Fremtiden er installert. Slik skal vi bruke den.

Slik sikrer Orbion
Norges Nødnett
Han gir Sverige
fiber via bilen
Telenors nye
fremtidsfokus
Combining
Et blad fra Orbion Consulting
Orbion Consulting: Combining Skills & Attitude
Fremtiden er installert.
Slik skal vi bruke den.
Relacom is a leading
technology company
offering market leading
competence and services
in the areas of telecommunications, power and M2M.
www.relacom.com
Start
Contents
Agenda
7. Nytt fra Orbion: Dette er et senter for innovasjon
8. Min drivkraft: Slik blir fremtidens hverdag for våre konsulenter
11. Hos Telenor Sverige: Effektivisering gjennom outsourcing
12. Management: En hjelpende hånd fra lovens lange arm
13. Telekom: Skyen får Afrika til å skinne
14. Sverigereisen: Derfor fotograferte Fredrik 85 000 dører
16. Orbions fremtid: Slik ble fulfillment et stikkord
Eksempel
22. Skanova: Nå bytter vi skinnende kobber mot lysende fiber
32. Motorola Solutions: Bedre dekning i Norges nye nødnett
Innovasjon
18. Telekom: Mobilen i sentrum for smart framtid
36. Kraft: De bygger fremtidens bolig
Karrière
28.Management: Glem ikke å bygge ditt menneskelige nettverk
Prat
40. Etter jobben: Lengter tilbake til vinteren – og skuteren
Combining Skills
& Attitude
2014 er gitt ut av
Orbion Consulting AB
orbionconsulting.se
Produksjon
Content Innovation Sweden contentinnovation.se
Redaktører
Lars Frank
lars@contentinnovation.se
Anna Navier
anna.navier@
orbionconsulting.se
Kreativ leder
Johan Blomgren
johan@contentinnovation.se
Oversettelse
SDL
Repro
Turbin
3. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Trykk
Åtta.45, Solna
Ansvarlig utgiver
Erik Oldmark
erik.oldmark@
orbionconsulting.se
Start
Editor’s letter
—
By Erik Oldmark
Photo Henric Lindsten
Vi er stolte
– men
ikke
tilfredse
H
Erik Oldmark
CEO Orbion
Consulting Group
vis vi ikke hele tiden prøver å
forbedre oss, vil vi heller ikke
utvikle oss. Og hvis vi ikke utvikler oss, så vil vi som selskap
ikke overleve på lang sikt. Det
spiller ingen rolle hvor gode
vi er i dag – blir vi for komfortable, vil konkurrentene ta oss igjen og overgå oss.
Derfor er det helt avgjørende at vi aldri blir tilfreds,
men i stedet hele tiden prøver å utvikle og forbedre
vår virksomhet.
I 2013 begynte Orbion Consulting en omfattende
transformasjon mot Orbion Consulting 2.0. Det har
ført til at Orbion Consulting i dag er et bedre strukturert og mer modent selskap enn for et år siden.
Med den nye strukturen på plass har vi tatt et stort
skritt mot å kunne levere betydelig høyere verdi til
våre kunder enn før.
I dag bygger Orbion Consulting på en organisasjonsstruktur der kundens behov er i fokus. For å sikre
kvalitet og kundetilfredshet i våre leveranser har vi
innført en rekke felles nøkkelprosesser som støtte.
Den nye organisasjonsstrukturen, sammen med våre
dyktige konsulenter, gjør at vi nå kan engasjere oss
i dypere dialog med kundene, slik at vi mer proaktivt kan hjelpe kundene med å utvikle og finpusse sin
virksomhet.
Vi er stolte over at vi har implementert en endring
som gjør Orbion Consulting til en sterk og troverdig
partner, men vi skal ikke slå oss til ro med det. Vi skal
selvsagt først og fremst alltid sikre kundetilfredshet
i alle våre leveranser, og samtidig skal vi fortsette å
utvikle virksomheten slik at vi er sikre på at Orbion
Consulting fortsetter å fremstå som en engasjert
partner som alltid skaper verdier.
Jeg håper du er enig i at Orbion Consulting har
utviklet seg det siste året, og at du ser på oss som en
verdifull partner som kontinuerlig streber mot utvikling ved å være proaktive og innovative i samarbeid
med dere.
Jeg ser frem til et langt og stadig tettere samarbeid! ¶
4. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
tele2.no
IAESTEs
exchange program
(QMR\WKHEHQH¿WVRIDQLQWHUQDWLRQDOLQWHUQ
expand your global potential, let us do the practicalities
iaeste.no
Antall reisende om
dagen når nye Länsimetro står klar
100 000
8
14
3 000 000
Antall kilometer
undergrunnsbane som
bygges akkurat nå
Agenda
In short
Antall nye stasjoner på den
finske undergrunnsbanen
Fremtidens konsulent
Antall kubikkmeter gråberg
Orbion har funnet
tonen i tunnelen
Tunnelprosjektet er det største infrastrukturprosjektet i Finland akkurat nå, og Orbion har vært med
på utbyggingen av en vesentlig del, nemlig antennesystemet. Tunnelen, som inngår i Länsimetro (den
vestre undergrunnsbanen), skal ha dekning for
Virve, Finlands svar på det svenske Rakel og det
norske Nødnett. Det er et mobilt radionett som
kun kan brukes av redningstjenesten og undergrunnsbaneselskapets egen kommunikasjon.
Dessuten har Orbion også designet nettet for
offentlig mobiltrafikk. I det kommer operatørene
DNA, Elisa og TeliaSonera til å være tilgjengelig for
reisende. ¶
Finlands kanal
for nødsamtaler,
Virve, skal kunne
kommunisere
i tunneler. Den er
sikret av Orbion.
Målet om å skaffe seg flere funksjonsoppdrag kommer med større krav til bredere kunnskap. Derfor
har Orbion skapt «Innovation Center» – spisskompetanse når det kommer til helhetsløsninger.
Eksperter med lang erfaring er hard valuta på
telekommarkedet i dag. Marginene har dessuten blitt
mindre og konkurransen har i hovedsak blitt tøffere.
– Man må være smart, utrolig smart, sier Olle
Johansson fra Orbions nye Innovation Center.
Det å skape en ny intern organisasjon innenfor Orbion – med en gruppe eksperter med lang erfaring
innenfor både operative og strategiske spørsmål fra
ulike operatører og markeder – har ført til en kompetanse som er vanskelig å finne andre steder.
– Derfor kan vi engasjere oss ekstra i tekniske og
operative spørsmål og alltid komme med bredere perspektiv på problemer og problemstillinger enn det en
enkelt operatør kan, sier adm. dir. Erik Oldmark. Akkurat nå består Orbion Innovation Center
(OIC) av et mindre antall senioreksperter, alle
med mer enn 25 års erfaring. Olle Johansson er
eksperten med omfattende kunnskaper innenfor
utrulling og drift av mobilnett, og andre er meritterte når det gjelder organisasjon.
Flere eksperter rekrutteres fortløpende, men allerede i dag legger kundene merke til gruppens unike
mulighet til å tenke bredere.
– Selv for Orbions del handler det om å forsøke
å skaffe større prosjekter i stedet for å bare selge
dagsverk, sier Olle Johansson. ¶
Uansett ferdigheter trenger du god support.
Erfarne og skikkelige teleteknikere fra ulike
entreprenører som Skanova bruker, utgjør ikke
noe unntak fra den regelen. Når det oppstår
spørsmål på det området, svarer Skanovas
Teknikersupport, som bemannes av Orbion
Consulting i Karlstad.
– En normal dag tar vi imot mellom 400 og
500 oppringninger. Dette er samtaler fra alle
Skanovas entreprenører, uansett hvilken sluttkunde eller operatør i kobbernettet det dreier
seg om, sier Sofia Lundqvist fra supportgruppen.
Samtalene kommer inn via to telefonkøer;
Leveranse eller Drift.
– Akkurat det tekniske i fälten kan vi ikke hjelpe til med, men alt det praktiske i systemet og
registeret har vi greie på, sier Sofia Lundqvist.
7. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Agenda
—
By Lars Frank
Photo Joel N ilsson
Min
re kog
noseri
ng
Tre Orbion-ansatte om
hvordan jobben deres
vil forandres i fremtiden.
Jessica Helgesson: «At vi i dag blir stadig mer oppkoblet
og krever raskere og mer stabil tilkobling gjør at
prosjektlederens rolle blir viktigere når fibernettet skal utvides. Det er viktig at vi som installerer,
kan møte kravene fra brukere og beslutningstakere.
Tradisjonelt sett er det min rolle som prosjektleder å kunne planlegge, organisere og kontrollere utviklingen av prosjektet og være i stand til å
sette inn tiltak hvis noe går galt. Det krever teknisk kunnskap, men fremfor alt å holde sammen
og lede personene som deltar i prosjektet.
Med flere elementer som krever prosjektledelse må flere besitte kunnskap om teknologi
og samtidig kunne få alle prosjektmedarbeiderne
til å jobbe mot samme mål, idet flere ulike fagmiljøer vil arbeide på en helt annen måte enn de
gjorde før. Da skaper vi et kreativt arbeidsmiljø
blant prosjektmedarbeiderne og stimulerer til
nytenkning, slik at alle føler seg involvert.»
Alder: 49 år
Yrke: Prosjektleder innenfor telekom
og sentralløsninger
Bor: K arlstad
Fritidsinteresser: Familie, venner, reiser.
8. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Jan Emcken: «S om teamleder innenfor R AN
– radio access network – må jeg være
oppdatert på teknologien som gjør oss
i stand til å bygge ut mobilnettverket
mest effektivt.
Vi ser mye av dette allerede nå, der
vi jobber med et startprosjekt, et såkalt
MO CN (Multi O perator Core N etwork)
der Telia og Telenor er i en prosess som
handler om å dele på mobilnettet.
Vi må nå sette mastene tettere og
tettere, slik at ingen mister dekning.
K jører du ti kilometer, bør det ikke
påvirke dekningen på noen måte. Dertil
kommer maskinvare for å gjøre dette
veldig mye bedre i fremtiden, noe som
vil gi oss bedre forutsetninger for alltid
å ha rask oppkobling med 3G og 4G .
De utplasserte mastene vil se like
ut – der tror jeg ikke det vil være
mye forskjell. Antallet aktører vil trolig ikke endres, så
vi trenger ikke mer kapasitet
i mastene, bare tettere avstand mellom dem.»
Alder: 43
Yrke: Teamleder og R ANingeniør.
Bor: Ishøj, K øbenhavn
Fritidsinteresser: Familien,
løping, spiller fotball.
9. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Agenda
Talk
Bing Lu R unesson: «Mye har skjedd
siden jeg startet i telekombransjen i 1992. Den mobile
teknologien har utviklet seg fra
den første generasjonen enkel
stemmetjenester i begynnelsen
av 1990-tallet til dagens fjerde
generasjon. Vår store utfordring nå er at den høye bruken
av datatrafikk krever høyere
kapasitet og stabilitet i mobilnettet. Det kreve en mer avansert standard og teknologi som
må levere stadig mer komplekse og raskere tjenester, mens
det også skal være robust, med
færre brutte tilkoblinger når
man beveger seg mellom ulike
celler. Jeg er sikker på at det
fremtidige mobilkommunikasjonsnettet vil ha bedre kompresjonsmetoder, som gjør det
mulig å sende mer data i samme
frekvensspektrum, slik at vi
bedre kan utnytte flerantennesystemer, basestasjoner og
celler for å gi bedre dekning.
Det er viktig at vi stadig
lærer nye ting for å takle den
raske utviklingen og være i
stand til å utarbeide kreative
løsninger, som igjen gjør oss
bedre i stand til å betjene
kundene våre.»
Alder: 45
Yrke: R adionettplanleggingsog optimeringskonsulent
Bor: S ollentuna, Stockholm
Fritidsinteresser: Skigåing,
matlaging, reiser, musikk,
hage, badminton.
10. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Agenda
Case
Telenor Sverige er i ferd
med å tegne nytt kart over
hva som utgjør en telefonoperatørs kjernevirksomhet.
Operativt ansvar kan
settes bort når man har
pålitelige partnere.
—
By Henrik Ek
Photo Henric Lindsten
& Joel Nilsson
Fremtiden er
outsourcet
Pl an l eg g i ng , i n ge n i ør a rb e i d o g d r if t e r
ikke nødvendigvis interne oppgaver, selv om mange mener noe annet.
– På et høyt nivå tilhører slike oppgaver absolutt en
kjernevirksomhet. Vi skal kunne gi en overordnet beskrivelse av hvordan ting skal designes og vi skal kunne
gi teknisk support, sier E mil Hansen, T elenor Sveriges
sjef for infrastruktur og drift.
– Men eksakt hvordan noe skal konstrueres, kaller
vi low level design og det tror vi at andre kan detaljplanlegge og implementere ut fra vår
tegning.
T elenor Sverige har gått lenger enn
noen annen operatør når det gjelder
partnerstrategi, som ifølge Hansen
bygger på «skalerbarhet» og «fleksibilitet».
Årsaken er den bølgen som bærer
telekombransjen fremover.
– I 2008 og 2009 ble det nesten
ikke investert i nettutbygging. I årene
2009–2013, derimot, har vi byttet ut alt av mobildatanett, mobilnett, hele radionettet på 2G og 3G – og så
har vi bygd ut et 4G -nett. På fastnettsiden har vi også
modernisert veldig store deler, sier Hansen.
O rbion er en av operatørens partnere, og de har et
funksjonelt ansvar for å skaffe til veie og etablere installasjonssteder (SA /CW). Slik har det vært i nesten to år,
og i løpet av den tiden har mye hendt.
– D et er et stort ansvar med en praktisk forpliktelse.
Vi sier «D ere får frie hender til å hjelpe oss». N år man
gir fra seg mer av det operative ansvaret for virksom-
Les på neste side om hvordan
Orbions juridiske avdeling har
hjulpet Telenor Sverige!
Dere får frie
hender til
å hjelpe oss
”
heten, vil man ha en partner som man stoler på og som
virkelig tar ansvar, sier E mil Hansen, og legger til:
– O rbion har brukt mye tid på å bygge opp en stab
som klarer å oppfylle T elenor Sveriges forventninger. I
begynnelsen var det svært individorientert. N å har vi
begynt å merke at det finnes en grunnleggende struktur,
en rapporteringsmodell og et testregime som gjør at vi
begynner å få samlet kontroll. D et fører til en helt annen
trygghet både i ledelsesstrukturen og i leveranseorganisasjonen, sier Hansen, og avslører at samarbeidet skal
utvides ytterligere.
– Vi skal finne mekanismer som gjør at O rbion har
mer å vinne på å gjøre gode ting for T elenor Sverige, sier
E mil Hansen. ¶
11. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Agenda
Management
Få retten på din side
En huseier med en basestasjon på eiendommen sin
krever i gjennomsnitt en leieøkning på 77,5 prosent
når tiden er inne for å forlenge avtalen. Løsningen for
operatøren – å kalle inn Orbion Legal Group.
12. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
I dag anker
vi og driver
på med stor
fremgang.
”
Foto: Lonnie Busch / Theispot
Telenor i Sverige har
samarbeide
t med
O rbion og deres L egal G roup siden 2012. R iktignok
har man forstått at juridisk kompetanse er viktig, men
det har ikke alltid vært helt tydelig hvilken lønnsomhet
O rbions jurister faktisk har skapt for de operatørene
de arbeider for.
Først når G hader Mehravaran kunne vise at han selv
hadde sørget for at de gjennomsnittlige kravene på 77,5
prosent leieøkning for eksisterende leie- og festeavtaler
bare ble ni prosent, ble det åpenbart.
– O rbion har hatt juridisk kompetanse siden starten
i 2010, men vi har ikke helt og holdent vært en egen
gruppe på samme måte som nå, sier Mehravaran, O rbion L egal G roups team leader.
E tter hvert har vanskeligere juridiske spørsmål begynt å dukke opp i ulike sammenhenger mellom telekomoperatørene og deres motparter i eiendomsbran-
sjen eller kommunene. D et er en
annerledes situasjon sammenlignet med for ti år siden, etter den
første boomen i telekombransjen.
D et kan handle om byggetillatelse for en ny mast, en misfornøyd
bonde som vil bli kvitt basestasjonen
på eiendommen, eller det kan være en jurist hos en eiendomsforvalter som ganske enkelt vil ha
mer betalt.
– V i har tidligere tatt på oss frittstående juridiske
oppdrag, men siden i fjor har vi vært fem personer og
kan nå inngå i og delta i hele prosjekter,legger G hader
Mehravaran til.
Telenor i Sverige er et slikt eksempel.
– Tidligere var det slik at fikk man avslag på en byggesøknad teknikerne hadde søkt om, så lot man de t
bare ligge og gikk videre. I dag anker vi og driver på
med stor fremgang. V i som sitter her, er alle utdannede jurister med spesialkompetanse i avtalerett og
eiendomsrett. V i skiller oss fra tradisjonelle byråer, ettersom vi i tillegg til det juridiske området også er vel
bevandret i det tekniske og er med på stedet, sier han.
Målet er at juristgruppen skal vokse og omfatte ti
tjenester innen to år. Tanken er å vokse særlig i kraftbransjen.
– V i arbeider allerede med
Telia og Telenor i Sverige og har
hatt oppdrag for så å si alle operatører. For kraftleverandørene har
vi imidlertid kun hatt noen små
enkeltoppdrag, med unntak av
Svenska Kraftnät, der oppdragene har vært mer omfattende. D en
juridiske hjelpen telekomoperatørene får av O rbion L egal G roup i
dag, er minst like viktig for kraftleverandørene, og det er der vi kommer til å legge større fokus fremover. V år juridiske kompetanse i kombinasjon med vår tekniske erfaring gjør
det mulig for oss å være lett tilgjengelige og effektive i
det markedet vi opererer i.Med den fremgangen vi har
hatt innenfor juristgruppen hittil, der vi kan vise til tall
som overstiger kundenes forventninger, har jeg vanskelig for å se at kraftleverandørene ikke skulle være interessert i juridisk sikre avtaler, effektive forhandlinger og
fremdrift i sakene de fører, sier G hader Mehravaran. ¶
Agenda
Innovation
—
By Henrik Ek
Illustration
Owain Thomas
Jeffrey Sachs
tror at skyen kan
hjelpe Afrika.
Foto: Wade Martzall
Hjelp fra oven
Det finnes en løsning på problemet med Afrikas
ekstreme fattigdom. I alle fall ifølge den berømte økonomen
Jeffrey Sachs. Alt som trengs, er en internettilkobling
og nye skytjenester.
Bil det a v et sa mfunn i de fa ttigste delene av Uganda eller Kenya består
ikke akkurat av fine skoler med klasserom
med høyteknologisk utstyr, ikke engang elektrisitet.
Men der dette finnes – der informasjonsteknologien har blitt innført gjennom veldedighetsaksjoner – der ser man også en enorm
forskjell.
Det sier Jeffrey Sachs, professor og leder
for The Earth Institute ved Columbia University i New York.
– Dette er løsningen på den ekstreme fattigdommen i verden. Jeg tror det er mulig å
utrydde den i vår levetid dersom informasjonsteknologien blir brukt riktig.
Sachs leder The Earth Institutes prosjekt «Connect to learn», et prosjekt som
sponses av det svenske selskapet Ericsson,
og som har engasjert deres direktør Hans
Vestberg.
– Jeg er sikker på at vi er inne i en femte
teknologisk revolusjon akkurat nå. Vi skal
bruke teknologien som vi har bygget de siste 20 årene, på en helt ny måte, sier han om
prosjektet Connect to learn.
I bunn og grunn handler det egentlig om
jentene i kriseområdene.
Studier viser at dersom jenter får fortsette
å studere etter grunnskolen, så får de ikke
barn like tidlig.
Og får de ikke barn så tidlig i livet, blir de
en del av arbeidsmarkedet og kan bidra med
kunnskap.
– Problemet var til å begynne med at lærerne ikke visste hvordan de skulle bruke teknologien. Problemet i trinn to er elektrisiteten, oppkoblingen, enhetene og læreplanen,
sier Jeffrey Sachs.
Han kaller en nylig gjennomført utredning som The Earth Institute har gjort på
Connect to learn-skoler i nettopp Uganda og
Kenya, «ekstremt oppmuntrende».
Prosjektet har ikke pågått i mer enn tre
13. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
år, men det er allerede merkbar forskjell når
det gjelder klasserommene og lærerkompetansen.
Ericssons rolle i dette samarbeidet er å
bygge ut teknologien i de byene prosjektet
rettes inn mot.
– Siden, når teknologien er på plass, handler det om å la ulike former for innovasjon
finne sted. Vi sørger for at det finnes skytjenester, slik at de applikasjonene som utvikles, blir billige og enkle å bruke for alle, sier
Hans Vestberg.
Både Vestberg og Sachs brukes av FN som
rådgivere i ulike spørsmål – men det er tydelig at det ikke er FN eller andre nasjoner som
utgjør den store forskjellen, det er det private
initiativer som gjør.
– Vi (menneskeheten) bruker omtrent
1,5 trillioner dollar på de ulike konfliktene
i verden, mens vi kun bruker 130 milliarder
på utviklingen etterpå. Det er riv ruskende
galt, sier Sachs. ¶
Agenda
Telecom
Tidsreisen gjennom Sverige
De har sett mer av Sverige på to år enn de fleste av oss
rekker over i et helt liv.
Fredrik Bergh har ledet deler av prosjektet med utskifting av samtlige låser i Telias såkalte telefonsentraler.
– Vi begynte i 2010, og planen er å være ferdig høsten
2014, sier han.
Enk el t e a v t el efons entral en e er stor e
som høyblokker. Der har hundrevis av mennesker en
gang arbeidet, inntil arbeidsoppgavene ble automatisert.
– Det skjedde mellom 1980 og 1990 og tidig på
2000-tallet. N år man går inn i bygningene, ligger det
aviser igjen fra den dagen de gikk hjem. S elv kaffekoppen står igjen. F olk har bare reist seg og gått hjem, sier
F redrik Bergh.
Han og kollegaen Camilla Berg har gjennomgått 800
sentraler av i alt 8 000, og merket opp samtlige dører i
forkant av det store låsbyttet hos T eliaS onera T eknikfastigheter.
De gamle nøklene skal byttes ut med transpondere,
som teknikerne med adgang til lokalene, skal ta i bruk.
Det er et viktig prosjekt for T elia ettersom flere tusen
teknikere er avhengig av å komme seg inn i lokalene når
sluttkundene trenger hjelp.
– N økkelsystemet som eksisterer i dag, er foreldet
og sikkerheten ikke den beste. Med de nye låsene kan
man sperre en transponder hvis den forsvinner eller blir
stjålet, sier F redrik Bergh, som har ledet selve gjennomgangen og jobbet sammen med prosjektlederen Mats
Johansson på O rbion i Malmö.
Bare gjennomgangen
alene har medført 9 000
mil i bil, fra K aresuando
i nord til T relleborg i sør,
og har tatt
Camilla og F redrik totalt
to år å gjennomføre.
– Det har vært en
fantastisk reise, vi har
sett alle værtyper vi har i
S verige, sier Bergh.¶
Fredrik og Camilla
har dokumentert
reisen med mange
herlige bilder fra alle
Sveriges hjørner.
14. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
8 000
Antall telefonsentraler Telia er spredt utover landet.
De minste er på bare fem kvadratmeter, de største er på fem etasjer
og totalt 50 000 kvadratmeter.
11 000
Antall nye
låser som skal installeres. De nye
låsene er digitale og åpnes med en
såkalt transponder.
SEKS
Antall er før
batteriene i de nye digitale låsene
må skiftes …
Höga kusten
Malmö
15. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Agenda
In short
Nytt fokus for en ny start
Orbion 2.0 er et rakere, tydeligere og helhetstenkende
konsulentbyrå som kunden kan stole på. Nå er det
implementert – og verdsatt.
– Det var som et blankt ark, som å få mulighet til
å gjøre noe helt nytt, sier den nyrekrutterte Alexander
Pigall, Orbions avdelingssjef for Telenor Sverige.
Fulfillment: Dette er et ord som forklarer et
konsept. Og for Orbion er det et konsept som innebærer en ny arbeidsmåte. Det er rammeverket som Orbion
har manglet, men som er en nødvendighet når kundene
stadig oftere etterspør funksjonsovertakelser.
– Orbion 2.0 innebar startskuddet for hvordan vi
skal endre våre arbeidsmetoder, og der kommer fulfillment inn. I dette inngår å ha strukturerte prosesser,
rutiner og verktøy som skal støtte opp under de ulike
leveransene, sier Alexander Pigall, ansvarlig for fulfillmentkonseptet.
Bakgrunnen er en streben etter å gjøre forretninger
ut fra et helhetsansvar – skalte funksjonsovertakelser
– der Telenor er den første kunden som bruker Orbion
i hele deler av sin virksomhet.
Alexander Pigall forteller at han i løpet av sin andre
dag på jobben, under et eskaleringsmøte, fikk høre at
kunden ikke visste hva Orbion leverte og at de «knapt
så ut til å vite det selv».
Alexander Pigall har selv en imponerende bakgrunn
fra drift og operasjoner, ofte med såkalte «managed
service»-tiltak, der kunder har lagt ut hele
driftsoperasjoner på anbud. Det er lignende
rammer som Orbion nå har implementert.
Disse rammene er uunnværlige, og er de
riktig oppbygd, gir de resultater.
– Du skal ha en standardisert leveransemodell. Du skal vite hva slags styringsstruktur du har, du skal ha KPI-er (key
performance indicators) og SLA-er (service level agreements). Du må ha en eskaleringsmatrise og så videre. Det er det vi kaller
fulfillment – å ha verktøy for å kunne implementere
forutsigbarhet i alle leveranser.
Kunder som har gitt en leverandør nøkkelen til eget
nettverk, liker ikke overraskelser.
Det er en stadig pågående jobb.
– Det er slik man bygger opp og kan vise kundene
troverdighet. Å alltid vite hvordan vi jobber og hva vi
snakker om. ¶
Selg:
Den andre delen av Orbion 2.0 er den
nye salgsorganisasjonen som ledes av Roger Marminge.
Orbion har gått fra å ha sju sjefskonsulenter med sine
respektive geografiske ansvarsområder, til i stedet å
ha key account managers for de store forretningsområdene.
– Vi kaller dem Customer Unit Managers. Vi har én for Telia, én for Skanova,
én for Telenor, én for segmentet «Power» (som omfatter alle oppdrag
for kraftleverandører) og én sjef
for «Telekom». I sistnevnte inngår
både operatører og bedrifter, men
oppdragene er dog ikke like store.
Men når et oppdrag vokser over en
viss størrelse, dannes en egen enhet,
sier Marminge.
Han understreker at sjefskonsulentene
kommer til å fortsette å ha lokal kundekontakt og tilby
Orbions tjenester.
Salgsorganisasjonen på sin side har som eneste ansvar å dra inn nye oppdrag til Orbion. Så fort det er
gjort, er det avdelingssjefenes oppdrag å sørge for å
beholde dem.
Men Roger Marminge forklarer også, akkurat som
Alexander Pigall, at det nå finnes et tankesett som
kretser rundt store funksjonsovertakelser, selv i selgernes bevissthet.
– Vi har også en ny gruppe som vi kaller OIC, et akronym for Orbion Innovation Center (se side 7), der vi har
samlet en gruppe seniorer og tunge navn innenfor telekom, dels gjennom ansettelser, og dels personer som
vi leier inn for enkeltoppdrag. De går inn og skaper nye
konsepter og gjør funksjonsovertakelser for kunden.
Orbion har ikke sluttet å selge dagsverk, men OIC
er gruppen som konseptualiserer og gir bredde til Orbions portefølje.
– For meg er dette et lite firma. Vi er 250 personer
og vi sitter vegg i vegg. Det føles selvfølgelig at vi alle
her drar i samme retning. ¶
16. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
17. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Innovation
Telecom
—
By Henrik Ek
Illustration
Matt W. Moore
Smartest i fremtiden
Sannsynligvis bruker du telefonen i mindre enn sju prosent av tiden til telefonsamtaler – men i timevis til alt annet. Sammen med utvalgte bransjeeksperter kartlegger vi her
mobilbruken i dag – og i fremtiden.
En v anlig d a g i San Franci sco kan
starte med en frokostbestilling gjennom mobil-appen «Seamless». Etter noen minutter
står et bud utenfor døren med de rykende
varme pannekakene i hånden. Ingen penger skifter hender – summen for
maten, inklusive tips til budet, ble trukket direkte fra mobil-appen der kunden har lagret
kredittkortinformasjonen sin.
K anskje mistet han eller hun trikken til
jobben og bestiller en drosje ved hjelp a v
mobil-appen «Uber».
I kke engang her overleveres kontanter til
sjåføren, ettersom – ja visst – personen det
gjelder, har lagret kredittkortopplysningene
sine i appen og betalingen således foregår
automatisk i samme sekund som vedkommende stiger ut av bilen.
Til middag vil den teknologisk bevisste
personen by en spesiell person på noe spesielt. Hvor vender man seg så i San Francisco,
om ikke til mobil-appen «Yelp!» for å få informasjon om restauranter i nærheten, om
hva som er best på menyen, og om hva det
kommer til å koste.
N år denne personen tar seg en løpetur,
18. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
måler han eller hun tiden, kaloriforbrenningen og s trekningen og sammenligner
senere alle disse dataene med tidligere løperunder gjennom apper som «R unK eeper»
eller «N ike+».
N år han eller hun reiser, trenger de ikke
noe boardingkort, da det holder med en QR kode på mobilskjermen gjennom flyselskapets egen app.
D u forstår kanskje også hvor denne San
Francisco-innbyggeren henter sin daglig e
dose nyheter og TV -underholdning?
– Enkelte lever allerede i fremtiden. For
dem er teknologien allerede integrer t i
hverdagslivet, sier K ristina Höök, professor i interaksjonsdesign ved K TH og sjef for
forskningssenteret Mobile L ife C enter, som
inngår i konsernet Swedish IC T.
– O g den utviklingen styres av mennesker
i Silicon V alley som faktisk lever akkurat slik,
legger hun til.
I føl ge en ny studie om smarttelefonbrukere fra Ericsson C onsumerL ab, gjennomført i USA , Brasil og Indonesia, er en betydelig majoritet av respondentene aktive på
Internett i mer enn tre timer
per dag.
Men undersøkelsen viser
også at mange av dem som er
mest på nett, føler frustrasjon.
D et handler i s tor grad
om det komplekse nettverket
av app-butikker og tjenesteleverandører som har dukket opp i det siste. A ltså
tjenester for mobil underholdning og sosiale
medier – og alt dette krever et virvar av ulike
passord som ikke skal ligne hverandre.
Men det handler også, fremfor alt, om en
frustrasjon over at nettet ikke holder samme
høye tempo som brukerne.
– Jeg vil ha alt på en gang. Jeg får panikk
hvis jeg ikke har umiddelbar tilgang til Internett, sier en person som Ericsson siterer i
sin undersøkelse.
– Jeg kan gi et personlig eksempel, sier
R ebecka C edering Ångström ved Ericsson
C onsumerL ab, som har vært med på å skrive
rapporten C onnected L ifestyles.
– Man kan stå inne på Filippa K , se en
kjempefin cardigan – og ville kjøpe den.
Men i motsetning til tidligere har jeg i dag
ikke oversikt over hvor mye penger jeg har
på kontoen. Før visste man eksakt, men nå
er man avhengig av bank-appen sin. Mens
man står i køen, sjekker man kontoen og
foretar en direkteoverføring hvis nødvendig, sier hun.
– D et vi ser, er at folk venner seg til å ha en
oppkoblet livsstil og har et stort behov for å
ha tilgang til nettet.
Tomas A hls tröm er sjef for integrerte
steds- og I T-løsninger på R elacom. Han husker selv sommeren 2010, en dag da han satte
seg for å jobbe litt i ferien på den nyinnkjøpte
sommerhytten på det sørlige G otland.
Han hadde 3G -dongel, og, etter alt å dømme, god dekning.
– Men jeg kom ikke ut på ne ttet. Hele
G otland stod bom stille – det var under A lmedalsveckan og det var den sommeren da
ALL E hadde fått iPhone, sier han.
I fjor var tredje sommeren han forsøkte å
småjobbe, denne gangen med et 4G -modem
i datamaskinen i stedet, og det fungerte sånn
passe.
– Men nå har jeg fått fiber og har ikke samme behov for mobilnettet. Men Telias første
4G -master ble satt opp i O slo, i Stockholm og
i V isby. D et kan kanskje ha noe å gjøre med
iPhone-problematikken og A lmedalsveckan.
Han sier at ingen i bransjen kunne ha
forestilt seg iPhones innvirkning på de svenske mobilnettverkene da telefonen kom.
D ette til tross for at den var lansert på bred
front i USA flere år tidligere og hadde gitt
operatøren A T&T enorme problemer.
– D et har skjedd en dramatisk økning på
svært kort tid. Til tross for at vi har nesten full
mobildekning i Sverige, har de som surfer og
tvitrer og streamer, utviklet en overdreven
tro på at tilgjengeligheten er uendelig. D e
kan ikke for alt i verden forstå at mobilnettverk ikke alltid har høy båndbredde og at de
kan havne i en radioskygge, sier A hlström.
I takt med at datanettet har krevd mer av
kapasiteten, har stemmesamtaler måttet vike og for eksempel blitt flyttet ned
i 2G -nettet, noe som fører til flere brutte
samtaler.
D et var et mindre problem for ti år siden, sier Tomas A hlström.
– D a talte man brutte samtaler og gjorde
alt for at det ikke skulle skje. I dag er det ikke
mange som bryr seg om akkurat det. Hvis de
derimot mister datadekning …
Behovet for gode nettverk kommer bare
til å øke i tiden fremover – det er få som vil
motsette seg den teorien.
Jo mer digitalt innhold vi f yller mobilskjermen med, desto viktigere blir det med
raske nettverk.
Men alt må ikke bli som i San Francisco.
K ristina Höök og hennes team på Mobile
L ife C enter forsker på og tester helt andre
ting for helt andre målgrupper . Paraplyorganisasjonen Swedish IC T har som mål
å fremme teknologisk utvikling basert på
svenske forhold.
– V i har for eksempel gjort en studie på
jegere. D et er slike mer ekstreme løsninger
vi jobber med. V i så at de bruker webkameraer i skogen og G PS-enheter på hundene
sine, sier hun.
V isse deler av forskningen som pågår i
regi av Swedish IC T, kan også virke ulogiske
akkurat nå, men kommer til å virke helt naturlig om fem år, sier K ristina Höök. For hennes gruppe er hovedsaken at teknologien skal være morsom. D et handler om
innovasjon, ikke om effektivisering, og selv om
forskningen deres og produktene de prøver ut,
har et forbrukerorientert formål, så gjør organisasjonen ingenting som kommersialiseres. – Jeg har kjøpt et internettermometer, sier
Barry Brown, K ristina Hööks kollega på Mobile L ife C enter og professor i menneskelig
datainteraksjon ved Stockholms universitet.
Han nevner det som et godt eksempel på
hvordan de ser på teknologi.
– Jeg bruker det til å lære datteren min
om været og naturen. D et er et leketøy og det
handler ikke om produktivitet, det handler
om mitt forhold til datteren min, sier han.
Blant prosjektene de fokuserer på akkurat
nå, finnes dataspill som spilles i den fysiske
virkeligheten, som for eksempel tes ter av
sensorer innebygd i klær.
– V i skal lage interaktive underbukser
sammen med Björn Borg. V i får se hva det
fører til, men man skal blant annet kunne få
rede på hvor materialet er fra og hva fargestoffene består av, gjennom å skanne en QR kode i linningen, sier K ristina Höök.
Men det ligger i K ristina Hööks og Barry
Browns natur å ikke rette oppmerksomhet
utelukkende mot machine-to-machine-tanken alene, ikke bare på det robotmessige og
praktiske, som så mange andre prioriterer.
For dem handler det like mye om koblingen mellom kroppen din og mottakeren i et
K inect-kamera (bevegelsesstyringssystemet
i spillkonsollen Xbox).
– V i snakker om sensoren, aktivatoren og
skyen, gjentar K ristina Höök flere ganger
som et mantra.
A ktivatoren er viktig – huden som gir sen19. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
soren data å sende videre, eller snøen som år
f
termometeret til å reagere.
– V i tenker mer på menneskene som bruker teknologien. V i har gjort en studie der vi
spør oss om teknologi gjør oss ensomme, sier
Barry Brown som et apropos til at befolkningen i en visjon av fremtiden ikke engang
trenger å gå og kjøpe melk selv.
Han sier at de som har s tørst problem
med ensomhet, er den mest oppkoblede
gruppen mennesker – tenåringene.
Men samtidig er Facebook en arena for sosial interaksjon, til og med offline, slår Barry
Brown fast.
– A v de dataene vi har samlet inn, framgår
det at vi i sosiale sammenhenger ofte prater
om ting vi har sett på Facebook. D et vi lurer på nå, er hvordan vi kan fortsette å løfte
frem alle positive sider ved Facebook og ta
bort mer av det negative. Teknologi kan både
bryte ned og åpne opp, sier han.
Et skrekkeksempel er, ifølge ham, restaurantkjeden A pplebees i USA , som planlegger
å innføre digitale menyer på hvert bord.
– Man bruker et nettbrett til å bestille og
betale. Etter det jeg forsto, skulle hver gjest
bruke ti minutter mindre tid på restauranten, slik at kjeden raskere kan få inn flere
gjester. Hæ!? På en restaurant skulle man
kanskje heller ville sitte ned ti minutter lenger, og ha mer menneskelig interaksjon.
V i er midt inne i denne utviklingen, me-
Vi har for eksempel
gjort en studie
på jegere. Det er
slike mer ekstreme
løsninger vi
jobber med.
”
ner Ericssons R ebecka C edering Ångström,
og forklarer at behovet for nye og bedre tjenester til de mobile skjermene er åpenbart.
V idere fremgår det i rapporten C onnected L ifestyles også at mennesker selv vil at
appene skal hjelp dem til å bli mer sosiale.
Tjenester for videosamtaler, som for eksempel Skype og Facetime, er noen eksempler på
dette (som også krever gode datanettverk).
Samtlige av de vi prater med, går ut fra
at det er nettopp den mobile skjermen som
kommer til å fortsette å vokse som et nav i
hverdagslivet.
– Muligens kan man tenke seg en fremtid
der man projiserer det visuelle mer. Å kunne
projisere informasjon og kanskje til og med
navigering på bilvinduet, er snart blitt en
virkelighet. For våre teknikere ville det for
eksempel være lettere å projisere bilder på et
egnet underlag der og da, i stedet for å bære
rundt på en klumpe te skjerm, sier Tomas
A hlström. ¶
Innovation
Telecom
20. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
10 trender
For 2014
1 Apper som forandrer samfunnet
Apper for alt fra shopping til innsending
av skademeldinger – å sjekke bussruter eller
kaloriinntak. Apper får en stadig mer
sentral rolle i vår hverdag.
2 Kroppen som passord
52 prosent av smarttelefonbrukerne sier at de
gjerne bruker fingeravtrykk i stedet for passord
for nettjenester. 48 prosent sier at de er
interessert i øyegjenkjenning til samme formål.
3 Mer selvbevissthet
40 prosent av smarttelefonbrukerne sier
at de vil at mobiltelefonen skal lagre alt de gjør
av fysisk aktivitet. 56 prosent ville at det skulle
omfatte blodtrykks- og pulsmåling ved hjelp
av en ring.
4 Dekning – overalt
Kravet om trådløst bredbånd overalt fortsetter
å vokse. Misnøyen når man mister mobildatadekning, er direkte stressende for enkelte.
5 Telefoner begrenser det digitale skillet
51 prosent av Internett-brukerne i verden mener
at mobiltelefonen er deres viktigste teknologiske
enhet. I land der det er vanskelig å få råd til en
datamaskin, kan en smarttelefon være det eneste
alternativet. Flere mennesker i verden kommer seg
på Internett takket være de moderne telefonene.
6
Nettets fordeler er viktigere enn ulempene
56 prosent av Internett-brukerne bekymrer
seg for sikkerheten og privatlivet på nettet.
Men bare 4 prosent sier at de bruker Internett
mindre på grunn av dette. Fordelene er mye større
enn risikoene for skader.
7 Video on demand
Vi velger stadig sjeldnere selv hva vi vil se,
til tross for større tilbud. Det slår Ericsson
ConsumerLab fast. I stedet ser vi på ting som andre
sier vi bør se på. Valgene tas altså etter
anbefalinger fra venner.
8 Bedre oversikt over databruk
48 prosent av Internett-brukerne bruker
en type programvare for å overvåke sin egen
databruk og oppkoblingshastighet.
9 Sensorer – overalt
60 prosent av brukerne tror at omgivelsene skal bli
like interaktive som nettet. Sensorer av ulike slag
skal finnes i sykepleien, i lokaltrafikken, i private
kjøretøy og i hjemmene deres, så snart som i 2016.
10 Pause og spille videre et annet sted
19 prosent av alt som streames, vises på telefoner
eller nettbrett. Flere kommer til å begynne å se et
program på datamaskinen, fortsette å se det på
telefonen, for til slutt å se det ferdig på TV-en.
Analyse: Ericsson ConsumerLab
Fremtid
med
lysets
kobber
hastighet
Case
Skanova
—
By Jerker Elfström
Photo Henric Lindsten
fiber
Orbion og moderselskapet Rela c om bindes
stadig tydeligere sammen. Sammen kobler de nå
sammen Sverige for å skape et fungerende og raskt
fibernett. Skills & A ttitude har truffet Relacoms
bilentusiast Morgan Kullander, som leder prosjektet med å lette overgangen fra kobber til fiber.
23. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Case
Fiber
immelen
har v ær t mørk lenge og et
spredt horisontalt regn pisker kaien utenfor R elacoms
hovedkontor i Marievik. N esten alle etasjene i den kolossale bygningen står tomme og det skyldes ikke bare
at klokken er langt over fem. T il tross for at kontoreiendommen ble bygd så sent som i 1982, skal den nemlig
rives om noen måneder for å gi plass til 60 000 kvadratmeter boliger.
H øyt oppe i 6. etasje lyser allikevel fortsatt flidens
lampe som et fyr i stormen. H erfra loser R elacom Sverige regjeringens bredbåndsmål på rett kurs – 90 prosent av Sveriges husholdninger skal ha tilgang til en
bredbåndshastighet på mer enn 100 megabits per sekund senest i 2020.
L edergruppen i R elacom vest har akkurat avsluttet
et tredagers møte der fiberutrullingen har vært et viktig
punkt på timeplanen. Bredbåndsmålet stiller store krav
til de som prosjekterer fiberinstallasjonene. Det gjelder
å gjøre det rett fra begynnelsen av, ettersom feil på et tidlig stadium kan bli svært kostbart å rette opp i ettertid.
Å trekke fiber
til de leilighetene som snart skal
bygges her, er en bagatell sammenlignet med å fylle Sverige med nedgravde fiberkabler.
– Det er et gigantisk prosjekt å få alt til å fungere,
det er mange ledd fra anbudssøknaden til vi skal stenge
butikken og levere det kunden forventer – og litt til, sier
Morgan K ullander.
Det er han som har det overordnede ansvaret for fiberutrullingen på R elacom, og som nå selv sitter igjen i
det avlange konferanserommet som med letthet svelger
20 store personer. H an er kledd i en svart skjorte under
en svart dress, men det finnes ikke noe svart i humøret
hans, til tross for lange dager ved møtebordet.
– Folk setter jo pris på det vi gjør, de står med åpne
armer og tar imot oss, mange på landet har ventet lenge
på dette. Det er også miljøbesparende, vi flytter jo ut virksomheter, slik at du kan ha et fungerende hjemmekontor
på en betydelig enklere måte. Du kan sitte i Ämtervik
med samme hastighet som hvor som helst i Stockholm.
I dag er det drøyt ti prosent av husholdningene i
landet som har en bredbåndshastighet på minst 100
megabits per sekund. Så det er enorme mengder fiber
som skal trekkes de neste seks årene.
24. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Morgan Kullander er
Relacoms ansvarlige for
utrullingen av bredbånd.
De siste årene har det blitt
mange mil i denne bilen
for å se til at prosjektet
går som planlagt.
Eksempel
Power
Bredbåndsmålet er, ifølge regjeringen, i bunn og
grunn et demokrati- og rettighetsspørsmål. Stadig flere
tjenester i samfunnet blir digitale, og det krever at bedrifter og husholdninger i alle deler av landet kan ta del
i disse. A lle skal for eksempel kunne gjøre forretninger,
holde kontakt med venner og familie, se på videoklipp
eller kommentere samfunnsspørsmål.
T idligere har man ofte valgt å legge fiber der forutsetningene har vært best. For å nå regjeringens mål må
R elacom og alle andre aktører jobbe bredere. I stedet
for å bare trekke fiber til et villaområde, forsøker man
å ta «alt» langs veien der fiberleggingen skjer.
Morgan har sin base på k ontoret i K arlstad, men
samtidig som R elacom graver ned fiber i hele Sverige,
gjør han en lignende reise over jorden. Det er ikke fordi
han elsker biler – i garasjen hjemme står en A C Cobra,
som Morgan kjører 5000 mil i tjeneste med hvert år.
– Jeg besøker både kunder og medarbeidere. Det
25. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Case
Fiber
Vi fremtidssikrer at
vi har rett
kompetanse
i bedriften.
er viktig å treffes, for kroppsspråket
sier ofte mer enn ord. Jeg forsøker
å motivere personalet gjennom engasjement og tydelighet. A lle medarbeidere skal føle at de vet eksakt
hvilke mål vi streber mot.
For å kunne realisere regjeringens
mål er nettopp medarbeiderne og deres kunnskap avgjørende. Bredbåndsmålet har ført til en oppblomstring
av bedrifter som vil trekke fiber. R elacom satset tidlig
på fiber og, her finnes allerede stor erfaring innenfor
prosjektering av fibernett. Men i takt med at fiberutrullingen blir mer omfattende, trengs det mer personale
med riktige kvalifikasjoner, og det er hard konkurranse
om riktig kompetanse i en fortsatt relativt smal bransje.
Derfor tok R elacom, i samarbeid med E ricsson og E ltel, sist høst initiativ til en ny utdanning av fiberplanleggere. Dette er en ettårig kostnadsfri utdanning i regi av
Yrkeshögskolan som gjennomføres av T eknologisk Institut i Upplands V äsby og G öteborg, og som til og med
omfatter praksis i felten hos R elacom og andre aktører.
Det første kullet med 20 elever begynte sist høst og kommer til å være ferdige planleggere til sommeren.
E n kollega på vei hjem kikker inn i konferanserommet
og veksler noen ord medMorgan om nettopp utdanningen. De er enige om at en praksisplass på R elacom skal
føre til ansettelse.
– V i fremtidssikrer at vi har rett kompetanse i bedriften. Wayne G retzky sa at «en god hockeyspiller befinner
seg der pucken er, og en fantastisk hockeyspiller befinner
seg der pucken kommer til å havne», sier Morgan.
N oen som lenge har befunnet seg der fiberpucken nå
har havnet ,er en av R elacoms største kunder, Skanova.
De investerte i fiber til større bedrifter allerede rundt århundreskiftet, og noen år
senere til offentlige boliger og store eiendomsbesittere.
”
D e driver i d
a g Sveriges største åpne
nett, som er tilgjengelig for alle teleoperatører, og de har i prinsippet 100 prosent av markedet når det gjelder det gamle kobbernettet.
De metalltrådene kommer dog ikke til å kunne takle fremtidens tjenester, hvor filmer og
annen tung datakommunikasjon raskt spiser
opp båndbredden. I Skanovas langsiktige fibersatsing, hvor man innen år 2020 skal ha
50 prosent av markedet, er R elacom en av
flere entreprenører bedriften benytter seg av.
– Sverige ligger i tet i E uropa når det gjelder rasjonell fiberlegging. Det mest spennende sammenlignet med andre land, er
konkurranseforholdene. H er har vi 180 bynettverk og andre netteiere som driver frem
fiberutviklingen. Den måten vi og entreprenørene arbeider på, har vi ikke sett maken
til siden kobbernettet ble utbygd på 1960og 70-tallet. V olumene er enorme, sier K aj
Werner, som er infrastruktursjef i Skanova.
I år planlegger Skanova å bygge ut fiber
til cirka 70 000 eneboliger over hele landet.
I det nordlige Sverige har byne ttverkene
kommet lenger enn i sør og det finnes ofte
allerede en god infrastruktur. Men det
finnes også grisgrendte strøk langt fra
byene som vil fiberlegges. Det dannes
bygdelag som selv tar k ontakt med
Skanova og R elacom. Utfordringen er
å bygge med både kvalitet og lave kostnader. Jo billigere, desto lengre ut kan
fiberen trekkes.
– Det finnes en stor drivkraft ute i
bygdelagene, noen har en gravemaskin
hjemme og de kan gjøre en del av arbeidet selv. Men de betaler jo allikevel
ganske mye, så de har re tt til å stille
krav. Det er viktig at våre leverandører
jobber med kvalitet, slik at vi får fornøyde kunder. Det
kan dreie seg om alt fra hvor man setter fibermottakeren
i boligen, til hvor lang tid du må være hjemme fra jobb
under installeringen, sier K aj Werner.
E t annet a v gjørende
moment når Sverige fiberlegges, er dokumentasjon. Det er der O rbion kommer inn i bildet. N år R elacom har installert fiber hos for
eksempel et bygdelag, dokumenterer O rbion alt arbeidet
inn i Skanovas system, så de kan holde rede på alt utført
arbeid og vet nøyaktig hvor fiberkablene ligger. A t samme konsern har kompetanse i hele kjeden av arbeidet er
åpenbart en styrke.
– Dette er særdeles viktig, for når fiberen er på plass,
havner vi jo i en forvaltningssituasjon. Da må det finnes
en sporbarhet i tilfelle noe går i stykker. Det er jo ikke
bare å grave det ned og tro at det fungerer i all evighet,
sier Morgan.
K lokken er over åtte og regnet har brått gitt seg utenfor vinduet. Morgan skal videre til G ävle allerede i kveld
for å delta i et nytt ledermøte i morgen. N ye mil skal
tilbakelegges for å lykkes med regjeringens mål om å
fiberlegge Sverige innen år 2020.H ans magefølelse sier
at R elacom og de andre aktørene kommer til å lykkes.
– A bsolutt, hvis vi holder samme takt som vi gjør nå,
klarer vi det. ¶
Kaj Werner er
infrastruktursjef på
Skanova, og ser at
Sverige ligger bra an
når det gjelder fiber
sammenlignet med
andre land.
27. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
28. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Career
Management
Det kalles IRL, in real life, og består
av alt det som skjer utenfor nettet.
I en tid der det personlige møtet trenger
en egen Twitter-kompatibel term, mener
enkelte at det som virkelig driver
samfunnet fremover, er det mest analoge.
Nettverkenes
tid er nå
Av Henrik Ek
Illustrasjon Phil Bliss / Theispot
vem som får sin søkn
ad
øverst i b unken før en rekruttering, er sjelden tilfeldig. N avnene
som nevnes under møtene førkonsulenttjenester innhentes, er ikke
resultat av et oppslag i Gule S ider,
det kan vi love.
S verige er ikke lenger i samme
grad et land som er avhengig av
lønnsarbeid som kontrolleres ved
hjelp av et stemplingsur.
E t globalt sett åpnere marked
har ført til en mer prosjektorienter t utvikling – det
handler om en nysatsing her eller en innstramning der.
E t markedsfremstøt hit og en omprofilering dit.
I et slikt marked er rett kompetanse på rett plass
uvurderlig.
Med andre ord, i et slikt marked er det å være mest
synlig og kjenne de riktige personene uvurderlig for
individet.
– D et handler om å sette seg mål for hva man vil
29. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Career
Management
gjøre, og siden tenke på hvordan man skal komme
dit. Hva man er ute etter og hvordan man skal profilere
seg, sier D aniel S köld, forfatter av boken Nätverkande.
Han er selv egentlig selger, men jobber i dag mest
med å coache mennesker som er virksomme nettopp
innenfor områdene salg og nettverksbygging.
Termen nettverk er allemannseie, og nettverkstreff
er selvsagte innslag overalt. Men det er langt ifra alle
som mestrer kunsten å bygge nettverk.
D et handler om å skaffe seg et kontaktnett av mennesker som man kan dra nytte av, og selv bidra med
noe i retur. Å finne andre som også virker i det stadig
foranderlige markedet i vårt moderne samfunn.
– Men det handler ikke om å dele ut visittkort til alle
du møter. Jeg kan komme hjem fra treff med lommene
fulle av visittkort, men jeg har ingen anelse om hvem jeg
har fått dem av eller hvorfor, sier D aniel S köld.
S trategiene for nettverksbygging varierer avhengig
av bransje, men mye er universelt.
N ettverk bygger på gjensidig engasjement.
D et handler ikke om å selge seg selv hele tiden.
E n vennlig grunninnstilling er avgjørende.
Johan Cahling,
36, fra Gävle, har bygget hele sin
karriere rundt en nettverkstankegang.
I dag er han varaformann i hockeyklubben Brynäs
IF , der han har som oppgave å finne utviklingsmuligheter for klubben og varemerket.
– Jeg har selv aldri sett det som nettverksbygging i
tradisjonell forstand. Jeg liker ikke å mingle. Jeg liker
ikke å selge meg selv. Jeg liker samtaler. Jeg forsøker å
lytte, og så langt som mulig bare ta på meg prosjekter
der jeg oppriktig vil den andre partens beste. Jeg har
merket at det har gjort at folk heller kommer og klapper
meg på skulderen enn det motsatte, sier han.
I flere år har han drevet ulike prosjekter, fremfor alt
innenfor event og event marketing.
N ettverket sitt beskriver han som et nettverk bestående av kvalitet, ikke kvantitet.
D enne innstillingen har han nå tatt med seg til en av
svensk hockeys mest kjente klubber og et sportsmarked
som tradisjonelt sett bare har gått ut på å selge så mye
reklame som mulig.
– Jeg vil at Brynäs skal tørre å være mer. Min jobb
innebærer å finne nye kontaktflater og gjøre oss mer
attraktive for andre. Hvorfor skal man ville samarbeide
med Brynäs? F olk skal synes at vi er interessante og
komme til oss fordi vi er vi.
Han nevner et samarbeide med Unicef som det første gode eksemplet på en sånn tenkning.
Brynäs er den fjerde klubben i verden som inngår
avtale med denne veldedighetskjempen. D e andre er
F C Barcelona, O lympiakos F C og Manchester United.
– Hvordan? D et handler om at jeg har vært i kontakt
med Unicef i flere år i ulike sammenhenger, sier Johan
Cahling.
A t kvantitet definitivt ikke er like viktig som kvalitet,
er D aniel S köld den første til å skrive under på.
– K valitet står for folk du liker, som du kan hjelpe
og som kan hjelpe deg. K anskje er det dine nærmeste
venner, sier han.
– D et pleier aldri å være et problem at ens venner
Daniel Sköld (til
venstre) og Johan
Cahling (under) har
begge bygget sitt
yrkesliv rundt nettverksbygging. Foto
Tommy Jansson
inngår i et yrkesnettverk. Tvert imot. Jeg har sett personer få jobb hos en konkurrent i stedet for hos en venn,
ettersom de ikke har vært tilstrekkelig tydelig med sitt
vennskap, sier D aniel S köld.
Han mener at det er viktig av flere årsaker å informere sine absolutt nærmeste venner om hvor man står
og om hva man kan. Han kaller det å utdanne dem.
– D et handler også om at de bør forstå hva man gjør.
Man må omgi seg med mennesker som forstår en. E n
person som lever denne typen liv, kan av og til støte på
problemer, da et altfor ivrig engasjement kan støte bort
enkelte mennesker.
D aniel S köld nevner ordet «jante» i forbindelse med
begrepet målbevissthet. Men han poengterer at man
selv i S verige har fått mer forståelse for dem som vil
gjøre karriere.
– F ør fantes det kun to alternativer som var OK når
det kom til å ha mye penger – du skulle enten ha vunnet
i lotto eller ha vært god til å sparke fotball. Men samfunnet har endret seg. V i har også kommet til et punkt der
det er OK å realisere seg selv. ¶
30. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Daniel Skölds
g u ide til su k sessf u l l
n ettv er k sbyg g in g :
I starten
Man må naturligvis ha et mål og
en strategi. Målet er senere å skape et
bestående inntrykk og etablere en
relasjon med mennesker. Sosiale medier
er bra, men de slår aldri det personlige
møtet. Du kan i prinsippet bygge nettverk i en begravelse, hvis sammenhengen
er den rette. Men det er selvsagt ikke
alltid enkelt å bare gå frem og presentere
virksomheten din ved en slik anledning.
Den vanligste feilen folk gjør når de tar
kontakt, er å snakke for mye om seg selv.
Snakk i stedet om den andre personen,
flytt fokus til dem og still oppriktige
spørsmål. Mennesker snakker aller helst
om seg selv, men en person som lytter,
anses som dyktig til å konversere, selv om
det faktisk har vært en monolog.
Nøkkelpersoner
Du kan se hvem det er som står med
ryggen mot baren, ved at det finnes en liten
gruppe mennesker som står i halvsirkel
foran den personen. N økkelpersoner får
alle andre til å le når de selv ler. De utgjør
det man kan definere som et sentrum for
innflytelse i et rom. Det er slike mennesker
du i første rekke vil presentere deg for.
Oppretthold
kontakt
I hodet har vi klokkertro på at vi kan
holde nettverket vårt aktuelt. Customer
relationship management, CR M, er noe
jeg anbefaler varmt. Det kan innebære
at man oppsummerer et møte ved hjelp
av notater i Excel eller i dedikert CR Mprogramvare. Det handler om å følge opp
kontaktene i nettverket ditt, holde rede
på hva de gjør og invitere på lunch
iblant. I praksis kan du tenke slik: Du har
sett at et nybygg er på gang i nabolaget.
Det skal bli et kontorbygg. Du har fem
venner i ditt nettverk som jobber med telefoniløsninger, og du skjønner at dette er
en potensiell gullgruve for noen av dem.
Da kan du sende en e-post med et tips.
På denne måten viser du at du tenker
på dem. Det er et biologisk trekk hos
mennesker å ville hjelpe dem som
tidligere har hjulpet en selv.
Psykologi
Mennesker er flokkdyr som i bunn og
grunn er ganske vennlige. Det handler
derfor om å være hyggelig mot alle du
møter eller snakker med. Også telefonselgere. Hvis man selv begynner å bli
unnvikende mot andre, bygger man
underbevisst opp en angst for å
ta kontakt med andre mennesker.
V i må derimot også verdsette vår
egen tid. Du har et mål med nettverksbyggingen din, og derfor må du være
oppmerksom på om den du snakker
med, er en kvantitetsperson eller
en kvalitetsperson.
31. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Case
Motorola
—
By Lars Frank
Sikrer
dekning
gjennom
tunnelen
Har du kjørt bil i Norge, så har du med sikkerhet
også kjørt gjennom noen av landets tusen tunneler.
Da er det også lett å forstå betydningen av Orbions ekspertise
på mobildekning i tunneler, når Norge nå er i ferd med
å bygge sitt nye nett for nødkommunikasjon, Nødnett.
32. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Hvordan fungerer
nødnett?
1
Nødsamtalen når en
av Nødnetts kommunikasjonssentraler,
som kommuniserer
med redningspersonalet via nettet.
2
Takket være Nødnett
kan samtaler foretas over
geografiske grenser og til
alle typer av utrykningskjøretøy. Dessuten foregår det via sikre linjer,
som ikke kan avlyttes.
3
Foto: Getty Images
En ulykke inntreffer
– og 110 (brann), 112 (politi)
eller 113 (ambulanse)
blir oppringt.
33. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Case
Motorola
Sverige har R akel , Finland V ir ve og D anmark Sine. Snart kommer også N orge til å kunne bruke
sitt nye digitale system – N ødnett – fullt ut. I 2015 skal
N orge ha et nytt og sikrere nett for nødkommunikasjon,
takket være den utbyggingen som Motorola Solutions
nå leder.
I 2004 tok de norske myndighetene beslutningen
om at det nye nettet skulle bygges, for bedre å kunne
imøtegå de operative og sikkerhetsmessige kravene.
K ontrakten med hovedleverandøren N okia Siemens
N etworks (N SN ) og underleverandøren Frequentis og
Motorola Solutions ble undertegnet i desember 2007.
I 2012 tok Motorola over roret fra N SN , som valgte å
ikke gå videre med prosjektet. H arald V assal er sjef for
prosjektet ved Motorola Solutions og kan konstatere at
det store endringsarbeidet nå går fremover i henhold til
planen. Forsinkelsene og avisskriveriene som pågikk i
starten, har avtatt, og der nettet er tatt i bruk, er kommentarene positive.
– D enne utbyggingen er viktig for hele lande t, og
N ødnett står sterkt og møter respekt fra alle involverte.
Såvel kommuner som andre operatører hjelper oss. A lle
vet at det er et viktig formål, sier H arald V assal, som
kom inn i prosjektet i august 2012.
Var det en selvfølge å ta over ansvaret som hovedleverandør i prosjektet?
– D et var den eneste riktige løsningen. D et føltes helt
riktig å ta over dette.
Men det er mye som må fungere og mange kontakter
som skal tas. D ialogen med politikere, operatører, kommuner, politi og redningstjeneste må fungere.
– H ele samfunnet er involvert i dette, konstaterer
H arald V assal.
E n stor utfordring er å få dekning i de mange og lange veitunnelene i N orge. D et er fremfor alt derO rbions
ekspertise har vist seg verdifull.
– R essursene fra O rbion er svært gode, spesielt når
det gjelder tunnelinstallasjoner. D er har de stor kompetanse, og det har vært svært vellykket. V i setter høye
kvalitetskrav, og O rbion tilfører høy kvalitet, sier V assal.
Harald Vassal, sjef for
prosjektet med Nødnett
i Motorola Solutions
og Orbions sjef i Norge,
Anne Solveig Olstad.
Foto: Joel Nilsson
Fakta: Utbyggingen
I 2015 skal det være dekning i hele Norge.
Utbyggingen foregår i ulike regioner og i
ulike etapper.
Fase
Fase
Fase
Fase
Fase
Fase
0: Osloområdet: I drift siden 2010.
1: Øst: I drift siden november 2013.
2: Sør: Basestasjoner og tunneler bygges og installeres nå.
3: Vest: Basestasjoner og tunneler bygges og installeres nå. Ferdig 2014.
4: Midt-Norge: Utbygging pågår. Ferdig 2014.
5: Nord-Norge: Utbygging pågår. Ferdig 2015.
34. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Men dekningen betyr ingenting hvis utrustningen
i politiets, brannkorpsets og ambulansenes biler ikke
fungerer.
– Installering av radioutstyr i bilene harO rbion vært
en viktig del av som prosjektledere.
Prosjektet er inndelt i ulike faser, med en fase for
hvert geografiske område i N orge. I flere av disse geografiske områdene har nettet blitt tatt i bruk, og responsen er Motorola stolt av. Brukerne er svært fornøyde og
synes det fungerer.
– I områdene der nettet er tatt i bruk, kan andre nett
legges ned og alle bruke dette avlyttingssikre nettet. D et
har blitt helt annerledes sammenlignet med tidligere,
da man hadde separate systemer for politi, helsepersonell og brannvern, i tillegg til lav systemsikkerhet.
O mkring 250 ulike nett kan legges ned når vi er ferdig
med utbyggingen.
– N år andre hører at det fungerer godt, så vil de jo
straks også ha en utbygging selv. D iskusjonene har vært
mange og positive, for eksempel på Twitter.
Er dette en herlig revansje med tanke på klagene i
begynnelsen?
– D et har vært mye diskusjon om teknologivalget.
TE TRA -teknologien er god ut fra det staten har bestilt,
og det er herlig å kunne vise at det fungerer veldig godt,
spesielt i de byene som ligger i en dyp dal.
O rbion er også innleid av N etCom i N orge for å hjelpe dem med å behandle forespørsler om plass i N etComs basestasjoner.
Så indirekte er det også en viktig grunn til at N ødnett
skal kunne lanseres i tide.
– D et har blitt en betydelig forbedring der, og O rbion
har kommet inn bra i oppdraget. D et merkes at de har
satset store ressurser på den delen. N etCom står for
cirka ti prosent av våre stasjoner, og vi må ha full dekning før vi kan starte. Så uten et godt samarbeid med
både N etCom og de andre operatørene blir det ingen
lansering, sier H arald V assal. ¶
35. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Holdbart
for
fremtiden
/
Flere må se over huset sitt og tenke
like mye på miljø som design når det
kommer til materialvalg.
Snart ser vi flere grønne hjem og selvforsynte bydeler.
– Vi bygger hus med nullutslipp
som skal fungere for masseproduksjon, sier Rene
Oehlerking i
byggefirmaet
Garbett Homes.
36. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Innovation
Power
—
By Henrik Ek
* = Energitapene fra et nullenergihus er små og tilsvarer
passivhus. Dessuten tilfører bygningen eller eiendommen
like mye eller mer energi per år sammenlignet med forbruket.
Innovation
Power
asd ar City utenfor
A bu D habi skulle bli
det bankende hjertet i en grønn fremtid for hele verden.
Planen var å gjøre byen selvforsynt med energi ved hjelp
av sol- og vindkraft, og i skissene fantes det også en nullvisjon for avfall og karbondioksidutslipp. Masdar skulle bygges på et platå, og under de tte
skulle små, elektrisk drevne kapsler transportere innbyggerne fra A til B – kollektivtrafikk i form av private
kjøretøy.
D et var heller ikke noen fjern utopi da byen ble tegnet av arkitektene ved det britiske N orman F oster i
2006. T anken var hele tiden å få Masdar City ferdig til
2015 eller 2016. T eknologien eksisterte, mente man. O g
fantes den ikke, så kunne den lages ved hjelp av riktige
investeringer.
D et var en fin tanke på mange vis.
A t A bu D habi – som sitter på omkring åtte prosent
av verdens oljereserver – skulle gå i teten for bærekraftighet føltes som et friskt pust, en måte å gi noe tilbake
til verden.
Men det handlet heller ikke om et prosjekt for Masdars egen del; Masdar Institute of S cience and T echnology skulle bli et sentrum for forskning som hela verden
skulle kunne ta del i.
– Vi kommer til å posisjonereA bu D habi som et sentrum for fremtidig energi, sa sultanenA hmed al Jaber,
adm. dir. for Masdar-prosjektet, til Time Magazine allerede i 2008.
– D et vi erfarer i Masdar, vet ingen annen noe om
ennå, fortsatte han.
Men det som fra begynnelsen av ikke virket utopisk,
ble tross alt en utopi til slutt. D en økonomiske krisen
året etter rammet byen hardt, og målsetningen om å
ferdigstille Masdar City er nå forskjøvet til 2020–2025.
O g dette med transportkapsler under byen er en av flere
ideer som ikke kommer til å realiseres.
Men et eller annet sted er også dette en av de lærdommene sultanen snakket om.
A lt fra kjøleskap til tørketromler kan styres med en
telefon. D ører kan låses, lamper slukkes og alarmer ak-
tiveres ved hjelp av noen enkle
tastetrykk, hvor enn i verden du
befinner deg.
F or mange er nettopp dette
fremtidens smarte hjem – høyteknologisk utstyr. N oe som er
sant, for all del, men det handler
heller om forminsket strømforbruk og et skifte bort fra fossilt
brensel.
A llerede i 2013 ble et hjem
med såkalt nullutslipp presentert i byen H erriman i U tah.
D et fjellrike U tah har en middeltemperatur om vinteren på
omkring −4 grader celsius. O m
sommeren stiger denne til over
35 grader. Med andre ord innebærer det en temperatur på linje
med et litt mer ekstremt MidtS verige.
Ved hjelp av smart, skjult teknologi og ganske enkle justeringer i konstruksjonen har byggefirmaet Garbett H omes blitt
belønnet med et null av HERS
(Home efficiency rating system),
ettersom det er nettopp selvforsynt med elektrisitet.
S elve reisverket er de t første steget. Med færre, kraftigere bjelker blir det både færre
sprekker der kald eller varm luft
kan ta seg inn, og tykkere vegger
med mer plass til isolasjon.
Y tterveggene i huset har fått isolasjon blåst inn fra
innsiden og alle sprekker er tettet med et silikonlignende materiale. D e doble vinduene har argongass mellom
rutene for ekstra isolasjon. D et er i utgangspunktet et
lufttett hus.
– Men luften i dette huset er like ren som i en operasjonsstue, sier R ene O ehlerking i et intervju med nettstedet T echH ive.
Ventilasjonen – klimaanlegg om sommeren og varme om vinteren – bygger på et eget 95 prosent effektivt
system (95 prosent av energien som brukes, går direkte
til å skape en behageligere temperatur).
– Men det står på stand-by det meste av tiden, sier
O ehlerking for å understreke at huset holder ekstremt
godt på varme og kulde, uavhengig av utendørsklimaet.
På t aket er det montert 40 solcellepaneler som genererer 10 kilowatt elektrisitet. Gjennom disse panelene pumpes også vann som gjør at varmtvannsberederen
ikke drar like mye strøm til oppvarming av vannet. D e dyre solcellene belaster heller ikke huseierens økonomi. D e tilhører strømleverandøren som sto for monteringen, og huseieren betaler bare for strømmen som
brukes (som igjen er billigere enn strøm fra strømnettet).
Man følger og styrer det hele via en skjerm i hjemmet
eller ved hjelp av mobilen.
– D ette systemet slutter sirkelen når det gjelder forbruket. D et genererer for eksempel beskjeder til brukeren som: «D u bruker X prosent mer energi nå enn i
fjor. T rykk her så justerer vi det», sier kraft- og solcelleselskapet Vivints innovasjonssjef, Jeremy Warren, til
T echH ive.
38. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Med disse
strømdrevne kapslene
skal du ta deg frem
i Masdar City.
– Markedet klapper seg selv på skulderen for at vi
har utviklet fjernstyrte hjem. Vi synes det er viktig å se
lenger frem enn som så. Vi vil gi huseieren informasjon
som han eller hun kan agere ut fra, sier han videre.
H uset det gjelder er ifølge byggefirmaet ikke dyrere
å bygge enn noe annet hus i dag. D et er utviklet for å
kunne skaleres opp til hele lokalsamfunn.
Men det er en årsak til at huset ble bygget i U tah, på
samme måte som Masdar City settes opp på en ubebodd
plass utenfor A bu D habi.
I d a g b or over halvparten av verdens befolkning
i storbyer. I disse ferdigkonstruerte storbyene er det
umulig å bygge hus med nullutslipp. D er går det ikke
an å herme Masdars Citys smale gater og vindtunneler
(for å lage skygge og frisk luft i ørkenvarmen), uten først
å gå hardt til verks med en bulldoser. I USA , landet som ifølge eget utsagn forbruker 19
prosent av verdens energiressurser, har dette ført til en
langsom, men tydelig utvikling.
D elstaten T exas er for eksempel den delen av landet
flest amerikanere flytter til, og analytikere hevder at det
er av økonomiske årsaker. D et har blitt ekstra tydelig etter
bankkollapsene i 2008 og den påfølgende finanskrisen.
– Å kjøpe et hus var ikke noe jeg tenkte på da jeg kom
til A ustin (en by i T exas), sier for eksempel T ara Connolly til Time Magazine.
Connolly er født og oppvokst i N ew York og bodde før
flyttingen på 50 kvadratmeter sammen med kjæresten
i B rooklyn, der de betalte cirka 13 000 svenske kroner
i måneden.
– H er ser man 20-åringer kjøpe hus, legger hun til.
T eorien som T ime magazine går ut fra, er at økonomi
og behov vil avurbanisere USA og således gjøre landet
mindre avhengig av fossilt brensel.
– D et var vanskelig å starte egen bedrift i N ew York.
K ostnadene var høyere og mulighetene færre, sier Casey Colando, som har studert alternativ energi ved S tate
U niversity of N ew York og også har flyttet til T exas.
D er monterer han solcellepaneler og vindturbiner i
det glisne nabolaget, og tjener penger på det.
– Jeg har ikke sett meg tilbake, sier han.
H vordan Masdar City kommer til å se ut når den
står ferdig, gjenstår å se. F orskningsinstitutter har allerede flyttet inn og det oppdages stadig nye fordeler
og problemer, noe som tross alt er en del av formålet
med denne byen.
D en gamle ideen om at man
ikke skal ha noen rullende kjøretøy i gatene, er byttet ut med
tanken om å bare tillate elbusser. N oe må også gjøres med solcelleparken, som iblant dekkes
til av sandstormer.
A lt er ikke perfekt, men hvis
man kan gjøre noe i A bu D habis
ørken eller i det fjellrike U tah,
da er unnskyldningene ikke annet enn unnskyldninger på de
fleste andre steder i verden. ¶
39. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Dette systemet
slutter sirkelen
når det gjelder
forbruket.
”
After work
Talk
—
By Henrik Ek
Photo Joel Nilsson
Kjærlighet på avstand
Det tar 11 timer bare å ta seg frem til tedet
s
for hobbyen hennes. Men lykke kan ikke
måles i tid. I finske Lappland står Susanna
Nurmis kjæreste eiendel – snøskuteren.
Hva ville du kjørt bil i 11 timer for? Mammas
80-årsdag? Cupfinalen? Se Justin Bieber? For
Susanna Nurmi er svaret enkelt – å kjøre snøskuter.
Det finnes ifølge henne ingenting som kan
sammenlignes med å fyke over sjøene og gjennom skogen på en 600-kubikks Arctic Cat F6.
Og det sammen med familien og glade venner.
– Det begynte for 15–16 år siden, sier Susanna
Nurmi, konsulent på Orbion i Vanda utenfor
Helsingfors.
– Foreldrene mine hadde snøskutere på hytten på 1980-tallet. På 1990-tallet begynte jeg
også å kjøre og ble mer og mer interessert.
– Vanligvis kjører vi bare ut fordi vi elsker å kjøre skuter. Vi drar på dagstur og tar med oss matpakke. Det er litt avhengig av været hvor lenge vi
kan være ute. Hvis det er minus 20 grader, er det
ikke like gøy, sier hun med et flir.
På grunn av avstanden er det bare i julen, vinterferien og påsken hun har mulighet til å reise
til Lappland for å leve ut sin ville side.
– Jeg kjenner noen folk som har snøskuter
selv her i Helsinki-traktene. Det går an, men ikke
hvis vinteren er som de siste årene. Vi får ikke
nok snø.
På Orbions kontor i Vantaa kjenner kollegene
godt til scooterinteressen hennes.
– Noen ganger er det fint å ha en hobby som
er langt fra det du gjør på jobb. Jeg kan slippe
jobben helt når jeg kjører snøskuter, og kommer
tilbake etter ferien som en mer uthvilt person.
Har du lyst til å prøve å kjøre skuter andre
steder?
– Ja, jeg drømmer om å få til noen turer. Jeg
leser skuterblader, og har sett at det er fine steder i Sverige jeg gjerne skulle reist til. Å få tatt en
snøskutertur i Canada er også en drøm. ¶
40. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Navn: Susanna Nurmi
Alder: 45 år
Bosted: Helsinki
Yrke: Telekomkonsulent
hos Orbion i Finland
i ett år.
Karriere: Har tidligere jobbet med blant
annet ICT-løsninger
hos Global Procurement
og før det hos en finsk
mobiloperatør.
i
Information
Orbion
Dette er Orbion
Selskapet som viser Skills & Attitude
i alt de foretar seg.
Orbi on Consul ting er et n ordisk tek nologikonsulentselskap som tilbyr tjenester innenfor nettinfrastruktur for telekom og kraft. G jennom å
kombinere erfaring og spisskompetanse med fleksible
leveransemodeller hjelper vi våre oppdragsgivere å utvikle, prosjektere, igangsette og drive nettinfrastrukturprosjekter.
Vi tilbyr løsninger i form av kompetanseforsterkning
og prosjektgjennomføring, samt det vi kaller funksjonsoppdrag, dvs. der vi tar ansvar for hele eller deler av
oppdragsgivernes interne prosesser. G jennom R elacom-konsernets samlede kapasitet har vi til og med
mulighet til å ta på oss «managed service»oppdrag innenfor nettinfrastruktur.
Vi er ua vhengige av teknikk og
partnere, og blant våre kunder finnes netteiere, operatører, systemleverandører og kraftprodusenter. Vi
jobber til og med for entreprenører og
som partnere for andre konsulentbyråer.
Orbi on C onsul ting ble grunnlagt våren 2011
da R elacom Consulting i S verige og Cura Consulting i
N orge ble slått sammen til en ny, samlet konsulentorganisasjon. I januar 2012 etablerte vi vår virksomhet i
Finland, og i mai samme år ervervet Orbion Consulting
deler av telekomvirksomheten fra Pöyry Oy. I slutten av
2012 startet vi konsulentvirksomhet i D anmark, som
drives som en del av vår svenske organisasjon.
Orbion kobler sammen generasjoner gjennom å tilby tekniske konsulenttjenester innenfor design,
konstruksjon og drift av nettinfrastruktur. Vi
hjelper våre oppdragsgivere med å identifisere organisatoriske og tekniske hindrinCombining
ger og styrker dermed deres forutsetninSkills
ger for fremgangsrik utvikling og drift av
and Attitude
nettinfrastruktur.¶
We keep
our promises
Vi holder alltid det
vi lover – og vi
lover aldri mer
enn vi kan holde.
Vi sier det
som det er
– uten
omsvøp.
Open and
honest
communication
Visjon og
verdier:
Gjennom å fortjene kundens
tillit hver dag vil Orbion Consulting være en
profesjonell og troverdig
partner og leverandør av tekniske
konsulenttjenester som hjelper våre kunder
å lykkes i en stadig mer oppkoblet verden.
Denne tilnærmingen gjenspeiles
i våre verdier.
Proactive
engagement
Vi kombinerer høy
teknisk kompetanse med
en løsningsorientert
innstilling – vi hjelper
deg med å lykkes!
Vi er fremoverlente og vi setter
alltid oppdragsgiverens beste i første
rekke – vi får ting til å skje.
42. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Erik Oldmark
CEO
erik.oldmark@orbionconsulting.se
Anne Solveig Olstad
Country Manager Norway
anne.solveig.olstad@orbionconsulting.no
Frey Lindroos
Country Manager Finland
frey.lindroos@orbionconsulting.fi
Roger Mobrin
Country Manager Sweden
roger.mobrin@orbionconsulting.se
Alexander Pigall
Fulfillment Manager
alexander.pigall@orbionconsulting.se
Roger Marminge
Sales, Marketing & Portfolio Manager
roger.marminge@orbionconsulting.se
43. C o m b i n i n g S k i l l s & A t t i t u d e 2 0 1 4
Connecting
generations
orbionconsulting.no