totalleverandør eiendom

Transcription

Din
totalleverandør
innen
eiendom
ÅRSRAPPORT
2009
Presentasjon
av styret
Narve Reiten
Styreleder
Narve Reiten har bred erfaring innen investering og ledelse og startet Reiten & Co i 1992. Reiten & Co har
utviklet seg til å bli et av Nordens ledende private equity-selskaper, med en samlet forvaltningskapital på
NOK 3,5 milliarder. Reiten har lang erfaring i styrearbeid gjennom ulike styreverv.
Reiten eier totalt 1 251 914 aksjer i NEAS ASA, direkte og indirekte, via Reiten Investment Company
AS, Ingerø Reiten Investment Company AS, Nordic Capital Partners IV AS og JBN Partner Invest AS pr.
31.12.2009 (se note 32 for detaljer). Reiten har ingen aksjeopsjoner i NEAS.
Gyrid Skalleberg Ingerø
Styremedlem
Gyrid Skalleberg Ingerø har erfaring fra bank og finans. Fra 2008 har hun vært ansatt som finansdirektør
og investorkontakt i Opplysningen AS. I tillegg er hun styreleder i Pearl Consulting AS og styremedlem
i Dropzone ASA. Tidligere har Ingerø arbeidet som finansdirektør og investorkontakt i Komplett ASA,
finansdirektør i Reiten & Co ASA og Senior Manager hos KPMG og Nordea ASA. Hun har i tillegg lang
erfaring i styrearbeid gjennom ulike styreverv.
Ingerø eier totalt 2683 aksjer i NEAS ASA via Nordic Capital Partners IV AS pr. 31.12.2009 (se note 32 for
detaljer), og er nærstående til Bård Brath Ingerø. Ingerø har ingen aksjeopsjoner i NEAS.
Anne Bruun-Olsen
Styremedlem
Anne Bruun-Olsen er administrerende direktør og partner i DTZ Realkapital Eiendomsmegling AS,
hvor hun har vært ansatt siden 1997. Tidligere har hun hatt stillinger som markedssjef og soussjef i
DnB Finans. I tillegg til sitt styreverv i NEAS, er hun styreleder i Forum for Næringsmeglere og B-O Invest
AS, styremedlem i Stranden 1 Invest AS og styremedlem i Odin Forvaltning AS. Hun har tidligere vært
styremedlem i Rom Eiendomsutvikling AS og NSB Eiendom AS. Hun er i tillegg fast medlem av Dagens
Næringslivs ekspertpanel for næringseiendom.
Bruun-Olsen har ingen aksjer eller aksjeopsjoner i NEAS.
Trond Hatlestad
Styremedlem
Trond Hatlestad har vært konsernsjef i Malthus AS fra 1996 og lang erfaring fra ledelse.
Hatlestad har bakgrunn fra entreprenørvirksomhet, med erfaring fra prosjektledelse og som
administrerende direktør i en produksjonsbedrift og et eiendomsutviklingsfirma.
Hatlestad har ingen aksjer eller aksjeopsjoner i NEAS.
2 / NEAS Årsrapport 2009
Bård Brath Ingerø
Styremedlem
Bård Brath Ingerø har bred erfaring fra finans- og private equity markedet. Han er partner i Reiten & Co,
hvor han også var Managing Partner fra 1998 til 2003. I tillegg til styrevervet i NEAS, er Brath Ingerø
styremedlem i Brubakken AS og Malthus AS.
Brath Ingerø eier totalt 501 351 aksjer i NEAS ASA, direkte og indirekte, via Ingerø Reiten Investment
Company AS, Nordic Capital Partners IV AS og JBN Partner Invest AS pr. 31.12.2009 (se note 32 for
detaljer), og han er nærstående til Gyrid Skalleberg Ingerø. Brath Ingerø har ingen aksjeopsjoner i NEAS.
Øyvind Thoresen
Ansattrepresentant
Øyvind Thoresen er ansattrepresentant i styret og ble valgt inn i 2008. Han er Brann- og sikkerhetsingeniør
i NEAS Brannconsult og er utdannet Branningeniør fra Høgskolen Stord/Haugesund. Han har vært ansatt
i NEAS fra 2007.
Thoresen eier 200 aksjer pr. 31.12.2009. Han har ingen aksjeopsjoner i NEAS
Heidi Orderud Øian
Ansattrepresentant
Heidi Orderud Øian er ansattrepresentant i styret og ble valgt inn i 2008. Hun er senioringeniør i NEAS
Brannconsult og er utdannet sivilingeniør fra NTNU i Trondheim. Hun har vært ansatt i NEAS siden 2004.
Øian har ingen aksjer eller aksjeopsjoner i NEAS.
NEAS Årsrapport 2009 / 3
Presentasjon
av ledelsen
Thorbjørn Graarud
Administrerende direktør
Thorbjørn Graarud har vært administrerende direktør i NEAS siden 01.01.2010. Graarud har over 20
års erfaring fra Facility Management markedet via ulike stillinger i ISS-konsernet, herunder konsernsjef i
Norge samt konserndirektør i Nord Europa og Asia. Han kom til NEAS fra stillingen som administrerende
direktør i Synnøve Finden ASA og har tidligere også vært ansatt i Ragnar Evensen AS, Evonor AS og
Viking Askim AS.
Graarud eier pr. 31.12.2009 476 000 aksjer. Han har 200 000 aksjeopsjoner i NEAS.
Finn Rune Kristiansen
Økonomidirektør
Finn Rune Kristiansen har vært økonomidirektør i NEAS siden 2008. Kristiansen har bred erfaring fra økonomi og regnskap. Han kom til NEAS fra stillingen som finansdirektør i Telenor Satellite Services AS, hvor
han også var ansvarlig for implementeringen av IFRS-regnskapsprinsipper i deler av Telenor-systemet.
Kristiansen eier 53 500 aksjer i NEAS pr. 31.12.2009. Han har 50 000 aksjeopsjoner i NEAS.
Bjørn Forwald
Divisjonsdirektør Property Management
Bjørn Forwald er direktør for en nyopprettet divisjon, Property Management, i NEAS fra 01.05.2010.
Han har lang erfaring fra ledelse og eiendomsbransjen. Forwald har vært ansatt i NEAS siden 2006 som
direktør for forvaltning, drift og forretningsutvikling. Han kom til NEAS fra Basale Oslo AS hvor han var
eiendomssjef. Tidligere har han vært ansatt i blant annet Bravida ASA, Halton AS, TAC Control Systems
AS, Solberg & Andersen AS, Glent & Co AS og ABB Miljø Norsk Viftefabrikk AS.
Forwald eier totalt 30 000 aksjer i NEAS ASA pr. 31.12.2009.
Anders Bjerke
Divisjonsdirektør Consulting
Anders Bjerke har lang erfaring fra ledelse- og styrearbeid og kom til NEAS fra Totalreform AS, hvor
han var administrerende direktør da selskapet ble kjøpt opp av NEAS i 2005. Han har vært en del av
ledergruppen i NEAS siden 2005. Tidligere har han vært daglig leder i Norwegian Promotion Group og
prosjektleder på Info-Rama Senteret.
Bjerke eier totalt 160 246 akskjer i NEAS ASA, direkte og indirekte, via Totalreform Management AS
pr. 31.12.09 (se note 32 for detaljer). Han har 50 000 aksjeopsjoner i NEAS.
Eva Aubert
Divisjonsdirektør Operations
Eva Aubert har bred erfaring fra kantine- og servicebransjen og kom til NEAS i 2009 fra Eurest Personalrestauranter, hvor hun var administrerende direktør i syv år. Hun har i tillegg vært ansatt i SAS Service
Partner.
Aubert han ingen aksjer i NEAS pr. 31.12.2009. Hun har 50 000 aksjeopsjoner i NEAS.
Sigurdur Gardarsson
Salgs- og markedsdirektør
Sigurdur Gardarsson har over 15 års erfaring fra salg, implementering og ledelse av Facility Services kontrakter, både nasjonalt og internasjonalt. Han har vært ansatt i NEAS fra 01.01.2010 og kom fra stillingen
som salgs- og markedsdirektør i Compass Group Norge, og har tidligere jobbet i Medirest AS og Eurest
Personalrestauranter AS.
Gardarsson har ingen aksjer i NEAS pr. 31.12.2009. Han har 50 000 aksjeopsjoner i NEAS.
Årsberetning
NEAS ASA (NEAS) ble etablert i 1988 og er i dag et av Norges ledende Facility
Management (FM) selskaper. Selskapet ble notert på Oslo Børs i mars 2007 som første norske
FM-selskap.
NEAS har vokst fra å være en tilbyder av tjenester innen drift og forvaltning av eiendommer til å
bli en komplett leverandør av FM-tjenester og –løsninger. Selskapet tilbyr i dag både tjenester
og rådgivning innen eiendom. Med lang erfaring og fartstid i eiendomsbransjen har selskapet
en unik kunnskap om eiendomsmarkedet.
NEAS er et av Norges største kompetansehus innen eiendom og er en totalleverandør av eiendomsrelaterte tjenester i markedet. NEAS leverer tjenester innen forvaltning av eiendommer,
drifts- og vedlikeholdstjenester, prosjekt- og byggeledelse og rådgivningstjenester, blant annen
innen brann, byggtekniske problemstillinger og innkjøp.
NEAS kan levere tjenester i hele byggets levetid og jobber alltid sammen med kundene for å
oppnå kvalitet i alle ledd, sørge for effektive løsninger og optimalisere deres verdier. Selskapets
ansatte har bred faglig bakgrunn og har høy kompetanse innenfor de ulike tjenesteområdene.
Alle ansatte jobber kontinuerlig med å levere produkter og tjenester av høyeste kvalitet til
selskapets kunder og fokuserer alltid på å tilpasse leveransene for å dekke kundenes behov.
NEAS har en bred kundeportefølje som spenner fra private sameier til finansielle gårdeiere, og
inkluderer både gårdeiere og leietakere.
NEAS har etablert kontorer på flere steder i Norge, med de største kontorene i de sentrale
byene. Hovedmålet med dette er å opprettholde en nær og direkte kontakt med kundene og
ivareta deres daglige behov. NEAS har hovedkontor på Lysaker utenfor Oslo. Konsernet har
avdelinger i Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Lillestrøm, Sarpsborg, Gjøvik, Larvik,
Skien og Stokke i Vestfold.
NEAS fokuserer alltid på gode og riktige leveranser av høy kvalitet til sine kunder. Dette gir
fornøyde kunder og ansatte i bedriftene, og sørger for stabilitet i den daglige driften og positive
relasjoner mellom utleier og leietaker. Dette fører videre til stabile leieforhold, økte leieinntekter
og en økning i eiendommens verdi. Kunder som velger NEAS, velger en samarbeidspartner
som alltid søker de beste løsningene for sine kunder.
Fakta:
•
•
•
•
NEAS leverer FM tjenester til ca. 1600 næringseiendommer.
NEAS forvalter og drifter kontorarealer på over 5 millioner kvadratmeter.
NEAS leverer tjenester til bygg med over 6000 leietakerforhold.
NEAS tilbyr et komplett spekter av FM tjenester og løsninger.
FORRETNINGSOMRÅDER
Som en stor aktør i FM-markedet, bistår NEAS sine kunder
med å effektivisere og forbedre prosesser, samt å redusere
kostnader. Dette oppnås ved å la kundene dra nytte av selskapets stordriftsfordeler; med blant annet en stor driftsstab,
gode avtaler med underleverandører, stor fagkunnskap og
kostnadseffektive prosesser. Kunder som velger NEAS som
sin totale FM-leverandør, oppnår mange fordeler ved å ha
kun en leverandør av alle eiendomsrelaterte tjenester.
Kunder som velger NEAS som samarbeidspartner vil også
kunne oppnå større frihet ved kjøp og salg av eiendommer
da de har outsourcet eiendomsdriften. Stadig flere finansielle eiere innen næringseiendom og familieeide bygningsmasser velger å la FM-leverandører ta det totale ansvaret
for den daglige driften av deres eiendommer.
Fra 2010 består NEAS av tre divisjoner. I tillegg til Consulting og Operations er det opprettet en ny divisjon; Property
Management. Den nye strukturen gir et tydeligere skille
mellom tjenester innen styring, forvaltning og management
(Property Management), konsulent- og prosjekttjenester
(Consulting) og daglig drift av eiendommer (Operations).
NEAS Property Management
Med en egen divisjon med særskilt fokus på Property
Management, forankrer NEAS selskapets sterke posisjon i
markedet innenfor næringseiendom og eiendomsforvaltning.
NEAS Property Management består av;
• NEAS Eiendomsforvaltning leverer tjenester innen
alle de tre områdene i eiendomsforvaltning. Dette
innbefatter tjenester innen administrativ-, økonomiskog teknisk forvaltning, samt juridiske tjenester innenfor
eiendomsrelaterte problemstillinger. Enheten leverer
tjenester til både gårdeiere og leietakere innen
eiendom, som innbefatter enkeltstående eiendommer,
porteføljer, eiendomsfond, syndikeringsprosjekter og
kjeder.
NEAS Consulting
NEAS Consulting er i dag en av Norges største leverandører av rådgivningstjenester innen eiendom. Tjenestene
omfatter byggteknisk rådgivning, brannteknisk rådgivning,
plan- og byggesaksbehandling, prosjektledelse, leietaker
rådgivning, flyttetjenester, montasje- og servicetjenester og
næringsmegling.
NEAS Consulting består av;
• NEAS Brannconsult består av et av Norges største
tverrfaglige miljø innen brannteknisk rådgivning og er
ledende innenfor denne bransjen. Enheten leverer
tjenester innen prosjektering av brannsikkerhet,
branntekniske statusrapporter, branndokumentasjon,
opplæring, uavhengig kontroll og risikoanalyser, samt
plan- og byggesaksbehandling.
• F. Holm er en av Norges ledende leverandører innen
byggteknisk rådgivning og tilbyr administrativ,
økonomisk og teknisk rådgivning og prosjektadminis
trasjon rettet mot byggebransjen, med spesiell vekt på
byggherrer. I tillegg utfører enheten taksering,
herunder skade- og verditaksering, næringstakst,
leievurdering og eiendomsskattetaksering på vegne av
sine kunder.
• Totalreform er Norges ledende leverandør innen
planlegging av nye lokaler, gjennomføring av bedrifts
flyttinger og montasje- og servicetjenester. Enheten
leverer tjenester gjennom hele relokaliseringspros
essen fra inngåelse av leieavtale til oppfølging av
bygningsmessige forhold, innkjøp av møbler og
interiør, IKT og nye driftsløsninger, frem til og med
den fysiske flyttingen. I tillegg leverer avdelingen
tjenester innen leveranser og montering av kontor
møbler for kontormøbelleverandører og er landets
største leverandør i dette markedet.
• NEAS Megling AS utfører ulike tjenester innen
transaksjoner og utleie av næringseiendom over hele
landet.
NEAS Operations
NEAS Operations er en av Norges største leverandører av
drifts- og vedlikeholdstjenester innen eiendom. Operations
tilbyr driftstjenester, utendørs vedlikehold og Facility Service
til eiendomsbesittere og leietakere innen eiendom.
NEAS Operations består av;
• NEAS Eiendomsdrift er en av landets største
leverandører innen sitt virksomhetsområde og er den
største enheten i NEAS Operations. Enheten leverer
tjenester innen teknisk drift og kontroll og oppfølging
av eiendommer, vaktmester- og vedlikeholdstjenester
og utendørs vedlikehold. Disse tjenestene inkluderer
vedlikehold og renhold av fasader, fjerning av graffiti
og rengjøring av vinduer, samt snømåking og
gressklipping. For effektiv kommunikasjon og oppføl
ging benyttes elektronisk driftsbok, som er et effektivt
verktøy for oppfølging og historikk på eiendommene
og som verdsettes høyt av kundene.
• NEAS Facility Service (FS) er en av Norges største
leverandører av kontorstøtte tjenester. FS tar ansvaret
for å levere, styre og følge opp kundenes støttefunksjoner. Enheten fokuserer på å optimalisere leveran
sene ut fra kundens krav, ønsker og behov. På denne
måten skapes det en ”vinn – vinn” situasjon, med
besparelser på tjenesteleveransene og frigjøring av
interne ressurser. Leveransene omfatter alt fra kantine,
renhold, resepsjon og vakthold, til postbehandling,
vaktmestertjenester og innkjøp av rekvisita.
BESKRIVELSE AV FORRETNINGSÅRET 2009
Resultat, balanse og kontantstrøm
Konsernet hadde i 2009 driftsinntekter på MNOK 516,4
mot MNOK 414,6 i 2008. Konsernets virksomhet var i 2009
i Norge. Driftsinntekter i morselskapet var MNOK 418,3 i
2009, mot MNOK 182,5 i 2008. Omsetningen i 2009 for
morselskapet reflekterer fusjonen med Totalreform AS,
Caveo Management AS, NEAS Brannconsult AS og Nexus
Drift AS, som ble gjennomført med regnskapsmessig
virkning fra 01.01.2009.
Innfusjonering av datterselskaper
Nexus Drift AS, NEAS Brannconsult AS, Totalreform AS og
Caveo Management AS ble innfusjonert i NEAS ASA 23.
12.2009, med regnskapsmessig virkning fra 01.01.2009.
Da NEAS ASA eide samtlige aksjer i Nexus Drift AS, NEAS
Brannconsult AS, Totalreform AS og Caveo Management
AS, var vilkårene for en vederlagsfri mor datter fusjon til
stede. Fusjonen reguleres av allmennaksjeloven (asal)
§ 13-24 om fusjon uten vederlag mellom morselskap og
heleid datterselskap.
Varekostnaden i 2009 har økt til MNOK 209,7, fra MNOK
130,3 i 2008. Bruttofortjenesten økte til MNOK 306,7 i 2009
fra MNOK 284,2 i 2008. Marginen var på 59,4%, mot 68,5%
i 2008. Nedgangen i bruttomargin skyldes at hoveddelen av
selskapets omsetningsvekst relaterer seg til forretningsområdet Operations, som opererer med et noe lavere
marginbilde.
Marked
Det norske markedspotensialet for FM-tjenester er estimert
til 72 milliarder kroner. Det norske FM-markedet er definert
til landets rundt 124 millioner kvadratmeter med næringseiendom, hvor både gårdeiere og leietakere etterspør FMtjenester. Begge målgruppene kan benytte seg av tjenestene som tilbys, enten samlet eller hver for seg. I dagens
marked er det stadig flere kontrakter som blir totale FMkontrakter, hvor de fleste tjenester innen NEAS sine
virksomhetsområder inkluderes.
Lønnskostnadene ble redusert til MNOK 220,0 i 2009, fra
MNOK 226,4 i 2008. Øvrige driftskostnader ble redusert til
MNOK 70,6 fra MNOK 82,7 i 2008. Reduksjonen i kostnadene på hele 15% er i hovedsak fordi NEAS har utført flere
oppgaver med egne ansatte og har lykkes i å effektivisere
utnyttelsen av utstyr og biler.
Driftsresultat før av- og nedskrivinger for konsernet ble
MNOK 16,0 i 2009, mot MNOK -24,8 i 2008. Resultat etter
skatt for konsernet ble MNOK 0,9, mot MNOK - 31,9 i
2008. Resultat etter skatt for morselskapet ble MNOK - 6,1,
mot MNOK -18,8 i 2008.
Arbeidskapitalen holder seg på et akseptabelt nivå også i
2009, i hovedsak grunnet fortsatt fokus på kundefordringer
og leverandørgjeld. Styret mener at likviditeten er tilfredsstillende i forhold til konsernets løpende forpliktelser.
Netto kontantstrøm fra driften forbedret seg med MNOK
3,3 fra 2008 til 2009. I tillegg har det vært et lavere investeringsnivå i 2009. Konsernets totale kontantstrøm var negativ
med MNOK 2,8 i 2009 i hovedsak grunnet nedbetalinger
på konsernets lån. I 2008 var total kontantstrøm negativ
med MNOK 28,5.
Konsernet har en utsatt skattefordel på MNOK 24,8 som
hovedsakelig skyldes underskudd til fremføring.
Egenkapitalen i konsernet var MNOK 136,8 pr. 31.12.2009,
mot MNOK 131,8 året før. Egenkapitalandelen gikk opp fra
44,7% til 45,7%. Egenkapitalen i morselskapet var MNOK
107,3 pr. 31.12.2009, mot MNOK 144,7 pr. 31.12.2008.
Morselskapet har ikke fri egenkapital pr. 31.12.2009.
Generalforsamlingen vedtok 21.10.2009 å overføre MNOK
133,9 fra selskapets overkursfond til annen egenkapital.
Videre vedtok generalforsamlingen å slette egne aksjer ved
nedsettelse av selskapets aksjekapital. Vedtakene ble
endelig gjennomført 26. 01. 2010.
Det antas at stadig flere norske bedrifter ønsker å outsource
interne tjenester i årene fremover. Undersøkelser som er utført i de nordiske markeder, viser at bedrifter som outsourcer tjenester kan oppnå vesentlige besparelser. Dette
betinger imidlertid samordning av funksjoner og total FM.
Erfaringer fra andre land viser også at det ved nedgang i
BNP, har FM-markedet en positiv utvikling. Med bakgrunn i
disse undersøkelsene og andre signaler i markedet, forventer NEAS at det er store muligheter for videre vekst og
utvikling for selskapet.
Bedrifter som velger å outsource ønsker løsninger som kan
frigjøre intern kapasitet og gi besparelser gjennom innkjøpsmakt og ressursoptimalisering. De ønsker forutsigbarhet og
kontroll innenfor et område med tradisjonelt lav fokus i
selskapet. Tjenester som ofte settes ut er; vaktmestertjenester, flyttetjenester, resepsjon, posthåndtering, renhold og
kantine. NEAS kombinerer dette med selskapets
tradisjonelle tjenester innen eiendomsadministrasjon, som
økonomisk, teknisk og administrativ forvaltning, ingeniørtjenester og tjenester innen eiendomsutvikling.
NEAS hadde en positiv salgsutvikling, også i 2009, med en
organisk vekst på 24,6%. Fokuset var på salg av outsourcingskonsepter innen FM, samt utvikling av tjenesteporteføljen for å møte nye behov hos kundene.
NEAS implementerte store deler av avtalen med Norwegian
Property i 2009, og innfasingen av denne bidro til en
betydelig organisk vekst. Sammen med flere avtaler inngått
sent i 2008, blant annet kontrakten med Nordea Liv, kan
konsernet vise til en solid omsetningsvekst i 2009.
Det er et økende behov i markedet for profesjonell og
effektiv forvaltning og verdioptimalisering av eiendom.
NEAS ser gode muligheter for vekst og utvikling innen
forvaltning i 2010. Markedet for enhetene som leverer
konsulenttjenester er økende og det forventes å øke videre
i 2010. For å sikre videre vekst og stabilitet, har konsernet
valgt å styrke salgsaktivitetene og salgsstaben ytterligere i
2010.
Som en totalleverandør av FM-tjenester jobber NEAS alltid
med å effektivisere, forbedre og oppnå kostnadsreduksjoner for sine kunder. Fokus for NEAS i 2010 vil være å
møte nye behov hos konsernets kunder ved å videreutvikle
selskapets tjeneste- og produktspekter innen FM-tjenester,
styrke innkjøps- og stordriftsfordeler, øke andelen av egenproduserte tjenester, samt å styrke salgsapparatet.
ORGANISASJON OG MILJØ
Helse-, arbeidsmiljø og sikkerhet (HMS)
De ansatte i NEAS er bedriftens viktigste ressurs. Selskapet
ønsker at ansatte og deres familier skal oppleve trivsel og
føle trygghet for liv og helse i arbeidsforholdet. En høy
HMS-standard gir sterke bånd mellom ansatte og bedrift
– noe som igjen gir økt trivsel og dermed redusert fravær.
Det er nødvendig å opprettholde en høy HMS-standard for
å oppnå optimal drift, som følgelig også er en forutsetning
for bedriftsøkonomisk lønnsomhet over tid.
NEAS har HMS-bestemmelser og internkontrollrutiner som
er i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter.
NEAS plikter til enhver tid å sette seg, sine ansatte og
underleverandører inn i gjeldende HMS-bestemmelser.
NEAS er tilknyttet bedriftshelsetjeneste gjennom HMS
Bedriften.
NEAS har en egen HMS-webportal som er tilgjengelig for
alle ansatte i konsernet. Portalen og HMS-arbeidet i
konsernet følges opp av en egen ansatt som har et dedikert
ansvar for oppfølging, innføring og revidering av HMSarbeidet og HMS-webportalen i NEAS.
NEAS har en klar målsetting om å redusere avvik, samt et
sterkt fokus på HMS-arbeidet i bedriften.
Diskriminering
Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre
like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på
grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning,
hudfarge, språk, religion og livssyn. Konsernet arbeider for
å fremme lovens formål innenfor virksomheten. Aktivitetene
omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår,
forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot
trakassering.
Konsernet har som mål å være en arbeidsplass hvor det
ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt
funksjonsevne. Konsernet fokuserer på å utforme og
tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens
ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. For
arbeidstakere eller arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne foretas det individuell tilrettelegging av arbeidsplass
og arbeidsoppgaver.
Forskning og utvikling
NEAS arbeider kontinuerlig med å utvikle gode og kundevennlige løsninger, herunder systemer for ulik rapportering,
oppfølging og kontroll. Dette innebærer blant annet
kontinuerlig utvikling og utvidet bruk av løsninger innenfor
datafangst og effektiv kommunikasjon med våre kunder
gjennom web-baserte og fremtidsrettede løsninger.
NEAS arbeider også med å utvikle og spisse nye tjenesteområder tilpasset trender, miljø og nye lovkrav innenfor
eiendom.
Indre miljø
Ledelsen i NEAS har høy fokus på at det skal være et godt
arbeidsmiljø i konsernet. Den årlige medarbeiderundersøkelsen i 2009 viser at arbeidsmiljøet jevnt over betraktes som godt av de ansatte. Over 72% av de ansatte
mener at det er et godt arbeidsmiljø i NEAS konsernet, 79%
svarte at de finner sine arbeidsoppgaver motiverende og
95% trives i jobben sin. Medarbeiderundersøkelsen viser
imidlertid at det er områder hvor det kan gjøres forbedringer,
og ledelsen har iverksatt tiltak for å øke tilfredsheten blant
de ansatte på disse områdene.
Ulykker
Det ble registrert 19 skader i NEAS i 2009, hvorav en ble
meldt inn som kritisk og en alvorlig. Det fokuseres fortsatt
sterkt på skadeforebyggende arbeid som opplæring, risikoanalyser og fysiske tiltak.
Sykefravær
Sykefraværet var i gjennomsnitt 4,0% i 2009, mot 4,4%
både i 2008 og 2007.
Betingelser ledende ansatte
Selskapet har et kontantbasert insentivprogram knyttet opp
mot årlige mål for ledelsen. I tillegg er det etablert ulike målsetninger på avdelings- og gruppenivå som kan påvirkes av
den enkelte medarbeider.
Detaljer om ledelsens godtgjørelser finnes i årsrapportens
noteverk (note 31).
Ansatte
Ved utgangen av 2009 var det 348 ansatte i konsernet mot
369 ansatte i 2008. Dette er en nedgang på 5,7%. Størsteparten av denne nedgangen, totalt 21 ansatte, er knyttet til
nedbemanninger som ble gjennomført i 2009. Det var 317
ansatte i morselskapet pr. 31.12.2009 mot 200 ansatte ved
årets slutt i 2008. Årsaken til denne økningen var innfusjonering av datterselskaper.
I konsernet var det 264 menn og 84 kvinner. Det var
pr. 31.12.2009 ansatt 241 menn og 76 kvinner i morselskapet. Selskapet praktiserer like vilkår for begge kjønn og legger forholdene til rette for dette.
Konsernet er en arbeidsplass med likestilling mellom
kvinner og menn, og det er like karrieremuligheter for alle.
Det er lik lønn mellom kvinner og menn i sammenlignbare
posisjoner.
Selskapets styre har i dag tre kvinnelige og fire mannlige
styremedlemmer, mens konsernet har fem menn og en
kvinne i ledelsen. Både styret og selskapets ledelse er
bevisst på de samfunnsmessige forventningene om tiltak
for å fremme likestilling i virksomheten og styret. Styret har
en kvinneandel i styret på 43%. Styret oppfyller følgelig det
lovmessige krav til kvinnerepresentasjon.
Styret har som målsetting å rekruttere inn kompetente
kvinner til styret og ledelsen. For styret vil imidlertid behovet
for rett kompetanse være det viktigste, dog har det gjennom rekruttering de siste årene også vært fokusert på en
utjevning mellom kjønnene.
Selskapet har i dag en kvinneandel på 24,1% i konsernet
fordelt innenfor alle avdelinger og de fleste stillingskategorier. Gjennomsnittlig årslønn var høyere for mannlige
ansatte i forhold til kvinnelige ansatte i 2009. Dette skyldes
at det er flest mannlige ledere og flere kvinner i deltidsstillinger.
Styre og valgkomité
Narve Reiten ble valgt inn som ny styreleder på
ekstraordinær generalforsamling 21.10.2009. Reiten tok
over vervet etter Thorbjørn Graarud, som fratrådte som
styreleder og gikk over til stillingen som administrerende
direktør i NEAS fra 01.01.2010. Diderik Schnitler fratrådte
sitt styreverv som nestleder i styret på ordinær generalforsamling 13.05.2009. Trond Hatlestad og Bård Brath
Ingerø ble valgt inn som nye styremedlemmer. Gyrid
Skalleberg Ingerø og Anne Bruun-Olsen ble gjenvalgt for en
ny periode. Alle styremedlemmene sitter i en periode på to
år. Neste styrevalg er i 2011.
Heidi Orderud Øian og Øyvind Thoresen er ansattrepresentanter i styret. Cathrine Flod og Jens Christian
Birkely er varamedlemmer for ansattpresentantene. De er
valgt inn for en periode på to år. Neste valg for ansattrepresentanter til styret er våren 2010.
Vedtekter om styrets fullmakter, sammensetning og arbeid,
samt valgkomité er definert i selskapets eierstyring og
selskapsledelse som er gjengitt i denne årsrapporten og på
www.neas.no.
Ytre miljø
Selskapet har som målsetting å redusere forurensningen av
det ytre miljø. Selskapet benytter biler som transportmiddel
ved utførelse av flere oppdrag. En konsekvens av
omsetningsøkningen har vært at også drivstofforbruket har
økt noe gjennom 2009, dog er det en målsetting å redusere
forbruket gjennom mer energieffektive transportmidler i
fremtiden.
Virksomheten i de ulike delene av landet er knyttet til ulike
kommunale og interkommunale renovasjonstiltak, inkludert
avfallssortering og resirkulering. Konsernet benytter
miljømerkede eller SBL-godkjentekjemikalier/rengjøringsmidler, med unntak av i arbeidet med graffitifjerning/
fasade.
NEAS jobber kontinuerlig med å innrette seg etter de krav
som samfunnet og våre kunder ønsker av oss. NEAS er i en
prosess med miljøsertifisering gjennom Miljøfyrtårn og planlegger som en del av miljøsertifiserings-prosessen å bli
klimanøytral. Selskapet arbeider systematisk for å redusere
forretningsdriftens belastning på det ytre miljøet.
RISIKOFAKTORER
Overordnet om målsetting og strategi
Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko:
markedsrisiko (inkludert valutarisiko og renterisiko), kredittrisiko og likviditetsrisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbar-
het og forsøker å minimere de potensielle negative effektene
på konsernets finansielle resultater. Selskapet benytter ikke
finansielle instrumenter, herunder derivater, for spekulasjonsformål eller sikringsformål.
Risikostyringen for konsernet ivaretas av selskapets ledelse
og er i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av
styret. Konsernets ledelse identifiserer, evaluerer og sikrer
finansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene.
Markedsrisiko
Markedsrisiko er risiko for at endring i markedspriser for
eksempel valutakurser, renter og aksjekurser, påvirker
inntekter, verdi på finansielle instrumenter og/eller bortfall av
store kundeavtaler. Styringen av markedsrisiko har til
hensikt å kontrollere at risikoeksponeringen ligger innenfor
de rammer som er satt, samtidig som risikojustert avkastning optimaliseres.
Valutarisiko
Valutarisikoen oppstår når fremtidige handelstransaksjoner,
balanseførte eiendeler eller forpliktelser er nominert i en
valuta som ikke er enhetens funksjonelle valuta (NOK).
Konsernet opererer hovedsakelig i Norge og er ikke utsatt
for vesentlig eksponering for valutarisiko. De vesentligste
kostnader og inntekter oppstår i NOK.
Renterisiko
Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån og
leasingavtaler. Konsernets rentebærende gjeld belastes
med den til en hver tid gjeldende markedsrente. Det er ikke
etablert renteinstrumenter i konsernet. Ettersom konsernet
ikke har rentebærende eiendeler, er resultat og kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i hovedsak uavhengig av
endringer i markedsrenten.
Renterisiko vurderes med utgangspunkt i en dynamisk
modell som simulerer ulike scenarier basert på refinansiering, fornyelse av eksisterende kontrakter, alternativ finansiering og sikring. Basert på disse scenariene vurderes
innvirkning på resultatet ved endring i rentenivået. For hver
simulering legges den samme endringen i rentenivå til grunn
for alle valutaer. Konsernets renteberegnede kontrakter er
knyttet til gjeld og simuleringen er derfor kun gjennomført
for gjeldsposter.
Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i
NOK pr. 31.12.2009 og alle andre variabler var konstant,
ville dette utgjort en reduksjon/økning i resultat etter skatt
på TNOK 228 (2008: TNOK 345). Dette skyldes høyere/
lavere rentekostnader på lån med flytende rente.
Kontraktsbortfall
Med kontraktsbortfall menes faren for at vesentlige
kundeavtaler reduseres i omfang eller blir oppsagt.
Konsernet har i 2009 hatt én avtale av en slik karakter som
kan innebære risiko. Det er imidlertid styrets oppfatning at
dette er en håndterbar risiko.
Kredittrisiko
Kredittrisiko behandles på konsernnivå. Kredittrisiko oppstår fra innskudd i banker og finansinstitusjoner i tillegg til
transaksjoner med kunder herunder kundefordringer og
faste avtaler. Det er innført rutiner som sikrer at vesentlig
salg kun skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet.
Dersom det ikke foreligger en uavhengig vurdering av
kredittverdigheten blir det foretatt en vurdering basert på
kundens finansielle stilling, historikk og eventuelt andre
faktorer. Individuelle grenser for risikoeksponering settes
basert på interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet.
NEAS har en enkelt kunde som står for mer enn 5% av
omsetningen til konsernet. Det anses ikke at risikoen for tap
på kundefordringene til konsernet er høyere enn risikoen
generelt i dagens marked. Det avsettes for tap som har
inntrådt på kundefordringer og andre fordringer. I tillegg
avsettes det spesifikt per fordring som det anses det er
sannsynlighet for tap eller delvis tap på.
Se note 9 for ytterligere opplysninger om kredittrisiko.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risiko for at konsernet ikke vil kunne
oppfylle finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller.
Likviditetsstyringen skal, så langt det er mulig, sikre at
tilgjengelig likviditet er tilstrekkelig til å innfri forpliktelsene
ved forfall. Primo januar 2010 ble rammen for selskapets
kassekreditt utvidet fra MNOK 15,0 til MNOK 30,0.
Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde
en tilstrekkelig beholdning av likvider. Konsernets sentrale
ledelse opprettholder fleksibiliteten i finansieringen ved å
sørge for å ha sikrede trekkrettigheter tilgjengelige.
egenproduserte servicetjenester, skiller NEAS seg klart fra
sine konkurrenter. For å møte markedet bedre, ble det også
i 2009 gjennomført organisasjonsendringer. Dette gir en
styrket forretningsmodell, og det forventes at disse
endringene skal bidra til at NEAS leverer bedre resultater i
2010.
NEAS har trekkrettigheter og langsiktig lån. Dette skal
dekke investeringer, samt kortsiktige trekk i forbindelse med
likviditetssvingninger. Låneavtalen med banken inneholder
finansielle covenants som er vanlig for denne type virksomhet.
Nåværende forretningskonsept innen enheten Facility
Service er ikke tilstrekkelig lønnsomt. På bakgrunn av dette
skal NEAS satse på økt andel av egenproduserte tjenester
innen Facility Service. Dette er primært tjenester innen
renhold og kantine. NEAS skal levere bedre kvalitet til
konkurransedyktige priser ved selv å stå for disse
tjenestene, og samtidig forbedre lønnsomheten.
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
Selskapet følger den norske anbefaling for eierstyring og
selskapsledelse (datert 04.12.2007, senere oppdatert
21.10.2009). Se eget punkt om eierstyring og selskapsledelse i denne årsrapporten.
Selskapet kan vise til sterk omsetningsvekst og resultatforbedringer i 2009, til tross for konjunkturnedgangen og
generelt svakere markeder. En positiv kontantstrøm fra
driften og reduksjon av netto rentebærende gjeld gir
konsernet et godt fundament for fortsatt lønnsom vekst.
AKSJE- OG AKSJONÆRFORHOLD
Selskapets aksjekapital pr. 31.12.2009 var NOK 8 236 719
fordelt på 8 236 719 aksjer pålydende NOK 1. Aksjen er
notert på Oslo Børs og ved årets slutt hadde selskapet 208
aksjonærer. Totalt ble det handlet 1 015 344 aksjer i NEAS
i 2009. Aksjen var verdt NOK 15,80 ved årets start. Sluttkurs 31.12.2009 endte på NOK 23,00. Generalforsamlingen vedtok 21.10.2009 å slette selskapets egne
aksjer(64 374 stk) ved nedsettelse av selskapets aksjekapital. Vedtakene ble endelig gjennomført 26.01.2010.
FREMTIDIG UTVIKLING/ FREMTIDSUTSIKTER
Markedets kjennskap til og kunnskap om FM-tjenester er
sterkt økende. Stadig flere selskaper søker løsninger som
kan redusere kostnader og frigjøre intern kapasitet. Med
bakgrunn i et sviktende transaksjonsmarked og uro i finansmarkedet, har fokuset for aktører innen eiendomsmarkedet
endret seg. Erfaringer fra andre europeiske land viser at i
perioder med negativ utvikling i BNP, velger flere bedrifter å
outsource deler av virksomheten og markedet for
leverandører av FM-tjenester øker.
Det er mange FM-aktører i det europeiske og nordiske
markedet, og i Norge er NEAS en av de tre store aktørene.
Profesjonaliseringen av dette markedet har bidratt til at flere
kjente norske bedrifter har valgt å outsource tjenester fremfor å fortsette med egen drift og utvikling. En effekt av dette
forventes å være økt kjøp av FM-løsninger fra eksterne
leverandører i det norske markedet. Dette underbygges av
undersøkelser som viser at stadig flere eiere og leietakere
vurderer tjenestekonsepter innen FM.
NEAS har bygget opp sitt tjeneste- og produktspekter over
flere år og leverer nå hele verdikjeden av tjenester innen FM.
Som et selskap fra eiendomsbransjen, som også tilbyr
NEAS skal tilpasse seg markedet enda bedre i 2010.
Oppskriften er fortsatt fokus på resultat- og marginforbedringer, samt videreutvikling av tjenester og konsepter
som møter kundenes ønsker og behov.
FORTSATT DRIFT
I samsvar med norske regnskapsregler bekrefter styret at
årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt
drift.
HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN
Styret er ikke kjent med hendelser etter balansedagen som
er av betydning for bedømmelsen av regnskapet.
DISPONERING AV MORSELSKAPETS ÅRSRESULTAT
Konsernet NEAS ASA oppnådde et overskudd etter skatt
på TNOK 857, mens morselskapet fikk et underskudd etter
skatt på TNOK 6 132 i 2009.
Styret foreslår ovenfor generalforsamlingen at underskuddet i sin helhet dekkes av overføringer fra annen egenkapital. Konsernets egenkapital pr. 31.12.2009 var på
TNOK 136 762. Morselskapets egenkapital var TNOK 107
305. Pr. 31.12.2009 hadde morselskapet ikke fri
egenkapital.
Erklæring
styret/daglig leder
Styret og daglig leder har i dag behandlet og godkjent årsberetning og årsregnskap for NEAS ASA for kalenderåret 2009
og pr. 31.12.2009 (årsrapporten for 2009).
Årsregnskapet gir etter vår beste overbevisning et riktig bilde av konsernets og dets datterselskapers eiendeler, gjeld,
finansielle stilling og resultat, og er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder.
Årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til konsernet og dets datterselskaper,
sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretakene står overfor.
Årsregnskapet for morselskapet er avlagt i samsvar med norsk regnskapslov og god regnskapsskikk pr. 31.12.2009.
Årsberetningen for konsern og mor er i samsvar med regnskapslovens krav og Norsk Regnskapsstandard 16 pr.
31.12.2009.
Årsberetningen er i henhold til de krav som er spesifisert i Verdipapirhandelloven § 5 – 5 annet ledd nr. 3.
I samsvar med norske regnskapsregler bekrefter styret at årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift.
Styret NEAS ASA, Lysaker 29. april 2010.
Narve Reiten
Styreleder
Anne Bruun-Olsen
Styremedlem
Trond Hatlestad
Styremedlem
Styremedlem
Bård Brath Ingerø
Styremedlem
Heidi Orderud Øian
Ansattrepresentant
Øyvind Thoresen
Ansattrepresentant
Thorbjørn Graarud
Eierstyring og
selskapsledelse
NEAS ASA har som vedtektsbestemt formål å drive rådgivning og tjenesteyting tilknyttet
eiendom samt annen virksomhet i forbindelse med dette, herunder kjøp, salg og forvaltning
av fast eiendom, deltagelse i andre selskaper med lignende virksomhet, samt investeringer i
aksjer og andre formuesobjekter. Selskapet skal være et ledende og konkurransekraftig Facility
Management selskap.
Selskapets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse vil årlig bli offentliggjort i årsrapporten,
og vil bli gjort tilgjengelig for eksterne målgrupper på våre internettsider (www.neas.no).
REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
Den måten vi styrer vår virksomhet på, danner grunnlag
for vår økonomiske utvikling og for utviklingen av selskapets omdømme. Gode kontroll- og styringsmekanismer,
åpen og ærlig kommunikasjon samt likebehandling av alle
våre eiere er viktige bærebjelker som danner grunnlag for
omgivelsenes tillit, positiv verdiutvikling og et godt omdømme.
NEAS ASA har et ansvar for å drive virksomheten på en
måte som ivaretar interessene til sine eiere. Samtidig må
selskapet ivareta andre interessegrupper. Så vel ansatte
som kunder utgjør viktige målgrupper for NEAS ASA. Vårt
totale omdømme og omgivelsenes tillit til oss påvirkes av
hvordan vi styrer virksomheten og hvordan vi kommuniserer
med disse gruppene. NEAS ASA har et verdigrunnlag som
forplikter i så måte. Våre kjerneverdier er å være attraktiv,
ansvarlig og fremtidsrettet, og dette skal prege oss i alt
vi gjør og alt vi sier. Det betyr blant annet at vi skal være
preget av forutsigbarhet for ansatte, kunder/marked og
eiere, samtidig som vi skal være utfordrende og ledende
innen vår bransje. Vi skal være troverdige gjennom å være
en god ressursforvalter, levere kvalitet og ha en høy etisk
standard.
Dette dokumentet inneholder en beskrivelse av de overordnede styrings- og kontrollmekanismer vi skal styre
vår virksomhet etter, og som skal bidra til at vi ivaretar
våre etiske og kvalitetsmessige forpliktelser. Prinsippene
bygger på Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse
datert 04.12.2007, senere oppdatert 21.10.2009, styring
og Selskapsledelse (heretter omtalt som ”Anbefalingen”).
Avvik fra Anbefalingen er særskilt omtalt.
Prinsippene for virksomhetsstyring i NEAS ASA er vedtatt
av selskapets styre. Styret og selskapets ledelse skal i
fellesskap påse at det er samsvar mellom våre holdninger
og vår atferd gjennom at prinsippene etterleves i alle deler
av virksomheten.
Følgende forhold skal være bærende for NEAS ASAs
prinsipper for selskapsledelse og virksomhetsstyring:
Åpenhet. Vår kommunikasjon med omverdenen skal være
basert på åpenhet om forhold som er av betydning for å
bedømme selskapets virksomhet.
Uavhengighet. Vårt styre skal opptre uavhengig av
selskapets ledelse. Dette skal sikre at beslutninger tas på et
habilt og nøytralt grunnlag.
Likebehandling. Alle aksjeeiere skal likebehandles.
Kontroll og styring. Gode kontroll- og styringsmekanismer skal bidra til forutsigbarhet og reduksjon av
risiko for eiere og andre interessegrupper.
VIRKSOMHET
Under punktet ”Årsberetning” i denne årsrapporten
beskrives NEAS ASA og dets forretningsområder.
Beskrivelse av virksomheten er også tilgjengelig på selskapets hjemmesider (www.neas.no).
SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE
Egenkapital
Konsernets
egenkapital
31.12.2009
var
MNOK
136,8, hvilket utgjorde 45,7% av totalkapitalen. Dette
ansees å være tilfredsstillende. Styret vurderer til enhver tid
selskapets behov for egenkapital i lys av selskapets mål,
strategi og risikoprofil.
Utbyttepolitikk
Selskapet har en utbyttepolitikk som tilsier at aksjonærene
skal gis høy avkastning over tid gjennom en kombinasjon av
verdiøkning på konsernets aksjer og utdeling av utbytte.
Styrefullmakter
Eventuelle styrefullmakter til å foreta kapitalforhøyelse
skal begrenses til definerte formål og skal ikke gis for et
tidsrom lengre enn frem til neste ordinære generalforsamling.
Tilsvarende skal gjelde for eventuelle styrefullmakter til kjøp
av egne aksjer.
LIKEBEHANDLING AV AKSJEEIERE OG
TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE
NEAS ASA har én aksjeklasse, og hver aksje har én stemme
på generalforsamlingen.
Ved vesentlige transaksjoner mellom selskapet og aksjeeiere, styremedlemmer, ledende ansatte eller nærstående
av disse skal styret sørge for at det foreligger en verdivurdering fra en uavhengig tredjepart. Det samme gjelder ved
transaksjoner mellom selskaper i samme konsern der det
er minoritetsaksjonærer.
Selskapet har retningslinjer som sikrer at styremedlemmer
og ledende ansatte melder fra til styret hvis de direkte eller
indirekte har en vesentlig interesse i en avtale som inngås
av selskapet.
Styret bygger sitt arbeid på prinsippet om likebehandling og
ansvarlighet ovenfor alle aksjonærer. NEAS har en bevisst
aksjonærpolitikk med hovedmål å maksimere aksjonærenes
avkastning over tid. Dette inkluderer blant annet lik og
samtidig informasjon til alle aksjonærer og markedet.
All kursrelevant informasjon offentliggjøres gjennom Oslo
Børs via Hugins meldingssystem.
FRI OMSETTELIGHET
Selskapets aksjer er fritt omsettelige.
GENERALFORSAMLING
Finanskalender med dato for ordinær generalforsamling
blir offentliggjort på våre internettsider og via Oslo Børs.
All informasjon og skjemaer i forbindelse med generalforsamlingen legges ut på selskapets internettssider
(www.neas.no)
Ordinær generalforsamling blir normalt avholdt i
begynnelsen av mai hvert år. Innkalling sendes normalt ut
to uker i forkant. Det legges vekt på at saksdokumentene
inneholder all nødvendig informasjon slik at aksjeeierne kan
ta stilling til alle saker som skal behandles. Påmeldingen
skjer skriftlig, pr. telefaks eller over internett. Styret ønsker
å legge forholdene til rette slik at flest mulig av aksjeeierne
gis anledning til å delta. Aksjeeiere som ikke kan møte, blir
oppfordret til å stille med fullmektig, og det vil legges til
rette for at fullmaktene kan knyttes til hver enkelt sak som
behandles.
På generalforsamlingen deltar styret, valgkomiteen og
revisor.
Det er ikke etablert rutiner som sikrer en uavhengig
møteledelse.
Generalforsamlingen er selskapets høyeste myndighet og
holdes hvert år i mai. Her vedtas fjorårets årsregnskap,
styrets forslag til utbytte og eventuelle beslutninger i
henhold til lov eller selskapets vedtekter.
VALGKOMITÉ
Valgkomité oppnevnt av sleksapets generalforsamling
er ikke ansett som riktig i forhold til dagens eierstruktur.
Hele styret opptrer som valgkomité og fremmer forslag til
aksjevalgte medlemmer og varamedlemmer til styret, samt
godtgjørelse til styret.
BEDRIFTSFORSAMLING OG STYRE,
SAMMENSETNING OG UAVHENGIGHET
Styret består av 3-8 medlemmer, inklusive styrets leder.
Generalforsamlingen velger de aksjonærvalgte styremedlemmene, inklusive styrets leder. I tillegg velges styremedlemmer valgt av selskapets ansatte. Styrets
medlemmer velges for en periode på to år.
Minst halvparten av de aksjeeiervalgte medlemmene
skal være uavhengige av selskapets daglige ledelse og
vesentlige forretningsforbindelser. Minst to av de aksjeeiervalgte medlemmene skal være uavhengige av
selskapets hovedaksjeeiere. Daglig leder skal ikke være
medlem av styret.
gjenspeile styrets ansvar, kompetanse, ressursbruk og virksomhetens kompleksitet.
Styrets medlemmer mottar ikke resultatavhengig godtgjørelse eller opsjoner.
Styremedlemmer, eller selskaper som de er tilknyttet, skal
normalt ikke påta seg særskilte oppgaver for selskapet i
tillegg til styrevervet. Dersom de likevel gjør det, skal hele
styret være informert, og honoraret skal godkjennes av
styret.
Det skal informeres om alle godtgjørelser til de enkelte
styremedlemmer i årsrapporten.
Selskapet har ikke bedriftsforsamling.
GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE
Daglig leders godtgjørelse fastsettes av styret.
STYRETS ARBEID
Styrets oppgaver er fastsatt i norsk lov og omfatter den
overordnede forvaltning og kontroll av selskapet. Styret
drøfter og tilrettelegger med jevne mellomrom organiseringen og gjennomføringen av sitt arbeid. Styret fastlegger i tillegg hvert år en konkret møte- og arbeidsplan.
Planen dekker både strategiarbeid, andre utviklingsspørsmål
og kontrollarbeid. Styret har normalt seks til åtte møter
pr. år. Styret ansetter daglig leder.
Det er fastsatt styreinstruks og instruks for daglig leder med
særlig vekt på intern ansvars- og oppgavefordeling.
Styret skal årlig foreta en gjennomgang av selskapets
viktigste risikoområder og den interne kontroll.
Styret gjennomfører en årlig evaluering av sitt arbeid.
Selskapsledelsen skal tilsvarende evalueres årlig.
Styret opptrer som et kollegium. Styret har vurdert bruk av
styrekomitéer, men har ikke funnet dette hensiktsmessig.
Begrunnelsen for dette er først og fremst at styret skal være
uavhengig i forhold til administrasjon og hovedaksjeeiere.
RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL
Styret påser gjennom administrerende direktør at selskapet har en tilfredsstillende internkontroll. Dette følges også
opp som et ledd i den ordinære revisjonen av selskapets
regnskap.
GODTGJØRELSE TIL STYRET
Generalforsamlingen fastsetter årlig styrets godtgjørelse
etter forslag fra valgkomiteen. Godtgjørelsen til styret skal
Styret skal hvert år utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre
ledende ansatte i henhold til allmennaksjeloven § 6-16a.
Erklæringen skal omfatte lønn og i tillegg godtgjørelse i form
av:
1. naturalytelser,
2. bonuser,
3. tildeling av aksjer, tegningsretter, opsjoner og andre
former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer
eller utviklingen av aksjekursen i selskapet eller i
andre selskaper innenfor det samme konsernet,
4. pensjonsordninger,
5. etterlønnsordninger,
6. alle former for variable elementer i godtgjørelsen,
eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til basis
lønnen.
Erklæringen skal inneholde retningslinjer for fastsettelse av
lønn og annen godtgjørelse som nevnt for det kommende
regnskapsåret og angi hovedprinsippene for selskapets
lederlønnspolitikk. Retningslinjene skal angi om det skal
kunne gis godtgjørelse i tillegg til basislønn, om det skal
settes vilkår eller rammer for slik godtgjørelse, og hva disse
i så fall går ut på, samt eventuelle ytelseskriterier eller andre
tildelingskriterier.
Erklæringen skal også inneholde en redegjørelse for den
lønnspolitikken som har vært ført det foregående regnskapsåret, herunder hvordan retningslinjene for lederlønnsfastsettelsen er blitt gjennomført.
Erklæringen skal dessuten gi en redegjørelse for virkningene
for selskapet og aksjeeierne av avtaler om godtgjørelse
som nevnt i første ledd tredje punktum nr. en til seks som er
inngått eller endret det foregående regnskapsåret.
Rammer for opsjonsordninger og ordninger om tildeling
av aksjer til ansatte skal forhåndsgodkjennes av generalforsamlingen.
INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON
NEAS ASA skal ha en informasjonspolitikk som bidrar
til å skape og opprettholde tillit hos viktige interessegrupper. Informasjonspolitikken skal være basert på åpenhet og likebehandling av alle aksjeeiere. En forutsetning for
at aksjekursen skal reflektere de underliggende verdier i
selskapet er at all kursrelevant informasjon gjøres tilgjengelig
for markedet. Derfor vil NEAS ASA legge vekt på å holde
aksjeeierne informert om resultatutvikling, fremtidsutsikter
og andre relevante forhold for bedømming av selskapets
stilling og en markedsriktig prising av aksjen. Det blir lagt
vekt på at informasjonen er lik og samtidig.
En løpende oppdatert finanskalender med datoer for viktige
hendelser som generalforsamling, publisering av delårsrapporter, datoer på utbetaling av eventuelt utbytte, mv,
skal være tilgjengelig for aksjeeierne på www.oslobors.no
og våre internettsider (www.neas.no).
tilgjengelig for potensielle investorer.
SELSKAPSOVERTAKELSE
Det foreligger ingen forsvarsmekanismer mot aksjeoppkjøp
i vedtektene, og det er heller ikke iverksatt andre tiltak som
begrenser muligheten for å kjøpe aksjer i selskapet.
REVISOR
Revisor skal årlig presentere en revisjonsplan for styret.
Revisor deltar alltid under styrets behandling av årsregnskapet. Styret blir i den forbindelse orientert om årsregnskapet
og saker som opptar revisor spesielt, herunder eventuelle
uenigheter mellom revisor og administrasjonen.
Styret avholder årlig møte med revisor hvor det gjennomgår
en rapport fra revisor som omhandler selskapets regnskapsprinsipper, risikoområder og interne kontrollrutiner.
Det vil minimum en gang i året bli avholdt et møte mellom
revisor og styret uten at daglig leder eller andre fra ledelsen
er til stede.
Revisor skal årlig bekrefte sin uavhengighet og nøytralitet
skriftlig overfor styret.
Styret skal gi redegjørelse til generalforsamlingen for revisors
godtgjørelse fordelt på lovpliktig revisjon og godtgjørelse for
andre konkrete oppdrag.
Det arrangeres åpne investorpresentasjoner i forbindelse
med at års- og kvartalsresultater for selskapet blir lagt frem.
Presentasjonene er tilgjengelige på våre nettsider. Ut over
dette holdes det løpende dialog med, og presentasjoner
for, analytikere og investorer.
Selskapet ivaretar sin Investor Relations funksjon gjennom
selskapets administrerende direktør og økonomidirektør.
Målsettingen med denne funksjonen er å bistå investorer
med svar på spørsmål, være tilgjengelig for å gi selskapspresentasjoner, samt gjøre informasjon om selskapet lett
NEAS KONSERN
Konsolidert balanse
Alle beløp i NOK 1000
31. desember
Note
2009
2008
EIENDELER
Anleggsmidler
Eiendom, anlegg og utstyr
6
28 939
35 229
Immaterielle eiendeler
7
95 588
97 078
Utsatt skattefordel
18
24 846
25 914
Kundefordringer og andre fordringer
8, 9
971
963
150 345
159 184
Sum anleggsmidler
Omløpsmidler
Varer
11
8, 9
Kontanter og kontantekvivalenter
12
169
894
121 919
105 506
26 860
29 613
Sum omløpsmidler
148 948
136 013
Sum eiendeler
299 293
295 197
Notene på side 24 til 53 er en integrert del av konsernregnskapet
This translation from Norwegian has been prepared for information purposes only.
NEAS
NEAS
Annual
Årsrapport
report2009
2007/ /19
19
NEAS KONSERN
Konsolidert balanse
31. desember
EGENKAPITAL
Note
2009
2008
Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer
Aksjekapital
13, 14
Overkurs
13
Annen egenkapital ikke resultatført
8 172
7 872
137 216
133 916
1 530
1 035
Opptjent egenkapital
(10 156)
(11 014)
Sum egenkapital
136 762
131 809
17 483
30 618
17 483
30 618
130 380
115 359
GJELD
Langsiktig gjeld
Lån
8, 17
Sum langsiktig gjeld
Kortsiktig gjeld
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
16, 17
Betalbar skatt
24
Lån
8, 17
-
-
14 173
13 500
496
3 911
Sum kortsiktig gjeld
145 049
132 770
Sum gjeld
162 532
163 388
Sum egenkapital og gjeld
299 293
295 197
Andre avsetninger for forpliktelser
19
Lysaker, 29. april 2010
Narve Reiten
Thorbjørn Graarud
Styreleder
Styremedlem
Bård Brath Ingerø
Trond Andreas Hatlestad
Anne Bruun-Olsen
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Øyvind Thoresen
Heidi Orderud Øian
Ansattrepresentant
Ansattrepresentant
NEAS KONSERN
Oppstilling over
totalresultatet
1. januar – 31. desember
Note
2009
2008
5
516 403
414 598
Varekostnader
11
(209 735)
(130 334)
Lønnskostnader
22
(220 032)
(226 402)
(3 080)
(4 261)
205
80
(67 716)
(78 436)
16 045
(24 755)
(12 433)
(16 107)
3 612
(40 862)
Salgsinntekter
Markedsføringskostnader
Andre (tap)/gevinster – netto
Andre kostnader
21
Driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger
Avskrivninger og nedskrivninger
6, 7
Driftsresultat
Finansinntekter
23
3 481
4 267
Finanskostnader
23
(5 367)
(7 664)
(1 886)
(3 398)
1 726
(44 260)
(869)
12 350
857
(31 910)
-
(4)
Netto finansinntekt / (kostnad)
Resultat før skattekostnad
Skatteinntekt / (skattekostnad)
24
ÅRSRESULTAT
Andre inntekter og kostnader:
Omregningsdifferanser
Sum andre inntekter og kostnader
TOTALRESULTAT I PERIODEN
-
-
857
(31 914)
857
(31 910)
-
-
857
(31 914)
-
-
Årsresultat henført til:
Eierne av morselskapet
Minoritetsinteresser
Totalresultat henført til:
Eierne av morselskapet
Minoritetsinteresser
Resultat pr. aksje for den del av årsresultatet som er henført
til selskapets aksjonærer (NOK pr. aksje)
Resultat pr. aksje
25
0,11
(4,02)
Utvannet resultat pr. aksje
25
0,11
(4,02)
NEAS KONSERN
Endringer i konsernets
egenkapital
Egenkapital tilordnet selskapets aksjonærer
Egenkapital 1. januar 2008
Innbetaling ved utstedelse av aksjer
Salg av egne aksjer
Gevinst ved bruk av egne aksjer som
betalingsmiddel
Kjøp av egne aksjer
Aksjekapital
og overkurs
139 663
Egne Aksjer
Annen
egenkapital
ikke
resultatført
Opptjent
egenkapital
Sum
egenkapital
(5)
1 660
22 033
163 351
2 190
-
-
-
2 190
-
99
-
2 469
2 568
-
-
-
242
242
-
(159)
-
(3 842)
(4 000)
Aksjebasert betaling
-
-
903
-
903
Andre endringer i egenkapital
Endringer av føringer på Financial
Lease tidligere år
Totalresultat i perioden
-
-
(15)
(3)
(18)
-
-
(1 513)
-
(1 513)
-
-
-
(31 914)
(31 914)
Egenkapital 31. desember 2008
141 853
(65)
1 035
(11 014)
131 809
Egenkapital 1. januar 2009
141 853
(65)
1 035
(11 014)
131 809
Innbetaling ved utstedelse av aksjer
Totalresultat i perioden
Egenkapital 31. desember 2009
3 600
-
-
-
3 600
-
-
495
-
495
-
-
-
857
857
145 453
(65)
1 530
(10 156)
136 762
Notene på side 24 til 53 er en integrert del av konsernregnskapet.
NEAS KONSERN
Konsolidert
kontantstrømoppstilling
1. januar – 31. desember
Note
2009
2008
Kontantstrømmer fra driften
Kontantstrømmer fra driften
26
Betalte renter
6 501
7 863
(5 367)
(7 640)
Mottatte renter
3 477
4 242
Betalte skatter
194
(2 935)
4 805
1 530
15, 29
(2 760)
(4 169)
Kjøp av eiendom, anlegg og utstyr
6
(4 058)
(24 458)
Salg av eiendom, anlegg og utstyr
6
1 763
905
Kjøp av immaterielle eiendeler
7
Netto kontantstrømmer fra driften
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
Kjøp av datterselskap (fratrukket likvide beholdninger)
Netto kontantstrømmer brukt til investeringsaktiviteter
-
(3 908)
(5 055)
(31 630)
-
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
Utstedelse av ordinære aksjer
13
3 600
Netto nedbetaling av lån
17
(12 741)
14 484
-
(4 000)
6 638
(8 857)
(2 503)
1 627
Kjøp av egne aksjer
Andre finansieringsposter
Netto kontantstrømmer brukt til finansieringsaktiviteter
Endring i kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter
(2 753)
(28 473)
Kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter pr. 1. januar
12
29 613
58 086
Kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter 31. desember
12
26 860
29 613
Noter til
konsernregnskapet
INNHOLDSFORTEGNELSE NOTER:
Nr.
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
Generell Informasjon
Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsipper
Finansiell risikostyring
Viktige regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger
Segmentinformasjon
Finansielle instrumenter etter kategori
Operasjonelle leieavtaler
Varer
Aksjekapital og overkurs
Aksjer og aksjonærinformasjon
Investeringer i datterselskaper
Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Lån
1
GENERELL INFORMASJON
Nr.
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
Utsatt skatt
Andre avsetninger for forpliktelser
Pensjoner
Andre driftskostnader
Lønnskostnader
Finansinntekter og –kostnader
Skattekostnad
Resultat pr. aksje
Kontantstrøm fra driften
Betingede utfall
Investeringsforpliktelser
Foretaksintegrasjon
Nærstående parter
Ytelser til ledende ansatte, styret og revisor
Aksjer og tegningsretter ledende ansatte
Hendelser etter balansedagen
NEAS ASA (selskapet) og dets datterselskaper (samlet konsernet) har sitt virksomhetsområde innenfor eiendomsrelatert
rådgivnings-, drifts-, og servicetjenester (Facility Management).
Den 12. februar 2007 skiftet selskapet organisasjonsform fra aksjeselskap til allmennaksjeselskap, og foretaksnavn fra NEAS AS
til NEAS ASA. Selskapet ble notert på Oslo Børs den 23. mars 2007.
NEAS ASA er et allment aksjeselskap registrert og hjemmehørende i Norge og har hovedkontor på følgende adresse:
Arnstein Arnebergsvei 28
Postboks 183
1325 Lysaker
Konsernregnskapet ble fastsatt av selskapets styre 29. april 2010 og vil bli behandlet av selskapets ordinære generalforsamling
for endelig godkjennelse. Frem til endelig godkjennelse har styret myndighet til å endre årsregnskapet.
2
SAMMENDRAG AV DE VIKTIGSTE REGNSKAPSPRINSIPPER
Nedenfor beskrives de viktigste regnskapsprinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet.
Prinsippene er anvendt konsistent for alle selskap i konsernet for alle perioder som er presentert, dersom ikke annet fremgår av
beskrivelsen.
2.1
RAMMEVERK FOR REGNSKAPSAVLEGGELSEN
Konsernregnskapet til NEAS ASA er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som fastsatt av EU pr.
31.12.2009, samt de ytterligere norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven.
Konsernregnskapet er utarbeidet basert på historisk kost prinsippet med følgende modifikasjoner: verdiregulering av finansielle eiendeler
tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler og forpliktelser vurdert til virkelig verdi over resultatet.
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av
kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for konsernregnskapet, er beskrevet i note 4.
Endringer i regnskapsprinsipper
NEAS har implementert følgende nye og endrede standarder og fortolkninger med effekt per 1. januar 2009:
•
IAS 1(endret 2007) Presentasjon av finansregnskap (IAS 1R). Konsernet anvender revidert IAS 1 som trådte i kraft 1. januar 2009, og fører
derfor endringer i egenkapitalen som skyldes transaksjoner med eierne i oppstillingen av endringer i egenkapitalen. Alle andre endringer
i egenkapitalen presenteres i oppstillingen av totalresultatet. NEAS har valgt å vise totalresultatet i en kombinert oppstilling med resultatregnskapet for perioden. Sammenlignbar informasjon er omarbeidet slik at den er i samsvar med den reviderte standarden. Endringen i
regnskapsprinsipp får ingen innvirkning på resultat per aksje, da det kun er presentasjonsmessige forhold som påvirkes.
•
AS 23 (endret 2007) Låneutgifter (IAS 23R). Endringen krever at en enhet skal balanseføre alle lånekostnader i den grad de er direkte
henførbare til anskaffelse, bygging eller produksjon av en kvalifiserende eiendel (en eiendel det tar betydelig tid å ferdigstille for bruk eller
salg) som en del av anskaffelseskost på eiendelen. Valgmuligheten til umiddelbar resultatføring av slike lånekostnader vil bortfalle.
Konsernet vil anvende IAS 23 (endret) fra 1. januar 2009 med tilbakevirkende kraft, men endringen er pr. i dag ikke relevant da konsernet
ikke har kvalifiserende eiendeler.
•
IFRS 8 Driftssegmenter. Den nye standarden krever at presentert segmentinformasjon er basert på ledelsens tilnærming til segmentinformasjon i intern rapportering. Konsernet vil anvende IFRS 8 fra 1. januar 2009. Endringen medførte ingen endring i segmentrapporteringen for 2009.
•
IFRS 2 (endret), Share-based payment (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). Endringene i standarden er knyttet til opptjeningsbetingelser og kanselleringer. Endringene klargjør at opptjeningsbetingelser er begrenset til tjenestebetingelser og inntjeningsbetingelser. Andre betingelser ved aksjebasert betaling er ikke opptjeningsbetingelser. Disse andre betingelsene skal inkluderes i
virkelig verdi på tildelingstidspunktet for transaksjoner med ansatte og andre som leverer lignende tjenester, og skal ikke påvirke
antallet tildelinger som forventes innløst eller verdsettelsen av disse etter tildelingstidspunktet. Alle kanselleringer, enten utført av
enheten eller av andre parter, skal følge samme behandling regnskapsmessig. Konsernet anvender IFRS 2 (endret) fra 1. januar 2009.
Standarden har ingen vesentlig innvirkning på konsernregnskapet.
•
IAS 32 (endret), Financial instruments: Presentation og IAS 1 (endret), Presentation of financial statements – Puttable financial
instruments and obligations arising on liquidation (ikrafttredelse fra 1. januar 2009). De endrede standardene krever at enheter
klassifiserer finansielle instrumenter med innløsningsrett og instrumenter, eller komponenter av instrumenter, som pålegger en enhet
forpliktelser til å levere en forholdsmessig andel av enhetens netto eiendeler til en annen part kun ved likvidasjon, som egenkapital,
forutsatt at de finansielle instrumentene har bestemte kjennetegn og innfrir spesifikke betingelser. Konsernet anvender IAS 32 (endret)
og IAS 1 (endret) fra 1. januar 2009. Standardene har ingen vesentlig innvirkning på konsernregnskapet.
•
Endringer som følge av det årlige IFRS forbedringsprosjektet i mai 2008
•
Øvrige endrede standarder og fortolkninger vil ikke ha innvirkning på konsernregnskapet til NEAS.
Nye og endrede standarder og fortolkninger som ikke er implementert
På tidspunkt for avleggelse av dette regnskapet er enkelte standarder som kan få vesentlig betydning for NEAS’ regnskap utgitt, men
ikke trådt i kraft. Standardene vil implementeres for regnskapsår som begynner på eller etter angitt ikrafttredelsesdato.
Følgende standarder vil implementeres i 2010:
•
IFRS 3 (endret 2008) Virksomhetssammenslutninger (IFRS 3R) med ikrafttredelse 1. juli 2009, vil implementeres i NEAS 1. januar 2010.
•
IAS 27 (endret 2008) Konsernregnskap og separat finansregnskap (IAS 27R) med ikrafttredelsesdato 1. juli 2009, vil implementeres i
NEAS 1. januar 2010.
•
Årlige forbedringer av IFRS (mai 2008). Enkelte endringer har ikrafttredelse 1. januar 2010, og vil implementeres i NEAS fra dette
tidspunkt.
•
Årlige forbedringer av IFRS (april 2009). Endringer med ikrafttredelse mellom 1. juli 2009 og 1. januar 2010 vil implementeres i NEAS fra
1. januar 2010.
Følgende standarder vil implementeres i 2011:
IAS 24 (endret 2009) Opplysninger om nærstående parter (IAS 24R) med ikrafttredelse og forventet implementering i NEAS 1. januar
2011. Standarden er ennå ikke godkjent av EU.
•
Årlige forbedringer av IFRS (april 2009). Endringer med ikrafttredelse etter 1. januar 2010 og frem til og med 1. januar 2011, vil
implementeres i NEAS fra 1. januar 2011.
•
Følgende standard har implementeringstidspunkt senere:
IFRS 9 Finansielle instrumenter – klassifisering og måling med ikrafttredelse 1. januar 2013. NEAS har ikke tattstilling til om standarden
skal tidliganvendes. Standarden er ennå ikke godkjent av EU.
2.2
KONSOLIDERINGSPRINSIPPER
(a)
Datterselskaper
Datterselskaper er selskap der konsernet har bestemmende innflytelse på enhetens finansielle og operasjonelle strategi, normalt
gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Ved fastsettelse av om det foreligger bestemmende innflytelse
inkluderes effekten av potensielle stemmerettigheter som kan utøves eller konverteres på balansedagen. Datterselskaper blir
konsolidert fra det tidspunkt kontroll er overført til konsernet og blir utelatt fra konsolideringen når kontroll opphører.
Oppkjøpsmetoden benyttes for regnskapsføring ved kjøp av datterselskaper. Anskaffelseskost ved oppkjøp måles til virkelig verdi
av eiendeler som ytes som vederlag ved kjøpet, egenkapitalinstrumenter som utstedes, pådratte forpliktelser ved overføring av
kontroll og direkte kostnader forbundet med selve oppkjøpet. Identifiserbare oppkjøpte eiendeler, overtatt gjeld og betingede
forpliktelser overtatt eller pådratt, er regnskapsført til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet, uavhengig av eventuelle minoritetsinteresser. Anskaffelseskost som overstiger virkelig verdi av identifiserbare netto eiendeler i datterselskapet balanseføres som
goodwill.
Konserninterne transaksjoner, mellomværende og urealisert fortjeneste mellom konsernselskaper er eliminert. Urealiserte tap
elimineres, men vurderes som en indikator på verdifall i forhold til nedskrivning av den overførte eiendelen. Regnskapsprinsipper i
datterselskaper endres når dette er nødvendig for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper.
(b)
2.3
Transaksjoner og minoritetsinteresser
Transaksjoner med minoritetsinteresser behandles som transaksjoner med tredjepart. Ved salg av aksjer i datterselskap til
minoritetsinteresser, resultatføres konsernets gevinst eller tap. Ved kjøp av aksjer i datterselskap fra minoritetsinteresser allokeres
eventuelle merverdier til de relevante eiendeler. I den grad allokerte verdier er lavere enn forskjellen mellom vederlaget og andelen
av regnskapsført egenkapital av datterselskapet som kjøpes, oppstår Goodwill.
SEGMENTINFORMASJON
Et virksomhetssegment er en del av konsernet som driver forretningsvirksomhet som kan generere inntekter og kostnader,
inkludert inntekter og kostnader fra transaksjoner med andre av konsernets segmenter. Alle driftssegmentenes driftsresultater
gjennomgås jevnlig av konsernets administrerende direktør for å evaluere segmentenes resultater, samt for å allokere ressurser
til dem.
2.4
OMREGNING AV UTENLANDSK VALUTA
(a)
Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta
Regnskapet til de enkelte enheter i konsernet måles i den valuta som i hovedsak benyttes i det økonomiske område der enheten
opererer (funksjonell valuta). Konsernregnskapet er presentert i NOK som er både den funksjonelle valutaen og presentasjonsvalutaen til morselskapet.
(b)
Transaksjoner og balanseposter
Transaksjoner i utenlandsk valuta regnes om til den funksjonelle valutaen ved bruk av transaksjonskursen på transaksjonstidspunktet. Valutagevinster og –tap som oppstår ved betaling av slike transaksjoner, og ved omregning av pengeposter (eiendeler
og gjeld) i utenlandsk valuta ved årets slutt til kursen på balansedagen, resultatføres.
Ikke-pengeposter som måles til historisk kost uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen
på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen
fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer regnskapsføres løpende i regnskapsperioden.
(c)
2.5
Konsernselskaper
Funksjonell valuta for øvrige enheter i konsernet er NOK. Resultatregnskap og balanse for konsernenheter (ingen med hyperinflasjon) med funksjonell valuta forskjellig fra presentasjonsvalutaen regnes om på følgende måte:
a.
balansen er regnet om til sluttkursen på balansedagen
b.
resultatregnskapet er regnet om til gjennomsnittskurs (dersom gjennomsnitt ikke gir et rimelig estimat på de
akkumulerte virkninger av å bruke transaksjonskurs, brukes transaksjonskursen)
c.
omregningsdifferanser føres direkte i egenkapitalen og spesifiseres separat
EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR
Eiendom, anlegg og utstyr regnskapsføres til anskaffelseskost, med fradrag for avskrivninger. Anskaffelseskost inkluderer
kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av eiendelen, herunder skatter, avgifter og andre kostnader direkte knyttet til å sette
eiendelen i stand til bruk.
Påfølgende utgifter legges til eiendelens balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige
økonomiske fordeler tilknyttet utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig.
Regnskapsført beløp knyttet til utskiftede deler resultatføres. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultatet i
den perioden utgiftene pådras.
Eiendom, anlegg og utstyr avskrives etter den lineære metode, slik at eiendelenes anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives
til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er:
Hardware og innredninger
3-6 år
Driftsteknisk utstyr
3-6 år
Transportmidler
4-5 år
Påkostning leide lokaler
3-10 år
Anlegg under utførelse er klassifisert som anleggsmidler og er oppført til kost til de er ferdigstilt. Anlegg under utførelse avskrives når
de blir tatt i bruk.
Eiendelenes utnyttbare levetid, samt restverdi, vurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Når balanseført verdi på
en eiendel er høyere enn estimert gjenvinnbart beløp, skrives verdien ned til gjenvinnbart beløp (note 2.7).
Gevinst og tap ved avgang resultatføres, under ”(tap)/gevinster - netto” og utgjør forskjellen mellom salgspris og balanseført verdi.
2.6
IMMATERIELLE EIENDELER
Immaterielle eiendeler er balanseført dersom det kan påvises sannsynlige fremtidige økonomiske fordeler som kan henføres til
eiendelen som eies av selskapet; og eiendelens kostpris kan estimeres pålitelig. Eiendelene avskrives etter lineær metode over
estimert økonomisk levetid. Avskrivningsestimatet og avskrivningsmetoden er gjenstand for en årlig vurdering, hvor de
økonomiske realiteter legges til grunn.
Alle virksomhetssammenslutninger regnskapsføres etter oppkjøpsmetoden (dog benyttes konsernkontinuitetsverdier for alle
transaksjoner som foretas under samme kontroll). Ved kjøp av datterselskaper elimineres kostpris på aksjer i morselskapet mot
egenkapital i datterselskapet på oppkjøpstidspunktet. Merverdi utover regnskapsført egenkapital i datterselskapet henføres til
identifiserbare eiendeler, forpliktelser og betingede forpliktelser, slik at disse oppføres til virkelig verdi. Eventuell merverdi utover
det som kan henføres til identifiserbare eiendeler og gjeld, balanseføres som goodwill.
Goodwill allokeres til de kontantstrømgenererende enheter som forventes å dra nytte av synergien ved oppkjøpene, uavhengig av
allokeringen av de identifiserbare eiendelene og gjelden
Verdsettelsen i merverdianalysene er basert på en viss grad av skjønn og erfaring, og de underliggende forutsetningene blir
verifisert gjennom drift i etterfølgende periode, således kan de foretatte merverdianalyser være å anse som midlertidige i henhold
til IFRS 3. Dette innebærer at dersom det fremkommer ytterligere informasjon etter oppkjøpet har funnet sted, vil vurderingen av
virkelig verdi på eiendeler og gjeld kunne endres i løpet av den neste 12 måneders perioden.
Kundeporteføljen representerer den verdi de ervervede kontakter (og relasjoner) anses å ha, basert på neddiskontert allokert
kontantstrøm.
Utgifter til utvikling, som for eksempel lønn, utstyr og andre direkte henførbare utgifter, innregnes i resultatregnskapet med mindre
følgende kriterier er oppfylt:
•
produktet eller prosessen er klart definert og kostnadselementene kan identifiseres og måles på en pålitelig måte
•
den tekniske løsningen for produktet har blitt demonstrert
•
produktet eller prosessen vil bli solgt eller benyttet i konsernets virksomhet
•
det kan sannsynliggjøres en positiv fremtidig kontantstrøm knyttet til eiendelen
•
tilstrekkelig tekniske, finansielle og andre nødvendige ressurser for å kunne fullføre prosjektet er til stede
Når alle de ovenfor nevnte kriteriene er oppfylt vil utviklingskostnadene klassifiseres som immaterielle eiendeler og bli balanseført.
Utgifter til intern utviklet goodwill og varemerker innregnes i resultatregnskapet i den perioden de påløper.
Estimert utnyttbar levetid er:
•
utviklingskostnader
•
kundekontrakter
•
programvare
•
merkevare
3-5 år
avhengig av kontraktens innhold
4 år
3 år (fra desember 2009)
2.7
VERDIFALL PÅ IKKE-FINANSIELLE EIENDELER
(a)
Test for verdifall
I henhold til IAS 36 og 39 skal det gjøres en årlig test av behovet for nedskrivninger for alle eiendeler (med visse unntak) for å
sikre at balanseførte verdier ikke overstiger virkelig verdi. Dersom det foreligger slike indikasjoner, estimeres eiendelenes
gjenvinnbare beløp. Årlig beregnes gjenvinnbart beløp på balansedagen for goodwill, eiendeler som har en ubestemt utnyttbar
levetid, og immaterielle eiendeler som ennå ikke er tilgjengelig for bruk. Tap ved verdifall innregnes når balanseført verdi av en
eiendel eller kontantgenererende enhet overstiger gjenvinnbart beløp. Tap ved verdifall innregnes i resultatregnskapet. Verdifall
beregnet for kontantgenererende enheter fordeles slik at balanseført verdi av eventuell goodwill i kontantgenererende enheter
reduseres først. Deretter fordeles resterende verdifall på de øvrige eiendelene i enheten forholdsmessig ut i fra balanseførte
verdier. Goodwill og immaterielle eiendeler med ubegrenset levetid ble testet for verdifall pr. 31.12.2009.
(b)
Beregning av gjenvinnbart beløp
Gjenvinnbart beløp er definert som det høyeste av netto salgspris og bruksverdi. Bruksverdi beregnes ved å diskontere
forventede kontantstrømmer til nåverdi ved å benytte diskonteringsrente før skatt, som reflekterer markedets prissetting av
tidsverdien av penger, og den risiko som er knyttet til den spesifikke eiendelen. For eiendeler som ikke hovedsakelig genererer
uavhengige kontantstrømmer, fastsettes gjenvinnbart beløp for den kontantgenererende enhet som eiendelen tilhører.
(c)
Reversering av verdifall
Tap ved verdifall av goodwill reverseres ikke. For andre eiendeler kan nedskrivning bare reverseres i den grad eiendelens
balanseførte verdi ikke overstiger den balanseførte verdien som ville vært fastsatt, netto etter avskrivninger eller amortisering,
dersom ingen tap på verdifall hadde vært fastsatt.
2.8
FINANSIELLE EIENDELER
Konsernet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: Til virkelig verdi over resultatet, utlån og fordringer og eiendeler
tilgjengelige for salg. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved
anskaffelse.
(a)
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres
i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger. Eiendeler i
denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler.
Selskapet har ikke finansielle eiendeler pr. 31. desember 2009 i denne gruppen.
(b)
Utlån og fordringer
Utlån og fordringer er ikke-derivative finansielle eiendeler med faste eller bestembare betalinger som ikke omsettes i et aktivt
marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall
klassifiseres de som anleggsmidler. Utlån og fordringer klassifiseres som ”kundefordringer og andre fordringer”, samt kontanter
og kontantekvivalenter i balansen.
(c)
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivative finansielle eiendeler som man velger å plassere i denne kategorien eller
som ikke er klassifisert i noen annen kategori. De inkluderes i anleggsmidlene så sant ledelsen ikke har til hensikt å selge
investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.
Vanlige kjøp og salg av investeringer regnskapsføres på transaksjonstidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å
kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultatet, balanseføres første
gang til virkelig verdi pluss transaksjonskostnader. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet regnskapsføres
ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å
motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet. Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg og finansielle eiendeler til virkelig
verdi over resultatet vurderes til virkelig verdi etter førstegangs balanseføring. Utlån og fordringer regnskapsføres til amortisert
kost ved bruk av effektiv rente metoden.
Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som ”finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet”,
inkludert renteinntekt og utbytte, medtas i resultatregnskapet under ”andre (tap)/gevinster – netto” i den perioden de oppstår. Utbytte fra finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er inkludert i andre inntekter når konsernets rett til utbytte er fastslått.
Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er ført i egenkapitalen over resultatet som gevinst eller tap fra investeringer i verdipapirer.
På hver balansedag vurderer konsernet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller
grupper av finansielle eiendeler. Dersom slike objektive indikatorer foreligger for finansielle eiendeler tilgjengelig for salg, tas det
samlede tapet – målt som differansen mellom anskaffelseskost og virkelig verdi, fratrukket eventuelt tidligere resultatførte nedskrivninger – ut av egenkapitalen og regnskapsføres i resultatregnskapet. Verdiforringelse på aksjer og tilsvarende instrumenter
ført i resultatregnskapet reverseres ikke gjennom resultatregnskapet. Nedskrivningstest på kundefordringer beskrives i note 2.10.
2.9
VARER
Varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost og netto realisasjonsverdi etter avsetning for ukurans. Anskaffelseskost
beregnes ved bruk av først-inn, først-ut metoden (FIFO). Netto realisasjonsverdi er estimert salgspris fratrukket ”point-of-sale”
kostnader. Ukurante varer er fullt ut nedskrevet.
2.10
KUNDEFORDRINGER
Kundefordringer måles ved første gangs balanseføring til virkelig verdi. Ved senere måling vurderes kundefordringer til amortisert
kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden, fratrukket avsetning for inntruffet tap. Avsetning for tap regnskapsføres når det
foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Vesentlige
økonomiske problemer hos kunden, sannsynligheten for at kunden vil gå konkurs eller gjennomgå økonomisk restrukturering og
mangler ved betalinger ansees som indikatorer på at kundefordringer må nedskrives. Avsetningen utgjør forskjellen mellom
pålydende og gjenvinnbart beløp, som er nåverdien av forventede kontantstrømmer, diskontert med opprinnelig effektiv rente.
Bokført verdi av kundefordringene reduseres ved bruk av en avsetningskonto, endringer i avsetningen resultatføres. Når en
kundefordring er tapt, blir den ført mot avsetningskontoen for tap på fordringer. Eventuelle senere innbetalinger på tidligere tapsførte
fordringer resultatføres.
2.11
KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter, bankinnskudd, trekk på kassekreditt og andre kortsiktige og lett
omsettelige investeringer med maksimum tre måneders opprinnelig løpetid.
2.12
AKSJEKAPITAL OG OVERKURS
Ordinære aksjer klassifiseres som egenkapital.
Utgifter som knyttes direkte til utstedelse av nye aksjer eller opsjoner er ført som reduksjon av mottatt vederlag i egenkapitalen.
Ved kjøp av egne aksjer føres vederlaget, inkludert eventuelle transaksjonskostnader fratrukket skatt, til reduksjon i egenkapitalen (tilordnet selskapets aksjonærer) inntil aksjene blir annullert, eller utstedt på nytt. Dersom egne aksjer senere blir utstedt
på nytt føres vederlaget, fratrukket direkte transaksjonskostnader og tilknyttede skattevirkninger som økning av egenkapital
tilordnet selskapets aksjonærer.
2.13
LEVERANDØRGJELD
Leverandørgjeld måles til virkelig verdi ved første gangs balanseføring. Ved senere måling vurderes leverandørgjeld til amortisert
kost fastsatt ved bruk av effektiv rente metoden.
2.14
LÅN
Lån regnskapsføres til virkelig verdi når utbetaling av lånet finner sted, med fradrag for transaksjonskostnader. I etterfølgende
perioder regnskapsføres lån til amortisert kost beregnet ved bruk av effektiv rente. Forskjellen mellom det utbetalte lånebeløpet
(fratrukket transaksjonskostnader) og innløsningsverdien resultatføres over lånets løpetid.
Lån klassifiseres som kortsiktig gjeld med mindre det foreligger en ubetinget rett til å utsette betaling av gjelden i mer enn 12
måneder fra balansedato.
2.15
BETALBAR OG UTSATT INNTEKTSSKATT
Skattekostnaden er beregnet i samsvar med de skattemessige lover og regler som er vedtatt, eller i hovedsak vedtatt av skattemyndighetene på balansedagen. Det er lovverket i de land der konsernets datterselskaper opererer og genererer skattepliktig
inntekt som er gjeldende for beregningen av skattepliktig inntekt. Ledelsen evaluerer skatteposisjonene i konsernet for hver
periode, med hensyn på situasjoner der gjeldende skattelover er gjenstand for fortolkning. Basert på ledelsens vurdering, foretas
avsetninger til forventede skattebetalinger.
Det er beregnet utsatt skatt på alle midlertidige forskjeller mellom skattemessige og konsoliderte regnskapsmessige verdier på
eiendeler og gjeld, ved bruk av gjeldsmetoden. Dersom utsatt skatt oppstår ved første gangs balanseføring av en gjeld eller
eiendel i en transaksjon, som ikke er en foretaksintegrasjon, og som på transaksjonstidspunktet verken påvirker regnskaps- eller
skattemessig resultat, blir den ikke balanseført. Utsatt skatt fastsettes ved bruk av skattesatser og skattelover som er vedtatt
eller i det alt vesentlige er vedtatt på balansedagen, og som antas å skulle benyttes når den utsatte skattefordelen realiseres eller
når den utsatte skatten gjøres opp.
Utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at fremtidig skattbar inntekt vil foreligge, og at de midlertidige
forskjellene kan fratrekkes i denne inntekten.
Utsatt skatt beregnes på midlertidige forskjeller fra investeringer i datterselskaper, bortsett fra når konsernet har kontroll over
tidspunktet for reversering av de midlertidige forskjellene, og det er sannsynlig at de ikke vil bli reversert i overskuelig fremtid.
2.16
YTELSER TIL ANSATTE
(a)
Pensjon
Konsernet har innskuddsbaserte pensjonsordninger. En innskuddsplan er en pensjonsordning hvor konsernet betaler faste
bidrag til en separat juridisk enhet. Konsernet har ingen juridisk eller annen forpliktelse til å betale ytterligere bidrag hvis enheten
ikke har nok midler til å betale alle ansatte ytelser knyttet til opptjening i inneværende og tidligere perioder.
Ved innskuddsplaner, betaler konsernet innskudd til offentlig eller privat administrerte forsikringsplaner for pensjon på obligatorisk, avtalemessig eller frivillig basis. Konsernet har ingen ytterligere betalingsforpliktelser etter at innskuddene er blitt betalt.
Innskuddene regnskapsføres som lønnskostnad når de forfaller. Forskuddsbetale innskudd bokføres som en eiendel i den grad
innskuddet kan refunderes eller redusere fremtidige innbetalinger.
(b)
Aksjebasert avlønning
Virkelig verdi av de tjenester som selskapet har mottatt fra de ansatte som motytelse for de tildelte opsjonene regnskapsføres
som en kostnad. Det totale beløp som skal kostnadsføres over opptjeningsperioden blir beregnet basert på virkelig verdi av de
tildelte opsjonene, fratrukket virkningen av eventuelle opptjeningsbetingelser som ikke er markedsbaserte. Opptjeningsbetingelser som ikke er markedsbaserte påvirker forutsetningene gjennom hvor mange opsjoner som forventes å bli utøvd. På
hver balansedag revurderer selskapet sine estimater for antall opsjoner som forventes å bli utøvd. Selskapet regnskapsfører den
eventuelle effekten av endringen av de originale estimatene i resultatregnskapet og med en tilsvarende justering mot
egenkapitalen.
Mottatt vederlag ved opsjonsutøvelse fratrukket direkte henførbare transaksjonskostnader krediteres aksjekapitalen (nominell
verdi) og overkurs når opsjonene utøves.
(c)
Sluttvederlag
Sluttvederlag blir betalt når ansettelsesforhold avsluttes av konsernet før det normale tidspunktet for pensjonering eller når en
ansatt frivillig aksepterer å slutte mot et slikt vederlag. Konsernet regnskapsfører sluttvederlag når det beviselig er forpliktet til
enten å avslutte arbeidsforholdet til dagens arbeidstakere i henhold til en formell, detaljert plan som konsernet ikke kan trekke
tilbake, eller til å gi sluttvederlag som følge av et tilbud som er gitt for å oppfordre til frivillig avgang. Sluttvederlag som forfaller
mer enn 12 måneder etter balansedagen diskonteres til nåverdi.
(d)
Overskuddsdeling og bonusplaner
Konsernet regnskapsfører en forpliktelse og en kostnad for bonuser og overskuddsdeling basert på en beregning som tar
hensyn til avkastningen som skal henføres til selskapets aksjonærer etter visse justeringer. Konsernet regnskapsfører en
avsetning der det foreligger kontraktsmessige forpliktelser eller der det foreligger en tidligere praksis som skaper en selvpålagt
forpliktelse.
2.17
AVSETNINGER
Konsernet regnskapsfører avsetninger for miljømessige utbedringer, restrukturering og rettslige krav når: Det eksisterer en
juridisk eller selvpålagt forpliktelse som følge av tidligere hendelser, det er sannsynlighetsovervekt (mer sannsynlig enn ikke) for
at forpliktelsen vil komme til oppgjør i form av en overføring av økonomiske ressurser og forpliktelsens størrelse kan estimeres
med tilstrekkelig grad av pålitelighet. Avsetninger gjennomgås hver balansedato, og nivået reflekterer det beste estimatet på
forpliktelsen.
Avsetning for tapsbringende kontrakter innregnes når konsernets forventede inntekter fra en kontrakt er lavere enn uunngåelige
kostnader som påløper for å innfri forpliktelsene etter kontrakten.
Avsetning for omstrukturering innregnes når konsernet har godkjent en detaljert og formell omstruktureringsplan, og omstruktureringen enten har startet eller blitt offentliggjort. Det avsettes ikke for fremtidige driftsutgifter.
Avsetning for garantikostnader innregnes når de underliggende produkter eller tjenester selges. Avsetningen er basert på
historisk informasjon om garantier og en vurdering av mulige utfall mot deres sannsynlighet for å inntreffe.
2.18
INNTEKTSFØRING
Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer,
rabatter og avslag. Konserninternt salg elimineres.
Salg resultatføres når inntekten kan måles pålitelig, det er sannsynlig at de økonomiske fordelene knyttet til transaksjonen vil
tilflyte konsernet og spesielle kriterier knyttet til de ulike formene for salg som er nevnt under er oppfylt. Salg vurderes ikke å
kunne måles pålitelig før alle betingelser knyttet til salget er innfridd. Konsernet baserer estimatene for regnskapsføring på
historikk, vurdering av type kunde og transaksjon samt eventuelle spesielle forhold knyttet til den enkelte transaksjonen.
(a)
Salg av varer
Driftsinntekter fra salg av varer innregnes i resultatregnskapet når det vesentligste av risiko og fordeler ved eierskapet har gått
over til kjøper. Driftsinntekter innregnes ikke hvis det er betydelig usikkerhet knyttet til om forfalte krav vil bli betalt.
(b)
Salg av tjenester
Konsernet selger tjenester vedrørende eiendomsrelatert rådgivnings-, drifts-, og servicetjenester til kunder. Disse tjenestene ytes
basert på medgått arbeid og materialforbruk eller som fastpriskontrakter med varighet under ett år.
Inntekter fra solgte tjenester innregnes i resultatregnskapet i takt med leveransen. Driftsinntektene er fratrukket merverdiavgift,
rabatter og bonuser. Salg av tjenester knyttet til kontrakter basert på arbeid og materialforbruk, resultatføres i henhold til kontraktsfestede betingelser etter hvert som timene påløper eller materialene inngår i leveransen.
(c)
Renteinntekter
Renteinntekter resultatføres proporsjonalt over tid i samsvar med effektiv rente metoden. Ved nedskrivning av fordringer,
reduseres fordringens balanseførte verdi til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er estimert fremtidig kontantstrøm diskontert
med opprinnelig effektive rente. Etter nedskrivning resultatføres renteinntekter basert på amortisert kost og opprinnelig effektiv
rentesats.
(d)
Andre inntekter
Vesentlige inntekter som ikke har sammenheng med den ordinære virksomheten, klassifiseres som andre driftsinntekter.
2.19
LEIEAVTALER
(a)
Finansielle leieavtaler
Konsernet leier enkelte driftsmidler. Leiekontrakter vedrørende eiendom, anlegg og utstyr der konsernet i hovedsak innehar all
risiko og kontroll, klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieperiodens begynnelse til det
laveste av virkelig verdi på leide driftsmidler og nåverdien av den samlede minimumsleie. Ved etterfølgende måling reduseres
eiendelens verdi med av- og nedskrivninger. Direkte kostnader knyttet til leiekontrakten er inkludert i kostprisen til eiendelen.
Hver leiebetaling allokeres mellom et avdragselement og et renteelement på en slik måte at det oppnåes en konstant rentekostnad på utestående balanseført leieforpliktelse. Rentekostnaden resultatføres som finanskostnad. Leieforpliktelsen, med
fradrag for rentekostnadene, klassifiseres som lån under langsiktig gjeld i balansen. Eiendom, anlegg og utstyr anskaffet gjennom en finansiell leieavtale avskrives over forventede brukstid. Avskrivningstiden er konsistent for tilsvarende eiendeler som er
eid av konsernet. Dersom det er en viss usikkerhet knyttet til hvorvidt leietaker vil oppnå eiendomsrett ved utgangen av leieperioden skal det varige driftsmidlet avskrives over den forventede brukstid eller leieperioden dersom denne er kortere.
(b)
Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler. Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske insentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden.
Når en eiendel leies ut og leieavtalen er operasjonell, klassifiseres eiendelen i balansen basert på type eiendel.
Leieinntekter regnskapsføres lineært over leieperioden.
2.20
KONTANTSTRØMSOPPSTILLING
Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter,
bankinnskudd, og andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverters til kjente
kontantbeløp og med forfallsdato kortere enn tre måneder fra anskaffelsesdato.
2.21
ENDRING AV REGNSKAPSPRINSIPPER OG FEIL I TIDLIGERE ÅRSREGNSKAP
Virkningen av endring i regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap føres direkte mot egenkapitalen.
3
3.1
FINANSIELL RISIKOSTYRING
FINANSIELLE RISIKOFAKTORER
Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko og renterisiko), kredittrisiko og
likviditetsrisiko. Konsernets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å
minimere de potensielle, negative effektene på konsernets finansielle resultater. Selskapet benytter ikke finansielle instrumenter,
herunder derivater, for spekulasjonsformål eller sikringsformål.
Risikostyringen for konsernet ivaretas av selskapets ledelse og er i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret.
Konsernets ledelse identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene.
(a)
Markedsrisiko
Markedsrisiko er risiko for at endring i markedspriser for eksempel valutakurser, renter og aksjekurser, påvirker inntekter, verdi på
finansielle instrumenter og/eller bortfall av store kundeavtaler. Styringen av markedsrisiko har til hensikt å kontrollere at risikoeksponeringen ligger innenfor de rammer som er satt, samtidig som risikojustert avkastning optimaliseres.
(i) Valutarisiko
Valutarisikoen oppstår når fremtidige handelstransaksjoner, eller balanseførte eiendeler eller forpliktelser er nominert i en
valuta som ikke er enhetens funksjonelle valuta (NOK). Konsernet opererer hovedsakelig i Norge og er ikke utsatt for vesentlig
eksponering for valutarisiko. De vesentligste kostnader og inntekter oppstår i NOK.
(ii) Renterisiko
Konsernets renterisiko er knyttet til langsiktige lån og leasingavtaler. Konsernets rentebærende gjeld belastes med den til en hver
tid gjeldende markedsrente. Det er ikke etablert renteinstrumenter i konsernet. Ettersom konsernet ikke har rentebærende
eiendeler, er resultat og kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten.
Renterisiko vurderes med utgangspunkt i en dynamisk modell som simulerer ulike scenarier basert på refinansiering, fornyelse
av eksisterende kontrakter, alternativ finansiering og sikring. Basert på disse scenariene vurderes innvirkning på resultatet ved
endring i rentenivået. For hver simulering legges den samme endringen i rentenivå til grunn for alle valutaer. Konsernets
renteberegnede kontrakter er knyttet til gjeld og simuleringen er derfor kun gjennomført for gjeldsposter.
Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i NOK pr. 31. desember 2009 og alle andre variabler var konstant, ville
dette utgjort en reduksjon/økning i resultat etter skatt på NOK 228 (2008: NOK 345). Dette skyldes høyere/lavere rentekostnader
på lån med flytende rente.
(iii) Kontraktsbortfall
Med kontraktsbortfall menes faren for at vesentlige kundeavtaler reduseres i omfang eller blir oppsagt. Konsernet har i 2009 hatt
én avtale av en slik karakter som kan innebære risiko. Det er imidlertid styrets oppfatning at dette er en håndterbar risiko.
(b)
Kredittrisiko
Kredittrisiko behandles på konsernnivå. Kredittrisiko oppstår fra innskudd i banker og finansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner
med kunder herunder kundefordringer og faste avtaler. Det er innført rutiner som sikrer at vesentlig salg kun skjer til kunder med
tilfredsstillende kredittverdighet.
Dersom det ikke foreligger en uavhengig vurdering av kredittverdigheten blir det foretatt en vurdering basert på kundens
finansielle stilling, historikk og eventuelt andre faktorer. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert på interne og
eksterne vurderinger av kredittverdighet.
Det er ingen enkeltkunder som står for mer enn 5% av omsetningen til konsernet. Det anses ikke at risikoen for tap på kunde-fordringene til konsernet er høyere enn risikoen generelt i dagens marked. Det avsettes for tap som har inntrådt på kundefordringer og andre fordringer. I tillegg avsettes det spesifikt pr. fordring som det anses det er sannsynlighet for tap eller delvis
tap på.
Se note 9 for ytterligere opplysninger om kredittrisiko.
(c)
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risiko for at konsernet ikke vil kunne oppfylle finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyringen
skal, så langt det er mulig, sikre at tilgjengelig likviditet er tilstrekkelig til å innfri forpliktelsene ved forfall. Primo januar 2010 ble
rammen for selskapets kassekredit utvidet fra NOK 15 000 000 til NOK 30 000 000.
Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider. Konsernets sentrale ledelse
opprettholder fleksibiliteten i finansieringen ved å sørge for å ha sikrede trekkrettigheter tilgjengelige.
NEAS har trekkrettigheter og langsiktig lån hos DnB NOR. Dette skal dekke investeringer, samt kortsiktige trekk i forbindelse med
likviditetssvingninger. Låneavtalen med DnB NOR inneholder finansielle covenants som er vanlig for denne type virksomhet.
Manglende oppfyllelse av covenants kan innebære at gjeld forfaller til oppgjør. Konsernet er ikke i brudd med finansielle covenants
ved årsslutt.
3.2
RISIKO KNYTTET TIL KAPITALFORVALTNING
Konsernets mål vedrørende kapitalforvaltning er å trygge fortsatt drift for å sikre avkastning for eierne og andre interessenter og
opprettholde en optimal kapitalstruktur for å redusere kapitalkostnadene.
For å bedre kapitalstrukturen kan konsernet justere nivået på utbytte til aksjonærene, tilbakebetale kapital til aksjonærene,
utstede nye aksjer eller selge eiendeler for å tilbakebetale lån.
På sammen måte som for andre konsern i bransjen overvåkes kapitalforvaltingen med utgangspunkt i nivået på gearingen i
konsernet. Gearingen beregnes ved at netto gjeld deles på totalkapitalen. Netto gjeld er kalkulert ved å ta total gjeld (inkludert lån
og annen rentebærende gjeld, som vist i balansen) minus kontanter og kontantekvivalenter. Totalkapitalen er kalkulert ved å ta
total egenkapital, som vist i balansen, pluss netto gjeld.
2009
2008
31 657
47 868
(26 860)
(33 363)
4 797
14 505
Totale lån (note 17)
Minus kontanter og kontantekvivalenter (note 12)
Netto lån
Total egenkapital
136 762
131 809
Totalkapital
141 559
146 314
Gjeldsgrad
3,4%
10,0%
Reduksjonen i gjeldsgraden i 2009 skyldes hovedsaklig nedbetaling av lån i løpet av året.
3.3
VURDERING AV VIRKELIG VERDI
Markedskursen som benyttes for finansielle eiendeler er gjeldende kjøpskurs; for finansielle forpliktelser benyttes gjeldende
salgskurs.
Pålydende minus nedskrivninger for inntrufne tap på kundefordringer og leverandørgjeld antas omtrent å tilsvare postenes virkelig
verdi.
Vedrørende vurdering av immaterielle eiendeler henvises det til note 7.
4
VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER
Estimater og skjønnsmessige vurderinger evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og andre faktorer, inklusive
forventninger om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige under nåværende omstendigheter.
4.1
VIKTIGE REGNSKAPSESTIMATER OG ANTAKELSER/FORUTSETNINGER
Konsernet utarbeider estimater og gjør antakelser/forutsetninger knyttet til fremtiden. De regnskapsestimater som følger av dette
vil pr. definisjon sjelden være fullt ut i samsvar med det endelige utfall. Estimater og antakelser/forutsetninger som representerer
en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor.
(a)
Estimert verdifall på goodwill
Konsernet gjennomfører årlig tester for å vurdere verdifall på goodwill, jf note 2.6. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenererende enheter er fastsatt ved kalkulasjoner av bruksverdi. Dette er beregninger som krever bruk av estimater (note 7) med
hensyn til kontantstrømmene og valg av rentesats før skatt ved diskontering av kontantstrømmene.
Estimatene beregnes ved neddiskontering av fremtidige kontantstrømmer. En reduksjon av estimatet med 1% på EBITDA ville
ikke medført nedskrivning av goodwill.
(b)
Utsatt skattefordel
Konsernet utfører årlig tester for å vurdere verdifall på utsatt skattefordel. Grunnlaget for oppføring av utsatt skattefordel baserer
seg hovedsakelig på utnyttelse av fremførbart underskudd gjennom fremtidig skattepliktig inntekt i konsernet. Dette innebærer
bruk av estimater med hensyn til beregning av fremtidig skattepliktig inntekt. En reduksjon av estimatet på skattepliktig inntekt i
konsernet med 20 prosent ville ikke medført nedskrivning av utsatt skattefordel.
(b)
Kundefordringer
Konsernet vurderer kundefordringene fortløpende gjennom hele året. Avsetning tap på fordringer regnskapsføres når det
foreligger objektive indikatorer for at konsernet ikke vil motta oppgjør i samsvar med opprinnelige betingelser. Dette innebærer
bruk av estimater ved hensyn til beregninger av tap på fordringer.
(d)
Kjøp av selskaper
Ved kjøp av selskaper gjøres det en revurdering av de balanseførte verdiene i det kjøpte selskapet. Dette innebærer bruk av
estimater ved hensyn til verdsettelsen av verdiene i balansen.
5
SEGMENTINFORMASJON
(a)
Driftssegmenter
Segmentinformasjon er basert på ledelsens tilnærming til segmentinformasjon i intern rapportering.
Pr. 31. desember 2009 har konsernet aktiviteter knyttet til Facility Management og innenfor tre hovedsegmenter:
(1)
Operations
(2)
Consulting
(3)
Head Office
For mer detaljert beskrivelse av virksomhetsområder vises det til omtale i årsberetningen.
Segmentresultatene for 2009 er som
følger:
Operations
Total omsetning
Herav omsetning mellom segmenter
Ekstern omsetning
Avskrivninger (note 6 og 7)
Head Office
Konsern
2009
2008
2009
2008
2009
2008
2009
2008
325 257
229 465
200 389
192 093
1 872
-
527 518
421 559
7 073
2 870
4 042
4 091
-
-
11 115
6 961
318 184
226 595
196 347
188 002
1 872
-
516 403
414 598
6 086
7 893
1 971
4 680
4 375
3 535
12 433
16 107
-
-
-
-
(1 886)
(3 398)
(1 886)
(3 398)
17 012
(18 486)
21 256
12 149
(36 540)
(37 924)
1 726
(44 260)
Netto finansinntekter/ -kostnader (note 23)
Segmentresultat før skatt
Consulting
Transaksjoner og overføringer mellom konsernets segmenter skjer til ordinære forretningsmessige betingelser. Betingelsene ville vært tilsvarende
overfor ikke nærstående parter.
Segmenteiendeler består i hovedsak av eiendom, utstyr og anlegg og immaterielle eiendeler, varer, kundefordringer og andre fordringer og
kontanter og kontantekvivalenter. Ikke allokerte eiendeler omfatter utsatt skattefordel og finansielle eiendeler tilgjengelig for salg. Segmentgjeld
består av forpliktelser som inngår i arbeidskapitalen. Ikke allokert gjeld omfatter poster som skatt og lån.
Investeringsutgifter består av tilgang av eiendom, anlegg og utstyr (note 6) og immaterielle eiendeler (note 7), inklusive tilgang gjennom oppkjøp
av virksomhet (note 6, 7 og 29).
Segmentgjeld og –eiendeler pr. 31. desember og investeringsutgifter:
(Alle beløp i millioner NOK)
Eiendeler
Gjeld
Investeringsutgifter (note 6 og 7)
Operations
Consulting
Head Office
Konsern
2009
2008
2009
2008
2009
2008
2009
2008
160
124
115
145
-
-
274
269
89
75
56
41
-
-
145
116
3
14
1
14
2
15
6
43
Segmentgjeld og –eiendeler er avstemt mot virksomhetens eiendeler og gjeld som følger;
Eiendeler
Segmentgjeld og –eiendeler
Gjeld
2009
2008
2009
2008
274
269
145
116
25
26
-
-
Ikke allokert;
- Utsatt skattefordel og utsatt skatt
- Betalbar skatt
-
-
-
-
- Kortsiktige lån
-
-
-
17
- Langsiktige lån
Total
(b)
-
-
17
30
299
295
163
163
Geografiske segmenter
Konsernets tre driftssegmenter opererer hovedsakelig innenfor ett geografisk område som er Norge. Segmentinntekter allokeres basert på
kundens hjemland. Eiendeler allokeres basert på hvor eiendelene befinner seg.
Hjemlandet til morselskapet, som også er konsernets vesentligste driftssted, er Norge.
6
EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR
Anlegg
Hardware
Transport-
Påkostning
Driftsteknisk
under utførelse
og
midler
leide
utstyr
innredning
Sum
lokaler
Pr. 1. januar 2008
Anskaffelseskost
364
15 499
5 251
3 693
19 811
44 618
Akkumulerte avskrivninger
-
(12 184)
(3 542)
(3 105)
(4 549)
(23 380)
Balanseført verdi 01.01.08
364
3 315
1 709
587
15 262
21 237
364
3 315
1 709
587
15 262
21 237
Regnskapsåret 2008
Reklassifisering til immaterielle eiendeler
-
-
-
-
(606)
(606)
Oppkjøp av datterselskap
-
324
-
-
-
324
Tilgang
11 501
1 630
560
1 177
9 802
24 670
Avgang
-
(64)
(362)
-
(529)
(954)
Årets avskrivninger
-
(2 004)
(955)
(683)
(5 800)
(9 442)
11 865
3 201
952
1 081
18 130
35 229
Pr. 31. desember 2008
Anskaffelseskost
11 865
18 025
4 458
4 870
25 325
64 542
-
(14 824)
(3 506)
(3 788)
(7 195)
(29 313)
11 865
3 201
952
1 081
18 130
35 229
11 865
3 201
952
1 081
18 130
35 229
(11 653)
-
-
-
-
(11 653)
Tilgang
651
978
24
3 228
9 470
14 351
Avgang
-
-
(141)
-
(1 418)
(1 558)
-
(1 947)
(400)
(821)
(4 262)
(7 429)
863
2 232
436
3 488
21 920
28 939
Regnskapsåret 2009
Reklassifisering*
863
19 003
4 341
8 098
33 377
65 682
-
(16 771)
(3 906)
(4 609)
(11 457)
(36 742)
863
2 232
436
3 488
21 920
28 939
Anskaffelseskost eller revaluert verdi
* Reklassifiseringen relaterer seg til ferdigstilling av anlegg under utførelse, og fremkommer som en del av årets tilgang.
Kostnader knyttet til leieavtaler utgjør for maskiner NOK 5 517 (2008: NOK 8 223) og for eiendom NOK 17 740 (2008: NOK 16 376).
Maskiner og transportmidler anskaffet gjennom en finansiell leieavtale inkluderer følgende:
2009
Kost – finansielle leieavtaler
Balanseført verdi 31.12.
2008
37 609
37 839
(14 314)
(9 177)
23 295
28 661
7
IMMATRIELLE EIENDELER
Software
Interne
utviklings-
Kundeportefølje
Merkenavn
Goodwill
Sum
kostnader
Pr. 1. januar 2008
Anskaffelseskost
Akk. Avskrivninger og nedskrivninger
5 600
3 556
16 979
2 569
75 507
104 211
(3 325)
(2 846)
(5 624)
-
(5 155)
(16 959)
2 275
709
11 355
2 569
70 351
87 260
-
-
2 061
1 600
9 421
13 082
2 275
709
11 355
2 569
70 351
87 260
606
-
-
-
-
606
-
-
2 061
1 600
9 421
13 082
3 066
1 631
198
-
-
4 895
Regnskapsåret 2008
Reklassifisering fra eiendom, anlegg og utstyr
Tilgang
1
-
-
-
-
(2 100)
(2 100)
(822)
(724)
(5 118)
-
-
(6 665)
5 124
1 616
8 496
4 169
77 673
97 078
Anskaffelseskost
10 865
5 186
19 238
4 169
82 828
122 286
(5 741)
(3 571)
(10 742)
-
(5 155)
(25 209)
5 124
1 616
8 496
4 169
77 673
97 078
5 124
1 616
8 496
4 169
77 673
97 078
Justering kostpris
Regnskapsåret 2009
Tilgang²
1 514
-
-
-
2 000
3 514
(2 421)
(350)
(2117)
(116)
-
(5 004)
4 217
1 266
6 379
4 053
79 673
95 588
Anskaffelseskost
12 379
5 186
19 238
4 169
84 828
125 800
(8 162)
(3 920)
(12 859)
(116)
(5 155)
(30 212)
4 217
1 266
6 379
4 053
79 673
95 588
1
Gjelder justering av kostpris 2008 i datterselskapet Totalreform AS.
2
Tilgang Goodwill i 2009 gjelder justering av kostpris i datterselskapet Nexus Drift AS.
Nedskrivningstester
Goodwill allokeres til konsernets kontantstrømgenererende enheter identifisert pr. driftssegment.
Et sammendrag av goodwill allokert på segmentnivå er som følger:
2009
Operations
Norge
29 909
2008
Consulting
49 764
Sum
Operations
79 673
Consulting
27 909
49 764
Sum
77 673
Gjenvinnbart beløp av en kontantstrømgenererende enhet kalkuleres basert på hvilken verdi eiendelen vil gi for virksomheten (bruksverdi).Det
brukes budsjett og likviditetsprognoser godkjent av selskapets ledelse. Kontantstrømmer utledes ved hjelp av de estimerte vekstratene som
er presentert nedenfor og dekker en periode på 5 år.
De viktigste forutsetningene som er benyttet ved beregning av gjenvinnbare beløp:
Operations
Consulting
EBITDA margin1
7,13%
11,86%
Vekstrate2
12,60%
3,36%
Diskonteringssats
9,46%
9,46%
Vekstrate i terminalleddet
3,0%
3,0%
3
Disse forutsetningene benyttes for analysen av hver enkelt kontantstrømgenererende enhet innen driftssegmentet.
Styret har fastsatt estimert EBITDA basert på tidligere prestasjoner og forventninger til markedsutviklingen. De veide gjennomsnittsvekstratene
er lavere enn prognoser i bransjerapporter. Benyttet diskonteringssats gjenspeiler spesifikk risiko for det relevante segmentet.
Det er ikke foretatt nedskrivning i 2009.
En endring i diskonteringssatsen på +/- 20 punkter ville ikke ført til en nedskrivning av goodwill.
Det kreves en økning i diskonteringssatsen på 55 punkter før nedskrivning er nødvendig.
1
Estimert EBITDA margin
2
Veid gjennomsnittsvekst brukt til å utlede kontantstrømmer utover budsjettperioden.
3
Rentesats før skatt er benyttet til å diskontere kontantstrømmene.
8
FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER KATEGORI
Følgende prinsipper for etterfølgende måling av finansielle instrumenter har blitt anvendt for finansielle instrumenter i balansen:
Utlån og
fordringer
Eiendeler
vurdert til
virkelig verdi
over resultatet
Tilgjengelig
for salg
Sum
122 890
-
-
122 890
26 860
-
-
26 860
149 750
-
-
149 750
Forpliktelser til
virkelig verdi
over resultatet
Andre
finansielle
forpliktelser
Sum
Lån
-
31 657
31 657
Sum
-
31 657
31 657
Utlån og
fordringer
Eiendeler
vurdert til
virkelig verdi
over resultatet
Tilgjengelig
for salg
Sum
105 506
-
-
105 506
29 613
-
-
29 613
135 119
-
-
135 119
Forpliktelser til
virkelig verdi
over resultatet
Andre
finansielle
forpliktelser
Sum
Lån
-
44 118
44 118
Sum
-
44 118
44 118
Eiendeler
Sum
Gjeld
Eiendeler
Sum
Gjeld
9
KUNDEFORDRINGER OG ANDRE FORDRINGER
2009
2008
98 893
85 579
Nedskrivning for sannsynlige tap på kundefordringer
(3 006)
(3 580)
Kundefordringer netto
95 887
81 999
9 125
689
Kundefordringer
Forskuddsbetalinger
Påløpne inntekter
14 853
5 611
2 538
17 764
Lån til nærstående selskap (note 30)
150
200
Lån til ansatte
338
206
122 891
106 469
Andre fordringer
Sum kundefordringer og andre fordringer
Herav langsiktige fordringer
Omløpsmidler
971
963
121 919
105 506
Alle langsiktige fordringer forfaller innen fem år fra balansedatoen.
Virkelig verdi av kortsiktige og langsiktige kundefordringer og andre fordringer er tilnærmet lik bokført verdi.
Kundefordringer som har forfalt til betaling, men hvor forfall ligger mindre enn 3 måneder tilbake i tid er ikke ansett å ha falt i verdi.
Pr. 31. desember 2009 var forfalte kundefordringer på NOK 22 836, av disse var NOK 3 006 (2008: NOK 3 580) nedskrevet.
Aldersfordelingene på disse fordringene er som følger:
Inntil 3 måneder
3 til 6 måneder
2009
2008
19 474
25 358
563
1 790
6 til 12 måneder
1 155
1 282
Over 12 måneder
1 644
1 243
22 836
29 673
Pr. 31. desember 2009 var kundefordringer på NOK 75 (2008: NOK 944) tapsført. Størrelsen på avsetningen var NOK 3 006 pr. 31. desember
2009 (2008: NOK 3 580). De enkelte nedskrevne fordringene relaterer seg i hovedsak til kunder som uventet har fått økonomiske problemer.
Differansen mellom avsetningen og fakturert beløp forventes inndrevet.
Aldersfordelingene på disse fordringene er som følger:
Mindre enn 3 måneder
3 til 6 måneder
Over 6 måneder
Regnskapsført verdi av konsernets kundefordringer og andre fordringer er i norske kroner.
2009
2008
1 015
521
598
1 275
2 812
2 939
4 425
4 735
2009
2008
3 580
2 985
Bevegelse i avsetning for nedskrivning på kundefordringer er som følger:
Avsetning for nedskrivning av fordringer pr. 1. januar
-
822
Avsetning for nedskrivning etter oppkjøp av datter
3 580
3 807
Avsetning for nedskrivning av fordringer pr. 31. desember
3 006
3 580
Endring tap på fordringer
(574)
(227)
Årets konstaterte tap på fordringer
699
985
Innkommet på tidligere avskrevne fordringer
(50)
(18)
75
740
Sum tap på fordringer
Nedskrivningen og reverseringen av nedskrivning av kundefordringer er inkludert i Andre Driftskostnader i resultatregnskapet. Beløp ført
mot avsetningskontoen er avskrevet når det ikke er noen forventning om å inndrive ytterligere kontanter.
De øvrige klasser innen kundefordringer og andre fordringer inneholder ikke nedskrevne eiendeler.
Maksimal eksponering for kredittrisiko på rapporteringstidspunktet er virkelig verdi av hver klasse av kundefordringer angitt ovenfor.
Kredittrisiko
Kredittrisiko i finansielle instrumenter som ikke er forfalt eller som ikke har vært gjenstand for nedskrivning, vurderes ved bruk av eksterne
kredittvurderinger (hvis tilgjengelig) eller historisk informasjon om brudd på kredittbetingelser.
2009
2008
Gruppe 1
7 065
20 216
Gruppe 2
28 992
10 497
Gruppe 3
53 891
50 865
Gruppe 4
4 608
3 667
Motpart uten ekstern kredittvurdering
Gruppe 5
Sum kundefordringer
4 337
333
98 893
85 579
Gruppe 1 – nye kunder (mindre enn 6 måneder).
Gruppe 2 – eksisterende kunder (mer enn 6 måneder) som historisk ikke har brutt kredittbetingelser.
Gruppe 3 – eksisterende kunder (mer enn 6 måneder) som historisk har hatt ett eller flere brudd på NEAS’ kredittbetingelser.
Gruppe 4 – eksisterende kunder (mer enn 6 måneder) disputt knyttet til leveransen
Gruppe 5 – eksisterende kunder (mer enn 6 måneder) der NEAS har forvaltningsansvaret
10
OPERASJONELLE LEIEAVTALER
(a) Operasjonelle leieavtaler – konsernet er utleier
Minimum fremtidig leiebetaling knyttet til uoppsigelige operasjonelle utleieavtaler er som følger:
2009
2008
Forfall innen 1 år
4 476
1 446
Forfall mellom 1 og 5 år
9 649
5 784
-
-
14 125
7 230
Forfall senere enn 5 år
Sum
Selskapet har ikke resultatført noen betingede leieinntekter i 2009 (2008: NOK 0).
Konsernet leier ut kontorlokaler med avtaler som opphører 31.12.2010 - 31.12.2014. Alle avtalene har opsjon om forlengelse i inntil
5 nye år.
b) Operasjonelle leieavtaler - forpliktelser hvor et selskap i konsernet er leietaker.
Konsernet leier lokaler med uoppsigelige leiekontrakter. Leiekontraktene gjelder for 1 til 10 år, og majoriteten av disse er fornybare til
markedsleie. Konsernet leier også biler. Leiekontraktene er fra 3 til 5 år.
Fremtidige samlede minimumsbetalinger knyttet til uoppsigelige leieavtaler er som følger:
2009
2008
Forfall innen 1 år
21 670
23 809
59 752
63 545
46 629
57 053
128 051
144 407
Sum
11
VARER
2009
2008
Innkjøpte varer for videresalg
169
894
Sum
169
894
2009
2008
Kontanter og bankinnskudd
26 860
33 363
Sum
26 860
33 363
Varekostnad var på NOK 209 735 (2008: NOK 130 334)
12
KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER
I kontantstrømoppstillingen omfatter kontanter og kontantekvivalenter følgende:
2009
2008
26 860
33 363
-
(3 750)
Sum kontanter, kontantekvivalenter og benyttede trekkrettigheter
26 860
29 613
Ubenyttet kassekreditt
15 500
11 250
2009
2008
Bankgaranti husleie
9 235
11 043
Bankgaranti kundekontrakter
5 000
5 000
Kassekreditt (note 17)
Konsernet har en konsernkonto og konsernets totale kassekredittlimit var på NOK 15 000.
Primo januar 2010 ble rammen for konsernets kassekredit utvidet fra NOK 15 000 til NOK 30 000.
Konsernet har bundne bankinnskudd på til sammen NOK 7 598 (2008: NOK 7 508 ), som knytter
seg til skattetrekk.
Konsernet har følgende bankgarantier:
Bankgaranti prosjekter
Skattetrekksgaranti (F. Holm AS)
Sum
13
909
998
1 400
1 400
16 544
18 441
Overkurs
Sum
131 807
139 663
AKSJEKAPITAL OG OVERKURS
Pr. 1. januar 2008
Utstedelse av nye aksjer i 2008
Utstedelse av nye aksjer i 2009
Antall aksjer
Aksje-
(i tusen)
kapital
7 855
7 855
81
81
2 109
2 190
7 937
7 937
133 916
141 853
300
300
3 300
3 600
8 237
8 237
137 216
145 453
Samtlige utstedte aksjer er fullt innbetalt.
Generalforsamlingen har 13. mai 2009 fornyet styrets eksisterende fullmakt til å utstede ytterligere 2 millioner ordinære aksjer med
pålydende NOK 1 pr. aksje. Styrets fullmakt angitt ovenfor utgår 13. mai 2010. Fullmakten skal bare benyttes til utstedelse av aksjer som
helt eller delvis oppgjør for eller finansiering av kjøp av selskaper eller virksomheter, samt ved utstedelse av aksjer ved utøvelse av
aksjeopsjoner som er tildelt selskapets styreleder.
På generalforsamlingen 13. mai 2009 ble styret gitt fullmakt til å kjøpe egne aksjer i selskapet med samlet pålydende inntil NOK 450.000,-.
Fullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2010.
På ekstraordinær generalforsamling 21. oktober 2009 ble det besluttet at selskapets overkursfond skulle overføres til annen fri egenkapital. Videre ble det besluttet å slette selskapets egne aksjer i selskapet (antall: 64 374), ved nedsettelse av selskapets aksjekapital. De
to nevnte beslutningene ble endelig registrert gjennomført 26. januar 2010.
På ekstraordinær generalforsamling 21. oktober 2009 ble det vedtatt å implementere en incentivordning som gir alle ansatte i konsernet
rett til å tegne aksjer i selskapet samt tildele opsjoner til nøkkelpersoner i selskapet. Styret fikk i denne forbindelse fullmakt til å kunne
utstede inntil 400.000 aksjer i en eller flere omganger til dette formålet.
Aksjeopsjoner
Det ble i 2008 etablert ordning for tildeling av opsjoner til styrets leder. Aksjeopsjonene opptjenes lineært over 2 år og er betinget av at styrets
leder ikke fratrer stillingen i løpet av opptjeningsperioden. Styreleder har tiltrådt som administrerende direktør og ordningen er videreført i den
nye stillingen. I januar 2010 ble det etablert en ordning med tildeling av opsjoner til selskapets ledelse. De følgende personer fikk tildelt 50.000
opsjoner i januar 2010: Finn Rune Kristiansen, Anders Bjerke, Eva Aubert, og Sigurdur Gundarsson. Opptjeningstiden for opsjonene er 2 år fra
20. januar 2010.
Bevegelser i antall utestående aksjeopsjoner og relaterte veide gjennomsnittlige utøvelseskurser er som følger:
2009
2008
Gjennomsnitts
Opsjoner
utøvelseskurs i
(tusen)
NOK pr. aksje
Pr. 1. januar
Gjennomsnitts
Opsjoner
utøvelseskurs i
(tusen)
NOK pr. aksje
13
200
-
-
Tildelt
-
-
13
200
Forspilt
-
-
-
-
Utøvet
-
-
-
-
-
-
-
-
13
200
13
200
Utløpt
Pr. 31. desember
Utløpsdato:
Utøvelseskurs i
NOK pr. aksje
Aksjer (tusen)
2010 (urevidert)
2009
2008
2010 – 21. november
13
-
-
200
2012 – 20. januar
12
200
-
-
200
-
200
Sum
Den virkelige verdien på de tildelte opsjonene i 2008 beregnet med Black-Scholes opsjonsprisingsmodell var TNOK 991. De viktigste
inndata var aksjekursen på tildelingsdato på NOK 14.90, utøvelseskursen vist over, standardavvik på forventet aksjeavkastning på 65%,
forventet utbytte på 0%, opsjonens løpetid vist ovenfor, årlig risikofri rente på 4,75%. Volatilitet målt ved standardavviket for forventet
aksjeavkastning er basert på statistisk analyse av daglige aksjekurser over de siste 2 år. Se note 31 for total kostnad registrert i resultatregnskapet for aksjeopsjoner gitt til styrets leder i 2008.
14
AKSJER OG AKSJONÆRINFORMASJON
Selskapets aksjekapital pr. 31. desember 2009 består av 8 236 719 aksjer à kr 1. Det er kun en aksjeklasse og alle aksjer har en stemme. Det
var 208 aksjonærer pr. 31. desember 2009.
Navn
Antall aksjer
Nordic Capital Partners IV AS
3 833 183
Andel (%)
46,54%
Thorbjørn Graarud
476 000
5,78%
Skagen Vekst
416 000
5,05%
Lundhs Labradoreksport AS
303 000
3,68%
Verdipapirfondet Odin Eiendom
288 500
3,50%
MP Pensjon
270 400
3,21%
Totalreform Management AS
239 173
2,90%
Holberg Norden
213 200
2,59%
Investigate AS
185 333
2,25%
Investment DU Nord AS
184 000
2,23%
Ingerø Reiten Investment Company AS
169 000
2,05%
Reiten Investment Company AS
159 600
1,94%
Vissit AS
147 876
1,80%
Holberg Norge
139 000
1,69%
Terra Norge
124 500
1,51%
Warrenwicklund Norge
120 200
1,46%
Frans Enger AS
100 000
1,21%
A3 Holding AS
99 706
1,21%
Løkta AS
75 317
0,91%
53 500
0,65%
7 597 488
92,24%
Sum 20 største aksjonærer
Sum øvrige
Sum utestående aksjer
15
639 231
7,76%
8 236 719
100,00%
INVESTERINGER I DATTERSELSKAP
Selskapet har følgende investeringer i datterselskap:
Selskapets navn
Hovedkontor
Eierandel (%)
Stemmeandel (%)
Eikpart AS
Oslo
100%
100%
F. Holm AS
Oslo
100%
100%
NEAS Megling AS
Oslo
100%
100%
NEAS Brannconsult AS*
Oslo
100%
100%
Totalreform AS*
Oslo
100%
100%
* I desember 2009 kjøpte NEAS ASA selskapene Karenlyst Årgang 2008 XXVI AS og Karenlyst Årgang 2008 XXV AS. Samtidig endret
selskapene navn til henholdsvis NEAS Brannconsult AS og Totalreform AS. Hovedformålet med kjøpet var å bevare merkevarene ”Totalreform”
og ”NEAS Brannconsult”. Det har ikke vært drift i selskapene i 2009.
16
LEVERANDØRGJELD OG ANNEN KORTSIKTIG GJELD
2009
2008
Leverandørgjeld
49 155
34 861
Forskudd fra kunder
14 898
11 999
Offentlige avgifter
26 716
26 888
Påløpte kostnader
39 611
41 611
130 380
115 359
2009
2008
-
6 790
17 483
23 828
17 483
30 618
-
3 750
Banklån
7 069
5 552
Gjeld vedrørende finansielle leieavtaler
7 104
7 948
Sum
17
LÅN
Langsiktige lån
Banklån
Gjeld vedrørende finansiell leieavtaler
Kassekreditt (note 12)
Kortsiktige lån
Sum lån
14 173
13 500
31 657
47 868
Banklån
NEAS har trekkrettigheter og langsiktig lån. Dette skal dekke investeringer, samt kortsiktige trekk i forbindelse med likviditetssvingninger.
Låneavtalen med banken inneholder finansielle covenants som er vanlig for denne type virksomhet. Banklån og kassakreditt er sikret i konsernets kundefordringer (begrenset til 18 millioner NOK) og driftsmidler (begrenset til 10 millioner NOK) i NEAS ASA og datterselskapene.
Konsernet er eksponert for renteendringer på lånene basert på følgende forfallsstruktur:
2009
2008
6 måneder eller mindre
6 607
10 500
6 til 12 måneder
7 566
6 750
17 483
29 177
-
1 441
31 657
47 868
1 til 5 år
Over 5 år
Balanseført verdi og virkelig verdi på langsiktige lån:
Balanseført verdi
Virkelig verdi
2009
2008
2009
2008
-
6 790
-
5 555
17 483
23 828
15 992
18 281
Balanseført verdi og virkelig verdi langsiktige lån
17 483
30 618
15 992
25 836
Langsiktige banklån
Virkelig verdi av kortsiktige lån ansees å være tilnærmet lik balanseført verdi ettersom effekten av diskontering ikke er vesentlig. Konsernets lån
er i norske kroner.
Tabellen nedenfor spesifiserer konsernets lån klassifisert i henhold til forfallsstrukturen. Klassifisering er gjennomført i henhold til forfallstidspunktet i kontrakten. Beløpene i tabellen er kontraktsfestede nominelle kontantstrømmer, og vil derfor ikke være avstembare mot beløpene
presentert som lån og leverandørgjeld i balansen.
31. desember 2009
< 1 år
1-2 år
2-5 år
Over 5 år
Banklån
7 069
-
-
-
137 484
6 102
11 381
-
5 552
5 552
1 238
-
127 769
12 711
9 783
-
Leverandørgjeld og annen gjeld
31. desember 2008
Banklån
Leverandørgjeld og annen gjeld
Kassakreditt
2009
2008
15 000
11 250
Konsernet har følgende uutnyttede lånefasiliteter:
Flytende rente:
– Utløper innen ett år
Fasilitetene som utløper innen ett år er årlige fasiliteter som må fornyes på forskjellige tidspunkter i løpet av 2010. Primo januar 2010 ble
rammen på konsernets kassekredit utvidet fra NOK 15 000 til NOK 30 000.
Alle selskap i konsernet er solidarisk ansvarlig for kassakreditten.
Gjeld vedrørende finansielle leieavtaler er sikret ved at rettighetene til den leide eiendelen tilfaller utleier ved mislighold i betaling
av leieforpliktelser.
Brutto forpliktelser vedrørende finansielle leieavtaler – minimumsutbetalinger:
2009
Forfall innen 1 år
2008
7 104
8 202
19 141
26 185
-
1 718
26 244
36 105
Fremtidige finanskostnader vedrørende finansielle leieavtaler
1 657
4 329
Nåverdi av forpliktelser vedrørende finansielle leieavtaler
24 587
31 776
2009
2008
7 104
7 948
17 483
22 495
-
1 333
24 587
31 776
Nåverdi av leieforpliktelser vedrørende finansielle leieavtaler er som følger:
Forfall innen 1 år
Sum
Føringen av endringer på Financial Lease tidligere år ligger som økning i forpliktelsen i noten.
18
UTSATT SKATT
Utsatt skatt nettoføres når konsernet har en juridisk rett til å motregne utsatt skattefordel mot utsatt skatt i balansen og dersom den utsatte
skatten er til samme skattemyndighet. Følgende beløp har blitt nettoført:
Utsatt skattefordel:
– Utsatt skattefordel som reverseres om mer enn 12 måneder
– Utsatt skattefordel som reverseres innen 12 måneder
2009
2008
26 749
29 137
5 118
3 500
31 867
32 637
Utsatt skatt:
– Utsatt skatt som reverseres om mer enn 12 måneder
6 461
5 723
560
1 000
– Utsatt skatt som skal betales innen 12 måneder
Netto utsatt skattefordel
7 021
6 723
24 846
25 914
25 914
14 432
-
(739)
Endring i balanseført utsatt skatt:
Balanseført verdi 01.01
Kjøp av datterselskap
Endringer fra tidligere år
(199)
(129)
Resultatført i perioden
(869)
12 350
24 846
25 914
Endring i utsatt skattefordel og utsatt skatt (brutto presentasjon):
Utsatt skatt
1. januar 2008
Eiendom, anlegg
Merkenavn og
og utstyr
kundeportefølje
Opsjoner
Annet
Sum
3 136
3 509
-
-
6 645
15
(1 033)
-
-
(1 018)
Oppkjøp av datterselskap (note 29)
(154)
1 065
-
186
1 097
31. desember 2008
2 997
3 541
-
186
6 723
683
(434)
-
48
297
-
-
-
-
-
3 680
3 107
-
234
7 021
31. desember 2009
Utsatt skattefordel
1. januar 2008
Fordringer
Fremførtbart
Ubenyttet
underskudd
godtgjørelse
202
20 759
Annet
Sum
115
-
21 077
42
9 928
-
1 233
11 203
223
84
-
51
358
31. desember 2008
467
30 771
115
1 284
32 637
179
395
(115)
(1 030)
(571)
Endring tidligere periode
31. desember 2009
-
(199)
-
-
(199)
646
30 967
-
254
31 867
Utsatt skattefordel knyttet til fremførbart skattemessig underskudd er balanseført da det er sannsynlig at konsernet kan anvende dette
mot fremtidig skattepliktig overskudd. Det er ingen begrensning på retten til å fremføre skattemessige underskudd.
19
ANDRE AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER
Tap på
Andre
Sum
husleie
3 420
avsetninger
491
3 911
-
-
-
- Forbrukt i perioden
-3 043
-372
-3 415
31. desember 2009
377
119
496
1. januar 2009
Resultatført i løpet av året:
– Årets avsetninger
Avsetningen er ført som kortsiktig gjeld i regnskapet.
a) Tap på husleie
Gjenstående avsetning reflekter at utleieprisen er noe lavere enn selskapets egen leiepris.
b) Andre forpliktelser
Det er avsatt for nedbemanningskostnader til en person i forbindelse med avvikling av arbeidsforhold. Avsetningen på
NOK 119 pr. 31. desember 2009 er forventet fullt benyttet i løpet av første halvdel av 2010.
20
PENSJONER
Selskapene i konsernet har innskuddsbasert pensjonsordning for sine ansatte. Innskudd til ordningen bokføres som pensjonskostnad.
Likeledes kostnadsføres arbeidsgiveravgift basert på innskudd til ordningen. Ordningen omfatter totalt 365 ansatte. Årets kostnad knyttet til
pensjon fremkommer i note 22.
Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Foretaket har pensjonsordning som oppfyller
kravene etter denne loven.
Konsernet har et pensjonsfond. Dette gjelder en ytelsesordning som omfatter én person. Denne personen er registrert ufør og konsernet er
fri for alle forpliktelser vedrørende dette medlemmet, med mindre denne personen blir reaktivisert. Det er konsernets oppfatning at det ikke
lengre er noen forpliktelser i forbindelse med denne ordningen.
21
ANDRE DRIFTSKOSTNADER
Husleie, parkering og felleskostnader
Leie inventar, maskiner og biler
2009
2008
19 101
17 476
7 770
10 478
Rekvisita
10 115
12 962
Eksterne tjenester
13 819
18 674
Driftskostnader
11 875
14 506
1 662
1 617
75
740
Forsikring
Tap på fordringer (note 9)
Andre kostnader
Nedbemanningskostnader (note 19)
Sum
22
-
1 492
3 300
491
67 716
78 436
2009
2008
184 655
188 640
2 976
1 940
27 675
27 145
565
903
LØNNSKOSTNADER
Lønn
Annen oppgavepliktig godtgjørelse
Arbeidsgiveravgift
Aksjeopsjoner til styremedlemmer og ansatte
Pensjonskostnader – innskuddsbaserte pensjonsordninger
2 981
2 229
Andre sosiale kostnader
1 180
5 545
220 032
226 402
Sum
Gjennomsnittlig antall ansatte
361
369
Antall årsverk
352
358
23
FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER
2009
2008
- Banklån
2 345
2 211
- Andre finanskostnader
3 022
5 429
-
25
5 367
7 664
- Renteinntekter på bankinnskudd
2 410
2 286
- Andre renteinntekter
1 060
1 956
11
25
3 481
4 267
(1 886)
(3 398)
2009
2008
-
-
Finanskostnader
- Finanskostnader - tap salg av aksjer
Finanskostnader
Finansinntekter
- Renteinntekter på lån til nærstående parter (note 30)
Finansinntekter
Netto finansinntekt/-kostnad
24
SKATTEKOSTNAD
Betalbar skatt
Utsatt skatt (note 18)
754
(12 221)
Endring tidligere år
115
(129)
Skattekostnad
869
(12 350)
Skatten på konsernets resultat før skatt avviker fra det beløpet som hadde fremkommet dersom konsernets skattesats hadde vært benyttet.
Differansen er forklart som følger:
2009
2008
1 726
(44 260)
Skattekostnad
50,3%
869
27,9%
(12 350)
Skatt beregnet med nominell skattesats
28,0%
483
28,0%
(12 393)
Ikke fradragsberettigede kostnader
15,6%
270
-0,1%
43
Ubenyttet godtgjørelse
Skattekostnad
25
6,7%
116
-
-
50,3%
869
27,9%
(12 350)
RESULTAT PR. AKSJE
(a) Resultat
Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av
antall utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer.
Årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer
Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer (i tusen)
Resultat pr. aksje (NOK pr. aksje)
2009
2008
857
(31 910)
7 910
7 930
0,11
(4,02)
(b) Utvannet resultat pr. aksje
Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten
av konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.
2009
2008
Årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer
857
(31 910)
Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje
857
(31 910)
-
-
Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer (tusen)
Justeringer for – aksjeopsjoner (i tusen)
Gjennomsnittlig antall ordinære aksjer for beregning av utvannet resultat pr. aksje (i tusen)
Utvannet resultat pr. aksje (NOK pr. aksje)
7 910
7 930
0,11
(4,02)
2009
2008
1 726
(44 260)
12 433
16 107
(205)
(80)
Selskapet har ikke transaksjoner med aksjer etter balansedagen, som kan medføre utvanning.
26
KONTANTSTRØM FRA DRIFTEN
Justeringer for:
- Avskrivninger (note 6 og note 7)
- (Gevinst)/tap ved avgang eiendom, anlegg og utstyr
- Aksjebasert avlønning
- Netto finanskostnader (note 23)
495
903
1 886
3 398
725
583
(24 573)
(2 338)
14 014
33 550
6 501
7 863
2009
2008
1 558
949
205
80
1 763
1 029
Endringer i arbeidskapital:
- Varer
- Kundefordringer og andre fordringer
- Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld
Kontantstrøm fra driften
I kontantstrømoppstillingen består inntekt fra salg av eiendom, anlegg og utstyr av:
Balanseført verdi
Gevinst/(tap) ved avgang eiendom, anlegg og utstyr
Vederlag ved avgang eiendom, anlegg og utstyr
27
BETINGEDE UTFALL
Datterselskapet F. Holm AS er saksøkt av Lidl Norge GmbH, med krav om erstatning knyttet til påstått konstruksjonsfeil av 10 butikklokaler. Kravet beløper seg til NOK 22,6 mill, med tillegg av renter og saksomkostninger. NEAS ASA bestrider kravet. Saken er brakt inn for Oslo Tingrett,
og er berammet i uke 41 – 43, 2010.
Styret er av den oppfatning at eventuelle kostnader knyttet til denne saken skal dekkes av selger av Norsk Prosjektadministrasjon AS, der
F. Holm AS inngikk som datterselskap. (De påståtte konstruksjonsfeil skjedde før Norsk Prosjektadministrasjon AS ble kjøpt av NEAS ASA
17. januar 2008). Kjøpsavtalen med Norsk Prosjektadministrasjon AS inneholder en klausul om at eventuelle kostnader knyttet til denne saken
skal dekkes av selger. Det er således ikke foretatt avsetninger knyttet til saken i regnskapet.
28
INVESTERINGSFORPLIKTELSER
a) Investeringsforpliktelser
Inngåtte kontrakter pr. balansedagen for investeringer som ikke er medtatt i årsregnskapet er som følger:
2009
2008
300
-
Sum
300
-
29
FORETAKSINTEGRASJON
I desember 2009 kjøpte NEAS ASA selskapene Karenlyst Årgang 2008 XXVI AS og Karenlyst Årgang 2008 XXV AS. Samtidig endret
selskapene navn til henholdsvis NEAS Brannconsult AS og Totalreform AS. Hovedformålet med kjøpet var å bevare merkevarene
”Totalreform” og ”NEAS Brannconsult”. Det har ikke vært drift i selskapene i 2009.
30
NÆRSTÅENDE PARTER
Konsernet har vært involvert i transaksjoner med følgende nærstående parter:
a) Kjøp av tjenester
Konsernet har i 2009 ikke kjøpt tjenester av foretak kontrollert av ledende ansatt eller nærstående parter (2008: 0).
b) Godtgjørelse til ledende ansatte
Ledende ansatte omfatter konsernledelsen og styremedlemmer.
2009
2008
7 603
4 524
81
47
Andre langsiktige ytelser
255
224
Aksjebasert avlønning
495
62
8 434
4 857
2009
2008
211
265
Lån tilbakebetalt i løpet av året
(50)
(50)
11
11
Mottatte renter (note 23)
(11)
(15)
161
211
Lønn og andre kortsiktige ytelser til ledende ansatte
Pensjonsytelser
c) Balanseposter som følge av kjøp og salg av varer og tjenester:
Konsernet har ikke balanseposter som følge av kjøp og salg av varer og tjenester (2008: 0).
d) Lån til nærstående parter
Lån til ledende ansatte:
Renteinntekter
Det er gitt lån til Bjerke Eiendom AS på TNOK 450. Pr. 31. desember 2009 er restsaldo på NOK 150. Konsernets divisjonsdirektør for
Consulting, er aksjonær i Bjerke Eiendom AS. Renter er belastet i henhold til statens satser for lån i arbeidsforhold.
Lån til konsernledelsen har følgende lånevilkår:
Navn
Restsaldo Vilkår
2009
Bjerke Eiendom AS
NOK 150 Normrentesats
2008
Bjerke Eiendom AS
NOK 200 Normrentesats
Det er ingen enkeltlån/sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn 5% av selskapets egenkapital.
Det har ikke vært nødvendig å gjøre avsetning for tap på lån til nærstående parter i 2009 eller 2008.
31
YTELSER TIL LEDENDE ANSATTE, STYRET OG REVISOR
Ytelser til ledende personer i 2009:
Navn
Funksjon
Periode
Tor Rønhovde
(01.01.09 til 31.12.09)
Thorbjørn Graarud*
(01.01.2010 -
Divisjonsdirektør,
Consulting
Økonomidirektør
Eva Aubert
Direktør
Oluf Geheb
Direktør
(01.01.09 til 31.12.09)
Anders Bjerke
Lønn/
honorar
Opsjoner
1 643
-
10
Totale
godtgjørelser
1 653
Pensjonstilskudd
16
83
-
-
83
-
(01.01.09 til 31.12.09)
1 162
-
88
1 249
16
(01.01.09 til 31.12.09)
1 321
-
43
1 364
16
(01.01.09 til 31.12.09)
1 200
-
8
1 208
16
Totale ytelser
1 112
-
105
1 217
16
6 520
-
254
6 775
81
Thorbjørn Graarud
Styreleder
(01.01.09 til 21.10.09)
471
495
Diderik Børsting Schnitler
Nestleder
(01.01.09 til 13.05.09)
230
-
Narve Reiten
Styremedlem
(01.01.09 til 21.10.09)
-
-
Narve Reiten
Styreleder
(21.10.09 til 31.12.09)
-
-
Styremedlem
(01.01.09 til 31.12.09)
150
-
Anne Bruun-Olsen
Styremedlem
(01.01.09 til 31.12.09)
150
-
Bård Brath Ingerø
Styremedlem
(21.10.09 til 31.12.09)
-
-
Aud Vera Thorsen
Ansattrepresentant
(01.01.08 til 19.05.08)
19
-
Heidi Orderud Øian
Ansattrepresentant
(01.01.09 til 31.12.09)
31
-
Øyvind Thoresen
Ansattrepresentant
(01.01.09 til 31.12.09)
-
-
Rolf Jøran Halvorsen
Ansattrepresentant
(19.05.08 til 31.12.08)
Totale ytelser
Andre
naturalytelser
31
-
1 082
-
*Lønn for 2009 knyttet til inntreden i stilling som administrerende direktør, fra 01. januar 2010
Tabellen for 2009 omfatter innberetningspliktige ytelser i 2009. Pensjonstilskudd inkluderer i tillegg innbetalt innskuddspremie i forbindelse med
selskapets kollektive pensjonsordning.
Ytelser til ledende personer i 2008
Navn
Funksjon
Periode
Tor Rønhovde
(01.01.08 til 31.12.08)
1 700
-
32
1 732
15
Divisjonsdirektør,
Consulting
Økonomidirektør
(01.01.08 til 31.12.08)
1 004
-
143
1 146
16
(01.02.08 til 31.12.08)
1 120
-
49
1 170
15
3 824
-
224
4 048
46
Anders Bjerke
Totale ytelser
Lønn/ Opsjoner
honorar
Thorbjørn Graarud
Styreleder
(21.11.08 til 31.12.08)
-
62
Styreleder
(01.01.08 til 21.11.08)
300
-
Nestleder
(21.11.08 til 31.12.08)
-
-
Narve Reiten
Styremedlem
(01.01.08 til 31.12.08)
-
-
Styremedlem
(01.01.08 til 31.12.08)
150
-
Anne Bruun-Olsen
Styremedlem
(01.01.08 til 31.12.08)
150
-
Aud-Vera Thorsen
Ansattrepresentant
(01.01.08 til 19.05.08)
50
-
Jon Alexander Kristiansen Ansattrepresentant
(01.01.08 til 27.02.08)
50
-
Heidi Orderud Øian
Ansattrepresentant
(19.05.08 til 31.12.08)
-
-
Øyvind Thoresen
Ansattrepresentant
(01.01.09)
-
-
Ansattrepresentant
(19.05.08 til 31.12.08)
-
-
700
62
Totale ytelser
Andre
naturalytelser
Totale
godtgjørelser
Pensjonstilskudd
Lederlønnsprogram
Lederlønnen består av en grunnlønn og en resultatavhengig variabel lønn, knyttet opp mot kvartalsvise og årlige måloppnåelser for ledergruppen, og mot avdelingsvise målsettinger som kan påvirkes av den enkelte medarbeider.
Medlemmer i ledergruppen deltar i den alminnelige pensjonsplan (innskuddsbasert) som er tilgjengelig for alle ansatte uavhengig av
arbeidssted i konsernet.
Selskapet gir sluttvederlag som er regulert av ansettelseskontrakten og som ansees å være rettferdige og rimelige for den aktuelle stilling og
det ansvarsomfang stillingen har. I spesielle situasjoner kan sluttvederlaget økes dersom grunnen til avslutningen tilsier det. Med unntak av
Thorbjørn Graarud, har ingen i konsernledelsen eller styret avtalefestet sluttvederlag. Thorbjørn Graarud har avtale om 9 måneders lønn ved
fratredelse.
Det vil bli fremlagt en redegjørelse for fastsettelse av kompensasjon til ledergruppen for rådgivende avstemming på ordinær
generalforsamling i 2010, hvor det redegjøres for avlønningsprinsippene.
Honorarer til revisor
(alle beløp er eksklusiv mva):
Lovpålagt revisjon
2009
2008
699
871
Revisjonsrelaterte tjenester
22
85
Andre attestasjonstjenester
285
31
Skatterådgivning
Sum
Andre attestasjonstjenester i 2009 omfatter revisjon av mellombalanser knyttet til innfusjonering av datterselskap.
-
-
1 006
987
32
AKSJER OG TEGNINGSRETTER LEDENDE ANSATTE
Det er pr. 31. desember 2009 ingen utestående tegningsretter.
Følgende oversikt viser antall aksjer de enkelte styremedlemmer og ansatte i konsernledelsen, samt deres nærstående innehar pr. 31. desember 2009.
Navn
Funksjon
Antall aksjer
(tall I tusen)
Thorbjørn Graarud
Tor Rønhovde
9)
Anders Bjerke
10)
1)
476,0
Direktør
Divisjonsdirektør
Consulting
Finansdirektør
Oluf Geheb 11)
Salgs og Markedsdirektør
-
Styreleder
-
Narve Reiten
2,3,4, 5)
Bård Brath Ingerø
2,3,5,6, 8)
53,5
Styremedlem
-
Gyrid Skalleberg Ingerø 7)
Styremedlem
-
Anne Sofie Myrmel Bruun-Olsen
Styremedlem
-
Heidi Orderud Øian
Ansattrepresentant
-
Øyvind Thoresen
Ansattrepresentant
0,2
1)
Thorbjørn Graarud eier per 31. desember 2009 476 000 aksjer i NEAS ASA.
2)
Ingerø Reiten Investment Company AS eier 169 000 aksjer pr. 31. desember 2009. Narve Reiten har eierandel på 65% og Bård Brath Ingerø
har en eierandel på 35%.
3)
Nordic Capital Partners IV AS eier 3 833 183 aksjer pr. 31. desember 2009. Ingerø Reiten Investment Company AS har eierandel på 31,57%
i selskapet.
4)
Reiten Investment Company AS eier 159 600 aksjer i NEAS ASA, samt 4,59% i Nordic Capital Partners IV AS, pr. 31. desember 2008. Narve
Reiten har eierandel på 100%.
5)
JBN Partner Invest AS eier 1,04% av aksjene i Nordic Capital Partners IV AS. Narve Reiten har eierandel på 50% av selskapet, og Bård Brath
Ingerø eier 33,33% av selskapet.
6)
Lagopus AS eier 0,14% av aksjene i Nordic Capital Partners IV AS. Bård Brath Ingerø eier 100% av selskapet.
7)
Gyrid Skalleberg Ingerø eier 0,07% aksjer i Nordic Capital Partners lV AS.
8)
Jørgen Brath Ingerø (Nærstående til Bård Brath Ingerø) eier 0,02% av aksjene i Nordic Capital Partners IV AS
9)
Tor Rønhovde har 50% eierandel i Vissit AS som eier 147 876 aksjer pr. 31. desember 2009. De resterende 50% av Vissit AS er eiet av
nærstående til Tor Rønhovde.
10)
Totalreform Management AS eies 67% av Bjerke Eiendom AS, som eier 239 173 aksjer pr. 31. desember 2009 . Anders Bjerke har en
eierandel på 50% i Bjerke Eiendom AS. De resterende 50% av Bjerke Eiendom AS er eiet av nærstående til Anders Bjerke.
11)
Medicon AS eier 21% av aksjene i Totalreform Management AS. Oluf Geheb og nærstående eier 66% av aksjene i Medicon AS
33
HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN
Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen som er av betydning for bedømmingen av regnskapet.
NEAS ASA
Resultatregnskap
Alle beløp i NOK
Note
Salgsinntekt
Annen driftsinntekt
Sum driftsinntekt
14
Varekostnad
2009
2008
416 630 148
182 470 851
1 706 427
41 000
418 336 575
182 511 851
149 469 959
88 180 604
12, 16
194 223 485
95 531 554
Avskrivning
1, 2
19 239 564
5 682 119
Annen driftskostnad
15
62 249 662
24 975 793
425 182 670
214 370 070
(6 846 095)
(31 858 219)
Lønnskostnad
Sum driftskostnad
Driftsresultat
Finansinntekter
17
3 858 524
10 940 400
Finanskostnader
17
(4 998 285)
(4 122 354)
Sum finansposter
(1 139 761)
6 818 046
(7 985 857)
(25 040 172)
(1 852 997)
(6 273 666)
(6 132 860)
(18 766 506)
Overført til udekket tap
(6 132 860)
(18 766 506)
Sum disponert (dekket)
(6 132 860)
(18 766 506)
Skatteinntekt
Årsresultat
13
Disponering (dekning) av årsresultatet
Overført fra annen innskutt egenkapital
-
NEAS ASA
Balanse pr. 31.12
Alle beløp i NOK
EIENDELER
Note
2009
2008
1
48 142 371
10 113 871
Utsatt skattefordel
13
31 178 193
25 088 092
79 320 564
35 201 963
Sum immaterielle eiendeler
Transportmidler og anlegg
2
1 298 110
12 064 203
Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l.
2
27 641 325
4 049 507
Sum varige driftsmidler
11
28 939 435
16 113 710
3, 11
18 257 162
98 789 478
150 000
-
18 407 162
98 789 478
126 667 161
150 105 151
170 075
-
Investeringer i datterselskap
Langsiktig lån
16
Sum finansielle anleggsmidler
SUM ANLEGGSMIDLER
Varer
5
Kundefordringer
4, 6, 11
78 702 916
46 001 713
Andre fordringer
4, 6
13 960 886
26 036 294
Lån til foretak i samme konsern
4, 6
-
2 151 229
92 663 802
74 189 236
28 140 457
15 879 919
SUM OMLØPSMIDLER
120 974 334
90 069 155
SUM EIENDELER
247 641 495
240 174 305
Sum fordringer
7, 11
NEAS ASA
Balanse pr. 31.12
Alle beløp i NOK
EGENKAPITAL OG GJELD
Note
2009
2008
Aksjekapital
8
8 236 719
7 936 719
Egne aksjer
8
(64 374)
(64 374)
Overkurs
8
137 215 532
133 915 532
Annen innskutt egenkapital
8
3 043 338
2 547 930
148 431 215
144 335 807
(41 125 978)
350 403
Sum opptjent egenkapital
(41 125 978)
350 403
SUM EGENKAPITAL
107 305 237
144 686 210
Sum innskutt egenkapital
Udekket tap
8
Gjeld til kredittinstitusjoner
-
11 142 860
Øvrig langsiktig gjeld
11
17 483 445
13 383 085
Sum langsiktig gjeld
17 483 445
24 525 945
6 469 408
906 536
40 975 073
24 620 647
16 329 256
9 745 152
Gjeld til kredittinstitusjoner
6,7, 11
Leverandørgjeld
4
Skyldige offentlige avgifter
59 079 076
35 689 815
Sum kortsiktig gjeld
Annen kortsiktig gjeld
6
122 852 813
70 962 150
SUM GJELD
140 336 258
95 488 095
SUM EGENKAPITAL OG GJELD
247 641 495
240 174 305
Lysaker, 29. april, 2010
Narve Reiten
Thorbjørn Graarud
Styreleder
Styremedlem
Bård Brath Ingerø
Anne Bruun-Olsen
Styremedlem
Styremedlem
Styremedlem
Øyvind Thoresen
Heidi Orderud Øian
Ansattrepresentant
Ansattrepresentant
NEAS ASA
Kontantstrømoppstilling
Alle beløp i NOK
2009
2008
11 739 859
(18 841 409)
Endringer i debitorer og kreditorer
(16 346 778)
(9 130 321)
Endring i øvrige kortsiktige poster
37 892 028
12 096 287
(15 061 822)
-
18 223 286
(15 875 443)
(4 660 000)
(10 873 274)
1 762 918
-
Netto investert i anleggsmidler (inkl. GW)
(4 212 192)
(20 374 053)
B = Netto likviditetsendring fra investeringer
(7 109 274)
(31 247 327)
Tilført fra årets virksomhet 1)
Kortsiktige poster overtatt ved fusjon
A = Netto likviditetsendring fra virksomheten
LIKVIDER TILFØRT/ BRUKT PÅ INVESTERINGER
Endring i aksjer og andre verdipapirer
Salg av anleggsmidler
LIKVIDER TILFØRT/ BRUKT PÅ FINANSIERING
Endring langsiktig fordring
(150 000)
-
Forhøyelse av aksjekapital, inkl. overkurs
3 600 000
999 997
Nedgang/økning av langsiktig gjeld
(573 092)
6 095 447
Innbetalt fra Maarud saken
6 637 900
-
Langsiktige poster overtatt ved fusjon
(19 537 247)
-
C = Netto likviditetsendring fra finansiering
(10 022 439)
7 095 444
1 091 573
(40 027 326)
+ Likviditetsbeholdning pr. 01.01
14 973 383
55 000 709
+ Likviditetsbeholdning fusjonerte selskaper
12 075 501
-
= Likviditetsbeholdning pr. 31.12
28 140 457
14 973 383
-
906 536
(7 985 857)
(25 040 173)
+ Ordinære avskrivninger
10 216 568
5 199 147
+ Goodwill avskrivninger
9 022 996
482 972
+ Netto gevinst avgang anleggsmidler
(204 918)
(37 534)
A + B + C Netto endring i likvider i løpet av året
Benyttet kassakreditt
1) Dette tallet fremkommer slik:
+ tilbakebetalt skatt fra tidligere år
195 662
-
+ Regnskapsmessig kostnad opsjoner
495 408
554 179
11 739 859
(18 841 409)
= Tilført fra årets virksomhet
NEAS ASA
Noter
Regnskapsprinsipper
Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk.
Salgsinntekter
Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen.
Klassifisering og vurdering av balanseposter
Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Eiendeler som er tilknyttet varekretsløpet er klassifisert som
omløpsmidler. Fordringer klassifiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet. For
gjeld legges analoge kriterier til grunn.
Omløpsmidler vurderes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp.
Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Varige anleggsmidler som forringes i verdi avskrives lineært over forventet økonomisk levetid.
Anleggsmidlene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall hvis regnskapsreglene krever det.
Nominelle beløp neddiskonteres hvis renteelementet er vesentlig.
Utgifter til egen forskning og utvikling og andre immaterielle eiendeler balanseføres i den utstrekning kriteriene for balanseføring er oppfylt.
Dette innebærer at slike utgifter balanseføres når det anses som sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelen vil
tilflyte selskapet og anskaffelseskost for eiendelen kan måles pålitelig. Balanseført forskning og utvikling og andre immaterielle eiendeler
avskrives lineært over forventet levetid.
Kostnader knyttet til andre immaterielle eiendeler balanseføres når det er sannsynlig at fremtidig økonomisk fordel vil tilflyte selskapet, og
kostnadene kan måles pålitelig.
Varige driftsmidler
Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlenes forventede levetid dersom de har antatt levetid over 3 år og har en
kostpris som overstiger kr 15.000. Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader. Påkostninger eller forbedringer
tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til
driftsmidlets stand ved kjøp av driftsmidlet.
Leide (leasede) driftsmidler balanseføres som driftsmidler hvis leiekontrakten anses som finansiell.
Datterselskaper
Datterselskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen vurderes til anskaffelseskost for aksjene med mindre
nedskrivning har vært nødvendig.
Konsernbidrag til datterselskap, med fradrag for skatt, føres som økt kostpris for aksjene.
Utbytte/konsernbidrag inntektsføres samme år som det avsettes i datterselskapet. Når utbytte/konsernbidrag vesentlig overstiger andel av
tilbakeholdt resultat etter kjøpet, anses den overskytende del som tilbakebetaling av investert kapital, og fratrekkes investeringens verdi i
balansen.
I 2009 ble datterselskapene Caveo Management AS, NEAS Brannconsult AS, Nexus Drift AS, og Totalreform AS fusjonert med NEAS ASA, med
NEAS ASA som overtagende selskap. Fusjonen var en omorganisering og medførte ingen endringer i eierskap. Fusjonen ble således gjennomført
etter prinsippene om regnskapsmessig og skattemessig kontinuitet. Proforma tall som viser hvordan sammenlignbare tall med 2008 hadde sett
ut hvis fusjonen hadde funnet sted 01.01.2008, fremkommer i note 21.
I desember 2009 kjøpte NEAS ASA selskapene Karenlyst Årgang 2008 XXVI AS og Karenlyst Årgang 2008 XXV AS. Samtidig endret selskapene
navn til henholdsvis NEAS Brannconsult AS og Totalreform AS. Det har ikke vært drift i selskapene i 2009.
Nedskrivning av anleggsmidler
Ved indikasjon på at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Testen foretas for det laveste
nivå av anleggsmidler som har selvstendige kontantstrømmer. Hvis balanseført verdi er høyere enn både salgsverdi og gjenvinnbart beløp (nåverdi
ved fortsatt bruk/eie), foretas det nedskrivning til det høyeste av salgsverdi og gjenvinnbart beløp.
Tidligere nedskrivninger reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede (med unntak blant annet for nedskrivning av
goodwill).
Varebeholdninger
Lager av innkjøpte varer verdsettes til laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og netto salgsverdi.
Fordringer
Kundefordringer og andre fordringer oppføres i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres i
utgangspunktet på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. For mindre kundefordringer gjøres en uspesifisert avsetning for
å dekke antatt tap.
Kortsiktige plasseringer
Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi
på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger inntektsføres som annen finansinntekt.
Valuta
Pengeposter i utenlandsk valuta vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt.
Pensjoner
NEAS ASA har en innskuddsbasert pensjonsspareavtale. Innskudd til ordningen bokføres som pensjonskostnad og blir kostnadsført i regnskapet.
Likeledes kostnadsføres arbeidsgiveravgift basert på innskudd til ordningen. Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjon etter lov om obligatorisk
tjenestepensjon. Pensjonsordningen oppfyller kravene i loven.
Skatt
Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes med aktuell
skattesats på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt eventuelt
ligningsmessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som
reverserer eller kan reverseres i samme periode er utlignet. Oppføring av utsatt skattefordel på netto skattereduserende forskjeller som ikke er
utlignet og underskudd til fremføring, begrunnes med antatt fremtidig inntjening. Utsatt skatt og skattefordel som kan balanseføres oppføres netto
i balansen.
Skatteffekten av avgitt konsernbidrag, der konsernbidraget føres som økt kostpris på aksjer i andre selskaper, og skatteffekt av mottatt
konsernbidrag, der konsernbidraget føres direkte mot egenkapitalen, føres direkte mot skatt i balansen (mot betalbar skatt hvis konsernbidraget
har virkning på betalbar skatt og mot utsatt skatt hvis konsernbidraget har virkning på utsatt skatt).
Leieavtaler
Konsernet leier enkelte driftsmidler. Leiekontrakter vedrørende varige driftsmidler der konsernet i hovedsak innehar all risiko og kontroll,
klassifiseres som finansielle leieavtaler. Finansielle leieavtaler balanseføres ved leieperiodens begynnelse til det laveste av virkelig verdi på leide
driftsmidler og nåverdien av den samlede minimumsleie. Ved etterfølgende måling reduseres eiendelens verdi med av- og nedskrivninger. Direkte
kostnader knyttet til leiekontrakten er inkludert i kostprisen til eiendelen.
Hver leiebetaling allokeres mellom et avdragselement og et renteelement på en slik måte at det oppnås en konstant rentekostnad på utestående
balanseført leieforpliktelse. Rentekostnaden resultatføres som finanskostnad. Leieforpliktelsen, med fradrag for rentekostnadene, klassifiseres
som lån under langsiktig gjeld i balansen. Varige driftsmidler anskaffet gjennom en finansiell leieavtale avskrives over forventede brukstid.
Avskrivningstiden er konsistent for tilsvarende eiendeler som er eid av konsernet. Dersom det er en viss usikkerhet knyttet til hvorvidt leietaker vil
oppnå eiendomsrett ved utgangen av leieperioden skal det varige driftsmidlet avskrives over den forventede brukstid eller leieperioden dersom
denne er kortere.
Leieavtaler der en vesentlig del av risiko og avkastning knyttet til eierskap fortsatt ligger hos utleier, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler.
Leiebetaling ved operasjonelle avtaler (med fradrag for eventuelle økonomiske incentiver fra utleier) kostnadsføres lineært over leieperioden.
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd, andre
kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med forfallsdato kortere
enn tre måneder fra anskaffelsesdato.
Endring av regnskapsprinsipper og feil i tidligere årsregnskap
Virkningen av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av vesentlige feil i tidligere årsregnskap føres direkte mot egenkapitalen.
Alle beløp i NOK
NOTE 1 IMMATERIELLE EIENDELER
IT software
Aktiverte
utviklingskostn.
Goodwill
Kunde
kontrakter
Sum
Anskaffelseskost 31.12.2008
10 630 028
5 186 080
7 227 566
710 243
23 753 917
271 396
-
76 206 511
2 923 750
79 401 657
10 901 424
5 186 080
83 434 077
3 633 993
103 155 574
Tilgang
1 501 079
-
2 000 000
-
3 501 079
Avgang
1 346 085
3 237 500
822 292
2 923 750
8 329 627
11 056 418
1 948 580
84 611 785
710 243
98 327 026
5 528 542
3 570 505
3 850 667
690 331
13 640 045
235 938
-
29 900 784
2 923 750
33 060 472
Akk. ordinære avskrivninger 01.01
5 764 480
3 570 505
33 751 451
3 614 081
46 700 516
Årets ordinære avskrivninger
2 421 123
349 734
9 022 996
19 912
11 813 765
Avgang
1 346 085
3 237 500
822 292
2 923 750
8 329 627
Akkumulerte avskrivninger 31.12.
6 839 518
682 739
41 952 155
710 242
50 184 653
4 216 900
1 265 841
42 659 630
-
48 142 371
Årets avskrivinger
2 421 123
349 734
9 022 996
19 912
11 813 765
Effekt av fusjon
Anskaffelseskost 01.01.
Akk. ordinære avskrivninger 31.12.2008
Effekt av fusjon
Forventet økonomisk levetid
Avskrivningsplan
5 år
3-6 år
15 år
0-3 år
Lineær
Lineær
Lineær
Lineær
Aktiverte utviklingsprosjekter er utvikling av konsept vedrørende facility management og facility services. Aktivert beløp er
beregnet ut fra medgått tid. Årets anskaffelseskost på IT Software inkluderer anleggsmiddel fra klassen “finansiell lease”.
Av balanseført verdi IT Software utgjør TNOK 2 617 finansiell leasing av software.
Goodwill:
Avskrivningsplan for goodwill er begrunnet i selskapets langsiktige strategi mot å bli en komplett facility management
leverandør i et marked som er i en tidlig vekstfase. Avskrivningstiden viser den tiden man anslår det tar å bearbeide ett nytt
marked og oppnå full effekt av oppkjøpene.
NOTE 2 VARIGE DRIFTSMIDLER
Varige driftsmidler
IT Hardware Inventar og utstyr Påkostning leide lokaler
5 678 856
6 350 483
3 708 864
Effekt av fusjon
1 650 162
4 457 389
1 186 120
7 329 018
10 807 873
4 894 983
Tilgang
600 740
528 205
3 205 204
Avgang
5 341 131
4 896 546
3 135 677
2 588 627
6 439 531
4 964 510
Akk. Ordinære avskrivninger 31.12.2008
4 954 356
4 792 651
3 475 484
Effekt av fusjon
1 558 629
2 389 840
315 214
6 512 985
7 182 491
3 790 698
468 026
1 485 923
820 817
Avgang
5 341 131
4 755 442
3 135 677
1 639 880
3 912 972
1 475 838
948 747
2 526 559
3 488 672
468 026
1 485 923
820 817
4 år
4-5 år
6 år
Lineær
Lineær
Lineær
Transportmidler
Finansiell lease
Anlegg under
utførelse
Sum varige
driftsmidler
11 864 536
30 160 767
Avskrivningsplan
Varige driftsmidler
760 010
1 798 018
Effekt av fusjon
3 184 996
20 555 954
3 945 006
22 353 972
24 000
9 355 021
Reklassifisering
Tilgang
-
31 034 621
11 864 536
61 195 388
(11 653 208)
(11 653 208)
651 151
14 364 321
Avgang
2 099 373
2 201 298
-
17 674 025
1 869 633
29 507 695
862 479
46 232 476
Akk. Ordinære avskrivninger 31.12.2008
560 344
264 224
-
14 047 058
Effekt av fusjon
2 432 780
5 239 722
-
11 936 185
2 993 124
5 503 945
-
25 983 243
399 655
4 251 379
-
7 425 799
Avgang
1 958 778
924 975
-
16 116 002
1 434 001
8 830 350
-
17 293 040
435 632
20 677 347
862 479
28 939 435
399 655
4 251 379
-
7 425 799
Avskrivningsplan
4-5 år
4 år
Lineær
Lineær
Avskrives ikke
Balanseførte leieavtaler gjelder IT utstyr, Inventar, Kraner og annet ustyr
Leasingselskap har eiendomsrett til leasede driftsmidler
Regnskapsført netto gevinst salg av transportmidler er TNOK 205
Årlig leie av balanseførte leiekontrakter (NOK 1 000)
Forfall innen 1 år
Forfall 2-5 år
Forfall senere enn
5 år
Sum leieforpliktelse
Finansielle leiekontrakter (nom. verdi)
7 104
17 483
-
24 587
Finansielle leiekontrakter (nåverdi)
7 104
15 992
-
23 096
Årlig leie av ikke balanseførte leiekontrakter (NOK 1 000)
Konsernet leier lokaler med uoppsigelige leiekontrakter. Leiekontraktene gjelder for 1 til 10 år, og majoriteten av disse er fornybare til
markedsrente ved kontraktens utløp. I tillegg leier selskapet biler. Leiekontraktene gjelder for 3 til 5 år.
Operasjonelle leiekontrakter (nom. verdi)
Forfall innen 1 år
Forfall 2-5 år
Forfall senere enn
5 år
Sum leieforpliktelser
21 541
59 223
46 629
127 392
NOTE 3 DATTERSELSKAP
Investeringene i datterselskap
regnskapsføres etter kostmetoden.
Datterselskap
Forretningskontor
Eikpart AS
Eier- og Egenkap. siste år Resultat siste år
stemmeandel
(100%)
(100%)
Oslo
100%
Balanseført
verdi
2 771 482
1 985 106
2 873 889
F. Holm AS
Oslo
100%
1 571 145
(1 217 299)
12 973 274
NEAS Megling AS
Oslo
100%
2 281 662
1 879 668
2 150 000
NEAS Brannconsult AS
Oslo
100%
99 874
(126)
130 000
Totalreform AS
Oslo
100%
99 874
(126)
130 000
18 257 162
Balanseført verdi av datterselskapene forsvares ut fra forventning om fremtidig inntjening.
I 2009 ble datterselskapene Caveo Management AS, NEAS Brannconsult AS, Nexus Drift AS, og Totalreform AS fusjonert med NEAS
ASA, med NEAS ASA som overtagende selskap. Fusjonen ble gjennomført etter prinsippene om regnskapsmessig og skattemessig
kontinuitet. Proforma tall som viser hvordan sammenlignbare tall med 2008 hadde sett ut hvis fusjonen hadde funnet sted 01.01.2008,
fremkommer i note 21.
* I desember 2009 kjøpte NEAS ASA selskapene Karenlyst Årgang 2008 XXVI AS og Karenlyst Årgang 2008 XXV AS. Samtidig endret
selskapene navn til henholdsvis NEAS Brannconsult AS og Totalreform AS. Det har ikke vært drift i selskapene i 2009.
NOTE 4 MELLOMVÆRENDE MED SELSKAP I SAMME KONSERN M.V.
Kundefordringer
Leverandørgjeld
2009
2008
2009
Foretak i samme konsern
688 818
574 016
-
701 929
Sum
688 818
574 016
-
701 929
Kortsiktig fordring
2008
Kortsiktig gjeld
2009
2008
2009
2008
Foretak i samme konsern
1 362 577
24 751 534
1 900 000
1 783 363
Sum
1 362 577
24 751 534
1 900 000
1 783 363
Konsernkonto er oppført hos de enkelte selskapene under kontanter og kontantekvivalenter. Deltakende selskaper i konsernkontosystemet er solidarisk ansvarlig for kassekreditten.
NOTE 5 VAREBEHOLDNINGER
2009
2008
Ferdig tilvirkede varer
170 075
-
Sum
170 075
-
Bokført verdi av varelager tilsvarer kostpris da det etter selskapets vurdering ikke er behov for avsetning for ukurans.
Det tilhørende forbruket for videresalg er innregnet i resultatregnskapet under vareforbruk.
NOTE 6 FORDRINGER OG GJELD
Forfallsstruktur langsiktige fordringer
Lån til foretak i samme konsern forfaller senere enn ett år. Ut over dette er det ingen fordringer med forfall senere enn ett år.
Avdragsstruktur banklån
Banklån
< 1 år
1-2 år
2-5 år
Over 5 år
6 469 408
-
-
-
2009
2008
Banklånet forfaller i 2010 har flytende rente NIBOR med tillegg av 2,75% margin pr. år.
Spesifikasjon av annen kortsiktig gjeld
Skyldig feriepenger
17 560 643
8 037 394
Kortsiktig andel av finansiell lease
forpliktelse
7 103 732
-
Gjeld vedr. kjøp av datterselskap
1 500 000
2 000 000
14 564 498
10 932 951
9 498 265
9 311 375
Forskudd fra kunder
Påløpte kostnader
Øvrige avsetninger for forpliktelser
Øvrig annen kortsiktig gjeld
Sum
376 511
3 911 475
8 475 427
1 496 620
59 079 076
35 689 815
2009
2008
Spesifikasjon av øvrige avsetninger for forpliktelser
Gjenstående avsetning reflekter at utleieprisen er noe lavere enn selskapets egen leiepris.
NOTE 7 BUNDNE MIDLER OG TREKKRETTIGHETER
Bundne bankinnskudd
Depositum
1 506
-
Skattetrekksmidler
7 534 595
4 211 340
Sum bundne midler per 31.12
7 536 101
4 211 340
2009
2008
15 000 000
15 000 000
Bevilgede trekkrettigheter
Kassekreditt
Konsernet har en konsernkonto, og konsernets totale kassekredittlimit per 31.12.2009 var TNOK 15.000. Medio januar 2010 er kassekredittlimit
øket til TNOK 30.000. Kassekreditten er ubenyttet pr. 31.12. (Ubenyttet 2008: TNOK 11.250)
Kassekreditten og pantelånet er sikret ved pant i fordringer (begrenset til TNOK 18.000) og driftsmidler (begrenset til TNOK 10.000) i NEAS ASA
og datterselskapene NEAS Megling AS og Eikpart AS.
Deltakende selskap i konsernkontosystemet er solidarisk ansvarlig for kassekreditten.
NOTE 8 EGENKAPITAL
Årets endring i egenkapital
Egenkapital 01.01.
Aksjekapital
Egne
aksjer
Overkursfond
7 936 719
(64 374)
133 915 532
2 547 930
350 403
144 686 210
-
-
-
495 408
-
495 408
Aksjebasert avlønning*
Årets resultat
Kapitalutvidelse
Sum
-
-
-
-
(6 132 860)
(6 132 860)
300 000
-
3 300 000
-
-
3 600 000
-
(35 343 521)
(35 343 521)
3 043 338
(41 125 978)
107 305 237
Fusjonseffekt**
Egenkapital 31.12.
Annen innsk. Annen egenk./
egenkapital
Udekket tap
-
-
8 236 719
(64 374)
137 215 532
Ikke registrerte genkapitalendringer
per 31.12.2009:
Nedsettelse av overkursfond
Sletting av egne aksjer
Egenkapital etter gjennomføring:
-
-
(133 915 532)
-
133 915 532
-
(64 374)
64 374
-
-
-
-
8 172 345
-
3 300 000
3 043 338
92 789 554
107 305 237
De ovennevnte egenkapitalendringer ble vedtatt på ekstraordinær generalforsamling 26. oktober 2009, og ble endeling registret i
Foretaksregisteret 26. januar 2010.
*Aksjebasert avlønning:
Beløpet relaterer seg til tjenester som selskapet har mottatt og kostnadsført i året som motytelse for tildelte opsjoner. Virkelig verdi av de tildelte
opsjonene er beregnet ved hjelp av Black-Sholes opsjonsprisingsmodell.
**Fusjonseffekt:
I 2009 ble selskapene Totalreform AS, Nexus Drift AS, Caveo Management AS, og NEAS Brannconsult AS fusjonert med NEAS ASA,
med NEAS AS som overtagende selskap. Fusjonen ble gjennomført med de følgende egenkapitaltransaksjoner:
- Differanse mellom bokført verdi på aksjer i fusjonerte datterselskaper og bokført egenkapital i fusjonerte selskaper
74 709 424
- Tilordnet Goodwill
(39 365 903)
- Netto fusjonseffekt ført mot egenkapital
(35 343 521)
Generalforsamlingen har 13. mai 2009 fornyet styrets eksisterende fullmakt til å utstede ytterligere 2 millioner ordinære aksjer med pålydende
NOK 1 pr. aksje. Styrets fullmakt angitt ovenfor utgår 13. mai 2010. Fullmakten skal bare benyttes til utstedelse av aksjer som helt eller delvis
oppgjør for eller finansiering av kjøp av selskaper eller virksomheter, samt ved utstedelse av aksjer ved utøvelse av aksjeopsjoner som er tildelt
selskapets styreleder.
På Generalforsamlingen 13. mai 2009 ble styret gitt fullmakt til å kjøpe egne aksjer i selskapet med samlet pålydende inntil NOK 450.000,-. Fullmakten gjelder frem til ordinær generalforsamling i 2010.
På ekstraordinær Generalforsamling 21. oktober 2009 ble det besluttet at selskapets overkursfond skulle overføres til annen fri egenkapital.
Videre ble det besluttet å slette selskapets egne aksjer i selskapet (antall: 64 374), ved nedsettelse av selskapets aksjekapital. De to nevnte
beslutningene ble endelig registrert gjennomført 26. januar 2010.
På ekstraordinær generalforsamlingen 21. oktober 2009 ble det vedtatt å implementere en incentivordning som gir alle ansatte i konsernet rett
til å tegne aksjer i selskapet. Styret fikk i den sammenheng fullmakt til å kunne utstede inntil 400.000 aksjer i en eller flere omganger til dette
formålet.
Selskapet har ikke kjøpt eller solgt egne aksjer i 2009.
NOTE 9 RESULTAT PR. AKSJE
a) Resultat
Resultat pr. aksje er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets aksjonærer med et veid gjennomsnitt av antall
utstedte ordinære aksjer gjennom året, fratrukket egne aksjer.
2009
2008
(6 133)
(18 767)
Veid gjennomsnitt av antall utstedte aksjer (i tusen)
7 910
7 930
Resultat pr. aksje (NOK pr. aksje)
(0,78)
(2,37)
Årsresultat som er tilordnet selskapets aksjonærer (i tusen)
b) Utvannet resultat pr. aksje
Ved beregning av utvannet resultat pr. aksje, benyttes det veide gjennomsnitt av antall utstedte ordinære aksjer i omløp regulert for effekten av
konvertering av alle potensielle aksjer som kan medføre utvanning.
2009
2008
Årsresultat tilordnet selskapets aksjonærer (i tusen)
(6 133)
(18 767)
Resultat benyttet for å beregne utvannet resultat pr. aksje (i tusen)
(6 133)
(18 767)
7 910
7 930
7 910
7 930
(0,78)
(2,37)
Gjennomsnittlig antall utstedte, ordinære aksjer (i tusen)
Justeringer for - aksjeopsjoner (i tusen)
Gjennomsnittlig antall ordinære aksjer for beregning av utvannet
resultat pr. aksje
Utvannet resultat pr. aksje
Selskapet har ikke transaksjoner med aksjer etter balansedagen, som kan medføre utvanning.
NOTE 10 AKSJEKAPITAL OG AKSJONÆRINFORMASJON
Oversikt over de største aksjonærene 31.12.
Navn
Nordic Capital Partners IV AS
Antall aksjer
Andel (%)
3 833 183
46,54%
Thorbjørn Graarud
476 000
5,78%
Skagen Vekst
416 000
5,05%
Lundhs Labradoreksport AS
303 000
3,68%
Verdipapirfondet Odin Eiendom
288 500
3,50%
MP Pensjon
270 400
3,28%
Totalreform Management AS
239 173
2,90%
Holberg Norden
213 200
2,59%
Investigate AS
185 333
2,25%
Investment Du Nord AS
184 000
2,23%
Ingerø Reiten Investment Company AS
169 000
2,05%
Reiten Investment Company AS
159 600
1,94%
Vissit AS
147 876
1,80%
Holberg Norge
139 000
1,69%
Terra Norge
124 500
1,51%
Warrenwicklund Norge
120 200
1,46%
Frans Enger AS
100 000
1,21%
A3 Holding AS
99 706
1,21%
Løkta AS
75 317
0,91%
Sum 20 største aksjonærer
Sum øvrige
Sum utestående aksjer
53 500
0,65%
7 597 488
92,24%
639 231
7,76%
8 236 719
100,00%
Det er pr. 31. desember 2009 ingen utestående tegningsretter.
Følgende oversikt viser antall aksjer de enkelte styremedlemmer og ansatte i konsernledelsen, samt deres nærstående innehar
pr. 31. desember 2009.
Styre
Narve Reiten
Funksjon
2,3,4, 5)
Bård Brath Ingerø
2,3,5,6, 8)
Gyrid Skalleberg Ingerø 7)
Antall aksjer (tusen)
Styreleder
-
Styremedlem
-
Styremedlem
-
Anne Sofie Myrmel Bruun-Olsen
Styremedlem
-
Styremedlem
-
Heidi Orderud Øian
Ansattrepresentant
-
Øyvind Thoresen
Ansattrepresentant
0,2
Konsernledelsen
Funksjon
Thorbjørn Graarud 1)
Anders Bjerke 10)
Divisjonsdirektør
-
Økonomidirektør
53,5
-
Tor Rønhovde
9)
Antall aksjer (tusen)
476,0
Divisjonsdirektør
-
Eva Aubert
Divisjonsdirektør
-
Oluf Geheb 11)
Salgs og Markedsdirektør
-
1)
Thorbjørn Graarud eier pr. 31. desember 2009 476 000 aksjer.
2)
Ingerø Reiten Investment Company AS eier 169 000 aksjer pr. 31. desember 2009. Narve Reiten har eierandel på 65% og Bård Brath
Ingerø har en eierandel på 35%.
3)
Nordic Capital Partners IV AS eier 3 833 183 aksjer pr. 31. desember 2009. Ingerø Reiten Investment Company har en eierandel på
31,57% i selskapet.
4)
Reiten Investment Company AS eier 159 600 aksjer i NEAS ASA, samt 4,59% i Nordic Capital Partners IV AS, pr. 31. desember 2008. Narve
Reiten har eierandel på 100%.
5)
JBN Partner Invest AS eier 1,04% av aksjene i Nordic Capital Partners lV AS. Narve Reiten eier 50% av selskapet og
Bård Brath Ingerø eier 33,33%.
6)
Lagopus AS eier 0,14% av aksjene i Nordic Capital Partners lV AS. Bård Brath Ingerø eier 100% av aksjene i selskapet.
7)
Gyrid Skalleberg Ingerø eier 0,07% aksjer i Nordic Capital Partnes lV AS.
8)
Jørgen Brath Ingerø (Nærstående til Bård Brath Ingerø) eier 0,02% av aksjene i Nordic Capital Partners IV AS.
9)
Tor Rønhovde har 50% eierandel i Vissit AS som eier 147 876 aksjer pr. 31. desember 2009. De resterende 50% av Vissit AS er eiet av
nærstående til Tor Rønhovde.
10)
Totalreform Management AS eies 67% av Bjerke Eiendom AS. Anders Bjerke har en eierandel på 50% i Bjerke Eiendom AS.
De resterende 50% av Bjerke Eiendom AS er eiet av nærstående til Anders Bjerke.
11)
Medicon AS eier 21% av aksjene i Totalreform Management AS. Oluf Geheb og nærstående eier 66% av aksjene i Medicon AS
Opsjoner
Det ble i 2008 etablert ordning for tildeling av opsjoner til tidligere styreleder. Aksjeopsjonene opptjenes lineært over 2 år og
er betinget av at styrets leder ikke fratrer stillingen i løpet av opptjeningsperioden. Styreleder har tiltrådt som administrerende
direktør, og ordningen er videreført i den nye stillingen.
I januar 2010 ble det etablert en ordning med tildeling av opsjoner til selskapets ledelse. De følgende personer fikk tildelt
50.000 opsjoner i januar 2010: Finn Rune Kristiansen, Anders Bjerke, Eva Aubert, og Sigurdur Gundarsson. Opptjeningstiden
for opsjonene er 2 år fra 20. januar 2010.
Bevegelser i antall utestående aksjeopsjoner og relaterte veide gjennomsnittlige utøvelseskurser er som følger:
2009
2008
Gjennomsnitts
utøvelseskurs i
NOK pr. aksje
Opsjoner
Gjennomsnitts
utøvelseskurs i
NOK pr. aksje
Opsjoner
13
200 000
-
-
Tildelt
-
-
13
200 000
Forspilt
-
-
-
-
Pr. 1. januar
Utøvet
-
-
-
-
Utløpt
-
-
-
-
13
200 000
13
200 000
Utøvelseskurs
i NOK
2010 (urevidert)
2009
2008
Pr. 31. desember
Utløpsdato:
Opptjent
Dato:
Aksjer
2010
21. november
13
-
-
200 000
2012
20. januar
12
200 000
-
-
200 000
-
200 000
2009
2008
6 469 408
11 142 860
-
3 750 000
6 469 408
14 892 860
2009
2008
Sum
NOTE 11 PANTSTILLELSER OG GARANTIANSVAR
Gjeld sikret ved pant
Pantelån (Ref. balanse: gjeld til kredittinstitusjoner)*
Kassekreditt (Ref. balanse: kontanter og kontantekvivalenter)
Sum
*Gjelden forfaller i løpet av 2010, og er presentert som Kortsiktig Gjeld, se note 6
Balanseført verdi av pantsatte eiendeler
Varige driftsmidler (Ref. balanse: sum varige driftsmidler)
28 939 435
16 113 710
Fordringer (Ref. balanse: kundefordringer)
78 702 915
43 767 931
Aksjer i datterselskaper (Ref. balanse: investeringer i datterselskaper)
18 257 162
38 898 574
125 899 513
98 780 215
2009
2008
Bankgaranti husleie
9 234 544
9 863 366
Bankgaranti kundekontrakter
5 000 000
5 000 000
712 875
712 875
14 947 419
15 576 241
Sum
Bankgarantier
Bankgaranti prosjekter
Sum
NOTE 12 PENSJONER
Obligatorisk tjenestepensjon
NEAS ASA har en innskuddsbasert pensjonsspareavtale som omfatter alle ansatte over 20 år med minst 20% arbeidstid i foretaket. Innskudd
til ordningen bokføres som pensjonskostnad. Likeledes kostnadsføres arbeidsgiveravgift basert på innskudd til ordningen.
Det er 299 personer med i ordningen. Årets kostnadsførte beløp er kr 2.197.350,-.
NOTE 13 SKATTER
Beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel
Tallene for 2008 er omarbeidet i forhold til fjorårets regnskap, og inkluderer
de innfusjonerte selskapene.
Endring
2009
2008
7 418 135
37 477 799
44 895 934
809 166
(1 895 565)
(1 086 399)
(3 615 150)
(788 904)
(4 404 054)
Midlertidige forskjeller
Varige driftsmidler
Omløpsmidler
Andre forskjeller
Netto midlertidige forskjeller
4 612 151
Underskudd til fremføring
Ubenyttet godtgjørelse
34 793 330
39 405 481
(106 835 599)
(104 417 407)
-
(412 500)
(39 365 903)
(39 365 903)
(111 408 172)
(104 790 329)
(31 194 291)
(29 341 290)
16 098
16 098
(31 178 193)
(29 325 192)
2009
2008
(7 985 857)
(25 040 173)
955 514
(65 779)
(7 030 343)
(25 105 952)
4 612 151
3 424 373
-
(363 520)
(2 418 192)
(22 045 100)
-
11 313 519
(2 418 192)
(10 731 580)
2009
2008
Betalbar skatt (28% av grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet)
-
-
Forskjell mellom beregnet og ilignet skatt
-
-
Differanse bokført mot virkelig verdi på fusjonstidspunktet
Grunnlag for utsatt skattefordel
(6 617 843)
28% Utsatt skattefordel
US i overdragende selskap, fusjon med skattemessig kontinuitet
Utsatt skattefordel i balansen
1 852 997
Grunnlag for skattekostnad, endring i utsatt skatt og betalbar skatt
Permanente forskjeller
Grunnlag for årets skattekostnad
Endring i midlertidige resultatforskjeller
Endring fra tidligere år
Grunnlag for betalbar skatt i resultatregnskapet
+/÷ Mottatt/avgitt konsernbidrag
Skattepliktig inntekt (grunnlag for betalbar skatt i balansen)
Fordeling av skattekostnaden
Sum betalbar skatt
Skatt (28%) av grunnlag for årets skattekostnad
Skatt (28%) av benyttet godtgjørelse
Skattekostnad (28% av grunnlag for årets skattekostnad)
-
-
(1 968 497)
(6 273 666)
115 500
(1 852 997)
(6 273 666)
2009
2008
Betalbar skatt
-
-
Skattevirkning av konsernbidrag
-
-
Betalbar skatt i balansen
-
-
Betalbar skatt i balansen
NOTE 14 SALGSINNTEKTER
Samtlige av selskapets totale driftsinntekter for 2009 gjelder salg av varer og tjenester til leietakere og ulike aktører innen eiendomsbransjen.
Salgsinntekter relaterer seg til et virksomhetsområde som er eiendomsrelaterte driftstjenester. Selskapet opererer hovedsakelig innenfor ett
geografisk segmentområde som er Norge. Segmentinntekter allokeres basert på kundens hjemland.
Geografisk fordeling
Norge
Sverige
2009
2008
418 336 575
182 103 835
-
408 016
418 336 575
182 511 851
2009
2008
Husleie
13 003 153
8 948 741
Kontorkostnader
Sum
NOTE 15 ANDRE DRIFTSKOSTNADER
20 311 004
11 209 766
Leie av inventar/utstyr
2 346 085
2 719 255
Leasing av biler
3 615 124
4 314 299
Advokat/ konsulenthonorar
3 868 279
5 716 302
Innleid arbeidskraft
4 023 671
4 562 522
Bilkostnader
8 485 566
5 175 405
Avsatt og realisert tap på fordringer
281 597
(64 794)
Felleskostnader fordelt andre konsernselskaper
(4 307 810)
(27 123 201)
Øvrige andre driftskostnader
10 622 993
9 517 497
Sum andre driftskostnader
62 249 662
24 975 793
NOTE 16 LØNNSKOSTNADER, ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER, LÅN TIL ANSATTE MM.
Lønnskostnader
Lønninger
2009
2008
159 516 468
76 077 964
Arbeidsgiveravgift
24 220 797
11 222 658
Pensjonskostnader
2 197 350
1 087 328
565 260
554 179
Andre ytelser
Sum
7 723 610
6 589 425
194 223 485
95 531 554
2009
2008
337 662
-
Selskapet har sysselsatt 308 årsverk i regnskapsåret (2008: 195,5).
Lån til ansatte
Lån til ansatte
Ytelser til ledende
ansatte 2009
Funksjon
Lønn/honorar
Opsjoner Andre ytelser
Total
godtgjørelse
Pensjonstilskudd
Tor Rønhovde*
1 642 582
-
10 287
1 652 869
16 200
Thorbjørn Graarud**
83 334
-
-
83 334
-
Anders Bjerke
Direktør
1 161 530
-
87 918
1 249 448
16 134
Økonomidirektør
1 321 187
-
43 055
1 364 242
15 990
Eva Aubert
Direktør
1 200 000
-
8 232
1 208 232
16 410
Oluf Geheb
Direktør
1 111 848
-
105 058
1 216 906
15 834
6 520 481
-
254 550
6 775 031
80 568
Totale ytelser
*for perioden 01.01- 31.12
**Lønn for 2009 knyttet til inntreden i stilling som administrerende direktør, fra 01. januar 2010
Ytelser til styret 2009
Funksjon
Periode
Honorar
Opsjoner
Thorbjørn Graarud
Styreleder
01.01.09 - 21.10.09
470 831
495 000
Styrets nestleder
01.01.09 - 13.05.09
230 000
-
Narve Reiten
Styremedlem
01.01.09 - 21.10.09
-
-
Narve Reiten
Styreleder
21.10.09 - 31.12.09
-
-
Styremedlem
01.01.09 - 31.12.09
150 000
-
Anne S. Myrmel BruunOlsen
Styremedlem
01.01.09 - 31.12.09
150 000
-
Bård Brath Ingerø
Styremedlem
21.10.09 - 31.12.09
-
-
Aud Vera Thorsen
Ansattrepresentant 01.01.08 - 19.05.08
18 750
-
Heidi Orderud Øian
Ansattrepresentant
31 250
-
01.01.09 - 31.12.09
Øyvind Thoresen
Ansattrepresentant
01.01.09 - 31.12.09
-
-
Ansattrepresentant
19.05.08 - 31.12.08
31 250
-
1 082 081
-
Totale ytelser
Ovenstående tabell omfatter innberetningspliktige ytelser i 2009. Pensjonstilskudd inkluderer i tillegg innbetalt innskuddspremie i forbindelse
med selskapets kollektive pensjonsordning.
Ytelser til ledende
ansatte 2008
Funksjon
Lønn/honorar
Opsjoner Andre ytelser
Total
godtgjørelse
Pensjonstilskudd
Tor Rønhovde
1 700 048
-
31 870
1 731 918
15 486
Anders Bjerke
Direktør
1 003 598
-
142 600
1 146 198
15 870
Finn Rune Kristiansen*
Økonomidirektør
1 120 372
-
49 210
1 169 582
15 312
3 824 018
-
223 680
4 047 698
46 668
Totale ytelser
*ansatt i perioden 17.01.08 til 31.12.08
Ytelser til styret
Funksjon
Periode
Honorar
Opsjoner
Thorbjørn Graarud
Styreleder
22.11.08 til 31.12.08
-
62
Styreleder
01.01.08 til 22.11.08
300 000
-
Styrets nestleder
22.11.08 til 31.12.08
-
-
Narve Reiten
Styremedlem
01.01.08 til 31.12.08
-
-
Styremedlem
01.01.08 til 31.12.08
150 000
-
Anne S. Myrmel Bruun-Olsen
Styremedlem
01.01.08 til 31.12.08
150 000
-
Jon Alexander Kristiansen
Ansattrepresentant
01.01.08 til 27.02.08
50 000
-
Aud Vera Thorsen
Ansattrepresentant
01.01.08 til 19.05.08
50 000
-
Heidi Orderud Øian
Ansattrepresentant
19.05.08 til 31.12.08
-
-
Øyvind Thoresen
Ansattrepresentant
01.01.2009
-
-
Ansattrepresentant
19.05.08 til 31.12.08
Totale ytelser
-
-
700 000
62
Lån til nærstående parter
Det er gitt lån til Bjerke Eiendom AS på NOK 450.000. Restsaldo på lånet, eksl. renter, er pr. 31. desember 150.000. Konsernets divisjonsdirektør for Consulting er aksjonær i Bjerke Eiendom AS. Det er belastet renter ihht. statens satser for lån i arbeidsforhold.
Det er ingen enkelt lån/sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn 5% av selskapets egenkapital.
Lederlønnsprogram
Lederlønnen består av en grunnlønn og en resultatavhengig variabel lønn, knyttet opp mot kvartalsvise og årlige måloppnåelser for
ledergruppen, og mot avdelingsvise mål som kan påvirkes av den enkelte medarbeider.
Medlemmer i ledergruppen deltar i den alminnelige pensjonsplan (innskuddsbasert) som er tilgjengelig for alle ansatte uavhengig av
arbeidssted i konsernet.
Selskapet gir sluttvederlag som er regulert av ansettelseskontrakten og som ansees å være rettferdige og rimelige for den aktuelle stilling
og det ansvarsomfang stillingen har. I spesielle situasjoner kan sluttvederlaget økes dersom grunnen til avslutningen tilsier det.
Det vil bli fremlagt en redegjørelse for fastsettelse av kompensasjon til ledergruppen for rådgivende avstemming på ordinær
generalforsamling 2010, hvor det redegjøres for avlønningsprinsippene.
Revisor
2009
2008
411 320
637 875
3 000
16 200
-
-
Kostnadsført godtgjørelse til revisor
fordeler seg slik (eks. mva.)
- lovpålagt revisjon
- andre attestasjonstjenester
- skatterådgivning
- annen bistand
146 450
84 525
Sum godtgjørelse til revisor
560 770
738 600
For 2009 er annen bistand i hovedsak relatert til revisjon av mellombalanser knyttet til fusjon med Totalreform AS, Caveo Management AS,
NEAS Brannconsult AS og Nexus Drift AS.
NOTE 17 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER
Finansinntekter
2009
2008
2 995 244
2 326 209
Konsernbidrag
778 985
8 613 519
Valutagevinst
84 295
674
3 858 524
10 940 400
2009
2008
4 954 204
3 641 914
7 166
4 546
36 915
451 094
Annen renteinntekt
Sum finansinntekter
Finanskostnader
Annen rentekostnad
Valutatap
Annen finanskostnad
Realisasjon av aksjer
Sum finanskostnader
-
24 800
4 998 285
4 122 354
NOTE 18 FINANSIELL RISIKOSTYRING
Finansielle risikofaktorer
Selskapets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko: markedsrisiko (inkludert valutarisiko og renterisiko), kredittrisiko og
likviditetsrisiko. Selskapets overordnede risikostyringsplan fokuserer på kapitalmarkedenes uforutsigbarhet og forsøker å minimalisere de
potensielle negative effektene på selskapets finansielle resultater. Selskapet benytter ikke finansielle instrumenter, herunder derivater, for
spekulasjonsformål eller sikringsformål.
Risikostyringen for selskapet ivaretas av selskapets ledelse og er i overensstemmelse med retningslinjer godkjent av styret. Selskapets
ledelse identifiserer, evaluerer og sikrer finansiell risiko i nært samarbeid med de ulike driftsenhetene.
a) Markedsrisiko
Markedsrisiko er risiko for at endring i markedspriser for eksempel valutakurser, renter og aksjekurser, påvirker inntekter eller verdi på
finansielle instrumenter. Styringen av markedsrisiko har til hensikt å kontrollere at risikoeksponeringen ligger innenfor de rammer som er
satt, samtidig som risikojustert avkastning optimaliseres.
(i) Valutarisiko
Valutarisikoen oppstår når fremtidige handelstransaksjoner eller balanseførte eiendeler eller forpliktelser er nominert i en valuta som ikke er
enhetens funksjonelle valuta (NOK). Selskapet opererer hovedsakelig i Norge og er ikke utsatt for vesentlig eksponering for valutarisiko. De
vesentligste kostnader og inntekter oppstår i NOK.
(ii) Renterisiko
Selskapets renterisiko er knyttet til langsiktige lån og leasingavtaler. Selskapets rentebærende gjeld belastes med den til en hver tid
gjeldende markedsrente. Det er ikke etablert renteinstrumenter i selskapet. Ettersom selskapet ikke har rentebærende eiendeler, er resultat
og kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter i hovedsak uavhengig av endringer i markedsrenten.
Renterisiko vurderes med utgangspunkt i en dynamisk modell som simulerer ulike scenarioer basert på refinansiering, fornyelse av
eksisterende kontrakter, alternativ finansiering og sikring. Basert på disse scenarioene vurderes innvirkning på resultatet ved endring i
rentenivået. For hver simulering legges den samme endringen i rentenivå til grunn for alle valutaer. Selskapets renteberegnede kontrakter
er knyttet til gjeld og simuleringen er derfor kun gjennomført for gjeldsposter.
Dersom rentenivået hadde vært 1% høyere/lavere for lån i NOK pr. 31. desember 2009 og alle andre variabler var konstant, ville dette
utgjort en reduksjon/økning i resultat etter skatt på NOK 274 (2008: NOK 246). Dette skyldes høyere/lavere rentekostnader på lån med
flytende rente.
(iii) Kontraktsbortfall
Med kontraktsbortfall menes faren for at vesentlige kundeavtaler reduseres i omfang eller blir oppsagt. Konsernet har i 2009 hatt én avtale
av en slik karakter som kan innebære risiko. Det er imidlertid styrets oppfatning at dette er en håndterbar risiko.
b) Kredittrisiko
Kredittrisiko behandles på konsernnivå. Kredittrisiko fra innskudd i banker og finansinstitusjoner i tillegg til transaksjoner med kunder herunder
kundefordringer og faste avtaler. Det er innført rutiner som sikrer at salg kun skjer til kunder med tilfredsstillende kredittverdighet.
Dersom det ikke foreligger en uavhengig vurdering av kredittverdigheten blir det foretatt en vurdering basert på kundens finansielle stilling,
historikk og eventuelt andre faktorer. Individuelle grenser for risikoeksponering settes basert på interne og eksterne vurderinger av kredittverdighet.
c) Likviditetsrisiko
Forsiktig styring av likviditetsrisiko innebærer å vedlikeholde en tilstrekkelig beholdning av likvider. Selskapets sentrale ledelse opprettholder
fleksibiliteten i finansieringen ved å sørge for å ha sikrede trekkrettigheter tilgjengelige. Primo januar 2010 ble rammen for selskapets kassekredit
utvidet fra NOK 15 000 000 til NOK 30 000 000.
NEAS har trekkrettigheter og langsiktig lån. Dette skal dekke investeringer, samt kortsiktige trekk i forbindelse med likviditetssvingninger.
Låneavtalen med banken inneholder finansielle covenants som er vanlig for denne type virksomhet.
NOTE 19 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN
Styret er ikke kjent med forhold som har inntruffet etter balansedagen som er av betydning for bedømmelsen av regnskapet for 2009.
NOTE 20 BETINGEDE UTFALL
Datterselskapet F. Holm AS er saksøkt av Lidl Norge GmbH, med krav om erstatning knyttet til påstått konstruksjonsfeil av 10 butikklokaler.
Kravet beløper seg til NOK 22,6 mill, med tillegg av renter og saksomkostninger. NEAS ASA bestrider kravet. Saken er brakt inn for Oslo Tingrett,
og er berammet i uke 41 – 43, 2010.
Styret er av den oppfatning at eventuelle kostnader knyttet til denne saken skal dekkes av selger av Norsk Prosjektadministrasjon AS, der
F. Holm AS inngikk som datterselskap. (De påståtte konstruksjonsfeil skjedde før Norsk Prosjektadministrasjon AS ble kjøpt av NEAS ASA 17.
januar 2008). Kjøpsavtalen med Norsk Prosjektadministrasjon inneholder en klausul om at eventuelle kostnader knyttet til denne saken skal
dekkes av selger. Det er således ikke foretatt avsetninger knyttet til saken i regnskapet.
NOTE 21 PROFORMA REGNSKAPSTALL RELATERT TIL FUSJON
Selskapene Totalreform AS, Nexus Drift AS, Caveo Management AS, og NEAS Brannconsult AS ble med virkning fra 01.01.2009 fusjonert med
morselskapet NEAS ASA, der NEAS ASA var overtagende selskap. Hvis fusjonen hadde funnet sted 01.01.2008, vill sammenlignbare tall sett ut
som følger:
Resultatregnskap
2009
2008
Driftsinntekter
418 336 574
378 888 056
Sum Driftsinntekter
418 336 574
378 888 056
Driftskostnader
425 182 670
427 723 500
Driftsresultat
(6 846 096)
(48 835 444)
Netto Finansposter
(1 139 761)
5 567 734
Resultat før skatt
(7 985 857)
(43 267 710)
1 852 997
9 134 978
(6 132 860)
(34 132 732)
2009
2008
79 320 564
87 099 808
Varige driftsmidler
28 939 435
35 424 854
Finansielle anleggsmidler
18 407 162
16 097 162
126 667 161
138 621 824
170 075
1 421 496
Fordringer
92 663 802
110 597 105
Bankinnskudd
28 140 457
43 365 443
Sum omløpsmidler
120 974 334
155 384 044
Sum Eiendeler
247 641 495
294 005 868
Sum Egenkapital
Årets skattekostnad
Årets resultat
Balanse
Sum anlegsmidler
Varer
107 305 237
109 342 689
Langsiktig gjeld
17 483 445
43 049 327
Kortsiktig gjeld
122 852 813
141 613 852
Sum Gjeld
140 336 258
184 663 179
Sum Gjeld og Egenkapital
247 641 495
294 005 868
Revisjonsberetning
2009
Egne
notater
Produsert: NEAS Dokumentsenter
Photos, NEAS and iStockphoto
Lysaker Nova
Arnstein Arnebergs vei 28
Postboks 183
1325 Lysaker
Tlf 06700
Faks 67 40 10 10
www.neas.no

totalleverandør eiendom

Transcription

Similar documents

Kjære kunde, NEAS endrer til månedlig fakturering av strøm Økte

Makrobildet Åpen - Stavanger Asset Management

PROTOKOLL FRA EKSTRAORDINÆR

Hvorfor en veldiversifisert portefølje?

Kongsberg Defence samarbeider med HiN

Årsrapporten er også tilgjengelig i en “multimedia showcase” og pdf

Full page photo

KULDEMONTØRER