Foto: Mirjam Berg - Norsk Narkotikapolitiforening

02-2014
Foto: Mirjam Berg
støtter kampen mot narkotika
GRILLMAT
TAPAS
CATERING
OVERTIDSMAT
SVEINS GRILL
Solheimsgaten 37 - 5054 Bergen - Tlf 55 29 52 43
www.sveinsgrill.no
innhold
16
Når tjenestemenn er sikre på positivt utslag på «Tegn og symptomer», mens urinprøven viser noe annet, kan det fort spre seg en
usikkerhet. Nye syntetiske stoffer slår ikke ut på testene, og i
narkotikamiljøene sprer dette seg raskt. Vi er avhengige av blod.
6
«Regjeringen ønsker å legge til rette
for en styrket grensekontroll». Slik
åpner oppdragsbrevet som staker ut
kursen for den «nye» tolletaten som
skal se dagens lys senest 1.1.2016.
14
Militærpolitiet og NNPF kan i år markere at det er 10 år siden de startet
samarbeidet om BRY DEG – si nei til
narkotika. MP startet dette som en
prøveordning i 2004 og signerte den
første avtalen med NNPF i 2005.
8
12
«Det åpne rusmiljø» som politiavdeling
startet opp i slutten av juni 2011. Da
var området rundt Oslo Sentralstasjon/Plata et sentralt sted i Norge
for omsetning av narkotika.
For at hun ikke skulle kollidere helt
med hundefører foran når han jobbet,
så gikk hun en liten avstikker langs
domkirken retning sentrum og plutselig drar hunden henne mot en sikringsboks som stod oppe i skråningen.
18
24
Hvordan er det mulig at det unge
håpefulle keepertalentet på Furusets
A-lag med verdens tryggeste oppvekst noen år senere blir dømt til ett
og et halvt år i fengsel for vold? Det
vet Morten Heierdal fra Grorudalen.
Khat er unge, myke blader og skudd
fra khat-treet som tygges og holdes i
en hardpakket kule inne i kinnet. Men
de små grønne bladene skjuler et virkestoff som er alt annet enn mykt og
uskyldig.
Neste nummer kommer i september. Frist for innspill er 1. august 2014
MOTGIFT 2-2014
3
Informasjonsmagasin fra
Norsk Narkotikapolitiforening
Nr. 02-2014. Årgang: 23
ISSN 1502-0045
Utgiver:
Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF)
Ansvarlig redaktør:
Øyvind Buraas
Generalsekretær:
Lars Holmen
Redaktør:
Jørgen Steen
(motgift@motgift.no)
Redaksjon:
Ole Martin Berg, Lars Kostveit
Grethe Larssen, Roar Sellevoll
Olav Kleiveland, Erik Onsager
Stordal, André Stormorken,
Forbudet mot narkotika har god støtte i befolkningen og det er et viktig
virkemiddel i det forebyggende arbeidet. Forebygging gjennom bevisstgjøring
og objektiv saklig informasjon er de viktigste oppgavene for å sikre at færrest
mulig får problemer med narkotika. I tillegg til dette har kontrolletatene en
helt sentral rolle i arbeidet med å avdekke de organiserte nettverkene som
produserer, innfører og distribuerer narkotika. Arbeidet er sammensatt og en
troverdig narkotikabekjempelse er viktig for å skape et best mulig fungerende
samfunn i fremtiden. Organiserte kriminelle grupper undergraver samfunnets
lovlige virksomhet gjennom utnyttelse av eksisterende logistikk og struktur i
næringslivet. Det er helt betimelig at Riksadvokaten i det siste har satt dette
på dagsorden.
Bergensklinikkene offentliggjorde nylig resultater fra en omfattende ungdomsundersøkelse. Denne viser at ungdom ruser seg mindre enn før, både på
alkohol og narkotika. Dette er gode nyheter som viser at forebygging nytter,
og som gir oss inspirasjon til å fortsette arbeidet.
Postadresse (ikke besøksadresse):
Norsk Narkotikapolitiforening,
OrgKrim,
Oslo Politidistrikt,
Postboks 8101 Dep.
0032 Oslo
Norsk Narkotikapolitiforening har også i år mottatt støtte fra
Helsedirektoratet for å videreføre arbeidet på rusfeltet. Vi mottar driftsstøtte som bidrar til at vi kan ha en generalsekretær ansatt på fulltid. I tillegg til å
ha et arbeidende styre, betyr dette at vi har en sekretæriatsfunksjon som er
tilgjengelig hver dag og som kan styre den daglige driften av foreningen.
Dette er viktig for lokallagene, men også viktig i forhold andre samarbeidspartnere og media.
Annonser:
Mediahuset Oslo A/S
Frydenbergveien 48
0575 Oslo
Telefon: 23 89 68 78
Epost: annonser@motgift.no
Foreningen har også fått tildelt prosjektmidler fra Helsedirektoratet for å
utvikle et kursopplegg om doping. Vi ser at behovet for kompetanse om
doping er betydelig i lys av lovendringen som kom i fjor. NNPF ønsker med
dette å bidra til å heve kompetansen på dopingfeltet i samarbeid med politiog tolletaten. I forbindelse med prosjektet er det utarbeidet et mandat og
det er satt ned en prosjektgruppe som vil jobbe sammen frem mot høsten.
Design:
Per Frederiksen - vinceweb.no
Foreningen har per i dag over 3000 medlemmer fordelt på 25 lokallag.
Antallet medlemmer er rekordhøyt og vi ser et stort engasjement i lokallagene. Nylig ble det arrangert en todagers samling for lokallagsledere på
Gardermoen hvor ideer og erfaringer ble utvekslet. Lions var invitert for å
informere om sin virksomhet, og kom med forslag til måter å samarbeide på.
Lions engasjerer seg i narkotikaforebyggende arbeid gjennom sin tulipanaksjon, samt at de driver opplæring av lærere og barnehageansatte gjennom
undervisningsopplegget ”Det er mitt valg”. Lions
og NNPF har i flere år samarbeidet om ulike
prosjekter i lokallagene, og her er det muligheter for flere til å henge seg på.
Trykk:
Zoom Grafisk, Drammen
URL:
www.nnpf.no
facebook.com/nnpfno
Epost: nnpf@nnpf.no
Bankkonto:
1607.55.71775
4280.14.27817 (Gavekonto)
Artikler og innlegg uttrykker ikke
nødvendigvis NNPFs eller redaksjonens
holdning. Kopiering eller ettertrykk med
kildehenvisning kun etter avtale med
redaksjonen.
4
God støtte
Planleggingen av årets utdanningskonferanse i
Trondheim er godt i gang, og programmet er i
ferd med å gå i trykken. Vi kan love en spennende konferanse med variert faglig innhold og en
unik arena for å møte gode kollegaer innen narkotikafeltet.
Med ønske om en god sommer!
Øyvind Buraas
MOTGIFT 2-2014
FOTO: JØRGEN STEEEN
PKYSIATRI
Skråblikk på
rus og psykiatri
I midten av februar gikk konferansen «Rus og psykiatri» av stabelen i Oslo. Konferansen ble åpnet av
Kronprinsesse Mette Marit. Den tok blant annet for
seg et tema som blir mer og mer aktuelt å rette
søkelyset mot; hvordan sørge for at riktig behandling når riktige pasienter.
I mange år har behandlingsapparatet brukt mye tid på å
sortere ut hvilke pasienter som trenger ren psykiatrisk
behandling, og hvilke som primært trenger behandling for
sitt rusmisbruk. Diskusjonen har ofte handlet om hva som
har kommet først, ikke av høna eller egget, men heller av
rusen og psykiatrien. Ansatte i rusinstitusjoner, psykiatriske poliklinikker og barnevernsinstitusjoner forteller om
betydelige personlighetsforandringer hos ganske unge rusmisbrukere.
Skremmende historier, som dersom de ble formidlet, ville
gitt et viktig korrektiv til den pågående narkotikadebatten.
En debatt som i for stor grad dreier seg om betydningen av
straff i narkotikabekjempelsen. Betydningen av narkotika i
narkotikabekjempelsen synes å være et glemt kapittel for
en stor del debattanter. En inngående studie av når de
negative endringene skjer i oppveksten, sammenholdt med
tidspunkt for aktiv narkotikadebut, kunne vært på sin plass
i større grad. I samtaler med ungdom som er i ferd med å
forsøke å avslutte et omfattende misbruk, tegnes et relativt tydelig bilde av situasjonen. De mest påfallende
adferdsendringene oppleves i de viktigste fire områdene i
ungdoms oppvekst. Skole, fritidsinteresser, venner og
familie.
■ Skolearbeidet ble uinteressant, karakterer ble dårligere.
■ Tidligere gode venner var ikke noe givende å være
sammen med lenger.
MOTGIFT 2-2014
■ Forholdet til familiemedlemmene ble betydelig dårligere,
med stor grad av isolasjon.
■ Fritidsinteressene skiftet fra høy aktivitet på
idrettsbanen til høy tilstand på gutterommet.
Felles for alle endringene var at de eskalerte kraftig i den
perioden hvor narkotika ble en viktigere og viktigere del av
hverdagen. Erkjennelsen av at det er cannabisrøykingen
som har satt sitt preg på dem, sitter ganske langt inne hos
den enkelte. Sett utenfra er disse sammenhengene imidlertid litt for tydelige til at man ikke skal ta de med i diskusjonen. Hvilke virkemidler og hvilken kunnskap bør være på
plass når forholdet mellom rus og psykiatri diskuteres.
RUSFRIHET UNDER BEHANDLING?
Et sentralt moment i forhold til hvordan man bør behandle
en cannabisutløst psykose skulle man tro var å sørge for at
den sykdomsutløsende faktoren isoleres og holdes borte
fra pasienten. Kontroll med hva som bringes inn på
behandlingstedet, samt en tydelig og ryddig handlemåte
ved funn av narkotika, må være et minstekrav for å kunne
skape et godt behandlingsmiljø. For objektivt å kunne skille
en rustilstand fra en ren psykosetilstand kreves definitivt
en god del kompetanse. Svært ofte har disse to faktorene
en sammenheng, og muligheten til å sortere ut riktig
behandling og tilnærming har til tider vært et lite sjansespill. Målet om at samme terapeut kan behandle både rusavhengigheten og den psykiske lidelsen ser ut til å være et
mål som flere steder dessverre ligger et stykke frem i tid.
Det finnes mye kunnskap om psykoser og psykiske lidelser,
men dessverre betydelig mindre kunnskap om narkotika i
førstelinje behandlingsapparat. Ikke før kunnskapen om
narkotika er på plass kan vi forvente at flere får riktig
behandling. Det skylder vi ikke minst de som ikke har en
rusutløst psykisk lidelse når de kommer til behandling.
5
TOLLVESENET
Styrking av gre
«Regjeringen ønsker å legge til rette for en styrket
grensekontroll». Slik åpner oppdragsbrevet som
staker ut kursen for den «nye» tolletaten som skal
se dagens lys senest 1.1.2016.
Den blå-blå regjeringen har besluttet å overføre en rekke
oppgaver fra Tollvesenet til Skatteetaten, slik at alle oppgaver knyttet til avgifter og innkreving blir samlet i en etat.
BEGRENSET POLITIMYNDIGHET
Det fremgår av Sundvolden-erklæringen at Regjeringen vil
6
gi Tollvesenet begrenset politimyndighet – og at det generelt skal legges til rette for at etaten får styrket sitt grensetollarbeid.
ETTERFORSKNING,
NYE OPPGAVER, NYTT UTSTYR, BEMANNING
Utredningsoppgavene for Tollvesenet står i kø nå om
dagen. I november skal det leveres en rapport om hvordan
«nye» Tollvesenet skal se ut. Skal etaten drive promille- og
tekniskkontroll av kjøretøy på grensen? Hva med etterforsking – skal dette fortsatt bare ligge til politiet? Hvor er det
MOTGIFT 2-2014
TEKST: ROAR SELLEVOLL
• FOTO: MIRJAM BERG
ensekontrollen
behov for bemanning 24/7 – og hva trenger etaten av
utstyr for å kunne utføre sine oppgaver?
Dette er bare noen få av mange spørsmål som nå skal
utredes.
kontrollen» sier Holmen. Han trekker frem eksempelet at
tollvesenet gjerne må begynne å kontrollere dekk og mønsterdybde på trailere, men at dette må komme bak narkotikakontrollen på prioriteringslisten.
NARKOTIKAKONTROLLEN
Tollvesenet er en svært viktig aktør i kampen mot innførsel
av narkotika. Generalsekretær Lars Holmen i NNPF sier at
de vil følge nøye med i det arbeidet som nå skal gjøres av
Tollvesenet. «Vi hilser velkommen en styrket grensekontroll, men det må ikke gå på bekostning av narkotika-
MOTGIFT 2-2014
7
ÅRM
26.000 bortvisn
«Det åpne rusmiljø» ble startet
opp av politiavdelingen i slutten
av juni 2011. Da var området
rundt Oslo Sentralstasjon/Plata
et sentralt sted i Norge for
omsetning av narkotika.
Miljøet samlet seg på et lite geografisk
område hvor kjøp, salg og bruk av narkotika foregikk helt åpenlyst. Personer
reiste til Oslo fra hele landet for å
handle sin narkotika.
Politiinnsatsen startet ved at avdelingen benyttet campingbilen til Oslo
politidistrikt og satte den ved Oslo
sentralstasjon. Dette fikk umiddelbar
effekt, og området endret seg over
natten. All form for kriminalitet gikk
drastisk ned i løpet av kort tid.
Området brukes nå som det skal av
barnefamilier, turister og byens borgere. På tre år falt antall narkotikasaker
med adresse Jernbanetorget fra nesten 2000 til under 500.
Avdelingen består i dag av ca. 35
tjenestepersoner.
METODER UTVIKLER SEG
Fra oppstarten bestod ÅRM av unge
politibetjenter. Kjernen har i dag jobbet et par år på avdelingen. Når man
oppholder seg på gatenivå hver dag,
får man en egen kunnskap og kompetanse på å se ting i bybildet.
Dette har også gjort at sakene har
endret seg. De står fortsatt i all
hovedsak for bruk- og besittelsesaker,
men metodebruk og personkunnskap
har også ført til at man har fått større
saker. På den måten er de tro mot sitt
mandat om å gjøre området rundt
Oslo S mer hyggelig å oppholde seg i,
samtidig som de ikke kun jager de
samme gamle rusmisbrukerne.
Betjentene i avdelingen er i all hovedsak synlige i bybildet. De fleste patruljene har uniform med gul refleksvest.
De har også god erfaring med å bruke
sykkel. Også de som jobber sivilt viser
skiltet sitt ofte.
Det at sivile tar tak i salgssituasjoner
og bortviser eller anmelder gjør at miljøet får inntrykk av at det er politi
mange steder, til enhver tid. I løpet av
tre år har de over 26 000 bortvisninger begrunnet i mistanke kjøp eller salg.
8
Grunnet personkunnskapene de har
opparbeidet seg over tid har avdelingen i løpet av årets første 130 dager
pågrepet 153 etterlyste. Dette får de
til fordi de bruker parolene til å ta opp
etterlyste personer, og mannskapene
vet hvor mange av dem oppholder seg
og hvem de er sammen med.
stått som tiggere og har solgt primært
utendlandske benzodiazepiner.
TRENDER/TIPS
Erfaringen til ÅRM er at 99% av alle
selgere også er kjøpere og brukere.
Å konsentrere seg om telefoner er
ikke noe nytt, men man ser at gateselgere gjerne har kjøpt stoffet sitt rett i
forkant av salg. Dermed er anropsloggen meget aktuell. Blant de siste i den
er selgeren. Man ser også at det oftere og oftere blir utvekslet telefonnummer for å gjøre handelen senere på et
annet sted.
En ny trend er at tiggere omsetter
narkotika. Frem til 1. mai i år har ÅRM
pågrepet 21 pilleselgere som tilhører
ROM-folket. Disse selgerna har frem-
I tillegg er det gjerne mye bilder lagret
på nye telefoner. Bildene er også gjerne geo-tagget, som betyr at man kan
se hvor bildene er tatt. På den måten
MOTGIFT 2-2014
TEKST OG FOTO: OLAV KLEIVELAND
ninger på tre år
kan man finne ut hvor stoff er oppbevart og hvor bopel eller oppholdssted
er.
En annen trend er at de som tidligere
omsatte hasj nå omsetter mer og mer
marihuana. Dette miljøet i Oslo har
hovedsakelig bestått av vestafrikanere. Overgangen til marihuana gjør at
selv betjentneser lukter stoffet. For å
hindre dette benytter de kriminelle
store mengder parfyme eller andre
luktkilder. Dermed da kan man gå
etter den lukta også.
ÅRM er som nevnt opprettet for å
fjerne de åpne rusmiljøene som gjorde
MOTGIFT 2-2014
Oslo sentrum til et sted ingen ville
være. Oslo har valgt å legge en ring
rundt sentrum, også juridisk. På utsiden av ringen er forelegget for bruk
og, eller besittelse av narkotika 2 000
kr, mens på innsiden er det 10 000 kr.
Dette er ment for å gjøre det enda
mindre attraktivt å gjøre dumme valg i
sentrum av byen.
Hvis ÅRM vil gi ett tips så er det å
sjekke personer. Jo flere man snakker
med, jo større er sjansen for å få en
sak. På den måten lærer man seg også
ubevisst å lese kroppsspråk, og som
samtidig øker treffprosenten.
(se også side 10)
9
OSLO
TEKST OG FOTO: OLAV KLEIVELAND
Lokal fagdag i Oslo
I midten av mai arrangerte NNPF Oslo fagdag
som ble avholdt i auditoriet ved Elvebakken VGS.
I tillegg til info internt i distriktet var det en rekke
foredrag fra høyt profilerte gjester.
Kripos hadde et foredrag med trender fra narkotikalaboratoriet hvor man fikk innsikt i alle de nye stoffene som til
stadighet dukker opp.
Riksadvokaten møtte opp og snakket om viktigheten av å
styrke etterforskning og forebyggende tjeneste som ledd
i å bekjempe den organiserte kriminaliteten.
Deretter hadde avdelingen Åpne Rusmiljø et foredrag som
tok for seg deres hverdag, og litt om trender og suksesskriterier (se side 8 og 9).
Kripos var også tilstede og hadde en grundig innføring i
saken mot Hells Angels, som vil gå gjennom alle rettsinstanser. Det er også den første saken hvor Straffelovens
§ 60a har fått anvendelse mot medlemmer av Hells
Angels.
Det kom ca 140 personer og hørte på foredragene. De
som kom kunne se på en utstilling av narkotika presentert
av Gatepatruljen. Det var også eksterne utstillere med tilbud og informasjon til de fremmøtte.
Oslo NNPF delte ut sin årlige hederspris. Premien er deltagelse ved NNPFs narkotikakonferanse, alternativt
SNPFs konferanse i Sverige.
Årets vinner var divisjonsleder på Åpne rusmiljø, politiførstebetjent Rolf Andreas Farmen.
10
MOTGIFT 2-2014
TRAFIKK
AV: POLITIFØRSTEBETJENT MONA ØVERBY UNGDOSSEKSJONEN, HAMAR POLITISTASJON
Et alternativt russefordrag
Ungdomsseksjonen ved Hamar
politistasjon har årlig russeforedrag for russen på distriktets fem
videregående skoler, før russeslippet, som i år allerede var i
april.
Målet med disse foredragene er en
bevisstgjøring for russen om atferd,
konsekvenser av uønsket atferd opp
mot utdannelse, jobb, reiser/visum,
militærtjeneste, førerkort etc. I tillegg
snakkes det om bruk av alkohol og
illegale rusmidler. Jentene blir spesielt
oppfordret til å ha kontroll over egen
drikke, ikke ta imot drikke fra fremmede og alltid være flere sammen.
Guttene blir påminnet om hvor grensene går opp med tamle på voldtekt
og overgrep. Alle blir de oppfordret til
å ta vare på hverandre, og å bry seg
om hverandre. I tillegg snakkes det
om generell atferd i trafikken, kjøring i
ruset tilstand og overlatelsesmedvirkning. Statens vegvesen er med på
foredragene. De har et eget foredrag
om russebiler, bilenes tilstand og godkjenning av russebilene.
TRAFIKKSIKKERHETSDAG
I tillegg til det tradisjonelle russeforedraget på Hamar katedralsskole, ble
det i år arrangert en trafikksikkerhetsdag for russen.Her holdt pensjonert
politibetjent Brnte Hauger (NNPF) et
halvannen times foredrag, hvor hun
hadde med seg Martin Engesvoll Hasle
(33), som for 15 år siden overlevde han
en alvorlig trafikkulykke. I denne ulykken omkom hans beste kamerat.
Martin selv ble alvorlig skadet i ulyk-
ken. Han sitter nå i rullestol, og kan
verken snakke, spise, gå på do alene
e.l. Han kommuniserer med øynene,
samt en dataskjerm han styrer med
den ene hånden. Bente fortalte hans
gripende historie, som gikk fra å være
en vanlig, sunn norsk ungdom, til at
han begynte å eksperimentere med
narkotika sammen med kameraten
som omkom i ulykken. Ulykken skjedde
i ruspåvirket tilstand, og med høy hastighet. Historien til Martin fanget
interessen til de 250-300 som er russ
på ”Katta” 2014. Denne dagen ble
finansiert med midler fra Hedemarken
regnskap, hvor moren til ei ung jente
på 18 år som døde i en trafikkulykke i
distriktet her høsten 2013, har gitt til
skolen. Denne jenten var selv elev på
”Katta”, og skulle ha vært russ 2014.
STANDS
Etter foredraget ble elevene delt opp i
fire grupper. Hver gruppe skulle innom
fire stands med ca 10-15 min på hver
stand. Her var politiet, Statens vegvesen, helsesøster og Vinmonopolet. De
hadde ulik informasjon og effekter å
dele ut, samt at russen hadde mulighet til å komme med spørsmål til de
ulike etatene. Det ble også informert
om åpne dager på Husum kontrollstasjon for godkjenning av russebiler,
samt om ”Russeglatta” på NAF kjørebane i Moelv. Der har russen mulighet
til å komme for å få litt informasjon,
prøve å kjøre russebilene på glattkjøringsbanen for å teste bilens kjøremønster og reaksjoner, og mulighet til
å inngå en skriftlig avtale med ”Trygg
trafikk” hvor russen får refundert
1000,- etter russetiden, dersom de
kjører prikkfritt og ikke er involvert i
andre hendelser/pådrar seg anmeldelser i løpet av russetiden.
På politiets stand fikk russen et komprimert sammendrag av det tradisjonelle russeforedraget som vi har på de
ulike skolene hvert år, men sammen
med skoleledelsen har vi kommet frem
til at vi også skal ha det tradisjonelle
foredraget for russen, for å være sikker på at alle har fått samme informasjon.
MOTGIFT 2-2014
11
HUND
Praktisk
HUNDETRENING
og pandoras box
For at hun ikke skulle kollidere
helt med hundefører foran når
han jobbet, så gikk hun en liten
avstikker langs domkirken retning sentrum og plutselig drar
hunden henne mot en sikringsboks som stod oppe i skråningen.
Kriminalsøkshundefører Kai Iversen
fra Oslo forklarte på sitt foredrag på
politihundkonferansen at vi er alt for
dårlige til å utnytte hundenes kapasitet og at vi stadig vekk undervurderer
den.
Det er jeg helt enig i, men dette må
bygges gradvis.
Etter 20 år som narkotikahundefører
så har jeg støtt på ulike utfordringer
med hundene i den praktiske hverdagen. Derfor har jeg blitt mer og mer
tilhenger av å legge opp treningene tilnærmet slik vi opplever det i praksis.
PREPARERING
Jeg fikk med meg min nye makker og
vi preparerte noen fine utlegg til hundene flere dager i forveien. Målet er jo
for så vidt å få noen bonusfunn i tillegg til det vi har lagt ut.
En annen viktig faktor med å legge
dette ut en stund i forveien er at hundene ikke skal gå spor etter personen
som har lagt ut utleggene og at terrenget er mer eller mindre ubeferdet, i
hvert fall av det som lukter hundefører.
I tillegg hadde jeg «preparert» en bil
som stod på Falck.
Der er vi alltid hjertelig velkommen og
vi har varme og gode arbeidsforhold.
Denne treningen det nå skal handle
om nå hadde jeg ansvaret for å legge
opp og jeg ønsket å gi deltakerne flere
utfordringer og søksmomenter i løpet
av treningsøkten. Jeg hadde flere
søksobjekter slik at det ble som en
liten rundløype for hundeekvipasjene.
TURTIPS
Fra tid til annen får vi hundeførere tips
om hvor det kan være lurt å legge lufteturene våre.
Akkurat på dette tidspunktet hadde
jeg fått tips om at det kunne være lurt
å legge turene våre til et spesielt turområde ikke så langt fra Stavanger
sentrum.
Noen dager før hundetreningen hadde
jeg vært i dette området og luftet og
jeg bestemte meg for at dette stedet
var glimrende for hundetrening.
Fra tid til annen får vi slike områder og
hundene våre får ganske lange søk
uten funn. Derfor synes jeg det er viktig å la hundene få erfaring med at det
kanskje kan bli noen spennende funn
etter at de har søkt ganske lenge.
Det er viktig å bygge opp utholdenheten til hundene. Dette må gjøres gradvis både ut fra hundens fysikk, alder
og motivasjon.
12
Sist men ikke minst så hadde vi lagt
opp til en rundløype i sentrum med
overværssøk. Her hadde jeg nappet
med meg noen frivillige som jeg hadde
plassert ut henholdsvis inne på jernbanestasjonen og på baksiden av domkirken i Stavanger.
Hundeførerne startet med ca 10
minutters mellomrom på sin angitte
spasertur hvor de gikk innom på jernbanen først.
Vi har ofte felles trening sammen med
Kriminalomsorgen( omsorgen som vi
politifolk liker å kalle det til Roald`s
store fortvilelse. Det er viktig å få
fram at han jobber i omsorgsyrket) og
av og til tollvesenet når de har mulighet.
På denne aktuelle dagen var det «
omsorgen» som fikk gleden av å starte
på rundløypa først. Tett etterfulgt av
Randi fra tollvesenet.
Men i «omsorgen» er man veldig
omstendelig med det man gjør så førstemann ble fort tatt igjen av effektive
Randi.
PANDORAS BOX
For at hun ikke skulle kollidere helt
med hundefører foran når han jobbet,
så gikk hun en liten avstikker langs
domkirken retning sentrum og plutselig drar hunden henne mot en sikringsboks som stod oppe i skråningen. Der
stod hunden og markerte for funn av
narkotika.
Boksen lot seg ikke åpne uten nøkkel
så hun fikk ikke sjekket ut hva som
befant seg inni denne boksen.
Da ryktet om markeringen nådde oss
andre, så ble alle nødt til å ta denne
avstikkeren og alle hundene markerte
på sikringsboksen.
Som nyrekruttert hundefører og «daljart» fikk Tor Erik oppgaven med å ta
kontakt med de som var ansvarlig for
boksen og fikk de til å åpne den på
slutten av treningsdagen.
Resultatet var drøye 200 gram med
amfetamin.
Det snodige var at det også i samme
boks lå et geocatchpunkt. Kanskje det
er en ny og kreativ form for narkotikahandel for ellers lite kreative dophoder som har blitt tatt i bruk.
En meget fornøyd hundefører fra tollvesenet kunne føre dette opp på statistikken sin.
Mens det sikkert er en eier at dette
stoffet som neppe er like fornøyd.
GRØNNE FINGRE OG LANG NESE
Til slutt på denne løypa så kom raceren sjøl, Zanto. Det var selvfølgelig
ikke bare figurantene som gikk i dragsuget denne treningen og Zanto stod
plutselig og markerte på en mann som
MOTGIFT 2-2014
AV ASTRID RYENG
Illustrasjonsfoto
var på vei hjem og skulle hente sin 10
år gamle datter.
Zanto og matfar er av den oppfatning
av narkotika og foreldrerollen er en
dårlig kombinasjon og mannen viste
positivt utslag på urinprøven.
Undertegnede og en hundefører fra
«omsorgen» reist hjem til far og
avdekket en meget forseggjort plantasje med flere kraftige planter av sorten Cannabis Sativa. Det bar preg av
at dette var en mann med grønne
fingre.
I tillegg ble det gjort funn av marihuana og rester fra tidligere avlinger.
Etter denne avsløringen ble det ikke
noe besøk av datter som forhåpentligMOTGIFT 2-2014
vis heller kunne tilbringe onsdagen hos
en ikke dopet mor i stedet.
Ute i terrenget vårt i Stavanger gjorde
narkotikahunden Freddy funn av ca
150 gram hasj under en stein i tillegg
til det som vi hadde lagt ut i det området vi hadde bestemt oss for å avsøke.
Nok et godt resultat på treningsøkten.
Denne hundetreningen fikk kanskje
sitt endelige og litt spesielle punktum
en ukes tid etter, hvor det kommer en
mann inn i politivakta i Sandnes og
satte en fin potteplante på disken til
de som var der.
Han ville bare takke politiet for den
jobben de gjør og for at han var blitt
tatt av politiet. Spesielt ville han takke
hundefører med hunden som tok han
på jernbanestasjonen i Stavanger.
Nå hadde han bestemt seg for å ta
skjeen i en annen hånd. Slutte med
cannabisrøyking, avgi urinprøver og
samarbeide med barnevernet i tiden
framover.
Dette viser at det nytter å jobbe mot
narkotika. Ikke minst med tanke på
barna våre.
Drøye 2 hekto med amfetamin, 150
gram hasj samt en ransaking som
resulterte i en helomvending i forhold
til omgang med narkotika må vel
kunne sies å være en vellykket hundetrening.
13
FORSVARET
NNPF og Militærpolitiet har sam
Militærpolitiet og NNPF kan i år
markere at det er 10 år siden de
startet samarbeidet om BRY DEG
– si nei til narkotika. MP startet
dette som en prøveordning i 2004
og signerte den første avtalen
med NNPF i 2005.
Det vil ai at samarbeidet har vart i 10
år dette kalenderåret. Det er en kontinuitet som få andre har oppnådd.
Luftforsvarets MP-skole i Stavern
startet med sine narkotikaetterforskningskurs, av en ukes varighet, på
slutten av 1980-tallet. Den gang, som
nå, var det Ole Vidar Øiseth som var
kompetansepersonen og den som
bidro med mye av det faglige innholdet. I de første årene bidro også Inge
Sunneng sterkt til å gi disse kursene
den kvalitet og det innhold de hadde.
I 2002 ble alle tre MP-skolene i
Forsvaret slått sammen og etablert på
Sessvollmoen som Forsvarets MPskole. Undertegnede arbeidet ved
Luftforsvarets MP-skole og ble med til
Sessvollmoen og til nyetableringen
Forsvarets MP-skole. De to første
14
årene fortsatte vi ved MP-skolen med
ukeskursene innen narkotikaetterforskning, nå som et kurs i Tegn &
Symptomer. I 2004 dro vi i gang en
prøveordning med BRY DEG-konseptet som en del av dette kurset. Jeg
jobbet da som NK på MP-skolen, og
fikk med meg resten av ledelsen på at
dette var et godt konsept som passet
inn i Forsvarets holdninger og verdier.
Året etter inngikk MP den første formelle avtalen med NNPF, en avtale
som senere er blitt forlenget og som
fremdeles løper.
Gjennom disse ti årene er det Ole
Vidar Øiseth og undertegnede (sluttet
ved MP-skolen i 2007) som har holdt
BRY DEG foredraget ved MP-skolen.
Ole Vidar har gjennomført kurset i
Tegn & Symptomer med bistand fra
undertegnede. Kurset Tegn &
Symptomer gjennomføres nå som et
nettbasert kurs etter en avtale mellom
MP og Politihøyskolen. BRY DEG foredraget gjennomføres som en oppstart
på dette kurset, og er av drøye tre
timers varighet. Både MP-soldater til
førstegangstjeneste og MP-elevene
som går befalsskolen gjennomfører
denne utdanningen. I tillegg har vi
gjennomført flere foredrag med befalet ved MP-skolen, samt for ledelsen
der. Gjennom disse 10 årene har over
1500 personer gjennomført kurset og
BRY DEG foredraget.
«VI ØNSKER Å SKAPE GODE HOLDNINGER»
Tidligere sjef ved Forsvarets MP-skole
uttalte ved forlengelsen av avtalen
sist den ble signert at «For oss er det
viktig å bevisstgjøre mannskaper, befal
og kurselever hos oss om rusmiddelmisbruk og risiko. Vi ønsker å skape
gode holdninger i tråd med det
Forsvarssjefen mener er viktig.
Kampanjen «Bry Deg – si nei til narkotika» handler om å ta et viktig valg for
den enkelte i tjenesten og resten av
livet.»
Vi har gjennom tidene fått mange
positive tilbakemeldinger fra MP-soldatene og befalselevene, noe som har
gitt oss motivasjon og inspirasjon til å
fortsette dette arbeidet. Under gjennomføringen av BRY DEG foredraget
MOTGIFT 2-2014
TEKST OG FOTO: ASLAK BERGE
marbeidet i 10 år om BRY DEG!
og oppstarten av nettkurset i slutten
av mars, ba vi noen av elevene og en
av instruktørene om å si hva de syns
om dette utdanningstilbudet, her er
hva de selv skrev ned:
«Enhver forelder burde hatt dette kurset slik at man kunne oppdaget om
barnet brukte narkotika»
MP-sersjant Åsheim sier at «kurset er
et kjempebra kurs som gir meg mulighet til å se om noen er påvirket eller
ikke. Kurset er kjemperelevant for MPsoldatene da de kan komme opp i situasjoner der mennesker har brukt narkotika eller andre rusmidler. Det er
både når de er på jobb men også når
de er hjemme. Kurset er nettbasert og
har funk et kjempebra for meg. Med så
mye narkotika som det er i Norge så
skulle nesten enhver forelder ha hatt
dette kurset slik at man kunne oppdaget om barnet brukte narkotika».
«KURSET ER MED PÅ Å FORBEREDE
OSS PÅ RUSRELATERTE SITUASJONER VI KAN MØTE SOM MP»
Når vi så ber tre av MP-elevene si noe
om utdanningen, sier Eli Gjerde at
«Jeg syns kurset var svært lærerikt og
MOTGIFT 2-2014
givende. Foreleserne var energiske og
engasjerte. Vi har blitt mer bevisst på
dagens narkotikasituasjon og om hvilke årsaker som kan foreligge for at
folk begynner med rusmidler. Kurset
er med på å forberede oss på rusrelaterte situasjoner vi kan møte som MP».
«Kurset er også viktig for å utvikle
etikken vi mennesker bør ha for å
unngå å snuble i livet»
Daniel Osen ga oss en ny vri på hva
han mener om undervisningen: «Livet
er som en sang, den slutter en gang,
men hvorfor ikke nyte musikken mens
den enda er der. NARKOTIKA, vær
rusfri, si nei til narkotika. Kurset gjør
oss bevisst på hvordan situasjonen er
blant ungdom i dag, ut fra statistikk og
opplysninger blant annet fra Politiet.
Med det mener jeg blant annet hvordan nettmiljøet er angående mobbing.
Vi har åpnet diskusjoner angående
hvorvidt det er greit å være venn med
de som bruker narkotika og vi har
også diskutert hvor profesjonelle vi
må være som MP og i privatlivet når
det kommer til narkotiske stoffer.
Kurset er også viktig for å utvikle etik-
ken vi mennesker bør ha for å unngå å
snuble i livet. Ved å gi oss kunnskap,
så kan vi selv utvikle ferdigheter til å
håndtere rusmisbruk på en riktig måte
– enten det er på jobb eller om man
har venner eller slektninger som bruker selv.
«KURSET ER LÆRERIKT OG GIR DEN
ENKELTE PERSON NOE Å REFLEKTERE
OVER»
Andres Moa Stæve sier at «Kurset er
lærerikt og gir den enkelte person noe
å reflektere over. Kunnskapsrike foredragsholdere (kursholdere) hjelper på
forståelsen av narkotika og hvilken
virkning det har på person og samfunn. Kurset ga meg en pekepinn på
viktigheten av å være gjennomtenkt i
møte med narkotiske stoffer som MP,
men også på personlig plan».
Når Ole Vidar og undertegnede ser
hva dette opplegget betyr for alle
disse ungdommene, vil vi nok fremdeles legge ned tid og krefter for at også
fremtidens MP-soldater og MP-befalselever skal få denne kunnskapen.
Vi satser på nye 10 år!
15
TEGN OG SYMPTOMER
Helt avhengige av
BLOD
Når tjenestemenn er sikre på
positivt utslag på ”Tegn og symptomer”, mens urinprøven viser
noe annet, kan det fort spre seg
en usikkerhet. Nye syntetiske
stoffer slår ikke ut på testene, og
i narkotikamiljøene sprer dette
seg raskt. Vi er avhengige av blod.
Hver dag leverer uvitende postansatte
narkotika til ivrig ventende innbyggere.
Det daler syntetiske og livsfarlige
stoffer ned i postkasser rundt
omkring i landet. Unge misbrukere
dytter pulver med ukjent innhold i
kroppen, mens foreldre sitter foran
gullrekka og aner fred og ingen fare.
Det er kun produsentene som har
noen som helst formening om hva pulveret inneholder. Og de har kun én
agenda, nemlig å tjene mest mulig
penger. Hvis misbrukeren er så ”uheldig” å møte på en politipatrulje kan det
likevel hende at han kan gå lykkelig
videre etter endt kontroll. Derved mis-
Tegn og symptomer
Grunnlaget for at arbeidsteknikken kan tas i bruk er
mistanke om at personen er ruspåvirket.
VIKTIG
En av de viktigste grunnene for at arbeidsteknikken Tegn og
symptomer har fungert bra for
politiet i Norge, er at ingen blir kontrollert ved hjelp av dette
verktøyet uten at de er mistenkt
for å være ruspåvirket.
Kontaktetableringsfasen
Ved bruk av tegn og symptom er det viktig at vi bruker tid i
kontaktetableringsfasen for å unngå at kroppens egen
rusfabrikks produksjon av stresshormoner aktiveres og på
den måte gjør kontrollen vanskelig å gjennomføre. Når
stresshormonene er aktivert, kan man trekke feil konklusjon.
Ved for eksempel stress, provokasjon eller redsel frigjøres
det blant annet adrenalin og noradrenalin. Dette kan føre
til høy puls, økt blodtrykk, rastløshet, store pupiller og
16
ter politiet kanskje også sjansen til
videre oppfølging. Besøket hjemme
hos uvitende foreldre bortfaller fordi
vedkommende blir sluppet videre uten
noen reaksjon.
BLOD ELLER SPYTTPRØVE
Politifolk er særdeles flinke til å benytte ”Tegn og symptomer” (T&S) for å
avdekke misbruk av narkotika.
Treffprosenten er høy, rundt 97 % av
innsendte blodprøver fra politiet gir
positivt utslag. Men når man er skråsikker på treff på T&S, og får negative
tilbakemeldinger på urinprøver, kan
motivasjonen dale raskt. Og nettopp
de nye syntetiske stoffene er vanskelige å oppdage på politiet sine urinprøver. Her er det viktig at tjenestemenn
stoler på egne kunnskaper og ferdigheter, og at ledere på ulike nivåer
bidrar med å godkjenne blodprøvetaking. Ifølge Folkehelseinstituttet er
urinprøve det som er best å sende inn
for å avdekke bruk av de fleste typer
narkotika. Men ved mistanke om innukritisk atferd, og en slik tilstand kan være svært vanskelig
å skille fra det man kan se ved bruk av sentralstimulerende
stoffer.
Rusmidler kan påføre kroppen en rekke effekter som kan
være vanskelig å skille fra normale fysiologiske reaksjoner,
og som kan relateres til skader, sykdom og søvnmangel.
Det er derfor svært avgjørende å etablere god kontakt med
den pågrepne for å redusere muligheten for at det oppstår
slike misforståelser.
Aktivering av kroppens egen rusfabrikk kan skje raskt, men
prosessen med å «skru av» slike reaksjoner, tar betydelig
lenger tid enn å «skru på». Ettersom signalstoffene som er
frigjort skal brytes ned eller tas opp i cellene, trenger
kroppen noe tid på disse prosessene. Det kan ta flere
minutter, og i noen tilfeller betydelig lengre tid.
Dersom slike reaksjoner først er aktivert, kan en vurdering
av ruspåvirkning være nesten umulig. Ved gjennomføring
av Tegn og symptomer for å undersøke om en person kan
være påvirket av ett eller flere rusmidler, bør andre
forstyrrende stimuli derfor elimineres så langt det lar seg
gjøre. Personer som er sinte eller stresset bør få litt tid til å
roe seg ned og etablere trygge rammer og tillit. Det er
tak av syntetiske cannabinoider bør
det tas blod- eller spyttprøve, i tillegg
til urinprøve. Dette fordi disse stoffene er vanskelige å påvise i urinprøver.
OND SIRKEL
Et annet viktig aspekt er hvilken effekt
dette har i narkotikamiljøene. Ungdom
vil se at de som røyker tradisjonell
hasj eller marihuana blir tatt, mens de
som forsøker seg på syntetiske stoffer slipper fri. Når prisen for en brukerdose i tillegg er en brøkdel, så er
det kort vei til å ruse seg på nye
ukjente stoffer.
Hvis vi ikke gjør de riktige tiltakene kan
vi fort havne i en ond sirkel; tjenestemenn som blir usikre på egne ferdigheter og vurderinger, og misbrukere
som utnytter dette ved å bytte til syntetiske stoffer. Vi er rett og slett
avhengige av å stole på tjenestemenn
som bruker T&S og avhengige av blod
fra de som nekter for bruk.
imidlertid viktig å vite at dersom personer reagerer med
unormalt sinne, stress eller aggressivitet, kan det være et
utrykk for ruspåvirkning, og er en observasjon som bør
dokumenteres.
God kommunikasjon starter med god planlegging. En dårlig
begynnelse på en kommunikasjon er ofte vanskelig å rette
opp, mens en god start kan utvikle seg i positiv retning.
Tenk på hvordan du selv kunne ønske å bli kontaktet.
Det er viktig å huske at de aller fleste, bevisst eller ubevisst,
kan ha forutinntatte holdninger, som kan stå i veien for en
åpen og god kommunikasjon. Det å være bevisst egen
fremtreden, sitt eget kroppsspråk, stemmeleie som
benyttes og blikkontakt, er faktorer det bør tas hensyn til i
planleggingsfasen.
Håndhils på folk og informer om hva som er grunnen for at
du tar kontakt, hva du har sett, hva du mener å registrere,
og hva som kommer til å skje videre.
Rettigheter og inkriminering
Et spørsmål som stadig melder seg i en avhørssituasjon er
fra hvilket tidspunkt under den alminnelige samtale
MOTGIFT 2-2014
AV LARS KOSTVEIT
mistenkte skal gjøres kjent med sin rett til å nekte å avgi
forklaring. Spørsmålet er omtalt i påtaleinstruksen § 8-1,
hvor det klart fremkommer at før politiavhør tar til, skal
mistenkte gjøres kjent med sine rettigheter. Dette innebærer at mistenkte innledningsvis under den alminnelige
samtalen skal gjøres kjent med sine rettigheter
Samtalen med en person som mistenkes for å være
ruspåvirket kan meget lett gå over til et avhør i det
vedkommende, på et direkte spørsmål fra oss, f. eks.
innrømmer å ha brukt narkotika. Personen skal gjøres kjent
med sine rettigheter på et tidspunkt der dette er naturlig i
samtalen, og i alle fall før eventuelle hjelpemidler (pupillometer og lommelykt) tas i bruk.
En samtale kan foregå hvor som helst der personen
påtreffes. Når personen er gjort kjent med at vi mistenker
ham for å være ruspåvirket og denne ønsker å medvirke til
at vi gjennomfører arbeidsteknikken tegn og symptom, skal
kontroll med hjelpemidler foregå så diskret som mulig fordi
det foreløpig ikke er bekreftet at personen er ruspåvirket.
Brukt riktig kan arbeidsteknikken være med på å bekrefte
eller avkrefte en mistanke. Det er ikke slik at personen må
tas med inn i et lukket rom, men forsøk å ta personen med
MOTGIFT 2-2014
bak en bil, inn i et portrom, inn på et toalett, inn i en
nødutgang og skjerme vedkommende fra omgivelsene på
en best mulig måte ut i fra forholdene.
Kontrolløvelsene
Når arbeidsteknikken tegn og symptom benyttes skal alle
kontrolløvelsene gjennomføres.
Det er viktig at vi noterer ned alle resultatene/observasjonene vi innhenter før vi setter det hele inn i skjemaet på
baksiden av pupillometeret. Noter også alle andre
indikasjoner som observeres så som kjeve- og fingerbevegelser, røde øyne og økende pupillstørrelse i direkte lys.
Det anbefales at man er to stykker som gjennomfører
arbeidsteknikken. Arbeidsfordelingen kan være at den ene
gjennomfører øvelsene, mens den andre skriver observasjonene ned på et kladdeark.
Vær nøye med å ha god kommunikasjon med personen
under gjennomføringen, og forklar grundig gjennomføringen av hver test og hva du til enhver tid ser.
Eliminasjonsmetoden
Når alle spor/observasjoner er samlet inn bør man forklare
personen at vi nå skal eliminere oss frem til et resultat.
Ta kopi av skjemaet bak på pupillometeret, bruk merkepenn, og før inn observasjonene i skjemaet. Når dette er
gjort kan man eliminere seg frem til riktig resultat
Bruk samme skjema med avmerkinger og forklar personen
hva konklusjonen din er. Bruken av merkepenn letter ikke
bare din egen konklusjon, men gjør det også mye lettere for
personen å se hva du mener under gjennomgangen.
Det er laget en app til både nettbrett og telefon. (App
android: tegnogspymptom)(App apple: tegn og symptom)
Resultat
Hva som videre skjer er avhengig av hvem som bruker
arbeidsteknikken og hva formålet med kontrollen er. Husk
at en del nye stoffer kan være vanskelig å påvise med de
vanlige sporsikringsmetodene.
Vær nøye og husk alltid på at reaksjoner og oppførsel som
vi ved første øyekast tror skyldes ruspåvirkning, kan
skyldes en sykdom.
Kilde: Politioverbetjent Ole Vidar Øiseth, fagansvarlig for
studiet i tegn og symptom, Politihøgskolen i Oslo
17
DOPING
- Det er jo lovlig, hvor farlig k
Hvordan er det mulig at det unge
håpefulle keepertalentet på
Furusets A-lag med verdens tryggeste oppvekst noen år senere
blir dømt til ett og et halvt år i
fengsel for vold? Det vet Morten
Heierdal fra Grorudalen.
Morten vokste opp på Furuseth i et
møblert hjem hvor idrett preget oppveksten. Han deltok i flere idretter,
men etterhvert var det fortball som
pekte seg ut. Han gjorde det bra som
keeper og var best på juniorlaget. Så
god at han allerede som 16 åring ble
tatt opp på A-laget til Furuseth
KNEKK PÅ SELVTILLITTEN
Der oppdaget Morten at han plutselig
ikke var en av de beste. Han vant ikke
lenger alle duellene. Alle rundt ham
var plutselig bedre enn ham. Dette ble
en knekk på selvtilliten og han følte
han måtte gjøre noe. En tynn og
hengslete kropp måtte bli større og
sterkere, derfor begynte Morten å
trene styrketrening på treningssenter.
Morten ble større og sterkere, men
etterhvert stagnerte utviklingen. Han
følte ikke han ble sterk nok, for på fotballbanen vant han fremdeles ikke alle
duellene. For å få gode treningsråd
fant han veien til de andre gutta på
treningssenteret. Morten så opp til
disse gutta; de kjørte raske biler,
hadde fine damer, mye penger og så
bra ut. Gutta hadde jo alt.
De hadde også oppskriften for fremgang. De presenterte en dopingkur for
Morten og garanterte ham resultater.
Han skulle til og med få den første
kuren gratis. Morten var i utgangspunktet skeptisk, men gutta klarte tilslutt å overbevise ham. – Det er jo lovlig, så hvor farlig kan det være, sa en
av dem. Morten ble med en av de hjem
for å få hjelp til å sette den første
sprøyta. Da startet forandringen i
Mortens liv.
ATFERDSFORANRING
– For doping funka, det funka veldig!
Morten følte seg helt rå på trening,
han trente hardere og lengre og fikk
en enorm motivasjons- og selvtillitsboost. Det gav også veldig gode resultater i treningen og ikke minst - musklene ble større. Det funka også seksuelt. – Den stod i to uker, jeg kunne
slå fjell med den, smiler Morten.
18
Men han utviklet også en atferdsendring. Før var Morten den som holdt
opp døra for mamma og var hjelpsom
og bar handleposene da de hadde vært
og handlet. Etter at Morten begynte
med doping, ble han mere likegyldig.
Han ble agressiv og sint, og kranglet
mer hjemme. Fotballen ble heller ikke
så viktig lenger. Nå var det de nye
kompisene som gjaldt. Det å fly på
byen og kjøre fine biler, ble mye viktigere. For det gav status. Han havnet
stadig vekk i slosskamper og konflikter
med folk på byen.
på kveldene. Ellers hadde han aldri fått
sove på natta.
Morten ble også ekstremt sjalu på
kjæresten. Bare det at hun snakket
med andre gutter, fikk Morten til å
tenne på alle pluggene. Han stolte ikke
på noen. Følelseslivet flatet helt ut, og
han følte ingen empati. Morten var
selvfølgelig glad i sine nærmeste, som
mor, far og kjæresten, men for ham
var det mere logikk enn følelser.
VENDEPUNKTET
Emilie var den eneste som trengte inn
hos Morten. Det var hun som sørget
for å åpne Mortens øyne for hvilken
vei livet hans var i ferd med å ta. Da
Emilie var fire år og de to var på vei til
barnehagen, spurte Emilie plutselig
pappen sin: – Hvorfor er du så sint på
folk, pappa? Hun lurte også på hvorfor
han var så sint på mamma. Morten ble
helt satt ut, og det begynte å gå opp
for ham hva han holdt på med.
BRUKTE NARKOTIKA
Når en kur var over, kom nedturene.
Periodene mellom kurene var for
Morten et helvete. All energi gikk ut av
kroppen og han ble veldig deprimert.
For å komme seg ovenpå igjen, begynte han å bruke kokain. Under kurene
misbrukte han også hasj for å roe seg
Etterhvert som tiden gikk ble dette et
helt naturlig liv for Morten. I hans verden hadde han full kontroll over
doping- og narkotikabruken og opplevde selv at han kombinerte det fint
med jobb og familielivet hjemme. I realiteten ble det bare mer og mer slåssing på byen og familien ble skjøvet
mer og mer vekk. I helgene satt kjæresten hjemme med datteren Emilie,
mens han var ute på byen.
Vendepunktet kom en dag på arbeidsplassen. For ham var misbruket blitt
en naturlig del av hans hverdag, noe
han hadde god kontroll over. Men når
han på jobb, foran alle kollegaer, tok
MOTGIFT 2-2014
kan det være?
frem posen med kokain og lagde en stripe med kokakin på nøklene sine som om det var en helt naturlig
ting å gjøre, stoppet han opp. Han skjønte plutselig
hvor livet hans hadde havnet. Han gikk inn på kontoret
til sjefen sin og tok seg to uker ferie. Deretter tok inn
på en avrusningsklinikk.
UNDERVURDERT PROBLEM
Morten mener at doping er et svært undervurdert
problem. Bruken av doping er utbredt blandt ungdom,
og mange voldhendelser på byen kan relateres til bruk
av doping. Selv om det ikke finnes noen statistikk på
dette, mener Morten at det er en helt klar sammenheng mellom vold og bruken av steroider. Han har
opplevd det selv. Som når han kjørte bil på ring 3 og
en bil skar inn foran ham slik at han måtte bremse
opp. Morten ble skikkelig forbanna og fulgte etter
bilen. Da bilen stanset, gikk han ut av bilen og banka
opp føreren skikkelig. Morten ble dømt til fengsel for
denne hendelsen.
I dag jobber Morten Heierdal for Antidoping Norge
hvor han blandt annet holder foredrag om sin historie.
Han har en bra jobb han trives med, han har datteren
sin, han har leilighet, ny kjæreste og gode venner. Livet
til Morten går veldig bra nå, men fortiden hans innhenter ham stadig vekk. – Det er vondt å tenke på at
jeg har sviktet mine nærmeste.
Morten Heierdal
Utdannet elektriker
Vokst opp på
Furuseth, Grorudalen
Far til ei jente på 7 år
MOTGIFT 2-2014
Han håper på et større fokus rundt
doping slik at ungdom ungår å lide
samme skjebne som ham selv. For
den unner Morten ingen.
AVVENNING
UT AV
TÅKA
- Hasj er ikke farlig. I alle fall
mindre farlig enn alkohol. Hasjen
passer meg, den gjør meg roligere
og mer på plass.
Hvor ofte har vi ikke stått i diskusjoner med ungdom som har mer
eller mindre gode grunner for å
røyke hasj? Hvor mange ganger
har vi endt opp med å trekke kortet: Det er ulovlig – derfor bør du
slutte. Hvor ofte har det argumentet vært godt nok? Har du
noen ganger savnet å ha flere
kort på hånden?
Håvard Haugstvedt ved Uteseksjonen i
Oslo jobber sammen med to kolleger
på heltid med ungdom som ønsker,
eller vurderer å kutte ut cannabisbruk.
De som kommer til Uteseksjonen, er
enten motivert av andre, f. eks. familie
og kjæreste, mens andre oppsøker oss
av egen vilje, forteller Haugstvedt.
Andre er på kontrakt fra politiet,
Oppfølgning gjennom
hasjavvenningsprogrammet:
I 2013 var 91 personer under oppfølging i hasjavvenningsprogrammet, mot 53 året før. Av disse var 77 menn og 14
kvinner.
Totalt
91
Under 18 år
13
18 – 24 år
42
25 – 34 år
23
Over 35 år
13
I 2014 (mai) har så langt 70 personer vært under oppfølgning, hvilket innebærer en markant økning fra fjoråret.
20
såkalt påtaleunnlatelse på vilkår, eller
er fanget opp av andre offentlige
instanser, som barnevern og helsestasjon.
– Tilbudet er lavterskel, gratis, med
kort ventetid og ingen henvisning, forklarer Haugstvedt.
DIALOG ER NØKKELEN
- Dialogen er viktigst i behandlingen.
Mange er ambivalente når det kommer
til valg om å kutte. Dette er vanlig i all
rusbehandling og motivasjon er derfor
en viktig faktor. Noen er mer motivert
til å ta en pause, fremfor å bestemme
seg for å slutte helt, og det er også
bra. Da er det en sjanse for at pausen
blir langvarig eller i beste fall permanent når de gjennomgår programmet.
- Ofte starter vi med at vi lar ungdommene snakke selv om sine opplevelser
med hasj, også de positive. Når de
opplever oss som nysgjerrige, blir de
ofte mer villige til å snakke. Om vi ikke
også hører dem ut på deres positive
opplevelser av rusen, mister de gjerne
interessen for å snakke med oss, og da
stopper det lett opp, forklarer han.
- I løpet av samtalene beskriver gjerne
ungdommene virkninger som er mindre positive. Har hasjrøykingen vedvart over tid, inntrer en kronisk rus, og
ved opphold oppleves abstinenser
som ungdommene feiltolker som en
form for normalsituasjon. De tror det
er slik de vanligvis er. Da vil den akutte
hasjrusen oppleves som positiv, idet
den demper abstinensene. Når brukerne vinner tilbake evnen til å forstå
sammenhengen mellom de negative
virkningene og hasjen, vil det være letMOTGIFT 2-2014
TEKST OG FOTO: OLE MARTIN BERG
tere å motivere de til å slutte helt.
3 FASER OVER ÅTTE UKER
Hasjavvenningsprogrammet er utarbeidet av psykolog Thomas Lundqvist,
går over åtte uker, og består av 3
faser. I første fase jobbes det med
motivasjon og bearbeiding av ambivalens, samt hvilke abstinensplager som
er vanlig å oppleve når man slutter. I
andre fase inntrer ulike følelser som
angst, ensomhet og isolasjon. Denne
fasen har et psykologisk preg. Den
tredje fasen inntrer når den hasjfremkalte angsten har avtatt, og brukeren
får tilbake evnen til helhetstenkning
og virkelighetsforståelse. I denne
fasen er det viktig å bygge en ny hasjfri identitet.
ORD OG ILLUSTRASJONER
Haugstvedt forklarer at de bruker mye
illustrasjoner i samtalene med ungdommene. De kognitive evnene nedsettes av cannabisbruk , og det kan
være vanskelig å gjøre seg forstått
med mange ord. Ting må også gjentas
for å nå gjennom hos brukerne.
Ifølge Thomas Lundqvist – ”Ud av
hashmisbrug”, er det 7 grunnleggende
kognitive evner, som i mer eller mindre grad påvirkes av cannabisbruk.
Disse er:
■ Den språklige evnen
■ Evnen til a trekke riktige
konklusjoner – evnen til refleksjon
■ Evnen til fleksibilitet i tankegangen
■ Evnen til korttidshukommelse.
■ Evnen til å skape en helhet av
enkeltdeler
■ Evnen til å orientere seg i rom/
situasjonsfornemmelse
■ Evnen til å bruke gestalthukommel
se/ evne til å skape mønster og
bilde av det man ser og opplever/
opplevelse av relasjoner
NYTTER DET?
– Vi har ikke
klare tall på
dette nå, men
vi deltar i et
forskningsprosjekt som
drives fra
Sørlandet
sykehus som
undersøker
langtidseffekten av HasjavvenningsHåvard Haugstvedt,
programmet
fagkonsulent ved
(HAP), Basert
Uteseksjonen i Oslo.
på de tilbakemeldingene vi
stadig får fra de som har gjennomgått
programmet, og fra pårørende, synes
vi resultatene virker lovende. Det er
mange som slutter helt, og det er også
en del som reduserer sitt cannabisbruk betydelig, hvilket også er positivt.
Vi har også eldre misbrukere som har
vært avhengig av tyngre stoffer, som
har gjennomgått behandling for å bli
kvitt sitt gjenværende problem –
hasjen. Også blant disse har vi suksesshistorier, forklarer han.
Motgifts utegående reporter har selv
gjennom arbeid i politi og rusbehandling blant ungdom, mang en gang måttet erkjenne at man kommer til kort
overfor ungdom som ”vet bedre”.
Erfaringen tilsier at det kreves tålmodighet og en tilnærming som går mye
lenger enn lovens bokstav for å motivere til kutt av rusmidler. Selv om det
ikke forventes at politiet skal drive
behandling, er det ikke dumt å skaffe
seg innsikt i metoder som nytter. Om
ikke annet, kan man henvise ungdom
til steder de kan få hjelp, av personer
som besitter kunnskap om hva som
nytter.
Det er også viktig å bygge en relasjon
underveis i behandlingen, slik at det
som formidles fremstår troverdig.
Hasjavvenningsprogrammet ved
Uteseksjonen i Oslo har vært drevet
som prosjekt fra 2010 til 2013, finansiert av Fylkesmannen i Oslo og
Akershus, og i følge Haugstvedt har
denne støtten vært avgjørende for å
få tilbudet opp å gå.
Tilbudet om hasjavvenning på
Uteseksjonen er nå fast. Det er også
etablert lignende tilbud andre steder i
landet, og Haugstvedt forklarer at de
også holder kurs for ansatte i andre
offentlige etater, også politi.
MOTGIFT 2-2014
Uteseksjonen er en del av ...
...Velferdsetaten i Oslo kommune. Tjenesten driver
gatebasert oppsøkende sosialt og helsefaglig arbeid
overfor utsatte mennesker og grupper i Oslo sentrum.
Arbeidet omfatter rus- og kriminalitetsforebyggende
arbeid og helse- og sosialfaglig ivaretakelse av mennesker
med problematikk knyttet til rus og/ eller psykisk helse.
Uteseksjonen har et særlig fokus på barn, unge og yngre
voksne opp til 25 år, men driver oppsøkende arbeid overfor
mennesker i alle aldersgrupper i Oslo sentrum
Kilde: Oslo kommune
21
LIONS
Det er bedre å bygge barn
enn å reparere voksne
Den frivillige organisasjonen Lions har i en
årrekke samarbeidet med lokallag i narkotikapolitiforeningen. Forebyggende ungdomsarbeid har vært en fanesak for Lions siden
begynnelsen av 1990-årene. Neste år vil
løvene stå i bresjen for et nasjonalt løft mot
mobbing - Lions Røde Fjær 2015.
Et av Lions’ langsiktige mål er å forebygge problematferd og rusmisbruk.
- Skolen er en viktig arena for forebygging, og det er gjennom å utvikle et
godt miljø på skolen, og styrke barns
sosiale kompetanse vi kan få best
resultat, sier generalsekretær i Lions
Norge, Heidi Lill Mollestad Oppegaard.
FOREBYGGER GJENNOM
«DET ER MITT VALG»
Med dette mål for øye har Lions utviklet et holdningsskapende klassemiljøprogram som heter «Det er mitt valg»,
som også er navnet på stiftelsen som
administrerer opplegget. «Det er mitt
valg» tilbyr opplæring og verktøy som
forenkler undervisningen i sosial kompetanse, og det er på kurssiden de frivillige i Lionsklubbene trår til. I samarbeid med stiftelsen arrangeres 1- og
2-dagers kurs for lærere og andre som
jobber med barn og unge. «Det er mitt
valg» brukes også av idrettslag som
Sandnes Ulf, Nordstrand håndball og
Sarpsborg 08. Gjennom lek, øvelser og
rollespill får barn og unge trening i å
ta ansvar, kommunisere, få økt selvtillit, ta beslutninger og sette seg mål.
Hittil har over 40.000 lærere gått på
Det er mitt valg-kurs, og over
600.000 barn og unge har deltatt i
«Det er mitt valg». Ingen tilsvarende
tiltak kan vise til så høy aktivitet, og er
anbefalt av Utdanningsdirektoratet.
22
Lions Clubs International er en frivillig, humanitær organisasjon med 1.3 millioner medlemmer i over 200 land. I Norge har Lions 11.500 medlemmer fordelt på
470 klubber, og det er Lions i nesten alle kommuner i landet.
BRY DEG OG LIONS
Lions og Det er mitt valg ønsker flere
samarbeidspartnere for å nå ut til viktige målgrupper.
– Vi arrangerer også foreldremøter, og
de ville fått et kvalitetsløft om flere
Lionklubber og narkotikapolitiforeninger rundt om i landet samarbeider,
sier daglig leder i Det er mitt valg, Ivar
Tollefsrud.
mye viktig kunnskap å formidle til foreldre, særlig på rusområdet.
Lions og narkotikapolitiforeningen har
gjennom å arrangere «Bry deg» seminarer allerede et godt samarbeidsforhold flere steder i landet. I Songdalen i
Vest-Agder har samarbeidet resultert
i et «Bry deg»-seminar der alle foreldrene i bygda inviteres og engasjeres
for å styrke forholdet mellom voksne
og barn i nærmiljøet. I Haugaland har
lokalt politi, narkotikapolitiforeningen
og de lokale Lionsklubbene samarbeidet om prosjektet «Bry deg russ» der
avgangselevene får besøk av narkotikapolitiet og andre som jobber forebyggende mor rusmisbruk.
I Haugesund er også «Bry deg» blitt
gjennomført ovenfor utelivsbransjen
med god hjelp fra Lions. Lions og narkotikapolitiet har også samarbeidet på
Ringsaker om informasjonsmøter for
russen.
«Det er mitt valg» er et godt gjennomarbeidet pedagogisk opplegg som
barna bruker på skolen, og politiet har
«DET ER BEDRE Å BYGGE BARN ENN
Å REPARERE VOKSNE»
Lions motto er «Det er bedre å bygge
barn enn å reparere voksne», og det
forebyggende arbeidet har nå topp
prioritet. Kurs i «Det er mitt valg» er
gratis for skolen, og Lions har siden
1993 finansiert kurs og andre forebyggende tiltak gjennom den årlige innsamlingsaksjonen Lions Tulipanaksjon.
Neste aksjon er 25. april 2014.
NASJONAL DUGNAD
Lions er allerede i gang med planleggingen av en storstilt nasjonal dugnad.
Lions Røde Fjær er en av Norges mest
tradisjonsrike innsamlingsaksjoner.
Pengene som gis til Lions Røde Fjær
2015 skal brukes til å styrke «Det er
mitt valg». Et slikt løft vil gi enda flere
barn og unge kompetanse til å ta gode
valgene, og vi håper alle gode krefter
vil bli med!
Følg Lions!
facebook.com/lionsnorge
twitter.com/lionsnorge
facebook.com/LionsRedFeather
twitter.com/LionsRedFeather
MOTGIFT 2-2014
INFORMASJON
Støtt NNPFs arbeid
- bli støttemedlem!
Stipendforslag
Under NNPFs utdanningskonferanse i Trondheim i oktober
ønsker vi å hedre enkeltmedlemmer gjennom utdeling av stipender.
Stipendene tildeles personer som har
gjort noe ekstra innen narkotikabekjempelsen. Kanskje du har noen forslag? Stipendkandidaten kan ha lang
erfaring eller være ung med stort
pågangsmot innen faget. Kandidaten
kan ha utmerket seg gjennom en eller
flere spesielle narkotikasaker eller
betydd noe helt eget for noen som har
fått livet sitt preget av eget eller
andres rusmisbruk.
For å kunne motta stipend må
kandidaten være medlem av NNPF.
Forslaget bør inneholde en god presentasjon av vedkommende; hvem
kandidaten er, hva som er spesielt med
personen(e) og hva/hvorfor den eller
de fortjener utmerkelsen.
Forslag til kandidater sendes styret i
NNPF: nnpf@nnpf.no
VI HAR MANGE DYKTIGE KOLLEGER
– VI VIL HEDRE DE BESTE!
ENKELTMEDLEMSKAP:
Ordningen retter seg mot enkeltpersoner som ønsker å støtte opp om
arbeidet som drives av Norsk Narkotikapolitiforening, men som ikke fyller
kriteriene for ordinært medlemskap jfr. Vedtektene § 2.
Støttemedlemskap koster kr. 300,- pr år
I medlemskapet inngår
- Informasjonsmagasinet Motgift
- Årlig kalender
- Nyhetsbrev fra NNPF
- Bry Deg veggdiplom
- Rabatt på treningstøy fra Sanitas
- NNPFs Fjordkraft strømavtale
FAMILIEMEDLEMSKAP:
Ordningen retter seg mot familier som ønsker å støtte opp om arbeidet
som drives av Norsk Narkotikapolitiforening.
Familiemedlemskap koster kr. 500,- pr år
I familiemedlemskapet inngår
- Informasjonsmagasinet Motgift
- Årlig kalender
- Nyhetsbrev fra NNPF
- Bry Deg veggdiplom
- Rabatt på treningstøy fra Sanitas
- NNPFs Fjordkraft strømavtale
STUDENTMEDLEMSKAP:
Ordningen retter seg mot studenter ved Politihøgskolen og Tollskolen.
Studentmedlemskap koster kr. 150,- pr år.
Studentmedlemskap gir tilgang til
- En årlig fagdag om narkotika i henholdsvis Oslo eller Bodø.
- Informasjonsmagasinet Motgift
- Nyhetsbrev fra NNPF
- Årlig kalender
- Rabatt på treningstøy og treningsdagbok fra Sanitas.no
- Rabatt på elektronisk pupillometer fra DC-apps
- NNPFs Fjordkraft strømavtale
MELD DEG INN PÅ WWW.NNPF.NO
Bry Deg – det er gull!
Gullsmedmester Gjert A. Karlsen ved
Utsira Design har et hjerte for «Bry
Deg». Gjennom noen år som aktør i
utelivsbransjen og bekjente som havnet på kjøret, stiftet han bekjentskap
med rusproblemene i Haugesund. Han
deltok også på Torbjørn Nerviks ”Bry
Deg”-kurs, og ble da klar over dette
arbeidet er drevet frem av engasjerte
ildsjeler uten økonomisk støtte. Dette
satte han på ideen om å lage gullsmykker med håndjern-motiv.
Smykket koster kr. 1.600,- i gull og kr.
500,- i sølv. For hvert smykke som
selges mottar «Bry Deg» kr. 100,-.
Bestilling gjøres via
gjert.karlsen@utsiradesign.no, telefon
952 70 756 / 52 22 33 55, eller i NNPFs
nettbutikk.
NYE PSYKOAKTIVE SUBSTANSER
katinoner
Khat er unge, myke blader og
skudd fra khat-treet som tygges
og holdes i en hardpakket kule
inne i kinnet. Men de små grønne
bladene skjuler et virkestoff som
er alt annet enn mykt og uskyldig. Virkestoffet i lettvektsklassen er gått fra en hard khatepine
til en annen.
Hva er det ?
Katinon er et av virkestoffene i
khat. Syntetisk katinon er kjemisk
og har en struktur som ligner
amfetamin med samme biokjemiske så vel som atferdsmessige virkning. Stoffet har blitt sammenlignet med metylfenidat i små doser
(virkestoffet i ADHD medisin) og
kokain og amfetamin i høyere
doser. Ser man i EU kontra world
wide er syntetiske katinoner mer
utbredt enn syntetiske cannabinoider. Samlet utgjør disse to gruppene av nye psykoaktive substanser
nesten 2/3 av alle nye stoffer rapportert til EU sitt overvåkningsorgan EMCDDA.
Det var en gang
Syntetisk katinon ble først utviklet av legemiddelindustrien
på starten av 1900-tallet.
Tanken bak, som med flere andre syntetiske rusmidler, var
å behandle enkelte sykdommer. Stoffet ble i begynnelsen
produsert til behandling av blant annet overvekt og utmattelse. Men derivatet metkatinon ble tidlig misbrukt i Sovjet,
Russland og Øst Europa. Det ble i utgangspunktet laget
som antidepressiva, men ble aldri markedsført da det var
sterkt avhengighetsskapende. Katinoner dukket opp som
research chemicals rundt året 2004.
24
MOTGIFT 2-2014
AV GRETHE LARSSEN
Hvor kommer det fra?
Hvordan lages det?
Mange av ingrediensene omsettes
lovlig på verdensmarkedet. Kina er
hovedprodusent, mens India nevnes i økende grad. Selv om det ofte
produseres og brandes i Asia, har
det blitt avdekket produksjonslokaler i flere land rundt i Europa,
blant annet Polen.
Mange av de kjemiske formlene på
stofftypen ligger åpent på nett.
”Gamle oppskrifter” kan modifiseres av kjemikere med ønske om
lettjente penger. Det utvikles også
stadig helt nye formler, og ved tilgang til større og mindre «lab» verden over kan de uten samvittighet
fint sikre seg en velfylt konto.
I FEM UTGAVER AV MOTGIFT
VIL VI GÅ NÆRMERE INN PÅ
HVERT ENKELT AV DE NYE
PSYKOAKTIVE SUBSTANSENE.
DETTE ER DEL 3.
1
2
3
4
5
Kategori
Hvordan kjøpes og
distribueres det?
NPS kategoriseres gjerne i to
hovedgrupper. Syntetisk cannabinoider er en egen gruppe, mens
syntetiske psykoaktive stoffer som
fenetylaminer, tryptaminer og katinoner er sammen i den som ofte
blir omtalt som amfetamingruppen. Katinoner hører inn under
gruppe 2 i narkotikaforskriften. Det
finnes veldig mange ulike katinoner. De kjemiske navnene er
eksempelvis mefedron, MDPV,
metylon, methedron, butylon, metkatinon, Flefedron, 4-FMC, nafyron, A-PVP, Pentedron, 3-MMC,
Bufedron, 4-MEC, Pentylon og
Pyrovaleron.
Syntetiske katinoner omsettes til
en viss grad via vennenettverk,
men som andre syntetiske substanser selges det mest gjennom
internettbutikker og utenlandske
nettadresser.
Antallet identifiserte internettbutikker fortsetter å øke og var i
januar 2012 oppe i 693.
Når vi nå skriver 2014 påstås tallet
å være over 1000 - uansett er det
hundrevis av stoffvarianter å kjøpe.
Sosiale medier som Facebook har
også flere lukkede og hemmelige
grupper hvor salg foregår.
Tilgjengeligheten er meget god, og
prisene ekstremt lave.
Hva kalles det?
Meph, Drone, Mmcat , Meffe,
Miaow Miaow, Bubbels, Rush,
Bounce, Sub-caca, Bath-salt m.m.
Det kan også være designer drugs,
nps, plantegjødning, synth, badesalt, plant-food, krabba, research
chemicals, hoover freshener, hagigat m.m
MOTGIFT 2-2014
Hvordan ser det ut?
Det kommer i små fargerike «te-poser» markedsført som «research chemicals», plantegjødning eller badesalt og gjerne merket «not for human consumption». I tillegg kommer det ofte i lynlåsposer med hvitt/gulaktig pulver
med kjemiske formler og betegnelser utenpå. Katinoner kommer også som
tabletter, granulat, kapsler eller i væskeform.
25
NYE PSYKOAKTIVE SUBSTANSER
Brukerdoser
og forgiftninger
Kort virketid gjør at man gjerne
gjentar inntaket. En typisk brukerdose er 30-250 mg, men det kan
gjerne bli opp til 1 gram i løpet av
kort tid siden det ofte gjentas.
Styrkegraden er omtrent det
samme som kokain og amfetamin.
Stoffet kan ofte være urent da det
kan lages i hvilke som helst lokaler.
Dette igjen øker faren for forgiftninger og dødsfall. Brukerne kan
havne i psykose. Meget ofte er innholdsfortegnelsen mangelfull, falsk
og ukorrekt. Det fremkommer heller ikke mulige bivirkninger, eller
foreligger brukerveiledninger
angående dosering. Ofte kan de
faktiske ingrediensene ikke være
oppført, og de som står oppført er
ikke alltid innholdet.
Hvorfor brukes det?
Undersøkelse foretatt både av
SIRIUS, Folkehelseinstituttet og
Norsk institutt for vannforskning
viser at brukerne ofte er unge
menn som har erfaring med tradisjonell narkotika fra før. Brukerne
oppgir ofte pris som hovedfaktor
for bruk av NPS. Lett tilgjengelighet kommer også høyt opp.
Nysgjerrighet, kjedsomhet og/eller
psykososiale faktorer har også en
innvirkning. Siden de fleste i dag
har tilgang til internett finnes bruken like mye i utkantstrøk (nesten
mer) som i storbyer. Lett tilgjengelighet, lav pris, ruspåvirkning, enkel
oppbevaring og negativt utslag på
urintester er faktorene som kommer fram som vesentlige i intervjuer gjort med brukere.
Testing
Grunnen til NPS sin popularitet i
mange kretser er mangel på god
rusmiddeltesting hos myndighetene. Fram til nå har det vært vanskelig å få hurtige analyser, som
for eksempel ved urinprøver.
Folkehelseinstituttet sine blodprøver fungerer til dels, hvis de vet
hva de skal lete etter. Men med
kontinuerlige strukturforandringer
i kjemiske formler er også dette en
utfordring. Det er dog noen leverandører som har kommet på
banen med urintester som viser
utslag på enkelte typer NPS - hør
med din faste ”drugtest-dealer”.
26
Leveringsgaranti
Inntaksformer
Kvantumsrabatt, god kundeservice, tilbudsordninger, personlige
avtaler og betalingsfleksibilitet
pøses ut i aggressiv markedsføring
fra nettbutikkene. Og såkalt leveringsgaranti koster leverandøren
svært lite å tilby, noe som skal
gjøre at kunden velger akkurat
dem i flommen av tilbud. Om det
skulle bli borte eller tatt i tollen på
vei til din postkasse, sendes det
bare på nytt helt til man har fått
det.
Spises (svelges ofte med toalettpapir rundt) kan røykes, tas rektalt
eller injiseres, men sniffes som
regel på samme måte som kokain
og amfetamin, til tross for ubehageligheter i slimhinnene.
Utdrag fra brukerforum: «Etter å
ha prøvd rektalt i går så kan jeg si
at jeg helt klart foretrekker å ta
det i nesa, selv om det svir sykt
mye. Men det kicker mye bedre
nasalt selv om det svir, og med
den renneræva jeg fikk i går er jeg
ikke lenger i tvil».
Khat vs Syntetiske katinoner
Antall brukerdoser per kg:
Pris per brukerdose:
Hurtigtest urin:
Tradisjonell
Syntetisk
2-4
5000-30000
350,- til 750,-
7,- til 15,-
Negativ
Negativ
Ja
Ja (etter 14.02.2013)
Fysisk utseende:
Plantebunter
Pulver/krystaller/ granulater/tabletter
Fremstilling:
Plantedyrking
Kjemisk
20 kg
50 gram
Oppført på narkotikalisten:
Alvorlig tollovertredelse (AOT)
AOT kan omtrentlig sammenlignes med straffelovens § 162 mellom 1. og 2.ledd
MOTGIFT 2-2014
NYE PSYKOAKTIVE SUBSTANSER
Hvordan virker det?
Alle rusmidler får sin effekt ved å påvirke ulike signalstoffsystemer i hjernen. Som Motgift skrev i forrige nummer er den store gruppen syntetiske cannabinoider et
svært potent rusmiddel. Det samme gjelder for katinoner.
Syntetisk katinon har en langt sterkere virkning enn det
planten khat har. Syntetisk fremstilte substanser skal
ofte ligne på kjent narkotika, og de gir ofte en kraftig ruseffekt og er svært avhengighetsskapende.
Rusen varer gjerne 3-4 timer, men forlenges ofte med
stadig tilførelse av nytt. Den totale rusperiode kan bli
opptil 24 timer. Eufori, forhøyet stemningsleie, energi og
aktivitetsbehov, mer empati og velvillighet mot andre
mennesker, er noe brukerne selv sier å oppleve. Det har
betydelig likheter med både amfetamin og kokain og kan
ha sterke fargeopplevelser, seksuell opphisselse og hallusinasjoner.
Lovgivning
Generisk lovgivning kom på plass i
februar 2013. Her er katinoner
gruppe to av ti. Tanken bak den
nye lovgivningen er å erstatte den
gamle derivatregelen. En generisk
lovgivning bidrar til at derivater
laget av den kjemiske formelen
som står oppført på narkotikalisten skal anses som narkotika og
beslaglegges. Fordelene ved den
nye loven er omfavnelsen av
mange syntetiske stoffer som ikke
står positivt nevnt på listen.
Utfordringen er at kjemikere til
stadighet kommer opp med nye
formler og stoffer for å unngå
regelverket. I tillegg til at loven er
teknisk er det vanskelig å vite hvilke stoffer som faller inn under
hver gruppe, både for tjenestemenn som håndhever loven og for
de som bestiller stoffene. Ser man
på det enorme og raske utviklingen
av NPS varianter bare de siste
årene, vil det by på svært store
utfordringer å holde tritt med og
ha oversikt over fremtidens narkotika.
Innførsel
Posten er den største narkotikakureren når det gjelder NPS.
Stoffene kommer ofte i mange
sendinger med små kvantum, i
vinduskonvolutter med firmaadresser som avsender hvor det er
umulig å lukte og kjenne innholdet
da det ofte er ”flatpakket”.
Narkotikahunder trenes også kontinuerlig, men det er selvfølgelig en
utfordring for godskontrollgruppen når det i fjor kom 12,5 tonn
post fra utlandet - bare på
Gardermoen. I fjor hadde tollvesenet omtrent 600 beslag på innførsel av NPS.
MOTGIFT 2-2014
Skadevirkninger
Symptomer
Kramper, hjertekramper, høyt
blodtrykk, høy kroppstemperatur,
uttørking, bevisstløshet. Kan utvikle celledød og nyresvikt.
Hallusinasjoner, psykoser, forvirring, depresjon og selvmordstanker kan oppstå ved abstinenser.
Det foreligger flere publiserte studier på alvorlige forgiftninger og
dødsfall knyttet til disse stoffene.
Symptomer på bruk kan være rask
puls, høyt blodtrykk og brystsmerter, kald og ofte blå på hender og
føtter. Kraftig utvidede pupiller. I
tillegg kommer angst, paranoia og
søvnforstyrrelse, oppkast, kramper, gnissing av tenner og bisarr
oppførsel.
27
NYE PSYKOAKTIVE SUBSTANSER
Drone-Katinonet
Det registreres stadig flere nye
psykoaktive stoffer i Europa som
ofte er ment å skulle imitere
effekten av kontrollerte stoffer.
En del av disse stoffene selges
direkte på det illegale markedet,
mens andre – de såkalte «legal
highs» – selges mer åpenlyst.
Utviklingen på dette området skjer
svært hurtig, og det dukker stadig opp
nye stoffer. Iblant hender det også at
nye stoffer etablerer seg som foretrukne stoffer på det illegale markedet; eksempelet på dette er mefedron.
Mefedron må sies å ha vært det vanligste katinonet. Det dukket første
gang opp hos Kripos juli 2008 og ble
anført i narkotikalisten i mars 2010.
Det er et sentralstimulerende middel
som i likhet med MDMA og amfetamin
gir økt konsentrasjon av serotonin og
dopamin i hjernen. Brukerne sammenligner også effekten med bruk av kombinasjonen amfetamin/MDMA.
I Sverige har
dette vært et
velkjent og mye
brukt katinon.
Flere dødsfall har
forekommet.
Etter hvert som
nye psykoaktive
stoffer blir gjenstand for kontrolltiltak, blir de
som regel raskt
erstattet, noe
som gjør det
28
svært utfordrende å sette inn tiltak på
dette området. Mefedron er imidlertid
et eksempel på et nyere stoff som har
etablerert seg som et ettertraktet
stoff på markedet for illegale sentralstimulerende midler. Til tross for at
kontrolltiltak er iverksatt over hele EU
later stoffet fremdeles til å være tilgjengelig i en del land, der det selges
på det illegale markedet. Fremdeles
kan stoff som ble importert før forbudet være i omløp, og illegal import kan
fortsatt foregå. Dette sammen med
den nylige oppdagelsen av et produksjonsanlegg for mefedron i Polen, med
forbindelser til internasjonale organiserte kriminelle grupper og beviser på
at stoffet hadde blitt smuglet derfra
til andre europeiske land, representerer en bekymringsfull utvikling.
Selges vanligvis i pulverform, eller
selges som røkelse og te sammen med
tørkede plante- og urteblandinger.
Det selges i poser ofte med glanset
fargerike forsider med gramangivelser, vakuumpakket plast merket med kjemiske formler, benevnelser
og «not for human consumption».
MOTGIFT 2-2014
NYE PSYKOAKTIVE SUBSTANSER
«Latest news»
Diagrammet viser stoffer innsendt og undersøkt av Kripos de
tre siste ukene etter påske i år,
på beslag foretatt fra september
-13 til februar -14.
Trenden viser en økning i stoffer som
ikke omfattes av narkotikaforskriften.
Stjernemerkede navn er regulert av
forskriften. Verdt å merke seg at ingen
av JWH eller AM-forbindelse er å se,
og det undres om det forsvant i
samme moment som den nye forskriften kom i februar 2013. NBOMene som
det finnes mange varianter av, er ikke
nevnt i utvalget.
Et forslag om å oppføre stoffene AH7921, Methoxetamine, BZP og 5-IT på
narkotikalisten er per dags dato sendt
ut på høring. Dette som følge av en
europeisk rapport fra EMCDDA som
viser til en rekke dødsfall knyttet til
misbruk av disse stoffene. Stoffet med
stjerne bak, AH-7921, er et billig syntetisk opiat som Kripos synes verdt å
merke seg. Det er knyttet flere overdosedødsfall til dette morfinprepara-
MOTGIFT 2-2014
tet i vårt nærmeste naboland Sverige,
og mulig er det bare er spørsmål om
tid før det også skjer i Norge med sin
heroinproblematikk.
29
KOMMENTAR
AV JØRGEN STEEN
Neste gang du får spørsmålet om å bidra; Si ja
Bare litt
Å engasjere seg, delta, bidra, yte litt ekstra, gi,
glede og dele er for mange noe helt naturlig.
For andre er dette fremmedord. For disse andre
er det å kreve, ta, kritisere og ikke gi noe som
helst hverdagen.
Vi møter begge typer hver eneste dag. På bussen, på toget,
på jobben, på foreldremøter, skoleavslutninger, i nabolaget,
på sportsarenaer og i kommentarfeltet. Det er derimot ikke
sikkert du møter disse «andre» på foreldremøter, avslutninger eller helgens fotballcup. Hvis de er der, kunne de
nok like godt latt være.
Du vet godt hvem som er disse «andre»: De som klager på
lærerne, ikke rekker opp hånden når ny klassetillitsvalgt
skal velges, klager når de først åpner munnen og som du
aldri ser på sønnens og datterens fritidsaktivitet, om annet
enn snurten av bilen som stanser, slipper av – og kjører av
gårde. Til noe viktigere.
30
Disse «andre» nyter godt av de som engasjerer seg og deler
sin egen private fritid på alles barn og unge. For enkelte av
de som viser engasjement blir det en livsstil. Å bry seg om
andre på bekostning av seg selv. På fulltid. For disse andre
er det å være seg selv nok, nettopp akkurat det; Nok. Skyld
på tidsklemma. Skyld på jobben. Skyld på hva som helst.
Det hjelper ikke. Alle har vi et valg. Mange har valgt å få
barn. Da er det å velge å følge opp og å være tilstede for de
aller fleste noe helt naturlig. Men ikke for disse «andre». De
som har viktigere ting å foreta seg.
Neste gang du får spørsmålet om å bidra; om å yte bare
litt. For noen flere enn deg. Vær stolt over at noen spør
akkurat deg. Si ja – og du skal se at både du og de rundt
deg får ekstra energi. Da virker tidsklemma som et skikkelig
dustete begrep.
Lykke til!
MOTGIFT 2-2014
FASADEREHABILITERING
VINDUSREHABILITERING
MALERARBEID - SNEKKERARBEIDE
TØMRERARBEID - HYTTEREHABILITERING
MEMBRANLEGGING - KJØKKEN OG BAD
F. Bjerke Entreprenør AS
3157 Barkøker - Tlf 400 16 406 - www.bjerkeent.no
B
Vi bryr oss
Derfor støtter vi
Norsk Narkotikapolitiforenings
forebyggende arbeid for barn
og unge.
www.onesubsea.com
www.onesubsea.com
RETURADRESSE:
NNPF
c/o Mediahuset Oslo AS
Frydenbergveien 48
0575 Oslo, Norge