Barents Sea Gass Infrastructure Forum - Kickoff 07052013

Transportløsninger fra nord - bare rør?
Thor Otto Lohne
Direktør forretningsutvikling og økonomi
Petroleumsnæringen er Norges største industri
2013
•
•
•
•
•
•
76 felt i produksjon - over 40% av de påviste ressursene er produsert
55 selskap er lisensrettighetshavere på sokkelen
42 brønner ble boret i 2012
Investeringsnivået i 2012 var mer enn 175 mrd NOK (inkl. letekostnader)
Oljeproduksjon (inkl. NGL og kondensat) i 2012 var om lag 1,9 millioner fat/dag
Gassalget i 2012 var 114,8 Mrd Sm³
2023
•
?
2
Hovedtrekk ved gassutviklingen på norsk sokkel
Norge har vært gjennom en periode med rask vekst i gassproduksjon og tilhørende oppbygging av infrastruktur
Produksjon av naturgass og teoretisk eksportkapasitet, 1975-2010
GSm3/år
160
Other
Gjøa (FLAGS)
ODIN
Tampen Link (FLAGS)
Snøhvit
140
OSEBERG
KRISTIN
120
Langeled
TUNE
GULLFAKS SØR
100
VEST EKOFISK
Europipe II
HEIMDAL
80
60
40
20
SNØHVIT
Franpipe
KVITEBJØRN
EKOFISK
Europipe
FRIGG
ÅSGARD
Zeepipe
Frigg
transport
(Vesterled)
SLEIPNER ØST
ORMEN LANGE
Norpipe
TROLL
Exit-kapasitet
0
1975
1980
1990
2000
2010
Norge har hatt en rask vekst i gassproduksjon
og tilhørende oppbygging av gassinfrastruktur
Kilde: OD; Gassco
Produksjonen fra eksisterende felt og funn
forventes å avta etter 2020
Størrelsen på et typisk gassfunn på norsk sokkkel har falt
Sirkelstørrelsen er
proporsjonal med samlede
gassfunn i 5-årsperioden
Gjennomsnittlig gassfunn per brønn
GSm3
Regresjon som angir
langsiktig trend ekskludert
Troll og Ormen Lange
10
BACKUP
Hoveddelen av uoppdagede gassressurser er forventet å
komme i umodne områder med behov for ny infrastruktur
Forventede uoppdagede
ressurser
9
8
Incl Troll
Nordsjøen
7
Kumulativ fordeling av
uoppdagede gassressurser fra høy til lav sannsynlighet
for at ressurser overstiger et
visst nivå
GSm3
6
5
4
3
Incl Ormen Lange
Excl Troll
2
Barentshavet1
Norskehavet
1500
1000
500
520
455
280
0
Høy
Lav
Høy
Lav
Høy
Lav
Eksisterende infrastruktur
1
Excl Ormen Lange
0
1966-1970 1971-1975 1976-1980 1981-1985 1986-1990 1991-1995 1996-2000 2001-2005 2006-2010
Tidsperiode
Grad av åpning
622
Antall
brønner i 5årsperioden
51
92
137
243
197
204
166
118
228
Gassfunnene på norsk sokkel har falt betydelig i
størrelse og samordningsbehovet øker
Kilde: OD
Antall undersøkelsesbrønnbaner
194
74
Det er store distanser mellom eksisterende
gassinfrastruktur og nye gassregioner
1 Inkluderer ikke Barentshavet Nytt Område
Kilde: OD
9
3
Gassco har sammen med industrien startet et omfattende
utredningsarbeid for nordområdene
Barents Sea Gas Infrastructure Forum
Olje- og gassselskaper
Prosjektstøtte
Observatør
4
Teknologinøytral evaluering av transportløsninger
Potensiell ny gassproduksjon fra nordområdene for ulike ressursscenarioer
Maksdagsproduksjon, MSm3/dag
150
Fokus på forståelse
for transportbehov i
og fra Barentshavet
100
50
0
2010
2015
2020
2025
2030
2035
2040
Evaluering av
hensiktsmessige
transportløsninger
for ulike ressurs- og
markedsscenarier
5
1
Omfattende leteprogram - vil gi økt kunnskap om ressursene
2
A tlantis
A pollo
614
Wisting
V er veris
Nor var g
V er veris
A ppr aisal
A ur elia
Kr amsnø
Nor var g
A ppr aisal
Neiden
Nunatak
Skavl
Iskr ystall
Satur n
Skr ugar d
& H avis
Byr kje /
Gloppen
Nucula
Selina
Komag
/Lavvo
Gotha
Snabb /Kar t
Ensis
Snøhvit
Skalle
Goliat
A skepott
Gamma
A lke Nor d
& Sør
Bønna
Gassfunn
Oljefunn
Prospekter
Barentshavet
leteprogram
2013/2014
6
2
Eksisterende funn kan rettferdiggjøre en ny transportløsning
-
Illustrative transportkostnader fra Barentshavet, tariffer i NOK/Sm3
0.38
0.31
Fra
Melkøya
til
markedet
0.28
0.32
Dagens Åsgard
Lav: 50 GSm³
Medium: 100 GSm³
Høy: 150 GSm³
100 GSm³
Norvarg/
Ververis
Snøhvit
Melkøya
Lav
Medium
Høy
0.52
Fra
Norvarg/
Ververis
til
markedet
0.40
Lav
Medium
0.35
Høy
0.32
Dagens Åsgard
Polarled
Åsgard
Nyhamna
Norvarg/Ververis utfall
7
3
Implikasjoner for eksisterende system - gassressurser fra nord
vil påvirke investeringsbeslutninger
Eksempler
Heimdal/
Vesterled/ St.
Fergus
• Utnyttelsen av Heimdal-Vesterled-St.Fergus
verdikjeden avhengig av nye ressurser fra 2020
• Investeringer i denne transport og
prosesseringskjeden påkrevd, og beslutningene
vil være avhengig av utnyttelsen av
infrastrukturen
Kårstø
• Produksjonen fra eksisterende områder indikerer
et gradvis fall i utnyttelsen av Kårstø fra 2021 og
fremover
• Investeringer for å opprettholde eller stenge ned
kapasitet vil være avhengig av ytterligere
ressurser
8
4
Polarled presedens: 8-10 år til oppstart
2007
2008
2009
2010
2011
HaltenNordland
områdestudie
NSGI Pre
Feasibility (DG1)
NSGI Feasibility
(DG2)
• Victoria
• Aasta Hansteen
• Linnorm
• Victoria
• Aasta Hansteen
• Linnorm
• Aasta Hansteen
• Linnorm
• Innestengte
omr. B volumer
• Oppsidevolumer: Gro,
Dalsnuten
2012
NSGI
Konseptvalg
(DG3)
• Aasta Hansteen
• Linnorm
• Zidane
• Innestengte
omr. B volumer
• Oppsidevolumer:
Asterix, Gro
2013
2016
2017
NSGI FEED
(DG4)
Produksjonsstart
• Aasta Hansteen
• Linnorm
• Zidane
• Fogelberg (ikke
del av DG4)
• Innestengte omr.
B volumer
• Polarled
oppstart okt.
2016
• Kristin-volumer
fra okt. 2016
• Aasta Hansteen
oppstart Q3
2017
9
Timeplan for gassinfrastruktur fra Barentshavet
2013
2014
2015
2016
2017
2021
Modning av ressursbasen i
Barentshavet og klargjøring av behov
for ny transportkapasitet1
BSGI Forum
Etablere
sponsorgruppe
Mulig
tidslinje
NPD Barents
sørøst estimat
Tildeling 22.
lisensrunde
Mulighets
studier
Barentshavet
sørøst åpnes
Konsept
studier
FEED
Tildeling 23.
lisensrunde
~25 brønner boret
– nye funn
Ny Barents
gasstransport
Ny
infrastruktur
Ny
infrastruktur
fra
uåpnede
områder
Atlantis
Apollo
Barentshavet
Nord
Barentshavet Nytt
område
614 ?
Wisting
Barentshavet Sør
Ververis
Norskehavet NordØ
s
Norskehavet Sub-basalt
t
Norvarg
Ververis
Appraisal
Aurelia
Norvarg
Appraisal
Norvarg
Appraisal
Kramsnø
Norskehavet Frontier
Neiden
Nunatak
606
Åsgard-området
Skavl
Saturn
Skrugard
& Havis
Iskrystall
Skårunge
n
Byrkje /
Gloppen
Barentshavsrør:
24 MSm 3/dag i 2022,
utvidelse til 38 MSm 3/dag
rundt 2025
NSGI-rør:
70 MSm 3/dag i 2016
Formica
Nyhamna
Selina
Nucula
Komag
/Lavvo
Ensis
Darwin
Gotha
Snabb /Kart
Skalle
Snøhvit
Goliat
Askepott
Gamma
Bønna
Alke Nord
& Sør
Barents Sea
Exploration program
2013/2014
10
Slik arbeider vi
Barents Sea Gas
Infrastructure Forum
(styringskomite)
BSGI sekretariat
(Gassco)
Ressurser og
produksjon
Teknologi
Marked
Gasstransportløsninger
NCS-synergier
Nordområdene
11
Illustrasjon av mulige transportløsninger for nordområdet
12
Rør fra Barentshavet målt mot andre rørledninger
Rørledning
Vesterled
Norpipe
Lengde i kilometer
Strekning
350
440
Oppstartsår
• Heimdal – St. Fergus
1978
• Ekofisk – Emden
1977
Europipe II
650
• Kårstø – Dornum
1999
Europipe I
660
• Draupner – Dornum
1995
• Åsgard – Kårstø
2000
Åsgard Transport
707
Zeepipe I
814
• Sleipner – Zeebrugge
1993
Franpipe
840
• Draupner – Dunkerque
1998
• Statfjord – Kårstø – Ekofisk
1985
• Melkøya – Åsgard Transport
?
Statpipe
Barentshavsrør
Langeled
880
1000
1200
• Nyhamna – Easington
2007
13
Store ringvirkninger fra petroleumsutvinning kommer som
konsekvens av leting, utbygging og drift
• Petroleumsvirksomhet skaper store
direkte og indirekte ringvirkninger
lokalt og regionalt.
• Økt virksomhet i nord vil føre til økt
sysselsetting på tvers av mange
sektorer.
Kilde: Norut NIBR Finnmark (Rapport 2007:04), SSB
Møreforskning (Figur 2 i rapport 0713, 2007);
Petroleumsmeldingen (Meld. St. 28 (2010-2011))
14
Kostnadseffektive løsninger er nødvendig for å sikre
utbygging av nye olje- og gassressurser
Gasscos oppgave er å bidra til maksimal verdiskapning fra
petroleumsressursene på norsk kontinentalsokkel
15