MS - Sandvika Nevrosenter

Hva er MS?
Diagnose
Multippel Sklerose (MS) er en kronisk betennelsessykdomi sentralnervesystemet (hjerne / ryggmarg).
Betennelsen medfører skade av myelin (nervetråd-isolasjon),og i noen grad skade av akson (nervetråd) i de områdene som rammes. Betennelsens lokalisasjon i sentralnervesystemet avgjør hvilke symptomer som oppstår.
Skaden som oppstår kan leges spontant med nydannelse
av myelin og dannelse av arrvev (sklerose).
Symptomer vil i tidlig fase av sykdommen som oftest gå
i retur helt eller delvis avhengig hvor mye arrvev som
dannes. Over tid er det imidlertid en tendens til akkumulering av permanent funksjonssvikt. MS rammer oftest
personer mellom 20 og 40 år, og det er sjelden at barn
eller eldre rammes. Kvinner rammes dobbelt så hyppig
som menn. Totalt regner en med at 6-7000 personer i
Norge har MS, og mellom 250-300 personer rammes
hvert år.
Det finnes ingen «MS-test» som sikkert viser at en person har MS. Diagnosen baserer seg på en grundig sykehistorie og klinisk nevrologisk undersøkelse. I tillegg utføres det magnetresonanstomografi (MR-undersøkelse)
og analyser av ryggmargsvæske (spinalpunksjon).
Ofte vil en også gjøre synsstimuleringstester(måling av
impulsledning i synsbanene).
Ved å påvise tidsmessig atskilte episoder med symptomer eller tegn fra sentralnervesystemet i kombinasjon
med at det gjøres funn forenlig med skade på ulike steder i sentralnervesystemet ved klinisk undersøkelse eller
magnettomografi, kan en stille diagnosen.
Hva skyldes MS?
Sykdommens årsak er ukjent, men en antar at arvelig
disposisjon påvirker sykdomsrisiko. I tillegg vil en eller
flere ytre faktorer kunne bidra til å utløse sykdommen.
En vanlig hypotese er at en tilfeldig infeksjon eller andre (ukjente) faktorer kan utløse sykdommen hos arvelig disponerte personer. MS er imidlertid ikke arvelig i
vanlig forstand og er heller ikke en smittsom sykdom.
Vanlige symptomer
Vanlige symptomer ved MS kan være synsforstyrrelse i
form av nedsatt syn/ uklart syn (optikusnevritt – synsnervebetennelse) eller dobbeltsyn, motoriske symptomer (lammelser og ubalanse/koordinasjonsvansker),
følesansforstyrrelser, samt forstyrrelse av blære-, tarmog seksualfunksjon.
Sykdomsforløp / prognose
Om lag 85 % av pasientene har i begynnelsen en attakkvis sykdom (Relapsing-Remitting MS; RRMS).
Intervallet mellom attakkene varierer sterkt og kan være
fra uker til mange år. I regelen avtar attakk hyppigheten
med årene. Mange pasienter opplever at sykdommen
kan gå over i gradvis forverring ¨
(Sekundær Progressiv MS; SPMS).
Om lag 15 % av pasientene opplever ikke attakker, men
i stedet en gradvis forverring fra starten (Primær
Progressiv MS; PPMS).
Det er vanskelig å forutsi sykdomsforløpet til den
enkelte pasient. Større studier antyder at etter 8-10 år vil
halvparten oppleve gangproblemer og etter 20 år vil
halvparten ha behov for en stav eller krykke for å gå.
Noen kan imidlertid ha et svært fredelig forløp med
minimale plager.
Behandling
Medisinsk behandling deles i tre; attakk behandling,
forebyggende behandling og symptom behandling.
Ved attakker med moderat til alvorlig svikt vil en vanligvis gi behandling med kortikosteroider, Oftest vil det
da være intravenøs behandling over 3-5 dager, av og til
etterfulgt av en kort tablett kur. Dette vil kunne påskynde bedringen, men vil ikke kunne endre prognosen på
sikt.
Ved gjentatte attakker innenfor 2-3 år vil en vurdere
forebyggende behandling med immunmodulerende medisiner. Interferon-beta og glatirameracetat vil kunne redusere attakk raten med om lag 30 % og bremse utvikling av permanent funksjonssvikt. Ved spesielt aggressiv
sykdom kan medikamenter som er sterkere, men har
større risiko for bivirkninger være aktuelle (f.eks natalizumab). Nyere data indikerer at slik behandling i noen
tilfeller kan være gunstig allerede etter første episode
samt hos noen pasienter med sekundær progressiv MS
hvor det fortsatt er attakker tilstede. Ved ren progressiv
sykdom finnes det per dags dato ingen medisiner som
demper sykdomsaktivitet.
Men det utvikles stadig nye og bedre medisiner
og muligheten for behandling endrer seg stadig.
De fleste pasienter med MS vil i større eller mindre grad
ha nytte av medikamenter som kan dempe ulike symptomer som eksempelvis spasmer, smerter, depresjon,vannlatings- og seksualfunksjonsproblemer.
Videre vil mange ha nytte av fysioterapi og tilpasset trening. Optimal tilpasning av hjelpemidler er også viktig.
I vår pasient
informasjonsserie finner du
Praktiske råd
Regelmessig mosjon er viktig for å opprettholde et best
mulig funksjonsnivå samt redusere tretthet.
Det er ikke vist at spesielle dietter har noen innvirkning
på sykdommen. Det anbefales derfor et ordinært sunt,
variert kosthold, gjerne med ekstra tilskudd av omega-3
fettsyrer, samt rikelig med frukt og grønnsaker.
Mange opplever at symptomene forverres eller kommer
tilbake i varme. Dette kan være plagsomt, men er
ufarlig og avkjøling vil vanligvis lindre plagene.
Pasientforening:
MS forbundet i Norge
Tollbugata 35
0157 Oslo
Internettadresse: http://www.ms.no
e-post: epost@ms.no
noen
m
ord o
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Muskelsykdommer
Demens
Epilepsi
Hjerneslag
Spastisitet
Multippel sklerose
Polynevropati
Svimmelhet
Migrene
Hodepine
Restless legs
Parkinson
Søvnsykdommer
Klasehodepine
noenom
ord
MS
MULTIPPEL
SKLEROSE
Norsk Nevrologisk Forening
retter en takk til følgende firmaer for støtte til
trykking av informasjonsmateriell:
www.nevrologi.no
3. utgave-2009