Norsk økonomi - Samfunnsøkonomisk analyse

Transcription

Norsk økonomi
Vol. 2, nr. 1 – 2013
 Konjunktursituasjonen internasjonalt og i Norge
 Prognoser for norsk økonomi
 Prognoser for boligmarkedet, nasjonalt og regionalt
 Analyse av petroleumssektoren og kraftmarkedet
Kontaktdetaljer
Roger Bjørnstad
E-post: roger.bjornstad@poyry.com
Telefon: 97 41 10 01
Pöyry Management Consulting (Norway) AS
Postboks 9086 Grønland,
0133 Oslo
Besøksadresse:
Schweigaards gate 15B
0191 Oslo
Telefon:
45 40 50 00
Telefaks:
22 42 00 40
E-post: oslo.econ@poyry.com
Org.nr:
960 416 090
Copyright © 2013 Pöyry Management Consulting (Norway) AS
Norsk økonomi, vol. 2, nr. 1 – 2013
INNHOLD
FORORD ............................................................................................................................................................ I
1
SAMMENDRAG ..................................................................................................................................... 1
2
VESTEN SKILLER LAG....................................................................................................................... 12
2.1
USA ........................................................................................................................................ 13
2.2
Europa .................................................................................................................................... 15
2.2.1
Euroområdet ..................................................................................................................... 15
2.2.2
Storbritannia ...................................................................................................................... 13
2.2.3
Sverige .............................................................................................................................. 14
2.2.4
Danmark ........................................................................................................................... 15
2.3
3
4
5
2.3.1
Kina ................................................................................................................................... 16
2.3.2
Brasil ................................................................................................................................. 17
2.3.3
India .................................................................................................................................. 17
2.3.4
Russland ........................................................................................................................... 18
UTFORDRINGER I NORSK ØKONOMI .............................................................................................. 19
3.1
Industrien ................................................................................................................................ 20
3.2
Bygge- og anleggsnæringen ................................................................................................... 21
3.3
Private tjenesteytende næringer ............................................................................................. 22
3.4
Offentlig sektor........................................................................................................................ 22
3.5
Utsiktene framover.................................................................................................................. 23
3.5.1
Renta forblir lav, men krona svekkes ................................................................................ 24
3.5.2
Lav lønnsvekst utfordrer samholdet .................................................................................. 28
3.5.3
Sterk sysselsettingsvekst, men uendret ledighet .............................................................. 28
3.5.4
Lav prisvekst lenge ........................................................................................................... 29
3.5.5
Finanspolitikken langt unna handlingsregelen .................................................................. 31
BOLIGMARKEDET – AVTAKENDE PRISVEKST............................................................................... 33
4.1
Lav rente, befolkningsvekst og lav boligbygging forklarer boligprisveksten ............................ 34
4.2
Betydelige regionale forskjeller i boligprisutviklingen .............................................................. 35
4.2.1
Forskjeller i befolkningsvekst og boligbygging gir forskjeller i boligpris ............................. 36
4.2.2
De regionale forskjellene i boligprisveksten vil fortsette .................................................... 36
PETROLEUMSSEKTOREN – LYSE UTSIKTER ................................................................................. 46
5.1
6
Framvoksende økonomier ...................................................................................................... 16
Sterk vekst i petroleumsinvesteringene i 2013 ....................................................................... 46
5.1.1
Store investeringer i alle ledd av oppstrømsvirksomheten – leting, utbygging og
videreutvikling av felt! ........................................................................................................ 46
5.1.2
Høy oljepris smører petroleumsnæringen ......................................................................... 48
5.1.3
Høy boringsetterspørsel, men er det nok rigger? .............................................................. 51
5.1.4
Mange funn skal bygges ut de kommende årene ............................................................. 52
KRAFTOVERSKUDD I NORDEN GIR STABILT LAVE STRØMPRISER ........................................... 54
6.1
Rekordlav strømpris i 2012 ..................................................................................................... 54
6.2
Strømprisen til husholdningene fram mot 2016 ...................................................................... 54
Forord
Siden oppstarten av Pöyry i Norge under navnet Econ i 1986, har generell makroøkonomisk
forståelse vært sentralt i vår virksomhet. Underveis har Pöyry også bygd opp spesialkompetanse
innenfor særlig tre områder; kraftmarkedet, petroleumssektoren og boligmarkedet.
I denne konjunkturrapporten sammenfatter vi den makroøkonomiske breddeforståelsen med
dybdekompetansen innenfor disse viktige områdene av norsk økonomi. Rapporten blir publisert tre
ganger per år (mars, juni og oktober).
Først i rapporten er det en gjennomgang av den økonomiske situasjonen internasjonalt. Der
analyseres det hvilke drivkrefter internasjonalt som er av betydning for Norge. Gjennomgangen
danner grunnlaget for prognoser for viktige størrelser for norsk økonomi, som veksten i norske
eksportmarkeder, prisveksten internasjonalt og rentenivået hos Norges viktigste handelspartnere.
Disse størrelsene bringes videre inn i en makroøkonomisk modell for Norge, Norwegian Aggregate
Model (NAM). Modellen er utviklet av professorene Ragnar Nymoen ved Universitetet i Oslo og
Gunnar Bårdsen ved NTNU i Trondheim. Modellen er et hjelpeverktøy når vi utarbeider prognoser
for sentrale makroøkonomiske størrelser i Norge. Modellen supplerer således vår egen
gjennomgang av viktige områder for norsk økonomi.
Separate spesialanalyser av petroleumssektoren og kraftmarkedet bidrar med ytterligere input til
modellarbeidet. Det innebærer spesielt gjennomarbeidete prognoser for petroleumsinvesteringene
på norsk sokkel, oljeprisen i verdensmarkedet og kraftprisene til husholdningene.
Prognoser for norske utlånsrenter, husholdningenes inntekter, prisveksten og boligbyggingen
danner grunnlaget for nasjonale og regionale boligprisprognoser. Vi lager separate prognoser for
19 norske regioner, deriblant de seks største byene.
I arbeidet med denne rapporten ble det benyttet informasjon til og med 19. mars 2013.
Redaksjonen har bestått av:





Roger Bjørnstad (redaktør)
Einar Bowitz
Christian Eriksen
Perly Lyngøy (redaksjonssekretær)
Sigrun Aasland
i
1
Sammendrag
I dette nummeret har vi et ekstra fokus på
den norske næringspolitikken i lys av den
todelte utviklingen i norsk økonomi og den
forskjellige utviklingen fra våre
handelspartnere.
Vi har lenge hatt pessimistiske prognoser for
verdensøkonomien og for veksten i våre
eksportmarkeder. Nå har vi nedjustert
prognosene ytterligere. Det innebærer tøffere
tider for norske eksportbedrifter, et rekordlavt
rentenivå gjennom hele prognoseperioden og
en inflasjon mer enn ett prosentpoeng under
inflasjonsmålet til Norges Bank i alle årene
fram til 2016.
innstrammingspolitikk som ikke bidrar til
vekst. Obama sliter med å komme til enighet
med republikanerne om hvordan budsjettene
på sikt skal balanseres. Mangelen på politisk
handlekraft vil kunne bremse veksten, og det
er derfor stor usikkerhet knyttet til utviklingen
framover.
At USA nå går bedre er bra for
verdensøkonomien, men det er Europa som
er vårt viktigste eksportmarked, og fortsatt lav
etterspørsel derfra vil gjøre det tøft for store
deler av norsk industri.
I verdensøkonomien vil det trolig oppstå et
klarere skille mellom USA og Europa i tiden
framover. Både boligmarkedet og jobbmarket
i USA er i bedring, og økonomien vokser –
dog moderat og fra et lavt nivå. I Europa
derimot, og særlig i eurosonen, er arbeidsledigheten kraftig økende og den
økonomiske veksten negativ.
Optimisme i petroleumsnæringene som følge
av høy oljepris, nye funn og åpningen av nye
områder, bidrar imidlertid til å holde liv i
mange norske industribedrifter som ellers
ville blitt nedlagt. Sammen med høy boligbygging gir etterspørselen fra petroleumsnæringene konjunkturoppgang i Norge, i år
og i de nærmeste årene framover.
USA har til nå hatt mindre fokus på innsparingstiltak, mens kutt i budsjettene har
vært førsteprioritet i både Storbritannia og i
eurosonen. Begge strategier er nå kilde til økt
politisk uenighet. Lederne i euroområdet har
en stadig tøffere oppgave med å forsvare en
Tabell 1
Våre prognoser er gitt i tabellen under.
Makroøkonomiske regnskapstall og prognoser. Vekst i prosent der ikke annet framgår
BNP Fastlands-Norge
Eksportmarkedsindikator
Offentlig konsum og investeringer
Petroleumsinvesteringer
Arbeidsledighet (AKU), nivå
Årslønn
Inflasjon (KPI)
Underliggende inflasjon (KPI-JAE)
Strømpriser til husholdningene
Oljepris, USD Brent Blend, nivå
Kronekurs (importvektet 44 land)
Foliorenta, nivå
Pengemarkedsrenta, nivå
Bankenes utlånsrente, nivå
Pengemarkedsrenta i euroområdet
Kredittindikator, K2
Boligpris
Oslo
Kristiansand
Stavanger
Bergen
Trondheim
Tromsø
2006
5,0
9,6
2,0
4,0
3,4
4,1
2,3
0,8
28,2
66,1
0,7
2,7
3,1
4,3
3,1
14,1
15,2
15,2
20,5
21,3
17,8
13,2
11,2
Flere regionale boligprisprognoser i kapittel 4.
2007
5,3
5,6
2,7
6,1
2,5
5,4
0,8
1,4
-19,2
72,6
-1,8
4,4
5,0
5,9
4,3
14,2
11,2
11,9
18,7
21,5
11,1
7,1
7,7
2008
1,5
1,2
2,7
5,2
2,6
6,3
3,8
2,6
25,0
98,4
0,0
2,6
6,2
7,4
4,6
13,1
-4,2
-3,5
1,1
2,5
-9,0
-6,2
-7,5
2009
-1,6
-10,5
4,3
3,4
3,2
4,2
2,1
2,6
-2,1
62,5
3,3
1,8
2,5
4,5
1,2
7,3
2,7
0,3
3,9
1,1
-1,1
3,0
-2,0
2010
1,9
11,0
1,7
-9,0
3,6
3,7
2,5
1,4
27,7
80,3
-3,7
1,9
2,5
4,6
0,8
4,5
8,3
8,6
6,4
11,7
9,7
9,9
4,5
2011
2,4
5,2
1,5
13,4
3,3
4,2
1,2
0,9
-10,6
110,9
-2,4
2,1
2,9
4,8
1,4
6,1
9,0
9,9
6,0
11,7
9,5
10,7
5,1
2012
3,5
1,4
2,2
14,5
3,2
4,0
0,7
1,2
-15,4
111,7
-1,1
1,6
2,2
4,8
0,5
6,7
7,7
8,4
2,2
8,0
7,1
9,1
7,0
2013
3,1
0,7
2,1
8,0
3,3
4,1
2,0
1,3
13,1
112,3
-2,0
1,5
1,8
4,7
0,1
6,2
8,0
9,1
2,6
9,4
7,4
10,7
10,8
Prognoser
2014
2015
3,4
1,9
1,0
3,0
2,2
1,5
6,4
-1,3
3,3
3,3
3,7
4,2
1,3
1,7
1,3
1,4
-2,2
5,4
113,0
114,0
1,9
0,9
1,6
1,8
2,1
2,2
4,9
5,0
0,3
0,5
6,6
7,3
5,5
3,6
5,9
3,9
2,7
2,9
5,9
4,5
5,4
3,5
7,3
4,2
7,8
4,7
2016
3,4
5,0
2,0
-2,5
3,4
4,3
1,7
1,4
2,0
115,0
1,6
2,1
2,5
5,2
1,1
7,4
1,6
1,9
1,3
2,8
1,7
2,4
2,6
Kilde: SSB, Norges Bank, NEF, EFF, Finn.no og Pöyry
1
Likevel har en moderat vekst i fastlandsøkonomien de siste tre kvartalene minnet oss
om at også vi påvirkes av de økonomiske
problemene hos våre handelspartnere. Den
svakere utviklingen i Norge skyldes dessuten
ikke bare at eksportindustrien sliter. Også
veksten i husholdningenes konsum og etterspørselen fra offentlig sektor har vært
moderat.
Høy sparerate i husholdningene og svak
vekst i oljepengebruken gjennom finanspolitikken må også betraktes i lys av
utvikingen i internasjonal økonomi. Husholdningenes moderate konsumvekst er en
normal respons i dårlige tider. Når verdensøkonomien er i stagnasjon, blir også norske
husholdninger forsiktige. Finanspolitikken er
preget av at Norges Bank er tvunget til å
holde et lavt rentenivå. En høyere rente ville
ha styrket kronekursen og svekket norsk
konkurranseevne enda mer. Med mer
ekspansiv finanspolitikk ville nok Norges
Bank sett seg nødt til å øke renta.
Dermed er det tydelig at de økonomiske
problemene hos våre handelspartnere også
påvirker norsk økonomi.
Når vi i denne rapporten retter fokus mot
næringspolitikken, er det fordi Norge mangler
en troverdig og kraftfull politikk for å forhindre
de uheldige konsekvensene som den sterke
etterspørselen fra petroleumsnæringen
skaper. Svært mye av vårt øvrige konkurranseutsatte næringsliv er i ferd med å bukke
under på grunn av den høye kostnadsveksten, sterk kronekurs og mangel på
nøkkelkompetanse og teknologi.
En viktig oppgave for næringspolitikken er å
bidra til å løse fremtidens utfordringer og
legge grunnlag for neste generasjoners verdiskaping. Næringspolitikken skal bidra til
størst mulig verdiskaping. Da må den være
strategisk uten å være konkurransevridende,
med andre ord gjøre markedet mer og ikke
mindre effektivt. Men norsk næringspolitikk er
splittet mellom et uttalt prinsipp om næringsog teknologinøytralitet på den ene siden og
politiske mål om styrket konkurranseevne i
kun få utvalgte sektorer på den andre.
Forutsetningene for å investere i langsiktig
kunnskapsbasert næringsliv er dessuten ikke
like for alle. Investeringer og kvalifisert
arbeidskraft er konsentrert i petroleumsnæringen, der høy avkastning i stor grad
kommer av at vi tapper fra en grunnrente.
Samtidig vet vi at på lengre sikt vil ressursbegrensninger tvinge frem nye løsninger,
som i dag ikke er lønnsomme å utvikle.
Tvetydigheten i begrunnelsen for dagens
næringspolitikk reiser spørsmålet om Norge
burde føre en mer strategisk næringspolitikk.
Det innebærer at myndighetene legger en
langsiktig strategi for ressurs- og energibruk i
framtiden og etablerer tydelige kriterier for
hvor man skal satse innen ny teknologi og
nye løsninger. Alternativet kan fort bli en
næringspolitikk styrt av sterke næringsinteresser som har mye å forsvare, på
bekostning av nye løsninger som har mye å
bevise og som i dag av naturlige årsaker
mangler en stemme for å tale sin sak.
Boligmarkedet er kanskje den delen av norsk
økonomi som best illustrerer hvordan nordmenn opplever den økonomiske situasjonen.
Den globale finanskrisen og usikkerheten i
internasjonal økonomi har gitt seg utslag i
endret atferd hos husholdningene. De sparer
nå betydelig mer enn før. Sparepengene
havner imidlertid som økt boligetterspørsel
og driver boligprisene oppover. Det lave
rentenivået, sterk befolkningsvekst, lav
boligskatt og moderat boligbygging, gjør
boliginvesteringer til en tilsynelatende lønnsom pengeplassering.
Vi har hatt tre år med 7-9 prosent årlig boligprisvekst. Vi tror på sterk vekst også i 2013
og anslår at boligprisene vil stige med 8,0
prosent i år. Vi tror boligprisene vil fortsette å
øke fram til 2016, men med lavere veksttakt
enn de siste årene. Det er først og fremst høy
aktivitet i boligbyggingen som vil føre til avmatning i boligprisveksten utover i prognoseperioden. Videre vil høyere utlånsrente fra
bankene og det allerede høye boligprisnivået
virke modererende på prisveksten.
Våre regionale boligprisprognoser viser at det
vil være betydelige forskjeller i de regionale
boligmarkedene framover, slik det også har
vært historisk. Ytterpunktene i prognoseperioden vil være Agder med lav prisvekst,
og Tromsø og trøndelagsfylkene med sterk
prisvekst. Oslo får trolig en prisutvikling noe
over landsgjennomsnittet.
Den samlede effekten av de forskjellige
utviklingstrekkene i norsk økonomi, kombinert med fortsatt sterk arbeidsinnvandring,
innebærer et relativt stabilt samlet arbeidsmarked. Vi tror både lønnsvekst og arbeidsledighet vil holde seg så å si uendret i
prognoseperioden. Ledigheten forventes å
ligge på 3,3 prosent og lønningene antas å
vokse med om lag 4 prosent.
Vi ser svært små tegn til at den underliggende prisstigningen i Norge vil ta seg
nevneverdig opp framover. Sterk krone, lav
2
prisvekst internasjonalt og moderat
lønnsvekst bidrar til det. Konsumprisindeksen
justert for avgifter og uten energivarer (KPIJAE) vil således vokse med under 1,5
prosent årlig i hele vår prognoseperiode.
I år tror vi kraftmarkedet vil normalisere seg
etter et stort kraftoverskudd og høye priser i
fjor. Innføringen av grønne sertifikater vil
isolert sett heve norske forbrukeres
strømpriser framover. Økningen dempes av
et økende kraftoverskudd i Norden, som
følge av utbygging av mer fornybar kraft og
ferdigstillelsen av det finske kjernekraftverket
Olkiluoto 3.
Det er fortsatt høy aktivitet i petroleumssektoren og slik vil det være i årene fremover
også. Dette skyldes høy leteaktivitet, flere
større utbygginger og mye arbeid på
eksisterende installasjoner. Tilgangen til
rigger er en utfordring for oljeselskapene.
Stort behov for boring på nye utbygginger og
på modne felt samt stor interesse for
leteboring fører til høy etterspørsel etter
rigger samtidig som at tilbudet av rigger er
noe begrenset.
3
2
Vesten skiller lag
Den vestlige verden er fortsatt fanget i det
som har gått fra å være en finanskrise til å bli
en statsfinansiell og sysselsettingskrise.
Både USA og store deler av Europa har slitt
med å få sine økonomier på fote igjen. Det vi
nå ser er imidlertid tegn til bedring i amerikansk økonomi, mens eurosonen fortsatt er
fanget i en hengemyr med avtagende og til
dels negativ vekst og økende arbeidsledighet. Fortsetter dette vil vestens økonomiske
tyngdepunkt i enda større grad tippe mot
USA og Kina, og Europa vil med det bli sett
på som en stadig mindre viktig aktør på den
globale økonomiske arenaen.
Ettersom sentralbankene i USA, Storbritannina og euroområdet alle kjører en ekspansiv
pengepolitikk, med bruk av ulike konvensjonelle og ukonvensjonelle virkemidler, er det i
hovedsak finanspolitikken som skiller USA fra
Europa. Mens man i USA har hatt mindre
fokus på innsparinger har kutt i budsjettene
vært førsteprioritet, både hos den konservative regjeringen i Storbritannia, og i eurosonen. Mens forkjemperne for innsparing
peker på lavere risikopremier for perifere land
i eurosonen som tegn på at sparetiltakene
virker, er dette trolig forbipasserende dersom
det ikke det gjennomføres tiltak som kan
bringe veksten tilbake og arbeidsledigheten
ned.
En oppløsning av eurosonen ville raskt kunne
bringe den økonomiske veksten tilbake.
Tidligere har vi til en viss grad lagt til grunn et
slikt scenario. Dette er ikke reflektert i våre
prognoser denne gangen, mye takket være
den europeiske sentralbanken (ESB) sin
lovnad om ubegrensede kjøp av statsobligasjoner. At ESB nå framstår som en mer reell
”utlåner i siste instans” er helt nødvendig for
å bevare eurosonen. Dermed gjenstår det
kun et hinder for å bevare eurosamarbeidet –
folkelig opprør. Spørsmålet er altså når folket
går lei av innsparingstiltakene.
Dersom ikke den økonomiske politikken
endres mener vi det på lengre sikt er sannsynlig at eurosonen ikke kommer til å telle
like mange medlemmer som i dag. Med den
regjerende sparepolitikken klarer man ikke
bryte den negative spiralen som oppstår når
husholdninger, bedrifter og stater alle kutter
ned på forbruk og investeringer. Dette fører
kun til enda lavere inntekter og behov for
ytterligere innsparinger, som til slutt vil få
befolkningen i landene til å si stopp. Valget i
Italia er trolig bare en forsmak på dette.
Heller ikke i USA er den politikken som føres
uten kostnader. USA er nødt til å gjennomføre tiltak for å få ned gjelden på sikt, og
uenigheten partiene imellom gjør dette
krevende. Slik situasjonen er i dag halter
man videre fra det ene halvferdige kompromisset til det andre. Det var så vidt man avverget the Fiscal Cliff (avtalte, automatiske
innstrammingstiltak), men løsningen var i
hovedsak basert på å utsette problemet,
Blant annet ble et sett utgiftskutt, kalt the
Sequester utsatt til 1. mars i håp at partiene
skulle komme til enighet innen da. Det gjorde
de ikke. Tross bedring i både finansmarkedene og boligmarkedene er man helt
avhengig av politisk handlekraft, også i USA,
for at veksten skal kunne opprettholdes.
Dersom USA ikke klarer komme til enighet
om hvordan å kutte utgiftene, slik at rundene
med selvpålagte kutt fortsetter, vil USA
oppleve akkurat den samme økonomiske
utviklingen som i Europa og en ny nedtur er
et faktum.
For de fremvoksende økonomiene ser det ut
til at 2013 skal kunne bli et bedre år enn
2012. Selv om svak internasjonal etterspørsel fortsatt vil dempe veksten, er
utsiktene for bedret vekst, spesielt i Kina,
tilstede. IMF anslår veksten til 5,5 prosent for
de fremvoksende økonomiene i år, noe som
er lavere enn hva man så i både 2010 og i
2011, men som er en bedring fra fjorårets
vekst på 5,1 prosent.
Ellers har det vært økte spenninger knyttet til
valutakursutviklingen. Man frykter det som
kan utvikle seg til å bli en valutering. Når
veksten uteblir, er det fristende å gjennomføre tiltak for å øke eksporten. Det letteste
man da kan gjøre er å devaluere sin egen
valuta. Fordelen med dette er at varene blir
billigere for utenlandske importører, men
denne gevinsten vil forsvinne dersom
handelspartnerne også velger å devaluere
sin valuta. Resultatet vil da kunne bli en
devalueringsspiral som til syvende og sist
kan skape stor finansiell ustabilitet og bringe
12
verden inn i en ny resesjon. Både japanske
yen og britiske pund har falt kraftig mot
amerikanske dollar den siste tiden.
Når det gjelder norsk økonomi så er ikke
veksten spesielt sterk, og det er de negative
nyhetene fra de europeiske handelspartnerne
som bekymrer. Vi antar at veksten i de
norske eksportmarkedene blir på kun 0,7
prosent i år og 1,0 prosent neste år. I 2015
og 2016 tar veksten seg moderat opp, se
Figur 1.
Figur 1:
Eksportmarkedsindikator. Vekst i prosent
15
10
5
0
-5
-10
-15
2000
2002
2004
2006
2008
2010
2012
2014
2016
Kilde: SSB og Pöyry
Når det gjelder veksten for verdensøkonomien som helhet, så tror IMF på en
vekst neste år på 3,5 prosent, med en økning
til 4,1 prosent i 2014. De legger imidlertid til
at det er en betydelig nedside-risiko som
følge av faren for ytterligere tilbakeslag i
Europa og overdrevne kutt i offentlig
pengebruk i USA. Eksportmarkedsindikatoren er vektet med norske handelsvekter der europeiske land med svake
vekstutsikter har en relativt stor vekt.
Figur 2:
Styringsrenter, prosent
Kilde: Reuters EcoWin
2.1
USA
Politikerne i USA greide så vidt komme til enighet om en løsning som avverget the Fiscal
Cliff, og i kjølvannet av dette har det tikket inn
positive meldinger både fra arbeidsmarkedet
og boligmarkedet. Den største trusselen synes
derfor å være et politisk spill som i verste fall
ender med unødvendige og ukloke kutt i
offentlig pengebruk.
USA oppnådde en vekst på 2,2 prosent i
2012. Selv om dette i absolutt forstand ikke
er imponerende tatt i betraktning av at
økonomien nå er i en innhentingsfase er den
likevel bedre sammenlignet med utviklingen i
store deler av Europa. At USA har valgt å
være mindre opptatt av å balansere budsjettene på kort sikt ser derfor ut til å ha hatt
effekt.
Amerikansk økonomi avsluttet noe svakt mot
slutten av fjoråret. BNP vokste med 0,1 prosent i 4. kvartal, målt som årlig rate. Trolig
var frykten for the Fiscal Cliff en medvirkende
årsak til dette. Kongressen klarte å komme til
en viss enighet, slik at den umiddelbare
krisen ble avverget. Avtalen inneholdt en
økning i skatten for de med inntekt over
400.000 USD og den satte en stopper for
kuttene i trygdeavgiftene fra 2011 i tillegg til
andre mindre kutt og skatteendringer.
Den økonomiske tautrekkingen ble imidlertid
ikke avsluttet med the Fiscal Cliff-diskusjonen. En stor del av de utgiftskuttene som
lå i the Fiscal Cliff ble isteden utsatt til 1.
mars. Politikerne klarte ikke bli enige innen
den tid, og dermed trådte automatiske kutt i
kraft.
Kuttene omtales som The sequester, og lå
inne som en del av budsjettkontrolloven som
ble vedtatt i august 2011. Målsetningen med
dette var å gi incentiver til komiteen som
jobber med å finne frem til måter å kutte
underskuddet, til å komme opp med en
avtale for å kutte 1,5 trillioner dollar over 10
år. Dette klarte de ikke helt. Kuttene er i
stedet i størrelsesorden 1,2 trillioner dollar,
som er ment å fordeles over en niårsperiode
fra og med i år. Hva som faktisk blir berørt av
dette og hvor store konsekvenser det vil få
for den økonomiske veksten er imidlertid noe
uvisst.
Republikanerne og Demokratene er begge
enige om at the sequester inneholder et sett
uheldige kutt, men de er uenige om hva de
ønsker å gjøre med det. Mens Demokratene
ønsker en kombinasjon av utgiftskutt og økte
skatter, vil Republikanerne la skattene være i
fred og istedet for se på andre former for
utgiftskutt.
For at veksten i USA skal kunne opprettholdes, krever det et bedre politisk samarbeidsklima. USA er på sikt nødt til å
13
redusere sine budsjettunderskudd, og få ned
gjelden. Midt i en lavkonjunktur er imidlertid
ikke tidspunktet å gjøre det på.
vil virke positivt på den økonomiske veksten i
tiden fremover, da husholdningenes konsum
utgjør over 70 prosent av amerikansk BNP.
Utfjordingene til tross, pilene har pekt oppover for amerikansk økonomi i starten av
2013. Sysselsettingen, utenom jordbruket
økte med 236.000 personer i februar, noe
som gjorde at arbeidsledigheten ble redusert
med 0,2 prosentpoeng til 7,7 prosent. Antall
førstegangssøkere til arbeidsledighetstrygd
falt med 7.000 til 340.000 personer i starten
av mars, noe som brakte gjennomsnittet i
februar ned til det laveste nivået på fem år.
Når det gjelder amerikansk industri, så
fortsatte aktiviteten å ekspandere i februar for
tredje måned på rad, ifølge ISM-indeksen.1
Denne var på 54,2 prosent i februar, opp 1,1
prosentpoeng fra januar og på den høyeste
nivå siden juni 2011. Indeksen er et mål på
aktivitet og lages på bakgrunn av endringer
sysselsetting, nivået på produksjonen, antall
nye ordre, leveranser fra leverandører og
lagerbeholdning. En verdi over 50 er tegn på
ekspansjon i industrien.
Noe av fallet USA har hatt i ledigheten siden
toppen ble nådd med 10 prosent i oktober
2009 skyldes at andelen som deltar i arbeidslivet har falt med 1,5 prosentpoeng. Dette blir
oversett når arbeidsledighetstallene blir
presentert. Yrkesdeltakelsen har imidlertid
ligget relativt stabil det siste året, slik at den
nedgang som i det siste har vært i arbeidsledigheten kan sees på som reell.
Figur 3:
Konsum, sysselsetting og boligpriser i
USA.
Sesongj., 1. kv 2008=100
Den amerikanske sentralbanken, Federal
Reserve (FED), har gjennom hele krisen tatt
en aktiv posisjon i å forsøke bringe økonomien og arbeidsledigheten tilbake på normale
nivåer og den velger fortsatt å opprettholde
sin ekspansive linje. I desember valgte FED
å erstatte Operation Twist med kjøp av statsobligasjoner for 45 milliarder dollar per
måned. I likhet med kjøpene av boliglånsbaserte verdipapirer for 40 milliarder dollar i
måneden er det ikke satt noe tak på kjøpene,
ei heller en sluttdato.
Et annet positivt tegn for amerikansk
økonomi er at bunnen i boligmarkedet er
passert og boligprisene viser klar oppgang.
Case-Shiller-indeksen for nasjonale boligpriser falt noe tilbake i 4. kvartal 2012, men
viste solid vekst, året sett under ett, med 7,3
prosents økning fra 2011. Indeksen er nå på
samme nivå som høsten 2003. Videre vokste
FHFA-indeksen, som omfatter et bredere
utvalg av områder og boliger enn CaseShiller-indeksen, med 1,4 prosent fra tredje til
fjerde kvartal i fjor. Økningen var på 5,5
prosent fra 4. kvartal 2011. Utviklingen i
FHFA indeksen er vist i Figur 3.
Økte boligpriser fører både til opplevd og
faktisk bedring i den økonomiske situasjonen
til husholdningene ved at de kan få refinansiert sine boliglån til gunstigere betingelser med et mer verdifullt panteobjekt. Dette
Bildet blir imidlertid mer nyansert ved å se på
NFIB indeksen, som følger optimismen i små
og mellomstore bedrifter i USA. Optimismen
vedrørende framtiden lar vente på seg. Selv
om indeksen vokste noe i januar, klarte den
ikke å hente inn fallet fra slutten av 2012,
som trolig i hovedsak var forårsaket av
frykten for the Fiscal Cliff. Indeksen er på sitt
fjerde laveste nivå siden man begynte å lage
indeksen i 1975 og det er få av bedriftene
som signaliserer planer om nyinvesteringer
og ansettelser.
I mandatet til FED ligger det både et mål om
lave stabile priser, og om full sysselsetting.
Det har nå blitt sagt at rentene vil holdes nær
null så lenge arbeidsledigheten er over 6,5
prosent og inflasjonen ikke ligger an til å øke
over 2,5 prosent. Med en inflasjon på 1,6
prosent i januar er det sannsynlig at de
kvantitative lettelsene vil fortsette i tiden
fremover, da det ennå er lenge igjen til
arbeidsledighetsmålet kan nås. Den lave
inflasjonen gjør også at bekymringen om en
1
ISM indeksen er den som blir omtalt som PMI på
Institute for Supply Management (ISM) sine hjemmesider. PMI består av et sett delindekser. PMI står for
Purchasing Managers Index, og er betegnelsen på
den type indeks som den er. IFO sin indeks er den
europeiske tvillingen.
14
raskere prisstigning enn ønskelig er liten i
nærmeste fremtid.
I tillegg til de ekstraordinære tiltakene fortsetter FED å holde rentene eksepsjonelt
lave. Styringsrenten har nå vært i intervallet
0 – 0,25 prosent siden desember i 2008.
Når det gjelder veien framover tror vi på en
vekst i overkant av 2 prosent i år, hjulpet av
en bedring i både finansmarkedet og boligmarkedet, som igjen påvirker husholdningenes konsum og bedriftenes investeringer.
Videre tror vi en løsning på den politiske
floken i Washington vil tvinge seg fram, og at
en forutsigbar penge- og finanspolitikk vil
bringe veksten videre opp mot 3 prosent i
årene 2014-2016.
BNP, vekst fra samme kvartal året før
Europa
Integrasjonen i den økonomiske politikken i
euroområdet beveger seg sakte fremover,
mens økonomiene fortsatt strever for å oppnå
positive vekstrater. Mens Storbritannia sparer
seg til fant og arbeidsledigheten på kontinentet fortsetter å stige har Europas
innbyggere begynt å se seg mektig lei
innsparingspolitikken. En vesentlig kursendring i euroområdet er lite sannsynlig før
høstens valg i Tyskland.
2.2.1
Figur 4:
Euroområdet
2012 ble et svakt år for Euroområdet, med en
årsvekst på minus 0,6 prosent. Tyskland
hadde en årsvekst på 0,7 prosent, men
avsluttet svakt med et fall på 0,6 prosent
mellom 3. og 4. kvartal. Når det gjelder
Spania og Italia, så falt de tilbake med
henholdsvis 1,4 og 2,2 prosent, mens
Frankrike opplevde nullvekst. Hellas hadde
nok en gang det største fallet, med -6,4
prosent, mens Portugal falt med 3,2 prosent i
2012. Inflasjonen i euroområdet er målt til 1,8
prosent i februar, det laveste nivå siden
august 2010.
For å skape vekst og utvikling, så trenger
eurolandene en tettere økonomisk integrasjon, og en mer koordinert økonomisk politikk
for å takle nåværende og fremtidige utfordringer i finansmarkedene. Den økonomiske
integrasjonen blir stadig tettere, selv om
utviklingen går langsomt. The European
Stability Mechanism (ESM), eurolandenes
permanente redningsfond ble opprettet i
november i fjor, og the European Fiscal
Compact, EUs budsjettpakt, trådte i kraft 1.
januar i år. Med denne skal det føres en
Prosent
2.2
bedre kontroll med nasjonale budsjetter.
Landene som har ratifisert avtalen må følge
lover som sier at budsjettene skal være i
balanse eller i overskudd i henhold til traktaten sin definisjon. Et balansert budsjett er
ifølge traktaten et underskudd mindre enn 3
prosent av BNP og kontrollert for konjunkturene må underskuddet være mindre enn
0,5 eller 1 prosent av BNP, avhengig av
landenes gjeld. Denne pakten ser allerede nå
ut til å bli satt på prøve, da Frankrike, eurosonens nest største økonomi, har signalisert
at de ikke kommer til å klare å holde budsjettunderskuddet under 3 prosent, grunnet en
svakere enn forventet vekst i BNP.
Når det gjelder å skaffe seg bedre kontroll
over finansmarkedene, så vil opprettelsen av
en «bankunion» være et viktig steg på veien.
En ferdig bankunion er ment å skulle bestå
av felles overvåkning av selskapene i finanssektoren, enhetlig regelverk for finansielle
institusjoner innenfor det indre marked, felles
innskuddsgarantier og felles prosedyrer for å
hanskes med banker i krise. Landene i eurosonen sliter imidlertid med å bli enige om
hvordan en bankunion skal se ut. Sentrale
spørsmål er hvor mye ansvar man vil og kan
gi fra seg til overnasjonale institusjoner, og
hvor stort økonomisk ansvar man skal bære
for andre land sine innskudd. Det er derfor
mye som står igjen, men en viktig milepæl
var overføringen av tilsynsansvaret for store
banker fra nasjonale myndigheter til ESB fra
og med 1. januar i år.
Tyskland er den desidert viktigste økonomien
i euroområdet, og et fall i aktiviteten i Tyskland vil kunne ha store negative konsekvenser. Det er derfor et positivt signal at
IFO-indeksen økte med over tre poeng i
februar, den høyeste økningen siden juli
2010. IFO-indeksen, som lages på bakgrunn
av svar fra rundt 7000 respondenter fra
diverse næringer, er en månedlig indikator for
aktiviteten i tysk næringsliv. At respondentene uttrykte økt optimisme knyttet til frem-
15
tiden tyder på at tysk økonomi er i ferd med å
ta seg opp etter nedgangen på slutten av fjoråret.
Også ZEW-indeksen er på vei oppover. I
mars økte den til sitt høyeste nivå på tre år.
ZEW-indeksen gir et mål på hvordan investorer vurderer situasjonen framover for tysk
økonomi. Den svake veksten mot slutten av
fjoråret ser derfor ikke ut til å bekymre aktørene i finansmarkedene.
Bekymring er det imidlertid knyttet til Italia.
Italienerne gikk til valg i slutten av februar, og
utfallet har spredd usikkerhet om den videre
utviklingen til landet. Forhåndsfavoritten Pier
Luigi Bersani og hans sentrum-venstrekoalisjon fikk om lag 30 prosent av stemmene, om lag det samme som Silvio
Berlusconis sentrum høyre koalisjon. Den
største overraskelsen stod Fem Stjernes
Bevegelsen for. Den ledes av komikeren
Beppe Grillo. De oppnådde 25 prosent av
stemmene, og Grillo vil nå kunne spille en
nøkkelrolle fordi sentrum-vestre ikke ser ut til
å ville samarbeide med Berlusconi. Mange er
skeptiske til Grillo da han er en uerfaren
politiker, som har gått til valg på at hans parti
ønsker en folkeavstemning over hvorvidt
Italia skal misligholde gjelden og forlate
eurosonen.
Selv om valgresultatene sendte børsen i
Milano ned og rentene på Italienske statsobligasjoner opp, så har reaksjonene i
finansmarkedene vært mindre enn hva
mange fryktet. Det spekuleres derfor i om
ikke også aktørene i finansmarkedene synes
innstrammingspolitikken til Mario Monti gikk
for langt, og at det derfor var på tide med et
skifte. Den lave oppslutningen Monti fikk i
valget (om lag 10 prosent) er et tegn på at
folket ikke ser nytten av innsparinger og
reformer. Det var betydelig flere som stemte
på partier som er imot innstramming og
reformprogrammene enn på de som er for.
Italia har faktisk en positiv primær balanse.
Primærbalansen viser det offentliges inntekter fra skatter og avgifter fratrukket offentlige utgifter til konsum og investeringer.
Behovet for innstramminger er derfor vanskelig å få øye på for folk flest.
Litt lenger øst i Middelhavet har situasjonen
på Kypros skapt ny usikkerhet om eurosonens fremtid. Kypros søkte om finansiell
bistand allerede i juni i fjor etter at kypriotiske
banker gikk på store tap som følge av
restruktureringen av Hellas’ gjeld. Forhandlingene tok imidlertid ikke til før et regimeskifte på Kypros i februar. Pakken som nå er
foreslått av eurosonen er på 10 milliarder
euro, om lag 50 prosent av Kypros’ BNP. Det
som er oppsiktsvekkende med pakken er at
den betinger en engangsskatt på innskudd i
kypriotiske banker. 9,9 prosent for de med
innskudd over 100 000 euro, og 6,75 prosent
for de med mindre.
Forslaget blir sett på som både urettferdig og
urovekkende. Banksparere ellers i Europa
stiller seg nå spørsmålet om hva som vil skje
om deres land trenger ytterligere redningspakker. Denne pakken er derfor et sidesprang fra den jobben som gjøres for å sikre
tettere økonomisk integrasjon i eurosonen.
Istedenfor at man nå har brukt midlene som
ligger i ESM til å rekapitalisere bankene, og
dermed unngått at bankvesenet ødelegger
statens finanser, ser Kypros ut til å bli nok et
eksempel på et land som tynges ned av sine
bankers forpliktelser.
16
Figur 5:
Rente på 3-årige statsobligasjoner
Fraværet av vekst i eurosonen fortsetter å
prege befolkningen, og arbeidsledigheten
stiger, som vi ser av Figur 6. Ledigheten var i
4. kvartal i fjor på 26 prosent i både Spania
og Hellas. Problemet med arbeidsledighet er
ikke gjeldene bare i landene i sør. I Frankrike
er ledigheten økende, og ble målt til 10,4
prosent i 4. kvartal i fjor. En befolkning som
har sett seg lei på fraværet av komisk
utvikling i kjølvannet av de strenge innsparingstiltak som nå gjennomføres i så nær
alle landene i eurosonen, vil trolig være den
største trusselen for euroens eksistens.
Utfordringen til eurosonen framover ligger
ikke bare i å få på plass et institusjonelt
rammeverk, men også å overbevise befolkningen at dette er den riktige veien å gå.
Det er avgjørende at landene i sør som har
mottatt krisehjelp fører en innstrammingspolitikk som er spiselig både for kreditorlandene i nord og for deres egen befolkning,
men i denne sammenheng er det noen som
må gi ved dørene, og mye tyder på at dette
må være kreditorene da de negative effektene av tøffe innstramningsprogram blir stadig
tydeligere. Skjer det ingen endring tror vi
fortsatt det endelige resultatet vil bli en oppløsning av eurosamarbeidet slik vi kjenner
det i dag.
For at landene skal kunne motta essensiell
finansiering er de nødt til å gjennomføre
smertefulle tiltak som på sikt vil øke deres
konkurransekraft. I flere av landene har man
nå fallende reallønninger, noe som er med på
å styrke konkurransekraften til arbeiderne.
Det å gjenvinne konkurransekraft ved en slik
intern devaluering er imidlertid ikke gjort i en
håndvending, så det spørsmål vi stiller oss er
om befolkningene vil sitte å vente så lenge,
eller om det vil bli opprør og brudd før den
tid. Brudd er trolig det mest sannsynlige utfallet på sikt. Det kan imidlertid ta mange år
før det skjer. Hva den nye regjeringen gjør i
Italia vil være et interessant tilfelle å følge i
denne sammenheng.
ESB har med sine tiltak vært viktig i den
pågående krisen. Spesielt har den uttalte
forpliktelsen om å kjøpe ubegrensede
mengder statsobligasjoner til land som søker,
og trenger krisehjelp vært av stor betydning,
selv om det ennå ikke har blitt testet ut i
praksis. Det er imidlertid ønsker om enda
mer assistanse fra sentralbanken. Selv om
rentene på statsobligasjoner har falt, har
fortsatt små og mellomstore bedrifter
problemer med å få tilgang til finansiering.
Det er imidlertid lite trolig at ESB vil gjøre noe
mot dette direkte, da de tidligere har vært
påpasselige med å holde seg innenfor sitt
mandat. Et mandat som ikke omfatter å gripe
12
inn overfor lånesituasjonen i små og
mellomstore bedrifter.
Noe ESB kan gjøre noe med er rentene, men
på sitt møte i mars ble det vedtatt å holde
styringsrenten uendret på 0,75 prosent. Som
vi har kommentert før er det imidlertid misvisende at dette blir rapportert som styringsrenten. Dette er den renten som gis på the
Marginal lending facility, som er den renten
bankene må betale for å låne penger over
natten. Men som vi ser av Figur 7 endret
ESB tidlig i finanskrisen sin strategi fra å
styre dagslånsrentene opp mot utlånsrenten
til å styre de ned mot innskuddsrenten, som i
dag er på 0 prosent. Den reelle styringsrenten i euroområdet er derfor nær null.
Figur 6:
bankunion vil være viktig for å bryte den
uheldige koblingen som nå skapes ved at
usikkerhet knyttet til bankvesenet fører til økt
usikkerhet om lands finansielle posisjon, og
dertil dårligere lånevilkår.
Vi tror derfor på en vekst rundt 0 prosent i år,
før den vil ligge i intervallet 0-1,5 prosent i
perioden 2014-2016.
Figur 7:
Innskuddsrente, styringsrente og over
natten markedsrente i euroområdet
Samlet ledighet i prosent av
arbeidsstyrken, sesongjustert
Prosent
2.2.2
Vi tror den stramme finanspolitikken i eurosonen vil fortsette i mange år, parallelt med
at ESB vil fortsette å gjøre det den kan for å
skape trygghet hos investorene og forsyne
banksystemet med likviditet. Det innebærer
svært lav rente og lav økonomisk vekst i
årevis.
Bak våre antagelser om status quo i den
økonomiske politikken ligger det at forkjemperne for innstrammingspolitikken
tilsynelatende har fått resultater å vise til.
OECD anslår at PIIGS-landene i 2013 vil
kunne få et driftsoverskudd for første gang
siden 1998 etter det kraftige fallet i importen.
Når det er sagt tror vi det vil komme en
endring som kan spores fra og med neste år.
En nyvalgt regjering i Tyskland vil da kunne
kjøre en mer pragmatisk økonomisk politikk,
og også andre politiske endringer vil tvinge
seg frem. Det at for eksempel PIIGS-landene
nå har et driftsoverskudd er mindre interessant dersom veksten likevel er så lav at
gjeldsbyrdene ikke reduseres vesentlig.
Videre vil man også ha kommet lenger i
arbeidet med bankunionen. Vi mener en
Storbritannia
Storbritannias økonomi preges av kontraster,
mens økningen i sysselsettingen i 4. kvartal i
fjor, målt som årlig rate, var den sterkeste
siden tidlig på 1980-tallet, falt BNP med 0,3
prosent sammenlignet med kvartalet før. Noe
av fallet kan imidlertid tilskrives OL i London
som medførte et midlertidig hopp i tredje
kvartal i fjor. Sett under ett vokste økonomien
med 0,2 prosent i 2012. BNP er nå 3,2
prosent lavere enn ved forrige topp i starten
av 2009.
Kombinasjonen av svak vekst og økende
sysselsetting fører til et fall i produktiviteten.
Dette har i stor grad kunnet skje på grunn av
synkende reallønninger, som i neste steg har
ført til et beskjedent konsum hos britiske
husholdninger. Videre sliter Storbritannia
med en stadig synkende olje- og gassproduksjon. Produksjonen i den sektoren som
omfatter olje- og gassutvinningen er nå 40
prosent under toppen fra 1999.
Når det gjelder inflasjonen, så holdt den seg
stabil på 2,7 prosent i januar. Delvis på grunn
av et svakere pund, har Storbritannias
inflasjon ligget over målet på 2 prosent i en
lengre periode. Mens et svakere pund er til
hjelp for landets eksportbedrifter bidrar den
medfølgende inflasjonen til en stadig forverring av britiske husholdningers evne og lyst til
å bruke penger. Deres konsum blir heller ikke
oppmuntret av den svært restriktive finanspolitikken, som må tåle hard kritikk og som
heller ikke klarer å redusere underskuddene i
den fart som var lovet.
13
Bank of England har i liket med ESB og FED
kjørt en ekspansiv linje i tiden etter finanskrisen. Ved siste møte i mars ble det
besluttet å beholde taket på de kvantitative
lettelsene på 375 milliarder pund og styringsrenta på 0,5 prosent. Styringsrenta har vært
på dette nivået siden 2009. Selv om taket på
de kvantitative lettelsene ikke har blitt hevet
siden juli i 2012 er det trolig at sentralbanken
vil fortsette med en ekspansiv pengepolitikk.
Ansettelsen av Canadas nåværende sentralbanksjef Mark Carney som ny sentralbanksjef underbygger dette. Carney vil tiltre i
stillingen 1. juli og er en uttalt forkjemper for
ukonvensjonelle tiltak for å få økonomien i
gang igjen, som fleksible inflasjonsmål eller
mål om et gitt nominelt nivå på BNP.
Blant andre tiltak som sentralbanken har
gjennomført for å få fart i økonomien igjen er
et Funding for Lending Scheme (FLS) som
skal gi bankene billigere finansiering basert
på om de øker sine utlån til realøkonomien.
Selv om dette har eksistert siden i fjor
sommer, er utlånsveksten til husholdninger
og ikke-finansielle foretak fortsatt svak. Det
ble midlertid påpekt at det ville ta tid før et
slikt tiltak ga effekt, og at man hadde begynt
å se positive tegn som følge av tiltaket. Det
som imidlertid kan sette en stopper for ytterligere tiltak fra sentralbanken er inflasjonen.
Det er imidlertid snakk om at finansminister
Osborne vil signalisere en heving av inflasjonsmålet da han legger fram budsjettet for
2013 den 20. mars.
Vi tror veksten fortsatt vil være svak i tiden
framover. En fortsatt ekspansiv pengepolitikk
vil kunne motvirke noe av de negative
impulsene som kommer fra en stadig mer
restriktiv finanspolitikk, men ikke mer enn at
vi trolig vil se en vekstrate under 1 prosent
også i år. Videre tror vi den økonomiske
situasjonen vil kunne bedre seg sammen
med situasjonen i Europa fra 2014 og til
2016, med vekstrater i intervallet 1 til 2
prosent.
2.2.3
Selv om svensk økonomi gjorde det svakt
mot slutten av fjoråret hevder Statistiska
Centralbyrån at svensk økonomi da nådde
konjunkturbunnen. De viser til at innkjøpssjefindeksen steg for første gang siden juli til
en verdi over 50. Femti representerer
nøytralitet, og at man nå igjen er over dette
nivået tyder på at optimismen er tilbake både
i industrien og i tjenesteytende næringer.
Videre har ordreinngangen fra eksportmarkedene sluttet å falle.
Figur 8:
BNP, faste priser. Firekvartalersvekst
Husholdningenes konsum er viktig for svensk
økonomi, og deres tiltro til sin egen og
Sveriges økonomi er økende. Likevel skulle
det være rom for en ytterligere forbedring
dersom det ble flere folk i arbeid. Sverige
sliter med å få ned arbeidsledigheten som
var på 8,4 prosent i januar – det samme som
i januar 2012. I samme periode økte ledigheten blant unge (15-24 år) med 0,6 prosentpoeng til 24,8 prosent. Skal ledigheten ned
må derfor den økonomiske veksten ta seg
ytterligere opp.
Når det gjelder boligprisene, så ble 2012 et
år i pluss etter at de hadde utviklet seg
negativt i 2011. Prisen på leiligheter økte
med 8 prosent, mens prisen på eneboliger
hadde en økning på 2 prosent. Dette til tross
for at det ble registrert et økende tilbud av
boliger og at det i gjennomsnitt var lengre
salgstider per bolig ifølge tall fra mäklarstatistik.se.
Sverige
Sveriges økonomi vokste med svake 0,8 prosent i fjor. De som bidro sterkest til denne
veksten var husholdningene, som økte sitt
konsum med 1,5 prosent. Videre økte offentlig konsum med 0,8 prosent, mens faste
bruttoinvesteringer økte med 3,4 prosent. På
den negative siden var det særlig lagerinvesteringene som gjorde seg gjeldene. Den
negative utviklingen i lagerinvesteringene
reduserte BNP-veksten med 1,1 prosentpoeng.
14
Figur 9:
12-månedersendring i antall sysselsatte
og ledige i Sverige. 1000 personer.
Tremåneders glidende gjennomsnitt
Sveriges Riksbank valgte å la reporenten
ligge uendret på 1,0 prosent under møte i
februar, og signaliserte at den kom til å holde
seg på dette nivået ut året. Begrunnelsen var
at veksten i økonomien fortsatt var relativt
svak og inflasjonen lav. Videre er også den
svenske kronen relativt sterk, slik at en renteheving vil kunne være svært uheldig for
svensk eksportindustri.
Når det gjelder utviklingen framover for
svensk økonomi, tror Riksbanken på en
moderat oppgang i svensk økonomi utover
året, med en vekst på 1,2 prosent, før
veksten vil øke til 2,7 og 3,1 prosent i
henholdsvis 2014 og 2015.
Figur 10:
Privat konsum, faste priser.
Firekvartalersvekst
Det private forbruket steg med 0,5 prosent i
2012, mens offentlige investeringer økte med
10,6 prosent til et nivå tilsvarende 2,5 prosent
av BNP. Dette er det høyeste nivået på 30 år.
I tiden framover vil finanspolitikken fortsette å
virke stimulerende for økonomien. Danske
myndigheter har satt i gang et vekstprogram,
Vækstplan DK som har som mål å gjøre
dansk økonomi konkurransedyktig, slik at de
kan være med på den internasjonale
konjunkturoppgangen, når denne kommer –
hvis den kommer. Som et ledd i planen skal
det igangsettes tiltak til en verdi av 10 milliarder danske kroner i 2014, et beløp som skal
økes til 15 milliarder fram mot 2020. Til tross
for den ekspansive finanspolitikken har
Danmark fortsatt solide statsfinanser med en
trippel A gradering av sin statsgjeld.
Når det gjelder arbeidsmarkedet, så er dette
fortsatt svakt. Danmark har imidlertid en
betydelig lavere arbeidsledighet enn både
Sverige og de fleste andre land i Europa.
Ifølge den danske sentralbanken er det tegn
til at veksten vil ta seg noe opp og arbeidsledigheten falle noe mot slutten av 2013.
Arbeidsledigheten ble i januar målt til 6,0
prosent.
Boliginvesteringene falt 9,8 prosent i 2012.
Likevel var det tegn til bedring i bruktboligmarkedet. Året sett under ett, har prisene på
eneboliger ligget omtrent uendret, mens
prisen på leiligheter har steget jevnt gjennom
hele 2012, ifølge tall fra Danmarks statistikk.
Det brutale fallet som det danske boligmarkedet har vært igjennom siden finanskrisen, ser derfor ut til å være over.
Figur 11:
Ledighet i prosent. Sesongjustert (LFS)
2.2.4
Danmark
Danmarks økonomi falt med 0,6 prosent i
2012, viser foreløpige nasjonalregnskapstall.
Spesielt var avsluttingen på fjoråret svak.
BNP falt med 0,9 prosent fra tredje til fjerde
kvartal, noe som i særlig grad skyldes et fall i
eksporten på 1,6 prosent. Det danske finansdepartementet påpeker imidlertid at den
samlede etterspørselen i dansk økonomi i fjor
økte, men størsteparten av den økte etterspørselen ble mettet av import og bedrifter
som bygget ned sine lagre – altså det samme
som har skjedd i Sverige.
Den danske sentralbanken kjører en valutapolitikk som knytter den danske kronen svært
tett til verdien på euroen, noe som har vært
en medvirkende årsak til de lave rentene.
Styringsrenten ligger fortsatt på 0 prosent,
noe den har gjort siden 1. juni i fjor. På møtet
i januar besluttet imidlertid sentralbanken å
heve renten på både innskudd og utlån med
15
0,1 prosentpoeng til henholdsvis -0,1 og 0,3
prosent.
Med et boligmarked som ser ut til å være i
bedring, en fortsatt ekspansiv finanspolitikk
og lave renter, så tror vi Danmark er godt
posisjonert for vekst, vi tror imidlertid at
veksten i stor grad vil bestemmes av veksten
i Europa.
2.3
Framvoksende økonomier
Framvoksende økonomier vil trolig få et bedre
år i år enn det de hadde i fjor. Selv om etterspørselen fra vesten fortsatt vil være lav, tror
vi på en bedring også der, sett i forhold til
2013. Behovet for reformer er fortsatt tilstede i
mange av de framvoksende økonomiene.
Brasil må få til en vridning fra konsum og mot
investeringer, Kina må få dreid om sin vekstmodell fra investeringer og eksport over til
innenlandsk konsum. India er nødt til å legge
bedre til rette for investeringer, mens Russland må legge om til en økonomisk politikk
som i mindre grad er avhengig av olje.
Figur 12:
BNP vekst i fremvoksende økonomier, %
Kilde: IMFs World Economic Outlook database
2.3.1
2012, men ved midten av året så det ut til at
man skulle bomme klart på nedsiden av dette
målet. Som en respons på dette ble det
igangsatt infrastrukturprosjekter og gjennomført moderate tiltak, som å senke innskuddsog lånerentene samt kravet til bankenes
reserver. I tillegg ble det lansert tiltak for å
hjelpe eksporten, blant annet ved å gi skatterabatter samt lån til eksportbedrifter og små
bedrifter. Selv om nettoeksporten bidro negativt med 2,2 prosent året sett under ett, så
viser Figur 13 at tiltakene så ut til å ha en
effekt.
Eksporten kan imidlertid på sikt ikke fortsette
å være en vekstmotor for kinesisk økonomi.
De store handelsoverskuddene destabiliserer
verdensøkonomien. Derfor må Kina dreie
vekstmodellen over mot mer innenlandsk
konsum. Problemet er at den jevne kineser
ennå har for lite penger å bruke til konsum.
Dette er noe kinesiske myndigheter er klar
over. Den kinesiske konsumenten ble derfor
plassert i front når avtroppende statsminister
Wen Jiabao la frem den økonomiske
strategien som skal sikre en vekst på 7,5
prosent i 2013.
Målet er å skape en jevnere fordelt økonomisk vekst, blant annet ble det sagt at det
måtte jobbes for å få bukt med det rigide
registreringssystemet for husholdningene slik
at urbaniseringen kan fortsette. Videre skal
det også jobbes for å utbedre det offentlige
tjenestetilbudet til de rundt 158 millioner
fremmedarbeidere. Skattesystemet skal også
reformeres, med mål om å øke arbeideres
kjøpekraft. IMF sine prognoser for kinesisk
økonomi tyder på at myndighetene vil overoppfylle sitt vekstmål, med en økning i BNP
på 8,2 prosent i år og 8,5 prosent i 2014.
Figur 13:
Kinas handelsbalanse. Milliarder USD.
Årstall
Kina
Sett i forhold til utviklingen Kina har hatt de
siste årene ble 2012 et skuffende år med en
vekst på 7,8 prosent. Den avtagende veksten
skyldes delvis et fall i eksporten, men er også
et resultat av at kinesiske myndigheter har
ønsket å bremse aktiviteten i enkelte
næringer. Spesielt i boligmarkedet er man
bekymret for at en boble er i ferd med å
bygge seg opp i de store byene. Tiltak har
derfor blitt iverksatt for å dempe prisveksten
og begrense spekulativ handel med eiendom.
At veksten endte på 7,8 prosent og ikke
lavere skyldes i stor grad en sterk avslutning
på fjoråret. Myndighetene hadde satt seg
som mål å få til en vekst på 7,5 prosent i
16
2012 ble et svært skuffende år for Brasil med
en vekst i underkant av 1 prosent. Den lave
veksten til tross, ledigheten i Brasil falt og
sysselsettingen økte. Selv om det strengt tatt
er bedre at folk er i arbeid enn at de går
ledige, så forteller forholdet mellom sysselsetting og produksjon at produktiviteten i
Brasil er fallende.
Mye av Brasil sin industri er rettet mot
hjemmemarkedet, og sliter med å konkurrere
internasjonalt. Spesielt trenger Brasil mer
kapasitet innen elektrisitetsproduksjonen,
men slike utbygginger er ofte miljømessig
kontroversielle. Og derfor vanskelig å få til.
Konkurransekraften til brasiliansk industri blir
ytterligere presset av en styrket valuta, og i
kombinasjon med en lavere vekst hos Brasil
sine viktigste handelspartnere og fallende
priser på Brasil sin råvareeksport gjorde dette
sitt til at eksporten skuffet i fjor.
Sentralbanken står overfor et dilemma da
Brasil sliter med både en sterk valutakurs og
en høy inflasjon. Inflasjonen endte i 2012 på
5,8 prosent, noe som var lavere enn de to
foregående årene, men fortsatt høyere enn
målet på 4,5 prosent. Renten har siden
november i fjor ligget på 7,25 prosent, etter å
ha vært oppe i 12,5 prosent i august 2011.
Myndighetene er i ferd med å gjennomføre
tiltak for å få veksten opp igjen, blant annet
ved å kutte i arbeidsgiveravgiften, og ved å
åpne opp for at private selskaper skal kunne
bygge og operere veier og jernbane. Dette
siste tiltaket kan være et ledd i en helt nødvendig prosess: Brasil er nødt til å øke sine
investeringer i realkapital. Investeringsraten
er på 19 prosent av BNP, noe som er betydelig lavere enn hva den er i for eksempel Kina
og India. Likevel har Brasil et underskudd i
driftsregnskapet overfor utlandet på over 2
prosent av BNP.
Lønn og husholdningenes konsum i
Brasil
BRL (miliarder)
Figur 14:
Brasil
Indeks
2.3.2
2.3.3
India
Veksten i India har avtatt betydelig i de to
siste årene. BNP-veksten i det fiskale året
som begynte 1. april 2012 er forventet å ende
på 4,9 prosent, noe som er det laveste nivået
siden 2002-2003.
India sliter med en høy inflasjon og tilhørende
høye renter, en dårlig infrastruktur spesielt i
forhold til energiforsyningen, lite utviklede
kapitalmarkeder, lite direkteinvesteringer og
et økende handelsunderskudd som allerede
er det største blant de store framvoksende
økonomiene.
I tillegg er India preget av et usikkert politisk
klima i et tungrodd system som trenger
modernisering. Listen over utfordringer er
derfor formidabel.
Indiske myndigheter har gjennomført tiltak for
kunne tiltrekke seg mer utenlandske
investeringer, men da budsjettforslaget for
det fiskale året som begynner 1. april ble lagt
frem i slutten av februar var det savnet en
tydeligere satsning på infrastruktur.
IMF tror på en BNP-vekst i India på 5,9
prosent i år og 6,4 prosent neste år.
Figur 15:
Eksport og import i India. Milliarder USD
IMF tror veksten i Brasil vil ta seg opp igjen,
og ligge i overkant av 4 prosent i årene som
kommer.
17
2.3.4
Russland
Figur 16:
Russisk økonomi vokste med 3,4 prosent i
2012, noe som er den laveste veksten siden
2009. Det er spesielt investeringene som
trekker veksten ned, og det er nå et ønske fra
myndighetene om at sentralbanken reduserer
rentene for å bedre situasjonen for
næringslivet.
Sentralbanken holdt likevel renten uendret på
8,25 prosent i februar. Sentralbanksjef
Simanovsky sa imidlertid at bankene som
trengte likviditet faktisk fikk lån til rundt 6,5
prosent, og med en inflasjon på 7,1 prosent i
januar betyr dette i praksis negative
realrenter. Sentralbanken mener derfor det
ikke er rom for å kutte rentene, og
diskusjonen med myndighetene vil derfor
trolig fortsette.
Husholdningenes konsum, eksport og
import i Russland. Sesongjustert. Faste
priser. Milliarder 2008-rubler
Videre ble også den offentlige pengebruken
strammet til etter presidentvalget i mars i fjor.
I tillegg har husholdningene redusert sitt
konsum. Reduksjonen i privat forbruk
kommer dels som en reaksjon på lavere
realinntekt som følge av høy inflasjon, men
har ikke blitt sett på som er stort problem da
man fryktet konsumet var på vei til ikkebærekraftige nivåer. Husholdningenes
konsum utgjør om lag 50 prosent av russisk
BNP.
På lengre sikt må Russland bli mindre
avhengige av olje. Utgiftene over de offentlige budsjettene ble finansiert 50 prosent av
oljeinntekter i 2012. Videre er det trolig lite
rom for at denne andelen kan bidra ytterligere da oljeprisene allerede er høye samtidig som aktiviteten i verdensøkonomien
relativt sett er lav.
IMF tror på en vekst på 3,7 prosent i år og
3,8 prosent neste år.
18
3
Utfordringer i norsk
økonomi
Norsk fastlandsøkonomi opplevde en sterk
vekst gjennom 2011 og i 1. kvartal 2012.
Dette bidro til en vekst i BNP FastlandsNorge på 3,5 prosent fra 2011 til 2012, mot
2,4 prosent året før. Veksten gjennom fjoråret
var imidlertid mer moderat med årsvekstrater
på om lag 2 prosent. Dermed har vi opplevd
tre kvartaler på rad med vekst på eller litt
under historisk trendvekst, som er om lag 2,5
prosent per år.
moderate konsumvekst er en normal respons
i dårlige tider. Når verdensøkonomien er i
stagnasjon, blir også norske husholdninger
forsiktige. Finanspolitikken er preget av at
Norges Bank er tvunget til å holde et lavt
rentenivå. En høyere rente ville ha styrket
kronekursen og svekket norsk konkurranseevne enda mer. Med mer ekspansiv finanspolitikk ville nok Norges Bank sett seg nødt til
å øke renta.
Veksten de siste kvartalene har med andre
ord ikke vært spesielt sterk. Petroleumsnæringen og boligbyggingen bidrar riktignok
med klart positive vekstimpulser til fastlandsøkonomien. Veksten i offentlig etterspørsel
og i husholdningenes konsum, har imidlertid
vært moderat.
I tillegg bidrar eksportindustrien med klart
negative impulser til veksten i BNP
Fastlands-Norge. Dermed er det tydelig at de
økonomiske problemene hos våre handelspartnere også påvirker norsk økonomi.
Høy sparerate i husholdningene og svak
vekst i oljepengebruken gjennom finanspolitikken må sees i lys av utvikingen i
internasjonal økonomi. Husholdningenes
Figur 17:
Anslått bidrag til veksten i BNP Fastlands-Norge
Import
Eksport trad og tjenester-Import
Offentlig forvaltning
Næringsinv fastland
Boliginvesteringer
Konsum
10%
8%
6%
4%
2%
0%
-2%
-4%
-6%
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
2012
19
3.1
Industrien
Sesongjustert verdiskaping i industrien falt
med over 11 prosent gjennom finanskrisen,
fra 2. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009. Siden
da har verdiskapningen sakte med sikkert
hentet seg noe inn igjen, og var i 4. kvartal i
fjor ”kun” 6 prosent lavere enn kvartalet før
Lehman Brothers gikk konkurs og markerte
inngangen på den globale finanskrisen 15.
september 2008.
Mellom ulike industrinæringer har det vært
store forskjeller i utviklingen i disse tre-fire
årene siden 2009. Typiske eksportnæringer
har fortsatt dramatisk lavere produksjon enn i
2008. For produksjon av papir og papirvarer,
gummivarer og plast, metaller, møbler og
kjemiske råvarer har bruttoproduktet blitt
redusert med over 30 prosent fra 2. kvartal
2008 til 4. kvartal i fjor.
For produksjonen av papir og papirvarer var
1. kvartal i fjor spesielt svak, da Norske Skog
Follum ble lagt ned. Sesongjustert falt bruttoproduktet med 12 prosent fra 4. kvartal året
før. Produksjonen av papirvarer er riktignok
en relativt liten industrinæring i Norge, og i de
siste årene har den blitt stadig mindre viktig
med en rekke fabrikknedleggelser.
Utviklingen skyldes dels strukturelle
endringer i næringen. Norge har tradisjonelt
produsert avispapir, men papiravisenes
opplag har blitt svært mye redusert etter at
elektroniske aviser har tatt mer over
markedet. Utviklingen skyldes imidlertid også
dels konjunkturene etter finanskrisen, der
problemene i verdensøkonomien og en god
utvikling i norsk økonomi samlet sett og for
leverandørindustrien til petroleumsvirksomheten skaper et misforhold mellom eksportindustriens konkurranseevne og norsk
kostnadsnivå.
Utviklingen de siste årene er således i ferd
med å utslette hele eksportindustrinæringer.
Et annet eksempel er produksjon av kjemiske
råvarer, der sesongjustert bruttoprodukt falt
med nesten 27 prosent fra 2. kvartal 2011 til
2. kvartal i fjor etter RECs avvikling av sin
fabrikk på Herøya.
Eksportindustrien sliter med lav etterspørsel
og svak lønnsomhet av særlig fire årsaker.
For det første er etterspørselsveksten fra de
tradisjonelle eksportmarkedene svak.
Spesielt svak er utviklingen i euroområdet
som er et viktig marked for mye av den
tradisjonelle norske eksporten. Lav vekst der,
sammen med moderat vekst i USA og avtakende vekst i Kina, påvirker dessuten hele
verdensøkonomien negativt.
For det andre er det norske kostnadsnivået
høyt, og den særnorske kostnadsveksten ble
forsterket etter fjorårets lønnsoppgjør. Den
norske lønnsveksten reflekterer imidlertid at
deler av industrien og arbeidsmarkedet
samlet sett står sterkt.
For det tredje har kronekursen styrket seg
betydelig. Den importvektede kronekursen
styrket seg med 2,4 prosent fra 2010 til 2011.
Fram til Norges Banks rentemøte 14. mars i
fjor styrket den seg med ytterligere 2,4
prosent. På det rentemøtet satt sentralbanken ned styringsrenta med 0,25 prosentpoeng, og dette stoppet kronestyrkingen.
Krona har siden da holdt seg relativt stabil,
men er nå likevel på et nivå som i 2003-2004
utløste massenedleggelse av industriarbeidsplasser.
For det fjerde rammes industriens konkurranseevne av europeisk klimapolitikk. Norsk
industris kraftkostnader inkluderer et prispåslag til innkjøp av utslippskvoter. Dette
prispåslaget eksisterer ikke utenfor Europa.
20
Figur 18:
1,25
Sesongjustert bruttoprodukt målt i faste priser. 2. kvartal 2008=1
Forretningsmessig tjenesteyting
Informasjon og kommunikasjon
Offentlig administrasjon og forsvar
1,20
Helse- og sosialtjenester
Offentlig forvaltning
Varehandel og rep. av motorvogner
1,15
Undervisning
Bygge- og anleggsvirksomhet
Overnattings- og serveringsvirks.
1,10
Industri
1,05
1,00
0,95
0,90
0,85
08:2
08:3
08:4
09:1
09:2
09:3
09:4
10:1
10:2
10:3
10:4
11:1
11:2
11:3
11:4
12:1
12:2
12:3
12:4
Kilde: SSB
Med våre antakelser om utviklingen i
verdensøkonomien, lønnsveksten og kronekursen, er det ikke grunn til å forvente noe
snarlig bedring i disse fire ”problemområdene” for eksportindustrien.
På den positive siden hadde næringsmiddelindustrien (11,7 prosent), maskinindustrien
(4,8 prosent) og reparasjons- og installasjonsindustrien (6,3 prosent) høyere bruttoprodukt i 4. kvartal i fjor sammenliknet med 2.
kvartal 2008.
Næringsmiddelindustrien er en langt mer
”skjermet” næring enn øvrige industrinæringer, og maskin-, reparasjons- og
installasjonsindustrien leverer i hovedsak til
petroleumsnæringen. Disse industrinæringene preges således av innenlandsk
etterspørsel, noe som forklarer den positive
utviklingen.
3.2
Bygge- og anleggsnæringen
Bygge- og anleggsnæringen har vært i positiv
utvikling siden bunnen 1. kvartal 2010.
Veksten var spesielt sterk i 4. kvartal 2011 og
1. kvartal 2012. Gjennom fjoråret har
imidlertid produksjonen nærmest stått stille.
Fra 1. kvartal til 4. kvartal i fjor har næringen
økt sesongjustert bruttoprodukt med kun 0,8
prosent. Samlet sett lå bruttoproduktet i
bygge- og anleggsnæringen i 4. kvartal i fjor
1,9 prosent under nivået fra 2. kvartal 2008.
Næringen har dermed nesten tatt igjen fallet
fra 2009 og 2010, som kom etter en periode
med sterk vekst.
Gjennom en sysselsettingsnedgang på over
15.000 personer, eller 7,5 prosent fra 2.
kvartal 2008 til 2. kvartal 2009, ble kapasiteten i næringen raskt bygget ned. Nedgangen i boligmarkedet i 2007 og 2008 førte
til en bråstopp i salget av nye boliger. Ifølge
ECON – Nye boliger, som er en statistikk
over nyboligsalget Pöyry har laget siden
2001, falt salget på Østlandet fra 4.700
boliger i sommerhalvåret i 2006 til 1.000 i
samme periode i 2008. Dette førte til at nye
boligprosjekter ble skrinlagt.
Etterspørselen etter nye boliger har imidlertid
tatt seg raskt opp igjen. En viktig årsak til det
er at befolkningsveksten de siste årene vært
på rekordhøye nivåer.
Boligbyggingen har hengt etter utviklingen i
etterspørselen, men tok seg opp med igangsetting av nesten 28.000 boliger i 2011 og
over 30.000 boliger i fjor. Det er en økning på
43 prosent fra 2010 til 2012. Igangsettingen
var også høy i januar i år, med nesten 3.000
boliger igangsatt. Igangsettingen er imidlertid
21
fortsatt noe lavere enn befolkningsveksten
isolert sett tilsier at den bør være.
3.3
Private tjenesteytende
næringer
Husholdningenes konsum gikk markert ned i
forbindelse med finanskrisen høsten 2008.
Det var først og fremst bilkjøpene som ble
redusert, men de tok seg raskt opp igjen.
Glattes den midlertidige nedgangen ved å
regne gjennomsnittlig årlig vekst i konsumet
fra 2008 til 2011, viser tallene en årlig
konsumvekst på reelt sett 2 prosent i
perioden. Dette er en halvering sammenliknet
med perioden 2002-2008. Også i 2012 økte
konsumet moderat, med knapt 3 prosent.
Etter finanskrisen har det således vært et
relativt markant omslag i husholdningenes
konsumvekst.
Omslaget skyldes ikke redusert inntektsvekst. Som tabellen på denne siden viser har
disponibel realinntekt for husholdningene i
hele perioden 2002-2012 økt med om lag 4
Tabell 2:
prosent årlig. Det ser snarere ut til at omslaget skyldes endrete holdninger i husholdningene, der sparing blir vurdert som mer
ønskelig enn før finanskrisen. Husholdningenes sparerate har økt fra et gjennomsnitt på 5,4 prosent i perioden 2002-2008, til
8,7 prosent i 2012. SSB anslår en sparerate
på omkring 9 prosent i perioden 2013-2016.
Holdningsendringen etter finanskrisen til
forholdet mellom sparing og konsum antas
altså å holde seg lenge.
Likevel har økningen i husholdningenes konsum vært viktig for den relativt gode veksten i
norsk økonomi de siste tre årene. Årsaken er
at det utgjør nesten 60 prosent av BNP
Fastlands-Norge. Selv om nesten en fjerdedel importeres, blir likevel konsumet viktig på
grunn av sitt omfang. En stor del av konsumet kan føres tilbake til importvarer, men
selv importvarene innebærer mye verdiskapning i Norge i form av lønninger, avgifter
og avanse hos importører, distributører og
detaljister.
Husholdningsregnskapet
2002-2008
2012
2013
2014
2015
2016
3,7
3,9
4,6
3,9
2,7
2,5
4,0
2,0
2,9
3,3
4,2
3,7
3,3
5,4
6,0
8,7
9,4
9,3
8,4
7,7
Vekst i disponibel realinntekt
4,1
Vekst i konsum
Sparerate
2008-2011
Kilde: SSB
Det er særlig varehandelen som merker
konsumveksten. Målt etter bruttoprodukt er
varehandelen like stor som hele industrien.
Målt etter antall årsverk er den 30 prosent
større.
Siden veksten i konsumet likevel har vært
moderat, har også veksten i bruttoproduktet i
varehandelen vært dempet. I 2012 gikk også
veksten ned sammenliknet med året før, fra
2,8 til 2,2 prosent. Sesongjustert var det også
en negativ utvikling i 4. kvartal i fjor, etter
skuffende julehandel.
Det er tjenestenæringene informasjon og
kommunikasjon, omsetning og drift av fast
eiendom og forretningsmessig tjenesteyting
som har hatt den sterkeste veksten av alle
fastlandsnæringer i forhold til kvartalet før
Lehman Brothers konkursen. Samlet sett, og
målt etter bruttoprodukt, er disse tre næringene like store som varehandelen og industrien, og nivået lå i 4. kvartal i fjor 13-20
prosent høyere enn i 2. kvartal 2008.
3.4
Offentlig sektor
Mens offentlig sektor sto for kun 12 prosent
av veksten i BNP Fastlands-Norge fra 2002
til 2008, har den stått for 45 prosent fra 2008
til 2011. Sysselsettingen økte mer i treårsperioden fra 2008 til 2011 enn den gjorde de
seks årene fra 2002 til 2008. Dette illustrerer
offentlig sektors rolle i konjunkturstabiliseringspolitikken i Norge. I fjor sto offentlig
sektor igjen for bare 12 prosent av veksten i
BNP Fastlands-Norge.
Til tross for betydelige stimuleringspakker
etter finanskrisen økte ikke statens strukturelle, oljekorrigerte underskudd mer enn at
det oversteg handlingsregelen for finanspolitikken med under 5 milliarder kroner i
2009. Underskuddet har deretter blitt nedjustert betraktelig i forhold til hva man trodde
på den tiden, på grunn av betydelige feilberegninger av hvor mye av underskuddet
som skyldtes konjunkturer og hvor mye som
var strukturelt. Det Finansdepartementet
trodde var en varig nedgang i norsk økonomi
viste seg å være et midlertidig
22
Vi kommer tilbake til hvordan vi vurderer
utsiktene for finanspolitikken i avsnittet under
om utsiktene framover.
3.5
Utsiktene framover
Vi har brukt NAM, som er en makromodell for
norsk økonomi (se egen tekstboks), for å
lage prognoser for 2013-2016. Modellen er
tallfestet ved hjelp av statistiske metoder, og
oppdateres kontinuerlig når nye data foreligger. Modellen er utviklet av professorene
Ragnar Nymoen ved Universitetet i Oslo og
Gunnar Bårdsen ved NTNU i Trondheim.
Vi anslår at veksten i BNP Fastlands-Norge i
år går noe ned i forhold til i fjor. Med den
sterke befolkningsveksten vi har i Norge,
trengs det en relativt høy BNP-vekst for å
holde arbeidsledigheten stabil. Anslaget for
BNP Fastlands-Norge i 2013 er en vekst på
3,1 prosent. Det er en nedgang på 0,4
prosentpoeng fra 2012. Anslaget er
oppjustert med 0,2 prosentpoeng fra vår
forrige rapport.
I 2014 vil den økonomiske veksten i
Fastlands-Norge ifølge våre prognoser ligge
på 3,4 prosent. Norsk fastlandsøkonomi vil
da ha hatt tre år med veksrater mellom 3-3,5
prosent. Det er er 0,5-1 prosentpoeng over
Veksten i BNP Fastlands-Norge, prosent
6
5
4
3
2
1
0
-1
2016
2015
2014
2013
2012
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
-2
2002
Den lave oljepengebruken i forhold til
handlingsregelen skyldes at Statens
pensjonsfond utland øker mye i verdi. Det
skyldes ikke tøffe innstramminger i offentlige
budsjetter slik andre land opplever. Det
skyldes også konjunktursituasjonen, som
igjen viser at oljepengene finner veien til
realøkonomien utenom gjennom statsbudsjettet også – gjennom svært høye
oljeinvesteringer og driftsutgifter i
petroleumsvirksomheten.
Figur 19:
2001
På samme vis anslo regjeringen i nasjonalbudsjettet for 2012 at oljepengebruken lå om
lag på handlingsregelen i år (2,4 milliarder
kroner under). I nasjonalbudsjettet for 2013
er anslaget at vi ligger 16 milliarder kroner
under. Anslaget for neste år er et ”underforbruk” i forhold til handlingsregelen på 26
milliarder kroner, eller 0,7 prosentpoeng
under handlingsregelens 4 prosent av
verdien av Statens pensjonsfond utland ved
inngangen til neste år.
trendveksten i økonomien, og indikerer en
periode med oppgangskonjunktur i Norge.
Konjunkturoppgangen er drevet av de to
sterke innenlandske driverne, nemlig etterspørselen fra petroleumsvirksomheten og
boligbyggingen. I tillegg er det positive vekstbidrag fra husholdningenes konsum, og kun
svakt negative vekstbidrag fra offentlig
etterspørsel.
2000
konjunkturutslag – en vanlig feil Finansdepartementet gjør. I revidert nasjonalbudsjett for 2009 anslo regjeringen underskuddet samme år til nesten 34 milliarder
kroner mer enn det de nå anslår i nasjonalbudsjettet for 2013.
Eksporten vil imidlertid fortsette å dempe
veksten i norsk fastlandsøknomi. Den svake
utviklingen i Norges nærmeste eksportmarkeder demper aktiviteten i Norge direkte
gjennom lav etterspørsel rettet mot norske
eksportbedrifter og høy import på grunn av
lave importpriser. Situasjonen i internasjonal
økonomi påvirker også norsk økonomi
indirekte gjennom den norske lønnsdannelsen som setter industrien i førersetet for
lønnsveksten.
Sammenliknet med hos handelspartnerne er
norsk lønnsvekst høy, men sammenliknet
med tidligere er lønnsveksten moderat.
Vi tror det nå er svært sannsynlig at det blir et
regjeringsskifte til høsten. De borgerlige
partiene har et stort flertall ifølge meningsmålinger. På noen områder borger det for
mer offentlig pengebruk, som for eksempel
på samferdselsinvesteringer. Men det taler
også for mindre offentlig konsum. Vi tror
veksten i offentlig etterspørsel samlet sett blir
klart lavere med en borgerlig regjering, men
først gjennom 2015-budsjettet. Dette er
bakgrunnen for den reduserte BNP-veksten
dette året. Anslaget vårt taler for en vekst i
fastlandsøkonomien på 1,9 prosent i 2015. Vi
tror ikke nødvendigvis at budsjettbalansen
blir annerledes enn den en fortsatt rødgrønn
regjering vil gi, men at det må finnes rom til
skatte- og avgiftslettelser. Skattelettene gir
svært lite vekstbidrag til økonomien.
23
I løpet av 2015 tar ventelig verdensøkonomien seg opp etter mange års stagnasjon,
dog kun svakt. Likevel gir det et positivt
bidrag til den økonomiske veksten i Norge.
Vårt anslag for veksten er igjen på 3,4 prosent i 2016, om lag som i årene 2012-2014.
3.5.1
Renta forblir lav, men krona
svekkes
Krona har styrket seg mye siden de svake
nivåene etter finanskrisen i 2009. Det var
ikke før Norges Bank reduserte renta med
0,25 prosentpoeng til 1,5 prosent i mars i fjor
at styrkingen stoppet opp.
Norges Bank har i en årrekke undervurdert
inflasjonen, og har begrunnet en renteoppgang i sine prognoser med egne
inflasjonsprognoser som viser en oppgang til
målet på 2,5 prosent noen år fram. Gang på
gang har sentralbanken måttet nedjustere
inflasjonsprognosen og rentebanen. Dette
har reist tvil om inflasjonsprognosen er reell
og om rentebanen er til å stole på. Man
kunne mistenke sentralbanken til å ha andre
begrunnelser for renteøkninger enn at de
faktisk forventet økt inflasjon. Tilliten til
inflasjonsmålet var således i fare.
Rentemøtet 15. mars i år markerte en
holdningsendring knyttet til den økonomiske
realitetet og til muligheten for økt inflasjon
framover. Mens Norges Bank trodde på en
vekst i underliggende inflasjon (vekst i
konsumprisindeksen justert for avgifter og
uten energivarer, KPI-JAE) på 2,5 prosent i
2015 i sin pengepolitiske rapport fra juni i fjor,
er anslaget nå nedjustert til 2 prosent. Nedjusteringen skjedde til tross for at rentebanen
ble redusert med 0,75 prosentpoeng. Også
prognosen for 2016 viser en underliggende
inflasjon på 2 prosent. Det er 0,5 prosentpoeng under inflasjonsmålet selv 3-4 år fram.
Med dette har Norges Bank både markert en
forsterket fokus på inflasjonsmålet, men også
en erkjennelse om at inflasjonen trolig ikke
kommer opp på målet i overskuelig framtid.
Signalet om langt lavere renter svekket
kronekursen.
Vi tror Norges Bank vil måtte fortsette å
nedjustere både inflasjonsprognosene og
rentebanen. I vår renteprognose holder
Norges Bank styringsrenta på dagens 1,5
prosent fram til og med 3. kvartal neste år.
Deretter økes renta kun moderat. I 4. kvartal
2016 har styringsrenta kun nådd 2,25
prosent. Dette varsler om et rekordlavt
rentenivå i mange år framover.
OM NAM og Pöyrys bruk av NAM til
prognoseformål
Norwegian Aggregate Model (NAM) er en modell
som gir prognoser for de viktigste makroøkonomiske variablene i norsk økonomi. NAM er
et modellprosjekt som strekker seg fra professor
ved Universitetet i Oslo, Ragnar Nymoens, tidlige
økonometriske arbeider av lønns- og prisutviklingen i Norge. Siden da har også professor
Gunnar Bårdsen ved NTNU i Trondheim deltatt i
videreutviklingen av modellen. NAM brukes i dag
både til forskningsformål og for undervisning.
De makroøkonomiske data modellen er tallfestet
på er fra modelldatabaser i Statistisk sentralbyrå
(KVARTS-modellens database med i hovedsak
nasjonalregnskapstall) og Norges Bank (FPASdatabasen som inneholder tall for mange
finansielle størrelser). Versjoner av modellen er nå
operative for å utarbeide prognoser for den norske
makroøkonomien, og en utvidet versjon er i bruk i
Norges Bank for stresstesting av finansiell
stabilitet.
Viktige forutsetninger for modellens resultater er
anslag på petroleumsinvesteringene, offentlig
konsum og investeringer, den økonomiske aktiviteten i norske eksportmarkeder, elektrisitetspriser
til norske husholdninger, prisveksten og rentenivået hos Norges handelspartnere og oljeprisen.
De økonomiske sammenhengene som er estimert
gir modellprognoser for blant annet BNP
Fastlands-Norge, prisstigningen, importvektet
kronekurs, lønnsvekst, ledighetsnivået og diverse
norske rentesatser.
Pöyry har gjennom mange år etablert kompetanse
på analyser av norsk økonomi, samt spesialkunnskap om petroleumssektoren og petroleumsmarkedene, og på det norske, nordiske og nordeuropeiske kraftmarkedet. Dette innebærer
grundig gjenomarbeidete prognoser på
petroleumsinvesteringene, oljeprisen og
strømprisen til husholdningene. Disse er beskrevet
nærmere i kapittel 5 og 6 i denne rapporten.
Pöyry har også spesialkompetanse på det norske
boligmarkedet. På dette området bidrar NAM til å
produsere viktig input på inflasjon, rente og byggeaktivitet til Pöyrys egenutviklede nasjonale- og
regionale boligprismodell. Analysen av boligmarkedet beskrives i kapittel 4. De makroøkonomiske prognosene for øvrig er presentert
her i kapittel 3.
Se internettsiden
http://www.sv.ntnu.no/iso/gunnar.bardsen/nam
for en nærmere beskrivelse av NAM.
Styringsrenta til ECB er nå i praksis null. Den
offisielle styringsrenta i til ECB er riktignok på
0,75 prosent, men ECB har gått til det for
dem uvanlige skritt å drive ned dagslånsrentene på innskudds til nær 0 prosent. Det
er denne rentesatsen som er viktigst i rentemarkedet. Rentenivået i euroområdet kan
24
dermed ikke bli særlig mye lavere enn det er
nå.
Figur 20:
Figur 21:
Renter i eurosonen
Kronekurs – Importvektet 44 land (nivå)
105
100
95
90
85
2016
2015
2014
2013
2011
2012
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
80
Kilde: Norges Bank og Pöyry
Først i 2015 og 2016 tror vi rentene i
euroområdet kan komme opp igjen i små
skritt. I tillegg kan norsk prisstigning bli litt
høyere enn i euroområdet. Det letter presset
på den norske krona, og vi ser for oss en viss
svekkelse i kursen. I slutten av 2016 tror vi at
den importvektede kronekursen ligger om lag
på 2010-nivået, som fortsatt vil være sterkere
enn nivået før finanskrisen.
Det er grunn til å påpeke at rente- og kronekursanslagene er svært usikre. Utviklingen er
spesielt avhengig av hva som skjer i eurosonen, både med hensyn til om den består i
dagens form og med hensyn til den økonomiske veksten. Disse to spørsmålene henger
sammen. Det er vanskelig å se for seg at
dagens samarbeid kan fortsette om ikke
veksten tar seg opp relativt snart.
I vår forrige rapport vurderte vi våre prognoser for euroområdet som relativt
optimistiske, og at det var en større risiko for
at utviklingen skulle bli svakere enn at den
blir sterkere. Nå har vi nedjustert utsiktene
betydelig. Derfor er også renteprognosene
nedjusterte.
25
Innovasjon Norge
Innovasjon Norge AS ble stiftet i desember 2003 ved en fusjon av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
(SND), Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO). I perioden fra
2004 til 2009, var Nærings- og handelsdepartementet (NHD) eneste eier av Innovasjon Norge. For å styrke den
regionale påvirkningskraften på innovasjons- og næringspolitikken, samt å øke samspillet mellom regional og
nasjonal politikk, ble det vedtatt at fylkeskommunene skulle bli deleiere. Siden 1. januar 2010 har eierskapet vært
fordelt mellom NHD med 51 prosent og fylkeskommunene med 49 prosent. I tillegg forvalter Innovasjon Norge
midler fra Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og fylkesmennene.
Formålet til Innovasjon Norge er å bidra til økt verdiskaping i norsk næringsliv gjennom innovasjon, internasjonalisering og profilering. Innovasjon Norge skal bidra til å skape lønnsomme bedrifter i hele landet ved å utløse ulike
regionale næringsmessige muligheter. Innovasjon Norges formål er således å utvikle både distriktene og et
konkurransedyktig norsk næringsliv.
Organisasjonen er representert i alle norske fylker og i mer en tretti land. Den tilbyr bedrifter og enkeltpersoner
både finansielle tjenester, som lån og stipend, og rådgivningstjenester. Områder i næringslivet som støttes,
varierer mye, bl. a. å hjelpe bedrifter i etableringsfasen, å etablere og styrke nettverk for norske bedrifter i Norge
og utlandet og å bidra til effektiv og fremtidsrettet bruk av bioenergi. Alle disse områdene bygger opp under
Innovasjon Norges overordnede mål om å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i
hele landet.
Evalueringen av Innovasjon Norge gjennomført av Pöyry, Damvad og Agenda Kaupang i 2010 konkluderte med
at Innovasjon Norge med stor sannsynlighet bidrar til økt verdiskaping i Norge. Evalueringen pekte også på noen
viktige begrensninger. For det første kan Innovasjon Norge med fordel styrke sin relative satsing på prosjekter
med stor innovasjonshøyde og risiko, som ellers ikke ville fått finansiering fra andre kilder. For det andre er en
stor andel av ressursene bundet opp i sektorprogrammer som ikke følger av en analyse av hvor Innovasjon
Norges midler i særlig grad bidrar til økt verdiskaping, men snarere reflekterer politiske mål om styrket lønnsomhet i bestemte sektorer.
I henhold til St.meld. nr. 22 (2011-2012), har Innovasjon Norge fått et mandat om å bistå eiere og oppdragsgivere
som faglig rådgiver ved å vurdere hvilke av organisasjonenes tjenester som gir god måloppnåelse, og i hvilken
grad måloppnåelsen kan styrkes ved å endre virkemiddelporteføljen. Det forventes således at Innovasjon Norges
virkemiddelportefølje vil endres i fremtiden, men på hvilken måte er fremdeles uklart.
Innovasjon Norges nye mål fra og med 2012, presentert i meldingen til Stortinget er:



flere gode grundere
flere vekstkraftige bedrifter og
flere innovative næringsmiljøer
Ifølge Kundeeffektundersøkelsen blant bedrifter som mottok støtte i 2011, som Pöyry har ansvar for å gjennomføre, bidrar Innovasjon Norge i stor grad til å å utløse aktiviteter (prosjekter) som ellers ikke ville blitt gjennomført.
85 prosent av bedriftene som mottok en finansiell tjeneste eller rådgivningstjeneste fra Innovasjon Norge i 2011
anser at de ikke ville ha gjennomført aktivitetene, eller gjennomført dem i mindre skala og/eller på et senere
tidspunkt, dersom det ikke hadde vært for støtten fra Innovasjon Norge. 83 prosent av prosjektene i 2011 bidro til
en innovasjon, i størst grad i form av forbedring av en eksisterende vare.
Bedriftene som mottok tjenester fra Innovasjon Norge i 2011 forventet i stor grad at dette skulle ha stor betydning
for bedriftens økonomi. 8 av 10 bedrifter svarte at de forventet at prosjektet ville bedre bedriftens konkurranseevne, og halvparten sa at dette vil skje i stor eller svært stor grad, jf. figuren nedenfor.
Prosjektets forventede effekt på konkurranseevnen, svar fra 2376 bedrifter
Bedret konkurranseevne
0%
29 %
20 %
30 %
40 %
Noen grad
Stor grad
Svært stor grad
19 %
60 %
80 %
26
En fremtidsrettet norsk næringspolitikk?
Næringspolitikken skal bidra til størst mulig verdiskaping i Norge. Mens de fleste bedriftene må være mest
opptatt av på resultater på kort og mellomlang sikt, skal myndighetene sikre fremtidige generasjoners
ressursgrunnlag og økonomi. En viktig oppgave for myndighetene i næringspolitikken er dermed å være mer
langsiktig enn næringsaktørene selv. Spørsmålet er om næringspolitikken i dag nettopp bidrar til mest mulig
effektiv ressursutnyttelse – på kort og lang sikt. Da må politikken være mest mulig løsrevet fra sterke
interesser og stimulere til vekst der potensialet er størst. Hva er det markedet ikke selv kan løse og som
næringspolitikken dermed bør bidra til? Og gjør den det?

Første bud er økt investering i kunnskap. Markedsaktørene, overlatt til seg selv, vil typisk investere
for lite i kunnskap, forskning og innovasjon. Årsaken til dette er at bedriftene som investerer i ny
teknologi og kunnskap får ikke selv den fulle nytten av den kunnskapsspredningen som innsatsen gir
opphav til, fordi kunnskap også spres til andre og akkumulert kunnskap gir opphav til ny kunnskap.
Verdien for samfunnet er med andre ord høyere enn verdien for den enkelte bedrift. Utfordringen
tilspisses ytterligere ved at med et relativt høyt lønns- og prisnivå vil fremtidig konkurransekraft i norske
næringer i stor grad henge sammen med evne til innovasjon og teknologiutvikling. Av den direkte
næringsstøtten over statsbudsjettet i form av skattefordeler for kunnskapsutvikling uavhengig av næring
er bare fem prosent av alle skattefordeler i næringspolitikken.
 Andre bud er langsiktighet. Enkelte verdier ikke riktig prissatt i markeder. Klima- og miljøkostnader er
et eksempel på dette. Vi har ennå ikke fått etablert globale klimareguleringer som sikrer at utslippskostnadene fullt ut blir reflektert i energiprisene eller i andre priser som påvirkes av energiprisene.
Samtidig vet vi at flere sentrale ressurser er under press og gradvis tappes: olje, vann og sentrale
mineraler er blant dem. Usikkerhet om fremtiden gjør at langsiktig teknologiutvikling blir dyrt. En bedrift
med kompetanse på dypvannsteknologi må velge om knapp kompetanse skal settes inn i leveranser
mot olje og gass eller offshore vind, hvor sistnevnte i dagens energisystem har en sannsynlig men
usikker fremtid. Valget er enkelt for bedriften. For samfunnet er verdien av fremtidig teknologi og
kompetanse innen fornybar energiteknologi høy, men vanskelig å beregne.
 Tredje bud er like konkurransevilkår på tvers av næringer og teknologiområder. Teknologinøytralitet er et viktig prinsipp for næringspolitikken i Norge. Den er begrunnet i at offentlige myndigheter er dårlig egnet til å velge vinnere blant ulike næringer og teknologier. Det er fornuftig i teorien.
Problemet er at utgangspunktet ikke er nøytralt. For det første er mulighetene ikke de samme for alle
næringer. I Norge er investeringer og kvalifisert arbeidskraft konsentrert i petroleumsnæringen. Dette
gir svært høy avkastning i dag, men avkastningen kommer av at vi tapper fra en grunnrente.
Utvinningen vil avta men i mellomtiden legger høyt aktivitetsnivå i leverandørindustri og vare- og
tjenesteleverandørene press på norsk lønnsnivå og gjør de samfunnssektorer som ikke kan velte høye
lønnskostnader over på forbrukere (eksportrettet næring) mindre konkurransedyktige. For det andre er
nøytraliteten ikke reell så lenge prioriteringer og valg likevel foregår på flere nivåer. En betydelig andel
av virkemidlene i næringspolitikken er bundet opp i politiske mål om styrket konkurranseevne i
bestemte sektorer. Konkurranse på ulike vilkår er et problem fordi innovasjon begrenses. En viktig
utfordring for næringspolitikken ligger i risiko for sporavhengighet og innelåsing. Ingen vet hvilke
teknologier og løsninger som vil være dominerende i fremtiden. Innovasjon handler ofte om å finne nye
løsninger på tvers av sektorer og ofte i små selskaper. Det kan være krevende for nye aktører å inntre i
et marked der etablerte modeller og teknologier allerede besitter markedsposisjoner og nettverk og ikke
nødvendigvis har interesse av at nye alternative løsninger lykkes i markedet. Store gevinster på
samfunnsnivå kan lett forhindres eller forsinkes av interessekonflikter mellom store aktører som har
mye å forsvare, og foreløpig små aktører som har mye å bevise. Etter hvert som det nye blir mer
utbredt, vil nettverkseffekter og stordriftsfordeler senke økonomiske barrierer. Hvordan sikrer vi at nye
løsninger har samme muligheter som store etablerte aktører med høy stemme og etablerte
markedsposisjoner?
Norsk næringspolitikk er splittet mellom et uttalt prinsipp om nærings- og teknologinøytralitet på den ene
siden og politiske mål om styrket konkurranseevne i bestemte sektorer på den andre. Problemet forsterkes
ved at petroleumsnæringen har et forsprang gjennom verdiskapingen som oppstår ved å tappe grunnrenten
fra en ikke-fornybar naturressurs. En bedre løsning ville være en mer strategisk næringspolitikk som hvor
myndighetene legger en langsiktig strategi for ressurs- og energibruk i fremtiden og etablerer gjennomsiktige
og solide kriterier for prioritert satsing innen ny teknologi og nye løsninger. Alternativet kan fort bli en
næringspolitikk styrt av sterke interesser som har mye å forsvare, på bekostning av nye løsninger som har
mye å bevise.
27
3.5.2
Lav lønnsvekst utfordrer
samholdet
Den norske lønnsveksten vil holde seg
høyere enn lønnsveksten hos våre
handelspartnere, og svekke den kostnadsmessige konkurranseevnen ytterligere.
Industrien, som er frontfaget for den norske
lønnsdannelsen, er todelt. Med fjorårets
lønnsoppgjør friskt i minne ser det ikke ut til
at lønnsdannelsen reagerer særlig på de
svake utsiktene for eksportindustrien, men
heller legger til grunn en relativt god utvikling
i petroleumsleverandørindustrien.
Det er ikke så mye spenning knyttet til årets
lønnsoppgjør. Det mest spennende er kanskje hvorvidt oppgjøret i privat sektor går til
mekling eller ikke. I år er det mellomoppgjør i
de toårige tariffavtalene. Slike oppgjør går
som regel smidig for seg og ofte uten
mekling. NHO har imidlertid en ny leder, og
forhandlingssituasjonen kan være uvant. Det
taler for bruk av meklingstjenesten. Vårt
anslag for lønnsveksten i år er 4,1 prosent,
omtrent det samme som i fjor som ifølge
foreløpige tall endte på 4,0 prosent.
Vi tror verken forholdene på arbeidsmarkedet
generelt, eller i frontfaget spesielt, vil endre
seg nevneverdig i årene framover. Ledigheten holder seg på om lag dagens nivå,
markedsveksten internasjonalt vil også forbli
omtrent som nå, og etterspørselen fra
petroleumsvirksomheten vil fortsette å gi høy
aktivitetsvekst for leverandørindustrien.
Lærdommen fra årets oppgjør tilsier da at vi
kanskje kan forvente en noe lavere lønnsvekst framover. Våre anslagene for 2014,
2015 og 2016 er henholdsvis 3,7, 4,2 og 4,3
prosent.
De økonomiske utsiktene innbærer utfordringer for norsk lønnsdannelse. Lønnsdannelsen forutsetter at oppgjørene i de
tjenesteytende næringene følger den samme
rammen som i industrien. Når så de tjenesteytende næringene opplever relativt gode
tider, og kanskje mangel på visse typer
arbeidskraft, kan det være vanskelig å få
oppslutning om en slik moderasjonslinje. Det
man står i fare for å oppleve er at samholdet
på enten arbeidstaker- og/eller arbeidsgiversiden bryter opp. Lønnsveksten blir i så fall
vesentlig høyere enn i våre prognoser.
Det er også utfordrende for partene å håndtere situasjonen selv om samholdet i tariffoppgjørene i første omgang opprettholdes.
Sterk vekst i økonomien kombinert med
moderate tarifftillegg, innebærer enten sterk
kapitalinntektsvekst eller at grupper utenfor
tariffoppgjøret får en langt høyere lønnsvekst
enn de med i hovedsak sentrale lønnstillegg.
Også lederlønningene vil da kunne vokse
mye. Økte inntektsforskjeller vil kunne føre til
krav om høyere lønnsvekst i tarifforhandlingene uavhengig av rammene fra industrioppgjøret – kanskje gjennom nei i uravstemminger.
Videre utgjør den sterke innvandringen en
utfordring. Norsk arbeidsliv utvikler seg i en
todelt retning der lønns, tariff- og arbeidsvilkårene blant mange ufaglærte og i lavt
betalte tjenestesektorer er under press, og
der de høyt utdannete og arbeidstakerne i
mer beskyttede bransjer opplever økt etterspørsel og trygghet. Det kan virke splittende
på den norske samarbeidstradisjonen og
legge press på den norske velferdsmodellen.
Utfordringene knyttet til at Norge i så stor
grad beveger seg i retning av å være en oljeøkonomi, når nabolandene som deler vårt
arbeidsmarked har store økonomiske
problemer, gjør seg stadig mer gjeldende.
Det nye Holden III-utvalget får en krevende
oppgave i å utmeisle veien videre for norsk
lønnsdannelse.
Figur 22:
Årslønnsvekst og arbeidsledighet.
Prosent
7
6
5
4
3
2
1
Ledighet
Lønn
0
2002
2004
2006
2008
2010
2012
2014
2016
3.5.3
Sterk sysselsettingsvekst, men
uendret ledighet
Veksten i økonomien vi ser for oss framover,
bringer med seg en sterk sysselsettingsvekst.
Men det må til for å holde ledigheten på et
fortsatt lavt nivå. Innvandringen til Norge er
blant de sterkeste i Europa, noe som innebærer en stadig større arbeidsstyrke.
Det er de arbeidsintensive tjenestenæringene
som vil oppleve den sterkeste veksten framover. Industriens andel av samlet sysselsetting vil derfor fortsette å falle.
Arbeidsledigheten målt med Arbeidskraftsundersøkelsen til SSB har ligget stabilt på i
28
Næringspolitikken i andre land
Enkelte land har utviklet en helt ny metodikk for å prioritere mellom ulike nye teknologiområder. Støtten
fordeles i innovasjonsprosessens ulike faser.

I Storbritannia er det utviklet et metodisk rammeverk som brukes for å prioritere mellom miljøteknologiområder. Metoden er formalistisk og transparent, og alle relevante teknologier blir vurdert ut fra et sett
med kriterier. Kriteriene som anvendes omfatter blant annet teknologiområdets betydning for at
Storbritannia skal kunne nå sine miljømål, teknologienes modenhetsgrad og markedspotensial, og
Storbritannias egen forskningskompetanse vurdert i et internasjonalt perspektiv. Metoden brukes i
fordelingen av midlene fra The Carbon Trust.
 Nederland tok i 2001 i bruk såkalt transisjonstilnærming i utformingen av energi- og miljøpolitikken.
Transisjonen henviser til overgangen til en ”bærekraftig energiforsyning innen 50 år”, som er den
politiske målsettingen. Metoden bygger på en vurdering av at systeminnovasjon er nødvendig for å løse
de fundamentale miljøspørsmålene. Med systeminnovasjon menes langsiktige prosesser som
inkluderer tekniske, økonomiske, kulturelle og institusjonelle endringer, endringer som markedet ikke
klarer på egen hånd dersom det overlates til seg selv. Energisektoren er inndelt i sju temaer. Fagpersoner og akademikere har identifisert ulike realistiske veier å gå for å nå målet om bærekraftig
energi innen 50 år. Det blir utført demonstrasjon og testing av teknologier innen temafeltet, og disse er
med på å sikre at det endelige målet blir klarere og mer oppnåelig.
 I Canada har en gjennomført omfattende utredninger, såkalte Business Cases, hvor man ser på hva
slags teknologi som mangler for å gjøre kanadisk næringsliv mer miljøvennlig. Disse utredingene er et
samarbeid mellom industri, myndigheter og akademia, og leder til prioriteringer av de mest aktuelle
teknologiene og teknologiområdene.
Flere land har også identifisert et behov for bedre koordinering av virkemidler og samarbeid mellom ulike
aktører – fra grunnforskning til kommersialisering.

I Danmark har man utviklet en modell for koordinering av FoU-midler langs verdikjeden for utvalgte
miljøteknologiområder. Hensikten er å gi en bedre oversikt per område over ulike bevilgninger fra ulike
instanser på ulike stadier i verdikjeden.
 I Sverige er det utviklet en finansieringsguide for miljøteknologibedrifter, og i Storbritannia er det utviklet
et fundmap for bedrifter som ønsker å søke støtte til FoU.
Kanskje vi kan lære noe av dette.
underkant av 3,5 prosent siden inngangen til
2010 og fram til utgangen av 2011. I 2011 var
ledigheten i gjennomsnitt 3,3 prosent. I
begynnelsen av 2012 falt ledigheten, og har
ligget på 3,0 eller 3,1 prosent siden mars i
fjor og til og med september i fjor. Deretter
tok ledigheten til å stige til 3,3 prosent i
oktober. Tallene er tre måneders glidende
gjennomsnitt. Økningen i oktober skyldtes
nok at novembertallet var høyt, og det varslet
videre økning i AKU-ledigheten. I november
og desember steg så ledigheten videre til
henholdsvis 3,5 og 3,6 prosent.
AKU er en utvalgsundersøkelse, og er derfor
beheftet med en viss usikkerhet. Likevel er
det trolig riktig at arbeidsmarkedet har
svekket seg i det siste. Vi tror imidlertid ikke
på noen videre økning i ledigheten. Til det er
norsk økonomi for i en for sterk utvikling, med
vekst godt over trendvekst.
Vi tror derfor på en stabil ledighet på 3,3 prosent i hele prognoseperioden fram til 2016,
riktignok med 3,4 prosent i 2016. Den stabile
utviklingen reflekterer en sterk sysselsettingsvekst, men at sammensetningen av arbeidsstyrken – med stort innslag av lavt utdannete
arbeidsinnvandrere – gjør det svært vanske-
lig å redusere ledigheten til nivåer under
dette.
3.5.4
Lav prisvekst lenge
Lav prisvekst i utlandet og ettervirkninger av
styrkingen i kronekursen, har gitt svært lav
vekst i importprisene i 2012. Prisveksten blir
trolig lav i 2013 også. De negative impulsene
fra lavere importpriser blir imidlertid lavere i
år enn i fjor. Etter hvert vil en moderat
svekkelse av kronen bidra til noe høyere
importpriser.
Lønnsveksten gir ingen endringer i prisimpulsene for de norskproduserte varene og
tjenestene. Derimot tror vi produktivitetsveksten tar seg opp. Det reduserer prisveksten til neste år og videre utover
prognoseperioden. Samlet sett tror vi på en
svært stabil vekst i den underliggende
prisveksten, målt ved konsumprisindeksen
justert for avgifter og uten energivarer (KPIJAE). Anslaget vårt for i år og neste år er på
1,3 prosent. For 2015 og 2016 er anslaget
1,4 prosent.
Vi har antatt inflasjonsjusterte avgifter og
konstante avgiftssatser. Avgiftspolitikken
29
bidrar således ikke til å endre konsumprisindeksen (KPI) utover veksten i KPI-JAE.
Elektrisitetsprisene vil i år bli vesentlig høyere
enn de lave prisene i fjor. Inkludert nettleie,
den nye sertifikatavgiften, moms og andre
avgifter stiger prisen med anslagsvis 13,1
prosent, og veksten holder seg om lag på
dette nivået i 2014 også. Prisveksten i 2013
og 2014 er preget av at prisene normaliseres
etter at fyllingsgraden i vannmagasinene
mesteparten av fjoråret var rekordhøy.
Pöyry har fulgt kraftmarkedet tett i en årrekke. I kapittel 6 omtales dagens situasjon
mer inngående. Her nøyer vi oss med å
gjengi hovedkonklusjonen i analysen. Vi
bruker den egenutviklede BID-modellen til å
anslå veksten i elektrisitetsprisene til
husholdningene.
Figur 23:
Veksten i ulike prismål
4
Inflasjon i euroområdet
KPI
KPI-JAE
3
2
1
0
2000
2002
2004
2006
2008
2010
2012
2014
2016
Kilde: Kilde: SSB og Pöyry
30
Sertifikatavgiften bidrar til økte elektrisitetspriser framover. Imidlertid dempes denne
økningen av et økende kraftoverskudd i
Norden. Det er særlig utbygging av mer
fornybar kraft i Sverige og ferdigstillelsen av
det finske kjernekraftverket Olkiluoto 3 som
bidrar til kraftoverskuddet. Likevel tyder vår
analyse på at strømprisen vil øke med vel 5
prosent i 2015, og ytterligere 2 prosent i
2016. Dette forutsetter normal nedbør og
normale temperaturer.
Anslagene på elektrisitetsprisene innebærer
at samlet prisvekst målt ved KPI øker med
2,0 prosent i år, mot 0,7 prosent i fjor. Neste
år anslår vi prisveksten til 1,3 prosent. I 2015
og 2016 er anslagene på 1,7 prosent.
3.5.5
Finanspolitikken langt unna
handlingsregelen
Den svake veksten i internasjonal økonomi,
den sterke kronekursen og høy aktivitetsvekst i deler av norsk økonomi har innvirkning både på pengepolitikken og finanspolitikken. Siden Norges Bank i vesentlig
grad blir nødt til å følge det internasjonale
rentenivået, og således bidra til en ekspansiv
pengepolitikk for innenlandsk etterspørsel,
tror vi finanspolitikken i større grad vil måtte
ta jobben med å dempe etterspørselsveksten
i norsk økonomi framover.
Denne jobben må imidlertid gjøres i en periode der det er sterk vekst i Statens pensjonsfond utland, og budsjettunderskuddet således
kan økes svært mye ifølge handlingsregelen.
Det innebærer at regjeringen må gjøre en
avveiing mellom to hensyn. Skal man av hensyn til konjunkturene bevege seg langt bort
fra handlingsregelen, eller skal man utnytte
rommet i handlingsregelen til å gjennomføre
politiske ambisjoner?
Vi har vært av den oppfatning at regjeringen
vil anse det som mindre viktig å følge
handlingsregelen, og mer viktig å stabilisere
innenlandsøkonomien. Statsbudsjettet for
2013 har vist at denne antakelsen har vært
korrekt, og vi legger den samme vurderingen
til grunn for hva den rødgrønne regjeringen
vil presentere i statsbudsjettet for 2014.
Anslaget vårt for etterspørselsveksten i
offentlig konsum og investeringer i 2013 og
2014 er henholdsvis 2,1 og 2,2 prosent.
sektor på 2,5 prosent. Dette illustrerer at det
å bevilge penger gjennom statsbudsjettet
ikke er helt det samme som å styre aktiviteten i offentlig sektor.
Ifølge nasjonalbudsjettet for 2013, anslås
oljepengebruken til å ligge 0,7 prosentpoeng
under handlingsregelen målt i prosent av
Statens pensjonsfond utland. Anslagene våre
for offentlig konsum og investeringer i 2013
og 2014 ligger om lag 0,5-1 prosentpoeng
lavere enn trendveksten i BNP FastlandsNorge. Skatteinntektene og oljepengene kan
finansiere en vekst på anslagsvis 0,5
prosentpoeng ut over trendveksten. Dermed
vil i så fall veksten i oljepengebruken være
langt under det som følger av handlingsregelen for finanspolitikken.
Figur 24:
Offentlig konsum og investeringer.
Vekst i prosent
5
4
3
2
1
0
2002
2004
2006
2008
2010
2012
2014
2016
Nøyaktig hvor mye under handlingsregelen
oljepengebruken blir avhenger også av
veksten i overføringene til husholdningene.
Overføringene øker noe mer enn veksten i
økonomien tilsier framover. Årsaken er at det
blir flere alderspensjonister.
Veksten i Statens pensjonsfond utland er av
betydning for rammene handlingsregelen gir
målt i kroner. Vi tror innskuddene til fondet
blir svært store framover, dels som følge av
den høstningsfase norsk sokkel er inne i og
dels som følge av de høye oljeprisene.
Hvordan verdens aksje- og obligasjonsmarkeder utvikler seg er vanskelig å gi
prognoser for. Med en normalavkastning på
5-6 prosent nominelt årlig, vil fondet vokse
betydelig og dermed gi en sterk vekst i
rammene for oljepengebruken som ligger i
handlingsregelen.
I 2012 var veksten også 2,2 prosent. Dette
var en økning fra 2011, da veksten ble 1,5
prosent. Denne lave veksten var imidlertid
ikke tilsiktet. I statsbudsjettet for 2011 anslo
regjeringen en etterspørselsvekst fra offentlig
31
Samlet sett innebærer altså våre prognoser
en betydelig mindre oljepengebruk enn hva
handlingsrommet tillater. Underforbruket kan
vokse med om lag 15-20 milliarder kroner i
hvert av årene 2013 og 2014.
mellom utgiftsvekst og skattelette. Vi legger
ikke til grunn en kraftig dreining i 2014budsjettet sammenliknet med det den rødgrønne regjeringen legger fram, men 2015budsjettet vil trolig ha en klar blå farge.
På bakgrunn av de svært klare meningsmålingene tror vi det er sannsynlig med et
regjeringsskifte til høsten. En borgerlig
regjering vil trolig ikke endre budsjettbalansen i forhold til en rødgrønn regjering,
men vi legger til grunn en annen avveiing
Prognosene våre legger derfor til grunn en
svært lav utgiftsvekst i offentlig sektor i 2015.
Offentlig konsum og investeringer er antatt å
vokse kun 1,5 prosent dette året. I 2016 tror
vi utgiftsveksten igjen er på 2 prosent.
32
4
Boligmarkedet –
avtakende prisvekst2
Vi har i denne rapporten oppjustert boligprisprognosene våre fra Norsk Økonomi nr. 3 2012 gitt i oktober i fjor noe. Etter at boligprisveksten avtok noe gjennom mesteparten av
fjoråret, har desember i fjor og begynnelsen
av i år overrasket med høy boligprisvekst. I
februar i år var prisnivået 5,3 prosent høyere
enn gjennomsnittet for 2012. Dermed oppjusterer vi anslaget for boligprisveksten i år
med 1,3 prosentpoeng, og tror nå på en
vekst på 8,0 prosent mot 7,7 prosent i fjor.
Vi tror boligprisene vil fortsette å øke fram til
2016, men med lavere veksttakt enn de siste
årene. I 2014 tror vi veksten vil bli 5,5 prosent, før vi tror på en avmatning til 3,6 og 1,6
prosent vekst i henholdsvis i 2015 og 2016
(se Figur 25).
Figur 25
Vekst i boligpriser. Prosent
20%
15%
Den økonometriske modellen som vi bruker som
hjelpemiddel i den nasjonale boligprisprognosen, tallfester både boligprisveksten fra
år til år og likevektsnivået på boligprisene.
Endringene i boligprisene blir forklart ved
endringer i forholdet mellom antall fullførte nye
boliger og befolkningsveksten, samt av hvor
langt unna boligprisene er fra sitt likevektsnivå.
Likevektsnivået på boligprisene er det nivået
som gir et visst forhold mellom den implisitte
rentekostnaden ved boligens verdi og
husholdningenes disponible inntekt. Rentesatsen som brukes for å beregne rentekostnaden er gjennomsnittlig utlånsrente i
bankene.
Regionale boligpriser
10%
For prognoser av de regionale boligprisene
benyttes en modell som søker å forklare avviket
i boligprisveksten fra landsgjennomsnittet.
Avviket forklares med tilsvarende avvik i
fullføringen av nye boliger, befolkningsveksten
og endringer i arbeidsledigheten.
5%
0%
-5%
-10%
2005
2010
2015
Kilde: NEF, EFF, Finn.no og Pöyry
Høy aktivitet i boligbyggingen vil være den
viktigste faktoren bak avmatningen i boligprisveksten utover i prognoseperioden. Vi
forventer at boligbyggingen vil ta seg kraftig
opp i 2013-2016, med en årlig fullføring av
30.000-35.000 boliger. Videre vil høyere
utlånsrente fra bankene og det allerede høye
boligprisnivået virke modererende på prisveksten.
Forholdet mellom den implisitte rentekostnaden på boligverdiene og husholdningenes disponible inntekter, ligger noe
høyere enn gjennomsnittet over de siste 25
årene. Dette forholdstallet betrakter vi som et
mål på likevektsverdien på boliger, og
likevektsboligprisen kan avledes fra dette
forholdstallet (se tekstboks om Nasjonale
boligpriser).
2
Nasjonale boligpriser
Den høye verdien på forholdet mellom den
implisitte rentekostnaden og inntektsnivået til
husholdningene trekker i retning av at boligprisene kommer til å øke mindre enn inntektene. Fortsatt høy befolkningsvekst vil derimot
være en faktor som presser boligprisene opp.
Dette har vi sett effekten av de siste årene,
hvor boligbyggingen har ligget på et moderat
nivå mens befolkningsveksten har vært høy.
Etterhvert som tilbudet av boliger tar seg opp
vil misforholdet mellom tilbud og etterspørsel
jevne seg ut, og bidra til svakere boligprisvekst.
Våre prognoser er utarbeidet med hjelp av en
empirisk tallfestet boligprismodell utarbeidet
av Pöyry. I modellen forklares boligprisene
med utviklingen i bankenes gjennomsnittlige
utlånsrente, fullføringen av nye boliger,
befolkningsveksten og husholdningenes
inntektsnivå. Se tekstboksen på denne siden
for en nærmere beskrivelse av modellen.
Alle boligpriser som omtales i denne rapporten
referer seg til boligprisstatistikken Pöyry lager for
Eiendomsforetakenes forening (Eff).
33
4.1
Lav rente, befolkningsvekst
og lav boligbygging forklarer
boligprisveksten
Et særtrekk ved boligmarkedet er at tilbudet
ligger fast på kort sikt. Prisen på bolig vil
derfor være sterkt påvirket av svingninger i
etterspørselen. En sterk befolkningsvekst
samt lav rente har bidratt til en markert
økning i etterspørselen de siste årene. Samtidig har tilbudet i form av nye boliger økt lite,
jfr. Figur 26. Dette har ført til den klare oppgangen i boligprisene de siste tre årene.
Figur 26 viser at befolkningsveksten har tiltatt
utover 2000-tallet, mens antall fullførte
boliger avtok fra 31.000 i toppåret i 2007 ned
mot under 18.000 i 2010. De siste to årene
har imidlertid fullføringen tatt seg opp, til i
overkant av 26.000 boliger i 2012. I figuren
måles befolkningsveksten på den venstre
aksen og antall fullførte boliger på den høyre.
Venstre akse har 2,2 ganger høyere verdi
enn høyre akse. Dette er valgt fordi det i
gjennomsnitt er 2,2 personer per husholdning
i Norge. Gapet mellom kurven og søylene i
Figur 26:
diagrammet gir således en grov illustrasjon
på misforholdet mellom tilbud og etterspørsel
etter boliger.
SSBs befolkningsframskrivninger fra juni i
2012 tyder på at befolkningsveksten vil holde
seg stabil rundt 1,3 prosent årlig de nærmeste årene. Usikkerheten i befolkningsutviklingen må anses som betydelig, mye
fordi innvandringen, som nå utgjør om lag to
tredeler av befolkningsveksten i Norge, kan
variere mye fra år til år. På den annen side
har befolkningsveksten holdt seg stabil på
1,2-1,3 prosent årlig siden 2007. Utviklingen
siden publiseringen av framskrivningene
synes å være i tråd med framskrivningen
(MMMM-alternativet) for Norge som helhet,
men med noen regionale avvik.
Vi antar at styringsrenten vil holde seg
uendret på 1,5 prosent fram til 3. kvartal
2014, da den antas å øke svakt. Først i andre
halvår 2016 passerer syringsrenta 2 prosent i
våre prognoser. Dette vil virke noe dempende på boligprisveksten mot slutten av
prognoseperioden.
Befolkningsvekst og antall fullførte boliger (venstre akse)
40 000
80 000
Fullførte boliger
35 000
70 000
Befolkningsvekst
30 000
60 000
25 000
50 000
20 000
40 000
15 000
30 000
10 000
20 000
5 000
10 000
0
0
2000
2003
2006
2009
2012
2015
En modererende faktor for boligprisveksten
tror vi vil være et økt tilbud av nye boliger.
Igangsettingen av nye boligprosjekter tiltok
kraftig i løpet av 2011 og fortsatte i 2012.
Mens det i 2010 ble igangsatt bygging av vel
21.000 boliger, ble det i 2011 og 2012 i gangsatt henholdsvis 28 000 og 30 000. Mange av
disse vil trolig komme på markedet i løpet av
2013. Basert på fullføringstall i 2011 og 2012
forventer vi at 30.000 boliger blir ferdigstilt i
2013. Det er det høyeste antallet siden 2007,
da i overkant av 31.000 boliger ble fullført.
Etter flere år med lav boligbygging tyder
igangsettingsstatistikken på at boligbyggingen er i ferd med å skyte fart. Vi
forventer at igangsettingen av nye boliger vil
ta seg opp ytterligere de nærmeste årene og
bidra til stort tilbud av boliger mot slutten av
prognoseperioden. Ikke minst vil tiltakene
som planlegges i Regjeringens boligmelding
medvirke til dette.
Gjennom kontakten Pöyry har med bygge- og
eiendomsmeglerbransjen i forbindelse med
utarbeidingen av statistikken ECON Nye
boliger3 er det signalisert fra flere entrepre3
ECON Nye boliger inneholder pris- og salgsinformasjon om nye boligprosjekter på Østlandet
(Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold, Østfold og
Hedmark) og Vestlandet (Rogaland og Hordaland).
Statistikken omfatter alle boligprosjekter som består
av minimum 15 boliger. Rapporten kommer ut med 6
nummer årlig. Se tekstboks lenger bak i kapittelet.
34
markedet på et høyt nivå. Det er noen tegn til
avmatning i salget i Oslo, men ikke for øvrig
på Østlandet. Det noe svakere salget i Oslo
tror vi skyldes et høyt prisnivå og ikke en
underliggende nedgang i etterspørselen etter
nye boliger.
nører at det er en rekke boligprosjekter som
venter på å bli igangsatt, men som ennå ikke
har oppnådd tilstrekkelige salg. Fra Figur 27
ser vi at antallet igangsatte boliger og planlagte boliger som ikke er igangsatt ennå,
øker. Vi må tilbake til februar 2008 for å finne
tilsvarende høyt nivå på antallet igangsatte
og planlagte (ikke-igangsatte) boliger.
De store svingningene innad i året kan forklares med at salgstallene er sterkt påvirket
av når nye boligprosjekter blir lagt ut for salg.
Nye boligprosjekter selger erfaringsmessig
mest i perioden rett etter de blir lagt ut på
markedet. Ifølge ECON Nye Boliger er tilsiget
av nye boliger oftest høyest i periodene fra
april til juni og fra august til oktober, mens
den er lav om sommeren og på vinteren.
Dette gir seg utslag i store sesongvariasjoner
i salgstallene
Salgstallene fra nye boligprosjekter varierte
mye i løpet av 2012. Lavt salg på begynnelsen av året og i sommermånedene ble
motvirket av høyt salg i vår- og høstmånedene. Totalt ble det solgt nesten 6600 nye
boliger på Østlandet i 2012, 100 færre enn
året før. Til sammenligning ble det solgt
henholdsvis 3700 og 5400 nye boliger på
Østlandet i 2009 og 2010. Til tross for store
svingninger er altså aktiviteten i nybolig-
Figur 27:
.
Status på boligprosjekter fra ECON Nye boliger
Ferdigstilt
16 000
Igangsatt
Ikke igangsatt
14 000
12 000
10 000
8 000
6 000
4 000
2 000
feb.13
nov.12
aug.12
feb.12
mai.12
nov.11
aug.11
feb.11
mai.11
nov.10
aug.10
feb.10
mai.10
nov.09
aug.09
feb.09
mai.09
nov.08
aug.08
feb.08
mai.08
nov.07
aug.07
feb.07
mai.07
nov.06
aug.06
feb.06
mai.06
nov.05
aug.05
feb.05
mai.05
nov.04
aug.04
feb.04
mai.04
0
Kilde: Pöyry
4.2
Betydelige regionale
forskjeller i boligprisutviklingen4
Siden 2005 har boligprisene i landet som
helhet økt med 60 prosent, men det er til dels
4
Boligprisene i Sogn og Fjordane er ikke beskrevet i
dette kapittelet. Årsaken er at det i Eff-statistikken
ikke foreligger boligprisdata for fylket.
store regionale forskjeller. Fylket med
sterkest boligprisvekst i perioden var Rogaland med over 100 prosent økning. Veksten i
Oslo var på landsgjennomsnittet. Hedmark
og Østfold var regionene med svakest vekst i
boligprisene siden 2005, med økninger på
om lag 40 prosent.
Det at Oslo ligger på landsgjennomsnittet kan
virke overraskende på bakgrunn av medieoppslag med meldinger om rekordpriser, stor
35
innflytting til hovedstaden og lav boligbygging.
Boligbyggingen har imidlertid vært noe
høyere enn det som er registrert i statistikken. Byggestatistikken til SSB inkluderer
ikke nye boliger som har blitt konvertert fra
næringsbygg. Prognosesenteret har kartlagt
omfanget av dette. Fra 2000 til 2010 var det
til sammen nesten 35.000 nye boliger på
landsbasis som hadde blitt konvertert fra
næringsbygg. 5.000 av disse var i Oslo.
Figur 28:
Boligprisvekst 2005-2012. Prosent
Rogaland
Agderfylkene
Telemark
Møre- og Romsdal
Buskerud
Oslo
SUM
Akershus
Trøndelagsfylkene
Oppland
Hordaland
Vestfold
Nord-Norge
Østfold
Hedmark
101
73
71
70
65
61
60
58
56
51
51
48
46
42
38
0
50
100
Figur 29:
150
En årsak til at prisveksten for Oslo samlet
sett ikke har vært sterkere, er at enkelte
bydeler øst i byen har hatt relativt lav boligprisvekst. Mens for eksempel prisveksten i
bydelen Nordre Aker var 69 prosent mellom
2005 og 2012, var den på ”bare” 52 prosent i
Stovner i samme periode. Dessuten har vi i
tallfestingen av vår regionale boligprismodell
funnet effekter av arbeidsledighet, og ledigheten i Oslo har i denne perioden falt noe
mindre enn landsgjennomsnittet.
Forskjeller i befolkningsvekst og
boligbygging gir forskjeller i
boligpris
Regionale forskjeller i boligprisveksten er
nært knyttet til forskjeller i befolkningsveksten
relativt til boligbyggingen. En region med høy
befolkningsvekst trenger større boligbygging
enn en region med svak vekst for å unngå
sterk vekst i boligprisene. Regioner med høy
befolkningsvekst har imidlertid hatt problemer
med å holde boligbyggingen på et tilsvarende
høyt nivå. Derfor ser vi at jo sterkere befolkningsvekst det har vært i en region, desto
sterkere synes boligprisveksten å ha vært.
Blant regionene med lav befolkningsvekst og
høy boligbygging finner vi typisk de regionene med en svak boligprisutvikling, slik som
Hedmark og Nord-Norge. Det er imidlertid
også regioner som avviker fra dette mønsteret. Østfold har hatt en svak vekst i boligprisene, og der er det bygget relativt få
boliger i forhold til befolkningsveksten. Telemark har på sin side hatt en høy boligbygging
i forhold til befolkningsveksten, og samtidig
en kraftig vekst i boligprisene.
I 2011 ble det bare bygget 300 boliger per
1.000 nye innbygger på nasjonalt nivå. Dette
økte til 400 boliger per 1.000 nye innbygger i
2012. Vi tror at foholdstallet vil fortsette å øke
til gjennomsnittlig 450-500 nye boliger per
1.000 nye innbygger i årene 2013-2016.
4.2.1
Figur 29 viser boligbyggingen relativt til
befolkningsveksten fra 2005 til 2012. Som vi
ser har det vært store forskjeller mellom
regionene i forholdet mellom boligbyggingen
og befolkningsveksten. Vi ser at Oslo skiller
seg klart ut med lavest boligbygging i forhold
til økningen i antall innbyggere. Rogaland,
som har hatt den sterkeste boligprisveksten,
har også fullført relativt få boliger.
Vekst i boligbygging dividert på
befolkningsvekst mellom 2005 og 2012*
Oslo
Akershus
Buskerud
Østfold
Hordaland
Rogaland
Vestfold
Nasjonalt
Trøndelag
Agder
Møre og Romsdal
Telemark
Hedmark
Nord-Norge
Oppland
0,27
0,36
0,39
0,40
0,44
0,45
0,45
0,46
0,48
0,60
0,65
1,10
1,15
1,21
1,36
0
0,5
1
1,5
* Figuren viser vekst i antall boliger dividert på vekst i
antall personer i befolkningen. I Oslo har det for
eksempel kommet 0,27 nye boliger per nye innbygger.
4.2.2
De regionale forskjellene i
boligprisveksten vil fortsette
Vi har benyttet vår regionale boligprismodell
sammen med annen relevant informasjon til
å lage prognoser for boligprisveksten i Oslo,
Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim,
Tromsø, Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, agder-
36
fylkene, Rogaland, Hordaland, Møre og
Romsdal, trøndelagsfylkene og Nord-Norge.
Våre prognoser baserer seg på de regionale
befolkningsfremskrivningene i mellomalternativet (MMMM) i SSBs siste befolkningsframskrivning fra 2012. Det innebærer fortsatt
sterk befolkningsvekst i Rogaland og Oslo,
og en svakere vekst i innlandet spesielt.
Vi tror at befolkningsveksten for hele landet
blir som i MMMM, men vi tror derimot på
regionale avvik fra SSBs regionale
befolkningsframskrivninger. Statistikk for
befolkningsutviklingen gjennom 2012 viser
nemlig en høyere befolkningsvekst enn i
framskrivningen, spesielt i Rogaland, SørTrøndelag, Troms og Finnmark, og lavere
vekst blant annet i Oslo, Oppland og Agderfylkene. På landsbasis har SSBs MMMMalternativ truffet godt.
På denne bakgrunn har vi justert befolkningsnivåene for 1. januar 2013 på fylkesnivå, men
at nasjonal befolkningsvekst blir som i
mellomalternativet til SSB. Samtidig har vi
gjort vurderinger av boligbyggingen i hver
enkelt region i årene framover, blant annet på
bakgrunn av informasjon fra statistikken
ECON Nye boliger. I prognoseperioden tror vi
at boligprisveksten i innlandsfylkene Hedmark og Oppland, Telemark, Agder, og Møre
og Romsdal vil være klart lavere enn landsgjennomsnittet. Det er først og fremst lav
befolkningsvekst som vil være årsaken til
dette. Motsatt tror vi på fortsatt høy boligprisvekst i Rogaland og til dels Buskerud.
Videre tror vi at økt petroleumsaktivitet i
nordområdene vil føre til økt press i boligmarkedet i Nord-Norge, spesielt drevet av
høy aktivitet i Tromsø. Også trøndelagsfylkene med Trondheim i spissen vil oppleve
boligprisvekst godt over landsgjennomsnittet i
perioden. Ytterpunktene i prognoseperioden
vil være Agder med lav prisvekst og Tromsø
(Trøndelag dersom fylke) med sterk prisvekst, mens Oslo trolig vil få en prisutvikling
noe over landsgjennomsnittet. Tabellene i
slutten av kapittelet viser alle boligprisanslagene. Under omtaler vi prognosene for
de enkelte regionene.
Oslo
Oslo har opplevd en betydelig boligprisvekst
de siste årene. I 2010 og 2011 var boligprisveksten på henholdsvis 8,6 og 9,9 prosent.
Boligprisene fortsatte den positive trenden i
2012, og gjennomsnittsprisen var 8,4 prosent
høyere enn snittprisen i 2011. Vi tror at boligprisene vil fortsette å vokse med høy takt
ECON Nye boliger
ECON Nye boliger gir oversikt over pris og
salgsutviklingen i boligprosjekter med mer enn
15 boliger på Østlandet og Vestlandet.
Prosjektene som registreres må ha usolgte
boliger for å være med i statistikken. Pöyry
utarbeider statistikken ved å kontakte og
registrere informasjon fra alle
prosjektmeglerne.
Statistikken gir informasjon over hva som
bygges, hvor det bygges, hvem utbyggerne er
og hvem som er prosjektmeglere. Rapporten
gir detaljert informasjon om hvert enkelt
prosjekt og måler blant annet salgstakten i
prosjektene og samlet.
ECON Nye boliger kommer ut med 6 nummer
årlig.
også i 2013, og våre prognoser tilsier en
vekst på hele 9,1 prosent for 2013.
Det er stor aktivitet i nybyggingen i Oslo for
tiden, der spesielt Selvaag Bolig, OBOS, JM
og Sørenga utvikling har mange boligprosjekter. Mange av disse byggeprosjektene
ble satt i gang i fjor. Ifølge SSB økte antall
igangsettingstillatelser fra vel 1.600 i 2010 til
over 4.500 i 2011, nesten en tredobling.
Dette ga utslag i kraftig vekst i fullføringen av
boliger i Oslo i 2012. Etter en treg start på
året, med bare 350 fullførte boliger fram til
april, ble nesten 4.000 nye boliger fullført
iløpet av kalenderåret. Dette er nesten en
tredobling sammenlignet med 2011.
Operakvartalet – Bjørvika
Foto: Eve Images/OSU
Igangsettingen av nye boligprosjekter roet
seg noe ned sammenlignet med 2011. I 2012
ble knapt 3.800 boliger igangsatt, noe som er
16 prosent lavere enn året før. Gjennom
ECON Nye boliger har vi registrert bare 170
boliger som ble lagt ut for salg i perioden
mellom midten av desember 2012 og midten
av februar 2013. Det er 70 boliger færre enn i
samme periode i fjor. Men vi forventer at
37
igangsettingen vil ta seg opp mot fjorårets
nivå på slutten av året.
Før bruktboligmarkedet påvirkes nevneverdig, slår endringer i boligmarkedet først ut
i salget av nye boliger. For å danne seg et
bilde av hvordan bruktboligprisene vil utvikle
seg framover, bør en derfor følge med på
salgsutviklingen i nyboligmarkedet. Gjennom
ECON Nye Boliger følger vi nyboligmarkedet
på Østlandet og Vestlandet tett.
Salgstakten5 i nyboligprosjektene i Oslo har
vist en negativ trend de siste årene. Nyboligsalget i 2012 viste stor variasjon med lite salg
i begynnelsen av året og sommermånedene,
og høyt salg i vår- og høstmånedene. I 2012
registrerte vi i overkant av 2.600 salg av nye
boliger i Oslo. Dette er litt lavere enn i 2011
da 2.800 nye boliger ble solgt, men høyere
enn årene før. Selv om salgstallene holder
seg høye, virker salget å avta noe. I perioden
mellom desember 2012 og februar 2013 ble
det registrert 10 prosent færre salg enn i
samme periode året før, og nesten 50
prosent lavere enn i 2011.
Ser vi på prosjektene vi har registrert i ECON
Nye boliger, og deler Oslo inn i tre regioner –
Oslo vest/sentrum, Oslo øst/syd og Oslo
nord, var det i midten av februar i år registrert
flest nye boliger i Oslo nord, med 2 064
boliger av de nesten 5.000 boligene i Oslo.
Oslo nord bidro også mest til å trekke opp
salgstallene i Oslo i 2012 med nesten 1.200
solgte boliger. Selvaag-prosjektene Lillohøyden og Lørenpynten har bidratt sterkt til
dette. I tillegg har det blitt solgt mange i
Avantor-prosjektet Spikerverket og Veidekkeprosjektet Konfektfabrikken.
Til tross for en noe dempet salgsaktivitet i
nyboligmarkedet i 2012, tror vi at byggeaktiviteten i Oslo vil holde seg på et høyt nivå
med i gjennomsnitt 4000 nye boliger hvert år
i prognoseperioden. Befolkningsveksten i
Oslo i 2012 har vist seg å være lavere enn
ventet, med 10.600 personer eller 1,7 prosent. Dette er noe lavere enn befolkningsframskrivningene til SSB fra juni i 2012 og
kommer i hovedsak fra et innenlandsk flyttetap, ifølge SSB. Vi forventer fortsatt sterk
befolkningsvekst i Oslo årene framover og at
dette vil bidra til å drive bruktboligprisene
videre oppover, men noe lavere takt enn de
5
Salgstakten i en periode defineres som antall solgte
boliger i perioden relativt til antallet boliger som
enten var usolgte ved inngangen til perioden eller
som har blitt lagt ut for salg i perioden.
siste årene. Anslaget vårt for 2014 er 5,9
prosent, før vi tror på en lavere vekst i 2015
og 2016 med henholdsvis 3,9 og 1,9 prosent.
Akershus
Akershus har hatt en boligprisvekst litt under
den i Oslo de siste årene, et utviklingstrekk
som vi venter vil fortsette. En årsak til det er
at leiligheter vil ha en høyere prisvekst enn
eneboliger som følge av et spesielt sterk
prispress i nyetablerersegmentet. I 2011 var
boligprisveksten i Akershus 8,7 prosent,
mens den var på 6,9 prosent i 2012.
Gjennomsnittsprisen i februar i år var 5,7
prosent høyere enn snittprisen i 2012. Vi tror
at den positive trenden vil fortsette, og at
boligprisveksten for 2013 vil bli 7,6 prosent.
Det har vært sterk befolkningsvekst i Akershus siden 2004. Boligbyggingen har ikke
holdt tritt med denne. Igangsettingstallene fra
SSB viser imidlertid at boligbyggingen i 2011
skjøt fart, fra 2.400 igangsettinger i 2009 og
2010, til vel 3.700 i 2011 og 3.600 i 2012.
Antall fullførte boliger var imidlertid på et
fortsatt moderat nivå i 2011, med 2.500
boliger. Med en befolkningsvekst på over
9.000 personer i hvert av de siste tre årene,
er en slik boligbygging for lite til å stabilisere
boligprisene.
Som følge av høye igangsettingstall i 2011,
tok antall fullførte nye boliger seg kraftig opp i
2012. Ifølge SSB ble det fullført over 3.300
boligeri 2012. Vi forventer at aktiviteten i
boligbyggingen vil fortsette å holde seg på et
høyt nivå i prognoseperioden.
Ser vi på prosjektene vi har registrert i ECON
Nye boliger, og deler Akershus inn i fire
regioner – Asker og Bærum, Øvre Romerike,
Nedre Romerike og Follo – var det i midten
av februar i år flest nye boliger i Asker og
Bærum, med 1.650 av de i knapt 4.500 nye
boligene som var registrert.
Fornebu Utvikling var den desidert største
utbyggeren i Asker og Bærum, med sine fem
boligprosjekter på Fornebulandet; Hundsund,
Koksabukta, Hagebyen, Rolfsbukta og Storøya. Ifølge hjemmesiden til Fornebu utvikling
skal det bygges 6.300 boliger på Fornebulandet de neste 10-15 årene. Fornebu
utvikling skal stå for nesten 5.000 av disse.
Også Profier-prosjektet Fornebuporten er et
betydelig prosjekt i regionen. Siden salgstart
senhøstes 2012 hadde allerede 220 av de
drøyt 280 boligene blitt solgt i midten av
februar i år. Generelt har nyboligmarkedet i
Asker og Bærum vist en positiv trend med
38
om lag 850 salg av nye boliger både i 2011
og 2012.
Figur 30:
Boligprisvekst i utvalgte regioner. Prosent
Nasjonalt
25%
Oslo
20%
Agder
Trøndelag
15%
Oppland
10%
5%
0%
-5%
-10%
2005
2010
2015
I Nedre Romerike var det nesten 1.400 nye
boliger i boligprosjektene vi registrerte i
februar i år. I Øvre Romerike og Follo var det
henholdsvis 800 og 650 nye boliger. Spesielt
Nedre Romerike har vist en positiv utvikling
det siste året, både når det gjelder antall nye
boligprosjekter og salg av nye boliger.
I ECON Nye boliger hadde vi i midten av
februar i år registrert drøyt 50 prosent flere
boliger for salg sammenlignet med samme
tidspunkt i fjor. Videre har vi registrert salg av
660 nye boliger i Nedre Romerike i 2012, opp
fra 480 i 2011 og 550 i 2010. Spesielt Lørenskog kommune utmerker seg med stor
aktivitet i nyboligmarkedet. I midten av
februar i år hadde vi registrert 770 nye
boliger i regionen.
Statistikken over antall solgte boliger i 2012
fra ECON Nye boliger viser store regionale
forskjeller innad i Akershus, med Nedre
Romerike og Asker og Bærum på den positive siden, uendret salg i Øvre Romerike og
fallende salg i Follo. Totalt for Akershus ble
det registrert salg av 2.370 nye boliger i
2012, opp fra knappe 2.350 i 2011 og 1.910 i
2010.
Rolfsbukta Alleen 3 & 4 – Fornebu
Foto: Fornebu Utvikling AS (www.fornebulandet.no)
Vi forventer at det høyere nivået på
nybyggingsaktiviteten i 2011 og 2012 øker
ytterligere framover. Dette vil føre med seg
mange nye boliger på markedet spesielt mot
slutten av prognoseperioden. I 2014-2016
spår vi i overkant av 4.000 nye boliger i
regionen, noe som kan bidra til å balansere
boligmarkedet og dempe boligprisveksten.
Siden 2007 har befolkningen i gjennomsnitt
økt med 9.000 personer eller 1,7 prosent
årlig i Akershus. I perioden 1986-2006 var
befolkningsveksten til sammenligning bare
1,2 prosent. Statistikk fra 2012 tyder imidlertid på at befolkningsveksten i Akershus er i
ferd med å ta seg ytterligere opp. I løpet av
2012 økte befolkningen i Akershus med i
overkant av 10.000 personer. Ifølge SSB er
det først og fremst innenlandsk flyttegevinst
som er årsaken til den kraftige befolkningsveksten i Akershus. Dette betyr at det er
personer bosatt i andre fylker i Norge som
flytter til Akershus. I løpet av 2012 ble denne
innenlandske flyttegevinsten målt til 3.000
personer. Kort pendleravstand til Oslo kan
være en avgjørende faktor for at familier
velger å bosette seg i Akershus med generelt
lavere boligpriser sammenlignet med i Oslo.
Vi tror at den høye befolkningsveksten vil
fortsette i Akershus, og tror på en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 1,7-1,8 prosent i perioden 2013-2016.
Høy boligbygging og høy befolkningsvekst vil
dra i hver sin retning når det gjelder boligprisene. Vi anslår boligprisveksten til 5,5
prosent i 2014 og 3,7 prosent i 2015. I 2016
39
tror vi på en avmatning med en boligprisvekst
på moderate 1,7 prosent.
stemmer også med boligprisstatistikken.
Boligprisene i Buskerud var 65 prosent
høyere i 2012 enn i 2005.
Østlandet unntatt Oslo og Akershus
I Buskerud, Vestfold, Hedmark og Østfold har
det vært en noe varierende utvikling i boligprisene det siste året. Mens Buskerud opplevde en boligprisvekst på 10,5 prosent i
2012, godt hjulpet av en vekst på hele 12,1
prosent i Drammen, var veksten i Vestfold
som helhet ikke høyere enn 5,8 prosent.
Begynnelsen av 2013 bærer bud om at boligprisveksten har avtatt noe i Buskerud
sammenlignet med i fjor. Gjennomsnittsprisen i februar i år var 5,3 prosent høyere
enn snittprisen i 2012. Vi forventer at boligprisene vil fortsette noe mer opp gjennom
året, og anslår boligprisveksten i 2013 til 8,5
prosent i Buskerud.
I Vestfold derimot, tror vi at boligprisveksten
vil ta seg mer opp enn i fjor. Gjennomsnittsprisen fram til februar i år var 6,1 prosent
høyere enn snittprisen i 2012. Vi forventer at
årsveksten i 2013 blir 8,4 prosent.
I Østfold og Hedmark var boligprisveksten i
2012 lav. Spesielt var den lav i Hedmark,
med bare 3,2 prosent. Noe overraskende var
det Hamar som bidro til å dra ned snittet i
regionen, med bare 2,5 prosent høyere pris
enn i 2011. I begynnelsen av 2013 ser
imidlertid boligprisveksten ut til å ta seg opp
også i Hedmark. Gjennomsnittsprisen i
februar i år var 5,5 prosent høyere enn snittprisen i 2012. Vi forventer at den positive
trenden vil fortsette og at årsveksten i 2013
blir 7,1 prosent.
I Østfold var boligprisveksten 5,8 prosent i
2012. Også i dette fylket har begynnelsen på
2013 vist tegn til høyere boligprisvekst.
prosent høyere enn snittprisen i 2012, og vi
forventer at årsveksten i 2013 blir 7,2
prosent.
Det er grunn til å tro at nærheten til Oslo og
gode pendlemuligheter har gjort Drammen til
en attraktiv bostedskommune. Det har også
vært brukt mye ressurser på byfornyelse i
Drammen, noe som ser ut til å ha gitt seg
utslag i boligprisene. Denne utviklingen vil
trolig fortsette.
Det har vært sterk befolkningsvekst på hele
Østlandet, men boligbyggingen har variert en
del. Ser vi på forholdstallet mellom befolkningsvekst og boligbygging, tilsier det at
presset på boligprisene er størst i Buskerud
blant de fylkene vi ser på i dette avsnittet. Det
Holmenokken ved Drammenselven
Foto: Omdømmeprosjektet Drammen
Igangsettingsstatistikken til SSB viser at det
er klar vekst i boligbyggingen i Buskerud,
med 1.263 igangsatte boliger i 2011. Det er
en økning på over 50 prosent sammenlignet
med 2010. Denne trenden fortsatte i 2012,
hvor det ble igangssatt 1.444 nye boliger i
fylket. Også antall fullførte boliger har tatt seg
kraftig opp de siste årene, med 1.230 fullførte
boliger i 2012, opp 50 prosent fra året før.
Med en befolkningsvekst på drøyt 4.000
personer, er det likevel for lite for å stagge
boligprisveksten. Befolkningsveksten i 2012
har vært noe lavere enn i SSBs framskrivninger i mellomalternativet, og vi forventer at
befolkningsveksten vil ligge på 1,4 prosent i
gjennomsnitt i prognoseperioden.
Lavest press i boligmarkedet burde vi
forvente å finne i Hedmark. Der har boligbyggingen siden 2005 langt overgått befolkningsveksten, med i snitt 1,2 nye boliger per
nye innbygger i perioden 2005-2012. I tråd
med dette finner vi at Hedmark har opplevd
den laveste boligprisveksten av fylkene i
samme periode. Fra 2005 til 2012 økte boligprisene i Hedmark med «bare» 38 prosent.
Boligmarkedet i Hedmark er således ikke like
”hett” som ellers på Østlandet. ECON Nye
boliger hadde kun registrert 502 nye boliger i
Hedmark i februar i år – og kun 52 prosent av
boligene var solgt på dette tidspunktet. Ellers
på Østlandet ligger salgsandelen på omkring
70 prosent. Også i Vestfold og Østfold var
salgsandelen lavere enn andre steder på
Østlandet, med henholdsvis 63 og 56
prosent.
Statistikk over igangsatte boliger fra SSB
viser imidlertid at boligbyggingen også er i
ferd med å ta seg opp i Hedmark og Østfold.
I 2012 ble det igangsatt 1.402 nye boliger i
Østfold, noe som er en oppgang med 22
prosent sammenlignet med 2011, og er det
høyeste antallet siden 2007. I Hedmark økte
40
antallet igangsatte boliger i 2012 med 14
prosent sammelignet med året før. Befolkningsveksten var i 2012 noe høyere i Østfold
enn hva vi kunne forvente ut ifra SSB framskrivninger, med 1,3 prosent. Vi forventer at
befolkningsveksten vil fortsette å holde seg
på dette nivået ut prognoseperioden.
Hedmark har derimot vist noe lavere
befolkningsvekst enn forventet. I 2012 var
befolkningsveksten i dette fylket på 0,5
prosent. Lav befolkningsvekst i regionen
bygger opp under våre prognoser om fortsatt
lavt press i boligmarkedet i Hedmark.
Igangsettingen av nye boliger har økt noe
mer i Vestfold enn i Hedmark og Østfold de
siste årene. Fra 2010 til 2011 økte igangsettingen av nye boliger med hele 54 prosent. I 2012 snudde denne trenden og det ble
faktisk igangsatt bare 1.061 nye boliger dette
året, en nedgang på 9 prosent fra året før.
Derimot viser tall ECON Nye boliger at antall
nye boliger for salg har økt med 13 prosent
fra februar 2012 til februar 2013. Dette gir en
indikasjon på at vi kan forvente en oppgang i
igangsettingen av nye boliger i 2013.
Vi ser for oss en noe høyere boligprisvekst i
Vestfold enn i Østfold. Vi tror den sterke prisveksten i Buskerud etter hvert vil smitte over
på boligmarkedet i Vestfold. Den sterke prisveksten i Osloområdet bidrar trolig også til at
det blir mer attraktivt å bosette seg i Vestfold
for personer som har arbeid i Oslo. Vi forventer en boligprisvekst på 5,6 prosent i
2014. Som for resten av landet tror vi at
boligprisveksten vil avta noe i 2015 og 2016,
med en vekst på henholdsvis 3,8 og 1,9
prosent.
I Buskerud ser vi få tegn til avmatning i boligprisene, og vi forventer en vekst over landsgjennomsnittet på 6,0 prosent i 2014. I 2015
og 2016 faller imidlertid prisveksten også i
Buskerud, dels som følge av de faktorene
som virker ellers, som økt rente og økt boligbygging, men også som følge av at mange år
med prisvekst har økt sannsynligheten for en
korreksjon. Vi anslår boligprisveksten i 2015
og 2016 til 4,2 og 2,3 prosent.
Stavanger og Rogaland
Boligprisveksten i Rogaland er godt hjulpet
av veksten i Stavanger og de andre byene.
Men også boligprisene i Rogaland utenom
Stavanger og Sandnes har steget mye – hele
23 prosentpoeng mer enn landsgjennomsnittet i perioden 2005-2012. I 2012 økte
boligprisene i Rogaland med 7,9 prosent,
som var om lag på landsgjennomsnittet. I
Stavanger var veksten på 8,0 prosent, mens
den var 9,3 prosent i Sandnes. Boligprisene i
Stavanger har fortsatt å vokse i høy fart hittil i
2013. Gjennomsnittsprisen i februar i år var
6,0 prosent høyere enn snittprisen i 2012. Vi
forventer at veksttakten i boligprisene vil
fortsette å ta seg opp mot slutten av året, slik
at boligprisveksten for 2013 vil bli hele 9,4
prosent. For hele Rogaland forventer vi også
en boligprisvekst på 9,4 prosent.
Det bygges antakelig for få boliger i Rogaland og i Stavanger. Siden 2009 har det blitt
bygd 0,37 boliger per nye innbygger. Vi forventer nå at dette forholdstallet tar seg opp.
Igangsettingen av nye boliger har økt de siste
årene. Økningen i antall nye boliger har
imidlertid ikke vært så høy som den sterke
befolkningsveksten og boligprisveksten skulle
tilsi. Igangsettingen av nye boliger i Rogaland
var ifølge SSB på knapt 4.000 i 2011, en
økning på 700 boliger fra 2010. I 2012 økte
igangsettingen av nye boliger ytterliggere til
drøyt 4.350 boliger. Foreløpige tall fra SSB
over igangsetting av nye boliger i januar i år
bærer bud om videre oppgang i boligbyggingen i Rogaland. Knapt 550 nye boliger
ble igangsatt i januar, det vil si like mange
boliger som i løpet av både januar og februar
i 2012.
En gjennomgang gjort av Stavanger Aftenblad viser at det foreligger planer om i underkant av 10.000 nye boliger i Stavangerområdet. Politikernes mål er en nybygging på
1.000 nye boliger i året i Stavanger. Dette er
imidlertid en utfordring å få til, og krever mer
enn en dobling i forhold til antallet fullført i
2011. Boligbyggingen er imidlertid i ferd med
å ta seg kraftig opp i Stavanger, og over
1.000 nye boliger ble igangsatt i 2012.
Vel 1.250 av de knapt 3.750 nye boligene
ECON Nye boliger hadde registrert i Rogaland i februar i år, var i Stavanger. Boligene
var relativt jevnt spredt i 34 ulike prosjekter,
der Selvaag sitt prosjekt Lervig Brygge var
det største med 214 leiligheter. Salget av nye
boliger i Stavanger har vært moderat så langt
i år. Ifølge ECON Nye boliger ble det solgt
108 boliger i Stavanger mellom desember i
fjor og februar i år, med en tilhørende salgstakt på 22 prosent. Det ble lagt ut hele 163
nye boliger for salg denne perioden, hvorav
32 prosent ble solgt. Det var spesielt boligprosjektene Rustabakken og Eiganes
Holberg som bidro til høy salgstakt. I 2012
viste salget av nye boliger stor sesongvariasjon, med stort salg om våren og høsten
og lavt salg om sommeren. Slagstakten
41
varierte fra 21 prosent fra juni til august til 35
prosent i perioden fra august til oktober.
I Sandnes ble det i midten av februar i år
registrert 760 nye boliger i større boligprosjekter. Det største enkeltstående
prosjektet i Rogaland utenfor Stavanger er
Skanskas Indre Vågen Atrium med sine 152
leiligheter. Salget av nye boliger i Sandnes er
høyt. I perioden mellom desember i fjor og
februar i år ble det solgt 71 nye boliger i
Sandnes, noe som gir en salgstakt på 26
prosent denne perioden. Som for Stavanger
har salgstakten vist store sesongvariasjoner
med stort salg om våren og høsten og lavt
salg om sommeren.
Ellers i Rogaland er det mange nye boliger
på markedet i spesielt Haugesund, Time og
Karmøy. I februar i år, hadde vi registrert i
overkant av 1.800 nye boliger i Rogaland
utenom Stavanger og Sandnes. I perioden
mellom desember i fjor og februar i år ble det
solgt 170 nye boliger i Rogaland utenom
Stavanger og Sandnes, noe som gir en
salgstakt på 22 prosent denne perioden.
Dette er noe lavere enn de to siste tomånedersperioden på slutten av fjoråret, da i
overkant av 200 nye boliger ble solgt.
Lervig Brygge Pluss, Stavanger
Foto: Selvaag Bolig AS
Den sterke boligprisveksten i Rogaland og
Stavanger vil trolig fortsette. Veksten i
petroleumsnæringen og petroleumsinvesteringene de siste årene har betydd
mye for boligprisene i hele regionen. Selv om
vi tror investeringene forblir på et rekordhøyt
nivå framover, vil de ikke utgjøre samme
vekstimpuls som de siste årene.
Befolkningsveksten i Rogaland var mye
høyere enn ventet i 2012. Totalt vokste
befolkningen i Rogaland med drøyt 9.000
personer, eller 2 prosent, noe som var hele
0,4 prosentpoeng høyere enn MMMManslaget til SSB. Det bidrar til å øke presset i
et allerede hett boligmarked. Vi tror at
befolkningsveksten vil fortsette å være høy i
årene framover og forventer en befolkningsvekst på i gjennomsnitt 2,0 prosent i perioden
2013-2016.
Økt boligtilbud i fylket, sammen med den
avtakende boligprisveksten på landsbasis,
gjør at vi tror at boligprisveksten vil avta noe i
Rogaland også. Vi forventer at boligprisveksten i regionen vil holde seg noe høyere
enn landsgjennomsnittet med 6,3 og 4,2
prosent i henholdsvis 2014 og 2015, før den
avtar til 2,0 prosent i 2016.
Vi forventer fortsatt høy prisvekst i Stavanger, men noe lavere enn for hele Rogaland.
Dette begrunner vi med det høye boligprisnivået i Stavanger sammenlignet med de
omliggende kommunene.
Bergen og Hordaland
Hordaland hadde en boligprisvekst på 9,1
prosent i både 2010 og 2011, og var med det
svært nær landsgjennomsnittet i 2011. I
Bergen var prisveksten henholdsvis 9,7 og
9,6 prosent. Dette vitner om et stramt boligmarked både i Bergen og i resten av Hordaland i denne perioden. Boligprisveksten avtok
imidlertid i Hordaland i 2012, til 6,6 prosent.
prosent høyere enn snittprisen i 2012. Vi
forventer at prisveksten tar seg videre opp
utover året, men at veksten vil forbli lavere
enn landsgjennomsnittet også i år. For 2013
forventer vi boligprisvekst på 7,2 prosent i
Hordaland og 7,4 prosent i Bergen.
Boligbyggingen har endret seg lite i Hordaland de siste årene. Etter en liten oppgang i
2010, var igangsettingen av nye boliger
under 2009-nivået i 2011. Vel 2.500 boliger
ble igangsatt dette året. I 2012 økte igangsettingen noe til drøyt 2.900 nye boliger, men
dette er fortsatt lavere enn i 2010 da drøyt
3.350 nye boliger ble igangsatt. Med en
befolkningsvekst som har ligget stabilt på
snaut 7.600 også i 2012, og som forventes å
ligge på dette nivået i prognoseperioden, er
en slik boligbygging for lav til å roe temperaturen i boligmarkedet i Hordaland.
Det var kun i 11 av Hordalands 33 kommuner
at ECON Nye boliger ved midten av februar i
år hadde registrert boligprosjekter med mer
enn 15 boliger. Det er således få store boligprosjekter, og det er grunn til å tro at det
særlig bygges for lite leiligheter i Hordaland,
sett i forhold til etterspørselen.
42
Av de vel 2.400 boligene som var registrert i
Hordaland, var snaut 1.750 i Bergen.
Prosjektene Damsgårdstunet og Nyhavn
Brygge sto for henholdsvis drøyt 170 og 120
boliger hver, og var i midten av februar de
største boligprosjektene som lå ute for salg i
Bergen.
Totalt ble det solgt 129 nye boliger i Bergen
mellom desember i fjor og februar i år, hele
40 prosent færre enn i tomånedersperioden
før. Noe av nedgangen kan skyldes at få nye
boligprosjekter ble lagt ut for salg i perioden.
Nyhavn – Ved gamle Bergen
Foto: T. Brynjulfsen Eiendom AS
Hordaland er et av Norges største eksportfylker, og vi er relativt pessimistiske til
eksportutviklingen framover. På den annen
side utgjør sysselsettingen i eksportnæringene svært lite av den totale sysselsettingen.
Slik er det også i Hordaland. Til tross for
dette er det grunn til å tro at den svake
utviklingen for eksportbedriftene kan påvirke
boligprisveksten noe negativt framover.
Viktigst for boligprisveksten i Hordaland, er
imidlertid den lave boligbyggingen. Vi
forventer imidlertid at boligbyggingen vil ta
seg opp i årene framover og at dette
sammen med det høye boligprisnivået i fylket
vil bidra til en boligprisvekst omtrent på
landsgjennomsnittet i Hordaland i perioden
2014-2016. Våre anslag på boligprisveksten i
Bergen ligger imidlertid litt høyere enn for
Hordaland gjennom hele prognoseperioden
(se tallene i Tabell 3 og Tabell 4).
Trøndelag og Trondheim
Både Trondheim og Trøndelag som helhet
har hatt sterk boligprisvekst de siste årene. I
2010 og 2011 var boligprisveksten henholdsvis 9,1 og 10,3 prosent. Også i 2012 økte
boligprisene mye i regionen, med 9,0 prosent. Gjennomsnittsprisen både i Trondheim
og i hele Trøndelag i februar i år var hele 7,0
prosent høyere enn snittprisen for 2012. Vi
forventer at boligprisveksten tar seg ytterligere opp mot slutten av året, og anslår
boligprisveksten for 2013 til hele 10,7 prosent
i Trondheim og 10,5 prosent i hele Trøndelag.
Det er oppført svært få boliger i forhold til
befolkningsveksten i Trondheim de siste
årene. I årene 2009 - 2011 ble det bare
igangsatt i gjennomsnitt 1.500 nye boliger per
år i begge trøndelagfylkene til sammen. Dette
er svært lavt når befolkningsveksten i perioden var gjennomsnittlig 4.600 personer per
år. Imidlertid viser statistikken til SSB at
igangsettingen av nye boliger økte kraftig i
2012, da i overkant av 3.500 nye boliger ble
igangsatt. Dette indikerer at byggeaktiviteten
i Trøndelag er i ferd med å ta seg kraftig opp.
Vi tror at boligbyggingen vil holde seg mellom
3.000-3.500 årlig i prognoseperioden. Økt
boligbygging er nødvendig for å ta unna den
høye befolkningsveksten i regionen og
spesielt i Sør-Trøndelag. I 2012 var befolkningsveksten i Sør-Trøndelag på hele 1,6
prosent eller 4.800 personer. For hele
Trøndelag økte befolkningen med 5.850
personer i 2012. Vi forventer at befolkningsveksten i Trøndelag vil fortsatt holde seg høy
i årene fremover med opp mot 6.000 årlig.
Dette er høyere enn anslagene for MMMM
fra SSB. Høy befolkningsvekst vil bidra til
press på boligprisene, men når den økte
byggeaktiviteten i regionen gjør seg utslag i
flere boliger, vil dette virke dempende på
prisveksten. Vi tror at boligprisveksten i
Trøndelag vil holde seg høyere enn landsgjennomsnittet i 2014 og 2015 med
henholdsvis 6,8 prosent og 4,7 prosent. I
2016 tror vi imidlertid at økt boligbygging vil
føre til en boligprisvekst nær landsgjennomsnittet, med 1,7 prosent.
Nord-Norge og Tromsø
Tidlig på 2000-tallet var Nord-Norge preget
av fraflytting. I perioden fra 2000-2007 falt
befolkningen med i gjennomsnitt nesten 300
personer per år. I perioden 2008-2011
snudde derimot denne trenden til en
gjennomsnittlig befolkningsvekst på nesten
2.200 personer årlig. I 2012 økte befolkningsveksten ytterligere med hele 3.800 personer.
Denne økningen kommer først og fremst fra
økt tilflyttning til Troms og Finnmark. Den
økte petroleumssatsningen i regionen tiltrekker seg arbeidskraft, og med tunge
petroleumsinvesteringer i nær framtid ser vi
for oss at befolkningsveksten vil fortsette å
være høy i Nord-Norge i årene fremover. Den
relativt sett høye befolkningsveksten smitter
over på boligprisene. Med boligprisvekst på
7,2 og 8,0 prosent i henholdsvis 2011 og
2012, tror vi på ytterliggere økning til 8,8
43
derimot svært lav i 2012, med bare 0,1 prosent eller i overkant av 100 personer. Vi tror
at befolkningsveksten vil fortsette å holde seg
lav i hele prognoseperioden og føre til boligprisvekst klart lavere enn landsgjennomsnittet.
prosent vekst i 2012. Spesielt sterk tror vi at
boligprisveksten vil bli i Tromsø. Etter flere år
med boligprisvekst langt under landsgjennomsnittet forventer vi vekst på hele 10,8
prosent i Tromsø i 2013. Videre i prognoseperioden forventer vi boligprisvekst i NordNorge noe over landsgjennomsnittet frem til
2016. Tromsø vil dra boligprisveksten i
regionen opp og vi forventer vekst på 7,8 og
4,7 prosent i 2014 og 2015, før veksten avtar
til 2,6 prosent i 2016.
For Møre og Romsdal sin del tror vi kombinasjonen av en relativt god tilgang på boliger og
befolkningsvekst under landsgjennomsnittet i
prognoseperioden. I 2013 forventer vi en
boligprisvekst på 6,4 prosent.
Landet forøvrig
Boligprisveksten var høy i Oppland i 2012
med 7,4 prosent. Befolkningsveksten var
Figur 31:
Boligprisutvikling i utvalgte byer
Nasjonalt
Kristiansand
25%
Stavanger
20%
Bergen
15%
Trondheim
Tromsø
10%
5%
0%
-5%
-10%
-15%
2005
2010
2015
I Telemark har det der vært en relativt sterk
vekst i boligprisene fra 2005 til 2011. Mye av
dette skyldes særlig sterk vekst i 2009. Siden
har imidlertid veksten i Telemark ligget under
landsgjennomsnittet og var i 2012 bare 5,0
prosent. Vi tror denne trenden vil fortsette, og
innebære en boligprisvekst klart lavere enn
landsgjennomsnittet i hele perioden fram til
2016.
Også i Agderfylkene har boligprisene vokst
klart lavere enn landsgjennomsnittet de siste
årene. Vi tror at denne trenden vil fortsette i
hele prognoseperioden, med i gjennomsnitt
2-3 prosent årlig prisvekst i perioden 20132015. I 2016 tror vi på nær nullvekst i regionen. Boligprisene i Kristiansand økte sterkt
fram til 2010, med vekstrater som lå til dels
langt over gjennomsnittet, og førte til et høyt
boligprisnivå i regionen. Vi tror imidlertid at
den svakere veksten vi har sett siden 2010
sammenlignet med nasjonale priser, vil
fortsette.
44
Oppsummering av boligprisvekst: nasjonalt, regionalt og i utvalgte byer
Tabell 3:
Nasjonal og regional boligprisvekst i prosent
2005
2006
2007
2008
2009
2010
Nasjonalt
9,1
15,2
11,2
-4,2
2,7
Østfold
5,4
11,2
6,8
-4
6,7
13,8
12
10,5
15,2
11,9
Akershus
Oslo
2011
2012
2013
2014
2015
2016
8,3
9,0
7,7
8,0
5,5
3,6
1,6
5,6
5
6,3
5,8
7,2
5,4
3,7
1,8
-2,2
1,7
7,4
8,7
6,9
7,6
5,5
3,7
1,7
-3,5
0,3
8,6
9,9
8,4
9,1
5,9
3,9
1,9
Hedmark
10
10,6
4
-5,6
8,3
6,5
6,9
3,2
7,1
4,5
2,7
0,9
Oppland
9,9
13,1
5,7
-6,4
7,2
7,2
9,1
7,4
6,3
3,6
1,6
-0,3
Buskerud
5,5
14,3
7,5
-2,7
6,5
7,2
9,3
10,5
8,5
6,0
4,2
2,3
Vestfold
4,4
13,2
6
-3,3
6,8
6,6
5,7
5,8
8,4
5,6
3,8
1,9
Telemark
-2,1
16,3
9,5
-2,5
12,8
7,9
7,7
5,0
5,2
3,4
2,3
0,5
Agder
8,3
19,6
16,4
1
5,3
6,8
6,6
2,8
3,4
3,2
2,5
0,4
Rogaland
10,7
19,9
20,4
2,7
2,8
9,7
11,3
7,9
9,4
6,3
4,2
2,0
Hordaland
14,7
17,7
11,4
-8,8
-0,7
9,1
9,1
6,6
7,2
5,2
3,1
1,5
Møre og
Romsdal
9,9
17,5
11,5
-2,3
8,8
7,5
7,0
6,2
6,4
4,3
3,0
1,2
Trøndelag
10
13,7
7,3
-6,1
4,1
9,1
10,3
9,0
10,5
6,8
4,7
1,7
13,5
14,9
9,4
-6,8
1,2
6,6
7,2
8,0
8,8
5,9
3,9
2,1
2011
2012
2013
2014
2015
2016
NordNorge
Tabell 4:
Kristiansand
Boligprisvekst i prosent i utvalgte byer
2005
2006
2007
2008
2009
2010
3,9
6,4
5,9
2,2
2,6
2,7
2,9
1,3
9,9
20,5
18,7
1,1
Stavanger
12,2
21,3
21,5
2,5
1,1
11,7
11,7
8,0
9,4
5,9
4,5
2,8
Bergen
14,9
17,8
11,1
-9
-1,1
9,7
9,6
7,1
7,4
5,4
3,5
1,7
Trondheim
10,2
13,2
7,1
-6,2
3
9,9
10,8
9,1
10,7
7,3
4,2
2,4
Tromsø
17,3
11,2
7,7
-7,5
-2
4,5
5,1
7,0
10,8
7,8
4,7
2,6
Oslo
10,5
15,2
11,9
-3,5
0,3
8,6
9,9
8,4
9,1
5,9
3,9
1,9
45

Norsk økonomi - Samfunnsøkonomisk analyse

Transcription

Similar documents

Alle leietakere

Pearl Consulting blir Norwegians nye “co-pilot”

RAMS og sikkerhetsstyring jernbane

Aftenbladet pfd

Merit, Møre Trafo

Fasit til oppgaver i forelesning

CV Helene Berg - Proba samfunnsanalyse

Norsk økonomi og finanskrisen

På nett med framtida - THEMA Consulting Group

iCORE – i ferd med å bli en ny industristandard?

Fremtiden er installert. Slik skal vi bruke den.

Økonomiske analyser 1/2009