Øy-Blikk nr. 03/2015

Transcription

Øy-Blikk nr. 03/2015
1985
30
ÅR
2015
Øy-Blikk
Torsdag 22. januar 2015 Spør oss om
BUSTADLÅN
Dei beste vilkåra får du gjennom
Møre Ung og Møre Verdi.
Karen S. Synnes
Trainee
Tlf. 481 73 502
karens.synnes@sbm.no
Din lokale eiendomsmegler
Odd-Arild Sæther
Mob: 900 88 380
odd.arild.sather
@moremegling.no
Nr. 3
|
30. årgang
Selge
|
?
Cecilie Clausen Dyb
cecilie.dyb@em1mn.no
Tlf: 400 01 064
www.oyblikk.no
|
Laussal kr 20,-
Boligspesialisten i gisKe
selge Bolig?
Kontakt meg i dag for
en gratis verdivurdering
Audun Sjøholt
mob 906 03 774
audun@notar.no
www.notar.no
Draumen om Alnes
galleri
Ann Kathrin Alnes har
sidan 2008 jobba med å
få bygge eit nytt galleri
på Alnes, på eiga tomt.
SIDE 5
Foto: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund
Vil fokusere på god
helse
Shakeitoff: Lene Aakre Nilsen og Connie Nerheim er blitt hekta på trening utandørs. Dei er initiativtakarane til Bootcamp ShakeitOff.
Den nye kommunalsjefen, Lene Bjørlo Overå,
ynskjer at Giske kommune skal vere gode på
god helse.
Tilbyr gratis utetrening uansett vær
SIDE 7
Bootcamp ShakeitOff
– Mange gruar seg for å gå inn på eit treningssenter, derfor bestemte vi oss for å lage ei trening ute, som er gratis,
fortel Connie Nerheim og Lene Aakre Nilsen, initiativtakarane til treningssuksessen Bootcamp ShakeitOff.
SIDE10-11
22. januar 2015 Veke 4
Ubunden lokalavis for Giske
@j_valderhaugstrand - 18.1.15
@dortlis - Dorthe Nedregotten - 9.1.15
Ansvarleg redaktør:
Odd Egil Valderhaug
Utgjevar: Øy-Blikk AS
Øy-Blikk arbeider etter “Ver Varsam” plakaten og øvrige etiske retningsliner som vert lagde til grunn i norsk presse. Den som meiner seg råka av
urett-messig avisomtale, vert oppmoda om å kontakte redaktøren. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnt av Norsk Presseforbund. Organet handsamar klager mot pressa i etiske spørsmål.
PFU, Rådhusgt. 17, 0158 OSLO.
Tlf. 22 40 50 40, fax. 22 40 50 55
Ole Bertil Giskeødegård,
50 år.
Gratulerer så mykje med
dagen kjære Ole! vi gler
oss alle til feiringa 24. jan,
da blir det cowboyfest på
Ytterland. Ha ein fantastisk
flott dag. Stor klem frå Britt,
Lukas og Bertine.
Gratulere så masse med
10-års dagen 26. Januar
fine Karn vår, sette pris på
alle dei kjekke stundene oss
he i lag :) gla i dej :) Fra
onkel Geir, mormor og kåre
ord for dagen:
Siste svaret er best
å minnast
Norsk ordtak
Ole, 7 år
Denne luringen har
bursdag på søndag
25. januar. Du er verdens
beste kompis og gleder
oss til å feire bursdagen.
Hilsen gjengen din.
PS. Vi hilser til papsen og
tulletantene som også har
bursdag i disse dager.
7018
6380
Bilethelsingar
i Øy-Blikk
er GRATIS
(max. 30 ord)
Helsingar med kunngjering
av tid og stad for feiringa
kostar 110 kroner.
Benjamin Vang
Mattiello.
Hurra for storeguten vår,
Benjamin som fyller 5 år
23. januar, Klemmer fra
Oldemor Antonetta,mormor
og morfar
Mathias Drabløs Vartdal.
Mandag 26. januar fyller
du heile 10 år. Mamma
gratulerer så mykje me den
store dagen. Kjempe glad i
deg vennen!
Silje-Mari Bakken Roald
19. januar vart den kjekke
tanta vår 18 år.
Vi e kjempegla i dej.
Klem frå Christoffer,
Martinus og Mariell.
Resten av familien
gratulerer også.
@oyblikk #øyblikk
@j_valderhaugstrand - 21.1.15
Annonsere
eller
tips
Øy-Blikk
på telefon
Vi oppfordrar alle til å bruke
fullt namn på den eller dei
som vert gratulert.
Helsingar kan sendast på
e-post til:
annonse@oyblikk.no
Legg ved frankert konvolutt
dersom du ønskjer biletet
sendt i retur. Siste frist for
innlevering av helsingar og
takkeannonser er tirsdag
klokka 12.00.
1550+
Likes!
Takk!
finn oss på
#øyblikk
tIpstELEfOn: 92 42 33 98
Telefon: 70 18 63 80
Faks: 70 18 63 90
e-post:
redaksjon@oyblikk.no
annonse@oyblikk.no
abonnement@oyblikk.no
Øysenteret, 6050 Valderøy
Forretningsannonsefrist:
Måndag kl.12
Privatannonsefrist:
Måndag kl.16
Trykk: Polaristrykk as
Sats og montasje: Øy-Blikk
ODD EGIL VALDERHAUG
ANSVARLEG REDAKTØR
OG DAGLEG LEIAR
odd.valderhaug@mimer.no
RAGnHILD K V EspELUnD
REDAKSJONSSJEF
OG JOURNALIST
ragnhild@oyblikk.no
KRIstOffER OftEDAL
JOURNALIST
kristoffer@oyblikk.no
REbEccA MOLtU RIIsøEn
MARKEDSKONSULENT
rebecca@oyblikk.no
MARcUs MURpHy
GRAFISK MEDARBEIDAR
marcus@oyblikk.no
JOURnALIst fRILAns:
Anne Lise Roald
Birgitte Magelssen Godø
Anja Heimland Løkling
dato til venstre
2
Torsdag 22. januar 2015
Øyriket Giske
Giske kommune omfattar dei fire øyane Vigra, Valderøya,
Giske og Godøya. Øyriket har til saman 7.681 (utgangen av 3.
kvartal 2013) innbyggjarar. Øyane er bundne saman med tunnel
og bruer, og kommunen er knytt til fastlandet med undersjøiske
tunnelar.
det skjer
øyglimt
Framme f.v: Monica Godø, Ina Furnes og Bjørn Grande. Midt: Siv Godø, Dagny Antonsen, Karoline Valkvæ, Ida Melhus Støbakk,
Kåre Valkvæ, Hanne Koblischke og Ole Furnes. Bak: Kjetil Furnes, Richard Løvensprung, Bjørn Tunheim, Håvard Bjørnelv, Idar Valkvæ og
Espen Nygård Valkvæ (Geir Sakseid og Maren Bringsvor har starta etter at bilete vart tatt).
Sveletreff
Valderøy sokneråd arrangerer
sveletreff kvar måndag i Valderøy
kyrkje. Her blir det svele og kaffi,
god prat, kanskje litt song og opplesing. Kom og gå når det passar
deg. Alle velkomne.
måndag 26. januar
Valderøy kyrkje
Grautatreff
Grautatreff i bedehuskjellaren annakvar laurdag.
laurdag 24. januar
Valderøy Bederhus
Pensjonistkafe
Kvar tysdag.
tysdag 27. januar
Husmortun
Gudsteneste
LysVåken gudsteneste. Geir Sakseid/Anne-Helen Roaldsnes
Bibelutdeling til 5. kl.
Offer til Det Norske Bibelselskap
søndag 25. januar
Godøy kapell
Søndagsskule
Alle er hjertelig velkomne til ei
triveleg stund med sang, skattekiste, andakt, kor, saft, kaffi, mat og
prat
søndag 25. januar
Valderøy bedehus
Godøy Brass og Giske Mannskor
held nyttårskonsert
Søndag 1. februar held Godøy
Brass og Giske mannskor
nyttårskonsert på Godøy
bedehus. Det har blitt ein
årleg tradisjon på øya.
Det er blitt ein fin tradisjon at Godøy
Brass held nyttårskonsert på Godøy
Bedehus og kapell. I år blir denne avvikla søndag 1. februar. Gjester dette
året er Giske Mannskor og gitargruppa
The Strangers. Det blir musikk frå
Frå snapp til måleri
På epost fekk Øy-Blikk
tilsendt eit artig tips om
korleis Sunnmøre sin vakre
natur blir spreitt rundt om i
landet.
– Eg har ei artig historie eg vil dele
med dykk. No i desse smarttelefon -tider
og ”snapper” (raske bilete) er det rart
kor lite landet blir, og kor raskt alt formidlast. Mi kone Gro Hjertaas fekk ein
snapp (eit bilete) av sitt syskenborn på
Sunnmøre, som gjekk tur med ein hund.
dato til høyre
Torsdag 22. januar 2015
forskjellege tidsperioder og typar, alt
frå Mozart til gladjazz. Mannskoret vil
mellom anna presentere songar frå sin
Orkenøy-tur, og kor og Brass vil også
opptre saman. Dei som møter fram
kan også glede seg til å lytte til melodiøst gitarspel frå «The Strangers» med
aktørar frå Vigra og Ålesund. Godøy
Brass byr på kaffe og kaker i pausen
og lokkar med stort lotteri med flotte
gevinstar.
Som vi ser av bilete er det ein glad
gjeng med ganske stort aldersspenn
Hundesnap frå Sunnmøre.
som spelar i Godøy Brass. Dagens
medlemmar er frå 27 til 72 år. Medlem ma ne t r ivast godt sa ma n, og
påstår at det er kjekt å spele i korps.
Godøy Brass runda 35 år i 2014. Dagens leiar Bjørn Tunheim kan fortelje
at han også var leiar i det første styret
til korpset.
– Det å spele i Godøy Brass har vore
og er ein inspirasjon, og eg oppmodar
alle som har høve til det til å bli med i
korps, fortel Tunheim.
Måleri av hundebilete frå Sunnmøre.
Dette bilete var ho rask nok til å lagre før
det var for seint. Ho hadde ti sekund på
seg. Ho mista nesten pusten av det fine
bilete. Det er frå dykkar område.
– No har ho laga oljemåleri av biletet på 50 x 100 cm. Eg synes måleriet
er finare enn bilete, seier innsender
av eposten Harald Olsen om konas
bilete.
– De kan vere stolte av den fine naturen de har rundt dykk, legg Olsen til.
Måleri av hundebiletet frå Sunnmøre.
3
Larsen og Traa tar en fotballfrue
Ronnie MAG Larsen og
Arild Traa startet forrige
onsdag en blogg på ren
impuls. På en uke har de
hatt 5000 treff på siden
sin, og fått Idar Vollvik
som hovedsponsor.
Anja Heimland Løkling
Foto: Privat
Ideen om en blogg der nesten
alt er sant, begynte med stormen rundt ei fotballfrue som
ble kritisert for å ikke si det
som det er.
– Jeg ville skrive noe om
dette på facebook, om forventningen om at en slik type blogg
skal være sannheten. For meg
er det helt opplagt at et slikt
konsept er reklame, det blir helt
feil å tro noe annet. Så tenkte
jeg: hvis hun kan tjene 1,5 millioner på slikt, må vel jeg kunne
klare det også, sier Ronnie.
– Jeg postet en tullekommentar om dette på Facebook,
og responsen var så god at jeg
tok det videre til Arild. I løpet
av natten hadde jeg satt opp
bloggen, og dagen etter var Krig
& Kjærlighet et faktum.
I løpet av tre dager hadde de
ikke bare hatt 3000 treff, men
også fått med seg en mektig
sponsor. Det var takket være
Arild, at Vollvik ble med på laget.
– Vi har samarbeidet litt tidligere, så jeg tenkte at det skader
jo ikke å spørre. Etter en times
prat på hovedkvarteret hans i
Bergen, var avtalen i boks. Idar
Vollvik er nå vår hovedsponsor!
Fra spøk til alvor
Undertittelen på bloggen er
Norges nest ærligste blogg. En
slik helgardering gjør det mulig
å ta for seg det meste, og det har
de to tenkt å gjøre. Arild syns
sannhetsstrikken bør kunne
tøyes litt, og tror humor og det
å være tett på ting, vil spille en
viktig rolle i alle blogginnlegg.
– Vi legger oss rett under, og
av og til litt over sannheten, og
skal selvsagt livnære oss på bare
dette i løpet av et par måneder,
sier han spøkefullt. – Vi er godt på vei nå med
vårt første intervju med pressen, denne snappa du rett foran
Dagbladet og CNN, det er rett
og slett historisk dette! Vi skal
gå inn i denne rollen med stor
entusiasme og ærefrykt.
Ronnie åpner for en litt mer
seriøs tone, men vil ikke at bloggen skal bli et forum for folk
som skal trolle om politikk og
islamhat.
– Vi skriver om reelle ting,
men med en spøkefull tone. Jeg
vurderer å skrive litt om min
sønn med Downs syndrom, siden det er noe vi alltid har vært
ærlige på. Blogg er et merkelig
fenomen, for oss er det en litt
mer avansert Facebook. Det blir
litt tull, men ikke tull allikevel,
sier Ronnie.
Til nå har bloggen handlet
om mat, musikk, fotball og
spinning. Leserne ser ut til å
like det, og Ronnie vil smi mens
jernet er varmt.
– Vi har ikke gjort så mye for
å få følgere til nå, men det skal
vi jobbe mer med fremover.
Nå skal vi begynne å sende ut
e-post hver gang vi har lagt ut
noe nytt, og vi skal jobbe med
å få flere sponsorer også. Faste
spalter og konkurranser vil vi
også gjerne lage mer av.
En naturlig utvikling av
et langt vennskap
Ronnie og Arild har vært ven-
ner siden ungdommen, da de
hadde fast møteplass på Jabo.
– Ronnie spiste salatbrød
med kniv og gaffel, og kom fra
sagaøya, Giske, der folket er
fulle av passion og vennskap.
Vi valderøyinger er litt mer
tøffe i trynet, så dette tiltrakk
meg umiddelbart! Han pleide å
ringe meg fra fasttelefonen på
Jabo, og si at jeg måtte komme
bort.
De ferske bloggerne bor og
jobber i dag på hver sin kant
av landet, men det hindret
dem ikke å ta opp tråden på
en plattform som er ny for
dem begge.
– Det er kjekt å leke med Ronnie, en ære og en glede. Han
har gjort så mye kreativt, og er
en hyggelig fyr, sier Arild.
Ronnie er like generøs i sine
beskrivelser av sin nye partner
in crime.
– Arild er kjempeflink til å
skrive, men han skriver bare
på Facebook. Jeg har alltid sagt
at han burde finne seg en ny
arena å uttrykke seg på, og nå
har vi fått en sammen. Jeg ga
han et spark i ræva.
Les mer på:
ronniemaglarsen.wordpress.com
Idar og Arild etter et vellykket møte.
Ronnie og Arild er klare for å bli lest av folket.
dato til venstre
4
Torsdag 22. januar 2015
Ann Kathrin Alnes med modellane av nye Alnes galleri.
Ein draum ho har arbeidd med sidan 2008.
Draumen om nye Alnes galleri
– Eg ynskjer å bygge
eit galleri som kan
vere til glede og nytte
for samfunnet, seier
kunstnar Ann Kathrin
Alnes. Sidan 2008 har ho
arbeidd med å få bygge
nye Alnes galleri.
Ragnhild Kristine Vartdal
Espelund
ragnhild@oyblikk.no
Med ulike samarbeidspartnarar
på laget har Ann Kathrin Alnes
arbeidd sidan 2008 med sin
draum om eit nytt galleri på
Alnes. Ho håpar at politikarane
i kommunen skal legge til rette
for, i den nye arelplanen, at draumen hennar går i oppfylgjing.
Alnes er opprinneleg frå Korea,
men har budd og vakse opp på
Alnes sidan ho var ei lita jente.
Omregulering må til
Det er på eiga tomt Alnes ynskjer å bygge eit nytt og enkelt
galleri på Alnes, men tomta må
fyrst omregulerast i den nye
arealplanen som no er ute på
høyring.
– Per dags dato er tomta
regulert til natur, landbruk og
fritid. Eg håpar at dei vil sjå
verdien i dei nye planane mine
for tomta, og regulere den om,
fortel Alnes.
– A l nes l ig g p e r fe k t t i l
for ei slik nær ing som eit
kunstgalleri er, med tanke
på nærleiken til flyplassen,
fortel ho.
– Eg håpar at Alnes ikkje
berre blir verna og freda, men
at det også kan bli ein stad der
ein kan bygge næring for lokalbefolkninga som bur her,
seier Alnes. Ho håpar at ho
kan byrje bygginga så snart
som råd er.
Kunstnar på heiltid
Alnes er kunstnar på heiltid,
det kjem t ydeleg fram når
ein entrar dørstokken i huset
hennar. Veggar og golv er
fylte med kunstverk i ulike
material. Alnes reiser rundt
om i Noreg med kunsten sin
med ulike utstillingar, både
aleine og saman med andre.
Ho håpar at hennar nye galleri kan trekke kunstnarar til
Giske kommune og Alnes.
– Eg håpar at dette galleriet kan vere ein møtestad for
kunstnarar. Ynskjet mitt er å
få folk inn i bygget som kan
vere med å gjere både bygget
og kommunen rikare, fortel
Alnes, og nemner nokre svært
kjente namn i Noregs land som
ho er i samtale med om å kome
til galleriet, om Alnes galleri
vert ein realitet.
Minimalistisk galleri
Det nye galleriet har Alnes fått
laga i ulike modellar. Det er
eit enkelt bygg. Modellane har
ho hatt med både i snakk med
politikarar og til eventuelle
samarbeidspartnarar.
– Malen på galleriet er eigentleg fjøsen min. Det skal
vere minst mogleg vinklar,
heilt minimalistisk og enkelt,
seier Alnes.
– Eg håpar at både fylket og
kommunen kan sjå viktigheita
av natur og næring i saman,
som vi kan skape her på Alnes,
fortel ho.
I det nye galleriet som vil få
namnet Alnes galleri, skal det
vere to etasjer, få vinklar og
mykje vindauge. Det heile skal
vere på 170 kvadratmeter.
– I første etasje vil det vere
galleri og atellier. Her vil eg
og ha små konsertar og kurs. I
andre etasje ynskjer eg meg ei
leilegheit, seier Alnes.
– Eg treng meir plass til å
halde på med kunsten min.
Der eg er no kan eg maks lage
kunst på ein meter i lengde,
legg Alnes til.
Deltidsutdanning
A l nes y nskjer i t i l legg t i l
kunstustillingar og konsertar,
og å kunne ha deltidsutdanning i blant anna kunstterapi.
Ho er allereie i kontakt med
ulike kjente namn som vil
undervise. Namna på desse
ynskjer ho ikkje å fremme i
media per dags dato.
– Eg er også open for å ha
det høgt under taket, slik eg er
open for det som kan legge seg
til rette, avsluttar Alnes, som er
svært oppteken av at dette nye
prosjektet skal bli noko heile
samfunnet kan få ei glede av,
og som kan knytte fleire besøkande til både Giske og Alnes.
Dette kunstverket
er inspirert av
istida og har
ei tid stått i
inngongspartiet
til Modum bad.
Materialet er blant
anna limstifter,
24 karat gull
og tinn.
Ann Kathrin Alnes på tomta si der ho ynskjer å bygge Alnes galleri.
Vakker og opa utsikt vil ein få i frå galleriet.
Dei to store
kvite bygga er
modellar av nye
Alnes galleri.
dato til høyre
Torsdag 22. januar 2015
5
Arkivfoto
Felles høyringsuttale om regional delplan
Kommunane på Sunnmøre ynskjer ikkje endring av region- og senterstrukturen før arbeidet
med kommunereforma
er ferdig, og ber om ein
ny plan med forenkla
retningsliner for lokalisering av handel og
tenester. Samstundes får
fylkeskommunen kritikk for sjølve prosessen.
Kristoffer Oftedal
kristoffer@oyblikk.no
Fylkeskommunen sitt utkast til
Regional delplan for attraktive
byar og tettstadar (sjå infoboks)
vart lagt fram for kommunane
på Sunnmøre i september.
Reaksjonane var samstemte
og kritiske, og det vart difor
nedsett ei arbeidsgruppe til å
skrive ein felles høyringsuttale,
med rådmann i Giske kommune, Marit E. Larssen, som
koordinator.
Fylkeskommunen følgjer
ikkje eigne krav
– Det er i første rekkje to ting
vi har reagert på, seier Larssen.
– Det eine er prosessen med
utarbeidinga av planen. Vi
meiner fylkeskommunen som
øvste planmynde ikkje rettar
seg etter dei same krava til
dialog, samspel og medverknad
som vert stilt til kommunane,
og at planen difor i liten grad
er forankra i kommunane, held
ho fram.
Rådmannen viser til både
Plan- og bygningslovens para-
graf 8.3 om partane sin rett og
plikt til å delta i planlegginga
og til fylkeskommunen sine
eigne krav til arbeidsforma.
– Vi køyrer lange prosessar
i planarbeidet for å få tilstrekkeleg lokal forankring gjennom innspel frå flest mogleg
aktørar, men opplever ikkje
at fylkeskommunen gjer det
same når dei skal involvere
oss. Dei har invitert til eit par
opne høyringsmøte i perioda
2013-2014, og det held ikkje,
seier Larssen.
Arbeidsgruppa nemner ei
alternativ moglegheit for å utarbeide delplan for Sunnmøre
etter den såkalla Grenlandsmodel len. Den ne i n neba r
at kommuner og fylkeskommunen gjennomførte felles
planprosess for den delen av
fylket.
Ein slik prosess vil vere eigd av
deltakande kommuner og fylkeskommunen i fellesskap, og vil på
ein heilt annan måte ha kommunalt eigarskap til prosessen, skriv
arbeidsgruppa.
Forsterka sentralisering
– Det andre vi reagerar på er
at planen legg opp til ei sterk
sentralisering i fylket, fordi det
ikkje blir gjort avgrensingar for
kva tilbod dei regionale sentra,
til dømes Ålesund, Molde og
Kristiansund, kan utvikle.
I høyringsuttalen skriv arbeidsgruppa: Dei tre største
byane får full fridom til å utvikle
seg medan andre tettstader og
bygdebyar skal tilpasse seg rammer som vert sette i planen. Dei
kan med andre ord utvikle tilbod
i konkurranse med øvrige senter,
men ikkje motsett.
Krev rom for lokale
tilpassingar
Kommunane meiner retningslinene i kjøpesenterforskrifta
i stor grad er basert på ”gamle
sanningar” og ikkje tek nok omsyn til at kommunane har ulik
utvikling og ulike utfordringar.
Giske kommune, og særskilt
Valderøya, er eitt av døma som
blir trekt fram på lokalsamfunn
i endring: Her ser vi ei utvikling
frå å vere landleg tettstad til å
verte byprega tettstad med grunnlag for å etablere service, handel
og tenester i dei sentra som veks
i høve til areal, busetnad, kommunikasjonsårer, heiter det i
framlegget frå arbeidsgruppa.
– Vi ser utviklinga som faktisk
skjer, der stadig fleire kommuner
etablerar ein struktur med to
eller fleire senter. Samstundes
skal Kjøpesenterforskrifta frå
2008 vere juridisk bindande,
med sitt forbod mot etablering
av nye verksemder som utgjer
meir enn 3000 kvm utanfor
det som er definert som by- og
tettstadsentrum. Dette avgrenser
kommunane sin handlefridom.
Vi ynskjer ei oppmjuking, ein
må kunne bruke planverket slik
at det stimulerer til vekst og utvikling. Med fylkeskommunen
sitt framlegg opplever vi det
motsatte, at handlingsrommet
for lokale tilpassingar i praksis
blir innsnevra, seier rådmannen.
Forskotterar
kommunereforma
Kommunane er òg skeptiske
til korleis planen legg opp til
ny regioninndeling i fylket.
Eit vedtak om dette ”vil legge
føringar for framtidig kommunesamanslåing og sementere beslut-
ningar som ligg fram i tid,” skriv
dei. Arbeidsgruppa meiner at
ein knapt vil rekke å iverksette
eit vedtak om regionalisering
og ny regioninndeling i fylket, før resultatet av arbeidet
kommunereforma (som har
frist sommaren 2016) skal
gjennomførast. I tilrådinga
til fylkeskommunen føreslår
dei difor at den regionale delplanen vert lagt på is til arbeidet med kommunereforma er
fullført. Vidare ynskjer dei at
planen vert avgrensa til å gjelde
retningsliner for lokalisering
av handel, service og tenester.
Dei ulike kommunane vel
sjølv om dei vil bruke det felles
framlegget til fylkeskommunen
som eit utgangspunkt, eller
som han er, når dei skal svare
innan fristen 1. februar.
– Reaksjonane har vore like
sterke lokalt i Giske som elles
på Sunnmøre, og eg har tilrådd
kommunen å bruke framlegget
slik det foreligg, avsluttar rådmann Larssen.
Formannskapet gjekk måndag
for innstillinga samrøystes:
Giske kommune slutter seg til vedlagte framlegg til høyringsuttale
til den regionale delplanen
for attraktive byar og tettstadar.
Regional delplan for attraktive
byar og tettstader
• Møre og Romsdal fylkeskommune la hausten 2014 ut
høyringsutkast til Regional delplan for attraktive byar og
tettstader - Senterstrukturplan for Møre og Romsdal 20142020 med retningsliner for lokalisering av handel og tenester.
• Føremålet med planen er å avklare den overordna
senterstrukturen i fylket og gi retningslinjer for lokalisering
av handel, tenester og andre servicefunksjonar i kommunane.
• Planen skal legge til rette for utvikling av funksjonelle
arbeids-, bu- og serviceregionar, fremme ei meir berekraftig
by- og tettstadsutvikling og styrke samordna bustad-, arealog transportplanlegging i og mellom kommunane.
Tre senternivå er definert i planen:
• Regionsenter - dei tre største byane i fylket (Ålesund, Molde,
Kristiansund), samt Eiksundregionen som har fått eigen status.
• Delregionsenter - nokre av dei større kommunesentra
(til dømes Åndalsnes og Sunndalsøra).
• Lokalsenter/kommunesenter - den einskilde kommune sitt
viktigaste lokale senter (for Giske definert til Nordstranda).
Kjelder:
Møre og Romsdal fylkeskommune,
Giske kommune
dato til venstre
6
Torsdag 22. januar 2015
Foto:
Foto: Ragnhild
Ragnhild Kristine
Kristine Vartdal
Vartdal Espelund
Espelund
Vil fokusere på god helse
– Giske kommune skal
vere gode på det. Eg ynskjer at vi skal ha gode
tenester som vil vere
med å gje innbyggjarane
ei god helse, fortel den
ferske kommunalsjefen
i Giske kommune, Lene
Bjørlo Overå. Tre månader har ho allereie sete i
den nye kontorstolen.
Ragnhild Kristine Vartdal
Espelund
ragnhild@oyblikk.no
Smilet sit lett på Lene Bjørlo
Overå, Giske kommune sin
nye kommunalsjef for helsesektoren. Med mykje på hjartet
rundt utfordringane ho har
gjeve seg ut på, legg heller ikkje dei tome veggane skjul på
at ho har hatt ei bratt læringskurve dei tre første månadane
i jobben.
– Eg sa første veka at dersom
eg ikkje får noko opp på veggen med det same, så blir det
aldri gjort, for då har eg greve
meg for langt ned i arbeidsmengda. – Og no har det allereie gått
dato til høyre
Torsdag 22. januar 2015
tre månader, fortel Overå med
eit smil.
Utvikle tenestene
Med lang erfaring innan psykisk helse ser Overå fram til
nye oppgåver.
– Stillinga som kommunalsjef er veldig spanande, og eg
likar tanken på å skulle få skape
og utvikle tenester i kommunen, fortel Overå.
– Eg trivast å jobbe der eg får
utfordringar, legg ho til.
Overå er heller ikkje redd for
å prøve nye ting, og ynskjer å
vere i endring.
– Det er også viktig å vere
open for utvikling og modernisering, og det å kunne ta initiativ slik at det skjer endringar.
Eg håpar å kunne vere aktiv i
slike prosessar, seier Overå.
Vaken for det aktuelle
Det er saker i Giske som er
særs aktuelle innanfor kommunalsjefen sine tidlegare
erfaringsområder, og som ho
også ynskjer å vere med å betre.
Dette gjeld blant anna områda
psykisk helse og rus.
– Det er viktig å vere vaken
for det som er aktuelt og for
det som vert styrt ovanfrå
politisk. Det som er positivt i
kommunen er at Løkevegen
vert utbygd. Generell kompetanseheving innan sektoren
vert også sett fokus på, seier
Overå.
Noko av det ho set pris på med
den nye jobben er moglegheitene.
– Det er mange moglegheiter
til å påverke både administrativt og politisk, fortel Overå.
– Og då vil eg særskilt vere
med å lyfte fram helse, for å
sjå kva vi kan gjere for å skape
gode tenester i kommunen. Mi
oppgåve er då å lyfte helse opp,
seier Overå.
– Det er utruleg mange moglegheiter i kommunen, så vi
må nytte desse på best mogleg
måte for å skape gode tenester
for innbyggjarane, legg ho til.
Vere i endring
Etter tre månader i jobben som
kommunalsjef har Overå allereie gjort seg opp meiningar
om dei utfordringar helsetenesta har i kommunen.
– Det er veldig mykje godt
arbeid som er gjort og som blir
gjort her i kommunen. Her er
mykje dedikert arbeidspersonell som likar det dei jobbar
med. Samfunnet er i konstant
endring, og vi må heile tida
vere i ein prosess der vi tenker
korleis vi kan bli betre, og
samtidig bevare det som er bra,
seier Overå, og nemner ulike
prosjekter som kommunen skal
starte opp med.
– Eit av prosjekta er kvardagsrehabiliter ing og velferdsteknologi (les: Øy-Blikk
35/2014). Dette er viktig med
tanke på at vi er ei kommune i
vekst, og dette vert eit prosjekt
som vil gå over tid. Her er det
viktig med høg kompetanse til
rett tid og på rett plass, fortel
Overå.
Ei effektivisering av tenestene
er også noko Overå vil arbeide
med å få på plass.
– For dei som treng fleire
tenester samtidig ynskjer vi
ei betring på å koordinere dei
ulike tenestene for innbyggja-
ren. Dette er noko vi set i gong
å arbeide med no, seier Overå.
God helse i fokus
Med kort fartstid og mange år
å arbeide seg inn i, har Overå
fleire ynskjer for Giske kommune.
– Eg ynskjer å auke kompetanse, bevisstgjering og å
generelt sette fokus på god
helse, seier Overå.
– Haldningsarbeid vert også
viktig for at kommunen skal
bli god på god helse til innbyggjarane i kommunen. Det
er her allereie gjort eit godt
arbeid i dei ulike einingane,
og eg vil nytte mi utdanning
og arbeidserfaring til at vi skal
bli endå betre, avsluttar Overå.
Lene Bjørlo Overå:
• Ny kommunalsjef innan helse, sosial og omsorg i Giske
kommune.
• Gift, tre born
• Utdanna sjukepleiar med vidareutdanning i administrasjon og
leiing, praktisk pedagogikk, vidareutdanning innan psykisk
helsearbeid, og spesialisering i vald og farlegheitsvurdering
av psykisk sjuke.
• Har arbeidd som sjukepleiar ved sjukeheim og ulike
avdelingar ved Ålesund sjukehus, og dei tolv siste åra som
avdelingssjukepleiar/seksjonsleiar ved psykiatrisk avdeling
ved Ålesund sjukehus.
7
Er tiden inne for omstilling i Giske kommune?
Det norske samfunnet
har nytt godt av oljeeventyret. Olje og gass
har vært en gullgruve
for det norske samfunnet, det har gitt oss muligheten til å utvikle ett
godt og trygt samfunn.
Vi vet at denne ressursen ikke blir borte de første
årene, men det har kommet
klare signaler på at vi må se
oss om etter flere måter å
opprettholde bærekraften i
samfunnet på.
Lokale politikere har et
stort ansvar i forhold til å
ivareta alle tjenester her i
Giske som i andre kommuner. Vi må hele tiden tenke
helhet, når man ikke kan gi
til alle så må man prioritere.
Det betyr at man må velge
noe a n net fora n noe, t il
tross for at alt er like viktig.
Da må en gå nøye gjennom
alle sider og nyanser i saken,
for så å velge det ene foran
det andre. Hva gjør man når
det er så mange viktige saker
som man ønsker å satse på,
men det er ikke ressurser til
å kunne gjøre nettopp det?
Giske kommune har de
si ste å r e ne g je n nom f ø r t
mange store og tunge investeringer som for eksempel
Giske omsorgssenter, andre
brukerboliger, idrettshall på
Vigra, besøkssenter på Alnes
og ny barneskole på Valderøya. Noe har vært nødvending, men det har k revd
store økonomiske ressurser.
Giske Høyre har vært bekymret for at vi har investert
mer enn vi har hatt ressurser
til. Videre har mange flyttet
til kommunen, befolkningsøkning betyr også økt behov
for kommunale tjenester. Nå
er den økonomiske situasjonen slik at vi må jobbe systematisk og langsiktig for å
få tilbake en sunn økonomi.
Bare slik kan vi sikre god
drift av tjenestetilbudet og
være rustet for ytterligere
investeringer.
Giske Høyre mener at vi
derfor må våge å ta diskusjonen om hva som er kommunens kjerneoppgaver. Vi
mener kjerneoppgavene er
det største og viktigste oppdraget til kommunen. Nå må
vi ha lært at investeringer
må være i takt med kommuneøkonomien. Sagt på
en annen måte, ingen kan
bygge seg en bolig til fem
million når en bare har fire.
Den kommunale økonomien
er i grunnprinsippet helt lik
vår privatøkonomi. Hold på
den tankerekka.
S å hva g jør v i? Vi må
omstille oss. Det betyr at
vi må gjøre det vi gjør enda
smar tere og ta i br uk ny
kompetanse og ny teknologi.
Giske kommune har mange
a nsat te som g jør en god
jobb hver eneste dag, det er
det beste utgangspunktet
for å utvikle tjenestene til
å bli enda bedre. Samtidig
som kom mu nen ska l y te
gode tjenester skal vi tilrettelegge for å bidra også
utenfor kjerneoppgavene. Vi
må ha fokus på samarbeid og
inkludering blant brukere,
foreldre, pårørende og frivillige for å kunne yte enda
bedre tjenester. Giske Høyre
vil ta den nasjonale debatten
også lokalt, om forenkling,
fornying, forbedring og digitalisering – hvordan kan
vi i Giske få til mer for våre
ressurser samtidig som vi
opprettholder kvalitet i våre
tjenester?
Vi vet at det er satt i gang
arbeid for å starte opp med
hverdagsrehabilitering med
bruk av velferdsteknologi
på en enda bedre og mer
systematisk måte. Det er bra
og helt i tråd med Høyre sin
politikk. Videre må vi se på
andre tjenester om det er
hensiktsmessig organisert
og driftet. Dere er vel enig i
at vi ikke kan slutte å tro på
at vi kan bli enda bedre selv
om vi er gode til mye?
Vi må styre etter en langsiktig plan, ikke tilfeldighe-
ter. Kommuneplan med samfunnsdelen og arealdelen er
overordna for hvordan vi
styrer kommunen til det beste for innbyggerne. Arealdelen er under revidering, og vi
håper at du vil bli med og gi
tilbakemeldinger på det du
mener er bra for kommunen.
Det er gjennom dialog med
innbyggerne at vi politikere
kan skaffe oss forståelse for
hvorfor v i skal prioritere
noe fremfor noe annet. Vi
skal i dialog med innbyggerne sammen gjøre de rette
prioriteringene for videre utvikling av Giske kommune.
Utforming av politikk er et
felles prosjekt til beste for
alle våre innbyggere. Bli med
på oppfordringen fra Giske
Høyre, slik at vi kan nå vårt
mål om at Giske Kommune
skal bli enda bedre!
eksempel i krysset nedenfor
rådhuset på Valderøy står
et gjennomsiktig skur, eller to, hvor omtrent ingen
bussruter betjener! Også flyplasskrysset mangler skur,
likeså Subsea7-k r ysset og
ved nye Rema-1000 retning
mot Vigra. Vel, flere steder
finnes også, men de nevnte
vil hjelpe godt i første omgang. Tvi tvi.
Trude Fjærli Giskås
Ordførerkandidat,
Giske Høyre
Flere busskur trengst!
Kanskje forbedringer
hadde skjedd raskere
flere steder dersom de
bestemmende selv var
berørt? At endel busstopp mangler lomme
til å komme ut av veien, må vi nok tålmodig leve videre med en
stund. Men et leskur endel
plasser burde kunne ordnes
raskere. For eksempel kommer noen ruter fra Godøy
uten å kjøre Giske-runde.
Da bør man kunne gå på
bussen nær rundkjøringa,
fra et skur som verner mot
v ind og nedbør. Apropos
Giske, så savner man retur
av skuret som ble fjernet under veiarbeid i enden av Burmaveien. Ved sykehjemmet
på Vigra står et betongskur
feil vei når bussen kommer
fra Synes. Den fine rundkjøringa på y tste Molnes
fortjener også et skur. For
Alf Gunnar Fosse Sleveland,
Giske
Det er ei myte at Noreg har små kommuner
Noreg ha r ik kje små
kom mu ne r, kom munane i Noreg er store,
både etter areal og innbyggjartal har Noreg
stor e kom mu ne r s a manlikna med resten
av Europa.
Talet på innbyggjarar
i kommunane i: EU: 5530 / Noreg: 11 022
Gjennomsnitteleg areal for
kommunane i:
EU: 49 km2 / Noreg: 710 km2
Kommuner med færre enn
5000 innbyggjarar i:
EU: 82 % / Noreg: 55 %
Ser ein på enkeltland er
gjennomsnitteleg innbyggjartal i tyske kommuner omlag
det halve av innbyggjartalet
i norske kommuner.
I Sveits er gjennonsnitteleg innbyggjartal i kommunane ca. 2500. I Frankrike er
talet endå lavare. Kvifor har
dei fleste land i Europa langt
mindre kommuner enn vi
har i Noreg? Er politika-
rane i andre europeiske land
dumme? Dei må vere det
skal ein tru på argumenta til
enkelte norske ekspertar og
politikarar. Nei, dei har sett
at store kommuner ikkje gir
betre tenester til innbyggjarane, tvertimot, resultatet
av kommunereforma i Danmark er eit godt eksempel på
det. Der har det blitt fleire
byråkratar, og befolkninga
me i ne r te nestet i lb o det i
kommunene har blitt dårlegare.
Vidare ser dei verdien i å
ha eit reelt lokaldemokrati.
Mange politikarar og “ekspertar” i Noreg ser ut til å
arbeide for å svekke lokaldemokratiet. Det må bli slutt på
å bruke ordet lokaldemokrati
om så store kommuner som
ein legg opp til.
Politikarar med fornufta i
behald, og som har sjølvstendige meiningar, må arbeide
for at kommunestørrelsen
i Noreg kjem ned på gjen-
nomsnittsstorleiken i Europa,
ca. 5000 personar.
Økonomi og innanriksminister Margrethe Vestager
(kommunalministeren i Danmark) ba ei arbeidsgruppe sjå
på lokaldemokratiet i Danmark.
Gruppa konkluderte i september 2013: “Det lokale
demokrati er udfordret.” Sjølv
kommunaldepartementet i
Danmark ser at demokratiet
har blitt svekka.
Eg tek med kva kristendemokratene, Krf sitt systerparti
i Danmark meiner om resultatet av kommunereforma i
Danmark:
Både kommunalreformen,
lukkeloven og den fri abort var
på dagsordenen, da Kristendemokraternes formand gjekk på
talarstolen ved partiets landsmøte.
Den kommunalreform, der i
2007 betød, at Danmarks daværende 271 kommuner blev
til 98, har både kostet alt for
mange penge og er gået for hårdt
ud over demokratiet. Derfor skal
den rulles tilbage.
Det mener Kristendemokraternes formand, Stig Grenov, som laurdag formiddag
talte ved partiet sitt landsmøte i Middelfart.
– Med de færre kommunalbestyrelsesmedlemmer har folk
mistet forbindelse til demokratiet. Kristendemokraterne vil
give de lokale ansvaret tilbage,
lød det fra Stig Grenov
Alle forstår, eller bør forstå
at demokratiet blir svekka
med store kommuner.
Kven er det som står bak
forslaget om å få endå større
kommuner? Det er den sentraliserinsivrige Oslo-makta.
Oslo-makta prøver også i
denne saka å overkøyre distrikta med ein splitt og hersk
politikk.
Så ser oss det er ein del
kommunepolitikarar som
kryper for Oslo-makta. Loja-
liteten har dei til Oslo-makta,
ikkje til kommunen dei bur
i og innbyggjarane som har
valt dei.
Litt frå Jakob Sande sitt
dikt, “eg kryp” passar i dette
høvet. Eg har gjort ei lita omskriving.
Og råkar eg fram på Oslo-makta
med briller, og skolt utan hår
på,
då kryp eg på fire som best eg
kann,
og kysser den jord han går på.
For eg byggjer mitt liv på eit
ord eg fann:
«sæt ei Eder op mot det Onde.»
So krøkjer eg rygg for den
mektige mann
so djupt som ein skattetyngd
bonde.
Ivar B.Roald
dato til venstre
8
Torsdag 22. januar 2015
Britt Giske Andersen, ny leiar i Giske Venstre.
Arkivfoto: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund
Nytt styre og ny leiar i Giske Venstre
Britt Giske Andersen
tek over leiarvervet i
lokallaget Giske Venstre
for Britt Elin R. Farstad,
som vart takka av etter
å ha gjort ein framifrå
innsats, på Giske Venstre
sitt årsmøte. Farstad
held fram i styret som
sekretær.
Den nye leiaren får med seg
fylgjande engasjerte Venstremedlemmar på laget;
Geirmund Oltedal, Svein Gjøsund, Ole Furnes, Jan Ove
Skodje og Britt Elin R. Farstad.
Anne Lovise Stornes Ytterland og Ove Paulsen er vara.
Årsmeldinga viser at til tross
for eit mellomval år, så har det
vore eit aktivt år for Giske Venstre. Både av eigne aktivitetar,
i tillegg til å vere synleg langt
utover lokallaget. Giske Venstre
kan vise til representasjon både
i Storting, landsstyre, Fylkesting og i Unge Venstre. Og nettopp folkestyre og demokrati var
eit av temaene under kveldens
debatt. Der hadde dei i tillegg
invitert rådmannen i Giske,
Marit Larssen til å kome med
å gi eit «skråblikk» på kommunen. I eit “skråblikk” som var
både til nytte og glede, delte
ho nokre fakta om Giske, men
først og fremst snakka ho om
sitt personlege forhold til øyriket. Kva ser ho, kva opplever
ho - korleis kan det vere å bu
her og flytte hit. Ein spanande
og givande kveld.
Nominasjonsprosess
Giske Venstre går no inn i sluttfasa av nominasjonsprosessen.
Nominasjonsmøtet vert den
26. februar. Då skal lista med
dei som vil gjere ein ekstra
innsats for at Giske kommune
også i framtida skal utvikle
seg til beste for innbyggarane,
presenterast.
– Dei fleste av oss har det
veldig godt, og det skal vi vere
takknemlege for. Kanskje skal
vi då gjere ein ekstra innsats
for fellesskapet og dei som
treng ei ekstra hand? Mykje
blir avgjort i kommunestyret.
Og her trengst det alle slags
folk, og kanskje akkurat deg,
avsluttar Britt Giske Andersen,
ny lokallagsleiar i Giske Venstre.
Frå årsmøtet til Giske Venstre. Foto: privat
Bustadfelt trugar verna natur på Molnes
Bustadbygging et seg
nærmare inn mot Molnes naturreservat – ein
av dei aller største kvalitetane ved Vigra for både
tilreisande og oss lokale.
Å gå inn hit bak fjellet
og langs havet er som å
gå inn i ei anna verd, ei
nesten utanomjordisk vakker
verd. Landskapet i seg sjølv
er heilt spesielt, biologien likeså med sjeldne vekstar som
fleire beitemarkssopp og den
lilla orkideen vårmarihand.
Men paradiset er truga, ikkje
av slangen, men sjølvsagt;
av mennesket sin inngripen.
I lokalavisa Øy-Blikk 8. ja-
dato til høyre
Torsdag 22. januar 2015
nuar i år reklamerer to blide
utbyggjarar med «trivsel» «i
naturskjønne omgjevnader»
for prosjektet Budafjellet bustadområde, grensande til
nordenden av Molnes naturreservat.
58 bueiningar skal det bli.
Dette er massivt. Ja, det er om
lag som ein heil liten landsby
vi kan sjå teikning av i ØyBlikk (no også på finn.no).
Vidare kan vi lese at Giske
kommune ved dei folkevalde
og også fylkeskommunen har
vore med i bildet og passa på
at bustadprosjektet «ikkje vert
for dominerande i landskapet». Så alt er vel og bra, og det
er berre å stikke spada i jorda
i april. Eller er det eigentleg
det?
Det synes ikkje eg. Bustad feltet ligg a lt for tet t
på Molnes nat urreser vat.
Jaudå, dei har prøvd så smått
å bøte på skaden, mellom
anna ved å setje grenser for
høgd på husa. Men likevel:
Myndigheitene har svikta
fellesarven vår! Molnes naturreservat vil for evig og alltid
bli påført uoppretteleg skade
med busetnad så kloss inntil.
Det gjeld estetisk forureining,
støy og trafikk, spreiing av hagevekstar, ved å vere barriere
for dyra. Mellom anna.
Dessverre har lokalavisa ØyBlikk også vore unnfallande
ved først å omtale bustadprosjektet når det allereie
er godkjent. Og då rimeleg
einsidig framstilt med intervju av utbyggjarene – om lag
som eit salgsprospekt. Her
burde det tvert imot ha vore
rom for kritiske røyster frå
folket i god tid på førehand.
Baarevika Eiendom AS heiter
firmaet som står bak boligfeltet. Apropos Bårevika inne i
naturreservatet. Eg har i det
siste fundert meir og meir på
at det hadde vore fint med
eit nyfunkishus med store
vindauger nettopp i den folkekjære Bårevika, plassert i
betryggandes avstand frå dei
aller største bårene. Ein liten
bit natur til meg, masse står
igjen til deg, ørna, oteren,
den sjeldne soppen og «alt
ditta der», så det må vel vere
ålreit? Eit lite industriområde
i bakkant med lokale arbeidsplassar er også muleg å få til.
Om «utvikling» er einaste
trylleformelen som gjeld.
Ingen problem. Ville ikkje dét
ha vore fint og flott, folkens?
Eg berre spør.
Gjertrud Hustad, Molnes - Vigra
9
Etter eit år med livsstilsendring har både Aakre Nilsen og
Nerheim fått sansen for utetrening. Foto: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund
Bootcamp ShakeitOff
Tilbyr gratis utetrening uansett vær
– Mange gruar seg for å
gå inn på eit treningssenter, derfor bestemte
vi oss for å lage ei trening ute som er gratis,
fortel Connie Nerheim
og Lene Aakre Nilsen,
initiativtakarane til
treningssuksessen
Bootcamp ShakeitOff.
Ragnhild Kristine Vartdal
Espelund
ragnhild@oyblikk.no
Forrige måndag starta Bootcamp ShakeitOff for første gong
på Valderøya. Eit initiativ som
er gjort av to hobbytrenarar
Connie Nerheim, Valderøya,
og Lene Aakre Nilsen, Ellingsøya. Det nye konseptet er gratis
trening som føregår ute med
den kroppen ein har.
– Vi starta ei gruppe på facebook og oppslutninga har vore
over all forventning, fortel Aakre Nilsen med stor entusiasme.
Etter ei veke på facebook har
over 200 personar blitt tilhengarar av gruppa, og på dei fire
treningane som til no har vore
på Ellingsøya og Valderøya har
det vore 25-30 personar på kvar
trening, legg ho til.
Lavterskeltilbod
Treninga er gratis og det einaste ein treng å ta med er ei
drikkeflaske og varme kle. Vær
hindrar ikkje treninga i å halde
fram.
– Første treninga på Valderøya vart gjennomført i den
verste sunnmørsstormen med
lyn og torden, det møtte likevel
fram nær 30 personar, fortel
Aakre Nilsen.
– Det viktigaste med treninga er at folk skal trivast,
seier Nerheim, som fortel om
kor mykje enklare det er å kome
seg ut når ein er fleire som dreg
lasset.
– Dette er eit lavterskeltilbod
der ein ikkje treng å melde seg
på, det er både for dei som er
godt trente og for dei som ikkje
har trent noko særleg. Treninga
er ikkje avansert, men skal likevel vere effektiv og lystbetont,
legg Nerheim til.
Stor oppslutning
Etter at den første bootcampen
var gjennomført på Valderøya,
vart det arrangert på Ellingsøya
dagen etter. Av dei over 200
som har meldt seg på facebookgruppa har det blitt ytra ynskje
om å arrangere dette på fleire
stadar på Sunnmøre.
– Eg blir heilt smigra, seier
Aakre Nilsen med eit stort smil.
– Vi har fått førespurnad om
å starte både på Moa, i Haram,
Ulsteinvik og i Ørsta, så det
prøvar vi å få til, legg ho til. Det er allereie innarbeidd at
det er trening kvar måndag på
Valderøya, og kvar tysdag på
Ellingsøya. Og dei som er med
gjev gode tilbakemeldingar.
– Etter treninga på Valderøya denne veka var det ei
avdeling frå barnehagen Gnist
Nordstrand som deltok, dei
la etterpå ut på facebook kor
kjekt dei hadde hatt det. Slikt
sprer seg raskt, seier Aakre
Nilsen.
Treninga består av sirkeltrening og skal vere ei trening
for heile kroppen. Både mage,
rumpe og lår får gjennomgå.
– Både kondis, styrke og
uthaldenheit blir trent. Etter
kvart som det blir lysare kveldar kan vi nytte meir av naturen til treninga, som til dømes
bakkeløp. Metodane vil vere
ulike for kvar trening, men vi
vil alltid nytte naturen og vere
ute, seier Nerheim.
– Det er viktig for oss at alle
føler seg vel på treninga. Dei
som har vore der til no er i alderen 20 – 50 år, og ein møter
alle typer folk, fortel Aakre
Nilsen.
Livsstilsendring
Både Nerheim og Aakre Nilsen
er travle småbornsforeldre.
Sidan mai i fjor har dei begge
gått gjennom ei livsstilsendring. Dei er begge kollegar i
firmaet Eqology, der dei blant
anna sel ein måltidserstattar
i form av ein shake. Denne
reklamerer damene for i etterkant av bootcampen, sidan dei
sjølv har gode erfaringar med
produktet.
– Sidan mai i fjor har eg gått
på denne shaken. I tillegg til
å endre kosthald har eg starta
å trene meir ute. Eg har gått
ned 15 kilo og opp 3-4 kilo i
musklar. Nyttårsforsettet mitt
var å trene meir ute, noko som
har gjort at eg har blitt glad i å
trene. Det har blitt ein livsstil,
fortel Aakre Nilsen medan ho
smiler.
– Mange av dei som er med
på bootcampen er og brukarar
av denne shaken, noko som har
gjort at denne treningsentusiasmen har spredt seg. Det var
først blant kundane våre det
kom på tale å gjere det lettare å
trene, og vi gjorde alvor av det.
På kvar trening får alle som
ynskjer ei smaksprøve av denne
shaken, som er svært god som
påfyll etter ei treningsykt, fortel Nerheim.
– Det er ein shake utan sukker, med alle dei næringsinnhald eit måltid treng, og det er
viktig at ein nyttar den saman
med vanleg mat og ikkje kuttar
anna mat, fortel Nerheim.
I jobben sin har dei no eit
sterkt fokus på å utvikle program som skal hjelpe dei som
både ynskjer å gå opp og ned i
vekt.
Nerheim sjølv har gått på
shaken sidan mai i fjor. I fjor
sommar bestemte ho seg for å
gå på fem høge fjelltoppar på
ein månad, Jakta og Slogen var
to dagar etter kvarandre. I tillegg til å sykle birkendistansen
på 9,4 mil.
– Då var det stor hjelp å
kunne få i seg dei proteinane
eg trengte gjennom denne
shaken, fortel Nerheim.
– Gjennom den fekk eg pådato til venstre
10
Torsdag 22. januar 2015
Lene Aakre Nilsen varmar opp deltakarane. Mange møtte fram måndag til bootcamp på Valderøya, sjølv med minusgrader i lufta. Foto: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund
Kvar måndag er det bootcamp utanfor Valderøy
nye barneskule. Dette er i frå måndagens trening.
Foto: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund
– Det er deilig å trene ute, seier Christina
Oksnes og Kristine Støversten som begge
møtte opp på bootcampen på Valderøya
måndag kveld.
Lene Aakre Nilsen, Ellingsøya, og Connie
Nerheim, Valderøya, er initiativtakarane
til Bootcamp ShakeitOff.
Foto: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund
fyll av det eg trengte etter harde
treningsykter, legg ho til.
– Mange har prøvd mykje
for å gå ned i vekt og taper
muskler og mykje vatn under
vekttapet. Med denne shaken
og dette programmet får ein i
seg den næringa ein treng, og
bygger muskler samtidig, legg
Nerheim til.
Bootcampen har blitt ein
suksess, og utetrening blir det
dato til høyre
Torsdag 22. januar 2015
uansett vær.
– Og det beste for ein sunnmøring er at det er heilt gratis,
avsluttar Nerheim med eit
smil, som sjølv er frå Hamarøy
i nord.
Facebookgruppa til Bootcampen er:
Bootcamp ShakeItOff - gratis
utendørs bootcamp på Sunnmøre
EQ Shake
Eqology
• EQ Shake er ein måltidserstattar som nyttast til
både vektnedgong/oppgong, trening og som eit
sunt måltid. Inneheld viktige vitaminar, mineralar,
protein, fiber og er søta med stevia. Ein av
bestselgerane i Eqology.
• Er eit norsk selskap som tilbyd
naturlege produkt av høgkvalitet,
med fokus på førebyggjande helse
og ein sunn livsstil.
• Elles kan du finne mer informasjon på
www.eqology.com
• Det er ein nettbutikk med over 50
produkt innan helse, trening og
velvære.
11
75 år sidan vårt øy
Ein artikkelserie om krigen i Giske kommune 1
Seinking av kryssaren «Blüch
Kryssaren «Blücher» og to
mindre tyske marinefartøy
hadde til oppgåve å trenge
inn i Oslofjorden og okkupere
Oslo. Mellom anna skulle
mannskapet om bord i
«Blücher» å sikre tysk kontroll
over dei styrande, politiske
organa, som Stortinget,
regjeringa og Kongehuset.
Odd Egil Valderhaug
Klokka 04.21 den 9. april 1940 vart
det opna eld frå både Kopåsbatteriet
og Oscarsborg festning mot dei tyske
skipa, og krigen var for alvor i gong i
Noreg. «Blücher» vart treft og forliste, og
meir enn 800 tyske soldatar mista livet.
Hendinga vart avgjerande for tyskarane
sitt angrep på hovudstaden, og det gav
kongen og regjeringa tid til å flykte.
Under første verdskrigen var Noreg
nøytralt, og Oscarsborg var bemanna
som ein del av nøytralitetsvakta langs
kysten. Organisatorisk låg festninga
frå 1853 under Akershus, og frå 1883
var det eigen kommandant busett på
Oscarsborg. I mellomkrigstida vart festninga forsømt, på line med resten av det
norske forsvaret. Trass i stadige krav frå
kommandanten, oberst Birger Eriksen,
var bemanning og beredskap lav. Den
2. april 1940 fekk festninga 450 nye re-
kruttar. Den 8. april klokka 23 vart kommandanten varsla om at sjøstridskrefter
var på veg mot Noreg, mest truleg tyske.
Kl 23.30 varsla Sjøforsvarets overkommando om at framande fartøy hadde
trengt inn forbi Fulehuk fyr og at det
var kampar ute i fjorden. Ved midnatt
vart det meld at forta Rauøy og Bolærne
var i kamp med to framande krigsskip
og at alle fyr var slukt. Kommandanten
beordra ved midnatt at alle Oscarsborg
sine kampledd skulle gjere seg klare
til kamp. Det var berre totalt 45 befalar og 293 korporalar og meinige ved
Oscarsborg, noko som førte til at ikkje
alle postar vart bemanna på grunn av
mangel på personell.
Den 9. april klokken 00.15 varsla
oberst Eriksen politimeistaren i Drøbak,
som iverksette evakuering av byen. Kl
01.00 hadde kommandanten ein samtale med major Færden på Bolærne. Han
trudde at dei inntrengande krigsskipa
måtte vere tyske eller engelske. Klokka
02.00 held regjeringa møte, og den var
då klar over at angrepet var tysk, men
det vart ikkje gitt beskjed om dette til
kommandanten på Oscarsborg. Klokka
03.38 melde Filtvet fyr at to større,
mørklagte fartøy hadde passert, og at
ein ombord i vaktbåten Furu, som var
så nær den tyske flåtegruppa at dei held
på å kollidere, hadde høyrd tysk tale ombord. Klokka 04.00 fekk kommandanten
melding fra Stjernås om at tre kryssarar
og to mindre fartøy hadde passert kl.
03.58. Klokka 04.18 vart det meldt frå
Drøbak at fem skip, eitt stort i tet og fire
mindre bak, var på veg innover.
På orografen i hovudbatteriet sat fenrik K.W. Høie frå Drøbak. I dei kritiske
minutta då «Blücher» nærma seg, falt
filamenta i trådkorset ut. Festninga var
dermed utan avstandsmålar. Til alt hell
hadde oberst Eriksen tatt oppstilling i
hovudbatteriet, for at alle skulle kunne
sjå kven som hadde kommandoen og
var ansvarleg. Eriksen hadde vore batterikommandør i 1905, og beordra no
avstand etter hukommelsen.
Klokka 04.21 opna festninga eld
med to kanoner, den tredje hadde dei
ikkje folk til å bemanne. Avstanden til
fartøyet vart anslått til 1 200 meter, og
granatane på 345 kg traff. Første skot var
eit signal til dei andre batteria, Kopås,
Husvik og Seiersten på Drøbaksida, og
Nesset på Hurumsida om å opne eld. Kanonane på Oscarsborg rakk berre å avfyre eit skotkvar, på grunn av at mannskapet var heilt uerfarne. Men begge skota
traff «Blücher» og sette mellom anna ut
skipet sitt kommunikasjonssystem ut av
spel. Og ammunisjons- og drivstofflagre
om bord vart sett i brann. Klokka 04.25
vart «Blücher» treft av to torpedoar frå
festninga sitt undersjøiske torpedobatteri, kommandert av den pensjonerte
kommandørkapteinen Andreas Anderssen. Andreassen hadde tidlegare vore
sjef for batteriet og var no kalla inn av
Eriksen, til erstatning for dåverande sjef
som hadde eit lenger sjukdomsfråfall.
I ettertid har det vore diskusjonar om
det var artilleriet eller torpedoane som
avgjorde kampen. Det kan herske liten
tvil om at dei to torpedotreffa midtskips hadde ein tydeleg innverknad på
utfallet. Klokka 04.40 ankra «Blücher»
ved Askholmane og sokk om lag klokka
06.23. Dei andre tyske fartøya hadde
då trukket seg tilbake sørover i fjorden.
Klokka 07.45 begynte tyske fly å
bombe festninga. Med få avbrot held
angrepet på i ti timar. 42 tyske fly deltok
og fleire hundre bomber vart slept over
festninga. Eit tysk fly vart skote ned og
fleire skada. Bombinga opphøyrde kl
18.00. Dagen etter, den 10. april klokka
09.00, vart festninga inntatt av tyske
styrker. Dei tyske tapa var totalt om lag
1 000 mann. På norsk side var det ingen
militære tap, men to sivile kvinner i
Drøbak vart drepne.
Under den tyske okkupasjonen var
festninga ein del av forsvaret av Oslo,
og fjorden var sperra med ubåtnett.
Desse vart opna når tyske konvoiar
skulle passere. Festninga vart overtatt av
heimefronten den 12. mai 1945. Inntil
1957 var kystartilleriet og festninga underlagt Hæren. Frå 1957 vart festninga
som ein del av kystartilleriet, underlagt
Sjøforsvaret.
Historia om skipet
«Blücher» vart sjøsett 8. juni 1937 og
var ferdigbygd 30. september 1939. Så
«Blücher» vart sjøsett 8. juni 1937 og var ferdigbygd 30. september 1939. Så angrepet mot
Noreg var det aller første toktet «Blücher» var med på.
dato til venstre
12
Torsdag 22. januar 2015
ysamfunn var i krig
1940-1945 og om innsatsen til lokalbefolkninga
her» hefta tyskarane kraftig
angrepet mot Noreg var det aller første
toktet «Blücher» var med på. «Blücher»
og dei andre skipa hadde som oppgåve
å forsere Oslofjorden og landsette infanteri for okkupasjon av Oslo. For formålet
hadde Blücher om bord i alt 800 mann.
Då den vart senka hadde Blücher meir
enn 1000 tonn med olje om bord. Lokalbefolkninga engsta seg for at oljen frå
vraket skulle lekke ut. Men først hausten
1994 vart oljetankane om bord tømt for
om lag 1500 tonn olje. Den type brennolje som vart brukt av tyske slagskip var
ein tung tjøreliknande væske utvunne
av brunkol. Blücher hadde eit maskineri
som bestod av tre dampturbinar med
ei samla kraft på 132 000 hestekrefter.
Skipet hadde åtte 20,3 cm kanoner i
fire dobbelttårn, tolv 10,5 cm kanoner
i seks dobbelttårn, tolv 3,7 cm og 28 2
cm luftvernkanoner, og tre fly. Standard deplasement 14 050 tonn, lengde
205,90 m, toppfart 32 knop, marsjfart
20 knop, rekkevidde 6800 nautiske mil
ved 20 knop.
Etter angrepet på «Blücher» bomba tyskarane Oscarborg festning i ti timar.
Godøyingar på Oscarsborg
Då «Blücher» var senka i Drøbakksundet av mannskapet på Oscarsborg
var der også ein godøying på festninga.
Fenrik Johan Godø hadde tenestegjort
berre nokre få dagar då den tyske krigsmaskina seig innover Oslofjorden. Vi
håpar å kunne fertelje litt meir om Johan Godø i ein seinare artikkel.
«Blücher» havarerte i Drøbakk-sundet. To skot trefte «Blücher» og sette mellom anna ut skipet sitt kommunikasjonssystem ut av spel.
Og ammunisjons- og drivstofflagre om bord vart sett i brann. Klokka 04.25 vart «Blücher» treft av to torpedoar frå festninga sitt
undersjøiske torpedobatteri.
dato til høyre
Torsdag 22. januar 2015
13
Får besøk frå Egypt på årets bibeldag
Torsdag 29. januar
får Valderøy bedehus
besøk frå Egypt. Det er
Valderøy indremisjon i
samarbeid med kyrkja
i Giske som inviterer
to gjester hit i høve
Bibeldagen 2015.
Dei to gjestane er Nashat Megalaa frå Bibelselskapet i Egypt
og Bernt G. Olsen frå Det
Norske Bibelselskap. Dei kjem
hit for å fortelje om årets innsamlingsprosjekt, som går til
distribusjon av biblar i Egypt.
Nashat Megalaa (63) er kommunikasjonsleiar i Bibelselskapet i
Egypt og brenn for å fortelje om
det store arbeidet organisasjonen gjer i landet hans.
Størst kyrkje i Midtausten
Egypt har den største kyrkja i
Midtausten. Dei fleste av dei 12
millionar kristne egyptarane
høyrer til den eldgamle koptisk-ortodokse kyrkja. Dei siste
åra har denne kyrkja opplevd
ei bibelvekking. Kvar veke samlast kristne til bibelstudium og
bibeltimar i koptiske kyrkjer.
Den ortodokse paven Tawadros
II held sjølv ein bibeltime kvar
veke som blir lagt ut på nettstaden YouTube. Den egyptiske
biskopen Pavly er også i Noreg
no i januar, men kjem ikkje hit
til Sunnmøre.
Bibelselskapet i Egypt har eit
breitt og godt samarbeid med
den koptisk-ortodokse kyrkja.
Dei samarbeider om utdelinga
av 100 000 barnebiblar i året.
Saman når dei ein halv million
born med kristent materiell og
forteljingar frå Bibelen.
Bibelselskapet i Egypt driv 16
bokhandlarar i dei største byane
i landet. Dette er dei einaste
kristne bokhandlarane på gateplan i Egypt. Butikkane er viktige møtestader for dei kristne.
Dei er også viktige ressurssenter
for kyrkjene. I bibelbutikkane
kan folk stille spørsmål og få
informasjon om Bibelen, og dei
kan få hjelp til å finne ei kyrkje
der dei kan lære meir.
Neste torsdag kveld vert det
ope møte i Valderøy bedehus.
Leiar i Valderøy indremisjon,
Harry Valderhaug og sokne-
prest Geir Sakseid vonar mange vil kome og ta varmt imot
gjestene, og gje ei god gåve
til Bibelselskapet sitt arbeid i
Egypt.
Nashat Megalaa, kommunikasjonsleiar i Bibelselskapet i Egypt.
Bernt G. Olsen
frå Det Norske Bibelselskap
Arkiv kan gå tapt i kommunereforma
Digitale arkiv i kommunane dokumenterer rettane våre. Ved samanslåing av kommuner må
kommuneleiinga sørgja
for at desse arkiva ikkje
går tapt. Vidare må det
leggjast til rette for gode
digitale arkiv i dei nye storkommunane.
Kommunane har ansvaret for
viktige samfunnsoppgåver
som skule, barnevern, sosial-,
helse- og omsorgstenester.
Dokumentasjonen av desse
tenestene finst i all hovudsak
i digital form. Kommunale
arkiv blir blant anna nytta til
å dokumentere barnevernets
handtering av overgrepssaker,
dei viser oppfølginga kvar enkelt elev fekk i grunnskulen,
og korleis pleietrengjande vart
tekne hand om. Kommunale
arkiv er også ei viktig kjelde
til kunnskap om samfunnet,
og til lokal identitet. Dei
dokumenterer endringar i
næringsgrunnlaget i kommunen, k r iseha ndter ing,
kloakkutslepp, viltbestanden,
foreiningslivet, kulturtilbodet, kvar eigedomsgrensene
gjekk, og kva endringar eit
bygg har gjennomgått sidan
det vart oppført.
Når vi no står føre ei kommunereform, må løysingar
for bevaring av dei digitale
kommunale arkiva vere på
plass før kommunegrensene
vert endra. Leiinga i kommunen, som planlegg prosessen
og for va lta r kommu nens
økonomi, må sørgje for at
handtering av kommunens
dokumentasjon blir ein integrert del av reforma.
Tidlegare erfaringar viser
at det har vore lite merksemd
retta mot arkiv og handtering
av kommunens dokumentasjon undervegs i kommunesamanslåingsprosessar. I
ei digital tid vil manglande
styring på dette området få
mykje større konsekvensar,
og kunne gi store ekstrakostnader for kommunane. Kommunal saksbehandling blir i
aukande grad digitalisert, og
IKT har endra seg frå å vere
ein støttefunksjon til å bli ein
integrert del av saksbehandlinga. Det same gjeld for arkiv.
I den moderne tydinga av
ordet omfattar arkiv all dokumentasjon som blir skapt som
ledd i kommunens verksemd.
Dette betyr at alle aktivitetar
som etterlet seg dokumen-
tasjon i ei kommune, skapar
arkivmateriale. Kommunale
arkiv kan vere alt frå tradisjonelle papirarkiv til innhaldet
i databasar, nettsider, sosiale
medium, filområder, e-postregistre, SMS og nettskyer.
Kom mu na ne ha r sjølv
ansvar for å halde ved like og
oppbevare eigne arkiv, også
etter at kommunen ikkje lenger brukar dokumentasjonen
aktivt i saksbehandlinga.
Arkiv som dokumenterer rettane våre skal som regel takast
vare på svært lenge, og arkiv
som inneheld dokumentasjon
av historisk, kulturhistorisk
eller forskingsmessig verdi
skal bevarast for all framtid.
Arkivkompetansen i norske
kommunar varierer, og det er
difor nødvendig med nasjonal
koordinering på dette området.
Det kommunale ark ivmiljøet er uroa for at dei
arkivfaglege konsekvensane
ikkje blir tekne omsyn til i
planlegginga og gjennomføringa av kommunereforma.
Riksarkivaren deler denne
uroa, og kjem til å prioritere
arbeidet med kommunereforma i år. Riksarkivaren har
gjennom programmet Samla
sa mf u nnsdoku mentasjon
(SAMDOK), og gjennom sine
regionale einingar Statsarkiva, eit nært samarbeid med
kommunal sektor på arkivområdet. SAMDOK vart etablert for å ta vare på og gjere
tilgjengeleg bevaringsverdige
arkiv frå alle samfunnssektorar, slik at dei samla kan
dokumentere samfunnet og
samfunnsutviklinga på ein
god måte. Riksarkivaren vil
lage ein plan for arbeidet med
kommunereforma for perioden 2015-2018. Å utarbeide
ein rettleiar for kommunal
sektor vil også vere ei prioritert oppgåve for Riksarkivaren/SAMDOK i år.
Riksarkivaren vil delta i
nasjonale fora som arbeider
med kommunerefor ma. I
fjor haust var Riksarkivaren
i dialog med Direktoratet
for forvaltning og IKT (Difi)
om deltaking i Skate (Styring
og koordinering av tenester
i e-forvaltning). Skate er et
nasjonalt samarbeidsråd som
skal bidra til at digitaliseringa
av offentleg sektor blir samordna og gir gevinstar for
innbyggjarane, næringsliv og
forvaltninga. Riksarkivaren
har gitt innspel til eit forpro-
sjekt om kommunereforma i
regi av Skate, og vil delta aktivt også i det vidare arbeidet.
Gode kommunale arkiv er
ein føresetnad for at kommunen skal kunne utføre sine
lovpålagte oppgåver, og for at
den enkelte innbyggjar skal få
dokumentert sine rettar. Løysingar for bevaring må vere
på plass før kommunegrenser
vert endra. Dette er rådmannen og kommuneleiinga sitt
ansvar.
Inga Bolstad
riksarkivar
dato til venstre
14
Torsdag 22. januar 2015
Tre besteforeldre med
barnebarn har stilt opp til
fotoseans for en artikkel som
skal ibladet Foreldre & Barn.
Lokale krefter i Foreldre & Barn
Det er mye som skal
klaffe når et nasjonalt
magasin ønsker seg
tre besteforeldre med
barnebarn til et stort
intervju med påfølgende
fotoseanse. Heldigvis var
stemningen på topp hos
alle tre generasjoner da
vi møttes på Valderøya
sist søndag.
Anja Heimland Løkling
Fotograf Kristoffer Nærø Ytterland og undertegnede skulle
sammen sørge for at tekst og
bilder ble forenelige med Foreldre & Barns ønsker til et av
sine vårnummer. Gode opplevelser og samtaler skulle bli
til et inspirerende produkt om
det å være mor, far, bestemor
og bestefar. I tillegg ønsket vi
oss flotte bilder ute. Derfor såg
vi smått bekymret på de mørke
skyene og Yr sitt løfte om regn
søndag morgen. Her kunne
alt skje.
Ernst fikser alt
Hva gjør man så når man får
beskjed om å skaffe tre besteforeldre fra tre forskjellige
familier, og sørge for at de har
barnebarn som får lov av mor
og far til å bli avbildet i landets
største foreldreblad? Jo, da går
man til Ernst Valderhaug på
Frivillighetsentralen! Kort tid
etter forespørselen ble lagt på
bordet, hadde Ernst sanket
inn to spreke bestemødre og
en aktiv bestefar. Alle tre sa
seg villige til å møte opp en
søndagsmorgen for å la seg intervjue og avbilde. Ernst sørget
for åpen Frivillighetsentral,
varme gulv og kaffe i koppene.
Besteforeldre med mye på
hjerte
Magasinet ønsket seg en artikkel der besteforeldrene mimret om sine erfaringer som
småbarnsforeldre, og ga gode
råd til bladets lesere. Dagens
kandidater er ikke vonde å be.
Vigdis Paulsen, Anne Mette
Thu og Ove Valderhaug snakker
lett og ledig om alt fra trassige
trollunger og kolikk til våkenetter og internett. Det eneste
journalisten behøver å gjøre, er
å peile dem inn på rett spor, når
samtalen tar for vide svinger –
og det må til noen ganger, for
disse besteforeldrene kjenner
hverandre fra før, og har mye
å snakke om.
– Svarte vi egentlig på spørsmålet ditt nå?
Det er ikke få ganger en av
dem lurer på om de holder seg
til tema.
– Ta det med ro, jeg sier i fra
hvis dere kommer for langt ut
på viddene.
Vi kommer nesten i mål med
spørsmålslisten, og resten har
vi telefoner til.
Sol på den nye skolen
Etter en snau time får vi besøk
av tre små fotomodeller i følge
med spreke mødre. Carmen
på 3,5 år, Lucas på ett år og
Jonas på seks måneder forstod
kanskje ikke så mye av det de
nå skulle være med på, men
alle møter utfordringen med
våkne blikk.
Til vår store glede presser
sola seg gjennom det mørke
skydekket akkurat i tide, og
mødre, bestemødre, unger,
fotograf med assistent og undertegnede hiver seg i bilene og
styrer opp mot Valderøyas nye
skole. Nå skulle ungene i sving,
og vi måtte få det til før skyene
ble tykkere og de små fingrene
ble for kalde.
Ytterland og kona Ann-Sofi,
som assisterer ved fotooppdrag,
setter barnevognen med sin
nye, sovende baby til side, og
tar regien. De løfter benker
til de rette bakgrunnene, og
instruerer store og små rundt
omkring på skolens mange
lekeområder.
– Kan alle se på meg? Flott!
Flytt Jonas på andre siden, han
dekker for ansiktet ditt.
Etter gruppebildene er det tid
for å sette hver familie i søkelyset, og da gjelder det å velge
noe de små er komfortable
med. Carmen er raskt opp i
klatreveggen, og kommer seg
til topps med god hjelp fra mormor. Ytterland knipser flittig på
sidelinjen.
– Nå har vi det!
– Kan dere ta minstemann
nå? Han begynner å bli kald!
Mamma Katrine kjenner på
lille Jonas’ kalde hender, og ber
om fortgang i sakene. Carmen
kan ta med seg mor og mormor
hjem, for nå er det den ferske
mormoren, Anne Mette sin tur.
Jonas ser ut til å ta det hele med
knusende ro, og sitter godt på
mormors fang på huska.
Lucas og farfar Ove har
moret seg med ball mens de
andre er i ilden. Da det endelig
blir deres tur, begynner Lucas
å bli litt lei av dette opplegget,
men takket være mamma Lise
Maris ablegøyer bak kameraet,
får Foreldre & Barn mange smil
fra Lucas også.
– Dette var moro!
Da vi til slutt kan sende familiene hjem til lunsj, virker alle
fornøyde med å ha hatt en litt
annerledes søndag, og glade for
å gå inn i varmen igjen.
– Det gikk bra, oppsummerer
Ytterland.
– Vi kunne fått dårlig vær.
Det hadde gått greit å være inne
også, men dette ble veldig fint.
Det er alltid gøy med nye type
oppdrag, og jeg gleder meg til
å se resultatet.
Artikkelen kommer på trykk i
Foreldre & Barn i løpet av våren.
Foreldre & Barn:
Kristoffer Nærø Ytterland:
• Foreldre & Barn er Norges ledende magasin
rettet mot småbarnsforeldre
• Magasinet utgir 12 utgaver i året, og har et
opplag på 36 015 (tall fra 2013)
• Barnas helse, ernæring, utvikling og gode råd
om oppdragelse er naturlige temaer, samt
saker om det som påvirker småbarnsforeldres
hverdag i arbeids- og samfunnslivet.
• Foreldre & Barn er også kjent for sine forbrukertester av alt fra parkdresser til babygrøt.
• Kristoffer jobber som fotograf ved siden av
fulltidsjobb i NAV.
• Hovedfokuset hans er på landskap - og
bedriftsfoto, men han tar også andre
oppdrag
• Han har vokst opp på Valderøya, men bor i
dag i Herøy med kone og tre barn
• Gå til meirenntusenord.com for mer
informasjon
dato til høyre
Torsdag 22. januar 2015
Mange Giske-folk i sving på en gang.
Kristoffer Nærø Ytterland får alle med i kameralinsen.
15
Giske kommune
Historisk og framtidsretta
Ekspedisjonstid: kl. 08.30 –15.00 Sentralbord: kl. 08.00 –15.30 E-postadresse: post@giske.kommune.no
Giske kommune, Valderhaug 4, 6050 Valderøya Tlf. 70 18 80 00 Faks: 70 18 80 01 www.giske.kommune.no
MØTEKALENDER
Politiske møte veke 5
29.1.: Komité for kultur, miljø og tekniske
saker, kl. 14-17, kommunestyresalen
Politiske møte veke 6
2.2.: Giske formannskap,
kl. 14-17, kommunestyresalen
2.2.: Giske landbruksnemnd, kl. 14-15
Politiske møte veke 7
12.2.: Giske kommunestyre,
kl. 17-22, kommunestyresalen
Politiske møte veke 8
16.2.: Giske formannskap,
kl. 14-17, kommunestyresalen
Sakliste og dokument vert lagde ut nokre
dagar før møta på kommunen si heimeside:
www.giske.kommune.no > Lokaldemokrati >
Møteplan og det einskilde møtet.
VIKTIG INFORMASJON
FRÅ TEKNISK
For at du som kunde hos Giske kommune skal få best
sakshandsaming har vi innført faste tider for besøk
og telefonar til alle sakshandsamarar på teknisk.
Den beste handsaminga får du ved å avtale med
sakshandsamar på førehand.
Opningstid for telefon og besøk:
Måndag, tysdag og onsdag kl. 1200 - 1530
Torsdag og fredag kl. 0900 - 1130
Utanom desse tidene vil vi at du tek kontakt med
servicekontoret. Dei kan oftast hjelpe deg og dei
vil gi beskjed til aktuell sakshandsamar som vil
ringje opp / ta kontakt.
INNSKRIVING AV ELEVAR
TIL 1. KLASSE 2015/2016
Det blir innskriving av elevar i 1. klasse 2015/2016
ved skulane i Giske kommune onsdag 04.02.2015.
Grunnskuleopplæringa tek til det kalenderåret barnet
fyller seks år. Skulane sender innkalling til heimane.
Dei som ikkje får brev, må tak kontakt med skulen i
opptaksområdet. Sjå oppslag i krinsane.
BESØKSHEIMAR/
STØTTEKONTAKTAR
Har du tid og overskot som du ønskjer å dele
med andre? Eining barn, familie og helse i Giske
kommune ønskjer å kome i kontakt med personar
som kan tenkje seg oppdrag som besøksheimar
og støttekontaktar for barn, ungdom og vaksne.
Brukarane har ulike behov og interesser. Vi treng
familiar og einslege.
Det vert gitt rettleiing, løn kr 140,36 – 186,67
per time for personar over 18 år. Andre satsar for
avlastningsoppdrag. Den som vert engasjert må
leggje fram politiattest.
Kontakt konsulent for funksjonshemma
Anne Marta Kringstad tlf. 70 18 80 00, e-post:
amk@giske.kommune.no for meir informasjon.
SØK PLASS I BARNEHAGE
OG SFO
OPNINGSTIDER I GISKE
FOLKEBIBLIOTEK
Søknad om plass i barnehage og SFO skal no gjerast
elektronisk. Søknadsfristen er 1. mars. Du kan søkje
om plass utan å logge inn - som før. For å endre
eller slette søknad, ta imot eller avslå plass og ha
oversikt over dine søknader, må du logge inn via
ID-porten (BankID eller MinID). Skjema ligg på
https://giske.ist-asp.com/giskepub.
Vi har desse opningstidene:
Måndag kl. 1300 – 1900
Tysdag kl. 1030 – 1530
Onsdag kl. 1030 – 1530
Torsdag kl. 1300 – 1900
Fredag kl. 1030 – 1530
Du finn oss i kjellaren på rådhuset. Tlf. 70 18 80 90
Vi har ei bokkasse ute, der ein alltid kan levere.
Du finn oss på Internett: www.mrbiblioteket.no
NYTT
INFORMASJONSMATERIELL
Det vert no sendt ut ein ny multimediabrosjyre
til husstandane. Brosjyren gjev eit overblikk over
kommunen sine tenester og satsingsområde, og
tek blant anna utgangspunkt i samfunnsdelen
i den nye kommuneplanen. Bileta er tekne av
Harald M. Valderhaug, Ruben Molnes, Staale
Wattø og Giske kommune. Brosjyren ligg også
på internett elektronisk og i PDF-format.
Kommuneplanen vert no revidert for 2015-25,
og samfunnsdelen er ferdigstilt som grunnlag for
areal- og kartdelen. Samfunnsdelen er utarbeidd
som eige hefte og vil bli utsendt til husstandar
og bedrifter i kommunen i nær framtid.
FØLG GISKE KOMMUNE PÅ
NETT OG SOSIALE MEDIUM
www.facebook.com/Giskekommune
www.giske.kommune.no
FRISKLIVSSENTRALEN
Frisklivssentralen hjelper og støttar personar
som ønskjer å endre levevanar knytte til fysisk
aktivitet, kosthald eller tobakk, gjennom
individuelle samtalar og gruppebaserte tilbod.
Ein treng ikkje å ha ein diagnose eller vere
sjuk for å delta i frisklivssentralen.
Lege, anna helsepersonell eller NAV kan
tilvise deltakarar til frisklivssentralen gjennom
frisklivsresepten, men ein kan også kontakte
oss på eige initiativ.
Meir informasjon om tiltaket finn du på
Giske kommune si heimeside.
KONSERT MED BENNY BORG
’HVOR VAR DU DA ELVIS DØDE?’
I samarbeid med den kulturelle spaserstokken inviterer frivilligsentralen til konsert på
den nye barneskulen på Valderøya 27. januar
klokka 18.
Billettar kan kjøpast hos Jabo, jokerbutikkane på
Godøya, Roald, Vikane og på frivilligsentralen.
Billettpris blir kr 125,- for pensjonistar og
kr 250,- for vaksna.
Det vil også bli omvising på skulen etter konserten for den som har lyst å sjå.
AKTIV PÅ DAGTID
Tilbodet Aktiv på dagtid i Giske kommune er eit
tilrettelagt aktivitetstilbod for menneske som
ønskjer å komme i gang med trening / fysiske
aktivitetar. Aktiv på dagtid er for deg i Giske
kommune som står heilt eller delvis utanfor
arbeidslivet og mottek trygdeytingar.
Vi har turgruppe på tysdagar og trening i treningsstudio torsdagar. Vi har også eit nytt tilbod i
pistolklubben. Gamle og nye medlemmer er velkomne.
Er du interessert så ta kontakt med servicekontoret i Giske kommune.
Les eigen brosjyre som ligg i servicekontoret
på rådhuset eller på kommunen si heimeside.
Kontaktperson: Fysioterapeut Asbjørn Røsvik
ÅRIM TEK OVER
MILJØSTASJONANE
Frå nyttår er det ÅRIM som driv miljøstasjonane
i heile Ålesund-regionen. Du vil ikkje oppleve
merkbare endringar med det første, men på sikt
er målet å vidareutvikle miljøstasjonstilbodet.
Den største endringa i 2015 er at alle hushald vil
få tilsendt eit miljøstasjonkort om kort tid. Med
kortet følgjer ein kvote som gir rett til å levere
600 kilo avfall utan å betale ved levering. Kortet
kjem i posten utpå nyåret. For å bruke av kvoten
må du vise fram kortet.
NYE NAMNEVEDTAK
PÅ GODØYA
Statens kartverk har i sak 2012/22 gjort slike
vedtak: gnr. 125 heiter Juv, strandlina langs gnr.
125 heiter Juvsstranda og naustområdet på gnr.
125 heiter Juvsnausta, gnr. 126 heiter Alnes. Fyret
på Alnes heiter Alnes fyr. Myrområdet på gnr.
124 heiter Gøymyrane.
Eventuell klage på skrivemåten kan sendast til
Giske kommune innan 15. februar 2015.
Statens kartverk har i sak 2014/20 gjort vedtak
om at gnr./bnr. 124/3 har bruksnamnet Fløtane.
Eventuell klage på skrivemåten kan sendast til
Giske kommune innan 15. februar 2015.
For fullstendig utlysing, sjå heimesida til Giske
kommune, www.Giske kommune.no under fana:
’Kunngjeringar’.
www.giske.kommune.no
dato til venstre
16
Torsdag 22. januar 2015
Anita Valderhaug - song
Musikken har alltid
vore ein sentral og
naturleg del i livet til
Anita Valderhaug.
Øy-Blikk har fått vite litt
meir om Anita, og kvifor
ho valde song og musikk
som leveveg.
Birgitte Magelssen Godø
Anita Valderhaug vaks opp på
Molnes på Vigra. Vegen gjekk vidare til Oslo, og etterkvart nærma ho seg heimtraktene igjen då
ho tok til på studie i Volda. No
har ho busett seg med familien
på Molnes, og nyt utsikta, lyset
og havet. Kunstnarsjela Anita får
drive med det ho likar aller best:
song, musikk og teater.
Kva er di musikalske historie/
bakgrunn?
– Det er rart når ein skal fortelje om musikalsk bakgrunn,
for den består av så mange delar
som gjerne overlappar kvarandre. Det byrja i tidleg barndom
og ein Tandberg bandspelar
med 60- og 70-talls hits, musikk
frå barne-tv og diverse barneplater. Eg veit ikkje eksakt når musikken vart sentral for min del,
men så langt tilbake som eg kan
huske har den vore til stades. Eg
fekk vere med på øvingar med
morfar og trekkspelklubben
heime i stova på Molnes, dixilandjazz med gruppa til pappa
og gjennom dette miljøet fekk
eg synge med, utan at det vart
laga noko stort nummer av at
eg var noko talent. Dette trur eg
gjorde at musikkinteressa fekk
grobotn utan at min musikalske vekst vart måla og vekta på
nokon måte.
– På eit eller anna vis var
vi uredde og køyrde på med
opptredenar med songgruppe,
og etter kvart deltok vi på Ungdommens kulturmønstring. Eg
veit ikkje heilt kvifor, men etter
ei stund vart vi for vaksne til å
leike oss slik i full offentlegheit.
Eg trur det er mange som går
slik rundt på øyer og nes, med
eit ønskje om å gjere noko, men
ingen å dele det med. Heldigvis
Foto: Stig Havnevik
vart eg kontakta av Ungdomsmusikken som overtalte meg til
å synge på ein revy. Eg huskar
at Turid på kulturkontoret også
lokka meg til å melde meg på
kulturmønstringa.
Kjem du frå ein musikalsk familie?
– Ja, både på mamma og
pappa si side av slekta har musikk stått sterkt. Eg trur nok at
på grunn av at musikk alltid
har stått så sterkt i familien, slo
det meg eigentlig veldig seint at
dette kunne bli ein leveveg.
Kvifor byrja du å synge?
– Eg har sunge så lenge eg
kan huske, vi har opptak av
meg og syskjena mine frå vi
var nokså små. Eg trur nok eg
var eit nokså slitsamt barn som
laga mykje lyd. Eg huskar at eg
plystra gjennom ein heil sommar og bror min var i ferd med
å bli gal av lyden. Eg prøvde å
ta meg saman for å gje han litt
fred, men før eg visste ordet av
det sat eg og dingla med beina
og gaula igjen.
Kva likar du best med å drive med
musikk?
– Eg likar veldig godt å kjenne
at det eg gjer når fram på eit
vis. Gjennom åra har tekst blitt
viktigare og viktigare for meg.
Eg jobbar med musikken slik
eg jobbar med monologar, leitar
etter historia og nerven, prøvar
å finne ut kvifor dette er viktig.
Eg har prøvd å jobbe i ulike konstellasjonar og har kome fram
til at eg trivast veldig godt med
å få styre prosessane sjølv. Det
var eigentleg derfor eg byrja på
musikkutdanninga. Eg trengte
fagterminologi og eit språk for
å kunne meir presist uttrykke
korleis eg høyrde musikken
for meg – for så å kunne kome
fram til eit musikalsk uttrykk
eg står inne for. På den måten
vart eg meir sjølvstendig, også
musikalsk sett.
Korleis er din arbeidskvardag?
– Min arbeidskvardag er hovudsakleg undervisning i teater
på Fagerlia Vidaregåande Skule.
Eg prøvar å få til litt øving inn i
mellom, men mykje av jobbinga
med musikk skjer ved at eg skriv
litt, klunkar på ein gitar i ny og
ne, og lar tankane flyge. Då kan
eg av og til bli så gira at eg held
på i timesvis, men så kan det gå
ei stund til neste gong. Slik er
det når ein sjonglerer familieliv,
undervisning, teater og musikk
på ein gong.
Lagar du eigen musikk?
– Ja, eg lagar musikk, men så
langt er dette gøymt heime i ei
skuff. Eg har fått lage musikk
til m.a. radioteateret og teaterførestillingar, noko eg trivast
veldig godt med. Då er det meir
musikken sin funksjon som
står i fokus, og ikkje akkurat
mitt eige indre som skal speglast. Eg skriv mange tekstar,
og akkurat no er det Edith Piaf
sin musikk som blir omforma
til å ha relevans til nostalgiske
augeblikk frå Vigra.
Kva slags musikk likar du best?
– Eg likar så mykje forskjelleg.
Noko av det vakraste eg høyrer
er når Bjørnar spelar Chopin på
flygelet heime i stova, samtidig
som eg kan bli overraska rørt av
tilfeldige songar på radio i bilen.
Det har aldri vore naturleg for
meg å avgrense meg til ein sjanger, og når eg ser på det kan det
kanskje virke nokså schizofrent:
pop, jazz, elektronika, salmar,
cabaret, Piaf, og no, med mykje
fokus på teater om dagen, så ser
eg det heile som en collage av
mange retningar som har tekstformidlinga som hovudessens.
Eit fellestrekk for det eg likar er
at eg blir dradd inn i ei historie
eller ei stemning.
Kvar opptrer du?
– Dei siste åra har det vore
mest eventjobbar, mykje næringslivsarrangement og lukka
anledningar. Eg likar veldig
godt å halde konsert i Vigra
kyrkje, det blir alltid veldig
opent og ærleg. Lokale kyrkjer
har ofte ei slik folkeleg tilgjengelegheit som eg likar. Eit hus
med rom for mykje kjærleik i
mange fasettar og fasongar rett
og slett. Elles skal eg ha konsert
i teaterfabrikken i februar, eit
veldig hyggjeleg lokale!
Foto: Elisabeth Tøtte Hansen/NRK
Foto: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund
Kva likar du best med song og
musikk?
– Musikk rører noko fundamentalt i oss, og kommuniserer
på eit anna plan enn det anna
språk gjer. Musikk er så allsidig.
Har du noko førebilete?
– Eg har hatt det tidlegare,
men no er det meir at eg ser opp
til dei som tør å vere ærlege.
Det er veldig lett å gå i fella
der ein speglar seg i andre sine
meiningar.
Kva er/har vore din draum med
songen?
– Draumar kjem og går med
tida, og eg har hatt mange
deldraumar om ein kan kalle
det det. Å drive med musikk og
teater, å få vere i lag med kjekke folk på ein så fin plass, det
er meir enn ein kan forvente.
Det er ei god blanding kvardag
og draum eg er så heldig å ta
del i kvar dag.
Foto: Anita Valderhaug
dato til høyre
Torsdag 22. januar 2015
17
Bruk vårt lokale næringsliv
helse | trim | kropp | velvære
Ditt Firma
Her
Kr350
Timebestilling: 70 18 54 50
Man,ons,fre: 10-17
Tir,tor:10-19 Lør:10-15
halv side haust 2014 1
ørsta:Layout 1
09.10.2014
10:59
NB! Alle bestillingar for kjøyreruta
må vere innkomne innan tirsdag kl. 12
FURENE, 6100 VOLDA
Tlf. 70 04 59 90 FAx 70 06 87 70
www.koppenind.no – post@koppenind.no
110 x 120 PVC
opningsvindu
2700,TS kr 3370,-
DK kr
120 x 120 PVC
opningsvindu
2790,TS kr 3600,-
DK kr
Foto: Lise Istad Slotsvik
Side 1
Lavpris inkl. mva.
36 x 68 just.
pr m kr 12,50
48 x 98 just.
pr m kr 20,45
15 x 70 prof. golv/dør kvit. pr m kr 33,95
21 x 70 prof. tak kvit.
pr m kr 40,00
122x239 12 mm std. spon 1 pr pl kr 154,90
19x148 dobbelfals
1. sort. grunnet kvit
pr m2 146,70
13 mm gips std. 120x240
pr plate 90,50
12 mm foliert takplate spon
62x122
pr m2 90,20
70 mm Knauf isolasjon 037. . . . . . .pr m 2 kr 32,40
100 mm Knauf isolasjon 037 . . . . . .pr m 2 kr 45,00
150 mm Knauf isolasjon 037 . . . . . .pr m 2 kr 65,90
200 mm Knauf isolasjon 037 . . . . . pr m 2 kr 90,50
Manstad 12 mm våtrom 60x250 . . .pr plate 268,00
Manstad 20 mm våtrom 60x250 . . .pr plate 313,00
1
NB!:
Køyrerute kvar
onsdag til Ålesund, Sula,
Giske, Skodje, Haram,
Ørskog. Sykkylven (tirsdag)
og Hareid (torsdag)
FRAKTFRITT
Bever tak
skygge MDF
12 x 128 x 2390 mm
Eggkvit
165,-
kr
pr m2
U-verdi =1,2
Bygg1
Kari
1200,m/ karm
kvit
7/8/9x20/21
10x21
18
Perle MDF
11 x 620 x 2390 mm
Eggkvit, Cafelatte
Kostmalt
Lys Toscana
kr
129,-
pr plate
Fritt levert
Fas MDF
11 x 620 x 2390 mm
EGGKVIT
Kostmalt
kr
129,pr plate
Fritt levert
Skygge MDF
11 x 620 x 2390 mm
Eggkvit, Cafelatte
Kostmalt
Lys Toscana
kr
129,-
pr plate
Fritt levert
Bygg1
Ida m/ glas
3430,m/ karm
kvit
Trenger du Elektriker?
Trenger du Elektriker?
Trenger du Elektriker?
1550+
Likes!
Takk!
BIBELDAGEN 2015
Valderøy bedehus
Torsdag 29. januar kl. 19.30
Nashat Megalaa og
Bernt G. Olsen fortel om
bibelarbeid i Egypt
Sang: Merete & Dag Fillip Roaldsnes
Arr: Kyrkja i Giske og Valderøy IM
Lokal kunnskap, med
landsdekkende erfaring.
Lokal kunnskap, med
landsdekkende
erfaring.
Lokal kunnskap,
med
landsdekkende erfaring.
Årsmøte
i Godøy IL
Tirsdag 03.02.2014 kl. 20.00
i idrettshallen
finn oss på
Vi utfører alle elektro oppdrag for bolig og næring.
Vi utfører alle elektro oppfor bolig
og næring.
Vi utfører drag
elektro
opp•alleSkift
til LED:
spar penger
drag for bolig
og næring.
• Styr
varmen: spar strøm
• Skift til LED: spar penger
• El. kontroll: lavere forStyr
varmen:
spar strøm
• Skift til•LED:
spar
penger
sikring
• El. kontroll:
lavere for• Styr varmen:
spar strøm
sikring
• El. kontroll:
lavere
forKjetil
Løvold
sikring
Vanlige årsmøtesaker
Saker til behandling av årsmøtet
bes komme hovedstyret i hende
1 en uke før møtet
Ring
7095
11 67
14 05
Mob 46
99
eller
Ring 70 11 14 05
Ring 70 11 14 05
ALFA
BEGRAVELSESBYRÅ AS
sykkylvsbladet-høy.indd 1
sykkylvsbladet-høy.indd 1
sykkylvsbladet-høy.indd 1
Vi står alltid til tjeneste
ved dødsfall og begravelse.
Personlig oppfølging fra
våre konsulenter.
DØGNVAKT: 70 18 34 44 / 70 16 92 20
(Avd. Ytterland og Gåseid)
Besøk vår hjemmeside:www.aabb.no
kontakt Leder Jan Ove Skodje: 90138435
5/13/2014 9:24:52 AM
Valderøy
5/13/2014 9:24:52 AM
bedehus
Årsmøte og
nominasjonsmøte i Giske Krf
5/13/2014 9:24:52 AM
Tirsdag 20. - søndag 25. jan
Møter m/Kurt Urhaug. Tema: “Dei 4 vindretningane”.
Kvar kveld kl 19.30 , bøn kl 19. Søndag møte kl 17.00.
Lokale sanginnslag på møta. Laurdag: Grautatreff kl 13
Søndags 25. jan - kl 11.00 - Søndagsskule
Tirsdag 10.02.2015
kl. 19.00
Stad: Kjellaren i Valderøy kyrkje
Merk deg til neste veke:
Torsdag 29. jan - kl 19.30 - “Bibeldagen”
m/besøk frå Egypt og det norske Bibelselskapet.
Sang: Merete & Dag Fillip Roaldsnes.
(fellesarr VIM & Valderøy kyrkje)
Velkomne
Velkomne til samlingane!
www.valderoybedehus.no Arr. Valderøy IM/IUF/S.skule
Boka om Valderøy Husmorlag
er no til salgs i Øy-Blikk sin
redaksjon i Øysenteret 2. etg.
Rubrikken
TIL LEIGE
Leilighet, Tlf. 9117 0323
NORDSTRANDA - VALDERØYA
Leilighet i firemannsbolig til leie fra 01.02.15
Ca.50m2, andre etg. Oppusset, 1 soverom,
nytt bad, sportsbod, nye hvitevarer,
ny vaskemaskin/tørketrommel, utsikt.
Depositum.
Kontakt Sølvi: Tlf. 9117 0323
GISKE SENTERPARTI
kallar inn til
Nominasjons møte
for kommunevalglisten 2015
TIL SALGS
torsdag 29. januar 2015
kl. 19.00
Giske Rådhus Valderøy
TIL LEIGE
Styret
MISTET
ØNSKER Å KJØPE
blikk
Tidlegare
Tidlegare SISenteret begravelsesbyrå
SISenteret
AS
begravelsesbyrå
Tidlegare SISenteret
AS
begrave
Døgnvakt:
Døgnvakt: 70 17 86 60
70 17 86 60Døgnvakt: 70 17 86 60
2 vekes rubrikkannonser for private
kostar
kr130,Bestilling per e-post:
Vi
Vi kankan
avtale møte
avtale
i heimen, avdeling
møte
Øysenteret
i heimen,
eller
Vi kan
avdeling
avtale
Øysenteret
møte i heimen,
eller
annonse@oyblikk.no
eller tlf. 7018 6380
kontoret
kontoret i Spjelkavik i Spjelkavik
kontoret
i Spjelkavik
E-post:
E-post: sunnmore@imf.no
sunnmore@imf.no
E-post: sunnmore@imf.no
seinast tysdag kl.12.00
#øyblikk
VI
VI ER DER
ER
NÅR
DER
DU TRENGNÅR
OSS
DU TRENG
VI ER OSS
DER NÅR DU TRENG O
@dortlis - Dorthe Nedregotten - 19.7.14
www.sisenteret.no
@glossyfilter - Anja Heimland Løkling - 8.2.14
@dortlis - Dorthe Nedregotten - 27.5.14
www.bbsunnmore.no
www
www.sisenteret.no
.sisenteret.no
avdel
19
Siste sida
TIPS OSS PÅ TELEFON 70 18 63 80
sol og måne
Øy-Blikk i foto gjennom 30 år
22. jan.
9.30,16.04,9.36,19.49
23. jan.
9.28,16.07,9.54,21.23
24. jan.
9.26,16.10,10.10,22.56
25. jan.
9.23,16.13,10.26
26. jan.
9.21,16.16,0.26,10.43
27. jan.
9.18,16.19,01.52,11.03
28. jan.
9.16,16.22,03.14,11.27
flo / fjære
22. jan.
Fjære
Flo
Fjære
kl.
m.
05:590,4
12:012,3
18:320,2
23. jan.
Flo
Fjære
Flo
Fjære
kl.
m.
00:412,2
06:440,4
12:462,3
19:210,2
24. jan.
Flo
Fjære
Flo
Fjære
kl.
m.
01:292,1
07:310,4
13:332,2
20:120,3
25. jan.
Flo
Fjære
Flo
Fjære
kl.
m.
02:192,0
08:210,5
14:242,1
21:050,4
26. jan.
Flo
Fjære
Flo
Fjære
kl.
m.
03:121,9
09:150,6
15:202,0
22:020,5
27. jan.
Flo
Fjære
Flo
Fjære
kl.
m.
04:091,8
10:180,7
16:241,9
23:040,6
28. jan.
Flo
Fjære
Flo
kl.
m.
05:141,7
11:290,8
17:371,7
Først i mars 1987, eit halvt år etter etableringa, såg Øy-Blikk seg råd til å tilsette ein person som annonsekonsulent. Per Otto Hellevik vart tilsett i ei
70 % stilling. Dermed kunne Øy-Blikk ha bemanna kontor måndag til torsdag. Hellevik hadde bakgrunn frå marknadsføring innan forsikring, finans og bil.
Etter knapt eitt år slutta han for å ta til i målarforretninga som Roy Ytterland etablerte i Johansbuda. Foto: Odd Egil Valderhaug
hjernetrim
Den første tida var avisa eit einmannsprosjekt. Odd Egil Valderhaug dreiv avisa aleine samstundes som han dreiv tre klebutikkar. Teikneseriestripa av
Ferd´nan kan symbolisere korleis arbeidet med avisa vart opplevd for redaktøren, fotografen, journalisten og løparguten.
Svar på
førre Sudoku
SuDoku
3
2
6
9
4
8
5
1
7
5
9
8
1
3
7
2
6
4
4
1
7
5
2
6
9
8
3
9
7
1
3
8
2
4
5
6
8
6
4
7
5
9
3
2
1
2
5
3
6
1
4
7
9
8
7
3
9
2
6
1
8
4
5
1
8
2
4
7
5
6
3
9
6
4
5
8
9
3
1
7
2
Fyll ut dei tomme
rutene med tal frå
1 til 9, både vannrett, loddrett og
i kvadrata.
Levert av Media Berge
��������� ������� �
������� ����������
�������������� ���
�����������������
����� ������������
������������� ����
������������ �����
�����������������
����������� ������
@j_valderhaugstrand - 21.1.15
#oyblikk | @øyblikk