Preikestolen nr.2 2014 - Strand kyrkjelege fellesråd

Preikestolen
Nr. 2, APRIL 2014 • 75. årg.
KYRKJEblad for HJELMELAND • STRand • forsand
Nr.2 / 2014
Godhetsveka i Strand.................................3
Adresse:
Postboks 188,
4126 Jørpeland
Neste nummer av
Preikestolen kjem ut
ca. 11. juni
Frist for innlevering av stoff
er 6. mai.
Redaksjon:
Redaktør Annbjørg Strøm Haukalid
Tlf. 99476436
ahaukali@online.no
Bispevisitas......................................................4
Minne frå konfirmasjonstida.........................6
Konfirmant 2014, Nattcup..........................8
Konfirmant 2014, Hjelmeland...................10
Konfirmant 2014, Strand...........................11
Konfirmant 2014, Forsand........................12
Konfirmant 2014, Jørpeland.....................12
Barnevandrar-då som nå..........................14
Anbjørg Røyneberg Hia
Magne Nag
Elise Norland Sørheim
Liv Åse Gaard
Anita Grødem
Olav Frantzen
Siv Fossan
Yvonne Langeland Meltveit
Geir Øy
Grunnlovsmarkering i Hjelmeland...........16
Kyrkja sin
kontaktperson:
Liv Åse Gaard
kyrkja@strand.kommune.no
Kortversjon av Alphakurset.....................21
Om det er nokon som
ikkje får PREIKESTOLEN
i postkassa, kan ein kontakte
posten eller kyrkjekontora.
Frivilleg abonnementpris
pr. år kr. 200,Bankgiro: 3205.30.06158
Grafisk formgjeving:
Anita Grødem
anitagrdem@gmail.com
Trykk:
Gunnarshaug Trykkeri
Opplag: 6350
Framsidefoto: Lysefjorden
Foto: Jacob Langvik
2
Side
4
Åpen dør......................................................18
Side
6
Min song.....................................................20
Andakt.........................................................20
Kyrkjelydstur...............................................21
Side
18
Slekters gang.............................................22
Oppslagstavla....................................23
Livet vant, dets navn er Jesus. Halleluja.
Han var død, men se, han lever. Halleluja.
Dødens porter åpner han, halleluja,
viser vei til livets land. Halleluja.
Brødet brytes, vinen deles, halleluja,
for at vi ved tro skal leve. Halleluja.
Av vår hyrde, sterk og god, halleluja,
får vi liv og overflod. Halleluja.
Jesus døde for oss alle. Halleluja.
Vi skal leve for hverandre. Halleluja.
Jesus oppstod. Så skal vi, halleluja,
oppstå til et evig liv. Halleluja.
(Norsk salmebok 195)
Ein god vår til alle lesarane av
Preikestolen!
Annbjørg Strøm Haukalid
Godhetsveka i Strand 2014
Godhetsveka har sitt utspring i
IMI- kyrkja i Stavanger, og vart
arrangert første gong i 2006.
Sidan den gongen har fleire kyrkjelydar slutta seg til og sett i
gang Godhetsveke andre stader i
distriktet. I mai 2012 vart Godhet
Norge etablert, ein organisasjon
som har som mål å hjelpa kyrkjelydar i gong med Godhet i byar
eller bygder. Organisasjonen vert
leia av Hanne Therese Loftesnes.
Tekst: Magne Nag
Preikestolen tok kontakt med Randi
Anita Helvig, som er med i komiteen
for Strand kyrkjelyd, for å få vita meir
om kva Godhetsveka er, og kva målsetjingar dei har med arbeidet.
Når vert Godhetsveka arrangert?
Sjølve Godhetsveka er i første del av
juni, frå 2. til 6. Men ein av tankane
bak dette er at det skal gi inspirasjon
til å driva godhet resten av året og,
at denne veka berre vert starten på
ein prosess som utviklar seg vidare.
Det er alt mange som driv godhet på
friviljug basis, men denne veka kan
hjelpa oss til å få augo opp for eit
vidare perspektiv. At me kan nytta dei
ressursane me har til å gå ut og hjelpa
andre som har trong for det.
I Jørpeland kyrkjelyd starta dei dette
arbeidet i fjor, og eg var med der, seier
Randi Anita. Dette gav meg inspirasjon
til å få i stand det same i Strand
Randi Anita Helvig
Glimt frå Godhetsveka i 2013.
kyrkjelyd. Det viste seg i fjor at det og
var folk frå vår kyrkjelyd som melde
behov for hjelp.
Kven kan vera med å hjelpa?
Alle kan melda seg på, unge som
gamle. Alle kan bidra med eit eller
anna. Det er fint om familiar eller
foreiningar kan arbeida i lag. Dette
gjev og eit godt fellesskap for dei som
deltar i prosjektet.
Det er mange typar oppgåver, så ein
treng ikkje ha fagbrev for å delta.
Informasjon om påmelding kjem
seinare. Nettadresse for friviljug
påmelding er: http://www.godhet.no/.
Kven kan melda behov for hjelp?
Alle som treng hjelp, kan ta kontakt.
Dei kan enten gjera det sjølv, eller dei
kan bli melde på av slekt eller vener.
Påmeldinga vil skje både på internett
og pr. telefon. Her og vil det bli meir
informasjon seinare.
Kva kostar tenestene?
All hjelp er gratis, og me trur det er
mange som vil stilla opp for å hjelpa.
Ein festival som denne håpar me kan
føra til at mange fleire får frimod til
å tilby si hjelp. Me håpar at det vert
opplevd så positivt å vera med, og at
mange ser det som ei stor glede å vera
til hjelp for andre. Som sagt, all hjelp er
gratis. Dei som hjelper, betalar litt, og
resten vert finansiert av gåver.
Kva kan ein be om hjelp til?
Det kan vera alle moglege praktiske
gjeremål, til dømes plenklipping,
hagearbeid, rydding ute og inne, maling
av hus og liknande. Primært tenkjer
me på oppdrag som kan ferdigstillast
på ei veke. La oss syna godhet i heile
Strand, og syna at me på ulike måtar
kan yta vårt på kvar vår stad, enten som
friviljuge, eller me er med og spreier
bodskapen om Godhetsfestivalen til
nokon som me veit treng ei hjelpande
hand, avsluttar Randi Anita.
Me ynskjer komiteen på Tau som har
medlemmer både frå kyrkjelyden og
organisajonane på bedehuset, lukke
til med arbeidet. Det same gjeld dei
kristne kyrkjelydane og forsamlingane
på Jørpeland, som står for Godhetsveka
i denne delen av kommunen.
3
Bispevisitas i dialogen sitt teikn
– Det har vore intense og gode
dagar her i Strand, Jørpeland
og Forsand sokn, og det har vore
lærerikt å bli betre kjent både med
kyrkjelydar og med lokalmiljø, sa
Erling Pettersen etter visitasen.
Tekst: Trond Hjorteland
Foto: Anita Grødem
og Trond Hjorteland
På mange måtar stod visitasen 11.—16.
mars i dialogen sitt teikn. Ikkje bare
blei det aller første dialogmøtet mellom
ulike religionar og livssyn arrangert
her lokalt under visitasen. Også i møte
med vidaregåande elevar og skuletilsette i grunnskulen, løfta biskop Pettersen fram dialogen som verktøy.
– Skal vi lukkast i å skapa opne og
varme fellesskap, med låge tersklar inn
i trua sine store rom, må vi bekrefta
kvarandre med ei audmjuk og open
haldning, og med vilje til forandring.
Det er dialogen sin veg, sa han. I
løpet av tre hektiske kvardagar, samt
ei visitasgudsteneste i Strand kyrkje
søndag 16. mars, fekk biskopen møta
sokneråd, fellesråd, tilsette og frivillige
i kyrkjelydane i Strand, Jørpeland og
Forsand sokn.
Skapelse og samlivsetikk
Som ein del av programmet var han
også innom Strand vidaregåande skule
for å møta alle tredjeklassingane der.
Her blei det ein utfordrande og spennande samtale med elevane, og biskopen måtte svara på spørsmål om både
skapelsen og samlivsetikk.
Ein annan post på programmet var
møte med skuletilsette i Strand og
Forsand. Etter denne samlinga i Jørpeland kyrkje, sa biskopen: – Eg erfarte i
møte med rektorar og lærarar at vi står
saman når det gjeld verdien av at barn
og unge får kjennskap til og tryggleik i
forhold til den kristne kulturarven. Han
er ein berebjelke for å kunne navigere
i det nye samfunnet, vera trygg i eigen
identitet og open i den dialogen vi
treng for å motverke rasisme og framandfrykt, konstaterer biskopen.
4
Dialogmøtet på Jørpelands Brug var det fyrste i sitt slag her i Strand.
“Eg lærte noko”
Størst spenning blant postane i
visitasprogrammet var knytt til det
fleirreligiøse dialogmøtet som skulle
vera på Jørpelands Brug. Det er aller
første gong eit slikt møte er blitt arrangert her lokalt – etter eit initiativ
frå ordførar i Strand, Helge Steinsvåg. I panelet var det representantar
både frå Muslimsk forening i Strand,
Pinsemenigheten Klippen, Strand
Huskirker, Den norske kyrkja, Humanetisk Forbund og ein representant frå
det som ordstyrar Geir Øy kalla ”Den
store folkekyrkja”.
Øy leia panelet innom fleire følsomme
tema på eminent vis, og paneldeltakarane gav svar som både utfordra og
gjorde klokare. – Dette lærte eg noko
av, var det ei som sa då ho gjekk heim.
Det gode oppmøtet var kanskje eit
teikn på at eit slikt møtepunkt på tvers
av livssyna for å diskutera dei store og
nære spørsmåla, avdekka eit behov i
Strandasamfunnet. Biskopen utfordra i
alle høve Strand kommune og kyrkjelydane til å gjenta dialogmøtet.
Tilbygg og ny kyrkje
I tillegg til dialog var det også sterkt
fokus på nybygg, både på Forsand og
Tau. Når det gjeld Forsand kyrkje,
meinte biskopen at det er på høg tid
å få eit tilbygg som inneheld det ein
treng for å drive kyrkjelydsarbeid i dag.
Han oppmoda Forsand fellesråd/sokne-
råd til framleis å ha tett kontakt med
kommunen, slik at finansieringa vert
sikra, og bygging kan ta til så snart
som råd.
Konklusjonen når det gjeld ei ny
kyrkje på Tau er like klar frå biskopen
si side: – Det hastar også å få på plass
ei ny kyrkje i Strand sokn, ikkje minst
for å gi barn og unge i Strand eit godt
oppvekstmiljø. Det er derfor både i
kyrkja og kommunen si interesse, i
møte med ei ny tid, å få på plass ei
ny kyrkje, strategisk plassert i Tau
sentrum. Tomta er vedtatt og reguleringsplanen på plass. Eg vil derfor
igjen oppmoda kommunen om å sikra
finansieringa av ny kyrkje, understreka biskopen.
Visitasen avslutta med ei flott gudsteneste i Strand kyrkje der både konfirmantar og Strand Soul Children deltok.
5
Minne frå konfirmasjonstida
Alle konfirmantane i Fister, Hjelmeland og Årdal hausten 1947
Konfirmanten Torbjørg i kvit, lang kjole
6
Staut kar – Jon Olav i kvit skjorte
—Me lærte katekisma med forklaringar, og mange salmar, med mykje
visdom i!
Det seier Torbjørg og Jon Olav
Sigmundstad frå Fister. Dei
hugsar godt konfirmasjonstida, sjølv
om det er blitt mange år sidan dei var
fjorten år og konfirmantar, Torbjørg
i 1946 og Jon Olav i 1947.
Tekst: Anbjørg Røyneberg Hia
Foto: Sigve Hia
–Eg hadde begynt på realskule i byen,
så eg var ikkje på alle samlingane,
seier Jon Olav.
–Og eg fekk skarlagensfeber og var
vekke av den grunn, hugsar Torbjørg.
Men begge blei konfirmerte, og når dei
får tenkt seg om, har dei mange minne
frå den tida. Dei har snakka med andre
som «gjekk og les» same året, og fått
stadfesta at dei hugsar rett!
Torbjørg er frå Ølensvåg, og fortel at
ho sykla til bedehuset der samlingane
var. –Me var kvar for oss i krinsane,
men ein gong var alle samla i kyrkja i
Ølen. Presten heitte Årseth, og han var
ein «tørr» prest, og veldig alvorleg og
kjedeleg!
–På Fister var me om lag 15 konfirmantar, dei kom frå Halsnøy, Byre og
Søre Bokn og. Dei rodde sjølv over
fjorden for å komma på «lesing» i
Fister-kyrkja. Me var samla på Hjelmeland minst ein gong, alle frå Hjelmeland, Årdal og Fister. Presten heitte
Sigurd Langeland. Han var sørlending,
og var sokneprest her i eit par mannsaldrar! I pausen, utanfor kyrkja, kunne
både presten og nokre av konfirmantane ta seg ein røyk! Det var rett etter
krigen og rasjonering av tobakk, så
presten «bomma» tobakk til den store
pipa si av konfirmantar som hadde med
seg noko heimeavla!
–Me lærte katekisma med forklaringar, og salmevers, mange salmar med
mykje visdom i!
Johs. 3,16 og andre bibelvers måtte me
og kunna. Me skulle høyrast i dette i
kyrkja konfirmasjonsdagen. Då stod
Torbjørg og Jon Olav har gode minne frå konfirmanttida
jentene på venstre sida og gutane på
høgre sida, og presten gjekk i midtgangen og eksaminerte. Det kunne ta
lang tid, og ein av oss gutane heldt på
å svime av og måtte setja seg ned, seier
Jon Olav.
–Eg hugsar at me måtte ta presten i
handa og lova å forsaka djevelen og
tru på Gud. «Gi meg hånden på det,»
sa presten. Det hugsar eg godt, seier
Torbjørg. –Eg hadde lang, kvit kjole
med lange ermar konfirmasjonsdagen,
fortel ho. –Eg hadde ei tante som sydde
klede, og eg fekk to nye kjolar til
konfirmasjonen, og kåpe og sko. Den
andre kjolen skulle eg bruka dagen
etter, måndagen. Då skulle alle tilbake
til kyrkja og få nattverd. Gutane hadde
svart dress, eller nikkers.
–Eg hadde fått pakke frå Amerika
med skjorte med laussnipp, seier Jon
Olav. –Me hadde svart dress og slips.
Dressane var gjerne av celluloseblanding, det var mangel på stoff.
Nokre hadde sko av fiskeskinn, med
bevegeleg trebotn! Alle gutane måtte
kjøpa seg vaksenhatt, men dei frå
Halsnøy hadde svart hue med blank,
svart brem, så dei skilde seg ut!
Både Torbjørg og Jon Olav minnest
konfirmasjonsdagen som ein festdag. –
Det var stort selskap heime, med tanter
og onklar. Det var mykje god mat. Eg
trur nok det var kjøtkaker, ikkje reint
kjøt. Ein onkel heldt tale med gode ord
og formaningar, seier Torbjørg. –Det
var stor stas, hugsar Jon Olav og. –
Presten Langeland var i selskapet, og
heldt tale til meg. «Han var slett ikke
min beste konfirmant, nei slett ikke
det, nei, nei, men det lille han kunne,
det visste han å bruge,» sa han på
klingande sørlandsk. Han var ein ærleg
prest! Etter konfirmasjonsdagen fekk
mange gå på dans, og det var ikkje så
farleg å røykja heller…
–Eg trur ikkje me gjekk på dans så
tidleg, seier Torbjørg.
Begge hugsar at dei fekk gåver til
konfirmasjonen. –Eg fekk i alle fall
bibel og salmebok av mor og far, seier
Jon Olav.
–Eg fekk fine gåver, seks teskeier
i sølv, smykke og litt pengar, fortel
Torbjørg. –Det var aldri snakk om kven
som fekk flest gåver eller pengar, det
var jo forskjellig.
Torbjørg og Jon Olav har gode minne
frå konfirmasjonstida. –Det var
spennande å treffa jenter og gutar frå
dei andre krinsane, og bli kjende med
dei. Og salmeversa me pugga, hugsar
me ennå! Konfirmasjonsdagen var ein
fest og ein merkedag. Då blei me rekna
som «vaksne» etterpå!
7
A
14
0
2
NT
IRM
F
N
O
K
Nattcup
på forsand for konfirmantene fra
Strand, Jørpeland og Forsand
8
Spørsmål til noen av konfirmantene:
1. Hva har vært kjekkest under konf.året? 2. Hva har du/ dere lært? 3. Hva synes du/dere om Nattcupen?
Elise Hatleskog Endresen
1.
Oppe fra venstre : Thomas H. Laugaland og Mats
Jansen. Nede fra venstre: Tord Veland, Aleksander
H. Hinna, Henrik Tjøstheim
1.
Det har vært kjekt å bli kjent med mer folk. Det
var og virkelig gøy å være på leir!
2. Vi har lært oss att man kan se Gud på forskjellige måter og respektere menneskers ulike måter
å be på.Det har vært stort å høre lederne åpent
fortelle om livene sine.
3.
Vi liker idretten og det sosiale.
Konfirmantlederne er og veldig kjekke!
Det kjekkeste har vært
turen vi hadde til Flekkefjord
og fellesskapet med venner.
2.
Har lært mer om det
historiske rundt Bibelen og
hvordan den er samlet til en
bok.
3.
Det er bra at det er et
opplegg med kjekke og sosiale aktiviteter. Synes det er
kjekt å treffe konfirmantene
fra Jørpeland og Tau.
Remi Myklebust
1. Nattcupen
2. Jeg har lært mer om
Gud og Jesus
3.
Jeg likte Nattcupen, og
kommer ikke på noe som
ikke var bra:)
Bjørnar Elfinn Orkelbog
Madland
1.
Turen til Flekkefjord hvor
vi hadde vannaktiviteter har
vært det kjekkeste.
2.
Jeg har lært mer om
hva det vi si å være en kristen, hvordan man slår opp
i Bibelen og noen sentrale
vers som Joh. 3,16.
3.
Det er kjekke aktiviteter, og det er kjekt å møte
jevnaldrende fra Jørpeland
og Tau.
Brian Macbride Jansen
1. Det er selvfølgelig Nattcupen
2.
Jeg har lært om Gud og
mye om hva kristendommen
handler om
3.
Det er noe av det kjekkeste jeg har gjort i år:-)
9
14
0
2
NT
A
IRM
F
N
O
K
Hjelmeland kyrkje
Laurdag 24.mai kl.11:
Mari Hetlesæter
Sina Viga
William Woie
Pål Skår Hausken
Palma Synnøve Olsen
Camilla Ullestad Olsen
Line Hauskevåg Gjertsen
Svein Hjørungdal
Julie Balle Vika
Gunnhild Øygard Dale
Silje Balle Vika
Ann Sophie Munthe Rødde
Alexander Svendsen
Sigrid Serina Hauge
Rita Medhanie
Natalie Liland
Ugne Burmonaite
Josefine Nårstad
Jøsenfjorden
bedehuskapell
Søndag 25.mai kl.11.
Ina Kamilla Østerhus
10
Fister kyrkje
Årdal kyrkje
Laurdag 11.mai kl.11:
Trym Hovda
Gina Meltveit Larsen
Kim Andrè Rørheim
Daniel Grødem Meltveit
Amalie Lyng Sandvik
Martin Bergøy
Søndag 11.mai kl.11:
Benedikte Bø
Maren Bergsten Nessa
Serine Dyrskog
Martha Våge
Ingeborg Fjeldheim Egeland
Lillan Thorsen Skår
Anna Solvang Vadla
Emil Risa Soppeland
e
r fort! Ja, m
ar gått alt fo
h
et
e
D
n
.
a
er
g
n
ov
li
i snart
ange av sam
rmanttida d
fordi
og elles. I m
d
eg
en
m
Nå er konfi
k
i
ee
le
w
n
neste
løye på
eg
je
r
k
va
y
m
på
er
på
su
tt
s. E
om Je s.
fann
tida i frå os
an og lært
k
m
k
sa
je
g
rt
hadde
jo
ja
g
e
rk
i ky
e k un n
høyre alt de
m
få
r
å
ei
r
m
fo
je
d
k
y
gla
det var så m
t og veldig
eg imponer
r
va
en!
k
ig
ei
d
rl
ti
kva de
Sam
og kjæ
en
d
ø
d
t,
kvar time om ar! (les:
ve
v
li
a
.
d
en
t.
tt
u
om
sl
t
tenk
i leirk
kkar i
som skattar
i bøkene dy
er
iv
,
re
på
sk
r
e
re
d
Det
de lu
e likte og kva
Jesus treng
lærte, kva d
så vil følg je
og
m
)
so
a
g
re
a
d
n
pd
ea
spør om.
uop
antar; alle m kjer om livet og det de
rm
fi
on
k
re
Kjæ
an, ten
eng det de k
med glede!
dykk! Me tr
tene H erren
og
ed
fr
i
å
g
n
L a oss sama
augaland
Ingebjørg L
Jøsenfjorden
d , Fister og
n
a
el
lm
je
H
Årdal,
Hei
Strand kyrkje
Laurdag 3.mai kl. 11
Alsvik, Thimon Sebastien Bratteli
Apall, Gina
Bengtsson, Emilie Barka
Eie, Sem Kristoffer Solberg
Gudmundsen, Nora Marie Jøssang
Jansen, Brian Macbride
Molland, Marcus Larsen
Myklebust, Remi Christopher
Olsen, Einar Grønlie
Runestad, Kevin Sandvik
Schmidt, Robbin Aukland
Stangeland, Vilde Iversen
Svensen, Elias
Søyland, Rebecka Krucow
Tandrevold, Daniel
Tjøstheim, Preben Mosnes
Tønder, Celine
Veland, Karsten Langvik
Walde, Jone
Wathne, Ine Amalie Steinstø
Østerhus, Bjørnar Dahl
Østerhus, Lena Jørmeland
Øvrehus, Kjeran
Laurdag 3.mai kl. 13
Breivik, Kaja Nordbø
Duestad, Lise
Hausken, Benjamin
Hetlelid, Rebecca
Jacobsen, Sjur Ingve
Johannessen, Tord Strand
Kleppa, Sina Kipperberg
Kleven, Øyvind
Laugaland, Markus
Lindland, Vegard
Norgren, Jonas
Pedersen, Adrian Holta
Polden, Magnar Hole
Rønning, Selma Irene
Spolander, Evelina Bøe
Straume, Ellen
Tjøstheim, Susanne Andersen
Varnes, Eirik
Varnes, Joakim
Veland, Skjalg Sangnæs
Søndag 11.mai kl. 11
Fatland, Ivar
Finnesand, Daniel
Furenes, Anne
Heggheim, Kristiane
Hjorteland, Jone
Nag, Thomas
Nygård, Mathias Keilegavlen
Olsen, Mathias Grønlie
Rønning, Stine Elisabeth
Sagård, Tina Mari
Torwig, Kevin Bø
Tungland, Gina
Tuntland, Ole André
Tysdal, Magnus
Voster, Mathias
Søndag 11.mai kl. 13
Adolfsen, Rikke Johanne Bjelland
Bjørheim, Ellinor
Bjørheim, Hans Jakob
Bru, Ingrid Eriksen
Gerhardsen, Sindre
Gjeteskjær, Odd Arne
Helleland, Runar
Jøssang, Henriette Pauline
Marcinkowski, Michal
Nordbø, Ingrid
Sandvik, Kristiane
Stenvik, Ida Marie Tjøstheim
Strand, Karen Tjøstheim
Sørskår, Sanna
Vasstveit, Jaran
Vasstveit, Birgitte
Veland, Kristian Skjørestad
Vervik, Marcus Marcelius
Østerhus, Erika
Kjære konfirman
ter!
Takk for et flot t
år sammen med
dere! Vi håper at de
re i lø pet av
konf irmanttida
har lært lit t mer
om dere selv, mer
om hverandre,
kirken og ikke m
inst om Gud.
Han har skapt de
g og er stolt av de
g
akkurat slik som
du er! Lykke til
med livet videre!
Hilsen Anita
Strand
11
14
0
2
NT
A
IRM
F
N
O
K
Forsand kyrkje
Laurdag 24. mai kl.12.
Berge, Håkon Johan
Bendiksen, Sølve Steffensen
Ediassen, Elise
Endresen, Elise Hatleskog
Furunes-Mikkelsen, Håvard
Gjesteland, Jøran Vika
Madland, Bjørnar Elfinn Orkelbog
Oaland, Sindre Heimdal
Pettersen, Maria Tolås
Rasmussen, Adrian Storm
Rettedal, Andreas
Strohmeier, Adrian Maudal
Vareberg, Arnt Martin Roth
mantarM! en i livet erfarer vi
Kjære kle oeinn fveir
nn å stole på.
vi trudde vi
personar
Vi treng al
, til og med av
ta
ik
sv
i
ein venn
bl
å
e
dessverr
fare. Jesus er
er
å
dt
n
vo
er
. Det
g jennom likunne stole på
ast! Hugs det
uf
tr
er
an
H
ter!
Jesus, er å få
som aldri svik
viktigaste for
og
e
st
ør
st
t
de
vet. Og hugs at
!
n
n
ve
vere DIN
Ole Wollert
Beste helsing
d
Forsan
12
Jørpeland kyrkje
Søndag 4. mai kl. 10.30
Alsvik, Petter Barka, Andreas Barka, Beate Bergeland, Tobias Kolstø
Bjerga, Tore Djønne, Maren Katrin Eystberg, Adrian Fjelde, Emilie Fjelde, Christian Einarsen
Fonneland, Nora Cecilie Haukelid, Tim Bjørnar
Himle, Rebekka Hinna, Aleksander Hjelmervik
Hodneland, Thea Hansen
Hognestad, Kennet Kilen, Amalie Kjær, Dennis Martinius Amandius Lauvsnes, Ivar Lea, Rebecca Næss, Astrid Søndag 4. mai kl. 12.30
Bråtveit, Mari Dahl, Marius Fosmark, Ingrid Helene Einervold
Hagen, Sarah Iren Håheller, Einar Håland
Krumsvik, Sindre Barka
Krumsvik, Mathias Heggland
Melberg, Morten Melberg, Camilla Melberg, Tore André Myrland, Henriette Nikolaisen
Nag, Lars-Oskar Norland, Oda Bø
Reianes, Rikke Løvås
Sandvik, Marie Tjeranda Storevik
Schlage, Josephine Sjursen, Harald Sørskår, Sanna Lyse
Tvedt, Julie Tveit, Herborg Hermansen
Vik, Kristoffer Ravnås
Østrem, Julie Laurdag 10. mai kl. 10.30
Alfarnes, Hannah Tveit
Barka, Liva Barka, Martha Berge, Tonje Bjørheim, Morten Braaten, Sivert Østerhus
Bråtveit, Anna Dyrbeck, Susanne Vatland
Finnebråten, Ida Helen Fosså, Maren Halsne, Johanne Halvorsen, Julie Jeanette Bjelland
Haug, Sebastian André Bergstøl
Helland, Kamilla Oftedal
Helland, Vegard Heng, Jørgen Heng, Sander Heng, Karoline Runestad, Nina Selvik, Marta Vetrhus
Vadla, Oda Aase, Oskar Hatleskog
Aase, Mathias Hatleskog
Laurdag 10. mai kl. 12.30
Barka, Benjamin Fjelde
Hinna, Joakim Vestre
Hovland, Lisa Hødnebø, Tina Melberg
Hølleslid, Joanne Marie Aase
Idsø, Malin Jansen, Mats Jøssang, Jonas Kleven, Sandra Marie Larsen, Amalie Fjelde
Larsen, Maja Varland
Laugaland, Thomas Hansen
Leirflåt, Amanda Lekvam, Olaug Mathisen, Jørgen Ravnås
Mostrøm, Celine Sandvik, Maren Sirnes, Morten Skjellevik, Bengt Vatland, Linn Christine Bjørheim
Vestbøstad, Maren Midttun
Øvstebø, Therese Sørskår
Laurdag 10. mai kl. 14.30
Bratteland, Vanja Friestad, Elise Hjelmen, Jonatan Hodneland, Thea Hansen
Moorgas, Emil Bjørlo
Mæland, Jonas Nag, Bendik Olsen, Philip Førde
Pollard, Christopher Helgeland
Sandvik, Rolf-Magnus Sandvik, Benjamin Sædberg, Kristian Tjøstheim, Henrik Østgård
Veland, Tord Vidnes, Martine Glourius konfirm
ants!
Vi er takknemlig
e over å bli kjent m
ed dere!
Vi har bare hatt et
t hovedmål:
Å hjelpe dere til å
sette en god og st
ø kurs i forhold til
mennesker og Gud
!
Dere har star tet br
a, og vi håper at de
re fullfører lø pet
glans!
med
Hjer telig hilsen Bå
rd og Mia!
Jørpeland
13
Barnevandrar – då som nå!
Fra filmen Yohan – barnevandreren. Foto: Penelope Film AS / Odd Hynnekleiv.
Det var tøffe tider for folket i
Norge på 1700-tallet og framover. Danskekongen var sterkt
engasjert i krigføring. Han trong
arbeidskraft til skogsarbeid,
gruveindustri og transport. Ein
del mannfolk blei også rekruttert
til flåten eller hæren. Kaldt klima
og naudsår førte også til ei stor
utvandring til Amerika. Landet
blei utarma og avfolka på fleire
måtar. Kvinner og barn blei ofte
igjen heime på dei små gardane,
og dei fekk prøve å overleve best
dei kunne på knappe ressursar og
under ubeskriveleg naud.
Tekst og foto: Børje Svensson
Som alltid i krisetider, blei det dei fattigaste som fekk ta den verste støyten.
Spesielt på Sørlandet var det elendige
forhold. Der var gardane små, med lite
dyrka jord og dårlige beite for bufeet.
Trass i stor barnedødelegheit blei det
etter kvart store barneskarar i mange
familiar. Ein stor barneflokk var ein
garanti for mange hender som kunne
hjelpe til med forsyninga, sanke fôr og
gjete dyra m.m. Men gardane kunne
ikkje gi levebrød til alle som budde der.
Måtte sendast vekk
Frå 1830-tallet og i alle høve fram til
ca. 1910 er det dokumentert så dårlege
forhold i indre bygder av Vest-Agder at
store barneskarar måtte sendast vekk
for å ta arbeid på dei største gardsbruka
i Aust-Agder. Langs stiar og ridevegar
frå Kvinesdal og austover samla dei
seg i skarar i starten av april månad
14
kvart år. Barna var i alderen frå 7 år
og oppover. Dei gjekk ofte utan sko
og med svært lite niste og klede dei
10—15 mila til Kristiansand og vidare
austover.
I Aust-Agder søkte dei seg til dei store
gardsbruka og fekk seg arbeid med å
gjete dyra, fjøsstell, vedhogst, snekring, var med i slåttonna eller arbeidde
som hushjelp. Dei fleste tente under
nesten umenneskelege forhold. Ein del
blei så hardt utnytta av husfolket at dei
rømte og blei lovlause. For dei som blei
igjen på garden, blei lønninga for slit
og slep ofte bare mat og ei enkel køye
eller ein kjøkkenbenk å sove i. Nokre
heldige fekk kanskje også eit par gode
sko eller ein liten sum pengar, 20—40
kroner, med seg heim att i november.
Ei farefull reise
Vegen dei gjekk, i dag kalla ”barnevandrarstien”, var ei farefull reise. I
tillegg til risiko for øydelagt helse eller
farleg overfart over vassdrag, kunne
barna treffe på både ulv og bjørn.
For nokre få fekk turen til Aust-Agder
etter fleire sesongar endeleg ein god
slutt. Barnlause gardbrukarar tok dei
til seg, og til slutt fekk dei overta heile
gardsbruket. Men dette var nok unnatak.
Inntil nyleg har gamle overleverarar
kunna fortelje denne historia. I dag er
den godt verna av barnevandrarsenteret på Konsmo i Audnedal kommune.
Stiane er godt merka, og det er lagt
opp turar der ein kan vandre i barna
sine fotspor. På internett kan en søkje
meir informasjon ved å vitja: www.
barnevandring.no. Det blir også arrangert bussreiser frå Rogaland: www.
hagabuss.no
Barnevandringane er bl.a. skrive om
av forfattarar som Kjell Åsen: Den rare
sommaren (1964), Svein Hovet: Barna
fra skogsbygda (1979), Urd von Henting: Barnevandringer (2001) og Rune
Belsvik: På vandring (2002). Det blei
produsert film i 2010 med tittelen: Yohan – barnevandreren. Fleire berømte
skodespelarar deltar i filmen.
Same årsak – bare i andre land!
Men barnevandrarhistoria har diverre
ikkje fått ein slutt ved betre tider i
Norge. Nei, dei same forholda blant
fattige folk i U-land og slum fører også
i dag til liknande barnevandring.
Det er ubeskriveleg misere i slumområde og utkantstrok i mange fattige land,
som Haiti, Tchad, Kenya eller Bangladesh. Stor naud, store barneskarar og
høg frekvens av barnedød er framleis
drivkrafta i slike land. Fattige familiar
blir også her nøyddde å til sende barna
sine av garde for å søkje lukka.
Mange prøver å sende barna sine til rike
slektningar i byen, eller dei prøver å
hjelpe dei til å få seg jobb som hushjelp
eller gjetar. På same måten som det
hende den gongen i Aust-Agder, er det
og i dag slik at barn blir utnytta til alle
mulege rare ting, bare endå dårlegare!
Den gongen i Norge blei barn utsette
for uverdige forhold og mishandling.
Nå for tida blir 100.000-talls barn utsatt
for mishandling, slaveri, prostitusjon
eller menneskehandel. I grunnen er problemet det same, bare at det er av ein
heilt annan storleik i dag. Ingen veit vel
eigentleg kor stort problemet er. Desse
barna blir ikkje synlege i statistikken.
Barnrike familiar i Bangladesh. Foto: B Svensson
Umenneskeleg liding
Men på feriereisene våre kan vi sjå ein
del av dei. Barn som tiggar er eit vanleg
syn. I europeiske storbyar, også i Norge, finn vi unge jenter som er komne
der ved hjelp av menneskesmuglarar
som profitterer på å selja jentene sine
seksuelle tenester. I Kenya går små
gutar hand i hand med kvite turistar. Og
i India eller Thailand kan ein sjå rike
turistar besøke bordell som annonserar
med ”teen-age girls”. I Bangladesh
eller Pakistan produserer heilt små barn
teppe eller kler som vi kjøper billeg i
våre butikkar. Dei sit på golvet i mørke
rom og arbeider under umenneskeleg
liding.
Ei jente hentar ved og grönsaker i Kongos jungelskog. Foto: B Svensson
I Bangladesh er det ulike typar barnearbeid. Til venstre ser me barn som driv
vannpumpa. Til høgre driv barn sigarett-produksjon. Foto: B Svensson
I mange godt stilte familiar er det i
tillegg vanleg at barn til fattige familiar
får arbeid frå tidleg morgon til seine
kvelden under slaveri-liknande forhold.
På same måte som i Aust-Agder for 150
år sidan, må dei ta seg av dyra, vaske
hus, hente brenneved, fyre opp, servere
te før dei held fram med å sanke fôr
i veggrøfta. Dette skal vere utført på
beste måte før vertsfamilien og barna
deira kjem heim i kveldinga etter jobb
og skule. Dei stakkars barnearbeidarane
har ikkje sjanse i det heile tatt til å få gå
på skule.
Kva har vi lært?
Kva har vi lært av barnevandrarhistoria
vår eigentleg? Aldeles for lite! Her har
Norge ei viktig oppgåve som eit av
verdas rikaste land. Vi må medverke til
å verne barna over heile kloden. Barna
er vår framtid nå liksom då!
15
Grunnlovsmarkering i
På gudstenesta 23. februar i år markerte vi
grunnlovsjubileet i Hjelmeland kyrkje. Kyrkjekoret deltok med vakker song, ordføraren helste kyrkjelyden og understreka dei tette banda
mellom kyrkja og styresmaktene, og historikar
Trygve Brandal fortalde om kva som skjedde
dei historiske vårmånadane i 1814.
Her er eit utdrag frå Trygve Brandal sitt «miniføredrag»:
Fredag den 18. mars 1814 var det ekstraordinær gudsteneste i Hjelmeland kyrkje. Det var ikkje i den kyrkja
vi har i dag, men i den gamle kyrkja som stod nede i
Hjelmelandsvågen og fungerte som soknekyrkje til ny
kyrkje vart bygd i 1858. Samlinga vart kalla ei bededagsgudsteneste eller forbønsgudsteneste. Det var
til dels ei vanleg gudsteneste med preike av sokneprest Rasmus Tonning. Men så skjedde det også noko
ekstraordinært, som er uttrykk for det nære bandet
mellom stat og kyrkje som var då, og som nok ingen
stilte spørsmål ved: Det vart avlagt ein eid til konge og
fedreland. Og det vart valt to representantar frå Hjelmeland prestegjeld som skulle møta på eit fylkesmøte
i Stavanger domkyrkje ei lita veke seinare. Der skulle
det veljast tre representantar frå Stavanger amt, som
Rogaland fylke då heitte, til den grunnlovgjevande forsamlinga som skulle samlast på Eidsvoll den 10. april.
Det var ein frå Årdal og ein frå Fister som vart valde:
Peder Torson Svadberg, gardbrukar på Svadberg i
Årdal, fødd på Måland i 1769, og Knut Torbjørnson
Fister, fødd 1761, gardbrukar på Nera Fister, der som
Åsmund Thomsen bur i dag. Knut har etterkomarar i
dag, for eksempel Paul Øvrehus og Odd Sandanger,
som han ligg seks generasjonar bak og er trippel tippoldefar til.
Eiden vart avlagt
I kyrkja skulle presten halda ein kraftfull tale og fortelja at det norske folket var løyst frå truskapseiden sin
til danskekongen. Så skulle presten spørja: ”Sverger
dere å hevde Norges selvstendighet og å våge liv og
blod for det elskede Fedreland?” Svaret skulle gjevast
med oppløfta fingrar: ”Det sverger vi, så sant hjelpe
oss Gud og hans hellige ord.” Presten, andre øvrighetspersonar og tolv av dei mest aktverdige menn i
prestegjeldet skulle skriva under på eit dokument, fullmaktsbrevet, som vitne på at eiden var avlagt. Dette
16
dokumentet er bevart. Det vart kalla «Underdanigst
Adresse». Det var ei høgtideleg forma fullmakt som dei
to som vart valde hadde med seg til møtet i Stavanger.
Det vart og teke med til Eidsvoll og lagt fram for prins
Christian Fredrik.
Det var nok sokneprest Rasmus Tonning som forfatta
skrivet, og han og to andre med titlar skreiv under
først. Det var to offiserar, Ole Gjerdrum Tausan, som
titulerte seg dimitert major og sjef for 2. divisjon i
kystvernet, og budde på Fosså på Jøsneset, og Mogens
Weltzin, major i infanteriet, som budde på Soppeland i
Årdal.
Det første demokratiske valet
Sjølve valet av to utsendingar føregjekk nok etter
sjølve gudstenesta. Stemmerett hadde embetsmenn og
gardbrukarar over 25 år, berre menn. Korleis sjølve
valet føregjekk, for eksempel om det var skriftlege val,
kjenner vi ikkje til. Men på ein eller annan måte samla
dei seg om dei to. Dette var ikkje noko daglegdags.
Desse vala av utsendingar var ikkje noko mindre enn
det første demokratiske valet i Norge.
Våre to menn, Per Svadberg og Knut Fister, møtte i
Stavanger, men vart ikkje valde til Eidsvollsmenn. Det
var tre andre menn som vart valde frå fylket – gardbrukar Asgaut Olson Reilstad frå Finnøy, sokneprest
Laurits Oftedahl frå Rennesøy og kjøpmann Christen
Møllbach frå Egersund. Så valde Stavanger by sin eigen representant, kjøpmann Peter Valentin Rosenkilde.
Det var 112 representantar som møttest på Eidsvoll den
10. april og sat saman i vel fem veker til den 17.mai, då
grunnlova vart vedteken. Christian Fredrik vart vald til
norsk konge. Men hans regjeringstid vart kort.
Norge i union med Sverige
Svenskekongen var utpå sommaren klar til å henta sitt
krigsbytte, Norge. Det vart ein kort krig mellom Sverige og Norge i løpet av to veker på sommaren. Sverige
var militært overlegne, og dei norske styrkane måtte
gje opp. Christian Fredrik måtte abdisera som norsk
konge, og han reiste tilbake til Danmark. Norge skulle
inn i union med Sverige. Det første stortingsvalet vart
halde i september. Etter temmeleg harde forhandlingar
vart likevel hovudtrekka i Grunnlova godtekne av
svenskane i ein unionsavtale den 4. november. Stortinget godtok at Christian Fredrik sa frå seg trona og
valde Carl 13. av Sverige som ny konge i Norge.
Hjelmeland kyrkje
To avgjerande hendingar
1814 var eit begivenhetsrikt år. Det var eit slikt år då
mykje hende på kort tid, mykje meir enn dei fleste
kunne førestilla seg på førehand. Det var to avgjerande
hendingar: Norge var blitt ein sjølvstendig stat med sitt
eige parlament, Stortinget, og vi hadde fått ei grunnlov
for landet, ei grunnlov som var mellom dei mest demokratiske i si samtid.
Innleiinga til hendingane i 1814 kan seiast å vera dei
lokale vala på valmenn, som skulle vera med på valet
av utsendingar til Eidsvoll. I Hjelmeland skjedde det
den 18. mars 1814, og det er 200-års jubileet for det
som blei markert 23.februar 2014.
Slik var teksten i fullmaktsbrevet frå Hjelmeland
som utsendingane hadde med seg til Eidsvoll:
Underdanigst Adresse!
Fredagen den 18de Martii, da den naadigst anordnede
Bededag her afholdtes for Hjelmelands Kald, blev efter
Eedens Afleggelse og Gudstjenestens Forretning tillige
Valget af tvende Menighedens Mænd foretaget, som,
da ingen af de her i Kaldet boesatte Herrer Offtcierer
kunde paatage sig at reise som Representant for Menighederne, da ialdt paa følgende tvende Bondemænd;
Peder Thorsen Svadberg og Knud Torbjørnsen Fister
som ere boesatte her i Menigheden og over 25 Aar. —
Disse af Menigheden udvalgte tvende Mænd bleve nu
af alle meddelet Fuldmagt at møde ved den berammede
Forsamling af Nationens udvalgte Mænd paa Eidsvold,
om de dertil af det høie Amt findes beqvemme, og da i
saafald at bestemme, og paa Nationens Vegne at antage
Kongeriget Norges Regjæringsform. — Til den Ende
meddeles dem af Undertegnede i Menighedemes Navn
og paa deres Vegne den naadigst befalede underdanigst Adresse til Norges Regent, hvem de underdanigst
anbefaledes med den Tillid vort Lands ædle Fyrste, der
med saa varm Faderkjerlighed antager sig vort forladte
Lands Tarv, i saa høi Grad fortjener. —
Hjelmelands Hoved-Kirke, den 18de Martii 1814
R. Tonning, Sognepræst i Hielmelands Kald.
O. G. Tausan, Demiteret Major, Cheff For 2d Devision
Kystvæm. R. Weltzin, Major af Infanterie. Johne Pedersen Dyvig, Lænsmand.
Sjur Olsen Øye. Evind Bjørnsen Rischedahl.
Halver Aanendsen Løgeland. Roal Bellestsen Byrøe.
Ole Olsen Bjelland. Peder Rasmussen Wige.
Gudmund Olsen Foss. Gudmund Jensen Øgland. Knud
Anderssen Fevold.
Njels Larssen Houe Jver Torgrimsen Ullestad.
17
Åpen dør…!
18
Åpen dør…!
Inn en dør og ned en trapp og inn
enda en dør, leder til en liten kafe.
«Ruskafeen» på folkemunne.
Kafeens riktige navn er Åpen
Dør. Dette er en relativt nyåpnet
kafe nede i kjelleren på Folkets
Hus på Jørpeland. Kafeen er
åpen hver mandag fra kl. 12 til
15. Kafeen er for rusavhengige
og personer som har blitt
rusfrie, samt pårørende og folk i
omgangskretsen.
Tekst og foto:
Yvonne Langeland Meltveit
Varm velkomst
Jeg kontaktet Merethe Aanestad for å
spørre om et intervju angående Åpen
Dør. –Selvsagt, sier hun, men da må
jeg ha med noen andre. Hun vil ikke
fremstå som den eneste drivkraften for
denne kafeen. Monica B. Ravnås blir
også med på en hyggelig prat i et trivelig
og intimt miljø. Nyoppusset og koselig.
Her er sofagrupper og mange små
bord, samt et biljardbord. Det dufter av
middag, og det er frivillige som driver
med sitt. Noen lager middag, noen
koker kaffe, og Merethe sitter og prater
med en gjest. Jeg blir tilbudt kaffe og
berlinerbolle omtrent med det samme
jeg kommer inn, selv om jeg kommer en
time før kafeen egentlig åpner.
Oppstarten
Vi setter oss i den ene sofagruppen
og praten går. Folk kommer. Noen
blir, andre går. Alle blir møtt med
et smil og «hei» med det samme de
kommer inn. Merethe kan fortelle om
oppstarten av kafeen og hvor fort det
egentlig gikk. Det var presten Bård
Boye sin idé i utgangspunktet. Han
samlet folk fra ulike menigheter som
alle hadde et engasjement for å hjelpe
andre mennesker. Noen ville gjøre
noe for familier, noen for asylsøkere,
andre for rusmiljøet o.l. Felles for dem
alle var at de brant for noe og ønsket å
gjøre noe. Merethe har jobbet innenfor
rusfeltet i flere år og sier at skal en
bidra på en positiv måte, må en ha noe
å tilby. Dermed ble ideen til kafeen til.
Fem måneder etter møtet var Åpen Dør
åpnet.
Drevet av frivillige
Kafeen blir drevet av 12—13 frivillige.
Den er drevet i kristen regi, og de
frivillige samles ofte i bønn før kafeen
åpner. Ellers er det ikke noe slags
møtevirksomhet når kafeen holder
åpent. Maten de tilbyr, får de gratis fra
Kiwi på Jørpeland. De frivillige rullerer
på oppgavene. De lager middag, baker,
koker kaffe, kjører mat hjem til folk,
hjelper med praktiske ting som skyss og
flytting.
Et møtested
Kafeen er et møtested for de som
sliter med rus, de som har slitt med
rus, pårørende, venner og folk i deres
omgangskrets. Intensjonen er at her kan
en møtes for en prat med noen som har
tid til å prate og ikke minst lytte. –Vi er
her for dem, vi bryr oss, og her forventer
ingen noe av dem, sier Merethe, og
Monica nikker enig. –Og her vil de
rundt dem alt godt, sier Monica. I tillegg
kan en få seg en matbit, hjemmelaget
middag for eksempel, og en kaffekopp
om en skulle ønske. Skulle det ikke
passe eller la seg gjøre for noen å
komme en dag, er det mulig å få brakt
maten hjem til seg. Trenger en skyss til
noe, kan vi bidra med det, samt hjelp til
flytting hvis det skulle trenges. Ellers
mottar kafeen klær. De deler vi ut til de
som har behov.
En hjelp videre i systemet
–Det vi også kan bidra med, sier
Merethe, er hjelp videre i systemet.
Behandling på sentre og skyss til
behandlingsstedet hvis en trenger det.
De siste årene har det vært vanskelig for
rusmisbrukere som ønsker å reise inn
på rehabiliteringssenter, å gjennomføre
dette, fordi en har vært nødt til å ha
økonomisk dekning i orden før en
kunne få en behandlingsplass. Nå har
kommunene fått øremerkede midler
til rusomsorgen. Vi håper derfor at vi
snart kan se resultater av dette. At det
faktisk blir lettere å få hjelp for dem
som virkelig ønsker det, avslutter hun.
En link
Kafeen er en link inn til rusmiljøet.
Det en hel del uvitenhet rundt temaet
rus. Hvis en opplever at en venn eller
et familiemedlem begynner å ruse seg,
får en ofte mange tanker og spørsmål.
En kan da henvende seg på kafeen og
kanskje få svar på noe av det en lurer
på. Eller bare snakke med noen som er
der for å lytte og som vet litt om rus.
Her kan en også bidra med hjelp videre
til andre instanser, som kommunen eller
pårørendegrupper som for mange er
ganske ukjent.
Taushetsbelagt
Det er viktig å få frem at alle som deltar
som frivillige, har taushetsplikt. Det er
med å skape trygghet og tillit. I dag er
det rundt 15—16 brukere av kafeen, og
det kommer stadig flere og flere innom,
ettersom kafeen er blitt mer kjent for
folk. Kafeen kommer til å holde åpent
så lenge behovet er der for den. Slik det
ser ut i dag, er den kommet for å bli.
En vurderer faktisk å holde åpent en
dag til i uken, men om det blir, er ikke
helt bestemt ennå. Sannsynligvis vil
kafeen i tillegg holde åpent en fredag i
måneden. Da blir det møtevirksomhet i
kristen regi.
Noen av de frivillige ved ruskafeen. Bak fra venstre: Kari Eliassen, Terje Vasstveit, Terje
Bjørntveit, Svein Barkved.I sofaen fra venstre: Merethe Aanestad, Monica B. Barka og
Reidun Vasstveit.
19
MIN SONG
Av KJERSTI RETTEDAL
ABOVE ALL
Above all Powers, above all kings,
Above all nature and all created things.
Above all wisdom and all the ways of man
You were here before the world began.
Tenk at Jesus kom til jorda for å dø for
meg. Fremfor alt annet så tenkte Han på
MEG!
Han som har skapt alt. Han som rår
over konger, makter, visdom, rikdom.
Vi kan ikke forstå hvor stor Han er!
Above all kingdoms, above all thrones,
Above all wonders, the world has ever known.
Above all wealth, and treasures of the earth,
there’s no way to measure what you’re worth.
Jesus levde for å dø, forlatt og alene.
Jesus tok skylda, og tenkte på meg og
deg fremfor alt!
refr:
Crucified, laid behind a stone
You lived to die, rejected and alone.
Like a rose, trampled on the ground
You took the fall, and thought of me, Above all.
andakt
De trodde at Jesus var borte.
De trodde at Jesus var død.
Da kom han på stranden en morgen
som lyste rød.
Han stod midt iblant dem som alltid.
Et bål lyste opp med sin glød.
Han lot dem få fisker i garnet
og gav dem brød.
Tro ikke at Jesus er borte!
Tro ikke at Jesus er død!
Han lever og gir oss å spise
av livets brød.
Da morgonen kom, stod Jesus på
stranda – Joh 21:1–14
Etter at Jesus var stått opp, viste han
seg fleire gonger for disiplane. Disiplane var tilbake i kvardagen. Nokre
av dei gjekk tilbake til dei yrka dei
hadde før dei først møtte Jesus. Peter
og nokre av dei andre drog med båt ut
på Tiberiassjøen for å fiske, men dei
fekk ikkje noko. Da dei var på veg tilbake til stranda, møtte dei Jesus, men
dei kjende han ikkje att. Han bad dei
dra ut igjen og kaste garnet ut på høgre
sida av båten. Utruleg nok gjorde dei
som Jesus befalte dei – som om det
skulle vera meir å få der enn på venstre
sida… Og fisk fekk dei – mykje fisk.
Og det var først då dei skjøna og såg at
det var Jesus som stod der på stranda,
og at det var han som hadde sagt dei
skulle kasta garnet på høgre sida.
20
av MARTIN IVAR ARNESEN
Kan det verkeleg vera sant at Jesus
lever? Stod han verkeleg opp att?
Vi kan fornekta, tvila eller tru at
det er sant. Mange menneske lever i
vekslinga mellom tvil og tru. Det er
da viktig at vi minner kvarandre om at
tvil og tru ikkje er motpolar. Trua sin
motpol er vantrua. Ingen kan tvila utan
å tru. Gud møter den som tvilar, søker
og spør. Tvilen kan vera første skritt
til tru.
Men det er og ein tvil som ikkje fører
til tru. Tvilen kan og bli eit skjold vi
bruker for å halde Gud på avstand
når den får utvikla seg til å bli ein
intellektuell skepsis som med negative
resonnement stenger for trua.
Tru er å ta Jesu ord på alvor. Legga ut
på djupt vatn. Kasta nota ut på høgre
side av båten. Det strei mot fornufta.
Slik som det strir mot fornufta at Jesus
skulle stå opp att og enno lever i dag.
Det var da disiplane tok Jesus på ordet
og i lydnad gjorde som han sa, at dei og
kjende han att. Dei berre visste at det
var han, utan at han sa det. Dei visste
det var han på grunn av det han gjorde.
Utan møte med den oppstadne er den
kristne bodskapen ingen ting og trua
meiningslaus. Han ønskjer å få møta
oss og i vår kvardag, anten det er
ved stranda, på heimvegen, eller ved
kjøkkenbordet.
Kyrkjelydstur
Etter gudstenesta i Forsand kyrkje 9. mars vart det arrangert tur til
Eikelitjørn ved Erevik.
Her kunne ein vera med på Sokkanuten opp, eller ein kortare tur
med sporleik.
Vel 70 små og store var med på turen. I det fine veret blei det ein
flott dag for alle.
Overskotet av sal og påmeldingsavgift gjekk til tilbygget til kyrkja,
så her både sprang og gjekk ein for tilbygg.
Ved Eikelitjørn var det sal av
pølser.
Her er gjengen som skal prøva seg på Sokkanuten opp.
Desse jentene er klare
for sporleik.
Alle fekk medalje for god innsats!
Bli med gjennom ein kortversjon av Alpha-kurset
ALPHA-kurset er for:
- dei som ynskjer å undersøkja kva
den kristne trua er.
- dei som har ei tru dei ynskjer å
børsta støvet av.
- nye kristne.
- nye i kyrkjelyden.
Det er totalt 14 leksjonar i
kurset. Dei gjer innblikk i dei
viktigaste sidene av den kristne
trua. I Preikestolen vil me skriva
om nokre emne i kvart nummer.
Sjuande, åttande og niande leksjonen er om Den heilage
ande: Kven er han, kva gjer han og – sist, men ikkje minst –
korleis kan eg bli fylt av han?
Då eg var atskilleg yngre, vart det sagt at i kyrkja preika dei
om Gud, på bedehuset om Jesus og hos pinsevenene om Den
heilage ande. Noko sanning var det kanskje i dette, men faktum er at i kyrkjene har me til alle tider vedkjent oss trua på
Den heilage ande når me har sagt fram truvedkjenninga. Og
det gjer me kvar sundag. I forkynninga har ein nok dei siste
hundreåra konsentrert seg mest om Faderen og Sonen. I tillegg har me litt problem med ordbruken slik denne hendinga
illustrerer: Ein innvandrar som hadde andakt om Den hellige
ånd, klarte ikkje heilt balansen mellom nynorsk og bokmål
og ånd og ande og and. Han snakka engasjert om Den hellige and, og eg fekk meir assosiasjonar til Donald Duck enn
kristne tankar.
I tillegg har ordet «ande» (eller «ånd» på bokmål) for mange
eit drag av spøkelse og liknande, så det er lett å slå det bort
med ein spøk (slik eg nettopp gjorde), i staden for å finna ut
kva dette kristne omgrepet inneheld.
Nokre trur det stort sett har å gjera med tungetale på forunderlege språk eller handspålegging og forbøn med tilhøyrande helbreding. Ja, Anden kan gjera mykje, men dette er
ikkje i sentrum. Det som på Kanaans språk blir kalla Andens
gåver og Andens frukter er noko mykje meir – ofte ganske
jordnært og praktisk.
Og er du nysgjerrig eller undrande til Den heilage ande, så er
ALPHA-kurset staden å gå for ei innføring. Ja, legg merke
til ordet INNFØRING. Eg har aldri blitt ferdig med å undra
meg over kven Den heilage ande er og gleda meg over kva
han gjer.
Som ein start før du går på kurset: Les andre kapitlet i Apostelgjerningane i Det Nye Testamentet.
Jon V. Engeland
21
Slekters gang
Forsand bedehus
Årdal
16.02. Hartvig Vestersjø Mæland
09.03. Marit Dalane
Fister
04.02.
16.02. 26.02. 06.03. 13.03. 15.03. 22.03. Klara Mathilde Amdal
Anne Margrethe Nesvåg
Anne Marie Øye
Gudrun Agnete Gilje
Sigrid Sædberg
Agnes Ovidie Liestøl
Ola Tytlandsvik
Jørpeland
02.03.
02.02.
Mathias Vadla (Årdal)
Sigurd Gustav Rød
Forsand
09.02. Otto Fossan
09.03. Henny Smittil
Serina Loose Berge
30.01. Ellen Rettedal
06.02. Elfrid Marie Helle
10.03. Ragnvald Fossan
09.02. 16.02. 09.03. 30.03.
Frida Erika Auno-Olbrekk
Emma Strand Berge
Andreas Barka Berglund
Johanne Skjørestad Espedal
David Ravnås
Nikolas Sandvik
Mathilde Ulvestad Frontéri
Vilde Tjessem Holta
Liam Tjeltveit-Fjermestad
Einar Kvan Frøland
Selma Antonsen
Lydia Danielsen Helmikstøl
Markus Mæhle-Moen
Lilja Thime Rygh
Ruth Idsøe Sævik
Selmer Hjorteland Veland
01.03. Jessika Ann-Mari Olsson
og Mikael Henningsen Söderberg
Strand
02.02.
16.02.
02.03.
09.03.
22
Timo Byberg Fjetland
Siril Holta
Karsten Soppeland
Ola Soppeland
Mathias Østerhus Gudvangen
Thea Dyvik Valheim
Ask Elyan Bjørheim Kirchin
Werner Voster
Amalie Barka Dale
Storm Olsen
24.-26.april: Bibeldagar NLM
27.april: Temakveld NMS /Normisjon
1.mai: Nattverdmøte NLM
3.mai:Ungdomsforening
10.mai:Laurdagskafe
11.mai: Kristen muslimmisjon
31.mai: Ungdomsforening
5.juni: Nattverdmøte NLM
14.juni:Ungdomsforening
14.juni:Laurdagskafe
15.juni: Søndagsmøte NLM
Velkommen til
Jørpeland
kirke:
Gudstjenester m/søndagsskole:
Søndag kl. 11.
Babysang: Mandag kl. 1030
Bønn og lovsang: Mandag kl. 2000
(hver 14. dag)
Barnekoret: Tirsdag kl. 1630
Klubben for ungdom med hjelpebehov: Tirsdag kl. 18 (månedlig)
Konfirmanter: Tirsdag/torsdag kl. 1730
Speidere: Tirsdag/onsdag kl. 18
Alpha-kurs: Onsdag kl. 1930 (høst)
Kulturkvelder: Følg med i Strandbuen
TenKraft og Nattkafeen er i kafeen på
kraftverket. Fredag og lørdag (hver 14.
dag)
Se vår hjemmeside:
Jørpeland-menighet.no
Facebook: Jørpeland Menighet
Gravlys
04.02. 08.02. 08.02. 21.02. 23.02. 25.02. 09.03. Anstein Heggheim
Per Haualand
Knut Rein
Øyvind Johansen
Inga Barka
Jan Edvard Berg
Anita Medby
Mange ønskjer å tenne lys
på gravene. Her kjem ei
lita påminning til deg som
brukar slike lys som er på
bilete. Det er fint om du
festar dei godt. Det høyrest kanskje utruleg ut, men kråke og
skjære likar å ta dei med seg, og det er
problem med at dei forsøplar markene
rundt kyrkjegarden. Verst er det når
dei kjem på marker som blir slått og då
kjem i dyrefòret. Metallet som er i desse
lysa er ikkje magnetisk og blir ikkje
fanga opp verken av haustingsmaskin
med magnet eller magnet som ofte blir
brukt i storfe.
Siv Fossan, kyrkjeverge i Forsand
OPPSLAGSTAVLA
Solefallsmesse
Torsdag kveld 1. mai, litt før solnedgang, blir det friluftsgudsteneste i Kuvika mellom
Jørpeland og Tau. I nokre år har det vore ei slik gudsteneste i solefall i overgangen
mellom april og mai. Mellom 50 og 100 personar har brukt å møte fram i Kuvika
desse kveldane. Dei har fått med seg ei heilt spesiell oppleving, særleg når veret
har vore fint.
Det er Kulturutvalet i Jørpeland kyrkjelyd som har ansvaret for friluftsgudstenesta.
I år har dei fått soknepresten i Strand, Martin Ivar Arnesen, til å leie gudstenesta.
Ei friluftsgudsteneste varer oftast ikkje meir enn ein halvtimes tid. Det blir nokre få
songar og enkle bøner. Etter gudstenesta blir det tent bål om forholda tillet det.
Dei som vil få med seg denne spesielle gudstenesta, bør vere på plass kl. 20.45.
Gudstenesta startar like etter dette. Det kan vere lurt å ta med camping-stol eller
sitjeunderlag. Og før gudstenesta er ferdig, er det eit håp at ein kan sjå sola gå ned
over Rennesøy i vest.
FREDHEIM ARENA, SANDNES
Sett av 14. juni 2014
SAMMEN I BØNN OG TRO
Lise Karlsen
Lill May Vestly
- selv om fasaden slår sprekker
Påmelding til Mødre I Bønn:
www. momsinprayer.no
Samarbeidspartnere: NKSS - SØNDAGSSKOLEN - Kvinner i Nettverk - JesusKvinner
Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) ønsker å gi mennesker håp.
Vi ønsker å gi barn i Vest-Afrika håp om en bedre framtid og vi ønsker
å være med og løfte helsetilbudet i Mongolia. Vi ønsker å være med
og gi håp til forfulgte kristne i Sentral-Asia og å gi kvinner i Etiopia
håp om å kunne føde et sunt og friskt barn – og selv overleve fødselen. Men mest av alt ønsker vi å gi mennesker håp om en bedre
fremtid og håp om et evig liv.
BLI FAST GIVER!
Send sms med koderord
NLM FG + e-postadresse til 2377
eller se nlm.no. Du kan også gi en
enkeltgave på NLMs gavekonto
8220 02 90131
23
JØRPELAND
Jørpeland
Åpningstider: 8-22 (9-20)
Alt innen elektroarbeid - Varmepumper
Eltervaag Elektro as
Tungland, 4100 Jørpeland
tel. 51 74 83 70 - 918 60 895 - fax. 51 74 91 91
Vi er til hjelp ved gravferd og minnestund. Vi har utstilling av
gravsteiner i kontoret. Audun Ingvaldstad og Berit Nag.
Ryfylkeveien 1986, 4120 TAU. Tlf.51 74 87 00
Vi har kun én, vi skal gøre glad...
www.revisjonryfylke.no
Tlf 51 74 90 40
Hos AutoMester har vi kun én, vi skal gøre glad. Dig. Derfor har vi lavet AutoMester
ServiceSikring i samarbejde med forsikringsselskabet Lloyd’s of London.
Hvis du har spørgsmål om AutoMester ServiceSikring, er du velkommen til at ringe til
AutoMester’s hovedkontor på tlf. 63 41 89 88. Du kan også besøge vores homepage på
Horvath
Piano Service
Internet. Adressen er www.automester.dk.
Vi glæder os til at gøre dig til en gladere bilist. Velkommen.
AutoMester
Flere glade bilister
Tlf. 51 74 14 40 - www.jorpelandservice.no Ryfylkevegen 953 (v/Esso)
24
SCHWEITZER · LARSEN & KNUDSEN 01.02
Årdalstunet
Telefon: 51 75 11 50
Jørpeland tlf. 51 74 91 95
SKO OG MOTE FOR UNG
OG VOKSEN DAME
®
Byggefirma med lange og gode tradisjoner.
Prøv vår nye byggshop i Krossen
på Forsand.
Tlf 51 70 31 12
Istvan Horvath
-Pianostemmer
-Tekniker
-Pianoentertainer
Hjelmeland Tlf. 924 24 098
Stein mek.
verksted as
Tlf. 51 70 38 55
Fax 51 70 39 52
Tlf. 51 74 72 04
• Maling • Tepper • Tapeter •
• Verktøy • Maskiner •
• Gardiner • Kjøkkenutstyr •
mob. 917 68 710
LANDBRUK
MURAR
Vikaneset Sør
TLF. 51 75 04 40 - FAX 51 75 04 74
VERKSTADARBEID
Sentralgodkjenning
4130 Hjelmeland
Tlf./Fax.: 51 75 03 65
Mobil: 992 40 907
Trodla-Tysdal Turiststasjon
MØBLER/TREVARE
tlf. 51 75 01 51 / mobil. 959 90 867
web: www.trodla-tysdal.no
Meieribyggete-post: post@trodla-tysdal.no
Tlf: 51 74 33 00
LANDBRUK
Kraftfôr – tilskuddsfôr – gjødsel
– såvarer – ensilering - plantevern
Tannlege
Finn Middelthon
OVERNATTING
HAGEMØBLER
HEILTREPLATER
Tlf 51 74 77 45
• SELSKAPSLOKALER•
- Godt gjort er bedre
enn godt sagt!
Traktorspesialisten
RING 51 75 27 75
Service: Ingolf Ullestad
• Regnskap • Firmaregistrring
mob. 90 91 70 83
• Årsoppgjør • Datatilkobling
e-post: ingolf.ullestad@valtra.no
• Scanning av bilag
LÅSESMED
Jørpeland - 51 74 14 00
Årdal - 51 75 42 50
HAR DU
LÅSE-PROBLEMER?
STÅLBYGG
Boks 36, 4130 Hjelmeland
Tlf.: 51
Transport av husholdningswww.r-m-v.no
og industriavfall.
Brensel,
skog- &
landbruk
Mob.
901og99
055
Salg
av traktor
redskaper:
Sven Lenaal • 991 68 MALER
435
Er tanken tom?
RØRLEGGERMESTER
REKNESKAP
LEIF
Regnskap - Firmaregistrering
Sandnes
Obed
Årsoppgjør - Datatilkobling
ANDREASSEN
Scanning av bilag
Tlf. 408 53 157 - Hjelmeland - 916 88 348
e-post: jmhovda@start.no
tlf: 51 68 MASKINELL
13 00
0410
11:00:46
0410Visittkort
VisittkortJorunn.pdf
Jorunn.pdf 20-04-10
20-04-10HOGST/FRAMKJØRING.
11:00:46
- ditt lokale regnskapskontor
STØLANE • 4233 ERFJORD
MOB 995 83 445
FAX 52 79 70 23
TRANSPORT AV:
• TØMMER • RUNDBALLER
• TRELAST M.M.
TANGO HÅR OG TERAPI
TØMMERMENN
TANGO
TANGO
HÅR
OGTERAPI
TERAPI
OsaHÅR
bru
- 4130OG
Hjelmeland
Osa
Hjelmeland
Osabru
bru- 4230
- 4230
Hjelmeland
Jorunn
Alvær
Hauge
Alvær
Hauge
Jorunn
Alvær
Hauge
TlfJorunn
51752210
- mob
90571332
VELKOMMEN
EDB REGNSKAP as
Aut. regnskapsførerselskap
Refleksolog
Refleksolog
4130 Hjelmeland
SB Rørleggerservice
Tlf.:
Tlf.:51
5175
7522
2210
10
tlf/fax. 51 75 11 50 / 51 75 11 51
51 75 00 99 /
Healer
Mob.:
Healer
Mob.:905
90571
71332
332Tlf.980
www.hjelmeland-bygg.no
67 352
Kontonr.:
Kontonr.:
Sandetorjå,
tlf. 51 75 0632111001471
2832111001471
www.mesterhus.no
Mobiltlf.
977 05 jorunaha@online.no
270
Frisør
E-post:
SERVICE
Frisør
E-post:
jorunaha@online.no
BEIS I
KULDA!
SJØTRANSPORT
TJÆRALIN
Alt innen
SKYSSBÅT
AS Tlf. 51 75 95 00TÅLER FROST
elektroinstallasjon
post@hjelmeland.com
Jon ArneBrannvarsling
Helgøy
www.hjelmeland.com
Sivilingeniør
4167 Helgøy
Tlf. 90 10 35 55
Tlf. 51750345
www.pgi.no
Oveoljeprodukter
Breiland
Alt iTerje
olje og
tlf 51 75 11 21/ mob 920 51 661
e-post: tebreila@online.no
Ove Breiland
SKTerje
Langeland
as
telefon 957 93 757
Alt51
i olje
og 21
oljeprodukter
Tlf.
75 11
- 920 51 661
tebreila@online.no
Bygdaposten a.s.
Telefon51
5175
7526
264040
Telefon
4130 Hjelmeland
Tlf. 51 75 07 03 / 51 75 07 44
Helge Barka
Barka, Jørpeland
Tlf. 51 74 71 70/975 38 175
– dine muligheter
Kontor Forsand og Tau
Telefon: 51 74 48 80
post@tf-regnskap.no
www.tf-regnskap.no
Stihl-butikken
regnskapskontor
SkogAutorisert
og hagebruk
Jørpeland Servicenter as
Tlf 51 74 14 40 - www.hagia.no
Jørpeland Bilverksted as
4100 Jørpeland
Tlf 51 74 08 80
Ditt lokale sagbruk
Bilverksted - bildeler - rekvisita
Preikestolvn. 7
Jørpeland
TLF 51 74 02 40
Godkjent teleinstallatør
Traktorer,
Traktorer, redskaper,
redskaper,
Ring
verksted,
m.m.
verksteder,motorsager
motorsager m.m.
Ryfylke Malerservice
4137
Årdal
4137 Årdal
Spesialsag som tilbyr
trelast i de fleste
dimmensjoner
TUR OG RUTEKJØRING
VI STÅR TIL TJENESTE
Begravelsesbyrå
Mob. 913 47 764
Leirstad - utleige for
Vi bringer - ring
51 74 99 10
OLJE
Trenger du
maler?
• disel • fyringsolje
• parafin
• koks
Vår kunnskap
• smøringsolje
• reperasjoner
• plast• båtlagring
Strand og Hjelmeland
Tlf. 51 75 42 30weekends og leirar
INTERNATER • STORKJØKKEN
MØTESAL • KONFERANSEROM
Avd. Årdal • Tlf. 51 75 42 30
JørpelandTLF
- 5151 74
99 10
75 28 27
Mand.-fred. 08.00-16.30. 4137 Årdal
Tlf. 51 75 24 06
Tau
51
74
68
35
FAX
51
75
00
85
Lørd.
09.00-13.00
Tlf. 51 74 83 71
Mob. 416 23 896
Tlf. 51 75 29 35
Mob. 932 99 880
VVS-arbeid innan nybygg,
reparasjonar, driftsbygningar,
rehabilitering.
Kort/Langtidsutleie
HJELMELAND
FURUTANGEN
MISJONSSENTER
BUSS AS
70 38 10
Jørpeland tlf. 51 74 14 00
Hjelmeland tlf. 51 75 45 00
Årdal
tlf. 51 75 42 50
Jeg tilbyr alt innen låse-systemer. Filing av nøkler. ÅRDAL:
Levende opptatt av det
• Bulktransport • Kranbil •
• Langtransport •
GAUTHUNS
CONTAINERUTLEIE
OG TRANSPORT
AS4110 FORSAND
Grøndal,
• KURS/KONFERANSE •
Salg: Roald Schmidt
mob. 91 54 22 91
e-post: roald.schmidt@valtra.no
MOB. 40 41 11 15
STRAND / HJELMELAND
Tlf. 51 74 98 61
Mob. 98 26 77 46
4120 Tau, Mob. 907 34 039
Tlf. 51 74 20 40
fax. 51 75 20 41
GJERDING
Jørpeland 51 74 98 10
Hjelmeland 51 75 05 49
E-post: post@ardal-landbruk.no
Rørlegger • VVS • Varme & bad
LANDBRUKSPRODUKTER
4137 Årdal
Tlf. 51 75 26 40
Fax. 51 75 27 11
TRANSPORT
Utleige for kortere eller
lengre tidsrom.
Jan E. Bjørnstad
Tlf.Kvalitetssikring
51
74 73 58
Avdeling Årdal
Tlf. 51 75 42 30 - Fax 51 75 42 40
RØYRLEGGJAR
BOSSCONTAINERE
MURMESTER
Velkommen til ein god handel og personleg service!
Tlf. 91 53 97 03
Tlf. 90 94 49 59
RENOVASJON
Gaver til alle anledninger
Opningstider:
Kvardagar
8.00 - 16.30
Laurdag
9.00 - 13.00
4120 Tau, tlf. 51 74 07 90
Tlf. 51 75 17 14
Mob. 975 26 085
solskjerming • gardin • voksduk
tapet • maling • gulvbelegg
Vakttelefon: 99 55 50 65
E-post: bp@bygdaposten.no
Finn ein skatt
PÅ NMS GJENBRUK
Pynteting, bruksting,
bilder m.m.
Varer kan leverast i butikken
Opningstider på TAU:
måndag - fredag 10.00-17.00 laurdag 10.00 - 14.00
25
PrOSt
Sigrid Sigmundstad
Telefon kontor: 40439245.
Mobil: 90871457.
Kontor: Hjelmeland kyrkjekontor Epost: prost@hjelmeland.kyrkja.no
Strand og Jørpeland sokn
Kyrkjeverje:
Trond Hjorteland
Kontortider: Måndag - fredag
09.30-14.00
Telefon: 51 74 11 30
Telefaks: 51 74 11 31
e-post: kyrkja@strand.kommune.no
Nettside:www.strand.kyrkja.no
Hjelmeland KYRKJEKONTOR
Hjelmeland, Fister og Årdal sokn
Strand kyrkjelyd
Kyrkjeverje:
Kontor:
Kontortider: Olav Frantzen
Bankbygg 2, 2. etasje
Tysdag-fredag 09.00 – 14.00
Telefon: e-post: Nettside:
404 39 240
kyrkjeverje@hjelmeland.kyrkja.no
www.hjelmeland.kyrkja.no
Sokneprest:
Ole Dagfinn Østhus
mob. 415 56 705
Kantor: Anne-Berit Rinde Bjelland
Diakon/Trusopplærar: Ingebjørg Vik Laugaland
Oppsynsmann:
Åsmund Thomsen
Kyrkjetenar Hjelmeland: Ola Dale
Kyrkjetenar Årdal: John Leikvar Nessa
Kyrkjetenar Fister: Åsmund Thomsen
Kyrkjetenar Jøsenfjorden: Bente Tednes Gjil
Soknerådsleiar Hjelmeland: Trygve Brandal
Soknerådsleiar Fister:
Anne Berit Verpe
Soknerådsleiar Årdal:
Gunnar Vika
Strand KYRKJEKONTOR
Sokneprest: Adm.leiar: Organist: Kateket: Ungdomsarbeidar: Kyrkjetenarar: Soknerådsleiar: Martin Ivar Arnesen
Liv Åse Gaard
Geir Arve Helvig
Bodil Sande Turøy
Anita Grødem
Jan Guttorm Sædberg og
Wenche Krogevoll
Harald Nesvåg
Jørpeland kyrkjelyd
Sokneprest: Bård Boye
Menighetsforvaltar: Gro Wersland Nag
Organist: Ragnvald Kristian Sørensen
Kateket/
Ungdomsarbeidar:
Mia Christina Raustein
Trusopplærar:
Edel Kvindesland
Kyrkjetenarar Jan Guttorm Sædberg og
Wenche Krogevoll
Soknerådsleiar: Jon Vogt Engeland
For å få kontakt med prest mellom kl.17.00-08.00:
FORSAND KYRKJEKONTOR
Beredskapstelefon 948 32 880
Forsand sokn
Kyrkjeverje: Kontortider: Telefon: Telefaks: e-post:
Nettside: Siv Fossan
Månd. - fred. 09.00-14.00
51 70 01 70
51 70 00 06
kyrkjekontoret@forsand.kommune.no
www.forsand.kyrkja.no
Forsand kyrkjelyd
Sokneprest: Kyrkjelydsarbeider: Organist: Ungdomsarbeider:
Kyrkjetenar: Soknerådsleiar: Ole Wollert Meyer,
mob. 415 61 737
Irene Idland Thu
Hege Tungland Langbakk
Monica Persen Lerang
Bodil Rettedal
Ragnhild Rettedal
Kyrkjeskyss: Ring Per Hagen tlf. 99513384
26
Preiketekstar
Søndag 27.april – 2.s.i påsketida: Joh 21,1-14
Søndag 04.mai – 3.s. i påsketida: Joh 10,11-18
Søndag 11.mai – 4.s. i påsketida: Joh 16,16-22
Laurdag 17.mai – Grunnlovsdag: Luk 1,50-53
Søndag 18.mai – 5.s. i påsketida: Joh 15,1-8
Søndag 25.mai – 6.s. i påsketida: Luk 18,1-8
Torsdag 29.mai – Kr. himmelfartsdag: Mark 16,19-20
Søndag 01.juni – Søndag før pinse: Joh 15,26-27
Søndag 08.juni – Pinsedag: Joh 20,19-23
Måndag 09.juni – 2.pinsedag: Joh 16,5-11
Søndag 15.juni – Treeiningssøndag: Matt 28,16-20
Søndag 22.juni – 2.s. i treeinigstida: Matt 3,11-12
Gudstenester i Hjelmeland
HJELMELAND KYRKJE
ÅRDAL KYRKJE
FISTER KYRKJE
Søndag 4. mai. kl. 11
Gudsteneste v/Sigmundstad. Nattverd. Offer: Evangeliesenteret
Søndag 11. mai kl. 11
Konfirmasjonsgudsteneste v /Østhus
og Laugaland.
Offer: Kyrkjelydsarbeidet
Søndag 27. april kl. 11
Gudsteneste v/ Østhus, Laugaland
og konfirmantar. Offer: KRIK
Laurdag 17. mai kl. 11
Familiegudsteneste v/ Sigmundstad
Offer: Sjømannskyrkja
Laurdag 24. mai kl. 11
Konfirmasjonsgudsteneste v /Østhus
og Laugaland.
Offer: Kyrkjelydsarbeidet
Laurdag 17. mai kl. 09.30
Familiegudsteneste v/ Østhus.
Offer: Misjonsprosjektet
Søndag 1. juni kl. 11
Gudsteneste v/ Østhus. Nattverd.
Offer: Lærarakademiet.
Søndag 8. juni kl. 11
Pinsedagsgudsteneste v/ Østhus.
Nattverd. Offer: Israelsmisjonen
Laurdag 10. mai kl. 11
Konfirmasjonsgudsteneste v /
Østhus og Laugaland.
Offer: Eige barne-og ungdomsarbeid
Laurdag 17. mai kl. 11
Familiegudsteneste v/ Østhus.
Offer: Amnesty int.
Torsdag 29. mai kl. 11.15
Gudsteneste på Furutangen v/Bård
Boye. Nattverd. Offer: NMS
JØSENFJORDEN BEDEHUSKAPELL
Søndag 25. mai kl. 11
Konfirmasjonsgudsteneste v /Østhus og Laugaland.
Offer: Kyrkjelydsarbeidet
Med atterhald om endringar
Sjå også våre heimesider: www.hjelmeland.kyrkja.no
Full distribusjon
Returadresse:
Preikestolen
Pb. 188
4126 Jørpeland
Gudstenester i Strand og Forsand
STRAND KYRKJE
JØRPELAND KYRKJE
FORSAND KYRKJE
Søndag 27. april kl.11:
Gudsteneste v/Arnesen. Dåp.
Barnekoret Tryfena deltar.
Søndagsskule.
Søndag 27. april kl.11:
Gudsteneste v/Boye. Dåp.
Søndagsskule.
Søndag 4.mai kl.11:
Gudsteneste. Søndagsskule/gjeng.
Nattverd. Offer til Misjonshøgskolen
Søndag 4. mai kl.10.30/12.30:
Konfirmasjonsgudsteneste v/Boye.
Laurdag 10. mai
kl.10.30/12.30/14.30:
Konfirmasjonsgudsteneste v/Boye.
Søndag 11.mai kl.11:
Familiegudsteneste v/skulehuset
i Øvre Espedal. Sang av Minifutt.
Offer: Tilbygg kyrkja. Etterpå blir det
grilling m/salg av pølser og ulike
aktivitetar for store og små.
Søndag 18. mai kl.11:
Gudsteneste v/Boye. Dåp, nattverd.
Søndagsskole.
Laurdag 17.mai ca.kl.11:
Festgudsteneste v/Ole Wollert
Meyer. Offer til Kirkens Nødhjelp.
Søndag 25. mai kl.11:
Gudsteneste v/Sigmundstad. Dåp.
Søndagsskole.
Laurdag 24.mai kl.12: Konfirmasjonsgudsteneste v/Ole Wollert
Meyer. Offer til kyrkjelydsarbeidet.
FURUTANGEN, RANDØY:
Kr. Himmelfartsdag torsdag 29.mai
kl.11.30: Gudsteneste v/Boye.
1.pinsedag, 8.juni:
Gudsteneste i Lyse kapell. Nærare
info om tidspunkt blir annonsert.
IDSE OG IDSAL BEDEHUS
Søndag 1.juni kl.11:
Gudsteneste v/ Boye.
Søndag 15.juni kl.11:
Gudsteneste. Nattverd. Offer til
Misjonsprosjekta i Etiopia og Bangladesh.
Laurdag 3. mai kl.11/13:
Konfirmasjonsgudsteneste v/Arnesen og Turøy.
Søndag 11. mai kl.11/13:
Konfirmasjonsgudsteneste
v/Arnesen og Turøy.
Laurdag 17. mai kl.11:
Familiegudsteneste v/Arnesen.
Søndag 25. mai kl.11:
Gudsteneste v/Arnesen.
Dåp, nattverd.
FURUTANGEN, RANDØY:
Kr. Himmelfartsdag torsdag 29.mai
kl.11.30: Gudsteneste v/Boye.
Søndag 1.juni kl.11:
Gudsteneste v/ Sigmundstad.
Nattverd.
Pinsedag søndag 8. juni kl.11:
Gudsteneste v/Arnesen.
Dåp, nattverd.
MØLLEPARKEN:
Søndag 15.juni kl.13.30:
Gudsteneste v/Arnesen.
Pinsedag søndag 8. juni kl.11:
Gudsteneste v/Boye. Nattverd.
Søndag 15.juni kl.11:
Gudsteneste v/Boye. Dåp, nattverd.
Søndag 22.juni kl.11:
Gudsteneste. Nattverd. Offer til
Misjonsprosjekta i Etiopia og Bangladesh.
Med atterhald om endringar
Sjå også våre heimesider: www.strand.kyrkja.no og www.forsand.kyrkja.no