2011 nr. 2 - BMW Klubben Norge

det
-bla
Medlemsblad for BMW MC-klubben Norge nr. 2-2011 – 11. årgang
Bokserprisen
NVMC vandrepremie som må vinnes tre
ganger for å bli til odel og eie.
-bla
det
Innhold
Medlemsblad for BMW MC-klubben Norge
Side
Redaktør: Odd A. Steinlein
Skjellestadhagen 11
1389 Heggedal
E-post: odd.steinlein@online.no
4Leder
Nye medlemmer
6Årsmelding
2010-2011
Annonsepris: kr. 3000,- for helside,
ett innrykk.
Frist for innsendelse av stoff til nr. 3 – 2011
er 31. august.
6Innkalling
til Årsmøtet i BMW Klubben
Originalfremstilling: Protoform, Oslo
E-post: post@protoform.no
7 Balanse- og Driftsresultat
2010
Trykk og utsendelse: Merkur Trykk, Oslo
Opplag: 1800 eks
Styret i BMW MC-klubben Norge
2010 – 2011
Side 8 – 11
MC-touring i Spania
Kasserer:
Odd W. Mathisen
Mobil: 951 40 518
E-post: odd.m@thisen.com
Redaktør:
Odd A. Steinlein
Mobil: 412 85 477
E-post: odd.steinlein@online.no
Side 14 – 15
Klassiske BMW-motorsykler
Side 26
Alvdaltreffet
Nettredaktør:
Johan Olav Johansen
Mobil: 920 42 927
E-post: bmwmctroms@hotmail.com
Styrerepresentant fra Gjøvik:
Kai Hansen
Mobil: 414 76 454
E-post bmwhansen@hotmail.com
Klubbens offisielle adresse er:
BMW Klubben Norge
c/o Stein Gursli
Lerkevegen 1, 2016 Frogner
Klubbens hjemmeside: bmw.mc.no
BMW-bladet nr. 2 – 2011
12
Skogsløpet 2011 (NVMC)
På grus i fjellet nord for Folldal
14
Norges største samling
av klassiske BMW-motorsykler?
16
Vekk fra snøen i påsken
– på MC-tur i Sverige
22
Soots kanal
– en tur langs Haldenkanalen
26Alvdaltreffet:
I Aukrust & Hoels rike
27Prøvekjørt:
Lillebror og storebror BMW
Styremedlem, Trøndelag:
Bjørn Mathisen
Mobil: 982 18 038
E-post: bjomat@bluezone.no
Styremedlem, Øst-Norge:
Ketil Stein
Mobil: 901 27 223
E-post: ks@marathon.no
MC-touring i Spania
Det svinger på Costa Blanca
11Pressemelding:
MC-ferie i Spania og Marokko
Formann:
Pål A. Dahl
Mobil: 907 26 095
E-post: paal.dahl@mentor.no
Nestformann:
Stein Gursli
Mobil: 908 28 209
E-post: sgursl@online.no
8
Side 27 – 28
Prøvekjørt K 1600 GT og G 650 GS
29 Wilbers i samarbeid med
BMW-Motorrad
Side 30 – 31
Hur syns din MC?
30
Hur syns din MC
av andra trafikanter?
32
Husk BMW-treffet på
Lillehammer 4. – 7. august
Forsiden: Skogsløpet 2011, vinneren av «Bokserprisen»
2011, Bengt Axel Myhr på sin R 75/6 fra 1975.
Foto: Knut Solvang
3
Classic BMW avdeling?
Bengt og jeg var på NVMC’s «Skogsløpet»
første helg i juli og ble overrasket over hvor
stor andel BMW’er som deltok der. En liten
analyse av deltakelsen finner dere inne i bladet: Det var 20% BMW, nest største merke
var BSA med under halvparten antall sykler,
9,4%. Bør ikke BMW-klubben gjøre noe for
denne store gruppen motorsyklister; dvs de
som har BMW-sykler eldre enn fra 1981?
Det ble diskutert litt på løpet om å danne en
ny avdeling i klubben: «BMW MC-klubben
Norge, Classic». Det synes å være interesse
for det.
Etter min mening er det viktig å skape et
større kontaktnett mellom veteraneiere i
klubben. Mange kjenner hverandre allerede,
og det kan være interessant å skape noe
à la «Airheads» i USA ved å bygge på det
eksisterende, uformelle nettverket. En kan så
samles et par ganger i året: Vinteren vil være
tiden for å utveksle mekke-erfaringer i form
av seminar eller kurs på passende steder. Om
sommeren kan en tenke seg et eget BMW
veterantreff, f.eks. i tilknytning til BMWtreffet, men ikke samtidig. Vi mottar gjerne
kommentarer og innspill til disse tankene.
Redaktøren er her under prøvekjøring av den nye K 1600 GT, som han synes er
en svært god sykkel å kjøre, les mer om dette på side 27.
Nå er vi midt i sesongen og jeg avslutter
dette nummeret før ferien og MC-turen til
Vestlandet begynner. Jeg håper at dere finner
bladet som interessant lesning, og ønsker
alle en fortsatt god sommer og vel møtt på
Lillehammer!
Nye medlemmer siden mars 2011
Medlemsnavn, Poststed
Sykkeltype
Dagfinn Hokstad, 7600 Levanger
R 850 RT
Lars G. Dahl, 1165 Oslo
Jo Harald Bakken, 2634 Fåvang
R 1200 RT
Øyvind Rønneberg, 4029 Stavanger
K 1200 GT
Per Bergersen, 1476 Rasta
K 1600 GLT
Torfinn Robert Knudsen, 7300 Orkanger K 1300 GT
Bent Haugland, 7040 Trondheim
R 1100 RT 1997
Jens-Werner Werenskiold, 2020 Skedsmokorset F 650 ST
Oddvar Reksten, 5200 Os
Morten Augensen, 8520 Ankenesstrand F 800 GS
Ane Thjømøe, 0752 Oslo
F 650 GS
Mikko Mannermaa, 3475 Sætre
K 1200 GT 2006
Even Heien, 4018 Stavanger
R 1100 RT 1996
Svein Thoresen, 2010 Strømmen
R 1200 GS 2006
Hallgeir Olsen, 4639 Kristiansand
R 1200 GSA, K 75 RT
Niclas Mård, 1338 Sandvika
R 80 RT 1984
4
Medlemsnavn, Poststed
Sykkeltype
Medlemsnavn, Poststed
Sykkeltype
Torgeir Johnsen, 2022 Gjerdrum
Terje Hanssen, 8515 Narvik
Ole-Ivar Bjørkamo, 2004 Lillestrøm
Geir Flæsen, 6416 Molde
Petter Støre, 1440 Drøbak
Dagfinn Brosvik, 5145 Fyllingsdalen
Trond Jakobsen, 8646 Korgen
Olav Stadaas, 0781 Oslo
Lars-Erik Haga, 5281 Valestrandsfossen
Johnny Stenerud, 1359 Eiksmarka
Tor Egil Sørås, 5200 Os
Inge-johan Larsen, 8012 Bodø
Frank Westad, 6415 Molde
Kurt Mouritsen, 6440 Elnesvågen
Svein Rydjord, 0551 Oslo
Tore Hokstad, 7600 Levanger
R 1200 GS
K 1200 LT 2006
K 1600 GT
K 1200 R
R 75/5 1974
F 800 R
R 5 1936
R 1100 RS
F 650 GS, F 800 R
R 1100 RT
R 1150 RT
R 1200 GSA
R 1200 GSA
K 75 RT
R 1200 R 2010
K 1200 RS
Sven Thomsen, 6884 Øvre Årdal
Nils Ove Aakre, 5462 Herøysundet
Odd Egil Sponås, 6629 Torjulvågen
Jostein Pålsrud, 2818 Gjøvik
Bjørn Tore Holtet, 8514 Narvik
Per Gunnar Solli, 6629 Torjulvågen
Åsmund Haugen, 7112 Hasselvika
Benjamin Anderson, 3120 Nøtterøy
Finn Asbjørn Trones, 8009 Bodø
Magnar Stadheim, 6800 Førde
Bjørn Solberg, 7160 Bjugn
Helge Martin Paltiel, 1481 Hagan
Tor M: Solvang, 3430 Spikkestad
Arild Ahlsen, 1632 Gamle Fredrikstad
Hans Arne Krognes, 1453 Bjørnemyr
Jan Gunnar Tøllefsen, 9278 TROMSØ
R 1150 GSA 2004
R 850 R 2000
R 80 G/S 1986
K 1300 GT 2009
R 100/7 1978
K 1200 LT
R 1150 RT
R 1200 GSA
R 1200 GS
K 1100 RS 1995
R 850 GS
K 1200 LT
K 100 RS
K 75 C 1987
R 1200 GSA 2009
R 1200 GS
BMW-bladet nr. 2 – 2011
Årsmelding
2010-2011
Denne årsmeldingen beskriver styrets arbeid
fra årsmøtet på Steinkjer (2010) til årsmøtet
på Lillehammer (2011). Regnskapet gjelder for
kalenderåret 2010.
Det har vært gjennomført 3 styre­
møter og et arbeidsmøte. Ca
10-15 saker har vært behandlet.
Mange av sakene har vært drøftet
pr. epost.
Hovedtema denne gangen var:
– Runden rundt i landet – status i
lokallagene
– Status på nye merker i lokallagene
flere med i redaksjonskomitéen og
det har blitt for mye arbeid på for få
personer.
Stor takk til de som har bidratt –
det har virkelig stor verdi!
Nettsiden
Lokallag
Også på nettsidene trenger vi flere
som kan ta et tak – stort eller lite
bidrag er svært velkomment. Sidene
er blitt mer aktuelle en tidligere,
men potensialet er likevel stort for å
få en aktiv og aktuell hjemmeside.
Medlemskort og
medlemsregister
Medlemsregister og utsending av
giro er samlet hos kasserer, og det
– Info fra styret
Årstreffet i 2010 ble arrangert på
fungerer svært bra. Vi har pr. 1.
Guldbergaunet Sommerhotell og
– Lokallagenes synspunkter på
juni 1309 medlemmer, noe som
Camping på Steinkjer av lokallaget
premiering på BMW-treff og
betyr en liten nedgang. Ca 55 har
Trøndelag, og var et kjempeflott
dreieboka
meldt seg ut i 2011 – ca 82 nye
arrangement. Treffet var 30-års
har meldt seg inn, så trenden er
– Verving – ideer og tiltak
jubileumstreff og arrangørene
god. 59 medlemmer er strøket pga.
hadde lovet et treff med fyldig
manglende betaling etter purring.
To viktige resultater fra dette
program og innfridde det fullt ut.
Vi har normalt en nedgang i medarbeidsmøtet:
Det var noe for enhver smak, med
lemstall etter at krav om medlemsulike turalternativer, kurs i første- – En komplett dreiebok med sjekkkontingent er sendt ut og i år måtte
hjelp, kjøreteknikk, utstillere med
lister for hvordan et BMW treff
ca 280 purres på nyåret. En del
prøvekjøring og utstyr man kunne
bør arrangeres
reaksjoner får vi på purregebyr (kr.
kjøpe med seg. Alle var svært for30,-) og noen har mislikt at vi ga ut
– En stand på MC-messa der vi
nøyd og arrangøren fikk velfortjent
en medlemsmatrikkel. De fleste ser
virkelig fikk kontakt med de
skryt fra alle!
nytten av en medlemsmatrikkel og
besøkende på utstillingen
er godt fornøyd med tiltaket.
Det ble bestemt at årstreffet for
Stor takk til lokallaget Trøndelag
2011 blir på Lillehammer, med
for arbeidet med dreieboka! Vi
Lillehammer Motorsykkelklubb
viser til artikkel i BMW-bladet
Innkalling til Årsmøtet
som arrangør. Lillehammer
4/2010 skrevet av Odd Steinlein
Motorsykkelklubb har arrangert
for ytterligere informasjon om
Lørdag 6. august 2011 kl. 11.00
BMW-treff tidligere og gjorde en
arbeidsmøtet.
Sted: Lillehammer Camping,
god jobb, så treffet blir garantert
Lillehammer
BMW-bladet
helt topp! Klubben har mange
– Årsmelding
Bladet har kommet med 4 numaktive BMW-kjørere som over
– Hovedtall fra regnskapet
mer også i denne perioden.
mange år har tatt del i våre akti– Kontingent og budsjett
Redaksjonskomitéen trenger påfyll
viteter.
– Innkomne forslag
med flere medarbeidere, men job– Valg av styret, revisor og valgkomite
Arbeidsmøte
ber veldig bra med nye tema og
– Valg av plass for årstreffet 2012
Et arbeidsmøte ble også i denne
vinklinger. Det er en stor jobb som
Vi oppfordrer medlemmene til å
perioden gjennomført i Oslo i
blir nedlagt her og det er krevende
november 2010, med represenhele tiden å fylle bladet med spen- studere årsmeldingen, regnskapet
og budsjett annet sted i dette BMWtanter fra nesten alle lokallag – i
nende stoff. Lokallagene er i noe
bladet. Årsmøtet vil ikke presentere
alt var vi 17 deltagere, inkludert
grad bidragsytere, men mange må
regnskapet med alle detaljer.
styret.
bli flinkere! Vi har ikke lyktes i å få
Årstreffet
i BMW Klubben
6
Vi har også fått mange tilbakemeldinger fra medlemmer som ville
korrigere manglende eller gale
opplysninger i medlemsregisteret
som følge av at vi ga ut matrikkelen.
BMW-bladet nr. 2 – 2011
medlemmer får tilsendt ett klistremerke.
Det er også laget et tøymerke av
det nye klubbmerke som selges på
BMW-treffet i 2011.
resultat i 2010. Saldo pr. 1.juni er
kr. 383.973,20 – så økonomien
er god.
Økonomi
Pål A. Dahl, formann
Stein Gursli
Odd W. Mathisen
Odd Steinlein
Johan Olav Johansen
Bjørn Mathisen
Ketil Stein
Økonomien er presentert i dette
Det er ikke startet opp nye lokallag nummeret av BMW-bladet og viser
i perioden, men det jobbes veldig resultatet i 2010, samt prognose
godt i alle lag. Det er kommet hen- for 2011 og budsjett for 2012.
vendelser fra Bergen, men så langt Kontingenten ble justert i 2009
er det ikke dratt i gang noe.
og dette har bidratt til positivt
Medlemskap i BMW
organisasjonen
Vi er medlem av BMW Clubs
European Federation (BCEF).
Fokus i perioden har vært å få til
en mer demokratisk BMW klubb­
organisasjon (globalt) gjennom
bedre valgordninger. I tillegg er
arbeidet med logoene sluttført, og
de fleste av klubbene i BCEF har
nå dette på plass.
Godt samarbeid med BMW
Norge
At BMW Norge støtter oss med kr.
24.000,- i gavekort som premier
til BMW-treffet, tar vi som et tegn
på et godt samarbeid og at BMW
Norge anerkjenner oss som en
seriøs og veldrevet klubb.
I år hadde vi stand på MC-messa
på Lillestrøm sammen med BMW
Norge, og det ble en kjempesuksess! Vi serverte kaffe og hadde
en egen disk med et spørreskjema
og mulighet for å vinne en hjelm.
Resultatet av omdømmeundersøkelsen kan du lese om i BMWbladet 1/2011.
Klubbmerke
Nytt klubbmerke er på plass, men
det gjenstår fortsatt implementering på nettsidene. Lokallagene
har gjort en kjempeinnsats på
dette og alle er i mål! Det er
laget et klistremerke av det nye
klubbmerke som ble lagt ved
BMW-bladet nr. 4/2010. Alle nye
BMW-bladet nr. 2 – 2011
Vennlig hilsen sittende styret i
BMW MC-klubben Norge,
BMW MC-klubben Norge
Balanse- og Driftsresultat 2010
INNTEKTER
Årskontingenter
Annonser
Renteinntekter Gebyrer/Diverse
SUM
REGNSKAP
(antall medl 1335)
464 971,00
27 000,00
490,00
1 360,00
493 821,00
BUDSJETT 2010
AVVIK
(antall medl 1350) i perioden
480 000,00 -15 029,00
25 000,00 2 000,00
1 500,00 -1 010,00
1 500,00 -140,00
508 000,00 -14 179,00
UTGIFTER
Gebyrer/Diverse
3 788,00
4 000,00 -212,00
Rekvisita
17 367,75
10 000,00 7 367,75
BMW-bladet
166 645,96
165 000,00 1 645,96
Møter, kurs etc.
14 432,11
25 000,00 -10 567,89
Porto
81 025,74
80 000,00 1 025,74
IT/WEB
6 511,50
12 000,00 -5 488,50
Reiser
43 682,96
45 000,00 -1 317,04
Kontingent BMW Europa
0,00
6 000,00 -6 000,00
Kontingent Øst
29 650,00
30 000,00 -350,00
Kontingent Gjøvik
5 500,00
5 500,00
0,00
Kontingent Fjordlaget
3 800,00
4 000,00 -200,00
Kontingent Indre Romsdal
2 300,00
2 000,00
300,00
Kontingent Trøndelag
12 250,00
12 000,00
250,00
Kontingent Nordland
2 700,00
3 000,00 -300,00
Kontingent Troms
5 150,00
5 500,00 -350,00
Kontingent NMCU
88 000,00
85 000,00 3 000,00
Tilskudd lokallag/ Premier/Spons o.l.
5 401,00
7 000,00 -1 599,00
SUM
488 205,02
501 000,00 -12 794,98
DRIFTSRESULTAT
5 615,98
7 000,00 -1 384,02
BALANSE PR 31.12.2010
EIENDELER – (AKTIVA)
Fana Sparebank
Kasse (Kontanter)
Klubbeffekter
SUM Bankinnskudd o. l.
SUM Kundefordringer
SUM EIENDELER
238 151,65
0,00
36 653,05
274 804,70
-2 228,10
272 576,60
Kundefordringer
= Reiseregn. for 2010 betalt i 2011
EGENKAPITAL OG GJELD – (PASSIVA)
Egenkapital pr 1.1.10 153 410,62
Driftsresultat 5 615,98
SUM Egenkapital 159 026,60
SUM Kortsiktig gjeld -113 550,00
SUM EGENKAPITAL og GJELD 272 576,60
Kortsiktig gjeld
= Kontingenter for 2011 betalt i 2010
7
MC-touring i Spania
mot Costa del Azahar og retning sør-øst over Costa
Blanca.
Det svinger
på Costa Blanca
Etter lunchen drar vi videre innover i fjellriket mot
Jalondalen og veidelet Parcent. Topografien i dette
området er ekstra kupert og gir mye kurvet veg.
Fjellene­, som er kalksteinsmassiver, strekker seg som
fjellkjeder og daler inn fra kysten i øst-vestlig retning;
for eksempel 1160 moh Serra de Bernia. På hjem­
vegen sørover ble det veldig mye berg- og dalbane,
men det er ”jo berre artig” som Hedvik sier på sin
saftige Ballangen-dialekt.
Reisebrev fra Svein Olaf Eikner
Vår tur på motorsykkel startet tirsdag 5. april. Kari
og jeg hadde da alt vært ca. to uker i Spania og var
altså ikke kommet hit bare for å kjøre MC -fire dagers
MC-kjøring var et innslag i vårt ferieopphold. Det ble
noen minnerike dager på to hjul.
Kari og Svein Olaf
Eikner ved havnen
i Moreira ved
Middelhavet, Calpe
i bakgrunnen.
forskjellige sykler opp gjennom årene og holder ut.
Vi kom fort inn i kjøringen og fant rytmen sammen
med Hedvik.
En fin tirsdagsmorgen, soloppgang over Middelhavet
og Costa Blanca. Litt kjølig morgenluft, men det steg
kjapt til godt over 20°C før vi kom avgårde. Oppe i
åsen over Alfaz del Pi ligger villaen til familien Laks­
eide, Casa Ramasa, idyllisk med duftende appelMotorsykkelen vi kjørte, en BMW R 1200 R
sintrær, blomster og swimmingpool. I garasjen sto
2007-modell, tilhører Hedvik og Eivind Lakseide som
syklene klargjort med fullt touring-utstyr, alt på stell
driver ”MC-ferie i Spania” og tilbyr full pakke: Motorder i gården. Kjøreklær, støvler og hjelmer hadde vi
sykkel, innkvartering i leilighet og guidede turer. Da
med fra Norge.
vi allerede hadde vår ferieleilighet, fikk vi avtale med
vertinnen Hedvik om kun leie av motorsykkelen de
Ruten for dagen hadde vi i grove trekk lagt opp på
dagene. Dette var litt før sesongstart, tidlig på året
kartet. Vi skulle få med oss mye natur, kystlandskap,
selv her i Spania, og Hedvik hadde tid og ville gjerne fjell og daler. Første etappe gikk gjennom øvre del
kjøre med oss – i hvert fall første dagen.
av kommunen Alfaz del Pi, der innslaget av norske
og andre skandinaver er stort. At folk trives her blir
Det viste seg å bli starten på hele fire dager med
mer og mer forståelig. En merker seg snart den gode
fantastisk fine turopplevelser . Turene ble lagt opp
veistandarden, den skiller seg klart fra den norske.
i fellesskap, ut fra hva vi ønsket å se og oppleve.
Her er tydelig at andre, dyktigere folk enn Statens
Veivalg er Hedviks store styrke, hun ledet an på
Vegvesen og Meltveit Kleppa som rår.
MC-veier med god standard og stor variasjon. Hun
kjørte selv BMW R 1200 GS og viste seg å være en
Vi kjører på brede, litt tett trafikkerte hovedveier fra
dyktig MC-fører. Vi var to personer på R 1200 R, den La Nucia over Callosa ned mot kysten ved den gamle
sykkelen er ikke kjent for å ha den beste passasjerhistoriske byen Altea. Vi kjører bare forbi på N332
komforten, men Kari klaget ikke. Så har hun da også denne gang i retning Valencia og passerer også
lang erfaring som MC-passasjer, vært med på mange byen Calpe og den berømte klippen Penon de Ifach
kneisende ut mot Middelhavet. Litt etter tar vi av
fra 332-en, som de sier her om denne hoved­vegen,
som går langs kysten helt opp til Frankrike. Vi
kjører ned på en svingete veg til den lille kystbyen
Moraira­. Her er første stopp med kaffe og kakebit
på en av de mange barer og restauranter helt nede
ved havnen. Etter en halvtime i solen var vi på sykkelen igjen på veg inn i landet.
Inn i en av de
mange kurver.
Vegen snor seg frem stadig mer kurvet i det kuperte
terrenget. Det gikk lystig opp over et lite fjell og ned
mot den noe større kystbyen Dénia. Fra høydene
her er en fantastisk utsikt over kysten og Middel­
havet. Det sies at i helt klart vær kan man se helt ut
til øya Ibiza. I Dénia ble det kun føttene nedi, et par
fotos og så straks videre, det nærmet seg lunsjtid.
Vår restaurant ligger i Pedreguer, ved foten av et
berg som vi selvsagt også måtte opp på for å nyte
utsikten. Vi befinner oss jo her ved denne ”pynten”
på Nord-Costa Blanca der vi ser i retning nord-øst
Opplevelsene undervegs er mange og sterke – i
dalene er det varmt, ja i solen nesten i meste laget.
Men vi klager ikke, det er jo bare å åpne litt på
luftingen i kjøredressen. Vi kjører gjennom frodig
jordbruksland og store appelsinlunder der den søte
duften er intens. Appelsinene er modne samtidig
som det blomstrer i treet. Oppe i fjellene er det mer
karrig, med kaktus og tørre busker mellom stein og
bergknauser. Terrasseringen­er bemerkelsesverdig,
mengder av oppmurte avsatser i terrenget der det
plantes mandeltrær, oliventrær og vinstokker. Et
enormt arbeid er nedlagt opp gjennom tidene. Slik
sitter vi på sykkelen og tenker og filosoferer mens vi
leker oss fremover, vegen er målet.
Ja, vegen tenker vi, så fint den ligger i terrenget.
Smal , svinget og bratt mange steder, men asfaltdekket er bra nesten over alt. Siste etappe i dag går over
Col de Rates (Rottenes topp), forbi Tarbena og ned
mot byen Callosa der får vi med oss den utsikten
over hele våre ”hjemlige” trakter: Fra Benidorm i sør
til Altea i Nord. Vår første dagstur er snart slutt, vi
gjør opp status og sier oss kjempefornøyde om enn
noe slitne etter mye kurvekjøring på smale veier. Det
var jo tross alt vår første tur etter en lang norsk vinter.
Onsdag, like fint vær i dag som i går, ingen tvil alle
tre var klar for ny tur. Ny kikk på kartet, i dag ville vi
trenge litt lenger inn i fjellet, bokstavelig talt. Et delmål var nemlig et besøk i en grotte, grotten La Cova
del Rull.
Kl. 10:00 gikk starten fra treffpunktet Avd. Escandinava i Alfas. Vi var helt yre etter å kjøre tur, og så bar
det oppover de ”1000” kurvene igjen. De første par
milene gikk over samme fjellpass som vi kom ned
dagen før, vi dro i nordlig retning mot La Val d’Ebo.
Like før lunsj nådde vi frem til grotten; en P-plass
ved vegen, en billettluke og inngang rett inn i fjell­
8
BMW-bladet nr. 2 – 2011
BMW-bladet nr. 2 – 2011
9
Pressemelding:
Over: Casa-Museo
Modernista, Kari i
det meget påkostete
gårdsrommet.
Over til høyre:
Svein Olaf på La
Mola speider utover
enorme sletteland
ved Novelda.
veggen. Den ligger i et stort naturreservat med spesielt fjellandskap, etnologiske museum og mye annet.
Vi var nyfikne på denne grotten – det er et spesielt
geologisk fenomen. Det har dannet seg tusenvis av
små og store forsteinete tapper, (istapplignende) som
vokser nedover, men også oppover der det drypper. De kalles stalaktitter og stalagmitter. Grotten er
enormt stor, som en naturens katedral i fjellet, med
fantasifigurer i stein i fantastiske farger.
Etter denne opplevelsen var det lunch på en ekte
spansk landsbyrestaurant. Passe mette starter vi
igjen opp BMW’ene og kjører videre, nå mer i retning
sør, men ikke samme veg tilbake. Det blir en fin
rundtur i dag også – Hedvik finner frem til de mindre
trafikkerte vegene som knapt står på kartet, et strekk
over Fageca og Castell de Castell der vegen var så
smal at bil og motorsykkel ikke kunne passere. En
møtende bil kjørte ut av vegen og stoppet for oss,
kanskje ble han skremt av bredden på BMW’n med
sidekofferter.
Her var vegen nyasfaltert til ære for oss, utrolig! Det
svinget, vi følte oss som slalåmkjørere, gjennom
ekstra trange porter. Snart var vi hjemme igjen, godt
fornøyde etter turen – selv etter beskjedne 15 mil.
Det føltes nok etter en dag med gode opplevelser på
langsomme veger.
Under: Vår spanske
guid ved modellen av
marmororgelet.
Under i midten:
Kalksteinkirken til
Maria Magdalena.
Under til høyre:
Hedvik forteller
Kari ivrig om
naturreservatet på
veg mot Grotten La
Cova del Rull.
Torsdag, skulle bli helt annerledes enn foregående
dager – det ble det mer guttetur. Kari ville ta en ”fridag” fra MC-kjøring og derved ble det til at jeg kjørte
uten passasjer. Jeg ble invitert med en gjeng MCvenner blant norske som er mer eller mindre bosatt
i Spania. Folk med ulik bakgrunn og yrker, men
med en fellesnevner; glade og hyggelige touringentusiaster.
mot kysten igjen. Det gikk fint unna i bra tempo, slik
vegen her innbyr til.
På tur langs
Middelhavet.
Etter en kjapp lunsj på en bar tett ved vegen, bar det
nordover igjen. Vår veg tilbake mot Alfàs og Albir går
parallelt med kysten, men litt inn i landet. Den snor
seg mellom landsbyer, opp og ned av berg og kammer, forbi oliventrær og gjennom appelsinlunder og
palmer – lenger oppe i fjellet, kratt og kaktus.
Før vi er hjemme igjen har vi lest en rekke skilt med
steds- og småbynavn som Aigues, Refeul, Finestrat,
Barina og Nucia. Alle sjarmerende steder med en
blandet bebyggelse – gammel spansk og nyere,
mer turistbaserte boliger. Kjøringen i dag var artig
– Hedvik ledet for det meste an, hun er jo virkelig
en av gutta. Selv lå jeg bakerst i rekken, dannet
baktropp og bare koste meg hele vegen på sykkelen.
BMW R 1200 R er jo utrolig lettkjørt – en lett, tung
motorsykkel, kurvekjøring blir bare en lek, enda
lettere uten passasjer.
Fredag, vår 4. og siste dag på motorsykkelen for
denne gang. Det skulle også bli den varmeste.
Målet for turen var Novelda, ”en søvnig liten spansk
by” (i følge norsk reisehåndbok). Den ligger øst
for Alicante, litt inne i landet, en god times effektiv
kjøring på motorveg fra Alfàs. Vi valgte denne
transportstrekningen for å ha tid til severdigheter vi
hadde som mål for dagen.
Første stopp oppe på La Mola, denne merkelige borgen med Europas eneste trekanttårn, i utkanten av
Novelda. Her ligger den Gaudi-inspirerte helligdommen for Maria Magdalena, et helt spesielt kirkebygg
i modernistisk stil, påbegynt i 1918, ferdig i 1948.
Siden er den restaurert og det siste oppsiktsvekkende prosjektet i kirken er et nytt orgel i MARMOR!
Det er under bygging og vi fikk se en modell av de
mange marmorsortene orgelet består av. Det er nok
et prestisjeprosjekt for den store marmorindustrien
i området rundt byen. Vi fikk en ekstra interessant
omvisning i kirken med en engelsktalende spansk
dame vi fant – eller rettere sagt hun fant oss – utenfor kirken, veldig sjarmerende og hyggelig.
Det ble lagt opp til en ikke alt for lang dagstur på
litt kjappere veger, men dog kurvete strekk, litt mer
”storslalåm”, for ikke å si ”utforløyper”. Vi startet
som vanlig fra vår faste plass, det gikk så opp i
fjellet over Benimantel, forbi det kjente turistmålet
Guadalest, videre til Benasau og Alcoy. Første stykke
her går på bred tofelts veg med god merking og
Siden tok vi oss inn i byen Novelda, parkerte syklene
sogar blåmalt vegskulder. Senere en mer vekslende
standard og lite biltrafikk, supre MC-veger altså. Siste ved en park og spaserte i gamlebyen – i den grad
milene før lunch kjørte vi på en litt større veg, N340, man kan kalle det spasering i MC-støvler og jakke.
Solen sto høyt på himmelen og varmen slo i mot oss,
mest mulig av bekledning måtte av.
Her i byen finnes mange hus i modernista arkitektur, vi oppsøkte et helt spesielt bygg:
CASAMUSEO MODERNISTA, bygget i 1903. Dette
overdådige huset i art nouveau-stil, som er fullt av
snodd trearbeid, utsøkt smijern og møbler fra forrige
århundreskifte tilhørte Antonia Navarro, en ung enke
med betydelig formue, og ble tegnet av den feirede
murciske arkitekten Pedro Cerdan. Det ble stående
til forfall etter borgerkrigen, men et grundig restaureringsprosjekt har gitt de elegante salongene deres
tidligere prakt tilbake.
Vi ønsker å invitere dere til MC-ferie i Spania
og Marokko i regi av mototours.com
Marmortrappen svinger mykt oppover, og girlandere
av klatreplanter i smijern snor seg mellom balustrad­
ene. Marmorarbeidene i patio’en/gårdsplassen gjorde
også inntrykk på meg, som gammel steinfagmann.
Søyleganger og marmorgulv i intrikat mønster, imponerende håndverk. Etter dette besøket var det for
lengst lunsjtid, ja nesten siesta.
De henter og bringer gjestene på flyplassen,
ordner med hotell, legger opp turer og kjører
kjørekurs. Langturene er inkluderer det meste,
utenom bensin, lunch og veiavgift. En bor på
4-5 stjerners hotell og har det topp. De kan
levere absolutt alt dere ønsker, hvis det ikke
kommer i konflikt med deres egne turer. Vi
ønsker selv å være med på en tur til Pyreneene
eller til Marokko i løpet av det neste halvåret.
Da hadde det jo vært gøy å få med flere Skandinaver.
Gode og mette av både mat og drikke samt kulturhistoriske inntrykk, satte vi oss på motorsyklene og
kjørte hjemover samme strekning som vi hadde kommet. Hedvik, vår dynamiske leder, i front alene på
GS’n. Jeg og Svein Olaf med Kari på R’n like bak.
Motorveg er kjedelig MC-kjøring, men man kommer fort frem. Det kjøres ofte litt tett, litt hektisk
her i Spania, man føler at latinerblodet i årene på
spanjolene bruser hett i blant. For eksempel når det
kjøres forbi på innsiden og det blir slalåmkjøringen
på motorvegen, da skal man passe seg. Ellers er
inntrykket at spanske bilister er observante og vel
så hensynsfulle overfor tohjulinger som hjemme i
Norge. Utenlandske turister i leiebiler i Spania er vi
mer usikre på.
Under: Enkel Spansk
lunsj for oss tre.
Under til høyre:
Svein Olaf og Hedvik
på BMW omkranset
av MC-venner på
Honda Transalp.
HEI BMWVENNER OG
ANDRE DERE
KJENNER
Det var litt av inntrykkene vi tar med oss fra kjøringen i dette fascinerende landet. Vi er storfornøyd
med Spania som MC-land. Vi takker Hedvik for
turen, hun og deres MC-utleie www.casaramasa.com
bidro sterkt til at vi fikk fire vellykkede dager på MC
i Spania.
Dette kan anbefales alle MC-touringfolk, ta bare kontakt med Hedvik og Eivind Lakseide.
Vi ble kontaktet av BMW klubben Norge for
en tid siden med spørsmål om vi kunne lage
til et tilbud for større grupper enn det vi selv
har plass til. Det har vi nå mulighet til i et samarbeid med mototours.com. Dette firmaet er
et datterselskap av Motocenter Levante i San
Juan, like ved Alicante. Vi har vært og snakket med dem mange ganger, og de er veldig
fleksible.
Vi fortsetter vår lille bedrift, og kan ta imot
grupper på opp til 8 personer. Pr nå har vi tre
relativt nye boksere: 2005 R 1200 GS, 2007 R
1200 R og 2011 R 1200 GSA.
Hvis vi får behov for flere, eller mindre sykler
enn dette, leier vi av Motocenter Levante.
Fortell oss hva dere ønsker, når dere ønsker at
det skal skje, hvor mange førere og passasjerer
som skal være med, så skal vi gjøre det vi kan i
samarbeid med mototours.com for at dere skal
få en flott tur.
Vi anbefaler at dere studerer web sidene våre:
casaramasa.com og bmwmototour.com/index.
php?lang=en&seccion=tours
Vennlig hilsen
Eivind og Hedvik
CasaRamasa
Skogs­
løpet
2011
Treffets eldste sykkel:
Harald Raaken på en
Triumph Junior 1914
modell. Foto: Bjørn
Austad Hvaleby
BMW’s nye
kjørebriller for
dachshund.
Et par av BMWene venter på
«servering» hos BP.
Av Odd A. Steinlein
Undertegnede var påmeldt som
«observatør» i Skogs­løpet
2011 med R 1200 R
2007 – for her nytter
det egentlig ikke å
komme med redskap
som er yngre enn en
mannsalder. Det er
vanskelig å finne en
mer variert samling
av veteranmotorsykler
enn på Skogsløpet,
arrangert av Norsk Veteran
Motorsykkel Club (NVMC). Arve
Hoel fra Alvdal, godt kjent i BMW-klubben for sine
mange perfekt restaurerte BMW-sykler, sto som primus
motor for årets arrangement, 1. – 3. juli.
I Alvdal må en passe seg
i fotgjengerfeltet – det
foregår noe rånerkjøring i
strøket ...
1)
Sum slagvolum for del­
takende veteran­sykler,
med forbehold om feil
bruk av regne­ark.
12
I år var det på forhånd påmeldt ca 135 veteraner
(sykler og førere fra flere nasjoner), på løpsdagen
sto ca 170(!) oppstilt til start ved den klassiske BPstasjonen i Folldal. BP ligger tvers over veien for
innkvarteringen og depotet for løpet som var ved
Grimsbu Turistsenter. Her kunne en velge å bo på
motell, i campinghytte eller telt. Grimsbu er en hyggelig, liten campingplass som passet utmerket for
størrelsen på denne begivenheten.
Heldigvis var det oppholdsvær på løpsdagen lørdag
2. juli. Fredag hadde Bengt og jeg kjørt stort sett
i bare regnvær hele veien fra sydlige deler av
Østlandet – men vannet holdt seg unna lørdagen.
Det var en fordel, årets 82 km lange løype gikk for
det meste på flotte grusveier (50 km) i fjellet nord
for Folldal. Løypa var lagt via Folldal Verk, opp til
innsjøen Fundin og ned Einunndalen – Norges
lengste dal med seterdrift. I Einunndalen var det
tradisjonsrik lunsj på Romsdalsseter – med flatbrød,
spekemat og rømmegrøt. Kjempegodt!
Under: Zundapp K800,
800 ccm, 1937 modell
får beundrende blikk.
Bengt må ta av seg
hatten for denne...
Under til høyre:
Ariel Square Four Mk1,
Moto-Guzzi V7 Special
og Ariel VA 31.
BSA (7100), HD (6283), osv. I alt 37 merker deltok.
I antall var BMW størst (34), deretter fulgt av BSA
(16), Triumph (15), Honda (14), Ariel (11), Indian
(8), osv. Så dette var nesten et BMW-treff...
det meste var veteran-MC relatert. Undertegnede er
ikke så god på det, så min poengsum kan glemmes.
Plassering var etter klasse og oppnådde poeng, så
noe hastighetsløp var ikke dette.
Klassene er:
1.MC opp til 1930
2.1931 – 1945
3.1946 – 1960
I tillegg til premier for poeng pr. klasse, var det
premiering for høyeste poengsum uansett klasse –
«Veteranprisen». Videre har en utmerkelsene «Eldste
sykkel», «Beste kvinnelige fører», «Bokserprisen»
og «Uflaksprisen». Debutanten Bengt Axel Myhr fra
Askim, vant Bokserprisen i år. Dette er en vandre­
premie som ble etablert i fjor. Arve Hoel innehar
første­napp i den. Bengt har nå begynt å bygge
premie­skap med kodelås i garasjen og kommer tilbake til Skogsløpet neste år.
4.1961 og nyere
5.Moped
Klasse 3 og 4 er de klart største, men det var faktisk også hele 19 påmeldte i klasse 1. Eldste sykkel
i løpet var Harald Raakens Triumph Junior 1914
modell! Den nest eldste var Rolf Vold sin 1000 ccm
Indian Powerplus, 1916 modell, som gikk som en
klokke.
Løpet var lagt opp slik at en skulle følge merker satt
ut i veikanten. Merkene sa hvilken vei en skulle
kjøre – sving til venstre, kjør rett fram eller sving
til høyre. Dette var ganske lett å følge, men noen
klarte å bomme på den første posten ved Folldal
Verk – da en måtte kjøre litt på kryss og tvers opp
dit. På postene skulle en svare på spørsmål som for
Alle gjennomførte løpet, bortsett fra en som mistet
sidevogn og passasjer – han fikk Uflaksprisen. Men
det skal sies at det gikk bra med både kjøretøy og
personer, ingen skader.
Interesserte kan gå inn på NVMCs hjemmesider
(www.nvmc.no) og finne flere detaljer om klubben
og løpet.
Til start var syklene delt inn i fem klasser etter alder
(Unntaket var at jeg fikk æren av å starte først av
alle i den uoffisielle observatørklassen, som er ny
av året). Av de ca 170 startende kan en nevne at
34 var klassiske BMW’er. Grovt regnet var det i sum
237771) ccm veteran-BMW’er til start! Langt bak
kom Honda (8686), Triumph (8375), Indian (7150),
BMW-bladet nr. 2 – 2011
BMW-bladet nr. 2 – 2011
13
Norges største samling
av klassiske
BMW-motorsykler?
butikken. I alt har Brandstad 16 klassiske
BMW-sykler, 15 av disse er utstilt i ulike
forretninger.
Vi traff daglig leder Ole Kristian Kirkerud
og gründer/arbeidende styreformann Geir
Henning Aaløkken som begge var imøtekommende og interessert i et samarbeid
med BMW MC-klubben. Nøyaktig hva dette
samarbeidet går ut på, kan vi ikke avsløre i
skrivende stund.
Av Odd A. Steinlein
Bengt Axel Myhr
(t.v.) i samtale
med gründer/
arbeidende
styreformann Geir
Henning Aaløkken
og daglig leder
Ole Kristian
Kirkerud (t.h.) i
butikkmiljø.
Dere har sikkert lagt
merke til kleskjeden­
Brand­stad som
bruker gamle BMWsykler i sin markedsføring av
herre­klær? Kjeden har sitt hovedkontor
på Lille­hammer og en lang historie i
området. Brand­stad har beholdt røttene
i Gudbrands­dalen med hoved­kontor på
Lille­hammer. For å markere forretningens
maskuline egenarten og lange historie,
bruker Brandstad BMW veteran­motor­sykler
i utstillinger og reklame på TV og nett.
Thorvald Brandstad kom tilbake fra
Amerika i 1895 og startet da Brandstad
Landhandleri i Ringebu i Gudbrandsdalen.
I dag selger Brandstad tøffe hverdagsklær
av høy kvalitet til menn. Glade, kreative
og aktive kjøpmenn gjør Brandstad til en
annerledes aktør i en bransje som ellers
styres av de store lavpriskjedene. I alt er
det 26 butikker i Sør-Norge, de fleste på
Østlandet. Vi kan nevne i fleng Oslo (tre
butikker), Drammen, Elverum, Gjøvik,
Hamar, Hønefoss, Lørenskog, Moss, osv.
På Vestlandet er de tilstede i Bergen og
Stavanger (Kvadrat). Fullstendig liste over
butikker finner dere på www.brandstad.no
Fredag 1. april åpnet de ny forretning på
Gulskogen Senter i Drammen og har senere,
1. juni, en forretning på Elverum. Bengt og
jeg var i Drammen 1. april. Den nye butikken har et noe rustikt interiør med eik plankegulv, brune hyller og disk. Noe som gir et
Brandstads butikk på
tydelig landhandlerpreg. Vi ventet nesten
Lillehammer har nylig
å kunne bestille melk og smør ved disken.
vært brukt i innspilDet fikk vi ikke, til gjengjeld ble det servert
lingen av TV-filmen
«Lilly­hammer». Fra
lokal mat som rakfisk og spekemat i anledvenstre: Marius Larsen,
ning åpningen.
Knut-André Østli og
Firmaet hadde dagen før åpningen hentet
hovedrolleinnehaver
Steven van Zandt
to importerte R25 – henholdsvis en 1952
(kjent fra «Sopranos»
og 1953 modell. Begge sykler var i god oriog som Little Steven i
ginal stand og sto utstilt ved inngangen og i
«E Street Band»).
BMW R 25, 1953 mod.,
utenfor butikken i
Drammen. Sykkelen
er i originalstand og
importert fra Tyskland.
Vi stilte ledelsen noen spørsmål:
• Hvordan kom dere på å bruke BMW
motor­sykler i markedsføringen?
– Fra gamle bilder av landhandleriet i
Ringebu stod det motorsykler utenfor
huset. I tillegg gir BMW sykler et godt
signal om kvalitet, noe vi også har på
våre klær. Videre er det maskulint i og
med at vi selger klær til menn.
• Hvor sentral er motorsykkelen i bildet
dere ønsker å skape av forretningen?
– Gjenkjennelse er viktig. Vi ønsker at
motorsykkelen skal stå i front av alle
våre butikker.
• Hvordan reagerer ungdom på
dette bildet? Det vil si, er ungdom
kundegruppen dere satser på?
– Målgruppa vår er fra 23 år og oppover.
• Har dere kjøpt mange sykler i Norge? De
siste var jo importert fra Tyskland.
– Alle sykler er kjøpt i Norge, med
unntak av de siste to som vi tok fra
Tyskland.
• Er syklene kjørbare?
– Alle sykler er kjørbare, de fleste er
også registrert!
• BMW er jo kjent for å ta vare på sine
gamle produkter. Er det noe samarbeid
med BMW Motorrad Norge?
– Vi har ikke noe samarbeid foreløpig.
• Hvordan ser dere på videre utvikling for
Brandstad?
– Vi skal ha butikker på de beste beliggenheter i Norge. Vi ser det er marked
for mange flere Brandstad butikker i
Norge.
Vi takket for praten og ønsket lykke til
videre med forretningen.
14
BMW-bladet nr. 2 – 2011
BMW-bladet nr. 2 – 2011
15
Vekk fra snøen i påsken
– på MC-tur i Sverige
Av Odd A. Steinlein
Etter den lange og kalde vinteren 2010/2011, var det kjærkomment med
en varm vår. Samtidig med en sen påske, lå det vel til rette for å ta årets
første MC-tur i slutten av april. Den harde kjernen rundt BMW-bladet
(Bengt, Per, Frode, Einar og undertegnede) bestemte at sørlige deler av
Sverige kunne egne seg for en tur i begynnelsen av påsken. Det er kort
vei fra sentrale strøk på Østlandet (Askim) og med litt planlegging kan en
finne velegnete MC-veier (altså ikke motorvei).
På besøk hos «Arne
Polis», fra venstre:
Bengt, Barbro (Arnes
kone), Arne, Per, Odd
og Einar. Bildet til
høyre er Arnes siste
tjenestesykkel.
16
Først var transportetappe var fra
Askim til Skoghall ved Karlstad
hvor «Arne Polis» bor (se i BMWbladet nr. 4-2009). Vi ville gjerne
stikke innom og hilse på og se
om bl.a. R75/6’en hadde det bra.
Arne og Barbro er fortsatt oppegående og spreke med sine 87 år,
de bor hjemme i huset Arne bygde
på 50-tallet. R75/6’en er Arnes
siste tjenestesykkel som trafikkpoliti. Han kjøpte den da han gikk
av med pensjon og har holdt den
ved like siden. Sykkelen deler rom
med utstoppede dyr i annekset,
men R75/6’en er fortsatt levende
– selv om det nå er fem år siden
Arne kjørte den sist.
Været denne dagen var utmerket –
nesten sommertemperatur. Planen
vår var å rekke fram til Motala, en
by mange har hørt om men ikke
vært i. Motala hadde i gamle dager
BMW-bladet nr. 2 – 2011
BMW-bladet nr. 2 – 2011
en stor radiosender som sendte
på langbølgefrekvens ut i Europa.
I dag er senderen stengt, men
har åpent som museum. De 120
meter høye mastene står der fortsatt. Dette var en digresjon, vi dro
ikke til Motala for mastenes skyld,
men til et motormuseum.
En kommer til Motala fra Karlstad
på flere måter, vi la ut på de langsommere veiene via Karlskoga
– Degerfors – Laxå – Askersund
– Motala. Dette er hyggelige lande­
veier med variert landskap, lite
trafikk og bra dekke.
Utpå ettermiddagen søndag
ankom vi den svenske turistforeningens (STF) vandrerhjem, som
ligger ekstremt flott til ved en to
kilometer lang sandstrand ved
Vätterns østbredd. På sommerstid
kan en ikke tenke seg bedre plassering – 30 meter til stranden og
sol det meste av dagen. Stedet
17
Over: Lunsj underveis
til Motala.
Over til høyre:
Motalas radiomaster.
er nokså nytt og har god standard – vi var
omtrent de eneste gjestene. STF gir også
rabatt til DNT-medlemmer, verd å ta med
seg.
Fra vandrerhjemmet er det ca 30 minutter
spasertur til sentrum av byen. Om sommeren er det nok mer liv i byen, men denne
Palmesøndagen var det helt dødt i gatene –
vi måtte slite en del for å finne et spisested
som var åpent. Så det ble en rolig kveld (på
norsk).
Under: Klare for
avreise til Motala
Motormuseum.
18
for Norrköping). Göta kanal er verdens nest
lengste kulturhistoriske minnesmerke. Bara
den kinesiske muren er lenger!
Motormuseet inneholder mange godbiter
– ikke bare biler og MC, men også gamle
radioer (naturligvis) og miljøer fra gamle
dager – bensinstasjoner, campingvogn,
telefonsentral, verksted, etc. Utstillingen
har et meget bredt utvalg av interessante
biler og motorsykler. Bl.a. er her Sveriges
største samling av Rolls Royce og en rekke
andre sjeldne biler. Rundt 125 motorsykler
og mopeder er utstilt. Merkelig nok er det
ikke en eneste BMW motorsykkel her – det
føles litt sårt... Museet kan anbefales på
det varmeste – på sommerstid kan en sitte
utenfor med sin kaffe og betrakte livet langs
kanalen.
Etter en variert frokost på vandrerhjemmet
(egenhendig laget), satte vi kursen for
Motala Motormuseum (http://www.motor­
museum.se/) ved havnen. Her starter den
siste biten på den 190,5 km lange Göta
Kanal (87,3 km er menneskeskapt) med i
alt 58 sluser og 10000 trær plantet langs
breddene. Den starter ved Göteborg/Kungälv Opprinnelig hadde vi planlagt å overog munner ut i Østersjøen ved Mem (sør
natte på Vadstena Klosterhotell – hos
BMW-bladet nr. 2 – 2011
Over: Nyter den klare
dagen ved Vätterns
nordlige bredde,
her på vei til Motala
sentrum for å spise,
vandrerhjemmet i
bakgrunnen.
Over til høyre:
Bengt ordner frokost
på morgen før
avreise etter første
overnatting.
Under: Fra Motala
Motormuseum.
Birgittasøstrene, men pga arrangement
(trolig påske ;-) kunne vi ikke sjekke inn på
søndag og valgte Motala i stedet. Derfor ble
det et kortere opphold i byen Vadstena som
ligger et kort stykke sør for Motala. Dette er
en gammel by fra middelalderen, den fikk
bystatus allerede i år 1400! Bygningene i
sentrum dateres tilbake til det 16. , 17. og
18. århundre... (ikke mye slikt i Norge).
Foruten klosteret er Vadstena kjent for
Vadstena Slott, som opprinnelig ble bygget som festning i 1545 av kong Gustav
Vasa for å beskytte Stockholm mot angrep
sørfra. Festningen har tykke murer, vindel­
broer og en intakt vollgrav. Festningen
ble etter hvert gjort om til et slott som sto
ferdig i 1620. Slottet er i sin opprinnelige
stand og er kjent som Sveriges best bevarte
renessansebygning. Gustav Vasa giftet
seg med sin tredje kone på dette slottet i
BMW-bladet nr. 2 – 2011
1552. Dessverre hadde slottet ikke åpnet
for sesongen da vi var der. Vadstena kan
forøvrig by på et sykehusmuseum (mentalsykehus) og et jernbanemuseum (Wadstene
– Fågelstabanen).
Etter Vadstena kjørte vi sørover langs
bredden av Vätteren og til Gränna hvor vi
handlet lunsj. Gränna er en liten by under
Grännafjellet (en høy ås med bratt side ned
mot Vätteren) som har ferge over til Visingö,
en stor øy ute i innsjøen. Stort mer er det
vel ikke å si om den, annet enn at gatene er
bratte pga «fjellet».
Resten av dagen brukte vi på å runde
sydenden av Vättern og så kjøre nordover
til Hjo hvor et annet vandrerhjem ventet
på oss. Hjo er en liten by med ca. 6000
innbyggere på vestbredden av Vättern. Her
er det også flotte bademuligheter – en finner derfor også en rekke gamle trevillaer
19
langs sjøen, inne i Hjo Stadspark, som
ble brukt til innkvartering av gjester på
Hjo Vattenkuranstalt (se Svenska FamiljJournalen, bind 18, 1879). Anstalten ble
Per og Bengt på broen, oppført i 1876 og brukte kaldt vann fra
sommern er på vei.
kilder i nærheten til gytje-, nauheimbad
Under: Varnhem kirke, og elektriske lysbad. Langs stranden står
Sveriges eldste stenenda en rekke badehus fra perioden. En
kirke ligger rett ved
anla også en park som var en av de største
ruinene av klosteret
og vakreste i Sverige på den tiden. I dag er
(skjult bak kirken).
Over: Vadstena Slott,
som opprinnelig ble
bygget som festning i
1545 av kong Gustav
Vasa.
dette en del av Stadsparken og har en stor
samling store, staselig trær. Badeanstalten
var i privat eie fram til 1935 da kommunen
overtok og drev den i noen år. De fleste
bygningene står fremdeles (ikke hovedbygningen) og brukes til forskjellige formål
(museum, vandrerhjem, o.a.).
Kvelden i Hjo var like «rolig» som i Motala
– dette er en liten by og kunne bare by
på en pizza-restaurant. Vi bestemte oss i
stedet for å kjøpe mat på Konsum og tilberede på vandrerhjemmet. Dagen etter ble
første stopp lagt til Varnhems Kloster, 5-6
km nord for den kjente Hornborgasjön som
er mellomlandingsplass for traner på vei
til Norge. Dessverre fikk vi ikke tid til å se
sjøen, da vi måtte hjem en dag tidligere.
Varnhem var et stort, katolsk kloster i
middelalderen, grunnlagt av Cister­cienser­
ordenen (i 1148). Denne ordenen bygde
alle sine klostre etter samme plan – i
samme hvilket kloster en kommer til, finner en igjen de samme rommene og salene.
Før klosteret var her, ble det bygget en
stenkirke på 1040-tallet. Dette regnes som
Sveriges eldste stenkirke.
Over: Per forsøker
å tolke verket til en
lokal kunstner i Hjo
Stads­parks scene.
Over til høyre:
Badehus ved Hjo
Vattenkuranstalt.
Under til høyre:
Siste kaffe og skrøner
fra Bengt i Varnhem,
før våre veier skiltes.
Einar og Frode tok en
tur innom Touratech,
videre til Stenungsund
og over Orust,
så hjem.
ble bygningene brent ned av danske tropper
under den nordiske sjuårskrigen.
Varnhem kirke ble gjenoppbygd på
1600-tallet, mens klosteret forfalt. Kirken
er senere restaurert i 1911-1923 og
senest i år – vi kom ikke inn på grunn av
dette. Ruinene av klosteret ble gravd ut på
1920-tallet og senere mer på 1970-tallet.
Varnhem er blitt godt kjent for turister i
senere tid på grunn av handlingen i Jan
Guillous bøker om tempelridderen Arn.
Østsiden av Vänern har mengder av
gammelt kulturlandskap, pluss fornminner
fra vikingtiden og eldre. Her er store
gravhauger fra bronsealderen, f.eks.
ved Tun og Skalunda, runesteiner osv.
En annen ting er naturen – Kinnekulle
(naturreservat, nordøst for Lidköping) er et
såkalt «tablemountain», en rest av bergarter
fra Kambrium til Silur oppå grunnfjellet.
Her finnes tilsvarende bergarter som i Oslofeltets sedimentlagrekke, dvs. sandstein,
skifer (også alunskifer) og kalkstein som
sammen med et mildt klima gir opphav til
en meget variert flora og fauna. Området er
kanskje mest kjent for sin frodige, gamle
løvtreskog med store eiketrær. Kinnekulle er
også sentral i romanene om Arn. Her er det
mye å utforske med motorsykkel.
Siden vi måtte hjem tidligere, ble det ikke
tid til nærmere utforskning denne gangen.
Vi la veien om trivelige veier på vestsiden
av Vättern – gjennom Färglanda, Bengtsfors
og Årjäng og tilbake til Norge. Vi får komme
tilbake til området nær grensen som har
flere attraksjoner, bl.a. Dalslands kanal med
Håverud akvedukt.
Varnhem kloster ble lagt i ruin av brann
i 1234 (kanskje på grunn av en krangel
med bøndene i området om offergaver til
kirken («kirkeskatt»), dette er nevnt i brev
fra pave Gregorius IX samme år til biskop
Stenar i Skara), men ble bygget opp igjen
av Birger Jarl – en av de store rikmenn på
denne tiden. I 1527 ble klosteret konfiskert
av kirken (etter reformasjonen) og i 1566
20
BMW-bladet nr. 2 – 2011
BMW-bladet nr. 2 – 2011
21
Soots kanal
Av Odd A. Steinlein
I BMW-bladet nr. 3-2010 skrev vi om en tur langs
Haldenkanalen fra Ørje og sørover. En lørdag for litt
siden tok Bengt og jeg en rekognoseringstur til den
nordlige del av kanalen – Soots kanal – i Eidskog.
Årsaken var naturligvis å finne morsomme MC-veier,
men også å se på interessante deler av Norges
industri- og kulturhistorie.
Vi står parkert ved
en av de nordligste
slusene hvor det nå
går en bro over elva.
Under til høyre:
Traséen der Grasmo­
banen gikk er forsatt
meget tydelig.
Innfelt: Bestyrer­
boligen for Grasmo­
banen, bygget i 1870.
Brukes i dag som
fritidsbolig av familien
Koren fra Oslo.
Soots kanal, eller Grasmokanalen, er et
kanalanlegg i Eidskog kommune, Hed­
mark, som satte innsjøen Skjer­vangen
(177 moh) i Mangen­vass­draget (som har
naturlig avløp til Sverige) i fløtningsforbindelse med Mortsjølungen (201 moh)
og Halden­vassdraget. Grasmokanalen var
1,5 kilo­meter lang med 16 sluser (på to
strekninger i elva Skjølåa) og ble anlagt i
1847–49 av Engebret Soot. Fallet er på
25 m fra Mort­sjø­lungen til Skjervangen
(tømmeret ble dermed fløtet oppstrøms til
Mort­sjø­lungen). Demningene ved slusene
er bygd av stein fra elveleiet og ble tettet
med rosentorv. Innvendig ble de dekket
med planker.
Etter at vassaga ble tatt i bruk på
begynnelsen av 1500-tallet, ekspanderte
sagbruksnæringen i Norge raskt.
Skogområdene nær kysten, der de fleste
sagbrukene lå (på grunn av stor eksport
til England og kontinentet), ble etter hvert
uthugd. Tømmeret måtte derfor hentes
stadig lenger inn i landet. Sag-brukseierne
i Fredrikshald (Halden) sikret seg tømmer
fra de rike skogområdene langs Mangenvassdraget både ved kjøp av skog og
tømmer.
Fra begynnelsen av 1700-tallet ble det
fraktet tømmer med hest fra Mangen- til
Haldenvassdraget. Dette var både tungvint og kostbart. Den selvlærte ingeniøren
Engebret Soot, som var fløtnings-inspektør
i Haldenvassdraget, satte derfor i gang prosjektet med å forbinde de to vassdragene.
Dette regnes som Norges første sluse­
Starten på Soot-kanalen.
anlegg. Tilsammen arbeidet 600 mann
med å bygge kanalen og Grasmobanen som
åpnet 20. juli 1849.
Tømmeret ble fløtet opp Soot-kanalen og
deretter 2,5 kilometer over Mortsjølungen
til en ca 1,5 km lang jernbane (Grasmo­
banen1) med vogner trukket av hester2
3
(senere motorisert). Banen fraktet
tømmeret opp fra Mortsjølungen og til
Tvillingtjern (239 moh) hvor det ble fløtet
videre og gjennom en 527 meter lang kanal
– deretter i en 126 meter lang renne ned i
Gulltjern. Fra Gulltjern gikk det gjennom en
3 kilometer lang renne til innsjøen Setten og
videre ned i Haldenvassdraget. Hele strekningen fra Skjervangen til Setten er cirka 11
kilometer.
De seks øverste slusene bekostet Saug­
brugs­foreningen istandsatt i 1952 pga
anleggets kulturhistoriske verdi, men de
1
) Over den 2,5 km lange Mortsjølungen ble tømmeret, i flaker (flåter), trukket med båt fram til
«Lessinga». Lessinga er en liten 100 meters kanal gravd inn i terrenget. Kanalsidene ble murt med
stein. Fra mur til mur gikk det tre gangbruer. I fra Lessinga og opp er det en stigning på 37 meter. En
mindre bekk renner ut i kanalen. Det var mulig å bygge sluser, men Engebret Soot trengte vannet fra
Tvillingtjern til den videre fløtinga. Derfor foretrakk han å bygge en hestejernbane. I begynnelsen ble
tømmeret heist opp på jernbanevognene. Seinere fant man at det var mer praktisk å kjøre vognene ut
i kanalen for å fløte stokkene på vognene. Fløterne sto på trebruene når de utførte dette oppdraget.
Den 1,5 km lange hestejernbanen var en- og smalsporet. Den startet ved Lessinga i Mortsjølungen og
hadde fem møteplasser som lå like langt fra hverandre.
2
) Hestedriften tok slutt i 1918. Da overtok en stasjonær dampmaskin som ble plassert på banens
endepunkt ved Tvillingtjern. Etter bare to år ble dampmaskinen byttet ut til fordel av en bensinmotor.
Tømmervognene ble trukket opp med vaiere. Grasmobanen var i drift fram til 1932 (1938?)
3
) 24 år før ble den 1200 meter lange Gjøsbubanen på Otteidanlegget i Marker i Østfold bygget. Dette var
et kombinert kanal- og jernbaneanlegg som muliggjorde tømmertransport mellom innsjøene Store Le og
Øymarksjøen. Vognene ble trukket opp ved hjelp av et opphalingsspill, først drevet av hester eller okser,
fra 1854 av en stasjonær dampmaskin. Banen var i bruk fra 1825 til 1926. Engebret Soot bygde også
dette anlegget, se i BMW-bladet 3-2010.
22
BMW-bladet nr. 2 – 2011
BMW-bladet nr. 2 – 2011
23
Øverst til venstre:
Tømmerrenna fra
Gulltjern til Setten,
ennå synlig etter over
150 år!
Øverst til høyre:
Kananel inn til
«Lessinga» i enden
av Mortsjølungen
hvor tømmeret
ble fløtet for så
å bli lastet opp
på Grasmobanen.
Vognene ble kjørt ned
i vannet og tømmeret
fløtet oppå. Se
fotnote s. 23.
ble delvis ødelagt av flom i 1977. Mindre
restaurerings­arbeider ble foretatt i slutten
av 1970-årene, men anlegget er i forfall.
De 16 slusene var enestående for sin tid.
Kanalen var i drift 1849–1932. Toppåret
var i 1920, da ble 222.768 tømmerstokker (18.564 tylft) fløtet opp her. Engebret
Soot fikk Borgerdådsmedaljen i sølv i 1852
for sine kanalarbeider. Denne medaljen er
Norges høyeste, sivile utmerkelse.
Slusene i Soot-kanalen hadde
navn – rekkefølge fra nord mot syd:
1. Andreas Wiel
2.Norge
3.Kongen
4.Sverige
5.Konstitutionen
6.Fredrikshald
7. Statsråd Stang
8. Professor Schweigaard
9. General Birch
10. Peter Anker
11.Faye
12. Truls Wiel
13. Lensmand Haneborg
14. Dines Soot
15. Caroline Soot
16. Halvor H. Jensen
Vi oppfordrer alle med litt interesse for
historie å besøke området mens det ennå
er noe å se.
På MC er det flere fine veier til Mangen­
vass­draget, avhengig av hvor en kommer
fra. Vi startet i Askim og kjørte riksvei 115
24
til Trøgstad. Denne veien går gjennom
jordbruks- og ravinelandskap (sjøbunn
etter istiden som er erodert) med en god
del svinger opp og ned i ravinene. Fra
Trøgstad forsatte vi på 115, her kommer
en inn på en skogdekket fjellrygg med
svingete vei et stykke – før en kommer
ut i åpent landskap. 115 går i retning
nordøstover mot Hemnessjøen og langs
bredden av denne nordvestover igjen, før
vi runder nordenden av vannet og kommer
til krysset med fylkesvei 227. I neste kryss
tok vi av 115 og til høyre inn på starten
av riksvei 125 sørøstover. Etter drøyt to
kilometer passerer vi Hemnes sentrum, et
lite tettsted. Vi fulgte riksvei 125 videre
til krysset med fylkesvei 228 og tok inn på
denne nordover.
En har satt ut merking
i terrenget hvor
kanalen gikk, for dem
som ikke er så kjente
med historien.
Over til høyre:
Ved slusen
«Konstitutionen»
Kart: En virkelig fin
motorsykkelvei! Se
beskrivelsen i teksten.
smal og svingene er ikke alltid så oversiktlige. Men, det er en liten juvel på 16 km i
den sørøstlige delen av Akershus.
tømmerrenna fra Gulltjern til Setten. Så
da kan en si at vi er på sporet etter Soots
kanal – cirka 73 km fra Askim.
Fylkesvei 228 slutter i riksvei 21 og vi
fortsetter denne nordover. I den nordøstlige
delen av Setten deler veien seg og 21 går
mot nord. Vi kommer da inn i en trang dal
hvor Hvervelva kommer fra Gulltjern. Her
kan vi se rester av den tre kilometer lange
Vi utforsket ikke restene av anlegget rundt
Gulltjern, Tvillingtjern og Grasmobanen,
men dro ned til Sootkanalen der den starter. Derfra kan en gå opp langs kanelen
mot Mortsjølungen og se rester av slusene
– en fin fottur!
Her begynner en virkelig fin motorsykkel­
vei! Den går i småkupert skogsterreng
langs Mjermen og Gåsefjorden, som henger sammen med Setten i nord. Sjøen er
regulert og Lundsfoss kraftstasjon ligger
500 meter sør for der vi tok av på fylkesvei 228. Ned her kom tømmeret i sin tid
til Hemnessjøen og Haldenvassdraget.
Det er et vakkert skoglandskap langs
Mjermen og Gåsefjorden – vannet blinker inne mellom trærne og noen steder
er det fin utsikt. En ser lite bebyggelse,
bare enkelte hytter, og en kan godt tenke
seg at ulven trives her. Veien har gode
MC-kvaliteter; fin asfalt og morsomme
svinger langs vannet. Men, dette er ikke
en vei en kjører veldig fort. Den er ganske
BMW-bladet nr. 2 – 2011
BMW-bladet nr. 2 – 2011
25
Alvdaltreffet:
Prøvekjørt:
I Aukrust
& Hoels rike
Av Bengt Axel Myhr
Som tidligere år var også årets treff på Gjelten bru
Camping, en hyggelig og fin plass ved elven Folla.
Skal ikke nevne så mye om turen oppover, men det
regnet og var surt i nærmere 40 mil. Det er bare noe
en må regne med i sommer-Norge.
Noen hadde allerede kommet fredag
og hadde under lørdagen tatt en tur til
Røros for den «kulinariske» rømmegrøten som Bergstaden er viden kjent
for. Det var deltagere fra nesten hele
Europa, så en kan si det var et treff
av internasjonal kaliber. Noen av dere
Helmuth (R 75/6 1975). kanskje husker tilbake til Krystall-rallyet
på 1960 tallet og mannen fra Paris – Mr.
Alain Dutard – han kom til Norge i 1956
og siden ble han værende og runder i år 75
år. Nevnes skal også Lillehamringen Ottar
Husemoen (85 år) som kom i sin Zündapp
Under: God stemning
KS 750 1941 mod. I tidstypisk kjøreutstyr,
ved «bungalow 2».
det var mange som kommenterte og noen
Midt på bildet er
konkluderte med at «det spørs om jeg er
treffets eldste,
85-årige Ottar, fra
like sprek ved den alderen».
Lillehammer som
kjørte selv med sin
NSU 1941-modell.
Under i midten:
Nygifte turtelduer fra
Jawa-klubben.
Under til høyre:
Her er Ottar.
Vekkingen på søndag ble behørig besørget
av alvdølen himself, Arve Hoel på en tidlig
1900-talls Harley Davidson på fri eksos,
to ganger opp og ned «Avenue Arve».
(Synet vekket minner om en annen berømt
Alvdøl: Edmund Bakken – gammel heders-
Lillebror og
storebror BMW
Avenue Arve
mann, stemningsmenneske og innehaver av
Holmenkollskien, som på 70-tallet herjet
på de Andaluusiske sletter i NRK radio,
sammen med VG-journalist Kjell Syversen.
Forskjellen var at han hadde sidevogn).
Lørdagskvelden ble vi alle invitert til Edens
hage, en sandbanke som var tillaget av en
flomstor Folla noen dager før. Folldølingene
hadde tydelig renset tomter og gårder for
løst, brennende materiale – noe som ble
utnyttet til fyring av et stort og flott bål som
noen mente var det motsatte av Edens hage,
da det ble h***** varmt. Men, ved 24-tiden
ebbet da varmen ut og grillmaten var behørig
fortært, sammen med en hel del medbrakte
drikkevarer av ymse slag.
Alle kom seg velberget tilbake til telt og
hytter og folk ”flanerte” opp og ned hovedgaten «Avenue Arve». Det var en gemyttlig stemning som stille og rolig ebbet ut
da slitne hoder fant køye eller soveposen.
Konklusjonen må bli at dette var et særdeles
hyggelig treff som undertegnede gjerne kommer tilbake til.
Takk til Arve Hoel som tradisjonen tro
hadde tilrettelagt for en fin helg i Alvdal
ved Gjelten bru. Hjemturen var en sann
«nytelse»: Sol, fine veier og lite trafikk –
Helmuth og jeg vi kosa vårs.
Av Odd A. Steinlein og Frode Chr. Kringlekollen
Mangt er skrevet om K 1600 GT i MC-pressen, aviser og på
internett, så vi trenger ikke gjenta så mye. Alle er enige om at
dette er verdens mest avanserte motorsykkel med alt tenkelig
utstyr og funksjoner. Vårt første møte med den var i Milano i
fjor høst– det kan en lese litt om i BMW-bladet nr. 4-2010.
Vi ville imidlertid ta en liten prøvetur selv.
Storebror – K 1600 GT
Odd: Frode hadde på forhånd hatt
en lengre tur (t/r Speed Sandefjord
– Oslo) med K 1600 GT og hadde
fått et godt inntrykk (bortsett fra
at setet ikke var etter hans smak).
Jeg ville også prøve, så lørdag 25.
juni var vi så heldige å få prøvetur
hos MC-Oslo. Sykkelen ser et lite
hakk større ut enn K 1300 GT, særlig er bredden noe større på grunn
av sekseren. Vekten er også ca. 30
kg høyere, men 50-60 kg lettere
enn K 1200 LT.
Det var egentlig kjøreopplevelsen
vi var ute etter, uten å tenke så
mye på tekniske detaljer og vekt.
Selv kjører jeg R 1200 R og denne
veier omtrent 100 kg mindre, så
det er selvsagt merkbart med en
gang. Det er tungt å manøvrere
den med egne krefter på parkeringsplassen, så en bør tenke på
hvor en steller seg. Skulle den
velte er det også et krafttak som
skal til for å få den på rett kjøl.
Men, med en gang det triller går
det veldig lett å kjøre storebror
BMW.
Kåre stilte inn kjøremodus for oss,
«Dynamic», for sportslig kjøring
på vanlig vei (en har også «Rain»
og «Road»). Det første en legger
merke til er at sykkelen trekker
godt på tomgang i førstegir, så det
er bare å slippe clutch’en forsiktig.
På grunn av de seks sylindrene
høres det ut som tomgang er på
veldig høyt turtall, særlig når en er
vant til bokser. Ellers er å bemerke
at gassen er ganske følsomt, særlig når den står i første gir. Men,
det er en vanesak.
Det ble tid til bare en ganske kort
prøvetur, så vi kjørte E6 sørover ut
fra Oslo og tok av mot Enebakk.
Ut fra den korte turen kan vi i alle
fall si at dette er en meget lettstyrt
sykkel til å veie så mye. Den er
velbalansert og i små rundkjøringer gikk det som på skinner, det
høye dreiemomentet og den jevne
motorgangen gjør at en kan enkelt
svinge uten noen form for nøling
eller rykk. Bare å dosere gassen,
hvilket gir en velger spiller ikke
så stor rolle – den trekker villig på
3. – 4. gir i byhastighet. Rett fram
er det ikke problem å kjøre i 6.-gir
i 50-60 km/t. Så på landeveien
trenger en ikke gire mye, 5.-gir
er passe i rolig tempo på vei i 60
km/t.
På motorveien er den en sann
glede å kjøre, kåpa beskytter godt
for vind og vær. Etter min smak
26
BMW-bladet nr. 2 – 2011
BMW-bladet nr. 2 – 2011
27
Hallo BMW fans!
er sittestilling og sete helt topp –
en sitter sportslig lett foroverlent
på et ganske mykt sete. En kan
enkelt foreta raske forbikjøringer.
Det vil ikke være noe problem å
kjøre 50 mil i strekk med denne.
Så oppsummert er det ikke mye å
trekke her – det eneste er vekten
som føles stor når en kommer fra
en 100 kg lettere sykkel.
Lillebror – G 650 GS
Frode: Først noen kommentarer til
K 1600 GT. Som Odd skrev innledningsvis så hadde jeg kjørt tur-retur
Sandefjord – Oslo med GT. Den er
god å kjøre, legger seg inn og tar
28
svingen like bra som en LT, men
for meg har den ikke komforten
som LT’en har, men mye kraftigere
motor. GTL må nok prøves, det sies
den er helt annerledes å kjøre.
Så til G 650 GS, dette kan kanskje
bli en nummer to sykkel for den
som har en stor touringsykkel og
ønsker å være med på grustur med
dårlige veier, eller lettvint sykkel til
småturer og til badestranda.
Motoren virker kvikk med god
respons, den snatrende lyden fra
den ensylindrede motoren gir en
god følelse. På motorvei holder den
stø kurs, ingen vingling.
Den veier bare 192 kg fulltanket
og kjøreklar, så 48 hk virker helt
greit. Tror nok det er mange av
1200 GS-førerne som vil ha problemer med å følge denne når veien
er dårlig nok.
Touratech har mye utstyr på
lager, så her er det store muligheter til å sette sitt eget preg på
denne sykkelen.
Jeg vil nok heller bruke 112.800
kroner (årets pris for G 650 GS) på
denne som en nummer to sykkel,
enn å bytte ut LT mot 1600 GT.
BMW-bladet nr. 2 – 2011
Alle har vel enda ikke oppdaget at Wilbers har
innledet et direkte samarbeid med BMW-Motorrad
om satsingen i IDM-Superbike (IDM = International
tysk mesterskap) Basissyklene er S1000 RR med
motorer som er optimert fra BMW, Wilbers har
ansvar for ramme, gaffel, demper, bremser med
mer. Likedan har Wilbers hele ansvaret for testing,
førervalg og stevneservice.
Teamet har tre faste førere: Gareth Jones
(Australia), Filip Altendorfer og Irek Sikora.
I tillegg har de kontrakt med hollandske
Arie Vos og svenske Freddy Papunen.
Etter starten i de første runder med plasser mellom 10. og 15. er de nå kommet ordentlig i siget. På Nürburgring
kom Freddy på 3. plass og Gareth på 5.
Hollenderen Arie kjører ikke IDM men i
BMW-bladet nr. 2 – 2011
det åpne hollandske mesterskap og der har
han vunnet de første syv runder i uavbrutt
rekkefølge.
Sist helg i Salzburg kom så første seier, det
var Filip Altendorfer som tok seieren mens
Gareth kom på 8. Svenske Fredy startet
ikke fordi han hadde forpliktelser i Sverige.
Dette interessante samarbeid mellom
Wilbers og BMW ser altså ut til å fungere,
det er da også en fjær i hatten for Wilbers
at BMW valgte dem som partner.
Med vennlig hilsen
Maarten
Maarten’s Import (Maarten Mager Import)
N-4768 Engesland, Norge
Phone +47 915 52 903 – Org nr 987 932 775
www.maartensimport.no
29
Hur syns din MC av
andra trafikanter?
En artikel skriven av Janne Zetterlund
MC SAFE AB – www.mcsafe.se – +46 70 33 88 614
Design är viktigare än trafiksäkerhet för MC-producenterna.
Med dagens konkurrens om kunderna satsar de olika
MC-tillverkarna mer på ett häftigt utseende än på att du skall
synas av andra trafikanter. Det kan vara en bidragande orsak
till många trafikolyckor och tillbud i vårt land. Har du koll på
hur du syns när du är ute och åker hoj?
I Sverige är det lag på att alla bilar
och MC skall ha minst varselljus
tänt under färd. Orsaken är att det
ger medtrafikanterna längre tid att
upptäcka dig innan ni möts i trafiken. Som oskyddad trafikant är det
extra viktigt att övriga trafikanter
upptäcker oss så tidigt som möjligt för att inte drabbas av stress
eller inte se oss alls. Ju mindre
tid medtrafikanterna får på sig att
upptäcka oss, desto större är risken att de drabbas av stress eller i
värsta fall panik. För en oskyddad
MC-förare kan det innebära livsfarliga konsekvenser som följd. När
en person drabbas av högt stressnivå eller panik slutar hjärnan
att fungera kreativt, personen får
30
blicklåsning (fokuserar blicken på
det personen blir rädd för). Vi vet
att vi styr dit vi fäster blicken. Jag
är övertygad om att många av den
senaste tidens obegripliga olyckor
beror på just detta fenomen.
Vad har då MC-tillverkarna med
detta att göra? Eftersom jag jobbar
i ett projekt som BMW-klubben driver (SE och SYNAS), så söker jag
hela tiden brister hos motorcyklar
när det gäller synbarheten. Till min
fasa har jag upptäckt att det är stor
skillnad på de vinklar som fram­
ljuset går att upptäcka på olika
MC modeller. Till exempel har flera
MC-modeller två strålkastare, en
på vardera sida om en spetsig nos.
Konstigt nog är det bara den ena
lampan som är tänd med halvljuset
tänt. Det medför att den motor­
cykelns lys syns bra från medtrafikanter som kommer från vänster,
medan ljuset aldrig når de medtrafikanter som kommer från höger
eller tvärt om beroende på vilken
av lamporna som är tänd på halvljus. Med denna design ökar risken
avsevärt för ett onödigt felbeteende
av de fordonsförare vi möter. (Den
som inte syns finns inte). En del
motorcyklister använder helljus
för att synas bättre, det är bra mot
mötande trafikanter rakt framifrån
men på de flesta MC-modellerna
minskar spridningsvinkeln och vi
blir svårare att upptäcka i kurvor och
vägkorsningar.
Hur kan vi motorcyklister
minska riskerna att inte
upptäckas?
Ställ upp din MC på centralstödet
med motorn och halvljuset tänt, gå
sedan 10-15 meter framför hojen.
Sedan går du åt båda sidorna och
markerar den plats där du inte längre ser ljuset tydligt. Tänd sedan
helljuset och gör om proceduren.
Nu har du en egen bild av hur andra
trafikanter upptäcker dig, och det är
faktiskt viktigt att veta hur du syns
när du är ute bland andra trafikanter.
Fler lamor framåt
Andra knep är att montera på extra
varsel eller dimljus som du använder under dagtid. (Det är viktigt att
du vinklar dom så att du syns från
sidan, eftersom halvljuset talar om
för de trafikanter du möter framifrån
att du finns. Med tre ljuspunkter är
det också lättare för medtrafikanter
att bedöma avstånd och din fart.
Varselgul väst är också ett bra hjälpmedel eftersom den färgen är den
som vi människor har lättast att
upptäcka. (Det har med hjärnans
förmåga att registrera och retas av
BMW-bladet nr. 2 – 2011
färger). Tänk då på att du skall ha
en väst som har luftgenomsläpp
(för att Goretex-jackan skall fungera), samt att den har halvärm.
Däremot är det inte viktigt att
ha en massa reflexer på västen,
eftersom vi är svårast att upptäcka
i dagsljus och att lyset gör oss
bättre synliga i mörker. Västen gör
också att du får mindre smuts på
din dyra jacka. (Det är billigare
att köpa en ny väst än en ny mcjacka.)
Jag var nyligen på en gruppresa
i Norge med BMW-klubben och
det var ofta jag såg varselvästen
men inte lyset på bakomvarande
hojar i backspegeln, framför allt i
kurvorna.
Hjälmens färg kan också påverka
möjligheten att bli upptäckt i tid.
Det är glasklart att en varselgul
hjälm syns bättre än en svart, men
vi motorcyklister är väldigt fåfänga.
Jag vet inte hur rädd du är om
livet eller vad DU är beredd att
satsa i pengar och utseende för
att minska risken att hamna i en
olycka, det är ditt val! Men vi som
är MC-kompisar till dig, vill inte att
det skall hända dig något.
Plastskivan
Av en ren slump så upptäckte vi
att vi kan förendra synbarheten
på motorcycklar genom att sätta
en plastskiva framför lyset. Med
den gula skivan ökar vi synbarheten med upp emot 300% rakt
framifrån, men det är inte det
viktigaste. De farligaste medtrafikanterna kommer från sidan,
genom att slipa plastskivans
kant får vi en prismaeffekt så att
vi kan rikta en ljusståle åt sidan.
Det gör att vi som motorcycklister
blir lättare att upptäcka från
sidan och på kurviga vägar i
dagsljus. Denna skiva är endast
avsedd för att användas i dagsljus, då den både förvränger
ljusbilden och försämrar ljusets
effekt i mörker. I vårt arbete
med plastskivan ingår även
att försöka ändra lagen eller få
dispans att använda skivan på
motorcyklar under dagsljus.
fäster man skivan med små
självhäftande kardborrband. Vi
vet inte om det är lagligt att ha
ett skydd framför lyktan i Norge
– i Sverge är det inte tillåtet än
så länge. Vi har dock dispans att
använda glaset för testkörning.
Det är förbjudet att använda
någon form av skydd framför
strålkastarna i hela Europa,
enligt en FN resolution. Vi har ett
generelt tillstånd att använda
den gula plastskivan i testsammanhang. Jag har suttit i 3 timmar med transportstyrelsen för
att innleda förhandlingar om en
dispens för att använda plastskivan i dagsljus. Enlig de personer
jag talat med så tror dom att vi
får dispans.
även andra av våra testförare,
har faktiskt blivit stoppade av
polis i Sverige och Tyskland där
poliserna ville se vad vi hade före
lyset, eftersom vi syntes så otroligt bra. En av våra testförare,
Sven Nilsson, Distriktsombud i
Skåne ( +46 733 37 40 59), var
ute på en krokig väg när en polisbil skulle köra om en mötande bil.
Polisbilen påbörjade omkörning
men upptäckte Sven, tack vare
plastskivan (dom kunde absolut
inte ha sett ordinarie ljus på
grund av vinkel) och avbröt. Sven
är övertygad att skivan rädda
livet på honom.
I skelva verket så är jag gärna
olaglig om jag slipper vara
inblandad i en trafikolycka. Jag
I de diskusioner jag hade drog
har även gjort ett bildspel och
jag parralellen med att köra för
brukar hålla föredrag om att SE
fort, det kan man dö eller skadas och SYNAS. Det handlar om hur
av. Man kan också skada och
hjärnan fungerar i stressande
Plastskivan är lätt att montera
döda andra. Med plastskivan
siuationer och om hur vi får inforoch ta bort. Antingen använder
kan jag undvika olyckor och
mation från en bild samt om hur
man ett fäste som fins på Toura- minska ett lidande. Den tar ca
hjärnan bearbetar informationen
tech (till GS-modeller) eller också 2 sekunder att ta bort. Jag, och
till egen handling.
BMW-bladet nr. 2 – 2011
Ett bolag (MC SAFE AB) bildats
av 4 medlemmar i Svenska
BMW-klubbens säkerhetskomité,
eftersom Svenska BMW-klubben
inte ville riskera medlemmarnas
pengar för att köpa in en stor
mängd västar och binda upp
kapital. För att få fram västen till
ett någolunda rimligt pris, var vi
tvugna att köpa hem 1500 västar.
I slutet av juli får vi hem vestar
med tryck BMW MC, MC-SAFE,
HONDA och YAMAHA. Dessutom
har vi tagit hem material för att
kunna masstillverka den gula
plastskivan. Vi kommer även att
utföra mätningar och utvecklande
tester för att skapa ett kompletterande skydd för motorcyklister.
Bolaget MC SAFE AB (www.
mcsafe.se) har beviljats en
summa pengar för att utveckla
plastskivan av Trafikverkets
Skyltfond. Vid vår senaste resa
i Norge var det många motor­
cyklister som visade intresse för
plastskivan och vår nyframtagna
gula MC-väst.
31
Returadresse: BMW MC-klubben Norge, c/o Odd W. Mathisen, Sidensvansvegen 9, 2032 Maura
Møt opp på årstreffet til BMW MC-klubben Norge
Årsmøtet er lørdag 6. august 2011 kl. 11.00 – Sted: Lillehammer Camping, Lillehammer
Spesial
designet
MC-vest
– Første MC-vesten med
hastighetsdempende egenskaper
– Den er helt i stretch for en
bedre passform
– Beskyttet innerlomme
= for lommebok, mobil og kamera
– Snor helt nede
= for en bedre reisekomfort
– Sterk varselfarge
= gir bedre synlighet i dagslys
– Beskyttet glidelås i høy kvalitet
Vi kommer til BMW-treffet,
4. – 7. august på Lillehammer
www.mcsafe.se
ISSN 1500-2640