Gir verden smaken av Norge

Transcription

Gir verden smaken av Norge
hamarregionen
hamarregionen utvikling
februar 2011
utgave 1
Gir verden
smaken av
Norge
Bio-engasjert
friluftselsker
Bioklyngen i Hedmark er av internasjonal
standard. Bli bedre kjent med Graminors
Idun Christie.
side 6
Vekst med ny teknologi
Hamar Catering og Jan Tonny
Pettersen sørger for at Ski-VM
smaker fantastisk. Med seg har
de kokke­landslaget og kremen
av norske råvarer.
Gamle og nye selskaper og institusjoner
i bioteknologiklyngen skaper vekst og
utvikling i Hamarregionen.
side 7-10
side 4
Totalleverandør av webløsninger
Spesialtilbud til alle bedrifter i Løten, Stange, Ringsaker og Hamar
kommune! Gratis gjennomgang av nettsider og websystemer til
alle bedrifter som avtaler et møte med oss innen 25/2-2011
Hovedprodukter:
·Strategi og design
·Publiseringsverktøy
·Søkemotorsynlighet
·Netthandel
·Nyhetsbrev
·Statistikk
Webadresse: www.tagstudio.no
E-post: firmapost@tagstudio.no
Fra hengekøyemann
til klesdesigner
Avdeling Hamar: Grønnegata 1, 2317 Hamar
Avdeling Oslo: Stanseveien 9, 0901 Oslo
Avdeling Gjøvik: Jernbanesvingen 6, 2821 Gjøvik
Med sin nye kleskolleksjon ChillBill, tar
Tom Madslangrud en liten del av tekstil­
industrien tilbake til Hamar
side 12
???????????????
Ferskvann
VM – hjemme, borte i og utafor sporet
Så venter vi i spenning igjen da; diskuterer trender og fjorårs­
resultater og aktuelle strategier fremover. Om det er VM på Ski jeg
mener? Jo da, klart vi gleder oss til det – spesielt når hele balletten
skal serveres av framsynte Hedmarkinger i regi av Hamar Catering.
I tillegg så må jeg som leder av det regionale utviklingsselskapet,
og med litt over gjennomsnittlig interesse for vekst og utvikling
i Hamarregionen, også innrømme at jeg venter på at SSB skal få
sammenstilt befolkningstallene for 2010. Fortsatt befolkningsvekst
er viktig for Hamarregionen.
Svein Frydenlund, redaktør
Hamarregionen er nettopp blitt rangert på 7. plass blant landets
83 regioner i konkurransen innen nærings­utvikling og attraktivitet.
I tillegg til at 12 av landets 20 mest vellykkede regioner ligger på
Østlandet, er det interessant at samtlige av de som skårer bra har en
større by som kjerne, og synes å ha en god balanse i interaksjonen
mellom by og bygd. Trendene viser tydelig at den oppvoksende
generasjon er opptatt av det urbane, – men kanskje ikke til en hver
pris (?). Det er nok mangfoldet; et bredt næringsliv med solide
kompetansemiljøer, et variert og godt botilbud i, eller i nærheten av,
en by/større tettsted, samt nærheten til Oslo som oppsummert er
Hamarregionens fortrinn. Å bygge en robust region er å bygge opp
konkurransefortrinn på mange områder i både Løten, Ringsaker,
Hamar og Stange. Skal vi lykkes må vi være fremoverlente og
visjonære, samtidig som vi skal hegne om og bygge videre på tiltak,
miljøer og strukturer som fungerer godt.
”Månedens utfordrer”, Tron Sanderud i Utstillingsplassen Eien­
dom AS, tar i denne utgaven opp viktigheten av å skape sterke og
robuste miljøer for å lykkes med videre vekst i Hamarregionen.
Næringslivets evne til å rekruttere kompetanse, samt det lokale
utdanningstilbudet for næringslivet, blir adressert i egen sak her.
Bioteknologimiljøet i regionen setter vi også søkelys på. Det har
utviklet seg til et fyrtårn, og er i dag kjent langt utenfor Norges
grenser.
Åpningstider: 0900-2000 (1800)
iCA:
0800-2200 (2000)
www.maxistorsenter.no
Hamar Catering blir nok også kjent langt utenfor Norges grenser
under VM på ski. Les mer om selskapets uredde satsing som
bringer regionens arrangementskompetanse til nye høyder. Om
du er usikker på om kultur, reiseliv og arrangementer er viktig for
Hamarregionen så bør du se nærmere etter i denne utgaven. Vi har
snakket med representanter for dem som lever av og for Hamar­
regionen som en arrangementsregion. Jo da, vi er med der også.
Det er flott ved oppstarten av et nytt år å ha noe å glede seg til. Selv
om vi har VM og SSB-tall å se frem mot, er nok hverdagens små
seire som skal vinnes gjennom innsats og engasjement for en selv
og andre viktigst. Uavhengig av rollen hver og en av oss besitter,
må vi alle ta våre valg. Robuste miljøer gjør gjerne klokere valg enn
svake miljøer. Kanskje noe å tenke på både når det gjelder debatter
rundt sykehus i Innlandet, interkommunalt samarbeid og kom­
munesammenslåing etc.? Robusthet er også viktig i forhold til at
hele næringslivet i Hamarregionen skal lykkes. De store aktørene
har ressurser, erfaringer og kompetanse som de mindre aktørene
ikke har mulighet til å tilegne seg. Vi må utfordre hverandre slik
at et samlet næringsliv kan treffes på de samme arenaer og dele
er­faringer og kunnskap med hverandre. Alle bedrifter bør gis
­mulighet for vekst.
Blir følelsene under VM for påtrengende så får vi følge rådet til
gründeren Tom Madslangrud, alias ”hengekøyemannen”. Gjennom
firmaet ”Laidback” satser han på at vi skal ta det litt mer med ro.
Sammen med Edvard Erken er de i ferd med å bringe nok en del av
tekstilindustrien tilbake til Hedmarken. De utvikler en kleskollek­
sjon under konseptet ”Licence to Chill” som skal hjelpe både deg og
meg til å senke skuldrene og satse på en mer avslappet livsstil.
Vi håper du gjennom denne avisen har fått litt mer kunnskap og
innsikt om Hamarregionens spennende næringsliv. Vi vil takke alle
dere som bidrar og muliggjør utgivelsen av denne avisen.
innhold
Sandbeck
Smaken av ydmyk selvsikkerhet og særnorsk mat................................................. s. 4
Bank med hjerne og hjerte.......................................................................................s. 5
– Dette er biologiens århundre. Do I need to say more?....................................... s. 6
– Kommersialiseringen styrker biotekmiljøet...........................................................s. 7
– Vi har plass til flere!..............................................................................................s. 7
– Mye nytte av bioteknologien............................................................................... s. 8
Mot nye markeder med originale metoder............................................................. s. 8
Geniale Geno........................................................................................................... s. 9
Vekst med mikroskop.............................................................................................. s. 9
Det spirer og gror................................................................................................... s. 10
Hvordan skaffe og beholde de gode leietakerne?.................................................. s. 11
Det var en gang en hengekøyemann..................................................................... s. 12
Hva gir et medlemskap i Hamar­regionen Utvikling din bedrift?............................ s. 13
Folk i farta.............................................................................................................. s. 14
Revisjon eller ikke – valget er ditt.......................................................................... s. 15
Møteplassen........................................................................................................... s. 16
Ledende innen revisjon og rådgivning....................................................................s. 17
Kompetanse...................................................................................................... s. 18-19
Derfor skal Hamarregionen by opp til fest.......................................................s. 20-21
Skal du selge eller leie ut yrkesbygg i Norge? I så fall er det obligatorisk med energimerking av bygget
fra og med 1. juli 2010. Vi tilbyr energimerking, termografering, tetthetskontroll og energioppfølging.
Energismart er penger spart!
For mer informasjon, ring oss på 62 56 14 30 eller se www.energismartnorge.no
www.energismartnorge.no
2 hamarregionen
Opplag 42 000
Distribueres i Hamar, Ringsaker, Stange og Løten
Utgiver Hamarregionen Utvikling, Strandgata 23, 2317 Hamar
Produksjon Sandbeck AS
EUROPEISKA UNIONEN
Europeiska regionala utvecklingsfonden
hamarregionen 3
sparebanken hedmark
ambassadør for regionen
Bank med hjerne og hjerte
Smaken av ydmyk
selvsikkerhet og
særnorsk mat
– Vårt fremste fortrinn er at vi kjenner næringslivet godt og har bred lokalkunnskap, sier administrerende direktør Richard Heiberg, direktør
for bedriftsmarkedet Nils Arne Nordheim og regionbanksjef for bedriftsmarkedet på Hedmarken Margrete Bjelde, i Sparebanken Hedmark.
Snart skal blod, svette og skismørning ofres i Oslos vinterland. Om bare noen få uker samles verden om nok et kappeslag for å kåre nye
helter, skape nye avisoverskrifter og skrive fortsettelsen på et skieventyr med hele kloden representert. Bare OL er større. Det er Jan Tonny
fullstendig klar over, mannen som skal sørge for at 160.000 mager og gommer mettes under Ski-VM 2011.
Tekst og foto: Anette Holm
For syv år siden fikk Hamar Catering sin trange fødsel på et
lite kjøkken med Jan Tonny Pettersen over kjelene. Sammen
med sine ansatte forbereder han seg nå til å være totallev­
erandør under et gedigent arrangement som hele verden
teller ned til. Selveste Ski-VM 2011. Hvordan fikk de jobben?
– Vi har gjennom årene vist oss å være en god leverandør
til store arrangement. Vi vet også hvilken enorm logistikk
det krever, og hvor altoppslukende forarbeidet vil bli, så
tidlig som flere måneder i forveien, forteller Jan Tonny fra
kontoret sitt på Briskeby Stadion.
– Vi leverte mat til World cup i mars i fjor og det ble hoved­
nøkkelen inn, fortsetter han. Forberedelsene har pågått siden
august, og i løpet av arrangementet skal 160.000 nyte norske
særegenheter á la Pettersen. Hvor begynner man?
– Det er et fryktelig stort ansvar, det er klart det er det. På
toppen av de 160.000 forhåndsbestilte bestillingene, må
vi stå klare til å takle uforutsette bestillinger og hendelser
kontinuerlig under hele arrangementet. I tillegg til maten
kommer drikke. Vi må rett og slett være klare for å ”svinge
oss”, humrer Jan Tonny – ydmyk, men selvsikker.
et særnorsk norge
Jan Tonny, Hamar Catering og samarbeidspartnerne vil
­presentere Norge på en særnorsk måte gjennom smaker
4 hamarregionen
som representerer ulike deler av landet.
– Vi skal gi dem smaker fra nord til sør gjennom norske
råvarer fra nøye utvalgte produsenter.
Menyplanleggingen har vi strukket like langt som landet
vårt, og vi har etter en stor prosess endt opp med det vi vil
kalle en særnorsk meny, forteller Jan Tonny entusiastisk.
Her nevnes blant annet bacalao med gulløyepotet fra Senja,
grov mandelpotetpuré fra Vågå, som skal ligge ved siden av
mange av rettene, og Innherad-sodd fra Midt-Norge.
– Toppnorske råvarer er grunnlaget for alt som serveres,
og enhver rett skal fortelle en historie. Vi har de dyktigste
­menneskene med på laget for å få til dette ”norsk mat
­konseptet”. Deriblant kokkelandslaget, landbruksdeparte­
mentet og Kjetil Gundersen fra stiftelsen Norsk mat.
dårlig med ski
Som ansvarlig for mat og drikke til både idrettsutøvere,
kongelige, publikum, smørere og trenere drar ikke Jan
Tonny til Oslo med noe som helst håp om å kunne oppleve
kubjeller og norske flagg langs løypene.
– Nei, det blir nok dårlig med ski for min del gitt. Når jeg
står midt oppe i det, så har jeg vel mer enn nok med å være
en trykkoker.
– Har du noen bekymringer?
– Når man skal ha live cooking av førsteklasses gourmetmat
til så mange mennesker i telt, så er det klart at en gjør seg
noen tanker. Vi har ingen kontroll på været og vi vil absolutt
ikke ha storm, holke eller 30 kuldegrader. Jeg bekymrer
meg ikke så mye for antallet mennesker, men mer for
logistikken, vareleveransene og returer tilbake. Det er trangt
i Holmenkollen vet du! Men jeg vil nok heller kalle det for
utfordringer i stedet for bekymringer. Vi kommer forberedt!
et arrangement folk skal huske
Ja, Ski-VM er et stort ansvar for en leder av et cateringfirma
på Hamar. Og står maten til 20 i stil her, så burde det gi
Hamar Catering en svært sterk posisjon – ikke bare i Innlan­
det, men også utenfor. Men Jan Tonny er opptatt av mer enn
en folkefest for smakssansen.
– Dette skal være et arrangement som gjester, publikum
og TV-seere skal huske. Jeg har vært i ukentlige møter med
arrangementskomitéen siden mars, og har fått følelsen av å
få legge til rette hele veien. Det er en fantastisk stolt og god
følelse.
viktig for hamar by
Gjennom Ski-VM blir Hamar Catering en god ambassadør
for Hamar.
– Jeg tror det er viktig for byen at firmaet vårt eksisterer, net­
topp fordi vi kan ta på oss så store arrangementer utafor vår
egen bygrense, bedyrer Jan Tonny.
Regionbanksjef for bedriftsmarkedet på Hedmarken Margrete Bjelde, adm.dir. Richard Heiberg (t.h) og direktør for bedriftsmarkedet Nils Arne Nordheim.
Tekst: Siv Stenseth Foto: Ricardofoto
Sparebanken Hedmark har 165 års historie i Hedmark og
har over tid blitt et fullverdig finanshus med alle de bank-,
forsikrings-, pensjons- og finansproduktene som bedrift­s­
kundene har bruk for. Richard Heiberg, nytilsatt admini­
strerende direktør i banken, kommer selv fra industrien.
Han poengterer at næringslivet er et satsningsområde for
banken. Det gjelder også offentlig sektor og landbruket.
opp og nedturer
– Vi ønsker et aktivt forhold til næringslivet og landbruket
i Hedmark. Vi tenker langsiktig og vil bygge videre på det
positive samarbeidet vi har hatt med eksisterende kunder,
samtidig som vi ønsker nye velkommen. Vårt mål er å bidra
til vekst i regionen. – Vi er med på oppturene og vi skal
bygge bro over nedturene slik vi har tradisjon for å gjøre.
Under siste finanskrise var det business as usual fra vår side
og det vet vi næringslivet satte pris på, sier Heiberg.
ser positive tegn
Utsiktene for Hedmarks næringsliv er på vei opp igjen etter
finanskrisen, mener direktør for bedriftsmarkedet, Nils Arne
Nordheim. Han har fulgt næringslivet i regionen tett de siste
25 årene. – Vi har hatt god utlånsvekst det siste året, godt
over landsgjennomsnittet. At bankens forretningsvolum
vokser er et tegn på positiv utvikling. Vi mener det er grunn
til å tro på fortsatt vekst og det har vi lagt til grunn for i våre
prognoser for 2011. Vi har likviditet nok til å finansiere den
veksten vi tror kommer, sier Nordheim.
bedre kommunikasjon
Selv om Hedmark ikke er kjent for å være det mest nyskap­
ende fylket i Norge, skjer det viktig utvikling her. Nordheim
viser blant annet til både bioteknologi, trehusindustri,
tradisjonsrik industri, forretnings- og eiendomsutvikling
og at Hedmark blir et stadig viktigere rekreasjonsområde
på Østlandet. – Landbruket i Hedmark er også profesjonelt
og vi ser betydelige investeringer i næringen. Vi har i tillegg
en hyggelig utvikling i kommunikasjonsnettet, med E6 og
jernbanen. Dette styrker Hedmarks posisjon.
hjertet er med
Sparebanken Hedmark har mer enn doblet sin virksomhet
i bedriftsmarkedet de siste ti årene, og har nå et totalt en­
gasjement på 15 milliarder kroner. – Vi har over 35 bedrifts­
rådgivere over hele Hedmark og har stor grad av nærhet til
kundene. Bare her i region Hedmarken har vi 17 kompetente
medarbeidere, sier regionbanksjef for bedriftsmarkedet
på Hedmarken Margrete Bjelde I tillegg har vi en ekstra
dimensjon som stadig flere kunder påpeker viktigheten av:
Det er at vi jobber både med hjernen og hjertet. Vi har et
stort samfunnsengasjement og er opptatt av at næringslivet i
Hedmark lykkes!
hamarregionen 5
bioteknologi
portrett
– Kommersialiseringen styrker biotekmiljøet
– Dette er biologiens århundre.
Do I need to say more?
Veien fra Stryn til Hamar har vært innholdsrik for vestlendingen Idun Christie. Utfartstrang og ambisjoner har gitt henne mange erfaringer,
gode minner og lærdom å se tilbake på. Idun er mor, mormor, livsnyter, friluftsmenneske og administrerende direktør ved Graminor på
Ridabu. En fin blanding synes hun selv.
Tekst: Anette Holm Foto: Tomas Jevne
Gjennom å se på genetikk, jordsmonn, vann og lysforhold
jobber Idun og resten av de ansatte på Graminor hele tiden
med å utvikle og teste nye sorter av gress, korn, poteter,
frukt og bær for på best mulig vis å frembringe nye, gode
sorter for det norske land- og hagebruket.
– Jeg begynte egentlig å studere psykologi, men så snudde
jeg og satset på landbruksutdanning i stedet. Jeg er utdan­
net ressursøkonom fra landbrukshøgskolen på Ås, og rakk
faktisk å gifte meg før jeg hadde gjennomført det første året
i masterutdanningen, forteller hun. Idun traff mannen,
Werner Christie, mens han hadde sommerjobb på Jostedals­
breen og sammen etablerte de et liv på en gård ved Mjøsa.
– Vi flyttet til Hedmarken og hjem til gården som tilhørte
Werners familie, Vidarshov. Jeg kjente ikke så mye til
landbruket på Hedmarken, men jeg tok den nye tilværelsen
på strak arm, smiler hun. Idun begynte å jobbe i offentlig
landbruksforvaltning som fylkesagronom, fylkesjordsjef,
landbruksdirektør, ansatt i Sparebanken Hedmark og direk­
tør ved Kunnskapsparken Hedmark. I tillegg har hun tatt
økonomisk tilleggsutdanning og Forsvarets Høgskole.
– Det er det som er min spesialitet – å være litt sånn in
between forskning og næringsliv. Ja, det er fryktelig spen­
nende med forskningsdelen, men jeg er i tillegg avhengig
av å få jobbe med det praktiske, bedyrer Idun, som var tillits­
valgt i Forskningsrådet, også i hovedstyret, til 2007.
tiden i kina
På slutten av 90-tallet begynte utfartstrangen å pulsere i
Idun.
– Vi har bodd både i San Fransisco og i Kina, og det å leve
så tett på andre kulturer har vært fantastiske erfaringer å
ta med seg. I Kina fikk Werner jobb som vitenskaps- og
teknologirådgiver ved ambassaden i Beijing, så da sa jeg opp
jobben her hjemme og ble med. Etter hvert endte jeg opp
som leder av Innovasjon Norge i Nord-Øst Asia, med daglig
ledelse av Beijing-kontoret i tillegg.
Oppgaven var å bistå norsk næringsliv med å komme inn på
det kinesiske markedet.
– En herlig tid. Vi reiste rundt og opplevde store deler
av landet og ikke minst fikk jeg med meg alle de norske
håndballkampene i OL! Jeg likte godt å bo der, men det var
krevende. Det er et land helt annerledes fra vestlig tenkning,
forteller Idun.
har kjent på tidsklemma
Med gård, familie og karriere vet Idun godt at noen timer
ekstra i døgnet hadde hjulpet på logistikken.
6 hamarregionen
– Som alt annet, så har krysningspunktet mellom jobb og to
små barn vært en problemstilling som bare måtte løses! Jeg
har lært meg å organisere meg bort fra problemene, smiler
hun og fortsetter.
– Dessuten brukte jeg lønna mi på den tiden til å få verden
til å gå rundt ved å leie praktikanthjelp i huset. De kjørte
barna, lagde mat, handlet og vasket klær og hus slik at vi
kunne bruke tiden godt sammen.
Idun savner ikke hjemstedet Stryn.
– Nei, det er så lite brukelig om vinteren. Stryn passer best
for sommerbildene, ler hun.
– Men jeg har gode minner fra oppveksten. Spesielt tenker
jeg innimellom tilbake på en 2. klasselærer som har betydd
mye for meg. Han ville hele tiden utfordre oss til å tørre å
prøve nye ting, enten det var tegning, organisasjonsarbeid
eller friidrett. Det er viktig å ha noen sånne når man vokser
opp. Noen som sier at det går an.
– Hvordan var du som barn da?
– Veldig opptatt av natur, blomster og grønnsaker. Aktiv!
Også havnet jeg nok ofte i lederroller allerede da. Jeg trivdes
tidlig best med en blanding av fag og det praktiske, humrer
hun.
snowboard og kor
Da Idun fylte 50 ga hun seg selv en bursdagspresang.
– Jeg skulle lære meg én ny ting hvert år! Jeg har blant annet
vært igjennom snowboard, og i fjor begynte jeg å synge i kor.
Og med Bachs juleoratorium som ildprøve var det ramme
alvor, smiler Idun, som ellers går på ski når hun har tid,
trener på Espern og går tur med bikkjene – helst på et fjell
på Vestlandet.
– Kommer du til å kjenne på utfartstrangen igjen tror du?
– Nei. Nå har jeg slått meg til ro med en veldig fin jobb her
på Graminor og med barn og barnebarn i nærheten.
fremtiden for biobransjen
– Hvordan ser fremtiden ut for bioteknologien tror du?
– Vi er i biologiens århundre nå. Do I need to say more?
Det finnes ikke noe mer fundamentalt i forhold til de
utfordringene vi har nå, enn biologien. Det er mange ting
vi kan leve uten her i verden, men vi kan ikke klare oss uten
vann og mat. Dette må prioriteres og vil bare bli mer og mer
avgjørende fremover. Akkurat nå er jeg opptatt av å bruke
arbeidskraften min i Graminor ut mot verden og få folk til å
forstå hvor viktig bioklyngen i Hedmark faktisk er.
HAMAR: Vi har sett mer på bioteknologiklynga på Hamar i denne utgaven av Hamarregionen, og har besøkt Høgskolen i Hedmark, Geno,
Norsvin, Graminor, bonden Sverre Lang-Ree og LabNett AS. Hva betyr dette sterke fagmiljøet for regionen? Elisabeth Kommisrud er direktør
for forskning og utvikling hos BioKapital, og mener den største styrken er tverrfagligheten.
Tekst: Tomas Jevne Foto: Klingwall
– Det finnes mye kompetanse i Hamarregionen, og spen­
nende prosjekter som er i ferd med å kommersialiseres,
mener Kommisrud. Hennes eget selskap er et datterselskap
av Geno, som sitter på spisskompetanse innen storfeavl.
Biokapitals formål er en best mulig kommersiell utnyttelse
av sin portefølje med biotekselskaper. I SpermVital og Cryo­
genetics eier Biokapital 100 %, I BoviBank (storfe) 50 % og i
BioBank og GenderGuide 33,3 %.
– Geno og andre sitter på veldig mye kompetanse i anvendt
bioteknologi. Vi skal kommersialisere innsatsen som er gjort
i forskning og utvikling og sånn sett også finansiere videre
forskning, forteller Elisabeth Kommisrud.
– Se for eksempel på Cryogenetics. Man kan spørre seg hvor­
for vi i Innlandet driver med fisk. Det er fordi kompetansen
på behandling av semin er her, og at den kompetansen kan
overføres over faglige grenser. Det finnes en sterk tverrfaglig
kompetanse i miljøet her på Hamar. Aquakultur og fiskeopp­
drett er ikke typiske innlandsnæringer, likevel får vi det til.
Det er spisskompetanse på ett område som kan brukes til
noe helt annet. Og mye tyder på at vi kommer til å spise mer
fisk framover, sier hun.
Elisabeth Kommisrud
Ordliste:
FoU – Forskning og utvikling, på engelsk kalt R & D
(Research & development).
Bioteknologi – Utnyttelse av celler og deler av celler til
produksjon av nyttige biologiske produkter. Begrepet
­moderne bioteknologi benyttes også om fagområder som
kloning, stamcelleforskning og genterapi.
Genteknologi – et sentralt fagområde innen moderne
bioteknologi. Genteknologi er teknologi basert på at man
kan isolere, studere og eventuelt endre arvestoffet, DNA,
til en organisme.
Klynge – Av det engelske ordet (business) cluster. En
geografisk konsentrasjon av selskaper, institusjoner og
leverandører i samme bransje.
– Vi har plass til flere!
HAMAR: Er du ung og har lyst på en høyere utdannelse som bokstavelig talt er
matnyttig? Da er oddsene gode for at et studium i bioteknologi er noe for deg.
PLASS TIL FLERE:
Guri Eggset ønsker seg
enda flere studenter til
bioteknologistudiene.
Tekst og foto: Tomas Jevne
– Det er et spennende fagområde. Du kan jobbe på analyse­
laboratorium som ingeniør, med forskning og i flere ulike
bedrifter. Med en mastergrad får du muligheten til å gjen­
nomføre en forskingsoppgave ute hos bedriftene, fastslår
Guri Eggset, instituttleder for Naturvitenskap og teknologi.
Næringsrettet bioteknologi på masternivå har vært et tilbud
ved Høgskolen i Hedmark siden 2007. Forskningen og un­
dervisningen drives i nært samarbeid med landbrukets avls­
selskaper Geno, Norsvin, Graminor og deres datterselskaper,
og Universitet for miljø og biovitenskap på Ås, Universitetet
i Oslo og flere andre forskningsmiljøer i inn- og utland.
– På masterstudiet kommer studentene inn i bedriftene før
de er ferdige. Noen har også fått jobb før studiene var avslut­
tet. Dette er en konsekvens av at vi jobber med kommersiali­
sering av bioteknologien. Vi har et tett og godt samarbeid
med selskapene som driver med bioteknologi, får forelesere
med bakgrunn derfra, som fra Geno, Graminor og Norsvin,
sier Eggset.
Med et studium i bioteknologi i Hamar, får man kunnskap
innen hovedområdene Reproduksjonsbiologi/cellebiologi,
DNA-teknologi, bioprosess- og enzymteknologi og kommer­
sialisering av bioteknologi.
”på hils med studentene”
Det er femten plasser på masterstudiet ved Campus Hamar.
Etter at studiet ble gjort internasjonalt, har det vært fullt
belegg på studieplassene.
– Det har vært godt med søkere, og studentene kan gjerne
ha en biotekutdannelse fra utlandet. Studiet foregår på
engelsk, forklarer Guri Eggset, og fortsetter: – Det er et over­
siktelig studium. Vi er på hils med studentene, smiler hun.
Masterstudiet passer kanskje ikke alle. Skulle du ønske å bli
bachelorkandidat, er mulighetene videre gode.
– Bachelorstudiet i bioteknologi gir grunnlag for å jobbe
innenfor forskjellige retninger av bioteknologi. Kandidatene
kan senere velge å fokusere på industriell, marin, medisinsk
eller landbruksbioteknologi, forteller Guri Eggset.
Med bachelorgraden kan studentene fortsette studiene an­
dre steder, for eksempel ved UMB i Ås eller ved Universite­
tet i Oslo. Hamar kan by på lavere boutgifter enn Oslo, og
bioteknologistudier tiltrekker seg søkere fra hele Norge, og
ikke minst utlandet. Guri Eggset forteller at de utenlandske
studentene er veldig flinke, og gjerne yter ekstra mye.
– Masterstudiet i næringsrettet bioteknologi bidrar til et
større fagmiljø her på Hamar. Vi har flinke kandidater,
individuell veiledning og et oversiktelig miljø. Og studiet er
unikt fordi det omfatter kommersialisering av bioteknologi!
Men vi har plass til flere studenter, avslutter instituttlederen.
Interessert i en fremtid innen bioteknologi?
Høgskolen i Hedmark på Hamar tilbyr både et
bachelorstudie i bioteknologi og et masterstudie i
næringsrettet bioteknologi.
Bruk muligheten til å kvalifisere deg til å bli en del
av morgendagens vekstnæringer!!
Søknadsfrist lokalt opptak 1. mars og samordnet opptakt
15. april. For mer info: www.hihm.no.
hamarregionen 7
bioteknologi
bioteknologi
– Mye nytte av bioteknologien
Geniale Geno
STANGE: Det er med en viss tilfredshet og stolthet Sverre Lang-Ree byr på den langtidsmodnede spekeskinka Santa Kristina. Som én av to
svineprodusenter leverer han til Gilde, som i sin tur lagrer skinka i 24 måneder før den når deg og meg i butikken. I fjor vant Santa Kristina
like godt Norgesmesterskapet i kjøttprodukter.
HAMAR: 75-årsjubilanten Geno SA begynte som avlsforening for Norsk Rødt Fe. I dag har
Geno flere datterselskaper og omsetter for 280 millioner. Det hele er ganske imponerende.
Det mest interessante ved det hele er at Geno på veien ikke har mistet fokus på sitt
opprinnelige mål: Riktig kalv i kua til rett tid for sine eiere, 11 000 norske melkebønder.
Tekst og foto: Tomas Jevne
og Sverre forteller at etter 22 uker er grisen slakteklar. Den
er 30 kilo tung når den ankommer grisehuset, og legger på
seg en kilo om dagen.
– Det er moro med anerkjennelse, smiler Sverre.
Sverre er en allsidig bonde. Foruten gris, dyrker han korn,
og på en tredel av jorda går det i økologisk jordbruk, også dét
av korn.
– Det er både lønnsomt og interessant, forteller Sverre. Etter
hvert regner han med at tilgjengeligheten for forbrukerne
blir bedre også. Sverre Lang-Ree har også god grunn til å
glede seg over bioteknologiklynga i Hamarområdet.
– Arbeidet som Graminor gjør med sortsutvikling merker
jeg direkte nytten av. Både i form av økt avling og sykdoms­
motstand og at plantene tåler norske forhold, sier Sverre.
Foruten å virke som bonde, er Sverre Lang-Ree også avlssjef
hos Geno, så bioteknologien og arbeidet med bedre avl er
aldri langt unna.
– Hvordan påvirker bioteknologi din hverdag som bonde?
– Norsvin driver med produktutvikling som gir meg en
bedre gris, med mindre sykdom og bedre kjøtt. De finner
de effektive og friske dyra, og for meg er en hver besparing i
fôrmengde og effektivitet veldig positivt for økonomien.
– Genomisk seleksjon er et viktig, nytt verktøy som gir
mulighet i produksjonen. DNA kan undersøkes uten at en
må slakte dyret for å undersøke det, sier Sverre, og forteller
om halebiting blant griser. Selv sender han inn hårprøver av
problemgriser til Veterinærhøgskolen i et forsøk på å finne
ut om det ligger arvelige anlegg og egenskaper bak den
uheldige oppførselen.
grisen viktigst
– Økonomisk er grisen viktigst for meg. For å få et godt
modnet kjøtt, blir grisen slaktet ved 160 kilo i stedet for 115,
som er det vanlige. Grisen får spesialfôr, som er tilsatt litt
bergmynte, eller oregano som vi kjenner det som. I tillegg
inneholder det en spesiell fettsammensetning som gir et
mettet fett i spekket. Da harskner ikke fettet, avslører Sverre.
I grisehuset ser grisene nysgjerrig på oss når vi kommer inn,
ikke genmodifisering
– Har du noen motforestillinger mot bioteknologien? Er det
å tukle med skaperverket?
– Nei, jeg har ikke det. Det gir oss mer informasjon, og på et
tidligere tidspunkt, sier Sverre ettertenksomt.
– Det er viktig at dyra har det bra. Og vi snakker tross alt
ikke om genmodifisering her. Det er ikke slik at vi klipper
og limer av DNA-et og setter det sammen igjen.
– Har det noen betydning for deg at du befinner deg så
geografisk nær bioteknologiklynga på Hamar?
– I hverdagen spiller det liten rolle hvor de er, så lenge de
gjør det de gjør. Men det spiller en stor rolle at så mange ak­
tører er samlet på ett sted. Det skaper et aktivt og bærekraftig
miljø, og tiltrekker seg gode folk, konstaterer bonden.
Sverre har satset og investert i nytt grisehus. Framtids­
utsiktene er gode, mener han.
– Det er muligheter for den som vil. Hedemarken er et
fruktbart område, et av de beste i Norge, og med økende
behov for mat i verden, er det ingen grunn til ikke å være
selvberget, avslutter han.
VIKTIGST: Sverre Lang-Ree
omgitt av nysgjerrige griser.
Tekst og foto: Tomas Jevne
– Dette hadde vi aldri klart uten eiernes velvilje, sier admini­
strerende direktør Sverre Bjørnstad. Myten om den lite
endringsvillige norske bonden er nettopp det; en myte.
Bjørnstad forklarer at behovet for nye vekstområder og nye
produkter er hovedgrunnen til at Geno nå står med nye dat­
terselskaper og en så langt vellykket strategi for å skape nye
inntekter for eierne, de 11 000 melkebøndene.
nye inntektskilder
– Vi skal levere sæd og inseminasjon til markedet. Da
antallet melkekuer i Norge sank, visste vi at det ville bety et
mindre marked for oss. Dermed måtte vi tenke nytt. Hva er
vår kjernekompetanse? Vel, vi er gode på avl, statistikk og
genetikk. Og gode på å fryse oksesæd. Hvilke andre områder
kunne vi bruke den spisskompetansen i? Det er bakgrunnen
for etableringen av blant annet SpermVital AS og Cryoge­
netics AS, forteller Sverre Bjørnstad og organisasjons- og
kommunikasjonssjef Mari Bjørke.
SpermVital hadde prosjektstart i 2004, og i november 2010
mottok SpermVital prisen for beste produkt på landbruks­
messen Agriscot i Edinburgh. Hva er SpermVital?
– Kort sagt er SpermVital vårt svar på utfordringer i forhold
til fruktbarhet, forklarer Sverre Bjørnstad. Ideen var å kunne
få inseminert kuene i mai, slippe dem ut på beite og at
spermiene slapp ut når kuene var i full brunst. Så langt er vi
ikke kommet, men alt tyder på at teknikken gjør det lettere
å treffe riktig tidspunkt for inseminering. Målet er altså å
forlenge sædcellenes levetid.
– Det er ikke helt uten risiko å drive forskning og utvikling,
konstaterer Bjørnstad og Bjørke, som samtidig understreker
at eierne er veldig positive og at det er en stor styrke for
Geno at medlemmene gjerne stiller opp når det gjelder for­
søk. Ikke alle forskere har like god tilgang på forsøksmate­
riale som oss i Geno som kan bruke informasjon fra nesten
alle kuene i Norge, smiler de.
til vanns
Foruten SpermVital, har Genos kjernekompetanse gitt liv til
firmaet Cryogenetics. I dette tilfellet har man forflyttet seg
til vannet og til fisken. Cryogenetics sørger for at man kan
fryse fiskemelk av ulike lakse -og ørretarter. Dette gir bedre
lagringsmuligheter, bedre muligheter for kvalitetskontroll
på fisken i forhold til sykdom og helse og man kan ta vare på
arvematerialet på en god måte. Så langt opererer Cryoge­
netics i Norge, Canada, Skottland og i Chile.
Både SpermVital og Cryogenetics er resultater av vellykkede
prosjekter hos Geno, kan Sverre Bjørnstad fortelle.
– Ikke alle prosjekter har endt opp i egne selskaper. Men
enkelte har vært så vellykkede at vi har opprettet dattersel­
skaper for å videreføre dem. Å fortsette med dem i Geno
ville fjerne fokuset vårt fra vår kjernevirksomhet, mens dette
gir mulighetene for fortsatt utvikling og satsing, fortsetter
Bjørnstad.
geno global
Genos tradisjonelle virksomhet har etter hvert blitt mer
internasjonal i sin satsing gjennom Geno Global. Deres
viktigste markeder er Storbritannia, Irland, Italia, Polen,
USA, Nederland og Kina.
– Nylig fikk vi også innpass i Frankrike. Det er stort, siden de
henvendte seg til oss. Franskmennene har selv mange raser,
har en sterk nasjonal identitet og godtar ikke hva som helst.
Og allerede lages det parmesan i Italia på NRF-materiale,
avslører Mari Bjørke.
Mot nye markeder med originale metoder
Vekst med mikroskop
HAMAR: Norsvins målsetting om lønnsomhet i svinenæringen har ført til et stort fokus på forskning og utvikling. Blant annet har dette
munnet ut i datatomografi av griser for å forbedre kjøttkvalitet. Et nytt prosjekt under ledelse av dr. Ann Helen Gaustad fokuserer på
sædkvalitet på gris.
HAMAR: LabNett AS gjør en viktig, men for de fleste umerkelig jobb for sine oppdragsgivere. Alle setter vi pris på rent drikkevann, at det
ikke er miljøgifter i jorda og at maten vi spiser er trygg. LabNett AS er rett og slett med på å sørge for at vi ikke blir syke.
Tekst og foto: Tomas Jevne
Tekst: Tomas Jevne Foto: Tore Mælumsæter
2009 var ikke et spesielt gnistrende år for svinenæringen i
verden. Svineinfluensaen og finanskrisen var sterkt medvirk­
ende årsaker til det. Imidlertid viste norske forbrukere stor
tillit til matvareprodusentene. Mens forbruket av svinekjøtt
stupte i USA, gikk det ikke ned i Norge.
Norsvin har satset i USA siden 2002 og internasjonalt gjen­
nom Norsvin International AS, som eies av Norsvin, Nortura
og Felleskjøpet Agri. Det amerikanske markedet er verdens
største, men også det vanskeligste å komme inn i. Norsvin
har ambisjoner om en million purker i USA med Norsvingenetikk innen 2011. Det er en femtedel av alle purker ”over
there”, og målet er svært nær.
Norsvin USA er etablert i Rochester i Minnesota, og er
særlig til stede i statene Minnesota og South Dakota som
begge er store landbruksstater. For den som kjenner sin
utvandrerhistorie er det stater med betydelige innslag av
norske utvandrere.
Norsvin International er etablert i Sverige, Finland, Island,
Litauen, Polen, Spania og USA. Norsvin etablerte seg i
Spania i kriseåret 2009 og samarbeider med slakteri– og
8 hamarregionen
genetikkselskapet Batallé. Salget av norsk svinegenetikk skal
sikre framtidige inntekter for Norsvin.
forskning og utvikling
Dr. Eli A. Bryhni er utviklingssjef hos Norsvin, og er stolt
over den nye råneteststasjonen Norsvin Delta ved Bjørke
gård.
– Det er et resultat av forskning og nytenking i organisasjo­
nen, og det er kanskje verdens mest moderne råneteststas­
jon, konstaterer Bryhni fornøyd.
– Framtida for Norsvin ligger i spisskompetanse og på å
være en ledende aktør sammen med resten av den såkalte
bioteknologiklynga i Hamarregionen, sier Bryhni og fort­
setter:
– Det er mye kompetanse i hele området her. For oss er
doktorgradsforskningen viktige bidrag i avlsarbeidet vårt. I
dag er det ni ansatte med doktorgrad, i tillegg til tre ansatte
som arbeider med doktorgraden sin nå. Jeg vil gjerne un­
derstreke betydningen av utdanningsinstitusjonene for vår
del, som Høgskolen i Hedmark og Universitetet for miljø og
biovitenskap på Ås.
Et eksempel på at forskningen gir viktig kunnskap, er
prosjektet om rånesmak. Dette forårsakes først og fremst
av høye nivåer av androstenon og/eller skatol i fett. I 2009
ble grisegenomet ferdig kartlagt. Et genom er alt det arvelige
materialet i en organisme. Gjennom kunnskapen og ulike
molekylærgenetiske metoder har Norsvins forskere identifi­
sert flere hundre gener som er involvert i produksjonen av
androstenon i testiklene og nedbrytningen av androstenon
og skatol i leveren. Norsvin ligger i tet internasjonalt på visse
områder av genomforskning. Den nye kunnskapen fra viten­
skapen kobles altså opp mot det tradisjonelle seleksjons- og
avlsarbeidet, og dette har betydning for deg og meg når vi
serverer svinekjøtt til middag.
Dr. Eli A. Bryhni
og Norsvin har tatt
i bruk datatomografi
for å måle blant
annet kjøttkvalitet
– Markedet som vi forholder oss til ønsker trygge varer.
Mange av våre kunder bruker analyser fra oss som del av
beslutningsgrunnlaget sitt når det gjelder produktutvikling
og selvsagt i forhold til å overholde forskrifter og regler,
forteller daglig leder Kjell I. Bache og administrasjonsleder
Ingeborg Tønseth.
– Hva slags prøver er det snakk om?
– Vi måler vannkvalitet, sjekker bakterieinnhold i for eksem­
pel fisk, avløpsvann, sjekker fôrkvaliteten for husdyr og
foretar analyse av jordprøver, avslører Tønseth.
For deg og meg som forbruker er det betryggende å vite
at det sitter mennesker og undersøker at det vi drikker og
spiser faktisk ikke skader oss. Det handler om å kvalitets­
sikre det som skal ut til forbrukerne i Norge, enten det er
vann, mat eller fôr. LabNett AS er akkreditert til å utføre en
rekke tester gjennom Norsk Akkreditering, som igjen er
utpekt av Nærings- og handelsdepartementet. LabNett legger
vekt på å være uavhengige og upartiske både i forhold til
oppdragsgivere og brukere.
kompetansekrevende virksomhet
Med E.Coli-bakteriens herjinger friskt i minne er det lite
som tyder på at LabNetts virksomhet blir mindre viktig i
tiden som kommer. Kjell I. Bache uttrykker da heller ikke
særlig bekymring for framtiden:
– Jeg tror det vil være nok å gjøre. Men hva slags prøver vi
analyserer vil nok avhenge av veksten eller tilbakegangen
i ulike bransjer. I dag analyserer vi for eksempel en hel
del fisk, takket være oppdrettsnæringens vekst. Miljøkrav,
regler og forskrifter vil sammen med etterspørselen i
næringsmiddel­markedet avgjøre hva vi analyserer framover.
Trenden er uansett at interessen for å vite hva nærings­mid­ler, vann, jord inneholder øker. Og oljeutvinning med­
fører at vi tester for olje i vann, boreslam og liknende også.
Bache kan avsløre at LabNett AS også driver med forskning.
Nylig ble et prosjekt satt i gang i Stjørdal der fôrkvalitet er
under lupen, bokstavelig talt. Og det med støtte fra EU. Ikke
bare skal selve kvaliteten på fôret undersøkes, men også
metodene for å analysere denne.
LabNett AS på Hamar har 19 ansatte. Bache og Tønseth
forteller at det er mikrobiologer, ingeniører, sivilingeniører
og kjemikere.
– Næringsmiddelteknologistudiet ved Høgskolen i Hedmark
er interessant for oss, og vi har få problemer med rekrutter­
ingen, forsikrer Ingeborg Tønseth, som også understreker at
bedriften har en stabil medarbeiderstab.
På spørsmål om hvorvidt LabNett AS har et godt samarbeid
med andre aktører i Hamarregionen, drar begge litt på det.
– Vi kunne nok ha tenkt oss enda litt tettere og bedre sam­
arbeid med aktører rundt i området her, ja.
VEKST: Det tas prøver av vann, fôr,
matvarer, jord og mer, og lite tyder på
at det blir analysert færre prøver framover
hos LabNett AS.
hamarregionen 9
næringseiendom
bioteknologi
Det spirer og gror
RIDABU: På Bjørke forsøksgård midtvinters er det få ytre tegn på at det spirer og gror. Inne i drivhusene er imidlertid jordbæra allerede
moden. De ansatte hos Graminor er ikke i vinterdvale, for med et mål om å utvikle nye sorter for norsk landbruk og hagebruk, må vinteren
også benyttes. Graminor har eksistert siden 2002, og er en videreføring av Norsk Kornforedling. Målet var å samle all norsk planteforedling
og –utvikling på ett sted. Selskapet drives som en kommersiell virksomhet, og eies av Felleskjøpet Agri BA, Landbruks- og matdepartementet, Lantmännen, Strand Unikorn og Gartnerhallen.
genetisk variasjon som vil ha betydning for norske forhold,
og ikke minst, utvikle en moderne, bioteknologisk plattform
for foredlingsarbeidet som vil kunne øke både tempo og
presisjon dramatisk. Noen undrer seg kanskje over at det
kun sekvenseres ett kromosom i Norge, men hvetegenomet
er enormt stort, og de resterende kromosomer sekvenseres
av andre land i et stort prosjekt som kalles det internasjonale
konsortiet for sekvensering av hvetegenomet.
– Heri ligger også noe av utfordringen med arbeidet, fortel­
ler Idun Christie, som også avslører at Graminor står overfor
utfordringer i forhold til rekrutteringen. Flere av deres
foredlere nærmer seg pensjonsalderen. Så for den som lurer
på hva man skal bli, tør man foreslå planteforedler?
Tekst og foto: Tomas Jevne
Men hva gjør de egentlig? Vi besøkte Bjørke forsøksgård i
januar, og ble tatt i mot av administrerende direktør Idun
Christie.
– Kjernekompetansen vår er foredling av planter for norske
forhold, prøving og produksjon av prebasis. Det er korn­
sorter, det er bær og frukt, det er poteter, det er gress og
kløver. Målet er tilpasning til norske forhold, god avling og
så sykdomsfritt som mulig, forteller hun.
– Vi har fire virksomhetsområder. For det første, plantefored­
ling i egen regi. Dette utgjør over halvparten av foredlings­
virksomheten, og omfatter hvete, bygg og havre. Vi måler
framgang i form av økt avling og kvalitet. Ser du på bygg,
­ligger avlingsfremgangen på en prosent årlig. Med tanke på
utfordringene vi står overfor med verdens matvareproduk­
sjon, er dette viktig arbeid, understreker Christie, og fort­
setter:
– For det andre driver vi planteforedling for staten, dvs. for
arter der markedet ikke betaler kostnadene ved foredlingen.
Det dreier seg om å utvikle sorter som er tilpasset norske
forhold, og målet er økt lønnsomhet og kostnadseffektivitet.
For det tredje driver vi med sortsrepresentasjon. Dette inne­
bærer å teste ut utenlandske sorter, og eventuelt gjøre de
tilgjengelige i det norske markedet. Det tar gjerne ti til tjue
år å dyrke fram en ny sort. Finner vi en utenlandsk sort som
allerede passer norske forhold, er dette en enorm kostnads­
besparelse. Og til sist bedriver vi prebasisproduksjon; Grami­
nor har enerett på import og foredling av frø og selger disse
til såvare- og planteselskaper, sier Idun Christie.
”genforskning med støvlene på”
Helt siden Gregor Mendel (1822-1884), kjent som den
mo­derne genetikks far, utførte sine eksperimenter på
10 hamarregionen
erteplanter, har det vært drevet eksperimenter og forskning
på planter. Av Graminors rundt tretti ansatte, er det 9 med
doktorgrad. Idun Christie understreker at man må forstå
både agrono­mien og forskningen bak.
– En av våre forskere kaller det ”forskning med støvlene
på”, smiler Christie. Det handler om samspillet jord som
vekstmedium, og om å få til vekst under norske forhold. I et
større perspektiv handler det også i ytterste konsekvens om
hva vi skal spise og få næring fra.
– Det vi søker svar på er under hvilke forutsetninger
planter kan gro og vokse. Tenk på norsk jordbær. Hvilken
sort forbindes med den norske jordbærsmaken? Jo, det er
Korona. Den er egentlig fra Nederland, men har funnet seg
til rette i Norge, og er ”den norske jordbæra”.
Mye av Graminors virksomhet er rettet mot Norge, men
Idun Christie kan også avsløre at selskapet ser ut over
Norges grenser etter mulighetene.
– Klimaforhold er selvsagt avgjørende for hvorvidt vekster
fra Norge kan passe andre steder, men Sverige, Finland og
de baltiske landene er mulige markeder.
Hva med kompetanse? Planteforedling tar som nevnt lang
tid. Det er dessuten kompetansekrevende. For Graminor
betyr dette at selskapet må ha et nært samarbeid med ut­
danningsinstitusjonene som UMB på Ås og bygge allianser
med mange partnere. Hos Graminor sitter kompetansen
hos den enkelte foredler.
I dag sekvenseres hvetegenomet. Idun Christie kan glede
seg over at Graminor er det selskapet i Norge – og hele
Norden – som har fått anledning til å delta i dette arbeidet.
For Norges del er finansieringen på plass i form av offent­
lige og private midler, og hvetegenomets kromosom 7B
sekvenseres. Dette gir Graminor mulighet for å identifisere
– Det er slik at konkurrentene også gjerne er de potensielle
partnerne, slår Idun Christie fast. I Sverige, Danmark og
Finland finnes det foredlere som driver med mange av de
samme vekstene som Graminor. Samtidig er det allerede en
viss arbeidsdeling tilstede for de fleste arter.
Avslutningsvis peker Idun Christie på en annen viktig
ressurs for Graminor, nemlig hele bioteknologimiljøet på
Hamar.
– Biohuset har i dag full kapasitetsutnyttelse, og det er ikke
så lenge siden det åpnet. Det skjer mye i mange selskaper, og
dette er en positiv drivkraft og mulighet for alle som ønsker
å dra nytte av det. Det er en viktig oppgave for oss alle å bidra
til at betydningen av dette miljøet blir kjent også utenfor
regionen, avslutter hun.
Det holder ikke lenger å sette opp plakat med “til leie” i vinduet og regne med at alt løser seg.
Den tiden er forbi, sier Morten Olaisen fra Næringseiendom AS.
Han var onsdag 26. januar invitert av Hamarregionen
Utvikling og Hamar Gårdeierforening for å snakke om
utfordringene med å finne og beholde de gode leietakerne
innen utleie av næringseiendom.
Olaisen beskriver en utvikling mot færre og store eiendoms­
forvaltere som er proffe på alt de gjør. Han er overbevist om
at denne utviklingen vil komme i Hamarregionen også. Per
i dag er det flere store aktører som er etablert i regionen,
som Utstillingsplassen Eiendom AS, Tema Eiendom As og
NAF-gårdene m.fl. Olaisen mener det allikevel er mulig for
de små aktørene å overleve i markedet for utleie av nærings­
eiendom.
– Du må jobbe hardt hele tiden for å være god på det du
driver med.
men. Opplever leietakerene at de blir bra behandlet, blir
også leieforholdet mer lønnsomt for utleier. Faktorer som
kan bidra til et godt og langt leieforhold kan være så enkelt
som at husleiefakturaen kommer når den skal, at utleier be­
handler klager og feilmeldinger på en effektiv og god måte
og at man er god til å lytte og fange opp hva leietakerne
har på hjertet når de tar kontakt. Ta gjerne kontakt selv og
spør om alt er bra, oppfordrer Olaisen. Undersøkelser blant
leietakere på landsbasis viser at leietakerne i større grad enn
før er opptatt av utleiernes image (rykte), klagebehandling,
evne til å rette opp feil og servicegrad.
Som utleier får du mer igjen for å ha et personlig forhold og
god dialog med leietakerne dine. Sett leietakerne i sentrum,
avslutter Morten Olaisen fra Næringseiendom AS.
I Hamarregionen er det mange aktører som har utleie
av næringseiendom som bi-næring. En gjennomgang av
til­budet viser at det er utfordrende å leie ut en del av de
lokalene som står ledige. Det er flere grunner til dette. En
generell lav kompetanse om markedet og hva som kreves
for å få leietakere er nok noe av årsaken. Hamarregionen
Utvikling vurderer å iverksette et nettverk for aktører som
driver med utleie av næringseiendom ut fra målsettingen
om å heve kompetansen og profesjonaliteten i utleie­
markedet. Dersom du besitter næringseiendom og er
­interessert i å delta i et slikt nettverk, ta kontakt med Hamar­
regionen Utvikling på tlf: 46 888 000.
service og image er viktigst!
– Det er dyrt å skifte leietakere ofte. Med utskiftninger av
leietakere følger også mange kostnader, tiden din er dyr,
markedsføring er dyrt, og tilpasninger er dyrt, fortsetter
Morten Olaisen fra Næringseiendom AS. Ønsker du å få til
et langvarig leieforhold må du finne rett leietaker.
– Hvem passer mitt lokale bra for? Kjenn lokalet og dets
egenskaper godt, ha fokus på lokalets fordeler, men ikke
overselg. Vær ærlig! Alltid, sier Olaisen.
En leietaker som opplever at lokalet ikke passer eller har fått
solgt inn for høye forventninger, forlenger sjelden kontrak­
ten. Når leiekontrakten er signert bør målet for utleier være
å holde leietakeren fornøyd. Tall fra Norsk leietakerindeks
viser at kundetilfredshet og lønnsomhet henger tett sam­
03370eidsiva.net
Maksimal fart
Minimal pris
Såmyelinjaklarer.
ADSLmakstilkr. 299,-*
JORDBÆR: Hos Graminor er forberedelsene til en ny jordbærsesong i gang.
sandbeck.no Foto: Jan Tore Øverstad
Graminor
samarbeid
Stortingsmelding 39 (2008-2009) peker på en annen viktig
utfordring; klimaet. Regjeringen ønsker økt planteforedlings­
aktivitet for å møte disse utfordringene. Man ser for seg et
økt samarbeid i Norden for bedre kostnadseffektivitet og
arbeidsdeling i forhold til planteforedling og forskning, slik
at Norge kan møte også klimaendringer.
Hvordan skaffe og beholde
de gode leietakerne?
Inkludertmultimodemtilenverdiavkr.790,-
* Ord.månedspriskr.399,-.Kampanjengjeldertom.28.02.2011.Bindingstid
12måneder,månedsprispåkr.299,-gjelderfor1år,totalårspriskr3588,-.
Vitarforbeholdomlinjetekniskeogkapasitetsmessigebegrensninger.
hamarregionen 11
hamarregionen utvikling
???????????????
Hva gir et medlemskap i Hamar­
regionen Utvikling din bedrift?
Det var en gang en hengekøyemann
Om det er Mjøsa eller lufta på Hedmarken som trigger idéene til Tom Madslangrud, er han ikke sikker på.
Tekst og foto: Anette Holm
anarkisme – en god ting?
– Jeg fikser ikke å motta instrukser. Egentlig fikser jeg ikke å
gi dem heller, forklarer Tom om hvorfor han ikke begynte å
jobbe som jurist etter endt utdanning.
– Jeg vet jeg ikke hadde taklet å være en ansatt. Jeg er ikke
moden for det. Og jeg har faktisk forsøkt for veldig lenge
siden. Men kanskje senere i livet, om ikke annet for eksperi­
mentets skyld.
Alvorlig talt, det skremmer meg minst like mye som jeg tror
det skremmer mange å starte for seg selv, men det er nå
en gang slik at jeg trives best med denne arbeidsformen –
alene, eller i samarbeid mellom likeverdige og jevnbyrdige
hvor gode idéer honoreres, men ikke automatisk bifalles
i kraft av posisjon eller rang. Slik sett er anarkismen fin,
smiler han under lua.
– Angående jussen, så har jeg imidlertid en drøm om å
skrive en komparativ analyse som omhandler i hvilken grad
retts­reglene beskytter individets rett til å være i fred. Dette
arbeidet vil jeg selvfølgelig kalle “Licence To Chill”. Eller
“Retten til å være i fred” og verket vil nok være mer humor­
istisk enn hva vanlig er i jussens verden og det har klare
likheter til konseptet. En juridisk forankring av retten til å
slappe av – det hadde vært bra det!
Utenfor lagerbygningen i Stangeveien står det en knallblå
minivan, en lounge-buss med påskriften “Licence To Chill”
og ikke minst ei fargerik campingvogn. Innenfor dyrkes
hvilepulsen i form av meksikanske hengekøyer i alle mulige
farger. Med bedriften Laidback har Tom blitt kjent landet
rundt som hengekøyemannen.
tidlig motstander av stress
– Allerede på ungdomsskolen og videregående hadde jeg en
dyp aversjon mot stress. Blant mine nærmeste var jeg kjent
for frasen “slapp a´ dua”. I forlengelsen av denne aversjon
lå min dragning mot å slappe av sånn at det monner, men
ikke mer. Jeg tror det er effektivt å slappe av, det handler om
å få mye ute av lite. Jobbe smart og kanskje ikke altfor hardt.
Selve idéen om å gjøre avslapning til en business fikk jeg
­under en festival i Danmark i ´96. Der fikk jeg en åpen­
baring under et besøk på et provisorisk hengekøyehotell, og
jeg ble virkelig satt ut over hvor fantastisk bra det var å ligge
i denne hengekøya, mimrer han entusiastisk.
12 hamarregionen
Nå, 14 år etter, ligger nordmenn stadig oftere i zen-posisjon
landet over, takket være Tom.
digger konseptet
– I den grad salget har gått bra, tror jeg det skyldes at jeg
selger et produkt som jeg selv digger. Sånn er det med alle
varer og konsepter jeg jobber med, for jeg er egentlig ingen
god produktselger. Som konseptselger er jeg nok bedre. Jeg
har trua på at vi mennesker trenger restitusjon og avslap­
ning for å levere i hverdagen og jeg er opptatt av effekten av
å slappe av tilstrekkelig, men jeg oppmuntrer på ingen måte
til lediggang, ler han.
– Heldig for oss så er det å slappe av, koble ut og ta en pause
blitt veldig trendy. Bare se på yoga og andre livsstilstrender,
idealet er jo å mestre alle deler av livet, samtidig som man
gir seg selv tid til å skape en substansiell forandring ved å ta
daglige pauser fra mas og jag. Men det er vel mer en trend
og et ideal fremfor praktiserende adferd for de fleste, mener
Tom.
tar initiativ for etisk handel
Sortimentmessig består Laidback av hengekøyer, sittesekker,
events og sløye møtekonsept. Sittesekkene produsererer de
selv, mens hengekøyene produseres av takknemlige mexi­
canske vevere og veversker, ofte i fattige landsbyer hvor de er
glade for å få oppdrag. Laidback er medlem av Initiativ for
Etisk Handel og forsøker etter beste evne å påvirke i en god
retning for de som utfører vevejobben.
– Vi er selvfølgelig også hands on med klærne, bedyrer Tom.
chillbill
Nå har Tom alliert seg med Edvard Erken for å utvide chillfaktoren med en kleskolleksjon.
– Vi har stiftet et datterselskap hvor Erken skal selge,
utvikle og markedsføre klær. Og siden klærne også primært
skal legge til rette for en avslappet livsstil, blir varemerket
hetende ChillBill, som forøvrig også er Licence to chillbevegelsens høye beskytter, forteller Tom.
Klærne produseres i Estland og skal i første omgang henge
hos konseptmessig passende forhandlere.
– Det hadde vært morsomt å åpne en conceptstore på Man­
hattan i løpet av noe tid. Vi har varemerkene beskyttet for
Norden, EU og USA og kontakter i New York som kan åpne
mange dører for oss. Vi er i ferd med å etablere et viktig
nett­verk, og vi må legge en plan for hvordan vi kan benytte
dette fullt ut. Vi skal nok pønske ut spenstige stunt for å
påkalle oppmerksomhet der borte, smiler Tom, så lurt at det
ikke finnes noen tvil om at de vil klare akkurat det.
gode råd til nye gründere
Det er mange som ser på det å starte for seg selv som veldig
forlokkende, kanskje på grunn av friheten det gir, men dette
er også forbundet med stor økonomisk risiko, og derfor
skremmende.
– Man må jo ofte nedlegge en større økonomisk investering
for å komme i gang, og akkurat det kan være et uoverkom­
melig hinder for en god idé som kanskje har livets rett. Det
går imidlertid som regel an å komme i gang uten å måtte ta
de aller største sjansene. Kanskje med en modifisert versjon.
Og går du i gang må du ha en definert idé, være tro mot
den og følge den intenst. Selv om den selvfølgelig vil utvikle
og forandre seg over tid. Selv har jeg gått sakte og forsiktig
frem – kanskje litt for sakte, men det kler nå på sett og vis
konseptet, selv om det ikke nødvendigvis er noe å anbefale.
Litt fortere kan det nok være hensiktsmessig å gå, konklu­
derer hengekøyemannen.
god hjelp
Utviklingsmessig trekker Tom særlig frem Innovasjon Norge
og den lokale Kunnskapsparken som gode samarbeidspart­
nere – både på gode råd og økonomi.
– Gjennom årene har dette apparatet vært vekststimulerende
for meg. De har lyttet, tatt inn over seg hva jeg står for og
inspirert meg. Når man driver med noe så rart som jeg gjør,
så er det veldig stimulerende med en slik form for statlig
autorisasjon.
fabrikkutsalg
For å tilgjengeliggjøre produktene sine vil Tom og Laidback
invitere hamarsingene til jevnlige fabrikkutsalg fremover.
Der finnes det blant annet en stor mobil skaterampe,
nettopp fordi brettet er blitt en viktig del av konseptet.
– Vi har en del brettfolk med oss både på surf, skate og snø.
Og som skater selv, vil jeg si at brettet er et fint bilde på hva
vi driver med. Står du på brett, så står du på tvers. Akkurat
som at konseptet vårt står på tvers av en strøm av stress.
Et medlemskap bidrar til å synliggjøre din bedrift eller
organisasjon i vårt nettverk og i det regionale utviklingsar­
beidet. Hamarregionen Utvikling sitt nettverk består av alt
fra enkeltmannsforetak til store konsern, fra nyetablerte til
veletablerte foretak, og dekker de fleste bransjer, varer og
tjenester.
som blir igjen. Møterom som ikke er ryddet medfører
kr 500,- ekstra i kostnader for leietager.
• Synliggjøring på våre nettsider med firmanavn og logo.
• Fri tilgang til gjestekontor i våre lokaler (avtalebok) i
Strandgata 23 (Hamar Gamle Rådhus).
• Første års medlemskap gratis for nyetablerere.
Det er dette mangfoldet som vil kunne gi deg økt lønnsom­
het på sikt dersom du bruker HRU aktivt ved å delta på
aktiviteter, bruke intranettet og de tilbudene vi har. Hos oss
er ingen for liten og ingen for stor.
kontingent:
• Bedriftsmedlemskap 1 ansatt
• Bedriftsmedlemskap 2-5 ansatte
• Bedriftsmedlemskap 6-10 ansatte
• Bedriftsmedlemskap 11-20 ansatte
• Bedriftsmedlemskap 21-30 ansatte
• Bedriftsmedlemskap 30-50 ansatte
• Bedriftsmedlemskap over 50 ansatte
• Studentmedlemskap
• Kollektivt medlemsskap/foreninger :
• Inntil 50 medlemmer kr. 5.000,-
Hamarregionen Utvikling er en medlemsstyrt og partipoli­
tisk nøytral næringsorganisasjon. Vårt formål er å bidra til
en positiv næringsutvikling i Hamarregionen ved å være en
pådriver, et møtested, en kontaktformidler og et servicesent­
er for medlemmer og andre.
medlemsfordeler
• Gratis deltakelse på temalunsjer for næringslivet
• Kompetanseheving gjennom møter tilpasset regionens
næringsliv
• Tilgang til ulike næringslivsnettverk
• Mulighet for rådgivning, assistanse og veiledning rundt
temaet bedriftsetablering
• Nyttig informasjon for din bedrift/bransje
• Informasjon om alle nyetableringer i regionen
• Tilgang til møterom med plass til inntil 25 personer i våre
lokaler. (For medlemmer: gratis inntil 2 timer og kaffe på
automat kr 10,- pr kopp, eller kr 5oo,- for en hel dag inkl.
kaffe). Møterommene er ryddet og klargjort i forkant, og
må ryddes av leietager i etterkant. Dvs sette brukt bestikk,
service, kopper/glass i oppvaskmaskina i 2. etg, samt i
forkant avklare med HrU vedr fjerning av eventuell mat
•
•
kr. 800,kr. 1.500,kr. 2.500,kr. 3.500,kr. 5.000,kr. 7.000,kr. 10.000,kr.
300,-
50 opp til 100 medlemmer kr. 7.500,Over 100 medlemmer kr. 10.000,-
Kontingent faktureres en gang pr år.
Ønsker du medlemskap, fyll ut innmeldingsskjema under
”medlemsinfo” på vår hjemmeside www.hamarregionen.net.
For eventuelle spørsmål, ta kontakt med Hege Kilde på
tlf. 915 36 069 eller hege@hamarregionen.net.
nye medlemmer i hru
Etek termografi & Byggkontroll AS
Hva gjør de: Spesialisert på tetthetskontroll,
termografering og fuktmåling av alle typer
boliger og næringsbygg
Hamar Frivilligsentral (Hamar)
Hva gjør de: Frivillige sosialtjenester
RSH Næringsbygg AS
Hva gjør de: Utleie av eiendom m.m.
Spor i Sand Ragnhild Rustads Metallstøperi & Atelier
Hva gjør de: Metallstøperi og jordbruksproduksjon
Hamar Katedralskole (Hamar)
Hva gjør de: Hamar katedralskole er en kombinert
videregående skole med både studiespesialiserende
og yrkesforberedende programområder.
Lars Grytbakk: coach og foredragsholder
Hva gjør de: Konsulenttjenester
Inger Johanne Jorselje
Hva gjør de: Massør/terapeut for hest og mennesker
Ønsker du også et medlemskap,
se www.hamarregionen.net
koordinator for utleieportalen
Bjørn Kjeverud er engasjert av Hamarregionen
Utvikling som koordinator for Utleieportalen.net.­
Alle som ønsker bistand med å legge ut ledige
næringslokaler, næringstomter eller lignende på
portalen kan ta kontakt med ham. Bjørn kan bistå
med å ta bilder av lokalene og legge de ut på
www.utleieportalen.net. Han kan også bistå med å
legge ut informasjon om objektene. Pris for dette
er kr. 300,- og inkluderer opptil 8 bilder og utlegging
av utleieobjektet, sletting etter endt annonserings­
periode eller når det er leid ut. For mer informasjon,
se www.utleieportalen.net/priser eller kontakt
Bjørn Kjeverud på mob.nr. 992 26 275.
Enten du skal leie eller leie ut, sjekk
www.utleieportalen.net
Ledige næringslokaler, lager, næringstomter, selskapslokaler,
kurs- og konferanselokaler, parkeringsplasser m.m
i Hamar, Stange, Løten og Ringsaker
hamarregionen 13
revisjonsplikten
folk i farta
Ønsker du å
profilere nyansatte
på denne siden?
Ta kontakt på post@hamarregionen.net
Oppføringen er gratis.
Terra Forsikring
Adm.dir sturla beidel ved Terra
Forsikrings hovedkontor på Hamar
går inn i Terras konsernledelse og
blir ansvarlig for selskapets arbeid
med strategi, forretningsutvikling
og marked. Joar Egner, sjef for
person­forsikringsmarkedet i Terra,
tar over som konstituert adm.dir
inntil ny leder blir ansatt, og vil i denne perioden ha kontor
både på Hamar og i Oslo. Han vil fortsatt ha ansvar for
personforsikringsområdet i selskapet.
Oppfølgingsenheten Frisk
odd erik jordheim er ansatt som leder for Hamarkontoret til Oppfølgingsenheten Frisk fra 01.01.11.
Kontoret har 7 ansatte og ligger på Brygga 20 (det gamle
politihuset). Jordheim kom fra tilsvarende stilling på
Gjøvik-kontoret.
Oppfølgingsenheten Frisk er en organisasjon som jobber­
tverrfaglig på individ-, gruppe- og systemnivå. Vi gir et
helhetlig tilbud innen feltet arbeid og helse, med fokus på
kvalitet og samhandling. Oppfølgingsenheten Frisk har
avdelinger og kontorer i Hedmark, Oppland og Buskerud
er spesialisthelsetjeneste og leverer tjenester til Helse SørØst samt til NAV. www.oppfrisk.no
Nordbolig Hamar AS
terje hubred har gått inn i still­
ingen som driftsleder hos Nordbolig
Hamar AS. Ansettelsen av Terje
Hubred er en konsekvens av høyere
aktivitet, samt videre satsning i BEIAS-gruppen. Målsetting­
en er større markedsandeler i Hamar og Elverumsregionen.
Nordbolig har flere større prosjekter i Elverum, Hamar,
­Lillehammer og Ringsaker som lanseres vinteren 2011. Terje
Hubred har lang og bred erfaring fra bransjen og ­kommer
fra stillingen som prosjektleder i Block Watne.
Forstmann & Elgstua,
Elverum
Tidligere markedssjef i Storhamar
Dragons, espen bjørkheim, har
blitt markedsansvarlig for Forst­
mann og Elgstua i Elverum. Han er
ansatt i et holdingselskap som eies
av Siri og John Tømte. Bjørkheim
begynte i sin nye jobb 1. desember
2010. Bjørkheim er utdannet markedsøkonom, og har en
lang fartstid fra kontor- og databransjen bak seg. Han har
blant annet vært med på å starte Virosafe, og han har vært
daglig leder på treningssenteret Gaz. De seks siste årene har
han drevet i eventbransjen, og i 2005 solgte han sitt selskap
til HamKam Fotball.
14 hamarregionen
Kunnskapsparken
Hedmark AS
Frank Larsen (53) har tiltrådt som
adm.dir. for Hedmark Kunnskaps­
park AS. Han er født og oppvokst i
Mesnali og bor i Oslo. Frank Larsen
er utdannet cand real med en dok­
torgrad i genetikk fra Universitet i
Oslo. Han har tidligere erfaring som
forsker ved Norges Forskningsråd og Rikshospitalet, samt
som professor ved Universitetet i Oslo. I tillegg har han vært
forskningsleder ved Dynal AS.
Frank Larsen var med på etableringen av bioteknologiselska­
pet Geno Vision i år 2000. Selskapet er en av Norges største
suksesshistorier innen bioteknologi. Geno Vision ble i 2002
solgt til det tyske konsernet Qiagen hvor Frank Larsen gikk
inn som Global Executive Director.
Ved etableringen av Birkeland Innovasjon AS i 2004 var
Frank Larsen selskapets første direktør. Dette er Universite­
tet i Oslo sin enhet for patentering og kommersialisering av
forskningsresultater som bistår forskere med å videreutvikle
sine ideer. I de siste årene har Frank Larsen vært sentral som
gründer og adm. direktør i etableringen av Mole Genetics
som lager rensemaskiner for arvestoffer.
Frank Larsen blir en spennende administrerende direktør
for det nyfusjonerte Hedmark Kunnskapspark AS. Hans
bakgrunn fra forskning- og utvikling, forretningsutvikling,
industri og internasjonalt forretningsliv, vil bidra til økt
fokus på den regionale forskningsinnsatsen og kompetanse
for nye innovasjoner i regionens næringsliv.
HIAS AS
Hias IKS har ansatt mai riise som
ny VA-sjef (vann og avløp) med vir­
kning fra 01.01.2011. Riise har vært
ansatt i Plan og rådgivningsavde­
lingen i Hias siden 2009. Hun er
utdannet sivilingeniør med maskin
og energiteknikk som spesialisering.
Før Riise begynte i Hias jobbet hun
10 år som bore- og brønningeniør i oljebransjen, og senere
4 år som markedssjef innen stål-/møbelindustrien.
Fra 01.01.2011 tok Mai over stillingen som vann- og avløpssjef
i Hias, etter Ove Sander som nå har blitt seniorrådgiver.
Cryogenetics AS
Daglig leder i Cryogenetics AS jørn ulheim tar med seg
familien og r­ eiser i februar til Puero Vara i Chile hvor han
over en 2-års periode skal bygge opp virksomheten til Cryo­
genetics datterselskap i Chile og Canada. Ulheim skal som
daglig leder i selskapet fortsatt lede virksomheten i Norge,
men da med utgangspunkt fra Chile.
Cryogenetics AS utvikler og markedsfører frysing av levende
celler fra ulike typer fisk. I praksis betyr dette at de fryser
melkespermier fra fisk ned til en lagringstemperatur på
-196 grader. Her kan cellene ligge til nærmest evig tid.
Kunder kan dermed flytte de kryo-konserverte spermiene og
anvende dem på et sted og en tid som passer deres behov.
Cryo­genetics tilbyr frysing av spermier av atlantisk laks,
ørret, torsk og to typer stillehavslaks. Frysetjenesten tilbys
i hovedsak til fiskeoppdrettselskaper og forvaltningsen­
heter av truede villfiskstammer. Som et ledd i en ekspan­
sjonsstrategi har Cryogenetics opprettet datterselskaper i
Canada og Chile som tilbyr frysing av celler i de respektive
markedene.
Cryogenetics AS er eid 100% av BioKapital AS som igjen er
et selskap under GENO på Hamar.
Seen Nordic AS
Seen Nordic AS er et datterselskap til Stange Energi som
leverer tjenester til nærings- og privatmarkedet innenfor
energimerking og energirådgiving. Selskapet er under sterk
ekspansjon og har nylig ansatt følgende personer:
sverre simonsen (36). Sverre er ansatt som energirådgiver
og produktansvarlig ENØK-analyser. Han startet opp
10. januar og skal jobbe fra kontoret i Bergen. Sverre bor
i Bergen.
hendry nordli (39). Hendry startet opp som energirådgiver
24. januar. Hendry bor på Gjøvik.
stein arild dahl (54). Stein Arild er ansatt som prosjekt­
koordinator og kommer fra kundesenteret i Stange Energi
Marked. Han tiltrer stillingen i SEEN Nordic fra og med
1. februar. Stein Arild bor i Ottestad.
Folkeuniversitetet i Innlandet
Folkeuniversitet har fått ny regionleder. Den nye region­
lederen er finn andersen.
Statens Vegvesen
Statens Vegvesen har ansatt cato
løkken som virksomhetsleder
for utbygging i Hedmark. Løkken
kommer­fra stillingen som virksom­
hetsleder for service i Jørstad AS
etterfulgt av en kort periode som
rådgiver i Hamarregionen Utvikling.
Coop Obs! Hypermarked Olrud
Når det nye hypermarkedet på Olrud åpner dørene om et
snaut år, er det med frode vikholt (35) som sjef. Han kom­
mer fra stillingen som stormarkedssjef på Ica Maxi Hamar.
Det er Coop Innlandet som planlegger Coop Obs! Hyper­
marked på Olrud. I forbindelse med etableringen anslår
Coop Innlandet at de trenger om lag 70 nye medarbeidere i
løpet av høsten 2011.
Atea Hamar
Atea er Norges ledende og mest sertifiserte IKT leverandør,
og har bredde‑ og spisskompetanse innenfor alle deler av IT
infrastrukturmarkedet. Vi er over 1000 ansatte og har kon­
torer i 14. Ateakonsernet er Nordens og Baltikums største,
samt Europas tredje største leverandør av IT‑infrastruktur.
Selskapet er notert på Oslo Børs og omsetter årlig for mer
enn 17 milliarder kroner. Atea etablerte kontor på Briskeby
Stadion i Hamar den 1. april 2009. Herifra betjenes of­
fentlige og private næringslivskunder i Innlandet. Siden
oppstarten for snart to år siden har Atea hatt en formidabel
vekst med fordobling av omsetningen fra 2009 til 2010.Ny
dobling forventet i 2011. Følgende personer er ansatt nylig:
irene dybdahl,
Salgsmedarbeider
lars hoel,
Konsulentsjef/
rådgiver
kjetil hansen,
Seniorkonsulent
kim
kristoffersen,
Tekniker
Revisjon eller ikke
– valget er ditt
De minste aksjeselskapene kan fra og med 2011 la være å bruke revisor. Det ledende revisorselskapet i Innlandet ser imidlertid lyst på
framtiden: Mens revisjonsplikten faller, består revisorfordelene, påpeker den lokale PwC-lederen.
Mange banker og finansieringsselskaper, kredittselskaper
og kunder sjekker regnskap og revisjonsberetningen før de
­leverer varer og tjenester eller gir finansiering. Har du store
lån kan bankene for eksempel komme til å øke risikopå­
slaget i rentesatsen eller kreve tilleggsikkerhet i private
eiendeler om du ikke har revisor.
– Selv om den lovmessige revisjonsplikten bortfaller, vil
mange bedrifter kreve revisjonsberetning for å handle med
mindre virksomheter. De senere årene har større bedrifter
blitt mer fokusert på sitt samfunnsansvar og omdømme.
Uregelmessigheter hos underleverandører kan raskt bli en
hodepine for større selskap, og revisor bidrar til å redusere
denne risikoen, sier statsautorisert revisor Anders Grini,
leder av PwC sitt Hamar-kontor
– En revisjonsberetning er et kvalitetsstempel på firmaet ditt
som ikke koster mer enn bilforsikringen. For de bedriftene
som nå kan velge bort revisor, utgjør revisjonskostnadene
som oftest mindre enn ti tusen kroner, og da inkluderer
dette også ofte bistand til regnskap og likningspapirer, sier
Grini.
Bortfall av revisjonsplikten for små selskaper innebærer
ingen forenklinger eller lempninger i små selskapers opp­
gave og rapporteringsplikter forøvrig. Revisor bistår ofte små
selskaper i den tekniske utarbeidelsen av årsregnskap og
skattepapirer.
– Den beste kompetansen på skatt, avgift og regnskap finner
du ofte i revisjonsselskapene, og dette er tjenester revisor
vil kunne levere som før selv om du velger bort revisjon.
Mange revisjonsselskaper vil i tillegg kunne tilby deg regn­
skapsføring, sier PwC-lederen.
– Om du vurderer å velge bort revisor bør du derfor først
sjekke om det vil kunne få negative konsekvenser for din
bedrift i forhold til de forretningsforbindelsene du har i dag
eller som du ønsker å få i fremtiden. Det har heller ikke
kommet signaler som tyder på at revisorerklæringer knyttet
til støtte fra NAV, Skattefunn, Innovasjon Norge osv vil falle
bort for selskaper som kan velge bort revisor, fremholder
Grini.
I tillegg kommer det at skattemyndighetene stoler mer
på en selvangivelse signert av en ekstern revisor enn en
selvangivelse som ikke er det. I lovforslaget har skatte­
myndighetene fått hjemmel til å pålegge mindre aksjesel­
skaper revisjon i inntil to år dersom de finner uregelmes­
sigheter i de innleverte regnskapene og skattepapirer.
Fakta
lovforslag
17. desember 2010
Utgangspunkt (revisjon for alle AS,
men små kan velge bort)
• Grensen blir 5 mill i omsetning, 10
ansatte eller 20 mill i balanse. Dersom ett
av kriteriene overskrides, må selskapet ha
ekstern revisor
• Morselskap kan ikke velge bort revisjon
• Innføres fra og med 2011
Våren 2011 blir således første år disse
selskapene kan velge bort revisjon
Allkopi er din totalleverandør av grafiske tjenester!
www.allkopi.no
Hva kan Allkopi gjøre for deg?
Trykksaker:
Profil og messe:
\ Brosjyrer
\ Rollups
\ Plakater
\ Gatebukker
\ Flyere og DM
\ Messesystemer
\ Menyer
\ Folie
\ Kontortrykksaker
\ Bannere
\ Visittkort
\ Flagg
Ta kontakt med din lokale Allkopi.
Vi hjelper deg med ditt neste prosjekt!
Dekor:
\ Interiør
\ Eksteriør
\ Skilt
\ Tapet
\ Fasadebekledning
\ Tekstil
Digitale tjenester:
\ eDM
\ ePapir
\ eDisplay
\ Prosjekthotell
\ Skanning
\ Web2Print-løsninger
Allkopi Hamar
Grønnegata 41 (mot Vangsveien), 2317 Hamar
Tlf: 62 12 10 30 | E-post: hamar@allkopi.no
hamarregionen 15
Ønsker du å kunngjøre noen av dine
arrangementer på denne siden?
møteplassen
PwC
Ta kontakt på post@hamarregionen.net.
Oppføringen er gratis.
Møte
plassen
– viktige, nyttige, spennende,
morsomme og inspirerende møter
og konferanser i ukene fremover
Onsdag 9. februar:
Sentrumsutvikling i Hamar. Folkemøte.
Tema: Hva skal vi leve av?
Arrangør: Hamar kommune
Tid & sted: Hydranten, Hamar, kl. 19.00-21.30
Onsdag 9. februar:
Bioenergiseminar
Tid & sted: Rudshøgda, kl. 11.00-14.30
Målgruppe: Skogeiere og gårdbrukere.
Kontaktperson/Arrangør: Fylkesmannen i Hedmark
v/Eilif Sandberg.
Tirsdag 15. februar
Årsmøte i Brumunddal
Handelstandsforening.
Tid & sted: Kantina til Sparebanken Hedmark,
Brumunddal, kl. 19.15.
Tirsdag 15. februar
Kurs i salgsteknikk – Selg på 30 sekunder!
Kurset holdes av Hamar Sentrumsforening i samarbeid med
JCI Hamar. Innleid kursholder er Audun Kr. Høidal, daglig
leder G4S-virksomheten.
Tid & sted: Hamar Gamle Rådhus, Strandgt. 23. kl 17.00-20.30
Pris: 500,- for medlemmer i HGF/HRU/JCI/HSF. 1000,- for
andre. Påmelding: ring HRU på 468 88 000
Onsdag 16. februar
Har du lyst til å starte egen bedrift?
Nå arrangerer VINN, på vegne av Hedmark fylkeskommune,
etablereropplæring i Hamarregionen.
Tilbudet er todelt:
16. februar kl. 10.00-18.00 arrangeres kurset ”Skal – skal
ikke”. Dette er ment for deg som ønsker å se nærmere på om
det å starte egen virksomhet er noe for deg.
9. mars kl. 17.00-21.00 starter selve etablererskolen som
går over syv kvelder. Begge tilbudene er gratis og foregår på
Quality Hotel Astoria.
For mer informasjon og påmelding kontakt Ståle K. Eilifsen,
tlf: 76 96 72 00/911 79 959, e-post: stale.eilifsen@vinn.no
eller Silje Bergh, tlf: 76 96 72 50/481 27 987, e-post:
silje.bergh@vinn.no
Sjekk www.vinn.no for påmelding og mer informasjon
Onsdag 16. februar
Prosjektfinansiering ved hjelp av
SkatteFUNN og IFU & OFU ordningene.
Fagseminar i regi av Innovasjon Norge i samarbeid med
Hamarregionen Utvikling.
16 hamarregionen
Tid & sted: Strandgata 23 (det gamle rådhus) i Hamar,
kl. 8.30-11.30
Dette er et seminar for de som ønsker å få kunnskap
om hvordan virkemiddelapparatet kan bidra i forhold til
­utviklingsarbeid.
Onsdag 23. februar
Sentrumsutvikling i Hamar. Folkemøte.
Tema: ”Hamars identitet i en ny tid”
Arrangør: Hamar kommune
Tid & sted: Hydranten, Hamar. KL 19.00-21.30
Torsdag 3. mars
Etikk i helse- og omsorgstjenesten,
dagskonferanse.
Målgruppe: Administrative og faglige ledere i kommunen.
Sted: Scandic Hotel Hamar.
Arrangør/Kontaktperson: Fylkesmannen i Hedmark
v/Irene Hanssen,
Torsdag 3. mars
Løten Næringslivsforening (LNF)
LNF har årsmøte kl. 12 i Sparebanken Hedmarks lokaler i
Løten. www.loten-nf.no
Tirsdag 8. – onsdag 9. mars
Workshop – introduksjonskurs i
opplevelsesproduksjon
Innføring i verktøy som kan benyttes til å utvikle meningsfulle
opplevelser som begeistrer gjester og gir økt lønnsomhet.
Arrangør: Innovasjon Norge
Tid & sted: Lunsj 8.-9. mars. Sted avklares nærmere
Målgruppe: Ledere og mellomledere i små og mellomstore
reiselivsbedrifter.
Pris: Egenandel kr. 1500,- i tillegg til middag og eventuell
overnatting. Begrenset antall plasser.
Påmelding: e-post hedmark@innovasjonnorge.no
Onsdag 9. mars
Sentrumsutvikling i Hamar. Folkemøte.
Tema: ”Et levende bysentrum”
Arrangør: Hamar kommune
Tid & sted: Hydranten, Hamar, kl. 19.00-21.30
Onsdag 9. mars
Etablererskole
Arrangør: VINN på vegne av Hedmark Fylkeskommune.
Oppstart av kurs over 7 kvelder.
Tid & sted: Quality Hotel Astoria, kl. 17.00-21.00
Tilbudet er gratis. For mer informasjon og påmelding
kontakt Ståle K. Eilifsen, tlf: 76 96 72 00/911 79 959,
e-post: stale.eilifsen@vinn.no eller Silje Bergh,
tlf: 76 96 72 50/481 27 987, e-post: silje.bergh@vinn.no
Sjekk www.vinn.no for påmelding og mer informasjon.
Onsdag 16. mars
“Kurs i skatt og merverdiavgift for nye
næringsdrivende”
Arrangør: Skatteetaten/Skatt Øst
Tid & sted: Elverum Rådhus, kl. 1200-1500.
Tema: Kursene har fokus på viktigheten av et oversiktlig
og korrekt regnskap, plikt til å betale forskuddsskatt,
innlevering av selvangivelse med pliktige vedlegg som
nærings­oppgave og personinntektsskjema, merverdiav­
giftssystemet- og registeret, herunder omsetningsoppgave,
adresseendringer, elektronisk innlevering og våre nettsider.
Påmelding: kurs.skattost@skatteetaten.no
Tirsdag 22. – onsdag 23. mars
Markedsorientering, Veien til økt konkurransekraft og lønnsomhet.
Workshop over 2 dager i regi av Innovasjon Norge, Hed­
mark. Worksopen vil bidra til å sette søkelys på bedriftens
markedsorientering, hvordan man kan bygge en sterk
merkevare og ta en tydelig posisjon i markedet, og om­
handler bl.a bruk av design som strategisk virkemiddel.
Pris: Egenandel pr. bedrift kr 5.000,- i tillegg til eventuell
overnatting.
Arrangør: Innovasjon Norge
Tid & sted: Innovasjon Norge, Vangsveien 73, Hamar.
Påmelding: e-post til hedmark@innovasjonnorge.no
innen 15. februar.
Info: Seniorrådgiver Beate Follestad tlf. 62 51 99 55.
Ledende innen revisjon
og rådgivning
PwC Innlandet har en ledende posisjon innen revisjon og rådgivningstjenester til energibransjen i Norge
Innlandets energiteam. Fra venstre: Kari Synnøve Solheim,
Emil M. Sanderød, Pål Bakke, Thomas Fraurud, Heidi B.
Engebakken, Lars Opsahl, Bente Nordsveen, Jan Magnus Andersen,
Johann Kroken, Harald Smestad og Magnus M. Bjørnseth.
Fredag 25. mars
På tide å tenke nytt
Konferanse om psykisk helse, folkehelse og rusfeltet
Målgruppe: Aktuelle innen psykisk helse, rus og folkehelse.
Sted: Rica Olrud Hotel Hamar.
Arrangør/Kontaktperson: Fylkeskmannen i Hedmark
v/Elisabeth Petterson.
Tirsdag 29. mars
Teamarbeid, ledelse og utvikling
Temalunsj i regi av Hamarregionen Utvikling
Tid & sted: Strandgata 23, Hamar (Det gamle rådhus)
kl. 10.00-12.00
Foredragsholder: Kjell Hjertø, Høgskolen i Hedmark
Onsdag 30. mars
Sentrumsutvikling i Hamar. Folkemøte.
Tema: ”Byutbygging”
Arrangør: Hamar kommune
Tid & sted: Hydranten, Hamar, kl. 19.00-21.30
Tirsdag 5. april
“Kurs i skatt og merverdiavgift for
nye næringsdrivende”
Arrangør: Skatteetaten/Skatt Øst
Tid & sted: Hamar gamle rådhus, Strandg. 23. kl. 12.00-15.00
Tema: Kursene har fokus på viktigheten av et oversiktlig
og korrekt regnskap, plikt til å betale forskuddsskatt,
innlevering av selvangivelse med pliktige vedlegg som
nærings­oppgave og personinntektsskjema, merverdiav­
giftssystemet- og registeret, herunder omsetningsoppgave,
adresseendringer, elektronisk innlevering og våre nettsider.
Påmelding: kurs.skattost@skatteetaten.no
Tirsdag 5. april
Hamarregionen Utvikling –
næringslivskonferanse & årsmøte
Hamarregionen Utvikling arrangerer en næringslivs­
konferanse og årsmøtet kl. 18.30.
For mer info følg med på www.hamarregionen.net
Tirsdag 5. april
Betalingsevne og betalingsvilje
Frokostmøte i regi av Hamarregionen Utvikling
Tid & sted: Strandgata 23, Hamar (Det gamle rådhus)
kl. 07.30-09.00
Foredragsholdere: SG Finans og Lindorf
– Lokale og regionale klienter krever topp kompetanse levert
av lokale ressurser. Dette er kanskje den viktigste suksess­
faktoren for å lykkes, påpeker partner Thomas Fraurud fra
Hamar og leder for PwC s nasjonale energigruppe.
– Det er nettopp gjennom lokale kompetansepersoner som
kan aktivere nasjonale og internasjonale ressurser vi har
vunnet en ledende posisjon på energi og bank i Innlandet,
fortsetter han.
– Fra vårt kontor på Hamar leverer vi både revisjons- og
rådgivningstjenester til regionale energiselskaper som
Eidsiva, Stange, Valdres og Elverum Energi, samt nasjonale
energiselskap som Hafslund og Statkraft skyter Pål Bakke
og Harald Smestad inn.
– Energibransjen er kompleks, og det tar lang tid å opp­
arbeide seg kompetansen som skal til for å bli en god
rådgiver for energiselskapene.
– Gjennom flere år med bevisst og målrettet kompetanse­
bygging innen energi har vi klart å utvikle gode medarbei­
dere med kompetanse som er etterspurt i bransjen, sier
Pål Bakke entusiastisk.
Noen av PwC Innlandets
revisjonsklienter
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Eidsiva Energi
Stange Energi
Valdres Energi
Elverum Energi
Felleskjøpet Agri
Helse Sør Øst
Sykehuset Innlandet
Rainpower
A-Pressen
Solar
3M
Plastal
Sparebanken Hedmark
Lillestrømbanken
Odal Sparebank
Furnes Hamjern
Hamar Media
Gudbrandsdalen Ullvarefabrikk
Litra
Oppland Arbeiderblad
PwCs nøkkelpersoner innen Energi:
Thomas Fraurud
Pål Bakke
Harald Smestad
Fakta om PwC Innlandet:
• Omfatter Hedmark, Oppland og Romerike
• Kontorer på Gardermoen og Hamar, samt filial på
Kongsvinger med tilsammen 36 ansatte
• Kontaktperson Anders Grini,
e-mail: anders.grini@no.pwc.com
hamarregionen 17
kompetanse
Visste du at:
• Høyskolene i Innlandet totalt har ca. 12 000 studenter
og ca. 1000 ansatte
• Campus Hamar, avdeling for lærerutdanning og
naturvitenskap (LUNA) har ca. 1700 studenter og
ca 200 ansatte, og er den største avdelingen innen
Høgskolen i Hedmark
• Campus Hamar består av fire institutter:
• Humanistiske fag
• Kunstfag og informasjonsvitenskap
• Naturvitenskap og teknologi
• Samfunnsvitenskap
• Campus Hamar har lang tradisjon for utdanning av
lærere og førskolelærere, og innen disse studieretningene kan man fordype seg innen fagområder
som språk, musikk, realfag, idrett, samfunnsfag, etc.
• Høgskolen i Hedmark har følgende næringslivsrettede
tilbud på sine avdelinger i Hamarregionen:
• bachelorstudium i bioteknologi
• masterstudium i næringsrettet bioteknologi
• bachelorstudium i landbruksteknikk
• årsstudium i landbruksteknikk
• bachelor i agronomi
• årsstudium økologisk landbruk, nett- og
samlingsbasert, fordelt på 2 år
• bachelorstudium i visuell simulering
• bachelorstudium i animasjon
• bachelorstudium i virtuell kunst og design
• I tillegg til avdelingen på Hamar består Høgskolen
i Hedmark av:
• Avdeling for økonomi og ledelse – Campus Rena
• Avdeling for Helse og Idrettsfag – Campus Elverum
• Avdeling for anvendt økologi og landbruksfag –
Campus Evenstad
• HIHMs kurs- og oppdragsenhet tilbyr et bredt
spekter av næringslivsrettede kurs som kan
skreddersys etter behov
• Se mer på www.hihm.no
• Folkeuniversitetet i Hamarregionen tilbyr studiepoeng­
givende kurs både innen regnskapsføring og innen
Coaching og relasjonsledelse.
• Høgskolen på Lillehammer har et bredt tilbud til
næringslivet innen økonomi, administrasjon, ledelse,
organisasjon, juss, film og TV, reiseliv og kultur, etc.
www.hil.no
• Høgskolen på Gjøvik har et bredt tilbud til næringslivet
innen økonomi og ledelse, media, it og teknologi, etc.
www.hig.no
Du bør også vite at:
• Hedmark har det laveste utdanningsnivå i landet
• Hedmark sliter med høy grad av drop-out i
videregående skole:
• kun 50% som fullfører og består opplæringen
i yrkesfaglige utdanninger
• 82% fullfører og består opplæringen innen
studieforberedende utdanninger
• Ca. 50% av småbedriftene i Hedmark med under
50 ansatte har ingen akademisk kompetanse
• Svært få bedrifter har en kompetansestrategi med
fokus på fremtidige kompetansebehov
• Bedriftene i Innlandet er de som bruker minst på
forskning og utvikling, men trenden går riktig veg.
18 hamarregionen
kompetanse
Kompetanse
I nyhetene hørte vi nylig at Opplysningen 1881 måtte droppe flytting til Otta grunnet mangel
på kvalifiserte søkere til leder- og konsulentstillinger. Vil vi kunne oppleve noe tilsvarende i
Hamarregionen? Neppe. Selv om Hedmark totalt sett topper ”elendighetsstatistikken” når
det gjelder utdannelsesnivå i nasjonal sammenheng, er situasjonen i Hamarregionen, og
spesielt Hamar, atypisk i forhold til resten av fylket. Regionen har en kompetent befolkning
(30 % av Hamars befolkning har høyere utdannelse) og området er attraktivt nok til at folk
søker seg hit.
Tekst: Svein Frydenlund
Kunnskapsdepartementet har i en ny rapport sett på tilbudet
og etterspørselen etter høyere utdannet arbeidskraft frem til
2020. Rapporten viser tydelig at det neste tiåret vil bli preget
av kampen om kompetansen; konkurransen om arbeidskraft
med høyere utdannelse. Tradisjonelle yrker med høy andel
realkompetanse forsvinner til fordel for kompetansear­
beidsplasser som fordrer høyere utdannelse. Næringslivet vil
i stadig større grad måtte velge å etablere seg der komp­
etansen finnes og ønsker å bo. Det vil være de stedene som
evner å etablere og utvikle gode og robuste fagmiljøer som
vil bli vinnerne. I den sammenheng kan det være interessant
å se på Hamarregionen ut fra det følgende:
• Har Hamarregionene mange nok robuste fagmiljøer?
• Har vi et utdanningstilbud som reflekterer nærings­
strukturens behov?
• Har vi et godt nok lokalt tilbud innen høyere utdannelse,
samt etter- og voksenopplæring ?
• Finner godt kvalifiserte søkere attraktive jobbmuligheter
i Hamarregionen?
Hamarregionen er kjent for solide miljøer innen biorelaterte næringer som innebefatter bioenergi, bioteknologi,
næringsmiddel, vann, avløp & renovasjon. Videre har
regionen store fagmiljøer innen tradisjonelle sektorer som
landbruk, skog, trelast/trevare og metallindustri. Energi og
offentlig forvaltning er viktige næringer, og tjenesteyting
i et bredt spekter viser solid vekst. Konsulentbransjen,
finansielle tjenester, spill- og opplevelsesproduksjon samt de
juridiske miljøene er toneangivende her. Hamarregionen har
solide miljøer innen utdanning og helse- og omsorg. Mange
av disse sektorene er svært attraktive, og spesielt de store
aktørene opplever god tilsøkning i rekrutteringsprosesser
fra kandidater med relevant høy kompetanse fra anerkjente
utdanningsinstitusjoner. Derimot er det mange mindre
bedrifter med små fagmiljøer – uavhengig av bransje - som
melder om vanskeligheter med å skaffe ønsket kompetanse.
Spesielt utfordrende kan det være å rekruttere relevant
teknisk kompetanse samt spesialister innen merkantil fag.
Med utgangspunkt i den næringsstrukturen Hamarregionen
har, så er det lokale utdanningstilbudet godt når det gjelder
enkelte fagretninger. Høgskolen Hedmark har et godt tilbud
rettet mot den offentlige sektor med en solid lærerutdan­
ning i Hamar og helsefaglige utdanninger i Elverum.
Studietilbudet innen landbruksfag, bioteknologi og spill- og
opplevelsesproduksjon er unikt og sammenstemt med
næringslivets behov. Innen merkantile fag derimot oppleves
tilbudet lokalt begrenset. Utfordringen er spesielt knyttet til
voksen- og etterutdannelsestilbudet for privat sektor og som
gjør det utfordrende for næringslivet å legge opp til gode
interne utdanningsplaner som lar seg gjennomføre. Flere av
de større bedriftene i regionen melder at de gjerne bruker
HIHMs tilbud, men at de også bruker BI og andre utdan­
ningsinstitusjoner utenfor regionen. Det merkantile tilbudet
ved HIHMs avdeling på Rena er godt, men oppleves av
mange som vanskelig tilgjenglig. Gjøvik har et godt tilbud
innen tekniske fag og anses som nært og attraktivt. Høg­
skolen på Lillehammer har et bredt næringslivsrettet tilbud
også på deltid som bør være av interesse for næringslivsak­
tører i Hamarregionen. Med en stor andel små bedrifter
samt mange aktører innen offentlig administrasjon, meldes
det om et behov for et bredere lokalt tilbud innen ledelsesog økonomifag. Et større engasjement fra høgskolene i
Innlandet for å tilby relevante videreutdanningspakker for
næringslivet lokalt i Hamarregionen bør kunne være mulig.
Som nevnt tidligere melder de store bedriftene – lokomo­
tivene – om god tilsøkning av kvalifiserte kandidater. De er
attraktive arbeidsgivere som er synlige i rekrutteringsmarke­
det og gir de rette kandidatene gode utviklingsmuligheter.
Tilbudet av kvalifiserte søkere er nok større enn etterspørse­
len blant disse arbeidsgiverne, og mange som vurderer
å etablere seg i Hamarregionen med høy kompetanse
opplever av den grunn at det er få interessante stillinger.
Det er derimot mange utfordrende jobbmuligheter i
mindre bedrifter men som synes å legge mindre ressurser i
arbeidet med å synliggjøre seg i kampen om kompetansen.
Kompetansemiljøer må vise seg frem. Vi utfordrer derfor
små og mellomstore bedrifter til å styrke sin rekruttering­
skompetanse slik at de lykkes med å få den kompetansen
de behøver og flere gode kandidater kan oppdage jobbmu­
lighetene i Hamarregionen.
Vidar Østbu, daglig leder,
Økonor Hamar
Hvordan er situasjonen med tanke
på rekruttering av personer med
merkantil bakgrunn?
Rekruttering av personer med
merkantil bakgrunn har vært
relativt uproblematisk. Imidler­
tid er det stor rift etter personer
med høyere økonomisk utdannelse. Særlig er det kamp om
personer som både har høyere økonomisk kompetanse og
god praksis. Det er derfor spesielt viktig å ta godt vare på de
ansatte man har. En godt tilrettelagt arbeidsplass, med spen­
nende utfordringer og et godt arbeidsmiljø, er avgjørende for
stabilitet i arbeidsstokken.
Hva tenker du om tilgangen av kvalifiserte søkere?
Et anerkjent og attraktiv arbeidsplass har som regel brukbar
tilgang på kvalifiserte søkere. Imidlertid sliter nok mindre
selskaper med å få den ”riktige søkeren”. I bl.a regnskapog revisjonsbransjen har det i mange år vært meget stort
arbeidspress i årsoppgjørsperioden. Dagens unge arbeids­
søkere legger mer vekt på fritid og fleksible arbeidsordninger
enn tidligere. En arbeidsgiver som ikke klarer å tilpasse seg
dagens situasjon, vil få utfordring med framtidig rekrutter­
ing.
Hvordan er situasjonen i forhold til tilbudet av etter- og
videreutdanning innen merkantile fag i Hamarregionen?
Det er en utfordring at man stort sett må ut av Hamar­
regionen for å skaffe seg høyere økonomisk utdannelse.
Imidlertid finnes det en del lokale kurstilbud på et noe lavere
utdannelsesnivå. Dessuten har det også kommet en del
muligheter med hensyn til fjernundervisning.
Er det behov for et bedre tilbud om etter- og videreutdanning
innen merkantile fag i Hamarregionen, eller er dette godt nok?
Det ville ha vært en stor fordel for regionen om tilbudet
til etter- og videreutdanning innen merkantile fag hadde
blitt styrket. Vi forventer en ytterligere vekst i næringslivet
i Hamarregionen og vil i framtiden trenge flere personer
med merkantil bakgrunn. Spesielt vil det være behov etter
personer med høyere økonomisk utdannelse, da vi ser at
rådgivningsbehovet i markedet er voksende. Dette handler
ikke minst om større bevissthet av hvor viktig slik rådgiv­ning
er.
Sven Inge Sunde,
dekan,
Høgskolen i Hedmark
Sett i lys av statistikken, er det
kanskje overraskende at dekan
Sven Inge Sunde ved Høgskolen
i Hedmark (HIHM) på Cam­
pus Rena kan fortelle at høyere
utdannelse er et stort og økende
marked. Hedmark har færrest med høyere utdannelse i
Norge, og kun Finnmark har en høyere andel av innbyggere
med grunnskole som høyeste fullførte utdannelse.
Imidlertid er lysten på etter- og videreutdannelse noe som
folk i regionen etterspør. Kanskje nettopp fordi man har sett
at man trenger det?
– Mange i jobb ønsker seg påfyll. Det skjer ofte i samspill
med arbeidsgiver, men mange ønsker også dette av ren
egeninteresse, konstaterer Sven Inge Sunde. Høgskolen i
Hedmark har merket pågang og etterspørsel etter sine fag i
økonomi og ledelse.
For å møte denne etterspørselen, har også Høgskolen i Hed­
mark gjort det enklere å studere for den som er i jobb. Mens
heltidsstudenten gjerne er på forelesning hver dag, kan
den som vil ha etter- og videreutdannelse gjøre forelesnin­
gene unna med samlinger. Disse er det som regel 3-4 av i
halvåret, samt oppgaveløsning hjemmefra. Skulle dette også
være en utfordring, kan du bli nettstudent.
– Nettbaserte studier kan bestå av videosamlinger, hvor du
får forelesningen hjem på din datamaskin, fysiske samlin­
ger eller helt uten samlinger, forklarer Sunde.
250 nye bachelorstudenter og rundt 50 nye masterstudenter,
og cirka 400 nye studenter til samlingsbaserte studier
høsten 2010 forteller om kunnskapshunger i Hedmark.
bachelor og master
Høgskolen i Hedmark er ikke alene i å merke pågangen.
Også høgskolene på Lillehammer og Gjøvik merker at folk
vil ha mer kompetanse. Skal du imidlertid ta en bachelor,
må du være til stede på campus.
– De som er i jobb, tar gjerne en bachelor over flere år. Ett
kurs i semesteret, for eksempel, sier Sven Inge Sunde, som
føyer til: – Det vi mangler, er en masterutdannelse rettet
mot privat sektor. For offentlig sektor har vi masterstudium
i offentlig ledelse og styring, men vi kunne trenge noe
tilsvarende for det private næringslivet. Dette bør være en
ambisjon for et nytt innlandsuniversitet. Her vil vi gjerne
samarbeide med næringslivet med utviklingen og tilrette­
leggingen av studiet, avslutter Sunde.
Eldar Kjendlie, direktør
organisasjon og HR,
Sparebanken Hedmark
Hvordan er situasjonen vedrørende
rekruttering av personer med
merkantil bakgrunn?
Sparebanken Hedmark rekrut­
terer med svært få unntak
med­arbeidere med minimum
bachelor-nivå, og stadig større andel med utdanning på
høyere nivå. De vi ansetter i dag har en mer variert faglig
bakgrunn enn tidligere, og personlige egenskaper vurderes
i mange sammenhenger som minst like viktig som faglig
bakgrunn. Alle ansatte gjennomgår interne opplæringspro­
grammer, og nyansatte finansrådgivere i personmarkedet
må gjennomføre den nasjonale autorisasjonsprøven for
finansielle rådgivere – uansett hvor god faglig kompetanse
og praksis en har fra tidligere.
Hvordan er tilgangen på kompetanse for deres del?
Banken opplever i hovedsak meget god tilgang på personer
med relevant bakgrunn. Vi rekrutterer yngre medarbeidere
både fra utdanningsinstitusjoner i Innlandet og fra høg­
skoler og universiteter for øvrig.
Hva tenker dere om tilbudet for etter- og videreutdannelse innen
merkantilfag i Hamarregionen?
For vår virksomhets del så dekkes vesentlige deler av dette
gjennom SpareBank1 – alliansens felles kompetanseut­
viklingsaktiviteter som er ”skreddersydd” i forhold til de
ulike rollene. Når det gjelder det regionale tilbudet, så er vur­
deringen min at det er blitt bedre de siste årene. Høgskolene
er blitt mer bevisst på etter- og videreutdanningsmarkedet,
og har opparbeidet økt kompetanse i å tilby relevante pro­
grammer via flere kanaler. Det er nå mulig å tilegne seg mye
kompetanse ved å delta på programmer som baserer seg
på nettstudier i kombinasjon med forelesninger over nett
og enkelte samlinger. Dette gjør at konkurransen innenfor
etter- og videreutdanningsmarkedet har økt, og tilbudet for
bedrifter og studenter øker tilsvarende. De regionale ak­
tørene er dermed utsatt for større konkurranse, og det bidrar
sannsynligvis til skjerping og høyere kvalitet.
Er det behov for å få et tilbud om etter- og videreutdannelse
innen merkantile fag i Hamarregionen, eller er tilbudet i
regionene godt nok?
Sparebanken Hedmark opplever å få dekket sine behov, og
som sagt, det er gode muligheter for etter- og videreutdan­
nelse, også via nettstudier.
Dag Bjørnar Granbakken,
Leder HR og HMS,
Eidsiva Energi AS
Hvordan er situasjonen med tanke
på rekruttering av personer med
merkantil bakgrunn?
Rekrutteringen av personer med
denne bakgrunnen er meget god
hos oss.
Hva tenker du/dere om tilfanget av kvalifiserte søkere?
Jeg opplever at vi har god tilgang på kompetanse. Det
ser også ut som om vi tiltrekker oss søkere fra utenfor
regionen.
Hvordan er situasjonen i forhold til tilbudet av etter- og
videreutdanning innen merkantile fag i Hamarregionen?
Slik vi ser det, er den tilfredsstillende, vil jeg si.
Er det behov for et bedre tilbud om etter- og videreutdanning
innen merkantile fag i Hamarregionen, eller er dette godt nok?
Det er ikke først og fremst innenfor dette området vi opp­
lever et økt behov. Eidsiva gjør tiltak regionalt og nasjonalt
for å sikre tilgangen på el-montører, ingeniører og sivil­
ingeniører på bachelor– og masternivå.
Terje Selnes, Personal- og organisasjonssjef,
Hedmark fylkeskommune
Hvordan er situasjonen med tanke på rekruttering av personer
med merkantil bakgrunn?
Snakker vi om de med fagbrev fra videregående skole, er
tilgangen veldig god. Vi har sjelden problemer med å fylle
stillinger som sekretærer, for eksempel. Det samme gjelder
de med høyere økonomisk utdannelse, og det virker som om
flere søker på stillinger i offentlig sektor nå.
Det området vi har utfordringer innen er stillinger som
dreier seg om planlegging. Samfunnsplanleggere er ikke
lette å få fatt i. Når det er sagt, så lykkes vi som oftest i å
besette de ledige stillingene.
Hva tenker du om tilbudet for etter- og videreutdannelse innen
merkantile fag i Hamarregionen?
På generelt grunnlag vil jeg si at tilbudet ikke er bra nok. Det
er ønskelig at flere skal kunne ta høyre utdannelse kombin­
ert med jobb. At det ikke skjer, er noe også vi som arbeids­
givere må ta vår del av ansvaret for. Vi må tilrettelegge dette
bedre. Samtidig er det et håpløst dårlig tilbud i regionen for
videreutdanning i merkantile- og administrative fag om en
skal kombinere det med jobb. Det betyr gjerne at du må til
Rena, til Oslo eller til Lillehammer for å få utdannelsen. En
mulighet er selvsagt nettstudier, men de aller fleste vil ha
behov for og dra fordel av å ha kontakt med et fagmiljø mens
de studerer.
hamarregionen 19
arrangement gir engasjement
arrangement gir engasjement
Når regionen rundt Norges største innsjø viser seg fra sin beste side og
inviterer til byfest, er det stor enighet blant reiselivets representanter
om at det absolutt ikke er vanskelig å trekke tilreisende til sportslige
begivenheter, festivaler og konserter i Hamar og områdene rundt.
Vi må bare sørge for å holde pulsen oppe!
Viggo Sundmoen
Tor Rullestad
Trude G. Oreld
Andrès Lòpez
Derfor skal Hamarregionen by opp til fest
Tekst og foto: Anette Holm
viggo sundmoen – hamar olympiske anlegg
Hamar Olympiske Anlegg åpner dørene for 10-15 store­
­arrangementer i året, og har lykkes godt siden OL-94 med å
trekke til seg nye, store folkemasser til de ærverdige byggene
som står igjen.
– Det er hele tiden viktig for oss å bygge kompetanse for å
kunne håndtere arrangementene, forteller administrerende
direktør, Viggo Sundmoen.
– Vi opplever stadig tilbakemeldinger fra regionen om at
­betydningen av det vi gjør her er stor. Et godt eksempel på
dette er Idrettsgallaen på NRK. 1,4 millioner tv-seere satt
hjemme i stuene sine og fulgte med på en helt fantastisk
tv-sending fra Hamar OL-Amfi. I beste sendetid fikk vi vist
frem byen vår og satt den på hodet med fokus på masse sen­
trale mennesker innen idrett og næringsliv. Det er klart det
er viktig å komme på kartet!
et mangfold av tilbud
Viggo konstaterer at det absolutt ikke er vanskelig å trekke
folk til Hamar og områdene rundt.
– Med en god balanse mellom bredde og kommersiell
aktivitet, gir vi alle aldersgrupper en god grunn til å ta turen
til Hamarregionen. Her svinger vi mellom antikk, villmark,
konserter, idrett, klubbmesterskap, turneringer, skøyter og
alt annet som viser vår allsidighet, sier Viggo, som beskriver
jobben sin i HOA som et sirkusliv.
– Ingen dag er lik!
konsertsatsning
Store verdensnavn som Andrea Bocelli, Beyoncé og Santana
har allerede fått møte hedemarkspublikumet ansikt til ansikt
på scenen i Vikingskipet.
– Dette er et hav vi har kasta oss ut i, som både har gitt oss
store opplevelser og søvnløse netter. Men det er utrolig
moro, og det er fantastisk å gjøre noe for en befolkning
20 hamarregionen
som stiller opp. Dessuten tiltrekker vi et konsertpublikum
utenbys fra, og forhåpentligvis blir disse gode ambassadører
for regionen utad, smiler Viggo.
samkjøring
Mye har skjedd på reiselivsfronten i Hamarregionen de siste
årene, mye takket være at både Hamarregionen Reiseliv- og
Utvikling begge ønsker å dra i samme retning.
– Vi har tatt tak i en samkjøring rundt utviklingen av turis­
men og reiselivet. Sammen med Ringsaker, Stange og Løten
styrkes Hamars posisjon ytterligere. Vi løfter i lag for å bli
det perfekte vertskap, bedyrer Viggo.
tor rullestad – hamarregionen reiseliv
Turistsjef, Tor Rullestad, mener reiselivet i Hamarregionen
er en vekstnæring som med god drahjelp av kompetanse,
flinke folk, initiativ og handlekraft vil bety mer og mer for
Hamar og områdene rundt.
– I 2006 var en inntekt på 756 millioner reiselivsbasert i
Hamarregionen, så det er ingen tvil om at arrangementer av
ulikt slag er viktig for å trekke folk til den flotte regionen vår,
forteller han engasjert.
– Enten det gjelder festivaler, konserter, kurs, konferanser,
messer eller sportslige begivenheter så betyr turister og
tilreisende enormt mye for samfunnsøkonomien. Det legges
ikke bare igjen penger på arrangementene i seg selv, men
også rundt omkring i bykjernen ellers. Når man er på reise
så skal man kanskje fylle diesel, spise middag på restau­
rant, gå på kino, kjøpe klær og sove på hotell, og slik sett så
høster alle av tilreisendes besøk! Husk at 40 prosent av den
reiselivsbaserte omsetningen går til varehandelen! Så, la
oss fortsette å gi folk gode grunner til å komme hit, smiler
turistsjefen.
verdifull vekst
Skal regionen vokse, må vi fremstå som attraktive med fokus
på de gode opplevelsene, mener Tor.
– Se bare på Sjusjøen, så mye som investeres der. Sjusjøen
er Norges største hytteområde, og er usedvanlig viktig for
oss. Dessuten skjer det store saker i utviklingen ellers i
Hamarregionen også. Både utbyggingen av Ankerskogen og
det nye kulturhuset er med på å vise at det også skjer ting
midt i landet.
Også aktører i Stange vestbygd, Løten Brenneri, Budor og
Nærstasjonen på Løten bidrar til utvikling, noe som igjen
betyr mye for bosetting og etablering. Det er ingen som vil
bo et sted der alt står stille, heller der mye er i emning. Vi
må være vertskapet som får folk til å føle seg godt ivaretatt,
enten de kommer hit for å bo eller for å låne opplevelsene i
noen dager, forteller Tor.
styrke i infrastrukturen
En fin infrastruktur er ikke verdt mye hvis man ikke får
nytte­gjort den, men det er nettopp det vi klarer her i regio­
nen, mener Tor.
– Vi har en helt fantastisk hallkapasitet her som vi virkelig
må utnytte ved å gjenbruke investeringen som allerede
er lagt i forbindelse med for eksempel OL-94, sånn som
Vikingskipet og OL-Amfien. Se bare på oppslutningen rundt
konsertene med Santana og Andrea Bocelli… Folk kom
langveis fra, hotellene ble fylt opp og Hamar fikk masse
­publisitet. I tillegg har vi Idrettsgallaen som setter oss på
kartet med en av de mest sette TV-sendingene gjennom året.
Vi må heller ikke glemme alle arrangementer; store som
små, som sørger for overnattingsdøgn og overrislingseffekt
the gathering er viktig for å rekruttere ungdom
Tor ser på The Gathering som et viktig ledd i merkevare­
byggingen av Hamarregionen.
– Selv om disse ungdommene stort sett sitter innendørs
foran maskinene sine, så er dette en viktig del av vår rekrut­
tering av ungdom til regionen. Både denne samlingen og de
ulike idrettsturneringene her er gull verdt når det gjelder å
fremheve Hamar som noe positivt for det yngre markedet av
tilreisende.
mangler vi noe?
Fremfor å fokusere på hva Hamarregionen mangler, mener
Tor at det er viktig å fokusere på det vi faktisk har.
– Vi har all grunn til å skryte av oss selv. Her er det kort vei
til alt - fantastisk beliggenhet, Mjøsa ligger der som et stort
uutnyttet potensial, vi har nærhet til Oslo, et rikt kultur­
tilbud, en urban bykjerne, løypenett, sykkelstier, gallerier,
storgårder, restauranter og alt annet vi trenger for å lokke
til oss et publikum både fra Norge og utlandet. Vi mangler
kanskje den største turistmaskinen i form av den typiske
fornøyelsesparken. I den grad vi ønsker oss det da.
ole berg – nedre berg gård
Nedre Berg gård er i dag en av landets ledende arrange­
mentsgårder. Ole Berg startet opp med reiseliv i 1993. Stor
suksess under OL ga grobunn for videreutviklingen av
­driften, som i dag består av 19 dobbeltrom, 3 restauranter,
konferanseavdeling, aktivitetsavdeling, konsertarena, uten­
dørsaktiviteter, teambuilding og catering for å nevne noe. 15
000 tilreisende finner veien til Nedre Berg gård hvert år.
store effekter for mange
I følge Ole overrisler reiselivet mange andre næringer enn
selve overnattingsbedriftene og aktivitetsbedriftene, slik som
handelsnæringen og transportsektoren.
– Nesten alle lokale tilbud kan få effekter, og i tillegg knyttes
relasjoner som kan føre til samarbeid av mange slag. Lykkes
man med festivaler og øvrige arrangementer som har appell
over en større region, så oppnår man en større dimensjon
inntekter enn festivaler som bare trekker lokalt, mener Berg.
vekst i befolkning – vekst i tilskudd
Alle kommuner kjemper naturlig nok om økte innbyggertall,
nettopp fordi de økonomiske overføringene fra stat til kom­
mune er avhengig av befolkningstallet.
– Har man en vekst over landsgjennomsnittet gir det et
kraftig hopp i rammetilskuddene, og arrangementer som
vekker interesse og som påvirker folks valg av hvor man bor,
er svært positivt for både kommune og region, konstaterer
Berg. Han trekker frem Ringsaker som en slik kommune
som nå satser stort på arrangementer som Ringsakeroper­
aen, Byfestene og Birkebeinernatt.
– Man får ikke vekst ved å være en trøtt plass der det ikke
skjer noe. Alle generasjoner har behov for at det skjer noe –
gjennom hele året, bedyrer Berg.
Berg er overbevist om at vi lokalt og i regionen har
tilstrekkelig kompetanse til å kunne vokse enda mer innen
denne sektoren.
– Det vi mangler er samarbeid og koordinering av komp­
etanse og nødvendig risikokapital. Jo større arrangement
– jo større risiko, men også inntjeningspotensiale. I alle
Mjøsbyene har vi anleggene som trengs samt nærhet til store
folkemasser, så det er bare opp til regionen å sette i gang
med å videreutvikle det eksisterende.
anja katrine tomter – anjazz
Daglig leder ved jazzfestivalen AnJazz, Anja Katrine Tomter,
mener så absolutt at musikk er noe som får et bevisst publi­
kum til Hamarregionen.
– Vi har forstått at vi lager en festival som får tilreisende til å
besøke oss her ved Mjøsa, og mange av disse reiser jo spesi­
fikt fordi det er en jazzfestival. Vi har etablert oss som en
middels stor jazzfestival på Norgeskartet, og det er vi utrolig
fornøyde med, ikke minst for regionens del. Vi syns det er
flott om regionen markedsføres som en kulturby, forteller
Anja Katrine, som innrømmer at det har vært utfordrende å
gjøre festivalen til den merkevaren den er i dag.
– Vi har savnet litt støtte fra ulike apparater, men nå har vi
meldt oss inn i Hamarregionen Reiseliv, nettopp fordi vi
syns de gjør en veldig god jobb rent markedsføringsmessig.
Jeg har opp igjennom savnet en slik felles plattform. Frem
til nå så har det vært litt sånn at vi alle markedsfører hver vår
festival, fremfor å gå sammen om å markedsføre en festival­
region som helhet. La oss sammen slå oss litt på brystet og
gjøre en innsats for å skryte litt av Hamar som kulturby. Det
har vi all grunn til!
trude g. oreld – first hotel victoria
Hotelldirektør på First Hotel Victoria, Trude G. Oreld, mener
festivaler og arrangementer som trekker folk til regionen
betyr mye også for hotell- og restaurantnæringen i regionen.
– Vi kunne helt sikkert vært enda flinkere til å trekke folk hit
også, men vi er definitivt på god vei! Det skjer masse spen­
nende her, og økte inntekter blir en naturlig konsekvens for
mange ulike instanser her. Så klart! Trude mener at Hamar
byr på aha-opplevelser for mange førstegangsbesøkende,
som derfor kommer tilbake for å oppleve mer, og som
igjen genererer enda mer økonomisk gevinst fremover.
– Man merker fort på omsetningen at det skjer noe ekstra i
byen, og jeg tror det er viktig at vi går mer og mer inn for å
markedsføre oss sammen som en helhetlig region, fremfor
flere små aktører. Først og fremst må vi jobbe sammen for
å få folk til å komme til regionen, deretter får vi begynne
konkurransen om hotellkundene, ler hun.
andrès lòpez – hamar sentrumsforening
– Vi har alle vært turister en gang, og shopping er en del av
tilværelsen på ferie! sier Andrès Lòpez, daglig leder i Hamar
Sentrumsforening. Til tross for at 40 prosent av reiselivs­
inntektene er basert på varehandel, mener Andrès Lòpez at
regionen ikke utnytter potensialet fullt ut.
– Hamar er ikke noe industrisentrum lenger, i så fall er den
nye industrien service og varehandel. Sånn sett bør vi økono­
misk ligge på hvert fall 60 prosent, forteller han positivt.
– Butikkene må i større grad gå sammen om å markedsføre
Hamar sentrum. Hvis vi skal få til det må alle butikksjefer
være godt informert om hva som skjer av arrangementer i
byen, slik at vi kan utnytte dette fullt ut, sier Andrès, som
mener at Hamar må ta vare på sitt historiske rykte som
handelssentrum.
hamarregionen 21
månedens utfordrer
Sjusjøen Fjellstuer
I hjertet av Sjusjøen og rett ved
Graaten er det straks ferdig 14 nye
leiligheter. Ferdig medio mars, kun 2
igjen!
– Vi må skape sterke miljøer!
Tron Sanderud er utfordret i denne utgaven til å fortelle om sine perspektiver på vekst i Hamarregionen. Etter 25 år som advokat, har han nå
tiltrådt stillingen som administrerende direktør i Utstillingsplassen Eiendom AS.
Tekst og foto: Anette Holm
Solgt
x
n
ni
s
i
v
l
i
t
mmen
Velko
!
n
e
i
r
e
f
r
e
g i vint
Gamle Sjusjøen Fjellstuer er ombygget til fritidsleiligheter, senere oppført 33 nye leiligheter. De to
gjenværende leilighetene ligger innerst i feltet, på
bakkeplan. Åpen beliggenhet med fin utsikt, god
solgang og 2 (3) soverom
Prsi fra:
Pris til:
Omk.:
Eieform:
Ferdigstilles:
Adresse:
Areal:
Visning:
2200000
2300000
Kr. 3.655,Eiet
Medio mars 2011
Sjusjøen Fjellstuer III
64/64 (P-ROM/Bra)
lør. 26/2 kl. 12-13 og
lør. 5/3 kl. 12-13
Oppdragsansvarlig: Elin M. Tofthagen
T 41 49 78 88/ 09999
Avdeling Nybygg: Lillehammer
Telefon:48 26 70 00
NETTADRESSE:
www.sjusjoenutvikling.no
PROSPEKT PÅ MOBIL:
SEND ”BOLIG 50309373”
TIL 09999
www.dnbnoreiendom.no
Ved å utvikle byggeprosjekter på egne tomteområder, driver
Utstillingplassen Eiendom AS eiendomsutvikling med
utgangspunkt i Hamar. Foretaket leier i dag ut til blant annet
servicenæring, kontor, bilsalg, hotell, forretning, lager, bolig,
kulturarrangement og bilverksted.
lokale motorer
– Vi må få sterke nok miljøer her i Hamarregionen til at de
genererer vekst i kraft av seg selv. Vi må skape miljøer der
ting skjer, konstaterer Tron Sanderud, som mener at Hamar
og områdene rundt kan bli litt små i mange sammenhenger.
– Nettopp derfor er samarbeid vel så viktig som konkurranse
på mindre tettsteder. Du må ha en viss størrelse for å gjøre
deg gjeldende og skape vekst før du kan konkurrere mot de
store, forteller han videre.
Utstillingsplassen Eiendom AS er et godt eksempel på at
lokale motorer kan bety mye for mange.
– Når vi er involvert andre steder i landet, noe vi ofte er, er
vi bevisst på å bruke lokale arkitekter, lokale entreprenører
og rådgivere innen ventilasjon og elektro fra nærområdet.
Slik blir vi en motor for lokalt byggemiljø og samtidig som
man løfter seg selv, så løfter man også de man har med seg,
bedyrer Tron.
økonomiske utfordringer
Gründerånd og ambisjoner er én ting, men uten stabil
økonomi og egenkapital er det ikke nok til å bygge et
lønnsomt foretak.
– Man må huske på at få planer i næringslivet er mulige
uten en økonomisk rygg til å bære dette. Det er en utfordring
at man må tjene nok til å ha egenkapital for å kunne gå inn
i nye prosjekter, og vi vil jo ikke være en filialby! Styrken her
er sånn sett en sparebank med lokal tilhørighet, forteller
Tron og fortsetter…
– Samfunnet trenger bedrifter som tjener gode penger, men
det finnes mange utfordringer i grensesnittet mellom of­
fentlig og privat virksomhet.
Lav strømpris for oss som bor i Innlandet
Eidsiva er eid av kommuner og fylkeskommunene i Innlandet.
Derfor går overskuddet tilbake hit.
Bestill Innlandsspot på www.eidsivaenergi.no
eller ring kundesenteret på 815 33 344
22 hamarregionen
tilbud i hamar
Tron beskriver Hamar som en liten ”hemmelighet” som
mange i Oslo ikke aner noe om.
– Vi har en fin bykjerne, som selvfølgelig kan bli bedre, men
den er urban og bør styrkes. Miljø- og friluftsmessig kan vi
tilby kvalitet med kort vei til både Mjøsa og Vangsåsa. Vi har
flotte kulturinstitusjoner med et aktivt liv, idrett i alle former
og korte avstander til et stort tilbud av skoler og barnehager.
Men vi må bli flinkere til å fortelle om det! Vi må hver og en
ta på oss ansvaret for å skryte litt høyt av byen vår. Hamar og
omegn begynner å bli en ganske så stor region med et be­
tydelig volum med folk, som snart ligger bare en time unna
Oslo. Det må vi utnytte!
friste kompetansen
Tron mener at en bedre jernbane og firefelts E6 også kan
bety en risiko for at regionen kan miste kompetansen ut.
– Det blir jo like kort fra Hamar til Oslo som andre veien,
og vi må sørge for å ikke bli en ”sovende by”. Heldigvis
er det stor utskiftning av folk her i Hamar fra år til år, og
vi må gripe fatt i de ressursene som faktisk vil flytte hit.
Kommunen må definere sin tilretteleggerrolle bredt nok
med ­attraktive muligheter innen kultur, idrett, bolig og
næringsliv.
Folk ønsker som regel å ha arbeidsplassen sin der de bor.
Dermed må kommunen legge til rette for utvikling av at­
traktive bomiljøer slik at flere folk kan vurdere å flytte hit.
Ressursene våre ligger i beliggenhet og naturlige mulig­
heter, avslutter Tron, som ønsker å sende utfordringen
videre til administrerende direktør i Sparebanken Hedmark,
Richard Heiberg.
Månedens utfordrer
Tron Sanderud utfordrer administrerende direktør
Richard Heiberg i Sparebanken Hedmark.
Utstillingsplassen Eiendom AS
Utvikler byggeprosjekter på egne tomteområder.
hamarregionen 23
Velkommen til galaaksen vår
M8 Dessig
gn jo
j bb
b er med
e å skaape
p nye og ta vare på
eksistter
ek
e ende merkeeva
v reer. Vi er fem
e desig
gneree med
f rskj
fo
kjel
elli
lige
g bak
kgr
grun
nne
ner.
r. Sam
mmen
men jobber vi med å
gjør
gj
øree be
bedr
drif
dr
iffte
terr og
g pro
rodu
dukt
du
ktter synlige på riktig
k
g måt
åtee.
åt
M8 Desig
ign
n ha
harr 12
1 års erf
rfariing
g med design av
emba
em
ball
llas
asje
je,, sk
skilting, visu
uel
e le profiler og we
websider.
Vårt
Vå
rt mål er å sk
skap
ape
ap
pe minnever
e di
er
d g de
d sign som
m gjør
ku
und
n en
enee vå
v re til stj
tjjerne
n r.
Kreative rom påå Kapp og Hamar
V etaabl
Vi
blerrte oss på Melkefabrikken på Kapp i Østre
Tote
To
t n ko
te
komm
mmun
un
ne i 1999. I dag har vi også studio på
H ma
Ha
mar i Gr
G øn
ønnegata 1. Har du lyst til å snakke med
osss om hvo
os
vord
rdan
a vi kan jobbe sammen, kan du
send
se
ndee ep
nd
pos
ost
st ti
til helllo@
o@m8design.no
www.m8desiign.no
t. 61 16 15 36