Fylkesmannen i Rogaland Statens Hus. Postboks

Fylkesmannen i Rogaland
Statens Hus.
Postboks 59
4001 Stavanger
Tananger 06.12.06.
KLAGE PÅ VEDTAK OM LNG ANLEGG I RISAVIKA.
En arbeidsgruppe i regi av åtte velforeninger i Tananger, klager på vedtaket i planutvalget i
Sola kommune 02.11.06. om å godkjenne plasseringen av en LNG fabrikk i Tananger.
Vi ber Fylkesmannen i Rogaland omstøte vedtaket og vedta en annen plassering av fabrikken
basert på følgende vurderinger.
Støy:
LNG fabrikken er meget støyende med kildestøy beskrevet av Lyse til å være 123 dBa.
Lyse håper å klare å dempe kildestøyen til 103 dba, hvilket da vil belaste nærmeste
boligområde med en konstant støy på 43.7 dBa. (Beregnet av Sinus).
Detter er innenfor de støykrav satt i støyforskriftene i T-1442 på 45 dBa. Imidlertid kommer
denne nye støy kilden i tillegg til en rekke andre sterkt sjenerende støykilder mot
boligområdene i nærområdet.
Det er vår vurdering at støyen fra LNG fabrikken ligger for nære maksimumskravet til natt
støy på 45 dBa. Dersom Lyse Gass ikke klarer å tilfredsstille nødvendig krav til støydemping
ned til 103 dBa, vil støybelastningen mot bolighus overskrides. Anlegget kan da stenges med
krav i Norsk forurensingslov.
Denne faktoren alene gir Fylkesmannen tilfredsstillende grunnlag for å forkaste planlagt
plassering.
LNG-fabrikken er i strid med forslag til ny kommuneplan for Sola, og til forslag til
Kommunedelplan for Risavika (som vi er orientert om). Friområdene vest og nord for
fabrikken (badeplassen mellom Nautøy og Hestholmen, Hestholmen og områdene på land
langs havneområdet, og Mjånesholmen) vil ikke kunne tilfredsstille de krav som stilles til bla
støy i friluftsområder (jf T-1442 pkt. 3.5).
Sikkerhetsrisiko:
Konsulentfirmaet Scanpower har utført to ROS analyser (risiko og sårbarhets analyse) for
Lyse Gass.
Risikoanalysen beskriver åtte senario som er plassert i gul risikokategori” Signifikant
risiko” (klar risiko).
Av disse åtte er to plassert i konsekvensklasse 2 liten, som er beskrevet som ”1-3 dagers stans
i transportene. Små materielle skader”. Begge er plassert i frekvensklasse 4 sannsynlig. Dette
er:” Mangelfulle prosedyrer som kan forårsake uhell”, og” Lasting under visse værforhold kan
være farlig/medføre uhell”.
Tre er plassert i konsekvensklasse 3 signifikant, som er beskrevet som” Alvorlig personskade.
3-7 dagers stans i transportene. Signifikant materiell skade”.
Av disse tre er ett senario plassert i frekvensklasse 4 sannsynlig. Dette er:” Lasteslangen for
LNG ryker på grunn av fabrikasjonsfeil eller feil ved kobling (teknisk eller menneskelig) og
LNG strømmer ut”.
De andre to er plassert i frekvensklasse 3 lite sannsynlig. Dette er:” Ulykke som følge av
ekstreme/spesielle værforhold (tåke, dårlig sikt, kraftig vind, uvær, etc) både når det gjelder
seiling, fortøyning, lasting og kailigge” og” For lite sikringsfelt ved lasting og således økt fare
for tredje person”.
De siste tre er plassert i konsekvensklasse 4 alvorlig.” Dødsfall. 3-30 dagers stans i
transporten. Større materiell skade”. Alle er plassert i frekvensklasse 1 svært sannsynlig.
Det første er:” Brann i fartøyet”. Det andre er:” Brann i fartøyet som potensielt også kan
true bebyggelsen i Tananger”, og det tredje er” Brann i fartøyet som potensielt også kan true
næringsvirksomheten i Risavika.
Med dette som bakgrunn er det vår vurdering at plasseringen av LNG fabrikk så nær store
boligområder ikke kan tillates.
Det er betydelig kildemateriale om LNG på internett, og faremomentene ved LNG uhell
er utførlig beskrevet.
Vi etterlyser også hvordan Lyse Gass har tenkt å håndheve sikkerhetssonen rundt anlegget.
Dersom et større uhell inntreffer, kan konsekvensen være en katastrofe (vindavhengig).
LNG er nedkjølt til minus 163 grader og dypfryser alt levende på sin vei langs bakken.
Dersom den i fordampingsfasen tar fyr, vil den også gjøre større skade på faste installasjoner.
Erfaring med ulykker på oljeinstallasjoner der rør sprekker, flenser ryker, pumper streiker og
mennesker gjør feil, gjør dette til en uakseptabel sikkerhetsrisiko for Tanangers innbyggere.
Adm. Dir. for Risavika Havn, J. Lunde innrømmer sågar at man er avhengig av 100 %
sikkerhet for å kunne drifte et slikt anlegg så nær bebyggelse.
En slik sikkerhet kan ingen anleggseier gi innbyggerne i Tananger.
Styrt forvaltning:
Ordfører i Sola kommune, Håkon Rege er sterk pådriver for å få LNG fabrikken plassert i
Risavika. Han er styremedlem i Lyse og Risavika Havn og lønnet av disse.
Rådmannen velger å avvise innkomne innsigelser på plasseringen som” ikke relevante”. Slik
han uttaler seg i hans innstilling, er det for oss uklart om rådmannen gjør denne vurderingen
på egenhånd, eller om han velger å støtte seg til Scanpower sin utredning. Scanpower er part
i saken som Lyses konsulent.
Vi vurderer denne håndteringen som meget kritikkverdig. På vegne av sikkerheten til flere
tusen innbyggere, hadde vi forventet at et uhildet organ, for eksempel SEROS (Senter for
risikostyring og samfunnssikkerhet) hadde fått en slik viktig sak til vurdering.
Kommunens mangel på vilje til å fremskaffe objektiv kunnskap til en trygg avgjørelse,
er knyttet til ordførerens styreverv.
Hans rolle i saken alene, er grunnlag nok for fylkesmannen til å frata kommunen saksansvar,
og la høyere forvaltning overta vurderingen av plassering av LNG i Risavika.
Mangelfull utredning:
Ingen av utbygger interessentene i denne saken innehar kompetent” bestillerkompetanse”
for å kunne få en skikkelig ROS analyse av LNG anlegg i Risavika havn m.h.t. potensialet
for storulykker.
Fagmiljø på samfunnssikkerhet, som arbeidsgruppen har hatt hjelp av, ser umiddelbart at
forslaget om LNG anlegg i et havnebasseng er uforsvarlig, - særlig med passasjerferger og
tankskip i umiddelbar nærhet. Både Seveso II direktivet og DSB følger
” internkontrollprinsippet”. Det vil si at det er opp til utbygger å finne ut av hva som er
forsvarlig eller ikke. Når grunnprinsippet ikke er tatt opp til belysning, er det i høyeste grad en
mangelfull utredning.
For å kunne fylle tanken med LNG, må Lyse Gass ha bestilt og fått utført en utredning av
DSB i henhold til storulykke forskriften (Seveso II). En slik utredning foreligger ikke.
Det foreligger heller ikke en ROS analyse med fokus på sikkerheten for oss innbyggere.
Politikerne i Sola vet ikke utfallet av disse, men må allikevel ta en avgjørelse i planutvalget
og kommunestyret.
Lokale politikere tror det tilslutt er DSB som skal avgjøre om det kan bygges LNG i Risavika
eller ei. Det er det ikke.
Ordfører Håkon Rege gjentar det samme i Stavanger Aftenblad 01.12.06. der han sier ”Når
det gjelder sikkerheten blir det opp til DSB å avgjøre om den er ivaretatt. Vi kan gi en
tillatelse til bygging såfremt direktoratet gir tommelen opp”.
Gassdirektør i Lyse, Torbjørn Johnsen uttaler i Aftenbladet 06.12.06 at DSB er
samarbeidspartner for utarbeidelsen av ROS analysene. Dette er ikke sant, og ville ha vært
svært gal forvaltning.
Dette viser at utredningen er politisk styrt, kunnskapløs og ikke håndtert profesjonelt.
Politisk styring går foran objektiv kunnskap, Sola kommune planlegger speilvendt, og gir
ikke på forhånd sine politikere det verktøyet de er grunnleggende avhengig av for å kunne ta
en objektiv avgjørelse.
De ROS analysene som er utført dekker ikke prinsipp vurderingen av LNG anlegget som
energiprodusent og som nabo til fergeterminal og oppstilling av containere. DSB (ref
Storulykkeforskriften) krever en internkontrollvurdering av dette grunnleggende forhold.
Derfor er de beslutninger som er tatt uten underlag på dette avgjørende punkt. De mest
detaljerte ROS – analysene dekker LNG anlegget som arbeidsplass, - og det er av sekundær
interesse i dette tilfellet.
Metodikken i den bestilte ROS analysen fra Lyse Gass inneholder derfor feil faktorer i sin
risikovurdering av det nære naboskapet til store boligområder.
Et LNG anlegg i Risavika havn må derfor avvises, - både på prinsipielt grunnlag og på
grunnlag av mangelfull utredning.
Vi ber fylkesmannen benytte uhildet fagkompetanse til dette. F.eks nevnte SEROS,
International Research Institute of Stavanger eller prof. Dag Bjerketvedt, rådgiver for Hydro.
Prosjektert friområde:
I umiddelbar nærhet, og tilgrensende til LNG anlegget, finnes svært verdifulle friområder (jf
gjeldende kommuneplan, forslag til ny kommuneplan og forslag til kommunedelplan for
Risavika og flere uttalelser gitt til kommuneplanarbeidet og arbeidet med kommunedelplan
for Risavika). Gassledning fram til LNG-fabrikken vil kunne ødelegge deler av disse viktige
rekreasjonsområdene, og sikkerhetshensyn vil begrense bruken av betydelige deler av
områdene. Konstant støy fra fabrikken vil ødelegge områdenes rekreasjonsverdi (jf også
punktet om støy).
Vedlegg. Fra Melingsiden velforening: Kommentarer til det fremlagte reguleringsforslaget.
Hilsen
For Velforeningenes arbeidsgruppe i Tananger.
Viggo Stenbekk
Båtstad Alle’ 1
4056 Tananger.
Kopi til:
Rogaland fylkeskommune
Naturvernforbundet i Rogaland
FYLKESM ANNEN IROGALAND
Forvaltningsavdelinga
Var ref . 2007/ 1040
Arkivnr.: 421.4
Deres ref
Var data: 07.03.2007
Velforeningenes arbeidsgruppe i Tananger vNiggo Stenbekk
Batstad alle 1
4056 Tananger
Klage etter plan- og bygningsloven - klage pa reguleringsplan nr. 0386 Risavika sor - bulkomrade og gassanlegg.
Fylkesmannen har den 5. mars 2007 mottatt ovennevnte sak til behandling.
Pga. stor saksmengde ved embetet forventes saksbehandlingstiden a bli ca. 4 maneder.
Dersom det er behov for innhenting av nye opplysninger i saken, vil dere bli kontaktet. Det
bes samtidig om at vare ref- og arkivnummer oppgis ved eventuelle henvendelser.
Med hilsen
Saksbehandler: Morten Solvik
Saksbehandlers telefon: 51 56 88 79
E-post: morten.solvik@fmro.no
Kopi til:
Knut S. Jacobsen
Trossevegen 10
Postadresse:
Bes0ksadresse:
Postboks 59
4001 Stavanger
Lagardsv. 78
Stavanger
Telefon:
51568700
Telefaks:
51568811
4056
Tananger
e-post:
postmottak @fmro.no
Hjemmeside:
www.fylkesmannen.no/rogaland
Landbruksavd.
Lagardsv . 80
Postboks 59
4001 Stavanger
Telefon:
51568700
Telefaks:
51568811
NOTAT
Referat fra møte i forbindelse med sak 07/1040 – klage på reguleringsplan for LNG-anlegg i
Risavika i Sola kommune.
Dato: 18. juni 2007.
Fra arbeidsgruppen for velforeninger i Tananger: Torvald Sande, Hans Ivar Sømme, Knut
Sommerseth Jacobsen og Viggo Stenbekk.
Fra Fylkesmannen i Rogaland: Gry K. Evensen og Morten Solvik
***
Morten Solvik orienterte om at møtet må betraktes som et supplement til klagen og at det
derfor ikke kunne ventes respons eller konklusjoner fra Fylkesmannen på de innspill som
arbeidsgruppen kommer med. Møtet er et ledd i saksbehandlingen.
Torvald Sande orienterte om sin befatning med saken og sin faglige bakgrunn. Sande gikk så
over til å kommentere den risiko- og sårbarhetsanalysen som ligger til grunn for kommunens
behandling av reguleringsplanen.
Arbeidsgruppens klage retter seg i første rekke mot den risiko- og sårbarhetsanalysen som
ligger til grunn for kommunens behandling. Analysen er, etter arbeidsgruppens vurdering, for
snever i forhold til de risiki og konsekvenser et LNG-anlegg kan innebære. Analysen tar ikke
for seg forholdet til omkringliggende aktivitet, så som passasjertrafikk, containerhavn,
kontorområder og annen industriell virksomhet.
Arbeidsgruppen mener at det er problematisk at kommunen ønsker å samle så mange og
ulike aktiviteter innenfor et begrenset område. Det ble bl.a. vist til at det i Nederland og i
USA bygges egne, og adskilte, anlegg for ilandføring av LNG. Slike anlegg bør ikke ligge i
umiddelbar nærhet til for eksempel områder for passasjerbefordring. Det vises også til den
praksis Forsvaret har hatt med hensyn til risikoanalyser i forhold til plassering av
ammunisjonslagre. ROS analysen må se på samspillet mellom LNG-anlegget og
passasjerterminalen. Arbeidsgruppen mener at kommunen burde nyttet sikkerhetssonen rundt
det gamle raffineriet som utgangspunkt for ny aktivitet. Nå er det plassert inn flere aktiviteter
som, ut fra et sikkerhetssynspunkt, ikke går så godt sammen.
Arbeidsgruppen kritiserer fraværet av akseptkriterier. De akseptkriteriene som ligger til grunn
for ROS-analysen er ikke konkretisert. Analysen forholder seg ikke til tallene men bruker en
”godt nok” tilnærming.
Etter redegjørelsen fra Torvald Sande ble det kommentert og presisert rundt bordet. Det ble
bl.a. trukket fram forholdet til kommuneplanen, spørsmål om brannsjefen i Sør-Rogaland har
vært involvert, forholdet til fuglefredningsområdet, forholdet til den planlagte energiparken
og om internkontrollforskriften er overholdt.
Morten Solvik
seniorrådgiver
Referat fra møte i forbindelse med sak 07/1040 – klage på reguleringsplan for LNG-anlegg i
Risavika i Sola kommune.
Dato: 3. juli 2007.
Risavika Havn AS og Lyse Gass AS: John Lunde, Torbjørn Johnsen, Stian Erichsen og Njål
Erland.
Fra Fylkesmannen i Rogaland: Gry K. Evensen og Morten Solvik
***
Morten Solvik orienterte om at møtet må betraktes et ledd i saksbehandlingen og at det derfor
ikke kan ventes respons eller konklusjoner fra Fylkesmannen på de innspill som måtte komme
i møtet.
Det ble orientert kort om deltakernes rolle og bakgrunn i plansaken. John Lunde orienterte litt
om Risavika Havn og de hensyn som de har lagt vekt på ved utviklingen av havna. Bl.a. ble
det nevnt at det legges mye vekt på støyreduserende tiltak. Særlig ble nevnt at containerhavna
vil bli flyttet innenfor havneområdet for å redusere støyproblemene for omgivelsene.
Det ble også orientert om utarbeidelse av konsekvensutredning. Denne er gjort på eget
initiativ selv om Lyse Gass AS ikke er pålagt utarbeidelse av KU. Selv om den ordinære
prosess rundt utarbeidelse av KU ikke er fulgt , har Lyse søkt å utarbeide KU så nær opp til en
lovbestemt KU som mulig.
Fokus på møtet var den ROS-analyse som er utarbeidet. Det ble redegjort for utarbeidelsen av
den.
Lyse Gass AS har hatt en prosjektgruppe i arbeid med LNG-anlegget. Det er prosjektgruppen
som står bak bestillingen av ROS-analysen. Prosjektgruppen har bestått av ca. 15 personer
med fagkompetanse innen relevante felt. Prosjektgruppen ble også forsterket med Cryogen
kompetanse (kompetanse innen kjøling) og prosesskompetanse. Det har også vært kontakt
mot DSB som statlig etat innen samfunnssikkerhet.
ROS-analysen er utarbeidet med tanke på LNG-anleggets utforming og beliggenhet. ROSanalysen beskriver ikke enhver tenkelig faresituasjon, men må ta utgangspunkt i naturlige
situasjoner. Analysen tar for seg forholdet til tredjemann, men det må vektlegges at anlegget
og de barrierer som er lagt inn, skal søke å forhindre at tredjemann rammes.
Det ble fra Fylkesmannen spurt om de akseptkriterier som er lagt til grunn for analysen. Njål
Erland viste til at akseptkriteriene er de samme som er brukt andre steder i Norge og at disse
er kjente og naturlige å bruke. Det er også akseptkriterier som DSB forholder seg til.
Det ble ellers informert om at gassen i LNG-anlegget ikke står under trykk men holdes
flytende ved kjøling. Det ble også opplyst at en eventuell antennelse av flytende gass ikke
utløser eksplosjon men har en ”rolig” avbrenning (”vekebrenning”)
Det ble også opplyst at Lyse Gass AS og Risavika Havn AS har hatt flere møter med
politikere og politiske fraksjoner for å informere om prosjektet. Planutvalget i Sola har også
vært i Seebrügge i Belgia for å studere tilsvarende, om enn mye større, anlegg der. Det er også
arrangert møter der beboerne i Tananger/Sola er invitert.
Morten Solvik
seniorrådgiver
FYLKESMANNEN IROGALAND
Forvaltningsavdelinga
Var ref . 2007/1040
Arkivnr.: 421.4
Deres ref
Var dato: 05.07.2007
Sola kommune
Postboks 99
4050 Sola
Sola kommune - klage p i reguleringsplan for Risavika s0r, bulkomride og
gassanlegg
Vi viser til oversendelse fra kommunen datert 1.3.2007, av klage fra Velforeningenes
arbeidsgruppe i Tananger og Knut S. Jacobsen, datert hhv. 28.12.2006 og 24.1.2007. Klagen
gjelder kommunen sin egengodkjenning av reguleringsplan for Risavika S0r - bulkomrade og
gassanlegg. Kommunestyret vedtok planen den 7.12.2007. Klagen ble behandlet i kommunen
den 15.2.2007, uten at den ble tatt til folge.
Saksutredning.
Fylkesmannen gar ut fra at sakens dokumenter er kjent for partene og vii her kun trekke fram
hovedmomentene i klagesaken.
Planen skal legge til rette for oppforing av anlegg for ilandforing og lasting av flytende
naturgass (LNG).
Fra klageme blir det i hovedsak papekt at den risiko- og sarbarhetsanalysen (ROS) som er
utarbeidet ikke tar tilstrekkelig hensyn til den 0vrige aktiviteten i Risavika og saledes ikke gir
kommunen et godt nok grunnlag for a egengodkjenne reguleringsplanen. Det er ogsa vist til at
anlegget vii gi st0yproblemer med en konstant st0y pa 43,7 dBa. Klageme mener at st0yen
ligger for rner opp til maksimumskravet til nattst0y pa 45 dBa og at dette kommer i tillegg til
en rekke andre st0ykilder. Klageme har ogsa vist til at ordforeren i Sola har styreverv i Lyse
og Risavika Havn og at han er en sterk pa.driver for LNG-anlegget. De mener at ordforeren
rolle har hindret framskaffelse av objektiv kunnskap for en trygg avgj0relse.
Klageme har supplert sin klage i m0te med Fylkesmannen 18. juni. Notat fra m0tet er
joumalfort som en del av saksdokumentene.
I klagen fra Knut S. Jacobsen er det vist til at sikringsfeltet ikke er tegnet med senter i
lastearmen og at sikringsfeltet dermed er kraftig redusert. Det bes·om at kartet korrigeres pa
dette punktet.
Fylkesmannen har ogsa hatt m0te med representanter for Risavika Havn AS og Lyse Gass AS
3. juli. Notat fra m0tet er inntatt i sakens dokumenter.
Kommunen har vurdert klagen, men viser til at planen har fatt en omfattende behandling og at
de forhold som er kommentert i klagen er belyst i konsekvensutredning og ROS-analysen.
Postadresse:
Bes11Sksadress
e:
Postboks 59
4001 Stavanger
Lagardsv. 78
Stavanger
Telefon:
e-post:
Landbruksavd.
Telefon:
51568700
Telefaks:
51568811
postmottak@fmro.no
Hjemmeside:
www.fylkesmannen.no/rogaland
Lagardsv. 80
Postboks 59
4001 Stavanger
51568700
Telefaks:
51568811
Side 2 av 4
Fylkesmannen viser for 0vrig til sakens dokumenter.
Fylkesmannens kommentarer.
Etter det fylkesmannen kan se er klagen behandlet i samsvar med bestemmelsene i
forvaltningsloven (fvl) kap VI, jfr. pbl §§ 15 og 27-3.
Etter pbl § 27-2 er det kommunestyret, som etter en samlet vurdering, skal avgj0re
arealbruken i den enkelte reguleringsplan, safremt det ikke foreligger innsigelse fra
fylkeskommune eller statlig sektororgan. Slik innsigelse foreligger ikke i denne saken, og
avgj0relsesmyndigheten ligger derfor hos kommunestyret.
I denne saken har kommunen avveid utbyggingsinteressene opp mot interessene klageme
hevder, og kommet til at utbyggingsinteressene her ma veie tyngst.
Fylkesmannens primrere oppgave i klagesaken er a kontrollere at den kommunale
behandlingen er gjort pa lovlig mate, og at de hensyn som begrunner valget av l0sning er
saklige. Fylkesmannen ma ogsa kontrollere at det ikke er lagt vekt pa utenforliggende hensyn.
Det er saksbehandlingen i kommunen som i hovedsak er angrepet gjennom klagene.
Manglende utredning av saken er det fremste argumentet mot reguleringsplanen.
Spfjrsmdlet om saken er tilstrekkelig utredet.
Fylkesmannen kan ikke se at politikeme har hatt et for darlig grunnlag til a vedta
reguleringsplanen.
Planen har vrert behandlet pa den mate som plan.., og bygningsloven foreskriver. Planforslaget
har vrert ute til offentlig h0ring og det har kommet innspill og merknader fra offentlig og
privat hold. Fylkesmannen legger til grunn at disse merknadene er inntatt i planprosessen og
at de har vrert kjent for kommunen .
Det folger av forvaltningslovens § 17 at forvaltningsorganet skal pase at saken er sa godt
opplyst som mulig for vedtak treffes. I forbindelse med vedtakelse av en reguleringsplan skal
denne bestemmelsen sikre at politikeme har et sa godt grunnlag som mulig for de avgj0r
arealbruken i reguleringsplanen. Dersom saken ikke er godt nok opplyst, og det er grunn til
tro at politikerne ville kommet til et annet resultat dersom saken var bedre opplyst, kan det
f0re til at planen oppheves pa grunn av saksbehandlingsfeil, jf . ogsa fvl. § 41.
a
Fylkesmannen legger til grunn at Lyse Gass AS har hatt den n0dvendige bestillerkompetanse
ved bestilling av ROS-analysen. Det er i m0tet 3. juli opplyst at den gruppen som har jobbet
med prosjektet, og bestilt analysen, har bestatt av ca. 15 personer med ingeni0rkompetanse og
annen kompetanse innenfor en rekke relevante fagfelt. I tillegg har gruppen vrert forsterket
med cryogen kompetanse (kompetanse innen kj0ling) og prosesskompetanse. Fylkesmannen
legger til grunn at denne tverrfaglighet gj0r at det har vrert mulig a utarbeide en forsvarlig
bestilling av en ROS-analyse
ROS-analysen er utfort av et firma som har erfaring med denne type analyser. Videre er <let
innhentet erfaringsdata fra tilsvarende anlegg og analyser i Norge og Belgia
ROS-analysen er ett av flere dokument som skal belyse ulike sider ved reguleringen. ROS
analysen er viktig fordi den omhandler sikkerhetsmessige sider ved anlegget og derfor er av
stor interesse og betydning for bedriften, lokalbefolkningen og samfunnet for 0vrig. En ROS-
I
Side 3 av 4
analyse kan ikke med sikkerhet si noe om enhver tenkelig situasjon. I analysen vurderes
hvilke u0nskede hendelser som kan tenkes a oppsta og hvor sannsynlig det er at de inntreffer.
Analysen skal ogsa si noe om antatt konsekvens av hendelsen. Det er vanlig a definere noen
hendelser som skal vrere dimensjonerende bade i forhold til sikkerhet for anlegget og den
beredskap som ma vrere pa plass bade under utbygging og drift. Slike dimensjonerende
hendelser er ikke n0dvendigvis de verst tenkelige C'worst case"). Valg av dimensjonerende
hendelser bygger i denne saken blant annet pa en HAZID (HAZard IDentification). Dette er
en overordnet og systematisk vurdering av et anlegg, et system eller en operasjon for
identifisere potensielle farer. Verkt0yet er anerkjent og benyttes ofte som en innledende
aktivitet i tilknytning til risikovurderinger. I denne sammenheng har en tverrfaglig gruppe fra
ulike organisasjoner gjennomfort en HAZID der svrert mange hendelser er vurdert. Noen av
disse hendelsene er ikke medtatt i det videre analysearbeidet da sannsynligheten for at
hendelsen skal inntreffe har blitt vurdert som neglisjerbar Dette er en anerkjent metode for
utarbeidelse av ROS-analyser.
a
Organisatoriske og tekniske barrierer som reduserer sannsynlighet for, eller konsekvens av,
u0nskede hendelser knyttet til drift av anlegget vii ogsa vrere av betydning for hvilke
dimensjonerende hendelser som inntas i ROS-analysen. Nar analysen ikke spesifikt har nevnt
hendelser knyttet til for eksempel utenriksterminalen som skal etableres, legger
Fylkesmannen til grunn at det skyldes at hendelsene faller utenfor de valgte kriterier for
hvilke dimensjonerende hendelser som skal analyseres. Hvilken risiko som kan aksepteres er
et politisk valg. I tillegg til at det er utarbeidet en ROS-analyse som politikeme har kjent til
ved egengodkjenningen av planen, har det kommet merknader og protester mot planen fra
beboere i Tananger. Protestene har ogsa handlet om sikkerheten ved anlegget og de svakheter
som klageme mener hefter ved ROS-analysen. Dette har politikeme vrert kjent med og
avstemmingsresultatet i kommunestyret tilsier at det har vrert en debatt omkring sikkerhet og
valg av l0sninger. Planen er egengodkjent med 29 mot 12 stemmer. Fylkesmannen legger
derfor til grunn at kommunestyret i Sola har diskutert og tatt standpunkt til hvilket akseptniva
som skal legges til grunn for etablering av nreringsvirksomhet i kommunen. Pa bakgrunn av
dette er det Fylkesmannens oppfatning at kommunestyret har hatt et godt nok grunnlag for a
fatte vedtak.
De pvrige anfprskne i klagen.
Klageme har ogsa trukket fram andre forhold som de mener gj0r at planen ma oppheves.
Det er i klagen vist til at s10ynivaet fra LNG-anlegget vii vrere rundt 43,7 dBa og at dette er
for nrer opp til grensen pa 45 dBa for nattst0y. Det folger av reguleringsbestemmelsene at
st0ynivaet ikke ma overskride SFf s anbefalte grenseverdier. Kommunen legger ogsa opp til
en forutsetning om at anlegget kan bygges innenfor de rammene som planen setter.
Ogsa Fylkesmannen legger til grunn at de rammene som planen setter, ma folges. Det betyr at
den nrermere utformingen av anlegget ma ta hensyn til st0rproblematikk og s0rge for at
st0ynivaet ikke overskrider de normer som er satt. Dette
vurderes nar det skal gis tillatelse
til oppforing av n0dvendige bygninger og konstruksjoner.
ma
Styrt forvaltning
Klageme anforer ogsa at Sola kommune er styrt av ordforerens verv i Lyse og Risavika Havn.
Side 4 av 4
Fylkesmannen kan ikke se at det er grunnlag for akritisere kommunens behandling pa dette
grunnlag. Det gar fram av dokumentene at ordforeren har tradt tilbake som inhabil, og derfor
ikke har vrert med pa kommunestyrets behandling av saken. Det er heller ikke noe som tyder
pa at ordforeren har vrert med pa den formelle tilretteleggingen av saken, jf.
forvaltningslovens § 6 forste ledd.
Forholdet til kommuneplanen
I kommuneplanen for Sola er deler av omradet vist som havneomrade, andre deler som
friomrade. Kommuneplanen er likevel ikke til hinder for at kommunen i reguleringsplan
endrer arealbruken, selv om den skal vrere retningsgivende, jf. pbl. § 23 nr. 3. Nar
reguleringen heller ikke har utl0st innsigelse mot reguleringsplanen,
det legges til grunn at
kommunen har valgt en arealdisponering som ligger innenfor rammene av kommunens
handlef rihet.
ma
Sikringsfeltet
Etter det Fylkesmannen har forstatt er sikringsfeltet rundt lastearmen avhengig av den
endelige utformingen av anlegget. En eventuell endring av sikringsfeltet vil kunne tas som
reguleringsendring nar den endelige utstrekningen er klar. Fylkesmannen har i nevnte m0te
med Lyse fatt bekreftet dette.
Fylkesmannen har etter dette ikke vesentlige merknader til kommunens avveining og vedtak i
denne saken.
Vedtak.
Sola kommunes vedtak datert 7.12.2006 stadfestes. Klagene tas ikke til folge.
Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens § 15, jfr. § 13. Vedtaket er endelig
og kan ikke paklages videre, jfr. forvaltningslovens § 28.
Grete E. 0vemes
avdelingsdirekt0r
Morten Solvik
seniorradgiver
Saksbehandler: Morten Solvik
Saksbehandlers telefon: 51 56 88 79
H-post: morten.solvik@frnro.no
Kopi til:
Velforeningenes arbeidsgruppe i Tananger vIViggo
Stenbekk
Knut S. Jacobsen
Batstad alle 1
4056
Tananger
Trossevegen 10
4056
Tananger
Fylkesmannen i Rogaland
04 08 2007
Postboks 59
4009 Stavanger
Det vises til Fylkesmannen sin vurdering av klagesak på reguleringsplan for Risavika sør, bulkområde
og gassanlegg i Sola kommune.
Vi har stor forståelse for at Fylkesmannen i sin vurdering legger til grunn at Sola kommunestyre har
drøftet akseptkriteria før vedtak ble fattet i angjeldende sak. Videre «legger fylkesmannen til grunn» at
utenriksterminalen ikke vil være eksponert fra et eventuelt uhell på LNG- anlegget eller ved inn- og
utseiling av LNG-fartøy.
Problemet er at ingen av disse forutsetningene som ligger til grunn for Fylkesmannens vedtak er
tilstede.
Sola kommunestyre har ikke vurdert ROS-analysen. Rådmannen i Sola kommune har konkludert at
«denne risikovurderingen inneholder elementer som rådmannen vurderer ikke nødvendigvis å ha
relevans i plansammenheng». Selv om ROS-analysen var et vedlegg til saksdokumentene ble
innholdet således aldri vurdert eller debattert forut for vedtak i kommunestyret. Konteksten på
kommunestyremøtet var at DSB skulle ivareta sikkerheten.
·
Når det gjelder utenriksterminalen legger Fylkesmannen til grunn at: «Det skyldes at hendelsene faller
utenfor de valgte kriterier for hvilke dimensjonerende hendelser som skal analyseres». Det finnes ikke
noen risiko- og sårbarhetsanalyse som viser at risiko er akseptabel for 3. person. Et krav for å etablere
en virksomhet med storulykkepotensiale er at Lyse gass må dokumentere (risikoanalysere) at risiko er
akseptabel for 3. person. Dette er ikke gjort og således ikke debattert i Sola kommunestyre.
Dette er hovedankepunktene mot Sola kommunes behandling av saken og unnlatelse av ovennevnte
fakta i saksbehandlingen blant de folkevalgte er så graverende at en ikke ser annen utvei enn å be
høyere instanser a vurdere saken. Et tilleggs poeng er at Lyse gass/Sola kommune villeder NVE,
politikere og lokalbefolkningen i Tananger ved å fremheve den begrensende størrelsen på LNGfabrikken samtidig som det foreligger konkrete planer om dobling av produksjonen, noe som igjen må
føre til betydelig økning av lagring av LNG i et tett befolket område. (Konsesjonsfrihet fra NVE var
betinget av anleggets størrelse).
Det er ikke urimelig å anta at politikerne hadde kommet til et annet lokaliseringsvalg dersom
ovennevnte fakta hadde blitt framlagt i sin helhet. Uansett synes det som om gjeldende lovverk ikke er
fulgt og vi ber Fylkesmannen innstendig om å vurdere fakta på nytt. Dersom noe skulle være uklart
vedrørende denne korrespondansen ber vi om at Fylkesmannen tar kontakt med undertegnede.
Velforeningenes arbeidsgruppe i Tananger
Viggo Stenbekk, Båtstad Alle' 1
! vedlegg
Knut Sommerseth Jacobsen, Trossev. 10
FYLKESM ANNEN IROGALA ND
Forvaltningsavdelinga
Var ref . 2007/1040
Arkivnr.: 421.4
Deres ref
Var data: 30.08.2007
Velforeningenes arbeidsgruppe i Tananger v/ Viggo Stenbekk
Batstad alle 1
4056 Tananger
Sola kommune - sporsmal om ny vurdering av klagesak vedr. LNG-anlegg i
Risavika.
Vi viser til brev av 4.8.2007 der velforeningenes arbeidsgruppe her Fylkesmannen vurdere
vedtaket av 5.7.2007 pa ny.
Arbeidsgruppen viser til at flere av de forutsetninger Fylkesmannen har lagt til grunn for sitt
vedtak, ikke er til stede. Det understrekes srerlig at det ikke finnes noen risiko- og
sarbarhetsanalyse som viser risiko for 3. person og at dette ikke er debattert i Sola
kommunestyre. Arbeidsgruppen mener at politikerne i Sola hadde kommet til et annet
lokaliseringsvalg dersom de hadde kjent til alle fakta i saken. Det er ogsa lagt ved en uttalelse
fra Inger Tranvag, gruppeleder for Tanangerlista i Sola kommunestyre.
Fylkesmannen viser til vart vedtak av 5.7.2007.
Fylkesmannen har vurdert innspillet fra arbeidsgruppen, men har ikke funnet grunn til a gj0re
om vart vedtak. Arbeidsgruppens argumenter har vrert kjent for Fylkesmannen ved
behandlingen av klagesaken.
Fylkesniannen har tatt stilling til sp0rsmalet om planen var tilstrekkelig utredet, herunder den
aktuelle ROS-analysen. Det vises til varf vedtak i klagesaken. Fylkesmannen har ogsa lagt til
grunn at politikerne i Sola har kjent til ROS-analysen fordi den har vrert en del av
saksdokumentene, noe som bekreftes i arbeidsgruppens brev. Hvorvidt ROS-analysen har
vrert debattert i kommunestyret kan ikke vrere avgj0rende for gyldigheten av planen.
Fylkesmannen har, pa bakgrunn av avstemmingsresultatet, lagt til grunn at det har vrert debatt
rundt planen. Arbeidsgruppens argumenter og engasjement har ogsa vrert kjent. Det er derfor,
etter Fylkesmannens vurdering, sannsynlig at politikerne har hatt et godt nok grunnlag for a
vedta planen.
Postadresse:
Bes0ksadresse:
Postboks 59
4001 Stavanger
Lagardsv. 78
Stavanger
Telefon:
51568700
Telefaks:
51568811
e-post:
postmottak @fmro.no
Hjemmeside:
www.fylkesmannen.no/rogaland
Landbruksavd .
Lagardsv. 80
Postboks 59
4001 Stavanger
Telefon:
51568700
Telefaks:
51568811
Side 2 av 2
Fylkesmannen finner etter dette ikke grunn til
ata saken opp til ny behandling.
Med hilsen
Saksbehandler: Morten Solvik
Saksbehandlers telefon: 51 56 88 79
E-post: marten.solvik@fmro.no
Kopi til:
Sola kommune
Postboks 99
4050
Sola
Knut S. Jacobsen
Trosseveien 10
4056
Tananger