SIKKERHET

SIKKERHET
STAT U S O G S I G N A L E R
2014-2015
KJÆRE LESERINNHOLD
Vi har et mål. Vi ønsker å skrive så enkelt som
mulig om saker som ikke er spesielt enkle.
Motivet er å øke kunnskap, skape engasjement
og forståelse for selve fundamentet i petroleumsvirksomheten: Sikkerhet for mennesker, miljø
og materielle verdier.
Trykksaken du har foran deg, er Ptils årsrapport i magasinform. Sikkerhet – status og
signaler utgis for å oppsummere året som gikk
og se inn i krystallkula for perioden som ligger
foran oss.
Kula inneholder sterke bilder, tøffe ord og
tydelige merkelapper ved inngangen til 2015.
Kostnadspress og oljeprisfall er hyppig repetert
i rødt. Levetidsforlengelse og vedlikeholdsbehov
beveger seg kraftig og krevende i sentrum - mens
uttrykk som muligheter og forenkling legger en
mer gyllen aura rundt det hele.
Ptil hamrer for tida inn noen hovedbudskaper så ofte som mulig: Innsparing skal ikke
skje på bekostning av sikkerhet. Endringsprosesser skal styrke satsingen på sikkerhet, ikke
motsatt. Ansvaret for å drive forsvarlig og sørge
for kontinuerlig forbedring av sikkerheten ligger
fast. Hos selskapene.
Les mer om dette i intervjuet med direktør
Anne Myhrvold på side 4. I magasinet kan du
også sette deg inn i Ptils nye hovedprioritering
for 2015; Sikker senfase. Vi oppsummerer sju år
med stor oppmerksomhet på Risikoutsatte
grupper, og vi lar deg møte saker og personer
som vil prege Norges største næring en god
stund framover.
God lesing!
Inger Anda
Sjefredaktør
Foto omslag: Vegard Breie
2
Hovedsignaler
4
SIKKER SENFASE:
Til siste dråpe
8
Smarte spørsmål14
Faglege fasettar 15
Sentrale utfordringer
18
RISIKOUTSATTE GRUPPER:
Risiko på ramme alvor 22
Søkelys på stillas 23
Hva påvirker risiko? 24
Med rett til å meina 25
AKTUELLE SAKER:
500 års boreerfaring
28
Mulighetsrommet32
Krever sikkerhet for
Statoils Step 36
Ansvar for store og små 40
Innenfor og utenfor 43
Ptils ukjente alias 44
Lykkeleg landgang 45
Kontinuerlig koordinering 46
Stødig kurs for SUT 49
Forkortelser i publikasjonen:
Ptil: Petroleumstilsynet
HMS: Helse, miljø og sikkerhet
RNNP: Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet
IKT: Informasjons- og kommunikasjonsteknologi
ISO: Isolasjon, stillas og overflatebehandling
KPI: Key Performance Indicators
NTNU: Norges teknisk naturvitenskapelige universitet
PUD: Plan for utvikling og drift
UiS: Universitetet i Stavanger
Ospar: Konvensjonen om beskyttelse av det marine
miljø i det nordøstlige Atlanterhavet. Den
ble signert i 1992 og kombinerer Oslo
konvensjonen fra 1972 om dumping i sjøen og
Paris-konvensjonen fra 1974 om landbaserte
kilder for marin forurensing. Navnet Ospar er
en sammentrekning av Oslo–Paris.
P T I L 2 014 - 2 015
3
AV: INGER ANDA
oppfordring til selskapene er å vurdere
om analysene og prosedyrene tjener
hensikten. Ptil vil jobbe med disse
problemstillingene framover.
SIKKER SENFASE Næringens arbeid
INGEN SPAREKNIV
FOR SIKKERHET
Dramatiske endringer preger norsk olje- og gassvirksomhet.
Ptil-direktør Anne Myhrvold er imidlertid klar på én ting: Sparing
skal ikke ramme den kontinuerlige forbedringen av sikkerheten.
Men hun ser gjerne at selskapene reduserer den uhorvelige
mengden av dokumenter og prosedyrer som ofte lages.
O
ljeprisfallet i 2014
og videre inn i 2015
har gitt petroleumsbransjen et nytt ansikt,
der trekkene preges
av bekymring og sparekrav.
- Næringen er inne i en meget viktig
periode på flere områder. Avgjørelser
som fattes nå, skal vi leve med lenge.
Derfor er det viktig at selskapene tar
valg som ivaretar sikkerhet og arbeidsmiljø både på kort og lang sikt, sier
Myhrvold.
- I bunn for alle beslutninger skal
særlig to hensyn ivaretas: Krav til forsvarlighet og kontinuerlig forbedring
av sikkerheten.
- Heller ikke i tider med kutt og
4
innsparing er det anledning til å gå
på akkord med disse grunnleggende
prinsippene, understreker hun.
SELSKAPSINTERNE PROSEDYRER
I forbindelse med diskusjonene
rundt kostnadspress og omstilling
rettes det ofte kritikk mot den store
mengden dokumentasjonskrav og
prosedyrer som verserer i oljebransjen. Innvendingene støttes av
Ptil-direktøren.
- Over tid har vi sett at mange
selskaper utvikler en kultur der nye
dokumenter og prosedyrer blir lagt
på toppen av eksisterende dokumenter
og prosedyrer. I sum kan dette bli
uhåndterlig og lite hensiktsmessig.
- Petroleumsregelverket er funksjonelt; det beskriver hvilket nivå
sikkerheten skal ha og henviser til
enkelte prosedyrekrav. Hvordan
man velger å møte sikkerhetskravene,
er i stor grad opp til selskapene.
Det er de som lager styringssystemene og som ofte velger å utvikle
tilleggsprosedyrer og dokumentasjonskrav.
- Selskapene bør benytte denne omstillingsfasen til å forenkle systemene
sine. Det kan gagne både sikkerheten
og effektiviseringen.
- Også i forbindelse med risikoanalyser har næringen en vei å gå. Vi
ser at det utføres mye arbeid som ikke
nødvendigvis styrker sikkerheten. Vår
med å kutte kostnader blir ikke enklere
av at norsk sokkel får stadig flere felt
og innretninger i senfase. Resultatet
er marginal fortjeneste som følge av
redusert produksjon og økte kostnader.
For 2015 har Ptil definert Sikker senfase
som ny hovedprioritering.
- Målet for Ptil er å bidra til at felt,
innretninger og anlegg i senfase drives
forsvarlig og i samsvar med regelverket, sier Myhrvold.
- Utfordringen vår til næringen er
at kravet om forsvarlig virksomhet skal
følge innretninger og aktivitet gjennom
hele livsløpet.
- Selskapene skal utarbeide robuste
planer, prioritere vedlikehold og sørge
for teknisk sikkerhet og integritet; kort
sagt styre mot framtiden.
- Vedlikeholdsstyring er meget
sentralt i så måte. La oss lære av UK,
der flere felt har måttet stenge ned for
tidlig på grunn av manglende vedlikehold og modifikasjoner.
- Det er ikke slik man skaper størst
mulig verdier for samfunnet.
MOT NORD Også i 2014 lanserte Ptil
en ny hovedprioritering, Nord. Denne
står fast i 2015.
- Vi forventer at næringen jobber
med definerte problemstillinger i
Barentshavet, blant annet de som ble
presentert av Norsk olje og gass i
november 2014. Ptil arbeider også
aktivt med egne prosjekter rettet mot
sikker aktivitet i nord.
- Samarbeid om sikkerhetsmessige
utfordringer er en viktig oppfordring
til industrien. Vi vet at selskapene kan
når de ser en hensikt – hele 33 av dem
gikk sammen om innsamling av 3Dseismikk i Barentshavet sørøst.
- Å kunne er ikke nok; de må også
ville. Dette handler om å være framtidsrettet, påpeker direktøren.
Som et ledd i Ptils satsing på
Barentshavet, skal myndighetene
arrangere en Arctic Safety Summit
i Tromsø på senhøsten 2015.
- Vi har ambisjoner med arrangementet. Målet er å gjøre opp status og
tenke framover. Med dette formålet
vil vi innlede summiten med en topplederkonferanse som samler de
viktigste beslutningstakerne og
premissleverandørene for sikker aktivitet i nord: Næringens toppledere,
statsråder, øvrige myndighetsrepresentanter, fagforeningsledere og
internasjonale aktører med erfaring
fra Arktis.*
SIKKERHET OG SAMARBEID
har hatt en rekke positive resultater de
siste årene. Vi har ikke hatt dødsfall i
næringen siden 2009, og RNNP dokumenterer mange gode trender.
- Men RNNP peker også på flere
områder som må forbedres, sier
Myhrvold.
- Særlig innenfor selskapenes barrierestyring ser vi store variasjoner. Her
må det gjøres en jobb, og Ptil kommer
med nye initiativer på dette området.
- Støyskader er fremdeles en stor
utfordring – og hydrokarbonlekkasjer
er en faktor vi bekymrer oss for. Vi ser
at det har vært store variasjoner i størrelse og antall lekkasjer de siste årene,
og etterlyser et stabilt lavere nivå. Enhver gasslekkasje er én for mye.
Trepartssamarbeidet er en grunnpilar for RNNP. Sikkerhetsforum er
opp-dragsgiver for arbeidet, og Ptil har
de siste to årene styrket satsingen på
forumet som arena for sentrale sikkerhetsdiskusjoner mellom partene.
- Trepartssamarbeidet er svært
viktig for Ptil, understreker Myhrvold.
- Vi kommer til å følge opp at også
selskapene ivaretar sine forpliktelser
på dette området i tiden framover.
- Arbeid med effektivisering betyr
ikke at man kan kutte hjørner eller
droppe partsinvolvering. Ansvarlig
virksomhet avhenger av godt samarbeid mellom berørte parter. l
Ptils overordnete vurdering er at
sikkerheten i petroleumsvirksomheten
* Se nærmere omtale av Arctic Safety
Summit 2015 på side 33.
ANNE MYHRVOLD
Kompetanse er en nøkkel til å
kunne gjennomføre endringer
på en sikker og forsvarlig måte.
P T I L 2 014 - 2 015
5
SIKKERT I
ALLE FASER
LANGT LIV PÅ FIRE HJUL: Biler er en grei
metafor når vi skal forklare Ptils nye
hovedprioritering Sikker senfase.
I likhet med felt og innretninger på norsk sokkel,
kan biler ha ulikt utstyr og ulik alder, uten at dét
er avgjørende for sikker drift. En veteranbil kan
kjøres forsvarlig, forutsatt at sikkerhetskritiske
systemer og utstyr er i orden. Bruken må
selvsagt begrenses til hva bilen er egnet for.
Sentralt for sikkerheten er også hvem som
sitter bak rattet. Det handler om kunnskap,
erfaring og risikoforståelse,
om ansvarlighet, oppmerksomhet og evnen
til å ta de rette beslutningene.
Om bilen er splitter ny eller snart skal skrotes;
all kjøring må uansett foregå forsvarlig og i
henhold til krav og regler.
(Foto: Vegard Breie)
g
6
P T I L 2 014 - 2 015
7
AV: ØYVIND MIDTTUN
SIKKER SENFASE
TIL SISTE DRÅPE
Når marginene minker, kan sikkerheten bli satt på prøve.
Ptils nye hovedprioritering handler om hva som må til for å
drive virksomheten sikkert – også i senfase.
A
lt til sin tid, også oljeog gassproduksjon.
Etter 10, 20 eller
50 års drift kan det
være stopp. Ikke
fordi reservoarene
er tømt, men fordi det ikke lønner
seg å utvinne mer.
I den siste fasen, når felt og innretninger nærmer seg nedstenging,
volumene minker, kostnadene øker
og inntektene svinner, kan det være
utfordrende å opprettholde sikker
drift.
- Det er viktig for oss å slå fast at
kravene til sikkerhet er de samme i alle
faser. Men betingelsene er annerledes,
og vi ser at næringen står overfor
utfordringer i senfase, sier tilsynsdirektør Ingvill H. Foss i Ptil.
- Dette er bakgrunnen for at Ptil i
2015 har definert Sikker senfase som
én av våre fire hovedprioriteringer.
Målet med prioriteringen er å bidra
til at felt, innretninger og anlegg i
senfase drives forsvarlig og i tråd
med regelverket, forklarer hun.
- En stor og økende andel av norsk
petroleumsvirksomhet er preget av
marginal fortjeneste, som følge av
redusert produksjon og økte kostnader.
På flere områder ser vi at regelverkskrav og forsvarlig virksomhet utfordres. Det er sterkt press for å opp-
ST
O
K
rettholde sysselsetting og produksjon.
- Alle vil ha drift lengst mulig. Men
når alle gode hensyn skal balanseres,
kan sikkerheten bli satt på prøve, sier
tilsynsdirektøren.
- Selskapene og næringen må vise
at de består prøven. Det finnes ingen
kjapp-kjapp-løsning.
SENFASE
INNSATSVILJE - Ptils oppfølging av
næringen er risikobasert, det vil si at
vi retter innsatsen mot områder der vi
mener risikoen er størst. I senfase ser
vi klare utfordringer og oppgaver som
må håndteres. Her er det ekstra viktig
at næringen gjør en innsats i årene
som kommer. Dette gjelder for de
PR
OD
UK
SJO
N
g
TID
8
P T I L 2 014 - 2 015
9
SIKKER SENFASE
ansvarlige selskapene, partene i næringen og oss som tilsynsmyndighet,
påpeker Foss.
- Næringen må sikre at utfordringer
knyttet til senfase ikke kommer i konflikt med forsvarlig virksomhet. Det er
ikke aktuelt å gå på akkord med sikker
drift, sier tilsynsdirektøren og poengterer:
- Produksjonen kan falle, inntektene
kan minke, men vi godtar ikke at det
går ut over sikkerheten.
ALDRING Sikker senfase bygger
videre på arbeidet som ble gjort gjennom Ptils tidligere hovedprioritering
Aldring og levetidsforlengelse. Dette
var et prioritert område for myndighetene fra 2006 til og med 2009. I løpet
av disse årene ble viktige resultater
nådd, blant annet med tanke på økt
kunnskap, standardisering og utvikling
av felles retningslinjer og metodikk.
- Aldrende innretninger og utfordringer knyttet til drift ut over
opprinnelig planlagt designlevetid, er
et sentralt punkt også i den nye hovedprioriteringen, opplyser Ptils Eivind
Jåsund.
- Men tilnærmingen gjennom
Sikker senfase er mer helhetlig og
dekker det store bildet – feltplanlegging, organisatoriske forhold, arbeidsmiljø, beredskap, konstruksjonssikkerhet, vedlikeholdsstyring
og boring og brønnteknologi, sier
Jåsund. Sammen med kollega Sigvart
Zachariassen leder han prosjektgruppen for den nye hovedprioriteringen.
LEVETID Designlevetiden for innretningene på norsk sokkel varierer,
avhengig av utvinningspotensiale og
produksjonsprofil. Mange innretninger er i utgangspunktet designet for
en levetid på mellom 15 og 25 år. Ny
teknologi og nye utvinningsmetoder
har gjort det mulig å øke utvinningen
og forlenge levetiden på mange felt.
Dermed har gamle innretninger fått
utvidet levetiden både én og to ganger
i forhold til opprinnelig plan.
Grovt regnet kan vi si at cirka
halvparten av innretningene på norsk
sokkel nå har nådd levetiden de opprinnelig var designet for. Dette betyr
imidlertid ikke at innretningene ikke
oppfyller kravene til forsvarlig virksomhet.
ØKONOMI Senfase dreier seg om
restverdier: De siste fatene med olje,
de siste kubikkmeterne gass, de siste
kronene inn på konto. Med reduserte
driftsmarginer kommer press for å
redusere kostnader. Vedlikehold,
investeringer og organisasjon kan bli
utsatt for kutt for å skvise ut siste rest
av lønnsomhet.
- Vår bekymring er at beslutningsgrunnlaget for reduksjon av for eksempel vedlikehold, ikke er tilstrekkelig
- fordi kunnskapen om vedlikeholdsbehovet er mangelfull. Dette har vi
sett tendenser til i våre granskinger og
andre tilsynsaktiviteter, sier Jåsund.
- Bruk av eksisterende innretninger
på norsk sokkel vil være god økonomi
for både samfunnet og næringen. Men
dette forutsetter at man opprettholder
høy regularitet, som vi igjen vet henger
nøye sammen med godt vedlikehold.
- På britisk sektor er det dokumentert at innretninger i senfase har
urovekkende lav regularitet. Dette er
en situasjon vi ikke ønsker oss i Norge,
understreker han.
PLANLEGGING - God planlegging er
et viktig stikkord. Det gjelder å tenke
langsiktig. Ha planene klare for senfase
så tidlig som mulig. Bygge robust og
vedlikeholde riktig, sier Zachariassen.
- Det er mulig å ta høyde for en
eventuell levetidsforlengelse allerede
når felt og innretninger er på tegnebrettet, fastslår han.
- Eldre innretninger er satt sammen
av komponenter og systemer fra ulike
tidsepoker. De er med andre ord svært
komplekse, og dette stiller spesielle
krav til kompetansen i organisasjonen
som skal forstå og håndtere risikobildet, sier Zachariassen.
- Gransking av alvorlige hendelser
på eldre innretninger i senfase viser at
denne kompetansen har avgjørende
betydning.
- Senfaseproduksjon kan være motivasjonsmessig krevende. Man kan lett
miste fokus når produksjonen går mot
Rammeforskriften § 10 - forsvarlig virksomhet
Virksomheten skal være forsvarlig
både ut fra en enkeltvis og samlet
vurdering av alle faktorer som har betydning for planlegging og gjennomføring av virksomheten når det gjelder
helse, miljø og sikkerhet. Det skal også
10
tas hensyn til de enkelte virksomhetenes egenart, stedlige forhold
og operasjonelle forutsetninger.
Et høyt nivå for helse, miljø og
sikkerhet skal etableres, opprettholdes og videreutvikles.
nedstenging. Mange ansatte vil kanskje
orientere seg mot jobber med bedre
framtidsutsikter.
- I denne sammenhengen betyr det
mye at selskapene opprettholder og
videreutvikler arbeidsmiljøet, i tillegg
til å fokusere på sikker drift, sier
Zachariassen.
BESLUTNINGSGRUNNLAG I henhold til
regelverket skal det gjennomføres risikovurderinger og -analyser i alle faser av
virksomheten. Analysene fungerer som
beslutningsgrunnlag, og er viktige for å
opprettholde et forsvarlig sikkerhetsnivå
og bidra til kontinuerlig forbedring av
sikkerheten.
- Dette gjelder også i senfase. Næringen bør merke seg at risikobegrepet
i regelverket er endret, og i større grad
vektlegger usikkerhet.
- Vi har sett eksempler på at risikoanalyser brukes og oppfattes som eksakt
vitenskap, uten at man tar tilstrekkelig
hensyn til usikkerheten i underlaget og
metoden analysen bygger på.
- Betingelsene i senfase, med sterkt
press for å opprettholde produksjon,
kan gi insentiver til å framskaffe de
«riktige» risikoanalysene, framholder
Zachariassen.
- Næringen må sørge for at analysene
som blir utført, er formålstjenlige og i
tråd med regelverkets prinsipper. l
KARTLEGGING
OG TILSYN
En viktig del av arbeidet med hovedprioriteringen Sikker senfase er å bidra med kunnskap
og omsette den i et faktabasert risikobilde.
Ptils arbeid vil i første fase handle om å kartlegge situasjonen, få oversikt over utfordringene, systematisere kunnskapen og definere
eventuelle kunnskapsbehov.
Mange av utfordringene er likevel kjente,
og vil følges opp gjennom konkrete tilsynsaktiviter. I 2015 vil Ptil særlig legge vekt på
følgende tema:
l
Planlegging og styring på feltnivå for å
møte utfordringer i senfase.
l
Selskapenes styring av vedlikehold i
senfase.
l
Bore- og brønnaktivitet i senfase med
vekt på plugging og forlating av brønner.
l
Planlegging, prioritering og gjennomføring av modifikasjoner i senfase.
ALDER
IKKE ALT
Alder kan være en viktig faktor når det
gjelder utfordringer i senfase. Men ingen
regel uten unntak. Huldrafeltet, et lite gassog kondensatfelt i nordlig del av Nordsjøen,
er eksempelet på at senfase ikke bare dreier
seg om eldre innretninger og felt.
Huldra ble satt i produksjon i 2001 og
stengt ned i 2014. Etter bare 13 år i produksjon kan Huldra vanskelig kalles en
aldrende innretning. Huldrafeltet falt likevel
inn under definisjonen senfase den siste
tiden fram til produksjonen ble stanset i
begynnelsen av september i fjor.
Ifølge operatørselskapet Statoil
er Huldra-innretningen i så god
stand at den kan brukes på nytt.
g
P T I L 2 014 - 2 015
11
AV: MORTEN GJERSTAD &
THOR GUNNAR DAHLE
SIKKER SENFASE
FAKTORER MED
PÅVIRKNING:
Første funn av hydrokarboner på norsk sokkel på
det som i dag er Balderfeltet.
BEGREPSFORKLARINGER:
SENFASE Det finnes ingen entydig
DESIGNLEVETID Designlevetid er
definisjon av begrepet senfase. I
praksis går et felt eller innretning inn i
senfase når forholdet mellom inntjening og kostnader begynner å utfordres.
Det betyr at senfase ikke kan tidfestes
til en bestemt alder, men vil avhenge
av en rekke faktorer som reservoarforhold og utbyggingsløsning.
den tiden innretningen er konstruert
for å vare med hensyn til utmatting,
korrosjon og lignende.
FORLENGET LEVETID Når rettighetshaverne legger fram plan for utbygging og drift (PUD) for et felt, skal
det gjøres rede for hvor lang levetid
innretningene blir konstruert for. Dersom rettighetshaverne ønsker å drive
innretningene lenger enn planlagt,
må det søkes om samtykke til bruk
ut over opprinnelig planlagt levetid.
FORVENTET LEVETID Forventet levetid er den tiden innretningen antas å
være i produksjon. Den kan være både
kortere og lengre enn designlevetiden.
Eksempel: Betongunderstellet på
Troll A har en designlevetid på 70 år.
Konstruksjoner i overbygningen har
imidlertid kortere designlevetid, fordi
de er enklere å skifte ut i løpet av innretningens forventede levetid.
l
l
l
l
l
l
l
l
l
l
l
Første drivverdige funn
på Ekofiskfeltet.
kostnaden) til prosjektet. PUD skal
blant annet beskrive designlevetid for
innretningene.
Ptil har myndighetsansvar for
å vurdere PUD-søknader opp mot
kravene i HMS-regelverket, og gi en
anbefaling til departementet basert
på dette.
Ptil kan gi samtykke for bruk av
innretninger og landanlegg ut over
levetiden og de forutsetningene som
ble lagt til grunn for godkjennelse av
opprinnelig PUD. Søknad om slikt
samtykke må sendes inn minst ett år
før den planlagte levetiden utløper. l
De eldste innretningene som
ennå er i drift, ble ferdigstilt:
Ekofisk A, B, C og FTP.
Produksjonsprofil og reservoaregenskaper
Tilleggsressurser
Oljepris
Boreaktivitet
Kostnadsnivå
Ny teknologi
Nye driftsmodeller
Nye aktører
Endret formål for innretning
Investeringsvilje
Klima- og miljøtrender
ANTALL INNRETNINGER
PÅ NORSK SOKKEL
PER 1. JANUAR 2015
Innføring av krav i norsk regelverk om at
operatøren skal søke om samtykke for å bruke en
innretning ut over opprinnelig planlagt levetid.
PUD PUD godkjennes av Olje- og energidepartementet eller av Stortinget,
avhengig av størrelsen (utbyggings-
80
bunnfaste overflateinnretninger (mindre strukturer
som brostøtte, flammetårn etc. er ikke medregnet).
56
flyttbare innretninger med SUT (inkluderer også
innretninger som i dag ikke er på norsk sokkel).
620
rørledninger. Til sammen 15 471 kilometer.
350
havbunnsinnretninger (brønnrammer, manifolder,
samlestrukturer for stigerør, gasskompresjonsenheter).
g
Første samtykke til forlenget levetid
for tre innretninger på Ulafeltet.
SAMTYKKE
TIL LETEBORING
TIDLIGFASE/
DOKUMENTASJON
BRUKSSAMTYKKE
SAMTYKKE(R) TIL FORLENGET LEVETID
SAMTYKKE TIL
STØRRE OMBYGGING/
ENDRET BRUK
SAMTYKKE
TIL DISPONERING
FJERNING
TIDSLØP
MILEPÆLER VED PETROLEUMSAKTIVITET
12
PLAN FOR UTVIKLING
OG DRIFT (PUD)
P T I L 2 014 - 2 015
13
SIKKER SENFASE
AV: ØYVIND MIDTTUN
SMARTE SPØRSMÅL
Utfordringene knyttet til sikker drift i senfase går dypt inn i enkeltdisipliner
og på tvers av fagområder i Ptil. Problemstillingene det jobbes med,
er mange og sammensatte:
Kan kutt i bemanningen og økt individuell belastning føre til
negative konsekvenser
for arbeidsmiljø og
sikkerhet?
Kan redusert
vedlikehold som
følge av kostnadskutt
gi økt risiko?
Kan mangel på
kompetanse gjøre det
krevende å ivareta
kombinasjon av nytt
og gammelt utstyr og
systemer?
Er selskapene
tilbøyelige til å
analysere seg bort
fra risiko?
Vil arbeidet med å
opprettholde og
videreutvikle
sikkerhetsnivået
stanse?
Blir det gjort nok
for å identifisere
ukjente risikofaktorer?
14
Kan organisatoriske
endringer føre til
svekkelse av
sikkerhetsnivået?
FAGLEGE FASETTAR
Sikker drift i seinfase vil by på ei rekke utfordringar og
problemstillingar for selskapa. Å handtera dei vil krevja fagleg
prioritering, samarbeid på tvers og stor merksemd frå leiarane si side.
od risikostyring er
sentralt for aktivitet
i seinfase. For sikker
drift, i alle fasar, er det
viktig å ha kontroll på
kva for barrierar som
trengst og kor gode dei er.
I seinfase er det rimeleg å rekna
med at spesielt tekniske system nærmar seg aldersmessige utfordringar.
Sagt med andre ord: At enkelte barrierar blir svakare. Då blir det desto
viktigare å følga dei opp.
Regelverket sitt krav til kontinuerlig forbetring gjeld like fullt i
seinfase. Aktørane må difor sikra at
nødvendig forbetringsarbeid ikkje
stoppar opp.
KONSTRUKSJON Konstruksjonssikkerheit er grunnleggjande for sikker
drift. Innretningar og anlegg må til ei
kvar tid møte krava i forskriftene.
Når økonomien i et felt blir svakare
og produksjonen snart skal stengjast,
kan det bli meir merksemd om korleis gammalt utstyr, vedlikehald og
inspeksjon skal handterast, eventuelt
reduserast.
Det er viktig å ha oversikt over
endringar i permanente og variable
lastar og korleis desse verkar på
innretningar og utstyr. Originale føre-
setnader for drift kan bli endra gjennom levetida til eit felt, av til dømes
meir korrosjon i brønnstraum eller
transportrøyrleidningar. Det er viktig
å vita kva konsekvensar dette kan få
når det gjeld auka korrosjon og erosjon.
Endringar i inspeksjon og vedlikehald kan òg føra til svekka sikkerheit
på grunn av auka korrosjon og redusert
sjanse for å finna defektar i konstruksjon, røyrleidningar, fleksible røyr,
maritime system og forankring.
VEDLIKEHALD I petroleumsverksemda kan styring av vedlikehald
vera ei krevjande oppgåve. Vi veit at
innretningane treng meir vedlikehald
etter som dei blir eldre.
Vedlikehald og regularitet heng
tett saman. Innretningane på norsk
sokkel har tradisjonelt hatt stabil og
høg driftsregularitet. Dette er eit viktig
fortrinn òg i seinfase. Om styringa av
vedlikehaldet ikkje er god nok, kan
konsekvensane bli svekka regularitet,
tapte inntekter og dermed mindre ressursar til å vedlikehalda innretningane.
God produksjonsregularitet vil derimot
gje stabil og føreseieleg inntekt, slik at
planlagd vedlikehald kan gjennomførast og sikkerheitsnivået oppretthaldast.
Risikoen er høgare ved start og
stenging av anlegg enn i normal drift.
Svekka regularitet kan derfor òg ha
negativ innverknad på risikonivået.
RISIKOSTYRING I seinfase kan etablerte prosessar for styring av verksemda bli utfordra. Lågare produksjon
og auka kostnader kan føra til behov
for redusert bemanning eller kutt i
budsjett. Svak styring kan gje manglande oversikt over risiko. Endringar i
driftsmønster, rammevilkår, organisasjon og system krev god risikostyring
og merksemd frå leiinga.
Leiinga må difor sette av tilstrekkeleg ressursar til styring, inspeksjon
og vedlikehald for å unngå at risikoen
aukar.
God risikostyring og -forståing i
samband med planlegging, prioritering
og gjennomføring av eventuelle modifikasjonar i seinfase er også sentralt.
BRØNNINTEGRITET Kartlegging
av tilstand og vedlikehald for å oppretthalda brønnintegriteten er ei viktig
oppgåve. Vedlikehald og oppgradering
av utstyr for boring, rekomplettering
og plugging av brønnar er sentralt.
Ein må òg vera oppmersam på
endringar som kan ha skjedd gjennom
levetida til feltet, og som kan påverka
risikobildet i seinfase.
g
P T I L 2 014 - 2 015
15
SIKKER SENFASE
For nokre felt kan endringar som
samantrykking av reservoara og
innsynking av havbotnen gjera brønnarbeid meir krevjande, blant anna
med tanke på å nå tilstrekkeleg ned
i brønnar for å utføra målingar og
vedlikehalda utstyr.
Større endringar i reservoara som
følgje av mange år med produksjon
og injeksjon, kan i nokre tilfelle gjera
det vanskeleg å bora sidesteg frå ei
eksisterande eller ny brønnslisse,
fordi reservoara har endra eigenskapar.
PLUGGING Boreutstyr treng vedlikehald og nødvendige utskiftingar
for å vera funksjonelle nok. Reservedelsstrategi for gamle boreanlegg kan
være krevjande å oppretthalda. Full
utskifting av eksisterande boreanlegg
er òg krevjande å gjennomføra under
full produksjon.
Ei sentral utfordring er knytt til
plugging av brønnar. Dette gjeld
både førebuing og gjennomføring.
Tidlegare design av brønnar tok i
liten grad omsyn til framtidig plugging.
ARBEIDSMILJØ På eldre innretningar er arbeidsmiljøforhold generelt
ei utfordring, sjølv om Ptil har sett
store forbetringar i samband med
handsaming av søknader om utvida
levetid.
Eldre innretningar er i mindre
grad tilpassa god materialhandtering og god tilkomst for betjening og
vedlikehald, og kan gje auka risiko
for muskel-/skjelettsjukdom.
Seinfase må ikkje i seg sjølv bli
eit argument for redusert standard
og drift som baserer seg på unntak
frå krava til arbeidsmiljø.
KOMPETANSE Sikker seinfase
handlar mykje om organisasjonen
og dei som skal driva innretningane
sikkert fram til feltet eller innretninga skal stengast. Det må etablerast
robuste organisasjonar med god
integritet og gode mekanismar for
å handtera saker der sikkerheitsmessige omsyn kan vera i konflikt
med økonomiske omsyn.
Organisasjonen må ha kompetansen som trengst, spesielt med
tanke på eldre utstyr og kombinasjonen nytt og gammalt som ofte
pregar innretningar i seinfase.
Ein viktig del av immunforsvaret i
organisasjonar er arbeidstakarmedverking og samarbeid mellom leiing
og tillitsvalde. God praksis på dette
området er viktig - og eit suksess-
kriterium for sikker drift òg i seinfase.
BEREDSKAP Innanfor beredskap
kan det vera seinfase-utfordringar
både når det gjeld organisasjonen og
dei tekniske systema som inngår i
beredskap. Det er viktig at risiko- og
beredskapsanalysar blir oppdaterte
med eventuelle endringar.
Dimensjonering av beredskapen
må sjølvsagt justerast for å møta den
til ei kvar tid gjeldande situasjonen
om bord. Om bemanninga blir redusert, må ein passa på at dei som er
igjen, ikkje får doble beredskapsfunksjonar som ein ikkje kan samordna i
en naudsituasjon.
Tekniske system, som utstyr for
evakuering og redning, helikopterdekk og utstyr til brannsløkking, må
vera tilgjengelege og fullt fungerande
så lenge innretninga er i drift. l
2 500 000
2 000 000
1 500 000
1 000 000
500 000
0
Antall timar uteståande korrektivt vedlikehald (KV) 2010-2013
2010
2011
2012
2013
KV uteståande antall timar HMS-kritisk
KV uteståande antall timar totalt
16
Kjelde: RNNP
g
Foto: Morten Berentsen
P T I L 2 014 - 2 015
17
AV: MORTEN GJERSTAD &
THOR GUNNAR DAHLE
SIKKER SENFASE
LEVER STADIG LENGER
Omtrent halvparten av innretningene på norsk sokkel har nådd den levetiden de opprinnelig var
planlagt for. Samtidig har en rekke innretninger de siste årene fått samtykke til forlenget levetid.
ORGANISERING
SIKKERHET
I SENFASE
Utfordringene er mange
for en innretning i senfase.
Her er en oversikt over
noen av dem.
ARBEIDSMILJØ
Eldre innretninger er i mindre grad
tilpasset god materialhåndtering og
tilkomst for betjening og vedlikehold.
Støynivået blir gjerne opprettholdt,
selv om produksjonsvolumet synker.
Krav til nattarbeid og skiftordninger
kan komme under press og øke
risikoen for feilhandlinger.
Lavere produksjon og økte kostnader kan utfordre etablerte
systemer for organisatorisk styring
av virksomheten. Svakere styring
kan føre til manglende oversikt
over risikobildet. Det er viktig å
sikre nødvendig kompetanse på
både nytt og aldrende utstyr.
KONSTRUKSJONER
Endringer i inspeksjon og vedlikehold kan gi redusert sannsynlighet
for å finne defekter i konstruksjon, rørledninger, fleksible rør,
maritime systemer og forankring.
Nye produksjonsbetingelser kan
gi mer korrosjon i brønnstrøm og
transportrørledninger.
VEDLIKEHOLD
Vedlikeholdsbehovet vil stige når
innretningene blir eldre. Regularitet
bør prioriteres, slik at vedlikeholdet
gjennomføres til planlagt tid og ikke
bidrar til etterslep. Forutsigbart vedlikehold er nødvendig for å opprettholde sikkerhetsnivået – og vil samtidig bidra til stabil inntekt og
lønnsomhet på sikt.
GAMLE LØSNINGER
Tekniske systemer, som for eksempel
kontrollromløsninger, får aldersmessige utfordringer i senfasen.
Tilstanden på disse systemene må
vedlikeholdes og følges opp for å
unngå svekkelse av barrierene.
INNSYNKING & BORING
Utvinning av hydrokarboner og
injeksjon av vann og gass kan i noen
tilfeller føre til sammentrykking
av reservoarene og innsynkning av
havbunnen. Endringer i undergrunnen
kan gjøre det utfordrende å komme
tilstrekkelig langt ned i brønnene for
å utføre målinger og vedlikeholde
utstyr.
BÆRESTRUKTUR
Endringer på topside kan gi vektøkning på bærestrukturen.
Havbunnsinnsynking kan gjøre at
bærestrukturen synker og at deler av
dekket blir eksponert for mer bølger
enn det opprinnelig var planlagt for.
BRØNNER
Boreutstyr slites ut og trenger vedlikehold og utskiftning for å fungere
tilfredsstillende. Full utskifting av
eksisterende boreanlegg kan være
krevende å gjennomføre under full
produksjon. Plugging av brønner
kan være en utfordring.
Vale
Petrojarl Varg
Varg A
Sygna N
Vigdis G
Vigdis F
Vigdis D
Vigdis E
Vigdis B
Balder FPU
Vigdis C
Veslefrikk B
Veslefrikk A
Statfjord Øst M
Statfjord Øst L
Statfjord Øst K
Åsgard C
Ekofisk K
Statfjord Nord F
Statfjord Nord E
Statfjord Nord D
Valhall Q
Valhall DP
Heimdal
Ekofisk H
Eldfisk FTP FL
Eldfisk FTP-BS
Eldfisk FTP
Eldfisk B-FL
Eldfisk B
Tor FL
Tor
Eldfisk A
Gyda
Ekofisk Q
Ula QP
Ula PP
Ula DP
Ekofisk FTP
Ekofisk C
Embla
Brage
Statfjord A
Statfjord C
Ekofisk B
Statfjord B
ÅR 0
Diagrammet viser opprinnelig
designlevetid pluss innvilget
forlenget levetid for innretninger på norsk sokkel
(per september 2014).
10
Designlevetid
18
20
30
40
50
60
70
Forlenget levetid pr. september 2014
P T I L 2 014 - 2 015
19
RISIKOUTSATTE
GRUPPER
Risikoutsatte grupper er en betegnelse på
yrkesgrupper som er spesielt utsatt for
arbeidsbetinget sykdom og skade.
Temaet var én av Ptils hovedprioriteringer i sju
år. Mye er oppnådd i perioden, og fra 2015 går
oppfølgingen av risikoutsatte grupper inn som
en del av Ptils vanlige arbeid. Nå er det opp til
næringen å videreføre innsatsen for disse
gruppene, med tett oppfølging fra
myndighetene.
På de neste sidene oppsummerer vi arbeidet
med hovedprioriteringen. Vi ser på områder der
det har skjedd forbedringer - og områder som
fremdeles har behov for høy oppmerksomhet.
(Foto: Vegard Breie)
g
20
P T I L 2 014 - 2 015
21
AV: EILEEN BRUNDTLAND
RISIKOUTSATTE GRUPPER
RISIKO PÅ RAMME ALVOR
Noen grupper blant arbeidstakerne er mer utsatt for
arbeidsbetinget skade og sykdom enn andre. Årsakene
er mange, men ofte handler det om rammebetingelser.
isikoutsatte grupper er
en betegnelse på yrkesgrupper som er ekstra
utsatt for å bli skadet
eller syke som følge av
jobben sin. Kostnadene
ved dette er ikke bare høye for menneskene som rammes, men også for
selskapene og samfunnet for øvrig.
TO VERDENER - Det var velkjent for
Ptil at risiko er ulikt fordelt mellom
ulike arbeidsgrupper offshore, men
etter hvert begynte vi å se at risikofordelingen var urimelig skjevfordelt.
Dette ville vi se nærmere på, forteller
sjefingeniør Sigvart Zachariassen i Ptil.
- La oss ta et eksempel på skjevheten: To elektrikere har langt på vei
de samme arbeidsoppgavene, men er
likevel ulikt eksponert for risiko. Hva
er det som skiller de to? Svaret er ofte
å finne i rammebetingelsene.
- Den ene elektrikeren arbeider for
en operatør, etter et nøye planlagt
og ressurssatt vedlikeholdsprogram.
Operatøren har gode systemer for å
vurdere og styre risiko, og har økonomi til å iverksette forbedringstiltak.
- Den andre elektrikeren er ansatt i
et innleiefirma med et kortsiktig oppdrag for en vedlikeholdsentreprenør,
og driver kampanjevedlikehold med
22
ensidig arbeid og høyt arbeidspress.
Innleieselskapet har begrensede oppfølgingsressurser og svake systemer for
risikostyring. Med andre ord: Samme
arbeidsoppgaver, ulike rammebetingelser. Og dermed ulik risiko, påpeker
Zachariassen.
FOR ALLE I 2007 definerte Ptil Risikoutsatte grupper som en hovedprioritering, og har gjennomført en rekke
tilsynsaktiviteter i løpet av de sju årene
prioriteringen sto. Alle landanleggene,
så vel som faste og flyttbare innretninger, har vært omfattet av satsingen.
Selskapene har vurdert seg selv, i tillegg til Ptils tradisjonelle tilsyn med
verifikasjon.
Viktigst av alt; arbeidet har gitt
resultater.
- Det å tenke i grupper når det
kommer til risikostyring, er nå anerkjent i næringen. De fleste selskapene
har i dag et forhold til begrepet risikoutsatte grupper, sier Zachariassen.
KONTRAKTER Ptil har i mange av
tilsynene vært spesielt opptatt av rammebetingelser i kontrakter, altså vilkår
som typisk fastsettes av operatøren
overfor entreprenøren.
- I begynnelsen møtte vi stor skepsis
da vi ville se nærmere på kontraktene.
Dette har endret seg. Nå ser vi at både
operatører og entreprenører er blitt mer
bevisste på at det ikke er nok å ha de
riktige HMS-kravene i kontrakten, men
at det i større grad er andre forhold
som bestemmer om det er mulig å
oppnå et fullt forsvarlig arbeidsmiljø,
sier Irene B. Dahle, som sammen med
Zachariassen har jobbet med hovedprioriteringen siden starten i 2007.
- Bruk av fastpris og prestasjonsbaserte indikatorer, såkalte KPIer, kan
for eksempel skape økt press for rask
gjennomføring, påpeker hun.
- Det har også blitt mer vanlig at
ISO-entreprenørene har direkte kontrakt med operatørene. Erfaringer viser
at jo lenger ut i kontraktkjeden man
kommer, dess mer forverres vilkårene
for god risikostyring. Derfor er det som
regel bra at kontraktledd kuttes, sier
Dahle
- Entreprenørene har også blitt bedre
til å styre risiko for sine grupper. For
noen år siden hadde vi tilsyn med et
ISO-selskap som da ikke hadde gode
systemer for risikostyring. I dag har
selskapet opparbeidet seg god innsikt
på området.
LEDELSESANSVAR Til tross for
positiv utvikling mener både Dahle og
Zachariassen at det er et stykke igjen
før alle selskapene har rammer som
gjør det mulig å styre risiko på en god
måte. Ptil kommer derfor til å ha ulike
typer oppfølging framover.
- Selv om risikoutsatte grupper
ikke lenger står som en egen hovedprioritering, vil Ptil fortsette arbeidet,
understreker Dahle.
- Rammevilkår står for eksempel
sentralt i den nåværende hovedprioriteringen Ledelsesansvar, som omfatter
både storulykke- og arbeidsmiljørisiko.
- Risikoutsatte grupper er også en
viktig del av arbeidet i Ptils hovedprioritering Nord, påpeker hun.
- Tilnærmingen er generelt så godt
innarbeidet i Ptil at oppmerksomheten
mot denne gruppen arbeidstakere blir
med oss videre - fra mange innfallsvinkler, sier Zachariassen. l
IRENE B. DAHLE
- Erfaringer viser at jo lenger ut
i kontraktkjeden man kommer,
dess mer forverres vilkårene for
god risikostyring.
SIGVART ZACHARIASSEN
- Etter hvert begynte vi å se at
risikofordelingen var urimelig
skjevfordelt. Dette ville vi se
nærmere på.
SØKELYS
PÅ STILLAS
Satsingen på risikoutsatte grupper har skapt stor oppmerksomhet om arbeidstakere med høy risiko.
Gruppen som har blitt mest synlig, er stillasarbeideren. Men dessverre måtte det en dødsulykke til.
Den 7. mai 2009 blir en 24 år gammel
stillasarbeider drept i en fallulykke fra
et stillas på Oseberg B-innretningen i
Nordsjøen. I granskningsrapporten
etter dødsulykken retter Ptil sterk
kritikk både mot Statoils og entreprenørenes håndtering av sikkerheten for
stillasarbeiderne.
Ptil fant blant annet at verken
prosedyrene eller sjekklistene for bygging av stillas i bransjen, var knyttet til
risiko for yrkesgruppen som bygger
stillaser. I stedet var alle systemer,
opplæring, rutiner og sjekklister rettet
mot omgivelsene og brukerne av stillasene.
HÅNDBOK Dødsulykken på Oseberg B
førte til storopprydning på dokumentasjonsområdet, både på selskapsnivå og
i resten av bransjen. Statoil laget blant
annet en egen håndbok for stillasbyggere, og Norsk olje og gass utviklet en
egen retningslinje for området.
Standard Norge arbeider for tiden
med å utvikle en bransjestandard for
stillas knyttet til opplæring av personell og egenkontroll.
Ptil har også hatt ekstra oppmerksomhet mot stillasområdet de siste
årene. En rekke tilsyn er gjennomført.
Omfanget av hendelser knyttet til
fallende gjenstander og personskader
viser at oppfølging av selskapenes
risikostyring knyttet til stillas, fremdeles er aktuelt. Flere konkrete tilsynsaktiviteter er planlagt for 2015. l
g
P T I L 2 014 - 2 015
23
RISIKOUTSATTE GRUPPER
MED RETT TIL Å MEINA
HVA PÅVIRKER RISIKO?
EKSEMPLER PÅ FARER SOM GIR RISIKO
FOR SKADE OG SYKDOM:
l Kjemisk eksponering
l Støv
l Kutt- og klemfare
g
RISIKOFAKTORER
RAMMEBETINGELSER
EKSEMPLER PÅ RAMMEBETINGELSER SOM
KAN PÅVIRKE RISIKO OG RISIKOHÅNDTERING:
l Tidspress
l Ansettelsesforhold
l Nomadetilværelse
l Arbeidsorganisering
l Status
Den som blir eksponert for risiko, skal ta del i valg som betyr noko for helse,
miljø og tryggleik. Dette er eit grunnleggjande prinsipp i Noreg. Likevel er
det framleis utfordringar knytt til arbeidstakarmedverknad.
R
egelverket for
petroleumsverksemda
er i hovudsak basert på
funksjonskrav, noko
som inneber at ei rekkje
løysingar blir tatt på
lokalt nivå. Dette understrekar kor
viktig det er at alle involverte partar
har reell muligheit til å bli høyrde.
Som ein del av satsinga på risikoutsette
grupper, og som tema innanfor styring
av arbeidsmiljø, har Ptil difor gjennomført ei rekkje tilsyn retta mot arbeidstakarmedverknad. Resultata sprikar.
KAN PÅVERKA - Dei etablerte, lov-
l Fall og fallende
gjenstander
l Arbeidsstillinger;
vanskelig tilkomst
til arbeidssted
l Tunge løft, statisk arbeid
l Støy og vibrasjoner
l Vær og vind
24
l Ressurser til oppfølging
l Kontraktsforhold
l Bemanning
l Fastpris eller timepris
l Språkforskjeller
l Rolle og ansvarsavklaring
l Opplæring og samtrening
l Tilgjengelig teknologi
l Arbeidstid/hvile
pålagde foruma er i stor grad til
stades. Me ser samstundes at det er
stor variasjon i tidsbruk, opplæring
og kompetanse, og på kva tid arbeidstakarane sine representantar blir
involverte, fortel Tone Guldbrandsen
i Ptil.
- Me ser òg at det er varierande
grad av utveksling av informasjon
mellom arbeidsmiljøutvala hos
operatør og entreprenør, seier
Guldbrandsen, som er Ptil sin
kontaktperson for arbeidstakarorganisasjonane.
KUNNSKAP - Verneomboda hos
entreprenørselskapa deltek gjerne i
avgjersler rundt det som skjer i den
såkalla skarpe enden på arbeidsstaden,
medan dei i liten grad er med på
det førebyggjande arbeidet. Noko
av årsaka til dette er at dei veit for lite
om korleis dei kan bruka regelverket
for å utføra rolla si, påpeiker ho.
- Mange ser det heller ikkje som
karrierefremmande å bli verneombod.
Det er synd, fordi posisjonen gir store
mogelegheiter for å byggja kompetanse
og påverka HMS-arbeidet.
Guldbrandsen meiner at mykje av
løysinga ligg hos fagforeiningane.
Sjølv om det er arbeidsgivaren som
har ansvar for å legga til rette for arbeidstakarmedverknad, er det gjennom
arbeidsmiljølova ei sterk kopling mellom fagforeiningane og vernetenesta.
Fagforeiningane har ei viktig rolle
i utpeikinga av verneombod og
medlemmer til arbeidsmiljøutvala,
og fagforeiningane kan gjennom opplæring og auka merksemd bidra til å
styrka vernetenesta.
RESSURS - Vernetenesta er ein
ressurs både fagforeiningane og
arbeidsgivarane i større grad kan ta i
bruk for å styrka sikkerheitsarbeidet,
meiner Guldbrandsen.
Arbeidstakarmedverknad vil
vera tema for tilsynet gjennom 2015,
og ein sentral del av Ptil si oppfølging
av Statoil sitt forbetringsprogram Step
(les meir om dette på side 36). l
TONE GULDBRANDSEN
- Vernetenesta er ein ressurs både
fagforeiningane og arbeidsgivarane i
større grad kan ta i bruk for å styrka
sikkerheitsarbeidet.
SOKKELENS TØFFESTE YRKE?
Arbeidstakere innenfor ISO-fagene er
blant yrkesgruppene som ofte trekkes
fram i forbindelse med risikoutsatte
grupper.
Disse er entreprenøransatte, og kontraktsbetingelsene deres har gjerne insentiver som kan motvirke et høyt HMS-nivå.
De ansatte i ISO-fagene har ofte lavere
lønn og utdanningsnivå enn mange
andre i petroleumsnæringen. Behovet for
arbeidskraft svinger mye, og fordi billig
arbeidskraft er lite drivende for teknologiutvikling, er manuelt arbeid med
håndholdt utstyr ennå mye brukt i
denne gruppen.
Nålepikkeren, et håndholdt verktøy
som brukes til å klargjøre overflater for
maling, er blant verstingene når det
gjelder utstyr med høy arbeidsmiljørisiko.
De høye støy- og vibrasjonsverdiene
gjør at det kun kan utføres arbeid med
nålepikker i én time om gangen.
Ptil undrer seg over at deler av næringen fremdeles bruker verktøy med slike
bruksbegrensninger framfor automatisert utstyr, når man vet hvordan utstyret
påvirker risikoen for arbeidsbetinget
sykdom.
P T I L 2 014 - 2 015
g
25
RISIKOUTSATTE GRUPPER
KAMP MOT STØY
OG KJEMIKALIER
Omfattende prosjekter rettet mot kjemikaliebruk og støy har
fulgt i kjølvannet av arbeidet med risikoutsatte grupper.
Etter massiv mediedekning, oppmerksomhet i politiske miljøer og innsats
fra Ptil, ble det i 2007 satt i gang et
industriprosjekt for forbedring av
kjemisk arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. Prosjektet pågikk til 2012.
Et viktig bakteppe for satsingen
var Ptils gjennomgang av selskapenes
praksis på kjemikalieområdet. Oppsummeringen viste at industrien
hadde mangelfull risikostyring.
Kjemikalieprosjektet ga flere resultater. Arbeidet førte blant annet til
utgivelse av flere retningslinjer, og det
ble utviklet ny kunnskap om kjemikalierisiko. Prosjektet bidro også til økt
etterspørsel av ny teknologi. Samtidig
ble teknologi for rensing av boreslam
tilgjengelig – ved hjelp av en metode
som bedrer arbeidsmiljøet betydelig
for flere typer borepersonell.
STILLERE Ptil har i flere år etterlyst handling og konkrete tiltak for
å redusere risikoen for støyskader i
petroleumsvirksomheten.
I 2011 satte næringen i gang storsatsingen Støy i petroleumsindustrien.
Ambisjonene for arbeidet var store.
Målet var å identifisere de viktigste
løsningene innenfor støyskaderisiko.
Støyprosjektet har ført til forbedringer
når det gjelder selskapenes risikoforståelse, og ikke minst gitt et løft til
satsingen på støyreduserende tiltak.
Det er blant annet utviklet en database
med opplysninger om verktøy, støy
og vibrasjoner knyttet til ulike arbeidsoperasjoner som gjør det enklere å prioritere tiltak for gruppene med størst
belastning. Egne prosjekter for
å utvikle bedre metoder for overflatebehandling er også i gang.
FELLES LØFT De store bransjeprosjektene knyttet til kjemikalier og støy
er gjennomført som direkte følge av
Ptils hovedprioritering Risikoutsatte
grupper. Begge prosjektene var forankret i Sikkerhetsforum, og de ble
organisert som partssammensatte prosjekter med Norsk olje og gass i førersetet. Ptil forventer at næringen tar i bruk
kunnskapen fra prosjektene. l
FLYTTBAR FARE
De to siste årene har en stor del av Ptils tilsyn knyttet til risikoutsatte grupper vært rettet mot
ansatte innenfor boring og brønn, med hovedvekt på flyttbare innretninger. Arbeidet fortsetter i 2015.
I 2013 ble det gjennomført en tilsynsaktivitet hvor samtlige boreentreprenører
på norsk sokkel, sammen med operatører og brønnserviceselskaper, ble satt
sammen for å vurdere risiko for skade
og sykdom i ulike yrkesgrupper og
hvilke rammebetingelser de mener
har betydning for risiko.
Tilsynsserien viste at mange av
selskapene manglet oversikt over risiko
på flere arbeidsmiljøområder. Ansvar
og roller knyttet til risikohåndtering
var ikke klart nok definert eller kommunisert.
26
STØY OG KJEMIKALIER har vært årsak til mange tilfeller av arbeidsrelatert sykdom og skade i petroleumsvirksomheten.
Etter påtrykk fra Ptil satte næringen i gang to store bransjeprosjekter for å redusere risikoen på disse områdene. (Foto: Vegard Breie)
Ptil fulgte opp funnene med flere
offshoretilsyn i 2014.
TOTALBILDE - Selskapene har ganske
god oversikt over områderisiko, men
mangler ofte eksponeringskartlegginger. Det gjør at de ikke vet nok om den
totale eksponeringen de enkelte gruppene blir utsatt for, sier Eva Hølmebakk fra Ptils fagområde Arbeidsmiljø.
- Det er for eksempel ikke nok å ta
høyde for støyen i et område hvor
arbeidere skal oppholde seg. Egenprodusert støy må også regnes inn,
sammen med alle andre risikofaktorer
knyttet til arbeidsoperasjonene som utføres. Først når en slik oversikt er klar,
er det mulig å vurdere hvilke tiltak
som skal settes inn. Her har selskapene
fremdeles mye å jobbe med, understreker Hølmebakk, som har deltatt
på flere av tilsynene.
- Ptil er ikke ferdig med oppfølgingen av risikoutsatte grupper og
arbeidsmiljørisiko på flyttbare innretninger. Det blir flere tilsyn i 2015,
opplyser hun. l
P T I L 2 014 - 2 015
27
AKTUELLE
SAKER
500 ÅRS BOREERFARING
(Foto: Vegard Breie)
g
28
DE ANSATTE I PTILS FAGOMRÅDE BORING OG BRØNNTEKNOLOGi har lang erfaring fra petroleumsvirksomheten. Det kommer godt
med når krevende beslutninger skal tas. Fra venstre Mette Elise Vintermyr, Reidar Hamre, Siv Eeg, Eigil Sørensen, Svein Horn, Hilde-Karin Østnes,
Kristen Kjeldstad, Norunn Helen Braa, Sven Arve Askedal, Gustav W. Dunsæd, Arne Mikal Enoksen, Eivind Hovland, Amir Gergerechi, Øyvind
Tuntland, Johnny Gundersen, Ola Heia og Monica Ovesen (fagleder). Tore Endresen og Roar Sognnes var ikke til stede da bildet ble tatt.
P T I L 2 014 - 2 015
29
AV: EILEEN BRUNDTLAND
AKTUELLE SAKER
For Ptils fageksperter innenfor boring og brønnteknologi er bred kunnskap
og lang erfaring viktige verktøy når en hel næring skal følges opp.
G
jennom hele levetiden
til et felt står ett område sentralt: Boring og
brønn. Fagfeltet er omfattende, med mange
ulike disipliner.
Så også i Ptil.
For å følge opp at næringen driver
virksomheten forsvarlig, trenger myndighetene gode fagfolk med lang og
sammensatt erfaring. Det kan Monica
Ovesen, fagleder for fagområdet
Boring og brønnteknologi, trygt slå
fast at Ptil har.
- Våre 18 fageksperter har totalt 527
års fartstid fra oljebransjen, et gjennomsnitt på utrolige 29,3 år per person.
Samtlige har jobbet offshore, og mange
har lang fartstid fra operasjonelle
miljøer, sier hun.
- Selv om faggruppen har lang erfaring, prioriterer vi faglig utvikling og
bruker en del tilgjengelig tid på viktige
prosjekter, kurs, konferanser og videreutdanning. Det er viktig å være oppdatert, understreker faglederen.
De 18 ekspertene i fagområdet
hennes er spredt rundt i Ptils ulike
tilsynslag som følger opp operatører,
entreprenører og flyttbare innretninger. Her arbeider de med revisjoner,
granskinger og samtykkebehandlinger,
og bidrar ellers med sin fagekspertise
30
i regelverksutvikling, standardisering,
PUD-behandling, konsekvensutredninger og annen saksbehandling.
- Den brede erfaringen i laget
kommer godt med når krevende
beslutninger skal tas, påpeker Ovesen.
LÆRING Læring etter hendelser er sentralt for Ptil. Så også innenfor boring,
som er en del petroleumsvirksomheten
med betydelig storulykkepotensial og
mange alvorlige hendelser på rullebladet.
De siste årene har boregjengen i
Ptil brukt mye ressurser på å oppsummere og dele erfaringene etter alvorlige
situasjoner på norsk sokkel - som den
undersjøiske gassutblåsingen på Snorre
A i 2004 og den langvarige brønnsituasjonen på Gullfaks C i 2010. Også
storulykken på Montara utenfor Australia i 2009 og på Deepwater Horizon/
Macondo i Mexicogolfen i 2010 har
vært bearbeidet gjennom et omfattende
Ptil-prosjekt. Det ble ledet av HildeKarin Østnes fra fagområdet Boring
og brønnteknologi, og prosjektet avla
sin siste rapport i februar 2014 – etter
nesten fire år med grundige analyser
av ulike aspekter ved de to ulykkene.
- Ptil så raskt at vi var nødt til å lære
av erfaringene etter Montara og
Macondo, og nedsatte prosjektet kort
tid etter ulykken i USA. Begge hendelsene er relevante for den totale
sikkerhetstilnærmingen og har spesielt
mange lærepunkter innenfor boring.
Dette er erfaringer vi fremdeles jobber
med å få innarbeidet i virksomheten i
Norge, sier Ovesen
- På bakgrunn av det vi nå vet,
arbeider Ptil sammen med næringen om et læringsprosjekt for robust
brønndesign. Vi er også opptatt av å
etablere god beredskap for å drepe
eventuelle utblåsinger på norsk sokkel
så fort som mulig.
- Stikkord her er valg av boreinnretning, tilgang på rigg og nødvendig
utstyr for å håndtere en utblåsing og
samordning av boreoperasjonene.
Sistnevnte er ikke minst relevant for
Barentshavet, påpeker faglederen.
FORVENTER PLUGGEBØLGE Et annet
område som har stått høyt på Ptils
agenda de siste årene, er plugging og
forlating av brønner. Tilsynet har særlig jobbet for å få selskapene til å kvitte
seg med midlertidige brønner som har
blitt stående over flere år.
Fra årsskiftet 2015 er regelverket på
området innskjerpet. Nye letebrønner
kan ikke lenger forlates midlertidig i
mer enn to år, mens reservoardelen i
utvinningsbrønner må plugges perma-
nent innen tre år, så fremt brønnen
ikke overvåkes kontinuerlig.
- Selskapene erkjenner nå i større
grad at det kan være fordeler med å
plugge brønnene så fort som mulig,
sier sjefingeniør og boreekspert
Johnny Gundersen.
RIGGTILGANG Én av utfordringene for
å få plugget brønner, har vært mangel
på tilgjengelige rigger. Nå har situasjonen i riggmarkedet snudd. Det har
ført til spørsmål om myndighetene bør
pålegge næringen å benytte ledig riggkapasitet til å plugge brønner.
- Vi oppfordrer til permanent plugging, men vi pålegger ikke. Ptil har ingen hjemmel i regelverket for å kunne
pålegge en operatør å plugge brønner
permanent, med mindre brønnen har
store utfordringer knyttet til brønnintegritet, sier Gundersen.
- Vi forventer likevel at selskapene
forholder seg til regelverket og enten
plugger eller reetablerer barrierer i
brønner som ikke møter kravene i
regelverket.
TEKNOLOGIUTVIKLING - Det kan
virke som om det store omfanget av
framtidige pluggeoperasjoner har gått
opp for selskapene først de siste årene,
påpeker Gundersen.
- Da er det bra at flere aktører er i
gang med å utvikle nye og mer effektive metoder for brønnplugging. Blant
annet pågår det flere prosjekter knyttet
til utvikling av ny teknologi for brønnplugging i regi av Norges forskningsråd.
- Næringen må også se nærmere
på hvordan de kan dokumentere at
barrierene som skal hindre lekkasjer,
er tilstrekkelig robuste. Her er det
fremdeles utfordringer som må løses.
Gundersen oppfordrer industrien
til å jobbe sammen for å komme opp
med nytt utstyr og nye pluggemetoder.
- Selv om pluggebølgen ikke treffer
alle samtidig, står alle selskapene overfor de samme utfordringene. Brønnene
deres skal på ett eller annet tidspunkt
plugges, så de har mye å tjene på å
samarbeide, understreker han.
De er også mer kostnadseffektive, fordi
operasjonene kan repeteres nøyaktig.
Ovesen ser med forventning fram
til at nye konsepter skal prøves på
testrigger i Stavanger i løpet av 2015 og medgir at den stadige utviklingen
innenfor faget er med på å gjøre jobben
i Ptil både spennende og givende.
- Det er viktig for Ptil å følge opp
nye boremetoder, delta i faglig tunge
prosjekter og hele tiden jobbe med å
holde oss faglig på høyde med næringen.
- For oss som jobber her, betyr det
mye å kunne bidra til bedre sikkerhet
på sokkelen, konkluderer Ovesen. l
AUTOMATISERT FRAMTID Når
fagleder Ovesen skuer inn i framtiden
for fagfeltet sitt, ser hun et boredekk
helt fritt for mennesker.
- Det at mennesker er involvert i
manuelle operasjoner på boredekket,
medfører økt risiko for hendelser.
Derfor er automatiserte boredekk
framtiden, mener hun.
- Automatiserte operasjoner vil ikke
bare ha stor betydning for sikkerheten.
MONICA OVESEN
- Det er viktig for Ptil å følge opp
nye boremetoder, delta i faglig
tunge prosjekter, og hele tiden
jobbe med å holde oss faglig på
høyde med næringen.
P T I L 2 014 - 2 015
31
AKTUELLE SAKER
MULIGHETSROMMET
havet. Arbeidet i gruppene skal
i hovedsak gjennomføres i 2015
(se oversikt på side 35).
- I sum ser vi at Ptils og næringens
definerte prosjekter er svært sentrale.
Det er viktig at disse prioriteres, påpeker fagdirektøren i Ptil.
foregikk uten uhell eller ulykker av
betydning, påpeker han.
Jacobsen understreker at 2015 vil
bli en milepæl i nord ved at Goliat etter
planen starter opp. Dette blir det første
oljefeltet som kommer i produksjon i
norsk del av Barentshavet.
- Vi er imidlertid urolige for at
flere av selskapene som etablerte avdelinger i Nord-Norge for å forberede
økt aktivitet, i ettertid har redusert
bemanningen eller stengt kontorene
som konsekvens av oljeprisfallet. Det er
viktig at industrien nå tenker langsiktig
og er godt forberedt på oppgavene som
etter hvert skal løses i Barentshavet,
sier fagdirektør Carlsen
LANGSIKTIG Troen på nord som re-
SAMARBEID Han understreker at
Alle vil til nord, var konklusjonen ved inngangen til 2014. Ett år
senere er utsiktene for Barentshavet atskillig mer sammensatte. Men
selv om bekymringer rundt oljepris og lønnsomhet preger debatten,
påpeker Ptil at pusterommet i nord kan være positivt.
E
r det faktisk slik at kostnadskuttene i bransjen
på sikt kan være bra for
sikkerheten i Barentshavet:
- Ja, mener fagdirektør
Finn Carlsen i Ptil.
- Men ikke ubetinget.
- Det avhenger av at bransjen bruker
mellomfasen fornuftig og framtidsrettet. Selskapene, myndighetene,
arbeidstakerne, bransjeorganisasjonene
og forskningsmiljøene må utnytte
situasjonen og jobbe målrettet for å ta
ut gevinsten av en periode med lavere
aktivitet enn forventet, sier han.
Carlsen understreker at sikkerhetsrelaterte prosjekter som er igangsatt,
må gjennomføres.
- Utfordringene som ble definert av
Norsk olje og gass på tampen av 2014,
var knyttet til kommunikasjon, værvarsling, beredskap, arbeidsmiljø, logistikk og design. Oppgavene prosjektet
pekte på, må løses. Ptil forventer
at selskapene prioriterer og gir støtte til
arbeidet – og at de utnytter kapasiteten
i inneværende år.
I tillegg til behovene som ble oppsummert av Norsk olje og gass, har
Ptil etablert seks egne arbeidsgrupper
knyttet til petroleumsaktivitet i Barents-
ssursmekka er ikke endret. Oljedirektoratet estimerte i sin oppsummering
av sokkelåret 2014 at 70 prosent av de
samlede ressursene i Barentshavet ennå
ikke er oppdaget.
I januar 2015 lyste Olje- og energidepartementet ut 23. konsesjonsrunde.
Runden omfatter totalt 57 blokker eller
deler av blokker, og 34 av disse ligger i
Barentshavet sørøst, som er det tidligere
omstridte havområdet mot Russland.
Petroleumsaktivitet her vil innebære
utforsking av et helt ny del av norsk
sokkel. Søknadsfristen for 23. runde er
2. desember, med planlagt tildeling i
første halvdel av 2016.
- 2014 var for øvrig et år med
forholdvis stor aktivitet i Barentshavet,
sier Ptils fagekspert på nordområdene,
Sigurd Robert Jacobsen.
- Fra et sikkerhetsmessig ståsted
kan vi oppsummere med at aktiviteten
tilsynet fortsetter med hovedprioriteringen Nord for fullt i 2015.
- Vi jobber med en rekke innfallsvinkler og utfordringer knyttet til
Barentshavet.
- Overordnet er Ptils signal til
selskapene at samarbeid er veien å
gå for å sikre forsvarlig drift lengst
nord på sokkelen.
- Ptil jobber ellers med å vurdere
utfordringer knyttet til vinterisering av
rigger og tilgang på avlastningsrigg.
Det er et regelverkskrav at en eventuell
utblåsning skal kunne bekjempes året
rundt. Avlastningsriggen må derfor
være designet for helårsbruk, selv
om leteboringen skal gjennomføres i
sommerhalvåret. Selskapene skal ta
høyde for at en eventuell utblåsing
kan pågå over tid, sier Carlsen.
- Samarbeid er løsningen også på
dette området. Selskapene bør plan-
“
32
legge for å gå inn i samme område
samtidig - for å sikre tilgang på avlastningsrigg. Samtidighet vil også være
mer kostnadseffektivt.
- Ptil forventer at det enkelte selskap
planlegger for samarbeid i forbindelse
med tildelinger i 23. runde. Dette bør
etableres tidligst mulig i prosessen.
STANDARDISERING Inneværende år vil
for øvrig preges av standardisering for
Arktis i regi av ISO. Gruppen ISOTC67
har startet arbeidet med seks konkrete
standarder knyttet til petroleumsaktivitet i Barentshavet. Dette er en satsing
Ptil er svært positiv til.
- Standardisering, både generelt og
for nordområdene spesielt, er viktig for
sikkerheten og et høyt prioritert tema
for Ptil, understreker Carlsen.
Han er også er opptatt av å videreføre det internasjonale samarbeidet i
Arktis.
- Internasjonalt myndighetssamarbeid vil styrkes i 2015. Ptil skal blant
annet delta aktivt i gruppen Arctic
Offshore Regulators’ Forum (AORF).
I tillegg vil vi jobbe direkte med
relevante problemstillinger via våre
bilaterale avtaler med Russland, USA
og Canada.
dørene for sikker petroleumsvirksomhet i nord. Hit vil Ptil invitere de
øverste lederne i næringen, statsråder,
andre myndighetsrepresentanter i
Norge og internasjonale aktører med
erfaring fra Arktis. Målet er å se de
sikkerhetsmessige utfordringene i
Barentshavet i sammenheng med
mulighetene for området.
De tre dagene i Tromsø vil rette
seg mot tre ulike hovedmålgrupper.
På dag to, etter den innledende topplederkonferansen, avholdes det en
fagkonferanse. Her skal man blant
annet presentere og vurdere status
for de viktigste sikkerhetsrelaterte
prosjektene som pågår i Norge.
Tredje dag vil koordineres av
Universitetet i Tromsø – og vies
til forskning og forskningsbehov
tilknyttet petroleumsvirksomhet
i Arktis. l
ARCTIC SAFETY SUMMIT I slutten
av oktober 2015 skal Ptil arrangere
konferansen Arctic Safety Summit 2015
i Tromsø. En topplederkonferanse vil
innlede arrangementet, som totalt
skal gå over tre dager.
Konferansens første dag blir et
toppledermøte rettet mot de viktigste
beslutningstakerne og premissleveran-
FINN CARLSEN
- I sum ser vi at Ptils og næringens
definerte prosjekter er svært sentrale.
Det er viktig at disse prioriteres.
Troen på nord som ressursmekka er ikke endret. Oljedirektoratet
estimerte i sin oppsummering av sokkelåret 2014 at 70 prosent av
de samlede ressursene i Barentshavet ennå ikke er oppdaget.
“
AV: INGER ANDA
P T I L 2 014 - 2 015
33
AV: MORTEN GJERSTAD
AKTUELLE SAKER
DYKK I DYKKING
KJØLIGE KONSEKVENSER
Når petroleumsaktiviteten flytter lenger nord, oppstår nye utfordringer knyttet til boring. Polare lavtrykk, drivis, store avstander
og magnetisk misvisning er forhold som må takles av næringen.
For å være faglig forberedt på mulige dykkeoperasjoner lengst nord på
sokkelen, har Ptil innhentet erfaring fra kanadisk petroleumsindustri.
I Canada har man høstet verdifulle
erfaringer knyttet til dykking i kaldt
klima i forbindelse med petroleumsvirksomhet utenfor Newfoundland.
I oktober 2014 dro fagpersonell fra Ptil
til St. John’s for å innhente kunnskap.
- Her har de utført bemannede
undervannsoperasjoner knyttet til
petroleumsvirksomhet i kaldt klima
helt siden 1980-tallet. For oss var det
viktig å få innspill som kunne bekrefte
eller avkrefte antatte problemstillinger,
sier Olav Hauso.
De lave temperaturene kan utgjøre
en stor utfordring ved dykking. I
Canada er det registrert havbunnstemperaturer under frysepunktet, ned
mot -0,7°C, i sommersesongen.
- Kanadierne hadde hatt problemer knyttet til blant annet dykkeres
pustegass på grunn av de lave sjø-
vannstemperaturene, og man brukte
derfor oppvarming av pustegassen
som standard prosedyre. Dette vil vi
se nærmere på, sier Hauso, som er én
av Ptils eksperter på dykking.
HYPERBART Noen av hovedutfordringene ved petroleumsvirksomhet
i Barentshavet, er de lange avstandene
og mangelen på infrastruktur.
I tillegg til dette påpeker Hauso
at et hyperbart mottaksanlegg må på
plass før man kan starte dykkevirksomhet i nord. Et slikt anlegg må inneholde et trykkammer som dykkerne
overføres til når spesialbygde, hyperbare livbåter kommer til land. Anlegget
må knyttes opp mot egnede fartøyer
som kan plukke opp en hyperbar
livbåt fra sjøen. l
OLAV HAUSO
- I Canada har de utført bemannede
undervannsoperasjoner knyttet til
petroleumsvirksomhet i kaldt klima helt
siden 1980-tallet. For Ptil var det viktig
å få innspill som kunne bekrefte eller
avkrefte antatte problemstillinger.
ÅPENHET OM LUKKING
Kulde øker behovet for innelukkede områder på innretninger i nordområdene.
Ptil har satt i gang en studie for å se hvilke konsekvenser innelukking kan ha
for risiko knyttet til brann og eksplosjonsfare ved en eventuell hendelse.
Bitende vind og lave temperaturer vil gjøre arbeidshverdagen
tøffere for offshorearbeidere i arktiske områder. For å skjerme
mennesker og utstyr fra de tøffe elementene, kan det bli behov
for mer lukkede moduler enn det vi ser på eksisterende innretninger på norsk sokkel. Faren er imidlertid at mer innelukking
kan øke brann- og eksplosjonsrisikoen vesentlig.
- Standardløsningen ved en gasslekkasje er at naturlig
ventilasjon sørger for den beste luftingen, sier fagleder for prosessintegritet i Ptil, Torleif Husebø.
- Selv små lekkasjer, som ellers ville ventileres bort naturlig,
kan gi brennbare gasskyer når modulene lukkes med vegger
og paneler. Vi har derfor satt i gang en studie som skal gi oss økt
kunnskap om risikoen ved innelukking og hvilke tiltak som kan
kompensere for dette.
34
Tiltak som har kommet fram, er blant annet mekanisk
ventilasjon ved deteksjon av gass. Studien viser også at en tilpasset løsning, der man tillater noen åpninger i veggene, kan
gi vesentlig reduksjon i eksplosjonstrykk. Mye kan for øvrig
gjøres med selve utformingen av prosessområdet.
Eksplosjonspaneler som gir etter for trykk, strategisk plassering av utstyr, isolering av tennkilder samt inertgass og vannspray
som kan redusere eksplosjonstrykk, er eksempler som har
kommet fram i studien.
- Man må nå se på hvordan snø og is kan redusere effektiviteten av disse tiltakene. Det er også usikkerheter knyttet til
hvordan en brann vil spre seg i et lukket område. Dette jobbes
det videre med, sier Husebø. l
De fleste boreoperasjoner i Barentshavet er utført i sommerhalvåret.
- Vi vet foreløpig ikke nok om
hvordan klimaet vinterstid kan
komme til å påvirke boringen,
sier Ptils Svein Horn.
Det jobbes nå med å samle inn
kunnskap om de unike situasjonene
som kan oppstå i nordområdene
knyttet til bore- og brønnteknologi.
- Polare lavtrykk kan oppstå
raskt og uten varsel. De kan medføre alvorlige brønnkontrollutfordringer i kritiske faser av operasjonen. Dersom borestrengen ikke
blir hengt av i utblåsningssikringsventilen (BOPen), kan det i verste
fall medføre at stigerøret slites av,
sier Horn, som er tilknyttet fagmiljøet for Boring og brønnteknologi i Ptil.
- Vi ser derfor at det er viktig å
ha gode prosedyrer for å sikre en
brønn umiddelbart ved plutselige
skiftninger i været, sier han.
At de polare lavtrykkene er
vanskelige å forutse, skyldes til dels
mangelen på værmålingsstasjoner
i Barentshavet. Det pågår nå et
samarbeid med Meteorologisk
Institutt for å se på hvilke muligheter industrien har for å forbedre
varslingen.
USIKRE FAKTORER Små drivende
isblokker, også kalt knult, kan
komme inn under riggen og true
brønnkontrollutstyret.
- Stigerør og kontrollinjer til
BOPen kan bli forstyrret. Knulten
utgjør dermed en risiko for boreinnretningen. De lange mørkeperiodene i vinterhalvåret kan
gjøre det vanskelig å oppdage
knulten i tide, påpeker Horn.
Anlegg, systemer og utstyr kan
bli utsatt for lavere temperaturer
enn det er konstruert for.
- Nedising kan også gi større
vektbelastning enn det utstyret er
beregnet for. Fallende is fra kran
og boretårn kan ha alvorlige konsekvenser.
Forstyrrelser fra elektriske
strømmer i ionosfæren kan føre til
magnetisk misvisning og dermed
påvirke målingen av brønnbaner.
- Problemet øker jo lenger nord
boreaktiviteten foregår, sier Horn.
- Nøyaktige retningsdata er
avgjørende med tanke på plassering
av den opprinnelige brønnbanen,
og ved boring av avlastingsbrønn
øker usikkerheten ytterligere. Men
det utvikles utstyr og metoder som
kan gi mer nøyaktige retningsdata
og dermed redusere risikoen for at
problemet oppstår.
Store avstander betyr for øvrig
at boreoperasjonene må planlegges
ekstra nøye, siden innretningene vil
være langt unna forsyningstjenester
og baser.
Horn mener at det er snakk om
overkommelige utfordringer, men
det er fortsatt usikkerhet knyttet
til klima i de nordlige og østlige
delene av Barentshavet. l
ARBEID SOM SIER SEKS
Ptil vil i 2015 arbeide med noen av de
sentrale utfordringene ved petroleumsvirksomhet i Barentshavet gjennom
seks egne arbeidsgrupper.
Samtidige operasjoner
Arbeidet skal se på nytten av samtidige operasjoner
i et begrenset område i Barentshavet med hensyn til
delte beredskapsressurser, oljevernressurser, logistikkløsninger og evne til raskt å sette i gang en
avlastningsboring dersom det er påkrevd.
Kartlegging av is- og snøforhold
Ptil skal bidra til å innhente kunnskap om forekomst
av isfjell, knult (growlers), mindre isbiter og snøfall
som kan true operasjoner nord for 73. breddegrad.
Is som er vanskelig å oppdage i dette området,
representerer en risiko for sikre boreoperasjoner.
Egnede boreinnretninger
Ptil skal bidra til å utrede risikopotensialet ved bruk
av nedsenkbare boreinnretninger sammenlignet med
boreskip i områder der det kan forekomme knult og
mindre isbiter som kan true integriteten til bore- og
brønnkontrollutstyr i havoverflaten. Arbeidet skal
blant annet vurdere behov for ulike typer boreinnretninger og forenklet flytting av innretninger
mellom flere sokler.
Risikoutsatte grupper, arbeidsmiljø
Arbeidsgruppen skal bidra til å innhente kunnskap
om arbeidsmiljørisiko for arbeidstakere som jobber
på innretninger i nordområdene. Kunnskapen skal
danne grunnlag for Ptils strategi og prioriteringer
innenfor arbeidmiljøområdet og bidra til å identifisere behov for forskning og utvikling.
Konstruksjonssikkerhet
Ptil skal bidra til å utrede utfordringer knyttet til konstruksjonssikkerhet. Noen av temaene for gruppen,
er bevegelse av semier og skip i islagt farvann, last på
konstruksjoner ved forekomst av isklumper i bølger,
bedre modeller for ising og sprekkvekst/brudd i
materialer ved temperaturer under -20 °C.
Alternative transport- og
evakueringsløsninger
Denne arbeidsgruppen skal se på alternativer
for transport og evakueringsmetoder for
flytting av personell til og fra innretninger ved
hjelp av løfteutstyr. Dette er metoder som kan
være aktuelle når helikopter ikke er tilgjengelig
(f.eks ved langvarig tåke), eller dersom
helikoptertransport er lite egnet (f.eks
som følge av avstand). l
P T I L 2 014 - 2 015
35
AV: ØYVIND MIDTTUN
AKTUELLE SAKER
KREVER SIKKERHET
FOR STATOILS STEP
36
TETT PÅ STEP: Kjell Marius Auflem (fra venstre), Tone Guldbrandsen og Rolf H. Hinderaker
er sentrale i Ptils oppfølging av de store endringsprosessene i Statoil. (Foto: Anne Lise Norheim)
Den største operatøren på
norsk sokkel arbeider nå
hardt for å få kostnadene
ned og effektiviteten opp.
Ptil følger nøye med på at
tiltakene Statoil gjennomfører, også bidrar til at
sikkerheten forbedres.
tatoil satte i 2014 i gang flere program for
å øke effektiviteten og kutte kostnader. Ptil
fører tilsyn med at forbedringsaktivitetene
gjennomføres i henhold til kravene i regelverket.
- Vi skal se til at Statoil gjør seg kjent med og
følger opp risikoforhold gjennom aktivitetene
som er en del av programmet, sier Kjell Marius Auflem,
tilsynskoordinator i Ptil med ansvar for oppfølging av
Statoil på sokkelen.
- I tillegg er vi opptatt av at mulige sikkerhetsgevinster
identifiseres og realiseres, påpeker Auflem.
g
P T I L 2 014 - 2 015
37
AKTUELLE SAKER
LANGVARIG Ptil har gjennom flere
år fulgt opp helse-, miljø- og sikkerhetsmessige aspekter ved Statoils
forbedringsaktiviteter. Tilsynet har
særlig vært rettet mot integrasjonsprosessen og organisasjonsendringene
i forbindelse med fusjonen mellom
Statoil og Hydro i 2007 – og mot større
forbedringsprosesser og tiltak i kjølvannet av alvorlige hendelser som
brønnkontrollhendelsen på Gullfaks C
og gasslekkasjen på Gullfaks B, begge
i 2010.
Statoil har nå samlet sine sentrale
forbedringsaktiviteter i to programmer
rettet mot forbedring av teknisk effektivitet (Step) og organisatorisk effektivitet (OE). Aktivitetene ble startet i 2014
og skal etter planen fortsette inn i 2016.
- Step tar opp i seg en del eksisterende forbedringstiltak. Elementer av
dette er derfor kjent for oss fra før,
men det er også mye nytt, ikke minst
det tydelige fokuset på kostnadskutt
og effektivisering, sier Ptils Rolf H.
Hinderaker, leder for det tverrfaglige
tilsynsteamet som følger opp Statoils
forbedringsaktiviteter.
AMBISIØSE MÅL Ptil var tidlig ute
med å etterlyse klare mål med arbeidet,
også på sikkerhetsområdet.
- Statoil har flere ganger uttrykt at
det ikke er noe misforhold mellom å
kutte kostnader og forbedre sikkerheten. Det er vel og bra, men vårt
poeng er at økt sikkerhet ikke er noe
som kommer av seg selv. Det må settes
klare og ambisiøse mål for sikkerhetsforbedringen, understreker Auflem.
- Statoil er nødt til å søke aktivt etter
kontinuerlig forbedring og vurdere
langsiktige konsekvenser av tiltakene
de iverksetter, sier han.
MEDVIRKNING Tilsynsaktiviteten
med forbedringsaktivitetene i Statoil
har tre hovedtema: Selskapets egen
oppfølging, selskapets risikostyring
og arbeidstakermedvirkning.
38
AV: MORTEN GJERSTAD
Høsten 2014 så Ptil nærmere på
hvordan Statoil har lagt til rette for
arbeidstakermedvirkning i forbedringsaktivitetene.
- Det ble tidlig klart for oss at
ansattes representanter og fagforeningene var bekymret for manglende
arbeidstakermedvirkning. Vi valgte å
følge opp dette temaet høsten 2014.
Det viste seg da at selskapets involvering av arbeidstakerne ikke var i tråd
med regelverket, sier Tone Guldbrandsen fra fagområdet Arbeidsmiljø i Ptil.
Ptil påpekte avviket i et brev til
Statoil i januar 2015. I brevet ba Ptil
om svar på hvordan avviket knyttet til
mangelfull arbeidstakermedvirkning
ville bli håndtert. I sin tilbakemelding
opplyste Statoil at de har opprettet
et nytt samarbeidsorgan, og beskrev
hvordan de framover vil ivareta forholdene Ptil påpekte i brevet.
STORT OG FORT - Medvirkning er
viktig helt fra planleggingsstadiet for
slike endringsprosesser. Hensikten
med arbeidstakermedvirkning er blant
annet å bruke arbeidstakernes samlede kunnskap og erfaring for å sikre
at saker blir tilstrekkelig belyst før det
treffes beslutninger som angår helse,
miljø og sikkerhet. Medvirkning skal
også gi arbeidstakerne muligheten til å
ha innflytelse på egen arbeidssituasjon,
utdyper Guldbrandsen.
- Noe av utfordringen ved arbeidstakermedvirkning i Statoils endringsaktiviteter, er at prosessene har stort
omfang og at de går fort. I en slik situasjon kan det være krevende å legge til
rette for reell arbeidstakermedvirkning,
men regelverket er helt tydelig på dette
området. Det er avgjørende at den som
blir eksponert for risiko, får medvirke
i beslutningsprosessene som har betydning for sikkerheten, understreker
Guldbrandsen.
følging (monitorering) av forbedringsprosjekter, både igangsatte aktiviteter
og nye prosesser for å redusere kostnader og øke effektivitet.
- Vi har registret at Step-programmet går svært raskt. Selskapet følger
opp forbedringsprogrammene ved å
bruke sine etablerte måleindikatorer
for sikker og effektiv drift. I tilsynsaktiviteten har Ptil fått opplyst at
selskapet valgte å ikke gjennomføre
interne revisjoner og verifikasjoner av
endringsarbeidet i fjor. Dette vil vi se
nærmere på, sier Hinderaker.
- Statoils etablerte systemer for
risikostyring brukes i endringsarbeidet, men vi har foreløpig ikke
sett at mulige HMS-gevinster er identifisert og realisert i gjennomføringen av
programmene.
ANSVARLIG LEDELSE Prosessene
som nå pågår i Statoil, omfatter hele
selskapet, både til havs og på land.
- Ansvaret for at sikkerheten blir
ivaretatt, går helt til topps i Statoil,
understreker Auflem.
- Det er selskapsledelsen som sitter
med nøkkelen til at endringsprosessene
gjennomføres på en god måte. Statoil
må vise hvordan de måler effektene av
forbedringstiltakene og dokumentere
hvilke utslag endringene får i praksis,
sier tilsynskoordinatoren.
- Ledelsen må forsikre seg om at
det ikke blir gjort endringer som øker
risikonivået, men at løsningene de
velger, er robuste, slik at resultatene
på kort og lang sikt bidrar til et enda
bedre sikkerhetsnivå enn i dag.
Ptils oppfølging av Statoils forbedringsaktiviteter fortsetter gjennom
hele 2015. l
GRANSKINGAR
Ptil sette i verk fire granskingar etter alvorlige hendingar i petroleumsverksemda i 2014.
GASSLEKKASJE PÅ MELKØYA
Lekkasje i ein pakkboks på ei pumpe førte til utslepp av
gass på Statoil sitt LNG-anlegg på Melkøya i Finnmark i
januar 2014. Ptil si gransking viste at hendinga hadde
stort ulykkepotensial.
Simuleringar i etterkant har vist at lekkasjen var på
mellom 250 og 750 kilo gass, med ei lekkasjerate på
mellom 0,1 og 0,3 kilo per sekund. Tenning av gassen kunne
forårsaka ein eksplosjon. Denne kunne ifølge analysane ha
medført to dødsfall. Ein eksplosjon kunne òg ha gitt skade
på utstyr og struktur og langvarig stans av anlegget.
Hydrokarbonlekkasjen på Hammerfest LNG førte
ikkje til personskade eller materielle skader.
OLJELEKKASJE PÅ STATFJORD C
Oljelekkasjen på Statfjordfeltet skjedde under overføring av
stabilisert olje frå Statfjord A til Statfjord C 26. januar 2014.
Granskinga identifiserte fleire alvorlege brot på regelverket.
Ingen av dei 270 personane om bord på Statfjord C blei
skada, men produksjonen sto i fire dagar etter hendinga.
Operatørselskapet Statoil har berekna at inntil 42
kubikkmeter stabilisert olje lakk ut i om lag 37 minutt,
med ei lekkasjerate på 20,8 kilo per sekund. Det er
berekna at 40 kubikkmeter olje hamna i sjøen.
Ptil si gransking identifiserte seks avvik. Tre av dei
gjaldt dreneringssystemet på Statfjord C.
Etter granskinga ga Ptil pålegg til Statoil om å gå
gjennom avvika og sette i verk nødvendige tiltak.
OLJELEKKASJE PÅ ELDFISK
Då dei skulle starte opp igjen etter straumstans og naudavstenging, slapp innretninga Eldfisk FTP (Field Terminal
Platform) ut olje til sjø. Ptil vurderte saka som så alvorleg
at det blei sett i verk gransking.
Brønnhovud- og prosessinnretninga Eldfisk FTP høyrer
til Eldfiskfeltet, som ligg sør i norsk del av Nordsjøen.
Lekkasjen blei oppdaga og stansa tidleg om morgonen
7. august 2014. I følge informasjon frå operatørselskapet
ConocoPhillips blei ein ventil ståande open under oppkøyring av anlegget, slik at 50-70 kubikkmeter stabilisert
olje gjekk i havet.
Rapporten frå granskinga var ikkje ferdig då
Sikkerhet – status og signaler gjekk i trykken, men
vil bli publisert på ptil.no
ARBEIDSULYKKE PÅ MONGSTAD
Ein person blei alvorleg skada i ei arbeidsulykke på
Mongstad-anlegget i Hordaland 29. november 2014.
Hendinga blir granska av Ptil.
Ulykka skjedde i forbindelse med klargjering for vedlikehaldsarbeid på ein kompressor i krakkeranlegget på
Mongstad. Under arbeidet fall ein operatør om lag tre
meter ned frå ein stige og blei hardt skada.
Granskinga var ikkje sluttført då denne publikasjonen
gjekk i trykken. Rapporten vil bli publisert på vår nettstad.
Les alle granskingsrapportane på ptil.no/granskinger
INNSIKT OG OVERSIKT For Ptil er det
spesielt viktig å se på Statoils egen opp-
P T I L 2 014 - 2 015
39
AV: INGER ANDA
AKTUELLE SAKER
ANSVAR FOR STORE OG SMÅ
I Norge blir noen av verdens største oljeselskaper ganske små. I Ptil plasseres
alle aktører som ikke heter Statoil, i tilsynsmessig samboerskap med flere andre.
Men de kommer til velfungerende hjem – og er under konstant oppsyn.
er i landet
domineres olje- og
gassvirksomheten
av Statoil, som
totalt står for
rundt 70 prosent av
aktiviteten og 80 prosent av produksjonen på norsk sokkel. Dette betyr at
tilsyn med Statoils sokkelaktivitet er
eksklusivt ivaretatt i Ptil, der en stor
gjeng med ansatte jobber for å føre
tilsyn med den hjemlige giganten.
Laget heter T-1 på internspråket.
Men virksomheten på norsk sokkel
foregår som kjent i regi av en rekke
40
Å VÆRE TILSYNSKOORDINATOR i Ptil kan innebære oppfølgingsansvar for noen av verdens største oljeselskaper.
En faglig interessant og spennende jobb, synes Erik Hörnlund, her på tur med sønnen Simon (7). (Foto: Anne Lise Norheim)
andre selskaper. For myndighetene
er det like viktig å ha sikkerhetsblikket rettet mot resten av oljeselskapene – og mot rederne og boreriggene, entreprenørene og de som
drifter landanleggene innen olje- og
gassvirksomheten.
Alt dette gjenspeiles i Ptils laginndeling.
SAMMENSATT GJENG T-2 er kortnavnet på ett av lagene. Det har ansvar
for å følge opp 12 av de store og små
operatørselskapene som ikke er Statoil.
Blant disse er den internasjonale
giganten Shell, som opererer Draugen
og Ormen Lange. I tillegg bor pionerselskapet ConocoPhillips under T-2taket, med sine totalt 17 innretninger på Ekofisk og Eldfisk. Her er de
samboer med Goliat-utbygger Eni,
Gjøa-drifter GDF Suez og den svenske
funnsuksessen Lundin, som for tida
hører mye på Edvard Grieg. Under
samme møne finner vi tyske RWE,
danske Dong og Mærsk, østerrikske
OMV, kanadiske Suncor, britiske
Premier og norske Rocksource.
I sum en svært så sammensatt og
internasjonal forsamling.
P T I L 2 014 - 2 015
g
41
AKTUELLE SAKER
Koordinatoren for mangfoldet heter
Erik Hörnlund. Han er egentlig svensk,
men norskbasert i mange år – og han
kjeder seg ikke.
- En faglig interessant og spennende
jobb, fastslår Hörnlund.
- I T-2 betyr mangfoldet at vi må
forholde oss til en rekke forskjellige
styringssystemer, ett for hvert av de
12 selskapene.
- Arbeidsoppgavene spenner med
andre ord vidt og bredt, og man får
følge store prosesser gjennom flere år.
Utbyggingsprosjektene jobber vi med
fra før PUD, gjennom byggefasen og
videre inn i drift, opplyser han.
Goliat er blant utbyggingene Ptil og
T-2 har fulgt siden fødselen. PUDen for
Goliat ble godkjent så langt tilbake som
i juni 2009, og feltet var opprinnelig
planlagt med oppstart i november 2013.
Slik ble det som kjent ikke.
Prosjektet har møtt flere utfordringer og store forsinkelser. Plan for
oppstart av Goliat, som blir det første
oljefeltet i norsk del av Barentshavet,
er i skrivende stund august 2015.
LÆREN ETTER GOLIAT Enis utbygging
i Barentshavet har krevd store ressurser
også hos myndighetene de siste årene.
Siden 2010 har Ptil ført tilsyn med Eni
og Goliat gjennom alle faser av prosjektet, inkludert byggingen ved
Hyundai-verftet i Sør-Korea.
- Totalt har vi gjennomført 15 tilsyn,
eller verifikasjoner, til og med 2014.
I 2015 er det planlagt ytterligere tre
tilsyn, forteller Hörnlund.
Han har lært mye av Goliatprosessen.
- Fra Ptils perspektiv vil jeg
AV: ØYVIND MIDTTUN
trekke fram tre områder.
- Først og fremst har vi gjort noen
observasjoner rundt organiseringen av
et utbyggingsprosjekt av denne typen.
Noen spørsmål illustrerer problemstillingene:
- Hvordan sikrer operatøren god
nok styring av slike prosjekter?
Hvor bør grenseflaten gå mellom
operatør og hovedentreprenør – med
henblikk på kontraktsmodell og prosjektstyring? Bevissthet rundt ansvarsfordelingen er sentral, og erfaringene
fra Goliat bør være relevante for flere.
- Et annet lærepunkt i Ptil dreier seg
om involvering av lisensen. Underveis
i arbeidet med Eni og Goliat var vi
opptatt av at Statoil som medeier ble
trukket inn ved viktige milepæler.
Målet var ansvarliggjøring, og å sikre
at rettighetshaverne samlet sto bak
viktige vurderinger og valg i prosjektet.
Det slo heldig ut.
- Vi har for øvrig vært opptatt av
at Goliat ikke skulle reise for tidlig fra
verft, og dermed ta med store mengder
arbeid offshore. Eni var lydhøre overfor
våre signaler, fastslår tilsynskoordinatoren - og understreker at dialogen
mellom Ptil og operatørselskapet har
vært god og konstruktiv gjennom hele
prosessen.
PRINSIPPER Spennet av faglige
vurderinger i T-2 er stort, noe sammensetningen av selskaper indikerer. Og
sakene kan være prinsipielle.
- Temaet gjenbruk av eksisterende
innretninger har den siste tida medført
diskusjoner i Ptil. Vi har blant annet
jobbet med spørsmål knyttet til Huldra. ConocoPhillips ønsker å bruke
HVA ER TILSYN?
Begrepet tilsyn, slik det brukes i petroleumsvirksomheten, er krevende å
forstå og forklare. I korte trekk kan vi imidlertid si at Ptils tilsyn omfatter
mye mer enn et besøk på en offshoreinnretning eller et landanlegg.
Den største delen av tilsynsvirksomheten foregår i dialogen mellom
Ptil og næringen – ved at vi gjennomfører revisjoner, etterspør planer,
analyser, dokumentasjoner, informasjon etc.
Et konkret tilsyn (revisjon) kan bestå av ett eller flere innledende
42
den gamle Statoil-innretningen på
Tommeliten Alpha. Dette er en kreativ
løsning som er i tråd med signaler om
god ressursutnyttelse fra sentrale myndigheter og vedtak i Ospar – men det er
samtidig en variant vi ikke har sett på
norsk sokkel før.
- Denne typen saker krever grundige
vurderinger fra vår side. Den største
utfordringen i slike sammenhenger er
at selskapene ønsker Ptils overordnete
synspunkter i god tid før de sender inn
PUD-søknaden - av gode grunner. Vi
må imidlertid gjøre våre vurderinger i
rett rekkefølge, og verken kan eller vil
forhåndskonkludere saksbehandlingen
av PUDen.
- Dette er en balansegang som lar
seg løse, men det krever presisjon,
påpeker Hörnlund.
- Ptils oppdrag er å være både
førerhund og vaktbikkje for
virksomheten, slår han fast. l
TILSYNSLAG I PTIL
T-1: Statoils sokkelvirksomhet.
T-2: ConocoPhillips, Shell, Eni, GDF Suez,
Dong, Lundin, Suncor, Premier,
RWE, Maersk, OMV og Rocksource.
T-3: BP, Talisman, ExxonMobil, Total, BG,
Det norske, Wintershall, Noreco,
Centrica, E.ON, Idemitsu,
rettighetshavere prekvalifisert som
operatør og øvrige rettighetshavere.
T-L: Statoil (landanlegg), Esso (landanlegg),
Shell (landanlegg), Naturkraft,
Gassco og Gassnova.
T-F: Flyttbare boreinnretninger og boreentreprenører.
T-E: Entreprenører.
Sammensetningen av selskaper i T-2 og T-3
er ikke statisk. Operatørselskapene flyttes
mellom de interne tilsynslagene med ujevne
mellomrom for å kalibrere arbeidsomfanget
med de tilgjengelige ressursene internt.
møter med et selskap. I tillegg kommer ofte en verifikasjon, som
kan være et offshorebesøk. De samlede funnene oppsummeres i
rapporter som publiseres på Ptils nettsted
Tilsyn er med andre ord helheten i kontakten mellom Ptil og
tilsynsobjektene, og omfatter også granskinger og behandlingen
av SUT- og samtykkesøknader.
INNENFOR OG UTENFOR
Fast ansatt eller innleid? Kravene om ivaretakelse av godt arbeidsmiljø og
reduksjon av arbeidsmiljørisiko skal etterleves uavhengig av ansettelsesforhold.
Ptil har fulgt opp bruken av innleid
arbeidskraft i petroleumsvirksomheten
over mange år, blant annet gjennom
flere tilsynsaktiviteter. Så langt er en
rekke utfordringer klarlagt.
- Noe av det vi har sett, er at det
kan være svakere systematisk oppfølging av arbeidsmiljøet for innleide
enn for fast ansatte. Manglende arbeidsmiljøkartlegginger, mindre bruk
av bedriftshelsetjeneste og dårligere
oppfølging av syke er eksempler på
dette, sier tilsynsdirektør Sigve
Knudsen i Ptil.
- Det er også utfordringer knyttet
til rammebetingelser, tilrettelegging,
språk, styring av kompetanse og forståelse av risiko, påpeker han.
- Dessuten er det grunn til å tro at
innleide arbeidstakere står mer på
sidelinjen når det gjelder arbeidstakermedvirkning og vernetjeneste.
INNLEIE ER LOV Hovedregelen er at
arbeidstakere skal ansettes fast, uten
tidsbegrensning. På bestemte vilkår
kan en arbeidstaker likevel ansettes
eller leies inn midlertidig. Retten til et
godt arbeidsmiljø og kravene til forebygging av sykdom og arbeidsrelaterte
skader gjelder uansett.
I petroleumsvirksomheten er innleie mest aktuelt i perioder med høy
aktivitet og stort behov for ekstra
personell.
- I vår oppfølging er vi opptatt av
å se på hvordan rammebetingelser
påvirker risiko og risikohåndtering,
og hvordan aktørene arbeider både
selvstendig og sammen for å utvikle
rammebetingelser som kan bidra til
redusert risiko, sier Eva Hølmebakk
fra Ptils fagområde for Arbeidsmiljø.
- Vi har blant annet sett på hvordan
eventuelle negative konsekvenser av
rammebetingelser gitt i kontrakter med
ISO-entreprenører, blir vurdert og fulgt
opp av aktørene.
- Det har vist seg at ISO-fagene har
en rekke karakteristika når det gjelder
risikoeksponering og rammebetingelser som kan være utfordrende å
styre for å oppnå et fullt forsvarlig
arbeidsmiljø, sier hun.
ISO TAR ANSVAR - Tilsyn med innleid arbeidskraft har blitt adressert
sammen med andre tema, enten på
gruppenivå, for eksempel ISO-fagene
på et anlegg, eller i forbindelse med
andre tema, som operatørers oppfølging av entreprenører og underleverandører, påpeker Hølmebakk.
- Vi opplever at HMS-ansvaret og
oppfølgingen av innleide arbeidstakere
stort sett fungerer godt blant de store
ISO-leverandørene i petroleumsindustrien. Mange av dem har lært
god HMS-styring, og dette er viktig i
forhold til kontrakter med operatører
og de store entreprenørene.
Arbeidet er utført i samarbeid
med forskningsmiljøene ved NTNU,
Forskningsstiftelsen FAFO og Safetec.
Konklusjonene ble lagt fram i form av
en rapport i midten av februar 2015*.
- I takt med endringene i petrolumsnæringen reises det mange nye spørsmål og utfordringer knyttet til bruk
av innleid arbeidskraft, poengterer
Knudsen.
- Dette er spørsmål av typen:
Hvilke konsekvenser får kostnadspress, effektiviseringskrav, kutt og
nedbemanninger i leverandørsjiktet
for bruken av innleid arbeidskraft?
Hva betyr økte drift- og vedlikeholdskostnader og kanskje større svingninger i arbeidskraftbehov? Blir det
nye måter å organisere arbeidet på?
Endres rammebetingelsene? Vil bruken
av innleid arbeidskraft øke? Og i sum;
hvordan vil dette påvirke sikkerhet og
arbeidsmiljørisiko?
Knudsen lover at Ptil fortsatt skal
prioritere dette arbeidet – og jobbe for
å få svar på spørsmålene. l
NYE SPØRSMÅL De siste årene har
Ptil, sammen med Arbeidstilsynet,
jobbet med å få bedre oversikt over
omfang og bruk av innleide i verftsindustrien og petroleumsnæringen,
og hvordan disse arbeidstakerne følges
opp på HMS-området. En viktig del
av prosjektet har vært å vurdere om
risikoforhold og styringen av arbeidsmiljø og personskaderisiko er annerledes for fast ansatte enn for
innleid personell.
EVA HØLMEBAKK
- Retten til et godt arbeidsmiljø og
kravene til forebygging av sykdom
og arbeidsrelaterte skader gjelder
uansett.
* Rapporten kan leses på ptil.no.
P T I L 2 014 - 2 015
43
AKTUELLE SAKER
AV: THOR GUNNAR DAHLE
AV: THOR GUNNAR DAHLE
PTILS
UKJENTE
ALIAS
Navnet kan bedra. Tilsyn er kanskje Ptils mest synlige og
sentrale oppgave, men visste du at vi også er et direktorat?
Da Oljedirektoratet ble delt i 2004,
ble Petroleumstilsynet navnet på den
nye etaten som skulle ivareta sikkerhet
og arbeidsmiljø i den norske
petroleumsvirksomheten.
Naturlig valg, siden tilsyn er en
sentral oppgave for oss. Samtidig er
vi altså et direktorat.
Direktoratsfunksjonen betyr at
Ptil også har en faglig rolle, i tillegg
til oppgaver som såkalt iverksetter.
FAGORGAN Ptils faglige forpliktelser
innebærer å være faglig rådgiver for
departementet, i tillegg til rollen som
kompetanseorgan for petroleumssektoren, andre myndigheter og allmennheten.
Direktorater og andre statlige etater
er ikke politiske organer, men fagorganer som skal iverksette vedtatt politikk
innenfor sine respektive områder. For
Ptils del betyr dette at vi forholder oss
til føringer fra departementet som blant
annet kommer til uttrykk i det årlige
tildelingsbrevet.
Styringssignalene vi mottar fra departementet, er normalt av overordnet
karakter. Dette gir Ptil et visst spillerom
i forhold til hvordan signalene iverksettes. Vi kan selv langt på vei prioritere,
planlegge og gjennomføre tilsynsoppgavene - og bruke nødvendige, formelle virkemidler overfor de ansvarlige
selskapene.
44
KUNNSKAPSFORVALTNING
Når Ptil gir faglige råd til departementet,
er dette blant annet knyttet til arbeid
med lover og overordnede forskrifter,
anbefalinger i forbindelse med behandling av PUDer og tildeling av
utvinningstillatelser.
Ptil forvalter en betydelig kunnskapsmengde - både i kraft av kompetansen våre fagfolk har og
gjennom kunnskapen vi innhenter
gjennom tilsyn.
Å formidle denne kunnskapen til
alle berørte parter i petroleumsvirksomheten, ser vi som et viktig bidrag til å
opprettholde og videreutvikle et høyt
nivå for sikkerhet og arbeidsmiljø.
De årlige RNNP-rapportene er et sentralt verktøy i kunnskapsformidlingen.
I tillegg til å samle en stor datamengde
om sikkerhetsrisiko, medvirker RNNP til
å skape et objektivt og helhetlig risikobilde for næringen. En felles risikoforståelse i industrien, hos myndighetene og arbeidstakerne skaper godt
grunnlag for målrettet og konstruktivt
arbeid for å oppnå forbedringer.
Andre bidrag til kunnskapsformidlingen er faglige møter som Ptil
arrangerer, samt erfaringsdelingen
som skjer gjennom publisering av
granskingsrapporter, tilsynsrapporter
og lignende på vårt nettsted. l
AV: EILEEN BRUNDTLAND
PTIL STÅR
FAST PÅ
PRAKSIS
Ptil har vore kritisert for å ikkje
melda alvorlege regelverksbrot til
politiet. Tilsynet fastheld at den
viktigaste oppgåva for Ptil er å
legga premissar for og følgja opp at
verksemda blir driven forsvarleg.
Det er vanleg praksis at Ptil varslar politiet
ved alvorlege hendingar i petroleumsverksemda. Samstundes meiner tilsynet at andre
verkemiddel enn å formelt melda saker til
politiet er meir effektive for å følgja opp at
petroleumsindustrien driv verksemda i tråd
med regelverket.
- I situasjonar der me avdekker så alvorlege
brot på regelverket at det krev direkte handling for å ta vare på sikkerheita, er pålegg om
stenging av verksemda eit svært effektivt
verkemiddel, seier Anne Vatten i Ptil.
- Dette er eit verkemiddel Ptil sjølv rår over,
understrekar Vatten, som er direktør for Juss
og rammevilkår.
KRITIKK FRÅ BUSCH På eit seminar om
miljøkriminalitet hausten 2014 kritiserte riksadvokat Tor Aksel Busch tilsynet sin praksis.
Han la fram eit ønske om at Ptil seinkar terskelen for å melda regelverksbrot til politiet.
- Målet med Ptil sin verkemiddelbruk er
ikkje å straffa næringa, men å sørga for at
selskapa set i verk tiltak som gjer at dei held
seg innanfor krava i regelverket. Dette er det
viktigaste for oss, fastheld Vatten.
- Bruk av verkemiddel er ikkje eit mål i seg
sjølv, og vi treng heller ikkje å bruka sterkare
verkemiddel enn det som må til for å oppnå
formålet, understrekar ho.
Vatten ser likevel ikkje bort frå at regelverksbrot som blir avdekka gjennom tilsyn, i
større grad kan bli meldt til politiet framover.
- Vi er alltid opne for å diskutera arbeidsmetodane våre, og praksisen på dette
området er blant sakene vi vil ta opp i Ptil sitt
samarbeidsmøte med politiet i 2015,
seier Vatten. l
AV: MORTEN GJERSTAD
LYKKELEG
LANDGANG
I 2014 var det ti år sidan Ptil fekk tilsynsansvar for landanlegga i
petroleumsverksemda. Læring og etablering av eit felles regelverk
har vore avgjerande for god integrasjon mellom hav og land.
Då Ptil blei oppretta 1. januar 2004, overtok
den nye etaten òg tilsynsansvaret for dei
åtte petroleumsanlegga på land. Fram til
då var ansvaret delt mellom Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap og
Arbeidstilsynet.
- Omlegginga førte til endringar, mellom
anna for regelverket, fortel sjefingeniør
Einar Ravnås i Ptil.
- Det som var relevant i regelverket for
verksemda til havs, blei nå gjort gjeldande
på landanlegga. Vi laga ei heilt ny teknisk
retta forskrift, som i stor grad bygde på dei
tidligare forskriftene for landanlegga, men
som var utarbeida i tråd med regelverksfilosofien som ligg til grunn for Ptil sine
forskrifter, seier han.
- Den nye forskrifta blei oversiktleg og
kortfatta, men med mange tilvisingar til
landforskriftene. Det var eit klart mål at
nytt regelverk ikkje utilsikta skulle påføra
anlegga ekstra kostnader. Dermed blei det
ikkje nokon brå kursendring for å kunna
etterleva regelverkskrava, fortel Ravnås,
som har vore sentral i Ptil si oppfølging
av landanlegg heilt sidan 2004.
TILLIT Gjensidig tillit er ein grunnpilar i
Ptil si myndigheitsutøving. Ravnås fastslår
at tillit ikkje er noko som kjem av seg sjølv,
men som må byggast over tid - som eit
resultat av god og konstruktiv dialog.
- Vi fekk på plass god kommunikasjon
mellom Ptil og landanlegga. Dermed var
det gode føresetnader for målretta arbeid
med å vedlikehalda og vidareutvikla eit
godt sikkerheitsnivå på anlegga, fastslår
Ravnås.
LÆRING
Landanlegga skil seg frå innretningane til havs på mange vis. Blant anna
er produksjonsprosessane meir komplekse,
og anlegga er mykje større målt i areal.
- Etter ti år med tilsyn sit vi med mykje
kunnskap om anlegga. Vi har god oversikt
over korleis dei har utvikla seg dei siste åra
og kva som er dei største utfordringane.
- Vi ser òg at både tekniske krav og
styringssystema på landanlegg og innretningar til havs er blitt meir like kvarandre,
og ofte er identiske. Landanlegga har lært
av offshoreverksemda - og omvendt. Erfaringar og ny kunnskap går begge veier.
Ravnås viser til at det er oppnådd god
erfaringsoverføring på tvers av anlegga,
blant anna gjennom L-8, kor leiarane
for kvart av dei åtte anlegga møtest. Ptil
bidrog saman med Norsk Industri til å
etablera denne gruppa, som representerte
eit nytt innslag i verksemda.
RISIKO Trass gjennomgåande positiv
utvikling, skjer det alvorlige hendingar
også på landanlegga. Fleire av dei har
blitt granska av Ptil.
- På ein del anlegg føregår det modifikasjonsarbeid med høgt risikopotensial,
samtidig med pågåande drift. Likevel er
ikkje landanlegga samla sett meir utsette
for alvorlige hendingar enn innretningar
til havs, seier Ravnås.
- Men landanlegga må vera meir målretta for å læra av hendingar. Dette blir eit
viktig tema i Ptil si vidare oppfølging. l
EINAR RAVNÅS
- Etter ti år med tilsyn sit vi med
mykje kunnskap om anlegga. Vi har
god oversikt over korleis dei har utvikla seg dei siste åra og kva som er
dei største utfordringane.
SØKELYS
PÅ SIKRING
Et skjerpet trusselbilde setter søkelys
på Ptils ansvar for å føre tilsyn med
industriens beredskap mot terror og
bevisste anslag. Økningen i IKT-angrep
gir god grunn til å være ekstra på vakt.
- Det siste året har vi sett en skjerpet terrortrussel mot Norge, blant annet gjennom
omfattende, målrettede angrep mot IKTsystemer i norske petroleums- og energibedrifter, sier fagleder for Logistikk og beredskap i Ptil, Svein Anders Eriksson.
SÅRBART
Målrettede angrep er skreddersydde kampanjer mot en spesifikk bedrift, hvor
angriper retter seg mot nøkkelpersoner eller
systemer i bedriften og gjør omfattende undersøkelser på forhånd. Angrepene kan ha
til hensikt å hente ut informasjon, etablere
fotfeste i datasystemer og i ytterste konsekvens
få kontroll over styringssystemer.
- Nasjonal Sikkerhetsmyndighet har i
samarbeid med Ptil bedt en rekke aktører i
petroleumsvirksomheten om å sjekke ut
hvorvidt de er rammet av angrep. Hensikten
er å få ut mer informasjon og eventuelt bistå
selskaper, sier Eriksson.
- Angrepene har vist at næringen må jobbe
målbevisst for å etablere en god sikringskultur
og kontinuerlig se til at barrierer er relevante,
effektive og robuste, understreker han.
MANDAT Ptil ble for to år siden delegert
myndighetsansvar for petroleumslovens § 9-3,
Beredskap mot bevisste anslag. Vi fører gjennom
dette mandatet tilsyn med at rettighetshaverne
i petroleumsvirksomheten iverksetter og opprettholder sikringstiltak for å hindre bevisste
anslag mot innretninger og landanlegg, og at
de til enhver tid har beredskapsplaner for slike
anslag.
- Ptil har gjennomført en rekke tilsynsaktiviteter på området de siste to årene,
forteller Eriksson.
- For oss som tilsynsmyndighet er det viktig
å ha en overordnet beskrivelse av hvilke
barrierer som er etablert, hvilke krav til ytelse
som er satt for barrierene og hvilke forutsetninger og vurderinger som er lagt til grunn.
Ptil inviterer våren 2015 til en fagdag for
sikringsansvarlige i petroleumsvirksomheten.
Her står erfaringsoverføring mellom næringen
og myndighetene sentralt. l
P T I L 2 014 - 2 015
45
AV: ØYVIND MIDTTUN
AKTUELLE SAKER
KONTINUERLIG
KOORDINERING
- Regelverket er selve fundamentet
for det høye sikkerhetsnivået i norsk
petroleumsvirksomhet, fastslår
Ptils nye regelverkskoordinator,
Hilda Kjeldstad.
Selv om struktur og grunnprinsipper ligger fast, er regelverket for
helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten i stadig endring.
- Den videre utviklingen av regelverket kan være avgjørende
for om vi klarer å få ytterligere reduksjon av risiko og forbedring
av sikkerheten, sier regelverkskoordinator Hilda Kjeldstad, som
1. januar 2015 tok over jobben med å lede og samordne regelverksarbeidet i Ptil.
- Regelverket for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten er ikke bare et juridisk rammeverk, men skal tjene et formål.
Det skal være et hensiktsmessig verktøy for å oppnå kontinuerlig
forbedring av sikkerhetsnivået, og et redskap for myndighetenes
tilsyn og håndtering, understreker hun.
g
g
REGELVERKET SKAL VÆRE ET HENSIKTSMESSIG VERKTØY for å oppnå kontinuerlig forbedring av sikkerhetsnivået, og et redskap for myndighetenes
tilsyn og håndtering, sier Hilda Kjeldstad. Første januar 2015 overtok hun ansvaret for å lede og samordne regelverksarbeidet i Ptil. (Foto: Vegard Breie)
46
P T I L 2 014 - 2 015
47
AKTUELLE SAKER
LÆRING Regelverket vi har i petroleumsvirksomheten i dag, er resultat av
en lang rekke forbedringer og reformer
helt siden aktiviteten startet på norsk
sokkel på 1960-tallet.
Læring av hendelser har vært en
kjerne i regelverksutviklingen i alle
disse årene.
Katastrofen med flotellet
Alexander L. Kielland 27. mars 1980,
hvor 123 mennesker omkom, førte til
omfattende endringer av både regelverket og tilsynsordningen i Norge.
Kielland-katastrofen var blant annet
avgjørende for arbeidet med den nye
petroleumsloven som trådte i kraft i
1985 - og for innføringen av internkontrollprinsippet i virksomheten.
- Også i dag bygger mange av de
viktige regelverksendringene på læring
fra ulykker og alvorlige hendelser,
poengterer Kjeldstad, som har arbeidet
i Ptil siden 2004, både som jurist og
tilsynskoordinator.
- Ptils forslag til endringer i regelverket for livbåter bygger på læring
fra det mislykkede testdroppet på
Veslefrikkfeltet i 2005 og på forbedringsarbeidet som har pågått i næringen etter hendelsen.
- Etter samme mønster er Ptils
forslag til regelverksendringer for
avlastningsboring basert på læring
fra Deepwater Horizon-katastrofen
i Mexicogolfen i 2010, sier hun.
Den siste, store regelverksreformen
i Norge trådte i kraft i 2011, ved innføringen av et helhetlig regelverk for
petroleumsvirksomhet til havs
og på land.
BALANSEGANG Utviklingen av
regelverket foregår i nært samarbeid
med partene i næringen. I dette arbeidet er Regelverksforum en sentral
SAMSPILL Regelverket er selve fundamentet for det høye sikkerhetsnivået
i norsk petroleumsvirksomhet. Den
videre utviklingen av regelverket kan
være avgjørende for om vi klarer å få til
fortsatt risikoreduksjon og forbedring
av sikkerheten.
- Men vi får det ikke til uten at
partene støtter opp - både direkte,
ved etterlevelse av kravene, og indirekte gjennom arbeidet med bransjestandarder.
- Forutsigbarhet er også et nøkkelord; Ptil er svært opptatt av dette.
Ansvarsfordeling er et kjernebegrep.
Hver enkelt aktør må ta det ansvaret
man sitter med i henhold til regelverket.
- Dagens regelverk er robust og
hensiktsmessig. Slik vi ser det, er det
ikke behov for de store strukturelle
endringene i regelverket per i dag.
Dette bekreftet også Engen-utvalget
i sin rapport, sier Kjeldstad, og refererer til ekspertgruppen ledet av UiSprofessor Ole Andreas Engen.
På oppdrag fra Arbeidsdepartementet foretok utvalget en grundig
gjennomgang av tilsynsstrategi og
HMS-regelverk i norsk petroleumsvirksomhet. Rapporten ble lagt fram
i august 2013, og konkluderte med
at det norske reguleringsregimet
fungerer bra.
- Dette stemmer overens med vår
oppfatning. Vi har et formåls- og
risikobasert regelverk med vekt på
funksjonskrav, og disse prinsippene
anses som velfungerende. Overordnet sett opplever vi at partene er godt
fornøyd med regelverket, sier Kjeldstad.
TIL VURDERING
Høsten 2014 fikk Ptil gjennomført en kartlegging av ulike metodiske verktøy innenfor
samfunnsøkonomiske analyser, kombinert
med en vurdering av hvordan verktøyene
kan passe inn i tilsynets arbeid.
- Som myndighet har vi lang erfaring med
økonomiske konsekvensanalyser som del av
vurderingsgrunnlaget ved innføring av nye og
endrede regler, sier Anne Vatten, direktør for
Juss og rammevilkår i Ptil.
- Men konsekvensanalysene vi har benyttet, er i hovedsak av kvalitativ art. Derfor
er det viktig å få et oppdatert og tydelig bilde
av hvordan andre økonomiske analyser kan
brukes i forbindelse med introduksjon av
nye og endrede regler, påpeker Vatten.
- Rapporten fra kartleggingen er til
vurdering hos oss, og vi vil jobbe videre
med analysemodellene i 2015.
STANDARDISERING - Videreutviklingen av et godt sikkerhetsnivå i petroleumsvirksomheten er et felles ansvar.
Det er derfor avgjørende at næringen
kjenner regelverket og støtter opp om
grunnprinsippene, påpeker hun.
- Forutsetningen for å kunne fortsette med funksjonsbasert regulering,
er utvikling og videreutvikling av
standarder og normer som regelverket
kan vise til. Hvis dette arbeidet forvitrer, faller fundamentet for funksjonsbasert tilnærming bort.
- Det er ellers et bærende prinsipp
i Norge at selskapene må ta i bruk
ny kunnskap og sikre kontinuerlig
utvikling og forbedring av sikkerhetsnivået. Dette er ikke bare en forventning; det er et krav fra Ptils
side, fastslår Kjeldstad.
- Dersom vi ser at aktører i næringen ikke etterlever regelverket, må
vi vurdere behovet for å tydeliggjøre
kravene. Å godta svekket sikkerhet,
er ikke et alternativ. l
STØDIG KØ
FOR SUT
Fem nye flyttbare innretningar fekk samsvarsfråsegn
(SUT) i 2014. Nivået ser ut til å halda seg stabilt i 2015.
Dei siste åra har ei lang rekke flyttbare
innretningar fått SUT frå Ptil. Då Maersk
Drilling fekk fråsegn for boreinnretninga
Maersk Interceptor i desember 2014, sigla
riggen inn som nummer 56 på lista over
flyttbare innretningar som har fått grønt
lys for arbeid på norsk sokkel sidan SUTordninga starta tidleg på 2000-talet.
Søknaden frå Maersk Drilling var den
femte og siste som Ptil handsama i 2014.
Tilsynskoordinator Odd Rune Skilbrei,
som har lang erfaring med oppfølging
av flyttbare innretningar, fortel at fleire
riggar er på veg inneverande år.
- Talet på nye SUTar vil være nokonlunde likt i 2015 som året før. Ptil har god
oversikt over nybygg som er kontraherte
for norsk sokkel, og vi har ikkje fått melding om kanselleringar, seier Skilbrei.
Dei aller fleste innretningar som har
søkt SUT dei siste åra, har vore nybygg –
og har dermed entra norsk sokkel rett frå
verft. I 2014 var det berre éin av nykommarane som hadde anna fartstid då SUTsøknaden blei handsama.
Sjølv om mange nye riggar har
kome inn på norsk sokkel dei siste åra,
har det samla talet halde seg stabilt.
Hovudårsaka til dette er bremsinga i
riggmarknaden, der fleire riggar er tatt
ut av arbeid eller har fått oppdrag
utanfor norsk sokkel.
For oppdatert oversikt over innretningar
med SUT, sjå ptil.no/SUT.
KORT OM SUT
ALLTID FOR
HÅNDEN
Regelverket er lett tilgjengelig på
www.ptil.no/regelverk
Her finner du elektronisk versjon av forskriftene, veiledninger til forskriftene, fortolkninger, oversikt over høringer, vedtatte
regelverksendringer og lenker til standarder.
Statistikken viser at Ptils regelverkssider
har cirka 10 000 treff hver måned.
Nettsidene er tilpasset mobil og nettbrett, som betyr at brukerne våre i praksis
alltid har tilgang til regelverket.
Ei samsvarsfråsegn (SUT) frå Ptil
uttrykkjer lit til at petroleumsverksemd kan gjennomførast
med innretninga innanfor
rammene i regelverket. Målet
med SUT-ordninga er blant anna
å tydeliggjera ansvarsfordelinga
mellom operatør og driftsentreprenør/reiar.
INNRETNINGAR SOM
FEKK SUT I 2014
(reiar i parentes):
l
West Linus (North Atlantic Drilling)
l
Maersk Intrepid (Maersk Drilling)
l
Rowan Viking (Rowan Norway Ltd)
l
Petrojarl Knarr FPSO (Teekay)
l
Maersk Interceptor (Maersk Drilling)
Også i dag bygger mange av de viktige regelverksendringene
på læring fra ulykker og alvorlige hendelser.
“
“
48
arena. Her møtes representanter for
arbeidstakerne, arbeidsgiverne og myndighetene flere ganger i året, og det er
ofte her regelverksendringer initieres.
- Forumet sikrer bred forankring og
medvirkning. Vi opplever at samarbeidet mellom partene fungerer godt.
Det er ikke alltid enighet, men slik vil
det være. Partene har ulike ståsted og
meninger. Møtene preges likevel av
åpenhet og forståelse for hverandres
roller, sier Kjeldstad.
- Ett eksempel på uenighet gjelder
forholdet mellom funksjonskrav og
spesifikke krav på arbeidsmiljøområdet. Arbeidstakere ønsker mer
spesifikke krav enn arbeidsgiverne.
Men når partene er uenige, er det Ptils
oppgave som regelverkseier å forsøke
å balansere og ta hensyn til partenes
interesser.
P T I L 2 014 - 2 015
49
AKTUELLE SAKER
AV: THOR GUNNAR DAHLE
1
forvaltningsområde, altså petroleumsverksemda til havs og på land,
understrekar Halvorsen.
- Produsent, representant, importør og distributør har ansvar og
3
4
5
OPPLAG
Norsk: 7 500
Engelsk: 2 000
PAPIR
Omslag: Courius Metallic Super Gold,
300 gram
Materie: Multidesign,
150 gram
TRYKK
Kai Hansen
6
7
Redaksjonen for
Sikkerhet – status og signaler
ble avsluttet 15. februar 2015.
Publikasjonen ble utgitt
25. februar 2015
SIKKER SENFASE
Felt, innretninger og anlegg i senfase skal
drives forsvarlig og i samsvar med regelverket.
NORD
Petroleumsvirksomhet i nordlige farvann av norsk
sokkel skal foregå forsvarlig og ivareta sikkerheten
for mennesker, miljø og økonomiske verdier.
LEDELSESANSVAR
Ledelsen i selskapene skal sørge for å opprettholde og
videreutvikle et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet
også under endrede rammebetingelser, og sikre samarbeid
mellom aktører og partene for å løse felles utfordringer.
BARRIERER
Operasjonelle, organisatoriske og tekniske barrierer
skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte,
slik at risiko reduseres så langt som mulig.
Mer informasjon om Ptils hovedprioriteringer for 2015 finner du på ptil.no/hp
EDP
8
AIN PR
2015
IO R IT
22015
015
RIORI
OV
SA M
HAV OG LAND - Ptil overvakar vårt
plikter etter krava i det harmoniserte
EØS-regelverket - medan kjøpar,
eigar og brukar har ansvar for å sjå
til at produktet er sikkert for den
bruken det er meint for, forklarer ho.
Ptil deltar aktivt i utviklinga av ein
god modell for marknadsovervaking. Dette skjer i samarbeid med
andre myndigheiter. Målet er å bli
einige om prinsipp for samarbeid
og framgangsmåtar for oppfølging i
kvart land og over landegrenser.
Marknadsovervaking må sjåast
i samanheng med løysningar på
europeisk nivå. Der er den myndigheita som har initiert ei sak, som
handterer denne og prøver å løysa
saka på europeisk nivå - i samarbeid
med ansvarlige myndigheiter i andre
land.
Nasjonalt er det etablert eit
industrinettverk med medlemmer
frå tilsynsetatar som er tungt inne i
overvaking av produkt som blir selt
til næringslivet. Dette nettverket blir
leia av Ptil. l
REDAKSJON
1. Inger Anda (sjefredaktør)
2. Øyvind Midttun (redaktør)
3. Eileen Brundtland
4. Thor Gunnar Dahle
5. Morten Gjerstad
6. Janne-Beth Carlsen N’Jai
(grafisk formgiver)
7. Gunlaug Leirvik
(redaksjonssekretær)
8. Margrethe Hervik
(distribusjon)
GER H
EØS-avtala inneheld ei rekke reglar
som skal sikra at prinsippet om fri
flyt av varer blir etterlevd. For å redusera risikoen for handelshindringar,
og for at konkurransevilkåra skal bli
mest mulig like, er det eit mål å harmonisera regelverkskrava for varer i
alle EØS-landa.
Prosjektleiar Linda Halvorsen i Ptil
har EU og marknadsovervaking som
spesialområde. Overvakinga betyr i
dette høvet å følgja opp at produkt
på den norske marknaden er sikre
og tilfredsstiller EØS-krava.
Det finst krav om marknadsovervaking i regelverk for blant anna
maskinar, utstyr og system for bruk i
eksplosjonsfarlege område, elektrisk
utstyr og personleg verneutstyr.
2
TERIN
Prinsippet om fri flyt av varer står sentralt i EØS.
Det er difor ei oppgåve for Ptil å overvaka at produkta
i den norske petroleumsverksemda er sikre og ikkje
strir mot krava i EØS-regelverket.
PTILS HOVEDPRIORITERINGER 2015
IES P
MED BLIKK PÅ
MARKNADEN
ANSVARLIG UTGIVER
Petroleumstilsynet
Professor Olav Hanssens vei 10
Postboks 599
NO-4003 Stavanger
Telefon: 51 87 32 00
E-post: postboks@ptil.no
Nettsted: www.ptil.no
ISSN: 1890-4483