Nr 1-2013, Arbeidsmiljø

Transcription

TEMA ARBEIDSMILJØ
1•2013
Nyåpning av
Hvor mange
Sola tannlegeganger
kan jeg
senter
bruke
en fil side 6-7 side 24
Incredible
India
side 19-20
Fokus på
nærværsarbeid side 22-23
Kundemagasin fra Norsk Dental Depot
NDD - en del av Plandent
Planmeca Compact i
- brukervennlighet satt i system
Planmeca Compact i Touch har en integrert berøringsskjerm med klare symboler og tekst på den store
skjermen, noe som oppleves svært brukervennlig og
gir god arbeidsflyt.
Både tannlegen og tannhelsesekretæren har god
tilgang til panelet med alle dets fordeler fra alle
mulige vinkler. Løsninger for rengjøringssykluser og
smittevernskontroll oppleves enkle å bruke takket være
det intuitive brukergrensesnittet. Det gjør det lett å
gjennomføre et godt hygieneregime.
Valget er ditt:
Innhold
#1-2013
Innhold, Nytt om navn
3
Leder
4
Nyåpning av Sola tannlegesenter
Motiverte medarbeidere gir godt arbeidsmiljø
Hvordan forebygge stress og muskelspenninger?
Tegning og prosjektering av tannklinikker og
T ema
Tema – ARBEIDSMILJØ
6-7
9-10
12-13
14
tanntekniske laboratorier
Strålevern
16-17
Incredible India
19-20
Det hele starter med et godt avtrykk, Fokus på nærværsarbeid 21
22-23
Planmeca Promax 3D-familien
25
Tekniske tips; Roterende instrumenter
26
28-31
Kurs og konferanser
Nytt om navn
Edith Jacobsen-Engh (34) er
ansatt som kundeansvarlig i Rogaland og omegn. Hun overtar
etter Jan Edvardsen som går av
med pensjon våren 2013. Edith
er sertifisert legemiddelkonsulent og har jobbet med
salg av legemidler i mange år.
Hun har en bachelor i biologi fra
universitetet i Delaware, USA.
Edith er bosatt i Skudeneshavn.
Beate Sætran (37) er ansatt som
kundeansvarlig i Nord-Norge
og Nord-Trøndelag. Kundene i
Nord-Trøndelag overtar Beate
etter Merethe Draget som har
fått nye utfordringer som leder
for de kundeansvarlige. Beate
har en bachelor i markedsføring
og har flere års erfaring som
tannhelsesekretær. Beate er
bosatt i Bodø.
Kai-Sindre Solheim (32) er
ansatt som servicetekniker i
Hordaland og omegn.
Kai-Sindre har tatt sin utdannelse ved Bergen Tekniske
Fagskole, innen elektronikk
med fordypning i datateknikk
og har fagbrev som Serviceelektroniker.
Nils Erik Falck (45) er ansatt
som servicetekniker i Trøndelag.
Nils Erik har fagbrev TV og radio
og har drevet sitt eget firma,
Serik Elektronikk .
OD #1 - 2013 - 3
l
leder
Miljøhensyn – formaliteter eller
praktisk nytte på klinikken?
I Norsk Dental Depot svarer
vi ofte på anbud til den offentlige tannhelsetjenesten.
I et nylig anbud hadde en
fylkeskommune fortalt at
tildelingskriteriene var;
pris 70%, logistikk 15%
og miljø 15%. Som eneste
konkrete miljøkriterium har
fylkeskommunen oppgitt at
leverandøren skal svare om
det enkelte dentale produktet er svanemerkede eller
ikke. Når flere depoter forteller at svanemerking eller
annen miljømerking ikke er
vanlig for odontologiske produkter og ber om at også andre miljøtiltak
blir vurdert, er svaret at «Oppdragsgiver har en innkjøpspolitikk som
slår fast at miljøhensyn skal tas. Muligens finnes det ikke produkter
som oppfyller offentlige miljømerkekrav innenfor dette varespekteret.
Oppdragsgiver er imidlertid av den oppfatning at i en markedsøkonomi,
så har kunden mulighet til å etterspørre produkter med positive miljøegenskaper selv om disse ikke er tilgjengelig i markedet.»
I likhet med andre seriøse leverandører til tannhelsetjenesten oversetter NDD alle HMS-datablad til norsk og legger dem tilgjengelige på en
felles database for våre kunder. NDD bruker i tillegg store ressurser på
en systematisk gjennomgang av produktenes innhold for å se om de
har komponenter som står på Kandidatlisten/ECHA og Prioriteringslisten fra Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF). Det er lister over lovlige stoffer hvor norske myndigheter ønsker å redusere bruken, da man
ikke utelukker at de kan være skadelige for mennesker og miljø. Dette
kan være spesielt viktig for behandlere og personale som eksponeres
for disse stoffene over lang tid. Den offentlige tannhelsetjenesten gir
sjelden poeng for dette ved valg av leverandør, blant annet fordi et
fokus på en særnorsk kjemikalieliste fra KLIF vil kunne oppfattes som
handelshinder, som er diskriminerende for utenlandske tilbydere.
NDD har i flere anbud foreslått mer velegnede kriterier for å ivareta
miljøhensyn ved offentlige innkjøp til tannhelsetjenesten. Vi kan blant
annet samarbeide med klinikkene for å øke oversikten på lageret
på klinikken og redusere lagernivået og transportbehovet. Dermed
reduseres både miljøbelastningen og kostnadene med å forsyne
de offentlige klinikkene med dentale forbruksvarer. Når vi spør om
slike tiltak vil bli tillagt verdi når anbudet skal vurderes, blir svaret at
«Oppdragsgiver forventer at tilbyderne har oversikt over hva som er
norske «gjeldende lover og forskrifter» og norske myndigheters krav
til kvalitet, helse, miljø og sikkerhet for egne produkter. Det forventes
også at HMS-datablad settes opp i henhold til gjeldende standarder.
Utover dette har ikke oppdragsgiver noen krav.»
Hardt pressende innkjøpsavdelinger har neppe muligheten til å tilpasse
konkurransegrunnlaget til mange ulike bransjer og deres spesialiteter,
og det er ikke god praksis å gjøre store endringer i kriteriene underveis
i anbudsprosessen. Det betyr at man ofte står igjen med miljømerkede
produkter som tildelingskriterier og miljøsertifisering av leverandøren,
som avtalevilkår. Det finnes altså svært få miljømerkede produkter for
tannhelsetjenesten per i dag, mens de fleste seriøse leverandørene er
miljøsertifiserte. Dermed blir leverandørene svært like på papiret. Krav
som virkelig skiller leverandørene og som har mer direkte betydning for
miljøet vi lever i og arbeidsmiljøet for ansatte og pasientene, blir ikke
tatt med.
Hva slags samfunnsansvar har en leverandør? Skal alt kunne måles i
kroner og øre eller bør vi forvente mer integritet enn som så? Når tildelingskriteriene i anbud settes til 70% pris og 15% miljø, blir vi tvunget
til å vurdere om vi kanskje
har vært litt for ordentlige og
brukt unødvendige ressurser
på HMS-databladene våre.
Denne utgaven av Oppriktig
dentalt tar for seg arbeidsmiljøet på klinikken. Jeg
håper du finner matnyttige
og interessante artikler her
og at de kan bidra til et
godt arbeidsmiljø på din
arbeidsplass.
Med vennlig hilsen,
God lesing!
Ragnar Pettersson
administrerende direktør
Ansvarlig redaktør:
Ragnar Pettersson - ragnar.pettersson@ndd.no
Redaksjon:
Aina Eliassen - aina.eliassen@ndd.no
Forslag til innhold og forbedringer mottas med takk!
Norsk Dental Depot
Østensjøveien 40
Postboks 6082 Etterstad
0601 Oslo
T: 22 07 27 27 F: 22 07 27 97
Design og produksjon:
Oppriktig dentalt er et kundemagasin
for kunder av Norsk Dental Depot.
Magasinets formål er å formidle
kompetanse om produkter, tjenester
og løsninger som kan være til nytte for
tannhelsesektoren i Norge. Oppriktig
dentalt kommer ut 4 ganger per år.
Strong Design, www.strongdesign.no Trykkes og distribueres i 3.500 eks.
www.ndd.no
4 - OD #1 - 2013
NDD - en del av Plandent
TRYKLUFT
|
SUG
|
BILDEGJENGIVELSE
|
TANNVEDLIKEHOLD
|
HYGIENE
DET BESTE
er perfekt tilpasset hygiene
System hygiene fra Dürr Dental
En perfekt systemløsning basert på mer enn 40 års erfaring
• Maksimal sikkerhet med bredt virkningsspekter • Skånsom
mot hud, instrumenter og flater • Enkel og rask i bruk ved
hjelp av logisk fargekoding
Mer informasjon på www.duerr.de
l
TEMA ARBEIDSMILJØ
Nyåpning av
Sola tannlegesenter
1.
Tannlegekontoret på Sola ble etablert i 1952 som
en enmannspraksis av tannlege Magne Klepp. I dag
huser klinikken med to etasjer hele 25 medarbeidere;
12 tannhelsesekretærer, 6 tannpleiere og 7 tannleger. Klinikken er nylig oppusset, utvidet og er en
topp moderne praksis med oppdatert utstyr som
tilbyr vanlig tannbehandling, spesialistbehandling og
tannpleie.
Av Hilde Weiby, salgssjef
Planlegging og
utvidelse av klinikken
Morten Klepp (eier) forteller at det har vært langdrygt, men morsomt å
planlegge utvidelse og oppgradering av klinikken. Mest krevende var
selve byggeprosessen, fra søknader til endelig godkjenning av påbygg
av en hel etasje midt i Sola sentrum. Deretter fulgte en intens og spennende byggeperiode. Tannlegesenteret klarte å opprettholde normal
aktivitet gjennom hele denne tiden, takket være god planlegging og
tilpasningsdyktige medarbeidere, og ikke minst stor samarbeidsvilje fra
entreprenør og leverandører. Norsk Dental Depot deltok i planleggingen
helt fra oppstart av prosjektet, og dette var til stor nytte. Planene ble
godkjent sommeren 2011 og klinikken stod ferdig i april 2012. Klinikken disponerer til sammen 650 kvm i 2. og 3. etasje, og har også fått
installert heis.
Spesialister og allmennpraksis på klinikken
Morten Klepp er spesialist i periodonti. Han var utdannet tannlege i Oslo
i 1982, samtidig med Erland Eggum (eier), utdannet i Bergen. Eggum er
spesialist i oral protetikk. Liv Skartveit, spesialist i kjeve- og ansiktsradiologi arbeider også på klinikken. En dag i uken er satt av til implantatkirurgi. Fra april 2013 vil det i tillegg være spesialist i oral kirurgi og oral
medisin ved Sola Tannlegesenter.
Tannlege Jo Sæther Mæhle (eier) er utdannet i Bergen i 2001 og driver
allmennpraksis sammen med tre kolleger.
2.
3.
Arbeidsmiljø i fokus
På klinikken er de opptatt av å skape et godt arbeidsmiljø og trivsel for
de ansatte. Spiserommet er stort med et langt bord som har plass til
alle. På veggen henger en 80 “ TV-skjerm slik at alt ligger til rette for
fag- og personalmøter. Det er også vektlagt gode garderobeforhold.
Klinikken har en administrativ leder, Signe Nedrebø, som har ansvar
for personaladministrasjon, regnskap og HMS. Torsdag morgen setter
tannlegene av tid til diskusjon av kasus, med gjennomgang av diagnoser
og behandlingsplaner, deling av kompetanse, erfaringer, kalibrering av
røntgenbilder etc. Klinikken legger også til rette for interne kurs, og personalmøter holdes en gang i måneden.
•
6 - OD #1 - 2013
7.
1. Stor skjerm og langt bord med plass til alle. Gruppebilde fra åpningsdagen, alle er dog ikke tilstede.
4.
5.
2. Korridor med halvvegger mot sentralt plassert sterilrom gir god oversikt.
Glass i vegger og dører gir mest mulig dagslys. Veggbildet er hentet fra SS
White sin varekatalog fra 1949.
3. Behandlingsrom med innredning tilpasset tannpleierfunksjon med unit
fra Planmeca, operasjonslampe fra Dr. Mach, lyse vegger og stoltrekk som
passer til gulvet.
4. Behandlingsrom inneholder skrivepult med pasientstol. Informasjon før
og etter behandling foregår med pasient ute av behandlingsstolen, med
behandler og pasient i likeverdig posisjon.
5 Bilder på behandlingsrom er kopiert på plexiplater.
6 Stativ med autoklaver er egen design, og produsert i rustfritt stål på
mekanisk verksted på Jæren. Instrumentbilder er fra 1949, og kopiert på
plexiglass.
6.
7. Betalingsstasjon er trukket på innsiden av dør mot venterom, nær
resepsjon. Her foretas kun betaling og utlevering av kvittering.
OD #1 - 2013 - 7
KONSTEN ATT SKAPA
ESTETIK MED FLYTBAR
KOMPOSIT
Från den minsta Klass V
till den största Klass II
G-ænial Universal Flo™ från GC
En världsledande flytbar komposit
med exceptionell styrka, putsbarhet,
och användbarhet. Kan därför
användas till alla kompositarbeten.
ESTET
ENKL IKEN BLIR
ARE M
ED GC
G-ænial Universal Flo adapterar
perfekt till djupa och trånga kaviteter,
men är samtidigt starkt nog till att
användas på ocklusalytor. Tack vare
materialets flytbarhet och unika tixotropa
egenskaper så blir G-ænial Universal Flo
valet vid alla svårare fall där du inte vill
kompromissa mellan hanterbarhet och styrka.
www.gceurope.com
GC NORDIC AB
Tel. +46 8 555 793 12
info@nordic.gceurope.com
http://nordic.gceurope.com
l
TEMA ARBEIDSMILJØ
Motiverte
medarbeiderenøkkelen til
et godt
arbeidsmiljø
Av Titti Imshaug, bedriftssykepleier
“Motiverte medarbeidere jobber bedre, er mer lojale
og tar i et ekstra tak når det trengs. Det er mulig å
legge til rette for økt motivasjon blant medarbeidere
når grunnleggende faktorer i arbeidsmiljøet er
tilstede. Ved å ha kontinuerlig fokus på utvikling av
medarbeidere og muligheter for en viss grad av
kontroll og selvbestemmelse av egen arbeidssituasjon, øker motivasjonen blant ansatte. Dette er et
gjensidig ansvar både for ledere og medarbeidere.”
Hva kjennetegner et godt arbeidsmiljø?
Det er vanlig å skille mellom det fysiske arbeidsmiljøet og det psykososiale arbeidsmiljøet. Tradisjonelt har en assosiert fysisk arbeidsmiljø
med fysisk tungt arbeid i industri og skogbruk. Psykososialt arbeidsmiljø
omfatter faktorer som arbeidspress, kontroll over arbeidssituasjon og
mellommenneskelige relasjoner på arbeidsplassen.
Etter at arbeidsmiljøloven i 1977 la større vekt på organisatoriske
forhold, har fokuset endret seg fra å være vern mot ulykker og skader til
å omhandle kunnskap om arbeidsmiljøets belastende virkning på menneskers helse. Oppmerksomheten ble rettet mot forhold som er mindre
målbare og mindre knyttet til de mer tradisjonelle arbeidsmiljøproblemene.
Einar Thorsrud, norsk psykolog (1923-1985) utførte et pionerarbeid
rundt arbeidsmiljø og arbeidsorganisering på 60-tallet og begynnelsen
av 70-tallet. Sentralt i dette var nye former for organisering og etablering
av selvstyrte grupper. Resultatet av dette forskningsarbeidet endte opp
med de psykologiske jobbkrav som er en av grunnpilarene for hva som
kjennetegner et godt arbeidsmiljø. Arbeidstakere skulle få muligheter
til et rimelig variert arbeid, muligheter for læring og utvikling, mulighet
for å treffe avgjørelser om arbeidet, mulighet for samarbeid og kontakt
med andre, og at arbeidet skulle være en verdifull del av et større hele.
I 1990 kom Karaseks/Thoerells “Krav-kontroll” modell. Sammen med
Thorsrud er denne modellen sentral for hva som ligger til grunn for et
godt arbeidsmiljø. Modellen fokuserer på to dimensjoner: på den ene
siden graden av stressfylte hendelser og deres helsemessige effekter,
på den andre siden grad av selvstendighet eller autonomi i arbeidssituasjonen. I følge modellen vil kombinasjonen av høye krav og mangel
på egen kontroll i arbeidssituasjonen føre til dårlig helse og høyt sykefravær. Kombinasjonen av høye krav og stor grad av kontroll kan på den
annen side vise seg å være positivt for den ansattes oppfattelse av arbeidsmiljøet og som igjen vil føre til økt motivasjon.
En levekårsundersøkelse på psykososialt arbeidsmiljø som er gjort av
Statistisk sentralbyrå viser at yrkesgrupper som leger, tannleger servicepersonell, lærere og sykepleiere ofte opplever høye krav og liten kontroll over egen arbeidssituasjon. De samme yrkesgruppene opplever i
tillegg liten grad av sosial støtte. Sosial støtte har vist seg å være den
viktigste faktoren som kan reduserer belastningen ved høye krav og lav
egenkontroll på arbeidssituasjonen. Eksempler på sosial støtte er positive sosiale relasjoner blant kollegaer og ledere og tilbakemeldinger på
utført jobb.
Engasjerte medarbeidere
Det har blitt sagt at å utvikle og gjøre medarbeidere dyktigere uten samtidig å motivere dem kan sammenliknes med en bil uten motor – kjekt å
ha, men går dessverre ingen steder av seg selv. Å holde medarbeiderne
engasjert, inspirert og motivert er en viktig lederoppgave. Når de grunnleggende faktorer i arbeidsmiljøet er tilstede som nevnt tidligere, ligger
det godt til rette for å oppnå engasjerte medarbeidere. “The Economist”
refererte i 2011 til at “ 87 % av toppledere erkjenner at uengasjerte medarbeidere er en av de største trusler mot virksomheten” eller formulert
positivt “engasjerte medarbeidere er en av bedriftens største muligheter.” Det betyr at det ligger en økonomisk gevinst i å utvikle engasjerte
medarbeidere, og da får man også ledere til å lytte oppmerksomt.
Så hvordan gjør vi dette i praksis? Ledere bør begynne med seg selv,
eller for å si det på en annen måte:” trappevasken bør begynne øverst”.
OD #1 - 2013 - 9
l
TEMA ARBEIDSMILJØ
Her er noen enkle tips til ledere:
Vær motivert selv!
Genuin entusiasme og engasjement er smittende. Har du vanskelig
for å motivere andre, sjekk at ikke problemet ligger i din egen mangel på motivasjon. For hvis ikke du har lyst til å gjøre noe, hvorfor
skal noen andre gjøre det?
Behandle med respekt
Alle mennesker har behov for omtanke, oppmerksomhet og respekt.
Vis at du liker dine medarbeidere, fortelle dem at du er interessert
i deres hverdag og verdsetter deres tid og arbeidsinnsats. Dette
er grunnleggende motivasjonsfaktorer. Når du har etablert et godt
forhold til dine medarbeidere kan du motivere dem til å oppnå det
meste.
Gi medarbeidere utfordringer
Utfordringer motiverer på flere måter. Først og fremst er selve
prosessen med å få ting til en motivasjonsfaktor, dernest resultatet
ved å ha klart en utfordring og utført en oppgave. Derfor gjelder det
å gi oppgaver som er utfordrende men samtidig gjennomførbare og
motiverende.
Medarbeiders ansvar for egen motivasjon
Så hva med medarbeidernes ansvar for eget engasjement og motivasjon? Motivasjon er ikke bare en lederoppgave, men like mye medarbeiders eget ansvar. “Medarbeiderskap” er like viktig som ”lederskap“
og handler om hvordan vi forholder oss til arbeidsoppgaver, arbeidskollegaer og arbeidsgiver. Det finnes godt og dårlig medarbeiderskap
på samme måte som det finnes godt og dårlig lederskap.
Ansvar er et sentralt tema i medarbeiderskap. Gjennom å ta ansvar
for sitt eget arbeid, for arbeidsmiljøet og for sin egen relasjon til
arbeidsgiveren blir medarbeideren en konstruktiv medspiller både
for lederen og for sine kollegaer. På samme måte som ledere ønsker
å utvise godt lederskap, ønsker medarbeidere å utvise et godt medarbeiderskap.
Til slutt
Ledere og medarbeidere som sammen kan skape et arbeidsmiljø hvor
man opplever motivasjon og engasjement, er en av bedriftens viktigste
ressurser og som vi vet har direkte påvirkning på det økonomiske resultatet. Men skippertak duger ikke, dette er en kontinuerlig prosess.
•
Anerkjennelse
Den viktigste formen for belønning er anerkjennelse. Skryt og takk
når andre hører på er verdt mer i motivasjonsøyemed enn en pengebonus. Til sammenlikning kan mangel på takk og anerkjennelse av
en medarbeiders innsats være mer ødeleggende enn å gi konstruktiv
kritikk.
Ledere som gir dårlige eller ingen tilbakemeldinger, undergraver sin
egen posisjon og intensjon om å skape gode resultater. Medarbeidere gjør en dårligere jobb, blir usikre og utrygge, noe som
skaper dårlig arbeidsmiljø og en uheldig bedriftskultur. I verste fall
mister bedriften de beste medarbeiderne.
Ledere som gir gode tilbakemeldinger bidrar til et godt arbeidsmiljø
hvor det er høyt under taket med mulighet for å innrømme feil. Det
skaper trygghet og mulighet til ny læring. Å gi rom for å innrømme
feil, ansvarliggjør den enkelte. Fokuset blir ansvar for egne handlinger, å lære av det og gi rom for forbedringer. I motsatt tilfelle,
som dessverre skjer altfor ofte, blir medarbeideren mer opptatt av
å unngå å utfordre egne grenser og skjule feil i frykt for negative
konsekvenser.
Her er noen enkle tips for å ta vare på
din egen motivasjon:
• Ikke skyld ensidig på lederen din, men ta din del av ansvaret.
Begynner du å peke på syndebukker har du havnet i en negativ
spiral. Mangler du motivasjon på jobben bør du ta initiativ
til å snakke med lederen din om problemet og jobbe med
egenmotivasjon.
• Få opp energinivået! Begynn med det grunnleggende, sørg for
at du får nok mat, søvn og trening.
• Definer målbare resultat sammen med lederen din. Start
gjerne med konkrete oppgaver som er enkle å måle, og hold
fokus på det du faktisk har fått til.
• Hva brenner du for? I stedet for å legge ansvaret for hva du
skal gjøre på lederen, hva kan du bidra med av nye ideer og
leveranser? Mangel på utfordringer kan drepe motivasjon, men
du må også vise deg verdig til dette.
• Vær positiv. Prøv å omgi deg med mennesker som gir energi og
forsøk å finne ut hva som driver dem. Det er utrolig hva man
kan lære av sine kollegaer.
• Tro på deg selv! Lag en liste over dine sterke sider. Mange av
oss bruker mye tid på å fokusere på egne feil og hva andre tenker og tror. Hvorfor skal andre tro på deg hvis du ikke gjør det
selv? Bli bevisst dine fordeler og hvorfor nettopp du er best til
din rolle i bedriften.
10 - OD #1 - 2013
!
T
E
YH
N
Det mykere
alternativet!
Venus Pearl
®
Heraeus lanserer nå en ny modelleringsvennlig og myk nanokompositt
- Venus Pearl - et materiale som gir holdbare og naturlige restaureringer.
Venus Pearl har en bekvem ”soft” konsistens, som gjør den lett å modellere og polere.
Venus Pearl har suverene fysiske egenskaper takket være den unike polyurethanmonomeren, som gir lavt krympningstress og høy bruddstyrke.
Venus Pearl har en fremragende fargetilpasning og et enkelt sjiktkonsept.
S
Kjøp 4 reﬁlls – Få 1 ekstra reﬁll med i kjøpet!
UA
G
Gjelder t o m 31.12.2013
+
Kontakt Heraeus Kulzer eller ditt dentaldepot for info og prøver.
Heraeus Kulzer Nordic AB • Ruth-L. Dalbo, +47 94 87 73 94 • ruth.dalbo@heraeus.com
ISFIED CUST
AT
ER
OM
Tilbud!
R A NT EE
l
TEMA ARBEIDSMILJØ
Hvordan forebygge stress
og muskelspenninger?
Forskning viser at muskel- og skjelettplager er svært
vanlig på tannklinikken. Her kommer vi med noen
enkle råd om hvordan du kan forebygge smerter,
stivhet og stress hos deg selv og dine medarbeidere.
Av Martin Herneblad-Due, kiropraktor Foto: Øystein Holm Haagensen
Gjennom årene har jeg som kiropraktor hatt mange tannleger og tannpleiere som pasienter. Det er ikke rart, statisk jobbing over pasienter,
med ansiktet ned, armene fremover og krum rygg. Fullt fokus, og intens
jobbing dagen lang. Kildene til smerter kommer på løpende bånd.
STAMI (Statens Arbeidsmiljøinstitutt) er ledende på forskning innen arbeidsrelaterte plager i Norge. De har laget en oversikt over de vanligste
årsakene til nakke-, skulder- og armplager (4). De følgende risikofaktorene er aktuelle for tannhelseteamet:
Dette er ikke unikt for denne pasientgruppen. Muskelskjelettplager er
vanlig. I Norge har 80 % av befolkningen smerter et eller annet sted i
muskler eller ledd – hver måned!(1) Nerve-, muskel- og skjelettplager
utgjør 40 % av sykefraværet og 30 % av uførepensjonen. Dette representerer den klart største diagnosegruppen i helsevesenet.
• Ensidig gjentagende bevegelser; i tillegg økt risiko ved samtidig bruk av kraft.
• Ubekvemme og vedvarende kroppsstillinger, f.eks. fremoverbøyd
nakke eller håndledd i ytterposisjoner.
• Uhensiktsmessig verktøy.
• Mangelfull kontroll over arbeidssituasjonen og organiseringen av
arbeidet.
• Krevende arbeid, høyt tempo og tidspress.
Riktignok kan det se ut som om yrkesgrupper som involverer arbeid med
hodet bøyd fremover og stadig gjentatte oppgaver, har oftere smerter i
nakke, skuldre eller øvre del av ryggen enn i andre yrker (41 % mot 25
% av alle yrkesaktive)(2). Utenlandske tall viser at så mange som 60 %
av tannleger opplever smerter i muskler og ledd (3).
Negativ sirkel
Det er mange årsaker til muskelskjelettplager på en tannklinikk. Statisk
jobbing og ugunstig holdning er mest åpenbart. I en optimal holdning,
vil de naturlige kurvene i nakke, midtrygg og korsrygg (svai-krumningsvai) begrense belastningen på strukturene. Man balanserer hodet oppå
nakken, skuldre oppå ryggen og så videre, uten at musklene blir overaktive. Fremoverbøyd nakke og rygg derimot setter virvlene i en ugunstig
posisjon. Leddbånd blir overbelastet, og muskulaturen spennes kontinuerlig for å holde hodet og rygg oppe. I tillegg fører krumningen av bryst
og mage til dårlig respirasjon, i verste fall dårlig fordøyelse.
Stress er også en viktig kilde til fysiske plager. Det vil si negativt stress.
Fulle lister og en hektisk hverdag kan være motiverende og lystbetont,
således kan det virke avspennende. Da er det positivt stress. Mister man
kontrollen, opplever man negativt stress. F.eks så vil tidspress og forsinkelser redusere opplevelsen av kontroll (4). Andre kilder til stress kan
være liten innflytelse og støtte fra leder (5). Dette setter i gang en hormonell og kjemisk reaksjon i kroppen som endrer pustemønsteret og
øker spenningsnivået.
Positiv sirkel
I noen bransjer klarer man å tilrettelegge arbeidet slik at det ikke belaster muskler og ledd. Det er en utfordring på tannklinikken.
Riktignok har det skjedd mye for å begrense belastningen, både med
hev-senk stol, prismebriller og ergonomisk tilpasset verktøy. Likevel vil
store deler av dagen involvere fremoverbying av hodet og ikke minst
statisk belastning av skuldre, armer og hender. Jobben må gjøres!
Derfor bør forebyggende tiltak finne sted både på arbeidsplassen og på
fritiden. Det blir som å trene seg opp til en idrettskonkurranse. Man må
være fysisk utrustet til å gjøre oppgavene. Skal man sitte fremoverbøyd
med statisk belastning mesteparten av arbeidsdagen, må man trene opp
de aktuelle områdene, slik at de tåler påkjenningen. Muskulaturen vil bli
mer utholdende, det blir lettere å opprettholde en så god holdning som
mulig og det skal mer til før smertene melder seg.
•
De viktigste rådene for å forebygge muskel- og skjelettplager for
tannleger og tannpleiere er:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Sitt nærme pasienten.
Hev pasienten til en behagelig posisjon for din nakke og skuldre.
Begrens fremoverbøy av hodet og fremskutte skuldre.
Sitt med svai i ryggen og lårene nedover for å begrense belastningen på korsryggen. Sadelstol kan være en god løsning her.
Velg riktig verktøy og håndholdt utstyr som er ergonomisk tilpasset deg.
Ha alt nødvendig utstyr nærme, så du slipper å strekke deg.
Varier arbeidsstilling så mye som mulig.
Ta mange korte pauser, med bevegelse, for å få i gang blodsirkulasjon.
Tren rygg og området mellom skulderbladene. Gjerne ro-type øvelser og nedtrekk. En strikk kan fungere for hjemmebruk.
(Rådene er basert på (4) og tilpasset til en hverdag på en tannklinikk)
12 - OD #1 - 2013
Riktig behandling gir mer effektiv forebygging
Har du et pågående eller tilbakevendende problem, er det lurt å
bli undersøkt av en fagperson, f.eks. kiropraktor eller fysioterapeut.
Smerter viser seg å endre normal muskelaktivitet (6, 7). Derfor erfarer
vi at pasientene får bedre effekt av forebyggende tiltak, om smertene
er redusert først. Muskulaturen responderer bedre (8), man er mindre
stiv og det er lettere å opprettholde en god holdning. Behandlingen
tar sikte på å gjenopprette en normal funksjon i bevegelsesapparatet og redusere smerte, gjennom tilpassete manuelle teknikker og
forebyggende råd. Rådene inkluderer bla. ergonomisk veiledning og
spesifikke styrkeøvelser. Nakkemanipulasjon og hjemmeøvelser har
bedre effekt enn medisinering for akutte og subakutte nakkesmerter
(9). Har du langvarige nakkesmerter vil veiledet trening ha bedre effekt
enn hjemmeøvelser (10).
Avspenningsøvelser
Dersom stress er en viktig årsak til plagene, må man først forsøke å
gjøre noe med årsaken. Er man ikke klar over årsaken, eller ikke har
overskudd til å sette i gang en endringsprosess, kan oppmerksomhetstrening (Mindfullness) være svært nyttig. Oppmerksomhetstrening (OT)
er en sterkt voksende trenings- og behandlingsform blant psykologer
og psykiatere, og er spesielt effektivt mot spenninger og stress. I OT
skal man ikke henge seg opp i bekymringer om verken fortid eller
fremtid. Tankene skal flyte forbi; se, aksepter og la gå. Man skal tenke
på nuet! For å hjelpe med det, skal man fokusere på pusten. Pust med
magen. Med pusten stimuleres den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet, som bla. reduserer blodtrykk og som er aktivt
når man sover (11). Øvelsene kan gjerne gjøres i lunsjen for å stresse
ned, og før man skal sove, så oppnås kanskje en dypere søvn og bedret
søvnkvalitet. For å lære mer om OT, anbefales det å gå kurs. Det finnes
også mye god litteratur på området.
Forebygging
Forebygging er lettere sagt enn gjort. Tiden strekker kanskje ikke til,
og rutinene er for innarbeidet. Man skjønner ofte ikke at man må forebygge, før smertene påvirker arbeidsevnen og fritiden.
Forebygging trenger motivasjon. Dette er individuelt, men et spørsmål
man kan stille seg er: Hvor frisk ønsker jeg å være? Vil du delta på
Birken, eller holder det å fungere på jobben uten smerter? Ønsker du å
leke med barnebarna når du er 75? Tenk også på fysisk aktivitet som en
del av jobben. Det er nødvendig for å fungere år etter år med belastende arbeidsoppgaver. Sett deg et kortsiktig og et langsiktig mål, så
finnes det mange metoder for å nå målene.
Ønsker du veiledning hvordan du eller dine kolleger kan forebygge
stress og muskelskjelettplager? NEMUS har klinikker i de største byene
og flere tettsteder i hele Norge. Se nemus.no/klinikker for å finne din
klinikk.
Kurs 7. mars på Telenor Arena
Martin Herneblad-Due er kiropraktor og daglig leder i Helsegruppen
NEMUS. Han har i flere år hatt kjeveplager som interesseområde i sin
praksis. Han og kiropraktor Mats Klemsdal skal holde foredrag på Telenor Arena med tittelen ”Hva gjør kjeven til kroppens mest kompliserte
ledd?” Her vil du også få mer tips om forebyggende tiltak, særlig med
tanke på TMD og assosierte plager.
•
Referanser:
1) Ihlebæk C, Lærum E. (2004). Plager flest – koster mest – muskel og skjelettlidelser i Norge. Rapport nr. 1/sept 2004, Nasjonalt Ryggnettverk, Oslo. Formidlingsenheten for Muskel- og Skjelettlidelser.
2) Levekårsundersøkelsen 2006. SSB og STAMI.
3) Alexopulos E, Stathi I, Charizani F. (2004). Prevalence of muscoloskeletal disorders in dentists. BMC Mosculosceletal Disorders 2004; 5: 16.
4) Statens Arbeidsmiljøinstitutt (2007). Fakta om arbeid og helse. Arbeidsrelaterte nakke- og skulderplager. 02/2007
5) Foss L, Skyberg K. (2006). Utvikling i sykefravær og andre helsedata før og etter avtalen om Inkluderende arbeidsliv (IA): hvordan samspiller individuelle faktorer med forhold ved bedriften? STAMI rapport. Vol. 7 (1)
6) Koppenhaver SL, Fritz JM, Hebert JJ, Kawchuk GN,
Childs JD, Parent EC, Gill NW, Teyhen DS. (2011). Association between changes in abdominal and lumbar multifidus muscle thickness and clinical improvement after spinal manipulation. J. Orthop. Sports Phys. Jun; 41(6): 389-99.
7) Muth S, Barbe MF, Lauer R, McClure PW. ( 2012). The effects of thoracic spine manipulation in subjects with signs of rotator cuff tendinopathy. J. Orthop. Sports Phys. Ter. 42 (12): 1005-16.
8) Haavik, H, Murphy, B. (2012). The role of spinal manipulation in addressing disordered sernosrimotor integration and altered control. Jorunal of Electromyography and
Kinesiology. 22 (2012) 768-776.
9) Bronfort G. et al. (2012). Spinal Manipulation, Medication, or Home Exercise With Advice for Acute and Subacute Neck Pain. A Randomized Trial. Annals of Internal Medicine. January 3, vol. 156 no. 1 Part 1 1-10.
10) Evans R. et al. (2012). Supervised exercise with and without spinal manipulation performs similarly and better than home exercise for chronic neck pain: a randomized controlled trial. Spine. 15;37(11):903-14.
11) Kroese, A. J. (2011). Stress. Meditasjon, Yoga og Avspennings-
teknikker. Aschehoug forlag. ISBN: 978-82-03-22868-1
OD #1 - 2013 - 13
l
TEMA ARBEIDSMILJØ
Tegning og prosjektering av
tannklinikker og tanntekniske
laboratorier
Av Hilde Weiby, salgssjef og
Amarilda Lopes, produktsjef utstyr
Det er mange hensyn å
ta når en står med den
spennende utfordringen
det er å utforme nye
lokaler, og jo tidligere i
prosessen du tar disse
hensynene, desto større
blir tilfredsheten med
det endelige og gjennomtenkte resultatet.
Typiske overveielser i forhold til arbeidsflyt er at innredningen skal
kunne fungere i sitte- og ståhøyde, overskap plasseres innen rekkevidde og ikke minst at både høyre og venstrehendte behandlere får en
optimal arbeidsflyt.
Hos NDD kan vi hjelpe deg gjennom alle de hensyn og sørge for at
sluttresultatet blir mye mer enn tilfredsstillende. Skal du åpne
tannklinikk eller tannteknisk laboratorium, endre, utvide eller pusse
opp? NDD har lang erfaring med tegning og planlegging av klinikker. Vi
hjelper deg med å utarbeide planleggings- og innredningsforslag samt
arbeidstegninger, instrukser for tilrettelegging og utførelse av tekniske
installasjoner (rør- og elektrikerarbeid).
Vi leverer innredning som sikrer rammene
for et godt arbeidsmiljø
Danske inform er totalleverandør av løsninger for behandlingsrom,
steril, laboratorium, pauserom/kjøkken og resepsjon. inform har fokus
på godt design, funksjonalitet og ergonomiske egenskaper. Målet har
alltid vært å utvikle funksjonelle arbeidsplasser med utgangspunkt
i brukerens arbeidsmetode og den estetiske opplevelse av arbeidsmiljøet, uten å gå på kompromiss med kvalitet eller ergonomi.
Rogalandsbaserte Medequip leverer kvalitetsinnredninger for
tannklinikker til en gunstig pris takket være kostnadsbevisst design og
rasjonell produksjon. Medequip tilpasser dine behov for arbeidsflater
og oppbevaring. Innredningen er funksjonell, hygienisk, ergonomisk
riktig og fleksibel.
•
Ta kontakt med våre prosjekteringsansvarlige og de vil
hjelpe deg å utnytte arealet på en hensiktsmessig måte i forhold
til behov og samtidig ivareta klinikkens HMS-krav.
Prosjekteringsansvarlige:
Lena Reppe
tlf 22 07 27 83
e-post: lena.reppe@ndd.no
Bjørn Waage
tlf 22 07 27 56
e-post: bjorn.waage@ndd.no
14 - OD #1 - 2013
PERFEKT HYGIENE
I DIN PRAKSIS!
Med DAC Universal kan du og dine pasienter kjenne dere trygge!
Så enkelt er det:
Monter instrumentene på magasinet og trykk på knappen – etter
ca. 15 minutter er instrumentene vasket, smurte og steriliserte.
6 roterende-instrumenter er nå klare til bruk på neste pasient.
Med NitraDem vannrenseanlegg, fylles maskinen automatisk
med vann.
WA-56 LT
WA-99 LT
TA-98 CLED
TA-97 CLM
Ta vare på dine instrumenter på best mulig måte, så økes levetiden betraktelig!
For mere informasjon, kontakt AS Norsk Dental Depot eller W&H Nordic AB.
t: 32853380, e: office@whnordic.no, wh.com
l
TEMA ARBEIDSMILJØ
Strålevern
Av Ove Skare, prosjektselger utstyr og digitalrøntgen
I den siste tiden har det blant norske tannleger blitt
et sterkere fokus på strålevern. Mye av grunnen til
dette skyldes nok innføringen av Conebeam-/3D
røntgen. Disse røntgenapparatene er i stand til å gi
pasientene mye større stråledoser enn konvensjonell
intraoral røntgen.
All bruk av røntgenstråling på tannklinikkene reguleres i dag av Strålevernsforskrift 1380 av 29.10.2010. Dette er en generell forskrift som
dekker mye mer enn bare røntgenstråling hos tannleger og er derfor ikke
alltid så lett å tolke. Vi vil derfor gjennomgå de kravene som kanskje ikke
er så godt kjent blant tannlegene. Denne gjennomgangen vil ikke dekke
3D-røntgen. Her henviser vi til NDD sin Prosjektsalg-avdeling.
Virksomhetens plikter ifølge
strålevernsforskriften
Alle virksomheter som anskaffer, bruker eller håndterer røntgenapparater, skal gi melding til Statens strålevern. Denne meldingen skal så langt
som mulig gis i elektronisk form via Statens Stråleverns hjemmeside
www.nrpa.no. Det er ikke tillatt å ta i bruk strålekilden før virksomheten
har fått bekreftelse på at meldingen er mottatt. På samme måte skal man
også melde en eventuell avhending av en strålekilde.
Virksomheten skal utarbeide skriftlige instrukser og arbeidsprosedyrer
som sikrer et forsvarlig strålevern og forhindrer at personer kan eksponeres for nivåer som overskrider grenseverdier etter forskriften, gjeldende standarder eller internasjonale retningslinjer.
Virksomheten skal utpeke en strålevernkoordinator som skal kunne
veilede arbeidstakerne om sikker håndtering av strålekildene, samt bruk
av verne- og måleutstyr. Strålevernkoordinator skal arbeide for at virksomheten oppfyller kravene til helse, miljø og sikkerhet slik de er fastsatt i strålevernlovgivningen.
Virksomheten har skriftlig varslingsplikt til Statens Strålevern ved ulykker og unormale hendelser. Med slike hendelser menes først og fremst
situasjoner som forårsaker eller kunne ha forårsaket utilsiktet eksponering, av arbeidstakere, pasient eller andre personer, vesentlig utover normalnivåene.
16 - OD #1 - 2013
Virksomheten plikter å ha skriftlig oversikt og kontroll over sine røntgenapparater. Denne plikten innebærer bl.a. at opplysninger om plassering,
kildetype og midlertidige forflytninger skal registreres.
For hvert enkelt røntgenapparat skal det foreligge teknisk måleprotokoll med resultater fra ferdigstilling, mottakskontroll og periodiske kontroller av utstyret, samt vedlikeholds- og servicerapporter. På anmodning fra Statens strålevern skal virksomheten kunne fremlegge dette. På
tannklinikken skal det finnes teknisk dokumentasjon på strålekildens
ytelse, bruksanvisning, vedlikeholds-beskrivelser, samt beskrivelser av
strålevern og sikkerhet på norsk eller engelsk.
Personell og kompetanse
Det er kun ansatte som arbeider inne på røntgenrommene under røntgeneksponering som trenger å bruke dosimeter for avlesing av mottatte
stråledoser.
Ved bruk av intraoral røntgen skal det inngå personell med medisinsk
kompetanse som tannlege eller tannpleier. Ved ekstraoral røntgen
(OPG/panorama) er kravet medisinsk kompetanse som tannlege. Virksomheten skal for begge kategoriene utpeke en faglig ansvarlig.
Personell skal ha årlig relevant opplæring i strålevern og strålebruk i
forhold til arbeidsmetoder og den enkeltes arbeidsoppgaver. Alt berørt
personell skal ha apparatspesifikk opplæring som inkluderer forhold
som påvirker stråledose og bildekvalitet før ny apparatur eller nye
metoder tas i klinisk bruk. All opplæring skal være dokumenterbar i
forhold til omfang og innhold for den enkelte arbeidstaker.
Kontroll
All apparatur skal vedlikeholdes og kontrolleres på en planlagt, systematisk og dokumenterbar måte. Kontrollen skal minimum omfatte parametere som påvirker stråledoser/avsatt energi og bildekvalitet.
Årlig kontroll av røntgenapparater inkludert kontrollmålinger utføres av
NDDs serviceapparat. Ta kontakt med teknisk avdeling for tegning av
serviceabonnement. NDD kan også bidra med kurs som dekker kravet i
forhold til årlig relevant opplæring av personalet.
Stråledoser
For enklere å kunne forstå hvor stor en stråledose er bruker vi gjerne å
sammenligne med bakgrunnsstrålingen vi har her i Norge. Bakgrunnsstrålingen inkluderer all kosmisk stråling, radonstråling, radiostråling etc.
Bakgrunnsstråling per dag her i Norge er i gjennomsnitt ca. 10 µSv.
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Intraorale bilder: Cephalography:
OPG/panorama:
CBCT/Conebeam/dental 3D
Medisinsk CT (maxillofacial): CT-skanning helkropp:
CT-hjerteundersøkelse:
Mammografi:
Vanlig brystrøntgen:
Flytur 5 timer:
Godt arbeidsmiljø for øynene
5 µSv
5 µSv
10 µSv
45-600 µSv ++
1300-2100 µSv
10 000 µSv
12 000 µSv
700 µSv
20 µSv
30 µSv
En skjerm med optimale egenskaper for diagnostisering av
røntgenbilder er et viktig hjelpemiddel. Ikke bare for å få et best
mulig grunnlag for å tyde bildene, men også for å være mest
mulig behagelig for øynene.
Vi har fått svært gode tilbakemeldinger på våre DICOM* monitorer fra Fujitsu. Disse skjermene er spesielt beregnet på å fremvise
gråtoner fra røntgenbilder i samsvar med DICOM*-standarden.
Det gir brukeren betydelig bedre grunnlag for diagnostisering
av røntgenbilder enn ved bruk av vanlige skjermer. Skjermen
leveres i størrelse 24” til en svært gunstig pris.
(Kabinansatte USA-Asia får ca. 9 000 µSv per år)
Risiko:
• Økt kreftfare:
• Dødelig kreft (5 av 100)
• Dødelig engangsdose
minimum 100 000 µSv per år
minimum 1 000 000 µSv per år
4 000 000 µSv = 50 % sjanse
NDD holder stråleverneskurs på klinikkene.
Kontakt oss dersom du ønsker en gjennomgang på din klinikk.
Ta kontakt med Dental-It for mer informasjon;
Henning Steinbakk 917 67 216 eller
Terje Aasgaard tlf 918 86 856
*Dicom= Digital Imaging Communications in Medicine
•
OD #1 - 2013 - 17
Tetric EvoCeram BulkFill
& Bluephase Style
®
Bulk-kompositten
®
Herdelampe
For enda mer effektive
posteriore restaurasjoner
•Fyll opp intill 4 mm – takket være den patenterne initiatoren Ivocerin
•Modellere med enkelhet – konsistensen er smidig
•Polymerisere i ti sekunder – med Bluephase Styles 10 mm lysleder
• Din estetiske restaurasjon er ferdig
Advarsel: Avhengighetsskapende
Last ned pdf på Special Edition Dr. Markus Lenhard!
www.ivoclarvivadent.se/sv/norge
www.ivoclarvivadent.se
Ivoclar Vivadent AB
Sales Representative Norge: Flemming Nielsen, Tlf.: 95 16 39 00
l
TEMA Arbeidsmiljø under åpen himmel
“Incredible India”
Tannlege Svein Aanestad og hans kone Anne-Grethe, bioingeniør, men også
med fartstid som tannhelsesekretær, tilbrakte november måned 2012 i
Chennai, Sør-Øst-India med frivillig arbeid for det Rotarystøttede Kottivakkam
Dental Centre (KDC). Programmet, som nylig feiret 10-årsjubileum, ble startet
og administreres av den norske tannlegen Nayeem Syed fra Fjellhamar.
Her følger noen dagboksnotater fra oppholdet:
Vi kan ikke si annet enn at vi har
det bra her. Særlig siden temperaturene er helt annerledes
enn da vi tjenestegjorde her for
over åtte år siden. Da vi slet med
temperaturer rundt 43 grader og
fuktig luft. Med 25 - 26 grader
er det absolutt levelig. Og vi
merker det på det vi kan yte rent
jobbmessig. Når svetten renner
nedover i øynene, mens man
sitter og konsentrerer seg for å
få preparasjonen av tanna perfekt før fylling, ja, da er det ofte
tungt. Nå går det (nesten) som
en lek!
Ekstra utfordringer
Selv om vi for det aller meste
besøker skoler, har vi allerede
vært på en helt annen type institusjon, ikke bare én, men to
ganger. «Paradise Home» er et
hjem for “mentally challenged”,
som de kaller det her. Utrolig
hvordan vi ble tatt i mot med
bokstavelig talt åpne armer. Og
hvor fint, rent og ordentlig man
klarte å holde det på et slikt sted.
Første gangen var vi overrasket nærmest forbløffet, over hvor
samarbeidsvillige pasientene
var. Det gikk som en drøm å behandle de aller fleste. Så vi gledet oss veldig til å skulle komme
tilbake. Men vi skulle nok ha ant
det. De hadde tydeligvis plukket
ut de mest samarbeidsvillige til å
være først. Det ble tyngre dag to,
men likevel var vi godt fornøyd
med dagen. Vi klarte å jobbe oss
gjennom alle 75 beboerne + 4-5
av betjeningen, så ingen grunn
til å deppe!
“Dr Svein” og Anne-Grethe
sammen med pasienter
fra Paradise Home, hjem
for “Mentally Challenged”
Chennai
OD #1 - 2013 - 19
l
TEMA Arbeidsmiljø under åpen himmel
Vår unge indiske kollega
Rakesh i ferd med å skifte
pære i operasjonslampa
Organisering av arbeidet
Vi er i gang med siste uka som frivillige tannhelsearbeidere for Rotary i
Chennai, India. Det er den 13. gangen vi gjør tjeneste på denne måten,
og Anne-Grethe har vært med samtlige ganger. Dette er noe av det fine
med det - at vi har kunnet gjøre det sammen. Tjenestetiden har for det
aller meste vært 4 uker, og siden dette er ulønnet arbeid, har vi for en
stor del brukt feriene våre til å utføre noe vi ser på som meningsfullt,
samtidig som vi opplever fjerne land og kulturer på en måte som knapt
blir den vanlige turist til del.
Fire av ukens fem arbeidsdager drar vi, i prosjektets bil, ut til såkalte
“dental camps”, der vi stort sett tilbyr våre tjenester på skoler og institusjoner. Vi har med mobilt tannlegeutstyr og forbruksartikler for én
dags arbeid. Teamet består av, foruten meg selv, en sjåfør, en “tannlegeassistent” og en ung innfødt tannlege, pluss Anne-Grethe, som har et
spesielt øye på hygiene samt vedlikehold av utstyr.
Bidrag fra flere kanter
Tannlegen heter Rakesh og er en veldig fin kar. Det er en sann fryd å
samarbeide med ham. Man har valgt å ansette en lokal tannlege fordi det
etter at Rotary Foundation sluttet å dekke reise- og oppholdsutgifter for
de frivillige tannlegene, har vist seg umulig å opprettholde kontinuiteten
med kun såkalte Rotary Volunteers. Dermed hadde man valget mellom å
lukke programmet eller å gjøre noen grep. Her har man løst det på denne
måten. Situasjonen for nyutdannede tannleger i India er slett ikke lett.
Det virker som det utdannes altfor mange; bare i Chennai skal det være
hele 16 Dental Colleges! Selv om Dr Rakesh tjener 20000 rupees (ca
2000 kr) i måneden, er det å leve med for KDC.
For vår egen del har Notodden Rotaryklubb bevilget kr 5000,- til dekning
av noen av våre utgifter. Dessuten har NDD nok en gang vært sjenerøse
og donert utstyr og forbruksartikler. Dette har vært til god hjelp, men
det er ikke til å legge skjul på at vi har gravd ganske dypt i egne lommer.
Likevel synes vi det gir oss så mye, både av opplevelser og følelsen av å
være til nytte, at det er vel verdt det vi ofrer både av tid og penger.
“Dr Svein” i full gang med en pasient på jenteskolen. En
håndfull jenter hadde meldt seg som frivillige hjelpere, noe
som viste seg å ha en beroligende effekt på de som var i stolen.
Denne dagen var det bare den ene operasjonslampa som lyste.
Derfor måtte en av oss ty til hodelykt
Anne-Grethe har et våkent øye for tiltak som kan forbedre
hygiene eller vedlikehold. Her viser hun sjåfør/assistent Murali
hvordan håndinstrumentene rengjøres før sterilisering
Siden det er “Dental Camp” i klasserommet, må elevene på
jenteskolen flytte ut i friluft. Utfordringen er ikke kulde, men
heller å finne skygge i skolegården.
Varierte oppgaver
Når vi drar ut på camps, så har vi med to sett med tannlegeutstyr, med
muligheter for maksimal effektivitet. Vi skiftes på å ta oss av fyllinger,
uttrekninger eller tannsteinsrens ved hjelp av ultralyd. Tydeligvis er
det bra for min unge venn Rakesh å ha en mer erfaren kollega å rådføre
seg med. Til gjengjeld er det utrolig positivt for meg å ha en som både
forstår og også snakker et forståelig engelsk, som kan forklare ting for
pasientene på deres språk (tamil), og som kjenner kulturen til bunns.
En kjempeforbedring i forhold til hva vi opplevde sist vi var her for mer
enn 8 år siden!
I dag var vi av gårde til en helt ny skole, dvs en som ikke prosjektet har
besøkt før. En ren jenteskole med hele 3300 elever! Hvor finner man like
mange tenåringsjenter samlet på ett sted? Kanskje på en Justin Bieberkonsert? Men for oss, som aldri har opplevd den type samlinger, var det
en spesiell opplevelse. Jentene var alle sammen fra de laveste sosiale
lag, og i det store og hele var de greie og samarbeidsvillige. Mange med
feilfrie tenner, men en hel del av dem vi undersøkte trengte fyllinger, og
forbausende mange trengte sårt til tannsteinsrens. Mange ble ferdigbehandlet, men vi har nok å henge fingrene i, også i morgen.
Det er ikke så mange dagene før vi må pakke snippesken, som det heter. Det er alltid vemodig, men det skal bli godt å komme hjem igjen til
snø og vinter. Mange kvier seg for å dra til India. Den utrolige folkevrimmelen skremmer nok mange, samt støvet, skitten, fattigdommen og
elendigheten. Men det er noe spesielt med India, noe som fascinerer
oss. “Incredible India” heter det i reklamen på Travel Channel, og det kan
være en treffende betegnelse. Sant nok, India er vel knapt noe for folk
med “støv på hjernen” i alt for stor grad. Om man ikke reiser på første
klasse, beskyttet på alle kanter og kun anbrakt på 5-stjerners etablissementer, så må man også “svelge noen kameler”’ som det sies. Men kan
man heve seg over engstelse og verstefallstenkning, så er India stedet!
20 - OD #1 - 2013
l
TEMA ARBEIDSMILJØ
Det hele starter med et godt
avtrykk
Av Ellen Gulliksen, poduktsjef digitale produkter
Digitale avtrykk løser
mange problemer ved
å gi nøyaktige avtrykk
fra starten. Glemt er
upresise avtrykk med
luftblærer, dårlige
overganger og problemer med transport til
tekniker. Intraoral 3Dskanning utføres raskt,
enkelt og nøyaktig.
3-Shape leverer skanneren
TRIOS som fyller hverdagen på
klinikken med nye spennende
oppgaver, samtidig som pasientene får et bredere tilbud.
3-Shape er et dansk selskap med
mer enn 200 ansatte, hvorav
over 120 kontinuerlig jobber
med produktutvikling.
3Shape TRIOS gir deg digitale
avtrykk basert på sanne data.
Hele kjever kan skannes og
settes sammen i bitt på 3 – 8
minutter, avhengig av erfaring.
Du skanner en hel kvadrant på 3
minutter.
Brukere opplever en lettere
hverdag uten behov for konvensjonelle avtrykk som i mange til-
feller kan vise seg å være årsak
til dårlig tilpasning på single kroner og/eller mindre broarbeider,
som kjent kan dette ha mange
årsaker. Hvorfor ikke eliminere
disse feilkildene og samtidig
øke mulighetene til nærere og
tettere kommunikasjon med
ditt tanntekniske laboratorium.
TRIOS styrker den profesjonelle
relasjonen mellom tannlege og
laboratorium
TRIOS lar tannlegen lage og
sende 3D-modellen direkte til
valgfri samarbeidspartner som
kan motta 3Shape TRIOS åpne
STL filer. I motsetning til mange
andre skannere, krever ikke 3
Shape TRIOS bruk av pulver eller
væske. Systemet validerer det
kliniske avtrykket og har i tillegg
verktøy som tillater brukeren å
redigere sine skanninger.
3Shape TRIOS er en komplett
digital intraoral avtrykksløsning
med smarte funksjoner, og en
problemfri kommunikasjon med
laboratoriet.
•
Hvorfor velge TRIOS:
1. Åpent system. TRIOS er ikke låst til et bestemt laboratorium.
2. Autofokus. Skanneren er ikke følsom for hvilken vinkel eller avstand den holdes i under skanning. Du oppnår perfekt resultat hver gang.
3. Pulver eller spray er ikke nødvendig.
4. Live videoskanning. Det er som å ta en video. Avtrykket bygges opp på skjermen ettersom behandleren jobber. Den er rask, moderne og presis. Et skannesystem som ikke kompromitterer sluttresultatet. TRIOS er designet for å utføre optimale skanninger og sender avtrykkene umiddelbart til tannteknikeren.
OD #1 - 2013 - 21
l
TEMA ARBEIDSMILJØ
Fokus på nærværsarbeid
Av Erlend Bodin, fysioterapeut, markedssjef i Salli Systems
Arbeidsmiljø og forebygging er forståelig nok hete
tema om dagen. Lykkes man med å skape et trivselsfylt arbeidsmiljø som får det absolutt beste frem i
alle ansatte, er hverdagen en fryd.
Kunnskapsstatus per i dag viser at vi fortsatt ikke har gode randomiserte
studier som viser hvilke tiltak som fungerer objektivt sett på ulike
grupper. Dette gjelder både ift helsefremmende tiltak og personlig utvikling. Det er så mye dynamikk i en gruppe at man vanskelig kan påvise
sannheter som fungerer i ulike grupper. Enkelte studier viser til at lønn
og frihet i arbeid er de to variablene som tilsynelatende har sterkest objektiv korrelasjon til trivsel og sykefravær i et arbeidsmiljø. Mao, er man
lavtlønnet med liten frihet i arbeidet har man en høyere risiko for å få
plager fra arbeid, samt å mistrives på jobben objektivt sett(1).
Det er liten tvil om at lønn er hovedmotivasjonen for de aller fleste for å komme på arbeid
og gi av seg selv hver dag. Det er imidlertid
2 interessante poeng med dette. Mange
eksperter innen arbeidsmiljø mener at økt
lønn i form av penger oftest er et tiltak som
fungerer kun midlertidig som trivsel- og helsefremmende tiltak. Mange eksperter mener at
andre typer lønn som positiv feedback, åpenhet, fleksibilitet, forståelse fra ledelse/kollegaer osv fungerer bedre over tid.
På individnivå har vi derimot større kunnskap
ift hvordan ulik stimuli fra arbeidsmiljø påvirker oss. Vi er alle i utgangspunktet svært
like. Vi er bygd opp av ca. 700 muskler, 200
skjelettdeler, 1.500 mil blodårer, til sammen
omtrent 100 trillioner celler og litt attåt. Tross
at vi er den mest komplekse organismen på
jorda, er vi sett utenfra relativ like fra individ
til individ. Spesielt når det gjelder fysiologi og
biomekanikk, er det svært lite som skiller oss
fra hverandre. Vi skal se nærmere på hvilke
faktorer som påvirker trivsel og muskel- og
skjellet-systemet vårt (heretter forkortet til
MS).
Trivsel og motivasjon
Trivsel og motivasjon har sterke fellestrekk.
Motivasjon er en kontinuerlig, kompleks prosess som endrer seg gjennom livet. Det er stor
enighet om at fundamentet for motivasjon er
belønning. Det kan være penger eller annen
mellom-menneskelige dynamikk som får oss til å føle velbehag. Nøkkelen til et velfungerende motivasjonssystem er ikke at belønningen må
være god, men god nok sett i øynene til hver enkelt. I denne artikkelen
tar vi utgangspunkt i at temaet trivsel (psykososialt arbeidsmiljø) kan
deles i 4: personlig utvikling, teamarbeid, ledelse og kultur.
Personlig utvikling handler om å utvikle personlige egenskaper gjennom arbeid. En av grunnsteinene i menneskets historie er vår streben
etter å bli sterkere, mer utholdende, flinkere til å mestre utfordringer
osv. Arbeidet vårt er intet unntak og et godt tilrettelagt arbeidsmiljø
fremmer personlige egenskaper og får oss til å yte vårt absolutt beste.
22 - OD #1 - 2013
Hvis man har ambisjoner, byr på seg selv, tør å være leken, er det ingen grenser for hva man kan oppnå. En rekke forhold bør tilrettelegges
for at du skal kunne utvikles i ditt arbeid. Her er noen av de viktigste:
Mestring, opplæring, forventninger, krav, tekniske og personlige utfordringer, arbeidsmengde, variasjon, selvstendig arbeid, læremuligheter
og arbeidsglede.“For å lykkes med nærværsarbeid er det viktig å skape
dialog om arbeidsmiljøet. God kommunikasjon skaper tillit og er nøkkelen til et godt arbeidsmiljø.”
Godt teamarbeid handler om god kommunikasjon. Teamarbeid er resultatet av en samhandling
hvor flere mennesker bidrar med personlige
egenskaper for å oppnå felles mål. Dette betyr
ikke at hvert enkelt individ er uviktig, men at effektivt og godt teamarbeid ofte overgår den enkeltes personlige prestasjoner.
Ledelsen skal sørge for at organiseringen av
bedriften fungerer. All ledelse handler om hvordan man får flere mennesker til å arbeide mot
felles mål. Organisering handler om hvorledes
organisasjonen din er, eller blir, strukturert.
Mange elementer knyttet til organisasjonen har
direkte innvirkning på din arbeidsdag, f.eks.:
formell organisering, koordinering, personalpolitikk, motivering, kontroll, lederskap, planlegging
og forholdet mellom arbeid og fritid.
Med kultur på arbeidsplassen menes smeltedigelen av normer og verdier som oppstår i en
organisasjon når ulike mennesker samarbeider
med hverandre. Verden har blitt mindre, og mennesker fra vidt forskjellige kulturer samarbeider
hver dag. Dette åpner for mange spennende
muligheter, men også for en del utfordringer.
Et sunt arbeidsmiljø er et åpent miljø med god
kommunikasjon. Arbeidsmiljøet bør være basert
på respekt for andres normer og verdier.
Muskel- og skjellettplager
For enkelthets skyld omtales kun MS-plager i
relasjon til biomekanikk og fysiologi og ikke den psykososiale linken.
MS-plager er, hvis man utelukker arvelige sykdommer, stort sett relatert til feilbelastning i arbeid eller annen bevegelse. Det ligger i en arbeidsrelatert plage sin natur at den er forebyggbar. Med andre ord alle
arbeidsrelaterte plager kan forebygges. Alle celler i kroppen følger et
enkelt prinsipp; homeostase. Det betyr «forbli det samme». Alle celler streber etter å vedlikeholde en stabil tilstand i en hektisk hverdag
hvor de balanserer katabolisme og anabolisme. Når man arbeider vil
musklene som brukes bli svakere og svakere til man tar pause. Når man
i etterkant hviler muskelen, «svarer» kroppen automatisk ved å bygge
muskelen opp igjen, da som regel enda sterkere. Dette gjør kroppen for
å være bedre rustet til å møte samme belastning ved senere. Slik utvikler vi oss som mennesker fysisk og mentalt. Det er ingen tvil om at
tannlegeyrket er fysisk krevende, spesielt for utsatte områder som rygg,
skuldre og nakke.
Plager i nedre rygg skyldes normalt en kombinasjon av mekanisk ubalanse og statisk trykk i bekken og korsrygg. Sitter man på en tradisjonell
statisk stol med beina foran kroppen med 90⁰ i kneleddet, vil bekkenet
automatisk tiltes bakover pga mekanisk primærstrekk i M.Gluteus og
sekundærstrekk i M.Erector Spinae. Strekken i disse vevene fører til
redusert sirkulasjon med påfølgende opphopning av melkesyre, muskeltrøtthet og potensielt smerte. Strekken forstyrrer også forholdet til
antagonist-musklene. Det totale statiske trykket i bløtvevene hemmer
sirkulasjon i muskler og ledd, svekker strukturene i de intervertebrale
diskene og til sist skaper smerte(2,3,4). En ryggstøtte er designet for å
motvirke dette trykket og man kan derfor argumentere for at den gjør
tradisjonell sitting enda mer uheldig, da man får et ytterligere press på
vevet i korsrygg. Dette er grunnen til at åpen sitting (salstol) anbefales(4).
Derfor sverger mange tannleger til salstoler. En stol med dynamisk/bevegelig sete (helst 360⁰) anbefales for å opprettholde en naturlig sirkulasjon. Med god sirkulasjon opprettholdes energibalansen i musklene,
man får transportert bort avfallsstoffer, forebygger ledd-stivhet ved
forbedret smøring i ledd og intervertebrale disker.
Plager i nakke og skuldre har samme biomekaniske og fysiologiske kjennetegn som korsryggen. Har man en flat lordose i korsryggen, har man en
tendens til å kompensere ved å forsterke lordosen i nakken. En utpreget
lordose i nakke fører gjerne til en forkortning av ekstensor musklene.
Dette kan skape triggerpunkter (myofasciale triggerpunkt), uheldig trykk
på intervertebrale disker, forverre sirkulasjon i nakken og føre til smerte
og hodepine. Plager i armer og fingre er gjerne relatert til gjentagende
bevegelser. Gjør man samme bevegelse uten variasjon over tid vil man
trigge en inflammasjon i muskelfester og sener. Dette gjelder naturligvis
også for nakke og korsrygg.
For å finne harmoni mellom belastning og hvile gjelder to ting: gode arbeidsverktøy og god arbeidsteknikk. Gode arbeidsverktøy er eksempelvis en ergonomisk god pasientstol og behandlerstol, samt godt tilrettelagt teknisk verktøy. Dette reduserer mye unødvendig belastning. Selv
om man har bra utstyr, er man også avhengig av god arbeidsteknikk. Det
betyr at man selv er påpasselig med at man sitter i en så nøytral stilling
som mulig i rygg og nakke, samt at man har arbeidsområdet (munnen)
så nærme kroppen som mulig. Som vist på bildet med svømmeren, kan
man tydelig se hvilken posisjon kroppen er i når den ikke er påvirket av
ytre stimuli. Dette er vår nøytrale stilling. Jo mer man avviker fra denne
naturlige holdningen i arbeidet, jo større belastning blir det på kroppen.
1.
2.
3.
4.
Arbeidsmiljø som årsak til muskelskjelettlidelser. STAMI-rapport. Årgang 9, nr 22 (2008)
Beach, T; Parkinson, R; Stothart, J; Callaghan, J (2005). “Effects of prolonged sitting on the passive flexion stiffness of the in vivo lumbar spine”.
The Spine Journal 5 (2): 145–54.
Claus, Andrew P.; Hides, Julie A.; Moseley, G Lorimer; Hodges, Paul W. (2009). “Different Ways to Balance the Spine”. Spine 34 (6): E208–14.
Edmondston, Stephen J.; Sharp, Michael; Symes, Andew; Alhabib, Nawaf; Allison, Garry T. (2011). “Changes in mechanical load and extensor muscle activity in the cervico-thoracic spine induced by sitting posture modification”. Ergonomics 54 (2): 179–86.
OD #1 - 2013 - 23
KaVo DIAGNOcam
Nytt diagnoseverktøy
uten røntgenstråler
Det splitter nye DIAGNOcam fra KaVo betyr at røntgenstråler ikke
lenger er en uunngåelig del av kariesdiagnostisering. I tillegg er
det både mer nøyaktig og mye mindre problematisk.
I en menneskealder har røntgenstråler vært en
nødvendig del av kariesdiagnostisering, men
med det nylig lanserte DIAGNOcam fra KaVo
kommer røntgenstråler ikke bare til å spille en
mye mindre rolle, diagnostiseringen er også blitt
mer presis og enklere å gjennomføre i praksis.
Å unngå skadelige røntgenstråler er spesielt en
fordel når det er barn, gravide kvinner, utviklingshemmede eller personer med røntgenfobi som
sitter i tannlegestolen. At at diagnostiseringen
har blitt mye mindre plagsom er selvfølgelig en
fordel for alle pasienter, og ikke i det minste til
behandleren selv. Bruk av konvensjonelle røntgenapparater betyr at pasienten må legge blybeskyttelse over seg og at behandleren forlater
rommet, mens DIAGNOcam fungerer ved hjelp
av lys, og ingen ting av dette er nødvendig. I tillegg fungerer kameraet via Plug & Play, så det
eneste som trengs er en PC med USB-inngang,
og kameraet kan også kobles direkte til tannlegestolen, hvis denne er utstyrt med USB-port.
Teknologien til DIAGNOcam ble utviklet for flere
år siden, men det er først nå at man har oppnådd
en tilstrekkelig høy oppløsning og fått vitenskapelige bevis for at det virker så godt som det gjør.
Tannstrukturer som lysledere
DIAGNOcam er basert på en teknologi som kalles DIFOTI-teknologi (Digital Imaging FiberopticTransillumination), som bruker selve tannstrukturen til å påvise karies. Den opplyser derfor tannen
med lys av en bestemt bølgelengde, som går inn
og bruker tannstrukturen som lysleder. Tannstrukturene gjør det mulig for lyset å bli transportert fra inngangsstedet til kameraet, og områder
som kariøse lesjoner, forstyrrer transporten og
vises som avgrensede, mørke områder. Et digitalt
videokamera tar opp bildet og viser det live på
en dataskjerm. Denne metoden innebærer blant
annet at du umiddelbart kan vise pasientene
bildene på skjermen, og dermed tydeliggjøre
behandlingsbehovet. Du kan selvsagt også lagre
bildene, skrive dem ut, og bruke dem for regelmessige kontroller for kontinuerlig overvåking.
Diagnostiseringssikkerheten er meget høy, minst
like god, og i noen tilfeller bedre, enn ved røntgendiagnostisering.
Spesielt approksimal- og okklusalkaries kan dokumenteres betydlig enklere med DIAGNOcam,
og i tillegg kan også sekundærkaries observeres
opp til en viss fyllingsstørrelse.
Lynrask innkjøringstid
I mange tilfeller er det mulig å identifisere revner,
sprekker og infraksjoner. Dette på grunn av at
når DIAGNOcam lyser opp tannen, vil lyset brytes
forskjellig hvis det er en sprekk eller infraksjon,
som dermed kan identifiseres. I tillegg opplever
man ikke burnouts eller overlapping som ved
røntgen, hvor dette kan forstyrre bildet. Heller
ikke plakk-avleiringer vil forstyrre bildet.
Når selve diagnostiseringen dermed blir bedre,
er det ikke bare barn som kan ha nytte av den
nye metoden. I tillegg er kameraet svært enkelt
å bruke, slik at alle på klinikken vil kunne betjene
det etter et kort kurs på en halvtime. Behandleren skal kun plassere spissen til kameraet over
tannen, og kan så ta et bilde eller foreta et videoopptak. Takket være den spesielle programvaren
med VDDS-grensesnitt, er kommunikasjon med
annen praksisprogramvare også mulig.
Skanne og se demo video
KaVo Scandinavia AB · franck.lintrup@kavo.com · tel: 0046 767778122 · info@kavo.se · www.kavo.se
l
3D-røntgen for alle indikasjoner
Planmeca Promax
3D-familien
Planmeca Promax 3D familien tilbyr løsninger tilpasset alle maxillofaciale behov. Apparatene
tilbyr flere ulike volumstørrelser, dette er bla gunstig ut fra strålehygieniske hensyn.
Av Ellen Gulliksen, produktsjef digitale produkter
Planmeca Promax 3D S er designet for å gi fullstendig informasjon om
pasientens anatomi ned i minste detalj, samt gi digitale panorama og
ceph, 3D-røntgen og 3D-foto. Planmeca Promax 3D S etterkommer et
mangfold av diagnostiske krav: endodonti, periodonti, kjeveortopedi,
implantologi, dental og maxillofacial kirurgi, og TMJ-analyse. Bildene kan
tas hvor som helst innenfor den maxillofaciale regionen.
Planmeca Promax 3D s er ideelt for bildebehandling med behov innenfor et mindre synsfelt.
Planmeca Promax 3D alt-i-ett-apparat er utformet for å få fullstendig
informasjon om pasientens anatomi ned i minste detalj, samt gi digitale
panorama, ceph, 3D-røntgen og 3D-foto.
Planmeca Promax 3D dekker en rekke diagnostiske krav: endodonti,
periodonti, kjeveortopedi, implantologi, dental og maxillofacial kirurgi,
og TMJ-analyse. Bildene kan tas hvor som helst innenfor den maxillofaciale regionen.
Volumstørrelser kan velges for å møte de diagnostiske behov uten overflødig stråling utenfor området av interesse.
•
•
•
•
Ø80 x 80 mm bildestørrelse (volum) er optimalt for de fleste
diagnostiske applikasjoner som krever hele tannsett, kjeven, og
maxilla i ett og samme volum.
Ø80 x 50 mm bildestørrelse kan brukes til enkle utsnitt av
underkjeven eller overkjeve.
Ø40 x 50 mm bildestørrelse er beregnet for molarområdet eller til
planlegging for gjennomføring av ekstraksjon av visdomstenner
De grunnleggende volumene (bildene) kan også sys sammen for å generere en større visning av pasientens anatomi.
Planmeca Promax 3D Mid er et ekte alt-i-ett CBCT (Cone Beam Computed Tomography) apparat, hvor 3D-foto, 3D-røntgen, digital 2D-panorama
og ceph, er inkludert i ett og samme apparat
Planmeca Promax 3D Mid oppfyller en rekke diagnostiske krav: implantologi, endodonti, periodonti, kjeveortopedi, samt dental og maxillofacial kirurgi, TMJ analyse, og ØNH (øre - nese- hals) applikasjoner.
Planmeca Promax 3D Mid tilbyr allsidige volum størrelser. 3D-bildet
dekker området fra single tenner til hele ansiktet.
• Ø34 x 42 mm bildestørrelse er ment til f.eks. molarområdet.
• Ø160 x 160 mm bildestørrelse gir oversikt over hele ansiktet f.eks.
til kjeveortopedi.
Ulik oppløsning for forskjellige behov innen bildebehandling er tilgjengelige: høy oppløsning, høy definisjon (HD), normal oppløsning og lav
dose.
Planmeca Promax 3D Max, det dedikerte CBCT (Cone Beam Computed
Tomography) apparatet, er utformet for å gi fullstendig informasjon om
pasientens anatomi ned i minste detalj.
Planmeca Promax 3D Max tilbyr løsninger som er i samsvar med en rekke
diagnostiske krav: endodonti, periodonti, kjeveortopedi, implantologi,
dental og maxillofacial kirurgi, TMJ analyse, og ØNH (øre -nese-hals).
3D-volumene dekker alt fra single tenner og til hele hodeskallen.
• Ø42 x 50 mm bildestørrelse er ment f.eks. for et enkelt
implantattilfelle.
• Ø230 x 260 mm bildestørrelse gir oversikt over hele det
maxillofacial området f.eks. til kjeveortopedi.
Ulik oppløsning for forskjellige behov innen bildebehandling er tilgjengelig: høy oppløsning, høy definisjon (HD), normal oppløsning og
lav dose.
•
OD #1 - 2013 - 25
l
Tekniske TIPS
Vedlikehold av roterende
instrumenter
Av Irene Mathisen, servicerepresentant
Roterende instrumentene som fungerer er helt nødvendig
for driften av klinikken. Gode vedlikeholds-rutiner øker
levetiden på instrumentene og hjelper til å redusere
unødvendige utgifter. Her får du nyttige tips om hvordan
du kan ta best mulig vare på dine roterende instrumenter.
Mikromotorer
Mikromotoren, altså selve motoren vinkelstykket kobles til
kan IKKE autoklaveres, smøres,
vaskes eller dyppes i desinfeksjonsmidler eller andre løsninger.
Vinkelstykker og
turbiner
Ukentlig vedlikehold
- På motorer hvor man kan ta av
ytterhylsen skal denne fjernes,
og man skal tørke med en lofri
klut.
- Ta olje på en klut/vattdott og
smør O-ringene. Da sveller de og
tetter bedre.
Månedlig vedlikehold
- Kontroller alle de roterende
instrumentene. Ta boret ut og
inn, beveg det opp og ned, hør
på lyden, se om vannsprayen og
lyset er bra osv.
- Det er en fordel å lære seg,
hvordan dette skal kjennes og
høres. Bruk et nytt instrument
som referanse.
Gjør en test av alle motorer. Hør
om de går jevnt og høres normale ut.
Vi anbefaler årlig service eller
oftere ved hyppig bruk.
Feilsøking
- Lyspærer og O-ringer kan man
bytte selv. Ved tilgang på riktig
verktøy kan også børster skiftes
på enkelte motorer.
- Kavos motorer har en vannkran
nederst på selve motoren. Hvis
vannet plutselig blir borte, bør
man kontrollere at kranen er
åpen. Vannkranen kan også tas
av og renses. OBS! Forsiktig ved
demontering, det er en fjær og
en tapp som spretter ut!
I tillegg til smøring før hver autoklavering bør også chucken
(der boret settes inn) smøres
ukentlig. Dette kan gjøres med
for eksempel et smøreapparat
som Assistina. Det forebygger
problemer med låsemekanismen, for eksempel kan bor sette
seg fast, falle ut osv.
Vinkelstykker finnes i 3 ”fargevarianter”: grønne som er nedgiret (farten reduseres), røde eller
orange som er oppgiret (farten økes) og blå som er 1:1, gir
samme hastighet som motoren.
Vinkelstykket drives mekanisk av
mikromotoren, mens turbinene
drives av luft. Både vinkelstykker og turbiner må desinfiseres,
smøres og autoklaveres, i nevnte
rekkefølge.
Feilsøking
- Hvis det ikke kommer vann ut
av ett av hullene i fronten bør
man prøve å stake opp først.
Stakenål ligger ofte i esken instrumentet leveres i. Hvis ikke
dette nytter bør det sendes inn.
- W&H turbiner, med lys til Rotoquick kobling, har en pære inni
selve turbinen. Ved å skru av
bakre del kan man komme til for
å skifte disse selv.
Tips
- Bruk aldri borutløser-knappen
på turbinen for å stoppe boret
raskt. Det kan lage spor i lokket
som med tiden gjør det vanskelig å få boret inn og ut igjen.
- Roterende instrumenter skal
aldri senkes ned i desinfeksjonsløsninger, ultralydsbad eller annen væske.
Visste du at:
Hvis man er i tvil om noe kan autoklaveres så skal man se etter symbolet med 135ºC, da kan det autoklaveres .
Symbolet med “dusj” betyr at det kan desinfiseres i en desinfektor/oppvaskmaskin opptil 95Cº.
26 - OD #1 - 2013
- Hvis du smører for hånd, så ikke
smør for mye. Spesielt ved hengende slanger kan overflødig
olje renne ned i motoren.
- Bor som ikke går lett inn og ut
av turbinen, eller går ujevnt bør
kastes. Slike bor kan ødelegge
bor-innsatsen og en dyr reparasjon kan bli resultatet. Disse
borene vil ofte lage riper og hakk
som kan skade instrumentet ved
videre bruk. Det er derfor viktig
å sjekke borene jevnlig og kaste
dem ved antydning til riper.
- Er boret kjørt fast i f.eks bomull
og du ikke får det ut, ikke dra for
mye. Det kan ødelegge lagrene
inne i hodet. Send heller instrumentet til reparasjon.
Turbinkoblinger
Funksjonen er å fordele vann og
luft til riktig sted. Koblingene kan
IKKE autoklaveres eller smøres.
Ta olje på en klut/vattdott og
smør o-ringene. Da sveller de og
tetter bedre.
Ta en sjekk, se om vann og luft
kommer ut og om vannkrana
fungere. Er lyset ok?
Feilsøking:
- Lyspærer og O-ringer kan man
bytte selv.
- Mange har også en vannkran.
Hvis vannet plutselig blir borte
bør man kontrollere at kranen er
åpen. Vannkranen kan også tas
av og renses. Se etter to merker
som skal stå ovenfor hverandre. OBS! Noen vannkraner må skrus
tilbake for å få vann igjen. Disse
kan ikke dreies helt rundt.
- Ved skift av pære på Multiflexkobling, må ikke kontaktene
bøyes når ny pæren settes inn.
BIODENTINE™ DENTINERSTATNING
”Er pulpa truet, er Biodentine løsningen”
Eksponert pulpa/
overkapping
Dentinkaries
Perforasjoner
Pulpektomi
Intern/
ekstern resorbsjon
Apektomi
Apikal kirurgi
Biodentine™ er det første alt-i-ett biokompatible, bioaktive materialet.
Med sin enestående binding kan det erstatte dentin i krone og rot.
Bevarer pulpas vitalitet og fremmer helningsprosessen.
Fremmer remineraliseringen av dentin.
Stimulerer dannelsen av sekundærdentin.
Erstatter naturlig dentin med de samme mekaniske egenskaper.
Det ultimate dentinsubstitutt.
A S N o r s k D e n t a l D e p o t : Ø s t e n s j ø v e i e n 4 0 . P o s t b o k s 6 0 8 2 E t t e r s t a d . 0 6 01 O s l o . T l f.: 2 2 07 27 27. w w w. n d d . n o
l
TEMA KURS OG KONFERANSE
Bevegelse på Telenor
Arena, Fornebu
7. mars 2013
For 5. år på rad inviterer vi alle tannleger,
tannhelsesekretærer, tannpleiere og tannteknikere i hele
landet til en dag fylt med kurs og sosiale aktiviteter.
Vi byr på flere parallelle kurs, så her blir det noe for enhver
smak. Utstilling med demonstrasjoner og gode tilbud, auksjon,
kollegialt samvær samt god mat og drikke hører også med.
Kompositt i store posteriore kaviteter:
når, hvorfor og hvordan?
Heldagskurs med Torgils Lægreid, tannlege i privatpraksis/
instruktørtannlege/PhD
Kurset vil ta for seg restaurering av store kuspeinvolverende
kaviteter, og ha et særlig fokus på kompositt. Hvilke restaureringsalternativer kan vi tilby pasienten i den post-amalgamske tidsalder og hva kan forventes av de ulike alternativene?
Hva gjør kjeven til kroppens mest
komplekse ledd?
Og hvordan forebygge kjeveplager
2-delt halvdagskurs med Martin Hernblad-Due og
Mats Klemsdal, kiropraktorer
Kjeveleddsdysfunksjon er ofte glemt som årsak til pasientens
symptomer, og kan gi både tannsmerter, hodepine og øresus.
Hvordan kan du som tannlege eller tannpleier hjelpe denne
pasientgruppen?
Stress, søvnproblemer, biomekansisk ubalanse og bittfeil er
noen av årsakene til kjeveleddsplager. Kiropraktorene forteller hvordan de veileder denne pasientgruppen til å få mest
mulig kontroll over egen helse. Her får du tips om motivasjon,
øvelser, stressmestring og forbedring av søvn.
Å lære å leve på jobben
– å lære å jobbe med livet
Halvdagskurs med Magnar Kleiven, lege, bedriftsøkonom,
forfatter og musiker
Kursdeltakerne vil få en bedre forståelse av hva som skal til
for å glede seg til å gå på jobb. Stikkord som fokus på helse,
ikke sykdom, hvordan skape tillit og selvtillit og hvordan
bruke humor som medisin gir deltakerne kunnskap om hvordan sykefraværet kan reduseres. Annet innhold er bla. ledelse
før og nå, kommunikasjon, mål og visjoner samt respekt for
annerledeshet. Alvor og morsomheter serveres i skjønn forening, med
stor treffsikkerhet. Kort sagt et kurs som gir alle et nytt syn på jobben
og livet.
Oral kirurgi og oral medisin
halvdagskurs med Dagfinn Nilsen og Johanna Berstad,
spesialister i oral kirurgi og oral medisin
Samarbeide mellom allmennpraktiker og spesialist er
viktig for å gi en best mulig pasientbehandling. Kurset
vil omhandle rutiner og behandlingsprosedyrer i oralkirurgisk praksis; retinerte tenner, endodontisk kirurgi,
cyster, bløtvevskirurgi, prøvetaking, implantatkirurgi,
traumer, preprotetisk kirurgi og akuttbehandling. Det
vil også være en egen sekvens om odontologiske aspekter ved cancer i hode/hals området, bla. definisjon,
anatomi, epidemiologi, etiologi, diagnostikk, klassifikasjon, behandling, komplikasjoner og konsekvenser for
tannhelse og behov for oppfølging.
Pasientinformasjon – informerer du godt nok?
Halvdagskurs med Torgeir Vee, tannlege og
programutvikler i Ferrule Media
I
en ny pasientundersøkelse svarte 30 % at de får for
dårlig informasjon hos tannlegen. Forbrukerrådet har
også avdekket gjentatte brudd på tannlegens informasjonsplikt. Hvilke lovkrav gjelder og hvordan går
man frem for å informere pasienten best mulig?
Kurset er tilpasset hele teamet og tar blant annet opp følgende:
• Hvordan tilegner pasienten seg informasjon, og hvor mye blir
egentlig forstått?
• Tannbehandling i medias søkelys – hvordan blir vi fremstilt,
klagesaker og pasientinformasjon – er det noen sammenheng?
• Gjennomgang av moderne hjelpemidler.
Materiallære for nåtidens tannteknikere
Halvdagskurs med Vult von Steyern, lektor, og
overtannlege, spesialist i orale proteser
Kurset sikter mot å gi erfarne tannteknikere basalkunnskap og forståelse for de produksjonsprosesser
som benyttes i laboratoriet. Kursets innhold er materialvitenskap under parolen: ”Materiallære er gøy når
du forstår det”, og har som formål å gi deltakere gode
aha-opplevelser underveis.
Alle kursene er godkjent som tellende timer i
NTFs etterutdanningssystem.
Det er ennå noen plasser igjen
på de fleste kursene,
se www.ndd.no
28 - OD #1 - 2013
l
Bevegelse i Bergen
30. mai 2013
Vi gjentar suksessen og arrangerer, i samarbeid med Bergen
Tannlegeforening, Bevegelse på Radisson Blue Royal Hotell
Bryggen. Vi tilbyr 4 halvdagskurs for tannleger, tannpleiere
og tannhelsesekretærer. Da kan hele klinikken reise sammen
på kurs og dele nyervervede kunnskaper når man er tilbake på
jobb. Utstilling med god tilbud, god mat i hyggelig selskap og en
visning av våre CAD/CAM-løsninger blir det også.
Bruk av emalje- og dentinbinding
ved fyllingsterapi
Torgils Lægreid, tannlege i privatpraksis/instruktørtannlege/PhD
Bruk av dentale adhesiver har revolusjonert restorativ
odontologi i løpet av de siste 20 årene. Etter introduksjonen av “total etch”-teknikken i begynnelsen av
1990-årene, har vi sett en enorm utvikling av adhesivene. Mange ulike produkter på markedet gjør det
vanskelig å få oversikt. I tillegg vet vi at adhesjonsprosedyren er en av
de mest vanskeligste og operatøravhengige trinn ved tannrestaurering.
Foredraget vil gjennomgå grunnprinsippene ved dental adhesjon, gi
oversikt over ulike systemer, og diskutere hvordan vi kan optimalisere
bindingen mellom fyllingsmateriale og tannsubstans. Temaer som reparasjoner av gamle komposittfyllinger, hva en gjør ved kontaminering
med blod, saliva eller vann blir også belyst.
Må vi lære å diagnostisere
– er ikke det noe vi kan?
Anne Møystad, professor Dr.odont og
spesialist i kjeve-og ansiktsradiologi
Kurset vil gi en oppdatering i røntgendiagnostikk, stråledoser, tips rundt opptaksteknikker og indikasjoner for
henvisning som kan være nyttig i praksis. Kurset vil ha et
spesielt fokus på å lære oss hva vi skal være oppmerksomme på; som tumorer, malignitetstegn, frakturer,
sinus og canalisrelasjoner osv.
Å lære å leve på jobben
– å lære å jobbe med livet
Magnar Kleiven, lege, bedriftsøkonom, forfatter og
musiker
Kursdeltakerne vil få en bedre forståelse av hva som
skal til for å glede seg til å gå på jobb. Stikkord som
fokus på helse, ikke sykdom, hvordan skape tillit og
selvtillit og hvordan bruke humor som medisin gir
deltakerne kunnskap om hvordan sykefraværet kan reduseres. Annet innhold er bla. ledelse før og nå, kommunikasjon, mål og
visjoner samt respekt for annerledeshet. Alvor og morsomheter serveres
i skjønn forening, med stor treffsikkerhet. Kort sagt et kurs som gir alle et
nytt syn på jobben og livet.
Vedlikeholdskurs gir en driftssikker praksis
Lars Reinsborg, servicetekniker.
En av NDDs mest erfarne teknikere,
autorisert for service av medisinskteknisk utstyr
Forebyggende vedlikeholdskurs på klinikkens utstyr.
Hvordan forlenge og forbedre levetiden på dine investeringer. Fokus i foredraget vil være konkrete lover
og tilsynsmyndigheter en klinikkansvarlig/eier må forholde seg til. Samtidig vil det påpekes oppklarende og informativt vises
til hva som er viktig i forhold til dette.
• Hvordan sette dette i et HMS-system.
• Hvordan sikre optimal kvalitet på det medisinsk-tekniske utstyret.
• Sette standarder for hva som skal gjøres daglig, ukentlig,
månedlig og årlig.
Det er søkt godkjenning hos
NTF for kursene.
Sett av dagen,
påmeldingen åpner 1. mars.
OD #1 - 2013 - 29
l
Kurs i Langesund 5.-6. april
Tradisjonen tro møtes
tannhelsepersonell fra Telemark
på Quality Hotel & Resort
Skjærgården Langesund. NDD
har i samarbeid med Telemark
Tannlegeforening invitert til
denne hyggelige samlingen i
flere år.
Temaet fredag er Helfo med
rådgivende tannlege Frode
Neegaard. Lørdag er det
“kirurgi i praksis” med Heming
Olsen-Bergem. Det inneholder:
indikasjoner, hygienekrav,
teknikk ved kirurgisk fjerning
av tenner og røtter, biopsier og
komplikasjoner.
Middag med hyggelige kollegaer, sosialt samvær og benyttelse av hotellets badeanlegg
blir det også tid og anledning til.
Sett av dagen, mer informasjon
kommer snart i posten til våre
kunder i Telemark.
Hygienekurs i Oslo og Bergen
Kveldskurs for hele tannhelseteamet 11. april i Bergen og i
Oslo 17. april.
Bente T. Wikstrøm, NDD holder
et 3-timers hygienekurs der
hun gjennomgår hygienerutiner for håndinstrumenter, bor,
roterende instrumenter, unit,
sug, flater mm., sterilens utstyr
og deres funksjon.
Se www.ndd.no for
mer informasjon.
Tradisjonen tro
- kurs og sommerfest i Bodø 14. juni
Vi har gleden av å invitere til en
hyggelig samling i Bodø fredag
14. juni.
Vi arrangerer 2 ulike kurs, som
løper parallelt, slik at det ikke
vil være anledning til å delta på
begge.
Det ene kurset er et førstehjelpskurs med Erik Bjørnstad fra
Akuttmedisinsk kompetanse for
hele tannhelseteamet. Et meget
godt og svært nyttig kurs vi med
stor suksess har holdt både i
Oslo og Bergen.
Det andre kurset er en teoretisk
gjennomgang av temaet endo
med endospesialist Fredrik
Erhardt. Kurset avsluttes med
en innføring i bruk av maskinell
endo.
Etter kursene vil det også i år
være mulig å bli med på tur
til Fleinvær, sammen får vi
oppleve den lille perlen i langt
ute i havgapet. Vi byr på et stort
havrettsbord i sommerkvelden
med alt hva havet kan by på.
Ta kontakt
med Olaug Flister
55 90 66 45 eller
olaug.flister@ndd.no
30 - OD #1 - 2013
l
Få plasser igjen på kursreisen til Bologna
25.-28. april arrangerer vi en
kursreise til vakre Bologna i
samarbeid med Ivoclar Vivadent. Kurset “Hvordan møte
du som tannlege pasientenes
økede ktrav til estetikk?” vil
være på Ivoclar Vivadents
fabrikk i Bologna. Kursgiver er
Hans-Christian Weinhold. Han
har jobbet på flere klinikker i
Norge, som nyutdannet tannlege, så han snakker godt norsk.
Vi innkvarteres på Hotell Una, et
moderne 4-stjernes hotell midt i
det historiske sentrum av byen.
Fredag er kurs og omvisning
på fabrikken felles middag i
Bologna om kvelden.
Resten av tiden er anledning
til å se seg om på egenhånd.
Vi får en guidet sightseeing til
fots og mange gode kulinariske
opplevelser.
Det blir en interessant rundtur
i områdene rundt Bologna med
bla. Ferrera, som står på Unescos verdensarvliste over cities
of art. Vi ender denne rundturen
med en tradisjonell middag på
landet utenfor Ferrera.
Til en hyggelig pakkepris kan vi
tilby en fin kombinasjon av fag,
kultur og fornøyelser.
Kurset er godkjent med 4 timer i
NTFs etterutdanningssystem.
Ta kontakt
Aina Eliassen:
aina.eliassen@ndd.no
eller 22072727
Opplev det virkelige Island med
NDD 12. – 15. september
Benytt anledningen til å se et
av verdens vakreste reisemål!
Én dag er satt av til kurset,
resten av turen er fullspekket
med aktiviteter ute i det spennende islandske landskapet.
Det blir gode matopplevelser
som hummerfest og ekte grillet
islandsk lam samt middag på
Fiskfelagid, en av Reykjaviks
«hotteste» restauranter, overnatting i velutrustet hyttelandsby og på Centerhotel Arnarhvoll
i Reykjavik.
Av islandske opplevelser kan vi
by på hygge i en «heitur pottur»
badestamp, supertruck-biler vil
frakte oss gjennom månelandskap, breelver og lava til
severdigheter som bl.a. Gullfoss,
Geysir og Thingvellir. På vei
hjem får vi tid til et bad i den
blå lagune, et spaanlegg med
geotermisk jordvann som er ca
40 grader varmt.
Reiseleder er blant annet NDDs
administrerende direktør Ragnar
Pettersson, som har vært mye på
Island og som snakker islandsk.
Vi er så heldige å få Jan
Thomsen, en ettertraktet dansk
kursholder til å holde et 2-delt
heldagskurs:
• Stifter og oppbygninger, når
skal stifter benyttes, hva skal
de lages av, krav til preparering,
sementer og oppbyggingsmaterialer mm.
• Helkeramiske kroner og broer,
valg av materialer, digital/analog
teknikk, sementering og gjennomgang av kasus.
Kurset er godkjent med 4
timer i NTFs etterutdanningssystem og passer for tannleger,
tannteknikere og faginteresserte
tannhelsesekretærer.
Eget program til ledsagere.
Bli med NDD på “biltur” til Frankfurt!
Sammen med Heraeus Dental
arrangerer vi en spennende
kursreise til Frankfurt, 19.-22.
september. Vi bruker en dag i
den imponerende fabrikken til
Heraeus Dental hvor Tom Paulseth holder kurs med tema «Fra
PRODUSENT til PASIENT». Her
snakker han om både fortannsfyllinger og store posteriore
fyllinger, gir tips og kunnskap
om fuktighetskontroll, forming,
muligheter og begrensninger
både med tanke på estetikk og
styrke. Vi besøker den verdenskjente IAA bilmessen hvor de
«hotteste» nyheter presenteres.
Det blir tid til å se seg om i
byen, handle eller besøke ulike
severdigheter. Frankfurt har mye
å by på – sammen med NDD
blir dette årets beste «biltur»!
For tur til Island eller Frankfurt,
ta kontakt
med Gry Vebenstad Rybråten
på 22072700 eller
gry.vebenstad@ndd.no
OD #1 - 2013 - 31
M ottaker :
Returadresse:
AS Norsk Dental Depot
Postboks 6082 Etterstad
0601 Oslo
Eftersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes
tilbake til senderen med opplysninger om den nye adressaten.
The new generation of NiTi Files
Like a Phoenix from the ashes…
…the regenerative NiTi File!
134 ° C
> No shape memory + Extreme flexibility = Superior canal tracking
> Regains shape after heat treatment = Multi-use
001164
> Up to 300 % more resistance to separation
www.hyflex.info

Nr 1-2013, Arbeidsmiljø

Transcription

Similar documents

NDD ønsker alle en god jul og ett godt nytt år!

Tema: Hygiene

Jeg vil ikke – odontofobi - Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør

mai/juni 2014

STILLING LEDIG Tannpleier søkes i Buskerud Tannlegevikariat

STILLING LEDIG Tannpleier søkes Assistenttannlege

Prisliste for Dental AS (formidling)

Fast stilling som tannlege - Den norske tannlegeforenings Tidende

Program_MNM2014.pdf

Detaljvisning for registrert varemerke

Nullhull 2 2015 - Jacobsen Dental AS

OTF nytt 3-14 mai/juni 2014

Her kan du laste ned foreløpig program. Programmet vil bli

nullhull 1 2015 - Jacobsen Dental AS

Les NULLHULL her - Jacobsen Dental AS

Offentlig-Private Partnerskaber Overbygningsudbud

Ernæringsfysiolog Vi søker klinisk ernæringsfysiolog i 100% fast