Mosjøen

Møtereferat
Arbeidsområde/prosjekt
: Høstmøte Mosjøen
Møtedato/tid
: 28. oktober kl. 09.30-16.00
Sted
: Fru Haugans hotell
Deltagere
:
Referent
: Eva Husaas
Kopi
:
Sted
Mosjøen
Antall innkalte tillitsvalgte
Dato
28.10.14
Antall frammøtte tillitsvalgte
13 Geno-kontakter/årsmøteutsendinger
(eiervalgte)
9
Kjønnsfordeling
7 kvinner, 2 menn
Frammøteprosent
69%
Sak 1
Sak 2
Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Geno status økonomi per sept 2014 v Jan Ole Mellby
 Strategi
o La målene for de neste 4 årene i fjor
o Geno skal bidra til økt lønnsomhet i melkeproduksjonen
 Verdi for kunden: tilbyr en genetikk vi er fornøyd med
 Skjedd mye de siste 5 årene på GS
 GS-Eliteokse: 11572 Saur, fra Leinesfjord
 Tilby konkurransedyktige priser på sæd og sikre
konkurransekraft internasjonalt
 Internasjonalt: Delt markedet i to: vekstmarkeder og
opportune markeder.
 90% seminandel innen 2018
 Geno er aktive innenfor tiltaksområder.
 Regnskap:
o Negativt tall nå, men har store inntekter mot slutten av året.
o Bedre tall enn budsjettert: mange gode okser som drar opp
prisen, og solgt mer sæd enn forventet.
o Geno Global:
 Bra i UK
 Italia: Ligger under budsjett, men utfordrende marked
ift å få inn penger. Litt dårlig betalingsvilje
o Xsires: Selger til Nederland og Tyskland. Rent salgsselskap
o Geno Global: Trodde vi skulle selge mer P4-Rapid, noe som
ikke har slått til. Finland stor kjøper i fjor, men disse har kjøpt
opp ett lager
o Totalt sett ett mål om positive tall ved nyttår. Beste
salgsmåneder nå (okt./nov./des.).
Geno
Møtereferat – side 1
 SpermVital:
o Ser ut til at det vil gå i 0 i år.
 Cryogenetics:
o Mye utvikling her nå. Ser for oss å selge innen 4-5 år.
 Hva lykkes vi med i 2014
o Økt markedsorientering og salgsfokus
o Struktur, rapportering og oppfølging
 Godt arbeidsverktøy med varsellamper
 Færre som driver med innkjøp: effektivisering
o Profil
 Saker for 2015
o Synergieffekter i forhold til samlokalisering med TYR og
Norsvin, spesielt på IT, Økonomi og FoU
Økt internasjonalt salg
Utrede seminstasjoner med tanke på produksjon i fremtiden
Vurdere billigere produksjonslinje, men ikke glemme kvalitet!
Feltforsøk med SpermVital i USA
Nye modeller for melk og mastitt
Holdbarhet
Vurderes om indeks for fôreffektivitet skal prioriteres i 2015
Utnytte data fra AMS – avhengig av Tine og Kukontrollen
Skjedd mye nytt i forhold til REKU – revidert kukontroll
Økt sikkerhet på GS og gradvis sterkere implementering
 NAV – Nordisk Avlsvurdering
o Sverige, Finland og Danmark som eiere.
o Kjører avlsverdiberegninger for Viking
o Vil det gi mer sammenlignbare indekser?
o Utfordringer:
 Ganske mye vi må tilpasse
 Suboptimale løsninger for NRF
 Mister sjølråderett og inflytelser
o Ønsker innspill i forhold til NAV
 Statistikk:
o Ant. førstegangsinsemineringer i nord ganske likt som i fjor.
o Overaskende at vi selger like mange doser i år som i fjor med
færre dyr
o Mer omløp i år?
o
o
o
o
o
o
o
o
o
o
Sak 3
Avlsmålsinnledning









GENO
Mari Trosten:
5 år siden sist avlsmålet var oppe.
Har vi riktig retning for kua vår?
Kan avlsretning gi en merverdi for norske produkter?
Mer og mer krav til hva slags råvare som ønskes inn
Gj.snittsytelsen på kua øker, antall kyr synker. 10 000 færre kyr i år
enn i fjor. Men volum går ikke ned.
Kraftfôrbruk øker, også på importert fôr
o Er dette en retning vi vil fortsette?
11060 Nymoen toppokse på bein og klauvindeks, og god på mastitt.
«Helseokse». Også god på melk.
Hva er det optimale avlsmålet for NRF?
Møtereferat - side 2
o Faglige forbedringer, økonomi, Signaler fra markedet –





Sak 4
hvordan ser dette ut i fremtiden?
Lynne kan bli viktig ift løsdriftkravet. Denne egenskapen må ikke
glemmes. Sikkerhet er viktig!
Øyvind Nordbø:
Utvikling av avlsmålet de siste 50 årene.
o Mye større vekt på melk på 60-tallet
o Helse og fruktbarhet inn på 70-tallet.
o Langt generasjonsintervall – langsiktig arbeid
o Endring gjort i 2010 ikke synlig enda
Genetiske sammenhenger
o Eksempel: hvis man avler hardt på utmelkingshastighet vil gi
mer lekkasje pga negativ sammenheng mellom disse
egenskapene
o Hvis man vil endre avlsmålet i en retning bør man være klar
over disse sammenhengene.
o Noen sammenhenger er logiske og noen er ulogiske.
Genetisk trend
o Sterk framgang på melk, proteinprosent og fett siden 80-tallet.
o Negativt korrelerte egenskaper som fruktbarhet og mastitt
holder seg oppe og har flata ut. Svakt økning. Det går an å
drive avl på to negativt korrelerte egenskaper samtidig, men
dette vil gå mye saktere.

Diskusjon og gruppearbeid om avlsmål for NRF
1. Hvilke faglige forbedringer vurderer dere som viktigst i avlsmålet på
NRF?
a. Bra å utnytte mulighetene som ligger i å hente data fra
melkerobot. Tror de fleste bønder er interesserte i å dele disse
dataene
b. Tørrstoff i melk viktig framover, spesielt siden folk drikker
mindre melk og spiser mer yoghurt/ost
c. Fôreffektivitet: Uheldig med mye import av kraftfôr. Norge har
mest grovfôr
d. Mastitt og bein veldig viktig. Vanlig utrangeringsårsak.
e. Vil ha ei holdbar, frisk og fruktbar kombinasjonsku!
f. Vanskelig å forstå styrets vekting på jur. Spesielt det med
midtband og speneplassering bak ift. jurdybde.
g. Ønsker fra produsentene stemmer ikke med ny jurindeks
i. Står om dette i buskap 5-2014
ii. Årsak: registreringsprogrammet. Nordic classification.
Avstand jurbotn-golv borte. Jurdybde inn her i stedet for
denne. Mer gradert.
iii. Midtband: gikk fra 20 til 12 i vekting. Veldig viktig
egenskap. Samtidig ble jurbalanse tatt inn. Har en
sammenheng med midtband. Jurfeste foran har også en
sammenheng med midtband, og denne har økt i vekting.
Kombinasjonene her vil forhåpentligvis bedre juret totalt.
Stor diskusjon i styret på dette temaet.
iv. Begynt å måle 2-3.gangskalvere som er på samme fjøs der
det tas kvigemålinger. Dette for å få inn mer informasjon
om holdbarhet.
GENO
Møtereferat - side 3
v. Harmonisering i Norden på jur, men ikke på bein og
2.
3.
4.
5.
GENO
klauver. Vi har andre utfordringer på bein og klauv i
Norge enn i resten av Norden.
h. Frisk og sunn ku, med gode bein. Den «usynlige» kua.
i. AMS krever en mer velfungerende ku i robot.
Hvordan vil økonomiske verdier for ulike egenskaper utvikle seg?
a. Antibiotikaresistens. Kvalitet ift tankmelka som leveres.
b. 35 000 kalver for lite for å dekke innenlandsmarkedet.
c. Tilvekst står stille. Er det fôring eller avl som er årsaken?
d. Fett og protein svinger fort ift forbrukerens ønsker. Litt kortsiktig
og vanskelig å forholde seg til
e. Fetthysteriet går over når folk begynner å få hjerteinfarkt igjen
f. Klima og miljø: Dyr som spiser mer grovfôr gir større utslipp av
klimagasser, men er samtidig det vi har tilgjengelig og bør utnytte
fremfor kraftfôr
g. Kombinasjonskua den mest miljøvennlige?
Hva er viktig for det nasjonale markedet og hva mener dere er
viktige strategiske trender?
a. Utfordring nasjonalt: produsere det forbrukeren vil ha.
b. Norsk fôr viktig! Bruke minst mulig importfôr og minst mulig
medisiner.
c. Kortreist
d. Fôrutnyttelse og mastitt.
e. Kan bli avhengig av å være selvberget på fôr i framtiden.
f. Et fortrinn at vi har lav antibiotikabruk i landet og har friske dyr!
Veldig viktig!
g. Må ha ei ku med gode klauver og bein
h. Fruktbarhet og dødfødsel er også viktig å ha fokus på
Samfunn og forbruker
a. Norske råvarer
b. Medisinbruk
c. Fôrutnyttelse
d. Dyr som er tilpasset beitebruk/kulturlandskap
e. Forbruker forventer friske kyr ute på beitet.
f. Stofflig innhold i melken. Andre ting her som kan være
interessant ift forbruker?
g. Opptatt av dyrevelferd! Dette er veldig viktig for forbrukere.
Mange som kjøper direkte fra gårder de kjenner pga dette.
Oppsummering og kommentar fra Jan Ole Mellby
a. Folk begynner å bli opptatt av dette med antibiotikabruk i EU.
Spesielt i forhold til antibiotikaresistens. Flere land begynner å
våkne her. Norge og NRF kan bruke dette med helse som et
fortrinn for å bruke NRF
b. AMS: Prosjekt med Tine/NMBU/Geno på utnyttelse av data
herfra. Felles databank for rådata.
c. Tørrstoff: ca. 50% av melken går ut i butikkene som melk, resten
som andre produkter. Dette blir viktig fremover.
d. Fôreffektivitet: Her jobbes det med å få til gode registreringer.
Melk har en positiv sammenheng med kjøtt.
Møtereferat - side 4
e. Mer produktive dyr -> mer kraftfôr->færre dyr - > dårligere
utnyttelse av kulturlandskapet.
f. Holdbarhet: Har prøvd mange ganger å få til en holdbarhetsindeks
som godkjennes i interbull. Jobber med dette nå.
g. Kombinasjonsku: viktig fortsatt å produsere kjøtt og melk på
samme dyr.
h. Fruktbarhet: har et stort fortrinn her! Det sies også utover Norges
grenser. Dette er et fortrinn som er viktig å holde på!
i. Bein/eksteriør: ku uten bein er ikke brukbar. Derfor veldig
gledelig med ny bein og klauvindeks.
j. Robotku: ei ku som fungerer i en besetning uten at det er noe galt.
Den «usynlige» kua.
k. Klimaregnskap: utfordring ift metan. Kombinasjonsku kommer
best ut her!
l. Import: en kjedelig sak forrige uke: 20 levende dyr importert
ulovlig. Står i karantene i seks måneder, Tine henter ikke melk og
Nortura ikke slakt. Moralen her: viktig å ikke importere dyr!
Bedre å ta inn embryo og sæd. Skummelt ift smitte.
m. Medisinbruk: har en vet som rapporterer til dyrehelseportalen. Da
har man kontroll på hva dyra har hatt. Mye gode data.
n. Beitekrav: NRF fungerer på beite. Det er verre med de som ikke
har areal til å ha kyr ute. Tilgang til å gå ut. Det å si at vi som
bønder ikke vil ha kyrne ut gir et dårlig inntrykk av yrkesgruppen.
o. Fettsyresammensetning i melk kan være et tema i fremtiden.
p. Kunne vært fint avlsmessig og fått celletallprøver inn per mnd,
ikke annenhver.
q. Avlsavdelingen jobber med å ta inn korrelasjonen mellom mastitt
og celletall. Interessant og lettere å måle.
6. De tre viktigste egenskapene å forbedre i prioritert rekkefølge:
a. Gruppe 1
i. Holdbarhet
ii. Fruktbarhet
iii. Jur
b. Gruppe 2
i. Fruktbarhet
ii. Jur/Jurhelse
iii. Bein/klauver
c. Gruppe 3
i. Bein
ii. Celletall
iii. Holdbarhet
7. De to egenskapene som man er fornøyd med dagens nivå på:
a. Gruppe 1
i. Melk
ii. Andre sykdommer (lynne)
b. Gruppe 2
i. Melk
ii. Lynne
c. Gruppe 3
i. Melk
ii. Kjøtt
GENO
Møtereferat - side 5
8. Kan forvente framgang på slakteklasse pga melk.
9.
Sak 5
Åpen post
 Svaberprøve oksekalv
o Ikke alltid de flotteste kyrne som er potensiell oksemor, er det
mulig å få dyr vurdert?
 Svar; dyra som listes ut er dyra med høy avlsverdi. Blir
ikke tatt så mye hensyn til mora. Avlsverdi skal være høy,
men samtidig må vi passe på hvor mange oksekalver vi ser
på etter samme far.
o Kanskje mulighet for å GS-teste egne dyr i framtiden. Står litt på
vent akkurat nå, men kommer.
 Farskap:
o Dobbeltinseminering: kan få to forskjellige okser. Er det da
mulighet å få sendt inn en svaber for å få farskapstest?
o Ikke på plass enda, men bør komme. Svar fra Trygve: dette er
mulig via Biobank
 Klauvskjærere og rapportering: Hvor langt er dere kommet?
o Terminaler sendt ut.
Sak 6
Generell informasjon fra Geno

Avl
o Nyheter
 Ny bein og klauvindeks
 Ny jurindeks
 Revidert kukontroll der vi henter fenotypedata.
 Utvikling av dyremodell for produksjon.
o Data fra melkerobot
 Store mengder nøyaktige data. Objektivt mål.
 Norge har en stor andel av populasjonen i AMS. 30%.
Konkurransefortrinn.
o GS
 Genomisk slektskap ett mye mer nøyaktig mål enn antatt
slektskap.
 Tiltak: Øke referansepopulasjonen. Genotyping av 5000
hunndyr.
 Per i dag er det ca. 5000 okser som er GS-testa i
referansepopulasjonen.
 Jobber med forbedring av metodikk og modeller.
 Ny SNP-chip.
 Artikkel i siste Buskap
 Orientering fra Geno
o Brunstkalender til inseminerende personell (som de kan dele ut) er
ønskelig.
o SpermVital
 Tilgjengelig på ungokse
 300 av 1500 doser per ungokse er SpermVital.
 Håper det øker ungoksebruk.
 Forbedrede produksjonsrutiner som gir mindre svinn og
større kapasitet.
GENO
Møtereferat - side 6

Feltforsøk på Vestlandet ift SpermVital og synkronisering
 Konklusjon: 1 dose SpermVital kan erstatte
dobbeltinseminering.
 FoU:
 Forskes på å forlenge oppløsningstiden på Gel’en.
Et spørsmål om hvor lenge spermen lever inni
gelen ved kroppstemp.
 Lettere å produsere. Lage et kit man kan blande
med spermen
 Overføring til andre dyreslag
o Cryogenetic
 Chile, Canada og USA.
 Cryogenetics har lagret melke fra de fleste villaksstammer
i Norge. Beredskapslager.
 Nytt laboratoria i Boston. Spennende!
 Bakgrunn: Genos metode for frysing av sæd på storfe.
o Geno Global:
 Italia: under budsjett. Utfordring å få folk til å betale i tide
 Irland: Reforhandlet avtale med distributør i Irland
 USA – Bruker ABS som samarbeidspartner
 Polen: godt marked!
 Portugal: solgt flere doser enn vi trodde vi skulle. Har ikke
markedsført oss der.
 Tyskland: hadde et datterselskap men sleit med
bemanning, derfor bruker vi heller Xsires i dette markedet.
o Tines vedtekter på høring: Hvis regionene forsvinner så forsvinner
også vår valgarena for årsmøteutsendinger.
 Ny områdesammensetning
 Elektronisk valg??
 Orientering om valgkomiteens arbeid fram mot valget i
2014
o Krav: engasjement og interesse! Kompentase er landbruket veldig
god til å bygge opp hos sine tillitsvalgte
o Vil gjerne ha innspill/forslag til kandidater!
o Veldig positivt med engasjement fra nye personer!
Sak 7
Eventuelt
 Bestilte noe fra nettbutikk for et år siden! Har ikke mottatt. Svar: prøv å
bestille på nytt, eller ring kundesenteret.
 Geno-aktiviteter: samarbeid gjerne flere lag. Produsentlaget arrangerer og
bestiller foredragsholder og materiell hos Geno
 Det er mulig å søke om mer midler til aktiviteter og kurs hos SNSnordenfjelske
GENO
Møtereferat - side 7
Deltagere
møtt: 1
Ikke møtt:
0
Navn
Produsentlag
1
Flostrand, Brit
115 Brønnøy
1
0
Lena Steinslett
Hauan, Tor Martin
121 Vefsn og Grane
111 Sømna/Trælnes/Kværvet
1
0
1
1
0
1
1
1
0
1
1
1
1
1
1
1
GENO
Grindhaug, Ingebjørg
Nergård, Unn Helen
Jenssen, Kenneth S
Solfjeld, Dag Alf
Sommerro, Ronny
Myrvang, Trine
Svarstad, Ellen
Brennbakk, Tina
Søreng, Nina
Sørmo, Wenche
Bodil Mannsverk
Mari Trosten
Jan Ole Mellby
Øyvind Nordbø
Eva Husaas
Trond Tande
114 Vega
113 Vevelstad
119 Hemnes
123 Dønna/Løkta
116 Nesna
112 Velfjord
125 Leirfjord
120 Hattfjelldal
127 Alstadhaug og Herøy
117 Polarsirkelen
Rolle
Geno-Kontakt
Årsmøteutsending
Erstatter GenoKontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Årsmøteutsending
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Geno-Kontakt
Valgkomitè
Styremedlem nord
Styreleder
avlsinfo
Referent
Distriktsjef Tine
Møtereferat - side 8