M edlemsskriv nr 2 /2011

Transcription

Medlemsskriv nr 2 /2011
Landbruksdagan 2011
Landbruksmessa 2011
Inn på tunet, grønn omsorg og moms
Personalnytt
Bygdefolkets studieforbund (BSF)
Nye regler for oppfølging av sykemeldte arbeidstakere fra 1.7.2011
Hvorfor analyse av surfôr?
Forsøksfelt med flerårlig raigras og raisingel i Nordreisa overlevde ikke vinteren!
Prognosehøsting sommeren 2011
Demonstrasjonsfelt i potet i Skibotn
Jordprøver og gjødslingsplaner
Landbruk Nord og andre samvirkeforetak
Nordisk byggtreff i Danmark
Landbruk
LandbrukNord
Nord- -Medlemsskriv
Medlemsskriv nr.
nr.21-- 2011
2011
Innhold:
Landbruksdagan 2011
5
Landbruksmessa 2011
6
Inn på tunet, grønn omsorg og moms
7
Personalnytt!
8
Bygdefolkets studieforbund (BSF)
9
Hvordan skal timelistene fylles ut før du leverer dem til Landbruk
Nord?
11
Nye regler for oppfølging av sykemeldte arbeidstakere
12
13
Forsøksfeltet med flerårig raigras og raisvingel i Nordreisa
overlevde ikke vinteren!
14
15
Demonstrasjonsfelt i potet, Skibotn
17
18
20
21
Utgiveradresse:
Landbruk Nord, P.b. 113, 9059 Storsteinnes
post@landbruknord.no
Tlf.: 77 72 25 40
Trykk:Lyngsalpan Vekst AS
Redaktør:
Unni Furumo
Forsidebilde: Forsøksfelt på potet hos Olav
Grundnes, Målselv
Foto: Natalia Nemytova
Baksidebilde: Landbruksmessa 2011
Foto: Unni Furumo
Opplag: 700
2
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 2 - 2011
Mesta Verksted kontrollerer, vedlikeholder og reparerer kjøretøy og maskiner for store og små
markedsaktører innen leverandørmarkedet, bank og finansieringsinstitusjoner, industri, offentlig
og privat virksomhet. Vår kompetanse er bygget på mange års erfaring fra en av markedets
største og mest komplekse maskinparker innen anleggsvirksomhet, drift og vedlikehold av vei.
Tilbud til landbruksnæringen
fra Mesta Verksted as avd. Nordkjosbotn
Vi har nå ansatt landbruksmaskinmekaniker med fagbrev og tilbyr følgende tjenester
innen vedlikehold og reparasjon av maskiner og utstyr for landbruket:
• Service, vedlikehold og reparasjon av traktorer og alt av landbruksmaskiner
• Dreie- og sveiseverksted for spesialproduksjon og -reparasjoner
• Slangeverksted for pressing av de fleste typer slanger
• Leveranse av kraftuttakakslinger (PTO-akslinger)
• Dekkgummiverksted med konkurransedyktige priser
• Lager av alle aktuelle oljetyper fra Hydro Texaco
• Utrykning hele døgnet med mobilt verksted
I tillegg utfører vi følgende oppdrag:
• Års-kontroll av maskiner, trucker, lifter og løfteredskaper
• EU-kontroll av kjøretøyer
• Service og reparasjon av alle typer maskiner, kjøretøyer og utstyr
• Sakkyndig bistand ved konstruksjon/ombygging (bistand til CE-merking), maskinkjøp, reklamasjoner, risikovurderinger
Kontaktinformasjon:
Besøksadresse:
Skogveien 1, 9040 Nordkjosbotn
Telefon sentralbord: 05200
E-post:
verksted.nordkjosbotn@mesta.no
Verksmester Hans-Arne Hanssen
Mobiltelefon: 994 76 605
hans-arne.hanssen@mesta.no
www.mesta.no
3
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr. 1- 2011
Nytt kraftfôr forsterker vomgjæringen
øker melkeytelsen
gjennom bedre
Nyttog
kraftfôr
forsterker vomgjæringen
T
2 NYHEog øker
utnyttelse
av surfôr
og kraftfôr.
melkeytelsen
gjennom
bedre
r
lite
T
Melketopp
Boostog
med
Progut® er godt for
2 meNrYHE utnyttelse
av surfôr
kraftfôr.
r lk Melketopp
liteme
og enda
for din er
lønnsomhet.
Boostbedre
med Progut®
godt for
r ku kuakua
mepr.
og enda
for din
lønnsomhet.
Eksempel:
I forholdbedre
til vanlig Melketopp
får du
minst 2 liter mer melk pr ku pr dag.
lk
me
dag
pr.
Responsen
er
tilstede
i
hele
laktasjonen.
Kua
yter
ca 600 liter mer pr år. Gevinsten av
ku
pr.
Eksempel: I forhold til vanlig Melketopp får du minst 2 liter mer melk pr ku pr dag.
dette (innenfor melkekvoten) er nesten kr 7 pr ku pr dag. Med 25 kyr øker
pr. dag
Responsen er tilstede i hele laktasjonen. Kua yter ca 600 liter mer pr år. Gevinsten av
inntekten med over kr 5.000 pr måned.
dette (innenfor melkekvoten) er nesten kr 7 pr ku pr dag. Med 25 kyr øker
inntekten med
overfåkrdetaljert
5.000 prinformasjon
måned.
Du kan
om Melketopp Boost ved å gå
inn
våre nettsider:
www.fiska.no
eller
du ved
kan åtagå
kontakt
Du kan
fåpå
detaljert
informasjon
om Melketopp
Boost
med
oss
for
mer
informasjon
eller
få
tilsendt
brosjyre
med
inn på våre nettsider: www.fiska.no eller du kan ta kontakt
forsøksresultater
og virkemåte.
med
oss for mer informasjon
eller få tilsendt brosjyre med
forsøksresultater og virkemåte.
Godt gjort er bedre enn godt sagt
Godt gjort er bedre enn godt sagt
Fiskå Mølle, 4120 Tau, tlf: 51 74 33 00
Fiskå Etne
Mølle,Bygdemølle,
4120 Tau, tlf: 5590
51 74 Etne,
33 00tlf: 53 77 13 77
Etne Bygdemølle,
5590 Etne, tlf:
53 77
13 77
Fiskå Mølle Trøndelag,
7100
Rissa,
tlf: 73 85 90 60
Fiskå Mølle Trøndelag, 7100 Rissa, tlf: 73 85 90 60
Fiskå Mølle Flisa, 2270 Flisa, tlf: 62 95 54 44
Fiskå Mølle
Flisa,
2270 2340
Flisa, tlf:
62 95
Løten
Mølle,
Løten,
tlf:54624450 89 89
Løten Mølle,
2340 Løten,
62 50 89 8919, 1860 Trøgstad, tlf: 69 82 43 00
Trøgstad
Mølle,tlf:
Hølandsvn.
Trøgstad Mølle, Hølandsvn. 19, 1860 Trøgstad, tlf: 69 82 43 00
Til våre kunder som
bruker våre lønnstjenester
Hilde Angell
Mottatte fakturaer MÅ kontrolleres av dere!
Ved siste årsskifte har vi hatt en systemfeil som nettopp er blitt oppdaget. En del
innbetalinger er blitt registrert dobbelt ved kryssing av poster i regnskapet, vi håper vi har
klart å rette opp disse feilene, men kan ikke garantere at vi har funnet alle.
Vår systemleverandør undersøker hvordan dette kunne skje, og håper vi skal slippe samme
feil ved neste årsskifte.
Vi beklager at dette ikke er oppdaget
tidligere, og håper det ikke har skapt/skaper for store problemer for deg.
Disse blide ”arkitektene”
laget dette flotte gårdstunet
på landbruksmessa
Foto:Unni Furumo
4
4
4
LANDBRUKSDAGAN 2011
Landbruksdagan i Balsfjord skal vi få til å bli ett årlig arrangement. Vi vil at Landbruksdagan skal
bli ett arrangement som vil markere bondeyrket på en positiv måte i samfunnet. Vi er i starten på
planlegging av dagan i 2012, og vi tar i mot ideer om hvilket innhold vi kan prøve å få til.
Ta kontakt med Anne-Kariin på Landbruk Nord hvis du har ideer.
Anne-Kariin Staff
Svein Johnsen foredrag om landbruksbygg.
Foto: Unni Furumo
Torsdag 23.6 ble Landbruksdagan 2011
sparka i gang av planleggingsavdelinga i
Landbruk Nord.
De inviterte til fagdag der de så på f.eks.
smarte nybygg, smart modernisering,
hvilke krav/muligheter er i
regelverket og hva sier banken…
De hadde flinke
foredragsholdere – bare så synd at det
ikke var så mange som kom og
hørte på.
Fredag 24.6 fikk vi besøk av Landbruksminister Lars-Peder Brekk.
Han deltok i en debatt med tema
”Rekruttering til bondeyrket i Troms”
Her møtte mange opp og det ble ett flott
arrangement.
Lars Peder Brekk holdt sitt innlegg til debatten ang. landbrukspolitiske spørsmål, til en fullsatt sal.
Foto:Unni Furumo
I pausen av debatten serverte vi “folkelunsj” ute i ett nydelig vær.
Her kunne alle forsyne seg av nydelig
lapskaus til en billig penge.
4
5
Landbruk Nord - Medlemsskriv nr 1- 2011
LANDBRUKSMESSA 25.6.-26.6.2011
For at dette arrangementet skal kunne gjennomføres er det en formidabel innsats på dugnadssiden som er avgjørende. Vi må berømme innsatsen til alle som har stilt opp. Vi håper
at det er flere som ser nytten av denne messa – vi er mottakelig for flere som vil jobbe
dugnad.
Anne Kariin Staff
Vi arrangerte Landbruksmessa i år etter “gammel” lest, men det kommer stadig nye utstillere
som ser nytten av å være med på dette. Bondens marked hadde for første gang stand hos oss
og de var strålende fornøyd og vil gjerne være med både på landbruksdagan og på messa for
ettertiden. “Gamle” utstillere trenger stadig større areal og det må jo være ett godt tegn.
Dyrestanden er ett viktig punkt på messa og her er vi avhengige av at bønder og andre stiller
opp med dyr. Vi fikk til ett flott mangfold av dyr – og vi håper og stadig utvide og fornye
denne “utstillingen”.
Neste gang vi arrangerer messa blir i 2013 – merk av på kalenderen
allerede nå – siste helga i juni!!
Har du dyr du ønsker og kan stille ut til neste
Landbruksmesse som arrangeres i juni 2012?
Ta gjerne kontakt med oss om det.
Vi ønsker også ting og tang til auksjon, har
du noe som kan være aktuelt, ta kontakt med
oss.
6
5
Inn på tunet, grønn omsorg
og moms.
Driver du med grønn omsorg i tilknytning til gårdsdriften har det betydning for momsen.
Unni Furumo
Grønn omsorg Helsetjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester faller
utenfor momsområdet—det betyr at du ikke
skal svare moms av omsetningen og at du
ikke får fradrag for moms på utgiftene.
Eksempler på undervisning kan være tilrettelagt tilbud for barn og funksjonshemmede,
eldre og andre personer.
Alle som driver slike virksomheter kan lønne
gjennom landbruk Nord uten å bli belastet
moms.
For mer informasjon:
Høne pøner….
Foto: Geir A.Simonsen
www.innpaatunet.no. Skriv inn ”moms” i
søkefeltet og du vil finne en brosjyre med
mer informasjon..
6
Saraog
ogLunde
LundeShani
Shanifra
fraLunde
Lundegård
gård på
på Storsteinnes
Storsteinnes storkoser
Sara
storkoser seg.
seg. Unni Furumo
Foto:
Foto: Unni Furumo
7
Personalnytt!
Presentasjon av ny medarbeider
Unni Furumo
Permisjon: Ragnvald Tollefsen har
permisjon som rådgiver fra 12.9.2011 til
12.9.2012. Ragnvald har jobbet på
avdelingskontoret i Sjøvegan, dette
avvikles i permisjonstiden hans.
For kontakt med rådgiver, ring
hovedkontoret på Storsteinnes.
Permisjon: Kristin Sørensen har hatt
Anne Kariin Staff
Foto: Geir A.Simonsen
Hei. Jeg heter Anne-Kariin Staff og jeg er
ansatt i Landbruk Nord.
Det er vel mange som vet hvem jeg er, men
jeg kan jo presentere meg for alle. Jeg er 44
år, gift med en bonde, bor på Bakkemo
(Storsteinnes) har 4 barn i alderen 13-18 år,
har tidligere jobbet 25 år i Balsfjord
Kommune.
Jeg starta i 50 % stilling (i februar 2011) i
prosjektet med Landbruksmessa/
landbruksdagan. Her har jeg vært med på å
arrangere årets messe – og når høsten
kommer litt nærmere starter vi med
planlegging av neste års landbruksdaga. Ny
messe blir det i 2013.
Fra 1. august er jeg i tillegg ansatt i 50%
stilling som «potet». Her skal jeg arbeide
med lønns-arbeid, oppfølging av søknader
som skal dokumenteres, skaffe avløsere til
dere bønder og div. kontorarbeid.
Jeg gleder meg til å jobbe i lag med alle
dere….
permisjon i snart et år på grunn av vikariat
hos annen arbeidsgiver. Kristin er tilbake
hos oss 27.mars 2012 som rådgiver i Landbruk Nord. På hovedkontoret på
Storsteinnes.
Takk til Terese Willumstad
sluttet 30.9.2011 hos oss. Hun jobbet som
byggeteknisk planlegger ved vårt
avdelingskontor i Bodø.
Takker henne for jobben i Landbruk
Nord og kollegiet ønsker henne lykke til
videre.
7
8
Landbruk
Nord- Medlemsskriv
- Medlemsskriv
nr.2011
2 - 2011
Landbruk Nord
nr. 1-
Bygdefolkets studieforbund
(BSF)
Hilde Vågsbø Nøstvik
Bygdefolkets Studieforbund (BSF) er et
offentlig godkjent studieforbund, som
arbeider for et aktivt og utviklende
voksenopp-læringstilbud i bygdesamfunnene.
Noen eksempel er: sertifiseringskurs, dyrevelferd i husdyrhold og jakt og
viltforvaltning. BSF Balsfjord har avtale
med autoriserte instruktører som holder
kurs i jegerprøven.
Landbruk Nord har lokalutvalg for
Bygdefolkets Studieforbund,
BSF Balsfjord.
Lokalutvalget har sekretærtjeneste og søker blant annet om godkjenning av voksenopplæringstiltak og slutt-rapporterer kursvirksomheten.
Medlemsorganisasjoner uten
direkte tilskuddsrett og samarbeidspartnere kan f.eks. arrangere sine kurs i
samarbeid med et lokalt BSF utvalg.
BSF Balsfjord v/Landbruk Nord kan
kontaktes ved Hilde Vågsbø Nøstvik, tlf.
dir. 464 72 805.
Les mer om BSF på www.bsfstudie.no.
Her finner du også Studiekatalog 2011 og
ny veileder i studiearbeid.
BSF har forhåndsgodkjente studieplaner
på ulike tema. BSF Studiekatalog
presenterer medlemsorganisasjonenes egne studietilbud. Man kan også lage egen
studieplan på ønsket tema, men studieplanen må godkjennes før oppstart av
kurs.
BSF har kurs tilrettelagt både for studieringer med og uten lærer, kurs på ulike
nivå og fjernundervisning.
BSF har en klar grønn profil og kursene
er
hovedsaklig innenfor naturbruk, håndverk, mat og andre tradisjonsformidlende
kurs.
Nydelig rødkløver, tatt på et av våre forsøksfelt
8
9
Nordreisabønder se hit!
Beredskapsavløser ansatt i Nordreisa
Kommune.
Unni Furumo
Christine Borch er ansatt som beredskapsavløser i 60% stilling i Landbruk Nord med
arbeidssted i Nordreisa
Kommune. Hun er 26 år , bor i Kildal.
Christine har studert på Senja vg.skole,
naturbruk. Har 5 års arbeidserfaring som
avløser i forskjellige produksjoner. Har
også bred erfaring i håndtering av hest.
Christine ønsker 100% stilling som avløser
i Nordreisa, vi oppfordrer herved alle
bønder til å bruke henne som avløser, melde
inn behov til henne direkte eller til hovedkontoret på Storsteinnes, ved Anne Kariin,
tlf. 46628715 eller Unni, tlf. 41470432
Christine sitt tlf.nr.: 40463053
Klauvskjæringa er i gang!
Unni Furumo
Kristel Sørgård er i gang med
høstskjæringa. Hun tar kontakt etter hvert
som hun setter opp kjørelister.
Hermod er for tiden sykemeldt.
Priser: Kr. 185,- pr. dyr + mva
(prisen gjelder fra 6. dyr og oppover)
Stoppeavgift kr. 400,Kjøring , bil og henger kr. 4,25 pr. km
(medlemspriser)
For spørsmål, ta kontakt med Kristel direkte
eller ring hovedkontoret på Storsteinnes,
tlf.: 77722540
Klauvskjærernevåre,
våre,Hermod
Hermod og
og Kristel.
Kristel
Klauvskjærerne
Foto:Unni
UnniFurumo
Furumo
Foto:
10
9
Hvordan skal timelistene fylles ut før
du leverer dem til Landbruk Nord?
Anne Kariin Staff
1. Bondens/oppdragsgivers navn
2. Avløser/arbeidstakers navn
3. Hvis arbeidstaker har en e-postadresse som blir brukt er det veldig fint om den skrives
opp her. Vi sender ut lønns-slipper på e-post - vi sparer porto-penger og det er miljø
vennlig..
4. Avløser/arbeidstakers kontonummer som lønna skal utbetales til. Hvis det er endring
er i kontonummer – skriv NY!! Bak nummeret - så vi blir OBS på å endre i våre
registre.
5. Det er veldig viktig for oss at bonden/oppdragsgiver krysser i de rutene her. Hvis det
ikke er krysset her bruker vi ferie/fritid. Det blir mye arbeid hvis det viser seg at det
skulle være syke-avløsning. I verste fall kan bonden gå glipp av penger… Avtalt
timelønn bør skrives opp slik at vi er sikker på at det er enighet om timelønnen.
6. Her er eksempel på riktig utfylt
timeliste.
7. Timer ordinært skal det totale antall
timer føres opp (inkludert timer helg)
Deretter føres det opp hvor mange av
timene som gjelder helg – i timer helgrubrikken. Timer helg er de timer det
skal betales helge-tillegg for – lørdager
etter klokken 13:00, søn
dager og bevegelige helligdager.
8. Her kan bonden/oppdragsgiver sette sitt
kundenummer i Landbruk Nord. Dere
finner nummeret på f.eks kontoutdrag
som vi sender dere. Det står rett oppfor
navnet til venstre på arket.
Nummeret starter med 10… og tre
siffer etter det.
9. Både oppdragsgiver og arbeidstaker må
skrive under .
10
11
Nye regler for oppfølging av sykemeldte arbeidstakere
Fra 1.juli 2011 ble arbeidsmiljøloven og folketrygdloven endret.
Kirsti Skog
Endringene skal sikre tidligere og tettere
oppfølging av sykemeldte. Samtidig blir det
innført sanksjoner hvis pliktene i
oppfølgingsarbeidet ikke blir overholdt.
Hensikten er å få innarbeidet en
forpliktende oppfølgingskultur og en god
dialog mellom arbeidsgiver, arbeidstaker,
sykemelder og NAV.
Innen 4 uker skal det utarbeides en
oppfølgingsplan.
Det skal innkalles og avholdes dialogmøte
senest innen 7 uker sykemelding.
Innen 9 uker skal det rapporteres til NAV
med informasjon om oppfølgingsarbeidet.
Oppfølgingsplanen sendes samtidig med
rapporteringsskjema uoppfordret.
Familieavløsing/
avløsertilskudd
Anne Kariin Staff
Det er viktig at alle bruker opp sitt tilskudd!!!!
Dere som skal bruke avløsertilskuddet på
familieavløsing - kan starte og tenke på å få
gjort lønninga no. Du trenger ikke vente til
siste frist…..
Avløser må være fylt 16 år, og ikke ha
næringsinntekt fra bruket eller være
ektefelle/samboer med en som har næringsinntekt fra bruket.
Den 5. i hver måned er frist for innlevering
av timelister – de som må betale inn til
Landbruk Nord får regning med
frist ca. 12. i hver måned – så blir lønninga
utbetalt den 15.
Du kan lønne allerede i november – så
slipper du å tenke på det når jula kommer –
da får vi jo nok av annet å tenke på alle
sammen…
12
11
Fôrkostnader er den største variable kostnaden i norsk husdyrproduksjon. Skal man sette
opp en riktig fôrplan er det nødvendig å analysere grovfôret.
Natalia Nemytova
En enkelt NIRR- analyse vil gi oversikt
over energi, tørrstoffinnhold, fôrenheter,
proteinverdier og gjæringskvalitet av surfôret som havner på fôrbrettet. Grovfôret
kan variere betydelig i kvalitet på grunn av
ulike faktorer. De viktigste er høstetidspunkt, klima og ensilering/gjæringsprosess.
For melkeprodusenter har fôranalyser lenge
vært et viktig hjelpemiddel i
fôrplanlegginga. Ut fra analyseresultatene
kan fôrrasjonen kompenseres med en
optimal kraftfôrsort for å oppnå planlagt
melkeproduksjon. I kjøtt- og
sauproduksjon er grovfôranalyser mindre
vanlig. Sauens næringsbehov varierer mye
og rett etter lamming vil dyras behov være 34 ganger høgere enn på det laveste. Dette vil
kreve et fôr med høgt energiinnhold. Hvis
man har rundballer av god kvalitet bør man
derfor spare de til tiden før og etter lamming.
Innkjøpte rundballer er ofte en forundringspakke, hvor pris per fôrenhet kan variere
svært mye. Du bør alltid forlange analyse av
innkjøpt fôr.
Kviger ved forsøksfelt i Fagerfjell
Når?
Ved uttak av prøve for analyse av gjæringskvalitet bør en vente 6-8 uker etter at
graset er lagt i silo eller pakket i rundballer
slik at gjæringsprosessen er ferdig og fôret
er blitt stabilt.
Når man tar ut grovfôrprøvene er det viktig
at man får tatt ut en mest mulig
representativ prøve. Ved prøveuttak fra
rundballer , kan en ta ut 2-3 stikk med
prøvebor i 2-3 rundballer. Det er viktig å
ta prøve fra både øverst, nederst, ytterst og
innerst i rundballen fordi tørrstoffinnholdet
kan variere mye. Prøven skal blandes godt
før man tar ut ca. 0,5 kg til innsending.
En skal heller ta ut flere representative
prøver enn å blande surfôr fra rundballer av
ulikehøstetidspunkt og graskvalitet i en
prøve.
Man kan også ta ut prøvene uten prøvebor
ved å ta ut litt grovfôr hver gang man åpner
ny rundball og fryse ned prøvene
I plansilo bør en ta ut 5-7 stikk med prøvebor i forskjellige steder i siloen. Bland surfôret i ei bøtte og ta ut prøve. Uttak uten
prøvebor er mulig, men vil ta lengre tid.
Prøvene skal pakkes i tett plastpose og sendes tidlig i uka så den ikke blir liggende
over helga i posten. Eurofinslaboratoriene
har en standard konvolutt med svarsendingsavtale til grovfôrprøver. Den er ferdig med
adresse og porto. Ved bruk av denne
konvolutten vil porto komme som en del av
regninga på prøven.
Konvoluttene, plastposer og utskrift av fôrseddel kan du få hos Landbruk Nord. Vi
låner også ut fôrboret til våre medlemmer,
eller vi kan være behjelpelig med å ta
prøvene for deg.
Vi kan også hjelpe deg med å vurdere
analysesvarene, hvis det er behov.
13
Landbruk
Nord
- Medlemsskrivnr.
nr 1Landbruk
Nord
- Medlemsskriv
2 -2011
2011
Naturens eget kunstverk.
Hilde Angell
Sandrup Løvli var innom
kontoret før bladet gikk i
trykken, og kunne vise frem
at «Moder Jord» kan være
kunstner også.
Vi syntes dette
smykket var så fint at det
fortjente en plass i bladet.
Gulrota har smykket seg.
Foto: Hilde Angell
Forsøksfeltet med flerårig raigras og
raisvingel i Nordreisa overlevde ikke
vinteren!
Vi var forsiktige optimister da våren kom, store deler av feltet hadde tross alt overlevd en
vinter. Vi håpet på nok en høsting denne sommeren, men den gang ei. Bare enkelte tuster
sto igjen i vår.
Ellen Reiersen
Landbruk Nord la sommeren 2009 ut to
forsøksfelt med ulike sorter flerårig raigras
og raisvingel. Dette er grasarter som blir
mye brukt sørpå i områder med milde vintre
og gir store avlinger. Et felt ble lagt ut i
Sørdalen i Bardu, og et i Reisadalen i
Nordreisa. Feltet i Sørdalen gikk helt ut den
første vinteren, mens feltet i Reisadalen
klarte seg bedre, og to tredjedeler av feltet
ble høstet sommeren 2010.
Spenningen var derfor stor, og forsiktig
optimistisk, da våren kom for å se om feltet
hadde overlevd. Dessverre viste det seg at
det bare var enkelte tuster igjen å se på feltet.
Den siste vinteren var stabil med godt snødekke hele tiden på hele feltet.
Som nevnt i medlemsskriv nr 2/2010, var
overvintringa av raigras og raisvingel i forsøk i Nordland også usikker, men sorten
«Hykor» (raisvingel) klarte overvintringa
best der. Se også Våronnavisa 2009.
13
14
Landbruk
Nord
- Medlemsskrivnr.
nr.21-- 2011
Landbruk
Nord
- Medlemsskriv
2011
Landbruk Nord har de siste årene gjennomført prosjekter som går på testing av prognoseverktøy for
graskvalitet, blant annet i samarbeid med Bioforsk. I vår region har vi for
eksempel gjennomført prosjektet ”Varsling av kvalitet i gras”. Det har også i resten av
landet vært tilsvarende prosjekter. En del av de innsamlede dataene har blitt brukt av
Bioforsk Kvithamar i arbeidet med å utarbeide et prognoseverktøy for varsling av
graskvalitet.
Ellen Reiersen
Landbruk Nord har i sommer gjennomført
prognosehøstinger på Storslett og i Balsfjord.
Prognosehøsting vil si at man høster en liten
rute, regner ut avling pr daa, og sender inn en
tørkeprøve for utregning av FEmkonsentrasjon, AAT og PBV, samt NDF
(ikke-fordøyelig fiber).
Det beregnes også antall kg tørrstoff pr dekar.
Det optimale er å gjøre dette en gang pr uke
fra begynnelsen/midten av juni og fram til
slått.
Formålet med prognosehøsting er å prøve å
finne det optimale høstetidspunktet. Dette vil
variere ut fra lokale forhold (nord-sør-helling,
høyde over havet osv.).
Storslett.
Feltet på Saga, like ved Storslett sentrum,
besto av så å si bare timotei, lite ugras og
ble høstet til sammen tre ganger med en
ukes mellomrom. Som vi ser av tabellen,
ser vi at både avling og tørrstoffprosent
gikk opp på 6 dager, fra 22. til 28. juni.
Dette er som forventet. Samtidig går
FEm-konsentrasjonen ned fra 0,900 til
0,877. Dette er en veldig svak nedgang på
ei uke, og viser at graset har holdt seg
ganske bra.
Ved den siste høstingen den 4. juli, ser vi at
FEm-konsentrasjonen faktisk har økt litt.
Dette kan tyde på mer ungt plantemateriale
i prøven, og er også et bevis på at
utviklinga har gått noe «seint». Og det kan
jo være en fordel om man har store arealer
man skal høste!
Antall gram AAT/kg ts har også holdt seg
godt (optimalt er 75 g AAT/kg ts), men
PBV-verdien har gått ned og er lav på de to
siste høstingene.
Resultat på prognosehøsting
Foto: Ellen Reiersen
Høstedato
22. juni
Avling
kg ts pr
daa
215
% ts
FEM
/kg ts
PBV
g/kg ts
AAT
g/kg ts
0.900
Råprotein % av
ts
13,0
21,54
NDF
% av ts
-11
82
55,3
28. juni
331
24,14
0,877
10,6
-32
80
59,0
4. juli
456
26,26
0,889
10,6
-33
81
59,1
Resultater av prognosehøsting Storslett, 2011.
Resultater av prognosehøsting Storslett, 2011.
14
15
Landbruk
Medlemsskriv
nr.2011
2 - 2011
Landbruk Nord
Nord --Medlemsskriv
nr 1-
Sommeren har vært forholdsvis tørr de
fleste stedene i Troms denne sommeren.
Timoteien har vært tørkestressa mange
steder, og har vært i skyting mye tidligere
enn «normalt».
Prognosehøstingene i sommer har vist oss
at graset har holdt seg ganske bra i den
tiden høstingene ble gjort, men PBVverdiene har gått ned til under det som er
ønskelig. Den bør helst ligge over -3,
optimalt er 25 g/kg ts. Vi ser at vi burde
fortsatt et par uker til med høstingene for å
kunne fått med oss utviklinga videre.
Balsfjord. Det ene feltet lå på Markenes
ved Storsteinnes, og ble høstet to ganger,
første gang 15. juni. På både første og andre
høsting var FEm-konsentrasjonen veldig
fin, med 1,014 på første høsting og 0,936 på
andre høsting. Proteinverdiene har også
holdt seg veldig bra, med 89 g AAT på 1.
høsting, og 84 g på andre høsting. Antall
gram PBV/kg ts har gått ned fra første til
andre høsting.
Det ble også foretatt en høsting i Grønnåsen
den 21. juni. Dette området ligger høyere
over havet enn Markenes, og utviklinga har
gått seinere her. Vi ser at FEmkonsentrasjonen ligger på 0,992, med 90
gram AAT/kg ts. PBV-verdien ligger her på
86, dette er høyt!
Høstested
og dato
Markenes
15. juni
20. juni
Grønnåsen
21. juni
Avling
kg ts pr
daa
% ts
FEM
/kg
ts
Råprotein %
av ts
PBV
g/kg ts
AAT
g/kg ts
NDF
% av ts
180
233
22,9
21,5
1,014
0,936
14,4
11,3
-10
-31
89
84
48,6
53,5
Mangler
Mangler
0,992
24,1
86
90
52,7
Resultater av prognosehøsting Balsfjord, 2011.
Det er viktig å holde fokus god grovfôrkvalitet. Samtidig vet vi at det ikke alltid
er kvaliteten som bestemmer høstetidspunktet, faktorer som været spiller også en
betydelig rolle for når en kommer seg utpå! Man skal også sikre seg tilstrekkelig
mengde grovfôr, og da vil en for tidlig
høsting gi liten avling, om man ikke har
anledning til å høste to ganger.
Vi ønsker å videreføre slike høstinger også
sommeren 2012, både for å kunne si noe
om utviklingstrinn på graset fram mot
slått, og for å ha lokale resultater å vise til.
Samtidig vil vi takke de gårdbrukerne som
lot oss få lov til å bruke enga deres til
prognosehøsting i år!
Prognosehøsting
Foto: Ellen Reiersen
15
16
Landbruk
Nord
- Medlemsskriv
2011
Landbruk
Nord
- Medlemsskrivnr.
nr.21-- 2011
Demonstrasjonsfelt i potet, Skibotn
Landbruk Nord fikk i vår anledning til å legge ut et enkelt demonstrasjonsfelt med
forskjellige potetsorter i Skibotn. Feltet blei anlagt 30. mai på ompløyd gammel eng. Vi
hadde meget begrenset tilgang på antall knoller pr sort (20) og potetene blei derfor satt i
bare 2 rader, uten gjentak.
John Grønås
Sort: Troll, Berber, Arielle, Gulløye, Van
Gogh, Asterix, Franseline, Mozart og Folva I
tillegg privat Mandel og Godiva. For de fleste er Godiva en ukjent sort, men var ute i
prøving for en del år siden, men blei ikke
godkjent.. Alle sortene blei radgjødsla med
73 kg fullgj 11-5-18/daa (8 kg N, 3,4 kg P og
13 kg K).
Minst avling har nok Gulløye og Franseline.
Torsdag 25. august arrangerte vi markdag
hvor vi gikk gjennom jord og gjødsling,
ugrasbekjemping, de mest vanlige potetsykdommer, ulike potetsorter og litt om potetmiljøet i Troms. Vi fikk oppleve hobbydyrkere som deltok aktivt , og var spesielt opptatt av gjødsling og nye potetsorter. De ulike
Alle sortene utviklet seg fint utover i vekst- sortene vi hadde i feltet blei behørig gått
gjennom hvor både positive og negative blei
sesongen uten store sykdomstegn. Det blei
funnet litt stengelråte og virus i Gulløye og omtalt. Vi satt igjen med at de 17 personene
som deltok hadde stort utbytte av dagen og
Mandel, men stengelråte i andre sorter blei
ikke registrert. Skibotn er et område som kan det var ytret ønske om en slik dag også til
neste år.
være utsatt for tørke, og vi var derfor litt
spendt om vi oppdaga skurv på noen av sortene. Litt flatskurv på Gulløye og Mandel.
De andre sortene (beiset mot svartskurv) viste ingen slike tegn.
På grunn av feltets begrensede omfang, går
vi ikke ut med noen sikker avling størrelse,
men sortene som ser ut for å ha gitt størst
avling er Arielle, Berber, Asterix og Troll.
Flott vær hyggelig fagprat, kan det bli bedre?
Foto: Svein Eriksen
Markdagen i Abaia i Storfjord kommune
Foto: Svein Eriksen
16
17
Landbruk
Nord
nr.1-22011
- 2011
Landbruk
Nord- Medlemsskriv
- Medlemsskriv nr
Tida går unektelig fort og den fine sommeren og høsten vi har hatt går unektelig mot vinter
og kaldere dager. Vekstsesongen har for de fleste vært god og om ikke lenge skal en ny
sesong planlegges.
John Grønås
Gjødslingsplanen
Vi på rådgivningsavdelinga er nå i gang med
både jordprøvetaking og gjødslingsplanlegging for neste års sesong. Flere tar kontakt med oss for å få satt opp gjødslingsplaner på høsten på grunn av innkjøp av
gjødsel. Nå vil vel noen mene at oppsett av
plan lenge før vekststart, er bortkastet
arbeid, og det er forståelig. Vintrene
oppleves som vi vet høyst ulikt, og om enga
klarer de tildeles store påkjenninger som
kong vinter kan gi, vet vi ikke. For de fleste
bruk må det foreligge godkjent gjødslingsplan om produksjonstillegg skal utbetales i
sin helhet. Her til lands er lovgivningen slik
at du må ha gjødslingsplan, men er ikke
tvungen til å følge den. Og hva er poenget
med plan da? Men gjødselprisene har steget
svært mye de siste årene. Når en plan blir
laget, er det viktig å finne gjødseltyper som
er mest mulig optimal både når det gjelder
prisnivå og agronomi.
Jordprøver
Jfr forskrift om gjødslingsplanlegging skal
det tas jordprøver hvert fjerde til åttende år.
Det vil si om at ikke spesielle ting tilsier det,
trenger du ikke fornye prøver før det har gått
7-8 år. Spesielle ting kan for eksempel være
vekstskifte. Det sier seg selv om at en jordprøve har vært brukt til eng gjødsling i flere
år, er den lite representativ om en ønsker å
dyrke potet eller gulrot på samme areal. En
ny analyse kan vise ganske store forskjeller
på plantetilgjengelig næringsinnhold i joda
kontra en gammel prøve.
Vi prøver til en hver tid å holde oss oppdatert hvilke medlemmer som trenger å fornye
jordprøver, men systemene er ikke vanntette, dessverre. Som grovfôrmedlem betales
det ikke noen ekstra når noen fra Landbruk
Nord kommer og tar ut prøver, men brukeren selv betaler for selve analysen. Jordprøver kan som kjent ikke tas der det nylig er
spredd husdyrgjødsel. Det vil skape alt for
stor usikkerhet når det gjelder analysering
plantenæringsstoffer.
På grunn av arbeidssituasjonen hos
rådgiverne i høst er det dessverre
medlemmer som ikke får tatt ut nye jordprøver i høst. Dette gjelder spesielt i
kommuner som Dyrøy, Salangen,
Gratangen og Bardu. Disse kommunene
vil imidlertid bli prioritert våren 2012. Men
selv om jordprøver er blitt mer enn 8 år,
setter vi opp gjødslingsplaner også på skifter
som mangler/har for gamle prøver. Her er
det bare å ta kontakt hvis det skulle være
uklarheter.
Gjødselspredning
Gjødselspredning
Foto:Landbruk
LandbrukNord
Nord
Foto:
17
18
Landbruk
Nord- Medlemsskriv
- Medlemsskriv nr.
Landbruk
Nord
nr. 12 -2011
2011
Vellykkede geitdager i Tromsø 2011
Geitdagene i 2011 ble arrangert i Tromsø med bygninger for geit og produkter fra geit som
tema. Ca 140 deltakere fra hele landet deltok på et særdeles vellykket arrangement.
Marit Gåre
Geitflokken storkoser seg i hyggelige
omgivelser.
Foto: Marit Gåre
Dyktige foredragsholdere fra Norge og Sveits bidro til å dele mye kunnskap om geitmelk og
hva som gir gode produkter fra geita.
Fokus på melkekvalitet var et sentralt tema og vi fikk smake mange gode geitmelksprodukter. Det var og et eget smaksverksted hvor man laga mye godt av geitkjøtt.
Bygninger for geit var og et tema. Riktig ventilasjon og arealkrav for geit ble
diskutert. Deltakerne fikk og anledning til å besøke to relativt nye bygninger for geit hos
Veronika og Asmund i Fjellbygda og Atle Aronsen i Storfjord.
Les mer om arrangementet på geithold.no
18
19
Landbruk
Nord
- Medlemsskriv
2 - 2011
Landbruk Nord
- Medlemsskriv
nr 1-nr.
2011
Hvordan kan samvirkeforetakene i landbruket sammen utvikle en bedre og mer rasjonell rådgivningstjeneste til bondens beste? I begynnelsen av oktober møttes Landbruk Nord, TINE, Nortura og
Felleskjøpet Agri som alle er bondeeide i Tromsø for å drøfte dette. Organisasjonenes sentralledd har inngått en intensjonsavtale for å fremme samarbeid om teknisk planlegging i landbruket.
Avtalen legger vekt bl.a på gjensidig utnytting av kompetanse. Møtet i Tromsø var det første i en
serie som skal arrangeres over hele landet.
Svein Johnsen
Landbruk Nord har som det
den første enheten i Norsk landbruksrådgivning et omfattende
profesjonelt tilbud innen komplett bygningsprosjektering,
avtaleinngåelse og
byggeledelse med utgangspunkt
i anerkjente bransjestandarder.
Bedriften er godkjent for ansvarsrett og tilbyr bistand fra de
første idéene,
via planlegging og byggesøknad
til bygningen er innflyttet og i
stabil drift.
Felleskjøpet Agri er ledende
leverandør av I-mek med salgs
og servicenett over hele landet.
Om lag 30 produsenter av i-mek
nytter FK som salgsledd. Bedriften
leverer årlig 600-700 planskisser som del av innsalget av sine
i-mek løsninger. FK er inne i
utbyggingssakene i tilbudsfasen,
ved levering, ferdigstilling og
ved service.
TINE har ved siden av å være
en ledene meieribedrift også et
landsdekkende rådgivningstilbud. I løpet av de siste årene har
bedriften gått tyngre inn på økonomisk rådgivning og prosessveiledning i f.m. utbyggingssaker. TINE Bruksutvikling skal
bidra til viktige strategiske valg
på gården, buskapsoppbygging,
forberedelse av produksjon, innkjøring av besetning og rutiner
for drift. TINEs
rådgivere vil dermed kunne følge hele bruksutbyggingsprosessen.
Nortura er ledende innen kjøtt
og egg og besitter stor kompetanse innen sitt
område. Bedriften vil holde sitt
rådgivningstilbud på
dagens nivå og satser mye på
visningsfjøs og nybrukoppfølging. Nortura i Troms og
Finnmark ønsker sterkere fokus
på livdyr, smågris-produksjon
og kalvefram-fôring der kalven
er.
Tidligfasen understrekes som
meget viktig. På forespørsel
utarbeides plan-skisser. Nortura
vil kunne være i inngrep med
bruksutbygging på flere
punkter.
på dette er
Landbruk Nords rolle som
uavhengig planlegger. Dette
innebærer at vi samarbeider
med ulike entreprenører og
i-mek leverandører avhengig av
hvem bonden beslutter å knytte
til seg.
Vi har stor tro på
samarbeidet og erfarer at
bedriftene ser gjensidig nytte i å
bruke hverandres
kompetanse.
Møtet avdekket enighet om flere
viktige punkter. Mange bruksutbyggingssaker ville tjent på at
det ble brukt mer tid i tidlig fase. Dette vil
skape større trygghet om gårdens muligheter og
strategi for framtida.
Profesjonell byggeledelse må
inn i flere prosjekter for å få
bedre styring med kvalitet, kostnader og framdrift, men det understrekes at en byggeleder ikke
kan «redde» mangelfullt planlagte bygninger. Samvirkebedriftene har samlet meget høy
kompetanse innen bruksFigur: oversikt over Landbruk Nords
utbygging og gjennom bedre
ytelser i bruksutbyggingssaker.
samspill skal dette komme bøndene til gode. Respekt for bedriftenes egenart og konkret
samarbeid på
grasrota vil være vesentlig for å
bygge samarbeidet. Et eksempel
19
20
Landbruk
Nord
nr. 12 -2011
2011
Landbruk
Nord- Medlemsskriv
- Medlemsskriv nr.
Nordisk Byggtreff 11 ble avholdt fra 13 til 16. september i Billund, Danmark og hadde
kvegstaller som hovedtema. De nordiske byggtreffene arrangeres annen hvert år er en viktig
del av kompetanse- og nettverksbyggingen på landbruksbygninger. Marit og Svein var med
fra Landbruk Nord denne gangen.
Svein Johnsen
Representanter fra hvert land orienterte om
statusen i sitt landbruk. Danske bønder har
nå store utfordringer bl.a. knyttet til lav lønnsomhet og problemer med finansiering.
Verdien av jord som del av bankenes pantegrunnlag ble overvurdert og bankene kvier
seg nå for å finansiere store investeringer på
gårdene. Fokus på likviditet framfor
rentabilitet, billige bygg og mindre teknikk
illustrerer situasjonen. Investeringer i nye
bygninger stoppet nesten helt opp som følge
av finanskrisen. Nå oppgis gjennomsnittsbesetningen til 140 kyr på danske kubruk mot
17 kyr i 1975. Også i de andre nordiske landene fortsetter endringen til færre og større
driftsenheter.
I Sverige er det nå økt interesse for bygg
med luftinntak gjennom gardiner/luker.
Liggebåser med halm+kalk , sand eller torv
er økende. Interessen for helt uisolerte
bygninger avtar. Noen bygger lett isolerte
løsninger (se under). Liggebås er
dominerende oppstallingssytem. I Finland
har de vanligste utbyggingene de 3-4 siste
årene vært robotfjøs med 60 kuplasser. Nå er
trenden rundt 120 kuplasser og to melkeroboter. «Svale» bygningsløsninger (lettisolert
tak og gavlvegger) med gardiner nyttes mye
i Sør-Finland og i kystområdene, men fullisolerte bygg med betongelementer er
vanligere i østre del av landet. I Island bygges det ikke mange nye fjøs, men eksisterende optimaliseres for økt produksjon. Gjennomsnittsbesetningen er på 39 kyr. 50% av
de
islandske kyrne er i løsdrift. I Norge synes
trenden å være at de som bygger nytt for
melkeproduksjon satser på landbruket som
heltids-geskjeft. Etterspørselen etter nybygg
er noe lavere, mens tilbygg og modernisering
øker. Melkeroboter er høyt på ønskelista.
Gjødselkjellere og bruk av spaltegolv for
okser øker.
Senkbar luftfylt gardin for innslipp av luft og lys.
Foto: Svein Johnsen
20
21
Landbruk
Nord
- 2011
Landbruk
Nord- -Medlemsskriv
Medlemsskriv nrnr.1-22011
En rekke fagtema ble berørt. Plassen tillater
ikke å gå i dybden, men oversikten under
angir noen tema som sikkert kan være av
interesse.
Ta gjerne kontakt om du vil vite mer.







Spesialisert kvigeoppdrett –
«kvigehoteller»
Golv til kviger
Utendørs hold av ammekyr
Bruk av geotekstiler på utendørs driveveier
Betydningen av detaljene for å få
bygninger og innredninger til å funke
Hvordan besetningsstørrelse, mekaniseringsgrad og bygningstype påvirker
produksjonskostnad
Framtidens fjøs
Det er alltid en glede å være på gårdsbesøk. Kalvehytter på kjørbar platting under takutstikk.
Denne gangen besøkte vi et kvigehotell (600 Foto: Svein Johnsen
kviger fra 5 mnd, bygning med tak av
tekstil), kjøttfebygning (for 120 ammekyr,
talle + fast golv, kalveskjul) , kufjøs (450
kyr, melkekarusell 40 plasser,
gummispaltegulv, biogass), kufjøs (ca. 400
kyr, separat melkesenter m/2x24 parallellstall, gummigolv), kufjøs og
besøksgård (ca. 400 kyr, 6 melkeroboter,
liggebåser med sand og separert gjødsel som
strømateriale, separat avd. for nykalvere)
Fiber (fastfraksjonen av separert gjødsel) som
liggeunderlag i bås.
Foto: Svein Johnsen
Melkesenter med 2x24 paralellstall. Melkekyrne i bygningen i bakgrunnen.
Foto: Svein Johnsen
21
22
ETTER- OG VIDEREUTDANNING
I LANDBRUKET
Er det interesse for kurs i diƩ område, ta kontakt med
Troms Landbruksfaglige senter
Senja videregående skole
9372 Gibostad
Telefon 77 85 28 29 / 903 64392
Rå videregående skole,
9475 Borkenes
Telefon 77 78 94 00 / 91 74 46 76 / 482 56722
www.fagsenter.no
Husk: Opplæring er ei investering i din gårdsdrift.
Kursavgiften er fradrags berettiget i regnskapet
Telemålere!
John Grønås
Landbruk Nord ønsker å fortsette å registrere snø og tele også
kommende vinter. Vi er i ferd
med å plassere ut målere rundt
om i kommunene. Det satses på
at vi minst skal ha like mange
stasjoner som sist vinter.
Hvor de ulike målerne står, vil
bli gjort kjent på vår hjemmeside i
løpet av et par uker.
Følg med!
Telemåler hos Roger Nilsen, Josefvatn i
Balsfjord kommune.
Foto: John Grønås
22
23
LT
.
P. P
P
OR
TA
PO
EN NOR
GE
ST
E
TO B
Returadresse: Landbruk Nord, Pb 113, 9059 Storsteinnes

M edlemsskriv nr 2 /2011

Transcription

Similar documents

GOD SOMMER! - Landbruk Nord

M edlemsskriv nr 2 /2012 M edlemsskriv nr. 3 D

Skjåkmjøl og Skjåkgryn

01_2015_uten_annonser - Norsk Sykepleierforbund

Nr.4 - 2011 - buss og sporveisbetjeningens forening

PLANBESKRIVELSE - Balsfjord Kommune

201304-LS.pdf

Sverige Finland

MEMO 521 BSF ENHETER – BEREGNING AV ARMERING