Kvinneliv - Bygdekvinnelaget
Transcription
Kvinneliv - Bygdekvinnelaget
Bygdekvinner nr 2.10 MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEKVINNELAG Kvinner kan i Mosambik s. 12 Ganefart 2010 s. 14 Tema: Kvinneliv Frå redaksjonen Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag Opplag 17.000 Papir: g-print 90g Format: 17 cm x 24 cm ISSN 1890-6613 Redaksjonsnemnd: Kathrine Kleveland Siss Ågedal Annie Bjørnarheim Ingrid Grene Henriksen Grafisk produksjon: www.graforama.no Postadresse: Norges Bygdekvinnelag Pb. 9358 Grønland, 0135 Oslo E-postadresse: postnbk@bygdekvinnelaget.no Internettadresse: www.bygdekvinnelaget.no Sekretariat: Schweigaards gt. 34F Tlf: 22 05 48 15 (sentralbord) Faks: 22 17 65 85 Generalsekretær: Annie Bjørnarheim Seniorkonsulent: Ellen Klynderud Organisasjonskonsulent: Ingrid Grene Henriksen Organisasjonskonsulent: Marie Aaslie Annonser: Ta kontakt med NBK-kontoret Internasjonalt arbeid i Bygdekvinnelaget finansieres av Norad, FOKUS og medlemmene. Framside: En av mange som var med i prosjektene i Senegal. ere skulle så gjer ne ha vist mange fl Kvinnelivet er mangfoldig og vi lt - i fortid og nåtid, lokal, nasjona sider av kvinners liv og innsats til ter. Det skal jo også være plass og globalt – enn det 40 sider tilla faste spalter i bladet. gründer Astrid i Akershus til Elisa Denne gangen er spennet i bladet fra – med forskjellig utgangspunkt. i Mosambik. Begge er eiere av bedrifter prosjektet i Mosambik? På verdensKanskje blir Bygdekvinnelagets nye fra hele verden. De er ikke i tvil konferansen i ACWW møtes kvinner Fakhra representerer diasporamiljøet – Kvinner endrer verden. Optimisten re land. De inviteres nå til å delta i en i Norge, de som har flyttet hit fra and medlem kan inspirere og motivere ny konkurranse i Arbeidsarven. Du som i historie. Bli med på kurs og seminar «nye» kvinner i Norge til å skrive sin ats for kvinners liv og hverdag! Gerd oktober for å bli mer inspirert til inns ners liv i verden gir mange tanker. Louise Molvigs refleksjoner over kvin mat og godt kosthold. I 2010 er det Bygdekvinnelaget er opptatt av sunn er. e inn din beste oppskrift på havrevafl Havreår, og du oppfordres til å send for tredje gang. Du må oppfordre Nam nam! Ganefart 2010 er i full gang nsen. Les mer på www.ganefart.no gode spisesteder til å delta i konkurra et. over? Det kan du lese om i dette blad Og hva skjer med Trivselsbygda fram annet å lese og/eller glede seg over eller Som alltid håper vi alle finner ett eller kt på postnbk@bygdekvinnelaget.no, bli utfordret av i bladet. Send synspun i brev eller på tlf. 22 05 48 15. Redaksjonen ønsker alle en god Frist til Bygdekvinner nr. 3/10: 10. august Tema: Samfunnsaktør 2 Bygdekvinner nr. 2.10 sommer! For redaksjonen Innhold Kvinner kan i Mosambik Havreåret 2010 Arbeidsarven s 12 s 16 s 21 Elisa startet med 5 mål, har i dag 100 mål jord og inntekten hennes har økt. Vi er i Elisas landsby Nacalolo i Mosambik. Havre er ei basismatvare som vi finn i mange matrettar. Havre er smakfull og så absolutt god for kroppen. Send inn vaffeloppskrift! Medlemmer og ande oppfordres til å informere og oppmuntre kvinner fra andre land til å sende inn bidrag til den nye konkurransen. 4 5 6 7 8 9 10 12 13 14 15 16 18 Leder Fra styret Fra skolebenk til familiebedrift Optimisten Nye fylkesledere Fra Schweigaardsgtata TrivselsBygda Kvinner kan i Mosambik Kvinner redder verden Ganefart 2010 Årsmøte 2010 Havreåret Liv i laga 20 21 22 23 25 27 29 31 33 34 36 39 40 Internasjonalt kurs og seminar Arbeidsarven Kvinnestipendet Riksteatret Tid for refleksjon Hva brukes pengene til? Bokomtaler Vi gratulerer! Studiespalte Verving NBK-butikken Tavla Ord til ettertanke Bygdekvinner nr. 2.10 3 Bygdekvinnelaget - også i framtida Nylig kom jeg fra verdenskongressen for ACWW, Associated Country Women of the World. En fantastisk opplevelse med fellesskap på tvers av landegrenser. Med 74 store flagg bak meg og 6-700 kvinner foran meg, var det sterkt å skulle hilse konferansen på vegne av Norge med ord om at ACWW endrer kvinners dagligliv i verden. Indiske Jodith, 38, endrer verden med sosialt arbeid overfor kvinner og barn, studier, reiser, priser, egne dikt og som kristen gift med en hindu… Sammen kan vi lykkes for en mer rettferdig verden. Allikevel spør jeg: Har Bygdekvinnelaget en framtid? Medlemstallet går årlig nedover, ver, og med det nødvendige medlemsinntekter. Bygdekvinneverv har hittil gitt 225 nye medlemmer – velkommen. Nye medlemmer gir både nye ideer og bedre økonomi – vi trenger begge deler! Da jeg satt i Hot Springs, USA og hørte en dyster regnskapsrapport for de siste tre årene i ACWW, og spesielt året 2008, tenkte jeg: 2008 var tøft også for Norges Bygdekvinnelag . Et årsmøtevedtak planla bruk av egenkapital for å styrke organisasjonen. Utover i 2008 bekymret den finansielle utviklingen generelt, og styret valgte å bremse den planlagte offensiven. Det har vært hard jobbing. Alle ledd er utfordret. Organisasjonen har spart der det er mulig. Aktiviteter er redusert og hver krone er snudd. Medlemmene har blitt utfordret på flere ting samtidig. Bladgiroer, økonomisk dugnad, årlig avgift på hjemmesider, og nå foreslår styret grunnkontingent. Det har kommet mange skarpe henvendelser på de nye metodene, spesielt bladgiro. Styret forstår frustrasjonen. Innsatsen førte til at det ble et overskudd i 2009 på 780 000 kroner. Det er 4 bra! MEN: Utfordringen med å sikre og stabilisere en sunn og trygg økonomi for Bygdekvinnelaget er fortsatt ikke løst. Vi kan ikke bare spare, det trengs nytt medlemsregister, og flere utfordringer står i kø. Norges Bygdekvinnelag har en stolt fortid. Med ønske om en framtid, og med ambisjoner for organisasjonen videre – må det satses. Kvinnekraften i Bygdekvinnelaget utløser initiativ og handling både lokalt, sentralt og globalt. Og gjennom et nasjonalt sterkt apparat oppnår vi resultat vi ikke kunne oppnådd som lokallag eller enkeltpersoner. Jeg er glad i Bygdekvinnelaget, jeg tror på framtida og vil bygge organisasjonen videre sammen med dere! God sommer! Bygdekvinner nr. 2.10 Fra styret Norges Bygdekvinnelag er ein samfunnsaktør som vil bidra i utviklinga og føre kvinne-perspektivet inn i samfunnsdebatten. Organisasjonen sender innspel og høringsuttaler på aktuelle saker, og styremedlemmar skriv leser- og debattinnelgg. Dette legges ut og kan leses på www.bygdekvinnelaget.no/debatt-og-taler. Ta kontakt med NBK-kontoret dersom du ynskjer å få tilsendt dokumenta. 26.2.10 – Til Direktoratet for Naturforvaltning å si nei til genmodifisert mais. På lang sikt ved å legge rammene for en landbrukspolitikk uten Svar på høring ang. import og genmodifiserte organismer (GMO). prosessering av genmodifisert soya og mais til mat og fôr. Organisasjonene som har skrevet under forventer 30.04.2010 at kravene om samfunnsnytte, bærekraftig – Til Landbruks- og matdepartementet utvikling og etikk i genteknologiloven brukes i Innspill til ny melding om landbruksvurderingen av søknaden. og matpolitikk. NBK ga innspill om følgende punkter: 12.3.2010 – Til Norges Bondelag 1. Forbrukerperspektivet. Det ble bl.a. understreket at matpolitikken må innrettes slik at de store Innspill til Jordbruksforhandlingene matvarekjedene ikke blir enerådende i markedet 2010. Bygdekvinnelaget har framhevet 2. Matkultur. Det ble bl.a. poengtert at det må tre områder: 1. Flere kvinner i landbruket. NBK ber om at det settes av midler til arbeidet med både analyse av situasjonen og til tiltak for å bedre likestillingen i landbruket. 2. Rekruttering. NBK ber om at det settes av midler til gjennomføring av prosjekt om tilrettelegging for bo- og trivselskapende tiltak. 3. Matvaresikkerhet. NBK ønsker at det settes av midler i jordbruksavtalen som kan nyttes til aktiv produsent- og forbrukerinformasjon, bl.a. om GMO. April 2010 – Til Landbruks- og matdepartementet Bærekraftig matproduksjon. Nettverk for GMOfri mat og fôr ber Regjeringen vise handlekraft for bærekraftig matproduksjon. På kort sikt ved satses på synliggjøring og videreutvikling av lokale produkter og at barn får kunnskap om hvordan maten produseres og tilberedes. 3. GMO-fri mat og fôr. Bygdekvinnelaget ønsker bl.a. at Norges skal fortsette den restriktive holdningen til genmodifiserte organismer i maten. 4. Likestilling i landbruket. Bygdekvinnelaget sier bl.a. at det må legges opp til en rekrutteringspolitikk som motiverer kvinner til å ta utdanning og etablere seg i næringa. 5. Velferdsordninger. Bygdekvinnelaget skriver bl.a. at gode velferdsordninger vil trolig ha svært stor betydning for at kvinner vil velge en karriere i landbruket. 6. Overordnet perspektiv. Det sies bl.a. at mat- og landbrukspolitikk handler om mennesker – det er ikke en særinteresse, men en samfunnsinteresse. Juridisk hjelpetelefon Alle medlemmer i Norges Bygdekvinnelag og de som driver gårdsbruk kan få juridisk rådgivning ved sykdom, uhell, ulykke eller personlige kriser som har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Ring Norges Bygdekvinnelag, tlf. 22 05 48 15 (sentralbord), for å få kontakt med en rådgiver som kan gi hjelp om hvordan en bør gå videre med saken. Bygdekvinnenes Hjelpefond betaler for denne førstehjelpen. Bygdekvinner nr. 2.10 ™ 5 Fra skolebenk til familiebedrift amili am milie ebedr Min vei mot arbeidet beiidet so som anleggsgartner startet med noen måneders inspirasjon i Holland, så Statens lærlingskolen for hagebruk og gartneri på Vea, Moelv, deretter Statens Gartnerskole Jensvoll i Lier og sist Akershus Landbrukskole Hvam. Etter ferdig skolegang fikk jeg arbeid ved den gang Statens Frøkontroll på Ås i Akershus. Spennende jobb, sterkt faglig miljø og herlige mennesker. og inspirerende menneskene jeg traff. Som ung og nyutdannet anleggsgartnertekniker brukte jeg mine mentorer fra lærlingtiden en del. Etter hvert så jeg at mitt arbeid - som nok vesentlig var vennetjenester ble godt tatt imot hos mine «kunder», og det ga meg arbeidsglede, trygghet og etterspørsel. Etter hvert så jeg at mitt arbeid - som nok vesentlig var vennetjenester - ble godt tatt imot hos mine «kunder», og det ga meg arbeidsglede og trygghet. I Bygdeungsomslaget traff jeg Per Kr som etter hvert skulle bli min mann. Han var odelsgutt og hadde opprettet eget entreprenørfirma i april 1970. Firmaet vårt, Per Kr Fossum Snø og Anlegg AS, er forsatt i drift og 40 år i år! Siden det ble spurt at jeg var anleggsgartnertekniker, ble det raskt mye konsulentvirksomhet. Det kom ønsker om design av nye og fornying av gamle hager, samt spørsmål om problemer i hagen. På en måte ble jeg helse- og omsorgsarbeider for hagevekster. Jeg tilbød også mine tjenester til, den gang bondekvinnelag. og andre grupper med tema «Trenger gårdstunet/ hagen ansiktsløfting?». Det ble mye farting i fritida, og jeg lærte masse av de hyggelige 6 Vi ble etter hvert bønder med melk- og kornproduksjon i tillegg til entreprenørjobben. Vi fikk to sønner som etter ferdig utdannelse ble med i firmaet. I 2002 avviklet vi husdyrproduksjonen. Leit, men det handlet om å kjenne sin begrensning mht arbeidskapasitet og økonomiske kostnader og hvor en skulle legge engasjementet for framtida. Engasjement i landbrukets organisasjoner ble etterfulgt av større innsats i entreprenørfirmaet som er en familiebedrift med oppgaver fra grunnarbeid til ferdig grøntanlegg, samt snøbrøyting. Firmaet er godkjent lærlingbedrift med 5 ½ ansatte. I sommersesongen supplerer vi med flere i arbeid, voksne og ungdommer. Flott å motivere til at flere utdanner seg innen dette trivelige og utfordrende fagområdet. Min rolle i firmaet er ansvar for kontorhold og regnskap samt grønn sektor. Av Astrid Skovseth Fossum Anleggsgartnertekniker Bygdekvinner nr. 2.10 Fra synliggjøring til likestillingspolitikk MiRA-Senteret har jobbet 20 år for å synliggjøre minoritetskvinners situasjon i Norge. Senteret er i dag et dynamisk møtested for unge minoritetsjenter som selv vil sette premissene for samfunnetss likestillingspolitikk. MiRA-Senteret jobber for å hjelpe kvinner i krise og for å synliggjøre deres ressurser. Da vi etablerte MiRA-Senteret fikk vi mulighet til å ha vårt eget sted. Et sted som skulle bli til et stort aktivitetssenter for minoritetskvinner i Norge, og som skulle synliggjøre de ressurser kvinnene hadde med seg. Gjennom engasjement og forskjellige aktiviteter skulle vi endre samfunnets r innvandrer- urssenter fo MiR A – Ress eplass for er er en møt nn vi gk in tn og flyk ive kvinner samfunnsakt engasjer te og kgrunn. minoritetsba og jenter med t våre t fellesskape Gjennom de fremmes e, ed på å skap brukere er m ser og es de ressur og synliggjør ner og inoritetskvin potensialer m er. -jenter besitt entret.no w w w.miras Foto: MiRA-sentret Sommeren 2008 flyttet MiRA-Senteret fra Torggata i Oslo og inn i nye, moderne lokaler i Storgata. Senteret har fått større plass, med blant annet et eget hyggelig rom for terapi og et stort møterom med plass til 30 mennesker. Alle de politiske partiene var innom her med sine kvinnepolitiske representanter før valget i høst. bilde av minoritetskvinner, delta i den offentlige debatt og påvirke statens politikk. Det viktigste den gangen var å bygge nettverk, etablere kontakter, sette preg på den offentlige dagsorden og debatt om likestilling og få innpass i det offentlige rom. MiRASenteret ville ha sin plass i kvinnebevegelsen. Den store utfordringen i den nærmeste fremtiden er å skape rom for at alle kvinner skal kunne utvikle seg som frie individer, og at vi samtidig kan bygge våre identiteter på grunnlag av individets lengsel etter å tilhøre. Frihet og kvinnefrigjøring betyr også at man må utfordre undertrykking der den finnes. Da må man også utfordre undertrykking i religiøse miljøer, tradisjonelle familiestrukturer og i nære relasjoner – bare slik kan vi skape likestilling for alle. Fakhra Salimi Leder MiRA- ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner Bygdekvinner nr. 2.10 7 Fire flotte fylkesledere – klare til innsats! Fire nye fylkesledere er klare til innsats for organisasjonen. På fylkesledersamlingen i april møtte de «veteranene» til kunnskapsbygging, erfaringsutveksling og for å bli kjent med hverandre. De nye fikk følgende spørsmål: Hvorfor sa du ja til å bli fylkesleder? Hvilke planer har du for arbeidet i fylkeslaget/Norges Bygdekvinnelag framover? Fire nye fylkesledere! Fra v.: Else Marie Farnes, Ves tfold; Liv Ragni Skinnes Kjos, Østfold; Marit Bog en, Sør-Trøndelag og Jori d Holmsen, Akershus. Jeg liker en utfordring. Jobben blir en utfordring for ei som ikke har sittet i fylkesstyret før. Planene er å ta vare på og videreføre de fine tinga mine forgjengere har begynt på. Ledermøte, organisasjonskurs, inspirasjonskveld, hjemmesidekurs, landbrukshelg, Sunn matglede i SFO, samarbeid med Bondelaget og BSF. Bøkene «Fra Vestfolds spisskammers» og « Godt Drikke» er også viktige. Jeg skjønte at jeg «måtte», og etter to interessante år i styret var jeg godt kjent med arbeidet. Jeg vil følge opp strategi- og arbeidsplan, videreføre satsningen i Østfold Bkl på lokal mat, ta opp aktuelle temaer (bygdeliv, kvinner, miljø), profilere Østfold Bkl, forbedre hjemmesiden og holde god kontakt med lokallagene. Else-Marie Farnes, Vestfold Liv Ragni Skinnes Kjos, Østfold 8 Jeg synes det var en utrolig tillitserklæring og bli valgt til fylkesleder i en organisasjon med så mange kompetente kvinner! Jeg vil bidra til å holde kontakten med lokallaga gjennom fadderlagsordningen, arbeide med matfestivalen i Trondheim, bokprosjektet, kvinnekonferanse og hjemmesidekurs. Jeg er opptatt av bygdeutvikling og utdanning som sikrer kompetente næringsutøvere på bygdene i fremtiden. Det er spennende å være med i en organisasjon i utvikling! Jeg tror på levende bygder, og da trengs det bygdekvinnelag. Fylkeslederjobben blir en spennende og utfordrende jobb, og jeg vil sammen med et flott fylkesstyre snakke lokallagenes sak og støtte og hjelpe dem. Jeg ønsker at fylkesstyret skal bli flinkere til å jobbe mer forutsigbart. Fylkesstyret er også bindeleddet til NBK. Det er viktig at vi har en rød tråd gjennom organisasjonen. Jeg ser frem til et spennende år med mange flotte bygdekvinner. Marit Bogen, Sør-Trøndelag Jorid Holmsen, Akershus Bygdekvinner nr. 2.10 Fra Schweigaardsgate 34 F Sekretariatets oppgaver Hva er sekretariatets oppgaver? Hvor mange er de der inne i Oslo? Hva bruker de tida på? Har vi bruk for et sekretariat? Dette er spørsmål som kommer med jevne mellomrom – mer eller mindre spøkefullt formulert. Denne gangen har et hyggelig medlem bedt oss om å ta spørsmålet på alvor og gi en orientering. Det gjør vi med glede. I sekretariatet er det fire ansatte med ulik faglig bakgrunn, med mange års arbeidserfaring og bred organisasjonserfaring. Vi bruker all arbeidstid og mye av fritida i arbeidet for gode bygder, kvinners rettigheter og Bygdekvinnelaget. Bemanningen på 3.6 stilling dekker kun NBKs primære oppgaver. Spesialiserte tjenester som regnskapsføring, it-drift, utvikling av hjemmesidene, sentralbord etc. kjøpes utenfor huset. Spennende og varierte arbeidsdager Sekretariatet er navet som sørger for at de daglige oppgaver i Bygdekvinnelaget blir utført og at det meste fungerer som det skal. Bygdekvinnelaget kan regnes som en middels norsk bedrift i omfang og en stor norsk bedrift i betydning. Til hver stilling er det knyttet noen faste arbeidsoppgaver som for eksempel vedlikehold av medlemsregisteret, kontorhold, organisasjonsdrift og informasjonsarbeid. Andre arbeidsoppgaver endrer seg etter NBKs aktivitetsplan, 2-års syklus og daglige henvendelser. Dagene i sekretariatet blir derfor svært varierte. Førstelinjetjeneste Kontoret behandler henvendelser fra Bygdekvinnelagets 15000 enkeltmedlemmer, 500 lokallag, 18 fylkeslag, media, samarbeidsparter, styret og utvalg. Medlemmer og lokallag spør oftest om hjemmesidene, vedtektsspørsmål, lister, ut- og innmeldinger, medlemsrapporter, kjøp av varer fra butikken, verving, NBKs kurs og arrangementer, etc.. Mange oppgaver Sekretariatet er sekretærer for NBKs styre, AU, Nettverk for GMO-fri mat og fôr, valgkomiteen, utvalgene etc.. Sekretærene har en viktig rolle i utredning av Bygdekvinnelagets politiske- og organisatoriske saker. De ansatte benyttes også som foredragsholdere på hjemmesidekurs, organisasjonskurs og ulike motivasjonskurs. Sekretariatet søker midler, gjennomfører prosjekter som Ganefart og TrivselsBygda, syr sammen Bygdekvinner, www.bygdekvinner.no og nytt informasjonsmateriell i samarbeid med redaksjonskomite og styre. Nyt sommeren! Bygdekvinner nr. 2.10 9 Kampanje 2007-2010 Det er plass til fleire i TrivselsBygdene! Ei vakker maihelg i 2010 var omlag 35 bygdeentusiastar samla på Gardermoen på TrivselsBygda-seminar. Det vart to gode dagar med mykje ny kunnskap, nye og gamle debattar, tankar og refleksjon, og trivelege folk! medan andre jobbar målretta med å skape gode tilhøve for flyktningar som har fått innvilga asyl, slik at desse busett seg, og blir verande, i kommunen. Mai Camilla Munkejord, forskar ved Høgskulen i Finnmark, fortalte oss om kva som skaper bulyst for tilflyttarar. Ho har forska på tilflytting til Finnmark. Høyrest det bakvendt ut? Vi er jo vane med å tenke på Finnmark som eit frå-flyttingsfylke, ten og det er riktig at folketalet der synk. Men det er faktisk slik at 25% av innbyggjarane de Finnmark er tilflyttarar frå andre fylke og iF andre land! Folk flyttar meir på seg enn vi an ofte tenkjer på, og den som er flink til å halde of på tilflyttarane, vil kunne få ei god auke i p folketal. fo Bulyst for tilflyttarar B Resultat av gruppearbeid er spanande! Eit hovudtema på seminaret vart at ein må sjå med nye auge på kven bygdefolket er. Guri Størvold, statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet, sa mellom anna at innvandrarar er ein stor ressurs for aktivitet og busetjing i distrikta. Det er mange distriktskommunar i Noreg som har folketalsauke på grunn av innvandring! Nokre kommuner vel å marknadsføre seg mot trångbudde europearar, 10 K er det då som gjer at tilflyttarar Kva ttrivst? Mai Camilla snakka om «rause ttilflyttarkontoar», altså at tilflyttarane får lov til å vere litt annleis, får gjere ting på sitt vis. Det er og viktig at kjønnsrollemønsteret ikkje set strenge grenser for kva ein kan gjere. Det må vere greitt at mannfolk vil jobbe i barnehagen eller på sjukeheimen, og ein kan vere ei god mor sjølv om ein jobbar langt unna og er borte i lange strekk. Tilflyttarar set og pris på å verte inkludert og at det er bruk for dei og deira kompetanse. Etniske minoritetar i organisasjonane Guri Idsø Viken frå Frivillighet Norge fortalde om korleis vi kan bli flinkare til å inkludere etniske minoritetar. Først må vi sjå at det organisasjonslivet Bygdekvinner nr. 2.10 Folk flyttar meir på seg enn vi ofte tenkjer på, og den som er flink til å halde på tilflyttarane, vil kunne få ei god auke i folketal. vi har i Noreg er spesielt! Ein skal ikkje lenger enn til Tyskland før det med opne organisasjonar er ganske uvanleg. I mange Inspirerte trivselsskaparar! land er det slik at ein må inviterast med i organisasjonar. At det er «berre å møte kan ein til dømes lære opp» er altså ikkje sjølvsagt for alle! Guri oppmoda oss til å tenkje på kva vi ville sette pris på, meir om inkludering av etniske minoritetar, omdømmebygging i bygda eller korleis vi kan kva som måtte til for at vi skulle kjent oss velkomen få meir pressedekning på alt det gode vi gjer for og trygg i ein ny organisasjon på ein ny stad – og bygdene. Fylka får meir informasjon om dette. så tenke på om vår organisasjon er slik. Ta kontakt Vi trur at meir samarbeid på fylkesnivå vil styrke med dei som har flytta til staden din, ta dei med organisasjonane – det er mykje vi kan lære av deg på eit møte, og hugs óg å be dei med neste kvarandre og mange oppgåver vi kan dele på og gong! Personleg kontakt må til om du vil ha fleire hjelpe kvarandre med! medlemmer. Vil du ha fleire tips til korleis du kan få med nye i lokallaget ditt? Eller vil du lese meir frå TrivselsBygda-seminaret? Sjå på www.trivselsbygda.no TrivselsBygda hausten 2010 Prosjektperioden for TrivselsBygda går mot slutten. Men Bygdekvinnelaget skal jobbe vidare med emnet – «trivsel i bygda» er eit av hovudpunkta i den nye strategien som blir tatt opp på årsmøtet i sommar, så det blir fleire trivselstiltak, og meir kunnskap om trivsel og bulyst å hente i tida framover! Vi set framleis pris på å høyre om alt det flotte som skjer i lokallaga – enten det er som bygdekvinnelaget på Stord som inviterte med seg damene på flyktningemottaket på tur eller bygdekvinnelaget i Selbu som var med på å lage treff for tilflyttarar eller noko heilt anna. Les om trivselstiltaka på www.trivselsbygda.no. Her er det inspirasjon å hente! Marit Olave Riis-Johansen Prosjektleiar Til hausten er målet å få til meir samarbeid på fylkesstyrenivå. Vi set av pengar slik at ein kan få til fylkesvise møte mellom bygdekvinnelag, bygdeungdomslag og 4H. På eit slikt møte Bygdekvinner nr. 2.10 11 n a k r e n n i Kv i Mosambik - Ja, jeg kan, sier Elisa. Hun mener at flere kvinner burde tørre å si det. - De kan, men de tror det ikke selv, sier hun og ler. Elisa startet med 5 mål, har i dag 100 mål jord og inntekten hennes har økt. Vi smilte, snakket med hendene og Elisa (bak til v.) viser fram soyaåkeren sin til bl.a. Kahrine og Levita (foran til v.) bevegelser, og med litt tolking forsto vi hverandre. Vi er i Elisas landsby Nacalolo i IKURU er kvinner, men de når ikke like godt i Mosambik. oppover i systemet. De fleste grupper består fortsatt bare av menn eller har stor overvekt av menn. Internasjonalt engasjement Våren 2010 ble det gjennomført forprosjekttur til Mosambik for å se på muligheter for et internasjonalt prosjekt i Bygdekvinnelaget i samarbeid med Norske Felleskjøp som allerede bidrar i to prosjekt støttet av Norad. Felleskjøpet garanterer for avsetning av produksjonen av soya og bidrar til oppbyggingen av såfrø- og innsatsvareneheten. Bygdekvinnelagets mål med et evt. samarbeid er bl.a. å bidra til et kvinnerettet prosjekt som vil øke mulighetene for kvinners deltagelse og gi dem økt selvstendighet. Elisa ble med i en kvinnegruppe, lærte å lese og skrive og fikk sin egen åker som ble større for hvert år. Kvinnegrupper Elisa ble med i en kvinnegruppe, lærte å lese og skrive og fikk sin egen åker som ble større for hvert år. I dag er hun såfrøprodusent, noe som kun de dyktigste blir valgt til, og eneste kvinne i styret i innkjøpssamvirket IKURU. Levita er leder for kvinnegruppen av 18 kvinnelige produsenter. De møtes en gang i måneden. 43% av medlemmene 12 Stolte kvinner IKURU gir kreditt på frø og lover å ta i mot avlingen. Dette er kjempeviktig for de lokale bøndene. Vi møtte kvinner på IKURUs lagerbygning. De var raske og effektive og glad for jobbene sine. I landsbyen Gurue fortalte kvinnene stolt om økningen av åkrene sine, og vi fikk se store, flotte åkre med soya. De hadde fått opplæring i at de kunne lage grøt, brød og melk av soyaen, og derfor ikke burde selge alt. Kvinnene ønsker hele tiden å produsere mer og lære mer. Utvikling tar tid Alle lands utvikling tar tid, så når Elisa spurte under treet: - Når kommer dere med traktoren? så forstår jeg at hun spør. Vi forklarte at også i vårt land hadde utvikling gått trinn for tinn og tatt tid. Forstudien skal nå gjennomgås og diskuteres. Kanskje blir kvinnesatsing i Mosambik Bygdekvinnelagets neste internasjonale prosjekt? (Les mer på: www.bygdekvinnelaget.no søkeord Mosambik) Av Kathrine Kleveland Bygdekvinner nr. 2.10 Bygdekvinner endrer verden En verdenskonferanse i ACWW - The Associated Country Women of the World – er av unik betydning. Medsøstre fra hele verden inspirerer hverandre. Etter dagene i Amerika tror vi at bygdekvinner er med på å endre verden - sammen kan vi lykkes for en mer rettferdig verden! I april 2010 ble den 26. verdenskonferansen arrangert i Hot Springs i Arkansas i USA. Fra Bygdekvinnelaget deltok Gerd Louise Molvig og Kathrine Kleveland. Marie Godø var med som privatperson. Gjennom ACWW er Bygdekvinnelagets medlemmer med i et fellesskap av 74 land og tilsammen 10 millioner bygdekvinner. Bygdekvinnelaget er en bevisst aktør i lokale, nasjonale og globale samfunnsspørsmål. De samme drømmene I åpningstalen sa president Ursula Goh fra Malaysia: Mange kvinner fra mange nasjoner deler de samme drømmene om å bli utdannet, leve i fred, glede seg over god helse, fremgang og å bli hørt. Sosialøkonomiske forhold i mange land hindrer kvinnene fra å oppnå disse drømmene. Konferansen er en mulighet for kvinner til å snakke sammen og høre om behov og utfordringer i andre deler av verden. Fargerike dager og fellesskap Seks nasjoner var samlet rundt samme bord: Sør-Afrika, Trinidad, Australia, Brunei, Norge og Canada. Dette ga vidsyn og fellesskap selv om vi er forskjellige. Afrikanerne sang stadig, på vei opp til scenen og ute i hallen. Amerikanerne var likt kledt i rødt, hvitt og blått - hver dag. På den amerikanske kvelden ble mange med og danset på rekker, i ringer, en, to og tre sammen. Et flott fellesskap å danse sammen, smile til hverandre, ta på hverandre… I 2013 ønsker indiske damer velkommen til verdenskonferanse! Av Kathrine Kleveland og Gerd Louise Molvig Les mer på www.bygdekvinnelaget.no - søkeord ACWW Om ACWW på www.acww.org.uk Viktige vedtak Konferansen vedtok resolusjoner og anbefalinger. Resolusjonen «Kvinners adgang til kreditt» kom opprinnelig fra Norges Bygdekvinnelag. Å gi kvinner tilgang til kreditt gjør dem uavhengige og selvhjulpne – gir mulighet til kontroll over eget liv og egen familie. Gerd Louise la den fram, og den gikk gjennom med solid flertall. New Zealands resolusjon om å oppfordre regjeringer verden over til å bruke dyrkbare områder til produksjon av mat og ikke drivstoff, Norske deltakere på ACWWs verdenskonfe ranse. Fra v.: Gerd Louise Molvig , Kathrine Kleveland og fikk også flertall. Marie Godø. Bygdekvinner nr. 2.10 13 Dette sier tidligere Ganefartvinnere: - Ganefart 2008 har gitt oss masse positiv omtale og anerkjennelse. Det har også vært en stor inspirasjonskilde for både ansatte og drivere av Skaslien Gjestgiveri i videre arbeide med mat og service for våre gjester. Markedsføringsverdien av deltakelse i Ganefart er stor både lokalt og regionalt. Elin Skaslien, Skaslien Gjestgiveri, Kirkenær i Hedmark - Det å vinne Ganefart 2008 har betydd mye for oss og våre gjester, optimisme og økt omsetning og god markedsføring. Irene Arntsen, Lofoten Turistsenter, Leknes i Nordland Ganefart 2010! Alt er klart for enda en strålende GANEFART-sommer! Din og alles oppgave blir å oppfordre spisesteder til å melde seg på i konkurransen. Den er et viktig tiltak i Bygdekvinnelagets arbeid for levende bygder. En vil også i år legge vekt på hvordan spisestedene samarbeider med lokalt reiseliv og hvilken rolle de har i lokalmiljøet Ganefart har blitt et begrep som forbindes med spisesteder som tilbyr norsk tradisjonsmat laget av lokalproduserte råvarer. Både nærings- og reiselivsutvikling, matkultur og tradisjonsformidling blir ivaretatt gjennom prosjektet. I mai ble det holdt samling for personer som skal inspirere lokallaga til å motivere spisestedene i sitt nærmiljø til å delta. Lanseringen av Ganefart 2010 og Det norske måltid var 11. mai. Dette er to konkurranser som utfyller hverandre. Statsrådene Lars Peder Brekk og Lisbeth Berg-Hansen var til stede ved åpningen. Informasjon om form og innhold i årets konkurranse er sendt til lokallaga. Alt er klart! Stem på et spisested! Støtt spisestedet du fortrekker – send en SMS til 400 38 830 med ditt navn, navn på spisestedet, sted og hvorfor du stemmer på det. Du kan stemme på flere! Følg med på www.ganefart.no. Ganefart er også på Facebook! --- Norwegian Foodprints - Veiviser til norske matopplevelser! På www.visitnorway.com finnes en oversikt over spisesteder der en skal få oppleve å bli godt mottatt. Maten er laget med omtanke og stolthet og være basert på sesongens råvarer og med lokal identitet. Prosjektet Norwegian Foodprints drives i regi av Innovasjon Norge. Norges Bygdekvinnelag har tatt på seg arbeidet med å besøke og kvalitetssikre spisestedene. Ellen Klynderud 14 Bygdekvinner nr. 2.10 Årsmøte 2010 – like før… Og hvordan blir været? Det hele avsluttes med en tur på Sognefjorden for de som ønske å ta en n ekstra overnatting. Vi oppfordrer dere som ikke har anledning til å overvære årsmøtet å følge med på NBKs hjemmeside og i vestlandsaviser. Eller kanskje du kjenner en av utsendingene? Ta da kontakt med henne. Vi får ønske hverandre lykke til med forhandlingene som skal stake ut vegen for organisasjonen framover! Forslaget til ny strategi Strategien er den veien vi skal følge i de neste fem årene for å nå de målene vi har satt oss for Bygdekvinnelaget. Vi tror at strategien gir en klar og enkel oversikt over hva vi skal konsentrere arbeidet om, og målet er å spre den ut til alle lokallagene så snart den er vedtatt. Bygdekvinnelaget skal konsentrere sine arbeidsoppgaver omkring følgende fire viktige hovedstrategier: • Kvinneliv - Stikkord: Kvinnefellesskap, nettverk, kunnskapsbygging, helse, rettigheter, solidaritet, utvikling og rettigheter, etc • Matkultur - Stikkord: Synliggjøre og bruke matkunnskapen, aktive på matpolitikk, GMO • Miljø - Stikkord: Bevisstgjøring om klima- og miljø, økt kunnskap om beredskap Spenning og forven tning er dominerende faktor er i Norges Bygdekvinnelag i sk rivende stund. Årsmøtet står for dø ra. Kommer statsråd Liv Signe Navarsete eller blir hun forhindret ? Blir det stort trykk i generaldeb atten eller ikke? Bygdekvinnelaget skal legge ny strategiplan for fire år framover. Kjenner representa ntene seg igjen i den – komm er det mange gode forslag? Også er det disse penga da – kontin gent- og budsjettforslaget er sendt ut – hvordan går den saken tro? • Arbeids, nærings- og samfunnsliv - Stikkord: Støtte gründervirksomhet, engasjement i utvikling av lokalsamfunnet, skape glede og trivsel Strategien skal innføres i alle tre ledd i organisasjonen, og i ettertid skal rapporteringen av gjennomførte aktiviteter ved utgangen av hvert år settes opp etter den samme malen. Dette vi forhåpentligvis forenkle rapporteringen for hvert lag. I Bygdekvinner nr 3 vil det komme mer om strategiplanen som vedtas i Balestrand 5. juni. Planen blir også sendt alle lokallag høsten 2010. Støtt opp om Bygdekvinnelagets nye strategi og la den bli en del av arbeidet i laget ditt! Ellen Klynderud Bygdekvinner nr. 2.10 15 i r v e r Hav i totusenogti Bygdekvinnelaget er ein moderne organisasjon, og vi held tritt med trendar! Å leve sunt og halde seg oppdatert om det beste i kosthaldet er ein slik god trend. Matkunnskap er viktig. Vi lever i eit informasjonssamfunn og kunnskap om maten bør prioriterast høgt. Bygdekvinnelaget er opptekne av ernæring og helse. Dette året set vi fokus på havre som eit viktig element i kosten vår. Havre ut til folket! Et havre kvar dag! Helsefordelane ved å ete havre er mange. eheld og lenge fordi han inn • Havre metter godt r bli gjer at maten vassløyselege fibrar som lengre i magesekken. rtet, fordi han inneheld • Havre er godt for hja lper til å redusere fleirumetta feitt og hje ppen. kolesterolnivået i kro ege gen fordi dei vassløysel • Havre er godt for ma oraen i tar men. fibrane betrar mikrofl ma og fasongen, fordi • Havre er godt for for lde gryna hjelper til å ha spesielt dei store havre blodsukkeret stabilt. ld m lettare i for m og he • Havre gjer at du kje deg frisk 16 V leitar fram gamle oppskrifter og dei kjem Vi ttil heider og ære igjen. Så ser vi også at nye oog spennande oppskrifter kjem fram i bøker oog blad. Havre er ei basismatvare som vi finn i mange matrettar. Havre er smakfull og så absolutt god for kroppen. Bygdekvinner nr. 2.10 Born og unge i fokus! Bygdekvinnelaget har i samarbeid med Norsk havreforening og andre interesserte sett i gang med ein kampanje i havreåret. Målet for kampanjen å skape ei endring i kosthaldet med auka bruk av havre, og haldningsendring hos dei som har ansvar for born og unge. Kampanjen er difor retta spesielt mot matsal på idrettsarrangement. Det er laga eit oppskrifthefte der det er gode og enkle rettar som kan lagast og seljast på klubbhus og liknande arenaer der born og unge kjøper mat. Havregr ynsv aflar Oppskrifta ha r berre havreg ryn (ikkje kvei og kan brukas temjøl) t av dei som m å ha glutenfri Da må ein br kost. uke glutenfrie havregryn. 4 dl havregry n 4 dl mjølk 1 egg 1 ss smelta smør/marga rin 1 ½ ss potetm jøl 1 ½ ts sukker ¼ ts salt ½ ts bakepu lver Lokallaga er krumtappen! Vi vil ha stor lokal påverknad. Havreåret er harr blitt godt motteke ute i laga. Mange lag har alt sett fokus på havre gjennom arrangement og bruk av nye og gamle oppskrifter. Det var kampanjestart i mai. Kampanjen skal gje meir informasjon om havre og ernæring, nye oppskrifter, og presentasjon av nye produkt. Til kampanjen er det sendt ut ei verktykasse med fagstoff, oppskrifter og plakatar. Målet er at lokallaga skal samarbeide med idrettslag der dette er naturleg. La havregryn og mjølk stå og svelle minst ei time. Like før n steiking blanda r vi i samanpisk egg og dei an a dre ingrediens ane. Smør jern smelta marga et med rin, og steik va flane lys brun Det blir 4 stor e. e plater av de nne porsjonen. milde havresm Den aken gjer dei så uforklarleg Vaflane er svæ go de! rt mettande og gode med brun eller syltetøy. ost Oppskrifta er henta frå Ingr id Espelid Hov kokebok Velkom ig si men til mitt kjøk ken Konkurranse – den beste havrevaffelen På giroen som fylgde med Bygdekvinner nr. 1/10 vart medlemane oppmoda til å delta i konkurranse om den beste havrevaffeloppskrifta. Mange medlemar har teke utfordringa! Det har kome inn mange gode oppskrifter på vaflar, kaker, knask til kaffien og herlege havrebrød. Så har vi eit supertynt knekkebrød som smakar godt med brunost på! Vi takkar alle som har sendt inn oppskrift! Det er ikkje for seint, så send inn den beste havrevaffeloppskrifta di innan 10. august til postnbk@bygdekvinnelaget.no eller Norges Bygdekvinnelag, Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo. Ein jury vil kåre tre vinnarar. 1. premie er den nye turkise bygdekvinneveska med logo og «havregavekort» på kr 500,-. 2.og 3.premie er den nye turkis bygdekvinneveska. 2010 - eit strålande havreår med sunne havrekvardagar! Solveig Linge Stakkestad Bygdekvinner nr. 2.10 17 Ulvik i Hardanger, Hordaland Jonsokbrudlaup Liv i laga er spalten der det fortelles om aktiviteter i lokallagene. Målet er å dele idéer og inspirere til arbeidet i laget! Mange lokallag har egne nettsider. Gå inn på www.bygdekvinnelaget.no – Finn laget under Velg lokallag. - Jonsokbrydlaup - eit liksombrydlaup mellom ungar - har lang tradisjon i Hardanger. Brurekrunene er laga av metall, perler, ullduskar og roseband og er etterlikningar av Frå v. Tor Andreas Jordal, ei vaksen brurekrune. Karen Marie Bang,Alexa nder Øydvin , Embla bl V Vestrhe h iim , Elise Østeråt , Lar s Bygdekvinnelaget har i si Brandstveit , Silje Østerå t , Ine Rostrup . Foto: Ov e Bang oppbevaring tre ulike brurekruner som truleg vart laga etter krigen og har vore brukt kvar jonsok etter det. Me går i tog med spelemann framføre brurefylgjet, og brurene har kvar si skautekone. Borda vert pynta med sju ulike markblomar, mat høyrer med og «brydlaupet» vert avslutta med ringdans, skriv Målfrid Hjeltnes. PS – I sommar er det utstilling av jonsokbrurekroner på Hardanger Folkemuseum i Utne. Mo Bygdekvinnelag , Hedmark Frist for innsending til Bygdekvinner nr. 3/10: 10.august. Tema: Samfunnsaktør Havre og medlemsvekst Det falt i smak da havrevelling, havrevafler og havrekjeks med tilbehør ble servert. I løpet av kvelden kom ideen om å legge ut oppskriftene på lagets nettsider. Ellers er vi veldig stolte av at vi har klart å øke medlemstallet med over 60%!, står det i brevet. Åsmarka Bygdekvinnelag, Hedmark Jentekveld – en ny tradisjon? Målet med «Jentekvelden» var å lage noe for jenter i bygda, vise oss fram som litt sprøe og om mulig verve noen nye medlemmer. Bare jenter mellom 15 og 100 fra Åsmarka år fikk adgang. Vi arrangerte mannekengoppvisning hvor det ble vist undertøy og nattøy fra tidlig 1800-tallet og til i dag. Som mannekenger fikk vi med ti velvillige damer fra 17 til 78 år. Til vår store glede kom det nærmere 140 stykker! Stemningen var stor hele kvelden og oppvisningen ble en kjempesuksess. Kanskje har vi også sådd en spire for en ny tradisjon i bygda vår – den årlige jentekvelden ????, skriver Marit Holtklimpen. 18 18 Bygdekvinner nr. 1.09 Bygdekvinner nr. 2.10 Salangsdalen Bygdekvinnelag, Troms Velkommen-til-bygda–gave - Vi ønsker å bidra til mer trivsel i bygda og vise at vi setter pris på de nye innbyggerne, skriver Brynhild Forseth og Ragni Stenvold i Salangen Bkl. - Alle som flytter til Salangsdalen får ei skjærefjøl i bjørk og et velkomstkort med et dikt om dalen. Ekstra stas gjør vi også på de aller minste. De får et kort og praktiske lester som er strikka etter et gammelt mønster. Lestene og kortene er laga av bygdekvinnelaget sjøl, og de flotte skjærfjølene bestiller vi hos Olve Walle, en flink mann i bygda. Hof Vestre Bygdekvinnelag, Hedmark Kvinner møter kvinner Røn Bygdekvinnelag, Oppland Jenteslepp og havreår - Vi hadde fått med oss både fotpleier, massører, healer og andre innen naturterapi som kunne gi oss velvære, da vi arrangerte Velværedag. Terapeutene hadde så å si fulle timelister heile dagen. Mange lokale kunstnere stilte ut sine arbeider som en også kunne kjøpe. Klær, kosmetikk og pynteting til hjemmet var også å få kjøpt. Av utenlandske innslag var det ei dame fra Kroatia som selde kaker og konfekt som ho laga sjølv, og ei dame fra Iran fjerna uønska hår på legger og i ansiktet effektivt og lite smertefullt. Fordi 2010 er havreåret, markerte vi dette med at vi hadde havrevafler, står det i brevet frå Røn. Sammen med 30 kvinner fra Palestina, Somalia og Eritrea ble det utvekslet mattradisjoner og sang /dans. Kvinnene bor på asylmottaket i kommunen. Det ble servert potetrisk, byggrynsuppe, lompe med pultost og brunost, Sambosa - frityrstekt deig fylt med kjøtt/fisk - og himbasha – brød. Norske bunader, afrikanske folkedrakter og fengende rytmer gjorde at kvelden ble fylt med gode opplevelser, skriver Randi B. Mælum. Tysvær Bygdekvinnelag, Rogaland Havregryn = kjempesunt! Tekst: Signe Lønning(til v.) og Signe Kvinnesland har forsynt seg av grauten og er klare for knekkebrød, vaflar og kjeks. Mange var til stades da NRKjjournalist Tron Soot-Ryen heldt foredraget «Hjelp - hva skal jeg spise?» Hovudvekt var lagt på E-stoff, og han kom inn på genmodifisert mat. Vi ville markera Havreåret, og heldigvis hadde ikkje Soot-Ryen noko gale å seia om havregryn. Det er framleis kjempesunt!! På bordet stod havregraut kokt på melk direkte frå produsent, heimelaga knekkebrød med havregryn, havrekjeks, havrevaflar og havregryn saftsuppe. Mykje skryt for god mat! Det var stor etterspørsel på oppskrifter av knekkebrød og kjeks, skriv Bodil Egge. Bygdekvinner nr. 1.09 Bygdekvinner nr. 2.10 19 19 INSPIRASJONSKURS OG SEMINAR Har du lyst å bli inspirert til hvordan du kan synliggjøre hvorfor en må arbeide for bedring av kvinners situasjon i verden? Bli med på kurs og/eller seminar i Oslo 28.-29. (30.) oktober! D Deltakerne på kurset vil få gjennomgang av et opplegg som kan brukes om temaer som b dreier seg om kvinners d situasjon i verden, si 11000-årsmålene, nord-/sørperspektivet, n miljø og klima, m Bygdekvinnelagets B internasjonale engasjement m.m. Kurset er støttet av Norad, og en tar sikte på at deltakerne skal få dekket opphold og reise. Internasjonalt seminar Temaet på seminaret lørdag 30. oktober er Utdanning og klimaendringer – kvinners håp og utfordringer i kampen mot fattigdom. Seminaret arrangeres i samarbeid med Norges Kvinne- og familieforbund. Deltakere som er med både på kurset og seminaret vil få dekket reise og opphold. Deltakere på seminaret må dekke dette selv. Seminaret er støttet av FOKUS. Det arbeides med programmet for kurset og seminaret. Antall deltaker er begrenset til ca. 20. Send e-post til ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no eller ring 22 05 48 17 dersom du ønsker å melde deg på eller vil ha mer informasjon. Påmeldingsfrist til kurs og seminar: 15.september. Ingrid Grene Henriksen ksen Høstdager 2009 er bl.a. FNs år for møte mellom kulturer. Dette kan være tema for noen av høstens tiltak. September November 11. - Husflidsdagen - Norges Husflidslag - 100 år 12. - Kulturminnedagen - Tema: Nytt liv i gamle minner 6. - Tradisjonsmatens dag 25. - Internasjonal dag for avskaffelse av vold mot kvinner 30. - Verdens kjøpefrie dag Oktober 15. - Den Internasjonale Bygdekvinnedagen 16. - Den Internasjonale Matvaredagen 24. - FN-dagen 25. - Bygdekvinnenes Dag 28.-30. - Internasjonalt kurs/seminar 20 Desember 5. - Frivillighetens dag 10. - Menneskerettighetsdagen Du finner FN-dager og FN-år på: www.fn.no/fakta_om_fn/fn_kalender Bygdekvinner nr. 2.10 Arbeidsarven Kvinne og «ny» i Norge? Conny Dal fra Nannestad , Akershus vant konkurransen i 2007. Er du kvinne som har flyttet til Norge? Da inviteres du til å fortelle om ditt arbeidsliv både før og etter at du kom til Norge. Bare DU kan fortelle om det som har vært viktig for DEG. Fortellingen din vil bidra til at det vil finnes kunnskap i framtida om det arbeidet du utført. Medlemmer og ande oppfordres til å informere og oppmuntre kvinner fra andre land til å sende inn bidrag til den nye konkurransen. Vi ser fram til å motta mange beretninger! språk. Skriveråd finner du på: http://www. arbeidsarven.net/dp/innvandrerkvinneminner.htm. Tekster som har vært publisert offentlig tidligere, kan ikke delta i konkurransen. Konkurranse Send tekst og bilder som vedlegg i e-post til postmaster@arbeidsarven.net eller i posten til Arbeidsarven, c/o Ingar Kaldal, Institutt for historie og klassiske fag, NTNU, N-7491 Trondheim. Kvinneliv er et satsingsområde i Norges Bygdekvinnelag. I samarbeid med prosjektet Arbeidsarven lyser Bygdekvinnelaget derfor ut en konkurranse der målet er å få inn personlige beretninger fra kvinner som har flyttet til Norge om deres arbeidsliv i hjemmet og/eller utenfor hjemmet. I tillegg til egen historie kan det også fortelles om formødrenes arbeidsliv. Innholdet teller! Alle personlige beretninger er velkomne. Passende lengde på teksten er inntil 8 maskinskrevne/16 håndskrevne sider, men det kan også skrives mer. Eventuelle bilder kan settes inn i teksten og/eller sendes separat skannet og lagret i jpg-format. Teksten bør helst leveres på norsk, men den kan også leveres på engelsk. Det stilles ikke noe krav om korrekt Frist for innsending er 1. desember 2010. Premie Vinneren får gratis reise til og deltakelse på et seminar i regi av Bygdekvinnelaget. Innsamling og oppbevaring av fortellingene vil bli en del av prosjektet Arbeidsarven - www.arbeidsarven.net Har du spørsmål? Ta kontakt med Bygdekvinnelaget på tlf. 22 05 48 17 / ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no eller Arbeidsarven på tlf. 73596435 / postmaster@arbeidsarven.net Ingrid Grene Henriksen Bygdekvinner nr. 2.10 21 Kvinnestipend 2010 Silja Juklestad frå Jølster fekk Bygdekvinnelagets Kvinnestipend for 2010. Ho skal arbeide vidare med datainnsamling og tekstarbeid knytt til fotodokumentaren Jølster 2008 og gjere ferdig ei bok med tekst og bilete. Fotografen Oddleiv Apneseth har gjennom 2008 fotografert jølstringar i eit mangfald av opplevingar. Juklestad deltok aktivt under fotograferinga. Ved mottakinga fortalte Silja Juklestad om kulturarbeidet hennar, og deltakarane fekk sjå mange flotte bilete frå gamal og ny tid og høyre historiane som var knytt til dei. Ingrid Grene Henriksen Kvinnestipendet vart overrekt Stine Juklestad (til v.) av Kathrine Kleveland. Stipendet er ein diplom og 25.000 kroner. 1\KHW %DUQHKHIWHPHGNXQQVNDS RPPDWIUDODQGEUXNHW 0DWERNDPLLQQHKROGHUPDQJH HQNOHRSSVNULIWHURJSDVVHUIRU 6NROHQ cSHQ*nUG +NOXEEHQ +MHPPHW %HVWLOOLQHWWEXWLNNHQSn ERQGHODJHWQR 22 Bygdekvinner nr. 2.10 Riksteatret og Norges Bygdekvinnelag fortsetter samarbeidet Som medlem av Norges Bygdekvinnelag får du 20 % på Riksteatrets forestillinger. Riksteatret spiller på 74 steder over hele landet, og mange av disse spillestedene sammenfaller godt med hvor det finnes lokale Bygdekvinnelag. Riksteatret kan i høst by på mange godbiter for både store og små, og vi håper at vi kan bidra til å gi bygdekvinnene mange fine teateropplevelser kommende sesong. Soloppgang i Riga – av Aleksej Arbuzov: Dette teaterstykket handler om at det aldri er for sent å finne en å dele resten av livet med. En voksen mann og en voksen kvinne treffer hverandre på en badeanstalt utenfor Riga sensommeren 1968. Ellen Horn har regi på stykket. Lang dags ferd mot natt – av Eugene O´Neill: Med stjerner som blant annet Liv Ullmann, Bjørn Sundquist, Anders Baasmo A Christiansen setter Riksteatret opp en av de mest kjente stykkene i verdensdramatikken. Det er første gang på 20 år at Liv p Ullmann står på norske teaterscener. Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans – av Werner Holzwarth: «Noe så frekt!» ropte den lille muldvarpen. «Hvem er det som har bæsjet på hodet mitt?» Muldvarpen marsjerer rasende av gårde for å finne ut hvem som har bæsjet på han. Ali Baba og de førti røverne – Dramatisert av Agnar Mykle: Sesam, sesam lukk deg opp! Spennende, fargerikt og eksotisk dukketeater for hele familien! Riksteatret har hentet frem en perle av et eventyr fra 1001 natt. Les mer og kjøp billetter på ditt lokale kulturhus, eller på www.riksteatret.no Regien er ved Stein Winge. Kruk - av og med Frikar: Alexander Rybaks dansere tar oss med på et show fylt av danseglede og energi. I denne danseforestillingen blandes ulike danseformer som halling, street dance og spenstig akrobatikk. God teaterfornøyelse! Julie Ørbeck Riksteatret Bygdekvinner nr. 2.10 23 24 Bygdekvinner nr. 2.10 Tid for refleksjon! Etter seks år i styret i FOKUS, hvorav fire år som styreleder, var det tid for ettertanke og refleksjon. Vervet ga meg en enestående mulighet til å møte politikere, kvinner og barn fra store deler av verden. Vervet engasjerte både følelser og fornuft. Man får perspektiver på hva som er vesentlig og uvesentlig. Mine øyne er åpnet, og mitt liv har fått en utvidet dimensjon! En spesiell takk til Norges Bygdekvinnelag som nominerte meg til verv i denne viktige paraplyorganisasjonen! Fattigdom og urettferdighet Fremtidshåp i Sør Jenter får ikke utdannelse, jenter får ikke helseoppfølging, og kvinner lider mest under og etter krig, konflikt og katastrofer – og de lider i taushet! Likevel er det håp, fordi mange bryr seg. Det er viktig å bevisstgjøre nasjonale/internasjonale politikere hva kvinnerelatert bistand betyr for verdiskaping og verdensfred. Journalister formidler ofte et ensidig bilde av mennesker i Sør. Hvor leser du om sterke, bevisste og dyktige kvinner fra disse landene? I løpet av årene i FOKUS har jeg møtt mange av disse sterke kvinnene! Det er de kvinnene som har fått meg til å tenke etter hva jeg savner i Norge! Uten å gi kvinner utdannelse, vil kvinner fortsette å lide i store deler av verden. Uten tilgang til vann, jord og kreditt – og uten tilgang til beslutningsprosesser, blir det ingen verdensfred. Men utfordringene for kvinners levekår og rettigheter forblir store på grunn av skjeve maktforhold, strukturell diskriminering og ulik tilgang på ressurser. Dette arbeider FOKUS bevisst og målrettet for å endre. I tillegg besitter kvinner i Sør kunnskap og erfaring som angår miljø, forørkning og bærekraftig utvikling. Det internasjonale samfunnet må lytte til deres erfaringer og kompetanse! Journalister formidler ofte et ensidig bilde av mennesker i Sør. Hvor leser du om sterke, bevisste og dyktige kvinner fra disse landene? Omvendt bistand Rivende utvikling I løpet av de seks årene var det en rivende utvikling i FOKUS. Bistand er blitt en profesjon. I tillegg er FOKUS på vei til å bli et viktig informasjons- og ressurssenter og en aktiv politisk aktør. Storting/ Regjering – politiske partier og organisasjoner - trenger en vakthund som tør varsle og spissformulere seg! Samarbeid med kvinner i andre verdensdeler gir økt kunnskap og forståelse. I tillegg til varme, glede, dans, sang/musikk blir man gjennom internasjonalt engasjement bevisst sitt eget overflodssamfunn. Man opplever at livskvalitet og glede ikke er avhengig av materiell velstand. Av Gerd Louise Molvig Tidligere styreleder i FOKUS Dette er revidert utgave av en artikkel som tidligere har stått i bladet Kvinner Sammen som gis ut av FOKUS – Forum for kvinner og utviklingsspørsmål - www.fokuskvinner.no Norges Bygdekvinnelag er en av 74 medlemsorganisasjoner. Bygdekvinner nr. 2.10 25 gjensidige.no TRYGG FAMILIE Foto: Jarild/Brakestad Vi er alle opptatt av at våre nærmeste skal ha det trygt og godt Gjennom kurs- og møteopplegget ”Trygg Familie” får du vite mer om • Trygghet – hva kan du gjøre for at du og dine skal ha det trygt? • Skadeforebyggende tiltak – hvordan unngå at det skjer skader eller ulykker i hjemmet, på arbeidsplassen eller på fritiden. • Behovsvurdering – hva har du og dine behov for av forsikringsdekninger? Ønsker du å bli med på et slikt opplegg, ta kontakt med ditt lokale Bygdekvinnelag om muligheten. Kurset er fleksibelt og kan legges opp tilpasset ønsker fra ditt Bygdekvinnelag. Vi i Gjensidige hjelper dere med opplegg og bidrar på kurset. Hva brukes pengene til? Har du tenkt på dette spørsmålet noen gang? Har du lurt på hva hvor pengene blir av i Norges Bygdekvinnelag? Når vi ser på aktivitetsregnskapet for Norges Bygdekvinnelag for 2009, består det av følgende hovedpunkter: Bygdekvinnelaget har totale inntekter på nærmere kr 10 mill. Av inntektene er medlemskontingenten den største og mest stabile inntektskilden på ca kr 5,8 mill. Av øvrige viktige inntektsposter var tilskudd på ca kr 1,7 mill. og innsamlede midler på ca kr 1,0 mill. Inntekter fra driftsaktiviteter ca kr 1,2 mill. og inntekter fra finans og investeringer utgjør ca kr 0,2 mill. På kostnadssiden er det noen få og store poster: Kostnader til aktiviteter som oppfyller organisasjonens formål er ca kr 4,9 mill., tilsvarende ca halvparten av inntektssiden. Beløpet omfatter medlemsrettede tiltak, organisasjonsutvikling, informasjon og de ulike aktivitetene innenfor organisasjonens formål. Øvrige kostnader til formålet utgjør ca kr 1,6 mill. og består hovedsakelig av overføringer til fylkes- og lokallag. Nærmere 30 % av beløpet som hentes inn i medlemskontingent, blir tilbakeført gjennom forskjellige tiltak. Det legges ned et stort arbeid for å skaffe midler, og kostnadene til dette utgjør ca kr 1,1 mill. Administrasjonskostnadene utgjør ca 1,5 mill. kr. Inntekts- og kostnadssiden er illustrert i diagrammene nedenfor. Detaljert regnskap står i årsmelding for Norges Bygdekvinnelag for 2009. Siss Ågedal Anskaffelser av midler Bruk av midler Administrasjonskostnader 16 % Finans 2 % Prosjektmidler 12 % Kostnader til anskaffelse av midler 12 % Innsamlede midler 10 % Medlemsinntekter 59 % Tilskudd 17 % Kostnader til organisasjonens formål 72 % Bygdekvinner nr. 2.10 27 Geitost selges! Strikk vårens nyheter i Dis, Tinde og Spire. Spennende smaksopplevelser fra vårt gardsmeieri. Tradisjonell brunt geitmyssmør med gullmedalje fra landsutstillinga. Halvfast kvitost, eller Villroa kvitmuggost. Geta salatost med spennede krydderblandinger. Gubbost og prim. Kontakt din nærmeste faghandel Gardsbutikk på Bryn i Flendalen. Åpent daglig 13.00 – 16.00 Eller etter nærmere avtale. Tlf. 62 45 39 15 909 44 753 post@brynost.no www.brynost.no Reime Agri AS, Jernbaneveien 21, 4365 Nærbø Tlf.: 51791900, www.reimeagri@no, postagri@reime.no 28 Bygdekvinner nr. 2.10 Bokomtaler Saras nøkkel Det finnes et utall av bøker som beskriver kvinners liv. Her følger noen få. Vi oppfordrer ellers til å undersøke på biblioteket og i bokhandelen og søke på internett. Tor Åge Bringsværd, Roger Pihl, Eilert Sundt Jentekraft Om noen av de kvinnelige heltene som både historien, litteraturen og populærkulturen er full av. ISBN: 9788292855010 Lise Lorentzen Sagakvinner fra vikingtid til middelalder Om kvinneroller, kvinnekår, kvinnesyn, tekstiler og kvinneklær. ISBN: 9788281290037 SARAS NØKKEL er en gripende roman an som tar opp tabuene og fornektelsen rundt en smertelig episode i Europas historie - en innsiktsfull fortelling om ansvar og samvittighet, om sorg og kjærlighet. Sara er en ti år gammel jødisk jente som er tvunget til å låse inn lillebroren sin i et skap, for å gjemme han fra det franske politiet. Resten av familien blir arrestert. I 2002 kommer journalisten Julia Jarmond tilfeldigvis over historien om Sara og familien. Forfatter: Tatiana de Rosnay Oversatt av Kirsti Øvergaard ISBN: 9788280870926 Delikat og inspirerende bok om å skape vakre buketter med blomster fra egen hage. Du finner knep om fargesammensetninger og komposisjon. Boka har konkrete dyrkningsanvisninger for hver enkelt sort og detaljerte oppskrifter på en rekke vakre buketter. Amal Aden 1. Min drøm om frihet Et dokument om oppvekst i Somalia og Norge. ISBN: 9788203291852 2. Se oss. Bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne En dokumentarisk fortelling om en ung somalisk Oslojente det året hun fyller 14 år. ISBN: 9788203291364 Khaled Hosseini Tusen strålende soler Om kvinneliv i Afghanistan ISBN:9788251623384 Karin Tørklep Sletten Kvinne med sag – morrabjeff fra bygda En samling petier fra bygda. ISBN 978-82-303-1367-1 Liv Lindeman Møt Amina. Nytt liv i Norge. ISBN 978-82-11-00825-1 Møt Amina. På egne ben. Om omskjæring, tvangsekteskap, likestilling, brunost, risegrynsgrøt og kjærlighet på tvers av religion. ISBN-978-82-11-00826-8 Blomster og buketter Isabella Smith Blomster og buketter ISBN9788202303709 Vilje til endring - Sosialt entreprenørskap på norsk Norske sosiale entreprenører skriver om hvordan enkeltpersoner forandrer verden. Mange mener at sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører tenner et nytt håp om hvordan komplekse utfordringer når det gjelder miljø, klima, fattigdom, helse og utdanning kan løses. Boka er et bidrag til å øke kunnskapen om temaet sosialt entreprenørskap. Bitten Schei og Elisabeth Rønnevig Vilje til endring – sosialt entreprenørskap på norsk Bestilles på www.mothercourage.no / tlf. 93052850 Bygdekvinner nr. 2.10 29 6SHVLDOWLOEXGWLODOOH%\JGHNYLQQHUDERQQHQWHU 6DOWSLSHQ ²NDQJLGHJOHWWHUHSXVW 6DOWSLSHQNDQKMHOSHPHGnUHQVHnQGHGUHWWHW HWWHUHQDUEHLGVGDJLVW¡YHWHRPJLYHOVHUHOOHU RPGXKDUSODJHUVRPJnUXWRYHUSXVWHQ 'HQHUJRGPRWOHWWDVWPDOHWWHDOOHUJLHU RJYLUNHUOHWWVOLPO¡VHQGHYHGIRUNM¡OHOVH 6DOWSLSHQNDQRJVnKMHOSHPRWVQRUNLQJOHWW KRVWHRJOHWWK¡\VQXH'HVVXWHQHUVDOWSLSHQHW \SSHUOLJSURGXNWIRUU¡\NHUH 6DOWSLSHQHU&(PHUNHWPHGLVLQVNWHNQLVN SURGXNWRJNDQEUXNHVDYDOOH 6DOWSRVHQYDUHULFDnUYHGGDJOLJEUXNRJ NDQHUVWDWWHVPHGQ\3LSHQNDQYDVNHV DEDWW U .XQNU LQNOIUDNWYHGEUXNDYVYDUVOLSSHQXQGHU 2UGSULVNU .M¡SVDOWSLSHUIRUNUSUVWNRJIn PHGVDOWSRVHUHNVWUDJUDWLV2UGSULVIRU VDOWSRVHQHNUPHUHQQUDEDWW 0HULQIRUPDVMRQZZZVDOWSLSHQQRHOOHU WOI -DWDNNVRP%\JGHNYLQQHDERQQHQW¡QVNHUMHJn EHQ\WWHPHJDYVSHVLDOWLOEXGRJEHVWLOOHUI¡OJHQGH LQNOPYDRJIUDNW VWN6DOWSLSHIRUNXQNUSUVWN)¡U 1DYQ $GU 3RVWQU6WHG 7OIDERQQU 1DWXUOLJ9DOJ$6 6YDUVHQGLQJ 2VOR Vi gratulerer år, I denne spalta skriv vi om lag som rundar emar medl og ar dei som vert heidra, markering som rundar 100 år. Digitale bilete må ha god se kvalitet/høg oppløysing. Skriv namn og adres til nding innse for Frist . bilete bak på papir Bygdekvinner nr. 3/10 er 10. august. Tomter Bygdekvinnelag, Østfold Bente Nygård har fått hustavle etter mange år i styret og sist som leder. – Hun er et oppkomme av entusiasme og flink til å få med seg de andre i styret, skriver sekretær Liv Gaaseby. Skjeberg B Bygdekvinnelag, gdek innelag Østf Østfold Berit Berger (til v.) og Audhild Stenrød har fått hustavle med nål. De fylte 70 år i 2009 og har vært aktive og arbeidsomme medlemmer i mange år, skriver Bjørg Talberg på vegne av styret. 60 år - Holsen Bygdekvinnelag, Hordaland Laget har 15 medlemar i jubileumsåret. Fem medlemar fekk hustavle med nål for trufast og langt medlemskap og ulike styreverv. Asbjørg Husetuft (nr. 2 frå h. bak), som vart medlem då laget vart skipa i 1949, er no æresmedlem og fekk overrekt blomster. 80 år - Botne Bygdekvinnelag, Vestfold 60 år - Oldedalen Bygdekvinnelag, Sogn og Fjordane I samband med feiringa vart seks av medlemane over 70 år heidra med hustavle med nål. Frå v.: Solveig Aaberg, Alvhild Høgalmen, Dagrun Indrebø, Gunhild Myklebust, Ingrid Kvamme og Selma Kvame. Leder Gro Kjøll (til v.) delte ut hustavle for engasjement og innsats gjennom mange år til Ingebjørg Simonsen og Solveig Munthe (nr. 2 og 3 fra v.). Ruth Bekkeseth (til h.) fikk overrakt Begeistringsprisen/Begeistringen for innsats for bygdekvinnelaget, bl.a. med å samle materiell til filmen om Bygdekvinnelaget gjennom 80 år og for engasjement på eldresenteret – og mye mer! Bygdekvinner nr. 2.10 31 En brukskonto skal brukes! Derfor koster det ingenting å bruke vår. ved varekjøp i Norge og utlandet kr 0,– ved uttak av kontanter kr 0,– i Norge og utlandet ved overføringer og kr 0,– betalinger i nettbanken Åpne brukskonto direkte på www.landkredittbank.no eller ring 815 52 244 Studiespalte NYTT!! En dag = 8 timer = godkjent! - Dagskurs på 8 timer godkjennes også og det kan være færre en fem deltakere - Studieplanen må inneholde bl.a. læringsmål, målgruppe, arbeidsmetode og innhold - Kurset kan holdes over en eller flere dager TrivselsBygda TTemahefte Kvinner og verdiskaping - i fortid, nåtid og framtid Et artikkelhefte med studieopplegg Kvinneroller K i llll i Nord-/Sørperspektiv Kvinner og verdiskaping – i fortid, nåtid og framtid Artikkel-/studieheftene er utarbeidet av Bygdekvinnelaget for å sette fokus på kvinneliv. Det er et utvalg av temaer som gjelder kvinners betydning og innsats i samfunnet gjennom tidene, kvinners situasjon i verden i dag og kvinners rolle for den framtidige samfunnsutviklingen generelt og for jenter og kvinners situasjon spesielt. Temaene kan er også aktuelle på temamøter. Det er utarbeidet punkter til drøfting. uilting Lappeteknik k/Q(BS F) inviterte nd Bygdefolkets Studieforbu -24.oktober. 23. til Quiltefestival i Oslo udie.no. Send Les om dette på www.bsfst .no eller ring e-post til post@bsfstudie asjon. Hva 22 05 48 30 for å få inform tivalen? fes er med et kurs før eller ett Se Tavla! - Grensen for deltakertall på kurs er tatt bort - Nedre aldersgrense er 14 år fylt i løpet av kursåret Mer informasjon finner du på www.bsfstudie.no eller ved å kontakte Bygdefolkets Studieforbund på tlf 22 05 48 30, e-post; post@bsfstudie.no Målet er at deltakere på tvers av alder, kjønn og tilhørighet skal løfte blikket og se bygda med nye øyne og øke engasjementet og lysten til videre innsats for trivsel. Heftet er sendt ut til alle laga. Du kan også laste materiellet ned fra www. bygdekvinnelaget.no – søk på TrivselsBygda – eller på www.trivselsbygda.org. NB! Det tilsendte rapporteringsskjemaet skal brukes BARE i forbindelse med studieheftet. Trivselstiltak (matkurs, strikkekurs, Bli-kjent-kurs osv.) må meldes inn på forhånd og rapporteres som enkelttiltak på vanlig måte. Har du lyst til å få mer ut av hagen din i år? BSF har kursopplegg som hjelper deg i gang, enten du har kun verandakasser eller en stor hage. Både viderekomne og nybegynnere kan finne kurs som inspirerer. Studieplaner og bøker bestilles hos BSF: e-post: post@bsfstudie.no no eller tlf: 22 05 48 30 Bygdekvinner nr. 2.10 33 Med to nye medlemmer per lag er vi i mål! Verving nytter! Takk for en strålende innsats så langt! Det er pr. 29.4.2010 registrert 464 nye medlemmer og målsettingen om de neste 1036 er vel ikke langt unna? Nordre Fåberg Bygdekvinnelag i Oppland ble trukket ut som vinner av 2000 kroner i ringeaksjonen Bygdekvinneverv som pågikk. Lederen i laget Lise Hauklien ble så inspirert at nå vil hun ha med flere. Østre Hedrum Bygdekvinnelag i Vestfold vervet flest nye medlemmer og økte medlemstallet med 14 nye som utgjør 75 %. Vi gratulerer! Vervingen fortsetter Det laget som får flest antall nye medlemmer og det laget som får høyest prosentvise økning inn 30.sept, får 5000 kroner hver. Vi har flere eksempler på lag som har laget ringegrupper og som har fått gode 34 resultater på kort tid. Mange forteller om fornøyelige telefonsamtaler og morsomme kveldsøkter. - Det føltes tillitsvekkende å bli invitert med, er en av reaksjonene vi har fått fra ei som ble ringt opp. - Hvorfor har du ikke spurt før, var en annen reaksjon. Kanskje den du minst venter vil svare JA. Nye tider! Kjente temaer for noen, kan være nytt og spennende for andre. Tradisjonsmat er blitt en del av tidens trend og bygdeliv er reality-TV i beste sendetid. Med andre ord: Det er nye tider og Bygdekvinnelagets verdier er aktuelle som aldri før. Bygdekvinner nr. 2.10 6ERV OG VINN NYTT MEDLEM VERVEPOENG VERVEPREMIER: PREMIERING AV LAGET: Laget som får flest antall nye medlemmer* innen 30.9.10 vinner: Laget som får høyest prosentvis økning* innen 30.9.10 vinner: kr. 5000,- kr. 5000,(*) Gjelder betalende medl. 1 poeng: Smykke eller øre-pynt i glass eller håndmalt porselensnål m/NBKlogo 1 poeng: Boka Snacks og snadder eller boka Søtt og sunt. HUSK: ved verving av nye medlemmer trenger vi følgende informasjon: Navn, adresse, tlf. til de nye medlemmene og hvilket lag de tilhører, samt ververs navn og evt. premieønske. postnbk@bygdekvinnelaget.no / tlf.: 22 05 48 15 2 poeng: Lyslykt eller Helenes havrebok. 3 poeng: Turkis veske – med NKB-logo NY! 5 poeng: Pledd i 100% ull vevd av ull fra norske sauer. 7 poeng: Computer-bag - med NBK-logo Boaa[j_bc[Zl[hl_d][d 7n\YZ`k^ccZaV\ZiÄZcbdYZgcZb³iZeaVhh KULTUR MAT KOMPETANSE NYSKAPING KOMMUNIKASJON MILJØ KVINNELIV Bygdekvinner nr. 2.10 35 Bestilling av varer (Porto og eks.gebyr kommer i tillegg til prisen. Faktura sendes i ettertid) Divers varer Stk Bøker Vare Pris NBK jubileumsbok «Kvinnegiv for bygdeliv» Tilbud 50 Veske i frisk farge NYHET! 120 NBK sangbok Tilbud 50 Minnepenn 4GB NYHET! 225 Dei gode henders gjerning 200 Reisesett NYHET! 130 Det gyldne måltid (I studiering) 200 150 20 Bagasjebrikke m/logo Sekk/veske m/logo TILBUD 299 Handlenett m/logo 40 195 Pakke m/2 linhåndklær 45 Penn m/logo Leppepomade(20 stk) 25 (15) Refleksbånd langt/kort 75/25 Bordflagg m/logo m/stang 350 Bordflagg m/logo u/stang 250 Komm.kopp (20 stk.) 175 NBK-nål (svart/platina) NYHET! 175 NBK-nål (oval) NYHET! 175 NBK-nål (farger) 150 NBK-nål (svart/platina) NYHET! 150 Skrivemappe m/logo 195 NBK-pins (poser à 10 stk) 300 7 Klistremerke «NBK i farta» 25 Tøymerke «NBK»( str.6,5x4 cm) TILBUD 50 120 Oppmuntringskort A5 12 stk Nynorsk B (NB. Porto faktureres på sendinger over 350g) Vare N E B=bokmål, N=nynorsk, = Har ikke E= engelsk Vervebrosjyre - Bli med i Bygdekvinnelaget! Brosjyre om internasjonalt arbeid i NBK Organisasjonshåndbok for NBK Vedtekter og rettningslinjer for NBK Strategidokument for NBK Arbeidsplan 2007-2010 Brosjyre om Bygdekvinnenes Hjelpefond Brosjyre om ACWW Møteplakat A4 Møteplakat 50x70 Møteplakat 70x100 Bruk materiell og profileringsartikler fra NBK! Navn Bokmål Hefte/studiemateriell Adresse Kvinner og verdiskaping 110 Kommunikasjon 110 Kvinner og EU (2004) 120 Det gode bygdemiljøet 100 Kulturgrammatikk 110 Kvinneroller i Nord-/Sør-perspektivet 110 TrivselsBygda 100 Heftene er gratis når du deltar i innmeldt studiering 36 stk 135 (120) NBK-nål (farger) Filhatt i ull (str.M) Gratis materiell Tlf/faks/e-post (dagtid): Send bestillingen til: NBK, PB 9358 Grønland, 0135 Oslo Tlf: 22 05 48 15, eller på e-post: postnbk@bygdekvinnelaget.no Bygdekvinner nr. 2.10 Bruk NBKs profileringsartikler til gaver, profilering eller som takk for et foredrag... Veske i frisk farge str.38 x 30 cm NYHET! kr. 120,- Bagasjestropp, kodelås og navnebrikke samlet på et sted! - kr. 130,- NYHET! NYHET! Synliggjør Bygdekvinnelaget med fine nåler! Lekkert LINHÅNDKLE L m/NBK-logo Kr 100,- pr stk m Kr 195,- for to stk. K Store: 6,5 x 2 cm / 4,8 x 2,5 cm kr. 175,- Før kr. 350,NÅ kr 299,- SEKK/DATAVESKE m/ plass til papirer, PC + enda litt til. Alt på en plass! Små: 3.5x1.5 cm kr 150,-. Bygdekvinner i farta merker vesker og kufferter og andre eiendeler! Kr 20,- tiller Du bi esesnder –v tringskort Oppmun Str A5 stk Pakker á 12 Kr 120,- BORDFLAGG i kvit silke med trykt logo på begge sider. Flagget kan brukes til «gamle» stenger. Komplett m/stang – kr 350,U/stang – kr 250,- SKRIVEMAPPE i microfiber og m/ NBK-logo. Plass til blokk, penn, visittkort +++ Kr 195,- NKB på alles lepper – LEPPEPOMADE Minner deg om at NBK finnes! Kr 25,Ved kjøp av flere enn 20 stk – Kr 15,NETT i bomull. Tenk miljø og profilering. Kr 40,- Lekker NBK-penn i sølv og svart Utskiftbar patron. Kr 45,Minnepenn (USB), 4 GB NYHET! 225,- Bygdekvinner nr. 2.10 37 livsstil • interiør • hage • mat • reise • kulturarv Til medlemmene av Bygdekvinnelaget! Som medlem av Norges Bygdekvinnelag får du et helt års abonnement på Lev Landlig til: Kun kr 244,– Du sparer hele kr 121,- i forhold til fullpris (kr 365,-). Du kan glede deg til å få Lev Landlig rett hjem i postkassen – proppfull av herlige reportasjer om hage, landlig livsstil og interiør – sesongens beste oppskrifter på hjemmelaget mat og reise. Her møter du kreative og nytenkende mennesker som har skapt seg et godt liv på landet! I Lev Landlig kan du drømme deg bort – eller hente inspirasjon til selv å sette i gang. Gå inn på bygdekvinnelaget.no for mer informasjon. Du kan bestille abonnement på tlf. 21 31 44 41 eller e-post: abonnement@tunmedia.no Husk å ha medlemsnummeret ditt tilgjengelig. www.levlandlig.no Tavla B gdekvinnelagets me By dlemmer får 20% r ba ra b tt på alle billetter på Riksteatret. B teaterkontakt! Ring 22 Bli 05 48 15 for inf i form o asjjon. et.no nelag Sett kvin bygde www. de tar tsi skjer! som s va som Burota skal til pers! Start felles luking/slåing først i juni. Les mer på: www.naaf.no er du h – så s Inter nasjonalt kurs og seminar 28. – 30. okt. Les s. 20 og ta kontakt or med NBK-kontoret for meir informasjon. Heftet Milepæler i norske kvinners historie kan bestilles på tlf. 24055950/ e-post: post@ldo.no Starte bedrift? Kvinnovasjon der du bor – nettverk, kompetanse og inspirasjon til å lykkes. www.kvinnovasjon.no Kvinn epane let ble rettet opp1.febr u ar 201 De ska 0. l bl.a. a rbeide med da gens lik estilling utfordr singer. D et ledes Lovele a v en Rih el Bren na. Ta en k ikk på disse n • Tares ettside lavene ne/film - http:/ ene: /www.f o lkevett.n bedrifte o/tema rs-samfu / nnsansv • Solkv a r/taresla innene vene/ - http:/ /www.f o lk evett.no solkvinn /tema/ ene/ energi/ Bydekvinnelaget er medlem i to viktige kvinneparaplyorganisasjoner: FOKUS – www.fokuskvinner.no og ACWW – www.acww.org.uk Har du nye og gamle produkter i lappeteknikk og quilting? Bygdefolkets Studieforbund ønsker ting til utstilling 23. – 24. oktober. Ring BSF – tlf. 22 05 48 30. d Louise Siste nytt! Gerrd ni Molvig er valgt in ité etter ACWWs FN-kom . Takk til Gunhild Fåvang ulerer til at Gunhild og gr Gerd Louise! du om H Hører mmar som m medle får bladet ik ikkje vinner? B Bygdek 22 05 48 15! R Ring 5. juni er FNs miljøverndag. La hver dag bli en miljøverndag! gratisbladet Kvinner Be Bestill en fra fokus@ samm sa vinner.no / tlf. fokusk fok 00 230103 23 Nødvendig oppgradering og forenkling er gjort på Bygdekvinnelagets nettsider. Ta en kikk på www.bygdekvinnelaget.no. Bygdekvinnelaget er også på FACEBOOK! Anne Johanne Kvale, som var tilsett i den gong Norges Bondekvinnelag, har motteke Kongens fortenestemedalje i sylv for stor innsats i organisasjonsarbeid. Gratulerer! Bygdekvinner nr. 2.10 Grat atulerer med nytt lokallag i Troms m ! Vi hø hører fra dem i et senere nummer. Medlemmer og lesere ønskes GOD SOMM ER!! 39 Til ettertanke Å ta sjansen er veien til frihet Å ta sjansen er veien til frihet Å le er å ta sjansen på å vise klovnen i seg Å gråte er å ta sjansen på å vise følelser Å møte andre mennesker er å ta sjansen på å involvere seg Å uttrykke følelser er å ta sjansen på å vise sitt sanne jeg Å fortelle sine ideer og drømmer er å ta sjansen på å miste dem Å elske er å ta sjansen på ikke å bli elsket igjen Å leve er å ta sjansen på å dø Å håpe er å ta sjansen på skuffelser Å forsøke er å ta sjansen på å mislykkes Men sjanser må tas, fordi den største faren i livet er ikke å ta sjanser i det hele tatt. En person som ikke tar sjanser på noe, gjør ingenting, har ingenting, er ingenting. Han unngår lidelser og sorger, men han kan simpelthen ikke lære å føle, forandre, vokse, elske, leve. Ukjent forfatter. Diktet ble funnet på et kommunalt toalett – lå på et stellebord og ventet på at nestemann ville få glede og nytte av det. Og sånn ble det!