GT informerer 1-2011

Transcription

Grant Thornton
informerer
Nr. 1/2011
Din samarbeidspartner innen revisjon,
regnskap, skatt og rådgivning
- et kunnskapshus i vekst.
Kjære leser!
Norge har nettopp lagt bak seg et år hvor utviklingstrekkene fra 2009
på mange måter bare ble forsterket. Dette har medført en økning i
kjøpekraft utover hva veksten i selve produksjonen skulle tilsi. Og
blant OECD landene er det nå bare Luxemburg som har en høyere
kjøpekraftskorrigert brutto nasjonalinntekt pr innbygger. For mange
en drømmesituasjon. Og også en situasjon vi håper at mange av våre
klienter og forbindelser har og fortsatt kommer til å nyte godt av.
For oss i revisjonsbransjen var 2010 et år med store endringer i
rammevilkår. Dette innebærer trolig at enkelte selskap gis muligheten
til å velge bort revisjon med virkning fra regnskapsåret 2011. Så
enten du er leder eller eier vil du her stå over for et viktig valg hvor
også mulighetene og tilliten til selskapet vil kunne påvirkes. Vi her i
Grant Thornton har over de senere årene utviklet oss til et fullverdig
kompetansehus med fokus på å kunne tilby skreddersydde løsninger
til ethvert behov. Så enten det gjelder full revisjon, begrenset revisjon,
revisjon av enkeltelementer i regnskapet eller spesifikke avtalte kontrollhandlinger så vil vi kunne tilby tjenester som dekker ditt behov for
kvalitetssikring av finansiell rapportering til eiere, kunder, leverandører
og det offentlige. Kanskje har selskapet også godt av en årlig «helsekontroll»? Mulighetene er mange og i tillegg har vi vårt autoriserte
regnskapsførerselskap som er behjelpelige med full regnskapsførsel samt
advokater som kan bistå med skatte- og avgiftsmessige forhold i tillegg
til generell selskapsrett.
Vi ser frem mot nok et år med mange spennende muligheter og ønsker
lykke til på ferden.
Grant Thornton
Informerer
Grant Thornton informerer
Utgitt i samarbeid med
DnR Kompetanse AS
Kontaktinformasjon Grant Thornton
Grant Thornton AS
Jan Møller
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Tlf. 22 20 04 00
Faks. 22 20 04 10
e-post: oslo@grant.thornton.no
www.grant.thornton.no
Kontaktinformasjon DnR Kompetanse
DnR Kompetanse AS
Postboks 2914 Solli
N-0230 Oslo
Tlf. 23 36 52 00
Faks. 23 36 52 02
revisorforeningen.no
Redaksjon
Redaktør Alf Asklund, tlf. 23 36 52 43
alf.asklund@revisorforeningen.no
Redaksjonsutvalg
Advokat Tom Larsen
Registrert revisor Rune Tystad
Rådgiver Børge Busvold
Rådgiver merverdiavgift Margit Kjetsaa
Utgivelsesplan 2011
Nr. 1 - Onsdag 16. februar
Nr. 2 - Fredag 3. juni
Nr. 3 - Mandag 3. oktober
Nr. 4 - Onsdag 30. november
Produksjon
07 Gruppen a.s.
God lesning!
Kristian Nørstebø
Partner og styreleder
Grant Thornton
www.grant.thornton.no
AKTUELLE
DATOER
10. mars
INNHOLD>01>2011
Firmabil-nøkkelen 2011
Side 4
Årsoppgave og betalingsfrist
(mva) for næringsdrivende med
omsetning under en million
kroner som har fått innvilget
årsterminoppgave.
Ny revisjonsberetning fra og
med regnskapsåret 2010
Side 17
Ulønnsom pensjonssparing
Side 18
15. mars
Betaling av forskuddsskatt
for personlige skattytere.
Terminoppgave og betaling
av arbeidsgiveravgift og
skattetrekk.
31. mars
Formuesverdsettelse
av ikke-utleid næringseiendom
Side 12
Frist for å levere selvangivelse
for selskaper på papir.
Aktuelle satser
11. april
Arbeidsgiver vant sak
om bedriftsfastsatt
aldersgrense på 67 år
Terminoppgave og betaling
av moms.
Levering av kompensa
sjonsoppgave for moms.
Årsoppgave- og betalingsfrist
(mva) for primærnæringen.
Side 14
Side 16
Sjekk lønnsoppgaven!
Side 19
Prinsipper for inntektsføring
15. april
Betaling av forskuddsskatt for
upersonlige skattytere.
30. april
for næringsdrivende på papir.
for lønnstakere og pensjonister.
Side 20
Litt av hvert
Side 24
Unntak fra revisjonsplikt for
små aksjeselskaper
Side 25
Hurtigtaster mot musearm
Side 26
01:2011 > Side 3
Firmabil-nøkkelen
Firmabil-nøkkelen 2011 tar for seg de
vanligste reglene rundt beskatning av firmabil
og bilgodtgjørelse, og gir deg gode råd og tips
rundt valg av bilordning.
Skattereglene for firmabil er nær uendret
i 2011. Det er bare foretatt noen mindre
justeringer på innslagspunktene for
20 prosent beskatning og toppskatt.
Dette innebærer at du i 2011 blir
skattlagt for 30 prosent av bilens listepris opptil 266 300, og 20 prosent av
bilens pris som eventuelt overstiger
denne grensen.
Samtidig har innslagspunktet for
toppskatt trinn 1 økt til 471 200.
Dette betyr i praksis 44,8 prosent
marginalskatt. For lavere inntekter er
marginalskatten 35,8 prosent. For
øvrig er innslagspunktet for toppskatt
i trinn 2 (47,8 prosent marginalskatt)
økt til 765 800 i 2011.
Reduserte pensjonspoeng
Med den nye pensjonsreformen tjenes
det ikke opp pensjonspoeng på inntekter over 7,1G (pt. ca. 540 000).
Dette innebærer for de fleste av dem
som har firmabil at de ikke lenger
tjener opp noen pensjonspoeng på
firmabilfordelen. Dog blir effekten
av dette minimal ettersom man også
tidligere kun fikk 1/3 opptjening på
inntekter over 6G. Det samme gjelder
selvsagt for overskudd på bilgodt
gjørelse/billønn.
Bilsalget kraftig opp
Det ble registrert 127 754 personbiler
i 2010, noe som innebar en økning på
hele 29,5 prosent fra 2009.
Side 4 > 01:2011
Siviløkonom
Jan Traaseth, adm.
direktør i Toyota
Financial Services
2011
Dieselsalget øker
Salget av dieseldreve personbiler økte
ytterligere i 2010 og endte til slutt på
hele 74,9 prosent av det totale personbilsalget – en økning fra 72,7 prosent
i 2009.
Firmabilandel uendret
Firmabilandelen (dvs. næringsandelen)
av personbilsalget endte på 41,1 prosent i 2010 – nær uendret fra 2009.
Dette tallet inkluderer også biler som
går på såkalt PrivatLeie (privatleasing),
og dette salget har vært sterkt økende
de siste årene.
Redusert CO2-utslipp
Gjennomsnittlig CO2-utslipp for alle
solgte personbiler i 2010 endte på 141
g/km, en reduksjon på 6,6 prosent fra
2009.
4WD-andel uendret
26,6 prosent av alle nye personbiler
som ble solgt i 2010 hadde drift på
alle fire hjul, nær uendret fra 2009.
2011 FIRMABIL
Prosentligning
Bruker du bil som eies eller leases av
din arbeidsgiver (firmabil), regnes fordelen som lønnsinntekt og du må betale skatt av denne. I 2011 kalkuleres
denne fordelen ut fra en aldersgradert
prosentligningsmodell. Du blir skattlagt for 30 prosent av bilens listepris
opptil 266 300 kroner, og 20 prosent
av bilens listepris over 266 300 kroner.
Dersom du kun disponerer firmabil
bare deler av året, for eksempel ved
at du går inn på en firmabilordning
1. august, skal det skje en forholdsmessig fordeling av firmabilfordelen
ut fra det antall hele og påbegynte
måneder du disponerer bilen.
For:
• Biler eldre enn tre år pr. 1. januar
i inntektsåret (dvs. biler registrert
i 2007 eller tidligere)
• Biler som brukes over 40 000 km
i året i yrket
verdsettes bilen til 75 prosent av
opprinnelig listepris som ny.
Merk at regelen om fradrag for tre år
gamle biler baserer seg på at bilen er
eldre enn tre år pr. 1. januar, noe som
innebærer at hvis du anskaffer en ny
firmabil for eksempel i februar 2011,
vil du først få fradraget på 25 prosent
fra og med inntektsåret 2015. Samtidig
betyr det at det er biler registrert i
2007 eller tidligere som du får dette
fradrag for i 2011.
Ved en kombinasjon av to eller flere
av ovennevnte punkter, verdsettes
bilen til 56,25 prosent av opprinnelig
listepris som ny.
• For el-biler verdsettes fordelen til
50 prosent av opprinnelig listepris
som ny
”
50 PROSENT: For el-biler verdsettes fordelen til 50 prosent av
opprinnelig listepris som ny.
EKSTRAUTSTYR: Prisen på eventuelt ekstrautstyr kommer i tillegg til selve bilens
listepris, uansett om utstyret er kjøpt samtidig eller på et annet tidspunkt enn bilen.
Skifte av arbeidsgiver
Når du betinger deg å bli skattlagt for
en bil som brukes over 40 000 km i
yrket årlig, og skifter arbeidsgiver i
løpet av året, må du selv dokumentere
antall kjørte kilometer yrkeskjøring
gjennom året overfor den nye arbeidsgiveren. Dette kan best gjøres ved
føring av kjørebok.
Skifte av bil i året
Dersom du skifter firmabil i løpet av
året, så skal fordelen beregnes ut fra
hele kalendermåneder pr. bil. Når det
gjelder måneden som bilskiftet foretas
i, så skal fordelen beregnes ut fra listeprisen for den bilen som du har pr.
dato for trekktidspunktet i måneden.
Listepris og ekstrautstyr
Firmabilfordelen skal beregnes av bilimportørens listepris for bilen på tids-
punktet for første gangs registrering,
eksklusive frakt- og registreringsomkostninger.
Prisen på eventuelt ekstrautstyr kommer i tillegg til selve bilens listepris,
uansett om utstyret er kjøpt samtidig
eller på et annet tidspunkt enn bilen.
Dette gjelder også om bilbruker selv
betaler for utstyret. Det er i utgangspunktet bilimportørens listepris som
også skal benyttes for ekstrautstyr.
Dersom hovedimportør likevel ikke
har listepris på ekstrautstyret – typisk
ekstrautstyr som ikke direkte kan
knyttes til en bilmodell (som for
eksempel vinterdekk) og som ikke
er fabrikkmontert – benyttes faktisk
anskaffelsespris på utstyret.
Som ekstrautstyr regnes både fastmontert og løst ekstrautstyr, herunder
vinterdekk, GPS, radio, takgrind,
skiboks, tilhengerfeste, fastmontert
utstyr til mobiltelefon (handsfreeutstyr) mv. Derimot skal det ikke gjøres tillegg for spesialinnredninger mv.,
som bare har betydning for den rent
yrkesmessige bruken av bilen. Det skal
heller ikke gjøres tillegg for mobiltelefon eller alarm. Fordelssatsen gjelder
uansett om det er gitt rabatt på bilen
eller på ekstrautstyret. Er det reklame
på bilen, vil ikke det påvirke satsene.
Det tas ikke hensyn til om du ville ha
valgt en billigere bil om du hadde valgt
å holde egen bil privat. Beskatningen
skal foretas ut fra den bilen som rent
faktisk også disponeres privat.
Hva koster det å ha firmabil?
Skatt på firmabilfordelen er selve
kostnaden når du disponerer firmabil,
01:2011 > Side 5
og det er marginalskattesatsene som
skal benyttes til å beregne kostnaden.
Vi har satt opp noen eksempler som
viser hvordan dette virker i praksis.
Eksempel
Lars Lønn har en firmabil med listepris
på 361 000 kroner, og tjener 490 000
kroner før firmabilfordelen blir tillagt
inntekten. Dermed har han effektiv
44,8 prosent marginalskatt på firmabilfordelen. La oss ta en titt på hvor
stor firmabilfordelen blir og hvor mye
det koster Lars i ekstra skatt å disponere firmabilen sin, ut fra tre forskjelllige scenarier:
Dersom bilen er ny og Lars kjører
under 40 000 km i yrket årlig:
Beskatningsgrunnlag =361 000
30 % av første 266 300= 79 890
20 % av neste 94 700 = 18 940
Firmabilfordel:
= 98 830
Ekstra skatt
(98 830 x 44,8 %) = 44 276
Dersom Lars kjører over 40 000
km i yrket årlig:
Beskatningsgrunnlag
(361 000 x 75 %) =270 750
30 % av første 266 300= 79 890
20 % av neste 4 450 =
890
Firmabilfordel
= 80 780
Ekstra skatt
(80 780 x 44,8 %) = 36 189
Dersom bilen er eldre enn tre år
og Lars samtidig kjører over
40 000 km i året:
Beskatningsgrunnlag
(361 000 x 56,25 %) =203 063
Firmabilfordel
(30 % av 203 063) = 60 919
Ekstra skatt
(60 919 x 44,8 %) = 27 292
Firmabilskatt pr. måned i 2011
Dette koster firmabilen deg pr. måned i ekstra skatt. Tabellen tar utgangspunkt i:
1. Kolonne for 35,8 % marginalskatt forutsetter br. lønn inkl. firmabilfordel
maks. 471 200
2. Kolonne for 44,8 % marginalskatt forutsetter br. lønn eksl. firmabilfordel
min. 471 200 og br. lønn inkl. firmabilfordel maks. 765 800
3. Kolonne for 47,8 % marginalskatt forutsetter br. lønn eks. firmabilfordel
min. 765 800
4. Yrkeskjøring under 40 000 km og bil ikke eldre enn tre år
Bilens listepris
200 000
250 000
300 000
350 000
400 000
450 000
500 000
550 000
600 000
650 000
700 000
750 000
800 000
850 000
Skatt pr. mnd. m. 35,8 %
1 790
2 238
2 584
2 883
3 181
3 479
3 778
4 076
4 374
4 673
4 971
5 269
5 568
5 866
Dette er skattereglene for 2011
Du skattlegges for 30 % av de første kr 266 300 av bilens listepris,
og 20 % av den delen som eventuelt overstiger kr 266 300.
For enkelte biler skal den skattbare fordelen settes til 75 % av bilens
listepris som ny inklusive ekstrautstyr:
1. Biler som er eldre enn tre år pr. 1. januar i inntektsåret
(altså registrert i 2007 eller tidligere).
2. Biler med yrkeskjøring over 40 000 km i yrket.
Ved en kombinasjon av begge de ovennevnte faktorene skal den skattbare
fordelen settes til 56,25 % av opprinnelig listepris som ny inklusive
ekstrautstyr.
For el-biler skal den skattbare fordelen settes til 50 % av opprinnelig
listepris som ny.
Firmabilskatt pr. måned
Flere biler
Tabellen nedenfor angir hva det koster
deg i form av økt skatt pr. måned å
disponere firmabil i 2011. Tabellen er
basert på noen enkle forutsetninger
som trolig svært mange firmabil
brukere oppfyller:
Er du i den situasjonen at du har flere
firmabiler til din private disposisjon
samtidig, skal du fordelsbeskattes for
hver enkelt bil.
Side 6 > 01:2011
Skatt pr. mnd. Skatt pr. mnd.
m. 44,8 %
m. 47,8 %
2 240
2 390
2 800
2 988
3 234
3 451
3 608
3 849
3 981
4 247
4 354
4 646
4 728
5 044
5 101
5 442
5 474
5 841
5 848
6 239
6 221
6 637
6 594
7 036
6 968
7 434
7 341
7 832
Hvis du er i den situasjonen at du
veksler på å bruke flere biler, og at det
dermed blir vanskelig å fastsette noe
bestemt tidsrom for hvor lenge du har
brukt en enkelt bil, vil det være
gjennomsnittet av listeprisene på de
bilene du har hatt tilgang til, som skal
danne grunnlag for prosentligningen.
I praksis kan dette innebære at arbeidsgiver må ta stilling til dette ved
beregningen av skattetrekket for hver
lønningsperiode. Vekselbruk av biler
vil være særlig aktuelt for ansatte
innen bilbransjen.
”
For økonomisjefen
Arbeidsgiver er pålagt både å foreta
forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift på hele firmabilfordelen. For
firmabilbrukere med svært høy årlig
kjørelengde, er det tilstrekkelig at
kjørelengden antas å bli over 40 000
km for at forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift skal kunne beregnes med
25 prosent fradrag i listeprisen.
Regularitet
Dersom bruken av arbeidsgivers bil
får et minstemål av regularitet eller
varighet, skal fordelsbeskatning anvendes. Hvis du derimot kun benytter
arbeidsgivers bil i jobben og overhodet
ikke til privatbruk, skal du ikke fordelsbeskattes. I praksis må da bilen
stå parkert på arbeidsstedet i helger og
om natten. Likeledes skal du heller ikke
fordelsbeskattes hvis du kun sporadisk
har hatt tilgang til bruk av arbeidsgivers bil til f.eks. flytting, kjøring i eget
bryllup etc. Vi anbefaler dog at slik bruk
loggføres i en egen bok hos arbeidsgiver.
MANGE BILER? Har du
flere firmabiler til din private
disposisjon samtidig, skal
du fordelsbeskattes for hver
enkelt bil.
for hver enkelt biltype som firmaet
disponerer, for å sikre at man ikke
kommer i «saksa» ved et eventuelt
bokettersyn. Ta bilder av bilen – både
utvendig og innvendig – og send inn
sammen med en beskrivelse av bilen
og hvordan denne benyttes.
«Unntaksbiler»
Skattemyndighetene har de senere
årene intensivert kontrollen med de
som bruker varebil privat utenom jobben, og det har vært gjennomført omfattende aksjoner ved en rekke steder i
landet. Problemet oppstår når varebilen parkeres hjemme hos den ansatte
om natten og i helgene. Da går nemlig ligningskontoret ut fra at varebilen
også brukes privat utenom arbeidstid.
Konklusjonene fra de gjennomførte
skatteaksjonene er at du skal skattlegges for en varebil som parkeres på privatadressen, med mindre du kan
sannsynliggjøre at varebilen ikke brukes privat blant annet gjennom å ha
ført kjørebok. Vår anbefaling er derfor klar – før kjørebok for varebilen
før skattemyndighetene tar deg.
Hvis en biltype kvalifiserer til å være
lite egnet til privat bruk, kaller vi den
for en «unntaksbil.» Dette fordi du
kan få unntak fra standardmetoden
for firmabilbeskatning (prosentligning),
når du disponerer en slik bil (ofte en
varebil) som ikke benyttes privat utover kjøring mellom hjem og arbeid.
Du må imidlertid likevel skatte av
hjem–arbeidskjøringen. Satsen for slik
kjøring er i 2011 satt til kr 3,20 pr.
km for kjøring opptil 4 000 km, og
kr 1,50 for kjøring utover 4 000 km.
Skattedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for hva som gjør at en bil
anses som lite egnet for privat bruk.
Reglene for dette finnes i LigningsABC.
Ifølge Skattebetalerforeningen fører
Skattekontorene nå en svært streng
praksis når det gjelder å få godkjent
bilen som såkalt «unntaksbil.» En idé
kan derfor være å få en bindende forhåndsuttalelse fra ditt skattekontor
Rene «unntaksbiler»
Noen biltyper kommer direkte inn
under unntaksreglene for fordelsbeskatning etter standardreglene
(prosentligning) selv om de brukes
privat. Disse biltypene er:
”
UNNTAKSREGLER:
Busser registrert for mer
enn 15 passasjerer kommer
direkte inn under unntaks
reglene for fordelsbeskatning etter standardreglene
(prosentligning).
01:2011 > Side 7
• Lastebiler med totalvekt på 7500 kg
eller mer
• Busser registrert for mer enn
15 passasjerer
• Biler som det i form av lov, eller i
medhold av lov, er fremsatt forbud
mot å benytte til annen kjøring enn
mellom hjem og arbeid
For ovennevnte biltyper skal det foretas
fordelsbeskatning for faktisk kjøring
mellom hjem og arbeid, samt for besøksreiser og annen faktisk privatkjøring etter følgende satser: kr 3,20 pr.
km for kjøring opptil 4000 km og kr
1,50 pr. km for overskytende kjøring.
Fastsettelse ved skjønn
For den typen biler som faller inn
under denne kategorien, skal den
skattbare fordelen settes til 48 000
kroner i året, forutsatt at firmabilordningen har vart hele året. Dette tilsvarer en bil med listepris på 160 000
kroner. Dette gjelder både når firmabilfordelen basert på listepris blir for
høy og for lav.
yrkeskjøringen i de tilfellene hvor du
skal dokumentere at firmabilen overhodet ikke brukes privat, som for eksempel hvis du disponerer arbeidsgivers
varebil.
Kjøreboken skal angi hvilket firma,
byggeplass e.l. som er besøkt, og angi
kjørelengden ifølge bilens kilometerteller.
Det er elektroniske løsninger på markedet for føring av kjørebok baseret
på en GPS-enhet som monteres i
bilen, og som fortløpende overfører
alle turer til en database via GPRS
hvor man da kan skrive ut en kjørebok fra Internett.
Spesielle forhold
Firmabil/egen bil – fradrag for
reiseutgifter
Disponerer du firmabil, foreligger det
ikke noe ubetinget krav fra myndighetenes side om at du skal føre kjørebok.
Men hvis du kjører over 40 000 km i
yrket årlig, og dermed krever å bli prosentlignet med et fradrag i bilprisen på
25 prosent, fremgår det av LigningsABC at du må «godtgjøre at yrkesbruken er over 40 000 km for hvert år,
normalt ved korrekt ført kjørebok.»
Alle får fradrag for reiseutgifter for
bruk av egen bil uavhengig av hvilket
kommunikasjonsmiddel de faktisk
har benyttet. Satsen er i 2011 på 1,50
kroner pr. kilometer. Merk at dette
fradraget får du også hvis du disponerer
firmabil og faktisk bruker denne frem
og tilbake til jobb. Riktignok gjelder
det nye fradraget bare den delen av
reiseutgiftene som overstiger 13 700
kroner, men mange har langt høyere
årlige reiseutgifter. Med vanlig antall
reiser på 230 ganger pr. år, vil du i
2011 få netto fradrag når korteste
strekning mellom hjem og fast arbeidssted er over 20 km én vei.
Samtidig kan det også være en fordel
å føre kjørebok for å kunne legitimere
Har du i tillegg betalt fergeutgifter og
bompenger selv, kan du i tillegg trekke
Kjørebok
Side 8 > 01:2011
fra disse dersom kostnaden overstiger
kr 3 300 og bruk av bil gir minst to
timer kortere reisetid pr. dag i forhold
til det man ville brukt med offentlig
kommunikasjon. Kostnader til ferge
og bom må kunne dokumenteres. Merk
ellers at fradraget gjelder kun i alminnelig inntekt (nettoinntekten), som
gir en skattereduksjon på 28 prosent.
Antall reisedager
I beregning av antall reisedager skal
skattyter som har vanlig femdagers
arbeidsuke, normalt regne med 230
arbeidsdager. Hovedregelen er at det
faktiske antall reisedager skal legges
til grunn, men dersom fravær på grunn
av yrkesreiser, sykdom, avspasering,
permisjon o.l. utgjør mer enn 15 arbeidsdager, skal det faktiske antall
fraværsdager trekkes fra de nevnte
230 arbeidsdager.
Men hvis en ansatt har jobbet for eksempel to arbeidsøkter en dag, eller
tilfeldigvis jobber på en helgedag, skal
disse ekstra arbeidsreisene legges til.
Slippe legitimasjon
Utgifter som du krever å få refundert
av arbeidsgiver, skal fortrinnsvis
dokumenteres gjennom fremleggelse
av kvitteringer/billetter, men dette er
ikke nødvendig når det dreier seg om
lett kontrollerbare standardsatser. Det
forutsettes at disse utgiftene er av et
rimelig omfang og lett kan sannsynliggjøres. I praksis vil det være utgifter
til parkometer, bom-, bro-, piggdekkavgift og enkelte andre utgifter som
ikke behøver legitimeres.
I tillegg kommer noen spesielle godtgjørelser hvorav de mest vanlige er:
Firmabil/egen bil – dekning av
særskilte utgifter
Tilleggsutgifter til privatkjøringen
som arbeidsgiver dekker, for eksempel
bompenger, parkeringsutgifter og fergeutgifter, skal ikke inngå i sjablontillegget når du har firmabil. Dette
betraktes som ekstra lønnstillegg på
arbeidstakers hånd.
• Pr. arbeidstaker; kr 0,90 pr. km
• Tilhenger; kr 0,60 pr. km
• Tillegg for kjøring på skogs- eller
anleggsvei; kr 0,90 pr. km
NB!
Du kan få utbetalt et tillegg for tilhenger (kr 0,60 pr. km) selv om du
ikke har med deg tilhenger. Kravet er
da at du har med deg mye tung last
på tjenestereiser. Utstyret eller det
som fraktes med må være på:
Hvis arbeidsgiver derimot dekker
for eksempel månedskort/årskort til
bomring eller parkeringsplass av hensyn til yrkesbruken, vil graden av
yrkeskjøring avgjøre om det oppstår
en skatteplikt. Regnes yrkesbruken
som vesentlig, og du samtidig både
bor og jobber utenfor bomringen, vil
du normalt slippe å skatte for dette.
Hvis du derimot må krysse bomringen på vei til jobben, vil gjerne hele
bomavgiften bli beskattet som lønn.
• minst 150 kg, eller
• av en størrelse på minimum 0,5
kubikkmeter, eller
• av en slik størrelse at den stikker ut
bak kjøretøyet og må merkes
Dette betyr at hvis du for eksempel er
selger og har med deg vareprøver i to
store kofferter, så kan du motta tilhengertillegg på kr 0,60 pr. kjørte km.
Har skattyter mottatt godtgjørelse fra
arbeidsgiver for daglig kjøring hjem–
arbeid, skal godtgjørelsen fullt ut
behandles som lønn. Har skattyter
mottatt godtgjørelse for besøksreise
ved arbeidsopphold utenfor hjemmet,
behandles denne som en utgiftsgodtgjørelse etter nettometoden, hvilket
vil si at det bare er et eventuelt overeller underskudd som skal oppgis på
selvangivelsen.
Bilgodtgjørelse fra «frivillige»
Trenere og andre ansatte i frivillige
organisasjoner – samt alle med offentlige verv – kan motta skattefri bilgodtgjørelse etter statens satser også for
kjøring hjemmefra og til klubbhuset
eller det faste treningsstedet. Dette såfremt de ikke mottar mer enn 45 000
i lønn i året fra den samme organisasjonen, og den samme organisasjonen
ikke har høyere samlede lønnsutbetalinger enn 450 000 kroner. Det er
ingen øvre grense for hvor mye man
kan motta skattefritt i bilgodtgjørelse
forutsatt at statens satser for bilgodtgjørelse følges.
Bilgodtgjørelse i praksis
Den mest vanlige formen for bilgodtgjørelse er kilometerbasert bilgodtgjørelse etter statens satser, men alternative
ordninger er i ferd med å bli svært
vanlig som et alternativ til en ren firmabilordning. Slike ordninger kan bestå
av et fast månedlig beløp, en fast
godtgjørelse pr. kjørte kilometer eller
en kombinasjon av disse. Eventuelt
kan bilgodtgjørelsen også relateres til
for eksempel dekning av drivstoff
utgiftene. Noen vil også velge å gi et
rent lønnstillegg.
Vi anbefaler at bilgodtgjørelse etter
statens satser kun gis til ansatte som
bare på sporadisk basis bruker bilen i
jobben. For alle andre anbefaler vi en
form for fast bilgodtgjørelse, eventuelt
Egen bil – bilgodtgjørelse
Skattefri bilgodtgjørelse
Hvis du eier bilen selv og bruker
denne til yrkeskjøring, er det vanlig
at du mottar en eller annen form for
bilgodtgjørelse. Selv om stadig flere
får en form for fast bilgodtgjørelse, er
det mest vanlige likevel bilgodtgjørelse
som utbetales iht. satsene i statens
regulativ. Denne er også 100 prosent
skattefri. Pr. 1. januar 2011 er statens
satser for bilgodtgjørelse følgende:
• For de første 9 000 km i inntektsåret;
kr 3,65 pr. km (kr 3,70 i Tromsø)
• For kjøring utover 9 000 km i
inntektsåret; kr 3,00 pr. km
(kr 3,05 i Tromsø)
• Sats for å bruke bilen i utlandet;
kr 3,00 pr. km
• Kilometersats for bruk av egen
el-bil; kr 4,00 pr. km
”
SKATTEFRI BILGODTGJØRELSE: Trenere og andre
ansatte i frivillige organisasjoner – samt alle med offentlige
verv – kan motta skattefri bilgodtgjørelse etter statens
satser også for kjøring hjemmefra og til klubbhuset eller
det faste treningsstedet.
01:2011 > Side 9
kombinert med en variabel del. Slike
ordninger vil være et viktig virkemiddel for å motivere ansatte til å velge
bilgodtgjørelse fremfor firmabil. Undersøkelser viser nemlig at en viktig årsak
til at mange velger firmabil, er at de
ikke ønsker risiko. En fast månedlig
godtgjørelse vil redusere risikoen og
dermed gjøre det lettere for ansatte å
velge egen bil ettersom de vet hva de
har i minimumsinntekt på bilen til å
dekke faste kostnader som billån/billeie, forsikring, årsavgift m.m. Dette
kan være viktig, ikke minst i forbindelse med eventuell sykdom.
Hvis bedriften velger en ordning med
fast bilgodtgjørelse kombinert med en
variabel del, bør den variable bilgodtgjørelsen ideelt sett legges opp slik at
godtgjørelsen pr. kjørte kilometer er i
tråd med marginalkostnaden ved å
kjøre en ekstra kilometer (dog vil
dette variere fra bil til bil). Da sikrer
man at bilen brukes hensiktsmessig,
og at den ansatte ikke kjører ekstra
kilometer i jobben bare for å få utbetalt bilgodtgjørelse. I praksis vil dette
bety en kilometergodtgjørelse i størrelsesorden 1,50–2 kroner pr. kjørte
yrkeskilometer, ut fra en bil i «normal»
prisklasse fra 300 000 til 400 000
kroner.
Hvis bedriften kun gir en fast månedlig godtgjørelse, så vil den ansatte bare
få skattebesparelsen for hver kilometer
han kjører i yrket (yrkeskjøringen
kommer til fradrag etter statens satser).
Dette betyr i praksis at opptil 9 000
kjørte kilometer i året vil de fleste få
en skattebesparelse på 44,8 prosent av
kr 3,65 som er kr 1,64. Tilsvarende er
skattebesparelsen kr 1,34 for kjøring
over 9 000 km (44,8 prosent av kr 3,00).
Mottar du en fast bilgodtgjørelse, vil de
fleste arbeidsgivere kreve at du leverer
månedlig kjørebok, for så å splitte opp
bilgodtgjørelsen i en trekkfri del og en
trekkpliktig del. Men vi opplever at
noen arbeidsgivere helst ikke tar på seg
dette «ansvaret» og for å få skattemessig
fradrag for yrkeskjøringen holder det nå
at du som bilbruker legger med selvangivelsen en kjørebok som viser total
yrkeskjøring gjennom året.
Side 10 > 01:2011
Eksempel
Terje Trekk får en fast månedlig bilgodtgjørelse på kr 3 500. I tillegg får
han kr 2,- for hver av de 14 000 km
han kjører i tjeneste. Dette gir ham en
total bilgodtgjørelse på kr 70 000.
Hvordan skal arbeidsgiver dele opp
bilgodtgjørelsen?
Total bilgodtgjørelse: = 70 000
Trekkfri/skattefri del:
Første 9 000 km x kr 3,65= 32 850
Trekkfri del:
Siste 5 000 km x kr 3,00 = 15 000
Trekkpliktig/skattepliktig
del: = 22 150
Regnskapsligning
Metoden som er benyttet ovenfor,
kalles forenklet overskuddsberegning.
Lønnsmottagere som mottar fast bilgodtgjørelse, kan alternativt benytte
en metode som kalles regnskapsligning.
Av plasshensyn tar vi ikke med en
gjennomgang av reglene rundt regnskapsligning av bilgodtgjørelse her.
Firmabil eller bilgodtgjørelse?
På generell basis er egen bil med bilgodtgjørelse en gunstigere ordning
enn ren firmabil. Men i praksis vil
alltid følgende momenter avgjøre hva
slags bilordning du bør velge:
1.Ditt kjøremønster
2. Størrelsen på kompensasjonen for
firmabilen (fast bilgodtgjørelse/
lønnskompensasjon og lignende)
3. Hva slags biltype du velger
Til tross for at de fleste firmabilbrukere opplevde en lemping av firmabilskatten da reglene ble lagt om i 2005,
er fordelsbeskatningen fortsatt høy
sett i relasjon til de faktiske kostnadene
med bilholdet. Faktisk vil du ofte oppleve at du ikke bare skattlegges for all
privatkjøring, men også det meste av
yrkeskjøringen. Dette illustreres godt
ved at den skattbare fordelen for en
bil til 361 000 kroner utgjør 98 830
kroner, mens de årlige utgiftene for en
dieselbil til 361 000 kroner utgjør
103 781 kroner, ifølge tall fra Opp
lysningsrådet for Veitrafikken (ut fra
20 000 kjørte km i året). Når vi så vet
at bilgodtgjørelse etter statens satser er
skattefri, taler det for at firmabil er en
dyr bilordning. Men så kan det som
kjent være forskjell på teori og praksis
– du må derfor selv gjøre en kvalifisert
vurdering ut fra kjøremønsteret ditt,
størrelsen på kompensasjonen du får
og biltypen du velger.
Et argument du bør bruke når du forhandler om bilgodtgjørelse, er at arbeidsgiveren din bør kunne akseptere
den samme kostnaden med bilgodtgjørelse som ved å holde deg med en
firmabil.
Men bli likevel ikke overrasket om du
skulle møte motstand når du skal forhandle om bilgodtgjørelse. Vår erfaring er nemlig at få firmaer er villige
til å betale de ansatte like mye i bilgodtgjørelse som det som det koster å
holde firmabiler. Tvert i mot opplever
vi at mange får relativt dårlig kompensasjon for firmabilen. Derfor kan
det likevel lønne seg å velge firmabil,
spesielt når man også tar med verdien
av komfortfaktorene (se siste punkt).
Mange som bruker egen bil i jobben
får også kun bilgodtgjørelse etter statens satser, og hvis de da samtidig har
liten yrkeskjøring, er det nærmest
selvsagt at firmabil vil lønne seg.
Kort oppsummert kan vi si at det på
generell basis lønner seg å velge egen
bil/privatleie med kjøregodtgjørelse:
1. Når du har lite eller begrenset
privatkjøring
2. Når du har utstrakt yrkeskjøring
3. Når du greier å forhandle deg
frem til en ordning med høy fast
bilgodtgjørelse.
4. Når du velger en billigere eller
middels dyr bil
Litt populistisk kan vi si at er du av
typen «sofa-Ola» som trives best
hjemme i sofakroken, og ikke har omfattende hjem–arbeidskjøring, så vil
det lønne seg å velge egen bil/privatleie med kjøregodtgjørelse. Typiske
komfortfaktorer med egen bil er at
du kan velge bil etter eget behov og
ønske, og at du har bil selv om du
bytter arbeidsgiver.
Firmabil for «turbo-Ola»
Firmabil er gunstig hvis du er av
typen «turbo-Ola» som bruker bilen
svært mye privat, og gjerne har en
dyrere firmabil som for eksempel brukes til kjøring av barn til idrettsaktiviteter, til hytta i helgene og ferier, og
sågar kanskje en utenlandstur med
familien om sommeren.
Dyrere biler er altså relativt sett mer
gunstige å ha som firmabil. Dette
skyldes hovedsakelig at verdifallet er
relativt sett større på dyrere biler,
sammenlignet med billigere biler.
Samtidig er statens satser for bilgodtgjørelse uavhengig av bilens pris.
Kort oppsummert kan vi si at det på
generell basis lønner seg å velge firmabil når du har:
• Dyrere bil
• Utstrakt kjøring hjem–arbeid
• Utstrakt privatkjøring
• Lite yrkeskjøring
• Kun statens satser for yrkeskjøring
Det finnes en mengde gode kalkulatorer på nettet hvor du kan gjøre beregninger på hva som lønner seg for deg
– firmabil eller egen bil med kjøregodtgjørelse.
Erfaringsmessig vil firmabilbrukere
være villige til å betale litt ekstra på
grunn av alle komfortfaktorene.
Dette dreier seg om fravær av risiko
(som for eksempel tap av egenandel
og redusert bonus ved skader på egen
bil), status, slipper administrasjon,
slipper å oppta lån for å kjøpe bil (men
det oppnår man også med PrivatLeie),
har nøyaktig oversikt over bilkostnaden (skatten), slipper å føre kjørebok
(noen unntak), har alltid relativt ny
og sikker bil og slipper å ergre seg
over riper og mindre skader som for
eksempel såkalte «shopping-bulker.»
Hva med arbeidsgiver?
Også for arbeidsgiver avhenger svaret
på hva som lønner seg av firmabil og
bilgodtgjørelse, av størrelsen på kompensasjonen for firmabilen, og kjøremønsteret som den ansatte har. Har
arbeidsgiver allerede en firmabilordning og vurderer å gå bort fra denne,
”
GUNSTIG: Firmabil er gunstig hvis du bruker bilen
svært mye privat, og gjerne har en dyrere firmabil som for
eksempel brukes til kjøring av barn til idrettsaktiviteter,
til hytta i helgene og ferier, og sågar kanskje en utenlandstur med familien om sommeren.
kan han hevde at de ansatte bør kunne
akseptere den samme kostnaden ved å
holde egen bil som de pr. i dag har på
firmabilen (dvs. skatten). Imidlertid
kan det være lurt å gi de ansatte en
kompensasjon for bortfall av komfortfaktorer. Likeledes er det selvsagt et
viktig moment at de ansatte gjerne
har svært forskjellig kjøremønster, noe
som vanskeliggjør det å finne en ordning som alle blir fornøyde med. En
anbefaling kan være å la de ansatte få
et visst beløp i året – uavhengig av om
de velger firmabil eller egen bil – så
oppnår man samtidig å sette et tak på
utgiftene knyttet til privatkjøring for
de som har firmabil.
Arbeidsgiver bør dessuten alltid ta
hensyn til komfortfaktorene. En ren
firmabilordning kan gjøre det lettere å
profilere bilene med reklame og dekor,
bilen er på veien uavhengig av brukers
privatøkonomi, og den ansatte bruker
mindre tid og ressurser på bilbytte. Vi
opplever stadig at firmaer tviholder på
rene firmabilordninger på grunn av
disse komfortfaktorene.
«Ole Brumm løsning»
Enkelte firmaer – som Telenor, Yara
og Toyota Financial Services – tilbyr
ansatte både firmabil og billønn hvis
de velger en firmabil med lavt CO2utslipp, som for eksempel en Toyota
Prius. Det er grunn til å anta at stadig
flere selskaper vil velge slike løsninger
for å motivere de ansatte til å velge
lavutslippsbiler, ofte som et ledd i selskapenes miljøsertifiseringsplaner
(som ISO14001 og Miljøfyrtårn).
PrivatLeie
Ifølge tall fra Finansieringsselskapenes
Forening valgte flere enn 12 000 nordmenn å finansiere sin nye bil ved hjelp
av PrivatLeie (leasing) i 2010. Vi mener
PrivatLeie er et produkt som egner seg
spesielt godt for deg som bruker egen
bil i jobben. Du beholder flere av de
samme fordelene som du oppnår ved
firmabil, ved at du slipper å ta opp gjeld
og at du får svært forutsigbare bilutgifter. Det siste gjør det veldig enkelt å
gjøre beregninger på hva slags bilordning som lønner seg. Hovedproblemet
når du eier en bil selv, er nettopp å finne
ut hva bilen koster deg, noe du egentlig
ikke finner ut før du har solgt den. På
PrivatLeie har du inngått en avtale med
forhandleren (i praksis gjør leasingselskapet dette) om at han kjøper tilbake
bilen til en gitt sum på et gitt tidspunkt,
det mest vanlige er tre år. Vurder gjerne
kombinasjonen PrivatLeie og bilgodtgjørelse som et alternativ til firmabil.
01:2011 > Side 11
Formuesverdsettelse av
ikke-utleid næringseiendom
Advokat
Tom Larsen,
Revisorforeningen
For utleide næringseiendommer ble formuesverdien fastsatt med utgangspunkt
i eiers faktiske utleieinntekter (beregnet
utleieverdi) allerede for inntektsåret
2009. Ligningsverdien skulle settes til
40 prosent av den kapitaliserte utleieverdien fra og med 2009. De nærmere
reglene for fastsettelse av ligningsverdien for utleide næringseiendommer
ble regulert i Finansdepartementets forskrift for utleide næringseiendommer.
Tidligere har de ikke-utleide næringseiendommene blitt formueslignet med
bakgrunn i en fastsatt ligningsverdi.
For inntektsåret 2009 vedtok Stortinget
å øke de gjeldende ligningsverdiene
for ikke-utleide næringseiendommer
med 60 prosent i forhold til året før.
Bakgrunnen for denne økningen var
at erfaringen tilsa at ligningsverdiene
lå på cirka 25 prosent av markedsverdi
og med en økning på de nevnte 60 prosent mente man at ligningsverdien ville
ligge på cirka 40 prosent av markedsverdien. På den måten mente departementet at formuesverdsettelsen av
utleide og ikke-utleide næringseiendommer skulle bli relativt lik. Det ble
for 2009 fastsatt en maksimalverdi
for næringseiendommer (sikkerhetsventilen) på 60 prosent av eiendommens markedsverdi. Hvis den nevnte
økningen medførte at verdien ble for
høy, kunne man alternativt dokumentere markedsverdien, f.eks. ved en
verdivurdering, og få ligningsverdien
satt til 60 prosent av denne verdien.
Side 12 > 01:2011
Det er vedtatt en ny verdsettelsesmetode for
ikke-utleid næringseiendom med virkning fra og med
inntektsåret 2010.
Finansdepartementet la samtidig opp
til at man fra og med inntektsåret
2010 skulle fastsette en sjablonmetode
for verdsettelse av næringseiendommer
som ikke ble leid ut. Sjablonmetoden
skulle basere seg på kvadratmetersatser
fastsatt med utgangspunkt i informasjon om utleieinntekter, eiendomstype,
areal og beliggenhet mv. for næringseiendommer som skattemyndighetene
mottok gjennom innrapportering og
beregning av formuesverdi på de utleide næringseiendommene.
Arealbegrep
Fra og med inntektsåret 2010 er
reglene for utleid og ikke-utleid
næringseiendom fastsatt i samme
forskrift.
Klassifisering av eiendomstype
Klassifisering utleid/
ikke utleid eiendom
Har man en eiendom som delvis leies
ut og delvis benyttes av en selv, skulle
man tidligere klassifisere eiendommen
som utleid eller ikke utleid basert
på hvilken del av eiendommen som
hadde størst omsetningsverdi. Så
lenge de nye verdsettelsesreglene vil
øke likebehandlingen mellom de to
kategoriene, tilsier forenklingshensyn
at man nå skal legge arealforholdet til
grunn for valg av verdsettelsesmetode.
For 2010 vil dermed arealet avgjøre
om man skal verdsette eiendommen
som utleid næringseiendom eller etter
sjablonmetoden (ikke utleid næringseiendom).
Når det gjelder fastsettelse av areal,
kan skattyter velge om han ønsker å
benytte bruksareal (BRA) eller brutto
areal (BTO). Bakgrunnen for at dette
ble gjort valgfritt, var at bruttoareal
(BTA) ofte blir benyttet av aktørene i
bransjen, og at et krav til innrapportering ved bruk av bruksareal (BRA) vil
kreve ny oppmåling av svært mange
næringseiendommer. Oppmåling av
næringsbygg kan være både tids- og
kostnadskrevende.
En ikke-utleid næringseiendom
(matrikkelenhet) kan i visse tilfeller
være omfattet av flere eiendomskategorier (eiendomstype). En butikk med
et tilhørende lagerlokale faller inn
under to eiendomskategorier. I forarbeidene til lovendringen er det uttalt
at «verdsettelsen i utgangspunktet skal
foretas med bruk av kvadratmetersatsen for den kategori som representerer
det eiendommen i hovedsak benyttes
til. I slike tilfeller skal hele eiendommen verdsettes ved bruk av samme
kvadratmetersats».
Også her mener departementet at regelforenklingshensyn tilsier at arealforhold mellom enhetene bør avgjøre
hva en ikke-utleid næringseiendom i
«hovedsak benyttes til», selv om det
prinsipielt sett burde foretas en konkret vurdering for å fastslå hva en
eiendom i «hovedsak benyttes til».
Når det gjelder innrapportering i
ligningsskjemaer, skal man benytte
RF-1098 for både de utleide og de
ikke utleide næringseiendommene.
Formuesverdi av utleid
næringseiendom
For de utleide næringseiendommene
skal man fylle inn felt 176, se bilde 1.
Her fyller man inn faktiske leieinntekter, multipliserer med 0,9 som
representerer et standardfradrag for
eierkostnader og dividerer med kalkulasjonsfaktoren som for 2010 er fastsatt
til 0,085. Den beregnede utleieverdien
man da kommer frem til skal multipli
seres med 0,4 slik at endelig formues
verdi blir 40 prosent av utleieverdien.
Formuesverdi av ikke-utleid
næringseiendom
For de ikke utleide næringseiendommene skal man fylle inn felt 273 og
276, se bilde 2. I felt 273 angir man
korrekt eiendomstype ut fra hva eien-
dommen i «hovedsak benyttes til»,
basert på arealforholdet. Her skiller
man mellom kategoriene industri,
verksted, lager, hotell, butikk/kjøpesenter, kontor eller annet. I selve
beregningsfeltet 276 må man angi
eiendommens areal i kvadratmeter og
multiplisere dette med beregnet kvadratmeterleie. Den siste verdien må
man finne på skatteetatens hjemmeside
for den type eiendom man eier og for
det aktuelle geografiske området den
ligger. Dette skal igjen multipliseres
med 0,9 som er et standardfradrag for
eierkostnader. Det hele skal divideres
med kalkulasjonsfaktoren som for
2010 er lik for utleid og ikke utleid
næringseiendom, 0,085. Som for de
utleide næringseiendommene skal man
benytte 40 prosent av den beregnede
utleieverdien som formuesverdi.
Boligeiendom som leies ut
De nye verdsettelsesreglene for boligeiendommer gjelder også for boliger
eid i næringsvirksomhet. Skjema
RF-1098 «Formue av næringseiendom
2010» skal derfor ikke leveres for
boligeiendommer.
Aksjeselskaper skal innrapportere boligopplysningene i RF-1028 «Selvangivelse
for aksjeselskap mv. 2010» i post 401B,
se bilde 3.
Selskapene må fylle inn fakta om
boligen med kommune, gårdsnr.,
bruksnr., boligtype, P-ROM/boareal,
byggeår osv. For å finne ligningsverdien må de likevel beregne denne ved
hjelp av boligkalkulatoren som finnes
på skatteetatens hjemmeside og benytte det beløpet de kommer frem til
ved hjelp av kalkulatoren i ligningsverdikolonnen i post 401B.
Deltakerlignede selskaper (KS, ANS
mv.) skal oppgi opplysningene i RF1215 «Selskapsoppgave for deltakerlignet selskap 2010».
Bilde 1
Bilde 2
Bilde 3
01:2011 > Side 13
Aktuelle satser > A jour pr. > 01.2.2011
AVGIFTSSATSER
Arbeidsgiveravgift
Ordinære næringer
Sone 1
14,1 %
Sone 1a
10,6 % / 14,1 %*
Sone 2
10,6 %
Sone 3
6,4 % Sone 4
5,1 %
Sone 4a
7,9 %
Sone 5
0 %
Landbruk og fiske
14,1 %
10,6 %
10,6 %
6,4 %
5,1 %
5,1 %
0%
* Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge
av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av
en sats på 10,6 % overstiger 530 000 for foretaket (kr 265 000 for
foretak som driver veitransport), er satsen 10,6 %.
Etter det er satsen 14,1 %.
Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune
selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, ev.
underenheter av foretaket er registrert. For ambulerende virksomhet
og virksomhet som driver arbeidsutleie benyttes satser i den sonen
hvor hoveddelen av arbeidet er utført.
Det er særregler for foretak som driver med bygging og
reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter.
Merverdiavgift
Ordinært 25 %, matvarer 14 %, persontransport, kino, romutleie 8 %
Avgift på arv og gaver
Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten
etter følgende satser:
Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre
Andre
Av de første 470 000
0 %
0%
Av de neste 330 000
6 %
8%
Av overskytende beløp
10 %
15 %
Fribeløp for gaver
kr 37 821 kr 37 821
BETALINGSTERMINER – VIKTIGE DATOER
A = Terminoppgave og betaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift
M= Terminoppgave og betaling av MVA
F = Forskuddsskatt personlige skattytere (næringsdrivende)
E = Forskuddsskatt upersonlige skattytere, f.eks. AS
1. termin
2. termin
3. termin 4. termin 5. termin 6. termin A
15.03.
16.05.
15.07. 15.09. 15.11. 16.01. M
11.04.
10.06. 31.08. 10.10. 12.12.
10.02.
F
E
15.03. 15.02.
15.05. 15.04.
15.09.
15.11.
Gebyrer til Brønnøysundregistrene mv.
Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap
Første 8 uker
1R
kr 860 pr. uke
Neste 10 uker
2R
kr 1720 pr. uke
Neste 8 uker
3R
kr 2580 pr. uke
Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli.
Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august.
RENTESATSER
Forsinkelsesrente (morarente) fra 01.01.2011
9,00 % p.a.
Rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteoppgjøret
Rentesatsen er 2,00 % minus 28 % skatt (=1,44 %) p.a. og er lik for
både restskatt og tilgodebeløp. Ordinær rente ved skatteavregningen
er ikke skattepliktig eller fradragsberettiget. For restskatt beregnes
det rentetillegg fra 1. juli i inntektsåret (fra 15. mars året etter for
upersonlige skattytere) til forfall 1. termin. For tilgodebeløp beregnes rente fra 1. juli i inntektsåret (fra 15. mars året etter for upersonlige skattytere) til skatteoppgjøret blir sendt. For tilleggsforskudd
beregnes rente fra 31. mai til skatteoppgjøret blir sendt.
Side 14 > 01:2011
Renter etter vedtak om endringssak
Ved endringer i skatt og avgift etter endringssak beregnes det renter
etter følgende satser:
2010
2011
Renter ved økning av skatt og avgift
2,75 % p.a. 3,0 % p.a.
Rentegodtgjørelse ved nedsettelse
av skatt og avgift
1,75 % p.a. 2,0 % p.a.
Rentesatser ved forsinket betaling av skatt/avgift:
Ved forsinket innbetaling av skatter og avgifter (betaling etter forfall)
svares forsinkelsesrenter etter den ordinære satsen for forsinkelsesrenter.
Utgiftsgodtgjørelser 2011
Godtgjørelse til kost og overnatting
Innland
Dagsreiser uten overnatting: 1.1. – 28.2.
Fra 5 til 9 timer: kr 175
Fra 9 til 12 timer: kr 270
Over 12 timer: kr 445
Reiser med overnatting:
Over 12 timer: kr 580
For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn
i det nye døgnet som et helt nytt døgn.
Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 58 (10 %), lunsj kr 232
(40 %), middag kr 290 (50 %).
Nattillegg
Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400
Utland
I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, www.regjeringen.no/fad
Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri
kostgodtgjørelse
For arbeidstaker som bor på pensjonat
eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat:
kr 291
For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der
det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 189
Matpenger (fravær fra hjemmet minst 12 timer)
kr 81
Bilgodtgjørelse
1.1 – 28.2.
1–9000 km kr 3,65 pr. km
9001 km og mer
kr 3,00 pr. km
Arbeidstakere i Tromsø gis et tillegg på kr 0,05 til satsene ovenfor.
Bruk av El-bil kr 4,00 pr. km
Tillegg pr. passasjer pr. km kr 0,90
Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,60
Satsene gjelder også utenlands, men for kjøring i utlandet er satsen
kr 3,65 uansett kjørelengde.
Bilgodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd.
Naturalytelser
Bilbeskatning 2010 og 2011
Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for
beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen
fastsettes til 30 % av bilens listepris inntil kr 266 300
(kr 261 600 i 2010) og 20 % av overskytende listepris.
Ved følgende forhold reduseres listeprisen til:
Ordinær bil
El-bil
El-bil – 50,00 %
Eldre bil enn tre år pr. 1. jan.
75,00 % 37,50 %
Yrkeskjøring over 40 000 km
75,00 % 50,00 %
Eldre bil og yrkeskjøring over 40 000 km
56,25 % 37,50 %
Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon.
Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad egnet for privat bruk)
2010
2011
Arbeidsreise t.o.m. 4000 km, pr. km
3,15
3,20
Over 4000 km, pr. km. 1,50
1,50
Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver
Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og
den faktisk betalte renten. Normrentesatsen offentliggjøres på
Skattedirektoratets hjemmeside, www.skatteetaten.no. Mindre,
kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr 45 384
med tilbakebetalingstid høyst ett år).
Normrentesatser i 2010
Januar og februar 2,00 %
Mars og april 2,25 %
Mai og juni
2,50 %
Juli og august
2,50 %
September og oktober 2,75 % November og desember 2,75 %
2011
2,75 %
2,75 %
fastsettes senere
fastsettes senere
fastsettes senere
fastsettes senere
Skjermingsrente
Skjermingsrente på lån til selskaper
2010
2011
Optimal rente
Januar–februar
1,3 %
1,6 %
2,2 %
Mars–april
1,3 %
fastsettes senere
Mai–juni
1,6 %
fastsettes senere
Juli–august
1,6 %
fastsettes senere
September–oktober 1,6 %
fastsettes senere
November–desember 1,6 %
fastsettes senere
Renter på lån fra personer til selskaper er skattepliktig som alminnelig
inntekt. Renter som overstiger skjermingsrenten, skattlegges én gang
til som alminnelig inntekt. Skjermingsrenten fastsettes på forskudd
for to og to måneder av gangen og offentliggjøres på Skatteetatens
hjemmeside www.skatteetaten.no
Elektronisk kommunikasjon
Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon
og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av
henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester.
Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv
kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende.
FERIEPENGER (opptjeningsåret er fra 1.1.–31.12.)
Etter ferieloven:
Personer under 60 år
10,2 %
Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G
12,5 %
For inntekt utover 6 G
10,2 %
Med 5 uker ferie:
Personer under 60 år
Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G
For inntekt utover 6 G
12,0 %
14,3 %
12,0 %
GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN
Grunnbeløpet (1 G) pr. 1.5.2010 = kr 75 641.
Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2010 er kr 74 721.
Grunnbeløpet endres pr. 1.5.2011. Da fastsettes også gjennomsnittlige grunnbeløp for 2011.
GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD
Skattefrihet for mottaker
Verdi
Fradrag
for giver
• Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år
kr 8000
ja
Gullklokke m/innskrip.
kr 12 000
ja
• Bedriften har bestått i 25 år
eller antall år delelig med 25
kr 3000
ja
• Bedriften har bestått i 50 år
eller antall år delelig med 50
kr 4500
ja
• Arb.taker gifter seg, går av med
pensjon, slutter etter min. 10 år,
eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr 3000
ja
• Premie for forbedringsforslag
kr 2500
ja
• Andre gaver i arbeidsforhold
kr 1000
nei
• Erkjentlighetsgave utenfor
arbeidsforhold
kr
500
ja
SKATTESATSER 2010 OG 2011
Aksjeselskaper
Inntektsskatt 2010
28,0 %
Personer
Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %)
28,0 %
Trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt
jordbruk, skogbruk og fiske 7,8 %
Trygdeavgift næringsinntekt 11,0 %
Trygdeavgift pensjons-, lønns- og næringsinntekt for personer under 17 år eller over 69 år 3,0 %
Toppskatt
Innslagspunkt trinn, sats 1,9 %1)
Innslagspunkt trinn 2, sats 12 %
1)
2010
456 400
741 700
2011
28,0 %
28,0 %
7,8 %
11,0 %
4,7 %
2011
471 200
765 800
I Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 %
Personfradrag
Klasse 1
Klasse 2
2010
42 210
84 420
2011
43 600
87 200
2010
700 000
2011
700 000
Minstefradrag i lønn Sats
Minimum
Maksimum
2010
36 %
kr 31 800
kr 72 800
2011
36 %
kr 31 800
kr 75 150
Minstefradrag i pensjonsinntekt
Sats
Minimum
Maksimum
2010
26 %
kr 4 000
kr 60 950
2011
26 %
kr 4 000
kr 62 950
Gaver til frivillige organisasjoner:
kr 12 000
kr 12 000
Formuesskatt
Innslagspunkt, sats 1,1 %
AVSKRIVNINGER – DRIFTSMIDLER
Grp. Gjenstand
2010
A:
Kontormaskiner
30 %
B:Ervervet goodwill
20 %
C:
Vogntog, varebiler, lastebiler, busser,
drosjebiler og kjøretøy for transport
av funksjonshemmede
20 %
D: Personbiler, traktorer, annet
rullende maskineri og materiell,
andre maskiner, redskap,
instrumenter, inventar m.m.
20 %
E:
Skip, fartøyer, rigger m.m.
14 %
F:
Fly og helikopter
12 %
G:Anlegg for overføring og distribusjon
av elkraft og elektronisk utrustning
i kraftforetak
5 %
H:
Bygg og anlegg, hoteller, losjihus,
bevertningssteder m.m.
4 (8) %1)
I:
Forretningsbygg
2 %
J:Fast teknisk installasjon i bygninger,
herunder varmeanlegg, kjøle- og
fryseanlegg, elektrisk anlegg,
sanitæranlegg, heisanlegg o.l.
10 %
1)
2011
30 %
20 %
20 %
20 %
14 %
12 %
5%
4 (8) %1)
2%
10 %
Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %.
Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia.
01:2011 > Side 15
Foto: Fotografmester
Tore Grinna AS
Arbeidsgiver vant sak
om bedriftsfastsatt
aldersgrense på 67 år
Advokat Kari
Gimmingsrud,
Haavind AS
Borgarting lagmannsrett mener at
tvungen avgangsalder på 67 år ikke er i strid
med arbeidsmiljøloven, men Finansforbundet,
som prosederte saken for arbeidstakeren, har
varslet at det vil anke dommen til Høyesterett.
Bedriftsfastsatt aldersgrense
Saken gjaldt en kundebehandler i
Gjensidige Forsikring som ønsket å
fortsette i sin stilling etter fylte 67 år
i 2009. Arbeidsgiveren godtok ikke
dette under henvisning til bedriftens
interne aldersgrense på 67 år.
Gjensidige argumenterte med at en
slik aldersgrense var utbredt, akseptert
og fulgt av partene i arbeidslivet i
lang tid. Samtidig hadde arbeidsgiverne helt eller i det vesentlige finansiert tjenestepensjonsordninger for sine
ansatte. Aldersgrensen innebar en forutsigbar balansering mellom de ulike
interessene, herunder behovet for rekruttering og sysselsetting av yngre
medarbeidere. Videre medførte aldersgrensen at de eldre arbeidstakerne
kunne innrette seg i tillit til at alle ble
behandlet likt, noe som i seg selv sikret
en verdig avgang.
Arbeidsmiljøloven
På det tidspunktet arbeidstakeren
fylte 67 år, gjaldt følgende bestemmelse i arbeidsmiljøloven: «Oppsigelse
med fratreden før fylte 70 år som
alene skyldes at arbeidstaker har nådd
pensjonsalder etter folketrygdloven,
skal ikke anses å være saklig begrun-
Side 16 > 01:2011
net.» Videre følger det av loven at
«Direkte og indirekte diskriminering
på grunn av … alder er forbudt», jf.
§ 13-1. Slik forskjellsbehandling er
bare tillatt dersom den er nødvendig
for å oppnå et saklig formål og ikke er
uforholdsmessig inngripende. Bestemmelsen har sin bakgrunn i EUs rådsdirektiv 2000/78 om gjennomføring
av prinsippet om likebehandling i
arbeidslivet.
Lovteksten er senere revidert uten at
dette anses å ha noen betydning for
spørsmålet i denne saken.
Rettens vurdering
Spørsmålet for Borgarting lagmannsrett var om den bedriftsinterne aldersgrensen på 67 år var i strid med
arbeidsmiljølovens forbud mot aldersdiskriminering. Retten avsa dom i
saken den 15. desember 2010. Domstolen konkluderte med at den ordningen Gjensidige Forsikring praktiserte,
oppfylte vilkårene i unntaksbestemmelsen, og således ikke var i strid med
lovens diskrimineringsforbud.
Retten la blant annet vekt på at ordningen med den bedriftsfastsatte aldersgrensen var fast, allment kjent og
praktisert konsekvent gjennom lang
tid. Ordningen ble derfor ansett som
forutsigbar for arbeidstakerne. Dette
til tross for at ordningen ikke var
nevnt i tariffavtale eller i de ansattes
arbeidsavtaler, samt at opplysninger
om ordningen i Gjensidiges personalhåndbok ikke var helt entydige. Lagmannsretten fant det heller ikke
avgjørende at fire arbeidstakere i
Gjensidige hadde fått fortsette i sine
stillinger etter fylte 67 år.
Videre ble det vektlagt at ordningen
korresponderte med aldersgrensen for
alderspensjon etter folketrygden (frem
til 31. desember 2010), og ivaretok de
ansatte på en god måte kombinert med
en av de beste pensjonsordningene i
markedet. Ordningen ble derfor ikke
ansett som uforholdsmessig. Lagmannsretten vektla også at et automatisk
opphør av arbeidsforholdet innebar at
arbeidstaker fikk en verdig avgang fra
arbeidslivet.
Ankes til Høyesterett
Finansforbundet, som prosederte
saken for arbeidstakeren, har varslet
at det vil anke dommen til Høyesterett. Endelig ord er derfor trolig ikke
sagt i saken.
Ny revisjonsberetning fra og
med regnskapsåret 2010
Revisjonsberetningen for 2010 er annerledes enn den du er vant til.
Den er nå todelt: – I første del uttaler revisor seg om årsregnskapet, mens
del to omhandler øvrige forhold revisor er pålagt å uttale seg om.
Beretningen er blitt noe lengre, men bør til gjengjeld være enklere å forstå.
Det er nye internasjonale regler og
behov for harmonisering som gjør at
vi nå får ny revisjonsberetning.
Uttalelse om årsregnskapet
I første del av revisjonsberetningen uttaler revisor seg om årsregnskapet. Revisor konkluderer her om årsregnskapet
gir et rettvisende bilde av foretakets
resultat og stilling, og om årsregnskapet
er avgitt i samsvar med lov og forskrifter. Dette omtales også ofte som en
positiv konklusjon. Dersom revisor er
uenig i presentasjonen av regnskapsposter, om det mangler opplysninger i
noter til regnskapet, eller han ikke har
vært i stand til å skaffe seg tilstrekkelig
grunnlag for sine konklusjoner, vil revisor redegjøre nærmere for dette i revisjonsberetningen (forbehold). Tilsvarende vil revisor ta inn en presisering i
revisjonsberetningen dersom det er opplysninger i årsregnskapet som en bruker av årsregnskapet bør være spesielt
oppmerksom på, eller andre forhold.
Dersom revisor mener at årsregnskapet
ikke er avlagt i henhold til lover og
forskrifter, eller ikke gir et rettvisende
bilde av foretakets finansielle stilling,
vil revisor i revisjonsberetningen konkludere negativt (negativ konklusjon).
Revisor vil også anbefale generalforsamlingen at årsregnskapet ikke fastsettes som foretakets årsregnskap.
Uttalelse om øvrige forhold
Med øvrige forhold menes andre forhold enn årsregnskapet som revisor er
pålagt å uttale seg om etter norsk lovgivning.
Risiko om fortsatt drift, hvordan overskuddet disponeres, eventuelt dekning
av underskudd, er blant de forhold
revisor skal uttale seg om. Revisor
skal også vurdere om lover og regler
er fulgt, og om opplysningene som gis
i årsberetningen, samsvarer med det
som fremgår av årsregnskapet.
I tillegg er revisor pålagt å uttale seg
om foretakets ledelse har fulgt opp
pliktene de har til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger
(bokføring).
Også i uttalelsen om øvrige forhold
vil revisor kunne ta forbehold eller
gjøre presiseringer.
Sentrale begreper
Presisering
En presisering er en tydeliggjøring av
forhold som allerede er omtalt i regn
skapet, men som revisor mener det er
særlig viktig at brukerne av regnskapet
blir gjort oppmerksom på.
Forbehold
Revisor tar forbehold når det avdekkes
vesentlige feil i regnskapet, og disse
ikke rettes opp av foretaket. Feilen
ansees likevel ikke som så vesentlig at
hele regnskapet blir oppfattet som
vesentlig feil.
Negativ konklusjon
Negativ konklusjon vil være resultatet
når det er vesentlige feil og mangler
i årsregnskapet som gjør at revisor ikke
kan konkludere med at årsregnskapet
er utarbeidet i henhold til lover og for
skrifter, eller gir et rettvisende bilde av
foretakets finansielle stilling.
Revisor kan ikke uttale seg
Tilgang til nøkkelpersoner og all rele
vant informasjon er en forutsetning for
revisjonen. Der dette ikke er på plass,
vil revisor ikke ha mulighet til å utføre
nødvendige revisjonshandlinger, og
han vil derfor ikke kunne uttale seg om
årsregnskapet.
Andre forhold Under denne overskriften uttaler revisor
seg om forhold han mener det er viktig
for brukerne av regnskapet å bli gjort
oppmerksom på, men som ikke er
omtalt i regnskapet. Et eksempel kan
være brudd på skattelovgivningen eller
at foretaket har gitt lån til aksjonærene i
strid med bestemmelsene i aksjeloven.
01:2011 > Side 17
Ulønnsom
pensjonssparing
Rådgiver skatt
Børge Busvold,
Revisorforeningen
Pensjonsreformen som ble innført med
virkning fra 1. januar 2010, innebærer
bl.a. at man kan gå av med pensjon
fra man fyller 62 år. Tar man ut pensjon fra 62, år vil imidlertid fremtidig
årlig pensjonsutbetaling bli tilsvarende
lavere enn om man går av senere. Mange
har derfor behov for å spare til pensjon
for å spe på det man får utbetalt fra
folketrygden og tjenestepensjonen.
Det var tidligere vanlig å spare til
pensjon ved egne spareordninger med
rett til inntektsfradrag ved innbetalingen. Tidligere kunne man spare
Side 18 > 01:2011
Det nye skattesystemet for pensjoner som ble innført fra
2011, innebærer langt på vei den endelige spikeren i kisten for
IPS-ordningen. Trygdeavgiften på pensjonsutbetalinger øker
fra 3 % til 4,7 % samtidig som utbetalinger fra en IPS-ordning
reduserer det nye skattefradraget for pensjoner.
inntil kr 40 000 årlig i individuell
pensjonsavtale (IPA), men denne ordningen ble opphevet fra 12. mai
2006. Dette året var det innført lovfestet obligatorisk tjenestepensjon
(OTP) for de fleste arbeidstakerne og
regjeringen mente det ikke lenger var
behov for en skattebesparende pensjonsspareordning i tillegg.
I tillegg inngår pensjoner i toppskattgrunnlaget. Toppskatt blir det hvis
summen av lønn, pensjon og næringsinntekt er over kr 456 000 (2010).
Skatten på utbetalingen kunne dermed bli inntil 42 % i 2010.
Etter hvert ble det også innført ordninger der selvstendig næringsdrivende og
deltakere i ANS og andre deltakerlignede selskaper kunne inngå avtale om
innskuddspensjon med rett til fradrag
i brutto næringsinntekt.
Det nye skattesystemet for pensjoner
som ble innført fra 2011, innebærer
langt på vei den endelige spikeren i
kisten for IPS-ordningen. For det første øker trygdeavgiften på pensjonsutbetalinger fra 3 % til 4,7 %. Dessuten
vil en utbetaling fra en IPS-ordning
være med på å redusere det nye skatte
fradraget for pensjoner.
Pensjonsforliket
Stoppet markedsføringen
Som ledd i pensjonsforliket på Stortinget i forbindelse med at pensjonsreformen skulle vedtas, ble det igjen åpnet
for at man kunne spare til pensjon
med fradragsrett gjennom såkalt individuell pensjonssparing (IPS). Beløpsgrensen ble senket til kr 15 000 pr. år
så ordningen fremsto som ganske barbert i forhold til tidligere.
Dette har ført til at flere store aktører
som selger pensjonsspareprodukter,
bl.a. Storebrand og DnB NOR, har
valgt å slutte å markedsføre IPS som
spareprodukt. I stedet satser de på
ulike fond og andre produkter som
beskattes som kapitalinntekt (28 %).
Vanlig banksparing og nedbetaling av
gjeld er selvfølgelig også et alternativ.
Skattebesparelsen ved disse individuelle pensjonsspareordningene har alltid vært
tvilsom. Fradrag har bare
vært gitt i alminnelig
inntekt, altså med 28 %
skatteeffekt. Når pensjonen skulle utbetales, ble
denne beskattet med
minimum 31 % da det
skal svares 3 % trygdeavgift av pensjoner.
Det nye skattefradraget for pensjoner
innebærer at alle som mottar alderspensjon eller AFP, har rett til et fradrag i
skatten på inntil kr 28 850. Skattefradraget skal imidlertid avtrappes hvis
pensjonene overstiger en nærmere
fastsatt beløpsgrense, kr 158 650. Utbetaling fra en IPS, IPA eller egen pensjonsforsikring etter skatteloven
(ordningen som gjaldt før IPA ble innført i 1997) regnes som pensjonsinntekt
i denne sammenheng. Avkortingssatsen
er 15,3 % for pensjonsinntekter mellom
158 650 og 242 000 kroner, og 6 % på
pensjonsinntekter over 242 000 kroner.
Skattefradraget avtrappes bare mot
pensjonsinntekter, ikke mot kapitalinntekter eller mot lønns- eller næringsinntekter. Dette for å oppfylle
pensjonsreformens målsetting om at
det skal lønne seg å arbeide selv om
man når pensjonsalder.
Sjekk lønns-
oppgaven!
Rådgiver skatt
Paal Braanaas,
Revisorforeningen
Eksempel
Virkningen kan illustreres med følgende eksempel:
En pensjonist har en årlig pensjon fra
folketrygden på kr 200 000. I tillegg
får han utbetalt kr 20 000 fra en pensjonsordning som det tidligere er gitt
inntektsfradrag for. Sum pensjoner er
dermed kr 220 000.
Hvis han bare hadde hatt pensjon fra
folketrygden, ville skattefradraget blitt:
Maksimalt skattefradrag kr 28 150
Nedtrapping mellom 158 650 og
200 000: kr 41 350 x 15,3 %
kr 6 326
Skattefradrag:
kr 21 824
Når han i tillegg mottar kr 20 000 fra
den individuelle pensjonsspareordningen, blir skattefradraget:
Maksimalt skattefradrag kr 28 150
Nedtrapping mellom 158 650 og
220 000: kr 61 350 x 15,3 %
kr 9 386
Skattefradrag
kr 18 764
Det skal i tillegg betales 4,7 % trygdeavgift på pensjonsinntekter. Reell skatt
på utbetalingen fra IPS-avtalen blir
dermed kr 20 000 x (28 % + 4,7 % =
kr 6 540 + kr 3 060 (reduksjonen av
skattefradraget) = kr 9 600, dvs. en
marginal skattesats på 48 %.
Hadde pensjonisten i stedet fått utbetalt kr 20 000 fra en spareordning som
bare ble skattlagt som kapitalinntekt,
for eksempel renter, hadde det verken
skjedd noen reduksjon av skattefradraget eller blitt beregnet trygdeavgift
på utbetalingen. Skatten ville blitt
kr 5 600, dvs. 28 % av inntekten.
Lønns- og trekkoppgaver blir lagt til grunn for selvangivelsen. Finner du feil i oppgavene, bør du snarest ta dette
opp med arbeidsgiver. Du skal innen 1. februar 2011 ha fått
tilsendt kopi av alle oppgavene.
Fordelen ved å sjekke lønns- og trekkoppgavene og dermed få korrigert
eventuelle feil umiddelbart, er at den
forhåndsutfylte selvangivelsen vil
inneholde disse korrigeringene. Feil
kan også rettes direkte i selvangivelsen,
men en påstand om at lønns- og
trekkoppgaven er feil, vil da måtte
dokumenteres.
Mottatt alle oppgavene?
Det første som bør kontrolleres er om
du har fått tilsendt alle oppgavene.
Mangler du noe, kan det tyde på at
arbeidsgiver heller ikke har sendt inn.
Du er likevel pliktig til å føre opp beløpet på selvangivelsen, men det er
risiko for at forskuddstrekket ved
skatteoppgjøret da ikke vil bli godskrevet deg. Skatteoppgjøret blir da feil.
Særskilte forhold
For enkelte år kan det ha vært spesielle
forhold som krever en særskilt kontroll.
Eksempler kan være forhold knyttet til
skifte av jobb, men også endringer i
ytelser man mottar fra samme arbeidsgiver. Det kan være ytelser som man
får midt i året som for eksempel fri
telefon, avis osv. Det kan videre være at
man bytter til en mer kostbar firmabil
fra samme tidspunkt. Dette er forhold
som krever mer oppmerksomhet fra
arbeidsgiver og derfor lett kan bli feil.
Sjekk derfor dette ekstra grundig!
Forskuddstrekket
Sjekk at forskuddstrekket er kommet
med.
Sum lønn
Lønn og feriepenger som fremkommer på lønnsslippene, bør summeres
for å se om det stemmer med lønnsog trekkoppgaven. Ta derfor godt vare
på lønnsslippene.
Feriepenger
Ytelser for utført arbeidsinnsats inngår i feriepengegrunnlaget. Er det en
fast godtgjørelse uavhengig av arbeidsinnsats skal denne imidlertid ikke med
i grunnlaget. Utgiftsgodtgjørelser,
utbetalte feriepenger, og naturalytelser
som fri bolig og telefon inngår ikke i
grunnlaget. Når det gjelder bonus, vil
det ofte være avtalt at denne er utbetalt inkludert feriepenger.
Fri avis
Betaler man selv abonnement på en
riksdekkende avis, skal arbeidsgiver
ikke innberette fri avis.
Gaver
Har du gitt gaver til frivillige organisasjoner, kan det tenkes at dette gir
fradragsrett. Det er et vilkår for fradragsrett at gavemottaker innberetter
gaven med beløp og mottakers navn
og fødselsnummer.
Frist for endringer
For at endringene som følger av end
ringsoppgavene, skal komme med på
den forhåndsutfylte selvangivelsen,
må endringsoppgaven være sendt
Skattedirektoratet/skatteoppkreveren
før 1. mars 2011.
01:2011 > Side 19
Prinsipper for
inntektsføring
NRS(V) Regnskapsføring av inntekt har flere konkrete eksempler
på når forskjellige inntektstyper skal resultatføres. Denne artikkelen
gjengir hovedreglene for inntektsføring ved salg av varer og tjenester.
Salg av varer
Det er et grunnleggende regnskapsprinsipp å resultatføre inntekt når
denne opptjenes. Transaksjonsbasert
inntekt kan normalt ikke anses opptjent før en salgstransaksjon er gjennomført. I praksis betyr dette oftest
at varer er levert. Om transaksjon er
gjennomført, avgjøres ved om det har
funnet sted en overføring av risiko og
kontroll, men overføring av risiko og
kontroll vil ikke nødvendigvis skje
samtidig. Transaksjonstidspunktet
(salgstidspunktet) er det tidspunkt
hvor både risiko og kontroll i hovedsak er overført. Risiko som overføres
ved transaksjon, er eiendelens gevinstog tapspotensial. Med kontroll menes
beslutningsmyndighet og råderett.
Leveringsbetingelser
Avtalte leveringsbetingelser påvirker
tidspunkt for overføring av risiko og
kontroll og kan blant annet innebære
at tidspunkt for resultatføring ikke
sammenfaller med det tidspunkt varen
går ut fra selgers lager. Leveringsbetingelsene må derfor trekkes inn i en
vurdering av hva som er tidspunkt for
transaksjon og opptjening. I tilfeller
hvor selger står ansvarlig for varen
frem til varen er levert til befrakter
(«free on board»-betingelser), vil risiko
og kontroll som utgangspunkt være
overført til kjøper når befrakter har
mottatt varen. Har partene avtalt at
selger skal bære ansvaret frem til befrakter har levert varen hos mottaker
Side 20 > 01:2011
(«cost, insurance, freight»-betingelser),
vil selger som utgangspunkt ha overført risiko og kontroll først når befrakter
har levert varen på avtalt sted. Det forhold at befrakter ofte kan ha et ansvar
for varen under befraktning og gjerne
forsikrer varen under befraktning,
innebærer ikke at befrakter eller for
sikringsselskap har overtatt risiko og
kontroll og derved skal balanseføre
varen i eget regnskap. Om det er selger
eller kjøper som eventuelt må fremme
krav mot forsikringsselskap eller befrakter, kan imidlertid indikere hvem
av partene som har risiko og kontroll.
Levering som utsettes etter
kjøpers ønske
I tilfeller hvor kjøper spesifikt ber om
at vareleveransen utsettes, kan likevel
risiko og kontroll anses overført og
opptjening være skjedd før den fysiske
leveransen har funnet sted. Dette forutsetter at risiko og kontroll i all vesentlighet har blitt overført til kjøper.
Følgende bør som minimum trekkes
inn i en vurdering for å avgjøre om man
samlet sett kan anse det vesentligste
av risiko og kontroll for overført:
• juridisk eiendomsrett er overført til
kjøper,
• varene oppbevares atskilt på selgers
lager,
• det foreligger ikke begrensninger i
kjøperens råderett over varene,
• kjøper har akseptert fakturering,
• oppgjør har funnet sted,
• kjøper har risiko for eventuell skade
eller annet tap med varene,
• samsvar mellom kjøpers og selgers
oppfatning av eiendomsrett
Salg med forbehold om aksept
Risiko og kontroll er normalt overført
når kjøper både har akseptert levering
og varen er installert og inspisert av
kjøper. Risiko og kontroll knyttet til
varen kan likevel være overført og
inntekt opptjent ved kjøpers aksept av
levering, før installasjon og inspeksjon, forutsatt at:
• installasjonsprosessen er av enkel
art, for eksempel installasjon av et
fabrikktestet fjernsynsapparat som
kun krever utpakking, strømtilkobling og tilknytning til antenne; eller
• kjøpers kontroll av varen blir gjennomført kun med det formål å fastsette endelige kontraktspriser, for
eksempel ved forsendelse av råvarer.
I situasjoner hvor usikkerheten knyttet
til overføring av risiko og kontroll
ikke er ubetydelig, kan forbehold
innebære at risiko og kontroll ikke er
overført selv om varen er levert.
Returrett
Enkelte kontrakter kan inneholde forbehold som tillater kjøperen å levere
varen tilbake, eksempelvis dersom
kunden finner samme vare billigere
hos en annen forhandler, kunden mottar varer på prøve og kan returnere
dem innen en tidsfrist eller kjøper har
forbehold om gjennomført videresalg
slik at varen kan returneres hvis man
ikke lykkes med å selge den. Dersom
det foreligger usikkerhet med hensyn
til om varer vil bli returnert, vil tidspunktet for transaksjon og opptjening
som hovedregel foreligge når forsendelsen formelt er akseptert av kjøperen,
varene er levert og tidsperioden for
adgang til retur er ute. I så fall vil
varen være balanseført som varelager
hos selger frem til returretten utløper.
Selv om kjøper har returrett, og selger
slik sett ikke har overført risiko og
kontroll for hvert enkelt salg, kan likevel risiko og kontroll ved en samlet
betraktning være overført for en andel
av salgene. En slik betraktning forutsetter at leveranser som returneres før
retten til retur utløper, kan estimeres
pålitelig. Når grunnlag for pålitelige
estimater er til stede, for eksempel med
basis i tidligere relevante erfaringstall,
kan forventet salg resultatføres før returperioden er utløpt. Eventuelle returutgifter for leveranser som forventes
returnert før fristen utløper, eksempelvis transportutgifter, estimeres og kostnadsføres i samme periode som
estimert salg resultatføres. Situasjoner
hvor endelig salg til foretakets kunde
er avhengig av at varen er videresolgt,
kan indikere at kjøper i realiteten er en
agent for selger. I slike tilfeller har ikke
selger overført risiko og kontroll før
videresalget er gjennomført og kan
derfor ikke regnskapsføre overføringen
som salg gjennom estimert retur.
Krav på ny vare, ikke reklamasjon
Returrett kan foreligge i en form som
gir kjøper rett til ny vare selv om opprinnelig vare ble godkjent av kjøper
ved mottak og disponeres fullt ut uten
bindinger fra selger. Som eksempel kan
nevnes salgsavtale hvor kjøper mottar
en vare og står fritt til å disponere over
denne, både med hensyn til eget bruk,
videresalg, prisfastsettelse med videre.
Kjøper har imidlertid rett til ny vare
hvis mottatt vare går ut på dato før
videresalg, og uten krav om tilleggsvederlag for den nye leveransen (kostnad ved ytterligere varer må antas priset
inn i første leveranse). Første leveranse
anses som det vesentlige elementet i
transaksjonen, i og med at kjøper fullt
”
GARANTI: Garanti gir kjøper rett til
utbedring av mangler eller ny vare når
varen ikke tilfredsstiller de løfter selgeren
har gitt knyttet til varens yteevne og
lignende i en viss periode.
ut disponerer varen uten bindinger fra selger. Varen er levert og
inntekt er opptjent. Selger har
ikke nødvendigvis gjennomført
sine ytelser fullt ut ved levering
av varen i og med at det kan
komme krav om ny vare.
Kostnad ved eventuell ny leveranse på grunn av utgått dato estimeres
og sammenstilles med resultatført inntekt ved første leveranse. Hvis det ikke
foreligger grunnlag for pålitelig måling
av kostnader, eksempelvis gjennom
relevant erfaringsmateriale for varer
som går ut på dato, skal resultatføring
av inntekt begrenses oppad til påløpte
kostnader som kan måles pålitelig.
Reklamasjon innenfor
alminnelig garantiansvar
Garanti gir kjøper rett til utbedring av
mangler eller ny vare når varen ikke
tilfredsstiller de løfter selgeren har gitt
knyttet til varens yteevne og lignende
i en viss periode. Alminnelig garanti
representerer en kostnad for selger, og
estimerte kostnader skal i samsvar med
sammenstillingsprinsippet regnskapsføres i samme periode som tilhørende
inntekt. Estimatet oppdateres løpende
og endringer resultatføres. En produsent selger maskiner med ett års garanti
mot produksjonsfeil. Maskinene selges
ikke uten denne typen garanti, verken
av dette foretaket eller andre produsenter med tilsvarende produkter. Slik
garanti selges heller ikke separat i
markedet. Garantien er i et slikt tilfelle
ikke en separabel ytelse og vederlag for
garantien inntektsføres på samme tidspunkt som vederlag for varen. Det
avsettes samtidig for forventede garantikostnader, slik at kostnader knyttet
til garantiansvaret resultatføres i samme
periode som tilhørende inntekt. Selger
har solgt 300 maskiner ved årsslutt.
Pålitelige estimater viser at fem prosent
av alle maskiner vil bli levert tilbake
for reparasjon. Gjennomsnittlig reparasjonskostnad er kr 2000/maskin.
Samlet avsetning for estimerte garanti
kostnader ved årsslutt vil være kr 30 000
01:2011 > Side 21
(kr 2000 x 5 % x 300), eventuelt redusert for allerede påløpte garantikostnader som er ført mot avsetningen. Selger
og kjøper kan avtale et garantiansvar
som går ut over de alminnelige ansvarsrammer. I så fall vil avtalen ha
flere elementer og må vurderes særskilt.
Abonnement på tidsskrifter og
lignende varer
Abonnement på eksempelvis tidsskrifter
går over en avtalt periode. Når abonne
mentet betales, er varene som oftest
verken produsert eller levert til kunden.
Opptjening skjer først ved levering av
hver enkelt vare i abonnementsperioden
og resultatføres på dette tidspunktet
uavhengig av tidspunkt for betaling
eller fakturering. Inntekten fordeles
lineært mellom leveransene dersom
varene er tilnærmet like. Dersom produktene som leveres er forskjellige og
har ulik verdi, resultatføres en forholdsmessig andel av totalverdi.
Salg av tjenester
Overføring av risiko og kontroll som
kriterium for tidfesting av transaksjonstidspunktet vil ikke nødvendigvis være
direkte anvendbart ved salg av tjenester. For tjenester er transaksjonstidspunktet det tidspunkt hvor selger har
etablert en rett til vederlag. Rett til
vederlag forutsetter som hovedregel at
det er levert en ytelse. Transaksjonstidspunktet sammenfaller i så fall med
tidspunktet for opptjening og inntekt
resultatføres løpende, i takt med levering av tjenesten. I noen situasjoner
kan selger ha rett til vederlag uavhengig av om kjøper mottar en fremtidig
ytelse, eksempelvis ved en serviceavtale
hvor kjøper plikter å betale for tjenes-
ter i en angitt periode uavhengig av
om kjøper faktisk benytter tjenestene.
I så fall vil forventede fremtidige leveranser ha ett felles transaksjonstidspunkt, mens inntekten opptjenes og
resultatføres løpende.
Konsulenttjenester, krav på
vederlag oppstår time for time
Foretak A har inngått en konsulentavtale som innebærer at konsulenten
står til disposisjon ved behov for konsultasjon innenfor et angitt område.
Konsulenten har avtale om fast timepris. Kunden kan stoppe leveransen
på ønsket tidspunkt, men må varsle
konsulenten slik at arbeidet kan stoppes før det påløper nye timer. Krav på
betaling oppstår i det hver enkelt time
er levert, men faktureres én gang i
måneden. I dette tilfellet er det ingen
avtalt ramme for totale inntekter og
vurdering av fullføringsgrad vil derfor
ikke være påkrevd. Kostnader kan
måles pålitelig. Foretaket har i dette
tilfellet opptjent inntekter knyttet til
leverte konsulenttimer etter hvert som
de ytes, time for time.
Konsulentavtale som løper over
ett år, fast pris
Foretak B har inngått en konsulent
avtale som løper over ett år. Kunden
har krav på konsultasjoner innenfor
en ramme på maksimalt 100 timer.
Prisen er fast, kr 200 000. Ved behov
for konsultasjoner ut over 100 timer,
har konsulenten krav på ytterligere
vederlag time for time (markedspris).
Totalinntekt knyttet til rammeavtalen
er derved kjent. Foretaket har relevant
erfaringsmateriale fra tilsvarende kontrakter og derved et grunnlag for pålitelige estimater på totale leveranser.
Estimatene viser at kunden forventes
å benytte 80 timer innenfor rammeavtalen. På balansedato har avtalen
løpt i 4 måneder og foretaket har levert
30 konsulenttimer. Det er vanligvis
store variasjoner i hvordan kundene
tidsmessig fordeler sine konsultasjoner.
Påløpte timer indikerer derfor ikke
endring i estimatet på forventet antall
konsultasjoner. Utførte timer resultatføres basert på beste estimat på timepris. På balansedato resultatfører
foretaket en inntekt på kr 200 000
x 30/80 = kr 75 000.
Avtale om utarbeiding av rapport
fra konsulent
Kunden har inngått en avtale med
konsulentselskap A om å utarbeide en
tilstandsrapport for en rekke eiendeler. Arbeidet går over 10 måneder,
prisen er fast og rapporten skal foreligge innen utgangen av de neste 11
månedene. Med mindre rapporten
inneholder åpenbare kvalitative mangler
og avvik fra avtalen, vil derfor A ha krav
på honorar for arbeidet som er utført,
uavhengig av hva kunden mener om
konsulentens metoder, konklusjoner
mv. A har derved kontroll på at sluttleveransen er i samsvar med avtalen.
A har relevant erfaringsmateriale fra
tilsvarende kontrakter og således et på
litelig estimat på antall timer som vil
medgå for å sluttføre rapporten. A resultatfører utførte timer løpende. Timepris
fremkommer ved å dividere totalpris på
forventet antall timer. Eventuelle estimatendringer resultatføres løpende.
Avtale hvor enkelthendelse er
avgjørende for krav på vederlag
(meglerprovisjon)
Ved salgsavtale hvor fremtidig hendelse
er avgjørende for krav på vederlag, anses
ikke inntekt opptjent før denne hendelsen har inntruffet. Et meglerforetak
har inngått en avtale om bistand
ved salg av fast eiendom. Megler
honoreres gjennom en fast timepris
for påløpte timer, oppad begrenset
til 50 timer, uavhengig av om eiendommen selges eller ikke. Megler
honoreres også gjennom en prosentvis
”
OPPTJENING: Ved abonnement skjer
opptjening først ved levering av hver enkelt
vare i abonnementsperioden uavhengig av
tidspunkt for betaling eller fakturering.
Side 22 > 01:2011
andel av salgssummen, forutsatt at
eiendommen blir solgt. Timebasert
honorar opptjenes løpende og resultatføres i takt med påløpt tid, forutsatt at megler forventer et timeforbruk
på 50 timer eller mindre. Forventer
megler at antall timer overstiger 50,
må total timebasert inntekt fordeles
på forventet antall totaltimer og resultatføres i takt med leverte timer.
Eventuelle estimatendringer resultatføres løpende. Honoraret som kun
skal ytes hvis eiendommen selges, er
først opptjent når megler har solgt
eiendommen.
Medlemskontingent
Inntektsføring av medlemskontingent
vil være avhengig av arten og tjenesten
som ytes. Dersom kontingenten gir
rett til å motta ytelser i den perioden
kontingenten dekker (eventuelt motta
disse til lavere pris), opptjenes inntekten i samsvar med tidspunkt, art og
forholdsmessig verdi av fordelene som
ytes. Dersom kontingenten kun dekker
medlemskap og det ikke påløper utgifter fremover ved eksempelvis administrasjon av medlemskapet, er den
fullt ut opptjent på transaksjonstidspunktet, forutsatt at alle andre tjenester
blir betalt for separat eller ved et eget
årlig abonnementsgebyr. Medlemskontingent vil ofte dekke mer enn
bare medlemskap. Eksempelvis er det
ofte slik at ikke-medlemmer ikke får
tilgang til tjenester som tilbys til medlemmer. Selv om medlemmene må betale ekstra for å kjøpe tjenestene som
tilbys, gir medlemskap i seg selv en verdi
i form av at medlemmene har en rett til
å kjøpe disse. Når medlemskontingent
gir rett til ytelser gjennom medlemsperioden, vil ofte en lineær fordeling av
inntekt i medlemsperioden reflektere
opptjening. I tilfeller hvor medlemskontingenten dekker flere elementer, må det
vurderes om elementene skal betraktes samlet eller hver for seg i forhold
til spørsmålet om risiko og kontroll.
Royalty og lisensinntekter
Royalty og lisensinntekter som betales
for bruk av et foretaks eiendeler, for
eksempel varemerker, patenter og datasystemer, inntektsføres i samsvar med
avtalens reelle innhold. I praksis vil
ofte inntekten anses å være opptjent
på lineær basis over avtalens løpetid,
for eksempel når en lisenstaker har rett
til å benytte en viss teknologi i en spesifisert tidsperiode. Hvis rettigheter
overføres mot et fast gebyr eller mot
en garanti som ikke kan refunderes,
og dette er fastsatt ved en ikke-oppsigelig kontrakt hvor lisenstaker har rett
til fritt å utnytte rettighetene og lisensgiver ikke har ytterligere forpliktelser,
vil overføringen i realiteten være et
salg. Et eksempel er en lisensavtale for
bruk av software der lisensgiveren
ikke har ytterligere forpliktelser etter
levering. Et annet eksempel er salg av
rettighetene til å vise en spillefilm på
markeder der lisensgiveren ikke har
kontroll over distributøren og ikke
forventer å motta ytterligere inntekter
knyttet til visning av filmene. I slike
tilfeller er inntekten opptjent på salgstidspunktet. I tilfeller hvor det ytes et
vederlag ved inngåelse av avtalen, og
avtalen ikke er å anse som et salg i
henhold til ovenstående, må det
vurderes om vederlaget er knyttet
til fremtidig bruk av rettigheten eller
er vederlag for nedlagte kostnader
knyttet til den rettighet som overdras.
Vederlag for nedlagte kostnader resultatføres på det tidspunkt retten til
bruk er etablert, mens vederlag for
fremtidig bruk av rettigheten opp
tjenes i takt med bruken. I enkelte
tilfeller er krav på lisensinntekt eller
royalty avhengig av hvorvidt en hendelse inntreffer i fremtiden. I slike
tilfeller vil inntekt vanligvis ikke være
opptjent før hendelsen har inntruffet.
Utleie, operasjonelle leieavtaler
Utleie er kjennetegnet ved at foretaket
stiller en eiendel til leietakers disposisjon for en begrenset periode mot et
avtalt vederlag. Leieinntekter ved operasjonelle leieavtaler opptjenes i takt
med utleieavtalens løpetid uavhengig
av om leien faktureres i samme periode
som inntekten opptjenes. Ved avtale
om for eksempel leiefritak i en periode,
vanligvis ved inngåelse av leieavtalen
og en periode fremover, skal inntekten
fordeles over hele leieperioden slik at
det også resultatføres inntekter i den
periode det etter avtalen ikke er belastet leie. Leieavtaler kan inneholde et
betydelig element av forskuddsleie ved
avtaleinngåelse. Forskuddsleien perio-
diseres over leieperioden. Dersom leien
inneholder kompensasjon for rett til å
fortsette leieforholdet, og premien for
denne retten er vesentlig, må den
identifiseres og behandles separat.
Uopptjent inntekt
Det er et krav at risiko og kontroll i
hovedsak skal være overført for at inntekt anses opptjent. Opptjeningsprosessen kan skje over tid, og det er bare
leverte ytelser som er opptjent og skal
resultatføres fra transaksjonstidspunktet. Eventuelt mottatt vederlag for ytelser som gjenstår, identifiseres, måles og
periodiseres som uopptjent inntekt og
resultatføres i takt med opptjening.
Ved eksempelvis en serviceavtale som
løper over ett år, har transaksjonstidspunktet inntruffet i det krav på vederlag har oppstått, vanligvis ved påbegynt
leveranse. Opptjening skjer løpende
ved levering av tjenestene gjennom
avtalt periode. I et slikt tilfelle vil
mottatt vederlag knyttet til ikkeleverte ytelser bli regnskapsført som
uopptjent inntekt. Vederlag mottatt
før transaksjonstidspunktet behandles
regnskapsmessig som forskuddsbetaling frem til transaksjonstidspunktet.
Enkelte ytelser kan ikke løsrives fra
andre ytelser og anskaffes separat, eksempelvis et lovmessig pålagt garantiansvar. I slike situasjoner balanseføres
ikke garantiytelsen som uopptjent inntekt. Vederlag for avtalte ytelser inklusive garantiansvar resultatføres fullt ut
når risiko og kontroll i hovedsak er
overført. Estimerte utgifter knyttet til
garantiforpliktelsen kostnadsføres
som avsetning til fremtidige utgifter.
Salgsavtaler kan inkludere avtale om
forskuddsbetaling fra kjøper. Forskuddsbetalingen er ikke et vederlag for
mottatte ytelser, men en finanstransaksjon, og balanseføres som forskudd fra
kunder frem til transaksjonstidspunktet
har inntruffet. Transaksjonstidspunktet
er skjæringstidspunkt for skillet mellom
forskudd og uopptjent inntekt. Fra
transaksjonstidspunktet balanseføres
vederlag knyttet til gjenstående ytelser
som uopptjent inntekt, før transaksjonstidspunktet balanseføres det som
forskudd.
01:2011 > Side 23
Plikt til å opplyse
om felleskostnadene
for borettslag
Forhåndsutfylte fradrag for
barnepass
Foreldre som har barn i private barnehager og skolefritidsordninger, får nå
forhåndsutfylt fradragene for kostnader til barnepass i selvangivelsen.
Alle privateide institusjoner som driver barnehager, familiebarnehager, barne
parker og skolefritidsordninger, skal sende opplysninger om foreldrebetaling
til Skatteetaten fra og med inntektsåret 2010. De skal dermed rapportere på
samme måte som de offentlig eide barnehagene og skolefritidsordningene.
Den nye oppgaveplikten berører cirka 130 000 barn i rundt 1800 private
barnehager og skolefritidsordninger. Det som skal rapporteres inn er oppholdskostnader (uten matpenger) for barn under 12 år. Disse opplysningene
vil foreldre og foresatte få forhåndsutfylt i sin selvangivelse som fradrag for
kostnader til barnepass (foreldrefradrag). Den nye oppgaveplikten gjelder
ikke ved private dagmammaordninger der foreldrene sender lønns- og trekkoppgave.
Kilde: skatteetaten.no
Foreslår forenklinger i aksjeloven
Justisdepartementet har lagt frem en utredning om forenkling og
modernisering av aksjeloven. Det mest sentrale forslaget er å senke
kravet til minste aksjekapital fra 100 000 til 30 000 kroner. Forslaget
legger til rette for bruk av elektroniske løsninger ved stiftelsen av selskapet og ved registreringen av det i Foretaksregisteret. Det foreslås at
kravet til åpningsbalanse sløyfes, og at minstekravene til vedtektene
reduseres. Det foreslås også regler som åpner for at aksjeinnskuddet
helt eller delvis kan innbetales på et tidspunkt etter registreringen. Selskapet skal etter forslaget kunne dekke stiftelseskostnadene av den
innbetalte aksjekapitalen.
Side 24 > 01:2011
Borettslag skal gi noteopplysninger
om felleskostnader og fellesgjeld. Det
er fastsatt i forskriften om årsregnskap og årsberetning for borettslag.
Formålet er blant annet å forebygge
problemer med lavinnskuddsboliger.
Borettslag får plikt til å opplyse om
hvilket beløp felleskostnadene vil øke
med for hver borettslagsandel i til
feller der fellesgjelden i henhold til
nedbetalingsplan vil øke i fremtiden.
Dette skal sikre at eiere av borettslags
andeler og potensielle kjøpere får
nødvendig oversikt over fremtidige
kostnadsøkninger, blant annet der
fellesgjelden er avdragsfri i en periode.
Det skal også gis en oversikt over
hvordan fellesgjelden er fordelt på de
ulike borettslagsandelene. Skjev fordeling av fellesgjeld kan gi en indikasjon om risikoen for mislighold.
Endringene trer i kraft 1. januar 2011.
Nye kontonumre
for betaling av
mva mv.
Fra 1. januar 2011 skal det benyttes
nye kontonumre for inn- og utbetaling
av merverdiavgift, arveavgift og petroleumsskatt. De nye kontonumrene
finnes på: skatteetaten.no/no/Artikler/
2010/
Unntak fra revisjonsplikt for små
aksjeselskaper
Regjeringen går inn for å oppheve revisjonsplikten for aksjeselskaper med
årlige driftsinntekter mindre enn 5 millioner kroner. Regjeringen går inn for
at selskapene skal kunne velge bort revisjon med virkning for regnskapsår
som starter 1. januar 2011 eller senere. Det forventes at loven blir vedtatt en
gang før sommeren 2011.
Generalforsamlingen kan med flertall som for vedtektsendring gi styret fullmakt
til å treffe beslutning om at selskapets årsregnskaper ikke skal revideres etter
revisorloven dersom:
1. driftsinntektene av den samlede virksomheten er mindre enn
5 millioner kroner
2. selskapets balansesum er mindre enn 20 millioner kroner, og
3. gjennomsnittlig antall ansatte ikke overstiger ti årsverk
Alle disse vilkårene må være oppfylt for at selskapet skal kunne velge bort revisjon. Fravalg av revisjon krever således ikke vedtektsendring. Fullmakter til
styret krever imidlertid det samme flertallet som for vedtektsendringer. En
beslutning om å velge bort revisjon kan tidligst treffes med virkning for det
regnskapsåret selskapet er inne i når beslutningen treffes. Overskrides grensene
for driftsinntekter, balansesum eller årsverk, skal selskapets årsregnskap for
påfølgende regnskapsår revideres. Morselskaper kan ikke velge bort revisjon.
Hva revisjonsklientene bør vurdere
Behovet for revisjon fjernes ikke selv om den lovbestemte plikten fjernes.
Revisjon gir selskapet et kvalitetsstempel hos både kunder, leverandører,
samarbeidspartnere, långivere og andre som selskapet er avhengig av, og
minsker risikoen for at eier og ledelse får ubehagelige overraskelser.
Forhold som bør vurderes er blant annet:
• Hva sier banken om eventuelt bortfall av revisjon og står det noe relatert
til dette i ev. låneavtaler?
• Hvordan vil hovedleverandører og viktigste kunder reagere på ev. bortfall
av revisjon?
• Er selskapet i nærheten av størrelsesgrensene for revisjonsplikt?
• Finnes planer for kapitalendringer, fusjon eller fisjon – og hva har ev.
bortfall av revisjon å si for disse planene?
• Mottas offentlige tilskudd eller lignende som krever en revisorbekreftelse?
Besluttes det å velge bort revisjon, er det likevel
ikke sikkert at revisor bør velges bort. Mange
revisorer tilbyr nemlig mange andre tjenester som for eksempel regnskapsføring,
rådgivning attestasjoner etc.
Reservasjons
registeret fylte ti år
På ti-årsdagen for Reservasjonsregisterets opprettelse, 1. januar 2011, hadde
1 900 875 personer registrert seg i
registeret. I registeret (https://w2.
brreg.no/reservasjon/?fodselsnr= eller
tlf. 75 00 75 00) kan du reservere deg
mot telefonsalg og annen direkte
reklame. Når du har lagt inn fødselsnummeret ditt, gjelder reservasjonen
for deg personlig. Du kan reservere
deg mot å bli kontaktet pr. telefon og
i posten. Reservasjonen kan også
gjelde overfor frivillige organisasjoner.
Reglene om reservasjon er også tatt
inn som en del av den nye markeds
føringsloven, som trådte i kraft 1. juni
2009. For å øke effekten av registrering ble disse reglene om reservasjon
mot reklame noe endret slik at du
også kan registrere telefonnumre som
telefonselgere dermed ikke har lov til
å ringe. Du kan legge inn både numrene til fasttelefonen og til mobiltelefonen. Pr. 7. januar 2011 er 397 932
registrerte telefonnumre i registeret.
Dette ifølge brreg.no
Med den nye loven ble det også mulig
å registrere for eksempel adressen til
hytta eller studenthybelen. Denne
reservasjonen må gjøres via minside
(norge.no/minside/Default.asp?#)
Registreringen er gyldig inntil du selv
velger å fjerne den. Direktemarkeds
førere skal oppdatere sine lister månedlig. Det vil si at en reservasjon er
effektiv en måned fra den datoen du
registrerte deg.
01:2011 > Side 25
Hurtigtaster mot
musearm
Marius Jensen,
avdelingsleder
Intility
Servicedesk
Å benytte hurtigtaster er en enkel forsikring
mot såkalt «musearm». Du reduserer de gjentagende
bevegelsene som gjerne forårsaker problemer,
samtidig som du jobber mer effektivt.
Med tipsene nedenfor kan du lære deg
de viktigste hurtigtast-kombinasjonene
for din arbeidshverdag. De vanligste
tastene for hurtigtast-kombinasjoner
er Ctrl (Control), Alt, Shift (merket
med pil) og Windows-tasten (merket
med Windowsflagget). Som regel benyttes en kombinasjon av ulike taster,
hvor pluss-tegnet viser at tastene skal
holdes nede samtidig.
Lær deg de viktigste hurtigtastene og
bli langt mer effektiv enn du kan bli
ved å klikke deg frem med musa og
lete gjennom ulike menyer. Samtidig
sparer du hånd, arm og skuldre. Bruk
lista nedenfor, lær deg kommandoene,
men husk at både hode, skuldre og
nakke likevel av og til trenger en pause!
Generelle hurtigtaster:
• Ctrl+C: Kopier
• Ctrl+X: Klipp ut
• Ctrl+V: Lim inn
• Ctrl+Z: Angre
• Ctrl+Esc: Vis Startmenyen (bruk
piltastene til å merke et element)
• Ctrl+Shift+Esc: Oppgavebehandling
• Alt+TAB: Bytt mellom åpne programmer (Hold Alt-tasten inne
mens du bytter programmer med
TAB-tasten)
• Alt+F4: Lukker gjeldende vindu
• Alt+Print Screen: Bilde av aktivt
vindu
• F2: Gi nytt navn til objekt
• F3: Søk etter alle filer
• F5: Oppdater
• F12: Lagre som...
Side 26 > 01:2011
Windows-tasten
(merket med Windowsflagget, finnes
ikke på alle tastaturer)
• Windows: Start-menyen
• Windows+D: Minimerer alle åpne
vinduer og viser skrivebordet.
Gjenta for å angre. • Windows+L: Lås maskinen
• Windows+E: Windows Utforsker
• Windows+R: Dialogboksen Kjør Hurtigtaster i Word, i henholdsvis
norsk og engelsk versjon
• Ctrl+F / Ctrl+B: Fet
• Ctrl+K / Ctrl+I: Kursiv
• Ctrl+U: Understreking
• Ctrl+S: Lagre
• Ctrl+O: Åpne dokument
• Ctrl+N: Lage nytt dokument
• Ctrl+P: Print
Hurtigtaster i dialogbokser
• TAB: Går til neste kontroll i
dialogboksen
• SHIFT+TAB: Går til forrige kontroll
i dialogboksen
• MELLOMROM: Hvis gjeldende
kontroll er en knapp, klikkes knappen. Hvis gjeldende kontroll er en
avmerkingsboks, merkes det av eller
fjernes merket i boksen. Hvis gjeldende kontroll er et alternativ,
velges alternativet.
• ENTER: Tilsvarer å klikke merket
knapp (knappen med omriss)
• ESC: Tilsvarer å klikke Avbrytknappen
Hvordan kan du enklest...
• kopiere en fil?
Trykk og hold nede CTRL-tasten
mens du drar filen til en annen
mappe.
• lage en snarvei?
Trykk og hold nede CTRL+SHIFT
mens du drar filen til skrivebordet
eller en mappe.
Skal du kjøpe en bedrift, trenger hjelp med regnskap og skatt eller planlegger generasjonsskifte?
Vi har kompetansen.
Revisjon og attestasjonstjenester
Transaksjonsstøtte
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Ekstern (finansiell) revisjon
Intern revisjon
Borevisjon
Attestasjoner til myndigheter
Fusjon/fisjon/børsnotering
Restruktureringer
Finansiell due diligence
Verdsettelser
Sakkyndig redegjørelser
Regnskap og økonomi
•
•
•
•
Regnskap, herunder IFRS
Forretningsførsel
Finansiering og budsjettering
Management for Hire (regnskap/økonomi, controller og lignende)
Skatt- og avgiftstjenester
• Bedriftsbeskatning, personbeskatning og merverdiavgift
• Internasjonal skatt
• Generasjonsskifte
• Expatriate tjenester
Rådgivning
•
•
•
•
•
•
•
Strategi og analyse
Prosjekter
Risikostyring og intern kontroll
Prosessforbedring
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Gransking og misligheter
Management for Hire
* For noen av tjenestene er det uavhengighetsregler i
revisorloven som kan begrense omfanget og innholdet i
vår bistand til egne revisjonsklienter.
B-PostAbonnement
Returadresse: Grant Thornton AS
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Oslo
Grant Thornton Revisjon AS
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Oslo
Grant Thornton Consulting DA
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Tlf. 22 20 04 00
Faks.22 20 04 10
Tlf. 22 20 04 00
Faks. 22 20 04 10
e-post: oslo@grant.thornton.no
e-post: consulting@grant.thornton.no
Oslo
Grant Thornton Law advokatfirma DA
Bogstadveien 30
N-0355 Oslo
Trondheim
Grant Thornton Revisjon AS
Fjordgata 43
N-7010 Trondheim
Tlf. 22 20 04 00
Faks.22 60 28 00
Tlf. 73 10 24 10
Faks.85 23 30 83
e-post: gtlaw@grant.thornton.no
e-post: trondheim@grant.thornton.no
Ved endringer i abonnementet, ta kontakt med Grant Thornton på tlf. 22 20 04 00 eller epost: gt@grant.thornton.no

GT informerer 1-2011

Transcription

Similar documents

Last ned Satser for 2014 - Apropo

Reiserekning i Norge

Last ned kampanjen her

Firmabil - Kundesider

Returseddel

Spørsmål praksis for inndragning av firmabil utover tre måneder er

Statens Satser2015 Innland

B2 Tips & triks Visma Business Logistikk

Grant Thornton informerer 4/2013

Vær forberedt - Elstad Oljesenter AS

Les anmeldelser her

Finner du en vare som går ut på dato i dag eller i morgen, får

Prisliste 20112012

Klikk her for bestillingsskjema

Instrument News 2015-1 NO

Buzzador AS kjøpsbetingelser Vi på Buzzador har ambisjonen om å