Sikkerhet og beredskap

Sikkerhet og beredskap
INFORMASJON
Informasjonsbrosjyre til bedrifter og naboer
Om Skangass AS
Virksomheten ved LNG-anlegget
Skangass AS ble etablert i 2007 og er et heleid selskap av Lyse.
Skangass eier og driver LNG-anlegget. Anlegget vil få en årlig
produksjon på 300 000 tonn LNG, tilsvarende energibehovet
for to byer av Stavanger størrelse.
Naturgass fraktes til anlegget gjennom Lyses eksisterende rørledning
fra Kårstø til Risavika/Brunnavika. Derfra er det bygd en egen rørledning fram til LNG-anlegget.
Hva er LNG?
LNG (Liquified Natural Gas) er naturgass nedkjølt til ca –160 °C.
Nedkjøling medfører at gassen går over i væskeform, noe som fører til
at volumet på gassen reduseres om lag 600 ganger. LNG er luktfri, fargeløs, og har en egenvekt under halvparten av vann (0,45).
Eventuelt søl av LNG vil raskt fordampe og gå over til naturgass.
Gass i væskeform kan transporteres i tankbil/container eller spesialbygde skip. Produksjon av LNG gjør det mulig for nye geografiske
markeder, som ikke har tilgang på gass gjennom rørsystemer og tar
i bruk naturgass.
LNG-anlegget i Risavika omfattes av storulykkeforskriftens ulike krav.
Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter setter krav til
sikkerhetsnivå i virksomhet med farlig stoff og særskilt informasjonsplikt for
virksomheter med storulykkepotensial.
I LNG-anlegget går gassen først gjennom en renseprosess hvor CO2
og vann skilles ut. Deretter ledes gassen inn i selve prosessanlegget,
som i prinsipp fungerer på samme måte som en fryseboks, hvor
naturgassen kjøles ned til ca –160°C og går over i væskeform.
LNG lagres i en stor tank, som er oppbygd som en termos. Lagringstanken i Risavika kan lagre inntil ca 28 000 m3 LNG. Tanken er bygd
med en rekke barrierer, og består av en ytre betongtank og en indre
ståltank. Betongtanken har vegger av 80 cm tykk armert betong.
Innsiden av betongtanken er kledd med stålplater for å gjøre tanken
gasstett. Mellom betong- og ståltanken er det et isolasjonslag på
ca 1 meter LNG blir lagret med atmosfærisk trykk.
Fra lagringstanken vil LNG lastes om bord i tankbil eller skip for transport til kundene.
LNG-ANLEGGET I RISAVIKA – SIKKERHET OG BEREDSKAP
2
Veien til LNG
Skangass LNG prosessanlegg
Kårstø
Skangass LNG-anlegg
Naturgass
Lyses sjørør
LNG lagring
Lyses mottakstasjon for naturgass
Naturgass
LNG-ANLEGGET I RISAVIKA – SIKKERHET OG BEREDSKAP
LNG utskipning
3
Transport av LNG
LNG-anlegget i Risavika er skreddersydd for leveranser av naturgass
direkte til store sluttbrukere eller klynger av sluttbrukere som ikke er
knyttet til naturgassledninger, eller kunder som er for små til å få levert
naturgass via en tradisjonell storskala LNG-terminal. Konseptet tar i
bruk en ny type mindre LNG-fartøyer med behov for langt mindre
mottaksterminaler enn tradisjonell LNG-transport.
LNG fraktes fra lagertanken enten med skip eller tankbil videre til
mottaksanlegg. På mottaksanleggene ute hos kundene mellomlagres
LNG før regassifisering, det vil si oppvarming og konvertering tilbake til
naturgass.
Skip som skal transportere LNG fra Risavik er spesialbygd for denne
type last med blant annet en konstruksjon der tankene er godt trukket
inn fra skipets ytterside. Skipene er bygde etter alle internasjonale
regler og normer for denne type skip. Skipene er omlag 150 meter
lange og har en kapasitet på 7 000–15 000 m3 LNG og har gode
manøvreringsegenskaper. Det er planlagt en til to lastinger/lossinger
i uka.
En mindre andel av produksjonen vil også fraktes ut på tankbil.
Transportfirma som skal hente LNG fra Risavika har høye krav til
både utstyr og sjåfører. Bilene har blant annet dobbel tank og isolasjon
mellom innertank og yttertank. Sikkerhetssystemene for transport er
regulert ut fra strenge forskrifter. Det er forventet at transport på tankbil vil kunne være fem til seks biler pr døgn.
LNG-ANLEGGET I RISAVIKA – SIKKERHET OG BEREDSKAP
4
Sikkerhet ved anlegget
I forbindelse med utbygging av LNG-anlegget har det vært gjennomført omfattende sikkerhetsvurderinger helt fra planleggingsstadiet.
Innledende risikoanalyser ble gjennomført i perioden 2005-2007. Det
er senere gjort tre kvantitative risikoanalyser av anlegget og den siste
ble ferdigstilt av Det Norske Veritas våren 2009. Samtlige risikoanalyser
konkluderer med svært lav risiko for de som arbeider og bor i nærområdet til LNG- anlegget.
Det har også vært gjennomført flere spesialstudier knyttet til spesifikke tema, blant annet en kollisjonsrisikoanalyse for LNG-skip og en
eksplosjonsrisikoanalyse for anlegget med spesiell fokus på eventuelle
konsekvenser for Utenriksterminalen. Også disse analysene konkluderer med at risikonivået for nærområdene er lavt.
LNG-anlegget har innebygd en rekke sikkerhetsfunksjoner basert på
krav i internasjonal og nasjonal standard. I tillegg har det vært gjort
en systematisk gjennomgang av anlegget med tanke på å identifisere
ytterligere tiltak for å redusere risikonivået.
Det omfattende sikkerhetsarbeidet rundt LNG-anlegget er en løpende
prosess der man hele veien tilstreber å gjøre anlegget så sikkert som
mulig. Arbeidet med å vurdere ytterligere sikkerhetstiltak vil fortsette
videre i driftsfasen.
Sterkt fokus på risiko og sikkerhet
i planleggingsfasen
Det er utarbeidet over 30 analyser og rapporter for å
identifisere og analysere risikoen ved anlegget.
Her er de viktigste:
• Risikoanalyse for LNG fabrikk i tidlig konseptfase,
Scandpower, april 2005.
• Lyse LNG Base Load Plant-QRA of the Proposed Lyse Gas
LNG Base Load Terminal, Advantica, februar 2007.
• Quantitative Risk Analysis Lyse LNG Base Load Plant Train 1,
Linde, august 2008.
• QRA for Skangass LNG plant, Det Norske Veritas (DNV),
mai 2009.
I tillegg er det laget følgende analyser som dekker andre
relevante forhold:
• Beredskapsanalyse av LNG Base Load Plant for Skangass AS,
Norconsult AS, juni 2009.
• Beredskapsanalyse av LNG-produksjonsanlegg, Risavika,
Scandpower, november 2007.
• Risikovurdering på anløp av LNG fartøy til Risavika havn,
Scandpower, mars 2006.
• Risikoanalyse av høytrykksrør til LNG produksjonsanlegg og
Risavika Gas Center, Scandpower, oktober 2008.
• Risk for striking impact to LNG carriers – Skangass LNG
plant, mars 2009.
• Risiko og beslutningsprosesser i forbindelse med LNGanlegget i Risavika i Sola kommune, SINTEF, mai 2009.
• Eksplosjonsrisikoanalyse Risavika LNG Anlegg, GexCon AS,
juni 2009.
LNG-ANLEGGET I RISAVIKA – SIKKERHET OG BEREDSKAP
5
Kan LNG antenne?
For at LNG skal antenne, må den fordampes til naturgass.
I tillegg må det være riktig blandingsforhold mellom naturgass
og luft.
Dessuten må det være en tennkilde som antenner gass-skyen. Under
slike forhold vil naturgassen kunne antenne, og det vil bli en brann
som brenner tilbake mot lekkasjepunktet.
Hvordan oppdages en eventuell lekkasje?
Detektorer og andre systemer på anlegget vil kontinuerlig overvåke
og oppdage lekkasjer eller søl og varsle anleggets personell om disse
forholdene.
Hvordan håndteres en eventuell lekkasje?
Dersom en lekkasje oppdages på anlegget, vil driftspersonellet i
kontrollrommet gjøre en vurdering av hvordan denne skal håndteres
videre. De offentlige nødetatene blir varslet. Driftspersonellet vil
fokusere på å redde mennesker, ivareta det ytre miljøet og gjenvinne
kontroll over situasjonen.
Ved en større lekkasje vil hele/deler av anlegget isoleres og trykkavlastes i henhold til prosedyrer. Trykkavlasting skjer ved hjelp av
fakkelen. Driftspersonellet vil samtidig vurdere bruk av vannkanoner
til å slukke/kjøle og eventuelt vanngardiner til å styre en ikke antent
gasslekkasje.
Er Skangass forberedt dersom noe skulle skje?
Skangass har et høyt fokus på sikkerhet og beredskap. Øvelser og
opplæring av de ansatte er en viktig del av beredskapsarbeidet.
Det har vært gjennomført en rekke større og mindre øvelser samt
beredskapsøvelse i samarbeid med politi og brannvesen.
Det har vært kursing i driftsoppgaver som HMS-arbeid, prosessteknikk, brannvern og førstehjelp. Det er et topp miljømessig
og sikkerhetsmessig anlegg medarbeiderne i Skangass skal drifte
og mange av de ansatte ved LNG-anlegget har lang erfaring fra
olje- og gassbransjen.
Det er investert i en treningssimulator som driftspersonellet trener
på. Simulatoren er en avansert modell av LNG-prosessen. De fleste
situasjoner kan simuleres i et virituelt miljø slik at prosessoperatørene
kan trenes i ulike scenarier. Treningen omfatter både vanlig drift
og hvordan eventuelle driftsforstyrrelser skal håndteres. Driftspersonellet vil dermed være svært godt forberedt dersom det skjer
en uønsket hendelse. I den avsluttende byggefasen ble det lagt stor
vekt på å overføre erfaring og kunnskap fra prosjekt- til driftsorganisasjonen.
LNG-ANLEGGET I RISAVIKA – SIKKERHET OG BEREDSKAP
6
Beredskapsplaner
Skangass har utarbeidet en beredskapsplan for driften av LNGanlegget. Planverket er utarbeidet i nær dialog med de offentlige
etatene (brann, politi og helse).
Ved en hendelse på anlegget har Skangass sitt driftspersonell som
hovedoppgave å:
• Skaffe oversikt over situasjonen
• Kjøre anlegg og system i henhold til prosedyrene for aktuell
hendelse
• Varsle i henhold til varslingsliste
• Iverksette eventuelle beredskapstiltak
• Ta imot og veilede redningstjenestene
Når nødetatene ankommer, vil politiet være innsatsleder for den
videre aksjonen. Basert på informasjon fra operatørene på anlegget,
er det de offentlige nødetatene som vil ta de konkrete beslutninger
om hvordan situasjonen utenfor anlegget skal håndteres.
Ved hendelser/feil på anlegget, vil signaler bli sendt til kontrollrommet.
Dersom det er behov for beredskapstiltak, vil driftspersonellet iverksette tiltak og eventuelt sette i gang sirene.
LNG-ANLEGGET I RISAVIKA – SIKKERHET OG BEREDSKAP
7
Hva skjer ved en hendelse?
Vil du vite mer?
Dersom det oppstår en hendelse ved LNG-anlegget vil sirenen gå.
Det vil kunne høres støtvise signaler. Alarmen gjelder for operatørene på anlegget.
For oss er det viktig å ha tett og god kontakt med naboer og
lokalmiljøet for øvrig i Tananger. Dersom du har spørsmål om
LNG-anlegget i Risavika, framdrift, HMS eller andre forhold
se www.skangass.no eller ta kontakt med oss via telefon eller
e-post: post@skangass.no
Kontaktperson:
Nødetatene vil eventuelt beordre evakuering av områder i
nærheten av anlegget eller de vil legge andre restriksjoner på
virksomheten ved LNG-anlegget i en periode.
Kenneth Olsen, teknisk direktør
Telefon: 51 90 87 74 • Mobil: 93 48 87 74
E-post: kenneth.olsen@skangass.no
Spesielle prosedyrer er utarbeidet for Utenriksterminalen på
grunn av nærheten til LNG-anlegget. Alt personell ved Utenriksterminalen er informert om beredskapsarbeidet og om hvordan
de skal opptre i en beredskapssituasjon.
Viktige telefonnummer i en beredskapssituasjon:
Brannvesen
Politi
Redningstjeneste
110
112
113
Skangass AS
Kontinentalvegen 31 • N-4056 Tananger
Tlf +47 52 97 92 00 • Faks +47 52 97 92 01
Mail: post@skangass.no
Grafica Hundsnes
Under spesielle vær- og vindforhold kan alarmen høres i
Tananger-området. Det er ikke påkrevd spesielle aksjoner dersom
alarmen går.