Nr 1/2010 - Norsk Narkotikapolitiforening

Bevæpnet
med boks
side 5
Nr. 1 - 2010 - 19. årgang
Med pudder
og pulver i
siktet
Tusen ekstra
narkotikasaker
Sambandstjenesten unikt i verdenssammenheng
Foto: Kjetil Vilkensen
Informasjonsmagasin fra Norsk Narkotikapolitiforening.
Innhold:
Bevæpnet med sprayboks . . . . . . . . . . . side 5
Med pudder og pulver i siktet . . . . . . . . side 7
5
Smått og godt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 12
Forsvaret og NNPF samarbeider
om BRY DEG! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 13
Sambandstjenesten unikt i verdenssammenheng. . . . . . . . . side 14
12
Risikabelt stoff - liten risiko . . . . . . . . . side 16
Tusen ekstra narkotikasaker. . . . . . . . . side 18
Tomas – Norges største
dopingsmugler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 20
13
Kommentar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 23
Smått og godt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 22
NNPF Oslo gjentok suksessen . . . . . . . side 24
Neste Motgift kommer i juni.
Frist for innlevering er 1. mai.
1-2010
20
lederen
Informasjonsmagasin fra
Norsk Narkotikapolitiforening
ISSN 1502-0045
Utgiver:
Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF)
Drøm skaper
virkelighet
Ansvarlig redaktør:
Anette Glende Gultvedt
Redaktør:
Jørgen Steen (motgift@motgift.no)
Redaksjon:
Svend Arne Eriksen
Ole Martin Berg
Lars Kostveit
Drømmer skaper håp og drømmer skaper virkelighet. Uten håp ville mange gitt opp det livet
de lever. Håp gir tro og styrke om en bedre tilværelse fra den virkeligheten mange av våre
rusmisbrukere er i.
Grethe Larssen
Roar Sellevoll
Aslak Berge
Torgeir von Essen
Kjetil Vilkensen
Gjennom sitt daglige arbeid ser våre medlemmer hva ett av verdens rikeste land tilbyr de
som har minst og som sliter mest. Jeg har vondt for å skjønne hvorfor vi ikke kan klare å gi
et verdig botilbud, lavterskel helsetilbud, behandling til alle som trenger det og nødvendig
ettervern. Vi trenger at et allerede eksisterende behandlingsapparat fungerer. Vi vet hvor
vanskelig det er å komme seg ut av et misbruk. Vi trenger ikke hasj på resept eller enda et
substitutt gjennom utdeling av heroin.
Postadresse (ikke besøksadresse):
Norsk Narkotikapolitiforening,
OrgKrim,
Oslo Politidistrikt,
Postboks 8101 Dep.
0032 Oslo
I siste nummer av =Oslo kan vi lese følgende sitat: ”myndighetene kan snakke seg blå om
ettervern, men jeg tror at for det fleste fungerer det veldig dårlig i praksis”. Med et godt
ettervern vet vi at muligheten til et verdigere liv øker, det er en investering den norske
velferdsstaten må ta seg råd til.
Stoltenbergutvalget har mottatt høringsuttalelsen fra NNPF, det er en pågående debatt om
legalisering og avkriminalisering. Vi har kompetanse på dette området og vi er både aktør
og bidragsyter inn i disse debattene. Den idealisme og det engasjement hver og en av dere
legger ned gjør at vi som forening har en mulighet til å påvirke, alle bidrag er like viktige.
Stoffene GBL, fenazepam og MCPP er fortsatt ikke inne på narkotikalisten. Det gjør
arbeidet til politi- og tolletaten vanskelig, de siste domsavgjørelsene illustrerer dette i
praksis. Alle sentrale aktører innenfor politi, toll og påtale er kjent med denne problemstillingen. Vi venter spent på fortsettelsen og håper at noen tar ansvar og løser dette.
NNPF mener at norsk narkotikapolitikk må bygge på at mennesker skal ha rett til et verdig
liv og et samfunn som tar vare på det enkelte individs behov for trygghet og sikkerhet.
Narkotika må aldri tillates å true individets helse, livskvalitet og trygghet eller den allmenne
velferd og demokratiske utvikling. Det overgripende målet for norsk narkotikapolitikk må
være:
Et narkotikafritt samfunn
«Bare en drøm», sier snusfornuften.
Da har den glemt at drøm skaper virkelighet (Rosemarie Köhn).
Anette Glende Gultvedt
Annonser:
Mediahuset Oslo A/S
Frydenbergveien 48
0575 Oslo
Telefon: 23 89 68 78
Epost: annonser@motgift.no
Design:
Per Frederiksen - www.vinceweb.no
Trykk:
Åkessons tryckeriaktiebolag
Emmaboda, Sverige
URL:
www.nnpf.no
Epost:
nnpf@nnpf.no
Bankkonto:
1607.55.71775
Åkessons tryckeriaktiebolag
er miljøsertifisert og har rett
til å benytte svanemerket.
Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis
NNPFs eller redaksjonens holdning.
Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning
kun etter avtale med redaksjonen.
Abonnement koster kr. 200,- pr. år
og bestilles på www.motgift.no.
Medlemmer i NNPF får bladet
gratis tilsendt i posten
4
1-2010
grafitti
»
Et stunt mot en
T-banevogn er aldri
tilfeldig, men
planlagt skadeverk
Bevæpnet med sprayboks
Etter å ha mannet seg opp med et
par trekk av en joint, forsvinner guttegjengen ut i mørket, bevæpnet med
sprayboks, på jakt etter en ubevoktet
T-banevogn.
TEKST: TORGEIR VON E SSEN
FOTO: KJETIL VILKENSEN
OG TORGEIR VON E SSEN
Ingenting er mer ergerlig enn å våkne opp til
at noen har «markert reviret sitt» ved å tagge
ned inngangspartiet til blokken di. Noen
mener det er kunst, andre hærverk. Vi møter
to politibetjenter fra Sentrum politistasjon i
Oslo som etterforsker graffitisaker. De skal
gi oss et innblikk i hva taggerne egentlig holder på med.
– Taggerne er ikke opptatt av hvordan
vanlige folk ser på det, men opptatt av å vise
seg frem for sine egne, sier politibetjentene.
PLANLAGT AKSJON
– Et stunt mot en T-banevogn er aldri tilfeldig, men planlagt skadeverk satt i system,
1-2010
sier politibetjentene.
– Skal et crew aksjonere mot en t-banevogn, som er noe av det gjeveste som finnes
i graffitimiljøet, involveres kanskje 8-10 personer. Av disse er det noen som lager skissen,
noen som fyller inn farge, i tillegg er det ”filmere” som tar opp ugjerningen, fluktruter,
fluktbiler, «spottere», rekognosering i forkant
med mer.
– De gode blir sjelden tatt. De som blir
tatt er ofte de som er ruset eller på vei hjem
fra fest, forteller den mannlige politibetjenten.
FRA FARAO TIL FAGERBORG
Former for graffiti kan kobles helt tilbake til
oldtidens Egypt, og enkle slagord, karikaturer og kommentarer har blitt risset inn på
bygninger og gjenstander i alle kulturer helt
siden bilder og skrift oppstod for flere tusen
år siden. Graffiti i dagens form oppstod på
70 tallet i New Yorks fattigstrøk.
Poenget er å finne de bokstavene en liker
formen og ordlyden best på, for så å skape
sin egen stil på den mest fete og stilfulle måten en klarer.
Graffitien ble raskt tatt opp i hiphop-kul-
turen, en subkultur som oppsto som en reaksjon på den utbredte gate- og gjengvolden. Ideologien bak var anti-dop, anti-vold
og antirasisme. Graffiti handler om stil, form
og farge og bokstavenes form skal speile hiphop-kulturens «in your face-attitude”.
HIPHOP
– Da hiphop-/graffitimiljøet ble etablert i
Norge på 80-tallet, var det motstand mot
narkotika innad i miljøet, og mange av dem
som holdt på, var engasjert i organisasjoner
”mot rus”, som for eksempel Ungdom mot
rus. Først på 90-tallet ble narkotikaen virkelig en del av miljøet. På 90 tallet opplevde vi
en endring i miljøet og de fjernet seg mer og
mer bort fra de opprinnelige ideologiene.
Det ble stadig mer narkotika, vold innad i
miljøet og mot de som ikke ønsket graffiti. I
tillegg så man at bla ALL som var Oslos største crew brukte bla hakekorset i piecene
sine, sier politibetjentene.
– Påvirkningen er stor fra Amerika, og
mange tar etter sine amerikanske kollegaer
både innen rap, hiphop og graffiti. Flere artister rapper forherligende om et liv i ruset
tilstand.
5
grafitti
Tekstene eller tegningene blir ofte kalt en
«piece» og en som tagger kan omtales som
«writer» eller «maler». Hver «maler» eller
hvert «crew» utvikler ofte en egen utforming
og stil slik at de er gjenkjennelige av andre
taggere. Ujevne streker eller spray som renner er ofte et tegn på en uerfaren tagger.
MER EN 1000 PROSENT ØKNING
Skadeverket koster svimlende summer, og
det har vært en økende tendens i antall og
omfang de siste årene. Tall fra politimesteren
som ble lagt frem i uke 3 i 2010 viste 7.000
saker med skadeverk i 2009. Tall fra Oslo
sporvei viser at de gjennomsnittlig brukte
nesten 700 000 kroner på å fjerne graffiti
hver måned i hovedstaden i 2009. Dette er
en økning på mer enn tusen prosent fra
2004, da Oslo sporvei bare brukte 50 000
kroner i måneden på fjerning av graffiti.
– Sommermånedene er høysesong for
taggerne, og da kommer gjerne utenlandske
taggere til Norge for å begå skadeverk, sier
politibetjentene.
TILTAKSKORT
– Patruljene over hele landet må skrive bedre anmeldelser, registrere taggerne, registrere
«tagsa» i BL, ta bilder, beslaglegge spraybokser som igjen sendes inn til DNA-analyse og
taggere må signaleres. Dette er ingenting revolusjonerende, men vi må alle følge bedre
med for å bekjempe problemet, sier politibetjentene avslutningsvis.
I enkelte «crew», eller grupper av taggere,
er det utstrakt bruk av narkotika. De yngre
driver stort sett med hasj, men vi har også
eksempler på pillebruk og andre stoffer. En
har til og med eksempler på overdosedødsfall innenfor taggemiljøet. Enkelte taggere er
også en del av det kjente, tunge rusmiljøet
utenfor Oslo s, sier den ene politibetjenten.
– På ransakinger hvor vi blant annet ser
etter sprayutstyr og skisser, har vi også funnet forholdsvis store mengder narkotika og
penger, som helt klart tyder på videre salg,
sier en av de engasjerte politibetjentene.
UNNTAKET FRA REGELEN
Tagging er stort sett forbudt, men det finnes
enkelte unntak. Hausmania i Oslo like ved
Akerselva, hvor det hovedsakelig er ungdom
fra Blitz-miljøet som frekventerer har forhandlet seg frem til en kontrakt med Oslo
kommune, som sier at de har lov til å tagge
innvendig, i tillegg til en vegg på utsiden,
som bare er synlig inne fra bygården. Det
mer kjente Blitz-huset har ikke dette, men
det ser ikke ut til å hindre dem fra å tagge på
det nylig oppussede bygget. En vegg på
Dyvekes bro og Lilleborg er andre plasser
hvor det blir tagget i den tro at det er lovlig,
men politibetjentene opplyser oss om at det
ikke er tilfellet.
SPENNINGSSØKEN
Flere av de lovlige taggeplassene er også
6
kjente plasser hvor det omsettes og brukes
narkotika. Her møter ungdom som søker
spenning andre i risikosonen.
– For noen vil graffiti være en metode å
rømme fra virkeligheten. Her får de muligheten til å uttrykke seg gjennom tagging. Jeg
tror at både narkotika og graffiti er en del av
virkelighetsflukten, sier politibetjentene.
NABOKJERRINGA
NEDE FOR TELLING
– Selv om vi bør bry oss, er det ikke helt
ufarlig å gripe inn. Det viser en episode fra
Møllergata i Oslo da et vitne grep inn i et
pågående skadeverk, og ble knivstukket i
lysken. Hadde dette skjedd en annen plass
enn Oslo, hvor man har kort vei til Ullevål
Sykehus, hadde vitnet sannsynligvis ikke
overlevd. Dette i tillegg til at kameraten til
vitnet var sykepleier og visste hva han skulle
gjøre med en gang, sier de to politibetjentene.
KJÆRT BARN HAR MANGE NAVN
– Taggerne er organisert i ulike ”crew”, slik
som for eksempel ALL FOS (All living legends – Fuck Oslo Sporveier). En tagger kan
være med i flere ”crew” og mens noen
”crew” tar avstand fra dop, er piller og hasj
en mer vesentlig del av tilværelsen for andre.
Et annet ”crew” er ”OMS” som står for ”Oss
mot snuten/staten”, forklarer politibetjentene.
Writer: En som holder på med de ulike
delene innenfor graffiti
Crew: En samling av writere.
Ei gruppe.
King: En som er god på de fleste ting,
men også King på bombing,tags etc.
All City: En writer/crew som lager mye,
over alt
Toy: Nybegynner Piece: Innfylte, tykke
bokstaver.
Character: En tegning, men uten
bokstavene som i en piece.
Burner: En skikkelig forsegjort piece
med farger som er bra
Whole-Car: Piece på hel togvogn
Married Couple: To piecer som dekker 2
togvogner som henger sammen
Throw-Up: Omriss av piece
Blockbuster: Store blokkbokstaver med
som regel 2 farger
Panel: Piece på tog under vindushøyde
og mellom dørene
Silver: Piece med sølv-innfylling
Outline: Den streken som
tydeliggjør/adskiller bokstavene i en
piece, og adskiller elementene i en character.
Second-outline: Den streken som går
rundt piecen/character’n, som tydeliggjør formene.
Cap: Dysen på toppen av sprayboksen
Can: Sprayboks!
Bombing: Tagging med signaturer
Fade: Blande farger
Flix: Fotografi av piece
Wildstyle: En komplisert konstruksjon
av bokstaver. Bokstavene henger tett
sammen og dette er en av de vanskeligste stilene.
1-2010
trysil
Med
pudder
og
pulver
i siktet
Norges største vintersportsted:
• Narkotikafangst
• Big Jump og Afterski
• Linjer i boblebadet
MOTGIFT har vært i Trysil…
1-2010
7
trysil
Narkotika-aksjon i Trysil
I nyttårshelgen gjorde Trysil
lensmannskontor storeslem og
pågrep hele 18 personer for bruk
og besittelse av narkotika.
I TRYSIL:
TEKST: TORGEIR VON E SSEN
FOTO: KJETIL VILKENSEN
Har du planer om å dra en stripe kola eller
fyre opp en rev, skal du ikke føle deg for
trygg i Trysil, for i nyttårshelgen slo politiet
til mot en hytte på Trysilfjellet hvor de pågrep 5 menn i alderen 20-22 år fra Asker for
bruk av hasj. Og ikke nok med det, kort tid
etter på et hotell ble 13 personer, som var på
firmafest i Trysil, pågrepet for bruk av kokain.
– Vi hadde mye å gjøre den vakta, og det
Dette er Trysil
var ikke alle som ble bøtelagt samme kveld,
sier politiførstebetjent Jon Christian Møller
ved Trysil lensmannskontor med et stort
smil.
BLODET SPRUTET
– Det som møtte meg da jeg begynte her i
påsken 2005, er det verste jeg har opplevd i
min karriere. En fikk en sydenfølelse hvor
slagmålene sto i kø, blodet sprutet og det
rant inn med saker. Det var ti ganger verre
enn i Karl Johans gate, sier Møller som tidligere har jobbet ved Manglerud politistasjon
i Oslo.
RETT UT AV LÆREBOKA
■
■
■
■
■
8
Innbyggertall: 6 760
Hedmark politidistrikt med grenser til Sverige.
Kjent for landets største skisenter på Trysilfjellet.
Skisenteret har 31 heiser, 65 nedfarter og seks stolheiser. Et dagskort koster 350 kroner.
Se mer info på www.trysil.kommune.no og www.trysil.com
Noe måtte gjøres og sammen med eksterne
samarbeidspartnere satt politiet seg ned for
å se på hva som kunne gjøres, og bestemte
seg for å ta i bruk POP-modellen fra forebyggende politiarbeid.
– Et POP-prosjekt høres i utgangspunktet forferdelig kjedelig ut, skyter Møller inn.
Prosjektet har derimot fungert over all
forventning, og ved å trekke inn eksterne
samarbeidspartnere som utesteder, Skistar,
Trysil Resort og Trysil Alpin, har politiet
iversatt klassiske grep som blant annet fått
montert belysning, fått orden i drosjekøen,
engasjert vektere og flyttet potetbua.
1-2010
trysil
»
– Dersom en person
blir tatt for bruk eller
besittelse av narkotika i
Trysil, kjører vi full pakke
med ransaking av hytta
hvor vedkommende bor,
og urinprøve av alle som
er på stedet.
Politiførstebetjent Jon Christian Møller og politibetjent Lisa Wærp
– Samarbeidet har fungert strålende, og
situasjonen er vesentlig bedret, sier Møller.
I ALLES INTERESSE
Prosjektet har ikke kostet politiet en krone
utover noen overtidstimer, og de har brukt
tid på å overbevise samarbeidspartnerne om
at tiltakene er til alles beste, for å opprettholde Trysils rykte som en familieskisportsted.
Lensmannskontoret har også vært i Sälen
i Sverige for å se hva de kunne lære av svenskene.
SATSER PÅ NARKOTIKA
Narkotika skal i følge prosjektet være et
satsningsområde og lensmannskontoret har
som et mål å øke oppdagelsesrisikoen, og
sammen med samarbeidspartnerne prøver
de å forhindre at Trysil får rykte på seg for å
være en frisone for narkotika.
I ETTERRANSAKINGENS NAVN
– Dersom en person blir tatt for bruk eller
besittelse av narkotika i Trysil, kjører vi full
pakke med ransaking av hytta hvor vedkommende bor, og urinprøve av alle som er på
stedet. Det er ofte da vi kommer over
mange i slengen som bruker narkotika. Vi
1-2010
har ikke god kontroll på hvor mange som ruser seg på hyttene sine her, men det blir
naivt å tro at det ikke blir konsumert en god
del narkotika i løpet av en vintersesong.
Særlig med tanke på at det eksisterer kulturer og aktiviteter, som glorifiserer bruk av
narkotiske stoffer, sier Møller.
LYNLÅSPOSER PÅ DO
Selv om mye av forbruket foregår innenfor
hyttas fire vegger, har politiet flere ganger
kommet over tomme lynlåsposer på utestedenes toaletter. De har en god dialog med
utestedene som melder i fra så fort de har
mistanke om rusa personer eller kommer
over narkotika.
NARKOTIKA PÅ HJUL
Uten å være helt sikre kommer trolig mesteparten av stoffet til Trysil sammen med forbrukerne. Trysil samler i høysesongene
40.000-50.000 turister hovedsakelig fra
Oslo, Akershus, Østfold, Danmark og
Sverige.
– Vi har god kontroll på det lokale narkotikamiljøet, og det er ikke akkurat noen av
de lokale som står oppi bakken og tilbyr narkotika til forbipasserende, sier Møller.
SPANING SOM PRIVATBETALT
OVERTID
Samarbeidet med utestedene er så bra at et
utested har valgt å betale politiet for å ha
spanere tilstede i høysesongen for å avdekke
bruk og omsetning av narkotika. Politiet benytter seg hyppig av tegn- og symptomer, og
bruker urinprøver både på unge og voksne
for å avdekke narkotikabruk.
PÅ OFFENSIVEN
DET VANLIGE, TAKK
Trysil er som ellers i landet og i tillegg til
hasj og amfetamin, har kokainen i stor grad
overtatt mye av amfetaminens plass de siste
årene. Av de som blir pågrepet er hovedvekten mellom 18-35 år og menn. Det er 23årsaldersgrense på å leie hyttene, noe som
fører til at det aller yngste klientellet begrenses noe.
Møller forteller at de ikke gir seg med dette,
og vil derfor sette inn narkotikahund til å gå
søk langs køene inn til utestedene, noe politiet i Hedmark har god erfaring med fra
blant annet The Gathering, i Vikingskipet.
– Dette har lenge vært intensjonen, men
det har vært vanskelig å få bistand fra hundepatruljen, men nå ser det ut til at vi får
det på plass, sier Møller.
9
trysil
Linjer i boblebadet
Det er tidlig lørdag kveld og en ung
mann raver rundt i Trysil sentrum,
uten mål og mening. Politiet er på
plass og stopper mannen for en nærmere sjekk.
rum reiste de to politibetjentene opp til hytta på fjellet hvor mannen bodde, for å ransake. Der ble de møtt av sjefen for firmaet som
fortalte at han samme dag hadde sendt hjem
fem av sine ansatte på grunn av utagerende
festing dagen i forveien.
20 eller 30-mannshytter.
– Vi går inn med høy stemme og lys for å
få kontroll, men det kan det er ikke alltid
gøy å bare være to stykker, så vi forsøker å få
bistand, men på denne hytta var det bare
åtte personer, så det gikk greit, sier politiførstebetjent Møller.
LINJER I BOBLEBADET
– Vi kjørte en tur rundt i sentrum og kom
helt tilfeldig over den unge mannen som
gikk rundt i sentrum, og bestemte oss for å
kontrollere ham. Det endte med at han slo
ut på urinprøve på kokain, metamfetamin
og amfetamin, sier politiførstebetjent
Møller.
FIRMAFESTER
Mannen var han kommet til Trysil sammen
med firmaet hvor han jobbet, for å stå på ski
og feste. Han fortalte at han hadde snortet
kokain på toalettet på afterskien på et av
utestedene i Trysil kvelden før.
Etter at mannen ble plukket opp i sent-
10
Sjefen fortalte at han hadde kommet tilbake
til hytta kvelden i forveien og blitt møtt av
kokain som fløt og rusede ansatte. Han ble så
sint at han sendte hjem fem av sine ansatte,
ba dem om å kaste ut all «dritten», og kokainen ble spylt i toalettet. Det ble ikke funnet
noe mer på hytta, men på telefonen til den
pågrepne fant politiet skrytemeldinger til
kamerater om at de snortet linere i boblebadet på hytta.
HØY TREFFPROSENT
– Vi er flinke til å sjekke PO-meldinger på
de vi stopper, og i ni av ti tilfeller, så stemmer tilbakemeldingen, med den magefølelsen vi har hatt.
Senere på natten pågrep patruljen en
VIC-klient fra Oslo med hasj og piller, og
politiførstebetjent Møller er fornøyd med å
få enda noen narkotikasaker på statistikken.
KREMJOBB
LANGT TIL BISTAND
Når politiet er ute og kjører patrulje i Trysil
kan nærmeste patrulje være et stykke unna,
og det byr på utfordringer når en skal inn på
Politiførstebetjenten avslutter med å si at de
innimellom har ledige stillinger og kan i tillegg til en variert hverdag tilby halv pris på
sesongkort for eventuelle nyansatte.
1-2010
trysil
Bare
bigjump
og
afterski
Når skitrekket stenger og en er mør i
låra, går turen ikke tilbake til hytta,
men på after-ski.
mer for å stå på ski og feste, sier en av de eldre guttene mens resten av gjengen nikker.
Etter en hyggelig prat har varmen kommet tilbake og vi setter kursen ut igjen.
TEKST TORGEIR VON E SSEN
FOTO KJETIL VILKENSEN
BIG-JUMP
Vi er i den lille bygda Trysil, og har slått følge med tusenvis av andre fra storbyen for å
trekke litt frisk luft og kjenne på skiføret, og
selv om gradestokken viser -20 grader på
toppen av skitrekket, ser det ikke ut til å
skremme de tilreisende.
VARMESTUA
Men etter hvert har vi mistet følelsen i tærne og ser oss nødt til å hinke inn på varmestua en tur. Inne er det flere andre som har
vært i samme situasjon. Vi kommer i prat
med en gruppe snowboardfrelste svensker
som jobber som sesongarbeidere i Trysil, og
er etter hvert nysgjerrige på hvilke erfaringer de har med narkotika i Trysil.
– Vi har faktisk jobbet her i nesten et år,
og har aldri sett noen som har brukt stoff.
Det er litt rart for en skulle tro at det ville
være mer av det her hvor så mye folk kom-
1-2010
Det er dagen for konkurranse i big-jump,
med både lokale helter og tilreisende turister som deltar, og vi finner oss en plass for å
overvære vel et dusin våghalser utfordre naturlovene. Underveis slår vi fast at vi verken
har talent eller guts til å melde oss på, og siden vi ikke har betalt for å se på at andre
står på ski, legger vi heller turen nedover til
stolheisen for å ta en siste tur før trekket
stenger.
På vei ned igjen stopper vi og snakker
med en danske og to svenske snowboardere
for å høre om de har opplevd at personer ruser seg i Trysil.
– Vi er sesongarbeidere og har jobbet her
siden november, og er veldig positivt over
hvordan det er her i Trysil. Jeg har jobbet i
utelivsbransjen i Oslo i mange år og sett
mye dop, men har enda ikke sett noen som
har brukt narkotika her. Det eneste vi har
hørt er at det var noen som ble tatt av politiet i slutten av desember, sier en av guttene.
11
notiser
Mange pågrepne
Midt i januar gjennomførte politiet i
Oslo en to-dagers narkoaksjon.
Resultatet ble 56 pågrepne og store
mengder narkotika. Til sammen ble det
funnet 4,8 kilo heroin, 2 kilo amfetamin,
to pistoler, tre kniver, 267.000 kroner i
kontanter og flere hundre gram med
hasj og marihuana. Det meste av den
store mengden med heroin ble funnet
under avdekking av et narkotikadepot i
Oslo sentrum. Aksjonen rettet seg mot
narkomiljøene
på
Vaterland,
Grünerløkka og nederste del av Karl
Johan.
Bra beslag på Fauske
Saltenposten melder at to hadselværinger ble tatt på fersken med narkotika to ganger i løpet
av to dager. Begge mennene er i 20-årene og er fra Hadselområdet. En av dem ble stanset
på Hamarøy, mens den andre ble pågrepet på Fauske. Totalt ble det beslaglagt 1,3 kilo hasj
i løpet av de to kontrollene, fordelt på 500 og 800 gram. – All ære til Salten politidistrikt for
den jobben de har gjort her. Begge de to pågrepne var på vei til Vesterålen med stoffet, og
det er klart vi er glade for at det ble stoppet, sier vakthavende politifullmektig Viktor Madsen
ved Salten politidistrikt.
Sjelden innvendig smugling
22, januar i år ble en spansk statsborger sjekket av tollere på Oslo lufthavn.
Mannen, som kom med fly fra Roma via
Praha, oppga at han ønsket å selge italienske merkeklær i Norge. Han ville
også bruke besøket til å se hoppbakken i hovedstaden. Denne er som kjent
under oppbygging og det kan vel
hende dette var noe av grunnen til at
tollerne undersøkte mannen grundigere. Det viste seg at spanjolen hadde
svelget over ett kilo hasj. 77 av 100 kuler med det narkotiske stoffet så igjen
dagens lys hos politiet på Gardermoen,
mens de resterende kom ut på
Akershus Universitetssykehus. – Det
hører til sjeldenhetene at noen smugler
hasj i kroppens hulrom. De smugler
gjerne sterkere narkotiske stoffer som
heroin og kokain på denne måten, sier
kontorsjef Tor Fredriksen i Tollvesenets
kontrollkontor.
Noen dropper gram, andre
dropper tonn...
Narkomane dropper ofte grammet de
har i lomma når den Bergans-kledde
politimannen nærmer seg. Smuglere
utenfor Filippinene droppet like så godt
et tonn kokain. Nå skyller det hundrevis
av kilo i land på den østlige kysten av
Samar-øya. Forseglede pakker med
stoffet finner veien opp på strendene
og myndighetene advarer befolkningen
mot å plukke det opp. Det skal, ifølge
amerikansk kystvakt være stoff som var
ment for Hong Kong, men smuglerne
følte seg overvåket og kastet det ulovlige stoffet over bord. Hittil har det offentlige funnet 203 kilo, men de mistenker at lokale fiskere også har hamstret en del. Ifølge justisminister Agnes
Devanadera vil alle bli straffeforfulgt
selv om man sier at man har plukket
det opp i sjøen. – Hvis vi tar deg, vil du
ikke bli sluppet ut av fengsel, uttaler ministeren. Besittelse av store mengder
narkotika straffes med livstid på
Filippinene.
12
Stupid is who stupid does
Den britiske rockeren Pete Doherty måtte nylig møte for Gloucester Crown Court for uforstandig kjøring. Det er nok ikke bare kjøring han sliter med. Artisten hadde med seg heroin i
lomma og regnet med at dette ikke var noe stort problem. Det var det heller ikke før han klarte å miste det ut av lomma, på vei ut av rettslokalet. Vaktene i lokalet fikk øye på heroinen og
Doherty kunne derved plusse på boten han allerede var ilagt for villmannskjøring med 7800
kroner. Han slapp unna tvangspålagt rehabilitering, siden han betaler for privat behandling
mot narkotikaavhengigheten sin.
Foto: celebitchy..com
Facebook kan
brukes til så
mangt
En av Storbritannias farligste menn, Colin Gunn, skal
ha styrt sitt omfattende narkotikanettverk og annen organisert kriminalitet via sin profil
på Facebook. 42-åringen ble dømt til 35 år fengsel for å ha bestilt drap på to besteforeldre i Lincinshire i 2004. Grunnen til den spesielle bestillingen skal ha vært ren hevn
etter at ofrenes sønn skal ha drept en i familien til Gunn, skriver Dagbladet.no. Gunn sin
gjeng, Bestwood Cartel, var kjent for å drive byen med jernhånd gjennom vold, narkotika og hyppige skyteepisoder før lederen ble fengslet. Det skal ha vært fengselsdirektøren som ga tillatelse til å opprette profilen, som nå skal være fjernet.
1-2010
notiser
Forsvaret og NNPF
samarbeider om BRY DEG!
Forsvaret har som en del av sitt HMS
arbeid de siste årene hatt et årlig fokus på doping, alkohol og narkotika.
Årets tema er narkotika. I dette arbeidet har Forsvaret valgt å samarbeide
med NNPF om å gjennomføre kampanjen BRY DEG – si nei til narkotika.
TEKST OG FOTO: ASLAK B ERGE
Et arbeidsutvalg med representanter fra
Forsvaret og NNPF har utarbeidet et undervisningsopplegg, og det har nettopp blitt
gjennomført to instruktørkurs over to dager
med totalt 50 deltagere fra de fleste avdelinger i Forsvaret. Disse instruktørene skal så
tilbake til egen avdeling og gjennomføre
BRY DEG foredrag, både for militært og sivilt ansatte samt de vernepliktige mannskapene. Instruktører på kursene har vært fra
1-2010
«Jeg har jobbet i Forsvaret i 15 år,
og dette er det beste kurset jeg
har vært på noensinne!»
kursdeltaker
både
Forsvaret, inkludert
Narkotikagrupper og NNPF.
Forsvarets
– Gjennom BRY DEG – si nei til narkotika, vil jeg at alle i Forsvaret skal være tydelig
i grensesetting og ha et avklart forhold til rusmidler. Vi skal og vi vil påvirke og vi skal
uavbrutt uttrykke Forsvarets klare budskap:
Forsvaret har nulltoleranse for misbruk av
alle rusmidler. BRY DEG handler om å ta
viktige valg i livet. BRY DEG handler om å
vise omsorg, ta ansvar og vise respekt for
Forsvaret og alle som jobber her. Ved å BRY
DEG utviser du mot. Ved å BRY DEG er du
en ekte soldat, Harald Sunde, General og
Forsvarssjef
Det er utarbeidet undersvisningsmateriell som kursdeltagerne får med seg og bruker på egen avdeling, blant annet store plakater med et tydelig budskap fra
Forsvarssjefen om å BRY SEG. Disse plakatene vil bli hengt opp på strategiske steder i
de respektive avdelinger. Videre er det produsert en brosjyre som i februar vil bli sendt
ut sammen med tidsskriftet ”F” (Tidligere
Forsvarets Forum) til om lag 80.000 husstander i hele landet.
Hvis bare en tredjedel av de som til enhver tid er i Forsvaret av ansatte og vernepliktige, deltar på denne undervisningen, vil
om lag ti tusen personer ha vært med på
opplæringen. Til sammen vil da undervisningen, brosjyren og plakatene kunne nå om
lag en kvart million mennesker. Dette bør gi
en svært god effekt i det narkotikaforebyggende arbeidet i landet vårt.
13
samband
Sambandstjenesten - unik
Storbritania
Tyskland
Nederland
med
Luxembourg
og Belgia
Serbia
med Kroatia,
Slovenia, BosniaHercegovina, Montenegro
Den nordiske sambandsmannsordningen er unik på mange måter. Ikke
bare er det et samarbeid på tvers av
landegrenser, det er også på tvers av
myndighetsgrenser.
I snart 30 år har tjenesten vært en
viktig del av den
internasjonale kriminalbekjempelsen
for Norge sin del.
AV ROAR S ELLEVOLL
Kosovo
Spania
med Portugal
Albania
med Makedonia
Syria
med Jordan
og Libanon
PTN-samarbeidet – Politi- og toll i Norden
– ble initiert i 1982
på et nordisk justisministermøte. Formålet
var å bekjempe - gjennom en felles nordisk
ordning – den økende narkotikakriminaliteten rettet mot Norden. I dag er
sambandsmennene såkalte generalister og
dekker alle områdene innen kriminalitetsbekjempelse.
Grunnpilaren i PTN-samarbeidet er
sambandsmennene. De representerer tollog politimyndighetene i Norge, Finland,
Island, Danmark og Sverige i sitt vertsland.
Noen av sambandsmennene er også sideakreditert til andre land.
Foruten PTN-sambandsmennene er
både Interpol og Europol viktige fora for
norsk toll og politi.
All kontakt med sambandstjenesten går
via «Desken Kripos» eller «Desken TAD»
med mindre annet er avtalt på forhånd.
14
1-2010
samband
kt i verdenssammenheng
Estland
Latvia
Russland
Litauen
Hviterussland
Polen
Romania
Kina
Bulgaria
Tyrkia
Pakistan
med Afghanistan
De forente
Arabiske Emirater
Thailand
■ INTERPOL (International Criminal
Police Organisation) ble etablert i 1923
og er den eneste verdensomspennende
politiorganisasjonen, med over 187
medlemsland. (2009)
■ INTERPOL er betydningsfull i kampen
mot internasjonal kriminalitet og opererer i henhold til den internasjonale menneskerettighetserklæringen og nasjonal
lovgivning i de enkelte medlemsland.
INTERPOLs generalsekretariat ligger i
Lyon i Frankrike, og der tjenestegjør to
representanter fra norsk politi.
1-2010
■ Europol er EUs organisasjon for politisamarbeid innen kriminaletterretning.
Med kriminaletterretning menes innhenting av ulike typer opplysninger om
kriminelle og deres aktiviteter til bruk i
etterforskning og analyse. Norge har
siden 2002 utvekslet etterretningsinformasjon og annen relevant informasjon med Europol, og har en representant fra politiet og en fra tollvesenet
utplassert ved hovedsetet i Haag i
Nederland.
15
GBL
Risikabelt stof
Forskjellen kan bety mange år i fengsel og smuglerne løper liten risiko.
Uenigheten i hvorvidt GBL og fenazepam skal ligge inn under derivatregelen tjener kun omsetterne. Taperne er
kontrollmyndighetene og ungdom
som tar overdose på GHB.
I STRID MED EMK
2.000 KILO
Høyesterett skulle i sin dom ta en avgjørelse
på om GBL, som ikke står på narkotikalisten, er derivat av GHB. Tingretten hadde
kommet til at dette ikke var tilfellet, mens
lagmannsretten konkluderte med at GBL
måtte anses som et derivat av GHB. De
domfelte anket saken videre med følgende
begrunnelse: ”GBL kan ikke anses som derivat av GHB. Subsidiært at det vil være i strid
med Den europeiske menneskerettskonvensjonens artikkel 7 å anvende derivatbestemmelsen da straffebestemmelser etter praksis
fra Den europeiske menneskerettsdomstol
må inneholde en klar og uttømmende beskrivelse av den straffbare handling.” I tillegg
hadde de bemerket at det ved straffeutmålingen måtte tas hensyn til at spredningsfaren for GHB er mindre enn for de mer vanlige narkotiske stoffene, da stoffet ikke er
lett omsettelig. Påtalemyndigheten anførte
at det må være tilstrekkelig for å tilfredstille
det strafferettslige krav om lovhjemmel at
”en likefrem lesning av loven må vekke tvil
om dens forståelse”. I tillegg mente aktoratet
at derivatbegrepet i narkotikaforskriften er
videre enn det rent kjemiske derivatbegrepet.
Den tiltalte hadde innført 2000 kilo GBL fra
Kina til Norge. Halvparten av dette hadde
han gjort om til 700 kilo GHB. Ifølge lagmannsretten kan en kilo GHB sammenlignes med 50 gram hasj. Dette ut fra en vurdering av brukerdoser og farlighetsgrad.
Denne vurderingen delte Høyesterett.
GBL må anses som et forstadium til
GHB. Den vanligste måten å lage GHB på,
er å varme opp GBL og tilsette en basisk løsning, for eksempel natronlut. Det er også
mulig å tilbakeføre GHB til GBL ved å tilføre syre. Vår høyeste domstol legger til grunn
AV LARS KOSTVEIT
I juni 2009 avsa Norges Høyesterett en dom
som skulle få stor betydning ikke bare for de
tiltalte, men også for fremtidige omsettere
av det mange ser på som narkotika. For menigmann er det vanskelig å skjønne at et
stoff, som alle kan koke om på kjøkkenet for
å få et livsfarlig narkotisk stoff, ikke strafferettsmessig skal være på linje med sluttproduktet. Hvis man velger å drikke GBL (gammabutyrolakton) omdannes det til GHB
(gammahydroksybutyrat) i kroppen. Men
isteden for dommen fra lagmannsretten på
seks år og seks måneder, fikk smugleren og
omsetteren av GBL to år og ni måneder i
høyesterett. Kun fire av disse månedene ble
gjort ubetinget og disse var utholdt i varetekt.
16
Mannen ble dømt etter straffelovens §162,
første, jfr andre ledd, for denne delen av tiltalen.
at selv om det er mulig å lage GBL av GHB,
er GBL ikke avledet av GHB ved ombytting
av atomer eller atomgrupper. Når dette ikke
er tilfellet kan GBL i forhold til narkotikaforskriften ikke anses som derivat av GHB.
KRIPOS IKKE ENIG
I 2002 la Statens Legemiddelverk til grunn
at GBL omfattes av derivatregelen i narkotikaforskriften. Dette standpunktet ble fulgt
opp i en pressemelding fra legemiddelverket
året etter. Kripos tok i 2008 avstand fra denne tolkningen. I Borgarting lagmannsrett
avsa man en dom i 2008 hvor det ble lagt til
grunn at GBL er et derivat. Denne dommen
ble anket til Høyesterett, men den gangen
ble anken ikke tillatt fremmet. Høyesterett
sier i dommen fra juni 2009 at brev og pres-
Mange GHB-overdoser
i konferansebyen
Antallet overdoser i Bergen har økt
med nærmere 40 prosent i 2009 i forhold til året før. GHB/GBL-overdoser
står for over en tredjedel av disse, noe
som utgjør 193 tilfeller.
– Disse overdosene skjer ofte i forbindelse med fester, og dette er en ny type
unge brukere som ikke har noen tilknytning til Nygårdsparken, sier
Guttorm Brattebø, leder ved akuttmedisinsk seksjon på Haukeland sykehus.
Selv tunge heroinmisbrukere i byen sier
at det er ”pisse” farlig og at de skyr
stoffet som pesten.
1-2010
GBL
ff - liten risiko
semeldinger, som ble sendt av legemiddelverket, ikke kan erstatte vedtak om å føre
opp stoffet på narkotikalisten.
SAMME FOR FENAZEPAM
I slutten av november i fjor ble det holdt ankeforhandling med lagrette i Frostating lagmannsrette. En mann var tidligere samme år
dømt i tingretten for å ha innført ca. 1,850
kilo pulverstoff inneholdende fenazepam.
Ifølge tiltalen hadde han oppbevart 1,750
kilo pulverstoff og 28 580 tabletter inneholdende samme stoff i februar 2008, samt
solgt
30.000 fenazepamholdige tabletter.
Dommen lød på fire år ubetinget fengsel.
Anken gjaldt om fenazepam var et derivat
og derved å anse som narkotika. Det var
innkalt to sakkyndige som skulle uttale seg.
Cand. Pharm. professor Asbjørg Solberg
Christophersen svarte bekreftende på at fenazepam var avledet av ett eller flere stoffer
på Narkotikalisten. Konklusjonen etter hennes redegjørelse var at fenazepam er blitt
fremstilt fra klonazepam. Hun sa at dette
ikke var noen enkel kjemisk prosess. Dette i
motsetning til GBL, som etter hennes definisjoner, var avledet av GHB ved ombytting
av atomer eller atomgrupper hvor den kjemiske prosessen kun krever ett trinn og kan
gjennomføres uten kjemisk kunnskap.
BØNES IKKE ENIG
Tormod Bønes, som er seniorrådgiver ved
Kripos, ga uttrykk for at fenazepam ikke er
avledet av et stoff som er inntatt på
Narkotikalisten. Dette begrunnet han med
at stoffet må tilvirkes etter en egen synteserute og med helt spesielle utgangskjemikali1-2010
er. Bønes kunne likevel ikke utelukke at fenazepam kunne dannes av klonazepam. I
likhet med Christophersen sa seniorrådgiveren at, sett fra en kjemikers synspunkt, er
GBL et derivat av GHB.
Mannen i 30-årene, som sikkert hadde
tjent gode penger på å selge narkotiske tabletter, ble i lagmannsretten frifunnet. Ikke
uventet vedtok han dommen på stedet.
HASTEPROSEDYRE?
Erfaringsmessig tar det veldig lang tid å få
nye stoffer inn på Narkotikalisten. Ifølge
overlege Svein Skjøtskift ved Avdelingen for
rusmedisin på Haukeland universitetssjukehus, tar det ofte minst seks måneder fra prosessen er i gang til det narkotiske stoffet er
inne på listen. I våre naboland Danmark og
Sverige er GBL ansett som et narkotisk stoff.
Hos naboen i øst har de ingen derivatregel,
men det går vesentlig kortere tid å få nye
stoffer inn på Narkotikalisten. – Med jevne
mellomrom kommer en gruppe bestående
av fagfolk fra ulike etater sammen og diskuterer nye narkotiske stoffer. De samler fakta
og skriver så et dokument som de sender til
regjeringen. Her foreslår de at stoffet skal
inn på Narkotikalisten, sier Gunnar
Hermansson, redaktør i fagbladet til SNPF.
Det kan være store forskjeller i hvor fort
dette går, men man har opplevd at nye stoffer blir oppført tre uker etter at forslaget er
sendt inn. NNPF ba om en redegjørelse fra
Statens legemiddelverk på hvor saken står
og fikk svar fra seniorrådgiver Anne Onsgård
Sagabråten.
Hun
opplyste
at
Legemiddelverket forbereder en høring med
henblikk på oppdatering av Narkotikalisten.
De vil vurdere å gjennomføre en hasteprose-
dyre i form av kortere høringsfrister for enkelte stoffer. Bruk av en slik hasteprosedyre
forutsetter at Helse- og omsorgsdepartementet kan slutte seg til at det foreligger en
tilstrekkelig begrunnelse. Det bør kanskje
ikke være veldig vanskelig, eller ta veldig
lang tid, å forfatte den begrunnelsen.
Narkotikalisten:
Fastsettes av Statens legemiddelverk
Hjemlet i narkotikaforskriften §3 nr. 2
I listen oppføres de stoffer og droger som
kommer inn under:
■ Den alminnelige narkotikakonvensjonen
av 1961
■ Konvensjonen om psykotrope stoffer av
1971
Narkotikaforskriften:
■ ”Som narkotika regnes også salter og
derivater av de oppførte stoffer eller
droger og mulige isomere, estere og
etere av stoffene eller deres salter.”
■ ”Preparater regnes som narkotika m.v.
når de inneholder stoff eller droger som
nevnt.”
Derivat:
■ Substantivet ”derivat” er dannet av verbet ”derivere”, som er av latinsk opprinnelse og betyr ”avlede”, ”utlede”
Derivatalternativet finnes i narkotikaforskriften §2 annet ledd
■ ”En kjemisk forbindelse er et derivat av
en annen når den formelt kan avledes
av denne ved ombytting av visse atomer eller atomgrupper med andre.”
17
smått og godt
Bailey hadde en god dag
I starten av desember ble en 25 år
gammel mann fra Nederland stanset av
tollere i Kristiansand. Han oppga at han
skulle til Oslo og lete etter en venninne
som
hadde
rømt
hjemmefra.
Leteaksjonen skulle ifølge nederlenderen vare i en uke. Men det blir nok lite
leting og et lengre opphold i landet siden tollhunden Bailey fant 17 kilo amfetamin i bilen hans. Politiet i Agder
overtok både narkotikaen, mannen og
saken.
Mer enn til eget bruk
I midten av januar i år ble fire menn pågrepet i en narkotikaaksjon i Ringsaker.
Tjenestemenn fra både Gudbrandsdal og Vest-Oppland politidistrikt deltok når det ble
slått til mot fire adresser. – Det ble beslaglagt hasj og amfetamin, sier lensmann i
Ringsaker, Terje Krogstad. Fangsten ble på 20-30 gram amefetamin og 80 gram hasj.
– Det er såpass med mengder at det er lit mer enn til eget bruk, sier Krogstad, som også
legger til at de har økt satsingen mot narkotikamiljøet i distriktet.
Utrygt i rommet
På et toalett i en strengt bevoktet romfergehangar ble det funnet en mindre
mengde kokain. Det er romfergen
Discovery som er under oppussing i
hangaren. NASA frykter nå at vedlikeholdet på den noe kompliserte flymaskinen ble utført i narkorus. Alle de 200
som jobbet i hangaren da beslaget ble
gjort ble testet før de fikk dra hjem.
NASA vil nå dobbeltsjekke utstyret på
Discovery før den skal frakte forsyninger til den internasjonale romstasjonen.
En kjenning...
I Ålseund måtte en mann flykte fra leiligheten sin da han oppdaget at uvedkommende hadde tatt seg inn. Mens
mannen løp fra stedet tok tyvene med
seg en PC og flere andre gjenstander.
Det noe spesielle var at mannen kjente
igjen en av innbruddstyvene og politiet
fikk derfor en enkel jobb. De fant flere
av de stjålne gjenstandene og også
noe narkotika på den pågrepne.
Fire små, lekre sprayflasker med ulike fargekoder, i en toalettveske. ”PA
- Pocket Alchemy” er eneste merkingen. Da tjenestemannen spurte
den kontrollerte i grønn sone hva
dette var, opplyste kontrollobjektet
at dette var parfyme. Men sannheten
er nok at dette dreier seg om en
munnspray med narkotika og alkohol.
Fant bag full av amfetamin
TEKST ROAR S ELLEVOLL
FOTO TOLL
Det er ikke alle narkotikamisbrukere
forunt å finne en bag full av favorittstoffet sitt på tur i parken. I fjor ble en 44 år
gammel mann stanset på Halhjem fergekai med en bag full av amfetamin.
Forklaringen til mannen var at han hadde funnet bagen i en park i Stavanger,
noe som jo var kjekt siden han selv bruker amfetamin. Han regnet med å få
dekket sitt forbruk i lang tid fremover
ved partiet han hadde funnet. Retten
trodde ikke mye på denne historien og
mannen ble dømt til tre år og fire måneder bak murene. Under ransaking ble
det også funnet mer stoff, to rifler, en
revolver og ammunisjon. Våpnene ble
inndratt sammen med 120 000,- kr. i
kontanter.
18
Munnspray med
thc og alkohol
Det er ikke alltid lett for tjenestemennene å vurdere produktene de kommer
over i ulike kontrollsituasjoner. På
Gardermoen fattet en toller mistanke til
noen sprayflasker som ble funnet i bagasjen hos en reisende fra Amsterdam. Først
Ikke lett å holde
på det man ikke har i hånden
En av tollvesenets firebeinte hjelpere ga utslag på en 21-åring som satt på Københavnbussen i starten av januar. Mannen hadde
svelget 710 gram heroin, noe som vanligvis
gjør det vanskelig for de ivrige hundene.
Men det spørs om ikke bussturen ble litt
lang for mannen fra Portugal for en av de
70- 80 pakkene hadde kommet ut. Dette
gjorde at hunden markerte, tollerne fant
stoffet og turen mot Bergen ble stanset.
Partiet har en gateverdi på litt over 700.000
kroner.
ble det hevdet at det var parfyme. Dereter
var det olje til å smøre på tørr hud.
Sannheten er at det er en blanding av alkohol og cannabisolje, ment for å spraye i
munnen slik at man får en rus.
De ulike fargekodene representerer
ulike tilsetninger, som peppermynte, appelsin osv. Innholdet (oljen og alkoholen)
i sprayflasken skiller seg hvis man ikke
ryster den,
I dette tilfellet ble mistanken forsterket ved at vedkommende hadde med seg
litt marihuana og hasj, 10 cannabisfrø, 2
jointer med hasj og noen ecstasy tabletter.
Saken kommer på trykk etter tips fra
Romerike lokallag av NNPF. Ta kontakt
med Motgift på motgift@motgift.no om
du har tips til artikler som bør publiseres i
blandet.
Ufin spøk
Man kan spøke med meste, men bør kanskje
unngå å kopiere en sikkerhetsansatt på flyplassen i Philadeliphia. 22 år gamle
Rebecca var i utgangspunktet redd for å fly
etter mye snakk om terror i USA. Det spørs
om dette ble noe bedre da en uniformskledd
sikkerhetsvakt dro opp en pose med ”narkotika” opp fra bagen hennes. Rebecca begynte å kaldsvette, fikk hjertebank og ble målløs
da hun så posen med det hvite pulveret.
Vakten så strengt på henne, men begynte å
glise og sa at det bare var en spøk. Han hadde dratt posen opp av sin egen lomme. Ikke
uventet jobber ikke kontrolløren ved flyplassen lenger.
1-2010
lokallag
Tusen ekstra narkotikasaker
Valutahund, Gatepatruljen og bry deg
var temaer som ble omhandlet på lokallagets andre seminar.
AV E SPEN SANDVOLD
Tidlig i februar gjennomførte NNPF
Romerike sitt andre seminar siden lokallaget
ble stiftet høsten 2007. Kvelden ble en fin
anledning for de vel 40 fremmøtte til å få
faglig påfyll fra meget gode foredragsholdere
og ikke minst knytte bånd og kontakter med
kolleger og ansatte på tvers av etater. De
fremmøtte var en god blanding av ansatte
fra politi og tollvesen.
POLITIMESTERÅPNING
Seminaret ble åpnet av politimesteren i
Romerike, Jørgen L. Høidahl. Høidahl roste
engasjementet og initiativet til NNPF
Romerike og seminaret og sa at narkotikaarbeidet krever fokus også utenfor ordinær arbeidstid for politiet og på andre arenaer og i
så måte mente han at slike samlinger som
dette er viktig. Han benyttet videre anledningen til å rose samarbeidet mellom politi
og tollvesen på Gardermoen. Samtidig minnet politimesteren om at distriktet for 2010
skal ha en økning på 1000 ekstra narkotikasaker. Dette mente han burde være oppnåelig i form av at budsjett-og mannskapssituasjonen nå ser ut til å være så vidt god at utsiktene til å få til et godt år for distriktet
burde være tilstede.
Politimesteren sa seg også fornøyd med
innsatsen mot narkotika i 2009, og pekte da
særlig på innsatsen i siste del av 2009 hvor
flere målrettede aksjoner ga meget gode resultater og man oppnåde sågar i Romerike
en overoppfyllelse i antall narkotikasaker,
også i forhold til 2. og 3.leddssakene.
Høidahl pekte på at man for 2010’s del spesielt ønsker å øke antallet 1.ledds-og legemiddellovensaker og at måltallet for 2. og
3.leddssaker forblir uendret i 2010.
Videre opplyste politimesteren at en publikumsundersøkelse viser at 62% av innbyggerne i Romerike mener politiet gjør en
god jobb opp mot narkotikasituasjonen, dette er etter nasjonal målestokk et godt resultat i følge Høidahl.
VALUTAHUND
I tillegg til at Tollvesenet hadde mange fremmøtte på seminaret, hadde de også to meget
interessante forelesninger med to gode og
engasjerte foredragsholdere.
Toller Kristin Skulstad med hunden
”Ben” viste interesse for penger ved å demonstrere et søk. Hun kunne opplyse at det
pr i dag finnes tre valutahunder i Norge.
England er foregangslandet hva gjelder slike
hunder og der har man pr i dag 30 valutahunder i tjeneste.
1-2010
Det ble en fin kveld med mye
faglig påfyll for medlemmene i lokallaget.
Hundene markerer på større mengder
sedler og hun opplyste at man mener det er
kombinasjonen av papiret sedlene er trykt
på og trykksverten som hundene markerer
på. Skulstad påpekte at dette er hunder som
er sosiale og trygge på mennesker, dette er
helt nødvendig fordi hundene jobber i miljø
hvor det ferdes mange mennesker.
Til slutt informerte Skulstad om at valutahunden kan brukes av politiet ved f.eks
ransaking av eiendommer, biler etc.
IVRIG TOLLER
Toller Arild Øverby var neste foredragsholder. Øverby jobber ved Kontrollkontoret
Oslo og har primært sitt virke på Oslo
Lufthavn Gardermoen. Han kalte sitt foredrag ”Posten- Norges største narkotikadistributør”.
Øverby opplyste forsamlingen på en
glimrende måte og la frem flere flotte eksempler på godt arbeid av tollerne. Han
fremla hvordan man som toller kunne kontrollere postsendinger og hvilke klassiske
tegn man ser etter for å plukke ut interessante brev, pakker og forsendelser. Ved hjelp
av kunnskap, teft, hunder og røntgen greier
disse tollerne å avdekke større og mindre
forsendelser på veg inn i landet.
I januar 2010 hadde tre ansatte ved
Kontrollkontoret alene gjort 76 beslag hvorav 13 av disse er såkalte alvorlige saker (mer
enn 1 kg hasj, 100 gr pulver, 1000 tabletter).
I hele 2009 tok de tre ansatte 483 beslag
hvorav 84 var alvorllige saker.
Til slutt påpekte Øverby at det opplev-
des at politiet ofte måtte henlegge disse sakene.
GATEPATRULJEN
Vidar Nesbu og Andre Stormorken holdt et
meget
interessant
foredrag
om
Gatepatruljen ved Grønland politistasjon i
Oslo. De orienterte om organisering, arbeidsmetoder og andre relevante ting som
forsamlingen fant nyttig. Det ble gjennom
deres foredrag en del nyttig dialog opp mot
en del juridiske problemstillinger spesielt.
Det spesielle med Gatepatruljen er at de
jobber spesifikt mot ungdom under 18 år,
således ble foredraget spesielt interessant.
BRY DEG
Lars Holmen holdt som alltid et engasjerende og spennende foredrag og som nyansatt Bry Deg-koordinator snakket han varmt
om temaet. Holmen var i likhet med politimester Høidahl fornøyd med initiativet til
NNPF Romerike og opplyste samtidig at i
nær fremtid ville hele politi-Norge ha
NNPF-lokallag. Pr i dag er det 23 lokallag i
Norge.
LEDEREN
Til slutt oppsummerte leder Anette
Gultvedt kvelden med å si seg meget godt
fornøyd med seminaret. Videre opplyste
Gultvedt at et av hennes mål for 2010 er å
få engasjert og involvert lederne i politiet i
større grad i forhold til både NNPF’s arbeid,
NNPF-konferansen og generelt opp mot
forebyggende narkotikaarbeid.
19
smugling
Tomas –
Norges
største
dopingsmugler
Tomas var trolig Norges største dopingsmugler gjennom tidene til og
med 2002. Da ble han pågrepet i en
tollkontroll med 10 kilo amfetamin,
ecstasy og store mengder anabole
steroider. Tomas ble dømt til 12 års
fengsel.
AV H EIDI JOENSUU
Det å holde foredrag på NNPF konferansen
foran et publikum bestående av tollere og
politi føltes bisart. Enkelte ansikter i salen
kjente Tomas igjen fra sin kriminelle fortid.
Allikevel vil Tomas betale tilbake til samfunnet på den eneste måten han kan. Ved å fortelle om hvordan og hvorfor hans kriminelle
karriere utviklet seg slik den gjorde.
GYMMEN
Tomas sin oppvekst var normal og bra, og
han hadde to velutdannede foreldre. Etter
skole og fullført militærtjeneste, jobbet han
utenlands og returnerte til Norge etter noen
år. Ved en tilfeldighet havnet Tomas i en
styrketreningsklubb. På begynnelsen av nitti-tallet var det lovlig å bruke anabole steroider, og innførslene ble regulert av
Legemiddelloven. Steroidene kom fra land
rundt Middelhavet, og i særdeleshet fra
Spania. Innførselen var verken stor eller velorganisert, og først og fremst til privat bruk.
Steroider ble sendt i posten, eller så passet
man på å handle på sydenturen.
20
KRIMINALISERING PÅ
MIDTEN AV NITTI-TALLET
Innførselen av anabole steroider til Norge
ble kriminalisert på midten av nitti-tallet.
Da sluttet de som tok inn anabole til privat
bruk og andre aktører tok over, blant andre
Tomas. Man organiserte seg, og da gjerne
med en medhjelper i Sverige. Det var da lett
å ta en mc-tur over grensen for å hente inn
anabole. Fortsatt dreide innførselen seg om
ganske små mengder. Og fortsatt var Spania
størst som avsenderland. De mange nordmenn som bodde i Spania gjorde at det var
lett å få med seg en sending i personbil eller
på bussene fra solkysten til Norden. Det var
heller ikke uvanlig å ta båt til Skagen, leie en
seilbåt der og seile tilbake til Norge. Etter
hvert forsvant land som Italia og Frankrike
som leverandører og østblokklandene kom
inn i bildet. Jo mer korrupt land, desto enklere var det å få fatt i anabole. Mot slutten
av nitti-tallet foregikk smuglingen av anabole steroider i større og større skala, og ble
mer forbrytelse- og strømlinjeformet.
9-11
Den vanligste modusen for den mer organiserte smuglingen var de såkalte ”trasketurene”. De forløp seg på følgende måte; Man
bestilte preparatet fra Spania, dro ned med
en kurér som man dresset opp skikkelig.
Deretter ble kuréren instruert til å kjøpe
tax-free varer som en normal reisende, og
kuréren kunne uten problemer reise til
Arlanda med en veske full av anabole steroider.
Etter at de strenge sikkerhetskravene ble
innført etter 11. september aksjonen, ble
man tvunget å tenke nytt. Og det var da
man utnyttet den regulære lastebiltrafikken
at storskalasmuglingen tok form. Tomas som
var språkkyndig, reiste mye, var kreativ og
hadde et stort kontaktnett, fikk nå en sentral
rolle. Til slutt kontrollerte Tomas hele smuglingskjeden.
Fra «trasketurenes» normalsending på 4050.000 tabletter og 10.000 ampuller økte
kvantumet til 500.000 tabletter og 20.000
ampuller med det nye moduset. Med fire til
seks reiser i året tjente Tomas mye penger.
Og alt Tomas tok inn kunne han selge –
etterspørselen var det ikke noe å si på.
DEN KRIMINELLE
ORGANISASJONEN
Da Tomas skulle kjøpe inn et nytt parti ble
pengene vekslet inn til euro eller lokal valuta. Innkjøpspengene ble tatt ut eller vekslet
av noen utenfor den kriminelle organisasjonen. Dopingpreparatene ble bestilt i god tid
via faks, e-post eller telefon. Selve kjøpet
kunne ikke ta for lang tid, da det innebar en
ekstra sikkerhetsrisiko. Når alt var klart dro
Tomas ned til Spania og gjennomførte kjøpet.
Steroidene ble så smuglet til Tyskland
med lastebil. Fra Tyskland tok en annen lastebilsjåfør over og kjørte til Norge.
Lastebilsmoduset var veldig sikkert og bra.
Sjåførene kjørte i den regulære trafikken
med fisk fra Norge til Holland, og ble lastet
med blomster og frukt på returen. De ble
sjelden eller aldri stoppet for kontroll. I
Norge hadde Tomas fem-seks sentralt plasserte mellommenn som hentet sin andel av
forsendelsen. Gode kunder kunne til og med
1-2010
smugling
»
De som kjører skal holde
kjeft! Ellers kan man like
gjerne kjøre selv»
få sin andel postet til seg. Betalingen var
kontant eller på kreditt, hvorav det siste naturligvis var dyrere.
Da dette gikk så bra ble Tomas mer og
mer selvsikker. Han allierte seg med andre
narkotikasmuglere og forsendelsene bestod
snart også av andre preparater som kokain,
amfetamin etc. Da Tomas begynte med steroider tenkte han «Jeg skal aldri begynne
med narkotika». Da han allikevel gjorde det,
prøvde han å distansere seg mentalt. «Det
synes jo ikke på pengene om de kommer fra
narkotika eller steroider».
Det gode kontaktnettet til Tomas gjorde
det enkelt for ham å få tak i «de rette» lastebilssjåførene, og for en smuglingstur med
anabole steroider tjente de ca NOK 20.00030.000. Hvis lasten inneholdt annet enn
anabole, for eksempel kokain eller amfetamin, fikk sjåførene bedre betalt. Men i ærlighetens navn var ikke alltid sjåførene informert om hva de fraktet. Tomas sin transpor1-2010
tansvarlige kunne av og til glemme å fortelle
sjåførene, at det i tillegg til anabole også var
med fire kilo kokain i lasten. At sjåføren
skulle holde tett hvis lasten ble tatt, var en
selvfølge. «De som kjører skal holde kjeft!
Ellers kan man like gjerne kjøre selv», resonnerte Tomas. Etter en stund kunne pålitelige
sjåfører få lov til å rekruttere sine kollegaer
og få en større del av gevinsten.
KUNDENE OG PENGENE
Tomas traff mange av sine kunder på gym og
innen kampsports- eller dørvaktmiljøet.
Kunder, som i begynnelsen bare ville ha anabole steroider og eventuelt amfetamin og
efedrin, ble etter hvert interessert i å kjøpe
andre preparater. Kokain, GHB, rohypnol,
valium og lignende. Desto mer trendy treningskulturen ble, jo flere potensielle
kunder. Treningsmiljøet innebar at det var
sosialt akseptert å bruke slankepiller og medisin for økt lungekapasitet, og Tomas tok
inn alle mulige preparater som han kunne
tjene penger på. Kundekretsen ble tredoblet
og Tomas solgte også til mange kvinner.
Vanlige kvinner som tok slankepiller visste
kanskje ikke at det de egentlig gikk og knasket på var amfetamin. Det var derimot helt
tabu å selge til tenåringer. Midt i all galskapen fantes det en slags moral.
Når Tomas skal spekulere i omsetningen
på hans kriminelle virksomhet blir han noe
usikker. Bare på steroider omsatte han på
omkring NOK fire millioner. Kokainet omsatte naturligvis for mye mer, men Tomas
påpeker at det var mange som skulle dele
pengene. Og når en last ble beslaglagt måtte
de investerte pengene erstattes. Tomas ble
drevet av den økonomiske gevinsten det kriminelle livet ga. Det var mye og hardt arbeid
som krevdes og det var ikke bare lett-tjente
penger. Han skulle slutte snart, tenkte han.
Han skulle bare tjene så og så mye penger,
eller holde på ett par år til, eller…
Men Tomas rakk aldri å slutte.
21
notiser
Mer mot vinning, mindre mot
narkotika
Politimesteren i Asker og Bærum politidistrikt, Torodd Veiding, varsler en opptrapping av arbeidet mot vinningskriminelle i 2010. Dette medfører at det vil
bli mindre ressurser til trafikkontroller
og færre narkotikabeslag, meddeler
han til Budstikka. Distriktet har vært utsatt for en stor økning villainnbrudd og
grove tyverier fra personer på offentlig
sted. Bare de grove tyveriene fra boliger har økt med 41 prosent. – Det går
på æren løs, forteller mesteren.
Klare for henrettelser
Fire utenlandske statsborgere er klare for dødsstraff i Kina. Sammen med fem kinesere ble
de tatt etter å ha smuglet 144 kilo heroin til byen Shenzen, som ligger utenfor Hong Kong.
Det vites ikke hvilket land de fire kommer fra, men narkotikaen stammer fra Pakistan. Det er
ikke blitt henrettet utlendinger i Kina siden 1951, men ved grove narkotikaforbrytelser ser
det ut til at man gjenopptar praksisen med å henrette smuglere.
Enda flere henrettelser
Minst 66 filippinere risikerer dødsstraff
i Kina etter å ha smuglet narkotika.
Filippinske myndigheter offentliggjorde
tallene etter at Kina henrettet en britisk
statsborger i romjulen. Ni av filippinerne
er dømt til døden uten mulighet til å få
dommen omgjort, mens resten har en
slik mulighet. Ifølge statssekretær i
Filippinernes
utenriksdepartement,
Esteban Conejos, risikerer enhver som
smugler 50 gram narkotika eller mer til
Kina dødsstraff.
Kokain i stumpen
En nigerianer sitter fengslet for å ha
smuglet 600 gram kokain i endetarmen. Mannen ble stoppet på
Haugesund lufthavn og har forklart at
han skulle videre til Sverige med pulveret. – Vi har ikke lit til hans forklaring,
sier politiførstebetjent Anne Therese
Buer, ved Karmøy lensmannskontor, til
Radio Haugaland. Nigerianeren kom
med fly fra Alicante i november i fjor.
Etter vellykket landing gikk ferden videre til sykehuset i Haugesund, hvor
han ble liggende i to dager for å få ut
de livsfarlige smuglervarene.
Stort beslag i dalføret
Politiet beslagla 1,2 kilo marihuana hos
en mann i Meråker tidlig i desember. –
Dette er et stort beslag her i Meråker,
og det er et stort beslag også i dalføret,
sier
politiførstebetjent
Morten
Hammerhaug ved Meråker lensmannskontor. Mannen, som er i 50-årene og
er kjent av politiet fra før, hevder i avhør
at stoffet ikke var ment for salg, men
kun til eget bruk. – Da har han i så fall
stoff for lang tid fremover, uttaler
Hamerhaug tørt, til Stjørdalens blad.
Meld
adresseendring
22
Longyearbyen med Adventdalen i bakgrunnen
Lite kriminalitet i Longyearbyen
I løpet av fjoråret gikk antallet kriminalsaker i en av verdens nordligste bosetninger ned med
41 prosent. Det ble ikke registrert et eneste volds-, sedelighets- eller narkotikalovbrudd i
Longyearbyen i hele 2009. Assisterende sysselmann, Lars Fause, tror finanskrisen har bidratt til å få kriminaliteten ned. Det bor 2100 mennesker i byen og blant disse er nesten 40
nasjonaliteter representert. Gjengangerkriminelle finner man få av på ishavsøya. En gammel
regel gjør at Sysselmannen kan bortvise lovbrytere, noe tre unge menn fikk erfare for noen
år siden. De misbrukte narkotika i Longyearbyen, og en uke etter pågripelsen var alle tre tilbake på fastlandet.
Kiss sier nei til dop
Rockerne er lei av uttrykket ”sex, drugs and
rock ´n´ roll”. Grunnen skal være at de mener det mye brukte utsagnet glorifiserer
bruken av narkotika. Den opprinnelige besetningen gikk i oppløsning i 2000, mye på
grunn av misbruk av narkotika. – Uttrykket
er for tapere! Hvorfor er det ikke bare sex
og rock ´n´ roll? Hvordan kunne det bli kult
med narkotika? Du kan ikke vinne noe maraton hvis du er ruset, det går bare ikke.
Ikke nevn det en gang, sier bassist Gene
Simmons til The Sun. Som trygt kan hevde
at sex er en del av pakka. Ifølge eget utsagn har han gått til sengs med nesten
5000 kvinner i løpet av en lang karriere.
1-2010
kommentar
Tryllemiddel
eller hakk i plata?
Av Roar S. Larsen, nestleder NNPF
king er en større omkostning enn selve skadene av hasjrøyking, er også et repeterende
argument. Faktum er at hvis en hasjrøyker
uheldigvis blir pågrepet av politiet, er det
fordi vedkommende ved sin atferd har henledet politiets oppmerksomhet. Ofte etter
omsetning av stoffet i nærmiljøet. Den kultiverte reverøykeren er i den virkelige verden ikke en ensom hjemmerøyker. Såkalte
små mengder med cannabis spres daglig
gjennom røykelag og til regelmessig omsetning i småkvanta i ”nærmiljøet”.
I løpet av høsten og vinter har legalistene
forstyrret forberedelsene til vinterdvalen til
det norske folk. De har krevd debatt om legalisering, - eller var det avkriminalisering av
cannabis? Vel, noen mener all narkotika.
Legalistene hevder at det i Norge finnes en
motvilje mot å debattere spørsmålet om en
straffefri og mer tilgjengelig narkotikaomsetning. Noen har sågar hevdet at manglene
debatt er en trussel mot demokratiet.
Spørsmålet er om vi har gått glipp av tryllemiddelet for fremtidig norsk narkotikapolitikk, eller er debatten bare hakk i plata?
Fra jeg på 70-tallet for første gang ble tilbudt hasj av en skolekamerat, har jeg fulgt
norsk narkotikadebatt med interesse. La det
med en gang være sagt. Jeg har ikke merket
fravær av offentlig debatt i norsk narkotikapolitikk. Fra epidemifasen, gjennom krigen
mot narkotika fasen, til dagens skadereduksjon-fase har debatten ikke vært fraværende.
At majoritet av det norske folk ikke har applaudert forslag om en mer liberal narkotikapolitikk, kan ikke være avgjørende for om
debatten har vær god eller ikke. Det handler
om demokrati. Det norske folk og flertallet
på Stortinget ønsker ikke fri hasj eller fri
bruk av andre narkotiske stoffer.
Da et flertall i Straffelovkommisjonen
(NOU 2002) foreslo avkriminalisering av all
bruk av narkotika, var det ikke bare daværende justisminister Dørum som sa nei. I
”Fri hasj-leiren” var skuffelsen stor da kommisjonen foreslo avkriminalisering av all
bruk av narkotika. Cannabisrøykere vil jo
ikke at deres kjære rusmiddel skal innlemmes i gruppen narkotika og sammenliknes
med heroin og narkomane. Forslaget om avkriminalisering av all bruk av narkotika,
mente cannabisforkjemperne var en dårlig
strategi fra kommisjonen. De var overbevist
om at forslaget ikke ville få flertall i
Stortinget, når man blandet hasj og heroin
inn i samme forslag. De fikk rett.
I tillegg mente man at det var en dårlig
idé at kommisjonen bare foreslo avkriminalisering av bruk. En virkelig kultivert reverøyker vil ha lov til å lage og selge sine hjemmedyrkede planter.
Da hasjdebatten i sist høst tok fart i media, var det etter at en professor proklamerte at han hadde tryllemiddelet for norsk narkotikapolitikk. På nytt var medisinen legalisering eller avkriminalisering av cannabis.
Hovedargumentene gjentok seg fra år tilbake. Det er ikke nytt med forslag om legalisering eller avkriminalisering. I slike debatter
blander man ofte sammen begrepene avkriminalisering og legalisering, og krydrer argumentene med normalisering, verdighet og
medisin.
Forslaget om salg av hasj over disk på
apotek er heller ikke en nyhet. Tidligere forslag om salg av cannabis fra apotek, har blitt
av avvist av hasjrøykere. De er redd for dårlig kvalitet og svakt THC innhold.
Direkteimport fra en bonde i Marokko, eller
egenproduksjon er å foretrekke.
Argumentet om at straffen for hasjrøy-
At vi i Norge de siste årene har redusert
straffeutmålingene og åpnet for større bruk
av forelegg for innehav av større mengder
narkotika enn tidligere, har ikke medført
den store debatten blant legalistene. At
mengden stoff det nå kan gis stoff til bare
kan dekkes under til eget bruk er heller tvilsomt. I et mindre tettsted – det vil si det
fleste steder i Norge – vil en mengde med 10
gram hasj ha et stort spredningspotensiale.
Påstanden om at hasjrøykere må i fengsel
faller derfor på sin egen urimelighet. I
Norge gir man også påtaleunnlatelse for
unge misbrukere, som et alternativ til straff
følge
opp
avtaler
om
urintesting.
Strafferetten er ikke så svart hvit som legalistene ynder å hevde.
I debatten vises ofte til andre land som
har lykkes med en avkriminalisering eller for
noen skadereduserende tiltak. Ved siden av
Nederland har Storbritannia vært det ledende laboratoriet for skadereduksjon i
Europa. Selv i Nederland vil regjeringen nå
stramme kraftig inn på ordningen med coffee shops. I England oppgraderte man farlighetsnivået for cannabis etter ett par år
med
nedklassifisering.
Årsak?
Avkriminaliseringen førte til en markant økning av akuttinnleggelse blant unge på
grunn psykose. En slik utvikling ønsket politikerne ikke å ta ansvaret for og snudde i
tide.
Mer debatt om mer tilgang av cannabis,
eller andre stoffer, fører ikke til mindre skader for brukerne. Hasj er ikke bra for helsa
og straffetrussel for bruk er av stoffet er
medvirkende årsak til at ungdom flest ikke
begynner med hasjrøyking. Man begår ingen urett ved å opprettholde straffetrusselen,
som et av virkemidlene for å forebygge
spredning og skader som cannabis gjør.
Og til slutt. For å gjøre det klinkende
klart. Jeg sa nei til tilbudet om hasj fra klassekameraten, som flertallet i klassen gjorde!
Kommentarer og leserbrev sendes på epost til motgift@motgift.no
1-2010
23
lokallag
NNPF Oslo gjent
NNPFs lokallag i Oslo gjentok fjorårets suksess, og inviterte til fagdag
og årsmøte tidlig i februar. Rundt 180
medlemmer i foreningen benyttet seg
av denne muligheten til å få faglig
påfyll.
: OLE MARTIN B ERG
: SVEND ARNE E RIKSEN
TEKST
FOTO
Et foredrag som samlet stor interesse var
«Unge gjengmiljøer i Oslo». Pb. Jan Erik
Braseli ved Gatepatruljen ved Oslo politidistrikt. Hans budskap var å formidle kunnskap om hvordan unge gjengmiljøer oppstår
og utvikler seg, og han ga en oversikt over de
mest aktuelle miljøene i Oslo.
Gjengene i Oslo er i det vesentligste
grodd til i de ulike bydelene, og er geografisk
avgrenset. Disse har også fått navn etter bydelen.
Eksempler
på
dette
er
”Grønlandsgutta” eller bare ”GG”, og
”Grünerløkka Crew”.
POLITI OG PRESSE
FORSTERKER GJENGIDENTITET
Ironisk nok er både pressen og politiet i sin
omtale av disse miljøene, med på å gi disse
ungdommene en gjengtilhørighet, eller forsterke identiteten deres, mener Braseli. Her
bør vi være mer bevisste. Et intervju med en
av de kriminelle ungdommene ble vist på
storskjerm, og han fortalte hvordan den løst
sammensatte vennegjengen av 15-16 åringer
etter hvert ble organisert og voldelige.
- Vi ble glade da politiet kalte oss en gjeng. Det førte oss mer sammen. Ungdommen
fortalte hvordan de kom i kontakt med den
mer etablerte B-gjengen, og hvordan de ble
brukt til ulike oppdrag, og hvor lite som
skulle til før ulike gjenger barket sammen i
slagsmål. Bruk og salg av narkotika, person-,
og butikkran og voldelige slagsmål hørte
med til hverdagen.
MOSKÉ SOM MEKLER
Det endte til slutt tragisk, med det etter
hvert så kjente Furusetdrapet, og politiet
gikk til pågripelser av sentrale medlemmer i
gjengen. Mange ble redde da de innså hvor
galt det bar avsted, og de trakk seg tilbake.
Denne ”gjengen” er nå mer eller mindre
oppløst. Braseli trakk også frem bruk av
moskeer, som et viktig virkemiddel for å forhindre voldelige sammenstøt. –Vi har positive erfaringer med bruk av moskeer som meklere, der gruppene er sammensatt av ungdommer med innvandrerbakgrunn. Et slikt
forsoningsmøte, resulterte i et halvt års tid
uten sammenstøt.
24
MARA SALVATRUCHA
– NY TRUSSEL
En annen bekymringsfull utvikling nå, er at
internasjonale kriminelle gjenger er under
etablering i Norden, også i Norge. En av disse er ”MS-13”, eller Mara Salvatrucha (se
faktaboks til høyre) . Vi har fått meldinger
fra flere steder i landet om ungdom som har
fått tatoveringer som tyder på at de på en eller annen måte har fått en tilknytning til
MS-13. Dette er en stor organisasjon der tilhørighet og oppbygging er mye sterkere enn
det vi ser ellers. I tillegg til ekstrem vold,
narkotika, og annen kriminalitet, er denne
organisasjonen rasistisk, sier Braseli. Det er
grunn til å være på vakt overfor disse, og
bruke Indicia for å rapportere inn hendelser
som omhandler disse personene.
Til nå er omlag 30 personer omhandlet i
Indicia, og det er personer langt utover Oslo
som er registrert. Stavanger, Lillestrøm,
Sørlandet er også representert. Personene er
ofte lett gjenkjennelige fordi de tatoverer
emblemene til MS-13 i en eller annen form,
og mange av guttene skinner seg på hodet.
(se egen sak).
Gjengmiljøene er ikke beskrevet inngående her, men interesserte kan henvende seg
til Gatepatruljen og Gjengprosjektet i Oslo,
som har best kjennskap til de ulike miljøene
og personene som inngår i disse.
MULIGHETER MED
NARKOTIKAHUND
Pb. Annett Bugge ved Hundetjenesten og
politiadvokat Morten Reppen ga en innføring i kreativ bruk av narkotikahund i fore1-2010
lokallag
tok suksessen
Mara Salvatrucha 13
eller MS-13
Rune Swan presenterte
utdrag av forskning om
hvilke risikofaktorer og
beskyttelsesfaktorer
som spiller inn når barn
debuterer og blir
værende i narkotikamisbruk.
byggende virksomhet ved skoler, samt hvordan man kan bruke hund ved personsøk på
offentlig sted.
Tollvesenet og politiet bruker ulike
hjemler for bruk av hund på personer. Mens
tollvesenet kan drive systematisk med søk
på reisende, kan ikke politiet bruke de samme metodene, sa Reppen.
En metode som likevel er forsøkt og godkjent av høyere påtalemyndighet, er dersom
narkotikahunden utvilsomt gjør utfall mot
personer som påtreffes ute på gaten, og der
hundeføreren mener at personen må være i
besittelse av narkotika. Dette kan være med
å gi skjellig grunn til mistanke, og derved
hjemmel for ransaking, men man må være
bevisst på hvordan situasjonen forut for ran1-2010
sakingen er. Man kan ikke aktivt søke på bestemte personer.
BESLAG AV FLERE
KILO CANNABIS
Bugge viste et filmopptak fra en autentisk situasjon fra Karl Johans gate i Oslo, der narkotikahundens atferd gjorde at politiet fikk
en pågripelse og beslag av narkotika. Det er
ofte små beslag som gjøres på denne måten,
fortsatte Bugge, men vi har også eksempler
på beslag av flere kilo med cannabis.
Situasjoner som denne, på åpen gate med
mange mennesker, tilsier at ransakingen bør
utføres på en skånsom måte overfor personen. Det er ofte lurt å ta han eller henne
med bak et hjørne, så man slipper for mange
tilskuere.
Bruk av narkotikahund på skoler kan vir-
■ Ca. 100.000 medlemmer verden over.
Oppsto i El Salvador på 80-tallet, og ble
synlige etter at borgerkrigen opphørte,
og de spredte seg til USA. Som kriminell gjeng i USA ble de først etablert i
Los Angeles, med hovedhensikt å
beskytte immigranter fra MellomAmerika mot andre gjenger. Senere har
de spredt seg til Europa, og er godt etablert i England og Spania, og driver nå
med variert organisert kriminalitet.
■ Det antas at organisasjonen har sitt
navn fra Mara = gjeng på spansk slangspråk og
■ Salvatrucha som var kallenavnet på en
gruppe Salvadoranske geriljasoldater.
■ Organisasjonen ble alminnelig kjent
gjennom en dokumentarserie
på
Discovery.
■ De kjennetegnes gjennom brutal og
hensynsløs vold, særlig overfor andre
etnisiteter, og har en beinhard indre justis, der frafall ikke tolereres.
(Kilde Wikipedia)
ke svært forebyggende. Men også her er det
en gråsone med tanke på hjemmel, som det
kan være lurt å være bevisst, og selve
gjennomføringen må være planlagt om den
skal gi resultat, sa Reppen. En sak fra 90-tallet, fra Vestby har dannet grunnlaget for
gjennomføring av ransakning i klasserom der
elevene er til stede.
Det har vært et poeng for Riksadvokaten,
at det skal foreligge en reell frivillighet fra
elevenes side, nå søket pågår. Det må med
andre ord gis anledning for de elevene som
ønsker det, å forlate klasserommet med sine
saker. De som velger denne muligheten, tas
selvsagt med ut, og man tar en samtale med
vedkommende uten at man tilsniker seg en
hjemmel for å ransake disse spesielt. Det
kan være plausible grunner for ønsket om å
forlate. De gangene det er gjort beslag av
25
lokallag
narkotika, er det hos elever som likevel har
valgt å bli værende.
FRI FRA AVHENGIGHET
Espen Andersen, eks-misbruker er omhandlet tidligere i Motgift. Han har skrevet boka
”Fri fra avhengighet”, og er aktuell med
Addiktologi Akademiet i Oslo, et behandlingstilbud for mennesker som er tvangsmessig avhengig av noe, enten det er rusmidler, spill, shopping, sex eller andre behov.
BEHANDLING I NORGE ER
SOM Å SPILLE LOTTO
Andersen mener at behandlingstilbudet i
Norge går i feil retning, når terskelen for å gi
ut metadon og subutex til rusmisbrukere
stadig blir lavere. –Det er snart ikke tilbud til
de som ønsker å bli helt rusfrie her i landet.
Behandlerne rundt om på institusjoner og
klinikker har heller ikke kunnskap om hva
avhengighet egentlig handler om, og hva
som skal til for å komme ut av dysavhegighet, som Andersen kaller det. Behandling i
Norge er som å spille Lotto, noen får metadon, andre får en motorsykkel å leke seg
med.
Vender ofte tilbake til rusmisbruk
Det de hovedsaklig trenger hjelp til, er å takle følelsene rundt misbruket, hjelp til å
finne hva som driver dem, hjelp til å erkjenne maktesløsheten overfor rusmidlene, og
strategier for å takle dette. De fleste som går
i behandling, drives fra en tvangsmessig lyst
til en annen, f. eks. shopping, spising, spill eller religion. Dersom ikke misbruks-egoet
gravlegges, vil personen fortsette med lyving
manipulering og rettferdiggjøring. Som oftest vender disse tilbake til rusmidler.
26
Kriminalitet og rusmisbruk er symptomer
for noe bakenforliggende, som må tas tak i,
sa Andersen. Selv har han 10 år i rusfrihet
bak seg, og hevder han at han har gode resultater å vise til fra behandling av andre
rusavhengige.
RISIKOFAKTORER
OG BESKYTTELSESFAKTORER
Pb. Rune Swan presenterte utdrag av forskning om hvilke risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer som spiller inn når barn debuterer og blir værende i narkotikamisbruk.
Swans studiegjennomgang vil bli presentert
i et senere Motgift, derfor en forkortet versjon her.
Innledningsvis fortalte Swan, at tall fra
SIRUS viser at det har vært en nedgang i
bruk av hasj blant ungdom i Norge. Siden
årtusenskiftet har andelen ungdom mellom
15 og 20 år som sier de har brukt hasj sunket fra ca. 20% til 10%.
En gjennomgang av forskning på ungdoms forhold til rusmidler, viser at det er
trekk som er spesielt fremtredende, og som
kan gi grunnlag for hvordan og hva man kan
jobbe med ungdom og foreldre for å forebygge rusmisbruk.
FLERE NIVÅER
–- Man kan identifisere risiko-, og beskyttelsesfaktorer på ulike nivåer, både på samfunnsnivå, gruppenivå og individnivå, sa
Swan. På samfunnsnivå spiller faktorer som
fattigdom, bomiljø, høy kriminalitetsforekomst og lignende inn. På gruppenivå snakker vi om forholdene i familien, hvilken
oppdragerstil foreldrene har, hvordan kon-
fliktnivået er på skolen og i hjemmet og
hvilke sosiale ferdigheter ungdommen har
tilegnet seg. På individnivå kan genetikk,
sykdom og personlighetstrekk spille inn.
En av de viktigste faktorene, er foreldrenes holdninger til rusmidler, både lovlige
og illegale. Foreldre med høyt alkoholinntak,
får ofte barn som utvikler de samme holdningene. Det samme gjelder liberale holdninger til illegale rusmidler. Venners bruk av
illegale rusmidler øker også risikoen markant. Dersom vi sørger for å være gode rollemodeller for barna, og gjerne korrigerer vår
egen atferd om nødvendig, vil det virke positivt, sa Swan.
HVORDAN BYGGE
BESKYTTELSESFAKTORER
Som foreldre er det viktig å lære barna,
hvordan de kan unngå å falle utenfor på de
arenaer de beveger seg. Ungdom er spesielt sårbar i forhold til tilhørighet, det å bli
sett, det å være noen. Noen barn trenger å
lære hvordan de skal komme i kontakt med
andre for å knytte til seg venner. Positiv tilknytning og tid til felles opplevelser med
barna er gode virkemidler for at de får et
positivt selvbilde og positiv tro på fremtiden.
Om man også passer på å ha et sunt konfliktnivå og gode oppgjør, vil det virke inn
positivt. En oppdragerstil som er preget av
mye kritikk, høyt konfliktnivå, mangel på ros
og uklare grenser for oppførsel vil fremstå
som en risikofaktor. På motsatt side vil stimuli og varme, positiv fremtidsorientering og
godt foreldresamspill være beskyttelsesfaktorer..
1-2010
Sigval Bergesen dy og
hustru Nanki’s almennyttige stiftelse
Dronningen 1• 0287 Oslo
Tlf 23 13 15 90
Lerøy
Hydrotech
Bentnesv. 50 - 6512 Kristiansund N
Tlf 71 56 62 01
B
RETURADRESSE:
NNPF
c/o Mediahuset Oslo AS
Frydenbergveien 48
0575 Oslo, Norge