sider - Lyse Konsern

Transcription

sider - Lyse Konsern
Internmagasin for Lyse
Nr. 1 2014
JAKTEN PÅ GWH
NORDISK LNG-SAMARBEID
FALT FOR FINSKE MÅLERE
TURNJENTER FIKK SPRINGBRETT
ALTIBOX blir smidigere
MOT NY GRAVEREKORD
LYSE
SIDER
øker
verdien
i hver
vanndråpe
Konsernsjef Eimund Nygaard,
konserndirektør i Gasum Johanna Lamminen
og konserndirektør Ole Gabrielsen
møttes i Risavika for å presentere nye
Skangass AS for ansatte.
I N N HO LD
gasum blir ny
lng-partner
Det finske selskapet Gasum har
kjøpt 51 % av andelen i Skangass
og sammen skal de to bygge ny
LNG-historie i Norden.
Side 4
Jakten på GwH
Lyse Produksjon sørger for et
viktig økonomisk fundament i
Lyse-konsernet og jakter nå mer
enn noen gang på å få mest
mulig ut av hver vanndråpe.
Side 8
viktig brikke på plass
Valg av strømmåler når AMS-utrull­
ingen nå starter for fullt, har vært en
viktig avgjørelse for Lyse. Les hvorfor
valget falt på Finlands Aidon.
Side 14
fikk penger til nytt
springbrett
Med nytt springbrett kan Apparatturn-jentene på Bryne satse enda
høyere. Det har bestemor Anbjørg
sørget for, som søkte og fikkk 7000
kroner av Lyse Spirer.
Side 16
Hva er et nodehus?
Vi fortsetter serien der vi ser nærmere
på enkelte elementer ved driften i
Lyse. Denne gang stikker vi hodet
innenfor nodehuset - hva skjuler seg
der?
Side 23
Skal gjøre Altibox smidigere
Jone Voll Joakimsen har påtatt seg den vanskelige oppgaven det
er å skulle sørge for at systemene i Altibox henger sammen med
den rasende farten utviklingen går i.
Side 24
it, alarm og smart inn i nytt bygg
I vår starter byggingen av den tredje kontorbygningen på
Mariero og tre av selskapene blir dermed samlet.
Side 34
Design: Grafica Hundsnes
Trykk: UanZ Digitaltrykk AS
Opplag: 2000 eks.
Forsidebilde: Kristin Monsen,
Henrik Hetland og Odd Bjarte
Nilsen.
Foto: Lise Bjelland
Redaksjonen avsluttet
26. februar 2014
Redaksjonen:
Kristin Støle Kalgraff (redaktør),
Herbjørn Tjeltveit, Ingvild Ween,
Espen Schiager og Lars Rasdal.
Ø kende nordisk L N G - marked
gasum blir ny lngLyse sider har tatt pulsen på ferdigstillingen av Skangass største LNGmottaksterminal i Lysekil, en terminal
som er operativ før sommeren i år.
Mer om dette kan du lese på de neste
sidene.
I slutten av februar ble det klart at
Gasum kjøper majoriteten (51 prosent)
av Skangass LNG-distribusjonsvirksomhet fra Lyse-konsernet. Oppkjøpet
er en del av Gasums strategi om å
forbedre tilgjengeligheten av flytende
naturgass (LNG) i Finland.
Bedre miljø med LNG
Norden har blitt et betydelig marked
for LNG. Nye utslippsregler for svovel­
dioksid gjeldende fra 2015 øker
kravene til renere drivstoff i skips­
trafikken, spesielt innenfor Nordsjø- og Østersjø-bassenget. LNG er
en viktig del av løsningen. Å erstatte
tungolje med LNG gir betydelige
reduksjoner i miljøutslipp og mulig­
heter for mer energieffektive motorer.
Det maritime LNG-markedet er derfor
i sterk vekst der Norden leder an i
utviklingen.
Nye Skangass gir mulighet for
å tilby et mer konkurransedyktig
produkt for sluttbrukere, sier Johanna
Lamminen, konserndirektør i Gasum.
Gasum er eid av Fortum (31%),
Gazprom (25%), Den finske stat (24%)
og E.ON (20%).
Langsiktig industriell partner
I industrien er LNG en mulighet for
områder som ikke kan forsynes med
en gassledning. I stedet transporteres LNG med båt eller bil til en lokal
termi­nal. I industrien gir bruk av
LNG en betydelig reduksjon av CO2utslipp i tillegg til mer energieffektiv
drift. LNG innebærer også en renere
arbeids­plass sammenlignet med
andre oljebaserte produkter. Kundene
er først og fremst industrivirksomheter
med stort energi­forbruk.
SIDE 4
– Vi har i lengre tid sett etter den
rette partneren for vår LNG-virksomhet. LNG-markedet er i sterk vekst.
I Gasum har vi fått en partner som er
en erfaren operatør innen LNG og som
har et langsiktig industrielt perspektiv
og evne til videreutvikling. Sammen
er det vår ambisjon å ta en betyde­
lig andel av det økende nordiske
LNG-markedet, sier Ole Gabrielsen,
konsern­direktør energi i Lyse.
«Nye Skangass vil
ha markedsdek­ning og
en robust infrastruktur
i hele Norden.»
SLik blir nye Skangass
Skangass' terminal på Øra i Norge og
terminalen i Lysekil i Sverige som er
under bygging overføres til det nye
selskapet. Nye terminaler er under
planlegging. Skangass har leieavtale
på to tankskip, og gjennom LNGtransport med lastebiler vil partnerne
ha et betydelig antall transportmuligheter. Gjennom oppkjøpet vil
Gasums LNG-enhet bli en del av det
felleseide selskapet Skangass. Produksjonsanlegget for LNG i Risavika vil
fortsatt være heleid av Lyse gjennom
Risavika LNG Production AS. Det er
inngått en langsiktig leveranseavtale
mellom produksjonsselskapet og
Skangass som sikrer full kapasitets­
utnyttelse ved anlegget. Risavika LNG
Production AS vil videreføre kompe­
tansen innenfor miljøvennlig, sikker
og effektiv LNG produksjon.
Tor Morten Osmundsen vil fortsette som administrerende direktør
i Skangass og Johanna Lamminen fra
Gasum blir styreleder i det felleseide
selskapet.
Skangass LNG-terminal i Lysekil
nærmer seg ferdigstillelse. Fra juni
i år skal den forsyne Nordens største
raffineri med store mengder LNG.
Ø kende nordisk L N G - marked
-partner
TEKST: kristin støle kalgraff/
herbjørn tjeltveit
foto: kristin støle kalgraff
Det nordiske markedet for LNG er i en spennende utvikling.
Industri og skipsfart som ikke har tilgang til naturgass,
mottar nå i økende grad flytende naturgass, LNG. Økende
etterspørsel har nå ført til at det finske selskapet Gasum
har kjøpt seg inn i Skangass, og dermed er det gode
muligheter for videre utvikling i norden.
SIDE 5
Ø kende nordisk L N G - marked
TEKST og foto: kristin støle kalgraff
Skangass
Lysekil-terminal
snart i drift
Om få måneder mottar Skangass største kunde, Preem den første
LNG til terminalen i Lysekil. Et enormt prosjekt som har vakt stor
interesse både i Sverige og internasjonalt. Prosjektet er snart
et lukket kapittel, og i juni åpnes et nytt når terminalen setter
pumpene i gang for fullt.
Aktiviteten på det splitter nye mot­
taks­anlegget i vakre Lysekil er skyhøy.
Det bygges, forberedes og testes. Og
når anlegget mottar den første LNG i
mai, står en intensiv testperiode på
agendaen, før anlegget kan ta imot de
store volumene av LNG som anlegget
er dimensjonert for.
– Nå gjelder det å se at tegningene stemmer overens med virke­
ligheten og at vi får kontrollert alt
i god tid før vi starter testing, sier
Rebecka Forsström ivrig.
LNG-skipet Coral Energy vil levere
fullastet med LNG hver 10. dag, når
Preem og bilutlastingen er i full ope­
rasjon. De nyansatte på terminalen
har derfor mye å sette seg inn i.
Et tøft prosjekt
Fra før har Skangass en rekke mind­re
kundeterminaler plassert hos kunder
hovedsakelig på Østlandet og i ­Sverige.
SIDE 6
En stor del av LNG blir levertdisse fra
Skangass' mottaks­terminal på Øra i
Fredrikstad. Når den nye terminalen på
Sveriges vestkyst nå vil stå klar, er også
Skangass sterkt repre­sentert i Sverige,
og dermed åpnes det også muligheter
for utkjøring til ytter­lig flere kunder.
Både Øra og Lysekil termi­nalen mottar
LNG med skip fra Risavika.
«Direktør ved Skangass AB,
Kenneth Olsen har tatt med seg
erfaringene fra etableringen
av Risavika terminal og Øra til
å møblere selskapet i Lysekil
på den riktige måten.»
Mens de siste forberedelsene
blir foretatt ute på terminalen, sitter
prosjektleder Terje Bjørndalen på
kontoret i brakkene ved siden av.
Siden prosjektet startet høsten 2011
har Terje ledet det som nå har blitt til
en 40 meter høy tank med plass til
30 000 tonn LNG.
I tillegg til tanken er det bygget et
imponerende prosessanlegg som skal
ta imot LNG for så å sende denne inn
i rør til raffineriet.
Opp mot 200 arbeidere hvorav
mange internasjonale har på det
meste jobbet med prosjektet som skal
gi opp mot 250 000 tonn LNG hvert år
inn på terminalen. Det er nesten like
mye som ett års LNG-produksjon ved
anlegget ved anlegget i Risavika.
– Nå jobber vi knallhardt med
å sette alle datoene for viktige
milepæler innen tanken fylles for
første gang. Etter planen skal det skje
i mai, sier nyoppnevnt driftssjef ved
terminalen, sier Martin Pettersen.
Rustet for en ny tid
Med seg på laget har Martin syv
nyansatte med ulik bakgrunn. Noen
Nyttig å vite:
• L NG-tanken på terminalen har en
lagringskapasi­tet på 30 000 kubikk LNG.
• I løpet av ett år skal Preem få levert
ca 150 000–180 000 tonn LNG.
• Overgang til LNG gjør at Preem ­reduserer
CO2 med 130 000 tonn
hvert år. Dette gjør at Preem vil spare
200 mill. SEK i kostnader årlig.
DETALJENE TELLER: Rebecka Forsström og
Magnus Nilsson bruker dagene aktivt til
å gjøre seg kjent med hele anlegget, på
kryss og tvers og ned til minste detalj.
med fra det som nå er kunden,
Preem, og andre fra liknende arbeid.
– Kunnskapsnivået til denne gjengen
er imponerende og gir en god trygg­
het for meg som leder. Erfaringen
noen av dem har fra Preem er selvsagt
gull verd for oss og for måten vi skal
løse denne leveransen på, sier Martin.
Mikael Westerlund har jobbet på
Preems anlegg siden han var 21 og var
klar for å gjøre noe annet. Da ryktene
begynte å gå om en ny terminal som
skulle bygges ved Preem, var han
blant mange som fulgte ekstra nøye
med på jobbannonsene.
- Etter å ha jobbet 30 år ved anlegget
til Preem føles det utrolig å begyn­
ne på et flunkende nytt, rent og
ikke minst miljøvennlig anlegg. Her
i Sverige er også konkurransen for å
få jobb innen LNG beinhard og svært
ettertraktet, sier Mikael.
SPENT: Teamet som skal jobbe på Lysekil-terminalen
er godt forberedt. Fra oppe fra venstre: Benny Johansson,
Rebecka Forsström og Martin Pettersen. Nede fra venstre står
Magnus Nilsson, Gunnar Wasberg og Mikael Westerlund.
SIDE 7
jakten på gw h
TEKST: ingvild ween
FOTO: lise bjelland
LYS FRAMTID: Konstituert administrerende direktør i Lyse Produksjon,
Bjørn Honnings­våg ser fram mot
et spennende år for selskapet.
fosser fram i 2014
Lyse Produksjon står foran noen hektiske år.
Ved åtte av våre 11 kraftverk er det planer om oppgraderinger
og endringer. Samtidig fort­setter jakten på mer
GWh og økt verdi i hver vanndråpe.
jakten på gw h
KONSENTRERT: Senioringeniør Tron
Bjerkreim er konsentrert om ukens
leveranse.
NY DAM: Prosjektleder Per Øyvind Ohnstad
og driftstekniker Odd Helge Byrkjedal ved
Dam Oltedalsvatn der den gamle er revet
og en ny bygges opp.
– Vi gir gass framover, og 2014 blir et
travelt år hvor det skjer mye. Vann­
kraftproduksjonen er viktig for konsernet. Det gir et økonomisk fundament, så det er viktig at vi får så mye
som mulig ut av vanndråpene vi har,
sier administrerende direktør Bjørn
Honningsvåg.
Målet er å ha det høyeste drifts­
resultatet per produserte enhet blant
sammenlignbare kraftselskap.
Gammelt blir nytt
Prosjektleder Per Øyvind Ohnstad og
driftstekniker Odd Helge Byrkjedal står
der den gamle dammen ved Olte­
SIDE 10
SAMARBEID: Meteorolog Camilla
Øvrebekk, Magnus Landstad og
Tron Bjerkreim på mandagens faste
møte.
dalsvatnet lå. Dammen var over 100 år
gammel og er nettopp revet for å bli
erstattet med en ny og mindre synlig
dam. Arbeidet må gjøres på grunn
av nye krav fra myndighetene om at
dammer skal tåle 1000 års flom, men
det gjør også arbeidet lettere for Odd
Helge.
– Flomlukene i den gamle dammen måtte åpnes for hånd. Vi har
flere ganger vært her i øsende regnvær midt på natten for å åpne de ti
lukene. Det blir godt å slippe det, sier
Odd Helge.
I ny dam blir det to store luker
som enkelt styres fra et lukehus.
– Det var en liten dam som skulle
fjernes og erstattes. Arbeidet ble like­vel
større enn vi trodde blant ­annet fordi
det ikke var fjell under hele dammen
slik vi antok, forteller Per Øyvind.
GWh-jakt
Ole Morten Svendsen og Arild Stene
sitter konsentrert over et kart. De
kikker etter steder hvor det kan være
mulig å hente ut enda mer fornybar
energi.
– Vi jakter på nye prosjekter i
tilknytning til eksisterende reguleringer, lekkasjer i dagens vannveier og
økt virkningsgrad i turbiner. Vi vet vi
jakten på gw h
«Vi har fem egne værstasjoner
som vi følger med på daglig.
Hvor mye nedbør som har kommet
og som kan komme har mye å si
for hvordan vi kjører anleggene
våre, forklarer meteorolog
Camilla Øvrebekk i Lyse
Produksjon.»
Prisen Damkrona henger høyt hos
energiselskaper.
mister vann mange plasser, og da er
det viktig å se om det er mulig å gjøre
noe med det, sier Ole Morten.
For to år siden økte de middel
årsproduksjon i Flørli med 14,6 GWh.
Den gamle dammen Krokanvannfjell
var i sin tid håndlødd i stein og lakk
som en sil. Vannet rant ut i Lyse­
fjorden i stedet for ned i kraftverket.
Da den gamle dammen ble erstattet
med en ny i betong ga det altså en fin
økning i energiproduksjonen.
Tidsvindu til 2020
Det jobbes for fullt for å rekke tidsvinduet fram til år 2020. I årene fram til
2020 er ny fornybar energi berettiget
elsertifikater og det gjør det økonomisk gunstig å ta prosjektene nå.
«Vi jakter på nye
prosjekter i tilknytning til
eksisterende reguleringer,
lekkasjer i dagens vannveier og
økt virkningsgrad i turbiner.»
Fra myndighetenes side er
det ønskelig med såkalte OU-pro­
sjekter, opprustnings- og utvidelses­
prosjekter i vassdrag og magasin som
allerede er regulert til vannkraft.
Lysebotn2, Dalen 2 og Høgamork er
eksempler på slike prosjekter som
Lyse jobber med.
– Lysebotn2 er et stort prosjekt
som pågår de neste fire årene. Vi må
øke bemanningen noe i forbindelse
med det prosjektet. Samtidig med
at vi bygger dette nye kraftverket, så
forventer vi at det gamle Lysebotnkraftverket blir mer og mer krevende nå mot slutten av levetiden,
sier administrerende direktør Bjørn
­Honningsvåg.
Etter påske kommer selskapet
Implenia som har ansvaret for å lage
atkomsttunneler og vanntunneler til
nye Lysebotn2.
SIDE 11
jakten på gw h
Prosjekter:
Hetland kraftverk: vurdere hva skal gjøre med den gamle stasjonen samt rørgater
og dammer
Sviland kraftverk: Gammel kanal og dam skal rehabiliteres
Oltedal kraftverk: Bygger ny dam
Maudal kraftverk: Trenger rehabilitering. Vurderer om mulig å vente til 2020.
Flørli kraftverk: Dam Vierkvev trenger å tettes ytterligere
Tjodan pumpestasjon: Pumper skal rehabiliteres samt skifte kontrollanlegg
Tjodan kraftverk: Skifte kontrollanlegg og turbinregulator
Lysebotn2 kraftverk: Bygger nytt kraftverk i fjellet og nye vanntunneler
Høgamork kraftverk: Forhåndsmeldt nytt kraftverk i vassdraget til Oltedal
Dalen2: Planer om nytt kraftverk i Jørpelandsvassdraget som allerede er regulert
Daladalen: Konsesjonssøknad om å overføre vann til regulert magasin, Lyngsvatn
Lysebotn: Bygge om kontorbygg, hybel­leiligheter i kjeller
Bjerkreims-klyngen: Vindkraftverket Måkaknuten har konsesjon, Sikvalands­kula
er til behandling
Bukkanibba: Vindkraftverk til konse­sjonsbehandling
ORIENTERING: Ole Morten Svendsen og
Arild Stene kikker stadig på kartet og går
ut i terrenget på jakt etter hvor vi kan få
økt energiproduksjon.
Bjørn er godt fornøyd med GWhjakten som pågår.
– Nå har vi identifisert en mulig­
het i Tjodan som kan bli spennende.
Vi slutter definitivt ikke den jakten,
sier han.
Det store prosjektet
Byggingen av det nye kraftverket
Lysebotn2 er selvsagt det største
prosjektet som pågår de neste fire
årene. Økt fallhøyde, økt effektivitet
og bedre virkningsgrad gjør at det
nye kraftverket vil produsere 180 GWh
(millioner kWh) mer fornybar energi
av det samme vannet. Det er mye som
SIDE 12
skal planlegges og tenkes gjennom i
forbindelse med utbygging.
«Nå har vi identifisert en
mulig­het i Tjodan som kan bli
spennende. Vi slutter definitivt
ikke den jakten, sier han.»
I prosjektet har de kontakt med
ulike faggrupper med høy kompetanse
innen viktige områder. I Sira-Kvina
har de høy kompetanse på drift
av store Francis-turbiner, som skal
brukes i det nye kraftverket.
– Det er viktig for oss å hente inn
kompetanse om dette slik at vi bygger
kraftverket på en slik måte at drift og
vedlikehold etterpå blir så optimal
som mulig, sier prosjektdirektør Bjørn
Roger Otterdal.
Verdi i hver vanndråpe
Hver mandag morgen samles gruppen for økonomisk drift. Da setter de
opp en oversikt over når det enkelte
kraftverk skal være i produksjon og
hvor mye de skal kjøre. Deres hoved­
oppgave er å få mest mulig penger
for det vannet vi til enhver tid har
tilgjengelig.
PLANLEGGER: Arve Jakobsen (LP), Olgeir Rognli (LP), Geir Vårdal (Sira Kvina), Lars Knutsen
(Norconsult), Roald Haughom (Sira Kvina), Kjellbjørn Helland (konsulent), Stig Aspenes (LP),
Bjørn Roger Otterdal (LP), Jonny Pedersen (konsulent) er samlet for å diskutere detaljer om
hvordan den nye kraftstasjonen i Lysebotn skal utformes.
Det krever en tett koordinering og
dialog mellom avdeling for økonomisk drift og teknisk personal som
har ansvar for drift og vedlikehold av
kraftverkene. Kraftverkene er fjern­
styrte og startes og stoppes fra driftssentralen til Lyse Elnett.
– Vi har fem egne værstasjoner
som vi følger med på daglig. Hvor
mye nedbør som har kommet og som
kan komme har mye å si for hvordan
vi kjører anleggene våre, forklarer
meteorolog Camilla Øvrebekk i Lyse
Produksjon.
SIDE 13
A M S - u tr u lling
tekst og FOTO: espen schiager
viktig
brikke
på plass
MÅLER: Dette er måleren Loyd Evensen og
Lyse Smart skal installere i over 140 000
hjem på vegne av Lyse Elnett og Per Kolbein
Tonstad.
Lyse har valgt leverandøren av ny automatisk strømmåler.
– En lettelse å nå en så stor milepæl, sier prosjektlederne
Per Kolbein Tonstad og Loyd Evensen.
Det finske selskapet Aidon skal levere
Lyses automatiske strømmålere. Det
er klart etter en lengre konkurranse.
Per Kolbein Tonstad fra Lyse Elnett og
Loyd Evensen fra Lyse Smart er stolte
og glade.
– Vi er det første store nettsel­
skapet i Norge som har valgt målerleverandør. Andre steder arbeider
de fremdeles med forespørsel eller
vurderer tilbud fra leverandører, sier
Per Kolbein Tonstad.
Testing fram til desember
Lyse Elnett har det formelle ansvaret
for å oppfylle NVEs krav om full utrulling av nye automatiske målere innen
1. januar 2019. Lyse Smart har blitt
gitt oppdraget å utføre installasjon og
drift.
– Nå som vi vet hvilken måler vi
skal rulle ut, er det om å gjøre å teste
og pilotere all funksjonalitet opp mot
kommunikasjonsenheten slik at stabiliteten er ett hundre prosent innen vi
installerer den hos første kunde, sier
SIDE 14
Loyd Evensen, utbyggingssjef i Lyse
Smart.
Først skal systemene for måler­
datainnhenting via kommunikasjons­
enheten testes i lab på Mariero.
Sam­tidig pågår anbudsrunden for valg
av montørfirma.
«Nå er det om å gjøre
å teste og pilotere all
funksjonalitet opp mot
kommunikasjonsenheten.»
– Når de er valgt skal vi også
pilotere en utrulling. Alt skal fungere,
fra montøren som får oppdraget til
at kunden får faktura i posten etter
auto­matisk avlest målerverdi, slår
Loyd fast.
Tett program
Målet er at de første kundene får ny
måler i desember 2014. I 2015 skal
over 45 000 nye målere installeres, og
det store volumet fortsetter i 2016 og
2017. I 2018 senkes antallet betraktelig.
Til sammen skal over 140 000 målere
installeres.
– Vi vet at det blir en utfordring
å installere de siste målerne, og det
gjelder særlig hytter og kunder som
aldri er hjemme. Derfor sørger vi for
å ikke ha dårlig tid det siste året,
sier Per Kolbein, prosjektleder i Lyse
Elnett.
Godt økonomisk valg
Men hva er bedre med den nye
måleren?
– Nå er strømforsyningen til
kommunikasjonsenheten integrert
i måleren. Med den nye måleren kan
vi også registrere spenningskvalitet,
avbrudd og jordfeil hos kunden,
opp­lyser prosjektlederen.
– Aidon var også betraktelig bedre
økonomisk sett, og når vi ganger sum
per måler med 140 000 så blir det fort
betydelige beløp vi snakker om, legger
Loyd til.
A M S - u tr u lling
FINSK LEVERANDØR: Torsdag 13. februar
signerte Timo Chrons, CEO i Aidon OY, og
Torbjørn Johnsen, administrerende direktør
i Lyse Elnett, avtalen på Mariero.
SIDE 15
Lyse spirer
TEKST: kristin støle kalgraff
foto: tone roalkvam
VANT MIDLER: Anbjørg Roalkvam og
Cathrine Suttie.
fikk penger til
nytt springbrett
Lyses sponsorprogram som ble lansert i januar 2013 traff blink med
sitt konsept. 300 000 kroner ble delt ut til glede for aktive små og
store. Og i 2014 økes potten til 500 000 kroner.
«Vi har den glede av å informere
om at Bryne turn lag – apparatturn
har fått tildelt kr 7.000,- gjennom
Lyses Spirer-program til innkjøp av
treningsapparater og matte. Vi håper
at bidraget kommer godt med og vil
glede klubbens medlemmer».
Meldingen som dumpet inn i inn­
boksen til Lyse-ansatte Anbjørg
Roalkvam, ble mottatt med ekte
bestemor-glede;
– Dette var fantastisk! Tusen takk
på vegne av Bryne turnlag! Nå blir det
SIDE 16
enda mer glede i laget lød svaret fra
Anbjørg!
Spreke jenter
På Vestly Skule på Klepp er det alle­
rede stor glede. Det er det alltid
når de atten jentene samles flere
ganger i uken på trening. Men i dag
er de ekstra glade for et etterlengtet
springbrett ser ut til å gå i opp­fyllelse,
takket være bestemor Anbjørg.
Med noen velvalgte linjer søkte
hun nemlig om å få tildelt midler til
de herlige turn­jentene sine:
Søker om støtte til innkjøp av tre­
nings­apparater, matter og diverse
utstyr. Dette er en gruppe jenter som
trener 3 ganger i uken på gamle Vestly
Skule. Foreldre og besteforeldre er
ivrige støttespillere.
– Jeg har fulgt jentene og turn­
t­reningene siden de var små og
dermed sett hvor stor glede de har
av det. Både datteren min, sønnen
min og mannen min er trenere og til
og med jeg, har til tider vært delaktig i dette, sier Anbjørg. Derfor var
det ekstra kjekt å kunne bidra med
Lyse spirer
nye spirer
Lyse spirer skal kles opp i ny drakt. Derfor
er vi nå godt i gang med å velge ut fotomodeller blant ansattes barn og barnebarn
til å være ansiktet utad for Lyse spirer i
året som kommer. Følg med og se hvem
det blir!
SPREKE: Maren Haukland Roalkvam (12 år),
Ingvild Haukland Roalkvam (9 år) og Hanne
Roalkvam (14 år) liker seg best i høyden.
noe, i kraft av det å jobbe i Lyse, sier
­Anbjørg. Turnjentene er selvsagt ekstra
stolt av det farmor/mormor har fått
«Tildelingsprogrammet
Lyse Spirer mottok i fjor
600 søknader.»
til. – Me blei kjempegla for nå kan me
endeligt få et springbrett med svikt i,
sier Ingvild fornøyd. For mamma Tone
er det også gjevt, for dette betyr at
turnforeningen som er 40 år gammel,
endelig kan kjøpe noe helt nytt.
Lyse spirer – en braksuksess
I løpet av fjoråret mottok sponsor­
ansvarlig Cathrine Suttie i alt
600 søknader om støtte til ulike
formål. – Mottakelsen har rett og
slett vært utrolig god. En av suksessfaktorene er nok at vi tilstreber at
halvparten av midlene går til ansattes
barn og barnebarn. I tillegg viser
nok suk­sessen at vi har truffet med
konseptet og at denne måten å bidra
i våre eierkommuner har vært vellykket. Det er enkelt å søke og syste­
met har vært problemfritt. Suksess-
faktorene er med andre ord mange,
sier Cathrine.
Lyse spirer ble i 2013 delt ut fire
ganger, og alltid med en komite som
stod for utvelgelsen. Visse kriterier
­legges det stor vekt på, og vi legger
vekt på å tildele midler til klubber,
lag og foreninger der vi kan bidra
til at akti­viteten opprettholdes på
best mulig måte. Utstyr er derfor ofte
viktig, enten det er til korpsets tuba,
nye drakter eller en ny bukk,
sier Cathrine.
SIDE 17
I vekst
Fakta
TEKST: lars rasdal
FOTO: lise bjelland
skal gjøre
altibox
smidigere
–B
SS (business support systems) er et
treårig program for å forenkle rutiner og
prosesser knyttet til salg, markedsføring
og kundehenvendelser i Altibox, partnerskapet og Lyse-konsernet.
– Skal gripe fatt i forretningsregler og
prosesser, tekniske løsninger, selvbetjeningsløsninger, bruk av kundedata,
helhetlig kundedialog, fakturering og
prosedyrer for utbygging.
– Totalinvesteringen strekker seg over
minst tre år og er på anslagsvis 180-190
millioner kroner.
Hva møter kundene når de kommuniserer med Altibox?
Hvordan er det interne samarbeidet? Hvordan fungerer verktøyene?
Det er noen av spørsmålene Jone Voll Joakimsen og medarbeiderne
skal se nærmere på de neste tre årene.
– Vi er kommet til et punkt der
kunde­massen og interessen for Altibox
har vokst raskere enn det vårt eget
støttesystem klarer å håndtere. Derfor
må vi forsøke å tette gapet mellom
forespørsel og det vi faktisk klarer
å levere til kunden, sier Jone Voll
Joakimsen, programleder for BSS.
Tenker på tvers
Gjennom innføringen av et nytt forretningsstøttesystem, såkalt BSS, skal
Jone og ti medarbeidere bruke de tre
neste årene på å legge til rette for at
Altibox kan bli mer fleksibelt og mindre komplisert.
– BSS er et verktøy for å forenkle
kundehenvendelser, salg og markedsføring. Selv om dette er definert som
et it-prosjekt, handler jobben vår
først og fremst om å styrke måten vi
kommuniserer med kunden på og
måten vi jobber sammen internt og
med partnere, sier Jone.
Jone var inntil i høst konstituert
direktør for partnerløsninger i Altibox,
og har tidligere vært leder for forretningsstøttesystemer, avdelingsleder for
CRM, teamleder i Lyse IT og kunde­kon­
su­lent i Lyse AS. Kjennskapen til andre
selskap i Lyse-konsernet k
­ ommer godt
med de tre neste årene. BSS handler
nemlig ikke bare om ­Altibox.
– Oppdraget vårt er å tenke helhet
internt i Altibox og i ­partnerskapet,
SIDE 18
men også på tvers i konsernet. Enk­
elte prosedyrer og verktøy er unike
for hvert enkelt selskap, mens andre
er felles. Vår viktigste jobb er derfor å undersøke om vi kan få mer ut
av kompetansen vi allerede har, om
verktøyene våre kan spisses mer mot
det enkelte selskap eller brukes av
flere, og om vi kan utnytte tiden vår
bedre, sier Jone.
Skal frigjøre hender
Han peker på selvbetjente løsninger
som et godt eksempel på hvordan det
er mulig både å frigjøre kapasitet og å
øke kundetilfredshet.
– Kundene forventer å få være
selvbetjente i så stor grad som mulig.
De ønsker å kjøpe produktene når
de vil, ha full oversikt over sitt eget
kundeforhold og å få rask og ­enkel
hjelp når de trenger det. Andre
bransjer som bank og reiseliv ligg­
er langt fremme på området. Ved å
redusere de manuelle prosessene kan
man både gi kundene økt styring over
tjenestene og frigjøre hender internt,
forteller Jone.
Prosjektet skal også se nærmere på
hvordan man kan kommunisere best
mulig med kunden.
– Kundene har ulike behov og
ønsker for informasjon. De ønsker at
kommunikasjonen med Altibox skal
være mest mulig personlig og henge
sammen med hva de er interessert i.
Derfor må vi sikre at vi både har gode
verktøy som håndterer informasjonen
vi har om kunden, og at vi har gode
interne rutiner for hvordan vi bruker
denne informasjonen når vi snakk­er
med den enkelte. Kunden skal sitte
igjen med gode opplevelser etter
møtet med Altibox, forklarer Jone.
Totalinvesteringen for BSS-programmet er på i underkant av 200
millioner kroner. På sikt vil Altiboxpartnerskapet skape verdier for over
100 millioner kroner i året etter at
forretningsstøttesystemet er innført.
– Jeg opplever at viljen til å nå
målene er stor. Samtidig er vi kanskje
ikke alltid like flinke til å snakke
samme språk underveis. Det finnes
en rekke ulike kulturer internt i
­Altibox, i partnerskapet og i konser­
net. Å sikre god kommunikasjon i
prosjek­tet blir derfor det kanskje
viktigste suksesskriteriet for å lykkes,
sier Jone.
Foreslå navn – vinn iPad Air
Har du forslag til hva BSS-programmet
kan hete? Send inn ditt navneforslag
til jone.joakimsen@altibox.no innen
3. mars, og bli med i trekningen av
en iPad Air!
KJEKK JOBB: Jone Voll Joakimsen stortrives
som programleder for forretningsstøtte­
systemet BSS.
SIDE 19
F iberflyt
TEKST: Lars Rasdal
foto: Wikipedia/lyse
bergen fiber
er koblet opp
SIDE 20
F iberflyt
«Ved å forsterke fibersatsingen i Bergen er vi nå
sterkt representert i landets
fire største byer.»
Selskapet Bergen Fiber startet opp 1. september, og solgte
første kontrakt 14 dager etterpå. Fem måneder senere er
2000 kontrakter solgt, og de 30 første kundene er koblet
opp på Sotra utenfor Bergen.
– Vi har en gjennomsnittlig salgs­andel
(hit rate) på 61 prosent i de feltene
vi har åpnet for salg, og har hatt en
salgsandel på 60 prosent etter tre
dager på det første feltet i 2014. Det er
tydelig at kundene er lei ustabile og
dårlige leveranser fra etablerte leve­
randører og ønsker seg fibertjenester
av høy kvalitet, sier administrerende
direktør Jan Troøyen i Bergen Fiber.
En god nummer to
Bergen Fiber eies av Lyse (85 prosent)
og BKK (15 prosent), og skal stå for all
utbyggingsaktivitet i BKKs markeds­
område med innholdstjenester fra
Altibox. Bergen Fiber kjøper tjenester
som utbygging og drift av stamnettet
fra BKK, som også har ansvar for
markedsføring, salg og kundetjenester
mot alle fiberkunder. BKK har fra før
15.000 fiberkunder i Bergen, og med
etableringen av det nye fiberselskapet
skaleres satsingen dermed opp.
– Ved å forsterke fibersatsingen i
Bergen er vi nå sterkt representert i
landets fire største byer. Det er viktig
for vår posisjon som den dominerende
utfordreren til Telenor, sier konsern­
direktør for tele i Lyse, Toril Nag. Hun
er også styreleder i Bergen Fiber.
Bergensk gigabit
Bergen Fiber vil i snitt koble opp
­omlag 100 kunder i uken fra midten
av februar og ut første kvartal. Når
alle prosesser er på plass skal takten
økes til 150-200 kunder i uken.
– Vi håper å koble opp 5-6000
kunder i 2014, og tar sikte på å holde
GODT FORNØYD: Administrerende direktør
Jan Troøyen i Bergen Fiber gleder seg over
selskapets gode start i vestlandsbyen.
oss på det aktivitetsnivået i flere år
fremover, sier Jan.
De fem første månedene har
­Bergen Fiber blant annet jobbet
med å skaffe underleverandører som
holder høy nok kvalitet.
– Konkurransen om de beste
leverandørene er sterk, men vi legger
vekt på tempo, kvalitet og å møte alle
på en seriøs og respektfull måte. Dette
har vi fått gode tilbakemeldinger på,
og kan derfor velge leverandører fra
øverste hylle, sier Jan, og røper at
det nå jobbes med å få på plass et
pilotprosjekt for å tilby fibernett med
gigabit-hastighet i vestlandsbyen.
SIDE 21
Ku ndeservice
tekst og FOTO: espen schiager
best: Øyvind Skaten Johannesen
(først) og Trygve Faal er to av seks
i KS247 som gjør Altibox og Lyse best
på kundeservice i sosiale medier.
Trine Stangeland er stolt over å ha
gode medarbeidere i Lyse AS.
Kundene har blitt stadig mer fornøyd med hjelpen de har fått av
kundesenteret gjennom 2013. I februar ble Lyses Facebook-hjelpere
kronet med tittelen beste kundeservice på sosiale medier i 2013
under en stor prisutdeling i Oslo.
best på sosiale medier
Det totale antallet henvendelser på
Facebook og Twitter økte til omtrent
65 000 i 2013. Juryen under Social
Media Awards lot seg imponere over
en responstid på i snitt 20 minutter og kundebehandlere som er åpen
for innspill fra kundene på Altibox’
facebookside.
Antall telefonsamtaler inn til Lyses
kundesenter gikk ned fra 400 000 i
2012 til omtrent 375 000 i 2013, mens
antallet besøk på nettsiden lyse.no
SIDE 22
økte til rundt 4,8 millioner i 2013.
Antall inngående e-poster gikk opp
4000 til omtrent 29 000, mens antall
butikkbesøk var omtrent uforandret på
rundt 37 000 i 2013.
Måler temperaturen
Lyses opplevde kundescore har steget
jevnt gjennom 2013, fra 70 i januar til
74 i desember. Administrerende direktør Trine Stangeland i Lyse AS mener
dette ikke bare skyldes tilfeldigheter.
– Fram til og med 2012 målte vi
opplevd kundescore på en måte som
gav oss veldig lite. Det var svært overordnede data som ga oss liten sjans
til å finne ut hvor skoen trykket. Fra
januar 2013 fikk vi detaljerte tilbakemeldinger fra rundt 1000 kunder hver
måned, og vi måler temperaturen
på hvor fornøyd kunden er hver dag.
Dette bruker vi aktivt til å forbedre
oss, forteller hun.
Hva skjuler seg bak
denne døren på Eiganes?
Lyse Sider begynner en ny serie
om våre tekniske installasjoner
rundt omkring i vårt nærmiljø.
ny serie : tekniske installasjoner
tekst og FOTO: espen schiager
nodehus
Lyse har omtrent 150 nodehus som strekker
seg over hele Lyse Fibers deknings­område.
Disse er av varierende utførelse og kvalitet,
avhengig av alder og ikke minst innholdet.
De fleste nodehus er små og bygget i
tre. Fiberstamnettet forsyner nodehuset, og
fiberkablene fordeles videre til husstandene som ligger nær nodehuset via aksessrutere og mindre skap. I tillegg fungerer
mange nodehus som mellomstasjoner for
neste nodehus.
Enkelte nodehus er bygget mer solid, og
gjerne i betong. Lyse Fiber har 20 kjerne­rutere, og disse står i betonghus. Kjerne­
rutere er viktige knutepunkt i Lyses fiber­
nett. En kjerneruter står for eksempel
i kjelleren under Altibox på Mariero. En
annen står i et nodehus i en gammel
betonggarasje på Eiganes. Det er dette
nodehuset Lyse Sider har besøkt.
1
Her er de viktigste elementene
i nodehuset:
1. Likeretter: Denne boksen har to funksjoner. Den omformer 240 volt til 48 volt
likestrøm. I tillegg lader den batterier slik
at spenning opprettholdes ved strømutfall. Batterikapasiteten skal kunne holde
nodehuset i drift i minimum seks timer.
Ved større og mer kritiske noder er det
også mulig å koble til aggregat ved lengre
strømbrudd.
2. Fiberkablene kommer inn via rør inn
til noden. Disse kablene inneholder alt fra
24 til 408 fibrer. Dette inneholder stamnett og blir terminert i hvite paneler som
illustrert i de fem «kolonnene» på bildet.
Herfra blir hver fiber koblet med en gul
fibersnor mot kunderuterne.
3. I dette nodehuset er det fem rutere.
Totalt har Lyse omtrent 400 slike rutere.
I øvre kant av hver ruter ligger to strømforsyningsenheter, og under går en rekke gule
fiberkabler inn i dedikerte porter. Hver av
disse portene er en sluttkunde.
4. Øverst til høyre ligger kjerneruteren.
Alle aksessrutere er tilkoblet en kjerneruter.
Hovedoppgaven til en kjerneruter er å
samle trafikken i større linjer og frakte den
inn til Altibox.
SIDE 24
2
3
4
F ramtidens komm u nikasjon
Navn:Harald Minge
Stilling: Administrerende direktør
i Næringsforeningen i Stavangerregionen
Erfaring med fiber: Har fiber hjemme
og på jobb, og har vært aktiv bruker av
nettjenester siden nettets store inntog
på 90-tallet
MOTORVEI: Harald Minge
sammenligner fiber med
en firefelts vei uten kø.
SIDE 26
TEKST: espen schiager
FOTO: Næringsforeningen
i Stavanger-regionen
F ramtidens komm u nikasjon
fiber før fly
En nylig undersøkelse fra Avinor viser at god
telekommunikasjon er mest essensielt og viktigere enn
flyforbindelser når bedrifter skal etablere seg på et nytt sted.
Leder av Nærings­foreningen, Harald Minge,
mener det er helt logisk.
Overrasker resultatene av denne
undersøkelsen deg?
– Selv om vi kanskje tar det for gitt i
en region som vår, der fiberdekningen
er veldig god, er det helt logisk. I de
fleste bedrifter er datakommunikasjon
helt essensielt, og med økt bruk av
skytjenester, vil nok god nettkommunikasjon bare bli viktigere og viktig­
ere. Telekommunikasjon er like viktig
og essensielt som elektrisk kraft, vann
og avløp.
La oss bruke et praktisk eksempel.
Lyse har et utbredt fibernett fra
Hjelmeland i nord til Hå i sør. Kan
vi da si at Sør-Rogaland er svært
att­raktivt for nye bedrifter?
– Et godt utbygd fibernett alene er
ikke nok til å kalle oss attraktive, men
det er en veldig viktig faktor. Fibernett
kan på mange måter sammenlignes
med firefelts vei uten køer. Når en
bedrift skal etablere seg, vil det alltid
være et stort pluss. Det betyr mye at
også små og mellomstore virksom-
heter har anledning til å skaffe seg
fibernett, uten at kostnadene blir
altfor høye. Men i hvilken grad de er
bevisste denne fordelen er jeg mer
usikker på.
«Et godt utbygd fibernett
alene er ikke nok til å kalle
oss attraktive, men det er
en veldig viktig faktor.»
Hva bruker du fiber til?
– På jobb har vi de fleste tjenester,
som arkiv og intranett, i skyen. Så
i tillegg til vanlig bruk av internett,
foregår altså det meste av det vi
gjør på en datamaskin på jobb, over
nettet. Hjemme går det selvsagt mye
i surfing, i tillegg til Netflix og strømming av musikk.
Kan du huske første gang du brukte
fibernett?
– Ja, det må vel ha vært da vi begynte å trykke Rogalands Avis ved
Aftenbladets trykkeri på slutten av
90-tallet, og sendte sidene over på
fiberlinje.
Nå tilbyr Lyse innbyggere og bedrifter
i Hjelmeland nett med 1 gigabit/
sekund, 40 ganger så raskt som
standardhastigheten på 25 megabits/
sekund. Hvilke områder innen regi­
onens næringsliv mener du kommer
til å kreve mye båndbredde i årene
framover?
– Alt, egentlig. Oljebransjen har
lenge krevd stor båndbredde. Frem­
over vil nok datasentre kreve enda
mer. Green Mountain på Renne­søy er
en meget spennende satsing som vil
kreve stor og stabil kapasitet i nettet.
IKT er kanskje en bransje som er litt
usynlig i forhold til størrelsen i vår
region. Sannheten er at vi har et av
de største IKT-miljøene i landet, på
grunn av oljebransjen. Det gjør at
også potensiale er stort til å utvikle
dette videre.
BEDRIFTENES DOM: God telekommu­nika­
sjon fikk flest stemmer da Avinor spurte
hva som er viktigst for lønnsomheten for
en bedrift.
SIDE 27
System i sakene
tekst og FOTO: kristin støle kalgraff
ryddeansvarlig
Lyse IT har over tid hatt et betydelig antall tjenester. Nå er
det nødvendig å spisse profilen. Det er ikke mulig å være
både et lite selskap og samtidig ha en så bred profil.
SIDE 28
System i sakene
Lyse IT har hatt utfordringer ved at
de har hatt for mange tjenester som
har vært ressurskrevende. Når det nå
gjøres en revisjon av alle tjenestene
blir det mer oversiktelig og bedre for
alle tror profesjonaliseringsansvarlig
Geir Helge Schmidt. Sammen med
IT-konsulentene Håvard Balke og
Torstein Kjemphol mener han at opp­
gaven om å lage en ny tjenestekatalog skal være i gode hender. – God
kjennskap til Lyse IT fra innsiden
og utsiden og en del erfaring fra
lignende operasjoner gir stor tro på
at dette skal bli bra. Rammeverket
etableres nå og i løpet av et halvt år
skal en strukturert tjenestekatalog
foreligge.
Mer enn prosjekter
Orden i det som kalles «tjeneste­
katalogen» er helt nødvendig for at
Lyse IT skal kunne levere som forventet og samtidig ha en god oversikt
over hvilke ressurser de må sette av til
ulike typer tjenester.
– Det er dette tjenestekatalogen
handler om. Ved å sette tjenestene
våre inn i et bedre system kan vi
­lettere forutsi hvor lang tid et opp­drag
vil ta og hva det vil koste. Det gjør oss
mer forutsigbare for kunden, sier Geir
Helge.
Tjenestekatalogen er en del av
IT-avtalen, altså alle tjenester innen
«drift og forvaltning».
– Et eksempel på en viktig del
i IT-avtalen er Lyse.no. At denne
siden fungerer, at den er tilgjengelig
til enhver tid og at den ikke er nede.
Det samme gjelder intranettet, og alle
andre datasystemer som er i daglig
bruk, alle er en del av IT-avtalen,
forklarer Geir Helge. Han vet kanskje
mer enn noen hvor irriterende det er
når systemene svikter – og telefonene
kimer.
«Profesjonaliseringsløpet
handler i stor grad om å bli
tydelig på tjenestene som Lyse
IT leverer. Det er viktig at det vi
skal levere blir gjort til avtalt
pris og kvalitet, sier Camilla
Amundsen, adm. dir. i Lyse.»
For å unngå nede-tid har derfor
Lyse IT til enhver tid folk på jobb som
kan håndtere eventuelle feil som
oppstår.
Lettere å finne fram
Nå skal det imidlertid bli slutt på at
kunden mottar årlige fakturaer for
IT-avtalen som helhet og samtidig
sitter med følelsen av ikke å vite hva
som egentlig inngår. På den måten
skal IT-selskapet bidra til at kunde
og de selv som leverandør, vil kunne
ha den samme forventning til leve­
ransen.
– Frem til nå har vi jobbet utfra et
systemperspektiv. Nå vil vi se på tvers
av systemene og levere ett kontakt­
punkt, og dermed stå for all leve­
ranse. Lyse-appen er et eksempel
på en tjeneste som består av flere
systemer for at sluttkunde skal kunne
melde et slukket gatelys. Fra brukeren melder om feilen på mobil, til
et grensesnitt for kundemeldinger
gjenn­om IT-plattformen og inn i kartsystemet NIS, forklarer Geir Helge.
– I tillegg skal vi ha en rekke
intervjuer av ansatte i Lyse IT og av
kunder der spørsmål om oppe-tid er
viktig. Vi ønsker å finne svar på hva
som er kritisk nede-tid for den enkelte
kunde og kartlegge i hver stor prosentgrad man vanligvis er fungerende.
Samtidig skal Lyse IT spisses. Færre
konsulenter og flere innkjøpte tjenester. Ved økt bruk av kjøpte tjenester
vil også risiko svekkes.
– Man skal ikke betale mer for
å komme til Lyse IT for å få utført
en tjeneste. Vi ønsker å ha konkurransedyktige priser og vil med dette
kunne gjøre oss lettere å sammenliknes med andre, forklarer Geir
Helge.
utfordrende: Geir Helge Schmidt er
prosjektleder for profesjonalisering og skal
sørge for system i tjenestekatalogen.
SIDE 29
E ffektivt i I nfra
TEKST og foto: ingvild ween
Fakta
• Alle som skal grave eller sette noe i jorden må ha gravemelding.
• Sender inn skjema på nettside og får viktig informasjon og kart
over alle kabler, rør osv.
• Hvis kabler eller rør der skal graves, så anbefaler påvisning.
• Påvisning: markerer på bakken hvor kabler, rør ligger.
spar unna
meldinger
Fire personer i Lyse Infra mottar rundt 14.000 henvendelser hvert år.
I fjor var det ny rekord da antall gravemeldinger ble 6340. – Jobben
de gjør er veldig viktig fordi det hindrer graveskader og dermed
også for eksempel strømbrudd og fiberbrudd, sier gruppe­leder
Eivind Aasland.
Etter hvert som regionen vokser og ny
infrastruktur som fiber, fjernvarme og
gass har kommet til, så er det mange
steder et stort antall kabler, ledninger
og rør i bakken under oss. Det kan
være vanskelig å vite hvor de ligger.
Før gravemaskinene setter grabben
i jorden, påler og gjerder settes ned
eller du selv finner fram spaden, så er
det viktig å kontakte Lyse for å få vite
hva som ligger nede i bakken.
Mest entreprenører
Med en slik oppfordring blir det
nødvendigvis mange henvendelser om
gravemelding inn til Lyse.
– De aller fleste henvendelsene
kommer fra entreprenører som skal
grave av ulike årsaker, for eksempel
Marianne Fløysvik og Eivind
Aasland ser på statistikken at
antall gravemeldinger nådde
nytt toppår i 2013. Januar i år
fortsatte i samme tempo.
SIDE 30
i forbindelse med veiprosjekt eller
­utbygging av næringseiendommer
­eller boligtomter, sier Eivind.
På større byggeprosjekter kan det
gjerne være over 20 gravemeldinger
på ett prosjekt, og kabler i bakken
må også påvises flere ganger. Det vil
si at en ansatt i Lyse kjører ut til der
det skal graves og markerer med rosa
farge på bakken hvor kablene ligger.
Det brukes spesialutstyr for å lokali­
sere kabler og rør.
Totalt er det rundt 3000 påvis­
nings­oppdrag hvert år.
Korte frister
De som jobber med gravemelding og
påvisning har veldig korte tidsfrister
å forholde seg til. – Det har vi alltid
hatt. Vi sier nå at vi trenger to dager,
men ofte går det mye raskere. Vi leve­
rer mye bare fra en dag til den neste,
sier Marianne Fløysvik.
Selv om de gang på gang forteller
entreprenørene at de må være ute
i god tid, så hender det fortsatt at de
ringer til Lyse når gravemaskinen står
i grøften.
Hvor mye de har å gjøre varierer
litt gjennom året. Normalt er vinteren
litt roligere fordi det da er litt mindre
aktivitet på grunn av for eksempel
tele i bakken. Men årets januar har
vært alt annet enn rolig. Tvert om er
det satt ny rekord i antall meldinger
med 562 i januar måned.
Sigmund Salamonsen er ute i Hoveveien i Sandnes og påviser hvor
kabler i bakken ligger før det skal graves.
Noen av kartene som legges ved
gravemelding inneholder mange
streker som viser hvor kabler og rør
til ulik infrastruktur ligger i bakken.
ny h eter
tekst og FOTO: espen schiager
Europa velger fiber
− Det er flere teknologier som kan understøtte høye hastigheter
i dag, men kun fiber er hundre prosent framtidssikkert. Det finnes
ingen andre alternativer, sier sjefsanalytiker Valérie Chaillou
i det internasjonale analysebyrået IDATE.
– Jeg er ansvarlig for all telekom­
analyse i IDATE, men i bunn og grunn
handler alt om fiber. Vi ser en klar
europeisk trend hvor flere og flere
med VDSL- eller annen eldre teknologi
går over til fiber, forklarer hun.
I desember hvert år utfører IDATE
en stor undersøkelse for FTTH C­ ouncil
Europe, og denne ble presentert
­under fibermessen i Stockholm i
februar.
– 50 prosent av de som har
tilgang er aktive kunder i Norge, og
det er imponerende. Bare Tsjekkia slår
dere med 55 prosent. Gjennomsnittet
i Europa ligger på 25 prosent, forteller
Chaillou.
Hva blir framtidens bredbåndskrav?
Ved enden av 2013 var det 20,1 milli­
oner aktive fiberkunder og 77,8 milli­
oner inaktive kunder med tilgang til
fiber (homes passed) i Europa.
Pearse O’Donohue er nestleder
i komiteen for telekommunikasjon
i den europeiske kommisjon.
– Vi skal ifølge reglementet ikke
­favorisere én teknologi, men heller se
til at Europas farts- og teknologimål
blir nådd. Allikevel kan jeg med trygg­
het slå fast at fiber er framtiden. Annen
teknologi kan nå imponerende 200
megabits per sek som er vel og bra i
dag, men bare fiber kan sikre at vi når
framtidens bredbåndsmål, sier han.
ANALYSE: Valérie Chaillou analyserer det
europeiske fibermarkedet.
Ut på tur!
Trygg og lur
Stakken turistforeningshytte
Tips for trygg ferdsel fra Lyse
Når du ferdes i fjellet ønsker også vi i Lyse at du skal kunne
ferdes trygt. Farer knyttet til kraftverksanlegg kan være
utfordrende å vurdere, derfor sikrer vi våre anlegg med skilt,
gjerder og stengsler for å bidra til sikker ferdsel på og nær
våre kraftverksanlegg, sommer som vinter.
Ved ferdsel i magasinområder vinterstid må det tas hensyn
til advarselsskilt og sperringer med tau. Særlig må du være
oppmerksom på usikker is ved inn- og utløpsoser samt
områder rundt tappetunneler. Det må også utvises forsiktighet ved ferdsel mellom isblokker i sprekkesoner langs land.
Vær også oppmerksom på at det ved store snømengder i fjellet
kan være kort avstand mellom kraftledninger og bakken.
Hold i tilfelle god avstand.
Lyse har regulerte vann i heiene ved Årdal, Lyse, Flørli,Frafjord
og Maudal, samt i lavlandsfeltene ved Oltedal, Sviland, Hetland
og i Jørpelandsvassdraget.
På lyse.no/usikkeris finner du kart som viser
regulerte vann og spesielt usikre områder.
God tur fra oss i Lyse!
SIDE 31
ny h eter
Nettselskapene
får ros etter uvær
Tredje
laveste
nettleie
i Norge
Lyse har landets tredje laveste
nettleie for boligeiere for
andre året på rad. Kun Narvik
og Eidesfoss har lavere nettleie
enn Lyse sine nettkunder.
Nettselskapene på Vestlandet får ros etter uværet før jul.
To av tre strømkunder i de tre fylkene er fornøyde med innsatsen
nettselskapet gjorde for å gjenopprette strømforsyningen.
Bare tre prosent er misfornøyde med innsatsen. Det viser en undersøkelse
­Opinion har gjennomført for kraftnæringens bransjeorganisasjon Energi Norge.
– Undersøkelsen bekrefter vårt inntrykk av at beredskapen er styrket og at
nettselskapene var raskt ute i felten for å rette feil, sier Einar Westre, direktør for
nett og marked i Energi Norge.
Et litt mer overraskende funn er at tre av fem på Vestlandet synes det er
akseptabelt at strømmen blir brutt som følge av ekstremvær. Dette er langt flere
enn etter uværet «Dagmar» for to år siden.
– Det kan se ut til at flere har tatt inn over seg at klimaendringene vil medføre mer ekstremvær, og at vi ikke kan gardere oss hundre prosent mot strømbrudd. Kraftnæringen planlegger like fullt betydelige investeringer de kommende
årene for å styrke forsyningssikkerheten, understreker Westre.
Undersøkelsen viser at folk i vest er mindre forberedt på fremtidige strømbrudd enn landsgjennomsnittet: Bare 53 prosent oppgir at de har alternativ
oppvarming som ved- eller gassovn, mot 68 prosent på Østlandet. Nærmere
60 prosent av vestlendingene svarer at de har lommelykt i boligen.
– Antall strømbrudd går stadig nedover. Likevel bør alle tenke gjennom
hva de trenger om strømmen skulle bli borte noen timer. Lommelykt med friske
batterier bør være et minimum. Vinterstid bør man også vurdere mulighetene
for alternativ oppvarming, sier Einar Westre i Energi Norge.
SIDE 32
– Vi har som mål å drive kostnads­
effektivt samtidig som vi leverer en
stabil strømforsyning til en region
i kraftig vekst, sier Åshild Helland,
avdelingsleder for nettutvikling.
En boligeier som bruker 20.000
kWh strøm i året betaler som nettkunde hos Lyse 40,3 øre/kWh inkludert
alle avgifter. Landsgjennomsnittet er
til sammenligning 46,3 øre/kWh, mens
snittet i Rogaland er 50,5 øre/kWh.
Totalt er det nær 140 nettselskaper i
landet.
– Lyse klarer å ha en lav nett­
leie av flere årsaker. For det første
la vi tidlig strømnettet i byområder
i kabel og det gir lavere kostnad til
vedlikehold. I tillegg har vi brukt tid
og ressurser på å systematisere vedlikeholdet og det gir også økonomisk
gevinst, sier Åshild Helland.
Nettleie dekker drift, vedlikehold
og utbygging av strømnettet, og sikrer
at du til enhver tid har strøm. Våre
montører er på vakt og klare til å
rykke ut døgnet rundt hvis et strømbrudd skulle skje. Ofte er det dårlig
vær når de må ut. Myndighetene gir
rammer for hva nettselskaper kan ta i
nettleie.
Vel halvparten av nettleien er
avgifter som går til staten, mens
rundt 40 prosent er andelen Lyse kan
bruke på å opprettholde en god og
sikker strømforsyning. Lyse bruker
årlig 250 millioner kroner på drift og
vedlikehold av strømnettet, og nær
300 millioner kroner på oppgradering og utbygging. Den største delen
av kostnadene med et strømnett er
faste kostnader som ikke varierer med
forbruket kundene har.
ny h eter
Noen av de kreative hodene i Altibox
som står bak selvbetjeningsløsningen.
F.v Arne Hammerø, Bjarne S. Bendixen,
Kjell Arild Nielsen og André Tønnessen.
Økt salg med selvbetjening
I november ble et nytt selvbetjeningsverktøy for kunder
som er interessert i fiber lansert. Etter fire måneder har løsningen
generert over 550 «gratis» salg i partnerskapet, og har spart
kundesentrene for tusenvis av henvendelser.
Det var i forbindelse med Altibox sin
nasjonale merkevarekampanje før jul
at ideen dukket opp. Ansatte i marked
og salg diskuterte Lyses kundeunder­
søkelse over en kaffekopp.
– Erfaringsmessig visste vi at økt
merkevareeksponering ville generere
økt trafikk til Altibox.no. Ved å gjøre
det enkelt for kundene å undersøke
om de kunne få tilgang til fibernett
kunne vi utnytte denne trafikken til
beste for både kunden, partnerne og
Altibox, sier ansvarlig CRM og digitale
medier Kjell Arild Nielsen.
Det tok tre uker fra ideen ble
klekket ut til løsningen var utviklet.
Partnerne ble oppfordret til å sys-
tematisere postnumrene der de kan
tilby kunder fibernett. Dataene fra
den nasjonale databasen er selve
nøkkelen i verktøyet. Ved å oppgi
post­nummeret sitt på Altibox.no kan
kundene raskt og enkelt finne ut om
de kan få fibernett. De kan derett­
er bestille fibernett eller be om å bli
kontaktet når fiberen er innen rekke­
vidde.
– Det viktigste med dette verktøyet er at kundene har fått en bedre
opplevelse. Vi har senket terskelen for
å komme i kontakt med oss, samtidig
som vi har spart kundesentrene for
tusenvis av henvendelser. På toppen
av det hele får partnerne data som
kan spille dem bedre. De får både
kontaktinformasjon til kunder som
ønsker fibernett, og får oversikt over
hvor behovet for fiberutbygging er
størst, sier Arne Hammerø, salgssjef
nysalg privatmarked.
Kundene har så langt brukt
selvbetjeningsløsningen nærmere
10.000 ganger. I mars settes en ny
nasjonal merkevarekampanje i gang,
og det forventes utstrakt bruk av
løsningen.
– Det er fortsatt en del som
­g jenstår før vi er helt i mål med utviklingsarbeidet, men vi tror og håper
likevel at den gode salgstrenden vil
fortsette, sier Hammerø.
SIDE 33
lyse vokser
TEKST: kristin støle kalgraff
illustrasjon: abacus
IT, Alarm og Smart
inn i nytt bygg
SIDE 34
lyse vokser
«En av grunnene til at vi
har prioritert å samle Lyse Smart,
Lyse IT og Noralarm i nybygget er
at alle disse selskapene bidrar
til leveranse av nyttetjenester
fra Lyse.»
Nylig ble det klart hvem som får flytte inn i ny blokk når den skal
stå klar høsten 2015. En ekstra blokk vil ta av mye av for dagens
utfordringer med diverse leie av lokaler.
Da blokk A og B på Mariero ble bygget
ble det også gjort viktige forberedelser til bygging av blokk C på et senere
tidspunkt. Tomten ble da klargjort
med nødvendig sprenging, og de
største forberedelsene for grunnarbeid
ble unnagjort.
I den nye blokken som vil bli
omtrent identisk med blokk B, blir
det plass til mellom 120 og 180 nye
kontor­plasser. Derfor har det også
vært en viss spenning rundt hvem
som skulle inn i nye lokaler, ettersom det er flere av selskapene i Lyse
som sitter plassert i leide lokaler på
­Mariero og i sentrum.
– En av grunnene til at vi har
prioritert å samle Lyse Smart, Lyse
IT og Noralarm i nybygget er at alle
disse selskapene bidrar til leveranse
av nyttetjenester for Lyse. Å sitte
samlet vil forenkle samarbeidet dem
imellom. Det er positivt for de tre
selskapene – og også for Altibox
som nå får disse som nærmeste nabo.
Alle de fire teknologiselskapene
våre har i dag et driftsmiljø – det å
samle disse geografisk gir mulighet
for synergi­effekter både på kvalitet og
kost. Også for trivsel og kultur tror vi
selskapene vil ha glede av å samles
fysisk på ett sted, sier konsernsjef for
Tele, Toril Nag.
«Også for trivsel og
kultur tror vi selskapene
vil ha glede av å samles
fysisk på ett sted.»
Større plass og flere møterom
– I første omgang prosjekteres det nå
med kontorer, men det er også mulig
å ha arealene som åpent landskap
tilpasset virksomhetene som skal
inn. Dette byggearbeidet vil først og
fremst gi flere kontorplasser, som vi
sårt trenger, sier eiendomssjef Odd
Hedemand som tror det er et godt
tidspunkt å bygge på nå.
Når den tredje blokken nå skal
realiseres har det også blitt ­vurdert
måter å forenkle tilkomsten fra
blokkene til resepsjons- og kantine­
området. Dette planlegges nå som
en utenpåliggende link langs de tre
blokkene. I tilknytning til disse plan-
legges det også i alt fem, kanskje seks
møterom som blir utformet som en
sirkel hvor de største blir på hele
30 kvadratmeter. I tillegg er det planlagt to møterom i hver av etasjene i
blokken.
I tilknytning til utvidet areal og
link på baksiden av byggene, vil
det også bli gjort sikkerhetsmessige
forbedringer i resepsjonen i form av
besøksporter som på Tronsholen, og
nye bommer ved parkeringsplassene.
Oppfordrer til kollektiv reise
I byggeperioden blir det færre par­
keringsplasser siden samtlige plasser
opp mot Obs-bygget vil forsvinne
allerede i mai. De rundt 60 par­
kerings­plassene vil imidlertid erstattes
med 40-50 p-plasser i bakgården.
– Dette er en god anledning for
alle som vurderer å bruke de gode
kollektivtilbudene vi har i nærheten,
til å begynne å gjøre det, sier Odd.
Han håper også at ansatte vil være
tålmodige med den støy som slikt
byggearbeid vil medføre i en periode,
og lover at resultatet vil bli en positiv
opplevelse for alle.
tre blokker – en link: En utvendig
trasé langs blokkene skal gjøre tilkomst
til resepsjon og kantine lettere. Runde
møterom på veien er et pluss.
SIDE 35
A
Retur:
Lyse Energi AS
Postboks 8124
4069 Stavanger
Nærbildet
Helga Steinsland
Alder: 31
Stilling: Controller i Lyse Neo
Bosted: Madla
Sivilstand: Gift, sønn (4,5) og
datter (snart 2)
- Hvordan kommer du deg på jobb?
Jeg leverer som oftest i barnehagen, og
da må jeg kjøre for at det skal gå tidsmessig. Jeg syklet noen ganger i sommer, og tok buss noen måneder i 2013.
- Hva jobber du med for tiden?
Dette er den travleste perioden av året
for oss som jobber med tall. Jeg holder
på å gjøre ferdig rapportering for 2013,
samtidig som jeg klargjør rapportering
for 2014. Ellers skal vi snart i gang med
en strategiprosess i Lyse Neo, og det er
spennende.
- Hva engasjerer deg?
Jeg har mine meninger om saker jeg
leser om i avisa, men alt blir skjøvet
til side så snart ungene er hjemme fra
barnehagen. Da handler det ofte om
å få klar middagen før magene rumler
for høyt. Deretter forvandler jeg meg
til en drage, politi eller en røver. Jeg er
også publikum når datteren min synger for dukkene sine. Ellers kobler vi
av med Kaptein Sabeltann på skjermen
eller en barnebok.
Hvilken film så du sist?
Karsten og Petra drar på vinterferie.
Kanskje ikke den filmen som trigget
meg mest, men sønnen min storkoste
seg.
- Hvem vil du sende en spesiell
hilsen til?
Jeg vil hilse til montørene i Lyse Infra
som trosser den forferdelige vinden for
å opprettholde strømforsyningen. Jeg
er veldig imponert over den jobben de
gjør.
- Foretrekker du peiskos inne eller
bålkos ute?
Jeg er ute med ungene så å si hver
dag, men det er alltid best å komme
inn og varme seg foran peisen.
Hvilken bok leser du for tiden?
Indias datter av Shilpi Somaya Gowda.
En varm bok om tilhørighet. Den hand­
ler om en indisk jente blir skjøvet bort
av sine biologiske foreldre som liten og
adoptert til en helt ny hverdag i USA.
TEKST og foto: espen schiager