Finn Skårderud og Bente Sommerfeldt - Nordisk

22.06.2012
Do you mind?
Mentaliseringsbasert miljøterapi
Ideene og verktøyene. Mentalisering som
begrep for forståelse og behandling på
døgninstitusjon.
Er miljøterapi terapeutisk?
 Hva er miljøterapi?
 Tilfeldig praksis?
 Høyrisikoaktivitet!
Men hva trengs?
Professor Finn Skårderud og psykolog Bente Sommerfeldt
Hva gjør miljøterapi til terapi?
Hva trengs?
 Det trengs en teori og et språk som bidrar til forståelser av dem vi
arbeider med.
 Det trengs en teori og et språk som bidrar til forståelser av oss selv.
 Det trengs en rimelig enhetlig, gjennomtenkt og begrunnet praksis.
 Mye godt arbeid er implisitt – å gjøre arbeidet eksplisitt så vi kan
reflektere over egen praksis, snakke om den og endre og tilpasse den.
Hvorfor mentalisering?
 Vi trenger modeller for forståelse, ikke minst for bedre å tåle å arbeide
med alvorlig syke pasienter
 Skal ruste avdelingen til å tilnærme seg psykiske lidelser og komorbide
tilstander
 Et språk for tilpasning og fleksibilitet
 Manual eller retningslinjer?
 Vi gjør det likevel
 Et fellesspråk for fellesforståelser
 Det virker
Mentalisering som organiserende prinsipp
Etisk posisjon
 Både begrepet mentalisering og dets implikasjoner for klinisk praksis
er en egnet modell for å danne grunnlaget for hele det terapeutiske
miljøet.
 Tilnærmingen kan beskrives som en grunnleggende menneskelig
holdning, og er således relevant i alle terapeutiske kontekster - i
individualsamtalen, gruppeterapier, familieterapi, i miljøet,
pedagogiske arbeidet og ikke minst i behandlerfellesskapet og i
ledelsen.
 Klinisk tilnærming, men også etisk praksis
 Å se seg selv utenfra og se andre innenfra
 Genuin undring og nysgjerrighet som grunnleggende holdning
 Den som er sikker, er moden nok til å vise sin usikkerhet, den usikre
demonstrerer ofte skråsikkerhet
1
22.06.2012
Miljøet som unik kontekst
Hva er mentaliseringsbasert
miljøterapi?
Mentaliseringsfremmende praksis
 En av de beste arenaene for mentaliseringsfremmende arbeid
 Miljøets fortrinn: øyeblikkene og det spontane
 Affektive møter som aktiverer tilknytning
 Langvarige møter med gode muligheter for å regulere intensitet
 Reparasjoner
 Aktiviteter
Sentrale elementer i MBT-M
 Struktur
 Tydeliggjøring av struktur og rammer. Hvem gjør hva og hvorfor?
 Fokus på optimal stimulering av tilnytningssystemet
 Forsiktig “markering” av opplevelser
 Spesifikt fokus på mentale prosesser
 Intervensjoner skal tilpasses til pasientens mentaliseringskompetanser
Nytten av strukturer og kontekster
 Miljøterapeutiske organisasjoner er komplekse organismer, utfordrer
mentalisering på mange forskjellige vis
 Aktivt fokus på og utnyttelse av dette
 Eks., grupper er vanskelig, en til en er lettere?
 Stimulere selvbevissthet
 Mentaliseringens verden
og ikke terapeutens.
Strukturer
 Det psykopedagogiske arbeidet
Pedagogiske strukturer på institusjonen
 Lekfullt og samtalebasert
 Egne eksempler
 Foto, tegninger, film, video
 Gruppestrukturer
 Før og etter helgen grupper, pedagogiske grupper, dynamisk
gruppe, kunstterapi, rideterapi, spontangrupper
 Kasusformuleringen, kriseplan/handlingsplan og individuelt arbeid
For behandlere:
 Regelmessig internundervisning og seminarer.
 Veiledning (internt og eksternt) er obligatorisk for alle behandlere.
 Månedlig ekstern veiledning.
 Ukentlig internveiledning.
 Egenstudier, formelle utdannelser og kurs.
 Terapeutisk allianse og fellesforståelser
2
22.06.2012
Hvorfor?
 Å stimulere til mentalisering i behandlergruppen både om seg selv og om
pasientene.
 Det er viktig at vi er åpne for alternative perspektiver og ikke minst viser aksept
for forskjellige perspektiver.
 Ved hjelp av øvelsen ønsker vi å skape respekt for mange måter å se seg selv og
andre på.
 Øvelsene forsøker å fremme utforskning og aktive dialoger mellom behandlere.
 Vi forsøker å gjøre det implisitte arbeidet eksplisitt ved at vi reflekterer over egen
praksis og snakker om den.
 Øvelsen åpner også opp for muligheter til å identifisere og arbeide med
reaksjoner mellom personalet og ikke minst reaksjoner overfor pasientene våre.
Arbeidsboken
 Både for behandler og pasient
 Felles produkt for å fremme felles forståelser og sammenhenger i
Den mentaliserende organisasjonen
behandling
 Engasjere pasienten i egen behandlingsprosess samt arbeidsmodus
 Tydeliggjøre strukturer og rammer i behandlingen
 Skreddersøm
 Viktig pedagogisk formål!
Kombinasjon av individual- og gruppeterapi
 Det viktigste metodologiske prinsipp for hele behandlingskonseptet
Grupper
 Hver individualtime bør ha spørsmål om gruppeterapien/miljøterapien, eks
om opplevelser, følelser, fortolkning, aktivitet, progresjon, …
 Og gruppeterapiene bør ha stadige referanser til individualterapien, ting
det kan arbeides videre med, utdypes, forstås bedre, etc.
 Terapeutene må møtes jevnlig, på avdelinger minst ukentlig, for å utveksle
informasjon og forståelse.
 Obs. splittingpresset (i miljøet, deevaluering av gruppen, terapeuter)
3
22.06.2012
Gruppeprogram
Mentalisering som et organiserende prinsipp i
enheten
 Psykopedagogisk grupper
 Før-og-etter weekenden grupper
 Psykodynamisk mentaliseringsgruppe: Her-og-nå grupper
 Evt. uttrykksterapigrupper
 Tilnærmingen kan beskrives som en grunnleggende menneskelig holdning,
og er således relevant i alle terapeutiske kontekster- i individualsamtalen,
gruppeterapier, familieterapi, i miljøet og i ledelsen/behandlergruppen
 Terapeutiske teknikker og strukturer som spesifikt skal fremme
mentaliserende kompetanser; skreddersydde terapier
 Spontangrupper
 Aktiviteter
4