Nr 1 2014 - Prostatakreftforeningen

Transcription

Nr 1 2014 - Prostatakreftforeningen
Utgitt av Prostatakreftforeningen nr. 1. 2014, 11. årgang
Tverrfaglige prostatasentre
i alle helseregioner
- I Bergen er vi i gang i løpet av året,
sier avdelingssjef Christian Beisland,
Haukeland universitetssjukehus.
Se side 14 og 15
LEDER
Redaktørens hjørne!
Styreleder
Rolf-Bjørn Andersen
styreleder@prostatakreft.no
Prostatakreftforeningen
Rådhusgata 4, 0151 Oslo
Postboks 8 Sentrum, 0101 Oslo
Telefon: 22 20 03 90
E-post:
post@prostatakreft.no
www.prostatakreft.no
Org.nummer
987 509 791
Denne gangen har vi et redaksjonsråd
sammensatt med Nils Petter Sjøholt,
Tryggve Raaen Nilsen og undertegnede.
Vi håper fortsatt på å få en redaktør, men
har ikke lyktes så langt. Så hvis du der
ute blant medlemmene ser deg selv som
redaktør – ta kontakt!
fire ganger i året. Men synspunkter, av
forskjellig art, tar vi med uten at det betyr
at redaktøren er enig i saksframstillingen
i alt som tas med.
Kjære lesere!
Takk til alle som har bidratt til dette
nummer! Neste nummer kommer ut i juni!
Vi er også mottakelige for tips om stoff
og saker dere som lesere ønsker vi kan
ta inn. Noen innlegg fra medlemmer
har vi fått, men det er ikke mulig å ha
noe debattforum i et blad som kommer
Ansvarlig redaktør
Rolf-Bjørn Andersen
styreleder@prostatakreft.no
Kontonr. til PROFO
Ordinære transaksjoner:
5081 08 74241
Gaver/Sparekonto:
5081 08 74268
ROLF-BJØRN
ANDERSEN
Leder
Prostatakreftforeningen
Vi nærmer oss landsmøtet og status for 2013
skal gjøres opp og legges fram for delegatene.
Denne gangen sender vi også ut årsrapport til alle
medlemmene. Noen vil sikkert spørre hvorfor?
Hensikten er å fortelle hva vi i hovedstyret og
sekretariatet i Prostatakreftforeningen arbeider
med mellom landsmøtene. Vi får av og til reaksjoner som "dere gjør ikke nok", "dere fronter ikke
sakene skikkelig". Vi skal være ydmyk i ledelsen for
at ting kan gjøres bedre, men både menneskelige
og økonomiske ressurser har sine grenser.
Vi prøver å sette fokus på det som betyr mest
for medlemmene våre og deres partnere. Og det
kan det være delte meninger om, noe som er
ganske naturlig i en forening med nesten 3500
medlemmer. Følgelig må hovedstyret ta ansvaret
og gjøre valgene på vegne av medlemmene.
Det har vi myndighet til å gjøre og det gjør
vi! Utgangspunktet er uansett vedtekter og
landsmøtevedtak!
Design/Layout
Gjerholm Design AS
Telefon: 23 15 70 00
Trykk
Aktiv Trykk AS
Opplag
5000
Forside
Foto: Tryggve Raaen Nilsen
I forbindelse med Movember-kampanjen sist høst
fikk vi et møte med helse- og omsorgsminister
Bent Høie. Nå har vi arbeidet med å få møte
fraksjonene i helse- og omsorgskomiteen, siden vi
ikke får møte hele komitéen samlet. I januar var det
Frp sine folk, og i mars er det Ap, Krf, V og Sp sine
representanter vi får legge fram våre synspunkter
for i fire forskjellige møter.
Neste nummer
16. juni
Materiellfrist for neste blad
26. mai
Følg oss på facebook
PROFO
PROFO-NYTT NR. 1 2014
Det er vanskelig å si hvilken effekt møtene har,
men vi blir kjent som forening og blir gjenkjent i
andre sammenhenger. Vi tror også at det er med
å skape en bedre forståelse for hva prostatakreft
er, og hvordan det berører både enkeltpersonen
som får sykdommen, og partner som han lever
sammen med. Vi bygger opp et positivt og seriøst
omdømme!
I år avvikler vi landsmøte uten å ha kongress
samtidig. Dette gjør vi av flere årsaker – en av dem
er å konsolidere økonomien vår. Landsmøtet
holdes denne gangen på Klækken hotell på
Jevnaker 25. april. Til møtet kommer statssekretær
Anne Grethe Erlandsen og assisterende generalsekretær i Kreftforeningen Ole Alexander Opdalshei
og hilser landsmøtet.
Vi arrangerer Profo-skolen for landsmøtedeltakerne påfølgende helg, slik at samlingen varer fra
fredag til søndag. På programmet har vi foredrag
av urologer og onkologer, samt at vi også har tid til
organisasjonsmessig skolering.
Og i 2015 blir det landsmøte og kongress på
Lillehammer!
Hensikten med dette har vært å informere om
Prostatakreftforeningen og de sakene vi mener
er viktige for våre medlemmer og deres partnere.
Møtene har vart 30-40 minutter inkludert å svare
på spørsmål fra representantene. Vi tror at dette
gjør oss kjent, og det blir lettere å komme i dialog
seinere med konkrete saker vi måtte ønske å få
gjennomslag for.
Tilsluttet:
Prostatakreftforeningen
De tre hovedtema vi har vektlagt denne gang er
utviklingen av prostatasentre, medisiner for de
med langtkommet prostatakreft og medisiner
i forbindelse med ED-problematikk.
Slik er utsikten fra sekretariatet en gråværsdag i mars.Foto:RBA
2
3
PROFO-NYTT NR. 1 2014
ARNE MELBY
FASTLEGERS FEIL
Jeg må fortelle min historie om
fastlegen som ikke gjorde jobben sin
TEKST: TRYGGVE RAAEN NILSEN FOTO: PRIVAT
- Manglende oppfølging av min fastlege medførte at jeg fikk min kreftdiagnose alt for sent. Jeg
ønsker å fortelle min historie for å advare mot fastleger som ikke gjør jobben sin. Forlang at du
som mann blir jevnlig PSA testet. Det er en enkel blodprøve som kunne ha medført at min sykdom
hadde blitt funnet langt tidligere.
i saken, noe som koster meg både tid og krefter. Det er slett ikke
enkelt å få tak i relevante opplysninger og fakta. I den forbindelse
har jeg fått støtte både fra PROFO lokalt i Telemark og sentralt.
De har hjulpet meg med å finne jurist i Kreftforeningen som kan
fremme min sak. Det hjelper stort og er betryggende at vi har en
forening som støtter oss.
Jeg har i ettertid fått bekreftet fra fagfolk at dette er mulig indikasjon på prostatakreft - som skal følges opp jevnlig med nye
PSA-målinger. I flere år gikk jeg og hanglet, uten at legen fant
grunn til å følge opp målingene. Ved legebesøk i 2005 forlangte
jeg å få en skikkelig undersøkelse vedrørende mine plager. Legen
ble da irritert, og mente tvert om at det var psykolog jeg hadde
bruk for. Ved senere legebesøk ble det spurt om jeg hadde blitt
bitt av flått, og det ble tatt prøver som ikke påviste boreliasmitte.
I 2012 fikk jeg kjennskap til PSA-test, og forlangte selv å få tatt
nye prøver. Først da, i 2012 fikk jeg henvisning til urolog. Da var
PSA- verdi på hele 28, som er dramatisk høyt.
Reportasje i NRK lokal TV
Jeg er dessuten takknemlig for at jeg har fått anledning til å forteller min historie gjennom en NRK reportasje i fjor høst. Det gir
meg krefter til å kjempe videre. Men det aller viktigste for meg
er å fortelle at andre i samme situasjon ikke må slå seg til ro med
mangelfull oppfølging av sin fastlege.
«Det er viktig å være klar over at mange
prostatakreftpasienter i en tidlig fase av
sykdommen ikke merker at de er syke. »
- Flere fastleger
burde stanses
Spredning utenfor prostata
- Det ble konstaterte prostatitt (varig betennelse eller smerter
i prostata). På grunn av betennelsen måtte jeg vente en måned
før de kunne ta biopsi. Det ble tatt ved sykehuset i Porsgrunn,
undersøkelser og operasjon i Skien. Biopsien viste prostatakreft
med svulstspredning i nærområdet utenfor prostata. Hadde
jevnlig PSA-måling, med påfølgende biopsi, blitt gjennomført
tidligere er det all grunn til å tro at svulstene hadde vært begrenset til prostata slik at en operasjon hadde vært mindre omfattende. Jeg kan nå håpe at den dyktige urologen som opererte
meg på sykehuset i Skien har klart å få alt fjernet. Jeg vil gi ros
for den behandling jeg har fått på sykehuset der. Men det er en
kjensgjerning at risikoen for tilbakefall og ytterligere spredning
er langt større når kreftsvulstene er vokst utenfor prostata.
Arne Melby- 64 år, Skien
Det er viktig å være klar over at mange prostatakreftpasienter i en tidlig fase av sykdommen ikke
merker at de er syke.
- Derfor er det så viktig at fastlegen har kunnskap
om sykdommen og tar de nødvendige tester som
finnes, sier Arne Melby. En PSA test, med sine mangler, er den beste som i dag finnes skal vi tro ledende
urologer. Derfor er det merkelig at noen fastleger
er så negative til å ta disse enkle blodprøvene.
PROFO-NYTT NR. 1 2014
4
Symptomer allerede i 1996
- Allerede i 1996 kjente jeg symptomer som kunne
indikere prostatitt/infeksjon; spesielt i perioder
vondt i ryggen, diverse underlivsplager og unormal tretthet. Senere også noe vannlatingsproblemer. Mine bekymringer ble avfeiet av legen som
viste til at slike symptomer ikke var uvanlig da jeg
hadde revmatisme. I 1998, 1999 og 2002 ble det
tatt PSA-test som hadde steget til 3,9 i 2002. På
det tidspunkt hadde jeg ingen kunnskap om PSA.
TEKST: TRYGGVE RAAEN NILSEN
Men leger kan og bør ikke bli feilfrie, sier
fylkeslege Helga Arianson til Bergens Tidende.
Fylkeslegen i Hordaland mener flere leger burde miste autorisasjon på grunn av grov svikt. I et intervju i Bergens Tidende 6. mars
sier fylkeslege Helga Arianson i Hordaland at terskelen for å miste
autorisasjon på grunn av grov svikt er svært høyt.
Kampen mot helsemyndighetene
- Jeg er veldig forundret over at en fastlege ikke er mer bevisst
på nødvendigheten av å ta oppfølgingsprøver når PSA indikerer
alarmerende verdier. Jeg har ikke andre ord for dette enn slurv
eller faglig inkompetanse. Jeg har heller ikke fått et ord til unnskyldning, langt mindre en aksept for at han etter min oppfatning har gjort en grov yrkesfeil. Heller ikke fra fylkeslegen har jeg
oppnådd forståelse eller støtte når jeg har klaget. Det virker som
om legene beskytter hverandre når feil begås. Min søknad om
pasientskadeerstatning er dessuten blitt avvist. Jeg har nå anket
avslaget og vurderer å bringe saken videre til sivilombudsmannen for å få en objektiv vurdering av saken. Tilbake sitter jeg med
ødelagt liv og store plager. I desember ble jeg innlagt på nytt på
sykehuset med kraftig infeksjon.
Hun kommenterer en sak i Bergen hvor en pasient fikk lykkepiller
av fastlegen, og ble sendt hjem for å hvile. Obduksjonen avdekket lungekreft med spredning. Legen fikk en advarsel.
- Jeg forholder meg selvsagt lojalt til det som er dagens norm.
I dag er praksis at avskilting av leger nesten utelukkende skjer
hvis de misbruker medisin eller forgriper seg på pasienter.
På spørsmål fra BT forteller Arianson at de jevnlig får klager på
leger.
- Da pleier vi å forklare at vår oppgave ikke er å straffe. Tilsynsmyndighetene skal bidra til forbedringer i helsetjenesten og påpeke når det er gjort noe som ikke er i tråd med lov eller forskrift.
En eventuell straff er opp til politi eller rettsvesen. Leger kan og
bør ikke bli feilfrie. Det å drive diagnostikk og behandling er
ganske vanskelig og beror på mye usikkerhet underveis. Ingen
pasienter er like, og sykdommer kan ha ulikt forløp.
- Det er nesten slik at belastningen i forhold til helsemyndighetene er større enn selve kreftsykdommen. Man føler seg liten og
maktesløs i forhold til disse. Problemet for meg er å få fram fakta
5
PROFO-NYTT NR. 1 2014
behandles effekMvt i allmennpraksis, og at henvisningskvaliteten skal økes for raskere og bedre behandling hos spesialist. Anbefalingene i deae he;et er utarbeidet av Norsk Urologisk Forening og er basert på retningslinjer fra EAU (www.uroweb.org/guidelines/online-­‐guidelines/) og det gjeldende norske handlingsprogram for prostatakre; (www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/Prostatakre;/) PSA-RETNINGSLINJER FOR FASTLEGER
1. PSA over normalverdi i to eller flere påfølgende prøver. 2.  PSA sMgning > 0,75 ng/ml i løpet av ea år hos pasienter med forventet leveMd over 10 år. 3.  Ved PSA-­‐sMgning under behandling med 5-­‐alfareduktase-­‐hemmere (Avodart®/Duodart® (dutasteride) eller Proscar® (finasteride)) 4.  Palpable forandringer i prostata ved DRE. INDIVIDUEL BEHANDLING
Individuel behandling
Norsk urologisk forenings
af prostatakræft
Norsk urologisk forenings anbefalinger for allmennleger:
Henvisning til utredning
av prostatakreft
anbefalinger for allmennleger
Nr. 1, versjon mars 2013
- S-kreatinin og ALP ved mistanke om lokalavansert
eller metastaserende sykdom.
- Urinundersøkelse ved mulig infeksjon.
Hva henvisningen bør inneholde:
1. Sykehistorie
- Generell medisinsk sykehistorie.
- Komorbiditet (høy BMI, diabetes, hjertesvikt,
nevrologisk sykdom, tidligere operasjoner).
- Medikamenter inkl. naturlegemidler og helsekost.
- Familieanamnese (prostatakreft, brystkreft,
eggstokkreft).
- Symptomer fra urinveiene eller mistanke om
metastaser.
Hensikten med denne veiledningen er at flere pasienter
skal behandles effektivt i allmennpraksis, og at henvisningskvaliteten skal økes for raskere og bedre behandling
hos spesialist.
PSA som undersøkelse for
prostatakreft
•
Kurativ behandling kan være aktuelt for alle menn
med prostatakreft og forventet levetid > 10 år,
uavhengig av alder.
Forhøyet PSA-verdi i blodprøve kan være et tegn på
prostatakreft.
• Normal PSA-verdi øker med alderen.
40- 49 år: <2,5
50- 59 år: <3,5
60- 69 år: <4,5
70-79 år: <6,5
• Normal PSA-verdi utelukker ikke farlig prostatakreft.
• PSA-prøve som screening for prostatakreft er
omstridt på grunn av risikoen for overdiagnostikk
med unødvendig behandling til følge.
• Tidlig påvisning av prostatakreft kan redusere
risikoen for å dø av prostatakreft og risikoen for å få
påvist metastaser senere i livet.
• Bivirkninger av kurativ behandling for prostatakreft
forekommer relativt hyppig, og må veies opp mot
mulig gevinst i form av økt overlevelse eller å unngå
metastaser.
Når skal pasienten henvises
til urolog på grunn av
mistanke om prostatakreft?
1. PSA over normalverdi i to eller flere påfølgende prøver.
2. PSA stigning > 0,75 ng/ml i løpet av ett år hos
pasienter med forventet levetid over 10 år.
3. Ved PSA-stigning under behandling med 5-alfareduktase-hemmere (Avodart®/Duodart®
(dutasteride) eller Proscar® (finasteride))
4. Palpable forandringer i prostata ved DRE.
5. Pasienter med mistanke om metastaser.
Skjelettscintigrafi kan rekvireres av fastlegen før
henvisning til urolog.
6
5.  Pasienter med mistanke om metastaser. SkjeleascinMgrafi kan rekvireres av fastlegen før henvisning Ml urolog. TEKST: PROFESSOR, OVERLÆGE MICHAEL BORRE, AARHUS UNIVERSITETSHOSPITAL
En stor del af de mange mænd, der i dag bliver behandlet for prostatakræft, kunne have været
skånet for behandlingen og dens bivirkninger. Hos dem ville sygdommen nemlig aldrig udvikle
sig, og mændene ville leve fint uden behandling.
Et nyt forskningssamarbejde vil nu udvikle brugen
af MR og PET-CT scanninger, så de kan bruges til
at stille en mere præcis diagnose samt sværhedsgrad af sygdommen og dermed sikre den bedste
behandling til den enkelte patient.
Disse anbefalingene er utarbeidet av Norsk Urologisk
Forening og er basert på retningslinjer fra EAU
(www.uroweb.org/guidelines/online-guidelines/) og det
gjeldende norske handlingsprogram for prostatakreft
(www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/Prostatakreft)
2. Undersøkelser
- DRE (digital rektal eksaminasjon).
- PSA (minst to verdier med 3- 4 ukers mellomrom,
samt alle tidligere verdier).
PROFO-NYTT NR. 1 2014
grunn av mistanke om prostatakreft?
Foto: Colorbox
– De nuværende undersøgelser, i form af blodprøver, fysisk undersøgelse og biopsier er ikke
optimale, og giver ofte et upræcist billede af hvor
udbredt og alvorlig sygdommen er. Hidtil har MR
og PET-CT teknikkerne til scanning af prostata ikke
været til nogen stor hjælp for de behandlende
læger. Men ved at udvikle dem, er vores mål, at vi
kan udpege de mænd, der skal spares for operation eller strålebehandling og i stedet tilbyde dem
et observationsforløb, hvor vi mere sikkert end tidligere kan holde øje med, at deres sygdom ikke udvikler sig, siger professor Michael Borre fra Aarhus
Universitetshospital, som står i spidsen for det nye
forskningssamarbejde.
«Et nyt forskningssamarbejde vil nu udvikle brugen
af MR og PET-CT scanninger, så de kan bruges til at
stille en mere præcis diagnose.»
Helt nye metoder
De billeddannende teknikker har de sidste år undergået en betydelig udvikling og ved anvendelse af
den moderne multiparametriske MR-skanningsteknik kan såvel udredningen som behandlingsplanlægningen for mænd med prostatakræft forbedres radikalt og derved kunne hjælpe kliniker
med en bedre planlægning af målrettet, relevant,
individuel behandling. Skanningerne synes at
kunne identificere selv små aggressive svulster,
samtidigt med at de mere ”godartede” tumorer
7
meget belejligt er svære at se. Det er desuden teoretisk muligt at starte den kliniske udredning af
patienter med forhøjet PSA i blodet ved hjælp af
MR-skanning af prostata.
Såfremt skanningsbilledet tyder på kræft i prostata, vil man kunne gennemføre en enkelt MR-vejledt biopsi i stedet for de gængse 10-12 diagnostik
ultralydsvejledte biopsier gennem endetarmen.
På den måde vil man kunne gennemføre en mere
skånsom og samtidig bedre diagnostik på patienterne. I juli 2013 publicerede amerikanske forskere
et banebrydende studium i det mest velansete
tidsskrift Science.
Forskerne har som de første vist, at nervesystemet
spiller en afgørende rolle i udviklingen af prostatakræft. Hos patienter med aggressiv prostatakræft
og stor spredningsrisiko, har svulsten udviklet et tæt
netværk af nervetråde (neurogenese), der tilhører
det såkaldte parasympatiske nervesystem. Disse
nervetråde er kraftigt forøget i selve svulsten. Forskerne fandt tilsvarende resultater i dyremodeller af
prostatakræft, og påviste også, at spredning af kræften kan bremses ved behandling med lægemidler,
der blokerer det parasympatiske nervesystem.
I de senere år har PET/CT skanninger med et sukkerbaseret sporstof (kaldet FDG) vundet stor indpas
i diagnostikken af en lang række kræft-typer. PET/
CT skanninger er nemlig bedre end CT-skanninger
alene til at vurdere spredningsgraden af mange
kræftformer. Desværre er prostatakræft ofte ikke
sukkeroptagende, og derfor kan ”sukker PET/CT” ikke
anvendes til prostatakræft. Vi mangler således et
optimalt PET sporstof til vurdering af både kræftens
aggressivitetsgrad og om kræften har spredt sig.
PROFO-NYTT NR. 1 2014
PROSTATAOPERATION - IKKE FOR ALLE
PROSTATAOPERATION - IKKE FOR ALLE
På PET-centret på Aarhus Universitetshospital har man som de
første i verden udviklet et nyt sporstof, der kan afbillede det parasympatiske nervesystem. Vi ønsker derfor at undersøge, om PET
skanninger med dette sporstof hos patienter med prostatakræft
kan påvise den øgede tæthed af parasympatiske nerveender
hos patienter, der har høj-risiko prostatakræft. Endvidere vil vi
specifikt undersøge patienter med kendte spredning af kræften
til knoglerne. Hermed vil vi undersøge om spredningen til
knoglerne også udtrykker øgede mængder af parasympatiske
nervefibre.
Endeligt skal et andet PET/ CT sporstof testes med henblik på
at kunne bedømme prostatasvulstens gennemblødning, som
udtryk for svulstens evne til at danne nye blodkar. Blodkardannelsen er vigtig, for efterhånden som aggressive kræftsvulster vokser, danner de nye blodkar for at øge forsyningen af ilt og
næringsstoffer med blodet. Bedømt på bortopereret prostata-
kræftvæv har blodkardannelse tidligere vist sig at være et godt
mål for kræftens aggressivitet og dermed evne til forudsigelse af
det ubehandlede sygdomsforløb.
männen en tumör som gick att känna via ändtarmen och endast
12 procent hade en prostatacancer, som inte gick att känna, utan
upptäcktes med PSA-test.
– Vores plan er at sammenligne scanningsfundene af patienterne
med de traditionelle undersøgelser og evt. efterfølgende operation. På den måde kan vi se, hvordan vi får de bedste resultater
og mest præcise oplysninger. Vi er meget glade for at have modtaget bevillingen, og vi ser frem til at komme i gang. Jeg har store
forventninger til arbejdet, og jeg tror, at de nye metoder kan
komme til at gøre en rigtig stor forskel for de mange mænd, der
også i fremtiden vil rammes af prostatakræft, siger Michael Borre.
Det nye tværfaglige forskningsprojekt starter til foråret 2014 og
kommer indledningsvist til at involvere ca. 150 mænd med eller
mistænkt for prostatakræft.
– En amerikansk studie har visat att när man använder PSA-test
i större utsträckning och screenar för prostatacancer blir det
ingen skillnad i överlevnad mellan gruppen som opereras och
gruppen som följs upp med kontroller och eventuell hormonbehandling. Det beror på att sjukvården fångar upp patienter
med en betydligt lägre risk för att utveckla en livshotande
cancer och fler män opereras i onödan.
ArtikkelenerhentetfraPropa-nytmedredaktørogforfatterstillatelse.
80 procent av män som opereras för prostatacancer får potensproblem och nästan en tredjedel av patienterna blir inkontinenta. Biverkningar drabbar naturligtvis alla män lika hårt
oberoende av om de hade nytta av operationen eller inte.
Prostataoperation lönar sig
men inte för alla
Studien är ett samarbetsprojekt mellan 14 sjukhus i Sverige,
Finland och Island och universitetssjukhusen i Örebro och Uppsala har haft ett huvudansvar tillsammans med Örebro universitet, Uppsala universitet och Karolinska institutet. I studien har
forskarna följt 695 patienter med en lokalt begränsad tumör.
Hälften av dem opererades medan hälften gick på noggranna
kontroller och fick hormonbehandling om de behövde det. Studien har uppdaterats vart tredje år och den senaste uppföljningen
var till och med 2012. Det är femte gången resultat från denna
studie presenteras i New England Journal of Medicine.
– Även om de flesta patienter mår bra efter operationen
påverkas tyvärr ofta potensen och det finns en risk för att de
drabbas av urinläckage, säger Jan-Erik Johansson.
KONTAKT För mer information kontakta: Jan-Erik Johansson,
Örebro universitet: 070-6716472, jan-erik.johansson@orebroll.se;
AnnaBill-Axelson,Uppsalauniversitet:0725-895181,anna.bill.axelson@
– Därför måste patienten själv ta ställning till vilka risker och vin-
akademiska.se
Lönar det sig att operera män med prostatacancer eller är det bättre att avvakta? 1989 bestämde sig
en grupp svenska forskare för att ta reda på svaret. "Vi har följt patienterna i genomsnitt i 18 år och
kan konstatera att det lönar sig att operera. Men det gäller inte alla patientgrupper", det säger Örebroprofessorn Jan-Erik Johansson. Resultaten publiceras i New England Journal of Medicine 6 mars.
Prostatacancer är den vanligaste cancern hos män och tusentals drabbas varje år. För de flesta cancerformer är det en fördel
att upptäcka och behandla cancern så tidigt som möjligt men
när det handlar om prostatacancer är det inte så enkelt. En
cancertumör i prostatan kan nämligen växa mycket långsamt
utan att ge några symtom eller växa snabbt och sprida sig till
andra delar av kroppen.
ålder och olika prognostiska faktorer ska tolkas med försiktighet.
– Vår studie visar att en operation minskar risken att dö av prostatacancer med 44 procent. Det lönar sig alltså att operera.
Men när vi tittar närmare på olika grupper så kan vi se att det
inte gäller alla patienter, säger Jan-Erik Johansson, som är professor vid Örebro universitet samt Universitetssjukhuset Örebro och huvudansvarig för studien.
Forskarna har undersökt hur många män som måste opereras
för att rädda ett liv. Efter 18 år är det 8 män. Alltså behöver 8
män opereras för att ett dödsfall i prostatacancer ska förebyggas. Det är minskning från 20 till 8 män, när forskarna jämför
med uppföljningen som gjordes efter 10 år. Bland de yngre
männen, under 65 år, visar studien att 6 män behöver opereras
för att rädda ett liv. I gruppen med äldre män är siffran istället 15.
En viktig aspekt är att i den här studien hade majoriteten av
Han betonar att analyserna av undergrupperna definierade av
8
– Men vi kan se att det är yngre män, i det här fallet under 65 år,
med en måttligt aggressiv form av cancer som har störst nytta
av operationen. Problemet är att det i dag är svårt att bedöma
vad som är bäst för varje individ och det gör att vi har problem
med överbehandling, säger Jan-Erik Johansson.
Det er i
all
kurs mu e
lig å
ha med
samlivs seg
part
nærståe ner/
nde
Montebellosenteret ligger vakkert til i flott natur, like
ovenfor Lillehammer. Senteret legger stor vekt på
skjønnhet , kunst og opplevelser. Samtidig har vi et
sunt og godt kjøkken og delikate overnattingsrom.
www.dialecta.no Foto: Oda Hveem
Montebellosenteret tilbyr unikt opphold
for de som har eller har hatt kreft
2014-03-06 PRESSMEDDELANDE FRÅN ÖREBRO UNIVERSITET
PROFO-NYTT NR. 1 2014
ster en operation kan erbjuda honom utifrån ålder, andra sjukdomar och önskningar. I framtiden hoppas vi kunna få ytterligare
kunskap om vilka markörer läkare kan använda sig av för att ställa
en tydligare prognos för patienten att ta ställning till. Bra markörer skulle innebära att läkare kan rädda fler liv utan att orsaka
onödigt lidande.
Alle kursopphold tilbyr en kombinasjon av kunnskapsformidling, felleskap med
andre og erfaringsutveksling som gir påfyll og muligheter til nye perspektiv.
Oppholdet gir deg et pusterom fra hverdagen og gode følelsesmessige opplevelser.
«Kreft – hva nå?» Prostatakreft
På dette kurset møter du fagpersoner med spisskompetanse på kreft og kreftbehandling
og du får treffe andre som er i mest mulig samme situasjon som deg.
Kurs 23a: 6. – 13. juni
Kurs 47a: 21. – 28. nov
Ønsker du mer kunnskap og innsikt om spesifi kke tema etter deltakelse på «Kreft – hva nå»,
kan du søke på temakursene.
Noen av våre spennende temakurs er:
«Sommerdager»
«Energibalanse i hverdagen»
Kurs 21: 23. mai – 6. juni
Kurs 23c: 6. – 13. juni
«Selvbilde, kropp og seksualitet»
Kurs 47b: 21. – 28. nov
Mer informasjon om kursene og hvordan du søker om kursopphold finner du på
www.montebellosenteret.no. Kontakt oss gjerne på e-post eller telefon om du trenger
veiledning til kursvalg eller hjelp med søknaden.
Montebellosenteret, Kurstedvegen 5, 2610 Mesnali
Tlf 62 35 11 00, post@montebello-senteret.no
www.montebellosenteret.no
9
Nytt perspektiv på livet
PROFO-NYTT NR. 1 2014
LIVREDDENDE FORSKJELLSBEHANDLING
ACTIVE SURVEILLANCE
Livreddende forskjellsbehandling
TEKST: ANNE LISE RYEL FOTO: KREFTFORENINGEN
Jeg har opplevd noe trist. Kreft rammet en god venn; tarmkreft med spredning til lever. Han fikk
cellegiftbehandling før han ble operert, og nye kurer etterpå. Han responderte dårlig på behandlingen og døde dessverre etter et drøyt år. Omtrent samtidig fikk en annen bekjent den samme
tunge beskjeden av legen. «Du har tarmkreft med spredning til leveren.» Han fikk nøyaktig lik
behandling. Forskjellen var at behandlingen virket, og at han nå er nesten kreftfri - og i full vigør.
Denne historien er ikke unik. Hvert år får over
30.000 nordmenn kreft. Det betyr like mange
krefthistorier.
Anne Lise Ryel
Medisiner virker ulikt på ulike mennesker. Sykdommer gir forskjellige utslag for forskjellige pasienter.
Dette er kreftbehandlingens utfordring i et nøtteskall. Den nøtten kan du bidra til å knekke, ved å
gi så det monner under årets «Krafttak mot kreft.»
De neste ukene møter du over 20.000 entusiastiske
russ og lokale ildsjeler med innsamlingsbøsser.
Pengene skal gå til nettopp forskning på persontilpasset behandling.
To av tre medikamentbehandlinger som gis i dag,
er faktisk uten effekt på kreften. Mange pasienter
får altså kreftbehandling som ikke virker eller ikke
er nødvendig. De må tåle store bivirkninger samtidig som verdifull tid kan gå tapt.
Leger og laboratorier gjør så godt de kan for å
gruppere pasienter etter sykdom og stadium, og
tilbyr den behandlingen som har størst sannsynlighet for å virke. Slik vil man «prøve og feile» til en
medisin, eller kombinasjon viser seg å være riktig for hver pasient. I dagens kreftbehandling må
legene på mange måter bruke alle tilgjengelige
verktøy i verktøykassen. Det er som om en snekker skulle bruke hammer, drill, sag og tang for å
skru inn en skrue, når det egentlig hadde holdt
med skrutrekker. Det koster for samfunnet, og
det koster særlig for den enkelte pasienten som i
en kortere eller lengre periode blir sykere av selve
behandlingen, og som kommer senere i gang med
den rette. Enkelt sagt vil vi finne den behandlingen
som i hvert enkelt tilfelle, er tøffest mulig mot kreften, men samtidig er snillere mot pasienten.
PROFO-NYTT NR. 1 2014
10
Forskning har lært oss mye om hvorfor ett medikament virker godt for én pasient, mens det er
uten virkning for en annen som tilsynelatende
har samme sykdom. Vi vet mindre om hvordan vi
skal bruke denne kunnskapen til å skille mellom
pasientene før de behandles. Moderne brystkreftbehandling er trolig der hvor man har kommet
lengst i differensiert behandling, tilpasset utbredelse av sykdommen, grad av hissighet, og viktige
egenskaper ved svulsten.
«Unik behandling til unike mennesker.
Det er forskjellsbehandling som
redder liv.»
Moderne teknologi gir oss unike muligheter til å
omsette den teoretiske kunnskapen til bedre og
mer presise verktøy. Det er blant annet utviklet
Nanorobot-celler som angriper kreftcellene og
sparer de friske cellene. Kreftceller kan genanalyseres og behandlingen spesialtilpasses. Høykompetent forskning både her i Norge og internasjonalt gir håp om utvikling av andre spissede og mer
effektive behandlingsmetoder som gir maksimal
effekt og minimal skade.
Det er dette som ligger i begrepet «persontilpasset».
Fra å være gruppetilpasset der bare en del av
pasientene vil ha effekt av behandlingen, skal hver
enkelt pasient få det beste alternativet for akkurat
dem. Unik behandling til unike mennesker. Det er
forskjellsbehandling som redder liv.
Anne Lise Ryel
generalsekretær i Kreftforeningen
Active Surveillance/Aktiv monitorering
– Et behandlingsalternativ?
TEKST: TOR TAUSVIK, VISEFORMANN I EUROPA UOMO FOTO: ROLF-BJØRN ANDERSEN
Dette er et spørsmål som angår ganske mange, både pasienter og helsepersonell. ESO
(European School of Oncogly) inviterte til konferanse om temaet i Amsterdam 21.- 23. februar.
Tor Tausvik
Konferansen var i utgangspunktet et faglig arrangement i samarbeid med EAU (European Association of Urologists), men Europa Uomo var partner
og medarrangør. Europa Uomos styre var derfor invitert både som deltakere og bidragsytere
til programmet og diskusjonene. Det er viktig å
merke seg at ”Active Surveillance” (her forkortet
til AS) IKKE er alternativ til annen tradisjonell og
kurativ behandling. Det er en aktiv overvåking og
regelmessig oppfølging etter diagnose av en ”snill
prostatakreft”. Det kom også fram at det eksisterer
uenighet på dette området, - også blant leger. Det
er ukjent hvor mye AS brukes i de forskjellige land,
og ifølge leder av vår tyske broderorganisasjon,
er AS svært lite påaktet i pasientorganisasjonene
i Europa.
- Ved å utsette eventuell behandling kan man
senere også få nytte av bedre behandlingsmetoder
og utvikling på det medisinsk-tekniske området.
Eksperter i USA mener at AS vil være egnet tiltak
for 40% av pasienter med lavrisiko prostatakreft.
Siden jeg ikke er profesjonell helsearbeider/lege,
kan jeg av åpenbare grunner ikke gå inn på den
spesifikt faglige delen. Imidlertid var det deler av
programmet, og egne Workshops der man tok opp
temaet til diskusjon, og der Uomo også deltok. Jeg
vil i hovedsak konsentrere meg om et tema som
berører begge sider, og der diskusjonen ble ledet
av vår styreleder.
Til slutt vil jeg gi et kort resyme av konklusjonene
i et element som ble diskutert, som for så vidt også
gjelder i alle forhold mellom pasient og lege;
- Det vil også kunne redusere helsekostnaden
generelt.
- Pasienten vil opprettholde sin fysiske funksjonsevne og helsestatus.
- Å leve med ubehandlet PCa influerer nødvendigvis
ikke på psykiske forhold som frykt og depresjon.
-Tilgjengelige data om livskvalitet for pasienter på
AS er oppmuntrende, men det er svært viktig, og
nødvendig, med systematisk oppfølging.
Temaet dreide seg om Ӂ leve med ubehandlet
PCa (AS) og hvordan det påvirker LIVSKVALITETEN”
både i perioden med AS og etter eventuell behandling etter AS. Psykolog Lara Bellardita innledet diskusjonen, og fremførte følgende spørsmål/
påstander.
”Pasienten som ekspert”
- Pasienten er ekspert på sin egen kropp.
- Man må ta hensyn til pasientens selvopplevelse,
uavhengig av påvirkning fra familie, venner eller
andre helsearbeidere.
- Det er i dag nesten allment akseptert at pasienten
er den best egnede kilde til informasjon om sin
livskvalitet.
- I de siste tiår er oppmerksomheten konsentrert
om å utvikle målbare kriteria for livskvalitet, basert
på direkte tilbakemeldinger fra pasientene.
- Pasientens egne tilbakemeldinger på resultater.
- Kvalitativt gode samtaler.
-AS har den fordelen at det utsetter byrden for
pasienten med å vurdere virkningene av tradisjonell behandling når diagnosen presenteres.
For de som vil lese mer om AS kan man gå inn på
www.helsebiblioteket.no og søke på ”aktiv overvåkning”.
11
PROFO-NYTT NR. 1 2014
BILDEPRØVE IKKE NOK
PROSTATAKREFTSTIFTELSEN
Bildeprøve ikke nok ved prostatakreft
TEKST: BÅRD AMUNDSEN, JOURNALIST
Hvert år får om lag 5000 norske menn konstatert prostatakreft. En ny diagnostiseringsmetode er
foreløpig ikke god nok til å brukes alene.
Prostatakreft er den vanligste kreftformen blant menn i Norge.
Fra 50 års alder øker risikoen og over 12 prosent av alle norske
menn får før eller siden konstatert kreftformen.
Mistanke om prostatakreft dukker gjerne opp når menn får
problemer med vannlatingen. De må tisse ofte, urinstrålen blir
tynn og det kan være vanskelig å få tømt urinblæren. Blod i
urinen og smerter i korsryggen er også symptomer hos noen.
Prostatakreft kan behandles med kirurgi eller med strålebehandling.
I dag er det å ta vevsprøver fra prostatakjertelen en standardmetode for å undersøke om pasienten har kreft. Legen kan få
hjelp til å finne fram til prøvestedene i prostata, ved hjelp av et
ultralydinstrument som stikkes opp i endetarmen.
Men de siste årene er det også kommet nye og avanserte
undersøkelsesmetoder basert på MR (magnetisk resonans). Her
brukes MR til å lage et bilde på en datamaskin.
Den nye bildemetoden har gitt forhåpninger om at prostatapasientene skal slippe mye av det psykiske og fysiske ubehaget
dagens standardmetode medfører.
Svenske myndigheters organ for medisinsk evaluering (SBU),
har nå sett nærmere på den samlede forskningen rundt den
nye MR-diagnostiseringen av prostatakreft.
Foreløpig er det uklart om de nye bildebaserte undersøkelsesmetodene øker treffsikkerheten. Helsevesenet bør derfor
ikke bytte ut ultralydsledede vevsprøver med bare bildediagnostikk. Før man gjør det, må påliteligheten i de nye metodene
vises bedre, lyder den svenske konklusjonen.
Bruker begge metoder
Dagens standard undersøkelsesmetode for prostatakreft er
ikke fullgod. I tillegg til at den kan påføre pasienten ubehag
og kanskje smerte, vet man ikke sikkert om prøvene blir tatt
akkurat der kreftsvulsten ligger.
– I Norge er det derfor blitt vanlig å komplettere standard-
PROFO-NYTT NR. 1 2014
12
metoden med en MR-undersøkelse, forteller Tom Børge Johannesen, overlege i Kreftregisteret.
Referanse:
SBU Alert-rapport Nr 2014-1, Bilddiagnostik vid misstänkt
prostatacancer, (pdf)
80 prosent av alle menn i 80-årene. Men bare en liten prosentandel av disse cellene forårsaker prostatakreft.
I Norge er det i dag er nær 90 prosent sannsynlighet for at en
mann med prostatakreft, vil ha overlevd kreften fem år etter at
den ble påvist.
Med tillatelse fra Bård Amundsen og forskning.no
Den norske prostatakreftstiftelsen
TEKST: ROLF-BJØRN ANDERSEN
FOTO: ELIN HØYLAND, DN
– Men i utgangspunktet er det standardmetoden som fortsatt
gjelder. I Kreftregisteret er vi ikke kjent med at noen norske
sykehus så langt bare baserer seg på MR når de skal stille en
prostatakreft-diagnose. Man kommer foreløpig ikke utenom å
også ta en biopsi. Kanskje kommer vi dit i framtiden, men vi er
ikke der i dag.
PSA-blodprøve
Det har de siste årene vært en sterk økning i antallet menn i Norge
som får påvist prostatakreft. Bare fra 2010 til 2011 var økningen på
over 700 menn. Den viktigste årsaken til dette er den nye blodprøven PSA.
PSA kan tas av fastlegen når pasienten ønsker det. Prøven
måler konsentrasjonen av prostataspesifikt antigen i blodet.
Gir blodprøven en indikasjon på kreft, kan pasienten bli sendt
videre for å bli undersøkt med standardmetoden og MR. Men
et problem er at PSA produseres enten det er snakk om en godartet eller en ondartet kreftsvulst i prostata.
Klinisk undersøkelse av prostatakjertelen, ved at legen fører
en finger opp i endetarmen for å kjenne størrelse og form på
prostatakjertelen, er også vanlig.
Screening av alle menn
Et forslag om å undersøke alle norske menn over for eksempel
50 år med PSA, blir foreløpig avvist av norske helsemyndigheter.
Så langt er det pasienten og fastlegen som sammen avgjør om
denne blodprøven skal tas.
Tom Børge Johannesen i Kreftregisteret sier det er viktig å være
klar over at helsetjenesten i dag kan følge en pasient som har
fått påvist prostatakreft, uten å måtte operere pasienten med
en gang. Dersom kreften ikke er aggressiv, kan dette være den
beste løsningen for pasienten.
En viss forekomst av ondartede celler i prostatakjertelen er
svært vanlig blant eldre menn. Det kan gjelde så mange som
Den 9. januar lanserte Stein Erik Hagen sin stiftelse. Styreleder er Leiv Askvig og Hagen er daglig
leder. Stiftelsen er bygd opp på samme måte som
den amerikanske «Prostate Cancer Foundation».
Urolog Karol Axcrona, som også er med i stiftelsens styre, holdt
et interessant foredrag om prostatakreften og behandling av
den. Han refererte også til tallmaterialet om utbredelsen av
prostatakreft i Norge relatert til andre land.
Prostatakreftforeningen har kontakt med stiftelsen og ser for seg
muligheter for samarbeid. Det samme ga også generalsekretær
Anne Lise Ryel i Kreftforeningen uttrykk for i sin hilsen ved lanseringen. Vi ønsker alle en god kvalitet i behandlingen av prostatakreft slik at flere lever bedre med den, og færre dør av den.
Stiftelsen ønsker å bidra til å bedre den totale behandling av
prostatakreftrammede i Norge. Hagen pekte på i sin innledning
det store antallet som dør av prostatakreft i Norge. Dette i forhold
til andre land. Særlig i forhold til USA hvor dødeligheten bare er
halvparten i forhold til Norge, relatert til folketall. Stiftelsen har
et nært samarbeid med The John Hopkins Hospital i USA og har
også styremedlemmer som er tilknyttet dette sykehuset.
Prostatakreftforeningen var invitert til å overvære lanseringen
av Den Norske Prostatakreftstiftelsen. Leder og nestleder var til
stede på Radisson Blue i Oslo. Styreleder fremførte en kort hilsen
og takket for invitasjonen.
Stiftelsens formål er uttrykt slik:
Vår misjon er å forbedre behandlingen og redusere belastningen
av prostatakreft for menn i Norge ved å:
- fremme bevissthet rundt og gi opplæring om prostatakreft
- fremme klinisk og vitenskapelig forskning på prostatakreft gjennom finansiert forskning
- styrke norske legers og forskeres ekspertise på prostatakreft gjennom utvekslingsordninger
- spre kunnskap i Norge gjennom internasjonale konferanser om prostatakreft
13
PROFO-NYTT NR. 1 2014
PROSTATAKREFTSENTRE
PROSTATAKREFTSENTRE
Arbeidet med tverrfaglige
prostatakreftsentre er godt i gang
«Den viktigste gevinsten med spesialsentra må være å redusere antall
overbehandlinger, som i dag er for høy, samtidig som vi finner pasienter med
alvorlige diagnoser som må og skal behandles umiddelbart.»
De nye prostatasentre vil primært jobbe med pasienter som er problematiske å diagnostisere
og behandle, sier avdelingssjef Christian Beisland, Haukeland universitetssjukehus.
Fagmiljøet for diagnostisering og behandling av
prostatakreft har påpekt to hovedproblemer:
-overbehandling
- behov for mer presis diagnostisering
Et av forslagene for å få gjort noe med dette har vært
å opprette tverrfaglige og spesialiserte prostatasentre. PROFO har støttet dette, og ser nå ut til å bli
bønnhørt.
Tekst: Tryggve
Raaen Nilsen
Til PROFO-Nytt kan Kjell Magne Tveit, strategidirektør kreftområdet Helsedirektoratet fortelle at
”Nasjonal kreftstrategi” konkret omtaler etablering
av tverrfaglige prostatasentre for å få gode pasientforløpt og bedre kvalitet på de beslutninger som
tas for de enkelte pasienter. Det er også omtalt at
det skal gjøres en gjennomgang av kreftkirurgien
her i landet.
Departementet har bevilget penger
Departementet la inn økonomiske midler i revidert statsbudsjett for 2013 slik at slike sentra skulle
etableres i alle helseregioner. Det ligger også inne
i statsbudsjettet for 2014 og i oppdragsbrev til de
regionale helseforetak.
Tveit kan fortelle at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en handlingsplan knyttet opp til
nasjonal kreftstrategi. Utover dette arbeider strategigruppen nå ikke spesifikt med protatakreftsentre.
PROFO-Nytt konkluderer derfor at det ser ut som
om at mye av ansvaret for framdrift og etablering
er overlatt til de enkelte helseforetak og sykehus.
Vi får håpe at det finnes ildsjeler i alle landets regionale helseforetak som har vilje og gjennomføringskraft slik at vi innen kort tid har slike tverrfaglige
PROFO-NYTT NR. 1 2014
14
prostatakreftsentre i alle helseregioner. Det vil etter
PROFOs mening være nok en milepel i kampen for
bedre og mer relevant diagnostisering og behandling av prostatakreft. Det kan nevnes at tilsvarende
senter for brystkreftpasienter allerede har eksistert
i flere år.
- Bergen tror de er i gang i løpet av året
Helsedirektoratet har altså bevilget penger til etablering av 5 prostatakreftsentre i Norge. To på Sør/
Østlandet, og et senter på Vestlandet, Midt-Norge
og Nord-Norge.
- Vi har ventet på klarsignal fra Helse Vest, det har
vi nå fått, og er godt i gang med arbeidet, sier Chistian Beisland, avdelingssjef avdeling for urologi ved
Haukeland Universitetssykehus. En arbeidsgruppe
er etablert her på Haukeland og vi er så optimistiske
at vi tror vi er i gang i løpet av 2014. Vi tror dette kan
bli bra, men ser noen utfordringer.
- Hvilke er disse.
- Da tenker jeg på to forhold; innhold og plassering.
Det er ikke snakk om å bygge et ”nytt sykehus”, vi
må bruke de lokaler vi har og ominnrede. Det er
dessuten stor mangel på fagfolk som skal bemanne
senteret. Det gjelder både urologer, onkologer,
pataloger og røntgenpersonell som må læres opp
til å jobbe med kompliserte diagnoser.
Kjell Magne Tveit, strategidirektør kreftområdet Helsedirektoratet.
Foto: Rebecca Ravneberg
Christian Beisland, avdelingssjef urologisk avd. ved Haukeland
universitetssjukehus. Foto: Tryggve Raaen Nilsen
vil fortsatt komme til å foregå på flere sykehus rundt om i landet.
fagfolk på sikt medføre at leger ikke søker seg til lokale sykehus fordi
miljøet der blir for lite.
Norge har spredt bebyggelse, og mange pasienter er i en alder
hvor de ofte kvier seg for å reise. Vi må ikke glemme de som får
prostatakreft i høy alder. De nye prostatakreftsentre vil primært
jobbe med pasienter som er problematiske å diagnostisere og
behandle. Eksempelvis pasienter med høye PSA-verdier hvor lokale sykehus ikke finner svulstene. Den viktigste gevinsten med
spesialsentra må være å redusere antall overbehandlinger, som
i dag er for høy, samtidig som vi finner pasienter med alvorlige
diagnoser som må og skal behandles umiddelbart.
- Det betyr at du ser for deg at dette først og fremst
skal være prostatakreftsenter hvor dere arbeider med
”problemdiagnoser”.
- Som formann i Norsk Urologisk Forening har du også tidligere
påpekt problemet med mangel på fagfolk. Det er for få som i dag tar
det lange studiet og praksis for å bli urolog.
- Ja, det må gjøres noe med utdannelsen. I dag er man ikke ferdig
utdannet før i 45 års alderen, vi må gjøre om dette slik at vi får nye
urologer 10 år tidligere.
- Ja, diagnostisering og behandling av prostatakreft
- Kan etablering av prostatakreftsentre og samtidig mangel på
- Det kan skje, og det må vi unngå. Vi trenger både spesialsentre
og lokale sykehus rundt om i landet.
- Har dere sett på erfaringer gjort i andre land når det gjelder slike
tverrfaglige sentre.
- Det er vanskelig å finne paralleller til norske forhold fordi
denne spesialiseringen ofte gjøres i privat regi i andre land. Derfor blir dette annerledes her i Norge hvor tverrfaglige prostatakreftsentre skal bygges ut innenfor rammene av det offentlige
sykehusvesen.
Men som sagt, vi er optimistiske og tror vi skal få til dette selv om
det er noen skjær i sjøen, sier Christian Beisland.
På vårt oppfølgingsspørsmål om framdrift ved de andre planlagte
tverrfaglige prostatakreftsentre svarer han at han ikke kjenner
dette i detalj, men tror Haukeland ligger godt an.
15
PROFO-NYTT NR. 1 2014
KRAFTTAK MOT KREFT
HOVEDSTYREBESØK PÅ HAUKELAND
”Krafttak mot Kreft”-aksjonen
i Ålesund 2014
TEKST: DANIEL ASK, LEDER SUNNMØRE PROSTATAKREFTFORENING
I mange år har Kreftforeningens Regionalkontor i Trondheim spurt oss om hjelp i forbindelse med
den årlige bøsse-aksjonen. I år skulle hver eneste innsamla krone gå til forskning på mer personlig
rettet kreftbehandling.
Også i år sa styret i Profo Sunnmøre seg villig til å
organisere innsamlingen i Ålesundsregionen. En
del av medlemmene har fått en solid erfaring gjennom flere års deltakelse i dette frivillige arbeidet
som er så viktig for kreftforskningen i Norge.
Den landsomfattende aksjonen finner sted hvert
år i uke 10 og 11. De første åra vi var med, var det
naturligvis ganske travelt, mye nytt; blant annet
måtte vi produsere rodekart til alle bøssebærere.
I Ålesund hadde vi 3 videregående skoler. Derfor laget vi tre komiteer: én til hver skole. De siste årene
er det blitt både 4 og 5. I samarbeid med Kreftforeningen har vi valgt å øke samarbeidet med de fire
største og ivrigste skolene.
«Det er også svært gledelig å ha så mange
arbeidsvillige Prostatakamerater.»
I hver skolekomité stiller vi med 4-5 mann. Én mann
i hver komité har ansvar for blant annet mottak og
forsendelse av bøsser og annet materiale. Selv om
vi har gjennomført disse aksjonene noen ganger
er det likevel mye å gjøre og tenke gjennom både
i forkant og i etterkant av aksjonsdagen. Det blir
alltid mange telefoner for å få nok folk til de ulike
skolekomiteene. Man må søke kjøpesentra og butikkjeder om tillatelse om å aksjonere hos dem. Vi
må vite hvilke nabokommuner som har lignende
aksjoner, slik at vi ikke ”kolliderer” med dem.
Vi må være tilstede når en representant fra kreftforeningen gir sin informasjon og motivasjon til
russen. Dette skjer innsamlingsdagen eller noen
dager i forvegen. Russen har alltid en masse spørs-
PROFO-NYTT NR. 1 2014
16
mål om den praktiske gjennomføringen av aksjonen, som vi må besvare.
Men også i forkant av dette møtet har vi kontakt
med russepresidenten/kontaktpersonen for at aksjonen skal bli så vellykket som mulig. Det er i grunnen mange detaljer i sjekklista vi må sørge for. I år
var vi glad for at vi ved mottak sjekket at alt materialet var i forsendelsene. Ellers hadde vi stått der
uten permene med viktig innhold. For å få så mange kroner som mulig innsamlet har vi gitt de som
bor lengst unna annledning til å levere inn bøssene
neste morgen. Det blir noe mer arbeid, men det
øker resultatet. Vi passer også på å være på plass
med utdeling av bøssene for ”storfrikvarteret” klokken 11:25, i tilfelle noen av russen forlater skolen da.
Noe som også er med å gjøre aksjonen vellykket
er at vi får omtale i pressen. I år fikk undertegnede
anledning til å komme med en apell i NRK-Møre
og Romsdal Radio. Der fikk jeg anledning til å rose
både russen som gjør en kjempejobb med bøssene
og ikke minst mine egne medlemmer hvor alle 20
menn (+2 kvinner) gjør en fantastisk jobb.
Det er bare gledelig å samarbeide med så mange
positive ungdommer/russ. Det er også svært gledelig å ha så mange arbeidsvillige Prostatakamerater.
Det er også oppmuntrende å få så gode tilbakemeldinger og takk fra Kreftforeningen. Vi har hele tiden
hatt en god kontakt og forhold til dem på Regionalkontoret i Trondheim.
Resultatet i Ålesund sist år var 203 972,- I år hadde
vi en markant økning til hele 302 442,- en økning
på ca. 100 000,- Takk for god innsats og vel blåst til
alle!
Inger Thormodsen
Fra venstre: Dag Utnes, Stein Schefte, Svein Erik Andersen og Andreas Hole.
Hovedstyremøte i Bergen
Besøk på Haukeland universitetssjukehus
TEKST: NILS P. SJØHOLT, NESTLEDER FOTO: ROLF-BJØRN ANDERSEN
Tirsdag 21. og onsdag 22. januar 2014 hadde hovedstyret i PROFO satt møte i Bergen.
meget attraktivt tilbud til kreftrammede som ble behandlet på
Haukeland Universitetssykehus.
I den forbindelse var vi også invitert til et besøk på Haukeland
universitetssykehus for å se på «Prostatakreftsenteret» og på
rehabiliterings senteret «Pustehullet».
Etter besøket på «Pustehullet» ble vi vist opp til Kirurgisk
avdeling, Urologiseksjonen, der vi ble vist rundt av Overlege
Christian Beisland. Etter omvisningen samlet vi oss i et
møterom for diskusjon og spørrerunder rundt vår sykdom.
Prostatakreftforeningen har ved ymse anledninger ikke vært helt
enig i den gjengivelsen av Dr. Beislands uttalelser som har vert i
pressen, men ettersom dialogen mellom oss ble rett god, og etter
mange spørsmål og greie svar, fant vi ut at avstanden kanskje ikke
var særlig stor mellom oss og Dr. Beisland allikevel. Uansett så
satt vi igjen med det inntrykket at sykehuset arbeidet målrettet,
engasjert og godt for alle som var rammet av prostatakreft, og
for at de skulle få et rikt og meningsfylt liv videre.
Vi ble tatt vel imot av overlege Christian Beisland, Urologisk
seksjon Kirurgisk avdeling ved sykehuset. Han viste oss først ned
til Rehabiliteringsseksjonen «Pustehullet» som er et sted hvor
pasienter kan få komme for opptrening og rehabilitering etter
behandling.
Der ble vi tatt imot av lederen for «Pustehullet», Inger
Thormodsen, som fortalte oss om hvordan de hadde bygget
opp og utviklet tilbudet der fra nærmest ingenting, til i dag hvor
de var 4 ansatte på heltid. Det meste av det som var utviklet av
programmer for pasientene til nå, var gjort av de ansatte ved
senteret. «Pustehullet» har egen kjøkkenavdeling for muligheter
til felles kokkelering og opptrening av egne ferdigheter. Der
var garderobe og et stort og forholdsvis velutstyrt treningsrom
for opptrening og vedlikehold av fysiske ferdigheter. Vi ble
også innviet i fremtidige planer og ønsker, samt om den videre
utvikling av «Pustehullet».
Vi var også enig om at besøket ved Haukeland universitetssykehus hadde gitt oss ny innsikt og lærdom som vi kunne ta
med oss videre i vårt arbeid.
En stor takk til overlege Christian Beisland og til leder av
«Pustehullet», Inger Thormodsen, for at de tok seg tid til å vise
oss rundt og svare på alle våre mange spørsmål.
Så langt vi besøkende kunne se og oppfatte var «Pustehullet» et
17
PROFO-NYTT NR. 1 2014
NORDISK MØTE PÅ ARLANDA
INNEN 48 TIMER
Nordisk møte på Arlanda
TEKST: ROLF-BJØRN ANDERSEN
FOTO: TORSTEN SUNDBERG
TEKST: ROLF-BJØRN ANDERSEN
De nordiske prostatakreftforeningene pleier å møtes minst en gang om året. Denne gangen blei
det et møte på Arlanda initiert av Bayer. Som kjent har vi samarbeid med flere legemiddelfirma
innenfor de retningslinjer LMI (Legemiddelindustrien) har pålagt seg selv. Disse er for øvrig
strengere i Norge enn i øvrige nordiske land.
Professor, overlege
Sten Nilsson
Innen 48 timer
Konferansen fant sted 19.-20. februar og ga oss en
god mulighet til å utveksle erfaringer både organisasjonsmessig og forholdene omkring behandling i
våre respektive land. I den sammenheng fikk vi et
interessant foredrag av professor Sten Nilsson om
«Nye livsforlengende behandlinger og om skjelettmetastaser». Et meget aktuelt foredrag da vi har fått
flere nye medisiner i behandlingen av langtkommet prostatakreft, men som koster samfunnet store
summer isolert sett. Vi mener bestemt at legene skal
kunne bruke de verktøy som finnes, når det gjelder
behandling av prostatakreft.
FOTO: EVA HONGSHAGEN
INNEN 48 TIMER er et initiativ tatt av stiftelsen Kirsten Wilbergs Minnefond. Målsettingen er å få
innført en garanti som gjør at ingen må vente mer enn 48 timer fra lege har fattet mistanke om
kreft til videre plan for diagnose er lagt. Mistanken defineres der hvor fastlege eller annet
autorisert helsepersonell møter symptomer som kan være forårsaket av kreft.
Konferansen var givende for samarbeidet oss i mellom gjennom å få innsikt i hvordan man løser problemer og arbeider for å få best mulig forhold for
oss som rammes av prostatakreft.
Fungerende leder i Brystkreftforeningen
Eva Michelsen Ekroll og leder
i Prostatakreftforeningen
Rolf-Bjørn Andersen.
Fra Norge stilte styreleder Rolf-Bjørn Andersen,
nestleder Nils P. Sjøholt og styremedlem Willy M.
Adolfsen.
frister og kapasitetsproblemer. For pasientene handler det også
om å føle trygghet i forløpet. Her er kommunikasjon et nøkkelord,
sa Ekroll.
Innen 48 timer arrangerte i år en konferanse på Stortinget med
tema «Hvordan lykkes med opprettelse av diagnosesenter».
Helse- og omsorgsminister Bent Høie understreket regjeringens
tre-punktsplan om at alle helseregioner skal ha diagnosesentra,
det innføres standardiserte pakkeforløp i behandlingen (etter
dansk modell) og det skal bli bedre samarbeid mellom fastlegene
og spesialisthelsetjenesten. Høie la vekt på at det ikke kommer
ekstra økonomi til dette, men at det dreier seg om hvordan vi
jobber.
Mitt hovedbudskap til forsamlingen var at færre skal dø av kreft
og de som ikke blir friske, skal ha et best mulig liv – god livskvalitet
så langt det lar seg gjøre. Vi må ha klart for oss at oppgaven som
ligger foran handler om å redde menneskeliv og gi folk et bedre
liv. Slik jeg ser det tyder alt på at en sentralisering av tilbudet –
både innenfor diagnostisering og behandling – vil kunne bidra
til en kvalitetsøkning. Det skal ikke være slik at vi skal bli fristet til
å finne behandling i andre land når vi har god kvalitet her hjemme. Derfor er det også viktig at det stilles nok midler til stillinger,
forskning og utdanning av spesialister.
Pasientenes stemme på konferansen var representert ved Eva
Michelsen Ekroll fra Brystkreftforeningen, Knut Fredrik Thorne,
pasient- og brukerombud i Akershus, og undertegnende. Vi fikk
hver 10 minutter til innlegg før paneldebatten som avsluttet konferansen. Hos alle tre var kommunikasjon og trygghet for pasientene et viktig budskap.
De nordiske prostatakreftforeningenes ledere. Fra venstre K.B. Madsen, Danmark, Irma Lethimaja, Finland,
Alf Carlsson, Sverige og Rolf-Bjørn Andersen.
PROFO-NYTT NR. 1 2014
18
Om kostnader: Det er dyrere å medisinere menn med prostatakreft enn å bruke ressurser på å sikre god diagnostikk!
- For helsevesenet handler diskusjonen ofte om effektivitet, tids-
19
PROFO-NYTT NR. 1 2014
LOKALLAGSNYTT
ÅRSMØTER REGION MIDT NORGE
Årsmøter for lokallagene
i Region Midt Norge for året 2013
Operasjonen gikk greit og han vår nå tilbake igjen og i god
form, og hadde ingen bivirkninger. Som sagt han var meget
takknemlig for rådet han fikk, og dette viser at det nytter å
informere om prostatakreft, også utenom Septemberaksjonen.
Profo Helgeland har etter Septemberaksjonen i 2013 hatt
Stand på kjøpesentre både i Sandnessjøen, Mo i Rana og i
Mosjøen i alt 5 ganger, sist på Mo i Rana lørdag den 15. mars.
TEKST: NILS PETTER SJØHOLT
De fire lokallagene i Midt Norge har i løpet av siste halvdel av februar gjennomført sine årsmøter.
lemmer var blitt forespurt om de ville stille, og hadde gitt positiv
tilbakemelding.
Først ute var lokallagene på Sunnmøre og i Romsdal og Nordmøre. De hadde til og med Årsmøte på samme dag, nemlig onsdag den 19. februar 2014.
Det nye styret i PROFO Nord Trøndelag har etter det slik sammensetning:
-
Leder:
Ivar Norøm, Steinkjær
-
Styremedlem
Leif Austmo, Steinkjær
-
Styremedlem
Åke Nordin, Levanger
-
Styremedlem
Arne Rones, Steinkjær
-
Styremedlem
Ivar Villy Hervik, Steinkjær
Det nye styret konstituerer seg selv.
Regionsansvarlig var opptatt på annet hold med Nordisk møte
i Stockholm denne dagen, så han fikk ikke mulighet til å overvære disse møtene. Men for både PROFO Sør Trøndelag og
PROFO Nord Trøndelag sine Årsmøter, fikk han anledning til å
delta på. Noe som var rett hyggelig!
PROFO Sør Trøndelag avholdt sitt Årsmøte torsdag den 27.
februar 2014, på det nye Vardesenteret ved St. Olavs Hospital.
Det møtte rundt 20 medlemmer.
Etter at Årsmøtet var avsluttet var det servert kaffe og kaker og
”Drøsen” gikk livlig rundt bordene. Planer ble lagt for den videre
drift fremover. Det var spesielt gledelig at så mange partnere
stilte på møtet. De kom med forslag om å invitere lederen for
partnerne, Berith Hafnor til et medlemsmøte for å fortelle om
Partnermedlemskapet i PROFO. Et godt forslag!
Før Årsmøtet ble satt holdt Medisinsk fysiker og avdelingssjef
ved nukleærmedisin (Marianne Leirdal Stokkan) et meget godt
foredrag om Pet/CT, og Pet/MR. Hun informerte også om driften
av det nye senteret og om videre planer. Det ble servert kaffe og
kaker. Deretter ble Årsmøtet satt og Årsmøtesakene med valg
gjennomført.
PROFO Sunnmøre avholt sitt Årsmøte i Lærings og Mestringssenterets lokaler på Åse i Ålesund, onsdag 19. februar 2014, kl.
19:00. Årsmøtet ble avholdt i god ånd. Ved valgene viste det seg
at valgkommiteen ikke hadde greid og bekle alle poster til styret, da de manglet kandidat til et styremedlem. Årsmøtet besluttet å gi det nye styret (- 1) fullmakt til å forespørre/bestemme
hvem som eventuelt kunne rykke opp blant varamedlemmene,
eller eventuelt finne ny kandidat til vervet.
Det nye styret i PROFO Sør Trøndelag har etter det slik sammensetning:
-
Leder:
Øyvind Evensen
-
Styremedlem:
Kristen Mo
-
Styremedlem:
Tor Thommesen
-
Styremedlem:
Roar Høsøien
-
Styremedlem:
Arild Laugen
Det nye styret konstituerer seg selv.
Etter Årsmøtet har styret i PROFO Sunnmøre slik foreløpig styresammensetning:
-
Leder
Daniel Ask
-
Nestleder
Norleif Korsnes
-
Sekretær
Nils P. Sjøholt
-
Kasserer
Nikolai Hessen
-
Styremedlem
Per Even Kleive
- Styremedlem---------------Styret selv fullfører konstitueringen og suppleringen.
PROFO Nord Trøndelag avholdt sitt Årsmøte torsdag den 6.
mars 2014 på Rødkløverhuset ved Levanger Sykehus. PROFO
Nord Trøndelag har den siste tiden hatt en kontaktperson i
leders rolle. Dette pga. ustabil helsetilstand, noe som vi jo alle
har en del av.
Årsmøtet ble satt noen minutter over kl. 19, og Årsmøtesakene
med valg ble gjennomført. Alle styremedlemmer og varamed-
PROFO-NYTT NR. 1 2014
Stand på kjøpesenter utenom Septemberaksjonen
20
Vi har vært ca 2 timer på hver stand, og lørdag den 15. mars
hadde vi på forhånd pakket 40 brosjyrer i egne poser.
For Profo Helgeland, Dag Utnes, leder
På en stand opplevde vi at en mann kom bort til oss og stilte
spørsmål om hyppig vannlating og prostatakreft hadde noen
sammenheng. Vi svarte da at han burde ta kontakt med fastlegen så snart som mulig, for å bli nærmere undersøkt.
For en tid tilbake traff vi igjen vedkommende, og han takket
oss så mye for rådene han fikk. Han hadde nemlig gått til sin
fastlege like etterpå, og blitt undersøkt, og fastlegen sendte
han videre til urolog. Denne undersøkelsen viste at han hadde
prostatakreft, og han ble så sendt til Tromsø for å bli operert.
Jens Lervik og Dag Utnes på stand i Mo I Rana.
LMS kurs i Vestfold
Profo Vestfold har i samarbeid med Læring- og mestringssenteret ved Sykehuset i Vestfold arrangert kurs for menn
med prostatakreft og deres nærmeste. Det deltok 11 menn
samt 8 pårørende på kurset som gikk over 3 uker.
Kreftsykepleier Berit Sveistrup hadde satt sammen et kurs
som ble innledet med foredag om ” diagnose og behandling ”
ved Urolog Adrian Halland.
Programmet videre var som følger:
-
fysisk aktivitet og ernæring
-
kreft og seksualitet
-
rettigheter ved sykdom
-inkontinens
-
samt ledsagersamtaler
Foto: Colorbox
Yngve Hansen
21
PROFO-NYTT NR. 1 2014
LOKALLAGSNYTT
LOKALLAGSNYTT
Nytt fra Haugaland
være med på refrenget. Hele konserten var en opplevelse,
men avslutningsnummeret var fantastisk.
Konserten ble holdt i Udland Kirke, og det var møtt opp vel 400
for å høre fin korsang. Beløpet som kom inn var på kr 25800,00.
Jan Arthur Kolstø, Profo Haugaland
Årsmøte i PROFO Haugaland
Profo Haugaland var med på å arrangere Krafttak mot Kreft
søndag 23. februar sammen med pasientforeningene Carcinor, Blodkreftforeningen og Brystkreftforeningen.
Profo Haugaland hadde årsmøte 27. februar. Til årsmøte hadde
vi fått Kreftkoordinatorene i Haugesund, Karmøy og Tysvær,
men det så ikke ut for at det hjalp på frammøte. Utenom styret
og de nye som skulle inn i styret møtte ingen.
Det nye styret er:
Leder
Jan Arthur Kolstø
Nestleder
Otto Sirnes
Kasserer Reidar Tollaksen
Styremedlem
Kjell Ragnar Lien
Styremedlem
Nils Gunnar Waage
Varamedlem
Jan Ove Narrevik
Ordføreren i Haugesund holdt en hilsen fra Haugesund Kommune. Fra Fylkessykehuset i Haugesund kom overlege Arne
Christian Mohn og snakket om temaet Kreft og Forskning. Det
var appell fra Haakon Soland som holdt et flott innlegg om
hvordan han opplevde å bli kreftsyk.
Følgende kor framførte 3 sanger hver: Cantus Vitale, Mandskoret Vibran, Hil-koret, Handelsstandens Sangforening, Kor
Carema og Mandskoret av 1914. Til avslutning sang alle
korene "vem kan segla forutan vind". Publikum i salen fikk
Jan Arthur Kolstø, Profo Haugaland
PROFO Salten
Årsmøte i PROFO Nordmøre
og Romsdal
Profo Salten holdt årsmøte 27. februar på Tusenhjemmet i
Bodø. Vi hadde besøk av stråleterapeut Julia Thue Sværen
fra stråleenheten ved Nordlandssykehuset som informerte
om stråleenheten ved NLSH og snakket om strålebehandling
generelt. Dette var meget lærerikt og mange hadde spørsmål
underveis.
Møtet ble avviklet onsdag 19. februar på Sykehuset i Molde.
Både årsmelding og regnskap ble grundig gjennomgått og
senere enstemmig godkjent.
Etter valgene fikk styret denne sammensetningen:
Stein Schefte, leder
Kjell Hollen, nestleder og sekretær
Henry Opland, kasserer
Svein Åge Johansen
Edvin Lervåg
Valgene gikk greit, gjenvalg over hele linja.
Per Dalhaug
Leder
Anbjørn Jakobsen Nestleder
Oddbjørn Furnes Kasserer
Arvid Bakke
Styremedlem
Arild Kildegård
Styremedlem
Frank-Eilert Hansen 1. varamann
Alv Seivåg 2. varamann
Terje Hunstad
Revisor
PROFO-NYTT NR. 1 2014
Etter selve årsmøtet ble det en kort orientering hvor bl.a.
følgende tema ble nevnt:
- Oppstart av kreftkafé i Kristiansund
- PROFOs nettsider, både sentralt og lokalt
- Krafttak mot Kreft-aksjonen
- Medlemsmøtenes programmer framover
- Status for spørreundersøkelse om prostatakreft
22
Nytt fra Finnmark
Aktiviteten ellers har ikke vært så stor, men vi møtes jevnlig
(annenhver måned) til et kombinert styre- og kaffemøte. Her
diskuteres alt fra lokale politiske saker og til skjelettmetastaser og behandling. Møtelokaler låner vi på Alta voksenopplæringssenter.
Lokallaget i Finnmark har 33 medlemmer spredd rundt i hele
fylket. Litt over halvparten av dem bor i Alta og styret er lokalisert her.
Årsmøtet hadde vi 29. januar på Nordlys hotell i Alta. Da var
vi 10 frammøtte. Styret hadde tilbudt gratis overnatting til
de som eventuelt kom fra andre steder i fylket, men det skal
mye til å legge ut på 2-300 km biltur eller mer for å delta på
et møte i januar. Så det var kun medlemmer fra Alta til stede.
I sammenheng med årsmøtet hadde vi fått fysioterapeutene
Kari Mikalsen og Bjørg Lene Sønvisen til å informere om lymfødem og behandling av dette. Begge har spesialutdanning
på lymfødem, så vi fikk en god innføring i temaet. Forsamlingen hadde mange spørsmål som ble besvart. Vi opplever jo at
fastlegene ikke har så god greie på temaet, så det var nyttig
for flere av oss å få høre et informativt foredrag.
Fra venstre: Ivar Pettersen, Kjell Roger Nilsen, Bjarne S. Iversen,
Sigurd Hanssen og Harald A. Paulsen. Foto: Rolf-Bjørn Andersen
Årsmøte for PROFO Vest-Agder
PROFO Vest-Agder avviklet sitt årsmøte den 20. februar 2014.
Møtet ble holdt i Kreftforeningen lokaler, og vi er takknemlige
for å kunne bruke disse lokalene til våre møter.
Det kan ikke være tvil om at vår forening har en viktig samfunnsmessig rolle. Vi er takknemlige for å ha et godt samarbeid med vårt hovedkontor i Oslo.
Dessverre var det denne kveld et særdeles kraftig snøfall, og
da OL kom på toppen av dette, ble frammøte naturlig noe dårlig.
I kassererens (Ragnvald Arne Stray) sykdomsforfall tok leder
seg av regnskapet. Dette viste innestående i bank pr. 31.12.13
vel kr. 30.000.
PROFO Vest-Agder er i år 10 år, og ble startet den 25. mai 2004.
Arne Skagestad har vært med i styret fra første dag, og er med
i styret fremdeles !
Valg: Svein Erik Andersen ble enstemmig gjenvalgt som leder.
De øvrige styremedlemmer som er: Arne Skagestad, Ragnvald
Arne Stray og Narve Somdal ble valgt for 2 nye år. Per Arne
Johnsen som i 2013 ble valgt for 2 år, var derfor ikke på valg.
Det ble valgt et nytt varamedlem, Tormod Syrtveit. Varamedlem Anders Rønningen ble i 2013 valg for 2 nye år.
Selve møtet:
Lederen, Svein Erik Andersen, ønsket først alle velkommen før
han gikk over til de formelle årsmøtesaker.
Den nye kreftkoordinatoren for Kristiansand kommune,
Hafdis Helgadottir, holdt til slutt et foredrag om kreftkoordinatorenes rolle i de forskjellige kommuner, og som er et nytt
"lavterskeltilbud" hvor kreftrammede kan ta direkte kontakt.
Sekretæren, Narve Somdal, leste årsmeldingen. Denne viste
en betydelig virksomhet gjennom 2013. Vi så tilbake på et
vellykket 10 års jubileum i Geiranger som en viktig sak, og
hvor de fleste av styrets medlemmer deltok. Likedan hadde
vi sammen med PROFO Aust-Agder en svært vellykket
"septemberaksjon" med mange deltakere.
Narve Somdal, referent
23
PROFO-NYTT NR. 1 2014
innspill
innspill
Prostatakreft
- en sak med mange sider
Helse Sør-Østs beslutning om å flytte behandlingen av prostatakreft fra Ringerike
til Drammen har møtt mye kritikk. Det er
forståelig når Ringerike sykehus har en
spesialist som kirurg Leif Arne Hunderi.
For snart syv år siden fant han ut at jeg
hadde aggressiv prostatakreft. Jeg var da
78 år og for gammel til både operasjon
og stråling, hvilket umiddelbart kanskje
heller ikke ville vært ønskelig. Alternativet
var hormonbehandling, og i den anledning sendte Hunderi meg en tur til Drammen sykehus, til en mindre bestråling av
brystet som innledning til det forestående. Antagelig som alle andre i samme
situasjon.
En bekjent i Prostatakreftforeningen anbefalte meg å prøve å få en time på Radiumhospitalet. Der, etter litt tvil, besluttet
professor Sophie Fosså å gi meg strålebehandling i tillegg til hormonbehandling.
Det har antagelig vært bra for meg, og
med greit overkommelige bivirkninger.
Så langt.
Som medlem av nevnte kreftforening
har jeg fått litt innsikt i de mangesidige
problemene som leger og kreftforskere
arbeider med, og pasienter kan slite med.
Det har gitt forståelse for at det blir gjort
et beundringsverdig og livsviktig arbeid
for pasienter med prostatakreft. Min kone
og jeg har vært på de to siste årsmøtene
i Prostatakreftforeningen, (i Haugesund
og Geiranger), med gode programmer
og foredrag av våre fremste urologer.
Bladet PROFO-nytt har referater og aktuelt
PROFO-NYTT NR. 1 2014
nytt stoff. Følgende avsnitt er fra bladets
lederartikkel i nr. 4. 2013. Den viser at
sykehusene både på Ringerike og i Drammen kan miste sine behandlingstilbud for
prostatakreft.
Sitat:
"Et tema vi alle er enige om er utviklingen av
prostatasentre. (.....) - fagfolk som har befatning med behandling av prostatakreft, skal
jobbe under samme tak. Disse sentrene skal
vi ha maksimum syv av i Norge. Enkelte
fagfolk vil ha enda færre. Begrunnelsen er
enkel - jo flere som behandles ved et senter jo bedre blir resultatet ut fra den enkle læresetning om at øvelse gjør mester. Vi trenger
ikke et 15 - 20 talls sentre i landet hvor man
skal behandle prostatakreft. Vi kan gjerne
ha diagnosesentra, men selve behandlingen må sentraliseres."
Helseminister Bernt Høye skal ha tanker
om at fem slike sentre er nok, og Prostatakreftforeningen skal være innforstått
med det. Kanskje er det noe av årsaken til
at både sykehusdirektør Per Bleikelia og
leder for venneforeningen, Astrid Johnsrud, i Ringerikes Blad har fremstått som
fornuftig avventende i saken?
Til slutt anbefales alle med prostatakreft å
melde seg inn i Prostatakreftforeningen.
Det gir grei tilgang til en del ny og nyttig
informasjon.
Robotoperasjon gir ikke
mindre bivirkninger!
I VG 27.12.13 skriver VG om prostataoperasjoner. Det er 3 vanlige bivirkninger etter operasjonen: inkontinens,
impotens og infeksjonsfare. I VG sier
forretningsmannen Stein Erik Hagen
som selv er operert for prostatakreft,
at "Pasienter som opereres med robot
beholder i større grad ereksjon og slipper urinlekkasjer". Dette stemmer ikke
med det som medlemmer av PROFO Prostatakreftforeningen skriver i medlemsbladet sitt PROFO.
Robotoperasjon er raskere, men gir
ikke mindre bivirkninger. Det har derfor vært viktig å få hjelpemidler som
vakuumpumpe og legemidler som
Viagra, Cialis og sprøyte som Caverject. I dag er det bare vakuumpumpe
fra Hjelpemiddelsentralen som er
gratis, de andre legemidlene må en
pasient selv betale fullt ut. De siste 2
årene har det vært nye snakk om brystrekonstruksjon for å bedre livskvaliteten for brystkreftopererte. Jeg vil be
om at Helseminister Bent Høie sørger
for at vi prostataopererte kan få midler
som Viagra, Cialis og Caverject under
Blåreseptordningen for å bedre vår
livskvalitet. I dag ser det ut til å være
moralisme som gjør at disse midlene
ikke dekkes.
med vennlig hilsen
Odd Storsæter, Trondheim
innspill
Prostatakreft en utfordring
St. Olavs Hospital
Tall fra Kreftregistret viser stor variasjon fra sykehus til sykehus i hvor mye kreftceller som satt igjen i snittflata etter
prostata-operasjoner. Ahus var det sykehuset som kom
dårligst ut med 64 %, noe som betyr at to av tre prostatakreftpasienter ikke fikk kreften fjernet som planlagt. Dette
kan gi redusert levetid. Tilsvarende tall for St. Olavs Hospital
er 19 %.
Prostatakreft har blitt diskutert mye det siste året, både
behandlingsform og det å være pasient. Dette har vært
en utfordrende diskusjon med fokus på livsforlengende
medisin og manglende kompetanse ved enkelte sykehus.
14. februar 2013 ble jeg operert for prostatakreft ved St. Olavs
Hospital, Orkdal Sykehus som ble gjort med robotassistert
kikkhullskirurgi. Jeg er så langt frisk og blir fulgt opp av
profesjonelt helsepersonell. Statusen som prostatapasient
har gitt meg muligheter til å tenke over og reflektere over
hva jeg har opplevd.
Jeg var heldig og ble operert ved St. Olavs Hospital ved
Gastrosenteret og fulgt opp ved kirurgisk poliklinikk.
Behandlingen jeg har fått har vært kjennetegnet av
profesjonalitet. I denne sammenhengen er det også viktig
å framheve St. Olav er nå et av få sykehus i Europa som
gjennomfører tre radikale prostataektomier med DaVinciroboten per dag innenfor vanlig arbeidstid, noe som har ført
til at ventetida for denne type operasjoner har gått ned.
Det dør tre menn av prostatakreft hver dag i Norge, noe som
betyr at det dør mer enn 1000 menn av prostatakreft hvert
år i Norge. Det er alt for mange!
Screening
Vi menn blir veldig private når det er snakk om vårt eget
underliv og plager relatert til det. Jeg hadde ingen kunnskap
eller symptomer da jeg bestilte time hos min fastlege for å
få tatt PSA-prøve (prostataspesifikt antigen). Prøven viste
at jeg hadde for høye verdier og jeg ble henvist til St. Olavs
Hospital, Gastrosenterets kirurgisk poliklinikk urologi for
videre utredning. Det er med undring jeg hører om fastleger
som er lite villig til å ta PSA-prøver fordi det er misbruk av
offentlig helseressurser. Resultat hadde ikke vært så bra for
min del hvis jeg har ventet med undersøkelse til jeg hadde
kjent symptomer.
Helseminister Bent Høie ønsker å heve kvaliteten på
prostata-operasjoner i Norge og det vil han gjøre ved å
sentralisere behandlingen. Jeg kan ikke skjønne noe annet
enn at det vil være viktig å satse på St. Olavs Hospital, ut fra
kompetanse, kapasitet og kvalitet på de tjenester de har
innen prostatakreft.
Hva nå?
Jeg er ved årsskiftet blitt overført til min fastlege fra sykehuset
og skal følges opp etter en bestemt prosedyre i 10 år. Blir
det målt PSA-verdier i de kommende prøvene vil jeg igjen
bli henvist til Kirurgisk poliklinikk Urologi, noe som er trygt
og godt.
En naturlig følge av dette vil være at det blir etablert et
organisert screeningprogram for prostatakreft for menn
over 50 år. Dette vil virke forebyggende, forlenge liv og gi
muligheter for god behandling. I denne sammenhengen
er det viktig å vise til mammografi og de gode resultater
dette har gitt innen arbeidet med å forebygge og behandle
brystkreft.
I den videre oppfølgingen ønsker jeg også større fokus på
utfordringer i hverdagen som inngrepet har gitt: årsaken til
manglende energi, humørsvingninger, trening, kosthold,
samliv og hjelpemidler. Denne kunnskapen kan gis av både
helsepersonell og interesseorganisasjoner.
Gjermund Opsal
Svein-Erik Innset
24
25
PROFO-NYTT NR. 1 2014
innspill
Hvorfor skal jeg ta en PSA-prøve?
Jeg er jo "FRISK" !
Jeg var også "FRISK", men hadde
prostatakreft.
Ulf Lunde
En PSA-prøve er en prøve som sier noe om et stoff
som skilles ut i prostata (prostata spesifikt antigen).
Dette stoffet kan måles i en blodprøve som sier hva
verdien på PSA er. Den tas hos fastlegen. PSA skal
normalt ikke være målbar, men når den er det bør
den følges opp. Hva er da en normalverdi? Det er
et meget vanskelig spørsmål. En PSA på 2 kan være
normalt for en mann i 50 årene. Men den kan være
mindre og kanskje urovekkende. Så å si at PSA
er et godt verktøy for å se om det er kreft er ikke
godt nok. Det må gjøres flere målinger. Minimum 2
målinger med en hvis periode (ca. 3 uker) mellom
målingene. En må også være klar over at PSA
normalt er høyere jo eldre man blir.
Hvorfor skal jeg da ta PSA prøve? Jeg vil faktisk
anbefale alle menn fra de er 50 år å ta en PSA-prøve
en gang i året. Da får en et godt bilde på om det
er noen forandringer. Men der hvor nær slektning
eller far, bror har eller har hatt prostatakreft kan en
ta PSA-prøve fra 40 årsalderen.
Jeg skrev at en prøve bør tas 2 ganger med et
mellomrom. Dette for å utelukke at den første
prøven var "feil". Hvis du har en forstørret prostata
eller en urinveisinfeksjon vil den gi utslag på PSA.
Eller du har vært sterkt fysisk aktiv. F.eks. syklet
Trondheim til Oslo. Det kan gi en forhøyet PSA. Så
det er en del faktorer å ta hensyn til. Men PSA brukt
på en fornuftig måte av fastlegen er tross alt det
beste verktøy vi har i dag. Men husk en ting! Spør
fastlegen om informasjon om en PSA-prøve. Han
skal kunne gi deg det. Han kan heller ikke nekte
deg å ta den!
PROFO-NYTT NR. 1 2014
26
Hva nå hvis 2 prøver etter hverandre viser noe
høye verdier. Er det vel riktig å si at du bør oppsøke
en spesialist. Myndighetene har satt en grense
på 3 til 4 ng/ml. Ligger den der eller er høyere er
det nok en god grunn for å undersøke mer. Men
det må understrekes at PSA kan være lavere og
urovekkende. Derfor er det å følge PSA over tid en
god målestokk.
Riktig utstyrt?
Hvis PSA stiger mye, 1 enhet over et år er det etter
min mening grunn for å se nøyere på om det kan
være kreft. Hvor mye PSA stiger og hastigheten/
tiden den bruker, sier oss en god del. Men for all
del det behøver ikke være kreft.
Jeg har hørt enkelte urologer si at PSA er like
treffsikker som mammografi. Jeg skal ikke gå
god for dette. Men tror at det ikke er langt unna
sannheten.
Hva er så konklusjonen min?
Ta PSA-prøve når du runder de 50, og gjør det
hvert år. Men gjør dette i samråd med fastlege
og din egen konklusjon. Så må du vurdere ut fra
resultatet som kommer om videre framdrift. Det
kan være å vente og se, med hyppigere PSA prøver.
Hver 3 mnd. Eller aktiv behandling. Les mer på
hjemmesiden vår. prostatakreft.no.
Kanskje greit å vite at uansett hvilken aktiv behandling du måtte velge/få har det bivirkninger.
Se også Nasjonalt handlingsrom med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av
prostatakreft. Ligger på helsedirektoratets hjemmeside. Helsedirektoratet.no.
Føl deg tørr og sikker med TENA Men
TENA Men er beskyttelse som er utviklet for menn
med urinlekkasje. Odour Control™ nøytraliserer
uønsket lukt og maksimal absorpsjon gir trygghet
og sikkerhet. Du kan fortsette å leve som vanlig.
TENA Men finnes i 4 varianter. Du får kjøpt de hos
apotek eller bandagist. Alle produktene er
godkjent på blå resept. Kontakt din lege for hjelp
og rådgivning.
Ulf Lunde, PROFO medlem
Skann koden for å se hvor du får kjøpt TENA Men
27
eller gå inn på : www.tena.no/menn
PROFO-NYTT NR. 1 2014
Støtt våre lokallag med
spillekortet ditt uten kostnad
innspill
Kommentar til Hans Fr. Horn
Horn vil gjerne at Jan Tore Sanner skal
lykkes med sin forenklingsvirksomhet
for "ordninger" i samfunnet vårt. Jeg gjør
også det, men her er det heller helseministeren som bør være adressat.
Horns enkle uttalelse om at forringet
livskvalitet pga reduserte muligheter på
det seksuelle området er en privatsak, er
rystende. Andre pasienter med redusert
livskvalitet på andre områder får hjelp
der det er nødvendig, hvorfor skulle ikke
menn få hjelp med seksuelle problemer
etter kreftbehandling??
Kvinner får erstattet tapte bryst, er det av
mindre privat karakter? Min mening er at
dette absolutt er en sak for helsevesenet!
Det går på skånsomme operasjonsteknikker og behandling, informasjon før og
etter behandling og veiledning på samlivsområdet etter avsluttet behandling.
Selvfølgelig i tillegg til hjelpemidler og
eventuelle medisiner.
Vi som er så "uheldige" å miste den del
av samlivet med vår partner, står ganske
utsatt til for livskriser. Har man hatt et
tilfredsstillende samliv og plutselig mister det, er det traumatisk for tre parter;
mannen, hans ektefelle/partner og
ekteskapet eller forholdet. Min mann og
jeg har gått gjennom alle faser i en sorgprosess, og etter 2,5 vonde år, er vi sånn
noenlunde "på sporet" igjen.
Det har krevet mange våkenetter, kriser
og samtaler med hverandre og privat
hjelpeapparat. Psykologhjelp har vi tatt
PROFO-NYTT NR. 1 2014
initiativ til selv uten å belaste helsevesenet. Noe som egentlig burde være obligatorisk om man trenger og ønsker det.
Og for å presisere: vi belaster ikke Sanners
forenklingsvirksomhet med noen form for
press på "ordninger".
Om resultatet av kreftbehandlingen skulle
være brutte forhold, vil dette bidra til
"ordninger" som Staten vil måtte forholde
seg til, for å bruke Horn sine egne ord.
Om Profo støtter Horns betraktninger av
at dette er en privatsak, så er Profo en
forening min mann og jeg ikke ønsker å
identifisere oss med.
Mvh L. Holmen,
ektefelle og partnermedlem
I uke 45 passerte PROFO hundre tusen kroner i inntekt fra GRASROTANDELEN
til Norsk Tipping. I samme uke var det 313 spillkort fordelt på tolv lokallag
som er registrert som grasrotmottagere. Dette gir et godt bidrag til aktiviteter i lokallagene i PROFO.
Til redaktøren
I siste Profo-nytt fremførte Hans Fr. Horn
noen synspunkter som jeg har stor sans for.
For meg, som er kommet i en alder der
jeg ikke lenger er Guds gave til kvinnen,
har mitt bruk av Cialis flere funksjoner
enn å opprettholde kjøttvekten. Etter
operasjon og stråling av prostata opplevde
jeg, som mange andre, lekkasjeproblemer.
For å holde lekkasjene i sjakk, er jeg nødt
til å foreta bekkenøvelser tre ganger
daglig. Slurver jeg, lekker jeg umiddelbart.
For mitt vedkommende har daglig bruk
av Cialis ført til at jeg trives bedre med
meg selv, men det som er vel så viktig,
er at det har blitt lettere å gjennomføre
bekkenøvelsene. Jeg mener dette også
bør komme fram i debatten om ereksjonspiller på blå resept.
Kjell Sandvik Jensen
Mobil styreleder: 970 09 929
eller post@prostatakreft.no
E-post: styreleder@prostatakreft.no
Ta kontakt på:
Eller, kjenner du kanskje en som kunne være med – nøl ikke med å ta kontakt!
og som kunne tenke deg å bidra med stoff til medlemsbladet vårt?
Er du en person med engasjement, skrivelyst og gode skriveferdigheter,
PROFO søker medlemmer til eget redaksjonsråd
med å skrive, hente inn og prioritere stoff til bladet.
samarbeide med et eget redaksjonsråd som sammen med redaktøren vil bidra
en forutsetning at du har stor interesse og kunnskap om prostatakreft. Du vil
Du bør ha gode skriveferdigheter - gjerne journalist-erfaring. Det er selvfølgelig
Vi søker redaktør til Prostatakreftforeningens medlemsblad PROFO-nytt!
Redaktør - hvor er du?
Profo-nytt trenger deg!
Disse lokallagene er med:
Organisasjonsnummer:
PROFO Asker og Bærum
PROFO Bergen
PROFO Finnmark
PROFO Fonna
PROFO Hedmark og Oppland
PROFO Helgeland
PROFO Lofoten
PROFO Nedre Buskerud
PROFO Nordmøre og Romsdal
PROFO Oslo
PROFO Romerike
PROFO Salten
PROFO Sør-Trøndelag
PROFO Telemark
PROFO Troms
PROFO Vestfold
994 045 768
994 443 925
994 668 064
994 467 646
895 942 952
994 069 268
997 640 691
994 598 252
988 054 550
994 881 256
994 675 575
987 013 079
998 989 019
993 485 705
994 940 872
896 751 972
Det er enkelt å registrere spillkortet:
Noter organisasjonsnummeret – neste gang en skal bruke spillekortet, ber en å få registrert kortet
på organisasjonsnummeret til lokallaget en ønsker å støtte gjennom GRASROTANDELEN.
Da vil Norsk tipping betale lokallaget 5 % av spilleinnsatsen av sitt overskudd.
Profo-nytt trenger deg!
Redaktør - hvor er du?
Vi søker redaktør til Prostatakreftforeningens medlemsblad PROFO-nytt!
Du bør ha gode skriveferdigheter - gjerne journalist-erfaring. Det er selvfølgelig
en forutsetning at du har stor interesse og kunnskap om prostatakreft. Du vil
samarbeide med et eget redaksjonsråd som sammen med redaktøren vil bidra
med å skrive, hente inn og prioritere stoff til bladet.
VIl du bli medlem
i PROFO?
PROFO søker medlemmer til eget redaksjonsråd
Er du en person med engasjement, skrivelyst og gode skriveferdigheter,
og som kunne tenke deg å bidra med stoff til medlemsbladet vårt?
Eller, kjenner du kanskje en som kunne være med – nøl ikke med å ta kontakt!
Du kan melde deg inn på:
www.prostatakreft.no
eller på e-post til:
medlem@prostatakreft.no
Eller på telefon: 22 20 03 90
Ta kontakt på:
E-post: styreleder@prostatakreft.no
eller post@prostatakreft.no
Mobil styreleder 970 09 929
28
29
PROFO-NYTT NR. 1 2014
PROFO KONTAKTINFO
www.aleris.no/kreft
Grensesprengende
prostatadiagnostikk
Aleris Kompetansesenter for prostatakreft har samlet hele spekteret av utredning på ett
sted i et tverrfaglig team med urolog, radiolog, nukleærmedisiner og onkolog.
Full utredning
• Fra PSA til avansert kreftdiagnostikk.
Tverrfaglig team
• Høy kompetanse i alle ledd.
faglig team
Tverr
MR veiledet vevsprøve kombinert
med 3D ultralyd
• Presis og nøyaktig.
MR av hele skjelettet
• Best mulig metastasediagnostikk.
Blodprøve
- PSA
Prostata
PET/CT
Pasient
MR
skjelett
MR
prostata
MR-veiledet
biopsi
Prostata PET/CT
• Ved mistanke om spredning til
lymfeknuter eller tilbakefall.
KONTAKT OSS
Ring Aleris Kompetansesenter for prostatakreft på telefon: 22 54 11 88 eller besøk våre nettsider:
www.aleris.no/kreft
Aleris Kompetansesenter for prostatakreft
PROFO-NYTT NR. 1 2013
VERV
NAVN
ADRESSE/POSTNR./STED
E-POST
Styreleder
Rolf-Bjørn Andersen
Apanesveien 5A, 9512 Alta
styreleder@prostatakreft.no
REGION
TELEFON/MOBIL
Nestleder
Nils Petter Sjøholt
Steinholt, 6240 Ørskog
nils@prostatakreft.no
Midt
918 04 007
Styremedlem
Dag Utnes
Postboks 357, 8651 Mosjøen
dag@prostatakreft.no
Nord
920 44 937
Styremedlem
Svein Erik Andersen
Ospeveien 31, 4622 Kristiansand
svein@prostatakreft.no
Sør
902 05 041
Styremedlem
Willy M. Adolfsen
Hovsmarkveien 1, 3520 Jevnaker
willy@prostatakreft.no
Øst
913 17 247
Styremedlem
Steinar Tollefsen
Conrad Holmboes veg, 14 9011Tromsø
steinar@prostatakreft.no
Uavhengig
906 01 700
Styremedlem
Arvid Haukås
Nordnesbakken 5, 5005 Bergen
arvid@prostatakreft.no
Vest
908 35 508
Partnergruppen
Berith Hafnor
Hovsmarkveien 1, 3520 Jevnaker
berith@prostatakreft.no
970 09 929
996 25 671
LOKALE LAG
STED
KONTAKTPERSON
ADRESSE/POSTNR./STED
E-POST
TELEFON/MOBIL
Helgeland
Dag Utnes
Postboks 357, 8651 Mosjøen
helgeland@prostatakreft.no
920 44 937
Hålogaland
Valter Oppheim
Svestadv. 1, 9419 Sørvik
halogaland@prostatakreft.no
411 92 110
Salten
Per Dalhaug
Stokkstien 23, 8022 Bodø
salten@prostatakreft.no
924 26 583
Troms
Steinar Tollefsen
Conrad Holmboes veg 14, 9011 Tromsø
troms@prostatakreft.no
906 01 700
Lofoten
Kasper Lauritsen
Valgata 18, 8300 Svolvær
lofoten@prostatakreft.no
909 18 482
Finnmark
Rolf-Bjørn Andersen
Apanesveien 5 A, 9512 Alta
finnmark@prostatakreft.no
930 06 655
N.møre og Romsdal Stein Schefte
Bjørnstjerne Bjørrnssons vei 98 A,
6410 Molde
nord.romsdal@prostatakreft.no
71 25 72 38 / 913 78 683
Nord-Trøndelag
Ivar Norøm
Njårds veg 4, 7724 Steinkjær
nord-trondelag@prostatakreft.no
934 02 084
Sunnmøre
Daniel Ask
Haugen 19, 6017 Ålesund
sunnmoere@prostatakreft.no
701 54 123
Sør-Trøndelag
Øivind Evensen
Dalheimslyngen 35, 7058 Jakobsli
sor-trondelag@prostatakreft.no
482 59 028
Bergen
Arvid Haukås
Nordnesbakken 5, 5005 Bergen
bergen@prostatakreft.no
908 35 508
Fonna
Reidar Guddal
Seimshamrane 9 5472, Seimsfoss
fonna@prostatakreft.no
970 40 282
Haugalandet
Jan Arthur Kolstø
Sveiogata 39, 5514 Haugesund
haugalandet@prostatakreft.no
52 71 35 48/922 82 392
Sogn og Fjordane
Edin Arnold Fortun
Trolladalen 8 A, 6856 Sogndal
sogn-fjordane@prostatakreft.no
977 42 011
Rosenhagen 16, 4022 Stavanger
stavoo@prostatakreft.no
51 65 53 82
REGION NORD
REGION MIDT
Kartlegging før behandling
• Personlig rådgivning hos kreftspesialist.
MR prostata
• Basisutredning av alle pasienter.
HOVEDSTYRET I PROSTATAKREFTFORENINGEN
30 og medisinske sentre.
Norges største kjede av private sykehus
REGION VEST
Stavanger og Omegn Ernst R. Danielsen
REGION SØR
Aust-Agder
Dag-Finn Conradsen
Øvreberg 13, 4790 Lillesand
aust-agder@prostatakreft.no
414 14 107
Nedre Buskerud
Per Morten Holmen
Nedre Linneslia 22, 3400 Lier
buskerud@prostatakreft.no
481 55 730
Telemark
Villy Martin Hansen
Østmo 1C, 3734 Skien
telemark@prostatakreft.no
917 37 713
Vest-Agder
Svein Erik Andersen
Nordre Hovedgårdsvei 29,
4621 Kristiansand vest-agder@prostatakreft.no.
902 05 041
Vestfold
Yngve Hansen
Ringkollen 2D, 3227 Sandefjord
vestfold@prostatakreft.no
922 00 412
Asker og Bærum
Per Arne Børresen
Hagaliveien 10 A 1358 Jar
askerogbaerum@prostatakreft.no
90 90 70 05
Oslo
Einar Andresen
Gulleråsveien 31 B, 0779 Oslo
oslo@prostatakreft.no
22 14 76 34 / 951 03 326
Ringerike/Hadeland
Willy Magnor
Adolfsen
Hovsmarkveien 1, 3520 Jevnaker
ringerike-hadeland@prostatakreft.no
61 31 13 91 / 913 17 247
Romerike
Ola Pramm
Depot gt. 35j, 2000 Lillestrøm
romerike@prostatakreft.no
911 02 848
Østfold
Erik Leister
Jorunsvei 19, 1613 Fredrikstad
ostfold@prostatakreft.no
69 39 07 10
Hedmark/Oppland
Håkon Nesbakk Furnesvn. 119, 2380 Brumunddal
hed-op@prostatakreft.no
62 54 33 11/ 957 44 387
REGION ØST
Helse og omsorg hele livet
31
PROFO-NYTT NR. 1 2014
Returadresse:
Prostatakreftforeningen
Pb. 8 Sentrum
0101 Oslo
Gla’ nytt
!
Viktige datoer 2014
24. april 25. april 26.-27. april 6. mai 13. juni 14. juni 15. juni 29. august 29.-31. august
Hovedstyremøte
Landsmøte Klækken hotell
Profo-skolen Klækken hotell
Hovedstyremøte
Styreledermøte Kreftforeningen
Hovedstyresamling Kreftforeningen
Hovedstyremøte
Hovedstyremøte
Likepersonsseminar Kreftforeningen
Ny adresse?
HAR DU SPØRSMÅL
OM PROSTATAKREFT?
Har du skiftet/eller skal du skifte
adresse, e-postadesse eller
telefonnummer?
RING 02 606
Våre tillitsvalgte i lokallagene
og sekretariatet ønsker i så fall
informasjon om dette.
ÅPEN HVER DAG
KL 08.00 –22.00
De vil nemlig svært gjerne nå dere
med informasjon.
E-post PROFO-nytt
Vår e-postadresse er følgende:
profonytt@prostatakreft.no
Dette gjelder altså stoff til bladet.