Rapportering for Miljø og utvikling 2002 Innholdsfortegnelse Side

Transcription

Rapportering for Miljø og utvikling 2002
Innholdsfortegnelse
Side
Grunnforskningsprogrammer
Biologisk mangfold - dynamikk, trusler og forvaltning
Klima og klimaendringer
2
12
Handlingsrettede programmer
Det multilaterale systemet på utviklingsområdet
Forurensninger; kilder, spredning, effekter og tiltak
Landskap i endring, bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser
Globalisering og marginalisering – Utviklingsveier i Sør med mer
Polarforskning/Arktisk lys og varme
Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utv.
Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi
Sentral- og Øst-Europaprogrammene
U-landsrelatert fiskeriforskning
Villaksprogrammet
Effekter av og tilpasninger til klimaendringer
Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten
22
33
47
68
109
119
127
143
157
171
179
184
Stipend
Stipendprogram for kvinnelige miljøvernforskere
Stipendprogram for miljø- og utviklingsforskning
193
198
Prosjekt- og miljøstøtte
Bedriftenes samfunnsansvar
Demografi
Fri prosjektstøtte
Miljørett
Støtte til norske forskeres u-landspartnere
Forskningssamarbeid Sør-Afrika - Norge
207
211
219
228
235
240
Svalbard Science Forum
Marine ressurser, miljø og forvaltning
247
254
1
Biologisk mangfold – Dynamikk, trusler og forvaltning
1. Programmets mål
Hovedmål
Å bedre kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig bruk av biologiske ressurser og bevaring av
naturens egenart og mangfold.
Delmål
• Å oppnå en nærmere kobling mellom forskning og overvåking
• Å styrke flerog tverrfaglig samarbeid som redskap for problemløsning.
• Å styrke internasjonalt forskningssamarbeid.
• Å styrke rekrutteringen til og kompetansen i taksonomisk forskning.
• Å styrke den nasjonale kompetansen innen metodikk
• Å styrke kompetansen på biologisk mangfold i u-land.
Varighet og finansieringsplan
Varighet: 1998-2007
2000
Tabell 1.
Budsjettbehov
for
Forskningsprogr
am om biologisk
mangfold Dynamikk,
trusler og
forvaltning, i
mill. kroner pr.
år:År
Budsjettbehov
25.0
uttrykt i
(14,1)
programplanen
(reelle
bevilgninger i
parentes)
2001
2002
senere år
Totalt
27.0
(18,7)
27.0
(19,5)
27.0
255.0
Faglige prioriteringer 2002
• Effekter på biologisk mangfold av kommersielt fiske.
• Økosystemnivåforskning. Både samfunnsfaglige og naturvitenskapelige problemstillinger
prioriteres for å analysere bruk og inngrep i natur. Særlig interessant er forskning omkring
koblinger mellom naturtyper og funksjoner.
• Tverrfaglige prosjekter. Samfunnskrefter og biologisk mangfold i norske økosystemer.
Samfinansiering av prosjekter med programmet Landskap i endring.
• Forvaltning av mangfoldet, herunder verdisetting av økosystemtjenester og natur.
Biologisk mangfold-programmet har et overordnet ansvar for ikke-ressursarter. Utvikling
av nye styringsmodeller og -redskaper for forvaltning av natur er prioritert.
2
•
•
Forskning rettet mot økologiske effekter av utsettinger av genmodifiserte organismer, og
forskning som omhandler uønskede effekter av genteknologi og slike effekters
innvirkning på naturlige økosystemer og naturtjenester.
Introduksjoner av fremmede arter.
2. Aktivitetsrapport
Gjennomførte aktiviteter
Programkonferanse 11.-12. februar på Radisson SAS Plaza Hotel, Oslo. Hele programmets
prosjektportefølje var representert i form av foredrag eller poster. Det var spørsmålsrunder
knyttet til hvert enkelt foredrag og plenumsdiskusjoner etter bolker av foredrag innenfor
samme tema. Det var bra oppslutning om arrangementet med over hundre deltakere,
hovedsakelig programmets forskere, men også noen personer fra miljøforvaltningen og
miljøvernorganisasjonene. Akvariet i Bergen sitt prosjekt om introduksjon av den
amerikanske hummeren i norske farvann, ble omtalt på en helside i VG på konferansens første
dag. Programstyret var fornøyd med konferansen.
Programstyret hadde 3 møter i 2002: 13. februar, 16. august (telefonmøte) og 27.-28.
november (søknadsbehandlingsmøte). I tillegg ble det avholdt et felles telefonmøte med PSLandskap i endring mandag 30. september i anledning utvelgelse av skisser til
økosystemprosjekter som skulle gis anledning til å levere fullstendige søknader (se punkt d)
nedenfor).
Programmet lyste ut midler med frist 15. juni 2002. Det kom inn 74 søknader til
Biomangfold, samt 10 skisser til prosjektsøknader innenfor tverrfaglig økosystemforskning –
se punkt d) nedenfor.
Behandling av store, koordinerte og tverrfaglige økosystemprosjektsøknader med formålet
samfinansiering fra programmene Biologisk mangfold og Landskap i endring.
Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 2000, 2001 og 2002 fordelt på kjønn.
Antall stipendiater:
Menn
Kvinner
Totalt
Andel kvinner
2000
2001
2002
7
6
13
46%
8
9
17
54%
6
6
12
50%
2001
2002
1*
1
100%
3**
1***
4
25%
Antall avlagte doktorgrader:
2000
Menn
Kvinner
Totalt
Andel kvinner
3
* Hovedsakelig finansiert av et NT-prosjekt.
** Bård Solberg, John Arvid Grytnes og Thomas Bøhn
*** Hilde Hansen
Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002 i henhold til tabell
Prosjektportefølje - antall prosjekter innenfor følgende 4 kategorier:
< 100.000
100.000 – 299.999 300.000 - 499.999
2000
2
9
14
2001
6
13
8
2002
5
6
5
> 499.999
14
16
13
Internasjonalt samarbeid
De fleste av programmets prosjekter har tilknytning til utenlandske forskningsinstitusjoner,
enten direkte ved at prosjektet gjennomføres utenlands, eller gjennom samarbeidskontakter
med utenlandske forskere. Også programstyret har drevet internasjonalt samarbeid gjennom
internasjonale biodiversitetsorganisasjoner. I 2002 har dette i første rekke dreid seg om
forumet European Platform for Biodiversity Research Strategy (EPBRS). Programstyrets
leder er medlem av DIVERSITAS Scientific Committee.
I 2002 støttet programstyret følgende internasjonale initiativ:
kr.75.000,- i kontingent til det femårige ESF-programmet Linking Community and Ecosystem
ecology,
kr. 100.000,- til DIVERSITAS-sekretariatet
kr. 100.000,- til ordningen med MUs kontaktperson i Brüssel.
Formidlingstiltak og publikasjonsliste
Type formidling
Antall*
Artikler i vitenskapelige tidsskrifter m/referee 16
Annen publisering
61
Annen forskningsformidling
33
* Basert på fremdriftsrapportene for perioden 1.9.2001-31.8.2002
Administrasjonskostnader
Programmet brukte totalt 1,25 mill kroner til administrasjon i 2002*. Dette beløpet inkluderer
ca. kr. 500.000,- til drift av programstyret, ca. kr. 560.000,- til drift av programsekretariat
(NINA Trondheim), kr. 100.000,- til MUs samfinansiering av EU-ekspert, ca. kr. 60.000,- til
intern konsulent og ca. kr. 30.000,- til reiseutgifter m.m. for intern rådgiver.
* Dette er kun foreløpige regnskapstall. Endelige regnskapstall foreligger ikke pr. 31.1.2002.
4
3. Resultatrapportering
Resultater med vekt på forskningsmessige høydepunkter og betydningen av disse
Resultater fra avsluttede prosjekter:
Prosjektet 121479 Invasjon av lagesild (Coregonus albula) i Pasvikvassdraget: Konsekvenser
for det biologiske mangfoldet i fisk og dyreplanktonsamfunn, har vist at lagesilda, som er ny
art i vassdraget f.o.m. slutten av 1980-tallet, har hatt stor innvirkning på det opprinnelige
fiskesamfunnet og særlig på den planktonspisende formen av arten sik. Planktonsiken taper
konkurransen med lagesilda, og må gå over til å spise bunnlevende organismer, og blir da et
lett bytte for abbor, gjedde og lake samt sin langt større artsfrende bunnsik. Tettheten av
planktonsik i øvre del av vassdraget er redusert med hele 90 % siden begynnelsen av 1990tallet. Lagesilda er på sin side blitt et attraktivt bytte for ørret, både vill og utsatt, og de senere
årene har fangsten av ørret i Pasvikvassdraget økt. Lagesilda har parallelt med dette avtatt i
antall, men ørretbestanden i vassdraget er for liten til å utgjøre hovedårsaken til dette.
Lagesilda er kjent som en art med store og raske tetthetssvingninger, og situasjonen for denne
nyinnvandreren og resten av fiskesamfunnet er derfor ennå svært variabel og lite forutsigbar.
Eventuell overbeskatning fra fiske vil også være av betydning.
Prosjektet 122648 Skogforvaltning i det internasjonale systemet: Globale styringstiltak og
nasjonal respons, har studert samhandlingen mellom internasjonale avtaler som har betydning
for forvaltningen av biologisk mangfold. Det viser seg å være betydelig mangel på
koordinering mellom forhandlingsprosessene innenfor klima, skog og biologisk mangfold.
Mens skog har relativt beskjeden betydning for klimaproblematikken, vil føringene fra
Kyotoprotokollen under Klimakonvensjonen kunne ha stor betydning for den biologiske
sammensetningen av skogøkosystem i tiden fremover. Klimakonvensjonen ble fremforhandlet
med atmosfæren – ikke landbaserte økosystem – som bakteppe, og den mangler dermed en
rekke basisprinsipper som ble vedtatt i forhandlingene av CBD. Det betyr at de to
konvensjonene skiller seg fra hverandre, ikke bare med hensyn til vernetiltak, men også mht
tilnærming til tradisjonell kunnskap, hensyn til urbefolkning og fordeling av goder. Dette
forholdet vil være svært aktuelt å studere videre etter hvert som disse avtalene kommer videre
i implementeringsfasen, spesielt gjennom utviklingen av prinsipper for bruk av
Klimakonvensjonens Clean Development Mechanism (CDM).
Erfaringene fra prosjektet 122913 Viability of fishes on reefs subject to spatial change: A
marine landscape ecology synthesis, taler for at løsninger på økonomiske rammebetingelser
vil gi hurtigere gevinster for vern av marint biologisk mangfold i Sørøstasia enn teoretiske
fremskritt i marinbiologi. Malaysia prioriterer allerede vern av marint artsmangfold og har
regulert de fleste av landets øyer som nasjonalparker med 3-mils forbud mot fiske. For å
kunne innføre mer radikale tiltak, særlig et forbud mot tråling langs hele kysten, trenger ikke
myndighetene mer sofistikerte modeller for konsekvensanalyse, men konkrete økonomiske
alternativer å tilby fiskerne. Forskere kan spille en konstruktiv rolle for bevaring av marint
biologisk mangfold i Sørøstasia ved å bidra til utvikling av miljøvennlige høstingsmetoder
eller andre økonomiske alternativer for fiskerne.
Prosjektet 141085 Can restricted mate choice during captive breeding reduce
immunocompetence?, har gitt resultater som kan benyttes i det videre arbeidet med å forutsi
og forhindre negative effekter av avl i såkalte ”captive breeding”-programmer. Resultatene
5
indikerer blant annet at en ved å starte slike programmer med en for snever genetisk variasjon
hos avlsdyrene, kan avle fram individer med redusert immunokompetanse
(kapasiteten/repertoaret av immunresponser).
Prosjektet 127606 Horizontal gene dissemination potential of exogenously isolated plasmids
from Norwegian soil, har funnet at plasmider – små sirkulære, ”uavhengige” DNA-elementer
– som blir overført fra en bakterie til en annen, i varierende grad kan føre til mutasjoner i
mottakerbakterien. Mutasjonene oppstår trolig som et samspill mellom plasmidgener og
vertsbakteriens egne DNA-reparasjonsgener. Dette er et svært spennende funn mht mikrobiell
evolusjon og risikoevaluering ved utsetting av genmodifiserte mikroorganismer, og kan
kanskje være med på å forklare hvorfor plasmider raskt kan bli tilpasset til nye verter.
Resultater fra pågående prosjekter:
Prosjektet 134779 Vascular plant diversity and its use in a neotropical rain forest inhabited
by migrants, studerer hvordan nyetablerte lokalsamfunn som består av tidligere flyktinger fra
andre områder i Guatemala utnytter vegetasjonen i den omliggende skogen, og hvilken rolle
den tradisjonelle etno-botaniske kunnskapen (utviklet i en annen naturtype) kan spille i det
nye miljøet. Undersøkelsene i de nyetablerte lokalsamfunnene i lavlandet i Guatemala viser at
innbyggerne, som opprinnelig er flyktninger fra fjellskogsområder, i liten grad får utnyttet
sine tradisjonelle kunnskaper. De sier at de "kjenner ikke plantene her". Dette har bl a ført til
en kraftig endring i forbruksmønster, da mange produkter som tidligere ble sanket i skogen
ikke lenger brukes. Bruken av skogprodukter er i stor grad begrenset til byggematerialer og
brensel, som er mindre artsspesifikke produkter enn medisinplanter o l. I tillegg kutter de
blader av xate-palmen, som brukes til dekorasjonsformål i Europa og USA, og dermed kan
selges for kontanter. Ved- og tømmerhogsten følger planer for bærekraftig hogst lagt opp av
organisasjonen Centro Maya. I prosjektet gjenstår vegetasjonsanalysene fra skogsområdene
rundt lokalsamfunnene, og en nærmere analyse av befolkningens bruk av skogen.
Prosjektet 141061 The significance of sexual selection and sex chromosome evolution on the
origin of biodiversity, studerer hvilken rolle kjønnsbundne gener spiller for artsdannelse og
hybridisering hos fluesnappere. Observasjoner i områder der både svart-hvit og
halsbåndfluesnapper opptrer viser at hunner av den ene arten ofte velger seg en hann av den
andre arten. Man vet også at hybridavkom av hunnkjønn nesten alltid er sterile, mens hannlig
avkom ofte kan være fertile. Man skulle altså tro at hunnene som velger feil gjør et dårlig
valg. Det viser seg imidlertid at avkommet av disse "blandingsekteskapene" ikke er hybrider,
men rene arter. Hunnene tar seg en "elsker" av riktig art, men bruker "ektemannen" til å hjelpe
seg med oppfostringen av ungene. Hunnene har altså en "utroskapstrategi" som fungerer
dersom det er mangel på hanner av samme art. Denne strategien kan være et skritt på vei mot
artsdannelse.
6
4. Tilstands- og behovsvurdering
Vurdering av status og mulighet for måloppnåelse i forhold til programmets
handlingsplan
Programmet er nå halvveis i programperioden, og har kun blitt tildelt ca. 1/2 - 2/3 av de
økonomiske rammene som ble regnet som et minimum i programnotatet for å oppnå
programmets målsettinger. Programstyret konstaterer at de reduserte rammene ikke er
tilstrekkelige til å kunne oppnå alle programmets målsettinger, men vil samtidig påpeke at
programmets prosjekter har produsert mye ny og verdifull kunnskap om dynamikk, trusler og
forvaltning av det biologiske mangfoldet.
Vurdering av oppnådde faglige synergieffekter
Programkonferansen i februar gjorde at forskere med ulik fagbakgrunn møtes med søkelyset
på samme tema, nemlig biologisk mangfold. Konferansen førte i alle fall til ett konkret
samarbeid mellom økologi og molekylærbiologi i form av et nytt prosjekt innenfor
programmet (oppstart 2003). Dette viser viktigheten av å skape møteplasser for forskere slik
at de kan møte forskere utenfor deres egne disipliner.
Vurdering av resultatene opp mot forvaltningens kunnskapsbehov
Stortingsmelding nr 42 (2000-2001) Biologisk mangfold snakker om en kunnskapsbasert
forvaltning av det biologiske mangfoldet. Alle programområdene er relevante i den
sammenheng. Programmet har til nå prioritert økologiske og systematiske studier samt
samfunnsvitenskapelige forvaltningsstudier som vil gi viktig basiskunnskap for mer
sammensatte økosystemstudier. I november 2002 vedtok programstyrene for Biomangfold og
Landskap i endring å samfinansiere to store økosystemprosjekter med oppstart 1.1.2003.
Disse vil gi viktig ny kunnskap til bruk i forvaltningen av disse økosystemene. I forbindelse
med regjeringens program for nasjonal kartlegging og overvåking av biologisk mangfold, kan
det være relevant å finansiere forskning for å utvikle bedre overvåkingsmetodikk.
Angivelse av felt eller områder innenfor sektoren som pga nyervervet kunnskap kan
sies å ha betydelige udekkede forskningsbehov
-
Marine økosystemer: Kyst og hav er områder med svært store interessekonflikter, hvor det
biologiske mangfoldet ofte er i en utsatt posisjon. Dette skyldes bl. a. mangel på kunnskap
om dynamikk, trusler og forvaltning av det marine biomangfoldet. Stadige planer om
opptrapping av næringsvirksomhet i marine områder, skaper behov for mer basiskunnskap
– særlig marinøkologi og -taksonomi – samtidig som det satses på tverrfaglige
økosystemstudier som kan bidra til gode metoder til å løse forvaltningsoppgaver.
-
Miljøeffekter av genmodifiserte organismer: Bioteknologisk industri og utviklingen av
nye bioteknologiske metoder skaper nye utfordringer for forskning omkring konsekvenser
for det biologiske mangfoldet. Horisontal genoverføring er et forskningsfelt som møter
stadig nye utfordringer. For eksempel utgjør xenotransplantasjoner og enkelte
vaksineringsmetoder potensiell risiko for uforutsigbare eller oversette forandringer i
økosystemer, såvel som påvirkninger på menneskehetens etiske grunnholdninger, helse,
samt sosioøkonomiske og kulturelle strukturer. Det er hensiktsmessig med tverrfaglig
forskning for å belyse disse aspektene.
7
Vurdering av forskerrekrutteringen innenfor programmets arbeidsområde
Programstyret har til nå ikke satt opp måltall for forskerrekruttering, men har ønsket mest
mulig rekruttering innenfor programområdene. Etter programstyrets vurdering er
rekrutteringssituasjonen i programmet tilfredsstillende. Det vil bli satt opp resultatmål for
forskerrekruttering i kommende revideringer av handlingsplanen, med tilhørende vurderinger
i påfølgende årsrapporter.
Vurdering av tverrfaglighet som et verktøy innenfor programmets virkeområde
På novembermøtet vedtok programstyrene for Biologisk mangfold og Landskap i endring å
samfinansiere to store og tverrfaglige økosystemprosjekter med til sammen 3 mill kroner pr.
prosjekt pr. år i fem år. Prosjektene har integrert naturvitenskapelige og
samfunnsvitenskapelige aspekter i sine modeller. Prosjektene har oppstart 1.1.2003.
Programstyret vurderer tverrfaglighet som et svært viktig verktøy for å nå målsettingene
innenfor temaet forvaltning av mangfoldet (programområde 4).
Andre forhold som programstyret mener bør vektlegges i områdets rapportering til
departementene
Ingen kommentar.
Vurdering av hvordan kjønns- og likestillingsperspektivet blir ivaretatt
Midtveis i programperioden er kjønnsfordelingen mellom programmets stipendiater
tilfredsstillende, jfr. tabell i kap. 2 ovenfor.
Redegjørelse (dersom relevant) hvordan det regionale perspektiv blir ivaretatt, jfr
Forskningsmeldingen.
Ingen kommentar.
5. Virksomheten kommende år
Biologisk mangfold – Dynamikk, trusler og forvaltning har nytt programstyre f.o.m. 1.1.2003.
Det nye styret har konstituerende møte tirsdag 11.2.2003. Programstyrets aktivitet i 2003 vil
sannsynligvis bestå av:
3 programstyremøter
Programkonferanse i november
Innstilling av etikk/miljø-søknader til FUGE-styret i samarbeid med programstyret for Etikk,
samfunn og bioteknologi (KS)
Revidering av programmets handlingsplan samt oppgradering av formidlingsplanen
Samarbeid med følgende internasjonale organisasjoner: DIVERSITAS, BIOPLATFORM og
EPBRS.
Søknadsbehandling dersom programmet blir tilført vekst i 2004-budsjettet. Eventuell
utlysning av midler for prosjekter med oppstart 2004, vil bli avklart i løpet av høsten 2003,
når budsjettallene for 2004 er mer sikre.
Vedlegg:
1. Programstyrets sammensetning i 2002
2. Programmets prosjektportefølje i 2002
8
Vedlegg 1: Programstyrets sammensetning i 2002
Forhandlingsleder Peter Johan Schei, leder, Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim
Professor Erling Berge, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, Trondheim
Forsker Jan Helge Fosså, Havforskningsinstituttet, Bergen
Forskningskoordinator Annika Hofgaard, NINA-NIKU, Tromsø
Professor Rolf Anker Ims, Institutt for biologi, Universitetet i Tromsø
Forsker/lektor Annica Kronsell, Lund universitet, Sverige
Seniorrådgiver Else Marie Løbersli, Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim
Direktør Sissel Rogne, Bioteknologinemnda
Seniorforsker Odd Terje Sandlund, NINA-NIKU, Trondheim
9
Vedlegg 2: Programmets prosjektportefølje i 2002
Aktivitet
Prosj.
type
Prosjekt Prosjekttittel
nr.
Prosjektleder
Ansvarlig inst
121626 Drift av programsekretariatet - Programkoordinators lønn og sosiale
utgifter, kontorhold og reiser.
124284 MANGFOLD - administrasjonskostnader. Biologisk mangfold dynamikk, trusler og forvaltning.
130229 Drift av programstyret
Røskaft, Eivin Professor
NINA Hovedad
Kristiansen, Gørill
Rådgiver
Røskaft, Eivin Professor
Miljø og utviklin
146260 Biologisk mangfold - refusjon av adm. utgifter - konsulents lønn -
Miljø og utviklin
MANGFOLD Administr
asjon
MANGFOLD Administr
asjon
MANGFOLD Administr
asjon
MANGFOLD Administr
asjon
MANGFOLD Administr
asjon
MANGFOLD Administr
asjon
MANGFOLD Andre
146506 Nasjonal ekspert ved EU-kommisjonen Per Backe-Hansen samfinansiering 146495/700
156146 Refereegruppa for LAMA - Honorarer og reiseutg.
Rådgiver
Rådgiver
Bjerga, Magnar Rådgiver
133404 Kontingent til Linking Community and Ecosystem ecology, ESF
Roth, Jean-Pierre
European Scien
MANGFOLD Andre
139013 Core Resources for Diversitas 2000 - 2005
Miljø og utviklin
MANGFOLD Andre
157576 Hortulanartikkel
Nævra, Arne
Nævra, Arne
MANGFOLD Avsetning
121658 Avsetning: Biologisk mangfold - dynamikk, trusler og forvaltning
Miljø og utviklin
MANGFOLD Prosjektst
øtte
121089 Captive breeding: conflict Between Maintaining genetic Variation
and loss of behavioural fitness.
Rådgiver
Rosenqvist, Gunilla
Professor
MANGFOLD Prosjektst
øtte
MANGFOLD Prosjektst
øtte
MANGFOLD Prosjektst
øtte
MANGFOLD Prosjektst
øtte
MANGFOLD Prosjektst
øtte
MANGFOLD Prosjektst
øtte
121181 Genetisk diversitet hos planktonkrepsdyr i norske innsjøer
Hessen, Dag O. Professor Biologisk institu
121976 Biologisk mangfold i subarktiske bjørkeskoger: Struktur, dynamikk
og trusler
122648 Skogforvaltning i det internasjonale systemet: Globale styringstiltak
og nasjonal respons
122696 From Plants in the South to Medicines in the North - A crossdisciplinary project on bioprospecting
129212 Biodiversitet i makrofyttsamfunn. Variasjoner i tid og rom.
Ims, Rolf Anker Professor NINA - Tromsø
134510 An interdisciplinary approach to biodiversity conservation in
Madagascar
NINA Hovedad
Miljø og utviklin
Miljø og utviklin
Biologi, Institutt
Rosendal, Guri Kristin
Forsker
Dhillion, Shivcharn
Professor
Fredriksen, Stein
Førsteamanuensis
Edwards, Mary Elizabeth
Professor
Fridtjof Nansen
Akvaplan Niva
Utvikling og mil
Biologisk institu
Geografisk inst
MANGFOLD Prosjektst
øtte
MANGFOLD Prosjektst
øtte
MANGFOLD Prosjektst
øtte
MANGFOLD Prosjektst
øtte
MANGFOLD Prosjektst
øtte
MANGFOLD Prosjektst
øtte
134906 Biodiversity, taxonomy and cladistics - the names, the tools and
their uses for marine benthic fauna
134927 Impacts of environmental change on plant species diversity of
dryas-heath communities in alpine South-Norway
140827 Nuclear Genetic Varation Revealed by Microsatellites - Genetic
Structure of Threatened Great Snipe Populations
140841 Panarctic flora checklist - The completion of an international effort
Cochrane, Sabine
Koordinator
Totland, Ørjan
Førsteamanuensis
Fiske, Peder Forsker 2
Norges landbru
Nordal, Inger Professor
Biologisk institu
140865 Biodiversity and the human-wildlife interface in western Serengeti,
Tanzania
140876 Population biological consequences of introductions in a house
sparrow metapopulation: an experiment
Rusch, Graciela M.
Forsker
Sæther, Bernt-Erik
Professor
NINA
MANGFOLD Prosjektst
øtte
MANGFOLD Prosjektst
øtte
MANGFOLD Prosjektst
øtte
MANGFOLD Prosjektst
øtte
MANGFOLD Prosjektst
øtte
MANGFOLD Prosjektst
øtte
140885 Spatial scaling of structural diversity in subarctic birch forest
ecosystems and its relation to components of biodiversity
140890 Dynamics, horizontal transfer and selection of engineered DNA in
the phytosphere of transgenic and transplastomic plants
141032 Decision-Making Models for Evaluating the Cost-Effectiveness of
Conservation Priorities using Alternative Biodiversity Indicators
141061 The significance of sexual selection and sex chromosome evolution
on the origin of biodiversity
141128 Risiko og usikkerhet ved bruk av genetisk modifiserte organismer
Ims, Rolf Anker Professor Biologi, Institutt
MANGFOLD Stipend
MANGFOLD Stipend
144720 Samkvem mellom europeisk hummer (Homarus gammarus) og
amerikansk (Homarus americanus); Habitatavalg; Aktivitet;
Dominans; Sos. interaksjoner
121187 Diakritiske Karakterer og semisk Struktur i moderne Taksonomi
(anvendt innen Eukaryot mikrobiologi).
121276 Effects of climate change on the growth of dominating tree species
along major environmental gradients
10
Nielsen, Kaare M.
Professor
Barton, David Nicholas
NINA Hovedad
Biologi, Institutt
Farmasi, Institu
Norsk institutt f
Slagsvold, Tore Professor Biologisk institu
Traavik, Terje Faglig leder Medisinsk biolo
Meeren, Gro I. van der
Forsker
Stiftelsen Akva
Klaveness, Dag Professor Biologisk institu
Hytteborn, Håkan
Professor
Biologi, Institutt
MANGFOLD Stipend
MANGFOLD Stipend
MANGFOLD Stipend
MANGFOLD Stipend
MANGFOLD Stipend
MANGFOLD Stipend
MANGFOLD Stipend
121479 Invasjon av lagesild (Coregonus albula) i Pasvikvassdraget:
Konsekvenser for det biologiske mangfoldet i fisk og
dyreplanktonsamfunn.
121579 Forest fragmentation, forest-grassland dynamics, and biodiversity
conservation in Madagascar
Amundsen, Per-Arne
Førsteamanuensis
Norges Fiskerih
Olsson, Gunilla Almered
Professor
Biologi, Institutt
127515 Phylogeny, evolution and biogeography of the mysid genus
Pseudomma and a phylogenetic analysis of the Mysidacea tribe
Erythropini
127594 Plant species distributions, diversity and altitude - climate change,
recruitment limitation and the mass effect
127606 Horizontal gene dissemination potential of exogenously isolated
plasmids from Norwegian soil
134779 Vascular plant diversity and its use in a neotropical rain forest
inhabited by migrants
140840 Monitoring Biodiversity of Pico-Phytoplankton in Marine Waters
Brattegard, Torleiv
Førsteamanuensis
Fiskeri- og mar
Institutt for
Birks, Harry John B.
Professor
Torsvik, Vigdis Lid
Professor
Stølen, Kristi Anne
Professor
Throndsen, Jahn
Professor
Holthe, Torleif Professor
Botanisk institu
MANGFOLD Stipend
140842 The systematics and taxonomy of selected marine worms
(Polychaeta; Serpulidae) invading via fouling and ballast water
MANGFOLD Stipend
140867 Species richness and host specificity of phytophagous beetles in
two different types of tropical forests in Panama
140874 Impacts of climate change on snow-bed species in alpine southern
Norway: influence of biodiversity, environment and metapopulation
140881 Poxviruses in Norway: biodiversity, characteristics and
recombinations between naturally occurring and genetically
engineered
140886 Biodiversity in coastal marine fish communities: a combined
statistical-ecological approach
140887 Taxonomic and ecological investigations of alien marine seaweeds
in Norway
141052 Antarctic and tropical marine soft sediment biodiversity: a
comparison
MANGFOLD Stipend
MANGFOLD Stipend
MANGFOLD Stipend
MANGFOLD Stipend
MANGFOLD Stipend
Totalt MANGFOLD
11
Mikrobiologi, In
Utvikling og mil
Biologisk institu
Vitenskapsmus
Ødegaard, Frode Forsker NINA
Heegaard, Einar Forsker
Botanisk institu
Stenseth, Nils Chr.
Professor
Rueness, Jan Professor
Biologisk institu
Gray, John Stuart
Professor
Biologisk institu
Biologisk institu
Forskningsprogram om klima og klimaendringer
(KlimaProg)
1. Programmets mål
Programmet dekker naturvitenskapelig forskning som sikter på å øke forståelsen av
klimasystemet og klimaendringer. Det er et fokusert og målrettet program med siktemål å
levere resultater som egner seg til videre anvendelse.
Hovedmål
KlimaProg skal sikre norsk naturvitenskapelig klimaforskning på høyeste internasjonale nivå.
Programmet skal sette norske forskere i stand til å gjennomføre forskning som fører til
vesentlige forskningsgjennombrudd på minst tre av de prioriterte forskningsutfordringene
skissert i programplanen, se forøvrig faglige prioriteringer.
Delmål
• KlimaProg skal føre til målrettet forskning på de prioriterte forskningsutfordringene
skissert i programplanen.
• KlimaProg skal sikre utarbeidelse av resultat som er anvendbare for brukergrupper,
inkl. effektforskningsmiljøer og brukere av klimaforskningsresultat i forvaltning og
næringsliv.
• KlimaProg skal sikre en god nasjonal arbeidsdeling slik at man får benyttet den beste
nasjonale kompetansen på de forskjellige forskningsområdene.
• KlimaProg skal sikre en effektiv resultatformidling.
• KlimaProg skal sikre rekruttering av kompetente klimaforskere
Forskningsprogram om klima og klimaendringer (KlimaProg) er en videreføring av
Forskningsprogram om endringer i klima og ozonlag (1998-2001) og det tidligere Forskningsprogram om klimaog ozonspørsmål som ble startet i 1989. KlimaProg skal dekke tiårsperioden 2002-2011.
Miljøverndepartementet finansierer det meste av programmet, mens Utdannings- og
forskningsdepartementet yter et mindre bidrag. KlimaProg hadde i 2002 et budsjett på ca. 28
mill. kr og arbeider ut fra en lignende budsjettprognose for 2003. Programmet har utover dette
ansvar for oppfølging av prosjekter igangsatt med fondsmidler (ca. 4,3 mill. kr per år t.o.m.
2004).
Faglige prioriteringer
Programmet har definert en serie faglige problemstillinger/utfordringer. Disse er basert på
IPCC 3rd Assessment Report (TAR) samt en vurdering av viktige nasjonale og globale
forskningsutfordringer og den norske forskningskompetansen:
12
1. Deteksjon av pågående klimaendringer, forståelse for deres årsaker og hvordan de kan
relateres til naturlige og menneskelige føringer.
2. Hvordan blir klimautviklingen i vår region, og i hvilken grad er klimaendringer i vår
region påvirket av effekter fra fjerntliggende strøk?
3. Hvor stor er sannsynligheten for brå endringer i klimasystemet, særlig knyttet til
havsirkulasjonen? Hvilke prosesser skaper brå endringer, og hvor store føringer skal
til for å utløse slike?
4. Hvorfor oppstår det storskala klimaendringer av regional eller global karakter på
tidsskalaer fra ti til 1000 år? Hvordan påvirker slike endringer den pågående
klimautviklingen. Hva er klimasystemets følsomhet for forskjellige naturlige og
menneskeskapte føringer som virker over lengre og kortere tidsskalaer?
5. Hva er opphavet til den mellomårlige til dekadiske variabiliteten i det nordAtlantiske/Arktiske systemet, og er det mulig å prediktere denne?
6. Bedre forståelse for sentrale prosesser, særlig knyttet til tilbakekoblingsprosesser
(’feedbacks’) og ikke-lineære fenomen, i klimasystemet.
7. Bedre forståelse for utveksling av klimagasser (særlig karbon, metan og lystgass)
mellom terrestriske systemer, atmosfæren og havet, og hvordan utvekslingen og
klimagassføringene endres under global oppvarming.
8. Hvordan vil klimagasser og partikler påvirkes av fysiske og kjemiske prosesser i
atmosfæren?
9. Hvilken rolle har ozon som klimagass i dag, og hvilke rolle vil den ha i framtiden?
En omfattende internasjonal evaluering av hver av de fire koordinerte prosjektene under
programmet (RegClim, NORPAST, COZUV, NOClim) ble gjennomført første halvdel av
2002. Resultatene er beskrevet i en egen evalueringsrapport.
Programstyret har også utarbeidet en handlingsplan for perioden 2003-2006.
Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 2000, 2001 og 2002, fordelt på kjønn
2000
2001
2002
Menn
11
10
9
Kvinner
6
4
5
Totalt
17
14
14
Andel
0,35
0,29
0,36
2000
2001
2002
13
Menn
3
1
Kvinner
2
-
Totalt
5
1
Andel
0,4
-
Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier i 2000, 2001 og 2002:
2000
2001
2002
< 100.000
6
5
5
100.000 – 299.999
10
4
7
300.000 - 500.000
8
7
10
> 500.000
9
6
8
Programmet er innrettet mot problemstillinger som i stor grad er globale i sitt innhold og
derfor krever utstrakt samarbeid på tvers av nasjonale grenser. Programstyret bygger derfor
videre på det internasjonale samarbeidet som har vært fremmet innenfor forløperene til
KlimaProg det siste tiåret. Forskningen i programmet er tett integrert mot internasjonale
programmer i regi av IGBP og WCRP, EUs rammeprogrammer, samt nasjonale programmer
og forskningsmiljøer i USA og Nord-Europa.
Eksempelvis er forskningsmiljøene i de koordinerte prosjektene alle del av etablerte
internasjonale nettverk. Generelt er mye av forskningsaktiviteten innenfor programmet er
knyttet opp mot EU-prosjekter, og det er et utstrakt internasjonalt samarbeide innenfor de
fleste av prosjektene.
Programmet har inngått en avtale med fagbladet Cicerone om en fast spalte med presentasjon
av resultater fra programmet. Dette er en videreføring og utvidelse av samarbeidet som
RegClim og Cicerone har hatt i mange år.
Det koordinerte prosjektet RegClim presenterte resultater fra sitt arbeid på en pressekonferanse og ga samtidig ut en egen brosjyremed presentasjon av arbeid og resultater.
De fire koordinerte prosjektene RegClim, NORPAST, COZUV og NOClim har alle egne
internettsider der de blant annet prsenterer sitt arbeid og oppnådde resultater.
Resultatene fra evalueringen av de koordinerte prosjektene er beskrevet i en evalueringsrapport: Evaluation of the co-ordinated projects RegClim, NORPAST, COZUV and NOClim.
Programstyret utarbeidet en handlingsplan for programmet som dekker perioden 2003-2006.
Programmets administrative kostnader beløp seg i 2002 til ca. kr 1 200 000,-. Dette beløpet
gikk med til å dekke utgifter i forbindelse med programstyrets virksomhet, evaluering av de
14
fire koordinerte prosjektene samt programkoordinasjon. Fra og med oktober 2002 opphørte
avtalen med Norsk institutt for luftforskning (NILU) om programkoordinasjon.
Bjerknes samarbeidet, som har mottatt støtte i form av fondsmidler siden 2000, har nå etablert
et Senter for fremragende forskning (SFF), noe som vil styrke norsk klimaforskning
ytterligere.
Det er gjennom programmet også gitt støtte til et service senter for klimamodellering
(NoSerC) som tilrettelegger for lagring og bruk av klimadata i form av konvertering mellom
ulike dataformat og verktøy for dataanalyse. Det er i den forbindelse opprettet et nasjonalt
lagringsanlegg for klimamodelleringsdata. Bruken av anlegget har økt kraftig og det er
utviklet en metadatabase for å lette tilgangen til dataene. En brukerundersøkelse viste at det
var lite hensiktmessig å standardisere alle dataene på et format og man har istedenfor satset på
utvikling av konverteringsrutiner. Noen av de utviklede verktøyene har det også vært etterspørsel internasjonalt. Dette prosjektet har etterhvert fått en positiv betydning for bruken av
klimadata i Norge og vil kunne bidra signifikant til en bedre utnyttelse av slike data fremover.
Prosjektet RegClim presenterte sine resultater blant annet på en pressekonferanse i 2002 og
disse er derfor ikke gjengitt her.
I løpet av de siste 50 år er bunnstrømmen som frakter det kaldeste og tyngste vannet fra
Norskehavet til Atlanteren blitt 20 % svakere. Det atlantiske vannet som strømmer langs
sokkelskråningen utenfor norskekysten er i løpet av de siste 25 år blitt varmere, men dekker et
mindre tverrsnitt enn før. Analyser utført i NOClim, basert på satellittobservasjoner kombinert
med presise strømmålinger fra de siste 7 år, viser at variabilitet fra måned til måned i styrken
på denne varme strømmen er styrt av helningen på havoverflaten. Vi har ikke lange og gode
nok dataserier til å trekke sikre slutninger, men hvis denne sammenhengen også gjelder for
lengre tidsperioder, støtter det teorier om at den totale varmetilførselen er følsom overfor
dannelsen av tungt vann i nord. Modellstudier i NOClim har vist at i tillegg til
Grønlandshavet og visse sokkelområder i Barentshavet, kan frontområder i det nordlige
Norskehav og virvler på bare noen få kilometers utstrekning bidra til denne sirkulasjonen.
Forskerne i NORPAST har hatt et gjennombrudd når det gjelder å rekonstruere paleoklima de
siste 200-300 år. Data fra havbunnsedimenter, isbreer og dagbøker fra gårder, alle med nær
årlig tidsoppløsning, har blitt benyttet til å gjenskape temperatur- og sirkulasjonshistorie til
bake til 1700-tallet. Havbunnsdataene (isotoper målt på bentiske foraminiferer fra
Malangsfjorden) og gårdsdagbøker (Vestlandet, Trøndelag og sentrale Østlandet) har gitt
temperaturkurver som viser en meget god overensstemmelse med instrumentelle temperaturserier. Videre gir disse studiene temperaturvariasjonene fra tiden før termometeret ble
oppfunnet, blant annet slutten av Den lille istid. Da var atmosfærisk - og havtemperaturer
omkring 2 oC kaldere enn i dag.
Studier av massebalansen på Ålfotbreen (Nordvestlandet) de siste 40 år viser en meget god
korrelasjon med NAO-indeksen, dvs. høy NAO korrelerer økning i massebalansen.
15
Disse oppløftene resultatene viser at paleoklima-metodikk også er egnet for å studere vår
forholdsvis nære fortid. Tidsoppløsningen i disse dataene vil gjøre dem egnet for klimamodellering, der lengre tidsserier, enn det vi får fra instrumentelle data, er nødvendig. Derfor
taes nå denne forskningen videre med i NORPAST-2 prosjektet for bl.a. å studere Den lille
istid og Middelaldrenes klimavariasjoner.
Jordskred er normale hendelser sett i et tidsperspektiv på 10 000 år. I vestlige deler av Norge,
der et maritimt klima dominerer, vil frekevensen av jordskred trolig ha sammenheng med
hyppigheten av kraftige regnskyll. Et prosjekt utført ved Norges geologiske undersøkelser
viser at den kaldeste delen av Holocene også hadde høyest hyppighet av ekstreme nedbørshendelser på vestlandet. I et fremtidig, varmere klima er det derfor ikke grunn til å frykte økt
skredaktivitet på vestlandet. Undersøkelser på østlandet, som har et mer kontinentalt klima,
tyder på at det ikke er forskjeller i jordskredaktiviteten mellom varme og kalde perioder i
dette området. Dette kan reflektere det forhold at mange av skredene utløses av sterk snøsmelting og derfor ikke først og fremst styres av stormfrekvensen. Dette prosjektet viser at
informasjon om frekvensen av tidligere skredhendelser vil kunne være av stor betydning for å
kunne vurdere potensielle, fremtidige endringer i skredfare i ulike regioner.
Gjennom blant annet COZUV-prosjektet er det gjort betydelige fremskritt for måling og
beregning av UV-stråling. Et nytt UV-instrument er utviklet som kan måle både den direkte
og den spredte UV-strålingen. Effekten av skyer på UV-strålingen er studert, både med
målinger og modeller. Det er særlig lagt vekt på å forstå betydningen av delvis skydekke. I
tillegg er det utviklet et instrumentet som måler UV-strålingen i alle romlige retninger. Dette
trengs for å beregne den strålingen som driver de fotokjemiske prosessene i atmosfæren. Vi
må regne med et betydelig svekket ozonlag ved våre nordlige bredder i mange år fremover og
en god forståelsen av UV-strålingen og dens effekter vil derfor være av stor betydning. I den
forbindelse er det beregnet UV-karter for fremtidige tykkelser av stratosfærens ozonlag som
viser intensiteten av UV-stråling.
handlingsplan
Den naturvitenskapelige klimaforskningen er sterkt avhengig av en velfungerende infrastruktur bestående av avansert instrumentering for felt- og laboratoriestudier; høy kvalitet på
målinger og observasjoner; en rekke lengre tidsserier av klimaobservasjoner; infrastruktur for
feltobservasjoner, særlig hav- og isgående forskningsfartøy; tilgang til fjernmålingssystemer;
og prioritert tilgang til tungregneressurser av betydelig størrelse. Det er en underliggende
forutsetning for måloppnåelsen i KlimaProg at denne infrastrukturen eksisterer, bygges ut og
gis finansiell prioritering over relevante forvaltningsorganer og forskningsutførende
institusjoners budsjetter samt i andre programmer i Forskningsrådet.
De prioriterte forskningsoppgavene representerer spørsmål av stor viktighet for den
fremtidige samfunnsutviklingen. De dekker vesentlige forskningsutfordringer som krever en
omfattende satsning av finansielle og intellektuelle ressurser over lengre tid.
16
En del evalueringen av de koordinerte prosjektene var en vurdering av faglige synergieffekter
som følge av denne type organisering. Det henvises til evalueringsrapporten for en fullstendig
gjennomgang. En oppsummering av fordeler og ulemper ved organisering i koordinerte
prosjekter var imidlertid gitt som følger:
Fordeler
• Optimalisering av teknisk og
praktisk arbeid
• Sammenstilling av omfattende
datasett er enklere
• Numerisk modellering
effektiviseres dersom flere
faggrupper bruker de samme
modellene
• Kunnskap- og kompetanseoverføring fremmes
• Letter arbeidet med å formidle
resultater til allmenheten
Ulemper
•
Nye og innovative ideer og
gjennombrudd fremmes sjelden i
store gjennomorganiserte prosjekter
som jobber mot forhåndsdefinerte
mål
•
Ressurstildelingen til hver
enkelt oppgave kan være
utilstrekkelig for tilfredsstillende
gjennomføring
•
Den administartive byrden som
påhviler prosjketlederene er
formidabel
Evalueringsgruppene konkluderte med at organisering i større koordinerte prosjekter generelt
var en stor fordel og anbefalte denne strukturen også videre.
Forvaltningens kunnskapsbehov har sitt utgangspunkt i en erkjennelse av at de globale klimaendringene kan være en av de største miljøutfordringene verden står overfor. Samtidig er det
knyttet stor usikkerhet til omfanget av klimaendringene og hvordan fordelingen av
klimaendringene vil bli regionalt. På denne bakgrunnen har forvaltningen behov for å få svar
på hvor alvorlig klimaproblemet er globalt og regionalt og hvilke virkninger vi kan vente i
Norge. Programmet støtter utarbeidelsen av bedre prognoser for klimautviklingen såvel
globalt som i vår region. Dette vil styrke grunnlaget for norske myndigheters arbeid nasjonalt
og internasjonalt. Resultatene som oppnåes gjennom programmet vil i økende grad også
kunne benyttes i klimaeffektforskning og således bidra til å øke forvaltningens kunnskap om
disse viktige spørsmålene.
Angivelse av felt eller områder innenfor sektoren som pga nyervervet kunnskap kan sies
ha betydelige udekkede forskningsbehov
Programstyret har i 2002 utarbeidet en strategi for perioden 2003-2006 i form av en
handlingsplan. Arbeidet er basert på tilgjengelig kunnskap på området og reflekterer hvilke
områder programstyret mener bør prioriteres for best mulig å dekke forskningsbehovene.
Vurdering av forskerrekrutteringen innen programmets arbeidsområde
Programstyret ønsker å styrke forskerrekrutteringen innenfor programområdet ytterligere.
Man har satt seg som mål å støtte 15 til 20 stipendiater per år innen 2006, hvorav 60% skal
være doktorgradsstipendiater. Målet er videre at 40% av stillingene skal innehas av kvinner.
Oppfølging av måltall:
Måltall dr.stip.
Ansatte dr. stip.
17
Måltall post. doc. Ansatte post.
doc.
Kvinner
Menn
Total
5
7
12
4
4
8
3
5
8
1
5
6
De store koordinerte prosjektene er tverrfaglige innen naturvitenskaplige fag. Denne
tverrfagligheten er en konsekvens av problemene man ønsker å løse og ikke et mål i seg selv.
departementene
Ingen spesielle forhold.
Blant de etablerte forskere innenfor programområdet er det en overvekt av menn. Imidlertid er
det en klar tendens til en bedre kjønnsmessig balanse blant de nyrekrutterte forskerne som
støttes gjennom programmet. Dette viser seg blant annet i den kjønnsmessige fordelingen
blant avlagte doktorgrader. KlimaProg har forøvrig en lansiktig ambisjon om å øke den
kvinnelige andelen av stipendiater fra dagens 30% til minst 40% innen utgangen av 2006.
Redegjørelse for hvordan det regionale perspektiv blir ivaretatt
Problemstillingenes karakter krever utstrakt samarbeid på tvers av institusjons- og faggrenser.
Store tverrinstitusjonelle nasjonale eller regionale prosjekter vil derfor fortsatt bli prioritert.
Programmets prosjektportefølje har en forholdsvis god geografisk fordeling. Programstyrets
har imidlertid i første rekke lagt kvalitet til grunn for fordeling av midler. Forskningen
innenfor dette programområdet krever høyt spesialisert kompetanse og utstyr. Mye av forskningen foregår derfor i de store institusjonene.
Det er ikke planlagt utlysning av midler fra programmet i 2003. Utover normal drift vil
virksomheten eventuelt påvirkes av den generelle omstruktureringen av Forskningsrådet og
klimaforskningen spesielt.
Vedlegg:
18
Professor Frode Stordal, Norsk institutt for luftforskning, leder
Forsker Bo Christiansen, Danmarks meteorlogiske institutt
Forskningsleder Helge Drange, Nansen senteret
Universitetslektor Ulla Hammarstrand, Meteorologiska institutionen, Stockholms universitet
Førsteamanuensis Berit Kjeldstad, Fysisk institutt, NTNU
Forsker Göran Björk, Institutionen för geovetenskaper, Göteborgs universitet
Professor Hans Petter Sejrup, Geologisk institutt, Universitetet i Bergen
Rådgiver Marit Viktoria Pettersen, Statens forurensningstilsyn
Forsker Jan-Gunnar Winther, Norsk Polarinstitutt
Professor Barbara Wohlfarth, Institutionen för naturgeografi och kvartärgeologi, Stockholms
universitet
19
Aktivitet
Prosj.
type
KLIMAPRG
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Andre
101515 KlimaProg - styringsutgifter
Andre
Andre
Avsetning
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
139804
145062
124334
120656
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Stipend
KLIMAPRG
Stipend
KLIMAPRG
Stipend
KLIMAPRG
Stipend
KLIMAPRG
Stipend
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
KLIMAPRG
nr.
Prosjektleder
Ansvarlig inst
126709 KlimaProg - Div.Adm. utgifter påløpet i MU
Norsk institutt f
Fløisand, Inga
Seniorforsker
Norsk institutt f
Fløisand, Inga
Seniorforsker
Mehlum, Fridtjof Rådgiver Miljø og utviklin
146272 Klimaprog - ref. til adm.budsjett
149462 Nasjonal ekspert ved EU-kommisjonen Per Backe-Hansen samfinansiering 146495/700
151218 KlimaProg - Evaluering av store, koordinerte prosjekter, inkl. PK's
arbeid og direkte utlegg
155914 KlimaProg - Ref. til adm. budsjettet
156570 KlimaProg - Styringsutgifter fra og med 1.10.2002
110496 JGOFS i Norge - samfinansiering med BF Prosjekt 132288/122
Miljø og ressursstudier,
Senter for
Skålin, Roar
Mehlum, Fridtjof Rådgiver
Iversen, Trond Professor
Miljø og ressurs
127858 Past Climates of the Norwegian Region (NORPAST)
Larsen, Eiliv Professor
Norges geologi
128056 Coordinated Ozone and UV project (COZUV)
Braathen, Geir O.
Forskningsleder
Svendsen, John Inge
Forsker
Koc, Nalan Forsker
Norsk institutt f
Haugan, Peter Mosby
Professor
Berntsen, Terje Koren
Forsker
Østerhus, Svein Forskar
Geofysisk instit
109988 KlimaProg - sekretariatsutgifter
Norwegian Service Centre for Climate Modelling
Norsk medlemskap i HOLIVAR (ESF)
KlimaProg - avsetning
RegClim -Regional Climate Development under Global Warming
128196 Paleo Envrionment and Climate History of the Russian Arctic
(PECHORA)
133455 Holocene Oceanic heat flux variability
139815 NOClim - Norwegian Ocean Climate Project
142128 Does location matter? Simultaneous reductions of several GHGs
and abatement effectiveness
148122 Nordic WOCE Finalization
148142 Decadal to century scale changes in the vertical water mass
structure of the Norwegian Sea-climatic implications and possible
forcing
148144 Southern Ocean Holocene Climate Variability
148325 Light scattering and absorption by nonspherical particles in the
atmosphere and the ocean - VIDEREFØRING AV 127696/720
148417 Seasonal forecast of the North Atlantic and Arctic Oscillations with
troposphere-stratosphere models
148534 Marine 14C reservoir ages off western Norway determined from
coupled AMS and U-series datings of the coral Lophelia pertusa
148642 Parameterisation of snow and ice albedo in the ECHAM5 General
Circulation Model (GCM)
148758 Model estimations of the present and future N2O emissions from
soil plant systems in the north - feedbacks in climate change
148765 Abrupt and large scale climatic and glacial changes in western
Norway 14,000-9000 years BP
148775 High resolution environmental information from Svalbard ice cores
148812 Climatic interactions between the ocean, sea-ice and the
atmosphere in the Barents Sea region over the past 150 years
122470 Carbon cycling in the Barents Sea and svalbard area: A study of
the importance of the general circulation in the area for carbon
transport
127696 Light scattering and absorption by nonspherical particles in the
atmosphere and the ocean
127881 The role of the North Atlantic Oscillations in interannual variability of
the carbon cycle. A follow up study of the EU-project ESOP-2
133436 Scattering and absorption by nonspherical particles in the
atmospheres and the ocean
133462 Quantitative Reconstruction of Holocene Temperatures in
S.Norway from Chironomid Subfossils
20
Fløisand, Inga
Norsk institutt f
Seniorforsker
Meteorolgisk in
Miljø og utviklin
Miljø og utviklin
Meteorolgisk in
Miljø og ressurs
Norsk Polarinst
CICERO Sente
UNIFOB - Bjerk
Jansen, Eystein Professor UNIFOB - Bjerk
Koc, Nalan Forsker
Norsk Polarinst
Stamnes, Jakob J.
Professor
Kvamstø, Nils Gunnar
Førsteamanuensis
Dahl, Carin Andersson
Forsker
Winther, Jan-Gunnar
Forsker
Bakken, Lars Professor
Fysisk institutt
UNIFOB - Bjerk
UNIFOB - Bjerk
Norsk Polarinst
Norges landbru
Mangerud, Jan Professor UNIFOB - Bjerk
Isaksson, Elisabeth
Forsker
Dick, Chad Direktør
Norsk Polarinst
Johannessen, Truls
Førsteamanuensis
Geofysisk instit
Stamnes, Jakob J.
Professor
Johannessen, Truls
Førsteamanuensis
Stamnes, Jakob J.
Professor
Willassen, Endre
Førsteamanuensis
Fysisk institutt
Norsk Polarinst
Geofysisk instit
Fysisk institutt
Zoologisk instit
KLIMAPRG
Stipend
134110 Optical Properties of Aerosols - a Laboratory and Modelling Study
KLIMAPRG
Stipend
KLIMAPRG
Stipend
KLIMAPRG
Stipend
KLIMAPRG
Stipend
134542 A model study of the glacial circulation and biogeochemistry with
focus on the high northern seas
142744 An Arctic study of the importance of methane for climate change increased use of climate data from the Zeppelin station, NyÅlesund
148263 Temperature Variabilities and Trends in the Atlantic Ocean and the
Nordic Seas Over the Last 50 years
148791 Climate from tree-rings of Scots pine in northern Norway - towards
millennial series
21
Nielsen, Claus J.
Kjemisk institut
Professor
Jansen, Eystein Professor Nansen Senter
Hansen, Georg
Avdelingsdirektør
NILU - Tromsø
Johannessen, Ola M.
Professor
Kirchhefer, Andreas
Joachim Forsker
Nansen Senter
Matematisknaturvitenskape
Det multilaterale systemet på utviklingsområdet
1. Programmets mål
Hovedmål / delmål
Forskning: Programmet har som overordnet mål å bidra til fri kritisk forskning som gir en
helhetlig forståelse av det multilaterale systemets rolle, funksjon, virkemåte og prosesser
på utviklingsområdet. Tema for forskningen skal være de multilaterale organisasjonene
som system. Målet oppnås ved målbevisst utlysning og kvalitetssikret søknadsbehandling
og oppfølging.
Kompetanse: Programmet skal videre bidra til etablering av levedyktige kompetente
forskningsmiljøer på feltet. Finansiering av forskning ved forskningsinstitusjonene bidrar til
å skape varige føringer, og oppbygging av relasjoner mellom de deltakende forskerne og
mellom forskere og brukere, bidrar til et engasjement ut over programperioden.
Formidling:
Programmet skal også bidra til å styrke grunnlaget for utformingen av en bedre integrert
Sørpolitikk. Målet oppnås ved tilrettelegging av ny kunnskap til bruk i forvaltningen både fra
programstyrets og forskernes side og ved vitenskapelig publisering
Programmet er opprettet for perioden 1998 - 2004 og vil fordele til sammen inntil 30 mill.
kr. Avtalen mellom Forskningsrådet og Utenriksdepartementet gir følgende tentativt
budsjett for perioden:
1999
2
2000
5
2001
6
2002
6
2003
6
2004
5
Programmet har et systemfokus og skal bidra til teoriutvikling. Programplanen
skisserer følgende delområder:
1. Prosessdynamikk og arenafunksjonen i et historisk og dagsaktuelt perspektiv
2. Det multilaterale system som styrings- og reguleringsredskap
3. Det multilaterale systems håndtering av “cross cutting issues”
4. Menneskerettigheter, demokratisering, konfliktløsning, forsoning
22
Sum
30
Programmet avholdt sin fjerde fagkonferanse i Bergen i mai med deltakelse av forskere fra
samtlige pågående prosjekter så nært som ett der den angjeldende forskeren var forhindret fra
å delta på grunnn av feltarbeid. Også denne gang var det invitert ekstern gjesteforeleser,
professor Kaushik Basu fra Cornell University. I tråd med etter hvert etablert praksis på
MULTIprogrammets fagkonferanser, var gjesteforeleseren bedt om å kommentere
enkeltpresentasjoner fra programmets forskere. Det lyktes ikke å få den tiltenkte
gjesteforeleser nr. 2 til Norge pga. av vedkommendes presserende arbeidsoppgaver som
redaktør for neste års “World Development Report” fra Verdensbanken.
Årets første programstyremøte ble avholdt i forbindelse med fagkonferansen der bl.a. en plan
for årets søknadsbehandling ble skissert.
Det kom inn 11 søknader til programmets siste utlysningsrunde med søknadsfrist 15. juni
2002. Fire ble innvilget støtte under det andre programstyremøtet i oktober, to av dem med
redusert beløp. Det var da fortsatt midler til ett prosjekt til, men det var ikke enighet om
hvilket som var best kvalifisert til støtte blant de to søknadene som var aktuelle. Begge ble
ansett som noe mangelfulle og ble derfor invitert til å legge fram reviderte søknader med frist
15. november. Disse ble så behandlet i et telefonmøte der ikke alle i programstyret hadde
anledning til å delta. I og med det fortsatt var uenighet om hvilket prosjekt som burde få
tildelt de resterende midlene, ble det for første gang foretatt en votering over e-post blant
Programstyrets medlemmer.
Programstyret sa seg ellers fornøyde med rapporteringen fra de enkelte prosjektene, og alle
framdriftsrapporter ble godkjent.
Som påpekt senere i rapporten, har det ikke vært noe uttrykt mål i programmet å bidra til
forskerrekruttering, snarere å ha etablerte forskningsmiljøer som målgruppe. Det lave antall
stipendiater reflekterer dette.
Menn
Kvinner
Totalt
Andel kvinner
2000
1
0
1
0
2001
1
0
1
0
2002
1
0
1
0
2000
2001
2002
1
1
Antall avlagte doktorgrader*:
Menn
Kvinner
Totalt
1
1
23
1
1
Andel
100% menn
100% menn
100% kvinner
* Alle de avsluttede doktorgradene var påbegynt og finansiert under det forrige
MULTIprogrammet
Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier:
< 100.000
100.000 – 299.999 300.000 - 499.999
2000
2
1
2001
3
2
2002
1
2
> 499.999
2
3
5
MULTIprogrammet er svært internasjonalt orientert og samarbeid med institusjoner og
forskere i utlandet. Alle prosjektene har oppgitt å ha minst én internasjonal samarbeidspartner,
og noen av prosjektene har endog forskere basert ved utenlandske universiteter og
institusjoner som aktive partnere, selv om disse ikke nødvendigvis blir finansiert gjennom
MULTIprogrammet. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste internasjonale
samarbeidsinstitusjoner for de enkelte prosjektene:
Prosjekt
Navn
nr,
130354/730 Creation, Adoption, Negation,
Distortion of Ideas in Development:
The CANDID-project
130456/730
130480/730
140319/730
140332/730
140339/730
146904/730
146906/730
Internasjonale samarbeidspartnere
United Nations Intellectual History Project
(UNHIP); University of Wageningen;
University of California (Berkeley); London
School of Economics.
Between Emergency and Development: Oxford University; Nordiska Afrikainstitutet (i
The Role and Experiences of the
tillegg feltarbeid i Angola og på Øst-Timor)
Multilateral system
Politicians, Experts and the Dynamics United Nations Fund for Population Activities
of Learning: A Study of the Interaction (UNFPA)
Between Politics And Science in the
Production of “Consensus”.
Aid, Policy and Peace: Multilateral
World Bank Development Research Group;
Development Assistance and Conflict Oxford University; Michigan State University
Prevention
International Development Assistance: United Nations Intellectual History Project
The UN Contribution
(UNHIP)
Global Governance in the Southern
University of Cambridge
Tier: Multilateral co-ordination in the
Caucasus and Central-Asia
Policy regimes, Efficiency and
Harvard University; Institute for International
Distribution
Economic Studies (IIES), Stockholm.
Partnerships for Development
Cornell University
24
Programstyret har satt høye mål for publisering av forskningsresultatene med et uttrykt
ønske om at det publiseres vitenskapelige artikler i internasjonale fagfellevurderte
tidsskrifter. Forskerne oppmuntres også til å legge fram resultater på internasjonale
konferanser, men konferansepapirer og arbeidsnotater betraktes bare som skritt på veien mot
vitenskapelig publisering. Samtidig er det viktig å kunne formidle resultatene til brukerne, i
første rekke Utenriksdepartementet, på en konsis og forståelig måte. Representanter fra UD
har vært aktive deltakere på de tre fagkonferansene som er blitt avholdt så langt, men UD
har også uttrykt ønske om mer direkte brukerformidling av resultatene fra enkeltprosjekter
gjennom egne notater og konsultasjoner.
Antallet publikasjoner er fortsatt under det en kunne ha ønsket seg av de forskjellige
prosjektene, selv om det nødvendigvis tar noe tid før resultatene fra forskningene kommer på
trykk. Blant de publikasjonene som kom ut i eller som ble levert til trykking i 2002, er
følgende:
Prosjekt
Publikasjoner (arbeidsnotater o.l. er ikke
nr,
med)
130354/730 ♦ Morten Bøås og Desmond McNeill:
Framing the World? The Role of Ideas in
Multilateral institusjoner
♦ Morten Bøås og Desmond McNeill:
Multilateral Institutions: A Critical
Guide
130443/730 ♦ Rune Jansen Hagen og Karl Rolf
Pedersen, 2002.:
“Norsk bistand femti år: Resultater og
utfordringer”, Økonomisk Forum 56(6)
130480/730 ♦ Ole Jacob Sending, 2002: “Constitution,
Choice and Change”, European Journal
of International Relations 8(4): 443-470
140339/730 ♦ Indra Nobl Øverland, 2002.: “The coordination of conflict prevention and
development aid in Southern Georgia”,
Conflict, Security and Development 2(1):
81-98
140319/730 ♦ Jean-Paul Azan & Anke Hoeffler, 2002.
“Violence against Civilians in Civil
Wars: Looting or Terror?”, Journal of
Peace Research, 39(4): 461-485
♦ Halvard Buhaug & Scott Gates, 2002
“The Geography of Civil War”, Journal
of Peace Research 39(4): 417-433
♦ Paul Collier & Anke Hoeffler, 2002.:
“On the Incidence of Civil War in
Africa”, Journal of Conflict Resolution
46(1): 13-28
♦ Paul Collier & Anke Hoeffler, 2002.
“Aid, Policy and Peace”, Defence and
25
Status
Levert Routledge i 2001, forventes å
komme ut i sept. 2003
Levert Pluto Press i 2002, forventes å
komme ut feb. 2003
-
Utgitt
Utgitt
Utgitt
Utgitt
Utgitt
Utgitt
Levert til publisering
Utgitt
Peace Economics …
♦ Paul Collier & Nicholas Sambanis, 2002. Utgitt
“Understanding Civil War”, Journal of
Conflict Resolution 46(1): 3-12
♦ Scott Gates, 2002. Recruitment and
Allegiance: The Microfoundations of
Civil War”, “, Journal of Conflict
Resolution 46(1): 111-130
Programmet er koordinert internt i Forskningsrådet, noe som reduserer administrasjonskostnadene betraktelig i forhold til bruk av ekstern koordinator. Refusjon til Forskningsrådet
for administrative utgifter var i 2002 beregnet til NOK 165.000. Kostnadene i forbindelse med
programstyremøter har hovedsakelig vært begrenset til kostnadene forbundet ved avholdelsen
av ett programstyremøte i Oslo og ett programstyremøte i forbindelse fagkonferansen i
Bergen. Det ble til sammen avholdt tre programstyremøter, hvorav ett som telefonkonferanse.
Selve fagkonferansen kostet omkring 122,000 kroner, mens drift av programstyret og andre
utgifter var i underkant av 120.000 kroner.
Programmets overordnede mål er å bidra til fri kritisk forskning som gir en helhetlig
forståelse av det multilaterale systemets rolle, funksjon og virkemåte og prosesser på
utviklingsområdet. Programmet skal videre bidra til etablering av levedyktige kompetente
forskningsmiljøer på feltet. Med en slik målsetning er det vanskelig å måle resultater på kort
sikt, men en god indikator på resultatoppnåelse vil være forskernes formidling av sin
forskning gjennom presentasjoner på internasjonale konferanser og publikasjoner i
vitenskapelige tidsskrifter og bøker. Årlige fagkonferanser er blitt holdt for å oppmuntre
forskerne til å legge fram sine (foreløpige) forskningsresultater og motta kommentarer og
innspill fra andre deltakere. Inviterte gjesteforelesere har i denne sammenheng bidratt
konstruktivt med analyser og kritikk av de enkelte presentasjonene.
Publikasjonsfrekvensen i programmet er noe lavere samlet sett enn det man kunne ha
forventet, men flere prosjekter rapporterer å ha konkrete planer her. Prosjektet Aid, Policy
and Peace: Multilateral Development Assistance and Conflict Prevention med Scott Gates
som prosjektleder har klart flest tidsskriftartikler, men en del av disse bygger på samvirke
med andre prosjekter. Prosjektet har som mål å forstå virkningen av multilateral bistand i
konfliktområder og hva slags effekt slik bistand har for konfliktbildet. Gates er direktør for
PRIOs Centre for the Study of Civil War, som i juni 2002 ble utpekt som ett av Norges 13 Sentre
for fremragende forskning.
26
Forskerne Anke Hoeffler ved Oxford University og Paul Collier i Verdensbanken (WB) er
med på prosjektet. Sistnevnte er leder for forskningsavdelingen i WB, som anses for å ha stor
innflytelse på WBs politikkutforming og dermed også for utviklingstilnærming i verden for
øvrig også. Blant konklusjonene i de foreliggende publikasjonene kan nevnes:
•
•
•
•
Utviklingshjelp bidrar ikke direkte til om borgerkriger oppstår eller ikke, men kan,
sammen med målrettede policies, bidra til å redusere faren for interne konflikter.
Bilateral bistandsmønstre varierer svært fra land til land og fra multilateral bistand
generelt.
Storparten av den bilaterale bistanden går til tidligere kolonier, giveres naboland og
strategiske allierte.
Multilaterale bistand er ikke representativ for noen gjennomsnitts bilateral giver og heller
ikke for noen særskilt enkeltgiver.
Hensikten med prosjektet er å finne fram til bistandsmønstre som kan bidra til å redusere
faren for borgerkrig og interne konflikter. Prosjektet kan derfor ha betydning for
fredsbevarende virksomhet på lengre sikt.
Et av de større prosjektene som ble avsluttet i 2002 var det såkalte CANDID-prosjektet
(Creation, Adoption, Negation, Distortion of Ideas in Development). Dette har også vært et
produktivt prosjekt,der resultatene vil bli utgitt i tre bøker, to av dem trykkeklare med fastsatt
utgivelsesdato. Prosjektet har analysert hva som ligger bak de “idéene” som har preget
tilnærmingen til utvikling i de toneangivende multilaterale institusjoner. Et av resultatene er
en teoretisk modell som bygger på samspillet mellom ideologi og materialisme, basert til dels
på neogramsciansk teori.
Prosjektet Incentives in Multilateral Lending har utviklet rekke økonomiske modeller, bl.a.
for
•
å måle betydningen av koordinering av giveres/långiveres aktiviteter, der det påpekes at
det er mulighetene til å skrive og håndtere kontrakter er av kritisk viktighet;.
•
å se på virkningene av multilateral långivning på kapitaltilførsel til fattige land, der det
vises at multilaterale utlån til fattige land kan ha en presedens effekt for private
investeringer.
Prosjektet videreføres på mange måter i det nystartede prosjektet Partnership for
Development som også har fått tildelt midler fra MULTIprogrammet til stort sett de samme
forskerne.
Prosjektet Between Emergency and Development tar for seg et høyaktuelt dilemma i
utviklingssammenheng, nemlig givernes rolle i overgangsfasen mellom en akutt krise og mer
langsiktig oppbygging og utvikling av land som har gjennomgått alvorlige indre konflikter
eller borgerkriger. Prosjektet er noe forsinket, bl.a. fordi prosjektleder har blitt benyttet som
rådgiver av FN nettopp i to slike aktuelle overgangstilfeller, nemlig Øst-Timor og
Afghanistan. Blant de viktigste resultatene fra prosjektet så langt er
•
en analyse av strategier og metoder benyttet i FN-ledete fredsbyggingsoppgaver etter en
væpnet konflikt
27
•
analyse og “dekonstruksjon” av normative begrep som anvendes av FN-systemet innenfor
slike oppgaver
De to pågående individuelle stipendiatprosjektene har også kommet med noen foreløpige
resultater. Doktorgradsprosjektet Politicians, Experts and the Dynamics of Learning påviser
at begrensede nasjonale nettverk og policies kan føre til nærmest universelle doktriner.
Eksemplet som brukes er den vidt utbredte overbevisning i det forrige århundre om at høy
befolkningsvekst nærmest er en hindring for økonomisk vekst og sosiopolitisk utvikling.
Postdoktorprosjektet Global Government in the Southern Tier har som målsetting og forstå
hvordan multilaterale organisasjoner koordinerer sin virksomhet i et av de minst utforskede
geografiske områdene i verden, nemlig de sentralasiatiske landene som tidligere var en del av
Sovjetunionen. En foreløpig konklusjon er at det kan ha uheldige følger om et sektoral FNorgan som UNHCR får i oppgave å være koordinerende institusjon i stedet for rene
koordineringsinstitusjoner som UNOCHA.
De andre prosjektene er foreløpig ikke kommet langt nok til å kunne legge fram konkrete
resultater av forskningen.
Vurdering av status og mulighet for måloppnåelse i forhold til handlingsplanen
I startfasen opplevde programmet en del forsinkelser. Utover dette er det ikke skjedd noe som
tilsier en endring av de forventningene som kommer til uttrykk i handlingsplanen. Ønsket om
et institusjonelt tyngdepunkt i Norge for multilateral bistandsforskning ble forlatt tidligere i
programperioden, da det ikke så ut til å utkrystallisere seg et enkelt forskningsmiljø som
kunne bygge seg opp til å bli et slikt tyngdepunkt. Handlingsplanen ble justert i dette
henseendet i 2001. Når dett er sagt, er det særlig to forskningsinstitutter som har nådd fram
med flere gode søknader og mottatt vesentlig støtte fra programmet, nemlig NUPI i Oslo og
SNF i Bergen.
Selv om kvaliteten av det enkelte prosjekt har vært det viktigste grunnlaget for tildeling av
midler, ser av et flere av de igangsatte prosjektene som er i gang har interessante
berøringspunkter som kan gi faglige synergieffekter og som kan legges til grunn for en
samlet institusjonell kompetansestyrking i det norske fagmiljøet. Dette gjelder også
internasjonale koplinger. To av prosjektene er eller har vært tilknyttet United Nations
Intellectual History Project. Det er også nært samarbeid mellom ett av prosjektene og
forskningsmiljøet i Verdensbanken, noe som utvilsomt er med på at forskere i Norge kan
være bidragsytere til en såpass innflytelsesrik “policy-maker” som Verdensbanken. Alle
prosjektene har for øvrig til dels tunge, internasjonale samarbeidspartnere som vil bidra til å
heve nivået på forskningen i Norge og til å utvide den faglige dialogen inne et emne som
relativt få fagmiljøer i landet er engasjert i.
28
Utenriksdepartementet var en pådriver i etableringen av programmet og vært en viktig aktør
i utviklingen av programplan og handlingsplan. Departementet er sterkt representert i
programstyret med to av syv medlemmer og stiller vanligvis med flere deltakere på de
programmets fagkonferanser. Enkelte av forskerne som er med i programmet er dessuten
flittig brukt av UD som konsulenter og rådgivere i saker som berører multilateral bistand og
bidrar direkte med kunnskap og analyserer det er sterkt behov for i Norge, ikke minst i
forbindelse med den tiltagende globaliseringen og spørsmålet om “global governance”. Alt
dette bidrar til at det er kort vei fra forskningen til den viktigste brukeren.
Angivelse av felt eller områder innenfor sektoren som pga. nyervervet kunnskap kan
sies ha betydelige udekkede forskningsbehov
Det er vanskelig å vurdere betydningen av de teoretiske nyvinningene i forhold til udekkede
forskningsbehov, men forståelse av hvordan det multilaterale systemet virker i dagens verden
er et overraskende lite utforsket tema utover individuelle evalueringer av enkeltorganisasjoner
og “impact-studies” av enkeltpolicies og -programmer. Forskningen innenfor programmet
bidrar til å øke den systemiske forståelsen av temaet. Samtidig bidrar enkelte av prosjektene
med førstehånds empiri fra lite utforskede tematiske områder som bistandens rolle i forhold til
krig og konflikt og geografiske områder som Sentral-Asia, Øst-Timor og til dels Afghanistan,
der det er store udekkede kunnskapsbehov.
Programstyrets mål er å bidra til å skape sterke og produktive fagmiljøer som samarbeider
innenfor en overordnet ramme. Det har derfor helt siden begynnelsen av programmet vært
programmets intensjon å legge større vekt på institusjonell enn individuell
kompetansebygging, ikke minst fordi den individuelle kompetansebyggingen ble prioritert
så høyt i det forrige MULTIprogrammet. Det er kun to “stipendiatprosjekter” i programmet,
hvorav ett postdok, men flere av prosjektene har bidratt til fullførelse av allerede igangsatte
doktorgradsstudier.
Det var i utgangspunktet ingen måltall for å ansette doktorgrads- eller postdokstipendiater,
selv om det altså er blitt noen ansettelser.
Gitt programmets systemfokus mener styret at det er naturlig at det faglige tyngdepunktet i
programmet ligger innen statsvitenskap og økonomi. Enkelte av prosjektene har imidlertid
også medarbeidere innen fagfelt som sosialantropologi og historie.
departementene
Programstyret tar til etterretning UDs sterke ønsker om populærvitenskapelig rapportering av
hovedkonklusjonene i de enkelte prosjektene til UDs egne medarbeidere og vil forsøke å
legge til rette for dette i framtiden. Det er bl.a. avsatt en del midler til en samlet,
populærvitenskapelig sluttrapportering fra programmet i 2004.
29
Det er ikke satt i gang spesielle tiltak for å ivareta kjønnsbalansen i prosjektene, og
kjønnsfordelingen blant de forskerne som mottar støtte reflekterer til dels kjønnsbalansen
blant de forskerne i Norge som engasjerer seg for disse spørsmålene, der det er en stor
overvekt av menn. Til gjengjeld har minst et par av de kvinnelige forskerne markert seg vel så
bra som de mannlige forskerne i programmet. Av ni prosjekter som mottok midler fra
programmet i 2002, var ett ledet av en kvinne.
Redegjørelse hvordan det regionale perspektiv blir ivaretatt, jfr Forskningsmeldingen.
Temaområdet i programmet er såpass spesielt at det er begrenset med forskningsinstitusjoner
som har dette som sitt interesseområde. Med et par unntak, har alle søknader kommet fra
miljøer i Oslo og Bergen, og det er da også i disse byene de forskjellige prosjektene er basert.
2003 forventes å bli et “konsolideringsår” med begrenset engasjement fra Programstyrets
side. Fire nye prosjekter starter opp i løpet av året, og det blir ingen flere utlysninger. Det er
heller ikke planlagt noen fagkonferanse i 2003 i påvente av avslutningskonferansen i 2004.
Hovedutfordring for Programstyret det kommende året vil være å sørge for at de prosjektene
som er planlagt avsluttet i 2004 holder tidsskjema, samt forberede avslutningen av
programmet gjennom planleggingen av avslutningskonferansen og disponeringen av
avslutningsrapporten.
Vedlegg:
30
Forsker Nils Petter Gleditsch, leder, Institutt for fredsforskning, Oslo
Forsker Marianne Heiberg, Norsk utenrikspolitisk institutt, Oslo
Avd.direktør Trond Folke Lindberg, Utenriksdepartementet, Oslo
Forsker Hildegunn Kyvik Nordås, Chr.Michelsens Institutt, Bergen
Underdirektør Unni Kløvstad, Utenriksdepartementet, Oslo
Professor Henrik Secher Marcussen, Roskilde Unviersitet, Roskilde
Dosent Jakob Svensson, Stockholm universitet, Stockholm
Spesialrådgiver Jan Erik Leikvang, (vara), Utenriksdepartementet, Oslo
Professor Janne Haaland Matlary (vara), Universitetet i Oslo, Oslo
31
Aktivitet
Prosj.
type
MULTI
Administr
asjon
131598 Programstyrets drift - MULTI
MULTI
Administr
asjon
131600 Multilateral bistand - adm. kostnader
MULTI
MULTI
Andre
Andre
131599 Seminar/formidling - MULTI
136434 Formidling/seminar - MULTI
Miljø og utviklin
Miljø og utviklin
MULTI
Avsetning
130096
Miljø og utviklin
MULTI
130354
MULTI
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Stipend
130480
MULTI
Stipend
140339
MULTI
MULTI
MULTI
MULTI
MULTI
MULTI
nr.
130456
140319
140332
146896
146904
146906
Prosjektleder
Ansvarlig inst
Haakonsen, Jan
Monteverde
Spesialrådgiver
Haakonsen, Jan
Monteverde
Spesialrådgiver
Miljø og utviklin
Haakonsen, Jan
Monteverde
Spesialrådgiver
Avsetning - MULTI
Haakonsen, Jan
Monteverde
Spesialrådgiver
Creation, Adoption, Negation, Distortion of Ideas in Development: McNeill, Desmond
The CANDID-project
Direktør
Between Emergency and Development: The Role and Experiences Suhrke, Astri
of the Multilateral System
Forskningsleder
Aid, Policy and Peace: Multilateral Development Assistance and
Gates, Scott Professor
Conflict Prevention
International Development Assistance: The UN Contribution
Stokke, Olav
Seniorforsker
Foreign aid and public spending on health and education: a
Hagen, Rune Jansen
comparative analysis of impact and effectiveness
Policy regimes, Efficiency and Distribution
Melchior, Arne
Seksjonsleder
Partnerships for development
Pedersen, Karl Rolf
Førsteamanuensis
Politicians, Experts and the Dynamics of Learning: A Study of the Sending, Ole Jacob
Interaction Between Politics and Science in the Production of
Consensus
Global governance in the southern tier: Multilateral co-ordination in Øverland, Indra Nobl
the Caucasus and Central-Asia
Seniorforsker
Totalt MULTI
32
Miljø og utviklin
Utvikling og mil
Chr. Michelsen
Fredsforskning
Norsk utenriksp
Samfunns- og N
Norsk utenriksp
Samfunns- og N
Norsk utenriksp
Norsk utenriksp
PROFO – Forurensninger; kilder, spredning, effekter og
tiltak
1. Programmets mål
Hovedmål / delmål
Det overordnede mål for programmet er å:
• frembringe ny kunnskap og styrke den nasjonale kompetanse på området
forurensningskilder, spredning, eksponering og virkninger av forurensninger på
naturmiljøet. Forskningen skal gi grunnlag for forvaltningens beslutninger om tiltak for å
avbøte eksisterende og forebygge nye forurensningsproblemer og støtte opp under lokale,
nasjonale og internasjonale miljømål. Forskningen skal videre underbygge norske
interesser i internasjonale forhandlinger om begrensning av grenseoverskridende
forurensninger, samt oppfølging og evaluering av disse.
Programmet skal arbeide i forhold til følgende delmål:
-
Øke kunnskapen når det gjelder kilder, transportveier, omsetning, spredning, effekter og
risiko av nasjonalt prioriterte miljøgifter, nye kjemiske stoffer og radioaktivitet.
-
Øke kunnskapen om regionale og lokale forurensningsproblemer knyttet til tilførsler,
akkumulering og omsetning av ulike forurensningskomponenter, herunder næringssalter
og miljøgifter.
-
Øke kunnskapen om spredning og langsiktige effekter av langtransporterte forurensninger
med særlig fokus på miljøgifter og nitrogen.
-
Øke kunnskapen om forurensninger i arktiske og polare områder, spesielt når det gjelder
spredning, nedbrytning og effekter av miljøgifter og radioaktive stoffer.
-
Øke kunnskapen om kilder og forplantning av støy, og effekt av støy, opplevelse av støy
og hvordan det oppfattes av mennesker.
-
Utvikle bedre verktøy, integrerte metoder og modeller for miljøplanlegging, overvåkning
og risikovurderinger, samt beslutningsgrunnlag for vurdering og prioritering av
virkemidler og tiltak for å redusere eller inaktivere forurensningskilder.
Programmets varighet er 2000 til 2005.
33
Programmet PROFO startet opp som en videreføring av de tidligere programmene:
”Forurensninger i grunnen” GRUF, ”Nitrogen og bakkenært ozon” NOBOZ, ”Stråling og
strålevern” og ”Økotoksikologi”. Mens programmet PROFO startet opp for fullt i 2000, ble de
andre programmene gradvis utfaset i 2000 og 2001 som prosjekter under PROFO.
Programstyret ser det som fordelaktig å kunne stå for kontinuitet i programarbeidet og at det
er en stor fordel å starte ny aktivitet samtidig som den tidligere fases ut. Dette gir en
videreføring av nasjonal kompetanseutvikling og sikrer at kunnskapen fra foregående
program blir integrert i de nye aktivitetene. De fire grunnleggende programmene er avsluttet
og rapportert i 2002.
Finansieringspartnere for 2002 er: MD (18,3 mill), LD (3,6), FID (2,5), NHD (0,5). Beløpene
er i mill. NOK, og viser årlig finansiering. Det forventes en framtidig finansiering på samme
nivå fra de fleste departementer. Det bør bemerkes at Profo i første halvdel av 2002 har stått
for finansiering av oljeprosjekter. Disse er siden overført til det nyopprettete oljeprogrammet
Proof, og finansieringen av alle oljeprosjektene fremkommer derfor i årsrapporten til dette
programmet (se for øvrig aktivitetsrapporten nedenfor).
Mer brede faglige prioriteringer er innledningsvis foretatt i programplanen (utarbeidet i
1999/2000) og skal ha overordnet gyldighet for den videre virksomhet i PROFO.
Prioriteringene har tatt hensyn til tidligere oppnådde resultater og brukernes
(departementenes) ønsker. Fokus er lagt innen hovedfeltene: kjemikalier, miljøgifter og
radioaktive stoffer (prosesser og samspill); regionale og lokale forurensninger (særlig
næringssalter og olje); langtransporterte forurensninger (særlig miljøgifter og nitrogen);
støy; metoder og modeller for miljøovervåking, risiko- og tiltaksvurderinger. Det er også gitt
prioritet til forurensningsstudier i arktiske og polare områder, og innen programmets nye
tildelte område på støyforskning er det lagt vekt på kilder og tiltak.
Ut fra hva som er tildelt og oppnådd, blir det for hvert år utarbeidet handlingsplaner med
konkrete faglige prioriteringer for den kommende prosjekttildelingen (Handlingsplan 20002005, presiseringer for år 2003 er den siste). Prioriteringer i forhold til søknadsfristen
15.06.02 og med effekt for tildelinger for 2003 er innen feltene:
Helhetlig prosjekter på metaller, nye miljøgifter, plantevernmidler, radionuklider.
Forurensning fra offshore petroleumsvirksomhet.
Næringssaltbelastning i marint miljø
Forurensninger fra sedimenter og deponier
Langtransport og spredning av miljøgifter og overvåkingsmetodikk
Modeller for miljørisikovurdering og tiltaksvurderinger.
I forbindelse med søknadshåndteringen høsten 2002 ble det funnet frem til en avgrensing
mellom Profo og det nye oljeforurensningsprogrammet.
Programstyret har tidligere valgt å prioritere tre større satsingsområder der flere
forskningsmiljøer samarbeider. Dette gjelder miljøgifter i Arktis, dioksinforurensning i
Grenlandsfjordene, og støy. Programstyret har også valgt å prioritere stipendiater da 2003 er
siste sjanse for dette innen ProFo.
34
Høsten 2001 ble det behandlet 52 søknader med planlagt oppstart i 2002. Det er her benyttet
55 uavhengige referees for vurdering av søknadene. Det ble innstilt støtte til 11 nye
prosjekter som det ble skrevet kontrakt med i januar 2002, totalbeløp på 6,2 mill. Fra og med
2002 er støy-prosjektene og tildeling av disse kommet i fase med resten av programmet.
Programmet administrerer også prosjektene under Strålevern i EUs 5. rammeprogram (9
prosjekter).
I 2002 ble det opprettet et nytt forskningsprogram for oljeforurensning (PROOF). Før dette
programmet ble opprettet og programstyre utnevnt, ble midler og saksbehandling lagt til
ProFo. Fra høsten 2002 ble alle relevante oljeprosjekter og dertil hørende midler overført til
Proof. ProFo har i løpet av våren og forsommeren 2002 hatt to ekstraordinære
søknadsrunder på forurensninger fra offshore petroleumsvirksomhet til sjø. Til sammen 9,5
mill ble fordelt. Til sammen 20 søknader ble vurdert, hvorav 10 ble tildelt midler. Nye
referee-kontakter på olje ble etablert. Programstyret i ProFo har aktivt deltatt i arbeidet med
oljeforurensningssaker og i prosessen med å skille ut oljesaker til et eget program
Det ble høsten 2002 behandlet 63 søknader. ProFo har nå bygget opp en stor oversikt (>100)
av referees fra Norge, Norden og den øvrige verden, og har i årets evaluering benyttet 36
internasjonale (ingen norske) uavhengige referees for vurdering av søknadene. 19 av disse
prosjektene ble tildelt støtte fra og med januar 2003, totalbeløp på 10,2 mill. Programstyret
har bidratt aktivt til at flere prosjektsøknader er blitt integrert til større ”pakker”.
Programstyret har i første halvdel av 2002 med utgangspunkt i programplanen for PROFO
utarbeidet en handlingsplan for perioden 2003. Strategien ble lagt opp etter faglige behov, i
stor grad definert av de bevilgende myndigheter, og relatert til hvilke beløp som ønskes
avsettes til de ulike fagområder som så langt var dårlig dekket gjennom programmet.
Planens utarbeidelse er også gjort i samråd med bevilgende myndigheter.
Programmet (programstyret) har i løpet av 2002 utarbeidet og fått trykket sluttrapporter fra
programmene Økotoks, Strålevern, GRUF og NOBOZ. Disse er trykket i 250 eksemplarer og
er også tilgjengelige på programmets hjemmesider
(http://www.program.forskningsradet.no/forurensning/nedlasting/index.html). Rapportene har fått god
mottakelse.
Programmet ga i 2002 støtte til 62 prosjekter. I tillegg administreres 9 prosjekter under EUstrålevern. I tillegg kommer også 9 prosjekter innen olje som programmet admionistrerte i
startfasen (sommeren 2002), men som ble overtatt av det nyopprettete oljeprogrammet.
Programstyret har hatt fire møter i 2002.
35
Det er registrert 12 stipendiater (hvorav to post doc.) og 5 avlagte doktorgrader i 2002.
Eksakte tall er vanskelig å få rede på fordi noen disputerer etter at prosjektet er avsluttet og
sluttrapport levert, mens noen nylig engasjerte har kommet til etter at årets framdriftsrapporter
ble skrevet. Tabellen viser at det blant aktive stipendiater og disputerte er en overvekt av
kvinner. Programmet finansierer to mannlige post doc. i tillegg til de stipendiater som er ført
opp i tabellen under.
2000
Menn
Kvinner
Totalt
Andel
6
8
14
2001
2002
3+
7+
13
2+
5+
10
2001
2002
1
4
5
2000
Menn
Kvinner
Totalt
Andel
3
3
6
4
4
< 100.000
100.000 – 299.999
300.000 - 499.999
2000
2
22
21
2001
1
11
19
2002
10
9
16
Tabellen er satt opp for de 62 prosjektene som ProFo har hatt ansvar for gjennom 2002, og
omfatter ikke de 9 nye oljeprosjektene (se rapporten til PROOF) og de 9 prosjektene under
EU strålevern (her ligger ett prosjekt i hver av de tre første kategorier i tabellen over, mens
seks prosjekter får mer enn 500 000).
Programmet deltar i internasjonalt samarbeide gjennom EUs 5. rammeprogram (strålevern)
og gjennom norsk representant i Clarinet (EU Concerted Action on Contaminated Land
Rehabilitation Network for Environmental Technology).
Programstyret vektlegger prosjekter der det inngår internasjonalt samarbeid. Dette kommer
til uttrykk under prioritering av nye søknader der internasjonalt samarbeid er et av de
punkter som vektlegges, samt at det innvilges støtte til utenlandsopphold. Internasjonale
kontakter og samarbeidspartnere forekommer nå i en stor del av programmets prosjekter.
36
> 499.999
14
21
27
Programstyret har lagt spesiell vekt på formidling, dette gjenspeiles i et eget avsnitt om
formidling i handlingsplanen. Der er det foreslått 7 ulike formidlingstiltak. For
populærvitenskapelig formidling har programmet benyttet Forskningsrådets
informasjonsmedarbeidere. Videre har Programstyret tatt opp formidling ved å invitere MU’s
nye informasjonsrådgiver til å innlede om formidling fra programmene på et
programstyremøte. Programstyret har i 2002 startet prosessen med arrangement av et
forskerseminar høsten 2003 der målsettingen er formidling fra forsker til bruker og fra forsker
til forsker. Dette for å spre kunnskap om resultatene og å utvikle samarbeidsmulighetene
innen programmet.
Fra programmets prosjekter er det i rapporteringsåret innrapportert:
50 vitenskapelige publikasjoner i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter.
222 andre vitenskapelige publikasjoner/formidlinger.
99 populær eller brukerrettete formidlingstiltak.
Det har fra programmets forskere vært en rekke formidlinger gjennom medier o. a., bl.a. om
oljeforurensninger, radioaktivitet, forurensete sedimenter og organiske miljøgifter i arktis.
Det har vært vanskelig å fange opp alle publikasjoner da flere kommer ut etter at sluttrapport
er skrevet. Styret vil stadig fokusere på internasjonal publisering og prøver å følge opp dette
tettere bl a ved å legge vekt på dette under søknadsbehandlingen og ved aktiv tilbakemelding
fra behandling av framdriftsrapporter og sluttrapporter.
Programmet har i 2002 utgitt sluttrapporter fra programmene Økotoks, Strålevern, GRUF og
NOBOZ. Det er brukt mye tid og ressurser fra programmets side på å få utarbeidet disse.
Programmet har hatt et budsjett for sekretariat på Kr 475 000,-.
I tillegg har administrasjon av de nye oljetildelingene hatt et budsjett på 70 000,-.
Programmets drift har beløpet seg til 524 543,- fordelt på følgende poster:
Honorar til ”referees”
87 225
Styremøter
98 243
Honorar til styret
194 832
Sluttrapportering
144 243
(relatert til aktuelle departementer)
Organiske miljøgifter på Bjørnøya (MD, FiD, LD)
En stor aktivitet omkring massebalansestudier av organiske miljøgifter pluss flere andre
aktiviteter innen programmet (se POP i Arktis nedenfor) er lagt til Bjørnøya. Betydelige
nivåer av organokloriner er funnet i tåke, regn, snø og smeltevann på Bjørnøya. Kondensering
av tåke er funnet å være en sannsynlig viktig kilde for å tilføre slike stoffer til miljøet. Høyere
nedbør og mer tåke bidrar til at en del av øya er mer kontaminert enn andre deler.
37
Miljøgifter (POP) i arktis (MD, FiD, LD)
Profo har tidligere rapportert om oppsiktsvekkende resultater fra en rekke studer av organiske
miljøgifter i områdene rundt Svalbard og Bjørnøya. Dette er langtransporterte miljøgifter som
transporteres delvis via marine næringskjeder og oppkonsentreres i topp-predatorer.
Videreføring av flere av disse prosjektene dokumenterer ytterligere bl.a. nedsatt
immunrespons hos sjøfugl med økende miljøgift innhold. Hos de samme fuglene er det funnet
at asymmetri i vinger kan fungere som et første varsel på forurensning med organokloriner.
Det mest oppsiktsvekkende siste år er at det er funnet en sammenheng mellom PCB-innhold i
polarmåke og kjønns-seleksjon. Det er funnet en klar sammenheng mellom økende PCBinnhold hos morfuglen og andel av hanner hos kyllinger. Dette er første gang det er påvist at
forurensninger påvirker kjønnsfordelingen i en populasjon. Dette er også en ytterligere
dokumentasjon på biologiske effekter av de nivåer miljøgifter man måler i Arktis, i dette
tilfelle på Bjørnøya.
Det er ytterligere dokumentert at de samme stoffer påvirker immunsystemet hos isbjørn i
sterkere grad enn forventet. Det er funnet alarmerende høye nivåer av PCB i isbjørn fra
Svalbard, men ulik belastning av miljøgifter fra de ulike regioner der det er isbjørn i våre
arktiske områder. De høyeste nivåene er funnet øst for Svalbard, noe som kan indikere en
mulig forurensningskilde og fortsatt bruk av forbudte kjemikalier i Russland.
Oljeforurensning i Arktis og mikrobiell aktivitet (OED, MD)
Også landområder blir forurenset av olje, og jordbunns-bakterier er viktig for nedbryting av
forurensninger i jord. På Svalbard er det funnet forskjell i mikrobiologisk diversitet fra
upåvirkete områder til mer påvirkete områder, og oljeforbindelser i bakken førte til en lavere
mikrobiologisk diversitet, men høyere forekomst av bakterier som er kjente som effektive
oljenedbrytere. Undersøkelser av hastigheten på nedbrytningen av oljeprodukter i grunnen på
Svalbard er utført i et felteksperiment, og resultatene er pt under analyse.
Nedbrytning av organiske væsker i borekaks (OED, FiD, MD)
Borekaks (boreslam) inneholder uønskete organiske væsker (estere, olefiner), og det er stilt
spørsmål ved ulike tiltak i forhold til kakshauger ved opprydding av gamle oljefelt. Borekaks
er hentet opp og overført i kjerner (bokser) og nedbryting av estere og olefiner er testet i et
kontrollert felteksperimentelt oppsett. Nedbrytingen av disse tar ulik tid, der vannforhold
(særlig oksygenering), gravende dyr og ikke minst etablering av nedbrytende bakterier spiller
viktige roller. I forhold til tiltak i Nordsjøen har dette forsøket vist at områder forurenset med
tykke lag av ester eller olefin-holdige sedimenter må forvente rest-konsentrasjoner i mange år.
Disse massene vil også pga nedbrytingsprosesser inneholde H2S som ved sin giftighet vil
utløse krav til arbeidsmiljø under eventuell håndtering. H2S vil lett kunne fjernes ved tilførsel
av oksygen eller andre oksyderende kjemikalier. Naturlig nedbryting av olefinene vil kunne
økes betydelig ved tilførsel av oksygen, f eks ved pløying av bunnen eller nedblanding av
sjøvann.
Undersøkelser av miljøgifter i rovfugl-egg (LD, MD)
Egg fra ulike rovfugl langs hele norskekysten er undersøkt for innhold av organiske
miljøgifter. PCB var vanlig i alle egg som ble analysert. Imidlertid varierte de ulike
miljøgiftene mellom artene. Mønstre i sammensetning av miljøgifter kan reflektere
rovfuglenes habitatbruk og næringsvalg. Trekkfugl kan transportere miljøgifter som kan
spores oppkonsentrert i rovfugl som har disse som byttedyr.
38
Bromerte flammehemmere (MD, NHD, FiD)
Det pågår et prosjekt som skal studere kilder, nivåer, transport og effekter av bromerte
flammehemmere og polyklorerte alkaner. Bromerte flammehemmere er funnet å være
toksiske i relativt lave konsentrasjoner. De er bl a funnet å påvirke transporten av signalstoffer
i nerveceller, indusere celledød, og påvirke levermetabolosme (liknende skader som for PCB).
Det er funnet høye konsentrasjoner av bromerte flammehemmere i fiskelever fra Mjøsa.
Prosjektet vil komme med mer resultater i løpet av 2003, og har i et nylig innslag i media
rapportert om innhold også i fisk og skjell fra Oslofjorden.
Passiv prøvetakingsteknologi for metaller i vann, metodeutvikling og utprøving med fisk
(MD, FiD, LD)
Det er utført lovende tester med en ny passiv prøvetaker for metaller i vann, DGT (Diffusion
Gradients in Thin films). Denne prøvetakeren står ute og fanger opp metall-ioner i vannet
over tid (timer, uker) og kan fange opp opptil 30 stoffer. Prøvetakeren kommer godt ut i
sammenlikning med andre målemetoder, og den kan detektere meget lave konsentrasjoner.
DGT har bl a blitt benyttet til å fange opp aluminium og er sammenliknet med aluminium på
gjeller av ørret i norske innsjøer. Det er funnet klar sammenheng mellom ”DGT-aluminium”
og ”gjelle-aluminium”. I arbeid med og studier av gjenoppretting av sunne fiskepopulasjoner
og god reproduksjon hos ørret i vassdrag som har vært påvirket av forsuring, har DGT vist seg
å være en egnet metode med stort potensial for å evaluere lokalitetens egnethet for fisk.
Denne måleteknologien kan være et nyttig verktøy innen akvakultur og overvåking av
vannkvalitet.
Kilder og transportveier for luft-transportert bly (MD)
Atmosfærisk nedfall av bly i Norge har avtatt kraftig siden 1970-tallet. Forholdet mellom
stabile isotopet av bly kan benyttes til å spore hvor forurensningene kommer fra. Tyskland var
viktig kildeområder på 70-tallet, Storbritannia på 80-tallet, mens i nyere tid er Russland blitt
det dominerende kilde-landet. Vestlandet har fått mye av utslippene fra Storbritannia, SørNorge fra mer sentrale deler av Europa, og Øst-Finnmark fra Russland. Undersøkelse av blyisotoper stemmer godt overens med kunnskap om utslipp av bly og meteorologiske
transportmodeller. Undersøkelser av aldersdaterte torv-kjerner viser at nedfall av bly har
pågått i mange hundre år. Dette nedfallet har vært stort på Sør-Vestlandet, og det er trolig
Storbritania som har vært kilden.
Støy (MD)
Et større prosjekt fokusert på modeller omkring støy fra trafikk i urbane miljøer har allerede
resultert i forslag som er oversendt forvaltningen. Det er bl. a utarbeidet modeller for
lydutbredelse i åpent terreng og trange bygater, som vil bli benyttet i Norden for alle typer
støykilder. Videre er det utarbeidet modeller for støypåvirkning og støyplager ved ulike
støyeksponeringer og kilder. Trafikkstøyplager skal kartlegges ned til lokalt nivå, og en GIS
basert modell er utviklet for en ”mulighetsstudie”, der det nå konkluderes med at bedre lokale
vegtrafikkstøyberegninger må inn for å få en bedre presisjon i kartleggingen. Det vises videre
til at tiltak som støyskjermer og fasadetiltak gir bedre støyreduksjoner enn vegprising, bedre
kollektivsystem mv.
Mens mye forskning er utført på støy i boligområder, har ett prosjekt sett på problemer
omkring støy i friluftsområder. Undersøkelsen tyder så langt på at folk som var plaget av støy
39
hjemme, hadde lavere toleranse for og var mer plaget av støy ellers. Disse hadde også større
behov for stillhet i friluftsområder.
Radionuklider i marint miljø (MD, FiD)
Radionuklider fra Sellafield (Tc-99) er funnet i både tang og hummer fra Vestlandet.
Opptaket er 4-5 ganger høyere i hunnhummer enn i hanner. Prøver fra arktiske strøk
(Barentshavet Svalbard) viser klart høyere verdier for 2000 og 2001 enn tidligere år. Det
tolkes dit hen av den økningen i utslipp fra Sellafield som begynte i 1994 nå har nådd våre
arktiske strøk.
Disse resultatene inngår i en større Europeisk sammenheng i EU prosjektet REMOTRANS. Et
annet EU-strålevernprosjekt, STRATEGY, fokuserer på etiske sider av mottiltak ved
radioaktivitet. Modeller for hvordan sosiale og etiske sider virker innen forvaltning og
avgjørelser av mottiltak vurderes i sammenheng med vitenskapelige data.
Transport av forurensninger i Skagerrak (FiD, MD, LD, NHD)
Skagerrak er et rikt ressurs og rekreasjonsområde, men det tilføres store mengder
forurensninger fra landbruk og industri. Mange typer forurensninger er funnet å feste seg til
partikler i vannmassene og synker mot bunnen. Skagerrak er et område der finere partikler
sedimenteres, men det er også et område der perioder med økt strømaktivitet virvler opp
sedimentet og transporterer dette over kortere eller lengre avstander. Bunntråling vil medvirke
til at forerenset sediment blir lettere tilgjengelig for slik forflytting. Disse resultatene skal
inngå i en modell som bl a skal kunne forutsi alvorlige forflytninger av forurenset materiale
som har ligget latent i bunnsedimentene.
handlingsplan
Programmets programplan er så vidt at programmets rammer ikke gir mulighet til å dekke alle
de felt som er nevnt der. De problemfelt som er spisset i handlingsplanen søkes dekket av
programstyret gjennom sin komponering av prosjektsammensetning. Programstyret bestreber
seg på å få oppnådd de prioriterte mål fra de finansierende departementer, men anser midlene
begrenset for å oppnå alt. Det har imidlertid vært få gode søkere på overordnet modellering av
miljøeffekter og tiltak og søknader som sendes innen 2003 vil være avgjørende for
måloppnåelse innen disse felt.
Med bakgrunn i ønsker om prioriterte oppgaver beskrevet i programplanen har programstyret
tidligere konkludert at behovet for forskning innen det feltet PROFO dekker kunne ligget på
det tredobbelte av hva nåværende bevilgning gir rom for. Så langt tildeles det støtte til 2025% av prosjektsøknadene, og det er ca 1/3 av de prosjektene som av sakkyndige og
programstyret vurderer som faglig gode prosjekter. Av de 63 søknadene som ble behandlet
høsten 2002 ble kun 4 vurdert til ikke støtteverdige (kategori D). Det betyr at
40
forskningskapasiteten i Norge innen PROFOs felt er stor, og at selv ved en tredobling av
aktiviteten vil det fortsatt sikres god kvalitet innen forskningen og fortsatt sikres hard
konkurranse om tildeling fra kvalifiserte forskningsmiljøer.
Spesielt innenfor området om tilførsler og effekter av miljøgifter i Arktis er det oppstått
synergieffekter gjennom de mange prosjektene som deltar innen dette området. Programstyret
har også sørget for et samarbeid om dioksinforurensninger i Grenlandsfjordene, der flere
enkeltprosjektsøknader ble bedt om å komme tilbake samlet i ett stort prosjekt. Dette har
fungert bra, og også medført en ekstra finansiell støtte fra industrien (Norsk Hydro) på 5 mill
gjennom prosjektperioden.
PROFO ønsker mer samarbeid (systemtilnærming) innen prosesser, transport og biologiske
effekter av næringssalter/plantevernmidler/radionuklider i landbruket. Programstyret har
gjennom en workshop tatt initiativ til det nevnte samarbeidet mellom alle
støyforskningsmiljøene som nå fungerer og har en egen styringsgruppe. Det stimuleres til
mest mulig integrering av forskningen på terrestriske og akvatiske systemer, og programstyret
har under prosjekttildelingsprosessen slått sammen flere prosjektsøknader til ett større
prosjekt. For årets tildelinger er det gjort innen feltene oljeforurensning, marin eutrofiering og
for spredning av radionuklider fra Sellafield.
I tillegg til faglige vurderinger, legger Programstyret i tildelingen av prosjekter vekt på
relevans i forhold til handlingsplanen og nytteverdi i forhold til brukere. Forvaltningen er
involvert når premissene legges for handlingsplanen og har representanter i programstyret.
Det betyr at resultatene skal være til nytte for den delen av forvaltningen som er involvert i
forurensningers betydning for miljø og helse både nasjonalt og internasjonalt.
Flere av prosjektene i ProFos prosjektportefølje har bidratt til å løse konkrete spørsmål når det
gjelder forvaltning av nye miljøgifter. Vitenskapelig resultater har vært formidlet via
seminarer og møter, og forskningsresultatene har således bidratt til en bedre håndtering av
ulike forurensningsproblemer hos forvaltningen. Programstyret planlegger et nytt
forskerseminar der det forventes at forvaltningen vil delta aktivt for å tilegne seg ferske
kunnskaper fra programmet og kommentere nettopp resultatene i lys av sitt kunnskapsbehov.
Undersøkelser innen programmet har avdekket et forskningsbehov for nye og mer ukjente
stoffer som opptrer som miljøgifter. Flere av disse nye stoffene transporteres til og spres i
fjerntliggende områder. Behovet for kunnskap ligger også i hvor store mengder de opptrer i
og hvilke effekter de har på biologiske forekomster. Det er satt i gang aktiviteter tilknyttet
bromerte flammehemmere og triclosan.
ProFo har også sett behov for og begynt arbeid med en opptrapping innenfor mer integrert
forskning på effekter av ulike driftsformer innen landbruk og for forurensninger i marine
miljøer. Dette ble presisert i handlingsplanen, og det ble foreslått samfinansiering med
programmer innen BF-området som overlapper på disse feltene. Imidlertid kom det ingen
relevante søknader som fyller ut dette. Etter hvert som ProFo-prosjektene erverver mer
41
kunnskap om tilførsler og effekter av miljøgifter i naturen, oppstår sterkere behov for
kunnskap om tiltak.
Programmet tar sikte på å finansiere doktorgradsog postdoktorstipend innen de fagområder
der det er behov for å styrke den nasjonale forskerrekrutteringen. Programstyret kan imidlertid
ikke peke på klare rekrutteringsbehov innen spesielle tema så lenge aktiviteten opprettholdes
på dagens nivå, mulig med unntak av støy. Imidlertid vil nye behov kunne komme til syne
underveis i programmet. Siden ProFo og programmene som var forløpere til ProFo har
utdannet og fortsatt utdanner en rekke doktor-kandidater, vil det være viktig å ta vare på
denne kompetansen gjennom tildeling av post doc stillinger. Programstyret har prøvd å ivareta
slike hensyn ved å oppmuntre til å søke om dette til årets tildeling. Det er tildelt fem nye
stipend og minst to nylig ferdige stipendiater er sikret videre forskningsaktivitet gjennom
tildelinger for 2003.
Et problem er ofte at stipendiaten disputerer etter prosjektets avslutning og etter at sluttrapport
er skrevet. Det er således vanskelig å få oversikt over hvor mange som fullfører eller hvor
mange som går over i annet arbeid og ikke rekrutteres til forskning. Vi vet imidlertid at det er
stipendiater som har vært finansiert av programmet som ikke fullfører doktorgraden.
Så langt har programstyret sett flerfaglig naturfaglig samarbeid som et viktig verktøy innenfor
programmets virkeområde. I slike samarbeider inngår for eksempel fysiske, kjemiske og
biologiske prosesstudier koblet opp mot matematisk modellering. Det er imidlertid initiert et
bredere tverrfaglig samarbeid (naturfaglig og samfunnsfaglig) innen støyrelatert forskning.
Det flerfaglige naturfaglige samarbeidet har blitt ansett som viktig for å gå i dybden på
naturfaglige problemstillinger, mens en mer tverrfaglig vinkling over mot samfunnsrelaterte
og økonomiske problemstillinger kan bli mer aktuell nå mot slutten av programmet når risiko
og tiltak forventes å komme inn i større grad.
departementene
Det er grunn til å gjenta det store antallet søknader som holder gode faglige mål, og som også
har høy grad av brukernytte og programrelevans, men som ikke når opp i tildelingen pga
begrensete midler. Det er således ledig kapasitet i forskningsmiljøene til å løse ytterligere
oppgaver.
Forurensning er et bredt fagområde, preget av flerfaglig samarbeid og med mange
utfordringer. Programmets handlingsplan er ambisiøs, særlig sett i sammenheng med
omfanget av bevilgninger til programmet. Enkelte av bevilgningene er gitt med sterke
føringer fra de bevilgende departementene. Det er derfor en stor utfordring å oppfylle både
hovedmål i programplanen, samt de mange føringene som er gitt.
Kjønns og likestillingsperspektiv vurderes og ivaretaes av programstyret ved tildeling av
prosjekter (prosjektleder, prosjektansatte) i den grad det lar seg gjøre. Imidlertid har ikke dette
vært påkrevet å fokusere som noe aktivt tema i ProFo de siste år da likestillingsperspektiver
har falt på plass gjennom tildelinger til både prosjektledere, medarbeidere og stipendiater som
først og fremst er foretatt ut fra faglige kriterier (se bl.a. fordelingen av stipendiater over).
42
Redegjørelse hvordan det regionale perspektiv blir ivaretatt.
Prosjektenes tilhørighet og forskningsområder dekker de fleste landsdeler hvor
forskningsmiljøer fra Sørlandet og opp til og med Svalbard deltar.
ProFo har bygget opp en omfattende prosjektportefølje basert på de foregående års søknader.
Allikevel har programmet muligheter for nye satsinger for 2003 og 2004, særlig fordi flere
prosjekter avsluttes. Det taes sikte på å få mer aktivitet omkring eutrofiering, og særlig på
modeller for risikovurdering og tiltaksvurdering.
Vedlegg:
43
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Forskningsdirektør Merete Johannessen Ulstein (leder)
Professor Frode Fonnum
Seksjonssjef Marit Kjeldby
Forsker Jarle Klungsøyr
Rådgiver Else Marie Løbersli
Seniorgeolog Tor Løken
Professor Jan Mulder
Forskningsdirektør Agnes Skarholt
Konsernspesialist Erle Grieg Astrup
Forsker Tone Bergan
Professor Einar Sagstuen
Professor Tor Kihlman
44
Aktivitet
Prosj.
type
PROFO
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Avsetning
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
nr.
Prosjektleder
126698 Forurensning: Kilder, spredning og effekter - Sekretariat
Ansvarlig inst
Framstad, Erik
Forskningssjef
126701 Forurensning: Kilder, spredning og effekter -Programstyrets drift
Framstad, Erik
Forskningssjef
126702 ProFo: Kilder, spredning og effekter - Div. adm.utgifter påløpet i MU Skyrud, Tom Rådgiver
NINA - Oslo
146264 PROFO - refusjon av adm. utgifter - konsulents lønn
Skyrud, Tom Rådgiver
Miljø og utviklin
156774 Tilbakeført lån fra ProFo til Olje-sjø- ang. utarb. av rammenotatet:
Langtidsvirkninger fra utslipp til sjø fra petroleumsvirksosmheten
133480 PROFO - avsetning
112254 Bestemmelse av transuraner og mobile tilstandsformer
Gjertz, Ian Rådgiver
Miljø og utviklin
NINA - Oslo
Miljø og utviklin
Skyrud, Tom Rådgiver
Oughton, Deborah Helen
Forsker
134118 Opptak og omsetning av radioaktive stoffer og tungmetall i reinsdyr Strand, Per
Avdelingsdirektør
134141 Sources and source regions of airborne lead in Norway: Temporal Steinnes, Eiliv Professor
and spatial trends
Miljø og utviklin
Norges landbru
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
134167 Nitrogenretensjon i fjell og hei
Wright, Richard F.
Seniorforsker
Solheim, Anne Lyche
Forskningsleder
Andersen, Tom Forsker
Norsk institutt f
NINA
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
134419 Undersjøisk deponering av forurensede muddermasser i marine,
anoksiske bassenger - effekter av tildekking
134457 Vannkjemiske effekter av barskogplanting på Vestlandet
Erikstad, Kjell Einar
Professor
Monsen, Brit Lisa
Skjelkvåle
Forskningsleder
Schaanning, Morten T.
Forsker
Larssen, Thorjørn
134208 Samspill mellom makrovegetasjon, planteplankton og epifytter i
innsjøer - endringer langs trofigradienten
134210 Kvikksølvakkumulering i ferskvannsfisk - normalisering i forhold til
stabile N-isotoper
134302 Miljøgiftbelastning, immunstatus og populasjonsøkologi hos
polarmåke: et eksperimentelt studie
134410 Betydningen av langtransporterte forurensninger for nivået av
tungmetaller i jord, vann og sedimenter
135370 Radonemanasjon og geokjemiske prosesser - en prediktiv modell
for potensiell anrikning av Ra og U
135440 The Fate of Drilling Chemicals in Off-shore Pile Deposits.
Simulated Seabed Study on 14 C-Labelled Esters and Olefins
135604 Ecotoxicological studies on the fate of new hazardous compounds
in freshwater and marine food chains at Bear Island
135632 Ellasjøen, Bear Island - a mass balance study of a highly
contaminated arctic area
139032 Dioksiner i Grenlandsfjordene
140375 Passive sampling of metals ions in water using DGTs
140379 ANC-RECOVERY. Hva er den kjemiske grenseverdien for naturlig
reproduksjon hos ørret under redusert forsuring
140391 Mykorrhiza-soppfloraen i heipreget skog med høy nitrogenbelastning, effekter på produksjon og biodiversitet
140393 Biological effects of contaminants in pelagic ecosystems - a
practical workshop
140401 Bruk av overvåkningsdata i modellering av effekter av
Göteborgprotokollen
140405 Utlekking, transport, omdanning og akkumulering av miljøgifter fra
deponi til marint miljø
140408 Endocrine disruption in Arctic top predators. Synergistic effects of
contaminant mixtures on steroid hormone physiology
140530 Development and evaluation of a model strategy for POPs in
contaminated fjord areas - a case study for PCBs in the Oslofjord
140585 Dose-effects relationships in biota from exposure to ionising
radiation
140658 Oil pollution in the Arctic and its effects on microbial diversity and
ecology
140666 Investigation of persistent bioaccumulative and toxic compounds
(PBTs) and their transformation products in eggs of Norwegian
birds of prey
45
Lauritzen, Stein-Erik
Professor
Schaanning, Morten T.
Forsker
Dahle, Salve Direktør
Christensen, Guttorm
Normann Forsker
Næs, Kristoffer
Statens strålev
Naturvitenskap
Fakultet for
Norsk institutt f
Norsk institutt f
Norsk institutt f
Norsk institutt f
Norsk institutt f
Geovitenskap,
Norsk institutt f
Akvaplan Niva
Akvaplan Niva
Norsk institutt f
Røyset, Oddvar
Norsk institutt f
Seniorforsker
Norsk institutt f
Rosseland, Bjørn Olav
Professor
Brandrud, Tor Erik Forsker NINA - Oslo
Hylland, Ketil Professor
Norsk institutt f
Larssen, Thorjørn
Norsk institutt f
Bakke, Torgeir Heggelund
Forskningsleder
Wolkers, Hans
Seniorforsker
Pacyna, Jozef M.
Professor
Brown, Justin
Norsk institutt f
Norsk Polarinst
Norsk institutt f
Statens strålev
Øvreås, Lise Prosjektleder Mikrobiologi, In
Herzke, Dorte
Seniorforsker
NILU - Tromsø
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
140779 Kvikksølv i Arktis. Betydningen av atmosfæriske avsetninger og
effekten av biomagnifikasjon i næringskjeder
141202 Brominated flame retardants and polychlorinated alkanes in
terrestrial and fresh water environments of Norway
141207 The role of natural organic matter (NOM) for the transport of
pesticides
141443 Spredning av effekter av persistente organiske miljøgifter i en
toppredator i det marine økosystemet i Barentshavregionen
141450 Effects of air pollution and climatic stress in Norwegian forests
Christensen, Guttorm
Normann Forsker
Schlabach, Martin
Seniorforsker
Riise, Gunnhild
Førsteamanuensis
Bustnes, Jan Ove
Seniorforsker
Solberg, Svein
141465 Pharmaceutical residues as pollutants in North Norwegian
contaminated and pristine aquatic ecosystems
141607 Enhanced atmospheric deposition of mercury in northern latitudes a source of mercury exposure in Arctic ecosystems?
141609 Models as a tool in evaluating mobility and bioavailability of heavy
metals - Cd,Cr,Cu - in contaminated soils
145675 Kildemodeller for vegtrafikkstøy
Kallenborn, Roland
Forsker
Berg, Torunn Forsker
NILU - Tromsø
Mulder, Jan Professor
Norges landbru
Gjestland, Truls
Seniorforsker
Iosjpe, Mikhail
Seniorforsker
Professor
SINTEF Tele o
Gabrielsen, Geir Wing
Norsk Polarinst
147437 Consequences of contaminant releases into the arctic marine
environment from Sibirian Rivers (Comer)
147736 Sex allocation effects from exposure to organochlorine
contamination. A study of Arctic breeding glaucous gulls - Larus
hyperboreus 147752 AMAP konferanse og workshop: Impacts of POPs and Mercury on
Arctic Environments and Humans
147954 Strømningsveier i nedbørfelt - vann- partikler-pesticider
PROFO
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Stipend
PROFO
Stipend
PROFO
Stipend
PROFO
Stipend
PROFO
Stipend
PROFO
Stipend
140730 Klorerte organiske miljøgifter i isbjørn - nivåer og mulig effekter
PROFO
Stipend
141369 Metodikk for overvåkning og risikovurdering av effekter av ulike
persistente miljøgifter i marine økosystem
PROFO
Stipend
PROFO
Stipend
141479 Characterisation of radioactive particles in the environment by
Electron Microscopy and Synchrotron Radiation based
microtechniques
141498 Nitrogenets rolle i forsuring i fremtiden; Modellerte, empiriske og
eksperimentelle studier av endret nitrogenavrenning
PROFO
Stipend
PROFO
Stipend
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
PROFO
Stipend
Totalt PROFO
148096 Environmental Noise
148307 Statistical techniques for risk assessment of environmental effects
of pollutants from diffuse sources
148394 Perfluorinated organic compounds -FOC - in the Norwegian
Environment
150973 Tilleggsspørsmål i Samordnet levekårsundersøkelse 2001
113853 Nitrogentillgångens betydelse fòr struktur och funktion i
myrekosystem
125683 Forekomst av organiske miljøgifter i marine organismer i drivis i
Barentshavet; biokonsentrasjon og biomagnifikasjon
129079 Industriell-, cellebiologisk- og retrospektiv dosimetri ved EPRspektroskopi
135306 Kjemisk og toksikologisk karakterisering av olje-vann- systemer
relatert til utslipp av olje i marint miljø
140636 Molekylærbiologiske studier av ørrets tilpasninger til spormetaller i
gruveforurensede områder
Akvaplan Niva
Norsk institutt f
Norges landbru
NINA
Skogforsk
Norsk institutt f
Statens strålev
NINA
Øygaarden, Lillian Forsker Jordforsk
Gjestland, Truls
Seniorforsker
Høst, Gudmund Forsker
SINTEF Tele o
Kallenborn, Roland
Forsker
Vågane, Liva
Førstekonsulent
Økland, Rune Halvorsen
Professor
Gabrielsen, Geir Wing
NILU - Tromsø
Norsk Regnese
Statistisk sentra
Universitetets
naturhistoriske
Norsk Polarinst
Hole, Eli Olaug Professor Fysisk institutt
Daling, Per S.
Seniorforsker
Olsvik, Pål
Doktorgradsstipendiat
SINTEF Kjemi
Skaare, Janneche Utne
Avdelingsdirektør
Jenssen, Bjørn Munro
Professor
Veterinærinstitu
Salbu, Brit Professor
Norges landbru
Monsen, Brit Lisa
Skjelkvåle
Forskningsleder
147474 Stressproteiner og genekspresjon. Intracellulare mekanismer, med Andersen, Rolf Arvid
hovedvekt på studier av dyr fra tungmetallforurensede områder
Professor
Norsk institutt f
148108 Xenoestrogen and xenobiotic gene interactions: A new approach
for validation of biomarker responses in a complex environment
TRUKKET
148404 Atmosphere speciation of mercury
Arukwe, Augustine
Forsker
Molekylærbiolo
Berg, Torunn Forsker
Norsk institutt f
46
Biologi, Institutt
Biologi, Institutt
Biologi, Institutt
Landskap i endring; Bruk og forvaltning av kulturmiljø og
naturressurser
1. Programmets mål
Hovedmål
Landskap i endring (Landskap) skal gi kunnskap som støtter utviklingen av en helhetlig og
langsiktig forvaltning av kulturmiljø og naturressurser (forkortet utgave i forhold til
programplanen)
Innsatsområder / delmål
1. Ytre og indre landskap: natur- og kulturmiljøets biologiske, fysiske, psyko-sosiale og
kulturelle ressurser. Programmet skal utvikle kunnskap om kulturmiljøets og
naturressursenes egenskaper, tilstander og struktur som grunnlag for tverrfaglig forståelse
av menneske-miljø interaksjoner.
2. Virkninger av endringer i næring og samfunn. Programmet skal utvikle forståelse av
drivkrefter, effekter, grenser og konflikter knyttet til dynamikk mellom kulturmiljø- og
naturressursene og samfunnet.
3. Forutsetninger for bærekraftig forvaltning og næringsvirksomhet. Programmet skal utvikle
kunnskap om forutsetninger, prinsipper og strategier for hvordan samspillet mellom
ressursgrunnlaget og samfunnet kan påvirkes i ønskelige/bærekraftige retninger.
Programperiode: 2000 – 2007
Tab 1. Finansieringsplan; budsjett for 2000 – 2003, plan for påfølgende år, jfr programplan ( i
1000 kr).
FinansieringsBudsjett
Budsjett
Budsjett
Budsjett
Forslag
Plan for
kilde
2000
2001
2002
2003
2004-06
2007
MD
8 150
8 350
8 350
9 350*
12 000
11 000
LD
2 919
3 919
4 669
4 719
5 000
5 000
DU
0
500
500
500
2 000
2 000
Andre dep.
0
1 000
1 000
Sum
11 069
12 269
13 519
14 569
20 000
19 000
Jordbruks5 000
5 000
5 000
5 000
5 000
5 000
avtalepartene
Sum totalt
16 069
17 269
18 519
19 569
25 000
24 000
* MD bevilget 1 mill kr på resultatområde Kulturminner og kulturmiljøer i 2003 i forbindelse med
opptrappingen av forskning på feltet til bruk for å dekke utredningsarbeidet og styrke feltet mht nettverk og
kompetanse.
47
Det har vært en liten positiv økning i budsjettet fra 2001 til 2002, med en økning på 0,75 mill
kr fra LD, men det er fortsatt langt fram i forhold til de rammer som ble lagt til grunn i
programplanen. Programstyret arbeider videre for å utvide det økonomiske grunnlaget for
programmet ved å trekke inn flere departementer. Kommentarer til budsjettsituasjonen tas opp
under pkt 4.
Programmets Handlingsplan 2002, ferdigstilt mars 2002 (se
http://www.program.forskningsradet.no/landskap/nyheter/visnyhet.html?id=9), skisserer hvilke faglige og
strategiske føringer som styret vektla i sitt arbeid. I tillegg ble det i utlysningsteksten for
søknader med oppstart for 2003, vektlagt følgende temaer i programmet:
A. Programstyret ønsket primært problemstillinger, hentet fra satsingsområde 2 og 3 i
programmet;
1.
Virkninger av endringer i næring og samfunn, med vekt på drivkrefter,
effekter, grenser og konflikter knyttet til samspillet mellom kulturmiljø- og
naturressursene og samfunnet.
2.
Forutsetninger for bærekraftig forvaltning og næringsvirksomhet, med vekt på
forutsetninger, prinsipper og strategier for hvordan samspillet mellom
ressursgrunnlaget og samfunnet kan påvirkes i ønskelige/bærekraftige
retninger.
Styret prioriterte forskning som:
• utforsker sammenhenger mellom ulike ”policyer” og forvaltningsregimer.
• setter søkelyset på de tunge drivkreftene i samfunnet – nasjonalt og
internasjonalt – som får konsekvenser for landskapets struktur og ulike
samfunnsgruppers holdninger til bruk og forvaltning av landskapet
• kunnskapen skal være handlingsorientert og løsningsrettet.
B.
Programstyret ønsket å stimulere til samarbeidsprosjekt med programstyret i
”Biologisk mangfold – Dynamikk, trusler og forvaltning”. Hensikten var å få
til en bedre forståelse av de sammensatte samfunnsmessige og økologiske
prosesser som styrer landskapsutviklingen. Faktorer som er avgjørende for en
framtidig, god forvaltning og bruk av det kulturelle og biologiske mangfoldet,
skulle være i fokus. Styret ville faglige prioritere økosystemnivå- forskning,
tverrfaglig forskning der både samfunnsfaglige og naturvitenskapelige
problemstillinger ble integrert for å analysere bruk og inngrep i natur. Særlig
interessant er forskning omkring koblinger mellom naturtyper og funksjoner.
C. Av strategiske føringer vektla styret spesielt:
• Forskningens kvalitet skal vektlegges sterkt
• Forskningen skal ha en klar relevans i forhold til programmets mål
• Forskningen skal være brukerrettet og anvendbar
• Stimulere til utvikling av flerog tverrfaglig samarbeid og metodeutvikling
mellom ulike fagområder som naturvitenskap, samfunnsvitenskap, og
humaniora.
• Initiere helhetlig og langsiktig forskning
48
•
•
•
Bidra til å videreutvikle fagmiljøene og forskningskompetansen innen
programmet
Stimulere til økt nasjonalt og internasjonalt samarbeide
Ha en målrettet og aktiv formidling til og dialog med programmets målgrupper
Programstyremøter: Programstyret har i perioden hatt fire styremøter hvorav ett over to dager,
samt et felles telefonmøte med utvalgte representanter for styret i Landskap og fra
programmet Biologisk mangfold for behandlings av fellessøknader til programmene. Årets
siste møte i november var dels ett fellesmøte med programstyret for Biologisk mangfold for
sluttbehandling av fellessøknader.
Søknadsbehandling: Programmet lyste ut midler med frist 15. juni 2002 for oppstart i 2003.
Det kom inn 51 søknader til programmet med en søkt ramme for 2003 på ca 35 mill kr og
totalt for alle søkte år på ca 130 mill kr. Søknadene ble fordelt på fire hovedtemaer (selv om
flere dekket en større bredde:
utvalg
ant søknader
søkt 2003
søkt for perioden
1
Kulturminner og kulturmiljø
8
4,5 mill kr
12,8 mill kr
2
Friluftsliv, turisme og
livskvalitet
6
3,8 mill kr
15,7 mill kr
3
Landskap; prosesser og forvaltning
19
13,6 mill kr
47,9 mill kr
4
Biologiske ressurser;
prosesser og forvaltning
17
13,5 mill kr
52,4 mill kr
Styret hadde avsatt en total bevilgningsramme (for vanlige søknader og fellessøknader med
Biologisk mangfold) på ca 7- 8 mill kr i 2003, en bevilgning som ville gi med en
overbudsjettering på ca 20%. Resultatet av søknadsbehandlingen til Landskap gav bevilgning
til 9 av søknadene, en innvilgelsesprosent økonomisk på i underkant av 18%. For mer
informasjon med oversikt over prosjektene se:
http://www.program.forskningsradet.no/landskap/nyheter/visnyhet.html?id=11
I tillegg fikk Landskap inn 10 prosjektskisser innenfor tverrfaglig økosystemforskning – i
samarbeid med Biologisk mangfold. Av disse fikk, etter en omfattende behandlingsprosess, to
søknader bevilgning, hver med en totalramme på 15 mill kr fordelt på fem år. En av
søknadene hadde fokus på skogøkosystemet og en på Finnmarksvidda (for mer info:
http://www.forskningsradet.no/nyheter/notiser/melding.html/13187). Denne forskningen vil gi viktige
bidrag til regjeringens ambisjoner om en kunnskapsbasert forvaltning, jfr. Stortingsmelding nr
42 (2000-2001) Biologisk mangfold.
Framdrifts- og sluttrapportering: Styret behandlet 31 framdriftsrapporter. Etter nærmere
bearbeide og utfyllende opplysninger fra noen av prosjektene ble til slutt alle rapportene
49
godkjent, flere med merknader mht krav til videre oppfølging i arbeidet. Styret har bla lagt
press på flere prosjekter med å forbedre formidlingsaktiviteten både vitenskapelig og
populærvitenskapelig. Styret behandlet og godkjent 7 sluttrapporter i perioden.
Antall stipendiater for 2000, 2001 og 2002
menn
kvinner
totalt
andel kvinner
2000
3
2
5
40%
2001
5
7
12
60%
2002
4
7
11
64%
2000
1
0
1
0
2001
1
0
1
0
2002
1
0
1
0
menn
kvinner
totalt
andel kvinner
Landskap i endring er i hovedsak et anvendt program, men har valgt å bruke betydelige
midler også på kompetanseoppbygging, noe tabellen viser ved at det nå pågår 11
doktorgrader, hvorav 7 er kvinner.
Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002
Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 budsjettkategorier:
år\kroner
< 100.000
100.000 –
300.000 > 499.999
299.999
499.999
2000
5
19
11
9
2001
6
10
13
18
2002
3
4
11
18
Styret har hatt som mål å øke budsjettstørrelsen på prosjektene. Dette målet henger sammen
med ønske om å finansier prosjekter med større faglig bredde og helhetsperspektiver. Styret er
godt fornøyd med utviklingen i programmet, ved at 50 % av prosjektene har en
budsjettramme på en ½ mill kr eller høyere. Det største prosjektet har en ramme på 2,9 mill kr
pr år. Alle FoU-prosjekter med bevilgning < kr 100 000 er inne i avslutningsåret med en liten
sluttbevilgning
Programstyret for Landskap arbeider for at forskningen innen programmets ansvarsområde i
løpet av programperioden skal bli mer internasjonalt anlagt, både mht å være bedre
internasjonalt oppdatert på feltet, øke det internasjonale samarbeidet i forskningen, samt øke
den internasjonale publisering fra forskningsfeltet.
Programstyret har gjort følgende:
• Vektlagt at internasjonal kunnskapsstatus og internasjonalt samarbeid skal være integrert i
søknaden. Der to søknader ellers stiller likt, har styret prioritert den søknaden som har best
internasjonal profil. Stadig flere prosjekter legger opp til internasjonale komparative studier,
noe styret ser positivt på og ønsker å styrke enda mer framover.
50
• Flere søkere er blitt bedt om å styrke det faglige internasjonale grunnlaget og/eller utvikle
nærmere internasjonalt samarbeide før bevilgning er gitt. Doktorgrads- og postdoc stipendiater er sterkt oppfordret til å planlegge lengre utenlandsopphold i studiet.
• Der det er relevant for programmet ser styret positivt på søknader om toppfinansiering av
EU-prosjekter
• Styret har krevd konkretiserte formidlingsplaner for hvert prosjekt, hvor alle skal ha
ambisjoner om internasjonal publisering av resultatene.
• Styret har hatt møte med FjällMistra, (http://www-fjallmistra.slu.se/) et svensk
forskningsprogram med stor overlapp til Landskap.
• Styret har støttet flere internasjonale fagkonferanser i Norge innenfor programmets
ansvarsområde
Formidlingstiltak og publikasjonsliste fra programmet
Programstyret er svært opptatt av å få en god formidling fra forskningen i programmet, og har
beskrevet dette i Handlingsplanene for programmet. Graden av formidlingen fra prosjektene i
programmet varierer mye både vitenskapelig og populærvitenskapelig. Mye av forklaringen
til variasjonene i vitenskapelig publisering bygger på de tradisjoner i de ulike fagdisipliner.
Noe av grunnen ligger også i en relativ stor grad av flerog tverrfaglighet . Tverrvitenskapelig
publisering er faglig mer krevende og på mange områder mindre utviklet og renommert enn
den mer endisiplinære publisering. For mange oppfattes tverrvitenskapelig publisering som
mindre meriterende enn den tradisjonelle. Når det gjelder den populærvitenskapelig
formidlingen skyldes deler av variasjonen temaets samfunnsinteresse; det er f.eks enklere å få
mediadekning på rovviltforskning enn på mange av de andre temaene. Programstyret har en
aktiv holdning og legger relativt stort press på prosjektlederne mht publisering og formidling.
Programstyret har fulgt opp formidlingsansvaret på følgende måte overfor prosjektene:
• Det ble stilt krav til at alle søknader skulle inneholde en konkretisert formidlingsplan, jfr
krav i handlingsplanen.
• Dette kravet blir fulgt opp overfor søkerne ved vurderingen og søkere blir evt bedt om å
bearbeide planen. Det vektlegges at brukerkontakt må være en kontinuerlig prosess gjennom
hele prosjektarbeidet for å sikre en god kommunikasjon og problemstillingene og en effektiv
formidling av resultatene
• Det er lagt inn spesielle føringer i kontrakten for å styrke grunnlaget for
populærvitenskapelig formidling fra programmet og som gir grunnlag for det
samordningsansvaret programstyret har i forhold til formidling.
• Flere av de løpende prosjektene har etablert egne nettsider for forskningen, og andre
sender jevnlig ut nyhetsbrev til aktuelle brukere.
• Programmet gir midler til et firma; Biosmart, som følger noen prosjekter i deres feltarbeid,
med tanke på å lage TV-sendinger når prosjektene er avsluttet
Regjeringen skal i løpet av 2003 legge fram en ny stortingsmelding om rovviltforvaltningen
(les mer på www.rovviltmelding.no). Som en viktig del av de faglige forarbeidene til denne
meldingen har Direktoratet for naturforvaltning (DN) vært oppdragsgiver for et bredt anlagt
utredningsarbeid i regi av forskningsmiljøene som startet opp i 2002. Det skal utarbeides
mange faglige rapporter og flerog tverrfaglige synteser på bakgrunn av den forskningen som
er gjort på feltet både biologisk og samfunnsvitenskapelig. De fleste delutredningene bygger
på forskning i det store tverrfaglige forskningsprosjektet Rovvilt og samfunn – mot en
fleksibel forvaltning (RoSa) (les mer på www.rosa.no), som Landskap er en viktig delfinansiør
av. En bredt sammensatt rådgivningsgruppe med representanter for ulike brukerinteresser
knyttes til både det ordinære forskningsarbeidet i prosjektet og til utredningsarbeidet for
51
stortingsmeldingen. Dette er et spennende formidlingsarbeid, der både flerog tverrfaglige
synteser skal jobbes fram, der forsker – brukerkontakten er gjennomgående og hvor
forskningsresultater direkte skal danne grunnlaget for en ny politikkutforming på feltet og
stortingsmelding.
Oversikt over publisering og formidling fra prosjektene under Landskap, basert på
fremdriftsrapporter for perioden 1.9.2001-31.8.2002.
2000
87
248
Type publisering/formidling
Vitenskapelige utgivelser og annen publisering
2001
112
304
2002
134
> 200
Administrative kostnader
Programmet har brukt ca kr 895 000 til administrasjon av programmet, fordelt på kr 329 000
til å dekke intern koordinering og kr 524 000 til å dekke drift av programstyret og ekstern
søknadsbehandling (denne ble ekstra omfattende i år med skisserunde og ekstern
panelbehandling av fellessøknader med programmet Biologisk mangfold), ca 5 % av
totalbudsjettet for programmet.
Det er valgt å sette fokus på utvlagte temaer i programmet, noe som innebærer at det ikke vil
være en fullstendig rapportering av resultater fra alle løpende prosjekter. Hvis leser ønsker
nærmere informasjon om enkeltprosjekter i programmet, bes de ta kontakt med
administrasjonen. (Programmets prosjektoversikt:
http://www.program.forskningsradet.no/landskap/nedlasting/index.html)
Landskapets kultur- og naturressurser i forhold til ulike grupper og kulturers bruk og
holdninger
Flere prosjekter i Landskap settes søkelys på ulike former for bruk av landskap nasjonalt og
internasjonalt hos forskjellige brukergrupper eller kulturer. Rapporteringen her er konsentrert
om prosjekter basert på norsk og samisk materiale.
I mange av prosjektene sees det både på bruk av landskap og kultur- og naturressurser og
hvordan denne bruken er knyttet til identitetsutforming hos dem som er involverte. Endelig
tematiseres det hvordan statlige tiltak, og samspill mellom slike tiltak og grupper og kulturer,
skaper konflikter eller tilpasninger med konsekvenser for bruk av landskapet,
ressursutnyttelse og identitetskonstruksjon.
Forskning på konfliktlinjer i utmarka setter fokus på at det er motsetninger knyttet til jakt og
rovdyrforvaltning. Det vises hvordan tradisjonelle livsformer knyttet til primærnæringer og
bygdesamfunn er kommet under press, bl.a. gjennom raske strukturendringer i de tradisjonelle
basisnæringene. Et svar fra yngre menn med bygdebakgrunn er at identitets- og
meningskonstruksjon knyttes til jakt og utmarksbruk. Reflekterte valg på dette området ser ut
52
til å bli lagt til grunn for nye former for identitetskonstruksjoner der sentrum –
periferimotsetninger og klassemotsetninger fremdeles står sentralt. Men der bygdeidentiteten i
motsetning til tidligere blir bygd opp på friluftsinteresser og utmarksbruk. Og der motsetning
til sentrum og overklassemiljø baseres på motstand mot rovviltfredning og det som defineres
som urbant miljøvern.
Forskning på kulturmiljø og naturressurser i samiske områder ser bla på konsekvenser av
etablering av nasjonalparken Lapponia i det svensk/norske lulesamiske området. På den ene
sida er dette kontroversielle tiltak siden det blir et nytt inngrep fra nasjonalstatene i samiske
områder med krav om egen råderett over naturressurser og kulturlandskap. På den andre sida
legges det opp til å analysere hva slags mulige positive effekter fredningstiltak og tilknytta
nasjonal og internasjonal oppvurdering i en vernesammenheng av disse områdene vil kunne
ha for lokal prestisje og kulturell bevissthet. Samtidig pekes det på hvordan sentralstyrte
forvaltningsmodeller knyttet til miljøvern og kulturminner kan undergrave legitimiteten til
vernetiltakene fordi dette ikke bare er sentrums kontroll over en rural periferi, men også fort
kan defineres som overstyring på etnisk grunnlag.
Overstyring og motsetninger på etnisk grunnlag og sentrum-periferi grunnlag står også
sentralt i forskning på naturutnyttelse, forvaltning og livsformer i kystsamiske områder. Her
pekes det på samspill mellom kulturell og økonomisk marginalisering på den ene sida og
ekstern undergraving av naturressursgrunnlag på den andre sida. I et delprosjekt knyttet til
fellesprosjektet om kulturlandskap og naturressurser i samiske områder fokuseres både den
fastboende befolkning og reindriftsamer i kystsamisk område. Dermed åpnes det her for
analyse av fiskere og reindriftssamers bruk og egenforvaltning av naturressurser i en lokal
kontekst der det både er definert lokale ressursbrukskonflikter og konflikter i forhold til
eksterne fiskeriinteresser og norske statlige fiskerimyndigheter. I et tilgrensende prosjekt
reises spørsmålet om kystsamenes muligheter for egenforvaltning av naturressurser og
kulturmiljø under de utfordringer som denne folkegruppa i dag står overfor. Grunnlaget her
skal være en analyse av identitetskonstruksjon og landskapsoppfatning i kystsamisk miljø, og
dermed både materiell og symbolsk forvaltning av natur- og kulturlandskap.
Felles for forskning på materiale fra samisk miljø er at det pekes på hvordan
reguleringsordninger når det gjelder naturressurser og kulturlandskap / kulturminner kan ha
potensiale som grunnlag for etnisk identitetsutforming og kulturell vitalisering for utsatte
grupper. Mens forskning på konfliktlinjer i utmarka ser hvordan åpne motsetninger med
grunnlag i reguleringsordninger og fredningstiltak ser ut til å vedlikeholde motsetningene
mellom lokalbefolkning og myndighetsorganer og mellom sentrum og periferi.
Forskning på fritidsbebyggelse i fjellområder fokuseres et påtrengende forvaltningsproblem i
landskapssammenheng: Nemlig den eksplosive hyttebygginga i sårbare fjellområder i Norge.
Hensikten med prosjektet er å analysere omfang, organisering og konsekvenser av den raskt
økende og ofte luksuspregede fritidsbebyggelsen. Fritidsbebyggelsen knyttes til
naturopplevelser som et sentralt element i norsk identitet og tradisjon. Men i dag får altså
denne virksomheten nytt innhold og nye former, som åpenbart må bidra til å skape nye
meninger og virkelighetsoppfatninger i tilknytning til denne bruken av landskapet.
Det er satt i gang forskning på nye tendenser i bruk av landskap i Norge der det påpekes
overgangen fra en reint produksjonsorientert til en konsum eller opplevelsesorientert
utnyttelse av kultur- og naturlandskap. Gjennom dette settes identitet og meningsdanning i
landskapsbruken i fokus, og spørsmålet blir om denne typen vinkling vil kunne gi oss en
53
bedre forståelse av rekruttering og næringsorganisering i dagens bygdemiljøer. Stikkord her er
altså overgang fra produksjonsorientering til en orientering mot konsum og livsstil.
Rovvilt og samfunn
Om forskningsarbeidet i programmet:
Forskningen er i hovedsak organisert igjennom det store tverrfaglige forskningsprosjektet
”Rovvilt og Samfunn (RoSa)- mot en fleksibel forvaltning”, en biologisk og samfunnsfaglig
forskning om forvaltningen av store rovdyr i Skandinavia. Prosjektet springer ut fra en
erkjennelse av at konfliktene rundt de store rovdyra ikke bare handler om at økonomien i
saueholdet står mot nasjonale miljømålsettinger, men at mange flere faktorer og perspektiver
gjør seg gjeldende. Her står ulike natursyn mot hverandre, det er et element av by-land
konflikter, maktrelasjoner og trolig gjør også generasjonsforskjeller seg gjeldende.
Det som i hovedsak skiller RoSa fra tidligere viltbiologisk forskning, er at det flerog
tverrvitenskapelige arbeidet vektlegges sterkt. Erfaringer tilsier at rovviltkonfliktene krever en
sammensatt kunnskapsproduksjon for å skaffe fram grunnlaget for en ny politikkutforming på
feltet. Kommunikasjon og informasjon til de ulike brukergrupper integreres løpende og er en
viktig del av arbeidet. I RoSa skal forskningsaktivitet og metodikkbruk i størst mulig grad
avspeile brukernes og forvaltningens krav og behov, samtidig som effekten av de ulike
aktiviteter må kunne måles slik at det kan foretas justeringer i henhold til de mål som settes.
Samtidig er dette forskning på et høyt internasjonalt nivå, med sterkt internasjonalt samarbeid
og der Norge til dels ligger i front på flere områder.
Regjeringen skal i løpet av 2003 legge fram en ny stortingsmelding om rovviltforvaltningen.
Som en viktig del av de faglige forarbeidene til denne meldingen har Direktoratet for
naturforvaltning (DN) vært oppdragsgiver for et bredt anlagt utredningsarbeid i regi av
forskningsmiljøene. De fleste delutredningene har vært gjennomført av en
prosjektorganisasjon sprunget ut av RoSa. En bredt sammensatt rådgivningsgruppe med
representanter for ulike brukerinteresser har vært knyttet til arbeidet. Arbeidsformen i dette
arbeidet vurderes som svært spennende, der en forsøker å sammensmelte erfaringsbasert og
vitenskapsbasert kunnskap med siktemål å finne akseptable kompromisser som grunnlag for
ny politikkutforming på feltet.
Resultater fra programmet:
Forskningen viser at rovdyrforvaltningen er kompleks, og at mange interesser krysser
hverandre når teorier skal settes ut i livet, for å finne de viktigste faktorer som må tas hensyn
til når menneske og rovvilt skal ha en sameksistens. Resultater fra forskningsarbeidet omfatter
bl.a nye bestandstall og vurderinger av levedyktighet for de ulike rovviltartene,
samfunnsfaglige vurderinger av konfliktene, jaktrelaterte problemstillinger, muligheten for
kontroll av rovviltbestandene og vurdering av aktuelle scenarier for en fremtidig
rovviltforvaltning.
Mht bestandstall viser resultatene fra bestandsovervåkingen at en lengre periode med
bestandsvekst har blitt avløst av en viss bestandsreduksjon for gaupe og jerv, og også for ulv
på norsk side av grensa, selv om den skandinaviske bestanden samlet har vært stabil til
økende også de to siste år. Dette er i stor grad resultater av relativt hard beskatning for å
redusere tap og konflikter, og har dermed i stor grad vært tilsiktet. En ny
levedyktighetsanalyse som er gjennomført for jerv viser at for at det skal være mindre enn ti
54
prosent sannsynlighet for at jerven skal dø ut i løpet av 100 år, må en norsk stamme bestå av
minst 22 tisper som er gamle nok til å reprodusere. Med dagens kunnskap om
bestandsstørrelse, mener forskerne dette betyr at det ikke bør jaktes på jerv i Sør-Norge nå,
mens den nord-norsk bestanden fortsatt kan vurderes som høstbar.
De samfunnsfaglige vurderinger av konfliktene konkluderer med at mange miljøer oppfatter
rovdyrforvaltningen som en lokal byrde pålagt av storsamfunnet. Rovviltkonfliktene utspiller
seg ikke bare mellom folk og dyr, men kanskje først og fremst mellom forskjellige grupper av
folk. Disse konfliktene kan være økonomiske, politiske eller kulturelle og
konfliktdimensjonene behøver ikke å være knyttet til at økonomiske interesser står på spill. At
problemene for husdyrbruket ikke alltid dominerer konfliktbildet, ser vi tydelig i Østfold og
Akershus. Konfliktene rundt ulven har vært vel så sterke der som i Østerdalen, til tross for
minimale tap av beitedyr. Også i disse områdene har konfliktene en materiell kjerne, i form av
ulveangrep på jakthunder, reduserte viltbestander, og befolkningens opplevelse av ubehag ved
å ha store rovdyr tuslende rundt hushjørnene. Men både i Østfold, Akershus og Østerdalen –
og alle andre steder – handler dette også om samfunnsmessige motsetningsforhold av en mye
mer allmenn karakter.
Det flerog tverrfaglige samarbeidet i rovviltforskningen har frambrakt et grunnlag som kan
gi debatten nye perspektiver og scenarier for framtidig forvaltning. Fokus i arbeidet er endret
fra en biologisk vinkling, til et mye breiere perspektiv der den samfunnsvitenskapelige
forskningen blir en stadig viktigere del og premissleverandør for scenarietenking.
Eksempelvis har biologene hatt fokus på hvilke minsteareal som kreves pr rovdyr og
minstetall av en art for å sikre overlevelse, mens samfunnsviterne i større grad har et
perspektiv der en skal tenke større arealer, tenke flere rovdyr, der det kan drives en aktiv
forvaltning (som inkluderer noe jakt), dvs større uttak. Det sistnevnte vil i større grad
inkludere lokalbefolkningens engasjement i den aktive forvaltningen , noe som kan ha flere
positive effekter på deres oppfattelse av situasjonen.
RoSas rådgivningsgruppe har på bakgrunn av forskningsresultatene og diskusjonene i gruppa
utarbeidet temaheftet "Rovvilt og samfunn i Norge. En veileder til sameksistens i det 21.
århundre". Dette forventes å bli en viktig del av underlagsmaterialet for den nye
Rovviltmeldinga som skal komme i løpet av året, sammen med de i alt 12fagrapporter som er
utarbeidet av forskerne i prosjektet(hovedarbeidet ble gjort i 2002, selv om det ble presentert
først i februar 2003):
• Gaupe - Bestandsdynamikk, bestandsutvikling og høstingsstrategier
• Status og forvaltning av brunbjørnen i Norge
• Ulv - Bestandsdynamikk, levedyktighet og effekter av uttak
• Levedyktighetsanalyser av skandinavisk jerv
• Kongeørn i Norge
• Store rovdyrs innvirkning på hjorteviltet i Norge
• Potensielle leveområder for store rovdyr i Skandinavia
• Scenarier for en geografisk differensiert forvaltning av store rovdyr i Norge
• Konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen
• Rovviltkonflikter i noen europeiske land
• Informasjonstilak om store rovdyr i Norge
• Lokale syn på rovvilt og rovviltforvaltning.
Alle rapportene foreligger tilgjengelig på NINAs internettsider
55
(http://www.nina.no/c2002/nina/applications/system/pagegeneration/generatescreen.asp)
www.rovviltmelding.no
56
og på MDs sider
Kulturminner og kulturmiljøer
Landskap finansierte i 2002 åtte prosjekter med hovedfokus på kulturminner og kulturmiljøer,
hvorav fire prosjekter har inkludert doktorgradsstudier. Landskap har valgt å prioritere midler
til kompetanseoppbygging for å styrke feltet på sikt. I tillegg er det flere prosjekter med annet
hovedtema som berører disse problemstillingene som et deltema. I november bevilget styret
midler til to nye prosjekter med oppstart fra 2003.
1. Kompetanseprosjekter med doktorgradsstudier fokuserer på:
• Forskning på sentrale begrep når det gjelder verdisetting og målsettinger innenfor
kulturminnefaglig forskning og forvaltning. Sentralt i prosjektet er vurderingen av den
fremherskende verneideologi. Prosjektet forventes å ha resultater med stor
overføringsverdi. Det er under utvikling kunnskapsanalytisk verktøy for bruk i vurdering
av forholdet mellom forvaltning, forskning og øvrige samfunnsinteresser. Prosjektet er et
viktig innspill til den pågående debatten om kulturminnevernets verneideologi.
• Med utgangspunkt i fenomenet mangeromstufter, studeres kulturmiljøer fra jernalderen og
eldre historisk tid i Kyst -Finnmark for å forstå de prosesser som har skapt større
sammenhengende kulturmiljøer langs kysten av Finnmark i jernalder og tidlig historisk
tid, samt å utvikle kriterier for bedre vern og forvaltning av dem (prosjektet har to
dr.grader, hvorav en er finansiert av Landskap og en av området for Kultur og samfunn).
• Belyse jordbruk og landskapsutnyttelse i utmark via arkeologiske, naturvitenskapelige og
skriftlige kilder. Resultatene skal aktualiseres og knyttes opp mot dagens forvaltning av
agrare kulturminner og kulturmiljøer i utmark
• Bruk av ulike geoakreologiske metoder for å framskaffe kunnskap om landskapsbruk og
landbruk på Jæren i forhistorisk tid og beskrive historien om det kulturpåvirkete
landskapet Metodeutviklingen vil være grunnleggende for framtidige landskapshistoriske
studier. Forskningen om det tidligste jordbruk i Norge har kommet langt og arbeidet viser
hvor nær man kan komme bronsealderens bønder i deres bestrebelser for å etablere en fast
bosetning basert på jordbruk, og resultatene tyder på at en overgang fra husdyrhold til
kombinasjon med korndyrking for 3500-4000 år siden. Sett i en større kulturhistorisk
sammenheng er informasjonen svært viktig og vil gi oss en inngående forståelse av
pionerjordbruket, menneskenes tilværelse og grunnlaget for den utviklingen som videre
fulgte for denne næring, i et samfunn hvor storbonden og høvdingen skulle få en sentral
rolle for samfunnsutviklingen.
Kompetansen som utvikles i dette prosjekt på jordforskning, vil også ha stor betydning for
anvendt forskning. Debatten innen kulturminnevernet og forskningen om hvordan
moderne jordbruk og andre moderne tiltak (for eksempel i middelalderbyene) påvirker
bevaring av kulturlag er svært aktuell, og har potensielt store økonomiske implikasjoner,
og denne kompetansen overført på et anvendt perspektiv er derfor etterspurt innen
kulturminnevernet.
57
2. Forskningsprosjekter med et helhetlig og ofte tverrfaglig vinkling der
kulturminnnespørsmål står sentralt
• Økt forståelse av landskapsstrukturens betydning for verdier i kulturlandskapet knyttet til
biologisk mangfold, kulturminner og landskapsopplevelser, og dermed danne et bedre
grunnlag for å utvikle indikatorer for slike verdier til bruk i overvåking.(del av 3Qprosjektet)
• Studier av kulturminnevernets kunnskapsgrunnlag, legitimitet og praksis i plansaker, og
kartlegge mulige interessekonflikter mellom arealbruksendringer og kulturhistoriske
landskapskvaliteter i områder med arealpress og hvordan disse løses. Prosjektet skal
videre utarbeide kriterier for vellykket arealplanlegging i områder med kulturhistoriske
verdier ved å studere planprosessene , med spesiell fokus på aktørene og deres
kunnskapsgrunnlag og verdisyn, gjennom en vektlegging av aktørenes argumenter, samt
undersøke kulturminnevernets legitimitet.
• Forskning for å øke kunnskapgrunnlaget for en kulturell og miljømessig bærekraftig
utvikling av samiske samfunn. Herunder utvikle ny teori om landskapsforståelser og
frambringe kunnskap rettet mot behovet for forvaltning på landskapsnivå, basert på en
mer sammensatt landskapsforståelse og med ivaretakelse av et bredt spekter av
samfunnsinteresser som en sentral målsetting. Det settes fokus på den flerdimensjonale
forståelse, forvaltningsdiskurser og etnisk selvforståelse, kommunikasjonsprosesser og
medforvaltermodeller, se også under pkt 3.1
3. Prosjekter med et internasjonalt fokus:
• Studier av opplevelse av endringer i landskapet ved en komparativ analyse mellom
Afrikanske og Europeiske miljø for å spore landskapshistorien til utvalgte landskap
• Kulturarven som en ressurs og et ansvar i lokalsamfunn med fokus på Cameroon, med mål
å utvikle en modell slik at stammen kan verne om sin kulturarv under stadig sterkere
impulser til endring (forprosjekt)
4. Nye prosjekter fra 2003:
• Studie av jordbrukets rolle for å opprettholde kulturarven
• Utvikling av et overvåkningssystem for kulturarven i Europa – norsk delprosjekt. Del av
et EU-prosjekt.
• Det forskes for å øke kunnskapsgrunnlaget for en kulturell og miljømessig bærekraftig
utvikling av samiske samfunn og å utvikle ny teori om landskapsforståelser.
Kulturlandskap - Landbrukets multifunksjonelle rolle
Forskning har sett på norske og europeiske erfaringer med kulturlandskapstiltak, sett i lys av
landbrukspolitikken og WTO-forhandlingene. Den norske hovedstrategien knyttet til Arealog kulturlandskapstilskuddet (AK) har hatt en positiv effekt for å opprettholde produksjonen
over hele landet og forhindrer til dels gjengroing. Ordningen har derved en positiv effekt for å
opprettholde dagens landskap. Samtidig er det i liten grad registrert forbedringer av
kulturlandskapet pga ordningen. Ordningen ”Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap” –
STILK, har ført til en økt kunnskap, interesse og bevissthet i landbruksmiljøer om
kulturlandskapets viktighet, selv om det er klare forbedringspotensialer i ordningen.
58
Utviklingen i Norge går i retning av en økt differensiering av arealbruk, med økt intensivering
av arealer i drift og økt gjengroing på mer marginale arealer.
De norske brede og til dels generelle ordninger står i kontrast til tiltak i mange andre
europeiske land, som i mye større grad er smale og ’dype’ ordninger. I disse landene
fokuseres det sterkere på å opprettholde og dels rekonstruere tradisjonell landbruksdrift med
tilhørende kulturlandskap, biologisk mangfold og kulturarv på mindre avgrensa områder.
Dette er omfattende ordninger som ofte er krevende og skaper lokale konflikter.
Sentralt for landbrukspolitikken er i hvilke grad ”miljøgodeproduksjon” (knyttet til
kulturlandskap, biologisk mangfold og kulturarv) er avhengig av et aktivt landbruk, i hvilke
grad produksjonsmåter bør legges opp for å styrke disse, og om ”godene” kan produseres
uavhengig av landbruket og dets offentlige subsidier. I hovedsak er miljøgodene avhengig av
prosessene i det økologiske samspillet som produksjon og aktiv drift på ulike måter skaper. Å
opprettholde disse kvalitetene uten en aktiv bruk av arealene vil være svært ressurskrevende
prosesser. En de-kopling mellom matproduksjon og miljøgodeproduksjon vil ha flere negative
konsekvenser. De fleste produsenter har sin hovedmotivasjon knyttet til produksjon av mat og
mindre til produksjon av andre verdier. Dersom miljøgodeproduksjon fortsatt skal være en
funksjon av matproduksjon og aktiv drift, bør det stilles sterkere krav til produsentene mht å
sikre og videreutvikle miljøgodene i landskapet.
handlingsplan
Programstyret er i hovedsak fornøyd med utviklingen i programmet, samtidig som en innser
at den faglige bredden og de komplekse utfordringene vanskelig lar seg oppnå fullt ut
innenfor det handlingsrom programmet har. Programstyret har klare meninger om at dagens
konstruksjon og balanse med forsknings – brukerperspektiv, med sektorintegrering miljø –
landbruk, humanistisk - samfunnsvitenskapelig og naturvitenskapelig bredde og koplinger, er
god og samtidig skjør. Bredden sammen med stor grad av flerog tverrfaglighet i prosjektene
reduserer noe av kvaliteten på refereene, i forhold til mer ensarta programmer, og
understreker behovet for et mest mulig faglig kompetent og bredt sammensatt styre. Et
programstyre med så klare brukergrupper og brukerinteresser må vektlegge disse gruppenes
behov inn i et programstyre. Det bør derfor være godt gjennomtenkt og begrunnet før en
eventuelt endrer på denne konstruksjonen.
Styret har foreløpig ikke innsnevret programplanen faglig ved at enkelt temaer er
nedprioritert, men det er lagt viktige strategiske føringer som er krevende for
forskningsmiljøene å imøtekomme, og derfor virker som et prioriteringsgrunnlag. En slik
struktur er vanskelig å vurdere måloppnåelse i forhold til, men styret mener at føringene har
initiert noen gode prosjekter som tar helhetsperspektiv og behovet flerog tverrfaglighet på
alvor. Samtidig ser styret at programmet omfatter flere relativt nye og vanskelige
kunnskapsfelt, der ikke alle prosjekter vil lykkes. Styret oppfatter imidlertid at
programforskning under Norges forskningsråd til dels må ta høyde for prosjekter med
usikkert utfall.
59
Styret vil i 2003 midtveisevaluere programmet nettopp for gjøre opp en status, vurdere
måloppnåelse og legge føringer for det videre arbeidet for å lykkes med programmets mål.
Samarbeidet mellom institusjoner går bra i de fleste koordinerte prosjektene. Dette
samarbeidet gir bedre og mer målrettet forskning enn hva tilfellet hadde vært dersom de
enkelte instituttene måtte konkurrere om prosjektmidler seg imellom. Programmet har også
oppnådd gode effekter av samarbeid og samfinansiering med forvaltningen, spesielt kan
nevnes samarbeidet med DN på rovviltforskningen. Det vises til resultatdelen mht eksempler
på faglige synergieffekter.
Landskap har en handlingsrettet og brukerorientert profil. Programporteføljen omfatter derfor
prosjekter der resultatene vil være nyttige for forvaltningen på kortere eller lengre sikt.
Forskningen er relevant for lokal- og regionalpolitisk styring og konfliktløsning, særlig innen
miljø- og landbruksforvaltningen. Mange av resultatene vil dessuten være nyttige for nasjonal
politikkutforming og forvaltning, se kap. 3 for eksempler.
Det arbeides også for å utvide perspektivet i programmet til i større grad å omfatte
internasjonale spørsmål, særlig knyttet til forskningsutfordringer i Sør. Resultatene fra disse
arbeidene vil ha interesse for utforming av en kunnskapsbasert utviklingspolitikk, samt norsk
deltakelse i og påvirkning av internasjonal miljøpolitikk.
I mange av prosjektene er det etablert nær kontakt og dels samarbeid med viktige
brukergrupper som deltar underveis i arbeidet. Dette gir stor grad av målretting; brukerne vet
hva som skjer og resultatene kan raskt tas i bruk. Samtidig må en del forskningsoppgaver
’fristilles’ fra dagens umiddelbare kunnskapsbehov i forvaltningen nettopp for å kunne se
forvaltningsregimer i et kritisk lys, analysere forvaltningsprosesser og effekter over tid - både
historisk og framtidig. Styret vil vurdere å bruke mer scenariepreget forskning for å gripe de
ennå ikke inntrufne endringer i landskapene og i noen grad forutse effekter av mulige valg.
Programstyret vil særlig framheve programmets satsingsområde 3; Forutsetninger for
bærekraftig forvaltning og næringsvirksomhet, hvor det har framkommet ny kunnskap som
kan sies å ha betydelig udekkede behov. Styret ser også at mange av de utfordringene
programmet er satt til å frambringe kunnskap som forutsetter store og sammensatte flerog
tverrfaglige forskningsprosjekter, i mye større grad enn små og mer endisplinær forskning.
Denne kunnskapsproduksjonen er krevende både vitenskapelig og ressursmessig, inklusiv
økonomiske, menneskelige og tidsmessige ressurser. Styret ser også i utviklingen av arbeidet i
programmet at en i økende grad kan dra nytte av økt komparativ forskning både nasjonalt og
internasjonalt.
Generelt med dagens tilgjengelige forskerkompetanse ville styret kunne ha bevilget midler til
langt flere prosjekter av høy faglig kvalitet og betydelig relevans for brukerne i hele bredden
av programmet. En innvilgning på 18% av søkt beløp indikerer dette. Morgendagens
kunnskapsbehov og den komplekse miljøvirkelighetens raske endringstakt, krever dessuten
nybrottsarbeid, rekruttering og bygging av fagmiljø som i dag ikke finnes. For eksempel
innenfor kulturminne og kulturmiljøområdene, miljøtilstander i bynære strøk, forskning om
60
økonomiske drivkrefter/forvaltningsregimer som endrer landskapene raskere enn noe annet,
verdihistorisk forskning som indikerer miljøpolitiske valg og de ennå ikke inntrufne
endringer.
•
•
•
•
•
Forvaltning av kultuminner og kulturrmiljøer har fått økt fokus de siste årene, noe bl.a.
MDs opprettelse av en ny Kulturminneavdeling er et klart signal om. Forskningen på dette
feltet har liten i omfang, samtidig som forvaltnings- og kunnskapsutfordringene er store.
Kulturminner og kulturmiljøer har vært et viktig temaområde i programmet Landskap.
Samtidig har det vært klart at kunnskapsbehovene er langt større enn det
forskningsinnsatsen har kunnet svare for. Forskningen hittil har nettopp synliggjort flere
av disse kunnskapsbehovene. Tapet av kulturminner og endringer av kulturlandskap er
dramatisk både i Norge og internasjonalt. Det er et sterkt behov for forskning knyttet til
avgrensning av områdeinteresser miljøovervåking, verneideologi, tålegrenser og
bærekraftig bruk og forvaltning av kulturminnene som miljøressurs. Videre er det behov
for å styrke den anvendte forskningen knyttet til offentlig kulturminneforvaltning og for å
utvikle den tverrfaglige kunnskapen som er en forutsetning for å kunne drive moderne
kulturminneforvaltning. Kompetansen bør bygges ut, forskernettverk styrkes og
møteplasser og formidlingskanaler etableres. Miljøverndepartementet arbeider med en
opptrappingsplan for kulturminnefeltet som politisk satsingsområde, og de vil legge fram
en stortingsmelding i 2003. Denne vil bla bygge på NOU 2002:1 Fortid former framtid –
Utfordringer i en ny kulturminnepolitikk, som ble lagt fram i desember 2001. Denne
utredningen peker klart på behovet for mer forskningsbasert kunnskap på
kulturminnefeltet. Forskningsrådet har under utredning kunnskapsbehovene på feltet, både
for å få konkretisert viktige kunnskapsbehov, men også få synliggjort behovet for
kompetanseoppbygging på feltet. Forskningsutredningen vil foreligge 1.03.03.
Det planlegges store endringer i forvaltningssystemene som vil kreve kunnskap fra den
samfunnsfaglige og humanistiske forskningen. For å sikre en demokratisk og legitim
forvaltning blir det viktig at forskere går inn og avdekker konfliktlinjer mellom ulike
brukergrupper og interesser, både lokalt og i en nasjonal og internasjonal sammenheng, og
at brukergrupper på dette grunnlaget kan trekkes inn i forvaltningsarbeidet.
Innen naturressursforvaltningen har kunnskapsproduksjonen i stor grad vært knyttet til
enkeltarter. Denne kunnskapsfronten har kommet relativt langt på flere økonomisk viktig
arter, samtidig som man i stadig større grad ser behovet for å studere artene mer i
sammenheng med omgivelsene, dvs behov for mer økologisk kunnskap, men også mer
tverrfaglig med integrering av kulturmiljøperspektiver, arealbruk/landskapsutvikling og
menneskelig bruk og påvirkning – en integrert økosystemtilnærming.
Innen rovdyrforskningen er det fortsatt behov for mer biologisk kunnskap, men
erkjennelsen av menneskets plass i denne konflikten har fått økt viktighet, både i det
konfliktbildet styret har sett så langt, men ikke minst i de nye situasjoner som har oppstått
bare i løpet av kort tid der ulv-menneske-situasjonen er blitt reell for mange. En
integrering av samfunnsfaglige og humanistiske tilnærminger til dette er avgjørende for å
komme videre.
Menneskets forhold til kultur- og naturmiljø er inne i store endringer. Forskningsresultater
fra programmet Miljøbetinget livskvalitet og fra friluftsdelen i Utmarksforskningen viser
at programmet står overfor viktige forskningsoppgaver der forebyggende helse med
utgangspunkt i kultur- og naturmiljøet vil være et viktig perspektiv. Dette vil særlig gjelde
barn og eldre, og i ulike miljøer, ikke minst i by- og tettstedsnære områder.
61
Det vises til status for programmet under pkt 1.2. Programstyret ønsket i utgangspunktet å
starte omtrent like mange postdoktorstipender som doktorgradsstipender. Dette begrunnes ut
fra styrets vurdering av at det er viktig for programmet å bygge opp mer tverrfaglig og
helhetlig kompetanse. Dette bør etter styrets mening i hovedsak bygges opp på
postdoktornivå. Det bør også på sikt arbeides for at tverrfaglighet til en viss grad også kan
inngå på doktorgradsnivå. Så langt er klart flest doktorgradsstipender som det er søkt om og
bevilget penger til i programmet. Styret vil også stimulere til bruk av gjesteforskere og
utenlandsstipend for å styrke kompetansen i Norge og bygge opp et bedre internasjonalt
nettverk.
Som nevnt tidligere er det særlig innenfor oppbygging av tverrfaglig kompetanse og
kulturmiljøkompetanse at det er behov for forskerrekruttering, men det er også et behov for
kompetanseoppbygging på flere andre områder i programmet. En viktig forutsetning for å
lykkes med å bygge opp og styrke kompetansen på viktige felt er at UoH-sektoren følger opp
det ansvaret den har.
Oppfølging av måltall
Måltall dr.stip.
Kvinner
Menn
Total
50%
50%
Ansatte dr. stip.
7
4
11
Måltall post.
Doc.
50%
50%
Ansatte post.
doc.
0
2
2
Vurdering av flerog tverrfaglighet som et verktøy innenfor programmets virkeområde
Behovet for flerog tverrfaglig forskning for å løse flere av de utfordringer programmet har
fått et ansvar for er berørt flere steder i rapporten, det vises her også til Handlingsplanen.
Styret har forsøkt å styrke flerog tverrfagligheten i programmet ved å ha det som:
• sentralt punkt i Handlingsplanen
• krav til søkerne i utlysningsteksten
• kriterium i søknadsbehandlingen, søknader har blitt avslått på grunnlag av manglende flerog tverrfaglig tilnærming der det burde vært integrert, andre har blitt pålagt å utvide
perspektiv og faglig bredde.
Styret ser følgende faktorer som avgjørende for å lykkes i det flerog tverrfaglige arbeidet:
• At ulike forskergrupper og institusjoner samarbeider i større flerog tverrfaglige
prosjekter
• At basiskunnskapene i de involverte fagfelt er tilstrekkelig gode
• At det er god balanse mellom involverte fag
• At det utvikles gode organisasjonsmodeller, med erfaren prosjektledelsen
• At det i søknader redegjøres spesielt for hvordan de tverrfaglige aspektene skal løses
metodisk
• At faglige mål og økonomiske- og tidsmessige rammer tilpasses det merarbeid en slik
arbeidsform krever. Fler- og tverrfaglig forskning koster mer både mht tid og penger!
• At resultatene også formidles i anerkjente internasjonale tidsskrifter og andre sentrale
publiseringsarenaer
62
departementene
Med utgangspunkt i det som tidligere er nevnt om budsjettsituasjonen for programmet, vil
styret bemerke det bekymringsfulle i at Landskaps ansvarsområder i liten grad omtales i
Forskningsmeldingen og de fire tematiske satsingsområdene, som Stortinget har sluttet seg til.
Landskaps oppgaver kan raskt få karakter av ”vedlikeholdsforskning” eller ”restkategorier”
for tema som ikke hører hjemme verken i satsingen ’miljø/energi’ eller er typisk
grunnleggende forskning.
Programmet er en spesiell og relativt enestående konstruksjon:
• der miljø og landbruk går sammen for løse felles utfordringer
• der det forskningsfaglig spenner fra humaniora, samfunnsvitenskap, naturvitenskap og til
landbruksfaglig forskning
• der en har fokus på både kulturminner og kulturmiljøer og på naturressurser; og
samspillet mellom disse
• programmet har en anvendt profil, men kompetanseoppbygging og mer grunnleggende
forskning har også en betydelig plass.
Styret arbeider hardt for å få gode resultater ut av denne ”konstruksjonen”, nettopp fordi en
innser at dette er i stor grad nødvendig for å bringe fram den kunnskapen samfunnet trenger
på dette brede feltet. Dette er kunnskap som direkte eller indirekte er viktig for folk flest – det
sivile samfunn – og som samtidig er viktig for forvaltning og politikkutforming.
Kjønnsforskjeller knyttet til bruk og forvaltning av de ressurser og opplevelser Landskap har
ansvar for, er et relevant tema og vil bli prioritert i den grad programmet mottar relevante og
gode søknader. Det er ingen pr dato ingen løpende prosjekter der kjønnsperspektiver er
tydelig del av forskningen. Mht kompetanseoppbygging, se pkt 2.2, er i 2002 7 av 11
doktorgradsstipendiater kvinner, mens det ikke er noen kvinnelige postdocstipendiater.
Redegjørelse for hvordan det regionale perspektiv blir ivaretatt, jfr
Presset på de arealbaserte natur- og kulturmiljøressursene øker og forvaltningsmålene blir
stadig mer sammensatte og til dels konfliktfylte. Bruk og vern krever lokal, regional og
nasjonal kunnskap, både om ressursene, de endringsprosesser som skjer og hvilke
forutsetninger som må ligge til grunn for en bærekraftig utvikling. Økt kunnskap om den
betydning kultur- og naturmiljø har for menneskelig trivsel og livskvalitet, er av betydning
med tanke på utforming av regionale- og distriktspolitiske virkemidler, og for å yte bidrag til
lokal konfliktløsning. Landskap skal bidra til å øke forståelsen av endringsprosesser for å
finne gode forvaltningsmodeller som kan nyttes i lokal og regional sammenheng, der både
næringsutvikling og miljøforvaltning er to viktige perspektiver. Rovviltforskning fokuserer
f.eks på skalaproblematikk og hensiktsmessige forvaltningsenheter for rovdyrene, som vil
kreve en regional og lokal oppfølging og forvaltning. LA21 og en økende desentralisering av
ressursforvaltningen krever mer og helhetlig kunnskap om forutsetninger, virkemiddelbruk og
konfliktløsning til bruk i regional- og lokalforvaltning, for næringsutvikling og for det sivile
samfunn generelt.
63
•
•
•
•
Landskap har nå gjennomført tre åpne søknadsrunder. Styret har valgt å presse
budsjettsituasjonen noe, ved å overbudsjettere med ca 20% i 2003. Styret kan derfor
allerede nå si at hvis det ikke blir store endringer i budsjettsituasjonen, vil det ikke åpnes
for utlysning av midler for oppstart i 2004. Hvis det blir bevilget midler knyttet til
kulturminner og kulturmiljøer og at dette ansvaret legges til programmet, vil det åpne for
en egen temaavgrenset utlysning på dette feltet høsten 2003.
Revidert Handlingsplan inkl ny formidlingsplan, som vil foreligge i mars 2003
Styret vil gjennomføre to konferanser i 2003, en på ”Rovvilt og samfunn” i februar, og en
to dagers konferanse om på ”Kulturminner og kulturmiljøer” i mai.
Styret vil gjennomføre en egenvurdering av programmet i 2003.
Vedlegg:
64
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
•
Seniorrådgiver Vemund Jaren, Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim, leder
Forsker Birgitte Skar, Norsk institutt for kulturminneforskning, NIKU, Oslo
Seniorforsker Bjørn P. Kaltenborn, Norsk institutt for naturforskning, NINA, Lillehammer
Professor Kjell Danell, Sveriges Lantbruksuniversitet, Umeå, Sverige
Seniorrådgiver Tonte Hegard, avdeling for kulturminnerforvaltning,
Miljøverndepartementet
Seniorforsker Katrine Højring, Center for Skov, Landskab og Planlægning, Danmark
Førsteamanuensise Ragnar Nilsen, Inst. for planlegging og lokalsamfunnsforskning, UiTø
Professor Peder Agger, Roskilde Universitetscenter, Danmark
Førstekonsulent Cesilie Aurbakken, Norges Bondelag, Oslo
Bonde Lars Kveberg, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Oslo
Direktør Audhild Schanche, Universitetssenteret på Svalbard AS
Rådgiver Steinar Bø, avdeling for Skog- og ressurspolitikk, Landbruksdepartementet
65
Aktivitet
Prosj.
type
LANDSKAP Administr
asjon
LANDSKAP Administr
asjon
LANDSKAP Administr
asjon
LANDSKAP Administr
asjon
LANDSKAP Administr
asjon
LANDSKAP Andre
nr.
132431 Landskap i endring - drift av programstyret
132432 Landskap i endring - informasjon/formidling og konferanser
137612 Landskap i endring - utgifter søknadsvurdering
139393 Landskap - Refusjon til adm.
LANDSKAP Andre
158228 Tilbakeføring av lån. Utredningsgruppen for kulturminner og
kulturmiljø, sekretariat.
137990 Trykkestøtte knyttet til prosjektet 'Den tradisjonelle vestlandsgården
som kulturbiologisk system' - arkeologiske undersøkelser
139019 Utmark - sluttformidling
143212 NINA`s database for rovdyrspørsmål. GIS-basert
beslutningsverktøy i forvaltning av store rovdyr.
150083 5 th International moose symposium
LANDSKAP Andre
LANDSKAP Avsetning
151614 Videreutvikling av nettidsskriftet UTMARK
132356 Landskap i endring - avsetning
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
126778 Landbrukets kulturlandskapsforvaltning - lokale effekter og
internasjonalt perspektiv
127764 Supplerende hovedprosjekt til prosjekt Levande stølar videreføring av forpros.126775/720
127804 Kulturlandskapet, landbruket, friluftslivet og forvaltninga (KLAFF).
LANDSKAP Andre
LANDSKAP Andre
Prosjektleder
Ansvarlig inst
Tærum, Eli Ragna
Rådgiver
Tærum, Eli Ragna
Rådgiver
Tærum, Eli Ragna
Rådgiver
Tærum, Eli Ragna
Rådgiver
Ringdal, Siv
Miljø og utviklin
Øye, Ingvild Professor
Arkeologisk ins
Bevanger, Kjetil
Forskningssjef
Jaren, Vemund Senior
rådgiver
Vorkinn, Marit Forsker 2
Tærum, Eli Ragna
Rådgiver
Rønningen, Katrina
Prosjektleder
Norderhaug, Ann
Førsteamanuensis
Vistad, Odd Inge Forskar
Miljø og utviklin
Miljø og utviklin
Norges forsknin
NIKU Hovedko
Miljø og utviklin
NINA Hovedad
Direktoratet for
Stiftelsen Østla
Miljø og utviklin
Norsk senter fo
Det Kgl. Selska
NINA
127907 Kvantitativ analyse av endringer av karplantefloraen i
Stabbetorp, Odd Egil
kulturlandskapet mellom 1960 og 2000
Forsker
129039 Utmarkebeite på Helgelandskysten - en løsning på flere problemer. Elven, Reidar Professor
NINA - Oslo
131422 Landskapsstrukturens betydning for biologisk mangfold,
kulturminner og landskapsopplevelser
134171 Trophic interactions and optimal harvesting strategies for moose.
NINA Hovedad
134216
NINA Hovedad
134236
134242
134337
134361
134530
134532
Framstad, Erik
Forskningssjef
Sæther, Bernt-Erik
Professor
Biologiske og samfunnsmessige kriterier for en bærekraftig
Solberg, Erling Johan
villreinforvaltning.
Forsker
Biological and administrative perspectives on defining the spatial
Linnell, John D. C.
scale for management of interacting natural resources
Seniorforsker
Carnivores and society towards an adaptive magement - Rovvilt og Andersen, Reidar
samfunn mot en fleksibel forvaltning
Professor
Motorized versus non-motorized outdoor recreation, and the effects Vistad, Odd Inge Forskar
of motorized use in natural areas.
Bærekraftig bruk av utmark til husdyrbeiting: Økologiske effekter av Mysterud, Atle Forsker
sauebeiting i høyfjellet.
Kystlandskap i endring - en analyse av muligheter og konflikter i
Jentoft, Svein Professor
kjølvannet av økende fisketurisme i Nord-Norge.
Konfliktlinjer i utmarka
Skogen, Ketil Forsker
134716 Foranderlige landskaper og viltinteresser: Et tverrfaglig studie av
interaksjoner mellom arealanvendelse og vårrastende gjess.
140639 Landskap under press, Kulturminnevernets kunnskapsgrunnlag,
legitimitet og praksis i plansaker
140748 Agricultural landscape change - effects on the species diversity of
vascular plants.
140781 Artsmangfoldet i bylandskapet - Betydning av arealstruktur for
biologisk mangfold, landskapsopplevelser og brukere.
140963 Naturlig produksjon og høsting i reindriftsnæringen - Et studium
basert på data fra reindriftsnæringen.
140964 Miljø, kultur og kunnskap. Bruk og forvaltning av kulturmiljø og
naturressurser i samiske områder.
140971 Etablering og forvaltning av verneområder - Et
følgeforskningsprosjekt med vekt på prosesser og aktører
141089 Verdsetting av rekreasjonsområder - en kritisk etterprøving av
dagens praksis som grunnlag for forbedrete forvaltningsprosedyrer.
141146 Kulturmiljøer fra jernalderen og eldre historisk tid i Kyst-Finnmark.
En undersøkelse med utgangspunkt i fenomenet mangeromstufter.
141341 Spatial patterns in herbivore - vegetation-soil systems i Norwegians
66
Tombre, Ingunn Forsker
Planteforsk
NINA
NINA
NINA
NINA
Biologisk institu
NORUT Samfu
Norsk institutt f
om oppvekst, v
NINA
Swensen, Grete Forsker 2 NIKU Hovedko
Økland, Rune Halvorsen
Professor
Aagaard, Kaare
Seniorforsker
Tveraa, Torkild Forsker
Universitetets
naturhistoriske
NINA
Schanche, Audhild
Direktør
Daugstad, Karoline
Forskningsleder
Vorkinn, Marit Forsker 2
Nordisk samisk
NINA
Norsk senter fo
Stiftelsen Østla
Olsen, Bjørnar J.
Arkeologi, Instit
Professor
Skarpe, Christina Forsker NINA Hovedad
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Prosjektst
øtte
LANDSKAP Stipend
LANDSKAP Stipend
LANDSKAP Stipend
LANDSKAP Stipend
LANDSKAP Stipend
LANDSKAP Stipend
LANDSKAP Stipend
LANDSKAP Stipend
LANDSKAP Stipend
mountain.
141683 Perceptions of Landscape change: A comparative analysis of
European and African environments.
143488 Wolverines, studies to reduce conflicts
Benjaminsen, Tor Arve
Norges landbru
Seniorforsker
Landa, Arild Seniorforsker NINA Hovedad
146084 Biosmart
Lund, Egil Daglig leder
127837 Biological diversity, customary rights and cultural practice in
mountain agricultural landscapes - a cultural and ecologically
siustainable
128347 Prosesser som formet Jærens kulturlandskap i forhistorisk tid,
belyst ved geoarkeologiske metoder.
134339 Verdisetting og målsettinger i kulturminnefaglig forskning og
forvaltning.
141062 Kystens kulturlandskap i Trønderlag, botanisk mangfold og skjøtsel.
Jones, Michael Professor Samfunnsviten
teknologiledels
Sørensen, Rolf
Førsteamanuensis
Christophersen, Axel
Professor
Moen, Asbjørn Professor
141170 Population dynamics of aquatic top predators: effects of harvesting
regimes and environmental factors.
141258 Hva skjer med norsk friluftsliv - en studie av endringsprosesser
innen norsk friluftsliv.
141296 Forvaltning av agrare kulturminner i utmark
Stenseth, Nils Chr.
Professor
Tangen, Jan Ove
Høgskoledosent
Øye, Ingvild Professor
Biologisk institu
141355 Slektskap og kolonisering hos ørekyt og sørv - testing av hypoteser
om spredningsveier.
141663 Land tenure, common property rights and popular participation in
tourism. A study of tourism, change and development in Xai--Xai,
Mozambique
Vøllestad, Leif Asbjørn
Professor
Kaltenborn, Bjørn Petter
Seniorforsker
Biologisk institu
Totalt LANDSKAP
67
BioSmart AS
Arkeologisk mu
Arkeologi og ku
Inst. for
Vitenskapsmus
Høgskolen i Te
Arkeologisk ins
NINA
Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig
forskning om utviklingsveier i Sør (Utviklingsveier i Sør)
og underliggende aktiviteter
1. Programmets mål, varighet og finansieringsplan og faglige
prioriteringer
Programmets mål
Forskningsprogrammet har som overordnet mål å bidra til langsiktig kompetansebygging og
kritisk offentlig debatt som kan tjene som grunnlag for utforming av en integrert sør-politikk
og internasjonalt utviklingssamarbeid. Det viktigste delmålet er å støtte forskning på sentrale
temaområder som bidrar til forskningsberedskap og fri, kritisk forskning og en helhetlig
forståelse av globaliserings- og marginaliseringsproblematikk. Fokuset er spesielt rettet mot
mekanismer som produserer, styrker eller reduserer fattigdom, velferd og demokrati.
Andre strategiske delmål er:
- Nettverk og internasjonalt forskningssamarbeid: Skape faglig koordinerte nettverksknutepunkter for nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid rundt sentrale temaer og på
andre måter bidra til internasjonalt forskningssamarbeid.
- Forskningsformidling og debatt: Bidra til forskningsformidling og debatt rundt programmets
satsingsområder for å stimulere til økt mangfold og kompetanse i norsk sør-politikk og
internasjonalt utviklingssamarbeid.
Øvrige ansvarsområder
Magne Lerheim-stipendet, som er tilknyttet NUFU-programmet for forskningssamarbeid med
utviklingsland, ble lagt til Utviklingsveier i Sør i 2001. Tvungen migrasjon, ressurskonflikter
og utvikling har ligget under dette programmet siden 1999. Andre ansvarsområder som
videreføres er: GAVI Posisjoneringsmidler, Childwatch International og Bistandsrelevant
kvinnerett. De to sistnevnte har avtaler om videreføring av støtten fra Utenriksdepartementet
f.o.m. henholdsvis 2001 og 2002 til 2004 og 2005. Det administrative ansvaret av alle de
ovennevnte aktivitetene er lagt til programstyret for Utviklingsveier i Sør.1
Utviklingsveier i Sør er etablert for perioden 1998-2007, og har en total budsjettramme på ca
172 millioner kroner. Midlene har hovedsakelig kommet fra Utenriksdepartementet og noe fra
Utdanning og forskningsdepartementet - UFD. En ekstrabevilgning fra UFD øremerket
menneskerettigheter på kr 750,000 ble lagt til den øvrige satsingen i programmet for hvert av
årene 2002, 2003 og 2004. Forskningsrådet og UD skal nå inngå en ny rammeavtale for annen
halvdel av programperioden 2003-2007.
1
Antropologisk film – kompetansebygging gikk ut som egen satsning i programmet f.o.m.
2002.
68
Det er i løpet av de tre første utlysningene i programmet tildelt (bundet opp) ca 97,8 millioner
kroner til forskning tilknyttet programmets målsetninger.2
Foreløpige budsjettrammer for Utviklingsveier i Sør 1998–2007 (mill. kr.)
for årene 2002-2007:
Inntekter*
HR tilskudd
Utvikl.økono
mi
Forpliktelser
(per 31.1.03)
Underskudd
Administrasj
on
Disponibelt
2002
2003
2004
2005
2006
2007 Totalt
20500000 20500000 20500000 20500000 17000000 95000 10850000
00
0
750000
750000
750000
2250000
500000
500000
1000000
24322612 21369339
2395000
603000
603000
-5570612
-222339
14666400
4748700
880400 58840
0
66575851
2395000
461000 46100
3192000
0
5980600 15290300 15658600 84506 39.587,14
00
9
603000
461000
* inkl. kr 0,5 mill til u-landspartner
Programmet har ikke lyst ut midler i 2002 og åpnet kun for tilleggssøknader fra pågående
prosjekter dette året. I Plan for utlysning (ekstern orientering) fra MU er det opplyst om at
programmet skal ha bred utlysning for 2004 og 2005, samt at det er begrensede midler i 2004.
Delaktivitetene som er integrert i programmets ansvarsområde er finansiert av andre kilder
(totalt kr 28,8 mill kr) og kommer i tillegg til beløpene som er presentert i tabellen ovenfor
Delaktivitet
2001
2002
2003
2004
2005
Magne Lerheim stipendet
(tidl. RekNUFU.)
2
2
3
3
3
13
GAVI posisjonering
Childwatch Intl.
Bistandsrel. Kvinnerett
Asianettverket
Sum
2,5
2
2,5
2,07
1
0,5
8,07
3
5
6,2
3
1,5
28,7
6,5
2,14
1
0,5
6,64
1
0,5
4,5
2006
Total
Globalisering og marginalisering er programmets gjennomgående perspektiv. Det skal bidra
til å øke vår forståelse av hvordan globale, regionale og lokale krefter og strømninger
samhandler og påvirker hverandre. Programmet skal i særlig grad stimulere forskning på
mekanismer som produserer, styrker eller reduserer fattigdom, velferd og demokrati.
Programmet tar i tillegg for seg den de endringsprosessene som faktisk foregår i
utviklingsland, og åpner for forskning på alternative veivalg.
2
Kun Utviklingsveier i Sør, ikke inkl. delaktiviteter
69
Programplanen har pekt ut følgende forslag til satsinger innenfor noen sentrale tematiske
områder, men foretok ingen prioritering mellom dem3:
1. Globalisering og marginalisering
2. Fattigdom
3. Økonomisk politikk og næringsutvikling
4. Politisk utvikling: Demokrati, menneskerettigheter og konflikt
5. Helse, utdanning og befolkningsutvikling
6. Miljø og ressursforvaltning
I tillegg har programmet lagt vekt på å etablere tematiske nettverksknutepunkter.
Programplanen oppmuntrer dessuten til forskning i skjæringspunktene mellom de ovennevnte
områdene og ønsker å integrere kjønnsperspektivet som en tverrgående satsing. Andre
tverrgående perspektiver skal være barns oppvekstvilkår, urbanisering og bistandsforskning.
Et nytt programstyre ble oppnevnt av områdestyret i desember 2001. To medlemmer fra det
forrige styret, seniorforsker Olav Stokke (NUPI) og forsker Johanne Sundby (UiO) har
fortsatt som hhv. medlem og leder av det nye styret. Programstyret er oppnevnt for perioden
1.1.02- 31.12.04.
Ved søknadsbehandlingen høsten 2001 fant programstyret at det da var mest hensiktsmessig å
dele ut alle tilgjengelige midler for både 2002 og 2003, og legge opp til at det først vil bli lyst
ut nye midler for 2004. Bakgrunnen for dette var at programmet mottok et stort antall
søknader av svært høy kvalitet i den siste bevilgningsrunden, og at med denne tildelingen ville
alle de seks hovedtemaene være dekket. Det ble derfor ikke åpnet for ordinær
søknadsbehandling i 2002 og bevilgning til nye prosjekter i 2003. Kun søknader om
tilleggsmidler til eksisterende prosjekter ble behandlet. Kr 841,001 ble innstilt til disse.
Handlingsplanen ble revidert høsten 2002 med fokus på endringer som vil rette seg mot en
skjerping av forskning om og for fattigdomsbekjempelse. Den reviderte handlingsplanen vil
ferdigstilles på nyåret (2003). Det legges opp til to utlysninger til i det resterende av
programperioden: i 2003 for 2004-06, og i 2004 for 2005-07.
Fagkonferansen for 2002, ”Helse, befolkningsutvikling og utdanning – Donorinnflytelsen i
offentlige sektorer; ideologiske og økonomiske føringer”, ble lagt til januar 2003.
Programstyret inviterte også til et halvdagsmøte for alle prosjektledere og koordinatorer av
nettverksknutepunktene i forbindelse med konferansen.
3
Globalisering og marginalisering. Fler og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør:
Programplan, 1998
70
Antall stipendiater i 1999, 2000 og 2001 fordelt på kjønn
Antall stipendiater (akkumulert):
Type stipend: Doktorgrad
Kjønn
År
Kvinner
2000
2001
2002
2000
Menn
2001
2002
2
4
1
1
8
8
4
1
1
14
12
4
0
5
21
3
5
0
3
11
5
5
0
2
13
8
4
0
1
12
Glob. og marg
Tvungen migrasjon
Kvinnerett
NUFU-Rek/Lerheim
Totalt
Avlagte doktorgrader
Total antall avlagte
doktorgradsavhandlinger:
Menn
Kvinner
2001
2002
1
RekNUFU (1)
2
(Tvumig)
1
(RekNUFU)
4
(Tvumig)
2
Multi.bi (1), RekNUFU (1)
Totalt
1
(RekNUFU)
8
3
Nye doktorgrader
Disputert i 2002 eller
levert 2002 – disputas 2003
Erik Roxstrøm, Arne Strand
Trond Waage
Cathrine Brun, Nina
Birkeland, Wenche Hauge,
Cecilia Baillet
Hanne Marit Gran
Antall prosjekter 2000, 2001 og 2002
Prosjektportefølje: Utviklingsveier i Sør (inkl. Tvungen migrasjon) - antall prosjekter innen
følgende 4 kategorier (basert på sum bevilget per prosjekt per år):
< 100.000
1999
2000
2001
2002
4
3
3
2
100.000 – 299.999 300.000 - 499.999
7
6
12
10
11
12
12
16
> 499.999
5
10
17
25
Programmet dreier seg om endringsprosesser på et globalt og internasjonalt nivå og
implikasjoner for nasjonale og lokale utviklingsmuligheter. De fleste prosjektene med støtte
fra programmet fokuserer på dette hovedtemaet. De fleste prosjektene har derfor et aktivt
samarbeid med internasjonale partnere og forholder seg til forskningsmiljøer i relevante
utviklingsland. Forskerne i så godt som alle prosjektene har kortere eller lengre feltarbeid i
utviklingsland, og noen har i tillegg et utenlandsopphold. U-landspartnersatsingen blir i
praksis en integrert del av programmet som dermed bruker mer enn de allokerte 0,5 mill kr til
samarbeid med forskningspartnere i Sør. Hovedtyngden av slikt samarbeid ligger i Afrika.
71
Flere av prosjektene er del av større samarbeidsprosjekter med annen finansiering, særlig fra
NUFU, og noen med EU.
Formidlingstiltak
• Programmets fagkonferanse for 2002 ble holdt 7.-8. januar 2003. Temaet var helse,
befolkningsutvikling og utdanning. Konferansen ble åpnet av statssekretær Olav Kjørven.
En journalist fra Dagbladet deltok på hele konferansen. Hun mente at dette var et viktig
bidrag til hennes profesjonelle kunnskapsutvikling på feltet, samt kontaktskapende i forhold
til forskningsmiljøene. Det anbefales generelt sett at journalister inviteres til fagkonferanser
uten at det nødvendigvis forventes at en konkret sak lages i denne sammenhengen. Dette
bidrar på sikt til å bygge opp et langsiktig og godt forhold til pressen.
•
Det ble holdt en egen sesjon om forskningsformidling ved leder av programstyret.
Tematikk som er sentral for prosjektene i programmet ble tatt opp, og forskerne invitert til
en diskusjon som fokuserte på ”hvordan formidle mer og hvordan formidle bedre” og
”Hvordan kan vi skape et gjensidig, godt forhold mellom journalister og forskere?”
•
Generelt har programmet som målsetning at enkeltprosjekter skal produsere minst to
verdifulle vitenskapelige publiseringer (bøker på anerkjente forlag, eller publiseringer i
tidsskrifter med fagfellevurdering). Ved gjennomgang av framdriftsrapporter i
programmet fant programstyret generelt at publiseringen fremdeles ligger over det
forventede.
•
Nettverket for utdanning og utvikling, NETREED4, holdt en tredagers nasjonal konferanse
tidlig i januar 2002 (som opprinnelig var planlagt for høsten 2001) under temaet ”Doing
educational research in developing countries – the research agenda and appropriate
methods”. En publikasjon er gitt ut i 2003 som oppsummerer bidragene.
•
Et av hovedoppslagene i fagbladet ”Forskning” ble laget med utgangspunkt i
forskningsprosjektet ”Globalization, Democracy and Conflict: Towards a Global Security
Community”(Gleditsch/ Hegre – PRIO). Artikkelen er trykket i utgave Februar nr. 1/03.
Årgang 11.
•
GAVI-nettverket holdt et to-dagers seminar i Bergen i juni 2002 for å samle interesserte
parter i GAVI-relatert forskning og administrasjon i Norge og internasjonalt til ytterligere
mobilisering og styrke forskning på dette feltet. – etablere nye samarbeid . Konkrete
anbefalinger for den videre innsatsen (viktige forskningsspørsmål og felter som trenger
kapasitetsstyrking) ble oppsummert i en rapport som ble gitt ut etter seminaret.
•
De fleste Tvungen migrasjon- prosjektene er nå avsluttet, og det vil bli produsert en egen
Sluttrapport i tilknytning til det nye nettverksknutepunktet for intern flukt (IDPs) ved
NTNU. Rapporten er planlagt ferdigstilt i første halvdel av 2003.
4
Network for Research and Evaluation on Education and Development
72
Utviklingsveier i Sør: kr 489,334 (= 1,83 % av totale utgifter i programmet, eks.
delaktiviteter)
Personal og driftskostnader: kr 312,918
Drift av programstyret m.m.: kr 170,316
Øvrige administrasjonskostnader: kr 6,100
Resultatmål 1: Forskning
12 prosjekter ble avsluttet under Utviklingsveier i Sør i løpet av 20025. Ingen av
doktorgradene i programmet er avlagt per 31.1.03, men mange nærmer seg avslutning.6 En
viktig kunnskapsoppbygging rundt programmets satsingsområder fortsetter. Dette ble
synliggjort blant annet innen helse, befolkningsutvikling og utdanningstemaene under
fagkonferansen. Forskningsutfordringer i skjæringspunktet mellom temaområdene er ikke
tilfredsstillende dekket i forhold til forskningsbehovet.
Resultatmål 2: Nettverk og internasjonalt forskningssamarbeid
En utvidelse fra tre til seks nettverksknutepunkter ble foretatt i 20027, og alle arbeider nå
aktivt med å fremme tverrfaglig forskning nasjonalt og internasjonalt, utvikle
forskningssamarbeid og formidlingstiltak på de aktuelle fagområdene overfor brukere og
allmennhet, og på andre måter bidra til internasjonalt forskningssamarbeid. Etablering av
fysiske og elektroniske møteplasser er sentrale virkemidler for å samle og styrke
forskningsmiljøenes ekspertise innenfor områdene. Samtidig åpner denne organiseringen for
innsyn og deltakelse fra ulike brukergrupper. Nettverket for Asiastudier som har mottatt støtte
fra Utviklingsveier i Sør tidligere, får nå midler direkte fra UD gjennom en egen treårig avtale
administrert av Forskningsrådet (MU) i perioden 2002-04. Knutepunktene har etablert seg
5
Tallet inkluderer ikke opprinnelige Tvungen migrasjon-prosjekter eller delaktivitetene.
Disse kommer i tillegg.
6
Det registeres noen forsinkelser i forhold til framdriftsplan grunnet politisk uro, konflikt og
uholdbare arbeidsforhold i en del land og områder hvor feltarbeid var planlagt, samt
enkelte permisjoner.
7
Nettadresser for nettverkene:
• Utdanningsnettverket: www.pfi.uio.no/forskning/netreed/index.html
• Vann-nettverket: http://water.nml.uib.no
• Fattigdomsnettverket: www.crop.org
• Nettverk for Asiastudier: http://www.asianettverket.uio.no
Nettverk med oppstart i 2002:
• IKT-nettverket: http://www.ictdev.ntnu.no/
• Lokalpolitikk og demokratisering: http://www.sum.uio.no/research/democracy/network
•
Intern flukt/ IDP-nettverket: http://www.idp.ntnu.no/default.asp
73
som viktige partnere for forskermiljøene og en rekke brukerinteresser. Flere av nettverkene
har også jevnlig kontakt med hverandre for å åpne dialog og utveksling av informasjon på
tvers av fagfelt og disipliner. For å øke nytteverdien av nettverkene kan de med fordel brukes
mer aktivt som en pådriver og bidragsyter i søknadsskriving. Det er ikke blitt utviklet egne
nasjonale nettverksknutepunkter for helse og utviklingsøkonomi, noe som er ønskelig i
henhold til programplanen
Resultatmål 3: Forskningsformidling og debatt
Fagkonferansen, nettverksknutepunktenes aktiviteter og forskningsformidlig direkte fra
prosjektene i form av vitenskaplige publiseringer og andre medieinnslag har bidratt til økt
kompetanse og debatt rundt programmets satsingsområder. Programstyret setter av tid og
ressurser til programmets samlede resultatformidling gjennom hele programperioden og ser
dette som et område med potensiale for økt aktivitet.
Noen resultater fra utvalgte prosjekter:
Sidsel Saugestad: ”Development Directions: Options and Dilemmas for Indigenous Organizations
in Souhtern Africa" (prosjektnr. 131667/730) - AVSLUTTET
Prosjektet har i en periode fra 1999 til 2002 fulgt utviklingen av urfolksorganisasjoner i det sørlige
Afrika, og forsøkt å forstå hvordan fremveksten av internasjonalt solidaritetsarbeid, og det som ofte
kalles ”the Indigenous Movement” har skapt nye betingelser for representative organisasjoner på
nasjonalt og overnasjonalt plan. Prosjektet har vist at nye muligheter er skapt, ikke minst gjennom økt
interesse og forståelse av urfolksproblematikk innen FN-systemet. Utviklingen har klart positive
effekter: Det er blitt mulig for nyetablerte og svakt organiserte grupper å delta på internasjonale møter
og arenaer. Dette representerer et betydelig læringspotensial for nye ledere. Nye internasjonale
standarder styrker den nasjonale oppmerksomheten om urfolksspørsmål i Afrika.
Samtidig er det oppstått et forventningspress som har skapt en del åpenbare og forutsigbare problemer.
Noen er av praktisk og kapasitetsmessig art: det er fremdeles få som har språklig og annen kompetanse
til å delta internasjonalt, og nye ledere kan til tider bli oversvømmet av tilbud om å reise. Samtidig er
det et sterkt behov for tilstedeværelse hjemme i en fase for organisasjoner skal utvikles. Internasjonal
aktivitet reiser også spørsmål om representativitet i forhold til et grunnplan som ofte kan være
vanskelig å definere. Slike dilemmaer er alltid tilstede når urfolk søker å utvikle organisasjoner som er
ment som en motpart/ korrektiv til nasjonalstatens etablerte strukturer, men er vanskelig i en
etableringsfase. Dette er forhold som bør tas i betraktning av solidaritets- og bistandsorganisasjoner.
Prosjektet har også foretatt en analyse av urfolksbegrepet slik ulike organisasjoner har gjort bruk av
dette begrepet i sin forståelse og fremstillingen av egen situasjon. Det konkluderes med at det kan
være uheldig å legge for mye vekt på å beskrive spesielle egenskaper ved urfolk når en urfolksstatus
skal defineres, i stedet fremheves det som mer fruktbart å se på det relasjonelle ved begrepet. Med
andre ord å analysere forholdet mellom en urfolksgruppe og den stat de tilhører, og er underlagt. Det
er en omgivende stats forståelse- eller mangel på forståelse- av urfolkets egenar, tradisjoner og behov,
som gir det beste inntak til å forstå urfolks situasjon i et moderne rettighetsperspektiv.
Odd-Helge Fjeldstad: " Taxation, aid and democracy: The evolution of tax systems in Namibia,
Tanzania and Uganda” (Prosjektnr. 131701/730) – AVSLUTTES vår03
Utgangspunktet for prosjektet er å studere sammenhengen mellom skatt, bistand og godt styresett i
fattige, afrikanske land. Bistand tilsvarer 10% eller mer av BNP i mange afrikanske land. Uten bistand
ville myndighetene i mottakerlandene måtte redusere offentlige utgifter, øke skattene eller låne
74
fra andre kilder. Donorenes oppskrift for å redusere bistandsavhengigheten er å øke den innenlandske
skatteinngangen i mottakerlandene. Dette bygger på en antagelse om at dagens skattebyrde er lav. I et
historisk perspektiv er imidlertid skatt som prosentandel av BNP ikke spesielt lav i afrikanske
land. Det finnes også uformell skattlegging som ikke fanges opp av offisiell statistikk. I Afrika er f.eks
familieforpliktelsene, som kan tolkes som en form for sosial forsikring, omfattende. Ulike former for
selvhjelpstiltak er også betydelige. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved donorenes ensidige
fokusering på økt skatteinngang. Det kan tvert i mot argumenteres for at det samlede nivået på
formelle og uformelle skatter allerede er høyt i enkelte land i Afrika.
Forskningen viser at dagens skattesystem skaper betydelige hindringer for økonomisk og sosial
utvikling i de tre case-landene. Skattene er ofte kostbare å administrere, bidrar til uheldige økonomiske
vridninger og skjevere inntektsfordeling. Særlig produksjon av landbruksvarer har vist seg å være et
lett mål for kommunal skatteinnkreving. Konsekvensen er disinsentiver for eksportproduksjon og
insentiver for korrupsjon og smugling.
Skattlegging kan videre ha store implikasjoner for administrativ ansvarlighet og skattebetalernes
rettigheter. Skatteinnkreving foregår ofte ved bruk av tvangsmetoder og vold. Dette er særlig tilfelle i
forbindelse med kommunale skatter, men også for statsskatter i noen land. I Uganda er for eksempel
spesielle militære enheter opprettet for å kreve inn skatt og bekjempe smugling. Også på kommunalt
nivå er lokale forsvarsenheter involvert i skatteinnkrevingen. Veisperringer bemannet av politi og
milits brukes for å kontrollere om folk har betalt. Fysisk avstraffelse av antatte skatteunndragere er
vanlig. Et stort antall personer - ofte fattigfolk - sitter fengslet for ikke å ha betalt kommunale skatter.
Selv om slike former for skatteinnkreving har historiske røtter i Afrika og dels må forstås i en slik
sammenheng, har de helt klart viktige politiske konsekvenser for borgernes rettigheter og for selve
demokratiseringsprosessen. For dersom skattebetalernes rettigheter er uklare, både overfor
skattebetalerne selv og overfor skattemyndighetene, vil både skattelovlydighet og myndighetenes
ansvarlighet overfor borgerne bli påvirket. Dersom skatteinntektenes andel av BNP ikke kan økes
betydelig de nærmeste årene, vil dette trolig ha store konsekvenser for offentlig sektor. På kort sikt kan
budsjettunderskuddene muligens kunne finansieres gjennom bistand. På lengre sikt er det imidlertid
tvilsomt at bistand vil kunne fylle disse gapene mellom inntekter og utgifter. Størrelsen på og
strukturen av offentlig sektor må dermed tilpasses bedre det innenlandske ressursgrunnlaget.
Rune Skarstein: "Global Models and local realities: African peasants in the age og liberalisation”
(Prosjektnr 131731/730) - AVSLUTTET
Dette tverrfaglige prosjektet foretar en kritisk undersøkelse av hvordan økonomisk liberalisering
legger premissene for nasjonale og internasjonale intervensjoner i u-landenes økonomier og dermed
påvirker lokalsamfunnene. Prosjektet fokuserer på jordbruksspørsmålet i Etiopia og Tanzania, men
inkluderer også India. Etiopia og Tanzania har begge hatt alvorlige økonomiske problemer og har stått
under sterkt ytre press til å liberalisere økonomien. Tidligere fantes det mange likhetspunkter mellom
de to landene, men i dag er det store forskjeller, særlig når det gjelder eiendomsforhold i jordbruket,
landreformer og graden av økonomisk liberalisering. Selv om alt land i Tanzania fortsatt offisielt er
"public land", er staten i ferd med å sette ut i livet en omfattende liberaliseringspakke med juridisk
hjemling av bruksrett som inkluderer retten til å pantsette land og kjøpe eller selge bruksrett til jord.
Den etiopiske staten har derimot bekreftet sitt eiendomsmonopol til land, og salg av jord er eksplisitt
forbudt i forfatningen. Forskningen undersøker virkningene av ulik jordbrukspolitikk på produktivitet
og sosial ulikhet.
Foreløpige resultater: Når det gjelder Tanzania, viser det seg at den økonomiske liberaliseringen ikke
på noen måte har svart til forventningene som ble skapt særlig av IMF og Verdensbanken. Mens
arbeidsproduktiviteten både i produksjonen av mais og av de fem viktigste matkornene i Tanzania økte
svakt i perioden 1976-1986, var det en betydelig negativ trend i arbeidsproduktiviteten for begge
avlingskategorier i perioden 1986-1998. I sistnevnte periode sank også landproduktiviteten for begge
75
avlingskategorier. Dette henger blant annet sammen med at det teoretiske grunnlaget for økonomisk
liberalisering ikke holder for en jordbruksøkonomi som i hovedsak er førkapitalistisk og har et
betydelig innslag av subsistensproduksjon.
I Etiopia, blir jordomfordeling begrunnet ut ifra sosial rettferdighet. Offisielt ble den siste reformen
drevet fram av lokale krav. En detaljert analyse av dokumenter og intervjuer viser at reformen var
sterkt sentralt styrt både i rekruttering av personell og ikke minst i selve prosedyren. Denne var så
komplisert at selv de lokale komitémedlemmene hadde små muligheter til å forutsi hva som ville bli
resultatet. Klasseanalyse lå til grunn for reformen, men kriteriene endret seg underveis og førte til
merkelige resultater. Bondeledere fra Derg-perioden mistet mye av jorda selv om de var fattige, og
mange av disse husholdene vil bukke under. Fattige jordbrukere fikk i meget liten grad bedret sine kår,
mens mye av den omfordelte jorda gikk til personer som var jordløse fordi de ikke var jordbrukere.
Både prosessen og resultatet førte til stor usikkerhet, noe som trolig begrenser bøndenes vilje til å
investere kapital og arbeid i jorda.
Lin Gan: ”Promoting Sustainable Road Transportation in China: The Greening of the Automobile
Industry” (131702/730) - AVSLUTTET
China is facing a great research challenge in road transportation its megacities, because of the
environmental impacts and energy use of automobiles. The research project investigates policy and
institutional barriers in promoting sustainable development in road transportation and the automobile
industry in China. Analysis has been made of the steering mechanisms (regulations, infrastructure,
prices, subsidies and taxes) and institutional bottlenecks in the two sectors with an aim to identify
options for the industry in response to the green challenge.
Deficiencies in urban transport planning and managment have largely contributed to the urban
transportation problems. Among others, these deficiencies include: relying heavily on a supply-side
approach, such as road capacity expansion; encouraging the ownership of private cars; inadequate
emission control; lack of integrated command-and-control and market-based instruments; and lack of
coordination mechanisms among key government agencies involved in the formulation and
implementation of transport policy.
If the current trend continues, China will face significant challenges, including short energy supply,
security threats efficiency in veichle energy use and evironmental pollution. In order to avoid such an
unstable development trend, substantial technological and policy initiatives should be taken, including
prompting the development and dissemination of cleaner vehicle technologies, substitution of gasoline
and diesel with LPG, CNG; LNG and biofuels, strenghtening vehicle emission control and expediting
public transport development. Further, special attention should be paid to the management of the
soaring of the private car population. In this regard, substantial lessons could be learned from foreign
countries.
Forskningen er tverrfaglig og har høy relevans for transport- og miljøpolitikk i Kina. Den har vært et
samarbeid mellom CICERO og Qinghua University i Kina og Institute for Techno-Economics and
Energy System Analysis. Prosjektet har produsert en rekke artikler og rapporter i kinesiske, norske og
internasjonale vitenskaplige tidsskrifter. Avslutningskonferansen ”Sustainable Urband Road
Transportation and Greening of the Automobile Industry in China ble holdt i Beijing i juni 2002 hadde
deltakere fra samferdselssektoren og offentlig forvaltning for øvrig, transportorganisasjoner og privat
sektor, samt internasjonal akademisk deltakelse fra bl.a. Harvard University.
G.Kvåle/ B. Robberstad: Burden of Disease among the Poor in Tanzania. Consequenses for
Priorities in Preventive and Curative Health Services. (Prosjektnr. 131688/730)
Tanzania har ein HIV-AIDS prevalens på 8% og store forekomstar av malaria, tuberkulose, og
smitsame barnesjukdomar. Den forventa levealderen er 46,5 år ved fødsel og synkande, medan det
offentlege helsebudsjettet er på berre 40 kroner per innbyggjar. Prioriteringsarbeidet i det
76
Tanzanianske helsevesenet er prega av finansiell krise og enorme etiske utfordringar. Dette er
scenariet for forskingsprosjektet.
WHO har i DALY-metodologien utvikla instrument for kartlegging av sjukdomsbyrde og prioritering
mellom helseintervensjonar. Den tverrfaglege samansetjinga av prosjektet ved Senter for Internasjonal
Helse (SiH), med forskarar med bakgrunn i medisin, etikk, økonomi, statistikk og sosialantropologi,
har gjort det mogleg å evaluera ulike sider ved metodologien, og å nytta den på Tanzania. Mellom
anna har ein kartlagt korleis lekfolk og helsepersonell i Tanzania rangerer byrden knytt sjukdom.
Prosjektet har bidratt med viktig og ny kunnskap om korleis ulike interessegrupper vurderer ulike
kriterier for helseprioriteringar, og korleis gradvis aukande informasjonstilgang endrar
interessegruppene si rangering av konkurrerande helseprogram. Eit konkret funn er her at prevensjon
av mor-barn smitte av HIV samla blei rangert på femteplass, etter behandling av malaria,
lungebetennelse, diarè og AIDS, men at det er skilnad på korleis ulike pasient- og interessegrupper
rangerer dei ulike sjukdomane.
Prosjektet har også systematisert og standardisert økonomiske evalueringar av nøkkelprogram for
viktige helseproblem i Tanzania, og evaluert viktige helseprogram der informasjon har mangla.
Mellom anna er det gjort ei pionèrstudie som syner at bruk av sink ved akutt småbarnsdiarè betrar
effekten av tradisjonell behandling og er eit svært kostnadseffektivt helsetiltak. Dette er eit resultat
som kan bidra direkte til ei omlegging av WHO sine retningslinjer for behandling av denne
sjukdomsgruppa. Prosjektet har alt i alt bidratt til meir valid data for samanlikning av helseprogram i
Tanzania, og mange av funna er direkte nyttbare i prioriteringsarbeidet.
Prosjektet samarbeider tett med Tanzanianske forskarar ved Muhimbili University College of Health
Science, National Institute of Health Research, og Adult Mortality and Morbidity Project (Ministry of
Health). Dette har sikra god forankring i lokale forskingsbehov og gode kanalar for formidling og
utnytting av forskingsresultat. Gjennom master- og doktorgradsprogrammet ved SIH har prosjektet
også bidratt til kapasitetsbygging på både Norsk og Tanzaniansk/ Ugandisk side.
handlingsplan
Det er ingen store endringer fra årsrapport for 2001 i dette kapitlet, foruten tillegg om
fagkonferansen og nettverksmøte.
Etter den tredje bevilgningsrunden er alle fag- og tematiske områder som var utpekt for
programmet til en viss grad dekket. De tverrgående perspektivene har fremdeles relativt svak
dekning, selv om forskning fokusert på barn og kvinner er representert i noen grad.
Søknadsmengden var stor, og kvaliteten på flertallet av søknadene som ble avslått var generelt
sett god. Med en større innvilgelsesprosent ville programmet fått en høyere grad av oppnåelse
av resultatmålene i tiden fremover. Både forskningsmiljøene og programstyret har signalisert
at det er for lite midler til utviklingsrelatert forskning.
Fagkonferansen for 2002 som fokuserte på helse, befolkningsutvikling og utdanning bragte
fagfelter sammen som ellers ikke nødvendigvis møtes. Forskerne, stipendiater og
77
prosjektledere (som oftest faglig veileder) på prosjektene som handlet om disse temaene ble
invitert til å holde innlegg. Medarbeidere på i alt 10 prosjekter holdt innlegg. Dette viste seg å
være nyttig for både de monodisiplinære prosjektene og de som allerede er tverrfaglige.
Deltakerne fikk innsikt i ulike metoder å angripe lignende problematikk på, samt en flerfaglig
presentasjon av ulike aspekter ved de samme, komplekse problematikken.
I tillegg til deltakelse fra forskere på prosjektene innen helse, befolkningsutvikling og
utdanning var interessen fra forskere utenfor programmet, representanter fra forvaltningen,
NGOene, samt privat personer svært stor. Konferansen hadde 85 deltakere. Dette er et tydelig
signal om at behovet for den type kunnskap som produseres i programmet er stort, og nytten
av funnene kan gjøres av et bredt utvalg av institusjoner og personer, i tillegg til at det er av
allmenn interesse i den utviklingspolitiske/ bistandsdebatten. Forskningsresultater fra
enkeltprosjekter innen det aktuelle temaet ble presentert og brukt til å belyse en felles
problemstilling. Konferansen var også et forum for forskningspolitisk diskusjon og en
møteplass for forskere og brukere. UD var godt representert med seks deltakere, mens
NORAD og UFD begge hadde kun én deltaker, og helsedepartementet hadde ikke noen.
Programstyret inviterte til et halvdags-seminar for alle nettverksknutepunktene, inkludert
Asia- og GAVI-nettverkene for at de skulle kunne møtes for å utveksle erfaringer. Det ble
konkludert med at nettverkene har bygget seg opp til å bli aktivt brukt i større eller mindre
grad siden de ble etablert, med f.eks 8000-15000 treff på nettsidene per måned. De er
imidlertid avhengige av en forskningsbasert interesse og institusjonell forankring for å kunne
fungere. Så langt har de antagelig vært mest nyttige for forskerne selv. Likeledes er
nettverkene viktige for rekruttering. Videre vil det i neste fase bli en utfordring å nå ut til
andre brukere i offentlig forvaltning osv. Det er stor aktivitet både nasjonalt og internasjonalt i
alle nettverkene, som ikke ellers ville funnet sted. Dette har bidratt til å skape nye
samarbeidskonstellasjoner på tvers av fag og landegrenser.
Når det gjelder nettverksknutepunktene vil den største utfordringen for dem videre sørge for
videre finansiering til drift når Forskningsrådets oppstartsmidler er brukt opp.
De faglige resultatene som har kommet ut av forskningen så langt, og det som forventes av de
øvrige prosjektene i porteføljen i programmet, er i høy grad relevante for forvaltningen, - ikke
bare Utenriksdepartementet og NORAD, men også for departementer som landbruk, handel
og næringsliv, sosial og helse-, utdanning og forskning, miljøvern og barne og familie- og
fiskeri. Stadig flere departementer uttrykker interesse for utviklingsrelatert forskning, og ser
en potensiell nytteverdi i å støtte slik forskning. Samtidig bidrar de svært lite til finansieringen
av programmet.
Afrika sør for Sahara er best representert i prosjektporteføljen, mens Asia er med i noen
prosjekter, og Latin Amerika er sterkt underrepresentert.
78
Mange udekkede forskningsbehov er representert i de søknadene om midler som fikk avslag
på områdene for politisk utvikling og miljø og ressursforvaltning i 2001.
Ellers står de tematiske områdene HIV/AIDS og voldelig konflikt fremdeles i en særstilling
når det gjelder udekkede forskningsbehov. På tross av at eksplosjonen av AIDS-spredning
presenterer en overgripende problematikk som har konsekvenser for alle fag og disipliner, og spesielt for anvendt forskning som skal øke forståelsen for prosesser og mekanismer som
kan redusere fattigdom og bidra til positiv utvikling -, er forskningen på dette området sterkt
underrepresentert i Utviklingsveier i Sør. Det er behov for større grad av kontakt mellom
forskere å praktikere i form av møteplasser og en felles definering av agendaen for
forskningsbehovet og synergier som kan oppnås om HIV/AIDS forebygging, konsekvenser og
bekjemping. Den nye temagruppen om Forskning i AIDSNETT er potensielt et godt forum
for å fremme denne forskningen, samt bidra til dialog om behovene for ny forskning og
formidling om pågående forskningsprosjekter og resultater.
Likeledes er det et sterkt behov for mer kunnskap om forebygging av konflikter hvordan en
kan dempe deres skadevirkninger, og om sammenhengen mellom konflikt og utvikling.
Konklusjonen er at programmet trenger flere midler for å kunne imøtekomme flere av de høyt
kvalifiserte prosjektforslagene som mottas hvert år. Utviklingsrelatert forskning bør ikke
utelukkende interessere Utenriksdepartementet. Det er ønskelig at også andre departementer
bidrar til finansieringen av dette programmet.
De integrerte aktivitetene representerer en betydelig rekrutteringsinnsats med ca. 28 fulle
dr.gradsstipend, samt noen gjesteforskere. Det har vært åpent for stipendstøtte på hovedfagsog Mastergradsnivå. Målsettingen er å bidra til slik rekruttering rundt de større
forskningsprosjektene som settes i gang. Det er også åpent for støtte på postdoktornivå.
Programmet er multidisiplinært og tverrfaglighet er en naturlig tilnærming i den type
prosjekter som støttes over programmet. Problemstillingene som de fleste prosjektene dreier
seg om krever at forskerne analyserer dem med utgangspunkt i mer enn ett fag eller disiplin
for å avdekke forhold og sammenhenger som griper over flere fagfelt.
departementene
Programstyret legger vekt på relevansen av aktivitetene og resultatene for ulike departementer
og andre brukere. Dette kan også gi bedre forutsetninger for finansiering fra andre kilder.
På doktorgradsnivå er det god balanse med omtrent like mange mannlige og kvinnelige
stipendiater, mens på postdoc-nivå er det få kvinnelige forskere som er finansiert over
programmet. Det er også en klar hovedvekt av mannlige prosjektledere.
79
Redegjørelse hvordan det regionale perspektiv blir ivaretatt, jfr Forskningsmeldingen.
Når det gjelder rekrutteringen er det god balanse i representasjon fra forskningsmiljøer fra
hele landet. Programstyret bestreber seg på å oppnå en god geografisk fordeling, uten å gi
etter på kvalitets- og relevanskravene, når nye tilsagn blir gitt.
I de neste to utlysningene/ andre halvdel av programperioden vil det bli lagt særlig vekt på
forskning om prosesser som kan lede ut av fattigdommen. Omfanget av fattigdom er godt
dokumentert. Mye kunnskap finnes også allerede om årsakene til og virkningene av fattigdom
i ulike deler av verden. Det er imidlertid et stort behov for å vite mer om hvilke strategier og
handlingsalternativer som kan være egnet i kampen mot fattigdom og hvilke forutsetninger
ulike alternativer bygger på. Skal tiltak mot fattigdom være effektive, trengs bedre kunnskap
om hvilke mekanismer som skaper, opprettholder eller reduserer fattigdommen. Vi inviterer
derfor til prosjekter som integrerer problemforståelse og analysen av virkemidler i kampen
mot fattigdom.
Vedlegg:
80
Forsker Johanne Sundby, Universitetet i Oslo (leder)
Seniorforsker Olav Stokke, Norsk Utenrikspolitisk Institutt
Seniorforsker Guri Kristin Rosendal, Fridtjof Nansens Institutt
Seniorforsker Hanne Kaas, DHI – Institut for Vand og Miljø
Professor Anne Hellum, Universitetet i Oslo
Seniorforsker Håkan Wiberg, Copenhagen Peace Research Institute
Seniorforsker Arne Melchior, Norsk Utenrikspolitisk Institutt
Rådgiver Asbjørn Løvbræk, Utenriksdepartementet
Avdelingsdirektør Eva Karal, NORAD
81
Aktivitet
Prosj.
type
Prosjektleder
Ansvarlig inst
UTISOR
UTISOR
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Andre
Miljø og utviklin
141941 Water Research Network (WRN)
Storholt, Kristine Hauge
Rådgiver
Rådgiver
Rådgiver
Rådgiver
Rådgiver
Rådgiver
Tvedt, Terje Professor
118568 Konferanser/seminarer, FIKTIV SL-RAPPORT
UTISOR
Andre
133194 Seminar
UTISOR
Andre
UTISOR
Andre
Avsetning
141952 Establishment of a Network ( knutepunkt ) for Research and
Evaluation in Education for Development (NETREED)
111681 Tvungen migrasjon - avsetning
Brock-Utne, Birgit
Professor
Miljø og utvikling
Pedagogisk
forskningsinstitu
Miljø og utviklin
UTISOR
UTISOR
Avsetning
118760 Utviklingsveier i sør. Avsetning Oppfølging av UD-strat
Miljø og utviklin
UTISOR
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
128718
Utvikling og mil
UTISOR
UTISOR
UTISOR
UTISOR
UTISOR
UTISOR
UTISOR
UTISOR
UTISOR
UTISOR
UTISOR
UTISOR
UTISOR
UTISOR
UTISOR
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
nr.
121017 Utviklingsveier i sør - styringsutgifter
131540 UTISOR - Administrasjonsutg. ref. av rådgiver og konsult sin lønn
136436 Formidling
156790 Styringsutgifter for Nettverksknutepunktene
129729
131667
131675
Rådgiver
The Dynamics of Displacement in Situations of Conflict. - Nettverk Stølen, Kristi Anne
Professor
Privatisation, resource conflict and migration in rural communities in Vedeld, Trond Forsker
India and Africa
Development directions: Options and dilemmas for indigenous
Saugestad, Sidsel
organisations in Southern Africa
Professor
Growth, income distribution and economic structure - Thailand and Rattsø, Jørn Professor
Zimbabwe
Miljø og utviklin
Miljø og utviklin
Miljø og utviklin
Miljø og utviklin
Miljø og utviklin
Utviklingsstudie
Norsk institutt fo
Miljø og utviklin
Senter for (SEM
Sosialøkonomis
131677 The North Versus the South in Globalising World: Leveraging in the
Role of Multinationals in Promoting Development
131683 Migrants and entrepreneurs in insular Southeast Asia: Negotiating
globalisation and marginalisation
131688 Burden of disease among the poor in Tanzania. Concequences for
priorities in preventive and curative health services
131692 Soil and Forest Degradation in Marginalised Agriculture of Nepal
Narula, Rajneesh
Seniorforsker
Bråten, Eldar
Førsteamanuensis
Kvåle, Gunnar Professor
Samfunnsvitens
fakultet
Sosialantropolo
for
Internasjonal he
for
Singh, Bal Ram Professor Norges landbru
131696 A Castle in Africa. A portrait of a Muslim industrialist in today's
Cameroon.
131701 Taxation, Aid and Democracy: The evolution of tax systems in
Namibia, Tanzania and Uganda.
131702 Promoting Sustainable Road Transportation in China: The
Greening of the Automobile Industry
131723 Nature, Society and Water
Holtedahl, Lisbet
Professor
Fjeldstad, Odd-Helge
Forsker
Gan, Lin Seniorforsker
Sosialantropolo
for
Chr. Michelsen
Utviklingsstudie
131727 A further development of activities with a Norwegian Arena of
poverty researchers
Øyen, Else Professor
Internasjonal
fattigdomsforsk
for
Samfunnsvitens
teknologiledelse
CICERO Sente
UTISOR
Prosjektst
øtte
131731 Global Models and Local Realities: African Peasants in the Age of
Liberalisation
Skarstein, Rune
Førsteamanuensis
UTISOR
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
131732 Inequality, Social Conflict, and Development
Moene, Karl Ove
Professor
Ege, Svein Seniorforsker
Frischsenteret f
forskning
Samfunnsvitens
teknologiledelse
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
141263 Rural Poverty and Well-being in Countries with Internal Wars.
Shanmugaratnam,
Nadarajah Professor
Baker, Jonathan
Norges landbru
Agderforskning
Hatløy, Anne Forsker 2
Fafo
UTISOR
UTISOR
UTISOR
UTISOR
UTISOR
UTISOR
Prosjektst
140812 Rethinking famine: new perspective on peasant livelihoods
141305 Managing the Urban Transition at the Local Level in Tanzania and
Ethiopia
141613 Restavek på Haiti - oppvekstvilkår og levekår for barn
141811 An analysis of policies and practices concerning language in
Brock-Utne, Birgit
education in primary schools in South Africa and secondary schools Professor
in Tanzania
141837 Identity Formation or Knowledge Shopping? A Comparative Study Halvorsen, Tor
82
Pedagogisk
forskningsinstitu
Senter for samf
UTISOR
UTISOR
UTISOR
UTISOR
UTISOR
UTISOR
UTISOR
UTISOR
UTISOR
UTISOR
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
of University Education and Research
141861 Schooling and Cultural Values in Africa
Førsteamanuensis
Breidlid, Anders Forsker
Høgskolen i Os
142086 Videreutvikling av Nettverk for Stillehavsasia-studier BEV. FOR 02, Bøckman, Harald Forsker Utvikling og mil
03 og 04 ER GITT PÅ 151999/730
142090 Globalisation and Marginalisation in Communications Systems
Rønning, Helge Professor Medier og komm
Inst. for
Fredsforskning,
148047 Gender aspects of conflict interventions: intended and unintended Reichberg, Gregory
consequences
Seniorforsker
Norsk utenriksp
148135 State formation, warfare and the struggle for natural resources in
Eriksen, Stein Sundstøl
the Congo
Forsker 2
148839 Harmful blue-green algal blooms in developing countries - A threat Edvardsen, Bente
Norsk institutt fo
to development
Førsteamanuensis
148894 Globalisation, transnational environmental mobilisation and forest Kasa, Sjur
CICERO Sente
policies: Brazil and Indonesia in crisis - 1997-2001
Postdoktorstipendiat
Utviklingsstudie
148910 Globalisation processes in Himalaya mountain communities:
Vetaas, Ole Reidar
Marginalisation or development?
Forsker
149019 Network on local politics in developing countries
Törnquist, Olle Professor Utvikling og mil
149023 Norwegian network on ICT and development
Lein, Haakon
Instituttbestyrer
Samfunnsvitens
teknologiledelse
UTISOR
Prosjektst
øtte
149025 Network contact unit on internally displaced persons (IDPs)
Lund, Ragnhild Professor Samfunnsvitens
teknologiledelse
UTISOR
Stipend
UTISOR
Stipend
118169 Preventing Internal Displacement: Conciliating Land Conflicts in
Latin America
118193 Miljø og tvungen migrasjon
Bailliet, Cecilia M.
Juridisk fakultet
teknologiledelse
UTISOR
Stipend
118194 Internally Displaced and Receiving Communities in the South
teknologiledelse
UTISOR
Stipend
UTISOR
Stipend
122032 Refugee Empowerment: The Theory and Practice in Moving from
Relief to Development in Refugee Situations
122202 NGO coordination, to the benefit of forced migrants?
UTISOR
Stipend
UTISOR
Stipend
Lithman, Yngve Professor Sammenliknend
Institutt for
Strand, Arne Do
Strand, Arne
Larsen, Stein Ugelvik
Sammenliknend
Institutt for
Førsteamanuensis
Sjaastad, Espen Forsker Norges landbru
UTISOR
Stipend
UTISOR
Stipend
UTISOR
Stipend
UTISOR
Stipend
UTISOR
Stipend
UTISOR
Stipend
UTISOR
Stipend
UTISOR
Stipend
141685 The Effects of Malnutrition on the Cognitive, Social and Emotional
Development of Children i Ghana
Krekling, Sturla Professor Psykologisk ins
UTISOR
Stipend
Bråten, Eldar
Førsteamanuensis
Sosialantropolo
for
UTISOR
Stipend
141851 Bringing the Reformation Era into the classroom: Modern
schooling and the formations of new subjectivities in Java,
Indonesia
148508 Indigenous peoples and the right to adequate food
Ernæringsforsk
UTISOR
Stipend
UTISOR
UTISOR
Stipend
Stipend
UTISOR
Stipend
148530 Institutional development in the Palestina Authority Areas.
Conditions and criteria of institutional development and capacity
148613 The silent emergency: child malnutrition in India
148666 HIV/AIDS and the right to food: Barrieres to and prospects for the
realisation of food as a human right for HIV/AIDS affected
148672 The right to food and the TRIPS agreement
UTISOR
Stipend
148773 Man-made impacts and indigenous forest management in the
Eide, Wenche Barth
Førsteamanuensis
Egeberg, Morten
Professor
Banik, Dan Forsker
Eide, Asbjørn
Seniorforsker
Eide, Asbjørn
Seniorforsker
Stenseth, Nils Chr.
122468 Politics of Identity & Identity of Politics: Changing Mechanisms of
Response to Forced Migration in Scandinavia
131674 An Economic Analysis of Reciprocity and Agricultural Markets in
Southern Africa.
131693 Globalization, Democracy and Conflict: Towards a global Security
Community?
141147 The Evolution of the Conception of Poverty in the UNDP and the
World Bank: Some Philosophical Assumptions
141187 Corruption, Governance and Development Aid: A case study of
poverty alleviation programmes in India and Bangladesh 1980-2000
141631 Improving public health control of sexually transmitted diseases in
developing countries
Gleditsch, Nils Petter
Seniorforsker
Øyen, Else Professor
Fredsforskning,
Shrivastava, Amit Kumar
Hjortdahl, Per Professor
Norsk utenriksp
Helse-/sosialpo
Allmennmedisin
samfunnsmedis
Inst. f.
141638 Incentives to Promote International Access to Vaccines and
Bjune, Gunnar Aksel
Allmennmedisin
samfunnsmedis
Essential Drugs
Professor
Inst. f.
141653 The social and cultural context of Aids in the rural areas of Jinja (in Ingstad, Benedicte
Allmennmedisin
samfunnsmedis
Uganda)
Professor
Inst. f.
141664 Empowerment of women for health promotion: The case of female Lund, Ragnhild Professor Geografisk inst
workers at export processing industries in Sri Lanka
83
Riksrevisjonen
Utvikling og mil
Norsk senter fo
menneskerettig
Norsk senter fo
menneskerettig
Biologisk institu
UTISOR
Stipend
UTISOR
Stipend
Turkwel river floodplain, Kenya
148798 Local knowledge and development. Resource management in
indigenous irrigation, North-Eastern Tanzania.
Professor
Lein, Haakon
Instituttbestyrer
148957 Intellectual property rights to genetic resources: Prospects for a
Sui Generis path for developing countries
Rosendal, Guri Kristin
Forsker
Totalt UTISOR
84
Geografisk inst
Fridtjof Nansen
Delaktiviteter under Utviklingsveier i Sør
Bistandsrelevant kvinnerett
1. Mål, varighet og finansieringsplan og faglige prioriteringer
Formålet med aktiviteten har vært oppbygging og vedlikehold av kompetanse i
bistandsrelevant kvinnerett ved Avdeling for kvinnerett, Institutt for offentlig rett. Det har
blitt bygget opp kompetanse om kvinners menneskerettigheter generelt og kvinners
menneskerettigheter og utvikling spesielt. Prosjektets viktigste delområder har vært kvinner i
konflikt, rett til land, vann, og helse, demokratisering og politisk deltakelse samt forholdet
mellom kvinners rettigheter, kultur og religion. Prosjektet går på tvers av juridiske områder
som menneskerettigheter, helserett, flyktningerett, arbeidsrett, familierett, barnerett og
statsrett. Videre går det på tvers av disipliner og trekker i den sammenheng særlige veksler på
rettsantropologi, forskning om kvinner og utvikling og rett og utvikling.
Prosjektperioden startet formelt opp 1.7 1996 og ble forlenget fram til 31.12 2001. En total
bevilgning ble satt til kr 4 mill for den første perioden. Avtale om fortsatt støtte er gjort for en
ny treårsfase 2002-2004 på kr 3 mill.
2Aktivitetsrapport og resultater
Avdeling for kvinnerett ved institutt for offentlig rett fikk i 2002 en fornyet bevilgning fra
Utenriksdepartementet på kr 3 mill over tre år (2002-2004). Arbeidet videre skal fortsette i
juridisk kompetansebygging innen utvikling og menneskerettigheter, som kan bidra til en
operasjonalisering av rettighetsbasert bistandspolitikk. Økt samarbeid med internasjonale
forskningsmiljøer vil bli vektlagt i arbeidet fremover. Rekruttering på doktorgrad og
postdocnivå er viktig for å styrke fagfeltet. Videre er en felles satsing med enheten for
miljørett i forhold til de kvinne- og miljørettslige aspektene ved ressursforvaltning-, land-, og
vannreform er under diskusjon. Det er også uttrykt behov for å trekke barnerettslige
problemstillinger inn i forskningsområdet kvinne, rett og utvikling, og en sterkere fokusering
på temaer som demokratisering og godt styresett, kvinners sosiale og økonomiske
menneskerettigheter med særlig fokus på ressursfordeling og ressursforvaltning, Økonomisk
globalisering/arbeidsrelaterte menneskerettigheter /næringsutvikling, samt kvinners
menneskerettigheter i konflikt og i relasjon til humanitær bistand.
85
Arbeidet for kompetansebygging for kvinnerett er blitt videreført i 2002 inkludert reiser,
konferanser, nettverksbygging og frivillige studentavhandlinger. Andre delaktiviteter innen
denne satsingen inkluderer:
Doktorgradsprosjektet til cand jur. Forskningsresultater i form av studentavhandlinger/
utredninger publiseres fortløpende i Institutt for offentlig retts skriftserie kvinnerettslige
studier og kvinnerettslige arbeidsnotater.
Nytt doktorgradsstipend vil bli lyst ut i årsskiftet 2002/2003. Utlysning vil komme når flest
mulig av de aktuelle kandidater til en slik stilling har avlagt juridisk embetseksamen.
Doktorgradsstipendiat Helga Fastrup Ervik (prosjektbevilgning fra forrige periode) sa etter 1
år 9 måneders permisjon opp sin stipendiatstilling 1 juni 2002. Helga Ervik arbeider som
menneskerettighetsrådgiver i UD. Hennes prosjekt om kjønnsbasert forfølgelse, med særlig
sikte på forholdet mellom kvinnekonvensjonen og flyktningkonvensjonens
forfølgelsesbegrep, videreføres gjennom et ett-årig prosjekt om kjønnsbasert forfølgelse som
har finansiering av UDI. Gjenstående lønn fra Helga Erviks prosjekt ble overført til cand jur.
Irene Graffs prosjekt om kvinners politiske rettigheter.
3.
Oppnådde faglige resultater
Kort om kunnskap utviklet gjennom de pågående prosjektene: Prosjektet har i denne perioden
videreført arbeidet med FNs kvinnekonvensjon som redskap for utvikling og
menneskerettigheter. Konseptet rettighetsbasert bistand har blitt videreutviklet i relasjon til
kvinnekonvensjonens bestemmelser om rett til helse, land og vann.. Innen området kjønn og
godt styresett har det med utgangspunkt i en studie av bruk av kjønnskvotering for å styrke
kvinners gitt en bredere analyse av den menneskerettslige rammene for frie og rettferdige
valg. Studien munner ut i forslag til mer kjønnssensitive valgstandarder. Arbeidet videreføres
gjennom en oppfølgende studie av parlamentsvalgene i Pakistan. Innen området kvinner og
konflikt er det, med utgangspunkt i Rwanda tribunalet foretatt en gjennomgang av utviklingen
av kvinners internasjonale strafferettsvern. Utredningen påpeker behovet for mer kunnskap
om forholdet mellom den internasjonale domstolen og den nasjonale og lokale behandlingen
av de omfattende overgrep som fant sted mot kvinner. Forholdet mellom menneskerettigheter,
kultur og religion videreføres mellom et prosjekt om tvangsekteskap som særlig ser på
forholdet mellom frivillighet og tvang innen internasjonal rett. Formålet er å sette de ulike
tiltak som i dag diskuteres for å stryke kvinner og jentebarns rettsvern inn i en
menneskerettslige ramme. Forholdet mellom ikke-diskriminering, beskyttelse av religion og
retten til kultur er et tema som går på tvers av alle de konkrete forskningsfeltene.
Initiativ til tverrfaglig samarbeid om rettighetsbasert bistand ved UiO: Avdeling for kvinnerett
holdt i samarbeid med Senter for utvikling og miljø (SUM) i juni 2002 en workshop om
forholdet mellom menneskerettigheter, land og vannreform på internasjonalt, nasjonalt og
lokalt. Workshopen ga støtet til en tverrfaglig arbeidsgruppe som, med utgangspunkt i
empiriske studier, vil analysere erfaringer av rettighetsbasering av utviklings- og
bistandspolitikken.
86
Internasjonalt publiseringssamarbeid innen området kvinners menneskerettigheter: Avdeling
for kvinnerett arrangerte i august 2002 et seminar med samarbeidspartnere fra det regionale
kvinnerettssenteret ved Universitetet i Zimbabwe, det nye menneskerettighetssenteret ved
Universitetet i Peshawar og deltakere fra programmet Bistandsrelevant kvinnerett med sikte
på å publisere en to-binds antologi på engelsk som formidler kvinne- og
menneskerettighetsforskningen innen disse tre prosjektene.
Oversikt over pågående prosjekter
Rettighetsbasert bistand: belyst gjennom vann- og landreform prosessen i Zimbabwe.
Prosjektutøver: Dr. juris Anne Hellum.
Prosjektsammendrag: Prosjektet tar for seg forholdet mellom kvinners politiske, sosiale,
økonomiske og kulturelle rettigheter i forhold til Zimbabwe's vann/landreform. Prosjektet,
som begynte i 1999 utføres i tilknytning til undervisningsopphold ved det regionale
kvinnerettssenteret ved Universitetet i Zimbabwe og samarbeid med CASS/Michigan State
University pågående studie. Det foretas fortløpende innsamling av lover, domspraksis,
offentlige dokumenter, menneskerettighetsrapporter, litteratur samt avisreportasjer.
Reformprosessen studeres gjennom deltakelse på offentlige møter om land/vannreformen
samt de nye vannforvaltningsorganenes; catchment/subcatchment council møter. Reformenes
betydning lokalt studeres gjennom feltarbeid i Mohondoro communal lands. Vannreformen
har, så langt, verken styrket kvinners deltakelse i de nye vannforvaltningsorganene eller
forbedret kvinnelige småbrukeres adgang til vann. Dette henger sammen med at reformen i
hovedsak har hatt økt likestilling mellom svarte og hvite kommersielle jordbrukere som
formål. Dette innebærer at de nye vanforvaltningsorganene ikke har sett utvikling av
vanntilførselen til vanlige småbrukere som sin oppgave. Kvinner som på selvstendig grunnlag
eller som ektefelle har blitt tildelt jord etter den såkalte ”fast-track” reformen kommer
gjennomgående dårligere ut enn tidligere. På grunn av den økonomiske krisen er det ikke
foretatt noen offentlige investeringer i form av vann, sanitærforhold, helsevesen eller skole i
de områder reformen omfatter. Kvinnelige småbønders vanntilførsel avhenger er etter den
nye vann/landreformen som i kolonitiden av lokale praksis og normer. De viktigste lokale
institusjonene er i så måte tradisjonelle ledere og åndemedier.
Avslutning: Vil fortsette ut 2004.
Kvinners menneskerettigheter og godt styresett
Prosjektutøver: Cand. jur. Irene Graff. Spesialfagsavhandling og forskningsrapport.
Prosjektsammendrag: Prosjektet tar, med utgangspunkt i lokal og parlamentsvalgene i
Pakistan, for seg gjennomføringen av kvinners rett politisk deltakelse etter FNs
kvinnekonvensjon og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Første del av
prosjektet som er avsluttet munnet ut i spesialfagsavhandlingen ”Invisible Women, Invisible
Rights – Women’s Right to Election Participation with a Case Study of the 2001 Local
Elections in Pakistan”. Avhandlingen tar for seg den menneskerettslige beskyttelsen av
kvinners rett til valgdeltakelse, både som kandidater og som velgere. Temaet knyttes opp til
kvinners rett til politisk deltagelse generelt, det siste tiårets demokratiseringsbølge, og
utviklingen av demokrati som en menneskerettighet i internasjonal rett. Sentralt står
internasjonale prinsipper for gjennomføring av frie og rettferdige valg, som vurderes og
utvikles i et kvinnerettslig perspektiv. I tillegg diskuteres hvilke forpliktelser medlemsstater
har under Kvinnekonvensjonen, til å fremme og sikre kvinners rett til valgdeltakelse. Ulike
problemstillinger blir belyst med eksempler fra lokalvalgene i Pakistan i 2001.
87
Avhandlingen konkluderer med at selv om prinsippene for frie og rettferdige valg, slik de er
nedfelt i internasjonale konvensjoner, er videreutviklet gjennom flere tiår med internasjonal
valgobservasjon, er diskusjonen rundt hvilken beskyttelse disse prinsippene gir kvinners rett
til valgdeltakelse fortsatt marginal. Valgprinsippene ligger som sovende, eller usynlige,
forutsetninger for kvinners valgdeltakelse, og venter på å bli tatt i bruk både av stater og
internasjonale organisasjoner.
Avslutning: Spesialfagavhandling innlevert og bedømt til A juni 2002. Prosjektet videreføres
fram til juni 2003.
Krigsforbrytelser mot kvinner belyst ved den internasjonale straffedomstolen for Rwanda.
Prosjektutøver: Stud.jur. Kristin Bergtora Sandvik.
Prosjektsammendrag: Prosjektet er gitt form av en kortere utredning som gir en oversikt over
hva slags forbrytelser kvinner blir utsatt for under væpnede konflikter samt hvilke rettslige
mekanismer det internasjonale samfunn har til rådighet for å sikre ofrene rettferdighet.
Etableringen av de internasjonale straffedomstolene for Jugoslavia og Rwanda utgjorde et
gjennombrudd med hensyn til kvinners internasjonale strafferettsvern. Den internasjonale
straffedomstolen kan forfølge voldtekt, seksuelt slaver, kvinnehandel, tvungen sterilisering
m.m. Rwanda domstolen har nå eksistert i seks år men har vært preget av store
organisatoriske problemer og således behandlet få saker. Parallelt med den internasjonale
straffedomstolens behandling går et internt rettsoppgjør som finner sted på nasjonalt og lokalt
plan. Rapporten ser på forholdet mellom kvinners formelle og faktiske strafferettsvern ved de
internasjonale og nasjonale domstolene. Den drøfter også muligheten ved anvendelse av andre
rettslige strategier enn de domstolsbaserte.
Avslutning: Avsluttet gjennom rapport august 2002.
Tvangsekteskap i internasjonal rettslige belysning
Prosjektutøver: Stud. jur. Kaja Moe Winter. Spesialfagsavhandling.
Prosjektsammendrag: Prosjektet fokuserer på internasjonale konvensjoner/deklarasjoner som
finnes på området med sikte å drøfte grensen mellom tvangsekteskap og frivillig ekteskap.
Hovedtemaene er: Forholdet mellom kvinners menneskerettslige beskyttelse og ulike
virkemidler som har vært trukket fram i internasjonal og nasjonal debatt og Forholdet mellom
rasediskrimineringskonvensjonen og kvinnekonvensjonen når det gjelder tiltak mot
tvangsektskap.
4.
Formidling/foredrag/seminardeltakelse v/2002
Anne Hellum
- Jordreform og menneskerettigheter i Zimbabwe, foredrag på Oslo Røde Kors Humanitært
Forum, Domus Nova, Juridisk fakultet, 14 mars.
- Fordrag om universitetssamarbeid som strategi for å fremme menneskerettighetene. Om
samarbeidet mellom Human Rights Study Center ved Universitetet i Peshawar og Det
88
juridiske fakultet i Oslo. Det norske menneskerettighetsfonds fond seminar om Pakistan.
Institutt for menneskerettigheter, Universitet i Oslo, 5 juni 2002.
- “Neither tragedy nor enclosure: Are there inherent human rights in water management in
Zimbabwe's communal lands”, paper på the Ninth Biennial Conference of the International
Association for the Study of Common Property (IASCP) The Commons in the Age of
Globalization, Victoria Falls, Zimbabwe 22 June 2002.
- Land,water and natural resources management: international, national and local perspectives
in the intersection of law and social science. Workshop om rights based development I
samarbeid mellom Senter for utvikling og miljø (SUM) og Instiutt for offentlig rett (IoR)
på SUM 22 mai.
- Verdenskonferansen I familierett, “Family Life and Human Rights”, The International
Society of Family Law, Købenahvn-Oslo, 2-7 august.
- South Asian Research Network (SARN) Inaugural Conference 25-30 August 2002, School
of Law, University of Warwick
Ingunn Ikdahl
- Senter for Kvinne- og kjønnsforsknings pris for fremragende studentforskning for
avhandlingen
- Intervju i Klassekampen 16 januar
- Omtale i nettmagasinet Kilden (http://kilden forskningsrådet.no/nyhet) 22 januar
- Omtale i Bulletine nr. 1 2002 (Informasjonasblad for Senter for kvinne- og kjønnsforskning
- Fordrag om den menneskerettslige beskyttelsen av kvinners landrettigheter ved Senter for
kvinne- og kjønnsforskning 21 februar 2002.
-Foredrag Kvinnegruppe Ottar 1 april.
Irene Graff
- Fordrag om Menneskerettigheter og demokrati de siste årene med forkuse på kvinners
politiske rettigheter. Det norske menneskerettighetsfonds fond seminar om Pakistan. Institutt
for menneskerettigheter, Universitet i Oslo, 5 juni 2002.
- South Asian Research Network (SARN) Inaugural Conference 25-30 August 2002, School
of Law, University of Warwick
Kaja Moe Winter
- Verdenskonferansen I familierett, “Family Life and Human Rights”, The International
Society of Family Law, Kjøbenahvn-Oslo, 2-7 august.
Publikasjoner.
Relevans for NORAD
Kompetansen ved Avdeling for kvinnerett brukes systematisk gjennom avtalen om Womens
Law and Human Rights mellom Universitetet i Oslo og NORAD. I henhold til denne avtalen
legges det særlig vekt på undervisningssamarbeid med universiteter i utviklingsland.
Kompetansen som er opparbeidet er direkte relevant i forhold til
menneskerettighetsorientering innen norsk bistand. Den konkretiserer innen en rekke områder
som helse- , vann- og land hvilke normative føringer Kvinnekonvensjonen legger på
bistandssamarbeid med utviklingsland.
89
Kompetansen har inngått i en fortløpende bistandsfaglig dialog mellom medarbeidere ved
Avdeling for kvinnerett/NORAD/UD. Avdeling for kvinnerett har lagt vekt på å holde
kvinnerådgivere i NORAD/UD fortløpende orientert om forskningsvirksomheten. Her er det
imidlertid bruk for et mer systematisk oppfølgingsarbeid i de kommende år. Avdelingens
medarbeidere bør i større grad bruke i undervisning på Bistandsskolen og til prosjekter ved
Utenrikstjenestens kompetansesenter.
Aktivitetene vil fortsette i henhold til den avtalefestede planen i perioden 2003 og 2004.
Vedlegg:
Aktivitetens prosjektportefølje i 2002
90
Vedlegg: Prosjektportefølje i 2002
Aktivitet
Prosj.
type
KVRETT
Avsetning
117097 Kvinnerettskompetanse - avsetning
KVRETT
Prosjektst
øtte
Stipend
KVRETT
nr.
Prosjektleder
Ansvarlig inst
Miljø og utviklin
117612 Bistandsrelevant kvinnerett
Vollebæk, Ellen S. Aa.
Rådgiver
Hellum, Anne Professor
126278 Kvinner i fluktsituasjoner. Internasjonal beskyttelse og
flyktningeretten.
Ervik, Helga Fastrup
Kvinnerett, Avd
Totalt KVRETT
91
Kvinnerett, Avd
GAVI (Global Alliance for Vaccines and Immunization)
Satsingen er et samarbeid mellom områdene for Miljø og utvikling og Medisin og helse.
Etter innspill fra Forskningsrådet har Utenriksdepartementet bevilget 5 mill. kroner over to år
(2001-2002) til å stimulere de norske forskningsmiljøene til å bli aktive partnere i det
internasjonale vaksineinitiativet GAVI fremover. Dette er en oppfølging i forhold til norske
forskningsmiljøer av Regjeringens sterke satsing på det (Global Alliance for Vaccines and
Immunization), som har som mål å bidra til at befolkningen i verdens fattigste land blir
immunisert mot globalt viktige infeksjoner.
Siden 2000 er det blitt satset på tre sykdomsspesifikke vaksineprosjekter, som er svært nær
ferdigstilling, og utvikling av opptil tre nye teknologier knyttet til vaksineutviklingen. De tre
første vaksineområdene er Streptococcus pneumoniae, Rotavirus og Neisseria meningitis A
(ev bivalent A/C eller kvadrivalent A/C/Y/W135).
Strategien i GAVIs forskningsdel er først å satse på noen prosjekter med stor sannsynlighet
for raske og positive resultater og deretter satse på vanskeligere vaksinefelt som HIV, malaria
og tuberkulose. De teknologier som videre ønskes utviklet er knyttet til sikkerhet, effektivitet,
tilgang, anvendbarhet og nytteverdi ved bruk i utviklingsland. I tillegg til
vaksineutviklingforskning vil det og være forskning knyttet til organisering av helsetjenesten,
evaluering og kvalitetssikringsarbeid knyttet til implementering og gjennomføring av
vaksineringsprogram i utviklingslandene. For norske forskningsmiljøer er det viktig å være en
aktiv partner for GAVI-satsingen innen alle aspekter av vaksinefeltet.
2. Aktivitetsrapport og resultater
Seks søknader om posisjoneringsmidler ble innvilget for perioden 2001-02. Hovedkriteriet for
å være aktuell for tildeling av posisjoneringsmidler var at egen forskningsaktivitet må være på
et godt nasjonalt nivå med godt potensiale for større internasjonalt samarbeid.
Senter for internasjonal helse (SiH) ved Universitetet i Bergen, i samarbeid med Statens
Institutt for Folkehelse (Folkehelsa), har fungert som et nettverksknutepunkt for GAVI-initiert
og GAVI-relatert forskning. Disse to har også fått posisjoneringsmidler, i tillegg til Bionor
Immuno og Medisinsk Fakultet ved Institutt for indremedisin ved UiB.
Nettverksknutepunktet har i løpet av 2001-2002:
- bragt frem kunnskap om GAVI og GAVI-relatert forskningsvirksomhet, og formidle
denne til alle norske forskningsmiljøer som er interesserte i GAVI-oppfølgingen
- kartlagt og vurdere norske forskningsmiljøers evne (kompetanse og internasjonale
nettverk) til å bidra til GAVI-forskning
92
-
-
stimulert aktivt til samarbeid mellom utvalgte norske forskningsmiljøer og internasjonale
nettverk med sikte på at norske forskere blir aktive deltakere i GAVI-initiert og GAVIrelatert forskning
bidratt med informasjon til forvaltningen, bl.a. Utenriksdepartementet og SHD, og følge
opp eventuell norsk deltakelse i GAVI-initiert og GAVI-relatert forskning med etablering
av fysiske og elektroniske møteplasser for forskerne, forvaltning og eventuelt andre
Nettverksknutepunktet har utvikle en hjemmeside og har gjort tilgjengelig en database for
europeiske forskningsprosjekter som er relatert til vaksiner. Arbeidet vil videre inkludere
utarbeiding av en brosjyre om GAVI og kartlegging av GAVI-relevant forskningsvirksomhet i
Norge og årlige seminarer for forskere og forvaltning.
Liste over prosjekter og hovedmål:
• Norsk GAVI-nettverk: Senter for Internasjonal Helse (SIH), UiB, skal i samarbeid med
Norsk Folkehelseinstitutt opprette et nettverksknutepunkt for GAVI-initiert og GAVIrelatert forskning.
• Vaccine development against tuberculosis. New strategies for prevention of tuberculosis:
The principal objective is to establish a multi-disciplinary research network, including top
international groups, for the development of improved vaccines against tuberculosis. This
platform will then make it possible to apply GAVI for economical support to perform this
research. (Norsk Folkehelseinstitutt)
• Terapeutisk vaksine for behandling av HIV-positive pasienter: Utvikle et samarbeid
mellom Bionor Immuno AS, Haukeland sykehus, Ullevål sykehus, Uganda Virus
Research Institute og Royal Free Hospital (London) rundt kliniske forsøk for utvikling av
terapeutiske HIV vaksine (Bionor Immuno)
• GAVI-oriented research at the Centre for International Health: Participation in a
rotavirus vaccine trial: To strengthen the Centre for International Health - Childhood
diarrhoeal disease and nutrition group (CIH-CDDN) participation and competence in
GAVI targeted research. (SiH)
• Ny vaksine mot gruppe A meningokokksykdom til bruk i Afrika: Å utvikle en ny,
rimelig og mer effektiv vaksine mot serogruppe A meningokokksykdom til bruk i Afrika.
Vaksinen (Norsk Folkehelseinstitutt)
• Evaluering av meningokokk-vaksinekandidater ved bruk av antigen-spesifikke
opsonofagocytosemetoder: Utvikle antigen-spesifikk opsonofagocytosemetode for
evaluering av gruppe A meningokokkstrukturer; Profilering internasjonalt i
forskningssammarbeid med Molecular Infectious Disease Group, Oxford University.
(UiB, Inst. for Indremedisin)
• Stimulering av norske forskingsmiljø for GAVI-relatert helsesystemforsking:
Stimulera til GAVI-relatert helsesystemforsking ved tilrettelegging for samarbeid mellom
norske forskingsmiljø, utvalde europeiske forskingsmiljø og relevante miljø i land gitt
støtte frå GAVI (SiH)
Det er ennå for tidlig til å si noe substansielt om resultater av posisjoneringen. Det har vært
noen forsinkelser som gjør at mange av prosjektene ikke ble avsluttet etter planen i 2002. En
oppsummering av hva som er blitt gjort i de ulike prosjektene vil imidlertid kunne foreligge i
løpet av 2003.
93
Posisjoneringsmidler vil sees i et langsiktig perspektiv, også i forhold til de vaksineområder
som vil prioriteres senere av GAVI.
Det er viktig også for norsk helsetjeneste at vi utvikler kompetanse om helseproblemer i
utviklingsland. Det ble avklart i 2002 at satsingen ikke skal følges opp med ytterligere midler
øremerket GAVI- posisjonering eller forskning. Det vil derimot satses mer på å få friske
midler til en økt satsing på forskning om globale helsespørsmål. Dette er et stort
forskningsområde som området foreslår styrket.
Vedlegg:
94
Vedlegg: GAVIs prosjektportefølje i 2002
Aktivitet
Prosj.typ Prosjekt Prosjekttittel
e
nr.
Prosjektleder
Ansvarlig inst.
GAVI
Avsetning
146127 Norsk GAVI nettverk - avsetning.
Haug, Anette Rådgiver
Norges forsknin
GAVI
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
146122 Norsk GAVI nettverk: Opprettelse av nettverksknutepunkt.
Fylkesnes, Knut Professor Internasjonal he
for
Nasjonalt folkeh
Oftung, Fredrik
GAVI
GAVI
GAVI
GAVI
GAVI
GAVI
146181 Vaccine development against tuberculosis. New strategies for
prevention of tuberculosis.
146183 Terapeutisk vaksine for behandling av HIV-positive pasienter.
146184
146185
146190
146191
Baksaas, Ingebjørg
Direktør
GAVI-oriented research at the Centre for International Health:
Sommerfelt, Halvor
Participation in a rotavirus vaccine trial.
Professor
Ny vaksine mot gruppe A meningokokksykdom til bruk i Afrika.
Rosenqvist, Einar
Seniorforsker
Evaluering av meningokokk-vaksinekandidater ved bruk av antigen- Halstensen, Alfred
spesifikke opsonofagocytosemetoder.
Instituttbestyrer
Stimulering av norske forskingsmiljø for GAVI-relatert
Fylkesnes, Knut Professor
helsesystemforsking
Totalt GAVI
95
Bionor Immuno
Internasjonal he
for
Nasjonalt folkeh
Indremedisin, In
Internasjonal he
for
NUFU8- Rekruttering - Magne Lerheim-stipendet
1. Bakgrunn, mål og budsjett
Forskningsrådet inngikk i juli 1996 en avtale med Utenriksdepartementet om "støttetiltak
innen norsk rekruttering tilknyttet samarbeidet mellom norske universiteter og universiteter i
utviklingsland om kompetanseoppbygging i sør". Avtalens formål er å styrke grunnlaget for
gjennomføringen av avtalen mellom Utenriksdepartementet og Universitetsrådet om
kompetansebygging ved universiteter i sør (NUFU-avtalen). Totalt ble det stilt 6 mill. kroner
til disposisjon for slik støtte i perioden 1996-2000. Utviklingsveier i Sør overtok ansvaret for
aktiviteten fra fagkomitéen for frie prosjekter.
Forskningsrådet har inngått en ny avtale med Utenriksdepartementet om videreføring av den
tidligere støtten til norsk rekruttering tilknyttet NUFU-programmet. Avtalen er 5-årig (20012005) og har en total ramme på 13 millioner kroner. Administrasjonen av programmet er lagt
til ”Globalisering og marginalisering. Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i
Sør” under Området for miljø og utvikling i Forskningsrådet. For å sikre koordineringen til
NUFU-programmet, holdes det god kontakt med Universitets- og høgskolerådet/NUFUs styre
i administrasjonen av programmet.
Det nye stipendiet kalles ”Magne Lerheim-stipendiet”, som en anerkjennelse av Lerheims
arbeid, både i forhold til hans store innsats når det gjelder Universitetet i Bergens orientering
mot Sør og som drivkraften bak opprettelsen av NUFU-samarbeidet.
RekNUFU-stipendene fra den første tildelingsrunden (i 1996) er stor grad ferdigstilte. Det ble
innvilget totalt åtte stipend. De fleste er blitt avsluttet tidligere i perioden. To nye
doktorgrader ble levert i 2002 (den ene disputerer i 2003), og én forventes å avslutte i 2003.
Magne Lerheim-stipendet er tildelt til ytterligere fem doktorgradskandidater og to
postdocstipender. Mesteparten av midlene ble bevilget i søknadsbehandlingen for 2002. I
tillegg vil det tildeles noen få studentstipend våren 2003. Prosjektene representerer en god
variasjon av ulike fagfelt, og samtlige har nær tilknytning til eksisterende NUFU-prosjekter.
8
Nasjonalt program for universitetssamarbeid om utviklingsforskning
96
Følgende prosjekter startet opp i 2002:
•
•
•
•
•
•
•
•
AIDS and culture in a Tanzanian context. SiH/UiB
Maternal and infant nutrition in Nepal: Observatoinal studies and intervention
trial. SiH/UiB
Blant autoktone kotokoer og maliske immigranter - mestring av endring i et
fiskerisamfunn ved Tchadsjøen, Institutt for Sosialantropologi, UiTø
The Cape Khoekhoe: The Appearance of a People Presumed Dead. Institutt for
Sosialantropologi, UiTø
A history of the state, society, power and governance in postcolonial (SubSaharan) Africa. Historisk-filosofisk fakultet, NTNU
Validation of biomarkers to elucidate effects of POPs in wild African and
Norwegian species. SiH/UiB, Norges Veterinærhøyskole
Caring for those infected means caring for the future. A community based,
participatory intervention. Psykologisk institutt , UiO
The genus Aloe: Taxonomy, Phylogeny, Speciation, Conservation. Universitetets
naturhistoriske museer, UiO
Resultater fra et avsluttet prosjekt:
J. A. Narvhus/ Hanne Marit Gran: ”Innføring av tilpasset produksjonshygiene i småskala
næringsmiddelsbedrifter i sub-Saharan Africa” (Prosjektnr. 121652/730) - AVSLUTTET
Prosjektet er setter søkelyset på kvalitet av melk og melkeprodukter knyttet opp til hygieniske aspekter
ved håndtering, transportering og produksjon av melk ved småskala meierier i Zimbabwe. Resultatene
viser at melka på gårdene vanligvis hadde tilfredsstillende mikrobiell kvalitet. Melk ved mottak på
meieri hadde et noe høyere innhold av mikroorganismer enn melk på gårdene. Forlenget tid fra
melking til levering var sannsynligvis årsaken til økt antall mikroorganismer i melka. Et høyere antall
melkekyr, større avstand fra gård til meieri og forsinkelser i transportkjeden var de viktigste faktorer
som bidro til å forlenge leveringstiden.
Det ble påvist et høyt innhold av Escherichia (E.) coli og koliforme i brukskultur, fermentert
pasteurisert melk (CPM) og naturlig surnet rå melk (NSRM). Tilstedeværelse av E. coli i CPM viser at
produktet var kontaminert etter pasteurisering. Råmelk (RM) (upasteurisert), CPM og NSRM for salg,
ble videre undersøkt for sykdomsfremkallende bakterier. Seks av 27 CPM produkter og 19 av 21 NSM
produkter var sterkt kontaminert med Staphylococcus (S.) aureus og E. coli. Seksten av 27 E. coli
isolater viste seg å være varmestabil enterotoxinproduserende. RM hadde det laveste antall S. aureus
og E. coli, men den høyeste frekvensen av opportunistisk patogene.
Av ulike årsaker, som mangel på brensel og sesongmessig overproduksjon av melk, foregår det salg av
upasteuriserte melkeprodukter. For å oppnå jevnere og trykkere kvalitet på upasteuriserte, fermenterte
meieriprodukter, ble det gjort forsøk med å tilsette starterkultur til råmelk. Etter 48 timers
fermentering ble det funnet at råmelkproduktene kunne forbedres og trygges ved å tilsette
starterkulturer til råmelka.
Generelt har underernærte mennesker økt i Afrika sør for Sahara regionen. Denne regionen trenger
støtte for å oppnå FNs mål om å redusere antallet som sulter til halvparten innen 2015. Denne studien
bekrefter at den hygieniske forståelsen fremdeles bør skjerpes gjennom hele matvarekjeden, fra ”jord”
til ”bord”. Med sikte på å øke matvaresikkerheten i SSA må internasjonale, nasjonale og lokale
myndigheter nå sette mat og matvarekvalitet i fokus.
97
En forlengelse av stipendordningen for norske partnere til NUFU-avtalen er ikke planlagt.
Alle midlene vil være tildelt i løpet av våren 2003, og de løpende prosjektene vil følges opp til
de er avsluttet i løpet av perioden 2002-06.
Vedlegg
98
Vedlegg: Magne Lerheim-stipendiets prosjektportefølje i 2002
Aktivitet
e
nr.
Prosjektleder
Ansvarlig inst.
REKNUFU
Avsetning
Haug, Anette Rådgiver
Miljø og utviklin
REKNUFU
Stipend
REKNUFU
Stipend
REKNUFU
Stipend
REKNUFU
Stipend
REKNUFU
Stipend
REKNUFU
116895 Støttetiltak innen norsk rekruttering tilknyttet NUFU-avtalen i regi av
Norges forskningsråd. Avsetning
121652 Innføring av tilpasset produksjonshygiene i små skala
næringsmiddelsbedrifter i sub-saharan Afrika
128812 Surveillance of antimicrobial resistance of bacterial isolates at two
hospitals in Tanzania
151007 Caring for those infected means caring for the future. A community
based, participatory intervention program
151009 AIDS and culture in a Tanzanian context
Norges landbru
Narvhus, Judith A.
Førsteamanuensis
Langeland, Nina Overlege Internasjonal he
for
Duckert, Fanny Professor Psykologisk ins
Rekdal, Ole Bjørn
Førsteamanuensis
151016 Validation of biomarkers to elucidate effects of POPs in wild African Skaare, Janneche Utne
and Norwegian species.
Avdelingsdirektør
Internasjonal he
for
Norges veterinæ
Stipend
151017 Utfordringer i AIDS omsorg, en kvalitativ studie i Hanang og Mbulu Blystad, Astrid
distriktene i Tanzania
Førsteamanuensis
Samfunnsmedi
Institutt for
REKNUFU
Stipend
151033 Mapping knowledge on HIV and AIDS and its consequences for
practice among Iraqw of Hanang and Mbulu districts, Tanzania
Blystad, Astrid
Førsteamanuensis
Samfunnsmedi
Institutt for
REKNUFU
Stipend
REKNUFU
Stipend
Holtedahl, Lisbet
Professor
Blystad, Astrid
Førsteamanuensis
Sosialantropolo
for
Samfunnsmedi
Institutt for
REKNUFU
Stipend
REKNUFU
Stipend
REKNUFU
Stipend
151035 Blant autoktone kotokoer og maliske immigranter - mestring av
endring i et fiskerisamfunn ved Tchadsjøen
151045 Mapping knowledge on HIV and AIDS and its consequences for
practice among Datoga youth of Hanang and Mbulu districts,
Tanzania
151049 The Cape Khoekhoe: The Appearance of a People Presumed
Dead.
151050 The genus Aloe: Taxonomy, Phylogeny, Speciation, Conservation
and Ethnobotany
151056 A history of the state, society, power and governance in
postcolonial (Sub-Saharan) Africa
Saugestad, Sidsel
Professor
Stedje, Brita
Førsteamanuensis
Hernæs, Per Professor
Sosialantropolo
for
Universitetets
naturhistoriske
Historisk-filosof
Totalt REKNUFU
99
Tvungen Migrasjon, ressurskonflikt og utvikling
Formålet med programmet har vært å få et bedre, kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag for
norske myndigheter og norske internasjonale bistandsorganisasjoner i tilknytning til tvungen
migrasjon og masseflukt. Programmet har også hatt som mål å bygge opp og vedlikeholde
kompetanse i norske miljøer innen de aktuelle problemområdene. Programmets profil og
satsingsområder har vært defininsjonsmessige, teoretiske og metodiske spørsmål, konflikters
rolle, vidt definert, som utløser flukt og tvungen migrasjon, men også responsmekanismer
som en konsekvens av dette.
Tvungen migrasjon-programmet startet i 1996 med kr 19 millioner i støtte fra
Utenriksdepartementet og KUF (nå UFD) over 5 år. Programmet har bevilget alle midlene og
ble offisielt avsluttet i 2001. Nye tildelinger og oppfølgningen av aktivitetene har siden annen
halvdel av 1999 vært integrert i forskningsprogrammet Globalisering og marginalisering.
Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i Sør.
Programmet har finansiert ni doktorgrader og to postdoktorstipendiater. Alle prosjektene er
planlagt avsluttet i løpet av 2002/ første halvdel av 2003, foruten ett som fortsetter til 2004.
En sluttrapport for programmet som helhet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2003.
Menn
Kvinner
Totalt
Andel
2000
5
4
9
55%M vs. 45%K
2001
5
4
9
55%M vs. 45%K
2002
3
0
3
100% M
2001
1
0
1
2002
2
4
6
Menn
Kvinner
Totalt
2000
1
0
1
100
Andel
100% M
100% M
33,3%M vs. 66,6 %K
Eksempel på resultat oppnådd gjennom programmet:
Arne Strand, " NGO coordination, to the benefit of forced migrants?" (Prosjektnr. 122202/730) AVSLUTTET
Koordinering av humanitær bistand er sett på som et virkemiddel for å kunne gjøre bistand
mer effektiv, bedre målrettet, og i stand til å møte de spesielle behovene som tvungne
migranter har for humanitær støtte og vern. Ikke minst er koordinering etterspurt i komplekse
politiske kriser som skaper store flyktningestrømmer og der et stort antall frivillige
organisasjoner i stor grad tar ansvar for å assistere flyktningene. Uansett om det er stor
enighet om at koordinering er viktig, viser det seg i felten at slik koordinering er vanskelig å
organisere, og at mange organisasjoner ikke vil la seg innordne i koordineringstiltak eller
organisasjoner. Dette gjelder ikke minst koordineringsinitiativ tatt av FN-organisasjoner eller
regjeringer som NGOene ser seg i opposisjon til.
Gjennom forskning i Afganistan, og med tilleggscases hentet fra Ache-provinsen i Indonesia,
Sri Lanka og Bosnia-Herzegovina, er relasjoner mellom mottakere og NGOer vurdert, og i
hvilken grad NGOene er i stand til å vurdere hvilke behov tvungne migranter har for
humanitær støtte og hvordan de gjør dette enkeltvis eller koordinert, og hvilken rolle en NGOkoordineringsorganisasjon spiller i denne sammenhengen. Det være seg lokalt, på nasjonalt
nivå eller gjennom internasjonale NGO koordineringsorganisasjoner.
Det som framkom gjennom studiene er at mange NGOer i mindre grad vektlegger de tvungne
migrantene sine ønsker om assistanse, og at få inkluderer tvungne migranter i prosesser for å
vurdere behov for assistanse eller sikkerhet. Men at NGOene i større grad vektlegger
assistanse til tvungne migranter ut fra hva disse skal ha rett til ut fra internasjonale
konvensjoner, eller hvilken type assistanse NGOen har spesialisert seg på å formidle. Den
markeringsmessige og finansielle konkurransen som finnes NGOer i mellom, og mellom dem
og f.eks FN-organisasjoner, hindrer utveksling av informasjon og vilje til samarbeid seg i
mellom for å imøtekomme de tvungne migrantenes behov for hjelp.
Dette mønsteret gjenspeiler seg også i NGO koordineringsorganisasjonene som primært er
opprettet for å sikre NGOene sine interesser, som NGO gruppe, overfor myndigheter,
donorer, FN-organisasjoner og andre NGO koordineringsorganisasjoner. Gitt
konkurranseperspektivet, og at donorene ikke er koordinert, men gjerne ønsker å egne
interesser, er det ikke noen overordnet mekanisme som kan ”tvinge” en koordinering på
NGOene, og de vil også ofte reservere seg mot å bli innordnet i en FN-koordinering fordi
denne organisasjonen ofte deltar i politiske prosesser som kan inkludere bruke av militær
makt, som humanitære organisasjoner ikke ønsker å assosiere seg med.
Teorien om at NGOer, ut fra en felles humanitær plattform, vil ønske å koordinere sine
aktiviteter for å kunne gi bedre assistanse for tvungne migranter, må derfor revurderes og
drøftes i et mer realistisk perspektiv, ut fra å identifisere aktiviteter de kan delta i og på
hvilket nivå, og hvordan de kan organiseres.
Anbefalinger
Utgangspunktet er at koordinering er positivt, men da dette ikke kan påtvinges NGOene må
det innbefatte aktiviteter som det er bred enighet om. Det er informasjonsutveksling,
101
utarbeiding av felles sandarder, trening og ferdighetsutviklings, og ikke minst ivaretaking av
rettighetene til tvungne migranter. For å være effektiv må NGO koordinering derfor fasiliteres
og spesielt legges til rette i hver enkelt komplekse krise og i forhold til hvilke grupper som trenger
assistanse. Til det trengs det koordinatorer med spesielle ferdigheter og vilje til å skape konsensus og
drive prosesser, og en forståelse NGOene i mellom om at både de og ikke minst de tvungne
migrantene vil tjene på en slik form for ”informert koordinering”.
Nadarajah Shanmugaratnam "Forced migration of civil war victims in Africa and Asia:
Resource conflicts, dilemmas of resettlement and long term development” (Prosjektnr.
122040/730) - AVSLUTTET
Forced migrations are an endemic phenomenon of the internal war going on in Sri Lanka
since 1983. Currently about a million people are internally displaced. The vast majority of
them are Tamils from the war-torn North-East Province. However, substantial numbers of
Muslims and Sinhalese have been displaced too. In October 1990, the Liberation Tigers of
Tamil Eelam expelled thousands of Muslims from their homes in northern Sri Lanka. Most of
these forced migrants moved to predominantly Muslim areas in the Puttalam District, which
lies outside the war zone. The present study examines the impact of long-term displacement
of large numbers of Muslim migrants on the political economy of the host areas in Puttalam.
After an overview of the changes at the Divisional level in Kalpitya, the study focuses on one
village in which the IDPs far outnumber the locals. The study reconstructs the political
economy of the village before the arrival of the IDPs and proceeds to map the processes of
change with reference to relief and development, relocation, distributional conflicts including
resource conflicts, socio-economic differentiation, vulnerability to deprivation and local and
regional politics. The study shows that long-term residence of the IDPs in a safer area outside
the war zone has led to major changes in the local socio-economic context and that the IDPs
themselves have become more permanent stakeholders as participants in production and
services and members of settled communities. While social integration between the IDPs and
locals is evident, the former remain politically excluded. Their right to stay is not complete
without political inclusion. On the other hand, this right should not in any way negate or
undermine their right to return.
Relevance to Policy
The findings of the study were first presented at a validation workshop held in Puttalam in
September 2000. More than 50 representatives of IDPs, locals and NGOs working in the
study area attended the workshop and expressed their views on the findings and their
implications for policy. The workshop endorsed the findings and the discussions led to
consensus several issues of policy. The main points are summed up below:
•
•
•
NGOs should avoid exclusively targeting the IDPs as beneficiaries of
rehabilitation/development projects. They should be sensitive to the needs of the local
poor as well.
The government should recognise the need for an inclusive development policy for areas
such as Kalpitya, which have gone through major demographic, socio-economic and
environmental changes due to the long-term presence of large numbers of IDPs. It was
pointed out that the lack of such a policy, while reinforcing the IDPs-Locals dichotomy,
had adverse consequences to the human development of the younger generations,
especially regarding access to quality education and health care, employment and social
mobility.
There was need for competent counselling for many IDPs who suffered from
psychological stress due to the expulsion from their homes in 1990 and the tensions of
102
•
•
living as ‘refugees’ in Camps and new settlements with deep feelings of uncertainty about
the future.
More effective measures should be found to promote integration and harmony between
the IDPs and locals and between different groups of IDPs.
The great majority of the displaced still had a strong desire to return to their homelands in
the North but felt that no political steps were being taken toward that end. Moreover, they
feared that they might not be able to return even if the political situation changed
favourably, since they did not have the resources to re-establish themselves back in the
North. There was need for a well thought out programme of resettlement to enable those
who wished to return. Concerns were also expressed about the weakening of the links
between the IDPs and the communities in the places of their origin.
Forskergruppa for tvungen migrasjon-spørsmål ved NTNU ble etablert i 1995 av ansatte
og studenter ved Geografisk institutt. Gruppa fikk støtte fra Forskningsrådet til doktorgradsog andre prosjekter i 1997 fra programmet "Tvungen migrasjon, ressurskonflikter og
utvikling". Nå representer de det største forskningsmiljøet i Norge på intern flukt med to fast
ansatte, stipendiater og hovedfagsstudenter.
Gruppa har gjennom en svært utadrettet virksomhet fokusert på brukerorienterte og
akademiske seminarer og konferanser, informasjonsmøter med f.eks. NORAD, UD og
Flyktningerådet, samt undervisning om tvungen migrasjon på alle nivå fra grunn- til
hovedfag. Den har publisert i nasjonale og internasjonale tidsskrift, bøker og hovedfagsoppgaver.
7. – 8. februar 2003 arrangeres en internasjonal konferanse om intern migrasjon kalt
”Researching Internal Displacement: State of the Art.
Forskergruppa ved geografisk institutt på NTNU har blitt valgt ut som nytt
nettverksknutepunkt nasjonalt og internasjonalt for forskere med tema knyttet til intern flukt
med støtte over tre år fra Utviklingsveier i Sør.
103
Childwatch
1. Bakgrunn, mål og budsjett
Childwatch International (CWI) er et internasjonalt forskernettverk med sekretariat i Norge
tilknyttet Universitetet i Oslo. CWI fremmer forskning om barns rettigheter og oppfølging av
barnekonvensjonen gjennom å knytte norske forskningsmiljøer opp til internasjonalt
tverrfaglig forskningssamarbeid på dette området.
Nettverket har en bevilgning på kr 6,210.000 over tre år (2001-2003) fra Utenriksdepartementet
som er kanalisert gjennom Området for miljø og utvikling i Forskningsrådet. CWI mottok kr 2.
070,000 millioner i 2002 for drift av sekretariatet og aktiviteter knyttet til nettverket.
Childwatch International har i 2002 fortsatt driften av forskernettverket med fokus på å:
o Fremme forskning om barns rettigheter og oppfølgning av barnekonvensjonen
o Fremme internasjonalt tverrfaglig forskningssamarbeid og samarbeid mellom forskere
og praktikere, med vekt på å styrke institusjoner i sør
o Fremme formidling av forskningsresultater
o Initiere og utvikle nye aktiviteter og prosjekter
o Styrke kompetanseutvikling innen barneforskning i sør, med spesielt fokus på land
som mangler nødvendig forskningskompetanse om barn og unge. Her er Afrika et
viktig satsningsområde
o Stille kompetanse i utviklingsrelatert forskning knyttet til barn og unge til rådighet for
norske bistandsinstitusjoner og organisasjoner
Childwatch
International har hovedsakelig organisert sin aktivitet i perioden i tre:
1. Tematiske forskningsprosjekter
2. Samarbeidsavtaler mellom nettverkets nøkkelinstitusjoner
3. Styrking av institusjoner og kompetanseutvikling
Tematiske forskningsprosjekter
CWI-prosjekter benytter seg av potensialet for sammenlikning som ligger i nettverkets
globale utbredelse. Prosjektene drives av internasjonale samarbeidsgrupper bestående av
representanter fra nettverket. Gruppene arrangerer workshops og koordinerer utveksling av
metoder, analyser og resultater. Childwatch gir hovedsakelig støtte til reise- og
møtevirksomhet. I tillegg har Childwatch i rapporteringsperioden gitt noe støtte til opplæring i
104
samfunnsvitenskapelige analyseredskaper samt noe økonomisk støtte til gjennomføring av
prosjektet der dette ellers ville ha vært vanskelig.
Følgende prosjekter er i ulike faser:
• The Significance of Political and Economic Transformation in the Lives of Children.
Prosjektet utdyper hvordan globaliseringen påvirker barns hverdagsliv i ulike kontekster.
Prosjektet har også som mål å utarbeide retningslinjer for å styrke barns velferd og
rettigheter i en verden i endring, rettet mot forskning og forvaltning. Prosjektet startet i
1998 og har hatt flere workshops og seminarer i prosjektperioden. Det har resultert i en
stor mengde papers og presentasjoner av case studier. Artikler knyttet til prosjektet har
vært publisert i American Psychologist i 2001, og en redigert bok fra prosjektet ble utgitt i
august 2002.
•
Use of Child Research in International Organisations. Hensikten med dette prosjektet er å
utrede kildene til kunnskap og forskning som benyttes i de internasjonale organisasjonene
(IGO), og hvordan denne kunnskapen benyttes i utviklingen av organisasjonenes
retningslinjer og aktiviteter. Prosjektet startet i 2000 og arbeidet med å utvikle generelle
prinsipper for prosjektet fortsatte inn i 2001. Det er foretatt datainnsamling i Sør- og
Nord-Amerika og gjennomført første runde av dataanalysen. En foreløpig rapport blir i
desember 2002 presentert for nøkkelinstitusjonene som en modell for gjennomføring i
andre deler av verden.
•
Children and Media (The influence of information and communication audio-visual
technologies (ICATs) on children's and adolescents' life and cultures - and on the
relationship between adults and young people). Dette prosjektet tar utgangspunkt i et
ønske om en bredere forståelse medienes positive og negative effekt på barns
læringsprosesser, sosialisering, rettigheter og velferd. Prosjektet startet i 1999 og
involverer forskere fra Afrika, Asia, Europa og Latin-Amerika. Deltakerne har foretatt
siste fase av datainnsamlingen og satt i gang de nasjonale og de nasjonalt sammenliknende
analysene.
•
Monitoring children’s well being beyond survival in Latin America. Dette er en
videreføring av et tidligere prosjekt støttet av Childwatch kalt Measuring and Monitoring
Children’s Well Being. Prosjektet har hatt som mål å utvikle metoder for å få best mulig
indikatorer på barns livsvilkår i ulike land og ulike kulturer. Metodene, måleinstrumentene
og metodologien skal ta høyde for kulturelle forskjeller, og sikter mot å kunne si noe
substansielt om hvordan barn har det og hva som finnes av ressurser i deres hverdagsliv
enn mer tradisjonelle metoder som i stor grad fokuserer på fravær av goder. Initiativet for
å utvikle modellen til bruk i Latin Amerika ble tatt i 2001 og har blitt møtt med stor
entusiasme. Hele 8 land var representert på det første møtet i 2002.
Samarbeidsavtaler mellom nettverkets nøkkelinstitusjoner
Ordningen med samarbeidsavtaler ble opprettet i 2000 og har til hensikt å legge til rette for
mer systematisk utveksling av erfaringer og kunnskap mellom nøkkelinstitusjonene, fremme
forskningssamarbeid samt å styrke institusjonenes infrastruktur og aktiviteter. Retningslinjene
for samarbeidsavtalene ble revidert høsten 2001. Dette førte til en endring i Childwatch
International sin støtte til samarbeidsavtalene. CWI gir reisestøtte og støtte til
kommunikasjon, mens nøkkelinstitusjonene selv bekoster opphold ved institusjonsbesøk samt
personalkostnader.
105
Childwatch tre aktive samarbeidsavtaler:
• Samarbeidsavtale mellom Tsjekkia og USA. Denne samarbeidsavtalen mellom Center for
Family Environments i Praha og Consortium on Children, Families and Law, ved Institute
on Family and Neighborhood Life, Clemson University ble opprettet i 2000. I henhold til
Childwatch sine retningslinjer er dette en utvekslingsavtale mellom institusjoner og ikke
mellom individer. Representanter for institusjonene har i prosjektperioden besøkt
hverandre. Samarbeidsavtalens formål er gjensidig kompetanseutvikling og
forskningssamarbeid. Begge mål er møtt. I tillegg har dette samarbeidet lagt grunnlag for
en videreføring av Childwatch prosjekter i Sentral- og Øst-Europa, samt en utbygging og
styrking av nettverket i regionen;
• Samarbeidsavtale mellom nøkkelinstitusjoner i Latin-Amerika. Avtalen mellom CENDIF,
Venezuela, CESPI, Brasil og CINDE, Colombia ble inngått i 2001. Formålet med avtalen
er å utvikle felles forskningsprosjekter, samarbeid om publikasjoner, å synliggjøre og å
utvide Childwatch sitt nettverk i Latin-Amerika samt å styrke forskningskapasiteten ved
institusjonene. Samarbeidspartnerne har avholdt to møter, begge i tilknytning til større
faglige konferanser. Dette knytter nettverket nærmere andre eksisterende nettverk i
regionen. Flere møter er berammet og en planlegger en avslutningskonferanse i 2003; og
• Samarbeidsavtale mellom palestinske og norske barneforskere. Initiativet til denne avtalen
ble tatt i 2000 og den innbefatter et samarbeid mellom en gruppe barneforskere knyttet til
Al Quds univeristetet i Jerusalem og forskere ved NOVA, Oslo og NOSEB, NTNU.
Samarbeidsavtalen har som formål å utveksle kunnskap og identifisere områder for felles
forskningsprosjekter samt å styrke den palestinske forskergruppen institusjonelt og
gjennom faglig kompetanseutvikling. Samarbeidets andre workshop var berammet til mai
2002. Dette måtte utsettes på grunn av uroligheter i Palestina. Samarbeidet har ført fram
mot en søknad om midler til et lengre og utvidet samarbeid.
Styrking av institusjoner og kompetanseutvikling
Childwatch International har i hele sin virksomhet hatt stor nytte av at personer i nettverket
har besøkt hverandres institusjoner og utvekslet erfaringer med drift av sårbare institusjoner
og sentre, utvekslet og formidlet forskning og utredet muligheter for samarbeid. I 2001 ble det
utarbeidet en mer formell ramme rundt denne utvekslingen. Arbeidsformen har fått
benevnelsen ”Consultant visits”, og har som formål å fremme internasjonalt tverrfaglig
samarbeid og initiere nye forskningsprosjekter. Kanskje vel så viktig er målet om å styrke
institusjonenes organisasjonsmessige bæreevne gjennom evaluering og rådgivning. I enkelte
tilfeller trenger institusjonene støtte til å organisere seg, andre ganger støtte til å forbli i
forskningslandskapet under skiftende politiske og økonomiske prioriteringer. Modellen er
under utprøving og evaluering og vil revideres i lys av dette årets erfaringer.
• Av Childwatch Internationals øvrige virksomhet som kan knyttes til de mål som er fastsatt i
kontrakten kan nevnes:
• Barnefaglig seminar med Norske barneforskere er under planlegging, med foreløpig dato
for seminaret satt til mars 2003. Seminaret vil bli et samarbeid mellom NFR sine program
Utviklingsveier i Sør og Velferdsprogrammet. Tematisk skal seminaret tilpasses den
106
•
•
•
øvrige virksomheten i 2003, som vil bli fastlagt ved Nøkkelinstitusjonsmøtet og Advisory
Board møtet i desember 2002.
Sekretariatet har jevnlig deltatt og bidratt i møtevirksomhet og seminarer i barnefaglig
sammenheng i Norge.
Childwatch International har utviklet planer for nettverksbygging og seminarer på det
Afrikanske kontinentet, som vil bli gjennomført i 2003.
Childwatch International arbeider kontinuerlig med programutvikling og utviding av
nettverket med hensikt å styrke barneforskningen i de områder av verden som mangler
nødvendig forskningskompetanse.
3. Vitenskapelige utgivelser og annen publisering
I løpet av rapporteringsperioden har det blitt publisert:
1. To bøker fra et tidligere Childwatch International prosjekt Growing up in Cities:
Chawla Loise, ed. (2002): Growing Up in an Urbanizing World, UNESCO Publishing,
Earthscan Publications.
David Driskell et. Al. (2002): Creating Better Cities with Children and Youth, A manual for
participation, UNESCO Publishing, Earthscan Publications.
2. En temautgave av pla notes, oktober 2001, Internaitonal Insitute for Environment and
Development, London, er i sin helhet dedikert til det tidligere prosjektet Children’s
participation in Community Settings. (til sammen 13 artikler)
Fra prosjektet The Significance of Political and Economic Transformation in the Lives of
Children: Natalie Hevener Kaufman og Irene Rizzini (2002): Globalization and Children
Exploring Potentials for Enhancing Opportunities in the Lives of Children and Youth, Kluwer
Academic/Plenum Publishers, Dordrecht, New York, London.
Childwatch International har stått som arrangør, med-arrangør og har bidratt med faglige
innledere til flere konferanser og seminarer. Seminarer arrangeres som oftest lokalt med støtte
fra sekretariatet i forbindelse med andre møter eller institusjonsbesøk, eller ved at
ressursmennesker i nettverket blir bedt om å holde foredrag, forelesninger eller veiledninger i
medlemsorganisasjonene eller ved deres assosierte prosjekter når de er på reise, enten knyttet
til CWI’s virksomhet eller på andre oppdrag.
CWI skal fortsette arbeidet med å stimulere til samarbeid mellom forskere og praktikere, med
vekt på å styrke institusjoner i Sør. I dette arbeidet vil nettverket legge vekt på styrking av
kompetanse innen barneforskning i Sør, med spesielt fokus på land som mangler nødvendig
forskningskompetanse om barn og unge. Her er Afrika et viktig satsningsområde. Formidling
av forskningsresultater kommer til å stå sentralt i arbeidet og CWI vil bidra til en aktiv
informasjonsutveksling gjennom å stille kompetanse i utviklingsrelatert forskning knyttet til
barn og unge til rådighet for norske bistandsinstitusjoner og organisasjoner. Det planlegges
også å holde en konferanse i samarbeid med Forskningsrådet.
107
Vedlegg:
Vedlegg: CWIs prosjektportefølje i 2002
Aktivitet
e
nr.
Prosjektleder
Ansvarlig inst.
CHILDW
Andre
Wærdahl, Randi
Administrerende direktør
Childwatch Inte
125263 Drift av et internasjonalt forskernettverk om barneforskning
Totalt CHILDW
108
Polarforskning/Arktisk lys og varme (ALV)
1. Programmets mål
ALV-programmet hadde kun noen få prosjekter i avslutningsfasen i 2002. Videreføringen av
sentrale elementer i ALV-programmet er gjennom ARKTØK blitt en del av
Klimaeffektprogrammet, men et kort sammendrag av ALV-programmets resultater er tatt med
her. Etter at Arktøk-programmet gikk inn i Klimaeffektprogrammet er forskningsaktivitetene
under aktiviteten Polarforskning kun knyttet til avtalen mellom USA og Norge, hvor
prosjektene startet opp i 2002. Prosjektporteføljen er dermed vesentlig redusert under denne
aktiviteten.
Videre inneholder aktiviteten Polarforskning andre aktiviteter som er igangsatt av
Polarkomiteen og som knytter seg til strategiutvikling, internasjonalt samarbeid
(administrasjon av polarforskningsavtaler med Russland, Italia og USA, nasjonal deltakelse i
internasjonale organisasjoner, bidrag til drift av internasjonale organisasjoner/programmer),
vurderinger av status for norsk polarforskning og utenlandsk polarforskning i Norge (på
Svalbard), og polarforskningspolitisk rådgivning.
På grunnlag av ovenstående vil man i denne rapporten omtale
• ALV-programmet når det gjelder vitenskapelige resultater
• Polarforskningsavtalen mellom USA og Norge når det gjelder fremtidig
forskningsaktivitet.
Merk ellers at polarforskning drives av mange av Forskningsrådets programmer/aktiviteter.
Hovedmål / delmål for polarforskningsavtalen mellom USA og Norge
Avtalen mellom USA (NSF) og Norge (Forskningsrådet) har følgende målsetning:
The objective is to promote cooperation between scientists and scientific institutions of the
two countries in areas of mutual scientific benefit, in particular comparative research in the
Norwegian and American Arctic, recognizing the mutual benefit of common use of relevant
installations and infrastructure in the Arctic.
Avtale USA-Norge: her er forskningsmidler delt ut tom 2005, dvs at man legger opp til neste
utlysning av disse midlene i 2005, med forventet prosjektstart 2006, forutsatt at bevilgningene
opprettholdes (2 mill. per år fra UFD).
Faglige prioriteringer for polarforskningsavtalen mellom USA og Norge
Joint activities are expected to be undertaken initially on the following specific topics:
• Upper atmosphere research (auroral research, upper atmosphere dynamics and
thermodynamics, ozone measurements)
109
•
•
•
•
Lower atmosphere research (trace gases, clouds, aerosols, radiation and circulation)
Oceanography and geophysics (melting and freezing of sea ice, Atlantic studies and
interior variability mapping, process studies, regional climate simulation-impact studies)
Paleoenvironmental research (natural variability, sensitivity of the Arctic, glacier mass
balance, interactions between the Arctic Ocean and the Nordic Seas, ice cores, sediments,
peat, permafrost)
Biology (marine biogeochemical cycles and climate change, effects of extreme
environments on arctic organisms, population biology and genetics, ecotoxicology)
ALV-programmet har hatt 14 stipendiater. Disse er fordelt på 3 post.doc stipendiater, alle
kvinner, og 11 dr.gradsstipendiater hvorav 4 kvinner og 7 menn – alle dr. gradsstipendiatene
har disputert i perioden 2000 til 2002.
< 100.000
100.000 – 299.999
300.000 - 499.999
2000
4
5
8
2001
0
3
7
2002
1
> 499.999
5
2
4
Forskning:
Avtale USA-Norge: Alle prosjekter er samarbeidsprosjekter mellom Amerikanske og Norske
forskere.
Forskningssttrategisk:
Polarkomiteen: deltar i flere internasjonale organisasjoner og delfinansierer også driften av
noen av dem: IASC (The International Arctic Science Committee), EPB (European Polar
Board), CliC-sekretariatet ved Polarinstituttet i Tromsø og Svalbard Science Forum (SSF).
CliC (Climate and Cryosphere) er et kjerneprosjekt under WCRP (World Climate Research
Programme). SSF sto bl a for den eneste norske utstillingen under EUs FP6 LaunchConference i Brussel høsten 2002.
Sluttrapport for ALV er utgitt, i norsk og engelsk versjon, se
http://www.program.forskningsradet.no/alv/no/index.html?7565
På denne siden finnes også en lenke til publikasjonsliste fra ALVs prosjekter.
110
Prosjektene under avtalen mellom USA og Norge er i oppstartsfasen, og rapporterer ikke om
vitenskapelige resultater. Prosjektene under avtalen mellom Russland og Norge er finansiert
under andre programmer, og vil bli rapportert ifm med disse. Forskningsprogrammet ALV Arktisk lys og varme (1997-2001) er avsluttet, og programstyret leverte sin sluttrapport høsten
2002. Programmet, som ble finansiert av Miljøverndepartementet og Undervisnings- og
forskningsdepartementet, har over 5 år satt i gang 33 forskningsprosjekter, inkludert 14
rekrutteringsstipend, og 5 formidlingsprosjekter for til sammen 42 mill. kr. Mange av
prosjektene har utviklet modeller og modelleringverktøy, og det er også analysert biologiske
og geofysiske data samlet inn i løpet av programperioden sammen med eldre/lengre tidsserier.
En del prosjekter har tatt utgangspunkt i resultater fra klimamodeller utviklet i andre
sammenhenger, og flere prosjekter har koblet klimamodeller med geofysisk og økologisk
empiri. Større klimamodeller er også brukt som utgangspunkt for beregninger av lokalklima.
Både bakke- og satelittbaserte automatiske samt manuelle datainnsamlingsmetoder er
benyttet.
Innen klima har atmosfære, sjøis, hav, hav-atmosfære varmetransport og klimaendringer og
sirkulasjonsendringer blitt studert. Videre er det gjennomført flere geofysiske prosesstudier
innen snø- og isdekke, dypvannsdannelse, energiutveksling land-atmosfære-hav, sammen med
finskala modelleringsprosjekter innen vind og snødrift og atmosfære-hav-is.
Når det gjelder klimaets og strålingens innvirkning på organismer, populasjoner og
økosystemer har man studert fysiologiske tilpasninger hos arktiske organismer til arktisk
klima og stråling. Både fugl, pattedyr, fisk, krepsdyr, planter, alger og bakterier har blitt
studert i denne sammenheng. Videre har klimaets virkninger på populasjoner og artssamfunn
av planter og dyr blitt tatt opp gjennom studier av svalbardrein, isbjørn, hvitkinngås,
svalbardrøye, og spretthaler, samt alger og bunnlevende marine arter.
Tilbakekoblingseffekter, i form av biologisk betinget påvirkning av klimaet, har også blitt
studert gjennom undersøkelser av mikrobiell metanomsetning på arktisk tundra, mikrobielle
jorbunnsprosesser og karbonomsetningen i arktiske havområder.
handlingsplan
USA-avtale: God, men liten prosjektportefølje. Mer midler er nødvendig hvis man oppfylle
hele bredden i den faglige målsetningen.
111
Egne midler til samarbeid med Russland etter modell av USA-samarbeidet ville kunne hjelpe
Norsk-Russisk polarforskningssamarbeid, hvor samarbeidsinitiativene ikke mangler, men
hvor midlene er få.
Det synes å være et behov for bedre koordinering av de nasjonale forskningsaktiviteter med
sikte på internasjonalt samarbeid innen marin polarforskning, spesielt viktig er samarbeidene
med EU, USA og Canada.
Alle prosjektene, både under ALV og under USA-avtalen har potensiale til å inngå i
forvaltningens beslutningsgrunnlag i ren eller omarbeidet form. Det mest
grunnforskningspregede vil vel først få relevans på lengre sikt, koblet mot annen forskning.
Alle disse prosjektene har relevans for å forstå klimautviklingen, effekter av
klimautviklingen, og effekter av annen menneskelig aktivitet på økosystemene.
Til tross for at det har vært store fremskritt i klimaforskningen gjennom de senere år, er vår
kunnskap fortsatt mangelfull innen mange områder. I årsrapportene fra ALV er det listet opp
en rekke slike problemområder med spesiell relevans for arktiske strøk. Årsrapporten kan
lastes ned fra: http://www.program.forskningsradet.no/alv/no/index.html?7565
Hav, is og atmosfære.
Havets, isens og atmosfærens relative roller i klimasystemet er for dårlig kjent. I hvor stor
grad reagerer de enkelte elementene passivt på ytre pådriv, og i hvor stor grad bidrar de med
tilbakekoblinger? Hvilke prosesser er det som styrer variasjoner og endringer i
vekselvirkningene mellom elementene? Svarene er antagelig forskjellige på forskjellige
skalaer i tid og rom. Problemområdet må angripes på flere måter. Multivariable analyser av
tidsserier fra de forskjellige elementene kan bidra til å bedre forståelsen av hvilke elementer
som er drivende på forskjellige tidsskalaer. Prosesstudier øker forståelsen for forskjellige
prosessers betydning, og kan bidra til å forbedre prosessbeskrivelser og parameteriseringer i
vær- og klimamodeller. Modellering av vekselvirkningene på forskjellige skalaer kan avsløre
svake punkter i vår forståelse av klimasystemet, og gi grunnlag for mer realistiske scenarier
for hvordan klimaet vil endres i fremtiden både lokalt og globalt.
Klimaets og strålingens innvirkning på organismer, populasjoner og økosystemer
Organismenes evne til å overleve i sitt miljø og til å tolerere endringer i dette miljøet er
betinget av de fysiologiske og atferdsmessige responser og mekanismer som disse oppviser.
Vi har forholdsvis gode kunnskaper om tilpasningsmekanismer som er en forutsetning for et
arktisk levevis hos mange plante- og dyrearter; hvordan organismene utnytter disse og hva
slags klimabetingelser de er i stand til å håndtere. Ytterligere kartlegging av slike mekanismer
hos en del arter er imidlertid fortsatt nødvendig. Det er videre sannsynlig at endringer i klimaog strålingsforholdene i arktisk vil kunne få store direktevirkninger på arktiske planter, som så
medfører betydelige indirekte følger for den arktiske dyreverden, siden deres næringsgrunnlag
da vil endres. Fysiologiske tilpasninger/responser til slike (klimarelaterte) endringer i arktiske
planters og dyrs næringsgrunnlag fortjener derfor ytterligere oppmerksomhet.
112
I tillegg bør videre studier av effekter av endrede strålingsforhold (økt UV-bestråling) på
arktiske organismers overlevelse (for eksempel yngeloverlevelse hos nøkkelarter i det marine
miljø) gjennomføres.
Noen av de største utfordringene innen arktisk økologi er å forutsi effektene av de globale
klimaendringene som vi forventer vil bli spesielt store i Arktis. Disse forutsigelsene må gjøres
på bakgrunn av relevante eksperimenter, observasjonsserier og modeller. ALV har gitt
vesentlige bidrag til vår forståelse av hvordan arktiske dyre- og plantepopulasjoner reagerer
på et varierende klima. Men vesentlige hull i det empiriske grunnlaget for denne kunnskapen
er også identifisert. Spesielt mangler lange observasjonsserier. Et unntak er Svalbardreinen.
For denne underarten foreligger nå data for 20 år fra tre populasjoner. Sammen med detaljerte
studier av viktige mekanismer i populasjonen (for eksempel hva som forårsaker dødelighet og
reproduksjonssvikt hos enkeltindividene), gir disse observasjonsseriene nå innsikt i hvor stor
grad klimaet er årsak til variasjoner populasjonsstørrelsen. Vi trenger slike observasjonsserier
og detaljstudier for flere arter. For hver art kreves det data fra flere områder i Arktis fordi
klimaendringene vil variere geografisk. Dessuten skjer klimaendringene mot en bakgrunn av
en rekke viktige økologiske faktorer som må komme inn i bildet hvis vi skal gi gode
forutsigelser. Spesielt er det viktig å se de ulike artenes responser i sammenheng, fordi artene
er gjensidig avhengig av hverandre. Derfor er det viktig at framtidige studier ser artene og
deres funksjoner i relasjon til de artssamfunn og økosystem de befinner seg i.
Det må understrekes at følgene av en klimaendring for arktiske organismers livsvilkår fortsatt
er uforutsigbare. Dersom vi skal ha mulighet til å forholde oss til eller forutsi konsekvensene
av de endringer som måtte komme, er det av avgjørende betydning at vi har et generelt høyt
kunnskapsnivået om arktiske organismers tilpasninger til sitt miljø i sin alminnelighet. En slik
kunnskapsberedskap kan kun bygges opp gjennom en økt, langsiktig satsing på
grunnforskning om arktiske organismers fysiologiske tilpasninger i videste forstand.
Marine arktiske økosystemer og klimaendringer
Hvis utbredelsen av havis minker, noe vi allerede har sett tendenser til i polhavet, vil de
atlantiske forhold som nå råder sør i Barenthavet med høy primærproduksjon få mer nordlig
og større utbredelsesområde. Dermed vil den totale primærproduksjonen øke og havområdene
i arktis kan således medvirke til et øket opptak av CO2 fra atmosfæren. Dette vil også få
konsekvenser i form av kaskadeeffekter opp gjennom den marine næringskjeden med større
populasjoner av dyreplankton og videre fisk som beiter på plankton. Det kan derfor se ut som
om den høstbare produksjonen av fisk vil kunne øke ved en oppvarming av arktis. Ny
kunnskap må imidlertid utvikles for at vi kan være sikre på om dette vil skje. Blant annet er
det viktig å finne ut om mineralisering/sedimentering av karbon på havbunnen øker eller
minker. I ALV ble nye måleteknikker og matematiske modeller for å studere dette aspektet
utviklet, noe som vil gi et svært godt grunnlag for videre studier.
Økosystemene og klimagasser
Økosystemene spiller en helt sentral rolle i de geokjemiske prosessene som bidrar til å styre
klimautviklingen. Særlig viktig er prosessene som sirkulerer de karbonbærende gassene
karbondioksid (CO2) og metan (CH4) mellom atmosfære, hav og land. Disse gassene er som
kjent de viktigste klimagassene som kan forårsake drivhuseffekten. Fordi karbon er den
viktigste byggesteinen i alt organisk materiale, er karbonets kretsløp i stor grad styrt av
biologiske prosesser. Klimautviklingen gjennom endringer i nedbør, temperatur og stråling
påvirker på sin side i hvor stor grad organismene avgir og tar opp gassbundet karbon.
113
Økosystemene vil akkumulere karbon under visse forhold (og dermed redusere mengden av
klimagasser i atmosfæren). Under andre klimaforhold kan karbonbudsjettet få et annet fortegn
(mer karbongasser kan bli frigitt til atmosfæren). Biologiske prosesser kan altså både bidra til
å dempe eller forsterke endringer i klimaet. Andre økologiske tilbakekoplings-mekanismer
(som ikke representerer geokjemiske kretsløp) kan skje ved at forholdet mellom innstrålt og
utstrålt varme fra jorda endres. For eksempel kan et mer sammenhengende vegetasjonsdekke
som en følge av en stadig varmere, fuktigere og mer CO2 -holdig atmosfære føre til at
innstrålt varme i økende grad absorberes, noe som kan bidra til ytterligere oppvarming. I det
hele tatt er det mange mulige scenarier og krysskoplinger hvor økologiske prosesser inngår
som bidrar til at klimaforskningen blir et meget stort og komplekst felt. Erkjennelsen at
økologiske relasjoner inngår som en integrert del av klimasystemene fordrer at forskning på
langsiktige effekter av klimaendringer må skje gjennom et samarbeid mellom biologer og
geofysikere.
For at vi skal kunne forutsi hvilken rolle økosystemene i Arktis vil spille i den framtidige
klimautviklingen trenger vi fagmiljøer som forsker på de funksjonene i økosystemene som er
nært knyttet til balansen mellom klimagasser i atmosfæren og organisk materiale på land og i
hav. Med enkelte hederlige unntak (blant annet representert ved de forskningsgruppene som
deltok i ALV), er norsk kompetanse på dette området mangelfull. Derfor blir den største
utfordringen når det gjelder slike problemstillinger å styrke norske fagmiljøer innen
økosystemforskning generelt og i et klimaperspektiv spesielt. Økosystemforskning er et
komplekst felt som takles best når større forskningsgrupper med kompetanse på ulike
organismer og enkeltprosesser innen økosystemene går sammen om å løse felles
problemstillinger. Dette krever langsiktig planlegging, samt kompetanse - og fagmiljøbygging
over en lengre tid enn det varigheten av et enkelt forskningsprogram tillater. Først når det er
etablert en velfungerende disiplin (dvs. økosystemforskning) kan vi forvente oss noen større
gevinst av forsøk på interdisiplinær forskning (spesielt over aksen økologi – geofysikk).
Gjennom ALV – fulgt opp både i prosjektene under USA-avtalen og i Arktøk, har koblingen
mellom geofysikk og økologi ført til nye samarbeidskonstellasjoner mellom geofysikere og
biologer. Dette spesielle faglige samarbeid vurderes som spesielt viktig når man skal studere
effekter av klimaendringer.
I ALV programmet er det en god balanse mellom kjønn på rekrutteringsnivå (50/50), på
prosjektledernivå er det en stor overvekt av menn.
Det legges opp til å videreføre aktivitetene under USA-Norge avtalen, samt de strategiske,
kartleggende og rådgivende funksjonene som har ligget til Polarkomiteen og komiteens
sekretariat. De viktigste Tema fra ALV-programmet blir videreført i Klimaeffektprogrammet.
114
Vedlegg:
115
Vedlegg 1: Programstyret for ALV i 2002
Berit Lein, leder, Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim
Lars Folkow, Universitetet i Tromsø, Tromsø
Bjørn Gjevik, Universitetet i Oslo, Oslo
Inger Hanssen-Bauer, Metereologisk institutt, Oslo
Rolf Anker Ims, Universitetet i Tromsø, Oslo
Kit M. Kovacs, Norsk Polarinstitutt, Tromsø
Jon Børre Ørbæk, Norsk Polarinstitutt, Svalbard
116
Vedlegg 2: Polar/ALVs prosjektportefølje i 2002
Aktivitet
e
nr.
POLALV
126206 SSF (Svalbard Science Forum) - Sekretariat - lønn etc. forskningssekretær Samfinans. med NT/131049/440
126705 ALV - Div. adm.utgifter påløpet i MU
Norsk Polarinst
126883
Miljø og utviklin
POLALV
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Andre
POLALV
Andre
111689
POLALV
Andre
142480
POLALV
Andre
144450
POLALV
Andre
144784
POLALV
Andre
146168
POLALV
Andre
157081 Svalbard International Conference 2003
Miljø og utviklin
POLALV
Avsetning
103418
Miljø og utviklin
POLALV
Avsetning
118682
POLALV
Avsetning
144821
POLALV
Avsetning
144822
POLALV
Avsetning
151268
POLALV
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
126012
POLALV
POLALV
POLALV
POLALV
POLALV
POLALV
POLALV
POLALV
POLALV
POLALV
POLALV
POLALV
POLALV
POLALV
POLALV
POLALV
POLALV
POLALV
POLALV
POLALV
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
131516
132123
137333
137334
145627
145628
146276
149566
149567
151185
151192
151201
151202
155633
111687
127658
150322
150323
150331
Prosjektleder
Haugland, Jan Erling
Avdelingsdirektør
Hansteen, Thomas
Rådgiver
Polarkomiteen - Div. adm. utgifter i MU fra 1.10.2002 - 31.12.2003: Hansteen, Thomas
Styringsutgifter for komiteen
Rådgiver
Diverse reiser, møter i forbindelse med internasjonalt
Hansteen, Thomas
polarsamarbeid
Rådgiver
SSF - Utgifter påløpet i MU
Hansteen, Thomas
Rådgiver
ALV - Div. konsulentoppgaver
Hansen, Georg
Avdelingsdirektør
ALV - Programstyret, drift av
Hansteen, Thomas
Rådgiver
Polarkomiteen - Drift av sekretariat
Ansvarlig inst.
Miljø og utviklin
Miljø og utviklin
Miljø og utviklin
NILU - Tromsø
Miljø og utviklin
Universitetets
naturhistoriske
Polarkomiteen - Drift
Mehlum, Fridtjof Rådgiver Universitetets
naturhistoriske
Miljø og utviklin
ALV - Ref.til adm.budsjettet 2002
Hansteen, Thomas
Rådgiver
ARKTØK - Drift av sekretariat
naturhistoriske
ARKTØK - Drift av interimsstyret
naturhistoriske
Miljø og utviklin
PD- Antarktis
Hansteen, Thomas
Rådgiver
Miljø og utviklin
Russisk-norske avtalen - partsmøte
Hansteen, Thomas
Rådgiver
NSF - Søkandsbehandling 2002
naturhistoriske
Miljø og utviklin
NSF - adm.utg. påløpt i MU for 2002 2003: Styringsutgifter for
Hansteen, Thomas
portefølgen
Rådgiver
Norsk institutt fo
NIFU - Indikatorutvikling polarforskning - samfinansiering med
Aksnes, Dag W.
forskning
152157/700
Miljø og utviklin
IASC - kontingent
Hansteen, Thomas
Rådgiver
Miljø og utviklin
EPS - kontingent
Hansteen, Thomas
Rådgiver
Norsk Polarinst
Kongsfjord Ecosystem Workshop II
Hop, Haakon
Seniorforsker
ALV - Sluttformidling
Hansteen, Thomas
Miljø og utviklin
Rådgiver
Norsk Polarinst
CliC - Støtte til drift av det internasjonale sekretariat for Climate and Gabrielsen, Geir Wing
Cryosphere
Miljø og utviklin
ALV - Reisestøtte 2001
Backe-Hansen, Per
Hansteen, Thomas
Rådgiver
Polakomiteen - Avsetning
Hansteen, Thomas
Rådgiver
ALV - Avsetning
Hansteen, Thomas
Rådgiver
Polarsamarbeid med NSF - Avsetning
Hansteen, Thomas
Rådgiver
Polar-annet - Avsetning
Hansteen, Thomas
Rådgiver
ARKTØK - avsetning
Hansteen, Thomas
Rådgiver
Analysis and synthesis of coordinated changes in the arctic ocean- Mauritzen, Cecilie Dr.
ice-atmosphere system
Monitoring, evaluating and forecasting sea ice and climate changes Johannessen, Ola M.
in the Arctic (MonArc) - Samfinansiering med Øst-Europa
Professor
132667/730
effects of climate change on ecosystems in Svalbard: Past and
Brochmann, Christian
future immigration of thermophilous key species
Professor
Climate impacts on the population ecology of ringed seals (Phoca Lydersen, Christian
hispida) and polar bears (Ursus maritimus) at Svalbard
Forsker
Effect of ultraviolet radiation on lipids, fatty acids and nutritional
Hessen, Dag O. Professor
117
Miljø og utviklin
Miljø og utviklin
Miljø og utviklin
Miljø og utviklin
Norsk Polarinst
Nansen Senter
Universitetets
naturhistoriske
Norsk Polarinst
Biologisk institu
POLALV
POLALV
POLALV
POLALV
POLALV
POLALV
POLALV
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
quality of Arctic marine algae and zooplankton
150340 The role of climatic variation in the dynamics and persistence of an Yoccoz, Nigel Forsker
Arctic predator - prey/host - parasite system
150356 On Thin Ice? Climatic influence on Energy Flow and Trophic
Carroll, Michael L.
Structure in Arctic Marine Ecosystems
151447 Atmosphere/Ice/Ocean Interaction Studies
Haugan, Peter Mosby
Professor
151456 Role of Arctic Sea Ice-Atmosphere Processes (ROLARC)
Johannessen, Ola M.
Professor
151462 Biological Responses to PCB in Feral Arctic Charr: A Functional
Jørgensen, Even
Genomics Approach
Seniorforsker
151497 Aerosols and climate gases in the Arctic studied by intergration of Stordal, Frode Professor
observations (ground-based at Svalbard and satellite-based) and
modellin
151815 Digestibility of ice algae and phytoplankton: The potential impacts Carroll, Michael L.
of changing food supply to the arctic benthos
121507 Climatic variation and the dynamics of vegetation-reindeer
Sæther, Bernt-Erik
interactions
Professor
121527 Polar bears in the Barents Sea: predator-prey relationships, habitat Derocher, Andrew E.
use, and reproduction
Professor
122016 Species Turnover (Beta-Diversity) in Response to Variation in
Armbruster, W. Scott
Radiation Budgets: Are there latitudinal
Professor
NINA
Akvaplan Niva
Geofysisk instit
Nansen Senter
NINA
Norsk institutt fo
POLALV
Prosjektst
øtte
Stipend
POLALV
Stipend
POLALV
Stipend
POLALV
Stipend
122462 Numerical non-hydrostatic atmospheric model
Sandvik, Anne Dagrun
Geofysisk instit
POLALV
Stipend
122464 Light and Life in Icy Artic Waters
Fysisk institutt
POLALV
Stipend
127805 Adaptation and acclimation to UV-B radiation in arctic and alpine
vascular plants, bryophytes and lichens
Stamnes, Jakob J.
Professor
Bilger, Wolfgang
Professor
Totalt POLALV
118
Akvaplan Niva
Norsk Polarinst
Norsk Polarinst
Biologi, Institutt
Norges landbru
Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en
bærekraftig utvikling
1. Programmets mål
Formålet med programmet er å frambringe ny forskningsbasert kunnskap om
rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling. Det skal
stimulere til forskning som gir vesentlige bidrag til kunnskapsgrunnlaget for å omdanne det
norske samfunnet i en mer bærekraftig retning, samtidig som det frambringer nyskapende
vitenskapelige resultater. Programmet har som delmål å:
1. Bidra til å bygge opp og vedlikeholde faglig kompetanse på samfunnsvitenskapelige
studier av miljø og bærekraftig utvikling, og til å utvikle sterke norske undervisnings- og
forskningsmiljøer med internasjonal orientering.
2. Sikre at forskningsinnsatsen bidrar til videreutvikling av teori og metode
3. Styrke nettverkene mellom deltakende forskningsmiljø og mellom forskere og brukere.
4. Bidra til økt samfunnsdebatt om miljøspørsmål og bærekraftig utvikling.
5. Være handlingsorientert gjennom å satse på at programmets resultater og den ekspertise
som programmet bidrar til å utvikle, blir tilgjengelig for brukere på ulike arenaer.
Programmet har et hovedansvar for å ivareta samfunnsvitenskapelig miljøforskning i regi av
Miljø og utvikling. Det skal invitere til forskning omkring problemstillinger som både er
viktige og relevante for brukernes kunnskapsbehov, og som representerer spennende og
sentrale vitenskapelige utfordringer. Programstyret ønsker å peke på at behovet for
helhetsperspektiver på miljøutfordringene og forutsetningene for en bærekraftig utvikling,
gjør det ønskelig at forskningen i regi av programmet spiller en aktiv rolle i de kommende
årene for å klarlegge utfordringenes og problemenes økonomiske, teknologiske, sosiale og
kulturelle dimensjoner og hvilke handlingsmuligheter som åpner seg i forhold til disse.
Fase 1: Programperioden er f.o.m. 2001 t.o.m. 2006 (1. fase) (Mill. kroner)
Kilde
Budsjett
Budsjett Budsjett Plan
Plan
2001
2002
2003
2004
20052006
MD
1,0
5,9
6,4
9,0
18,0
BFD
4,0
8,0
FIN
0,2
0,2
1,0
2,0
LD
0,5
0,5
1,0
2,0
SD
1,0
2,0
Andre
3,0
6,0
Totalt
for 1.
fase
40,3
12,0
3,4
4,0
3,0
9,0
Totalt
71,7
1,0
6,6
7,1
19,0
38,0
Finansieringsplanen er foreløpig og bygger på vedtatt budsjett for 2001-2003 og forslag til
budsjett for de følgende årene. Fra og med 2002 er det forutsatt at programmet integrerer og
viderefører aktiviteter og virksomhet fra de tidligere programmene Miljø, makt og styring og
119
Bærekraftig produksjon og forbruk, som ble avsluttet i henholdsvis 2001 og 2002. Disse
programmene ble finansiert med bidrag fra MD, BFD, FIN og LD. Det har vært arbeidet for å
få utvidet finansieringsgrunnlaget for programmet. I tillegg til SD er det under posten Andre i
første rekke tenkt på FID, KUF, NHD og OED. Så langt har dette arbeidet ikke gitt resultater.
Som nevnt er tallene for 2001-2003 er i henhold til vedtatte bevilgninger. For de resterende
årene er tallene i henhold til forslaget til finansieringsplan i RAMBUs programplan. Planen
ble godkjent på områdestyrets møte 01.11.00 og endelig ferdigstilt 08.12.01 i tråd med styrets
anbefalinger.
Programmet er bygget opp omkring følgende hovedtema:
•
Forutsetninger og strategier for bærekraftig forvaltning av miljø- og naturressurser
•
Evaluering og utvikling av virkemidler for en bærekraftig utvikling
•
Kunnskapsproduksjon og kunnskapsanvendelse for en bærekraftig utvikling
•
Kultur, hverdagsliv og bærekraftig praksis
og med følgende tversgående perspektiver:
•
Rammebetingelser
•
Endring, endringsprosesser og endringsforsøk
•
Kjønn.
Følgende forskningsstrategiske virkemidler er særlig sentrale for å nå programmets mål:
•
Kompetanseoppbygging, forskningsmessig kvalitet og økt internasjonalt
forskningssamarbeid
•
Fler- og tverrfaglighet
•
Brukerinvolvering, formidling og kommunikasjon av forskningsresultater
•
Forskningsmessig erfaringsoppsamling og læreprosesser
Programstyret holdt sitt konstituerende møte 26.10.01. Programvirksomheten under ProSus
og SAMSTEMT ble presentert og drøftet på et møte 15.01.02. På grunn av den stramme og
usikre budsjettsituasjonen inviterte programstyret i første omgang miljøene til å sende inn
skisser med forslag til relevante forskningsprosjekter. Programplanen ble godt mottatt i
forskningsmiljøene og responsen på invitasjonen til å sende inn skisser var omfattende. I alt
ble det mottatt om lag 120 skisser til et samlet omsøkt beløp på ca 275 mill. kr. Antallet
mottatte skisser tyder på at det er et meget stort og udekket behov i de norske fagmiljøene for
finansiering av den type samfunnsvitenskapelig forskning om miljø og bærekraftig utvikling
som det er slått til lyd for i programplanen. Per i dag finnes det ikke andre programmer i regi
av Forskningsrådet som er innrettet mot og organisert for å ivareta denne typen tema og
samfunnsmessige problemkretser. Skissene ble behandlet på et eget skisseseminar 20.22.03.02. Det ble da besluttet hvilke tema som skulle prioriteres. 27 miljøer ble invitert til å
utvikle fullverdige prosjektforslag.
120
Søknadene ble sendt på en omfattende referee-runde til innenlandske og utenlandske eksperter
og sluttbehandlet på styremøtet 04.06.02. Programstyret vurderte det som meget viktig å få en
god start i den forstand at det ble satt i gang så mange som mulig av de beste prosjektene i
startfasen. Dette ble i lys av den vanskelige budsjettsituasjonen, vurdert som en viktig
vitamininnsprøyting for både forskningsmiljøene og programstyret, og sett på som viktig for å
dekke brukernes kunnskapsbehov. De mottatte ekspertvurderingene bekreftet at det faglige
nivået på søknadene jevnt over var meget godt og lovende. Det ble derfor besluttet at grensen
for programstyrets samlede bruk av midler til prosjekter for perioden 2002-2005 skulle settes
ved 27-28 mill kr. Helst burde rammen for prosjektene vært høyere for den første perioden,
men i lys av den usikre budsjettsituasjonen fant styret det vanskelig å forsvare en større
ramme. De første 14 prosjektene startet høsten 2002. Et prosjekt starter i 2003. Nedenfor er
det gitt en oversikt over prosjektenes økonomiske fordeling på de fire bevilgningskategoriene.
Siden de fleste prosjektene startet i løpet av høsten 2002 er det tatt med en fordeling for 2003
for å fram et mer korrekt bilde av fordelingen av prosjektenes økonomiske størrelse.
Antall prosjekter 2002 og 2003 i henhold til tabell
< 100.000
100.000 – 299.999
300.000 - 499.999
2002
1
3
8
2003
2
1
> 499.999
2
12
Internasjonalt samarbeid var vektlagt da programmet hadde sin første utlysning. Med unntak
av et forprosjekt er det lagt opp til kontakt og samarbeid med utenlandske forskningsmiljøer i
samtlige prosjekter.
Siden prosjektene først kom i gang høsten 2002 er det ikke utarbeidet noen publikasjonsliste
fra programmet. Det er etablert en hjemmeside for programmet.
Administrasjonskostnaden var i 2002 som følger:
•
Refusjon for administrative utgifter: kr 246.864,-.
•
Programstyrets drift: kr 280.334,-.
Refusjonen for administrative utgifter er i tråd med Forskningsrådets satser. Utgiftene til
programstyrets drift reflekterer at det ble nedlagt et stort arbeid ved behandlingen av skissene,
og at søknadene ble sendt på en omfattende referee-runde til internasjonale eksperter.
Prosjektene under RAMBU startet høsten 2002. Det er for tidlig å rapportere om
forskningsmessige resultater.
121
Status og mulighet for måloppnåelse i forhold til programmets handlingsplan
Det er igangsatt aktiviteter på alle fire tematiske hovedområder og de tre tverrgående
perspektivene, men hovedtyngden ligger på temaene Forutsetninger og strategier for
bærekraftig forvaltning av miljø- og naturressurser og Evaluering og utvikling av virkemidler
for en bærekraftig utvikling. Særlig det fjerde temaområdet, Kultur, hverdagsliv og
bærekraftig praksis, må sies å være dårlig dekket så langt.
Programstyret vil med dette peke på den meget stramme budsjettrammen som i dag er lagt for
virksomheten. Styrets vurdering er at det innenfor de någjeldende økonomiske rammene ikke
vil være mulig å nå de faglige hovedmålene som er gitt i den godkjente programplanen. Man
er i utgangspunktet enig i områdestyrets politikk for de nye rammeprogrammene som sikter
mot integrasjon av tematisk beslektede tema og perspektiver for å konsolidere og bedre den
organisatoriske strukturen for områdets kjernesatsinger innenfor programvirksomheten. En
slik integrasjon må imidlertid følges av ressurser som står i et rimelig forhold til behovet.
Skisserunden viser at oppslutningen i de norske fagmiljøene er gledelig stor og den faglige
kvaliteten er dokumentert ved stort sett meget positive ekspertvurderinger av søknadene.
I utredningen som ligger til grunn for programsatsingen, er det pekt på at de prioriterte
temaene og forskningsbehovene kommer klart til uttrykk i offentlige dokumenter for de
seneste årene. Det er lagt ned mye arbeid i programmets grunnleggende dokument og å rette
det inn mot sentrale kunnskapsbehov for langsiktige samfunnsmessige beslutninger. Behovet
for forskning rettet mot helhetsperspektiver på miljøutfordringene og forutsetningene for en
bærekraftig utvikling krever videre budsjettrammer enn det som så langt er lagt til grunn for
programmets virksomhet. Programstyret er meget bekymret for den økonomiske situasjonen
programmet befinner seg i.
Oppnådde faglige synergieffekter
Det er foreløpig for tidlig å si noe bestemt om dette.
Resultatene vurdert mot forvaltningens kunnskapsbehov
Gjennom tildelingen av forskningsmidler til 10 miljøer har man lagt grunnlag for vedlikehold
og videreutvikling av kompetanse frambrakt gjennom de tidligere programmene med vekt på
samfunnsvitenskapelig miljøforskning og forskning for en bærekraftig utvikling. Gjennom
prosjektporteføljen som nå foreligger. er det til en viss grad oppnådd kontinuitet i
forskningsaktiviteter ved miljøene samtidig som nye problemstillinger er fanget opp.
Programmets aktiviteter vil etterhvert frambringe resultater av nytte for brukerne
(forvaltningen, organisasjonene, forbrukerne og næringslivet). Ifølge programplanen vil
programmets aktiviteter innebære utvikling av en kunnskapsbase som brukerne kan støtte seg
på i årene som kommer.
Felt eller områder innenfor sektoren som pga nyervervet kunnskap kan sies ha
betydelige udekkede forskningsbehov
Det er foreløpig for tidlig å si noe bestemt om dette bortsett fra det som er sagt ovenfor om at
to av programmets hovedtema er for svakt dekket i startfasen.
122
Forskerrekrutteringen innen programmets arbeidsområde
I startfasen har programstyret prioritert prosjekter ledet av erfarne forskere. Imidlertid vil
rekrutteringsbehovene bli grundig drøftet på et av de første møtene i 2003 og i forbindelse
med drøftingen av hvilke tema som bør prioriteres ved programmets neste utlysning.
Tverrfaglighet som et verktøy innenfor programmets virkeområde
Selv om flerog tverrfaglighet åpenbart vil spille en sentral rolle i mange prosjekter som skal
belyse kompleksiteten i utfordringene med å skape en bærekraftig utvikling, må det ikke være
slik at flerog tverrfaglighet opphøyes til et prinsipp. Viktige sider ved RAMBUs
problemstillinger lar seg opplagt håndtere innenfor enkeltdisipliner. Samtidig er det rimelig,
ut fra det foreslåtte innholdet i programmet, å forvente at innslaget av fler-/tverrfaglige
prosjekter blir stort. Denne forventningen ble presisert i utlysningene fra programmet. Per i
dag er det elementer av tverrfaglig forskning i flere av programmets prosjekter.
Etter programstyret vurdering er det viktig å legge forholdene til rette for at flerog
tverrfaglige prosjekter kan kvalitetsvurderes og kvalitetssikres. I programplanen er det pekt på
en del muligheter og grep som kan anvendes, både for å passe på at prosjekter virkelig har en
fler- eller tverrfaglig orientering og for å identifisere hva som kan være kritiske momenter i
organiseringen og gjennomføringen av slike prosjekter. Her er det av betydning å utnytte
mulighetene i pragmatiske ordninger, men samtidig ha et kritisk blikk på hvordan prosjektene
blir vitenskapelig publisert. Produktiv vitenskapelig kommunikasjon er en nøkkelutfordring i
flerog tverrfaglige sammenhenger. Programstyret ønsker å understreke at genuin tverrfaglig
forskning er meget ressurskrevende, både tidsmessig og økonomisk.
Kjønns- og likestillingsperspektivet
Fem av programmets femten prosjekter er ledet av kvinner. Kjønn er angitt som et av
programmets tre tversgående perspektiver. Ved Universitetet i Tromsø er det satt i gang et
prosjekt med tittelen ”Bærekraftig kystkultur? Et kjønnsperspektiv på områdebruk og
naturressursforvaltning”. Programstyret er opptatt av en fortsatt drøfting av kjønns- og
likestillingsperspektivet i forhold til programmets tema og prosjektportefølje.
Programstyrets prioriterte oppgaver:
Forskersamling
•
Programmets første forskersamling våren 2003
Strategi- og formidlingstiltak
•
•
•
Utarbeide handlingsplan og planlegge neste utlysning
Utarbeide formidlingsplan
Videreutvikle programmets hjemmeside
Rekrutteringsituasjonen
• Grundig drøfting av rekrutteringsbehovene høsten 2003
Koordinering
• Videreføre diskusjonen med ProSus og Samstemt
• Møte med Miljørett
• Møte med andre relevante programmer/aktiviteter (senere)
Budsjettsituasjonen
123
•
Avklaring av programmets framtidige budsjettramme
124
Vedlegg 1: Programstyret for RAMBU i 2002
- Professor Knut H. Sørensen, NTNU, leder
- Fung. ekspedisjonssjef Nina Bjerkedal, Finansdepartementet
- Rådgiver Åse Bøe, Miljøverndepartementet
- Styreleder Øystein Dahle, Worldwatch Institute Norden
- Professor Katarina Eckerberg, Umeå universitet, Sverige
- Forsker Cathrine Hagem, CICERO (fra 2002 Økonomisk institutt, UiO)
- Professor II Rolf Marstrander, NTNU
- Professor Arild Vatn, Norges landbrugshøgskole/Landbruksdepartementet
- Professor Folke Ölander, Handelshøjskolen i Århus, Danmark
- Spesialrådgiver Knut Bjørseth, programkoordinator
125
Vedlegg 2: RAMBUs prosjektportefølje i 2002
Aktivitet
e
nr.
Prosjektleder
Ansvarlig inst
RAMBU
145796 Programstyrets drift - RAMBU
RAMBU
Andre
144762 Støtte til publisering
RAMBU
Andre
150283 RAMBU - formidling/seminar
RAMBU
Andre
152360 Miljørettseminar om fiskefusk - Tromsø, 12.-13.09.02
RAMBU
Avsetning
108140 Miljørett - avsetning
Bjørseth, Knut
Spesialrådgiver
Bjørseth, Knut
Spesialrådgiver
Bjørseth, Knut
Spesialrådgiver
Bjørseth, Knut
Spesialrådgiver
Brækhus, Hege
Førsteamanuensis
Bjørseth, Knut
Spesialrådgiver
Henriksen, Tore
Førsteamanuensis
Miljø og utvikling
Miljø og utviklin
RAMBU
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Andre
RAMBU
Avsetning
138202 RAMBU- Avsetning
Miljø og utviklin
RAMBU
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
142241 Shanghai Environmental, Demographic and Health Issues.
Bjørseth, Knut
Spesialrådgiver
Bjerkholt, Olav Professor
Rommetvedt, Hilmar
Forskningsleder
Torvanger, Asbjørn
Forskingsleiar
Lafferty, William M.
Forskningssjef
Karlsen, Geir Runar
Seniorforsker
Aunan, Kristin Forsker
Rogalandsforsk
Utvikling og mil
152398 Project investments and the precautionary principle: An
interpretation
152399 Coping with the threat of climate change: technological strategies
and cultural responses
Brekke, Kjell Arne
Prosjektleder
Vennemo, Haakon
Forsker
Sørensen, Knut Holtan
Professor
152400 Environmental Policy, Economic and Multiple Pollution Leakage
Fæhn, Taran Forsker
Statistisk sentra
152401 The Kyoto Protocol: Effects and further development
Holtsmark, Bjart J.
Statistisk sentra
152403 The Kyoto-Protocol, carbon sequestration and poverty reduction
Glomsrød, Solveig
Forsker
Lerstang, Tor
Forskningsleder
Christiansen, Atle C.
Seniorforsker
Falleth, Eva Irene Forsker
Statistisk sentra
RAMBU
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Stipend
RAMBU
Stipend
RAMBU
Stipend
RAMBU
Stipend
RAMBU
Stipend
RAMBU
Stipend
RAMBU
Stipend
RAMBU
Stipend
RAMBU
RAMBU
RAMBU
RAMBU
RAMBU
RAMBU
RAMBU
RAMBU
RAMBU
RAMBU
RAMBU
RAMBU
RAMBU
RAMBU
RAMBU
RAMBU
146277 RAMBU - ref. av adm.kostnader
151362 Prosjektstyringsgruppe - MILRET
112597 Miljørett - nettverkstiltak
152382 Forhandlinger og frivillige avtaler som virkemiddel for en
bærekraftig utvikling - forutsetninger, gjennomføring og resultater
152383 A sustainable climate development: Long-term target, global
agreements, and economic consequences
152385 Exploring the Conditions for Adepting Existing Techno-industrial
Processes to Ecological Premises - CONDECOL
152392 Coastal Zone Management: Between Conservation and use
152395 Sustainable development and climate policies in a world of
economic globalisation - how could Norway make a difference?
152396 Sustainable Consumption, Social Relations and Identity - SUM
152405 Scenarios for Sustainable Urban Development
152407 Pathways to sustainability: Policy instruments, technological
change and dynamic efficiency
152410 Spatial planning as strategy for sustainable development - the role
of social capital in resource management
113057 Internasjonale fiskeriforvaltnings-organisasjoners rolle i lys av
Avtalen om fiske på det åpne hav
145931 Ansvarssubjekt for miljøskader når skadevaldaren ikkje er i stand til
å betale
150546 Forurensningsspørsmål og vern av arter og naturområder
Miljø og utviklin
Miljø og utviklin
Miljø og utviklin
Juridisk fakulte
Miljø og utviklin
Juridisk fakulte
Miljø og utviklin
Økonomisk inst
CICERO Sente
ProSus
NORUT Samfu
CICERO Sente
ECON Senter f
Historisk-filosof
Transportøkono
Fridtjof Nansen
Norsk institutt f
Juridisk fakulte
Henriksen, Tore
Førsteamanuensis
Nordtveit, Ernst Professor Rettsvitenskape
Ulfstein, Geir Professor
Offentlig rett, In
150547 Bioteknologi, patent på liv og de miljømessige konsekvenser av
dette
150908 Legal protection of the environment - the principle of trusteeship of Ulfstein, Geir Professor
earth resources in international law
151781 Miljørettslege skrankar for radioaktiv sjøtransport
Aall, Jørgen Professor
Offentlig rett, In
152037 I hvilken grad kan miljømerking av fisk og fiskeprodukter komme i
strid med frihandelsrettslige bestemmelser om markedsadgang
152359 Sustainable Development in the new Trade Round, London 13.14.05.02
Juridisk fakulte
Totalt RAMBU
126
Nordrum, Jon Christian
Fløysvik
Bugge, Hans Christian
Professor
Offentlig rett, In
Juridiske fakult
Offentlig rett, In
Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi
1. Programmets mål
Hovedmål
SAMSTEMT skal utvikle samfunnsfaglig kunnskap om energi, miljø og teknologi som kan gi
grunnlag for utformingen av en politikk for bærekraftig utvikling på energiområdet.
Delmål
Forskningen skal gi økt kunnskap om rammebetingelser for en norsk politikk knyttet til
produksjon og bruk av energi i Norge og i et regionalt og globalt perspektiv, og om hvordan
virkemidlene kan utformes best mulig.
Programmet skal bygge opp og videreutvikle den samfunnsvitenskapelige kompetansen i
skjæringsfeltet mellom energi og miljø ved norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner –
og dermed bidra til at gode kandidater på feltet tilføres forskning, undervisning og brukere av
forskningsbasert kunnskap.
Programperioden er fra og med 2001 til og med 2010. Finansieringsplanen er som følger:
Fase 1 (2001-2005)
Kilde
2001
2002
2003
2004
2005
OED
MD
FIN
NVE
9,1 (10,7)
1,5 (3,0)
0,4 (1,0)
0,1 (0,5)
9,1(12,0)
1,5 (3,0)
0,4 (1,0)
0,1 (0,5)
9,1(13,0)
1,5 (3,0)
0,4 (1,5)
0,1 (0,5)
14,0
3,0
1,5
1,0
15,0
3,0
1,5
1,0
Totalt for 1.
fase
56,3(64,7)
10,5(15,0)
4,2 (6,5)
2,3 (3,5)
Totalt
11,1(15,2)
11,1(16,5)
11,1(18,0)
19,5
20,5
73,3(89,7)
Tallene for 2001-2003 er i henhold til bevilgninger. Tallene i parentes for disse årene samt i
totalen angir finansieringsplan i hht. programplanen. For de resterende årene er tallene i
henhold til finansieringsplanen i SAMSTEMTs programplan.
127
Fase 2 (2006-2010)
Kilde
2006
2007
2008
2009
2010
OED
MD
FIN
NVE
15,0
3,0
1,5
1,0
15,0
3,0
1,5
1,0
15,0
3,0
1,5
1,0
15,0
3,0
1,5
1,0
Totalt
20,5
20,5
20,5
20,5
15,0
3,0
1,5
1,0
Totalt for
fase 2
75,0
15,0
7,5
5,0
Totalt
for fase 1 og 2
131,3 (139,7)
25,5 (30,0)
11,7 (14,0)
7,3 (8,5)
20,5
102,5
175,8 (192,2)
SAMSTEMT omfatter tre relativt brede hovedtema:
• Energimarkeder og energibruk.
• Teknologiske valg, energiplanlegging og infrastruktur.
• Internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk.
Ved programmets første tildeling av midler våren 2001 ble det igangsatt 7 prosjekter på det
første hovedtema. Samlet beløp var her på 9,1 mill. kr. noe som tilsvarer 32,5 % av samlede
prosjektbevilgninger. På det andre hovedtemaet ble det igangsatt 5 prosjekter med samlet
beløp på 5,9 mill. kr. (tilsvarende 21 %). På hovedtemaet "Internasjonale miljøavtaler og
klimapolitikk" ble det igangsatt 8 prosjekter med en samlet bevilgning på 13 mill. kr.
(tilsvarende 46,5 %). Fordelingen på de ulike temaene har vært styrt av kvalitet og relevans på
søknadene. Programstyret har m.a.o. ikke på forhånd avsatt bestemte deler av midlene til de
enkelte områdene. Sammensetningen av prosjektporteføljen gjenspeiler også i stor grad den
tematiske sammensetningen i søknadsporteføljen. Med bakgrunn i den relative sparsomme
aktiviteten som ble satt i gang på temaet ”Teknologiske valg, energiplanlegging og
infrastruktur” tok programstyret initiativ til en felles utlysing
Programstyret ønsket mer aktivitet knyttet til skjæringspunktet mellom samfunnsvitenskap og
teknologi. Våren 2002 ble det utlyst forskningsmidler til tverr- og flerfaglig energi- og
miljøforskning. Dette var et samarbeid mellom programmet Energi, miljø, bygg og anlegg
(EMBa) i Området for industri og energi og SAMSTEMT. Programstyrene ønsket å få
igangsatt prosjekter i grenseflaten mellom samfunnsvitenskapelig og teknologisk energi- og
miljøforskning. Det var avsatt 5 millioner kroner fra hvert av programmene. I tillegg var det
stillet krav om 20 % brukerfinansiering (i tråd med kravene til kompetanseprosjekter med
brukermedvirkning, KMB) slik at samlet planlagt ramme på utlysingen var 12 millioner
kroner. De tre prioriterte forskningsteamene var ”Desentral eller lokal kraftproduksjon”, ”Nye
fornybare energikilder”, samt ”Effektivisering av sluttbruk”. Det kom inn 11 søknader.
Samlet søknadsbeløp var på 26,5 millioner kroner. Bare et fåtall av søknadene kan sies å ligge
innen begge eller mellom programmene. Flertallet av søknadene var tradisjonelle i den
forstand at de enten hørte hjemme i SAMSTEMT eller EMBa.
I programplanen heter det: "Programmets økonomiske ressurser vil bli konsentrert om et
begrenset antall forskningsmiljøer og forskergrupper." I forbindelse med tildeling av midler
våren 2001 identifiserte programstyret fire kjernemiljøer ut fra kvalitet og relevans på
søknadene. Disse kjernemiljøene er CICERO Senter for klimaforskning, Frischsenteret,
Statistisk sentralbyrå og Stiftelsen for samfunnsog næringslivsforskning. De fire
forskningsinstitusjonene har til sammen 67,1 % av samlede prosjektbevilgninger, men de
resterende 32,9 % er fordelt på 7 institusjoner.
128
SAMSTEMT arrangerte den 19. november 2002 sitt første seminar. Seminaret fant sted i Oslo
og hadde tittelen ”Hva betyr liberaliseringen av kraftmarkedene for energi- og
miljøspørsmålene? Utfordringer i lys av nyere samfunnsfaglig forskning”. Seminaret samlet
75 deltakere. Sammendrag av presentasjonene samt de lysark som ble brukt er lagt ut på
SAMSTEMTs hjemmeside.
I tilknytning til ovennevnte seminar ble det den 18. november 2002 arrangert en samling for
stipendiatene i SAMSTEMT. I tillegg var det invitert doktorgradsstipendiater som arbeider på
SAMSTEMTs felt, men som har finansiering fra annet hold. Deltakerne besto av åtte
stipendiater, tre medlemmer av programstyret for SAMSTEMT, programkoordinator samt
kontaktperson i Forskningsrådet. Stipendiatene presenterte sine prosjekter. Dessuten ble det
avholdt kurs i skriving av vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler (”General Writing
Skills”). Endelig var det avsatt tid til erfaringsutveksling mellom stipendiatene og avklaring
av gjensidige forventninger mellom stipendiatene og programstyret. Programstyret mener at
erfaringene med stipendiatsamlingen var gode og vil gjøre dette til en årviss begivenhet.
Ett av programstyrets fire møter i 2002 var lagt til Københavns universitetet. Møtet var
kombinert med presentasjon av dansk samfunnsvitenskapelig miljø- og energiforskning.
Programstyret har tidligere lagt et av sine møter til Trondheim og det første møtet i 2003 er
lagt til Bergen. Også i de to siste tilfellene er møtene kombinert med presentasjon av
forskningsaktiviteter.
Menn
Kvinner
Totalt
2000
2001
2002
-
4
3
79
4
3
7
2000
2001
2002
-
-
-
Menn
Kvinner
Totalt
Andel
-10
-
9
Én person (mann) har postdoktorstipend. Et doktorgradsprosjekt ble startet opp i andre
halvår 2002.
10
Én person (mann) har levert avhandling og forventes å disputere i mars 2003.
129
< 100.000
100.000 – 299.999
300.000 - 499.999
2000
2001
1
9
4
2002
1
2
10
> 499.999
5
7
Det er bevilget midler til 20 prosjekter. Bevilgningsperioden startet 01.04.01. Noen av
prosjektene hadde senere oppstart. Beløpene for de enkelte prosjektene er derfor større i 2002
enn i 2001.
For ett av prosjektene ble det faglige ansvaret overført til programmet KlimaEffekter i 2002.
SAMSTEMT har fremdeles det finansielle ansvaret.
Internasjonalt samarbeid var vektlagt da programmet hadde sin første utlysing i 2000/2001.
Av de 20 prosjektene under SAMSTEMT har 11 internasjonalt samarbeid. I fire av syv
doktorgrads-/postdoktorprosjekter inngår internasjonalt samarbeid. Det er innvilget to
utenlandsstipender for doktorgradsstipendiater. En av disse stipendiatene vil fra medio 2003
til medio 2004 oppholde seg ved University of California, Berkeley. Den andre stipendiaten
har fått utenlandsstipend for å følge doktorgradsundervisning og få veiledning ved University
of East Anglia, Norwich.
Programmet er presentert i møter hos de finansierende departementer. Det er etablert
hjemmeside for programmet. Publiseringsliste fra programmet er vedlagt (vedlegg 3).
Administrasjonskostnadene i 2002 var som følger:
• Personal og driftskostnader (refusjon til administrasjonsbudsjettet; 41), kr. 276.321
• Drift av programstyret mm. (43), kr. 165.295
• Drift av komitéer/utvalg (44), • Øvrige administrasjonskostnader (46), kr. 50.301
Forskningsprosjektene under SAMSTEMT ble for en stor del startet i april 2001. Noen
prosjekter hadde en noe senere oppstart. De fleste prosjekter er treårige. Noen få er av kortere
varighet, mens doktorgradsprosjektene er av lengre varighet enn tre år. Grovt sett var
prosjektene som er finansiert gjennom programmets første hovedutlysing kommet halvveis
ved framdriftsrapporteringen høsten 2002. Presentasjonen av resultater fra noen av
prosjektene nedenfor må ses i dette lys.
I prosjektet ”Lokal klimaog energiplanlegging” som utføres ved Vestlandsforskning
(prosjektleder Karl G. Høyer) påpekes det at forsøk med klimaplanlegging i norske
kommuner viser et potensial for sterkere involvering av kommuner i norsk klimapolitikk. Det
at kommuner er villige til å ta på seg rollen som struktur for den nasjonale klimapolitikken er
130
noe nytt i en kommunal miljøpolitisk sammenheng, der fokus så langt i hovedsak har vært
retta inn mot kommuner som struktur for iverksetting av nasjonal miljøpolitikk som omfatter
typisk ”lokale” miljøproblem. Det er likevel knyttet noen viktige forutsetninger til det å utløse
et slikt potensial: Det vil ventelig være avgjørende om kommunene får økonomisk støtte til
klimaplanlegging i første omgang, og videre støtte til gjennomføring av lokale klimatiltak.
Videre er det avgjørende at miljø- og klimapolitikk blir satt tilstrekkelig høyt på den
lokalpolitiske dagsorden, og at kommunene har god nok administrativ kapasitet og miljøfaglig
kompetanse. Nedgangen i antallet kommuner som har fast tilsatte miljøvernledere kan vise
seg å være en alvorlig hindring for sterkere involvering av kommunene i klimapolitikken.
Den klimapolitiske forståelsen i de norske forsøkskommunene skiller seg relativt lite fra den
nasjonale forståelsen. I den grad forsøkskommunene har tallfestet klimamål er disse oftest i
tråd med det nasjonale målet. Kontroversielle tema som vannkraftutbygging og karbonbinding
i skog blir bare unntaksvis presentert som bidrag til å løse de klimapolitiske utfordringene på
det lokale nivået, til tross for at en kanskje kunne vente at fokus på slike temaer ville fått
større gjennomslag lokalt enn tilfellet er nasjonalt. Videre viser eksempler fra forsøkskommunene at det også er mulig å få til et konstruktivt klimapolitisk engasjement i
kommuner som er preget av store industrivirksomheter med store utslipp av klimagasser, selv
om tidligere studier har hevdet at slikt engasjement er lite trolig. En miljøpolitisk sett
interessant konsekvens av at kommuner på en mer systematisk måte blir innlemmet i
klimapolitikken, vil ventelig være et skarpere fokus på problemstillinger knyttet til manglende
sektorvis integrering av klimahensyn i den nasjonale politikken.
I prosjektet ”Virkemidler i klimapolitikken: Utforming, samspill og virkning” ved Samfunnsog næringslivsforskning AS (prosjektleder Eirik Schrøder Amundsen) har man sett nærmere
på virkemiddelet ”grønne sertifikater”. Bruk av grønne sertifikater er en måte til å subsidiere
produksjon av elektrisitet basert på såkalt ”ny fornybar energi” (f. eks. vind, biomasse,
vannkraft) og vil kunne favorisere denne typen energikilder i forhold til andre energibærere
(for eksempel naturgass). Selv om systemet er begynt å bli utbredt gjenstår det likevel en
rekke problemer knyttet til en velfungerende utforming av dette virkemiddelet. Dette er
problemer som knytter seg til: ”banking” (lån og sparing av sertifikater), håndtering av
produksjonsusikkerhet (spesielt for vindkraft), utøvelse av markedsmakt, utvikling av et
fellesmarked for grønne sertifikater, allokerings- og fordelingsvirkninger (samfunnsøkonomisk effektivitet sammenliknet med alternative virkemidler), og samspillseffekter med
andre virkemidler. I prosjektet så langt er ulike sider ved grønn elektrisitet og grønne
sertifikater studert mer inngående. Spesielt er det foretatt en analyse av samspillet mellom
grønne sertifikater og CO2-kvoter. I dette samspillet er det påvist en del uventede og uheldige
sider ved bruk av grønne sertifikater. Dessuten vil også markedsmakt kunne virke uheldig i et
system for grønne sertifikater ved at dette kan bli redusert til et rent subsidiesystem med enten
maksimalpris eller minimalpris på grønne sertifikater.
I samme prosjektet har man sett nærmere på effekten av å tildele gratis utslippskvoter til
forurensende bedrifter. Dette oppfattes ofte som en ren gave. I prosjektet vises det at det å gi
gratiskvoter kan være noe langt mer enn en inntektsoverføring, fordi det kan gi bedre
miljøkvalitet. Å ha mulighet til å tildele gratis utslippskvoter kan nemlig gi myndighetene det
armslaget som trengs for å føre en enda tøffere miljøpolitikk. Resultatet blir både bedre miljø
og høyere velferd. Resultatene fokuserer på noe som det har vært lite oppmerksomhet på i
diskusjonen om gratiskvoter; nemlig at slike virkemidler kan påvirke ambisjonsnivået i
miljøpolitikken.
131
I et doktorgradsprosjekt ved Universitetet i Bergen ser Odd Godal på håndhevelsesmekanismene og effekten av Kyotoprotokollen. Under de mest realistiske forutsetningene vil
håndhevelsesmekanismene som er vedtatt i Kyotoprotokollen ikke ha noen effekt på landenes
utslipp/kostnader. Kyotoprotokollen vil ikke ha noen effekt på globale utslipp etter at USA
trakk seg ut, gitt at kvotemarkedet fungerer perfekt (konkurransemessig) og det ikke blir noen
oppfølgingsavtale for perioden 2013-2017. Hvis Russland derimot utnytter sin markedsmakt
på selgersiden vil avtalen føre til lavere utslipp enn ellers fordi Russland ikke vil selge all
såkalt ”hot air” for å oppnå en høyere kvotepris. I tillegg kan utslippene under
Kyotoprotokollen bli lavere enn ellers fordi land da vil kunne ønske å spare kvoter fra
Kyotoperioden til perioden etterpå. Dersom USA hadde undertegnet Kyotoprotokollen ville
denne blitt dyrere for USA enn for alle landene (inkludert USA) til sammen. Dette fordi
avtalen i stor grad medfører en betydelig finansiell overføring til Russland som tjener relativt
store beløp på avtalen. Det ville altså være rimeligere for USA å finansiere alle
utslippsreduserende tiltak som må iverksettes for å tilfredsstille Kyotoavtalen i alle ”Kyotoland” enn å bli med på det opplegget som var lagt til grunn i avtalen. Dette kan bidra til å
forstå hvorfor USA mener at Kyotoavtalen var ”full av feil” og senere trakk seg fra avtalen.
I et annet doktorgradsprosjekt har Morten Søberg, Statistisk sentralbyrå og UiO, sett på design
av markeder for omsettelige utslippsrettigheter. Avhandlingen ble levert i august og disputas
ventes å finne sted i mars 2003. Design av markeder for utslippsrettigheter har blitt aktualisert
høsten 2002 i og med at EU har vedtatt å tillate handel med slike rettigheter. Dette åpner for
mer konkrete diskusjoner av hvordan en slik handel skal reguleres eller ordnes. Søbergs
analyser trekker i retning av at organisering av handelsprosesser ikke nødvendigvis kan eller
bør overlates til aktørene selv, spesielt ikke hvis transparente priser blir tillagt verdi. Samtidig
er slike prissignaler viktige, spesielt med tanke på at priser på utslippsrettigheter, i et
dynamisk perspektiv, vil kunne hjelpe aktørene til å fatte rasjonelle beslutninger med tanke på
hvilke investeringer f. eks. i renseteknologi, som vil være lønnsomme. Politikkimplikasjonene
er med andre ord at innføring av handel med utslippsrettigheter må kombineres med
opprettelse av handelsinstitusjoner som sikrer offentlig informasjon om prisforhandlinger og
priser.
I en artikkel i Økonomisk Forum fra prosjektet ”regional kraftmarkedsmodell” som utføres
ved Statistisk sentralbyrå (prosjektleder Tor Arnt Johnsen) ses det nærmere på sammenhengen
mellom flaskehalser i kraftnettet og mulighetene for bruk av markedsmakt i kraftmarkedet.
Artikkelen som er skrevet sammen med Nils Henrik von der Fehr ved Universitetet i Oslo, ble
supplert med et enkelt regneeksempel der tilpasningen til en dominerende vannkraftprodusent
ble studert. Ved hjelp av en stilisert og enkel toperiode-modell blir det i artikkelen vist at en
stor vannkraftprodusent uten spill av vann, kan utnytte den begrensede nettkapasiteten til å
redusere det kraftkvantum som tilføres norske konsumenter. Den tilbakeholdte produksjonen
”dumpes” i stedet i utlandet i perioder uten flaskehalser. Den regionale kraftmodellen vil egne
seg godt for ytterligere studier av hypoteser knyttet til regional markedsmakt i kraftmarkedet.
I en annen artikkel i Økonomisk Forum fra prosjektet ”Klimaavtaler og teknologisk utvikling”
(prosjektleder Snorre Kverndokk ved Frischsenteret) vurderer forfatterne (Kverndokk og
Rosendahl) om det er fornuftig politikk å gi betydelig støtte fra myndighetene til CO2-frie
gasskraftverk. Forfatterne ser spesielt på hvordan subsidier til CO2-frie gasskraftverk kan
påvirke produksjonen av andre CO2-frie energikilder. De peker på momenter som har vært
lite framme i debatten og konkluderer med at det må svært gode argumenter til for å gi
subsidier til CO2-frie gasskraftverk i den målestokk regjeringen la opp til vinteren 2001-2002.
Subsidiering av eksisterende teknologier kan bremse utviklingen av nye teknologier fordi
132
positive eksternaliteter ved bruk av disse (f. eks. læringseffekter) ikke blir verdsatt på samme
måte som for de eksisterende. Det å subsidiere en eksisterende teknologi blir å plukke ut en
vinner for de nærmeste årene. Man bør også merke seg at subsidiering av CO2-frie
gasskraftverk ikke uten videre medfører lavere CO2-avgifter for å nå et bestemt utslippsmål:
Tvert i mot viste analysen at resultatet kan bli høyere avgiftsnivå. Tilrettelegging for utstrakt
bruk av CO2-avgifter (eller auksjonering av CO2-kvoter) bør i stedet prioriteres, både
nasjonalt og i Europa.
handlingsplan
Det er igangsatt aktiviteter på alle tre tematiske hovedområder. Temaet "Teknologiske valg,
energiplanlegging og infrastruktur" utgjør 21 % av bevilgningene som SAMSTEMT foretok i
første runde i 2001. Aspektet er ganske godt representert, men programstyret var av den
oppfatning at det var rom for mer forskning på dette feltet bl. a. med samarbeid mellom
teknologiske og samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer. Det ble holdt tilbake ca. 15 % av
budsjetterte prosjektmidler for perioden 2001-2003. Disse er nyttet i felles utlysing med
programmet Energi, miljø, bygg og anlegg (EMBa) i Området for industri og energi (jf.
omtale på side 2) i 2002. Programstyret vil også se om det ligger tematiske utfordringer i
skjæringsfeltet mellom SAMSTEMT og RAMBU. Samme vurdering vil bli gjort vis-à-vis
programmene PETROPOL. Programstyreleder og programkoordinator deltok på
programstyremøte i RAMBU i januar 2002. Det ble der avtalt å vurdere ulike samarbeidsmåter, bl.a. å avholde et felles seminar. Norges forskningsråd har i forslag til store satsinger
for 2004 fremmet forslag om to store programmer som er av relevans for SAMSTEMT. Det
ene er ”Fremtidens rene energisystem – FremRen”, det andre er ”NORKLIMA: Klimaendringer og konsekvenser for Norge”. Det må sikres en god koordinering mellom virksomheten i disse programmene og SAMSTEMT.
Programmets første utlysing av midler i 2000/2001 var delt inn i en runde med skisser og en
påfølgende runde med søknader fra inviterte miljøer. Det kom inn skisser med antydet samlet
beløp på 130 mill. kr. Gjennom søknadsrunden ble det bevilget 28,1 mill. kr i prosjektstøtte til
11 miljøer for årene 2001-2005 (25,9 mill. kr. for årene 2001-2003). Programmets budsjett for
2001 var på 73 % av budsjettforslaget for dette året. Programstyret mener at det er behov for å
komme opp på det finansieringsnivået som budsjettforslaget angir for å kunne møte de
forskningsutfordringene man står overfor på feltet og for å kunne leve opp til programmets
ambisjoner.
Programstyret har oppfordret til tverrinstitusjonelt og tverrfaglig samarbeid. Prosjektsamarbeid mellom ulike institusjoner er framtredende. Det dreier seg både om samarbeid
mellom institusjoner som har bevilgning fra SAMSTEMT så vel som samarbeid mellom disse
og andre miljøer. Når det gjelder samarbeid innad i programmet er det tre relativt omfattende
samarbeidslinjer: Mellom Statistisk sentralbyrå og Frischsenteret, mellom Samfunns- og
næringlivsforskning og CICERO Senter for klimaforskning, og endelig mellom Fridtjof
Nansens institutt, Institutt for offentlig rett, UiO og CICERO. Sistnevnte nettverk involverer
statsvitere, jurister og økonomer. Deltakelse fra det juridiske miljø er nytt i SAMSTEMT i
forhold til foregående program, SAMRAM.
133
Gjennom tildelingen av forskningsmidler til 11 miljøer har man lagt grunnlag for vedlikehold
og videreutvikling av kompetanse frambrakt gjennom de foregående programmer med
sammenhengende virksomhet tilbake til 1989. Gjennom den prosjektporteføljen som nå
foreligger er det oppnådd kontinuitet i forskningsaktiviteter ved miljøene samtidig som nye
problemstillinger er fanget opp. Programmets aktiviteter frambringer resultater av nytte for
brukerne (primærbrukerne er sentralforvaltningen). Programmets aktiviteter innebærer
samtidig en opprettholdelse av en kunnskapsbase som brukerne kan støtte seg på.
Dette vil bli drøftet i programstyret i februar 2003 i forbindelse med at innretningen på den
kommende utlysing skal bestemmes. I lys av kraftsituasjonen og de høye kraftprisene vinteren
2002/2003 avtegner det seg foreløpig følgende udekkede forskningsbehov:
• Energisystemets sårbarhet overfor endringer i energitilgang og politiske rammevilkår i
et integrert marked,
• Forholdet mellom nett og marked med hensyn til investeringsbeslutninger for optimal
kapasitetsutbygging i et integrert markeds- og nettsystem,
• Innpassing av desentrale løsninger for ny fornybar energi i et markedsbasert system.
Programmet har som målsetning om ti doktorgrader for hver av de to fasene (2001-2005 og
2006-2010). Ferdig utdannede doktorer må gis anledning til fortsatt å kunne satse på feltet.
Således vil postdoktorstipender være et virkemiddel som programmet bruker. I forhold til
programplanenes målsetning gjenstår det å sette i gang fire doktorgradsstudier i perioden
2002-2005. Dette er kun mulig dersom programmets budsjettramme øker i forhold til nivået i
2001.
Måltall dr.stip.
Kvinner
Menn
Total
2011
Ansatte dr. stip.
2
4
6
doc.
1
1
I ett av tre prosjekter som er under oppstart etter fellesutlysingen SAMSTEMT/EMBa ligger
det inne to doktorgradsstipender.
I SAMSTEMTs programplan heter det:
"Skjæringsfeltet mellom energi og miljø inneholder også problemstillinger som krever en
videre tverrfaglig tilnærming, utover samfunnsvitenskapene og tradisjonelt tilgrensende fag.
Teknologiske og naturvitenskapelige fag bør trekkes inn når problemstillingene tilsier det, og
vil typisk kunne inngå i prosjekter med en samfinansiering fra andre programmer. Et fruktbart
samarbeid krever at forskjellige fagmiljøer selv identifiserer behovet og utvikler relasjoner
seg imellom."
11
Gjelder 10 stipendiater for fase 1 (2001-2005) og 10 stipendiater for fase 2 (2006-2010).
134
Flere av SAMSTEMTs prosjekter innebærer flerog tverrfaglig samarbeid. Programstyret vil
også ved kommende utlysing i 2003 oppfordre miljøene til flerog tverrfaglig samarbeid der
dette er relevant. Initiativet til slikt samarbeid må etter programstyrets mening komme fra
miljøene selv. Programstyret har en viktig oppgave i å skape møteplasser for miljøer med ulik
faglig innretning.
SAMSTEMTs utlysing sammen med EMBa var i sin natur tverrfaglig. Det var noe skuffende
at det ikke kom inn prosjektforslag som innbar flere nye koplinger av teknologiske og
samfunnsvitenskapelige perspektiver og miljøer. Programstyret vil se nærmere på dette
forhold i forbindelse med at programmets andre hovedutlysing forberedes.
Programstyret vil kunne vurdere om noen av de igangværende prosjektene kan videreføres i
en tverrfaglig kontekst. Ved kommende utlysinger under programmet kan det vurderes å
oppfordre til doktorgrader med tverrfaglig innretning. Det vil være naturlig for programstyret
å evaluere igangværende prosjekter også mht. hva som er oppnådd av tverrfaglighet før neste
hovedutlysing finner sted.
departementene
Bevilgningen til SAMSTEMT må heves til planlagt nivå for å kunne realisere mål og
intensjoner på et område av helt sentral betydning for norsk økonomi og næringsliv,
• Betydningen av å etablere møteplasser og nettverk har vist seg vellykket og bør
vektlegges mer,
• Den langsiktige satsingen på samfunnsvitenskapelig forskning i skjæringspunktet
mellom energi og miljø begynner nå å bære frukter i form av gjennomgående bedre
kvalitet på forskningen, noe som bl. a. kommer til uttrykk i mer publisering i
anerkjente internasjonale tidsskrifter,
• Formidlingen av forskningen og kontakten med departementene og det politiske miljø
kan med fordel forbedres. Potensialet for å utnytte forskningsresultatene som grunnlag
for politikkutforming er ikke godt nok utnyttet. Kontakten med bransjen kan også med
fordel forbedres.
Fire av tjue prosjektledere er kvinner. To av syv stipendiater er kvinner. I årsrapporten for
2001 opplyste programstyret at det er ikke satt i gang særskilte tiltak mtp. å ivareta kjønns- og
likestillingsperspektivet. Områdestyret kommenterte dette på følgende måte: ”Det konstateres
at det ikke er satt i verk særlige tiltak for å ivareta kjønns- og likestillingsperspektivet. Dette
er for svakt. Programmet må vurdere hvordan de kan fremme likestilling innen programmet,
særlig siden kvinnen er meget svakt representert blant både prosjektledere og blant
stipendiatene.” Programstyret vil legge vekt på de momentene som framkommer i brevet fra
MU datert 25.09.02 ved neste utlysing av midler våren 2003.
Tre av prosjektene i porteføljen er relevante i denne sammenhengen. Det gjelder prosjektene
”Lokal klimaog energiplanlegging” (Vestlandsforskning), prosjektet ”Regional kraftmarkedsmodell” (Statistisk sentralbyrå) som begge er nærmere omtalt under punkt 3, samt
prosjektet “Climate Change Vulnerability in Norway: Socio-economic Perspectives on
Policies and Impacts” (CICERO Senter for kllimaforskning).
135
Utlysing og søknadsbehandling
• Avklare innretning på utlysing av forskningsmidler for årene 2004 og 2005.
• Behandle søknader
Oppfølging av igangværende prosjekter
• Behandle framdriftsrapporter (medio oktober)
• Muntlige presentasjoner av prosjektledere for noen av prosjektene i forbindelse med
behandling av framdriftsrapportene
• Arrangere en samling for doktorgradsstipendiater under SAMSTEMT (foreslått lagt i
tilknytning til SAMSTEMT-seminar høsten 2003)
Koordinering
• Vurdere samarbeidsmuligheter med RAMBU
• Vurdere samarbeidsmuligheter med PETROPOL
• Møte med KlimaProg
• Frambringe oversikt over relevante SIPer og SUPer og prosjekter i skjæringsfeltet
energi og miljø finansiert av forskningsfondsmidler
• Vurdere kopling mellom SAMSTEMT-prosjekter og EU-forskning
Formidling og informasjon
• Planlegge det andre SAMSTEMT-seminaret. Oppnevnt en seminarkomite på møtet
den 10.12.02. Temaet for seminaret er ”Internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk”
Seminaret finner sted 27. mai 2003 i Asker.
• Gjennomføre SAMSTEMT-seminar høsten 2003. Temaet her vil være knyttet til
programmets ene hovedtema ”Teknologiske valg, energiplanlegging og infrastruktur”
• Vurdere formidlingskanal for klimarelevant forskning fra SAMSTEMT
• Vurdere formidling fra prosjektene i forbindelse med behandling av framdriftsrapporter.
Vedlegg:
3. Publikasjonsliste fra programmet per 31.12.02
136
Vedlegg 1: Programstyret for SAMSTEMT i 2002
•Professor Einar Hope (leder), Norges Handelshøyskole
•Førsteamanuensis Margrethe Aune, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
•Forsker Annegrete Bruvoll, Statistisk sentralbyrå
•Underdirektør Jon Dahl Engebretsen, Olje- og energidepartementet
•Seniorrådgiver Monica Havskjold12, Norges vassdrags-og energidirektorat
•Fagsjef Ada Solberg, E-CO Vannkraft AS
•Lektor Jørgen Birk Mortensen, Økonomisk institutt, Københavns Universitet
•Professor Per Kristen Mydske (nestleder), Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo
•Rådgiver Aarne Røvik, Finansdepartementet
•Rådgiver Tom Wiersdalen Karlsen13, Miljøverndepartementet
12
13
Forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, var medlem av programstyret til medio 2002.
Rådgiver Inger Johanne Wiese, MD, var medlem av programstyret til juni 2002.
137
Vedlegg 2: SAMSTEMTs prosjektportefølje i 2002
Aktivitet
e
nr.
Prosjektleder
Ansvarlig inst
CICERO Sente
SAMSTEMT Administr
asjon
SAMSTEMT Administr
asjon
SAMSTEMT Administr
asjon
SAMSTEMT Administr
asjon
SAMSTEMT Avsetning
144780 Programkoordinator - SAMSTEMT
SAMSTEMT Prosjektst
øtte
SAMSTEMT Prosjektst
øtte
SAMSTEMT Prosjektst
øtte
SAMSTEMT Prosjektst
øtte
SAMSTEMT Prosjektst
øtte
SAMSTEMT Prosjektst
øtte
SAMSTEMT Prosjektst
øtte
SAMSTEMT Prosjektst
øtte
SAMSTEMT Prosjektst
øtte
SAMSTEMT Prosjektst
øtte
SAMSTEMT Prosjektst
øtte
SAMSTEMT Prosjektst
øtte
145716 Soft eller hard håndheving av Kyotoprotokollen
Hagen, Kjell Arne
Assisterende direktør
Bjørseth, Knut
Spesialrådgiver
Bjørseth, Knut
Spesialrådgiver
Bjørseth, Knut
Spesialrådgiver
Bjørseth, Knut
Spesialrådgiver
145720 Energihandel og klimatiltak i Nord-Europa
Fidje, Audun
Institutt for Ene
145724 Regional kraftmarkedsmodell
Johnsen, Tor Arnt
Statistisk sentra
145725 Husholdningenes energietterspørsel - adferdsanalyser basert på
mikrodata
145727 Design av marknader for omsetjelege utsleppsrettar
Nesbakken, Runa
Statistisk sentra
Hoel, Michael Professor
Statistisk sentra
Bruvoll, Annegrete
Forskar 2
Stokke, Olav Schram
Forskningsleder
Kverndokk, Snorre
Seniorforsker
Golombek, Rolf
Prosjektleder
Jørnsten, Kurt Professor
Statistisk sentra
144783 Programstyrets drift - SAMSTEMT
145190 Formidling/seminar - SAMSTEMT
146278 SAMSTEMT - ref. av adm.kostnader
144782 SAMSTEMT - avsetning
145729 Vekst, miljø og teknologisk framgang
145730 Implementerings-fremmende mekanismer i klimaregiment:
Betingelser for effektivitet
145731 Klimaavtaler og teknologisk utvikling
145732 Klimapolitikk og markedsintegrasjon
145733 Robuste energimarkeder: Institusjoner, markedsarkitektur og
markedsstruktur
145734 Virkemidler i klimapolitikken: Utforming, samspill og virkning
145737 Synlige hender? Om forholdet mellom politiske virkemidler og
teknologiutvikling innenfor energi og miljø
Miljø og utviklin
Miljø og utviklin
Miljø og utviklin
Miljø og utviklin
Offentlig rett, In
Fridtjof Nansen
Frischsenteret
forskning
Frischsenteret
forskning
Samfunns- og N
Amundsen, Eirik Schrøder Samfunns- og N
Professor
Tverrfaglige ku
Institutt for
Professor
SAMSTEMT Prosjektst
øtte
145744 Miljøkostnader av vindkraft i Norge
Navrud, Ståle
Førsteamanuensis
Norges landbru
SAMSTEMT Prosjektst
øtte
SAMSTEMT Prosjektst
øtte
SAMSTEMT Stipend
150444 Grønne konsumenter og grønne produsenter
Utvikling og mil
150445 Grønne konsumenter og grønne produsenter
Brekke, Kjell Arne
Prosjektleder
Nyborg, Karine
145714 Håndheving, verifikasjon og design av klimaavtaler
Hovi, Jon Professor
145715 Climate Change Vulnerability in Norway: Socio-economic
Perspectives on Policies and Impacts - samfinansiering mend
SAMSTEMT 157243/730
145717 De fleksible mekanismene i Kyotoprotokollen - samspillet mellom
internasjonale og nasjonale regler
145719 Lokal klimaog energiplanlegging
O'Brien, Karen Linda
Forsker
SAMSTEMT Stipend
SAMSTEMT Stipend
SAMSTEMT Stipend
SAMSTEMT Stipend
SAMSTEMT Stipend
Bugge, Hans Christian
Professor
Høyer, Karl Georg
Forskningsleder
145736 Complying with Imperfectly Observable Emissions Targets: A Multi- Flåm, Sjur Didrik
Period Bilateral Approach
Professor
145738 Lavenergibygninger - fra visjon til realitet?
Professor
Totalt SAMSTEMT
138
Frischsenteret
forskning
CICERO Sente
CICERO Sente
Juridisk fakulte
Vestlandsforski
Samfunns- og N
Tverrfaglige ku
Institutt for
Vedlegg 3:
Publiseringsliste, SAMSTEMT (2001 og 2002 (til 31.12.02))
Aall, C., Groven, K. (2003): "Multi-level governance, the case of local climate policy
planning in Norway". Paper presented to Workshop II of the EU Thematic Network project
'Regional Sustainable Development Strategies for Effective Multi-Level Governance'
(REGIONET). Lillehammer, Norway, 29-31 January 2003.
Aall, Carlo (eds.) (2003): Local Climate Policy Research in Norway, Sweden and the
Netherlands. Report from a seminar in Sogndal 21.-22. October 2002. VF-note 2/03. Sogndal:
Vestlandsforsking.
Alm, Leif Kristian, Betydningen av vannbåren varme for reduksjon av klimagassutslipp og
effekttopper i kraftsystemet, IFE/KR/E-2001/004, IFE 2001
Amundsen, Eirik Schrøder og Gjermund Nese, Provision of renewable energy using green
certificates: market power and limit prices, SNF-rapport 18/2002.
Amundsen, Eirik Schrøder, Green electricity (in russian) in Electricity Economics Policies
(ed. E. Hope, L. Melamed and M. Lychagin), Novosibirsk Publishing House of the Sibiran
branch of he Russian sciences, 384-391, 2001.
Amundsen, Eirik Schrøder, og Jørgen Birk Mortensen, The Danish green certificate system:
some simple analysis results, Energy Economics, no. 5, 23, 2001, 489-509
Andresen, Steinar and Lars H. Gulbrandsen, The Role of Green NGOs in Promoting Climate
Compliance, FNI Reports 4, 2003. Lysaker: The Fridtjof Nansen Institute.
Aune, F., Golombek, R., Kittelsen, S. A. C. og K.E. Rosendahl: “Liberalising the Energy
Markets of Western Europe – A Computable Equilibrium Model Aproach”. Memorandum fra
Sosialøkonomisk institutt, Universitetet i Oslo, 14/01.
Aune, F., Golombek, R., Kittelsen, S. A. C., Rosendahl, K.E. og O. Wolfgang: “LIBEMOD –
LIBEralisation Model for the European Energy Markets: A Technical Description.” Working
paper fra Frischsenteret 1/2001.
Aune, Margrethe, Users Versus Utilities – the Domestication of an Energy Controlling
Technology, in eds. A. Jamison and H. Rohracher, Technology Studies & Sustainable
Development, Profil Verlag, München.
Bjørndal, Mette og Kurt Jørnsten, Revenue Cap Regulation in a Deregulated Electricity
Market: Effects on a Grid Company, SNF-arbeidsnotat 47/2002.
Bye, B., S. Kverndokk og K. R. Rosendahl (2002): Mitigation costs, distributional effects and
ancillary benefits of carbon policies in the Nordic countries, the UK and Ireland: A survey of
model results, paper under revision for Mitigation and Adaptation Strategies for Global
Change.
Christiansen, A. and J. Buen (2001), "Environmental Innovation in the Energy Sector: The
Case of Photovoltaic and Wave Energy Development in Norway", Proceedings from 9th
139
International Conference on Solar Energy in High Latitudes, "NorthSun2001 - Technology
Meets Market in the Solar Age", Leiden, the Netherlands, 6-8 May, pp. 379-392.
Christiansen, A.C. 2002. Promoting environmental innovation in the energy sector: An
analytical framework for dynamic efficiency assessments. Energy &Environment 13(6): 813832.
Christiansen, A.C. and J. Buen. 2002. Managing environmental innovation in the energy
sector: the case of photovoltaic and wave power development in Norway. International
Journal of Innovation Management 6(3): 233-256.
Christiansen, A.C. and Wettestad, J. 2003. The EU as a frontrunner on GHG emissions
trading: How did it happen and will the EU succeed? Climate Policy 3(1): 3-18.
Christiansen, A.C. Convergence or divergence? Status and prospects for US climate strategy.
FNI Report 6/2003. Lysaker: The Fridtjof Nansen Institute.
Groven, Kyrre og Carlo Aall, Lokal klimaog energiplanlegging. Kommuner som aktør i
klimapolitikken? Vestlandsforskning, VF-Notat 12/02.
Hagem, C., S.Kallbekken, O. Mæstad and H.Westskog 2003. "Tough justice for small
nations. How Strategic behavior can influence the enforcement of the Kyoto Protocol,
CICERO Working Paper 2003:1.
Harang, M., LNG i det europeiske gassmarkedet – En empirisk analyse av
kostnadsutviklingen for LNG-anlegg. Hovedoppgave i samfunnsøkonomi, Universitetet i
Oslo, 2002.
Haug, Trond Espen, Datagrunnlag for en regional nordisk kraftmodell. Produksjonsanlegg,
overføringsnett og forbruk, Notater 2002, Statistisk sentralbyrå.
Haug, Trond Espen, Eierkonsentrasjon og markedsmakt i det norske kraftmarkedet,
Hovedoppgave, NLH, 2002.
Helland, Leif, 2002. "Group size effects in two repeated game models of a global climate
agreement." CICERO Working Paper 2002:05.
Hoel, M. Allocating greenhouse gas emissions among countries with mobile populations. In
J.A. List and A. de Zeeuw (eds.): Recent Advances in Environmental Economics. Edward
Elgar 2002.
Hoel, M. og L. Karp. "Taxes versus quotas for a stock pollutant", CESifo Working Paper Series No.
488, May 2001.
Hoel, M. og L. Karp. “Taxes and quotas for a stock pollutant under multiplicative
uncertainty”, Journal of Public Economics 82, pp. 91-114 (2001).
Hoel, M. og P. Shapiro. “Interregional interactions and population mobility”, Department of
Economics, UCSB, Working Paper No. 5-2002.
Hoel, M.: “Domestic inefficiencies caused by transboundary pollution problems when there is
no international coordination of environmental policies”. Memorandum fra Økonomisk
institutt, Universitetet i Oslo, 17/2001.
Hoel, M.: “International trade and the environment: How to handle carbon leakage”, in
Frontiers of Environmental Economics, Folmer, Gabel, Gerkin and Rose, eds, Edward Elgar
2001.
140
Hoel, Michael, Pro and contra: should taxes be reduced to offset a higher oil price? München
2000, CESifo nr. 4.
Hovden, Eivind og Gard Lindseth (2002): Discourses in Norwegian Climate Policy: National
Action or Thinking Globally? Report 10/02. Oslo: ProSus.
Hovi, J. 2001. "Decentralized Enforcement, Sequential Bargaining and the Clean
Development Mechanism", Nordic Journal of Political Economy 27 (2):135-152.
Johnsen, Tor Arnt, Økende knapphet i kraftmarkedet: Vil prisoppgangen påvirke forbruket?,
Økonomiske analyser 6/2001, Statistisk sentralbyrå.
Kolshus, Hans H., Carbon sequestration in sinks: An overview of potential and costs,
Working Paper 2001-11, CICERO Senter for klimaforskning
Kverndokk, S., K. E. Rosendahl og T. Rutherford, «Climate policies and induced
technological change: Which to choose, the carrot or the stick?», kommer i Environmental
and Resource Economics, 2003.
Kverndokk, Snorre og Knut Einar Rosendahl, Subsidiering av gasskraft – fornuftig politikk?
Økonomisk forum nr. 2/2002, 31-36, ISSN 15026108.
Kverndokk, Snorre og Lorents Lorentsen, Hva koster det verden å kutte utslippene? Cicerone
2/2001, 16-18. ISSN 0804-0508.
Kverndokk, Snorre og Lorents Lorentsen: Ny hovedrapport fra FNs klimapanel: mer enn
naturvitenskap, Økonomisk forum, nr. 3, 2001, 6-11. ISSN: 1502-6108.
Lindseth, Gard, Norwegian Climate Policy 1989-2002, in Realizing Rio in Norway.
Evaluative Studies of Sustainable Development, 143-169, ProSus, Universitetet i Oslo, 2002,
ISBN 8274 801164
Mæstad, Ottar, Allocation of tradable emission permits in a global economy, SNF Working
Paper 48, 2002.
Malvik, Henrik og Hege Westskog: The Kyoto mechanisms and the quest for compliance:
Unresolved issues and potential pitfalls, CICERO Working Paper 3/2001.
Øines, Torgeir, Sofia-protokollen om NOx-utslipp: En økonomisk evaluering, SNF Working
Paper 77, 2000. (Forprosjekt til SAMSTEMT)
Sagen, E., Mot et liberalisert europeisk gassmarked. Økonomiske analyser 2001/6, 39-51,
Statistisk sentralbyrå.
Skjærseth, Jon Birger, Major Oil Companies in Climate Policy: Strategies and Compliance,
FNI Reports 3, 2003. Lysaker: The Fridtjof Nansen Institute.
Søberg, Morten, A laboratory stress-test of bid double and offer auctions. Memorandum
5/2002, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.
Søberg, Morten, Voting rules and endogenous trading institutions: An experimental study.
Memorandum 17/2002, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo.
Stokke, Olav Schram, Trade Measures, WTO, and Climate Compliance: The Interplay of
International Regimes, FNI Reports 5, 2003. Lysaker: The Fridtjof Nansen Institute.
Teigland, Jon og Carlo Aall, Lokal klimaog energiplanlegging. Noen nyere nordeuropeiske
og nordamerikanske erfaringer, Vestlandsforskning, VF-Notat 2/02.
141
Von der Fehr, N-.H.M, og Tor Arnt Johnsen, Markedskraft i kraftforsyningen, Økonomisk
forum nr. 4, 2001, 20-28, ISBN 15026108.
Wettestad, Jørgen, Enhancing Climate Compliance: What are the Lessons to Learn from
Environmental Regimes and the EU? FNI Reports 2, 2003. Lysaker: The Fridtjof Nansen
Institute.
142
Sørøst-Europa programmet
(Samarbeidsprogrammet med Vest-Balkan)
1. Programmets mål
Samarbeidsprogrammet for Sørøst Europa (Vest-Balkan) er etablert i samarbeid med
Utenriksdepartementet, Universitets og høgskolerådet og Forskningsrådet. Programmet
reguleres av en egen samarbeidsavtale mellom disse tre partene. Forskningsrådet har ansvar
for Forskningsprosjektene i programmet.
Gjennom samarbeid innen forskning og høyere utdanning med landene i Sørøst Europa (VestBalkan) å bidra til en restrukturering av disse samfunnene med det mål å sikre demokratisk
og økonomisk bærekraftig utvikling, fremme et flere-etnisk samfunn og en oppfølging og
gjennomføring av den pågående fredserklæringen. Programmet er basert på anbefalingene i
Stortingsmelding 13 (1999-2000) Hovedtrekk i fremtidig norsk bistand til landene i SørøstEuropa.
Hovedmål / delmål
Programmet skal initiere, utvikle og finansiere samarbeid innenfor høyere utdanning og
forskning mellom universiteter, vitenskapelige høgskoler og forskningsinstitusjoner i Sørøst
Europa (Vest-Balkan) og tilsvarende institusjoner i Norge.
Programmet er etablert for perioden 2000-2004. Programmet har et årlig budsjett på 15 mill.
norske kroner. Midlene fordeles på prosjekter innen forskning og høyere utdanning. For hele
perioden er det til nå bevilget 48,5 mill. NOK. For 2002 ble det bevilget 14,7 mill NOK. Av
disse er ca 6,8 mill. NOK er bevilget til Forskningsprosjekter Programstyret har satt av årlig
1,5 mill NOK til et stipendprogram som forvaltes av Internasjonal Stipendseksjon i
Forskningsrådet.
Faglige og geografiske prioriteringer
Programmet vil støtte prosjekter der norske institusjoner samarbeid med forsknings- og
utdanningsinstitusjoner Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Macedonia, Albania, Kroatia og
Serbia. Det er ønskelig at institusjoner fra flere land er med i samme prosjekt.
De faglige prioriteringene er valgt for å følge opp det overordna mål om å bidra til en
demokratisk politisk prosess, styrke politiske og økonomisk samarbeid i regionen og bidra til
et fler-etnisk samfunn. Således er følgende tematiske områder prioritert
•
Økonomi, herunder bedriftsøkonomi
•
Jus og menneskerettigheter
•
Samfunnsfag og humaniora
143
Prosjekter innen tematiske områder som indirekte kan knyttes til demokratiske og økonomisk
bærekraftig utvikling kan inkluderes. Prioritert er også områder som jordbruk, fiskeri,
marinbiologi samt fagfelt der norske fagmiljø kan bidra til en vitenskapelig utvikling i de
deltakende landene.
Programmets første prosjekter var forprosjekter som hadde finansiering i 2001. Noen av disse
fikk flerårig støtte og ble startet opp tidlig våren 2002. Programstyret hadde planer om å
besøke noen av disse aktivitetene i løpet av 2002 men dette ble utsatt til de var kommet bedre
i gang og hadde flere resultater å rapportere.
Programmet har ikke et doktorgradsprogram. Det gis rundsum bevilgninger til den norske
institusjonen som sørger for at samarbeidspartnerne i Sørøst-Europa får det de skal ha i
henhold til det som er satt opp i prosjektets budsjett. Dersom noen tar en doktorgrad i
tilknytning til prosjektet er dette positivt men det er ikke gitt direkte midler til dette fra
programmet.
Ikke relevant for programmet. Men ett av prosjektene har, koordinert med
forskningsprosjektet et ”training programme” studenter på høyere nivå og unge forskere fra
Vest-Balkan. Disse studentene kommer til Norge i kortere perioder, og dessuten arrangeres
det workshops i partner landene.
< 100.000
100.000 – 299.999
300.000 - 499.999
> 499.999
2000
2001
1
2002
8
Totalt 18 prosjekter finansieres under programmet. Åtte av disse er forskningsprosjekter. Det
største prosjektet har en total bevilgning på 6,137 mill NOK, det minste prosjektet har en total
bevilgning på 1,5 mill NOK. Med unntak av ett prosjekt som er etablert for perioden 20012004 er prosjektene etablert for perioden 2002-2004.
Programmet finansierer kun internasjonale prosjekter. Alle prosjektene må ha en partner fra
ett eller flere av landene i Sørøst-Europa (Vest-Balkan).
Prosjektene ble startet opp tidlig 2002. Det rapporteres ikke om noen publikasjoner ennå.
Flere av prosjektene har allerede arrangert workshops, seminarer og det er gitt presentasjoner
på seminarer om prosjektet.
144
Programmet er ett av tre Øst-Europa programmer. Programmene ledes av et felles
programstyre. Det er satt av ca 0,7 mill NOK årlig til administrering av disse tre
programmene.
Prosjektene virker som de er kommet godt i gang. Det er imidlertid for tidlig å rapportere
under dette punktet.
handlingsplan
På bakgrunn av de foreliggende framdriftsrapporter fra prosjektene kan det se ut som
prosjektene arbeider etter planene. Noen spesielle problemer som knytter seg til å samarbeide
i denne regionen kan virke forsinkende, men det er ikke rapportert om store problemer til nå.
Prosjektene skal bidra til et samarbeid mellom norske institusjoner og institusjoner i VestBalkan. Dette arbeidet er i gang. Samtidig skal prosjektene også bidra til at
forskningsinstitusjoner i Vest-Balkan samarbeider med hverandre. Det kan se ut som også
dette fungerer. Flere av workshopene som er arrangert deltar forskere fra flere land i regionen.
Dette er et viktig mål med programmet.
Flere av resultatene som forventes fra disse prosjektene vil absolutt ha stor nytte for
forvaltningen, spesielt i det politiske arbeidet med denne regionen.
Det er mange udekka forskningsbehov i denne regionen. To av prosjektene kan nevnes
spesielt i denne sammenheng: ”Implementation of legal measures for protection of regonal
marine environment: The role of maritime jurisdiction”, et samarbeid med Kroatia, og Society
in Transition: The Role of Women and Gender Relations in Montenegro” som er et samarbeid
mellom Universitietet i Oslo og Montenegro.
Programmet finansierer ikke dr.grads stipendiater eller post doc. Likevel kan disse integreres i
prosjektet på ulikt vis.
145
Prosjektene favner om flere fagområder: miljø, humaniora, samfunnsfag, jus og i noen av
prosjektene er flere fagområder som er involvert.
departementene
Det særskilte med dette programmet er at et mål i seg selv er å få til et samarbeid mellom
norske institusjoner og institusjoner i Vest-Balkan. Vi ser at norske forskningsmiljøer har stor
interesse for å samarbeide med Kroatia, men også Bosnia-Hercegovina. Kroatiske forskere er
involvert i fem av de åtte prosjektene. Fra departementet sin side er det ønskelig at Serbia,
Makedonia og Albania bør sterkere inn. I en ekstra bevilgning fra Utenriksdepartementet som
utlyses med søknadsfrist 1.april for oppstart høsten 2003 er disse landene prioritert for
samarbeid.
Programstyret har ikke hatt noe spesielt fokus på fordeling mellom kjønnene når
forskningsprosjektene ble tildelt, blant annet fordi det ikke er snakk om tildeling av
stipendmidler. I stipendprogrammet som forvaltes av IS rapporteres det om en noenlunde jevn
fordeling mellom kjønnene.
Programmet finansierer imidlertid et eget gender program i samarbeid mellom Universitetet i
Oslo og Montenegro. Se kommentarer ovenfor.
Hovedfokus på dette programmet er samarbeid mellom norske institusjoner og institusjoner i
Vest-Balkan. Tre av de norske universiteter (ikke Bergen) er involvert i forskningsprosjektene
(UiO:2, UiTø:2, NTNU 1) dessuten er instituttsektoren inne i tre prosjekter.
Samtlige pågående forskningsprosjekter er planlagt å gå ut 2004. Da er også programperioden
slutt.
Programmet har fått 6 mill NOK ekstra fra Utenriksdepartementet som nå utlyses sammen
med restmidler fra programmet (totalt 12 mill NOK). Søknadsfrist er 1. april. Prosjektene
starter opp høsten 2003 og skal gå i to år. Prioritet gis til prosjekter som involverer
institusjoner i Serbia, Makedonia og Albania.
Programstyret planlegger en studietur til Vest-Balkan i løpet av 2003. Da skal de partnerne i
de pågående prosjektene besøkes. Det vil bli skrevet rapport fra reisen.
Vedlegg:
Programstyrets sammensetning
Prosjektportefølje (som også inkluderer utdanningsprosjektene som forvaltes av SIU, men
som er en del av totalbudsjettet på 15 mill NOK årlig).
146
Samarbeidsprogrammet med Russland
1. Programmets mål
Hovedmål / delmål
Programmets overordna mål er å etablere samarbeid med russiske institusjoner for å bidra til
restrukturering av det russiske samfunnet for å fremme demokratisk og økonomisk
bærekraftig utvikling. Dette skal skje gjennom finansiering av samarbeid innen høyere
utdanning og forskning mellom universiteter, andre høyere utdannings- og
forskningsinstitusjoner og i Russland og tilsvarende institusjoner i Norge. Samarbeidet er
åpent også for privat næringsliv og organisasjoner.
Programmet er etablert for perioden 2002-2006. Det er satt av 11 mill. NOK årlig til
programmet.
Programmet prioriterer samarbeid med Nord-Vest Russland inklusive St.Petersburg, men
institusjoner i Moskva kan også delta i prosjektene. Det er imidlertid et spesielt fokus på
samarbeid i Barentsregionen. Programmet fokuserer på prosjektsamarbeid innen følgende
fagområder:
•
miljøvern, miljø og marinteknologi
•
medisin og helse
•
samfunnsvitenskap inkludert økonomi
•
juss og demokratibyggende tiltak
•
humaniora og språk
Programmet har et eget stipendprogram som forvaltes av Internasjonal stipendseksjon i
Forskningsrådet. Det allokeres årlig 1 mill. NOK til dette stipendprogrammet.
Programmet skal gjenspeile likhet mellom norske og russiske partnere i prosjektsamarbeidet.
Dette skal også gjenspeile seg i fordelingen av ressursene.
Programmet ble etablert i 2002, og kontrakten signert våren 2002. Første utlysning av
prosjektmidler hadde søknadsfrist 15. juni 2002. Det ble invitert til å sende inn søknader om
forskningssamarbeid og samarbeid innen høyere utdanning. Totalt kom det inn 51 søknader.
De fleste (43) var søknader om forskningssamarbeid, og svært mange gjaldt miljørelatert
samarbeid. Forskningssøknadene forvaltes av Forskningsrådet. Det ble totalt søkt om NOK
116 790 700 til forskningssamarbeid.
Svært mange søknader hadde svært god faglig kvalitet. Mange gode søknader måtte avslås
fordi det ikke var nok midler tilgjengelig. Programstyret behandlet søknader i sitt møte i
desember 2002. Det ble vedtatt å støtte 8 prosjekter. Støttebeløpet er totalt på NOK 19 170
147
000. Fem av prosjektene gjelder miljørelatert samarbeid, en gjelder medisin, en er innenfor
jus og en er knyttet til samfunnsfaglige problemstillinger.
Ikke relevant for programmet. Programmet gir rundsum bevilgning og gir ikke direkte
stipendmidler. Stipendprogrammet gir kort tids stipend for russiske forskere som ønsker å
oppholde seg i Norge noen måneder.
Ingen prosjekter ble startet opp i 2002. Men alle de åtte prosjektene som ble støttet var over 1
mill NOK. Disse startes først opp januar 2003.
Programmet finansierer kun internasjonale prosjekter. Alle prosjektene må ha en partner fra
Russland. Prioritet gis til samarbeidsprosjekter med institusjoner i Nord-Vest Russland
inklusive St.Petersburg, men institusjoner i Moskva kan også delta. Det er et spesielt fokus på
samarbeid i Barentsregionen. Det oppfordres også i avtalen samarbeid med andre
internasjonale organisasjoner.
Det er naturlig at det i tilknytning til programmet er et samarbeid med INTAS. Programmets
koordinator var sommeren 2002 invitert til å presentere programmet på en workshop som
INTAS arrangerte for medlemmer (EU + land som er assosierte med rammeprogrammet for
forskning) og partnere (NIS landene). Dessuten har både Finland og Nederland har tilsvarende
samarbeidsprogrammer med Russland, og nær kontakt evt samarbeid bør vurderes.
Det foreligger ikke noen publikasjonsliste ennå. Det vil imidlertid bli informert bredt
internasjonalt og nasjonalt om programmet. Det er laget en liten informasjonsbrosjyre som
deles ut der det er relevant, nasjonalt og internasjonalt.
programmene
Helse
Vi erfarte i søknadsprosessen at vi ikke mottok de folkehelserelaterte søknader som
programmet primært er interessert i. Også i forrige programperiode erfarte programmet
vansker med å få forslag til de optimale medisinske prosjekter.
Samfunnsfag
En annen erfaring som er gjort i søknadsprosessen er at kvaliteten på de samfunnsfaglige
prosjektsøknadene ikke bidro til at programmet fikk den ønskelige faglig balanse.
Miljø
148
På miljøsiden var det motsatt, programmet mottok svært mange gode miljørelaterte
prosjektsøknader. Derfor er det startet opp flere miljørelaterte prosjekter enn medisinske og
samfunnsfaglige.
Samarbeidsavtalen om programmet ble signert våren 2002. 2002 var oppstartingsåret, det er
for tidlig å si noe om dette nå.
Dette programmet er en oppfølging av Samarbeidsprogrammet med Sentral og Øst-Europa.
(1997-2001) Dette programmet ble evaluert i 2001 og fikk en svært god evaluering. Det var
spesielt miljøprosjektene som kom særlig godt ut i evalueringen av forrige periode. Dette er
det også skrevet om i budsjettproposisjonen fra Utenriksdepartementet St.prp.1 for budsjett
terminen 2003, og er en viktig begrunnelse for at det er etablert et program for en ny
femårsperiode.
Ikke relevant ennå.
Programmet har et stort potensiale til å møte Utenriksdepartementets kunnskapsbehov om
regionen.
Ikke relevant.
Programmet finansierer ikke dr.grads stipendiater eller post doc. Likevel kan disse integreres i
prosjektet på ulikt vis.
departementene
På bakgrunn av søknadsmengden og kvaliteten på denne burde det ha vært flere midler
tilgjengelig.
Der er kun 1 – en – av prosjektlederne som er kvinne. Programmet har imidlertid ikke
fokusert på prosjektledernes kjønn ved utvelgelse av prosjekter. Kvalitet og relevans, samt en
viss faglig balanse har vært fokusert.
Fem av prosjektene har prosjektledelse i Nord. 2 prosjekter har prosjektledelse i Oslo og ett i
Bergen. Dermed er alle universitetene, med unntak av NTNU, involvert. Ett prosjekt har
prosjektledelse fra Universitetsstudiene på Svalbard. Denne prosjektlederen har også
tilknytning til NTNU. Instituttsektoren i nord er deltar med 3 prosjekter.
149
Vedlegg:
Programmets prosjektportefølje i 2002
150
Samarbeidsprogrammet med kandidatlandene til EU
1. Programmets mål
Forskningsrådet og Universitets og høgskolerådet har inngått en avtale med
Utenriksdepartementet om Samarbeidsprogrammet med kandidatlandene til EU. Samarbeidet
med kandidatlandene skal være basert på prinsippene og målsetningene i Regjeringens
Handlingsplan for samarbeid med kandidatlandene til EU.
Hovedmål / delmål
Formålet med programmet er gjennom samarbeid med Kandidatlandene til EU å bidra til økt
sikkerhet, stabilitet og bærekraftig vekst og utvikling i Europa ved å støtte de baltiske og
sentraleuropeiske landene i deres bestrebelser for å nå full integrasjon i det økonomiske og
politiske samarbeidet i Europa. Avtalen er en oppfølging av Regjeringens Handlingsplan for
økt kontakt og samarbeid mellom Norge og Kandidatlandene til EU.
Avtalens spesifikke formål er å initiere, utvikle og finansiere samarbeid innen høyere
utdanning og forskning mellom universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner i
Kandidatlandene til EU og tilsvarende institusjoner i Norge. Bedrifter, institusjoner og
organisasjoner kan også delta som partnere i samarbeidet.
Programmet er etablert for perioden 2002-2005. Det er totalt satt av 35 mill NOK. 5 mill.
NOK for 2002 og 10 mill. NOK for hvert av de tre neste årene. Totalt skal det etableres 5-10
prosjekter. Disse skal gå over hele programperioden. Det skal etableres minst ett prosjekt i
hvert av de baltiske land.
Programmet finansierer prosjekter innen høyere utdanning og forskning. Det må være et
samarbeid mellom norske institusjoner og tilsvarende institusjoner i samarbeidslandene.
Programmet bygger på prinsippet om likeverd mellom de deltakende institusjoner, og dette
skal gjenspeile seg i fordelingen av ressurser.
Programmet prioriterer fagområder der norske miljøer har stor fagkompetanse og som er
prioritert i det aktuelle kandidatlandet. For øvrig vil de faglige prioriteringene være de samme
som er prioritert i Handlingsplanen for samarbeid med Kandidatlandene til EU.
samfunnsfag
økonomi/bedriftsøkonomi
jus
samfunnsmedisin
miljø/energi
151
Avtalen om programmet ble underskrevet våren 2002. Første søknadsfrist var 15. juni 2002.
Programstyret ba da om skisser knyttet til de tematiske prioriteringer. Da programstyret hadde
plukket ut de skissene de ønsket skulle bli invitert til å sende inn en søknad om prosjektmidler
for 3 år var det klart at ikke alle tematiske prioriteringer var dekket, og dessuten var kun de
baltiske land og Polen involvert i prosjektene. Utenriksdepartementet ønsket en bredere
deltakelse, og det ble invitert til å sende inn skisser hvor det var inngått samarbeid med de
øvrige kandidatland. Totalt endte programstyret opp med ca 20 prosjekter som ble invitert til å
sende inn full søknad, og i møtet i desember 2002 ble totalt 9 prosjekter plukket ut for støtte i
3 år. 6 av disse prosjektene gjaldt forskningssamarbeid.
Det er inngått forskningssamarbeid med institusjoner i Polen, Latvia, Estland, Litauen,
Tsjekkia, Slovenia, Bulgaria, Romania og Ungarn. I noen av prosjektene er det
samarbeidspartnere i flere land. Tematisk er prosjektene innenfor samfunnsfag,
bygningsteknologi og miljø. Det ble ikke startet opp prosjekter innenfor folkehelse.
Prosjektene startes opp i januar 2003.
Det er ikke relevant for dette programmet.
Det er etablert 6 prosjekter innen forskningssamarbeid. Totalt er det bevilget 17,9 mill NOK
til forskningssamarbeid. For 2003 er det satt av 5,83 mill. NOK til forskning. Hvert prosjekt
er på omtrent 3 mill. NOK.
< 100.000
100.000 – 299.999
300.000 - 499.999
2000
2001
2002
> 499.999
Programmet finansierer kun prosjekter som er internasjonale. Den norske søkeren må ha en
partner fra minst ett av kandidatlandene til EU. Internasjonal koordinering og utnyttelse av
muligheter for annen finansiering er sentralt i programmet. Prosjektene er bedt om å forholde
seg aktivt til andre programmer, til EUs programmer, Europarådet, FN organisasjoner og
europeisk samarbeid for øvrig.
Det foreligger ikke noen publikasjonsliste ennå. Det vil imidlertid bli informert bredt
internasjonalt og nasjonalt om programmet. Det er laget en liten informasjonsbrosjyre som
deles ut der det er relevant, nasjonalt og internasjonalt.
152
6
programmene
Ikke relevant nå.
handlingsplan
Programmet har nå etablert totalt 9 prosjekter hvorav 6 gjelder forskningssamarbeid. Temaet
samfunnsmedisin som var blant de prioriterte tematiske områdene er ikke inkludert i noen av
prosjektene. Dersom et slikt prosjekt skal etableres må det tilføres programmet friske midler.
Ikke mulig nå.
Programmet er blant annet etablert for å møte forvaltningens kunnskapsbehov, og for å gjøre
norske forsknings- og utdanningsmiljøer synlig i kandidatlandene.
Flere av prosjektene trenger flere fagområder for å løse problemstillingene.
departementene
3 av de 6 prosjektlederne er kvinner. Mao 50%.
Det er god regional spredning i prosjektenes norske plassering.
Dette er oppstartingsåret.
Vedlegg:
Prosjektportefølje
153
Vedlegg: Programstyret for Russland, Kandidatlandene til EU og
Balkan
Oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet
Forskningsdirektør Ingvild Broch, Universitetet i Tromsø, Tromsø
Professor Svein Mønnesland, Universitetet i Oslo, Oslo
Amanuensis Frode Lieungh, Høgskolen i Telemark, Bø
Professor Vigdis Torsvik, Universitetet i Bergen, Berg
Seniorrådgiver Sissel Hertzberg, vara, NTNU, Trondheim
Oppnevnt av Forskningsrådet
Forskningsdirektør Merete Ulstein, leder, NIVA, Oslo
Instituttsjef Jon Naustdalslid, NIBR, Oslo
Forsker Vigfrid Ness, Dynal Biotech, Oslo
Professor Ole Nørgaard, Aarhus Universitet, Århus
Overlege Per Magnus, vara, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Oppnevnt av UD
Spesialrådgiver Ketil Børde, Utenriksdepartementet, Oslo
Byråsjef Ingrid Schulerud, vara, Utenriksdepartementet, Oslo
Observatører
Førstekonsulent Dagfrid Hjortedal, Utenriksdepartementet, Oslo
Førstekonsulent Solveig Rossebø, Utenriksdepartementet
Rådgiver Lene Oftedal, Utdannings- og forskningsdepartementet
Førsteamanuensis Anne Welle-Strand, Handelshøgskolen BI
154
Vedlegg 2: Prosjektportefølje i 2002
Aktivitet
e
nr.
Prosjektleder
Ansvarlig inst
OST
144353 Sør-Øst-Europa - drift av programmet
Miljø og utvikling
Miljø og utviklin
145671 Formidling/seminar - Sørøst-Europa programmet
Miljø og utvikling
Miljø og utviklin
155561 Formidling/seminar - Øst-Europa programmene
Miljø og utvikling
Miljø og utviklin
155562 Formidling/seminar - Samarbeid med søkerlandene til EU
Miljø og utvikling
Miljø og utviklin
155672 Programstyrets drift - Sentral- og Øst-Europa programmene
Miljø og utvikling
Miljø og utviklin
OST
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Andre
Avsetning
Johannessen, Ola M.
Professor
Miljø og utvikling
Nansen Senter
OST
OST
Avsetning
155719 Formidlingsstøtte Polar Seas Oceanography - An integrated study
of the Kara Sea
144352 Avsetning - Sør-Øst-Europa-satsing. Samarbeid mellom Norge og
Sør- Øst-Europa
151239 Avsetning - Øst-Europa programmene
Miljø og utvikling
Miljø og utviklin
OST
Avsetning
151240 Avsetning - Samarbeid med søkerlandene i EU
Miljø og utvikling
Miljø og utviklin
OST
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
144826 Contemporary Balkan Societies: Social survey research and
training for historical and international comparisons
144843 Rehabilitation and the challencges of long term recovery. A pilot
project
Simkus, Albert Andrew
Professor
Svendsen, Sven Erik
Professor
Det samfunnsv
fakultet
Arkitektur, Faku
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
144844 Regional conference University and gender studies - experiences,
needs, possibilities in Montenegro. A pilot project
144858 Evaluation of effect of psychosocial intervention on the
development of children in Bosnia. A pilot project
145032 Umbrella project Endangered Species: Oocyte Maturation of The
Beluga Sturgeon - Evolutionary significance of egg yolk proteins
149583 Ecosystem dynamics, marine chemistry, aquaculture and
management in the Adriatic and North-Norwegian coastal zone
149584 Implementation of legal measures for protection of regional marine
environment: The role of maritime jurisdiction
149586 The use of historical myths in the changing Balkan societies
Halsaa, Beatrice
Førsteamanuensis
Brennen, Timothy John
Førsteamanuensis
Fyhn, Hans Jørgen
Professor
Wassmann, Paul Forsker
Senter for kvinn
kjønnsforskning
Psykologi, Insti
Vidas, Davor
Seniorforsker
Kolstø, Pål Professor
Fridtjof Nansen
Hylland, Ketil Professor
Norsk institutt f
Halsaa, Beatrice
Førsteamanuensis
Grødeland, Åse Berit
Forsker 2
Otterstad, Oddmund
Senter for kvinn
kjønnsforskning
Norsk institutt f
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
155713 Large carnivores in northern landscapes: an interdisciplinary
approach to their regional conservation
155714 Trends and Reconfigurations in Polish Public Thought: Measuring
Attitude Change in the Post-socialist European Union Candidate
States
155715 Poverty, social assistance and social inclusion - developments in
Estonia and Latvia
155716 Ecosystem development and sustainable land use through tests of
management and restoration options
155717 Cooperation project Poland - Norway Within Contaminated Soils
and Groundwater - Remediation and Protection of Groundwater
Quality
155718 Sustainable Redevelopment of Buildings in Poland
Linnell, John D. C.
Seniorforsker
Simkus, Albert Andrew
Professor
NINA Hovedad
Tørres, Liv Direktør
Fafo
Dhillion, Shivcharn
Professor
Aagard, Per Professor
Norges landbru
OST
OST
OST
OST
OST
OST
OST
OST
OST
OST
OST
OST
OST
OST
OST
OST
OST
OST
OST
OST
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
OST
Prosjektst
øtte
OST
Prosjektst
øtte
OST
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
OST
OST
Prosjektst
øtte
150463 An integrated environmental monitoring system for Croatian
freshwater, estuarine and coastal marine areas
150465 Society in Transition: The Role of Women and Gender Relations in
Montenegro
150470 NGO Bargaining Power at the Municipal Level in South East
Europe
150472 Releasing Development Potentials at the Coast: A Path to
Stabilization at the Eastern Adriatic
156456 Conditionality, Corruption and Informal Networks: An analysis of
Corruption in the Spheres of Public Procurement, Party Funding,
Lobbying ..
156460 Sustainable use of biodiversity, access and benefit sharing in
Hungary
156470 Approaches to Quantification of Pollution Loading in the Hungarian
Catchment Kapos and Implications for Development of Action
Plans in ...
156472 Indicators of sustainable development in local air quality
management
155
Miljø og utviklin
Zoologisk instit
Norges Fiskerih
Historisk-filosof
Marin teknikk, F
Sosiologi, Instit
Aschehoug, Øyvind
Professor
Arkitektur, Faku
Grødeland, Åse Berit
Forsker 2
Norsk institutt f
Dhillion, Shivcharn
Professor
Borgvang, Stig A.
Utvikling og mil
Bartonova, Alena
Seniorforsker
Norsk institutt f
Norsk institutt f
OST
OST
OST
OST
Totalt OST
ØSTPRO
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
156475 Urban planning, urbanity and sustainability in a governance
perspective. Budapest, Prague and Oslo compared
156476 Building a Civic Culture in Central Europa - Phase 1: Value
Transformation in Slovenia
Nenseth, Vibeke
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
156477 Type 1 diabetes - enterovirus in children with high genetic risk
156569 Skisser - EU kandidatlandene (se adm. notat)
Rønningen, Kjersti Skjold Nasjonalt folkeh
Seniorforsker
Miljø og utvikling
Miljø og utviklin
110272 Østeuropa - drift av programmet
Miljø og utvikling
Miljø og utviklin
145659 Støtte til russiske forelesere til historiekurs: Russlands historie fra
middelalderen til i dag - nye strømninger i russisk historieforskn.
106657 Avsetning - Øst-Europa-satsing Samarbeid mellom Norge og
Sentral- og Øst-Europa
120461 Integration and nation-building in post-Soviet societies. Part two:
the cases of Estonia and Moldova
120464 Transition, Sustainability and Institutional Change in natural
Resource Management in North West Russia
120469 Modern environmental strategies and single enterprise towns in
Russia and Latvia 1997-2001
120471 Environmental issues and agricultural development in Estonia and
Latvia - an integrated approach
123372 Capercaillie in Russian Nature Reserves: conservation and
sustainable use
128076 Alcohol drinking and its impact on health in the north of Russia
Nielsen, Jens Petter
Professor
Miljø og utvikling
Historie, Institu
Kolstø, Pål Professor
Østeuropeiske
orientalske stud
Norsk institutt f
ØSTPRO
Administr
asjon
Andre
ØSTPRO
Avsetning
ØSTPRO
Prosjektst
øtte
ØSTPRO
Prosjektst
øtte
ØSTPRO
Prosjektst
øtte
ØSTPRO
Prosjektst
øtte
ØSTPRO
Prosjektst
øtte
ØSTPRO
Prosjektst
øtte
ØSTPRO
Prosjektst
øtte
ØSTPRO
Prosjektst
øtte
Totalt ØSTPRO
Ramet, Sabrina Professor Sosiologi og sta
Institutt for
Eikeland, Sveinung
Forskingsleiar
Kleven, Terje
Forskningssjef
Vagstad, Nils
Avdelingssjef
Wegge, Per Professor
Nilssen, Odd Ragnar
Professor
128087 Physical mechanisms of formation and destruction of fast ice in the Gabrielsen, Geir Wing
western Arctic basin
128898 Social Policy and Social Exclusion in the Baltic Countries
Grønningsæter, Arne
Seniorkonsulent
156
Norsk institutt f
Miljø og utviklin
Norsk institutt f
Jordforsk
Norges landbru
Samfunnsmedi
Norsk Polarinst
Fafo
U-landsrelatert fiskeriforskning
1. Programmets mål
Hovedmål / delmål
Forskningsprogrammet U-landsrelatert fiskeriforskning har hatt som hovedmålsetting å øke
kunnskapen om fiskeressurser/akvatiske biologiske ressurser for å sikre langsiktig bærekraftig
utnyttelse av fisk som mat, og levedyktige fiskerisamfunn i utviklingsland.
Kompetanseutvikling innen fiskeriforvaltning i utviklingsland har vært et eksplisitt delmål for
forskningsprogrammet. Økt innsikt i sammenhengene mellom fiskerier og levedyktige
lokalsamfunn, samt økologisk forståelse er sentrale deler av denne kompetansen.
Målgruppene for programmet har vært/er bistands- og fiskeriforvaltningsmiljøer i Norge og
aktuelle utviklingsland. Norske forskningsmiljøer med deres samarbeidspartnere i u-land har
vært de primære deltakerne i forskningsarbeidet.
Programmet, som var etablert for perioden 1996 – 2001 hadde en budsjettramme på 27,5
millioner kroner. Av dette bidro Utenriksdepartementets med 25 mill, Forskningsrådet/KUF
med 1,9 mill og Fiskeridepartementet med 600 000 kroner. Våren 2000 ble slutttidspunktet
for programmet endret fra desember 2001 til juli 2002. Grunnet utestående bokutgivelser, vil
imidlertid sluttrapport ikke foreligge før i 2003.
Programstyret har vektlagt tre faglige prioriteringer og mulige koplinger mellom dem som
grunnlag for måloppnåelse:
-
-
-
Fiskeriforvaltningssystemer i u-land, fokusering av strukturer for forvaltning i
samspill mellom forskning, forvaltning og kontroll, der institusjonell tilpasning
til endrede vilkår er en sentral utfordring.
Levedyktige fiskerisamfunn, økt forståelse av samspillet mellom lokale
kunnskapsressurser og offentlig forvaltning, herunder fiskeriforvaltning for en
bærekraftig lokal samfunnsutvikling.
Økologisk bæreevne, økt viten om de økosystemene som fiskeressursene inngår
i for å utvikle solide forvaltningsregimer lokalt, nasjonalt og globalt.
157
Programstyret mener at utvalget av prosjekter viser en god samling i forhold til programmets
faglige prioriteringer, samtidig som behovet for spredning innenfor disse rammene er
imøtekommet både når det gjelder aktive fagdisipliner og engasjerte forskningsmiljø.
Forholdet mellom doktorgradstipend og ordinære forskningsprosjekt er rimelig god.
Programmet preges av at mange av prosjektene er rettet mot Afrika. Det er en klar overvekt
av mannlige forskere, slik vi finner det i de øvrige fiskeriforskningsmiljøene i Norge.
Den første programsamlingen ble arrangert i oktober 1998. Et viktig mål var her å skape en
faglig møteplass for forskerne i programmet, derfor ble alle prosjektene presentert.
Tilbakemeldinger til programstyret tydet på at konferansen totalt sett fungerte etter hensikten.
At konferansen av praktiske grunner ble holdt på engelsk var en nyttig utfordring for
forskerne. Det er utgitt en samlerapport fra denne konferansen.14
Den andre samlingen ble holdt i Tromsø i september 1999. Her sto også progresjonen i
forskningen under programmet i sentrum. I alt ble 11 av 13 pågående prosjekt presentert
gjennom innlegg mens de to sist oppstartede ble presentert via posters i konferanselokalene.
Presentasjonene er utgitt i rapportform15.
Den tredje samlingen ble holdt i Bergen i februar 2001 med god deltakelse fra programmets
forskere, inviterte ”key-note speakers” og representanter for brukerne. I alt ble 10 av
prosjektene presentert og disse er seinere utgitt i rapportform16.
Avslutningen av programmet ble markert med en konferanse i Svolvær 6-8 juni 2002.
Konferansen oppsummerte programperioden med vekt på måloppnåelse, samtidig som den
fokuserte på utfordringer for videre forskning. Nesten alle prosjektene presenterte resultater i
form av posters under konferansen. Det er utgitt en konferanserapport17.
14
Research Council of Norway, Division of Environment and Development: ”Fisheries
Research in Developing Countries”. Proceedings from the Soria Moria Conference,
October 1998.
15
Research in Developing Countries”. Proceedings from the Second Programme
Conference, held in Tromsø, Norway, September 1999.
16
Research in Developing Countries”. Proceedings from the Third Programme Conference,
held in Bergen, Norway, Jan-Feb 2001
17
Research Council of Norway, Division of Environment and Development: “The Challenges to Fisheries
Research in Developing Countries”. Proceedings from the last programme conference of the research
programme ‘Fisheries Research in Developing Countries’, held in Svolvær, Norway, June 2002
158
2000
Menn
Kvinner
Totalt
Andel
5
2
7
30% Kvinner
2001
3
2
5
40% Kvinner18
2002
2
1
3
100% Menn19
Per februar 2003 har 4 av 7 stipendiater levert sine avhandlinger, men ingen har ennå
disputert for doktorgraden.
< 100.000
100.000 – 299.999
300.000 - 499.999
2000
1
1
6
2001
2
0
5
2002
0
3
0
> 499.999
4
1
0
Programmets internasjonale orientering tilsier at prosjektene må ha lokale partnere i de
samarbeidende land. Her har finansiering i forhold til partnerne vært den største utfordringen.
Flere av prosjektene er knyttet opp mot internasjonale forskernettverk. Programstyret hadde
begrensede muligheter til å gå inn med tilleggsfinansiering. Prosjekter med elementer av
tverrfaglighet innebygget ble prioritert. Forskerkonferansene i 1998, 1999 og 2001 ga klare
signaler om at flere av forskerne hadde oppnådd god kontakt med lokale forskningsmiljøer.
Dette er en positiv og interessant utvikling som kan komme til å gi synergieffekter. Ved
konferansen i Bergen (2001) var også lokale forskere fra Vietnam invitert og holdt
innledning.
Avslutningskonferansen i juni 2002 var programmets eneste felles formidlingsaktivitet i 2002
(se fotnote 4 s 2). I tillegg til programmets forskere og programstyret, deltok representanter
fra andre forskningsmiljøer, fra frivillige organisasjoner, fra Fiskeridepartementet, fra
Utenriksdepartementet og fra FAO.
18
Beregning av prosentandel kvinner gir ikke et godt bilde av situasjonen når vi opererer med
så små tall som her. Økningen i andel kvinner i 2001 skyldes dessuten ingen reell økning i
antall kvinnelige stipendiater, men er forårsaket av at to menn har gått ut av sin
stipendiatperiode.
19
Nedgangen i kvinneandelen skyldes at det kun var to stipendiater som hadde finansiering i
2002, begge menn. De startet stipendiatperioden etter de andre stipendiatene. Den ene
kvinnen leverte inn sin avhandling i 2002, etter at finansieringen hadde utløpt.
159
Når det gjelder individuell formidling har hvert enkelt prosjekt rapportert om dette i sine
sluttrapporter til Forskningsrådet.
Arbeidet med programmets fire bokprosjekter ble videreført i 2002 og bøkene ble presentert
på sluttkonferansen i juni 2002. Disse bøkene anses som sentrale deler av formidlingen fra
programmet og har fått høy prioritet fra programstyrets side.
(1) Bokutgivelsen i serien FAO-Technical Papers i regi av programmets største prosjekt
(CMI) ble sendt til trykking i 2002 for utgivelse i 1. kvartal 2003 med følgende tittel:
Jul-Larsen, E.; Kolding, J.; Overå, R.; Raakjær Nielsen, J.; Zwieten, P.A.M. van.
Management, co-management or no management? Major dilemmas in southern
African freshwater fisheries. Part 1: Synthesis report; Part 2: Case Studies
FAO Fisheries Technical Paper. No. 426/1-2. Rome, FAO. 2003.
(2) Den syntetiserende boken som programstyret har ansvaret for planlegges ferdigstilt i løpet
av våren 2003. Denne vil oppsummere kunnskapsutviklingen som fant sted gjennom
prosjektene i programperioden og representere en grundigere oppsummering av
kunnskapsstatus og utfordringer videre for dette forskningsfeltet.
(3) Antologien der forskere i programmet med empirisk grunnlag fra Namibias fiskerier og
andre Namibiakyndige representerer forfattergrunnlaget skal publiseres i desember 2003. (For
detaljer, se vedlegg 2).
(4) Boken om Vietnams fiskerier skal utgis både på engelsk og vietnamesisk i regi av NIBR i
løpet av 2003 (For detaljer, se vedlegg 2).
Administrasjonskostnader i 2002:
109541
118371
118733
Programstyring:
85 000
Ekstern koordinator: 144 000
Sluttkonferanse:
188 000
Sum adm. kostnader:
417 000
Forskningsmessige høydepunkter: Bærekraftig fiskeriforvaltning i internasjonale
farvann
En av stipendiatene på programmet, statsviteren Are Sydnes fra Norges Fiskerihøgskole,
leverte sin avhandling til bedømming for graden dr polit høsten 2002. Han har i sitt prosjekt
fokusert på regionale fiskeriorganisasjoner i utviklingsregioner. Programstyret har valgt å
fokusere på hans forskning i årets resultatrapportering.
I løpet av det siste tiåret har det skjedd store endringer i internasjonale fiskerier. Nye globale
instrumenter som FNs ”Fish Stocks Agreement” (vedtatt i 1995, iverksatt i 2001) og ”the
FAO Code of Conduct for Responsible Fisheries” (1995), er akseptert og tatt i bruk i det
160
internasjonale samfunnet. Gjennom disse instrumentene er regionale fiskeriorganisasjoner
(RFO) institusjonalisert som drivkrefter for ”good governance” i internasjonale fiskerier. Det
er knyttet store forventninger til at RFOene skal fungere som regionale forvaltere av
internasjonale, globale fiskeriavtaler. Problemet er at det i liten grad har vært fokusert på hva
RFOene er, hva de gjør og hvor effektive de er. Ett av målene med dette
doktorgradsprosjektet har derfor vært å studere de regionale fiskeriorganisasjonenes rolle,
effekt og betydning for bærekraftig forvaltning av fisk i internasjonale farvann.
Hva er en RFO? For mange utviklingsland vil økt utnyttelse av levende marine ressurser være
en vei å gå for å oppnå økonomisk utvikling. Dette krever betydelige tekniske, finansielle og
menneskelige ressurser. Som en konsekvens av erkjennelsen av sine individuelle
begrensninger på dette feltet, har flere utviklingsland gått sammen om å etablere regionale
fiskeriorganisasjoner (RFO) som skal fungerer som samarbeidsorgan og
forvaltningsmekanismer for de deltakende landene. Statene som inngår i samarbeidet ser
videre en verdi i å samarbeide for å overkomme problemer med kollektiv handling på
fiskerifeltet. Organisasjonene er formalisert gjennom avtaler som foreskriver prinsipper,
regler og prosedyrer for samhandling.
Erfaringene med disse organisasjonene er blandet. Et flertall av organisasjonene har store
problemer med å utføre de oppgavene det internasjonale samfunnet forventer av dem når det
gjelder bærekraftig forvaltning av levende marine ressurser. De færreste RFOene i
utviklingsregioner har bærekraftig forvaltning som sin primære funksjon. De er mer fokusert
mot å koordinere policy og utviklingsarbeid i regionen. Organisasjonene fokuserer på
utvikling av den regionale fiskeindustrien, samt harmonisering av nasjonal fiskeripolitikk. De
er basert på medlemmenes fellesinteresser og måloppnåelse skjer gjennom koordinering av
policy og felles programmer. Det er derfor stor sprik mellom de globale ambisjonene og den
regionale måloppnåelsen. Denne mismatchen mellom det globale og det regionale, som
skyldes manglende forståelse og ulike interesser, kan få alvorlige følger med tanke på
hvorvidt det internasjonale samfunnet kan forvente at RFOene i framtiden vil iversette nye
globale fiskeriavtaler. En konklusjon er derfor at disse RFOene ikke har fungert som
forvaltningsorgan.
Forsøk på å endre RFOene på grunnlag av nye globale fiskeriavtaler gjenspeiler en spenning
mellom rasjonalet for de globale fiskeriavtalene og de regionale fiskeriorganisasjonene. På det
globale nivået (FN og FAO) er bærekraftig fiskeriforvaltning drivkraften, mens den for
medlemmene av RFOene ofte er å fremme fiske som ledd i landenes økonomisk utvikling.
Det er ofte uoverensstemmelse mellom de to settene av drivkrefter og mål.
Denne kunnskapen er vesentlig for å forstå problemene med bærekraftig fiskeriforvaltning i
utviklingsregioner. Den peker også i retning av at det fortsatt er udekkede forskningsbehov
innenfor de samme forskningsprioriteringene som ved oppstart av programmet for fem år
siden. Nå er det imidlertid et klarere og mer direkte behov for samordnede prosjekter med
følgende fokus:
Enkle forvaltningsmodeller (er økosystemforvaltning veien å gå? Det er et
behov for enkle indikatorer og enkle modeller med moderate krav til data).
Tilpassede statlige styringsstrukturer (hvis rettighetsbaserte fiskerier er
optimalt, hvordan skal slike modeller tilpasses land som f eks Vietnam med
600 000 fiskere?)
Lokalsamfunnsbasert forvaltning (hva slags kunnskap, hva slags strukturer og
hvilke typer strukturer for samarbeid med staten?)
161
-
Videreutvikling av regionale fiskeriorganisasjoner som forvaltningsorgan
(basert på kunnskap generert i det refererte prosjektet)
(Mer om forskningsbehov under.)
handlingsplan
Den følgende vurderingen sto i årsrapporten for 2001. Programstyret ser ikke at det i løpet av
2002 har skjedd endringer av betydning for vurderingene og velger derfor å la samme
vurdering følge årets rapport:
I programmets handlingsplan skisseres tre fagområder: ressursforvaltningssystemer i
utviklingsland, levedyktige fiskerisamfunn og økologisk bæreevne. Disse områder var
ytterligere spesifisert til å gjelde henholdsvis institusjonelle aspekter, sammenhengen mellom
forvaltning og lokalsamfunn og utvikling av operasjonelle begreper for økologisk bærekraft.
Det var spesielt etterspurt prosjekter som kunne kople disse temaene.
Der er søkt og bevilget prosjekter innenfor alle overordnede områder og programmets profil
er således dekket inn i bred forstand. Mer spesifikt er det imidlertid mangler og skjevheter på
følgende områder:
•
•
•
Der har vært svært få tverrfaglige prosjektforslag. Kun ett prosjekt integrerer
samfunnsvitenskapelig og biologisk forskning i mer enn overflatisk forstand.
Innenfor biologisk bærekraft er det en rekke prosjekter som ser på bærekraftighet ut fra
kjente tilganger. Det har bare vært svært begrensede forsøk på å utvikle nye begreper for
bærekraftighet som er operasjonelle i utviklingssammenheng.
Den geografiske fordelingen er skjev med fokus – spesielt innenfor de naturvitenskapelige
prosjektene - på Benguela systemet og spesielt Namibia. Dette avspeiler at
forskningsfartøyet ”Dr. Fridtjof Nansen” utgjør en umiddelbart tilgjengelig plattform for
denne type studier.
Programmet har slik resultert i at en rekke forskningsmiljøer, som ellers ikke har hatt eller
som bare har hatt perifer kontakt med utviklingsforskning, har hatt anledning til å arbeide i
utviklingssammenheng. Dette er i seg selv et vesentlig resultat av programmet. Den faglige
reorienteringen til å adressere spesifikke problemstillinger og metodiske tilnærminger, som er
nødvendige innenfor dette området, har imidlertid bare funnet sted i svært begrenset omfang.
Reaksjonen fra forskningsmiljøene har langt på vei vært at man foreslår mer forskning av
samme slag som det man ellers arbeider med i norsk sammenheng. Denne manglende
omstillingsevne har umiddelbart overrasket programstyret, men kan kanskje ses som en
naturlig konsekvens av at en stor del av prosjektsøkerne er inne i utviklingsrelatert forskning
for første gang. Gjennom programmets forskerkonferanser er alle blitt eksponert for
diskusjoner av spesifikke utviklingsproblemer. Disse første erfaringene og eksponeringene må
forventes å ha ført til oppbygging av kapasitet også i den forstand at det nå er en økt forståelse
for utviklingsforhold, slik at man i en neste fase av utviklingsorientert fiskeriforskning vil
kunne se mer utviklingsrettede prosjekter.
162
Samtidig er det nå behov for å se hvordan deler av denne kompetansen kan videreføres. Hvis
U-landsfisk-programmet blir et blaff, vil mye av kompetansen som nå er opparbeidet få små
muligheter til videreutvikling og bruk. Derfor er det av sentral betydning å komme i gang med
planlegging av nye program, som dels viderefører, dels utvikler de problemstillinger som har
vært reist gjennom dette programmet.
Også her har programstyret samme oppfatning som i fjor:
Sett i forhold til programmets målgruppeinnretning er faglig synergi en etterstrebet effekt.
Programstyret har helt fra starten søkt å følge opp denne ledetråden, bl a gjennom de kravene
om tverrfaglighet/flerfaglighet som ble satt i søkefasen.
Mange av prosjektene er direkte eller indirekte rettet mot forvaltningens kunnskapsbehov. Det
gjelder både fiskeriforvaltningen i utviklingslandene og bistandsforvaltningen i Norge.
Spesielt når det gjelder prosjektene som retter seg mot Namibia er det kommet fram viktig
kunnskap som vil kunne ha betydning for forvaltningen av nøkkelressurser i namibisk
fiskerinæring. Tilsvarende ser det ut til at arbeidet i Vietnam vil kunne ha betydning for en
mer langsiktig kompetanseoppbygging, som vil bli viktig når NORAD nå (igjen) engasjerer
seg i Vietnams fiskerinæring. Programkonferansen i 2001 la spesielt vekt på dette aspektet.
CMIs store prosjekt om co-management forventes tilsvarende å gi viktig innsikt i hva som
kan oppnås via co-management generelt og spesielt med sikte på forvaltningen av
fiskeressurser i afrikanske innlandssjøer.
Tatt i betraktning at det på politisk nivå i Norge anses som viktig å satse på marin sektor
(marin sektor som ett av fire tematiske områder), er det klart at det gjennom dette programmet
er lagt et nyttig kompetansegrunnlag i de deltakende forskningsmiljøene. Det er en
kompetanse som kan brukes både av nasjonale og internasjonale myndigheter. Det er
imidlertid viktig å sørge for at kompetansen vedlikeholdes og videreutvikles.
I prosessen med å velge ut støtteverdige prosjekter i programmet har programstyret i særlig
grad hatt øye for de feltene der behovet for ny kunnskap har vært størst. Den faglige vekt som
styremedlemmene til sammen representerer har ledet fram til den tematiske profilen som
programmet har fått. Programstyrets forsøk på å få i gang forskning på indikatorer på
bærekraftig fiskeriutvikling, samt teoriutvikling på dette området ble i liten grad fanget opp av
forskningsmiljøene. Det er fortsatt behov for slik forskning. Også når det gjelder kvinne- og
kjønnsrelaterte forhold har programmet store mangler. Her er det betydelige udekkede
forskningsbehov.
Programstyret satte som mål å finansiere 6-9 doktorgradsstipendiater. Resultatet ble 7
stipendiater. Det er sannsynlig at fire eller fem av stipendiatene disputerer i løpet av 2003.
163
Samfunnsvitenskap: 3
Naturvitenskap:
4
Det er sannsynlig at flere av disse doktorandene ikke ville ha søkt seg mot u-landsrelaterte
tema uten dette programmet. Dette og prosjektets økonomiske totalramme tatt i betraktning,
gjør at programstyret anser rekrutteringen som tilfredsstillende.
Tverrfaglig/flerfaglig kunnskap har særlige relevans i dette programmet fordi de fleste
forvaltningsproblemer og utfordringer er av flerfaglig karakter. Forskerne har synliggjort vilje
til å legge slike perspektiver til grunn for sitt arbeid, men det må understrekes at selv de større
prosjektene er mer fler- enn tverrfaglige, dvs. at flere forskere jobber sammen med felles
problemstilling, men ut fra ulike faglige synsvinkler. Å få til reell tverrfaglighet er vanskelig,
særlig på tvers av grensene mellom samfunnsfag/humaniora og naturvitenskap/teknologi. Det
kan derfor hende at de løsningene en har lagt seg på i prosjektene i dette programmet er
optimale. Spørsmålet må også vurderes i forhold til anvendelsen av kunnskapen som
produseres som resultat av flerfaglighet kontra tverrfaglighet.
departementene
Programstyret vil igjen beklage mangelen på bevilgninger til samarbeidspartnere i
utviklingsland. Nettopp i et program som dette er det viktig å få organisert samarbeid ute, med
sikte på en mer langsiktig kompetanseoppbygging. I enkelte land er organisert samarbeid en
basisforutsetning for i det hele å erverve forskningstillatelse. En styrking av denne
budsjettposten vil derfor være vesentlig i framtida med sikte på å oppnå en felles
kompetanseoppbygging i sør og nord.
Ingen av prosjektene har spørsmål om kjønn og likestilling som sentralt tema. Likevel er dette
kategorier og forhold som kan ha betydelig innflytelse på forhold som prosjektene fokuserer.
Særlig gjelder dette prosjekter som retter seg mot institusjonelle forhold og samfunn der
fiskeriet er tradisjonsbasert og foregår i en skala med liten kapitalinnsats.
Når det gjelder fordeling av kjønn på de ulike prosjektene er det som nevnt en klar
manndominans. Av de syv stipendiatene er det bare to kvinner. Begge post doc stipendiatene
er menn. Ingen kvinner står som prosjektledere i de igangværende prosjektene, men det er en
del kvinnelige prosjektmedarbeidere.
Å øke andelen kvinner er imidlertid langt fra en garanti for at kvinne- og kjønnsperspektiver
trekkes inn i forskningen. Skal en lykkes med dette er det viktig å tenke igjennom hvilke
spørsmål som stilles og hvordan spørsmålene stilles. En erfaring med U-landsrelatert
fiskeriforskning har vært at spørsmålene programmet skulle svare på var tradisjonelle, i den
forstand at det ga få åpninger for for eksempel feministiske tilnærminger til studiet av
fiskerisamfunn i utviklingsland. I den grad kjønns- og kvinneperspektiver ble etterspurt, var
de av typen ”add women and stir”, noe som er utilfredsstillende for en forsker med seriøse
interesser for kvinne/kjønns/feministisk forskning. Integrering av slike perspektiver betyr
164
veldig ofte dreining av forskningsfokus. Det har ikke vært åpninger for slike dreininger
innenfor rammen av dette programmet.
Redegjørelse (dersom relevant) hvordan det regionale perspektiv blir ivaretatt, jf
En indikasjon på den geografiske spredningen av prosjektenes primære arbeidsområder vil se
slik ut:
Afrika med territorialfarvann:
8 prosjekt
Fjerne Østen:
1 prosjekt
Sør-Amerika
1 p|rosjekt
Flere regioner:
1 prosjekt (Sør-Amerika/Trinidad og Afrika/Mauritius)
Regionalt uavhengig:
2 prosjekt
Den kunnskapsmessige verdien av prosjektresultatene følger ikke nødvendigvis denne
geografiske spredningen av feltarbeidene. Samtidig kan en se en konsentrasjon i programmet
mot Afrika med Asia og Sør-Amerika som mindre framtredende, noe som kan sies å avspeile
norske bistandspolitiske behov mer enn fiskeripolitiske vurderinger. Eksempelvis er ca 90%
av verdens småskalafiskere lokalisert til Asia, som også har de mest presserende problemer
mhp bærekraftig forvaltning. På sikt er det derfor viktig at også norske
fiskeriforskningsmiljøer blir mer engasjert i asiatiske fiskerier/oppdrett.
Programmet ble formelt avsluttet 30 juni 2002. Avslutningen ble markert med en konferanse i
Svolvær, 6-8 juni 2002. Den syntetiserende boken som programstyret har ansvaret for skal
være ferdig før sommeren 2003 (se punkt 2 – Formidlingstiltak og publikasjonsliste for
detaljer) og vil utgjøre den faglige delen av den kommende sluttrapporten.
Vedlegg
1. Programstyret i 2002
2. Inndeling i et par av bokutgivelsene planlagt for 2003
3. Prosjektportefølje i 2002
165
Vedlegg 1: Programstyret for U-fisk i 2002
Leder:
Førsteamanuensis Bjørn Hersoug
Norges Fiskerihøgskole
Universitetet i Tromsø
9037 Tromsø
Tlf:
77 64 60 01
Fax: 77 64 60 20
e-mail: bjoernh@nfh.uit.no
Direktør Poul Degnbol
Institute for Fisheries Management
and Coastal Community Development (IFM)
P.O. Box 104
DK-9850 Hirtshals
Danmark
Tlf:
Tlf: 00 45 989 42 855
00 45 989 44 608-23 (dir)
Mobil: 00 45 989 78 282
e-mail: pd@ifm.dk
Rådgiver Kirsten Bjøru
MILJØ
NORAD
Postboks 8034 Dep
0030 Oslo
Tlf:
22 24 02 12 / 20 30
e-mail: kirsten.bjoru@norad.no
Forskningsdirektør Gabriella Bianchi
Havforskningsinstituttet
Postboks 1870 Nordnes
5024 Bergen
Tlf:
55 23 85 77
Fax: 55 23 85 79
e-mail: gabriella.bianchi@imr.no
Forsker Eyolf Jul-Larsen
Chr. Michelsen institutt
Fantoftvegen 38
5036 Fantoft
Tlf:
55 57 41 54 / 40 00
e-mail: eyolfjl@cmi.no
Rådgiver Brit Fisknes
Fiskeridepartementet
Postboks 8118 Dep
0032 Oslo
Tlf:
22 24 64 45
Fax: 22 24 95 85/26 67 (dir)
e-mail: brit.fisknes@fid.dep.telemax.no
166
Vedlegg 2
Inndeling i et par av bokutgivelsene planlagt for 2003
Følgende er hentet fra ”proceedings” fra avslutningskonferansen:
Book Title: Ecological, Economic and Social Aspects of Namibian Fisheries
Editors: U. R. Sumailaa, S. I. Steinshamnb , M. D. Skogenc & D. Boyerd
a Fisheries Centre, UBC, Vancouver; bNorwegian School of Economics and Business
Administration, Bergen; cInstitute of Marine Research, Bergen; dMinistry of Fisheries
and Marine Resources, Windhoek
Rational for the Book
Why this book is needed, its overall scope, and who the target audience is.
Ecological, Economic and Social Aspects of Namibian Fisheries aims to cover a range of
methods, case studies and perspectives focused on the multidisciplinary provision of the
information and insights necessary for the optimal management of Namibia’s fishery
resources. Namibian fisheries, driven by the highly productive Benguela upwelling system,
and coupled with a well-regarded management system, which has only recently been put in
place, are a good candidate for a synoptic book.
The book will bring together data, analysis, and research results that will be beneficial to
fisheries managers not only in Namibia but also from around the world. Our goal is to
produce a comprehensive reference book (currently unavailable in the literature) on the
ecological, economic and social aspects of Namibia’s fisheries, which appeals to a broad
spectrum of readers.
The book will present reviews, data, models, analysis and commentaries from project
members of the Developing Countries Fisheries Research Program, other academics with
relevant knowledge, and fisheries managers in Namibia.
Intended readers are researchers, decision makers, conservationists, commercial users,
recreational fishers, NGOs and students of advanced courses in fisheries, worldwide.
167
Berit Aasen and Do Thi Minh Duc (eds): The effects of the reform on the fisheries in
Vietnam:
The book will be printed in both English and Vietnamese. The benefit is that the book will be
accessible to people outside the small group that masters the English language in Vietnam.
The chapters of the book will be written in English. There is a need to translate the chapters.
Change from A4 paper size to book (14.5 @ 20.5 cm), the total pages will be 260-270. The
same pages of pictures and bibliography (20-25 pages), so the total pages of the bi-language
book will be 500-515.
The name of publishing house: "Social Sciences". This publisher is the National publisher,
belong to the National Center of the Social Sciences and Humanities, Hanoi. The publishing
house has a referee system. Published books of this publishers are distributed all over
Vietnam, and can be distributed abroad through XUNHASABA (Import/Export Company for
Printed Materials).
Outline of the book:
Part I
Background
Chptr. 1
Introduction, 5 p
This will give the background and context of the project. It will also present the conceptual
framework and research issues posed by the project, and some comments also on the
methodology and on other studies of the fisheries in Vietnam.
Chptr. 2
Current structure in the fisheries in Vietnam, 10 p
This will build upon and take further the presentation made in NIBR working paper 1999:??
On the effects of the reforms on the fisheries in Vietnam. This will mainly give the overall
presentation of the fisheries, catch trends, national framework regarding institutional
framework and legal system relevant for the fisheries, and regional variations.
Chptr. 3
Historical development of the fisheries, 15 p
The project has collected historical material from the start of this century. This has not been
published yet, and would be of great interest to present this in this book. The historical
material relate to the colonial period and the immediate post-colonial period.
Part II
Chptr. 4
The impact of the reform on the fisheries in selected provinces
Quang Ninh, 10 p
This will be based on the reports from our fieldwork in 1998 and 2000, it will focus on the floating households
and the changing marketing situation caused by the opening of the Chinese market. Also in processing industry
Chptr. 5
Hai Phong, 10 p
This will be based on the our fieldwork in 1998 and 2000, and focus on Cat Ba (service
station and floating market), and Do Son.
Chptr. 6
Nghe An, 10p
This will be based on the reports from our fieldwork in Nghe An May 1999, and additional
material. Fishery dependent communities. Still strong communal organisation, co-operatives.
168
Chptr. 7
Khanh Hoa, 10 p
This will be based on the reports from our fieldwork in September/October 1999. Lagoon
fisheries, provincial fishery management, strong increases in processing industry.
Part III
Cross cutting issues
Chptr. 8
From co-operatives to household based fisheries, 10 p
This chapter will analyse the transformation from co-operatives to household based
production, and analyse the differences between the different provinces. A draft exist of this
chapter.
Chptr. 9
Demography and reproduction of the fishing communities, 10p
This will chapter will be a rewriting of parts of the presentation at the Bergen conference,
where the family strategies are traced over time, to see what factors, and especially family
composition explain expansion in the fisheries. It will also focus on household adaptations,
and livelihood strategies.
Chptr. 10
Reform and changes in the marketing structures, 10p
This chapter will analyse both the local level traditional trading systems that were
reconstructed when the co-operatives were dismantled, and the modern trading system related
to export. It will also analyse the interaction between these two systems. part of this has been
written up as reports from our field studies, but some part remain to be written.
Chptr. 11
Reform and challenges for fisheries management, 10p
We have parts of this in drafts from our meetings with the fishery administration at various
levels. But these drafts need to be written into an overall presentation and discussion about the
current structure of fishery management in Vietnam, and the challenges they face.
169
Aktivitet
e
nr.
Prosjektleder
Ansvarlig inst
U-FISK
109541 Drift av programstyret: U-landsrelatert fiskeriforskning
Miljø og utvikling
Miljø og utviklin
118371 Programkoordinator for U-landsrelatert fiskeriforskning
118733 Seminar: U-landsrelatert fiskeriforskning
U-FISK
Andre
137410 Formidling: U-landsrelatert fiskeriforskning
U-FISK
Avsetning
108118 U-landsrelatert fiskeriforskning avsetning
Lotherington, Ann Therese
Forsker
Haakonsen, Jan
Monteverde
Spesialrådgiver
Haakonsen, Jan
Monteverde
Spesialrådgiver
Miljø og utvikling
NORUT Samfu
U-FISK
Administr
asjon
Administr
asjon
Andre
U-FISK
U-FISK
Stipend
Eikeland, Sveinung
Forskingsleiar
Kolding, Jeppe
Førsteamanuensis
Fossum, Petter Forsker
U-FISK
Stipend
119723 Fisheries adaptions and marine resource management under
impact of economic reforms - Vietnamese fisheries in the 1990s.
124079 Biological parameters, sustainable yields, and management of
Kapenta in the Cahora Bassa reservoir, Mozambique
129193 Comparative studies on recruitment mechanisms of pilchard
(Sardinops sagax) in southern and nothern Benguela region
130067 Managing shared and straddling fish stocks
Norsk institutt f
U-FISK
Prosjektst
øtte
Stipend
Hoel, Alf Håkon
Førsteamanuensis
Norges Fiskerih
U-FISK
Totalt U-FISK
170
Miljø og utviklin
Miljø og utviklin
Miljø og utviklin
Fiskeri- og mar
Institutt for
Havforskningsin
Villaksprogrammet
1. Programmets mål
Hovedmål / delmål
Programmets mål er å produsere ny kunnskap som kan bidra til å beholde og gjenopprette
sterke, produktive bestander av norsk laks. Det skal utvikles modeller som kan benyttes i en
fleksibel og bærekraftig forvaltning av arten i forhold til andre samfunnsinteresser.
2001 - 2010
Budsjett 2002:
Økonomimål 2002: 18 mill
Faktisk ramme: ca. 9,2 mill.
Dvs. ca. halvparten av mål fra handlingsplanen for 2002.
Programmet har tre temaområder:
- Produksjon av villaks: variasjon i tid og rom
- Trusler mot villaks
- Bruk og forvaltning av villaks
I tillegg er det prioritert fire områder for å sikre kvalitet, effektivitet og tilstrekkelig relevans i
programmer. Dette omfatter nyutvikling av nødvendige metoder og forskningsverktøy, økt
innsats innen modellering, en klarere regional strategi og bedre samarbeid mellom
forskningsmiljøene for å sikre effektiv kompetanse- og ressursutnyttelse.
På grunn av begrensede økonomiske ressurser i forhold til plan har programmet prioritert
følgende temaer:
- forskning på lakseparasitten Gyrodactylus salaris (temaområde 2 – trusler mot villaks)
- forskning på grunnleggende økologiske problemstillinger om produksjon og atferd hos
laks i ferskvann (temaområde 1 – produksjon av villaks)
- forskning på grunnleggende økologiske problemstillinger om laks i marint miljø
(temaområde 1 – produksjon av villaks)
- forskning på relasjoner mellom lakselus, villaks og oppdrettslaks (temaområde 2 –
produksjon av villaks)
171
År 2002 har vært preget av at det har vært et viktig oppstartår for programmets
førstegenerasjonsprosjekter under temaområde 1. Aktiviteten i programstyret har vært relativt
begrenset, fordi programmet ikke lyste ut midler for prosjekter med oppstart i 2003. En viktig
satsning i inneværende år har vært å avholde programmets første store fagseminar. Dette
skjedde som et felles seminar med Havbruksprogrammet i BF. Arrangementet gikk av
stabelen i Tromsø 16.-18. september 2002 med over 200 deltagere og stor interesse fra media,
både tv, radio og aviser. Seminaret tok opp en rekke temaer av felles interesse for de to
programmene, samtidig som mer faglig avgrensede, programspesifikke temaer ble tatt opp i
parallellsesjoner. Villaksprogrammet er meget tilfreds med arrangementet, og takker
Havbruk/BF for et godt og konstruktivt samarbeid.
I tillegg arrangerte programmet et halvdagsseminar for gyrodactylus-prosjektene den 12.
mars, med særlig vekt på dialog og utvikling av samarbeid mellom prosjektene, og mellom
prosjektene og programstyret. Det er mange muligheter for faglig samarbeid mellom disse
prosjektene. I tillegg til prosjektledere, stipendiater og programstyret, var viktige brukere
representert.
Programstyret har vært opptatt av tett oppfølging av prosjektene, og har gitt detaljerte
tilbakemeldinger gjennom behandling av fremdriftsrapportene, både av positiv og negativ art.
Programmets utsatte økonomiske situasjon har medført en del aktivitet fra programstyreleder
og koordinator i forhold til å få økt oppslutning om programmet fra de ulike sektorene.
Foreløpig har ikke dette resultert i annet enn noe midler fra Statkraft og Fiskeri- og
havbruksnæringens forskningsfond, i tillegg til samme ramme som i 2001 fra MD. Møter og
avisinnlegg er brukt til å fokusere på den manglende oppslutningen fra relevante sektorer,
samtidig som potensialet i økt forskning er fremhevet.
Programmet er ellers representert på interne møter i forskningsrådet, og i eksterne
sammenhenger ved aktuelle seminarer og konferanser. Dette er forsøkt fordelt på
programstyremedlemmene og programadministrasjonen.
Programmets første større prosjektsatsning ble avsluttet 31.12.02, ved at prosjektet
”GYROMET” leverte sluttrapport. Sluttrapporten er ikke behandlet og programmet kommer
nærmere tilbake til prosjektet.
2000
Menn
Kvinner
Totalt
Andel
2001
2
2002
3
1
4
25 % kvinner
1
2000
2001
172
2002
Menn
Kvinner
Totalt
Andel
0
0
0
0
0
0
Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier: (årlig ramme)
< 100.000
100.000 – 299.999 300.000 – 499.999
> 499.999
2000
0
0
0
0
2001
0
11
6
0
2002
2
3
10
Som det fremgår, har programmet etter oppstartåret med flere mindre forprosjekter, satset på
større, flerårige prosjekter med en betydelig økonomisk ramme per år.
Det internasjonale samarbeidet i programmet er i inneværende år i første rekke materialisert i
form av prosjektenes betydelige partnerskap med internasjonale fagmiljøer. De aller fleste
prosjektene, og alle større prosjekter, har formelle samarbeid med internasjonale fagmiljøer.
Programstyret har inntrykk av at samarbeidet mellom de norske og utenlandske miljøene er
aktivt og omfattende, og vurderer også dette konkret i forbindelse med fremdriftsrapportene.
Programmet har også hatt internasjonale deltagere på programkonferansen.
Programmet har en egen internettsside som brukes som informasjonskanal mot søkere,
prosjektledere, finansieringspartnere og viktige brukere. Overfor det mer generelle publikum
har programmet økt satsningen på mediaoppslag og nyheter på forskningsrådets nettsider
(sentralt eller på områdenivå).
Programmet har pr dags dato ingen sammenstilt publikasjonsliste fra prosjektene. Programmet
har heller ikke produsert egne publikasjoner så tidlig i programperioden.
Administrasjonskostnader (regnskap 2002 – foreløpige tall, små avvik kan forekomme)
Programstyret: Ramme 170' - forbruk 140'
Ekstern Koordinator: Ramme 275' - forbruk 228'
Konferanse: Ramme 150' - forbruk 80'
Sum forbruk programadministrasjon og fellesaktiviteter: 448.000,(147.000,- mindre enn budsjett).
173
Programmet er fortsatt i en tidlig fase, og antallet avsluttede prosjekter vil være lite frem til
utgangen av 2004.
Prosjektet GYROMET ble avsluttet ved utløpet av 2002, etter toårig støtte fra
Villaksprogrammet på til sammen 1.300.000,- . Programstyret har ennå ikke behandlet
sluttrapporten. På tross av dette kan det slås fast at prosjektet har bidratt til et stort skritt
fremover for norske myndigheters virkemidler i kampen mot laksedreperen Gyrodactylus
salaris. Prosjektet har påvist at parasitten er mer følsom overfor aluminium enn laksen, og at
en derfor kan se for seg en mulig bruk av aluminium tilsatt elvevannet, dels basert på
teknologi utviklet innen kalking, i en langt mer parasittspesifikk bekjempelse enn dagens bruk
av fiskegiften rotenon, som dreper både vert og parasitt.
Et annet interessant prosjekt er et metodeutprøvingsprosjekt som har vist at laks fra ulike
vassdrag eller ulike deler av samme vassdrag får ulike geokjemiske signaturer i for eksempel
benstrukturer som otolitter (ørestener) og i skjell. Dette oppstår fordi ulik geologi i
nedslagsfeltene gjenspeiler seg i sporstoffinnholdet i disse strukturene. Dette gjør at en på en
langt enklere måte for eksempel kan beregne andel og størrelse til enkelteller delbestander
innenfor en region eller innenfor en fjord med flere elver, eller i større elvesystemer med flere
delbestander. Metoden kan også gjøre det lettere å studere beskatningsrater på slike enkelteller delbestander, og for eksempel fastslå om noen av disse beskattes for hardt.
handlingsplan
Programmets budsjett har både i 2001 (oppstartåret) og i 2002 hatt et meget begrensede
økonomiske ressurser til rådighet, sammenlignet med programplan og handlingsplanens
målsettinger. Dette har medført at en lang rekke viktige forskningstemaer som er presentert i
programplanen så langt ikke har vært mulig å sette i gang. Også på de forskningstemaer som
er prioritert er bredden i forskningsmessige tilnærminger og antall miljøer som er involvert
noe mindre enn det en kunne ønske for å få en ønsket dynamikk inn blant programmiljøene.
De begrensede rammene har også medført at antallet stipendiater i programmet er relativt lavt.
I tillegg til den beskjedne rammen, har finansieringen også en vesentlig skjevhet ved at
hovedandelen av midlene kommer fra Md, mens andre viktige sektorer, i langt mindre grad
enn planlagt bidrar til programmet finansielt. Dette gjelder i hovedsak de offentlige
sektormyndighetene fra OED/NVE, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet og
Samferdselsdepartementet. Dette bidrar til å svekke mulighetene programmet har til å skape et
felles eierskap til forskningen og de resultater den produserer. Dermed har programmet så
langt heller ikke blitt det felles løft det hadde som mål å bli.
For å sikre en måloppnåelse opp mot handlingsplanens, må programmets rammer fra og med
2003 økes betydelig. Det vil også være ønskelig med en bredere finansieringsplattform.
174
Faglige synergier er forventet på prosjektnivå på en rekke prosjekter, særlig innenfor marin
lakseforskning og innen Gyrodactylus-forskningen. Programmet har overfor prosjektene
understreket betydningen av samarbeid mellom prosjektene. Foreløpig er nesten alle
prosjektene i en tidlig fase, og de konkrete virkningene av dette vil vi komme tilbake til.
Synergieffekter på programnivå er i første rekke knyttet til samarbeidskonferansen med
Havbruksprogrammet. Dette var som sagt en vellykket møteplass for de to sektorene, som
også bidro til å synliggjøre på hvilke områder det foreligger viktige gevinster av faglig
samarbeid. Områder som produksjon av stamfisk, settefiske og yngel, lakselusforskning, og
etikk innenfor fiskeri og havbruk, var blant de områdene som særlig pekte seg ut på
konferansen.
Den svake oppslutningen om programmet fra andre sektorer, slik som energi og vassdrag og
landbruk, har bidratt til å redusere synergieffekter av mer strategisk karakter.
Selv om programmet er i en tidlig fase har det allerede produsert kunnskap som kan få svært
stor betydning for norsk villaksforvaltning. Det beste eksempelet er prosjektet GYROMET
som har lansert en alternativ bekjempelsesmetode til bekjempelse med fiskegiften rotenon.
sies å ha betydelige udekkede forskningsbehov
Det er for tidlig i programfasen til å kunne påpeke slike områder, men programmet vil peke på
at det er ulike områder som er fremhevet i programplanen som potensielt viktige områder som
påvirker villaks, men der kunnskapen i dag er høyst mangelfull. De to viktigste områdene er
effekter av klimaendringer på de norske villaksbestandene, og eventuelle effekter av
miljøgifter. Programstyret ønsker en dialog med klimaeffektprogrammet og
forurensningsprogrammet for eventuelt samarbeid om denne type problemstillinger.
Programmet har pr. 2002 to postdocstipendiater og to doktorgradsstipendiater. En av fire er
kvinne. Programmet har inntrykk av at alle stipendiater har god progresjon og har klare
forventninger til den faglige produksjonen og fortsatt god fremdrift.
Programmet har flere prosjekter som kombinerer kunnskap og tilnærming fra ulike
fagtradisjoner og disipliner for å produsere ny kunnskap om villaks.
Eksempler på slikt samarbeid:
- ett prosjekt kombinerer data om vekst og atferd hos laks med romlige/geografiske
habitatmodeller for å gi en bedre samlet kvantitativ fremstilling av produksjonen av
laksesmolt i ulike typer elver.
- et annet prosjekt forsøker å inkorporere ulike oceanografiske målinger over lengre tidsrom
med data på vekst og overlevelse av laks i marin fase, for på den måten å komme frem til
bedre modeller som beskriver sammenhengen mellom miljøforhold i Norskehavet,
generelle produksjonsindikatorer i det samme området, vekst, biomasse og overlevelse av
andre marine fiskearter, og villaks. Gjennom å kombinere data fra den marinbiologiske
forskningstradisjon og villaksforskningen som i hovedsak har vært en del av
175
ferskvannsfiskeforskningen er det et potensiale for betydelig økt forståelse av hvilke
marine faktorer som styrer villaksproduksjonen i havet.
departementene
Programstyret har ikke noe å tilføye her.
Programmet har, som fagfeltet det behandler, en klar overvekt av mannlige prosjektledere.
Programmet har imidlertid kvinnelige prosjektledere og stipendiat. Programstyret er
oppmerksom på skjevheten og vil søke å redusere den.
Viktige arbeidsoppgaver for programmet i 2003 er:
- bidra til at programmets økonomiske ramme økes slik at den kommer nærmere de
opprinnelige forutsetningene for programmet
- utarbeide en handlingsplan for perioden 2003 – 2004
- avgrense og bestemme utlysningstekst til søknadsfristen 15. juni 2003
- arrangere et prosjektrettet programseminar i september med vekt på aktivitetene i
prosjektene og dialog og samarbeid mellom disse
- behandle søknader for prosjekter med oppstart i 2004
Vedlegg
1. Programstyrets sammensetning
2. Prosjektportefølje
176
Vedlegg 1: Programstyret for Villaks i 2002
Eva Degre
Medlem
Direktoratet for naturforvaltning, Tungasletta 2
forsker Marianne Holm
styremedlem
Havforskningsinstituttet
professor Anders Klemtsen
styremedlem
Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø
forskningsansvarlig Per Nyberg
styremedlem
Fiskeriverket, Sverige
professor Gunilla Rosenqvist
styremedlem
Zoologisk institutt, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet
Direktør Jostein Skurdal
styreleder
Høyskolen i Lillehammer, Storhove 2624 Lillehammer
177
Vedlegg 2: Villaks’ prosjektportefølje i 2002
Aktivitet
e
nr.
Prosjektleder
Ansvarlig inst
VILLAKS
146110 Villaks - Adm.utg. i MU
Miljø og utviklin
150448 Villaks - Drift av Sekretariatet
Aas, Øystein Forsker
NINA
150449 Villaks - Drift av programstyret
NINA
152432 Villaks - Ref. til adm.budsjettet
Miljø og utviklin
VILLAKS
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Andre
153915 Villaks - Programkonferanse, sept 2002, konferanse Sognli 2003
NINA
VILLAKS
Avsetning
145838 Villaks - Avsetning
Miljø og utviklin
VILLAKS
145861 Taxonomy, phylogeny and distribution of Gyrodactylus spp. with
emphasize on parasites from Norwegian salmonids
145866 Molecular studies of Gyrodactylus salaris
Bakke, Tor Andreas
Professor
Kvaløy, Kirsti Forsker
Universitetets
naturhistoriske
NINA
145867 Addition of trace metals to Norwegian rivers as a treatment against
Gyrodactylus salaris - alternative to rotenone
145871 Bycatch in pelagic fisheries as a population-regulation factor in wild
salmon stocks
145910 Genetic identification of species and populations of Gyrodactylus
spp. Initial studies.
147031 Effects of winter and ice conditions on the behaviour and habitat
selection of juvenile Atlantic salmon
147095 Links between mesohabitat classes, food consumption, growth and
production of juvenile Atlantic salmon
147124 Factors affecting recruitment, growth and survival in Atlantic salmon
Lydersen, Espen Forsker
Norsk institutt f
Holst, Jens Christian
Forsker
Sterud, Erik Forsker
Havforskningsin
Alfredsen, Knut Tore
Forsker
Ugedal, Ola Forsker
SINTEF Energi
VILLAKS
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Stipend
VILLAKS
Stipend
VILLAKS
VILLAKS
VILLAKS
VILLAKS
VILLAKS
VILLAKS
VILLAKS
VILLAKS
VILLAKS
VILLAKS
VILLAKS
VILLAKS
VILLAKS
VILLAKS
VILLAKS
VILLAKS
149790 Distribution and ecology of post-smolt and salmon at sea
149791 Sea Lice as a population regulating factor in Norwegian salmon:
status, effects of measures taken and future management
149793 Temporal variation in abundance of the northern most populations
of Atlantic salmon with emphasis on the River Tana
149796 The importance of early marine feeding on the growth and survival
of Atlantic salmon post-smolt in Norwegian fjords
149807 Development of models to predict marine survival and return of
salmon to Norway
149809 Identification of salmon by geochemical signatures; Further
development and test of methods
145849 Effects of temporal environmental variation, spatial distribution and
phenotypic variartion on Atlantic salmon productivity and stability
147149 MHC-polymorphism in the Atlantic salmon: does immunogenetic
variation correlate with variation in susceptibility and disease
prevalence?
Totalt VILLAKS
178
Jonsson, Nina
Seniorforsker
Holm, Marianne Forsker
Veterinærinsitu
NINA
NINA - Oslo
Havforskningsin
Holst, Jens Christian
Forsker
Svenning, Martin A.
Forsker
Finstad, Bengt Forsker
Havforskningsin
Hansen, Lars Petter
Seniorforsker
Fiske, Peder Forsker 2
NINA - Oslo
NINA
Einum, Sigurd Forsker
NINA Hovedad
Skarstein, Frode
Økologisk avde
NINA
NINA Hovedad
Effekter av og tilpasninger til klimaendringer
1. Programmets mål
Programmet skal bedre kunnskapsgrunnlaget for å forutsi samfunnsmessige konsekvenser av
klimaendringer i Norge, så vel som klimaendringenes betydning for nordlige økosystemenes
struktur og funksjoner. Programmet skal sette norske forskere i stand til å gjennomføre
forskning som fører til vesentlige forskningsgjennombrudd på prioriterte områder, og levere
sentrale elementer til bruk i utarbeidelse av en nasjonal tilpasningsstrategi.
Hovedmål’
Norsk klimaeffektforskning skal være karakterisert ved forskning på ledende internasjonalt
nivå innen prioriterte områder som marine og arktiske effekter av klimaendringer, men også
inkludere samfunnsmessige virkninger av klimaendringer og samvirke mellom slike endringer
og andre endringsprosesser i samfunnet.
Delmål’
• Klimaparametere og økosystemer: KlimaEffekter skal søke å identifisere hvilke klimaparametere som direkte og indirekte har stor effekt på sentrale økosystemer og
hvordan effekter av disse kan skilles fra økosystemenes iboende dynamikk samt
effekter av (annen) antropogen aktivitet.
• Klimaendringer og samfunn: Klimaeffekter skal søke å knytte klimadrevne endringer i
økosystemer og naturgrunnlag til samfunnsmessige forhold og identifisere regioner og
sektorer som kan være særlige sårbare for klimaendringer de neste 30 til 50 år.
• Nasjonal tilpasningsstrategi: KlimaEffekter skal angi elementer i en nasjonal
tilpasningsstrategi til forventede klimaendringer.
• Formidlingsstrategi: KlimaEffekter skal sikre en effektiv resultatformidling til hele
samfunnet.
• Rekruttering: KlimaEffekter skal sikre rekruttering av kompetente klimaeffektforskere.
Forskningsprogram om effekter av og tilpasninger til klimaendringer ble etablert i 2002, og
slått sammen med flere andre pågående aktiviteter. Dette gjelder programmet Arktiske
økosystemers responser på klimaendringer (ARKTØK), som også startet opp i 2002, samt et
prosjekt under programmet SAMSTEMT og tre prosjekter under kompetanseaktiviteter over
forskningssfondet. KlimaEffekter skal dekke tiårsperioden 2002-2011.
I 2002 finansierer Miljøverndepartementet det meste av programmet, mens Utdannings- og
forskningsdepartementet yter et mindre bidrag. Fra 2003 deltar også Landbruksdepartementet
og Fiskeridepartementet i finansieringen, og det satses på å involvere flere
sektordepartementer i årene fremover.
’ Fra Programplanen. Til behandling i OS april 2003
179
Programmet har definert en serie faglige problemstillinger/utfordringer som kan deles inn i tre
hovedpilarer basert på brukerbehov:
Programmet planlegges ut fra at forskningen skal dekke tre typer behov:
•
•
•
Behov for grunnleggende forståelse av virkemåten til natur og samfunn og forholdet
mellom disse som basis for å produsere kunnskap om mulige samfunnsmessige
konsekvenser av klimaendringer.
Behov for vitenskapelig basert kunnskap for sektormyndigheter som har ansvar for
spesielle næringsinteresser eller andre hensyn som kan tenkes å bli utsatt for relativt
store konsekvenser av framtidige klimaendringer i Norge.
Behov for helhetlig og tverrfaglig kunnskap om hvordan klimaendringer kan virke på
konkrete lokalsamfunn og regioner.
I tillegg vil det bli lagt vekt på å bedre vår forståelse for hvordan klimaendringer i andre land,
særlig utviklingsland, kan påvirke det norske samfunn, f.eks. via endringer i handelsmønstre,
flyktningestrømmer og turisme.
Fem prosjekter under ARKTØK ble startet opp i 2002. ARKTØK ble formelt avviklet som
eget program 30. juni 2002 og gikk deretter inn i KlimaEffekter. Øvrige aktiviteter innen
Klimaeffekter har begrenset seg til utarbeidelse av programplan og utlysning av
prosjektmidler med oppstart i 2003. Resultatet ble at 11 nye prosjekter fikk støtte.
KlimaEffekter var medarrangør av CICERO-konferansen ”Klimaeffekter og tilpasninger” på
Lysebu 25.11. Konferansen samlet over 120 deltakere.
Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 2000, 2001, 2002, fordelt på kjønn
2000
2001
2002
Menn
-
-
0
Kvinner
-
-
3 (ARKTØK)
Totalt
3
Andel
100
180
2000
2001
Menn
Kvinner
2002
-
Totalt
Andel
Prosjektportefølje - antall prosjekter innen følgende 4 kategorier i 2000, 2001 og 2002
(ARKTØK):
< 100.000
100.000 – 299.999
300.000 - 500.000
2000
2001
2002
> 500.000
5
De igangsatte prosjektene under ARKTØK er innrettet mot problemstillinger som i stor grad
krever utstrakt samarbeid på tvers av nasjonale grenser. Generelt er mye av
forskningsaktiviteten innenfor programmet er knyttet opp mot internasjonale
samarbeidspartnere. Et av prosjektene er også nært knyttet opp mot et prosjekt som har fått
støtte under avtalen mellom Forskningsrådet og det amerikanske National Science Foundation
om arktisk forskning.
Programmet er nettopp startet opp og har foreløpig lite resultater å vise til. En presentasjon av
KlimaEffekter har vært publisert i CICERONE. Det er etablert en egen web-side for
programmet.
KlimaEffekters administrative kostnader beløp seg i 2002 til kr. 665 000,- inklusiv kr. 240
000 til ARKTØK. Beløpet gikk med til å dekke utgifter i forbindelse med programstyrets
virksomhet, programkoordinasjon, støtte til klimakonferanse og utarbeidelse av programplan
for KlimaEffekter. Fra og med juli 2002 opphørte avtalen med Universitetet i Oslo om
programkoordinasjon for ARKTØK.
3. Resultatrapportering og planer for kommende år
KlimaEffekter har vært under oppstarting i 2002 og har foreløpig ingen faglige resultater å
rapportere om. Siden Forskningsrådets klimaprogrammer trolig vil bli omorganisert i 2003, er
det p.t. ikke utarbeidet noen handlingsplan for programmet de nærmeste årene. Dette
forventes å foreligge før utlysning av midler for 2004.
Vedlegg:
1. Programstyret i 2002
181
Vedlegg 1:
ARKTØK
Interimtyrets sammensetning i til avslutningen 30. juni 2002 var som følger:
Professor Rolf Anker Ims, UiTø, leder
Professor Christian Brochmann, UiO
Forsker Padmini Dalpadado, HI
Forsker Andrew Derocher, NP
Avd. direktør Berit Lein, DN
Forsker Hanne Sagen, Nansensenteret
KlimaEffekter
Programstyrets sammensetning 2002 var som følger:
Forskningsdirektør Knut H. Alfsen, IFE/SSB (leder)
Førstekonsulent Linda Bjørnstad, FID
Professor Katherine Richardson Christensen, Aarhus Universitet
Professor Rolf Anker Ims, UiTø
Seniorforsker Snorre Kverndokk, Frischsenteret
Forsker Harald Loeng, HI
Rådgiver Frode Lyssandtræ, LD
Forsker Karen O'Brien, CICERO
Forsker Torill Engen Skaugen, met.no
Professor Birger Solberg, NLH
Forskningssjef Nils Roar Sælthun, NIVA
Seniorrådgiver Eli Marie Åsen, MD
182
Aktivitet
e
nr.
Prosjektleder
KLIMAEFF
152340 KlimaEffekter -Styringsutgifter
152502 KlimaEffekter - Konsulentbistad - Programplan
naturhistoriske
KLIMAEFF
Administr
asjon
Administr
asjon
Administr
asjon
Andre
KLIMAEFF
Andre
151970 KlimaEffektr - Nasjonal ekspert ved EU-kommisjonen - Per Backe- Mehlum, Fridtjof Rådgiver Miljø og utviklin
Hansen - samfinansiering med 146495/700
CICERO Sente
156784 Konferanse klimaeffekter og tilpasning 25.11.2002
Prestrud, Pål Direktør
KLIMAEFF
Avsetning
145118 KlimaEfekter
KLIMAEFF
KLIMAEFF
155915 ref. til adm.budsjettet
Ansvarlig inst
Totalt KLIMAEFF
183
Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra
petroleumsvirksomheten
1. Programmets mål
Hovedmål / delmål
Hovedmålet med programmet er å øke kunnskapene om langtidsvirkningene av utslipp fra
petroleumsvirksomheten, for å bedre beslutningsgrunnlaget for myndighetene ved samordning av
virksomheten med annen bruk og vern av havmiljøet.
Langtidsvirkninger er definert som virkninger på mer enn en generasjon for organismer eller mer enn
en naturlig syklus for et system. Disse kan være kroniske effekter av stoffer med lang oppholdstid i
organismer eller økosystemer, eller langtidsvirkninger av stoffer med kort oppholdstid i miljøet,
gjennom påvirkning av sentrale deler av økosystemet som produksjon, reproduksjon, arvematerialet,
eller populasjons- og samfunnsstruktur.
Programmet ble opprettet høsten 2002 med en planlagt varighet på 6 år. Programstyret er oppnevnt for
3 år med varighet fra 15. august 2002 til 15. august 2005.
Gjennom ProFo (forskningsprogram om forurensning: kilder, spredning, effekter og tiltak) ble det
utlyst midler til forprosjekter for noen av de prioriterte problemstillingene i henhold til
programnotatet for Proof-programmet. Disse for-prosjektene, samt et eldre proof-relatert prosjekt, ble
flyttet over til Proof i løpet av høsten 2002. Før søknadsbehandlingen av søknadene til budsjettåret
2003 hadde dermed Proof allerede en prosjektportefølje på 10 prosjekter.
Bevilgningene for 2002 og 2003, samt antatt bevilgning for de resterende årene er vist i tabell 1.
Tabell 1. Finansieringsplanen for programmet i mill. kr.
2002
2003
2004
2005
OLF
4
12
12
12
OED
4
6
6
6
MD
2
2
2
FHF
2
1.5
10
21.5
20
20
Sum
2006
12
6
2
2007
12
6
2
2008
12
6
2
20
20
20
De faglige prioriteringene for utlysningene av midler for 2003 (dvs søknadsfristene 15. juni 2002 og
15. februar 2003) har vært 1) effekter i vannsøylen og 2) spesielle forskningsoppgaver i arktis. Viktige
problemstillinger for hvert av disse temaene er:
1. Effekter i vannsøylen
184
•
•
•
Effekter av produsert vann, borevæsker og akutte utslipp på antatt sårbare marine
organismer ved kronisk eksponering for lave konsentrasjoner. Utslipp på dypt vann vil få
spesiell oppmerksomhet.
Effekter av enkeltkomponenter og samvirkende komponenter på marine organismer i
vannsøylen
Biotilgjengelighet, bioakkumulering, bionedbrytbarhet og trofisk transport av
komponenter.
2. Spesielle forskningsoppgaver i arktis
• Arktiske økosystemers følsomhet for olje og kjemikalier fra petroleumsindustrien
• Naturlig nedbryting av forurensningskomponenter i vannsøyle/isdekkede farvann
Avhengig av prosjektporteføljen etter tildelingen av midler til 2003, og oppnådd dekning av de to
høyest prioriterte temaene, vil det for tildelingen av midler til 2004 bli fokusert på følgende
problemstillinger i prioritert rekkefølge:
3. Kobling mellom forskning og overvåking
• Utvikling og utprøving av nye metoder for tidlig varsling og overvåking av
langtidseffekter i vannsøylen
•
•
Optimalisering av overvåkingsprogram for offshorevirksomheten
Tilpasning av overvåkingsprogrammer slik at dataene også kan brukes i
konsekvensutredninger og som prognostisk verktøy
4. Langtidseffekter av akutte utslipp
• Langtidseffekter av akutte utslipp i vannsøylen (sees i sammenheng med operasjonelle
utslipp av olje)
•
Langtidseffekter av olje i strandsonen
5. Pågående utslipp fra borekaks
• Biotilgjengelighet, bioakkumulering, bionedbrytbarhet og spredning av komponenter fra
borekaks
• Utvikling av styringsverktøy til vurdering av miljøskadelige komponenter i borekaks
De totalt 15 prosjektene som per dags dato inngår i programmet dekker til sammen alle de prioriterte
fagområdene. Men som anbefalt av arbeidsgruppen som utarbeidet programnotatet er det lagt størst
vekt på det første temaet: Effekter fra utslipp til vannsøylen (11 prosjekter). De fleste av disse
fokuserer på effekter på fisk, men det inngår også studier av effekter på plankton. I tillegg til
prosjektene knyttet til vannsøylen, fokuserer to prosjekter på koblingen mellom forskning og
overvåking, et på effekter av pågående utslipp av borekaks, og et på arktiske problemstillinger og
mulige langtidsvirkninger av akutte utslipp.
Programstyret har hatt to møter, et oppstartsmøte og et søknadsbehandlingsmøte. I forkant av
søknadsbehandlingsmøtet ble det holdt innlegg av inviterte foredragsholdere for å skaffes oversikt
over kunnskapsstatus på de tre høyest prioriterte fagområdene. I tillegg til programstyremøtene har
programleder og programkoordinator deltatt på et relevant diskusjonsmøte i SFT. Det er etablert en
nettside for programmet.
185
Søknadsbehandling
Høsten 2002 behandlet programstyret 23 søknader med planlagt oppstart i 2003. Disse ble sendt ut til
13 uavhengige referees for vurdering. Det ble bevilget støtte til fem av prosjektene. For blant annet å
avvente resultatene fra for-prosjektene til en del av søkerne, besluttet programstyret å ha en
ekstraordinær utlysning av midler for 2003 med søknadsfrist 15. februar 2003. Fem av søkerne som
fikk avslag ble bedt om å sende inn en ny søknad til den ekstraordinære fristen.
Utlysningsteksten ble publisert på programmets nettsider 14. november 2002. Den økonomiske
rammen for denne utlysningen er på 5 mill kr for hvert av årene 2003, 2004 og 2005.
Til 15. februar fristen er søkerne bedt om å fokusere på et av temaene nedenfor:
•
•
•
•
•
Skjebne (nedbryting/spredning) av olje i Arktis med fokus på innflytelsen av de fysiske forholdene
som er karakteristisk for miljøet i nordlige havområder (temperatur, lys, is, etc.). Søknader knyttet
til biologiske effekter vil bli etterlyst til den ordinære søknadsfristen.
Utvikle og validere kjemiske/biologiske metoder til bruk i integrerte overvåkings- og
varslingssystemer av potensielle langtidseffekter av operasjonelle utslipp. Programstyret krever en
god beskrivelse av metoder for kjemisk/biologisk karakterisering av utslippene og hvordan
resultater fra felt- og laboratoriestudier kan syntetiseres. Det er viktig få fram hvordan
observasjoner kan integreres og kobles til prediksjoner.
Innflytelse i vannsøylen av pågående boreaktivitet: Det er ønskelig at det i prosjektbeskrivelsen
gjøres en detaljert vurdering av metoder og organismer som egner seg for testing. Effekter av
borekaks utsettes til den ordinære søknadsfristen.
Etablering av nye tester av langtidsvirkninger på økologisk sentrale pelagiske organismer som
f.eks. Calanus finmarchicus. Ved eventuelle laboratorietester må det sannsynliggjøres at det
faktisk er mulig å holde den aktuelle arten i kultur gjennom ulike livsstadier.
Kjemisk karakterisering av substanser i produsert vann med fokus på polare komponenter.
Søkerne er bedt om å komme med klare hypoteser og milepæler slik at framdriften kan etterprøves. På
store prosjekter oppfordres det til å inkludere dr.grads stipendiater med klart definerte oppgaver.
Det ble også informert om at det vil bli lyst ut midler med søknadsfrist 15. juni 2003 for perioden
2004-2006. Den økonomiske rammen for den ordinære utlysningen vil være på 10 mill kr per år. Den
faglige rammen for juni-utlysningen vil bli klargjort utfra en totalvurdering av prosjektporteføljen etter
søknadsbehandlingen av februar-søknadene.
Diskusjonsmøtet på SFT
Programleder og programkoordinator deltok 3. desember 2002 på et møte arrangert av SFT med
invitasjon til relevante fagmiljøer om å diskutere planene til det framtidige overvåkingsprogrammet
for vannsøylen. Hittil har miljøpåvirkningen av vannmassene fra petroleumsvirksomheten vært
overvåket hovedsakelig gjennom å måle konsentrasjonene av ulike stoffer. Fra neste år skal
overvåkingsprogrammet utvides til å omfatte også fisk og blåskjell som indikatorer for eventuelle
effekter. Presentasjonene og diskusjonene på møtet ga nyttig informasjon om kunnskapsstatus og
kunnskapsmangler for dette prioriterte området i programmet. Referatet fra møtet samt kopier av
”powerpoint”-presentasjoner er formidlet videre til de andre medlemmene i programstyret.
Siden programmet ikke startet opp før høsten 2002 er det foreløpig ingen stipendiater tilknyttet
programmet.
186
< 100.000
100.000 – 299.999
300.000 - 499.999
2002
1
1
2003 per 31.1.03
1
> 499.999
8
8 (4 fra Profo)
Søknadsbehandlingen er basert på referee-uttalelsene til utvalgte utenlandske eksperter. De 13
refereene kommer fra USA (4), Canada (3), Frankrike (2), Nederland (1), Tyskland (1),
Spania (1) og Sverige (1).
Det er lagt opp til internasjonalt samarbeid i tre av de fem nylig innvilgede prosjektene for
2003.
For å sette formidling på dagsorden og for å få informasjon om forskningsrådets retningslinjer
for formidling fra programmer, ble MUs informasjonsmedarbeider Øystein Pedersen invitert
til programstyrets første møte. I tillegg har programkoordinator hatt et møte med Øystein
Pedersen, og programleder og programkoordinator har deltatt på et møte på Forskningsrådet
med blant annet informasjon om hva som bør inngå i formidlingsplanene til
forskningsprogrammer. – Disse retningslinjene vil bli lagt til grunn for utarbeidelsen av
formidlingsplan-delen i den kommende handlingsplanen.
Programmets internettside (http://www.program.forskningsradet.no/proof/no/index.html?3568) ble
opprettet 15. august 2002 med opplysninger om bakgrunn, målsetting, prioriterte fagområder,
og kontaktpersoner. Siden er også benyttet til å legge ut informasjon om søknadsbehandlingen
og resultatene fra denne. Den er videre brukt til å informere om den ekstraordinære
utlysningen av midler for 2003, med frist 15. februar 2003.
Med unntak av et av prosjektene som er blitt overført fra ProFo, har de faglige aktivitetene i
programmet vart for kort tid til at det er blitt publisert resultater fra disse.
Programmet har hatt et budsjett for sekretariatet på 309 628 kr.
Programmets drift er stipulert til 285 000 kr fordelt på følgende poster:
Honorar til referees
Styremøter, reiser og andre omkostninger
Styrehonorar
60 000
105 000
120 000
Med unntak av et treårig prosjekt som er blitt overført fra ProFo (prosjektet ble satt i gang i
2001), har de faglige aktivitetene i programmet vart for kort tid til at det er blitt rapportert
resultater fra disse. Innkomne sluttrapporter fra avsluttede for-prosjekter er ikke behandlet av
programstyret enda.
187
Resultatene for perioden 2001-2002 fra det treårige prosjektet nevnt over, er presentert i en
framdriftsrapport som er godkjent av programstyret til ProFo. Formålet med dette prosjektet
er å undersøke om de tidlige livsstadiene til fiskeyngel (torsk) har spesielle sårbare perioder
(vinduer) for eksponering av produksjonsvann. Parametre som blir målt er klekkesuksess,
overlevelse, tilvekst og kjønnsfordeling. Hovedfunnene tyder på at produksjonsvann i høye
konsentrasjoner ( 1.5 og 7%) har tydelige virkninger på larveutviklingen til torsk. Det oppstår
klare visuelle effekter som pigmentering og nedsatt svømmeaktivitet. Ingen av larvene som
var eksponert for de to høyeste konsentrasjonene av produksjonsvann klarte å gjennomføre
startforingen. Alle larvene var døde ved dag 53. For egg som var utsatt for realistiske doser av
produksjonsvann (0.01 og 0.1%) var det ingen forskjeller i kumulativ egg- og larvedødelighet
i forhold til kontrollforsøkene.
handlingsplan
Programmet har vart for kort tid til at det gir grunnlag til å si noe om måloppnåelse i forhold
til programmets handlingsplan. Programnotatet har vært brukt som veileder i forhold til
behandlingen av søknadene til 2003. Basert på den oppnådde prosjektporteføljen etter
søknadsbehandlingen i april 2003, og identifisering av huller i forhold til de prioriterte
fagområdene i programnotatet, vil det bli utarbeidet en handlingsplan for resten av
programperioden. Siden bevilgningen for 2003 ligger i den størrelsesorden (20 mill) som er
antatt nødvendig per år for å belyse problemstillingene som er framsatt i programnotatet, ser
potensiale for måloppnåelse ut til å være godt.
Søkere som fikk avslag til 15. juni fristen men som er blitt oppfordret til å sende inn en ny
søknad til 15. februar, er bedt om å ta kontakt med prosjektlederne for relevante
samarbeidsprosjekter.
Programmet vil også oppnå synergieffekter gjennom to av prosjektene på fisk som studerer de
samme problemstillingene men ved bruk av ulike metoder.
Programmet har vart for kort til å kunne vurdere dette. Men fokuset i forprosjektene på
effekter i vannsøylen som det per i dag er liten kunnskap om, gir grunn til å tro at
forvaltningen vil få stor nytte av resultatene.
Det har ikke dukket opp noe nytt innen feltet som ikke er dekket av programnotatet.
Det er foreløpig ikke satt opp noe måltall for antall doktorgrads eller post.doc. stipendiater.
Det er i utlysningen av midler til 15. februar oppfordret til å inkludere dr.grads stipendiater på
store prosjekter. I følge rammenotatet er de viktigste områdene med behov for nasjonal
rekruttering:
• Økotoksikologi generelt
• Miljørisikoanalyse
188
• Enkelte felt av analytisk kjemi, særlig med hensyn på mer vannløselige komponenter
og metabolitter
Måltall dr.stip.
Ansatte dr. stip.
Kvinner
Menn
Total
0
0
0
doc.
0
0
0
Innen det prioriterte temaet ”Kobling av forskning og overvåking” er det et stort potensiale
for å benytte tverrfaglighet som et verktøy. Behovet for å koble ulike typer data og ulike typer
overvåkingsmetoder med resultater fra forskning på ulike nivåer i ulike økosystemer, danner
utgangspunkt for et tverrfaglig perspektiv og mer helhetlige analyser, inkludert utvikling av
matematiske modeller.
departementene
Det er et godt administrativt samarbeid mellom forskningsprogrammene Proof og ProFo. To
av programstyremedlemmene i Proof er også med i programstyret til ProFo. Det er god
kontakt mellom programstyret og arbeidsgruppen/SFT som planlegger
overvåkingsprogrammet for vannsøylen offshore.
I tildelingen av midler til prosjekter har det hittil kun vært relevans og de faglige kvalitetene
til søknadene og søkerne som har blitt vektlagt. Vedrørende 15. juni fristen utgjorde de
kvinnelige søkerne ca 20% av både søkerne og av de innvilgede prosjektene. Men totalt sett
for programmet er kun 7% av prosjektlederne kvinner (dvs kun 1 av de 15).
Det er ikke tildelt midler til stipendiater, men programstyret ønsker å sørge for rekruttering av
forskere til feltet og vil ta hensyn til kjønnsperspektivet ved tildeling av disse.
Prosjektenes tilhørighet dekker de fleste relevante, store forskningsmiljøene i Norge, unntatt
Tromsø. Fordelingen av prosjektansvaret til de 15 prosjektene på universitetsbyene er:
Stavanger (5), Bergen (5), Trondheim (3) og Oslo (2). Blant søkerne som er spesielt invitert
til å sende inn en revidert søknad til 15. februar fristen tilhører en prosjektleder
Universitetsstudiene på Svalbard.
Det er lagt opp til to søknadsfrister neste år; 15. februar for tildeling av midler for 2003 og 15.
juni for tildeling av midler til 2004.
189
Basert på søknadsbehandlingen av 15. februar søknadene vil det bli utarbeidet en
handlingsplan for programmet.
Proof og Profo planlegger et felles årsmøte 14. og 15. oktober 2003 for presentasjon av
forskningsaktivitetene i programmene. Med hensyn til formidling vil relevante myndigheter,
industri og andre relevante institusjoner bli invitert til å delta på møtet.
Vedlegg:
190
Vedlegg 1: Programstyret for Proof 2002.
Professor Frode Fonnum , Programleder
Forsvarets Forskningsinstitutt, Postboks 25, 2027 Kjeller
Telefon: 63 80 78 03, Telefaks: 63 80 75 09, E-post: Frode.Fonnum@ffi.no
Miljødirektør Eli Aamot
Statoil, Forusbeen 50, 4035 Stavanger
Telefon: 51 99 87 19, Telefaks: 51 99 00 50, E-post: EAAM@statoil.com
Sjefsingeniør Gunnar Einang
Oljedirektoratet, Postboks 600, 4003 Stavanger
Telefon: 51 87 63 27, Telefaks: 51 55 15 71, E-post: gunnar.einang@npd.no
Forskningsdirektør Frank Torbjørn Ellingsen
Norsk Hydro, Porsgrunn Industripark, Postboks 110, 3901 Porsgrunn
Telefon: 35 92 27 16, Telefaks: 35 92 20 01, E-post: frank.torbjorn.ellingsen@hydro.com
Professor Inger-Britt Falk-Petersen
Institutt for akvatisk biologi, Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø
Telefon: 77 64 44 93, Telefaks: 77 64 46 020, , E-post: ingerf@nfh.uit.no
Professor Lars Förlin
Göteborgs Universitet, Zoologiska institutionen, Zoofysiologi, Box 463, SE-405 30 Göteborg, Sverige
Telefon: (+46) 31 77 33 676, Telefaks: (+46) 31 77 33 807, E-post: l.forlin@zool.gu.se
Fungerende forskningssjef Geir Wing Gabrielsen
Norsk Polarinstitutt, Hjalmar Johansens gt. 14, 9296 Tromsø
Telefon: 77 75 05 29, Telefaks: 77 75 05 01, E-post: geir@npolar.no
Rådgiver Bente Jarandsen
Oljeindustriens Landsforening, Postboks 547, 4003 Stavanger
Telefon: 51 84 65 50, Telefaks: 51 84 65 01, E-post: bja@olf.no
Forsker Jarle Klungsøyr
Havforskningsinstituttet, Postboks 1870 Nordnes, 5817 Bergen
Telefon: 55 23 84 98, Telefaks: 55 23 85 84, E-post: jarle.klungsoyr@imr.no
Førsteamanuensis Karin Pittman
Institutt for fiskeri- og marinbiologi, Universitetet i Bergen, Postboks 7800, 5020 Bergen
Telefon: 55 58 44 72, Telefaks: 55 58 44 50, E-post: karin.pittman@ifm.uib.no
Forsker Hanne Sagen
Nansen Senteret, Edv. Griegsvei 3a, 5059 Bergen
Telefon: 55 29 29 01 (+248), Telefaks: 55 20 00 50, E-post: hanne.sagen@nersc.no
Generalsekretær Jan Skjervø
Norges Fiskarlag, Pir-senteret, 7462 Trondheim
Telefon: 73 54 58 50, Telefaks: 73 54 58 90, E-post: jan.skjervo@fiskarlaget.no
Rådgiver Ian Gjertz er programmets kontaktperson i Forskningsrådet. Eli Rinde, Norsk institutt for
naturforskning (NINA) er programkoordinator og sekretær for programstyret.
191
Vedlegg 2. Prosjektportefølje
Prosjektnr. Prosjekttittel
141213 Effekter av produksjonsvann på egg og larveutvikling
samt kjønnsdifferensiering hos torsk
152231 Contamination of fish in the North Sea by the offshore
oil and gas industry
152232 Hormonforstyrrende effekter av miljøgifter i
produksjonsvann fra oljeinstallasjoner
152449 GC/MS determination of produced water PAH and
alkylphenol metabolites in marine fish
152450 Hydrocarbon release from oil droplets to seawater:
experimental and computational verification of a model
152451 Impacts of metals from drill cuttings and mud to the
marine water column
152452 Identification of ecologically relevant toxic components
in effluents from offshore activities
152460 Biodegradiation of oil in the seawater column with
emphasis on Arctic conditions
152465 Chemical composition and toxicity of bioavailable polar
crude oil fractions - a screening study
152466 Long term (chronic) effects of produced water effluents
affecting reproduction in marine crustacean plankton
153692 Hormone disruption and possible DNA damage on fish
of alkylphenols in produced water from offshore oil
installations
153858 Crude oil pollution measured in discharged processed
water flows using optical polarisation
153882 Validation and extention of methods and data for
Environmental Risk Assessment off-shore
153898 Pollutant exposure and effects in fish related to the
discharge of produced water in the North Sea oil industry
154764 Algorithms for automatic detection of oil spills in SAR
images - ADOS
192
Prosjektleder
Ansvarlig in
Svardal, Asbjørn
Forsker
Klungsøyr, Jarle
Forsker
Svardal, Asbjørn
Forsker
Beyer, Jonny
Seniorforsker
Skadsheim, Arnfinn
Seniorforsker
Westerlund, Stig
Seniorforsker
Tollefsen, Knut-Erik
Forsker
Brakstad, Odd
Gunnar Forsker
Melbye, Alf Glein
Forsker
Olsen, Anders J.
Forsker
Svardal, Asbjørn
Forsker
Havforskning
et
Havforskning
et
Havforskning
et
Rogalandsfor
Hammer, Erling A.
Professor
Sanni, Steinar
Direktør
Beyer, Jonny
Seniorforsker
Solberg, Anne Helene
Schistad
Førsteamanuensis
Fysisk institu
Universitetet
Akvamiljø as
Rogalandsfor
Rogalandsfor
NIVA
SINTEF Kjem
Trondheim
SINTEF
NTNU
Havforskning
et
Rogalandsfor
Avdeling for
informatikk,
Universitetet
Stipendprogram for kvinnelige miljøvernforskere
1. Bakgrunn, mål, varighet og finansiering
Programmet ble startet av Miljøverndepartementet i 1988, som en direkte oppfølging av
St.meld. nr. 49 (1986-87) om miljøvernforskning. Målet med programmet har vært å styrke
kvinnerekrutteringen til miljøvernforskningen. Det har ikke vært noen føringer i form av
faglige prioriteringer fra Miljøverndepartementets side. Alle tema innen miljøvernforskning
har dermed vært relevante, og prosjektene programmet har støttet/støtter har kun blitt valgt ut
på bakgrunn av faglig kvalitet.
Programmet ble evaluert våren 1997, og ble vurdert som svært vellykket av
evalueringsgruppen. Siden det fortsatt er få kvinner i faste stillinger på dette feltet ble det
anbefalt en videreføring, helst for 10 år. Miljøverndepartementet fulgte opp anbefalingen i
budsjettproposisjonen for 1999, hvor det het at Stipendprogrammet skulle videreføres for en
ny tiårsperiode ( 1999-2009). I Miljøverndepartementets budsjettproposisjon for 2001 ble
imidlertid programmets bevilgninger kuttet med 1,1 mill kr, fra 3,2 mill kr til 2,1 mill kr.
Kuttet ble eksplisitt begrunnet i at programmet skulle ha en styrt nedtrapping. Som en følge
av den styrte nedtrappingen av programmet har det ikke vært bevilget midler til nye
prosjekter siden 2000. I 2002 var bevilgningen fra Miljøverndepartementet på kr 1,1 mill kr.
Programmet hadde tidligere en egen stipendkomité. Etter at dens funksjonstid utløp
31.12.2000 har programmet vært underlagt Miljø og utviklings fagkomité, som forvalter de
prosjektene som fortsatt får støtte fra programmet.
Fagkomitéen behandlet 2 sluttrapporter på sitt møte våren 2002, samt de to aktuelle
framdriftsrapportene på sitt møte høsten 2002. Det tredje løpende prosjektet i 2002 hadde
avslutningsdato i oktober, og framdriftsrapporterte derfor ikke. Alle rapportene ble godkjent.
Det ble avholdt stipendiatsamling for alle stipendiater tilhørende Fagkomitéens
prosjektportefølje 30.- 31.5. En stipendiat fra Kvinnestipendprogrammet deltok på samlingen.
Se for øvrig rapport for Rekrutteringsprogrammet for miljø- og utviklingsforskning.
Antall stipendiater, samt avlagte doktorgrader i 1999, 2000 ,2001 og 2002.
2000
10
2002
2001
7
3
193
2000
1
2002
2001
3
1
< 100.000
100.000 – 299.999
300.000 - 499.999
2000
1
2
7
2001
2
0
5
2002
1*
1
* Institusjonen egenfinansierte prosjektet 2002
> 499.999
0
0
1
Programmet har ikke hatt en egen strategi for internasjonalt forskningssamarbeid, men
Fagkomitéen har vært positiv til ekstrabevilgninger om støtte til forskningsopphold i utlandet
når det har vært søkt om det.
Det har ikke vært gjennomført spesielle formidlingstiltak i 2002. Alle prosjektene opplyser
om formidlingstiltak og publikasjoner i framdrifts- og sluttrapportene for siste
rapporteringsperiode.
Fagkomiteen behandler alle framdrifts- og sluttrapporter. Her tar vi med høydepunkter fra
prosjektet ”Konsekvenser av radioaktivt nedfall i Norge: Epidemiologiske undersøkelser
basert på rekonstruerte stråledoser fra atomprøvespregninger” (129115/730).
Formålet med prosjektet er å undersøke mulige helseeffekter fra lave stråledoser – basert på
måledata, for deretter å rekonstruere ekstern- og intern stråledose til befolkningen i hver
enkelt kommune for perioden 1955-91, og deretter koble dette til Kreftregisteret for å
undersøke mulige sammenhenger med thyroidea cancer og leukemi. Prosjektet er pågående.
Av de 216 atmosfæriske prøvesprengningene som fant sted i den tidligere Sovjetunionen, ble
90 foretatt på Novaja Zemlja. Her foregikk blant annet verdens kraftigste
kjernevåpendetonasjon, 58 megatonn i oktober 1961. En fant tidlig ut at Norge var
«annerledeslandet». Svenske eksperter bemerket at det radioaktive nedfallet i Norge var ti
ganger høyere enn i Sverige i 1956, noe som skyldtes:
• geografisk nærhet
• høyere tetthet av radioaktive partikler i stratosfæren på nordlige breddegrader
• mye nedbør
Historiske data har tidligere vært samlet inn og systematisert med tanke på
doserekonstruksjoner. Første del av studien var å undersøke om det var en sammenheng
mellom luftkonsentrasjoner, nedbør og deposisjon, og sammenlikne den radioaktive
deposisjonen i Norge med flere andre land.
194
Foreløpige resultater:
Sola, Kjeller og Bergen er de målestasjonene som har mer radioaktivt nedfall enn
landsgjennomsnittet. Både Sola og Bergen har høyere årlig nedbør enn de fleste andre
målestasjonene rundt i verden, det er derfor interessant å sammenlikne radioaktivt nedfall i
disse områdene med områder som har mindre nedbør. I de globale modellene for nedfall avtar
mengden radioaktivt nedfall jo lenger nord en kommer. Det er ingen tegn til dette i de norske
dataene.
Det er også gjort analyser for å kunne bestemme alderen på nedfallet (hvor lenge
radioaktiviteten svevde i atmosfæren før den ble deponert på bakken). Alderen på nedfallet
varierer mellom 90 og 800 dager, og stemmer godt overens med når de mest intense
prøvesprengingsperiodene var. Det norske datamaterialet viser ingen tegn til at lokalt nedfall
fra prøvesprengingene på Novaja Semlja har nådd norske områder. Dette betyr at nedfallet i
Finnmark har vært mindre enn for eksempel nedfallet langs vestlandskysten.
Vedlegg:
1. Fagkomiteens sammensetning i 2002
195
Vedlegg 1: Fagkomiteens sammensetning i 2002
Førsteamanuensis Trygve Berg, Noragric, NLH (leder)
Førsteamanuensis Karin Dokken, Inst. for statsvitenskap, UiO
Universitetslektor Hilde Ibsen, Inst. för Natur och Miljö, Universitetet i Karlstad
Professor Eva Selin Lindgren, avd. for miljøfysikk, Univ. i Gøteborg
Professor Leif Manger, inst. for sosialantropologi, UiB
Professor Anders Södergren, ekologiska institutionen, Lunds universitet
Professor Knut Sørensen, inst. for tverrfaglige kulturstudier, NTNU
Forsker Ingunn Tombre, NINA-Tromsø
Professor Mariken Vaa, Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid, Høgskolen i Oslo
Professor Jostein Aarrestad, Inst. for økonomi, UiB
Komitéen er oppnevnt for perioden 1.1.2001 – 31.12.2003
196
Aktivitet
e
nr.
Prosjektleder
Ansvarlig inst
KV-STIP
KV-STIP
Stipend
Rådgiver
Rådgiver
Reitan, Jon Brinchmann
Overlege
Miljø og utviklin
KV-STIP
Administr
asjon
Avsetning
KV-STIP
Stipend
Norsk institutt f
KV-STIP
Stipend
KV-STIP
Stipend
Rosseland, Bjørn Olav
Professor
Andersen, Regine
Jobling, Malcolm
Professor
103652 KVINNESTIPEND - SEMINAR styringsutg.
103651 KVINNESTIPEND - Avsetning
129115 Konsekvenser av radioaktivt nedfall i Norge: Epidemiologiske
undersøkelser basert på rekonstruerte stråledoser fra
atomprøvespregninger....
129237 Aluminium og andre spormetaller i estuarine blandsoner - effekter
på marin og estuarin fauna med hovedvekt på invertebrater
134770 Seeds of change - lessons to learn from implementing the CBD in
the field of agroplant diversity
135453 PROSJKETET AVBTUTT 1.8.2001. Persistent organic pollutants
(POP) : Influence of dietary and body lipids on POP disposition in
fish.
Totalt KV-STIP
197
Miljø og utviklin
Statens strålev
Fridtjof Nansen
Akvatiske ressu
miljøbiologi, Ins
Stipendprogram for miljø og utviklingsforskning
Etter anmodning fra Kultur og vitenskapsdepartementet startet NAVF i 1992 et
rekrutteringsprogram innen utviklingsforskning, som en videreføring og utvidelse av et
femårig rekrutteringsprogram finansiert av det tidligere Departementet for utviklingshjelp.
Programmet ble i 1993 lagt til Området for miljø og utvikling i Norges forskningsråd. Fra
1996 er programmet gjort om til en rekrutteringssatsing innenfor både miljø- og utviklingsforskning, på felt som ikke dekkes av de tematiske programmene. Sammen med Magne
Lerheim-stipendet (tidligere Stipendprogram for NUFU-tilknyttet rekruttering) utgjør
programmet områdets særskilte satsing på rekruttering. Ca. 1/3 av rekrutteringen har i lengre
tid skjedd gjennom disse frie satsingene, mens ca. 2/3 har skjedd gjennom de tematiske
programmene.
Hovedmålet med satsingen er å sikre faglig bredde i forskerrekrutteringen innenfor miljø- og
utviklingsforskning slik at samfunnets behov for vitenskapelig toppkompetanse innen dette
feltet dekkes. Satsingen er gitt en tidsramme på 10 år (1996-2005).
Områdets fagkomité har ansvar for å vurdere og innstille til bevilgning for disse søknadene.
Tidligere lå den formelle bevilgningsmyndighet hos Områdestyret, men da en ny fagkomité
ble oppnevnt for perioden 1.1.2001 - 31.12.2003, ble denne gitt bevilgende myndighet.
Komitéen har i flere år praktisert å behandle søknader om individuelle doktorgradsog
postdoktorstipend under Stipendprogrammet for miljø- og utviklingsforskning, mens alle
andre frie søknader ( inkludert såkalte prosjektstipend) tas inn i "Fri prosjektstøtte".
På sitt møte 12. desember 2002 besluttet Områdestyret etter anbefaling fra administrasjonen å
slå sammen de to aktivitetene Fri prosjektstøtte og Stipendprogrammet for miljø- og
utviklingsforskning, til en aktivitet fra og med 2004. Mer om dette er beskrevet i Årsrapport
2002 for Fri prosjektstøtte. Det understrekes imidlertid at rekrutteringen fortsatt vil bli i
varetatt i tråd med de intensjoner man hadde ved opprettelsen av stipendprogrammet.
Stipendprogrammet finansieres i sin helhet av UFD-midler. I oversikten nedenfor vises de
økonomiske rammer aktiviteten har hatt siden opprettelsen av MU. Til orientering er midlene
til Fri prosjektstøtte angitt i parentes, slik at den totale budsjettposten som forvaltes av
fagkomiteen til ”frie prosjekter” fremkommer.
1994: 5,94 mill kr
(+ 7,49 mill til Fri prosjektstøtte, i alt 13,39 mill)
1995: 6,57 mill kr
1996: 7,76 mill kr.
(+ 9,04 mill til fri prosjektstøtte, i alt 16,8 mill)
1997: 8,0 mill kr
1998: 10,5 mill kr *
1999: 11,0 mill kr
2000: 13,0 mill kr
(+ 10,0 mill til Fri prosjektsstøtte, i alt 23,0 mill)
2001: 13,0 mill kr
198
2002: 13,0 mill kr
2003: 14,0 mill kr
*Den betydelige økningen fra 1997 til 1998 skyldes at Områdestyret fulgte fagkomiteens
anbefaling om å flytte 1,8 mill kr. fra Fri prosjektstøtte til stipendprogrammet, fordi det var
svært mange gode søknader der i 1998.
Det ble behandlet 45 søknader i programmet ved søknadsbehandlingen for 2002
(søknadsfristen 15.6.2001). Fagkomitéen innstilte ca. 4,6 mill. kr i støtte til 8 nye stipend - 4
doktorgradsstipend og 4 postdokstipend - og tilleggsstøtte til 3 pågående prosjekter, samt
støtte til feltarbeid for en universitetsstipendiat.. Alle prosjektene startet opp i 2002, og ingen
av prosjektene på den prioriterte ventelisten nådde dermed opp., I forbindelse med
stipendiatsamling 30. – 31.mai, ble det også holdt møte i Fagkomitéen. Der ble bl.a. to
sluttrapporter behandlet og godkjent. Den ene av stipendiatene hadde allerede disputert i
2001, og den andre disputerte i juni 2002.
Ved Fagkomitéens møte høsten 2002 ble framdriftsrapportene til alle pågående prosjekter
samt sluttrapporter gjennomgått. De fleste prosjektene viser god progresjon. Imidlertid er
enkelte prosjekter forsinket p.g.a. barselpermisjoner og sykemeldinger, og noen prosjekter er
forsinket grunnet visse vanskeligheter forbundet med avvikling av feltarbeid (særlig i u-land),
tekniske problemer etc. Det ser ut til at det tross for en jevn god progresjon er en del
stipendiater som har problemer med å fullføre sine prosjekter innen rammen på tre år.
Sluttrapportene på avsluttede prosjekter ble alle godkjent av komitéen.
På høstmøtet 2002 behandlet fagkomitéen 30 søknader under stipendprogrammet, hvorav sju
var tilleggssøknader. Sju nye stipend samt seks tilleggssøknader fikk støtte. Det var kun to
søknader om postdoktorstipend, og ingen av disse nådde opp. To søknader ble satt på
prioritert venteliste, men ingen av disse fikk tilbud om støtte siden alle søkere som ble innstilt
til bevilgning aksepterte tilbudet.
Ved søknadsbehandlingen for 2002 besluttet Fagkomitéen etter innstilling fra
administrasjonen å dele ut stipend for et høyere beløp enn UFDs bevilgning til aktiviteten.
Dette fordi så mye midler var bundet opp i løpende prosjekter at svært få nye stipend ville
kunne bli innvilget dersom man kun skulle forholde seg til bevilgningen som stod til rådighet
fra UFD. Denne linjen ble også fulgt ved søknadsbehandlingen for 2003. I tråd med
anbefalingene, vil økonomien til Stipendprogrammet komme i balanse i år 2006, og man har
dermed oppnådd en ønsket utjevning av programmets midler i noen år fremover. D.v.s. at det
forskutteres av fremtidige års bevilgninger, men etter hvert som pågående prosjekter avsluttes
vil man igjen få mer friske midler til disposisjon. Det vil som en følge av denne strategien
være negative overføringer på årsbudsjettene som til dels er store i noen år, men ikke større
enn at de kan håndteres innenfor MUs budsjett.
199
Til orientering: Fagkomitéen forvalter som nevnt innledningsvis også ”Fri prosjektstøtte”,
som har hatt tilsvarende problemer med mye bundne midler for pågående prosjekter, og lite
disponible midler til nye prosjekter. For dette programmet anbefalte administrasjonen i 2001
at man i tillegg til negative overføringer bare skal lyse ut programmet hvert annet år noen år
fremover, til økonomien kommer i balanse. Dette ble godkjent av Fagkomitéen. Det ble
imidlertid verken fra administrasjonen eller Fagkomitéens side sett på som et aktuelt
virkemiddel å stenge Stipendprogrammet, siden man bør ha et tilbud til de beste rekruttene
hvert år. Se for øvrig årsrapporten til ”Fri prosjektstøtte”.
Den 30. – 31. mai 2002 ble det avholdt stipendiatsamling for doktorgradsstipendiater og
postdoktorstipendiater tilhørende Stipendprogrammet. Stipendiater fra Fri prosjektstøtte og
Stipendprogram for kvinnelige miljøvernforskere ble også invitert. 21 stipendiater deltok,
hvorav en fra Kvinnestipendprogrammet og 20 fra Rekrutteringsprogrammet.
Alle deltakerne presenterte sine prosjekter, og fikk tilbakemeldinger fra Fagkomitéen og de
øvrige deltakerne. Fagkomitéen og administrasjonen anser stipendiatsamlingen for svært
vellykket, med mange interessante presentasjoner. Tilbakemelding fra stipendiatene – både i
samlingen og som kommentarer i framdrifts- og sluttrapporter – tyder på at denne formen for
samlinger oppleves som meget positivt og nyttig.
2000
2001
Menn
21
25 (inkl. 1 postdok)
Kvinner
16
Totalt
37
45
Andel kvinner i %
43,2
44,4
*Et utenlandsstipend til universitetsstipendiat i tillegg
2002
16* (inkl. 2 postdok)
40
40
2000
Menn
Kvinner
Totalt
Andel kvinner i %
4
3
7
42,8
2001
1
2
3
66,6
2002
3
3
6
50
< 100.000
100.000 – 299.999
300.000 - 499.999
2000
3
14
21
2001
4
11
21
2002
8*
8
21
* 5 av disse er stipend der finansieringen fra Forsknigsrådet utløpte før 1.1.2002.
> 499.999
1
4
9
Det er ikke utviklet en egen strategi for internasjonalt samarbeid innenfor
Stipendprogrammet, men Fagkomitéen har vært positiv til søknader om utenlandsopphold, så
200
sant det har virket faglig interessant/forsvarlig og det har vært økonomisk rom for å gi slik
tilleggsstøtte. I 2002 har flere stipendiater enten gjennomført forskningsopphold i utlandet
eller gjennomført feltarbeid ute med ekstra bevilgning fra programmet. Andre prosjekter viser
til internasjonale kontakter selv om det ikke har vært gitt særskilt øremerket støtte til
internasjonalisering fra komitéens side. Mange bruker av standard driftsmidlene til å delta på
internasjonale seminarer og konferanser.
Foruten stipendiatsamlingen som er beskrevet ovenfor, har det ikke vært gjennomført
særskilte formidlingstiltak i 2002. I framdriftsrapportene oppgir ca. 50 % om formidlingstiltak
og publikasjoner i siste rapporteringsperiode. Fagkomitéen kommenterte på møtet at enkelte
prosjekter har mangelfull publisering, også i sluttfasen, og trenger en ekstra påminnelse om
dette. På den annen side var det en del prosjekter som pekte seg ut i positiv retning, og der
Fagkomitéen ønsket å fremheve rapportene som gode eksempler på formidling.
Fagkomiteen behandler alle framdrifts- og sluttrapporter. De fleste prosjektene går godt og gir
verdifulle resultater. Her tar vi med høydepunkter fra noen utvalgte prosjekter.
Det avsluttede doktorstipendprosjektet 129247 ”An ocean modelling and data assimilation
system for the Indian Ocean” har resultert i disputas for Vibeke Eilen Jensen Haugen og tre
publiserte artikler. Prosjektet har studert havets respons på monsunsystemet og det kjente
fenomenet El Niño, og framskaffet informasjon som er viktig for fiskeri- og
oppdrettsnæringen, forskning og myndigheter med ansvar for marine ressurser. Studiet har
resultert i et avansert modellsystem for det Indiske hav, som gir et realistisk bilde av den
generelle havsirkulasjonen og variabiliteten – både i stor skala og med henblikk på lokale
kystsamfunn. Ut fra modellsimuleringer av 40 års dataserie, finner man at uvanlige
avkjølinger og oppvarminger utenfor Indonesia og Somalia er sammenfallende med år som er
kjent som El Niño år i Stillehavet, og avhandlingen konkluderer med at El Niño i høy grad
eksisterer også i det Indiske hav. Som et ledd i videre utvikling av et operasjonelt varslingsog overvåkingssystem for det Indiske hav, er et avansert assimileringssystem utviklet, noe
som gjør det mulig å varsle ”været i havet” (tilsvarende atmosfærisk værvarsling). Systemet
bruker reelle data på havhøyde og havtemperatur målt fra satellitter.
Videre har avhandlingen, basert på oseanografistudier på kontinentalsokkelen utenfor
sørvestkysten av India (et essensielt område for fiskerinæringen i India), utviklet en
høyoppløselig kystmodell som kan forutsi sesongmessige endringer som er gunstig for
fiskebestanden.
Doktorstipendprosjektet 135593 ”Russian Nuclear Naval Fuel and the Risk of Proliferation”,
analyserer spredningsrisiko og tilhørende spredningsfarer knyttet til høyanriket, russisk
uranbrensel for skipsreaktorer. Stipendiat Morten Bremer Mærli skal videre presentere og
vurdere tiltak for verifikasjon og transparens for slikt kjernefysisk våpengradsmateriale, for å
understøtte internasjonalt ikke-spredningsarbeid. Hendelsene 11. september 2001 har
aktualisert doktorgradsarbeidet, og har skapt stor medieinteresse for forskningen. Midtveis i
prosjektperioden rapporteres det at forskningen har bidratt til å understreke viktigheten av at
201
spaltbart materiale kontrolleres og sikres tilfredsstillende, og videre at tilgang på tilstrekkelige
mengder høyanriket uran og plutonium sannsynligvis er den viktigste barrieren for terrorister
med ambisjoner om bruk av kjernefysiske våpen.
Formålet med prosjektet 142131/730 “Nordmenn i det globale hus. Om nordmenns forhold til
kosmopolitiske verdier og global ressurskvotering”, er å få kunnskap om nordmenns forholdt
til fortellinger om fattige og rike, fordelingsrettferdighet og globale kriser. Meningsmålinger
viser et synkende miljøengasjement og økende materialisme og individualisme blant
nordmenn. Betyr det at nordmenn bare bryr seg om seg selv og sin lommebok, eller finnes det
potensialer for at nordmenn kan ble mer engasjert i arbeidet for global bærekraftig utvikling?
Foreløpige analyser peker i retning av mangfoldige potensialer for at nordmenn and “skive
seg inn” i arbeidet for bærekraftig utvikling. I prosjektet brukes en enkel byggeklossmodell
for å illustrere en mulig overgang fra dagens ikke-bærekraftige forbruksmønster i Norge til en
situasjon med bærekraftig forbruk. I modellen brukes ti byggeklosser. Byggeklossene
symboliserer kjøpekraft, og det arealet av byggeklossene som dekker bakken/ bordet
symboliserer ressursbruk eller “økologiske fotavtrykk”.
Foreløpig har analysen dreid seg om å identifisere potensialer for konsensus, og det ser ut til å
være potensial for konsensus om følgende tilnærminger i klimapolitikken:
- Den dagen vi blir overbevist om at de er en sammenheng mellom CO2-utslipp og
klimaendringer kan det være altfor sent å gjøre noe for å hindre dramatiske
klimaendringer. Derfor er det best å begynne å begrense utslippene av CO2 nå. Mange
mener riktignok at utsagnet er for svakt – de er allerede overbevist om at den aktuelle
sammenhengen, men for andre er det viktig at det tas slike forbehold.
- Ingen har større rett til atmosfæren enn andre, og retten til utslipp bør derfor fordeles likt
mellom alle verdens borgere. Så får heller de som slipper ut mer klimagasser enn
gjennomsnittet betale en overforbruksavgift. Hvordan en slik avgift eventuelt kan
utformes er også et aktuelt tema, og det ser ut til å være stort potensial for konsensus om
at det er rimelig at Norge betaler avgift for utslipp over det globale gjennomsnittet (regnet
per person). I samtalene har overforbruksavgiften blitt koblet til fattigdomsbekjempelse
gjennom FN, og en slik kobling ser ut til å øke potensialet for konsensus vesentlig.
Endelig vil fagkomiteen framheve prosjektet 149107/730 ”Forholdet mellom levestandard,
forbruksmønster og etterspørsel etter natur og miljø”. De mest forurensende transporttypene
benyttes i størst utstrekning av de rikeste husholdningene. Det er derfor mulig å oppnå både
en miljøgevinst og en fordelingsgevinst ved et differensiert indirekte skattesystem på
transportvarer. Transporttyper som fly og taxi er særlig miljøskadelige per personkilometer,
og samtidig er disse transporttypene de som kjøpes i høyere grad når inntekt og totalforbruk
stiger, kontrollert for husholdningsstørrelse. Transporttyper som buss, sykkel og moped er
mindre miljøskadelige per personkilometer, og samtidig transporttyper som kjøpes i høyere
grad når inntekt og totalforbruk faller. Dette forbruksmønsteret gjør det mulig å nå to mål –
for miljøet og fordelingen av levestandard – samtidig , siden økte avgifter på spesielt
miljøskadelige transportaktiviteter vil betales i økende grad av husholdninger med høy
materiell levestandard samtidig som det vil kunne vri transportmønsteret i ”miljøgunstig”
retning.
Konsumulikheten i materiell levestandard i Norge økte ikke for befolkningen sett under ett i
perioden 1986-1995. Dette står i kontrast til funn som har søkt dokumentert at
inntektsulikheten økte i samme periode. Men konsumulikheten økte blant
202
enpersonshusholdninger samtidig som den falt blant andre husholdningstyper. Skattereformen
av 1992 ser ut til å ha medvirket til redusert konsumulikhet.
Siden tematikken for Stipendprogrammet bare begrenses av at den skal ligge innenfor en
ramme av miljø- og utviklingsforskning men ellers kan formuleres fritt av forskerne selv, er
det mindre relevant å gi en samlet vurdering av måloppnåelse i forhold til et overordnet
innholdsmessig mål. Tematikken spenner også over et så bredt felt at det er vanskelig å
vurdere resultatene opp mot for eksempel forvaltningens kunnskapsbehov, eller å angi
spesielle felt som på grunn av nyervervet kunnskap kan sies å ha betydelige udekkede
forskningsbehov. Programmet har stor faglig bredde, men har fortsatt sitt tyngdepunkt innen
samfunnsvitenskapene, en arv fra da programmet kun var for utviklingsforskning. De
naturvitenskapelige fagene er blitt stadig sterkere representert. Humanistiske fag,
landbruksfag og medisinske fag er relativt svakt representert.
Når det gjelder forskerrekruttering, er jo nettopp dette hovedformålet med programmet.
Kriteriene for utvelgelse av prosjekter er søknadenes faglige kvalitet. I tråd med nye
retningslinjer ble det tildelt flere postdok-stipend ved siste søknadsbehandling enn tidligere.
Med hensyn til kjønns- og likestillingsperspektivet, er det et overtall av menn blant
stipendiatene, men kjønnsfordelingen er allikevel relativt jevn. I 2002 har fordelingen vært
44,4 % kvinner og 55,6 % menn. Kjønns- og likestillingsproblematikk er i noen grad tatt opp i
selve forskningen.
Som tidligere nevnt er det en god del av stipendiatene som har problemer med å disputere til
normert tid. Det ser ut til at de stipendiater som får et såkalt ”4. år” fra egen institusjon har
mindre problemer med å fullføre innen avtalt tid, selv om dette 4. året som regel dreier seg om
pliktarbeide. Ofte fordeles dette pliktarbeidet jevnt utover alle fire årene, og man får
antageligvis en gunstig effekt av at det blir et lengre tidsrom for modning av arbeidet.
Programmet åpner for nye søknader med frist 15. juni 2003 (prosjektoppstart 2004).
Utlysningen vil følge nye retningslinjer for frittstående prosjekter, jfr. kap. 2 i årsrapport 2002
for Fri prosjektstøtte MU.
Det planlegges en stipendiatsamling – sannsynligvis våren 2004 – noe komitéen også har sett
som ønskelig, da erfaring fra tidligere samlinger har vært svært positiv.
Vedlegg
1. Fagkomiteens sammensetning
203
204
Aktivitet
e
nr.
Prosjektleder
Ansvarlig inst
REK-MU
Administr
asjon
Avsetning
103282 Rekrutteringsprogr. MU - Seminar
Miljø og utvikling
Miljø og utviklin
103281 Rekrprogr-utv.forskn. - avsetn. REK-MU
Miljø og utvikling
Miljø og utviklin
149218 Forurensende og konkurransedyktig? En analyse av ulike
nisjestrategier blant europeiske garverier. Støtte til feltarbeid for
Anne Gjerdåker.
113516 Farmers first - what does it take? Participatory knowledge
generation in Ecuador
114070 Vegetation associations of Anopheles minimus Theobald (Diptera:
Culicidae) habitats using GIS and remote sensing in northern
Thailand.
114239 Peasant Organisation in the Aftermath of Violence
115416 From solidarity to conditionality? The emergence of a new
Norwegian aid policy regime in the 1980's and early 1990's
118197 Integrated Assessment of Climate Change as a likely Factor to
forced Migration: A Case Study of the Nile-Countries
121150 Sosiale implikasjoner av elektrifisering av landsbygda på Zanzibar
Hesselberg, Jan Professor Utvikling og mil
REK-MU
REK-MU
Prosjektst
øtte
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
REK-MU
Stipend
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
REK-MU
Stipend
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
121167 Organisering på landsbygda i Vest- Afrika - bøndenes svar på
miljømessige, sosiale og politiske utfordringer? En studie av Naambevegelsen
122341 Miljøpolitikk under press fra økende internasjonal handel - gir det
økologisk dumping eller vil strenge miljøstandarder bli brukt for ....
122530 Lake acidity and environmental interactions in low alpine lakes in
S.- Norway - A long term palaeoecological perspective
122858 Biologisk mangfold i planteresponser på beiting - kan
planterespons nyttes som indikator på beitenes tilstand?
129229 NITRAP (NiTrate Retention and deacidification in Acid areas by
Phosphate addition) - Akvatisk del Nitrat-retensjon og avsyring av
surt vann
129247 Studies of the monsoon regime of the Indian Ocean
129296 Ornitologer, naturkunstnere og Trysiljegeres natursyn sett i lys av
kultur, persepsjon og praksisteori
134748 Assessing food intake and food security - the case of Mali, West
Africa
134766 Management of Agricultural Biodiversity - Third World Farmer's
Experience with Change and their Coping Strategies
135206 Information and Communication Technologies, development and
health services in the third world: Marginalisation and
empowerment?
135221 Gender structural adjustment and intra-household resource
allocation in rural Ghana: Case-studies in the Suhum district
135229 When Children Unite - Child Workers' Organisations in India
135320 The Culture of Survival in Urban Shantytowns. A Case-study from
Oshakati, Namibia
135356 Ethnic Tourism and Cultural Reconstruction in Dechen Tibetan
Autonomous Prefecture
135388 Smoltification in the anadromous arctic charr: Regulatory
mechanisms and integrated effects of nutrition and PCB
135549 Women and Development: Kastom and Christianity. Ambrym
women on the move in post-colonial Vanatu
135561 Change in Soil Quality in Relation to Deforestation and Different
Land Use Practices in Madagascar
135593 Russian Nuclear Naval Fuel and the Risk of Proliferation
135600 The responsibility of the state in health care: Exploring the
discrepancy between activity and the capability to promote equity
135601 Breast-feeding promotion and the dilemma posed by AIDS.
Evaluating revised WHO guidelines in a resource-poor high HIVprevalence setting
135616 Kulturelle endringsprosesser. Et krysskulturelt perspektiv på
tilpasning til naturmiljøet og metallurgi
135681 Global integrasjon og lokal fordeling - Sammenheng mellom
multilaterale avtaler og endret inntektsfordeling og fattigdom i
utviklingsland
141331 Hydrogeological and Hydrological Investigation In Arid Land using
205
Kaarhus, Randi
Førsteamanuensis
Overgaard, Hans J.
Forsker
Norges landbru
Overgaard, Han
Hesselberg, Jan Professor Utvikling og mil
Selbervik, Hilde Beate
Chr. Michelsen
Andersen, Peter Professor Geografi, Institu
Talle, Aud Professor
Utvikling og mil
Törnquist, Olle Professor
Norges landbru
Hveem, Helge Professor
Utvikling og mil
Birks, Harry John B.
Professor
Junttila, Olavi Professor
Botanisk institu
Solheim, Anne Lyche
Forskningsleder
Norsk institutt f
Johannessen, Ola M.
Professor
Kalland, Arne Professor
Nansen Senter
Oshaug, Arne Professor
Høgskolen i Ak
Berg, Trygve
Førsteamanuensis
Braa, Jørn
Førsteamanuensis
Norges landbru
Jentoft, Svein Professor
Det samfunnsv
fakultet
Winsvold, Aina
Winsvold, Aina
Tvedten, Inge Forsker
Smith, Dan Forsker
Utvikling og mil
Informatikk, Ins
Chr. Michelsen
Fredsforskning
Norges Fiskerih
Johnsen, Helge K.
Førsteamanuensis
Hviding, Edvard Professor Sosialantropolo
for
Grønlund, Arne
Jordforsk
Forskningsleder
Lodgaard, Sverre Direktør Norsk utenriksp
Norheim, Ole Frithjof
Internasjonal he
Professor
for
Ernæringsforsk
Klepp, Knut-Inge
Professor
Håland, Randi Professor
Utviklingsstudie
Wiig, Henrik
Økonomisk inst
Nesje, Atle Professor
Nansen Senter
Remote Sensing and GIS Analysis; a case study from Red Sea
Hills; Sudan
141499 Lhasa Old Town Transition - Tools for Urban Heritage
Management. Learning for Practice.
REK-MU
Stipend
Bjønness, Hans C.
Professor
Arkitektur, Faku
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
142131 Nordmenn i det globale hus. Om nordmenns forhold til
kosmopolitiske verdier og global ressurskvotering.
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
Norsk institutt f
142141 Dinoflagellater - den viktigste miljøtrusselen mot storsatsingen på Nygaard, Kari
skjelloppdrett?
Forskningsleder
142169 The Role of District Capitals As Small Towns in rural Developoment Lund, Ragnhild Professor Samfunnsviten
in Ghana in the Light of Decentralisation: A Case Study ---teknologiledels
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
REK-MU
Stipend
141523 Leadership and Resource management: A comparative study of a Hviding, Edvard Professor
developing town and village in Solomon Islands
141537 Corruption in Everyday Practices: Blurred Boundaries: The Case of Kapferer, Bruce Professor
Education in Bangladesh
141545 Døden rundt den hellige elven
Håland, Randi Professor
Sosialantropolo
for
Chr. Michelsen
141570 Corruption and Palestinian State-Formation - Transitional Phase or
Enduring Feature?
141594 Human rights and land tenure reform in South Africa: A case study
of policy, discourses and stakeholders
142114 Mat, kjønn og miljø i det austlege Sentral-Europa
Chr. Michelsen
149107 Forholdet mellom levestandard, forbruksmønster og etterspørsel
etter natur og miljø
149181 Population structure and dynamics of wadi trees - a contribution to
future strategies for development and management of arid cultural
landsc
149193 Poverty and informal interaction in rural economies
149200 Implementing ecosystem management in northern birch forests Institutional challenges and monitoring methods
149213 Russian Marine Reactors and Spent Fuel - Material Attractiveness
and Soure Term Analysis by Marine Reactor and Fuel Modelling
149217 Marine knowledges in the Turkish Black Sea region and beyond.
Further explorations into technology, power and identity.
149219 Approaching a limit: politics, kinship and land rights in the wake of
demographic challenges on Mota, Banks Islands, Vanuatu
149250 Spredning av miljø- og ressurskonflikter
Totalt REK-MU
206
Lunden, Henrik
Benjaminsen, Tor Arve
Seniorforsker
Haukanes, Haldis
Martinussen, Willy
Professor
Utviklingsstudie
Norges landbru
Sosialantropolo
for
Samfunnsviten
teknologiledels
Larsen, Erling Røed
Krzywinski, Knut
Førsteamanuensis
Statistisk sentra
Hatlebakk, Magnus
Forsker
Hausner, Vera Helene
Wøhni, Tor Seniorforsker
Økonomi, Instit
Botanisk institu
NINA
Statens strålev
Knudsen, Ståle Kontorsjef Sosialantropolo
for
Sosialantropolo
Sørum, Arve
Førsteamanuensis
Samfunnsviten
teknologiledels
Seniorforsker
Bedriftenes Samfunnsansvar
1. Programmets mål
Hovedmål / delmål
Utrede forskningsbehovene innen temaet bedriftenes samfunnsansvar sett fra både
næringslivets, myndighetenes og forskningsmiljøenes synspunkter. Gitt at det identifiseres
konkrete forskningsbehov, skal planleggingsgruppen lage forslag til en programplan som
beskriver et framtidig ansvarsområde med forslag til hovedmål, delmål og sentrale
problemstillinger. Planen skal inneholde forslag til hvilke forskningsoppgaver som anbefales
prioritert innen forskjellige budsjettrammer som gruppen foreslår. Det må være samsvar
mellom de foreslåtte budsjettrammer og forslag til mål, delmål og oppgaver.
Bedriftenes samfunnsansvar er et tema som i økende grad har kommet i fokus.
Menneskerettigheter, sosial ansvarlighet, etiske investeringer er problemområder som
politikere blir konfrontert med og som bedrifter i større grad møter i det daglige arbeidet. De
står dessuten høyt på agendaen til flere internasjonale organer med FN i spissen. FNinstitusjoner som ILO og UNRISD (United Nations Research Institute for Social
Development) har lenge vært opptatt av næringslivets sosiale ansvarlighet.
Også næringslivet er i økende grad opptatt av disse problemstillingene. 150 store
multinasjonale selskaper er med i World Business Council for Sustainable Development, som
har som hovedmålsetning å oppnå en bærekraftig utvikling basert på økonomisk vekst,
beskyttelse av miljøet og sosial likestilling. Flere norske selskaper er medlemmer: Det
Norske Veritas, Norsk Hydro, Norske Skogindustrier, Statoil og Storebrand.
Corporate Social Responsibility (CSR) er samtidig i stor grad kommet på
forskningsagendaen, både internasjonalt og etter hvert også her hjemme. Det hersker
imidlertid en god del usikkerhet omkring forskningsbehovene innen dette området, selv om
det i Norge etter hvert har oppstått enkelte miljøer som er spesielt opptatt av denne
forskningen.
I Stortingsmelding nr. 21 (1999/2000), ”Menneskeverd i sentrum”, stod det bl.a. :
”Regjeringen vil stille forskningsmidler til Forskningsrådets initiativ til forsknings- og
utredningsarbeid gitt interesse fra næringslivet til å delta i finansieringen av dette. Første
fase i prosjektet går ut på en kartlegging av internasjonale studier og av norsk næringslivs
erfaringer på dette området”.
Med finansiering fra Forskningsrådets områder for Miljø og utvikling (MU) og Kultur og
samfunn (KS) ble rapporten Human Rights and Private Enterprise, with an Emphasis on
Private Companies Operating Abroad publisert i november 2000. Rapporten var blitt skrevet
207
på oppdrag av Christian Michelsen Instituttet og Institutt for menneskerettigheter ved
Universitetet i Oslo.
En arbeidsgruppe bestående av representanter for områdene KS, MU og Industri og energi
(IE) utarbeidet så en plan for videreføring av forskning om menneskerettigheter og
næringsvirksomhet som ble presentert i et notat til ledelsen i de tre områdene i september
2001. Alle områdene sa seg i prinsippet interessert i å støtte dette arbeidet, men så langt har
kun MU stilt midler til disposisjon. Etter forslag fra arbeidsgruppen, har man i større grad
fokusert på ”bedriftenes samfunnsansvar” framfor ”menneskerettigheter og næringsliv”. Dette
ble ansett som mer dekkende og mer i samsvar med de problemstillingene både næringslivet
og forskningsmiljøene har vært opptatt av i økende grad de siste årene.
Prosjektet er så langt et utredningsprosjekt som forventes avsluttet i løpet av 2003. Målet er at
et forskningsprogram skal kunne starte som et mindre forskningstiltak i 2004 og utvikle seg til
et større program med finansiering både fra næringslivet og det offentlige i 2005. De
foreløpige rammene er som følger. Kostnadene i utredningsperioden er begrensede og
forventes å fordeles som følger.
2001
2002
2003
250.000
250.000
1.000.000
2004 (0vekst)
1.000.000
2004 (vekst)
2.000.000
Selve utredningsarbeidet kom i gang i 2002, men det bygger på tidligere arbeid innen temaet
Menneskerettigheter, næringsliv og uteetableringer.
Etter søknad har MU bevilget 200.000 kroner til Handelshøyskolen BIs Center for Corporate
Citizenship (CCC) til henholdsvis en seminarserie der fremragende forskere på området
inviteres til å holde utadrettede forskningsseminarer og midler til å gjennomføre en
kartlegging av brukerinteresser knyttet til ulike tema innen Corporate Citizenship og
Corporate Social Responsibility (CC/CSR).
Seminarserien vakte stor interesse både blant forskere og representanter for næringslivet, med
meget høy deltakelse. Det ble avholdt fire seminarer.
Resultatene fra bedriftsundersøkelsen forelå i august 2002 og er bli brukt som ett av
bakgrunnsdokumentene for Utredningsgruppens arbeid.
(3 – 5: Ikke relevant)
208
Utredningsgruppen vil fortsette sitt arbeid i 2003 og etter planen legge fram en rapport før
sommeren. Gruppen vil møte ca. én gang i måneden. I tillegg vil det bli holdt to
arbeidsseminarer der eksterne ressurspersoner vil bli trukket inn i henholdsvis mars og juni.
Det endelige målet med utredningsgruppens arbeid er å legge fram en programplan som vil
kunne finansieres av både næringslivet og det offentlige. Videre tidsplan utover 2004 vil
avhengig av responsen til planen fra bedrifter og de relevante departementene.
Gruppens aktiviteter i 2003 vil bli av resultatene fra to relevante fagkonferanser som vil finne
sted i Norge i 2003 og som er blitt bevilget støtte fra prosjektet, henholdsvis European
Business Ethics Network (EBEN) Research Conference – Oslo 2003 og Nasjonal konferanse
om samfunnsansvar i næringslivet – Trondheim 2003.
Vedlegg:
Utredningsgruppens sammensetning
209
Vedlegg
Utredningsgruppen for bedriftenes samfunnsansvar
Medlemmer i 2002
Spesialrådgiver Anne Kristin Sydnes (leder) er statsviter og har vært forsker ved
Fridtjof Nansen Instituttet før hun ble direktør i Statoil med ansvar for
menneskerettighetsspørsmål og landanalyser. Hun ble utnevnt som Bistandsminister i
regjeringer Stoltenberg og er nå tilbake i Statoil som spesialrådgiver.
Styreformann Jannik Lindbæk har innehatt en rekke toppstillinger i noen av Norges
største bedrifter de siste par tiårene, bl.a. Storebrand, DnB og Royal Carribean Cruise
Lines. Han har vært visepresident i Verdensbanken med ansvar for IFC (Internatonal
Finance Corporation) og er stifter og styreleder for den norske avdelingen av
Transparency International (TA).
Førsteamanuensis Heidi von Weltzien Høivik har sin doktorgrad fra University of
Colorado og er leder for Senter for Etikk og Ledelse på BI. Hun er også medlem av
Fagrådet til Center for Corporate Citizenship ved samme institusjon, styremdlem i TA
og president i European Business Ethics Network (EBEN).
Professor Annik Magerholm Fet er dr. ing. fra NTNU der hun underviser i
miljøledelse og livsløpsanalyser ved Institutt for industriell økonomi og
teknologiledelse. Hun er også med i forskningsgruppen til prosjektet CSR
management.
Forsker Alexander Cappelen har sin utdannelse fra UiO og Oxford University. Han
har vært leder for Senter for Etikk og Økonomi ved NHH og innehar for tiden et
postdoktorstipend ved Institutt for Økonomi ved Universitetet i Oslo. Han har i en
årrekke vært med i Forskningsrådets Etikkprogram.
Forsker Siri Gloppen innehar for tiden et postdoktorstipendiat ved Institutt for
sammenliknende politikk, UiB, der hun tok sin doktorgrad i 2001. Hun er også
tilknyttet Christian Michelsen Institutt. Hun har lenge arbeidet med demokrati- og
menneskerettighetsspørsmål, særlig i Sør-Afrika.
Direktør Jon Vea er leder for Internasjonal Avdeling i NHO, der han bl.a. har vært
ansvarlig for NHOs arbeid med menenskerettigheter og bedriftenes samfunnsansvar.
Han har også ledet KOMpakts arbeidsgruppe om næringsliv og MR og sitter blant
annet i Eksportrådets styre og er nestleder i EFTAs Consultative Committee.
210
Demografi
1. Demografi som fag og forskningsfelt
Demografi, eller befolkningslære, er studiet av befolkningers størrelse, sammensetnig og
geografiske fordeling og deres utvikling over tid. Utvikling og sammensetning står i et stadig
samspill og er avgjørende for befolkningens struktur. Faget beskjeftiger seg med hva som
bestemmer utviklingen i de demografiske begivenheter og størrelser, med samspillet mellom
dem, men også med konsekvensene av befolkningsutviklingen for andre sider av
samfunnslivet, for eksempel produksjon, forbruk og overføringer mellom befolkningsgrupper.
En befolknings status er en følge av demografiske begivenheter over lange perioder.
Demografien har følgelig en klar historisk dimensjon.
Betydelige befolkningsendringer har økt etterspørselen etter demografisk kunnskap. I rike
land, som lenge har hatt et sterkt fall i fruktbarheten, bærer utviklingen bud om tendenser til
en nedgang i folketallet og en sterk "forgubbing". Befolkningsutviklingen i Norge er i
hovedtrekk typisk for hva som har skjedd og skjer i rike land. På noen områder er det også
nærliggende å fremheve et typisk nordisk mønster, et mønster som ved flere høve har vist seg
å slå igjennom i mange andre land noe senere. I mange utviklingsland har en derimot
tendenser til en "befolkningseksplosjon". Selv om det har skjedd et fall i vekstratene i mange
regioner i de seneste årene, er veksten fortsatt betydelig innen en del regioner. Dette er en
situasjon som innebærer en alvorlig trussel mot levestandard og miljø. Den demografiske
utviklingen i Skandinavia på 1700- og 1800-tallet har mange fellestrekk med det som skjer i
dagens utviklingsland. Det kan derfor godt tenkes at den historisk-demografiske forskningen
på norske data kan gi verdifull innsikt når en skal studere dagens situasjon i den tredje verden,
Kombinasjonen av stagnasjon i folketallet i rike land og fortsatt vekst i den fattige verden har
skapt et økende migrasjonspress.
2. Demografiens plass i Forskningsrådet
I mange land er demografi en egen vitenskapelig disiplin ved universitetene, men det er først i
de senere årene at faget er blitt en egen vitenskapelig disiplin i vårt universitetssystem. Det er
et stort behov for grunnleggende forskning og kompetanseoppbygging for å utvikle faget
nasjonalt og for å styrke norsk kompetanse og innsats når det gjelder internasjonale
befolkningsspørsmål, ikke minst fordi Norge er en stor bidragsyter til de internasjonale
organisasjonene som arbeider med befolkningsspørsmål. Det er derfor naturlig at
Forskningsrådet har et spesielt ansvar for å støtte den faglige utviklingen økonomisk. Både
undervisnings-, forsknings- og rekrutteringsoppgavene er viktige, ressurskrevende og av
langsiktig karakter.
I henhold til vedtak i Norges forskningsråds hovedstyre er ansvaret for demografifaget
overført fra Kultur og samfunn til Miljø og utvikling (jfr. sak 96/93). Områdestyret besluttet
på sitt møte 31.01.95 å nedsette et ad hoc-utvalg som fikk i oppdrag å utarbeide et forslag til
211
Fagnotat som kunne være retningsgivende for Miljø og utviklings fremtidige innsats på
fagfeltet. Forslaget til fagnotat ble på styrets møte 10.10.95 godkjent som grunnlag for den
fremtidige innsatsen innen demografi. I 1998 utarbeidet en intern gruppe i områdestyret et
Notat om demografi. På styremøtet 18.03.98 sluttet områdestyret seg til gruppens tilrådinger.
Det ble oppnevnt en egen fagkomité for demografi. Senere har områdestyret ved flere
anledninger drøftet spørsmålet om videreføringen og organiseringen av demografisatsingen,
og besluttet på sitt møte 14.12.00 å opprettholde ordningen med en egen fagkomité for
demografi inntil videre. Fagnotatet av 1995 og de supplerende anbefalingene og føringene i
notatet av 18.03.98 er retningsgivende for Miljø og utviklings satsing på demografifaget.
Fagkomitéen for demografi er oppnevnt som en sakkyndig og rådgivende komité for
områdestyret. På områdestyrets møte 12.12.01 (jfr sak 93/01) ble det besluttet å gi
fagkomitéen ansvar for virksomheten innenfor den økonomiske rammen som områdestyret
stiller til rådighet.
Årene 1996 –2002 representerer en viktig første fase i Forskningsrådets demografisatsing.
Områdestyret har tidligere gitt uttrykk for at en disiplinstyrkende satsing nødvendigvis må ha
et mer langsiktig perspektiv enn det som gjelder for mer temarettede og tidsavgrensede
programsatsinger. Disiplinansvaret for demografi tilsier at innsatsen gis en større grad av
permanens og budsjettmessig sikring enn det som vanligvis gjelder for ordinær
programforskning. Fagnotatet av 1995 og områdestyrets Notat om demografi av 1998 gir
ingen prioritering av tematiske felter innenfor demografi, men vektlegger behovet for å
fremme den disiplinære utviklingen og redegjør for en del virkemidler og tiltak
Forskningsrådet bør ta i bruk for å styrke demografisk undervisning, forskeropplæring og
forskning.
Mot denne bakgrunn har utvalget i sin søknadsbehandling valgt å legge til grunn de
tradisjonelle krav til faglig kvalitet og relevans som benyttes ved vurdering av søknader i
Forskningsrådet (jfr. redegjørelsen som er gitt i tidligere årsrapporter og innstillinger). I
tillegg til at problemstillingene må være demografirelevante, har utvalget lagt vekt på at
søkerne til studentstipend og doktorgradsstipend må ha et tilfredsstillende faglig nivå og
potensiale vurdert ut fra oppnådde karakterer samt ha tilknytning til og veiledning fra et
fagmiljø med tilfredsstillende demografisk kompetanse. Fra og med søknadsbehandlingen for
1999 har komitéen dessuten lagt vekt på å følge opp beslutningene, anbefalingene og de
supplerende føringene for komitéens virksomhet som er gitt i områdestyrets Notat om
demografi som ble behandlet på styremøtet 18.03.98.
Følgende tiltak og virkemidler for å styrke demografisk undervisning, forskeropplæring og
forskning har vært anvendt så langt i perioden 1996-2002:
- Studentstipend: Til nå har 19 personer søkt om stipend. 9 er blitt innvilget.
- Doktorgradsstipend: 13 har søkt. 6 er blitt funnet kvalifisert og gitt bevilgning. Av disse
er det 2 kvinner. Den ene kvinnen avbrøt sitt stipend i 2002 for å gå over i en annen
stilling. Forventet disputas: 2003: 2, 2004: 1, og 2005: 2.
- Postdoktorstipend: 1 har søkt, men er ikke blitt funnet kvalifisert.
212
-
-
-
Professorater: Bidrag til forfinansiering av 2 professorater ved Universitetet i Oslo. Den
første forfinansieringen løp ut i 1998, den andre løp fram til 2002 i samsvar med
områdestyrets tidligere beslutning.
Generell prosjektstøtte: Så langt i perioden er det fremmet 22 søknader. 8 er blitt
innvilget.
Datatiltak: Områdestyrets tidligere beslutning om samfinansiering med Kultur og
samfunn med sikte på fullføring av det såkalte Teleslekt-prosjektet (tilrettelegging av data
for historisk demografisk forskning). Bevilgningsperioden ble avsluttet i 2001.
Forskersamlinger (”Demografisk forum”): Den første ble holdt i 1997 i regi av komitéen,
den andre ble holdt i 1999 i samarbeid med Norsk demografisk forening og Senter for
høyere studier ved Det Norske Videnskaps-Akademi, og den tredje ble holdt i 2001 i
samarbeid med Norsk demografisk forening og ble koblet til vertsansvaret for det
nordiske demografiske symposiet (”Nordic Demography – Trends and Differentials”). I
tillegg har det vært gitt økonomisk bidrag til et internasjonalt ”Malthus-seminar” som ble
avviklet ved NTNU høsten 1999. Det er under utgivelse en engelskspråklig bok med
artikler basert på foredragene under seminaret. Tittelen for Demografisk Forum 2003 er
”Fort Europa – Mellom barnemanko og eldrebølge”. Arrangementet vil bli holdt som en
dagskonferanse 27.03.03, og temaene vil være aldring, lav fruktbarhet og migrasjon i
Europa og Norge.
< 100.000
100.000 – 299.999
300.000 - 499.999
2000
2
5
3
2001
3
3
3
2002
3
2
4
> 499.999
2
1
-
Ved opptellingen er det justert for overføring av midler fra foregående år.
Innenfor rammen av den plassen som er stilt til disposisjon for resultatrapportering, har
komitéen valgt å gi en mer utdypende redegjørelse for et sentralt forskningstema innenfor som
professor Øystein Kravdals aktiviteter. Kravdal var den første professor under demografisatsingen og har i tillegg mottatt støtte til prosjektvirksomhet.
Global befolkningsvekst - fremdeles et problem
Hvor mye vokser verdens befolkning?
Vi har ikke fått den ”befolkningseksplosjonen” mange ventet og fryktet for omtrent et kvart
århundre siden, da verdens årlige befolkningsvekst var omtrent 2%. Folketallet er i dag i
overkant av 6 milliarder, etter en dobling siden 1960, men den årlige tilveksten har falt til
1,3%, som riktignok tilsvarer en absolutt økning på størrelse med Tysklands befolkning. En
ytterligere reduksjon i veksten er ventet fordi den stigningen i levealder som vil finne sted (i
alle land unntatt de som er hardest rammet av AIDS), trolig vil bli mer ennn oppveid av et fall
213
i fødselstallene. En ny dobling vil vi derfor neppe oppleve med det første. I mange land er
befolkningsveksten imidlertid langt større enn det globale gjennomsnittet.
Ifølge midtalternativet i FNs nyeste prognose blir det 9 milliarder mennesker i 2050 og
beskjeden vekst etterpå. Et viktig spørsmål er om det bør settes inn ekstra tiltak slik at vi
kanskje kan komme noe under dette tallet, snarere enn over, og slik at færre land får en veldig
stor vekst de nærmeste årene. Forskningen har hittil ikke gitt klare svar på dette, og man har
heller ikke helt tilstrekkelig kunnskap om hvilke tiltak som eventuelt kunne dempe veksten.
Denne usikkerheten gjør det selvfølgelig vanskelig å utforme en god befolkningspolitikk.
Konsekvenser av stor befolkningsvekst
En grunn til å forsøke å begrense befolkningsveksten er at det kan være økonomisk
fordelaktig. I visse tilfeller kan det riktignok være direkte gunstig å ha en større befolkning på
grunn av spesialiserings- og stordriftsfordeler, men det kan på den annen side være
problematisk å utruste en stadig større arbeidsstokk med de ressurser som trengs for å
opprettholde eller helst øke hver arbeiders produksjon. Ekstra vanskelig blir det når det
samtidig må settes av betydelige summer til helse og utdanning for store barnekull. Mens
tonen stort sett har vært dempet i tidligere økonomiske analyser, foreligger det nå en del
studier som tyder på at det i alle fall de siste årene har vært en ekstra økonomisk byrde for
mange land å ha høy befolkningsvekst.
I kombinasjon med fattigdom, mangel på kunnskap, visse naturgitte begrensninger og
ugunstig ressurslovgivning kan stor befolkningsvekst også være en sterkt medvirkende årsak
til at skog hogges ned, med blant annet økt flomfare som resultat, og at jordsmonn forsvinner
eller forringes. Dette bidrar selvfølgelig til å svekke det fremtidige livsgrunnlaget.
Matproduksjonen per person er riktignok økende og andel underernærte synkende i alle
verdensdeler unntatt Afrika, men svekket ressurstilgang og lav økonomisk vekst i kjølvannet
av en voksende befolkning kan hemme den videre utvikling. Ifølge en nylig publisert analyse
er det land med sterk befolkningsvekst som har hatt den minste økningen i kaloritilgang per
person på 1980- og 1990-tallet.
Befolkningsvekst forsterker dessuten problemene knyttet til vannforurensning og
vannmangel. Når det gjelder utslipp av ”klimagassen” CO2, kan de fattige landene i løpet av
et par tiår komme til å bidra til like mye som de rike, fordi befolkningen blir stor samtidig
som det forhåpentlig blir en viss økonomisk vekst.
Hva kan gjøres for å dempe befolkningsveksten?
Hvis det er slik at stor befolkningsvekst i fattige land bidrar til ekstra dårlig helse, ekstra mye
fattigdom, og derigjennom også en dårlig utdannet befolkning enn man ellers hadde hatt, er
man fanget i en ond sirkel. Stort sett vil nemlig fattigdom og mangel på skolegang (samt en
dominerende jordbrukssektor) også bidra til å opprettholde høye fødselstall – ikke minst fordi
det under slike forhold er spesielt aktuelt å bruke barn som arbeidskraft og alderdomssikring.
En høy dødelighet bidrar i seg selv til lavere befolkningsvekst, men gjør det samtidig
nødvendig å sette mange barn til verden for å sikre seg at noen overlever.
Det er ikke åpenbart hvordan dette problemet bør angripes. En kanalisering av u-hjelpen og
landenes egne midler mot utdanning, helse og fattigdomsbekjempelse vil etter hvert bidra
både til ønsker om færre barn og bedre muligheter til å unngå en enda større barneflokk enn
man helst ville hatt. Dette kan imidlertid ta tid. Derfor er det ikke urimelig å samtidig forsøke
å påvirke fødselstallene mer direkte.
214
Hvor langt kan man eventuelt gå i slike forsøk på direkte påvirkning? De fleste vil vel ikke
under noen omstendigheter akseptere at folk blir sterkt presset til for eksempel å la seg
sterilisere. Anvendelse av negative økonomiske sanksjoner har hittil ikke kunnet vise til
betydelige konsekvenser for befolkningsveksten. En mer forsiktig strategi kan være å
akseptere folks barnetallsønsker samtidig med at man hjelper dem til å oppfylle disse ønsker
gjennom å spre informasjon om og øke tilgangen til moderne prevensjon
(familieplanleggingstiltak) – i full åpenhet om bivirkninger og alternative metoder. Et slikt
synspunkt ble det argumentert sterkt for under befolkningskonferansen i Kairo i 1994. Denne
holdningen er en reaksjon på de overgrep som hadde funnet sted tidligere. Det anses nå
dessuten som svært viktig å innlemme familieplanleggingstiltakene i en bredere satsing på
”reproduktiv helse”. En slik organisering gir et ekstra klart signal om at familieplanleggingen
skal dekke et individuelt behov, og har også andre fordeler.
Norsk befolkningspolitikk
Norske myndigheter støtter helhjertet opp om en slik innsats rettet mot enkeltmenneskets
behov. Landet vårt har lenge vært i verdenstoppen når det gjelder bidrag til
familieplanlegging og annen såkalt befolkningsbistand. I tillegg til at vi gir mer u-hjelp i
forholdt til vårt folketall enn nesten alle andre land, er vi blant dem som bruker aller mest av
u-hjelpen til befolkningsbistand.
Norge har tradisjonelt lagt stor vekt på at individets rettigheter ikke skal tilsidesettes i slike
tiltak, og den offisielle hovedbegrunnelsen for familieplanleggingskomponenten i
befolkningsbistanden ser nå ut til å være at et lavere antall ”uønskede” fødsler kommer
familien selv til gode. En slik tankegang finner man også i andre rike land. At færre fødsler
sannsynligvis også er fordelaktig for den øvrige befolkningen i landet er et argument man
tilsynelatende nøler med å benytte, fordi sporene etter noen lands tidligere vektlegging av
fellesskapets interesser skremmer.
Oppsummering
Barnetallet er fremdeles høyt i mange land. Dette er ikke bare til ulempe for de store familiene
selv, men er trolig også en belastning for fellesskapet – skjønt ikke så belastende at det på
noen måte kan rettferdiggjøre de tvangstiltak man har sett i en del land opp gjennom årene.
Ved å sette inn et støt direkte mot forbedring av folks levekår vil også barnetallet etter hvert
gå ned, men det er nok gunstig å samtidig bruke noe midler til familieplanleggingstiltak som
tar sikte på å hjelpe folk til å unngå å få flere barn enn de ønsker seg. Dette har altså en
begrunnelse på både mikro- og makronivå, men når det sistnevnte trekkes fram i liten grad,
kan det kanskje bidra til å undergrave oppslutningen om ”befolkningsbistanden”.
I tillegg kan man selvfølgelig spørre seg om det er helt nødvendig å ta folks barnetallsønsker
som gitt selv om man sverger til en politikk der enkeltmenneskers interesser står i fokus. Det
er ikke umulig at foreldrene selv faktisk ville ha fordel av en mindre barneflokk enn den de
ser ut til å ønske seg, fordi disse ønskene både kan være preget av manglende forståelse av
hva som er gunstigst i dagens samfunn, og avspeile de eldre generasjoners interesser og
oppfatninger. På dette området har vi i dag lite kunnskap, og det er selvfølgelig også andre
gode grunner til å nøle med politisk inngripen.
215
Forskningsrådets og KUFs økonomiske støtte har vært viktig for den faglige utviklingen som
har skjedd til nå. Etter komitéens vurdering vil forfinansieringen av de to første
professoratene som er blitt opprettet, vise seg å være et meget viktig tiltak for fagets videre
utvikling I tillegg til den generelle prosjektvirksomheten under denne satsingen, står en nå
overfor utfordringer forbundet med rekrutteringen av nye doktorgradsstipendiater. En
målrettet satsing på kompetanseoppbygging gjennom nye doktorgradsprosjekter vil være et
nødvendig tiltak for fagutviklingen på lengre sikt.
I forbindelse med Miljø og utviklings behandling av budsjettet for 1999 og budsjettforslaget
for 2000 ble det besluttet å øke den fremtidige budsjettrammen for demografi fra 2 mill. kr til
2,5 mill. I tillegg godkjente områdestyret en viss overbudsjettering for de nærmeste årene på
grunn av de budsjettmessige bindingene som beslutningene og anbefalingene i områdestyrets
notat av 18.03.98 medførte. Forutsetningen er at budsjettet skal bringes i balanse over tid.
Fagkomitéen for demografi har satt stor pris på økningen av de økonomiske rammene og den
tillit som områdestyret har vist komitéen ved dette vedtaket. Og det er grunnlag for å hevde at
en innenfor rammen av et relativt snaut budsjett, har fått i gang aktiviteter som er av vesentlig
betydning for demografi både som forskningsfelt og universitetsfag. Det er imidlertid etter
komitéens vurdering ennå et stykke fram før faget har oppnådd stabile og tilfredsstillende
vekstvilkår (jfr. de opprinnelige budsjettplanene som ble lagt fram i Fagnotatet for demografi
i 1995). Komitéen er av den oppfatning at satsingen på rekrutter nå peker i en positiv retning.
Det er imidlertid viktig at Forskningsrådet fortsatt tar sin del av ansvaret for finansieringen av
rekrutteringen i årene som kommer.
Fremdriftsrapporter og sluttrapporter er blitt godkjent. Komitéen har imidlertid merket seg at
fortsatt har enkelte av prosjektene få vitenskapelige publikasjoner og resultater å vise til. Det
er imidlertid en positiv utvikling med hensyn til internasjonal publisering. Dette skyldes i
første rekke forskningsaktivitivetene i tilknytning til de to professoratene.
Virksomheten kommende år vil være avhengig av budsjettutviklingen for demografisatsingen.
Forutsetningen om at budsjettet skal bringes i balanse over tid medførte at det ikke ble noen
utlysning av midler for 2003. De tilgjengelige midler for 2003 er nå bundet til igangsatte
aktiviteter. Neste utlysning vil komme i forbindelse med budsjettåret 2004, men det er
begrensede midler som står til disposisjon for nye aktiviteter. Komiteen vil her peke på at
lønnsveksten for stipendiatene i de senere årene er vanskelig å takle innefor rammen av det
beskjedne budsjett som er stilt til rådighet for demografi-satsingen. .
Vedlegg:
1. Demografikomiteens sammensetning
216
Vedlegg 1: Demografikomitéens sammensetning
-
Professor Jan M. Hoem, Max-Planck-Institut für Demographische Forschung, Rostock
Professor An-Magritt Jensen, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU
Forsker Turid Noack, Statistisk sentralbyrå, fungerende leder
-
Spesialrådgiver Knut Bjørseth, komitéens koordinator
217
Aktivitet
e
nr.
Prosjektleder
Ansvarlig inst
DEMOG
107381 Demografi - utvalgets drift
Prosjekter, MU
Prosjekter, MU
DEMOG
Administr
asjon
Andre
Egerö, Bertil Docent
Lunds universit
DEMOG
Andre
112122 Internasjonalt forskerseminar om Female empowerment and
demographic processes: Moving beyond Cairo , i Lund 21. 24.4.1997
133023 Demografisk forum
DEMOG
Avsetning
105617 Demografi - avsetning
Miljø og utvikling
Miljø og utviklin
DEMOG
125045 Professorat i demografi, Nico Keilman
Keilman, Nico Professor
Økonomisk inst
DEMOG
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Stipend
129803
DEMOG
DEMOG
Stipend
Stipend
136903
140178
DEMOG
Stipend
142584
DEMOG
Stipend
142588
DEMOG
Stipend
149008
DEMOG
DEMOG
Stipend
Stipend
DEMOG
DEMOG
Sogner, Sølvi P
129804 Kobling av data til bruk i 3 prosjekter
Økonomisk inst
142575
Fafo
Kravdal, Øystein
Professor
Fertility of Palestinian women: a comparative analysis of contextual Pedersen, Jon
and individual determinants
Forskningsdirektør
Heterogenitet og dynamikk i migrasjonsfenomener. En syntese av Kravdal, Øystein
demografisk og økonomisk tilnærmelighet
Professor
Spanish Influenza and beyond: the case of Norway
Keilman, Nico Professor
Fruktbarhet, utdanning og sosial endring - større mangfold i valg av Skrede, Kari
livsløp?
Forskningssjef
A multilevel analysis of how women's status and education have
Kravdal, Øystein
influenced fertility and child mortality in India in the 1990s Professor
AVBRUDT!!
Verdienes betydning for fruktbarhets- og familiemønsteret
Kravdal, Øystein
Professor
Utdanningsheterogami og skilsmisser
Birkelund, Gunn Elisabeth
Professor
Økonomisk inst
Økonomisk inst
Statistisk sentra
Økonomisk inst
Økonomisk inst
Sosiologi og
samfunnsgeogr
for
149013 Transnational migration and mobility conflicts
Tønnesson, Stein Direktør Fredsforskning
152023 Familiestrategier og individuelle valg ved barns giftermål, etablering Keilman, Nico Professor Historisk-filosof
og flytting i et norsk bondesamfunn på 1700- og 1800-tallet
Totalt DEMOG
218
Frittstående prosjekter / Fri prosjektstøtte MU
Målet med Fri prosjektstøtte er å stimulere og støtte strategisk fagutvikling innenfor og
mellom disipliner og fagfelt av særlig betydning for miljø- og utviklingsforskning. Midlene
går til forskerinitierte prosjekter innenfor felt som ikke dekkes av områdets tematiske
programmer eller andre øremerkede satsinger. Forskning i skjæringsfeltet mellom hensynet til
naturmiljøet og samfunnsmessige endringsprosesser blir særlig vektlagt. Områdets fagkomité
har ansvar for å vurdere og innstille til bevilgning for disse søknadene. Tidligere lå den
formelle bevilgningsmyndighet hos Områdestyret, men da en ny fagkomité for perioden
1.1.2001 - 31.12.2003 ble oppnevnt, ble den nye komitéen gitt bevilgende myndighet.
Frie søknader kan gjelde alle Forskningsrådets virkemidler (stipend av ulike slag, driftsmidler,
infrastruktur etc.). Komiteen har i flere år praktisert å behandle søknader om individuelle
doktorgradsog postdoktorstipend under Stipendprogrammet for miljø- og
utviklingsforskning, mens alle andre frie søknader tas inn i Fri prosjektstøtte.
På sitt møte 12. desember 2002, vedtok Områdestyret imidlertid nye retningslinjer for
Frittstående prosjekter. Vedtaket vil først få konsekvenser for søknader for 2004.
Bakgrunnen for administrasjonens innstilling og vedtaket er i sin helhet angitt nedenfor:
Frittstående prosjekter – nye retningslinjer
Frittstående prosjekter omfatter aktivitetene Fri prosjektstøtte og
Stipendprogram innen miljø- og utviklingsforskning. I forbindelse med
oppfølging av ny områdestrategi spesielt og omorganisering av
Forskningsrådet generelt, la MUs administrasjon fram forslag om nye
retningslinjer.
Det ligger i Fagkomitéens mandat å fungere som rådgivende for Områdestyret.
Fagkomitéen behandlet administrasjonens forslag til nye retningslinjer i sitt
møte 4.11.02.
Områdestyret ble forelagt forslag fra administrasjonen til nye retningslinjer
for Frittstående prosjekter, samt Fagkomitéens vurdering av forslaget.
Områdestyret uttrykte tilfredshet med at administrasjonen hadde tatt opp saken og sluttet seg
til forslagene. Fagkomitéens bekymring for at store prosjekter kan bli for dominerende og
hindre de gode små prosjektene, fikk støtte. Man ønsket at det skulle komme klart fram i
handlingsplanen at de store prosjektene i utgangspunktet ikke skal ta mer enn 8-10 millioner
kroner av en årlig ramme på 23 millioner kroner.
219
Vedtak:
1. Stipendprogrammet innen miljø- og utviklingsforskning
(Rekrutteringsprogrammet) og Fri prosjektstøtte slås sammen under navnet
Fri prosjekt- og rekrutteringsstøtte innen miljø- og utviklingsforskning.
2. Målet med aktiviteten er å styrke strategisk fagutvikling i og mellom
disipliner, deldisipliner og fagfelt av særlig betydning for miljø- og
utviklingsforskningen.
3. Midlene skal på grunnlag av høy faglig kvalitet tildeles forskerinitierte
prosjekter og stipender innen hele bredden av miljø- og
utviklingsforskningen. Søkeren skal beskrive den samfunnsmessige
utfordringen innen miljø og utvikling som forskningen skal bidra til å
belyse eller løse. MUs definisjoner av miljø- og utviklingsforskning
inkluderes i utlysningsteksten.
4. Av utlysningsteksten skal det framgå at metodeutvikling innen tverrfaglig
forskning og forskning som kobler miljø og utvikling anses som viktig.
5. Det skal arbeides for et større innslag av store prosjekter, ved at man tar
sikte på å innvilge ca. 2 nye prosjekter årlig med en samlet ramme over
prosjektperioden på 4-5 mill. kroner hver. Disse må inneholde rekruttering.
Mindre prosjekter skal imidlertid fortsatt utgjøre hoveddelen av aktiviteten.
6. Fagkomitéen bes utarbeide en handlingsplan som grunnlag for utlysningen
av forskningsmidler for 2004. Handlingsplanen bør inneholde måltall for
rekruttering over tid.
Fri prosjektstøtte finansieres i sin helhet av UFD-midler. I oversikten nedenfor vises de
økonomiske rammer aktiviteten har hatt siden opprettelsen av MU. Til orientering er midlene
til Stipendprogrammet i miljø og utviklingsforskning angitt i parentes, slik at den totale
budsjettposten som forvaltes av fagkomiteen til ”frie prosjekter” fremkommer.
1994: 7,49 mill
1995: 8,0 mill
1996: 9,04 mill kr
1997: 10,2 mill kr
1998: 9,2 mill kr *
1999: 10 mill kr
2000: 10 mill kr
2001: 9 mill kr**
2002: 9 mill kr
2003: 10 mill kr
(+ 5,94 mill til Stip.programmet, i alt 13,39 mill)
(+ 13,0 mill til Stip.programmet, i alt 23, 0 mill)
* Nedgangen i budsjett fra 1997 til 1998 skyldes at 1,8 mill kr opprinnelig tiltenkt prosjektstøtte ble flyttet over
til Stipendprogrammet, fordi det var svært mange støtteverdige søknader der i 1998.
** Fra 2001 har Fri prosjektstøtte fått en reduksjon på 1 mill kroner i sin budsjettramme, da 1 mill av KUFmidlene har blitt prioritert til menneskerettighetsforskning under programmet Globalisering og marginalisering,
utviklingsveier i Sør.
220
Ved søknadsbehandlingen for 2002 på møtet i november 2001, ble 44 søknader behandlet i
programmet, inkludert noen tilleggssøknader til allerede pågående prosjekter. 15 søknader ble
innstilt til bevilgning, hvorav 3 tilleggssøknader. Dette var støtte til betydelig flere søknader
enn hva de økonomiske rammene for søknadsbehandlingen for 2002 opprinnelig tilsa. Det at
man gikk ut over de gitte rammer, var imidlertid i tråd med Fagkomitéens vedtak på samme
møte om at man i noen år utjevner programmets tilgjengelige midler ved negative
overføringer på årsbudsjettene, og at programmet stenges for nye søknader annet hvert år.
På Fagkomitéens møte 4. – 5. november ble det derfor ikke behandlet nye søknader for
budsjettåret 2003 under denne aktiviteten.
6 tilleggssøknader ble imidlertid behandlet, og to av disse fikk støtte. Framdrifts- og
sluttrapportene ble også gjennomgått. De fleste prosjektene viste god progresjon.
2000
Menn
Kvinner
Totalt
Andel kvinner i %
3 (inkl. 1 postdoc)
3 (inkl. 1 postdoc)
6
50
2001
2
2
4
50
2002
4 (inkl. 1 postdoc)
4 (inkl. 1 postdoc)
8
50
2000
2001
2002
Menn
0
0
0
Kvinner
0
0
1
Totalt
1*
0
1
Andel kvinner i %
0
0
100
* Det er oppgitt i årsrapport for 2000 at en stip. disputerte i 2000, men ikke kjønn.
< 100.000
100.000 – 299.999
300.000 - 499.999
2000
6
15
8
221
> 499.999
6
2001
2002
4
5
13
11
8
9
8
10
Det er ikke utviklet en egen strategi for internasjonalt samarbeid innen programmet. Der
Fagkomitéen har funnet det relevant for prosjektene, har imidlertid komitéen valgt å bruke de
generelle virkemidlene som finnes for å støtte internasjonalt samarbeid.
Programmet har ikke gjennomført spesielle formidlingstiltak i 2002. I framdriftsrapportene
oppgir ca. 54 % av prosjektene formidlingstiltak og publikasjoner i siste rapporteringsperiode.
Fagkomitéen kommenterte på møtet at enkelte prosjekter har mangelfull publisering, også i
sluttfasen, og trenger en ekstra påminnelse om dette.
Drift av Fagkomitéen: Til sammen ca. kr 350,000 for alle aktivitetene under Fagkomitéen,
inkludert stipendiatsamling.
verdifulle resultater. Her tar vi med høydepunkter fra noen utvalgte prosjekter.
Prosjektet 135652 ”Thermophilous plants in Svalbard: conservation, immigration, and
implications for global warming” har ved hjelp av litteraturstudier og feltarbeid framskaffet
en detaljert oversikt over forekomsten av sjeldne, varmekrevende arter på Svalbard. Studier
av frø og frøbank viser at artene sannsynligvis ikke er i stand til å produsere frø under dagens
klima, og derfor ikke har noe regenererings- eller spredningspotensiale på Svalbard i dag.
Studier av genetisk variasjon i tre varmekrevende arter på Svalbard viser at populasjonen
sannsynligvis er relikter (rester) etter forrige varmeperiode for over 2500 år siden. En bestand
av blokkebær (Vaccinium uliginosum) i Colesdalen er 1360 m2 stor, og vurdert ut i fra antatt
veksthastighet minst 2000 år gammel.
Resultater fra prosjektet 135699 ”Persistente organiske miljøgifter (POPs): Eksponering av
befolkning i norske og russiske nordområder”, viser at konsentrasjonene av miljøgiftene
HCB, HCH og DDT i russisk morsmelk er henholdsvis 3, 18 og 4 ganger høyere enn i Norge,
mens konsentrasjonene av PCB er sammenlignbare med de i Norge.
Prosjektet 135365/730 ”Foreign Debt, Civil Conflict and the Failure of Development: The
Sudan 1970-2000”, belyser to temaer som ofte er fremme i media og den offentlige debatten.
Det første er hva islamisering, dvs. innføringen av islamske lover, innebærer i praksis.
Forskningsresultatene viser at det bak slagordene er meget ulike oppfatninger om hvordan
koranen skal tolkes. Mens radikale islamister ønsker et samfunnssystem som er radikalt
forskjellig fra det vestlige, legger talsmenn for mer liberale synspunkter vekt på at både
muslimske og ikke-muslimske samfunn bygger på felles verdier. De ser heller ingen grunn til
å etablere egne institusjoner, som f.eks. islamske banker. Det andre temaet er knyttet til
222
konflikt. Sudans nyere historie gir eksempler på hvordan konflikter oppstår, og hvor
ødeleggende de kan være for et lands utvikling. Årsaksforholdene er imidlertid langt mer
komplisert enn det som ofte kommer fram i media. Blant annet er det er sterkt misvisende å si
at krigen er mellom muslimer i Nord og ikke-muslimer i Sør. En historisk analyse av krigen,
som begynte i 1983, viser at makt og avmakt er den viktigst konfliktlinjen, og opposisjonen
mot det sittende regimet består derfor av marginaliserte grupper fra både Nord- og Sør-Sudan.
Som norsk observatør ved fredsforhandlingene om Sudan, har prosjektleder Stiansen kunnet
anvende innsikt fra forskningsprosjektet. For tiden er han tilknyttet forhandlingssekretariatet
som ressursperson.
Endelig vil fagkomiteen framheve prosjektet 141642/730 ”Gender relations in African
informal economies: A comparative study”. Kulturell variasjon, naturgitte forhold og ulike
historiske erfaringer har skapt ulike forhold for kvinner til å drive selvstendig økonomisk
virksomhet på det afrikanske kontinentet. Mens kvinner i Vest Afrika (særlig i et belte langs
kysten) dominerer markedsplassene og har sterke interesseorganisasjoner i mange grener av
den uformelle økonomien, er det menn som har dominert økonomien i det sørlige Afrika og i
Øst-Afrika. I de fleste land har svært mange arbeidstakere i formell sektor – særlig menn –
blitt arbeidsledige som et resultat av økonomisk liberalisering. Familiene er mer enn noen
gang før avhengige av inntekten til kvinner i uformell sektor. I et land som Ghana der 80% av
kvinnene i utgangspunktet var yrkesaktive (stort sett som markedshandlere), får dette naturlig
nok andre konsekvensar enn i f. eks. Tanzania, der menn har vært hovedforsørgere.
Forskningsprosjektet har undersøkt endringer i kjønnsrelasjonene i den uformelle økonomien
i hovedstadene i Ghana, Tanzania og Uganda20. Endrer kvinner og menn sin deltakelse i den
uformelle økonomien, og medfører dette endring i synet på hvilke typer aktiviteter som passer
seg for menn og for kvinner? Feltarbeid er gjennomført i Dar es Salaam, Kampala og Accra.
Seks sektorer er studert: Handel med fisk, mais, grønnsaker, tekstiler, bruktklær og matlaging
for salg. I tillegg er yrke/sektorer som peker seg ut som raskt voksende/svært vanlige eller
kjønnsutypiske utvalgt i hver enkelt by. Hva som er ”kjønnsutypisk” vil variere ut fra lokale
forhold.
Prosjektet er ennå i en svært tidlig fase av analysen. I Uganda og Tanzania har vi fått bekrefta
at flere kvinner har gått ut i yrkeslivet. Mennene deres setter pris på at de tjener penger, og
kan lite innvende mot at kvinnene får større økonomisk selvstendighet. Men mange kvinner
må betale en høy pris: De har en stor arbeidsbyrde og det blir rapportert om økende vold i
hjemmene. I Accra har kvinner fått større konkurranse fra et økende antall arbeidsløse menn,
og fra både kvinner og menn som strømmer til byen. Flere enn før driver handel i svært liten
skala – ”kun til det daglige brød” – og mange unge menn selger ting som bare kvinner gjorde
før. De driver f. eks. med hårfletting av kvinner, og småhandel med grønnsaker som løk.
Toleransen er stor fordi alle vet at det er svært vanskelig å finne arbeid både for kvinner og
menn.
223
Siden tematikken for Fri prosjektstøtte bare begrenses av at den skal ligge innenfor en ramme
av miljø- og utviklingsforskning men ellers kan – og skal- formuleres fritt av forskerne selv,
er det mindre relevant å gi en samlet vurdering av måloppnåelse i forhold til et overordnet
innholdsmessig mål. Tematikken spenner også over et så bredt felt at det er vanskelig å
vurdere resultatene opp mot for eksempel forvaltningens kunnskapsbehov, eller å angi
spesielle felt som på grunn av nyervervet kunnskap kan sies å ha betydelige udekkede
forskningsbehov. Det har heller ikke vært satt bestemte måltall for programmet, for eksempel
med hensyn til hvor mange prosjekt som bør tildeles midler, hvilken størrelsesorden
tildelingene bør ligge på eller fordelingen på spesielle virkemidler ( for eksempel internasjonaliseringstiltak). Siden det ikke vært gitt andre kriterier for utvelgelse av prosjekter enn
søknadenes faglige kvalitet har komitéen tatt utgangspunkt i de enkelt prosjektbeskrivelser og
de budsjetter som har vært skissert som nødvendige for å gjennomføre prosjektet på en
forsvarlig måte. Når det gjelder forskerrekruttering, foregår den primært innenfor områdets
rekrutteringsprogram, selv om Fri prosjektstøtte også finansierer enkelte dr.grads- og postdocstipend. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for å ivareta kjønn- og likestillingsperspektivet.
Andel kvinnelige prosjektledere er imidlertid lavt, kun 30,5 % av prosjektlederne er kvinner
(11 av totalt 36). Mulige tiltak for å øke andelen kvinnelige prosjektledere bør vurderes innen
neste utlysning (frist 15. juni 2003).
Programmet åpner for nye søknader med frist 15. juni 2003 (prosjektoppstart 2004).
Utlysningen vil følge nye retningslinjer for frittstående prosjekter, jfr. kap. 2.
Vedlegg:
1. Fagkomitéens sammensetning
224
Vedlegg 1: Fagkomiteens sammensetning
225
Aktivitet
e
nr.
Prosjektleder
Ansvarlig inst
FP-MU
Administr
asjon
Avsetning
104335 Fagkomiteen - drift av komiteen
Miljø og utvikling
Miljø og utviklin
103401 Frie prosjekt - avsetning
Miljø og utvikling
Miljø og utviklin
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
133403 Assessment of the importance of honeyebees for preservation of
floral diversity in a pristine savanna ecosystem
135060 Enhancement of biodiversity and ecosystem development: tests of
management and restoration options.
135188 Women in the urban economy: The case of Bamako, Mali
Omholt, Stig W. Professor Norges landbru
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
141337
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
FP-MU
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
135278 Behandling av masse forurenset med sterkt oksiderte organiske
forbindelser (modellforbindelser: DDT og PCB)
135308 Environmental Change, Good Governance, Development and
Human Security
135324 Miljø- og ressursanalyse av byfornyelse
135326
135365
135564
135569
135652
135699
141050
141087
141125
141343
141625
Dhillion, Shivcharn
Professor
Vaa, Mariken Professor
Norges landbru
Eggen, Trine Forsker
Jordforsk
Seniorforsker
Kittang, Dag
Forskningssjef
Narratives of Nature and Discourses on Environment in Multi-Ethnic Hansen, Mette Halskov
Areas of China
Førsteamanuensis
Foreign Debt, Civil Conflict and the Failure of Development: The
Stiansen, Rolf Endre
Sudan 1970-2000
Forsker
Seleksjonsgradienter, arvbarhet og mulighetene for evolusjonær
Jonsson, Bror
differensiering som en følge av interspesifikk konkurranse
Forskningssjef
Bruk av planteplankton i bedømmelse av vannkvalitet. Utvikling av Brettum, Pål Seniorforsker
modell for bedømmelse av avvik fra naturtilstand basert på ...
Thermophilous plants in Svalbard: conservation, immigration, and Brochmann, Christian
implications for global warming
Professor
Persistente organiske miljøgifter (POPs): Eksponering av
befolkning i norske og russiske nordområder
Avdelingsdirektør
Genetic diversity and community structure in arctic bentich
Hald, Morten Professor
foraminifera
Competitive release and competitive displacement: a 25-year,
Jonsson, Bror
whole-lake experiment with salmonid fishes
Forskningssjef
The influence of wind and microclimate on the effect of elevated
Mortensen, Leiv M.
carbon dioxide and ozone concentrations on plant growth in a cool Forsker
climate.
Headwater Wetlands at Risk: Development of design tool for
Kløve, Bjørn Forsker
predicting hydrological effects of tunnel drainage
Land use changes and forest/soil degradation effects on carbon
Solberg, Birger Professor
sequestration in Nepal: an interdisciplinary systems analysis ------Environmental Ethics and the Humanist Legacy
Witoszek, Nina Professor
141642 Gender relations in the informal economies of Western and
Southern Africa; A comparative study.
142212 Economics of interaction: Potential outcomes in natural resource
games.
142743 Climate Change Impacts and Vulnerability in Norway: A Regional
Assessment
148070 Cyanobakterier og cyanotoksiner i norske innsjøer - ny kunnskap
som grunnlag for risikovurderinger
148071 Integrating methodological advances and field study design to
understand the imortance of non-breeding in common eiders
148078 Predicting the Population Dynamics of Large Mammals
148083 DNA-based studies of deverse species in the frame of nature
management/biology
149187 Lakselus og stress - effekter på reproduksjonsevnen hos laksefisk
Nordiska Afrika
Fredsforskning
SINTEF Bygg o
Historisk-filosof
Utvikling og mil
NINA Hovedad
Norsk institutt f
Universitetets
naturhistoriske
Norges veterinæ
Geologi, Institu
NINA - Oslo
Planteforsk
Jordforsk
Norges landbru
Utvikling og mil
Overå, Ragnhild Forsker
Chr. Michelsen
Sumaila, Ussif Rashid
Forsker
O'Brien, Karen Linda
Forsker
Edvardsen, Bente
Førsteamanuensis
Yoccoz, Nigel Forsker
Chr. Michelsen
CICERO Sente
Norsk institutt f
NINA
Sæther, Bernt-Erik
Professor
Biologi, Institutt
Heun, Manfred Professor
Norges landbru
Akvatiske ressu
miljøbiologi, Ins
149214 Praktisering av forurensningsloven
Frischsenteret
forskning
149216 Bioprospektering, beskyttelse, rettigheter og utnyttelse av genetisk Nordtveit, Ernst Professor Juridiske fakult
materiale - et forprosjekt
149253 Food safety: interdisciplinary perspective on risk management of
Hvinden, Bjørn Professor Sosiologi og sta
Institutt for
allergenicity and the case of introducing alergens with genetically
modifie
226
Johnsen, Helge K.
Førsteamanuensis
Nyborg, Karine
FP-MU
FP-MU
Prosjektst
øtte
Stipend
FP-MU
Stipend
FP-MU
FP-MU
Stipend
Stipend
FP-MU
Stipend
FP-MU
Stipend
FP-MU
Stipend
149313 Illegal, Unregulated and Unreported -IUU - Fishing: Implementing
Mechanisms for Jurisdiction, Control and Enforcement
115673 Defining Evolutionarily Significant Units in northern fishes: whitefish
(Coregonus Lavretus Speicies Complex) and Arctic charr as
models
129429 Optimal livshistorie hos ærfugl: bruk av ressurser til reproduksjon
og immunforsvar
129433 Source-sink systems: An experimental approach
135543 Cattle, Commodification and Unruly Change: The Reconfiguration
of Livestock Trajectories and Social Identities in Turkanaland,
1880s-1990s
148535 Poxviruses in Norway: Biodiversity, characteristics and
recombinations between naturally occuring and genetically
engineered vaccine viruses
149280 Bioactive polysaccharides from Mongolian plants
Vidas, Davor
Seniorforsker
Hindar, Kjetil
Seniorforsker
Fridtjof Nansen
Professor
Ims, Rolf Anker Professor
Broch-Due, Vigdis Forsker
Biologisk institu
Broch-Due, Vig
Paulsen, Berit Smestad
Professor
149302 Animal Biodiversity in Arctic and Sub-Arctic: Conservation Genetics Ellegren, Hans Dr.
of large Carnivores
Totalt FP-MU
227
NINA Hovedad
Farmakognosi,
Uppsala Univer
Miljørett
1. Aktivitetens mål
Hovedmålet er å styrke det miljørettslige forskningsmiljøet i Norge.
Med bakgrunn i Miljø og utviklings ansvar for faget miljørett ba områdestyret i januar 1995
om at det skulle utarbeides en plan for fremtidig innsats på dette feltet, som kunne legges til
grunn for budsjettarbeidet fra og med 1996. Oppdraget ble gitt til Institutt for offentlig rett
ved Universitetet i Oslo, som samarbeidet med de andre juridiske fagmiljøene i Norge. Planen
ble lagt fram på områdestyremøtet i oktober 1995, og godkjent som et grunnlag for fremtidig
forskningsinnsats på feltet. Den foreløpige tidsrammen ble satt til 1996-2001. Med
utgangspunkt i aktivitetens egenvurdering har områdestyret besluttet å videreføre satsingen
for perioden 2002 - 2006. Satsingen forstås som et strategisk prosjekt for faglig styrking av
miljørettslig forskning og kompetansebygging, og med en selvstendig organisatorisk
forankring i tilknytning til forskningsprogrammet RAMBU – Rammebetingelser,
styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling.
De økonomiske rammene for satsingen skal fastsettes i forbindelse med de årlige
budsjettbehandlingene. Man tok i utgangspunktet sikte på en økonomisk minimumsramme på
2 mill kr., finansiert over flere departementers budsjett ( MD, JD, UD i tillegg til UFD). Det
er bare oppnådd bevilgning over UFDs budsjett ( 0,5 mill kr i 1996, 1,5 mill kr. pr år i 1997
og 1998, og 1 mill kr pr år i 1999, 2000 og 2001). Tildelingen ble fra 1999 redusert fra 1,5
mill til 1,0 mill kr. Midlene er senere besluttet tilbakeført slik at den økonomiske rammen
ligger nå på 1,5 mill. kr per år.
Styringsgruppens oppgaver er å
• stimulere til økt forskningsvirksomhet innen faget miljørett
• styrke rekrutteringen til faget
• få flere fullførte doktorgrader
• bygge ut et nasjonalt forskernettverk
• få nærmere kunnskap om miljøretten og miljørettsforskningens stilling i andre land og
styrke kontakten med det internasjonale forskernettverket, særlig utenfor Norden
• styrke formidlingen av miljørettslig forskning
228
Ved brev av 25.01.02 ble det oppnevnt en ny prosjektstyringsgruppe som er gitt ansvar for
virksomheten i perioden 2002-2006. Virksomheten skal primært være tilknyttet de
miljørettslige aktivitetene ved de juridiske fakultetene ved universitetene i Oslo, Bergen og
Tromsø. Styringsgruppens viktigste oppgaver i 2002 har vært å tilsette nye
studentstipendiater, gi økonomisk støtte til publisering av nye avhandlinger, behandle
framdrifts- og sluttrapporter, arrangere nasjonal samling for stipendiatene samt bidra
økonomisk og faglig til gjennomføringen av årets forskerseminar som ble arrangert av
miljørettsgruppen ved Universitetet i Tromsø.
Styringsgruppen har holdt tre møter i 2002.
Den nasjonale stipendiatsamlingen ble holdt på Rosendal Fjordhotell 05.-06. september 2002.
Miljørettsgruppen ved Universitetet i Bergen var ansvarlig for planleggingen av samlingen.
Professor Moira L. Mcconnell, Dalhousie University, Halifax, var invitert til å holde et
foredrag om ”Biosecurity, marine pollution and the emerging international regime on the
transfer of harmful organisms and pathogens in ships’ ballast water”. Resten av
samlingenble brukt til presentasjon av pågående og noen nylig avsluttede prosjekter innen
Miljørett-satsingen. Disse samlingene vurderes som et faglig viktig miljøtiltak. I en av
stipendiatenes sluttrapporter heter det: ”Forholdet til Forskningsrådet har vært utmerket, og
jeg vil særlig framheve samlingen i miljørettsgruppa. Det å treffe studenter, og ikke minst å få
legge fram tema for ressurspersoner innen faget, har vært spennende og inspirerende. Dette er
en utmerket måte å integrere studentene i et faglig miljø, og forhåpentligvis også rekruttere
nye forskere.”
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø arrangerte 12. og 13. september 2002
konferansen ”Håndheving og fiskeriforvaltning”. Konferansen ble arrangert i samarbeid med
Norges forskningsråd, Institutt for statsvitenskap, UiT og PriceWaterhouseCoopers DA. En
forutsetning for en bærekraftig utnyttelse av naturressursene er at reguleringer som fastsettes
internasjonalt og nasjonalt blir overholdt av de enkelte aktørene. I de seneste årene er det satt
fokus på manglende gjennomføring av reguleringer.
Den første dagen hadde fokus på de internasjonale og nasjonale rettslige regimene for kontroll
og håndhevelse av fiskerireguleringer. Hensikten var å sette disse virkemidlene inn i en større
internasjonal kontekst. To av sesjonene ble avholdt på engelsk. Den andre dagen var todelt.
Første del gjaldt rammebetingelsene som internasjonale handelsreguleringer legger på
forvaltningen av fiskeriressursene og adgangen til å bruke handelstiltak i fiskeriforvaltningen.
Sesjonen ble holdt på engelsk. Den andre delen gjaldt bruk av straff og tilsvarende sanksjoner
i Norge for å sikre etterlevelse av nasjonale reguleringer.
Konferansen var meget vellykket og samlet deltakere fra forskning, forvaltning,
kontrollmyndigheter og næringsliv. I tillegg til sentrale foredragsholdere fra FAO, Cardiff
University, UK og University of Victoria, Canada, deltok også representanter for
Pomoruniversitetet på konferansen.
I 2002 har det vært i gang to doktorgradsstipendiater (en ny fra oktober), fire
studentstipendiater, gitt trykkestøtte til fire avhandlinger og i tillegg til bevilgningene til
stipendiatsamling og konferanse er det blitt bevilget midler til reisestøtte. Det er besluttet
utlyst nye studentstipend ved samtlige av de tre fakultetene.
229
Antall prosjekter 2001 og 2002 i henhold til tabell
< kr. 100.000
2001
2002
10
11
kr. 100.000 –
299.999
4
1
kr. 300.000 –
499.999
1
0
>kr. 499.999
0
1
Prosjektporteføljens sammensetning forklares i hovedsak av prosjektenes størrelse: prosjekter
under 100.000 utgjøres av studentstipend (sats i 2002 er kr.85.000 pr. år ), nettverkstiltak og
trykkestøtte. De øvrige prosjektene er doktorgradsstipend.
I avhandlingen ”Måtte vi godta matsminke?” drøftes adgangen til å opprettholde nasjonale
reguleringer på områder som er eller vil bli omfattet av harmoniseringsdirektiv under EØSavtalen. Avhandlingen, som er gjennomført av Trond Andreas Eriksen under veiledning av
Ole Kristian Fauchald, tar utgangspunkt i direktivene om tilsetningsstoffer i næringsmidler;
de såkalte matsminkedirektivene.
EØS-avtalen forbyr i utgangspunktet restriksjoner på handelen mellom landene som deltar i
det indre marked, jfr EØS art. 11, jf. EF art. 28. Avvikende nasjonale reguleringer kan likevel
godkjennes dersom de oppfyller vilkårene i EØS art. 13, jf. EF art. 30, eller EF-domstolens
lære om tvingende allmenne hensyn. For å oppnå formålet om fri flyt av varer er det derfor
nødvendig å harmonisere de nasjonale regelverkene. De såkalte matsminkedirektivene åpner
for bruk av flere tilsetningsstoffer, og i større mengder, enn det som tidligere var godkjent i
Norge. Direktivene har vært omstridt, men ble gjennomført i norsk rett i november 2001.
Når EU forbereder nye regler som er relevante under EØS-avtalen, er det av sentral betydning
for Norge å delta i utformingen av bestemmelsene. Det ideelle, sett med norske øyne, er å
påvirke innholdet i reglene, slik at vi unngår å få presentert bestemmelser som er vanskelig å
akseptere. I avhandlingen pekes det på at Norge har begrensede muligheter til å påvirke nye
EØS-relevante bestemmelser gjennom deltakelse i beslutningsprosessen i EU.
I Norge har føre var-prinsippet vært brukt i argumentasjonen mot tilsetningsstoffdirektivene.
Avhandlingen viser hvordan Kommisjonens forståelse av prinsippet medfører at det bare er
relevant ved risikohåndteringen, og ikke ved vurderingen av risiko. Dette innebærer at
prinsippet kommer til anvendelse når det er nødvendig å gjennomføre tiltak for å være helt
sikker på å oppnå det fastsatte beskyttelsesnivå. Ved fastsettelsen av tillatte mengder
tilsetningsstoffer har EU vurdert risikoen og funnet den akseptabel. Selv om en kan være
uenig i det beskyttelsesnivå som er valgt, vil føre var-prinsippet ikke kunne tjene som
motargument da dette er en politisk beslutning.
I enkelte tilfeller kan det være mulig å kompensere for antatt uheldige virkninger av nye
direktiver etter innlemmelsen under EØS-avtalen. I debatten rundt tilsetningstoffdirektivene
ble det fokusert på mulighetene til merking og informasjon, samt holdningen innen norsk
230
dagligvarebransje om å videreføre den tidligere praksis. Avhandlingen peker på at det er
usikkert i hvilken grad disse tiltakene vil være effektive.
Dersom Kommisjonen ikke aksepterer EFTA/EØS-landenes ønsker om tilpasningstekster
eller overgangsordninger, er alternativet å nekte å godta de nye bestemmelsene ved å benytte
den såkalte veto- eller reservasjonsretten. Reservasjonsretten er en rettslig realitet som
fremgår klart av avtalen, og de rettslige følgene av reservasjonen fremstår som relativt
begrenset. En reservasjon vil ikke i seg selv gi grunnlag for beskyttelsestiltak slik disse
fremgår av EØS art. 112, men konsekvensene av suspensjonen vil i mange tilfeller bli
redusert som en følge av bestemmelsene i avtalens hoveddel.
Politisk fremstår reservasjonsretten ikke som en realitet, og en bruk av denne virker lite
sannsynlig. Dette må i hovedsak tilskrives usikkerheten vedrørende hvordan EU vil reagere på
en reservasjon, samt behovet for et positivt og velvillig innstilt EU med tanke på fremtidige
forhandlinger. Avhandlingen konkluderer derfor at Norges handlefrihet under EØS-avtalen er
begrenset.
Avhandlingen ”Biologisk mangfold og kommunal arealplanlegging” er gjennomført av
Benedikte Lilleås under veiledning av Hans Chr. Bugge. Prosjektet tar utgangspunkt i
nasjonale og internasjonale målsettinger om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk
mangfold.
En hovedproblemstilling er hvordan landets kommuner kan bruke kommuneplanens arealdel
som et styringsredskap for å fremme en arealbruk i tråd med disse målsettingene. I prosjektet
ses det nærmere på kommunenes adgang til å forby ulike utbyggingstiltak (oppføring av
bygninger, anlegging av vei etc.) samt driftstiltak i landbruket som kan true det biologiske
mangfoldet.
Når det gjelder utbygging, gir reglene om kommuneplanens arealdel kommunene forholdsvis
gode styringsmuligheter. At utbygging likevel utgjør en betydelig trussel mot det biologiske
mangfoldet, vitner om at hensynet til bevaring av biologisk mangfold i mange tilfeller
tillegges for liten vekt. I avhandlingen beskrives noen hovedtrekk ved et mer bærekraftig
utbyggingsmønster.
Når det gjelder oppføring av bygninger i tilknytning til landbruksnæring samt driftstiltak i
landbruket, kan kommuneplanens arealdel i liten grad brukes som styringsinstrument. Det
presenteres noen betraktninger omkring behovet for å endre loven på dette punktet.
En annen hovedproblemstilling er om kommunene rettslig sett er forpliktet til å forfølge
målsettingene om bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold ved utformingen av
kommuneplanens arealdel. Konklusjonen her er at kommunene ikke står helt fritt til å overse
eller bagatellisere disse målsettingene.
Det er fortsatt behov for spesielle tiltak for å sikre tilstrekkelig rekruttering til miljørettslig
forskning. Innsatsen fremover bør fortsatt i hovedsak være knyttet til rekruttering og
nettverksbygging. Andelen kvinner på studentstipendnivå vurderes som tilfredsstillende. Det
231
tiltrer en ny kvinnelig doktorgradstipendiat fra 2003. Det trengs imidlertid rekruttering på alle
nivåer for å styrke utviklingen av faget - fra studentstipendiater til doktorgradsstipend og
postdoktorstipend. Det siste kan bli mer aktuelt som støtte til kvalifisering til faste stillinger
etter hvert som doktorgradsstipendiater ferdigstiller sine avhandlinger. Innenfor dagens
økonomiske ramme - 1,5 mill. kr per år - er det heller tvilsomt om man kan nå disse målene
for satsingen. Etter styringsgruppens vurdering bør den økonomiske rammen for Miljørett
utvides til minst 2 mill. kr per år, jfr. til innspill til budsjettforslag for 2004.
Virksomheten i tiden som kommer vil i hovedsak være knyttet til
• tilsetting av nye studentstipendiater
• videreføring av tre doktorgradsstipendiater
• initiering av årlig nasjonal stipendiatsamling og forskningskonferanse
• vurdering av trykkestøtte til nye avhandlinger.
Vedlegg:
1. Prosjektstyringsgruppen i 2002
232
Vedlegg 1: Prosjektstyringsgruppens sammensetning i 2002
Professor Geir Ulfstein, Universitetet i Oslo, leder
Avdelingsdirektør Atle Fretheim, Miljøverndepartementet
Førsteamanuensis Tore Henriksen, Universitetet i Tromsø
Professor Ernst Nordtveit, Universitetet i Bergen
233
Aktivitet
e
nr.
Prosjektleder
Ansvarlig inst
MILRET
Stipend
Christophersen, Anne
Margarete Bahr
Offentlig rett, In
113055 Rett, økologi og verdensbilder
Totalt MILRET
234
Støtte til norske forskeres u-landspartnere (Fagkomiteens andel)
For å styrke samarbeidet mellom norske utviklingsforskere og forskere i utviklingsland har
Utenriksdepartementet gitt en egen bevilgning for å finansiere deltakelse av forskere fra uland i forskningsprosjekter som gjennomføres og støttes av Forskningsrådet. For perioden
1990-1994 bevilget UD i alt 3,5 mill kr. til ordningen. I 1995 gjorde Forskningsrådet en
gjennomgang av erfaringene med ordningen, som konkluderte med at satsingen selv med sin
relativt beskjedne ramme hadde vært en viktig stimulans til å styrke samarbeidet mellom
norske forskere og deres partnere i Sør innen u-landsforskning. Noen prosjekter var i gang på
restmidler i 1995 og 1996, før ny avtale ble inngått på slutten av 1996.
Bevilgningsrammen for en ny 3-årsperiode ( medio 1996- medio 1999) var i følge kontrakten
på 3 mill kr. Tildelingen ble senere øket med til sammen 1,05 mill kr i perioden 1998-1999.
I 1999 ble det inngått en ny avtale for perioden 1999-2001. Den årlige rammen har vært 1 mill
kr. Det er ikke inngått noen ny avtale, og ordningen er derfor under nedtrapping.
Ansvaret – og bevilgningen – har vært delt mellom Miljø og utviklings Fagkomité og
Programstyret for Utviklingsveier i Sør (UiS).
Fagkomitéen behandlet 2 framdriftsrapporter og 1 sluttrapport på komitéens årlige møte
høsten 2002. Rapportene ble godkjent.
< 100.000
100.000 – 299.999
300.000 - 499.999
2000
3
0
1
2001
4
1
2002
2
235
> 499.999
0
0
Ordningen er internasjonalt samarbeid, i det støtten i sin helhet er øremerket norske
utviklingsforskeres samarbeidspartnere i sør.
verdifulle resultater. Siden u-landspartnerbevilgningen oftest er nært knyttet opp til det norske
hovedprosjektet, kan det være vanskelig å skille ut hvilke resultater som er oppnådd for hvilke
penger - hensikten er jo at det felles prosjektet skal bli best mulig.
Fagkomitéen vil framheve partnerprosjektet 135113 ”Forest fragmentation, forest-grassland
dynamics and biodiversity conservation in Madagascar”, som har som formål å støtte
samarbeid mellom NTNU og University of Antananarivo, Madagascar. Hovedprosjektet
tilhører programmet Biologisk mangfold – Dynamikk, trusler og forvaltning.
Resultatene fra prosjektet har gitt oss en grunnleggende forståelse av de komplekse
sammenhengene mellom økosystemfunksjoner og menneskepåvirkning i høyereliggende
områder i Madagaskar. Når menneskene i denne høylandsregionen brenner beitemarkene,
kommer ofte brannen ut av kontroll og gjør betydelige inngrep i de gjenværende
skogfragmentene. Den sakte og ofte fraværende regenereringen av skogen er en økologisk
utfordring.
Jordkvaliteten i skogfragmentene var signifikant forskjellig fra de omliggende beitemarkene.
Tilplanting av ett år gamle frøplanter av lokale treslag var suksessfull, mens bruk av gjødsel,
varierende grad av skygging samt bruk av ”skogjord” ikke så ut til å bidra signifikant til
overlevelsesevnen til frøplantene. Prosjektet terminerte i 2002, og det er nødvendig å studere
hvordan disse plantene gror og overlever framover i minst ytterligere tre å for å kunne dra mer
sikre konklusjoner.
Det ble flyttet skogjord med naturlig innhold av frø til de brente beitemarkene, med suksessrik
spiring. Slik form for skogreising i stor skala kan imidlertid skape økologisk ubalanse i
skogøkosystemet. Det er derfor først og fremst et aktuelt tiltak i mindre skala – f. eks. for å
binde sammen skogfragmenter.
For å utvikle metoder for bærekraftig bruk av biologisk mangfold og bevaring av de
gjenværende skogfragmentene, framhever prosjektledelsen behovet for tverrfaglige studier i
samarbeid med lokale myndigheter. Slike studier må kombinere landskapsøkologi og
humanøkologiske elementer i de rurale samfunnene. Videre er det behov for å oppnå en
forståelse av oppfatninger om bruksrettigheter og lokal forvaltningspraksis.
236
Vedlegg:
1. Fagkomitéens sammensetning
237
238
Aktivitet
e
nr.
Prosjektleder
Ansvarlig inst
F-ULAND
Avsetning
103362 U-landspartnere - avsetningskonto F-ULAND
Miljø og utvikling
Miljø og utviklin
F-ULAND
Prosjektst
øtte
Olsson, Gunilla Almered
Professor
Biologi, Institutt
F-ULAND
Prosjektst
øtte
135113 Forest fragmentation, forest-grassland dynamics and biodiversity
conservation in Madagascar. Partner project. (Main project:
121579/720)
135114 An interdisciplinary approach to biodiversity conservation in
Madagascar - Local partners
Edwards, Mary Elizabeth
Professor
Geografisk inst
Totalt F-ULAND
239
Forskningssamarbeid Sør-Afrika – Norge
1. Programmets mål
Hovedmål / delmål
Programmet har som mål å skape en plattform for langsiktig forskningssamarbeid mellom
Sør-Afrika og Norge gjennom finansieringen av felles forskningsprosjekter. Det skal fremme
høy kvalitet i forskningen og danne grunnlaget for et bærekraftig samarbeid som kan fortsette
også etter at programmet er blitt avsluttet.
Programmet åpner for følgende typer samarbeid:
•
•
•
•
•
•
utveksling av forskere og hovedfags/doktorgradsstudenter
utveksling av vitenskapelig og teknologisk informasjon og dokumentasjon
organisering av felles konferanser, “workshops” og lignende som en del av godkjente prosjekter
innkjøp av vitenskapelig utstyr til Sør-Afrika
formidling av forskningsresultater
utarbeidelse av felles søknader til internasjonale forskningsprogrammer
Samarbeidet er også ment å bidra til å bygge opp kapasitet og kompetanse på institusjoner og
blant befolkningen i Sør-Afrika som blir ansett som underpriviligert av historiske årsaker.
Programmet er opprettet for perioden 2002 - 2005 og vil fordele til sammen inntil NOK 30
mill. fra Norge og ZAR 5 mill. fra Sør-Afrika. Det tentative budsjett for perioden er som
følger (kun norske midler):
2001
5,5
200221
6
2003
6
2004
8
2005
4,5
Sum
30
Programmet åpner for forskning innen alle fag og disipliner, men følgende forskningsområder
blir prioritert:
1.
2.
3.
4.
5.
21
Helse og medisin
HIV / AIDS
IKT
Marin forskning
Miljø, økologi og energi
Innbefatter utgifter i 2001 til forberedelsesarbeid
240
6. Styring, demokratisering og sosial utvikling i Sør-Afrika, heri innbefattet freds- og
konfliktstudier
7. Økonomisk vekst og globalisering, heri innbefattet sosiale og politiske konsekvenser av
globaliseringen
8. Undervisning
Programmet hadde sin første utlysning i 2002, med søknadsfrist 15. april. Dette ga en meget
hektisk behandlingsperiode, i og med endelig tildeling av midler skulle skje på Joint
Committee møtet 17.- 18. juni. I mellomtiden skulle alle søknader behandles parallelt i SørAfrika og Norge ved hjelp av eksterne konsulenter og egne fagkomitèer. Utfordringen ble
desto større da søknadsmassen oversteg alle prognoser. Fagspekteret var dessuten enormt.
Resultatene av søknadsbehandlingen kan oppsummeres som følger:
•
•
•
•
•
Det kom inn 90 søknader til sammen. En ble trukket, mens 4 andre ikke tilfredsstilte de
formelle kravene, slik at 85 søknader ble behandlet.
De fleste søkere hadde klart å ”vinkle inn” prosjektene sine innenfor ett av de prioriterte
områdene.
Det er blitt gitt 24 bevilgninger, som omfatter 27 prosjekter. Dette skyldes at tre
kardiologiprosjekter var såpass like og omfattet de samme institusjoner at de ble bedt om
å slå seg sammen til ett prosjekt, mens to andre prosjekter med lignende problemstillinger
også er blitt bedt om slå seg sammen. I fire tilfeller ble det bevilget et mindre beløp (ZAR
100.000) til workshops slik at søkerne kunne komme sammen og utarbeide en bedre
søknad til neste utlysningsrunde..
Det ble gitt bevilgninger til prosjekter innen alle prioriterte områder bortsett fra
Økonomisk vekst og globalisering, heri innbefattet sosiale og politiske konsekvenser av
globaliseringen, som også var den kategorien som fikk færrest søknader. De kategoriene
som fikk flest bevilgninger var 6, 5 og 3.
Den rent faglige fordelingen var meget bred. Tverrfaglig prosjekter innen respektive
samfunnsfag og naturvitenskapelige fag kom høyest opp. Andre fag som har fått
bevilgninger er:
- arkeologi
- fysikalsk kjemi
- landbruksfag
- kardiologi
- fiskeribiologi
- botanikk
- etnologi
- datateknologi
- mikrobiologi
- allmenpedagogikk
- sosialpsykologi
- samfunnsgeografi
- medievitenskap
241
-
elementærpartikkelfysikk
Ny utlysning for prosjekter med oppstart i 2004 kom i oktober med søknadsfrist 01.03.03.
Ikke relevant
Ikke relevant. De aller fleste prosjektene har oppstart i 2003.
Programmet er et samarbeidsprogram mellom to land og følgelig innbefatter alle prosjekter
internasjonalt samarbeid.
Ikke relevant for 2002
NORAD refundere utgiftene for Forskningsrådets administrasjon av prosjektet. Disse beløp
seg som følger:
2001
165.000
2002
777.000
Ikke relevant for 2002
Samarbeidsprogrammet skiller seg på flere punkter fra de fleste andre forskningsprogrammene i Forskningsrådet, særlig når det gjelder maksimumsbeløpet som kan tildeles
hvert prosjekt. I første utlysningsrunde utgjorde det ZAR 1,5 mill., eller NOK 1,2 mill. over
en treårsperiode, maksimalt 400.000 kroner pr. år. Det er også strenge begrensninger over
hvor stor del av dette kan gå til lønnsmidler eller innkjøp av utstyr, og midlene skal altså
fordeles på minst to institusjoner, én i Sør-Afrika og én i Norge. Det er med andre ord relativt
begrensete beløp til disposisjon for hvert av forskningsmiljøene som får tildeling.
242
Likevel har det vært en enorm interesse for programmet blant forskere i både Sør-Afrika og
Norge, og antall søknader var langt større enn det Norges Forskningsråd eller
Forskningsrådets samarbeidspartner i Sør-Afrika – National Research Foundation (NRF)
hadde forventet. Dette tyder på at det er en genuin interesse og et behov for denne type
samarbeidsprogrammer. Begge parter føler tydeligvis at de får noe igjen av å samarbeide med
hverandre, enten det måtte være i form av økt gjensidig kunnskap eller synergieffekter. Det
viser også at internasjonalisering av norsk forskning ikke bør begrense seg til EU-området og
Nord-Amerika. I så måte kan Sør-Afrikaprogrammet vise seg å bli en døråpner for lignende
samarbeidsformer med andre land i Sør.
Når det gjelder framtidige behov, er Norads støtte såpass klart avgrenset i tid og størrelse at
det ikke er aktuelt å se for seg at programmet vil bli forlenget med bistandsmidler, med
mindre det blir utvidet til for eksempel å innbefatte andre land i det sørlige Afrika (SADClandene). Interessen for programmet viser imidlertid at det blir behov for forskningsmidler til
å utvikle de nye samarbeidsrelasjonene mellom sørafrikanske og norske forskere videre.
Forhåpentligvis vil de involverte forskerne kunne skaffe midler til dette fra andre kilder enn
Norad i framtiden, noe som da også er en av intensjonene med programmet.
Det er lagt opp kun to utlysningsrunder i programmet. I og med det skal avsluttes i 2005, vil
prosjekter med oppstart i 2004 kun kunne gå over maksimalt to år.
Vedlegg:
1. Joint Committee og fagkomiteenes sammensetning
243
Vedlegg 1
Joint Committee
The Joint Committee compromises an equal number of representatives appointed by
institutions specified in both countries as specified in the Business Plan. The members of the
Joint Committee were appointed in January 2002 and include the following:
Norway
South Africa
•
•
•
Ms Sanet Boshoff, DoE
Mr. Robert Kriger, NRF
Dr. Chris Scheffer, DST (co-chair)
•
•
•
Secretaries:
Prog. Co-ordinator Hannekie Botha, NRF
RCN
Dr. Tove Bull, Tromsø University
Ms. Karin Refsnes, RCN (co-chair)
Ms. Brynhild Sirevåg, MER
Prog. Co-ordinator Jan M. Haakonsen,
Scientific Committees
The RCN and NRF have each appointed a multidisciplinary academic advisory council panel
to help rank the proposals for submission to the Joint Committee. The two advisory panels,
referred to as the Scientific Committees, are composed as follows:
Norway
South Africa
•
•
•
•
•
•
Robert Kriger, (Chairperson) NRF –
Pretoria
Professor M. I. Parker, Medical School,
University of Cape Town
Professor Guy C. Z. Mhone, Business
School, University of the
Witwaterstarnd
Dr. Rehana Ebr. Vally, Dept. of Social
Anthropology, University of the
Witwaterstrand
Professor Ruth Teer-Tomaselli, Cultural
and Media Studies, University of Natal
- Durban
Dr. Jean Bailey, Marine and Coastal
Management, - Cape Town
•
•
•
•
•
244
Senior Researcher Hildegunn Kyvik
Nordås (Chairperson), Institute for
Research in Economics and Business
Administration (SNF) - Bergen
Associate Professor Bjørn Hersoug,
Norwegian College of Fisheries
Science, Tromsø University
Associate Professor Andrew Morrison,
Institute of Media and Communication,
University of Oslo
Professor Eivind Røskaft, Dept. of
Zoology, Norwegian University of
Science and Technology (NTNU) –
Trondheim
Professor Birgitta Åsjø, Faculty of
•
•
Dr. Chris Chimimba, Dept. of Zoology,
•
University of Pretoria
Professor Zubeida Desai, Dept. of
Education, University of Western Cape
- Belleville
Secretaries:
Prog. Co-ordinator Hannekie Botha, NRF
Medicine, University of Bergen
Professor Kristin Tornes, Institute of
Social Science, Molde College
Prog. Co-ordinator Jan M. Haakonsen, RCN
245
Aktivitet
e
nr.
Prosjektleder
Ansvarlig inst
S-AFRIKA
Administr
asjon
151378 Sør-Afrikaprogrammet . Drift av programmet
Miljø og utviklin
S-AFRIKA
Administr
asjon
152326 Sør-Afrika-programmet: Refusjon til administrasjonsbudsjettet
S-AFRIKA
Administr
asjon
157109 Refusjon til National Research Foundation, Sør-Afrika
S-AFRIKA
Andre
S-AFRIKA
Andre
152263 Infants and children affected by HIV/AIDS: Home and institutional
care. Workshop.
152275 Developing a Norwegian - South African expertise structure on
higher education. Workshop
Haakonsen, Jan
Monteverde
Spesialrådgiver
Haakonsen, Jan
Monteverde
Spesialrådgiver
Haakonsen, Jan
Monteverde
Spesialrådgiver
Hundeide, Karsten
Professor
Maassen, Peter
Gjesteforsker
S-AFRIKA
Andre
S-AFRIKA
Avsetning
S-AFRIKA
Prosjektst
øtte
S-AFRIKA
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
S-AFRIKA
156007 Preperatory workshop for future research co-operation between
South-Africa and Norway
151377 Sør-Afrikaprogrammet. Avsetning
152239 District health information systems in South Africa: Empirical
studies and interventions for improved use of information in health
managemet
152251 The rock art project
152252 Porphyrin-ferrocene Conjugates as Potential Anticancer Agents:
Synthesis, electrochemistry, spectroscopyu, quantum chemistry,
and biol. test
152253 Information and Communication Technology: Computational High
Energy Physics
Tromsø museu
Ghosh, Abhik
Førsteamanuensis
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
Prosjektst
øtte
152259 The Role of Courts in the Consolidation of Democracy and Social
Transformation in South- Africha
152266 Fungi associated with conifer-infesting bark beetles in Norway and
South Africa
152269 Reduced cardiac efficiency - a component of diabetic
cardiomyopathy?
152293 Schooling, Cultural Values and HIV/AIDS in South Africa
Prosjektst
øtte
152325 Applied Geodynamics: Understanding earth processes using
Torsvik, Trond Helge
combined physics, chemistry & geology in South Africa and Norway Professor
S-AFRIKA
S-AFRIKA
S-AFRIKA
152298 Social Capital, Local Government and Poverty Reduction
152317 Organochlorine pesticides in Paleractic migratory birds in South
Africa
Totalt S-AFRIKA
246
Det
utdanningsviten
fakultet
Utviklingsstudie
Helskog, Knut Professor
S-AFRIKA
S-AFRIKA
Psykologisk ins
Miljø og utviklin
Prosjektst
øtte
S-AFRIKA
Miljø og utviklin
Haakonsen, Jan
Monteverde
Spesialrådgiver
Braa, Jørn
Førsteamanuensis
S-AFRIKA
S-AFRIKA
Miljø og utviklin
Informatikk, Ins
Csernai, Laszlo Professor UNIFOB
Gloppen, Siri
Seniorforsker
Krokene, Paal
Seniorforsker
Larsen, Terje Professor
Chr. Michelsen
Stephens, David
Professor
Tesli, Arne
Forskningsleder
Avdelingsdirektør
Høgskolen i Os
Skogforsk
Medisinsk biolo
Norsk institutt f
Norges veterinæ
Petroleumstekn
geofysikk, Inst.
Årsrapport
247
Foto: Kjell Tore Hansen, SSF
248
2002
249
Årsberetning Svalbard Science Forum 2002
Innledning.
Norges forskningsråd har det strategiske ansvar for polarforskningen i Norge. Med grunnlag i
rapporten "Organisering av forskningen på Svalbard" vedtok forskningsrådets hovedstyre i
februar 1998 "Strategisk plan for utviklingen av Svalbard som forskningsplattform". Med
bakgrunn i i dette, vedtok man å opprette Svalbard Science Forum (SSF) som et treårig
program. Sekretariatet ble etablert 11.05.1998. Norsk Polarinstitutt er sekretariatsansvarlig
institusjon med arbeidsgiveransvar for forskningskoordinatoren. SSF har kontor hos Norsk
Polarinstitutt i Longyearbyen. Etter en evaluering av SSF sine første to år, ble stillingen gjort
om til en halvstilling med en løsere organisert struktur. Stillingen ble, etter å ha vært ubesatt i
nesten ett år, besatt i oktober 2001 av Kjell Tore Hansen. SSF har et budsjett på NOK 500.000
der Norges Forskningsråd bidrar med 100%, som utgjør en halv stilling. I tillegg er det inngått
en avtale med Kings Bay AS om at den andre halve stillingen skal innehas av Kings Bay,
hvor det skal arbeides med miljøvernsaker i Ny-Ålesund.
Avdelings direktør i Norsk Polarinstitutt, Svalbard, Jan Erling Haugland som er sekretær i
Ny-Ålesund Science Managers Committee (NySMAC) og Norsk Polarinstitutts representant i
SSF, har observatørstatus i SSF for NySMAC, og i NySMAC for SSF.
Referansegruppen har bestått av:
Jan Erling Haugland, Norsk Polarnstitutt
Monica Kristensen Solås, Kings Bay AS
Lasse Lønnum (Audhild Schanche fra september 2002), UNIS
Endre Hoflandsdal, Svalbard samfunnsdrift
Thomas Hansteen, Norges forskningsråd
Mandat for Svalbard Science Forum
Svalbard Science Forum er opprettet som et prosjekt under Norges forskningsråd. SSF skal
være et forum for informasjon om all forskning på Svalbard.
Sekretariatet rapporterer direkte til Nasjonalkomiteen for polarforskning som igjen rapporterer
til Forskningsrådet ved området for miljø og utvikling.
Til grunn for SSFs arbeid ligger, foruten mandatet, rapporten “Organisering av forskningen på
Svalbard”, “Strategisk plan for norsk forskning i Arktis”, og “Strategisk plan for
videreutviklingen av Svalbard som forskningsplattform”.
Svalbard Science Forum gis følgende oppgaver:
1. Informere om infrastruktur og forskningsservicetilbudet på Svalbard, herunder
logistikktjenester, drift av laboratorier, feltstasjoner, observatorier og kontorplasser, og gi
veiledning om dette til aktuelle nasjoner og forskningsgrupper.
2. Bidra til at forskningsinteressene blir hørt i saker som vil berøre vitenskapelig virksomhet
på øygruppen.
250
3. Drive informasjon for og om forskningen på Svalbard, om alle sider ved øygruppen som
forskningsbase, og i denne forbindelse synliggjøre den samfunnsmessige betydningen av
forskningen på Svalbard.
SSFs oppgaver omfatter ikke forhold internt i berørte institusjoner på Svalbard, men forholdet
mellom dem, og mellom forskningen og andre aktører på Svalbard.
Virksomheten ordnet etter SSFs hovedoppgaver.
1) Informere om infrastruktur og forskningsservicetilbudet på Svalbard
Gjennom den daglige driften i SSF har man hele tiden gitt informasjon vedrørende
forskningsfasilitetene på Svalbard. Spesielt kan det nevnes at utenlandske forskere i større og
større grad blir oppmerksomme på SSFs tjenester og kompetanse. Dette har medført et
etterhvert bredt internasjonalt nettverk.
Ettersom stillingen i SSF var ubesatt i nesten ett år, gikk nok SSF litt i glemmeboken. Det har
derfor vært delvis nødvendig å etablere SSF på nytt. Videre har forskningskoordinatoren vært
nødt til å etablere et nettverk av personer som er etablert innenfor forskningsmiljøene,
Sysselmannen, Longyearbyen lokalstyre og andre byråkrater som har relevans for Svalbard.
Dette har tatt mye tid, men har vært særdeles viktig for å kunne utføre en tilfredsstillende
jobb.
J. E. Haugland, L. Lønnum og M. Kristensen Solås har i kraft av sine stillinger informert om
SSF ved passende anledninger, bla. ved flere offisielle besøk av statsråder,
stortingsrepresentanter, samt andre delegasjoner og utvalg.
Det må også nevnes at SSFs tilstedeværelse i Ny-Ålesund i sommerhalvåret har vært meget
nyttig. I og med at det er et tungt internasjonal forskningsmiljø i Ny-Ålesund har
tilstedeværelsen og de kontaktene som har blitt opparbeidet der vært av stor nytte for SSF.
SSF mener også at Kings Bay AS har hatt nytte av å ha en miljøvernansvarlig som har et ben
innenfor forskningsmiljøet. Ut ifra SSFs synspunkt, har dette vært til gjensidig nytte for både
SSF og Kings Bay AS. Gjennom oppholdet i Ny-Ålesund har SSF hatt gode muligheter for å
markedsføre SSF overfor forskere, politikere og byråkrater fra inn- og utland.
I forbindelse med at SSF også skal være en kontakt for de russiske forskerne, tok SSF på
våren initiativet til et møte med forskerne i Barentsburg. SSF ble på denne bakrunnen invitert
av the Polar Geophysical Institute ved direktør Evgeny D. Tereshchenko med følge til møte i
Barenstburg og Longyearbyen 10. til 14 september 2002. Under oppholdet i Barenstburg fikk
SSF en orientering om forskningen ved forskningstasjonen der; Kola Science Center. I
Longyearbyen besøkte delegasjonen UNIS hvor Fred Sigernes holdt et foredrag. Videre ble
det arrangert et møte med Sysselmannen der aktuelle tema ble diskutert.
Det vurderes som svært nyttig om SSF også hadde vært i Hornsund for å tilby den polske
forskningsstasjonen de samme tjenestene.
2. Bidra til at forskningsinteressene blir hørt i saker som vil berøre vitenskapelig
virksomhet på øygruppen.
251
SSF har aktivt bidratt til at forskningsmiljøene skal bli hørt i saker som er relevant for dem.
SSF har etablert gode relasjoner med NySMAC, og har hatt mye uformell kontakt med
NySMAC i saker som er viktig for forskningsmiljøet.
SSF har uttalt seg i følgende saker vedrørende forskning på Svalbard:
•
Høringsuttalelse til utkast til nye forskrifter og endringer i gjeldende forskrifter som
følge av ny lov om miljøvern på Svalbard
•
Høringsuttalelse til utkast til nye forskrift om konsekvensutredninger og avgrensning
av planområdene i forbindelse med ny lov om miljøvern på Svalbard
•
Høringsuttalelse til plan for nye verneområder på Svalbard
3. Drive informasjon for og om forskningen på Svalbard, om alle sider ved øygruppen
som forskningsplattform, og i den forbindelse synliggjøre den samfunnsmessige
betydning av forskningen på Svalbard.
Bakgrunnstoff til konsekvensutredningen om nye verneområder. SSF har bidratt med
informasjon om forskning på Svalbard vedrørende konsekvensutredning om plan for nye
verneområder på Svalbard. SSF bidro med tall og statistikk om forskningsaktivitetene på
Svalbard til konsekvensutredningen.
Faktaark om forskning til Statsråd Børge Brendes besøk på Svalbard. I forbindelse med
statsrådens besøk fikk SSF i oppgave å utarbeide faktaark om forskning på Svalbard generelt,
og om forskningsaktiviteten i Longyearbyen og Ny-Ålesund.
Research in Svalbard 2002. Publikasjonen “Research in Svalbard 2002” kom som vanlig ut i
2002. Totalt 107 prosjekter ble registrert. Katalogen kom ut i både trykt og i digital versjon.
Den kan lastes ned fra nettsidene: http://www.npolar.no/ris.
Notat om den norske forskningsaktiviteten i Ny-Ålesund. SSF fikk i oppdrag av Norsk
Polarinstitutt å sette sammen en del gammel statistikk for å se på den norske
forskningsaktiviteten i Ny-Ålesund. Notatet ble utarbeidet i samarbeid med daværende
forskningsdirektør Geir Wing Gabrielsen.
Guide- og turleder opplæringen. SSF ble i februar invitert som foredragsholder i
forbindelse med utdanningen av guider og turledere på Svalbard. Dette kurset arrangeres av
Svalbard Reiseliv AS.
Svalbard kurset 2002. SSF ble invitert av komiteen for Svalbardkurset for å holde innlegg
om forskningen i Ny-Ålesund, med spesiell vekt på det EU finansierte ”Ny-Ålesund Large
Scale Facility” programmet.
European Research 2002 – The European Research Area and the Framework
Programme. Sammen med Norsk Polarinstitutt, Kings Bay AS, UNIS og EISCAT hadde
SSF en stand på European Research 2002 i Brussel 11. til 13. november 2002. Utstillingen ble
arrangert i forbindelse med åpningen av det 6. rammeprogrammet til EU. SSF hadde ansvaret
for utarbeidelse av standen. Vår utstillingen hadde fokus på Ny-Ålesund som en ”Large Scale
252
Facility” i Europeisk Arktis, men SSF inviterte også UNIS og EISCAT til å presentere seg på
messen. Utstillingen var meget vellykket. I og med at vi var den eneste norske standen, og den
eneste standen med fokus på arktis, trakk vi en god del folk. Utstillingen ble gjennomført i
nært samarbeid med alle stasjonene i Ny-Ålesund, samt AMAP-sekretariatet. SSF ble i denne
sammenhengen invitert på en mottaking på den Canadiske ambassaden i Brussel.
Artikkel i Svalbardposten. SSF skrev en artikkel i Svalbardposten vedrørende
forskningsaktiviteten på Svalbard, basert på ”Research in Svalbard 2002”. Artikkelen ble
publisert i Svalbardposten nr 28/2002, den 19. juli.
Utdanningsmessen på Longyearbyen skole. Hvert år arrangeres det utdanningsmesse på
Longyearbyen skole. SSF deltok på messen med egen poster og stand.
Postere på biblioteket. Ordningen med Longyearbyen Folkebibliotek og å henge opp
forskningspostere fra forskning på Svalbard i bibliotekets inngangsparti i Lompensentret er
videreført.
Annen virksomhet
Ansvar for den lokale koordineringen av besøk fra:
• Områdestyret for Miljø og Utviklings besøk i Longyearbyen og Ny-Ålesund
• Områdestyret for Naturvitenskap og Teknologis besøk i Longyearbyen og Ny-Ålesund
SSF har deltatt på følgende konferanser i 2002:
• Arctic Science Summit Week 2002, Grooningen 22. til 25. april 2002, Nederland
• 6th Ny-Ålesund International Scientific Seminar, Tromsø, 8. til 10. oktober 2002,
Norge
• European Research 2002 – The European Research Area and the Framework
Programme, Brussel, 11. til 13. november 2002, Belgia
253
MARINE RESSURSER, MILJØ OG
FORVALTNING
(MARE)
http://program.forskningsradet.no/mare/
254
Programledelse
Programmet startet i 2000 og er planlagt avsluttet i 2004. Tildelingen til prosjekter i 2002 er
basert på utlysningen og handlingsplanen pr. 1.04.2001 og søknadene som Forskningsrådet
mottok pr. 15.06.2001.
Programstyrets sammensetning:
Jarl Giske (leder), IFM, Universitetet i Bergen
Øyvind Mårvik (nestleder), fisker og oppdretter, Hasvåg
Jens Christian Holst, Havforskningsinstituttet, Bergen
Jarle Berntsen, Mat. Inst., Universitetet i Bergen
Anita Maurstad, Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø
Michaela Aschan, Fiskeriforskning, Tromsø
Kari Nygaard, NIVA, Oslo
Jens Martin Hovem, Inst for teleteknikk, NTNU, Trondheim
Arne Eggereide, Direktoratet for Naturforvaltning, Trondheim
Lisbeth Plassa, Fiskeridirektoratet, Bergen
Brit Fisknes (observatør), Fiskeridepartementet
Fra Norges forskningsråd:
Helge Klemsdal (MU)
Ian Giertz (NT)
Nina Hedlund (BF, programkoordinator)
Eve Melby – (BF, konsulent)
Det har i løpet av året vært avholdt 8 møter, hvorav 3 telefonmøter.
Programmet har i 2002 hatt en økonomisk ramme på 34,6 mill. kroner, hvorav 24,7 mill.
kroner er fra BF, 5 mill. kroner fra NT og 4,9 mill. kroner fra MU. Det er BF som har det
administrative ansvaret for programmet. Administrasjonsutgiftene i 2002 beløper seg til 700
000 kroner.
Programmets mål
I tillegg til å oppnå ny vitenskapelig erkjennelse, er det en klar målsetting at
programmet skal bidra til å utvikle marine fagdisipliner som støtter opp om
framtidig verdiskapning innenfor en bærekraftig utvikling.
255
Programmet er delt inn i 4 delprogram:
Delprogram A – Våre marine økosystemer
Delprogrammet skal framskaffe ny viten om økosystemers struktur, prosesser, produksjon,
variabilitet i tid og rom og effekter av menneskeskapt påvirkning på havet og dets ressurser.
Videre skal det stimuleres til generell kunnskapsoppbygging av grunnleggende karakter og
studier knyttet til spesifikke forhold i norske farvann med vekt på en helhetlig forståelse av
økosystemenes struktur, funksjon og artsmangfold.
•
•
•
•
•
Skaffe til veie kunnskap om det marine biologiske mangfold med fokus på arter og
bestander som høstes eller blir direkte eller indirekte påvirket av høsting
Framskaffe grunnleggende kunnskap om fysiske, kjemiske og biologiske drivkrefter og
delprosesser
Utvikle integrerte multidisiplinære modeller som er egnet til å forklare og
analysere variabilitet i våre marine økosystemer
Øke vår forståelse av effekten miljøgifter har på vårt marine miljø med fokus på våre
høstbare ressurser
Framskaffe kunnskap som kan bidra til nye muligheter når det gjelder dyrking av,
og høsting fra, våre kyst- og havområder
Under henvisning til evalueringen av Forskningsrådet, ble det i handlingsplanen for 2003
presisert at søknader innen økosystemforskning ville bli prioritert under søknadsbehandlingen
for 2003. Programstyret har gitt støtte til prosjektet ”Adaption to the ecosystem: Co-evolution
of life histories of Calanus and herring in the Norwegian Sea (ADAPT)” med Webjørn Melle,
HI som prosjektleder med oppstart i 2003.
Delprogram B – Høsting av marine ressurser
Delprogrammet skal bidra til å utvikle kostnadseffektive metoder som kan
kombinere data fra vitenskapelige survey og informasjon fra kommersielt fiske
med ny grunnleggende biologisk kunnskap i bygging av realistiske
populasjonsdynamiske analyseverktøy og modeller. Uventede endringer i
vurderingene av bestandene og deres produksjon er tegn på svikt i det metodiske
fundament for forvaltningen. Implementering av ny teknologi og kunnskap i
ressursvurdering og forvaltning med tilhørende reduksjon av usikkerhet kan gi
betydelig økonomisk gevinst og er nødvendig for en framtidig tilpasning til krav
fra internasjonale konvensjoner og retningslinjer.
•
•
•
•
Forbedre kunnskapsbasis for dynamisk og bærekraftig ressursutnyttelse
Stimulere en fornying av mengdemålingsmetodikken
Øke realismen i tradisjonelle populasjonsdynamiske modeller og stimulere til etablering
av bedre systemer for ressursvurdering med medfølgende referansepunkter og
usikkerheter
Framskaffe kunnskap og utvikle verktøy for evaluering av effekter som kommersielle
høsting og fravær av høsting, har på det marine miljø
256
I samarbeid med FHF (Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond) ble det i
januar 2002 nedsatt en arbeidsgruppe som skulle følge opp konklusjonene fra
seminaret som ble arrangert i Trondheim høsten 2001. Arbeidsgruppa leverte sitt
notat i juni 2002 og på bakgrunn av dette ble det gjort en egen utlysning for
søknader innen delprogram B. Det er gitt støtte til følgende prosjekt med
oppstart i 2003: ”Assessing and Compensating for Uncertainty in Combinded
Trawl and Acoustic surveys (ACUTA)” med Olav Rune Godø, HI som
prosjektleder, ”Abundance estimation by automatic analysis of marine species
from underwater optical records” med Alf Harbitz, HI som prosjektleder og
”Minimizing errors due to nonlinear effects in fisheries and research echo
sounders and sonars” med Per Lunde, CMR som prosjektleder.
Delprogram C – Ressursforvaltning og bioøkonomi
Delprogrammet skal stimulere til en bredere forståelse av interaksjonen mellom
menneske og miljø. Gjennom utvikling av metodikk som inkludere
samfunnsøkonomiske aspekter i marin ressursforvaltning, samt strategier for
forvaltning og de samfunnsmessige konsekvensene av disse, søkes et mer
helhetlig grunnlag for valg av regulering.
•
•
•
Fremskaffe bioøkonomisk basiskunnskap og modellverktøy for etablering av
bioøkonomiske en- og flerbestandsmodeller
Utarbeide modeller som på en realistisk måte inkorporerer viktige økonomiske forhold, og
skissere konsekvensene av ulike fangstnivå, fangstmønster, flåtekapasitet og
reguleringsvalg
Forbedre kunnskapsbasis og studere konsekvenser av ulike forvaltningsstrategier, både
nasjonalt og internasjonalt
I handlingsplanen for 2003 ble det presisert at prosjekter der andre samfunnsmessige forhold
enn der de økonomiske står i fokus ville bli prioritert. Dette er ivaretatt ved tildelingen av
prosjektstøtte fra 2003 ved at prosjektet ”Legitimacy and Compliance in Norwegian offshore
Fisheries” med Stig S. Gezelius, NILF som prosjektleder og ”Sanksjonsapparat i
fiskeriforvaltningen” med Geir Ulfstein, Universitetet i Tromsø som prosjektleder er
igangsatt fra 2003.
Delprogram D - Teknologi
Delprogrammet skal utvikle målesystemer og modeller for å oppnå bedre innsikt
i våre marine økosystemer og for å forbedre marin ressurs- og miljøovervåking.
Innenfor marin grunnforskning er en avhengig av å ha tilgang på verktøy som
kan ”avbilde” den fysiske, kjemiske og biologiske tilstanden i havet.
•
•
•
Utvikle måleteknologi for anvendelse i marin forskning og overvåking
Utvikle systemer som integrerer måledata og modeller for best mulig overvåking av det
marine miljø og marine ressurser
Utvikle numeriske modeller og metodikk for validering av modellsystemer
257
Delprogram D ble utlyst i full bredde for 2003.
Aktivitetsrapport
Faglig virksomhet
Etter forskerseminaret høsten 2001, ble det i samarbeid med FHF satt ned en
arbeidsgruppe som skulle belyse hvilke problemstillinger som burde studeres
nærmere. Arbeidsgruppen besto av prof. Erling Moxnes, Universitetet i Bergen
(leder), forsker Odd Nakken, Havforskningsinstituttet, avd. dir. Sigmund
Engesæter, Fiskeridirektoratet, fisker Knut Werner Hansen, Norges Fiskarlag og
avd. leder Jan Birger Jørgensen, Norges Fiskarlag. Gruppa leverte sin rapport i
juni 2002 og det ble gjort en egen utlysning for midler innen delprogram B med
søknadsfrist 1. oktober 2002.
Forskerseminaret i Bergen høsten 2002 var rettet mot delprogram A. Det ble holdt en rekke
foredrag fra prosjekter som finansieres av programmet. I forkant av seminaret avholdt
programmet et doktorgradsseminar med deltakelse fra 8 av programmets
doktorgradskandidater. Alle de deltakende kandidatene holdt et innlegg om sitt
forskningsprosjekt og hvordan de blir fulgt opp av veileder og på instituttet de tilhører.
Siste dagen av seminaret ble holdt i samarbeid med Norske Havforskere
Forening. MARE arrangerte en paneldebatt der Miljøverndepartementet
orienterte om relevante nasjonale og internasjonale prosesser og vedtak,
Fiskeridepartementet om sin miljøstrategi og universitetsmiljøet om utfordringer
i forbindelse med kartlegging og overvåking av marine ressurser. Det ble en
diskusjon rundt temaet ”Utfordringer i forbindelse med kartlegging og
overvåking av marine arter og habitat” og om fagmiljøenes kompetanse og
kapasitet til å møte utfordringene. Det ble identifisert et stort behov for
kompetanse innen taksonomi og kartlegging og utvikling av ny metodikk for
overvåking av marine ressurser.
Generelt er miljøforskningen godt integrert i de aller fleste prosjektene selv om ikke alle
prosjektene er direkte miljørelatert.
Det blir ikke tatt spesielle regional- eller distriktspolitiske hensyn ved tildeling av
prosjektstøtte. Søknadene kommer i første rekke fra de store universitets- og instituttmiljøene
og programstyret har, for søknader som er relevante for programmet, lagt stor vekt på den
faglige kvaliteten ved tildeling av midler.
258
Programstyret har i sin handlingsplan og også i behandling av søknader tatt høyde for at
likestillingsperspektivet tas hensyn til for prosjektsøknader som vurderes likt med hensyn til
relevans og faglig kvalitet. Programmet har i 2002 bidratt til uteksaminering av 5
doktorgradsstipendiater, 2 kvinner og 3 menn. Vi er klar over at andelen kvinner er under 50
% for det totale antall doktorgradstipendiater og post. doc, men har ikke iverksatt spesielle
tiltak.
Ved søknadsbehandlingen for prosjekter som skal settes i gang fra 2003, ble det benyttet
faggrupper bestående av tre referee i den faglige vurderingen av søknadene. Programstyret er
fornøyd med bruk av faggrupper og ønsker å benytte dette også ved senere
søknadsbehandlinger.
Faktagrunnlag
Budsjettet for 2002 var på 34,6 mill. kroner, fordelt på 24,7 mill. kroner fra BF,
5 mill. kroner fra NT og 4,9 mill. kroner fra MU. Med overføringer fra 2001 var
totalbudsjettet 36,1 mill. kroner.
Programmet har videreført prosjekter fra programmene MAREMI og MARRES. Fordelingen
av prosjekter på de fire delprogrammene var før tildeling for 2002:
Delprogram A: 33 prosjekt – 14,8 mill. kroner
Delprogram B: 21 prosjekt – 8,8 mill. kroner
Delprogram C: 15 prosjekt – 3,9 mill. kroner
Delprogram D: 17 prosjekt – 8,2 mill. kroner
Det ble satt i gang 2 brukerstyrte prosjekter i 2000 og ett brukerstyrt prosjekt i samarbeid med
området Industri og Energi 2001. Tildelingen fra Forskningsrådet er til sammen 2,3 mill.
kroner for disse tre prosjektene.
Programmet har gitt støtte til 22 prosjekter med oppstart i 2002. Prosjektene er fordelt på
delprogrammene:
Delprogram A: 7 prosjekter – 4 mill. kroner
Delprogram B: 9 prosjekter (inkl. 4 utenlandsstipend) – 2,2 mill. kroner
Delprogram C: 1 prosjekt – 0,4 mill. kroner
Delprogram D: 5 prosjekter – 2,5 mill. kroner
Programmet har i 2002 finansiert 13,97 doktorgrads-årsverk. Mange doktorgradskandidater
vil etter planen disputere først etter at prosjektperioden er avsluttet. I alt har programmet i
2002 registrert 20 doktorgradskandidater (4 kvinner, 12 menn og 4 som ikke er navngitt) som
ikke har disputert.
Programmet har finansiert 8 post.doc.- stipend (1 kvinne og 7 menn) som til sammen har
utgjort 7,25 årsverk. I tillegg har programmet finansiert 6 utenlandsstipend og 1 gjesteforsker.
Det er publisert 42 artikler i internasjonale tidsskrift med referee.
Tabell. Antall doktorgrader, post doc og publikasjoner i 2002
2002
4,75
Årsverk doktorgradskandidat – kvinner
259
Årsverk doktorgradskandidat – menn
Årsverk doktorgradskandidat – ikke tilsatt
Avlagte doktorgrader – kvinner
Avlagte doktorgrader – menn
Årsverk post. doc stip. – kvinner
Årsverk post. doc stip. – menn
Artikler i int. tidsskrift med referee
6,97
2,25
2
3
1
6,25
42
Alle prosjektene som MARE finansierer er innenfor den marine tematiske satsingen.
Prosjektene fordeles på 46 % anvendt forskning, 35 % grunnforskning og 19 %
utviklingsarbeid.
Av programmets midler brukes 41 % til miljørelaterte prosjekter. Midlene går til
prosjekter innenfor resultatområde 1- Bærekraftig bruk og vern av biologisk
mangfold, 4 – Overgjødsling og forurensning og 7 – Klimaendringer,
luftforurensninger og støy.
Utkvittering av føringer
Programstyret bidrar til kvalitetssikring av pågående og planlagte prosjekter i forskningssamarbeidet mellom Grønland og Norge.
MARE støtter vågehvaltellingsprogrammet med 4 mill. kroner pr år.
Forskningsresultater
Ved Havforskningsinstituttet er det gjennomført et prosjekt over tre år for å studere
spekkhoggernes vandringsmønster. Prosjektleder har vært Nils Øien. På sildas
overvintringslokaliteter i Lofoten har seks spekkhoggere (3 hanner og 3 hunner) blitt
instrumentert med satellittmerker og fulgt i opptil 8 måneder etter merking. I motsetning til
tidligere oppfatning av at spekkhoggere i Lofoten er stasjonære mens silda overvintrer der i
perioden oktober til januar, viser de nye resultatene at spekkhoggerne foretar utstrakte
vandringer og har således et vesentlig større operasjonsområde enn tidligere trodd i denne
perioden. Når silda går ut av Vestfjorden, følger spekkhoggere med til gytegrunnene utenfor
Møre i februar/mars og til beiteområdene i Norskehavet i april/mai. De nye funnene som viser
at spekkhoggere beveger seg over større områder også om vinteren, er viktig kunnskap for
forvaltningsmyndighetene. Resultatene gir et bedre grunnlag for å beregne
260
dødelighetseffekten av spekkhoggere på sildebestanden, og også for betydningen av
sildebestanden for spekkhoggerbestanden.
Ved Fiskeriforskning har Tore Haug vært prosjektleder for det tre-årige prosjektet ”Ecological
role of harp and hooded seals in the Nordic seas”. Resultater fra studier av spiseseddelen til
klappmyss og grønlandsel i Vesterisen viser at begge arter beiter på relativt få byttedyrarter.
De viktigste artene var pelagiske amfipoder, blekksprutarter, polartorsk, lodde og tobis. Disse
nye data vil sammen med data fra tidligere forskningsprosjekt (energibehov, romlig fordeling
og bestandsstørrelse) gi verdifull input til flerbestandsmodeller som benyttes i forbindelse
med forvaltning av så vel selbestandene som byttedyrbestandene.
Sverre Myklestad ved NTNU har vært prosjektleder for prosjektet ”Produksjon og
nedbrytning av marin DOC under ulike næringssaltregimer” som har pågått i fire år. Løst
organisk materiale (DOC) har en sentral rolle i energistrømmen i marine økosystemer. DOC
utskilles aktivt av alle levende celler og frigis også fra døde organismer og organiske
partikler. I løpet av produksjonssesongen akkumulerer DOC både i åpent hav og i kystnære
farvann. Det normale mønsteret for kystnære farvann er at løst organisk materiale bygges opp
til høye konsentrasjoner i løpet av våroppblomstringen. Dette materialet brytes ned om
sommeren og en høstoppblomstring gir en ny topp i august/september. Ved kontinuerlig
gjødsling vedlikeholdes algeproduksjonen og utskillelsen av DOC, noe som igjen medfører at
bakterieproduksjonen vedlikeholdes. Resultatene gir innsikt i grunnleggende økologiske
effekter ved tilførsler av næringssalt til kystnære farvann. Resultatene har relevans for
næringsvirksomhet som havbruk og i forbindelsen med avrenning fra land, og ved eventuell
planlegging av kontrollert gjødsling.
Nils Øien ved Havforskningsinstituttet har vært prosjektleder for et prosjekt der målsettingen
var å finne nye og bedre metoder for å aldersbestemme vågehval og andre bardehvaler.
Metoden med å telle soneringer i ørebeinet har vist upresise estimater. Forholdet mellom to
former for aspartansyre (D- og L-formen) i kjernen av øyelinsen, har vist å gi de mest
nøyaktige aldersanslag. For å utvikle metoden ytterligere og oppnå bedre presisjon, må
metoden kalibreres og det kan gjøres på dyr med kjent alder. Problem knyttet til aldersbestemmelse av de store bardehvalene har vanskeliggjort beregninger av populasjonsdynamikk hos vågehval og andre bardehvaler.
Ved Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling har Geir Evensen vært prosjektleder for et
prosjekt der hovedformålet har vært å utvikle et operasjonelt system for overvåking av
kystfarvann ved å integrere bruken av fysiske og biogeokjemiske numeriske modeller og
fjernmåling. Det er også i prosjektet utviklet algoritmer som gir informasjon om
konsentrasjonen av klorofyll fra såkalte ”havfarge-data” fra overvåkningssatellitter.
Kjennskap til kystsonens biokjemiske tilstand, som for eksempel konsentrasjonen av
næringssalter, oppblomstringer av plankton og forurensing, vil være av stor viktighet for
overvåkingen av det marine miljøet.
Stein Ivar Steinshamn, Stiftelsen Samfunns- og Næringslivsforskning A/S har utviklet to
modeller for å beregne optimal flåtestørrelse og flåtestruktur for den norske fiskeriflåten. Det
er vist at lønnsomheten i fiskeflåten kan økes ved å omfordele fangst på den eksisterende
flåten, og at det er stor overkapasitet i fiskeflåten gitt dagens fangstnivå. Med optimal
bestandsforvaltning derimot er det vist at overkapasiteten faktisk er fraværende for enkelte
grupper. Videre er det vist at større lønnsomhet kan oppnås ved spesialisering. Ettersom
modellen til en viss grad simulerer det som vil skje ved fritt omsettelige kvoter, er et av
261
resultatene at et system med omsettelige kvoter ikke nødvendigvis bare fører til konsentrasjon
av kvoter hos store fartøy. Det viser seg at mange av de små kystfartøyene i høyeste grad også
er konkurransedyktig under et slikt system. Resultatene fra prosjektet vil bidra til økt
forståelse av et komplekst felt med hensyn til flåtestruktur og fastsettelse og tildeling av
fiskekvoter.
Terje Vedeler ved Norsk Undervannsintervensjon A/S har vært prosjektleder for et av de
brukerstyrte prosjektene. Prosjektet er utført i samarbeid med Kongsberg Simrad, Forsvarets
Forskningsinstitutt, Statoil og Havforskningsinstituttet. Dagens målemetoder knyttet til
bestandsestimering og studier av adferd hos fisk er vanskeliggjort på grunn av at
observasjonsplattformen ofte påvirker måleresultatet. Ved å ta i bruk AUV (Autononomus
Underwater Vehicle) – en kabelløs ubemannet farkost – vil ulike inspeksjonsoppgaver under
vann kunne gjennomføres. Farkosten avgir minimalt med støy og den er i stand til å utføre
observasjoner med minimal påvirkning av fiskeressursene. Med denne farkost kan det
gjennomføres mer nøyaktige observasjoner av bestandsstørrelser og adferden av fisken enn
det som har vært gjort tidligere. Farkosten kan kjøres nær bunnen og penetrere tette stimer og
dermed skaffe data som ellers er utilgjengelige. I tillegg til forbedring av
observasjonsmetodene, vil resultatene fra dette arbeidet gi nye biologiske data som vil ha stor
verdi innen den marine grunnforskningen.
Programstyrets tilstandsvurdering
Midlene til programmet skal i følge handlingsplanen fordeles slik at 10 %
benyttes til brukerstyrte prosjekter. De øvrige midlene fordeles mellom
delprogrammene slik at delprogram A har 40 %, delprogram B har 25 %,
delprogram C har 10 % og delprogram D har 25 %. Med den aktiviteten som nå
er innenfor de forskjellige delprogrammene er dette fulgt opp.
Til alle delprogrammene var det også dette året kommet inn langt flere søknader av meget høy
kvalitet enn MARE kunne finansiere. Forskning innen grunnleggende marin biologi,
havmiljø, marine ressurser, forvaltning og teknologi er viktig for Norge. Programstyrets
oppfatning er at en alt for liten del av det marine FoU brukes på grunnleggende og langsiktig
forskning.
Vi forstår at å fremme nye satsningsområder, og å framheve forskningsoppgaver av stor
samfunnsrelevans på kort sikt, kan bidra til å utløse friske midler til den marine forskningen.
Faren er dog at dette vil føre til at forskningsmiljøene til enhver tid vil søke å adaptere sin
profil til nye pengesekker, på bekostning av den langsiktige strategiske utviklingen og meget
nyttige profileringen ved hver institusjon.
Behovet for overvåking av våre kystnære økosystemer øker som følge av internasjonale
avtaler og nye forvaltningsregimer basert på en mer helhetlig økosystemforskning. Vår evne
til å gjennomføre slike forskningsoppgaver hemmes av den langvarige underfinansiering av
taksonomisk forskning i Norge og andre land. Det er nå spesielt viktig med en
262
kompetanseoppbygging innen taksonomi. MARE vil derfor bruke de ledige midlene
kommende år til rekrutteringsstillinger innen taksonomi (herunder systematikk, floristikk,
faunistikk og biodiversitet).
MARE er både et grunnforskningsprogram og et anvendt forskningsprogram hvor ca 35 % av
midlene brukes til grunnforskning og ca 46 % til anvendt forskning. Mange av resultatene fra
programmet vil være til nytte for fiskeri- og natur/miljøforvaltningen og dermed også for
næringslivet. Modellering av fiskebestander og bioøkonomiske modeller er en viktig del av
programmet og resultatene gir viktig bidrag til forvaltningen.
Samarbeidet med FHF i 2002 har vært godt og programstyret håper på å videreutvikle dette
samarbeidet i 2003.
Programstyret vurderer forskerrekrutteringen som godt ivaretatt i MARE. Det er i 2002
finansiert oppstart av 7 nye doktorgradsstudier. Programmet finansierer også post. docstillinger og det er finansiert 4 nye post.doc stillinger i 2002. Dette bidrar til en viss
kontinuitet innenfor fagfeltene i programmet.
Programstyret mener at ved å slå sammen marinrelaterte programmer i MU, NT og BF til et
stort program, ville mer av midlene kunne gå direkte til forskning og kompetanseoppbygging.
Det vil sannsynligvis føre til mer god forskning for de midlene som er tilgjengelig. Det ville
bli enklere å se helhetlig på den basale marine forskningen og å bruke en langsiktig strategi i
den faglige prioriteringen.
263

Rapportering for Miljø og utvikling 2002 Innholdsfortegnelse Side

Transcription

Similar documents

Presentasjon fra infomøter aug 2015

Stipendliste

Nytt helhetlig klyngeprogram Rammeverk for innhold

Aibelansatte høsten 2014

juridisk kontormedarbeider

Nr 1 2014 - Prostatakreftforeningen

Miljøringen 20 år Hva har skjedd og hvor står vi nå