side 9 - Norsk Narkotikapolitiforening

Transcription

side 9 - Norsk Narkotikapolitiforening
§ 34
side 9
Nr. 2 - 2012 - 21. årgang
Informasjonsmagasin fra Norsk
Narkotikapolitiforening.
Innhold:
Polsk mafia i Tromsø . . . . . . . . . . . . . . . . side 5
Nå r en sprøyte er nok . . . . . . . . . . . . . . side 9
11
Ringsakerrussen bryr seg . . . . . . . . . . . side 10
Doping blir forbudt?. . . . . . . . . . . . . . . . . side 11
Notiser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 15
Kø av nye stoffer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 16
Doktor Knark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 18
16
Overforskrivning av resepter. . . . . . . . side 20
Money goes up shit runs down . . . . . . . side 21
Tromsørussen bryr seg . . . . . . . . . . . . side 23
Må tte til Sverige for å bli rusfri . . . . side 24
Et rungende nei til legalisering . . . . . . side 26
Nye stoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 28
20
Bry Deg Kongsvinger. . . . . . . . . . . . . . . side 29
Kommentar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 30
Neste Motgift kommer
i september.
Frist for innlevering er 6. august.
2-2012
24
lederen
Informasjonsmagasin fra
Norsk
Narkotikapolitiforening
Skremmende
ISSN 1502-0045
Det er skremmende å se hvordan enkelte politiske partier i det senere har tatt til
orde for en mer liberal narkotikapolitikk. Samtidig som argumentene fra legaliseringstilhengerne tynnes ut av stadig tydeligere forskning. Vi ser at land i
Europa som har kjent den legale lovgivningen på kroppen strammer inn.
Utgiver:
Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF)
Hvordan kan enkelte politikere i Norge velger å se bort i fra hvilke ringvirkninger det vil kunne føre med seg når unge mennesker ser at enkelte stoffer ikke
lenger er ulovlige og derav helt naturlig vil tenke at det heller ikke er så farlig
lenger. Det er faktisk slik at de aller fleste vil avstå fra å bruke ulovlige preparater.
Generalsekretær:
Lars Holmen
Derav er det desto mer gledelig å se at vi nå nærmer oss en lovendring når det
gjelder bruk og besittelse av doping. Dette vil, tror jeg, også føre til at færre vil
tørre å bruke preparater som står på dopinglisten kun av den enkle grunn at det
er straffbart.
Ungdom forteller at de har en grunnleggende tiltro til det norske rettssystemet
og naturlig nok vil mange derfor måtte ta et valg i for hold til lovligheten av å
bruke doping i tillegg til at det vil tydeliggjøre at slike preparater er skadelige.
Røykeloven er et meget godt eksempel på at unge mennesker er opptatt av helse
og
livsstil og at de tar hensyn til hva samfunnet legger av føringer. Aldri før har det
vært så få som begynner å røyke som i dag.
Norsk Narkotikapolitiforening har lagt ned et betydelig arbeide den siste tiden
og kan nå fortelle at vi har med oss noen av norsk idretts største særorganer. Vi
er stolte av å fortelle at det i årene fremover blant annet vil være BRY DEG logoer på landskamper i regi av Håndball- og Fotballforbundet.
Ansvarlig redaktør:
Mette Rooth
Redaktør:
Jørgen Steen (motgift@motgift.no)
Redaksjon:
Ole Martin Berg
Lars Kostveit
Grethe Larssen
Roar Sellevoll
Kjetil Vilkensen
Geir Framnes
Postadresse (ikke besøksadresse):
Norsk Narkotikapolitiforening,
OrgKrim,
Oslo Politidistrikt,
Postboks 8101 Dep.
0032 Oslo
Annonser:
Mediahuset Oslo A/S
Frydenbergveien 48
0575 Oslo
Telefon: 23 89 68 78
Epost: annonser@motgift.no
Design:
Per Frederiksen - www.vinceweb.no
Trykk:
Zoom Grafisk, Drammen
Foreningen er en viktig aktør i det politiske samspillet. Vi blir spurt og vi blir hørt,
og det viser viktigheten av at vi holder oss faglig oppdatert til en hver tid. Vi er
kunnskapsbasert
og det skal vi fortsette å være.
Nå kan vi også følges på Twitter.
URL:
www.nnpf.no
Brikkene er lagt og Utdanningskonferansen i Molde blir årets store begivenhet.
Det er et bredt spekter av interessante foredrag for både den nyutdannede og
den garvede.
Bankkonto:
1607.55.71775
4280.14.27817 (Gavekonto)
Vi gleder oss og håper du kommer !
God sommer alle sammen.
Epost:
nnpf@nnpf.no
Zoom Gratisk
er miljøsertifisert og har rett
til å benytte svanemerket.
Mette Roht
Artikler og innlegg uttrykker ikke nødvendigvis
NNPFs eller redaksjonens holdning.
Kopiering eller ettertrykk med kildehenvisning
kun etter avtale med redaksjonen.
Vi takker våre annonsører for velvillig støtte.
Hilsen annonseavdelingen,
Tore, Erik, Jan Ove og Magne
4
Abonnement koster kr. 200,- pr. år
og bestilles på www.motgift.no.
Medlemmer i NNPF får bladet gratis tilsendt i posten
2-2012
vårt lille land
Hoppet i havet for å kvitte seg med kokain.
Polsk mafia i Tromsø
Objektet stakk fra kontrollen og løp
ut i havet – så langt at han stod med
sjøvann til skuldrene. Et sjøvann med
temperatur ikke over ti grader. Der
klarte han å kvitte seg med minst ett
hekto kokain før han ble tatt på land
og pågrepet.
TEKST OG FOTO:
RUBEN VOLLAN, NNPF TROMS
Tidlig i 2008 fikk politiet i Tromsø mistanke
mot et polsk miljø som solgte mye narkotika
i Tromsø. Politiet startet etterforskning mot
en nordmann som viste seg å ha mye kontakt med noen polakker som hadde bosatt
seg i byen. Det var mistanke om at disse polakkene leverte store mengder kokain og
amfetamin til miljøet i Tromsø.
I kjølvannet av denne saken ble det besluttet å ikke følge opp nettverkssaken, da
man ikke hadde mulighet til å sette av ressurser til dette. Polakkene fortsatte sin omsetning av stoff i stor stil gjennom 2009 og
starten av 2010. Flere av aktørene i nettverket ble pågrepet noen ganger, men uten de
store beslagene. Det var flere tilfeller av vold
2-2012
og trusler både innad i nettverket og mot andre personer. I mai 2010 ble en tromsømann
pågrepet i forbindelse med salg av amfetamin i stor skala. Nok en gang dukket det
polske nettverket opp, og politiet besluttet å
ta affære for å knekke nettverket.
Seks polske statsborgere, og en norsk
kvinne, som etter hvert hadde bosatt seg i
Tromsø utgjorde kjernen i dette nettverket.
Hovedmannen, kalt ”Papa” kom fra en polsk
by som heter Lipsko, i likhet med flere av de
andre i nettverket.
Papa oppga i retten å være utdannet lege
med spesialistutdanning i gynekologi.
Han ble etter hvert samboer med en
polsk kvinne på 29 år som også var i kjernen
av nettverket. De bosatte seg i et hus på
Kvaløya litt utenfor Tromsø sentrum.
”Slawek” var den tredje aktøren i nettverket, tidlig i 30-årene og bosatte seg i Tromsø
i 2005. Slawek er tidligere domfelt for narkotikaforbrytelser flere ganger og ble utvist
fra Norge i september 2008. Etter et varetektsopphold i Polen kom han igjen tilbake
til Norge.
Han ble etter hvert kjæreste med en
norsk kvinne født i 1969; ”Kari” og de fikk et
barn sammen. Hun er også tidligere domfelt
for narkotikaforbrytelser. De giftet seg i
Polen i 2009 og kom sammen tilbake til
Tromsø. Det viste seg raskt at begge involvert i salg av narkotika for Papa.
”Tarek” kom også til Tromsø i 2005 og
hevdet å skulle arbeide som snekker. Han
jobbet noen måneder som flislegger og avisbud. I 2007 ble han kjæreste med en norsk
kvinne, som han giftet seg med i 2008. Papa
og Slawek var flere ganger hjemme hos ekteparet og kona mistenkte at de ikke hadde
rent mel i posen. Tarek svarte alltid unnvikende når hun konfronterte han med det.
Han fungerte som en slags høyre hånd og
var Papas mest betrodde og lojale medarbeider. Sent i 2008 eller i starten av 2009 fant
hun en skoeske med masse kontanter i. Kona
forlangte at de skulle telle opp pengene og
beløpet kom opp i 200 000 norske kroner.
Tarek forklarte da at han oppbevarte pengene for Papa og sa at han hadde dem fordi
Papa ikke kunne ta med så mye penger til
Polen. Han ble også veldig stresset dersom
han så politibiler på veien og kjente til hva
som var sivile politibiler. I 2008 hadde han
en årlig kjørelengde på 35 000 kilometer.
Tarek fungerte som en høyre hånd for Papa i
store deler av virksomheten, og var fast sjåfør etter at han mistet førerretten i 2009.
Kona skilte seg for øvrig fra han etter et års
ekteskap.
5
vårt lille land
I april 2010 kom ”Pengeinnkreveren” til
Tromsø. Han hadde kjent Papa i over ti år og
kom trolig til Tromsø for å bistå han med organisering av narkotikasalg. Dette kan ha
sammenheng med at Slawek og Tarek begynte å ytre misnøye med Papa og hans styring av virksomheten.
POLITIKONTROLL
Medio juni samme år spanet politiet på
nettverket. Pengeinnkreveren kjørte da bilen
til Slawek som han hentet på hans bopel.
Han ble blant annet fulgt av politiførstebetjent ”Danny”
I Tromsø sentrum kjørte pengeinnkreveren kontraspaning, ved at han flere ganger
slapp biler forbi seg og plutselig snudde 180
grader og aksellererte motsatt vei. Han kjørte så til et hus og plukket opp Papa. De kjørte deretter mot ”Papas” tidligere bolig på
Kvaløya. Kjøreturen gikk nå i svært rolig
fart, godt under fartsgrensen. De kjørte til
en bygd utenfor Tromsø, der Papa gikk ut av
bilen og ble borte. Etter en og en halv time
kjørte de fra stedet.
Noe etter stoppet de ved en søppelboks
Meld adresseendring
6
der Papa kastet en pose i søpla. Det ble tatt i
beslag i flere lynlåsposer med rester av amfetamin og engangshansker og poser tilgriset
med jord fra denne søppelboksen. Papa hadde øyensynlig vært i et depot utendørs.
Det ble avtalt at bilen skulle stoppes i en
politikontroll ved Eidkjosen på Kvaløya. De
ble stanset av en uniformert politipatrulje
som skaffet seg inngang. Da patruljen skulle
ransake Papa unndro han seg og gikk ut i havet like ved veien. Havet i Tromsø hadde på
dette tidspunktet ikke spesielt badevennlig
temperatur. Han gikk ut så han stod med
sjøvann til skuldrene. Patruljen kunne se at
han drev med noe med hendene ved hoftehøyde. Papa ble etter hvert tatt på land og
pågrepet, noe kald og våt. Det ble senere
ved søk i havet funnet en del emballasje og
lagt til grunn at Papa kvittet seg med minst
100 gram kokain mens han stod i havet.
KURÈREN (BILDE: BESLAGET)
På ettermiddagen tirsdag 22. juni 2010 ble
en polakk pågrepet på Tromsø lufthavn,
Langnes.
Politiet hadde mistanke om at han var
kurer for det polske nettverket.
Han ble tatt med til universitetssykehuset i Nordnorge og fremstilt for røntgen. På
bildene kunne man tydelig se at han hadde
ampuller i magen.
I dagene som gikk kom det ut til sammen
82 ampuller med amfetamin, med en total
vekt på 740 gram, og en styrkegrad på 83
prosent. Kureren var rusmisbruker fra Polen
og opplyste å ha fått betalt om lag 7 000
kroner for kureroppdraget. Denne kureren
har hatt minst to tidligere smuglerturer til
Tromsø fra Krakow via Oslo og til Tromsø
der han har smuglet kokain, amfetamin eller
metamfetamin. Det var samboeren til Papa
som pakket narkotikaen i ampuller a 9 gram
i Polen og organiserte turen til Tromsø, etter
anvisning fra Papa. Dagen etter kureren ankom Tromsø, ble samtlige polakker pågrepet
i tur og orden.
RETTSBEHANDLING
Noen uker før hovedforhandling ble det avdekket at Papa forsøkte å sende en av de andre tiltalte et brev, der han truet med hva
som skulle skje da rettsaken startet og etter
at han hadde sonet ferdig. Brevet var av noe
spesiell karakter og inneholdt særdeles mye
bannskap og tegninger av det mannlige
kjønnsorgan. Det ble dermed tatt ut tiltale
etter straffeloven § 132 a for dette.
Den 19. mai 2011 startet tingrettsbehandlingen i Nord-troms tingrett, hvor det
var satt opp fem uker til behandling. Det var
lagt opp til et omfattende sikkerhetsopplegg
2-2012
vårt lille land
med opp til 15 polititjenestemenn til vakthold og sikring for de sju tiltalte. I tilegg var
det minst ti andre som var siktet eller domfelt i tilknyttede saker.
Det var en rekke vitner som skulle føres i
tillegg til annen bevisføring og fremlegging
av politiets metodebruk. Etterforskningsmaterialet var omfattende. Det ble en del
”støy” fra forsvarene i starten og i løpet av saken. Blant annet ble det hevdet at saken var
så dårlig forberedt at hele saken burde stanses og sendes tilbake til videre etterforskning. Det ble også et tema i retten at lydavhør ikke var gjennomgått med siktede og
underskrevet. Det ble også reist kritikk fra
forsvarene omkring politiets bruk av informanter i saken og krevd innsyn i informantregisteret og hevdet at det forelå ulovlig politiprovokasjon. Det ble også hevdet at det
var gjort feil i tolkningen slik at alt måtte
tolkes på nytt. Forsvarene ble ikke hørt på
dette og saken fortsatte. Noe materiale måtte tolkes på nytt og noen avhør ble spilt på
lyd for retten, uten at det av retten ble funnet saksbehandlingsfeil som var avgjørende.
hensyn til dette i trusselvurderingene.
Pengeinnkreveren ropte blant annet ”din
hore” på polsk under hennes forklaring.
Alle de sju tiltalte ble funnet skyldig for å
ha innført eller overdratt narkotika av et
meget betydelig kvantum. De ble også domfelt for overtredelse av straffeloven § 60 a
”mafiaparagrafen” for å ha utført virksomheten som del av en organisert kriminell gruppe.
Kari og kureren erkjente delvis straffeskyld. De øvrige av de tiltalte erkjente ingen
straffeskyld. Kari fikk som følge av at hun
forklarte seg mer enn i tidligere politiforklaringer, en del trusler slik at det måtte tas
Lagretten svarte; – Ja, med flere enn 6
stemmer, på alle spørsmålene. Papa ble da
dømt for å ha innført og omsatt minst 6,23
kilo kokain og amfetamin i perioden, det
samme kvantumet gjaldt for Tarek
2-2012
Papa ble dømt til seks års fengsel og måtte tåle tre millioner i inndragning. De andre
fikk fengsel fra tre til to år og måtte tåle
mindre inndragningsbeløp
Kari og hennes mann Slawek anket ikke
dommen, sammen med Pengeinnkreveren,
mens de øvrige tiltalte anket dommen.
Dette gjorde også påtalemyndigheten for
enkelte deler av dommen.
Den 16.november 2011 var det klart for
ny runde i retten, denne gang i Hålogaland
lagmannsrett. Saken gikk helt frem til jul, og
dommen var klar rett etter nyttår i år.
Samboeren til Papa fikk også et større kvantum enn i tingretten og kunne dermed domfelles for strl. § 162 3.ledd. Dermed så dommen i lagmannsreten slik ut:
■ Papa dømt til fengsel i seks år og seks
måneder. Inndragning av 1.163.100,■ Samboeren til Papa dømt til fengsel i tre
år og ni måneder.
■ Tarek dømt til fengsel i tre år og
ni måneder.
■ Kureren dømt til fengsel i to år og åtte
måneder.
■ I april 2012 avviste høyesterett ankene
og dommen er rettskraftig.
Ifølge sjef for narkotikaavdelingen ved
Troms politidistrikt, Yngve Myrvoll, er dette
første gang det har vært en rettssak av et
slikt kaliber i Nord-Norge. Det er første
gang man har fått domfelt noen for straffeloven § 60 a i Troms politidistrikt.
Dette har vært en stor sak for Troms politidistrikt og det ble lagt ned mye arbeid og
store ressurser i saken. Man har også fått tilført ROK midler til gjennomføring og iretteføring av saken.
7
§ 34
Når en sprøyte er nok
En sprøyte med amfetamin hjemme i
stua kan være nok til at førerkortet
ryker. Kravet til edruelighet er stort,
og du må selv bevise at du er blitt
rusfri for å kjøre lovlig igjen.
rusforebyggende blant de unge. Enkelte politidistrikt har opparbeidet seg gode erfaringer på dette området. Romerike er allerede nevnt, men også Møre og Romsdal og
Tromsø politidistrikt har vært aktive ved
sine
forvaltningsavdelinger.
Suksessoppskriften er et godt samarbeid mellom
forvaltning og de operative tjenestemenn. I
2010 tilbakekalte Romerike politidistrikt
omkring 70 førerkort på grunn av manglende edruelighet, mens tallet for fjoråret var
nærmere 100. I starten opplevde de mange
klager til POD, men tallet har sunket betraktelig siden både folk i narkotikamiljøene og
advokatstanden er mer kjent med regelverket.
AV: LARS KOSTVEIT
Retten til å kjøre bil ser mange på som en
folkerett. Enkelte eldre klarer så vidt å karre
seg ut av sportsbilen og gripe fatt i gåstolen
før de begir seg inn på butikken. Men ingen
tørr å spørre om det ikke snart er på tide å ta
bussen, fordi bestefar har kjørt skadefritt i
70 år. Og enkelte i den eldre garde kan vise
et snev av sinne når barna napper bilnøkkelen ut av hånden på dem. Men det spørs om
ikke det er mange andre i trafikkbildet som
er farligere enn bestefar bak rattet.
Vurderingsevne, syn og reaksjonsevne er hos
mange svekket etter inntak av ulovlige rusmidler, men det fins råd. Politiet er gitt
gode muligheter til å ta førerkortet fra personer som jevnlig bruker narkotika.
OMVENDT BEVISBYRDE
I vedtak som blir gjort fremgår det at vedkommende har fått tilbakekalt sin førerrett
for alle klasser ”for en tid inntil videre”. Det
vil si inntil vedkommende kan dokumentere
rusfrihet, og dermed igjen anses å oppfylle
edruelighetskravet i vegtrafikkloven. I forhåndsvarselet som blir sendt pålegges personen å levere inn førerkortet mens saken pågår. Her er det ingen spørsmål om samtykke
og tre-ukers frister som polititjenestemenn
er vant til. For å få tilbake retten til å kjøre
bil sier POD at man ”over lengre tid må dokumentere rusfrihet”. Dette er i praksis ansett å være minimum ett år. I løpet av dette
året må vedkommende bevise at de er rusfrie ved å ta urinprøver eller blodprøver hos
fastlegen i minst seks av årets måneder.
TO TIL TRE GANGER
Reglene som er gitt i Vegtrafikkloven §34,
samt i Politidirektoratets (POD) rundskriv
fra 2007, er klare. Dersom en person er ilagt
straffereaksjon for to til tre tilfeller av narkotikabruk i løpet av siste året, er det grunn for
politiet til å vurdere edrueligheten.
Vedkommende trenger altså ikke ha blitt
stoppet kjørende noen av disse gangene. For
at en forvaltningssak på tilbakekall av førerrett kan startes må politiet sannsynliggjøre
”jevnlig bruk” av narkotika. Det er altså selve
rusbruken som begrunner tilbakekallet og
ikke om du har kjørt i påvirket tilstand. Hvis
en person i avhør, eller ”ute i felten”, erkjenner at han eller hun bruker narkotika jevnlig
er dette nok til å starte sak.
FÅTT LIVET PÅ RETT KJØL
De som jobber forebyggende forteller at det
i ungdomsmiljøer virker forebyggende å fortelle om reglene rundt tilbakekall på grunn
av rus. I de distrikt som har etterlevd reglene
en tid har det i ungdomsmiljøene blitt kjent
at dette er en mulighet politiet har, og de
fleste unge føler nok at det å ha førerkort er
viktig.
Et annet krav, som klart er oppfylt i de sakene vi her snakker om, er at rusbruken må
ha betydning for vedkommendes skikkethet
som fører. Vedtakene fattes av hensyn til
”trafikktjenesten eller allmenne hensyn ellers”.
EN SPRØYTE KAN VÆRE NOK
Det er sjelden man finner regler uten unntak og det er også tilfellet her. En dame fra
Romerike ble anmeldt for overtredelse av
narkotikalovgivningen. Hun var ikke tidligere anmeldt for lignende forhold og i avhør
erkjente hun straffeskyld for å ha satt amfetamin med sprøyte dagen i forveien. Politiet
startet forvaltningssak på tilbakekall av førerrett på bakgrunn av denne ene saken.
Damen påklaget vedtaket, men hun må nok
belage seg på å benytte offentlig kommunikasjon en stund fremover. Politidirektoratet
ga henne ikke medhold siden måten hun
2-2012
brukte narkotika på viser at dette ikke var
førstegangsbruk. De mente at saken avdekket et rusmisbruk som er uforenlig med å inneha førerkort.
SUKSESSOPPSKRIFT
Ved å utnytte de mulighetene som ligger i
regelverket kan politiet bedre trafikksikkerheten betraktelig, samt at det også kan virke
Leder for bevillingsseksjonen ved
Romerike pd, politiinspektør Kjersti
Guåker, forteller om mange som har fått tilbakekalt førerretten på grunn av rus, som
har tatt tak i sin egen situasjon. – Ved hjelp
av egen ”ståpåvilje” og engasjement har de
kommet seg ut av rusmisbruket og fått tilbake førerretten. Det har hendt at vi har fått
tilbakemelding fra personer som rammes av
slike vedtak, om at det var dette som skulle
til for at de fikk livet på rett kjøl. Da føles
det meningsfylt å gå på jobben og drive med
disse tingene, forteller en engasjert inspektør.
Da gjelder det bare for resten av landets
politidistrikter å ta tak i edrueligheten blant
sine borgere. Ved å benytte mulighetene
som ligger der kan vi unngå meningsløse trafikkulykker som rammer helt uskyldige.
9
bry deg
Ringsakerrussen bryr seg
Ungdom og narkotika er høyt prioritert
ved Ringsaker lensmannskontor.
Avdekking av ungdom som er i en tidlig
fase av ruskarriæren er politiets viktigste
bidrag for å sikre at disse blir gitt en tilpasset oppfølging av kommunen.
Utstrakt bruk av alternative straffereaksjoner har vært gjennomført.
månedlig for å planlegge og evaluere felles
innsats.
Ved juletider hadde rektor og politiet
møte med russestyret for å se på muligheter
for et samarbeid med overskriften Bry Deg
russ, etter inspirasjon fra Haugesund. Russen
var tydelige på at de ønsket et opplegg knyttet til å profilere Bry Deg budskapet, samtidig som skolen støttet aktivt opp og ville
legge til rette for et slikt samarbeid.
LIONS SPONSER ARBEIDET
AV: ØYVIND BURAAS
FOTO: RINGSAKER BLAD
Gjennom vårsemesteret har Ringsaker videregående skole og politiet hatt et tett samarbeid med russen under Bry Deg-fanen.
Målet har vært å bidra til å gi russen kunnskap om rus og rusmidler, påfyll av gode
holdninger og informasjon om konsekvenser
av rusbruk. Russen er en viktig målgruppe,
idet de er unge voksne som står overfor viktige valg i livene sine, samtidig som de er forbilder for yngre årskull på skolen og i lokalmiljøet. I Ringsaker var det om lag 200 russ i
2012.
SAMARBEID
Ringsaker lensmannskontor har et godt utviklet samarbeid med kommunen gjennom
SLT-modellen og Politiråd. Samarbeidet er
forankret på toppnivå i kommune og politi,
med ordfører, rådmann og lensmann i spissen.
10
Blant enhetene som koordinerer det kriminalitetsforebyggende arbeidet finner vi
barnevern, helse, NAV, enhet for kultur &
fritid, rektorer ved ungdoms- og videregående skoler, politiet og en fulltids ansatt SLTkoordinator. Disse har faste møtepunkter
Ringsaker har fem Lionsklubber i distriktet,
og sonelederen for disse ble forespurt om de
kunne være interessert i et samarbeid rundt
russen. Lions er en aktiv bidragsyter i de narkotikaforebyggende arbeidet både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og var svært positive til å bidra innenfor rammen av Bry Deg.
Det ble skissert en plan for aktiviteter for
russen gjennom vårsemesteret og det ble
skrevet søknad til Lions om støtte på
kr 25.000,- til innkjøp av profileringsartikler
i form av Bry Deg T-skjorter og gensere til
hele russekullet.
I slutten av januar gjennomførte lensmannskontoret et to timers Bry Deg foredrag for russen. Foredraget ble arrangert
utenom ordinær skoletid, men tiltross for
dette møtte så å si hele russekullet opp.
Gjennom dette foredraget ble det informert
om Bry Deg tanken, generell ruskunnskap
og fokus på konsekvenser av lovbrudd. Lions
var også tilstede og fortalte om sitt arbeid.
Under den tradisjonelle russerevyen i
midten av mars var Bry Deg også et tema.
Bry Deg logoen var trykket på billettene og
på avslutningsnummeret var russen kledd
opp i Bry Deg T-skjorter. Gjennom dette tok
russen et tydelig standpunkt og sendte en
klar melding om sine holdninger til publikum og presse.
I april var det energiske nnpf medlemmet
og pensjonerte politikvinnen Bente Hauger
invitert til Ringsaker videregående skole
sammen med Martin og Vidar for å holde
foredraget ”Ta riktige valg – bevar livet”.
Martin og Vidar er begge multihandikapede
etter å ha vært involvert i hver sin bilulykke,
og reiser nå rundt i landet for å fortelle sin
historie sammen med Bente med støtte fra
Gjensidigestiftelsen. Foredraget hadde en fin
balanse med kunnskap, alvor og humor, og
gjorde sterkt inntrykk på russen.
Siste uka før russeslippet og samling på
Tryvann, ble det lagt opp til temakveld for
russ og russebiler på NAF sin glattkjøringsbane i Ringsaker. Statens Vegvesen var på
plass for å gjennomføre den såkalte russebilgodkjenningen og det ble anledning til å teste grenser og kjøreferdigheter på glattkjøringsbana. I tillegg til dette var NAF Røde
Kors, Trygg Trafikk og lokalt politi tilstede.
Russen fikk videre anledning til å skrive
kontrakt med Trygg Trafikk og politiet, hvor
de forpliktet seg til å ikke pådra seg prikker
eller anmerkninger i løpet av russetiden. For
de av de 21 russebilene som gjennomfører
dette, venter sponsorpenger på kr 1000,- fra
Trygg Trafikk og Terra.
ANBEFALER BRY
DEG TIL NESTE KULL
Etter å ha oppsummert våren er både russen, skolen, Lions og politiet godt fornøyd
med samarbeidet. Russen har gitt tilbakemelding på at de har fått verdifullt påfyll
gjennom Bry Deg og anbefaler at også kommende russekull får anledning til å følge
samme opplegg. Lions har signalisert at de
ønsker å fortsette samarbeidet til neste år,
mens skolen og politiet nyter godt av et tett
samarbeid.
Tromsørussen bryr seg! Se side 23
2-2012
doping
Myndighetene snur:
Doping blir forbudt?
Regjeringen ved Statsråd i Helse– og
omsorgsdepartementet, Anne– Grete
Strøm– Erichsen har varslet at de nå
vil ha et forbud i legemiddelloven mot
bruk, erverv og besittelse av dopingmidler.
AV OLE MARTIN BERG
Dette er ikke første gang lovforslaget kommer opp. Straffelovrådet gikk allerede i
1990 inn for å kriminalisere erverv, besittelse og bruk av «syntetiske androgener og anabole steroider». Flere høringsinstanser gikk
imidlertid imot dette, og begrunnelsen for å
frafalle forslaget den gang, var at bruken av
dopingmidler ble betraktet å være idrettens
problem alene, og i mindre grad et samfunnsproblem.
Nå ser det ut til at synet har endret seg.
– I den kommande stortingsmeldinga om
rus vil regjeringa foreslå eit forbod mot
2-2012
bruk, erverv og besittelse av doping.
Stortingsmeldinga blir lagt fram før summaren, og eit endeleg lovforbod vil komme i
forbindelse med stortinget si behandling av
rusmeldinga, sier politisk rådgiver i Helse og
Omsorgsdepartementet, Tord Dale.
– Det er to viktige grunnar til at vi gjer
dette. For det første er det slik at skadeverknadane av doping verkar vere mindre kjent,
at det ikkje er
ulovleg kan sende
eit signal om at det
heller ikkje er farleg. Vi veit at bruk
av anabole steroidar har fleire skadeverkander, både
på fysisk og psykisk
helse. Vi har også
sett fleire dommar
på vald der doping
har vore involvert.
For det andre gir Politisk rådgiver i
Helse og Omsorgsdet oss ei moglegdepartementet,
heit til å slå ned på Tord Dale
og kome i inngripen med dei som brukar doping og hjelpe folk ut av dopingbruk. Beslag
og rapportar tyder på eit aukande problem
som vi må møte med tiltak, forklarer Dale.
KONKLUSJONEN BLE MISTOLKET
Sentralt i vurderingen omkring kriminalisering, har vært helserisikoen ved bruk, og om
hvorvidt det er en sammenheng mellom
bruk av dopingmidler og økt voldsbruk. I
2002 opprettet Justisdepartementet en arbeidsgruppe som skulle se om det var noen
dokumentert sammenheng mellom misbruk
av anabole steroider og risiko for økt aggresjon. Rapporten fra denne gruppen ble lagt
frem i 2004, og dannet grunnlaget for beslutningen om å ikke kriminalisere bruk og
besittelse av doping.
Kripos var en av instansene som gikk
sterkt imot en kriminalisering, til tross for at
politidirektoratet var positiv. Begrunnelsen
da til grunn ved høringen var at ”bruk av
anabole androgene steroider fremstår som et
marginalt problem i dagens samfunn”.
11
doping
Riksadvokaten avventer
Riksadvokaten har tidligere ikke
gitt sin tilslutning til at den rene
bruk av dopingmidler (samt erverv
og besittelse knyttet til slik bruk)
kriminaliseres. Vi la vekt på at de
hensyn som kan tilsi slik kriminalisering, f.eks. alvorlige helseskader og
doping som årsak til voldskriminalitet, ikke var tilstrekkelig dokumentert. Ved en eventuell ny høringssak
vil imidlertid riksadvokaten vurdere
spørsmålet på nytt på bakgrunn av
de opplysningene som nå måtte foreligge, heter det i en uttalelse fra
Riksavdokaten.
Problemstillingen ble også drøftet på et møte med Kripos den 2. mai i år.
Det ble der opplyst at Kripos skal samle inn og bearbeide informasjon om
arbeidet mot dopingkriminalitet og utarbeide strategiske analyser på feltet.
I det arbeidet vil det utvilsomt fremkomme opplysninger av interesse for
spørsmålet om kriminalisering av bruk av dopingmidler. Med andre ord er
12
Medisinsk ekspert ved hormonlaboratoriet på Aker sykehus, Professor Egil Haug, var
med i arbeidsgruppen. Til Dagens
Næringsliv i november 2011, forklarer Haug
at deres konklusjon ble mistolket. I rapporten fremgikk det at det ikke kunne påvises at
bruk av doping eksplisitt fører til vold og aggressiv oppførsel, men det kunne heller ikke
utelukkes at det finnes en årsakssammenheng.
– Min oppfatning er at det er en sammenheng. Det baserer jeg på undersøkelser
blant brukere og pårørende. Brukerne oppga
at de følte seg mer aggressive, noe som også
ble understøttet av deres pårørende. Årsaken til at arbeidsgruppen med medisinske
eksperter ikke kunne dokumentere de store
sammenhengene, er enkel: Det er ikke lov å
bruke så store doser anabole steroider på
mennesker i medisinsk forskning, at det kan
gi resultater som ligner på virkelig misbruk.
– Det foreligger bedre dokumentasjon på
undersøkelser på dyr. Rotter og mus blir aggressive av store doser, og de får også en økt
rusopplevelse, understreker professoren.
2-2012
doping
Dom i
Norgeshistoriens
største dopingsak
Åtte unge menn og
kvinner fra skole– og
studentmiljø i Narvik,
Tromsø, Trondheim og
Sunnmøre var tiltalt
for å stå bak omfattende produksjon og distribusjon av anabole
steroider i Norge.
Myndighetene snur:
Doping blir
forbudt?
KRIPOS SNUR OM DOPING
Kripos har nå endret oppfatning. Til Dagens
Næringsliv uttaler leder for taktisk etterforskning, politiinspektør Gordon Petterson,
at man anser doping, særlig bruken av anabole steroider i ungdomsmiljøer, som et problem i det norske samfunn. På bakgrunn av
politiets etterforskninger, beslag av dopingpreparater, produksjonsutstyr med mer,
samt tilgjengeligheten til dopingmidler, er
det grunn til å tro at
det er et omfattende
bruk i enkelte miljøer.
Sosionom og forsker ved Göteborgs
Universitet, Tommy
Moberg, har i en årrekke behandlet personer som har brukt
anabole steroider, og
han driver undervisning om feltet både
innenfor idrett, skole og overfor myn-
2-2012
Sosionom og forsker. Göteborgs
Universitet, Tommy
Moberg.
Dette utstyret ble beslaglagt
Stoffet ble smuglet i på en grenseovergang.
pulverform fra Kina via Foto: Tollvesenet
Sverige og Frankrike,
og deretter gjort om til
flytende dop i egne laboratorier. lig fremstilling og forsøk på innføDopet har senere blitt videresolgt i ring av 32,5 kilo anabole steroider.
Må i fengsel
Norge.
Nå er sju av de åtte dem kjent skyldige. De to hovedmennene, en mann i
Bestilte 30 kilo steroider
Dopligaen bestilte over 30 kilo ana- 30– årene fra Sunnmøre og en mann
bole steroider fra Kina, blandet det i 30– årene fra Lofoten er dømt til
ut og solgte stoffet videre i posten. I tre og et halvt år i fengsel for å stå
mars møtte åtte studenter fra bak innførsel, produksjon og videreSunnmøre i sør til Tromsø i nord i salg. I tillegg må de betale 250.000
Ofoten tingrett i det som beskrives kroner i bot.
som Norgeshistoriens største do- De øvrige tiltalte er dømt til henholdsvis fengselsstraffer på et halvt
pingsak.
Seks av de åtte dopingtiltalte stu- år og samfunnsstraff. Den siste av
dentene innrømte langt på vei ulov- kvinnene ble frifunnet.
digheter i Norden.
– Vi vet mye mer i dag om de helsemessige skadevirkningene enn tidligere. Det er
bl.a. påvist sammenheng mellom bruk av
anabole steroider og hjerteinfarkt, lever– og
nyrekreft, tidlig død, og psykiske lidelser eksempelvis depresjoner, sier Moberg.
Han mener videre at det er en klar sammenheng mellom grove voldsforbrytelser og
bruken av anabole steroider, og at det nå anses å være et samfunnsproblem, at det er så
mange andre miljøer som bruker doping utover eliteidrettsutøvere.
KRIMINELLE BRUKER ANABOLE
STEROIDER STRATEGISK
– Vi ser både at personer bruker anabole
steroider strategisk, for å gjøre seg selv i
stand til å gjennomføre grusomme voldshandlinger. Et eksempel er Anders Behring
Breivik. I sitt manifest har han beskrevet at
ikke kunne forestille seg hvordan det ville
være å skyte barn. Han hadde imidlertid
gjort det han kunne for å forberede seg.
Han beskriver at han kom til å ligge på topp
i steroid– kuren, som, i tillegg til å bruke
efedrin kom til å øke hans aggressivitet med
100 % og øke hans fysiske og mentale evne.
Han visste at han trengte dette for å kunne
sprenge bomben og skyte barna.
– Dette indikerer også at han forut kan
ha innehatt en viss empatisk evne, men som
han bevisst har ”stengt ute” ved bruk av anabole steroider. Man kan da spørre om han
ville være i stand til å begå sine handlinger
22. Juli, om han ikke hadde benyttet seg av
disse midlene.
– Vi ser at misbruket i seg selv kan utløse
uprovosert voldsom aggresjon. Blant annet
så vi et grusomt drap i Haninge der en 12 år
gammel jente ble drept av morens samboer
– og venninnen ble voldtatt. Mannen husket
ingenting etterpå; han tok anabole steroider
og ble mentalt forstyrret av det, forklarer
Moberg.
KRIMINALISERING MEDFØRER FLERE RESSURSER TIL BEKJEMPING OG
BEHANDLING
– I Sverige har bruk og besittelse av dopingmidler vært forbudt siden 1999.
Etter at forbudet trådte i kraft i Sverige,
har politiet har fått flere verktøy til rådighet
for å gå inn i miljøer der misbruk er vanlig.
Ved at straffebudet inneholder fengsel som
maksimalstraff, kan man benytte tvangsmidler som f. eks ransaking mot mistenkte
personer, slik man kan ved tradisjonelle narkotikalovbrudd.
– Kriminalisering er med på å forebygge
misbruk, ved at personer som i utgangspunktet tenker på å anvende dopingmidler,
13
doping
og straffene har vært milde. Fortjenesten på
omsetning av doping er eventyrlig, spesielt
etter at man begynte å importere råvarer til
preparatene fra Kina, og ferdigstille produktene her hjemme. Dette har blitt en del av
de tradisjonelle organiserte kriminelle nettverkene.
ANTIDOPING NORGE POSITIV
Lederen i Antidoping Norge, Anders
Solheim ønsker et forslag om forbud velkommen. I en pressemelding etter at nyheten ble kjent, sier han at han tror et lovforbud også mot bruk av doping vil være et tydelig signal fra storsamfunnet om at doping
ikke er akseptabelt, og at vi ikke ønsker at
unge mennesker skal ødelegge sitt eget liv,
påføre andre lidelser og påføre samfunnet
betydelige kostnader grunnet dopingmisbruk.
Dette vil også ble ønsket velkommen av
fortvilte pårørende som føler seg hjelpeløse
når deres unge gutter sier ”det er min kropp,
og det jeg gjør er lov”.
kanskje tenker seg ekstra om og avstår fra
dette, når de ser at samfunnet ser så alvorlig
på problemet. Politiet kan for eksempel gå
inn i treningsstudioer og ta ut personer de
mener driver med formidling, og derved forsvinner ungdommenes såkalte ”forbilder”.
I tillegg legges det press på kommuner til
å tilby hjelp til de som har havnet i et problematisk misbruk, og som har vanskeligheter med å komme seg ut av dette. Hadde det
ikke vært kriminalisert, hadde ikke myndighetene følt seg forpliktet til å sette inn tiltak
på samme måte.
EN SAMMENHENG SOM ALDRI
KAN BEVISES VITENSKAPELIG
Moberg bekrefter også det etisk problematiske i å drive forskning på denne sammenhengen. På samme måte som med alkohol,
kan man aldri vitenskapelig bevise en klar
sammenheng. Det er ikke alle som blir voldelig når de drikker, men ser man på de
voldstilfeller som finnes, vil de aller fleste
være enig i at alkohol spiller en rolle. Det er
på samme måte med anabole steroider. For
å se sammenhengen, må man gå inn i de saker der volden er et element, og analysere de
drivere man finner i sakene.
– I de aller groveste voldssakene er det
ikke alkohol som er driver, det er enten gjerne anabole steroider eller benzodiazepiner
eller begge deler samtidig. Dette går igjen i
flere grove ran, for eksempel av pengetransporter, og drap.
Det virker som politiet i Norge har i
mange år ansett doping for å være et minimalt problem, og fryktet at en kriminalisering skulle ”stjele” ressurser fra bl.a. narkotikabekjempingen som sliter med knappe ressurser fra før. Hva er det man har sett i
Sverige, som man ikke har sett i Norge?
10
DOPING – EN DEL AV DEN ORGA-
NISERTE KRIMINALITETEN
– Jeg kjenner igjen argumentasjonen fra
Sverige også, det var slik man resonnerte i
starten. Det har imidlertid snudd. Det er
ikke slik at dette tar noen ressurser, det har
blitt en viktig del av arbeidet, og når politiet
gjør beslag av narkotika, så finner de også
anabole steroider i mange av sakene. Det er i
de samme kretser, og de samme personene
som nå omsetter anabole steroider, som også
befatter seg med tradisjonell narkotika.
Risikoen for å bli tatt har tidligere vært liten,
Solheim understreker likevel at et forbud
alene ikke er nok til å bekjempe doping. –
Parallelt med en strengere lovgivning må det
forebyggende arbeidet trappes opp og vi må
få på plass bedre behandlings– og rehabiliteringstilbud, sier Anders Solheim.
Antidoping Norge er en uavhengig stiftelse som er opprettet av Norges idrettsforbund og Kultur– og kirkedepartementet for
å fremme en ren og dopingfri idrett.
Anabole androgene steroider:
De fleste anabole androgene steroider (AAS) er syntetiske derivater av det mannlige kjønnshormonet testosteron. _Testosteron er et viktig hormon for utvikling av mannlige kjønnskarakteristika, blant annet muskelvekst. Bruk av AAS gir samme effekt som testosteron naturlig har i
kroppen, men AAS virker betydelig kraftigere. AAS sørger for rask og stor muskelvekst når det
kombineres med trening.
Bivirkninger
Bruk av AAS kan gi alvorlige bivirkninger. Her er noen av dem:
■ Hjerte– og karsykdommer Bruk av AAS kan øke kolesterolnivået i betydelig grad, og det er
påvist økt forekomst av hjerte– og karlidelser, spesielt hjerteinfarkt, blant yngre menn. Hjertet
er en muskel, og bruk av AAS får hjertet til å vokse. Det gjør at hjertet blir mindre elastisk, og
da blir pumpeevnen dårligere. Det er også sett direkte skadelige effekter på selve hjertemuskelen.__
■ Leverskade Bruk av store doser anabole androgene steroider over tid kan gi alvorlige leverskader.
■ Muskler og sener Stor muskelvekst på kort tid øker faren for skader på sener og senefester.
Avrivningsskader er en relativt vanlig bivirkning.
■ Hud og hår Bruk av AAS kan gi kviser, tap av hodehår, strekkmerker og pigmentering i huden.
■ Vekstforstyrrelser Hos unge, som ikke har passert puberteten, kan lengdeveksten stoppe permanent.
■ Kjønnsspesifikke effekter Kvinner får et mer maskulint utseende og utvikler mannlige
kjønnstrekk som dypere stemme, mer kroppshår, menstruasjonsforstyrrelser og større klitoris.
Menn kan utvikle bryster, og testiklene kan bli mindre. Begge kjønn risikerer sterilitet.
■ Psykiske bivirkninger Angst, humørsvingninger, irritabilitet og økt bruk av vold er relativt vanlig. Alvorlige psykiske bivirkninger som psykoser (sinnssykdom) og alvorlige depresjoner kan
også forkomme.
■ «Sosiale bivirkninger» Bruk av AAS er ofte knyttet til risikofylt atferd, misbruksproblematikk,
kriminalitet og økt voldsbruk.
Kilde: Antidoping Norge
2-2012
notiser
Narkotikakriminelle kommer tilbake etter utkastelse
Fra 2009 til 2011 har det vært en voldsom økning viser tall fra Politiets utlendingsenhet, Antallet narkotikakriminelle somkommer tilbake etter utkastelse
har vokst til 79 saker, noe som er over en fordobling. Det er også stor grunn til
Bredere narkoutvalg i Røros
Hasj og amfetamin er godt kjent i
narkotikamiljøet i Røros. Etter ransakelser på flere adresser nylig beslagla
politiet både ecstasy og LSD i tillegg
til hasj og amfetamin.
Bry Deg –
Pelle Politibil
I januar 2012 ble Anders Aamodt forespurt av forldregruppen ved 7. trinn
ved Nordkisa Skole i Ullensaker om
politiet kunne prate for elevene ved
7. trinn ved Nordkisa.
Her holdt Anne Kathrine Hofseth
Gundersen og Aamodt et foredrag om
hvordan vi lokalt i Ullensaker jobber forebyggende opp mot ungdom og narkotika, samt litt om nettvett og hvilke
utfordringer man kan møte på ungdomskolen.
Som takk for hjelpen fikk de denne artige lille bilen. Det er en form for cabriolet, hvor man kan løfta av taket foran
ved frontruten. Bilen var fylt opp med
deilig sjokolade.
Flott å se budskapet på bakskiltet!
2-2012
15
toll
Kø av nye stof
I desember 2011 kom 8 syntetiske
cannabinoider på narkotikalisten.
Tollaboratoriet har identifisert ytterligere
minst 30 nye stoffer, men de er ikke
på listen.
TEKST OG FOTO ROAR SELLEVOLL
Opptil 100 ganger så potent som vanlig hasj,
billig og lett tilgjengelig. Syntetiske cannabinoider sprer seg raskt utover kongeriket.
Utfordringen nå er å henge med i utviklingen
og sørge for at narkotikalisten oppdateres forløpende etter hvert som nye stoffvarianter
dukker opp.
GOD KOMPETANSE
Tollvesenet sitt laboratorium har på kort tid
opparbeidet god kompetanse på å identifisere
stoff som går under gruppen ”syntetiske cannabinoider”. Underdirektør Kari Mette Hasmo
kan fortelle at antall saker har eksplodert det
siste året. –Når våre tjenestemenn vet at det er
narkotika, da sendes stoffet til Kripos for analyse. Men når det gjelder ”legal highs” vet man
ofte ikke om det kan regnes som narkotika, og
derfor blir prøvene sendt til oss, forklarer hun.
Åtte nye stoffer kom på listen i 2011, men på
”tollab en” ligger det mellom 30 og 40 tilsvarende stoffer som ikke er på listen. – Det er
ofte snakk om ørsmå endringer i molekylstrukturen som skal til for at stoffet får en ny benevnelse og faller utenom narkotikalisten, forteller
en litt frustrert underdirektør i Tollvesenet.
MANGE OPPGAVER
– Vi er gode på å identifisere disse nye stoffene,
og oppfordrer alle som trenger bistand til å
identifisere nye stoffer om å bruke oss, understreker Hasmo. Hun leder et laboratorium bestående av syv høyt utdannede medarbeidere,
hvor identifisering av mulige narkotiske stoffer
er bare en av mange oppgaver. Analyser av leker til barn med tanke på giftinnholdet, avdekke om beslaglagte sigaretter er ekte eller falske
samt klassifisering av næringsmidler og tekstiler er noen av oppgavene til Tollaboratoriet. –
Men det området som har økt mest i omfang
de siste årene er uten tvil narkotika og syntetiske cannabinoider, fastslår Hasmo.
– Analyseinstrumentet vi har til å analysere
dette koster over en million, og den er kjøpt for
å brukes, avslutter en engasjert Kari Mette – et
av de nyeste medlemmene i NNPF.
16
2-2012
toll
ffer
Tollaboratoriet holder til i Oslo,
og består av syv høyt utdannede
kjemikere.
Ansvarsområdet er å gjennomføre kjemiske analyser av legemidler, narkotika, doping, alkohol, sigaretter, diesel og andre varer
(bl.a. næringsmidler, mineralske
produkter, fett, oljer, kjemikalier,
2-2012
17
sverige
DOKTOR
- reseptuts
For første gang er en lege i Sverige blitt dømt for grov
narkotikaforbrytelse og det for å ha skrevet ut
klassifisert som narkotika.
I starten av januar 2012 ble en lege dømt
i Stockholms tingrett for grov narkotikaforbrytelse.
Straffen ble på 3 år og 8 måneders fengsel.
Dette er historien om ”doktor Knark”.
TEKST OG FOTO: LENNART KARLSSON, SNPF
OVERSATT OG REDIGERT: GEIR FRAMNES
– Jeg skal ikke gi noen gift dersom en ber meg om det. Sitatet er en del
av en 2400 år gammel skrift. Skriften er trolig forfattet av Hippokrates som
anses for å være legekunstens far. Skriften benevnes ofte som Den
Hippokratiske Legeed. Grekerne forstod allerede da tydelig at det finnes en
fare for at selvdestruktive individer kommer til legen og ber om gift.
Dessverre finnes det i dag en hel del leger som later til å ha glemt de gamle
grekerne sitt råd.
OMFATTENDE TABLETTSALG
Allerede i 2009 starter polititjenestemenn på Plattangruppen (red anm. tilsvarende vår ”Plata” i Oslo) å irritere seg over en viss lege. Grunnen er enkel. Legens navn dukker stadig opp som reseptutstedende lege på tabletter
klassifisert som narkotika. Tabletter selges så videre i stort omfang av de
mest ukjente narkotikaselgerne på Sergels Torg.
Politibetjentene jobber frustrert videre i noen år med forhåpningen om
at deres innsats på gatenivå skal minske trykket, men det finnes ikke tegn på
at utskrivingen av resepter minsker, tvert imot virker det til at den bare
øker. Gjentatte klager til Socialstyrelsen gir heller ikke noen effekt. Etter
sommeren 2011 tar tålmodigheten slutt hos de innblandede tjenestemenn
og –kvinner. Doktor Knark må bort.
SPANING MED HEMMELIGE TVANGSMIDDEL
Politiet kontakter påtaleadvokat Gunnar Fjaesstad for å diskutere om legen
kan anses som skjellig mistenkt for et grovt narkotikalovbrudd. På tross av
legens lovfestede rett til å skrive ut narkotika er det i følge politiet åpenbart
at utskrivingen av resepter ikke handler om behandling. Det finnes sterke
grunner til å tro at utskrivingen skjer i hensikt for å tjene penger.
Påtaleadvokat Fjaestad går igjennom politiets hittil samlede bevis og legger
til grunn at det er tilstrekkelig for skjellig grunn til mistanke. Tingretten gir
tillatelse til spaning med hemmelige tvangsmiddel. Spenningen er stor når
tele- og kommunikasjonskontrollen tar til. Alle innblandede innser naturligvis at effekten av det allerede inngripende tvangsmiddelet kommunikasjonskontroll kan forsterkes ytterligere når en avlytter en lege. Nesten
umiddelbart viser avlyttingen at legen ikke har noen fortrolige pasientsamtaler på telefon. I stedet kan det rett og slett konstateres at han selger narkotika.
KVINNELIGE MEDHJELPERE
18
Under den fortsatte spaningen blir det tegnet et bilde. Legen selger resepter
som hentes ut av kjente narkotikamisbrukere. Køen til legens bolig, hvorfra
han driver sin virksomhet, er lang. For å hjelpe seg har han to kvinner. Begge
er velkjente misbrukere av benzodiazepiner. Litt spøkefullt sagt kan en si at
2-2012
sverige
R KNARK
steder og misbruker
Hos en av medhjelperne fant en oppklippede fentanylplaster ment som brukerdoser.
begge fungerer som legesekretærer. Legen
og hans sekretærer sikrer at reseptblankettene skrives ut i en endeløs strøm. Spanerne
følger reseptmottakerne direkte fra legens
leilighet. Resepten ekspederes og tabletter
hentes ut. Tablettene havner så på Sergels
Torg hvor de selges ukritisk. Den kriminelle
sirkelen er sluttet.
Beslag av et stort antall tabletter og resepter ble gjort i
forbindelse med pågripelsen og ransaking hos de mis-
at etterforskningen og påtalemakten har
valgt å ta med en god ”sikkerhetsmargin”.
Mengden narkotika som doktor Knark har
sendt ut på det illegale markedet er enorm.
Det kan best beskrives av overlege Britt
Wikander som vitnet i rettssaken som forklarte at den mengden narkotika som legen
hadde skrevet ut daglig ”skulle räcka till ett
helt sjukhus”.
UFATTELIG OMFANG
Når påtaleadvokat Fjaestad anser bevisene
som tilstrekkelig pågripes doktor Knark. Det
bildet som nå fremkommer er at legen er en
mann som fullstendig har mistet grepet.
Leiligheten / kontoret fremstår som et narkoreir. Det er åpenbart at legen selv er misbruker av benzodiazepiner. Hans fysiske tilstand er så dårlig at en innledningsvis er urolige for at avrusningen fra benzodiazepiner
skal sette livet hans i fare. De eventuelle
journalene som en gang har eksistert ligger
utspredt mellom søppel og kleshauger inne i
leiligheten.
Den påfølgende etterforskningen viser et
skremmende bilde. I den perioden som tiltalen omfatter har legen skrevet ut hele 177
255 narkotikaklassifiserte legemidler – 12
400 OxyContin, 491 fentanylplaster og
resten benzodiazepiner som Flunitrazepam
(red anm. Rohypnol), Xanor, Sobril,
Iktorivil og Imovan – på 1075 forskjellige resepter. Man må også da være klar over at
dette bare er snakk om en begrenset tidsperiode fra 1. Januar til 18. Oktober 2011 og
2-2012
for et grovt narkotikalovbrudd anses som
oppfylt.
Til og med medhjelperne ble dømt for
narkotikalovbrudd, selv om ikke straffen ble
like alvorlig som for legen. De ble dømt for å
ha fremskaffet kunder samt for å ha formidlet og fylt ut resepter. En av medhjelperne
har opptrådt som ”en forlengende arm” i de
perioder når trykket av misbrukere har vært
for stort på legens leilighet.
FORSETTELIG LOVBRUDD?
Det sentrale spørsmålet i etterforskningen
og rettsaken blir selvsagt om legen har handlet med forsett. Legen selv oppgir at han har
vært et offer for omstendighetene. Han sier
til sitt forsvar at han nærmest har blitt truet
og tvunget av misbrukerne til å skrive ut resepter.
Bevisene i spaningsmaterialet gir et annet
bilde. Legen har tydelig vært klar over at de
narkotikaklassifiserte legemidlene selges videre. Sentrale bevis rundt forsettet vil være
overhørte og avlyttede samtaler. Der fremgår det at legen kjenner til at ”pasientene”
videreselger tablettene. Han benytter seg til
og med av denne kunnskapen når han forhandler med enkelte rusmisbrukere om deres betaling for resepten. En annen omstedighet som styrker forsettet er legens uforsvarlige behandling av reseptene. Han har
gitt ut blanko-resepter, som siden har blitt
fylt ut og ekspedert av misbrukerne. Retten
satte ingen lit til legens forsvar om at han
har følt seg truet av misbrukerne. Forsettet
EN JURIDISK PRINSIPPSAK
Legen ble dømt for grovt narkotikalovbrudd
i tingretten. Etterforskningen og dommen er
til en viss grad unik i svensk rettshistorie.
Tidligere har man i prinsipp holdt de uforsiktige og hensynsløse legene utenfor rettssystemet. I dette tilfellet er det åpenbart at
det er snakk om ren kriminell virksomhet
gjemt
bak
en
legeidentifikasjon.
Etterforskningen viser at legenes foreskrivingsrett av resepter ikke fritar dem for ansvar jamfør narkotikalovgivningen, når et
forsett kan bevises. Legen anket tingrettens
avgjørelse og ankeforhandlingen i Svea hovrätt (red anm: tilsvarende den norske lagmannsretten) avholdes i disse dager.
Følgende av denne saken kommer til å bli
tydelige. Flere leger kommer til å bli dømt
for narkotikalovbrudd. I skrivende stund sitter enda en Stockholmslege pågrepet for
narkotikalovbrudd. Etterforskningen og den
rettslige prøvingen av den saken vil bli rapportert om ved en senere anledning.
19
sverige
Overforskrivning av resepter:
En milliardgeskjeft
Saken om Dr. Knark baner vei for muligheten til å straffeforfølge helsepersonell i Sverige. Nils René, Inspektør
ved den Svenske Socialstyrelsen
region syd er glad for at leger og
helsepersonell må betale prisen for
uvørden og kriminell oppførsel.
TEKST: GEIR FRAMNES
Frem til idag har fratakelse av retten til å
praktisere som lege eller sykepleier vært
”den sterkeste medisinen” som Den Svenske
Socialstyrelsen har kunnet slå i bordet med.
I tillegg praktiseres en innskrenking av foreskrivingsretten av spesielle legemidler som
for eksempel narkotiske stoffer, samt en
praksis med prøvetid på inntil tre år.
GOD GAMMEL ÅRGANG
I Sverige har en kommet frem til ulike faktorer som later til å gå igjen blant helsepersonellet som har en overforekomst av reseptutstedelser.
– I all hovedsak er det snakk om eldre
privatpraktiserende menn, selv om vi også
hadde et tilfelle med en 80-år gammel kvinne fra Malmø som også fattet vår interesse
sier, Nils René.
Apotekene har varslingsplikt og det var
nettopp de som til slutt varslet
Socialstyrelsen om en 80-år gammel kvinne
som drev privatpraksis hjemmefra. Hennes
enorme reseptforskrivning alene hadde kostet region Skåne 650 000 svenske kroner i
løpet av ti måneder. Varsellampene blinket
og hun ble satt under lupen. Etter hvert viste det seg at kvinnen som primært hadde
skrevet ut Tramadol og Xanor hadde skrevet
ut 365 ulike medisiner på bare ti måneder.
Socialstyrelsen gikk inn og kontrollerte reseptene som viste en høy forekomst av feildaterte og feilutfylte resepter. Det ble besluttet journalgransking og det kom frem karakteristikker av kvinnens virksomhet som:
■ Virksomheten preges av polyfarmasi,
overforskrivning og opprettholdelse av
misbruk
■ Beroligende og narkotisk klassifiserte
midler skrives ut uten ettertanke
■ Pasientene virker til å få det de vil ha
■ Journalene er mangelfulle og dårlige
20
Socialstyrelsen ønsket å kontrollere den
80-år gamle kvinnen, men hun hevdet å
være for syk til å motta besøk og prøvde å
spille Socialstyrelsen et puss ved å si at ”virksomheten dessuten hadde opphørt”. Det
varte ikke lenge før den aldrende kvinnen
igjen var i full sving. Det ble foretatt en ny
reseptkontroll og ny begjæring om innsyn i
legens journaler. Kvinnen var nølende med å
gi ut journalene. Situasjonen framstod som
fastlåst og Socialstyrelsen følte seg handlingslammet i arbeidet med å få stoppet den
gavmilde legen. Overraskende nok var det til
slutt hun selv som etter et sykebesøk, hvor
hun var blitt behandlet for kognitiv svikt og
demens, som gav Socialstyrelsen det nødvendige grunnlaget for å tilbakekalle hennes
tillatelse til å praktisere som lege.
– Kvinnen er bare ett av mange eksempler. En annen interessant risikofaktor er at
de fleste av dem som gjør dette praktiserer
som ortopeder eller psykiatere. Når en tenker etter er det helt logisk ettersom de gjennom sitt daglige virke ofte skriver ut denne
typen legemidler, forteller en engasjert
René.
Eget misbruk i form av narkotika, alkohol, spill eller sex er også en risikofaktor i tillegg til at en ser at de fleste av de undersøkte legene er ”sjenerøse” med å skrive ut resepter og at de til dels opererer på tvers av
fylkes- og kommunegrensene.
STORE SAMFUNNSKOSTNADER
– Mange av legemidlene som blir foreskrevet er ekstremt kostbare, og det er de svenske skattebetalerne som betaler for dette.
Noen av veksthormonene for eksempel koster 60 000 kroner per ekspedisjon, sier Nils
Renè.
Den svenske Missbruksutredningen av
2010 (Gerhard Larsson) viser at misbruket
koster det svenske samfunnet ufattelig store
penger årlig. Alkoholmisbruket i Sverige er i
undersøkelsen regnet til å koste 66 milliarder svenske kroner, narkotikamisbruket 60
milliarder kroner og legemiddelmisbruket
20 milliarder årlig. Spørsmålet blir hvor store de samme tallene er i Norge.
TILSYN AV HELSEPERSONELL
I NORGE
Mens det er Socialstyrelsen som tar seg av
tilsynssaker i Sverige er det Fylkesmannen
som i første omgang fører tilsyn med helsepersonell og virksomheter innenfor helsetjenesten i Norge. I saker av mindre alvorlig karakter kan Fylkesmannen påpeke pliktbrudd
og gi veiledning til helsepersonell og virksomheter. Det er bare Statens helsetilsyn
som kan gi administrative reaksjoner og pålegg.
Tenkelige tilsynssaker gjelder helsepersonell som overforskriver legemidler/narkotiske preparat, misbrukende personell, fysisk
eller psykisk sykt personell, inkompetente
personell eller personell som begår kriminalitet.
Aktuelle legemidler:
Benzodiazepiner:
■ Flunitrazepam (Rohypnol)
■ Oxascand, Sobril
■ Iktorivil, Stesolid
■ Xanor
Sovemedisiner:
■ Imovane, Zopiklon
■ Stilnoct, Zolpidem
Analgetika:
■ OxyNorm, OxyContin
■ Fentanyl, Norspan, Temgesic
■ Tramadol, Nobligan, Ketogan,
Treo comp, Morfin, Kodein
Kilde: Svenska Socialstyrelsen
2-2012
sverige
Money goes up
shit runs down
Et av Sveriges største nettverk på salg
av internettstoffene Mefedron og
MDPV ble slått i stykker. Hele elleve
personer ble dømt i saken, og fikk til
sammen 22 år da endelig dom var avsagt i høyesterett.
AV KJETIL VILKENSEN
Den 30. mars i 2010 får "Gatulangningsgruppen" (GG), en sivil enhet på
jobb i Stockholm, øye på en kjenning. Ikke
visste de at denne observasjonen var starten
på en av de største straffesakene hos
Söderortspolisen. Kjenningen, Aleks, hadde
de tidligere kontrollert da han hadde bestilt
en større postleveranse av kjemikaler benyttet til produksjon av Research Chemicals.
Politiet gikk den gangen slukøret hjem da
kjemikaliene ikke var klassifisert som narkotika på dette tidspunktet. Men nå hadde de
flaks. Aleks er tydelig nervøs når politiet legitimerer seg og han roter rundt i lommene
sine. Tjenestemennene griper inn og oppda-
2-2012
ger at han prøver febrilsk å demontere mobiltelefonen sin samt destruere sim-kortet.
Grunnlaget for skjellig grunn til mistanke er
lagt. Følgende smser dukker opp:
"…I have some question about
Mephedrone: How much does 1 kilo cost?
How much does 10 kilo cost? How much
can you ship at once?…"
"sir, very frankly for your 1 kilos quantity
we must send by at least two batch. If send
by once, maybe the aim is too big. We think
saftey is the most important for both sides.”
BINGO
Bingo!! De beslutter å ransaker bopel. Han
har ingen forklaring på hvorfor han prøvde å
ødelegge telefonen, og kan heller ikke gjøre
rede for de 28 000 kr Aleks har i cash i lommen kan han heller ikke gjøre rede for. Bilen
han var i ferd med å sette seg inn i er en
Range Rover Sport til en verdi av 890 000
SEK. Aleks er ikke i arbeid, og bilen er også
registrert på moren, Larissa.
Hjemme på bopel påtreffer GG hans
samboer, Emilie, sammen med deres en måned gamle sønn. En laptop står påslått i stuen, sider med pengetransaksjoner og mailkorrespondanse ligger fremme, samt inter-
nettsiden www.mephedrone.cc er slått opp.
Men Emilie smeller igjen lokket på labtopen
og den logger seg ut. "Ingen" kan passordet,
og Emilies oppførsel gjør at patruljen pågriReseach Chemicals - samlebetegnelsen på
designerdop som blir laget og markedsført
med tilnærmet samme molikylære strukturer som de man finner på narkotikalisten.
De er gjerne ennå ikke klassifisert som narkotika, på tross av veldig lik rusgivende
effekt. Lite eller ingen forskning har blitt
gjennomført på disse preparatene, så brukerne må selv skaffe seg sine egne erfaringer ved testing og kunnskapsinnhenting
osv, derav navnet "Research Chemicals."
Mefedron - har en sentralstimulerende
effekt og er syntetisk fremstilt. Stoffet kom
på den norske narkotikalisten 24.03.10,
sammen med blant annet GBL. Stoffet har
molekylstruktur som minner om designerdop og gir rus tilnærmet blandingen av
amfetamin og kokain. Det kan røykes, svelges, inhaleres eller injiseres og selges primært på nettet i form av pulver, tabletter
eller kapsler.
MDPV - er et psykoaktiv stoff som også blir
solgt på nettet som et designerdop. Det er
tre ganger så potent som ritalin og kalles
ofte for PV eller PeeVee.
21
sverige
GRISKHET OG MISUNNELSE
En periode inn i etterforskningen kommer
det fram opplysninger om at Aleks skal ha
gravd ned 2 millioner kroner på
Hellasgården utenfor Stockholm. Stefar
George skal også vite om dette. Man beslutter ransaking også her, og George blir meget
nervøs ved politiets ankomst. Han har i tillegg 98 000 kr pakket inn gladpack i lommen sin. Man benytter seg av valutahund
som søker området i timesvis, men desverre
uten resultat. Pengene har trolig blitt gravd
opp igjen av noen imlipserte, og blir aldri
funnet senere heller.
Over lengre tid hadde operasjonen til
per henne også. Man finner overføringskvitteringer, ytterligere 50 000 i kontanter og
nøkler til forskjellige postbokser i leiligheten. Noen av overføringene er gjort av
Hampus og Hassan, to personer som senere
blir veldig aktuelle i saken. Men ingen narkotika blir funnet. Heller ikke i bilen.
Selve leiligheten eies av Aleks mor
Larissa og hans stefar George. De bor på
Hellasgården et stykke unna og driver en
café i kommunens regi. De blir også snart interessante for politiet. Man får sporet postboksene og første beslaget er et faktum, 1
kilo Methylon! Boksen og postforsendelsen
kan knyttes til Hampus, som pågripes den
31 mars. Hjemme hos han blir det ytterligere beslaglagt 400 gram MDPV!
Man får også etterhvert bekreftet hvem
Hassan er. Ved ransaking i hans leilighet påtreffer de Lars, som forsøker å kvitte seg
med 500 gram Medefron ut vinduet, men
dette blir dog oppdaget.
LUSELØNN
22
En annen av postboksene står på en Pernilla.
Her finner man ytterligere pakker, adressert
til henne. Et nytt beslag på 500g med ukjent
pulver blir gjort. Den 1. april pågripes
Pernilla på arbeidsplassen sin, og hun er
samarbeidsvillig og svarer på spørsmålene
politiet stiller henne. På bopel har hun ytterligere Mefedron og MDPV, ca 1 kilo til sammen. Uoppfordret forteller hun at hun også
har narkotika i et fellesskap på jobben, etter
instruksjon fra Aleks. Det viser seg at
Pernilla selv tidligere har kjøpt av Aleks sitt
internettsalg, og er nå blodfersk i nettverket.
Hun er hentet inn som kurer og pakker, og i
de 14 dagene hun har drevet business, har
hun hentet 2-3 pakker på posten for Aleks.
Dette får hun skarve 2 000 for hver gang.
Hver pakke er på 0,5 kilo til 1 kilo, og hun
veier, pakker og sender ut fra sin leilighet,
der hun bor sammen med en venninne og
sin mindreårige sønn.
Pernilla var fullt klar over at hun fikk luselønn mens Aleks dro inn millioner, men da
hun klaget fikk hun til svar fra ham: "money
goes up, shit runs down!" Aleks er nemlig
ekstremt grisk, og hadde så mange millioner
at han til slutt bare veide pengene istedet for
å telle dem. Bunker på cirka 100 000 kr ble
pakket inn i gladpack og gjemt unna. Flere
pågripelser finner sted og sakens omfang og
beslag vokser stadig. Flere etterforskere blir
satt på saken. Totalt åtte personer er nå pågrepet.
MILLIONENE RULLET INN
Opplegget til crewet var at de solgte kun
Mefedron og MDPV, såkalte Research
Chemicals,
gjennom
internettsidene
www.rc-traders.com
og
www.mephedrone.cc, begge tilhørende
Aleks. Pengene strømmet inn og alt Aleks
måtte gjøre var å overvåke undersåttene sine
mens han betalte dem knapper og glansbilder. Selv ikke Emelie fikk del i rikdommen.
Hun måtte spise microbølgeovn-mat og passe deres felles barn mens Aleks kunne smykke seg med Rolex-klokker til 100 000 kr.
Aleks troner alene på toppen, han styrer
med griskhet mens millionene rullet inn.
Under seg tar Hampus først imot narkotikaen fra ulike postbokser. Han oppbevarer den
og pakker i mindre forsendinger. Pernilla
kommer inn i denne rollen etterhvert, da
Hampus sparkes grunnet sitt eget narkotikamisbruk og slurvete arbeid. En eks av Aleks,
Johanna ble også med i "bedriften". Hun var
mer proff og sendte også ut følgende mail til
kunder som hadde blitt offer for Hampus
oppførsel:
"Vi har haft några allvarliga interna problem inom företaget och har därför inte
kunnat skicka ut några beställningar den här
veckan och inte heller svara på några mail.
Alla problem är lösta nu och alla beställningar kommer att skickas ut i dag (torsdag).
Vi är hemskt ledsena att detta har hänt
och eventuella problem det kan ha orsakat
våra kunder. Vi utlovar kompensation till
alla drabbade kunder".
Aleks gått som smurt. Internettsider ble
opprettet, varer blir handlet inn fra Kina av
Aleks selv og etterspørselen etter narkotika
var stor. Men alle andre praktiske gjøremål
satte han bort. Noen vedlikeholdte hjemmesidene, tok imot bestillinger, besvarte e-poster og kontrollerte at betalingene kom inn.
Noen leide postbokser og hentet innkjøpte
varer der ifra, oppbevarte og pakket narkotikaen i poser på kundens bestilling. Men
korthuset raste sammen da griskhet og misunnelse tok overhånd. Hans arroganse og
urettferdige behandling av sine samarbeidspartnere gjorde veien lett til å spikre ham i
avhør, lojaliteten var ikke-ekisterende.
Totalt beslag i saken ble:
Ca 1.500 gram Metylon
Ca 1.200 gram MDPV
Ca 1.500 gram Mefedron
Grensen på grovt narkotikalovbrudd for
Research Chemicals startet på 15g i Sverige
ved dette tilfellet.
TILTALE
Etter ca 10 måneders etterforskning ble det
endelig klart for tiltale. Hele elleve personer
ble tiltalt og samtlige dømt, fra mindre bøter
og opp til mange års fengsel, Aleks fikk 7 år.
Etterforskningen ble meget omfattende,
med 3.500 sider og ca 200 avhør.
Dessverre ble dommene justert kraftig
ned i siste instans, Högsta Domstolen. Men
alt i alt hadde politiet knust et helt nettverk
av kriminelle, tatt bort en sentral leverandør
av Research Chemicals på internett og gjort
et stort narkotika- og pengebeslag.
2-2012
russ
Tromsørussen bryr seg!
På utdanningskonferansen på Gardermoen i oktober fortalte Torbjørn Nervik fra Haugland litt om deres opplegg
med Bry Deg Russ.
AV NNPF TROMS
For lokallaget i Troms virket dette veldig spennende og ikke minst
nyttig. Tidligere år har politiet i Tromsø hatt et tjue minutter langt
innlegg for russen. All erfaring fra Tromsø tilsa at det var på tide å
prøve noe nytt.
På nyåret tok Troms lokallag kontakt med Torbjørn Nervik i
Haugaland for å få litt nærmere info rundt dette prosjektet.
Samtidig ble det opprettet et samarbeid mellom Troms lokallag og
Tromsø politistasjon ved Forebyggende gruppe. Målet var å få lagd
et prosjekt som kunne være med på å hindre uønskede hendelser fra
russen sin side og ikke minst det å ta vare på hverandre. Med bakgrunn i prosjektet til Haugaland samt lokale tilpasninger fra Troms,
ble resultatet til slutt et Bry Deg foredrag for russen i Tromsø hvor
det også ble lagt inn forventninger og ”spilleregler” for russen.
I februar ble russestyret i Tromsø innkalt til møte på Tromsø politistasjon. Til stedet på møtet var russestyret, som igjen består av
presidentene ved de seks videregående skolene i Tromsø, leder for
politiets forebyggende gruppe Anita Hermandsen og lokallagsleder
Kenneth Helberg. Lokallaget hadde på forhånd lagd et skriv som ble
undertegnet av alle og tatt med til ledelsen på de respektive skoler.
Kort fortalt stod det i skrivet at politiet og NNPF Troms ønsket to
skoletimer i uka før russetida for å snakke med russen og at timene
2-2012
skulle være i undervisningstiden. Det siste for å forsikre oss at flest
mulig av russen ville være til stede.
Dette nådde fram til alle skolene og vi fikk satt av to timer i undervisningstiden på alle seks skolene i Tromsø.
I løpet av den siste uka før russetida ble det derfor gjennomført
Bry Deg Russ foredrag av Anita Hermandsen og Kenneth Helberg
for alle skolene i Tromsø.
Et av delmålene med foredraget var å utfordre russen til å ta et
standpunkt mot narkotika. Utfordringen lå i at de som hadde russebiler skulle få et stort Bry Deg klistremerke for å ha på bilen.
Lokallaget i Troms fikk derfor sponset 10 store Bry Deg klistremerker av et lokalt firma. Målet var å få en russebil pr skole til å kjøre
med Bry Deg logo.
Responsen fra russen i Tromsø var helt enorm og det førte til ta vi
måtte få trykt opp flere klistremerker. Opptellingen etter foredragene viste at 31 russebiler i Tromsø kjører rundt Bry Deg logo!
Dette førte igjen til stor oppmerksomhet fra lokal media. I tillegg
holdt politimesteren en appell til russen hvor han fikk fram hvor
viktig det var å ta et standpunkt mot narkotika samt viktigheten av å
ta vare på hverandre, spesielt i russetida.
Tilbakemeldingene fra russen er veldig positive. De har lagt seg
på minnet mye av det som ble sagt i foredraget og tilbakemeldingene går på at de føler et ekstra ansvar med å ha Bry Deg logoen på bilen. Og i russetiden har det vært særdeles få uønskede hendelser.
Om dette har noe med Bry Deg foredraget å gjøre, vites ikke. Men
en ting er sikkert; det nytter fortsatt å bry seg.
Ringsakerrussen bryr seg! Se side 10
23
reise
Tidligere frontfigur i Turboneger, Hans
Erik Dyvik Husby rettet sterk kritikk
mot Norges legemiddelassisterte rehabilitering under sitt foredrag på
OSLO NNPFs lokaldag. Selv måtte
han til slutt reise over grensen for å
gjennomføre en omstridt behandling
før han var rus- og medikamentfri.
Dette etter flere tiår som narkoman,
på og utenom scenen.
TEKST OG FOTO KJETIL VILKENSEN
– Jeg kunne sitte i intervju med VG eller
Dagbladet og fortelle om hvor kult det var å
være rockestjerne, for så å stikke ned på
Plata og kjøpe et sårt trengt skudd med heroin. Sånn kan man ikke holde på i lengden
og etterhvert sprakk fasaden, innledet Dyvik
Husby.
24
Hvorfor bruker man narkotika? Det bare
ble sånn, man trenger å fylle et tomrom,
man kjeder seg eller er lei seg. Forklaringene
er mange. Uansett koker all rusmisbruk ned
til følgende, ifølge Dyvik Husby; – Man vil
føle seg bedre enn man gjør akkurat nå.
Dette gjelder for hele spennet, fra paracet til
heroin.
For hans del startet det helt tilbake i seksårsalderen, på bursdagen hans den 15. juni
1978. Moren hans dør av brystkreft denne
dagen. Livet blir aldri det samme, en mørk
flekk vokser i ham, den blir større og større.
Ettersom årene går tenker han mye på døden, blir deprimert og sint på alle som ikke
forstår. 12 år gammel begynner han å sniffe
lim og stjele piller. Sobril, valium og rohypnol. På TV ser han alle de kule Hollywoodfilmene hvor narkotika var glamorøst og
tøft. Selve bruken ble fremstilt som et rituale, noe sexy, mystisk og mørkt blir glorifisert
gjennom filmene. Dyvik Husby elsker filmene, og drømmer selv om å bli rockestjerne.
Få alle damene og kjøre fet bil. Gå ned røde
løpere, nyte livet i det offentlige. Han bestemmer seg for å bli som de store, men da
måtte han først leve som de store.
Senere i oppveksten blir det mye eksperimentering med narkotika. Dyvik Husby tilhører et undergrunnsmiljø i Oslo hvor en illegal ungdomskultur frister med alt fra hasj
til syre. Han har tredagers kjør på ecstacy,
for så å røyke seg ned på hasj når mandagen
og angsten kommer snikende. Han sliter
med å fullføre skole, og går på trygd. Under
hasjtørken tidlig på 80-tallet skyter han sitt
første skudd med heroin, billig som det var
på den tiden. Han er narkoman, fulltidsjunkie . Parallelt med dette blir han rockestjerne i bandet Turboneger.
DOBBELTLIV OG COCKTAILS
Dyvik Husby hadde snudd om på en velkjent dans i rampelyset, han gikk fra å være
junkie til å bli rockestjerne! Her startet derimot en ny utfordring:
Han måtte lære å leve to liv. Ett som
kjendis og teatralsk rockestjerne på storslåtte scener verden rundt, mens privatlivet bestod av narkotikamisbruk, skam, skyldfølelse
og løgner. Det var en tap-tap situasjon som
ble vanskelig å holde skjult, og det skulle
ikke vare lenge før fasaden sprakk.
I 1998, etter en turne i Spania, la bandet
opp, rusmisbruket tok overhånd. Dyvik
Husby drar til Nord-Norge og bosetter seg i
Bodø i ett år for å komme seg unna narkotikaen. Men å flytte til heroinhovedstaden i
Nord-Norge viste seg å bli et dårlig valg.
Selv under tørkeperiodene på heroin skrev
bare fylkeslegen gladelig ut Dolcontin, så
tomrommet skulle fylles.
Dyvik Husby bodde videre fire år i
Lofoten. Her kom hjemmesykepleieren på
døra hver morgen kl 08:00 og serverte rohypnol og dolcontin, det måtte jo til for å bli
"rusfri". Etterhvert kom han seg på metadon, og bandet gjorde comeback i 2002.
Karrieren tok fart igjen og det var gikk på
sett og vis sammen med metadonen.
2-2012
reise
NOE MANGLET
Måtte
til Sverige
for å bli
rusfri
Men noe manglet. Dyvik
Husby kjente seg deprimert og nedfor, og gikk
igjen til legen. Her fikk han
beskjed om at det ikke skyldtes
metadonen. "Du har en kjemisk
ubalanse i hjernen som gjør at du er depressiv", fortalte legen, og skrev ut en masse
antidepressiva. Dette gjorde bare vondt verre og da selvmordstankene kom, kjente han
at han måtte tilbake til gatestoffene for å få
det bra igjen. Da gikk Dyvik Husby på både
crack, metadon og antidepressiva, en cocktail som gav han psykiske problemer og resulterte i et opphold på psykiatrisk avdeling.
Her ble Dyvik Husby erklært psykotisk.
Sekken med problemer svulmet, men løsningen var endelig kommet. Et nytt fantastisk tilbud hadde landet hos LAR, det var
fransk og det het subutex. Men dette hjalp
heller ikke, og han fortsatte sidemisbruket
med alkohol og kokain.
Ingenting funket, han ville ikke bli hos
LAR. Dette ble starten på et to års langt mas
om å få lov til å slutte med legemiddelassistert rehabilitering.
– Det er store penger i LAR medisiner, og
farmasiindustrien er big business. Det er
ikke penger i "frisk" men det er veldig mye
penger i "uhelbredelig syk". Hvem tjener på
2-2012
at det bare skrives ut
mer medisiner? Jeg
følte de bidro til å holde meg i medikamentog ruskjøret, ikke det faktisk å hjelpe meg ut av det fortalte Dyvik Husby.
NOK VAR NOK
Klimaks var nådd. Nok var nok. Han måtte
komme seg unna og tenkte nytt.
– Det skjøre øyeblikket hvor en bruker er
motivert der og da, må man gripe sjansen, og
ikke møte dem med en venteliste. Jeg ville
bli rus- og medikamentfri. Dette utsagnet
var det vanskelig å komme til rusmiddelomsorgen med. Her var svaret nemlig: – Nei,
det klarer du ikke, det er ikke det vi driver
med her.
Dyvik Husby måtte til Sverige. Til
Narconon, et omdiskutert og kritisert behandlingsprogram som ikke har fått innpass
i Norge. Men han ble rusfri, og har vært det
siden. Tjue norske ungdommer har vært
gjennom programmet og klart seg. Det er ni
norske ungdommer inne nå, og ingen har
sprukket. Dyvik Husby bor selv åtte kilometer fra Narconon i Skåne og er ikke i tvil om
hvilken behandling som fungerer, og hvilken
som gjør deg til en evig misbruker.
Narconon
Et internasjonalt behandlings- og rehabiliteringsprogram for narkotika- og alkoholavhengighet. Ikke godkjent av myndighetene i
Norge som behandlingsprogram, men det
finnes ca 200 sentre internasjonalt
Stiftet i 1966 og er basert på L. Ron Hubbards
oppdagelser
L. Ron Hubbard startet også scientologikirken
og var en annerkjent forfatter
Behandlingen minner mye om hva et nytt scientologimedlem må gjennom
Teknikker som benyttes er medikamentfrie
Man avruses gjennom blant annet trening,
badstue, vitamintilskudd
Narconon-programmet behandler både den
mentale og fysiske svekkelsen fremskyndet
av stoffmisbruk, men også alle grunnene til
at en person begynner med stoff i utgangspunktet.
Narconons suksessrate er ikke bare verdens
høyeste, men den er fire ganger bedre enn
gjennomsnittet på verdensbasis.
En behandling koster 200.000 SEK fra start til
slutt, og det oppgis at ca 79% blir rusfrie.
25
kronikk
Et rungende nei
- Vi kan nå konstatere at legaliseringstilhengernes idé
om samme regler for narkotika som for alkohol og
tobakk ikke har støtte.
Det er ikke faglige argumenter for
legalisering av narkotikabruk, og
land som har eksperimentert med
legalisering eller avkriminalisering
har fått problemer.
Dette fremgår av høringsrunden etter
Stoltenbergutvalgets
narkotikautredning,
der Norges samlede fagekspertise, mer enn
100 høringsinstanser, har avgitt uttalelse.
Bildet som forøvrig trer frem er at narkotikasituasjon i Norge er i forsiktig bedring, at
politiets og tollvesenets innsats bør forsterkes, og at minnelige tiltak overfor ungdom
bør skje på rettslige premisser. Kort sagt: En
klar majoritet ønsker verken legalisering eller avkriminalisering av narkotikabruk I
Norge.
Narkotikastatus pr 2012 er at antall overdosedødsfall er redusert. Bruken av heroin
har gått ned 20-30 prosent de siste 10 år.
Bruken av cannabis går svakt ned, og antall
unge mennesker som har forsøkt cannabis
26
går sterkt nedover. Den sterke økingen i
bruk av kokain er stanset.
Norsk Narkotikapolitiforening med sine
2600 medlemmer hvorav 350 fra tollvesenet, har fulgt utviklingen tett, og kan konstatere at situasjonen langt fra er helsvart.
På ett område er det sterk grunn til bekymring. Det gjelder de nye syntetiske stoffene, ofte kalt «legal highs». Bruken av disse
er økende, og det er registrert 600 internettbutikker i Europa. I 2011 ble 8 nye stoffer
tatt inn på narkotikalisten. Det er bra, men
når 100 nye stoffer er identifisert de tre siste
år, må tempoet opp når det gjelder å få de
nye stoffene inn på listen. Vi må også få bestemmelser som erstatter derivatregelen,
som Høyesterett har påpekt at ikke kan brukes overfor alle nye stoffer på markedet.
I 2010 var det 248 narkotikadødsfall i
Norge. Antall narkotikadødsfall på verdensbasis er ca 200 000 pr år. Dødsfall forårsaket
av alkohol, tobakk og legale psykoaktive
stoffer er ca 7,5 millioner pr år, dvs nær 40
ganger høyere. Narkotika er forbudt vare i
AV
BJØRN RØSE. TOLLDIREKTØR
OG METTE ROOTH, LEDER I NORSK
NARKOTIKAPOLITIFORENING
tilnærmet alle land, mens alkohol, tobakk og
psykoaktiva er legale handelsvarer. Ifølge
FNs narkotikakontor inneholder disse tallene det aller beste argumentet for en restriktiv narkotikapolitikk.
Legaliseringstilhengerne har forsøkt å
skape inntrykk av at straff for narkotikabruk,
endog første gangs bruk, er årsaken til at det
sitter så mange narkotikadømte i norske
fengsler. I virkeligheten forekommer det
knapt at første gangs narkotikabruk resulterer i ubetinget fengselstraff. Produksjon,
smugling og omsetning straffes imidlertid
hardt, og slik skal det være.
Mange av høringsinstansene sier klart og
tydelig at tiltak overfor narkotikabrukere
bør håndteres av politi, påtalemyndighet og
domstolene.
Videre at også minnelige reaksjoner bør
skje på rettslige premisser. Vi mener alternative reaksjoner for ungdom bør støttes; for
eksempel betinget påtaleunnlatelse på vilkår
av fremtidig rusfrihet. At dette gir gode resultater bekreftes av HOPE - prosjektet,
2-2012
kronikk
til legalisering
som kombinerer utsatt straff med klare betingelser og lynrask reaksjon i tilfelle brudd
på betingelsene.
Det er grunn til å merke seg høringsuttalelsen til det Kriminalitetsforebyggende Råd
som sier at «straffebestemmelsene representerer en viktig normgrense, ikke minst med
tanke på mindreårige brukere av narkotika»,
samt uttalelsen til Justisdepartementet som
sier at «vi må vise tydelig at besittelse og
misbruk i ungdomsgrupper møtes med klare
sanksjoner. Det er neppe tvil om at mange
unge mennesker innretter sin adferd etter
samfunnets rammer og sanksjoner».
Legaliseringstilhengerne satser på uforpliktende avtaler og på helsevesenets behandling. De begrunner dette blant annet
med høye kostnader i justissektoren. At god
behandling er viktig, er vi helt enige i.
Argumentet om kostnadene i justissektoren fremstår imidlertid som for lite nyansert, og må vurderes i det perspektiv at også
behandling er dyrt – med kostnader på opptil kr 2 500 kroner pr døgn, og med frafall I
behandlingsperioden på så mye som 70 prosent. På ett punkt er det full enighet mellom
tilhengere og motstandere; det er at forebygging er avgjørende, og at hjem og skole er de
sentrale forebyggingsarenaer. «Det nytter å
bry seg».
80 prosent av høringsinstansene som
svarte på spørsmålet, sa «ja» til forsterket
innsats fra politi og tollvesens side.
Prismekanismene gjelder også narkotikamarkedet. Jo større beslagene er, jo høyere
blir prisene, og jo lavere blir risikoen for at
ungdom begynner å bruke narkotika.
Alternative tiltak overfor sterkt avhengige
brukere står ikke i motsetning til resolute reaksjoner mot ungdom i faresonen, som er
den aller viktigste målgruppen.
Hvert enkelt lands politi og tollvesen klarer bare å stanse en del av narkotikaen som
passerer egen landegrense. Men narkotikaen
fraktes over mange landegrenser, for eksempel heroin fra Afghanistan, cannabis fra
Nord-Afrika og kokain fra Sør-Amerika. På
alle grensene gjøres det beslag.
Dersom man hadde summert alle beslagene langs hele ruten, ville man sett at toll
og politi klarer å stanse mellom 40 og 50
prosent av narkotikaen som har Norge som
endemål. Det er ganske bra. Vær også klar
over de negative ringvirkningene. Dersom
man liberaliserer bruk av narkotika, vil det
samtidig bli vanskeligere for toll og politi å
stanse smugling og omsetning.
Når man leser høringsvarene fra de rusavhengige og deres organisasjoner, kan man
ikke unngå å bli grepet. Det sterkeste inntrykket gjør høringsuttalelsen til Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon RIO
som sier at «en liberalisering av rusmidler er
det motsatte av verdighet for folk som flykter ifra seg selv gjennom rusmidler det er
fortsatt mange mennesker som ikke eksperimenterer med narkotika fordi det er forbudt».
Les selv og bli overbevist om at legalisering eller avkriminalisering ikke er veien å
gå, og at norsk narkotikapolitikk er mye bedre enn sitt rykte.
Nederland stenger
dørene for hasjturister
København fikk nei til cannabisforsøk
I et forsøk på å få bukt med de kriminelle gjengene som
selger hasj og marihuana, sendte bystyret i København en
søknad til justisminister Morten Bødskov der de ba om å få
prøve ut en ordning med lovlig omsetting.
Men hos Bødskov falt ikke ordningen i smak. I avslaget skriver justisministeren at cannabis er forbundet med en rekke
skadevirkninger, og at en forsøksordning med lovlig omsetting innebærer økt tilgjengelighet, og dermed sannsynligvis også økt forbruk.
– Regjeringen ønsker på denne bakgrunnen å ikke åpne for
muligheten for en slik forsøksordning, skriver justisministe2-2012
Turister som passerer grensa til Nederland, blir nå møtt av
en spesiell hilsen: Ingen myke stoffer til salgs. Nye regler,
ingen stoffer, lyser det på elektroniske skilt langs innfartsårene til byer i det sørlige Nederland.
Fra 1. mai ble det forbudt å selge hasj og marihuana til turister i tre av grenseprovinsene i landet som er kjent verden over for sin liberale narkotikapolitikk. Til nå har alle
over 18 kunnet handle små kvanta cannabis på såkalte coffee shops – uansett hvor man kommer fra.
Heretter må alle nederlandske innbyggere registrere seg
for å få et såkalt cannabis-kort, som gir adgang til hasjsjappene, som heretter blir et lukket område for turister. Har
man ikke adresse i Nederland, er det adgang forbudt.
Planen er å følge opp forbudet i hele landet til neste år.
Forbudet har ikke uventet møtt massiv motstand fra coffee
shop-eiere og cannabis-lobbyen, men inntil videre har de
ikke lyktes med å få omstøtt loven.
27
nye stoffer
«Fremtiden
Den er bare ikke så utbredt
Dette sitatet fra Wiliam Gibson kan
illustrere utviklingen innen narkotikamiljøene for tiden. Åtte syntetiske
cannabinoider ble rett før jul oppført
på narkotikalisten i Norge. Dette er
stoffer som til en vis grad kan
sammenlignes med hasj og
marihuana når det gjelder
virkning, rus og skadepotensial.
AV LARS HOLMEN
Stoffene har vært i omløp i Norge i lang tid
og er bare åtte av en liste på flere hundre tilsvarende stoffer som både er tilgjengelige, og
vil bli tilgjengelige i løpet av de neste par
årene.
I løpet av de siste 30 årene har de ulike
stoffene som har vært i narkotikamiljøene
holdt seg forholdsvis konstant. Varianter
som amfetamin, hasj, kokain og heroin har
vært, og er fortsatt gjengangere i beslagsstatistikken til så vel politi som tollvesen.
Riktignok har det dukket opp et og annet
nytt stoff, men de fleste har vært svært likt
eller nært beslektet med allerede kjente
stoffer. Nittitallets oppblomstring av ulike
fenetylaminer og tryptaminer i form av ecstasytabletter, og utbredelsen av GHB i enkelte miljøer var av de mest spektakulære
nyhetene.
I løpet av de siste fem årene har bildet
imidlertid endret seg dramatisk, og verre
skal det bli om vi skal tro en av innlederne
på vårens store konferanse om nye syntetiske stoffer, Dr. Ana Gallegos. Konferansen ble
arrangert i Budapest 12.-14. mars i år og var
i regi av EMCDDA og Recreational Drugs
European Network (ReDNet).
28
EMCDDA er EU sitt organ for å overvåke narkotika og narkotikaavhengighet i
Europa.
Alle EUs medlemsland pluss
Norge, Kroatia og Tyrkia er medlemmer av
organet. Arbeidet styres fra Portugal og skal
fungere som en hub for formidling av informasjon om alle deler av narkotikasituasjonen i Europa. En del av denne jobben handler om å ha ansvaret for å implementere et
system for tidlig varsling av viktige nyheter
og endringer i narkotikamarkedet. (Early
2-2012
nye stoffer
er her
ennå»
Foto: Roar Sellevold
Warning System on new psychoactive substances). Siden 1997 har EWS fanget opp
171 ulike stoffer i omløp.
■
■
■
■
■
Fenetylaminer 43 siden 1998
Tryptaminer
24 siden 1998
Piperaziner
13 siden 2004
Cathinoner
39 siden 2005
Syntetiske cannabinoider 52 siden 2008
Tall fra 2011 viser at mer enn 6 av 10
unge mennesker i EU har brukt internett for
å søke etter kunnskap om illegale narkotiske
stoffer og narkotikabruk generelt. Likevel
viser undersøkelsen at kun 7 % av de som
faktisk har brukt ”legal highs” hadde bestilt
varene på internett selv. Et lite flertall
(54%) av respondentene - som hadde brukt
"legal highs" - sa at en venn hadde tilbudt
dem slike stoffer. Nesten 4 av 10 (37%) ble
tilbudt slike stoffer på en fest eller i en
klubb. En tredjedel av disse respondentene
hadde kjøpt "legal highs" i en spesialisert butikk.
I en undersøkelse som ble gjennomført i
EU mellom 9. og 13. mai 2011 sier 5 % av
deltakerne at de noen gang har forsøkt et
”legal high” (lovlige stoffer som imiterer effekten av illegale rusmidler) Undersøkelsen
omfattet 12.000 tilfeldig utvalgte unge i alderen 15-24 år. I Storbritannia, Latvia og
Polen var dette tallet dobbelt så høyt og i
Irland og Luxembourg var tallene henholdsvis 16 og 22 %.
Det er grunn til å anta at ungdommer i
dag tar med noen nye momenter i vurderingen når de skal velge fra den tilgjengelige
”ruspaletten”. Skal jeg bruke et stoff som er
lett å få tak i, ikke er ulovlig å bruke og som
vanskelig detekteres på urinprøver, eller skal
jeg fortsette å bruke de som utløser en reaksjon fra politiet hvis misbruket mitt blir avdekket? Ulike forumdiskusjoner på internett
gir et klart bilde av situasjonen, mange rusvillige ungdommer unngår de tradisjonelle
stoffene og går over til stoffer som ikke er på
narkotikalisten enda.
2-2012
Å forutse fremtiden kan enten gjøres ved
å følge trendutviklingen ved aktiv tilstedeværelse i brukermiljøene og en hyppig oppdatering av narkotikalisten, eller vi kan sette
oss ned og stole på den nyskapende etterpåklokskapen.
About the ReDNet project
The Recreational Drugs European Network
(ReDNet) project is a multi-site implementation project which has received funding
from the European Union in the framework
of the Public Health
Programme (Grant agreement: 2009 12
16).
ReDNet aims to improve the level of information available to young people and professionals on the effects of novel psychoactive substances and the potential health
risks associated with their use.
The project also explores the potential of
innovative information and communication
technologies for disseminating accurate,
non-judgmental, timely and evidence-based
information to ReDNet’s target groups.
Project partners:
■ School of Pharmacy, University of
Hertfordshire, Hatfield, UK
■ National Addiction Centre, Institute of
Psychiatry, King’s College London, London,
UK
■ Institute of Psychiatry and Neurology,
Warsaw, Poland
■ Bergen Clinics Foundation, Bergen, Norway
■ De Sleutel, Gent, Belgium
■ Servizio Salute Regione Marche, Ancona,
Italy
■ Consorci Mar Parc de Salut de Barcelona,
Spain
■ Rhine State Hospital, University of
Duisberg-Essen, Essen, Germany
■ National Institute for Drug Prevention,
Institute for Social Policy and Labour,
Budapest, Hungary
■ DrugScope, London, UK
For further information, see: www.rednetproject.eu
About the EMCDDA
The European Monitoring Centre for Drugs
and Drug Addiction (EMCDDA) is one of the
European Union’s decentralised agencies.
Established in 1993 and based in Lisbon, it
is the central source of comprehensive
information on drugs and drug addiction in
Europe.
The EMCDDA collects, analyses and disseminates factual, objective, reliable and comparable information on drugs and drug
addiction. In doing so, it provides its audiences with an evidence-based picture of
the drug phenomenon at European level.
While the agency’s main task is to collect and
disseminate data on the use of substances
controlled by the United Nations drug conventions, in recent years it has become increasingly active in monitoring new psychoactive substances not listed in these conventions, but which may pose comparable
health and social risks to our societies.
For
further
information,
see:
www.emcdda.europa.eu/drugsituation/new-drugs
29
kommentar
Uroen som forsvant
I gamle dager sykla vi på tur med ballongdekk og stort
bagasjebrett med plass til ryggsekken. I dag sykler vi for å
trene til Birken med sykler som veier like mye som et gammelt bagasjebrett. I gamle dager var det stort for unge
gutter når finsk fjernsynsteater viste et glimt av en naken
pupp på tirsdagsfilmen. I dag ser vi rett hjem mens kvinner får høylytte orgasmer i beste sendetid.
I gamle dager satset politiet mye på tilstedeværelse i narkotikamiljøene. I dag vet de knapt hvilke miljø de skal være tilstede i. Man
innså for en tid tilbake at man måtte ha dedikerte tjenestemenn som
snakket med misbrukerne for å ha en vis oversikt. I gamle dager
kjente politifolkene de lokale ”sliterne”, noe som også ga kjennskap
til nye miljøer som dukket opp. Det gikk ikke lang tid før ivrige
menn i hettejakker hadde oppsøkt de unge som hadde havnet på
skråplanet. Fordi man visste om dem.
I gamle dager uroet politiet miljøene. Ikke for å plage dem, men
for å få oversikt og sørge for at de som lekte med tanken om å starte
en ruskarriere skulle vite at man aldri var trygg. Nå er man avhengig
av å være på et visst nivå i mengde narkotika eller være uheldig å
dumpe over en i blåskjorte på vei hjem fra leverandøren for å bli
tatt.
30
I gamle dager dro man på ”hjemmebesøk”. Ingen skulle føle seg
helt trygge selv om de hadde lukket inngangsdøren bak seg. Plutselig
banket onkel på døren og snakket med deg. Informasjonen om andre
som var i ferd med å sysle med tanken om et trekk av pipa ble med
ett tilgjengelig. Når metoden nevnes i dag ser mange kollegaer rart
på deg og lurer på om du har startet i pleiebransjen.
I gamle dager fantes det noen få kjente narkotiske stoffer som alle
visste hvordan så ut og luktet. Kom det noe nytt på markedet visste
politiet det fordi de var tilstede. I dag dukker det opp nye kjemiske
varianter ukentlig og det er ofte andre etater som finner dem først.
I gamle dager var jeg yngre. Ikke så veldig mye fordi gamle dager
ikke er så lenge siden. Det er ikke mange år siden politiet hadde en
brukbar oversikt over bruker- og omsetningsmiljøene. Kanskje noen
har det slik enda, men jeg vet om flere steder i landet der tjenestemenn ikke blir gitt mulighet til å skaffe seg denne oversikten. Vi er
avhengige av å være nok folk til å både kunne ha kontroll på nederste og øverste nivå i narkotikakjeden.
I gamle dager var det alltid en viss fare for å bli oppdaget. Man
følte seg aldri sikker, men den uroen kan det virke som har forsvunnet…
KOMMENTAR: LARS KOSTVEIT
2-2012
B
RETURADRESSE:
NNPF
c/o Mediahuset Oslo AS
Frydenbergveien 48
0575 Oslo, Norge