SKAL STOPPE VOLDEN - Margunn Bjørnholt

Transcription

30 KVINNER DREPT P÷ FEM ÷R
SKAL STOPPE VOLDEN
Her er justisministerens straks-plan
Mandag
12. desember
2005
Nr. 340 Uke 50.
137. årgang.
Løssalg
kr 10,00
Justisminister
Knut Storberget
Foto: Henning Lillegård
SIDE 10 OG 11
NORSK FORSKNINGSPROSJEKT Dagbladet møtte
-Deilig å feire
en som har
oppnådd noe
SIDE 24,25 OG 41
SIDE 16 OG 17
Macho og
følsomme
Foto: Kristin Svorte
Innvandrergutta
DET NYE
MANNSIDEALET
SIDE 4 OG 5
TIPSTELEFON
22 20 00 00
Foto: Eirik Helland Urke
SAMLIV OG
KARRIERE
med deltid og likestilling
SMS OG MMS TIL 1937 (merk sendingen med tips) MAIL/DIGITALFOTO TIL 1000tipset@dagbladet.no
Foto: Nina Hansen
BEDRE
Nobel-vertene
2
Leder
MANDAG 12. DESEMBER 2005
Grunnlagt 1869 av Hagbard Emanuel Berner
«Uavhengig og riksdekkende organ for frisinnet og framskrittsvennlig
politikk i nasjonalt, sosialt og økonomisk henseende.»
ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen tge@dagbladet.no
kulturredaktør: Hege Duckert hdu@dagbladet.no nyhetsredaktør: Eivind Ljøstad elj@dagbladet.no
politisk redaktør: Marie Simonsen msi@dagbladet.no redaktør for magasiner: Lars Helle lahe@dagbladet.no
utviklingsredaktør: Gunnar Bleness gbl@dagbladet.no adm. direktør: Anders Skogvold ask@dagbladet.no
Nei til ensidig
moderasjon
l Det er fristende å bruke fagbevegelsens velkjente
argument fra lønnsforhandlingene, «nei til ensidig
moderasjon», når vi ser hvordan USA har opptrådt
under klimaforhandlingene i Montreal. Der er det
oppnådd enighet om felles forpliktelser blant alle
landene, bort sett fra USA. Bush-regimet vil ikke
forplikte seg til redusert utslipp av klimagasser
gjennom å undertegne Kyotoavtalen. Det til tross
for at amerikanerne står for 25 prosent av utslippene
som verdens miljøekspertise mener forårsaker
smelting av Arktis og et villere og våtere klima andre steder på kloden.
l USAs holdninger er uttrykk for en manglende
solidaritet med de land som forplikter seg. Landene
som har undertegnet Kyoto-avtalen er innstilt på å
redusere utslippene, eller holde seg innenfor fastlagte utslippsmengder gjennom kvotehandel. Det
medfører kostnader, som landenes innbyggere til
syvende å sist må betale. De blir gjennom avtaleforpliktelser tvunget til å vise moderasjon når det gjelder miljøforurensende virksomhet. Det kan gi seg
utslag i høyere energipriser, høyere miljøavgifter
etc. Vi skal være glad verdens øvrige land ikke sier
«nei til ensidig moderasjon». Men det ville vært forståelig. USA opptrer i dette spørsmålet på samme
måte som konsernsjefer som gir seg selv skyhøye
lønninger, men nyter godt av andres moderasjon.
l Slike holdninger undergraver viljen til moderasjon, eller selvpålagte klimatiltak, i de landene som
tar ansvar. Foreløpig har ikke forpliktelsene blitt
oppfylt. Politikerne har ennå ikke sett sine velgere i
øynene og bedt dem betale regningen for å være føre var. Det blir en tung prosess. Da er det ødeleggende at USA ikke er med på dugnaden. Det er også
ødeleggende at populistiske partier som Frp, ikke
anerkjenner den forskning som foreligger om sammenhengen mellom klimaforstyrrelser og bruken
av fossilt brensel.
l Norge har, som en selverklært miljønasjon, en
stor utfordring i å gå foran med et godt eksempel.
Vi har forpliktet oss til å få ned CO2 utslippene til 5
prosent under nivået fra 1990 innen 2012. Det er et
mål vi i dag er langt unna. Skal USA kunne presses
moralsk til deltakelse, må land som Norge kunne
vise til at vi oppfyller egne forpliktelser. Det er neppe nok, men det er helt nødvendig.
Hjelp narkomane!
l En rapport fra EUs narkotikabyrå viser at antall overdosedødsfall i Norge stiger, mens det motsatte er tilfelle i
resten av Europa. En forklaring som blir gitt, overfor NRK
Dagsnytt, er at mange kommuner har kuttet i bevilgningene
til forebyggende arbeid, blant annet til oppsøkende virksomhet gjennom såkalte utekontakter.
l Utekontakter er helt nødvendige for at de narkomane skal
få impulser fra andre miljøer enn sitt eget og generell støtte i
en vanskelig situasjon. Det er derfor både skammelig og
uvettig av norske kommuner å spare penger på denne måten. Det er et signal om at det offentlige i stedet for å ta sitt
soleklare ansvar, gir opp forsøkene på å forhindre tragedier
blant verdifull ungdom. 223 overdosedødsfall i fjor, er 223 for
mange. Her trengs både menneskelige og økonomiske ressurser, i tillegg til en strategi, gode holdninger og en god
porsjon vett.
Torsdag overtar Bergverksmuseet på Kongsberg
Norges eldste bygg for naturvitenskap.
ELDST: Det Kongelige Norske Bergseminarium på Kongsberg var Norges første naturvitenskapelige
akademi. Når blir det vitensenter.
I eget hus
SIGNALER
Gudleiv
Forr
gfo@dagbladet.no
BERGSEMINARET på Kongsberg
var den første teknisk-naturvitenskapelige undervisnings- og
forskningsinstitusjon i Norge. Ja,
det var en av de eldste naturvitenskapelige akademiene i Europa.
Lærerne holdt høy standard, her
var en mineralsamling av stor vitenskapelig verdi og her var omfattende bok- og modellsamlinger. Bergseminaret ble grunnlagt i
1757 av Kongsberg Sølvverk, og
fikk etterhvert en prangende og
stilren trebygning mot byens
torg, der ellers både kirken og
amtsbetyrelsen lå. Under forberedelsene til etableringen av Det
Kongelige Frederiks Universitet i
Kristiania i 1811, ble Bergseminaret lansert som en grunnstein i
den nye nasjonale undervisningsinstitusjonen, og i 200 dager var
Kongsberg det som kunne ha blitt
vårt Oxford.
DET GIKK IKKE SLIK i fortsettelsen, men fra Bergseminaret går
det en ubrutt linje fra 1756 via 1811
til grunnleggelsen av Norges Tek-
niske Høgskole i Trondheim i
1910. Samtidig går det en linje fra
geologimiljøet på Kongsberg til
oljeutvinningen i Nordsjøen.
Dessuten: Kongsberg hadde i dag
ikke vært det høyteknologiske industrimiljøet det er uten Bergseminaret og ingeniørmiljøet rundt
det og Sølvverket. Dette er bakgrunnen for at Bergverksmuseets
direktør Liv Håskoll Haugen
kommende torsdag kan ønske
velkommen til museets nye storstue i Bergseminaret. Museet har
kjøpt bygningen etterat den forrige Stoltenberg-regjeringen lovet
en vederlagsfri overdragelse. I
mellomtida er det kommet en ny
tenkemåte inn i det offentlige om
statens forhold til fellesskapet, og
Forsvaret som eier av Bergseminaret siden Sølvverket ble nedlagt
i 1958, gir ikke ved dørene selv om
deres hus skal tas i bruk til høyverdige kulturformål.
DETTE ER EGENTLIG en storhen-
ding i norsk kulturliv. Huset i seg
selv er en akitektonisk perle. og
dets historie står sentralt i vår
kunnskapshistorie og i vår industrihistorie. Liv Haugen har
store planer for huset, som hun
dels – om hun får midler til det –
vil resturere tilbake til 1700-tallet.
Det skal romme utstillinger og seminarer. Det gamle laboratoret
ønsker Universitetet i Oslo å restaurere. Jeg syns også at universitetet bør levere tilbake den unike
mineralsamlingen, som i sin tid
ble flyttet fra Bergseminaret. I så
fall vil det nye huset virkelig bli et
vitenssenter for skolelever, studenter og andre.
kulturmeldingen som
Stortinget vedtok i fjor, skal industrimuseer nå prioriteres innenfor museumsvesenet. Så langt
har ikke dette løftet gitt seg uttrykk i budsjettsammenheng. I
det hele tatt er det på tide at vi
etablerer samlinger som kan vise i
enda større bredde vår fortid både
som sjøfartsnasjon, som landbruksnasjon og som industrinasjon, der bergverkene i to-tre
hundre år hadde en helt sentral
posisjon. Bergverksmuseet på
Kongsberg er i en spesiell situasjon fordi det kan bygge på en levende tradisjon i Sølvbyen. Når
det nå kjøper Bergseminarets hus,
ligger forholdene enda bedre til
rette for såvel formidling som
forskning. Da må også de politiske myndighetene slå til, slik at en
viktig del av industri-Norges historie kan bevares.
IFØLGE
l DIKTET
fredsviteren
dine syke strategier,
i din lille verdenskrig
der hjertet drives til
kamikaze
- tar jeg hansken fra din hals
og din feilslåtte fiendtlighet
i ditt hersk og splitt
der målløst sikte er
seier nok
min venn.
fra kalasjnikov til revolver
fra kalasjnikov til revolver
Sabrina Gjerstad Nielsen (18)
l En av novemberfinalistene i
Skolekammeret
l Skriv dikt via dagbladet.no/
litteratur
Utgitt av AS Dagbladet, Pb. 1184 Sentrum, 0107 Oslo. Sentralbord: 22 31 06 00. Trykkes i Lørenskog, Harstad, Trondheim, Bergen, Stavanger og Madrid.
LEDER
l DAGBLADET FOR 10 ÅR SIDEN
norsk FN-soldat drept av
12. desember 1995
artilleriild fra en israelsk
Norges forhold til Israel er
en smule anstrengt om da- stridsvogn i nærheten av
gen. Stikkord er helgas sky- byen Blat i Sør-Libanon. De
som skjøt fikk to ukers vakting mot norske FN-soldater i Sør-Libanon, drapet på tarrest. I helga ble tre norske FN-soldater såret av graAhmed Bouchiki og Vanunater fra israelske stridsnu-saken.
vogner i samme område.
For to år siden ble en
Grusom tid
PÅ KORNET
Hallgeir
Opedal
hop@dagbladet.no
Vi lever i en grusom tid. Nå
tenker jeg ikke på det å være
et tenkende vesen på en
skjør, liten klode i et uendelig
stort, kaldt univers med eksploderende stjerner, sorte
hull og dødelige asteroider.
Heller ikke på det å være et lite menneske på en tynn jordskorpe som dirrer av jordskjelv, vulkanutbrudd, fattigdom, hat, terror, forurensing,
klimakriser, atomvåpen og
fuglevirus.
Nei, akkurat nå tenkte jeg
på det å måtte våkne i Norge i
desember.
Det strider mot all biologi,
dette å måtte stå opp i svarte
natta. Det er ravende naturstridig. Ta barna: Fem dager i
uka slår vi brutalt på taklyset
og river dem ut av den dypeste søvn. Vi drar dem ut av
senga, setter dem på do, vasker ansikt, trekker på stillongs og ulltrøye, og plasserer
dem svimeslåtte foran en skive med leverpostei og skriker
spis! Vi tørker melk og tårer,
og smører matpakker og leiter forgjeves etter brunosten.
(Jeg trodde at du hadde
kjøpt? JEG!?). Vi pusser tenner, leiter etter mobil, votter,
luer, skjerf, og finner til slutt
de gjennomvåte støvlettene
hengende i parkdressen.(Jeg
trodde at du satte dem i skotørkeren? JEG!?). Vi drar på
dem yttertøy, dytter dem ut,
slukker lys, låser døra og treffer en vegg av meningløst
mørke. I mildvær og regn, i
snø og kulde løper vi etter
trikker, busser og tog, slepende på hylende krapyl av små
mennesker. Tida fra midten
av november til sola snur 22.
desember er mental tortur.
Ikke bare for barn, ikke bare
for foreldre, men for alle oss
nordmenn.
Det verste er at det er ingenting å gjøre ved det. Jo,
selvfølgelig kan man flytte
nærmere ekvator, men kan
man egentlig det? Nei. Og
man kan jo håpe at man venner seg til det, men gjør man
egentlig det? Nei. Til det er et
menneskeliv alt for kort. Det
ser vi på gamle, margfrosne
mennesker som skritter seint
og stivt rundt med brodder
og rullatorer med ordet lårbeinsbrudd lysende redselsfullt i de likbleike ansiktene.
Knut Hamsun var 90 år da
han skrev: «At det finnes en
årstid så fullkommen alene
om å være forferdelig».
Lidelse er lykkens pris, sies
det. Greit nok, det. Greit nok.
Vi betaler. Men vi behøver ikke like det.
l DAGBLADET FOR 25 ÅR SIDEN
Lennons liv endte ikke slik.
12. desember 1980
Myten om John Lennon –
Han ble offer for den uthvordan vil den se ut?
bredte volden i det ameriOftest forbinder man
kanske samfunnet, for galrock-stjerners død med selv- skapen som får en forvirret
ødeleggelse og brå vold. Vill
taper til å løse sine probfart i raske biler, pumping av
lemer med en skuddserie fra
alkohol og harde stoffer eller en revolver han har kjøpt på
desperate selvmord.
nærmeste gatehjørne.
3
Snipp Japp snute
l Freias eiere Kraft
Foods skal flytte mye
av sjokoladeproduksjonen ut av landet.
l Dermed er det bare
et lite stykke Norge
igjen.
I skyggen av fredsprisfesten utspiller det seg et fascinerende atom-diplomati. I hovedrollene: En nyfrelst cowboy, alvorlig såret av krig, en uredd,
gjenfødt mørkemann, og en president som vil være helt tsar.
Atom-kreftene
Side 3
Morten Strand
mstr@dagbladet.no
ST. PETERSBURG: (Dagbladet):
LØRDAGENS
fredsprisvinner,
Mohamed ElBaradei og IAEA,
spiller foreløpig bare en birolle i
dramaet rundt Irans atomproduksjon. ElBaradei advarte riktig
nok Iran om at verdenssamfunnet
er utålmodig med Iran fordi landet ikke etterlevde kravene om
full åpenhet av de iranske atomanleggene, i sin takketale for
fredsprisen. Likevel er sjansene
for at han vil fortsette å spille en
birolle i det iranske atomdramaet
ganske stor. For rollen som melker og politisk pusher er overtatt
av Russland, som ser fram til å
innkassere en betydelig diplomatisk triumf etter å ha blitt fullstendig overkjørt av Bush-administrasjonen før invasjonen av Irak.
De har bestemt seg for å vise seg
fram og slåss for russiske økonomiske og politiske interesser, og
har gode sjanser til å lykkes.
HISTORIEN ER omtrent slik: Iran
produserer atomkraft i kjernekraftverket i Isfahan, og har i
lengre perioder gjort dette uten
inspeksjon fra Det internasjonale
atomenergibyrået IAEA, slik landet er pålagt. Iran vil også anrike
uranen i Iran, men der setter en
samlet verden en grense, fordi anriket uran kan brukes til å produsere atomvåpen. Under den nye
presidenten Mahmoud Ahmadinejad, som er en populistisk, konservativ mørkemann, med en fortid i Khomeinis revolusjonsgarde, har retorikken blitt tøffere.
Han insisterer på Irans rett til å
produsere atomkraft, har startet
opp produksjonen igjen, og forsikrer at den kun skal være til fredelig bruk.
MEN LANGT FRA ALLE - nærme-
re bestemt ingen - tror ham. Særlig er mistroen i USA stor, der
George W. Bush innlemmet Iran i
Ondskapens akse allerede før invasjonen av Irak. Og etter at Ahmadinejad ble valgt til president i
vår oppfattes den fyrrige retorikken etter terrorangrepene mot
USA neppe som mindre presis.
Men Bush er sterkt skadeskutt av
TØFFERE: Under den nye presidenten, Mahmoud Ahmadinejad (t.h.), er Iran blitt røffere i retorikken
om blant annet atomkraft.
Foto: AP/Scanpix
krigen i Irak. En ny krig er utenkelig, og USA er ikke sikker på å få
med seg verken Russland eller Kina dersom Irans atomproduksjon
havner som sak i FNs sikkerhetsråd. Og selv om USA og EU står
sammen om kravene til åpenhet i
Irans atomproduksjon, har USA
færre muskler å presse både Iran,
og Russland og Kina med, enn de
hadde forut for krigen mot Irak.
DET ER HER RUSSLAND kommer
inn som en mekler og politisk
pusher, for å få til et kompromiss
om atomproduksjonen, slik at
landet kan eksportere enda et
atomkraftverk, samt et rakettsystem til Iran, og fortsette den betydelige handelen med teknologi
som landet har med Iran. Dessuten ser det ut til at det ville smake svært godt med en diplomatisk
triumf som understreker Russland som en sterk, selvstendig
spiller på den internasjonale arenaen, der de politiske musklene
Fotografering av Dagbladets stoff og annonser for videreproduksjon er ikke tillatt uten etter avtale.
er bygget av olje, gass, og i tilfellet
Iran, atomekspertise.
DET RUSSISKE kompromissfor-
slaget går ut på at anrikingen av
den iranske uranen skjer i Russland. Dermed får det internasjonale samfunnet oversikt over
hvor mye anriket uran Iran har, og
man sikrer - i hvert fall i teorien at kunnskapen og teknologien
om å anrike uran ikke finnes i
Iran. Selv om Irans president Ahmadinejad foreløpig har avvist
det russiske forslaget, er det en
diplomatisk lissepasning. Det
sikrer det viktigste av de vestlige
kravene, at Iran ikke anriker uran
selv, samtidig som president Vladimir Putin viser fram Russland,
denne gangen i rollen som mekler, ja, tenk, fredsmekler.
USA SKAL UNDER hånden ha
godtatt det russiske kompromisset. I EU ser man det som et kompromiss til å leve med. Og i Iran
må trolig Ahmadinejad akseptere
det. For selv om han står fram
som uforsonlig, og her om dagen
provoserte med å be Europa ta
hjem jødene fra Israel, siden det
var fra Europa de kom, så eier han
ikke iransk politikk. Hele tre ganger har han forgjeves forsøkt å få
parlamentet til å godta en oljeminister som skulle "ordne opp med
oljemafiaen", som presidenten
har sagt det. Denne uka får oljelandet - som får 80 prosent av
eksportinntektene fra olje - trolig
en oljeminister. Men den nye ministeren er en teknokrat, departementets mann, og ikke presidentens ryddegutt. Dermed er det begrenset hvor stor kontroll Ahmadinejad har over landets gull, oljeformuen. Når alt dette veies er utsiktene derfor gode for Putins og
utenriksminister Sergej Lavrovs
diplomatiske lissepasning. Det er
nesten som i Den kalde krigens
tid. Det må ende fredelig når
atom-kreftene møtes.
4
NYHET
Innvandrergutta
endrer mannsrollen
EN MYKERE MANN: – I dag har man sex på tvers av religion og kulturell bakgrunn, sier Farid Bouras, som her viser fram sin mykere side som kunstner.
De er både tøffe og
følsomme, de sexdebuterer tidligere
enn ungdom med
norsk bakgrunn og
har like mye eller
mer sex.
«Han er ny i landet. Han er mørk i
huden. I går var han dårlig kledd og
stakk seg bort. I dag beveger han
seg sikrere i det offentlige rom.
Han oppleves som maskulin, men
på en litt annen måte enn vi er vant
til.» Slik velger professor Willy Pedersen å beskrive innvandrerguttene i sin nye bok «Nye seksualiteter», der ti års forskning på norske
ungdommers seksualitet er samlet.
Sex og religion
Den dominerende diskursen
rundt innvandrere og seksualitet
har i stor grad har vært knyttet til
jenter - som lever etter antatt
strenge normer, regulert av autoritære familieoverhoder, og uten et
seksualliv før de inngår ekteskap.
– Fra sexlivet til innvandrerguttene har vi nesten ingen beskrivelser, sier Pedersen.
I boka legges det fram helt
nye data. De viser at gutter med
bakgrunn fra land som Pakistan, Marokko og Tyrkia sexdebuterer minst like tidlig som
gutter med norsk bakgrunn. I
tillegg har de flere partnere enn
ungdom med norsk bakgrunn.
– De aller fleste av dem er muslimer, og muslimsk tro ser altså ikke
ut til å ha stor betydning for guttenes sexliv. For jenter er bildet helt
annerledes. Nesten ingen jenter
med muslimsk bakgrunn har sex i
løpet av tenåra, sier Pedersen.
teten. De er
med på å definere en ny, hybrid maskulinitet hvor det
macho og det
feminine er forent, sier Pedersen. Han mener
den
norske
Professor Willy
maskuliniteten
Pedersen.
har dreiet seg
mye om å yte, bite tennene sammen og ikke vise følelser.
– Vi trekker med oss en arv fra
den værbitte poloppdageren. Mange av innvandrerguttene vektlegger isteden andre verdier, sier Pedersen.
En ny maskulinitet
Dyre biler
– Innvandrerguttene står ikke
lengre med lua i hånda, sier Pedersen, som mener innvandrergutten er med på redefinere
hvordan man kan være mann i
Norge.
– Innvandrerguttene forstyrrer
de aksepterte bildene av den tradisjonelle, harde norske maskulini-
– Mange av disse guttene er på den
ene siden fascinert av dyre biler og
har en skrytende matchotøffhet.
Samtidig pleier de kroppen og har
høyt forbruk knyttet til frisyrer,
smykker og klær. Selv om disse
guttene kan oppleves som tøffe,
harde og maskuline, har de hatt
noe av den samme funksjonen
som homsene i «Homsepatruljen»,
sier professoren..
– De åpner for nye måter å
være mann på i Norge. Dette
bør vi ønske velkommen, sier
Pedersen.
Et viktig trekk i utviklingen av
norske ungdommers seksualatferd
er ifølge Pedersen at forskjellen etter kjønn med hensyn til den såkalte kjærlighetsnormen er redusert. Tidligere var det unge kvinner
som opplevde at sex måtte koples
med kjærligheten, i dag gjør begge
kjønn like ofte seksuelle erfaringer
utenfor faste kjærlighetsforhold.
Sex er kortvarig rus
– Dagens «lette hengivenhet» gjør
det enkelt å bryte ut av forhold,
mens det ikke formuleres krav om
å forbedre slike som ikke fungerer.
Resultatet er flyktige relasjoner
som jevnlig brytes.
– Likevel lengter mange ungdommer etter trofasthet, kjærlighet og dypere følelser. Kanskje tilbyr de unge muslimske
mennene en tilsynelatende løsning på disse spenningene. De
«Selv om disse guttene kan oppleves som tøffe, harde og maskuline, har de
hatt noe av den samme funksjonen som «Homsepatruljen».
Willy Pedersen, forsker
Foto: Nina Hansen
snakker nemlig om slike ting,
sier Pedersen.
Han viser til et av intervjuobjektene, Ghulam, som i boka sier at
«Kjærlighet er noe som kommer
innenfra. Sex er bare en kortvarig
rus. De hører ikke sammen».
Mannlig dobbeltmoral
Mange av guttene opplevde det
som greit å ha noen normer som
gjaldt i familiekonteksten, og helt
andre som gjaldt blant jevnaldrende og ute på byen.
– I praksis betydde dette at
det var greit for mange av guttene å ha utenomekteskapelig
sex, men søsteren måtte være
dydige, sier Pedersen.
Han innrømmer at dette kan være et uttrykk for en mannlig dobbel
standard.
– Det er ingen dristig spådom at
unge norske kvinner fornemmer
denne tvetydigheten og kanskje lar
seg fascinere av den, sier Pedersen
REPORTASJE
Gunnar Thorenfeldt,
gth@dagbladet.no
Ane Rostad Stokholm,
ars@dagbladet.no
Anders Holth Johansen
ahj@dagbladet.no
NYHET
5
«Jomfrukravet» blant innvandrerungdom på vei ut
– Jomfrutankegangen er
i ferd med å bli fjernere
for unge innvandrere i
Europa, sier leder for
Ungdom Mot Vold, Farid
Bouras (37).
Tekst: Ane Rostad Stokholm
ars@dagbladet.no
Bouras er enig i flere av Willy Pedersens funn, blant annet at gutter
med innvandrerbakgrunn debuterer like tidlig og har like mye sex
som etnisk norske gutter.
– Den konservative tankegangen er i ferd med å forsvinne, og
man er ikke i like stor grad opptatt
av at jenter med innvandrerbakgrunn må være jomfru til hun gifter seg. Et økende antall gutter er
mer opptatt av jentas personlighet
og egenskaper framfor om hun har
hatt sex før, sier Bouras.
Er forfengelige
Han sier at man tilpasser seg det
samfunnet man lever i, og tror derfor at svært mange gutter med innvandrerbakgrunn er mer like etnisk norske gutter enn man skulle
tro.
– Vi som bor her blir som
nordmenn flest, men det er bra
at gutter med en annen bakgrunn kan være med og utfor-
dre det tradisjonelle norske
mannsbildet, sier han.
– Vestkantgutta har jo bestandig
vært opptatt av utseende og har
kanskje vært mer feminine enn
andre norske menn, men jeg er
enig i at gutter med innvandrerbakgrunn bruker mye tid og penger på hvordan de tar seg ut. Man er
da ikke noe mindre mann om man
bruker krem eller parfyme. Menn
er nå i ferd med å ta sin egen forfengelighet tilbake, sier han.
vandrerbakgrunn har sex med etnisk norske jenter fordi de mener
at jenter med innvandrerbakgrunn
ikke burde ha sex før ekteskapet.
– Sex er det mest naturlige som
finnes og nå har de fleste sex med
den de har lyst til å ha sex med. Det
er ikke slik at gutter med innvandrerbakgrunn bruker etnisk norske
jenter som trofeer. Nå har man sex
på tvers av religion og kulturell
bakgrunn.
Mindre tabubelagt
At gutter med innvandrerbakgrunn har et dydig image som de
prøver å ivareta innad i familien,
mens de praktiserer noe helt annet
i omgang med jevnaldrende, tror
Bouras ikke er uvanlig.
– Dette ligger jo i mannens
natur. Om man er kristen eller
muslim kjører man dobbel stil
og moral. En mann er en mann
uansett tro.
Og er gutter med innvandrerbakgrunn mer romantiske og kjærlighetssøkende enn etnisk norske
menn?
– Alle ønsker jo å oppleve kjærlighet. Men innvandrermannen
spiller nok i større grad på dette at
han er romantisk og macho på en
og samme tid. For å være helt ærlig
tror jeg i bunn og grunn at han er like kjedelig som den etnisk norske
mannen, sier Farid Bouras.
Bouras tror sex er mindre tabubelagt i innvandrerfamilier i dag enn
det har vært tidligere.
– Noen foreldre er fremdeles
strenge når det gjelder sex,
mens de fleste er pent nødt til å
akseptere virkeligheten. Mediene har nok i stor grad bidratt
til at det i dag er enklere for
ungdom med innvandrerbakgrunn å snakke om sex.
– Dette er ikke bare en utvikling i
vesten. Man ser at det blant annet i
Nord-Afrika er langt større åpenhet rundt sex i dag enn før. Man begynner å bli mer liberale overalt.
Dessuten er jo sex også tabu i mange, kristne, konservative norske
hjem.
Farid Bouras har selv marokkansk bakgrunn og sier at det ikke
lenger er slik at gutter med inn-
«En mann er en mann uansett tro.»
Dobbeltmoralen
Farid Bouras, Ungdom Mot Vold
6
NYHET
Ekspertpanel er enig om å avsi en knusende dom over Datatilsynet
Ifølge panelet mangler
Datatilsynet troverdighet, følger ikke med i
samfunnsutviklingen og
er for detaljorientert.
Tekst: Anne Viken
abv@dagbladet.no
Ukebrevet Mandag Morgens ekspertpanel gir Datatilsynet karakteren 3,9
av 6 for jobben tilsynet ut-
fører. Panelet som består
av tidligere utdanningsminister Kristin Clemet, advokat Line Coll, generalsekretær i IKT-Norge, Per
Morten Hoff, Økokrimsjef
Einar Høgetveit, teknologidirektør i Telenor Berit
Svendsen, strategi- og
markedsdirektør ved Rikshospitalet, Stein Vaaler og
Torgeir Dalen, sikkerhetssjef i IBM, gir tilsynets le-
der Georg Apenes ett
brukbart skussmål og karakteren 3,7.
Panelet mener tilsynet
mangler den troverdigheten det trenger for å
håndheve personvernet
på en effektiv måte.
De kritiserer tilsynet for
ikke å følge godt nok med i
samfunnsutviklingen, og
at det kommer for seint
med retningslinjer for per-
sonvern, ikke minst i forhold til bedriftenes rett til
innsyn i ansattes e-post
som er forretningskritisk.
Panelet mener også at
tilsynet graver seg for mye
ned i detaljer, og i for liten
grad bidrar til å utvikle gode helhetsløsninger.
– Datatilsynet har en
tendens til å henge seg
opp i teknologi framfor
prinsipper. De burde heller
sette seg mål og styre etter dem. Nå i år de inn på
tekniske løsninger som er
for detaljerte, sier universitetslektor i informatikk
ved Universitetet i Oslo,
Gisle Hannemyr til Mandag Morgen.
Et eksempel er forbudet mot digitalt båndopptak av hensyn til elektronisk personvern, mens
det ikke er samme be-
grensning på analoge
båndopptakere.
Datatilsynet får også
kritikk for å være på etterskudd i viktige saker som
kameraovervåking. Tilsynet godtar ikke kameraovervåking av passasjerdelen av offentlige transportmidler. Her er tilsynet
på kollisjonskurs med fagforeninger, bransjeorganisasjoner og folk flest.
– Hva ønsker du deg til jul?
Erlend Vågsholm (26) og
Ola Vågsholm (23)
– Jeg ønsker meg både silkepose til soveposen og nye ski, sier Erlend, mens
Ola ønsker seg skjeggtrimmer.
Luigi Rutcitti (29) og
Johanne Woydack (20) .
– Jeg vil ikke ha verken sag eller drill.
Aner ikke hva jeg skulle brukt den til, sier
Luigi.
Johanne ønsker seg bøker, cd-er og
turer til Paris og Edinburgh.
Trine Torgersen (36) og
Stein Knardal (53)
– Jeg er kvalm av all handlingen. Det
eneste jeg ønsker meg er et kjærlighetsbrev fra kjæresten, sier Trine. Mens
Stein ønsker seg tilbake en DV-kassett
Trine har lånt.
Anders Mølster Galaasen (25)
– Jeg kan med hånda på hjertet si at
ikke ønsker meg hammer og sag, men
kansje en sekretær.
Laura Brown (27) og
Tim Brown (27) fra Australia.
Hun ønsker seg cappuchino-maskin.
og smykker, mens jeg en ny lommebok,
selv om den nok kommer til å være tom
etter julehandelen, sier Tim.
Drill er ikke raskeste
vei til kvinnens hjerte
Lurer du på hva venner av motsatt kjønn
ønsker seg til jul?
Bøker, klær og
musikk topper både
men og kvinners
ønskelister.
Tekst: Eivind Skjervum,
esk@dagbladet.no
Anne Viken
abv@dagbladet.no
Velger du gaver innenfor disse tre
vareslagene kan du nesten ikke ta
feil. 55 prosent av kvinnene og 37
prosent av mennene håper de finner bøker under juletreet. Myke
pakker treffer og begge kjønn. 39
prosent av menn og 38 prosent av
kvinner ønsker klær. Det viser en
undersøkelse som Norstat har
gjort for Byggmakker.
Ellers: Menn ønsker seg ny
elektrisk drill, men kvinner vil
slett ikke ha ny miksmaster.
Tusen norske kvinner og menn
fikk velge blant tolv varegrupper.
Elektrisk verktøy kan bare seks
av hundre kvinner tenke seg til
jul, og enda færre ønsker seg hammer og sag. Kun 38 000, to prosent av landets 1,88 mill. kvinner
over 15 år blir glade for å finne manuelt verktøy under juletreet.
Bøker, klær og musikk, smykker og parfyme vil være et tryggere valg for sjarmøren.
Bare 16 prosent av landets
kvinner ønsker seg kjøkkenutstyr, det gir en niendeplass
blant tolv valg på lista.
Drill på bygda
Det er tryggere å kjøpe elektrisk
verktøy hvis du ønsker å glede en
mann til jul. 28 prosent av alle
menn ønsker seg verktøy, bare
slått av klær, bøker og musikk. Aller minst ønsker menn seg smykker og pynteting til huset. Bare to
av hundre menn håper de får slike
ting.
Men det er ikke alle menn som
drømmer om nytt verktøy. Bor
du i Oslo er det slett ikke sikkert
at mannen din drømmer om slipemaskin. Verktøyinteressen er
nemlig nesten tre ganger så stor
blant folk i tettsteder og på landsbygda som i hovedstaden.
Vekst i handelen
– Elektrovarer og vin og brennevin ligger an til høy vekst i
våre prognoser, men alle bransjer har forventet vekst i julehandelen, sier Jarle Hammerstad, informasjonssjef i Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon.
Salget av elektrovarer har gått
godt i hele år, og peker seg ut som
julehandelens vinner etter klær.
– Også byggvarer og jernvarer
har ligget høyt i hele år og kan
komme til å gjøre en god handel.
Blant byggvarer finner du blant
annet julepynt og annet stas som
pynter opp hjemme til jul, sier
Hammerstad.
Over alle bransjer troner dagligvarehandelen. Vi bruker mye
penger på å shine opp huset og
skaffe oss litt ekstra av det meste.
Sportsutstyr har og gode prognoser: – Dette er en bransje som er
veldig væravhengig. Nå når vi har
Kvinnenes ønskeliste:
Mennenes ønskeliste:
1 Bøker (55 %)
1 Klær (39 %)
2 Klær (38 %)
2 Bøker (37 %)
3 Musikk/CD (32 %)
3 Musikk/CD (30 %)
4 Smykker (22 %)
4 Elektrisk verktøy (28 %)
5 Parfyme (21%)
5 Større elektronisk utstyr (27 %)
6 Mindre elektronisk utstyr (19 %)
6 Sportsutstyr (26 %)
7 Sportstutstyr (18 %)
7 Mindre elektronisk utstyr (22 %)
8 Større elektronisk utstyr (17 %)
8 Manuelt verktøy (11 %)
9 Kjøkkenutstyr (16 %)
9 Kjøkkenutstyr (9 %)
10 Elektrisk verktøy (6 %)
10 Kroppspleie/aftershave (8 %)
11 Pynteting til huset (4 %)
11 Pynteting til huset (2 %)
12 Manuelt verktøy (2 %)
12 Smykker (2 %)
Kilde: Norstat/byggmakker
fått snø, ligger de godt an, sier
Hammerstad.
– Bøker og musikk har svært
stor omsetning i julehandelen,
og utgjør halvparten av hele
årsomsetningen for gull og
sølvvarehandelen.
Hittil i år har handelen økt i
tråd med prognosene. Det er en
20©05
GRAFIKK
økning på en halv prosent i forhold til samme tid i fjor, siste uka i
november og første tre dagene i
desember. Den bratte omsetningsøkningen fra ellers i året
startet denne helga.
– Det slår nesten aldri feil.
Rundt tiende desember braker
det løs hvert eneste år.
8
NYHET
OLJEBRANNEN I ENGLAND
«Et fryktelig smell.
løp ut i bare nattøy
KRAFTIG EKSPLOSJON: Eksplosjonen i bensindepotet i Hemel Hempstead nord for London i går, var så kraftig at smellet kunne høres i Nederland.
270 millioner liter
bensin og diesel
skapte den største
brannen i Europa siden krigen. 43 ble
skadd i eksplosjonen
som rammet oljelageret utenfor London.
I ENGLAND
Jan
Tystad
jty@dagbladet.no
LONDON (Dagbladet):– Vi våknet av et fryktelig smell litt etter
klokka seks i går morges. Vi ble
ganske engstelige fordi det er en
flyplass og et gassverk i nærheten.
Vi løp ut i bare nattøyet og traff naboer som gjorde det samme, forteller Odd Løvset fra Bergen, Han er
bosatt i Hemel Hempstead hvor
bensindepotet eksploderte i går.
– En kollega som bor nærmere
ble kastet ut av senga og fikk vinduene blåst ut. Vi bor omtrent tre
kilometer unna eksplosjonsstedet.
Det var ganske dramatisk. Bilalarmer og husalarmer ble satt i gang
fordi både biler og hus ble rystet av
eksplosjonen.
I går kveld stinket det brent olje i
hele området.
– Vi holder oss inne, slik politiet har anbefalt,sier Løvset.
I natt visste han ennå ikke om
han skal gå på jobben i dag, flere
skoler kommer til å holde stengt på
grunn av frykt for nye eksplosjoner.
– Jeg er lærer og skolen jeg jobber ved ligger 22 kilometer unna, så
det er godt mulig at vi holder den i
gang.
Hørtes i Nederland
I London, rundt 40 kilometer unna
bensindepotet ble folk vekket av
smellet da bensindepotet gikk i
lufta ved 06-tida i går morges.
Drønnet da de første lagringstankene eksploderte var så
kraftig at det kunne høres i Nederland på den andre siden av
den britiske kanalen.
De første meldingene på radio
gikk ut på at et fly var styrtet, ute
blant folk gikk det rykter om et terroristangrep, men etter en time
kunne politiet berolige alle engstelige. Brannen var i går så intens at
effektiv slokking av nytteløs.
Det er ventet at det kanskje kan
ta dager før den er slokket.
«Det er et mirakel at jeg er i live».
Rahel Ashraf, sikkerhetsvakt
Politiet meldte seint i går kveld
at 43 personer er skadd under eksplosjonen og under innsatsen med
å begrense skadene.
Lindsey
Raffineri
Oljeledning
Flaks at ingen omkom
– Det er et mirakel at jeg er i live, sa
sikkerhetsvakten Rahel Ashraf.
Han var på en inspeksjonsrunde i
Fujifilms kontorer da det smalt.
Han ble kastet i opp i lufta og da
han åpnet øynene var det ikke noe
igjen av bygningen. Vegger og vinduer var blåst ut.
– Alt jeg kunne høre var en
langvarig tordenliknende lyd.
Det var et mirakel, jeg kunne
stå opp og hadde bare noen få
skrammer.
De som ble rammet hardest var
en rekke kommunale boliger i Hemel
Hempsteads
Leverstock
Green-område. En av dem som bor
der er Andrew Catling:
– Jeg har aldri hørt noe slikt
før. Jeg så et glimt som lyste opp
hele rommet trass i at gardinene var trukket for.
Han gikk ut for å se hva som
skjedde og oppdaget en voldsom
flamme som sto til værs i 30 meters
høyde, siden veltet det ut svart
røyk fra bensinen som brant.
Luton
160 km
London
Buncefield
oljedepot, 07:03
norsk tid:
Den første av tre
store eksplosjoner
Heathrow
Gatwick
M1
15 km
A1M
HERTFORDSHIRE
Tring
M40
Luton
Hemel
Hempstead
M25
Stor London
20©05
GRAFIKK
Den norske ambassaden i London opplyste i går kveld at den ikke
hadde fått noen henvendelser fra
nordmenn i området.
I dag holder skolene i Hemel
Hempstead-området stengt, folk
som ikke må gå på arbeid, blir bedt
om å holde seg inne fordi røyken
kan irritere luftveiene.
NYHET
. Vi
et.»
VÅKNET: Norske Odd Løvset fra Bergen.
Foto: Keith Hammett
RØYKFYLT: En politimann ved en av veisperringene måtte beskytte
seg mot all røyken.
Foto: AP/Scanpix
Foto: AP/ Scanpix
BRANN: Flammene sto høyt til himmels.
Foto: AP/Scanpix
600 utendørs tankanlegg i Norge
Norge har i underkant av
600 tankanlegg spredt
langs kysten fra Østfold til
Kirkenes.
Tekst: Erling Ramnefjell
era@dagbladet.no
– De norske tankanleggene er små i
forhold til de dimensjonene vi hører om i forbindelse med brannkatastrofen i Sørøst-England , sier avdelingsdirektør Torill F. Tandberg
ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, i Tønsberg.
Mange små anlegg
– Grunnen til at våre anlegg både er forholdsvis små og ligger
spredt utover, er selvsagt vår
befolkningsstruktur og vår geografi, sier hun.
Bare sju av disse nærmere 600
anleggene lagrer 10 millioner liter
eller mer såkalt A-væske, som er
den mest lettantennelige bensinen. De største anleggene rommer
30 millioner liter A-væske.
RISIKO?: Blant de største utendørs anleggene i Norge er Shells petroleumsanlegg i Ålesund.
Foto: Fridgeir Walderhaug
De største anleggene i Norge
som lagrer A-væske ligger i Fredrikstad-området, Sjursøya i Oslo,
Kristiansand, Stavanger, Bergen,
Ålesund, Trondheim, Bodø, Harstad, Tromsø og Kirkenes. I tillegg
oppbevares også A-væske ved raffineriene på Slagentangen i Vestfold og på Mongstad nord for Bergen.
Dette dreier seg om anlegg med
utendørs tanker og ikke fjell-anlegg. Med grunnlag i brann- og eksplosjonsvernloven stiller DSB
krav til kvalitet og standard på la-
gertankene, sier Tandberg.
– Oljeselskapene er meget
opptatt av god sikkerhet på anleggene, sier Tandberg.
Brann i Norge
Oljebranner forekommer også i
Norge. Den siste store var ved oljeraffineriet på Mongstad i juli 2004,
Ingen ble drept, men brannen gjorde skader for ca. 100 millioner kroner.
Etterforskningen viste at overopphetet olje i kontakt med luft
var direkte årsak til brannen.
9
10 NYHET
Politiet SKAL rykke ut på husbråk h Voldsdømte skal DNA-registre
Skal stoppe vo
Justisminister Knut Storberget aksepterer ikke at kvinner og barn blir offer
for voldelige menn. Nå lanserer han
beinharde tiltak for å få bukt med den
brutale familievolden.
Tekst: Gunnar Hultgreen
ghu@dagbladet.no
– Da jeg sa ja til å bli justisminister
var det to forhold som jeg virkelig
ville gjøre noe med. Det ene var
den økonomiske kriminaliteten.
Det andre og viktige var for meg
den meningsløse volden i hjemmene.
– Jeg vet at over 90 prosent
av dem som blir utsatt for
voldtekt og vold i hjemmene –
relasjonsvold – opplever at
samfunnet
ikke
reagerer.
Overgrepene får ikke konsekvenser. Sånn kan vi ikke ha det,
sier justisminister Knut Storberget.
Etter å ha lest avisa i går – hvor
Dagbladet fortalte at 30 kvinner
har blitt drept i Norge de siste fem
årea av ekspartnere eller menn de
er i forhold til, og at en av ti norske kvinner blir utsatt for grov relasjonsvold – reagerer justisminister Knut Storberget.
– Vi har laget en tipunkts
straksplan med tiltak for å gjøre
noe med problemet. Samfunnet
kan ikke være bekjent av at kvinner og barn lever under slike
uverdige forhold. Det er uholdbart at voldsofre opplever at det
ikke blir reagert fra samfunnets
side når de blir utsatt for vold, sier
justisministeren.
Storberget sier rett ut at han
opplever voldtekt nesten på linje
med drap.
– Vi trenger handling og tiltak. Ikke flere utredninger
som kan fylle skuffene i departementene.
Her er justisminister Knut
Storbergets nye tiltaks- og handlingsplan:
1. Politiet skal rykke ut
– Politiet skal prioritere saker
hvor kvinner og barn blir vært utsatt for vold. Det holder ikke at de
enkelte politidistriktene har et
slags alibi hvor en enslig kvinne er
ansatt som familievernskoordinator, sier justisministeren. Politiet skal prioritere annerledes.
Terskelen for å rykke ut på husbråk har etter Storbergets oppfatning vært altfor høy.
– Får politiet melding om
vold og bråk i hjemmene er det
min instruks som justisminister at da skal politiet rykke ut.
– Dette er en kanskje den viktigste oppgaven til politiet. Så
lenge jeg er justisminister skal
dette prioriteres, sier han.
2. DNA-prøver av alle
voldsmenn
Storberget har bestemt, og han er
sikker på at hele regjeringen og
det rød-grønne flertallet på Stortinget er enige, at alle som blir
dømt for vold skal avgi DNAprøve.
– Alle som dømmes for vold
skal det tas DNA-prøve av, og
resultatet skal sikres i et nasjonalt DNA-register. Dette registeret skal finansieres sentralt.
– Hva med personvernet?
– Hvis en person har stilt seg
slik at han blir dømt for vold, har
han selv gitt avkall på personvernet, fastslår Storberget, som mener det ikke er lave straffer som er
problemet i Norge.
– Det virkelige problemet at 90
prosent av voldsutøverne ikke
blir straffet.
3. Alle skal få tilbud
om hjelp
– Regjeringen har allerede i årets
budsjett satt av et større beløp,
slik at fylkene får midler til alternative voldstiltak. Menn som utøver vold skal ha et reelt tilbud,
slik at de kan få hjelp. Spørsmålet
er hvordan vi straffer vedkommende, sier Storberget, og peker
på det faktum at mange voldsmenn etter en dom kommer
hjem til familien, og at straffen i
seg selv ikke fører til at det blir
mindre vold i hjemmet.
4. Hjelp og mekling
– Vi skal bruke økonomiske midler slik at politi og konfliktråd får
kompetanse til å mekle og hjelpe.
I dag er virkeligheten at mange
kvinner ikke vil anmelde voldsovergrep. De er redde for at mannen må i fengsel. Derfor trekker
også noen anmeldelsene, sier han.
5. Bygge «Barnas Hus»
Knut Storberget vil bygge opp et
nasjonalt kompetansesenter – et
såkalt «Barnas Hus».
– Jeg ser for meg et kompetansesenter etter islandsk modell. Vi vet at barn ofte blir
uskyldige ofre og at de utsettes
for vold i hjemmene. Et nasjonalt kompetansesenter vil
kunne bygge opp ekspertise
og samtidig samarbeide nært
med politiet.
– Barnas Hus skal også være et
sted hvor familier kan søke råd og
hjelp.
6. Straff og andre
løsninger
Justisministeren mener det er
viktig å utvikle muligheter for
kombinerte løsninger, og at straff
alene ikke nødvendigvis er det
eneste samfunnet foretar seg etter
voldsovergrep i hjemmene.
– Selvfølgelig skal de som utøver de alvorligste voldsforbrytelsene fortsatt i fengsel og sone
straffene de blir idømt. Men ofte
er ikke fengselsstraff den eneste
og beste løsningen på sikt for familier, sier Storberget.
Han viser til at terapi og forskjellige former for behandling
«Hvis en person har
stilt seg slik at han blir
dømt for vold, har han
selv gitt avkall på
personvernet.»
Knut Storberget, justisminister
KRAFTIG UT MOT VOLD: Justisminister Knut Storberget går offensivt ut, og lanserer nå ti konkrete tiltak for å
kan hjelpe familier som har slike
problemer.
7. Elektroniske fotlenker
Storberget har allerede bestemt at
det blir iverksatt et prøveprosjekt
hvor de som utøver vold, og hvor
det er fare for gjentakelser, skal
utstyres med elektroniske fotlenker.
– Utgangspunktet er at det
voldsutøveren som skal ilegges
restriksjoner og ikke de som er
ofre for vold.
– Etter min mening har vi i
Norge latt voldsofrene gått for
lut og kaldt vann. Det er ikke
forhold som vi som samfunn
kan leve med. Elektroniske
fotlenker kan bidra til å redusere spenningen, og at voldsmenn vil respektere besøksforbud, sier Storberget.
Han ser for seg en ordning som
gjør at politiet umiddelbart rykker ut, hvis den elektroniske fotlenke varsler at voldsmann er for
nær området han ikke har lov til å
oppholde seg.
Storberget brenner også for at
vi må bry oss som familie, venner,
kolleger og naboer.
– Hvis det er å tyste å melde fra
om overgrep i hjemmene, ja da er
jeg for å tyste. Vi må bry oss, og
kan ikke tolerere eller akseptere at
kvinner og barn lever i redsel og
frykt, sier han.
8. Bistandsadvokater
I dag kommer bistandsadvokatene først på banen når et offer skal
ha erstatning. Storberget mener
denne ordningen må fornyes.
– Kvinner som er utsatt for familievold skal ha krav på en egen
bistandsadvokat før de anmelder
forholdet. En person de kan ringe
til, hvor de kan få hjelp og støtte.
9. 200 000 barn lider
i jula
– Jula og andre høytider betyr glede for mange, men samtidig vet vi
NYHET
res h Elektroniske fotlenker innføres h Bygger nytt «Barnas Hus»
ldelige menn
få satt en stopper for den meningsløse volden mot kvinner og barn i hjemmene.
at det også betyr en kraftig oppblomstring av vold og husbråk.
Rundt 200 000 barn i Norge forteller om bråk og rus i hjemmene.
Vi vet at 60 til 70 prosent av denne voldskriminaliteten skjer i ruset tilstand.
– Jeg vil sende et signal om at
mindre rus, er bedre for barn.
– Da finnene satte ned alkoholavgiftene førte det til nesten en fordobling av voldssaker. Folk må være klar over
konsekvensen av bruk av rusmidler, sier han.
– Som justisminister vil ikke
jeg sitte rolig og se på at samfun-
net blir mer liberalisert i ruspolitikken. Jeg vil også utfordre Fremskrittspartiet til å ta et oppgjør
med sin ruspolitikk. Rus og volden hører sammen. Det hjelper
ikke å rope på høyere straffer, og
samtidig hyle om lavere alkoholavgifter. Jeg vet at jeg ikke blir
populær av å si dette, men noen
må si det. Jeg vil heller at 200 000
barn skal få en hyggelig jul, enn at
folk skal få billigere sprit.
forslag til nødvendig tiltak, slik at
vi kan få gjort noe med problemene med vold i hjemmene. Utvalget får en kort tidsfrist og skal
komme med konkrete forslag til
tiltak, sier han.
10. Operative tiltak
– Vi har ikke råd til å la være. Jeg
er helt sikker på at vi kommer til å
få de økonomiske midlene vi
trenger, fastslår justisminister
Knut Storberget.
– Justisdepartementet er fullt av
planer. Det er ikke planer vi tenger, men tiltak. Derfor vil jeg sette
ned et utvalg som skal legge fram
– Dette koster mye penger,
finnes disse pengene og får du
ditt parti – Arbeiderpartiet –
og samarbeidspartiene SV og
Senterpartiet til å være med og
prioritere dette?
11
12
NYHET
Politiet
mangler
bevis
BRANNTOMTA: Mordbrannetterforskerne mangler både vitner og tekniske
spor som knytter eksmannen til Irene Johansen
(37) til branngåten i Florø.
Foto: Truls Brekke
OMKOM: Markus Johansen (9).
OMKOM: Irene Johansen (37).
Mordbrannetterforskerne har verken vitner eller tekniske spor
som knytter eksmannen til Irene Johansen
(37) til branngåten i
Florø. Alt de har, er et
motiv.
gens forklaring hadde han besøk
av to kamerater i huset sitt i Prof.
Indrebøgate fram til klokka 23.00
natta huset brant ned. Denne forklaringen er bekreftet av de to kameratene. De sier at siktede også
tok sovemedisin, slik at de måtte
vekke ham for å bli låst ut.
41-åringen er fortsatt siktet,
men overfor Dagbladet blir
det understreket at eksmannen kan være sjekket helt ut av
saken i løpet av få dager.
Tekst: Frode Hansen
fha@dagbladet.no
FLORØ/OSLO (Dagbladet): 41åringen som fortsatt er siktet for
mordbrann på sin sønn og ekskone, ble i går løslatt fra politiets varetekt.
Dagbladet får bekreftet at politiet verken har vitner eller tekniske spor som knytter 41-åringen til
brannstedet. Politiets etterforskere har heller ikke klart å finne hull
i siktedes forklaring om at han lå
hjemme og sov natta da Irene Johansen og hennes sønn, Markus
(9), døde.
Jakter på årsak
HENGER FIKK SLENG: En mann i denne bilen ble hardt skadd etter en kollisjon med en latvisk
trailer som kjørte på utslitte sommerdekk. Ulykka skjedde ved Verma i Romsdalen.
Foto: Arnt Morten Olsen
Kolliderte med utslitte sommerdekk
Den latviske traileren
kjørte på utslitte sommerdekk uten kjettinger
da han fikk sleng på
hengeren og smadret en
personbil.
Tekst: Anne Viken
abv@dagbladet.no
En mann i 30-åra ble i går sendt
til St. Olavs Hospital i Trondheim etter en stygg trafikkulykke i Romsdalen. Mannen lå i går
kveld på operasjonsbordet. Le-
gene opplyser til Dagbladet at
tilstanden var alvorlig, men stabil.
Bilen han kjørte kolliderte
med en trailer ved Verma, og
mannen var bevisstløs da
han ble fløyet til Trondheim.
Trailersjåføren kjørte videre
og stoppet litt lenger ned i
veien.
Arnt Morten Olsen kom til
stedet en time seinere og så en
bil som sto klistra i autovernet.
– Den latviske traileren hadde fått sleng på hengeren i nedoverbakken. Traileren kjørte på
utslitte sommerdekk uten kjet-
tinger, og det var ikke strødd.
Ulykkesbilen kom opp bakken
og fikk trailerhengeren inn i bilen. Traileren fortsatte videre,
sier Olsen.
Fire ungdommer møtte traileren på vei nedover, og merker
seg at den kjørte svært sakte. Like etter så de en bil som er klistra i autovernet.
– Det tok femten minutter
fra ungdommene ringer til
luftambulansen er der, og
tjue minutter til legen kommer. Takket være ungdommene er det håp. Det er de
som er heltene, sier Olsen.
Leder for branngruppa i Nye Kripos, Håvard Arntzen, leder det
møysommelige arbeidet på åstedet på Ragnarrud i Florø. Politiet
håper at de i løpet av et par dager
har klart å finne brannårsaken.
Etterforskerne vet at brannen
startet inne i huset, men de er ikke sikre på hvor. De har hittil ikke
funnet noe som tyder på at brannen er påsatt – verken på branntomta eller etter ransaking av siktedes hus. Spesialtrente brannhunder har i tillegg undersøkt ruinene, uten å finne spor etter for
eksempel brennbar væske.
I dag vil etterforskerne få
hjelp av eksperter på elektriske anlegg, for om mulig finne
svar på om brannen kan ha
startet der.
Han tok sovepiller
Den siktede 41-åringen har vært i
lange avhør. Han har hele tida
hevdet sin uskyld. Ifølge 41-årin-
Motiv men ingen bevis
For etter flere døgns etterforskning, er ikke politiet i Florø og
Nye Kripos kommet nærmere i å
knytte 41-åringen til brannstedet:
h Hovedgrunnen til at siktelsen
fortsatt opprettholdes, er at 41åringen er den eneste som kan ha
hatt et motiv. 24. november anmeldte kvinnen eksmannen for
trusler. Han fikk besøksforbud 8.
desember. Samme natt brant huset ned.
h Til tross for omfattende rundspørringer og vitneavhør, er det
ingen som har sett den siktede 41åringen ved boligen til Irene Johansen brannatta. Heller ikke
overvåkingskameraer i Florø har
til nå gitt politiet svar om på 41åringen var utenfor hjemmet sitt
brannatta.
h Ransakingen av boligen til siktede har ikke gitt etterforskerne
spor som tyder på at 41-åringen
kan ha tent på huset til Irene Johansen.
h Heller ikke 16-åringen som
overlevde brannen, har gitt politiet opplysninger som kan underbygge siktelsen mot eksmannen.
De avdøde vil bli obdusert i
dag. Den foreløpige obduksjonsrapporten kan gi politiet
nye svar på om Irene Johansen
og hennes sønn Markus ble utsatt for en kriminell handling.
Mannens forsvarer, Walter Høivik, har hele tida ment grunnlaget for siktelsen har vært tynt, og
er nå fornøyd med at hans klient
er løslatt.
– Min klient reagerer med stor
lettelse på løslatelsen, sier Høivik.
14
NYHET
Statsadvokat brøt
menneskerettene
42-åring
fikk halvert
straffen
Statsadvokaten brøt
menneskerettighetene, og dermed fikk
den kriminelle (42)
nesten halvert fengselsstraffen.
Tekst: Jørgen Tangnes
jta@dagbladet.no
Dette er Høyesteretts konklusjon, etter at en straffesak støvet
ned i hele 15 måneder på et kontor
hos statsadvokatene i Oslo.
Bare en glipp?
Retten bruker ordet «graverende» om saksbehandlingen,
eller mangel på saksbehandling, hos statsadvokaten.
– Jeg kan uten videre konstatere at en liggetid på om lag 15 måneder hos statsadvokaten, uten at
noe er gjort med saken, innebærer
en krenkelse av Den europeiske
menneskerettighetskonvensjonen (EMK), som gir «krav på rettergang innen timelig tid», slår
førstevoterende Georg Fr. RieberMohn fast.
FIKK MEDHOLD: Advokat
Harald Stabell fikk halvert straffen for sin klient, fordi statsadvokaten hadde brutt menneskerettighetene.
I Oslo tingrett ble 42-åringen
dømt til to års fengsel for blant
annet narkotikaforbrytelse. I lagmannsretten ble straffen nedsatt
til ett år, mens Høyesterett igjen
reduserte oppholdet bak murene
til sju måneder minus de 52 dagene 42-åringen har sittet i varetekt.
Narkotikaforbrytelsen skjedde
sommeren 2002. Mannen ble
dømt i Oslo tingrett 12. juni 2003.
Dommen i lagmannsretten ble
avsagt 18. mars 2004. Forsvarerens støtteskriv til anken til Høyesterett er datert 16. april samme
år.
Først 25. juli i år sendte statsadvokaten saken til riksadvokaten, og beklaget at den «ved
en feil» var blitt liggende uakseptabelt lenge. Tre dager etter
ble den oversendt fra riksadvokaten til Høyesterett. Riksadvokaten beklaget sterkt
overfor Høyesterett.
Ba om samfunnsstraff
Forsvarer Harald Stabell argumenterte for at klienten skulle
idømmes samfunnsstraff. Dette
ville imidlertid ikke Høyesterett
være med på.
– Tidsbruken er så vidt graverende at det bør skje en vesentlig
nedsettelse av straffen. Jeg kan
imidlertid ikke følge forsvarerens
argumentasjon om samfunnsstraff. Det foreligger ingen rehabiliteringshensyn i saken, skriver
dommerne.
l VERDENSROMMET I BILDER
MINI-MÅNE: Romsonden Cassini tok dette bildet av den lille
månen Pandora. Pandora går i bane ca. 1000 km utenfor Saturns
ringer, men sees her foran ringene. Pandora er bare 84 km i
diameter. Foto: Cassini/NASA/JPL/Space Science Institute
93-åring fikk falsk dødsbudskap
En Oslo-mann (49) er dømt for
å ha ringt inn et falsk dødsbudskap til en kvinne (93).
Tekst: Jørgen Tangnes
jta@dagbladet.no
– Jeg er lege ved Lovisenberg sykehus i Oslo. Din sønn og svigerdatter har vært involvert i ei meget alvorlig trafikkulykke. Din
svigerdatter er død, mens din
sønn er livstruende skadd, sa han
i telefonen.
93-åringen måtte til legebehandling som følge av det falske dødsbudskapet. Hun døde
før saken kom for retten.
49-åringen nektet for at han
hadde ringt 93-åringen, som han
kjente fra før.
49-åringen ble og funnet skyldig i å ha ringt en kvinne i Sola
kommune. Da utga han seg både
for å være ansatt i Oslo fengsel og
ved et trygdekontor.
– Din sønn skal løslates fra
fengsel. Betaler du ikke 65 000
kroner til en konto, blir han løslatt uten økonomiske midler og
behandlingstilbud, sa han.
Kvinnen betalte inn de 65 000
kroner på 49-åringens konto. Han
ble i tillegg funnet skyldig i å ha
ringt inn falske tips til politiet om
alvorlige forbrytelser og for
voldsbruk.
Tingretten, som idømte
ham ni måneders fengsel, ser
hans kriminalitet i sammenheng med hans alkoholproblem.
Sylvia
får
slankehjelp
lørdag 10.
desember.
Helseminister Sylvia
Brustad får enorm
respons på sin nasjonale slankekampanje.
Gode råd strømmet i
går inn til Dagbladet.
Tekst: Terje Myklevoll
tmy@dagbladet.no
Tipsene til Brustad gjelder alt fra
«gi oss tilbake morgentrimmen på
radio» til hvordan maten bør merkes og hvor mange gymtimer elevene bør ha på skolen.
Her er noen av rådene:
h Sett opp prisene på skrapmat og
godteri med masse sukker. Sett
ned prisene på sunne ting og reint
kjøtt. Når det er billigere og lettere
å spise usunt, så vil folk stort sett
gjøre nettopp det.
Mer gym i skolen
h Mer gym i skolen. Splitt gjerne opp klassene i gymtimen
slik at ungdommen kan gjøre
noe som er morsomt. Veldig
viktig at fysisk trening er morsomt. Foreslå å gi ansatte i bedrifter muligheten til å trene i
lunsjen et par ganger i uka.
h Jeg var utvekslingsstudent i
Frankrike for et par år siden. Der
hadde universitetet en studentrestaurant der vi studenter kunne spise 1-2 måltider om dagen.
Hver måltid kostet ca.10 kr. Da
fikk vi et treretters måltid med
masse mat. Salater, yoghurt, frisk
frukt og varm mat hver eneste
dag. Dette var jo selvfølgelig en
subsidiert ordning. Hva med noe
sånt i Norge?
Gratis vann og frukt
h Har selv jobbet i skolen og har
sett hva ungdommene propper i
seg. Foreldrene var også overraskende nok positive til brusautomat i skolen. Hvis elevene får enkel tilgang til gratis vannflasker,
frukt og grønnsaker tror jeg mange ville endret vaner. Uten noen
spesielle tvangstiltak.
h All mat bør merkes nøyaktig
FÅR RÅD: Dagbladets lesere
har mange gode råd til helseminister Sylvia Brustad som vil gi
nordmenn statlig slankehjelp.
Foto: Mette Møller
med innhold og hvor mye kalorier det er pr. 100 g.
h Hvorfor ikke fjerne moms
på frukt og grønnsaker?
h Samtidig som fru Brustad ønsker at det norske folk skal trimme
så innfører hun egenandel på fysioterapi til kronisk syke. Min
eneste mulighet til trim er hos fysioterapeuten. Nå må jeg prioritere mellom mat og trening fra
nyttår. Da blir jeg både tynn(ere)
og sprek da får jeg håpe ...
Send inn dine beste slanketips
Har du forslag til Sylvia Brustads nasjonale slankekur:
Gå inn på www.dagbladet.no – klikk på linken du
finner der.
NYHET
15
16
NYHET
Tenk nytt om t
– Deltid bra for: h forholde
Både kona og mannen
valgte å jobbe deltid ute
og hjemme. Resultatet
ble mer likestilling, bedre kjærlighetsliv og
framgangsrik karriere.
Tekst: Ingeborg Moe
imo@dagbladet.no
Historien er egentlig 30 år gammel.
Men sosiolog Margunn Bjørnholt
har leitet fram igjen 15 av de 16 parene som deltok i det banebrytende forskningsprosjektet på begynnelsen av 1970-tallet, for å finne ut
hvordan det har gått med småbarnsforeldrene som valgte å jobbe
deltid. Så langt har hun intervjuet
åtte av parene.
Positivt for forholdet
Resultatene er oppsiktsvekkende
og går rett inn i debatten om tidsklemmer, deltidsarbeid, likestilling og barnehager:
h Parene ble mer likestilte av å dele
på inntekt, husarbeid og barnepass.
h Arbeidsdelingen har vært positiv for kvinnenes karriere, og var
ikke noen hindring for mennenes.
h Likestillingen var bra for kjærligheten. Bare tre av de 15 parene er
skilt.
h Alle oppgir at de har et veldig
godt forhold til barna sine.
h Parene mener tida med deltidsarbeid og delt arbeid i hjemmet da
de var småbarnsforeldre var vellykket og har hatt stor betydning
for samlivet seinere.
– Dette tematiserer mange av de
problemstillingene vi diskuterer i
dag. Problemet er ikke løst, sier
Margunn Bjørnholt.
Hun understreker at dette er
foreløpige resultater av et forprosjekt, som har fått støtte av
Barne- og familiedepartementet.
– Betyr det at deltid både for
mann og kvinne er løsningen på
tidsklemma?
– Det vet jeg ikke. Parene som
deltok sier at det å jobbe mindre
var viktig. De fikk mer tid. Men
deltid alene er ikke nok for likestillingen. Hva det er som har gjort at
dette ble en suksess, bør det forskes videre på, sier sosiologen.
Et pionerprosjekt
De 15 parene deltok i et opplegg fra
1971 til 1975 der både mannen og
kvinnen skulle jobbe deltid og dele
hjemmearbeidet. Det var nylig avdøde Erik Grønseth, en av pionerene i norsk famliieforskning, som
ledet forskningsprosjektet.
– Man så for seg at også kvinnene
ville gå ut i yrkeslivet på den tida.
For å unngå at de skulle bli dobbeltarbeidende, måtte man omfordele husarbeidet og barneomsorgen, sier Bjørnholt.
I 1975 kom sluttrapporten «Også
mannen i deltid i yrkeslivet».
– Den gangen ble prosjektet
oppsummert som vellykket.
Man slo fast at disse familiene
var mer likestilte enn andre, og
at arbeidsdelingen hadde vært
positiv for forholdet,
sier
Bjørnholt.
I dag er parene i
60-åra med voks- Sosiolog
Margunn
ne barn.
– Noen fortsat- Bjørnholt
te å jobbe deltid etter prosjektet var
over. Men selv der begge valgte å
jobbe heltid, oppgir de at tida med
deltid har betydd mye for deres videre liv.
– De hadde stor glede av denne tida. De var glade for at de
selv kunne passe barna. Og de
har veldig gode relasjoner til
barna sine, sier Bjørnholt.
Bra for kjærligheten
Sosiologen mener det er viktig å få
fram at forsøket også var positivt
for forholdet mellom ektefellene.
– Alle parene snakker om at
delt arbeid var en viktig del av
kjærlighetskontrakten deres,
og en viktig grunn til at ekteskapet har vart.
– Det at mannen var hjemme og
deltok på lik linje med kvinnene
gjorde at de opplevde hverandre
som likeverdige. Og det var viktig
at kona var ute på samme måte som
mannen, sier forskeren.
Hun lurte også på hvordan
det gikk med karrierene.
– Langt på vei kan man si at arbeidsdelingen har vært karrierefremmende for kvinnene. Flere har
lederjobber i dag, sier Bjørholt.
Samtidig oppga ikke mennene at
deltiden hadde vært noe hinder for
dem på karrierestigen. For noen av
dem hadde «husfar-erfaringen»
blitt sett på som et pluss når de
søkte lederjobber.
– En hake var at deltid går på
egen bekostning, ved at pensjonen blir mindre, sier hun.
En snever debatt
– Men det er snakk om få personer?
– Det spørsmålet vil alltid bli
reist ved kvalitative undersøkelser.
En kan ikke generalisere til resten
av befolkningen. Derfor mener jeg
det bør forskes videre på dette. Hittil har vi tenkt veldig begrenset om
likestilling. Man snakker mye om
barnehager og lengden på permisjoner. Men det er snakket lite om
arbeidslivet. Å være to fulltidsarbeidende foreldre med barn vil være en vanskelig utfordring langt utover barnehagealderen. Derfor er
dette en interessant problemstilling i forhold til sekstimersdagen.
– Kan funnene skyldes at dette var «forsøkskaniner» og derfor var spesielt opptatt av dette?
– Dette var spesielt motiverte
personer, og kanskje mennene
skilte seg ut på flere måter, ved at
de brøt med den tunge forventningen om å jobbe heltid, og ved at de
gikk inn i tradisjonelle kvinneoppgaver hjemme, sier Bjørnholt.
BARE PARK: Simen Tveitereid ville ikke at sønnen Thorvald ( 15 md.) skulle gå heltid i barnehage, og nøyer seg
– Det virker rått å sende han i
Foreldrene til Thorvald (15
måneder) jobber deltid for
å få mer tid til ham.
Tekst: Ingeborg Moe
imo@dagbladet.no
For en måned siden startet Simen
Tveitereid (34) debatten om karrierejag, tidsklemmer og barnehager
med debattinnlegget «Hva skal vi
med barn?» i Dagbladet. Selv har
frilansjournalisten valgt å jobbe
om lag femti prosent. Samboer Åse
Gunleiksrud (36) jobber også deltid. Hver mandag har hun fri fra
rådgiverjobben i Utdanningsdepartementet.
Ikke noe stress
– Vi bestemte oss før vi fikk
barn om at Thorvald ikke skulle
være i barnehagen hundre prosent. Da ville få sett for lite til
han, sier Gunleiksrud.
– Jeg synes det virker rått å sende
han ut tidlig om morgenen, og
hente seint om ettermiddagen. Da
blir det bare stress, og siden Åse
hadde vært hjemme i et år etter at
han ble født, syntes jeg det var naturlig at jeg skulle være hjemme.
Det hadde jeg også lyst til, sier
Tveitereid.
Nå er smårollingen i barnepark
fire timer hver dag. Da blir det lan-
NYHET
idsklemma
t h karrieren h barna
17
FAKTA
Deltid i Norge
h Hver fjerde arbeidstaker jobbet deltid i 2001.
h Åtte av ti deltidsarbeidere er
kvinner.
h Det fleste menn som jobber
deltid er enten ungdom under
utdanning, eller eldre som
plusser på pensjonen.
h Særlig gifte kvinner med
barn velger deltid over lengre
tid. For gifte kvinner øker deltidst-tendensen med ektefelles
inntekt og arbeidstid. Gifte
menn jobber som regel heltid
uansett hvordan kona jobber.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
FAKTA
Ektefelle-delt arbeidstid
h Sosiolog Erik Grønseth skrev
i 1975 rapporten «Også menn
på deltid i yrkeslivet», et prosjektet om ektefelle-delt arbeidstid.
h Ideen var at et system der
begge arbeidet deltid, skulle
være et kvinne- manns, og barnevennlig alternativ til tradisjonelle mønstre: «kvinne-hjemme/mann-ute», «kvinne deltid/mann heltid» eller «dobbeltarbeidsfamilien» med begge i full tid og barna i barnehage.
h Antakelsen var at ektefelledelt arbeidstid skulle gi bedre
sjanser for reell likestilling i
hjemmet.
h 13 kvinner og 12 menn svarte
ja på: «Vil De si ordningen med
begge i deltidsarbeid har virket
slik De håpet da dere begynte?
To av dem mente deltid skapte
problemer på jobben og flere
kvinner mente mannen gjorde
for lite hjemme.
Kilde: «Også menn på deltid i
yrkeslivet». Universitetet i Oslo. 1975.
– Grunnlag for
å prøve sekstimersdagen
med barnepark fire timer hver dag.
barnehagen tidlig om morgenen
ge morgener og ettermiddager
med faren hjemme på Adamstuen
i Oslo.
– Hvordan fungerer det?
– Vi synes det fungerer bra. Vi
har ikke noe stress i hverdagen, sier
Åse Gunleiksrud.
– Når man får barn, må man velge litt. Hva er viktigst? Karrieren
eller barna? Noen mener det er et
økonomisk spørsmål. Vi tjener litt
mindre, men det går fint. Vi tenker
litt mer på hva vi bruker pengene
på, sier Tveitereid.
Paret er ikke overrasket over
funnene fra den 30 år gamle undersøkelsen.
– Det virker nokså åpenbart
at deltid fungerer. Det gjør at
det blir mer reell likestilling,
sier Gunleiksrud.
– Hvis du er vant til å komme
hjem til middag hver dag, vet du
ikke hvor mye arbeid som ligger
bak. Jeg tror og at det reduserer faren for skilsmisser. I bunn og
grunn gjør det at får et mye mer behagelig liv, sier Tveitereid.
Økonomi og deltid
Han skapte storm med utspillet
sitt om de lange barnehagedagene
og karrierejaget blant småbarnsforeldre.
– Jeg leste om debatten som foregår i Sverige. Der snakker de om
«deltidsfella», og at man taper pensjonspoeng. Jeg synes det finnes
større feller enn denne. Det er verre med vår fedregenerasjon som
angrer på at de ikke tilbrakte mer
tid med barna.
– Når man begynner å snakke
om pensjonspoeng blir jeg litt
oppgitt. Det er jo ikke snakk om å
jobbe deltid bestandig, men i noen
år. Det er jo 30 år til vi går av med
pensjon, sier Tveitereid.
Likestillingsdirektør Per Kristian
Dotterud mener funnene er
spennende og inspirerende.
– Dette er et lite materiale, men det
burde være grunnlag for å prøve ut
ulike løsninger, for eksempel med
sekstimersdagen. Dette inspirerer
til nye forsøk og nytenkning, sier
Dotterud, som synes funnene i undersøkelsen fra 1970-tallet og forprosjektet til sosiolog Margunn
Bjørnholt er spennende.
– Dette henger sammen med det
vi har hevdet: likestilling har positive effekter for forholdet. Jeg tror
en jevnere fordeling av oppgavene
er forebyggende for samlivsbrudd.
Å ha innsyn i hverandres arbeidsmengde har betydning for samlivet. Det kan være tidsklemme-forebyggende, sier han.
– Hvis man fordeler ansvaret for
omsorgen hjemme, er det ikke
overraskende at dette er karrierefremmende for kvinnene, sier han.
– Men er deltid løsningen?
– Man kan jo sammenlikne med
sekstimersdagen. Vi vet dessuten
at i fasen med småbarn, kan det bli
mye for heltidsarbeidende foreldre. At begge jobber deltid vil kanskje bidra til at hverdagen blir lettere å hanskes med. Men man må
problematisere deltid hvis det betyr at én jobber deltid og den andre
overtid. Det følger gjerne tradisjonelle kjønnsrollemønster, sier
Dotterud.
18
NYHET
God råd gir billiglån
Flere banker øker
renta mindre for
kunder med de
største boliglånene
Tekst: Hallgeir Kvadsheim
hkv@dagbladet.no
Vil du låne over 2 millioner kroner, får du en solid renterabatt i 21
banker. Hos Fokus Bank kan du
nå låne 2 millioner kroner (60 %)
til 3,10 %. Skal du «bare» ha
500 000 kroner, må du ut med
3,55 %.
– Vi har innrettet vår rådgivning mot kunder med god råd.
Og kunder med god råd har ofte høye lån. Derfor gir vi et
ekstra godt tilbud til dem, sier
informasjonssjef Bjørn Langli
i Fokus Bank.
Banken er langt fra alene.
Åfjord Sparebank i Sør-Trøndelag
har hele 0,50 prosentpoeng renteforskjell (se tabell).
PRUT PÅ
RENTA: Selv om ditt lån
er under 2 millioner, bør du be om
bankens beste rente, er rådet fra seniorrådgiver
Ommund Braut i Norsk Familieøkonomi. Er du en god kunde
av banken, bør den strekke seg langt.
Foto: Erling Hægeland
Mye å hente på å låne mer
Økte forskjeller
For ett år siden innførte Nordea
som første bank ordningen med
egen renteklasse for lån over 2
millioner kroner. Ifølge Cicero
Consulting er det nå 21 banker
som har gjort det samme. Seniorrådgiver Ommund Braut hos
Norsk Familieøkonomi forklarer
utviklingen med at bankene sparer penger på høye lån:
– Det er jo like mye arbeid å
låne ut 500 000 kroner som å
låne 2 millioner kroner når
begge lån har samme sikkerhet, sier han.
Renteforskjellen mellom små
og store lån har økt kraftig de siste
månedene. Selv om sentralbanksjef Svein Gjedrem økte styringsrentene med totalt 0,50 prosentpoeng i juli og november, har fle-
re banker økt renta mindre for
store boliglån.
Landets største sparebank, Sparebank1 SR-Bank, har for eksempel økt renta med bare 0,35 prosentpoeng for de «tyngste» lånekundene.
– Dette er solide kunder med
såkalt fleksilån. Det blir billigere
for oss, derfor får de bankens laveste rente. I tillegg ser vi at mange av våre konkurrenter bruker
renta for lån over 2 millioner kroner som referanserente i markedsføringen, sier banksjef Leif
Bø.
Flere banker, blant annet SEB
Privatbanken, har benyttet renta
for lån over to millioner i massemarkedsreklame. Ommund Braut
reagerer på bankenes praksis.
– Dette er misvisende reklame, sier Braut.
– Det er fortsatt relativt få som
tar opp 2 millioner kroner i lån innenfor 60 % av takst. Likevel kjører bankene denne renta foran seg
i reklamen, sier han og oppfordrer
gode bankkunder til å kreve bankens beste rente, selv om lånebeløpet er under de «magiske» grensene.
Bank
Lån 1/2 mill.lån 2 mill. Forskjell
Åfjord Spb.
3,70 %
3,20 %
0,50 %
Fokus Bank
3,55 %
3,10 %
0,45 %
Spb Pluss
3,55 %
3,15 %
0,40 %
Halden Spb1
3,50 %
3,15 %
0,35 %
Nordea
3,45 %
3,15 %
0,30 %
Storebrand Bank
3,55 %
3,25 %
0,30 %
Tingvoll Spb
3,55 %
3,25 %
0,30 %
Spb1 SR-Bank
3,35 %
3,10 %
0,25 %
Spb1 Kongsberg
3,35 %
3,10 %
0,25 %
Spb Møre
3,45 %
3,20 %
0,25 %
Ørland Spb
3,40 %
3,15 %
0,25 %
Privatbanken
3,20 %
3,00 %
0,20 %
Spb1 Vestfold
3,35 %
3,15 %
0,20 %
DnB Nor
3,45 %
3,25 %
0,20 %
Spb1 Nord-Norge
3,45 %
3,25 %
0,20 %
Nordlandsbanken
3,45 %
3,25 %
0,20 %
Spb Bien
3,45 %
3,25 %
0,20 %
Begge lån er innenfor 60 % av takst, nominelle rentesatser. For
enkelte banker er det benyttet rentesatser for boligkreditt/fleksilån.
19
dager igjen
til jul
«Denne skal
pakkes opp,
ikke spises.»
... OG HVA SIES HER?
Gårsdagens boblevinner: Bjørn Fjukstad, 9009 Tromsø
Julesida
12
Er du bitt av Sudoku-feberen vil du
sannsynligvis elske nyheten Kakuro.
Du trenger ikke store mattekunnskaper, det er bare å sette i gang.
Slik løser
du Kakuro
Send inn ditt forslag på SMS: Send BOBLE
<din tekst> til 1937.
Hver SMS koster 3 kr.
Det beste forslaget
trykkes i avisa og
belønnes med en
Dagbladet-bag. Du kan
også sende inn ditt forslag
på www.dagbladet.no. Husk adresse.
Kakuro likner på kryssord,
synonymer er byttet ut med
summer. Fyll inn tall som
skal adderes og bli summen
i de utfylte svarte rutene, både vannrett og loddrett. Du
kan bruke tallene 1 til 9, men
du kan ikke bruke samme
tallet flere ganger i en sum. Løsning på gårsdagens oppg.
Donaldkonkurransen
Donald og vennene hans vil
være i Dagbladet i desember. Hver dag fram til julaften vil vi presentere en ny
stripe, etterfulgt av et
spørsmål.
Årets konkurranse er
en juleserie
med Donald,
onkel Skrue,
Ole, Dole og
Doffen, som
må rykke ut
til NordDAGSPREMIE:
polen for å
Donald-bok.
hjelpe julenissen. Følg med og se om vennene fra Andeby løser årets juleproblem.
Hver dag kan du vinne en
Donald-bok. De tolv siste
dagene kan du også vinne et
halvt års Donald-abonnement.
Hver dag blir et spørsmål tilknyttet Donald servert leserne i
Dagbladet. Du får tre svaralternativer, men bare ett er riktig.
Dagens spørsmål:
Hva er Spøkelseskladdens signatur?
a) En svart maske b) En blekkflekk
c) En spyttklyse
Fortsettelse i morgen
Gårsdagens Donaldvinner: Helge Afseth,
2390 Moelv
Send SMS med kodeord DONALD og bokstaven for riktig svaralternativ til 1937. Hver SMS koster 3 kroner.
KULTUR
Ideer
Debatt
Harriet Eide om hvorfor
forfattere blir forfattere.
Øyvind Marstein
om krigsprofitører.
SIDE 22-23
Replikk
Manuela Ramin Osmundsen
om asylbarna.
SIDE 34
Kronikk
21
Hanno Sandvik om
global oppvarming.
SIDE 35
SIDE 36
Kulturmandag
BOK
KULTURREDAKTØR: Hege Duckert E-POST: Kultur@dagbladet.no TLF.: 22 31 07 75 FAKS: 22 31 09 66
Undset
i Amerika
Fredrik
Wandrup
fwa@dagbladet.no
Les anmeldelsen side 40
fram til Sigrun Slapgards nye biografi
om Sigrid Undset, planlagt utgitt i
2007. Dagbladets lesere ble introdusert for boka i et intervju i Bokbilaget
sist torsdag. Slapgard har med sin utmerkete bok «Lise Lindbæk.
Krigens penn» (2002) vist
seg som en skarp biograf. Om
Undset har Slapgard gravd
fram mye nytt stoff – ikke
minst fra USA-tida under krigen.
Men kanskje vel så viktig;
Slapgard røper et nytt perspektiv på Undset. Hun ser
the grand old lady i norsk litteratur på større avstand og
med mindre åpenlys beundring enn tidligere biografer.
KOMMENTAR
Gladys Knight
kledde den
sjarmerende
fredsprisvinneren
ElBaradei best.
DET ER GRUNN TIL Å SE med spenning
TIDLIGERE I HØST dukket
overraskende en lang artikkel
om Sigrid Undset opp i New
York Review of Books, skrevet
av Brad Leithauser. Han forteller at han fant en ettbinds
pocketutgave av Kristin Lavransdatter i en bruktbokbutikk. Han hadde lest den sakte og
hadde den med seg overalt; på trikken, i
butikk-køer, på kafeer og så videre. Dermed fikk han den ene henvendelsen etter den andre fra eldre damer, som gledestrålende fortalte at de også hadde
lest den boka en gang i tida.
Gladys
kan showe!
BOK
LEITHAUSER REGISTRERER det samme
Fredrik Wandrup
anmelder Franz
Kafka.
SIDE 28
Helge Torvund
anmelder Kristofer
Uppdal.
Inger Bentzrud
anmelder Philip
Roth.
SIDE 30-31
SIDE 32
Kurt Hanssen
anmelder Matthew
Pearl.
SIDE 30
som Slapgard; Undset er lite påaktet
blant unge lesere. Han hevder også at
amerikansk akademia har neglisjert
Undset, som tross dette er «den best
kjente, moderne romanforfatter fra
Skandinavia».
Han kommenterer en utgivelse av
«the Unknown Sigrid Undset» for noen år siden med å spørre om det
egentlig fins noen «known» Sigrid
Undset.
Men han har åpenbart stor glede av
Kristin Lavransdatter. Han sammenlikner fortellingen med «Tatt av vinden»
og «Stormfulle høyder», men mener
Undset går dypere, blant annet fordi det
er en religiøs dimensjon i bøkene. Og
selv om amerikanske lesere opplever
innholdet som «Lenge Siden og Langt
Vekk», har romanene elementer som
føles aktuelle.
MED DE ELDRE DAMENE som vitnes-
byrd, ser han bøkene som «fortryllende» historier som hensetter leseren til
«en annen verden». Leithauser mener
amerikanerne også bør få vite mer om
personen Sigrid Undset. Det høres ut
som en god idé allerede nå å anbefale
Slapgards biografi oversatt til et amerikansk marked.
22 KULTUR
Kommer i Ideer/uke 50
Vegard
Larsen
Mikael
Godø
Sigrid
Hvidsten
Om dokumen- Omdrabantby- Om gode
tarfilm-Norge arkitektur
tv-serier
Halvor Finess
Tretvoll
Om rettsoppgjøret i Rwanda
Annerledes lærebøker – også for menigmennesket
Hvordan foregår forandringsprosessen i et menneske som går i psykoterapi?
Det er et av temaene i professor dr. med. Per Vaglums
tre faginformerte romaner;
«Den første pasienten», «Revisjonen» og «Psykoterapi og
kjærlighet».
Vaglum, som har skrevet siden han var ung og som bruker skjønnlitteratur både i undervisning og som terapeut,
har som mål å skrive annerledes lærebøker, samtidig
som menigmennesket kan ha
utbytte av dem.
– Lærebøkenes hensikt er å
gi kunnskap, som igjen kan
brukes som et instrument for
å handle, uttalte Vaglum i et
intervju med bladet «Sinn &
Samfunn» i høst.
Vaglums første roman
handler om redselen for kjærlighetsforhold og nære relasjoner. I «Revisjonen» går ho-
Hvorfor ble de forfattere?
Professor Per Vaglum
svarer i siste nummer
av «Vinduet».
Det
sto
om
livet
J
eg følte meg nesten som forbytta ved
fødselen. Det ble «apartheid» i hue.
Jeg husker at jeg tenkte at jeg ville bli
et ulykkelig menneske hvis jeg ikke
ble forfatter, og jeg så for meg en mulig ørken av et liv. Det sto om livet».
Det er drabantbygutten, og forfatteren
Per Petterson som skriver dette i essaysamlingen «Måne over porten».
– Gjennom å lese Per Petterson fikk
jeg ideen om at jeg kunne bruke det i undervisningen. Hans tekst gir en svært
autentisk skildring av hvordan man henter seg selvtillit og skaper seg en identitet, forteller Per Vaglum (67), psykoanalytiker og professor i medisinske atferdsfag ved Universitetet i Oslo.
Per Vaglum leste ytterligere tre essaysamlinger av forfattere som skriver om sin vei
inn i litteraturen; Trude Marstein, Liv Køltzow og Tove Nilsen.
– Lest med psykologiske briller er deres
historier påfallende like, sier Vaglum. I siste
nummer av Vinduet har han skrevet artikkelen «Hvorfor måtte de bli forfattere? Om
selvtillit, identitet og yrkesvalg hos fire samtidsforfattere».
– De beskriver en barndom- og ungdomstid mer eller mindre preget av sosial isolasjon, lav selvtillit og usikker identitet. Til
slutt oppsto en utviklingspsykologisk krise.
SÅRBART: – Hva driver unge mennesker til å bestemme seg for et så sårbart og utsatt yrke som den skjønnlitterære forfatters
Men bestemmelsen om å bli forfatter brakte
dem ut av denne uutholdelige situasjonen,
sier Per Vaglum.
VI TREFFER HAM på hans befriende rotete
kontor i Domus Medica på Gaustad i Oslo.
Hyller, bord og stoler er overfylt av bøker,
mye skjønnlitteratur. Så har også litteraturen fulgt ham hele hans liv.
– Jeg bruker skjønnlitteratur som virkemiddel i arbeidet mitt, blant annet for
å supplere faglitteraturen. Jeg skrev mine tre «faginformerte» romaner for å
fortelle om det som ikke står i fagbøkene,
sier Vaglum.
– Leser du om schizofreni i lærebøkere er
det omtalt i samme språk som når det skrives om influensa. Det står ingenting om
smerten ved å miste kontakten med virkeligheten. Ingenting om de pårørendes smerte.
Ingenting om hvordan behandlerne rent
menneskelig skal nærme seg pasienten.
Mens skjønnlitteraturen gir gode og gjenkjennende eksempler. Jeg oppfordrer studenter og dem som utdanner seg videre i
psykiatri til å lese romaner og dikt. Derfor
synes jeg også de fire essaysamlingene til
Petterson, Marstein, Køltzow og Nilsen er
viktige og forklarende. Jeg håper de vil bli
lest utenfor den indre litteraturkrets.
Og jeg håper at deres åpenhjertige fortel-
Ideer
Tekst: Harriet Eide
hei@dagbladet.no
«Jeg tror ikke jeg ville
forstått pasientene mine
hvis jeg selv ikke hadde
visst hva det er å ha det
psykisk vondt».
Per Vaglum
linger ikke blir avfeiet som «rent litteratursvermeri» og «svetteluktende selvopptatthet». Det skrev lederskribenten i Vagant om
Per Petterson «Måne over porten». Og tidsskriftet «Prosa» raljerte over Tove Nilsens
opplevelse av å bli mer autentisk av å lese romaner.
Skal det være bannlyst å fortelle om sin
egen vei til yrket?
VAGLUM HAR ET DIREKTE BLIKK, snakker
rolig og kan lytte. Det er ikke vanskelig å forestille seg at han er en dyktig samtaleterapeut.
– Sykemelder du forfatterne?
– Langt ifra. Dette handler ikke om
psykiatri, men det kunne kanskje blitt
psykiatri, hvis de ikke hadde funnet forfatteridentiteten.
De skriver reservasjonsløst og svært godt.
Og vi skal ta dem alvorlig. De klarte å omgjøre det som var negativt i deres liv til noe positivt. De visste at de ikke var «genier», de
viste at de ikke var unge gærninger.
Jeg så fort at jeg kunne bruke essayene deres, og jeg forholder meg bare til deres egne
tekster. I psykoterapien kan skjønnlitteratur
fungere som et språk. Pasientene selv kommer med sine fortellinger. Jeg er glad for at
jeg har et yrke, der jeg hver dag får høre fortellinger.
vedpersonen, Jørgen, en ung
psykiater, gjennom en eksistensiell krise, mens han er med på
å revidere en lærebok.
Per Vaglum tar som skjønnlitterær forfatter i bruk snart
40 års erfaring som psykoterapeut.
– Vi lærer det meste av pasi-
entene. Det er viktig at dette
blir formidlet videre. Da strekker ikke den tradisjonelle læreboka til. Derfor er dette blitt en
fortelling der forfatteren benytter skjønnlitterære virkemidler, skriver Universitetsforlaget i sin presentasjon av
«Psykoterapi og kjærlighet».
SITATET
Den første
pasienten.
«
KULTUR 23
Litteraturen
er jo ikke en
kampsport.
Per Petterson i essay-samlingen
«Måne over porten» 2004.
ANALYSERT: Per Petterson
og Tove Nilsen blir begge omtalt i Per Vaglums artikkel.
Forstyrrende
og fascinerende
TOVE NILSEN og Per Petter-
son er to av forfatterne som
blir analysert og omtalt i Per
Vaglums artikkel. Hva synes
de selv om å bli eksponert offentlig?
– Under normale omstendigheter ville jeg ikke
lest denne artikkelen, sier
Per Petterson, som siden
debuten for snart 20 år siden har hatt stor medgang.
– Jeg synes slike ting er
forstyrrende og litt på siden
av det jeg driver med, selv
om jeg vet at jeg legger meg
laglig til for hogg gjennom ei
bok som «Måne over porten»
– Men Vaglum hogger ikke?
– Selv om jeg forstår at artikkelen både er klok og positiv, blir det likevel hogg. Det
er kult å bli lest, men ingen
ønskesituasjon når noen begynner å psykoanalysere en
gjennom offentlige tidsskrift.
VAGLUM TAR OPP isolasjon,
s? spør professor og psykoterapeut Per Vaglum i artikkelen «Hvorfor måtte de bli forfattere?» i siste utgave av «Vinduet».
Som er allmenngyldige. For både du og jeg
leter etter hvem vi er, og hva vi skal igjennom. Hvordan og hvorfra henter vi vår selvtillit? Hvilke kilder har vi?
– Har du funnet deg selv?
– Etter hvert. Men det har tatt tid. Jeg tror
ikke jeg ville forstått pasientene mine hvis
jeg selv ikke hadde visst hva det er å ha det
psykisk vondt. Vi har et begrep som heter
«wounded healer» som kan oversettes til
den traumatiserte hjelper. Mange som er behandlere har også opplevd alvorlige traumer.
Men det å gå i psykoterapi, som mange av oss
må gjøre for å praktisere, og det å være behandler kan gjøre at vi kommer over til
«godsiden» av oss selv.
– Du formidler i artikkelen din i Vinduet svært godt alvoret som ligger bak
de fire forfatternes yrkesvalg, at det «sto
om livet» som Petterson uttrykker det.
Men tror du vi ville hatt en eneste riktig
god forfatter, hvis alle vokste opp i
trygghet, og med selvfølelsen og egenidentiteten på topp?
– Det kan vi jo ikke utelukke. Men jeg innbiller meg at alle forfattere skriver ut ifra en
smerte. Flere har traumer i sin bakgrunn, noen har også hatt til dels hatt alvorlige psykiske lidelser. Det er ikke rart at forfattere er sårbare. De må være det. De er mer nakne enn
oss. De er mer følsomme. De har et tilfang,
og de kan ikke skru av følsomheten.
– Har du noen påler blant forfattere
som du både du og pasientene og studentene kan bruke?
– Virginia Woolfs «Mrs. Dalloway». Woolf var selv psykisk syk. Hun beskriver
smerten, også hos pårørende. Gunvor Hofmos dikt er overbevisende, både før og etter
at hun ble psykotisk. De handler også om
smerte. Jan Erik Volds bok om henne,
«Mørkest sangerske», er fremragende. Men
faren ved å lese med psykologiske briller
kan være at man kan reduserer teksten til
symptomer. Gode dikt og romaner som er
allmenngyldige kan være god krisehjelp. De
kan bidra til å gi pasientene en egen stemme.
Å LESE SKJØNNLITTERATUR kan være
egenterapi. Jeg husker en gang jeg hadde
glemt å ta med meg lesestoff til en lang flytur. Jeg kjøpte Graham Greenes «Den dypeste grunn». Jeg var i boka til jeg kom fram
til San Diego etter 19 timer. På turen tilbake
kjøpte jeg en annen bok av Greene. Grunnen til at jeg ble så fascinert var nok at mennene hans liknet meg selv: Depressive, hjelpeløse, velmenende.
Seinere kom jeg over en selvbiografi. Til
da visste jeg lite om forfatteren. Jeg leste at
han hadde begått selvmordsforsøk, han
hadde elskerinne og kone i samme kvartal.
Biografien beriket lesningen av bøkene hans.
– De fire forfatterne du skriver om har
til felles at de føler at de ikke er blitt sett,
de er isolerte fra venner og familie. Liv
Køltzow skriver at hun var preget av «en
tilbakeholdenhet, klossethet, fornemmelse av ikke å nå fram». Gjenkjennende
for de fleste lesere?
– Det er jo derfor jeg ble så fanget av essayene deres. Forfatterne forteller på mange
måter den sammen historien som har gyldighet langt utover forfatterkretser. Det gjelder selvfølgelig ikke alle, men for noen kan
litteratur og skriving være kilden til selvtillit
og identitet.
– Kunne du selv blitt forfatter?
– Mitt yrkesvalg var enten journalist eller
lege. Jeg hadde ikke selvtillit til å bli forfatter.
Jeg henter min selvtillit gjennom å være lege.
– Men du har skrevet tre romaner som
har relasjoner til psykiatri?
– Jeg har skrevet mye, og det har vært befriende. Og jeg bruker skjønnlitteratur i mitt
fag som lege. Men du må ikke snakke om
meg i samme åndedrag som forfatterne jeg
skriver om. Det ville være respektløst. For
dem er det dødsens alvor. Men min neste
bok blir ren skjønnlitteratur. En legeroman.
– Med rosa cover?
– Og med hjerte på, smiler Vaglum.
ensomhet og mer. Det er bare delvis sant, hvis det er sant
i det hele tatt. Og så tenker
jeg; er det så viktig da? Man
kan få mange mennesker til å
passe inn i dette «skjema».
Og så ble de ikke forfattere i
det hele tatt, sier Petterson.
– Jeg synes det er fascinerende å se fra hvilken vinkel folk leser oss, jeg opplever ikke Vaglums artikkel
som forstyrrende, sier Tove
Nilsen, som også har et
stort publikum.
– Vaglum går inn med fagbriller på, og det vet han,
men menneskesynet vrir seg
alltid ut av fagbegrepene, slik
at der Vaglum ser lav selvfølelse, kan andre se motet til
å gå bak sin egen fasade.
I NESTE OMGANG tenker jeg
på det Per Petterson sier; det
behøver ikke handle om lav
selvfølelse i det hele tatt. Jeg
nøt Hemingway, andre nyter
Beckham. Det handler ikke
om knefall, men om fryd over
at noen skaper noe som man
selv vil strekke seg mot.
Og det Vaglum ikke nevner
er jo for eksempel det sosiale
trykket som jeg synes er like
spennende som den psykologiske vinkelen hans, sier Tove
Nilsen.
24 KULTUR
–Jeg ville vasket ro
Salma Hayek og
Julianne Moore tok
ikke jobben som verter
for Nobelkonserten for
å skaffe seg goodwill
i Hollywood.
Tekst: Geir Ramnefjell
ger@dagbladet.no
– Vi vil heller at lyset skal komme
rett forfra. Ikke fra siden. Hvor er Julianne Moores sminkeansvarlige?
Kommer han ikke? Hvem gjorde
den avtalen?
Salma Hayeks strenge, tykke personlige assistent er irritert. Det er ikke rom for slums og tilfeldigheter
når to stjerneskuespillere fra Hollywood skal intervjues. Alle vil ha en
bit, og når den først skal serveres
skal gjøres skikkelig. I toppetasjen
på Hotel Plaza i Oslo har NRK rigget
til for et intervju som skal være en
del av sendingen fra Nobelkonserten seinere på kvelden.
Dagbladet har som eneste publikasjon fått mulighet til et intervju i etterkant. Nå sitter Hayek og Moore i den brune skinnsofaen med Oslos tak og frostrøyk i bakgrunnen.
– Det er så mye oppmerksomhet
rundt kjendiser, filmstjerner og musikere. Vi feirer oss selv litt for ofte,
åpner Julianne Moore når Dagbladet
slipper til.
– Derfor er det deilig å endelig
kunne feire noen som virkelig har
oppnådd noe. Å være en del av dette,
og kunne feire denne enestående
bragden, er en ære, fortsetter hun.
– Spennende
Salma Hayek
Hayek og Moore er fra samme miljø,
men der stopper også mye av likheten. Hayek sitter dypt inne i setet,
skuler med blikket, og svarer rolig i
et dypt stemmeleie med sin karakteristiske meksikanske aksent. Moore
sitter ytterst på skinnsofaen, og er
litt mer skravlete.
Hayek er helt klart sjefen, og
premissleverandør for samtalen.
Hun har vokst opp i en rik familie
i Mexico, og passer godt inn i sjablongen om den rike, smarte jenta som fort kan gå litt lei. Men
sjarmerende, for all del.
– For meg er det også viktig å være
her fordi det er spennende. Du blir
tatt ut av det vanlige livet ditt, og utsatt for mennesker med en helt annen bakgrunn, og en annen kultur
enn det vi er vant til. Samtalene og situasjonene vi kommer opp i her er
ganske annerledes, sier Hayek og
smiler lurt.
– Er det deilig å være et annet
sted enn Hollywood?
– Jeg elsker det, svarer Hayek fort.
– Det utvider horisonten, det er
lærerikt. Men først og fremst er det
inspirerende, og ikke minst rørende,
legger hun til.
– Fredsdue
– Og hva er inntrykket deres av
Mohamad ElBaradei?
– Selv om han er leder av IAEA, og
sikkert sitter dagen lang og diskuterer atomvåpen, atomanlegg, og alle
de tekniske detaljene, så opplever jeg
at han er en fredsdue i ordets rette
forstand. Han snakker først og fremst
om fattigdom, om land som ikke har
nok mat, som ikke kan gi innbyggerne skikkelig utdanning. Dessuten
legger han vekt på ansvaret stormakter har til å gå foran som et godt eksempel. Han snakker om fred på en
absolutt forbilledlig måte – at den er
et globalt ansvar, og må gå på tvers av
landegrensene, sier Moore.
– Men som person?
– Jeg liker veldig godt at han har
god sans for humor. Han har en sterk
personlighet, men samtidig er han
følsom. Dessuten opplever jeg at han
er ydmyk. Så jeg tror på ham når han
forteller at han virkelig bryr seg. Jeg
kan se inn i øynene hans, og jeg tror
på ham. Det føles betryggende å vite
at selv om denne mannen har en
enormt stor oppgave her i verden, så
er han den rette til å gjøre den. Han
kommer til å gjøre en god jobb, svarer Hayek med latinsk inderlighet og
høres ut som en halvstudert spåkone.
Moore har allerede antydet at
hun synes det er for mye
fokus på kjendiser,
og for lite fokus på
viktigere ting –
som fredsprisen.
Men når vi spør
om de er komfortable med
at deres rolle
KULTUR 25
mmet til ElBaradei
Nobelkonsertvertene i
EKSLUSIVT
INTERVJU
ne før vi sa ja til jobben. Dermed gir
du på en måte mer kredibilitet til
kjendisenes mening, enn til Nobels
fredspris. Jeg synes spørsmålet bør
være om vi som kjente mennesker er
i stand til å skille mellom rollen som
kjendis, og det å være et vanlig menneske som gir støtte til en mann, og
til det utrolige han har oppnådd, forklarer Hayek rolig og pedagogisk.
– Jeg tenkte kanskje dere kunne svare at dette var en perfekt
måte å bruke kjendisstatusen på?
– Ja, det er jo helt perfekt! Men
hvis jeg var en stuepike, og du hadde
spurt meg om jeg kunne komme og
vaske hotellrommet til mister ElBaradei, så ville jeg gjort den jobben
med like stor entusiasme som den
jeg gjør nå, sier Hayek før en av assistentene som sitter i andre enden av
rommet bryter inn:
– Ok, Salma. Rommet mitt er
litt rotete.
– Yes, let’s go, avslutter Hayek.
er å skaffe oppmerksomhet, blest og
publisitet rundt Nobels fredspris,
tror hun vi antyder at hun bare er
med for å sikre seg flere goodwillpoeng på sin egen konto.
– Jeg mener – vi er innbyggere i
denne verden vi også. Selv om vi
jobber i underholdningsindustrien
og har en framtredende rolle i offentligheten på grunn av det, så betyr ikke det at vi ikke bryr oss om
hva som skjer rundt om i verden.
Hvis vi får lov til å gjøre noe sånt
som dette, ikke som skuespillere,
men som privatpersoner, så er det
fantastisk. Vi er overlykkelige for å
kunne utnytte det vi kan. Det er litt
som «operation smile» i USA – et
prosjekt hvor vanlige tannleger i
USA tar seg fri to uker i året til å hjelpe de som ikke har råd til tannlegetjenester. De bruker sin kunnskap.
Og vår kunnskap, sier Moore, og
trekker på det.
– Ja, hvem vet hva det er, sier Julianne MooHvis vi får lov til å gjøre
re og bryter
ut i latter.
noe sånt som dette, ikke
– Vel,
som skuespillere, men
uansett. Det
som er tilfelsom privatpersoner,
let er at den
så er det fantastisk.
kan bli brukt
Julianne Moore
til noe. Og
hvis man kan knytte det til noe som
Nobels fredspris for å gjøre en forskjell, og hjelpe til å spre budskapet
til flere, så hvorfor ikke?
«
Kjendis og menneske
Hayek tar over, og lener seg fram i
sofaen for å forklare noe for Dagbladets journalist. Vi har tidligere i intervjuet spurt i en fleipete tone om
de to rådførte seg med noen av de
forrige nobelkonsertvertene fra
Hollywood før de sa ja til jobben. Det skulle vi tydeligvis
ikke gjort, for nå mener Hayek at hun har tatt oss på noe.
– Du spurte om vi følte
oss komfortable med det
faktum at vi er her for å
skaffe oppmerksomhet.
Og likevel spurte du om
vi hadde snakket med
de andre kjente verte-
Julianne Moore
Noble gjester i Spektrum
Kjendisene strømmet til Oslo
Spektrum i går, og i spissen for
dem alle var kronprins Haakon og
hans storesøster Märtha Louise.
Tekst: Oliver Orskaug
oor@dagbladet.no
RØD LØPER: Märtha Louise og Ari Behn kom inn bakveien til Spektrum bare minutter før sendingen startet.
Foto: Frank Karlsen
Hun hadde med seg ektemannen
Ari Behn, som vanlig storkoste seg i
rampelyset. Under konserten satt
kronprins Haakon ved siden av prisvinner Mohamed ElBaradei. MetteMarit var hjemme og hvilte ut etter
fødselen.
NRK-sjef John G. Bernander var
også til stede, og han sa på forhånd
at han gledet deg til Gladys Knight
og låta Midnight Train To Georgia.
Da den kom, klarte han knapt sitte
stille i stolen sin, to rader foran Dagbladet.
Landslagstrenerassistent Stig Inge Bjørnebye var i Spektrum, det
samme var Fredrik Skavland. NRKveteran Ingolf Håkon Teigene gledet
seg mest til den klassiske biten med
Yo Yo Ma.
Geir Helljesen har Nobel-dilla og
hvert år inviterer han døtrene sine
Vilde (23), Siril (26) og Ingvild (34).
– Men han betaler for billettene, TO SKRITT BAK: Kronprins Haakon lot prisforsikret de tre som så spesielt
vinner Mohamed ElBaradei gå foran i Oslo
fram til Westlifes opptreden.
Spektrum.
26 KULTUR
Refusert, men
Johan Verdes første
designprosjekt for
danske Stelton fikk
nylig en av verdens
mest anerkjente designutmerkelser, iF Product Design Award.
Produktserien ble refusert av den norske
juryen bak «Merket
for God Design».
Tekst: Geir Anders
Rybakken Ørslien
gar@dagbladet.no
Den erfarne industridesigneren Johan Verde (41) har høstet flere
norske designpriser for tidligere
prosjekter, men dette er første
gang han henter hjem en «iF Product Design Award».
2000 søkere fra 37 land
Designkonkurransen – som nå er i
sitt 50. år, fikk i år inn nesten 2000
søkere fra 37 land. Juryen lot seg
imponere over Verdes nye barneservise «Rebel» i stål og porselen,
som han har utviklet i samarbeid
med den danske produsenten Stelton. Resultatet ble en utmerkelse
som Stelton nå bruker aktivt i markedsføringen av den nye produktserien.
– Jeg setter enormt pris på en
slik internasjonal anerkjennelse, sier en glad Verde til Dagbladet, kort tid etter at utmerkelsen ble gjort kjent.
– Mykere formspråk
Stelton er nærmest legendarisk innen dansk design, og produserte
blant annet Arne Jacobsens prisbelønte kjøkkenserie «Cylinda Line».
– Med «Rebel» valgte Stelton
for første gang å arbeide med en
norsk designer, og det er jeg
svært stolt av, innrømmer Johan Verde.
– I sin nye produktlinje ønsker
de å bevege seg over i et mykere
formspråk, og det harmonerer
godt med mitt uttrykk.
Men «Rebel» var ikke godt nok
for juryen som tidligere denne uka
delte ut Merket for God Design.
Norsk Designråd ga utmerkelsen
til 28 norske produkter, valgt ut
blant 149 søkere. I år var den faste
kategorien «International Design
Award» utelatt. På spørsmål fra
Dagbladet bekrefter Verde at han
søkte i denne klassen. Det endte
med at «Rebel» ble refusert, og at
prisen ble droppet.
Verde tar ikke refuseringen så
tungt, men synes det er beklagelig at ikke en eneste norsk designer fortjente noen pris for
internasjonale prosjekter i år.
– Fagjuryen suveren
Leder for hovedjuryen, Per Arne
Jensen hos porselensfabrikken
Figgjo, ønsker ikke å si noe konkret
om avgjørelsen.
– Fagjuryen er suveren og tar
sine beslutninger der og da, og
vi offentliggjør ikke begrunnelser for hvorfor det gikk som det
gikk. De refuserte får tilbud om
en konsultasjon med leder av
fagjuryen og en representant
for designrådet, noe Verde ikke
benyttet seg av, sier Jensen.
– International Design Award
ble droppet i årets tildeling. Hvor
mange søkte i denne kategorien?
– Det ønsker jeg heller ikke å
kommentere.
International Design Award har
ifølge Norsk Designråd som formål å «synliggjøre norskdesignede
produkter utover Norges grenser,
og tildeles norske designere og
utenlandske oppdragsgivere for et
spesifikt produkt de har utviklet
sammen».
BARNESIKRET:
Skåla i Johan Verdes
nye barneservise «Rebel»
er gummiert under, og en
finesse i designet gjør at eventuelt søl renner rundt kanten
og tilbake til bunnen av skåla.
Foto: Kristin Svorte.
KULTUR 27
vant
SEXISTISK: Norske Corso Como
vil selge cowboy-boots med
hjelp av en naken dame.
Foto: St. Paulus Creative Force
Støvel-sex
stoppet reklame
Forbrukerombudet mener denne
reklamen for skomerket Corso
Como er kjønnsdiskriminerende
og dermed ulovlig.
Tekst: Eivind Kristensen
ekri@dagbladet.no
Corso Como-annonsen med en
naken kvinne, bare iført et pistolbelte, ridende på en støvlett, ble
for sterk kost for Forbrukerombudet.
Nå er kampanjen for skomerket funnet ulovlig etter markedsføringsloven og stoppet.
Kjønnsobjekt
«Etter vår vurdering gir avbildningen i denne annonsen et inntrykk av kvinnen som et tradisjonelt kjønnsobjekt og blikkfang.
(...) Det foreligger heller ingen
sammenheng mellom kvinneavbildingen og de annonserte produktene.», heter det i vedtaket.
Til Dagbladet sier Corso Como-gründer Marius Skjønsberg
at han ikke forstår konklusjonen
til Forbrukerombudet.
– Også menn
– Annonsen er del av en større
kampanje hvor også menn er avbildet. Jeg mener den hadde vært
mer sexistisk hvis vi hadde lagt
den inn i bladet Mann og ikke i
Elle, sier Skjønsberg.
STILLER OPP: Mulen Portland Combo med Rolf Mulen Carlsen på trommer og vokalist Kjell «Kjaperud»
Asperud. Ellers består bandet av Simon Malm på bass, Ole Henrik Giørtz på keyboard, Freddy Dahl på
gitar og Carsten Loly.
Foto: Anders Grønneberg
Blues for armeen
Bandet Mulen Portland
Combo spilte også for
Frelsesarmeen lørdag.
Ved en forglemmelse kom det ikke
med i gårsdagens artikkel at musi-
kerkollektivet Mulen Portland
Combo også var julemusikant lørdag.
Med 45 961 kroner i den svarte
gryta satte D.D.E, Rønning & Bye,
Ole Paus og Jonas Fjeld og Mulen
Portland Combo innsamlingsre-
kord så langt i år. Mulen, med
trommeslager Rolf Mulen Karlsen
i spissen, spiller blues og tradisjonell rock, og har i alle år vært en av
grunnpilarene blant norske artister
for å samle inn penger til Frelsesarmeens arbeid.
28 KULTUR
FEM
FAVORITTER
BOKMANDAG
BOKMANDAG
Hvert år kommer bøker der kyndige
folk skriver om bøker. Det kan
handle om å lese – eller å skrive.
Eller begge deler. Først og fremst
er forfatterne opptatt av å formidle
litterære opplevelser. Her er fem av
høstens bøker med essays rundt
skrivekunstens mysterium.
Flott
bok om
poesi
Jan Jakob Tønseth
«Dikteren på terskelen»
Oktober
Engasjerande om korleis
verda vert til språk
Anmeldt av av Helge Torvund
BOK: Jan Jakob Tønseth kjenner me som ein kresen og inderleg poet og essayist med eit særleg
fokus på melankoli og svevnløyse. Han har elles gjendikta spansk
og fransk poesi av høg kvalitet,
sist New York-notater av José Hierro.
Mellom 1992 og 2002 har han
også gitt ut ein romantrilogi som
er verdt all den heider den har fått.
Men her skal det dreie seg om
poesi og essay.
Livet vert ord
Den førre samlinga essay frå hans
penn, hadde den karakteristiske
tittelen «På krigsfot med virkeligheten». Den seier noko både om
hans spretne språkbruk og hans
toleranse for sivilisasjonens ubehag. I årets djuptborande essay går
han gjennom dikt og erfaringar
hjå mellom andre Henri Michaux,
som òg har fått prega det uvanleg
vakre omslaget med ei teikning,
og byr elles på eigne gjendiktingar
og analysar av dikt av folk som
Arthur Rimbaud og Gérard de
Nerval. Av nordmenn som dukkar opp, kan eg nemna Ibsen,
Wildenvey, Eidslott og Gill.
Det som er Tønseth sitt
ærend i denne boka, liknar det
som vert omtala i Johannes,evangelium 1, 12: «Og Ordet
blev kjød og tok bolig iblandt
oss.» I poesiens tilfelle, kan me
seia at det er dette som skjer
når ein lesar gjer diktet til sitt,
og gjev det liv av sitt liv. Men
før dette kan skje, må det vera
ei rørsle der livet vert ord. Og
det er det som er fokus for
Tønseth. Kva vil det seia at det
verande gror og lever i språket,
spør essayisten.
Taus kunnskap
Han startar ut med den litauiskfranske filosofen Emmanuel Levinas, som mellom anna er kjent
på grunn av sin nærleiksetikk og
«møtet med Den andre sitt andlet». Tønseth nemner då også eit
av dei vakraste uttrykka som er
tilskrivne Levinas: «I begynnelsen
var omtanken», men ikkje uventa
har Tønseth eit anna fokus: «Vi
Eva Jensen:
«Djupt inne i sommaren
og andre essays» (Samlaget)
Poeten Eva Jensen har skrevet både
dikt og prosa, for barn og voksne. Her
skriver hun friskt og originalt om
hvordan det er mulig å formidle litterære innsikter, og som eksempler
skriver hun om folk som Olav Duun,
Cora Sandel og Sissel Solbjørg Bjugn.
Willy Dahl:
«Gjensyn – en leser krysser sine
bokmerker» (Vigmostad Bjørke)
Litteraturhistorikeren, forfatteren og
krimeksperten Willy Dahl går inn i sin
egen bokhistorie og skriver personlig
om 30 av de verkene han har hatt glede av i forskjellige faser av livet, fra
Cervantes’ «Don Quijote» til Paul
McCartneys «Yesterday».
Franz Kafka hadde mange kjærester i sitt korte liv. I en lang
VELFUNGERANDE: Jan Jakob
Tønseth fokuserer på vesentlege spørsmål i sin nye bok, og
han tek det for sjølvsagt at dette
interesserer oss. Dette er ein
bok som krev og som gir.
deler paradoksalt nok erfaringene
av ensomme ting, det som unndrar seg ordene, som det ikkje finnes begreper for i språket.» Det er
snakk om å nærme seg ein form
for taus kunnskap, eit nærvær
som ikkje har fått væren-status i
språket. Ein ufullendt røyndom.
Det er Levinas nyttar omgrepet
«il y a», som kan omsetjast med
,det er, det finst, der er,, for å krinsa inn dette upersonlege. Dette
omgrepet er mellom anna knytt
til svevnløyse. «Det vi kaller jeget
oppslukes av natten, viskes ut, avpersonaliseres, kveles av den.»
Emil Boyson
Men Tønseth viser til likande erfaringar som er meir opp i dagen
òg, som i Obstfelder sitt dikt «Jeg
ser» og hjå ein av Tønsethsine favorittar, Emil Boyson, der han
skriv «jeg sattes her midt i ein
syns-ring av ting».
Dette er ein bok som krev og
som gir. Tønseth fokuserer på
vesentlege spørsmål, og han
tek det for sjølvsagt at dette interesserer oss. Ein særs velfungerande pedagogisk metode. I
ei melding er det bare mogleg
å gje lesaren eit lite korn av det
Tønseth på sitt lågmælte, engasjerande vis, er innom på
desse 150 sidene.
Men desse rørslene som eg har
nemnt, rørsla mellom det som
finst og ikkje har fått språk og den
hendinga det er når dette får sett
ord på seg, ulike terskelerfaringar,
kjensla av å gå frå ei form for væren til ei anna, alt dette er noko
som dukkar opp gong på gong
gjennom heile boka, og poengterer det inderlege i Tønseth sitt
prosjekt.
Diktinga riv seg gong på gong
laus frå, og vender attende til, «livets aksidentalia» som Tønseth så
treffsikkert uttrykkjer det.
Ved til dømes å visa korleis den
spanske diktaren Azorin kjærteiknar tinga med ord og fangar opp
mangfaldet og individualiteten i
staden for vesen og idé, konkretiserer han for oss korleis verda
gjennom diktinga vert til språk
«og tar bolig i oss».
Kjærlighet
fra Kafka
Franz Kafka
«Brev til Milena»
Oversatt av Sverre Dahl
Ka Forlag
En vakker bok om en hete
drømmer og om en sterk
kvinneskjebne.
Anmeldt av Fredrik Wandrup
BOK:
Her er en av bokhøstens
virkelige perler. Franz Kafka er
selvsagt best kjent for romaner som
«Prosessen» og «Slottet» og for et
knippe strålende noveller. Men
hans verk inkluderer også flere
samlinger med brev, dagboksopptegnelser, aforismer, notater og liknende.
De lidenskapelige og smertefullt åpne brevene til Milena Jesenská-Pollakova er som en roman i seg selv.
Brutal oppvekst
På nesten 300 sider bretter en forelsket Kafka seg ut i sprelske ordelag. Han forteller gnistrende om
stort og smått og strør omkring seg
med refleksjoner av høy klasse.
Men samtidig blottlegges en mann
som er redd for at hans innerste
drømmer skal gå i oppfyllelse.
FORELSKET: Franz Kafka skriver
om kjærlighet, søvn og død.
Brevbøker er iblant noe av det åpneste og mest avslørende man leser.
Her er det ikke snakk om en korrespondanse, men bare brev fra den
ene parten. Milenas brev til Kafka er
ikke bevart. De to må ha vært svært
forskjellige, men opphengt i et vakkert skjebnefellesskap. Hvordan
oppsto dette forholdet?
Milena Jesenská-Pollakova var
datter av en kjent kjeveortoped i
Praha. Hun vokste opp i en
streng, borgerlig, nasjonalistisk
familie. Faren var særdeles brutal mot henne. Han ønsket at
den begavede datteren skulle bli
lege. Slik gikk det ikke.
Allerede som tenåring begynte
unge Milena å frekventere byens
kunstnermiljøer, særlig på Café Arco, der flere kjente forfattere vanket.
Kafkas første samvær med denne
damen skal ha foregått der, «ett
eneste halvstumt møte», som han
skriver i et av brevene.
Narkotika
Milena Jesenská-Pollakovas skjebne
er dramatisk. Som skolejente ble
hun del av et provoserende miljø av
ungjenter. De gikk med utfordrende
klær og gjorde opprør mot den eldre
generasjonen. Hun stjal morfin og
kokain fra sin far som jentene eksperimenterte med. De oppsøkte tyskjødiske miljøer, noe som var særdeles provoserende.
Hun droppet ut av medisinstudiene sine og vakte skandale
gjennom sitt forhold til den jødiske Ernst Pollak, av Kafka-biografen Ernst Pawel karakterisert
som «en avdanket sexatlet, litterat og bankmann» og «en utsvevende psykopat».
Faren svarte med å få datteren
tvangsinnlagt på et sinnssykehus,
der hun ble værende i trekvart år.
Hun ble slått, lagt i tvangstrøye og
satt i isolat. Hun forsøkte å flykte og
traff Pollak i smug – noe som påførte henne streng straff. Hun slapp ut
av sykehuset, men faren brøt enhver forbindelse med henne. Hun
gjorde det verste hun kunne gjør
mot ham og giftet seg med Pollak.
Ekteskapet ble ingen suksess. Milena måtte livnære seg ved å bære
kofferter på jernbanestasjonen i
Wien, der paret bosatte seg. Hun ble
avkreftet, men forsøkte å livnære
seg ved journalistikk og oversettelser.
I 1919 skrev hun til Kafka, som
på denne tida var nærmest
ukjent, og spurte om hun kunne oversette noen av hans tekster til tsjekkisk. Han ble vilt begeistret og innledet brevskrivingen som utgjør denne boka.
I fire år, helt fram til Kafkas død,
fortsatte de å skrive. I løpet av denne tida brøt Kafka forlovelsen med
sin forlovede nummer to, Julie
Wohryzek. Han møter Milena fire
dager i Wien, og hun besøker ham
noen ganger etter at han blir syk i
1921. Ingen vet hva de planla sammen, men Milena skilte seg ikke fra
Pollak mens hun hadde kontakt
med Kafka. Det er likevel grunn til
å tro at de hadde et sterkt åndelig og
intellektuelt utbytte av forholdet.
Om kjærlighet
Kafka begynner sitt første brev
med å snakke om været, men han
blir snart mer dristig. Han skriver
om sykdommen sin, om nattlige
drømmer, om hverdagslige opplevelser. Han skriver om insekter og
fugler, himmel og helvete, om
kjærlighet, søvn og død. Et sted
forteller han at han pleide å la seg
drive med strømmen på en liten
pram nedover Moldau, under bruene. Han ble sett av en mann oppe
på brua, som seinere beskrev synet
av den magre Kafka slik: «...det hadde vært som før dommedag. De
hadde vært som det øyeblikk da
kistelokkene løftes av, men de døde ennå ligger stille.»
Og hans skriver om sin kjærlighet: «...jeg borer meg inn mellom ord og latter i brevene dine
og hører til slutt bare ordene og
for øvrig er jo hele mitt vesen:
angst.» Han omfavner sin kjæreste med ord, samtidig som
han frykter deres fysiske nærhet.
Etter Kafkas død blir Milena en
aktet oversetter. Hun skilles fra
Pollak, bedrer forholdet til faren,
blir journalist og gifter seg med Jaromir Krejcar, en sentral figur i en
radikal kunstnergruppe. Hun føder
en datter, men blir selv hardt skadd
i fødselen og utvikler morfinavhengighet. Hun blir kommunist på
1930-tallet, og etter Hitlers invasjon blir hun arrestert og havnet i
Ravensbrück. Der dør hun i 1944.
Hennes dramatiske livshistorie er
detaljrikt nedtegnet av Erik Ågren i
et velskrevet forord. Boka er oversatt av Sverre Dahl, som har et godt
grep om Kafkas muntlige, flytende
og lidenskapelige stil.
KULTUR 29
periode skrev han brennhete brev til en gift kvinne.
sbrev
Samuel Taylor Coleridge:
«Litteraturteori og -kritikk»
(Aschehoug)
Coleridge var ikke bare en vidunderlig
poet, men også en teoretiker og
fortolker av rang. Her skriver han om
Shakespeare og Milton, om Henry
Fieldings «Tom Jones» og om
litteratur i sin alminnelighet.
Fredrik Wandrup
Georg Johannesen:
«Eksil» (Cappelen)
Det står alltid en egen språklig spenst
av Georg Johannsens bøker. «Dannelse er det motsatte av turisme,» skriver han blant annet her, i ei bok som
spenner fra Kloster-Lasse til forholdet
mellom de tyske gigantene Walter
Benjamin og Bertolt Brecht.
Boklista
Salgstall for uke 48
Skjønnlitteratur
Mestselgende skjønnlitteratur, norsk og oversatt, utgitt 2004–2005
Ap
la
A f ss
or
an
dr
As
.
ist
ep
l.
Aa
nt
.u
ke
r
Liv Lundberg:
«Tekstens etiske øyeblikk
og andre essays» (Cappelen)
Inger Christensen, Oddmund Hagen,
Sylvia Plath, Mirjam Kristensen og
John M. Coetzee har alle det til felles
at de blir omtalt i denne boka, der forfatteren reflekterer over sitt forhold til
en del forfattere som har betydd noe
spesielt for henne.
tittel
forlag
1
2
31 Anne B. Ragde
forfatter
Berlinerpoplene
Oktober
2
1
3 J.K.Rowling
Harry Potter og halv...
Damm
3
3
8 Jo Nesbø
Frelseren
Aschehoug
4
11 Frode Øverli
Pondus : fem rette
Schibsted
4
5
5
18 Anne B. Ragde
Eremittkrepsene
Oktober
6
7
8 C.S.Lewis
Legenden om Narnia
Gyldendal
7
7
9 Knut Nærum
Madonna-gåten
Cappelen
8
8
11 Unni Lindell
Orkestergraven
Aschehoug
9
9
21 Leveng./Lindell
Kjære gud jeg har det...
Piratforlaget
10
11
5 Linn Ullmann
Et velsignet barn
Oktober
11
16 Dan Brown
Den digitale festning
Bazar
12
10 70 Dan Brown
Da Vinci koden
Bazar
13
13
5 Marit Nicolaysen Svein og rotta på dragrace
14
14
2
Det Nye testamentet 2005 Det N. Bibelselskap
9 Paulo Coelho
Zahir
15
Aschehoug
Bazar
Generell litteratur
Mestselgende generell litteratur, norsk og oversatt, utgitt 2004–2005
1
1
2 Ragnar Kvam
2
2
5 Inge S. Kristiansen Hvem Hva Hvor 2006
Schibsted Forl. AS
3
5
3 Frode Hansen
Mette-Marit : I gode og ...
Publicom
4
3
7 Anne Fjeldberg
Guinness world rec. 2006
Schibsted Forl. AS
5
4
3 Jung Chang
Mao : den ukjente historien Gyldendal
6
7
6 Jan Erik Larssen
Brooom : Mitt liv med bil
Gyldendal
Thor Heyerdahl : Mannen... Gyldendal
12 Lars Monsen
Norge på langs
Monsen Boksenter
8
13
2 Chr. Ambridge
Juice og smoothies
Spektrum
9
10
8
Sudoku for begynnere
Orion
10
12
3 Lars Lygrell
Værdagbok 2006
Schibsted
18 Hanne D. McBride Løs og lær Sudoku
Arneberg
4
Bibelleseplan 2005/2006
Verbum
13
2 David Boyle
2. verdenskrig: en foto...
Spektrum
14
1 Alex Barker
Den store drinkboken
Spektrum
7
11
12
15
6
14
7 Anne-K. Hærland Krig og fred og religion ...
Aschehoug
Pocket
Mestselgende pocket- og billigbøker, norsk og oversatt, utgitt 2004–2005
STERK SKJEBNE: Milena
Jesenská-Pollakova (18961944) var en sterk dame
som vakte oppsikt i Prahas
intellektuelle miljøer.
1
1
2
4 40 Carlos Ruiz Zafon Vindens skygge
33 Anne B. Ragde
Berlinerpoplene
Oktober
Gyldendal
3
3
14 Anne B. Ragde
Arsenikktårnet
Tiden
4
6
3 Jostein Gaarder
Julemysteriet
Aschehoug
5
9
23 Ian Caldwell
Den fjerde regelen
Pantagruel
6
7
22 Erlend Loe
Doppler
Cappelen
Sønnavind 7
Damm
2 Frid Ingulstad
7
2
8
10 20 Jette A. Kaarsbøl Den lukkede bok
Cappelen
9
11 3 Endre L. Eriksen
14 26 D.L. Smith
Pitbull-Terje går amok
Aschehoug
Miraklene i Santo Fico
Dinamo
Havets datter 26
Damm
10
11
1 Trine Angelsen
12
12 24 Anne Holt
Det som aldri skjer
Piratforlaget
13
8 25 Jo Nesbø
13 51 Jo Nesbø
Flaggermusmannen
Aschehoug
Marekors
Aschehoug
Harry Potter og ildbegeret
Damm
14
15
2 J. K. Rowling
på vei opp
på vei ned
uforandret
nykommer
tilbake
Utarbeidet av Den norske Bokhandlerforening. Salgstatistikk er
hentet fra følgende bedrifter: Norli Gruppen (60 butikker), ARK Bokhandel
(77 butikker), Tanum Karl Johan, Fri Bokhandel (13 av 147 butikker), Libris
(99 av 145 butikker), Notabene (107 butikker). 2005.
Listen utgis en gang i uken.
30 KULTUR
BOKMANDAG
BOKMANDAG
Viktig b
Mord i stil
med Dante
Ruvende litterær thriller.
Svart politi
Matthew Pearl
Anmeldt av Kurt Hanssen
BOK: I 1867 kom Dante Alighi-
eris «Den guddommelige komedie» ut i USA for første gang,
oversatt av blant andrenasjonalskalden
Henry
Wadsworth
Longfellow.
Dette historiske faktum har
debutanten Matthew Pearl
brukt som utgangspunkt for
det litterære kriminalmysteriet «Danteklubben», hvor en
utspekulert drapsmann terroriserer Boston i 1865.
Kontroversielt
Å gi ut Dantes poetiske beskrivelse av skjærsild og helvete var slett
ikke ukontroversielt i USA for 150
år siden.
Longfellow og hans partnere i
Danteklubben – James Russell
Lowell, Oliver Wendell Holmes,
George Washington Greene og
forleggeren J.T. Fields - kom på
kant med det mektige Harvarduniversitetet, som forlangte å
Det finnes neppe noe historisk
grunnlag for påfunnet, men bokas politihelt er like fullt en svart
mann, Nicholas Rey. Begrepet
«equal opportunity» var neppe
mye brukt i USA anno 1865, men
likevel fikk Rey sjansen til å bli
politibetjent – utnevnt av guvernøren i Massachusetts. Riktignok
får han verken bære uniform eller
noe farligere våpen enn en kølle,
og hans svarte brødre ser på ham
med større mistenksomhet enn
de ville gjort mot en hvit politimann.
«Danteklubben» er av den
sorten bøker man bare dykker
ned i, selv om lesere som krever en ren spenningsroman
kanskje bør lete andre steder.
Dette handler vel så mye om
Dante og oversettelser (der må
det bare legges til at Hege Mehren
har gjort en utmerket jobb), men
Pearl har uansett skrevet en roman som komposisjonsmessig
sett ruver høyt over en salgssuksess som «Den fjerde regelen».
Banal krim
Mari Jungstedt
«I den stille natt»
Oversatt av Aud Nordberg
(Schibsted)
Språklige banaliteter
i en intrigemessig god krim.
Anmeldt av Kurt Hanssen
BOK:
Den populære ferieøya
Gotland har sine forbrytelser å
stri med, skal vi tro Mari Jungstedt. «I den stille natt» er den
svenske tv-journalistens andre
bok fra Gotland, og her etterforsker hennes politihelt Anders
Knutas noe som antagelig er et
fylledrap.
Den tidligere avisfotografen
Henry «Blitzen» Dahlström har
gått på fylla i mange år, og vært
aktiv pengebruker på travbanen.
Nå har han vunnet en for ham
stor sum, og gevinsten følges opp
av en stor fest og en enda større
bakrus.Noen dager etter blir han
funnet drept på mørkerommet
sitt.
Alkohol
14-åringen Fanny Jansson sliter
også med alkoholen, om enn på
en annen måte enn Henry. Moren
hennes drikker jevnt og trutt, og
hjemmemiljøet frister ikke Fanny. Hun er en ensom jente, som
tilbringer det meste av fritida hos
hestene.Men alt er ikke idyll i stallen, her blir hun kjent med en
voksen mann som synes unge
jenter er det helt store.
«I den stille natt» er en typisk svensk krim av den nye
skolen, hvor spektakulære og
blodige ugjerninger følges opp
av en høyst ordinær etterforskning. Man kunne tro at
Mari Jungstedt var ute etter å
bruke alle tilgjengelige klisjéer, den første halvparten av
historien er fortalt så kjedsommelig at noen ansvarlige
burde ha grepet inn. Språket
gnistrer aldri, men kverner
ivei med utslitte banaliteterog
ferdigfordøyde formuleringer.
Trekant
I tillegg har Jungstedt valgt å fortsette en trekanthistorie som hun
begynte på i sin første bok «Den
du ikke ser», men i «I den stille
natt» har den erotiske spenningen
mellom gifte Emma og journalisten Johan ingen betydning for hovedhandlingen, og kunne derfor
med fordel vært tatt vekk.
Men Jungstedt fester spenningsgrepet noe mer i bokas andre halvdel,og intrigemessig sett
holder «I den stille natt» mål.Det
er det språklige som trekker til de
grader ned i en kriminalroman
som både er lettlest og enda lettere glemt.
GRETHE NESTOR
Grethe Nestor er født i 1968.
Hun er utdannet art director
og har jobbet som frilansjournalist. I 2001 debuterte hun
med romanen «Kryp». Deretter fulgte «Happy» i 2002. I
høst har hun ikke mindre enn
to bøker på markedet; den
påfallende rosafargede «Feministhåndboka» og romanen
«Barbiegenet». Her er fem
bøker fra Grethe Nestor:
Nina Björk: «Under det rosa
täcket» (1996)
Nina Björk skrev dette angrepet på livmorfeminismen
for snart ti år siden. Og selv
om forfatteren nylig gjorde
helomvending etter
å ha blitt småbarnsmor, er dette
en moderne klassiker. Intet mindre.
Valerie Solanas:
«Scum Manifesto»
(1967)
Valerie Solanas er
kjent for to ting:
Hun skjøt Andy
Warhol og hun har
skrevet den villeste
satiren over mannssamfunnet hittil i litteraturhistorien. «Å
kalle en mann et dyr, er å
smigre ham,» skriver Solanas
i det mest kjente avsnittet og
fortsetter: «Han er en maskin,
en vandrende dildo.» Scummanifestet ble gitt ut i ny
amerikansk utgave i fjor, med
et grundig forord av litteraturprofessoren Avital Ronell.
Simone de Beauvoir: «Når
masken faller» (1966)
De fleste vet at Simone de
Beauvoir skrev «Det annet
kjønn», men den banebrytende franske filosofen var også
en anerkjent skjønnlitterær
forfatter. «Når masken faller»
tar for seg problemene knyttet til tilværelsens uutholdelige letthet, og kunne like godt
vært lagt til reklame- eller
mediebransjen i Oslo i dag.
Med en god porsjon humor
forteller Simone de Beauvoir
om hvordan vi forholder oss
til hverandre og gapet mellom
hvem vi er og hvem vi ønsker
å være.
Olaug Nilssen: «Få meg på,
for faen» (2005)
I denne romanen klarer Olaug
Nilssen, som den første norske forfatteren noensinne, å
skildre en sprengkåt tenåringsjente på en troverdig måte. Og så skal hun ha for årets
beste boktittel. Og kanskje
årets morsomste roman.
Diverse illustratører:
«Pin-Ups. Taschen» (2002)
Dette er en samling amerikanske pin-up-bilder fra 50og 60-tallet som jeg blar mye
i for tida. Boka er full av illustrasjoner av mer eller mindre
kjente showgirls, i tillegg til
helt overlegne fotoserier av
kultfenomenet Bettie Page.
Her har dagens glamourmodeller og mannebladredaktører mye lære.
I BOKHYLLA
«Danteklubben»
Oversatt av Hege Mehren
Hr.Ferdinand Forlag
godkjenne eller til og med stanse
utgivelsen av det endelige manuskriptet. Verket kunne rett og
slett være upassende for uskolerte
amerikanske lesere.
Men noen dreper i Dantes
ånd, kan man kanskje si, for
flere groteske drap ryster Boston. Snart oppdager Longfellow og hans venner at drapene
etter oppskriften på plagene
og pinslene i Den guddommelige komedie, og for dem det
blir en svært ubehagelig oppdagelse.
Kristofer Uppdal
«Åt songa tå stjernom.
Etterlatne dikt»
Aschehoug
Vital og framståande poesi
som er både subjektiv
og tidlaus.
Anmeldt av Helge Torvund
BOK:
Det første som slår ein
når ein held denne boka i handa
og blar i ho, er at det er i god bok å
halde i handa, ei skikkeleg bokbok. Og det neste ein tenkjer er:
Du store Rallarhatt, for eit arbeidsjern Jan Erik Vold er!
Bare i år har han levert essaysamlinga «God jul med Gertrude
Stein og andre essay», ei ny og utvida utgåve av «Diktet minner om
verden», CD-plata «Vold synger
svadaåret inn», og ei etterlengta
nyutgjeving av Dylangjendiktingane «Damer i regn». (Puuh!)
Flytande
Og nå altså denne boka, der
han har gått gjennom store
mengder manuskript etter
Kristofer Uppdal og laga eit utval, skrive føreord og etterord,
og for å på språkleg korrekt vis
å hylla poeten, har Vold skrive
på nynorsk! Fint flytande og
lett arkaisert språk som står
perfekt til temaet. Og det er
bare å bøya seg over boka og
lesa og gleda seg.
«Åt songa tå stjernom» er ein
tittel som Uppdal sjølv hadde
planar for,og det gjer det for så
vidt greitt å bruka den, men det illustrerer også ein av årsakene til at
han ikkje er meir lesen i dag; innslaga av trønderdialekt i ordtilfanget, ofte med ord frå tida før dei
vart skrivne til og med, er ikkje like lett for alle å forstå. På vanleg
nynorsk ville tittelen vorte «Til
songane frå stjernene».
Klang og tone
Heldigvis har Klaus Johan Myrvoll har stått for naudsynte og
klårgjerande ordtydingar under
dikta. Til neste utgåve ønskjar eg
meg ei liste bak i boka òg, der alle
forklaringane er samla, då dei bare
er tekne med første gongen ordet
er nemnd i eit dikt, og såleis kan
vera vanskeleg å finn att, når ein
les lenger bak i boka. Med dette er
det heilt slutt på innvendingane.
Og når eg har nemnd dei vanskelege orda, så må eg også ta med det
frigjerande i det å lesa linjer som
bygg på klangen og tonen i talemålet, som gjev gjenkjenningfor
folk med heilt andre dialektar òg.
Og det er handverksmessig
interessant å sjå korleis Uppdal arbeidde medvite for å skapa eit musikalsk språk som
kunne spela med i det han ville
seia. Han bygde språket og forma samtidig som han skreiv
dikta og han var langt framme i
samtida si. Me har dømer på
JUBILEUM: Det er i år 100 år
siden Kristofer Uppdal debuterte. Både «Kvæde» og «Ung
sorg» kom i 1905.
slikt arbeid også seinare, frå
Hans Henrik Holm, ja, men
også frå vår næraste samtid,
hjå Rimbereid og Dragseth!
Merka seg ut
Boka opnar med eit intervju gjort
med diktaren av Johs. Aanderaa
for NRK, og dette gjev glimt frå
lagnaden hans. Denne og det biografiske vert utdjupa av Vold i eit
solid og passe omfattande etterord.
Men dikta står seg godt på eiga
hand også, og det er lett å merka
korleis dei biografisk opplysningane kan farga lesinga. Ved medviten observasjon, kan ein nærast
lesa to dikt ut av same teksten; eitt
frittståande, ålment verk, og eit
dikt som spring ut av den til tider
forpinte situasjonen poeten opplevde.
Uansett lesemåte vert ein slegen av desse dikta, både av den
store krafta og forstanden og kor
musikalsk og sanseleg språket er,
men og kor vidfemnande dei er i
tematikk og form. Uppdal vart
lagt merke til utanfor landegrensene, av ekspresjonistar og avantgardistiske tidsskriftsredaktørar i
Danmark, til dømes.
Erotikk
Boka har vitalistiske og ekstatiske
innslag som «Hymne til våren»,
visjonære «Luftspegling» der
«sjæla mi er likt eit landskap», naturskildrande «Våte norske vår»
og ikkje minst tydelege og sterke
erotiske dikt i bolken «Kar og
kjerring». Her er lengt og kjærleiksdikt om elsk og svik, «Eg elske deg./Og slik det er ikkj tå sei./
Orda blir berre kald skuggar».
Elles er «Heimlaus-Guden er
eg» ei særs spennande avdeling,
der det dukkar opp ein ny figur i
Uppdals dikting, eit alter ego som
får setja ord til mykje av det vonde
og vanskelege han opplevde, og
med den naudsynte distansen
som gjer det om til litteratur. Diktet «Songen um dansen gjennom
skuggeheimen» vekkjer sjølvsagt
minne om ei anna side ved Uppdals verk.
Obstfelder
Ein kan mest ikkje tru at mange av
desse dikta er så gamle. For sjølv
om noko er vanskeleg, så er det
nok av dikt her som grip ein
straks og grip ein hardt. I tillegg til
flotte portrett av mange tre, er her
er dikt til fleire diktarar; eit mindre godt minnedikt om Obstfelder,
og eit framståande dikt om Obstfelders poesi.Og her er dikt om
både Wildenvey og Garborg.Om
sistnemnde skriv Uppdal blant
anna, treffande og korthogd:
«Hovding,/kvass,/og fårleg for
uvener!//Sanningsleitar.»
KULTUR
31
ok, visjonære dikt
«
«På meg verka boki so sterkt
at eg kom i ovundring. Den
er den fyrste diktbok eg har
lese med sann hugnad. Det
stend ein gufs mot deg av frisk og
sterk originalitet, du kjenner det
lever og andar i desse dikti. Du
tykkjest kjenna urkrafti, det sanne
geniet, attum den ytre hamen. Uppdal er ein mann som er mykje for
lite påskyna. Etter mitt vit er han
den fremste millom diktarane i
landsmålsleiren.»
Olav H. Hauge om «Altarelden», 1927
LESA OG GLEDA SEG: Kristofer Uppdals «Åt songa tå stjernom. Etterlatne dikt» er ei bok som framståande lyrikkjennarar har etterlyst i årevis. Jan Erik Vold har gått gjennom store mengder manuskript etter Kristofer Uppdal og laga eit utval det bare er å bøya seg over.
Foto: Scanpix
Før eg avsluttar med å tilrå
alle interesserte å skaffa seg
denne mangfaldige boka, ei
bok som framståande lyrikkjennarar har etterlyst i årevis,
vil eg visa til den uvanleg sterke bolken kalla «Stutte vers».
Det er ein god plass å starta for
den som ikkje er van med å lesa
Uppdal. Her kan ein finna eitt
dikt som må ha gleda redaktøren
litt ekstra, ettersom han redigerte
boka i det han sjølv har kalla Svadaåret:
Uppdals missing link
SVADA
Tekst: Fredrik Wandrup
Svada!
Ein foss hiver seg
utfor eit stup-fjell.
Og i lause lufta
slår og mel han sunder vatnet sitt,
til det ikkje lenger likjest på vatn
eller vass-eim,
men er berre skitglitrande skom,
som i ull-like skylag dett nedetter,
og utover.
Soleis, blir svada til.
Styrken har sjølv slått seg sunder
og er vorten til grågulkvit
skitskom.
Men som han skin imot deg,
med skitglansen sin!
– Med Uppdals dikt fra 20-tallet
framme i lyset, kan historien om
den modernistiske lyrikken i
Norge skrives for alvor, sier Jan
Erik Vold, som har satt sammen
utvalget og kommentert det. Han
minner om at det faktisk også er
hundre års jubileum for Uppdals
debut i år.
– Det vil gå opp for mange at
Uppdal var han som overtok
stafettpinnen fra Sigbjørn
Obstfelder. Uppdal selv forsto
denne forbindelsen. Han var
den eneste norske poeten som
De diktene av Kristofer
Uppdal (1878-1961)
som nå presenteres i bokform for første gang, ble
skrevet på 1920-tallet –
en epoke i dikterens
løpebane som hittil har
ligget i mørke.
fwa@dagbladet.no
skrev minnedikt da Obstfelder
døde.
Heimlaus
Hittil har det vært en hull i
Uppdals lyriske produksjon mellom «Altarelden», samlet i 19191920, og «Galgeberget» (1930),
innledningen til den såkalte Kulten-trilogien.
– Det som kommer imellom
blir en slags «missing link», sier
Vold. – Den store overraskelsen
var å finne de vare eksistensialistiske diktene om den såkalte
«heimlaus-guden». Uppdal var
inne i en fase der han hadde mistet alt. Han ble umyndiggjort og
tvangsinnlagt på Gaustad Sykehus i 1927, og dermed mistet han
hjemmet sitt, kona, de to barna
som var igjen etter at det tredje
døde som ettåring. Jeg kan ikke
komme på noe større fall enn dette i norsk litteratur.
På Gaustad
– Hvorfor gikk det så galt?
– Han var totalt overarbeidet.
Han var samtidig veldig ambisiøs
og visste at han var bedre enn sine
samtidige. Han jobbet som journalist i avisen «17. mai», men røk
uklar med flere kolleger. Han følte seg forfulgt, og svarte med å
være voldelig. Kollegen skjønte at
han var på tuppa og meldte ham
ikke til politiet. Men Uppdal gikk
til politiet – og meldte dem! Han
ble også møtt med en isvind i litterære kretser. Han brøt til slutt
sammen. Han følte at alle var
imot ham.
– Hvor ble diktene skrevet?
– Stort sett på Gaustad, der han
var til 1929. De inneholder fantastiske skildringer av splittelse og
fortvilelse. Han bruker ikke ordet
schizofreni, men «tvigangaren».
Han skrev verdenslitteratur, men
hadde ikke et menneske å vise det
til. Med Kulten-diktningen ble
han en profet og gud. Da henvendte han seg ikke lenger til leseren i dialog. Guder holder enetale. 20-talls diktningen er noe
NY BOK: Jan Erik Vold går utrettelig i front for den diktningen han tror på. Nå utgir han
ukjente dikt av den store poeten
Kristofer Updal.
Foto: Tomm W. Christiansen
helt annet. Heretter vil det være
umulig å skrive en sammenfatning av norsk lyrikkhistorie uten
å gi Uppdal en framskutt plass.
32 KULTUR
BOKMANDAG
Amerikan
Selve transformasjonen fra tragisk
jødisk skjebnearv til ny og solfylt
Mr. Middle America. Men slik hadde det ikke gått. Swedes liv hadde
vært en tragisk lidelseshistorie,
skulle Zuckerman få vite denne
gjenforeningskvelden.
Krigsmotstander
Hovedpersonen i Philip
Roths roman «Amerikansk pastorale» befinner seg i amerikansk sandwich-posisjon, som det luksuriøse
pålegget i skvisen mellom to triste
brødskiver. Han er representanten
for både den første og den siste generasjonen av sorgløse amerikanere.
Historien om jødisk-amerikanske Seymore «Swede» Levovs liv er som å lese selve oppskriften på den amerikanske
drømmen snudd til mareritt.
Philip Roth har maktet å fylle så
mye lysende håp og idealisme i
sitt hyrdebilde av smeltedigelen
USA, at det framstår nesten som
et surrealistisk skrekkscenario
når det krakelerer.
Zuckerman rekonstruerer Swedes
livshistorie i rike detaljer. Fra foreldrenes kjøkkenbenkgeskjeft som
utvikler seg til den framgangsrike
hanskefabrikken Newark Maid. Fra
den jødiske identiteten til giftermålet med en irskættet pike med katolsk bakgrunn. Fra suksessen som
all-American sportsidol til familiefar med gammelt hus på landet og
oppdrett av kveg i det pastorale
New Jersey. Når idyllen er et faktum, fabrikken blomster og gården
bugner, kommer fallet. Datteren,
16-årige Merry, utløser ei bombe på
det lokale postkontoret i landhandelen, dreper en uskyldig mann og
går under jorda.
Året er 1968 og Merry har sluttet
seg til anti-Vietnam-aktivistene
som ble kjent som The Weathermen, og som gjennomførte en rekke mindre terroraksjoner over hele
USA i protest mot krigen. Swede ser
ikke sin datter igjen før mange år
seinere, da er hun en radmager, skitten og tilslørt «jainist», en ikkevoldsekstremist som knapt kan spise et
salatblad av angst for å skade en levende plante. Hun forteller at hun
drept flere mennesker med bombene sine.
Alter ego
Sjokk og sorg
Philip Roth
«Amerikansk pastorale»
Oversatt av Tone Formo
Pax
Skarpe ideer og medrivende
skjebner i stor roman om den
amerikanske drømmens slutt.
Anmeldt av Inger Bentzrud
ibe@dagbladet.no
BOK:
Som i «Menneskemerket» (2000) og
i flere av sine nyere romaner bruker
Philip Roth sitt alter ego, forfatteren
Nathan Zuckerman, som forteller,
observatør og reflekterende filter. I
«Amerikansk pastorale» (1997) er
Zuckerman på gjenforeningsfest
med sine gamle skolevenner, 45årsjubileet etter at de tok high school-eksamen i 1950. De er i barndommens trakter, i de en gang fattige
men oppadstrebende jødiske bydelene i Newark, New Jersey, der man
ser tvers over Hudson til Manhattans skyline men likevel er lysår unna metropolen.
Nå holder de opptelling over døde og overlevende, prostatabesvær
og bypass-operasjoner, forhenværende og nåværende ektefeller, barnebarn og pensjonistliv i Florida.
Her får Zuckerman vite at Swede
nettopp er død, helten Swede, baseballtalentet som ble gift med Miss
New Jersey, selve innbegrepet på
det vellykte, struttende normale og
framgangsrike amerikanske livet.
Hva har skjedd? Var hun likevel ikke bare en forvillet jentunge med
sosial samvittighet? Hvorledes har
han og tidligere Miss New Jersey
kunnet fostre en kaldblodig morder? Gjennom fortellingen om disse menneskenes fall, sjokk og sorg,
sjelegranskingen i holdninger og
verdier, maler Philip Roth selve bildet av den amerikanske historien.
Den tilsynelatende idyllen der immigrantene gjennom hardt arbeid er
smeltet sammen til en større og rikere enhet, for deretter å kollapse i
mishag over den amerikanske higen
etter velstand. Det er lett å trekke
desillusjonene helt fram til dagens
USA der troen på det amerikanske
som en opphøyd tilstand for alvor
er i ferd med å forvitre.
Philip Roths ideer er så klare
og hans evne til å skape personer
med vesentlige dilemmaer er så
overbevisende, at «Amerikansk
pastorale» framstår som en strålende konfrontasjon med amerikansk tankegang og væremåte.
Mer fra Roth
Det siste året har Pax utgitt to
romaner av Philip Roth, foruten
«Amerikansk pastorale». «Portnoys besværlige liv», oversatt av
Herbert Svenkerud, er en nyutgivelse fra slutten av 1960-tallet.
den handler om en mann som
bekjenner sitt liv som jøde til en
psykiater. Boka er en mørk, men
ustyrtelig morsom skildring av
erotiske drømmer – særlig i tenåra, da konfliktene mellom trangen til hyppig onani og underkastelsen for en dominerende
mor truer med å ta knekken på
hovedpersonen.
I fjor kom også «Menneskemerket», en roman der Philip
Roth gir enda en av sine nådeløse
skildringer av Amerika. Boka er
nylig vist som film på TV, med
Anthony Hopkins og Nicole Kidman i hovedrollene.
BOKMANDAG
nsk fallhøyde
«
Historien om jødisk-amerikanske Seymore
«Swede» Levovs liv er som å lese selve oppskriften
på den amerikanske drømmen snudd til mareritt.
Inger Bentzrud
STOR DIKTER: Philip Roth er en produktiv forfatter. Han har vært en viktig amerikansk forfatter helt
siden han slo igjennom med «Portnoys besværlige liv» i 1967.
Foto: Scanpix
KULTUR 33
34 KULTUR
Debatt /meninger
Simen Ekern (fung. redaktør) debatt@dagbladet.no Tlf. 22 31 08 56
Mikael Godø debatt@dagbladet.no Tlf. 22 31 09 20
KRIGSPROFITØRER: Det går ikke an å være mot krigen i Irak, men for de økte
oljeinntektene vi har fått og fortsatt får som en følge av den.
Vi er alle krigsprofitører
BLODPENGER:
«Vi kan ikke fortsette
til oljen tar slutt med
å tjene så inderlig vel
på den urett som ikke
rammer oss selv,»
skriver Øyvind
Marstein. Bildet viser
resultatet av en selvmordsaksjon i Bagdad.
Foto: Scanpix
DEBATT
Øyvind
Marstein
Masterstudent i idéhistorie
I Tom Kristensens innlegg i Dagbladet 5. desember stilles mange betimelige spørsmål vedrørende historiebøkenes utsiling av krigsprofiteringen i Norge under andre verdenskrig.
Hensikten med å granske og reflektere over de ulike formene som
krigsprofiteringen har antatt i norsk
og internasjonal historie, må være at
den gjør oss oppmerksom på det ansvaret vi har som samvittighetsfulle
deltagere i vår egen samtid. Krigsprofitering er ikke et avsluttet kapittel. Historien tok ikke slutt i 1945.
Historien skapes hver dag, akkurat
som krigsprofitører og krigsfortjeneste skapes hver eneste dag.
Vi kan ikke forklare hvorfor militariseringen av de industrialiserte
landene fortsatte å skyte fart etter
andre verdenskrig om vi overser de
som tjente økonomisk på denne utviklingen.
I det politiske ordskiftet har «aldri
igjen» i over 50 år vært et minst like
virksomt mantra for å legitimere ensidig og endeløs satsing på militærmakt som «nine-eleven» har vært
det siden 11. September 2001. Imens
avspises de egentlige kildene til fred
mellom mennesker, som velstandsfordeling, hjelpearbeid, og annet internasjonalt fredsarbeid, med smuler.
«
Ingen
krig
finner
sted uten
at krigsmaskineriet
bokstavelig talt
smøres
inn med
olje.
DWIGHT D. Eisenhower, den tidligere generalen, omtalte fenomenet
da han, i sin etter hvert klassiske avskjedstale som amerikansk president
i 1961, advarte om at våpenindustri-
LES MER PÅ db.no/meninger
en fra den 2. verdenskrig og frem til
hans tid hadde blitt en selvbevisst og
selvstendig aktør. Eisenhower mente «det militærindustrielle kompleks» handlet målbevisst og med
midler som var vel så egnet til å styre
verdensutviklingen som nasjonalstatene og deres internasjonale organer.
I 2003 prioriterte en verden i konstant krigsberedskap rundt 900 mrd.
dollar til sine samlede militærutgifter, hvorav USA med sine 417 mrd.
dollar stod for nær halvparten. FNs
samlede budsjett for 2005 er til sammenligning på 2 mrd. dollar. Denne
irrasjonelle prioriteringen av våre
midler synliggjør at det ikke er Al
Qaida som er den virkelige motstanderen, men vår egen frykt og de som
tjener på den. Det hjelper lite at folket velger sine representanter hvert
fjerde år, når våpenlobbyister og
«sikkerhets-eksperter» får monopolisere de folkevalgtes definisjon og
forståelse av trusselbildet i tiden
mellom hvert valg. Vi forstår likevel
ikke krigsøkonomien bare ved å
oppsummere de militære utgiftene
eller de som arbeider for sektorens
fortsatte vekst. Vi må fylle ut bildet
med eksempler på de som tjener
grovt på krigshandlingene, de mer
eller mindre ufrivillige krigsprofitørene.
NORGE BLE på 90-tallet en av ver-
dens to største oljeprodusenter. Dette viser med all tydelighet at vi er i
posisjon - ikke i opposisjon - i forhold til det som foregår i verden. Ingen krig finner sted uten at krigsmaskineriet bokstavelig talt smøres inn
med olje. Tørsten etter olje har bare
tiltatt etter hvert som den industrielle verden har gjort seg avhengig av
den. Vi vet at kampen om kontroll
over oljeressursene i dag er en av de
viktigste realpolitiske årsakene til
krigføring. En av de mest effektive
måtene å avverge krig på vil være å
gjøre den ulønnsom for de sterke
grupperingene som tror de kan tjene
på den. Som verdens nest største oljeleverandør har vi et enormt ansvar
på dette området.
Krig er, som Europas mest kjente
militærteoretiker gjennom tidene
formulerte det, bare en videreføring
av politikken med andre midler. Vi
forstår dermed ikke hvorfor krig
oppstår før vi forstår hva politikk
dreier seg om. Med fare for å bli for
reduksjonistisk, kan vi i alle fall hevde at ressurser spiller en uhyre viktig
rolle. Politikk handler om ressursfordeling mellom land like mye som
ressursprioritering innen landene.
NÅR AUSTRALIA de siste par årene
har brukt politiske muskler til å tvinge Øst-Timor til å gi fra seg brorparten av sine oljeressurser uten at verden har brydd seg, er dette et eksempel på hva som skjer når krig og
krigsmegling tar all vår oppmerksomhet. Ressursmegling og rettferdig ressursfordeling kommer aldri
opp på agendaen. Norge ble en oljenasjon fordi vi klarte å kapre til oss
mesteparten av våre ressurser ut fra
et delelinjeprinsipp som Øst-Timor
aldri vil kunne gjøre gjeldende overfor Australia. Når vi vet dette er det
på tide at vi blir mer ydmyke overfor
det vilkårlige grunnlaget for vår historisk og geografisk sett helt enestående velstand.
Alle vet at oljeprisen føyk i taket i
forbindelse med krigen i Irak. Staten
har, på vegne av det norske folk, innkassert mange titalls milliarder siden
2003 til Ola og Kari Nordmanns Oljefond. Det er absolutt mulig å gjøre
rimelige overslag på dette. Det er ikke vanskelig å finne den stabile pri-
sen på olje og fremtidsutsiktene før
krigsfrykten begynte å påvirke markedet.
Hvorfor er dette så viktig? Fordi
rundt 90 prosent av befolkningen i
Norge var og er motstandere av krigen i Irak. Det går ikke an å være mot
krigen i Irak, men for de økte oljeinntektene vi har fått og fortsatt får
som en følge av den. Det hjelper ikke
om vi har moralske retningslinjer for
forvaltningen av oljefondet når en
stor del av pengene som ligger der allerede er blodpenger.
NORGE HAR de siste hundre år gang
på gang vist en unison motstand mot
krigsokkupanter, enten de har gjort
krav på vårt territorium eller andres.
Våre folkevalgte må ta konsekvensen
av krigsmotstanden og nedsette en
kommisjon for å sannsynliggjøre
hvor store beløp den norske stat har
tjent på krigen i Irak. Deretter må det
avholdes en folkeavstemning om
hvilke fredstiltak pengene bør gå til.
Aller helst bør vi overlate pengene til
FNs` generalforsamling for å la dem
vurdere hvilke fredstiltak verden
trenger. Som ansvarlig oljenasjon
må Norge dessuten kreve som garanti at vår olje hverken selges til stridende eller videreselges til stridende. Det er ikke bare tungtvann som
muliggjør krigshandlinger.
Øverlands innstendige bønn i diktet «Du må ikke sove» fra 1939 gjelder
fremdeles og kanskje særlig for oss
krigsprofitører. Vi må få våre historiske krigsprofitører frem fra glemselens lys for å reflektere over det
moralske ansvaret hver enkelt av oss
og fellesskapet har i alle situasjoner.
Historiegransking handler ikke om å
dømme de andre for så å frikjenne
seg selv. Vi kan ikke fortsette til oljen
tar slutt med å tjene så inderlig vel på
den urett som ikke rammer oss selv.
KULTUR 35
Skriv til: debatt@dagbladet.no
Replikk: Maks 1800 tegn. Inkludert mellomrom.
Innlegg: Maks 2500 tegn. Inkludert mellomrom.
Debatt: Maks 6500 tegn. Inkludert mellomrom.
Debatt på nett: www.db.no/debatt
Kort og godt
db.no plukker ut blogger som trykkes fra tirsdag til lørdag i papiravisa. Maks 1600 tegn med mellomrom. Se db.no/weblogg, der debatten går videre.
Ansvar for mindreårige asylsøkere
REPLIKK
Manuela
RaminOsmundsen
Assisterende direktør UDI
ASYLBARNA:
Nyheten om at også enslige
mindreårige asylsøkere i
norske asylmottak kan være offer for menneskehandel, utløste en hektisk, men
kortvarig medieoppmerksomhet omkring en sårbar
gruppe.
Enkelte av oppslagene,
blant annet i Dagbladet, har
som utgangspunkt at UDI
ikke tar særlig ansvar for
denne gruppen. Det er feil.
Utlendingsdirektoratet har
gjennom mange år trappet
opp innsatsen, både overfor denne gruppen og andre
grupper av barn som lever i
asylmottakene.
Det kunne Dagbladets
journalister og andre fått
vite mer om hvis de hadde
tatt turen til en erfaringskonferanse om dette arbeidet for kort tid siden.
Det må likevel ikke herske tvil om at UDI ikke er
åpen for kritikk av hvordan
vi organiserer vårt arbeid.
Når barn blir borte fra et
mottak under slike omstendigheter som i Østfold,
er mottakets ansatte og
UDI de første til å ta det alvorlig, ettergå hva som har
skjedd og se hvordan våre
rutiner for å gi barna trygge
forhold kan forbedres.
Når det gjelder enslige
mindreårige barn som kan
være utsatt for menneskehandel, har vi et tett og
nært samarbeid med både
barnevern og politi. Et
samarbeid som både har til
hensikt å gi barna trygge
forhold i Norge, men også
bidra til å bekjempe menneskehandelen. UDI forvalter regelverket knyttet
til innvandring og migrasjon. Det gjør at vi har et
særskilt ansvar for å bidra i
kampen mot den skruppelløse handelen med mennesker.
fordi de har et reelt beskyttelsesbehov mens noen
kommer fordi de ser Norge
som en inngangsport til
Schengen-landene.
De aller fleste av de enslige mindreårige asylsøkerne
er i alderen 16-18 år. Mange
forlater mottakene før alderstest og intervjuer. Av
de 16 som har forlatt mottak i år, gjorde seks dette før
alderstesten avklarte den
reelle alderen.
Sakene blir rutinemessig
meldt politiet, blant annet
ved bruk av eget savnetskjema.
Det er verdt å merke seg
at i 2004 hadde halvparten
av dem som sa de var enslig
mindreårig da de søkte om
asyl en fødselsdato som tilsier at de var over 18 år da de
søkte.
NETTOPP FORDI arbeidet
mindreårige asylsøkere fra i
alt 50 forskjellige land, hittil i år har de kommet fra 36
land. De største gruppene
har de siste årene kommet
fra Afghanistan, Somalia og
Irak. Den gjennomsnittlige
saksbehandlingstiden har
gått ned etter systematisk
arbeid, og pr. september var
den på 116 dager. Stadig flere av søkerne i gruppen får
er krevende og temaet
svært alvorlig, er det avgjørende med en viss edruelighet i omtalen av fenomenet. For eksempel kan ikke
alle enslige mindreårige
asylsøkere som kommer til
Norge uten videre plasseres
i gruppen som er mest utsatt for menneskehandel.
Noen kommer til Norge
I 2004 KOM DET enslige
innvilget asyl eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag fordi man ikke kan oppspore foreldrene. Samtidig har UDI trappet opp arbeidet med å forene barn med foreldrene, i
tråd med målet i FNs Barnekonvensjonen om barns
rett til å være hos sine foreldre.
Ingen land har i dag gode
løsninger for arbeidet. Men
UDIs avtale med ISS (International Social Service) om
oppsporing i 30 saker, følges med interesse fra andre
land. Retur til hjemlandet
skal være like naturlig som
bosetting i Norge, dersom
det viser seg å være til barnets beste.
DE SISTE TO årene har 13
enslige mindreårige i Norge
blitt gjenforent med omsorgspersoner i hjemlandet
eller andre land. Tallet er for
lavt, men det er en begynnelse. I 2006 blir ansvaret
for enslige mindreårige
asylsøkere overført fra UDI
til barnevernet. Det betyr
blant annet at mye av den
erfaringen UDIs ansatte har
på området også må overføres, og at samarbeidet
mellom etatene må finne
nye former.
KORT OG GODT Grethe N. Eymork E-post: kortoggodt@dagbladet.no
Telefon: 22 31 07 85 Faks: 22 31 09 66 Adresse: Kort og godt, Dagbladet,
postboks 1184 Sentrum, 0107 Oslo. Skriv kort maks 800 tegn om aktuelle
emner under fullt navn! Ukas beste innlegg honoreres med kr 500.
Kvalm, nå!
Av Rune Mikalsen,
Mo i Rana
Når de smilende glamourgutta Behn og Hegnar fra
det blekrosa, selvopptatte
og selvoppnevnte halvaristokratiet kjeder ræva av
seg på toppen av næringskjeden, da skriver de om
hverandre og selger søppelet til almuen som prosa eller
journalistikk – og forlanger
profitt. Og får gratis forsider,
presseomtale og spalteplass
for det i blant annet Dagbladet. Som korter ned på utenriks til fordel for sport og feature. Så kort er vi altså
kommet. Så mye dritt får vi
for pressens momsfritak og
for bokstøtten. Jeg vil minne
Behn om hvem som fikk
årets Nobel i litteratur, Hegnar om hvem som fikk Fredsprisen og Dagbladet om at
det er en verden der ute.
Høyesterett
Av Johan Dragvoll, Oslo
«Høiesteret dømmer i sidste
Instans» heter det i Grunnlovens paragraf 88. Over
Norges Høyesterett fins bare
Gud og/eller Haag.
Ukas innlegg
500 kroner for forrige ukes
beste Kort&Godt-innlegg
går til Ingmar Haoko Tveitt
med «Butikk-juleøl, et falsum».
Hvem «avkristner»?
Av Odd E. Rambøl
Kunnskapsminister Øystein
Djupedal høster storm fordi
han sier at det er forbudt
med bønn og forkynnelse i
skolen. Politikere fra Kristelig
folkeparti hisser seg opp. Da
må det være tillatt å minne
om at Djupedals uttalelse
kun er en oppfølging av et
rundskriv som ble sendt ut
av undervisningsminister
Kristin Clemet i februar i år. I
rundskrivet heter det: «Religionsutøvelse skal ikke være
en del av KRL-faget eller skolens undervisning».
Det må være tillatt å minne om at Kristin Clemet var
statsråd i en regjering der
Kjell Magne Bondevik var
statsminister. Selv om Bondevik i hovedsak førte høyrepolitikk, var han medlem
av Kristelig folkeparti. Det er
derfor særdeles interessant
at det nå startes en protestaksjon mot «avkristning», det blir i så fall en aksjon mot politikken til regjeringen Bondevik.
!
Konsensusklanen
i norsk politikk
REPLIKK
Magnus
E. Marsdal
Leder, Attac Norge
MEDIEKRITIKK:
Ketil Raknes (SV) kunngjør
(30.11) at undertegnede er
nær delirisk («bevissthetsforstyrrelse med angst og
hallusinasjoner»).
Stor
konflikt? Nei, dette kan
oppklares. Raknes leser
mitt utspill mot kommentorkorpset den 21. november (i Dagbladet samt Klassekampen og radio) som en
«ubetinget støtte til venstreopposisjonen i SV». Dette er hans premiss.
Men jeg leverte ingen
ubetinget støtte til noen
som helst fløy, verken her
eller der.
Mitt innlegg gjaldt kommentatorkorpsets omtale
av SVs folkevalgte som
«Stoltenbergs rot og skrot i
hagen», av partiets referansegruppe som «Vokterrådet», og så videre. Jeg påpekte en utilbørlig latterliggjøring og stigmatisering av
mennesker som har krav på
alminnelig respekt. Dette
hander ikke om fløyer i SV.
Det angår den politiske offentligheten alle vi som lytter, leser og ytrer oss har å
gjøre med.
DET ER RAKNES, ikke Attac, som ikke makter å se
det prinsipielle i denne saken: Hva er kommentatorjournalistikkens rolle? At
Raknes klarer å klemme
dette spørsmålet ned til
noe så smått som vilken intern SV-fløy man foretrekker, sier vel mer om hans
eget noe snevre perspektiv,
enn om Attac Norge. Det
burde kanskje Raknes ha
skjønt også. For min anklage mot kommentatorkorpset gjaldt jo like mye VGs
omtale av Oslo Arbeiderparti.
De ble av Olav Versto
kalt «en gjeng politiske uteliggere», et sitat jeg gjentok
i Klassekampen, NRK og
Kanal 24. Kan man spørre
om å få se Ketil Raknes’ politiske kart? Har han inkludert Oslo Arbeiderparti i
SVs venstrefløy? Interessant.
Jeg mottok uvanlig mange reaksjoner på mitt innlegg om kommentatorkorpset. Jubel, faktisk. Velkjente navn fra Akersgata
(sikkert glade for å forbli
anonyme her) kom uoppfordret med støtte, ikke
minst etter Dagbladets lett
belærende ledersvar. Og
det kom reaksjoner fra Arbeiderpartiets rekker. Flere
Ap-medlemmer med erfaring fra langt oppe i regjeringsapparatet ringte og
tekstmeldte sin glede over
at Attac våger å pirke litt
borti
konsensusklanen.
Hvordan passer dette på
det politiske kartet ditt, Ketil? Et tips: Hvis det står
«Made in Kråkerøy, 1948»
på det, bør du koste på deg
en oppdatert versjon!
DET ER VIKTIG å påpeke at
Attac må ha bredde. Jeg er
sosialist, Reiulf Steen er sosialdemokrat og Ketil Raknes er sosialliberalist (vil
jeg tro), men alle skal vi ha
en plass i denne globale bevegelsen som påstår at en
annen verden er mulig. Attac har medlemmer som
også er aktive i Venstre. I
valgkampen gjorde vi meiningsmålinger som viste at
over 70 prosent av Venstre
og KrFs velgere går imot
Høyres markedsregime på
et så viktig felt som eldreomsorgen.
Så her trengs det bredde,
enda større enn i dag! Og
det skaper vi ved gjensidig
respekt. Både til høyre og til
venstre. I så henseende kan
jeg ikke forestille meg at det
aggressive innlegget fra Ketil Raknes er representativt
for SV-ere flest. Heldigvis.
© Dagbladet 2005. Ettertrykk forbudt. Dagbladet betinger seg retten til å forkorte innsendte manuskripter. Avisa tar ikke ansvar for innsendt
materiale som ikke er bestilt. Manuskript og bilder returneres bare etter avtale. Debattinnlegg honoreres etter avtale. Dagbladet betinger seg
rett til å lagre og utgi alt stoff, også i elektronisk form, herunder å legge stoffet inn i et elektronisk arkiv, og å gjøre det tilgjengelig i tilknytning til
Dagbladets internettutgave eller i andre publikasjoner. Unntak fra dette må avtales skriftlig.
BARE HYGGELIG? Bør fremtidige arbeidstakere, i
dette tilfellet bartendere, være bekymret for roboter
som dette?
Roboten tar jobben!
Av Jørn Otto Jørgensen, Oslo
Først forsvant telegrafen,
så mange postkontor,
bankfilialer, det neste som
står for døren er butikker
der internett tar mer og
mer over.
Netthandel har økt voldsomt bare de siste to årene. Varer tilbys billigere
der enn i butikken. Ingen
trodde på begynnelsen av
åttitallet at telegrafen
skulle forsvinne så brått.
Og i hvert fall ikke postkontorene, slettes ikke
bankene. I dag er ett fåtall
tilbake. Om noen år vil
mange av de vanlige butikkene også dø ut, internett og mobilhandel over-
tar der også. Mennesket er
heldigvis slik laget at det
raskt omstiller seg. Men
roboter vil i overskuelig
fremtid overta langt mer
av menneskets jobb enn
hva som allerede er tilfelle.
Dette er kanskje den
største trusselen mot arbeidsplassene! Politikerne
bør tenke fremover og
planlegge deretter, hvordan ser verden ut om bare
ti til tjue år? Hva skal en
jobbe med, og hvordan er
det for en pasient på sykehus eller en beboer på ett
sykehjem å få medisin, eller servert kaffe av en robot?
LES MER PÅ db.no/meninger
36 KULTUR
Kronikk /mandag
KRONIKK: Arne Dvergsdal
Telefon: 22 31 07 28
Skriv til: kronikk@dagbladet.no
Kronikklengden er fra 6000 til 7000 tegn.
Kronikken på nett: www.dagbladet.no/kronikk
LES MER PÅ db.no/kronikk
Global oppvarming
i Einstein-året
KRONIKK
Hanno
Sandvik
Biolog, postdoktor-stipendiat, NTNU
FYSIKKENS ÅR markeres i 2005 fordi det
er nøyaktig hundre år siden Albert Einstein
publiserte flere av sine banebrytende artikler. Den mest kjente av disse omhandlet
den spesielle relativitetsteorien. Den er i
dag en selvfølgelig del ikke bare av fysikken, men også av hverdagslivet: Satellitteknologien må f.eks. ta høyde for at tiden går
saktere i satellitten enn her nede på Jorden.
Det som er mindre kjent enn teoriens
navn og årstallet 1905, er teoriens historie
etter dette året. Ved å se litt nærmere på
den, vil man oppdage noen forbløffende
likhetstrekk til en annen fysisk teori, nemlig den om den menneskeskapte drivhuseffekten.
Det Einstein publiserte i 1905, var en
rent teoretisk artikkel – en artikkel som begrunnet relativitetsteoriens prinsipper
utelukkende ved hjelp av ligninger. Den
første empiriske testen fant sted i 1919,
fjorten år etter den teoretiske artikkelen og
på et tidspunkt da mange av Einsteins kollegaer allerede hadde akseptert teorien.
Man observerte at solens tyngdekraft kunne bøye banen til en lysstråle. Dette var et
klart motbevis av den newtonske fysikken,
og relativitetsteoriens første empiriske triumf. Etter dette var det få fysikere som betvilte gyldigheten av Einsteins relativitetsteori. Samtidig ble Einstein vitenskapens
første popikon, elsket av medier og legfolk.
MEN DETTE VAR i 1919. Det skulle ikke gå
mange år før opinionen snudde. På 1920tallet ble det arrangert paneldebatter, skrevet leserinnlegg og redigert bøker som fortalte tilhørerne og leserne at relativitetsteorien var oppspinn og pseudovitenskapelig makkverk. At deltakerne i debatten
sjelden var fysikere, var det ikke mange
som brydde seg om. Heller ikke at de få
som faktisk var fysikere, hadde spesialisert
seg på helt andre områder enn Einstein.
Legfolk lot seg overbevise om at Einstein
var en sjarlatan, eller de fikk i beste fall inntrykk av at forskersamfunnet var delt i meningen på relativitetsteorien.
Dette var imidlertid ikke tilfellet på noe
tidspunkt. For dem som kunne bedømme
teoriens innhold, var det ingenting som
hadde svekket dens troverdighet. Vitenskapelig forskning er en internasjonal affære der mange forskere fra ulike land diskuterer med hverandre, går hverandre i sømmene og finjusterer, kritiserer eller forbedrer hverandres ideer. En alvorlig feil i teorien kunne vanskelig ha forblitt skjult. At
noen forskere fra Einsteins hjemland i 1931
utga en bok med den betegnende tittelen
«Hundre forfattere mot Einstein», illustrerte derfor i grunnen bare én ting: Det er
ikke vanskelig å få tak i et imponerende antall personer som er villige til å uttale seg
offentlig om noe de ikke har peiling på.
Einstein selv, den glimrende vitenskapsfilosofen som han var, kommenterte saken
nokså tørt: «Hadde jeg virkelig tatt feil, ville jo én forfatter vært nok til å motbevise
relativitetsteorien.»
OG DRIVHUSEFFEKTEN? På overflaten
har den ikke flere fellestrekk med relativitetsteorien enn at begge er vitenskapelige
teorier og handler om fysikk. Likheteneligger ellers bare i teorienes skjebne. Også begrepet drivhuseffekt så dagens lys i en teoretisk artikkel. Opphavsmann var franske
Jean Baptiste Fourier, og året var 1827. På
den empiriske siden dokumenterte John
Tyndall allerede i 1862 at karbondioksid er
en drivhusgass.
Den første som beregnet effekten av
menneskelige karbondioksidutslipp på
klodens temperaturøkning, var briten G.S.
Callendar. Dette var i 1938. I årene som har
gått siden den gang, har skarer av fysikere,
klimatologer, meteorologer, oseanografer,
hydrologerog geografer finregnet, målt og
modellert. Denne forskningen har bekreftet prediksjonene, og kan kort oppsummeres slik: Temperaturøkningen som har
skjedd de siste 70 årene, er den bratteste og
største på minst tusen år, den skyldes overveiende menneskelige utslipp av drivhusgasser, og den får katastrofale følger hvis
den ikke bremses opp.
OPPFATNINGEN BLANT folk flest ser derimot ut til å være at klimatologer enten er
inkompetente eller i beste fall uenige seg
imellom. Nå er det selvfølgelig slik at det
fins enkelte fagfolk som er uenige i noen av
Temperaturøkningen de siste 70 årene
skyldes overveiende menneskelige utslipp
av drivhusgasser. Hvorfor møter teorien
om divhuseffekten så stor motstand?
Hanno Sandvik sammenlikner med
mottakelsen av relativitetsteorien.
klimaprediksjonene – akkurat som man
fremdeles kan finne astrofysikere som anser relativitetsteorien for å være en stor
bløff. Men disse står isolert i begge tilfeller.
Mange av argumentene som svirrer i leserinnlegg og TV-debatter, ligner forbløffende på de som i sin tid ble brukt mot relativitetsteorien.
I flere innlegg har jeg lest at «flere tusen
akkrediterte forskere» skal ha tatt avstand
fra «CO2-teoriene» – en argumentasjon
som minner sterkt om «100 forfattere mot
Einstein»-logikken. At global oppvarming
«bare er en teori» (som selvfølgelig stemmer – det er det som gjør den vitenskapelig) har man også fått høre til det kjedsommelige .
Heller ikke personlig mistenkeliggjøring
av klimatologene har det manglet på. Mens
«argumentet» mot Einstein var hans jødiske avstamning, bruker man i dag argumen-
«Legfolk lot seg overbevise om at Einstein var en
sjarlatan.»
UBEGRUNNET SKEPSIS: I 1931 ble
det utgikk en bok med den betegnende
tittelen «Hundre forfattere mot
Einstein».
Foto: Scanpix
ter som «kjøpt og betalt» (av hvem?) mot
hele (!) det internasjonale klimatologiske
forskersamfunnet. Til slutt er det påfallende at det er ytterst få fagfolk blant debattantene.
HVA ER BAKGRUNNEN for skepsisen? An-
grepene mot Einstein var klart antisemittisk motiverte. Motstanderne tok til ordet
for en «tysk fysikk» som skulle være fast og
klar, ikke så svevende som relativitetsteorien ble karikert til å være. I dag må motivasjonen letes etter helt andre steder, sannsynligvis i den kjensgjerning at den menneskeskapte drivhuseffekten rokker ved
selveste livsstilen vår. Til tross for disse
dypt forskjellige motivasjonene, har begge
til felles at de er reaksjonære, rasistiske i
Einsteins tilfelle, rettet mot et bærekraftig
samfunn i drivhuseffektens tilfelle, og vitenskapsfiendtlige i begge tilfeller.
Ved siden av konsekvensen for etterfølgende generasjoner er det denne vitenskapsfiendtligheten som kanskje er det
mest urovekkende ved «klimaskepsis»-fenomenet. At det fins legfolk som kommer
med sine selvsnekrete skrivebordsteorier
om hvordan verden henger sammen, er
verken uvanlig eller problematisk. At disse
ikke kan ha forstått hvordan vitenskap fungerer, er også innlysende: Det fins tusenvis
av briljante hjerner verden over som finkjemmer hverandres nyeste funn i håp om
å finne en liten feil – og dermed få vitenskapelig anerkjennelse. Som fagfremmed
er man sjanseløs til å oppdage noe som har
unnsluppet denne prosedyren. Det skremmende er altså ikke at det fins enkelte som
ikke gjennomskuer vitenskapens virkemåte, men at denne gruppen er så stor at den
påvirker den offentlige debatt, og at det fins
enkelte politikere – og endatil partier – som
ikke tør si rett ut at denne gruppen dessverre ikke kan tas på alvor.
Det passer dårlig med glansbildet av et
kunnskaps- og teknologibasert samfunn at
man – i det 21. århundre og i fysikkens år –
finner så mye motstand mot en vitenskapelig teori.
KRONIKK I MORGEN
Situasjonen for de
politiske fangene i Burma
TIPSTELEFONEN 22 20 00 00
Akersgata 49, Oslo.
Postboks 1184 Sentrum, 0107 Oslo.
TIPSTELEFONEN
22 20 00 00
SENTRALBORD: 22 31 06 00
Direkte linjer:
Sentralredaksjonen: ...... 22 31 08 90
Vaktsjef: .................................. 22 31 07 81
Utenriksredaksjonen:.... 22 31 07 72
Sporten:.................................. 22 31 07 98
Deskfaktor:........................... 22 31 07 22
Resepsjon:............................ 22 31 08 88
Telegramadr.: ............. Dagbladet Oslo
1000-tipset:
1000Tipset@dagbladet.no
Kort&Godt:
kortoggodt@dagbladet.no
På din side: pds@dagbladet.no
Telefaks:
Redaksjonen:..................... 22 42 95 48
Produksjonen (Desk): ... 22 31 06 05
Annonseavdelingen: ...... 22 31 05 05
Administrasjonen: ........... 22 31 05 60
Økonomiavdelingen: ..... 22 31 06 06
Kundeservice: ..................... 22 31 09 25
Kulturavdelingen: ............ 22 31 09 66
Lederavdelingen: .............. 22 31 05 20
Kundeservice: ....................800 30 100
E-post: kundeservice@dagbladet.no
abonnement@dagbladet.no
Dagbladsentralen: .......... 22 31 06 82
AS Dagblad-Trykk: ........ 67 92 75 00
UTLANDET:
New York: 275 West 96th Street,
Apt. 21A New York, NY. 10025 USA
Journalist: Gunnar Hultgreen
Tlf.: ........................... 00 12 128 660 790
Mobil: .................... 00 16 462 663 026
Telefaks: ................. 00 12 128 660 791
E-post: ghu@dagbladet.no
London: 13 Marlborough Road,
Ealing, London W5, England.
Tlf.: .................... 00 44 208 567 76 29
Telefaks:........... 00 44 208 840 68 13
LOKALREDAKSJONER:
Trøndelagskontoret:
Fjordgt. 82,
7010 Trondheim.
Tlf.: 73 52 87 09.
Telefaks: 73 52 25 03
Kjell-Ivar Myhr, kim@dagbladet.no
Morten Stokkan, mst@dagbladet.no
Vestlandskontoret:
Strandgt. 1, 5013 Bergen.
Tlf.: 55 96 07 00.
Telefaks: 55 32 90 57
Leif Stang, lst@dagbladet.no
Rogalandskontoret:
Nygt. 24, 4006 Stavanger.
Tlf.: 51 89 61 11.
Telefaks: 51 89 37 77.
Leiv Gunnar Lie, llie@dagbladet.no
Thomas Ergo, ter@dagbladet.no
Tlf.: 91 60 04 34
Telemarkskontoret:
Nedre Hjellegt. 4, 3724 Skien.
Tlf.: 35 53 41 90.
Telefaks: 35 53 09 95.
Bernt Blomquist, bbl@dagbladet.no
Sørlandskontoret:
Markens gt. 48. Postboks 659.
4666 Kristiansand.
Tlf.: 38 02 11 55.
Telefaks: 38 02 09 92
Eivind Pedersen, epe@dagbladet.no
db.no
www.dagbladet.no
Dagbladets utgave på Internett.
Utgitt av DB Medialab AS
Redaktør/adm.dir.: Rune Røsten
run@dagbladet.no
Redaktør: Esten O. Sæther
eos@dagbladet.no
Kontakt Dagbladet.no:
Epost: nettred@dagbladet.no
Sentralbord: 22 31 06 00
Direkte telefon: 22 31 09 59
Dagbladet forbeholder seg retten til
å distribuere innsendte innlegg i
elektroniske formater.
h Dagbladet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.
h Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.
h Adr.: Rådhusgt. 17 3. etg., pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf. 22 40 50 40, faks 22 40 50 55. E-post: pfu@presse.no
PUSTEHULLET 37
VANNRETT:
1. Luciferskikkelse
6. Gått i stykker
7. Brukes til ingen nytte
9. Strengeinstrumentene
10. Tradisjonsrik helsefluidum
11. Rotfrukt
13. Maskepi
15. Gi verbalt uttrykk for
16. Artikkel
17. Oppreiste.
l 6 TRIVIELLE
LODDRETT:
1. Verbal gjennomgang mellom
møtende parter
2. Representanter for bibelsk
folkegruppe
3. Avdød norsk maler
(etternavn)
4. Væremåten
5. Artikkel
8. Forhåndsvurdere
12. Produsent av lyriske
arbeider
14. Skikkelse fra norrøn
gudeverden.
™
©2004 Horn Abbot International Limited.
Trivial Pursuit er et registrert varemerke for
Horn Abbot International Ltd.
6 Trivielle spørsmål er hentet fra spillet Trivial Pursuit Kjendiser miniformat 2004. Dagbladet
presenterer den i samarbeid med Hasbro og med tillatelse fra lisenshaveren Horn Abbot.
15
kf
mf
nk
mm
VANNRETT: 1. Djevel 6. Røket 7.
Ødes 9. Felene 10. Tran 11. Nepe
13. Ledtog 15. Si 16. En 17. Erekte.
LODDRETT: 1. Drøftelse 2. Jøder
3. Ekeland 4. Vesenet 5. Et 8. Beregne 12. Poet 14. Eir.
l PONDUS av Frode Øverli
ss
Hvilket tysk band var "Big in Japan"?
KF: Under hvilket navn kjenner vi sønnen til Gustaf Adolf
og Sibylla, han som ble født i 1946?
I hvilken film får Sylvester Stallone denne beskjeden:
"You’re gonna eat lightnin’ and you’re gonna crap thunder"?
Hvilken fremtidig popstjerne spilte Charlene i såpeserien
Neighbours?
Hvem synger "Hey Nikita is it cold. In your little corner of
the world?"
I hvilket dataspill fra høsten 2004 blir du guidet rundt av
forsidebaben Brooke Burke?
Jazzsangerinne og humorist Hilde
Louise Asbjørnsen hadde fire rette, og
svarte følgende:
l Alphaville l Svenskekongen Carl Gustaf l Rocky l Kylie Minogue l Pass
l Pass
SVAR:
l Alphaville l Kong Carl Gustaf av Sverige l Rocky
l Kylie Minogue l Elton John l Need for Speed: Underground 2
l MINIKRYSS
Bridge
Einar Gausel
Gaute Kolsberg
DAGENS NØTT
l NEMI av Lise
Hvit trekker og vinner.
l ROCKY av Martin Kellerman
l GJESTESERIEN: AUKRUSTS JUL av Svein Samuelsen og Dag E. Kolstad
Flere striper: www.dagbladet.no – Si din mening: tegneserie@dagbladet.no
h Dagbladets «Noen som
passer for meg» finner du nå
på Dagbladet.no. Der kan du
legge inn en annonse med
beskrivelse av deg selv og
kanskje den du vil ha kontakt
med. Annonsen blir
publisert med det samme.
Du kan også søke i andres
annonser. Finn noen som
passer for deg på
www.dagbladet.no/noen/
h Noen som passer for megtelefonene 829 00 700 (4,56
kr. pr. min og kr. 0,59 for oppkobling) når du har lyst til å
snakke med noen.
815 333 77 (60 øre min) når
du vil lese inn brev andre kan
lytte til. 829 77 777 (kr 14,05
min. + 59 øre for oppkobling)
når du vil lytte på brev fra andre som ønsker kontakt.
h Se også TV 2 tekst-tv side 335
Sjakk
gausel@dagbladet.no
l M av Mads Eriksen
l NOEN SOM PASSER FOR MEG
UNGDOMMELIG FIRKLØVER
Til tross for at dagens verdenselite er
langt mer ungdommelig enn for bare
ti år tilbake, er det stadig bred enighet
om at de fleste spillere når toppen av
styrkekurven i midten av 30-årene.
At man slår hardt under normale forhold, har imidlertid ikke all verden å
si i turneringer som strekker seg over
flere uker. Da er ungdommelig energi
langt mer viktig, noe man har fått ettertrykkelig bevist i den pågående
verdenscupturneringen i Sibir. Etter
femte runde var det nemlig klart at
det blir firkløveret Ruslan Ponomariov (22), Aleksander Grischuk (22),
Etienne Bacrot (22) og Levon Aronian
(23) som skal kjempe om sluttseieren.
Under helgens mannjevning slo de ut
henholdsvis Evgenij Barejev (39), Boris Gelfand (37), Sergej Rublevskij (31)
og Mikhail Gurevich (46). Man behøver jo ikke akkurat å være atomforsker
for å lese trenden her.
At Bacrot henger med, er hyggelig
for alle oss som har gått lei av den østeuropeiske dominansen. Franskmannen har i løpet av de siste årene blitt
en langt mer komplett spiller, og selv
om han i likhet med de fleste andre
toppene har skjerpet spillestilen, er
han helt klart farligst i tekniske sluttspill. Her ser vi ham tyne maksimalt
ut av fordelen mot Rublevskij:
RUBLEVSKIJ
BACROT
26.f5! Txb1 27.Txb1 Kd7 Stillingen
ebber ut etter 27...gxf5 28.Le3 Kd7!
29.Lxa7 Ta8 30.Ld3 Txa7 31.Lxf5K Ke7
32.Lxh7 Ke6, men hvit beholder overtaket etter 28.Ld3. 28.Tc1 Truer e6K
med død og fordervelse. 28...gxf5
29.Ld3 Te8 30.Lf4 Ld4? 30...Te7 måtte prøves. 31.Lxf5K Kc7 32.e6K Kb6
33.Tb1K Kc5 33...Lb5K strander på
34.Ld3. 34.exf7 Tf8 35.Tc1K Kb6
36.Le6 Lc5 37.Lh6 Lb5K 38.Ke1 Lb4K
39.Kf2 Td8 40.Tc8 og svart ga opp da
f-bonden kommer til å koste en løper.
1-0
Løsning Dagens Nøtt: 1.Sa5! Holder kongen innesperret. 1...e5 1...e6K
2.Ke4 2.Ke6! e4 3.Kd5 e3 4.Kc4 e2
5.Sc6 e1D 6.Sb4 matt. (Pogosjants
1976)
kolsberg@dagbladet.no
GRANDSYSTEM
MED MINORSØK
På høyt nivå bruker nå nesten alle
overføringsmeldinger etter grandåpninger. Det er fordi man har
funnet ut at det er fordelaktig at
grandhånden blir spillefører.
Over 1 grand er da 2 ruter overføring til hjerter og 2 hjerter overføring til spar. Svaret 2 spar, som da
blir til overs, brukes til å vise minorinteresse, men her florerer
mange forskjellige varianter. En av
dem får dere stifte bekjentskap
med i dagens spill.
S/alle
ZE2
♥K3
♦ E D 10 5
W E 10 9 4 3
N
VØ
S
Z K D 10 9
♥ E D Kn 6
♦K6
W Kn 5 2
V
N
Ø
S
1 grand
pass 2 Z*
pass
3 grand
pass 6 grand pass rundt
Nord lovet her med 2 spar begge
minor og krevde til utgang. Syd,
med både lengde og honnører i
majorfargene melder det mest negative han kan svare, 3 grand. Da
er det egentlig enkelt for nord å se
at 6 grand må være beste kontrakt.
Hjerter 10 kom ut. Spilleplan?
Denne kontrakten kan du spille
på en måte som nesten 100% sikkert gir deg tolv stikk. Da er det
altså ikke det mest nærliggende,
en dobbeltfinesse i kløver, som er
løsningen. Den er å stikke med
hjerter konge og ta resten av hjerterstikkene. Bare hvis det helt
usannsynlige skulle komme for
en dag at øst hadde fem fra start,
stopper du hjerterspillet og prøver kløveren først. Her hadde øst
tre små hjerter og ble innspilt etter den første kløverfinessen. Du
får det tolvte stikket i den fargen
han spiller tilbake. Den eneste sitsen denne planen ikke tåler, er
fem hjerter i vest sammen med
begge kløverhonnørene. Det var
noen Palmstrømske, dvs. tiere og
niere, som var nøkkelkort i dette
spillet.
ZE2
♥K3
♦ E D 10 5
W E 10 9 4 3
Z875
Z Kn 6 4 3
N
♥ 10 9 8 7
VØ ♥542
♦ Kn 9 8 4
♦732
S
WKD8
W76
Z K D 10 9
♥ E D Kn 6
♦K6
W Kn 5 2
38 KULTURTORGET
Høstens teatertilbud
- presentert av Dagbladets teateranmelder Andreas Wiese
Richard II av William Shakespeare
med Ingunn Øyen, Jon Eivind Gullord, Bjørn Sundquist og Ståle Bjørnhaug, med flere.
Regissør Stein Winge kaster oss rett inn i en verden vi knapt kan forstå, der adelsmenn slåss om makt og virkelighet. Langsom letter forvirringen, skikkelsene får blod og kjøtt og blir mennesker. Resultatet
blir sterkt teater, i scenograf Joh Christian Alsakers fabelaktige sce- «Vellykket Shakespeare, der
nografi og med Edvard Hoems gode oversettelse. Ingunn Øyen lyser Winges visuelle og teatrale
i tittelrollen. Spilles kun fram til jul.
evner er en nytelse»
Pippi Langstrømpe av Astrid Lindgren
med Henriette Steenstrup og et sterkt ensemble
Årets barneforestilling på National er en energisk og fin Pippi Langstrømpe, der regissør Marit Moum Aune og tittelrollehaver Henriette Steenstrup tar fin var på både den sterke og den ensomme
Pippi, en absolutt outsider i et nistriglet småbysamfunn. Dette er
blitt en livsbejaende, følsom og glad forestilling, et trygt tips til barnefamiliene denne vinteren.
«Rik og frisk Pippi på Nationaltheatret»
KULTURTORGET 39
Kinoguide
Skilpadder kan fly, Wallace og Gromit og varulvkaninens
forbannelse, Charlie og sjokoladefabrikken.
King Kong, Andejakt, Kiss Kiss, Bang Bang, Drapet, Farlige
forbindelser, Harry Potter og ildbegeret, Syv sverd, Carmen
i Khayelitsha, Tim Burton’s Corpse Bride, The Constant Gardener, Broken Flowers, Izzat, Det levende slottet, Crash, The
Woodsman, Adams epler.
The Aristocrats, Kinamann, Down in the Valley, I dine sko,
Lord of War, Proof, Sky High, Dead Man’s Shoes, A History
of Violence, Elsk meg i morgen, Madagaskar.
Gå ikke glipp av disse filmene
«Skilpadder kan fly». (Iran. drama. Regi:
Bahman Ghobadi) Svart og poetisk om kurderbarns håpløse liv i flyktningleir i Irak.
«Wallace og Gromit og varulvkaninens forbannelse». (Br. komedie. Regi: Nick Park og Steve
Box.) En perle av kreativitet, finurlig modellert til
en overraskende og hylende morsom komedie.
«Kiss Kiss, Bang Bang». Vidunderbarnet
Shane Blacks comeback er en forrykende
morsom film noir-komedie med glitrende sam-
spill mellom Robert Downey Jr. og Val Kilmer.
«King Kong» NY. Litt for lang og litt for mye, men
god nok underholdning til å overbevise.
«Drapet». Per Flys siste del av Danmarkstrilogien
dissekerer en middelaldrende mann fra middelklassen og hans forhold til idealer og virkelighet.
«Harry Potter og ildbegeret». I den fjerde Harry
Potter-filmen er hovedpersonen blitt tenåring, go
filmen har vokst med ham. Den hittil mørkeste og
beste. Regi: Mike Newell.
40 KULTUR
For sti
OMFAVNET PRISVINNEREN: – Du slipper ikke unna, sa Salma Hayek
Nobels
Fredspriskonsert
NRK1
Å være verter etter
Winfrey/Cruise, er som
å hoppe etter Wirkola.
Anmeldt av Sigrid Hvidsten
shv@dagbladet.no
Nobelpriskonserten
løsnet ikke på snippen
før Gladys Knight dro
fram soulen i sluttminuttene.
TV-SHOW: Da arrangørene
bak Nobelpriskonserten satt seg
ned for å planlegge kvelden, var det
spesielt to ting de måtte tenke på:
KULTUR/TV
41
TV
vt
På tv i kveld
SYK: H.C. Andersen på
dødsleiet.
Eventyrfortelleren
SERIE
«Unge Andersen»
Del 1 av 2.
NRK 1 kl. 21.30
Året er 1875, og en syk, gammel mann ligger på dødsleiet.
Det er H.C. Andersen, verdens største eventyrforteller,
som er i ferd med å forlate
verden. Han sliter med vonde
tanker. Vi blir tatt med tilbake
til 1822 og møter 17 år gamle
Hans Christian Andersen, en
fullstendig misforstått kunstner i København.
og Julianne Moore, og tok et godt grep rundt Mohamed ElBaradei.
1) Hvordan de skulle feire fredsprisvinneren Mohamed ElBaradei
og IAEA på en verdig måte, og 2)
hvordan de skulle lage et fjernsynsshow som er interessant for
500 millioner seere i over 100 land.
Derfor består konserten av musikk fra hele verden, og derfor er de
artistene som deltar solide, etablerte, og ikke så altfor utfordrende.
Det viktigste er tross alt, som
ElBaradei sa da han ble intervjuet av programlederne Salma
Hayek og Julianne Moore, at
prisutdelingen kan være med
på å fortelle verden at IAEA er
verdt å lytte til.
Sang surt
Dessverre manglet store deler av
konserten det viktige humorelementet som gjorde fjorårets konsert til en så sterk opplevelse. Salma Hayek og Julianne Moore hadde riktignok stjernekaliberet i orden, men de manglet både den ledige programlederproffheten til
Oprah Winfrey, og den løsslupne
flørtingen til Tom Cruise.
I fjor var det vertene som
gjorde tv-programmet verdt å
se på, i år måtte arrangørene lene seg tungt på musikkartistene.
Derfor var det litt trist at det åpnet med sure toner fra poptrioen
Sugababes, som pga. sykdom var
redusert til bare to. «Hole in the
head» er ikke en av gruppas beste
låter, og selv om de forsøkte å sprite opp stemningen, ble ikke salen
varm i skjorta før en frekk fant plystret etter jentene.
Heldigvis har Sivert Høyem
sannsynligvis aldri sunget en sur
tone i hele sitt liv.
da som gjorde best figur i den
første halvdelen av programmet.
Madrugada tok grep
Gladys!
Et svartskjortet og kledelig arrogant Madrugada tok grep med den
passende pompøse «The Kids Are
on High Street». Ane Brun dukket
også opp for å synge «Lift Me», men
var mer tilbakeholden og nervøs.
Og fordi Westlife og Katie
Melua begge var litt for blodfattig andektige, ble det Madruga-
I den andre halvdelen steg temperaturen. Duran Duran har åttitallsrocket seg gjennom de siste tjuefire
åra, og hadde slett ikke tenkt til å
slutte i går, selv om Simon LeBon
var litt mer nasal enn vanlig. Cellisten Yo-Yo Ma beviste også hvorfor
Kramer i Seinfeldt roper «Yo-Yo
Ma!» når han blir opprømt.
Så ble det endelig Gladys
Knight sin tur, og den dama kan
showe! Hennes elleville scenestunt, gjennomgang av gamle
klassikere og gode humør, gjorde henne til den artisten som
kledde den sjarmerende fredsprisvinneren ElBaradei best.
Hans takketale var en perfekt
blanding av alvor og humor, lykke
og andektighet. Og derfor var det
litt trist at Nobelpriskonserten ikke helt kunne matche årets Nobelprisvinner.
IMAGE: Madonna er en mester i å skifte image.
Madonnaintervju
TALKSHOW
«Madonna hos
Parkinson»
TVN kl. 21.30
Madonna er et av vår tids
største popikoner. Hun har
kjempet seg opp fra fattigdom til berømmelse og lever
et liv som få har mulighet til å
forestille seg. – Madonna er
en av de største stjernene i
moderne tid, og det er en ære
å ha henne som gjest, forteller den berømte talkshowverten Michael Parkinson.
Nye problemer
SERIE
«Akutten»
TV3 kl. 21.30
Legene strever for å redde liv
på et sted hvor ingenting tas
for gitt, og ingen får noen garantier – bortsett fra at det
stadig blir rullet inn nye pasienter. Noen overlever – andre
dør. I denne episoden krever
Weaver bedre samarbeid,
Abby gir Neela en dårlig nyhet og Neela oppdager hvem
hun har følelser for.
42 TV&RADIO
06.28 Frokost-TV.
09.30 EM curling 2005: Tyskland Norge, menn. 10.00 Siste nytt.
10.05 EM curling 2005: Tyskland Norge, menn forts. 11.00 Siste
nytt. 11.05 EM curling 2005: Tyskland - Norge, menn forts. 12.00
Siste nytt. 12.05 Livet i Paradise
(t). (r). 12.52 Skipper’n (t). (r).
13.00 Siste nytt. 13.05 Pilot Guides: Afrika (t). (r). 14.00 Siste
nytt. 14.05 Norge rundt (ttv) (r).
14.30 Åpen himmel: Adventsstund fra Strindheim kirke, Trondheim (ttv). (r). 15.00 Siste nytt.
15.05 Drakejegerane (t) (16:26).
15.30 Hva nå, Scooby Doo? (ttv).
15.50 Nifse saker (t) (25:26).
16.00 Siste nytt. 16.03 Amigo. (r).
16.35 Digge dyr (7:26). 17.00 Siste nytt. 17.10 Oddasat (t). 17.25
Tid for tegn (ttv). 17.40 Mánáid-tv
(t). 17.55 Nyheter på tegnspråk.
18.00 Barne-TV. 18.00 «Jul på
Månetoppen (ttv). I rollene:
Jentungen: Ulrikke Hansen
Døvigen, Storm: Frank Jørstad. (r). 18.30 «KatjaKaj og
BenteBent. (r).
18.40 Distriktsnyheter.
19.00 Dagsrevyen (ttv). Sport.
19.30: I dag skal det
handle om glede.
19.30 Puls (ttv). Programmet
som gir deg et bedre liv.
19.55 Faktor: Minnenes terror
(ttv). Norsk dokumentar.
Du står i et veikryss i Afghanistan eller Irak, og en stor,
svett soldat står og holder
en pistol mot tinningen din.
Da har du bare én tanke i
hodet: Nå dør jeg. Knut Braa
og Paul Smines gir stemme
til tusenvis av norske FNog Nato-veteraner som
opplever at krigsminnene
dominerer hverdagen ti-tjue
år etter utenlandstjeneste.
20.25 Redaksjon EN. Programleder: Viggo Johansen.
Blir også sendt i morgen
NRK1.
20.55 Distriktsnyheter.
21.00 Dagsrevyen 21. Sport.
21.30 Unge Andersen (t) (1:2).
Da. drama i to deler. 1875:
H.C. Andersen, en av verdens mest kjente forfattere,
ligger på dødsleiet. Han
gjenopplever sine traumatiske ungdomsår og møtet
med kontrollmennesket rektor Meisling, et møte som
forfølger ham som et mareritt. Men det ble også et
møte som tvinger ham så
langt ut mot avgrunnen at
han oppdager nye sider ved
seg selv.
22.30 The Voice (t). Sv. dokumentar. Skal vi heie på
kristne eller muslimske soldater? Regissøren Johan
Söderberg klarte ikke å bestemme seg og lagde film i
stedet. Med lyd og bilder fra
nyhetene som ruller forbi
ble det en svart komedie om
fundamentalistiske bevegelser.
23.00 Kveldsnytt.
23.10 Store Studio. Talkshow
med levende musikk og aktuelle gjester fra kulturlivet.
Programleder er Anne Lindmo, og popfaglig ansvarlig
er Per Sundnes.
23.55 Columbo (t). Am. krimserie. En kunstkritiker dreper sin onkel for å få tak i
den verdifulle kunstsamlingen hans. Alle spor fører
øyeblikkelig til den døde
mannens første kone. Klarer Columbo å samle nok
bevis for politiet før det er
for sent? (r).
SLUTT ca. 01.05
06.28 God morgen, Norge! Morgensending. 09.30 Nyhetene.
09.45 Kjendisjakten. Interaktiv
kjendisquiz. 10.10 God morgen,
Norge! Morgensending. (r). 12.00
Ett minutt med Stan Hooper (8).
Am. komiserie. (r). 12.25 Bare for
moro skyld. Underholdningsprogram. 12.35 Hotel Cæsar (1).
Norsk dramaserie. (r). 13.05 Cheers (70). Am. komiserie. (r). 13.30
Home and Away (119). Austr. dramaserie. (r). 13.55 Den syvende
himmel (10). Am. dramaserie. (r).
14.45 MacGyver (19). Am. actionserie. (r). 15.35 Home and
Away (120). Austr. dramaserie.
16.05 Malcolm i midten (21). Am.
komiserie. (r). 16.30 Venner for livet (5). Am. komiserie. (r). 17.00
That 70’s Show (16). Am. komiserie. (r). 17.25 Vazelina Hjulkalender (11:24). Førjulsserie. (r).
17.40 Vazelina Hjulkalender
(12:24). Førjulsserie. (r).
18.00 Absolutt underholdning.
Nyheter fra underholdnings- og kulturlivet.
18.20 Været.
18.30 Nyhetene og sporten.
18.55 Håndball VM - før kampen. Siste nytt foran Norges første kamp i mellomspillet under VM i håndball
for kvinner. I studio: Davy
Wathne og Frode Kyvåg. På
indre bane: Carsten Skjelbreid og Kjersti Grini.
19.05 Håndball-VM: Mellomspillet. Direktesending fra
St. Petersburg i Russland
og håndball-VM for kvinner.
Norges første kamp i mellomspillet. 1. omgang.
Kommentatorer: Harald
Bredeli og Bent Svele.
19.45 SportsXtra: Nyheter.
19.55 Håndball-VM: Mellomspillet. Direktesendin. 2.
omgang.
20.45 Håndball VM - etter
kampen. Høydepunkter, analyser, reaksjoner og intervjuer etter Norges første
kamp i mellomspillet i
håndball-VM for kvinner.
21.00 Nyhetene.
07.05 Mess-TV. Interaktivt underholdningsprogram. 11.00 Under
samme tak (1). Am. komiserie. (r).
11.30 Slå på tråden. Direktesendt
program der du har muligheten til
å vinne pengepremier ved å ringe
inn og delta i en underholdende
ordlek. 12.25 Glamour (4424).
Am. dramaserie. (r). 12.50 Glamour (4425). Am. dramaserie.
13.20 10 dager - 10 år yngre (16).
Br. underholdningsserie. (r).
13.50 Designregler (1). Br. serie
om interiør og design. (r). 14.20
Gilmore Girls (71). Am. dramaserie. (r). 15.10 McLeods døtre
(26). Austr. dramaserie. 16.00 Under samme tak (2). Am. komiserie.
(r). 16.30 Tvilling-trøbbel (9). Am.
komiserie. (r). 17.00 Familietrøbbel (36). Am. komiserie. (r). 17.30
Lokale sendinger.
06.30 Barnetreern. Tegnefilmer.
08.50 TV-shop. 09.55 Oprah
(395). Am. talkshowserie. Programleder: Oprah Winfrey. (r).
10.45 Akutten (44). Am. dramaserie. (r). 11.35 Dr. Phil (510).
Underholdningsserie. Programleder: Dr. Phillip C. McGraw.
12.30 I gode og onde dager
(2141). Am. dramaserie. (r).
13.20 I gode og onde dager
(2142). Am. dramaserie. 14.10
Oprah (396). Am. talkshowserie.
Programleder: Oprah Winfrey. (r).
15.05 Reba (40). Am. komiserie.
(r). 15.30 Heksen Sabrina (146).
Am. ungdomsserie. (r). 16.00 Beverly Hills 90210 (85). Am. dramaserie. (r). 17.00 8 Simple Rules
(38). Am. komiserie. (r). 17.30 Alle elsker Raymond (134). Am. komiserie. (r).
18.00 Aktuelt. Været. Sport.
18.15 Bymagasinet.
18.30 Lokale sendinger.
19.00 En, to, tre - oppussing!
18.00 Simpsons (173). Am.
(8). Br. livsstilsserie. Paul
har nettopp kjøpt en gammeldags, viktoriansk leilighet av sine foreldre. Det er
hans barndomshjem, og
mye av interiøret er ikke
endret siden han var åtte år
gammel. Paul og leieboeren
hans ønsker å gjøre leiligheten kul og moderne. Vil
teamet klare det på kun én
time?
20.00 Julekalender: Nissene
på låven (11:24). Humoristisk julekalender laget som
en parodi på reality-tv. På
en låve i skogen skal 24
mennesker leve som nisser
i 24 dager. For dem blir adventstiden en beinhard
kamp om julegrøt, rosiner,
nøtter og marsipan. En deltager stemmes ut hver dag,
og kun den sterkeste nissen
sitter igjen til julaften. Programleder: Olav Johnsen.
(r).
20.15 Julekalender: Nissene
på låven (12:24). Humoristisk julekalender. (r).
21.20 Været.
21.25 Sporten. Sportsnyheter.
21.35 VM-studio. Siste nytt fra
VM i håndball for kvinner i
St. Petersburg. I studio: Davy Wathne og Frode Kyvåg.
21.45: Veronia Molin
kommer til farens begravelse.
21.45 Danselærerens tilbakekomst (2:4). Sv. krimserie. En pensjonert politimann blir funnet drept utenfor sitt eget hjem. Inne i
stuen er det mange blodspor, det ser ut som at noen
har danset tango med offeret. Dette er filmatiseringen av Henning Mankells
kriminalbok med samme tittel.
22.35 VM-studio. Siste nytt fra
VM i håndball for kvinner,
med høydepunktene fra
Danmarks første kamp i
mellomspillet.
23.40 Nyhetene og sporten.
23.55 Været.
00.05 The District (14). Am.
spenningsserie. (r).
00.50 Senkveld med Thomas
20.30: Nå er toppen
nær ...
20.30 Everest 2005 (4:4).
Norsk realityserie. Grytidlig
om morgenen torsdag 10.
mars i år, satte ni nordmenn
og en svenske seg på flyet
som skulle bringe dem på
deres livs ekspedisjon: De
skulle til topps på verdens
høyeste fjell, Mount Everest. En ruvende kjempe på
8850 meter.
21.30 Madonna hos Parkinson. Br. talkshow med
Michael Parkinson. Madonna er et av vår tids største
popikon. Hun har kjempet
seg opp fra fattigdom til
«stardom» og lever nå et liv
som få har mulighet til å forestille seg. - Madonna er
en av de største stjernene i
moderne tid, og det skal bli
en ære å ha henne som
gjest, forteller den berømte
talkshowverten Michael
Parkinson.
22.50 Alias (22). Am. spenningsserie.
23.35 Lokale sendinger.
00.05 C.S.I. (5). Am. spenningsserie. (r).
og Harald. Underholdningsprogram. (r).
01.50 Sporten. (r).
01.15 Buffy (11). Am. grøsser-
02.00 VM-studio. (r).
02.10 Været. (r).
Am. skrekkseriel. (r).
02.55 Mess-TV natt.
SLUTT ca. 02.20
komiserie. (r).
02.05 American Gothic (12).
SLUTT ca. 06.55
animasjonsserie. Bart gir
bort hunden sin slik at han
kan beholde en veltrent og
prisbelønnet collie. (r).
18.30 According to Jim (72).
Am. komiserie. (r).
14.05 Svisj hip hop. 15.10 Hagen i
Hune (t) (6:10). Da. dokumentarserie. (r). 15.40 Cityfolk: München
(t) (5:8). Reisedokumentar med
storbyportretter fra Europa. (r).
16.10 Pattedyrenes verden (ttv)
(6:10). Br. dokumentarserie med
David Attenborough. (r). 17.00
Svisj-show. Direktesendt interaktivt musikkprogram med Michele Waagaard og Amund Simensen.
18.00 Siste nytt.
18.10 Sammendrag av Frokost-TV (ttv). Dagens sending.
18.55 Tom og Jerry (t). Am.
tegnefilmserie. Kjærkomment gjensyn med erkerivalene Tom og Jerry, i stadig
nye oppgjør. (r).
19.00 EM curling 2005: Norge
- Sverige, menn. Direkte fra
Garmisch Partenkirchen.
Kommentator: Christian
Nilssen.
20.00 Siste nytt
20.05 EM curling 2005: Norge
- Sverige, menn forts.
22.00 «Et perfekt mord (t)». (A
19.00: Mye styr for fedrene – med kakesalg og
campingtur.
19.00 Meet Mister Mom (5).
Am. realityserie. Denne serien gir overarbeidede mødre en velkommen pust i
bakken. Mens mor blir
sendt på en luksusferie må
far ta seg av husarbeid og
barnepass i en uke.
20.00 Tjuefjerde (11:24). Underholdningsserie. Det er
lille julaften, og Julenissen
gjør de siste juleforberedelsene sammen med sine
nærmeste medarbeidere. På
STU (Senter for trusler og
andre utfordringer) er John
Buer i ferd med å pakke
sammen for å ta ferie. Det
viser seg imidlertid at det
blir alt annet enn en fredelig
jul i år: STU får nemlig inn
en drapstrussel mot Julenissen 24 timer før julen
skal ringes inn. (r).
20.15 Tjuefjerde (12:24). Underholdningsserie.
20.30 Top Model USA (3). Am.
realityserie. Jentene får
hver sin makeover, og ikke
alle er like fornøyde med resultatet. Programleder: Tyra
Banks.
21.30 Akutten (234). Am. dramaserie.
22.30 De virkelige 4400. Br.
dokumentar. Vi ser på virkelighetens merkelige hendelser slik vi kjenner dem
fra serien 4400. Dette er en
dokumentar hvor vi møter
mennesker som påstår de
har blitt bortført av romvesener, og vi får høre hvordan dette har preget deres
sosiale og følelsesmessige
liv siden.
23.30 Tjuefjerde (11:24). Underholdningsserie. (r).
23.45 Tjuefjerde (12:24). Underholdningsserie. (r).
24.00 Kongen av Queens
(125). Am. komiserie.
00.30 Seinfeld (95). Am. komiserie. (r).
01.00 Alias (39). Am. dramaserie. (r).
01.55 «Jawbreaker». Am.
krimkomedie fra 1999. Regi: Darren Stein.
03.20 «Love & Sex». Am. romantisk komedie fra 2000.
Regi: Valerie Breiman.
04.35 Familien Walton (82).
Am. dramaserie. (r).
SLUTT ca. 05.30
Perfect Murder). Am. thriller fra 1998. Nyinnspilling
av Hitchcocks Dial M for
Murder fra 1954 om et trekantdrama med døden til
følge. En rik og mektig ektemann, den intelligente, pene
unge piken han giftet seg
med og den sjelfulle attraktive elskeren hennes. En
farlig kombinasjon, kanskje
en dødelig en. I rollene:
Michael Douglas, Gwyneth
Paltrow, Viggo Mortensen.
Regi: Andrew Davis. (Alder:
15 år)
23.45 Dagens Dobbel.
23.50 David Letterman-show
(t). Am. talkshow med David Letterman og gjester fra
studio i New York. De mest
ettertraktede stjernene innen film, TV, teater, musikk,
politikk og sport lar seg intervjue av den populære
talkshow-verten. Gjester:
Billy Crystal og Ryan
Adams & The Cardinals.
00.35 Svisj.
SLUTT ca. 06.00
17.00 Håndball-VM. Fra håndballVM for kvinner, Russland. 1. omgang. 17.40 SportsXtra: Nyheter.
Aktuell sport. 17.50 Håndball-VM.
Fra håndball-VM for kvinner,
Russland. 2. omgang.
18.40 Rollebytte (27). Am. realityserie. To vilt fremmede
tenåringer fra ulike deler av
USA får muligheten til å bytte roller med hverandre. I fire dager skal de leve hverandres liv, og takle både ny
skole, nye venner og ny familie.
19.10 Hollywood-profiler:
Cosby-barna. Am. dokumentarserie. Gjensyn med
barnestjernene fra den populære serien «Cosby & co".
Til tross at Cosby-barna
spilte i en av åttitallets mest
populære serier, var ytterst
ettertraktede og oppnådde
heltestatus blant seriens tusenvis av fans verden over,
har flere av skuespillerne
hatt problemer med å få roller etter «Cosby & co".
20.05 Senkveld. Underholdning. Med entusiasme,
engasjement og brede glis,
inviterer Thomas Numme
og Harald J. Rønneberg til
et hyggelig talkshow der
overraskelsene står i kø.
21.00 Håndball-VM (27). Fra
håndball-VM for kvinner,
Russland.
22.25 Miss World 2005 - finale. Underholdningsprogram. Helena Tråsavik fra
Norge er en av deltakerne i
den storslåtte Miss Worldfinalen som arrangeres i Sanya i Kina. Kommentatorer:
Kathrine Sørland og Geir
Hamnes.
00.10 Absolutt underholdning.
Nyheter fra underholdnings- og kulturlivet. Sendt
på TV 2 tidligere i kveld.
00.30 SportsXtra: Fotball: Primera Division (27). Oppsummering av helgens runde i den spanske toppserien. Kommentator: Remi
Taule.
SLUTT ca. 00.55
Dagsnytt hver hele time. 06.03 Distriktsprogram. 06.30 Dagsnytt. 06.40
Distriktsnyheter. 06.42 Distriktsprogram. 07.30 Dagsnytt. 07.40 Distriktsnyheter. 07.42 Distriktsprogram. 07.50 Radiosporten. 07.54 Distriktsprogram.
08.18 Morgenandakt. 08.25 Distriktsprogram. 08.30 Dagsnytt. 08.37 Distriktsnyheter. 08.39 Distriktsprogram. 09.03 Distriktsnyheter. 09.05 Nitimen.
10.03 Distriktsnyheter. 10.05 Det fikser P1! 11.03 Distriktsprogram. 11.50
Radiosporten. 11.54 Distriktsprogram. 11.59 Trafikkradio. 12.03 Distriktsprogram. 12.30 Dagsnytt. 12.45 Distriktsprogram. 12.59 Trafikkradio/
Tidssignal. 13.03 Distriktsnyheter. 13.05 Norgesglasset. 13.59 Trafikkradio.
14.03 Distriktsnyheter. 14.05 Norgesglasset forts. 14.59 Trafikkradio forts.
15.03 Distriktsnyheter. 15.05 Her og nå. 15.59 Trafikkradio forts. 16.03 Distriktsprogram. 16.30 Dagsnytt. 16.33 Distriktsprogram. 17.30 Dagsnytt.
18.03 Distriktsnyheter. 18.05 Balsam. 18.40 Barnetimen for de minste: Jul på
Månetoppen. 19.03 Værmelding med langtidsvarsel. 19.07 Kveldsåpent.
22.05 Eldorado. 00.05 Nattønsket. 02.03 P.I.L.S. (r). 02.33 HumorXtra (r).
03.03 Rundt midnatt (r). 04.03 Spill våken. 05.30 Dagsnytt. 05.33 Mot dag
med andakt. 05.45 Værmelding med varsler for fiskebankene. 05.53 Mot dag
forts.
Dagsnytt hver hele time. 06.03 Tidlig tonefølge. 06.30 Dagsnytt. 06.40 Tidlig
tonefølge forts. 06.50 Mytekalender. 07.00 P2s nyhetsmorgen. 08.05 Kulturnytt. 08.15 Kulturbeitet. 08.30 Dagsnytt. 08.37 Kulturbeitet forts. 09.30 Ukas
P2-artist: Anne Grete Preus. 10.03 Sånn er livet. 11.03 Wasabi. 12.00 Tidssignal/Dagsnytt. 12.03 Verdt å vite spesial. 12.30 Dagsnytt. 12.45 Økonominytt. 12.48 Programoversikt. 12.50 Mytekalender (r). 13.03 Kurer. 13.30 Sámi Radio. 14.00 Dagsnytt. 14.03 På sporet - nytt på CD (r). 15.03 Midt i musikken - med nyheter og utspill. 16.03 Kulturnytt. 16.10 RadioSelskapet.
17.03 Hallo igjen. 17.30 Dagsnytt. 18.03 Dagsnytt atten. 19.00 Folkemusikktimen (r). 19.30 Radioteatret: En å gå på. 20.30 Museum (r). 21.03 Musikkantikk (r). 21.30 Folkemusikktimen (r). 22.05 P2s Blå Mix. 00.05 Notturno.
Dagsnytt hver hele time. 06.03 P3morgengry. 10.02 Marius Strand. 12.02
Klassikere fra P3 arkivet. 13.00 P3 13. 13.05 are & odin. 14.02 Marte. 16.02
P3 NÅ. 16.45 Mina. 18.03 MusikkMisjonen. 20.03 Harald Are Lund. 22.05
Urørt. 00.05 Nattradioen i samsending med P1.
Nyheter hver hele time. 06.00 P4s Radiofrokost. 09.00 Pønsj. 11.00 Michael
direkte. 13.00 Colosseum. 15.00 Midt i trafikken. 17.30 Sytten Tretti. 18.00
Norsk Artist Spesial. 18.30 Barne1/2timen. 19.00 Håndball-VM kvinner 2005.
20.00 Anders Van Dahl. 23.00 Portrettet (r). 01.00 Tapas. 02.00 Lyden av P4.
Nyhetspuls hver time. 05.50 Morgenkollektivet m/Sarah og Johan. 08.30
VM-studio Håndball. 09.00 SAAB. 11.00 Vær så god, Takkskalduha. 13.00 Ett
med Lars. 14.00 Rett Hjem. 17.00 Nyhetspuls 17. 18.00 BOX 24. 18.30 Minipuls. 19.00 Jång. 20.00 Hei, Rune! 22.00 Ærlig talt! (r). 23.00 Endelig voksen
(r). 00.10 Nyhetspuls 17 (r). 01.00 24-Natten.
TV&RADIO 43
SVERIGE
16.10 Rugrats i villmarken. Am. tegnefilm fra 2003. 17.30 Hip Hip Hora!
Sv. drama fra 2003. 19.00 The Daily Show med Jon Stewart. Talkshow
med Jon Stewart og aktuelle gjester. 19.30 Før frosten. Sv. thrillerdrama
fra 2005. 21.30 The Daily Show med Jon Stewart. Talkshow med Jon
Stewart og aktuelle gjester. 22.00 The Shield. Am. politiserie. 23.00 Hellsing. Japansk animert serie. 23.25 Hellsing. Japansk animert serie.
24.00 Lube Job. Am. erotisk film fra 2003. 01.30 Siste natten med gjengen. Am. komedie fra 1973. 03.20 The Brother. Am. krimdrama fra
1997.
06.00 Gomorron Sverige.
07.15 Julkalendern: En decemberdröm (12:24).
09.30 Mitt Sverige - arabiska. (r).
09.45 Mitt Sverige - arabiska. (r).
10.00 Mitt jobb. (r).
10.15 Vår dagliga pasta. (r).
10.45 Zulu. Reportasje.
11.15 Om du var jag - novellfilm
(5:8). David - om toleranse.
(6:8). Hanna - om respekt.
(7:8). Jon - om gränser.
(8:8). Emma - om lojalitet.
12.00 Rapport.
12.05 «Jag dräpte». Sv. drama fra
1943.
15.35 Sportspegeln. (r).
16.00 Rapport.
17.00 Men Gud!
17.30 Krokodill.
18.00 Bolibompa. Barne-TV.
18.30 Lilla Sportspegeln (15:16).
19.00 Trackslistan (15:16). Nytt,
hett og interessant fra hitlistene.
19.30 Rapport.
20.00 Kvalster (3:4).
21.00 Plus (15:16).
21.30 Sverige! (16:17).
22.00 Landskap - andrum för själen. Dokumentar.
22.40 Offside.
23.10 Rapport.
23.20 Kulturnyheterna. (r).
23.30 Popcorn (11:12). (r).
24.00 Riket - Stormaktstiden
(4:12). Sv. realityserie. (r).
01.00 Sändning från SVT24.
10.20 Falske spor. Sv. thrillerkomedie fra 2003. 12.00 Things To Do Before You’re 30. Br. dramakomedie fra 2004. 14.00 Against the Ropes.
Am./ty. drama fra 2004. 15.50 Timeline. Am. science fiction fra 2003.
17.45 Dirty Dancing: Havana Nights. Am. romantisk drama fra 2004.
19.10 Stranger at the Door. Am. thriller fra 2004. 20.45 Full Circle. Irsk
kortfilm fra 2004. 21.00 Down With Love. Am. komedie fra 2003. 22.40
Dusinet Fullt. Am. komedie fra 2003. 00.15 Something the Lord Made.
Am. TV-drama fra 2004. 02.25 Troja. Am./maltesisk-br. actiondrama.
17.20 American Splendor. Am. dramakomedie fra 2003. 19.00 Weeds.
Am. komiserie. 19.30 Bromwell High. Br. animert komiserie. 20.00 Erik i
insektenes land. Nederlandsk familiefilm fra 2004. 22.00 Drømmelandet
- reiser på verdens tak. Austr./bhutansk drama fra 2003. 23.45 Steve
McQueen - en tøffing i Hollywood. Am. dokumentar. 00.45 The Shield.
Am. politiserie. 01.35 Titty Mania 10. Am. erotisk film fra 2002. 02.55
Hellsing. Japansk animasjonsserie. 03.20 Hellsing. Japansk animasjonsserie. 03.45 City of God. Brasiliansk drama fra 2002.
09.40 Agent Cody Banks. Am./kan. familieactionthriller fra 2003. 11.20
Lovlig Blond 2. Am. komedie fra 2003. 12.55 Med kamera som trøst. Sv.
dokumentar. 14.10 The Color of Lies. Fr. kriminaldrama fra 1999. 16.05
J.F.K. - saken fortsetter. Am./fr. thrillerdrama fra 1991. 19.10 Kongens
galskap. Br. drama fra 1994. 21.00 The Harder They Come. Jamaicansk
actiondrama fra 1972. 22.50 Jesus fra Montreal. Kan. drama fra 1989.
00.55 Round Midnight. Am. drama fra 1986. 03.05 Only the Strong Survive. Am. dokumentarfilm. 04.45 Cradle 2 the Grave. Am. actiondrama.
SVERIGE
09.30 24 Direkt.
15.05 Musikgudstjänst. (r).
16.05 Landet runt. (r).
16.50 Reagera (8:10). (r).
17.20 Nyhetstecken.
17.30 Oddasat.
17.45 Uutiset. Nyheter på finsk.
17.55 Regionala nyheter.
18.00 Aktuellt.
18.15 Fråga doktorn (13:14).
19.00 Kulturnyheterna.
13.00 Tante Pose. Norsk familiekomedie fra 1940. 15.00 Fomlesen i kat- 19.30 Filmkrönikan (13:15). (r).
tepine. Norsk familiekomedie fra 1999. 17.00 Lille Fridolf blir morfar. Sv. 20.00 Vetenskapsmagasinet
(8:10).
komedie fra 1957. 19.00 Tante Pose. Norsk familiekomedie fra 1940.
21.00 Umur. Fi. romantisk drama fra 2002. 22.00 Tell til 100. Da. roman- 20.30 Kontroll (8:9).
21.00 Aktuellt.
tisk komedie fra 2004. 01.00 Den siste kontrakten. Sv. thriller fra 1997.
21.25 A-ekonomi.
03.00 Umur. Fi. romantisk drama fra 2002.
21.30 Hockeykväll (12:12).
22.00 Nyhetssammanfattning.
22.03 Sportnytt.
22.25 Väder.
22.30 Finns blått? (3:8).
15.00 Peter og Petra. Sv. familiefilm fra 1989. 17.00 Carolina. Am./ty. ro- 23.00 This is our music (7:9).
mantisk drama fra 2003. 19.00 Hans Christian Andersen: My Life as a
23.30 Veckans konsert: Ave Maria.
Fairytale. Am. miniserie i to deler. 21.00 Hans Christian Andersen: My Li- Fra klassisk eleganse til folkelig vife as a Fairytale. Am. miniserie i to deler. 23.00 Southern Cross. Austr.
se med kammerorkesteret Musica
familiedrama fra 2001. 01.00 A Painted House. Am. drama fra 2003.
Vitae på Huseby Bruk utenfor Väx03.00 The Double 0 Kid. Am. eventyrkomedie fra 1992.
jö. (r).
12.00 Snørrunger. Da. komedie fra 2003. 14.00 Raising Waylon. Am. romantisk TV-komedie fra 2004. 16.00 Hvem drepte hvem? Br./fr. komedie
fra 1998. 18.00 Sonny. Am. actiondrama fra 2002. 20.00 The Machinist.
Sp. thrillerdrama fra 2004. 22.00 Narc. Am./kan. thrillerdrama fra 2002.
24.00 Behind the Mask. Am. erotikk. 01.40 Macbeth. Br./am. drama fra
1971. 04.00 Den tredje bølgen. Sv. action fra 2003.
16.00 Dude, Where’s My Pot? Am. komedie fra 2003. 17.00 Another
Meltdown. Hongkong-kinesisk actionthriller fra 1998. 20.00 Femme Fatale. Fr. thriller fra 2002. 22.00 Returner. Japansk actionthriller fra 2002.
24.00 Fem Diva. Am. erotisk film fra 2003. 02.00 Cold Mountain. Am. romantisk drama. 04.30 Hevnen i Darkness Falls. Am./austr. thriller.
Filmer
«Magnum ’44»
«Et perfekt mord»
«Jawbreaker»
ZTV: 21.30
NRK 2: 22.00
TV3: 01.55
ACTION/KRIM
I Magnum ’44 spiller
Clint Eastwood kultfiguren Dirty Harry, en hardbarket politimann som har fått
sitt kallenavn på grunn av sin
tøffe måte å behandle samfunnets kriminelle på. I denne
filmen er utskuddene noen
ganske andre enn dem han vanligvis hanskes med. Harry mistenker nemlig at en rekke drap i
den kriminelle underverdenen
blir begått av unge politimenn,
en teori han til å begynne med
står ganske alene om. Med Clint
Eastwood, Hal Holbrook, Mitch
Ryan m.fl.h Am./1973 «Magnum Force». Regi: Ted Post.
07.50 De tre vennene... og Jerry II.
08.05 Jacob To-To. 08.30 Inspektør Gadget. 08.55 Franklin. 09.20
Jim Gullknapp. 09.45 Tiny Planets. 10.10 Sjøormen i Loch Ness.
10.35 Prinsesse Sissi. 11.00 Tiny
Planets. 11.05 Dennis. 11.35 Bad
Dog. 11.50 De tre vennene... og
Jerry II. 12.05 Louie & Co. 12.30
Hamtaro. 12.55 Braceface. 13.20
Jacob To-To. 13.45 So Little Time.
14.10 Grøsserne. 14.35 Black Hole High. 15.00 Spider-Man. 15.25
Moville-mysteriene. 15.50 Digimon II. 16.15 Martin Mystikk.
16.40 Totally Spies. 17.05
W.I.T.C.H. 17.30 Sonic X.
16.30 B-Daman. 17.00 Sabrina.
17.30 Atomic Betty. 18.00 Kodenavn: Nabobarna. 18.30 Fosters
hjem for fantasivenner. 19.00 Se
på Scooby Doo. 19.30 Duck Dodgers. 20.00 Snoopy & Knøttene.
20.30 Tom & Jerry. 21.00 Familien Flintstone. 21.30 Looney Tunes. 22.00 Råttesen og Bumly.
22.30 Scooby Doo. 23.00 Tom &
Jerry. 24.00 Dexters Laboratorium. 00.30 Powerpuffjentene.
01.00 Johnny Bravo. 01.30 Ed,
Edd & Eddy. 02.00 Magnus &
Myggen. 03.00 Spaced Out. 03.30
Spaced Out. 04.00 Magnus &
Myggen.
14.00 Disney’s Barbaren Dave.
14.25 Tarzan. 14.50 Langbein og
sønn. 15.15 Musehus. 15.40
Kvakkpakket. 16.00 Lilo & Stitch:
Serien. 16.25 Klassisk tegneserie. 16.30 Zack og Codys søte
hotelliv. 16.50 Friminutt. 17.15
Fillmore. 17.40 Kim Possible.
18.00 That’s So Raven. 18.25
Lloyd i Rommet. 18.50 Friminutt.
19.00 Brandy & Herr Visvas.
19.25 Disney’s Barbaren Dave.
19.50 Phil fra fremtiden. 20.10
That’s So Raven. 20.35 Du store
verden! 21.00 Skolens smarteste
gutt. 21.25 Ti tommeltotter.
21.50 Klassisk tegneserie.
06.00 Rise and Shine. 09.00 Don’t
Stop the Music. 10.00 Top 10 at
Ten - Best Scandinavian. 11.00 U
Wish. 12.00 Don’t Stop the Music.
14.00 U Wish. 15.00 MTV Hett
Nett No. 16.00 Newlyweds Maraton. 19.00 The Trip. 19.30 Sweet
Sixteen. 20.00 The Osbournes.
20.30 Pimp My Ride. 21.00 The
Chappelle Show. 21.30 South
Park. 22.00 Jackass. 22.30 MTV
Goal. 23.00 Æon Flux. 23.30 Æon
Flux. 24.00 Headbangers Ball.
01.00 MTV Popular Music. 01.30
This Is the New Shit. 02.00 Don’t
Stop the Music.
06.00 Frokostblanding. 08.00 TVShop. 10.05 ZTV Mix (r). 11.45
ZTV Mix (r). 13.00 Ukens ferskinger. 14.05 ZTV Mix (r). 15.00 Metal. 16.00 ZTV Mix (r). 17.00 JAG
(r). 18.00 Akutten. 19.00 Simpsons (r). 19.30 Alias (r). 20.30
Kongen av Queens. 21.00 Seinfeld
(r). 21.30 «Magnum ’44». 24.00
Alias. 00.55 Akutten. 01.50 Simpsons. 02.20 JAG (r). 03.20 Nachspiel.
06.00 VH1 Hits. 10.00 Then &
Now. 10.30 VH1 Classic. 11.00
Top 10 Texas. 12.00 Fabulous Life
Of Oprah Winfrey. 12.30 Smells
Like the 90’s. 13.00 So 80’s. 13.30
VH1 Hits. 17.00 So 80’s. 18.00
VH1’s Viewers Jukebox. 19.00
VH1 Weekly Album Chart. 20.00
VH1 Classic. 20.30 Then & Now.
21.00 VH1 All Access Serial Daters. 22.00 Hogan Knows Best.
22.30 I Want A Famous Face Carmen Electra. 23.00 VH1 Rocks.
23.30 Flipside. 24.00 Top 5 Texas.
00.30 Fabulous Life of the Brat
Pack. 01.00 VH1 Hits.
16.35 Intergalactic Kitchen. 17.00
How to Be a Gardener. 17.30 Ready Steady Cook. 18.15 The Weakest Link. 19.00 Doctors. 19.30
EastEnders. 20.00 No Going Back.
20.30 A place in France. 21.00
The Inspector Lynley Mysteries.
22.30 Coupling. 23.00 The Office.
23.30 The Office. 24.00 Down To
Earth. 01.00 Journey of Life.
02.00 Meet the Ancestors. 03.00
Environmental Policy in an International Context. 03.30 Environmental Policy in an International
Context. 04.00 Head on the Block.
04.45 Business Confessions.
16.00 Fooltoo Pagal. 16.30 Saat
Phere (r). 17.00 Home Sweet Home. 17.30 Chi and Me. 18.00
Sarrkkar... Risshton Ki Ankahi Kahani. 18.30 Paalkhi. 19.00 Zee
News. 19.30 Piya Ka Ghar. 20.00
Saat Phere. 20.30 Astitva Ek Prem
Kahani. 21.00 Sinndoor... Tere Naam Ka. 21.30 Tumhari Disha.
22.00 Reth. 22.30 Sarrkkar...
Risshton Ki Ankahi Kahani. 23.00
Crime File. 23.30 The News. 24.00
«Aaghaaz». 03.00 Sinndoor... Tere
Naam Ka (r). 03.30 Astitva Ek
Prem Kahani (r). 04.00 Gharana
(r). 04.30 Reth (r).
10.00 World News. 10.30 World
Sport. 11.00 Larry King. 12.00 Business International. 13.00 World
News Asia. 14.00 World News.
14.30 Inside the Middle East. 15.00
World News Asia. 16.00 World
News. 16.30 World Sport. 17.00
Your World Today. 20.30 World Business Today. 21.00 World News
Europe. 21.30 World Business Today. 22.00 World News Europe.
22.30 Living Golf. 23.00 Business
International. 24.00 Insight. 00.30
World Sport. 01.00 CNN Today.
03.00 Larry King Live. 04.00 Anderson Cooper 360.
08.00 Kjøreturer. 09.00 Fiskelykke. 09.25 Rex Hunts fiskeeventyr.
09.55 Overlev det ekstreme med
Ray Mears. 10.20 Verdensvandreren. 11.15 Hitlers kvinner. 12.10
Flukthistorier. 13.05 Mars på Jorden. 14.00 Rex Hunts fiskeeventyr. 14.30 Fiskelykke. 15.00 Store
byggverk. 16.00 Ekstreme maskiner. 17.00 Skraphaugkrigene.
18.00 Kjøreturer. 19.00 Amerikansk Chopper. 20.00 Mythbusters. 21.00 Gutter med bryster. 22.00 Traumer. 23.00 Ekstrem
forvandling. 24.00 Mythbusters.
01.00 Kriminalteknikerne. 02.00
Fra FBIs arkiver. 03.00 Slagmarkens detektiver. 04.00 Flukthistorier.
14.30 Slangejegeren. 15.00 Storbritannias verste kjæledyr. 15.30
Animal Planet på kino. 16.00 Dyrepolitiet i Houston. 17.00 Kjæledyr i nød. 17.30 Villdyrenes SOS.
18.00 Utrolige dyrevideoer. 18.30
Planetens morsomste dyr. 19.00
Slangejegeren. 19.30 Apestreker.
20.00 Rovdyr. 20.30 De store kattenes dagbok. 21.00 Et fugleliv.
22.00 Dyrepolitiet i Detroit. 23.00
Rovdyr. 23.30 Apestreker. 24.00
Veterinærvakten. 00.30 Høyteknologiske veterinærer. 01.00 Kjæledyr i nød. 01.30 Villdyrenes SOS.
02.00 Et fugleliv. 03.00 Slangejegeren. 03.30 Apestreker. 04.00 De
store kattenes dagbok. 04.30 Rovdyr.
15.00 Angrepet på Pearl Harbor.
16.00 Angrepet på Pearl Harbor.
17.00 Når ekspedisjoner går galt:
Forsvunnet i jungelen. 18.00 Innovasjon: Mirakelcelle. 19.00
Hunder på jobb: Zoro, Suzy Q og
Sven. 19.30 Fullstendig vill.
20.00 Hemmeligheter i Skilpaddegravkammeret. 21.00 Vill sex:
Seksualdrift (p). 22.00 Forsvunnet i tjeneste. 23.00 Skipsvrakdetektiver: Ildens bukt. 24.00
Kjempekonstruksjoner: De høyeste tårnene. 01.00 Forsvunnet i
tjeneste. 02.00 Skipsvrakdetektiver: Ildens bukt. 03.00
Hemmeligheter i Skilpaddegravkammeret. 04.00 Kjempekonstruksjoner: De høyeste tårnene.
SPORT PÅ TV OG SUDOKU – SE SPORTSBILAGET
DRAMA
Nyinnspilling av Alfred
Hitchcocks «Dial M for
Murder». Finansmannen
Stephen Taylor har alt han
kan ønske seg, unntatt sin
unge kone Emilys kjærlighet.
For Emily er det nemlig ikke
nok å være sin manns glitrende ledsager. Hun foretrekker
kunstneren David, og når
Stephen oppdager det, takler
han det på noe spesiell måte ... Med Michael Douglas,
Gwyneth Paltrow, Viggo
Mortensen, David Suchet
m.fl. h Am./1998 «A Perfect
Murder». Regi: Andrew Davis.
«Love & Sex»
KOMEDIE
I det som skulle være en
harmløs bursdagsspøk, kidnapper tre av Ronald Reagan
High Schools mest populære jenter, Julie, Foxy, og
Courtney, sin venninne Liz.
Ved et uhell blir Liz kvalt.
Courtney prøver å dekke
over det, men skolens taper,
Fern, får snusen i saken. Siden Fern lover å holde kjeft,
gir Courtney henne innpass i
gjengen. Men var Liz’ død et
uhell? Med Rose McGowan,
Rebecca Gayheart, Julie
Benz, Judy Greer
m.fl.h Am./1999. Regi: Darren Stein.
TV3: 03.20
KOMEDIE
Journalisten Kate Welles er
frustrert fordi hun bare blir satt
på småsaker av redaktøren.
Samtidig tar hennes langvarige samboerskap med den
nevrotiske maleren Adam
slutt. Kate oppfatter seg selv
som en ekspert på kjærlighet
og sex, og hun bestemmer seg
for å skrive en artikkel om temaet. Det ender med at hun
nesten får sparken. Snart begynner hun også å sette spørsmålstegn ved sine personlige
valg. Med: Famke Janssen, Jon
Favreau, Noah Emmerich, Ann
Magnuson m.fl. h Am./2000.
Regi: Valerie Breiman.
TREKANTDRAMA: Emily er gift, men
har et forhold til kunstneren David.
Knips og tips Dagbladet
Tipstelefon
22 20 00 00
Send eller ring inn ditt tips til
Kjerstin Berg Kydland eller et av våre
lokalkontor. Alle tips som brukes
honoreres med penger eller Flax-lodd.
Send
SMS
MM og
til S
Mer 1 9 3
7
medke sen
« t ip
d
s» ingen
10 000 kroner til månedens beste tips.
1000 kroner for ukas beste tips.
Send mail og digital foto til
1000tipset@dagbladet.no
h Dagbladet oppfordrer våre tipsere på det sterkeste til å opptre
aktsomt. Vis respekt for privatlivets fred og ha respekt for sperringer
på ulykkessteder o.l.
h Innsendte bilder honoreres med tipshonorar ved førstegangspublisering i papir- og/eller nettavisen. Dagbladet forbeholder seg deretter
retten til vederlagsfri publisering med mindre annet er særlig avtalt.
Pb. 1184 Sentrum
0107 Oslo
Tlf.: 22 31 06 00
Besøksadresse: Akersgata 49
l LARSONS GALE VERDEN
www.dagbladet.no/magasinet/oppskrift
Trykk: Bergens Tidende
Trykk: Adressa-Trykk ASA
h Brun medisterringen lett ved middels
varme. Epler, svisker, druer og sopp has
inni og rundt medisterpølsen.
Tilsett vann, sett på lokk og la alt bli
varmt over svak varme i ca. 15 minutter.
Serveres med poteter eller brød.
Trykk: A.s. Harstad Tidende
Porsjoner: 4
1 stk. medisterpølse, 1 ss smør eller margarin, 1 stk. eple i båter, 15 stk. svisker,
100 g grønne druer delt i to, 1 stk. sopp
og 1 1/2 dl vann
Trykk: AS Dagblad-Trykk
Julepølse med fyll
Trykk: Aftenbladet Trykk AS
l DAGENS MATTIPS
1
C
C
C
C

SKAL STOPPE VOLDEN - Margunn Bjørnholt

Transcription

Similar documents

Oblig 2

Løsning oblig 2

DAGBLADET og SANNHETEN

Denne maskinen smelter fett - tema - Dagbladet.no

spion - Dagbladet

Fordeling av ansvarsområder – team eksamen

Curriculum Vitae

2005-15 Radarsaken

PRESSEMELDING Møkkakaffe.pdf

ANSETTELSESBEVIS

Årsrapport Senter for søvnmedisin 2013

Program- og påmeldingsoversikt for TIPS konferanse.

Den døde hånds magt Frihedsbegrebet Faren for det åbne

Årsmelding 2013 - Drammensregionens brannvesen IKS

Årsmelding 2012 - Drammensregionens brannvesen IKS