docAalborg Universitet Skjulte klassestrukturer Prieur, Annick Ingrid
download 
Report Transcription
Aalborg Universitet Skjulte klassestrukturer Prieur, Annick Ingrid
Aalborg Universitet Skjulte klassestrukturer Prieur, Annick Ingrid Published in: Klassekampen Publication date: 2012 Link to publication from Aalborg University Citation for published version (APA): Prieur, A. (2012). Skjulte klassestrukturer. Klassekampen, 12-13. General rights Copyright and moral rights for the publications made accessible in the public portal are retained by the authors and/or other copyright owners and it is a condition of accessing publications that users recognise and abide by the legal requirements associated with these rights. ? Users may download and print one copy of any publication from the public portal for the purpose of private study or research. ? You may not further distribute the material or use it for any profit-making activity or commercial gain ? You may freely distribute the URL identifying the publication in the public portal ? Take down policy If you believe that this document breaches copyright please contact us at vbn@aub.aau.dk providing details, and we will remove access to the work immediately and investigate your claim. Downloaded from vbn.aau.dk on: april 01, 2015 ISRAEL: Kjemper mot palestinsk FN-søknad. SIDE 16 A-avis Fredag 9. november 2012. Nummer 262. Uke 45. Årgang 44. Løssalg: 20 kroner Jeg vil på det sterkeste advare mot Frps lite gjennomtenkte forAne Hansdatter Kismul slag. SIDE 19 «Egentlig hadde jeg lagt frimerkene på hylla» Program og påmelding: www.marxisme.no Arr. Tidsskriftet Rødt! FOTO: YANNIS BEHRAKIS, REUTERS/SCANPIX KNUT F. KNUTZEN, LIVET 24 OG 25 Lørdag 10. november kl 1045 BUL-salen i Oslo, v/Håndverkeren Man kan godt plassere seg i en klasse uten at det er vesentlig for hvordan man Annick Prieur forstår seg selv. SIDE 12 OG 13 Nye kutt presses gjennom i Hellas: FREDAG livet Kvinnekonferansen 2012 Venstresidas dagsavis Overstyrer folkestyret INGEN BØNN: Omringet av masseprotester måtte greske ledere ty til regelbrudd og ekskluderinger for å tvinge gjennom nok en kuttpakke fra EU. – Et parlamentarisk kupp, hevder greske Yiorgos Vassalos. UTENRIKS, SIDE 14 OG 15 Arbeidslivets kunnskapsportal Hva sier forskningen? Hva mener LO? Hvor finner jeg ut mer? 2 KOMMENTAR Fredag 9. november 2012 KLASSEKAMPEN Den virkelige kongen i sjakk Ansvarlig redaktør: Bjørgulv Braanen Administrerende direktør: Marga van der Wal Nyhetssjefer: Kjell-Erik N. Kallset og Mari Skurdal Kulturredaktør: Marte Stubberød Eielsen Utenriksredaktør: Yohan Shanmugaratnam Utgitt av © Klassekampen AS. Ettertrykk og elektronisk videredistribusjon forbudt uten etter særskilt avtale. Fagstyre? ■ Frontene i diskusjonen om plassering av nytt Munch-museum i Oslo står steilt mot hverandre. Skal det bygges nytt der museet ligger i dag, på Tøyen ved Botanisk Hage, eller skal det flyttes til Oslos nye waterfront i Bjørvika. I Oslo-politikken har det i mange år vært strid om nytt museum for Munchs kunst. I 2005 gikk et enstemmig bystyre inn for å vurdere utvidelse av museet på Tøyen, men vedtaket ble ikke fulgt opp. Så i 2008 inngikk daværende kulturminister Trond Giske (Ap) og byrådsleder Erling Lae (H) en hestehandel, der staten overtok en tomt ved Vestbanen (for å bygge nytt Nasjonalmuseum), mens Munch havnet i Bjørvika. ■ En del av planen var for enhver pris å unngå en offentlig debatt om lokaliseringen av Munch-museet. «Om vi hadde gått offentlig ut med noe, ville det veltet hele spillet», sa Høyres byrådsleder Erling Lae til Aftenposten. Etter hvert smuldret likevel flertallet Høyre hadde rasket sammen bak hestehandelen, opp. En av grunnene var forhistorien. Da museet ble plassert på Tøyen i 1963 var det et vedtak om å spre kulturinstitusjonene i Oslo. I slike saker med lange historiske linjer er det ikke bare å knipse i fingrene når man ber om omkamp. ■ Folk har ulike begrunnelser for å gå inn for henholdsvis Tøyen eller Bjørvika. Klassekampen mener byutviklingshensyn tilsier at museet ikke bør flyttes fra Tøyen, som er et kjerneområde i Oslo indre øst. En ny skisse viser også at et nytt museum kan stå ferdig her allerede 2017–700 millioner kroner billigere enn i Bjørvika. Uansett meninger om stedsvalg, vil vi advare mot tendenser til politikerforakt og antidemokratiske holdninger i denne saken. I iveren etter å få reist Lambda i Bjørvika hevdes det fra flere hold at politikere ikke er i stand til å ta denne typen beslutninger, de bør i stedet overlates til eksperter. Siri Lill Mannes går så langt at hun foreslår et slags NS-liknende fagstyre, der «dei aller fremste på sitt felt» skal besette ministerpostene (Bergens Tidende, 4.11.). Noen og hver kan bli frustrert over politikkens tilkortkommenheter, men «fagstyre» og eksperter skal ikke avgjøre spørsmål som i sin karakter er politiske. BJØRGULV BRAANEN Kalenderen 9. NOVEMBER Han har hatt tidenes høyeste rating i sjakk. Han var verdens ubestridte sjakkener i 20 år. Han er Garry Kasparov. I dag er det 26 år siden russeren kunne utropes til verdensmester i en alder av 22 år, den yngste spilleren som noensinne hadde nådd toppen av sjakkhierarkiet. Anatolij Karpov hadde regjert sporten i årevis. Mestertittelkampen i 1984 skulle bli både langvapartier. På stillingen 5–3 ble rig og begivenhetsrik. kampen avbrutt med henKarpov tok tidlig ledelsen visning til Karpovs helse. I 4-0, der det gjaldt å bli først løpet av bataljen skal han til å vinne seks partier. Ekha gått ned ti kilo. Året etspertene trodde at Kaster ble det lyst ut ny match parov ville bli slått 6–0 i lømellom sjakkjempene. pet av 18 partier. Etter sytKasparov var sterkest og ten remispartier på rad kunne krones som den virøkte Karpov ledelsen til Garry Kasparov kelige kongen av sjakk. 5–0. Deretter fulgte en ny Kasparov befestet stillinremisserie før Kasparov noterte sin gen øverst på verdensrankingen første seier i parti 32. Karpov, som med flere turneringsseirer, i tillegg var tolv år eldre enn Kasparov på til at han forsvarte tittelen tre gandenne tida, virket nesten klar for ger mot erkerivalen fra Zlatoust. grava. Kasparov vant ytterlige to Sjakk matt, Karpov. OR Stolt fiskar eller Norges mest subsidierte sytpeis? Røkke ser framover Alf Skjeseth FOKUS Eg er ein stolt fiskar, seier Kjell Inge Røkke til NRK. Skjeggstubben er folkeleg og tonen belærande når han for ein gongs skuld gjev intervju, for å varsle at det store fiskerikompromisset er ved vegs ende. Kompromisset har tent Røkke godt i bortimot 20 år, med torskekvoter verdt milliardar til Røkkes selskap Akers Seafoods, mot stabil råvarelevering og sysselsetjing i foredlingsbedriftene som kvotene er knytte til. Foredlingsverksemda har gått med underskott dei siste åra, men det er småtteri mot profitten i Røkkes trålarflåte. Dette er likevel i strid med børsens logikk. Derfor vil Røkke rasjonalisere og leggje ned fleire anlegg i Nordland og Finnmark, medan han er frekk nok til å melde seg på marknaden for å skaffe seg fleire torskekvoter, havets gull. Det er sjeldan tilfeldig når Røkke vel å bryte medietagnaden, og det er ikkje tilfeldig at han med sin velkjente overkøyringsteknikk (spør Sylvia Brustad) går samordna ut gjennom NRK og VG. Det pikante sluttpoenget i NRKs Brennpunkt-reportasje var at han ikkje har meldt seg ut av Arbeidarpartiet, for han kan ikkje melde seg ut av noe han aldri har meld seg inn i. Altså farvel til den strategiske alliansen med sosialdemokratiet. Det er ikkje meir å hente, og det vil ikkje undre nokon om høgrepartia vil vera meir velvillige når dei tek over. Under kraftig press i eigne rekkjer strammar Arbeidarpartiets fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen inn leveringspliktene. Nytt er framlegget om kjøpsplikt av 70 prosent av torsk og hyse når trålar og fabrikk har same eigar - slik tilfellet er i Røkke-systemet. Det ser ut til at det er slutt på at regjeringa let seg dytte rundt av Røkke, og dermed seier han takk for dansen. Omsider har denne Det større spelet handlar om privatisering av ein ressursformue som er verdt mange titals milliardar kroner. Torbjørn Trondsen og Terje M. Jørgensen ved Fiskerihøgskolen i Tromsø laga i 2005 ein rapport som synte at 100 familiar og enkeltpersonar gjennom kvotesystemet kontrollerte halvparten av dei norske fiskeressursane. Professor Trondsen har sagt at det er langt meir innbringande å fiske i kvotemarknaden enn på havet, og at kvotane med full liberalisering kan få omsettingsverdi på bortimot 100 milliardar kroner. Røkke er den største kvotebaronen, men ikkje den einaste. Eit lite mindretal av desse bur i Nord-Norge, der det meste av fisken er. Fiskerimillionærane er mest konsentrert i Austevoll i Hordaland og Ålesund i Møre og Romsdal. Då dei raudgrøne hadde vunne valet i 2005, sa dei på Soria Moria at «fiskeressursene ikke skal privatiseres. Ingen skal kunne eie en fast andel av den til enhver tid fastsatte kvoten». Derfor reverserte dei Høgres fiskeriminister Svein Ludvigsens prinsipp om evigvarande kvoter, men har seinare ikkje levd opp til forventningane som vart skapt. Dersom oppgjeret med Røkke ikkje berre er eit situasjonsbestemt blaff, kan ein skjerpa politikk for å halde fiskeressursane på fellesskapets hender bli ei god raudgrøn sak langs kysten, og særleg i nord. Alf Skjeseth «Farvel til den strategiske alliansen med sosialdemokratiet» ulmande konflikten spreidd seg frå bransje- og nisjeavisene til riksarenaen. Det er ikkje sikkert «stolt fiskar» er uttrykket som står sterkast att etter denne runden. Kanskje Bente Aasjord råkar stemninga betre når ho i Dagbladet kallar Røkke «Norges mest subsidierte sutrekopp - eller sytpeis som vi sier i Nord-Norge». Dette handlar om langt større spørsmål enn framtida for foredelingsanlegga i Mehamn, Hammerfest og Melbu, sjølv om den er viktig nok. Det er lett å forstå at tillitsvalde ved anlegget i Mehamn fortviler, der havet koker av fisk, medan dei tilsette går permitterte store delar av året. alfs@klassekampen.no Doonesbury av G.B. Trudeau HAR DU DET BEDRE I DAG? MYE. SJEKK BLOMSTENE, DA. JEFF? VÅR JEFF? ER DU SIKKER? OJ. HVEM ER DE FRA? JEFF. JEPP. DET VAR MED KORT. HVORFOR DET, TROR DU? VET IKKE. JEG ER JO OPERERT, MEN DET KAN IKKE VÆRE GRUNNEN. Fredag 9. november 2012 KLASSEKAMPEN debatt@klassekampen.no KRONIKK &DEBATT 3 Det er slutt for godt – språkets snodigste selvmotsigelse HAUK DAGENS SUKK Tar vi fullstendig feil om virkningene av klimaendringer på matforsyningen? Tomme løfter PÅ TEPPET Truende farer I sitt utrettelige arbeid for å skremme vettet av folk, bringer Dagbladet et kjempeoppslag om hvordan du kan bli svindlet, miste jobben, få virus osv. ved å være på Facebook. Det er også gode råd om hvordan alt dette kan unngås: Det du legger ut må kunne tåle å havne på førstesida i Dagbladet. Oppdateringer om nærkontakt med flått kan regnes som risikofrie. GEORGE MONBIOT Jeg tror vi kan ha gjort en feil det er vanskelig å overdrive konsekvensene av. Jeg tror prognosene for verdens matproduksjon kan være fullstendig feil. Matprisene er på vei oppover igjen, dels på grunn av skadene fra ekstremvær på den nordlige halvkule. Men dette er likevel ikke, slik en rapport i The Guardian nylig hevdet, «en av de verste verdensavlingene på mange år». Det er en av de beste. Verdens kornproduksjon i fjor var den største som noen gang er notert, og årets avling er bare 2,6 prosent mindre. Problemet er at takket være en kombinasjon av befolkningsvekst og uetisk bruk av så mye korn til dyrefôr og biobrensel, må vi sette ny rekord hvert år. Sjøl om 2012 har gitt historiens tredje største verdensavling, er dette et år med matunderskudd, der vi forbruker 28 millioner tonn mer korn enn bøndene produserte. Hvis 2013 ikke gir oss en ny rekord, er de fattige i alvorlig trøbbel. Så spørsmålet om hvordan klimaendringene kan påvirke matproduksjonen kunne ikke vært viktigere. Det er også ekstremt vanskelig å finne ut av, og baserer seg på avskrekkende metoder som «multinome endogene skifteregresjonsmodeller». Problemet er at det er så mange faktorer å ta hensyn til. Blir økt nedbør oppveid av større fordampning? Blir gjødslingsvirkningen av CO2 mer betydelig enn heteskadene den forårsaker? Hvordan greier bøndene å tilpasse seg? Blir nye plantesorter i stand til å holde tritt med endringene i været? Men konsensusen er i store trekk at klimaendringene kommer til å skade bøndene i tropene og hjelpe bøndene i tempererte strøk. En berømt artikkel fra 2005 konkluderte med at dersom vi følger de mest ekstreme scenariene for drivhusgassutslipp (som er det vi følger for tida), kommer den globale oppvarmingen til å øke avlingene i rike land med tre prosent innen 2080, og redusere dem med sju prosent i fattige land. Dette gir en total nedgang i verdens matproduksjon – sammenliknet med hva som ville skjedd uten menneskeskapte klimaendringer – på fem prosent. Nyere artikler støtter opp om denne konklusjonen. Klimaendringene blir trolig ødeleggende for verdens fattige. Hvis bønder i u-land ikke kan konkurrere, synker både inntektene og matsikkerheten deres, og antallet permanent underernærte kan stige. Landene deres, hvor mye av veksten skulle kommet fra matproduksjon, må importere mye av Mektige venna SNART HISTORIE? Mer ekstremvær vil gjøre det vanskelig for bønder over hele verden å sikre en jevn matproduksjon fra år til år. FOTO: ROADRUNNER38124, FLICKR maten sin. Men når det kommer til den totale mengden råvarer, forutsier ikke modellene noe uoverkommelig problem. Saken er at modellene de fleste av disse artiklene benytter, forutsier virkningene av endringer i gjennomsnittsforholdene. De tar ikke høyde for ekstremvær. Hva skjer om størrelsen på verdensavlingen i større grad blir bestemt av ekstremene enn av gjennomsnittsforholdene? Dette skjedde i 2012, og det er dette som trolig vil skje i årene framover. En artikkel skrevet i år av verdens ledende klimaforsker James Hansen viser at hyppigheten av ekstremt varme værforhold har økt med en faktor på rundt 50 i forhold til tiårene før 1980. For 40 år siden ble jevnt over om lag 0,1–0,2 prosent av kloden rammet av ekstrem sommervarme. Nå er tallet ti prosent. «Vi kan forutsi med stor sikkerhet at arealet dekket av ekstremt varme anomalier kommer til å fortsette å øke i løpet av de neste tiårene, med enda mer ekstreme ytterpunkter», advarer ekstremvær. Hvis jetstrømmen setter seg fast nord for der du er, holder været seg varmt og tørt, og temperaturen går opp. Står den fast sør for deg, får du ustanselig regn, jorda blir søkkvåt og elvene går over sine bredder. I sommer ser USA og Nord-Europa til å ha befunnet seg på hver sin side av en fastlåst buktning, og avlingene begge steder ble rasert av motsatte typer ekstremvær. Dette er situasjonen med bare 0,8 grader global oppvarming og 30 prosent tap av arktisk sommeris. Forestill deg en verden med to, fire eller seks graders oppvarming og et nordishav uten is, og du får et visst inntrykk av hva vi har i vente. Bønder i rike land kan tilpasse seg endringer i gjennomsnittsforholdene. Det er vanskelig å se for seg hvordan de kan tilpasse seg ekstremhendelsene, spesielt hvis de varierer fra år til år. Forrige vinter brukte jeg flere dager på å tørkesikre epletrærne mine, siden våren før hadde vært så tørr at mesteparten av frukten skrumpet inn og døde noen uker etter pollineringen. Denne våren var så våt at pollinatorene knapt kom ut, og det var de ubefruktede blomstene som visnet og døde. Takk og pris at dette ikke er levebrødet mitt. Kanskje finnes det ikke lenger noe normalt. Kanskje den jevne gjennomsnittlige oppvarmingen som klimamodellene spår, dekker over ville ekstremforhold ingen bonde kan forberede seg på og ingen bonde har noe svar på. Hva gjør det med en verden som stadig må øke matproduksjonen for å unngå sult? George Monbiot «De fleste klimamodeller tar ikke høyde for ekstremvær» artikkelen. Men disse ekstremforholdene er ingensteds å finne i standardmodellene for jordbruksproduksjon. Hvis mekanismen en annen artikkel legger fram er korrekt, blir det ikke bare mer ekstrem varme. Jetstrømmen er en luftstrøm som beveger seg østover rundt den øvre nordlige halvkule. Den skiller det kalde, våte været i nord fra det varmere, tørrere været i sør. Langs dette båndet går det store buktninger. Når Arktis blir varmere, beveger de seg langsommere, og får større utslag. Været setter seg fast. Fastlåst vær er det samme som mail@monbiot.com Den britiske journalisten George Monbiot er fast skribent i avisa The Guardian. © Guardian News & Media Ltd 2012. Oversatt av Jon Ivar Skullerud. VG gir på kommenHar svaret tarplass full støtte til Kjell Inge Røkke i konflikten med regjeringen og Ap-ordførere om leveringsplikt for fisk til foredlingsbedriftene. Om det skulle bli knuter på tråden mellom Arbeiderpartiet og storkapitalen, er VG alltid å stole på. Takk, skjebne I anledning partikongressen redegjør Torbjørn Færøvik i Dagsavisen for visse mekanismer i Kina: Skaff deg partimed- Har svaret II lemskap, rykk fram i rekkene, og du er forutbestemt til å bli rik. – Hvorfor gidde alt det derre dersom rikdom er forutbestemt, spør årvåken leser. Live og død Morgenbladet spør om Dagbladet ville vist bilder fra en dødsulykke i papirutgaven, slik det ble gjort på nett-tv, hvorpå Dagbladet svarer: – Nei, dette var jo et liveklipp. Da så. Gode navn Den norske lobbyisten som skal skaffe norske forsvarskontrakter i USA, heter Storm Horncastle. teppet@klassekampen.no 4 NYHETER Fredag 9. november 2012 KLASSEKAMPEN Ser fram til forsvarssjefens tale TALE: Spørsmålet om Forsvaret beholdt evnen til å mobilisere lokalt Mímir Kristjánsson | Lars Unar Størdal Vegstein politikk@klassekampen.no POLITIKK (H)ysteri ■■ Den kommande auka i tollsatsar for visse typar importert ost og kjøt har gjort landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum upopulær både her heime og i Brussel. Rykta skal ha det til at ministeren vart regelrett kjefta opp under sitt besøk i EUkommisjonen tidlegare denne veka. Unionen sin landbrukskommissær Dacian Cilos er ikkje berre «ekstremt skuffa» over Noregs «proteksjonistiske tiltak». Han kan dessutan melde at EU «insisterer på det sterkaste» på at den norske regjeringa ikkje gjennomfører endringane. Det igjen har fått fiskerinæringa her heime til å frykte sanksjonar. DAGBOKA ■■ Regjeringa går inn for å gå frå kronetoll til prosenttoll på biffilet, lammekjøt og faste ostar. Akkurat det same skjedde med mjølketollen i 2010. Målet er å styrke norsk matproduksjon med 20 prosent dei neste åra. Ein skulle tru ein slik bodskap fall i god jord hjå aktørane i norsk matproduksjons nye utstillingsgalleri Mathallen, men også her møtte ministeren motstand. Grünerløkka sin store restaurantgrossist Jan Vardøen kunne ikkje forstå kvifor Vedum i det heile tatt besøkte hallen, og skulda Senterpartiet for å sabotere norsk nisjeproduksjon. Temperaturen vart til slutt så høg at Vardøen kasta ministeren ut av restauranten sin. ■■ Landbruksministeren har starta mange brannar, og enno er det uvisst kor mange han klarer å sløkke. Enn så lenge har fiskerinæringa blitt roa med at dei ikkje treng å frykte sanksjonar. Jan Vardøen på si side har innrømt at han nytta «litt sterkare ord enn vanleg». Han har til og med invitert landbruksministeren på ein «betre norskprodusert» forsoningsøl. Det er heller tvilsamt at EU-kommissær Dacian Cilos vil gjere det same. Hanna Haug Røset etter nedlegging av HV-016, kan bli tema når forsvarssjefen skal svare for seg i høringen om 22. juli mandag. Leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen, Anders Anundsen (Frp), sier at det blir interessant å få belyst hvor god Forsvarets evne til rykke ut raskt er etter nedleggingen av HV-016, når forsvarssjef Svein Sunde møter til komiteens høring i Stortinget. – På direkte spørsmål under 22. juli-komiteens høringer i Stortinget sa Sunde at han kunne stilt mannskap akkurat som om HV-016 fremdeles hadde vært der 22. ©NTB juli. Vi kan ikke dokumentere det motsatte. Trass økt motstand er det fremdeles solid fl Tre av fem v RAPPORT: Bare Sp- og Frp-velgerne vil skrote EØSavtalen. Men nordmenn vil aller helst ha «EØS light» om de får velge. FAKTA Nordmenn og EØS: ■ På spørsmålet «Dersom det var folkeavstemning om EØS-avtalen i morgen, hva ville du stemt?» svarer 53 prosent av befolkningen ja, 33 prosent nei og 14 prosent vet ikke. ■ Samme undersøkelse viser at bare 29 prosent sier ja til EØS dersom alternativet er en handelsavtale. 45 prosent sier nei, mens 26 prosent ikke vet. ■ Undersøkelsen er utført av Sentio på oppdrag fra Nei til EU, El og IT-forbundet og Fagforbundet. Hvis det skulle være folkeavstemming om EØS-avtalen i morgen – hva ville du da stemt? EØS Av Lars Unar Størdal Vegstein (tekst) og Christopher Olssøn (foto) Selv om EØS-motstanden fortsetter å vokse, har avtalen solid støtte i befolkningen. Holder vi de usikre utenfor, vil drøyt 62 prosent av befolkningen – drøyt tre av fem – beholde dagens avtale. Nei-sida utgjør 38 prosent, en økning på tre prosentpoeng siden mars, viser den ferske spørreundersøkelsen laget for Nei til EU, Fagforbundet og El og IT forbundet. Bare blant Frps og Sps velgere ville flertallet stemt nei til EØS dersom det var folkeavstemning i dag. Nei til EU-leder og EØSmotstander Heming Olaussen henger likevel ikke med hodet. – Jeg tror også jeg ville stemt for EØS hvis jeg ikke visste hva alternativet til avtalen var, sier han. Foretrekker alternativ Den samme undersøkelsen viser nemlig at EØS-støtten faller dramatisk så snart nordmenn blir forelagt et alternativ til avtalen. Dersom alternativet til EØS var en handelsavtale med EU, foretrekker hele 45 prosent av befolkningen det siste. Det er en svak oppgang fra en tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført i mars. Kun 29 prosent vil heller beholde dagens avtale enn en løsere tilknytningsform. Nei til EU har de siste årene jobbet aktivt mot EØS-avtalen, blant annet ved å utarbeide en omfattende rapport om alternativer til avtalen. Olaussen mener funnene tyder på at arbeidet har båret frukter. – Dette beviser at folk flest egentlig ønsker seg noe annet enn det vi har i dag. Da skylder politikerne oss å ta denne debatten i valget, sier han. – Men mange hevder at det er lite relevant om folk ønsker handelsavtale, fordi de ikke vet hva en handelsavtale er for noe? – Vet folk hva EØS er, da? Det er minst like vanskelig å forså, vil jeg påstå. Dessuten har vi jo handelsavtaler med en masse land over hele verden, så det er ikke noe mystisk ved det. Ja +1% Nei +4% Vet ikke –5% Sammenlignet med tall fra tilsvarende undersøkelse mars 2012 «Dette beviser at folk flest egentlig ønsker seg noe annet enn det vi har i dag» HEMING OLAUSSEN, LEDER I NEI TIL EU Slår tilbake mot Ap Kritikken mot EØS-avtalen har tiltatt voldsomt i fagbevegelsen de siste månedene. En stor gruppe forbund ønsker at LO-kongressen neste vår skal gå inn for å reforhandle avtalen, slik at den ikke berører norske arbeidslivsbestemmelser. Flere EØS-tilhengere i Ap advarer LO mot å sette avtalen i spill, ettersom de rødgrønne partiene er delt i spørsmålet. Jan Olav Andersen, som er tillitsvalgt i El og IT forbundet og SV-medlem, avviser kritikken fra Ap. SER FRAMOVER: Nei til EU-leder Heming Olaussen og El og IT forbundets Jan Olav Andersen håper EØS-avtalens framtid blir et sentralt tema i valgkampen neste høst. – Noen påstår at det bare er en luguber krets av venstreradikale fagforeningssjefer som driver dette fram. Det er tøv. Forbundene tar denne debatten fordi EØS oppleves som et stadig større problem for våre medlemmer. Hvis vi ikke tok bekymringene fra grunnplanet videre, hadde vi ikke gjort jobben vår, sier Andersen. Også Olaussen irriterer seg over kritikken fra Ap. – Det er selvfølgelig helt greit å være for EØS. Men jeg synes ikke det er greit å latterliggjøre alle som har et annet standpunkt. Nei til EU tar ikke denne diskusjonen fordi vi vil splitte det rødgrønne laget, men fordi den er viktig. Så vi håper sterkt at EØS blir et viktig tema i valgkampen, sier han. politikk@klassekampen.no NYHETER KLASSEKAMPEN 5 Fredag 9. november 2012 Høyre med god måling Fredag 9. november 2012 OPP: Høyre øker oppslutningen med 2,4 prosentpoeng til 33,9 prosent på en måling som er gjennomført for NRK. Ap går motsatt vei og har den siste måneden falt fra 29,1 til 27,2 prosent på den nye NRK-målingen. For de øvrige partiene er det mindre bevegelser. Hvis målingen var valgresultat, ville de borgerlige partiene ha fått 110 mandater. De rødgrønne ville ha fått 59 ©NTB mandater. KONFERANSE: Fornyings-, administrasjonsog kirkeminister Rigmor Aasrud holder i dag innlegg på Hadelandskonferansen 2012. Samferdselsminister Marit Arnstad har møte med styreleder i Posten Norge AS Idar Kreutzer. Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum deltar i debatt på Nei til EUs landsmøte 2012. Kulturminister Hadia Tajik åpner utstillingen «Contemporary Memory» av kunstneren Victor Lund ved Kunstnernes Hus. OR DAGEN I DAG flertall for EØS blant nordmenn: vil ha EØS ELITE: Ap går inn for å gjenopprette spesielle eliteavdelinger med frivillige som har fått kostbar militær utdannelse. FOTO: HEIMEVERNET/SCANPIX Vil ha tilbake lokale spesialavdelinger SPESIAL: Sentrale aktører i Arbeiderpartiet går inn for å gjenopprette lokale spesialavdelinger, lik Heimevernets 016avdelinger som forsvarssjef Harald Sunde la ned for to år siden. AP Olaussen mener Sp er modig Nei til EU-leder Heming Olaussen skryter av Senterpartiet, som nekter å delta når EU skal motta Nobels fredspris i Oslo. Opposisjonen på Stortinget har kritisert Sp for å opptre «barnslig» i saken. – Jeg synes det er modig av Sp å markere at dette er en gal fredspris. Men de er jo i godt selskap. Over hele verden klør folk seg i hodet over denne prisen. Olaussen åpner i dag Nei til EUs landsmøte i Hamar. På programmet står blant annet en bredt anlagt EØS-debatt med alle partiene på Stortinget, pluss Rødt. – Det blir den første paneldebatten om EØS med alle partier på mange år. Spesielt Arbeiderpartiet har vært motvillig til å i det hele tatt ta debatten, så jeg er veldig glad for at de nå stiller opp, sier Nei til EU-lederen. – Hvordan er det å arrangere landsmøte for en organisasjon som på mange måter har nådd sitt mål? – Det er riktig at vår kjernesak, motstand mot norsk EUmedlemskap, er veldig lite aktuell nå når så få i Norge er for EU. Det er også en del av grunnen til at vi legger mye mer vekt på EØS enn tidligere, sier han. Det lokale Arbeiderpartilaget Internasjonalt Forum (INFO) i Oslo vedtok forslaget på sitt møte mandag 22. oktober. Under tittelen «Oppretting av militære reserveenheter med kort responstid og spesielt utplukkede mannskaper i de store byene», går lokallaget inn for å gjenopprette spesielle eliteavdelinger med frivillige som har fått kostbar militær utdannelse. Troppene skal blant annet gi politiet bistand i å forebygge eller bekjempe terroranslag, står det i forslaget. Mens Heimevernets innsatsgrupper i dag kan mobiliseres i løpet av 24 timer dersom politiet ber om bistand, vil Arbeiderpartilaget at nye spesialsoldater skal kunne være på plass på en brøkdel av tida, én til to timer. – Tøv Forslaget kommer til tross for at det er under to år siden sittende forsvarssjef Harald Sunde la ned Heimevernets spesialavdeling HV-016 med det argument at «avdelingen kun har bestått ved en forglemmelse» etter den kalde krigen. – Enten snakket han mot bedre vitende, for det var jo bare tøv, eller så var det andre grunner som lå bak. Men Sunde var veldig sta på dette den gang, sier stortingsrepresentant og leder i INFO Marit Nybakk til NTB. Nybakk er også tidligere leder av forsvarskomiteen og sier at alle visste at HV016 hadde oppdaterte arbeidsoppgaver knyttet til sikring av kritiske samfunnsinstitusjoner og eventuelt bistand til politiet under kriser. Hun presiserer at forslaget ikke er ment som en ordre om å gjenopprette de samme avdelingene i Heimevernet, men erkjenner at beskrivelsen av de ønskede kvalifikasjonene i forslaget er svært lik det som ble krevet av personell i HV-016. – Forsvarssjefen må stå fritt til å plassere dette hvor Forsvaret selv mener dette passer best, sier Nybakk. Mangler og svake punkter Mandag vil hun som medlem av kontroll- og konstitusjonskomiteen være blant dem som skal stille spørsmål til forsvarssjef Harald Sunde under 22. juli-høringene som pågår på Stortinget. Et av spørsmålene som vil bli stilt er om de nedlagte eliteavdelingene i Heimevernet kunne ha gjort en forskjell da terroren rammet Norge. ©NTB 6 NYHETER Fredag 9. november 2012 KLASSEKAMPEN Vil ikkje bruka skattepengar på SAS SKATTEPENGAR: Det er meiningslaust, nærmast galskap, å la det Kjell-Erik N. Kallset og Mari Skurdal (nyhetssjefer) Åse Brandvold | Johan Brox | Emilie Ekeberg Pål Hellesnes | Anette Musdalslien | Alf Skjeseth Line Madsen Simenstad | Simen Tallaksen NYHETER offentlege halda fram å bruka skattepengar på SAS, seier Norwegian-sjef Bjørn Kjos. Få timar etter at SAS i går varsla at selskapet måtte utsetja presentasjonen av kvartalsresultat og kriseplan, heldt Norwegian-sjefen pressekonferanse for å presentera dei nye langdistanserutene sine frå Oslo og Stockholm til New York og Bangkok. – Skattepengar skal brukast på eldreomsorg og slike ting. Flybransjen er ein industri der det krevst global konkurranse og at alle må pressa ned kostnadene no. Sprøyter staten inn nye pengar i SAS no, ©NPK blir det neppe siste gongen, seier Kjos. Forsker advarer mot politiets nye urostrategi: – De kan bli «martyrer» SKAL FOTFØLGES: Frontfigurene i Profetens Umma skal fotfølges av politiet. Terrorforsker Lars Gule mener det er dumt å gi dem den oppmerksomheten. EKSTREMISME Av Åse Brandvold – Det å uroe et miljø kan være et riktig og viktig virkemiddel, men det må balanseres mot en mulig kontraproduktiv effekt, nemlig at du øker miljøets attraktivitet, og at det faktisk også radikaliseres ved at man gjør det, sier Lars Gule, forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, til Klassekampen. Han er bekymret for at all oppmerksomheten rundt den militante islamistgruppen Profetens Umma vil gjøre dem til «martyrer», noe som kan øke polariseringen og radikalisere allerede frustrerte muslimer. Farlig forskjellsbehandling Klassekampen skrev i går om muslimen Yousef Bartho Assidiq, som i april i år anmeldte to svært alvorlige drapstrusler fra høyreekstreme til politiet. Disse er nå henlagt. Assidiq er en norsk konvertitt og aktiv samfunnsdebattant som i lengre tid har samlet inn og systematisert ekstremistiske ytringer på nettet. Klassekampen har gått igjennom 55 skjermbilder hetstjeneste (PST) holdt i går med høyreekstremt innhold, en felles pressekonferanse som Assidiq har publisert på hvor de redegjorde for hvorsin blogg. Der fant vi 17 ytrin- dan de vil jobbe for å hindre ger som gikk på ønsket om å rekruttering til militante isladrepe en muslim, og 11 ytrin- mistiske miljøer. Blant tiltager som handlet om at vi en- kene er både forebygging ten er i krig med islam, eller at gjennom mer dialog med etakrigen er nært forestående, og blerte radikale muslimske at det dermed er viktig å skaf- miljøer, og «urovirksomhet», som tidligere er kjent fra polife seg våpen. Lars Gule reagerer sterkt tiets bekjempelse av krimipå at drapstruslene mot As- nelle gjenger. Klassekampen fikk ingen sidiq er henlagt, og mener politiet burde gå til aksjon kommentar fra politiet i går, mot flere av dem som har men vi spurte informasjonssjef i PST Martin truet ham og som Bernsen om ikke dissier på nettet at de se to strategiene kan vil drepe muslimer. slå hverandre i hjel. – Når talspersonen – Er det en fare for for Profetens Umma at urovirksomhet blir varetektsfengsblant militante muslilet, hvorfor kan ikke mer kan hindre foreen person som sier at bygging og øke rekruthan vil drepe en musteringen? lim bli fengslet, eller i – Ja, vi ser den fadet minste tatt inn til Lars Gule ren, og vi er oppmerkavhør? spør Gule. som på at når det islaGule viser til at mistiske miljøet er i man ikke vet om dissøkelyset, skaper det se personene har økt polarisering, sier evne til å sette trusleBernsen. ne ut i livet før man – Hvorfor blir trushar undersøkt saken. ler fra islamister tatt Han mener også det mer på alvor enn truser farlig å forskjellsler fra høyreekstreme? behandle høyreek– Vi sjekker alle stremister og islamis- Randi Talseth trusler på individuelt tiske ekstremister. – Profetens Umma får rett: grunnlag. Det er uinteressant Det er ulike terskler for hvor de kommer ifra. Hvis du ytringsfriheten. Ubaydullah ser på de truslene som foreligHussain blir arrestert for en ger, så gjenspeil er ikke de ytring som i innhold er min- medias dekning. De mest aldre alvorlig enn mye av det vorlige truslene vi ser på er som Yousef Bartho Assidiq mot myndighetspersoner. De har samlet. Det er få ting framsettes ofte av psykisk som er mer radikaliserende ustabile personer, som ikke enn forskjellsbehandling, holder pressekonferanser, sier sier Gule, som tidligere i år Bernsen. ga ut boka «Ekstremismens kjennetegn», som er en veile- Etterlyser forebygging der for alle som ønsker å be- Politiet har varslet at de vil sette i gang med bekymringskjempe ekstremisme. samtaler med skoler og forelPST er bevisst polarisering dre. Dette var også et viktig Politiet og Politiets sikker- virkemiddel i det såkalte Exit- FAKTA Ekstremisme i Norge: ■ PST om ekstrem islamisme: «Selv om det er få personer i Norge som støtter ekstrem islamisme, er rekrutteringen til enkelte miljøer økende.» ■ PST om høyreekstreme: «Oppslutningen om organisert høyreekstremisme er lav, men flere individer truer med vold.» Klassekampen i går programmet, som fikk bukt med nynazistmiljøet på slutten av 1990-tallet, og begynnelsen av 2000-tallet. Programmet var finansiert av Justisdepartementet og Barne- og familiedepartementet, men organisasjonen Voksne for barn, som drev programmet, har ikke mottatt midler siden 2003. I mellomtida har programmet deres blitt eksportert til hele verden, deriblant Saudi-Arabia. Generalsekretær Randi Talseth i Voksne for barn sier til Klassekampen at politiet ikke kan drive forebygging alene. – Vi kan ikke forvente at politiet skal løse alle samfunnsproblemer. Det sivile samfunn må på banen. Vi kan mobilisere familie og nettverk som er bekymret for ungdommene sine, sier Talseth. Voksne for barn startet nylig Exit-programmet opp igjen med egne midler, ase.brandvold@klassekampen.no Klassekampen trykker i dag talen Profetens Umma holdt på sin pressekonferanse tirsdag. Se kronikk s. 19 FARLIGE? Terrorforsker Lars Gule advarer KLASSEKAMPEN Fekk gjev leiarpris UTMERKING: Toppsjefen for Statsbygg, Øyvind Christoffersen, har fått leiarutmerkinga «Kunsten å lede». Prisen blei delt ut på konferansen PersonalForum i Tønsberg onsdag kveld. – Eg kan ikkje leggja skjul på at det sjølvsagt er svært hyggjeleg at arbeidet som har blitt gjort i Statsbygg desse åra, blir lagt merke til, seier Øivind Christoffer©NPK sen. NYHETER Fredag 9. november 2012 Fysiker valgt inn i Kongressen VALG: Den tidligere partikkelfysikeren og demokraften Bill Foster har vunnet en plass i Representantenes hus for staten Illinois. Dermed dobles antallet vitenskapsmenn i Kongressen, til to, etter at også en fysiker fra New Jersey gjenvant sin plass. Vitenskap har spilt en uvanlig stor rolle i valgkampen i Illinois’ ellevte distrikt, skriver forskning.no. Ifølge amerikanske myndigheter har forskere fra hele landet donert over to millioner kroner til Fosters kampanje. OR VERDT Å VITE Stopp for ekstreme islamister PST PST og Oslo-politiet skal sette inn tiltak for å stoppe det ekstreme islamistiske miljøet i Norge. De vil parallelt forebygge, avradikalisere og forfølge straffbare handlinger i dette miljøet. PST-sjef Benedicte Bjørnland og Oslos politimester Hans Sverre Sjøvold presenterer flere tiltak, og setter inn store PST-SJEF: Benedicte Bjørnland. ressurser, på det ekstreme islamistiske miljøet i Norge. – Vi har god oversikt over ekstreme islamister i Norge og vil bruke nødvendige ressurser for å minimalisere disse, sier ©NTB Hans Sverre Sjøvold. Vinner av kritikerprisen 2012 Heddaprisen 2012 De Utvalgte Kunsten å bli tam 15-18/11 kl 19 & 22-24/11 kl 18 Skremmende vakkert -DAGBLADET En magisk bildeverden -VÅRT LAND blackbox.no • Bli med i Klassekampens Venner i dag, meld deg inn på nettsiden www.kk-venner.no, send mail til kk-venner@klassekampen.no eller ring 22 05 95 00 «Klassekampen avdekker forhold i landet vårt som vi ellers ikke ville fått lese om.» Åsne Seierstad mot å gjøre Profetens Umma farligere enn de er. Her fra pressekonferansen de holdt tirsdag. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN 7 8 NYHETER Fredag 9. november 2012 KLASSEKAMPEN Lågterskeltilbod for barn og unge får ikkje dei Oslo droppar FYLKESMANN I VESTFOLD: Erling Lae. Klarerte utdeling 22. JULI KUTT: Ungdomshuset Riverside må redusere opningstida drastisk, og omsorgsstasjonen Robust må leggje ned i Oslo. – Ein skam for byen, meiner Elvis Chi Nwosu (Ap). Av Jon Even Andersen Kommunaldepartementet sa ja til å dele ut penger som skulle gå til oppfølging av terrorofre også til kommuner som ikke var direkte rammet. I Vestfold var det bare to kommuner, Nøtterøy og Sandefjord, som meldte om særlige behov i 2011. De fikk det de søkte om. Føring Fylkesmannen hadde ansvar for å fordele pengene, men satt igjen med 2,5 millioner kroner som han ikke hadde lov til å overføre til 2012-budsjettet. På sine nettsider opplyser fylkesmann Erling Lae at han ønsket at pengene skulle bli i fylket. Fylkesmannen tok derfor kontakt med departementet, som ga klarsignal til å dele ut pengene fordelt etter antall innbyggere i kommunene. Rådgiver Paul Hellenes hos Fylkesmannen i Vestfold sier til Kommunal Rapport at også disse kommunene kunne få bruk for pengene senere. – Helsedepartementet mente at oppfølgingsbehovet kunne bli endret over tid. Kommunene fikk pengene som ekstra skjønnsmidler, med den føringen at de skulle brukes til ekstraordinære utgifter etter 22. juli, sier han. Høring Det var under den første 22. juli-høringen i Stortinget tirsdag at den nasjonale støttegruppen etter 22. juli opplyste at flere norske kommuner har mottatt penger til oppfølging av terrorofre, uten å ha noen direkte berørte å bruke pengene på. Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) reagerte med å invitere Støttegruppen til samtaler på sitt kontor. Samtidig sa han at kommuner som urettmessig har fått midler, bør betale tilbake pengene. ©NTB INTEGRERING Av Hanna Haug Røset (tekst) og Christopher Olssøn (foto) – Eg har fått hjelp til å søkje både jobb og praksisplass her. No nett fekk eg hjelp til å rydde opp i CV-en min, fortel Baharyro Mohamed då Klassekampen møter han på ungdomshuset Riverside på Grønland i Oslo. Han og Sohaila al-Khayat sit begge i brukarrådet, og nyttar seg elles mykje av huset. Dei syns det er trist at Riverside er nøydd til å redusere opningstida med 40 prosent over nyttår. Riverside tek årleg tek imot seks millionar kroner til drift av Oslo kommune. Sidan beløpet ikkje vert inflasjonsjustert, må tilbodet i realiteten drivast for stadig mindre pengar. Riverside manglar 2,5 millionar kroner for å halde oppe dagens tilbod – noko byrådet ikkje vil gje dei. – Eg forstår ikkje korleis eit slikt tiltak ikkje kan vere fullfinansiert, seier Elvis Chi Nwosu, bystyrerepresentant for Ap i Oslo. – Dette tilbodet sparar samfunnet for store kommande utgifter. Her førebygg dei problem som kostar veldig mykje pengar, mykje meir en 2,5 millionar, seier han. Frå fem til to tilsette Kjernen i arbeidet Riverside gjer er ungdomsteamet som gir råd og vegleiing til praktiske og personlege utfordringar. Teamet kan gje hjelp til å skrive jobbsøknader, skaffe bustad eller praksisplass. For få år sidan var dei fem tilsette, men no er det berre to igjen. For Elvis Chi Nwosu FAKTA Vel bort førebygging: ■ Omsorgsstasjonen for barn og unge Robust får ikkje pengar av Oslo kommune i 2013, og må leggje ned drifta. ■ Kirkens Bymisjon har drive Robust sidan 1988. ■ Ungdomshuset Riverside på Grønland i Oslo manglar pengar, og er nøydd til å redusere opningstidene med 40 prosent frå nyttår av. ■ Riverside manglar 2,5 millionar kroner for å kunne halde fram med dagens opningstider. ■ Kvart år har Riverside 2700 unike brukarar. Mellom 80 og 100 ungdommar er innom i løpet av ein dag. tida er duoen ikkje eingong aktiv: ein har slutta og ein har gått ut i perm. – Vi har ikkje hatt råd til å tilsette nye folk, og sparar heller pengane til neste år, fortel Mohammed Fariss som er tillitsvalt for dei tilsette. I fjor blei ungdomshuset brukt av 2700 ulike ungdommar, og dagleg er det mellom 80 og 100 personar innom. Nesten alle har minoritetsbakgrunn. – Dette er ein stad dei kan vere, men samstundes òg ein stad der det skjer noko meiningsfylt, seier Fariss. Fangar opp radikalisering Ungdomsteamet har som mål å fange opp ungdommar som er ekstra utsette for rus, psykiske problem og radikalisering, før problema oppstår. – Kontinuitet i arbeidet er viktig. Når ein jobbar med ungdommane over tid, er det lettare å sjå kven som er i gråsona. Det går ikkje når vi ikkje har middel til å halde oppe drifta, seier Fariss. Elvis Chi Nwosu meiner det er dramatisk ressursane til dette arbeidet ikkje er til stades. – Det er ein skam for Oslo. Eg twitra ein gong at byrådet, med sin praksis, bidreg til meir islamsk radikalisering i Oslo. Det står eg fjellstøtt for framleis, seier han. Robust må leggje ned Samstundes – tre kvartal lenger aust for Akerselva – er dei tilsette ved omsorgsstasjonen for barn og unge Robust bekymra. I 24 år har Kirkens Bymisjon drive lågterskeltilbodet UPRAKTISK: Riverside ungdomshus tilbyr hjelp til å søkje jobb. Sohaila for barn, unge og familiar, men neste år er det stopp. – Det vil gå ut over mange. Vårt tilbod fangar opp barn og unge før BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien) og barnevernet. Sjølv om ein ikkje har psykiske problem og barnevernet ikkje syns situasjonen er bekymringsfull nok, kan vi tilby hjelp, seier leiar Brit Selvik. Dei 2,7 millionane Robust treng er ikkje sett opp i Oslobudsjettet for 2013, og driftsavtalen med kommunen er sagt opp frå og med 1. februar neste år. For å forsvare kuttet argumenterer byrådet med at liknande tilbod finst i barnevernet, barne- og ungdomspsykiatrien og familevernkontora. Det har Brit Selvik vanskeleg for å forstå. – Det heng ikkje på greip. Vårt mål er jo nett å komme i kontakt med folk før dei treng hjelp derifrå, seier ho. Om lag 25 prosent av dei som nyttar seg av Robust sitt tilbod har to foreldre som «Dette tilbodet sparar samfunnet for store kommande utgifter. Her førebygg dei problem som kostar veldig mykje pengar, mykje meir en 2,5 millionar» ELVIS CHI NWOSU, BYSTYREREPRESENTANT FOR AP I OSLO NYHETER KLASSEKAMPEN pengane dei treng for vidare drift: r føre var Fredag 9. november 2012 9 Arild Rønsen RØNSEN PÅ FREDAG Forsvarsindustri. Krigsindustri. Israel. Norsk kampflylobbyisme. Ned med våpnene! To helger på rad er henholdsvis forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og statssekretær i Utenriksdepartementet Gry Larsen blitt fillerista i Søndagsavisa. Om det ikke var for at jeg grunnleggende sett deler programleder Eva Norlunds ståsted, ville jeg flydd på veggen i opphissa frustrasjon. Her var det ikke mye ARK! Det handler om at Norge eksporterer komponenter til krigsmateriell som USA deretter stiller til disposisjon for Israel. Strøm-Erichsen snakker om at vi bare selger «sivile komponenter til dronene», og låter nøyaktig like troverdig som Gry Larsen. Statssekretærens mantra er at «vi ikke skal selge våpen til land som er i krig eller der krig truer». Hun tror åpenbart ikke på det hun sjøl sier, og strengt tatt er det vel ikke meninga at noen skal gjøre det? Hvorfor skulle ikke norske våpen eksporteres til krigførende land, når vi sjøl har vært en krigernasjon i godt og vel ett tiår? Hvis vi forutsetter at noen av de mest effektive krigsvåpnene produseres på Kongsberg, ville det vel være unaturlig om vi ikke utstyrte coalition of the willing med disse våpnene? Hjelp til selvhjelp, på en måte – fra soldat til soldat? I bunn og grunn: Hvor og når skal våpen brukes, om ikke i krig? «Vi snakker om reine drapsmaskiner!» al-Khayat og Bahayro Mohamed trur det blir vanskelegare når huset må halde stengt på dagtid etter nyttår. ikkje er norske. Det syns Anita Rathore, leiar i Kontaktutvalet mellom innvandrarbefolkninga og myndigheitene (KIM), er eit godt tal. – Mange slike førebyggande tiltak når ikkje ut til minoritetsgruppa. Ein fjerdedel er veldig bra basert på kor stor del av befolkninga denne gruppa utgjer, seier Rathore. Heller ikkje ho kjøpar byrådet si grunn om at tilsvarande tenester er tilgjengeleg i andre instansar. – Det sentrale og unike med Robust er at det ikkje berre er eit lågterskeltilbod, men òg eit tilbod for både barna og foreldra saman. Det er ikkje barnevernet. hannar@klassekampen.no Kjempar for Robust Dei tilsette ved Majorstua politistasjon i Oslo har skrive ei støtteerklæring til omsorgsstasjonen Robust. – Vi syns det er veldig trist. Mange ungdommar vi møter har hatt veldig stor glede av Robust, seier Hanne Person, leiar for førebyggjande avdeling. Ho framhevar den korte responstida som spesielt positivt. Hjå Robust får dei aller fleste hjelp i løpet av ei veke. – Når vi viser folk dit føler vi oss trygge på at dei får hjelp raskt og at dei får kvalifisert hjelp, seier Persson til Klassekampen. Samstundes peikar ho på at Robust er unikt tilbod. – Eg opplever dette som eit tilbod for dei som fell mellom to stolar. Det må gå an å få hjelp når ein har det trøblete i livet, utan at det naudsynt er nokon barnevernssak, seier Persson. Dersom Robust blir nedlagt, er ho redd den aktuelle gruppa ikkje vil få hjelp nokon annan stad. – Min oppleving er at bydelane ikkje er rusta til å kompensere for at tilbod som Robust forsvinn på noverande tidspunkt. Hovedproblemet er at Norge overhodet eksporterer våpen. Når Klassekampen nå skriver at den norske regjeringa finansierer en kampflylobbyist i Washington, er det bare til å grine av. Krigsprofitørene på Kongsberg har regna ut at de kan tjene 25 milliarder kroner på salg av deler til verdens best utvikla bombefly! Ikke hvilke som helst deler, heller. Men selve missilet! Dette er ikke overvåkingsfly! Vi snakker om reine drapsmaskiner! Og dette driver Norge med? Vi som er satt til å dele ut Nobels fredspris – til folk og organisasjoner som jobber aktivt for nedrustning?! Vi burde med øyeblikkelig virkning innføre et forbud mot all norsk våpeneksport. Deretter burde Stortinget vedta å legge ned Forsvaret i løpet av ti år. Umulig? Etter at nordmenn voldtok og drepte for fote for 1000 år siden: hvor ofte har det vært krig på Island? Med unntak av en halvmilitær kystvakt som er lagt under Justisdepartementet, har Island ingen militære styrker. Men de holder seg med en krisestyrke på 100 mann, henta fra politiet og kystvakta, som kan settes inn i internasjonale fredsbevarende operasjoner i regi av FN eller NATO. Dette er en politikk Norge burde legge blåpapir FORSVARSMINISTEREN: Sier vi på! bare selger «sivile komponenMen handler det ikke ter». også 450 arbeidsplasser? Jo, 450 skammens arbeidsplasser! Det er det reine vanvidd å gjøre våpenindustrien til et spørsmål om arbeidsplasser, og altså til et virkemiddel i distriktspolitikken. Men burde Arfan Bhatti arresteres om og når han kommer hjem til Norge? Frp mener det, uten at han har gjort noe som strider mot norsk lov. Lov og orden-partiet i fri dressur. Og her må venstresida holde tunga rett i munnen. Burde de frivillige i den spanske borgerkrigen vært putta rett i kasjotten ved ankomst kaia i 1939? Arild Rønsen arild@puls.no / www.arildronsen.no / @arildronsen Arild Rønsen er redaktør i musikkmagasinet PULS og skriver i Klassekampen hver fredag. 10 NYHETER Fredag 9. november 2012 FENGSEL: Forslag om elektronisk kontroll. Vurderer fotlenker AP Matematikkrå PRESTISJE: – Ein må stilla høgare krav, men også gje ei meir attraktiv lønn til læraren. Det seier nestleiar i Norsk Matematikkråd. Klassekampen følger landsmøtet i Utdanningsforbundet LANDSMØTE Av Anna Nesje Soning med elektronisk kontroll skal vurderes også for varetektsfanger, sier justisminister Grete Faremo (Ap). Det har de siste årene vært et stort press på flere varetektsplasser i Norge. Det har hendt at innsatte må løslates før tiden for å få plass til nye varetektsfanger. – Jeg har mottatt forslag om dette i en intern rapport i departementet. Elektronisk kontroll (EK) er absolutt noe vi bør vurdere for varetektsinnsatte, sier Faremo til Aftenbladet. Faremo vil vente på nærmere utredninger før hun svarer konkret på hvilke typer varetektsfanger dette kan være aktuelt for, og når det kan tre i kraft. – Vi er selvsagt klar over problemet med for få plasser. Dette er en av årsakene til at elektronisk kontroll må vurderes, sier Faremo. EK er en form for fengselsstraff som i dag brukes for straffedømte som får en dom på inntil fire måneders ubetinget fengsel. Det er flere betingelser for at denne metoden kan brukes, for eksempel at de innsatte er i ©NTB arbeid eller skole. KLASSEKAMPEN Av Anne Kari Hinna Harald Hanche-Olsen er nestleiar i Norsk Matematikkråd. Han seier matematikkrådet i lang tid har vore bekymra for mattekunnskapen hos den oppveksande generasjon. – Det har vore ein nedgang i mange år. t ut, t No har det heldigvis flata men me er ikkje der me ønsker å vera, seier Harald Hanche-Olsen, førsteamanuensis ved Institutt for matematiske fag på NTNU. Det er resultata frå prøvar i enkel matematikk for studentar som begynner på høgare utdanning Hanche-Olsen legg til grunn når han seier at nivået har gått ned, men at det no har stabilisert seg. – Store kunnskapshòl Matematikklærarar på vidaregåande skule tar i mot elevar som har falle av lasset lenge før dei er ferdige med grunnskulen. – Me ser hòl som kan sporast tilbake til femte klasse, sa mattelærar på Fagerborg vidaregåande skule Jan Pålsgård til Klassekampen tysdag. Og det er ikkje berre elevar i grunnskule og vidaregåande skule som slit med matte. Ny- Passasjerrekord fra Gardermoen Sammenlignet med oktober i fjor, økte trafikken med 3,1 prosent. Høstferie og storbyhelger i utlandet er ifølge Oslo lufthavn den viktigste årsaken til at så mange som 2.022.346 passasjerer fløy til eller fra Gardermoen sist måned. Så langt i år har 18,7 millioner passasjerer reis over Gardermoen. Det er en ©NTB økning på 4,9 prosent fra i fjor. FAKTA Matteforfall i norsk skule: ■ Norsk Matematikkråd er uroa for matematikkunnskapen til den oppveksande generasjon. ■ Matematikkrådet har i lang tid sett svakare resultat blant ferske studentar på høgare utdanning. – Nivået h har sstabilisert sseg, men m me er ikkje d der me ø ønsker å Klassekampen vera, seier 6. november nestleiar i Norsk Matematikkråd, Harald Hanche-Olsen. leg kom det fram at strykprosenten i matematikk på lærarutdanninga i Oslo har skote i vêret. – Gradvis mista prestisje Hanche-Olsen meiner at det viktigaste for å snu trenden er å auka kompetansen til læraren, og at dette heng saman med prestisje. Han meiner at det tidlegare gav høgare prestisje å undervisa i skulen. – Kva tid mista læraren prestisje? – Det har gått gradvis. Noko kan nok skuldast lønnsnivået. Dei høgt kompetente vel andre yrke, seier Hanche-Olsen. – Kva tid begynte det å gå utfor i matematikk? – Det er freistande å legga skulda på utdanningsreformene dei siste 10-åra. Basisferdigheiter som matematikk og norsk er skove ut i forhold til andre fag. Ein må legga vekt på solide kunnskapar. – Må ein tåla at det er litt forskjellar mellom elevane? – Ja, det må ein. – Høgare krav og lønn Hanche-Olsen trur også at ein del av lærarane som undervi- UNDRING OG UTFORSKING: Mattelærar Gina Onsrud på Nardo skole fekk ti ser i matte sjølv har hatt litt matteangst og at denne angsten er lett å vidareformidla. – Kva er ditt råd til myndigheitene? – På den eine sida må ein stilla høgare krav til kompetanse, og på den andre sida må ein gje ei meir attraktiv lønn. Dette må gå hand i hand. meiner Hanche-Olsen. Norsk Matematikkråd meiner at dei som skal undervisa i matematikk i skulen må ha realfagsmatte i botn når dei begynner på lærarutdanninga. – Å gjera ele Gina Onsrud er lærar i matematikk på Nardo skole i Trondheim og blei tidlegare i år kåra til den beste læraren i landet. Onsrud sin metode handlar om å skapa forståing. Når Noregs beste mattelærar begynner å undervisa om eit nytt emne, legg ho boka til side og spør elevane kva dei tenker og kva dei kan. anneh@klassekampen.no © Henri Cartier-Bresson / Magnum Photos © Nobels Fredssenter 2012 NYHETER KLASSEKAMPEN Fredag 9. november 2012 11 ådet er bekymra – Kvalifiserte lærarar ville opplevd mistillit dlegare i år pris for sin innsats i matematikk, ho undervisninga si med samtale og refleksjon. FOTO: CARL ERIK ERIKSON, TRONDHEIM KOMMUNE evane flinke begynner med refleksjon – Me begynner å jobba med å skapa ei felles undring, fortel mattelæraren. Onsrud tvilar ikkje på at det finst elevar på vidaregåande som har store hòl i mattekunnskapen. – Dei har nok fått for mykje formeltrening og for lite forståing, seier ho. Mattelærarar Jan Pålsgård sa til Klassekampen tysdag at han meiner det er barneplageri å la elevar sitta i hundrevis av timar, utan at dei heng med. – Eg begynner å snakka om kva dei kan om eit emne. Dei reflekterer, fortel ho. Deretter introduserer mattelæraren ulike konkrete gjenstandar. Ein kloss, til dø- mes. – Me jobbar med brikker og klossar, eller det kan vera leikepengar eller frukt. Dette underbygger forståinga. For det handlar om å forstå. Det er den viktigaste biten, seier Onsrud. Og fyrst når elevane forstår, tar Onsrud fram læreboka. Og som eit steg fire, arbeidar dei berre med oppgåver i boka. – Liker elevane dine matte? – Ja. Og Onsrud trur nøkkelen til å gje elevane gode mattekunnskapar ligg i korleis ein legg opp timen. – Ein kan ikkje pøsa på med mange oppgåver i ulike emne, utan at dei forstår, seier Onsrud. Ei ny ordning om sertifisering har vore debattert på Utdanningsforbundet sitt landsmøtet dei siste dagane. I går blei det klart at det ikkje er fleirtal for ei sertifiseringsordning av lærarar. – Det er alt ei sterk godkjenning i utdanninga, seier Bjørn Leiv Gulbrandsen, delegat frå Rogaland til Klassekampen. Gulbrandsen var blant mange som ikkje ville la seg sertifisera. Tanken bak forslaget då dei fyrst blei lagt fram, var å ha ei tilsvarande godkjenningsordning som for legar og advokatar. – Det me heller treng er vegleiing til nyutdanna, og å satsa på etter- og vidareutdanning, seier Gulbrandsen. – Kva trur du ei sertifiseringsordning av lærarar ville ha ført til? – Eg trur lærarar som er godt kvalifiserte ville opplevd mistillit. Det er ikkje med på å styrka profesjonen. – Men ville ikkje ei sertifiseringsordning kunne ha fanga opp dei lærarane som ikkje er kvalifiserte til jobben? – Eg trur heller at vegleiing, vidare- og etterutdanning fangar opp dei, seier Gulbrandsen, som sjølv har mange års bakgrunn frå vidaregåande skule. Spørsmålet om sertifisering gjekk inn som eit av fleire punkt i ei sak om lærarrolla. I staden for ei ordning med sertifisering, gjekk landsmøtet inn for ei ordning med bakgrunn i profesjonen sitt behov for fagleg utvikling og oppdatering. anneh@klassekampen.no LATINAMERIKA på Litteraturhuset 6. – 10. NOVEMBER I DAG OG I MORGEN Kl.17.30 I DAG Kl.18 Fra Bolívar til ny-bolivarisme Andreas Rivarola Kl. 20.30 Maradona eller Pelé Jon Michelet m.fl Klassikere i bokhandelen GRATIS INNGANG I DAG Kl.19 Terror i litteraturen I MORGEN Kl. 18 Latinamerikansk litteraturhistorie på 1-2-3 Foredrag Kl.19.30 Jorge Luis Borges Simon Stranger, Mikkel Bugge og Gisle Selnes LØR 10.11 Kl.13–17 Latinamerikanskhet Foredrag ved Martin Hopenhayn, Alejandro Zambra m.fl. Om identitet Patricio Pron m.fl. Om eksil På spansk med tolking I MORGEN Kl. 21 Duo Tavares/ Joner Konsert Forfatterne leser OG MYE MER Fullt program litteraturhuset.no/ latinamerika 12 MENINGER Fredag 9. november 2012 KLASSEKAMPEN Det finnes fortsatt systematiske forskjeller mellom sosiale grupp Skjulte klasse Annick Prieur DE GLEMTE KLASSENE Danmark er, sammen med Sverige, verdens minst ulike samfunn, når Ginikoeffisienten brukes som mål. I Danmark, som i resten av Skandinavia, utligner staten de største økonomiske forskjellene samtidig som utdanning er gratis og antallet industriarbeidere har vært for nedadgående i mange år. Individers livsbaner framstår som mindre forutbestemt av sosial opprinnelse enn før. Likevel er det nylig kommet ut to danske bøker som forsøker å sette klasseskiller på dagsorden igjen. Uten noen form for koordinasjon er disse utgitt på samme tidspunkt og med nesten samme tittel: «Det danske klassesamfund» av Lars Olsen med flere og vår egen «Det skjulte klassesamfund». Førstnevnte bok inneholder en grundig gjennomgang av forskjellige indikatorer for ulikhet i det danske samfunnet. På bakgrunn av statistiske data påvises det at ulikheten er stigende snarere enn avtagende, og individuelle beretninger hentet fra forskjellige kilder viser hva disse ulikhetene betyr for menneskers liv. Her får for eksempel Jan Fog, en eiendomsmegler som selger luksusboliger, representere overklassen med en fortelling om forbruk av Ferrarier og helikopterturer, mens Lisbeth Zornig Andersen, tidligere leder for Børnerådet, representerer underklassen med en fortelling om en oppvekst med fattigdom, alkoholisme og vold i hjemmet. Boka inneholder en overbevisende argumentasjon for at den stigende polariseringen er et viktig samfunnsproblem og en trussel mot samfunnets sammenhengskraft. På bokas nettside kan man også med tre tastetrykk finne ut av hvilken klasse man selv tilhører. Ikke noe av det som står i boka til Olsen m.fl. er i strid med det vi ønsker å vise i boka vår. Men perspektivet er et annet. Mens Olsen m.fl. først og fremst vil vise ulikheter og hva disse betyr, vil vi først og fremst undersøke mekanismene som opprettholder ulikhetene. Vi ser også ulikhetene som mindre endimensjonale enn hva Olsen m.fl. gjør. Vi har heller ikke den samme måten å bruke klassebegrepet på. Samfunnet er fullt av objektive ulikheter når det gjelder fordeling av en rekke ressurser, men å betegne ulikhetene som klasseskiller og å avgrense separate klasser, er en manøver som bygger på en bestemt forståelse av klasser, og som gjør disse klassene til reelt eksisterende. Det er heller ikke helt uskyldig å erklære at 14 prosent av den danske befolkningen tilhører underklassen. Tanken er utvilsomt god – å bidra til samfunnskritikk – men effekten kan være stempling. Man kan heller ikke uten videre erklære at så og så mange prosent i et samfunn tilhører overklassen, så og så mange middelklassen og så videre, som om dette er noe alle kan være enige om. Vi har gjennomført en undersøkelse i Aalborg. Blant spørsmålene var en oppfordring til respondentene om å ta stilling til utsagnet: «Det finnes ikke lenger sosiale klasser i Danmark.» 75 prosent avviste dette, noe som tyder på at de fleste fortsatt oppfatter det danske samfunnet som et klassesamfunn. Men da respondentene ble bedt om å plassere seg selv i enten overklassen, middelklassen eller arbeiderklassen, plasserte 76 prosent seg selv i middelklassen. Ifølge Olsen m.fl. er det imidlertid kun 42 prosent av den danske befolkningen som tilhører middelklassen (av dem 12 prosent i den høyere middelklassen). Hvis vi kan anta at vårt utsnitt av Aalborgs befolkning er noenlunde representativt for den danske befolkningen, betyr det dermed at 34 prosent tar feil og tror de tilhører middelklassen mens de egentlig ikke gjør det? SERIE De glemte klassene: ■ Klassekampen ser i en serie nærmere på det moderne klassesamfunnet. ■ De to nye bøkene «Det danske klassesamfund» av Lars Olsen, Niels Ploug, Lars Andersen og Jonas Schytz Juul, og «Det skjulte klassesamfund» av Stine Thidemann Faber, Annick Prieur, Jakob Skjøtt-Larsen, Lennart Rosenlund handler begge om ulikheter i det danske samfunnet. ■ I denne teksten skriver Annick Prieur at mens Olsen m.fl. beskriver det danske klassesamfunnet som et endimensjonalt hierarki som deler folk inn i fem vertikalt ordende klasser, ser Prieur m.fl på skillet mellom folk med høy kulturell kapital og folk med høy økonomisk kapital. Forfatteren: ■ Annick Prieur er professor i sosiologi ved Universitetet i Aalborg. Folk kan ikke ta feil med hensyn til deres egen klasseposisjon, for det finnes ikke en objektiv og riktig inndeling av befolkningen, det finnes bare forskjellige og omstridte forståelser av hva klasse er. I den ene enden av skalaen kan man forstå klasse som objektive fordelingsforskjeller, slik Olsen m.fl. gjør. Da settes det likhetstegn mellom klasser og ulikhet. UJEVNE REKKER: Det danske klassesamfunnet er ikke bygd på et kulturell kapital og dem med økonomisk kapital, skriver Annick I den andre enden av skalaen kan man forstå klasser som identitetsformer, og i forlengelsen av det mene at klasser bare finnes hvis folk selv opplever at de tilhører klasser. Men hva så når spørreskjemasvarene vi fikk inn, «Politiske holdninger på høyreog venstresiden følger ikke et vertikalt klassehierarki» Eller hvis vi nå skulle gjenopplive et av Karl Marx’ kanskje mindre heldige begreper: Betyr det at 34 prosent lever i en falsk bevissthet? og i enda større grad intervjuene vi gjennomførte, viser at man godt kan plassere seg i en klasse uten at det av den grunn er vesentlig for hvordan man forstår seg selv? Når vi spør direkte, benekter de fleste nemlig at klassetilhørighet har noen betydning for dem. Et hovedbudskap i boka vår er, som tittelen også antyder, at klasser i dag framtrer på mindre åpenlyse måter enn tidligere. For selv om det er betydelige og systematiske forskjeller mellom sosiale grupper i Danmark i dag – forskjeller i økonomi, kulturelle interesser og kompetanser, livsstiler og holdninger – så erfares disse forskjellene ofte som individuelle forskjeller, som uttrykk for personlighet, individuelle valg, smak og/eller tilfeldigheter. Vi har kartlagt en rekke av de holdningene vi uttrykker og de valgene vi tar i hverdagslivet, Under vignetten «Med andre ord» presenterer Klassekampen lengre tekstar frå eksterne skribentar, om aktuelle emne innan politikk, vitskap, kultur og samfunn. Kronikk- og debattredaktør vurderer bidrag til sidene: Send tekstframlegg til kronikk@klassekampen.no. Maksimal lengd: 10.000 teikn inkludert mellomrom. Legg ved bilete av artikkelforfattaren. Klassekampen honorerer normalt ikkje innsendt stoff. KLASSEKAMPEN MENINGER Fredag 9. november 2012 13 er – men de er ikke like åpenlyse som før, skriver Annick Prieur. estrukturer enn til Stravinsky, og de er helt enige med de fleste andre dansker i at Skagensmalerne er fine å se på. Men det finnes en del mer populærkulturelle valg de aldri vil ta – eller i det minste ikke vedkjenne seg at de tar. De opplyser at de ikke ser på realitytv, og de avviser at de lytter til Kandis’ lette popmusik eller Tamra Rosanes’ myke country & western. De leser heller ikke Danielle Steels romantiske historier eller Jane Aamunds slektsromaner, og de avviser også at de foretrekker bilder man kan se hva forestiller. Deres smak er kanskje ikke så eksklusiv, men den er likevel ekskluderende. Disse kulturelle motsetningene går tett sammen med moralske og politiske holdninger, hvor vi på den ene siden finner synspunkter om at man gjerne vil gi mer i bistand, ikke synes dansker skal ha rett på arbeid foran innvandrere, og slett ikke finner det akseptabelt å gi barn en klaps på rumpa som en del av oppdragelsen, og på den andre siden motsatte holdninger. sammen, mens folk som opplever seg som forskjellige søker vekk fra hverandre. Dette kan foregå symbolsk (ved for eksempel å vise avstand til bestemte synspunkter), eller det kan være geografisk (for eksempel ved å bosette seg i forskjellige bydeler). Ektefellene, vennene og naboene våre har så mange av de samme kjennetegn som oss selv. I fellesskapene vi inngår i, bekrefter vi hverandre i hvor riktige valgene våre er innenfor alt fra musikk og mat til barneoppdragelse og politiske holdninger. På et mer subtilt plan bekrefter vi også hverandre i hvor forskjellige vi er fra noen andre grupper – hvor dårlig eller merkelig smak de har, eller hvor feilaktige holdninger de har. En av våre informanter forklarer for eksempel at han ikke ser barndomsvennene sine så ofte. Det er fordi de er «litt bondske, litt fastgrodde, de reiser ikke og har ikke de store ambisjonene om å prøve noe nytt». Selv er han ingeniør og jobber i en internasjonal sektor. Selv om klasse ikke nevnes, tolker vi historien hans ssom en klassereise. Olsen m.fl. beskriver endimensjonalt hierarki av klasser, det er i vel så stor grad bygd på motsetninger mellom dem med FOTO: KRISTER SØRBØ, SCANPIX Prieur. som hvilken avis vi leser, hvilken musikk vi hører på, hvilken mat vi serverer gjester, hva vi stemmer på og så videre. Disse valgene oppleves som personlige, men statistiske analyser avslører systematikken i dem, og viser hvordan de henger sammen med sosial opprinnelse og samfunnsmessig posisjon. Inspirert av den franske sosiologen Pierre Bourdieu, er det i særlig grad betydningen av økonomisk og kulturell kapital vi analyserer. At forskjeller i økonomisk kapital – inntekt og eiendom – betyr noe, er vel åpenlyst, mens betydningen av kulturell kapital – utdanning og kompetanser på det kulturelle området – er mindre åpenlys, men ikke mindre viktig. Det er for eksempel blant folk som er godt forsynt med både økonomisk og kulturell kapital (men mest det siste) at vi finner lesere av avant-gardeforfatteren Svend-Åge Madsens bøker eller de relativt intellektuelle avisene Weekendavisen, Information og Politiken. Det er også i den gruppen vi finner folk som ikke synes at man trenger å vite hva et bilde forestiller for å like det, og til og med noen som synes at installasjonskunst kan være interessant. Det er også blant de kapitalsterke at vi finner folk som har designmøbler hjemme og gjerne går på opera eller symfonikonserter, men dette er oftest folk med en del mer økonomisk kapital. Men de fleste kapitalsterke har verken en utpreget intellektuell eller en utpreget eksklusiv eller snobbete smak – de vil for eksempel heller lytte til allround rockmusikk (som Thomas Helmig eller DAD) det danske klassesamfunnet som et endimensjonalt hierarki bestående av fem vertikalt ordnede klasser (fra over- til underklasse). Vi framanalyserer også en annen dimensjon, som går på tvers og som handler om en motsetning mellom dem som først og fremst har kulturell kapital og dem som først og fremst har økonomisk kapital. På livsstilsområdet går de største motsetningene mellom dem som har lite og dem som har mye kapital, og disse kan fint forstås ut fra et vertikalt skjema. Men politiske holdninger på henholdsvis høyre- og venstresiden følger for eksempel ikke et vertikalt klassehierarki. Spesielt i verdipolitiske spørsmål utgjør det en avgjørende forskjell om man har overveiende økonomisk kapital eller overveiende kulturell kapital, slik at for eksempel noen økonomisk velstående grupper og noen mindre privilegerte grupper kan dele innvandringspolitiske holdninger i opposisjon til grupper med mer utdanningskapital. Vi følger derfor Bourdieu i å tenke klasser som organisert i et flerdimensjonalt rom snarere enn i et endimensjonalt hierarki. Sosiale forskjeller oppstår og forsterkes blant annet ved at folk som likner hverandre ut fra bestemte kjennetegn søker Det er ikke likegyldig D h hvilke kulturelle p preferanser og hvilke h holdninger man har. N Når en annen av våre in informanter etter et godt vitnemål fra grunnskolen, ender med å avbryte en allmennfaglig videregående utdanning fordi hun ikke finner seg til rette i skoleklassens samværsformer, opplever hun det selv kun som et personlig nederlag. Med et mer distansert blikk kan det som skjedde ses som uttrykk for hvordan klassebakgrunn preger oss mennesker dypt ned i våre væremåter. I intervjuene med de privilegerte er det en tendens til at betydningen av klasse bagatelliseres. De mindre privilegerte forteller derimot ofte om opplevelser av forakt, skam, kulturell nedvurdering og mangel på anerkjennelse, og fortellingene deres gir en tydelig illustrasjon av at klasseforskjeller kan være langt mer synlige og merkbare når de oppleves nedenfra enn når de oppleves ovenfra, selv om de ikke betegnes som klasseforskjeller av de berørte. Individuelle biografier avspeiler kollektive skjebner. Annick Prieur i samarbeid med Stine Thidemann Faber og Jakob Skjøtt-Larsen (alle Aalborg Universitet) og Lennart Rosenlund (Universitetet i Stavanger) Se også kultur, side 22 og 23 14 UTENRIKS Fredag 9. november 2012 Yohan Shanmugaratnam (redaktør) | Peter M. Johansen Eirik Grasaas-Stavenes | Sissel Henriksen | Amal Wahab (Kairo) utenriks@klassekampen.no FOTO: SARA STATHAS, REUTERS/SCANPIX UTENRIKS DAGENS TALL: 20 KLASSEKAMPEN ØKONOMIEN I KRISE ■ «Parlamentarisk kupp» i Hellas sik Truer Euro TYNNSLITT: Med et parlamentarisk krumspring ble EUs vilje nok en gang presset gjennom i Hellas. Angela Merkel mener det er uunngåelig at det nasjonale demokratiet overkjøres også i framtida. FAKTA Demokrati i fare: Rekordmange kvinner, her ved Tammy Baldwin, har blitt medlemmer av Senatet og Representanthuset i USA etter valet. Av dei 100 medlemmene i Senatet blir det no 20 kvinnelege senatorar, medan Representanthuset får 81 kvinnelege medlemmer av dei totalt 435 kongressmedlemmene. Talet kan auka når den endelege oppteljinga er over. EU Av Eirik Grasaas-Stavenes – Det var et parlamentarisk kupp. Det sier Yiorgos Vassalos ved tenketanken Corporate Europe Observatory til Klassekampen, etter at demokratiske spilleregler ble satt til side da nye kuttiltak ble stemt gjennom i det greske parlamentet onsdag kveld. Nye krav fra EU om innhogg i greske lønninger og pensjoner ble til slutt stemt gjennom med 153 mot 128 stemmer. ©NPK Minst 26 såra i terrorangrep Ein filippinsk radiojournalist som var kjend for avsløringane sine av korrupsjon, blei i går skoten og drepen. Drapet på 51 år gamle Julius Cauzo er det sjuande drapet på ein journalist på Filippinane hittil i år. Cauzo var kjend for å ta opp korrupsjon i lokalsamfunnet i hardtslåande reportasjar. Mange politikarar blei ©NPK avslørt av han. Minst 26 menneske blei såra då ein lastebil full av eksplosiv blei sprengt i lufta ved ein militærbase i Karachi i Pakistan torsdag. Angrepet skjedde tidleg om morgonen då dei fleste låg og sov. Gjerningsmannen greidde å køyra lastebilen inn i porten til leiren i ein forstad til Karachi. Ifølgje politiet dreier det seg om eit sjølvmordsangrep. ©NPK Drama i parlamentet FOTO: REUTERS/SCANPIX Journalistdrap i Filippinane DAGENS NAVN: Røde Kors Den humanitære situasjonen i Syria er nå blitt så ille at Røde Kors ikke lenger kan hanskes med den. – Den humanitære situasjonen blir verre til tross for hjelpeoperasjonen utvides. Vi kan ikke håndtere den forverrede situasjonen, sier Peter Maurer, som er president for Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). – Det er et ukjent antall mennesker ©NTB som ikke får den hjelpen de trenger, sier Maurer. ■ I løpet av de siste årenes krisekaos har EU sikret seg stadig nye fullmakter og kontroll over den økonomiske politikken til medlemslandene. ■ Den såkalte finanspakten vil skrive EUs budsjettregler inn i nasjonale lovverk og åpne for straff for medlemmer som bryter reglene. ■ EUs kuttpolitikk møter enorm folkelig motstand, mens store deler av de politiske elitene godtar kravene om nedskjæringer og privatiseringer. ■ I alvorlige kriserammede Hellas ble onsdag kveld nye kutt stemt gjennom i den greske nasjonalforsamlingen, mens over 100.000 mennesker protesterte utenfor parlamentet. Men dette skjedde ikke uten dramatikk. Utenfor nasjonalforsamlingen i Aten trosset over 100.000 mennesker poli- ne komme til parlamentet, tiets tåregass og vannkanoner sier Vassalos. for å protestere mot de nye Da kuttilhengerene var nedskjæringene. mannsterke nok ble en ny avSamtidig utfordret opposi- stemming gjennomført. Densjonspolitikere EUs og regje- ne gangen ble tiltakene ikke ringens kuttplaner innenfor funnet grunnlovsstridige. Seinasjonalforsamlingens veg- nere på kvelden ble selve ger. kuttplanen stemt gjennom. Venstreradikale Syriza og Seks medlemmer fra det leder Alexis Tsipras sosialdemokratiske mener kuttiltakene regjeringspartiet Pastrider mot den gressok stemte mot de ke grunnloven. nye innstrammingeSammen med andre ne. Slik ulydighet opposisjonspartier skulle ikke partileder fikk de dermed tidlig Evangelos Venizelos på onsdag på plass en ha noe av. De seks avstemming om hvor- Yiorgos medlemmene ble vidt kuttplanene i det Vassalos umiddelbart ekskluhele tatt skulle vurdedert fra partiet. Også res av parlamentet. et medlem fra regjeringsparEt flertall av de tilstedevæ- tiet Nytt Demokrati fikk fyrende parlamentsmedlemme- ken etter å stemt mot kuttplane stemte med Syriza, og for nen regjeringen vil gjennomat kuttplanene bryter med føre for å få tilgang på nye grunnloven. Men det oppsto midler fra EU. uenighet rundt gjennomføringen, og parlamentspresiden- Merkels EU-regjering ten bestemte at en ny avstem- Det er ikke bare krumspring i ming skulle gjennomføres et- nasjonale parlamenter som presser demokratiet i Europa. ter en times lang pause. – En slik pause strider mot I løpet av de siste årenes krialle parlamentariske regler. sekaos har EU sikret seg staMen de tok pausen for å la så dig nye fullmakter og kontroll mange som mulig av med- over den økonomiske politiklemmene som støtter kutte- ken til medlemslandene. EU- KLAR TALE: Angela Merkel ønsker mer EUtoppene har hevdet at bare slik kan euroen reddes. Forbundskansler i Tyskland og EUs mektigste leder, Angela Merkel, er likevel fortsatt ikke fornøyd. Hun mener det er for vanskelig å kontrollere at reformer gjennomføres, og at nasjonal uavhengighet sakker ned farten på gjennomføringen av EUs direktiver. Hun mener det er uunngåelig at EU til slutt blir en fullverdig sentralregjering for medlemslandene. – Selvfølgelig vil EU-kommisjonen en dag bli en regjering, sa hun på en pressekonferanse onsdag kveld. EU og Merkels planer om «Selvfølgelig vil EU-kommisjonen en dag bli en regjering» TYSKLANDS FORBUNDSKANSLER ANGELA MERKEL KLASSEKAMPEN UTENRIKS Fredag 9. november 2012 15 kret nye kutt ■ Merkel ønsker mindre nasjonal uavhengighet opas demokrati Lang nedtur Det må bli enda verre før det blir bedre. Det er beskjeden fra EU-kommisjonen i deres siste tilstandsrapport fra et Europa i økonomisk krise. Ytterligere 730.000 arbeidstakere i unionen må bare innse at de kommer til å miste jobben i løpet av 2013. Dagens allerede rekordhøye arbeidsledighet på 10,6 prosent skal opp til 10,9 prosent i løpet av det neste året. Ledigheten vil klatre til 26,6 prosent i Spania og 24 prosent i Hellas i løpet av 2013. I elleve av de andre EU-landene vil over ti prosent av befolkningen være arbeidsløse. Men EUs økonomikommissær Olli Rehn føler seg trygg på at kuttpolitikken vil kaste av seg i løpet av 2014. – De gjennomførte strukturelle reformene bør begynne å bære frukter i løpet av denne perioden, sier Rehn. Ifølge EUs tall vil den totale ledigheten i unionen falle til 10,7 prosent i 2014. makt for å kontrollere situasjonen i land som Hellas. Her med den greske statsministeren Antonis Samaras. en europeisk føderasjon går dårlig hjem hos mange europeere. I Europa har Angela Merkels popularitet sunket i takt med at EU med Tyskland i spissen har presset gjennom nedskjæringsprogrammer i en rekke land i unionens periferi. I Portugal står Merkel nå så lavt i kurs at en gruppe på 100 artister og intellektuelle har sendt henne et brev hvor de meddeler at hun ikke lenger er velkommen i landet. Merkel skal etter planen besøke Portugal 14. november. Ifølge brevet er Merkel «den hovedansvarlige promotoren av den nyliberale doktrinene som ødelegger Europa». Etter å ha mottatt krisepenger fra EU har Portugal på samme måte som Hellas måttet gjennomføre store innstramminger i offentlige budsjetter og er inne i sin verste økonomiske krise siden 1970-tallet. eirikgs@klassekampen.no Verdensmagasinet X: Seks fyldige utgaver i året med godt utenriksstoff, analyser og bakgrunn. FOTO: THANASSIS STAVRAKIS, AFP/SCANPIX eirikgs@klassekampen.no Nytt nummer ute nå! Ny utgave av Verdensmagasinet X: Nytt håp om fred i Colombia avhengig vhengig av konsekvensene for FARC Streik og uro i Sør-Afrika varsler om en dypere krise, ikke minst nekter i ffor ANC C Chevron Ch k å ta ansvar for oljesølet i Equador Landrov i Sørøst-Asia: 30 000 mennesker tvangsflyttet i Phom Penh i Kambodsja Den «evige kampen» om Kashmir Urfolk mot urfolk i Bolivia Med mer! Lær om verden på en smart måte! Tegn et abonnement via vår rikholdige web www.xmag.no og motta siste nummer gratis. Seks fyldige utgaver i året for kun 375,- pr. år (student 299,-). 16 UTENRIKS Fredag 9. november 2012 KLASSEKAMPEN PRØVER IGJEN: Palestinernes president Mahmoud Abbas med søknaden om palestinsk FN-medlemskap i fjor. Nå vil Palestina søke om status som «ikke-medlemsstat». FOTO: STAN HONDA, AFP/SCANPIX Israel girer opp presset mot palestinsk FN-søknad: Abbas vil gå til FN TRUER: Israel rasler med alt de har av sabler mot palestinernes planer om å be FNs generalforsamling om å gi Palestina «ikkemedlemsstatus». PALESTINA Av Sissel Henriksen Den palestinske statsministeren Mahmoud Abbas har varslet at han vil legge fram en søknad for FNs generalforsamling om oppgradering av Palestina fra observatør til «ikke-medlemsstat». Ifølge AlJazeera vil Abbas fremme forslaget enten 15. eller 29. november. Et slikt forslag i generalforsamlingen krever bare simpelt flertall for å bli vedtatt. Det er ventet at i alle fall de 130 av FNs 193 medlemsstater som har anerkjent Palestina vil stemme for søknaden. Status som ikke-medlem vil FAKTA Israel og Palestina: ■ Det bor 7,8 millioner i Israel, jødene utgjør i overkant av 5,8 millioner, 1,6 millioner er arabere/palestinere, 323.000 er verken jøder eller arabere. ■ På Vestbredden og i ØstJerusalem bor det 2,5 millioner palestinere og 500.000 israelske bosettere. I Gaza bor det 1,6 millioner palestinere. ■ Israels bygging av boliger i bosettinger er rekordstor i år. ■ Palestinerne har varslet at de vil søke FNs generalforsamling om «ikke-medlemsstatus», noe Israel motsetter seg kraftig. gi Palestina flere rettigheter i FN-systemet og mulighet til å klage Israel inn for Den internasjonale domstolen i Haag. Palestinas framstøt for å bli anerkjent som vanlig FNmedlemsland strandet i fjor da de ikke fikk nok støtte i FNs sikkerhetsråd. I oktober i fjor ble Palestina medlem i FN-organisasjonen Unesco. Truer med represalier Israel ser palestinernes søknad som en de facto proklamasjon av en palestinsk stat innenfor grensene fra før 1967, og er sterkt mot dette. Mens Israels utenriksminister Avigdor Lieberman tirsdag ba landets 27 ambassadører i Europa om å mobilisere europeiske land mot palestinernes nye FN-søknad, oppfordret forsvarsminister Ehud Barak onsdag kveld USA om å stå sammen med Israel om å forsinke søknaden til etter det israelske valget neste år. – Vi har felles interesser (...) av å forsinke den palestinske søknaden, sa Barak, ifølge Jerusalem Post. Lieberman sier at palestinerne «ødelegger alle muligheter til nye fredssamtaler» dersom de fremmer søknaden, og truer med drastiske represalier. Ifølge AlJazeera skal Lieberman også ha bedt EU-tjenestemenn om å sette en dato for valg i de okkuperte palestinske områdene med sikte på å bli kvitt Abbas, som han kjører kampanje mot. Flere bosettinger Lista israelske myndigheter truer med for å straffe palestinerne inneholder tiltak som å inndra VIP-statusen til palestinske politikere, inndra arbeidstillatelser for palestinere i Israel, innskrenke muligheten til å reise rundt på Vestbredden ytterligere, bryte økonomiske avtaler mellom Israel og palestinerne, konfiskere skatte- og avgiftspenger som Israel samler inn på vegne av palestinerne. Israel truer også med å øke tempoet på bygging av israelske bosettinger på Vestbredden kraftig. Jerusalem Post skriver at Tony Blair, spesialutsending for den såkalte Midtøstenkvartetten, mener at Barack Obamas seier i presidentvalget i USA gir en ny stor mulighet til å komme i gang igjen med forhandlinger mellom Israel og palestinerne. Slike forhandlinger har ligget på is i to år. sissel.henriksen@klassekampen.no Tyner tostatsløsning Israels utbygging av bosettin- den (der de fleste bosettingeger på okkuperte områder på ne ligger) innvilget. Vestbredden og i Øst-JerusaMange har påpekt at bosetlem når stadig nye høyder. tervirksomheten undergraver Israelske myndigheter alle muligheter for en palesvarslet mandag at de tinsk stat og for en tolegger 1213 nye bosetstatsløsning. terboliger ut på anIsraels tidligere bud, noe de fikk skarp statsminister Ehud kritikk for både fra Olmert sa i et intervju EU og Norge. med nettstedet Ynet i Ifølge NTB blir går at dersom Israel 2012 et rekordår. Det ikke får til en avtale er over ti år siden Ismed palestinerne i lørael har etablert så Ehud Olmert pet av de neste fire mange nye boliger på årene, renner tida ut okkupert palestinsk område. for en tostatsløsning. Olmert Samtidig nektes palestinerne sa at «tida renner ut for oss, rutinemessig byggetillatelse. ikke for palestinerne», og adDet palestinske nyhetsbyrået varte mot at dersom ikke en Ma’an skriver at fra 2000 til tostatsløsning kommer på 2007 ble bare fem prosent av plass, risikerer Israel å bli en de palestinske byggesøknade- tonasjonal stat med palesne i C-området på Vestbred- tinsk flertall. UTENRIKS KLASSEKAMPEN Fredag 9. november 2012 Kinas avtroppende president Hu Jintao: Advarte mot korrupsjon JULE- Klassekampens Venner inviterer til sin åarlige VARSKO: Korrupsjonen truer med å knuse det kinesiske kommunistpartiet og den kinesiske stat, advarer avtroppende president Hu Jintao. MESSE Lordag 24. november kl. 11.00-16.00 Teatersalen i BUL’s lokaler, Rosenkrantz’ gate 8 i Oslo KINA PÅ PLASS: Hu Jintao (stående) og Xi Jinping. FAKTA Kinesisk lederskifte: ■ I går åpnet det kinesiske kommunistpartiet sin 18. partikongress i Folkets store hall i Beijing. ■ Sju av de ni medlemmene i politbyråets såkalte stående komité skal skiftes ut, inkludert president Hu Jintao og statsminister Wen Jiabao. ■ Utskiftningen kan få store følger både i Kina og internasjonalt, og følges nøye av omverdenen. FOTO: REUTERS/SCANPIX Tidligere fordømmelser av korrupsjonen har ført til lite. – Det er særdeles vanskelig å løse korrupsjonsproblemet. Det har blitt et endemisk problem. Alle gjør det, alle de viktige familiene, sier Lam. – Det er blitt en slags «mission impossible», en umulig oppgave. Jin Zhong i Hongkong-tidsskriftet Open Magazine mener Hus rapport var nokså konservativ. – Ingenting i den antyder noe gjennombrudd for politisk reform, sier han. :Her finner du oss Teatersalen i BUL’s lokaler Lil le Gr en se n Hu lovet at de økonomiske og politiske reformene i Kina vil fortsette, men understreket at det ikke kommer på tale å innføre noe demokrati etter vestlig modell. – Kina kommer aldri til å kopiere modellen til de politiske systemer i Vesten, sa han. Deretter kom han med sin hittil kraftigste advarsel mot korrupsjonen. – Dersom vi mislykkes med å håndtere dette på en god måte, så kan det bli fatalt for partiet og til og med føre til partiets kollaps og statens sammenbrudd, sa Hu. Men han varslet ingen ny medisin. I stedet påkalte han ledernes moral. – Ledende tjenestemenn må utøve selvdisiplin, styrke utdanningen og oppsynet med sine familier og stabsmedlemmer og aldri søke privilegier, sa han i noe som kan Byens beste bokmarked med gamle og nye bøker! Rosenkrantz gate Truende korrupsjon :BØKER t. iderg Arbe Advarselen kom da Hu torsdag åpnet det kinesiske kommunistpartiets kongress, der det skal velges ny partiledelse og stakes ut politisk kurs for de neste fem årene. 2.270 delegater deltar på partikongressen, som holdes bak lukkede dører i Folkets Li Keqiang store hall ved Tiananmen-plassen i Beijing. Den formelle åpningen av kongressen var det partiets nestleder Wu Bangguo som sto for, før partileder og president Hu Jintao fikk ordet. I nærheten pågrep politiet et eldre par som var kommet for å presentere sine bønneskriv til kongressen. På Tiananmens T-banestasjon ble en gruppe på 20-30 tatt av politiet og ført vekk. Karl Johans gt. Stortinget Mer marked være en advarsel til avtroppende statsminister Wen Jiabao. The New York Times avslørte i forrige uke at Wens familie kontrollerer en formue på vel 15 milliarder kroner. – Umulig oppdrag Til tross for Hus sterke ord er utsikten til betydningsfulle endringer i det lukkede politiske systemet i Kina dårlig, mener observatører. – Språket er overraskende sterkt. Men når det gjelder virkelig handling, er jeg mer tvilende, sier Willy Lam, en av verdens fremste Kina-analytikere tilknyttet Det kinesiske universitetet i Hongkong. Hu sa i talen, som er nøye bearbeidet av partiets topporganer en rekke ganger det siste året, at Kinas valuta og renter vil bli mer markedsbasert. Kinesiske investeringer i utlandet skal styrkes, og statlige fond skal pløyes inn i kinesisk industri for å fortsette veksten i brutto nasjonalprodukt. BNP skal etter planen dobles innen 2020. Han gjentok også målet om å doble husholdningenes inntekter innen 2020. Partikongressen pågår i sju dager og vil runde av med å utpeke Hus etterfølger, trolig nåværende visepresident Xi Jinping som alt er valgt til kongressens generalsekretær. ©NTB G Gaver kan fortsatt leveres til K Klassekampen, Grønland 4, 5. etg. senestt 16.11. Har du mer enn du klarer å bære opp selv, ring i god tid på forhånd på tlf. 22 05 95 00 for å avtale tid. www.julemessa.no Julemessa arrangeres av Klassekampens venner. Overskuddet bidrar til å styrke avisas økonomi og til reise- og utdanningsstipender til avisas ansatte og bidragsytere. 17 18 MENINGER Fredag 9. november 2012 KLASSEKAMPEN KRONIKK: KRONIKK &DEBATT Tollef Mjaugedal tollefm@klassekampen.no Kronikk- og debattredaktør E-post: kronikk@klassekampen.no Maks 6000 teikn inkludert mellomrom. Legg ved portrettfoto. Velaug H. Sælid DEBATT: velaughs@klassekampen.no Redaksjonssekretær E-post: debatt@klassekampen.no Innlegg over 3000 teikn kan bli korta ned. Legg ved portrettfoto. Ellen Krystad ellenk@klassekampen.no Redaksjonssekretær ▲ DEBATT Klassekampen honorerer normalt ikkje innsendt stoff. Innsendaren si e-postadresse blir trykt med mindre innsendaren reserverer seg mot dette. For Klassekampen sine generelle vilkår for publisering, sjå www.klassekampen.no/KK/index.php/news/home/generelle_vilkaar Vi trodde det var slik at man i et demokratisk samfunn satte ytringsfriheten høyt. Hvilken lov bryter vi? Da Aas ble spurt av NRK om ikke politiet kanskje overreagerer, svarte han at «Jeg tror ikke det, for dette dreier seg om angrep på sentrale verdier i vårt samfunn.» Avdyli Egzon, Abu Bushra og Abu Dujunen KRONIKK Profetens ummah er en gruppe muslimer som har kommet sammen for å jobbe for islam, snakke for islam og fremme muslimenes interesser. Vi er ikke noen sekt eller nydannet gruppe, vi tilhører og er en del av en større gruppe, nemlig den islamske «ummah» eller nasjonen. Som muslimer bosatt i dette landet, mange av oss født og oppvokst her, har vi en rolle å spille. Muslimer er konfliktløsere, ikke konfliktbærere. Vår rolle i ethvert samfunn vil være å forby det onde og oppfordre til det gode. Dette vil innbære å opplyse folk om problemene som finnes i samfunnet og verden generelt og oppfordre dem til å bli med på å jobbe for en løsning. Dette gjelder alt fra fattigdom til vestens okkupasjoner ulike steder i verden. Dette arbeidet har mange grener. En av dem er dialog og samtaler med for eksempel ungdom. Vi har derfor arrangert studiesirkler der alle har vært velkomne, og vi har ikke lagt skjul på våre aktiviteter. Den siste tiden har vi sett at media med politiet, PST og politikerne i spissen har snakket om hvordan terrortrusselen i Norge aldri har vært høyere enn nå. Denne påstanden bygger de på at noen muslimer har dratt til Syria. De er redde for at muslimer slik vil få våpentrening og tilslutter seg al-Qa’ida, og senere kommer tilbake til Norge for å utføre angrep. Et annet argument som brukes, er at de såkalte islamistene har blitt flere. Den heksejakten som har funnet sted de siste ukene, startet av PST, er ikke basert på annet enn løgner. Myndighetene har sammen med PST vært enstemmige i at en må bekjempe og stoppe de radikale muslimene eller islamistene. Men vi spør dem: fra hva? Hva er det de vil stoppe dem fra? Begår de noen forbrytelse? Noe straffbart? Noe kriminelt? Muslimer som har tatt jegerprøven eller meldt seg opp til den, blir mistenkt for å ha skumle hensikter. Andre blir anklaget for å stå i ledtog med al-Qa’ida under dekke av å drive med humanitært arbeid, enten ved å sende litt penger eller bli aktiv støttespiller ved å frakte klær og medisiner til dem som har rømt fra en tyrann. Justisminister Grete Faremo har uttalt at det kan vente tiltale for dem som kommer tilbake fra Syria, kun for å ha bedrevet humanitær hjelp og støtte. Det har ikke kommet frem at noen har begått noen såkalt krigsforbrytelse, tvert imot er det Syrias presiden Bashar al-Assad som begår forbrytelse etter forbrytelse uten at noen griper inn. Samtidig har vi sett de norske styrkene i Afghanistan innrømme drap på sivile uten at staten griper inn eller fordømmer dette. Og det har kommet frem at de tjeneste for den israelske hæren for å drive okkupasjon av det palestinske folket. Det skremselsbildet PST og politikerne maler, har ingen rot i virkeligheten. PST og politikerne har sunket ned på et lavt nivå ved å spre falsk informasjon og løgner og ved å karikere oss som kriminelle. Slik som det kom fram i TV 2s artikkel «Her er de mest ekstreme islamistene i Norge», som var full av løgner og feilinformasjon. Det er feilinformasjonen PST sender ut, skremselsbildet som ikke er bygget på annet enn konspirasjoner, som gjør at sånne som Anders Behring Breivik formes og gjør det han gjorde. PST har sunket ned på et barnslig nivå der de fører sitt folk bak «Hvis dette er en forbrytelse, kan dere arrestere oss nå!» norske styrkene aktivt provoserte frem krig. I tillegg sier Malin Stensønes, forfatter av boka «På våre vegne – soldatberetninger fra Afghanistan» at hun ble rystet over aggressiviteten til de norske styrkene. Venter det tiltale for disse, Faremo? Eller medaljeutdeling og heltestatus på Gardermoen? Det har også vært snakk om å ta statsborgerskapet fra dem som har reist for å tilslutte seg en utenlandsk hær. Mon tro hvorfor dette spørsmålet ikke ble reist da en norsk jente meldte seg til lyset med misvisende informasjon. Hvorfor har ikke PST eller politiet tatt kontakt med oss? Og hvorfor er det slik at PST løper ærender for politikerne og politiet og slik misbruker sin autoritet ved å blande seg inn i politikken og uttale seg om ting de ikke skal uttale seg om? Vi legger merke til at politikere som Jan Bøhler (Ap) og politiinspektør Einar H. Aas sier at vi har krenket samfunnets verdier og at vi har oppført oss illojalt ovenfor landets grunnprinsipper. SNAKKER UT: Avdyli Egzon, Abu Bushra og Abu Dujunen fra Profetens Ummah holdt pressekonferanse på Anker Hotell i Oslo 6. november. Klassekampen trykker i dag en kronikk basert på innledningstalen de holdt. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN Vi kan spørre oss: hvilke verdier? Vi trodde det var slik at man i et demokratisk samfunn satte ytringsfriheten høyt. Hvorfor er det greit at dere angriper verdier i islam, som profeten Muhammed, eller snakker nedtalende om Sharia og annet, mens når muslimer gir kritikk tilbake, skal de forfølges og muligens fengsles? Enten er loven lik for alle, eller så må dere tilføye i grunnloven en ny paragraf som sier at det ikke er tillatt for en muslim å ytre seg fritt. Leder i SV Audun Lysbakken sier at det er «fristende å be dem ryke og reise» i VG 6. november, og snakker videre om hvordan man må være tøff med årsakene til ekstremisme. Vi spør ham: hvorfor vi skal ryke og reise? Og vi vil informere om at vi ikke driver med radikalisering, tvert imot, muslimene blir det dere kaller radikalisert på grunn av deres utenrikspolitikk, deres overgrep mot den muslimske befolkningen i utlandet og av deres hån av islam i Norge. Hykleriet blir tydelig når man tildeler Nobels fredspris til en president med styrker i krig i flere land, på tross av at det har kommet fram at USA drev med overgrep som tortur, voldtekt og drap på sivile. Og listen er lang. Mener dere at dette er noe vi ikke kan reagere på eller uttale oss om? Vi så hva som skjedde da Wikileaks-grunnlegger Julian Assange, som ikke har gjort annet enn å avsløre USAs overgrep mot sivilbefolkningen i blant annet Irak og Afghanistan, lekket bevisene til pressen. Han ble plutselig etterlyst av dem som i dag kaller seg flaggbærere for demokratiet. Vi kommer til å jobbe med å avsløre grusomhetene begått av vesten i muslimske land og under Israels okkupasjon i Palestina, og avsløre hykleriet til de norske politikerne. Vi vil også jobbe for å spre Islam og budskapet om at Allah er den eneste og sanne lovgiver. Hvis dette er en forbrytelse, kan dere arrestere oss nå! Avdyli Egzon, Abu Bushra og Abu Dujunen Profetens Ummah MENINGER KLASSEKAMPEN debatt@klassekampen.no KRONIKK &DEBATT Frp kan sette vårt felles eierskap på spill HJEMFALLSRETT Ane Hansdatter Kismul Fremskrittspartiet har foreslått å endre ordningen med offentlig eierskap til vannkraften. Ketil Solvik-Olsen forsøker å framstille dette som en satsing på norsk industri. I realiteten vil Frps forslag være en enorm gavepakke særlig til én enkelt bedrift i Norge, og dermed forskjellsbehandle andre industriaktører. I verste fall kan dette sette hele Esa-godkjenningen av vår ordning med offentlig eierskap til vannkraften på spill. Det er en trussel mot vårt felles arvesølv – vannkraften. For fem år siden sikret og styrket den rødgrønne regjeringen offentlig eierskap til våre felles vannkraftressurser. Den gang måtte regjeringen ta nødvendige og effektive grep fordi Efta-domstolen ikke godkjente de norske reglene for hjemfall som hadde vært gjeldende i nesten 100 år. De tidligere reglene tillot privat eierskap til vannkraftressursene i form av konsesjoner med vilkår om hjemfall til staten etter konsesjonstidens utløp. For offentlige vannkraftkonsesjonærer var det naturlig nok ingen hjemfallsvilkår. Efta-dommen mot Norge tillot ikke at offentlige og private aktører ble behandlet forskjellig. For den rødgrønne regjeringen var svaret derfor innlysende – det var nødvendig å konsolidere det offentlige eierskapet. Regjeringen la derfor fram forslag for Stortinget til nødvendige lovendringer for å sikre dette. Stortinget vedtok disse. De nye reglene tar vel hånd om industriselskaper som eier vannkraftverk med hjemfallsvilkår. Slike kraftverk kan fritt selges til offentlige eiere før hjemfall finner sted. Industrien kan beholde inntil en tredjedel av eierskapet for å sikre grunnlaget for sin fortsatte virksomhet. Nå vil Frp sette hele denne ordningen som sikrer norsk eierskap til vannkraftressursene i spill. I praksis innebærer Frps forslag om å «øremerke» deler av kraften til industrien en reetablering av privat eierskap. Det vil for det første i praksis bety en gedigen gavepakke særlig til Hydro, som fortsatt innehar det meste av tidsbegrensede vannkraftkonsesjoner. Frp står selvsagt fritt til å ønske å gi gaver til enkeltbedrifter, men det vil være utfordrende ovenfor andre industriaktører, som ikke lenger innehar vannkraftkonsesjoner. Samtidig velger Solvik-Olsen å se bort fra det faktum at Frps forslag setter hele prinsippet om offentlig eierskap til vannkraftressursene på spill. Jeg kan heller ikke se hvordan forslaget fra Frp vil stå seg i møtet med våre internasjonale forpliktelser. For alle som er opptatt av å sikre det offentlige eierskapet til vann- Fredag 9. november 2012 19 Tre tips til fiskehandler Røkke FISKE Torbjørn Trondsen og Peter Ørebech Debatten om trålerflåtens leveringsplikt dreier seg ikke om en bestemt industristruktur eller om industriell modernitet, slik Kjell Inge Røkke og hans medspillere har argumentert for i kjølvannet av NRKs Brennpunkt-program 6. november. Røkke og hans støttespillere overser nemlig tre viktige forutsetninger for fiskeripolitikken: For det første: Fiskeressursene tilhører det norske folk i fellesskap. Dette er lovfestet og støttet av et samlet storting. Det er statens oppgave gjennom ressurs- og fiskeripolitikken å forvalte denne ressursen ut fra eiernes interesser. Mens oljeselskapene må betale skyhøye skatter for å utnytte fellesskapets petroleumsressurser, tildeles fiskekvoter gratis til rederne mot at de aksepterer samfunnsforpliktelser i kystsamfunn. Hvis Røkke vil frigjøre seg fra denne forpliktelsen, må staten enten trekke konsesjonene tilbake eller pålegge ressursskatt for Røkkes adgang til fisken. For det andre gis det inntrykk av at leveringsplikt er en foreldet reguleringsform som binder flåten til en ulønnsom frossenfiletindustri. Det står ikke noe verken i loven eller i konsesjonsbetingelsene om at reder som har konsesjon med leveringsforpliktelser skal produsere frossen filet av fisken. Derimot skal fisken leveres til foredling i landanlegg. Hvordan denne foredlingen skal foregå lønnsomt er opp til det enkelte selskap å finne ut av. Selv om tradisjonell frossen filet (som seinere dukker opp som fiskepinner i våre frysedisker) for lengst er utkonkurrert av Røkkes kollegaer i Alaska og Kina, finnes det svært mange lønnsomme produksjonsformer basert på Norges fantastiske tilgang på kystnære høykvalitets fiskeressurser. Se bare på sushitrenden i markedene. Røkke ser for det tredje ut til å overse de mulighetene som foreligkraften for kommende generasjoner, vil jeg på det sterkeste advare mot Frps lite gjennomtenkte forslag. Om Frp kommer i en posisjon til å gjennomføre denne politikken, vil det innebære en betydelig svekkelse av muligheten til å disponere våre felles fornybare vannkraftressurser. Ane Hansdatter Kismul, statssekretær, Olje- og energidepartementet (Sp) ane.kismul@oed.dep.no Raudgrøn eksplosjon! VÅPENEKSPORT Emil Andrè Erstad Under den raudgrøne regjeringa har eksporten av krigsmateriell frå Norge eksplodert. I dag sel Norge krigsmateriell direkte til 56 land; elleve av dei er diktatur i Midtausten FERSK? Kjell Inge Røkke har solgt reker og fisk fra egen båt på Rådhuskaia i Oslo. Men i Nord-Norge er han blitt altfor opphengt i frossenfisk, skriver innsenderne. FOTO: ERLEND AAS, SCANPIX ger for mer markedsrettede strategier hvor forbrukernes klare preferanser for fersk kvalitetsfisk i større grad kan stå i sentrum for produksjonen. Røkke og hans direktører argumenterer for at de må produserer på markedets premisser for å bli lønnsomme. Men hvilke markeder? I NRK 2 Aktuelt 7. november fortalte direktør Thomas Farstad at de ikke selger frossenfisk til Kina, men til Norges Råfisklags frossenfiskauksjon – uten å kjenne til sluttkundene! Utfordringen for markedsorienterte selskaper er å utvikle produksjon av høykvalitetsprodukter som er tilpasset voksende markeder av de mest kjøpekraftige og krevende bord i trålerne for videresalg til filetfabrikker i Kina og til klippfiskfabrikker i Portugal og på Møre, hvor det lages lite forbrukervennlige produkter til lavere kvalitet for de mest konkurranseutsatte markedene i Europa og Brasil med sviktende etterspørsel. Fortjenesten vil Røkke likevel ta ut ved å legge ned fiskeindustri og fryse fisken om bord på sine trålere uten landkontakt med kystsamfunnene, hvor fisken er den viktigste økonomiske ryggraden. For å utnytte de best betalende sjømatmarkedene trengs det påfyll av mer markedsorientert kompetanse og kreativitet i fiskerinæringen og handlingsrom for bedrifter som ser og vil utnytte nye muligheter. Dette kan staten påvirke ved å omfordele fiskekvoter til de som kan skape merverdier i kystsamfunnene. Den økende konsentrasjonen av fiskekvotene på stadig færre hender ser dessverre ut til å gi motsatt effekt, og er ikke i interessene til verken forbrukerne som ønsker bedre produkter eller kystsamfunnene som ønsker arbeidsplasser. Torbjørn Trondsen og Peter Ørebech, professorer i fiskerimarkedsføring og fiskerirett ved Norges fiskerihøgskole «Røkke satser i liten grad i de voksende forbrukermarkedene» sjømatkunder. Sushimarkedet som oppdrettsnæringen profitterer på er et godt eksempel. Røkke og hans kollegaer satser i liten grad i disse voksende forbrukermarkedene. Da han overtok fiskeindustrien, la han ned Frionor som var bygd opp som et internasjonalt merkevareselskap. I stedet satser han på å ta ut ressursrenta ved rundfrysing av fisk om som krenkjer menneskerettane. KrFU krev at eksporten til autoritære regime stoppar umiddelbart og vil ha på plass eit forbod mot sal til slike land. Fred, demokrati og menneskerettar er grunnleggjande idear for Noreg – derfor er norske våpen i hendene på diktatorar skremmande. Det er ikkje ei oppgåve for ein fredsnasjon å utruste undertrykkjarane militært. For å betre kontrollen, foreslår vi at det vert oppretta eit parlamentarisk eksportkontrollråd i Stortinget. Praksisen i dag er at Stortinget får vite at diktatur har fått lisens til å kjøpe våpen etter at det har skjedd. Dei folkevalde må ta tilbake kontrollen over norsk våpeneksport. Det er ikkje bra at Noreg tener pengar på krig. Men det er endå verre at den norske stat tjenar pengar på å produsere og selje våpen som er i ei folkerettsleg gråsone. Det er eit faktum at norske våpenfabrikkar – med staten blant dei største eigarane, både i Norge og utlandet – produserer store mengder av den særs omstridde multi purpose-am- torbjorn.trondsen@uit.no munisjonen, som den internasjonale Raude Kors-komiteen vil ha eit totalforbod mot. At norske våpenfabrikkar i tillegg produserer store mengder termobariske våpen, ei våpentype som vart brukt av Sovjetunionen under invasjonen i Afghanistan, noko som då vart fordømd av den vestlege verda, er like uakseptabelt. Ein burde heller skifte side av bordet, og jobbe for eit internasjonalt forbod mot termobariske våpen og multi purpose-ammunisjon. I november kjem det ei stortingsmelding om dette – og vi har høge forventningar til kva regjeringa kan prestere i sitt siste leveår. Norsk våpenindustri stinkar, og den raudgrøne regjeringa har gjort den endå meir illeluktande. Dei raudgrøne har gjeve fleire tillatingar for eksport, dei har eksportert våpen til fleire diktatur og dei har ingen demokratisk kontroll. Dette er rett og slett ikkje ein fredsnasjon verdig. Emil Andrè Erstad, første nestleiar, KrFU emilerstad@gmail.com 20 KULTUR&MEDIER Fredag 9. november 2012 Haakon Flemmen (fung. kulturredaktør) | Maria Horvei Sandra Lillebø | Guri Kulås | Dag Eivind Undheim Larsen kultur@klassekampen.no KULTUR &MEDIER KLASSEKAMPEN Arkitektar må få auga vekk frå signalbygga og – Enklare Eit nytt Munch-museum på Tøyen kan bli langt billigare enn alternativa. Heile Tøyen kulturpark kan byggjast ut til same pris som det omstridde Lambdamuseet, meiner ei gruppe arkitektar. FAKTA Nytt Munch-forslag: SNAKKISEN: ARKITEKTUR Sarah Ramin Osmundsen Av Maria Horvei (tekst) og Ivan Tostrup (foto) Tidligere norgesmester i poesislam, som arrangeres i kveld på Cafèteateret. – Det er enkelt å byggja, det er rimeleg å byggja. Dette er argument ein ikkje kjem seg forbi, seier arkitekt Didrik Hvoslef-Eide til Klassekampen. Saman med sine kollegaer Fredrik Torp og Stein Halvorsen har han denne veka gjeve debatten om plasseringa av nytt Munch-museum ein ny giv. Dét gjennom eit alternativt forslag til korleis eit museum kan byggjast på Tøyen. Arkitektane meiner konsulentselskapet Opak sin rapport, utgreiinga av moglegheitene for nytt Munch-museum på Tøyen eller Tullinløkka, gjev eit feilaktig bilete av Tøyen-tomtas moglegheiter. – Som arkitektar har me eit samfunnsansvar. Når me såg kva som var i ferd med å skje på Tøyen, at ein faktisk var i ferd med å øydeleggja heile Tøyenparken, var det på tide å sei ifrå. – Sjølve innfallsvinkelen, korleis bygga er plassert og rivinga av det gamle museet, gjorde at det ikkje vart eit godt alternativ. – Hvordan begynte du med poesislam? – Jeg begynte med spoken word for fire år siden. Jeg sang mye og så begynte jeg å skrive tekster, men så fant jeg ut at de kunne brukes uten musikk – til å snakke med en spesiell type rytme. Og derfra fant jeg ut at det var mange andre som holdt på med dette, og da ble jeg inspirert til å bli med i poesislam. – Hva gjør poesislam annerledes enn en vanlig diktopplesning? – Det er veldig forskjellig fra poet til poet hvordan man uttrykker seg på scenen. Noen vil lese tekstene sine rolig opp fra et ark, mens andre velger å være mer direkte og ekspressive i stilen. I konkurransen blir man dømt ikke bare på teksten, men på framføringen, så man er mer bevisst på stemmebruken og kroppsspråket. – Hva skal til for å vinne? – Jeg vet ikke! Siden det er publikum som velger, så kommer det vel an på hvem som er der. Men jeg tror at det er viktig å treffe publikum – enten med humor eller med noe personlig. Ingrid Kleiva Møller INTERNASJONALEN: I England raser debatten om strømmetjenestene etter at de hemmeligholdte royaltiestallene fra Spotify har begynt å lekke. Plateselskapene selv vil ikke oppgi hva de betaler artistene sine, men nå har flere uavhengige musikere selv offentliggjort sine Spotify-honorar. Avisa The Independent melder at tallene som er tilgjengelige viser at Spotify betaler i underkant av ett øre per strømming. IKM FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM, NTB SCANPIX Store kostnadskutt Endrer Spellemann Spellemann dropper prisene for mannlig og kvinnelig artist. Målet er å reindyrke sjangerkategoriene. Med årets utdeling fikk Ane Brun dermed den siste prisen for beste kvinnelige artist. Fra nå av skal alle utgivelser i en sjanger konkurrere i samme kategori, uavhengig av om en gruppe eller soloartist står bak. – Slik reindyrker vi at Spellemann er en konkurranse i kvalitet og uttrykk, sier styreleder Marte Thorsby. Spellemann 2012 går av stabelen i Stavanger 23. mars 2013. Haakon Flemmen Arkitektane foreslår eit stillferdig bygg over to etasjar, med Stenersen-museet plassert i det gamle museumsbygget. Det skal kosta 1 milliard å realisera – 700 millionar mindre enn det som vart førespegla i Opak-rapporten og like mykje mindre enn kostnaden av Lambda i Bjørvika. – Dei 700 millionane ein sparar kan gå både til å restaurera Stenersen og til å byggja eit nytt veksthus knytt til Botanisk hage. Ein «Lambda var det beste dei fekk til på tomta i Bjørvika, men me meiner at det er heilt feil tomt» FREDRIK TORP, ARKITEKT ■ Økonomisk og partipolitisk uavhengig forslag til korleis eit nytt Munch-museum på Tøyen kan byggjast. ■ Nybygg i to etasjar, med Stenersen-museet flytta inn i det gamle museet. ■ Arkitektane bak set prisen til 1 milliard kroner, 700 millionar lågare den offentlege Opakrapporten. ■ Kan ifølgje arkitektane stå ferdig i 2017, mot Opaks 2022. får heile Tøyen kulturpark for same pris som Lambda, seier Stein Halvorsen – Må tenkja byutvikling Dei tre arkitektane legg stor vekt på ein heilskapleg samanheng mellom Munchmuseet og Tøyens andre kulturtilbod, som Naturhistorisk museum, Botanisk hage og det planlagte veksthuset, som Stein Halvorsens arkitektkontor står for planlegginga av. Signalbygg-effekten er ikkje nok for å skapa god arkitektur, held dei fram. Ei forståing av staden, gatebiletet og byens identitet er avgjerande. Dette er noko det ikkje er teke omsyn til i Bjørvika-alternativet. – Vårt forslag er eit argument for plasseringa på Tøyen, meir enn eit argument mot Lambda. Lambda var det beste dei fekk til på tomta i Bjørvika, men me har frå fyrste stund meint at det er heilt feil tomt. Den har ikkje det arealet eit nytt Munch-museum treng, seier Torp. Arkitektane understrekar at deira forslag utelukkande er ei konkretisering av kva som er mogleg, og at vegen til eit nytt Munch-museum på Tøyen må gå via ein arkitektkonkurranse. – Det som er vårt mål, er å løysa opp den debatten som har kilt seg veldig fast i det konkrete forslaget som ligg føre i Bjørvika. Det er eit arkitektonisk arbeid som kan vera bra nok, men diskusjonen må jo basera seg i om det er slik me vil eit Munch-museum skal sjå ut? Er det slik me vil presentera Munch? Me presenterer han jo på ein heilt annan måte her, seier Hvoslef-Eide. mariah@klassekampen.no ENGASJERTE: Arkitektane Didrik Hvoslef- Kunsthisto Av Sandra Lillebø og Maria Horvei Det nye Munch-forslaget vekkjer begeistring blant Tøyen-tilhengjarar. Kunsthistorikar Magne Malmanger meiner prosjektet verkar svært rasjonelt og håpar det vil danna grunnlag for politisk rørsle i saka. – Eg trur ikkje det påverkar Høgre og byrådet. Dei har gått KLASSEKAMPEN KULTUR&MEDIER Fredag 9. november 2012 21 byrja å visa samfunnsansvar. Det meiner arkitektane bak nytt Tøyen-forslag: e og rimelegare Eide, Fredrik Torp og Stein Halvorsen med sin modell av alternativ utbygging av Tøyen-tomta. rikar trur på ny rørsle i saka for langt ut allereie. Men spørsmålet er korleis det kan påverka politikarar som ikkje er så direkte involvert. Der kan nokon svinga på dette grunnlag. Dr. philos i konservering ved Universitet i Oslo Erling Skaug meiner forslaget tek i bruk Tøyens potensial på ein langt betre måte enn Opak gjer i sin rapport. – Om politikarane i det hei- le teke snakkar om å få eit godt museum, talar alt for dette forslaget. Byrådspolitikarane må byrja å snakka om kva det vil sei å byggja eit museumsfagleg godt museum for Munch. Dei må ikkje berre lytta til sine innleigde konsulentar, seier han. Karin Hellandsjø, initiativtakar til førre månads fakkeltog for å få Munch til Bjørvika, tykkjer derimot ikkje det nye forslaget tilfører debatten mykje nytt. – Eg har ingen kommentar til sjølve teikninga, men syns forslaget er merkeleg. No kan me alle teikna vårt eige Munch-museum, seier ho. Hellandsjø peiker på nødvendigheita av å halda seg til dei faste politiske prosessane. Ho syns det er useriøst å jobba fram alternativ uavhengig av offentlege arkitektkonkurransar. Arkivdagen 2012 i Nasjonalbiblioteket MØTEPLASSER: Lørdag 10. november kl. 13.00 Hvor mange kavalerer hadde du på ditt ballkort? Hvordan kunne ungdom møtes på 1800-tallet? Kom og se på vakre ballkort, visittkortalbum og brev. Teaterslag og pipekonserter i norsk teater Fra Teatersamlingen vises scenebilder, rollefotos, karikaturtegninger og teaterplakater. Henrik Ibsens gate 110, Solli plass, 0255 Oslo www.nb.no 22 Fredag 9. november 2012 KULTUR&MEDIER KLASSEKAMPEN Skal vi få øye på dagens klass Vil forny 60-ÅRINGEN: Sidsel Endresen blir feiret på Nasjonale jazzscene over to storslåtte festkvelder. Mørkrøstet fare fyller 60 Etter 35 år med banebrytende vokalprestasjoner er det fortsatt nok av farer å oppsøke, sier Sidsel Endresen. MUSIKK Av Ingrid Kleiva Møller (tekst) og Siv Dolmen (foto) En dag våknet Sidsel Endresen opp og tenkte: «Nå er jeg en musiker.» Den unge sosialantropologistudenten var kanskje den som var mest overrasket over at det som begynte som et beskjedent sideprosjekt, raskt ble en levevei. I starten av tjueåra slo hun gjennom med Chipaua, og tiltrakk seg allerede etablerte størrelser på jazzscenen som ville jobbe med den mørkrøstede vokalisten. 35 år seinere er hun stadig opptatt av å velge uvante stier. Endresen fyller 60 år og skal denne uka hedres av Nasjonal jazzscene med to dager Endresen-ekstravaganse. – Jeg har satt sammen et improvisasjonsensemble jeg har tenkt på lenge. Istedenfor å være nostalgisk ville jeg gjøre noe som er litt farlig. Hun liker å sette seg selv i disse farefulle situasjonene. – Å jobbe med improvisasjon er jo i seg selv en risikosport. Men det er en god måte for meg å jobbe på. Selve prosessen og tidvis også resultatet interesserer meg. Endresen har aldri kalt seg en jazzsanger. Men det hun i hvert fall har til felles med jazzen, er tanken om at det er prosessen som er viktigst. – Jeg tilhører jo det selskapet. Og det er klart at jeg er veldig inspirert av jazz. Men jeg har aldri jobbet med de klassiske jazzformene. Faktisk har Endresen beveget seg lengre og lengre inn i et musikklandskap som er helt hennes eget. Selv om hun assosieres med jazzmiljøet, har hun gått langt i retning av samtidsmusikk, for ikke å snakke om samtidskunst, og omtales som «Europas mest innovative sanger». – Det jeg kjenner best til er å spille og spille. Som soloartist. er det er ingen andre som er avhengig av at du skal spille, så du må brenne veldig for musikken din om du skal holde det gående, sier hun. – Er det viktig for deg at folk forstår hva du driver med? – Nei. Men det er viktig at jeg forstår det. Jeg har ikke jaktet på berømmelse eller popularitet – da hadde jeg nok gjort noen andre musikalske valg. Det er arbeidet som fascinerer meg. Hun omtaler inspirasjonskildene sine som en eklektisk miks, men det viktigste har vært den musikalske samtida. – Jeg er jo bare en bit av et større bilde. Jeg tror ikke noe er sugd helt fra eget bryst – det originale eller nye i musikken må handle om din forvaltning av de impulsene som er rundt deg. Og nå som all verdens musikk er tilgjengelig for oss, er musikkbransjen mer kaotisk enn noensinne før. Det liker jeg. ingridm@klassekampen.no samtiden tidsskrift for politikk, litteratur og samfunnsspørsmål ssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssssss Nytt nummer i salg fra 15. november! temanummer: ulikhet i usa Francis Fukuyama ✶ «The Wire» – arbeidets død og sviket mot USAs arbeiderklasse ✶ Om den smertefulle rase- og fattigdomsrealismen i HBO-serien – såvel som i virkeligheten. Marius Gustavson ✶ God morgen, Amerika! ✶ Om budsjettstyring på kanten av stupet. George Packer ✶ Den brutte kontrakten ✶ Ulikhet og USAs forfall. Charlotte Bergløff ✶ Nærmere Gud i Englenes by ✶ En film fra Los Angeles snudde verden på hodet i høst, men byen ønsker å fortelle en annen historie. Les også ✶ håvard syvertsen ✶ kåre bulie/linn ullmann ✶ ✶ torgrim eggen ✶ alexandra irene larsen ✶ kristin gjesdal ✶ Abonner på Samtiden! www.samtiden.no | redaktør: Cathrine Sandnes Sosiolog Annick Prieur mener klassebegrepet lever i beste velgående. Hun har kartlagt hvordan de sosiale forskjellene opprettholdes i det danske kunnskapssamfunnet. FAKTA Klassesamfunn: ■ I en serie har Klassekampen sett på det moderne klassesamfunnet. ■ I boka «Det skjulte klassesamfund» har sosiolog Annick Prieur undersøkt det danske klassesamfunnet. ■ Hun mener vi må se nøyere på kulturelle ulikheter dersom vi skal få øye på klasseskillene i dag. Klassekampen 66. november Klassekampen ser i en serie på det moderne klassesamfunnet DE GLEMTE KLASSENE Av Dag Eivind Undheim Larsen (tekst) og Siv Dolmen (foto) – Klassesamfunnet eksisterer bak ryggen på oss, sier Annick Prieur, professor i sosiologi ved Universitetet i Aalborg. Det er en stund siden det var hipt å snakke om klasser. De siste tiårene er individet blitt plassert på pidestallen, samtidig som klassebegrepet har havnet på skraphaugen. Det har skjedd med både politikernes og samfunnsforskernes velsignelse. Nå har et korps av samfunnsforskere, med Lennart Rosenlund og Annick Prieur i spissen, undersøkt forestillingen om klassesamfunnets død i Danmark. Det har resultert i boka «Det skjulte klassesamfund». – Tanken om at klasseskiller ikke lenger er viktige har fått gjennomslag hos danske politikere og innen fagfeltet sosiologi. Det har sammenheng med at individualiseringsideologien har vunnet fram i samfunnet, og da blir de kollektive skjebnene mindre interessante, sier Prieur til Klassekampen. Byens forvandling Prieur og hennes kolleger tok ikke den individualistiske retorikken for god fisk. Utstyrt med en bunke spørreskjema gikk de ut i Aalborgs gater for å se om det var mulig å komme på sporet av det danske klassesamfunnet. – Det viste seg at et klart flertall av respondentene i Klassekampen 77. november spørreundersøkelsen oppfattet det danske samfunnet som et klassesamfunn. Samtidig plasserte flertallet seg selv i middelklassen. Det er også et tegn på at vi ser annerledes på klasseskiller enn tidligere, sier Prieur. Det er også symptomatisk for byen Aalborg. Aalborg var tidligere en klassisk industriby, hvor det eksisterte både tobakksfabrikk og skipsverft. Nå er mye av den industrielle virksomheten borte, og Aalborg kommune har lagt ned mye arbeid i å fornye byens omdømme. – Kommunens ledelse oppfattet det som et imageproblem at Aalborg ble stemplet som en industriby, derfor tok den initiativ til en brandingkampanje hvor byen ble framstilt som en vitensby som et uttrykk for det nye kunnskapssamfunnet. Slik forsøker man å unngå de støvete assosiasjonene til industrisamfunnet. – Betyr dette også at klassebegrepet også er blitt mindre sentralt? Identitet – Det er fortsatt sentralt, men klassesamfunnet har antatt nye former. Vi må også erkjenne at det er reelle grunner til at begrepet blir mindre brukt. For det første har lik rett til utdanning ført til større sosial mobilitet enn før. Men samfunnet er også preget av større pluralitet, noe som betyr at faktorer som kjønn, etnisitet og religion er blitt viktige når man snakker om sosiale forskjeller. KULTUR&MEDIER KLASSEKAMPEN Fredag 9. november 2012 23 sesamfunn, må vi se nøyere på kulturelle ulikheter, mener forsker: ye klassebegrepet TILSLØRING: Sosiolog Annick Prieur mener den indvidualistiske ideologien dekker over at utdanningssystemet viderefører de sosiale forskjellene. Nå er hun aktuell med boka «Det skjulte klassesamfund». Prieur mener klasse ikke har like stor direkte betydning for folks identitet som det hadde i det gamle industrisamfunnet. I dag kommer klasseidentiteten til uttrykk på en mer indirekte måte. – Det er derfor vi snakker om et skjult klassesamfunn, sier hun. For å kunne mane fram de sosiale forskjellene i det moderne samfunnet, har Prieur og hennes forskerkolleger valgt å støtte seg på analysemodellene som ble utviklet av den franske sosiologen Pierre Bourdieu, som blant annet er kjent for boka «Distinksjonen» fra 1979. – Fordelen med Bourdieus analyser er at de understreker betydningen av kulturelle skiller. På bakgrunn av begrepene økonomisk og kulturell kapital har vi undersøkt forskjeller mellom folk basert på ulikhet i smak og pre- feranser. De fleste er i stand til å lokalisere forskjeller i økonomisk kapital, mellom de som har mye materiell rikdom og de som har lite. Den kulturelle kapitalen er derimot mindre åpenlys, men den er ikke mindre viktig av den grunn. Danseband og frossenpizza Den kulturelle kapitalen kommer altså til uttrykk gjennom vår smak og er tett forbundet med vårt utdanningsnivå. Lett karikert kan man si at de som har mye kulturell kapital gjerne foretrekker sushi og klassisk musikk, mens de med lite kulturell kapital fore- «Vi ser annerledes på klasseskiller enn tidligere» ANNICK PRIEUR trekker frossenpizza og danseband. – Men hvorfor har folks smak så stor betydning? – Fordi disse preferansene er tett forbundet med våre moralske og politiske holdninger. De kapitalsterke har gjerne en internasjonal orientering i politiske interesser, og de mener det er viktig å gi mer i bistand og synes at presidentvalget i USA er viktig. På den andre siden har vi de kapitalsvake som vil begrense u-hjelp og oppdaterer seg på siste nytt fra kongehuset. Prieur forteller at dette fører til sosial segregering. – De sosiale forskjellene oppstår og forsterkes gjennom at vi søker mennesker som er like oss selv, samtidig som vi støter bort de som er forskjellige. Og dette trenger ikke bare å få symbolske utslag, for eksempel at det eksisterer uenighet om visse synspunkter, men det får også konkrete utslag, som at vi bosetter oss på ulike steder i byen, sier hun, og trekker fram den velkjente forskjellen mellom rikfolket på vestkanten og fattigfolket på østkanten. Bekreftende fellesskap På denne måten dannes det fellesskap hvor folk får muligheten til å bekrefte hverandre: – Vi anerkjenner hverandres holdninger til mat, musikk og politikk. Samtidig er dette også en bekreftelse på hvor forskjellig vi er fra dem som ikke deler disse holdningene. Og dette er et eksempel på hvordan klasse fremdeles preger samfunnet. En måte dette klasseperspektivet gjøres usynlig på, er ved å forklare disse ulikhetene gjennom å vise til utdanningsforskjeller, og det er en snedig operasjon, ifølge Prieur: – Utdanning er et godt eksempel på hvordan klasseforskjeller blir framstilt som individuelle forskjeller. Utdanning blir sett på som et individuelt valg og noe som er hver enkelts fortjeneste, og dermed blir de sosiale ulikhetene noe som er fortjent. Men denne individualiseringen tilslører at utdanning i stor grad handler om sosial reproduksjon. De som har sett på sosial reproduksjon i forhold til utdanning, peker gjerne på at de fleste som tar høyere utdanning, også har foreldre med høyere utdanning. – Det er nettopp slike mekanismer, som er med på å opprettholde de sosiale forskjellene, vi har forsøkt å avdekke, sier hun. dagl@klassekampen.no Se også Med andre ord, side 12 og 13 24 FREDAG Fredag 9. november 2012 FREDAG livet KLASSEKAMPEN KNUT FREDERIK KNUTZEN Alder: 77 år. Yrke: Pensjonert frisør, tredje generasjon. Hvor er du i livet? Vel, nå spør du en eldre mann. Men jeg er godt fornøyd, bortsett fra en vond rygg. Frimerkeentusiasten Knut Knutzen (77) har samlet frimerker i 65 år, og samlingen har vunnet internasjona Av Marianne L.L. Melgaard (tekst) og Christopher Olssøn (foto) H os ekteparet Knutzen er det jul. Leiligheten på Frogner er fylt av nisser, reinsdyr, engler, stjerner, dompaper, sløyfer, hjerter og naturligvis – et juletre. En gulgrønn undulat bryter med det gjennomgående julerøde og hilser besøket med søvnige skvak. Fru Knutzen serverer fersk kringle og kaffe i julekopper ved kjøkkenbordet, før hun fortsetter pynting av treet på stua. – Da jeg kom hjem fra frimerkeutstilling i København sist helg, var Astrid i full gang med pyntinga. En gang begynte hun i oktober, forteller Knut Knutzen og skoggerler. – Nå får vi tid til å kose oss med julestemninga, vet du. Ellers går jula så fort. Den blide pensjonisten har funnet fram tre av sine beste frimerkealbum, blant annet konkurransesamlingen med prydeksemplarer av Norges første frimerker fra 1. januar 1855. Han sørger for trygg avstand til kringle og matfett, før han andektig åpner albumet. – Jeg var i India i fjor vinter sammen med tre-fire andre som stilte ut der, og det var første gang samlinga var satt opp som dette. Det er ikke nødvendig å være til stede ved konkurranser, men det er jo litt moro, da. I India fikk jeg 91 poeng, og det er gullmedalje. Makssum er 100 poeng, men det er sjelden noen får over 90. Friidrett og frimerker 77-åringen forsvinner inn i frimerke-sonen, og det er mye han vet om frimerker, stempler, brevkoder og verdien av feiltrykk. Lidenskapen for frimerkesamling, også kalt filateli, startet med klubben FFF–Frogner friidrett og frimerkeklubb–i 1947. – Vi var fire-fem jevngamle gutter i gata her, som samlet frimerker om vinteren og drev friidrett om sommeren. Ofte møttes vi rett utenfor her, denne leiligheten er barndomshjemmet mitt. Tolv år gammel fikk jeg en sigareske av far min med frimerker, en innkikksbok og en pinsett. Så ble det mer og mer, og den gangen samlet jeg på alle slag, forteller Knutzen. Han var alltid «sånn plukkende med fingrene», forteller Knutzen. Og da faren meldte ham på yrkesskolens frisørlinje skjønte han straks at dette var riktig hylle. Han ble tredje generasjons frisør, og gjennom 56 år jobbet han i salongen faren etablerte i 1925, Knutzens frisør i Fredrik Stangs gate. – Egentlig hadde jeg lagt frimerkene litt på hylla da jeg var seksten, men så begynte jeg å arbeide og tjene penger. Kameratene mine studerte, så jeg kjøpte deres samlinger. Så traff jeg kona da jeg var en og tjue, og da var det ikke så morsomt å gå på byen lenger, sier samleren humrende. FILATELIST: Noen timer hver dag vender Knut Knutzen (77) ryggen til kona og dykker inn i frimerkesonen sin. Det har han gjort siden 50 år i frimerkeklubben Han meldte seg inn i Oslo Filatelistklubb noen år seinere, og har i dag vært medlem av klubben i 50 år og styremedlem i 30. Og et vendepunkt ble deltakelsen i den første klubbkonkurransen. – Jeg leverte inn samlingen min, og dom- meren sa «Knut, denne samlingen kan du gi til sønnen din, for dette er en juniorsamling». Og da kan du tro jeg ble tent, og de neste 35 årene brukte jeg mye tid og penger på en mer seriøs samling, forteller Knutzen. Han aner ikke hvor mange frimerker han har, men det har blitt noen tusen. Og det går sjelden en dag uten at han sitter lent over postmerkene. – Hvor mye tid jeg bruker på frimerkene må du spørre Astrid om. Hun ser bare ryggen min i noen timer hver dag, mens jeg sitter med FREDAG KLASSEKAMPEN 3 ›› Fredag 9. november 2012 25 QUIZ KALENDER PARADOKS NAVN PÅ SPARKET: Hva slags musikk hører du på? – Beatles og annen moderne popmusikk. Hva er din favorittfilm? – Jeg har sett alle James Bond-filmene siden jeg var guttunge. Hvilken bok har gjort sterkest inntrykk på deg? – Det blir vel stort sett frimerkebøker. alt gull. Aller gjevest er Norges første frimerker fra 1855 og unike feiltrykk. verdifulle. De som har spesielle fargekombinasjoner, ujevnheter i den hvite bildekanten etter en ødelagt trykkplate, prøvetrykk eller frimerket der riksvåpenets løve har fått dobbeltfot. – Denne løven er jo en krøpling, ser du, og da blir den ekstra mye verdt. Og se her, dette er et skipsstempel, da er brevet sendt fra båt. Dette er et håndlaget stempel … og her, ser du, er et stempel som kun ble brukt ett sted. Jeg samler bare brukte merker, framfor postfriske, som ikke har hatt lim på baksiden, sier Knutzen oppslukt. Fremdeles reiser han ofte utenlands for utstillinger, konkurranser og auksjoner, men nå konkurrerer han selv aktivt kun én gang i året. – Det blir mange timers forberedelser, og så er det dyrt. I tillegg til reise og frakt må du forsikre samlingen din. Frimerkene ville koste mer å kjøpe inn, men jeg har brukt mange år, forteller 77-åringen. Oppbevarer i bankboks Han forteller at det ofte skjer tyverier av frimerker, og at de fleste derfor oppbevarer merkene i en bankboks. – Jeg tatt fotokopier av de verdifulle merkene mine. Så om de blir stjålet, har jeg bevis på at de er mine. Og legges frimerkene ut for salg eller på auksjon, kan folk se at dette er Knutzens merker, oppe i Norge, fastslår pensjonisten. Han møter med likesinnede i Oslo Filatelistklubb hver onsdag, og med en annen klubb hver torsdag. Og selv om det knives om å ha den gjeveste samlingen, er frimerkesamler-miljøet preget av godt kameratskap og mye humor. – Det er god stemning, og har en kamerat vunnet en medalje, kommer vi andre og gratulerer ham. Men klart det blir litt vennligsinnet mobbing, som når en av gutta sier at «du bare venter på at jeg skal stikke av, Knut, for da skal du arve både kona og frimerkesamlingen min!». Knutzens mobil ringer ofte, og det er stadig kamerater og frimerkebekjente som vil ha et ord med ham. Blant annet skal en messe på Oslo Plaza planlegges. Knutzen viser fram auksjonskatalogen, der flere av sidene har blitt merket med eselører. – Der kommer det mye forskjellige folk, både arbeidskarer og millionærer, men alle idioter som meg. Blant annet er en av Norges rikeste en ivrig samler og ofte på auksjoner. Men det er mest karer, og gjennomsnittsalde- ren blir bare høyere. Ungdommen vil heller ha dataspill, påpeker Knutzen. Frimerker i cyberspace Interessen for frimerker har gjort at også 77-åringen setter stor pris på data og internett, og hele kameratgjengen er godt bevandret i cyberspace. – Å ja, vi bruker pc alle sammen. Jeg hører rett som det er at noen har surfet på internett, forteller Knutzen. – Men det er leit at det forventes at alle skal bruke e-post og nett, blant annet ved å legge ned postkontor og be eldre damer bruke nettbank. Det er hensynsløst. Heller ikke filatelistmiljøet er fritt for uærlige sjeler, og Knutzen forteller at juksing er et utbredt fenomen. Derfor er det avgjørende med gode systemer for attestering, og kun noen få spesialister har lov til å godkjenne frimerker som autentiske. – Både ved salg og utstillinger er det alltid noen som vil jukse og bedra så godt de kan. Det kan bety en tidobling i verdi, å for eksempel bruke en tusjpenn og forsterke noen deler av et gammelt stempel, forteller Knutzen. Ikke straffbart å forfalske Og mens det er ulovlig å postlegge forfalskede frimerker som porto, er det ikke straffbart med frimerke-forfalskning. – Men de blir uglesette, og er helt ferdige i miljøet, altså. Vi hadde en sånn guru i London, han vant gullmedaljer og var internasjonalt kjent. Men så ble noen mistenksomme og la noen ut en fallgruve for ham, ved å spørre etter et spesielt sjeldent frimerke. Og jo da, han dro hjem og saksa og limte, og da ble han tatt. Han hadde solgt mange sånne merker dyrt, så han måtte gi fra seg hele samlingen. Det er akkurat som han Armstrong på sykkel. Du er ferdig, fastslår Knutzen. Fru Knutzen kommer inn og ber oss kikke på det ferdige juletreet. Og der, på hedersplass i stua, strekker treet seg gjennompyntet, grønt og glitrende, helt opp til taket. Knut Knutzen roser sin kone for innsatsen. – Jeg har hatt mye glede av å se på, og styre med disse frimerkene mine. Og Astrid er snill og tålmodig, og så flink til å pynte til jul, sier Knutzen fornøyd. «Hvor mye tid jeg bruker på frimerkene må du spørre kona om» han som sekstenåring fikk en sigareske med frimerker av sin far. lupe på leting etter fuglelorter. Trykkfeil, forklarer entusiasten. Samler kun brukte merker Knutzen peker på eksempler fra «Norge nummer 1»-merkene, der enkelte er ekstra fredag@klassekampen.no FREDAG 26 ? Fredag 9. november 2012 FREDAG KLASSEKAMPEN Har du tips om spennende arrangementer eller møter, send e-post til Velaug Hobbelstad Sælid på kalender@klassekampen.no Jon Ms QUIZ HVA SKJER? HISTORIE OG POLITIKK 1. Vant Barack Obama eller Mitt Romney vippestaten Virginia under presidentvalget i USA? 2. Hvor mange flere stemmer fikk Obama enn Romney på landsbasis? 1,7 mill., 2,7 mill. eller 3,7 mill.? 3. Hvilket nummer i rekka av USAs presiHva heter den ameridenter er Obama? kanske ekspresidenten? 4. Hvem var USAs president nr. 34, med kallenavnet «Ike»? 5. Hvilken president i USA fikk Nobels fredspris for mekling i krigen mellom Japan og Russland og et norsk sigarettmerke oppkalt etter seg? KULTUR OG SPORT 1. Hvilken svensk forfatter er kjent for utsagnet «Allt det spennande kommer från arbetarklassen»? 2. Vi blir i Sverige, og spørsmålet er hvem som på 1960-tallet skrev dokumentarbøkene som på norsk fikk titlene «Rapport fra Hanoi» og «Gruve»? 3. Hvilken dansk Hva heter fotballspilforfatter fikk i 1944, leren på Lillestrøm? seks år før sin død, Nobelprisen i litteratur? 4. Hvem scoret alle fire målene da Lillestrøm i kamp mot Sandviken sikret seg sitt første gull i Toppserien? 5. Hvilke to lag er nå klare for opprykk til herrenes eliteserie i fotball? GEOGRAFI OG KJÆRLIGHET 1. Hva heter øystaten der Colombo er hovedstad? 2. Hvilken hovedstad ligger på øya Luzon? 3. Hvilken hovedstad ligger på øya Honshu? 4. Hva het i gresk mytologi husbonden til Amfitrite som Hvilken konge hadde bodde i et palass på Madame de Pompahavets bunn? deur som elsker? 5. Hvilken fransk konge hadde den politisk mektige Madame de Pompadour, Jeanne Antoinette Poisson (1721– 64), som elskerinne? SVAR: LØRDAG 10.11 Kvinnekonferansen OSLO: Tidsskriftet Rødt inviterer til kvinnekonferanse. På programmet står blant annet debatter om likestilling, abortkampen i USA og Norge, og om makt og seksualisert vold. Innledere er den amerikanske aktivisten Judith Mirkinsson, lærer og forfatter Jorun Gulbrandsen, nestleder i Rødt Marie Sneve Martinussen, idrettssosiolog Gerd von der Lippe, dokumentarist Ellen Aanesen, sosiolog Aud Karin Bjørn og leder av Rød Ungdom Seher Aydar. Sted: BUL-salen, Rosenkrantzgate 8 Tid: 11:00 FREDAG 9.11. Tusen år med visuell forkynnelse Faust for kids OSLO: Kunsthistoriker Lena Liepe kommer til Akademisk Vorspiel for å gi et innblikk i middelalderens visuelle verden. Sted: Chateau Neuf, Biblioteket Tid: 19:00 TRONDHEIM: «Faust for Kids» er en del av teatertrilogien «Klassikere for kids» som har som mål å tilgjengeliggjøre, aktualisere og problematisere utvalgte klassikere for barn. Tre skuespillere tar barn med gjennom Goethes «Faust». Sted: Teaterhuset Avant Garden Tid: 17:00 EØS-thrilleren HAMAR: I år brøt kritikkstormen mot EØS løs i fagbevegelsen, og regjeringa lanserte sin stortingsmelding om EØS. Dette kan bli en politisk thriller i 2013, og partiene tar debatten på Nei til EUs landsmøte. Sted: Rica Hotell Hamar Tid: 14:00 Vestens idéhistorie OSLO: Idéhistorisk lunsjseminar inviterer til lansering av det nye verket «Vestens idéhistorie» som kommer på Cappelen Damm denne høsten. Tre av forfatterne, Christine Amadou, Ellen Krefting (bildet) og Else Marie Lingaas, presenterer verket og innleder til diskusjon. Sted: Georg Morgenstiernes hus, UiO, Rom 152 Tid: 12:00 LØRDAG 10.11. Nordisk spilldag OSLO: Nordisk spilldag for voksne byr på nordisk mesterskap i Atari-klassikeren «Centipede», visning av spilldokumentaren «Indie Game: The Movie» (2012) og foredrag om indiespill ved kulturviter og spillblogger Stine Thordarson Moltubakk fra Spillpikene.no. Sted: Deichmanske Hovedbibliotek Tid: 11:00 Industrien møter idealismen TRONDHEIM: Fristen nærmer seg for målene som er satt i Kyotoavtalen, og landene som forpliktet seg må gjøre opp status. Hvordan ser situasjonen ut i Norge? Stein LierHansen fra Norsk Industri, Snorre Valen fra SV og Bellona tar tak i disse spørsmålene. Sted: Samfundet, storsalen Tid: 19:00 SØNDAG 11.11. Naturmangfoldmodeller OSLO: En naturmangfoldmodell er et kart eller et bilde som i grove trekk viser utbredelse og forekomst av en naturegenskap, for eksempel en art. Rune Halvorsen holder foredrag om hvordan vi lager naturmangfoldmodeller, og viser gjennom eksempler hva slike modeller kan brukes til. Sted: Zoologisk museum, Auditoriet Tid: 13:00 MANDAG 12.11. Vakre handlinger – Arne Næss-seminaret OSLO: Arne Næss’ berømte sitat «Thinking Dutifully, Acting Beautifully» krever at sosialt og miljømessig ansvar blir mer enn gode intensjoner og tomme mantraer. Men har dette ansvaret blitt styrket eller pulverisert i dagens institusjoner og samfunn? For å diskutere dette kommer blant andre George Monbiot (bildet), Eva Joly og Jostein Gaarder. Sted: Gamle Festsal, Universitetet i Oslo Tid: 09:00 TIRSDAG 13.11. Tredemøllekappløpet BERGEN: Kvifor ynskjar me å overgå kvarandre, sjølv når det ikkje er bra for oss? Dag O. Hessen kjem for å snakke om konkurranse som fenomen og paradoks. Sted: Teglverket, Kvarteret Tid: 18:00 ONSDAG 14.11. Festning Europa OSLO: Den italienske journalisten Fabrizio Gatti har reist gjennom Afrika under dekknavnet Bilal, der han utga seg for å være papirløs innvandrer. Han møter journalist, forfatter og Italiaekspert Simen Ekern til samtale om reportasjeboka «Bilal. Med de papirløse til festning Europa». Sted: Litteraturhuset Tid: 19:00 Bill Frisell til Bill Morrison OSLO: Bill Frisell, en av verdens ledende jazzgitarister siden 1980-tallet, fremfører sin egen originalmusikk til visning av filmen «The Great Flood», regissert av Bill Morrison. Sted: Cosmopolite Tid: 20:00 TORSDAG 15.11. Den norske fredstradisjonen OSLO: Finnes den, hva består den i, og hvor norsk er den i så fall? På dagskonferanse om den norske fredstradisjonen kommer blant annet Jan Egeland, Thorvald Stoltenberg, Jan Petersen og Kjell Magne Bondevik. Sted: Det norske nobelinstituttet. Tid: 11:00 HISTORIE OG POLITIKK. 1. Obama vant knepent. 2. Grovtelling viser ca. 2,7 mill. 3. Nr. 44. 4. Dwight D. Eisenhower (1890–1969), president 1953–61. 5. Theodore «Teddy» Roosevelt (1858–1919), president 1901–09. KULTUR OG SPORT. 1. Ivar Lo-Johansson (1901–1990), landarbeiderproletariatets dikter. 2. Sara Lidman (1923–2004). 3. Johannes V. Jensen, f. 1873. 4. Isabell Herlovsen, f. 1988 i Mönchengladbach, Tyskland (der faren Kai var proff). 5. Start og Sarpsborg 08. GEOGRAFI OG KJÆRLIGHET. 1. Sri Lanka. 2. Manila, Filippinenes hovedstad. 3. Tokyo, Japans hovedstad. 4. Poseidon, havets og de sjøfarendes gud. 5. Ludvig (Louis) 15 (1710–74), konge fra 1715. FREDAG 27 SOLVEIG AARESKJOLD BRIT BILDØEN Fredag 9. november 2012 LARS OVE SELJESTAD PARADOKS CORNELIUS JAKHELLN KLASSEKAMPEN Hver fredag skriver forfatterne Cornelius Jakhelln, Lars Ove Seljestad, Brit Bildøen og Solveig Aareskjold om aktuelle, samfunnsmessige og eksistensielle spørsmål under vignetten Paradoks. Boklov er ikkje nok Marknaden kjem ikkje til å gje oss litterær kvalitet, breidde og nyskaping. Tekst: Lars Ove Seljestad Illustrasjon: Knut Løvås D et var med stor glede, og ei viss uro, eg tok mot Kulturdepartementet si pressemelding om boklov under Litteratursymposiet i Odda 12. oktober i år. Stor glede fordi eg er tilhengar av ei norsk boklov som kan bidra til å realisera dei kultur- og litteraturpolitiske målsettingane som pressemeldinga til Kulturdepartementet listar opp: «Formålet med ei boklov er å skapa rammevilkår som sikrar høg kvalitet og eit rikt mangfald i norsk litteratur. Lova skal leggja til rette for litterær nyskaping, eit breitt tilbod og god tilgang til litteratur over heile landet.» Det siterte formålet med ei norsk boklov har eg ingen problem med å skriva under på. Dette er litteratur- og kulturpolitiske målsettingar som både dei som har vore tilhengarar av ei norsk boklov, så vel som motstandarane, langt på veg deler. Det som det har stått usemje om, er i kva grad ei boklov er vegen å gå for å innfri desse høgverdige formåla. Og det var her mi uro låg gøymt. Ikkje minst var denne uroa forankra i det at eg ti minutt etter at eg fekk printa ut Kulturdepartementet si pressemelding om at regjeringa ville starta arbeidet med å realisera ei norsk boklov, skulle leia ein paneldebatt med deltakarar som både var for og mot boklov. Min strategi for paneldebatten var å gi samtlege av paneldeltakarane utgangsspørsmålet: Kvifor er du for/mot ei norsk boklov? Og så ta debatten derifrå. Denne strategien for paneldebatten havarerte med Kulturdepartementet si pressemelding om at regjeringa går inn for å arbeida fram ei norsk boklov. I staden gjorde eg ei taktisk omgruppering og inviterte panelet til å diskutera kva innhald ei norsk boklov burde ha. Eit hovudpoeng i panelet var eit samla syn om at eit einsidig fokus på fastpris ikkje er nok for å nå dei målsettingane Kulturdepartementet listar opp. Ikkje minst må det til eit føreseieleg og gjennomsiktig system for rabattar mellom forlag og bokhandel, slik at dei store ikkje nyttar marknadsmakta si til å strupa dei små forleggarane, og heller ikkje gir særlege fordelar til sine eigne bokhandelkjedar. Og dermed står i posisjon til å flytta fortenesta si frå forlagsdrift til eiga bokhandelverksemd. I det siste har det komme ei ny uro over meg, og eg har fått det for meg at heller ikkje dette er nok for å nå dei litteraturpolitiske måla som Kulturdepartementet si pressemelding formidlar. Ser vi på Boklista for veke 42, midt på høgdepunktet av den norske bokhausten, er det liten grunn til å tru at marknaden, i dette tilfellet bokbransjen med forlag, bokhandlar og bokkjøparar åleine vil ivareta måla om «å sikra ein norsk litteratur med høg kvalitet og mangfald» og «å sikra nyskaping og eit breitt spekter av litteratur». Etter det eg kan sjå, er dei to første plassane på lista over skjønnlitteratur ivaretatt av utanlandsk husmorporno frå skyggelandet, tredjeplassen av karibisk eksotisme og fjerdeplassen av ein veletablert walisisk thrillerforfattar. Slik eg ser det, finst det på bestseljarlista ei einaste klassisk norsk skjønnlitterær utgjeving for voksne som ikkje er krim, teikneserie eller grunnlagt på eit bloggunivers. Det er boka «Jeg nekter» av Per Petterson. Og eg tenker at det er for dårleg. Slik kan «Eg får lyst til å reinsa tempelet og kasta farisearane på dør» det ikkje vera viss vi skal halda oppe målsettinga om ein levedyktig nyskapande norsk litteratur med kvalitet og breidde. Eg får lyst til å gjera som vi har lært i bibellæra, reinsa tempelet og kasta farisearane på dør. Alle dei som berre er der for å ropa ut varene sine, som er der for å tena pengar, utan å ha det minste fnugg av interesse i å realisera Kulturdepartementet sine vakre, litterære og demokratiske målsettingar om kvalitet, breidde, mangfald og nyskaping, skulle eg gjerne sett på porten. Og eg veit: Det kjem aldri til å skje. Der pengane finst, finst også makta. Slik er det. Og difor ser den norske boklista på høgdepunktet av bokhausten 2012 ut akkurat slik som den gjer. Vener av meg, som har vore lenger aktive som forfattarar enn eg sjølv, hevdar at det sidan midten av 1990-talet har skjedd ei brutalisering og polarisering av norsk bokbransje. Det blir stadig oftare slik at «vinnaren tar alt». Og «vinnaren» er stadig oftare ein oversatt krim-, thriller-, softpornoforfattar med enorme internasjonale forlagsmusklar i ryggen. Trur verkeleg kulturministeren at ei norsk boklov med fokus på fastpris og forhandlarrabattar vil endra på dette? Eg trur det ikkje. Eg trur at dersom kulturministeren vil realisera dei målsettingane som ho har lista opp for ei norsk boklov – litterær kvalitet, mangfald, breidde og nyskaping – så må ho også vera villig til å ta grep for å utvikla og forbetra dei sidene av litteraturpolitikken som sikrar inntekter til dei som skal skapa ein framtidig norsk litteratur som er meir enn varer og tomme ord. Marknaden kjem nemleg ikkje til FREDAG gjera det. 28 Fredag 9. november 2012 KLASSEKAMPEN NAVN I morgen blir Stein Winge 72 og Erland Kiøsterud 59. Søndag fyller Ole Christian Kvarme 64, Ivar Johansen 62 og Dag Øistein Endsjø 44. Mandag blir Magnhild Meltveit Kleppa 64, Hill-Marta Solberg 61 og Kim Sørensen 36. Tirsdag fyller Jan Groth 74, Knut Riisnæs 67, Anita Skorgan 54 og Paal Tarjei Aasheim 47. Onsdag blir Hanne Skram 75, Hallgeir H. Langeland 57, Bjørgulv Braanen 56, Torunn Borge 52, Nicolai Cleve Broch 37 og Christine Thomassen 35. Torsdag fyller Jens Johannessen 78, Arve Solstad 77, Stein Ørnhøi 77 og Maj Britt Andersen 56. Christine Thomassen Maj Britt Andersen Klassekampen bringer gjerne minneord, jubilantomtaler og liknende. Vi ønsker helst digitale foto. Bidrag må være redaksjonen i hende senest tirsdag. Redaksjonell omtale på denne siden er ikke annonser og er derfor gratis. Det innebærer at redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere, forkorte og avvise innsendt materiale. Minneord, tips og omtale av personlige merkedager sendes til navn@klassekampen.no. Meir enn klok onkel GRATULERER Odd Børretzen (1926-2012) Han var heile Norges kloke onkel, sa kulturminister Hadia Tajik då Odd Børretzen døydde. Fint sagt, og ikkje veldig råkande. For Odd Børretzen hadde noko til felles med Alf Prøysen: Bak den milde forma med den breie folkelege appellen budde ein sylkvass satirikar, langt meir «politisk» enn politisk plakatkunst. I «Anorakkene» byr Odd Børretzen ved første øyrekast på sosialdemokratisk nostalgi som grensar til det platte («Hvor, hvor, hvor ble Einar Gerhardsen av»). Men visa er ei skarpsindig etterlysing av det beste i sosialdemokratiet, som har gått tapt på vegen – Inger Louise Valles kriminalpolitikk, Per Kleppes motkonjunkturpolitikk, og kvar vart det eigentleg av Husbanken? Og her er visjonar som Jens Stoltenberg sjeldan maner fram: «Hvor ble det av de grunnleggende rettferdighetsidealene? Når kom markedslovene svømmende fra den store verden? Hvor ble det av drømmene om den store velferden? Hvor ble det av gjestfriheten som tok imot slektninger fra landet og flyktninger fra Ungarn? Hvor ble det av drømmen om den vakre, varme og vidunderlige verden? Og hvor ble det egentlig av oss»? VED VEGS ENDE ■ Mandag blir forfatter og professor i romansk språk og litteratur ved NTNU, Sissel Lie 70 år. Hennes skjønnlitterære debut var novellesamlingen «Tigersmil» i 1986, som hun fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Hennes siste bok er «Kvinners surrealisme: hyener og nattsommerfugler». .Vi gratulerer. ■ I morgen fyller skulptøren Ola Enstad 70 år. Vi trykker et essay om jubilanten i lørdagsavisa. ■ I dag fyller kunstnerisk leder ved Nordic Black Theater, Cliff Moustache, 60 år. Vi gratulerer. KASTA LOSS: Odd Børretzen vart nesten 86 år gamal og etterlater seg eit stort livsverk. FOTO: CORNELIUS POPPE, NTB SCANPIX Her er han innom den politiske merkesaka si, aversjonen mot rasisme og framandfrykt. Hans «Degos Calypso (den 17. mai)» frå 1972 står framleis som det mest bitande oppgjeret med den slags, i både danna og udanna former. Og han heldt fram på ein meir vâr måte på sine eldre dagar. «I drømmens land er det ingen menn/ Som hater deg når du kommer/ Som regner ut hva du koster dem, pr kilo eller i tommer». Begge er med i Juritzens praktfulle tekstsamling, «Helt all right», som kom ut nøyaktig då han døydde. Det lukkelege samarbeidet med Lars Martin Myhre gjorde at Børretzens popularitet tok heilt av frå midten av 1990-talet, då Børretzen nærma seg 70 år. Myhres musikalitet gjorde at Børretzens formuleringskunst og eineståande kølabass kom til sin rett som aldri før. I fleire tiår før dette hadde han ein stor karriere som forfattar, kåsør, humorist han dreiv det langt i dei fleste sjangrar. To døme: I «Det norske folks bedrøvelige liv og historie» i 1968 kom teorien om nord- mannen som «stammens tulling», han som følgde etter iskanten nordover då istida var over, og som i dag dreg høgt til fjells etter snøen når våren endeleg kjem ved påsketider. På radio laga han saman med Julius Hougen usynkrone pensjonistdialogar («På Gamle Hammersborg»), som vi lo oss skakke av kvar fredagskveld. «Jeg kaster loss og drar», skreiv han mot slutten. God seilas, Odd Børretzen. Du er blant dei som ikkje vil bli gløymt. Alf Skjeseth I grøftekantane, på skogvegane VED VEGS ENDE Ein stor kunstnar og eit særprega samfunnsmenneske gjekk bort ved Anne-Lise Berntsens død. Ho vart 69 år gamal. Berntsen var operasongar og blant dei store norske sopranrøystene, før ho på høgda av karrieren skifta spor, flytta vekk frå det høgkulturelle rampelyset og satsa på andre musikk- og kulturformer i mindre format, for det meste knytt til distrikta. Ho hadde på 1980- og 90-talet store roller ved operascener i fleire land. Ho spesialiserte seg i barokkmusikk, og framførte også mykje samtidsmusikk. Fleire komponistar laga musikk spesielt for henne. Ho var fram til det siste sterkt etterspurt og allsidig. Ho kom frå arbeidarbakgrunn i Sigdal, og budde dei siste åra i Vardø. Der tok ho del i musikklivet på både norsk og russisk side, og ho heldt fram med aktiv turnering i heimfylket Buskerud. Ho samarbeidde mykje med pianisten Trygve Brøske, mellom mykje anna med songar av Bertold Brecht og Hanns Eisler. Slik ordla Anne-Lise Berntsen seg på si eiga heimeside: «Jeg har gått langs den klassiske sangens slagne landevei, men liker meg best i grøftekantene, på skogveiene og i de slitne bydelene. Der plukker jeg opp andre sanger og tar dem med på ferden videre». Anne-Lise Berntsen Gravferda er i Ris kyrkje i Oslo, fredag 16. november kl 13.00. Alf Skjeseth ■ I dag blir forfatteren Ole Robert Sunde 60 år. I går skrev Arild Linneberg om Sunde her i avisa og framholdt at han er «vår egen norske rørende rare, merkelige mikstur av filosofer som Walter Benjamin, Michel Foucault og Jacques Derrida». Vi gratulerer. ■ Olaf Svorstøl fyller i dag 70 år. Han ble født i Venezuela med norsk far og venezuelansk mor, og kom til Norge som 12-åring. Han ble cand oecon i 1968 og har jobbet ved Universitetet i Oslo og vært aktiv i NTL og medlem av representantskapet i Oslo LO. Svorstøl var aktiv i Ap, før han gikk over til ml-bevegelsen på slutten av 1960-tallet. Han har hatt ledende verv i AKP, RV og Rødt, har vært aktiv i solidaritetsarbeid for Latin-Amerika og har sittet i bydelsutvalget for RV/ Rødt i Gamle Oslo de siste 20 årene. Vi gratulerer. Fredag 9. november 2012 KLASSEKAMPEN kulturPLAKATEN 29 Nå også nett: www.kulturplakaten.no 09.11.2012 årgang 25 Band på by´n: SENSURERT (LESNING) av Kim Atle Hansen kimatlehansenfestivalen* - tredje del - "Sensurert"! Kim Atle Hansen fikk i samarbeid med Det Norske Teatret Dramatikerforbundets jubileumsstipend for dette stykket som vil få premiere våren 2014. Her presenteres et førsteutkast av teksten. Kim Atle Hansen er invitert til å være høstens kunstner på Dramatikkens hus. I denne perioden tar vi et dypdykk i hans unge, men meget produktive og allsidige kunstnerskap. Kunstnaren Tom stiller ut eit verk som kan oppfattas krenkande. Han blir forsøkt drepen av ein fundamentalist, dette fører til at han held eit aggressivt foredrag som igjen fører til at han blir dømt for å vekka hat mot ei religiøs gruppe og havnar i fengsel saman med mannen som beordra drapet. Herfrå blir det ein maktkamp mellom ideologiar, men kva skal ein kjempe med når ein ikkje får bruke ord? Ein person som seier seg inspirert av foredraget til Tom drep menneske på open gate, og ytringsfridomen må på nytt revurderas. Kim Atle Hansen fikk i samarbeid med Det Norske Teatret Dramatikerforbundets jubileumsstipend for dette stykket som vil få premiere våren 2014. Her presenteres et førsteutkast av teksten. Tekst: Kim Atle Hansen, Medvirkende: (ikke avklart), Spilleplan: 14.nov. kl. 19:00 Sensurert (lesning) Ny kunstutstilling! RIKS – samtale i fin form Laget av Mona Strand og Hege O´Wiidt Varighet: 06.09-31.12 www.telemuseet.no Klassikere i bokhandelen Sesongprogram DANSEDYKK Kurs, arkivdykk og dansefest - Kast deg ut på Oslos beste dansegulv! Program www.riksscenen.no Dørene åpner 17.30 Kurs 18.00 Bill 175/125 LØRDAG 10. NOVEMBER DANS MED ANDREAS OG ULF ARNE LILLERIKSEN Månedens artist Andreas Ljones har mange forestillinger for barn og unge, og denne gangen har han tatt med seg hallingdanseren Ulf-Arne Johannessen! Dørene åpner 12.00 Halling for alle 12.30 Forestilling 13.45 Bill 50 TORSDAG 15. NOVEMBER THE SNOWFLAKE TRIO FOLK PÅ TORSDAG Nuala Kennedy - fløyte, vokal Vegar Vårdal - fele, hardingfele Frode Haltli - akkordeon Dørene åpner 20.00 Konsert 20.30 Bill 150/100 FREDAG 16.-18. NOVEMBER OSLO INTERNATIONAL RUMI FESTIVAL 2012 Tre dager med eksplosiv tradisjonsmusikk fra Kasakhstan, sjeldne musikermøter, dervisjdans og klassisk persisk musikk Billetter/Festivalpass - www.riksscenen.no Billettsalg på www.riksscenen.no og i døra. Sesongkort kun 1200/800 SCHOUS KULTURBRYGGERI Grünerløkka, OSLO Vinner av kritikerprisen 2012 Heddaprisen 2012 De Utvalgte Kunsten å bli tam 15-18/11 kl 19 & 22-24/11 kl 18 Litteraturhistorie på 1-2-3 ved Gisle Selnes Fredag 9. november kl. 1800, Wergeland, Gratis Serie: Latin Amerika Opplesninger og konsert med Duo Tavares/Joner Fredag 9. november kl. 2100, Wergeland, Gratis Serie: Latin Amerika Surrealistisk maleri-utst. • Salg av giclèetrykk Fredriksborg-villaen Fredriksborgv. 18 på Bygdøy, 13.–24. nov. hv.11-16, fr.også 18-20 • lør.11-18, søn.15.18 www.karigrasmo.no Oslo Nye Teater - Billetter: 815 33 133 Billettluka tlf. 22 34 86 80 / Grupper: 22 34 86 86 e-post: salg@oslonye.no www. oslonye.no UTDRAG FRA PROGRAM (gratis inngang!) Fortellinger på spansk og norsk Lørdag 10. november kl. 1200, i Sjeherasad, Gratis Arrangør: Litteraturhuset Fredager kl 10: datahjelp/internett m.v. på Furuset og på Torshov kl 12. Lambertseter lør. 10/11 fra kl 11: Spilldagen for hele familien – SPILL RETROSPILL, VINN iPAD og lær deg å løse RUBIKS KUBE og mye mer! Spilldag også på de andre biblioteksavdelingen se www. deichman.no Bjerke lør kl 12.30: Bokkafé m Amal Aden “Det nye Norge” Grünerløkka søn 11/11 kl 14: Møt Donaldtegner Arild Midthun! Til glede for alle små og store Donaldentusiaster og kl 19.30: gratis søndagskino med den gamle favoritten «Den utrolige reisen» m billig brus i baren/gratis popcorn og ta gjerne med pute, pledd, pysj og tøfler for anledningen. FRI aldersgrense! Hovedbiblioteket tir 13/11 kl 15: UNGFILM: Slapp av med en film etter skolen. To tirsdager hver måned (kl. 15) snurrer Unge Deichman film spesielt for ungdom. Denne tirsdagen kan du se “John Carter” (2012). Am. sci-fi/eventyr. 2 t. 7 min. Aldersgr. 11 år. Engelsk tale, norsk tekst. SE: www.deichman.no Hva er det latinamerikanske? Foredrag ved Martín Hopenhayn Lørdag 10. november kl. 1300, Wergeland, Gratis Serie: Latin Amerika Lucía støy / la ciudad lucía Poesiperformance ved Paula Ilabaca Núñez Lørdag 10. november kl. 1430, Wergeland, Gratis Serie: Latin Amerika Voksesmerter Eksil Kari Grasmo Karlsson på taket Centralteatret: “Mitt liv som Elsa” 17., 24., 26/11 feststund m Elsa Lystad! 15/11: BLIND HEVN av Eric Chappell m. Kåre Conradi/Birgitte Victoria Svendsen/Dennis Storhøi/ Bartek Kaminski. Regi: Svein Sturla Hungnes. I Teaterkjeller´n: Harde pakker m/ buffet med SIMON & STIG Buffet kl 19:30 forestillingstart 21. I Trikkestallen: Oksen Ferdinand 8., 9., 10/11 Snekker Andersen 17/11 og fram til 22/12. Verden forteller blackbox.no "Världen hjärta" - post@kulturplakaten.no Barndom og gamle forbrytelser En magisk bildeverden -VÅRT LAND Nyskrevet musikk til Karin Boyes tekster. Kammermusikk mellom jazz og viser. Benedicte Torget - sang. Øystein Sevåg - piano Katharsis Strykekvartett. Bill: 150/100.- ved inng. I Tøyenkirken, Herslebsgt. 43 Søn 11. nov. kl 19. kulturPLAK AT EN Nærlesning med Gisle Selnes, Simon Stranger og Mikkel Bugge Fredag 9. november kl. 1930, Wergeland, Gratis Serie: Latin Amerika Latinamerikansk identitet i litteraturen Lørdag 10. november kl. 1445, Wergeland, Gratis Serie: Latin Amerika Skremmende vakkert -DAGBLADET På hovedscenen fra 8/11! Astrid Lindgrens Kartet og kulturen Jorge Luis Borges RUNDDANS Billettservice.no tlf 815 33 133 Patricio Pron og Alejandro Zambra Fredag 9. november kl. 1730, Bokhandelen, Gratis Serie: Latin Amerika FOLKEMUSIKK PÅ RIKSSCENEN FREDAG 9. NOVEMBER Fre 9: Rockefeller: KRÅKESØLV + Dilillis. John Dee: HALLO!WEEN! En tribute til Ween m. Ping - Egil Hegerberg - Jacob Krogvold - Pål Angelskår - Jon Stieng - Thomas Feldberg Einar Stenseng - Robert Post m.fl.. Herr Nilsen kl 21: Amnestykonsert m/ Damer i Blues. Victoria: Sidsel Endresen 60 år – minifestival. Lør 10: Sentrum Scene: Band of Horses (uts.) Rockefeller: EL CACO + Dunderbeist. John Dee: Two Gallants (US)+Steaming Satellites Herr Nilsen kl 16: Oddbjørn Blindheim trio (OJ) 22: Splitgig: Jack Stillwater & Kristoffer Asknes Band. Victoria: Jon Balke Magnetic Book. Cosmopolite: Romsås Janitsjar med Pagan's Mind-vokalist Nils K Rue - gjennom den tyngste delen av rockhistorien. Søn 11: John Dee: Craig Finn/Patterson Hood & Will Johnson (US). Victoria: JAM (0,-). Hjemlandet sett fra utsiden Lørdag 10. november kl. 1600, Wergeland, Gratis Serie: Latin Amerika www.deichmanske.no Historisk søndag Om Perserriket Søndag 11. november kl. 1300, i Kafe Oslo, Gratis Serie: Historisk søndag: antikkens folk og kulturer Festning Europa Med Fabrizio Gatti og Simen Ekern Onsdag 14. november kl. 1900, Wergeland 90,- (studenter 60,-) Kjøp billetter Wergelandsveien 29, 0167 Oslo tlf: 22 95 55 30 bokh.: 23 69 10 80 kafe oslo: 21 54 85 71 post@litteraturhuset.no, www.litteraturhuset.no kulturPLAKATEN trykkes i Klassekampen hver fredag, og distribueres på diverse steder i Oslo. Kontakt: Tore Frisell Haagensen, post@kulturplakaten.no / Pål Simensen, Klassekampen 22 05 95 85 30 Fredag 9. november 2012 KLASSEKAMPEN Liv & Ingmar regi Dheeraj Akolkar (Norsk/Svensk - 11 år) 13:45. teater Looper regi Rian Johnson (Amerikansk - 15 år) 22:30. For billettsalg, filmomtaler og åpningstider, se oslokino.no Kundeservice: 994 32 000 (lokal mobiltakst) Åpningstid: Mandag til fredag 09.30–17.00, helg 11.00–18.00. Mrk! Ingen reservasjon av billetter. For spørsmål: post@oslokino.no Modig (norsk tale) regi Brenda Chapman (Amerikansk - 7 år) 18:15. Modig (norsk tale, 3D) regi Brenda Chapman (Amerikansk - 7 år) 13:15 og 16:00. Paranormal Activity 4 regi Henry Joost, Ariel Schulman (Amerikansk - 15 år) 20:45. BARNEFILMER PREMIEREFILMER VINBAR SISTE DAG FREDAG 09.11 NAT TKINO M ATINÉ Reisen til julestjernen regi Nils Gaup (Norsk - tillatt for alle) 12:00 (Sal 1), 14:00 (Sal 1), 16:00 (Sal 1) og 18:00 (Sal 1). Palme regi Kristina Lindström, Maud Sammy på nye eventyr (norsk Nycander (Svensk - 7 år) Anb ungd/voksne tale, 3D) regi Ben Stassen (Fransk - 7 15:45 og 18:15. år) 14:30. 90 minutter regi Eva Sørhaug (Norsk/ Svensk - 15 år) Frarådes ungdom under 15 Seniorkino: De urørlige regi Eric år 18:30. Toledano, Olivier Nakache (Fransk - 7 Barbara regi Christian Petzold (Tysk - tilår) Anb ungd/voksne 12:30. latt for alle) Anb voksne 16:00. Asterix og Obelix hos Britene De andre regi Margreth Olin (Norsk - 11 (norsk tale, 3D) regi Laurent år) Anb ungd/voksne 18:45. Tirard (Fransk - 7 år) 10:20. En kongelig affære regi Nikolaj Arcel (Dansk - 11 år) 18:20. Beasts of the Southern Wild regi Benh Zeitlin (Amerikansk - 11 år) 13:00 og 21:15. James Bond: Skyfall regi Sam Mendes (Engelsk - 15 år) 12:00, 17:20 (Sal 1) og 20:30 (Sal 1). Hasta la vista! regi Geoffrey Enthoven (Flamsk/Fransk - tillatt for alle) Anb ungd/voksne 16:00 og 21:00. Reisen til julestjernen regi Nils Gaup (Norsk - tillatt for alle) 12:00 (Sal 1), 14:00 og 18:15. Sammy på nye eventyr (norsk tale, 3D) regi Ben Stassen (Fransk - 7 år) 13:00. Savages regi Oliver Stone (Amerikansk 15 år) 20:45. Sinister regi Scott Derrickson (Amerikansk - 15 år) 20:45. The Perks of Being a Wallflower regi Stephen Chbosky (Amerikansk - 11 år) 21:10. Tingeling - Vingenes Hope Springs regi David Frankel (EnMadagaskar 3: Full rulle i Hemmelighet (norsk tale) regi Europa (norsk tale, 3D) regi Eric gelsk - tillatt for alle) Anb voksne 16:00. Roberts Gannaway, Peggy Holmes Darnell (Amerikansk - tillatt for alle) (Amerikansk - tillatt for alle) 11:45. James Bond: Skyfall regi Sam Mendes 10:15. (Engelsk - 15 år) 17:15 (Sal 1) og Uskyld regi Sara Johnsen (Norsk - 15 år) 20:30 (Sal 1). Reisen til julestjernen regi Nils 14:45 og 18:45. Gaup (Norsk - tillatt for alle) 15:20 Mer eller mindre mann regi Martin (Sal 1), 16:00 og 18:00. Lund (Norsk - 11 år) 21:15. The Perks of Being a Wallflower regi Stephen Chbosky Paradis: Kjærlighet regi Ulrich Seidl Asterix og Obelix hos Britene (Tysk - 18 år) 20:45. (Amerikansk - 11 år) 20:45. (norsk tale, 3D) regi Laurent Tirard (Fransk - 7 år) 16:00. The Twilight saga - New Moon regi Chris Weitz (Engelsk - 11 Beasts of the Southern Wild regi SANNERGATA 6D år) 20:45. Benh Zeitlin (Amerikansk - 11 år) 18:45 Babykino: James Bond: Skyfall regi og 20:00 (Sal 1). Tingeling - Vingenes Sam Mendes (Engelsk - 15 år) 12:30. Hemmelighet (norsk tale) regi De andre regi Margreth Olin (Norsk - 11 Roberts Gannaway, Peggy Holmes Asterix og Obelix hos Britene år) Anb ungd/voksne 11:30. (Amerikansk - tillatt for alle) 10:00. (norsk tale) regi Laurent Tirard De urørlige regi Eric Toledano, (Fransk - 7 år) 16:00. Tingeling - Vingenes Olivier Nakache (Fransk - 7 år) Anb Hemmelighet (norsk tale, 3D) ungd/voksne 17:30 (Sal 2) og Beasts of the Southern Wild regi regi Roberts Gannaway, Peggy 20:15 (Sal 2). Benh Zeitlin (Amerikansk 11 år) 13:30, Holmes (Amerikansk - tillatt for alle) 16:00 og 18:30. E.T. - gjesten fra verdensrom15:30. met (30 års jubileum) regi De urørlige regi Eric Toledano, Twilight - Evighetens kyss regi Steven Spielberg (Amerikansk - 7 år) Olivier Nakache (Fransk - 7 år) Anb Catherine Hardwicke (Amerikansk 11:30 og 17:00. ungd/voksne 12:00 og 15:30. 11 år) 18:00. Flukt regi Roar Uthaug (Norsk - 15 år) Uskyld regi Sara Johnsen (Norsk - 15 år) James Bond: Skyfall regi Sam Mendes 21:00. (Engelsk - 15 år) 14:00 (Sal 1), 17:15 16:20 og 18:45. (Sal 1) og 20:30 (Sal 1). James Bond: Skyfall regi Sam Mendes (Engelsk - 15 år) 22:15 (Sal 1). Killing them softly regi Andrew Dominik (Amerikansk - 15 år) 18:30 og Killing them softly regi Andrew 21:00. Beasts of the Southern Wild regi Dominik (Amerikansk - 15 år) 18:30 Benh Zeitlin (Amerikansk - 11 år) 20:45. Kort på Ringen tillatt for alle) Gratis og 23:00. kortfilmprogram! 17:30 (Presis!). De urørlige regi Eric Toledano, Kon-Tiki regi Joachim Rønning og Espen Olivier Nakache (Fransk - 7 år) Anb Sandberg (Norsk - 7 år) 12:00 (Sal 2), Looper regi Rian Johnson (Amerikansk ungd/voksne 17:45. 14:45 (Sal 2) og 19:45. 15 år) 21:00. Sinister regi Scott Derrickson (Amerikansk - 15 år) 22:30. Taken 2 regi Olivier Megaton (Engelsk/Fransk - 15 år) 23:00 (Sal 2). Tina & Bettina - The Movie regi Simen Alsvik (Norsk - 11 år) 16:00. Tingeling - Vingenes Hemmelighet (norsk tale) regi Roberts Gannaway, Peggy Holmes (Amerikansk - tillatt for alle) 11:00. Tingeling - Vingenes Hemmelighet (norsk tale, 3D) regi Roberts Gannaway, Peggy Holmes (Amerikansk - tillatt for alle) 13:30. SYMRA 1-2 LAMBERTSETER SENTER Asterix og Obelix hos Britene (norsk tale) regi Laurent Tirard (Fransk - 7 år) 15:50. Beasts of the Southern Wild regi Benh Zeitlin (Amerikansk - 11 år) 18:30. James Bond: Skyfall regi Sam Mendes (Engelsk - 15 år) 20:45. Reisen til julestjernen regi Nils Gaup (Norsk - tillatt for alle) 16:00 (Sal 1) og 18:00 (Sal 1). Tamilfilm: Thuppaki regi A.R. Murugadoss (Tamilsk m/eng. tekst - 18 år) Foreløpig usensurert 20:15 (Sal 1). 90 minutter regi Eva Sørhaug (Norsk/ Svensk - 15 år) Frarådes ungdom under 15 år 21:00. Headshot regi Pen-ek Ratanaruang (Thai - 15 år) 18:00 og 21:00. James Bond: Skyfall regi Sam Mendes (Engelsk - 15 år) 17:15 (Sal 1) og 20:30 (Sal 1). To liv regi Georg Maas (Norsk / Engelsk / Tysk - 11 år) Anb. voksne 18:00. Uskyld regi Sara Johnsen (Norsk - 15 år) 18:00 og 21:00. TORSHOVTEATRET Bill.best. 815 00 811 PEER GYNT Av Henrik Ibsen Ekstraforestillinger 27., 28.11 og 4., 5/12. HOLOCAUSTMUSIKALEN - STAFLYKOKKTRIOLOGIEN III Av Christopher Nielsen Urpremiere 8. februar. Forest. i salg: 14., 15., 16., 19.-23. og 26/2. SCENE 2 Åpningstider i billettkontoret: Man.-fre.: kl. 11.00-18.30. Lør.: kl. 11.00-17.00. NB! Den siste timen utleveres kun billetter til samme kveld. Rullestolbrukere bes melde fra ved billettbestilling Forsalg t.o.m. desember! Billettbestilling på telefon: Man.-fre.: kl 09.30-18.30 Lør.: kl. 11.00-17.00 Åpningstider i billettkontoret: Man.-fre.: kl. 11.00-19.30. Lør.: kl. 11.00-18.00. NB! Den siste timen utleveres kun billetter til samme kveld. Rullestolbrukere bes melde fra ved billettbestilling. HOVEDSCENEN FOLK OG RØVERE I KARDEMOMMEBY Av Thorbjørn Egner I dag kl. 16.00/19.00. Sp. 10., 12.-17., 19.-24., 26.-30/11 og i des/jan/feb VILLANDEN Av Henrik Ibsen. Sp. 21., 22., 27., 28/11 og 4., 5/12. NB!Siste 4 ganger. Alt utsolgt! DIKTATOR MOT DIKTER Av John Hodge Norgespremiere 12. januar. Forest. i salg: 21., 22., 29., 30/1, 4., 6., 7., 8., 22., 23., 27/2. ONKEL VANJA Av Anton Tsjekhov Regi: Liv Ullmann. Premiere 16. februar. Forest. i salg: 26/2, 1., 2., 4.-6., 11., 12/3 og 3., 4., 6.-8/5. deLillos Av deLillos, dramatisert av Ole Anders Tandberg Urpremiere 16.mars. Forest. i salg: 18.-20/3, 2., 3., 5., 6., 8., 17. og 18/4. AMFISCENEN SOKRATES’ FORSVARSTALE Av Platon. Ekstraforestillinger 15., 26., 27., 28. og 29/11. NB! Utsolgt. Biletter ledig: 5., 7., 18., 19., 24., 30. og 31/1 DISPUTTEN Av Pierre de Marivaux I kveld kl. 19.30. Sp. 10., 12.-14.og 19/11. Siste 6 ganger! JEG SVARTE PÅ EN DRØM IDÉ OG MANUS: Siv Svendsen Sp. 16., 17., 21. og 22/11. KONDOLERER - KOMILAB 4.3 Av og med Else Kåss Furuseth Ekstraforestillinger 20., 30/11 og 3., 4., 6.-8., 10.-15., 17., 18/12. BABETTES GJESTEBUD Av Karen Blixen Ekstraforestillinger 1., 5., 20.,21., 22., 27., 28. og 29/12. DET FLYGENDE BARNET Av Roland Schimmelpfennig Norgespremiere 11. januar. Forest. i salg: 21., 23., 28., 29/1 og 1., 2., 4.-6/2. KILL THEM ALL - ET SØRGESPILL Av Tore Vagn Lid Urpremiere 14.februar. Forest. i salg: 6., 7., 14., 15., 16., 18. og 19/3. www.oslonye.no Billettbestilling på tlf. 22348680 man 9-16, tir-fre 9-18:30. lør 10-17. Billettkontoret Oslo Nye, Rosenkrantzgt. 10, åpen man 9-16, tir-fre 9-19:30, lør 10-18. Billettluka Centralteatret, Akersgt.38, åpen en time før fore¬stilling.Billettluka Trikkestallen, Torshovgt.33, åpen en halv time før forestilling. Pausemat og servering grupper: www.foodstory.no HOVEDSCENEN Rosenkrantzgt. 10. Bill. tlf. 22 34 86 80 KARLSSON PÅ TAKET av Astrid Lindgren. Tir-fre kl.18, lør kl.14. (lør 8/12 og 15/12 også kl.18, 27/12 og 28/12 kl.17, 31/12 kl.13). Siste forest. 31/12. CENTRALTEATRET Akersgt. 38. Bill. tlf. 22 34 86 80 BLIND HEVN av Eric Chappell. Premiere 15/11. 16/11-20/12 i salg nå. Tir-fre kl.19, lør kl.18. MITT LIV SOM ELSA av og med Elsa Lystad. Ekstraforestillinger 17/11 og 24/11 kl.15, 26/11 kl.13! TEATERKJELLER´N Akersgt. 38. Bill. tlf. 22 34 86 80 www.foodstory.no: Forhåndsbestilling pausesnacks og drikke, og selskapsmenyer. HARDE PAKKER Simon & Stigs julekabaret. Premiere 14/11. Siste forest. 6/12. Ons og tor kl.21. (Kan også kjøpes med julebuffet som serveres kl.19:30). TRIKKESTALLEN Torshovgt. 33. Bill. tlf. 22 34 86 80 Rullestolbrukere bes melde fra ved bill. best. OKSEN FERDINAND av Munro Leaf. Bearbeidet for dukketeater av Kjersti Germeten og Marianne Edvardsen. I dag kl.11. 10/11 kl.13:30. JUL MED PRØYSEN OG SNEKKER ANDERSEN Dramatisert av Stein Kiran etter Alf Prøysens tekster. Sesongpremiere 17/11(uts). Siste forest. 22/12. TEATER PÅ DAGTID Bill. tlf. 22 34 86 80 MATINÉER KL.13:00: MITT LIV SOM ELSA av og med Elsa Lystad. Centralteatret 26/11 kl.13. MALERSALEN Sjekk ut Innslipp 15. min. før forest. ODYSSEEN Av Homer I kveld generalprøve kl. 20.00. Premiere 10. november. Sp. 12-17. og 19-24/11. BABY Av Kirsten Thorup Norgespremiere 9. februar. Fores. i salg: 15., 16., 18.-23/2. BAKSCENEN på nett www.klassekampen.no Musikalen EVITA av Tim Rice og Andrew Lloyd Webber: Nov: 6.-10., 13.-17., 20.-24., 27.-30. Des: 1., 3.-8., 11.- 15., 19.-22. Ekstra frams. i juni. ABRAHAMS BARN av Svein Tindberg: Ekstra frams. i 2013: Jan: 3.-5., 8.-10. Sep: 5., 7., 11., 18., 19., 21., 24., 26. Okt: 10. BIBELEN Del 1: Ørkenvandringar. Del 2: Jesus frå Nasaret: Urpremiere 1/2 2013. Forsal t.o.m. 2/3 2013. FATZER Av Bertolt Brecht Produsert av TransiteatretBergen i en samproduksjon med Nationaltheatret, Festspillene i Bergen, Rogaland Teater, Arts Printing House(Vilnius) m.fl. Sp. 6. og 7/12. HAKKEBAKKEKRAKKET Av Gunnar Germundson Ekstraforestillinger 15., 17., 21. og 22/11. Kristian IV’s gt. 8 Tlf: 22 42 43 44 Kjøp billett på nett: www.detnorsketeatret.no Billettluka open: Mån. kl. 11-17, tys.-fre. 11-19.30, laur. 11-17.30. Telefon frå kl. 10., laur. frå kl. 11. Kafe Løve open frå kl. 11. Søndag stengt. HOVUDSCENEN JUNGELBOKA av Rudyard Kipling. Tilrådd frå 11 år: Nov: 6.-8., 10., 13.-15., 17., 20.-24., 27.-30. Des: 1., 4.-8., 11.-15. SORGA KLER ELEKTRA av Eugene O´Neill: Nov: 6., 7., 9., 10., 27.-30. Des: 1., 20.-22., 27.-29. Familieframsyninga GJØGLAREN av Gyrid Axe Øvsteng, etter ei gammal legende. Tilrådd frå 4 år: Nypremiere 8/11. Nov: 8., 10., 13.-15., 17., 20.-24., 26.-28. Forsal t.o.m. 29/12. KJÆRE LANDSMENN! av Herborg Kråkevik m. fl.: Nov: 8., 15.-17., 20., 24., 29., 30. 33 VARIASJONAR av Moisés Kaufman: Nov: 9., 13., 14. Des: 5., 8., 12. UNGE WERTHERS LIDINGAR av Johann Wolfgang von Goethe: Des: 6., 7., 11., 13. Dei siste gongene! ANTICHRIST av Lars von Trier Noregspremiere 25/1-2013. Forsal t.o.m. 2/2. SCENE 3 SILBAJÁVRI/SØLVVANNET av Rawdna Carita Eira. Gjestespel frå Beaivváš Sámi Našunálateáhter: Nov: 6., 7. DØDSDANSEN av August Strindberg: Nov: 8.-10., 16. Des: 7. HIMMLERS FØDSELSDAG av Thomas Bernhard: Nov: 14., 17. Des: 6. VI SOM ER HUNDRE av Jonas Hassen Khemiri: Nov: 15. FUCK MY LIFE av Per Olav Sørensen og Pol Heyvaert: Noregspremiere 22/11. Nov: 22., 23., 28.-30. Des: 1., 5., 6., 8., 12. BJØRNEN av Anton Tsjekhov: Des: 4., 11. Siste 2 gonger! BLACKBIRD Ein samproduksjon mellom Riksteatret og Det Norske Teatret: Jan: 10., 11., 12., 16.-19. EventyrForteljeTeaterStund: Laur. kl. 13.30. Nov: 10. (NB! Kl. 12 i Bikuben), 17., 24. Des: 1., 8. BIKUBEN LUNSJ & LYRIKK KL. 12.00: Veke 45: Mån-fre: Unn Vibeke Hol. Laur: Jubileum EventyrForteljeTeaterStund. BIKUBEKVELD kl. 22.30: 9/11: I’M YOUR FAN – EIN HYLLEST TIL LEONARD COHEN. 16/11: ESPEN & HENRIETTE ELSKAR JUDY. 23/11: SIGVE BØE MED VENNER. MATINÉPROGRAM Framsyningar på dagtid kl. 13.00: 9/11: 33 VARIASJONAR. 29/11: SORGA KLER ELEKTRA. (Kl.12.00) 30/11: KJÆRE LANDSMENN! 3/12: EVITA. (Kl.12.00) 6/12: FUCK MY LIFE. PUBLIKUMSTREFF Fri entré! Publikum blir invitert til diskusjon og tematisk fordjupning. BAKSNAKK: Panel i forkant av framsyning. 8/11: BIBELEN. Kl. 17.00 i Bikuben. PÅ SCENEKANTEN: Publikumstreff m. aktuelle skodespelarar etter framsyning. 20/11: EVITA. REGISSØRTREFFET - SCENE 3: Møt regissøren for ordskifte etter framsyninga. 28/11: FUCK MY LIFE. Fredag 9. november 2012 KLASSEKAMPEN 31 FREDAG 9. NOVEMBER 21.25: Skavlan 19.30: Norske talenter 07.00 Morgennytt 10.00 Debatten (r) 11.00 NRK nyheter 11.05 Danmarks beste kaker 11.35 Norge rundt (r) 12.00 NRK nyheter 12.15 Millionær i forkledning (r) 13.00 NRK nyheter 13.05 Førkveld (r) 13.45 Verdensarven (r) 14.00 NRK nyheter 14.05 Ut i naturen (r) 14.30 Bondeknølen (r) 15.00 NRK nyheter 15.10 Åtte årstider (r) 15.50 Filmavisen 1962 (r) 16.00 NRK nyheter 16.10 Den store reisen (r) 17.00 NRK nyheter 17.10 Amigo Grande (r) 17.40 Oddasat – nyheter på samisk 17.55 Tegnspråknytt 18.00 Førkveld 18.40 Distriktsnyheter 19.00 Dagsrevyen 19.40 Norge rundt 20.05 Beat for beat (10) Underholdningsprogram. Skuespillerne Heidi Gjermundsen Broch og Pia Tjelta møter komikerne og artistene Lene Kongsvik Johansen og Hilde Louise Asbjørnsen. 20.55 Nytt på nytt Gjester denne uken er Ellen Holager Andenæs og John O. Egeland. 06.30 Nyhetsmorgen 06.55 God morgen Norge 10.00 God morgen Norge (r) 11.45 Ettermiddagen (r) 13.10 Redd ferien min (r) 13.40 TV 2 hjelper deg (r) 14.10 The Block 15.00 The Block 16.00 Home and Away 16.30 Den rosa panteren 16.45 Senkveld (r) 17.55 Kollektivet 18.30 Nyhetene 18.45 Været 18.50 Sportsnyhetene 19.00 Tett på tre (r) (5) Norsk underholdningsserie. 19.30 Norske Talenter (11) Norsk underholdningsserie. 21.00 Nyhetene 21.20 Været 21.25 Sportsnyhetene 21.40 Norske talenter – fortsetter 22.15 Senkveld (10) Norsk underholdningsprogram. 23.20 Golden Goal (9) Norsk humorprogram. 23.50 Torsdag kveld fra Nydalen (r) 21.25 Skavlan Taylor Swift, Elizabeth McGovern, Fredrik Ljungberg og Erik Solheim er gjester. 22.25 Tause vitner 23.00 Kveldsnytt 23.15 Tause vitner forts. 00.20 The Beatles 50 år – Slik ble Magical Mystery Tour til (r) 01.20 Tracey Ullmans USA (r) 01.40 Livvaktene (r) 02.40 Løver for lam Lions for Lambs. Am. drama fra 2007. 04.10 Kinas mat (r) 04.40 Normal galskap (r) 05.20-06.00 Førkveld (r) (8) Norsk underholdning. 00.50 Nattskiftet (r) (8) Norsk humorserie. Georg vil øke produktiviteten på bensinstasjonen, og Daniel blir stadig mer forelsket i Siri. 01.20 Kollektivet (r) (10) Norsk ungdomsprogram. 01.45 Bad Company Am./tsj. action fra 2002. I rollene: Anthony Hopkins, Chris Rock, Peter Stormare. Regi: Joel Schumacher. (15 år) 03.50 Penn og Teller 04.55 Seriemorderne (r) 05.45-06.00 Sonen 20.30: Kinas mat 22.00: Ut på tur med ... 08.50 Oddasat – nyheter på samisk (r) 09.05 Distriktsnyheter 12.25 Angela Merkel – kansleren fra Øst-Berlin (r) 13.10 Debatten (r) 14.10 Aktuelt spesial: Kina (r) 15.05 Kina: Triumf og trussel (r) 15.55 Urix (r) 16.15 Jessica Fletcher (r) 17.00 Derrick (r) 18.00 Dagsnytt atten 19.00 Folk: Lindas flokk (r) Norsk dokumentar. 19.30 Filmavisen 1962 19.40 Apestreker (r) Ned. naturdokumentar. I det hinduiske tempelet Galta bor en flokk aper som lever i luksus fordi de troende mener at apene er guden Hanumans jordiske uttrykk. 20.30 Kinas mat (1) Sv. matserie. Hva er særegent med den kinesiske maten? Vi kjenner til te, nudler og and, men hvordan behandles råvarene? I hvert program tar Fredrik og Per Anders for seg en ingrediens: tofu, chili, orm, eddik, and, fisk, nudler og ingefær. 21.00 Nyheter 21.10 Kina: Triumf og trussel 06.00 Phineas og Ferb 06.25 Steg for steg (r) 07.15 What I Like About You (r) 07.40 America's Funniest Home Videos (r) 08.30 Den syvende himmel 09.20 Hundehviskeren (r) 10.10 Til skrekk og advarsel (r) 11.00 Will & Grace (r) 11.25 Christine (r) 11.50 Cougar Town (r) 12.20 Friends (r) 12.50 Slankekrigen (r) 14.45 One Tree Hill (r) 15.40 Christine (r) 16.10 Melissa & Joey 16.40 Cougar Town (r) 17.10 Friends 17.40 Two and a Half Men 06.00 Murphy Brown (r) 06.30 Alle elsker Raymond (r) 07.00 Tvins 2012 08.30 I gode og onde dager 09.20 Oprah (r) 10.10 Dr. Phil (r) 11.05 Dr. Phil 12.00 Oprah (r) 12.55 Luksusfellen Sverige (r) 14.05 Kongen av Queens (r) 14.35 Småbruket (r) 15.30 Hell's Kitchen USA (r) 16.30 Alle elsker Raymond (r) 17.00 The Mentalist (r) 18.05 The Big Bang Theory (r) 18.30 The Big Bang Theory (r) 19.00 America's Funniest Home Videos (r) 19.30 I kveld med YLVIS (r) 20.30 I kveld med YLVIS (r) 21.30 Asbjørn Brekke-show (r) 22.00 Ut på tur med Morgan og Ola-Conny (r) 19.30 Kjendisbarnevakten (r) (2) Sv. realityserie. Reisen går videre til Gran Canaria. 23.00 The Graham Norton Show (2) Br. dokumentarserie. (2) Br. talkshow. Daniel Craig, Dame Judi Dench og Javier Bardem er gjester. 21.55 Red Cliff 1 (1) Kin. krigsdrama i to deler fra 2009. Regi: John Woo. (15 år) 00.15 Rammeslåtten (r) 01.15 Oddasat – nyheter på samisk (r) 01.30-04.50 Distriktsnyheter 21.30: xXx 18.00 Bones (r) 19.00 Anger Management (9) Am. komiserie. (8) Norsk underholdningsprogram. Eyvind Hellstrøm passer barna. 20.30 Boligjakten (r) (10) Norsk livsstilsprogram. 21.30 xXx Am. actionthriller fra 2002. I rollene: Samuel L. Jackson, Asia Argento, Marton Csokas, Vin Diesel. Regi: Rob Cohen. (15 år) 24.00 Van Helsing Am./tsj. actioneventyr fra 2004. I rollene: Hugh Jackman, Kate Beckinsale, Richard Roxburgh. Regi: Stephen Sommers. (11 år) 02.35 Rest Stop: Don't Look Back Am. grøsser fra 2008. 24.00 Den niende porten The Ninth Gate. Am./fr./sp. thriller fra 1999. (15 år) 02.25 CSI: Miami (r) 03.25 CSI (r) 04.20 Smallville (r) 05.05 Steg for steg (r) 05.30-06.00 Steg for steg (r) 04.15 It's Always Sunny in Philadelphia (r) 04.35 The Border (r) 05.25-06.00 Alle elsker Raymond (r) RADIO 06.00 Morgensending 14.10 Barnmorskorna – Norge (r) 14.40 Friday night dinner (r) 15.05 Anslagstavlan 15.10 Bröderna Reyes 16.00 Rapport 16.05 Gomorron Sverige 16.55 Damernas detektivbyrå 17.50 Anslagstavlan 17.55 Sportnytt 18.00 Rapport 18.10 Regionala nyheter 18.15 Go'kväll 19.00 Kulturnyheterna 19.15 Regionala nyheter 19.30 Rapport 20.00 Doobidoo 21.00 Skavlan 22.00 1408 Am. spillefilm fra 2007. (15 år) 23.40 Rapport 23.45 Fisher king 02.00 Nattsending 06.30 Fantorangen 07.00 Supermorgen 09.30 Kuraffen 10.30 Drømmehagen (r) 11.00 Superstrekar 13.30 Supernytt (r) 13.40 Fin fredag (r) 14.10 Bevinget (r) 14.30 Kårni og Børni (r) 14.45 M.I. High (r) 15.15 Brødrene Dalton (r) 15.25 iCarly (r) 16.10 Big Time Rush (r) 16.35 Spionligaen (r) 17.00 Tid for tegn (r) 17.15 Ender uten tenner (r) 17.30 Frode Flodhest (r) 17.35 Pocoyo (r) 17.45 Ra Ra, den bråkete løven (r) 18.00 Blekkulf 18.10 Professor Balthazar (r) 18.15 Lillepri 18.35 Superkviss 18.50 Supernytt 19.00-19.30 Fin fredag 08.10 Morgensending 15.25 Underverk i världen: Andehus i Indonesien (r) 15.55 Tre år med Elle (r) 16.50 Hockeykväll (r) 17.20 Nyhetstecken 17.30 Oddasat 17.45 Uutiset 18.00 Det försvunna folket 18.55 K-märkta ord 19.00 Vem vet mest? 19.30 Annemat i New York 20.00 Scorsese och Kazan 21.00 Aktuellt 21.40 Kulturnyheter 21.45 Regionala nyheter 21.55 Nyhetssammanfattning 22.00 Sportnytt 22.15 This is England '88 23.05 Eid al-Adha 23.50 Kulturnyheterna 00.05 Dom kallar oss artister (r) 00.35 Nattsending 09.10 Morgensending 12.45 M*A*S*H (r) 13.15 Monty Python's Flying Circus (r) 13.50 Sorte orm (r) 14.30 It-gjengen 15.00 Canadas verste sjåfør (r) 16.00 South Park (r) 16.30 Ridiculousness 17.00 Scrubs (r) 17.30 That '70s Show (r) 18.00 Pizzagjengen (r) 18.30 Menneskejegeren (r) 19.30 Kollektivet 20.00 Sannhetens sverd (r) 21.00 The Marine Am. action fra 2006. (15 år) 22.50 Criminal Minds (r) 23.45 Homeland 00.40 Svindlertriks (r) 01.15 Svindlertriks (r) 01.50 Svindlertriks (r) 02.25 Nattsending 06.00 Handy Manny 06.15 Jake og sjørøverne i Drømmeland 06.30 Doktor McStuffins 06.45 Engstelig Eddie 07.10 Phineas og Ferb 07.35 Jessie 08.00 Shake it up 08.25 A.N.T. – Akselerert Naturlig Talent 08.50 Diverse sendinger 14.35 Magikerne på Waverly Place 15.00 Phineas og Ferb 15.15 Det søte liv til sjøs 15.40 A.N.T. – Akselerert Naturlig Talent 16.05 Lykke til Charlie! 16.30 Phineas og Ferb 16.55 Jessie 17.20 A.N.T. – Akselerert Naturlig Talent 17.45 Shake it up 18.10 Lykke til Charlie! 18.35 Gravity Falls 19.00 Girl vs. Monster Am. drama fra 2012. 20.30 Kveldssending 05.15 Hollyoaks (r) 05.45 The Talk (r) 06.30 Sonen 07.30 Doktor Oz (r) 08.20 Excused (r) 08.50 Hollyoaks 09.20 Søstrene Kardashian (r) 09.50 X-Weighted (r) 10.40 Top Model UK (r) 11.35 Happy Day (r) 12.05 Ekstrem-enker 12.30 Ekstrem-enker 13.00 Ekstrem-enker 13.55 The Talk 14.40 Privat praksis (r) 15.30 Grey's Anatomy (r) 16.20 Jane By Design 17.10 Amazing Race (r) 18.05 Amazing Race 19.00 Top Model UK 20.00 Sweet Home Alabama (r) 21.00 Top Model UK (r) 01.35 Brutte løfter 02.25 Døgnet rundt på Hard Rock Hotel (r) 04.55-05.45 Buffy (r) 06.00 Morgensending 08.15 Livsfarlig fangst 09.05 Hvordan den lages 09.30 Hvordan den lages 10.00 Gullfeber 11.00 Bilfikserne 11.30 Bilfikserne 12.00 Blod, svette og sverdfisk 13.00 Survivorman 14.00 Gigantprosjekter 15.00 Sons of Guns 16.00 Mann mot natur 17.00 Mythbusters 18.00 Motor City Motors 19.00 One Car Too Far 20.00 Gullfeber 21.00 Outlaw Empires 22.00 American Guns 23.00 Femte gir 24.00 Sons of Guns 01.00 Mann mot natur 02.00 How We Invented The World 03.00 Fantastiske fly 03.55 Chris Ryans elitepoliti 04.45 Nattsending 06.30 Morgensending 10.20 Charmed (r) 11.15 Ugly Betty (r) 12.05 Gossip Girl (r) 13.00 Gilmore Girls (r) 13.55 Judge Judy 14.20 Judge Glass 14.50 Unge mødre Danmark (r) 15.20 Unge mødre (r) 15.50 Hus til salgs (r) 17.00 Project Runway (r) 18.00 Cupcake-krigen 19.00 Unge mødre Danmark 19.30 Unge mødre (r) 20.00 Bortskjemte prinsesser (r) 20.30 Sjokkerende kropper (r) 21.30 Multiple Sarcasms Am. drama fra 2010. (15 år) 23.30 Vampire Diaries (r) 00.30 Cold Case (r) 01.30 Ghost Whisperer (r) 02.30 Nattsending 06.00 Morgensending 10.10 Det perfekte våpen 11.05 Kriminallaboratoriet 12.00 Kjent univers 13.00 Megafabrikker: Superbiler 14.00 Bilstripperne 15.00 Flyhavarikommisjonen 16.00 Richard Hammonds reise 17.00 Galskap i laboratoriet 17.30 Megafabrikker: Superbiler 18.30 Bilstripperne 19.30 Fengslet i utlandet 20.30 Flyhavarikommisjonen 21.30 Doomsday Preppers 22.30 American Gypsies 23.30 Svindlerbyen 00.30 Krigshelter 01.30 Doomsday Preppers 02.30 American Gypsies 03.30 Nattsending 06.45 Morgensending 11.40 Spesialstyrken (r) 12.30 Skattejegerne (r) 13.25 Pantelånerne i Detroit (r) 13.55 Lagerkrigen (r) 14.25 Two and a Half Men 14.55 Top Gear (r) 15.55 Pantelånerne i Las Vegas (r) 16.25 Skattejegerne (r) 17.20 Dusørjegeren (r) 17.50 Grensevakten (r) 18.20 Pantelånerne i Detroit (r) 18.50 Top Gear (r) 20.00 Lagerkrigen (r) 20.30 Pantelånerne i Las Vegas (r) 21.00 Car Warriors (r) 22.00 Monster Jam (r) 23.10 Pantelånerne i Louisiana (r) 23.40 Ville eventyr (r) 00.10 The Big Bang Theory (r) 00.40 Nattsending 08.30 GTA Race to Dubai (r) 08.45 Next Gen Series (r) Borussia Dortmund Inter. 10.00 Futsal: VM 15.45 Kunstløp Mennenes kortprogram, direkte. 17.00 Kunstløp Kvinnenes kortprogram, opptak. 17.30 Kunstløp Isdans, kortprogram. Direkte. 18.30 Fotball: EM kvinner Trekning, direkte. 19.00 Hestesport: Horse Racing Time (r) Lydia Tesso. 19.15 Bowling: PBA Tour 20.15 Snooker: Asian Tour Semifinale og finale. 23.00 Strongman 24.00 GTA Race to Dubai (r) 00.15 Next Gen Series (r) Borussia Dortmund Inter. 01.15-01.30 Watts (r) 06.00 Morgensending 13.00 Kongen av Queens (r) 13.30 Drew Carey Show (r) 14.00 Two and a Half Men (r) 14.30 How I Met Your Mother (r) 15.00 Family Guy (r) 15.30 Simpsons (r) 16.00 Simpsons (r) 16.30 The Fresh Prince of Bel Air 17.00 Kongen av Queens (r) 17.30 Kongen av Queens (r) 18.00 How I Met Your Mother (r) 18.30 Family Guy (r) 19.00 Simpsons (r) 23.00 Tomcats Am. komedie fra 2001. 01.00 Nattsending 14.00 Futbol Mundial (r) 14.30 UEFA Champions League 16.15 UEFA Champions League (r) 18.00 Ligue 1 Preview Show (r) 18.30 UEFA Champions League Weekly Fotballmagasin. 19.00 MUTV: Managers press conference Diskusjon etter Sir Alex Fergusons offisielle pressekonferanse før den kommende Manchester Unitedkampen. 19.30 Countdown 2 Kickoff Siste nytt før Manchester Uniteds kommende kamp, direkte. 20.40 Ligue 1 Nancy – Rennes. 22.40-00.25 UEFA Champions League (r) Celtic – Barcelona. Dagsnytt hver halvtime kl. 06.00-08.30, ellers hver hele time, unntatt kl. 17.00 og 18.00. Flytende nyheter inn i direkteflatene mellom kl. 08.30-15.00. Distriktsnyheter hver time mellom kl. 10.00 – 15.00. 09.00 Nitimen 11.05 Lønsj med Rune Nilson 12.00 Norgesglasset 14.03 Distr. prgm. 17.00 Her og nå 18.30 Superblokka 19.03 Kveldsåpent 20.30 Værmelding med 2-dagersvarsel 20.34 Kveldsåpent 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 Herreavdelingens platesjappe 00.05 Nattønsket 02.03 Lørdagskveld med Pia Skevik 04.03 Norsk på norsk 05.03 Spill våken 05.45 Værmelding med varsel for fiskebankene Dagsnytt hver halvtime kl. 06.00-09.00, ellers hver hele time, unntatt kl. 17.00, 18.00 og 20.00. 09.03 Ekko – et aktuelt samfunnsprogram 11.03 RadioSelskapet 12.30 Nyhetslunsj 13.03 Spillerom 13.30 Árdna – Samisk kulturmagasin på norsk 14.03 Kulturhuset 16.30 Kulturnytt 17.30 Ekko – et aktuelt samfunnsprogram 18.00 Dagsnytt atten 19.03 Språkteigen 19.30 Musikk i P2 – Klassisk fredag 21.03 Harald Are Lund 22.00 Dagsnytt med værmelding 22.05 P2s Blå Mix 00.05 Notturno Dagsnytt kl. 06.00. Deretter kl. 03.00, 04.00 og 05.00. 09.00 Miksteip 11.00 Filmpolitiet 13.00 P3nyheter 13.05 Popsalongen 15.00 P3fredag 21.00 National Rap Show 24.00 P3natt 05.03 P3natt Nyheter hver halvtime kl. 06.0019.00 og hver time kl. 19.0024.00. 10.00 God formiddag 14.00 God ettermiddag 18.00 Norgesmagasinet 19.00 Musikkveld 20.03 Edda 20.05 Musikkveld 23.15 Bare norsk – norske artister spiller musikk 24.00 Nattmiks Nyheter hver hele time 06:0024:00, hver halvtime 06:00-09:00 og 15:00-17:00. Utvidet nyhetssending kl. 07:30. P4-Kultur ca. kl. 12:45 og 14:45. P4-sport ca. kl. 06:50, 08:08, 09:08, 15:03 og 16:03. Nyheter på samisk kl. 19:58. 10.00 Misjonen med Antonsen og Golden 12.00 P4 direkte 15.00 Midt i Trafikken 17.30 Sytten Tretti 18.00 Taxi 19.30 Barnas Beste 20.00 P4 Topp 30 23.00 Naturligvis 24.00 Lyden av P4 02.30 Sytten Tretti 03.00 Lyden av P4 ©Universum 19.30 Magnus og Petski tester jobber (9) Fi. underholdningsserie. Magnus og Peter prøver seg som turistguider. 20.00 Brille (r) (5) Underholdningsprogram. 20.30 Brura blei lura (r) (4) Br. underholdningsserie. 21.25 The Punisher Am. actionfilm fra 2004. I rollene: John Travolta, Roy Scheider, Rebecca RomijnStamos, Thomas Jane, Samantha Mathis. Regi: Jonathan Hensleigh. (15 år) 23.25 Leo & U-landslaget (r) (6) Underholdningsserie. 23.55 Pinlige sykdommer (r) 00.40 Nattsending 22 05 95 00 Tips til nyhetsredaksjonen: nyhetsleder@klassekampen.no. Åpningstider: 08.30-16.00 (man-fre). Besøksadresse: Grønland 4, Oslo. Postadresse: Boks 9257 Grønland, 0134 Oslo. Abonnement: 22 05 95 72 – utfordrer det etablerte Fyrstikk Psjt. Den flammer opp – igjen. Nærmere og nærmere papiret. Men vent! Er det verdt det? Er det verdt at dette går opp i flammer? Prøver igjen. Den flammer opp, psjt. Slokner i vinden. En gang til. Psjt. Flamme, vindkast, slokner. I le nå, bare en til, en igjen. Psjt. Denne gangen flammer den opp, kommer nær papiret, som etter kort tid eser utover i en ildkule som straks faller sammen, nesten skuffet, mens det blir mer og mer aske. Den ligger på bakken, ferdig. Jeg har aldri før sett noen plukke seg mellom tennene slik Helge pleide gjøre, med en fyrstikk. Han puttet den i kjeften, satte tennene på midten og delte den i to, så det ble to spisser. Deretter lot han den vandre mellom tennene for å plukke ut restene etter juleribba fra dagen før, smattet litt på den, lot den gli ned halsen og avsluttet det hele med et stort rap. Gatemusikantene hadde ikke stått opp ennå. Pappkrusene i rennesteinen hadde ikke blitt ryddet opp fra kvelden før. Byen var et eneste stort søppelberg. Det var ingen å se. Så dukket den eldre dama opp. Litt pjuskete. Lite velstelt. Trøtt i trynet. Hun så på meg med runde og harde øyne. Har du fyr? spurte hun. Jeg dro den fuktige sigaretten opp av jakkelomma og så undrende på henne. Visst faen har jeg fyr. Skal du ha en fyrstikk? Beitostølen 1999: Fyrstikken lå som stiv av skrekk. Den var den aller siste i esken. Hvis du så bort ifra de to allerede brukte og den som var knekt. Innerst i den blå hyttestua, der Helge hadde endt sine dager, lå den lille esken. Jeg måtte løfte bort en telefonkatalog fra 1986 for å finne den. Bare én igjen. Men mer skulle det heller ikke til. Fantastic Four Løberg Fotograf Morten M. Løberg stiller ut fotografier i Galleri Svalbard i Longyearbyen under Kunstpause 2012. Utstillingen heter «Speak Low» og bildene er for en stor del fotografert med et enkelt, hjemmelaget hullkamera – som denne hvalknokkelen på Nordaustlandet. perspektiv AKKURAT NÅ Kunnskap og tradisjon Her i avisen tok statsviter Asle Toje nylig til orde for å gjenreise respekten for kunnskap og tradisjon. Ideen er opplagt god når det gjelder kunnskapen. Spørsmålet er om det er lurt å kople den til tradisjonen. En av Tojes bekymringer gjelder det multikulturelle samfunnet, som han hevder bryter ned samholdet her i landet. Da er det merkelig at han hyller tradisjonen. Hvis det er problemer med våre nye landsmenn, må det skyldes at mange kommer fra tradisjonelle samfunn, som gir reaksjonære holdninger til kjønnsroller og politikk. Problemet er heller for mye enn for lite tradisjon. Toje skal ikke få hele ansvaret for å kople kunnskap til tradisjon, bare fordi han er konservativ. Tanken er like populær blant folk som oppfatter seg som radikale. Vi møter den stadig hos pedagogenes dannelsesprofeter. De går inn for at skolen ikke bare skal gi elevene kunnskap. Den skal gi «dannelse». Dannelsen skal foredle personligheten til elevene, og gjøre dem til Magne Lindholm I DAG bedre mennesker. Dannelsen selges i ulike varianter. Dannelsesutvalget beskriver den som amerikanske universitetsidealer fra Harvard og Yale. Sånt er vanskelig å innføre på norske ungdomsskoler. I norsk hverdag består dannelsesprosjektet stort sett av at man ber elevene sitte stille mens de følger skolens kurs i middelklassekultur. Hvis man går dannelsesidealene etter i sømmene, ser man raskt at det dreier seg om klassebestemte kulturvarianter, som likner påfallende mye på dannelsesagentens personlige preferanser. Slike kulturelle varianter kan ikke begrunnes. De bygger på tradisjon. Tradisjoner blir ikke opprettholdt av argumenter, men ved å støte ut de som ikke dyrker dem. Det skjer i skolen hver dag. Arbeidernes og innvandrernes barn skjønner ikke hvorfor det de lærer hjemme ikke er bra nok på skolen. De initiativrike skjønner ikke hvorfor de skal være passive. De som skjønner pensum skjønner ikke hvorfor alt må gå så sakte. Så ulike de er, strever alle med samme problem: De støtes ut av skoletradisjonen, hvor lærerne dyrker en middelmådig versjon av den norske middelklassens kultur. Når kunnskap koples til tradisjon, er det en effektiv måte å holde den i sjakk på. Man kan lure på hvorfor så mange ønsker nettopp det. Kanskje er grunnen svært enkel: Kunnskap er tradisjonens farligste motstander. Men da må kunnskapen koples til fornuft. Magne Lindholm, høgskolelektor i journalistikk magne.lindholm@hioa.no Øst for Frankrikes hovedstad Paris har arkeologer nå avdekket Helmut. Det er kallenavnet på levningene etter en mamutt som levde mellom 200.000 og 500.000 år siden. Det var under utgravingen av et funnsted fra romertida ved bredden av Changis-sur-Marne av det sjeldent komplette skjelettet ble oppdaget.
