Gode råd og nyttige verktøy for å trygge barnas

Gode råd og nyttige verktøy for å
trygge barnas mediehverdag
Leder
03
VI ER BARNEVAKTEN
04
BESTILL FOREDRAG
Daglig leder i Barnevakten: MERETHE CLAUSEN MOE
05
SI HVA DU SYNES
Dagens mediebilde
er sammensatt og
teknologien sørger for
stadig nye muligheter.
Barnevakten ønsker å være en aktør
som bistår med nyansert informasjon,
gode råd og nyttige verktøy til foreldre
og andre som jobber med barn og unge.
06
FORELDREPRATEN
Å LYKKES SOM MEDIEFORELDRE
Barn og unge er omgitt av flere impulser og budskap enn noen
generasjon har opplevd tidligere, og de er en stor målgruppe
for både medieaktører og kommersielle aktører. Vi voksne
bærer ansvaret for hvilke historier og verdier vi gir barna våre.
Barnevakten vil at barn og unge skal kunne bruke mediene
på en trygg og bevisst måte, og vi ønsker opplyste foreldre
som med bakgrunn i balanserte fakta skal være godt rustet
til å sette sunne og positive rammer for barnas mediebruk.
Gjennom vårt utstrakte foredragsarbeid og gjennom
rådgivningstjenesten vår møter vi årlig mange tusen foreldre
og elever, og det er en styrke at Barnevakten ikke bare sitter på
statistikk men også har mange møtepunkt med foreldre, lærere
og barn i grunnskolealder.
Barnevakten er en ideell organisasjon som arbeider ut fra FNs
barnekonvensjon som understreker barn og unges rett til å
bruke mediene og deres krav på beskyttelse fra informasjon
som kan være skadelig. Vi samarbeider tett med frivillige
organisasjoner, offentlig sektor og kommersielle medieaktører
for å skape trygge rammer og fremme gode medieopplevelser.
Vi har ca 20 000 medlemmer, og nettsiden vår blir daglig
oppdatert med nyheter, råd og tips til dere foreldre.
Vi er
INNHOLD
08
16
MOBILRÅD
20
SPILLRÅD
28
TV- OG FILMRÅD
34
MEDIESAMTALEN
38
NYTTIGE LENKER
VÅR ORGANISASJON:
VÅR VISJON:
Trygghet og brukerglede. Vi vil at barn og
unge skal kunne bruke mediene på en trygg og
bevisst måte.
INTERNETTRÅD
VÅR ARBEIDSMÅTE:
Engasjerende og bevegende
Barnevakten samarbeider tett med
frivillige organisasjoner, offentlig sektor og
kommersielle medieaktører for å skape trygge
rammer og fremme gode medieprodukter.
Vi deltar aktivt i samfunnsdebatten om
medietilbudet til barn, og intervjues nærmest
ukentlig i riks- og regionpresse.
Vi kårer årets beste familieprogram.
I dette heftet finner du gode råd og nyttige tips både om
Internett, mobiltelefon, spill, tv og film, og vi har også satt
fokus på digital mobbing. Det beste rådet vi kan gi dere foreldre
er å vise interesse og være tilstede fra barna er helt unge
mediebrukere. Tillit og dialog er viktig, og gir foreldre grunnlag
til å kunne sette sunne rammer som er tilpasset barnas
alder. Målet er å utruste barna til selv å bli trygge og bevisste
mediebrukere.
Det er også nyttig å etablere kontakt med andre foreldre,
og at foreldre med barn på samme alder kan dele gleder
og utfordringer, og kanskje sette noen felles rammer for
mediebruk. I heftet finner dere konkrete og aktuelle innspill
til samtale dere voksne imellom, og også til samtale mellom
foreldre og barn.
På siste side gir vi dere mange nyttige nettadresser som
Barnevakten kan anbefale som ressurssider for alle med glade
og ivrige mediebarn.
Lykke til, og bruk gjerne Barnevakten!
www.barnevakten.no - Les nyheter, råd og tips, spill- og filmanmeldelser. Registrer deg og motta vårt nyhetsbrev en gang i uken.
VÅRT ARBEIDSGRUNNLAG:
Barn i fokus. Barnevakten arbeider ut fra
FNs barnekonvensjon som understreker
barnas rett til å bruke mediene og deres krav
på beskyttelse fra informasjon som kan være
skadelig.
VÅRE MÅLGRUPPER:
Foreldre i fokus
Vi vil hjelpe foreldre til å delta aktivt i barnas
mediehverdag gjennom å formidle nyansert
informasjon, gode råd og nyttige verktøy.
Barnevakten retter seg også mot lærere og
andre fagpersoner som jobber med barn og
ungdom. Vi møter også elever på skolebesøk.
Nyttig, synlig og troverdig
Barnevakten.no oppdateres
flere ganger i uken med nyheter,
anmeldelser, nyttige tips og råd
samt forslag til samtalepunkter
for både foreldre og barn.
Barnevaktens rådgiver formidler
foreldresynspunkter og har god
dialog med mange av de store
medieaktørene. Dialogen fører
ofte til både små og store justeringer. Rådgiveren bistår foreldre
med råd og tips knyttet til barn
og unges mediebruk.
Barnevakten har et stort nettverk av foredragsholdere, og
gjennom disse tilbyr vi temakvelder for foreldre, elevundervisning i skolen og foredrag for
fagpersoner over store deler
av landet.
Organisasjonen utarbeider
anmeldelser av filmer og spill for
å gjøre det lettere for foreldre å
finne gode produkter.
Anmeldelsene utarbeides av
frivillige og frilansjournalister
med lang erfaring innen spill- og
filmmediet. De beste utgivelsene
tildeles Barnevaktens anbefalingsmerke. Det utgjør et kvalitetsstempel som tildeles filmer og
spill med godt innhold og god
underholdningsverdi.
Barnevakten er organisert som
en forening og finansieres i
hovedsak gjennom
medlemskap.
Bestill foredrag
Barnevakten tilbyr spennende
og nyttige foredrag om barn,
unge og medier.
Barnevakten har bygget opp et nettverk av foredragsholdere
som tilbyr temakvelder og foredrag over store deler av
landet. Vi ønsker å gi nyansert informasjon om barn og unges
mediehverdag og kombinere dette med råd om hvordan vi som
foreldre og voksne kan veilede barna våre. Gjennom spørsmål
og samtale på temakvelder får foreldre mulighet til å utveksle
synspunkter og erfaringer. Barnevakten tilbyr også foredrag
for høyskoler, universitet, mediekonferanser, politi, helse- og
sosialpersonell, lærere og andre som har kontakt med barn og
ungdom. Flere steder kan vi tilby elevundervisning.
Kontaktinformasjon
til tv-kanaler
INTERNETTMEDIET:
Å SURFE MED HODET
MOBILMEDIET:
MOBILVETT - RETT OG SLETT
Barn og unge tilbringer stadig mer tid på
nettet. Hvilke muligheter og utfordringer
finnes, og hvordan kan de bli trygge og
bevisste brukere?
Mobiltelefonen er blitt en multimaskin
med tilgang til nettet, videokamera,
fotoapparat, tv-skjerm, spill og musikk.
Hvordan gi barn gode mobilvaner?
SPILLMEDIET:
VILL PÅ SPILL
TV-MEDIET:
MANGFOLD PÅ SKJERMEN
Pc- og konsollspill har en stor plass i
hverdagen til mange barn og unge. Hva
liker de å spille, og hva lærer de av å
spille? Hva gjør man når spillinteressen
blir for altoppslukende?
Tv er ofte det første og største mediet i
barns digitale hverdag. Tilgang til flere
kanaler og flere tv-apparater i hjemmene
gir nye muligheter og utfordringer i tvhverdagen. Hvordan kan vi sørge for at
barna våre får gode tv- og filmopplevelser?
NRK
Bjørnstjerne Bjørnsons pl. 1
0340 Oslo
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no
www.nrk.no
TV 2
Postboks 7222
5020 Bergen
Tlf: 02255
info@tv2.no
www.tv2.no
TV3
Postboks TV3 Youngstorget
0028 Oslo
Tlf: 22 99 00 33
info@tv3.no
www.tv3.no
TVNorge
Postboks 11 Sentrum
0101 Oslo
Tlf: 21 02 20 00
tvnorge@tvnorge.no
www.tvnorge.no
Medietilsynet vil gjerne ha tips dersom du ser innhold på tv før kl. 21.00
som du mener kan være skadelig for
barn og unge under 18 år.
DIGITAL MOBBING
Mobbing har tatt nye veier via nett og
mobil. Hvordan arter digital mobbing
seg, og hva kan foreldre gjøre for å
hindre at barn mobbes eller mobber?
TEMAKVELD FOR
SMÅBARNSFORELDRE
MEDIAS UTSEENDEPRESS
OG SEKSUALISERING
Eget foredrag spesielt tilrettelagt for
foreldre med små barn. Hvilke medier
og inntrykk vil barnet møte? Hvordan
veilede, beskytte og bevisstgjøre
barnet?
Barn og unge omringes av medier som
fokuserer på kropp og sex. Hvordan
påvirker utseendepresset i media barn
og unges syn på seg selv? Hvilke konsekvenser får seksualiseringen for barn
og unges selvrealisering? Hvordan kan
foreldre gi barna et godt selvbilde?
For bestilling eller mer
informasjon, ring oss på
53 51 93 80
eller skriv til
post@barnevakten.no
Si hva du synes!
Medietilsynet
Nygata 4
1607 Fredrikstad
Tlf: 69 30 12 00
Tips:
tipsvannskille@medietilsynet.no
Formell klage:
post@medietilynet.no
www.medietilsynet.no
Du kan hjelpe oss med å gjøre mediene tryggere for
barn. Si din mening direkte til mediene eller send oss
et tips hvis det er noe du reagerer på og ønsker at vi
skal se nærmere på.
Barnevakten ønsker at barn og unge skal ha et trygt og positivt møte med ulike medier. Derfor er
det viktig for oss å ha en dialog med tv-kanaler, spill- og mobilbransje, nettleverandører og andre
aktører, slik at de tar hensyn til barn når de sender ut sine tilbud.
Barnevakten har god erfaring med at det nytter å melde fra om det
som ikke er bra, og ved også å fremheve det gode kan man bidra til å
få mer av det som er bra.
Tips oss gjerne også om gode tv-programmer, dataspill og nettsider for
barn. Tips og spørsmål om råd kan sendes til post@barnevakten.no
Delta aktivt i
mediehverdagen
Foreldrepraten
Internett
Tv og film
Spørsmål: Hva er positivt med
Spørsmål: Hvordan kan foreldre
nettet?
Dilemma: Barnet ditt ønsker
å treffe noen det har møtt på
nettet. Hva gjør du?
Pc- og konsollspill
Spørsmål: Hvilke avtaler
Dilemma: Barnet ditt vil heller
sett grove pornobilder og/eller
vold på Internett. Hva gjør du?
mener dere er gode å ha
mellom foreldre og barn
vedrørende mobilbruk?
Spørsmål: Hvordan kan
Dilemma: Barnet ditt har
spille dataspill enn å være
med på andre aktiviteter
sammen med venner.
Hva gjør du?
foreldre utvikle en sunn
kritisk sans hos barn?
gitt mobilnummeret sitt til
noen det har snakket med på
Internett. Hva gjør du?
Dilemma: Barnet ditt spiller
Spørsmål: Hva bør foreldre
Påstand: Voldsspill påvirker
tenke på når man skal velge
telefon og abonnement til
barnet?
mer enn voldsfilmer fordi
barnet deltar mer aktivt
gjennom spillmediet.
Hva tror du?
Problemstilling: Barnet ditt har
Påstand: Barnet mitt vil ha litt
privatliv – også på nettet, og det
aksepterer jeg. Hva mener du?
Påstand: Det er helt OK at barn
bruker åpne chattekanaler for
å få seg nye venner og treffe
andre. Hva mener du?
Problemstilling: Noen har
kopiert bilde av barnet ditt fra en
nettprofil og brukt det i en annen
sammenheng. Hva gjør du?
Tidsaktuelle spørsmål uten
enkle svar. Her finner du
problemstillinger relatert til
barns bruk av digitale medier
som kan være svært nyttige
å prate sammen om som
foreldre. Spørsmålene kan
også benyttes på foreldremøter ved skole og barnehage.
Mobiltelefon
Spørsmål: Bør foreldre sjekke
innholdet på mobiltelefonen
til sine barn?
Påstand: Mobiltelefon er en
viktig sosial arena for barn.
Hva tror du?
grove voldsspill hos naboen.
Hva gjør du?
Påstand: Jeg vet hvilke dataspill
barnet mitt spiller. Hva mener
du?
Påstand: Barn kan lære mye av
Påstand: Dataspill begrenser
få egen mobiltelefon?
barns fantasi. Hva tror du?
Problemstilling: Hvem skal
Påstand: Dataspillenes
betale for barnets mobilbruk?
aldersmerking bør overholdes.
Hva mener du?
Spørsmål: Hva synes dere er
viktig å snakke med barn om
vedrørende trygg bruk av data
og Internett?
Spørsmål: Hvor mye tid er det
greit at barn bruker til sammen
på tv, spill og Internett i løpet av
en uke?
kontantkort blir stadig vekk
trukket for et beløp du ikke
kjenner til. Hva gjør du?
Problemstilling: Barnet ditt
Spørsmål: Hvor mye tid er
det greit at barn bruker på
tv, film og Internett i løpet
av en uke?
Påstand: Det er viktig å
forholde seg til alders- og
egnethetsmerkingen på film.
Hva mener du?
Påstand: Barn arver
foreldrenes fjernsynsvaner.
Hva tror du?
Påstand: Barns tv- og
filmhelter bruker mer vold nå
enn før. Hva mener du?
og spillkonsoll på rommet sitt.
Hva gjør du?
Problemstilling: Når bør barn
Problemstilling: Barnets
en 15-årsfilm hos en venn.
Hva gjør du?
Dilemma: Barnet ditt vil ha tv
ditt har lagt ut et svært dristig
bilde av seg selv på nettet. Hva
gjør du?
ønsker seg pc med Internett og
webkamera på rommet sitt. Hva
gjør du?
Dilemma: Barnet ditt har sett
å spille dataspill. Hva tror du?
Problemstilling: En venn av barnet
Problemstilling: Barnet ditt
bidra til å skape gode tvopplevelser for barna?
Dilemma: Barnet ditt ønsker
seg et 18-års spill, og sier at
nesten alle andre har det. Hva
gjør du?
kommuniserer med venner
via mobil langt utover
kvelden. Hva gjør du?
Påstand: Foreldre bør spille og
Spørsmål: Hvordan kan barn
Påstand: Spillbransjen er blitt
bruke mobiltelefon på en
positiv måte?
flinkere til å lage gode barneog familiespill. Hva mener du?
se tv sammen med barna sine.
Hva mener du?
Påstand: Ved mye
voldseksponering gjennom
mediene kan barn få
økt toleranse for vold i
virkeligheten. Hva tror du?
Påstand: Det er viktigere å
fokusere på hva barna ser på
enn hvor mye tid de bruker
foran tv. Hva mener du?
Påstand: En alt for tidlig
eksponering for film laget
for voksne, kan skade barns
forhold til viktige verdier og
menneskeverd. Hva mener du?
Digital mobbing
Problemstilling: Barnet ditt
har fått en trusselmelding på
mobilen. Hva gjør du?
Problemstilling: Du oppdager at
barnet ditt mobber andre via
mobiltelefonen og Internett.
Hva gjør du?
Påstand: Foreldrene har ansvar
for hva som skrives på barnas
nettprofiler. Hva mener du?
Problemstilling: Barnet ditt er
blitt filmet med mobilkamera
i gymgarderoben og filmen er
offentliggjort på nettet. Hva
gjør du?
Påstand: Barn er ikke styggere
med hverandre på Internett
og mobil enn de kan være i
skolegården. Hva mener du?
Påstand: Digital mobbing er
vanskelig å oppdage for de
voksne. Hva mener du?
Påstand: SMS-trusler er like
alvorlige som vanlige trusler.
Hva mener du?
Påstand: Mange barn vil
ikke snakke med foreldrene
sine om triste eller ekle
opplevelser på nettet. Hva
tror du?
Påstand: Den digitale
kommunikasjonen mangler
kroppsspråk, og dette fører
til at barn kan bli tøffere med
hverandre digitalt enn når
de kommuniserer ansikt til
ansikt. Hva mener du?
Spørsmålene er tilgjengelige på www.foreldrepraten.no
Barn og Internett
Internett
Unge medskapere
Spilling, chatting, leksearbeid og nedlasting av programmer
er barn og unges hovedaktiviteter på nettet. De er aktive,
innovative og nyskapende brukere av mediene. De utforsker
nettet, skaper innhold og gir åpenhjertig respons til
omverdenen. Mange unge har gode IKT-kunnskaper, men
samtidig er det mange unge som trenger å få trent opp
gode IKT-holdninger.
Dialog og tilstedeværelse i barn og unges hverdag på nettet er
sentrale stikkord. Foreldre har en unik mulighet til å innarbeide
gode holdninger, og å lære barn og unge å sette grenser for
seg selv og hva de aksepterer av andre.
Sosiale nettverk
Det er mye positivt med delingskulturen vi finner blant
barn og unge på nettet i dag, og sosiale nettaktiviteter kan
resultere i nye vennskap, bedre kommunikasjonsevner og gode
skriveferdigheter. Sosiale nettverk er veldig populære blant
barn og unge. De bruker webområder som er utformet for barn,
for eksempel goSupermodel, Habbo, MovieStarPlanet eller
Panfu, eller webområder utformet for voksne, for eksempel
YouTube, MySpace, Facebook og ulike bloggtjenester. Barn
kan bruke disse webområdene til å blogge, chatte, spille, lage
egne profiler og legge ut bilder og videoer. Barn bruker sosiale
nettverk til å kommunisere med mennesker som kanskje bor på
den andre siden av kloden, og med familie og venner som
de kjenner fra før.
Uansett hva de gjør, bør de forstå at mange av disse websidene
kan sees av hvem som helst som har tilgang til Internett, og at
informasjon og bilder man legger ut om seg selv eller andre blir
værende på nettet for bestandig. Dessverre kan informasjonen
barn og unge publiserer på webområdene sine, også gjøre dem
sårbare overfor nettmobbing, svindelforsøk, hacking og i noen
tilfeller nettovergripere.
Lag egne husregler for internettbruk
Så snart barna begynner å bruke Internett på egen hånd,
er det lurt å bli enig om noen regler for bruk som er tilpasset
barnets alder og behov. Disse reglene bør omfatte hvilke
nettsider barna kan få bruke, og hvordan de eventuelt skal
bruke dem.
Internett
Internett er en fantastisk oppfinnelse, og for barn som vokser opp i dag er
Internett en selvfølge. Barn trenger voksne, også på nettet. Foreldre har en
unik mulighet til å formidle gode holdninger og å gi trygge rammer rundt
barn og unges nettbruk.
Foreldretips om trygg nettbruk
Kildekritikk
Lær barna at de skal være kritiske til informasjon de finner på
Internett. Ikke alle nettsteder er hva de utgir seg for å være, og
alt som finnes på nettet er ikke nødvendigvis sunt eller sant. Vis
interesse og diskuter informasjonen barna finner.
Holdninger
Fremelsk gode holdninger hos barnet ditt, og understrek at de
samme reglene for positiv og fornuftig oppførsel vi forventer
ellers i livet også må gjelde på nettet. Hjelp barnet til å utvikle
en sunn kritisk sans med tanke på hvilke nettsteder man
oppsøker og hva man velger å bruke tiden sin til. Snakk sammen
om hva dere synes om sider med negativt eller voksent innhold,
og vær tydelig på hva du selv mener.
Regler
Ha kontroll på tid og sted, og våg å sette rammer rundt barnets
bruk og tilgang til nettet. Dersom du vil sjekke nettloggen
for å se hvilke sider som har vært besøkt, anbefaler vi å gjøre
dette sammen med barnet. MSN kan også logges slik at all
kommunikasjon legges i en egen mappe. Aktiver loggen i
tilfelle i åpenhet med brukeren.
Bevisst plassering
La barna bruke pc i fellesrom dersom det er praktisk mulig.
Da blir det enklere for foreldre å være oppmerksomme og
veilede, og mer forpliktende for barnet å bruke maskinen
fornuftig. Vær tydelig på rammer dersom barn og tenåringer
får pc og webkamera på eget rom.
Følg aldersgrensene og les vilkårene
Sett deg inn i vilkår og betingelser før barnet får registrere
seg i onlinespill og sosiale nettverk. Vurder nettsidene barnet
har lyst til å bruke, og sørg for at både du og barnet forstår
personvernerklæringen og reglene for bruk. Følg med på
barnets aktivitet på områder der de er aktive på nettet.
Ukjente nettvenner
Insister på at barna aldri møter noen de bare har
kommunisert med på Internett uten at de klarerer dette med
dere som foreldre. Skal det likevel skje, må barnet ha følge med
en voksen eller en venn. Erfaringer viser at barn som oftest
tar med en jevnaldrende venn.
Ha kontroll på utgiftene
Mobil og fasttelefon fungerer i mange tilfeller som
betalingsform ved anskaffelse av alt fra ringetoner og
medlemskap, til virtuelle møbler og klær i spill på nettet. Det
kan bli dyrt å leke seg i cyberspace og vi anbefaler å gjøre
konkrete avtaler med barn og unge om eventuell pengebruk på
nettet.
Teknisk sikkerhet
Sørg for at datamaskinen har brannmur og antivirusprogram,
og lær deg selv mest mulig om Internettsikkerhet. Bruk gjerne
verktøy for familiesikkerhet til å opprette passende profiler
for hvert familiemedlem. Det finnes også forskjellige filtre
som blant annet kan blokkere tilgang til uønskede sider. Det
Internett
Internett
Personlig informasjon og bildebruk
Bevisstgjør barna på hvor mye informasjon de kan gi om seg
selv, og tilrettelegg råd etter barnets alder og hvilke nettsteder
de er aktive på. Lær barna at vi på Internett er underlagt de
samme grensene for ytringsfrihet som alle andre offentlige
ytringer. Publisering av opplysninger eller bilder av andre
krever samtykke etter reglene i Personopplysningsloven og
Åndsverksloven. Hvis man er under 15 år er det foreldrenes rett
til å bestemme hvilke bilder som skal publiseres på nettet. Hvis
man vil legge ut bilder av venner og familie må man uansett
først innhente samtykke fra den avbildede, og fra foreldrene
dersom personen på bildet er under 15 år.
viktigste filteret er likevel det du bygger inn i barnets hode og
hjerte.
Lær barna om digital mobbing
Fortell barna om mobbing på Internett og mobil. Forklar at hvis
de blir mobbet eller de ser at andre blir det, bør de fortelle det
til en voksen med én gang. Minn dem på at mobbing er helt
uakseptabelt og at norsk lov også gjelder på Internett og mobil.
Inviter barn og unge til å prate
Spør ikke bare om hvordan barnet ditt har hatt det på skolen
eller trening, men også om hvordan han eller hun har hatt det
på nettet. Inviter barnet ditt til å snakke med deg dersom det
opplever noe leit eller ubehagelig på nettet, eller om de kommer
inn på sider som er beregnet for voksne.
Snakk med andre foreldre
Det kan være lurt å snakke med andre foreldre og eventuelt
gjøre noen avtaler om felles holdninger og rammer rundt
barnas nettaktivitet.
Mobbing på Internett og mobil
handler ikke om digital teknikk
men om menneskelige holdninger.
Internett
Mobbing på nettet kan være å spre rykter, opprette falske
profiler på andre, spre bilder og film uten samtykke eller å
sjikanere og true andre. Foreldre, skole og bransje har
et viktig fellesoppdrag i å skape bevisste og trygge
brukere, og barn og unge må læres opp til selv å ville
ta ansvar for at nettet blir en trivelig plass å være for
alle.Kommunikasjon med barna om hvordan de har
det på nettet, er avgjørende i kampen mot digital mobbing.
Både voksne og barn bør hele tiden ha fokus på:
– Hvilken digital verden ønsker du?
– Hvilken digital verden skaper du?
Om barnet mobbes eller mobber
• Ta mobbing på alvor.
Aktuelle lover
man bør kjenne til
Straffeloven
Straffeloven har flere bestemmelser som kan brukes
ved sjikane og krenkelser på nettet. Dette gjelder spesielt
trusler, seksuelt relaterte meldinger eller uønsket
seksuell oppmerksomhet.
Personopplysningsloven
Formålet med loven er å beskytte deg mot at
opplysninger som navn, adresse, telefonnummer
og fødselsdato blir brukt på en måte som krenker ditt
personvern. Andre har i utgangspunktet ikke lov til å
bruke dine personopplysninger uten at du først har gitt
ditt samtykke. Det er også forbudt å legge ut såkalt
sensitive opplysninger om andre. Sensitive opplysninger
gjelder blant annet helse, seksuelle- eller straffbare
forhold.
Åndsverkloven
Denne loven gjelder blant annet når du laster ned musikk
og video. Dette er som regel ulovlig når du ikke
betaler noe for det. Det er også ulovlig å gjøre
musikk og video tilgjengelig for andre på nettet med
fildelingsprogrammer.
• Lagre mobilsjikaner og trusler.
• Ved mobbing over nettet; ta vare på eventuell
logg, eller gjør en ”printscreen” av nettsiden.
• Ta utgangspunkt i konkrete hendelser
ved konfrontasjoner.
• Involver eventuelt foreldre og skolen i
konkrete mobbesaker. Lokalt politi kan også kontaktes.
• For mer informasjon om dine rettigheter og
hvordan man kan få ryddet opp på nettet
www.slettmeg.no
Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller
vises offentlig uten samtykke av den avbildede i henhold
til Åndsverkloven. Her finnes unntak, eksempelvis
når avbildningen av personen er mindre viktig enn
hovedinnholdet i bildet eller bildet gjengir forsamlinger
og hendelser som har allmenn interesse. Det som er
straffbart etter denne bestemmelsen er å offentliggjøre
et bilde av en annen person uten vedkommendes
samtykke. Dette gjelder også publisering av bilder på
nettet. Dersom avbildede person er 15 år eller yngre må
også vedkommendes foreldre gi samtykke til publisering.
Internett
Digital mobbing
Flere nyttige nettråd
Internett
Både dokumentet og det nettstedet det er lagt ut
på må vurderes:
• Hvem står bak informasjonen? Let etter navn,
organisasjon, etat, bedrift og annen viktig informasjon
om avsender.
• Når er dokumentet datert? Eller er det udatert?
• Hvordan ser siden ut? Vurder layout og design. Se på logo,
tekst, staving, grammatikk og språk. Styrker eller svekker
presentasjonen budskapet?
• Hvor ligger nettstedet? Sjekk webadressen som forteller om
stedets geografiske og tematiske tilknytning.
I alle land bortsett fra USA avspeiles nasjonaliteten i koden etter
serverens navn. I USA brukes en organisasjonskode som forteller
hva slags organisasjonstype som driver serveren. Disse kodene
er internasjonale og brukes også av andre land:
gov = regjering
mil=militæret
edu=utdanningsinstitusjoner
com=forretningsvirksomheter
org=ikke-kommersielle virksomheter
Du kan lese mer om kildekritikk på www.tryggbruk.no
Piratkopiering
Piratkopiering over Internett er ulovlig kopiering og deling av
opphavsrettslig beskyttet materiale til kommersiell eller privat
bruk. Dette kan omfatte nedlasting av musikk, filmer, spill eller
programvare uten tillatelse fra innehaveren av
opphavsretten, i tillegg til å dele innhold som man har
kjøpt. Hvis man piratkopierer digitale filer, risikerer man i
praksis bøter eller annen straff, og datamaskinen kan utsettes
for virus, spionprogrammer og annen uønsket programvare.
Piratvirksomhet er tyveri, og det er viktig å forklare dette
til barna fra de er nybegynnere på nettet. Det finnes mange
steder på Internett hvor vi lovlig kan laste ned programvare,
film, spill og musikk gratis eller billig. Vurder å gi barna
øremerkede lommepenger til nedlasting slik at de ikke
fristes til å laste ned ulovlig.
Passord
Det er viktig å lære barna å lage sterke passord, og å minne
dem på at passord ikke må deles verken med bestevenner eller
andre. Mange barn velger passord som er personlige og som er
lette å gjette for både venner og ukjente, som navn på fotballag
eller kjæledyr. Disse passordene er lette å misbruke av andre
som vil tulle eller som vil hevne seg for noe, for eksempel
på nettprofiler og MSN. Barn og unge opplever også at andre
misbruker passord til å stjele ting de har opparbeidet seg i spill,
og kanskje til og med betalt for.
Et sterkt passord er et ord som er vanskeligst mulig å gjette seg
frem til fordi det ser ut som en rekke med tilfeldige tegn. Det er
lurt å kombinere bokstaver, tall og symboler, og å blande store og
små bokstaver. Jo flere forskjellige typer symboler man bruker,
desto sterkere er passordet. Passordet bør ha minst 8 tegn, men
14 tegn eller mer er det beste.
På www.microsoft.com/norge/sikkerhet har Microsoft
mange nyttige råd om barn og internett, og hvordan du kan
få en tryggere digital hverdag. Tipsene er ikke beregnet på
”dataeksperter” og ingeniører - men for ”folk flest”.
Tenk gjennom hvor i huset webkameraet står. Det kan være
lurt å plassere webkamera i åpne rom fremfor på barnerommet.
Dermed blir det lettere å følge med på hva barna gjør og
opplever. Pass likevel på at webkameraet står slik at andre
som er i rommet ikke blir eksponert mot sin vilje.
Snakk med barnet om trygg bruk av kameraet.
• Hvem er det greit å treffe på webcam?
• Hva gjør barnet dersom fremmede tilbyr gaver for
å få foto, eller ønsker å møte barnet på webkamera
eller i virkeligheten?
Snakk sammen om ansvarlig bruk av kameraet. Andre kan
misbruke personlige bilder eller videoopptak gjort gjennom
webkameraer. Man bør derfor ikke gjøre noe foran et webkamera
som man ikke ønsker at hele verden skal kunne se.
Slå av kameraet når det ikke er i bruk. Dersom
datamaskinen har vært brukt til ulovlig fildeling er det en
teknisk mulighet for at noen kan hacke seg inn og aktivere
kameraet uten at brukeren vet om det.
Internett
Kildekritikk
Det er lett å produsere informasjon som legges ut på nettet og å
lage nettsteder som ser proffe ut. På nettet finnes ingen generell
kvalitetsvurdering. Nettstedenes ulike opphavspersoner leverer
stoffet fritt. Det er vi som brukere som må skille godt fra dårlig
og brukbart fra ubrukelig.
Webkamera
Bruk av webkamera kan gjøre samtalen mer levende
og direkte, men det er viktig å reflektere over bruken.
Mobilråd til foreldre
Hvilke utfordringer bør foreldre være oppmerksomme på når de
gir barn mobiltelefon? Hva bør man tenke gjennom på forhånd,
og når bør barn få telefon?
Mobiltelefon
Hvorfor vil barn ha mobil?
Mobiltelefonen gir anledning til sosial kontakt, og for mange
er dette hovedårsaken til at man ønsker egen telefon.
Mobiltelefoner byr også på mange andre muligheter og
underholdningsopplevelser: Spill, kamera og videofunksjon, mp3spiller og radio, lagring av musikk og bilder, surfing på nettet, lese
mail, besøke nettsamfunn og blogger. Dette er funksjoner mange
unge mobilbrukere ønsker seg. Foreldre bør tenke gjennom hvilke
muligheter og grenser barnet skal ha før man velger telefon og
abonnement.
Barnevakten anbefaler
Muligheten for å ha kontakt med barnet er for mange
foreldre den viktigste årsaken til at man gir barn egen mobil.
Barnevakten anbefaler generelt at barn bør være om lag ti år
før de får egen telefon, så sant det ikke er særlige grunner til å
gi yngre barn mobil. Det er viktig at yngre barn opplever en
hverdag preget av tilstrekkelig forutsigbarhet slik at ikke ”ring
meg etter skolen” erstatter klare avtaler om hvor man går og
hvem man møter. I tillegg mener Barnevakten at det er ønskelig
at barnet har oppnådd en viss modenhet i alder med tanke på
trygg bruk, identifisering av reklame og forståelse for kostnader.
Mobilen er nå blitt et så sammensatt og fleksibelt verktøy at
uansett brukerens alder, så bør barna følges opp med veiledning
fra foreldre eller andre voksne. Det er viktig å være bevisst på
hvilke behov man mener telefonen skal fylle, og hvorvidt man
mener barnet kan ta styring over disse.
Snakk med andre foreldre
Snakk med andre foreldre om når dere mener det er greit
at barn får mobil, og om begrensninger knyttet til abonnement.
Valg av mobil
• Skal telefonen ha foto- og videofunksjon?
• Skal telefonen ha mulighet til å surfe på nettet?
• Hvor mye stråling avgir telefonen?
Et viktig foreldrevalg er hvorvidt barnet skal få en såkalt
”smarttelefon” som i praksis er en mini-PC (eksempelvis Iphone)
eller en mobil med mindre skjerm og færre funksjoner. For de
yngste barna anbefaler Barnevakten at man velger en mobil
som primært kan brukes til tekstmeldinger og telefonsamtaler.
Valg av abonnement
Barnevakten anbefaler foreldre å velge abonnement med
definerte økonomiske rammer for å redusere faren for
overforbruk. Det tryggeste er kontantkort, men abonnement
med faste månedsbeløp reduserer også risiko for høyt forbruk.
Flere mobiloperatører tilbyr egne abonnement tilrettelagt for
barn og unge.
Registrer barnet som bruker
Dette for å sikre at barnet ditt kun får tilgang til tjenester
og innhold du har gitt tillatelse til, og som passer for barn.
Innholdsleverandør plikter nemlig å sikre at det ikke selges
innhold som er uegnet i forhold til sluttbrukers alder.
Dette gjelder for eksempel skremmende, voldelig, erotisk/
pornografisk innhold eller lignende.
Beskyttelse mot uønskede henvendelser
Reserver barnet ditt mot oppføring i telefonkatalogen
gjennom mobilselskapet ditt. Dette beskytter barnet mot
henvendelser fra uvedkommende. Du kan også kontakte
Brønnøysundregistrene og be om at barnet ikke skal motta
direktereklame på mobilen.
Beløpsgrenser og reservasjoner
Vurder om du vil reservere abonnementet mot nettsurfing,
innholdstjenester som ringetoner og skjermbilder samt
tilgang til teletorgtjenester. Du kan krysse av for ønskede
reservasjoner når du registrerer nytt abonnement. Alternativt
kan man sette en månedlig beløpsgrense på hvor mye man kan
bruke på mobile innholdstjenester. Kontakt mobilselskapet
ditt om du vil reservere eksisterende abonnement mot
innholdstjenester eller om du vil sette en månedlig
beløpsgrense.
Vær et forbilde
Vær et forbilde for barna dine i positiv og bevisst mobilbruk,
og snakk med barna om både gleder og utfordringer knyttet
til mobilbruk.
Begrens bruken
Barnas mobil bør være avskrudd i skoletiden og etter leggetid.
Lær barn en føre-var holdning til mobilbruken med tanke på
strålingsfaren.
Inviter barnet til å prate
Inviter barnet ditt til å snakke med deg dersom det opplever noe
ubehagelig via mobiltelefonen. Om du føler behov for å sjekke
barnets mobil, bør du snakke med barnet om dette på forhånd.
Mobiltelefon
Barn og mobiltelefon
19
Utfordringer
Mobiltelefon
Mobbing via mobil
Barn kan sende eller motta lite hyggelige meldinger. Sjikaner,
trusler og spredning av bilder og filmer via mobil kan være
straffbart. Snakk med barnet om at norsk lov gjelder også på
nett og mobil. Ta eventuelt vare på meldinger, og søk gjerne
råd hos politi eller skoleledelse ved konkrete mobbesaker.
Telenor tilbyr sine kunder et mobbefilter som kan stenge
for uønskede meldinger på mobilen. Mobbefilteret gir brukerne
muligheten til å svarteliste mobilnummer som de ikke vil
motta tekst- eller bildemeldinger fra, og installeres ved å
ringe Telenors kundeservice på 09000. Les flere råd om digital
mobbing på side 12 og 13. Du kan også lese om digital
mobbing på www.brukhue.com
Overforbruk
Mobilen er et potensielt kreditt- eller bankkort for barn og unge,
og mange tjenester som koster penger er bare et tastetrykk
unna for de unge brukerne.
Surfing på nettet og nedlasting av musikk, bilder, ringetoner
og andre mobile innholdstjenester kan gi store utgifter. I noen
tilfeller medfører nedlastingen at barnet automatisk tegnes
som abonnent på tjenester med ukentlige eller månedlige
kostnader. Barn er ofte ikke klar over at bestilling av en enkelt
ringetone kan aktivere et abonnement. Enkelte nettsider
for barn og unge benytter mobil som betalingsform ved kjøp
av virtuelle tjenester eller varer, eksempelvis Habbo og
goSupermodel. Foreldre kan velge å sperre fullstendig mot
slike innholdstjenester, eller sette en beløpsgrense på en viss
sum. Uansett er det viktig å snakke med barna og bli enige om
hvilke rammer man velger. Får du uønsket SMS? Send STOPP til
det kortnummeret meldingen kommer fra. Dette skal avslutte
utsendelse av uønskede innholdstjenester. Hvis man ikke
kommer til enighet med teleoperatøren angående fakturering
av innholdstjenester, så har man nå mulighet til å sende inn
klage til Brukerklagenemnda.
Se www.brukerklagenemda.no
Misbruk av kamera og videofunksjon
Mange barn og unge tar bilder av eller filmer andre og
sender bildene videre eller publiserer dem på nettet uten
å innhente tillatelse. Publisering av bilder reguleres av
Personopplysningsloven og Åndsverkloven. Bilder/film
kan ikke gjengis eller vises offentlig uten tillatelse av den
avbildede. Dersom den avbildede er 15 år eller yngre må
også vedkommendes foreldre gi samtykke til publisering.
Se www.lovdata.no
Konsentrasjon og hvile
Det kan være fristende å bruke tid og oppmerksomhet
på mobilen i skoletiden eller etter leggetid. Den bør i disse
tidsrommene være avslått, slik at man får tilstrekkelig
konsentrasjon og hvile.
Mobilstråling
På grunn av usikkerhet rundt
langtidsvirkninger knyttet til
stråling fra mobiltelefoner, ønsker
Barnevakten å fremme en føre-var
holdning. Du kan lese mer om dette
på nettsiden til Statens strålevern,
www.nrpa.no og på
www.miljovernforbundet.no.
Hvordan minske strålingen?
• Velg en mobil som stråler lite.
• Bruk øreplugger med ledning eller
høytaler når du snakker i mobilen.
• Begrens antall telefonsamtaler
og samtalers varighet.
• Når du kan, send SMS i stedet
for å ringe.
• Dersom dere har fasttelefon med
ledning hjemme, så bruk heller den.
• Ikke oppbevar mobilen under
hodeputen eller nær kroppen
om natten.
Mobiltelefon
Mobiltelefonen byr på mange positive opplevelser for
barn og unge, men kan også gi noen utfordringer.
21
Gi barna gode spillopplevelser
Barn kan ha stor glede av å spille pc- og konsollspill.
Det finnes mange flotte spill som både underholder
og kan fremme læring. Gi barna de beste spillene, legg
til rette for gode spillopplevelser og våg å sette grenser!
Lek og lær
Husk at barn og unge kan lære mye nyttig gjennom spill, og at
spill kan stimulere lysten til å lære. Hva barn lærer av spill er
avhengig av hvilke spill vi som foreldre gir dem. Lær gjerne om
spillmediet av og sammen med barna.
Ta ansvar
Bruk litt tid på å orientere deg om populære spill i markedet.
Ta initiativ til å kjøpe spill du går god for, og ikke la barna
alene avgjøre hva de spiller. Du kan lese Barnevaktens
spillanmeldelser på www.barnevakten.no. Spill kan også
lastes ned fra nettet, og kopieres fra cd. Kopiering av spill er
forbudt. Mange unge liker nettbaserte spill fordi det er sosialt
og spennende. Se egne råd side 24.
Følg alders- og innholdsmerking
Ikke alle spill er egnet eller beregnet for barn. Overhold
aldersgrensen spillet er merket med, og sett grenser for hvilke
Spill
Spill
Vis interesse
Spill gjerne med barna, og snakk sammen om hva barna
opplever gjennom spillene. Hjelp barna til å forholde seg
realistisk til det de ser og hører. La barn merke at du er
interessert i det de er opptatt av.
S e sp i l l a n me lde l s e r p å
w w w. b a r neva k te n . no
typer spill du synes barnet ditt kan spille. Ha et bevisst forhold
til hva du og dere synes om spill med vold og skremmende
innhold. Sterkt innhold synliggjøres med egne PEGI
innholdsmerker på coveret. Les mer om merkeordningen
på www.pegi.info
Begrens tiden og inngå avtaler
Lag avtaler med barna om når og hvor mye de kan spille ut fra
alder og hvor mye tid man trenger til lekser og andre aktiviteter.
Våg å være tydelig. For onlinespill hvor barnet spiller sammen
med flere på nettet kan man bli enige med andre foreldre om
felles regler for når man kan spille og hvor lenge. Husk at
interessen for å spille kan gå i bølger. Ikke få panikk dersom
barnet i perioder ønsker å bruke mye tid på spill.
Spill i fellesrom
Ved å plassere spillkonsoller, tv og pc synlig i hjemmet er det
lettere å ta del i barnas opplevelser og å være en aktiv veileder.
Det gjør det også lettere å følge med på hva, hvor mye og
når de spiller.
Pass på sittestilling
Legg til rette for at barna kan sitte riktig og godt når de spiller.
Snakk med andre foreldre
Det er ikke alltid sikkert at ”alle andre får lov…” eller at ”alle
andre har…”. Del erfaringer, råd og tanker med andre foreldre.
Samarbeid gjerne om felles grenser med tanke på tidsbruk og
spillinnhold, og prøv å bli enig med andre foreldre om å følge
aldersanbefalingene spillene er merket med.
Skap alternativer
Ikke la pc- og konsollspill bli den viktigste hobbyen til barna.
Fysisk aktivitet og tid med venner og familie er viktig for barn
og unges utvikling. Det finnes også mange spill som inneholder
mye bevegelse, eksempelvis dansematter og en del av spillene
til Nintendo Wii. Legg til rette for en positiv livsstil for barna.
22
PEGI-merkingen hjelper deg
Systemet med aldersmerking i The Pan European Game Information (PEGI),
ble opprettet for å gi foreldre i Europa informasjon som skulle gjøre det
lettere å ta avgjørelser ved innkjøp av dataspill.
Spill
PEGI ble lansert våren 2003, og flere nasjonale systemer for
aldersmerking ble dermed erstattet med ett enkelt system
over nesten hele Europa. Det er spillbransjen selv som merker
spillene, og alle spill som utgis i Europa er merket etter PEGIs
merkeordning. PEGI gir deg nyttig informasjon om anbefalt
alder og innhold.
Veiledende aldersgrenser
Aldersgrensen er ment som en anbefaling med hensyn til hvilken
alder spillets innhold er egnet for, men sier ikke noe om spillets
vanskelighetsgrad eller hvilke ferdigheter som kreves for å spille
et visst spill. Et spill som for eksempel er merket med 3+, kan
være for vanskelig for en treåring å bruke. Bruk Barnevaktens
spillanmeldelser på www.barnevakten.no for å finne ut
hvilke aldersgrupper spillene passer best for. Vi informerer
både om PEGIs merking og vår vurdering av spillets innhold
og vanskelighetsgrad.
Klagenemnd
På PEGIs nettside www.pegi.info kan du lese mer om
merkeordningen og selv sjekke aldersgrensene for ulike spill.
Her er det også mulig å klage hvis du mener at et spill bør
ha en annen alders- eller innholdsmerking enn det har fått.
Innholdsmerking
Beskrivende innholdsmerking finnes på
omslaget, og viser til
hovedårsakene til at
et spill har fått en viss
aldersmerking. Det
finnes 8 slike merker;
vold, grovt språk, frykt,
narkotika, seksuelt
innhold, diskriminering, pengespill og
online spill med andre
mennesker.
PEGI 3
Innholdet i spill med denne
merkingen regnes som egnet
for alle aldersgrupper. Noe vold
i en komisk sammenheng (den
type tegneserievold som man
finner i Snurre Sprett, Tom og
Jerry) er godtatt. Barnet bør
ikke kunne assosiere figurene
på skjermen med figurer i virkeligheten, de bør helt og holdent
være fantasifigurer. Spillet bør
ikke inneholde lyd eller bilder
som kan skremme små barn.
Det skal ikke forekomme grovt
språk eller sekvenser med
nakenhet, eller henvisning
til seksuell aktivitet.
PEGI 7
En kategori spill som ellers ville
vært gitt PEGI-merking 3, men
som inneholder visse skremmende sekvenser eller lyd som
kan skremme. Noen sekvenser
med delvis nakenhet kan bli
godtatt, men aldri i en seksuell
sammenheng.
PEGI 12
Dataspill som viser vold av en
noe mer grafisk og beskrevet
art utøvd mot fantasifigurer
og/ eller ikke utførlig beskrevet
vold mot menneskelignende
figurer eller gjenkjennelige
dyr vil falle innefor denne kategorien. Spill som viser nakenhet
av noe mer utførlig beskrevet
art vil også bli merket med 12
år. Grovt språk i denne kategorien må være relativt mildt og
ikke ha antydning til seksuelle
skjellsord.
PEGI 16
Denne rangeringen gjelder
når fremstillingen av vold (eller
seksuell aktivitet) når et punkt
som etterligner det man kan
forvente i virkeligheten. Spill
rangert 16 kan inneholde mer
ekstremt grovt språk, bruk av
tobakk og stoff og fremstilling
av kriminell virksomhet.
PEGI 18
Denne voksenklassifiseringen tildeles spill
med høyt voldsnivå, med fremstilling av grov vold og/eller
elementer av spesifikke typer
vold. Grov vold er en vanskelig
definisjon som i mange tilfeller
vil være en svært subjektiv
størrelse, men generelt sett kan
den her defineres som vold som
vil få seeren til å føle avsky.
Grovt språk
Spillet inneholder
grovt språk.
Diskriminering
Spillet inneholder fremstilling
av, eller elementer som kan
oppmuntre til, diskriminering.
Narkotika
Spillet henviser til eller
viser narkotikamisbruk.
Frykt
Spillet kan være
skummelt for
yngre barn.
Pengespill
Spill som oppmuntrer til
eller gir opplæring i pengespill.
Seksuelt innhold
Spillet fremstiller nakenhet og/eller seksuell adferd eller seksuelle henvisninger.
Vold
Spillet inneholder
fremstilling av vold.
Online spill
Spillet kan spilles
på nettet.
Spill
Aldersmerking
PEGI merkene finnes på for- og baksiden
av omslaget, og indikerer én av følgende
aldersnivåer: 3, 7, 12, 16 eller 18.
Råd om barn og nettbaserte spill
Mange spill man kjøper kan spilles
mot en eller flere spillere via en pc
eller spillkonsoll med internettforbindelse.
Personvern
Advar barna mot å gi andre
spillere personlig informasjon.
Spill
Vilkår
Gå gjennom vilkår og
betingelser for bruk på
spillområdet.
I tillegg er det mange nettsider som tilbyr muligheten til å spille
rene nettspill, enten alene eller mot andre. Nettspillene varierer
fra enkle arkadespill til omfattende rollespill med mange
deltakere, hvor ofte tusenvis av spillere kan være involvert
når de deltar i ett og samme nettspill samtidig. Mange av de
nettbaserte spillene støtter virtuelle møteplasser, som kan
utsette spillere for risiko når man spiller mot personer
man ikke kjenner.
Slik risiko kan være:
• Innhold som skapes som et resultat av at spillet kan være
upassende for mindreårige, og ikke er i overensstemmelse
med klassifiseringen som spillet har fått.
• Enkelte spilleres oppførsel kan være upassende for barn.
Eksempler er upassende eller støtende språk, mobbing i spill
som inneholder tekst, stemme- eller videokommunikasjon,
usportslig opptreden som fusking og triksing eller aggressivitet
mot andre spillere.
• Å spille på nettet kan oppmuntre barn og unge til å bygge opp
relasjoner, dele personlig informasjon eller til å treffe ukjente
medspillere utenfor spillet.
• Lenker til nettsider som kan være upassende for barn og unge.
Ta forholdsregler
Advar barna mot å møte
spillere personlig, med mindre
det er avtalt med foreldre, og
man er i følge med en voksen
eller en venn.
PEGI Online
PEGI Onlines sikkerhetskode er en merking som definerer
et minstenivå for beskyttelse av mindreårige i spillmiljøer på
nettet. Alle som skriver under på disse reglene forplikter seg til
å ta forholdsregler for å bannlyse uegnet materiale fra nettsiden
deres, og å sørge for at brukerne opptrer på en hensiktsmessig
måte. Som en følge av dette får de tillatelse til å bruke PEGI
Online-etiketten.
For å rapportere om misbruk eller komme med en klage på
et online-spill, kan man fylle ut et skjema på PEGI Online sine
nettsider og sende det inn, så blir saken undersøkt videre.
Les mer på www.pegionline.eu
PEGI OK-etiketten
En operatør med ansvar for en nettside eller en nettportal
med småspill har tillatelse til å bruke PEGI OK-etiketten
dersom det kan garanteres overfor PEGI at spillet ikke
inneholder noe som helst materiale som krever en formell
aldersmerking.
Når et lite spill på en nettside er blitt utstyrt med etiketten
“PEGI OK”, betyr dette at spillet godt kan spilles av spillere
i alle aldersgrupper. Med andre ord inneholder spillet
ingenting som gjør at det risikerer å bli upassende.
Sett grenser
Hold øye med barnas
aktiviteter på sider med nettspill, og sett grenser for når og
hvor mye tid man skal få bruke
på å spille online.
Snakk med barna
Oppmuntre barn og unge
til, og minn dem på å ta opp
emner som mobbing, truing
eller stygt språk, oppvisning
av utrivelig innhold eller
invitasjoner til å møtes
utenfor spillet.
Rapporter
Meld fra om dårlig oppførsel
ved hjelp av klagemuligheter
på konsoller eller spillenes
nettsider, eller meld fra til
andre instanser.
Vær tydelig
Stans kommunikasjonen eller
skift ut barnets identitet på
nettet, dersom det er noe ved
spillet eller måten det utvikler
seg på som gjør at du føler deg
bekymret.
Passende profil
Sørg for at barna bruker
passende profilnavn som
følger spillområdets regler.
Disse navnene bør ikke avsløre
personlige opplysninger eller
inspirere til trakassering.
Spill
Å spille på nettet
Overdreven spilling
Spill
Foreldrenes interesse og tilstedeværelse er grunnleggende
for barn og unge, og forebygger risikofylt bruk også når det
gjelder overdreven spilling. Å sette grenser på tid og på hvilke
typer spill barna kan spille er viktige grep som bør gjøres fra
de får sitt første spill.
Muligheter og behandling
I de fleste tilfeller der barn og unge har hatt en overdreven og
problematisk bruk av dataspill, er samtaler med sine nærmeste,
nedtrapping og eventuelt kutting av spillingen det som skal til.
For noen få har man gått til det skritt å søke medisinsk hjelp,
også i Norge.
For problemer som overstiger det man føler man kan takle,
gå inn på www.hjelpelinjen.no for mer informasjon. De
har også en gratis samtaletjeneste på 800 800 40. Hjelpelinjen er en tjeneste for pengespillavhengige, men gir også
råd og informasjon i forhold til problematisk bruk av dataspill.
På nettstedet www.rus-ost.no finnes det også mye god
informasjon, og man kan laste ned ”Foreldreveileder for
regulering av rolle- og strategispilling på nettet”. Denne
er skrevet av Helene Fellmann, som er en av Norges
fremste eksperter på spillavhengighet.
for mer informasjon
www.hjelpelinjen.no
www.rus-ost.no
SYMPTOMER PÅ
SPILLAVHENGIGHET
• Slutter med alle
andre aktiviteter.
• Kutter ut venner
og sosialt liv og
forsvinner inn i
spillet.
• Slutter å trene.
• Skulker skolen,
dropper lekser og
mister eksamener.
• Dukker ikke opp
til måltider.
• Spiller om natten
og sover om dagen.
• Prøver å slutte
eller trappe ned,
men får det ikke til.
• Foreldrene får
søvnproblemer
fordi de er urolige
over spillingen.
• Familien begynner
å streve på grunn
av spillingen.
Spill
Dataspill handler stort sett om lek
og moro. Men for noen barn og unge
kan spilling i perioder bli så viktig
at det kan virke som om det er
viktigere enn alt annet i livet.
Barnas tv-hverdag
Tv-råd til foreldre
Tv- og film
Tenk gjennom kanalvalg
Leverandørene av digital-tv tilbyr privatforbrukere
ulike kanalpakker. Vær bevisst hvilke kanaler du ønsker
i hjemmet ditt.
Gleder og utfordringer
Tv-mediet har endret seg kraftig med tanke på form og
innhold siden dets spede start. Tempoet i tv og film rettet mot
barn og unge øker, helteskikkelsene er blitt mer sammensatte,
mengden med vold og action øker og alders-grenser går
nedover. Samtidig finnes det mange filmer og tv-programmer
med høy kvalitet både innen underholdning, læring og
informasjon.
Overgangen til digital-tv innebærer at man har flere kanaler
og større fleksibilitet enn før. Hjemmet får et mindre filtrert og
mer internasjonalt tv-tilbud. Barn og unge kan dermed få større
tilgang til kanaler og programmer som ikke er beregnet for barn,
og man kan se på hva man vil når som helst. Som følge av større
tilbud og flere tv-skjermer per husstand, blir ofte økt tv-forbruk
en konsekvens. Digital-tv innebærer også gradvis økende
tilgang til spill og nettsurfing. I framtiden vil vi i økende grad se
at tv, spill og Internett smeltes sammen. Dette utfordrer foreldre
til å prioritere tid til å sette seg inn i og å velge de beste visuelle
inntrykkene og de beste historiene til barna.
Plassering av tv-apparatet
Barnevakten anbefaler at tv-apparater plasseres i fellesrom
dersom dette er praktisk mulig. Dermed blir det mye lettere
for foreldre å følge med på hva barna ser, hvor mye de ser og
hvordan de opplever det de ser. Vær tydelig på rammer dersom
barn og tenåringer får tv, pc eller spillkonsoll på eget rom.
Tillit og ansvar er nyttige stikkord.
Dekoderen – et foreldreverktøy
De fleste tv-dekodere gir mulighet til å legge pin-koder på
kanaler man ikke ønsker barna skal ha fri tilgang til. Dette
finner man informasjon om i bruksanvisningen til dekoderen.
Kontakt tv-leverandøren din om du trenger hjelp til å aktivere
pin-kodebeskyttelsen. Barnevakten arbeider for at tvleverandørene utvikler dekodere som gir foreldre enda større
muligheter til å definere rammer for barns mediebruk: mengde,
innhold og tidspunkt for tv-titting.
Skap gode tv-vaner
Ta initiativ til å se gode filmer og programmer sammen med
barna, og la de oppleve at tv kan være sosialt og nyttig. Følg
med på hva som sendes og vær tydelig på hvilke grenser dere
har hjemme. Det er naturlig at barn i ulike aldre har forskjellige
rammer for hva og hvor mye de kan se. For noen kan det også
være nyttig å innføre ”tv-frie soner”.
Ikke bruk masse tid på forhandling med de yngste barna.
Et ”nei” eller et ”ja” er mye bedre enn et ”OK, hvis...” eller
et ”kanskje”. Tydelige foreldre gir tryggere barn. Og husk
at barn lærer mye av foreldrenes egne tv-vaner.
Snakk med barna dine
Snakk med barna dine om gode tv-vaner, lær dem å
gjenkjenne reklame, og gi barna bevisste holdninger til hva
de velger å se. Inviter barna dine til å snakke med deg dersom
de opplever noe skummelt, trist eller ekkelt på tv. Det er også
kjekt og viktig å snakke med barna om hva de opplever som
morsomt og spennende.
Snakk med andre foreldre
Det er nyttig å utveksle erfaringer med andre foreldre og å gi
hverandre råd. Ikke la deg lure av at ”alle andre får lov….”.
Ta ansvar!
Ikke la heltene på tv og i film bli de viktigste rollemodellene
i barnas hverdag. Vær synlig, lytt til barnas behov og interesser,
og gi dem gode holdninger.
Tv- og film
Norske familier har inntatt den digitale tv-hverdagen. Bedre lyd og bilde,
flere tv-apparater, flere kanaler og mer sendetid preger hverdagen for
både liten og stor. Barn har tradisjonelt vært de som ser minst på tv, men
seingen har økt til ungdommens nivå blant annet på grunn av det økte
tilbudet av barnekanaler.
Barn og nyheter
Tv- og film
Barn skremmes av
virkelighetsvold
Barn blir fortere redd av
vold i nyheter enn vold i
tegnefilmer. Små barn bør
skjermes helt for sterke
nyheter om for eksempel
krig, vold, seksuelle overgrep
og tragiske nyheter som
involverer barn. Barn
oppfatter ikke hva som er
repriser, men kan tro at det
er nye ulykker som skjer hver
kveld. Se eventuelt nyheter
etter at barna har lagt seg.
Forklar nyhetene
Store hendelser som alle
snakker om bør også barn
få et innblikk i. Se eventuelt
noen nyhetssendinger
sammen med barn, og forklar
dem hva som skjer. Bruk
enkle ord, og spar barna for
grusomme detaljer.
Bruk god tid
Barn trenger tid til å
bearbeide sterke inntrykk.
Noen barn kan våkne opp og
ha mareritt flere dager etter
at de har sett ting på tv. Vær
derfor ekstra på vakt ved
store hendelser som barn
hører om og ser på tv.
La barn forklare
Det er viktig at barna selv
også setter ord på det de ser
og hører. Hva oppfatter de, og
hva tenker de om det som har
skjedd? La dem gjerne tegne
ting de har sett på nyhetene,
eller skrive små brev eller
dikt om det de ser og hører.
På den måten får barna selv
bearbeide sterke inntrykk.
Krigsreportasjer
Barnepsykolog Magne Raundalen har gitt noen gode
råd når det gjelder barns alder og hva de kan tåle å se
av krigsreportasjer på tv.
Under 4 år:
Bør ikke være noen aktuell
problemstilling. Foreldre kan
se kveldsnyheter på tv etter
at barna har lagt seg.
Vær tydelig
Dersom barnet ditt har sett
eller hørt om noe som uroer
det, så si klart fra om hva du
som voksen mener om det
som har skjedd. Vær nøye med
å fortelle hva nyheten betyr
for barnets hverdag. Nyheter
kan skape unødig frykt for en
virkelighet som kanskje ikke
eksisterer der barnet bor.
Fortell om gode nyheter
Midt i en katastrofe finnes det
også gode nyheter som vi alle
trenger, nemlig rapportene
om giverglede, innsatsen til
hjelpemannskapene, pengene
fra myndighetene, men også
hva vi som enkeltpersoner
kan gjøre.
4-7 år:
Barna trenger så god
nyhetsbeskyttelse som mulig.
Bør ikke se krigsinnslag på tv.
Om de ser det, er forklaring fra
voksne obligatorisk.
Barns rettigheter
I møte med mediene har barn
noen viktige rettigheter. Barn
har selvsagt rett til å bruke
mediene, og det er viktig at
voksne stimulerer barn til
å bruke både tv, dataspill,
internett og mobiltelefon på
en bevisst og trygg måte. Men
i møte med mediene har barn
også krav på beskyttelse.
7- 10 år:
Også i denne aldersgruppen
bør barna ha best mulig
nyhetsbeskyttelse, men i
denne aldersgruppen er total
beskyttelse svært vanskelig.
Rådet må bli ”se mindre, snakk
mer”. Enda mer nødvendig
å forklare barna hva krig er,
og at de voksne i så fall ser
nyheter sammen med barna.
Hva er vannskilleprinsippet?
Tilgangen på voldsunderholdning har aldri vært
større, og derfor er det
viktig at medieaktørene
også tar hensyn til barn
når de lager sine tilbud. FNs
barnekonvensjon slår fast at
“barn har rett til å
bli beskyttet mot
skadelig informasjon”.
Vannskilleprinsippet
I 2000 kom det et nytt EØSdirektiv som påla kanalene å
beskytte barn mot medievold.
Dette førte til en endring i
forskriftene til den norske
kringkastingsloven. Det
såkalte vannskilleprinsippet
trådte i kraft i Norge 1. oktober
2001, og slår fast at “innslag
som kan være skadelige
for mindreåriges fysiske,
psykiske eller moralske
utvikling bare skal sendes
etter klokken 21.00.”
Nyhetssendinger er untatt
vannskilleprinsippet.
Barnevakten ønsker å kjempe
for barns rett til beskyttelse,
og at vannskilleprinsippet blir
overholdt.
Tv- og film
Nyheter formidlet gjennom tv kan gi
sterke inntrykk gjennom bilde og lyd.
Samtidig finnes det nyheter som barn
kan lære mye av, men barn bør ikke
sitte alene og se nyheter.
Barn og film
Filmtilbudet til barn og unge er stort, og det kan være utfordrende
å ha oversikt over hva som er verdt å la barna få se. Barnevakten anmelder
aktuelle kinofilmer og ønsker på denne måten å veilede foreldre
i filmtilbudet.
Når aldersgrensen settes gjøres det ut fra Lov om Film og
Videogram. Den sier noe om at det skal legges avgjørende vekt
på om filmen kan ”påvirke sinn eller rettsoppfatning på en
skadelig måte.”
Begrepet skadelighet er omdiskutert, men det brukes når
noe kan skape angst, vekke uro, eller virke skremmende.
I Medietilsynets vurdering legges det vekt på hvordan
filmopplevelsen kan virke der og da i kinosalen, og hvordan
barnet bearbeider filmen i etterkant.
I dag finnes følgende aldersgrenser på kino:
* A (Tillatt for alle)
* 7 år
* 11 år
* 15 år
* 18 år
Ledsagerregelen
Aldersgrensene er juridisk bindende og må følges av kinoene
eller andre som viser filmen. Hvis barnet er i følge med voksne,
kan barn inntil tre år yngre enn aldersgrensen få bli med. Dette
gjelder ikke 18-årsgrensen, som er absolutt.
Fraråding
I noen tilfeller fraråder Medietilsynet foreldre å ta med seg barn
under aldersgrensen på en film. En fraråding er ment som en
ekstra veiledning til foreldre om å være særlig på vakt i forhold
til filmens innhold og virkemidler.
Egnethet
For å gi ytterligere informasjon om filmer, skal Medietilsynet,
i tillegg til å sette aldersgrenser, gi en tilråding om hvem
filmen er egnet for ut fra sitt innhold. De ulike kategoriene
for egnethet er: familie, barn/ungdom, ungdom, ungdom fra
13, ungdom/voksen, voksen. Egnethet må ikke forveksles
med aldersgrensene. Mens aldersgrensene er knyttet til en
skadelighetsvurdering, handler egnethet om hvem filmen
passer for. En film som blir ”Tillatt for alle” passer noen ganger
best for voksne, og vil altså være til liten glede for barn å se.
Fra kino til dvd
Når en film kommer ut på dvd, er det distributøren som har
ansvar for å sette en anbefalt aldersgrense. Loven sier at filmer
som omsettes ikke bør ha en lavere aldersgrense enn den
grensen Medietilsynet har satt for kinovisning. Denne regelen
gjelder ikke for filmer som går “rett på video”. I de tilfellene
en film lanseres rett på dvd er det distributøren selv som har
ansvar for å sette en anbefalt aldersgrense, og sørge for at alt
innhold er egnet for aldersgruppen.
Les mer om aldersgrenser på www.medietilsynet.no
Her finnes også en filmdatabase som inneholder kinofilmer som
har blitt vurdert fra 1970 og frem til i dag. Her kan man søke
på filmtitler og enkelt finne informasjon om aldersmerking og
egnethet på angitt film.
Tv- og film
Tv- og film
I Norge er det Medietilsynet som setter aldersgrensene på
film som skal vises på kino. Medietilsynet aldersmerker også
trailere (reklamefilm) for filmer som settes opp. En trailer som
skal vises på kino vurderes for seg selv, og uavhengig av selve
filmen. Dette gjør at en trailer kan få en annen aldersgrense
enn det filmen får.
Barnevaktens filmanmeldelser
Barnevakten ønsker å veilede foreldre også når det gjelder
film. Det å se gode filmer kan være både underholdende og
lærerikt, og det kan være en hyggelig familieaktivitet. Med våre
filmanmeldelser ønsker vi å peke på de kinofilmene som
vi mener er verdt å få med seg, og gi råd i forhold til hvem
filmene egner seg for og ikke. Vi ser det meste av kinofilmer
beregnet på barn, unge og familier, og også noen av
15-årsfilmene som får mye oppmerksomhet. Filmanmeldelsene
ligger på www.barnevakten.no i kronologisk rekkefølge
med de nyeste øverst. Bruk søkefunksjonen hvis du leter
etter spesielle filmtitler.
35
Mediesamtalen
MOBILSAMTALEN:
Her er noen raske spørsmål
uten enkle svar som er
kjempefine å bruke i samtale
med barna. Sett dere sammen,
prat i vei – lykke til!
NETTCHATTEN:
• Mobilbruk: Hvordan bruke
• Adferd: ”Vær mot andre
• Nettvenner: Hva gjør
mobilen på en positiv måte?
som du vil at andre skal
du om noen du møter på
være mot deg.” Kan denne
nettet spør om å møte deg
leveregelen også brukes
i virkeligheten? Er det greit
på nettet?
å dra alene hvis du skal møte
• Pengebruk: Hvor mye penger
synes dere det er greit å bruke
på mobil hver måned? Hvem skal
en nettvenn?
betale for mobilbruken?
• Passord: Hvordan kan
• Innholdstjenester:
du lage passord som er
• Nedlasting: Hva bør
vanskelig for andre å gjette
du tenke gjennom før du
seg frem til? Er det greit å
laster ned gratis filer og
dele passord med andre?
innhold du finner på nettet?
innholdstjenester? Er det noen
• Sosiale nettområder:
• Av/på: Hvor mye tid
innholdstjenester dere ikke
Hvilke opplysninger om deg
er det greit å bruke på
ønsker å benytte dere av?
selv er det greit å legge ut på
nettsurfing? Når på døgnet
nettet? Hva bør du tenke på
er det greit å være på nettet?
Hva bør man tenke gjennom
før man laster ned ringetoner,
bilder eller benytter andre
• Trygg bruk: Hvem er det
greit å oppgi telefonnummeret
til? Når skal telefonen være
av/på?
• Lovlig bruk: Hva bør man
tenke på dersom man vil ta bilder
av andre med mobilkamera?
• Skole og mobil: Hvilke
regler for mobilbruk gjelder
på skolen?
• Trist/leit: Hva gjør dere
dersom dere opplever noe
ekkelt eller leit på mobilen?
• Stråling: Bør man ta noen
forholdsregler for å redusere
stråling?
og hvem må du spørre før du
legger ut opplysninger eller
bilder av andre?
• Nettinnhold: Hva
slags type nettsider er det
greit å besøke? Er det noen
• Chatting: Hvilke regler
nettsider dere ikke synes
vil dere følge for at chatting
er greit å besøke?
skal være så trygt og trivelig
som mulig?
• Kildekritikk: Hvordan
kan du vite om informasjon
eller tilbud på en nettside
er til å stole på?
•Trist/leit: Hva gjør du
hvis du opplever noe ekkelt
eller ubehagelig på nettet?
DIGITAL MOBBING:
• Grenser: Hvor går
grensen mellom tulling og
mobbing?
• Spre rykter: Er det OK
å spre rykter om andre via
nettet eller mobilen?
• Identitetstyveri: Er
TV- DEBATTEN:
det lov å logge seg inn på
andres nettprofil eller MSN?
• Opplevelser: Hva er
• Lov og rett: Hva bør
din beste filmopplevelse?
Hvilke tv-programmer
liker du best?
du tenke på før du legger ut
opplysninger eller bilder
av andre?
• Av/på: Hvor mye synes
dere er OK å se på tv? Når
på døgnet er det greit å se
film eller fjernsyn?
• Å bry seg: Hva gjør
du dersom noen du kjenner
blir plaget på Internett
eller mobil?
• Aldersgrenser: Hvorfor
er det aldersgrenser på film?
Skal de overholdes?
• Gi beskjed: Hvorfor
kan det være vanskelig
å si ifra dersom man blir
mobbet selv? Hva gjør du
hvis du opplever noe som
plager eller sårer deg på
nettet eller mobil?
• Påvirkning: Hvordan
blir vi påvirket av å se på
vold på tv? Hvordan blir vi
påvirket av reklame?
• Innhold: Er det noen
filmer eller programmer
dere ikke synes er OK? Hvor
går grensen for hva slags
innhold som er greit?
• Trist/leit: Hva kan man
gjøre om man ser noe man
synes er skremmende eller
ubehagelig?
SPILLPRATEN:
• Opplevelser: Hvilke pcog konsollspill liker du best?
Hva kan man lære av spill?
• Aldersgrenser: Hvorfor
er det aldersgrenser på spill?
Bør de overholdes?
• Av/på: Hvor mye tid er
det greit å bruke på pc- og
konsollspill? Når på døgnet
er det greit å spille?
• Påvirkning: Hvordan
blir vi påvirket av å spille
spill med voldelig innhold?
Finnes det reklame i spill?
• Spillinnhold: Er det
noen spill dere ikke synes er
OK? Hvor går grensen for hva
slags innhold som er greit?
• Trist/leit: Hva kan
man gjøre om man ser noe
man synes er ekkelt eller
ubehagelig?
Bestill foredrag
–se side 4
www.brukhue.com: Nettsiden til ”Bruk hue”-kampanjen
mot digital mobbing, et samarbeid mellom Telenor, Barnevakten, Røde Kors
og Medietilsynet.
www.foreldrepraten.no: Et diskusjonsopplegg for
foreldre om barns forbruk og mediebruk. Utarbeidet av Barnevakten i
samarbeid med Barne-, og likestillings-, og inkluderingsdepartementet,
Forbrukerombudet og Foreldreutvalget for grunnskolen.
www.nettvett.no: Post- og teletilsynets nettsted hvor du
finner informasjon, råd og veiledning om sikker bruk av Internett.
www.tryggbruk.no: Medietilsynets side for Trygg brukprosjektet som jobber for trygg bruk av digitale medier for barn.
www.dubestemmer.no: Et pedagogisk verktøy for å øke
barn og unges kunnskap om personvern og heve deres bevissthet om valg
man gjør når man bruker digitale medier. Et samarbeid mellom Teknologirådet,
Datatilsynet og Utdanningsdirektoratet.
www.slettmeg.no: Datatilsynets rådgivning for deg som føler
www.medietilsynet.no: Fører tilsyn med mediene.
Oppgavene omfatter for eksempel bevisstgjøring av barns bruk av Internett,
dataspill, aldersgrensesetting for kinofilm og videogramregistrering.
www.datatilsynet.no: Datatilsynet er opprettet for å se til at
personopplysningsloven blir fulgt.
www.pegionline.eu: Har til hensikt å gi mindreårige i
Europa bedre beskyttelse mot upassende innhold i nettspill, samt å utdanne
foreldre, slik at de kan sørge for at mindreårige spiller trygt på nettet.
www.hjelpelinjen.no: Nettside om spillavhengighet.
Et tilbud om råd og hjelp. Hjelpelinjen for spillavhengige kan også kontaktes på
800 800 40.
www.rus-ost.no: Inneholder blant annet informasjon
om spillavhengighet.
www.video-game-addiction.org: Engelskspråklig
informasjonsside om spillavhengighet.
www.mobbing.no: Komikerduoen Kjetil og Kjartans råd
mot mobbing. Filmsnutter og tips for å forebygge problemet.
www.korspahalsen.no: Røde Kors sitt landsdekkende
dialogtilbud til barn og ungdom. Man kan ringe, chatte, diskutere og sende
inn spørsmål om det man lurer på.
www.brukerklagenemnda.no: Brukerklagenemnda
Gi barna de gode
tv-opplevelsene
Gode tv-vaner skapes mens barna er små. Alle digital-tv kunder
deg krenket på nett. ”Slett meg” kan også kontaktes på 22 39 69 90.
behandler tvister mellom brukere og tilbydere av elektronisk kommunikasjon.
hos Canal Digital kan enkelt legge tilrette for de gode tv-opp-
www.pegi.info: PEGI er et europeisk aldersmerkingssystem
www.ung.no: Det offentliges informasjonskanal for ungdom.
levelsene. Med funksjonen «foreldrekontroll» kan du låse tv-
som skal sikre at innholdet i dataspill er merket for å tydeliggjøre hvilken aldersgruppe de er mest egnet for.
Gir informasjon om rettigheter, muligheter og plikter, også relatert til media.
www.nettvett.reddbarna.no: Redd Barnas sider
er å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og å følge med
i utviklingen av barns oppvekstkår.
om nettvett, og særlig om overgrepsproblematikk relatert til nettet. Sidene
retter seg mot barn, ungdom og voksne.
www.microsoft.com/norge/sikkerhet:
www.barneombudet.no: Barneombudets hovedoppgave
www.forbrukerombudet.no: Jobber for en enklere
Microsoft gir gode råd om datasikkerhet og nettvett
og tryggere forbrukerhverdag gjennom blant annet å forebygge og stoppe
ulovlig markedsføring og urimelige kontrakter.
www.tips.kripos.no: Politiets tipsmottak for seksuell
www.fug.no: Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) er et
utnytting av barn, menneskehandel og rasistiske ytringer på Internett.
ESPERVIK DESIGN/FOTO: BÅRD GUDIM
Det er mange som jobber for
at barn og unge skal ha gode
oppvekstkår relatert til mediene.
Her følger en oversikt over en
del av dem.
© DISNEY
Nyttige lenker
nasjonalt utvalg for og med foreldre som har barn i skolen.
kanalene med hjelp av en firesifret personlig kode. Du kan dermed
styre hvilke tv-kanaler barna skal ha tilgang til, og sørge for at de
ikke ser tv-program som er beregnet for eldre barn og voksne.
Vi anbefaler også de fem tv-vett-reglene som er utarbeidet i
samarbeid med Barnevakten.
Se også canaldigital.no eller barnevakten.no
• LAG RETNINGSLINJER
• SNAKK MED ANDRE FORELDRE
• FØLG MED PÅ BARNET DITT
• VÆR ET GODT FORBILDE
• KOS DERE FORAN TV-EN!
Sammen er vi Barnevakten
Barnevakten arbeider for at barn og unge
skal kunne bruke mediene på en trygg og
bevisst måte. Vi vil hjelpe foreldre til å delta
aktivt i barnas mediehverdag gjennom å
formidle nyansert informasjon, gode råd og
nyttige verktøy.
Til sammen utgjør vi ca 15.000 medlemmer.
Dermed er vi mange som står sammen om bevisst
bruk og gode medieopplevelser for barna våre.
Stemmen fra så mange medlemmer er en tydelig
røst i samfunnsdebatten om medietilbudet til barn.
Som medlem i Barnevakten muliggjør du arbeidet
vårt og hjelper deg selv: Vi sender deg nyttig
informasjon og råd fem ganger i året og en ukentlig
e-post med nyheter og tips. Du har også mulighet
til å stille spørsmål til vår rådgiver.
– Ja, jeg vil være med!
Meld deg inn på www.barnevakten.no/medlem
em
Me d l
s k ap
pr år
Gi barna det beste
– og gi deg selv et medlemskap i
Barnevakten
Kontakt oss
Postadresse:
Postboks 2420 Solheimsviken
5824 Bergen
Besøksadresse:
Fjøsangerveien 45
5054 Bergen
Tlf: 53 51 93 80
post@barnevakten.no