2010 nr. 4 - BMW Klubben Norge

DET
-BLA
Medlemsblad for BMW MC-klubben Norge nr. 4-2010 – 10. årgang
SEE YOU!
-BLA
DET
Innhold
Side
Medlemsblad for BMW MC-klubben Norge
Redaktør: Odd A. Steinlein
Skjellestadhagen 11
1389 Heggedal
E-post: odd.steinlein@online.no
Annonsepris: kr. 3000,- for helside,
ett innrykk.
Frist for innsendelse av stoff til nr. 1 – 2011
er 1. februar.
Originalfremstilling: Protoform, Oslo
E-post: post@protoform.no
Trykk og utsendelse: Merkur Trykk, Oslo
Opplag: 1800 eks
Styret i BMW MC-klubben Norge
2010 – 2011
Formann:
Pål A. Dahl
Mobil: 907 26 095
E-post: paal.dahl@mentor.no
Styremedlem (formann fra 2011):
Jan Kristiansen
Mobil: 918 66 420
E-post jan.kristiansen@beiarn.kommune.no
Nestformann:
Stein Gursli
Mobil: 908 28 209
E-post: sgursl@online.no
Kasserer:
Odd W. Mathisen
Mobil: 951 40 518
E-post: odd.m@thisen.com
Redaktør:
Odd A. Steinlein
Mobil: 412 85 477
E-post: odd.steinlein@online.no
Nettredaktør:
Johan Olav Johansen
Mobil: 920 42 927
E-post: bmwmctroms@hotmail.com
Styremedlem, Trøndelag:
Bjørn Mathisen
Mobil: 982 18 038
E-post: bjomat@bluezone.no
Styremedlem, Øst-Norge:
Ketil Stein
Mobil: 901 27 223
E-post: ks@marathon.no
Styrerepresentant fra Gjøvik:
Kai Hansen
Mobil: 414 76 454
E-post bmwhansen@hotmail.com
Klubbens offisielle adresse er:
BMW Klubben Norge
c/o Stein Gursli
Lerkevegen 1, 2016 Frogner
Klubbens hjemmeside: bmw.mc.no
BMW-bladet nr. 4 – 2010
Side 8 – 11
Bestefartrippen 2010
4
Leder
Nye medlemmer
6
Arbeidsmøte
på Haraldsheim
8
Bestefartrippen
2010
12
Veterama
2010
14
Kurland Rally
får nytt innhold
i 2011
15
MINI Scooter
E Concept
16
68. EICMA
internasjonale MC-messe
i Milano
22
MC-kurs på
ACR i Mo i Rana
Side 16 – 21
EICMA
24
Isle of Man Manx
2010
Side 28 – 30
BMW Cruiser
26
40 års krise
– i ein fa(de)rlig fart
28
Når hjertebank og
stempelslag harmonerer
– en kjærlighetserklæring
til BMW Cruiser
31
BMW GS Trophy
13. – 21. november 2010
32
Velkommen til
Fjordrally 2011
Side 12 – 13
Veterama 2010
Side 31
BMW GS Trophy
FORSIDEN: K 1600 GTL lever opp til «SEE YOU!»,
BMWs slagord for K 1600-serien, med
sine «Adaptive Headlights».
3
Advent
Du sitter vel og slapper av i godstolen nå
og venter på julestemningen? Vi har trolig ikke mye som skaper julestemning i
BMW-bladet, men jeg håper likevel dette
nummeret gir deg noen fine stunder i
godstolen. Vi prøver å skape et variert
innhold, med noe for enhver smak –
noe gammelt og noe nytt, gode historier og gode bilder. Det er spennende
å se hver gang hvordan bladet tar
form, det er ikke alltid helt klart når
jeg starter med et nummer hvordan
det blir til slutt. Denne gangen har jeg
fått flere gode innlegg og jeg takker
så mye for disse! Det er også hyggelig å høre fra bidragsyterne at de blir
fornøyd med resultatet – det er ikke
alltid de tror at det blir så bra. Det er
inspirerende!
Jeg har allerede begynt å få inn stoff
og tenke på neste nummer. Foreløpig
kan jeg si at det blir omtale av BMWtreffet 2011 på Lillehammer og av et
nytt racing team som kjører S 1000
RR (http://www.nordhagen-racing.
no/). Så bare kom med det dere har i
skuffen (eller hodet)! Nr. 1-2011 blir
trolig utgitt rett før MC messen på
Lillestrøm til våren (11. - 13. mars),
slik at vi kan dele ut gratiseksemplarer for å verve medlemmer. Så det er
viktig at stoff kommer inn så snart
som mulig over nyttår.
For kommunikasjon med leserne (og
andre) har jeg nå opprettet en gruppe
på Facebook som heter «BMWbladet», det er bare å søke medlemskap her! Du kan også sende mail dit,
adressen er BMWbladet@groups.facebook.com. Ved å registrere seg kan en
skrive innlegg, legge ut bilder, video
og dokumenter. Det blir spennende å
se hvordan dette utvikler seg.
Redaktøren Odd A. Steinlein i aksjon på EICMA (Milano messa) i november.
Her fotograferes den nye K 1600 GTL, men jeg vet ikke om det var dama eller
sykkelen han var mest opptatt av, se forsidebildet. FCK.
God Jul!
Nye medlemmer siden september 2010
Medlemsnavn, Poststed
Hans Solstad, 6887 LÆRDAL
Rune Skustad, 3482 TOFTE
Bjørn Rian, 7563 MALVIK
John Floan, 7018 TRONDHEIM
4
Sykkeltype
Medlemsnavn, Poststed
Sykkeltype
Medlemsnavn, Poststed
Sykkeltype
R1200RT ‘06
R1150RT ‘03
R1200R
Bjørn Mørdre, 2150 ÅRNES
Einar Løvseth, 7353 BØRSA
Bjørn Eidem, 7089 HEIMDAL
Vidar Grette, 1352 KOLSÅS
R1200GS
R1150GS
Bjørn Gulbrandsen, 7042 TRONDHEIM
Jan Erik Jenssen, 3400 LIER
Per Christian Salthammer, 1400 SKI
Egil Marthinsen, 4100 JØRPELAND
R1200RT
R1200GSA
R1200GS ADV
R75
R1150RT ‘03
BMW-bladet nr. 4 – 2010
Arbeidsmøte på
Haraldsheim
er en sak som gjelder hele klubben. En instruks for treffansvarlig
bør også komme inn i den endelige
versjonen, som styret skal publiseres på nettsiden vår.
Oslo, 6. november 2010 – av Odd A. Steinlein
I og med at klubben nå har fått
nytt merke, vil vi forsøke å revitalisere vår profi l. Det gjelder først
med praktiske ting som konvolutter, visittkort for tillitsvalgte, klistre- og stoffmerker, egen brosjyre
pluss «annonse» i BMWs samlebrosjyre. Videre vil vi søke å være
synlige på «MC messen 2011»
(11. – 13. mars) i Lillestrøm ved
å være tilstede på BMWs stand.
På litt lenger sikt ønsker klubben
å få utført en undersøkelse av vårt
omdømme i MC-miljøet. Med en
slik undersøkelse kan vi bedre
planlegge verving av nye medlemmer ved å fokusere på aktuelle
grupper – primært ungdom og
kvinner. Gjennomsnittsalderen i
klubben er 52 år (basert på 1171
medlemmer) og vi har bare 45
kvinnelige medlemmer. Siden få
unge (under 35 år) har førerkort for
MC, så er det største «markedet»
for nye medlemmer i andre aldersgruppe – spesielt blant kvinner
og BMW-eiere som ennå ikke er
medlemmer.
Arbeidsmøtet på Haraldsheim er blitt en tradisjon – møtet har
vært arrangert siden 2006 – dette var altså femte gang hvor
lokallagene og styret møtes. Det starter fredag kveld da de
tilreisende/overnattende møtes uformelt på Peppes pizza
i Nydalen, i nabolaget til Haraldsheim.
AGENDA:
09.00-12.00 Styremøte
• Økonomi – status
• Synspunkter på dreieboka fra Trøndelag
• Tiltak på profilering og verving
• Eventuelt
09.00-10.30 Diskusjoner i lokallagene
• Hva er riktig premiering på BMW treffet?
• Synspunkter på BMW treff dreieboka –
hva er minstekrav til et BMW treff?
12.00-13.00 Lunsj
13.00-16.00 Arbeidsmøte
• Runden rundt i landet – status i lokallagene
• Status på nye merker i lokallagene
• Info fra styret
• Lokallagene sine synspunkter på premiering på BMW-treff og dreieboka
• Verving – ideer og tiltak
DELTAKERE:
Styret:
Pål A. Dahl (formann)
Jan Kristiansen (formann fra 2011)
Stein Gursli (nestformann)
Odd W. Mathisen (kasserer)
Odd A. Steinlein (redaktør)
Johan Olav Johansen (nettredaktør/Troms)
Jan Øyvind Christensen (Øst)
Bjørn Mathisen (Trøndelag)
Lokallagene:
Ivar Ramberg (Trøndelag)
Asbjørn Johnsen (Trøndelag)
Kai Hansen (Gjøvik)
Gunnar Langfjord (Nordland)
Finn Korsrud (Øst)
Terje Nymoen (Øst)
Arve Fjellkårstad (Fjordlaget)
Stein Aasbø (Rinndal)
Olav A. Negaard (Rinndal)
6
Lørdag morgen startet programmet
med styremøte mellom 9 og 12 ,
mens lokallagene samlet seg i et
annet rom og diskuterte aktuelle
tema som forberedelse til plenumsmøtet etter lunsj.
I styremøtet var det en liten gjennomgang av økonomien som for
tiden er god og under kontroll. Den
største utgiften er BMW-bladet,
men vi har gjort betydelige innsparingstiltak som gir oss større frihet.
Etter at vi gikk ut av BCE og inn i
BCEF (www.bcef.eu) sparer klubben ytterligere 30000,- kr i året.
BCEF har svært små utgifter og det
vil ikke påløpe noe kontingent der
neste år. Pål redegjorde for aktivitetene i BCEF. Vi må være medlem
av BCEF for å kunne være en BMW
merkeklubb.
Etter lunsj var det en liten rapport
fra de tilstedeværende lokalavde«Dreieboka» fra Trøndelag er en
lingene, her et lite utdrag:
modell for innhold, organisering,
ansvarsfordeling og huskeliste for Troms har 21 medlemmer og har
treffarrangører. Modellen ble utvi- mye kjøreaktivitet. Det planlegges
klet under forberedelsene til treffet vinterkjøring og tur til Kroatia via
i Steinkjer. Versjon 6. ble preAlpene i 2011.
sentert i styremøtet. Ved hjelp av
I Nordland er det 26 medlemmer
denne skal det være mulig å arranetter ett års drift. Foreløpig er det
gere treff uten å selv måtte «pøningen turaktivitet. Men, man møtes
ske ut» alt. Trøndelag fikk ros og
i Bodø hver lørdag utenom sesonkredit for utvikling av dette verkgen.
tøyet. En mangel som ble påpekt
var en modell for økonomien for
Trøndelag har 124 medlemmer
treffet – utgifter og inntekter.
med egen hjemmeside og bruker
Forøvrig oppfordres treffarrangører SMS for å kommunisere med medå holde kontakt med hovedstyret
lemmene. Årlig aktivitet er kurs
om planer og framdrift, da treffet
på ACR (se egen artikkel i dette
BMW-bladet nr. 4 – 2010
nummer). Det holdes møte hver
måned med foredrag av interne og
eksterne personer.
Rindal har ca. 20 medlemmer, det
er stort sett samme gjengen som
møtes. Det holdes en egen «oktoberfest» og kjøres turer til Italia og
Østerrike. En jobber med å skaffe
eget klubblokale.
Fjordlaget består av 37 medlemmer spredt fra Stavanger til
Romsdal, så det er ikke regelmessige møter. Årlig arrangeres
«Fjordrally», i år deltok 10-15
av egne medlemmer og 30-40
eksterne. Neste år blir i Sogndal
(se egen annonse i dette nummer).
Gjøvik har en medlemsmasse på
52. Aktiviteten er stor, klubben
sponser kurs på gokartbane og har
hatt ti fellesturer i år. Klubben
hadde også tur til BMW Welt i
München i våres. Året avsluttes
med hyttetur til Beitostølen.
Pål orienterer om BCEF.
Øst er den største avdelingen med
412 medlemmer. Det er møter første tirsdag hver måned med foredrag. Det variere mellom 25 og 50
fremmøtte. Årlig holdes kjørekurs
på Rudskogen, i år også på gokartbanen i Trøgstad med Tango MC
(Politiets MC-klubb). En har i løpet
av sesongen 5-8 fellesturer, i 2011
planlegges Europatur.
Også tiltak for å få fler til å komme
på treff ble diskutert. I de senere
årene har det vært en tilbakegang
i deltagelse. Treffets innhold må
endres for å trekke folk, f.eks. trial
oppvisning, prøvekjøring, nye typer
aktiviteter, osv. Annonser i lokalpressen for aktiviteter på treffet vil
øke oppmerksomheten og fokusere
på et åpent miljø.
Indre Romsdal var ikke tilstede på
Haraldsheim.
Vedlagt med dette nummeret finner dere en medlemsliste, slik at
dere kan finne andre i nærmiljøet
Av andre saker som ble diskutert i som er medlemmer. Kanskje dette
plenum var at lokalavdelingene må kan spore til opprettelse av flere
Fra venstre: Jan Kristiansen, Odd A. Steinlein,
utforme et nytt merke som følger
lokalavdelinger. Vi ser at potenStein Aasbø, Gunnar Langfjord, Ivar Ramberg,
Olav Negaard, Arve Fjellkårstad, Asbjørn Johnsen, BMWs strenge retningslinjer. Frode sialet er tilstede bl.a. i Bergen- og
Bjørn Mathisen, Johan Olav Johansen,
C. Kringlekollen (layoutmannen for Stavangerområdet. Ta gjerne konTerje Nymoen, Odd W. Mathisen, Stein Gursli,
BMW-bladet) vil være behjelpelig
takt med styret om dere kan bidra
Finn Korsrud, Pål A. Dahl, Kai Hansen,
med dette.
til å stifte en avdeling.
Jan Øyvind Christensen.
Se oss gjerne på MC messen i
Lillestrøm!
BMW-bladet nr. 4 – 2010
7
Bestefartrippen
2010
Nesten som i klassikeren «Trollmannen
fra Oz» der en vill tornado kastet
Dorothy og hunden Toto opp i luften
og førte dem til det magiske landet
Oz, var det i dette tilfelle flyselskapet
«Norwegian» som tok tak i bestefedrene
og førte dem over sjø og land østenfor
både Son og Skåne i håp om å finne
trollmannen i Ogre.
Mens tålmodige koner ble pådyttet
ansvar for heim og fyring midt på
kaldeste vinter i manns minne, dro
de på eventyrtur for å få reparert
gammelt rukkel. Med syv sylindertopper, gearkassehus og andre
håpløse objekter i trille-bagasjen
ble vi mottatt på Riga internasjonale flyplass mandag 25. januar
2010 av trollmannen selv, Juris
Ramba.
8
Kjent for årelangt internasjonalt
engasjement for veteranmotorsykler, medlem av NVMC, metallurgisk innsikt, aktiv deltaker i
oppbyggingen av Riga motormuseum, blant annet jobbet innen
latvisk ambulansetjeneste og som
engelsklærer. (Gadd vite hvem
som i sovjettida fikk lov å lære
engelsk i Latvia?) Uansett hvordan
han fikk det til; han hadde kunn-
I verkstedet bedrev (og bodde?) et ukjent
antall menn kyndige restaureringer, deletilvirkning etc. dag og natt under oppsyn
og aktiv deltakelse av Juris. Her ble «våre»
deler befridd fra dårlige reparasjoner, skåret
og slipt inn til friskt materiale før oppbygging ved delvis nyproduserte biter og avansert sveising, maskinert og bearbeidet til
skap og midler nok til å sikre seg
sjeldne, spesielle og gode maskiner og annet egnet utstyr i den
tid russerne slapp taket først på
nittitallet. I tillegg kjøpte han et
halvferdig bygg på en egnet eiendom av «Chamber of agriculture»,
som også nedla sin virksomhet i
samme slengen. Her etablerte han
firmaet «RAMOTO» www.ramoto.
lv/?setlang=1 i egnede lokaler
ved siden av å bygge, eller rettere
ombygge ferdig forretningslokaler,
MC-lager m/heis, toppleilighet for
seg, sin advokatkone, deres yngste
sønn og mini leilighet til sin mor,
som dessverre ikke fikk oppleve å
flytte inn. Men det fikk vi, som disponerte denne under oppholdet.
BMW-bladet nr. 4 – 2010
godt som nytt. Om ikke bedre. Bortkomne
kjøleribber vokste fram, innfesting for vippearmer likeså, ventilseter og styringer fikset eller byttet, bolter dreiet og slipt, mens
vi levde som bortskjemte kapitalister.
Vi utforsket byen Ogre som hadde fått en
betydelig opprusting ved hjelp av EU-midler
de siste årene. Her var ingen stressende
handlegater med glorete blikkfang, derimot en hovedgate som ikke var noen gate,
men et parklignende område med veier og
stier uten motorisert trafikk mellom baker
og kolonial, kaféer og frisører, banker og
advokater eller hva en by med 26 – 27000
innbyggere måtte trenge av fagfolk og
samfunnsmaskineri. Frisørdama på hjørnet
gjorde raske penger når meldølen friserte
frisyren.
Russertidens politistasjon var smakfullt
konvertert til restauranten «Polisijas
Akademija». Her forsøkte vi å gjøre opp for
gjestfriheten og smakfulle frokoster med å
påspandere familien Ramba en treretters
før vi dro. Dette tømte ikke reisekassen.
Tre dager til endes uten andre bekymringer
enn å holde de tretti kalde Celsiusgradene
på utsiden av bekledningen, fartet vi rundt.
Verste kulde i Latvia på hundre år, og
omtalt som nasjonal katastrofe.
Selv med tilbud om disponering av vertfamiliens bil, valgte vi bane. En drøy halvtimes reise til Riga kostet 10-12 norske
kroner med tog som gikk presist etter tabellen. Hit burde samferdsels-Magnhild dratt
på studietur i vinterkulda. Vi forsøkte alt vi
kunne for ikke å legge merke til at vi fram-
BMW-bladet nr. 4 – 2010
9
ligger Moskva, tvilsomt om vi hadde blitt
med dit i ren vanvare.
Restauranten
«Polisijas Akademija».
Her forsøkte vi
å gjøre opp for
gjestfriheten og
smakfulle frokoster
med å påspandere
familien Ramba en
treretters før vi dro.
Under: En ’66 modell
Rolls Royce Silver
Shadow som Leonid
Brezhnev krasjet med
midt i Moskva sentrum
i 1970.
10
sto som to gjøker i en spurveflokk i disse
åpne vognene hvor nysgjerrigheten til de få
medpassasjerene var til å ta og føle på.
Denne regionen av Latvia var i Sovjettiden
stort sett engasjert med, og spesialisert på,
deleproduksjon for «imperiets» radio- og TV
fabrikker. Disse leveranser tok brått slutt.
Den industri som likevel er i gang, stopper
gjerne produksjonen i kalde perioder da det
sjelden er økonomi til å holde lokalene oppvarmet, i følge Juris.
Den røslige konduktørdama la sin sjel i å
holde oss orientert om når vi nådde Riga.
Hyggelig det, men det var tross alt endestasjonen. I motsatt ende av banestrekningen
Riga sentralbanestasjon er etter EU-medlemskapets inntreden ombygget, eller rettere, innbygget i et solid kjøpesenter av
vesteuropeisk modell. Kollektivtransport
rett til butikken, -lurt? Her trasket vi rundt
og tittet i forretninger på mange plan,
men matglade som vi er, var det de mange
spisesteder som imponerte mest med sine
utvalg i drikker, kaker, supper og ikke minst
delikate og velsmakende varmretter. Her
er det bare å gi tegn på hva og hvor mye
du vil ha av for eksempel pasta, forskjellige potettilberedelser, varierte kjøtt- eller
fiskeretter, salater og lignende, så bygget de
opp en rett etter din anvisning. Tallerkenen
blir tom tarert på en vekt for så å bli veid
og priset mellom hver påfylling, for til slutt
å få den mengde, sammensetning og pris
som kunden ønsker. Smart, og prisen tippet
sjelden over 25 norske kroner. En stor og
mektig suppebolle kostet omtrent det halve.
Trenger du øl til maten må du ut med en
femmer til! Og slik gikk nå denne dagen,
det vil si nesten, for trønderen investerte på
slutten i «skinnhuv» til sin nyfriserte isse.
Ekspeditrisa skjønte behovet, så kaldt som
det var, og beklaget voldsomt at hun ikke
hadde flere til samme pris når østerdølen
la ut om sitt års-beste på minus «treogførrfem».
Torsdag 28. januar, vår siste hele dag i
dette fjerne landet så nært, dro vi også
til Riga. Nå for å bese Baltikums største
BMW-bladet nr. 4 – 2010
Over til høyre:
Arve Hoel har tatt
oppstilling ved en
Moskvitch, dette er
bilen som er ganske
lik Opel Kadett fra
før krigen. Sovjet
tok med seg hele
produksjonslinjen
for Opel Kadett
fra Rüsselheim
i Tyskland som
krigsbytte. En fabrikk
som het MZMA
(«Moskovsky Zavod
Malolitrazhnykh
Avtomobiley»,
«Moskvas fabrikk for
små biler») begynte
i 1947 å lage en bil
som het Moskvitch
400 basert på Opel
Kadett. Moskvitch
betyr «En mann fra
Moskva». Fabrikken
byttet siden navn
til AZLK som betyr
«Avtomobilny Zavod
imeni Leninskogo
Komsomola», «Lenins
kommunistiske
ungdomsforbunds
bilfabrikk».
kjøretøysamling i Riga Motormuseum. Dit
kunne vi fra jernbane-stasjonen bruke buss
nummer 5 eller 15, men som de storkarene
vi var ble det drosje. Russerne, som heller
ikke hadde noe lurt sted å dra ved unionens
fall, samlet seg i egne områder og livnærer
seg stort sett med drosjekjøring i og rundt
hovedstaden. Ikke ukjent fenomen blant lite
integrerte folkegrupper i andre land heller.
Til tross for advarslene om hvor kjeltringaktige disse kunne være, ga våre to kusker
godt inntrykk. Spesielt den siste som hadde
klart å holde en Mercedes Vito i gang nesten en halv million kilometer!
Rīgas Motormuzejs, som det heter på originalspråket, er ikke stort, men har et godt
og variert utvalg av spesielle kjøretøy. Josef
Stalins 8 tonns ZIL med 8 cm tykt glass i
siderutene, som hver for seg veier 300 kg,
er unik. Juris, som var med på transporten,
kunne fortelle at det nesten gikk galt når
de kjørte denne om bord i en mindre ferge i
Helsingfors for transport over til Tallinn.
tes på nytt. På to, tre eller fire hjul, med og
uten fartsfremmende karosseri, hvor førerens
sikkerhet ikke var høyt prioritert, men vågale
menn og noen kvinner ofret det meste, ofte
livet, for rekorder og heltestatus. Motorsykler
vi har, eller aldri har hørt om, propelldreven
hybrid for land og vann og Cezeta Scooter
i feminine farger for å nevne noe. Yndige
kjøretøy tilegnet damer fra den tid disse het
piker, var myke, beskjedne og gode å ta på.
Nå spiser de snus og kjører SUV! -Vi anbefaler museet et besøk.
Avskjedsmiddagen denne kvelden er beskrevet før, men hvorfor Juris virket rastløs når vi
menget i oss rettene forsto vi først når sveisevarme gjenstander ble overrakt oss neste
morgen. Her sto de på til jobben var gjort.
Uten å bli truet av den slemme heksen,
måtte vi tilbake der vi kom fra, og som avtalt
gjorde «Norwegian» den jobben. Selv om vi
fikk mye bra med oss, ble det ikke helt som
i eventyret hvor den hjerneløse fikk hjerne,
hjerteløse hjerte og den feige løven mot. Noe
av dette kunne vi trenge, så kanskje trollmannen må besøkes en gang til? Vi får ta
dette opp med de gode heksene våre.-
Her står ’66 modellen Rolls Royce Silver
Shadow som Leonid Brezhnev krasjet med
midt i Moskva sentrum i 1970. Sjelden
vare dette også. Imponerende mange kjøretøy fra den tid rekorder skulle slettes og set- Uansett, takk for følget, fra Arnt og Arve.
BMW-bladet nr. 4 – 2010
11
Veterama
2010
Så dro de gamle på tur igjen, Arnt & Arve,
Grø & Hoel, til Veterama i Mannheim for
å se, og kanskje kjøpe, enda eldre deler
til sine prosjekter. Ikke alene denne gang,
men sammen med Jawa-guru Saxegaard og
Ståle junior-Grø. Den siste nærmest som
støttekontakt å regne for de tilårskomne.
Jawa-guru Saxegaard
før kunstvandalismen
starter i «Landhaus
Wolfskrug» ved
Klein Wittensee i
Schleswig-Holstein.
To-tusen kilometer fra Grø-land til Tyskland
i innleid bo-van med pit-stop i Bjæverskovhuset til Gunner Sørensen og koselig
overnatting «Landhaus Wolfskrug» ved
Klein Wittensee i Schleswig-Holstein. Et
sjarmerende sted med skjeve gulv, ulv i
trappen og grasvekst i takrennene. En kokk
som fremstilte smakfull mat så fint dandert
at angrep med bestikket føltes som kunstvandalisme. Selv om kjøretøysamlingen til
danske Gunner var et imponerende skue,
Mannheim var målet. Messen som arrangeres i begynnelsen av oktober hvert år samler
fire til fem tusen selgere som frembyr sine
varer og tjenester til publikum fra nærmest
hele verden. Fra fredag formiddag til søndags ettermiddag omsettes kjøretøy, deler
og annet kjøretøy-relatert utstyr i ufattelig
mengde. Å ramse opp hva som frambys er
en håpløs oppgave, her er «alt» fra knuste
stempler til nydelige replika sidevogner
og tre-skjellett i byggesett fra den tid biler
ble produsert slik. Sett med «BMW-øyne»,
overraskende mye sykler fra 20- og 30-tallet, tilsvarende lite fra perioden ’55 – ’69.
«Wehrmacht-maskinene» BMW R12 – R75
og Zündapp KS750 er tydelig stor forretning, og kan nok kjøpes komplett i reproduserte deler. Produsenter av tanker, skjermer
etc. byr frem sine produkter med kvalitetshevning år for år. Flersylindrede motorsager
i gigaklassen og radiale flymotorer finnes
også i sortimentet. Heldige er de med
begrenset bagasjekapasitet.
Det sies at dette er Europas største messe
i sitt slaget, og i april hvert år arrangeres
det Veterama-marked to påfølgende helger
i Ludwigshafen, byen på vestsiden av elven
Rhinen, bare noen kilometer unna. Dette
området er noe mindre og organisert slik at
første helg er det bil- og motorsykkelrelaterte deler som omsettes,
andre helg bare for motorsykler. Dette gjør det
lettere å orientere/
konsentrere seg om
en er ute etter noe
spesielt. Felles for
alle messene er at
de, på tross av folkemengden, klarer
å holde god orden
på området med overraskende rene toaletter, lite trengsel og ikke minst minimalt
med søppel slengt rundt. Det siste ordnet
på den måten at 2 Euro blir tilbakebetalt
ved innlevering av ølglass, papptallerkener,
tomflasker og lignende. Kanskje noe å lære?
At Bernhard Øyangen dukket opp sent fredag kveld er vel ingen bombe for de som
kjenner ham. For dere andre, Benna senker
ikke stemningsnivået.
I fare for langtekkelig oppramsing lar vi bildene fortelle sitt og bare nevner at utflukten
ble avsluttet med omvisning i Jawa-museet
til Saxegaard. En imponerende samling
Jawa og andre snurrepiperier i et lokale så
ryddig og rent at møllen som hadde tatt seg
inn mens vi var borte la seg rett på ryggen
innefor døren for å dø!
Så takker vi for denne gang, kanskje blir
det tur igjen, men lite sannsynlig i bobil for
vår del.
Hilsen Ståle, Rudolf, Arnt og Arve
Omvisning i
Jawa-museet
til Saxegaard.
En imponerende
samling Jawa
og andre
snurrepiperier.
12
BMW-bladet nr. 4 – 2010
BMW-bladet nr. 4 – 2010
13
MINI Scooter
E Concept
PRESSEMELDING:
Kurland Rally får nytt
innhold i 2011
Det ble på EICMA sagt at BMW trolig vil
komme med en elektrisk scooter. Vi så ikke
denne på utstillingen, trolig fordi den ikke
var der – for denne scooteren var allerede
blitt introdusert, under merkenavnet MINI,
som eies av BMW.
Av Juris Ramba
Kurland Rally i 2011 vil i utgangspunktet være
som i 2009, bortsett fra overnatting andre dag,
bespisning , spisesteder, artister og underholdning.
(www.oldbmw.de/arve/Bestefartrippen_2009_pdf.pdf)
Arrangementet vil fortsatt bli
et «pålitelighetsløp» med innlagte besøk på vel ett dusin
slott, palasser og herregårder
i Latvia, hovedsakelig de som
ligger i den historiske Kurland
regionen. Datoene blir 14.
til 17. juli 2011, så reserver
disse i dagboken din!
Arve Hoel på sin
BMW fra 1936.
For nesten 400 år siden var Latvia en
del av den regionen som erkebiskopen av
Riga og Kurland styrte. I perioden 1185
til 1562 ble det bygget mer enn 100 slott
på det området som nå er Latvia, og noen
færre i regionen som senere ble Estland.
Eksakt antall er ikke kjent, da mange ble
ødelagt kort tid etter oppføring. Andre ble
bygget i tre og av den grunn overlevde ikke
vekslende tider og bruk. Dagens anslag er
ca 128 slott, men forskning på området gir
grunn til å tro at det var flere.
Gamle slott og palasser går godt sammen
med eldre motorsykler, og med dette flotte
landskapet i vakker natur med de rolige
kurlandske byer, blir dette en nærmest perfekt ramme om rallyet. Været i midten av
juli pleier å være varmt og solfylt med en og
annen regnbyge (helst) om natten.
og urbane generasjon mulighet for spontan, CO2-fri mobilitet. Det geniale er at
iPhone’en (eller Android’en) er tenningsnøkkel – en plasserer telefonen i en holder
og den blir dermed instrumentpanel med
innebygget GPS osv. Med f.eks. Google
Latitude kan en også lokalisere vennene i
nærheten og navigere seg dit. Koplingen
fra telefon til sykkel er trådløst via
Bluetooth.
«The Kurland Rally» er åpent for deltakere
på solomotorsykler, motorsykler med sidevogner og trehjuls-biler produsert før 1979.
Kjøretøyer produsert før 1940 får spesiell
oppmerksomhet.
«The Kurland Rally» ble første gang arrangert i 2003 og har utviklet seg til et internasjonalt arrangement med deltakere fra
9-12 land. Rallyet har egen webside på:
www.kurlandround.lv
Årets løp blir ca 650 km på 3 dager,- så
gode forberedelser for mennesker og maskiner er viktig.
Det vil hver kveld bli tatt inn på nye steder.
Følgebiler kan ta med seg noe bagasje ved
siden av å være tilgjengelig for teknisk
assistanse. Et spesielt sted er satt av for
tagning av gruppebilde.
Til beste for alle vil deltakerantallet bli
begrenset til ca 50. Dette for å sikre overnatting under veis, samt opprettholdelse av
arrangementets høye standard.
Påmeldingsfrist er satt til 15. april 2011.
Scooteren ble vist på Paris Motor Show i
slutten av september, sammen med nye
MINI biler. Kort fortalt er dette et moderne
kjøretøy med retro-look, designet av Adrian
van Hooydonk, «senior vice president» ved
BMW Group Design. Konseptet følger det
tradisjonelle og lett gjenkjennelige design
og detaljer for MINI – som stammer fra
60-tallet, men adskillig mer moderne i
funksjonalitet.
Scooteren finnes i tre ulike designvarianter og skal gi den unge, miljøbevisste
Designet av instrumentene er basert på det
klassiske, runde Mini-speedometeret, veldig tydelige blinklys à la den klassiske Mini
og godt synlige krom detaljer. Videre gir
fargene scooterne tydelig identitet. En av
variantene er i British Racing Green med
gule striper og mørkt, brunt skinnsete. En
annen variant er i koksgrå og gul, mens en
tredje er hvit og svart med røde striper og
dekor typisk for Mods-perioden. Setet på
denne er i Union Jack farger.
Drivkraften er en el-motor på bakhjulet,
drevet av et Li-ion batteri som lades fra
et vanlig uttak på strømnettet. Ladekabel
medfølger scooteren. Mer informasjon kan
en finne på:
http://www.minispace.com/mini-scooter-e
http://www.youtube.com/MINI
Spørsmål om rallyet, påmelding, opplysninger om overnatting etc. kan gjøres på
engelsk til e-post: ramoto@apllo.lv eller pr.
brev til:
Juris Ramba, Rally Organizer,
10 Lapu, Ogre LV-5001, LATVIA.
Telefon / Faks +371 65071334
Noe informasjon om rallyet kan også fåes
på: arve@oldbmw.de eller tlf: 918 81 003
14
BMW-bladet nr. 4 – 2010
BMW-bladet nr. 4 – 2010
15
68. EICMA
internasjonale
MC-messe
i Milano
av Odd A. Steinlein
Tror du MC-messa på Lillestrøm er stor, må du tro om
igjen. Fiera Milano har totalt 16 utstillingshaller og årets
messe strakk seg over bare sju av disse hallene 1) med totalt
50.000 m2 og utstillere fra 39 land. Hele 45.708 ansatte
var i arbeid på messen, 12.583 av disse fra land utenom
Italia. Antall besøkende nådde i år totalt over 500.000,
fordelt på fire dager for publikum pluss to for presse og
forhandlere.
1
) Norges Varemesse på Lillestrøm har
totalt 39.000 m2 utstillingsareal.
Stor interesse for den
nye K 1600 motoren.
Økningen i besøk i forhold til 2009 var
solid, i snitt +15% på de fire publikumsdagene. Lørdag kunne oppvise en økning på
hele 24% i forhold til i fjor! Det var 2104
registrerte pressefolk (økning på 30%) som
hadde eksklusiv adgang tirsdag og onsdag –
før publikum strømmet inn på torsdag. Jeg
er glad vi kom inn som presse – det var tett
nok mellom syklene på onsdag. Denne store
interessen kan tyde på at MC-industrien går
bedre tider i møte, siden både Honda og
Yamaha var tilbake etter et års fravær.
Vi dro også i år til EICMA for primært å
se på nyhetene fra BMW (vi kjente dog til
K 1600 GT/L på forhånd), men også for å
føle stemningen ved denne gigamessen.
Dessverre fikk vi ikke med oss åpningssere-
16
BMW-bladet nr. 4 – 2010
BMW-bladet nr. 4 – 2010
moniene på tirsdag, da statsminister Silvio
Berlusconi og finansminister Paolo Romani
uventet dukket opp. Dette sier noe om
betydningen av messen i Italia. Berlusconi
sa at den italienske industriens innovasjon
og store investeringer, tross finanskrisen,
fortjener beundring og at en må ta utfordringen fra Kina alvorlig. EICMA hadde
også i år messe i Kina, neste år er «EICMA
China edition» planlagt 2.-4. juli.
Å få med seg alt på én dag med 775 utstillere, 311 varemerker og 279 produktkategorier er umulig – det er et overveldende
syn som møter en når en kommer inn i
hallene. En kan lett gå seg bort blant alle
utstillerne – vi var glad vi var der på en av
pressedagene. Så vi måtte prøve å fokusere
17
Motor
Slagvolum (cc)
Boring/slaglengde (mm)
Effekt (kW/bhp)
Ved turtall (rpm)
Maks dreiemoment (Nm)
Ved turtall (rpm)
Antall sylindre|
Kompresjon
Drivstoff, blyfri
Drivverk
Clutch
Chassis
Fjæringsvei, foran/bak (mm)
Forsprang (mm)
Styrehodevinkel
Hjulavstand (mm)
litt og styrte rett mot BMWs stand – en av
de største på utstillingen – i hall 14.
K 1600 GT og K 1600 GTL
De største nyhetene – i dobbel forstand –
hos BMW var K 1600 GT og GTL. Begge
modeller ble også vist på Intermot i Köln,
så dette var egentlig ikke en nyhet i Milano.
Vi visste at noe skulle skje da Concept 6
ble vist i fjor på EICMA (se i BMW-bladet
nr. 4-2009). Naturligvis var interessen
stor for disse syklene som nå markerer
toppsjiktet i BMWs modellrekke. Den snart
12 år gamle K 1200 LT går dermed ut og
muligens også K 1300 GT. Forskjellen i pris
mellom K 1300 GT og K 1600 GT vil trolig bli så liten for kapitalsterke nordmenn
at markedet for 1300 GT blir for lite i det
kubikkfokuserte Norge. Men, jeg vet ikke.
Forskjellen i ytelse og håndterbarhet er jo
det som vil telle. Foreløpig synes jeg at
K 1300 GT er en mer passende sportstourer
enn 1600 GT, vekten er ca 30 kg mindre og
krefter har den nok av. Men, seks sylindre
er jo cool! Vi kan ikke avsi noe dom før vi
har prøvd.
K 1600 GTL er en direkte erstatning for
gamle K 1200 LT. Denne er en luksustourer
som nærmest har vært uforandret siden
18
BMW-bladet nr. 4 – 2010
Dekk
Forhjul
Bakhjul
Egenvekt, kjøreklar (kg)
Tørrvekt (kg)
Tillatt totalvekt (kg)
Tankvolum (l)
0 – 100 km/t (s)
0 – 1000 m (s)
Mye utstyr og krefter
har de nye K 1600 GT/
GTL i forhold til K 1200 LT,
men revers og elektrisk/
hydraulisk midtstøtte
har kun K 1200 LT,
som nok fremdeles
må regnes som den
største MCen fra BMW.
Hvis de nye syklene
har like gode kjøre- og
svingegenskaper som
K 1200 LT så har BMW
gjort nok en bragd, jeg
gleder meg til å prøve
dem. FCK.
BMW-bladet nr. 4 – 2010
K 1300 GT
K 1200 LT
1649
72/67.5
118/160.5
7750
175
5250
6
12.2 : 1
95 RON
1293
80/64.3
118/160
9000
135
8000
4
13.0 : 1
98 RON
1172
70.5/75
86.6/116
8000
116,6
5250
4
10.8 : 1
95 RON
Våt flerplate
hydraulisk
6
1,617
2,23
1,641
1,319
1,101
0,926
0,788
Girkasse, trinn
Primærutveksling
1. gir
2. gir
3. gir
4. gir
5. gir
6. gir
Final drive utveksling
Hjul
Forhjul
Bakhjul
K 1600 GT/GTL
Våt flerplate Enkel tørrplate
hydraulisk
hydraulisk
6
5
1,559
1,889
2,398
2,05
1,87
1,6
1,525
1,27
1,296
0,96
1,143
0,7
1,015
2,82
2,75
115/135
106,4
62,2
1618
115/135
112
60,6
1572
101.6/129.5
116,8
63
1628
3.50 x 17”
6.00 x 17”
3.50 x 17”
5.50 x 17”
3.50 x 17”
5.00 x 17”
120/70 ZR 17 120/70 ZR 17 120/70 ZR 17
190/55 ZR 17 180/55 ZR 17 160/70 ZR 17
319 (uten kofferter)
340 (inkl. kofferter og
toppboks)
540/560
24/26.5
3.2/3.4
21.4/21.8
288
387
255
520
24
3,1
345
600
23,5
introduksjonen i 1998. GTL er noe radikalt
nytt – i første rekke er det rekkesekseren
som gir et helt annet drag enn noen annen
motorsykkel i dag har. Vekten er over 40 kg
mindre enn LT (2004-2009), sekseren er
mer fleksibel, vibrasjonsfri og stillegående.
Når den i tillegg er smalere og ikke er stort
bredere enn en firesylindret motor (10
cm smalere enn noen tidligere produsert
MC-sekser), så kan dette være interessant
for mange LT-eiere i dag.
Til forskjell fra LT er det også en rekke
moderne funksjoner tilgjengelig på GT/
GTL, som standard eller ekstrautstyr.
Vi kan nevne at DTC (Dynamic Traction
Control) som har tre innstillinger: «Rain»,
«Road» og «Dynamic». Disse innstillingene påvirker også motorkarakteren, det
er ikke bare sikring mot hjulspinn. I regnværsmodus svarer motoren mer forsiktig
og antispinnfunksjonen trer i kraft tidligere
når friksjonen er lav.
«Road»-modus er for tørre veier hvor en
kan benytte fullt dreiemoment i en rolig
touring-kjørestil. Denne innstillingen er
beregnet for kjøring på landeveier med
passasjer. I «Dynamic» innstilling har en
tilgang til alle kreftene ved en mye mer
direkte respons i gasspådraget. DTC trår til
bare når full effekt når bakhjulet.
GT og GTL kontrolleres ved såkalt «E-gas»
eller «ride-by-wire». Det er et elektronisk
gasshåndtak – det er ingen kabel mellom
styre og gasspjeld. En sensor i håndtaket gir signal til innsprøytningssystemet
om hvor mye drivstoff motoren skal få,
i henholdt til hvilken modus DTC står i.
Elektronisk cruise kontroll er i denne sammenheng enkelt å implementere.
1600-motoren har sylindrene lent sterkt
framover (55 grader) for å ha et lavt
tyngdepunkt. Girkassa ligger rett bak
sylinderne for å gi en kort lengde på motoren. Generator og elektronikk ligger over
girkassa. En kompakt konstruksjon gir
også lav vekt, 102.6 kg for en 1649 ccm
motor er lite. Maks effekt er på 160 hk og
175 Nm (se tabell for sammenlikning med
andre modeller), dreiemomentet er ca 30%
høyere enn på K 1300 GT. Allerede ved
1500 rpm er 125 Nm (70% av maksimalt
19
En har videre LED lys integrert i fronten.
Instrumentene er digitale i en farge LCD
monitor, i tillegg er det to monitorer koplet
til videokameraer bak – med samme funksjon som bakspeil.
Et interessant ekstrautstyr til sykkelens
standard Xenon-lys er «Adaptive Headlight»
– et hovedlys som justerer seg etter helningen på sykkelen (i både langs- og
tversgående akse) for å få optimal belysning i kurver. Dvs. hvor mye last du har
bakpå og hvor mye du legger deg ned i
svingene. BMW er først i verden med dette
på motorsykkel. Lysets reflektor styres
med en servomotor og en sensorboks (som
også brukes i S 1000 RR) med gyro som
refereranse for loddlinjen. Se hvordan det
virker på Youtube: http://www.youtube.com/
watch?v=Qsn2uijyNa0
Over: Her er K 1600 GT,
det sies at K 1600 GTL
er laget for det
amerikanske markedet
og K 1600 GT for det
europeiske. Personlig
synes jeg GTen ser
bedre ut, og med toppkoffert på denne slipper
man den ekstra toppen
på ryggstøet. FCK.
dreiemomentet) tilgjengelig. Så motoren har
mer karakter av en bilmotor, noe som bl.a.
kommer av at den ikke er så overkvadratisk
og har et inntaksystem med lange, smale
trakter. Inntaksystemet gir høyt dreiemoment ved lave turtall, ideelt for en touringmaskin, ved at drivstoffblandingen får høy
fart inn i sylindrene – noe som også gir et
snilt forbruk (0.45 l/mil ved 90 km/t).
G 650 GS
Vi kan også nevne at K 1600 GT/GTL har
fiberoptiske ringer rundt hovedlysene, dette
gir sykkelen samme ansiktsuttrykk som
BMW biler. Ekstralys med LED teknologi
kan også kjøpes.
Å gå igjennom alle nye detaljer og ekstrautstyr for K 1600 GT/GTL her, vil føre for langt
– så dere kan finne alle spesifikasjoner i
BMWs pressemelding på våre nettsider.
Concept C
Generaldirektør for BMW Motorrad, Hendrik
von Kuenheim annonserte i sin tale ved
åpningen av EICMA at BMW nå går inn i
scootermarkedet. I første omgang skal det
produseres to ulike modeller med forbrenningsmotor. Disse vil rette seg mot ulike
markeder innen en bred kundegruppe gjennom svært ulikt design. Senere vil det også
komme en modell med elektrisk motor.
BMW scooterne vil søke å forene de gode
kjøreegenskapene til motorsykkelen med
scooterens manøvrerbarhet og komfort i
konseptet «Big Scooters Made by BMW».
BMW Motorrad Concept C er en designretning hvor C står for «Commuter», altså et
kjøretøy for urbane strøk.
Under: Legg merke
til at vi på R 1200 R
(alpekongen) fremdeles får de «gamle»
blinklysbryterne, vi
som har kjørt BMW
en stund elsker dette
systemet. Dette synes
jeg er god nok grunn
til å vurdere denne
sykkelen, spesielt nå
som den har fått den
nye motoren. FCK.
En ny énsylindret G 650
GS ble også introdusert
– dette er en revitalisering av den populære,
men utgåtte F 650 GS.
G 650 GS er en modell
for nybegynnere eller
dem som vil ha en
letthåndterlig enduro.
Den er lillebror eller lillesøster i GS-rekken;
likhetstrekkene er store
gjennom et typisk «GS
look». Setehøyden er lav,
standardhøyde er bare
78 cm (finnes også 75
cm), og veier 192 kg
kjøreklar – noe som vil
appellere til mange som
føler at de store GS’ene
er for høye. Motoren er
nyutviklet og yter 48 hk
fra 652 ccm med doble
overliggende kamaksler, fire ventiler, doble
plugger og bensininnsprøytning. En balanseaksling er brukt for å redusere vibrasjoner.
Utstyrsprogrammet ser ut til å bli like stort
som for de større GS’er.
R 1200 R
R 1200 R blir nå levert med samme boksermotor som R 1200 GS og R 1200 RT, dvs
HP2 Sport-motoren med doble overliggende
kamaksler. Annet nytt er nye støpte aluminiumshjul, grøvre forgaffel (fra 35 til 41 mm),
nydesignet instrumentpanel, spjeld i eksosanlegget for bedre respons ved lave turtall
og nye farger. En søstermodell, R 1200 R
Classic, er utstyrt med stål eikehjul, bedre
sete, krom eksosanlegg, krom speil og annet
ekstrautstyr.
Vi får komme tilbake med flere detaljer og
prøvekjøring når disse modellene kommer til
Norge. I mellomtiden får de teknologihungrige se på pressemeldingene på vår nettside.
Trender i markedet
Også i år hadde EICMA en grønn profil med
egen avdeling for elektriske eller hybridkjøretøyer – «The green planet». Det var stor
oppslutning om dette, mange leverandører
stilte ut elektriske scootere. Videre er det
et voksende marked med elektriske sykler.
Som regel har disse en batteripakke på bagasjebrettet og en 250W hjelpmotor i et av
hjulene. Denne trår til f.eks. når en tråkker i
oppoverbakke, så sykkelen går ikke alene på
denne motoren.
På MC-siden har det dukket opp flere konkurrenter til BMWs GS-sykler. Vi kan bl.a. nevne
Honda og Triumph. Alle har store kofferter
og utrustning for langtur utenfor allfarvei.
Naken- eller retrosykler var også tilstede i
et stort mangfold. Det er i dette markedet
R 1200 R Classic konkurrerer. De hvasseste
sportssyklene var kanskje ikke så fremtredende i år.
Vi kan anbefale en tur til Milano. Byen har
mye å by på i form av både kultur og «kommers». Bl.a. finner en verdenskjente «Teatro
alla Scala» (La Scala) og en rekke kjente
motehus her.
Modellen vist på messa var en prototype
på hva som vil komme. Den skal drives
av en ny tosylindret rekkemotor (trolig en
450 ccm) via en hul kardan i et avansert
monolever system som holder bakhjulet.
Det er trinnløs «girkasse» (CVT), slik en
finner på andre scootere. Framhjulet sitter
i en opp-ned gaffel og bremses av doble
skiver med radielle kalippere. En har også
skivebrems bak. Bremsene er tilkoplet ABS.
20
BMW-bladet nr. 4 – 2010
BMW-bladet nr. 4 – 2010
21
MC-kurs på
ACR i Mo i Rana
Tekst og foto: Ivar Ramberg
Vi forlater Steinkjer onsdag 2. juni 2010 i fint
kjørevær, 15 grader og lettskyet, på tur til årets
kjørekurs på Arctic Circle Raceway (ACR) på
Storforshei, nord for Mo i Rana. Kurset er i regi av
BMW MC avdeling Trøndelag.
På vei nordover har vi planlagt en liten
stopp med kaffe på Heia. Her er det flere
som slutter seg til. På Heia er det MC-kaffe
første onsdagen i hver måned. Sykler av
forskjellig slag med like variert innslag av
folk triller inn. Noen kjenner vi og det blir
også en prat med folk vi aldri har møtt før.
Det er lett og komme i kontakt med folk når
en ferdes på to hjul. Vi bryter opp og blir
ønsket god tur og lykke til med kurset. Nå
er det fem sykler i følge, det blir en fin tur
nordover til Majavatten. Asbjørn og Jon Erik
er fortropp og har book’et hytte ved vannet.
Så bærer det av gårde nordover langs E6,
Trofors er neste stoppested. Vi tar av fra
hovedveien, kjører R73 til Hattfjelldalen og
fortsetter mot svenskegrensa. Et fint stykke
vei med slake svinger og godt veidekke. Vi
passerer Røssvatnet som strekker seg ut til
venstre for oss. Det går en vei langs vatnet
som kommer fram i Korgen, men grusvei i
regnværet er mindre fristende.
KLAR. FERDIG----KJØR!
Det blir veien over fjellet til Tärnaby. Ved
en stopp inne ved Krutfjellet, nær grensa,
hopper Asbjørn utenfor veien for å sjekke
snødybden og snøen gikk til kneet – det er
sein vår alle steder. Vi finner en nyåpnet
kafé i Tärnaby og inntar lunsjen som er både
billig og bra. Det er stille i Tärnaby, som er
et vintersportssted, på denne tiden av året.
Fra Tärnaby tar vi «Blåveien» (E 12) som
går fra Umeå til Mo i Rana. Vi kjører langs
Överuman og stopper ved en flott rasteplass
med plankebelagte gangveier ned til vannet
og romslig grillhytte til bruk for veifarende.
Campingplassen vi brukte i Mo er Røssvoll,
som ligger mellom E6 til Saltfjellet og Rana
elva. Det kommer stadig nye kursdeltagere
utover kvelden – Hans og Bjørn kommer.
toppen av hjelmen, nei jeg kan ikke kjenne
at det har vokst ut horn men,... Kjører
dovent fram til neste etappe på andre siden
av banen. En svart sykkel med fører godt
framoverlent over styret, farer av gårde mot
plaststolen i enden av strekka. Lyden og
figuren er ikke til å ta feil av. Han noterer
seg for nok en rask akselerasjon og en perfekt nedbremsing.
Asbjørn fikk testet ut
kjøring med henger på
banen og det gikk jo
svært så greit.
Alle er tidlig på beina fredag og på banen i
god tid før starten. Kurset er oppfrisking av
kjøre-ferdighetene, spesielt i sving. Mange
av oss av har deltatt flere ganger tidligere.
Noen er her for femte gang på rad. Etter
taping av lykter, speil og speedometer er vi
klare. Først noen runder i samlet flokk etter
instruktørene for å bli kjent på banen og
kjøre opp et idealspor.
Det er fem instruktører som skal instruere
og overvåke 30 kursdeltagere. Instruktørene
er godt voksne karer som er utdannet til
dette. Tre av dem jobber med kjøreopplæring
og trafikksikkerhet til daglig. To har andre
jobber, men er erfarne motorsyklister med
kurs og erfaring som gjør dem skikket til
instruktører. Vi deles inn i to grupper slik at
hver instruktør bare har tre elever å overvåke
i hver økt. Dagen deles inn i tema med teori
i felles forum. Etter hver teoritime er det
ut på banen for å trene på den oppgaven
det ble forelest om. Temaene det skal øves
på er sittestilling, blikkbruk, styreimpuls,
svingpunkt, gasskontroll og bremseteknikk.
Det er kaldt i været, men temperaturen
under kjøreklærne stiger betraktelig under
treningsøktene.
Aks. og kampen om
å slå den du starter
sammen med er
bare moro.
BMW-bladet nr. 4 – 2010
Men, da var det min tur! Starteren løfter
armene og roper KLAR! Jeg øker turtallet,
3000 omdreininger, starteren skriker muligens kjør, det er umulig å høre i motorstøyen, han senker begge armene på en
profesjonell måte. Ut med klutsjen, sykkelen gjør et byks framover under meg, nesten framhjulsløft gitt, napper inn 2. giret,
full gass, motoren slukner. Det er turtallsperra som går på, napper inn 3. gir, full
gass igjen. Plaststolen som er stoppmerket
i enden av rettsrekka, kommer farende mot
meg. Instruksjonen fra timen om bremsing
farer gjennom hodet. Inn med knærne
mot tanken for ikke å fyke av sykkelen,
opp med hodet, se fremover, se fremover
for pokker, slapp av i armene og styr lett.
Gir ned samtidig med at farten senkes til
krypefart. Girskifte når du står stille er ikke
like greit på en motorsykkel som en bil.
He, he, jeg greide det, jeg greide det.
Jeg slo den møringen med minst en
meter og han som sikkert har
flere hester enn meg. Jeg
kjenner forsiktig på
Siste økt på banen er bremsetrening. Her
har vi litt moro også – to og to starter samtidig på de to lengste rettstrekkene. Opp med
farten og kraftig nedbremsing ved stoppmerket i enden av rettstrekningen. Instruktøren
iakttar nedbremsingsteknikken; sittestilling,
hodestilling, blikkbruk og avslappet armstilling er viktig for å kunne styre også under
sterk nedbremsing. Greit! Det er bare det at
22
mannfolk som stiller opp i «konkurranse»,
mann mot mann, og får beskjed «Klar –
KJØR» må på død og liv konkurrere! Du
kan formelig se at horna vokser ut gjennom
hjelmen med det samme de farer av gårde.
Jeg var rolig og konsentrert, dette skal ikke
skje med meg.
BMW-bladet nr. 4 – 2010
En grå K1200 glir opp på sida av meg. Lars
Erik står i startsporet ved siden av. Han er
en hensynsfull kar, men nå ser han rimelig målbevisst ut. Her gis det visst ikke ved
dørene. Det stemte! Jeg har så vidt begynt
nedbremsinga da han er i mål. Det er greit.
Han må da kunne kjøre fra pensjonisten på
gammelsykkelen.
Den siste økta gikk fort og dagen på banen
er over. 22 mil på banen i løpet av dagen.
Det tilsvarer ca 60 runder. Flere av deltagerne kom og håndtakket instruktørene for
fint kurs. Vi hadde heller ikke uhell av noe
slag. De fleste er bra fornøyd og trekker ned
til campingplassen. Det grilles og spises
delvis ute og delvis inne. Været frister ikke
til lengre opphold ute. Det blir lunt og koselig rundt omkring i hyttene og det fortelles
historier og latteren runger over en kald og
regntung campingplass. Det blir tidlig kveld!
Lørdag er vi klare for hjemturen. Det er
litt kjølig i dag også. Med det er klart
og oppholdsvær. Lars har et ærend på
Hemnesberget og jeg blir med på den
turen. Det er 14 km med ny vei ut til
Hemnesberget, med nylagt asfalt langs
Sørfjorden og Hemnesbukta. En fin svipptur som belønnes med nykokt kaffe da
vi kommer til Hemnesberget. Retur fra
Hemnesberget til E6 og det bærer sørover.
Vi svinger av ved skiltet Laksefors, tre mil
sør for Mosjøen. Det blir lunsj med utsikt til
en brusende foss i Svenningdalselva. Siste
stopp gjør vi i Namsskogan familiepark på
Trones. Og så er det raka vegen hjem til
Steinkjer og Levanger.
23
Isle of Man Manx 2010
ved Arve Fjellkårstad, Fjordlaget
Hei BMW-venner!
I sommar var vi ein gjeng frå Stryn som bestemte oss
for å reise til «Isle of Man Manx», forkorta til IoMGP.
Sidan vi var førstereis til IoM, vil eg gjerne dele
opplevingane med dokke på min måte.
Som sagt, vi tok fly. På to-tre dagar reising
frå Stryn til Man og med ei veke til rådvelde
var ikkje valet vanskeleg. Vi hadde bestilt
hotell på førehand, sentralt i Douglas, for
30 £ for natta med frukost (bønner og
pølse, huff). Fly frå Gardermoen til Gatwick
og Douglas tur-retur 2500 kr. Hotellet var
Melrose Guest House, 18 Christian Road,
Douglas.
Vi hadde hell med plasseringa, det var ti
minutt til sentrum og tjue minutt til Grand
Stand og Bray Hill. Og i same gata var taxisentralen og sjåføren vår Patrick. Patrick
skulle ha 40 pund for å køyre sightseeing
rundt løypa. Vi rekna på vår måte at ti pund
på kvar var høveleg mot skikkeleg «guiding». Han skein som ei sol og stoppa heime
med seg og henta forfriskningar til oss.
Patrick viste oss fleire små skilt på murhjørner og fjellsider, dette var plassar det hadde
omkome førarar på TT.
Fotoseanse på «The Bungalow», vi passerte «Kate’s Cottage» og kom rundt og ned
mot Creg-Ny-Baa Road. Her er det ei bein
strekke med ei skarp kurve framfor kaféen
og ei bein strekke vidare mot Brandish.
Patrick skaffa oss billettar til verandaen i
annen etasje på Creg-Ny-Baa og dette blei
ei oppleving og ein sikker plass, skulle det
vise seg neste dag. Vi var klar til løp!
Neste dag kom dei som perler på ei snor
med stram wire opp mot 180 mph, med
låste hjul inn i kurva. Ein av dei kom
akkurat for fort så han gjekk rett i verandapolstringa i første etasje. Etter 5-10 minutt
var han på beina igjen og fekk til slutt ein
bitter (øl, red. anm.) og då var alt vel, med
føraren iallfall. Då løpet vart slutt reiste vi
på byen og prøvde menyane før vi
tok kveld.
Vi traff eit par ein kveld, på ein
pub. Dei hadde lest mykje om
Norge og hadde lyst å ta turen til
Vestlandet. Det blei i seinaste laget
den kvelden. Og til vår overrasking
var han deltakar på løpet dagen
etter. Han og ho gliste og helste
på oss etter løpet. «Han køyrde
pinade som ein tyl han og». Løypa
er ca 68 km og dei brukte 17½
minutt på runden med ein gjennomsnittsfart på 100-120 mph
og to ganger ned på førstegear.
Patrick, drosjesjåføren vår, fortalde
stolt at første året Honda var med i
TT brukte dei garasjen til far hans.
Neste dag var vi stasjonert på
Bray Hill. Dette er rett etter Grand
Stand start-/målområdet. Bray Hill
er ein bratt bakke med ein krys-
sande veg i dumpa. Her var det
merke i asfalten av di syklane slo
nedpå!! Dei tøffaste slakka ikkje
på, men heldt full gass gjennom
kompresjonen (i 160-170 mph)
med ein ufatteleg fart til dei kom
til Quarter Bridge.
Vincent, Norton Manx, 8-sylindra
Moto Guzzi, kompressormata DKW
500. Om den var det sagt at «It
was so noisy, it was even heard
in the streets of Liverpool». Ja, til
og med eit flott eksemplar av ein
BMW caféracer.
Norge var flott representert i
Sebastian Boch som debuterte
med ein fantastisk 3. plass. Dette
fekk mykje merksemd og seinare
fekk vi treffe han i depotet der
han fortalte litt om løpet. Han
hadde på førehand øvd på løypa
med PlayStation slik at han kunne
løypa.
Phil Reed og andre kjentfolk gjekk
og prata med gamle kjenningar og
publikum. Det vart og køyrd oppvisningsløp på flystripa. Gamle og
dårlege til beins, men når dei kom
seg opp på syklane blei det ikkje
spart på krutet. Her var det berre
ein som måtte sendast med sjukebil. Likevel var atmosfæra og livet
verdt turen – eg trur eg tok eit par
hundre bilete på Jurby.
Ei anna stor oppleving hadde vi
på Jurby Airfield. Patrick køyrde
oss opp kl. 1000 og henta oss
kl. 1700. Vi var kommen til ei
MC-utstilling som var uten sidestykke. 50-60 (!) BSA Goldstar
sto på rekke. Brough Superior og
Desse var med på turen:
Unni Skare (Guzzi)
Bjørn Balstad (Triumph)
Lyngve Grav (Japs)
Jon Hjelle (Norton)
Øyvind Bø (Norton)
Ivan Kvanne (Guzzi)
Arve Fjellkårstad (BMW og BSA)
Gamlekara på gamle syklar har
oppvisning på Jurby Airfield.
24
BMW-bladet nr. 4 – 2010
BMW-bladet nr. 4 – 2010
25
heime. Det var her eg vakna.
So langt på turen hadde
det gått i eit relativt sosialdemokratisk tempo. Men på
motorvegen sørover gjekk det
fortare og fortare. Eg slutta
å nynne, byrja å svelgje og
kjende meg med eitt litt
betenkt. Så rynka eg augnebryna. Ditta var ikkje bra…
40 års krise
– i ein fa(de)rlig fart
av Anne-K. Misje, Gulen
Det er mangt ein finn på når ein rundar førti. Karane kjøpar seg
cabriolet og får seg øyredobb, kjerringane går på tankefeltkurs.
Rad på rad med karar, bannande i regnvér, rad på rad med
kjerringar som pikkar seg i panna og ventar på klårsyn.
Nokre karar byter ut kjerringa på
førti med to på tjue. Dei skal finne
seg sjølv og leiter etter nokon på
sitt eige mentale nivå. Andre får
seg motorsykkel eller tek opp golf.
Eg tykkjer golf er for pappagutar
med genser, og for folk som ikkje
kan gå på tur på skapleg vis. Så
då eg runda førti vart det motorsykkel. Slett ikkje planlagd, men
eg kom borti ein kar som ikkje
berre hadde glimt i auget, men
også motorsykkel i garasjen.
Her er karen som har
eit «raoskinn» av ein
1200 kubikk BMW RT.
Ekvipasjen…
Sjølv hadde eg aldri satt på ein.
Motorsykkel meiner eg. Eg var i
ungdomstida meir oppteken av
hestar enn hestekrefter, så i første
omgang vart det å sitje på. Og; klore meg
fast medan livet passerte revy. For karen
med glimtet hadde eit «raoskinn» av ein
1200 kubikk BMW RT som berre flisa forbi
det meste. Det fann eg ut då eg var vitlaus
nok til å bli med på MC-tur på kontinentet.
Oppvarminga til to veker på Autobahn i
hundre og førti, var tre turar til Dingja i
seksti. Karen attføre, fri og lukkeleg, eg
bakpå; stiv av skrekk. Du skjønar sikkert no
kva som låg framføre meg der det
stunda mot ferietur på kontinentet. Det gjorde ikkje eg.
Det heile starta pent.
Gulen – Dalen vart gjort
unna på ein dag. Eg sat
i nyinnkjøpt MC-dress
med fartsstripar, hjelm
og hanskar. Eg var skeptisk i starten, men tødde
26
gradvis meir opp. Det var kaffipause på
Kvamskogen, og ferjepause på Kvandal. Det
vart kinamat i Odda og alt gjekk som ein
draum. Eg byrja bli kjepphøg. No var dødsskrekken erstatta med dødsforakt, og eg
var særs komfortabel i MC-dress. Eg hadde
kvilepuls i høg fart, og måtte vi bremse opp,
tok eg berre verdsvant tak i bøylane under
setet og haldt att.
Eg hadde vorten hardbarka på rekordtid.
I det vi kryssa vasskiljet var det ingenting
som skremte meg, og eg glisa der vi for
forbi bil etter bil, med bilbelte og airbag.
Bilar var for bestemødrer, og kallar med
slips. Det vart ein stopp på Haukeli – og so
var vi brått i Dalen. Vi sala av, gjekk i baren
og tok dernest tidleg kveld.
Neste dag bar det til Larvik og over dammen til Hirtshals. Nok ein dag utan nemneverdige hendingar. Kan hende med
unntak av då GPS-en sendte oss inn på ein
motorveg i feil retning. Då vart eg ein smule
stressa, men det ordna seg og då slappa eg
av. Eg var langt tøffare enn eg burde, og eg
nynna i hjelmen der eg satt.
Under: Sjåføren blir
veiet og funnet….for
lett? Vi er på heksevekten i Oudevater,
NL. Her kunne folk
som hadde fått heksestempelet på seg under
hekseprosessene dra
for å bli veid. Folk
trodde at hekser var
lettere enn de så ut til
(eteriske). Ble du «veid
og funnet for lett» var
du med andre ord i
trøbbel. Dro du derimot
til Oudevater og folk
gjettet deg til å være
omtrent det heksevekten viste at du var, var
du renvasket. Jeg var
i utgangspunktet tung
nok, men røk ut pga
av kontrollspørsmål
som «Har du en svart
katt?» og «Bruker du
mye urter når du lager
mat?». De fant ut at jeg
var heks likevel.
Eg var i utgangspunktet
litt øren etter ein kveld
med celebert besøk (Bache
Gabrielsen m/familie) og no
gjekk det LITT fortare enn eg var budd på.
Eg freista signalisere til han framføre, men
eg torde ikkje sleppe taket for ikkje å fly AV.
Kva skulle eg gjere?
Før turen vart det kjøpt inn GPS – ikkje
intercom. Dette er typisk gubbelogikk; ein
kjøper GPS så ein finn fram – ikkje intercom så ein får ferien øydelagd av kjerringgnål. Så der sat eg. Stiv av skrekk att og
utan høve til kommunikasjon. Eg fresa
som ein lemen inni hjelmen. Han klappa
meg på låret og ga gass. Eg brølte høgt og
skingrande, han køyrte sorglaus vidare. Eg
kneip han i sida. Han kneip meg på låret.
Eg var panisk. Han var King of the Road.
Vi flaug av garde i venstrefila og eg kikka
over skuldra på speedometeret. 130 km/t.
Ikkje kunne eg gå av og ikkje fekk eg
stoppa. 140 km/t. Eg var stuck. Mr Bache
og familien banka jamt og trutt bak panna.
Eg fekk problem med å
puste. Eg opna visiret og
fekk luft. Det lukta gylle i
heile EU. Eg lukka att med
ein smell.
Dag to vart feira med Cognac på eit motell,
og neste dags etappe vart drøfta. Eg var
verdsmeister, og snart vart det ein Bache
Gabrielsen til. Og dernest eit par av venene
hans «for the Road». Stemninga var upåklageleg. Kvifor ikkje heile VERDA køyrde
motorsykkel skjøna ikkje eg. Bilar var no
for kjerringar, pinglar og folk med flass. Eg
skulle definitivt selje min så snart eg kom
heim.
145 km/t var snittfart no. Eg
lukka augo. Eg torde ikkje
meir. Kva er det eigentleg å
sjå i Europa? Korn, vindmøller og kyr. Ingenting vi ikkje
har heime. Like greitt å
lukke att. Eg glipa med augo
og duppa. Det gjekk også
heilt greitt. Ein stad inni
hjernen er det noko som har
skjønt at det ikkje er så lurt
å falle av.
Dag tre gav vi oss i kast med motorvegen –
med langt meir lausslepne fartsreglar enn
BMW-bladet nr. 4 – 2010
BMW-bladet nr. 4 – 2010
Ost i Gouda. Ost var
omtrent det eneste
vi hadde plass til å ta
med oss. Begrenser
souvenirshoppingen
noe enormt å reise med
MC. Er jo ikke plass til
noe som helst…(!)
Men det er ein ting med MC folk. Uansett
kor opplasta sykkelen er, og same kor fort
det går; dei helsar karsleg på andre motorsyklistar. Det er kode. Det spelar inga rolle
om dei ligg i hundre eller to hundre – helsast skal det same kva. Om sykkelen er nedlest til brestepunktet, du balanserar med eit
naudskrik bagasje og passasjer, og du ligg
midt i ein sving i 150 km/t; du slepp eine
handa frå rattet og helsar. Kult og karsleg.
Og det gjorde han attføre meg. Kvar gang,
midt i svingar og i høg fart. Eg haldt pusten.
Så slapp eg han ut. Sånn som dette kunne
eg jo ikkje tilbringe to veker på vegen i
Europa. Då kunne eg berre ta flyet heim att,
ligge i Sollibotn og lese ei bok. Sole meg
og køyre safe. Eg grov fram rockaren i meg.
Eg lika jo fart for svarte! Eg tvang meg ned
i kvilepuls. Byrja vinke og helse eg og. Såg
meg rundt i landskapet. Dette var eigentleg
livet. Og då det korka seg på motorvegen og
vi hang oss på tre Harley’ar som brøyta seg
fram mellom køane, var livet faktisk hakket kulare enn om eg hadde satt og trøkka i
ein bil. Eit indre smil byrja bryte seg fram.
Kvilepuls i 150 km/t. Eg kjende at det var
meg. «Ein gang rockar alltid rockar»… Eg
glisa.
På ein lokal veg tok eg av meg hjelmen
og let håret flagre i vinden. Kjende meg
glad og i live. Det første truleg på grunn
av det siste. Eg lukka augo og sola varma i
ansiktet. Vinden kjøla ned hovudet, og jaga
Gabrielsen på flukt. Vi kryssa bruer og var i
Holland. Det var sommar og sol, Amsterdam
og kanalar. Vi vitja slott i Tyskland og budde
på «Biker&heksehotell» i Mosel-dalen. Vi
tråkla oss gjennom Europa og eg storkosa
meg. Vi kom heim att i live og hadde hatt
det kjekt.
Eg har ikkje selt bilen. Men ferie på motorsykkel er noko ein skal unne seg før ein
døyr. Utan har ein ikkje levd. Så det vert
nok MC-tur til neste år og. Med eller utan
Intercom…
27
Når hjertebank og
stempelslag harmonerer
turer til byens MC-forhandlere for å sjekke
ut hva jeg kunne få for pengene mine,
og naturlig nok gikk turen innom Harleyforhandleren flere ganger inntil han trillet ut
en pent brukt FXSTBI Night Train som han
lot meg prøve over flere dager i påsken.
– en kjærlighetserklæring til BMW Cruiser
Forhandleren var ikke flink nok til å avdekke
mine behov som kunde, og den sorte Night
Train’en gav meg ikke de gode vibb’ene jeg
var ute etter. Hadde han trillet ut en Softail
Deluxe, en Springer eller en Road King
Classic ville han mer sannsynligvis truffet
den rette nerven og denne artikkelen ville
ikke handlet om en BMW i det hele tatt.
av Karl Tomas Tandberg
Motorsykkel hadde jeg kjørt i ungdommen som
sikkert de fleste andre av leserne her. Yamaha
50ccm først, så Suzuki GS400 og et par Honda
CB750’er innen jeg var såpass etablert at
motorsykkelen måtte vike for huslån og nyere bil.
Så skulle det gå 15 år uten andre 2-hjulinger enn dem man måtte tråkke selv, innen
våren 2001 kom med muligheter til å realisere drømmen igjen. Jeg hadde hele tiden
fulgt med litt på hva som kom på markedet
fra de forskjellige verdensdelene, og drømmen om en gang å eie en Harley-Davidson
lå dypt forankret i en kar som helt siden jeg
som 18-åring kjøpte min første amerikaner
i form av en sliten ’66 Rambler Classic og
siden den gang hadde kjørt «Detroit steel».
I 1997 fikk jeg en dag se avisannonse
for en helt ny BMW, nemlig R 850/1200
Cruiser, og bare falt pladask
for den utrolig spesielle designen og den lekre elfenbens-
hvite fargen den ble markedsført i. Jeg husker det skulle være visning med mulighet
for prøvekjøring hos Motorsyklisten AS, den
lokale BMW-forhandleren her i Kristiansand
på den tiden, og jeg passet på å være på
riktig sted til riktig tid slik at jeg fikk meg
en prøvetur med vidunderet.
Sykkelen var selvsagt enda mer spesiell enn
jeg hadde trodd ut fra bildet i annonsen,
og ingen MC var kulere å cruise med langs
etter landeveien enn R 1200 C’en den
dagen! Den store boksermotoren på 1170
ccm skinte om kapp med sola med sine
store forkrommede ventildeksler, og vibrasjonene fra stemplene forplantet seg i sykkelen ulikt alt annet jeg noen gang hadde
kjørt. «Låten heter Heart Rock, følelsen
heter dreiemoment» stod det i salgsbrosjyren, og 61 seige hk var utmerket for denne
sykkelen. Takket være BMWs Telelever
frontgaffel og Monolever svingarm
sammen med kardangdriften,
skjønte jeg at verden hadde gått
fremover siden min forrige motorsykkel som
var en ’79 Honda CB750 – 11 år tidligere.
Prøveturen ble en sanselig opplevelse, og
som BMW skrev i reklamen: Innimellom
kaster du et blikk på det blå-hvite tankemblemet for å bekrefte det du allerede vet.
Du kjører BMW Cruiser og du nyter det!
Selv om kjøpelysten var på høyde med de
sterkeste drifter fra urtiden, fant jeg ikke
mulighet til realisering av noe kjøp enda.
Jeg så Pierce Brosnan som James Bond
kjøre på bakhjulet på Cruiseren med snertne Wai Lin i Michelle Yeohs skikkelse både
bakpå og foran seg gjentatte ganger, og tok
vare på alle de forskjellige salgsbrosjyrene
for R 1200 C som BMW gav ut.
Karl Tomas Tandberg
vurderte på et
tidspunkt å bytte
inn R 1200 C i den
nye R 1200 CL,
touringmodellen
med kåpe, integrerte
vesker og toppkoffert.
Cruising og drømmer hører sammen står
det å lese i brosjyrene, og da våren 2001
kom fikk jeg endelig mulighet til å realisere
drømmen om igjen å legge landeveien for
mine føtter på egen motorsykkel. Med prøveturen fra 1997 i minne tok jeg meg flere
Slik gikk det altså ikke, og etter at Harley’n
var parkert i butikken igjen gikk turen på ny
til BMW forhandleren. Der ble jeg hyggelig
tatt i mot med spørsmål om hva jeg var på
utkikk etter; og når mitt kontante svar var
«en cruiser» ble jeg vist bruktavdelingen
hvor det stod flere motorsykler i dette segmentet. Men nei, jeg hadde ikke vært spesifikk nok og poengterte at det var en Cruiser
jeg var ute etter – BMW Cruiser!
Så bar det ut i lokalet hvor nye flotte
BMW’er stod linet opp, men mine øyne falt
umiddelbart på en elfenbenshvit og ferskenfarget brenn ny R 1200 C Independent!
Noe vakrere hadde jeg ikke sett. Denne
var enda flottere enn standard Cruiseren
jeg hadde prøvd 4 år tidligere! Her var tofarget lakk, en snerten speedster vindskjerm
som bare så vidt dekket instrumentene,
et behagelig touring styre, kule ekstralys,
heftige aluminiumsfelger, ovale speil, hvite
blinklys-glass og en god porsjon ekstra krom
ut over det som var standard på basismodellene. Det var kjærlighet ved første blikk og
måtte bare bli handel, så noen maidager
senere kunne jeg ny fra topp til tå iført
BMWs Maverick jeans-kjøredress, system 4
helhjelm og behagelige BMW kjørestøvler
cruise hjemover med min splitter nye 2001
R 1200 C Independent. Det var en ubeskrivelig deilig følelse, eller for igjen å sitere
Cruiser-katalogen: Det finnes følelser som
er helt unike og opplevelser som trollbinder
deg og som du ikke klarer å motstå…! Dette
var en av dem i aller høyeste grad!
I årene som kom supplerte jeg Cruiseren
min med små og store sidevesker, bagasje-
28
BMW-bladet nr. 4 – 2010
BMW-bladet nr. 4 – 2010
29
stoureren var akkurat det jeg hadde behov
for, var hjertet mitt hos min gamle Cruiser
og jeg sørget i det stille over tapt kjærlighet.
rull, veltebøyler, komfortsete for passasjer,
strømuttak m.m. Jeg brukte Cruiseren flittig
til og fra jobb og på små og lengre turer.
Den høstet mange lovende kommentarer fra
både andre BMW eiere så vel som Harley
eiere, tilfeldige forbipasserende osv. At
BMWs Cruiser er relativt sjelden er det
ingen tvil om, og enda mer sjelden er den i
Independent-utgaven.
På et tidspunkt vurderte jeg å bytte den
inn i den nye R 1200 CL, touringmodellen
med kåpe, integrerte vesker og toppkoffert.
Forhandleren skaffet endog til veie en CL
i akkurat den flotte Mojavebrune fargen
jeg likte, men selv en prøvetur med denne
kunne ikke få meg til å bytte inn min snertne «Ivory & Peach»-fargede Independent.
Behovet for en mer touring-utrustet motorsykkel gjorde seg imidlertid reelt gjeldende
etter hvert, og i 2007 lot jeg meg imponere
av en ny R 1200 RT og byttet var et faktum.
Motorteknikk i Kristiansand som nå var ny
BMW-forhandler tok min særdeles velholdte
Cruiser i innbytte og jeg kjørte hjem med en
flott sportstourer fullstappet av elektronikk
og med et heftig veigrep.
RT’en fikk sin dåp på en flott tur til Senior
MCs landstreff i Geiranger det året, og jeg
var full av lovord om min nye kjøremaskin.
Imidlertid fikk jeg
ikke samme godfølelsen når jeg
polerte plastdekslene på RT’en
slik jeg gjorde når
jeg kjærtegnet
Cruiserens ståltank med polergarnet. Og selv
om den nye sport-
30
Denne var imidlertid solgt videre til en
kunde i Tromsø, langt utenfor min sørlige
horisont. Jeg fikk telefonnummeret til den
nye eieren for å høre om han var interessert
i noe av Cruiser-utstyret jeg hadde samlet
i årenes løp. Og selv om det ikke ble noen
handel holdt vi sporadisk kontakt. Han var
imponert over hvor godt jeg hadde bevart
sykkelen og jeg var glad han satte så stor
pris på den.
Høsten 2008 kom det signaler fra Tromsø
at eieren av Cruiseren hadde lyst på et prosjekt å skru på og BMW’en ikke var egnet
til dette da den var i så fin stand at kun
vanlig vedlikehold var nødvendig. Jeg fikk
plutselig tilbud om å kjøpe min gamle R
1200 C Independent tilbake. Og selv om
jeg i mellomtiden hadde byttet RT’en i en
2008 Harley-Davidson Road King Classic
jubileums-modell med nok av solid stål og
krom å polere på, så skrapte jeg sammen
tilstrekkelig cash til å få min kjære Cruiser
hjem igjen til meg!
R 1200 C er starten på et godt vennskap
står det på side 17 i Cruiser-katalogen
fra 2001 og gleden var enorm da jeg en
måneds tid senere kunne hente ut min
gamle venn fra lageret på kaia hvor den var
blitt losset etter en lang sjøreise fra Tromsø
og ned til Kristiansand. Jeg gliste fra øre til
øre når jeg så at Cruiseren var like blank og
velholdt som da jeg byttet den inn to sesonger tidligere. Jeg smilte hele veien hjem
igjen, akkurat som jeg hadde gjort første
dagen jeg kjørte den hjem fra forhandleren.
Tromsøværingen hadde byttet speedster
vindskjermen i en høy original vindskjerm,
men den lille vindskjermen fulgte med på
lasset sammen med alt det andre tilbehøret.
BMW GS Trophy
13. – 21. november 2010
GS Trophy er en internasjonal lagkonkurranse som strekker seg
over en uke med enduro MC-kjøring, spesialprøver, utfordringer og
problemløsing for lagene. Konkurransen er laget for å ha det moro,
komme tilbake til naturen og å promotere BMW GS motorsykler.
Årets løp fant sted i Sør-Afrika (i 2008 i
Tunisia) med tremannslag fra ti deltakende
nasjoner. Fra Norden deltok ett lag:
Nordmannen Børre
Skiaker (nummer to fra
venstre) var fornøyd
med både innsatsen
og opplevelsen. – Hver
dag og hvert minutt var
verdt slitet. Det er den
beste tiden jeg har hatt
på motorsykkel i hele
livet. Teamkompisene
og jeg har gjort det
så godt vi kunne på
spesialprøvene og har
blitt godt kjent med
de andre deltakerne.
Det gjør det ikke verre
at vi har kommet på
tredjeplass!
• Per Wallin, Östersund – Sverige
• Börre Skiaker, Hvitsten – Norge
• Jussi Ali-Lekkala, Forssa – Finland
Den nordiske kvalifiseringen for deltakelse
fant sted under Adventure Days i Säfsen
tidligere i år. Syklene som ble brukt var
F 800 GS med utrustning fra Touratech. I
alt 50 stk F 800 GS var stilt til rådighet for
deltakerne. Utstyret besto av motorbeskyttelse, samt håndtaks- og lysbeskyttelse for
å klare de harde prøvelsene i Syd-Afrika.
Dessuten var 10 stk R 1200 GS klargjort
for journalister som dekket konkurransen,
Resultatet for Norden gikk over all forventning: En meget bra tredjeplass! Bare tre
poeng bak førsteplassen. Her er resultatlisten:
Plassering
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Team
UK
South Africa
Nordic
Canada
USA
Alps
Spain
Germany
Italy
Japan
Poeng
152
151
149
124
107
105
101
95
86
54
Etter syv dager og nesten 2000 kilometer
kom deltakerne tilbake til startpunktet, og
eventyret fikk en vinner etter en avsluttende
trial-konkurranse ved Johannesburg, på
R 1200 GS. Team UK holdt førsteplassen de
siste dagene og forsvarte den helt til slutt,
til tross for harde angrep fra Team Nordic
og Sør-Afrika.
Nå nyter Cruiseren en beskyttet tilværelse
i garasjen sammen med Road King’en, og
dagsformen min styrer valget av to-hjuling
når jeg skal ut på veien. Er jeg i Cruisereller Road King-humør tro..? Uansett valg er
de begge en sanselig opplevelse å kjøre og
en fryd for øyet! BMWen er kommet hjem
for å bli, og jeg har nok av stål og krom å
polere på…!
BMW-bladet nr. 4 – 2010
samt personlig utstyr som telt, soveposer,
osv.
Sluttstillingen ble 152 poeng til UK, 151
til Sør-Afrika og 149 til Nordic. UK sikret
de nødvendige poengene med å få flest
«likes» på sitt bilde i fotokonkurransen på
Facebook.
BMW-bladet nr. 4 – 2010
31
PORTO BETALT
VED
INNLEVERINGEN
P.P.
NORGE/NOREG
Returadresse: BMW Klubben Norge,
c/o Stein Gursli
Lerkevegen 1, 2016 Frogner
Velkommen til
Fjordrally 2011
BMW MC Fjordlaget har gleda av å invitere til Fjordrally 2011.
Treffet vert på Kjørnes Camping i Sogndal i Sogn og Fjordane frå 3. til 5. juni.
GPS koordinatar: 61.22954 N, 7.10110 E (desimalgrader, WGS-84).
Det er flotte forhold for telt, men og høve til
å leige gode hytter. Plassen ligg ved Rv5, ca. 3 km
frå Sogndal i retning Kaupanger.
Sjølve Fjordrally vert på laurdag 4. juni og turen
går i vakker vestlandsnatur. Meir informasjon om
turen får du ved ankomst fredag kveld.
Ta turen til Sogndal (www.kjornes.no) og opplev
fjord, fjell og rally på Vestlandet.
Påmelding direkte til campingplassen på telefon 57 67 45 80.
BMW MC Fjordlaget har reservert heile campingplassen med
hytter/teltplassar. Denne reservasjonen får vi halde fram til
1. mai. For å sikre deg hytte/teltplass, bestill før 1. mai.
Hugs å sei at du skal på Fjordrally
Treffkontakt:
Svein Jarle Svedal
e-post: svein.jarle.svedal@sfj.no
mobil tlf. 480 05 400
Tilhengere og tilhengerfester
Jeg leverer tilhengere av merkene EZS og Squire.
Alle tilhengere er typegodkjente. Alle hengerfester leveres med godkjente
dokumenter, skaffer hengerfester til de fleste nyere BMW modeller.
Maarten’s Import – post@maartensimport.no – mobil 915 52 903 – www.maartensimport.no
ISSN 1500-2640