Trykk i bildet

Transcription

Trykk i bildet
Bekken i fokus
Medlemsblad for LKB Østfold
Nr 3 2012 Årgang 9
Legers empati påvirker pasientenes sykdom
Trenger regler for tilrettelegging på jobben
Tidlige tiltak ved tegn på nedsatt arbeidsevne
Rettighetskurs
ØSTFOLD
Landsforeningen for kvinner med Bekkenløsningsplager
Et medlemsblad for LKB Østfold
Tilsluttet Norges Handikapforbund
1
Et medlemsblad for LKB Østfold
STYRET I LKB ØSTFOLD
I LKB ØSTFOLD
STYRET STYRET
I LKB ØSTFOLD
Styret
ST
TYRET I LK
KB ØSTFOLD
D
Leder
2
A
Aagaard
Bekke
en
i Fokus re
edaksjon
Tone Camilla Lillestølen Maria
E-post
Marita
Herstad
Redaktø
ør
Sarpsborg
tone.lillest
mail.com
Tone Camitolen@getm
illa
Lillestøle
en
Leder
Maritaa Herstad
Telefon
69 14 67 87
gjerne imot tip
ps.
Vi tar g
Sarpsborg
gMobil
41 31 42 67
HAR
DU
U
NOEN
INNS
SPILL,
TIPS,
Redaksjjon:
Maria
Aag
gaard
67 87
69 14
Telefon
E-post
tone.lillestolen@getmail.no
INNLEG
GG, ARTIKLER
R,
Tone Ca
amilla
Lillestøle
en
Sarpsborg
g
41 31 42
Mobil
4 67
Styrem
medlem/
SKILDRINGER ELLER
Tone
Lillestølen
Maria A
Aagaard
ToneCamilla
Camilla
Lillestølen REISES
Leder
Leder
41
21
Mobil
72
7
89
MENIN
NGER,
SEND DE
ET TIL OSS.
E-post
Sekretæ
ær
Maria
L.
Aagaard
Marita
Herstad
Styremedlem
Sarpsborg
Telefon:
69mail.com
14 67 87
E-post
tone.lillesttolen@getm
Sarpsborg
Telefon
69 14 67 87
sendesimot
til: tip
Innlegg
Mobil:
413 14 26741 21 72 89
gjerne
ps.
Vi targg
eirikaag@online.no
Mobil
Mobil
41 31 42 67
Prost
KU
rogsvei
HAR DU
NOEN29
INNS
SPILL, TIPS,
tone.lillestolen@getmail.no
Maria Aag
gaard
E-post
eirikaag@online.no
arpsborg
1710
Sa
E-post tone.lillestolen@getmail.no
INNLEG
GG, ARTIKLER
R,
e-post:
n@getmail.com
tone.lillestolen
Sarpsborg
g
Styrem
medlem/
REISES
SKILDRINGER
ELLER
Marita
He
erstad
41
21
Mobil
72
7
89
MENIN
NGER,
SEND
DE
ET
TIL OSS.
Sekretæ
ær
Maria L. Aagaard
Styremedlem
Korrekttur:
Halden
E-post
Marita
Herstad
Sarpsborg
Styret
Erika
N
Nesteng
Marita
Herstad
Økomoni- Telefon
g sendes til:
Innlegg
69 18 39 79 41 21 72 89
eirikaag@online.no
Mobil
Sørumsand
Prost
Krogsvei 29
Mobil:
412
99 511
ansvarlig
41 29 95 11 eirikaag@online.no
Mobil
og trykk:
Layout
E-post
arpsborg
1710 Sa
Mobil
41 29 95 11
maritaherstad@yahoo.no
ST
TYRET I LK
KB ØSTFOLD
D
Bekke
en
i Fokus69re
kk,
Halden.
17
1edaksjon
91 07
HFTryk
E-post
e-post:
n@getmail.com
tone.lillestolen
E-post
maritaherstad@yahoo.no
Redaktø
Opplag::ør225
stad@yahoo
maritaher
o.no
Marita
He
erstad
Tone
Cami
illa Lillestøle
en
Leder
Marita
a Herstad
Korrekttur:
Halden g
Sarpsborg
mité:
Valgkom
Erika
N
Nesteng
Marita
Herstad
Økomoni- Sabina Haansen 18 39 79
Redaksj
Marita jon:
Herstad 41 21 95 11
67
87
69 14
Telefon Hanne
Sørumsand
C.
Sigholt
Sekretær
Tone
Ca
amilla Lillestøle
en
ansvarlig
Hege
A.29
Wendel
herstad@yahoo
o.no
maritah
Sarpsborg
g
Sekretær
95
11
og trykk:
Layout
41
31
Mobil
42
4
67
miØkonom
MobilCamilla Lillestølen
41 29 95 11
Halden
Maria
A
Aagaard
Anette
Simonsen
97
48
4
06
Tone
Leder
kk, Halden. 69 17
1 40
91 07
HFTryk
98 62 52 62
Mobil
E-post
ansvarlig
E-post
maritaherstad@yahoo.no
Marita
Herstad
Mobil
59 31 74
@online.no
anesim@
Mobil:
911 34 566 99
Sarpsborg
Opplag:
: 225
E-post
stad@yahoo
maritahertolen@getm
o.no
tone.lillest
Erika N
Nesteng 69 39 81
8 58
hege_we@msn.com
E-post
Telefon mail.comhannesigholt@yahoo.com
69 14 67 87
g
gjerne imot tip
ps.
Vi
tar ve.no
sab-m@on
nline.no
irka@liv
mité:
Valgkom
Mobil
41 31 42 67
HAR
DU
U
NOEN
INNS
SPILL,
TIPS,
SabinaAag
Ha
ansen
Marita Herstad 41 21 95 11
Maria
gaard
E-post
tone.lillestolen@getmail.no
Hanne C.
Sigholt
INNLEG
GG,
R,
Revisor
: ARTIKLER
Sekretær
herstad@yahoo
o.no
maritah
Sarpsborg
g
miØkonom
Styrem
medlem/
REISES
SKILDRINGER
ELLER
nnSimonsen
Hultberg97
6948
8206
48
Evy
Gun
Halden
Anette
41840
98 21
6272
5289
62
41
Mobil
7
MENIN
NGER,
SEND DE
ET TIL OSS.
huldra@
@halden.net
lig
ansvar
Sekretæ
ær
Maria
L.
Aagaard
Mobil
99
59
31
74
@online.no
anesim@
Styremedlem
Styremedlem
Maria L. Aagaard
E-post
Erika N
Nesteng 69 39 81
8 58
1. Varra
Sarpsborg
E-post
hannesigholt@yahoo.com
g sendes til:
Innlegg
Bekken i Fokus redaksjon eirikaag@
sab-m@on
nline.no
irka@livve.no
online.no
Mobil:
Mobil 412 17 28941 21 72 89
Prost Krogsvei
29
Redaktør:
Innlegg
sendes til:
Valgkomité:
maria.aagaard@yahoo.no
E-post
eirikaag@online.no
arpsborg
1710 Sa
Hanne C. Sigholt
Revisor:Maria L. Aagaard
Prost Krogsvei 29
e-post: tone.lillestolen
n@getmail.com
nn
Hultberg
Evy Gun
18 72
82 48
1710 Sarpsborg
Mobil:
416921
89
Marita He
erstad
huldra@
@halden.net
Ansvarlig redaktør:
e-post:
E-post: eirikaag@online.no
Korrekttur:
Halden
1. Varra
Tone
Lillestølen
Erika N
Nesteng
Herstad
ØkomoniBekken
i Fokus
redaksjon
Ønsk
ker
duhannesigholt@yahoo.com
nMarita
noen
snakke
med?
79
69 å
18 39
Telefon
Marita
Herstad
Sørumsand
Redaktør:
Innlegg
sendes
Valgkomité:
ansvarlig
95 11til:
41
29
og trykk: m)
Layout eddsyndrom
Like
h
hjelper
like:
Vi er kvinnerMobil
som selv
har
bekkenl
løsningsplag
er
(bekkenle
Redaksjon:
Layout
og
trykk:
Mobil:
41
29 95 11
Mobil
41
29
95
11
Bekken
i
fokus
redaksjon
Hanne C. Sigholt
Prost Krogsvei 29
Maria
kk,
Halden.L.69Aagaard
17
1 91 07
HFTryk
E-post HFTrykk,
LKB
Ø Camilla
Østfold
har Lillestølen
likemanns og
g rettighetsh
hjelpere
som
m kan svare
på spørsmål
lmaritaherstad@@yahoo.com
om:
Tone
Halden.
E-post
maritaherstad@yahoo.no
1710 til:
Sarpsborg
41 21 72 89
Opplag::Mobil:
225
Innlegg
sendes
Valgkomité:
Redaktør:
stad@yahoo
maritaher
o.no
ngstilbud
•
Behandling
gs
–
og
treni
Maria
Aagaard
Tlf.:
69
Prost Krogsvei
29 17 91 12
Thore Simonsen
Tone Camilla
Lillestølen
Ansvarlig
redaktør:
e-post:
E-post: eirikaag@online.no
• 1710
Rettighete
er
Marita
Herstad
Opplag:
170
Revisor:
mité:
Valgkom
Sarpsborg
Kersti Klevjer
Thøgersen
Tone Lillestølen
hannesigholt@yahoo.com
duHaansen
nhverdagsråd
noen
åC.dsnakke
med?
Sabina
Marita
Herstad
41 21 95
11
• ker
Praktiske
h
Hanne
C. Sigholt Ønsk
Evy
Gunn
Hultberg
69 18 82 48
Ansvarlig
redaktør:
Hege.A.
Wendel
tone.lillestolen@getmail.no
Marita
Herstad
Hanne
Sigholt
Sekretær• Litteratur
herstad@yahoo
o.no
maritah
Sarpsborg
g
om
bekkenl
øsningsplage
er
Tone Camilla
Lillestølen
Like
h
hjelper
like:
Vi
er
kvinn
er
som
selv
har
bekkenl
løsningsplag
er
(bekkenle
eddsyndrom
m)
huldra@halden.net
miØkonom
Redaksjon:
Layout
og trykk:
Mobil: 41 29 95 11
Halden
Anette Simonsen 97 48
4 40 06
Layout:
62
Mobilandre
62svare
•og
Eller
ehjelpere
ting98
du
vilm52
snakke
LKB
Ø Camilla
Østfold
har Lillestølen
likemanns
g rettighetsh
som
kan
på
lmaritaherstad@@yahoo.com
om:
lig
ansvar
Tone
HFTrykk,
Halden.
Mobil
99om
59Revisor:
31spørsmål
74
@online.no
anesim@
Redaksjon:
Allkopi
v/ Silja
Digranes
E-post
ngstilbud
•
Behandling
gs
–
og
treni
Erika N
Nesteng 69 39 81
8 58
Maria
Aagaard
Tlf.:E-post
69 17 91 12 hannesigholt@yahoo.com
Tone Camilla
Lillestølen
Evy Gunn Hultberg
sab-m@on
nline.no
irka@liv
ve.no
• EMANNSH
Rettighete
er
TA
KO
ONTAKT
M
MED
LIKE
HJELPERE
E,
HUSK
V
VI
HAR
T
TAUSHET
TSPLIKT!
Marita
Herstad
Opplag:
170
Revisor:
Maria Aagaard
Telfon: 69 18 82 48
Trykk: Allkopi
Vi
tar gjerne
imot Kersti
tips. •Klevjer
Praktiske
h
hverdagsråd
d
Hanne
C. Sigholt
Evy
Gunn
Likemann
Thøge
ersen
69 eva.huldra@gmail.com
14 17 41
91 35
52 60
0Hultberg 69 18 82 48
Marita Herstad
Revisor
:
HAR DU NOEN INNSPILL, TIPS,
INNLEGG,
ARTIKLER,
REISESKILDRINGER
ELLER
MENINGER, SEND DET TIL OSS.
• Opplag:
Litteratur
om
bekkenløsningsplage
Hege Wendel Likemann
170ølen
Tone Cam
69 er
milla
Lillestø
14 67Evy
87Gunnnhuldra@halden.net
41
31
42
67
7
Hultberg 69 18 82 48
e ting du vil snakke om
huldra@
@halden.net
Likemann
Anette• Simonsen
S Eller andre
97 48 40 06
0
Likemann
agaard
41 21 72 89
9
1. Varra Maria Aa
LKBs
formålsparagraf
Bekken
ii Fokus
redaksjon
Vi tarTAgjerne
mot
tips!
Likemann
Marita
H
Herstad
41 29 95 TSPLIKT!
111
KO
ONTAKT
M
MED
LIKE
EMANNSH
HJELPERE
E,
HUSK
V
VI
HAR
T
TAUSHET
LKB
skal
søke imot
å ivareta
til kvinner
medtil:
bekkenløsningsplager
ved å spre informasjon
Redaktør:
Innlegg
sendes
Valgkomité:
Vi tar
gjerne
tips. interessene
Likemann
Kersti
Klkvinner,
evjerreiseskildringer
Thøge
ersenpårørende
69
14 17det
41 til oss.
91som
35 52
60
0
Har du noen
innspill,
tips,
innlegg,
artikler,
eller
meninger,
send
om
lidelsen
til
rammede
deres
og
helsepersonell
i kontakt
Hanne
Sigholt
ProstARTIKLER,
KrogsveiREISESKILDRINGER
29
Maria
L.kommer
Aagaard
HAR DUC.
NOEN
INNSPILL, TIPS, INNLEGG,
ELLER
MENINGER,
SEND
DET TILmed
OSS.
Likemann LKB
Tone
69 14
milla Lillestø
ølen for økt kunnskap
67forskning
87
41 31
42
67
7
disse kvinnene.
skalCam
videre
arbeide
og
på
området,
samt
behan1710 Sarpsborg
Mobil: 41 21 72 89
Likemann
Anette Simonsen
S
97
48 40
06
0
dlingstilbud,
hjelpeordninger
og trygderettigheter
for kvinner medE-post:
bekkenløsnings-plager.
(§ 2 i
Ansvarlig
redaktør:
e-post:
eirikaag@online.no
Likemann
Maria
Aa
agaard
41
21
72
89
9
LKBs formålsparagraf
vedtektene
av
2003)
Tone
Lillestølen
LKBs formålsparagraf
LKB skal søke å ivareta
interesseneMarita
til
kvinner
å spre
Ønsk
ker
duhannesigholt@yahoo.com
n
noen
å ved
snakke
med? Marita
Likemann
Hmed bekkenløsningsplager
Herstad
41 29 95
111
Herstad
LKB
skal
søke
å
ivareta
interessene
til kvinner
med bekkenløsningsplager
ved
å spre informasjon
informasjon
om lidelsen
til rammede kvinner, deres pårørende
og helsepersonell
som kommer
LKBs
virksomhet
Like
h
hjelper
like:
Vi
er
kvinn
er
som
selv
har
bekkenl
løsningsplag
er
(bekkenle
eddsyndrom
m)
i kontakt med
disse
kvinnene.
LKB
skal
videre
arbeide
for
økt
kunnskap
og
forskning
på
Redaksjon:
Layout
og
trykk:
Mobil:
41
29
95 11
om
lidelsen
til
rammede
kvinner,
deres
pårørende
og
helsepersonell
som
kommer
i kontaktDiagmed
LKBs virksomhet bygger på diagnosearbeid, informasjonsarbeid og likemannsarbeid.
området,LKB
samtØstfold
hjelpeordninger
og trygderettigheter
for
kvinner
medpå spørsmållmaritaherstad@@yahoo.com
og
Øbehandlingstilbud,
har Lillestølen
likemanns
g rettighetsh
hjelpere
som
m kan
svare
om:
Tone
Camilla
HFTrykk,
Halden.
disse
kvinnene.
LKB
skal
videre
arbeide
for
økt
kunnskap
og
forskning
på
området,
samt
behannosearbeid
motavmyndighetene
og de offentlige innstanser, samt helsepersonell. Inforbekkenløsnings-plager.
(§ 2rettes
i vedtektene
ngstilbud
• 2003)
Behandling
gs 69
– og
treni
Maria
Aagaard
Tlf.:
17
91 12
dlingstilbud,
hjelpeordninger
og trygderettigheter
for kvinner
bekkenløsnings-plager.
2i
masjonsarbeid
går hånd i hånd
med
diagnosearbeidet,
ogmed
rettes
mot kvinner som selv(§har
•
Rettighete
er
LKBs virksomhet
Marita
Herstad
Opplag:
170
Revisor:
vedtektene
av
2003)
plagene, deres pårørende,
helsepersonell
og offentligheten. Likemannsarbeidet rettes både
LKBs virksomhet bygger på diagnosearbeid,
og likemannsarbeid.
• informasjonsarbeid
Praktiske hverdagsråd
h
d
Hanne
C. Sigholt
Evy Gunn Hultberg 69 18 82 48
mot
kvinnene
og
deres
pårørende.
Diagnosearbeid
rettes
mot
myndighetene
og
de
offentlige
innstanser,
samt
helsepersonell.
LKBs virksomhet
•
Litteratur
om
bekkenl
øsningsplage
er
huldra@halden.net
Informasjonsarbeid går hånd i hånd med diagnosearbeidet, og rettes mot kvinner som selv har
LKBspårørende,
virksomhet
bygger på
diagnosearbeid,
informasjonsarbeid
og likemannsarbeid. DiagLKB
plagene, deres
helsepersonell•og offentligheten.
Likemannsarbeidet
rettes
Eller andre
e ting
du vil snakke
om både
nosearbeid
rettes mot myndighetene
og
mot kvinnene
og
pårørende.
Er
enderes
interesseorganisasjon
for kvinner
de
offentlige
innstanser, samtog
helsepersonell.
Informed
bekkenløsningsplager,
styres av lagets
masjonsarbeid
går hånd
i hånd
med diagnosearbeidet,
mot kvinner som selv har
økonomiske
forhold,
i tillegg
til styremedlemmenes
kapasitetog
ogrettes
innsats.
LKB TA KO
ONTAKT
M pårørende,
MED
LIKE
EMANNSH
HJELPERE
E, offentligheten.
HUSK VI
V HARLikemannsarbeidet
T
TAUSHET
TSPLIKT!rettes både
plagene,
deres
helsepersonell
og
Er en interesseorganisasjon
for kvinner
og styres
av lagets
Vi tar gjerne
imot
tips.medKlbekkenløsningsplager,
Likemann
Kersti
evjer
Thøge
ersen
69
14
17
41
91
35
52
60
0
mot
kvinnene
deresTIPS,
pårørende.
økonomiske
forhold,
i tillegg tilog
styremedlemmenes
kapasitet og innsats.
HAR
DU
NOEN
INNSPILL,
INNLEGG,
ARTIKLER, REISESKILDRINGER ELLER MENINGER, SEND DET TIL OSS.
2
Likemann
Et medlemsblad
for LKB Østfold
Tone Cam
69 14 67 87
milla Lillestø
ølen
41 31 42 67
7
LKB
Likemann
Anette Simonsen
S
97 48 40 06
0
Er en interesseorganisasjon for kvinner med bekkenløsningsplager, og styres av lagets
Likemann
Maria Aa
agaard
41 21 72 89
9
LKBs
formålsparagraf
økonomiske
forhold, i tillegg til styremedlemmenes kapasitet og innsats.
Likemann
Marita Herstad
H
41 29 95 111
LKB skal søke å ivareta interessene til kvinner med bekkenløsningsplager ved å spre informasjon
Leder og redaktør
Hei alle sammen!
Ja, i skrivende stund kan en si at høsten snart er på hell
og vinteren setter inn med minusgrader og snø, eller
det som verre er slaps og speilglatte veier. Om litt under
fire uker er julen godt i gang. Uff, hvor har tiden blitt av?
Dagene og ukene går så altfor fort. Det er sikkert svært
mange som meg som sliter med tidsklemma og å få
tidskabalen til å gå opp!
I høst har NHF hatt nedskjæringer på arbeidsstokken,
og mange ansatte har måttet gå. Det er utrolig trist for
dem det gjelder, men også for hele NHFs organisasjon,
noe vi er en del av. Medlemmer merker kanskje ikke så
mye av det i det vanlige, men de som har benyttet seg
av råd og veiledningstjenesten, mister dette tilbudet. Nå
er det opp til regionene og landsforeningene og prøve
å lose de som trenger det videre til NAV, kommune,
hjelpemiddelsentraler, advokater osv.
Man kan høre på regionkontorene, eller snakke med
en likemann. Men den svært gode tjenesten som NHFs
veiledningstjeneste gjorde, er nok borte for alltid.
Siden siste medlemsblad har vi hatt sommeravslutning,
middag for senoritaer, medlemsmøte og tur til badeland.
Du finner små referater inne i bladet og litt bilder.
NHF Øst har arrangert to dialogmøter og to kurs for
alle som er brukerrepresentanter i råd og utvalg. Det er:
rådene i kommune og fylkeskommune, utvalgene til NAV
lokalt og fylke og NAV hjelpemiddel eller helseforetak
fylke eller høyere opp i systemet. Det er kjempefine
møter og kurs og som vi to brukerrepresentanter i LKB
Østfold kan delta på. Personlig har jeg vært så heldig at
jeg har fått vært på alle fire arrangementene.
NHF Øst har også hatt høstkonferanse som Marita og
Hege deltok på, Foruten årsmøte er høstkonferansen
regionens viktigste arrangement, og det er derfor veldig
bra at LKB Østfold var tilstede (referat i bladet).
NHF Øst har også hatt kurset ”Samarbeid Øst” som
Marita og jeg var på, Der var fokus på at lagene skulle
innlede samarbeid med hverandre, landsforeningslag
med landsforeningslag, kommunelag med kommunelag
og landsforeningslag med kommunelag. Det ble også
lagt vekt på hvor viktig det er at lagene har egne
hjemmesider og at de oppdateres jevnlig, helst hver uke.
NHF Øst hadde rettighetskurs der jeg var kursleder og
Hege var deltaker (referat i bladet).
LKB arrangerte likemannshelg i Trondheim og Marita og
jeg deltok (referat i bladet).
Som brukerrepresentant i fylkeskommunen har jeg fått
være med på kartlegging av bibliotek i Østfold. Vi er
ikke riktig ferdig for i år. De få vi ikke klarer i år fortsetter
vi med de på nyåret. Det er veldig artig og svært nyttig
å kartlegge så det er tilgjengelig for alle også for
bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede,
astmatikere og allergikere.
Hvis du som medlem, og bor i Sarpsborg, har en sak til
f.eks. NAV, kommunen eller hjelpemiddelsentralen, som
kan være lik for mange bekkenkvinner, så send det til
meg! Jeg skal da bringe det videre til et handikappolitisk
utvalg, hvor jeg er sekretær. Der kan vi ta opp saker på
generelt grunnlag.
Hvis du ikke har vært inne på lagets hjemmeside er det:
www.lkbostfold.no Vi har fått mye skryt for hjemmesiden
og den er svært godt besøkt. Gå inn og ta en titt du
også!
Dato for de første arrangement i 2013 er i skrivende stund
ikke fastsatt. Vi sender ut innbydelser ca 4 uker før. Håper
mange støtter opp om vårens arrangementer!
Tilslutt ønsker jeg dere alle en riktig God Jul og et riktig
Godt Nytt År! Lad opp batteriene og kos dere med
familie og venner, så ses vi til året
Med vennlig hilsen
Tone Camilla Lillestølen
Innhold
Legers empati påvirker pasientens sykdom
4
- Trenger regler for tilrettelegging på jobben
6
Viktig med tiltak ved tegn på nedsatt arbeidsevne 8
Bekkenløsning i Den norske
mor og barn-undersøkelsen
8
Lage noe småting til jul?
11
Kom i form i vinterhalvåret!
11
Et inkluderende og tilgjengelig samfunn for alle
12
Bli bevisst kurs i Egypt – for økt velvære!
13
Sommeravslutning i LKB Østfold 14
Medlemsmøte15
Middag for Senoritaer15
Familiedag på badeland 16
Avspenningsteknikker17
Referater18
Lkb likemannskurs18
Referat hjelpemiddelmesse øst
18
Nhf Øst høstkonferanse18
NHF Øst Rettighetskurs19
Meld inn din familie i LKB Østfold
21
Send inn ditt svar!
22
LKB Østfold trenger din e-postadresse!
22
Ønsker du noen å snakke med? 22
Snart er det jul igjen!
23
Runde julekaker23
3
Artikler
Legers empati
påvirker pasientens sykdom
De italienske diabetespasientene løp større risiko for bestemte komplikasjoner dersom
legen deres hadde lavt målt empati i forskernes test. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Av: Marianne Nordal journalist
21. september 2012
Forskere analyserte sammenhengen mellom
legers empati og sykdomsutfall blant over 20 000
diabetespasienter i den italienske provinsen Parma.
medisinsk utfall som gjør det mulig å generalisere
funnene til å gjelde ulike kulturer og helsesystemer.
Det sier en av forskerne, Mohammadreza Hojat ved
Department for Psychiatry and Human Behavior
ved amerikanske Thomas Jefferson University, i en
pressemelding.
Italia har, i likhet med Norge, et offentlig helsevesen
uten helseforsikringsordninger, der økonomiske
forutsetninger for å få god legehjelp i liten grad
spiller inn.
- Legges stor vekt på empati
Helsekriteriet som ble undersøkt hos pasientene
var om de ble innlagt med bestemte metabolske
komplikasjoner i løpet av ett år. Det ble gjort fordi
slike komplikasjoner kan tenkes å kunne forhindres av
en god oppfølging fra lege.
Blant legene med høy empatiscore ble 29 av 7224
innlagt, mens hele 42 av de 6434 pasientene til legene
som scoret lavt ble lagt inn med slike komplikasjoner.
Dette er en stor nok forskjell til at de italienske og
amerikanske forskerne bak studien mener at legenes
empati spilte inn på pasientenes helse. De har
publisert funnene i tidsskriftet Academic Medicine.
I pasientklager er ofte manglende empati og
dårlig kommunikasjon årsaken til at pasienten er
misfornøyd, ifølge en artikkel på forskning.no i
fjor, der forsker ved Senter for medisinsk etikk,
Reidar Pedersen var intervjuet.
•
Les: Mangelfull kunnskap om legers empati
Men det legges stadig større vekt på å kommunisere
godt med pasienten – det er viktig i alle møter
mellom lege og pasient, sier Trond Markestad.
Han er professor i klinisk medisin på Universitetet
i Bergen, der han underviser medisinstudenter.
Markestad er også leder i Den norske legeforenings
Råd for legeetikk.
4
- Det å få en god kontakt mellom pasienten og
legen kan gjøre at pasienten får en større tillit til og
trygghet på at det han eller hun gjør i behandlingen
er riktig.
- Kan spare tid på empati
Noe som ikke sto så sentralt tidligere, men som
også er blitt viktigere i legegjerningen, er å se
den helhetlige sammenhengen i pasientens helse,
forteller Markestad.
- Dette er den biopsykososiale modellen, altså å se
på pasientens rolle i sitt miljø og det å se mennesket
som helhet. Det er pasienten som eier sykdommen
sin, og vi legger fokus på å lytte til pasienten, sier han.
- Vanskelig å måle empati
Vi mangler forskning på legers empati, konkluderte
Reidar Pedersen med i sin studie.
Men Markestad mener knapp tid og empati bør være
forenelig, og vel så det.
Noe av problemet er at det ikke er så lett å måle
legers empati. Som i den nye studien, bruker man
ofte selvrapportering fra personene som testes.
- Erfaringen viser faktisk at du sparer tid på å være
god til å kommunisere med pasienten, sier han.
- Gjelder også psykologene
Studien fra det italienske helsevesenet er ikke den
første forskningen som viser hvordan forholdet til
behandleren kan spille en rolle i hvor godt det går for
meg og deg som pasienter.
Trond Jacob Markestad (Foto: Haukeland sykehus)
- Det er et veldig stort omsorgsfokus både i
utdanning og etterutdanning av leger i Norge.
- I grunnutdanningen legges det nå mer enn tidligere
vekt på god kommunikasjon med pasienten, etikk og
det å vise empati.
Personlige egenskaper hos legen spiller inn, men alle kan lære å bli mer
empatiske, mener Markestad. (Foto: Colourbox)
Reidar Pedersen påpekte i artikkelen på forskning.no
i fjor at tidspress kanskje kan være et forhold som kan
redusere empatien hos en travel fastlege.
- Jo, folk er forskjellig, men alle kan lære å bli bedre,
sier Markestad.
Spørsmålene var 20 i tallet, og legene rangerte
svarene sine på en sjutrinns-skala fra sterkt enig til
sterkt uenig. Forskerne har også brukt den samme
målemetoden i en tidligere studie.
- Den nye studien tar hypotesen vår et skritt videre.
Sammenlignet med den første studien, er det mange
flere pasienter og leger med, vi måler et annet
- Diabetes er vanskelig å leve med, og det at du føler
at du har helsepersonale rundt deg som er støttende
og forståelsesfulle – er rimelig at kan gjøre utslag, sier
han.
- Men empati er vel delvis en personlig egenskap – vil
ikke noen alltid ha mindre empati enn andre?
Testet for empati
I studien ble empatien hos de 242 legene målt med
Jefferson Scale of Empathy (JSE). Legene svarte på
spørsmål som tok utgangspunkt i at empati handler
om å forstå pasientens bekymringer, smerter og
lidelse, og å ha et ønske om å hjelpe vedkommende.
I den forrige studien så de en klar sammenheng
mellom to målbare helseverdier i pasientenes
kropper, og legenes empatiscore. Den gangen var
antallet pasienter bare rundt 200.
Han er ikke overrasket over at legenes empati så ut
til å påvirke helseutfallet til diabetespasientene i den
italienske studien.
Spørsmålene som legene skal besvare, fungerer ikke
alltid godt i å måle det de skal, ifølge Pedersen.
Ifølge Trond Markestad er det et stort fokus på
empatirelatert opplæring i legeutdanningen, men
Pedersen mener på sin side at vi fortsatt vet for lite
om hvordan denne egenskapen faktisk utvikles på
legestudiet.
En norsk doktoravhandling finner blant annet at
terapeuter gir dårligere behandling når kjemien
mellom dem og pasienten skurrer.
– Man har undersøkt flere sider ved
kommunikasjonstrening og empati. Men vi vet lite
om hvordan det å lære seg biomedisin og ulike
undersøkelsesmetoder påvirker empatien. Enkelte
studier tyder på at legene blir for opptatt av å stille
diagnose og velge riktig behandling, og mindre
opptatt av å finne ut hva dette betyr for pasienten, sa
han til forskning.no ifjor.
Både terapeutens personlige egenskaper, som
det å se seg selv som ufeilbarlig, og et dårlig
forhold til enkeltpasienten kan påvirke kvaliteten på
behandlingen negativt, ifølge avhandlingen til Helene
Amundsen Nissen-Lie som avla denne på Psykologisk
Institutt ved UiO.
Referanse:
S. Del Canale, et. al. The Relationship Between
Physician Empathy and Disease Complications: An
Empirical Study of Primary Care Physicians and Their
Diabetic Patients in Parma, Italy. Academic Medicine.
September 2012.
•
Les: Terapeuter bør gå i seg selv
5
Artikler
- Trenger regler for
tilrettelegging på jobben
Tilrettelegging for gravide på jobb er ofte helt opp til kvinnene selv å kjempe for. Ofte føler
de det er lettere å få sykmelding av legen, ifølge en ny doktoravhandling.
Søndag 30. september 2012
Av: Marianne Nordal journalist
I samarbeid med Høgskolen i Bergen
Institutt for helse og samfunn på Universitetet i Oslo.
Gravide som kvinnen hun har intervjuet, søker støtte i
nettforaene.
Men en del gravide kvinner syns det er vanskelig å gå
til arbeidsgiveren sin for å be om tilrettelegging eller
avlastning på jobb, blant annet fordi de føler at de
ikke blir tatt på alvor.
Noen syns det er lettere å gå til legen og be om
sykemelding enn å gå til sjefen, ifølge Haukeland
Fredriksen.
For å unngå situasjoner som favoriserer de gravide
som har størst forhandlingsmakt mot sjefen i sin
arbeidssituasjon trenger vi et system eller regelverk
som sikrer at alle gravide med helseplager har lik rett
til tilpasning og avlastning på jobb.
(Foto: Colourbox)
Slik systemet er i dag, er det opp til den gravide
selv å skulle forhandle med sjefen sin om behovet
for tilrettelegging på jobb. Og gravide kvinners
forhandlingsmakt overfor arbeidsgiver varierer fra
person til person, forklarer Eva Haukeland Fredriksen.
Trenger regelverk som sikrer tilpasning
“Jeg vet at graviditet ikke er en sykdom, og at jeg ikke
er syk. Men hva er jeg da?” spør en av kvinnene i en
nettdebatt som Haukeland Fredriksen har analysert til
doktorgraden hun har avlagt .
Haukeland Fredriksen arbeider og underviser ved
Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi på
Høgskolen i Bergen, men avla doktorgraden ved
6
Disse forventningene blir ikke til i et vakuum, mener
Haukeland Fredriksen. Hun mener at media må ta en
del av ansvaret for superkvinnedyrkingen.
- Media viser bilder av gravide kvinner i syvende
måned på spinning og en gravid Kari Traa som
hopper i fallskjerm. Men media viser samtidig til høye
sykemeldingstall, og en mistro til gravide kvinner som
ikke klarer å yte som før skinner ofte igjennom, sier
forskeren.
- Mange er redd for å bli sett på som unnasluntrere,
at de skal få mindre interessante arbeidsoppgaver
og være en belastning for andre hvis de ber om
tilpasning eller blir sykemeldte, sier Haukeland
Fredriksen, som er utdannet både fysioterapeut og
sosiolog.
I doktorgraden sin har hun analysert kvinners
forventninger og erfaringer om jobb og helse i
graviditeten.
Ansvaret bør ikke hvile på den gravides skuldre, men
løftes opp på et høyere, politisk nivå, fortsetter hun.
Haukeland Fredriksens forskning viser at mange
gravide kvinner har svært høye forventninger til seg
selv og hva de kan mestre. De forventer at de skal
klare å jobbe, trene og takle hverdagen som før, og
tar det som et personlig nederlag hvis det ikke går
slik.
Mindre stigmatisert mer regelverk?
Noen kvinner tar dette til seg, andre gjør det ikke.
Noen ender med å presse seg for langt på jobb i
forhold til hva helsen kan tåle.
Kun halvparten av norske, gravide kvinner som mener
at de trenger tilrettelegging på arbeidsplassen får
det.
- Det er stor forskjell på forhandlingsmakten til en
gravid 18-åring med gatekjøkkenjobb og en 40-åring
i en høytstående lederstilling. Men det skal ikke
være sånn at du må være tøff nok for å få hjelp, sier
Haukeland Fredriksen.
medlemmer i en pasientforening for kvinner med
bekkenløsningsplager. Funn herfra ble satt opp mot
bildet som media tegner av hvordan det er å være
gravid.
Hun tror at gravide med svangerskapsplager ville
føle seg mindre stigmatisert med et bedre regelverk
for svangerskapsomsorg i ryggen, der gravide
får tilrettelagt for sine behov uavhengig av deres
individuelle forhandlingsmakt.
- Det skal ikke være sånn at du må være tøff nok for å få
hjelp, sier førsteamanuensis, Eva Haukeland Fredriksen.
Marthe Berg-Olsen
Ingen eureka-løsning
Men spesialtiltak for gravide kan ha utilsiktede,
negative effekter også.
Det konkluderer Haukeland Fredriksen i
doktoravhandlingen.
- Gravide kvinner er allerede en sårbar gruppe på
arbeidsmarkedet.
Fremhever den gravide superkvinnen
Forskeren har brukt bekkenløsning som utgangspunkt
for analysen av kvinners forventninger og erfaringer
med hvordan man kan balansere jobb og helse i
graviditeten.
- Spesielle tiltak for denne gruppen kan gjøre dem
enda mer utsatte, og i verste fall kan gravide bli skvist
ut av arbeidsmarkedet, tror Haukeland Fredriksen.
Hun har sammenlignet diskusjoner i åpne
nettfora for gravide med intervjuer av
Bli trodd
I en del norske kommuner er det laget ordninger
der den gravide sammen med en jordmor og
arbeidsgiver kommer frem til gode løsninger, slik
Ikke alle er like fornøyde og upåvirkede i svangerskapet som dette, og sliter med
plager og det å skulle møte samfunnets krav under graviditeten. (Foto: Colourbox)
som pauser, kortere arbeidsdag og endring av
arbeidsoppgaver.
Når dette blir etterfulgt ser vi at behovet for
sykemeldinger går ned.
Dette er vel og bra, mener Eva Haukeland Fredriksen,
men likevel ikke helt uproblematisk.
- Har vi som kvinner virkelig så lite makt at vi trenger
å ha med oss en fagperson til arbeidsgiveren vår for å
bli trodd? spør hun.
- Pass på deg selv
”Omstridt legitimitet” er et sentralt begrep i
Haukeland Fredriksens forskning.
Det vil si at det er uenighet om vanlige
svangerskapsplager, som bekkenløsning, skal
legitimere en spesiell beskyttelse i form av
tilrettelegging, avlastning eller sykemelding.
Bekkenløsning er en kontroversiell og subjektiv
lidelse, og diagnosen stilles ofte kun på bakgrunn
av pasientens egen opplevelse av smerte og
funksjonsnedsettelse.
Mange gravide kvinner med bekkenløsningsplager er
i tvil om tilstanden er alvorlig nok til å be om spesiell
tilrettelegging eller fritak fra daglige plikter.
I nettdebattene står kvinnene sammen, og danner en
annen stemme om hvordan det er å være gravid, enn
den som ofte er å finne i avisene.
- Budskapet i nettdebattene er ”lytt til kroppen
din”, ”vi må passe på oss selv” og ”det som er bra
for mor, er bra for barnet”. Dette står i sterk kontrast
mot ”gravide klarer alt”-holdningen i media, sier
forskeren.
7
Artikler
Viktig med tidlige tiltak ved tegn på
nedsatt arbeidsevne
Forebyggende tiltak i arbeidslivet er en
effektiv måte å hjelpe arbeidstakere til å bli
stående i jobben, viser en ny undersøkelse
fra det finske Arbetshälsoinstitutet. Ved
hjelp av en modell for tidlig støtte, kunne
man identifisere de enkelte arbeidstakerne
som viste tegn på sviktende arbeidsevne, og
derfor hadde behov for individuell støtte og
oppfølging.
Hentet fra Statens arbeidsmiljøinstitutt
Ifølge studien er lederens rolle sentral i arbeidet
med oppfølging av arbeidstakerens arbeidsevne.
Studien viser at det også er viktig å forankre arbeidet
i bedriftskulturen, slik at det blir en naturlig del av
arbeidsplassens normale virksomhet.
Viktig å sette inn tiltak i tide
Forskere ved det finske instituttet uttrykker at ledere
bør ha tilgang til opplæring og en modell for hvordan
man oppdager tidlige tegn på nedsatt arbeidsevne,
og hvordan man tar opp spørsmål knyttet til
arbeidsevnen. Slik vil det bli enklere for lederne å
vite hvordan man skal følge opp tegn på nedsatt
arbeidsevne videre.
Å arbeide på en slik måte gjør det lettere å oppdage
faktorer som påvirker arbeidsevnen og å ta opp
problemer til diskusjon. Det gir et godt grunnlag for
å kunne sette inn nødvendige tiltak i tide, fremmer
studien.
Tidlige støttetiltak kan omfatte fleksible løsninger for
arbeidstid, endringer i turnus, kompetanseutvikling
og optimering av arbeidsbelastningen. Disse
tiltakene kan være både midlertidige og permanente.
Ved behov kan tiltak også samordnes med
bedriftshelsetjenesten.
I denne studien undersøkte man hvor godt modellen
for tidlig støtte lot seg integrere i arbeidslivet,
og om den kunne bidra til å opprettholde og
forbedre arbeidevnen til de undersøkte. Studien ble
gjennomført i to organisasjoner innen varehandel,
og data ble samlet inn ved hjelp spørreskjema i
løpet av en oppfølgingsperiode på tre år. Studien
hadde også en intervensjonsdel hvor lederne i
organisasjonene deltok. Disse fikk opplæring i, og var
med i, utviklingsarbeid der formålet var å forbedre
ferdighetene i å gi tidlig støtte til arbeidstakere med
tegn på nedsatt arbeidsevne.
Skreddersydde løsninger for behovene på
arbeidsplassen
Tilnærmingen var basert på utviklingssamtaler med
de ansatte og modeller for tidlig støtte som lederne
i samarbeid med HR-ansatte utarbeidet spesifikt
for den enkelte organisasjonen. Ledere fikk bedre
oversikt over arbeidsevnen og ble flinkere til å tilby
ansatte flere former for støtte.
I oppfølgingsperioden fikk de ansatte bedre tilgang
til tidlig individuell hjelp for å bli stående i jobben, og
mange av de ansatte mente flere forandringer hadde
skjedd til det bedre.
Fremfor alt var det enklere å ta opp spørsmål
knyttet til arbeidsevne med leder i tillegg til at
bedriftsledelsens holdning til tiltak for å støtte
personalets arbeidsevne var mer positiv.
Flere mente også at det hadde blitt vanligere å
diskutere forhold rundt arbeidsevne med kolleger.
Bekkenløsning i Den norske mor og
barn-undersøkelsen
MoBa er forkortelsen for Den norske mor og barn-undersøkelsen. MoBa er et
samarbeidsprosjekt mellom Medisinsk Fødselsregister og Folkehelseinstituttet. Over 100
000 svangerskap ble inkludert i perioden 1999 - 2008. De siste barna som deltok ble født i
2009. Blant veldig mange spørsmål i spørreskjemaene var det også noen som omhandlet
bekkenløsning. Forskere og klinikere har blitt oppfordret til å ta del i forskningen.
Av: Anne Randi Høidahl
Hvor mange deltok i MoBa undersøkelsen?
I 2006 i artikkelen ”Mor-og-barn-undersøkelsen skal
gi nye svar” i Tidsskrift for Den norske legeforening
skriver P. Magnus: ”Litt over 40 % av de spurte har
8
sagt at de vil være med. Når kvinnen deltar, gjør
omtrent 80 % av partnerne det samme. Deltakelse
innebærer at den kommende mor avgir en urinprøve
og en blodprøve i uke 17 og en blodprøve etter
fødselen (…). Hun gir også tillatelse til at det tas
en blodprøve fra navlestrengen. Videre skal tre
spørreskjemaer besvares i løpet av svangerskapet
og fire etter fødselen frem til barnet er sju år. Skriftlig
gir kvinnen også tillatelse til at det kan hentes inn
opplysninger fra helseregistre og fra sykehusene. For
den kommende far innebærer deltakelse at han avgir
en blodprøve og svarer på et spørreskjema.”
Kan MoBa finne ut hvordan de som får
bekkenløsning kan hjelpes?
I nyhetsbrevet fra 2007 ble foreldrene Alicia Zuñiga
og Per Birger Bø intervjuet. De har tre gutter. Alicia
sa ja til å delta i Mor og barn -undersøkelsen i 2000.
Hun har vært plaget av bekkenløsning under alle
tre svangerskapene, og var det fortsatt da hun ble
intervjuet og den yngste gutten var 3 år gammel.
Hun håpet at resultater fra MoBa kan gi svar på
hvorfor noen kvinner får bekkenløsning og hva slags
hjelp som fungerer: ”– Hvis vårt bidrag kan føre til
kunnskap som forebygger at folk blir syke eller gjør at
de kan få bedre behandling, er det veldig bra,” sier
Alicia.
Forstå årsaker til langvarige sykmeldinger i
svangerskapet
I Protokollen fra juli.2005 for Den norske mor og
barn -undersøkelsen, pekes det på at prosjektet
har betydning for å forstå årsaker til langvarige
sykemeldinger i svangerskapet. Undersøkelsen kan si
noe om hvordan sykdom og sosiale forhold påvirker
risikoen for uføretrygding i det lange løp: ”Mange
kvinner opplever at sykdommer som debuterer i
svangerskapet, slik som bekkenløsning, kan ha stor
betydning for senere helse og deltakelse i yrkeslivet.”
Smerter fra bekkenleddene – de gravide selv
rapporterte
I MoBa undersøkelsen var det de gravide selv som
ga opplysningene om de hadde bekkenløsning eller
ikke. De fylte ut spørreskjemaene selv og svarte på
spørsmål om de hadde smerter fortil i symfysen og på
begge sider ved iliosakralleddene bak i bekkenet.
I Nyhetsbrev 2007 fra MoBa det lagt fram data fra
de 50 000 gravide som hadde deltatt til da. 5 % av
de gravide oppga å ha bekkenløsning i 17. uke i
svangerskapet. 20 % rapporterte bekkenløsning ved
30. svangerskapsuke.
I følge Nyhetsbrev 2012 fra MoBa rapporterte ei av sju
gravide at hun hadde smerter fra leddene i bekkenet
da hun var 30 uker ut i svangerskapet. 11 prosent av
førstegangsfødende som deltok i undersøkelsen og
18 prosent av de andregangsfødende, rapporterte at
de hadde bekkenløsning. 21 prosent av mødrene som
hadde to eller flere svangerskap bak seg hadde slike
smerter.
Doktorgrad og forskningsartikler om
bekkenleddsyndrom basert på data fra MoBa
M.Sc. og manuellterapeut Elisabeth K. Bjelland bruker
betegnelsen bekkenleddsyndrom når kvinnene
har smerter fra alle tre ledd: Symfysen foran og
fra begge iliosakralledd bak. Hun disputerte for
graden PhD fredag 13. april 2012. Bjelland er ansatt
ved Avdeling for psykosomatikk og helseatferd ved
Folkehelseinstituttet og har vært knyttet til Institutt
for klinisk medisin, Akershus universitetssykehus,
Universitetet i Oslo.
Hennes doktoravhandling har tittelen «Pregnancyrelated pelvic girdle pain: reproductive risk
factors and prognosis». Hun har publisert flere
forskningsartikler med bakgrunn i sin forskning
på data fra MOBa. Bjelland og medarbeidere ved
Nasjonalt folkehelseinstitutt, har funnet mange
faktorer som sier noe om risiko for å få bekkenløsning
i svangerskapet og om bekkenløsningen vil vare ved
etter fødsel. Hormoner ser ut til å spille en rolle.
Jo verre smerter i svangerskapet – jo større risiko
for vedvarende smerter
Å ha smerter fra symfysen og begge iliosakralledd
samtidig, altså det Bjelland kaller bekkenleddsyndrom
(på engelsk pelvic girdle pain) var mest alvorlig. I
svangerskapsuke 30 rapporterte 15 % av kvinnene
at de hadde bekkenleddsyndrom. 2,5 % rapporterte
om alvorlig grad av bekkenleddsyndrom. ½
år etter fødselen hadde 18,5 % av kvinnene
som fikk bekkenleddsyndrom i svangerskapet,
fortsatt smerter i ett eller to bekkenledd. 3.0%
hadde fortsatt bekkenleddsyndrom med smerter
fra alle tre bekkenledd. 0.5% hadde alvorlig
bekkenleddsyndrom. Jo verre bekkensmertene
hadde vært i svangerskapet, jo lenger tid tok det å bli
bra igjen etter fødselen.
Jo flere fødsler - jo større risiko for å få
bekkenløsning
Førstegangsfødende hadde lavest risiko
for å få bekkenløsning. Risikoen for å få
alvorlig bekkenleddsyndrom var over doblet
for andregangsfødende og tredoblet for
tredjegangsfødende sammenlignet med
førstegangsfødende.
Jo yngre alder ved første menstruasjon - jo større
risiko for å få bekkenløsning
Bjellands forskning viser at faktorer som bestemmer
når ei jente får sin aller første mens kan bety noe
for om hun får bekkenleddsyndrom når hun blir
gravid. Risikoen for å få bekkenløsning i et framtidig
svangerskap, er større jo yngre kvinnen var da hun
fikk sin aller første menstruasjon. Blant deltakerne i
MoBa fikk 20.6% bekkenleddsyndrom av dem som
hadde fått sin første mens før de var 11 år. 16.3%
av dem som fikk mensen da de var 12 år, og 12.7%
av dem som fikk mensen etter 14 års alder hadde
bekkenleddsyndrom i svangerskapet. Blant kvinner
som fikk sin første menstruasjon tidlig og som også
var overvektige, var det spesielt høy forekomst av
bekkenleddsyndrom.
9
Artikler
Lage noe småting til jul?
Angst og depresjon i svangerskapet øker risikoen
for vedvarende smerter etter fødsel
Kvinner som rapporterte om angst og depresjon
i svangerskapet hadde dårligere prognose
seks måneder etter fødsel for å bli kvitt
bekkenleddsmertene. Om den gravide opplever
angst eller depresjon ser det altså ut til at sjansene
hennes for å bli bra igjen av bekkenleddsyndrom
etter fødselen, påvirkes negativt. Dette gjelder
også når det i forskningen korrigeres for andre
faktorer. Bjelland tenker at kanskje har disse
kvinnene økt oppmerksomhet mot smerten, kanskje
tolker de smerten annerledes enn kvinner uten
angst og depresjon. Hun viser til at depressive
personer i større grad har katastrofetanker.
Angst og depresjon kan bety at kvinnene da får
uhensiktsmessige bevegelsesmønstre, er mindre
i fysisk aktivitet og sjeldnere deltar i sosiale
aktiviteter. Men sammenhengen mellom vedvarende
bekkenleddsyndrom og angst eller depresjon, kan
også skyldes nevrofysiologiske mekanismer. Kvinner
med angst og depresjon kan ha mindre effektiv
smertehemming, og de kan være mer sårbare for at
langvarig smerte kan påvirke sentralnervesystemet.
Protokoll Den norske mor og barn-undersøkelsen
07.07.2005 http://www.fhi.no/dav/03D960589D.pdf
Hva kan hjelpe ved bekkenleddsyndrom?
Bjellands forskning viser at symptomer på angst og
depresjon, tungt fysisk arbeid, tidligere ryggsmerter,
ung alder og lavt utdanningsnivå var risikofaktorer
for å få bekkenleddsyndrom i svangerskapet. Fysisk
aktivitetsnivå før svangerskapet eller røyking i
svangerskapet betydning ikke noe for utvikling av
bekkenleddsyndrom.
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/14710528.12029/abstract
7,7 % av de gravide brukte krykker som
hjelpemiddel ved gange. Men krykker er ikke
alltid anbefalt.
Elisabeth K. Bjelland mener at helsepersonell
bør identifisere og følge opp gravide med sterke
bekkenleddssmerter i svangerskapet. Spesielt
viktig er dette om de gravide har angst og/eller
depresjon. Hun peker på at tilrettelegging av
gravides arbeidsplass kan bidra til å forebygge
bekkenleddsmerter. Det samme kan tiltak for å
redusere overvekt hos kvinner i fertil alder.
I Am J Obstet Gynecol.: “Pelvic girdle pain in
pregnancy: the impact of parity” av Bjelland
EK, Eskild A, Johansen R og Eberhard-Gran M.
Epub 2010 May 26. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/
pubmed/20510180
I et intervju i TV2 i april 2012 sa Bjelland:
” – I dag anbefales kvinner å trene i svangerskapet,
men hos kvinner med bekkenløsning kan trening
medføre økte smerter. Derfor må treningen ofte
reduseres eller tilpasses under selve graviditeten.
Men det er viktig å få trent seg opp etter
svangerskapet.”
Og: ” – De må kunne forholde seg til smertene på en
bra måte. Jeg kjenner disse kvinnene og de trenger
ofte å redusere antall gjøremål.”
Her har jeg funnet opplysningene:
Nyhetsbrev 2012 fra Den norske mor og barnundersøkelsen http://www.fhi.no/dav/4c2e70c7e6.pdf
Nyhetsbrev 2007 fra Den norske mor og barnundersøkelsen http://www.fhi.no/dav/6709671a5b.
pdf
10
Hvordan:
Mål og klipp/kutt til
mønsterark. Lim de
utklipte papirbitene på
fyrstikkesken. Klipp
til eller print ut ett
bilde, klipp til ramme
og lim disse sammen,
så på esken. Lag et
stempelavtrykk, og klipp til sånn du vil ha og lim på.
Hvis du vil ha mer pynt som snøfnugg eller bling kan
du gjerne det.
Mor-og-barn-undersøkelsen skal gi nye svar – artikkel
i Tidsskrift for Den norske legeforening 22.06.2006
http://tidsskriftet.no/article/1395412
Mor og barn-undersøkelsen - Antall tidligere fødsler
øker risikoen for bekkenløsning http://www.fhi.no/
eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_558
7&MainArea_5661=5587:84683:15,1216&MainLe
ft_5587=5544:84683::0:5675:3:::0:0
MoBa - Hvorfor plages noen kvinner av
bekkenløsning etter fødsel? Publisert 15.11.2012
http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=
MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,1216:1:0:0
:::0:0&MainLeft_5565=5544:100154::1:5569:1:::0:0
I BJOG: “The effect of emotional distress on
persistent pelvic girdle pain after delivery: a
longitudinal population study” av EK Bjelland, B
Stuge, B Engdahl og, M Eberhard-Gran. Article first
published online: 26 Oct 2012
I BJOG: “Age at menarche and pelvic girdle
syndrome in pregnancy: a population study of 74 973
women” av Bjelland EK, Eberhard-Gran M, Nielsen CS
og Eskild A.. Epub 2011 Sep 6. http://www.ncbi.nlm.
nih.gov/pubmed/21895953
”MoBa undersøkelsen. Tidlig menstruasjon kan gi
bekkenløsning under graviditet” artikkel på sidene til
TV2 publisert 18.04.2012, av Nina Aasmundsen
http://www.tv2.no/gmn/tidlig-menstruasjon-kan-gibekkenloesning-under-graviditet-3757944.html
Dette trenger du:
Fyrstikker, lim, mønsterark, ensfarget ark, bilde og
stempel.
Med dette
utstyret
pluss farget
te-lys og evnt
Toffifee kan
du og lage
evnt dette:
Fyrstikker kjøper du på matbutikken, bilde kan
søkes opp på nett eller kjøpe ferdige klipputark på
hobbybutikkene. Lim finnes og på matbutikk og/eller
på hobbybutikker. Stempel og mønsterark får du tak i
på hobbybutikker evnt bokhandlere
Kom i form i vinterhalvåret!
Av: Vidar Rekve, 29.11.2011
Vil du komme i bedre form, men er usikker på
hva kroppen din tåler? Her finner du noen råd om
tilpasset mosjon/trening som kan gi deg mange
gleder i den mørke årstida, og som reduserer faren
for feil belastning av kroppen.
Det kan være vanskelig å motivere seg for aktivitet
hvis kroppen ikke er helt i form. Smerter i knær,
hofter og rygg kan sette en stopper for ambisjonene
om å komme i bedre form. Faktum er at riktig
tilpasset aktivitet i de fleste tilfeller lindrer smerter
og bidrar til vektreduksjon. Det gir deg et friskere og
sunnere hjerte, og kan til og med være med å lindre
depresjon. For å nå disse målene er det viktig at
aktiviteten er inspirerende.
•
Velg en aktivitet som du syns er inspirerende.
Varier gjerne aktiviteten for å unngå
belastningsskader.
•
Nøkkelen til kontinuerlig trening ligger i å starte
gradvis. Det er lett å bli ivrig i starten, men det
tar ofte lengre tid for kroppen å tilpasse seg til
belastning enn hodet! •
Et tips for å komme i gang med treningen er å kle
på seg treningstøy når du har bestemt deg for
å trene. Det er vanskeligere å ombestemme seg
om treningstøyet allerede er på.
•
Vinterstid kan dørstokkmila føles ekstra lang.
Tenk etter hvor deilig det er å komme inn etter
en tur ut i kulden!
•
Ski: Vintersesongen gir utmerkede muligheter
for både langrenn og alpint. Å gå på ski gir
lite belastning for vonde ledd og er utmerket
kondisjonstrening. Hvis du velger å kjøre
slalom eller andre typer alpint, vil du få god
styrketrening for lårene, og dessuten balanse- og
koordinasjonstrening.
•
Gå tur: Om snøen lar vente på seg, går det
fremdeles an å gå tur i skog og mark! Varier
gjerne med å gå på mykt underlag og i kupert
terreng. Når du kjenner at formen blir bedre, kan
du legge inn variasjonen 5 min. gange, 5 min.
løping. Finn en lysløype eller ta med hodelykt.
•
Snømåking og leking i snøen: Man trenger ikke å
trene for å være aktiv. Snømåking eller lek i snøen
kan gi fin mosjon. Å dra unger på kjelke langs lite
trafikkerte veier er god trim. For å få litt ekstra
kondisjonstrening kan du legge inn litt ekstra fart
i motbakkene. •
Skøyter: De fleste steder finnes enten et
islagt vann eller en ishall hvor man kan gå på
skøyter. Å gå på skøyter gir god balanse- og
koordinasjonstrening og er lite belastende for
kroppen. Litt avhengig av dine ferdigheter så kan
du også få god kondisjonstrening.
•
Aktiviteten bør vare minst 20–30 min. og være
lett anstrengende til anstrengende. Det vil si at
du skal bli varm og svett under aktiviteten.
•
Ved oppstart av trening får man ofte smerter
i muskler og ledd. Dette er til en viss grad
normalt. Muskelstølhet er et naturlig resultat
etter treningsstart. Det er lov å ha lettere smerter
i ledd under trening, men prøv å unngå stor
belastning som gir nattsmerter eller økende
smerter i ledd dagen etter trening.
Fysioterapeuten din kan hjelpe deg med å legge opp
et treningsopplegg med spesifikke styrkeøvelser for å
unngå belastningsskader.
11
Artikler
Et inkluderende og tilgjengelig
samfunn for alle
Bli bevisst kurs i Egypt
– for økt velvære!
Av: Kenrick Jackson
Kurs, ferie, samvær med andre, guidede turer og
avslapning.
Sted: Luxor i Egypt med New Paradise reiseklubb, se
www.terapiegypt.com
Det er i vår egen tilstedeværelse vi finner svarene vi
søker. Via enkle og morsomme øvelser vil du kunne
bli bevisst deg selv på en ny måte, lære å frigjøre deg
fra hindringer, få større tilgang på dine ressurser og
oppleve magiske energier i Egypt`s skattkammer.
Pris: ca 7.700 for hotell i dobbeltrom, 3 måltider om
dagen, guidede utflukter, all transport og 18 timers
kurs m/kompendium. Flybillett i tillegg: Pr. i dag ca kr.
4.200,- (fra Oslo) inkl. mat, visum og transfer. Tidligere
kursdeltakere hos meg får kr. 500,- i rabatt.
•
Hvordan øke energinivået ditt?
•
Hvordan tiltrekke deg det du ønsker?
•
Utvid kontakten med din intuisjon, din klarfølthet,
den 6 sans.
•
Lær å se meningen i det du opplever og finn
skjulte ressurser i deg.
Det er et lite hotell hvor kun vi er gjester disse
dagene. Hygienen blir satt i høysetet så ingen
trenger å engste seg for maten. Nydelig egyptisk
vegetarmat samt fisk og kjøttretter blir servert. Alle
rom har aircondition, vifte, balkong, og baderom med
dusj og WC. Det er en stor takterrasse med utsikt til
Kongenes dal og Nilen.
•
Kjenne din egen aura.
Mennesker med funksjonshemninger er over hele
verden mer utsatt for vold enn andre, er fattigere, får
mindre utdannelse, har vanskeligere for å få arbeid
og for å finne egnet bolig. Vi har mindre mulighet til å
delta i sosialt liv og politisk aktivitet. Over en milliard
mennesker har en funksjonshemning, i Norge er vi
nesten en femtedel av befolkningen.
3. desember var FNs internasjonale dag for
funksjonshemmede. Årets tema var å fjerne
hindringer for å skape et inkluderende og tilgjengelig
samfunn for alle.
Funksjonshemming er både en viktig årsak
til fattigdom, og en virkning av fattigdom.
Fattigdom kan føre til funksjonshemming gjennom
underernæring og feilernæring, dårlig tilgang på
helsetjenester, dårlige sanitære forhold og farlige
bo- og arbeidsforhold. På den andre siden kan
funksjonshemming føre til fattigdom ved dårlig
tilgang på utdannelse, helsetjenester og arbeid.
I Latin-Amerika er 82 prosent av funksjonshemmede
fattige. De færreste funksjonshemmede barn i
regionen får gå på skole. Mangel på tilgjengelighet,
transport og hjelpemidler stopper dem. I Honduras
er såvidt over halvparten av de funksjonshemmede
analfabeter, mens under en femtedel er analfabeter
i hele befolkningen. Det blir anslått at bare
en femtedel av de vanlige skolene i Brasil er
tilgjengelige for bevegelseshemmede, i Mexico
er bare en tiendedel av skolene tilgjengelige. I
Malawi og Swaziland har under halvparten av unge
funksjonshemmede fått gå på skole.
Ifølge Verdensbanken er arbeidsløsheten i Guyana
57 prosent for funksjonshemmede voksne. I Serbia
er sytti prosent av funksjonshemmede fattige, og i
Sri Lanka er nitti prosent av de funksjonshemmede
fattige og uten arbeid.
Utviklingshjelp og programmer mot fattigdom må
ta med de funksjonshemmede for å lykkes. FN sier
det slik: “Erfaring viser at når hindringene for at
de kan delta fjernes og mennesker med nedsatt
funksjonsevne kan delta fullt ut i samfunnslivet, så
tjener hele lokalsamfunnet deres på det. Hindringene
som møter funksjonshemmede er derfor skadelige
for samfunnet som helhet, og tilgjengelighet er
nødvendig for å oppnå framskritt og utvikling for
alle.”
I Norge er bare 41 prosent av funksjonshemmede i
arbeid, mot 75 prosent i hele befolkningen. Over en
fjerdedel av funksjonshemmede uten arbeid ønsker
å jobbe. I august i år la Arbeidsforskningsinstituttet
fram en rapport som viste at samfunnet kan tjene mer
enn ti milliarder over ti år på å få fem prosent flere
funksjonshemmede i arbeid.
Samtidig viste deres undersøkelse at en del
arbeidsgivere heller vil innkalle en ukvalifisert
person med kriminell bakgrunn til intervju, enn å
kalle inn en kvalifisert synshemmet person. Det er
vanskelig å slippe inn i arbeidslivet når du har en
funksjonshemning.
Funksjonshemmede møter mange hindringer og
barrierer. De fysiske hindringene er mest kjent.
Fordommer og diskriminering skapt av frykt og
uvitenhet er ofte verre å oppleve.
FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter
skal «fremme, verne om og sikre mennesker med
nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å nyte
alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter»,
står det i artikkel 1. Konvensjonen ble vedtatt i
desember 2006 og slår fast at funksjonshemmedes
rettigheter er vanlige menneskerettigheter. De
landene som slutter seg til konvensjonen forplikter
seg til å fremme og sikre disse rettighetene.
Konvensjonen ser på funksjonshemming som
noe som oppstår i forholdet mellom en persons
funksjonshemning og de holdningene og fysiske
hindrene som stopper full deltakelse i samfunnet.
Kurset består av teori og øvelser:
Norske Inger Jøndal driver stedet sammen med
egyptiske Mohamed el Tayeb, som er egyptolog.
Han er engelsktalende og vil guide oss på utflukter til
noen av Egypts mest kjente templer og gravsteder,
båtreise på Nilen, shopping på marked, besøk hos
gullsmed, i alabast/papyrus verksted, parfyme
og glassblåseverksted, m.m. For bilder og mer
utfyllende informasjon på www.terapiegypt.com.
•
Intuitive tankefelt teknikker, TFT, grunn- og
videregåendenivå
•
inkl. chakra og aura balansering.
•
Energibevissthet
•
Meditasjon.
•
Manifestasjon.
•
Visualisering og fantasireiser.
Send gjerne invitasjonen til andre som kan være
interessert.
•
Utvikling av intuisjon og klarfølthet.
Vennlig hilsen Annett Furuseth
•
Felleshealing.
Praktisk informasjon
Tid: Høst 2013, uke 42.
Interessert? Du kan bestille allerede nå eller holde av
plass. Det er plass til 18 deltakere.
For mer info om meg, se: www.blibevisst.com. Ta
kontakt om du lurer på noe: mob. 92 81 69 43 og
post@blibevisst.com.
Norge var blant de første landene som underskrev
konvensjonen i 2007, men har ennå ikke ratifisert den
så den blir folkerettslig forpliktende for oss. Det har
regjeringen foreslått skal skje i juni 2013.
Når funksjonshemmede ikke få delta fullt og
helt i samfunnet, hemmer det ikke bare vår egen
livsutfoldelse, det går også ut over våre familier,
venner og naboer. Det er på høy tid at Norge
ratifiserer konvensjonen om funksjonshemmedes
rettigheter.
Husk Grasrotandelen!
LKB Østfolds organisasjonsnummer er:
989 102 540
Takk for din støtte!
12
13
Artikler
Sommeravslutning i LKB Østfold
Lørdag 2. juni hadde LKB Østfolds sommeravslutning på Mysen Putball og Paintballpark,
noe som har blitt en fast tradisjon til glede for hele familien. Ungene gleder seg fra år til år,
de har det artig og treffer sine venner fra året/årene før. Voksne kan slappe av og kose seg,
samtidig som en kan glede seg over ungenes lek og moro, eller delta selv hvis en har lyst til
det.
Av: Tone Camilla Lillestølen
I vår var det opphold men en ganske så kald vind.
Barna gledet seg enormt til denne dagen, og alle
dens aktiviteter, og været la ingen demper på ungens
iver.
Både gutter og jenter kjørte ATV (4-hjuling). Nytt i år
var en liten militærjeep som de hadde veldig moro
med. Badestampen var full av unger som koste seg
i det varme vannet. I år hadde vi dessverre ingen
hester, da det var litt feil med bestillingen, og det var
noen unger litt lei seg for.
Det var også i år andre gjester i parken, og de spilte
paintball. Flere barn hadde stor glede av og følge
litt med på dem i innhegningen i skogen, og samle
paintballkuler etter de var ferdige.
På grunn av den sure vinden spiste vi inne i lavvoen
for første gang. Alle hadde med seg sin egen mat
og det smakte fortreffelig, og det gikk så unna på
maten, at grillkokkene slet med å få alt ferdig til sultne
munner.
Vanligvis har vi stafett med hoppetau, potetløp
og sekkeløp samt taukonkurranse. I år rakk vi ikke
stafetten, da alle ungene var så opptatt med sitt!
Alle barna fikk tradisjonen tro, utdelt hver sin
godtepose til sist!
Det var en flott dag for liten og for stor! Håper vi sees
til neste år!
Medlemsmøte
Tone Camilla Lillestølen
Torsdag 27. september kl. 18.30 hadde LKB Østfold
medlemsmøte i kantina på hjelpemiddelsentralen
på Greåker. Vi hadde for første gang medlemsmøte
sammen med en annen landsforening, og det var
LFPS Østfold (Polio). Denne kvelden var EnklereLiv
invitert til å informere og vise frem sine produkter.
Vi var ikke så mange LKBére, men desto flere polioter.
Etter informasjonen og fremsvining av produkter
kunne vi selv ta alle produktene i nærmere øyesyn.
Alle produktene var lagt ut på et langbord og
det var litt av et spekter! Fra ganske billige og
hverdagslig duppeditter som vi alle kunne trenge, til
det aller dyreste rundt kr. 2000. Det var lagt ut tykke
produkthefter og bestillingslister, så det var bare
å studere og kikke til øynene ble store og våte og
bestille det en hadde behov for.
Etterpå ble det servering av snitter og kaffe. Det var 2
snitter til hver og det smakte deilig!
Takker til kjøkkenkomiteen til LFPS Østfold som
hadde dekket på, kokt kaffe og serverte snittene. De
var kjøpt på Henry´s og var kjempegode!
Takker også styret i LFPS Østfold for at vi fikk slå oss
sammen med dem på dette koselig og informative
medlemsmøte!
Se gjerne på hjemmesiden: enklereliv.no
Der ligger noen av produktene. EnklereLiv
har også butikk i Fredrikstad.
Middag for Senoritaer ble holdt på Kina Plaza i gågaten i Sarpsborg torsdag
30. august
Tone Camilla Lillestølen
Vi var 4 bekkendamer som møtte frem. Det var 5
påmeldte, men vi fikk 1 forfall. Denne kvelden møtte
et medlem som ikke hadde fått vært med på dette
før, og det var veldig koselig for oss alle.
Vi hadde en utrolig hyggelig kveld, koste oss med
masse god mat – som vanlig, praten og latteren satt
løst og vi var inne på en masse forskjellige temaer.
Når kroppene våre sa fra at nå var det nok, brøt vi
opp.
14
Vi håper at flere lar seg friste til å komme på neste
treff på nyåret, til hyggelig samvær og god mat, en
vanlig kveld i uke!
15
Artikler
Familiedag på badeland
Til våre medlemmer
Lørdag 3. november hadde vi i LKB Østfold en deilig dag på badeland i Sarpsborg. Vi
møtte opp før kl. 12 og koste oss med vannaktiviteter for hele familien så lenge vi orket. Det
var utrolig mange andre tilstede, så lydnivå var veldig høyt!
Vi i lkb østfold har kjøpt inn ulike
hjelpemidler som medlemmer kan leie
mot depositum på kr 300,-. Må hentes og
leveres, eller betale frakt begge veier!
Av: Tone Camilla Lillestølen
Det var flott å se gamle kjente fra forrige gang,
og andre arrangementer! Veldig moro var det at
vi hadde med en helt ny familie, der mammaen
akkurat hadde meldt seg inn i LKB Østfold. Familien
hadde også med seg den minste deltakeren fra oss.
Deltakerne var fra babyer til tenåringer og oss voksne.
Det var fritt frem for å boltre seg i alle bassengene,
og bruke skliene, noe alle unger syntes var helt topp!
Andre koste seg i varmtvannsbassengene, benyttet
boblebad eller badstue.
Ta kontakt med marita eller tone, se side 2.
Hjelpemidlene det her er snakk om er freebag som
er vist under her, den har et fantastisk bruksområde,
både for støtte og avlastning. I tillegg til denne
lilleutgaven har vi også kjøpt inn to freebagger som er
noe lengre, slik at man får ekstra god støtte når man
ligger, den er kun egnet til bruk inne.
Mange har god erfaring
med å legge liggeunderlaget under overmadrassen i
sengen for å få en bedre sove komfort. Disse kan dere
medlemmer låne/leie mot et lite depositum.
Med en tykkelse på 7,5 cm gir dette meget god
isolasjon. Underlaget har fått en mykere overflate for
ekstra komfort.
Vi hadde roll-upén med oss, plassert godt synlig
det vi hadde småbord som var reservert for oss. Der
kunne vi henge håndklær over stolene og sitte og
hvile litt hvis en hadde behov for det, eller sitte og
prate.
Denne har jeg selv brukt
ved flere anledninger,
noe som har gjort til at
jeg kan dra på teltturer
igjen faktisk.
Kl. 14.00 fikk vi servert pizza som vi satt rundt på
bordene. Noen hadde også bestilt pølse og pommes
frites. Alle fikk også brus og sluch. Maten smakte
utmerket, alle koste seg, men mange barn hadde
nesten ikke tid til å spise, de ville ut og bade igjen.
Alle deltakerne var veldig fornøyde med dagen og
ganske slitne når de vendte nesen hjemover.
Vi har også tre veldig gode
liggeunderlag med luft som
er meget enkle å fylle og
tømme for luft. Disse kan
være greie å ha med seg
på ferie eller på hytta om
man ikke helt vet hvordan
madrassene i senga er på
stedet.
Avspenningsteknikker
Kilde: http://treningstips.org/
avspenningsteknikker/#ixzz26CE28jDO
I en hektisk hverdag er det lurt å sette av litt tid til
avspenning. Både for psyken og kroppen.
Det finnes en rekke måter å gjøre dette på. Her
presenterer vi en enkel og effektiv metode.
Tips! For å få best utbytte kan det være smart å sette
av en fast tid til avspenningsøvelser hver dag. På den
måten får du best effekt.
Legg deg behagelig til rette i et lunt rom (viktig at det
ikke er for kaldt), og sørg for at du ikke blir forstyrret
på en stund.
16
Illustrasjonsfoto: © Dreamstime.com
•
Ligg bare rolig og forsøk å fokusere på ingenting
en stund.
•
Ligg bare stille og kjenn etter at du puster rolig
med magen.
•
Reis deg opp og fortsett med dagens gjøremål.
•
Hver gang du merker at en forstyrrende tanke
komme inn i sinnet ditt, forsøker du å skyve den
bort med en gang. Fokuser kun på pusten din
(Dette blir enklere med litt øvelse).
•
Denne metoden er veldig enkel, men effektiv.
Nesten alle former for meditasjon går ut på det
samme, nemlig å fri seg det virrvarret av tanker vi
til enhver tid tenker.
•
Fokuser på tærne dine. Se for deg i ditt indre
at de blir avslappet og varme. Fortsett så
med føttene, leggene, lårene osv. Jobb deg
systematisk oppover mot hodet. Bruk god
tid på hver kroppsdel. Du vil faktisk oppdage
de kjennes avslappet og varme med denne
metoden.
•
Meditasjon gir oss fred i sinnet, og gjør oss
bedre skikket til å takle dagliglivet. Yoga er også
en en utmerket form for avspenning.
17
Referater
Referater
Lkb likemannskurs
drift av et lokallag der. Ingen i Administrasjonen har
lov å ta ut utbytte av denne arven.
Av: Marita Herstad
19-21 oktober reiste Tone Camilla Lillestølen og jeg
av gårde til Gardermoen for å ta fly til Værnes og
likemannshelg sammen med mange flotte LKB damer
fra hele landet. Det hele startet med mange timers
forsinkelse på Gardermoen, men vi traff kjentfolk fra
eget og andre LKB lokallag, så timene fløy av gårde
med latter og prat.
Da vi endelig ankom hotellet på Hell, måtte vi i all
hast ta med bagasjen inn i møtelokalet for å få med
oss slutten på fordraget som ble holdt.
Det ble holdt foredrag om den vanskelige samtalen,
og hvordan man bør opptre ved slike samtaler og
hvilke samtaler man ikke bør begi seg innpå, men
heller videresende de til spesialhelsetjenesten. Det
var et veldig lærerikt likemannskurs.
Vi tok også opp dette med å ha likemannsarbeid pr
e-post og hvordan fordele disse mellom lokallags
likemenn. Dette syns jeg ble en god og konstruktiv
diskusjon mellom likemennene, hvor løsningen ble
veldig bra sett med mine øyne som det heter.
Vi fikk også en god innføring i sex og singelliv av
Ragnhild Kuntze fra LKB Oppland. Her satt latteren
løst og galgenhumoren var tynt til det ytterste. Det
viktige budskapet Ragnhild ville dele med oss, tror
jeg var hvor viktig det er med kommunikasjon mellom
mann og kvinne i disse sårbare situasjonene.
Av: Tone Camilla Lillestølen
Hovedtrekkene ved ny uføretrygd er. Skal gi
økonomisk trygghet for de som ikke kan jobbe. Bedre
mulighet for å kombinere uføretrygd og arbeid. God
alderspensjon også til uføre
Nhf standen hadde gratis servering av kaffe og
vafler til alle. Dette var veldig populært og utstillere
og publikum benyttet seg av tilbudet om og om
igjen. Standen hadde også 5 kafébord der slitne
publikummere kunne sette seg og kose seg med
kaffe, vafler og sukkertøy og slå av en prat med
kjente. Denne standen var nok den mest besøkte og
travleste av alle.
Nytt beregningsprinsipp for uføretrygd. Uføretrygden
beregnes ut fra inntekten du har når du blir ufør, samt
uføretrygden skattlegges som lønn.
For utfyllende informasjon vedrørende ny
alderspensjon eller ny uføretrygd, henvises til www.
nav.no
Messen var godt besøkt og det var mange som også
tok turen innom kafeen ved siden av vestibylen i løpet
av besøket på hjelpemiddelmessen.
Nhf Øst høstkonferanse
Av: Marita Herstad
18
Quality Hotel & Resort Sarpsborg 26.-27. oktober
Hovedtrekkene ved ny alderspensjon er: Alle kan
kombinere arbeid og pensjon. Alle sparer opp sin
egen pensjonsbeholdning. Alle år teller med i
pensjonsopptjeningen. Pensjon levealders justeres.
De nye opptjeningsregler gjelder for alle født i 1963
eller senere. For alle født i perioden 1954 og 1962
gjelder en kombinasjon av gammelt og nytt regelverk
og for alle født i perioden 1943 til 1953 gjelder de
gamle reglene.
24.-25. Oktober arrangerte nhf oslo og nhf øst
hjelpemiddelmesse øst på ekeberghallen. Begge
dagene var hallen åpen mellom 10-17. Det var 50
utstillere og det var stort spekteret på utstillingsvarer.
Nhf oslo og nhf øst hadde en 100 kvadratmeter stor
stand med langbord med publikasjoner, deriblant
også lkbs infobrosjyrer, lkbs foldere og lkb østfolds
likemann- visittkort. Lkb østfolds roll-up var på plass
sammen med flere andre roll-uper.
Leder av region Øst, Tove Larsen, informerte oss om
hva som var skjedd i regionen og hva regionskontoret
arbeidet med av saker for tiden. Blant annet ble
det informert om noen endringer i forskriftene når
det gjaldt minnegaver. Endringene var hvis gaven
NHF Øst Rettighetskurs
Pensjonsreformen
Elin L. Borling, seniorrådgiver fra NAV Østfold
informerte om Pensjonsreformen - ny alderspensjon
og ny uføretrygd.
Referat hjelpemiddelmesse øst
I september var det duket for NHF Øst’s
høstkonferanse, denne gangen var arrangementet
lagt til Gardermoen. Hege Wendel og jeg (Marita
Herstad) reiste av gårde og gledet oss til en nyttig og
lærerik helg.
Vi ble også informert av forbundsleder Arne Lein
om den økonomiske utfordringen til NHF i tiden
som kommer. De blir pålagt flere kutt for å klare
de innsparinger organisasjonen er nødt til å ta for
å overleve økonomisk. Grunnen til disse drastiske
innsparingene er endring i tildeling av bingomidler.
Før kunne disse inntektene til NHF være på rundt
1 mill og er nå redusert til omkring 250.000. Lein
informerte også om at NHF Øst er selvfinansierende,
men første halvår gikk de med underskudd.
var under 5000,- som ikke var spesifisert, skulle gå
til NHF sentralt. Om gaven var over 5000,- skulle
gaven fordeles mellom NHF sentralt og det aktuelle
lokallaget.
Regionen var heller ikke fornøyd med de nye lokalene
sine på Ski og er på leting etter nye, et kriterie i
letingen er at lokalene må være sentralt beliggende.
Det er gjort vedtak på bruk av en arv som er tildelt
Rakkestad. Arven skal bl.a. brukes til evt. oppstart og
Etter mye nyttig informasjon og seriøse diskusjoner
var det duket for den sosiale biten med middag. Det
var mange nye og hyggelige mennesker å bli kjent
med. Maten var nok dessverre ikke den beste jeg har
fått servert, men stemningen rundt bordet gjorde til
at det ikke ble så ille likevel. Etter middagen samlet
alle seg i og rundt sofagruppene ved baren. Her gikk
praten lett, latteren satt løst og stemningen var høy.
Noen var oppe lengre enn andre og noen glemte
visst å legge seg denne natten J Konklusjonene må
være at dette var en lærerik og bra.
NAV Hjelpemidler og tilrettelegging
NAV ved avdelingsdirektør Eva S. Kjølstad, fortalte
kort om brukerutvalget ved Nav Hjelpemiddelsentral
i Østfold. Videre tok hun opp brukerpass,
oppgave- og ansvarsfordeling mellom kommunen
og hjelpemiddelsentralen, utviklingen på
hjelpemiddelområdet (Samhandlingsreformen, Holterapporten med mer) og endringer i hva som kan fås
via Folketrygden
Brukerpass er en avtale mellom bruker og
hjelpemiddelsentralen i fylket. Skal gi økt innflytelse
på valg, utprøvning, utskifting, reparasjon og
nytt hjelpemiddel. Det forutsettes erfaring og
kompetanse om eget hjelpemiddelbehov. Hovedfunn
fra evaluering er at brukere mener det fungerer
bedre med brukerpass, særlig i forhold til ventetid
og innflytelse. Nav i Østfold mener dog at ordningen
ikke har avgjørende betydning og at de
fleste brukerpass har «gått ut på dato». Og
at de mener at alle brukere skal være i dialog
med dem, ikke bare de med brukerpass.
Dette igjen medfører en utfordring for NAV
på serviceinnstilling og holdning, samt et
økonomisk ansvar.
Oppgave- og ansvarsfordeling mellom
kommunen og hjelpemiddelsentralen.
Samarbeidet er regulert i en
kommuneavtale, som gjelder over hele
landet. Avtalen sier noe om formålet,
lovgrunnlaget samarbeidet er bygget på,
identifiserer brukerne og hvordan ansvar
skal fordeles. Vårt samarbeid er mye
praktisk rettet mot de som jobber nært opp
til bruker i kommunen. Kommunene har et
ansvar for sine innbyggere og står ansvarlige
og «oppdage, utrede og følge opp»
behov for hjelpemidler og tilrettelegging.
Hjelpemiddelsentralen har et overordnet
ansvar i fylket, men har ikke myndighet til
å detaljstyre hvordan kommune løser sine
oppgaver.
Utvikling på hjelpemiddelområdet.
Samhandlingsreformen øker kommunens ansvar.
Krever forebygging og tidlig innsats. Noen oppgaver
flyttes fra sykehus til hjemkommuner og kommuner
overføres penger for å ivareta oppgavene. En ny felles
lov for helse- og omsorgstjenester i kommunene og
en klageinstans, Fylkesmannen. Letter lokal hjelp og
bredere kommunalt tilbud.
Holte-rapporten (NOU 2010:5), Aktiv
deltagelse, likeverd og inkludering. Et
helhetlig hjelpemiddeltilbud. Her skisseres fem
hovedutredninger. Brukere av hjelpemidler med
sammensatte og komplekse behov. En aldrende
befolkning og endret sykdomsbilde. Deltagelse
og inkludering av flere med funksjonsnedsettelse
i arbeidslivet. Kompetanse, innovasjons og
globalisering. Utvalget har konkludert med at det
er behov for å justere dagens hovedmodell. Dette
innebærer at utvalget foreslår forbedringer i dagens
organisering, finansiering og regelverk. De peker
på følgende reformbehov som de viktigste. Behov
19
Referater
for økt brukermedvirkning, større valgfrihet og
forenkling. Behov for et mer robust og fleksibelt
system i lys av den demografiske utviklingen,
endringer i sykdomsbildet og den teknologiske
utviklingen. Behov for en harmonisering av
virkemidler for å oppnå mer helhetlige løsninger.
Behov for en bedre arbeidsretting av virkemidler
på hjelpemiddelområdet – flere personer med
funksjonsnedsettelser i arbeid og utdanning. Behov
for et kompetanseløft, satsing på forskning, utvikling
og innovasjon. Holte-rapporten kan hentes på: www.
regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/nouer/2010/nou2010-5.html?id=602627
I statsbudsjettet for 2012, ligger det inne
innskrenkninger på: Utstyr for å lage mat, spise
og drikke. Noe utstyr til trening. Røykeforkle og
røykteppe. Gjenanskaffelse av skumgummimadrass.
Støttehåndtak og gripetang. Endringer i
statsbudsjettet. Mulighet for gruppe 2 bil, for de
under 18 år med sterkt redusert gangfunksjon.
Ytterligere fokus på tilrettelegging for deltagelse
i arbeidslivet. Videreføring av ordning med
tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med
nedsatt funksjonsevne. Fortsatt strykning av
ordningen med funksjonsassistent i arbeidslivet.
Pasient- og brukerombudet.
Pasient- og brukerombudet startet med å fortelle
litt om historikken. Og at i tillegg til sykehussaker
jobber de med saker vedrørende, fastleger, legevakt,
fengselshelsetjeneste, fysioterapi, hjemmesykepleie,
sykehjem, helsestasjon, skolehelsetjeneste,
jordmortjeneste. Praktisk bistand, hjemmehjelp,
støttekontakt, avlastning, brukerstyrt personlig
assistanse, tiltak for rusmiddelavhengige,
omsorgslønn, omsorgsbolig og psykisk helsearbeid.
De jobber ikke med økonomisk sosialhjelp,
midlertidig husvære og miljørettet helsevern
Alle har rett til å henvende seg, også anonymt.
Forvaltningen har plikt til å svare ombudet. Det skal
være fri adgang til lokaler hvor tjenester ytes. Alle har
rett til å uttale sin mening og foreslå tiltak. Ombudet
har plikt til å informere tilsynsmyndigheten og plikt til
å gjøre ordningen kjent, selvstendig og uavhengig.
Det klages på: Helsehjelpen/tjenestetilbudet,
komplikasjoner/pasientskader, oppførsel, brudd
på taushetsplikt, journalføring, mangel på
informasjon, samarbeidsproblemer, bruk av tvang,
saksbehandlingen.
For ytterligere info vedrørende ombudet henvises til
www.pasientogbrukerombudet.no/fylke/19/Ostfold/
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
Mål! Kvalitet. Møte pasienter og/eller brukere på
en bedre måte. Rett behandling på rett sted til
rett tid. Koordinerte tjeneste og redusere behovet
for helsetjenester. Dempet vekst i bruk av sykehus
og en større del av helsetjenestene skal ytes av
kommunehelsetjenesten.
Strategier! Folkehelsesatsing. Satsing på
rehabilitering. Desentralisering der dette kan skje
uten å svekke kvaliteten. Pasient- og brukerinnflytelse.
Avtalte behandlingsforløp. Forpliktende samarbeid.
Bruk av IKT. Kvalitetskrav til fastlegene. Og satsing på
20
utdanning, rekruttering, forskning og innovasjon.
For å gjennomføre samhandlingsreformen er det
nødvendig med et bredt spekter av virkemidler,
rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske
virkemidler. Disse framgår av lover og nasjonal helseog omsorgsplan. Og det er summen av virkemidler
som skal bidra til en kurskorrigering som skal sikre
kvalitet og bærekraft i årene som kommer.
Ny lov erstatter kommunehelsetjeneste- og
sosialtjenesteloven. Kommunens plikter samles
i den nye loven og kommunens plikter angis mer
overordnet og generelt i dagens lovgiving. Pasient
og brukeres rettigheter samles i pasient- og
brukerettighetsloven. Helsepersonelloven gjelder for
alt personell. Og den tydeliggjør krav om samarbeid
og samhandling.
Kommunen skal legge til rette for samhandling
dersom det er nødvendig for å tilby tjenester etter
loven. Dette være seg ulike del-tjenester innad i
kommunen eller andre tjenesteytelser. Kommunen
skal samarbeide med fylkeskommunen, RHF og stat,
slik at helse- og omsorgstjenesten i landet best mulig
skal virke som en enhet.
Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp. Lovfesting
av plikten til å yte øyeblikkelig hjelp. Lovfesting
av plikt til å sørge for døgnopphold for helse- og
omsorgstjenester ved øyeblikkelig hjelp. Plikten til
døgnopphold skal kun gjelde for de pasientgruppene
som kommunen selv har muligheten til å utrede,
behandle eller yte omsorg til. Tas sikte på
ikrafttredelse 1. januar 2016.
Endring av fastlegeforskriften, mer i forskrift og
mindre i avtaleverket. Økt kvalitet, prioritering av
oppgaver, tydelig nasjonalt rammeverk og bedre
kommunal styring.
Pasient og brukers rettigheter. Rett til medvirkning,
samtykke, journalinnsyn, til å stå på liste hos fastlege.
Barns rett til medvirkning og barns partsrettigheter
under saksbehandlingen. Og rett til vedtak. Plikt og
rett til individuell plan.
Forvaltningslovens regler om enkeltvedtak
gjelder ikke, men rettssikkerhetsgarantiene i
pasientrettighetsloven og helsepersonelloven skal
gjelde, slik som i dag.
Fylkesmannen skal være felles regional tilsynsinstans også for spesialisthelsetjenesten. Lov om statlig tilsyn
med helsetjenesten endres slik at den gjelder tilsyn
med helse- og omsorgstjenesten. Statens helsetilsyn
skal fortsatt ha overordnet faglig ansvar. Egen
bestemmelse om tilsyn i den nye loven: Regulerer
lovlighetstilsyn og gir Statens helsetilsyn hjemmel til
å gi pålegg.
behandling og kostbare biologiske legemidler.
Unntak II: Gjelder ikke privatpraktiserende
avtalespesialister, psykisk helsevern,
tverrfaglig spesialisert behandling
av rusmiddelavhengige og opphold i
private opptreningsinstitusjoner. Unntak
III: Det er et tak på inntil 4 DRG-poeng
(ca. 30 000 kr) for en enkeltbehandling.
For utskrivningsklare pasienter og kommunal
medfinansiering, er forskriftene
ment å gi et økonomisk insentiv
til å bygge opp gode kommunale
tilbud (før, istedenfor og etter).
Forskriftene skal ikke regulere
hvor og i hvilket omfang pasienten
skal få behandling. Som i dag
skal denne vurderingen: foretas
av helsepersonell, å basere seg
på en medisinsk- og helsefaglig
forsvarlighetsvurdering.
Hege Wendel
Kommunal medfinansiering.
Hovedregel: Kommunen skal
betale 20 % av sykehusregningen
fra 1.1.2012 for somatiske
pasienter. Unntak I:Gjelder ikke
operasjoner, fødsler, nyfødt-
Meld inn din familie i LKB Østfold
LKB Østfold trenger flere medlemmer. Mange melder seg inn, men vi ser at det hvert år er noen som
ikke betaler medlemskontingent, eller melder seg ut når en har blitt bra eller mye bedre. Dette håper
vi å kunne snu! Vi håper flest mulig velger å fortsette sitt medlemskap i LKB Østfold, og på den måten
støtte foreningen og LKBs interessepolitiske arbeid for økt kunnskap og forskning på området, samt
behandlingstilbud, hjelpeordninger og trygderettigheter for kvinner med bekkenløsningsplager.
Når midler skal tildeles går det svært ofte på antall betalte medlemmer, og her teller alle typer
medlemskap!
LKB Østfold håper at flere medlemmer melder inn sine familier i LKB Østfold. Prisene ser dere under!
Husstandsmedlem (ektefelle eller samboer)
kr. 150,-
Juniormedlem (barn inntil 16 år)
kr. 50,-
For nye som vil melde seg inn i LKB:
Klageordning. Klagereglene samles i pasient- og
brukerrettighetsloven. Fylkesmannen skal være felles
klageinstans – også for spesialisthelsetjenesten.
I hovedsak videreføres dagens regler om klageinstansens kompetanse. Det vil fortsatt gjelde
noe ulike ordninger for klager på helsetjenester
og klage på tjenester som i dag er regulert i
sosialtjenesteloven. Og Fylkesmannen kan treffe nytt
vedtak i saken.
Hovedmedlem
Ved klage på vedtak om helsetjenester:
Fylkesmannen skal, som i dag, legge vekt på
hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av
det frie skjønn. Ved klager på vedtak som ikke gjelder
helsetjenester: Fylkesmannen skal legge ”stor vekt”
på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving
av det frie skjønn.
Husk også å sette inn oppfordring om e-postadresser. Sett på telefon og mobil også!
Pårørendemedlem (annen familie utenfor hjemmet)
Interessemedlem (behandlere og helsepersonell)
Student (kopi av studentbevis må legges ved)
kr. 300,kr. 300,-
kr. 300,-
kr. 150,-
Sidemedlem i et annet av NHFs lokallag/Landsforeningslokallag kr.
30,-
Ta med en oppfordring om:
Husk å melde adresseforandring når du flytter, enten til LKB Østfold v/leder, eller til NHF
sentralt.
21
Diverse
LKB Østfold trenger din
e-postadresse!
For å lette vårt arbeid i LKB Østfold, ber
vi om at du sender oss din e-postadresse.
Styret ser fordelen av at en del informasjon,
innbydelser, forandringer i planer osv. går via
e-post.
E-post er en enklere måte å sende ut
informasjon til dere medlemmer på, og vil
spare miljø, tid og penger.
Snart er det
jul igjen!
Nå nærmer vi oss den store høytiden. Man vasker
så huset er skinnende rent, baker sju sorter kaker og
lager pepperkakehus med barna. Mange har også
juleverksted og lager julepynt og julegaver sammen
med barna. Men et lite tips, er å ikke slite seg helt ut
før jul. Det blir jul allikevel.
På forhånd takk!
Har du flyttet, skiftet
E-postadresse eller
mobilnummer?
Husk å melde fra til:
tone.lillestolen@getmail.no
LKB Østfold ønsker
alle medlemmer og lesere
E-post sendes til:
en riktig
tone.lillestolen@getmail.no
God Jul
og et riktig
Godt Nytt År!
Send inn ditt svar!
Vi har prøvd oss på å sende ut invitasjoner på
e-post og har fått mange tilbakemeldinger
fra medlemmer som ikke ønsker dette.
I brevet ville styret ha svar på følgende
spørsmål:
Vil du ha invitasjoner o.l. på
e-post eller via post
Vil du ha medlemsblad på
e-post eller via post
Ønsker du noen å snakke med?
“Kvinne hjelper kvinne”
(Likemann)
Like hjelper like: Vi er kvinner som selv har
bekkenløsningsplager (bekkenleddsyndrom)
LKB Østfold har likemanns og
rettighetshjelpere som kan svare på
spørsmål om:
•
Behandlings – og treningstilbud
Vil du ha årsmøtepapirer på
e-post eller via post
•
Rettigheter
•
Praktiske hverdagsråd
Hvor lang til før et arrangement vil du ha
innbydelsene. 2-3-4 uker?
•
Litteratur om bekkenløsningsplager
•
Andre ting du vil snakke om
Vi fikk svært få svar. Vi har sendt ut på mail til
de som har svart de vil det. Resten har fått i
posten.
Oppfordringen går derfor ut igjen til de
medlemmene som ikke svarte. Send inn ditt
svar!
6 Runde julekaker
1l melk
100g gjær
250g margarin
250g sukker
1 ½ ts kardemomme
1 ½ kg hvetemel
TA KONTAKT MED LIKEMANNSHJELPERE,
HUSK VI HAR TAUSHETSPLIKT!
Likemann Kersti Klevjer Thøgersen 69 14 17
41 / 91 35 52 60
Likemann Tone Camilla Lillestølen 69 14 67 87
/ 41 31 42 67
Fint om du gir beskjed om telefon og mobil
også.
Likemann Anette Simonsen 97 48 40 06
E-post sendes til:
Likemann Maria Aagaard 41 21 72 89
tone.lillestolen@getmail.no
Likemann Marita Herstad 41 29 95 11
100g rosiner (kan sløyfes)
100g sukat (kan sløyfes)
Fremgangsmåte
Varm melken til den er lunken Ca 37OC og rør ut gjæren.
Bland sammen alt det tørre. Margarin og sukker smeltes og
blandes med melken, bland deretter det flytende inn med
de øvrige tørre ingrediensene til en fast deig.
Sett til heving i 30-40 minutter. Del deigen i 6 like store
emner, som bakes ut til runde julekaker. Etterheves i 30
minutter.
Forvarm ovnen til 225OC, brødene skal stekes i ca en time
22
23
Bassengtrening
med refusjonsmuligheter
LKB Østfold har bassengtrening i varmtvann på
Blekkspruten aktivitetssenter på Rolvsøy hver
onsdag. Damene går i vannet kl 11.00. Etter trening
koser de seg med matpakke og kaffe, og prater om
løst og fast. Dette er blitt en hyggelig, sosial del av
hverdagen for de som deltar.
Nye medlemmer er også hjertelig velkomne. LKB
Østfold har hatt fast bassengtrening her siden 1996.
Det er også bassengtrening for gravide i egne
grupper på fredager, for info kontakt Blekkspruten
på tlf 69 34 78 10.
Vi søker hvert år om midler til å støtte våre
medlemmer. Nytt fra 2011 er at LKB Østfold
vil gi støtte til alle medlemmer som trener i
varmtvannsbasseng, - også utenom Blekkspruten.
Midler vil bli fordelt to ganger i året etter innsendte
kvitteringer. NB! Husk å sende kvitteringer på
e-post til maritaherstad@yahoo.no i god tid.
Fordeling i juni og desember. Kvitteringene må
følge regnskapsåret, dvs. fra januar til desember
samme år (2012)! Kvitteringer som går på desember
og påfølgende januar godtas ikke!
24