Rusfritt arbeids- miljø - Norsk Narkotikapolitiforening

Motgift_03_2010
15.12.10
20:09
Side 1
Rusfritt
arbeidsmiljø
side 20
Nr. 3 - 2010 - 19. årgang
Midt
i siktet
Foto: Jørgen Steen
Motgift_03_2010
15.12.10
20:10
annonser
Side 2
Motgift_03_2010
15.12.10
20:10
Side 3
Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening.
Innhold:
Sitter i saksa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 5
Notiser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 6
7
På stipend til søta bror. . . . . . . . . . . . . . side 7
Sammen i kampen mot narkotika. . . . . side 10
Skal treffe den kriminelle
skuta midtskips i vannlinjen . . . . . . . . . side 13
Bergen - Bare litt annerledes . . . . . . . . side 16
13
Skyter rusfrie skudd på løkka. . . . . . . . side 18
Rusfritt arbeidsmiljø
– trygghet for alle. . . . . . . . . . . . . . . . . side 20
Narkotika-konferanse i Florida . . . . . . side 22
Notiser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 23
Leserbrev: Passivt politi. . . . . . . . . . . . side 24
20
Kommentar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 25
Neste Motgift kommer i desember.
Frist for innlevering er 1. november.
3-2010
24
Motgift_03_2010
15.12.10
20:10
Side 4
lederen
Informasjonsmagasin fra
Norsk Narkotikapolitiforening
ISSN 1502-0045
Logisk
Utgiver:
Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF)
brist
Ansvarlig redaktør:
Anette Glende Gultvedt
Redaktør:
Jørgen Steen (motgift@motgift.no)
Stoltenbergutvalget sin rapport om narkotika ble før sommeren presentert for våre folkevalgte og det norske folk. Et av forslagene er at det skal åpnes for et tidsbegrenset forsøksprosjekt der tungt opiatavhengige skal behandles med heroin.
NNPF mener at norsk narkotikapolitikk må bygge på menneskers rett til et verdig liv.
Verdighet for den enkelte rusmisbruker handler om å bli gitt muligheten til et liv uten rus.
Tungt opiatavhengige trenger ikke et nytt medikament, men et hjelpeapparat som er tilpasset den enkeltes behov.
Justisminister Storberget ser ut til å applaudere forslagene fra Stoltenbergerutvalget og går
enda lenger i sitt syn på framtidens narkotikapolitikk. Storberget foreslår å opprettholde lovforbudet, men å gå bort fra straff for bruk og besittelse av narkotika. For NNPF framstår
dette som en logisk brist. Det kan fort føre til at narkotikaforbudet blir en sovende paragraf
som ikke blir håndhevet av kontrolletatene.
Til tross for vår kritikk mener vi at utvalget har gjort en grundig og god jobb og mange av tiltakene støttes av NNPF. Men, vi tror at en bred satsing innenfor rusfeltet med fokus på
forebygging og rehabilitering er veien å gå, ikke utlevering av heroin til en som allerede er
avhengig av stoffet. Alkohol som behandling for de med et alkoholproblem er vel ikke vanlig praksis? Rapporten bør leses av alle som har et engasjement og brenner for fagfeltet.
Det gleder undertegnede at tolldirektør Bjørn Røse, også i denne saken, har vært tydelig på
hva han mener om enkelte av forslagene fra Stoltenbergutvalget.
Norsk politi trenger ledere som tør å sette seg i sjefsstolen og på en klar og tydelig måte
definere sin lederrolle. I dette ligger også evnen til å løfte seg opp og se egen organisasjon
i helikopterperspektiv. Politiinspektør Einar Aas ved Seksjon for Organisert kriminalitet ved
Oslo politidistrikt sitter i denne stolen. Han leder en seksjon som er satt til å håndtere noen
av de mest krevende saker vi er satt til å løse. Vi må alle ha som et mål om alltid å bli bedre
i det vi gjør og samtidig klare å tenke både resultat og ressursutnyttelse. Motgift har snakket med Einar Aas og vi ser en reflektert politileder som evner å være kritisk til egen organisasjon, samtidig som han verdsetter det gode arbeidet som hver dag blir utført av egne
ansatte.
Årets NNPF konferanse nærmer seg med stormskritt. Siste helgen i oktober samles nærmere 600 dedikerte medlemmer for å få faglig påfyll og å knytte nye kontakter.
Programmet for konferansen viser at det også i år vil være mulighet for begge deler. Har du
ennå ikke meldt deg på er det på tide å gjøre det nå!
Redaksjon:
Svend Arne Eriksen
Ole Martin Berg
Lars Kostveit
Grethe Larssen
Roar Sellevoll
Aslak Berge
Torgeir von Essen
Kjetil Vilkensen
Postadresse (ikke besøksadresse):
Norsk Narkotikapolitiforening,
OrgKrim,
Oslo Politidistrikt,
Postboks 8101 Dep.
0032 Oslo
Annonser:
Mediahuset Oslo A/S
Frydenbergveien 48
0575 Oslo
Telefon: 23 89 68 78
Epost: annonser@motgift.no
Design:
Per Frederiksen - www.vinceweb.no
Trykk:
Zoom Grafisk, Drammen
URL:
www.nnpf.no
Epost:
nnpf@nnpf.no
Bankkonto:
1607.55.71775
Velkommen til Norsk Narkotikapolitiforenings 20. utdanningskonferanse i Bergen 2010!
Zoom Gratisk
er miljøsertifisert og har rett
til å benytte svanemerket.
Anette Glende Gultvedt
Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis
NNPFs eller redaksjonens holdning.
Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning
kun etter avtale med redaksjonen.
Abonnement koster kr. 200,- pr. år
og bestilles på www.motgift.no.
Vi takker våre annonsører for velvillig støtte!
4
Medlemmer i NNPF får bladet
gratis tilsendt i posten
3-2010
Motgift_03_2010
15.12.10
20:10
Side 5
hårete
Sitter i
saksa
Forsvaret har i fire år brukt hårprøver
for å sikre at personer som misbruker
narkotika ikke skal tjenestegjøre i
Forsvaret. Metoden har frem til nå
vært lite brukt i politiet.
TEKST OG FOTO: TORGEIR VON E SSEN
Bakgrunnen for at Forsvaret startet med å ta
hårprøver var at urinprøven for øvrige stoffer enn Cannabis bare viser bruk 2-4 dager
tilbake i tid. Det ble i 2006 innledet et samarbeid med St. Olavs hospital, som ble ansvarlig for å analysere prøvene.
150 PERSONER TATT
Bare i løpet av 2006 ble 150 personer, hvor
ikke urinprøven slo ut, felt av hårprøver i
Forsvaret. Forsvaret har kjørt urin- og hårprøve parallelt, da hårprøven har vansker
med å vise misbruk av Cannabis.
Avdelingssjef ved St. Olavs hospital har uttalt at de forskjellige stoffene binder seg til
proteinet i håret, og blir sittende der.
Prøvene er like sikre som urin- og blodprøver.
1 CM I MÅNEDEN
Håret på hodet vokser ca. 1 cm i måneden,
og det er bare lengden på håret som begrenser hvor langt tilbake i tid en kan påvise et
misbruk. Rapporten som en får tilbake viser
hvor mange ganger en har brukt og i hvilken
periode.
SKJEGGET I POSTKASSEN
Enkelte ganger møter en personer som bevisst eller ubevisst har barbert av alt håret på
hodet, nettopp for å kunne slippe en hårprøve.
– Det er derimot uproblematisk å bruke
hår fra andre deler av kroppen, være seg
armhuler, skrittet, brystet eller ryggen.
Utfordringen blir da å fastsette tidspunkt for
Hårprøve
Koster 3.170 kroner for en basispakke
Svaret foreligger etter ca. to uker, men
dersom det haster, kan en ta kontakt
med St. Olavs hospital.
For mer informasjon eller bestilling av
hårprøvesett, ta kontakt med St. Olavs
hospital på 72 82 91 00.
3-2010
misbruket, da kroppshårene vokser i et annet tempo enn håret på hodet, sier vakthavende lege ved St. Olavs hospital.
ET VERKTØY
Prøven er ideell til bruk, der det er mistanke
om pulver- eller pillemisbruk, og det ikke
slår ut på en urinprøve. Det kan også være
personer som nekter eller har vansker med å
avgi en urinprøve, og hvor blodprøven heller
ikke fører frem. I brukssaker og i et forebyggende perspektiv er det ofte av vesentlig karakter overfor barnevernet, bare å få dokumentert et misbruk, slik at de kan sette i
gang tiltak. Prøven er sågar skånsom, da en
bare trenger noen hårtuster, som gjør at en
som oftest ikke ser at det er blitt klippet
bort hår.
GODE RUTINER
Utfordringen ved hårprøver kan være ekstern forurensing, men St. Olavs hospital har
vaskeprosedyrer og sikkerhetsmarginer, i tillegg til at det er viktig at de som tar prøven
bruker engangshansker.
HÅRFINT
Gatepatruljen i Oslo hadde i flere år slitt
med en av sine unge gjengangere, som ikke
ønsket å avlegge urinprøve, og ikke slo ut på
blodprøve. I april i år etter mistanke om narkotikabruk, fikk de beslutning om kroppslig
undersøkelse fra jurist. Resultatet var klart
på at jenta hadde brukt kokain de siste syv
månedene, ved minst fire anledninger.
5
Motgift_03_2010
15.12.10
20:10
Side 6
notiser
«Hasjlege» utenfor
Vinmonopolet
En mann i slutten av 30-årene hadde
ikledd seg full legeuniform og stilt
seg opp utenfor Vinmonopolet i Bø i
fellesferien. Her brukte han formiddagen til å dele ut brosjyrer med argumenter for bruk av hasj. De ansatte ved utsalget av det lovlige rusmiddelet likte konkurransen dårlig og ba
mannen om å flytte seg, men de måtte til slutt ringe til politiet. – I og med
at mannen sto på privat eiendom ba
vi han flytte seg, sier operasjonsleder
Gunnar Ramslien i Telemark politidistrikt til TA.
Tatt ved pumpa
Etter å ha rast fra seg i 174 km/t på E-18
måtte motorsyklisten fylle bensin på
Kjellstad i Lier. Den sivile UP-bilen så da
sitt snitt til å ta føreren, som ikke bare brøt
veitrafikkloven. På seg hadde mannen fra
Porsgrunn seks gram marihuana og fire
gram amfetamin. Som om ikke dette ga
UP nok skrivearbeid, ble han også anmeldt for å ha påsatt falske mopedskilter
på MCen samt å kjøre uten gyldig førerkort. Mannen hadde også med seg et
femsifret pengebeløp i kjøredressen.
Illustrasjonsfoto
Utro tjenestemenn
I Venezuela har myndighetene arrestert 21 politifolk som mistenkes for å
ha hjulpet to mexikanske narkotikasmuglere ut av fengsel. Smuglerne
skal tilhøre Juarez narkotikakartell og
ble tatt da de kom med et småfly fullt
av narkotika og landet i Venezuela.
Store mengder
hasj ved kongebolig
En politihund som var ute på et helt
annet oppdrag var heldig med vindretningen og fant en halv kilo hasj i et
steingjerde ved kongeboligen Ledaal
(bildet) i Stavanger. Patruljen skule
egentlig kontrollere to personer som
oppholdt seg i parken utenfor boligen. Politiet mistenker ikke de to personene som opprinnelig ble undersøkt for å ha noe med stoffet å gjøre.
Heller ikke kongehuset. – Det dukker
stadig opp ting vi tilfeldigvis ramler
over og depoter kan være gjemt hvor
som helst, sier operasjonsleder Kjell
Arne Slethei.
30 dager for 120 gram
En 34 år gammel sogning må belage seg på 30 dager bak murene for
å ha hatt 120 gram hasj i bagasjen.
Mannen var på tur tilbake til Norge
etter en tur til Danmark da han ble
pågrepet av politiet. Han skal ha
mange lignende forhold på samvittigheten fra tidligere.
6
Fem tonn kokain i ubåt
Guatemalas marine fikk, i samarbeid med det amerikanske narkotikapolitiet (DEA), stanset
en undervannsbåt fullastet med kokain. Det 55 fot lange hjemmesnekra fartøyet, som var på
vei til USA, ble stanset ved Guatemalas stillehavskyst. Ombord i båten var det fire colombianere. – Det var en sovekupé, en separat seksjon for motoren og ytterligere en seksjon for
kokainlasten, sier militærtalsmann Byron Gutierrez på en pressekonferanse. I oktober i fjor
ble en lignende ubåt funnet 175 kilometer utenfor landets kyst. Denne var lastet med ti tonn
kokain.
Heftig razzia
mot italiensk mafia
3-000 politifolk var involvert i en storstilt aksjon mot den mektige Ndrangheta-mafiaen i
Italia. Resultatet ble 300 arrestasjoner og
verdier for opp mot 300 millioner euro ble
beslaglagt. Siktelsene mot de pågrepne inkluderer mord, utpressing, våpensmugling og
narkotika. Organisasjonen er en av landets
fire største mafiaorganisasjoner og skal
være mektigere enn den beryktede sicilianske mafiaen. Gruppen som har hovedsete i
Milano har trolig en omsetning på 44 milliarder euro årlig, som tilsvarer hele 3,8 prosent
av Italias bruttonasjonalprodukt.
Avdekket internasjonalt
hasjnettverk
Spansk politi har avviklet et internasjonalt nettverk av hasjsmuglere fra
Marokko. Så langt er 65 personer pågrepet og 20 tonn narkotika beslaglagt.
Som en del av den gigantiske operasjonen har politiet også undersøkt fem båter, 100 biler og 175 eiendommer.
Gruppen har brukt et ”moderskip” og
deretter fordelt narkotika i mindre fartøy.
Blant de pågrepne er det spanjoler, algeriere, colombianere og marokkanere.
3-2010
Motgift_03_2010
15.12.10
20:11
Side 7
Sverige
På stipend til søta bror
I slutten av mai besøkte Gatepatruljen Ungdomsseksjonen ved Stockholmspolisen og ble møtt av
sjefen for Torgny Södergren som først hadde den
obligatoriske innføringen i teorien. Tjenestemennene/-kvinnene ble
deretter fordelt i tre grupper på Ungdomsseksjonen, Plattangruppan
& Klara närpolis og Krogsektionen.
TEKST OG FOTO: GATEPATRULJEN OSLO
Klara närpolis og Plattan-gruppen
Klara närpolisområde er Stockholms
mest sentrale närpolisområde, og kan
til dels sammenliknes med området
rundt Oslo sentralstasjon.
av at de setter sprøyter eller liknende. Slik
fremstår det for oss etter dette besøket at
Oslo har et mye større synlig narkotikaproblem enn Stockholm.
Stasjonen har lokaler på sentralbanestasjonen i byen og har åpen skranke for mottak
av anmeldelser, hittegods med mer. Rett ved
stasjonen ligger Sergels Torg hvor man
finner Sveriges største omsetningssted for
narkotika, Plattan. I området omsettes det
for det meste hasj og tabletter.
Klara närpolisstation består av tre grupper: Voldsgruppen, vinningsgruppen og
Plattan-gruppen. Plattan-gruppen jobber
med
problematikk
knyttet
til
Plattanområdet. Gruppen prioriterer å satse
på omsetterne, men det er også nulltoleranse
ovenfor alle narkotikaforbrytelser. Gruppen
jobber både uniformert og sivilt.
Sergels torg er et samlingssted for ungdom
fra hele Stockholm by. Plattan-gruppen ser
ikke på dette som et problem i utgangspunktet. Men med en gang det blir uroligheter, noen ungdommer er alene eller søker
kontakt med narkotikamisbrukere eller på
andre måter tiltrekker seg politiets oppmerksomhet tar politiet kontakt. Dersom
ungdommene ikke har en god forklaring på
hvorfor de befinner seg i området vurderer
politiet om de skal ringe eller sende brev
hjem til foreldrene hvor de melder sin bekymring.
I tillegg til Plattan-gruppen jobber også
andre instanser som for eksempel sosialtjenesten og Maria Ungdom i området.
SAMLINGSSTED
IKKE SYNLIG
Da gatepatruljen var på besøk var det ca. 10
omsettere som befant seg på Plattan.
Tjenestemennene vi fulgte fortalte at dette
var et vanlig antall. De fortalte at man i
Stockholm sjeldent eller aldri ser misbrukere som bruker narkotika utendørs, i form
3-2010
LOTS FOR LIVET
I Stockholm har de startet er prosjekt som
heter ”Lots for livet”. Prosjektet er et samarbeid mellom politi, helsevesen og sosialtjenesten i Stockholm. Prosjektet er et akutt
behandlingstilbud for de misbrukerne som
oppholder seg i de åpne rusmiljøene i byen.
For å komme inn under behandlingstilbudet må man være en tung rusmisbruker,
være kjent av politiet for å regelmessig ha
oppholdt seg i de åpne rusmiljøene, være
folkeregistrert i Stockholm eller ha kontakt
med sosialtjenesten i byen, ikke være aktuell
for pågripelse og være villig til å ta i mot
hjelp for misbruket sitt.
UMIDDELBAR AVRUSNING
Samarbeidet går ut på at politiet spør aktuelle kandidater som befinner seg på en av
Stockholms fire åpne rusmiljøer om de er
motivert for behandling. Dersom kandidatene er motivert tilbyr politiet å kjøre dem
til en av to behandlingssteder som tar imot
dem. Når de kommer hit blir de umiddelbart tilbudt avrusning, utredningen starter
og hjelpeapparatet rundt dem blir satt i
gang. Behandlingsstedene bemannes ut i fra
når politiet jobber og har aksjoner.
I Oslo har det åpnet et lignende tilbud,
rusakutten ved Ullevål sykehus i lokaler på
Sinsen. Denne var i utgangspunktet midlertidig, men skal etter planen gjøres permanent fra sommeren 2010 med et fagteam på
14 ansatte.
7
Motgift_03_2010
15.12.10
20:11
Side 8
Sverige
Krogsektionen
En av seksjonene vi besøkte var
«Krog»- seksjonen. Dette er en enhet
som jobber opp mot utelivsbransjen i
Stockholm med Stureplanet som det
mest kjente partyområdet.
De jobber også opp mot MC-gjenger og andre kriminelle grupperinger da disse også
vanker i byens uteliv. Seksjonen er en populær og god plattform for videre politiarbeid,
men til gjengjeld må man ofre annen hver
helg til jobbing.
NATTENS PULVERSTOFFER OG
HVERDAGSLIGE VANNHULL
Vi fikk inntrykk av at de jobbet mest opp
mot nattklubber og omsetning av pulverstoffer på disse stedene. Størst aktivitet er
det i helgene, mens hverdagene ble brukt til
å kikke litt bredere i utelivet blant annet på
brunere vannhull der deres klientell vanket.
Krogseksjonen har god dialog med de fleste
vakter på utesteder etter at det ble ”renset”
opp i denne bransjen for en tid tilbake.
Mange av vaktene har direktenummer til
patruljene slik at de raskt kan være på stedet.
Vi var ute med krogseksjonen en torsdag
kveld der det skulle lanseres et kampsport
TV-spill. Det var ventet en del kjente kriminelle fightere til arrangementet, men oppslutningen var ganske dårlig. Videre trålet vi
utestedene på Södermalm etter ”påtente”
personer (som visstnok er svensk gateslang
for rusa personer), fotballpøbler og andre
ugress i utelivsfloraen uten den store fangsten.
MC-PØBEL
Lukingen av utelivsbeddet var resultatløs
helt til vi på vei hjem ble vinket inn på et
utested av en diger dørvakt fra NordTrøndelag. Inne i en mørk krok fant vi tre
personer tilknyttet en ikke ukjent MC gruppering som også har tett tilknytning til fotballpøblene i AIK. Med den gode politipraten fikk vi en stemningsrapport innad i
MC miljøet, en slåsshanske og en anmeldelse for brudd på våpenloven. I Stockholm
er det kun to puber som tillater at man
signaliserte MC-tilknytning med klesdrakt,
dette stedet var en av dem.
Support-81 er supportere av Hells
Angeles. Politiet har utvidede fullmakter
til å visitere personer som ved klesdrakt
eller symboler, viser at de støtter definerte kriminelle grupperinger. Denne utstrakte muligheten fører ofte til beslag
av kniver og slagvåpen.
8
3-2010
Motgift_03_2010
15.12.10
20:11
Side 9
Sverige
Ungdomsseksjonen
Ungdomsseksjonen/Ravepatruljen ble
dannet på midten av 90-tallet som et
resultat at rave og techno kulturen
som blomstret opp på 90-tallet.
Der ungdommen samlet seg i nedlagte lagerbygg for å danse og høre på techno musikk, og hvor politiet så at illegale rusmidler
var en veldig sentral del av dette miljøet.
Ungdomsseksjonen bestod av tre lag,
hvor hvert lag hadde seks tjenestemenn,
hvor en person var lagleder. Tjenesten var
delt slik at to av lagene jobbet ute i, mens
det siste laget etterforsket sakene som ungdomsseksjonen ”dro” opp. De rullerte slik at
hvert lag var 20 uker ute for deretter å ha 10
uker etterforsknings tjeneste.
EVIG UNG
Ungdomsseksjonen jobbet med ungdom
helt opp til 25 år og hadde som målsetting å
oppdage ungdommen i en tidlig fase av rusmisbruket. De dekket hele Stockholm län,
dvs. 6488 kvadrat kilometer og en befolkning på nesten 2 millioner.
Ansatte ved ungdomsseksjonen fikk
maks være ved enheten i 5 år. Dette for å
hindre at mannskap gikk leie og for å spre på
den kunnskapen de fikk på fagfeltet innad i
politiet.
Avdelingen stod for 1.091 anmeldelser i
2009 og 85 % av disse gjaldt saker hvor gjerningspersonene var mellom 15 – 25 år. 66 %
av disse var fra før helt ukjente for politiet.
URINPRØVE I DET FRI
De jobbet veldig likt som Gatepatruljen og
brukte urinprøver i alle saker. Sakene ble
stort sett ferdigstilt på stedet. I et tilfelle
kom vi over et røykelag i en park, og urinprøvene ble tatt der ute. Anmeldelsen og avhøret ble tatt på benken og skrevet ned i notatblokken. Patruljen skrev rapporten når de
kom inn på tjenestestedet igjen.
GODT SAMARBEID
Ungdomsseksjonen hadde en ordning med
sosialtjenesten, barnevernet, slik at det alltid
var med en representant fra barnevernet
under patruljen. Dette var en stor fordel for
patruljen, som da kun kunne konsentrere
seg om det rent politifaglige.
Under narkotikakonferansen i Ålesund
2009, vant vi i Gatepatruljen fra Oslo,
et stipend på 25.000,- kroner, og etter
en del diskusjoner, kom vi frem til at vi
ville bruke pengene på å reise til
Ungdomsseksjonen i Stockholm som
tilsvarer Gatepatruljen i Sverige, for å
utveksle erfaringer og lære noe av
hvordan svenskene jobber.
3-2010
HÅNDJERN TIL BESVÆR
I alle hendelsene som vi var vitne til under
besøket ble det ikke benyttet håndjern.
Grunnen til dette var regelverket for bruk av
håndjern var veldig strengt og det måtte
skrives rapport når dette ble benyttet.
Derfor ble det ytterst sjeldent benyttet
håndjern forklarte tjenestemennene.
MARIA UNGDOM - EKSEMPELET
TIL ETTERFØLGELSE
I Stockholm er det opprettet et døgnåpent
tilbud til ungdom som sliter med rus. Dette
er et eget sykehus hvor det er ansatt sykepleiere, leger og psykologer som bare jobber
med ungdom.
I dette bygget har politiet fått sin egen lille avdeling som juridisk sett er en politistasjon når de benytter lokalene. Det er hit
ungdomsseksjonen tar med seg med seg
ungdommen for avhør og urinprøver i saker
som gjelder rus.
Grunnen til at politiet reiser hit med
ungdommen i stedet for inn på politistasjonen er at når politiet er ferdig med sine gjøremål får ungdommen tilbud om å få hjelp
med en gang med sine rusproblemer om de
ønsker dette.
Fra politiets lokaler er det en dør som leder inn til sykehusdelen. Inn her har ikke
politiet adgang og alt ungdommen velger å
snakke med de ansatte om her forblir bak
disse dørene. Det er et frivillig tiltak og de
unge kan velge å si nei, men de fleste velger
å takke ja til tilbudet.
De sykehusansatte hjelper blant annet til
med avrusing og psykologisk hjelp. De bistår
også med urinprøver for ungdom som går på
urinkontrakt.
MOBIL ETTERRETNINGSINFORMASJON
En av tingene som imponerte oss, var at
svenskene hadde sitt eget lille Indicia / etterretningssystem på mobiltelefonen, som ved
vaktens start ble oppdatert, ved å synkronisere mot en datamaskin. Selve systemet ble
lagret i Front Page, og en fikk opp bilder,
personalia, saksinformasjon og etterretningsinformasjon. Dersom en skulle være så uheldig å miste telefonen, kunne en annen tjenestemann/-kvinne sende en tekstmelding til
telefonen slik at den låste seg.
AVSLUTNING
Fredagen var det tid for oppsummering, og
alle var enige om at det hadde vært en tur
som hadde gitt stort utbytte, faglig og sosialt.
Hele Gatepatruljen ønsker å rette en
takk til NNPF, som med utdeling av stipend
gjorde denne fantastiske turen mulig.
■
9
Motgift_03_2010
15.12.10
20:11
Side 10
Tyskland
Sammen i
kampen
mot
narkotika
Tyske GER har et utstrakt samarbeid
med nabolandene, og på tjenestemannsnivå er det svært god kontakt
med kollegaer i andre land.
AV TORGEIR VON E SSEN
Etter krigen ble Tyskland og Berlin delt inn i
fire soner, kontrollert av Frankrike,
Sovjetunionen, Storbritannia og USA.
Militærmaktene og lokalt politi og toll, sloss
om å avdekke kriminalitet, uten at de samarbeidet, og det ble til slutt så ille at en endte
med at de ulike etterretningsorganisasjonene stod på hver sin side med agenter og
kjøpte stoff fra hverandre.
TOLL + POLITI = SANT
– I 1978 ble «Samordnet Etterforskning
Rusgift» i Berlin (GER – Gemeinsame
Ermittlung Rauschgift), grunnlagt, og tre
tolletterforskere, tre polititjenestemenn og
en amerikaner tok fatt på samarbeidet. GER
var helt fra starten et eget tjenestested, og
det vokste seg etter hvert stort. På det meste
var det 80 polititjenestemenn og 40 tolletterforskere ved GER Berlin, forteller seksjonsleder Andreas Beyer.
I dag er det 28 GER-avdelinger i fordelt
på de 16 tyske bundeslandene.
DELT KONTOR
Seksjonsleder Andreas Beyer og tolletterforsker Henner Grote forteller videre at det fra
starten ble bestemt at en tolletterforsker og
en polititjenestemann skulle dele kontor, for
få det nødvendige samarbeidet. En har i
samarbeidet også benyttet seg av begge etatenes hjemmelsgrunnlag for sammen å kunne fange bredere. Politiet i Tyskland er delt
inn i Bundespolizei og Landespolizei, hvor
sistnevnte er det vanlige politiet med avgrenset myndighet til ett Bundesland eller
fylke. Bundespolitiet har en annen utdannelse en landespolitiet, og har et nasjonalt
ansvar, for blant annet inn- og utreiser.
Tollvesenet er også delt i to mellom kontrollvirksomhet og etterforskning.
10
– Heroinen som kommer til Tyskland,
kommer fra Afghanistan til Tyrkia, hvor den
blir bearbeidet. Videre kommer den oftest
bilveien via Balkan til Nederland, som regnes som et knutepunkt. 200-300 kilos leveranser til Nederland, blir hentet av tyske biler i 2-3 kilos kvanta. Cannabisen kommer
også via Nederland med kurer, forklarer seksjonsleder Beyer.
– Gruppe to har hovedfokus på kokainsmugling, som kommer hovedsakelig fra
Sør-Amerika og Vest-Afrika med båt og flykurerer. Vi ser at det stort sett er personer
med afrikansk bakgrunn, sammen med tyske
som står for innførsel av kokain, beskriver
tolletterforsker Grote.
FOKUSOMRÅDER
INTERNASJONALT SAMARBEID
GER Berlin teller i dag 36 personer, i tillegg
til ytterligere 16 tjenstemenn/-kvinner i
GER Brandenburg, som etter murens fall
ble slått sammen med GER Berlin.
I Berlin er det delt inn i to grupper, hvor
gruppe en etterforsker innførsel og smugling
av heroin og Cannabis.
GER benytter seg av det internasjonale tollsamarbeidet innenfor EU, formalisert i
Napoli i 1967 i tillegg til samarbeid via attacheer.
– GER har et utstrakt samarbeid spesielt
med nabolandene, og på tjenestemannsnivå
har vi svært god kontakt med kollegaer i an-
dre land. Likevel er det ganger at forskjellig
lovverk eller straffeprosess, gjør at vi strander, for eksempel i forbindelse med kommunikasjonskontroll. I Tyskland har vi et legalitetsprinsipp, som sier at vi må gjøre noe med
kriminell aktivitet som vi kjenner til, mens
Nederland for eksempel har et opportunitetsprinsipp som gjør at nederlenderne kan
velge om de vil handle eller ikke, forteller
seksjonsleder Beyer.
STORFISK
GER arbeider ikke ut fra mengde, men ut fra
nettverkstruktur. Som regel vil det si at minimumsmengden ligger mellom 25-50 kg
cannabis, mens en flykurer har med seg
gjennomsnittlig 2,5 kilo kokain.
– Noen pakker i kofferten, mens andre
svelger stoffet. En proff-svelger, kan klare
opptil ett kilo av gangen, sier Grote.
Klientellet varierer noe fra det urbane
Berlin til det mer landlige Brandenburg,
hvor det av naturlige årsaker, er en overvekt
av tyske etniske gjerningsmenn, i form av
mc-gjenger og rockere som driver narkotikatrafikken.
3-2010
Motgift_03_2010
15.12.10
20:12
Side 11
Tyskland
– I fjor hadde vi omtrent 100 operasjoner, og vi ligger jevnt på mellom 70-120 saker i året, i tillegg til deloperasjoner. Av disse
er 25% store operasjoner, som kan gå over et
helt år, forteller seksjonslederen.
PAPIRLØST SAMARBEID
Politi og tollvesenet har jobbet sammen siden 1978, uten rettslige grunnlag, kontrakter, felles mål, uten at personalbestanden har
vært bestemt og uten bestemte oppgaver eller ansvar. Dette har ved flere anledninger
ført til uenigheter i forhold til hvilke operasjoner som skulle prioriteres, hvem som
skulle betale for tolkeutgifter og lignede og
hvem informantene egentlig tilhørte.
- Alt foregikk i et fritt rom, og det var et
behov for en formalisering, som endelig kom
på plass i fjor. I tillegg til kontrakter mellom
politi og toll, har vi også kontrakter med
stedlig politi, forteller Andreas Beyer.
- Selv om mye koster penger kan GER
helt uten kostnad benytte alle avdelinger
innenfor politi og toll, til sine operasjoner.
3-2010
11
Motgift_03_2010
15.12.10
20:12
Side 12
Tyskland
1.700
cannabisplanter
beslaglagt
I tre sammenhengende «vitnameser-saker»
har GER i Nürnberg i Tyskland siden november 2009, beslaglagt 1.700 cannabisplanter og mer enn 34 kilo ferdigtørket marihuana.
«PLANTET» BEVIS
50 tjenestemenn fra politi og toll, slo i vår til
mot en eldre enebolig, etter at etterforskning hadde avdekket at det fantes en plantasje der, uten at noen av naboene hadde noen
som helst mistanke om at det fantes en
plantasje der.
KRYDRET FORKLARING
I leiligheten var en 36-år gammel vietnameser, som i starten forklarte at han bare hadde
plantet krydder, noe som for tjenestemennene, som ble møtt av 400 cannabisplanter,
virket litt tvilsomt. Det hjalp heller ikke vietnameserens troverdighet at han ikke hadde lovlig opphold.
Narkotikabande
tatt i Lübeck
bestilte den 43-år gamle lederen av nettverket, en ny leveranse. Og
ved overleveringen fikk ikke GER bare has på mottakeren, men også
den 63-år gamle nederlandske kureren og ytterligere 20 kilo marihuana og ett kilo hasj, som befant seg i kurerens bil på overleveringstidspunktet.
ALLE GODE TING ER...
I mai i år slo det tyske politi- og tollsamarbeidet, GER, til
mot en narkotikabande i Lübeck, som siden 2009 hadde
omsatt narkotika for 400.000-600.000 EUR.
Ved gjennomgang av dopleiligheten til bakmennene ble det i tillegg
til ytterligere mengder narkotika, funnet tallrike bevis som vesker og
poser benyttet for transport av stoffet, en stor vekt, ubenyttede plastikkposer, narkotikaregnskap og en vakuumpakkemaskin, brukt til å
pakke stoffet.
I mai ble en 40-åring stoppet like ved Neumünster, i en personbil
som var fylt til randen med med 57 kilo marihuana og 10 kilo hasj til
en verdi av hele 250.000 EUR.
IKKE OVER ENDA
Umiddelbart etter at den første lasten var beslaglagt av politiet,
12
Stoffet var ikke bare ment for området rundt Lübeck, men for hele
Tyskland, og etterforskningen av nettverket og avsenderne i
Nederland fortsetter med uforminsket styrke.
3-2010
Motgift_03_2010
15.12.10
20:13
Side 13
intervju
Med ny kaptein på skipet Org krim OPD, er den nye
kursen satt og det er bare en ting å gjøre – å angripe.
Politiinspektør Einar H. Aas sin programerklæring er å
treffe den kriminelle skuta midtskips i vannlinjen
etasje på politihuset i
Oslo står døren åpen
inn til leder av seksjon Organisert kriminalitet, politiinspektør Einar H. Aas. Etter
mange år ved Asker og Bærum politidistrikt,
sist som leder av Kriminalavdelingen, har
det vært knyttet forventninger og spenning
til at en utenifra skal lede seksjonen med
over 260 tjenestemenn og -kvinner.
I fjerde
– Det har gått over ett år siden du overtok
stillingen som sjef ved org krim seksjonen
ved Oslo pd. Hvilke forventninger hadde
du da du tok jobben?
– Jeg hadde forventninger til en voldsom
slagkraft og dette er en seksjon som kan lage
vei i vellinga. Volumet og kompleksiteten er
formidabel for en som kommer fra et annet
politidistrikt. Så er spørsmålet om evnen til
å aksjonere står i forhold til dette. Langt på
vei så dette tilfellet, men her er det noe forbedringspotensiale, hvis man ser skuta under
ett. Faget er godt ivaretatt her med mange
meget dyktige medarbeidere. Så kan man
sørre om seksjonen er riktig skrudd sammen
med tanke på dimensjon og struktur. På dette punktet har vi kommet frem tl at vi kan
gjøre forbedringer. Jeg forventet et høyt
tempo og stor produksjon. Det som kanskje
er i overkant av det jeg forventet er den store sakstilgangen og presset på etterforskerne.
3-2010
Å jobbe for å bekjempe organisert
kriminalitet i alle varianter er som
å bekjempe kreft. Den er usynlig,
men samfunnsskadelig.
– Seksjonen har vokst hurtig frem, veldig
fort – også når det gjelder fagfeltet med de
utradisjonelle metodene. Og som alltid ellers i politiet er det initiativrike og engasjerte tjenestemenn som er med på å dra opp de
enkelte fagfeltene. men det blir ikke formalisert. Og da må vi formalisere dette organisatorisk.
– Org krim er en stor seksjon. Det å lede en
seksjon bestående av spesialister kan være
krevende. Hvordan blir ledelse utøvd med
deg i bak spakene?
– Her er man nødt til å delegere. Man må
legge seg på det overordnede og definere
målsettinger og rammer. det vesentlige er å
sørge for at man jobber i samme retning.
Faget står sterkt på avsnittene. Seks avsnitt,
et prosjekt – disse er i stor grad selvdrevne,
noe de må være på denne seksjonen – i den
forstand at de jobber for og med faget. Min
oppgave er å sy det hele sammen til feles
innsats. Dette kan av og til være en utfordring med dyktige fagfolk med sterke personligheter og for å si det litt fleipete; Det
blir som å kjøre et sjuspann med hingster, du
risikerer at noen skjærer ut, men da holder
det som regel med et piskeslag så er man
inne. Det er bedre det enn å kjøre med valaker.
– Jeg detaljstyrer ikke, men definerer
mål, høyre og venstre begrensninger.
Tidigere var jeg kaptein på en slepebåt, men
har nå mønstret på et cruiseskip. Da må du
ta ut kursen og si noe om hastigheten, så
overlater jeg til andre å sørge for at maskineriet fungerer på skipet.
– Det vil være mange saker å velge mellom.
Hva er avgjørende for hvilke saker dere velger å satse på?
– Spørsmålet er mer komplisert enn det
som er morsomt. Her ligger noe av forbedringspotensialet. Nå skal vi etablere ett apparat for håndtering og bearbeiding av informasjon. En modell der vi får inn all informa-
13
Motgift_03_2010
15.12.10
20:13
Side 14
intervju
14
3-2010
Motgift_03_2010
15.12.10
20:13
Side 15
intervju
sjon i bunn, som vi bearbeider og hvor vi bestemmer oss for hva vi går videre med, altså
en prioritering. I dag er dette kanskje litt vel
mye basert på magefølelse der og da.
– Ved siden av det, er det målstyring vi
skal satse på til høsten. Vi kommer til å definere lokale mål, og da kommer vi ikke unna
nettverk og objekter. Altså hvilke kriminelle
nettverk og enkeltobjekter som fortjener
Det dreier seg om å eie gata
denne seksjonens oppmerksomhet. Og så
må vi bestemme oss for hvor mange nettverk og hvor mange objekter vi skal slå ut i
løpet av et år; om det skal være to, eller seks.
Når vi skal målstyre vår virksomhet, må dette også korrespondere med satsningsområdene til de andre kontrollmyndighetene.
– Og så kan man ha noen sideparametere,
for eksempel hvor stort antall våpen skal vi
beslaglegge, hvor mye skal vi inndra av verdier og hvor ofte bruker vi metodene. Dette
er adekvate parametere i en org krim setting.
– Ikke dermed sagt at det har vært jobbet
vilkårlig her, langt derifra.
– Men når du har så mange saker som vi
får inn, bistandssaker fra andre politidistrikter og kurérsaker som toll drar opp, så er det
egentlig en vurdering fra dag til dag.
Problemet er vel egentlig hva man ikke skal
ta mer enn hva man skal ta.
– Vi treffer naturligvis på tunge kriminelle miljøer også nå, men målet er større presisjon i forhold til hva vi angriper. Da blir ressursutnyttelsen bedre.
– Org krim har nasjonalt bistandsansvar –
hvordan blir dette løst i dag?
– Det har vært en vanskelig og ømtålig
sak. Når man har bistandsansvar, blir det forventet at man stiller opp. Og for å kunne bistå, må vi ha kapasitet og evne til å respondere. Kapasiteten har vi jobbet ganske mye
med og vi har kommet opp på et nivå der vi
kan kjøre to operasjoner parallelt. Det vi sliter med er å kunne respondere på ugunstige
tidspunkter, rett og slett fordi vi ikke har en
avtale på plass når det gjelder til tilgjengelighet.
– Vi har fått betydelig kritikk, fra toll og
andre politidistrikter, som vi tar til etterretning. Så langt i år har vi håndtert omlag 80
bistandsanmodninger, for spaning spesielt og
narkotika generelt.
– Vi aksjonerer på en ganske høy prosentandel. Når sakene ligger på bordet, må vi
bestemme oss – og vi klarer ikke å bistå alle.
Men der vi bistår har vi løpende dialog. Det
er ingen ubetydelig oppgave å ha dette nasjonale bistandsansvaret. I bistandssakene
må vi evne å se behovet til rekvirenten. Et
kvantum som kan være lite i Oslo-målestokk, kan være betydelig et annet sted i landet. Det må vi også ta i betrakting og se be-
3-2010
hovet for. Dette er vi bevisst når vi velger
sak.
– Når det gjelder spaning, har jeg egentlig
et lite budskap. Problemet med spaning er at
det er instrumentet ingen vil ha organisatorisk, men som alle skal ha i sak. Der er kapasiteten for dårlig på landsbasis rett og slett.
Det betyr at trykket mot bistand til spaning
er stort. Selv om vi har forbedret oss, vil det
fortsatt være et behov i landet forøvrig.
– De åpne brukermiljøene i Oslo preger
ofte nyhetsbildet. Er synlighet eller mangel
på synlighet med på å påvirke politiets legitimitet?
– Det er ingen tvil om at det er åpenbar
omsetning og offensivt narkotikasalg i Oslo
sentrum. Et av politimesterens fem strategiske mål er å fjerne den åpenlyse torghandelen av narkotika. Dette skal gjøres
gjennom synlighet og tilstedeværelse.
Stikkordet er kompetanse på fagfeltet narkotika. Vi kan ikke undervurdere motparten. Deres opplevelse av oppdagelsesrisiko
gjenspeiler hvor tannløst eller hvor potente
politiet fremstår. I en periode har vi ikke
hatt nok fokus på dette.
– Jeg tror det oppstod et vakum da man
Jeg detaljstyrer ikke, men
definerer mål, rammer og
ressurstildeling
la ned Uropatruljen Resultatet ble at man
mistet kontrollen i gata.
– Politiarbeid handler om å feste grep og
å holde det grepet. Så lett og så vanskelig.
Det dreier seg om å eie gata. Når grepet er
festet, handler det om å holde grepet – og
det siste er kanskje det vanskeligste.
– Det at man satser på synlighet og tilstedeværelse betyr ikke at seksjonen ikke har
vært med. Vi har bidratt til å ta de som innfører og videreformidler. Vi har hatt ganske
formidable beslag i fem målrettede aksjoner
som vi har styrt de siste 12 mnd; 300 pågrepne personer, 20 kilo heroin, 14 kilo amfetamin, 800 kilo cannabis, 750 gram kokain, 2 millioner i pengebeslag og 8 våpen.
– I operasjon Elveblest har vi fulgt linjene
ut for å ta tilførsel og innførsel. Og da ser vi
jo at det er de kjente nettverkene som står
bak.
– Synlighet og tydelighet. Hvor viktig mener
du det er for en politileder i din klasse å
være synlig og eventuelt også tydelig i media og den offentlige debatt?
– I dag er det å bli sett vesentlig. Å være
faglig tilstede, gi beskjed, komme med innspill som er viktige for allmennheten er absolutt sentralt. Når det gjelder denne seksjonen har vi en fordeling på grunn av det faglige spennet. Publikum har krav på gode svar.
Det betyr at jeg tar det som går på policy og
strategi, stort sett, mens andre tar det som er
direkte fagrelatert.
– Det er viktig at politiledere på et visst
nivå er ute og preger samfunnsdebatten og
er med på å legge prenissene på hva vi skal
gjøre. Hvis ikke kan det lett bli lite kontinuitet. Ved å reservere seg overfor media, overlater man alt til interesseorganisasjoner. Og
da går man glipp av noe. Noe viktig.
– Ressurser. Har du noe inntrykk av at det
går an å påvirke resurssituasjonen uten bare
å klage og syte?
– Jeg tror faktisk det er bedre motsatt.
Personlig prøver jeg å unngå å vektlegge begrensingene. Det betyr ikke at man av og til
må ta bladet fra munnen. Det er mye bedre
å henvise til hva man får til. Man skal være
litt oppmerksom på hvordan publikum oppfatter oss.
– Her på seksjonen har vi ressurser og vi
får gjort enormt mye, men som alltid ellerser
det de siste ti prosentene som mangler. Og
skal man få disse, bør man heller henvise til
det man får gjort, enn omvendt.
– Hvordan ser du for deg fremtiden til org
krim og hvilke visjoner har du for seksjonen?
– Å bekjempe skjult og organisert kriminalitet er viktig. Men jeg er sterk motstander
av å sette det ene kriminalitetsområdet opp
mot det andre. Jeg mener veien å gå er både
og. Veldig lenge har man satt vinningskriminalitet opp mot narkotikakriminalitet og
dette opp mot organisert kriminalitet igjen.
Jeg mener det er en helt gal tilnærming. Man
må evne å ta tak i alt, men selvfølgelig man
man prioritere best mulig.
– Å jobbe for å bekjempe organisert kriminalitet i alle varianter er som å bekjempe
kreft. Den er usynlig, men samfunnsskadelig. Vi som driver på fagfeltet har en forpliktelse til å strømlinjeforme innsatsen og gjøre
presisjonsnivået best mulig, slik at vi treffer
midtskips i vannlinjen på tunge kriminelle
Spaning er et fenomen, metoden
ingen vil ta kostnadene på, men
alle vil ha i sak.
aktører. Adekvate, kvalitative mål i for eksempel hvor mange kriminelle nettverk vi
velter. Da tror jeg også man vil se resultater.
Kriminalitet lar seg bekjempe, det er bare
snakk om evne og vilje. Vi har langt på vei
evnen til å bekjempe den tunge organiserte
kriminaliteten. På denne seksjonen har vi en
optimistisk tilnærming. Jobber man, står
man på, bekjemper man organisert kriminalitet.
– Nå er det bare en ting å gjøre – det er å
angripe, avslutter en tydelig seksjonsleder.
TEKST JØRGEN STEEN
FOTO KNUT-ATLE JOHANNESEN
15
Motgift_03_2010
15.12.10
20:13
Side 16
Bergen
Bare litt
annerledes
Det var langt mellom selgere med
bergensdialekt på fisketorget da
Motgifts utsendte gjestet Bergen.
Hadde det ikke vært for at flybilletten
viste at jeg hadde landet i Bergen,
kunne jeg trodd at jeg hadde havnet i
en spansk fiskerlandsby.
TEKST: OLE MARTIN B ERG
–Pescado! Cangrejo! En jente med mørke
krøller og oljehyre annonserte dagens fangst
til tilreisende turister og en og annen byborger. Privatdetektiv Varg Veums nærvær på
hotellet og akvariedamen hanket meg inn.
Dette er Bergen. Vi er bare litt annerledes!
Motgift har i tidligere reportasjer omtalt
noen av Bergens utfordringer på narkotikafeltet. Rivaliserende omsetningsmiljøer, flere
utlendinger, tiltagende vold, økende saksmengde og avtagende oversikt over brukermiljøene, har gått igjen i beskrivelsene av
vestlandets hovedstad de senere år.
Årets konferanse, som for andre gang arrangeres i Bergen i oktober, har igjen aktualisert et dykk inn i problemområdene. Med
støvler på beina og kamera rundt halsen inntok derfor herværende reporter byen i håp
om å finne lyspunkter på en grå himmel.
NYGÅRDSPARKEN OG
BYSTASJONEN
Markedet for illegale rusmidler i byen ligger
to steinkast unna fisketorget. Det vil si, det
finnes to markeder, minst.
– Nygårdsparken har i flere år innehatt
posisjon som det sikre stedet å skaffe seg
stoff, sier spaner Tor. Men Bystasjonen har
den senere tid også tiltrukket seg selgere.
Det er et knutepunkt for trafikk til og fra
sentrum, og et naturlig valg for kjappe handler i mørke smug. Parken er mer oversiktlig
og lett å overvåke. De mest slitne oppholder
seg stort sett i parken, der får de stort sett
være i fred. Bortsett fra når politiet en og annen gang må ha en aksjon. De er vante til
det.
– Det siste året har parken vært dominert
av afrikanske selgere. Asylsøkere og illegale
innvandrere som var fordrevet fra Oslo. De
var mer aggressive selgere og hadde ikke de
samme moralske skruplene overfor unge
mennesker. Innførsel og salg av heroin, prostitusjon, menneskehandel, valutautførsel,
det var de samme menneskene som drev på.
Med utgangspunkt i en innførselssak på
Flesland, der en kurér ble pågrepet med et
kilo heroin skjult i kroppens hulrom, samt
innsamlede opplysninger over tid, kunne vi
gå til flere pågripelser og røske litt opp i dette miljøet. Nå er det færre igjen av den nasjonaliteten, men vi tror ikke på noen varig
16
Foto: Vidar Langeland, Bergensavisen
bedring i situasjonen. Noen går, nye kommer. Til og med leiligheter ”går i arv” til nye
selgere etter hvert som forgjengerne blir buret inn.
over fjellet, foretok pågripelser, transporterte fangene og fangsten tilbake til Bergen og
jobber nå med tiltale i alle sakene.
MÅLENE NÅDD PÅ HALVE TIDEN
– Foruten våre egne dyktige tjenestemenn–,
og kvinner, gjøres det mye bra politiarbeid
ute i felten, fortsetter Rune Fremstad.
Mange saker har sitt utspring i et årvåkent
politikorps. En rutinemessig trafikkontroll
for ikke lenge siden er et godt eksempel på
at en smule mistenksomhet kan lønne seg.
En motorsyklist ble stanset og hans brøde
ble at han ikke hadde førerkortet med seg.
Motorsyklisten trodde at erkjennelsen
ville medføre en klapp på skulderen og et
kjekt ”god tur videre”, men politibetjenten
ante såpass nervøsitet hos føreren at han
måtte tømme lommene. En konvolutt kom
til syne i jakka og den viste seg å inneholdende 120 000. Mangelen på en god forklaring på pengene, medførte ”blålapp” på
3-2010
Det sitter for tiden 40 personer i varetekt i
ulike saker som etterforskes ved vår avdeling, sier politioverbetjent Rune Fremstad.
27 av disse er afrikanere, hovedsaklig fra
Nigeria. En av de større sakene omhandler
innførsel og salg av til sammen 7 kg heroin,
og valutautførsel av ca. 5,2 millioner kroner.
Halvårsstatistikken for 2010 viser at vi nådde målene for 2010 før halve året var omme,
hva gjelder grove narkotikaforbrytelser.
Det skyldes flere forhold. Folkene våre er
sugne på å jobbe igjen, etter at fjoråret var
labert. Flere av sakene hadde forgreininger
til Østlandsområdet, og på tross av manglende bistand fra hovedstadspolitiet reiste vi
PERSONELL I FLERE AVDELINGER
TAR ANSVAR
Motgift_03_2010
15.12.10
20:13
Side 17
Bergen
Operasjon hvit vinter
Bergenspolitiet gjennomførte sist vinter
en større aksjon rettet mot kokainmiljøet i byen. Resultatet ble 40 pågrepne
personer, samt beslag av ca. 800 gram
kokain, mer enn det samlede beslag i
2008 og 2009 av stoffet. Blant de pågrepne var det mange som ikke hadde
hatt befatning med politiet tidligere, bl.a.
småbarnsforeldre. Et par av de pågrepne jobbet i utelivsbransjen, en var barnevernansatt, mens en var pokerspiller.
mannens bopel, og under ransaking i kjelleren der, fant betjentene to kg amfetamin.
– Vår avdeling for organisert kriminalitet
er sammensatt på en måte som er positiv for
oppklaringen av denne type saker. Foruten
vår operative avdeling har vi egne økonomiske etterforskere, en ”exit”–avdeling som
har søkelys på menneskehandel og prostitusjon, en egen gruppe for overvåkning og koordinering av saker med mobile vinningskriminelle og jurister som er dedikert til de sakene som hører inn under avdelingen.
GRENSEOVERSKRIDENDE
KRIMINALITET
Politioverbetjent Johannes Raaen, koordinator ved org.krim med ansvar for mobile vinningskriminelle forklarer at hans avdeling er
et kontaktpunkt ut over avdelinger og distriktsgrenser når det gjelder grenseoverskridende kriminalitet. Vi så behovet for å ha en
fast gruppe med egen jurist som kunne
3-2010
håndtere saker raskt og helt til mål, hvilket
vil si rask iretteføring, pådømmelse, og utvisning etter endt soning i norske fengsler.
Omreisende bander har lenge utnyttet svakheten ved manglende kommunikasjon innad
i politinorge, og dette har vist seg å være et
effektivt mottrekk.
– Vi har som mål å få domfellelse og ikke
foreleggsavgjørelser i sakene, noe som letter
arbeidet med å få på plass utvisningsvedtak
mens fangene soner. Da kan vi returnere
dem til hjemlandet før de får flyttet seg til et
annet politidistrikt.
I denne kategorien er det rumenere, polakker og litauere som har dominert den senere tid. Virksomheten deres blir gjerne organisert fra hjemlandet og det er ofte fattige
og sårbare personer som blir rekruttert og
opplært til å utføre oppdragene, mens bakmennene unngår risikoen for å bli tatt, men
likevel beholder mesteparten av profitten,
lik organisering av prostitusjon og narkotikahandel.
LOKALAVIS MED
SØKELYS PÅ MISBRUKERNE
Bergensavisen har det siste året satt søkelys
på situasjonen for misbrukerne og deres pårørende i byen, med utgangspunkt i
Nygårdsparken. Gjennom en serie artikler
har ulike skjebner fått navn og ansikt, foreldre har berettet om sine opplevelser, skildret
sine opp–, og nedturer, vekslingen mellom
håp og håpløshet og angsten for ikke å få se
barnet i livet igjen.
OVERDOSEBOOM
Fjoråret var det verste overdoseåret i
Bergens historie. Ambulansesentralen rykket
ut til 531 overdosetilfeller i fjor, sier
Forsetter på neste side >>>
17
Motgift_03_2010
15.12.10
20:14
Side 18
Bergen
<<< Fortsatt fra forrige side
Guttorm Brettebø, leder ved akuttmedisinsk seksjon ved Haukeland sykehus til BA.
Statistikken taler sitt dystre språk. Fra oktober til mars døde 14 personer som følge av
overdose, de fleste forårsaket av heroin.
Politikere har lovet å rydde opp i parken,
og bedre tilværelsen for det økende antall
som har falt utenfor. Hjelpeapparatet har
påpekt at det mangler behandlingsplasser.
Noen har tatt til orde for å gjøre
Nygårdsparken om til Bergens svar på
Zurich´s ”Needle Park” i, et åpent sprøyterom uten innblanding fra politiet med tilstedeværelse av helsepersonell.
– Det har i alle fall ikke blitt bedre, uttalte politioverbetjent Rune Fremstad da lokalavisen ønsket politiets oppfatning av situasjonen. Lavere priser og god tilgang på
heroin, kan være medvirkende til det høye
antallet dødsfall.
Diskusjoner rundt tiltak for å bekjempe
narkotikakriminaliteten kommer til å fortsette i fagmiljøene og i de politiske kretser.
Det samme gjelder forholdene for de narkomane. Om ikke salget av narkotika skjer like
åpent som krabbeklør på fisketorget, må det
med en smule bekymring erkjennes at det
føles nesten sånn. Etter å snakket med noen
av Nygårdsparkens slitne brukere, vandret
gatelangs ved Bystasjonen og betraktet de
stressede sjelene som trafikkerer mellom de
to stedene, kan man lett bli henfallen til likegyldighet. Det er mye å ta tak i.
Fant vi noen lyspunkter? Jo da. Etter å ha
vært en rundtur på fjorden med norges flotteste politibåt, besøkt Fløien, hatt opptelling
over de bergenserne som faktisk fikk utrettet noe (og da snakker vi om musikk, og ikke
fotball), og sist men ikke minst, snakket
med akvariedamen. Da kan man oppsummere:
1. Været ble bedre enn forventet.
2. Årets konferanse kommer til å sette sitt
preg på Bergen om enn for noen dager i
høst. Der samles folk med visdom, mot
og vilje. Det kommer det alltid noe godt
ut av!
3. Bergensere er annerledes!
■
Nesten på frifot
En mann på 66 år hadde nesten sonet
ferdig en 9 års dom for innførsel og omsetning av heroin, og han var overført til
åpen soning ved Lyderholm overgangsbolig i Bergen. Han skulle etter planen
løslates i vår, men det var flere ting som
tydet på at mannen ikke hadde klart å tilvenne seg et liv utenfor murene.
Hans atferd og omgang med en taxisjåfør
og lastebilsjåfør tiltrakk seg såpass mye
oppmerksomhet at politiet aksjonerte mot
alle sammen, og beslagla ca. 2 kg amfetamin. Det viste seg at 66 åringen hadde
brukt bl.a. taxisjåføren som sin forlengede
arm under soningen, og at tiden i åpen
soning ble brukt til å gjenoppta gamle bedrifter. Han la alle kort på bordet, og tiden
under åpen himmel ble kortvarig.
18
Skyter
rusfrie
skudd på
løkka
Kubaparken. Tidligere var dette et
sted hvor subkultur og kriminalitet
florerte. Etter en kjempeinnsats fra
kommunen, idrettslag, politiet, Røde
kors og andre frivillige, er det idrett,
glede og rusfrihet som preger denne
grønne lungen i Oslo i dag.
TEKST OG FOTO: KJETIL VILKENSEN
I juni stilte flere hundre ungdommer i
Kubaparken på Grünerløkka i Oslo for å
spille basketballurnering, spise grillmat, se
dansere opptre og høre DJer spinne skiver.
Arrangementet, som kalles «Drug Free
Zone», ble arrangert for tredje gang denne
sommeren, og har vært en stor suksess. Jeg
tok en prat med Jens Christian Holm, som
sammen med Silje Solhjell v/SLT Oslo,
satt sammen årets utgave.
Jens Christian, som til daglig er leder
for bydel Grünerløkkas Gateteam, fortalte
at Kubaparken for noen år tilbake ikke ble
benyttet til ballspill og lek slik den ble bygget for. Det oppstod en stor bekymring for
rusbruk blant ungdom på området, og det
ble en plass med mye nyrekruttering til
narkotikamiljøet.
Jens Christian påpeker at Øyvind
Mettenes, som da var ansatt i Uteseksjonen
Oslo, var initiativtaker til arrangementet
«Drug Free Zone». Gjennom basketballturnering, musikk, rapping, DJ og dans, samt
et tydelig budskap om at ballparken på
Kuba skal være et rusfritt fritidstilbud for
barn og unge i nærmiljøet, skulle man «ta
tilbake området».
«Drug Free Zone» på Kuba startet opp
etter initiativ fra Orji Okoroafor i samarbeid med SaLTo – samarbeidsmodellen til
Oslo
kommune
og
politidistrikt.
Bakgrunnen var bekymring for rusbruk
blant ungdom ved basketballbanen på
Kuba. Ballplassen på Kuba er en aktivitetsarena for barn og unge i nærmiljøet. Det er
viktig for alle som bor og jobber i bydelen
å markere at området skal være en rusfri
sone. For å ta området tilbake oppstod basketballturneringen ”«Drug Free Zone»”.
Målsettingen er å engasjere ungdom, beboere, idrettslag og fritidsklubber til en dugnadsinnsats slik at området blir brukt til
positive aktiviteter. Flere hundre ungdom-
mer har deltatt på arrangementene, i år er
det Grünerløkka Gateteam som arrangerer
turnering sammen med Orji Okoroafor og
X-Ray ungdomskulturhus. Oslo Røde
Kors, Oslo Idrettskrets, Uteseksjonen,
Riverside ungdomshus og Centrum Tigers
er med på arrangementet. «Drug Free
Zone» på Kuba startet opp etter initiativ
fra Orji Okoroafor i samarbeid med SaLTo
– samarbeidsmodellen til Oslo kommune
og politidistrikt. Bakgrunnen var bekymring for rusbruk blant ungdom ved basketballbanen på Kuba. Ballplassen på Kuba er
en aktivitetsarena for barn og unge i nærmiljøet. Det er viktig for alle som bor og
jobber i bydelen å markere at området skal
være en rusfri sone. For å ta området tilbake oppstod basketballturneringen ««Drug
Free Zone»». Målsettingen er å engasjere
ungdom, beboere, idrettslag og fritidsklubber til en dugnadsinnsats slik at området
blir brukt til positive aktiviteter. Flere hundre ungdommer har deltatt på arrangementene, i år er det Grünerløkka
Gateteam som arrangerer turnering sammen med Orji Okoroafor og X-Ray ungdomskulturhus. Oslo Røde Kors, Oslo
Idrettskrets, Uteseksjonen, Riverside ungdomshus og Centrum Tigers er med på arrangementet. «Drug Free Zone» på Kuba
startet opp etter initiativ fra Orji
Okoroafor i samarbeid med SaLTo – samarbeidsmodellen til Oslo kommune og politidistrikt. Bakgrunnen var bekymring for
rusbruk blant ungdom ved basketballbanen på Kuba. Ballplassen på Kuba er en aktivitetsarena for barn og unge i nærmiljøet.
Det er viktig for alle som bor og jobber i
bydelen å markere at området skal være en
rusfri sone. For å ta området tilbake opp3-2010
Motgift_03_2010
15.12.10
20:14
Side 19
Oslo
Zone»» av stabelen. Orji Okoruafor, kjent fra
blant annet Idol på TV2 og Grease på
TVNorge, har stilt opp som konferansier og
arrangør av selve basketballturneringen på
arrangementene. Han er selv basketballspiller på høyt nivå, og har vært veldig engasjert
i arbeidet med «Drug Free Zone».
ONKEL PÅ BANEN.
Jens Christian mener Kubaparken nå i all
hovedsak benyttes til ballspill og lek, slik
den er ment for. Aktørene har som mål å
fortsette med «Drug Free Zone» i mange år
fremover. Han ønsker også å rose politiet for
deres trofaste oppmøte på arrangementene,
både i uniform og på basketballbanen.
stod basketballturneringen ««Drug Free
Zone»». Målsettingen er å engasjere ungdom, beboere, idrettslag og fritidsklubber til
en dugnadsinnsats slik at området blir brukt
til positive aktiviteter. Flere hundre ungdommer har deltatt på arrangementene, i år
er det Grünerløkka Gateteam som arrangerer turnering sammen med Orji Okoroafor
og X-Ray ungdomskulturhus. Oslo Røde
Kors, Oslo Idrettskrets, Uteseksjonen,
Riverside ungdomshus og Centrum Tigers er
med på arrangementet.Målsetningen er å
engasjere ungdom, beboere, idrettslag, fritidsklubber og andre aktører til en dugnadsinnsats slik at området blir brukt til positive
aktiviteter, og at det skal forbli en rusfri
sone.
SAMARBEID I FLENG
- Mange har bidratt, men i år vil jeg spesielt
trekke
frem
Uteseksjonen,
Bydel
3-2010
Grünerløkka v/Salto og Gateteamet, Sinsen
kulturhus, Oslo politiet, X-ray ungsdomskulturhus, Centrum Tigers basketballklubb,
Oslo Røde Kors og Oslo idrettskrets ved
Gatekamp, forklarer Jens Christian.
– Det er bra å se at politiet har en så god
tone med ungdommen. Her møtes man i en
positiv sone, man nullstiller. Det er ikke slik
at politiet er her for å ransake eller ta folk,
og det legger ungdommen merke til, sier
Jens Christian.
FRITT FREM FOR FLERE.
- Det handler først og fremst ikke om
penger når man skal ha suksess med en slikt
type arrangement. Men det å bli kjent med
ungdommen som møter opp samt dugnadsinnsatsen som samarbeidspartnerne har vist
kan ikke måles i penger, roser Jens Christian.
«Drug Free Zone» - arrangementene har ikke
per dags dato blitt formalisert eller skrevet
ned som en modell eller prosjekt.. Men Jens
Christian mener allikevel at andre kommuner i landet som har lignende områder som
Kubaparken kan høste godt av å kjøre samme opplegg.
SOMMERRENGJØRING
Park og Idrett i Oslo kommune ble kontaktet. Gamle ”røykebenker” skjult bak busker
ble kastet, nye benker i mer åpne områder
ble erstatningen. Trær og busker ble fjernet,
basketballstativene ble rustet opp. - Idrett og
rusfrihet stå i fokus.
I juli 2008 gikk første ««Drug Free
– Det finnes ressurssterke ungdommer overalt som kan bidra, kall inn samarbeidspartnere og engasjer lokalbefolkningen. Det nytter, avslutter Jens Christian Holm.
19
Motgift_03_2010
15.12.10
20:14
Side 20
arbeidsliv
Rusfritt arbeidsmiljø – trygghet for alle!
Frustrasjonen er til å ta og føle på hos
bedriftslederen som ringer. Han er leder for over 40 mann i et firma på
Østlandet. Forrige uke ble han klar
over at noen av hans ansatte både
solgte og brukte amfetamin på jobb.
TEKST OG FOTO: LARS HOLMEN,
PROSJEKTKOORDINATOR I NNPF
Sykmeldingene ble flere, folk var ukonsentrert, produktiviteten gikk ned... og som han
så treffende sa: – Dessverre ser vi at det er
andre måter å ruse seg på enn det vi har vært
vant til, enten på jobb eller i fritiden. Vi kan
alt for lite om dette, vi trenger hjelp!
Byggenæringen er en næring som til dels
har stor gjennomtrekk av ansatte på ulike
byggeplasser. De kommer fra mange ulike
lokalsamfunn, og mange har en helt annen
kulturbakgrunn enn hvilket finnes på stedet
de kommer for å jobbe på. Høye krav til
produktivitet med raske resultater, risikoutsatte arbeidssituasjoner, store maskiner og
komplekse operasjoner er hverdagen for
mange i bransjen. Blander du dette med
lange fravær fra hjemmet, brakkeliv, lange
friperioder, og i enkelte deler av bransjen, relativt høye lønninger, ligger mulighetene for
den uheldige kombinasjonen rus og arbeid
om ikke åpen, så i hvert fall lettere avkledd...
OMFATTENDE PROBLEM
Mange bransjer forsøker å dekke over utfordringene med rus og arbeid. De putter hodet i sanden og koser seg med følelsen om at
dette ikke angår dem. Kanskje kan det skyldes frykten for dårlig reklame, men trolig
skyldes det aller helst mangel på kunnskap,
og nok ballast til å skape en fungerende rus-
20
policy i bedriften. Bedrifter som viser at de
tar rus-utfordringene på alvor, vil ganske sikkert være de som i fremtiden kommer til å
få det tryggeste omdømmet. Flere risikoutsatte bransjer har allerede nå krav om å kunne dokumentere sin ruspolicy for å bl.a. få
kontakter som underleverandører til omfattende prosjekter. Tiden der du som bedriftsleder blir sett rart på om du snakker om rus
på arbeidsplassen, er definitivt på vei til å bli
historie – nå også av økonomiske årsaker.
Norsk
Narkotikapolitiforening
har
gjennom en rekke år markert seg som en
helt sentral aktør i å undervise om hvordan
rusmisbruk kan avdekkes. Samtidig har vi
merket at det har vært behov for et mer omfattende program enn det som fanges opp av
Tegn og symptomer kursene. Spesielt har
dette vist seg når målgruppen for kursene
har vært næringslivet. Sammenhengene
mellom ledelsens holdninger til rus, intern
kompetanse og ikke minst deres formidlings
- og gjennomføringsevne av egen ruspolicy,
har stor innvirkning på hvordan bedriften er
i stand til å takle oppståtte situasjoner.
Videre må en velfungerende ruspolicy være
tuftet på en reell involvering fra alle parter i
arbeidslivet. Rusmisbruk er i ikke lenger en
privat sak når du befinner deg i arbeidslivet.
Til det påvirker dine valg alt for mange andre.
BYGGENÆRINGENS
LANDSFORBUND
I fjor fikk NNPF henvendelse fra
Byggenæringens Landsforbund (BNL) om å
utarbeide et program for utarbeidelse og implementering av ruspolicy i deres medlemsbedrifter. BNL er arbeidsgiverforeningen til
over 4000 bedrifter i byggenæringen.
Anslagsvis har disse bedriftene ca 73500 ansatte fordelt på alt fra små lokale foretak til
store multinasjonale konsern. Når vi snakker
om byggenæringen, menes alle bedriftene i
verdikjeden bygg, anlegg og eiendom.
Byggenæringen i Norge består av over 20
enkeltbransjer.
PILOTPROSJEKTET
«BRY DEG ARBEIDSLIV»
Kjennskap til NNPFs eksterne kursvirksomhet,
og
foreningens
deltagelse
i
Næringslivets sikkerhetsråd sin arbeidsgruppe om rus, var trolig avgjørende for BNL sitt
valg av samarbeidspartner for forebygging av
rusmisbruk i næringen . Å gi byggenæringen
et kunnskapsløft og hjelp til å bli bedre på
rusforebygging, er et spennende prosjekt for
NNPF. Vi er nå godt i gang med gjennomføringen av pilotprosjektet, der så langt seks
ulike bedrifter/konsern deltar. Prosjektet er
finansiert med midler fra Næringslivets
Hovedorganisasjon (NHO).
HVA ER BRY DEG ARBEIDSLIV?
Å arbeide for å skape et rusfritt arbeidsmiljø
er en kontinuerlig prosess. I første omgang
er det behov for å ansvarliggjøre og motivere
topplederne til å ta problemet på alvor.
Derfor er første del av prosjektet viet nettopp toppledere og deres ansvarlige innen
HMS og HR. Prosjektet åpnes med et 8 timers seminar rettet til ledelsen. Her
gjennomgås hvordan man bør utarbeide en
3-2010
Motgift_03_2010
15.12.10
20:15
Side 21
arbeidsliv
ruspolicy i bedriften, og ikke minst hvilke
tiltak som må til for å få denne til å fenge
hos de ansatte og fungere etter hensikten. I
pilotprosjektet til BNL har riktignok det å
skape motivasjon ikke vært noen stor utfordring, da alle bedriftene har hatt en tydelig
egenmotivasjon for å delta i prosjektet.
I del to av prosjektet utdanner vi sentrale
mellomledere, linjeledere, verneombud, til-
litsvalgte, HMS og HR ansatte inngående i
hvordan avdekke rusmisbruk. Både det
umiddelbare misbruket, men også en rekke
generelle indikasjoner og bekymringsfaktorer vies mye oppmerksomhet. I tillegg er det
viktig å legge vekt på mulighetene for oppfølgning og rutiner på veien videre etter avdekking.
SMIDIG TILNÆRMING, ØKT KUNNSKAP OG INVOLVERING AV ALLE!
Siden vi har konkludert med at rusmisbruk
ikke er en privat sak i arbeidslivet,
har vi i siste del av prosjektet tatt høyde
for det vi kaller 24 timers medarbeideren.
Her arrangerer vi sammen med bedriften et
tilbud til alle ansatte og deres familier. Et
tilpasset Bry Deg foredrag på kveldstid der
det settes av tid til etterfølgende dialog.
Bedriften får på denne måten også vist at de
bryr seg om mer enn bare den enkeltes arbeidsinnsats. Åpenhet for at vanskeligheter
på hjemmebane har stor effekt for hva den
enkelte presterer på jobb er viktig for å skape motivasjon til dialog. I denne dialogen vil
muligheten for å fjerne en del skranker i
kommunikasjonen mellom ansatt, familie og
HMS i den enkelte bedrift være betydelig.
Betydningen av å involvere alle parter i
arbeidslivet er helt sentralt for å få tiltakene
til å fungere. Det er viktig at hver bedrift lager sin egen ruspolicy som er tilpasset egne
forhold, og at de ansatte ikke får følelsen av
at den blir tredd ned over hodet på dem. En
ruspolicy er heller aldri ment å være en statisk plan, men må alltid leve og utvikle seg i
organisasjonen for å fylle sin hensikt.
Bevisste på hva som
serveres gratis til ansatte
«Alle kjenner igjen en
fyllik når de ser´n, men
det finnes fortsatt mange
som ikke drar kjensel på
en kilo hasj, om de så
stanger hodet i den!»
HR-direktør Tom
Syvertsen i det
sørlandsbaserte entreprenørselskapet
Kruse Smith representerer en av
pilotbedriftene. –
Jeg ble utfordret
på dette internt av
Arbeidsmiljøutvalget vårt hvor HR-direktør Tom
det ble etterlyst en Syvertsen i det
mer tydelig ruspo- sørlandsbaserte
litikk. Det var i til- entreprenørselskapet Kruse
legg enkelte be- Smith har stor tro
kymringsmelding- på prosjektet.
er om rusproblemer (alkohol og
narkotiske stoffer) på store byggeprosjekter som krever pendling og hvor våre
ansatte er innlosjert på store brakkerigger. Jeg har jobbet med personalrelaterte
spørsmål i 30 år og ser hvor viktig det er
for bedriftene å ha en gjennomtenkt ruspolitikk, sier Syvertsen.
Stadig flere snakker nå om 24-timers
ansvaret. – Rus griper inn i livene til våre
ansatte, til familiene deres, kollegaer og
bedriften. «Bry deg»-prosjektet tar tak i
24-timers medarbeideren. Vi meldte oss
derfor raskt for å være med på dette pilotprosjektet.
Kruse Smith har ca 1.000 ansatte og
har regler for alkoholservering i jobbsammenheng. – Gjennom årene har vi
blant annet blitt mer bevisste på hva vi
serverer gratis til ansatte og om det er
riktig å servere øl i sammenhenger der
lærlinger er tilstede. Andre typer rus har
vi liten erfaring med, og vi ønsker derfor
å lære mer om narkotiske stoffer.
TEKST OG FOTO:
3-2010
VESLEMØY N ESTVOLD, BNL
21
Motgift_03_2010
15.12.10
20:15
Side 22
Utdanning
Narkotikakonferanse
i Florida
Utdanningstilbudene i Norge for de
som jobber med narkotika er minimale. Det mangler rett og slett en utdanningsmulighet innenfor operativt narkotikabekjempelse.
TEKST OG FOTO:
KENNETH WØHNI H ELBERG, TROMS PD
I USA har en organisasjon som heter Law
Enforcement Training Associates tatt ansvar
og de ønsker å gjøre noe med dette ved å utdanne amerikansk politi innenfor narkotikabekjempelse.
Arikkelforfatteren synes kurset
i Florida var meget lærerikt
Law Enforcement Training Associates, eller LETA, ble grunnlagt for å kunne tilby
profesjonell trening til lokale, statlige, føderale og internasjonale byråer og politi. Leta
har sett at i de siste årene så har de tjenestemenn og kvinner som jobber med narkotika
kriminalitet, gjenger og prostitusjon, blitt
overlatt til seg og må lære faget sitt med «learning by doing».
Leta har derfor samlet erfarne tjenestemenn og kvinner fra forskjellige byråer i
USA som blir leid inn som instruktører på
de forskjellige kursene som blir arrangert i
regi av LETA. Instruktørene er operative og
kan derfor videreformidle det siste inne det
de arbeider med. LETA har sin hovedbase i
North Miami Beach i Florida. Dette er stedet hvor de gjennomfører de aller fleste kursene.
TACTICAL NARCOTICS
TECHNIQUES
Ett av kursene som arrangeres av LETA heter Tactical Narcotics Techniques, TNT, og
det var det kurs jeg deltok på. TNT er et fem
dagers kurs hvor målgruppen er polititjenestemenn og kvinner som deltar i ”høy-risiko”
operasjoner hvor målet er å pågripe voldelige og antatt farlige narkotikaforbrytere.
Kurset var delt opp i to hovedtemaer.
Det ene gikk på narkotikadelen og den andre gikk på taktikk.
Narkotikadelen tok for seg de vanligste
arbeidsmetodene amerikansk politi benytter
i narkotikabekjempelsen. Disse metodene er
«flipping the hole», «buy/bust», «reverse
stings» og «knock and talks».
«Flipping the hole» er å ‘overta butikken
til en selger’ ved at politiet står for videre
salg av narkotika. Resultatet blir beslag av
penger og anmeldelse for kjøp av narkotika.
22
Arikkelforfatterena lag under kurset.
«Buy/bust» er at en polititjenestemann/
-kvinne utfører ei kontrollert overlevering
av penger for å kjøpe narkotika. Dette gjøres
på alle typer narkotika og mengder.
«Revers stings» er at politiet utgir seg for
å være selger av narkotika. Målet er å pågripe personer som vil kjøpe narkotika.
«Knock and talks» er rett og slett å prate
seg inn. Dette anses som siste utvei av amerikansk politi.
Den taktiske delen av kurset tok for seg
entring av bygg, klarering av gang og rom,
pågripelse i kjøretøy og knusing av vinduer
på kjøretøy. Den taktikken som amerikansk
politi bruker viste seg å være veldig lik den
taktikken som vi benytter oss av i Norge.
Den største forskjellen ligger nok i pågripelse i kjøretøy. Her hadde amerikansk politi en veldig klar og definert taktikk som hadde stort fokus på overraskelsesmoment samt
sikkerheten til tjenestemennene/kvinnene.
Kurset varte i fem dager og det var
undervisning fra kl 0830 til kl 1630. To dager var satt av til narkotikadelen og to dager
til taktikk. Den siste dagen ble det gitt informasjon om hvordan politiet i North Miami
Beach jobber opp mot narkotikakriminalitet
og de utfordringene de stod ovenfor. De fortalte blant annet at et av deres største problem var illegal omsetning av Oxycontin.
Amerikanere er et sosialt folk og derfor
var også alle kursdeltakere innlosjert på samme hotell og det var lagt opp til sosiale
sammenkomster hver kveld. Kurset hadde
25 deltakere fra hele USA og meg som eneste utlending.
Min konklusjon etter å ha deltatt på dette kurset er at amerikansk politi er gode på
operativ narkotikabekjempelse. Samtidig er
de ydmyke på at det de underviser i fungerer for dem og at det dermed sagt ikke er
sikkert at deres metoder er de beste.
Kurset var uansett meget lærerikt og
interessant og det må etter min mening så
burde det komme et undervisningsopplegg
for norsk politi som tar for seg operativt narkotikaarbeid.
3-2010
Motgift_03_2010
15.12.10
20:15
Side 23
notiser
En 14 år gammel gutt skal angivelig ha
blitt tvunget til å sitte ved siden av en eldre kvinne som aggressivt kom med seksuelle tilnærmelser, prøvde å få gutten til å
ha sex med seg og tilbød ham narkotika.
Dette skal ha skjedd på en flygning med
Southwest Airlines og faren til gutten saksøker nå flyselskapet på sedvanlig amerikansk vis. Gutten skal ha spurt kabinpersonalet flere ganger om å få bytte plass,
men fikk hver gang beskjed om å sette
seg på plassen sin. Etter den noe sjokke-
HA-leder siktet
Foto: airlinemeals.net
Ikke bare peanøtter
rende flyturen nektet gutten å dra hjem
alene og faren måtte fly ned og hente han
hjem igjen. Familien krever minst 50.000
dollar i erstatning.
Foto: Svein Lund
Etter et beslag på 2,8 kilo amfetamin
i en bil på Melhus ble den antatte lederen for Hells Angels i Oslo pågrepet og siktet for medvirkning. Det var
tre personer i bilen, to menn og en
kvinne. Etterforskningen viser at de
tre hadde vært i Finnmark og omsatt
narkotika, men de fikk tydeligvis ikke
solgt alt. Politiet stanset bilen etter at
den hadde kjørt fort. I bilen så tjenestemennene at det lå brukerutstyr og
de tre personene i bilen virket også
ruset. I bagasjerommet fant patruljen
i underkant av 3 kilo amfetamin.
Ifølge Adresseavisen skal en av de
pågrepne mennene ha opplyst at
narkotikaen kom fra en navngitt 47åring fra HA i Oslo.
Narkorus med vogntog
Heroin også i Finnmark
Politiet i Hasvik gjorde i sommer et mindre beslag av heroin. Dette er andre gang i løpet av et
par måneder at heroin blir beslaglagt i området og politiet er bekymret for at bruk av det narkotiske stoffet skal bli mer utbredt også lengst nord. Hittil har heroin vært et svært sjeldent
problem i Finnmark. – Det er veldig bekymringsfullt. Er det sånn at heroin er på vei inn i kommunene våre, så er det et signal vi må ta alvorlig, sier Geir Ove Heir, politimester i VestFinnmark. – Det her er slettes ikke noe som vi ønsker skal få innpass, og vi må gjøre alt vi
kan for å få stoppet det, sier en bekymret politimester.
Heldigvis nei til fallitterklæring!
Det er lite som overgår siste forslaget til Helsedirektoratet når det gjelder å gi opp. For
å gi bedre smittevern til innsatte i norske fengsler vurderte de å innføre gratis sprøyter.
Dette ville innebære å sette opp automater med selvdestruerende sprøyter i fengselet.
Alt av brukerutstyr er forbudt i fengslene, men en stor del av fangene har et rusproblem.
Legeforeningen, HIV Norge og Norsk Sykepleierforbund støttet ideén som de mener
ville sikret de innsatte sin lovfestede rett til smittevern. Men Kriminalomsorgens
Yrkesforbund reagerte sterkt mot forslaget. Med seg fikk de representanter fra flere politiske partier. – I den grad de innsatte har behov for medikamentell hjelp, må det gjøres
via helsepersonell i fengselstjenesten. Det vil forundre meg om det vil være flertall for å
gå inn for dette. Det er å gi opp, sa Laila Dåvøy (KrF), til VG. Heldigvis var Helse- og omsorgsdepartementet enige og det er fremdeles forbudt med brukerutstyr i norske
fengsler.
3-2010
I midten av juli, midt i ferietrafikken,
stanset politiet en 33 år gammel
mann fra Romerike. Vogntoget mannen kjørte, på 17 tonn pluss last,
vinglet fra side til side på
E-18 utenfor Sandefjord. Og det var
ikke så vanskelig å forklare vinglingen. Den uforsvarlige sjåføren hadde
promille på 1,5 og var i tillegg ruset
på amfetamin, metamfetamin og diazepam. Påtalemyndigheten la ned
påstand om 21 dager ubetinget
fengselsstraff, men Sandefjord tingrett skjerpet straffen til 28 dagers
fengsel. Retten skriver i kjennelsen at
mannen ”utgjorde et meget stort farepotensial i trafikken mellom Oslo
og Sandefjord denne kvelden”.
Føreren av vogntoget var tidligere
domfelt for narkotikaforbrytelser og
overtredelse av veitrafikkloven. I retten ble han fratatt førerkortet de neste fire årene.
Velfortjent risikotillegg
Politibetjentene som tok seg inn i et
hus i Eid i slutten av juli har fortjent risikotillegget og vel så det. Etter et
tips om narkotika tok de seg inn i huset til en kvinne i 20-årene og fant litt
amfetamin og noe hasj. Så langt en
forholdsvis tradisjonell ransaking.
Men i en plastbalje med lokk lå det
en kvelerslange. Som om ikke dette
var nok så fant man også en grønn
trepyton og en firfisle i to bur. De
ulovlige dyrene ble tatt med til Stryn
lensmannskontor hvor de fikk overnatte. En fotograf fra Fjordingen drista seg til å ta et bilde av slangene,
men fotoseansen ble visstnok kort.
Kvelerslangen og firfislen ble dagen
etter sendt til Mattilsynet for avlivning, mens den grønne trepytonen
kan se fram til late dager ved
Akvariet i Bergen.
Se
ka
Sp
23
Motgift_03_2010
15.12.10
20:16
Side 24
leserbrev
Passivt politi
Marihuanamarsjen fremsto som et velorganisert røykelag,
med lite politisk budskap. Gatepatruljen utfordrer derfor
ledelsen ved Oslo politidistrikt til å la de gjøre jobben sin
under liknende fremtidige arrangementer.
LESERINNLEGG
Arrangementet var på forhånd blant annet annonsert gjennom
arrangørens nettside.Her ble leserne anmodet om å spre budskapet
videre. I annonsen sto det: ”Hvert år, første (eller andre) lørdag i mai,
arrangerer NORMAL demonstrasjon for å oppheve totalforbudet av
cannabisplanten. MarihuanaMarsjen går fra byens torg til en
passende park. Dette er en fredlig demonstrasjon hvor vi prøver
og sette fokus på en feilslått narkotikapolitikk.”
Tjenestemenn og - kvinner ved Oslo politidistrikt har de siste årene
fått ordre fra ledelsen om å ikke gripe inn når deltakerne i dette
arrangementet bryter norsk lov ved å bruke narkotika. Gatepatruljen
ved Grønland politistasjon overvar med en lav profil likevel arrangementet som startet kl. 1500 på Youngstorget i Oslo. Der hadde det
samlet seg mellom 250 – 300 deltagere i mindre grupper inne på
torget og lukten av cannabis lå tungt over hele området. De fleste
røyket cannabis eller fremsto som tydelig ruset. For noen av
deltakerne hadde inntaket allerede blitt så stort at de hadde begynt
24
å kaste opp. Vaktene i gul vest delte ut brukerutstyr til forbipasserende og deltagere. Noen av deltakerne spurte vaktene om de
hadde cannabis å selge. En av vaktene sa ja og gav fra seg hasj.
De fleste deltagerne var unge, anslagsvis 16 – 23 år, og mange var
iført russedress. Vi så blant annet to unge gutter som gikk rundt
i mengden og forsøkte å skaffe seg narkotika. Guttene var så unge
som 12-13 år, og til slutt lyktes de dessverre med oppdraget sitt.
Flere av deltakerne hadde dekket til ansiktet med skjerf. Det var
også voksne som hadde med seg barn og barnevogn. En dame satt
og ammet et spedbarn mens de hun var sammen med satt ved
siden av og røyket cannabis.
Arrangementet virket lite organisert. Det var ingen appeller før det
ble annonsert at toget skulle gå til Grev Wedels plass ved Akershus
festning. Her var det kun praktisk informasjon som ble gitt, for
eksempel hvilken musikk de skulle spille når de kom frem. Etter
denne appellen ble det delt ut bannere fra arrangørene.
En god del personer ble stående rundt Youngstorget for å se hva
som skjedde. Flere forbipasserende syntes det var ubehagelig at
det ble brukt narkotika av så mange midt i Oslo sentrum. En jente
på ca. 10 år ble tydelig skremt av det som foregikk. Hun skrek etter
sin far og løp tilbake til ham.
På veien til Grev Wedels plass var det en bil som tutet på toget. En
av deltakerne stilte seg midt foran bilen, viste finger og skrek, før
3-2010
Motgift_03_2010
15.12.10
20:16
Side 25
leserbrev
han slo med knyttede never i bilpanseret slik at det ble skade på
panseret. Vaktene så dette, men reagerte ikke. Fremme på Grev
Wedels plass holdt lederen for NORMAL en kort appell. Han fikk
ikke stor tilslutning rundt innlegget, ettersom han kritiserte bruk av
alkohol, og mange av deltagerne drakk øl i tillegg til å røyke
cannabis. Appellen hadde ingen politisk essens.
forhånd er annonsert av arrangøren, og det i tillegg forløper slik det
gjør, mener vi at grunnlaget for hele arrangementet ikke lenger er til
stede. Gatepatruljen respekterer meningene til deltakerne, men ikke
måten arrangementet blir avviklet på. Vi mener at disse personene
har større nytte av å ytre seg med klar tale igjennom andre kanaler,
uten inntak av cannabis.
Det var mange ungdommer som kom og gikk fra Grev Wedels
plass. Mange var der i kort tid, røyket cannabis og dro igjen. En av
deltakerne hadde så stort inntak av rusmidler at vedkommende ble
kjørt bort i ambulansene. Noen av vaktene som kom for å bistå var
så ruset at de omtrent ikke klarte å stå oppreist. En person på 17 år
som senere på dagen ble pågrepet for bruk av narkotika av
Gatepatruljen, opplyste at inntaket hadde skjedd under Marihuana
marsjen. Under avhør ble vedkommende fysisk dårlig og var ikke
lenger i stand til å stå på beina.
Det fremstår for oss som at snittalderen hos deltakerne var lavere i
år enn før og at arrangementet er i ferd med å bli en rekrutteringsarena for nye unge brukere. For fremtiden ser vi for oss at politiet i
forkant går ut og annonserer at det vil bli slått ned på bruk av
cannabis under arrangementet. Vi må ikke trekke oss tilbake og bli
passive fordi vi ikke tør å gripe inn. Gatepatruljen utfordrer derfor
ledelsen ved Oslo politidistrikt til å la oss gjøre jobben vår under
liknende fremtidige arrangementer.
Inntrykket Gatepatruljen sitter inne med etter arrangementet er at
det hele fremsto som et velorganisert røykelag, med lite politisk
budskap. I annonsen det er referert til ovenfor sier NORMAL at de
skal sette fokus på en feilslått narkotikapolitikk. På grunn av
manglende taler og appeller, er Gatepatruljens syn at et slikt
arrangement har lite med ytringsfrihet å gjøre. Ingen av appellene
var politisk eller forskningsmessig basert. Det eneste deltakerne
gjorde var å bryte norsk lov.
Vi som til daglig jobber med ungdom og narkotika kan ikke forsvare
at ungdommene våre får en ”fridag” i året til å gjøre som de vil.
Dette sender ut tvetydige signaler til ungdom som ofte trenger det
motsatte, nemlig klare grenser.
Vi som voksen- og myndighetspersoner må si i fra:
Bruk av narkotika er straffbart og helseskadelig 365 dager og ikke
364 dager i året!
Tekst og foto:
Gatepatruljen v/Turid Meisingset, Erik Eide, Audun Ellingsen
Når arrangementet ikke klarer å holde den agendaen som på
3-2010
25
Motgift_03_2010
15.12.10
20:16
Side 26
kommentar
En spade er en spade er en spade er en spade…
Priorot og
ressursknot
Ressurser og prioriteringer er intet nytt tema for politiet, men har
nok en gang fått ett oppbluss fra flere hold og i ulike sammenhenger de siste månedene.
Justisministeren mener politiet må omprioritere sine ressurser ved å
nedprioritere rus, prostitusjon, tigging og utelivsvold for å kunne ta
de store fiskene i finanssektoren. I den forbindelse foreslår justisminsteren flere tiltak, blant annet; - inndra mer penger, gi andre
kontrolletater og tilsyn mer makt og velge bort politioppgaver.
Å inndra mer penger er et godt poeng fra ministeren. Helt siden
loven om utvidet inndragning kom har det vært en økning av inndratte verdier. Men. Og dette er et stort men. Skal politiet ta mer og større verdier i saker med et inndragningspotensial, forlenger dette
saksbehandlingstiden. Øker saksbehandlingstiden er det fare for at
det enkelte politidistrikt ikke når målene sine, som igjen påvirker tilsig av eventuelle ressurser. Kunnskapsheving for å følge pengesporet og utvidet samarbeidsevne må også på plass for en effektiv ressursutnyttelse. Å slå seg til ro med at det er opprettet øko-team i landets politidistrikter blir for tynt og er mer egnet i en festtale.
Mer makt til andre kontrolletater er det nok ingen vei utenom slik dagens situasjon fortoner seg. Skjulte formuer i skatteparadiser, utstrakt merverdiavgiftsbedrageri, korrupsjon og hvitvasking er
kriminalitet som står på dagsorden i de andre kontrolletatene (og
en rekke private foretak) der fokuset og kompetansen er sterkt
økende. Å forlange at politiet skal kunne etterforske disse sakene
26
med venstrehåndsprinsippet uten å benytte seg av et utstrakt samarbeid, eller uten å gi fra seg noe makt, er vanskelig å se. Hvis man
da ikke tror på julenissen.
Å velge bort politioppgaver er helt klart en ømtålig sak. Nok
en gang er det rusproblematikken som kommer til kort, sammen
med prostitusjon, tigging og utelivsvold. Om uttalelsen mer er ment
for å få støtte fra legaliseringsbevegelsen eller horekundene skal
jeg ikke mene noe om. Men jeg tillater meg allikevel å påstå at her
skyter ministeren skivebom. Ressursene som blir brukt knyttet til
rusproblematikken er vel anvendte penger og ikke sjelden starter
fortsatt mange av de store sakene på gateplan. Stop-gruppen ved
Oslo poltitidistrikt har avdekket og tiltalt en rekke bakmenn innenfor
protistusjonsverdenen, der pengesporet har vært avgjørende i sakene. Å nedprioritere utelivsvold virker også som å strekke strikken
vel langt. Politiet sliter ennå med at saker med kjent gjerningsmann
blir henlagt med bakgrunn i ressursmangel. Da blir det vanskelig å
se hva som kan velges bort.
Noen ganger burde det vært lov for en minister å kalle
en spade for en spade. Det at politiet ikke er dyktige nok til å
klare å fange de store fiskene i finanssektoren handler ikke om at
ressursene blir brukt opp på narkomane, horer, tiggere og voldsofre,
men om hvor i all verden det blir av pengene i organisasjonen, hvor
effektivt ressursene egentlig blir utnyttet og vilje og evne til å tenke
og handle i andre baner enn det man har gjort de siste femti årene.
Ressurssytingen er de fleste lei av og forståelsen for at politiet ikke
klarer det de er satt til å utføre begynner å bli svært liten.
Justisminsterens utspill i fellesferien gir mer inntrykk av å prate den
veien vinden blåser enn en oppriktig og smart plan for at politiet
skal klare å gjøre jobben sin. Politiet på sin side har til gode å imponere og det er på tide å vise hva de faktisk kan få til.
3-2010
Motgift_03_2010
15.12.10
20:16
Side 27
Sigval Bergesen dy
og hustru Nanki’s
almennyttige
stiftelse
Bentnesveien 50
6512 Kristiansund N
Dronningen 1• 0287 Oslo
Tlf 71 56 62 00
Tlf 23 13 15 90
Iper Direkte er din partner på aktiviteter innen
alle typer direkte kommunikasjon og dialog.
Vi hjelper deg fra markedsplan til salgsresultat.
Tlf 21 42 02 42 - www.iper.no - firmapost@iper.no
Motgift_03_2010
15.12.10
20:16
Side 28
B
RETURADRESSE:
NNPF
c/o Mediahuset Oslo AS
Frydenbergveien 48
0575 Oslo, Norge