Sommer 2010 - Mysusæter Vel

ul
sk
!G
kl ene
.1 r
a
In 7 på lfo
nk R rsa
a o m
på llin nd lin
sid ge ane ge
e n st Sp n 3
8. å a 1
r
. .j
Hu
i
Sommeren 2010
Leder
Kåre B. Hansen, leder i Mysusæter Vel
Et år er tilbakelagt, styret har fungert godt, vi har god dialog
med kommunen og næringsdrivende på Mysusæter og i kommunen forøvrig. Sponsorinntektene fra reklameplassen vår på
hjemmesiden er et godt bevis på dette.
Mysusæter Vel har medlemmer fra både inn- og utland, og
interesser og tidsbruk på hyttene kan variere mye. Det er mitt ønske og mål at hyttene
skal bli mer brukt, og jeg håper at Mysusæter fortsatt kan bevare sitt særpreg uten at
det dermed er sagt at jeg ønsker å stoppe utviklingen. Jeg håper også at vår aksjon for
å hogge et tre og rydde opp i kulturlandskapet etter hvert blir noe hver og en av oss
blir mer opptatt av.
Stedsutviklingsprosjektet går mot en avslutning. Jeg håper at dette kan være starten på en ny utvikling, og at det vil ende opp med noe mer enn bare noen steintavler
ved butikken.
Orden og estetikk er et annet tema som vi må sette i fokus, næringsdrivende og andre må oppfordres til å rydde. Skrap og gamle campingvogner rundt omkring skaper
ikke trivsel. Det er en grunn til at turister kjører fortest mulig gjennom sentrum for å
komme seg til Spranget eller Furusjøen, noe som gir dårlig omsetning for butikk og
kafé. Hvis området fra hotellet til butikken hadde framstått på en annen måte, uten
sauemøkk og med tilrettelagte grillplasser med benker og bord, ville sentrum bli et mye
hyggeligere sted der folk kan oppholde seg og trives. Kilkasting og ballspill er eksempler
på aktiviteter som kan foregå på den store parkeringsplassen om sommeren.
Sykkelstien over myrområdet i Vassmillom skal fullføres i sommer, og jeg håper at
mange av våre medlemmer benytter seg av stien og dermed får glede av denne investeringen.
Eiendomsskatt-takseringen er nå gjennomført. Ifølge kommunen har det kommet
få klager, og skatten er vel til å leve med for de fleste av oss. Det er bare å håpe at kommunen bruker fornuft i 2013, når neste taksering skal gjennomføres.
Løypelagets webkamera har fungert godt, og laget gjør en god jobb med de ressurser det har til rådighet.
Røde Kors er der for oss og skaper den nødvendige trygghet som vi alle har behov for.
Når man ser hva Røde Kors har bygget og utviklet på dugnad, må man bli imponert.
Hjemmesiden vår er god, og nesten uunnværlig for oss som er daglige brukere.
Webredaktørene gjør en utmerket jobb. Diskusjonsforum kan være nyttig og interessant, men man må ha respekt for hverandres meninger. Resultatet blir best dersom
man kan diskutere seg fram til gode løsninger. Sjikanering og personlige anonyme
angrep hører ikke hjemme der, og vil ikke bli tolerert av redaktøren.
Mysusæter-Nytt er i en klasse for seg selv, jeg ser fram til hvert nummer med stor
spenning.
Det viktigste prosjektet vi jobber med nå, er 50-årsjubileeet for Rondane nasjonalpark i 2012. Norges første nasjonalpark ble opprettet etter privat initiativ fra fjellopp2
synsmann Norman Heitkøtter, som regnes som nasjonalparkens far. Heitkøtter var
sterkt knyttet til Mysusæter og Spranget, han hadde hytte her, og det er helt naturlig
at det er på disse stedene markeringen må finne sted. Dette er en stor utfordring for
oss i Vellet, og kan være en unik mulighet til – i samarbeid med andre instanser – å
få gjennomført utvikling og forskjønnelse av Mysusæter.
Kultursti Mysusæter rundt er et annet prosjekt som jeg har store forventninger til.
Dette kan bli en flott og lærerik turopplevelse når vi får på plass skilt og informasjon
slik det er planlagt. Dere kan lese mer om dette et annet sted i bladet.
Kommunen er i gang med å lage veinavn og adresser for alle hytter på Mysusæter.
Vi har tidligere oppfordret til å gi tilbakemelding dersom noen har synspunkter på
eller forslag til navn.
Den 12. mars hadde kommunen ved ordføreren innkalt til møte på rådhuset med
alle kjente hyttevelforeninger. Åtte velforeninger møtte opp, det var et positivt og nyttig møte, og flere ga uttrykk for at det må bli en årlig foreteelse. Jeg orienterte om våre
ønsker om å bevare det gamle kulturlandskapet rundt sætrene som er i ferd med å
gro igjen, samt at vi har forventninger til stedsutviklingsprosjektet og forskjønnelse
av sentrum.
Byggesaksbehandling og reguleringsbestemmelser – og ikke minst håndheving av
reguleringsbestemmelser med anbefalte fargevalg – var også et diskusjonstema. Jeg
anbefaler at man tilpasser hytta til terrenget og ikke omvendt. Jeg ba også om å få en
egen nettside for hyttesaker, en annen ba om å få oppgitt navn på en person i kommunen som kan være hyttefolkets kontakt.
Gode skiløyper er noe av det viktigste for Vellet, og jeg ga uttrykk for at vi må få
lov til å bearbeide terrenget på barmark for å kunne starte prepareringen tidligst mulig om høsten. Vellet er delt når det gjelder brøyting. Min holdning er at hvis brøyting
skal tillates, må minst like gode løypetraseer opparbeides og bekostes av de som ønsker å brøyte. Jeg ga også beskjed om at når man nå har innført eiendomsskatt på våre
fritidseiendommer, har vi klare forventninger til at noe av dette blir brukt til investeringer for fritidsbrukernes beste.
Økning av medlemskontingenten på fjorårets generalforsamling kan gi oss musk­
ler til å bli en aktiv part i utvikling og forskjønnelse av Mysusæter. Ikke alle er enige i
økningen, og noen har dessverre besluttet å melde se ut av Vellet. Dette beklager jeg
sterkt og ber om at man heller bruker sin stemmerett på generalforsamlingen. Det er
generalforsamlingen som bestemmer kontingenten hvert år, så møt opp der og si din
mening. Økning av kontingenten var ment som et middel for å kunne bli en enda
sterkere pådriver for utviklingen på Mysusæter, slik generalforsamlingen bestemmer
hvert år.
Hvis hver og en av oss verver en nabo eller venn, vil det bety mye for økonomien i
Vellet, og dermed gi oss større påvirkningsmuligheter. Jeg oppfordrer til Verv en
venn-aksjon i 2010. All nye medlemmer vil få tilsendt siste Mysusæter-Nytt så langt
opplaget rekker. Og jeg håper på stor deltakelse på årets generalforsamling.
Vel møtt!
3
155 startende på påskeskirenn!
Av Tove Myhren
Mot alle odds, inkludert værmeldingen, ble det flott vær på Mysusæter påskeaften.
Solen skinte om kapp med arrangørene da påskegjestene strømmet til påmeldingsbordet. 115 deltok på langrennet og 40 i slalåmbakken.
Mange var nok hungrige på endelig å komme ut i solen og få testet løypene. Og
løypene til årets renn var upåklagelige. Herved oversendes en stor takk til Løypelaget.
Også en stor takk til Røde Kors som stilte med mannskap under rennet. Det ble
heldigvis aldri bruk for det.
Med så mange deltakere ble starten litt forsinket, men hva gjør vel det når solen
skinner! De minste startet først, og her var yngste deltager jeg snakket med to og et
halvt år. Deretter gikk det slag i slag opp til den eldste gruppen (17 år +). I de yngste
gruppene – opp til 10 år er alle vinnere – stilte totalt 73 løpere.
Rett etter premieutdeling for langrennet overtok slalåmfolket – også her var det
mange startende i år. Perfekte forhold i bakken, men sola gjorde føret litt løst på slutten. Alle de yngste er vinnere også her. 21 deltagere innkasserte pokal.
4
Foto: Frode Markussen og Monica Thuv
5
Resultatlister påskeskirennet 2010
Langrenn
Klasse 6 år og yngre
Sondre Singstad
Martin Søtorp Solberg
Sebastian Øien Eriksen
Vetle Oldemann Kristensen
Simon Thuv
Einar Iversen
Eivind Gjetsund
Christiane Markestad
Halvor Bergehaugen
Henrik Kjær
Magnus Kjær
Henrik Nikolai Øverlid
Olve Hagelien
Marian Wamduka Holte
Sigurd Kjærvik
Nora Killi Kval
Mie Svennson
Vetle Elias Flagstad
Kaja Kvervavik Selvik
Sebastian Lundhagen
Ines Markussen
Mia Gaaserød
Selam Gaaserød
Malin Søtorp Solberg
Josefin Svensson
Ane Othelie Kyte
Malene Grov Kyte
Linda Rasch Olsen
Fillipa Stavnes
Maria Thoresen Hjellet
Ida Enkerud
Jonas Nymoen
Martin Nygård Erland
Fredrik Holmsen
Klasse 7–8 år:
Gaute Markussen
Henrik Norli
Anders Breden
Eivind Kyte
Kristian Turmo Lornstad
Henrik Elkmann
Ingvild Lucie Ihlen
6
Sofie Gjetsund
Isak Eilefstad
Jonas Geving
Lauritz Billerud
Nils Henrik Hoenfeld Lund
Henrik Forsdahl
Mathilde Kjernvik
Malin Løften
Aksel Holmsen
Klasse 9–10 år:
Synne Eggan
Anniken Sparre
Hedda Barkemo
Tina Wang Ellingsen
Martin Billerud
Hermann Aasgaard
Tor Aabye
Jonathan Hafsmoe
Emil Hansen
Simon Grov Kyte
Anders Thoresen Hjellet
Trym Toftdahl
Jørgen Enkerud
Markus Geving
Erik Ødegård
Espen Ødegård
Iver Flagstad Kvarberg
Eivind Natvig
Aurora Saanun
Chritian Natvig
Mia Cecilie Flagstad
Klasse 11–12 år jenter:
1. Vera Norli
3:54
2. Tuva Bakkemo
4:11
3. Freddrikke Dyre Moe 4:29
Klasse 11–12 år gutter:
1. Torjus Helland With 3:38
2. Sondre Helland With 3:45
3. Nils August Ihlen
3:47
Klasse 13–14 år jenter:
1. Maiken Wang Ellingsen5:24
Klasse 13–14 år gutter:
1. Eivind K. Slaaen
2. Even Weiglin
2:40
3:34
Klasse 15–16 år jenter:
1. Live Ødegård
2. Silje Kristine Larsen
4:54
5:40
Klasse 15–16 år gutter
1. Sondre Holsen Kyte
2:56
Klasse 17+ jenter
1. Karoline Holsen Kyte 6:19
2. Marte Holsen Kyte
6:40
3. Hilde Geving
7:49
Klasse 17+ gutter
1. Lars Kyte
6:01
2. Tomas With
6:03
2. Ole Christian Solberg 6:03
Slalåm
Klasse 6 år og yngre:
Martin Søtorp Solberg
Sebastian Bjørlykke
Martin Nygård Erland
Oliver Ulmo
Kristiane Ø. Markestad
Klasse 7–8 år:
Gaute Markussen
Dennis Ulmo
Laurits Billerud
Nils Henrik Lund
Martine Bekkelund Blindheim
Ingrid Høglien
Live Lindby
Klasse 9–10 år:
Tor Aabye
Jonathan Hafsmoe
Magnus Toftdahl
Trym Toftdahl
Jørgen Enkerud
Martin Billerud
Nils August Ihlen
Anniken Sparre
Ingrid Zachariassen
2. Pål Stormorken
3. Kristoffer Tøndel
Snowboard
1. Ole Kierulf Prytz
Klasse 11–12 år jenter:
1. Anine Vårdal
2:25:50
2. Andrea Nummen 2:43:10 Klasse 13–14 år jenter:
1. Malene Ekren
Klasse 11–12 år gutter:
1. Sondre Bygrave
1:33:30 Gutter:
2. Markus Sparre
1:37:80 1. Sindre Toftdahl
3. Tørris Toftdahl
1:41:10 2. Sondre Åndheim
1:33:60 Klasse 17+ jenter:
1:33:50 1. Beate Lindbye
1:41:04
Klasse 17+ gutter:
1:51:60 1. Øyvind Aabye
1:18:00
2. Sjur Lindbye
1:18:45
3. Tom Zachariassen 1:.20:00
1:30:15
Snowboard
1. Berge Kierulf Prytz 1:39:40
1:23:40 2. Lee Bygrave
1:34:70 3. Alex Akhmetzyanov
Snowboard
Klasse 11–12 år jenter:
1. Pernille Navelsaker 1:20:90 1. Sindre Kierulf Prytz 1:48:30
1. Olav Toftdahl
1:33:50
Ditt bilde på forsiden?
Fotokonkurransen som ble arrangert for noen år siden, engasjerte
mange, og vi fikk inn flotte bilder i farger og svart-hvitt, som i ettertid har
ligget ute på hjemmesiden. En god del av bildene har også vært brukt i
Mysusæter-Nytt – et par av dem som forsider.
Det er vår tidligere web-redaktør Terje Bekkemellem som har laget
forsidene våre de siste par årene. Det begynte med at han brukte et av
bildene fra konkurransen som «topp» på vinternummeret i 2009, så
fulgte han opp med et annet som fylte hele forsiden av sommernummeret. Vinternummeret i 2010 hadde et fint bilde fra påskeskirennet i
fjor for å inspirere folk til å møte opp i år også. Denne gangen er det
hans eget koselige sommerbilde som pryder forsiden.
Nå kaster han ideen videre – hvem vil ha sitt bilde på forsiden av neste
nummer? Det må naturlig nok være et vinterbilde, gjerne et motiv med
barn. Bildene kan sendes til red@mysusetervel.no innen 31.12. Neste
nummer kommer litt utpå vinteren, i god tid før påske. Så snart bladet er
sendt ut, vil de andre bildene bli lagt ut på hjemmesiden.
Vi gleder oss til å ta imot riktig mange bilder! Og bruk gjerne sommeren
til å finne et fint motiv til sommernummeret neste år.
Les også Vellets hjemmeside: www.mysusetervel.no
7
Det innkalles til
Generalforsamling
i
MYSUSÆTER VEL
lørdag 31. juli 2010 kl. 17 på Rondane Spa
Møtet er åpent for alle, men bare medlemmer har stemmerett.
Det vil bli anledning til å melde seg inn i Vellet fra kl. 16.30.
Saksliste
1.
2.
3.
4.
5.
Konstituering (valg av møteleder, referent m.m.)
Årsberetning
Revidert regnskap for 2009 og budsjett for 2011
Fastsettelse av kontingent
Saker som medlemmene ønsker å ta opp til diskusjon
(må sendes styret innen 10. juli)
6. Valg
Servering av kaffe og vafler.
Velkommen!
Styret
Etter at generalforsamlingen er avsluttet, tar Gro Heitkøtter og Tor Alvheim oss med i
Norman Heitkøtters fotefar i Rondane. Norman regnes som Rondane nasjonalparks far.
Programmet har en varighet på ca. 1 time med film, foto og foredrag. Gro er Normans niese
og levende opptatt av å formidle den lærdom Heitkøtter-brødrene Olaf, Norman og Fredrik
tilegnet seg ved å jobbe og leve i pakt med naturen. Tor Alvheim er lærer ved
Otta videregående skole, og har i mange år jobbet med film og multimediepresentasjoner.
Det er Tor som har laget filmsnutten som ligger ute på Løypelagets hjemmeside.
8
Årsberetning Mysusæter Vel 2009/2010
Generalforsamlingen ble holdt på Rondane Spa 1. august 2009. Det møtte 51 stemmeberettigede og
20 ledsagere/interesserte.
Styret har bestått av:
Leder :
Nestleder:
Styremedlem:
Styremedlem:
Styremedlem:
Styremedlem/Kasserer:
Kåre B. Hansen
Øivind Breen
Arvid Blindheim
Tove Myhren
Torodd Hauger
Thorleif Tangen
Varamedlem:
Varamedlem:
Varamedlem:
Varamedlem:
Varamedlem:
Knut Bryn
Gro Stangeland
Oddny Teighagen
Gregor Jøingsli
Marie Andreassen
Regnskap er ført av autorisert regnskapsfører Inger Øien.
Regnskapet er revidert av Jo Weiglin
Valgkomité:
Leder:
Medlem:
Medlem:
Medlem:
Jan P. Hammervold
Morten Havn
Kari Erlandsen
Liv Resseth
Nedenfor følger styrets beretning for aktivitetsperioden fra Generalforsamling 2009:
Organisering av styrets arbeid
ŠŠ Styret har i perioden hatt 4 styremøter: oktober 2009, desember 2009, februar 2010 og mai
2010. Styret holder løpende kontakt via e-mail og telefon som før.
ŠŠ Et godt arbeidsår for styret, der tiden har vært brukt til konstruktiv dialog for å diskutere mål
og meninger for Mysusæter Vel.
ŠŠ Styret samarbeider med kommunen og andre velforeninger, vi har god dialog med de fleste
grunneiere.
Informasjon mellom årsmøtene
Styrets forhold til informasjon i perioden mellom årsmøtene:
Vår hjemmeside og Mysusæter Nytt har fortsatt uavhengige redaksjoner som samarbeider og utveksler stoff på en god måte. Se egne punkt under.
Styret har registrert at det er til dels stor aktivitet på hjemmesidens debattforum. Det er gledelig
å se at engasjement eksisterer blant medlemmer og ikke-medlemmer, kanalisert gjennom mysusetervel.no
Styret har hatt følgende strategi for å bruke Vellets hjemmeside til informasjon og debatt: I samråd med ansvarlig redaktør er det blitt lagt ut informasjon på hovedsidene når det har vært noe
konkret å ta opp. På debattsidene har styret engasjert seg på to plan: Styrets oppfatninger som samlet organ håndteres av og signeres av leder i Vellets styre. For øvrig har styrets medlemmer engasjert
seg som enkeltpersoner i debattforumet. Styret er fornøyd med denne praksisen, og har ikke opplevd interne problemer når det gjelder å balansere dette. Tvert imot er dagens styre svært opptatt av
en åpen debatt – også utenfor styrets møter og interne dialog
Mysusæter Nytt
Mysusæter-Nytt har i perioden kommer ut med to utgaver, redaktør har vært Gro Stangeland, som
også er varamann til styret.
9
Hjemmesiden – mysusetervel.no
Det var overgangsproblemer mellom gammel og ny plattform for å publisere vår hjemmeside. Ny
programvare er på plass og websidene ser ut til å fungere godt.
Det ønskes tilknyttet websiden en assisterende redaktør for hjelp med å betjene siden. Hjemmesiden har uavhengig redaktør, Tove Myhren, som også sitter i styret.
Aktivitetsrapport
Styrets arbeid kan deles i to:
ŠŠ Reaktivt og deltakende arbeid, altså med respons på hendelser eller initiativ fra andre, der
Mysusæter Vel inviteres inn.
ŠŠ Proaktivt arbeid, altså initiativ styret tar på vegne av Vellet – enten nye eller basert på årlige
aktiviteter som forventes gjennomført.
Engasjement på et reaktivt og deltakende nivå
ŠŠ Knut Bryn er Vellets representant i stedsutviklingsarbeidet som nå har avlagt sluttrapport. Vi
er skuffet over at det har tatt lang tid, men glade for at første trinn med informasjonspunkt
ved butikken skal bygges i sommer. Vi håper det ikke stopper med dette, og at vi nå endelig
ser starten på en utvikling av Mysusæter sentrum.
ŠŠ Rondane nasjonalpark er 50 år i 2012. Styret har valgt Arvid Blindheim og Knut Bryn som
Vellets representanter i arbeidet med å få markeringen lagt til Mysusæter og Spranget.
ŠŠ Mysuseter og Raphamn Løypelag: Thorleif Tangen og Kåre B. Hansen har vært til stede på
Løypelagets møter og representert Vellet på årsmøtet den 23.02.2010. Vi har hatt løpende
kontakt med løypelagets leder Magne Thøring og ansvarlig sjåfør på prepareringsmaskinen Jon Bekkemellem gjennom sesongen. Årsberetningen til Løypelaget kan leses på www.
loypelaget.com.
ŠŠ I mars 2010 ble vi ble invitert av Sel kommune ved ordfører til et møte sammen med andre
hyttevel foreninger i kommunen. Vi fikk orientering av ordføreren og plan-/beredskapssjefen
om kommunens hyttepolitikk og vi fikk komme med ønsker og synspunkter. Et nyttig møte
som vi håper blir en fast årlig tradisjon.
ŠŠ Brøyting av veier er en sak der våre medlemmer har forskjellig syn, og dette har styret tatt til
etterretning. Styrets holdning er i utgangspunktet at veibrøyting er en sak for de berørte
grunneiere, men er samtidig kompromissløst opptatt av at brøyting der det er skiløyper, betinger at løypene legges om og blir minst like bra som før. Vår holdning er i denne sammenheng at alle kostnader må bæres av dem som ønsker brøytet vei.
ŠŠ Eiendomskatten ble innført med effekt fra 2010. Styret kan ikke se at det har noen ytterligere
rolle å spille i denne saken før i 2013, når det skal takseres på nytt.
Engasjement på et proaktivt nivå
ŠŠ Vi fikk blåst liv i arbeidet med Natur- og kulturløype «MYSUSÆTER RUNDT». Vilhelm
Bjerknes har ledet prosjektet, og Knut Bryn har bistått. Søknad ligger nå hos fylkesmannen i
Oppland med forventet svarfrist innen 1 juli. Dersom vi får positivt svar fra fylkesmannen,
gjenstår finansiering av skilting og igangsettelse av dugnadsarbeide med rydding av stien.
ŠŠ Vi har hatt møte med Nordre Furusjøen Vel og Kvamsfjellet Vel, og viderefører arbeide med
sykkelsti over Vassmillom. Etter at dugnadsarbeide i juni er fullført, kan man sykle fra Sødorpfjellet til Mysusæter på stier og veier.
ŠŠ Vi har oppfordret til en aksjon for å hogge trær for å åpne opp og rydde i kulturlandskapet.
Dette omfatter også kratt og kjerr.
ŠŠ Gruva på Tjønnbakken har også vært et tema i år uten noe konkret resultat.
ŠŠ Olsokfeiring sammen med Nordre Furusjøen Vel har vært diskutert uten at det har kommet
til noe konkret vedtak.
ŠŠ Styret har diskutert framtidige rulleringer av reguleringsplaner, vi må være i forkant med å
fremme våre synspunkter.
10
ŠŠ Vi støtter og samarbeider med driverne av skiheisen, noe som gjorde at suksessen fra påskeskirennet i 2009 ble videreført i 2010. Bare fornøyde folk og fint vær i bakken i år også.
ŠŠ Styret har fortsatt en god dialog med alle som driver næring på Mysusæter.
Økonomi
ŠŠ Løypelaget har fått et tilskudd på kr 10 000 til løypepreparering og kr 5 000 til reparasjon av
bru over Ula.
ŠŠ Mysusæter skianlegg AS har fått et tilskudd på kr 20 000 inkludert betaling for hjelp med
påskeskirennet.
ŠŠ Styret besluttet å bevilge kr 10 000 i honorar til forrige webredaktør for å få tilpasset programvare og til opplæring av ny webredaktør.
ŠŠ Ca. 20 medlemmer har ikke betalt kontingent for 2009, eller kr 4 000,- mindre i inntekt en
budsjettert. Dette resultert i et underskudd i forhold til budsjett på ca. kr 15 000 i 2009.
ŠŠ Arbeidet med å skaffe lokale sponsorer i form av reklame på mysusetervel.no har gått over
all forventning. Arbeidet ledes av kasserer Thorleif Tangen. Noe av inntekten ble feilaktig
ført på 2008 og det kan derfor se ut som om vi ikke har nådd budsjettmålet på resultatregnskapet for 2009. Dette er rettet opp for 2010.
Infrastruktur
Web-kamera er i funksjon på Rondane Spa, som også står for den daglige drift. Vi har inntrykk av
at dette er til glede og nytte for mange.
Mysusæter 1. juni 2010
Kåre B. Hansen (s) Øivind Breen (s) Arvid Blindheim (s) Tove Myhren (s)
Torodd Hauger (s) Thorleif Tangen (s)
Forslag til budsjett 2011
Inntekter
Medlemskontingent
175 000
Sponsorer 20 000
Startkontingent skirenn
4 000
Renteinntekter 6 000
Sum inntekter 205 000
Utgifter
Mysusæter-Nytt Honorarer Skirenn Generalforsamling, styremøter
Div. administrasjonskostnader
Mysusæter Løypelag, andel
Gaver
Div. kostnader
Tilskudd til fordeling etter styrets
vurdering og vedtak
Regnskap
Bankgebyr
Sum utgifter
OVERSKUDD
35 000
3 000
6 000
6 000
10 000
20 000
4 000
5 000
40 000
5 000
100
134 100
70 900
11
12
13
Sak 5
Forslag til endring av vedtekter for Mysusæter Vel
Paragraf 4, avsnitt 4 lyder:
Ved stemmelikhet avgjøres saken av Styreleder. Styremøter kan avholdes som telefonmøter. Styret skal ivareta Vellets interesser og anvende Vellets disponible midler for medlemmenes beste.
Styret skal behandle alle forslag som innsendes skriftlig og føre protokoll over alle beslutninger.
Styret legger hvert år fram årsberetning, budsjett og revidert regnskap for Generalforsamlingen.
Regnskapsåret skal følge kalenderåret.
Vi foreslår at det settes inn en ny setning etter 2. setning:
Enkeltsaker kan avgjøres ved bruk av e-post eller andre elektroniske medier, men bare hvis
alle styremedlemmene er enige om at annen form for behandling ikke er nødvendig.
Paragraf 5 lyder:
En valgkomité forbereder de valgene som skal gjøres på Generalforsamlingen. Valgkomiteen
skal ha fire medlemmer. To av medlemmene skal være bosatt utenfor kommunen. Medlemmene velges for fire år, likevel slik at de hvert år er minst ett medlem på valg.
Vi foreslår at denne endres til:
En valgkomité forbereder de valgene som skal gjøres på Generalforsamlingen. Valgkomiteen skal ha tre medlemmer. Minst ett av medlemmene skal være bosatt i Sel kommune og
minst ett medlem skal være bosatt utenfor kommunen. Medlemmene velges for tre år, likevel slik at det hvert år er minst ett medlem på valg.
Styret i Mysusæter Vel
Valgkomiteens forslag 2010
STYRET
Leder: Kåre B. Hansen (Sel), gjenvalg
Nestleder: Øivind Breen (Oslo, gjenvalg
Styremedlem: Thorleif Tangen (Sel), gjenvalg
Styremedlemmene Arvid Blindheim (Vestnes),
Tove Myhren (Sel) og Torodd Hauger (Dilling)
er ikke på valg.
Varamedlemmer:
1. Knut Bryn (Molde, gjenvalg
2. Gro Stangeland (Oslo), gjenvalg
3. Oddny Teighagen (Sel), gjenvalg
4. Gregor Gjøingsli (Lillehammer), gjenvalg
5. Ragnar Andreassen (Sel), ny
REVISOR
Jo Weiglin
VALGKOMITÉ
Leder: Morten Havn (Sel)
Nestleder: Kari Erlandsen (Oslo)
Liv Resseth (Sel)
Nils Ihlen (Oslo)
Forslagene er i henhold til foreningens vedtekter, sist endret 31. juli 2004.
Lillehammer, 9. juni 2010
Jan Petter Hammervold, Morten Havn, Kari Erlandsen, Liv Resseth
14
Snømusa
Av Vilhelm Bjerknes
Et bitte lite fjes med plirende
øyne dukker opp mellom steinene like ved terrassen vår på
Ultungen, og forsvinner like
fort. «Hei, er det en røyskatt, eller?» roper jeg. Der dukker den
opp igjen, står helt stille, for i
neste øyeblikk å bli søkk borte.
«Men så liten den er, er det en
unge?» En rask sjekk i håndboken får oss til å tvile. Denne karen er bitte liten og har
en kort hale som mangler det svarte partiet på enden som er karakteristisk for røyskatten. I steinrøysen ved terrassen vår bor det ingen røyskatt, men en snømus (Mustela nivalis), vårt minste rovdyr, og det minste av mårdyrene!
Nå på sommeren er kroppen rødbrun, mens brystet og buken er gulhvit. Om vinteren er pelsen snøhvit her nord, mens snømusa i Sør-Europa beholder den brune
pelsen hele året. Snømusa er svært lik røyskatten både av utseende og atferd, men
kroppen er bare 21–23 cm og halen 6–6,5 cm lang hos hannene. Hunnene er vanligvis 16–19 cm, med en hale på 4–5,5 cm. Hannene kan veie fra 60 til 130 g, mens hunnene bare veier mellom 45 og 60 g. Røyskattten, derimot, kan gjerne bli dobbelt så
stor, og har lengre hale i forhold til kroppen.
Snømusas levevis og valg av byttedyr er veldig likt røyskattens. Likevel lever begge
artene i de samme områdene, slik som her på Mysusæter. Ikke rart at man kan ta feil
når en av dem dukker lynraskt opp og forsvinner like fort i en av de mange steinurene i området. Snømusene er så avhengig av smågnagere at bestanden svinger i takt
med smågnagerbestandene. Er det lite smågnagere, er det lite snømus. I disse periodene skifter menyen til snømusa over på fugleegg og fugleunger. Selv insektetere som
spissmus havner på menyen i slike perioder. I likhet med røyskatten kan snømusa
også ta ungharer, fugler og fugleegg, frosk og til og med huggorm og fisk. Jakten
foregår både om natten og på dagtid. Om vinteren jakter den i smågnagergangene
under snøen. Den lille og langstrakte kroppen egner seg ypperlig til slik jakt, men
varmetapet er stort, og gjør at snømusa må spise så å si kontinuerlig, særlig i den
kalde årstid.
Observasjon av snømus på sauekadavere har fått noen til å tro at snømusa også
kan ta livet av sau, noe som er høyst tvilsomt. Men, som andre mårdyr er også snømusa en åtseleter, og kan ta for seg av større byttedyr som er avlivet på annen måte.
Snømusa finnes over hele Europa, unntatt Irland. Den holder seg noe mer i skog
enn røyskatten, noe som kan skyldes konkurransen mellom de to artene. I områder
med lite røyskatt inntar snømusa gjerne bebodde områder, og kan for eksempel ta
bolig i låver og uthus. I likhet med andre mårdyr, dreper snømusa mer enn den har
behov for i perioder med god byttetilgang. Overskuddet blir lagret for magrere tider.
15
Den ubehagelige lukten av råtnende smådyr sjenerer ikke snømusa, men kan gi andre dyr og mennesker en pekepinn om hvor fôrlageret befinner seg.
I motsetning til andre rovdyr, som har en sterkt årstidsbestemt brunst- og yngletid
med ett ungekull pr. år, kan snømusas yngletid variere, selv om de fleste kullene i
Skandinavia forekommer om våren, i april–mai. I smågnagerår med rik fødetilgang
er det ikke uvanlig at en hunn kan ha to kull, og de eldste ungene kan ha sitt første
ungekull allerede på sensommeren samme år som de selv ble født. Kullstørrelsen kan
variere fra 4–5 til 10–12 unger, som dier moren i 4–5 uker i et isolert bol.
Drektighetstiden er omdiskutert, og oppgis til fra 5 til 8–10 uker. Det er ikke umulig at snømusa, i likhet med bl.a. mår og røyskatt, regulerer implanteringen av det
befruktete egget, og dermed kan forsinke fosterutviklingen. Dette kan være en tilpasning for å oppnå en best mulig fødetilgang i yngletiden.
I Nord-Amerika og Nord-Skandinavia finnes det en enda mindre variant av snømus, som tidligere ble tatt for å være en egen art, dvergsnømus (Mustela minuta).
I Finland og Øst-Europa er denne varianten enerådende. Den er ikke lengre enn en
pekefinger. I Norge finnes snømusa over hele landet, men er mer sjelden langs kysten
og på øyer der det finnes røyskatt.
Denne våren er det mye smågnagere å se i fjellet, noe som kan tyde på at en smågnagersommer – og en god sommer for snømus – er i emning. Sjansen for å gjøre
observasjoner av dette verdens minste rovdyr er derfor til stede. Kanskje har den slått
seg ned på tomten din? Størrelsen kan ofte være vanskelig å avgjøre på avstand. Er du
i tvil om det er en røyskatt eller snømus du har foran deg, prøv å få et glimt av halen.
Er halen kort og uten svarte hår i enden, kan du være sikker på at du har sett en snømus.
Kilder: wwf.no; Djurens Värld, bind 12, Förlagshuset Norden AB; A field guide to the mammals of
Brittain and Europe, Collins, London.
Visste du dette om de minste rovdyrene …
99 at mårdyrene er fryktet for sin evne til å utskille sterke, ubehagelige
dufter – for å markere territoriet sitt eller når de er i en tilstand av
aggresjon eller stress …
99 a t måren har fått tilnavnet skogens skygge fordi den er nesten
umulig å oppdage …
99 at måren er en søtmons som setter stor pris på frukt og søtsaker …
99 a t en mår kan gi fra seg en knurrende eller bjeffende lyd når den
føler seg truet …
99 a t røyskatten løper i sikksakk og svinger med den svart-tippete halen
sin når den føler seg truet av rovfugl …
16
Rondane nasjonalpark
Av Gro Stangeland
Rondanemassivet, som ligger mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen, er et av Norges vakreste og mest populære fjellområder. Rondane ble også Norges første nasjonalpark, opprettet ved kongelig resolusjon 21. desember 1962: 572 km2 fredet fjell,
hvor Smiubelgen og Rondvasshøgda danner kjernen. I 2003 ble parken utvidet, slik
at den i dag har et totalt areal på 263 km2.
Rondane har «inngang» fra flere sider. Harrald Sohlberg valgte Atnasjøen på Østerdalssiden da han malte «Vinternatt i fjellene». Men selv om «vinternatten» har fått
stor utbredelse og også er blitt utnevnt til Norges nasjonalmaleri, er Rondane nesten
like godt kjent slik fjellkjeden fortoner seg fra Mysusæter. Den ene toppen avløser
den andre – Smiubelgen med Storsmeden og Veslesmeden, Rondslottet, Vinjeronden
og Storronden – hele ti topper i Rondane er omkring 2000 meter høye. Og langt nede,
ved foten av Rondslottet, ligger Rondvassbu – selve hjertet i Rondane.
Disse 600 millioner år gamle fjellene har gjennom jordskorpefoldinger, istider og
erosjon fått sine mektige, men samtidig runde og vennlige former. På avstand ligner
de enorme gulgrønne grushauger. Forklaringen er bergarten, en omdannet sandstein
som sprekker opp som blokker. De fleste av fjellene er dekket av disse steinblokkene,
og den spesielle fargen kommer av kartlaven som har funnet grobunn på steinen.
Men Rondane er ikke bare karrig sandstein – i områdene mot nord og vest er berg­
Skranglehaugene ved Dørålseter. Foto: Rolf Sørensen / Jørn Bøhmer Olsen
17
artene mer skiferholdige og floraen mye rikere og mer variert, særlig langs elver og
bekkefar. I den frodige Grimsdalen er det saftige, grønne beiteområder.
Stupbratte fjellvegger er sjeldne i Rondane, men inne i de store nordvendte botnene er naturen atskillig mørkere og mer dramatisk. Et fenomen som de færreste
venter seg i denne milde og vennlige fjellheimen, er istidsjuvene. Det mest interessante er Skjerdalen, en trang canyon med uvanlig frodig vegetasjon mellom Bjørnhollia og Mysuseter, men det finnes flere lignende juv – der ser ut som om de er hogd
ut med øks. Dramatikken er kombinert med en nesten utrolig idyll – stille, små loner
i de frodigste omgivelser, til og med rogn og bringebærbusker kan en finne! I det
største istidsjuvet, mellom Rondvassbu og Mysusæter, styrter elva Ula seg utfor kanten i en praktfull foss, Storulfossen, populært kalt «Bruresløret».
Det geologiske fenomen i dette området som kanskje er mest fascinerende, er
Skranglehaugene like ved Dørålseter. Her har naturen selv skapt et virvar av større og
mindre groper og forsenkninger i terrenget, og i noen av de største hullene er det i
dag små tjern eller dammer uten synlige avløp. Disse dødisgropene er blitt dannet
ved at rester (dødis) eller breklumper er blitt liggende under jord- og steinmasse i
lang tid. Da så brerestene omsider smeltet, sank terrenget tilsvarende ned.
I gamle tider var det stor trafikk over fjellet mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen, spesielt viktig var kontakten mellom kobberverket på Røros og verket i Sel. Her
ble korn og kobber fraktet over fjellet med hest, ofte også handelsvarer som kjøtt,
skinn og krøtter som skulle selges på Røros, som i tillegg til aktivitetene ved kobberverket var et livlig handelssted. Da rørosferdene tok slutt midt på 1800-tallet, var det
arbeidssøkende folk som holdt stiene åpne. Dikteren A.O. Vinje møtte noen av dem
på sin berømte reise sommeren 1860 og forteller om det i Ferdaminne. I dag er de
gamle rørosveiene nesten forsvunnet – de viktigste inne i selve nasjonalparken gikk
gjennom Dørålen, Illmanndalen og Musvolddalen. De kan fortsatt være greie å følge
over lange strekninger, men så blir de brått borte – som sunket i jorden, slukt av en
myr eller oppløst i en fjellkløft.
Rondane har også funnet sin plass i verdenslitteraturen. For det var her Peer Gynt
– yr og forvillet – møtte og ble forført av den grønnkledde og havnet i Dovregubbens
hall. Det har dannet seg mange myter omkring denne storviltjegeren. På sin første tur
i Gudbrandsdalen sommeren 1842 overnattet eventyrsamleren og dikteren Peter
Chr. Asbjørnsen i Uløyhytta i Rondane, som også går under navnet den gamle Peer
Gynt-hytta. Her ble det skrønt og fortalt til langt på natt, og det var her ideen til eventyret om Peer Gynt som møtte Bøygen ved Høvringen, ble unnfanget. Det er all
grunn til å tro at Ibsen hentet sin inspirasjon fra nettopp Asbjørnsens fortelling
«Rensdyrjagt ved Ronderne».
I tusener av år har folk jaktet i disse traktene. Reinens trekkveier og beitetråkk har
hele tiden vært de samme, og veidefolket, som visste hvor reinen trakk, bygde hund­
revis av fangstgraver i området. De fleste reinsdyrgravene er steinsatte groper der sidene er loddrette steinmurer, ofte kledd med store heller som er satt på høykant.
Vanlige graver er ca. 20 meter lange, ¾ meter brede og 1 ½ meter dype. De kan ligge
enkeltvis eller i sammenhengende system. Noen av disse gamle gravene er i god stand
og lette å oppdage den dag i dag, som hull i terrenget eller som lave gjerder, ofte like
18
Heitkøtter-brødrene – Fredrik, Norman og Olaf – har satt sterke spor etter seg i Rondane.
ved turstiene. Stien langs Ula opp til Spranget har nå fått flotte informasjonspunkter
underveis, hvor dyregraver og andre kulturminner beskrives.
I Verkilsdalen finnes rester etter et stort fangstanlegg. Det ligger en massegrav akkurat der hvor oppstigningen til dalen begynner. Her ble dyrene drevet mot gravene
av jegere som lå bak lave steingjerder og skjøt på dem med pil og bue. Slike bogestiller
(«bågåstelle») finnes også langs stien fra Rondvassbu mot Kaldbekkbotn, like innunder Svarthåmmårn. En annen stor massegrav vi kjenner til, ligger i Gravhø, 1 km fra
Storrvatnet. Et anlegg med ni graver kan en se nord for Randen, ved stien mellom
Rondvassbu og Peer Gynt-hytta. De eldste dyregravene i Rondane er tidfestet til omkring år 0, de yngste var i bruk så sent som på 1700- og 1800-tallet. Først i 1899 ble
reinsdyrgravene forbudt, og fra da av har man bevisst beskyttet reinstammen i Rondane.
Det er allment kjent at det var engelskmenn som «oppdaget» vestlandsfjordene og
laksefisket. De bør kanskje ikke forbause noen at de første fotturistene i norske fjell
også kom fra den kanten. Det finnes mange fargerike reisebeskrivelser fra 1800-tallet
som skildrer den britiske overklassens møte med Bygde-Norge. Den engelske lorden
Charles Henry Spencer Garvagh ble så grepet av den mektige naturen i Rondane at
han i en årrekke kom tilbake hver eneste sommer for å jakte rein, helt til han døde i
1871. Og han satte varige spor etter seg – de ørsmå steinbuene som han fikk satt opp,
står fortsatt. Den som ligger høyest, er plassert på Gråhø, ca. 1620 meter over havet,
helt nordvest i nasjonalparken. Hvis du har gått stien mellom Peer Gynt-hytta og
Rondvassbu, har du strøket rett forbi døra på Ljosåbua, som ligger på 1347 meters
høyde. Den tredje steinbua, Høgloftbua, 1200 meter over havet, finner du innunder
19
Ljosåbua. Foto: Anniken Thorsen
Illmannhø. I disse buene, med en spesiell forkjærlighet for den på Gråhø, tilbrakte
lorden somrene sammen med lokale jegere. Det ble aldri skutt mer enn de hadde
bruk for, og aldri mer enn de klarte å bære på ryggen frem til Høvringen. Lorden
stilte ingen krav til komfort, og det var heller ikke så nøye med maten, det viktigste
var at tevannet ble holdt varmt!
Allerede i mellomkrigstiden ble Rondane et populært turistmål for fotturister. De
fikk mat og sengeplass på setrene, og etter hvert har flere av de gamle seterområdene
utviklet seg til turistsentre. Dette gjelder spesielt Høvringen med sine mange fjellstuer og hoteller, men også Mysuseter og Dørålseter. Og mellom Rondane og Gudbrandsdalen – utenfor nasjonalparken – har det utviklet seg store hyttebyer med livlig aktivitet sommer som vinter.
Hentet fra Gro Stangeland: Langs sti og veg i Gudbrandsdalen (1996).
Teksten er oppdatert i 2010.
20
Glimt fra Vellets arkiver
Fra nasjonalparkens barndom
Av Knut Bryn
Rondane nasjonalpark var Norges første store nasjonalpark,
og de første årene famlet myndighetene litt med forvaltningen av dette fantastiske fjellområdet. Det viser arkivet til Mysusæter Vel, som for øvrig ble etablert bare et halvt års tid etter nasjonalparken. En av sakene som skapte diskusjon den
gangen, kan det være vel verdt å se tilbake på nå som vi nærmer oss 50-årsjubileum for nasjonalparken.
«Et praktisk og elegant fremkomstmiddel»
Rundt 1960 var såkalte weaseler eller snowmobiler tatt i bruk
for transport av forsyninger til turisthyttene og til kvisting av Norman Heitkøtter, kjent
skiløyper i den norske fjellheimen. Før nasjonalparken ble opp- som nasjonalparkens far.
rettet, hadde noen av hotellene på Høvringen dessuten begynt
å kjøre gjestene sine inn i fjellet etter frokost, og Rondane Fjellstue (nå Rondane Spa)
fulgte etter. Særlig var transporten inn til Spranget populær, og det ble også kjørt opp til
toppen av Skjærilfjell. Denne utviklingen skapte naturlig nok en viss debatt.
Høsten 1964 var det et avklaringsmøte på Otta mellom reiselivsnæringen og Statens naturverninspektør (dette var lenge før Miljøverndepartementet ble opprettet).
Der tok hotelldirektøren, Hans Nygård, til orde for at hotellet måtte få lov til å kjøre
folk inn til Rondvassbu eller til «hjertet av området», som han sa. Andre fulgte opp
med å si at nasjonalparken ikke kunne bevares «ved å legge den øde og ved å stenge
folk ute fra den». Dette hadde ikke Naturverninspektøren mye sans for, men fikk vite
at det ville komme søknader om dispensasjon.
For sikkerhets skyld
Og søknader kom. Hovedargumentet for å søke om tillatelse til å kjøre i nasjonalparken med snowmobiler var at dette var nødvendig av sikkerhetsgrunner. Med all trafikken av skiløpere i påskefjellet, var det viktig å holde oppe traseer for snowmobiler
inne i nasjonalparken til hjelp ved utrykninger for Røde Kors. Det ble foreslått oppkjørte «weasel-veger» fra Mysusæter til Peer Gynt, Rondvassbu, Musvolddalen og
mellom Peer Gynt og Rondvassbu. Dette sikkerhetsargumentet kan virke rart i dag,
men de første årene ble det faktisk gitt dispensasjoner.
Vellet protesterer
Dispensasjonene ble utvilsomt misbrukt. De neste påskene var det stor trafikk med
hotellgjester inn på vidda. På hotellet var det oppslag om rutetider og priser. Kjøringen
21
hadde nå først og fremst et kommersielt siktemål, og det ga dispensasjonen ikke åpning
for.
Etter påsken 1966 diskuterte Vellets styre utviklingen med fjelloppsynsmann Norman Heitkøtter. Resultatet ble at saken skulle tas bredt opp med de sentrale myndigheter. Heitkøtter tok saken opp gjennom sine kanaler og Vellet sendte klage til
Statens Naturvernråd. Naturvernforbundet ble også trukket inn. De klaget til Kommunaldepartementet.
Neste sesong ble det avslag på dispensasjonssøknadene. Det gjorde slutt på snørekjøringen inne i nasjonalparken, men det ble ikke ro og fred på vidda med en gang.
Mange ble provosert av at snørekjøringen fortsatte inn til nasjonalparkgrensen mot
Rondvassbu og Peer Gynt – og dessuten langs grensen. Arkivene sier ikke noe om
hvor lenge dette varte, men med loven om motorferdsel i utmark fra 1977 var dette
kapittelet i historien i alle fall slutt.
«Lille-Jotunheimen»
Nasjonalparken ble stort sett tatt godt i mot av Vellets medlemmer. På generalforsamlingen i 1964 ble det til og med foreslått at Vellet skulle arbeide for en ny nasjonalpark i området mellom Mysusæter, Raphamn og Furusjøen. Området ble kalt
22
Weaselsaken fikk stor oppmerksomhet i pressen.
«Lille-Jotunheimen». Styret ble pålagt å arbeide for fredning, men arkivet tyder på at
saken rant ut i lyngen.
Aftenposten, 9. januar 1963:
Naturvernforeningens folk glade for at saken er løst
Fjelltstyrene tok opp saken i 1957 og har en stor del av æren for at vi har nasjonalparken
– Det var en meget fin julegave vi fikk da det noen få dager før jul ble bestemt ved
kongelig resolusjon at et område på 560 kvadratkilometer i Rondane skulle fredes,
sier formannen i Østlandske Naturvernforening, Thv. Kierulf i en samtale med Aftenposten. Nasjonalparken omfatter deler av statsalmenningene i herredene Dovre,
Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Sollia og Folldal. Kjernen i området er selve Rondanemassivet, et av vårt lands vakreste fjellpartier.
– Dette er jo en sak som det har vært arbeidet intenst med iallfall siden 1957, sier
Kierulf. Det var en tremannskomité opprettet av fjellstyrene i Rondane-området,
nemlig Dovre, Foldal, Sel, N. Kolloen, Sollia og Vulufjell som reiste saken, og i denne
komitéen spilte fjelloppsynsmann Normann Heitkøtter en meget fremtredende rolle.
Han har med en beundringsverdig interesse arbeidet for å få løst denne viktige saken.
Hva fredning innebærer
– Hva er det som ikke blir tillatt nu når dette området blir fredet?
– Det blir ikke tillatt å bygge bilveier og heller ikke nye hytter eller hoteller i området. Det kan legges traktorveier til transport av proviant til setrer og hytter. Det kan
ikke hugges trær eller busker utover det som er nødvendig til seterbruk og til ved til
fjelloppsynets hytter. All vegetasjon er fredet. Selv ikke tørre trær må røres hvis de er
hule og kan egne seg som bosted for dyr eller fugler. Det kan drives jakt efter gjel23
Populær transport
til Peer Gynt-hytta
– også for snørekjørere.
Foto: Mittet
dende regler på elg, villrein, ulv, jerv, gaupe, rødrev, villmink, hare, rype og kråke­
fugler. Fiske er tillatt mot løsing av fiskekort.
– Vi kan meget godt forstå at bygdebefolkningen her mente å ha gamle rettigheter
som de ville ha befart, sier Kierulf. – En annen ting er at vi kanskje kunne ha ønsket
oss en strengere fredning av dyrelivet, men vi får iallfall glede oss over at fugler som
ørn, hubro og en del andre er fredet.
Grensene for området
– Vi har jo fått et kart, men kan De kort skissere opp grensene for det fredede området?
– Ja, sier Kierulf, – hvis vi tar Storknatten på grensen mellom Dovre og Sel som
utgangspunkt, følger man her herredsgrensen østover og ned til Djupdalen. Herfra
følges bekken i Djupdalen og videre Haverdalsåi til det sted hvor man krysser turistruten fra Dørålglupen. Grensen går så videre sydover til munningen av Bergedalsbekken i Atna. Man følger almenningsgrensen over Elgvasshø til Veslesvulten og
herfra i rett linje mot syd-øst til søndre ende av Bergetjernet. Derfra til Valdreshøgda,
i rett linje syd-østover til Gråhøgda ogver Brennflytjern til Snødøla og videre vestover
Svabudalen til Rundhø. Herfra faller grensen sammen med almenningsgrensen fra
Rundhøa over Brennhø, Geitberget, et punkt opp for Furusjøen til elvemøtet Øvre
Tverglitra–Glitra. Herfra går det en rett linje til Spranghaug, derfra til møtet Ljosåi og
Lille Ula. Videre går man til et punkt syd for Kampestølbekken, høyderyggen nordvestover til Formokampen, videre litt mot øst til Solsidevassberget og derfra i nordvestlig retning til Storknatten.
24
Natur- og kulturløype «MYSUSÆTER RUNDT»
Av Vilhelm Bjerknes og Knut Bryn
Det finnes et stort antall gamle og nyere stier på Mysusæter. Løypelaget har merket
mange av disse, og har dessuten utarbeidet et løypekart med informasjon om naturog kulturhistorie. I tillegg har Turistforeningen merkete løyper i området, bl.a. til
Peer Gynt-hytta, Rondvassbu og Raphamn. Mysusæter Vel har nå lagt planer om å
bruke disse og noen nesten glemte stier til en sammenhengende løype Mysusæter
rundt. Noen av stiene er tydelige og i daglig bruk, andre er mer eller mindre gjengrodd. Det er behov for en del rydding, og noen steder vil kavler eller klopper være
nødvendig ved passering av bekker og myrer.
Ideen er at en slik løype skal føre oss gjennom en del av Mysusæters vakre naturog kulturlandskap, og frem til noen viktige utsiktspunkt og severdigheter. Nedenfor
vil vi oppsummere litt omkring planleggingen av løypa, hva som er gjort og hva som
må gjøres. Hvis alt går som vi håper, vil en merket løype med informasjonspunkter
kunne stå ferdig til Nasjonalparkjubileet i 2012.
Målgruppen er hyttefolk i Mysusæter-området, bosatte i Sel kommune, gjester ved
overnattingsbedriftene i området og andre tilfeldig besøkende. Løypa vil være omkring 20 km lang når den er ferdig rundt hele Mysusæter, men det vil bli lagt til rette
for kortere turer langs løypa.
Fra Bergetjern mot Smiubelgen. Foto: Anniken Thorsen.
25
Den planlagte løypa vil berøre utkanten av Rondane nasjonalpark og Frydalen
landskapsvernområde. Dette er i tråd med noen av intensjonene i Forvaltningsplanen for Rondane nasjonalpark, der det heter at ferdsel skal kanaliseres til utkanten av
verneområdene eller til randsonen utenfor.
Merking og informasjon
Stien bør få en fast og gjennomgående merking som skiller den litt ut fra andre stier
i området. Dette kan gjøres ved at oppmerking skjer med en egen farge eller fargekombinasjon, evt. staker, skilt e.l. med en lett gjenkjennelig utforming. Bruk av Nasjonalparkrikets maler for merking vil kunne gjøre stien gjenkjennelig i en større
sammenheng.
Skiltene som settes opp i stikryss, må inneholde informasjon om avstander til knutepunkter underveis. Dette har av enkelte vært påpekt som en mangel ved dagens
skilting. Der stien krysser andre stier som fører (tilbake) til Mysusæter, bør det også
gis opplysning om avstand dit.
Informasjon om kulturhistoriske og naturfaglige «severdigheter» underveis bør
gis på lett synlige, gjenkjennelige, men ikke for prangende skilt eller tavler. Her søker
vi samarbeid med fagpersoner innen natur- og kulturhistorie. Den skiltmalen som
allerede er utarbeidet og benyttet av Nasjonalparkriket, kan være aktuell.
Organisering
Initiativet til denne stien er tatt av Mysusæter Vel, men planleggingen til nå har
skjedd i dialog med Løypelaget, Sel Fjellstyre, Sel kommune og Nasjonalparkriket. Vi
har søkt Statens Skoger og Fylkesmannen i Oppland om tillatelse til merking av stien
der denne går gjennom statsallmenning eller innenfor nasjonalpark og landskapsvernområde. Vi planlegger å gå opp hele løypa sommeren 2010. Så langt som mulig
vil vi unngå privat grunn. Der dette ikke er mulig, vil grunneier bli forespurt om tillatelse. Det legges selvsagt an på at løypa skal være til minst mulig sjenanse for private hytter i området.
Hos Fylkesmannen i Oppland har vi fått positive tilbakemeldinger, men i skrivende stund er saken ennå ikke ferdigbehandlet. Sannsynligvis får vi en rammetillatelse som gjør det mulig å gå mer detaljert til verks i de områdene der stien berører
nasjonalpark- og verneplanområdet. Vi regner med en tilsvarende tillatelse når det
gjelder statsallmenning.
I forbindelse med sommerens synfaring vil vi bestemme oss for plassering og antall av merker, skilt og tavler, samt kavler over våtmark. Dette vil bli lagt til grunn for
kostnadskalkyler som vil bli benyttet til å søke om økonomisk støtte i løpet av kommende høst og vinter. De fleste merkene og skiltene ønsker vi å få produsert i løpet av
vinteren. Sommeren 2011 må vi sette inn hovedinnsatsen for rydding, kavling, merking og skilting. Her vil vi søke samarbeid med Fjellstyret og Løypelaget. Det vil også
bli behov for dugnadsarbeid fra Vellets medlemmer! Interesserte kan melde seg allerede på generalforsamlingen i sommer.
26
Én sti – fem deler
Del 1: Langs Ulfossene over Kåsen til Vesleulfossen
Startpunktet bør ligge ved det framtidige informasjonspunktet for Nasjonalparken
på Mysusæter. Stien tar av ved fylkesveien rett nedenfor Holesæter og følger den allerede merkete stien langs Ulfossene og over Ula. Deretter går den over Kåsen (utsiktspunkt mot Smiubelgen og Rondane), og ned mot Djupdalen med avstikker ned
til Veslulfossen (umerket i dag), og opp langs blåmerket sti til den rødmerkete stien
mellom Mysusæter og Peer Gynt-hytta.
Langs det meste av denne delen er det god og tydelig sti. Første og siste del av stien
er merket fra tidligere. Stien opp til Kåsen er tydelig, mens stien på nordsiden trenger
noe mer rydding. Stien fra Vesleulfossen til Peer Gynt-løypa er allerede merket.
Del 2: Fra Peer Gynt-stien til Tjønnbakken
Stien tar av fra stien til Peer Gynt og går først bort til Lurven. Dette er en gammel,
umerket sti som trenger en del rydding, samt muligens noen kavler over myrstrekninger. Etter kryssing av Ula går stien forbi Bergetjønn til Tjønnbakken. Denne traseen
følger også gamle stier og tråkk, og trenger rydding på enkelte strekninger. En sti som
forbinder Tjønnbakken med stien til Peer Gynt, er savnet av flere, og denne delen av
«Mysusæter rundt» kan derfor dekke flere behov. Et alternativ etter kryssing av Ula er
å følge elven oppover ca. 500 meter og deretter kulturstien sørover til Tjønnbakken.
Det er mange stier i området, men også mange hytter. Traseen må legges slik at
den ikke er til sjenanse for hytteeierne, og traseen som er tegnet inn på kartet, er
derfor å regne som et foreløpig forslag.
Del 3: Fra Tjønnbakken til Pungen
Stien går først opp til toppen av Ranglarhø. Hovedalternativet går østover ned fra
toppen og ned på veien fram til Ranglartjønn. Et annet aktuelt alternativ følger stien
sørvestover ned på stien fra Mysusæter og videre østover til Ranglartjønn. Derfra
følges stien ned til Pungen.
Opp fra Tjønnbakken må det velges en trasé som ikke berører hyttene der for mye.
Fra toppen av Ranglarhø er det noe dårlig sti ned til veien fram til Ranglartjønn. Alternativet om stien fra Mysusæter er derfor aktuelt.
Del 4: Fra Pungen til Vålåsjøsæter
Den mest aktuelle traseen begynner ved setrene i Pungen og går ned til brua over
bekken. Herfra følges god sti oppover mot hyttefeltet i Pungskarven til stien mot
Vålåsjøsæter tar av. Dette er en gammel setersti som stort sett er meget tydelig helt
fram til Vålåsjøsæter.
Første del av stien går i utkanten av innmark og traseen må diskuteres med grunneier. Det er bl.a. nødvendig med kryssing av et gjerde (grind eller helst «trappeløsning»). Resten av stien er tydelig, men pga. en rekke andre stier på kryss og tvers er
god merking nødvendig. Gammel merking finnes.
27
Kart over Mysusæter-området med nærmeste omgivelser. Bare de viktigste veier og stier er tegnet inn.
«Mysusæter rundt» er tegnet inn med stiplet oransje strek. Den delen av stien som går fra Pungen om
Vålåsjøsæter til Mysusæter er tegnet med tynnere strek for å markere at traséen her ikke er diskutert
spesielt grundig til nå.
Del 5: Vålåsjøsæter – Mysusæter
Den korteste veien tilbake til Mysusæter går forbi Klufttjern, like forbi den store varden vest på Svinslåberget og ned til den rødmerkete turiststien fra Raphamn. Andre
traseer kan være aktuelle.
Som sagt står Mysusæter Vel som initiativtaker til dette prosjektet, som vi håper skaper interesse blant våre medlemmer. Dersom stien skal stå ferdig merket til jubileumsåret 2012, vil vi måtte appellere til medlemmene om å stille på dugnad. Et slikt
tiltak vil kunne virke samlende for Vellet, og skape nye kontakter og vennskap mellom oss hytteeiere.
28
Redaktørens hjørne
Gro Stangeland, redaktør Mysusæter Nytt
Rondane nasjonalpark har 50-årsjubileum i 2012, og styret i
Vellet har har tatt grep for å bidra til at hovedfeiringen legges til
Mysusæter. Dette opplever vi som helt naturlig, siden det var
her det hele begynte. Det vil gavne miljøet på Mysusæter på
lang sikt, fordi alle selvfølgelig vil gjøre sitt til at vårt hytteområde skal fremstå fra sin aller beste side når vi får så mye oppmerksomhet rettet mot
oss. Derfor er denne utgaven av bladet i stor grad viet nasjonalparken.
Det er stadig spørsmål etter historier fra gamle dager. Mange av dere som har feriert her i en årrekke, har sikkert mye å fortelle. Skriv gjerne ned noen slike minner og
send det til meg, gjerne sammen med noen gamle bilder. Jeg tar også veldig gjerne
imot bidrag til neste nummer av bladet.
Jeg benytter anledningen til å minne om hjemmesiden vår, mysusetervel.no, hvor
disse sakene vil bli fulgt opp, og hvor dere også til enhver tid finner annet aktuelt stoff
av interesse for alle som har tilknytning til Mysusæter.
God lesning!
Dette er noe av det du kan oppleve i Sel i sommer
99
99
99
99
99
99
99
99
99
99
Troll- og trefestival ved Sjoa mat og bensin, fredag 9. – søndag 11. juli. Kontaktperson Knut
Granli, Sjoa.
Sjoafestivalen i Heidal, 10. – 18. juli. I løpet av åtte hektiske og innholdsrike døgn får du
fantastiske opplevelser med fellesnevneren aktiviteter og konkurranser i Sjoa.
(www.sjoafestivalen.no).
Dansefestivalen i Sel, tirsdag 13. – søndag 18. juli (www.dansefestivalen.no;
www. billettservice.no)
Nasjonalparkdag på Spranget, lørdag 31. juli. Arr. Sel fjellstyre, Sel kommune m.fl.
Norsk Eventyrfestival, Heidal, lørdag 17. – søndag 25. juli. Teaterforestillinger, konserter,
musikkteater m.m.
Gardmillom fredag 16.– søndag 25. juli. Kulturgårder i Gudbrandsdalen inviterer til kultur, mat
& opplevelser. (www.gardmillom.no) I Sel: Nordre Ekre Gård (www.nordre-ekre.no)
Ope helg i Heidal, torsdag 12. – søndag 15. august. (www.heidal.no)
Bruktdag på Sjoa ved Sjoa mat og bensin, lørdag 14. august. Kontaktperson Knut Granli, Sjoa.
Middelalderdag på Jørundgard Middelaldersenter, Sel, lørdag 21. august. Med aktiviteter som
3D jaktsti, buemakerkonkurranse, minimesse med salg av bueskytterutstyr, middelaldermat
m.m. Arr.: Laugen Bueskytterklubb i samarbeid med Rondane Pil og Bågå m.fl.
Pillarguridågå, torsdag 26. – søndag 29. august, med bl.a. kulturkveld med prisutdeling til
«Årets Pillarguri» fredag 27. august i Otta kulturhus. Arr.: Pillargurikomiteen.
Vi tar også med denne, det lar seg godt gjøre å ta en tur over fjellet …
99
luegrassfestival i Bjørnhollia, fredag 9. – søndag 11. juli. Bl.a. kommer Øystein Sunde og Kari
B
Svendsen med bandet Fusel & Blågress (www.turistforeningen.no/bjornhollia;
www.billettservice.no).
29
Fra gamle dager
«Da døm begjynte og bygge veig åt
Mysusetrom»
Av Per Erling Bakke, Otta og Kjell Arne Bakke, Oslo
Av etterlatte papirer etter Kristian O. Lien, tidligere ordfører i Sel og mangeårig formann i Mysusetervegen, finner vi nye opplysninger om da kjerrevegen til Mysuseter
ble bygd.
I brev datert 26. april 1972 skriver Lien til en venn om «da døm begjynte og bygge
veig åt Mysusetrom». Kilden hans var referat fra et vegmøte, skrevet på store papirark.
Denne «protokollen», naturlig nok preget av tidens tann, viste at det ble holdt
møte på Selsverket skole den 18. desember 1880. Til vegstyre ble valgt Knud Loftsgaard, Johan Nygaard og Frik Skjena. På møtet ble det utlignet hvor mange dagsverk
hver enkelt skulle arbeide på veganlegget. Det varierte fra fire dagsverk á 10 timer til
60 dagsverk. De som ville, kunne avstå fra arbeidet ved å betale kr 1,20 per arbeidsdag. Det ble også vedtatt at de som skulle utføre arbeidet måtte være voksne karer
som kunne arbeide, og de skulle ha med seg spade, grev og spett. Vegen skulle blant
annet gå nederst i Uldalsjordet.
Setervegen ferdig i 1887
18. juli 1887 klokka fire på ettermiddagen var det åpningsfest for setervegen. Inngangsprisen til festen var ei krone, og det møtte 33 personer. Overskuddet kr 15,54
gikk til veganlegget.
På vegmøte 29. oktober samme år ble det vedtatt følgende:
Undertegnede setereiere på Mysuseter, Pungenseter og Ultungen inngår herved på ikke at
skaffe Logi eller Husly på nogen på våre setre til nogen af Opsidere eller Bringere, som har
mosekjøring fra nevnte setre og som vegrer seg for, efter det forhold som hittil er brukt, at
betale, hvad de resterer i arbeide til veianleget Selsverket-Mysuseter, og hvad de ifølge den
foretagne utligning plikter at utrede til infrielse af de for nevnte arbeidsregning optagne laan.
Forpliktelse til at nekte logi gjelder baade om høsten ved mosetagning og om vinteren ved
lynning og kjøring saavel for heste som folk. Skulde nogen af oss undertegnede setereiere
handle mot denne overenskomst, indgaar vedkommende setereier herved paa at betale,
hvad den indtagne logerende resterer til veganlegget, det være veiarbeide eller penger.
Sell den 29de oktober 1887
Knud Loftsgaard, Joh. Nygaard, F. Skjena, O. Gundersen Moen, Peder Klevmellom, Ole
Syversen Havn, Marit Gjedsiden, John Hullet, S. Veggum, Ole L. Gjedsiden, L.O. Tollefstuen, Syver P. Ulvolden, Jakop O. Loftsgaard, Gunda C. Otekren, Paul H. Klevmellom
(Kilde: selhistorie.no)
30
Tillitsvalgte
Navn
Kåre B. Hansen
Øivind Breen
Arvid Blindheim
Torodd Hauger
Tove Myhren
Thorleif Tangen
Knut Bryn
Gro Stangeland
Oddny Teighagen
Gregor Jøingsli
Marie Andreassen
Adresse / E-post
Telefon
Johan Nygårdsgt. 17B, 2670 Otta
kb.hans@frisurf.no . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 959 69 811
Mylskerudveien 39, 1152 Oslo
obreen@mac.com . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 900 51 522
Hellandhaugen 10, 6390Vestnes
arvid.blindheim@mrfylke.no . . . . . . . . . . . . . . . 913 28 056
Østre Årefjordvei 33, 1570 Dilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . toroddhauger@hotmail.com . . . . . . . . . . . . . . . . 901 79 389
Kleivrudveien 19, 2670 Otta
tove.myhren@ottatunet.no . . . . . . . . . . . . . . . . . 909 73 210
Svelstad 9, 2670 Otta
thotang@online.no . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 907 75 830
Heramb-Aamots v. 4, 6414 Molde
knbryn@online.no . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 414 18 819
Oberst Rodesv. 44f, 1152 Oslo
gr-sta@online.no . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 901 22 848
Postboks 103, 2675 Otta
mateigha@online.no . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 922 59 168
Nøkleblommen 24, 2611 Lillehammer
gj@byggutvikling-ost.no . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 415 13 541
Kongsvegen 48, 2670 Otta
Marie.Andreassen@sel.kommune.no . . . . . . . . 990 48 393
Mysuseter servicesenter
åpner for sesongen 25. juni
Butikken: kl. 10–17, søndag 10–13
Kafeen: kl. 12–17
I fellesferien vil kafeen være åpen til kl. 20.
Telefon: 61 23 39 17
Telefaks: 61 23 15 92
Postboks 103, 2675 Otta
E-post: post@mysuseter.no
Hjemmeside: www.mysuseter.no
31
B
Returadresse: Mysusæter Vel, v/Gro Stangeland, Oberst Rodes vei 44F, 1152 Oslo
Nyt sommeren mens den er her. Før vi vet ordet av det, er høsten kommet. Men den er også fin i fjellet …
Foto: Roy Nordstrøm
Mysusæter-Nytt utgis av Mysusæter Vel
Redaktør: Gro Stangeland, Oberst Rodes vei 44F, 1152 Oslo.
Tlf.: 22 29 07 01. E-post: gr-sta@online.no
Layout: Audun Nystuen / AIT Otta AS
Sats, trykk og ferdiggjøring: AIT Otta AS, Dahlemoen 21, 2670 Otta.
Tlf.: 61 23 63 00. E-post: firmapost@aitotta.no