Et helhetlig rehabiliteringstilbud for hørselshemmede

HLF Briskeby
kompetansesenter Et helhetlig
rehabiliteringstilbud
for hørselshemmede
Prosjektbeskrivelse om utvikling av
HLF – Briskeby kompetansesenter
Realisering av nye bygninger til rehabilitering av
hørselshemmede
“I overgangen fra dobbeltsidig døvhet til et hørende liv med CI, har kurset på
Briskeby vært til uvurderlig hjelp”, Arne om HLF Briskeby
For mer informasjon kontakt prosjektleder Merete J. Orholm på orholm@hlf.no eller mobil 91628776
HLF Briskeby kompetansesenter
Sammendrag
HLF Briskeby er en videregående skole og kompetansesenter for hørselshemmede.
Kompetansesenterdelen driver i dag rehabiliteringskurs for voksne tinnitusrammede, tunghørte og
døvblitte i yrkesaktiv alder, voksne med morbus meniere og voksne som venter på og/eller har fått
cochlea implantat-operasjon. HLF Briskeby ligger i Lier kommune i Buskerud, men har navnet sitt fra
bydelen i Oslo hvor skolen opprinnelig lå.
”HLF Briskeby kompetansesenter – et helhetlig rehabiliteringstilbud for hørselshemmede” er et
prosjekt for å imøtekomme de behovene og kravene hørselshemmede i Norge har i forhold til
rehabilitering. Målet er at hørselshemmede i Norge skal få økt mestring i hverdagen. Prosjektet eies av
brukerorganisasjonen HLF – Hørselshemmedes Landsforbund og skal realiseres på HLF Briskeby
kompetansesenter (HLF Briskeby).
I Norge er det rundt 700 000 hørselshemmede. Rundt 14,5 % av befolkningen har en hørselshemming
som påvirker hverdagen, som sosial isolasjon og frafall fra utdanning og arbeidsliv. En del av disse har
behov for omfattende rehabilitering, mens andre trenger tilrettelegging, hjelpemidler og kunnskap i å
mestre sin hverdag som hørselshemmet. Gruppen hørselshemmede er mangfoldig og stadig flere
rammes av hørselsnedsettelse. Forskning viser at det i 2020 vil være om lag 25 % av befolkningen i
Norge som vil ha en hørselshemming1.
Fravær av en helhetlig hørselsomsorg og mangel på rehabiliteringstilbud var avgjørende for at HLFs
landsmøte i 2009 vedtok å etablere et helhetlig rehabiliteringstilbud for hørselshemmede.
Hørselsomsorgen er fragmentert både med hensyn til organisering hvor tjenestene er spredt på flere
forvaltningsnivåer og at den er tverrsektoriell. Den rettslige reguleringen av hørselsomsorgen følger av
forskjellig lovverk og forskrifter med uklare grensesnitt, noe som lett fører til at brukerne blir kasteball
i systemet. Kunnskapen om hørselshemming og hørselsrehabilitering er også mangelfull.
HLF Briskeby har landets ledende fagmiljø og er et arnested innen hørselsrehabilitering og har i dag et
godt utviklet tilbud. Tilsøkningen til tilbudene som gis viser at behovet er langt større. På grunn av
fysiske begrensninger i bygningsmassen kan ikke HLF Briskeby i dag tilby rehabiliteringstilbud til
alle som ønsker det. Derfor arbeides det for å samle inn penger for å realisere nybygg og oppgradere
eksisterende bygg. Høsten 2011 ble fase I i prosjektet, nytt hybelbygg for elevene med 24 boenheter
ferdigstilt. Fra samme tidspunkt kunne elever, personer på rehabilitering og andre ta i bruk landets
(muligens også verdens?) eneste ballbinge med innlagt teleslynge.
HLF og HLF Briskeby vil bidra med solid kunnskap om hørselshemmedes rehabiliteringsbehov og
utforming av tilbud. Dette omfatter så vel rehabiliteringstilbud, utadrettet virksomhet,
kompetansespredning som samhandling med ulike aktører. Videreutviklingen vil skje i nært samarbeid
med den øvrige delen av den offentlige helsetjenesten For å nå dette målet om en helhetlig
hørselsomsorg må nybygg realiseres og eksisterende byggmasse oppgraderes. Byggene skal være
universelt utformet og spesialtilpasset rehabilitering av hørselshemmede.
“Jeg opplever Briskeby som den perfekte vei til videre utdanning og jobb”,
sagt av Fredrik om HLF Briskeby.
1
Hearing impairment among adults – a report of a joint project, 2001.
2
HLF Briskeby kompetansesenter
Innholdsfortegnelse
Sammendrag ............................................................................................................................................ 2
Hvem er vi? ............................................................................................................................................. 4
HLF Briskeby kompetansesenter (HLF Briskeby) .............................................................................. 4
HLF – Hørselshemmedes Landsforbund ............................................................................................. 4
Finansiering og fremdrift / utviklingsplan for HLF Briskeby ................................................................. 5
Prosjektets ulike byggetrinn ................................................................................................................ 5
Finansiering av byggeprosjektet .......................................................................................................... 6
Finansiering av rehabiliteringstilbudet ................................................................................................ 7
Hva er dagens situasjon for HLF Briskeby kompetansesenter? .............................................................. 8
Hva er konkurransesituasjonen for BBY? ........................................................................................... 9
Hva er hovedinnholdet for rehabiliteringskursene?............................................................................. 9
Hvem er deltaker på rehabiliteringskursene? ...................................................................................... 9
Hvilken utvikling har HLF Briskeby behov for i forhold til å betjene etterspørselen? ..................... 10
Om hørselshemming.............................................................................................................................. 11
Prosjektinformasjon............................................................................................................................... 13
“Jeg var svært fortvilet da jeg startet på kurset, kunne ikke lenger fortsette i
jobb som lærer. Kurset har vært en stor opptur. Fra å være langt nede har jeg
begynt å le igjen! Jeg ser muligheter. Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært uten
Briskeby”, Katrine om HLF Briskeby.
3
HLF Briskeby kompetansesenter
Hvem er vi?
HLF Briskeby kompetansesenter (HLF Briskeby)
HLF Briskeby er en videregående skole og kompetansesenter for hørselshemmede og er eid av
brukerorganisasjonen HLF – Hørselshemmedes Landsforbund. Navnet kommer fra området Briskeby i
Oslo, hvor skolen i 1956 opprinnelig ble etablert. Siden den gang har HLF Briskeby tilbudt
videregående opplæring og ulike rehabiliteringskurs for voksne hørselshemmede .
Tilbudet som gis i dag ved HLF Briskeby kan deles inn i tre hovedområder og har alle offentlige
avtaler. Det er en erfaren stab bestående av audiopedagoger og andre faggrupper som sikrer høy
kvalitet:
1) Videregående skole: En landsdekkende videregående skole som tilbyr en særskilt tilrettelagt
undervisning for hørselshemmede og som bygger på talespråket. Undervisningen skjer i
tilpassede lokaler, utstyrt med moderne hørselstekniske hjelpemidler. HLF Briskeby er den
eneste skolen i Norden som benytter denne undervisningsmetoden. Frem til høsten 2012 har
skoletilbudet vært en del av Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped). Etter
omleggingen av Statped videreføres dette tilbudet under privatskolelovgivningen. Et samlet
Storting har påpekt viktigheten av at skoletilbudet fortsetter og at det gis finansiering utover
ordinær privatskolefinansiering.
2) Utadrettede tjenester: Lærer- og elevkurs samt rådgivning ut mot videregående skoler hvor
hørselshemmede er integrert og er finansiert av utdanningsdirektoratet ved statlig
spesialpedagogisk støttesystem. Dette for å heve kompetansen og utvikle tilbudet til tunghørte
elever ved knutepunktskolene for videregående opplæring.
3) Tilpasningskurs: Rehabiliteringstilbud for voksne hørselshemmede for å styrke den enkeltes
evne til å klare seg i dagliglivet eller i arbeidslivet. Tilbyr rehabilitering innen tinnitus, cochlea
implantat, morbus ménières sykdom og hørselshemmede i yrkeslivet. Dette er finansiert av
Arbeids- og velferdsdirektoratet ved NAV. Kursene er en rettighetsbasert tjeneste hjemlet i
folketrygdlovens § 10-7. Kurs i Norsk med tegnstøtte og kurs for personell som jobber med
hørselshemmede i pleie- og omsorgssektoren tilbys også.
HLF – Hørselshemmedes Landsforbund
HLF er Norges største interesseorganisasjon for mennesker med funksjonsnedsettelser med rundt
53 000 medlemmer. Medlemmene er personer som er døvblitte, tunghørte, har tinnitus (øresus),
morbus meniere eller har fått operert cochlea implantat. De alle fleste er høreapparatbrukere og mange
4
HLF Briskeby kompetansesenter
befinner seg i yrkesaktiv alder I tillegg har HLF egne barn/foreldre grupper og en egen
ungdomsorganisasjon (HLFU).
HLF har aktive lag i alle landets fylker. 500 likemenn, 2000 frivillige og 200 lag i ulike kommuner
arbeider for å bedre hverdagen for landets hørselshemmede. HLF arbeider gjennom verdiene
engasjement, kunnskap og omsorg. For HLF er det viktig at hørselshemmede får et individuelt
tilpasset rehabiliteringstilbud etter sitt behov, uavhengig av diagnose og bosted.
I vårt arbeid har vi tett dialog med politikere og andre beslutningstakere i statlige, kommunale og
andre offentlige instanser og etater. Vi samarbeider også med andre frivillige organisasjoner for at
frivilligheten skal få bedre rammevilkår og på andre områder som er relevant for de hørselshemmede,
særlig innen helse, arbeid- og velferdsfeltet
HLF bygger rehabilitering dag for dag i samarbeid med det offentlige. Det dreier seg om å samarbeide
om å styrke den kommune hørselsomsorgen gjennom våre likemenn (hørselshjelpere), øke de
kommunale hørselskontaktenes fagkompetanse, øke antall mestringskurs med finansiering i
folketrygden, fremme forskning og kunnskapsutvikling samt forebygge hørselsskader. Dette for at
hørselshemmede skal kunne stå lenger i utdanning og arbeid, få nødvendige hjelpemidler samt få den
opplæring og kunnskap de har behov for.
Finansiering og fremdrift / utviklingsplan for HLF Briskeby
Da forprosjektet ble utarbeidet på forsommeren 2010 hadde det en totalentreprise på 88,7 millioner
kroner eks mva. Construction Management som har foretatt forprosjektet har tatt forbehold om at
eventuelle spesielle usikkerhetsmarginer må diskuteres nærmere. Prosjektet lar seg realiseres i ulike
byggetrinn, og det er stipulert ulike kostnader til hvert enkelt byggetrinn. Den prosjekterte totale
bygningsmassen er på 7541 kvadratmeter, hvorav eksisterende bygg utgjør ca 3100 m2 brutto areal. I
forbindelse med utarbeidelse av forprosjektet ble det utarbeidet en fremdriftsplan. Oppstarttidspunkt
av de ulike delprosjektene er avhengig av blant annet fremtidig finansiering.
Prosjektets ulike byggetrinn
De eksisterende bygningene på senteret er fra 1959, men gjennomgikk en betydelig rehabilitering i
1998. De nye byggene og tilbyggene ligger innenfor reguleringen for tomten. Prosjektet kan
ferdigstilles gjennom flere delutbygginger. En avgjørende faktor er finansieringen. Det som er viktigst
og mest prekært i forhold til å tilby de hørselshemmede et best mulig tilbud ønskes realisert først.
Fase I:
Bygging av nytt hybelbygg til elevene ved den videregående skolen. Dette bygget er ferdigstilt. Det
samme gjelder noe oppgradering av uteområde og adkomstvei. Totalt har dette hatt en pris på rundt 20
millioner kroner. I tillegg er det bygget en ballbinge med innlagt teleslynge på uteområdet med midler
finansiert fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering.
Denne utbyggingen ble finansiert gjennom låneopptak, innsamlede midler i egen organisasjon og
økonomiske midler til etablering av ballbinge innvilget etter søknad fra EkstraStiftelsen Helse og
Rehabilitering.
5
HLF Briskeby kompetansesenter
Fase II:
Ny rehabiliterings-/konferanseavdeling: Utgjør ca 1100 m2 BTA
Beregnet kostnadsbudsjett: 23,4 millioner kroner eks mva ( moms utgjør rundt 5,8 millioner)
Fase III::
Ny rehabiliterings-/konferanseavdeling og starte utbygging av hotellfløy (12 rom, 6 i hver etasje).
Utgjør ca 1600 m2 BTA
Beregnet kostnadsbudsjett: 31 millioner kroner eks mva ( moms utgjør rundt 7,8 millioner)
I beregningen av kostnadene skissert i de ulike alternativene er det ikke medregnet utgifter til møbler,
AV-utstyr og annen løs innredning. Grensesnittet på den planlagte hotellfløyen kan forskyves etter
ønsket minimum hotellromkapasitet. Utvidelse i lengderetningen kan kobles inntil på et senere
tidspunkt.
Fase IV:
De øvrige bygningene og tilbyggene som er skissert i forprosjektet ønskes også realisert, men dette ser
vi i denne fasen av prosjektet vil komme lenger frem i tid. Dette gjelder en utvidelse av skoledelen
med kontorer, grupperom og gymsal samt sluttføring av hotelldelen. I tillegg vil det være
rehabilitering av nåværende byggmasse som skal beholdes.
Finansiering av byggeprosjektet
I 2011 ble, fase I, nytt hybelbygg med 24 hybler til skoleelevene ferdigstilt. Det kostet rundt 20
millioner kroner. 5 av disse millionene kom fra Briskebys egenkapital og 5 millioner kom fra HLFs
egen kapital. De resterende 10 millionene ble finansiert gjennom eksternt låneopptak. Vi har et sterkt
ønske om å gi et fullgodt rehabiliteringstilbud til landets hørselshemmede og derfor er det særdeles
ønskelig å kunne fortsette å utviklingen med å bygge ut HLF Briskeby.
Neste trinn som vil være realistisk å gjennomføre er prosjektets fase II. Utviklingen av kurstilbud og
gjennomføringen av disse vil sikre driften, men det gir ikke nok midler til å bygge ut
rehabiliteringssenteret. For å kunne gjennomføre fase II trenger vi et bredt samarbeid med flere
aktører. I dag bevilger HLFs organisasjonsledd og medlemmer penger til prosjektet. Alle innsamlende
midler går uavkortet til prosjektet. Næringsliv og offentlige instanser er aktører som det vil bli satt inn
ressurser på å få med. Blant annet ved å utarbeide skreddersydde rehabiliterings- og
forebyggingstilbud som et tjenestetilbud for aktuelle bedrifter og offentlige instanser som enten
arbeider med hørselshemmede eller som har sin produksjon i støyete omgivelser. .
Et godt samarbeid med Lions og en innsamlingsaksjon gjennom Røde Fjær, vil være en særdeles
viktig og avgjørende samarbeidspartner for å realisere byggeprosjektet. Med skole/hybelbygg og
rehabiliteringsbygg vil vi ha hovedelementene på plass i vårt store prosjekt for opplæring,
kompetanseheving, habilitering og rehabilitering av alle grupper hørselshemmede i Norge. Vi har
også prosjektert for hotellrom og gymsal, fase III og IV. Disse elementene i prosjektet vil vi søke
realisert enten gjennom næringslivssamarbeid og/eller samarbeid med (lokale) myndigheter. Det kan
også bli aktuelt å organisere egne innsamlinger på et senere stadium for å få fullført alle fasene i
prosjektet.
6
HLF Briskeby kompetansesenter
Hvis utbyggingen av HLF Briskeby er det prosjektet som får Lions Røde Fjær aksjon i 2015, ønsker vi
å komme tilbake til hvordan utbyggingen best mulig skal finansieres utover hva innsamlingen bringer
inn. HLF er en frivillig organisasjon med begrensede midler for denne type investering. Endelig
finansiering er ikke avklart på søknadstidspunktet, men HLF ser for seg en finansiering som er tredelt
for fase II:
1. Hva kan vi bidra med av egne midler?
a. Dette er vanskelig å si noe om per dags dato, men estimert kroner 5 millioner. Denne
innsamlingen er startet og det er per august 2012 samlet inn cirka 2,8 millioner. Noe
av disse midlene er allerede bevilget til HLF Briskeby i realiseringen av fase i, nytt
hybelbygg. Det vil være et veldig stort løft for hele organisasjonen hvis Lions stiller
seg bak BBY-prosjektet med en landsomfattende og anerkjent innsamlingsaksjon som
Røde Fjær. «Drahjelpen» for våre tillitsvalgte vil være enorm og inspirere til
ytterligere innsats og bidrag for å kunne realisere prosjektet. I tillegg til å samle inn
egne penger vil også våre medlemmer og tillitsvalgte være delaktig sammen med
Lions ved Røde-Fjær aksjonen.
2. Eget låneopptak i bank
a. Estimert kroner 10 millioner
3. Innsamling gjennom Røde Fjær
a. Hva en Røde Fjær-aksjon vil innbringe er det vanskelig å estimere. Vi har valgt å
legge oss noe under det som ble samlet inn ved siste gjennomførte aksjon. Estimert
kroner 15 millioner.
Alle innsamlede midler, både fra egen organisasjon og det som en eventuelt Røde Fjær-aksjon ville
måtte innbringe vil uavkortet gå til HLF Briskeby og til realisering av nye bygg til rehabilitering av
hørselshemmede.
Finansiering av rehabiliteringstilbudet
Det er viktig at HLF Briskeby er offentlig forankret. I dag er det tett dialog og kontakt med det
offentlige på flere plan. På systemnivå jobbes det med å få i stand avtaler om finansiering av tjenester.
Dette gjelder spesielt avtaler med Helse Sør-Øst. På regionalt nivå jobbes det tett sammen med NAV
Buskerud og i enkeltsaker samarbeider vi med andre aktuelle lokale instanser. Briskeby har et godt og
positivt samarbeid med alle offentlige samarbeidspartene.
HLF Briskeby skal fortsette å avholde tilpasningskurs med finansiering over folketrygden, søke ulike
offentlige prosjektmidler, samarbeide med offentlige institusjoner og tilby kompetanseoverføring til
offentlige instanser. Videre skal HLF Briskeby utnytte mulighetene som ligger i
samhandlingsreformen når det gjelder samhandling mellom offentlig og frivillig sektor, spesielt i
forhold til den kommunale hørselsrehabiliteringen. Sammen med det offentlige skal HLF Briskeby
bidra til å utvikle et helhetlig rehabiliteringstilbud for hørselshemmede og fortsett å være et arnested
innen hørselsrehabilitering.
7
HLF Briskeby kompetansesenter
HLF Briskeby er en kunnskapsbedrift med mange års erfaring. Vi bygger tilbudene på best praksis og
er opptatt av kontinuerlig kompetanseheving. Når det gjelder å bygge kompetanse ”mot å bli et
rehabiliteringssenter” jobbes det mot å oppfylle kravene i Lov om spesialisthelsetjenesten slik at
Briskeby kan bli en aktuell tilbyder ved neste anbudsrunde i Helse Sør-Øst om hørselsrehabilitering i
2015.
“HLF og Briskeby åpnet en ny verden for meg. På Briskeby møtte jeg
likesinnede og et personell med engasjement, kompetanse og omsorg. De
tekniske hjelpemidlene på kurset gjordet at jeg for første gang hørte det som
ble sagt, og ble mer avslappet”, Laila om HLF Briskeby.
Hva er dagens situasjon for HLF Briskeby
kompetansesenter?
Vi sier at vi bygger rehabilitering dag for dag. Nye konsept og tilbud utvikles og settes i drift, antall
kursdeltakere høynes og HLF Briskeby når stadig nye mål. Aktiviteten er som tidligere omtalt høy på
HLF Briskeby. Tilbudet er nærmest på sitt høyeste i forhold til den kapasiteten som er mulig i
eksisterende bygg. En eskalering av tilbudet slik etterspørselen tilsier forutsetter en utvidelse av
bygningsmassen. Stadig flere etterspør hørselsfaglig kompetanse samt vil ha rådgivning og samarbeid
om ulike prosjekt. Dette er med på å styrke den utadrettete delen av prosjektet og at HLF Briskeby
skal være et arnested for at hørselshemmede uansett bosted og diagnose skal få en bedre hverdag.
Målet er ikke at alle hørselshemmede i Norge skal få tilbud om rehabilitering på HLF Briskeby,
snarere tvert i mot. På HLF Briskeby skal de som trenger det mest få et tilbud og så skal HLF
Briskeby være med på å styrke den hørselsfaglige kompetansen i samhandling med det offentlige, slik
at alle som trenger oppfølging skal få det i nærhet til sitt bosted. Slik er HLF Briskeby delaktig å gi et
landsdekkende tilbud i hørselsomsorgen.
HLF Briskeby har over mange år utviklet og drevet kurstilbud for voksne hørselshemmede og er
landets ledende fagmiljø innen hørselsområdet hvor rehabilitering av voksne med hørselshemming står
i fokus. Denne kompetansen skal videreutvikles og i samhandling med det offentlige skal det sikres en
kompetanseoverføring fra HLF Briskeby til blant annet hørselssentralene, lærings- og
mestringssentrene og kommunene.
I 2001 ba Stortinget daværende Helsedepartement om å sette i gang et utprøvingsprosjekt for å styrke
rehabiliteringstilbudet til døvblitte /sterkt tunghørtblitte og deres nærpersoner. Prosjektet ble
gjennomført med HLF Briskeby som en sentral enhet. Også prosjekt ”Behold jobben – et helhetlig
kursopplegg med hørselshemmede arbeidstakere” har medvirket til grunnlaget for dagens
tilpasningskurs på HLF Briskeby.
8
HLF Briskeby kompetansesenter
Tilpasningskurs gis etter § 10-7 i Folketrygdloven og er en individuell rettighet for brukerne. Den
økonomiske tildelingen gis av Arbeidsdepartementet. I 2010 hadde HLF Briskeby en ramme på ca 400
kursdøgn. For 2011 var rammen 1000 kursdøgn og for 2012 arrangerer HLF Briskeby 26 kurs à 3
dager og har en ramme på 1300 kursdøgn. Siden 2010 har etterspørselen på kurs økt drastisk og det er
i dag lange ventelister. På flere av kursene er det opp til et års ventetid. Dette er også årsaken til at det
er søkt Arbeidsdepartementet og NAV om økte rammer for 2013. For å imøtekomme den økte
etterspørselen og økningen i antall kurs er det nødvendig å bygge ut eksisterende byggmasse.
Hva er konkurransesituasjonen for BBY?
Når det gjelder tilpasningskurs for hørselshemmede er det i dag kun Møller kompetansesenter i
Trondheim og Briskeby som avholder disse. Møller arrangerer i 2012 6 kurssamlinger, mens HLF
Briskeby arrangerer 36 samlinger. I tillegg avholder Ål Folkehøyskole kurs for døve. Briskeby har i
dag opp til ett års venteliste på kursene, og det er uten annonsering og markedsføring.
Når det gjelder rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten er Landaasen eneste aktør i Helse SørØst, de tilbyr 3 ukers døgnopphold for de med tinnitus og morbus mènière. I Helse Nord har Nordtun
HelseRehab et lignende tilbud og i Helse Vest tilbyr Haugland Rehabiliteringssenter gruppeopphold til
personer med tinnitus. Helse Midt har inngått privat avtale om dagrehabilitering innen tinnitus med
Coperiosenteret.
HLF Briskeby vil også inneha en unik posisjon i opplæring av ansatte i den kommunale helse- og
omsorgssektoren som omgås hørselshemmede, særlig de kommunale hørselskontaktene. Denne
utadrettet virksomheten er i tråd med samhandlingsreformen og det offentliges samhandling med
frivillig sektor innenfor helse- og sosiale tjenester. Dette er et tjenestetilbud som ikke tilbys i dag og
det offentlige har ved flere anledninger påpekt at kunnskapen om hørsel er mangelfull.
Hva er hovedinnholdet for rehabiliteringskursene?
Rehabiliteringskursene på HLF Briskeby avholdes i all hovedsak i tre bolker à tre dagers samlinger,
med oppgaver som det arbeides med når deltakeren er hjemme. Det gis et tverrfaglig tilbud og
samlingene er prosessorienterte. Erfaringsutveksling, læring av mestringsstrategier, innsikt i
hjelpemidler og ikke minst kunnskap om sin egen hørselshemming samt hvilke rettigheter en har som
hørselshemmet er sentrale elementer på kursene. HLF Briskeby rådgir også arbeidsgiverne til brukerne
ved behov.
Hvem er deltaker på rehabiliteringskursene?
Ser man bort fra det videregående skoletilbudet ved HLF Briskeby og den utadrettede virksomheten
som kommer i kjølevannet av den så retter rehabiliteringstilbudet seg mot voksne med
9
HLF Briskeby kompetansesenter
hørselshemming. De aller fleste er i yrkesaktiv alder og det er egne kurs for de med tinnitus, menieres
sykdom, tunghørte og døvblitte samt de som venter på eller har fått CI. Personer som kommer inn
under disse gruppene og som trenger rehabilitering vil kunne søke seg til HLF Briskeby, uansett
bosted. Deltakerne søker NAV, blir deretter henvist til HLF Briskeby og blir tildelt plass når det er
ledig kapasitet. Utgiftene til kursene dekkes via folketrygden. Ved utganen av 2011 var det opp mot et
års ventetid på enkelte av kursene.
I 2011 deltok det 169 personer fra hele landet, enten på en, to eller tre samlinger. Aldersmessig sprer
deltakerne seg hovedsakelig fra 30-69, men hovedvekten i aldersgruppen 40-59. De fleste deltakerne
var kvinner. Mange arbeidet i helse- og omsorgsyrker eller i utdanningssektoren. Men yrkessjåfører,
økonomer, bygningsingeniører, elektrikere og IT-ansatte var også deltakere. De fleste var enten
tilknyttet arbeidslivet, holdt på å falle ut eller var under omskolering, mens noen allerede hadde stått
utenfor arbeidslivet en stund og ønsket seg tilbake
Hvilken utvikling har HLF Briskeby behov for i forhold til å betjene
etterspørselen?
Nye krav og forutsetninger fra myndigheter og brukere, så vel til faglig innhold som til byggmassen
ved et kurssenter endres kontinuerlig. Derfor er det viktig at HLF Briskeby forbedrer samt utvikler
fasilitetene og tilbudet ved kursene. Erfaringer og brukerevalueringer på tilpasningskursene tilsier at
en del av brukerne trenger mer enn et 3 x 3 dagers rehabiliteringsforløp, som er det HLF Briskeby
tilbyr i dag.
Samhandlingsreformen kan gi muligheter, men også skape usikkerhet i forhold hvor brukeren kan
forvente å finne den hjelpen som han eller hun har behov for. HLF Briskeby ser det som naturlig at
senteret blir en del av et helhetlig rehabiliteringstilbud for de som har behov for dette. Dette gjelder
både for den enkelte hørselshemmet, men også i form av opplæring til ansatte i kommuner, NAV og
andre instanser som skal yte tjenester til hørselshemmede.
Briskeby jobber allerede nå målrettet mot å kunne tilby tjenester til spesialisthelsetjenesten. Konkret
innebærer det at det skal inngås avtale med Helse Sør-Øst på hørselsrehabilitering. Neste mulighet for
kontrakt er avtalen som starter opp 1.1. 2015 med levering av anbud vår/sommer 2014. For å kunne
komme i betraktning der er det flere tiltak som må iverksettes. Personalet må utvides og kompetansen
må bli noe mer tverrfaglig sammensatt. Lov om Spesialisthelsetjenesten krever bl.a. at det er ansatt
helsepersonell i institusjonen. På HLF Briskeby har de aller fleste hørselsfaglig utdanning og
bakgrunn.
HLF Briskeby ønsker å kunne tilby et mer individuelt tilbud enn det som gis på dagens kurs. Blant
annet er det stor etterspørsel på oppfølging og hjelp til kontakt/dialog opp imot arbeidsgivere og lokale
hjelpeinstanser. Også oppfølging av pårørende er en viktig del av et helhetlig rehabiliteringsforløp.
For å kunne gi det ønskede tilbud vil det være behov for overnattingsplasser. Helseforetakene krever i
dag at institusjonene kan tilby enkeltrom med eget bad/toalett og bygningene skal oppfylle kravene til
universell utforming. For å imøtekomme fremtidens behov er det nødvendig at HLF Briskeby
oppgraderer eksisterende byggmasse samt etablere nybygg. Et kursopphold på HLF Briskeby skal
bidra til å hjelpe hørselshemmede til å leve med sitt sansetap og funksjonshemming. Da må vi
forsterke de tingene som hjelper, samtidig som det forstyrrende tas bort. Et universelt utformet bygg,
spesielt tilrettelagt for hørselshemmede står i høysete for HLF Briskeby. Det gjelder så vel teknisk
utstyr som utforming av rom og byggemateriale. Elementer som er viktig for at hørselshemmede skal
10
HLF Briskeby kompetansesenter
kunne delta på lik linje med andre.
Om hørselshemming
Om lag 14,5 prosent av Norges befolkning har en betydelig hørselshemming. Det utgjør rundt 700 000
personer2. Forskning viser at det i 2020 vil være omtrent 1 million nordmenn som har denne
funksjonshemmingen3.
Hørselstap kan være særlig problematisk i en arbeidssituasjon. Å ha en hørselshemming innebærer for
mange arbeidstakere at de må kompensere ekstra for sine funksjonsutfordringer for å utføre jobben
som forventet. Dette ”dobbeltarbeidet" fører til at mange opplever sine jobber som både mentalt og
fysisk anstrengende. En dansk undersøkelse viser at nedsatt hørsel har en negativ effekt i forhold til
arbeidsmarkedstilknytningen. Sannsynligheten for arbeidsløshet, førtids- og uførepensjonering samt
etterlønn øker i takt med hørselstap. En person med hørselstap er også mer psykisk utmattet etter endt
arbeidsdag enn andre. Undersøkelsen har beregnet at hørselsproblemer i den danske befolkningen i
aldersgruppen 50-64 år har et årlig tap i arbeidsproduksjonen på cirka 2,7 milliarder4. Dette viser at
hørselstap har klare samfunnsmessige omkostninger.





700 000 nordmenn har en betydelig hørselshemming
70 000 har så store hørselsplager at det går utover dagliglivet
Arbeidsledigheten er høyere blant hørselshemmede enn hos normalt hørende
Hørselshemmede er mer utsatt for langtids sykefravær enn normalt hørende
Hørselshemmede har høyere forekomst av sosial isolasjon og av psykiske lidelser enn normalt
hørende
Til tross for ulike tilbud er et helhetlig og tilfredsstillende rehabiliteringstilbud for
høreapparatbrukere mangelfullt. Rehabiliteringen må være individuelt tilpasset og det psykososiale
vektlegges. For at alle skal ha god nytte av høreapparatene sine, må de også tilbys god opplæring og
oppfølging som ledd i rehabiliteringsprosessen.
 200 000 nordmenn bruker høreapparat
 100 000 yrkesaktive burde ha brukt høreapparat
Tinnitus er den medisinske betegnelsen for øresus. Vedkommende som er rammet av symptomet
oppfatter en lyd uten at det foreligger noen ekstern lydkilde. Lyden kan ha forskjellig karakter og
intensitet, avhengig av årsaken. Tinnitus kan føre til søvnproblemer, hukommelsessvikt, lydvarhet og
ikke minst konsentrasjonsproblemer. At hørselen også kan bli svekket fører til problemer med å følge
en samtale med bakgrunnsstøy, og mange isolerer seg for andre mennesker. Frafall fra arbeidslivet kan
også være en konsekvens.

Rundt 720 000 nordmenn opplever tinnitus fra tid til annen
2
Hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Folkehelseinstituttet.
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,2336:1:0:0:::0:
0&MainLeft_5565=5544:50246::1:5689:5:::0:0
3
Hearing impairment among adults (HIA). Oslo: Senter for medisinsk metodevurdering, Sintef, 2001.
4
Uhørt? Betydningen af nedsat hørelse for arbejdsmarkedstilknytning og arbejdsliv. København 2006,
Socialforkningsinstituttet
11
HLF Briskeby kompetansesenter

72 000 tinnitusrammede vil utifra plagenes alvorlighetsgrad være aktuelle for
rehabiliteringstilbud. Av disse har 48 000 nordmenn alvorlig nedsatt livskvalitet på grunn av
tinnitus og 24 000 nordmenn har alvorlig nedsatt evne til et normalt liv på grunn av tinnitus
Tinnitusrammede har ikke et tilfredsstillende tilbud i dag. Med et godt tverrfaglig rehabiliteringstilbud
kan de lære å mestre sin hverdag på tross av tinnitus, samt delta i arbeidslivet. I 2007 gav
helseministeren beskjed om å bygge opp behandlings- og rehabiliteringskompetansen på tinnitus.
HLFs tinnitusundersøkelse i 20085 og de regionale helseforetakenes egen rapportering viser at det ikke
har lykkes å gi tinnitusrammede et fullverdig behandlings- og rehabiliteringstilbud.






Nær tre av fire hørselssentraler har ikke etablert nye rehabiliteringstilbud
Nær to av fem hørselssentraler har en gjennomsnittlig ventetid på mellom fem og åtte måneder
fra henvisning til første konsultasjon.
To av fem hørselssentraler tilbyr tinnituspasientene audiopedagogkonsultasjon
En av fem tilbyr fysioterapeutkonsultasjon
En av fem tilbyr psykologkonsultasjon
En av fire hørselssentraler informerer aldri pasientene om NAV arbeidsrådgivningskontor.
Døvblitte er mennesker som har et omfattende rehabiliteringsbehov hvor det i stor grad handler om å
mestre kommunikasjons- og informasjonssituasjoner. Tap av hørsel i voksen alder rammer
mulighetene for kommunikasjon og deltakelse, og er en omveltning som kan få store konsekvenser
både i og for samværet med familien, på arbeidsplassen, med slekt og venner og ute i samfunnet.

12 000 nordmenn er døvblitte, av disse er cirka 2/3 over pensjonsalder.
Cochleaimplantater (CI) gir effekt når høreapparater ikke er tilstrekkelig for å oppnå tale- og
kommunikasjonsforståelse. Et cochleaimplantat er et høreapparat som opereres inn i det indre øret.
Kostnyttestudier i USA viser at det er bare hjerteoperasjoner hos barn og voksne som har større
samfunnsmessig kostnytteeffekt. Det er viktig å være oppmerksom på at gruppen er svært mangfoldig
og består av individer med svært ulikt utgangspunkt. Når og hvilken alder en har når man får et
hørselstap er viktig i forhold til hvilket funksjonsnivå som kan oppnås. CI-opererte må få tilbud om
rehabilitering tilpasset egne forutsetninger og behov. For CI-opererte innebærer dette et fysiologisk,
psykososialt og kommunikativt perspektiv i tillegg til språklydtrening og opptrening hos logoped /
audiopedagog.



Pr 2011 er det 856 voksne som har fått CI fordelt på operasjonsstedene Rikshospitalet,
Haukeland og St. Olavs Hospital. Hovedsakelig ensidig CI, da voksne ikke har rett på CI på
begge ørene.
Pr 2011 er det 500 barn som har fått ensidig eller bilateralt CI. Alle operert på Rikshospitalet.
I følge Rikshospitalets tall fra 2005 er det omlag 4 000 til 5 000 på landsbasis som vil ha nytte
av og behov for CI.
Ménières sykdom er en kronisk sykdom i labyrinten i det indre øret. Sykdommen er anfallspreget og
den kan være vanskelig å leve med. Symptomene på ménières sykdom er svimmelhet, øyeflakking,
lydforvrenging og tinnitus. Ménières kan la seg mildne ved riktig medisinering, men denne er ulik fra
individ til individ. Dersom medisinering ikke virker, kan operative inngrep være mulig. På bakgrunn
5
HLFs tinnitusundersøkelse, 2008 http://www.hlf.no/Aktuelt/Nyhetsliste/Nyheter/-For-darlig-tilbud-tiltinnituspasienter-/
12
HLF Briskeby kompetansesenter
av diagnosens karakter og dets følgesymptomer bør et tverrfaglig og helhetlig rehabiliteringstilbud
inneholde tema som mental helse, avspenning og psykomotorisk fysioterapi, rettigheter og muligheter,
likemannsarbeid, familie og kolleger, ernæring og fysisk helse. Det finnes få faste rehabiliteringstilbud
til de med Ménières, også på kommunalt nivå.

1 prosent av Norges befolkning har ménières sykdom og ménières lignende tilstander.
Gruppen hørselshemmede barn består av ulike undergrupper som opplever enten hørselstap eller
hørselsforstyrrelser. De største gruppene av hørselshemmede barn er tunghørte, tinnitusrammede og
CI-opererte. Tunghørte barn utgjør den største gruppen med behov for habilitering. Over 90 % av døve
barn har normalt hørende foreldre, som ønsker at deres barn skal tilhøre en talespråklig kultur. I et
samfunn som i økende grad preges av språklig kommunikasjon og kulturelle symboler, vil
utilstrekkelige språkferdigheter føre til mangelfull sosial integrering. Det er et økende behov for
ytterligere å løfte tilbudet om et talespråklig pedagogisk habiliteringstilbud gjennom støttesystemene
Statped og PPT. Behovet omfatter både en styrking av den helhetlige habiliteringskompetansen og en
styrking av tilbudet ute til de mange som etterspør nettopp talespråklig utvikling for sine barn. Et
helhetlig habiliteringstilbud må evne og sette pedagogisk habilitering i sammenheng med psykososial
habilitering. God habilitering og kognitiv utvikling for hørselshemmede finner sted når språkutvikling
og sosial tilpassning kan foregå samtidig.





Rundt 3000 hørselshemmede barn i Norge
Den årlige tilveksten av barn med hørselstap i Norge er med en forekomst på 1-2 per 1000
nyfødt eller opp mot 120 barn i året.
Rundt 60 barn fødes årlig med sterk hørselshemming
Rikshospitalet hadde en tilvekst på rundt 20 CI-opererte barn i 2009
9 av 10 døve barn får CI-operasjon, de fleste av disse får en funksjon som tunghørte
Prosjektinformasjon
Byggherre: HLF (Hørselshemmedes Landsforbund)
Driftselskap: Briskeby skole og kompetansesenter
Sted: Briskeby skole og kompetansesenter, Lier kommune
Prosjekttype: Rehabilitering og nybygg
Bruttoareal: 7541 m2 (eksisterende bygg og nybygg)
Premissgivende selskap: Universell Utforming AS
Prosjektledelse og byggeadministrasjon: CM Construction Management
Arkitekt: Skaara ved arkitekt Ingrid Lavik
13