docsider - Lyse Konsern
download 
Report Transcription
sider - Lyse Konsern
Internmagasin for Lyse Nr. 1 2014 JAKTEN PÅ GWH NORDISK LNG-SAMARBEID FALT FOR FINSKE MÅLERE TURNJENTER FIKK SPRINGBRETT ALTIBOX blir smidigere MOT NY GRAVEREKORD LYSE SIDER øker verdien i hver vanndråpe Konsernsjef Eimund Nygaard, konserndirektør i Gasum Johanna Lamminen og konserndirektør Ole Gabrielsen møttes i Risavika for å presentere nye Skangass AS for ansatte. I N N HO LD gasum blir ny lng-partner Det finske selskapet Gasum har kjøpt 51 % av andelen i Skangass og sammen skal de to bygge ny LNG-historie i Norden. Side 4 Jakten på GwH Lyse Produksjon sørger for et viktig økonomisk fundament i Lyse-konsernet og jakter nå mer enn noen gang på å få mest mulig ut av hver vanndråpe. Side 8 viktig brikke på plass Valg av strømmåler når AMS-utrull ingen nå starter for fullt, har vært en viktig avgjørelse for Lyse. Les hvorfor valget falt på Finlands Aidon. Side 14 fikk penger til nytt springbrett Med nytt springbrett kan Apparatturn-jentene på Bryne satse enda høyere. Det har bestemor Anbjørg sørget for, som søkte og fikkk 7000 kroner av Lyse Spirer. Side 16 Hva er et nodehus? Vi fortsetter serien der vi ser nærmere på enkelte elementer ved driften i Lyse. Denne gang stikker vi hodet innenfor nodehuset - hva skjuler seg der? Side 23 Skal gjøre Altibox smidigere Jone Voll Joakimsen har påtatt seg den vanskelige oppgaven det er å skulle sørge for at systemene i Altibox henger sammen med den rasende farten utviklingen går i. Side 24 it, alarm og smart inn i nytt bygg I vår starter byggingen av den tredje kontorbygningen på Mariero og tre av selskapene blir dermed samlet. Side 34 Design: Grafica Hundsnes Trykk: UanZ Digitaltrykk AS Opplag: 2000 eks. Forsidebilde: Kristin Monsen, Henrik Hetland og Odd Bjarte Nilsen. Foto: Lise Bjelland Redaksjonen avsluttet 26. februar 2014 Redaksjonen: Kristin Støle Kalgraff (redaktør), Herbjørn Tjeltveit, Ingvild Ween, Espen Schiager og Lars Rasdal. Ø kende nordisk L N G - marked gasum blir ny lngLyse sider har tatt pulsen på ferdigstillingen av Skangass største LNGmottaksterminal i Lysekil, en terminal som er operativ før sommeren i år. Mer om dette kan du lese på de neste sidene. I slutten av februar ble det klart at Gasum kjøper majoriteten (51 prosent) av Skangass LNG-distribusjonsvirksomhet fra Lyse-konsernet. Oppkjøpet er en del av Gasums strategi om å forbedre tilgjengeligheten av flytende naturgass (LNG) i Finland. Bedre miljø med LNG Norden har blitt et betydelig marked for LNG. Nye utslippsregler for svovel dioksid gjeldende fra 2015 øker kravene til renere drivstoff i skips trafikken, spesielt innenfor Nordsjø- og Østersjø-bassenget. LNG er en viktig del av løsningen. Å erstatte tungolje med LNG gir betydelige reduksjoner i miljøutslipp og mulig heter for mer energieffektive motorer. Det maritime LNG-markedet er derfor i sterk vekst der Norden leder an i utviklingen. Nye Skangass gir mulighet for å tilby et mer konkurransedyktig produkt for sluttbrukere, sier Johanna Lamminen, konserndirektør i Gasum. Gasum er eid av Fortum (31%), Gazprom (25%), Den finske stat (24%) og E.ON (20%). Langsiktig industriell partner I industrien er LNG en mulighet for områder som ikke kan forsynes med en gassledning. I stedet transporteres LNG med båt eller bil til en lokal terminal. I industrien gir bruk av LNG en betydelig reduksjon av CO2utslipp i tillegg til mer energieffektiv drift. LNG innebærer også en renere arbeidsplass sammenlignet med andre oljebaserte produkter. Kundene er først og fremst industrivirksomheter med stort energiforbruk. SIDE 4 – Vi har i lengre tid sett etter den rette partneren for vår LNG-virksomhet. LNG-markedet er i sterk vekst. I Gasum har vi fått en partner som er en erfaren operatør innen LNG og som har et langsiktig industrielt perspektiv og evne til videreutvikling. Sammen er det vår ambisjon å ta en betyde lig andel av det økende nordiske LNG-markedet, sier Ole Gabrielsen, konserndirektør energi i Lyse. «Nye Skangass vil ha markedsdekning og en robust infrastruktur i hele Norden.» SLik blir nye Skangass Skangass' terminal på Øra i Norge og terminalen i Lysekil i Sverige som er under bygging overføres til det nye selskapet. Nye terminaler er under planlegging. Skangass har leieavtale på to tankskip, og gjennom LNGtransport med lastebiler vil partnerne ha et betydelig antall transportmuligheter. Gjennom oppkjøpet vil Gasums LNG-enhet bli en del av det felleseide selskapet Skangass. Produksjonsanlegget for LNG i Risavika vil fortsatt være heleid av Lyse gjennom Risavika LNG Production AS. Det er inngått en langsiktig leveranseavtale mellom produksjonsselskapet og Skangass som sikrer full kapasitets utnyttelse ved anlegget. Risavika LNG Production AS vil videreføre kompe tansen innenfor miljøvennlig, sikker og effektiv LNG produksjon. Tor Morten Osmundsen vil fortsette som administrerende direktør i Skangass og Johanna Lamminen fra Gasum blir styreleder i det felleseide selskapet. Skangass LNG-terminal i Lysekil nærmer seg ferdigstillelse. Fra juni i år skal den forsyne Nordens største raffineri med store mengder LNG. Ø kende nordisk L N G - marked -partner TEKST: kristin støle kalgraff/ herbjørn tjeltveit foto: kristin støle kalgraff Det nordiske markedet for LNG er i en spennende utvikling. Industri og skipsfart som ikke har tilgang til naturgass, mottar nå i økende grad flytende naturgass, LNG. Økende etterspørsel har nå ført til at det finske selskapet Gasum har kjøpt seg inn i Skangass, og dermed er det gode muligheter for videre utvikling i norden. SIDE 5 Ø kende nordisk L N G - marked TEKST og foto: kristin støle kalgraff Skangass Lysekil-terminal snart i drift Om få måneder mottar Skangass største kunde, Preem den første LNG til terminalen i Lysekil. Et enormt prosjekt som har vakt stor interesse både i Sverige og internasjonalt. Prosjektet er snart et lukket kapittel, og i juni åpnes et nytt når terminalen setter pumpene i gang for fullt. Aktiviteten på det splitter nye mot taksanlegget i vakre Lysekil er skyhøy. Det bygges, forberedes og testes. Og når anlegget mottar den første LNG i mai, står en intensiv testperiode på agendaen, før anlegget kan ta imot de store volumene av LNG som anlegget er dimensjonert for. – Nå gjelder det å se at tegningene stemmer overens med virke ligheten og at vi får kontrollert alt i god tid før vi starter testing, sier Rebecka Forsström ivrig. LNG-skipet Coral Energy vil levere fullastet med LNG hver 10. dag, når Preem og bilutlastingen er i full ope rasjon. De nyansatte på terminalen har derfor mye å sette seg inn i. Et tøft prosjekt Fra før har Skangass en rekke mindre kundeterminaler plassert hos kunder hovedsakelig på Østlandet og i Sverige. SIDE 6 En stor del av LNG blir levertdisse fra Skangass' mottaksterminal på Øra i Fredrikstad. Når den nye terminalen på Sveriges vestkyst nå vil stå klar, er også Skangass sterkt representert i Sverige, og dermed åpnes det også muligheter for utkjøring til ytterlig flere kunder. Både Øra og Lysekil terminalen mottar LNG med skip fra Risavika. «Direktør ved Skangass AB, Kenneth Olsen har tatt med seg erfaringene fra etableringen av Risavika terminal og Øra til å møblere selskapet i Lysekil på den riktige måten.» Mens de siste forberedelsene blir foretatt ute på terminalen, sitter prosjektleder Terje Bjørndalen på kontoret i brakkene ved siden av. Siden prosjektet startet høsten 2011 har Terje ledet det som nå har blitt til en 40 meter høy tank med plass til 30 000 tonn LNG. I tillegg til tanken er det bygget et imponerende prosessanlegg som skal ta imot LNG for så å sende denne inn i rør til raffineriet. Opp mot 200 arbeidere hvorav mange internasjonale har på det meste jobbet med prosjektet som skal gi opp mot 250 000 tonn LNG hvert år inn på terminalen. Det er nesten like mye som ett års LNG-produksjon ved anlegget ved anlegget i Risavika. – Nå jobber vi knallhardt med å sette alle datoene for viktige milepæler innen tanken fylles for første gang. Etter planen skal det skje i mai, sier nyoppnevnt driftssjef ved terminalen, sier Martin Pettersen. Rustet for en ny tid Med seg på laget har Martin syv nyansatte med ulik bakgrunn. Noen Nyttig å vite: • L NG-tanken på terminalen har en lagringskapasitet på 30 000 kubikk LNG. • I løpet av ett år skal Preem få levert ca 150 000–180 000 tonn LNG. • Overgang til LNG gjør at Preem reduserer CO2 med 130 000 tonn hvert år. Dette gjør at Preem vil spare 200 mill. SEK i kostnader årlig. DETALJENE TELLER: Rebecka Forsström og Magnus Nilsson bruker dagene aktivt til å gjøre seg kjent med hele anlegget, på kryss og tvers og ned til minste detalj. med fra det som nå er kunden, Preem, og andre fra liknende arbeid. – Kunnskapsnivået til denne gjengen er imponerende og gir en god trygg het for meg som leder. Erfaringen noen av dem har fra Preem er selvsagt gull verd for oss og for måten vi skal løse denne leveransen på, sier Martin. Mikael Westerlund har jobbet på Preems anlegg siden han var 21 og var klar for å gjøre noe annet. Da ryktene begynte å gå om en ny terminal som skulle bygges ved Preem, var han blant mange som fulgte ekstra nøye med på jobbannonsene. - Etter å ha jobbet 30 år ved anlegget til Preem føles det utrolig å begyn ne på et flunkende nytt, rent og ikke minst miljøvennlig anlegg. Her i Sverige er også konkurransen for å få jobb innen LNG beinhard og svært ettertraktet, sier Mikael. SPENT: Teamet som skal jobbe på Lysekil-terminalen er godt forberedt. Fra oppe fra venstre: Benny Johansson, Rebecka Forsström og Martin Pettersen. Nede fra venstre står Magnus Nilsson, Gunnar Wasberg og Mikael Westerlund. SIDE 7 jakten på gw h TEKST: ingvild ween FOTO: lise bjelland LYS FRAMTID: Konstituert administrerende direktør i Lyse Produksjon, Bjørn Honningsvåg ser fram mot et spennende år for selskapet. fosser fram i 2014 Lyse Produksjon står foran noen hektiske år. Ved åtte av våre 11 kraftverk er det planer om oppgraderinger og endringer. Samtidig fortsetter jakten på mer GWh og økt verdi i hver vanndråpe. jakten på gw h KONSENTRERT: Senioringeniør Tron Bjerkreim er konsentrert om ukens leveranse. NY DAM: Prosjektleder Per Øyvind Ohnstad og driftstekniker Odd Helge Byrkjedal ved Dam Oltedalsvatn der den gamle er revet og en ny bygges opp. – Vi gir gass framover, og 2014 blir et travelt år hvor det skjer mye. Vann kraftproduksjonen er viktig for konsernet. Det gir et økonomisk fundament, så det er viktig at vi får så mye som mulig ut av vanndråpene vi har, sier administrerende direktør Bjørn Honningsvåg. Målet er å ha det høyeste drifts resultatet per produserte enhet blant sammenlignbare kraftselskap. Gammelt blir nytt Prosjektleder Per Øyvind Ohnstad og driftstekniker Odd Helge Byrkjedal står der den gamle dammen ved Olte SIDE 10 SAMARBEID: Meteorolog Camilla Øvrebekk, Magnus Landstad og Tron Bjerkreim på mandagens faste møte. dalsvatnet lå. Dammen var over 100 år gammel og er nettopp revet for å bli erstattet med en ny og mindre synlig dam. Arbeidet må gjøres på grunn av nye krav fra myndighetene om at dammer skal tåle 1000 års flom, men det gjør også arbeidet lettere for Odd Helge. – Flomlukene i den gamle dammen måtte åpnes for hånd. Vi har flere ganger vært her i øsende regnvær midt på natten for å åpne de ti lukene. Det blir godt å slippe det, sier Odd Helge. I ny dam blir det to store luker som enkelt styres fra et lukehus. – Det var en liten dam som skulle fjernes og erstattes. Arbeidet ble likevel større enn vi trodde blant annet fordi det ikke var fjell under hele dammen slik vi antok, forteller Per Øyvind. GWh-jakt Ole Morten Svendsen og Arild Stene sitter konsentrert over et kart. De kikker etter steder hvor det kan være mulig å hente ut enda mer fornybar energi. – Vi jakter på nye prosjekter i tilknytning til eksisterende reguleringer, lekkasjer i dagens vannveier og økt virkningsgrad i turbiner. Vi vet vi jakten på gw h «Vi har fem egne værstasjoner som vi følger med på daglig. Hvor mye nedbør som har kommet og som kan komme har mye å si for hvordan vi kjører anleggene våre, forklarer meteorolog Camilla Øvrebekk i Lyse Produksjon.» Prisen Damkrona henger høyt hos energiselskaper. mister vann mange plasser, og da er det viktig å se om det er mulig å gjøre noe med det, sier Ole Morten. For to år siden økte de middel årsproduksjon i Flørli med 14,6 GWh. Den gamle dammen Krokanvannfjell var i sin tid håndlødd i stein og lakk som en sil. Vannet rant ut i Lyse fjorden i stedet for ned i kraftverket. Da den gamle dammen ble erstattet med en ny i betong ga det altså en fin økning i energiproduksjonen. Tidsvindu til 2020 Det jobbes for fullt for å rekke tidsvinduet fram til år 2020. I årene fram til 2020 er ny fornybar energi berettiget elsertifikater og det gjør det økonomisk gunstig å ta prosjektene nå. «Vi jakter på nye prosjekter i tilknytning til eksisterende reguleringer, lekkasjer i dagens vannveier og økt virkningsgrad i turbiner.» Fra myndighetenes side er det ønskelig med såkalte OU-pro sjekter, opprustnings- og utvidelses prosjekter i vassdrag og magasin som allerede er regulert til vannkraft. Lysebotn2, Dalen 2 og Høgamork er eksempler på slike prosjekter som Lyse jobber med. – Lysebotn2 er et stort prosjekt som pågår de neste fire årene. Vi må øke bemanningen noe i forbindelse med det prosjektet. Samtidig med at vi bygger dette nye kraftverket, så forventer vi at det gamle Lysebotnkraftverket blir mer og mer krevende nå mot slutten av levetiden, sier administrerende direktør Bjørn Honningsvåg. Etter påske kommer selskapet Implenia som har ansvaret for å lage atkomsttunneler og vanntunneler til nye Lysebotn2. SIDE 11 jakten på gw h Prosjekter: Hetland kraftverk: vurdere hva skal gjøre med den gamle stasjonen samt rørgater og dammer Sviland kraftverk: Gammel kanal og dam skal rehabiliteres Oltedal kraftverk: Bygger ny dam Maudal kraftverk: Trenger rehabilitering. Vurderer om mulig å vente til 2020. Flørli kraftverk: Dam Vierkvev trenger å tettes ytterligere Tjodan pumpestasjon: Pumper skal rehabiliteres samt skifte kontrollanlegg Tjodan kraftverk: Skifte kontrollanlegg og turbinregulator Lysebotn2 kraftverk: Bygger nytt kraftverk i fjellet og nye vanntunneler Høgamork kraftverk: Forhåndsmeldt nytt kraftverk i vassdraget til Oltedal Dalen2: Planer om nytt kraftverk i Jørpelandsvassdraget som allerede er regulert Daladalen: Konsesjonssøknad om å overføre vann til regulert magasin, Lyngsvatn Lysebotn: Bygge om kontorbygg, hybelleiligheter i kjeller Bjerkreims-klyngen: Vindkraftverket Måkaknuten har konsesjon, Sikvalandskula er til behandling Bukkanibba: Vindkraftverk til konsesjonsbehandling ORIENTERING: Ole Morten Svendsen og Arild Stene kikker stadig på kartet og går ut i terrenget på jakt etter hvor vi kan få økt energiproduksjon. Bjørn er godt fornøyd med GWhjakten som pågår. – Nå har vi identifisert en mulig het i Tjodan som kan bli spennende. Vi slutter definitivt ikke den jakten, sier han. Det store prosjektet Byggingen av det nye kraftverket Lysebotn2 er selvsagt det største prosjektet som pågår de neste fire årene. Økt fallhøyde, økt effektivitet og bedre virkningsgrad gjør at det nye kraftverket vil produsere 180 GWh (millioner kWh) mer fornybar energi av det samme vannet. Det er mye som SIDE 12 skal planlegges og tenkes gjennom i forbindelse med utbygging. «Nå har vi identifisert en mulighet i Tjodan som kan bli spennende. Vi slutter definitivt ikke den jakten, sier han.» I prosjektet har de kontakt med ulike faggrupper med høy kompetanse innen viktige områder. I Sira-Kvina har de høy kompetanse på drift av store Francis-turbiner, som skal brukes i det nye kraftverket. – Det er viktig for oss å hente inn kompetanse om dette slik at vi bygger kraftverket på en slik måte at drift og vedlikehold etterpå blir så optimal som mulig, sier prosjektdirektør Bjørn Roger Otterdal. Verdi i hver vanndråpe Hver mandag morgen samles gruppen for økonomisk drift. Da setter de opp en oversikt over når det enkelte kraftverk skal være i produksjon og hvor mye de skal kjøre. Deres hoved oppgave er å få mest mulig penger for det vannet vi til enhver tid har tilgjengelig. PLANLEGGER: Arve Jakobsen (LP), Olgeir Rognli (LP), Geir Vårdal (Sira Kvina), Lars Knutsen (Norconsult), Roald Haughom (Sira Kvina), Kjellbjørn Helland (konsulent), Stig Aspenes (LP), Bjørn Roger Otterdal (LP), Jonny Pedersen (konsulent) er samlet for å diskutere detaljer om hvordan den nye kraftstasjonen i Lysebotn skal utformes. Det krever en tett koordinering og dialog mellom avdeling for økonomisk drift og teknisk personal som har ansvar for drift og vedlikehold av kraftverkene. Kraftverkene er fjern styrte og startes og stoppes fra driftssentralen til Lyse Elnett. – Vi har fem egne værstasjoner som vi følger med på daglig. Hvor mye nedbør som har kommet og som kan komme har mye å si for hvordan vi kjører anleggene våre, forklarer meteorolog Camilla Øvrebekk i Lyse Produksjon. SIDE 13 A M S - u tr u lling tekst og FOTO: espen schiager viktig brikke på plass MÅLER: Dette er måleren Loyd Evensen og Lyse Smart skal installere i over 140 000 hjem på vegne av Lyse Elnett og Per Kolbein Tonstad. Lyse har valgt leverandøren av ny automatisk strømmåler. – En lettelse å nå en så stor milepæl, sier prosjektlederne Per Kolbein Tonstad og Loyd Evensen. Det finske selskapet Aidon skal levere Lyses automatiske strømmålere. Det er klart etter en lengre konkurranse. Per Kolbein Tonstad fra Lyse Elnett og Loyd Evensen fra Lyse Smart er stolte og glade. – Vi er det første store nettsel skapet i Norge som har valgt målerleverandør. Andre steder arbeider de fremdeles med forespørsel eller vurderer tilbud fra leverandører, sier Per Kolbein Tonstad. Testing fram til desember Lyse Elnett har det formelle ansvaret for å oppfylle NVEs krav om full utrulling av nye automatiske målere innen 1. januar 2019. Lyse Smart har blitt gitt oppdraget å utføre installasjon og drift. – Nå som vi vet hvilken måler vi skal rulle ut, er det om å gjøre å teste og pilotere all funksjonalitet opp mot kommunikasjonsenheten slik at stabiliteten er ett hundre prosent innen vi installerer den hos første kunde, sier SIDE 14 Loyd Evensen, utbyggingssjef i Lyse Smart. Først skal systemene for måler datainnhenting via kommunikasjons enheten testes i lab på Mariero. Samtidig pågår anbudsrunden for valg av montørfirma. «Nå er det om å gjøre å teste og pilotere all funksjonalitet opp mot kommunikasjonsenheten.» – Når de er valgt skal vi også pilotere en utrulling. Alt skal fungere, fra montøren som får oppdraget til at kunden får faktura i posten etter automatisk avlest målerverdi, slår Loyd fast. Tett program Målet er at de første kundene får ny måler i desember 2014. I 2015 skal over 45 000 nye målere installeres, og det store volumet fortsetter i 2016 og 2017. I 2018 senkes antallet betraktelig. Til sammen skal over 140 000 målere installeres. – Vi vet at det blir en utfordring å installere de siste målerne, og det gjelder særlig hytter og kunder som aldri er hjemme. Derfor sørger vi for å ikke ha dårlig tid det siste året, sier Per Kolbein, prosjektleder i Lyse Elnett. Godt økonomisk valg Men hva er bedre med den nye måleren? – Nå er strømforsyningen til kommunikasjonsenheten integrert i måleren. Med den nye måleren kan vi også registrere spenningskvalitet, avbrudd og jordfeil hos kunden, opplyser prosjektlederen. – Aidon var også betraktelig bedre økonomisk sett, og når vi ganger sum per måler med 140 000 så blir det fort betydelige beløp vi snakker om, legger Loyd til. A M S - u tr u lling FINSK LEVERANDØR: Torsdag 13. februar signerte Timo Chrons, CEO i Aidon OY, og Torbjørn Johnsen, administrerende direktør i Lyse Elnett, avtalen på Mariero. SIDE 15 Lyse spirer TEKST: kristin støle kalgraff foto: tone roalkvam VANT MIDLER: Anbjørg Roalkvam og Cathrine Suttie. fikk penger til nytt springbrett Lyses sponsorprogram som ble lansert i januar 2013 traff blink med sitt konsept. 300 000 kroner ble delt ut til glede for aktive små og store. Og i 2014 økes potten til 500 000 kroner. «Vi har den glede av å informere om at Bryne turn lag – apparatturn har fått tildelt kr 7.000,- gjennom Lyses Spirer-program til innkjøp av treningsapparater og matte. Vi håper at bidraget kommer godt med og vil glede klubbens medlemmer». Meldingen som dumpet inn i inn boksen til Lyse-ansatte Anbjørg Roalkvam, ble mottatt med ekte bestemor-glede; – Dette var fantastisk! Tusen takk på vegne av Bryne turnlag! Nå blir det SIDE 16 enda mer glede i laget lød svaret fra Anbjørg! Spreke jenter På Vestly Skule på Klepp er det alle rede stor glede. Det er det alltid når de atten jentene samles flere ganger i uken på trening. Men i dag er de ekstra glade for et etterlengtet springbrett ser ut til å gå i oppfyllelse, takket være bestemor Anbjørg. Med noen velvalgte linjer søkte hun nemlig om å få tildelt midler til de herlige turnjentene sine: Søker om støtte til innkjøp av tre ningsapparater, matter og diverse utstyr. Dette er en gruppe jenter som trener 3 ganger i uken på gamle Vestly Skule. Foreldre og besteforeldre er ivrige støttespillere. – Jeg har fulgt jentene og turn treningene siden de var små og dermed sett hvor stor glede de har av det. Både datteren min, sønnen min og mannen min er trenere og til og med jeg, har til tider vært delaktig i dette, sier Anbjørg. Derfor var det ekstra kjekt å kunne bidra med Lyse spirer nye spirer Lyse spirer skal kles opp i ny drakt. Derfor er vi nå godt i gang med å velge ut fotomodeller blant ansattes barn og barnebarn til å være ansiktet utad for Lyse spirer i året som kommer. Følg med og se hvem det blir! SPREKE: Maren Haukland Roalkvam (12 år), Ingvild Haukland Roalkvam (9 år) og Hanne Roalkvam (14 år) liker seg best i høyden. noe, i kraft av det å jobbe i Lyse, sier Anbjørg. Turnjentene er selvsagt ekstra stolt av det farmor/mormor har fått «Tildelingsprogrammet Lyse Spirer mottok i fjor 600 søknader.» til. – Me blei kjempegla for nå kan me endeligt få et springbrett med svikt i, sier Ingvild fornøyd. For mamma Tone er det også gjevt, for dette betyr at turnforeningen som er 40 år gammel, endelig kan kjøpe noe helt nytt. Lyse spirer – en braksuksess I løpet av fjoråret mottok sponsor ansvarlig Cathrine Suttie i alt 600 søknader om støtte til ulike formål. – Mottakelsen har rett og slett vært utrolig god. En av suksessfaktorene er nok at vi tilstreber at halvparten av midlene går til ansattes barn og barnebarn. I tillegg viser nok suksessen at vi har truffet med konseptet og at denne måten å bidra i våre eierkommuner har vært vellykket. Det er enkelt å søke og syste met har vært problemfritt. Suksess- faktorene er med andre ord mange, sier Cathrine. Lyse spirer ble i 2013 delt ut fire ganger, og alltid med en komite som stod for utvelgelsen. Visse kriterier legges det stor vekt på, og vi legger vekt på å tildele midler til klubber, lag og foreninger der vi kan bidra til at aktiviteten opprettholdes på best mulig måte. Utstyr er derfor ofte viktig, enten det er til korpsets tuba, nye drakter eller en ny bukk, sier Cathrine. SIDE 17 I vekst Fakta TEKST: lars rasdal FOTO: lise bjelland skal gjøre altibox smidigere –B SS (business support systems) er et treårig program for å forenkle rutiner og prosesser knyttet til salg, markedsføring og kundehenvendelser i Altibox, partnerskapet og Lyse-konsernet. – Skal gripe fatt i forretningsregler og prosesser, tekniske løsninger, selvbetjeningsløsninger, bruk av kundedata, helhetlig kundedialog, fakturering og prosedyrer for utbygging. – Totalinvesteringen strekker seg over minst tre år og er på anslagsvis 180-190 millioner kroner. Hva møter kundene når de kommuniserer med Altibox? Hvordan er det interne samarbeidet? Hvordan fungerer verktøyene? Det er noen av spørsmålene Jone Voll Joakimsen og medarbeiderne skal se nærmere på de neste tre årene. – Vi er kommet til et punkt der kundemassen og interessen for Altibox har vokst raskere enn det vårt eget støttesystem klarer å håndtere. Derfor må vi forsøke å tette gapet mellom forespørsel og det vi faktisk klarer å levere til kunden, sier Jone Voll Joakimsen, programleder for BSS. Tenker på tvers Gjennom innføringen av et nytt forretningsstøttesystem, såkalt BSS, skal Jone og ti medarbeidere bruke de tre neste årene på å legge til rette for at Altibox kan bli mer fleksibelt og mindre komplisert. – BSS er et verktøy for å forenkle kundehenvendelser, salg og markedsføring. Selv om dette er definert som et it-prosjekt, handler jobben vår først og fremst om å styrke måten vi kommuniserer med kunden på og måten vi jobber sammen internt og med partnere, sier Jone. Jone var inntil i høst konstituert direktør for partnerløsninger i Altibox, og har tidligere vært leder for forretningsstøttesystemer, avdelingsleder for CRM, teamleder i Lyse IT og kundekon sulent i Lyse AS. Kjennskapen til andre selskap i Lyse-konsernet k ommer godt med de tre neste årene. BSS handler nemlig ikke bare om Altibox. – Oppdraget vårt er å tenke helhet internt i Altibox og i partnerskapet, SIDE 18 men også på tvers i konsernet. Enk elte prosedyrer og verktøy er unike for hvert enkelt selskap, mens andre er felles. Vår viktigste jobb er derfor å undersøke om vi kan få mer ut av kompetansen vi allerede har, om verktøyene våre kan spisses mer mot det enkelte selskap eller brukes av flere, og om vi kan utnytte tiden vår bedre, sier Jone. Skal frigjøre hender Han peker på selvbetjente løsninger som et godt eksempel på hvordan det er mulig både å frigjøre kapasitet og å øke kundetilfredshet. – Kundene forventer å få være selvbetjente i så stor grad som mulig. De ønsker å kjøpe produktene når de vil, ha full oversikt over sitt eget kundeforhold og å få rask og enkel hjelp når de trenger det. Andre bransjer som bank og reiseliv ligg er langt fremme på området. Ved å redusere de manuelle prosessene kan man både gi kundene økt styring over tjenestene og frigjøre hender internt, forteller Jone. Prosjektet skal også se nærmere på hvordan man kan kommunisere best mulig med kunden. – Kundene har ulike behov og ønsker for informasjon. De ønsker at kommunikasjonen med Altibox skal være mest mulig personlig og henge sammen med hva de er interessert i. Derfor må vi sikre at vi både har gode verktøy som håndterer informasjonen vi har om kunden, og at vi har gode interne rutiner for hvordan vi bruker denne informasjonen når vi snakker med den enkelte. Kunden skal sitte igjen med gode opplevelser etter møtet med Altibox, forklarer Jone. Totalinvesteringen for BSS-programmet er på i underkant av 200 millioner kroner. På sikt vil Altiboxpartnerskapet skape verdier for over 100 millioner kroner i året etter at forretningsstøttesystemet er innført. – Jeg opplever at viljen til å nå målene er stor. Samtidig er vi kanskje ikke alltid like flinke til å snakke samme språk underveis. Det finnes en rekke ulike kulturer internt i Altibox, i partnerskapet og i konser net. Å sikre god kommunikasjon i prosjektet blir derfor det kanskje viktigste suksesskriteriet for å lykkes, sier Jone. Foreslå navn – vinn iPad Air Har du forslag til hva BSS-programmet kan hete? Send inn ditt navneforslag til jone.joakimsen@altibox.no innen 3. mars, og bli med i trekningen av en iPad Air! KJEKK JOBB: Jone Voll Joakimsen stortrives som programleder for forretningsstøtte systemet BSS. SIDE 19 F iberflyt TEKST: Lars Rasdal foto: Wikipedia/lyse bergen fiber er koblet opp SIDE 20 F iberflyt «Ved å forsterke fibersatsingen i Bergen er vi nå sterkt representert i landets fire største byer.» Selskapet Bergen Fiber startet opp 1. september, og solgte første kontrakt 14 dager etterpå. Fem måneder senere er 2000 kontrakter solgt, og de 30 første kundene er koblet opp på Sotra utenfor Bergen. – Vi har en gjennomsnittlig salgsandel (hit rate) på 61 prosent i de feltene vi har åpnet for salg, og har hatt en salgsandel på 60 prosent etter tre dager på det første feltet i 2014. Det er tydelig at kundene er lei ustabile og dårlige leveranser fra etablerte leve randører og ønsker seg fibertjenester av høy kvalitet, sier administrerende direktør Jan Troøyen i Bergen Fiber. En god nummer to Bergen Fiber eies av Lyse (85 prosent) og BKK (15 prosent), og skal stå for all utbyggingsaktivitet i BKKs markeds område med innholdstjenester fra Altibox. Bergen Fiber kjøper tjenester som utbygging og drift av stamnettet fra BKK, som også har ansvar for markedsføring, salg og kundetjenester mot alle fiberkunder. BKK har fra før 15.000 fiberkunder i Bergen, og med etableringen av det nye fiberselskapet skaleres satsingen dermed opp. – Ved å forsterke fibersatsingen i Bergen er vi nå sterkt representert i landets fire største byer. Det er viktig for vår posisjon som den dominerende utfordreren til Telenor, sier konsern direktør for tele i Lyse, Toril Nag. Hun er også styreleder i Bergen Fiber. Bergensk gigabit Bergen Fiber vil i snitt koble opp omlag 100 kunder i uken fra midten av februar og ut første kvartal. Når alle prosesser er på plass skal takten økes til 150-200 kunder i uken. – Vi håper å koble opp 5-6000 kunder i 2014, og tar sikte på å holde GODT FORNØYD: Administrerende direktør Jan Troøyen i Bergen Fiber gleder seg over selskapets gode start i vestlandsbyen. oss på det aktivitetsnivået i flere år fremover, sier Jan. De fem første månedene har Bergen Fiber blant annet jobbet med å skaffe underleverandører som holder høy nok kvalitet. – Konkurransen om de beste leverandørene er sterk, men vi legger vekt på tempo, kvalitet og å møte alle på en seriøs og respektfull måte. Dette har vi fått gode tilbakemeldinger på, og kan derfor velge leverandører fra øverste hylle, sier Jan, og røper at det nå jobbes med å få på plass et pilotprosjekt for å tilby fibernett med gigabit-hastighet i vestlandsbyen. SIDE 21 Ku ndeservice tekst og FOTO: espen schiager best: Øyvind Skaten Johannesen (først) og Trygve Faal er to av seks i KS247 som gjør Altibox og Lyse best på kundeservice i sosiale medier. Trine Stangeland er stolt over å ha gode medarbeidere i Lyse AS. Kundene har blitt stadig mer fornøyd med hjelpen de har fått av kundesenteret gjennom 2013. I februar ble Lyses Facebook-hjelpere kronet med tittelen beste kundeservice på sosiale medier i 2013 under en stor prisutdeling i Oslo. best på sosiale medier Det totale antallet henvendelser på Facebook og Twitter økte til omtrent 65 000 i 2013. Juryen under Social Media Awards lot seg imponere over en responstid på i snitt 20 minutter og kundebehandlere som er åpen for innspill fra kundene på Altibox’ facebookside. Antall telefonsamtaler inn til Lyses kundesenter gikk ned fra 400 000 i 2012 til omtrent 375 000 i 2013, mens antallet besøk på nettsiden lyse.no SIDE 22 økte til rundt 4,8 millioner i 2013. Antall inngående e-poster gikk opp 4000 til omtrent 29 000, mens antall butikkbesøk var omtrent uforandret på rundt 37 000 i 2013. Måler temperaturen Lyses opplevde kundescore har steget jevnt gjennom 2013, fra 70 i januar til 74 i desember. Administrerende direktør Trine Stangeland i Lyse AS mener dette ikke bare skyldes tilfeldigheter. – Fram til og med 2012 målte vi opplevd kundescore på en måte som gav oss veldig lite. Det var svært overordnede data som ga oss liten sjans til å finne ut hvor skoen trykket. Fra januar 2013 fikk vi detaljerte tilbakemeldinger fra rundt 1000 kunder hver måned, og vi måler temperaturen på hvor fornøyd kunden er hver dag. Dette bruker vi aktivt til å forbedre oss, forteller hun. Hva skjuler seg bak denne døren på Eiganes? Lyse Sider begynner en ny serie om våre tekniske installasjoner rundt omkring i vårt nærmiljø. ny serie : tekniske installasjoner tekst og FOTO: espen schiager nodehus Lyse har omtrent 150 nodehus som strekker seg over hele Lyse Fibers dekningsområde. Disse er av varierende utførelse og kvalitet, avhengig av alder og ikke minst innholdet. De fleste nodehus er små og bygget i tre. Fiberstamnettet forsyner nodehuset, og fiberkablene fordeles videre til husstandene som ligger nær nodehuset via aksessrutere og mindre skap. I tillegg fungerer mange nodehus som mellomstasjoner for neste nodehus. Enkelte nodehus er bygget mer solid, og gjerne i betong. Lyse Fiber har 20 kjernerutere, og disse står i betonghus. Kjerne rutere er viktige knutepunkt i Lyses fiber nett. En kjerneruter står for eksempel i kjelleren under Altibox på Mariero. En annen står i et nodehus i en gammel betonggarasje på Eiganes. Det er dette nodehuset Lyse Sider har besøkt. 1 Her er de viktigste elementene i nodehuset: 1. Likeretter: Denne boksen har to funksjoner. Den omformer 240 volt til 48 volt likestrøm. I tillegg lader den batterier slik at spenning opprettholdes ved strømutfall. Batterikapasiteten skal kunne holde nodehuset i drift i minimum seks timer. Ved større og mer kritiske noder er det også mulig å koble til aggregat ved lengre strømbrudd. 2. Fiberkablene kommer inn via rør inn til noden. Disse kablene inneholder alt fra 24 til 408 fibrer. Dette inneholder stamnett og blir terminert i hvite paneler som illustrert i de fem «kolonnene» på bildet. Herfra blir hver fiber koblet med en gul fibersnor mot kunderuterne. 3. I dette nodehuset er det fem rutere. Totalt har Lyse omtrent 400 slike rutere. I øvre kant av hver ruter ligger to strømforsyningsenheter, og under går en rekke gule fiberkabler inn i dedikerte porter. Hver av disse portene er en sluttkunde. 4. Øverst til høyre ligger kjerneruteren. Alle aksessrutere er tilkoblet en kjerneruter. Hovedoppgaven til en kjerneruter er å samle trafikken i større linjer og frakte den inn til Altibox. SIDE 24 2 3 4 F ramtidens komm u nikasjon Navn:Harald Minge Stilling: Administrerende direktør i Næringsforeningen i Stavangerregionen Erfaring med fiber: Har fiber hjemme og på jobb, og har vært aktiv bruker av nettjenester siden nettets store inntog på 90-tallet MOTORVEI: Harald Minge sammenligner fiber med en firefelts vei uten kø. SIDE 26 TEKST: espen schiager FOTO: Næringsforeningen i Stavanger-regionen F ramtidens komm u nikasjon fiber før fly En nylig undersøkelse fra Avinor viser at god telekommunikasjon er mest essensielt og viktigere enn flyforbindelser når bedrifter skal etablere seg på et nytt sted. Leder av Næringsforeningen, Harald Minge, mener det er helt logisk. Overrasker resultatene av denne undersøkelsen deg? – Selv om vi kanskje tar det for gitt i en region som vår, der fiberdekningen er veldig god, er det helt logisk. I de fleste bedrifter er datakommunikasjon helt essensielt, og med økt bruk av skytjenester, vil nok god nettkommunikasjon bare bli viktigere og viktig ere. Telekommunikasjon er like viktig og essensielt som elektrisk kraft, vann og avløp. La oss bruke et praktisk eksempel. Lyse har et utbredt fibernett fra Hjelmeland i nord til Hå i sør. Kan vi da si at Sør-Rogaland er svært attraktivt for nye bedrifter? – Et godt utbygd fibernett alene er ikke nok til å kalle oss attraktive, men det er en veldig viktig faktor. Fibernett kan på mange måter sammenlignes med firefelts vei uten køer. Når en bedrift skal etablere seg, vil det alltid være et stort pluss. Det betyr mye at også små og mellomstore virksom- heter har anledning til å skaffe seg fibernett, uten at kostnadene blir altfor høye. Men i hvilken grad de er bevisste denne fordelen er jeg mer usikker på. «Et godt utbygd fibernett alene er ikke nok til å kalle oss attraktive, men det er en veldig viktig faktor.» Hva bruker du fiber til? – På jobb har vi de fleste tjenester, som arkiv og intranett, i skyen. Så i tillegg til vanlig bruk av internett, foregår altså det meste av det vi gjør på en datamaskin på jobb, over nettet. Hjemme går det selvsagt mye i surfing, i tillegg til Netflix og strømming av musikk. Kan du huske første gang du brukte fibernett? – Ja, det må vel ha vært da vi begynte å trykke Rogalands Avis ved Aftenbladets trykkeri på slutten av 90-tallet, og sendte sidene over på fiberlinje. Nå tilbyr Lyse innbyggere og bedrifter i Hjelmeland nett med 1 gigabit/ sekund, 40 ganger så raskt som standardhastigheten på 25 megabits/ sekund. Hvilke områder innen regi onens næringsliv mener du kommer til å kreve mye båndbredde i årene framover? – Alt, egentlig. Oljebransjen har lenge krevd stor båndbredde. Frem over vil nok datasentre kreve enda mer. Green Mountain på Rennesøy er en meget spennende satsing som vil kreve stor og stabil kapasitet i nettet. IKT er kanskje en bransje som er litt usynlig i forhold til størrelsen i vår region. Sannheten er at vi har et av de største IKT-miljøene i landet, på grunn av oljebransjen. Det gjør at også potensiale er stort til å utvikle dette videre. BEDRIFTENES DOM: God telekommunika sjon fikk flest stemmer da Avinor spurte hva som er viktigst for lønnsomheten for en bedrift. SIDE 27 System i sakene tekst og FOTO: kristin støle kalgraff ryddeansvarlig Lyse IT har over tid hatt et betydelig antall tjenester. Nå er det nødvendig å spisse profilen. Det er ikke mulig å være både et lite selskap og samtidig ha en så bred profil. SIDE 28 System i sakene Lyse IT har hatt utfordringer ved at de har hatt for mange tjenester som har vært ressurskrevende. Når det nå gjøres en revisjon av alle tjenestene blir det mer oversiktelig og bedre for alle tror profesjonaliseringsansvarlig Geir Helge Schmidt. Sammen med IT-konsulentene Håvard Balke og Torstein Kjemphol mener han at opp gaven om å lage en ny tjenestekatalog skal være i gode hender. – God kjennskap til Lyse IT fra innsiden og utsiden og en del erfaring fra lignende operasjoner gir stor tro på at dette skal bli bra. Rammeverket etableres nå og i løpet av et halvt år skal en strukturert tjenestekatalog foreligge. Mer enn prosjekter Orden i det som kalles «tjeneste katalogen» er helt nødvendig for at Lyse IT skal kunne levere som forventet og samtidig ha en god oversikt over hvilke ressurser de må sette av til ulike typer tjenester. – Det er dette tjenestekatalogen handler om. Ved å sette tjenestene våre inn i et bedre system kan vi lettere forutsi hvor lang tid et oppdrag vil ta og hva det vil koste. Det gjør oss mer forutsigbare for kunden, sier Geir Helge. Tjenestekatalogen er en del av IT-avtalen, altså alle tjenester innen «drift og forvaltning». – Et eksempel på en viktig del i IT-avtalen er Lyse.no. At denne siden fungerer, at den er tilgjengelig til enhver tid og at den ikke er nede. Det samme gjelder intranettet, og alle andre datasystemer som er i daglig bruk, alle er en del av IT-avtalen, forklarer Geir Helge. Han vet kanskje mer enn noen hvor irriterende det er når systemene svikter – og telefonene kimer. «Profesjonaliseringsløpet handler i stor grad om å bli tydelig på tjenestene som Lyse IT leverer. Det er viktig at det vi skal levere blir gjort til avtalt pris og kvalitet, sier Camilla Amundsen, adm. dir. i Lyse.» For å unngå nede-tid har derfor Lyse IT til enhver tid folk på jobb som kan håndtere eventuelle feil som oppstår. Lettere å finne fram Nå skal det imidlertid bli slutt på at kunden mottar årlige fakturaer for IT-avtalen som helhet og samtidig sitter med følelsen av ikke å vite hva som egentlig inngår. På den måten skal IT-selskapet bidra til at kunde og de selv som leverandør, vil kunne ha den samme forventning til leve ransen. – Frem til nå har vi jobbet utfra et systemperspektiv. Nå vil vi se på tvers av systemene og levere ett kontakt punkt, og dermed stå for all leve ranse. Lyse-appen er et eksempel på en tjeneste som består av flere systemer for at sluttkunde skal kunne melde et slukket gatelys. Fra brukeren melder om feilen på mobil, til et grensesnitt for kundemeldinger gjennom IT-plattformen og inn i kartsystemet NIS, forklarer Geir Helge. – I tillegg skal vi ha en rekke intervjuer av ansatte i Lyse IT og av kunder der spørsmål om oppe-tid er viktig. Vi ønsker å finne svar på hva som er kritisk nede-tid for den enkelte kunde og kartlegge i hver stor prosentgrad man vanligvis er fungerende. Samtidig skal Lyse IT spisses. Færre konsulenter og flere innkjøpte tjenester. Ved økt bruk av kjøpte tjenester vil også risiko svekkes. – Man skal ikke betale mer for å komme til Lyse IT for å få utført en tjeneste. Vi ønsker å ha konkurransedyktige priser og vil med dette kunne gjøre oss lettere å sammenliknes med andre, forklarer Geir Helge. utfordrende: Geir Helge Schmidt er prosjektleder for profesjonalisering og skal sørge for system i tjenestekatalogen. SIDE 29 E ffektivt i I nfra TEKST og foto: ingvild ween Fakta • Alle som skal grave eller sette noe i jorden må ha gravemelding. • Sender inn skjema på nettside og får viktig informasjon og kart over alle kabler, rør osv. • Hvis kabler eller rør der skal graves, så anbefaler påvisning. • Påvisning: markerer på bakken hvor kabler, rør ligger. spar unna meldinger Fire personer i Lyse Infra mottar rundt 14.000 henvendelser hvert år. I fjor var det ny rekord da antall gravemeldinger ble 6340. – Jobben de gjør er veldig viktig fordi det hindrer graveskader og dermed også for eksempel strømbrudd og fiberbrudd, sier gruppeleder Eivind Aasland. Etter hvert som regionen vokser og ny infrastruktur som fiber, fjernvarme og gass har kommet til, så er det mange steder et stort antall kabler, ledninger og rør i bakken under oss. Det kan være vanskelig å vite hvor de ligger. Før gravemaskinene setter grabben i jorden, påler og gjerder settes ned eller du selv finner fram spaden, så er det viktig å kontakte Lyse for å få vite hva som ligger nede i bakken. Mest entreprenører Med en slik oppfordring blir det nødvendigvis mange henvendelser om gravemelding inn til Lyse. – De aller fleste henvendelsene kommer fra entreprenører som skal grave av ulike årsaker, for eksempel Marianne Fløysvik og Eivind Aasland ser på statistikken at antall gravemeldinger nådde nytt toppår i 2013. Januar i år fortsatte i samme tempo. SIDE 30 i forbindelse med veiprosjekt eller utbygging av næringseiendommer eller boligtomter, sier Eivind. På større byggeprosjekter kan det gjerne være over 20 gravemeldinger på ett prosjekt, og kabler i bakken må også påvises flere ganger. Det vil si at en ansatt i Lyse kjører ut til der det skal graves og markerer med rosa farge på bakken hvor kablene ligger. Det brukes spesialutstyr for å lokali sere kabler og rør. Totalt er det rundt 3000 påvis ningsoppdrag hvert år. Korte frister De som jobber med gravemelding og påvisning har veldig korte tidsfrister å forholde seg til. – Det har vi alltid hatt. Vi sier nå at vi trenger to dager, men ofte går det mye raskere. Vi leve rer mye bare fra en dag til den neste, sier Marianne Fløysvik. Selv om de gang på gang forteller entreprenørene at de må være ute i god tid, så hender det fortsatt at de ringer til Lyse når gravemaskinen står i grøften. Hvor mye de har å gjøre varierer litt gjennom året. Normalt er vinteren litt roligere fordi det da er litt mindre aktivitet på grunn av for eksempel tele i bakken. Men årets januar har vært alt annet enn rolig. Tvert om er det satt ny rekord i antall meldinger med 562 i januar måned. Sigmund Salamonsen er ute i Hoveveien i Sandnes og påviser hvor kabler i bakken ligger før det skal graves. Noen av kartene som legges ved gravemelding inneholder mange streker som viser hvor kabler og rør til ulik infrastruktur ligger i bakken. ny h eter tekst og FOTO: espen schiager Europa velger fiber − Det er flere teknologier som kan understøtte høye hastigheter i dag, men kun fiber er hundre prosent framtidssikkert. Det finnes ingen andre alternativer, sier sjefsanalytiker Valérie Chaillou i det internasjonale analysebyrået IDATE. – Jeg er ansvarlig for all telekom analyse i IDATE, men i bunn og grunn handler alt om fiber. Vi ser en klar europeisk trend hvor flere og flere med VDSL- eller annen eldre teknologi går over til fiber, forklarer hun. I desember hvert år utfører IDATE en stor undersøkelse for FTTH C ouncil Europe, og denne ble presentert under fibermessen i Stockholm i februar. – 50 prosent av de som har tilgang er aktive kunder i Norge, og det er imponerende. Bare Tsjekkia slår dere med 55 prosent. Gjennomsnittet i Europa ligger på 25 prosent, forteller Chaillou. Hva blir framtidens bredbåndskrav? Ved enden av 2013 var det 20,1 milli oner aktive fiberkunder og 77,8 milli oner inaktive kunder med tilgang til fiber (homes passed) i Europa. Pearse O’Donohue er nestleder i komiteen for telekommunikasjon i den europeiske kommisjon. – Vi skal ifølge reglementet ikke favorisere én teknologi, men heller se til at Europas farts- og teknologimål blir nådd. Allikevel kan jeg med trygg het slå fast at fiber er framtiden. Annen teknologi kan nå imponerende 200 megabits per sek som er vel og bra i dag, men bare fiber kan sikre at vi når framtidens bredbåndsmål, sier han. ANALYSE: Valérie Chaillou analyserer det europeiske fibermarkedet. Ut på tur! Trygg og lur Stakken turistforeningshytte Tips for trygg ferdsel fra Lyse Når du ferdes i fjellet ønsker også vi i Lyse at du skal kunne ferdes trygt. Farer knyttet til kraftverksanlegg kan være utfordrende å vurdere, derfor sikrer vi våre anlegg med skilt, gjerder og stengsler for å bidra til sikker ferdsel på og nær våre kraftverksanlegg, sommer som vinter. Ved ferdsel i magasinområder vinterstid må det tas hensyn til advarselsskilt og sperringer med tau. Særlig må du være oppmerksom på usikker is ved inn- og utløpsoser samt områder rundt tappetunneler. Det må også utvises forsiktighet ved ferdsel mellom isblokker i sprekkesoner langs land. Vær også oppmerksom på at det ved store snømengder i fjellet kan være kort avstand mellom kraftledninger og bakken. Hold i tilfelle god avstand. Lyse har regulerte vann i heiene ved Årdal, Lyse, Flørli,Frafjord og Maudal, samt i lavlandsfeltene ved Oltedal, Sviland, Hetland og i Jørpelandsvassdraget. På lyse.no/usikkeris finner du kart som viser regulerte vann og spesielt usikre områder. God tur fra oss i Lyse! SIDE 31 ny h eter Nettselskapene får ros etter uvær Tredje laveste nettleie i Norge Lyse har landets tredje laveste nettleie for boligeiere for andre året på rad. Kun Narvik og Eidesfoss har lavere nettleie enn Lyse sine nettkunder. Nettselskapene på Vestlandet får ros etter uværet før jul. To av tre strømkunder i de tre fylkene er fornøyde med innsatsen nettselskapet gjorde for å gjenopprette strømforsyningen. Bare tre prosent er misfornøyde med innsatsen. Det viser en undersøkelse Opinion har gjennomført for kraftnæringens bransjeorganisasjon Energi Norge. – Undersøkelsen bekrefter vårt inntrykk av at beredskapen er styrket og at nettselskapene var raskt ute i felten for å rette feil, sier Einar Westre, direktør for nett og marked i Energi Norge. Et litt mer overraskende funn er at tre av fem på Vestlandet synes det er akseptabelt at strømmen blir brutt som følge av ekstremvær. Dette er langt flere enn etter uværet «Dagmar» for to år siden. – Det kan se ut til at flere har tatt inn over seg at klimaendringene vil medføre mer ekstremvær, og at vi ikke kan gardere oss hundre prosent mot strømbrudd. Kraftnæringen planlegger like fullt betydelige investeringer de kommende årene for å styrke forsyningssikkerheten, understreker Westre. Undersøkelsen viser at folk i vest er mindre forberedt på fremtidige strømbrudd enn landsgjennomsnittet: Bare 53 prosent oppgir at de har alternativ oppvarming som ved- eller gassovn, mot 68 prosent på Østlandet. Nærmere 60 prosent av vestlendingene svarer at de har lommelykt i boligen. – Antall strømbrudd går stadig nedover. Likevel bør alle tenke gjennom hva de trenger om strømmen skulle bli borte noen timer. Lommelykt med friske batterier bør være et minimum. Vinterstid bør man også vurdere mulighetene for alternativ oppvarming, sier Einar Westre i Energi Norge. SIDE 32 – Vi har som mål å drive kostnads effektivt samtidig som vi leverer en stabil strømforsyning til en region i kraftig vekst, sier Åshild Helland, avdelingsleder for nettutvikling. En boligeier som bruker 20.000 kWh strøm i året betaler som nettkunde hos Lyse 40,3 øre/kWh inkludert alle avgifter. Landsgjennomsnittet er til sammenligning 46,3 øre/kWh, mens snittet i Rogaland er 50,5 øre/kWh. Totalt er det nær 140 nettselskaper i landet. – Lyse klarer å ha en lav nett leie av flere årsaker. For det første la vi tidlig strømnettet i byområder i kabel og det gir lavere kostnad til vedlikehold. I tillegg har vi brukt tid og ressurser på å systematisere vedlikeholdet og det gir også økonomisk gevinst, sier Åshild Helland. Nettleie dekker drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet, og sikrer at du til enhver tid har strøm. Våre montører er på vakt og klare til å rykke ut døgnet rundt hvis et strømbrudd skulle skje. Ofte er det dårlig vær når de må ut. Myndighetene gir rammer for hva nettselskaper kan ta i nettleie. Vel halvparten av nettleien er avgifter som går til staten, mens rundt 40 prosent er andelen Lyse kan bruke på å opprettholde en god og sikker strømforsyning. Lyse bruker årlig 250 millioner kroner på drift og vedlikehold av strømnettet, og nær 300 millioner kroner på oppgradering og utbygging. Den største delen av kostnadene med et strømnett er faste kostnader som ikke varierer med forbruket kundene har. ny h eter Noen av de kreative hodene i Altibox som står bak selvbetjeningsløsningen. F.v Arne Hammerø, Bjarne S. Bendixen, Kjell Arild Nielsen og André Tønnessen. Økt salg med selvbetjening I november ble et nytt selvbetjeningsverktøy for kunder som er interessert i fiber lansert. Etter fire måneder har løsningen generert over 550 «gratis» salg i partnerskapet, og har spart kundesentrene for tusenvis av henvendelser. Det var i forbindelse med Altibox sin nasjonale merkevarekampanje før jul at ideen dukket opp. Ansatte i marked og salg diskuterte Lyses kundeunder søkelse over en kaffekopp. – Erfaringsmessig visste vi at økt merkevareeksponering ville generere økt trafikk til Altibox.no. Ved å gjøre det enkelt for kundene å undersøke om de kunne få tilgang til fibernett kunne vi utnytte denne trafikken til beste for både kunden, partnerne og Altibox, sier ansvarlig CRM og digitale medier Kjell Arild Nielsen. Det tok tre uker fra ideen ble klekket ut til løsningen var utviklet. Partnerne ble oppfordret til å sys- tematisere postnumrene der de kan tilby kunder fibernett. Dataene fra den nasjonale databasen er selve nøkkelen i verktøyet. Ved å oppgi postnummeret sitt på Altibox.no kan kundene raskt og enkelt finne ut om de kan få fibernett. De kan derett er bestille fibernett eller be om å bli kontaktet når fiberen er innen rekke vidde. – Det viktigste med dette verktøyet er at kundene har fått en bedre opplevelse. Vi har senket terskelen for å komme i kontakt med oss, samtidig som vi har spart kundesentrene for tusenvis av henvendelser. På toppen av det hele får partnerne data som kan spille dem bedre. De får både kontaktinformasjon til kunder som ønsker fibernett, og får oversikt over hvor behovet for fiberutbygging er størst, sier Arne Hammerø, salgssjef nysalg privatmarked. Kundene har så langt brukt selvbetjeningsløsningen nærmere 10.000 ganger. I mars settes en ny nasjonal merkevarekampanje i gang, og det forventes utstrakt bruk av løsningen. – Det er fortsatt en del som g jenstår før vi er helt i mål med utviklingsarbeidet, men vi tror og håper likevel at den gode salgstrenden vil fortsette, sier Hammerø. SIDE 33 lyse vokser TEKST: kristin støle kalgraff illustrasjon: abacus IT, Alarm og Smart inn i nytt bygg SIDE 34 lyse vokser «En av grunnene til at vi har prioritert å samle Lyse Smart, Lyse IT og Noralarm i nybygget er at alle disse selskapene bidrar til leveranse av nyttetjenester fra Lyse.» Nylig ble det klart hvem som får flytte inn i ny blokk når den skal stå klar høsten 2015. En ekstra blokk vil ta av mye av for dagens utfordringer med diverse leie av lokaler. Da blokk A og B på Mariero ble bygget ble det også gjort viktige forberedelser til bygging av blokk C på et senere tidspunkt. Tomten ble da klargjort med nødvendig sprenging, og de største forberedelsene for grunnarbeid ble unnagjort. I den nye blokken som vil bli omtrent identisk med blokk B, blir det plass til mellom 120 og 180 nye kontorplasser. Derfor har det også vært en viss spenning rundt hvem som skulle inn i nye lokaler, ettersom det er flere av selskapene i Lyse som sitter plassert i leide lokaler på Mariero og i sentrum. – En av grunnene til at vi har prioritert å samle Lyse Smart, Lyse IT og Noralarm i nybygget er at alle disse selskapene bidrar til leveranse av nyttetjenester for Lyse. Å sitte samlet vil forenkle samarbeidet dem imellom. Det er positivt for de tre selskapene – og også for Altibox som nå får disse som nærmeste nabo. Alle de fire teknologiselskapene våre har i dag et driftsmiljø – det å samle disse geografisk gir mulighet for synergieffekter både på kvalitet og kost. Også for trivsel og kultur tror vi selskapene vil ha glede av å samles fysisk på ett sted, sier konsernsjef for Tele, Toril Nag. «Også for trivsel og kultur tror vi selskapene vil ha glede av å samles fysisk på ett sted.» Større plass og flere møterom – I første omgang prosjekteres det nå med kontorer, men det er også mulig å ha arealene som åpent landskap tilpasset virksomhetene som skal inn. Dette byggearbeidet vil først og fremst gi flere kontorplasser, som vi sårt trenger, sier eiendomssjef Odd Hedemand som tror det er et godt tidspunkt å bygge på nå. Når den tredje blokken nå skal realiseres har det også blitt vurdert måter å forenkle tilkomsten fra blokkene til resepsjons- og kantine området. Dette planlegges nå som en utenpåliggende link langs de tre blokkene. I tilknytning til disse plan- legges det også i alt fem, kanskje seks møterom som blir utformet som en sirkel hvor de største blir på hele 30 kvadratmeter. I tillegg er det planlagt to møterom i hver av etasjene i blokken. I tilknytning til utvidet areal og link på baksiden av byggene, vil det også bli gjort sikkerhetsmessige forbedringer i resepsjonen i form av besøksporter som på Tronsholen, og nye bommer ved parkeringsplassene. Oppfordrer til kollektiv reise I byggeperioden blir det færre par keringsplasser siden samtlige plasser opp mot Obs-bygget vil forsvinne allerede i mai. De rundt 60 par keringsplassene vil imidlertid erstattes med 40-50 p-plasser i bakgården. – Dette er en god anledning for alle som vurderer å bruke de gode kollektivtilbudene vi har i nærheten, til å begynne å gjøre det, sier Odd. Han håper også at ansatte vil være tålmodige med den støy som slikt byggearbeid vil medføre i en periode, og lover at resultatet vil bli en positiv opplevelse for alle. tre blokker – en link: En utvendig trasé langs blokkene skal gjøre tilkomst til resepsjon og kantine lettere. Runde møterom på veien er et pluss. SIDE 35 A Retur: Lyse Energi AS Postboks 8124 4069 Stavanger Nærbildet Helga Steinsland Alder: 31 Stilling: Controller i Lyse Neo Bosted: Madla Sivilstand: Gift, sønn (4,5) og datter (snart 2) - Hvordan kommer du deg på jobb? Jeg leverer som oftest i barnehagen, og da må jeg kjøre for at det skal gå tidsmessig. Jeg syklet noen ganger i sommer, og tok buss noen måneder i 2013. - Hva jobber du med for tiden? Dette er den travleste perioden av året for oss som jobber med tall. Jeg holder på å gjøre ferdig rapportering for 2013, samtidig som jeg klargjør rapportering for 2014. Ellers skal vi snart i gang med en strategiprosess i Lyse Neo, og det er spennende. - Hva engasjerer deg? Jeg har mine meninger om saker jeg leser om i avisa, men alt blir skjøvet til side så snart ungene er hjemme fra barnehagen. Da handler det ofte om å få klar middagen før magene rumler for høyt. Deretter forvandler jeg meg til en drage, politi eller en røver. Jeg er også publikum når datteren min synger for dukkene sine. Ellers kobler vi av med Kaptein Sabeltann på skjermen eller en barnebok. Hvilken film så du sist? Karsten og Petra drar på vinterferie. Kanskje ikke den filmen som trigget meg mest, men sønnen min storkoste seg. - Hvem vil du sende en spesiell hilsen til? Jeg vil hilse til montørene i Lyse Infra som trosser den forferdelige vinden for å opprettholde strømforsyningen. Jeg er veldig imponert over den jobben de gjør. - Foretrekker du peiskos inne eller bålkos ute? Jeg er ute med ungene så å si hver dag, men det er alltid best å komme inn og varme seg foran peisen. Hvilken bok leser du for tiden? Indias datter av Shilpi Somaya Gowda. En varm bok om tilhørighet. Den hand ler om en indisk jente blir skjøvet bort av sine biologiske foreldre som liten og adoptert til en helt ny hverdag i USA. TEKST og foto: espen schiager
