Øy-Blikk nr. 31/2015

Transcription

Øy-Blikk nr. 31/2015
1985
30
ÅR
2015
Øy-Blikk
Torsdag 27. august 2015
Spør oss om
BUSTADLÅN
Dei beste vilkåra får du gjennom
Møre Ung og Møre Verdi.
Arve Røyset
Banksjef
Tlf. 959 06 727
arve.royset@sbm.no
Din lokale eiendomsmegler
Odd-Arild Sæther
Mob: 900 88 380
odd.arild.sather
@moremegling.no
Nr. 31
|
30. årgang
Selge
|
?
Cecilie Clausen Dyb
cecilie.dyb@em1mn.no
Tlf: 400 01 064
www.oyblikk.no
|
Laussal kr 20,-
Boligspesialisten i gisKe
selge Bolig?
Kontakt meg i dag for
en gratis verdivurdering
Audun Sjøholt
mob 906 03 774
audun@notar.no
www.notar.no
For fint ver for
valkamp?
Valkampen er godt i
gang, men førebels er
politikarane sjølve dei
ivrigaste. Skulevegane
på Giske er noko av det
dei no vil ta tak i.
side
kommuneval
4-5 og 7-10
Havbruk i sterk
vekst
Les om berekraftig
oppdrett, verdsleiande
marin industri i vårt
distrikt og utvida
klippfisksatsing på
Sætra.
kystavisa
SIDE 13-21
traff blink: Vigra IL si bogeskyttargruppe vann lag-gull i NM sist helg. På laget var Sverre Molnes Moldskred, Johanne Flo og Sander Roth. Foto: Privat
Vann NM på første forsøk
Bogeskyttarane i Vigra IL deltok i sin aller første Noregsmeisterskap og tok like godt heim både gull i lagkonkurransen og to individuelle sølvmedaljar. SIDE 11
Tilbudene gjelder t.o.m. lørdag 29/8.
Alle varianter
fisk fra Findus
40%
÷
Finn din nærmeste butikk på www.spar.no
Svinestek
49
fersk, surret, pr kg, SPAR
90
Gulrøtter
12
norske, pr bunt
Begrensninger på tilbudene kan forekomme. Vi tar forbehold om trykkfeil og utsolgte varer. Salg kun til private husholdninger.
90
Gyros
159
av okse, pr kg, Ringdal
00
Alltid tilbud på noe godt!
ord for dagen:
27. august 2015 Veke 35
Ubunden lokalavis for Giske
Ansvarleg redaktør:
Odd Egil Valderhaug
Utgjevar: Øy-Blikk AS
Amelia Haahjem
Skomsøy
Hipp hurra for den kjekke
skulejenta vår Amelia som
blir 6-år i morga 28.08.15.
Ønska deg en kjempefin
bursdag, klem fra Julia,
Elida, mamma og pappa.
Hipp hurra og gratulere so
mykje med 14-årsdagen
din som e på søndag kjære
Teodor. Håpe du fær en
super dag.
Oss e veldig gla i dej!
Stor klem frå Tordis Sofie,
Lucas Mio, Inger Anne og
Frode”.
Det kan vel vere noko i det,
sa mannen; han var ferdig
med å lyge
Norsk ordtak
Øy-Blikk arbeider etter “Ver Varsam” plakaten og øvrige etiske retningsliner som vert lagde til grunn i norsk presse. Den som meiner seg råka av
urett-messig avisomtale, vert oppmoda om å kontakte redaktøren. Pressens
Faglige Utvalg (PFU) er eit klageorgan oppnemnt av Norsk Presseforbund.
Organet handsamar klager mot pressa i etiske spørsmål.
PFU, Rådhusgt. 17, 0158 OSLO. Tlf. 22 40 50 40, fax. 22 40 50 55
Hipp hurra til vår kule
og sjarmerende
India Slettestøl Brevik,
som fyller 9-år den 28.8
Gratulerer med dagen!
Klem fra mamma,
pappa og Anna
Vi vil gratulere
Eirik Sagevik Klokk
i Florø med 10-årsdagen,
29. august.
Klem fra farmor og farfar
Den 5. august kom vår kjære
lille Lucas til verden på
Ålesund sykehus. Han var
2730 gram og 48 cm lang.
En vidunderlig liten skatt som
vi allerede er utrolig glade
i. God klem fra mamma og
pappa, Elisabeth Mulelid
Nordstrand og Sven Jakob
Nordstrand.
Erik Lorgen fyller 10 år
søndag 30. august, og
vi vil gratulere den snille,
kjekke, kule og hjelpsomme
storeguten vår med dagen!
Vi vil gratulere Fredrik
Presterud Rørvik med vel
overstått 6-årsdagen som
var den 22/8,
en stor skolegutt!
Gla i deg. Venlig hilsen,
farmor og farfar.
Savnet Katt
Vi savner pusen vår som
forsvant kvelden lørdag
24. juli. Hun er chippet,
veldig snill, kosete og
lyder navnet ”Sussi”.
Hun er sju år, men ikke
veldig stor. Hun har
nettopp flyttet med oss
på øya, og er derfor ikke
særlig kjent. Sist sett
ved Jusspivegen.
Bilethelsingar
i Øy-Blikk
er GRATIS
Gratulere til Berit
Presterud Rørvik med
veloverstått 3-årsdagen
som var den 17/7.
Gla i deg. Venlig hilsen,
farmor og farfar.
– max. 30 ord –
Helsingar med kunngjering
av tid og stad for feiringa
kostar 110 kroner.
Vi oppfordrar alle til å bruke
fullt namn på den eller dei
som vert gratulert.
Helsingar kan sendast på
e-post til:
annonse@oyblikk.no
Er det noen som kan
hjelpe oss?
Legg ved frankert konvolutt
dersom du ønskjer biletet
sendt i retur. Siste frist for
innlevering av helsingar og
takkeannonser er tirsdag
klokka 12.00.
Kontakt:
Anna Alberici
Tlf: 91314431
Liv Judith Engeseth
Oksnes &
Jostein Kåre Oksnes
Sønnene Stein,
Vegard og Knut Johan,
alle barnebarn og resten
av familien sender sine
hjerteligste gratulasjoner
til jubilantene.
Då vår noverande marknadssjef skal ta vidareutdanning søker vi ein ny
Vedkomande får ansvar for
annonsesal for papiravis og
nettavis. I tillegg vil arbeid med
Salsmedarbeidar
årsavtalar for næringslivet,
abonnementsystem og intern
marknadsføring vere ein viktig
del av arbeidet.
Gode datakunnskapar er viktig.
Vedkomande vil bli ein del av
redaksjonsstaben. Tiltreding og
lønn etter avtale. Stillinga kan på
sikt bli gjort om til marknadssjef.
Øy-Blikk
Skriftleg søknad innan 30. august til redaktøren på e-post: odd.valderhaug@mimer.no eller Øy-Blikk as, Pettervegen 2, 6050 Valderøya.
Spørsmål om stillinga kan rettast til redaktøren på e-post, eller på telefon: 924 23 398
Øy-Blikk er lokalavis for Giske kommune. Avisa vart etablert i 1985 og har år 30-årsjubileum. Redaksjonen ligg i lyse og trivelege lokalar i Øy-senteret på Valderøya.
Øysenteret, 6050 Valderøy
Telefon: 70 18 63 80
Faks: 70 18 63 90
e-post:
redaksjon@oyblikk.no
annonse@oyblikk.no
abonnement@oyblikk.no
Forretningsannonsefrist:
Måndag kl.12
Privatannonsefrist:
Måndag kl.16
Trykk:
Polaristrykk AS
Sats og montasje:
Øy-Blikk
JOURNALIST FRILANS:
Nora R. Hesseberg
Birgitte Magelssen Godø
Anja Heimland Løkling
Odd EGIL VaLdERHauG
RedAkTØR & dAGLeG LeIAR
odd.valderhaug@mimer.no
REbEcca MOLTu RIISøEN
MARkNAdSSJeF
rebecca@oyblikk.no
KRISTOFFER OFTEdaL
RedAkSJONSSJeF
kristoffer@oyblikk.no
ROLF HaNSEN
JOURNALIST
rolf@oyblikk.no
MaRcuS MuRPHy
GRAFISk FORMGJeVAR
marcus@oyblikk.no
2
TIPSTELEFON
92 42 33 98
MaRIT øRSKOG
RedAkSJONSMedARbeIdAR
marit@oyblikk.no
Torsdag 27. august 2015
øyglimt
Øyriket Giske
Giske kommune omfattar dei fire øyane Vigra, Valderøya,
Giske og Godøya. Øyriket har til saman 8000 innbyggjarar
(juli 2015). Øyane er bundne saman med tunnel og bruer, og
kommunen er knytt til fastlandet med undersjøiske tunnelar.
det skjer
Ekteparet Reggie (t.h.) og Ladye L. Smith
frå USA held konsert under sangkvelden
på bedehuset søndag.
Foto: Privat
Sveletreff
Valderøy sokneråd arrangerer sveletreff kvar
måndag i Valderøy kyrkje. Her blir det svele og
kaffi, god prat, kanskje litt song og opplesing.
Kom og gå når det passar deg. Alle velkomne.
måndag 31. august, Valderøy kyrkje
Pensjonistkafé
Pensjonistkafe på Husmortun kvar tysdag frå 8.
september.
tysdag 8. september, Husmortun
Gudsteneste
Høgmesse ved Geir Sakseid.
Konfirmantpresentasjon/50-årskonfirmanter.
søndag 30. august kl. 11, Giske kyrkje
Høgmesse ved Geir Sakseid.
Offer: Kyrkjelydens misjonsprosjekt
søndag 30. august kl. 11, Vigra kyrkje
Søndagsskule
Annankvar søndag frem til midten av desember.
Alle er hjerteleg velkomne til ei triveleg stund
med andakt, sang, kaffi, kaker, og kor.
søndag 30. august, Valderøy bedehus
Formiddagstreff 60+
I bedehuskjellaren fyrste tysdag i månaden.
Uformell samling rundt kaffibordet. Andakt og
sang.
tysdag 1. september, Valderøy bedehus
Årets «Sangkveld & kveldser»
i Valderøy bedehus
Søndag 30.august er det
igjen dags for «Sangkveld
& kveldser» i Valderøy
bedehus.
Innsendt
Sjå også Kulturkalenderen på side 22
k u lt u r k a l e n d e r e n
dato
Stad
arrangement
arrangør
10.6
11.6–13.6
11.6
12.6
18.6–21.6
20.6
22.6
25.6
25.6
27.6
giske Kulturskule
st. olavs plass
godøy KgB
Valdervoll KgB
giske amfi
terminalen/Byscene
giskebana gras
Valdervoll KgB
rota gras
terminalen/Byscene
Mozart i Hundre
Ålesund LIVE
Godøy – Langevåg
Valder – Larsnes/Gursken
Giskespelet
Fagernes Yacht Klubb
Giske – Lepsøy
Valder – Langevåg
Vigra – Godøy
Get Dancy!
giske Kulturskule
Momentium
godøy Il
Valder Il
giskespelet
Momentium
giske Il
Valder Il
Vigra Il
Momentium
3.7
4.7
8.7–11.7
15.7–18.7
terminalen/Byscene
Øygardshamna
Ålesund sentrum
Ålesund sentrum
Popquiz med Finn Bjelke
Sommerfesten på Giske
Båtfestivalen
Tall Ships Race
Momentium
Momentium
gad partner
tall ships Ålesund
13.8
15.8
15.8
21.8
21.8–22.8
24.8
27.8
27.8
28.8
godøy KgB
rota gras
giskebana gras
rota gras
Colour line stadion
giskebana gras
rota gras
godøy KgB
Valdervoll KgB
Godøy – Ørsta
Vigra – Larsnes/Gursken
Giske – Guard
Vigra – Valder
Jugenfest Ålesund
Giske – Spjelkavik 2
Vigra – Rollon
Godøy – FK Sykkylven
Valder – Ørsta
godøy Il
Vigra Il
giske Il
Vigra Il
Momentium
giske Il
Vigra Il
godøy Il
Valder Il
3.9
6.9
rota gras
giske komm. idrettshall
giskebana gras
terminalen/Byscene
Valdervoll KgB
godøy KgB
giskebana gras
rota gras
parken Kulturhus
Valdervoll KgB
Vigra – Vartdal
Kulturlivets Dag i Giske, v/ frivilligsentralen,
folkehelsekoordinator, flyktningekontor & kulturkontoret
Giske – HaNo
Jonas Alaska
Valder – Godøy
Godøy – Rollon
Giske – Emblem 2
Vigra – Langevåg
Musikk fra Universet
Valder – FK Sykkylven
Vigra Il
giske kommune
7.9
10.9
11.9
17.9
19.9
20.9
20.9
25.9
1.10
2.10
2.10
9.10
10.10
15.10
15.10
15.10
16.10
21.10
22.10
24.10
31.10
godøy KgB
parken Kulturhus
Valdervoll KgB
terminalen/Byscene
rota gras
godøy KgB
Valdervoll KgB
terminalen/Byscene
terminalen/Byscene
terminalen/Byscene
parken Kulturhus
godøy KgB
parken Kulturhus
Godøy – Norborg
Gammel dame - vond å vende
Valder – Rollon
Morten Abel
Vigra – Ørsta
Godøy – Hareid
Valder – Norborg
Thomas Dybdahl
Aurora
Enslaved
An Evening with Nordic Tenors
Godøy – Vigra
Nils Ingar Ådne : Ego
godøy Il
riksteateret
Valder Il
Momentium
Vigra Il
godøy Il
Valder Il
Momentium
Momentium
Momentium
Dette er eit arrangement med både
konsert, mat og prat og har vore
ein årviss hending på Valderøya
dei siste åra.
– Vi synest det er flott å få vere
med lage til eit slikt «bygdatreff» på
bedehuset og håper at årets samling
også skal bli ein god kveld» seier
Harry Valderhaug på vegne av lokalkomitèen som arrangerer dette.
Gjestane som kjem og held
konsert-delen av arrangementet er
ekteparet Reggie og Ladye L. Smith
frå fra USA. Til daglig jobber dei
som studiosangere og har mykje
oppdrag ilag med kjende artister.
Dei har elles mange konserter
gjennom året i USA og andre land
rundt om i verda og har stått på
scener både i Carnegie Hall, New
York og i Kreml, Moskva og delteke med sang både ilag med Billy
Graham, i «Lion of the King» og på
Super Bowl. Men dei deltek gjerne
også i «mindre» samanhenger og
det er viktig for dei. Som dei sjølv
seier det : «Det er ikkje størrelse
på konsertlokaler eller antall mennesker som gjer at vi reiser, men
eit kall til å forkynne evangeliet
til alle mennesker».
Det har vore god respons på dette bygdatreffet på bedehuset kvar
gong vi har hatt det og komitèen
er inspirert av både dette og det å
få lage til noko for øyafolket vårt,
samt det at så mange er positive til
å vere med og hjelpe med mat og
anna til denne samlinga. No gler
dei seg til å ønske velkomen til årets
«Sangkveld & kveldser» på søndag
kl 18.00.
Og sjølv om det koster ein del å
få sangere til konserten, satser dei
på gratis inngang og ein god skjerv
i kollekt.
– Vi gjer det slik for at alle som
vil skal få vere med og høyre, og
håper at alle kjenner seg både velkomne og satt pris på, seier Harry
Valderhaug.
– Dette kan nok bli ein touch av
«himmelsk», men vi matcher ikkje
himmelen med plass til alle: Her er
det fullt hus på ca 500 så dei som
kjem litt før «5 over» håper vi skal
få seg både ein god plass og ein flott
kveld.
giske Il
Momentium
Valder Il
godøy Il
giske Il
Vigra Il
Ålesund symfoniorkester
Valder Il
godøy Il
oppføring i Kulturkalenderen er gratis for kulturlivet. send di oppføring til: kultur@oyblikk.no
Kulturkalenderen viser kulturarrangement inntil 6 månader fram i tid. Kalenderen skal fortelje kort om arrangementet og skal vise tid og stad, men ikkje klokkeslett.
Giske kommune
historisk og framtidsretta
Torsdag 27. august 2015
lyd og lys partner
3
Skulevegen på Giske skal prioriterast
Ordførarkandidatane
Harry Valderhaug (KrF)
og Roar Dyb Sandnes
(Ap) er klare på at
vegnettet på Giske ikkje
har fått den merksemda
det burde ha hatt.
ROLF HANSEN
rolf@oyblikk.no
Fredag var KrF samla på Nestun
(sjå eiga sak). Ordførarkandidat
Harry Valderhaug var godt
nøgd med kva KrF hadde utretta under siste periode. I det
heile dei tre siste periodane,
men ei sak gav Valderhaug ei
dårleg kjensle.
– Det er den saka der eg
føler at vi som kommunestyre
ikkje har fått til noko, men
den står på programmet vårt
no. Vi har ikkje vore konkrete
nok, rett og slett. Alle parti
har faktisk hatt eit ønskje om
å gjere noko der, men ingen
har fått til noko. Utfordringa
er at det er ein fylkesveg som
ligg på Giske i dag, medan dei
nye reguleringane er kommunale. Det er mellom anna
tomtesalet som skal finansiere
utbygging av noverande veg.
Det er mogleg vi som kommune må legge ut for kost-
Fylkespolitikere og lokalpolitikere i KrF på
synfaring på Giske og ser på skulevegen.
nadane i forkant, for så å få
pengane att av fylket på sikt,
fortel Valderhaug.
Kollektivtrafikk
Ap-ordførarkandidaten er langt
på veg samd med Valderhaug,
men ser også andre utfordringar Giske kommune har i høve
det å kome seg rundt i kommunen.
– I høve til veg og infrastruktur så har vi nokre utfordringar
til det kollektive også. Vi jobbar
for ein ringbuss, som køyrer
regelmessig kring i vår langstrakte kommune og inn til
Ålesund. Det vil gi ungdom eit
glimrande høve til å kome seg
frå Godøya til Vigra eller til og
frå trening til dømes.
På Giske har det diverre skjedd
lite.
– Der har vi vel alle søve i
timen, og det er noko vi må
gripe fatt i med ein gong vi
samlast til hausten att, rundar
Roar Dyb Sandnes av.
Tverrpolitisk liste, Kåre Sæter og resirkulering
Kolbjørn Rørstad
3. kandidat på Tverrpolitisk liste for Giske
Jeg har alltid likt å lese
Kåre Sæters skriverier.
Han har en humoristisk
snert som jeg misunner
ham. Jeg både smilte
og humret da jeg leste
kommentaren hans i
Øy-Blikk 20.8. til innlegget mitt om kommuneøkonomi og utbygging på
Valderøya.
Ved hjelp av tilføyelser og
unnlatelser, ved å lese det som
ikke er skrevet og tillegge meg
uttalelser jeg ikke har gitt, og
meninger jeg ikke har, får han
en morsom snert på kommentaren.
Resirkulerte politikere
Sæter har selv vært en aktiv og
engasjert politiker gjennom
mange år, bl.a. var han kandidat for Ap ved valget i 1983.
4
Resirkulert han også? Synd er
det at han ikke synes at han
har fått følge av øket visdom i
takt med alderen. Men der tror
jeg han er litt for beskjeden.
Vi på Tverrpolitisk liste for
Giske (TLG) som er på Sæters
alder, og enda litt til, opplever
det annerledes. Kanskje har
vi urealistisk høye tanker om
egen kapasitet og kunnskap,
men vi opplever at livserfaring, erfaring fra politikk og
næringsliv, og mye annen
erfaring, har hjulpet på både
visdom og forstand. Sammen
med en intens interesse for
kommunes innbyggere og
kommunens utvikling, gir
dette oss et fantastisk utgangspunkt for å være med på den
dugnaden som er helt nødvendig for å gjenskape handlefrihet og vekstmuligheter i Giske.
På lista vår er det to kandidater fra det sittende kommunestyret. Tre kandidater
har vært med i kommunestyret tidligere. Mange av
kandidatene har vært med i
ulike kommunale styrer, råd
og utvalg. Det er åtte kvinner
på lista, nest høyest andel av
alle listene i Giske. De fleste
kandidatene er i yrkesaktiv
alder, og de yngre er også bra
representert. Dette omtaler
Sæter som lista for ”eldre
herrer som gjerne vil ha ein
ekstrarunde i kommunestyret”. Ikke akkurat innertier
fra Sæter, men det kunne ha
vært et morsomt poeng om
det hadde vært sant.
Kreativ lesing
Slagordet som preger hele
programmet vårt er JA TIL
EIN ANSVARLEG POLITIKK
I GISKE. Sæter tolker dette til
at TLG vil at Giske skal bli ei
nei-kommune. Det han trolig
blander sammen, er at TLG er
villig til å si nei til tiltak det
ikke finnes økonomisk grunnlag for, ulikt hva mange i det
sittende kommunestyret har
praktisert.
Sæter har fått med seg min
interesse for boligbyggingen i
kommunen, særlig på Valderøya. Han tror visst at jeg ikke
vil ha utbygging, bortsett fra
villaer på 2 måls-tomter for de
med tykk lommebok. Hverken
jeg eller andre TLG-kandidater
har sagt noe slikt. Dette bare
fri fantasi fra Sæter.
Mange, også utenom TLG,
er kritisk til mye av byggingen
som har skjedd de siste årene.
Det må det være lov å mene,
uten å bli beskylt for ikke å ville
bygge noe som helst. Selvsagt
må det bygges, både for unge
og gamle. Det er ikke volum
som har vært temaet, men
måten det har blitt bygget på.
Derfor foreslår vi en kort tenkepause før videre utbygging, slik
at kommunestyret og vi alle
kan få tenke en gang til. Og ta
lærdom av feila som er gjort.
Økonomi
Sæter nevnte ikke økonomi
med ett ord i kommentaren
sin. Det er ganske talende,
men ikke uventet. Økonomi
Kommunestyre- og Fykestingvalet 2015
kan oppfattes som både vanskelig og kjedelig, og består
av langt mer enn bare å øke
skatter og avgifter. Det er her
utfordringen for Giske ligger.
Uten disponible økonomiske
rammer blir det vanskelig å
innfri særlig mange av partienes løfter. Driftsnivået i Giske
innebærer et årlig underskudd
på minst 10-15 mill. kr. Slik
kan det ikke fortsette. Kommunen har lånt mer penger
enn noen annen norsk kommune i forhold til inntektene.
Det er også lånt penger til
drift. Privatpersoner med slik
bruk av penger møter vi gjerne
i Luksusfellen på tv.
I arbeidet med å ta økonomiske og driftsmessige grep,
kan Sæter få rett i at representantene fra TLG må prioritere
strengt mellom gode tiltak, og
kanskje til og med si nei. Dette
kan likevel samsvare godt med
å si JA TIL EIN ANSVARLEG
POLITIKK I GISKE på lang sikt.
Ønskeliste og
samarbeid
Giske Kommune er ein god
kommune å bu i, med eit godt
tenestetilbod for dei fleste. Tilhøvet mellom kommunen og
innbyggjarane er ope og godt,
og innbyggjarane trivst godt i
kommunen.
Slik innledes TLGs program. Slik vil vi fortsatt ha det.
Vi har derfor ei lang liste for
hva vi ønsker for innbyggerne.
Vi har ikke gitt så mange
løfter, for vi ser at det ikke er
mulig å innfri så mange den
første tiden. Her er vi noe
mindre frimodige enn flere av
de politiske partiene. Likevel
viser programmet vårt at vi
har ambisjoner på alle viktige
områder.
Det skal skje mye i kommunen også i kommende
periode, selv om de økonomiske utfordringene er større
enn noen gang. Det vil være
avgjørende at alle partier og
kandidater arbeider sammen
og trekker i lag. Partipolitikk
kan være viktig også i en liten kommune, men i dagens
situasjon for Giske er det lokalpolitikk og realiteter som
er viktigst.
Det er legitimt av Kåre
Sæter å mene om TLG det
han gjør, at vi gamle kanskje
er for gamle, og at vi ikke representerer noe nytt. Så langt
jeg vet har han ikke intervjuet
en eneste av kandidatene på
TLGs liste. Dermed vet han
ingen ting om kandidatenes
meninger og standpunkt,
utover det som står i programmet. Det er dette programmet,
kandidatenes bakgrunn og
kvalifikasjoner, og deres vilje
til å arbeide for kommunens
beste, som er grunnlaget for
velgernes valg.
Jeg synes ikke Sæter traff
så godt med kommentaren
sin. De fleste velgerne klarer
nok å løfte blikket litt høyere
enn det han gjorde her. Men
morsom var den, i alle fall
litt.
torsdag 27. august 2015
Vil vidareføre arven etter Støbakk
KrF starta sin valkamp
fredag på Nestun med
vitjing frå både fylkesog stortingspolitikarar.
Om Harry Valderhaug
vert ordførar, vil han
vidareføre den politikken partiet har ført dei
siste 12 åra.
ROLF HANSEN
rolf@oyblikk.no
Dei fleste partia har starta sin
valkamp inn mot kommunevalet 14. september.
Dei siste vekene vert intense, men truleg har veljarane også notert seg kva dei
forskjellige partia har stått for
over tid. Det er ein vesentleg
del av KrF-ordførarkandidat
Harry Valderhaug sitt bodskap
til veljarane.
– Eg vil kalle alle dei prosjekta vi har satsa på for ansvarlege, og for meg vert mykje
av valkampen kva KrF har vore
med om dei tre siste periodane.
Eg synast det er mange som er
ute i media, og meiner vi må
ha ein meir ansvarleg politikk
i åra som kjem. Det er mange
av dei same, som har vore med
og vedtatt prosjekta. Faktisk
står det samla kommunestyret
bakom alle dei tunge investeringane vi har vore gjennom
dei siste åra, seier Harry Valderhaug.
I bresjen
KrF-ordførarkandidaten er på
veg inn i sin sjette periode
som lokalpolitikar for KrF, der
dei tre siste har vore som gruppeleiar.
– KrF har aldri tatt æra for
nokon av prosjekta, og det
kjem eg heller ikkje til å gjere i
valkampen. Det er klart vi har
vore litt i bresjen for nokre av
dei, og mange prosjekt handlar
om opprusting av skulebygg.
Vigra er neste skuleprosjekt,
der det er plassmangel. Det
handlar om å ruste opp skulen
for framtida, for vi treng plass
til alle dei som flyttar hit med
barn, seier Valderhaug vidare.
49-åringen ser for seg ein vidareføring av den eksisterande
KrF-politikken.
– Eg skammar meg ikkje
over at kommunen har gjeld,
for eg har sett både aktiva og
passiva-sida. Kommunen skal
gi tenestar til innbyggjarane,
og innan skule og helse har vi
ikkje noko å skamme oss over.
I skulen må vi sjå nærmare på
lærartettheten i 1. til 4. klasse,
for å styrke småskulen mellom
anna. Eit skjult problem er
dysleksi i skulen, der vi også
har nokre utfordringar, seier
ordførarkandidaten, som vert
50 år helga føre valdagen.
Von om godt val
Valderhaug har von om mange
KrF-representantar i det nye
kommunestyret. Der har dei
SOLA PÅ LAG MED KRF:
Er det den komande
ordføraren til venste og den
gamle til høgre? I Giske-KrF
har ein i alle fall eit von om
at Harry Valderhaug skal
ta over etter Knut Støbakk.
Nestleiar i partiet, Dagrun
Eriksen, var også til stades
under valkampopninga
fredag på Nestun.
Foto: Rolf Hansen
hatt åtte representantar i denne
perioden, medan det var høvesvis ti og elleve i dei to før
der. Han oppmodar veljarane
om å tenkje gjennom åra med
KrF-styre.
– Om vi gjer eit godt val,
så vonar eg vi får ordføraren.
Det er viktig at folk vurderer
kommunen som ho er i dag,
og tenkjer at dette er KrF- po-
litikk. Det er vi som skal lastast
av dei som synast dette er feil.
Dei som synast det som har
skjedd har vore med å gjere
Giske til ein betre kommune,
voner eg røystar på oss, seier
Valderhaug.
Han har jobba tett med noverande ordførar Knut Støbakk,
og er full i lovord om mannen
som takkar av i lokalpolitikken
denne hausten.
– Knut har gjort ein framifrå jobb for heile kommunen,
og det fekk oss mellom anna
høyre under vitjinga på Momentium tidlegare i dag. Tilbakemeldingane frå folk har vore
gode, og det er også noko som
tydar på at KrF som parti har
gjort noko rett, avsluttar ordførarkandidat Harry Valderhaug.
FIKS OPP HUSET I HØST
VELG VINDUENE SOM
PASSER DITT HUS
KVALITETSPRODUKT
199,-
pr m²
GODE TILBUD
HOS XL-BYGG,
BESTILL NÅ!
48892756
SOM VIST PÅ TV
BOEN EIK
CONCERT0 HVIT
43659662 . . . . . . . . . . . . . . .
299,- m2
BOSCH KAPP-/ GJÆRINGSSAG + BORD
2898,-
SPAR 500,SOM VIST PÅ TV
EIK TRENTO 3-STAV
Svenskprodusert, tilpasset nordisk klima. Egnet i kombinasjon
med gulvvarme.
Pakke innhold 3,40 m2.
Nørestranda 45, 6040 Vigra
Tlf. 70 18 94 00 E-post post@roald.no
Man-fre 0800-1700, tors 0800-1800, lør 1000-1400
Torsdag 27. august 2015
ORIGINAL VEGGMALING
MATT 7
. .2,. 5. .LT
. .R. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169,-
HVITMALT
KVISTFRI PANEL
48752143 Skygge skrå
13x120x2415mm . . . . . . . . .
299,- m2
46065093 Skygge skrå
13x120x4850mm . . . . . . . . .
299,- m2
Tilbudene gjelder t.o.m. 05.09.2015
xl-bygg.no
Sov for livet!
Skal vi tro ferske tall,
bryr ikke dagens ungdom seg så mye om å få
åtte timers søvn hver
natt. Dette til tross for
at gjentatte forskningsresultater viser sammenhenger mellom
søvn, skoleprestasjoner
og helse. Torill håper
Giskes ungdommer
legger seg i tide.
ANJA HEIMLAND LØKLING
Vi vet det, men tallene viser at
det ikke nødvendigvis hjelper.
Ifølge folkehelserapporten 2014
har forekomsten av insomni
økt betraktelig det siste tiåret.
Hver fjerde ungdom tilfredsstiller de diagnostiske kriteriene,
og elektroniske midler før sengetid er forbundet med senere
leggetid og kortere søvnlengde
hos barn og ungdom med søvnvansker. Folkehelserapporten
bygger på postdoktor Mari
Hysings forskning fra 2013. Her
kom det frem til at ungdom i
snitt sover to timer mindre i
ukedagene enn anbefalt.
– Det er ingen oppsiktsvekkende forskjeller mellom
Giske kommune og resten av
landet, men jeg ser allikevel et
behov for å opplyse ungdom
om at søvn er viktig. Spesielt i
forhold til skjermbruk og den
økende tendensen til dårligere
søvnkvalitet. Skjermen i senga
forstyrrer oss. Det er rett og
slett ikke bra, så husk å logge
av om kvelden også.
I Ungdata-undersøkelsen
fra 2013 svarer 22 % av Giskes
ungdommer at de var veldig
eller ganske plaget av søvnproblemer den siste uken.
Torill syns det er høye tall.
– Det er litt flere jenter enn
gutter som strever med søvn,
og på ungdomsskolen tiltar
problemet jo eldre de blir. I
ungdomsårene tror en ofte at
en trenger mindre søvn enn
da en var yngre, men dette er
feil. Dessuten forskyver søvnfasen seg litt, noe som fører til
at ungdommen er trøttere om
morgenen. Sånn sett kan det
være lurt å møte ungdommen
med en viss forståelse.
Ikke alt kan skyldes på biologi. Det er et kjent fenomen
at ungdom har en tendens til
å snu døgnet når de har fri.
– Har en snudd døgnet på
hodet i helgen, er det klart
det tar tid å komme i rytme
igjen. Dette gjelder kanskje
særlig nå etter sommerferien,
da mange nok har hatt en
forskjøvet døgnrytme i flere
uker. Det kan ta mange dager
før det har justert seg tilbake
til normalen.
Søvn og helse
I følge folkehelserapporten
har fleste personer med søvnvansker (cirka 80 prosent) som
regel samtidige psykiske eller
kroppslige plager.
– Det er ikke noe farlig å
Torill Valderhaug, folkehelsekoordinator.
Foto: Anja Heimland Løkling
sove dårlig av og til, det er når
det vedvarer at en skal være litt
obs. Dårlig søvn over tid gir økt
risiko for helseplager, og det
inkluderer psykiske lidelser.
Vår evne til logisk tenking vil
svekkes av langvarige perioder
med lite søvn. Det kan vi merke
på både temperament, pågangsmot og humør. Søvn og stress
henger også ofte sammen. Med
mye å tenke på kan det være
vanskelig å sove godt, det tror
jeg vi alle har kjent på fra tid
til annen.
Sove for å yte
Hos barn er søvnvansker også
forbundet med dårligere skolefunksjon (Dewald, 2010).
– Når vi sover dårlig, blir det
vanskeligere å lære nye ting.
Noe av effekten med søvn er
at vi sorterer og rydder i inntrykkene fra dagen. Får vi ikke
gjort det, vil de fortsatt ligge
og kverne der oppe dagen etter.
Appetitt er en annen faktor
som påvirker yteevnen og helsa, og appetitten påvirkes igjen
av søvnkvaliteten. Er vi trøtte
om morgenen har vi nemlig en
tendens til å spise mindre eller
ingen frokost. Frokosten gjør
at en er flinkere til å regulere
både hva og hvor mye en spiser
videre gjennom dagen, som
igjen er med på å påvirke både
vekt og konsentrasjon.
Bruk vårt lokale næringsliv
helse | trim | kropp | velvære
Timebestilling: 70 18 54 50
Man,ons,fre: 10-17
Tir,tor:10-19 Lør:10-15
Ditt Firma
Her
Kr350
Torsdag 27. august 2015
Foto: Lise Istad Slotsvik
POLITIKAR-TREFF: Det var nesten berre lokalpolitikarar
utanfor Øy-senteret laurdag, der veljarane truleg valde
grill og badestrand framføre valflesk og informasjon om
kva dei lokale partia og ordførar-kandidatane hadde å
melde. Foto: Rolf Hansen
For fint ver for valkamp?
Laurdag stilte Ap, KrF,
Venstre, Høgre og FrP
opp på stands utanfor
Øysenteret. Dei fleste
veljarane valde stranda
og grillen framføre eit
møte med dei lokale
politikarane.
ROLF HANSEN
rolf@oyblikk.no
Då Øy-Blikk var innom hadde
Tverrpolitisk liste like godt
pakka saman sakane sine for
dagen.
I Ap -lei ren va r ei n ved
godt mot, og ordførarkandidat
Roar Dyb Sandnes hadde med
seg to av toppkandidatane
til den offisielle opninga på
innspurten til valkampen.
Med rose i handa til alle som
stakk hovudet innom, og med
ein Ap-medvind i ryggen frå
Ålesund-sida.
I nabokommunen har Ap
gode prognosar på dei føre-
belse undersøkingane over
kven innbyggjarane vil ha til å
leie Ålesund dei neste fire åra.
– Eg føler vi er litt i dytten,
men situasjonen i Ålesund er
litt spesielt. Der har ein hatt
eit lokalt styre som ikkje har
fungert, medan her har vi vore
ein del av fleirtalet bakom det
som har blitt vedtatt Eg trur
valet i Giske er heilt ope, og vi
har gode tilbakemeldingar på
kva vi står for og har gjort. I
tillegg har vi gode kandidatar
på lista vår, seier ordførarkandidat Roar Dyb Sandnes.
Toppsakene
Ap er, i likskap med resten av
det politiske Giske, svært spent
på utfallet av valet i haust. Eit
samarbeid med KrF er ikkje
umogleg – på visse villkår.
– KrF har både stor støtte,
men også mange som ønskjer
eit skifte. Vi er eitt av partia
som kan støtte dei, om vi får
gjennomslag for den politikken vi meiner er viktig. Vi har
ein målsetnad om å få inn fem
kandidatar i kommunestyret,
det er to meir enn i dag. Får vi
åtte, kan vi fort få ordføraren,
smiler Dyb Sandnes.
Giske Ap sine to viktigaste
kampsakar gjeld dei yngste og
eldste.
– Handlingsrommet er lite
økonomisk, men samstundes
er vi ferdig med dei tyngste investeringane. Det handlar om
å få inn ein struktur. For oss er
lærartetthet i 1.–4. klasse det
viktigaste vi ønskjer å bruke
pengar på dei neste fire åra. I
tillegg er ein aktiv alderdom
viktig. No er vi der at fasilitetane kring skule og eldre er på
plass. Då handlar resten om
innhald, rundar ordførarkandidat Roar Dyb Sandnes av.
Sentrum
FrP-ordførar kandidat Ina Giske er ikkje heilt overraska over
at folk slit med å finne fram til
valkamp-opning i sentrum.
– Eg veit ikkje om Øysenteret er den staden folk ser på
som sentrum på Valderøya. Vi
FRÅ UTSIDA: FrP sin ordførar-kandidat sitt ikkje i kommunestyret, men ønskjer at partiet sin
politikk skal få setje sitt preg på Giske kommune dei neste fire åra. Foto: Rolf Hansen
Torsdag 27. august 2015
er vel meir der at om du spør
fire personar om kor sentrum
ligg, får du fire forskjellige
svar. Slik har det diverre berre
blitt, seier Giske. Ho er klar på
kor sentrum bør liggje.
– Allereie når tunnelane
opna i 1987 burde ein sett så
langt fram som at Gjøsundet
hadde vore det naturlege sentrumet her. Vi har ei programerklæring på at vi må satse på
sentrumsutviklinga ut mot
Gjøsundet. I samband med
flyplassen er det naturleg, sidan det er eit regionspunkt og
ei nøkkelverksemd. Ytterland
kunne ha vore eit sentrum, om
ikkje ein hadde bygd att heile
området kring med bustadar,
seier ordførar-kandidat Ina
Giske.
Ho er den einaste ordførarkandidaten som ikkje sitt i
kommunestyret, men var sist
inne i 2003. Kampsakane er
klare.
– Det er å få såpass orden i økonomien, at vi kan
får armslag til veg- og dei
naudsynte investeringane for
framtida. Den viktigaste er å
prioritere dei lovpålagte primæroppgåvene framføre alt
anna. Eit av våre hovudmål
er mellom anna eldreomsorg,
som har stått på vår dagsorden
sidan før sommaren, fortell
Giske.
Ho trur eit skifte i politikken kan vere sunt for Giske på
noverande tidspunkt.
– Eg trur Giske kommune
treng nye tankar, og eg har
sett ting litt frå utsida dei siste
åra. Difor har eg og Giske FrP
litt andre syn og tankar om
vegvalet vidare. Vi treng nye
tankar, vinklingar og visjonar og kreativitet. Dette for å
skape nye inntekter og ta ned
ein del av dei prioriteringane
eg meiner har vore feil. Dette
gjeld mellom anna kulturbygget på Alnes. Vi er ikkje mot
sjølve bygget, men vi er ikkje
for å nytte skattebetalaranes
pengar til å reise det, rundar
FrP sin ordførar- kandidat Ina
Giske av.
KAMPKLARE: Giske Ap ønskjer ei satsing på dei unge skulebarna og dei eldre i
dei neste fire åra. Ordførarkandidat Roar Dyb Sandnes står i front for eit parti som
opplever stor medvind i Ålesund. Foto: Rolf Hansen
Kommunestyre- og Fykestingvalet 2015
7
Vi er ikke resirkulerte
Ann-iren sperre
ingrid heggem roald
Tverrpolitisk Liste Giske
Vi to er kandidater på Tverrpolitisk liste for Giske. Dermed er
vi resirkulerte, middelaldrende/
gamle menn, ifølge Kåre Sæter
som er nettopp det på Arbeiderpartiets liste.
Vi to har like stor mulighet til
å komme inn i kommunestyret som alle andre på vår liste. Det
er velgerne som bestemmerfullt ut
hvem av våre 17 kandidater som skal
komme inn.
Vi er to som har tro på programmet
og listen. Vi ønsker å gjøre en innsats.
Partileiar Siv Jensen (Frp) les oppslaget i Øy-Blikk 18. juni om kommunen sine
ideer om privat busetting av syriske flyktningar. Foto: Privat / Børge Sandnes
Ingrid er 25 år, nygift og relativt nybakt mor. Jeg har arbeidet innen omsorg i kommunen og mine hjertesaker
er eldreomsorg, skoler og barnehager.
Spesielt bør barnehagetilbudet økes
på Vigra.
Ann-Iren er 28 år, samboer og bor
på Vigra. Hjertesaker er framtidsretta
arealplanlegging og friareal. Vi må
jobbe for en fremtidsretta arealplan
for hele kommunen der vi også tar
hensyn til tidligere bebyggelse og
gode friareal. Giske kommune er en
bygd og ikke en by! Dette må vi ta
vare på før det er for sent.
Vi er ikke resirkulerte, men har tro
både på oss selv og resten av kandidatene på Tverrpolitisk liste for Giske.
Ny kurs?!
Tverrpolitisk liste for Sunnmøre
knut støbakk
Ordførar, KrF
RANDI KARIN ASBJØRNSEN
Ålesund
INGER JOHANNE TAFJORD
Norddal
No er det
Sunnmøre
sin tur!
8
Kommunestyre- og Fykestingvalet 2015
Kolbjørn Rørstad skal sette
ny kurs i Giske kommune
dei neste åra. Kompassen har
360 grader Kolbjørn, og du
skriv ikkje mykje om kursendringane. Du skriv at to
av kandidatane har gjennom
fleire periodar stemt ja til ein
ansvarleg økonomisk politikk i Giske kommune. No har eg
vore ordførar i 12 år, og budsjetta
for alle åra har vore einstemmige, med unntak av budsjettet
for 2013 i møte 13.12. 2012. der
1 representant stemte mot. No
har eg sjekka protokollen for dei
siste 4 budsjettmøta, og sjølv i
desembermøtet 2014 for budsjettet for 2015 vart det einstemmige
vedteke. Økonomiplanane har og
vore einstemmige. Dei forslaga
som har vore fremma har ein
gjennom felles gruppeleiarmøte
klart å einast om, slik at budsjetta
skulle bli best mulig. Eg vil skryte
av alle partia som har samarbeida
for å få til best mulig ansvarleg
budsjett og økonomiplanar.
At tverrpolitisk stemte mot Alnes
besøk senter er greitt, men at det
skal velte økonomien til kommuna er reinspikka tøv. Dei 7 mill dei
fekk i lånegaranti med kommune
for å byggje eit flott kulturbygg
vert dekt av den garantien besøkssenteret har med kystverket,
der dei garanterer med 300 tusen
kvart år i 10 år. Eg vil skryte av
stiftelsen som har klart å fått til
denne finansieringa, der Møre
og Romsdal fylke, Sparebanken
Møre, Giske kommune og andre
er bidragsytarar.
At Giske kommune har mykje
gjeld veit vi alle, vi har vel 900
mill i gjeld. Av dette er vel 150
mill knytt til veg, vatn og avlaup.
I tilegg har Giske kommune 180
på bok. Av desse 900 mill har
kommune prøvd å komme utviklinga i møte. Kommune har satsa
på nybygg av skule, omsorgsenter,
barnehage, Pu bustadar, psykiatri
senter, idrettshall etc. I tilegg er
skular , omsorgsentera , rådhuset
og andre kommunale bygg renovert. Det er Vigra skule som treng
utviding og renovering framover,
elles er kommuna godt rusta for
den veksten vi har. Dette er det
låna har gått til. I tilegg har vi
støtta alle idrettslaga som gjer eit
fantastisk frivillig arbeid.
Det hadde vore greitt å fått vite
kva Ny Kurs er. Kva konkret er
det Kolbjørn Rørstad vil endre
på. Kven vil ein ta frå ressursar,
og kven skal få meir?
Lukke til med valkampen til
alle som stiller på liste til neste
periode.
Torsdag 27. august 2015
– Hjarterommet er større enn
husrommet i Giske
Ordførarkandidat Ina
Giske (Frp) støtter Siv
Jensen sitt nei til å ta
imot syriske flyktningar.
kristoffer oftedal
kristoffer@oyblikk.no
Under Fremskrittspartiet si
offisielle valkampopning på
Kiperviktorget i Ålesund nyleg
slo partileiar Siv Jensen fast at
busetting av syriske flyktningar
blir kommunane si utfordring.
– Det er ei lokalpolitisk avgjerd å busette flyktningar. Det
skal ikkje staten avgjere, men
kommunestyra.
25 – eller 75?
Over 11 millionar menneske er
no på flukt på grunn av krigen
i Syria. Om lag fire millionar av
desse har kome seg ut av landet,
først og framst til nabolanda,
ifølgje tal frå Amnesty. Stortinget har vedteke å ta imot 8000
flyktningar frå Syria i løpet av
tre år. Fremskrittspartiet hadde,
ifølgje VG, sett smertegrensa
ved 7500, medan SV meinte
talet var for lågt. Begge partia
Faksimile, Øy-Blikk #25, 18. juni
Ønskjer bistand frå private utleigarar
Giske kommune ber
innbyggjarar med
bustad for utleige ta
kontakt.
Rolf Hansen
rolf@oyblikk.no
Eit samla formannskap innstilte sist veke på at Giske
kommune skal ta i mot fleire flyktningar enn tidlegare
år.Utfordringa til kommunen
er bustad til dei nye flyktningane.
– Det vert jobba med bustadspørsmålet heile tida i
høve dei tenestane kommunen allereie skal løyse. Om
det kjem fleire flyktningar til
kommunen, ber vi folk med
ekstra bustad for utleige, å ta
kontakt med oss. Vi har allereie fått innspel frå privatfolk,
som har ein bustad til utleige,
men vi høyrer gjerne frå fleire,
seier rådmann Marit Elisabeth
Larsen.
God diskusjon
trakk seg difor frå avtalen.
Vedtaket hadde elles tilslutning
frå heile Stortinget. For Giske
kommune dreier det seg no
om mottak av 25 ekstra syriske
flyktningar, etter kommunestyrevedtak i juni.
– Det kan fort bli 75 på
grunn av familiegjenforeining.
Det kan vi jo ikkje vete, seier
Ina Giske.
– Sei klart nei
Som mange vil ha fått med seg,
oppmoda Jensen vidare, frå
talerstolen i Ålesund, kommunane til ikkje å godta avtalen:
– Sei klart nei i alle landets
kommuner til å ta imot flere
flyktningar, var meldinga frå
talerstolen i Ålesund.
– Jo fleire som seier nei, dess
større er sjansen for at avtalen
ikkje blir gjennomført.
Utspelet vakte reaksjonar
både i opposisjonen og i regjeringa sitt støtteparti KrF, der Knut
Arild Hareide meinte finansministeren dreiv aktiv sabotasje av
eit stortingsvedtak. Giske Frp sin
ordførarkandidat var til stades
på opninga. Ho støttar, ikkje
uventa, partileiaren. Jensen fekk
sjå Øy-Blikk si utgåve frå 18. juni,
der rådmannen oppmoda private utleigarar om å ta kontakt
med kommunen.
– Når rådmannen frir til
private utleigarar i ein allereie
hardt pressa utleigemarknad,
seier det sitt, meiner Ina Giske.
– Respektlaust fleirtal
– Giske Frp har vore sterkt
imot at Norge skal ønske 8000
syriske flyktningar velkomen,
når vi allereie har over 5000
flyktningar som sit i ventemottak. Giske kommune har
verken økonomi, ressursar eller
bustad til å ønskje ytterlegare
flyktningar velkomne, seier Ina
Giske og legg til:
– Det er respektlaust av
kommunestyret sitt fleirtal å
invitere flyktningar til kommunen, når vi ikkje har høve
til å gi disse ei verdig oppfølging. Vi har allereie menneske
i kommunen vår som ikkje
har tilfredsstillande bustad,
seier Giske og viser til stålkonteinarane som er tekne i bruk
som nødbustader for rus- og
psykiatripasientar.
Lovpålagte oppgåver
Gjennom sin lokale representant uttalar partileiar Jensen
følgjande i ei pressemelding:
– Det vi ser i Giske kommune, er eit godt døme på det eg
ville få fram i min tale. Norske
kommunar har éin pott med
pengar. Når kommunane blir
bedne om å ta imot enda fleire
flyktningar, må pengane hentast frå ein stad.
– Eg ynskjer ikke å framstå
som kald og hjartelaus, dette
handlar om å vere realistisk.
Eg skulle gjerne hjelpe alle,
men først må vi hjelpe våre
eigne.Giske kommune har eit
stort hjarte, men ingen stor
pengesekk, konkluderer Ina
Giske.
– Vi er den kommunen
med størst gjeld pr. innbygga r. Hov ud ma nt raet vå r t,
i valkampen og elles, er å
pr ior itere kommunen sine
lov på lag te oppgåver, som
eld reomsorg, helse, skule,
barnehagar og samferdsel,
avsluttar ho.
Også frå Frp slepp veljarane
med andre ord dei store overraskingane i årets valkamp.
TIL HØGRE: Partileiaren med Giske-toppane i Frp, Ina Giske og
andrekandidat Vegard E. Løvik.Foto: Privat / Børge Sandnes
Ta KonTaKT: Rådmann Marit
Elisabeth Larsen oppmodar private
utleigarar å ta kontakt med Giske
kommune om dei har ein bustad
til utleige, der mellom anna
flyktningar kan busette seg.
Foto: Rolf Hansen
Saka skal opp i kommunestyret
i dag, og det er venta fleirtal
også der for ei auke i talet på
f lyktningar. Det vil truleg
verte noko meir diskusjon enn
det var i formannskapet, der
dialogen var konstruktiv med
mange innspel sist veke.
– Vi hadde ein svært god
diskusjon på dette i formannskapet, der fleire peika mot den
private leigemarknaden mellom
anna. No er det ikkje slik at vi
skal skaffe bustad til evig og
alltid for flyktningane. Det er
ei hjelp til etablering, og etter
kvart vil disse få seg både eigen
jobb og bustad, rundar rådmann Elisabeth Marit Larsen av.
I formannskapet vart idrettslaga også oppmoda til å ta eit
initiativ til å aktivisere flyktningane gjennom dei eksisterande tilboda. Her vart det
peika på den gode innsatsen
dei same idrettslaga gjorde i
den tida Giske kommune hadde
eit asylmottak på Vigra.
Ope svar til Frp sin ordførarkandidat, Ina Giske
Ja, Ina! Det er svaret.
flyktningestatus, i alle fall vi nordmenn som ikkje er jødar. Og då ser
vi vekk frå desse skatteflyktningane
– desse gøssane som har så mykje å
tape på å betale skatt i Norge at dei
drege sin kos til varmare strøk med
høgare temp og lågare skatt. Dei
om det.
Bootcamp ShakeitOff
ikkje kjem frå våre modige tårer. Men
skulle vi få eit høve til å ta imot 15
ekstra dei neste
om den delen av fellesforslaget frå
åra, og det ikkje ein gong truer tilboHøgre, KrF, V, Ap og Sp, som handla
det til våre sjuke og eldre, då håper
om å auke hjelpa der nede i kriseomeg vi greier å motivere kvarandre til
råda med 250 millionar, til samla 1,5
å ta imot nokre nye naboar – meir av
milliardar kroner. Og når du vidare
å kølve oss utav divanen, gløtte opp
skriv at «misforstå meg rett. Eg skulle
frå multifonen og prøve å bli kjend
gjerne sett at Giske og landet elles
med dei nye naboane våre. Eg trur
kunne ta imot alle syrarar som no er
eg har litt å gå på i so måte.
på flukt frå heimlandet, men det går
vil
alltid
nytte
naturen
og
vere
av
denne
shaken,
noko
som har
på kostnad av noko», ja, då forstår eg
Elles har eg smatta både på eitt og
ute,
seier
Nerheim.
gjort
at
denne
treningsentusideg i alle fall slik at du har veldig lyst
– Det er viktig for oss at alle
asmen har spredt hitt
seg. Det
av var
det du skriv, Ina. Kanskje til
å hjelpe
Det er Dei
bra. Men
«kostføler
seg vel til.
på treninga.
først blant
kundane
våre det
og med
undra meg litt på kva du spør
naden»
forderGiske
kommune
å ta
som
har vore
til no er
i alkomfor
på tale
å gjere det lettare å
I alle fall dersom du
deren
– 50fåår,flyktningane
og ein møter vi
trene,
vi gjorde om
alvor–aveigentleg.
det.
imot20dei
harogteke
er
samd
alle typer folk, fortel Aakre
På kvar trening får
alle
somi at flyktningane treng all
imot hittil, har ikkje handla om økoNilsen.
ynskjer ei smaksprøve
av denne
mogleg
hjelp der dei er og du til og
nomi. Der har vi kanskje shaken,
til og med
som er svært god som
med
skulle
tatt
imot
alle saman om
løvd av pengane han Statpåfyll
har etter
sendt
ei treningsykt, forLivsstilsendring
det ikkje kosta oss noko. Men bergar
tel
Nerheim.få
Både
ogkommunene
Aakre Nilsen
oss?Nerheim
No skal
visstnok
– Det er ein shake
suker travle småbornsforeldre.
detutan
nattesømnen
at Giske kommune
endå meir pr flyktning dei tek
imot.
ker, med alle dei næringsinnSidan mai i fjor har dei begge
sannsynlegvis
får
dekka
alle økonohald eit måltid treng, og det er
gått gjennom ei livsstilsendkostnader om vi tek imot folk
MenDei
kostnader
er der i uansett
fornyttarmiske
viktig at–ein
den saman
ring.
er begge kollegar
medåvanleg
mat ogpå
ikkje
kuttar Tja, der er sikkert alltid
firmaet
Eqology,
der dei blant
flukt?
nokon.
Det kostar
oss noko
bruke
mat, fortel Nerheim.
anna sel ein måltidserstattar
eitkvart vi kan ligge vaken for om
tid og omsorg på desse anna
som
kjem
I jobben sin har dei no eit
i form av ein shake. Denne
og blir naboane
når
deipå å vi
grubler
sterkt
fokus
utvikle
pro- på kommuneøkonomi og
reklamerer
damene for våre,
i etter- også
er flyktningar.
Dendeityngste
kostgram som
skal hjelpe
dei som
kant
av bootcampen, sidan
uløyste
oppgåver. Då er det nesten so
både ynskjersiå gå opp
sjølv
har godeer
erfaringar
nadsbøra
vel påmed
flyktningane
ein og
måned
taiseg i å dubbe av og drøyme
vekt.
produktet.
hand.
Eg
kjenner
litt
til
kva
nokon
vere
Nerheim sjølv om
har å
gått
på finansminister for ein dag.
– Sidan mai i fjor har eg gått
få
av
våre
flyktningar
har
med
av
shaken sidan maiMen
i fjor.med
I fjor eit FrP som kanskje (før dei
på denne shaken. I tillegg til
ho
seg
for
å
– dei
ikkje sommar
verken bestemte
pga
å«bagasje»
endre kosthald
harkjem
eg starta
braut forhandlingane)
var villig til å
på fem
høge fjelltoppar på
åbetre
trene meir
ute. Eglågare
har gått
vêr eller
skattgåfor
å seie
taSlogen
imot var
inntil 7500 flyktningar av dei
ein månad, Jakta og
ned 15 kilo og opp 3-4 kilo i
det
slik.
Mange
av
dei
ber
på
bører
vi
8000 som
to dagar etter kvarandre.
I til- no er fellesforslaget, bør
musklar. Nyttårsforsettet mitt
ikkje
kan
tru
at
eit
menneske
maktar.
legg til å sykle birkendistansen
var å trene meir ute, noko som
vi bli spart for ei kostbar landsens
på 9,4 mil.
har
gjort
at egtru
harom
blittnettopp
glad i å desse
Men
skal
flyktfolkerøysting. Spar oss for å måtte
– Då var det stor hjelp å
trene.
Det har
blittgi
einoss
livsstil,
ningane
kan
«etterkrigsfødde
kunne få i seg deiarrangere
proteinane folkerøysting om «ja eller
fortel Aakre Nilsen medan ho
nordmenn» sårt tiltrengte
innslag
eg trengte gjennom
smiler.
nei» denne
til å hjelpe nokre arme sjeler
om
kva av
naud,
frykt,
sultfortel
og Nerheim.
shaken,
– Mange
dei somkrig,
er med
som FN og Høgre/Frp-regjeringa
– Gjennom
på
bootcampen
er og brukarar
hat
er for noko
– på rett. Sjølv
om den fekk eg påmåtte be oss om å opne døra for –
det skulle koste noko for oss naboar
inn til Norge, sjølvaste «beste stua»
å bruke av vår dyrebare tid til å få dato
til venstre
dato til høyre
verda. Lat oss prøve å møte desse
eit innblikk i kva verd det er viTorsdag
har 22.i januar
2015
Torsdag 22. januar 2015
menneska med noko anna enn ei folder ute.
kerøysting, kanskje bli kjende med
dei og kanskje lære oss eit og hitt om
Eg trur vi også er samd, Ina, i at vi
kor glad oss kan vere for både fred,
må hjelpe der nauda er og at vi ikkje
fridom og det å få vere til hjelp for
kan ta imot alle desse millionane i
eit menneske.
vårt lille land. Vi kan bry oss med å
Det trur eg hadde gjort oss godt –
hjelpe mange med desse 1,5 mrd kr ja, oss med!
vi har til salt i grauten sjølv om saltet
samfunnet hjelper så mykje vi maktar der flyktningane er. I Norge er
år med livsstilsendring
har både Aakre
Nilsen
alle partia Etter
på eit
Stortinget
samstemde
eller
25ogflyktningar
Nerheim fått sansen for utetrening. Foto: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund
Tilbyr gratis utetrening uansett vær
Men flyktning – ekte flyktning – det
trur eg vi slit med å skjøne heilt kva
er. Eg trur ikkje vår generasjon makhar kva
dagen
etter.
Av dei
200
– Mange gruar seg for å på Ellingsøya og Valderøya
tar å forstå
det
gjeng
omover
å vere
haRRy vaLdERhauG
det
vore
25-30
personar
på kvar
meldt
facebookgå inn på eit treningspå flukt
når som
det har
kjem
tilsegå på
flykte
for
Ordførarkandidat for KrF
trening, legg ho til.
gruppa har det blitt ytra ynskje
senter, derfor bestemte
å berge livet.om
Enten
det erdette
fluktpåfrå
IS
å arrangere
fleire
vi oss for å lage ei trei Syria
som lemlestar,
på Sunnmøre.
Lavterskeltilbodeller regimetstadar
blir heilt
smigra,
er gratis
og det
ning ute
gratis,
I eitsom
opeerbrev
i førreTreninga
Øy-Blikk
drep
og eiherjar –påEgverste
vis.
Fluktseier
frå
Aakre
Nilsen
med
eit
stort
smil.
naste
ein
treng
å
ta
med
er
ei
fortel skriv
Connie
Nerheim
du, Ina, at du synest eg ikdesse som hittil har drive på flukt 12
– Vi har fått førespurnad om
drikkeflaske og varme kle. Vær
og Lene
Aakre
Nilsen,
kje nemnde nok om det
faktum
milli åav
totalt
20 mill.
innbyggjarar
å starte
både på
Moa, i Haram,
hindrar
ikkje treninga
halde
initiativtakarane
tili KrF stemde
at landsmøtet
i Syria. Dei fleste
er påogflukt
internt
Ulsteinvik
i Ørsta,
så deti
fram. for å
prøvar
vi å få til, legg
til.
– FørsteDu
treninga
på Valdertreningssuksessen
ta imot flyktningar frå Syria.
Syria,
men fleire
millionar
harhoflykta
Det er allereie innarbeidd at
øya vart
gjennomført i den
Bootcamp
ShakeitOff.
refererte
frå ein artikkel
i Øyut av Syria og
er no plassert i leirer
det er trening kvar måndag på
verste sunnmørsstormen med
Blikk 21. mai, der eg nemnde
at
i Jordan,
Tyrkia.
Valderøya,og
og kvar
tysdagKor
på
lyn og torden, det møtte
likevel Libanon
Ragnhild
VaRtdal mellom anna
vi KRistine
på landsmøtet
mange
som Ellingsøya.
aldri kom
dit erfordi
Ogseg
dei som
med
fram nær 30 personar,
fortel
espelund
gjev gode
Aakre skule,
Nilsen.
gjorde vedtak innan både
dei vart drepne,
ertilbakemeldingar.
usikkert. Det
ragnhild@oyblikk.no
– Etter treninga på Val– Det viktigaste med trehelse, omsorg, kommunereform
og
siste talet egderøya
såg
om
det, var snart
denne veka var det ei
ninga er at folk skal trivast,
mot
søndagsopne
butikkar.
Vidare
300
000om
drepne
berre
Syria. 300Gnist
000
Forrige måndag starta Bootavdeling
fråi barnehagen
seier Nerheim, som
fortel
camp
for første
gong
stodShakeitOff
det, sitat:
«dette
er viktige
veddei
menneske
slike som som
oss.deltok,
Ein kan
kor mykje
enklare det
er å kome – Nordstrand
på
Valderøya.
Eit initiativ
la
etterpå
ut på den
facebook
kor
seg ut når ein
somkvifor
dreg
tak
som kan
gjere som
ein forskjell
forer fleire
forstå
dette
er kalla
største
er gjort av to hobbytrenarar
kjekt dei hadde hatt det. Slikt
lasset.
menneske – barn, elevar,
lærarar,
flyktningkrisa
sidan 2. verdskrig. For
Connie Nerheim, Valderøya,
sprer seg raskt, seier Aakre
– Dette er eit lavterskeltilbod
eldre,
sjuke,
rusavhengige,
flyktninvi
må
attende
dit
for
å
finne
sist
gong
og Lene Aakre Nilsen, EllingsNilsen.
der ein ikkje treng å melde seg
øya.
nye konseptet
er gratis
gar,Det
meinar
Harry
Valderhaug».
Treninga
består
av sirkeltrepå, det erDet
både formange
dei somnordmenn
er
måtte
flykte
for å
trening
som føregår
ute med blant
ning ogav
skal
vere
ei trening
godt trente
og for dei
som ikkje
stod meir
i artikkelen,
anna
berge
livet. Nokre
dei
som
flykta
den kroppen ein har.
for heile kroppen. Både mage,
har trent noko særleg. Treninga
ei– Vi
sak
som vart slept på landsmøte
den gong, gjorde
det fordi dei var
starta ei gruppe på facerumpe og lår får gjennomgå.
er ikkje avansert, men skal likeog
som
eg
synest
var
særs
gledeleg
jødar.
Dei
vart
tekne
godt
imot
book og oppslutninga har vore
– Både kondis, styrke av
og
vel vere effektiv og lystbetont,
over
all;forventning,
Aa- fram
nytt
at KrF harfortel
kjempa
og fått til. naboane våre,
uthaldenheit
trent.
Etter
legg Nerheim
i Sverige.blir
Også
i Syria
kre
Nilsen med stor entusiasme.
kvart
som dei
det blir
gjennomslag
for at regjeringa skal
flyktar mange
fordi
harlysare
feil kvelrase
Etter ei veke på facebook har
dar kan vi nytte meir av natuStor oppslutning
ta
opp
kampen
mot
antisemittisme
eller
tru
–
det
er
skremmande. Nokre
over 200 personar blitt tilhenren til treninga, som til dømes
Etter at den første bootcampen
i
eit
land
der
det
er
6-700
000
nordav
desse
er
kristne
menneske
som,
bakkeløp. Metodane vil vere
garar av gruppa, og på dei fire
var gjennomført på Valderøya,
trening,flykter
men vi
treningane
somhar
til nosterke
har vore
vart det arrangert
Ellingsøya
menn som
fordomar
mot på
om
dei ikkjeulike
altforerkvar
drepne,
jødar. Men det var nok ikkje desse
for å berge seg og sine fordi dei trur
potensielle flyktningane her i Norge
på Gud som elske ALLE menneske
du
tenkte
på
når
du
spurte,
men
så
høgt
at
han
ofra
alt
han
hadde,
10
flyktningane i Syria.
sin einaste Son. Ein treng ikkje vere
kristen for å meine at slikt må vere
Og apropos flyktningar. Det er eit
meir enn ein krig og menneskeleg
vanskeleg tema. Særleg å forstå for
maktkamp.
oss som var så heldige å bli fødd i
Norge. Vêrflyktningar til Tyrkia og
Eg trur vi er samd, Ina, i at alle flyktandre sydlege strok er kanskje det
ningane treng all mogleg hjelp og at
nærmaste vi nordmenn kjem i å ha
det er særs viktig at Norge og verds-
Godt nytt for fiskeriaktørene i Giske
4
Gunnar kvalsund
Leiar, Giske Høgre
Giske Høgre er svært
godt fornøyd med at
regjeringen 22. august
2015 varsler at det ikke
vil bli gjort endringer i
aktivitetskravet i deltagerloven eller de foreslåtte endringene i fiske-
Torsdag 27. august 2015
salgsalgsloven.
1) Regjeringen sier nei til en
endring av aktivitetskravet
i deltagerloven slik utvalget
foreslår. Dermed vil dagens
krav til eierskap i fiskeflåten
bestå.
2) Fiskesalgslagsloven: Tveteråsutvalget foreslo endringer
slik at fisken skal kunne omsettes mer effektivt på førstehåndsmarkedet. Vi sier nei
til å endre på dagens regime
med pålagt omsetning av all
villfisk gjennomfiskesalgslag.
Og det er heller ikke aktuelt å
rokke ved fiskernes eierskap til
salgslagene.
dato til venstre
Torsdag 18. juni 2015
Tveteråsutvalget ble nedsatt
av regjeringen Stoltenberg
våren 2013. Mandat var å
komme med forslag på hvordan en kunne utvikle fiskeri
og fiskeindustri. Utvalget leverte innstillingen desember
2014. Den var på høring frem
til mai 2014. Det kom inn
77 høringsforslag og flere av
forslagene har skapt stor debatt. Det vil bli fremmet en
egen stortingsmelding og om
nødvendig en lov proposisjon
høsten 2015/2016.
dato til høyre
Torsdag 18. juni 2015
Utvalgets mandat var å komme med forslag som skulle
bidra til å styrke lønnsomhet
og konkurransekraft i norsk
f iske i ndu st r i. R app or te n
kommer med vidtrekkende
forslag innen en rekke områder. Det er mindretallsforslag
på noen områder, men hele
utvalget deler virkelighetsbeskrivelsen om vedvarende
lav lønnsomhet og at det må
endringer til.
For Regjeringen vil Sundvolden-plattformen ligge til
grunn i det videre arbeidet.
Når det gjelder sentralt lovverk betyr det at Fiskesalgslagsloven (tidl. Råfiskloven)
skal videreføres og at det
åpnes for modernisering, og
at det åpnes for oppmykning
av deltagerloven. Evt. endringer av deltagerloven skal sikre
fortsatt nasjonal kontroll over
kvotene.
Leveringsplikten opprettholdes, men det kan åpnes for
å knytte plikten til regioner
fremfor enkeltanlegg/kom-
Kommunestyre- og Fykestingvalet 2015
muner. Hovedformålet med
endringer som vil bli foreslått
i den kommende stortingsmeldingen vil være å styrke
lønnsomhet, sikre muligheten for helårige arbeidsplasser og å øke verdiskapingen
fra fiskeressursene slik at alle
leddene i verdikjeden kan
styrkes.
Giske Høgre vil holde kontakten med fiskeriaktørene
i Giske, for å kunne gi innspill til det videre arbeidet
for å styrke og endre fiskeri
og fiskeindustri til en fremtidsrettet næring. Det vil nå
være viktig å følge opp de
forslag som nå er fremmet
for endring og slik at næringsaktørene får kunnskap
om dette.
9
Valder best i lokaloppgjeret
Godøy held fram i
siger-stimen, medan
Valder vann lokaloppgjeret mot Vigra 3–1.
ROLF HANSEN
rolf@oyblikk.no
I ein lite velspelt kamp på
Emblem vart Svein Arve Alnes
matchvinnar med eit langskot
då Godøy vann 1–0. Godøy
melde seg dermed på i tabelltoppen, og i kveld kjem
tabell-firar FK Sykkylven til
kunstgrasbana på Godøya. Med
siger der er dei raude brennheite i opprykkskampen. Truleg
litt for kok-varme etter nokon
si smak, for eit opprykk til 3.
divisjon kostar både pengar,
administrasjon, apparat og ikkje minst spelar-logistikk.
Det var samstundes den
sjuande kampen i rad utan tap
for Godøy, som faktisk tapte
sist heime mot Valder 14. mai.
Best lokalt
Nettopp Valder vann sitt tredje
lokaloppgjer for sesongen, då
Vigra vart slått 3–1 på ei Rotabane som er vanskeleg å spele
god fotball på for tida. Trass i at
det har blitt to sigre mot Vigra
og ein mot Godøy, ligg Valder
to poeng bakom øy-naboane på
den andre sida av Godøy-tunnelen. Det svir nok ein del for
einskilde Valder-tilhengarar.
I morgon har gutane til TomGøran Jønsson sjansen til å
Nytt
tak?
TOPPSKÅRAR: 38 år gamal badar Svein Arve Alnes kring i
4. divisjon, medan måla renn inn. Servitøren er no ope i 15 seriemål
for Godøy, med ti kampar att å spele. Truleg ikkje i den same forma
som han var i glansdagane, men kva gjer vel det?
Foto: Rolf Hansen
melde seg på i tabelltoppen att,
men då må tabellnabo Ørsta
slåast.
Får Valder revansjen sin frå
1–3-tapet i Ørsta under vårsesongen? Heilt sikkert er det at
Valder møter eit ungt lag, som
fekk gjennomgå i 0–4-tapet på
Godøya nest sist runde.
Haustmørkt
På Vigra må dei gule rade opp
ei sigersrekke snart, for det er
seks poeng opp til trygg grunn
att. Om ikkje kjem hausten tidlegare enn vanleg til Vigra i år.
I kveld kjem tabelleiar Rollon til grasbana på Rota, og
det er ikkje sikkert dei kjem
for å underhalde. Det treng
ikkje Vigra heller, men ein må
ha same flyt som i 4-0 sigeren
heime mot Emblem før sommarferien.
Mot Valder var dei gule lenge
med etter Idar Molnes sitt reduseringsmål til 1-2, men Vigra
slutta å spele via den sentrale
midtbanen. I stadet vart det
lange ballar retning Kenneth
Kjevik, og han er alle lag i 4.
divisjon klar over kor god er.
Valder leia 2–0 til pause etter
mål av Ole Kristian Blindheim
og Glenn Ørjan Johannessen.
Mathias Dyb skåra 3–1-målet
på overtid.
Vi har markedets billegaste tak frå Evertile
På lager: Evertile ru: svart, raud antikk, grå antikk. 30 års vasstettgaranti. Everglaze: Svart høgglans/glassert. 30 års vasstettgaranti
Evertile pr. m2
Takpanne
184,30
Dekkande mål:
367x1260 mm
2,15 panner = 1m2
Everglaze pr. m2
197,90
Evertile pr. stk
Møne buet
95,40
370 mm
Everglaze pr. stk
111,10
Evertile pr. stk
Møne buet
start/slutt
118,30
Everglaze pr. stk
med påsatte
endestykke - 370 mm
137,85
Evertile pr. stk
Gavlbeslag
høgre/venstre
129,45
Everglaze pr. stk
Dekkande mål:
1100 mm
150,80
Luftehatt 10 -45
0
0
steinbelagt plast
Tilkopl.: Ø 160, 150, 130,
125, 110 og 100 mm
Gummimansjett med
sjølvklebande butylkrage. 150x150 mm. Kullsvart.
Furene, 6100 Volda
Tfl.: 70 04 59 90
Fax: 70 06 87 70
www.koppenind.no
post@koppenind.no
Evertile pr. stk
1641,00
Everglaze pr. stk
1912,00
Alle prisar inkl. mva.
Alltid
fraktfritt
levert
Ope:
8 - 17
(9 - 14)
Torsdag 27. august 2015
Vigra vann lag-NM i bogeskyting
I sin første Noregsmeisterskap nokonsinne,
vann Vigra lag-gull i
bogeskyting. I tillegg
slo utøvarane til med
fleire sterke resultat.
ROLF HANSEN
rolf@oyblikk.no
Noregsmeisterskapen vart arrangert under strålande forhold
i Sandefjord sist helg. 300 skyttarar frå 31 klubbar var med
under det største utandørs-
stemnet i landet på distansar
frå 40 til 70 meter.
Vigra IL si bogeskytargruppe
hadde fire skyttarar med til
NM:
Johanne Flo var med i Recurve rekrutt jenter. Fredrik
Eiken og Sander Roth skaut
i Recurve rekrutt gutter, medan Sverre Moldskred Molnes
var med i Kadett-klassa for
gutar.
I tillegg stilte Vigra lag i recurve klassa for rekruttar.
Gull
Dei fire stod ikkje med lua i
handa.
– Våre skyttarar imponerte
med solid skyting, og godt
samhald i gruppa. Endeleg resultat vart over all forventing,
og sette Vigra IL i ett særs godt
lys i bogeskyttarverda, seier
ein godt nøgd leiar Tormod
Roth.
Det vart gull i lag-konkurransen Recurve rekrutt. På laget
var Sverre Molnes Moldskred,
Sander Roth og Johanne Flo.
Vidare sølv til Sander Roth i
individuell recurve rekrutt for
gutar.
Sverre Moldskred Molnes var
ikkje noko dårlegare med sølv i
individuell recurve for Kadettklassa.
Takka vere dei sterke lag- og
individuelle prestasjonane til
dei fire skyttarane, hamna
Vigra IL bogeskytarar som den
14. beste klubben av 31 deltakande.
DOBBEL SØLV: Sander Roth og Sverre Molnes Moldskred vann begge
individuelle sølv i tillegg til lag-gull under NM i bogeskytning utandørs
i Sandefjord. Foto: Privat
LAG-GULL! Vigra IL
si bogeskyttargruppe
vann gull under lag-NM
i Sandefjord sist helg. På
laget var Sverre Molnes
Moldskred, Johanne Flo og
Sander Roth. Foto: Privat
Bjørdal på
landslaget
Giske nesten klare
for 5. divisjon
AaFK-spelar Henrik Bjørdal er tatt ut på det norske G18landslaget til ei tre-nasjonars turnering i Sverige neste veke.
Giske feide over Spjelkavik2 måndag med 5-0,
og har no halvanna fot i 5. divisjon.
ROLF HANSEN
ROLF HANSEN
rolf@oyblikk.no
rolf@oyblikk.no
Bjørdal har hatt ein variabel sesong for AaFK, men skåra eitt av måla i 2-1 sigeren
mot Strømsgodset sist heimekamp. Valderøy-guten har kontrakt ut 2016 sesongen
med AaFK, og har førebels ikkje ønska å forlenge med klubben.
Neste veke skal den offensive midtbanespelaren vere med det norske G18landslaget til Sverige. Der ventar kampar mot Sverige 3. september og Danmark
5. september.
45-åringen har 12 poengs luke på toppen av avdeling 1, og det er berre fem kampar
att å spele. I praksis er Giske så godt som oppe i jubileumsåret. Teoretisk er det
fortsatt nokre få variablar att, men då må Giske kollapse totalt dei neste vekene.
Det gjorde dei ikkje på Giskebana måndag, då Spjelkavik 2 fekk smake krut.
Det stod 4-0 til pause, og Jan Egil Ulla skåra tre av måla på eit kvarter. Kaptein
Stian Johansen skåra først og sist i 2. omgang.
Bruk vårt lokale næringsliv
industri | Bil
Aluminiumsvindu – Aluminiumsdører –
Fasader – Glasstak – Rullegitter
www.Blindheim-mekaniske.no
tlf: 70 18 32 96
Torsdag 27. august 2015
Tlf.: 70 18 97 70
fax: 70 18 97 80
E-post: post@valumin.no
Nordstrand, 6050 VALDERØYA
11
Ein dag på jobben: Giske Brannvesen
BILDESERIE: Giske Brannvesen måtte rykke ut til brann i ein garasje på Gjøsund førre veke. Frå venstre med klokka: 1) Taket har kollapsa over bilane som sto i garasjen. Brannen starta
i den eine av to bilar. 2) Både garasjen og bilane blei totalskadd. 3) Utrykningsleiar Bjørn Owe Hjelle (t.h.) med politiet sin innsatsleiar. 4) Etterslukking. Foto: Kristoffer Oftedal
Giske kommune utnytter alvorlig syke
For en del år siden var det slik
at om du ble lagt inn på sykehus, så ble du der til du kunne
sendes hjem. Slik er det ikke
nå til dags. Nå får du ikke være
på sykehuset lenger enn høyst
nødvendig - noe som innebærer
at du risikerer å bli sendt ut før
du har kommet deg skikkelig
til igjen.
I mange tilfeller er det påkrevd
med rehabilitering etter sykehusopphold. Sykehuset tar da kontakt med
kommunen for å finne et alternativ
for dette. Dersom du skal skrives ut
til Giske kommune, tar sykehuset
kontakt med f.eks. Giske omsorgsenter. Der har kommunen opprettet 6 rehabiliteringsplasser med god
bemannning og kompetanse.
Min kone var nylig i en slik situasjon.
Sykehuset hadde allerede bestilt plass
ved Giske omsorgsenter på Valderøya
for henne. Utgangspunktet er at
pasientens individuelle behov skal
vurderes på utskrivningstidspunktet,
og det er behovene som er styrende
for hvilke tjenester en pasient har
krav på.
Kommunen er forpliktet til å yte
heldøgns tjenester der det er nødvendig. Dersom plass på sykehjem er det
eneste tilbudet som kan sikre pasienten nødvendig og forsvarlig helse- og
omsorgstjenester, har pasienten rett
på sykehjemsplass, og kommunen er
forpliktet til tilby slik plass. Pasienten kan ikke plasseres i en omsorgsbolig mot sin vilje. Det finnes ingen
regler som gir kommunen en slik
mulighet. Dersom kommunen ikke
kan tilby heldøgns omsorg i et sykehjem, kan pasienten kreve at kommunen tilbyr slike tjenester hjemme
der en bor til vanlig. Også her må det
tas utgangspunkt i pasientens behov,
og tjenesteomfanget må tilfredsstille
forsvarlighetskravet. Jeg tror kanskje
12
at de fleste kommuner da fort ville
regnet på det, og kommet frem til at
de måtte ha nok sykehjemsplasser
likevel.
Da min kone, mer eller mindre frivillig, havnet på Giske omsorgsenter 18.
mai i år, spurte jeg administrasjonen
om hva det ville koste. Jeg fikk da
beskjed om at et slikt rehabiliteringsopphold var likestilt prismessig med de som bodde der fast. For
en hel måned tilsvarer dette ca. kr
13000,-. Dette protesterte jeg mot
og viste samtidig til at det finnes en
forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester som
skal gjelde for korttidsopphold under 60 dager. Stortinget bestemmer
hvert år hva prisen skal være, og for
2015 er denne fastsatt til kr 147,- per
døgn. I følge samme forskrift skal
egenandelen omfatte kost, losji og
medisiner. For en hel måned blir
dette da kr 4410,- - altså kr 8600,mer enn det kommunen har rett til å
kreve. For min kones del var det også
aktuelt med en del medisiner bl.a.
en intravenøs penicilinbehandling.
Bare denne medisinen kostet oss ca.
kr 3000,-.
Min kones opphold varte i totalt
34 døgn - avbrutt av flere sykehusopphold. I juli var hun 13 dager på
omsorgssenteret og 18 dager på sykehuset. Likevel måtte vil betale for
hele måneden. Kommunen krever
også kr 169,- for mat per døgn. Selv
om den syke nesten ikke får i seg
mat levert av kommunen i det hele,
så faktureres full kostpris.
Jeg kjenner også til at samme prosedyre nyttes når noen blir lagt inn på
palliativ avdeling ved Giske omsorgsenter. De er der kanskje en måneds
tid før de dør. Ganske umiddelbart
etterpå får de pårørende en regning
fra kommunen på ca kr 13000. Dette
er mildt sagt en skam.
Giske kommune sier at de ikke har
sykehjemsplasser for rehabilitering,
selv om de har egen avdeling med 6
plasser opprettet ved Giske omsorgsenter med faglig god bemanning.
De hevder ha rd na k ket at Giske
omsorgsenter ikke er å betrakte som
noen institusjon, men tvert om skal
sammenlignes med et vanlig hjem.
De tar ikke i betraktning at de fleste
på rehabilitering allerede har en bolig å vende hjem til. For å gardere
seg mot evt. klager, forlanger kommunen at en skal skrive under på et
skjema der en aksepterer ”Tilbud om
leige av bustad”. For vår del har vi
bevisst avholdt oss fra å skrive under
på noe som helst.
Jeg har undersøkt hvordan andre
nær- og fjerntliggende kommuner
praktiserer dette med betaling for
korttidsopphold under 60 dager ved
rehabilitering etter utskriving fra sykehus. Jeg har ikke funnet en eneste
kommune i hele landet som ikke nytter satsen på kr 147,- per døgn for de
første 60 dagene. Av disse er det flere
som kaller seg omsorgsenter f.eks.
i Ålesund, Stryn, Alta, Grimstad,
Skedsmo osv. Jeg finner altså ikke en
eneste kommune hvor Giske kommunes praksis går igjen. Men henviser
uten unntak til betalingsregulativet
for korttidsplass overalt - uavhengig
av om institusjonen tituleres som
sykehjem eller omsorgsenter.
Det kan synes som om Giske kommune ved sin praktisering bevisst
forsøker å utnytte alvorlig syke personer økonomisk. De omgår bevisst
en forskrift der Stortinget en gang
per år fastsetter hva døgnpriser skal
være. Dersom det er slik at den som
blir skrevet ut fra sykehus for rehabilitering helt er prisgitt hvilken
kommune vedkommende bor i, og
hva den enkelte kommune velger å
kalle sine institusjoner, så¨er det noe
fundamentalt galt med systemet - og
som neppe er i samsvar med retningslinjer og intensjoner fra både
helse- og omsorgsdepartementet
eller Stortinget.
D e 3 4 opphold s d øg ne ne ve d
Giske omsorgsenter kostet oss ca.
kr 180 0 0,- pluss medisinutgifter
på godt over kr 3000,-. Vi har altså
fått regning for oppholdet på ca. kr
16000,- mer enn det kommunen har
lov til å ta.
Betalingsregulativet har visstnok
blitt godkjent av Giske kommunestyre - senest i møte 27..11.14. Fra
flere politikere i kommunen har jeg
fått oppgitt at det var forutsetningen
at ordningen ikke skulle koste pasientene mer enn tidligere.
Kommunevalget nærmer seg, og
jeg konstaterer at partiprogrammene flommer over av gode, men
uforpliktende intensjoner. Det er på
høy tid at flertallet i kommunestyret
snart ”tar til vetet” og fjerner denne
urettferdige ordningen. Eller er det
slik at det er de syke som skal finansiere alle de kostbare vedtakene som
kommunestyret i denne perioden
har gått inn for?
Jeg har sendt klage til Fylkesmannen
i Møre og Romsdal. Senest i går fikk
jeg svar derfra om at de har opprettet
tilsynsak overfor Giske kommune.
Kommunen har fått frist til 11.9.2015
om å svare bl.a. på hvilke vurderinger Giske kommune har gjort om
behovet for sykehjemsplasser nå og
i fremtiden. Det skal bli spennende
å få vite hva kommunen vil svare.
Mvh
Dag Oksnes
Torsdag 27. august 2015
1985
30
ÅR
2015
#3 | Torsdag 27. august 2015
– Vi skal bli
vesentleg
større
OptimarStette er i stadig
vekst, og er mellom
anna verdsleiande på
ombord-produksjon. Bli
med på innsida og møt
dei tilsette i verksemda.
Side 14-16
Laussal kr 20,-
Frå saltfisk til
klippfisk
Johan Giskeødegård
as utvider både lokale
og arbeidsstokk. Satsar
hardt med nyskapande
klippfiskanlegg på
Valderøya.
Side 19
Vil ha meir
miljøvenleg
havbruk
Det er mange som er
avhengige av korleis
norsk havbruksnæring
utviklar seg, skriv
Stortingsrepresentant
for Venstre, Pål Farstad,
Side 19
BOKLANSERING: Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (innfelt) vil premiere kommunar som stiller med areal til oppdrett. Men arealavgift vil ikkje Høgre-statsråde innføre.
Arkivfoto
– Vi står ved eit vegskille
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) meiner havbruksnæringa har potensial til ei femdobling
fram mot 2015, viss ein tek i bruk havressursane på nye måtar. No vil ho og regjeringa legge betre
til rette – både med omsyn til miljøet, og økonomisk for kommunane.
SIDE 10
Torsdag 27. august 2015
13
Optimal fiskeforedling med
På Valderøya ligg
OptimarStette AS.
Bedrifta har vokst
frå 70 til nærare 200
ansatte, der 120 er
ansatt på Valderøya.
Her produserer dei
maskiner i rustfritt
stål med automatiske
løysingar, og har
utvida kapasiteten frå
ombord- og landbaserte
løysingar til oppdrett,
slakt- og pakkesystem.
Heilt nyinnflytta
lokaler, i andre etasje,
på 850 kvadratmeter
og 42 kontorplassar, er
òg ein del av konseptet.
Nora R. Hesseberg
nora@oyblikk.no
Navnet fengjer. Det kjem frå ei
navnetevling blant dei tilsette
etter fusjonen i 1999 mellom
fiskeridelen i Odin, Fodema,
MMC Ventura, Langevåg sammen med Tendos, Fosnavåg.
Haahjem blei starta opp tidleg
på 1900-talet, gjekk konkurs
og blei kjøpt opp av noverande OptimarStette, tidlegare
Optimar.
Samanslåing
Optimar Giske har fusjonert
med Stette, og det nye navnet er
no OptimarStette. For to veker
sidan blei oppkjøpet av SeaSide
fullført. Dermed er dette selskapet eit 100% eigd datterselskap
av OptimarStette.
– SeaSide blir køyrt vidare
som ein eigen ”unit,” i alle
fall inntil vidare, seier administrerande direktør Asbjørn
Solevågseide. SeaSide har sine
anlegg på Sve industriområde
på Stranda.
– SeaSide er veldig sterke på
oppdrett, og det er i høve til
dette at vi styrker oss.»
Strandabedrifta har utvikla
seg veldig godt i høve til human avliving; bedøving, bløggemaskin og tidleg-slaktefase.
OptimarStette er meir involvert i siste delen av prosessen
som omfatter pakking, peletering og eventuelt innfrysing.
Dermed blir OptimarStette
ein totalleverandør innanfor
logistikken i eit slakteri eller
pakkeri:
– Vi trur at SeaSide med sin
innovative og gode forretningsidè vil passe veldig godt inn i
OptimarStette.
Til Kina
Norsk Oppdrett og Pakkeindustri kjøper produkta. I seinare år
har bedrifta også utvikla seg
mot annan type oppdrett. Det
skal snart bli levert to anlegg
til Kina for slakting og pakking
av fisk.
– 90% av dei tilsette i selskapet er menn, seier Solevågseide.
– Men vi vil jo gjerne at fleire
damer søker, so eg oppmodar
absolutt damer til å ta kontakt
med oss. Produksjonssjefen
vår i Vigo er ei ung dame, so
arbeidet passer like godt for
damer som for herrer. Det er
ikkje noko tungt arbeid det her.
Blekksprut i Spania
Selskapet har også ei avdeling i
Spania; starta i 1990.
– Den gongen kom det ein
stor ordre frå Russland. Dei
skulle bygge 20 fiskebåtar i
Spania. Den spanske staten var
med på finansieringa, for russarane ynskte eit spansk innhald,
og Fodema (som det då heitte)
starta opp. No er navnet Optimar Fodema. Bedrifta ligg i
Vigo, Nord-Spania, like sør for
Santiago de Compestella. Vigo
er fiskerihovedstaden i Spania.
Rundt 40 ansatte jobber der.
Dei betjener den Sør-Europeiske marknaden, og er god
Salssjef og dagleg leiar
Asbjørn Solevågseide,
OptimarStette,
Valderøya.
på bearbeiding av blekksprut
og meir eksotiske ting for oss.
Men dei lager omtrent same
produktspekteret som dei gjer
her på Valderøya og Stette.
– Ombord-løysingar er den
produksjonen som foregår
ombord i havgåande fiskefarty;
linebåtar og trålerar. Fartya sin
produksjon består i å ta imot
fisken og bearbeide den, frå
hovudkapping og sløying til
frysing.
– Hov udpro du k tet s om
OptimarStette lager til desse prosessane er veldig ofte
transportsystem, pallefering
og innfrysingssystem. Vi lager
ikkje filetmaskiner, men alt
anna fiskebearbeidingsutstyr
ombord i båten.
Solevågseide opplyser at
fiskeforedlingsbedrifta ofte er
ansvarleg for heile fabrikkdekket, og tek hand om fisken, frå
han symjer i havet til han er
ferdig på pallen.
– Landbaserte løysingar er
fiskeprosesseringa som skjer
på land. For oss er denne i stor
grad basert rundt dei pelagiske
mottaksanlegga; also dei som
tek imot sild og makrell, fileterer og frys han inn. Vi har
også ein del mot kvitfiskanlegg.
Likedan har vi no kasta vårt lys
på oppdrett og slakt- og pakkesystem, og vonar at SeaSide skal
bringe oss sterkare inn i denne
posisjonen.
– Vi må automatisere fiskerinæringa i Noreg, for vi har eit
høgt kostnads- og lønsnivå. Vi
må etterkvart kunne taka hand
om alle dei operasjonane som
kan automatiserast. Tidlegare
hadde vi fokus på HMS, der vi
tok vekk tunge løft og repeterende arbeid. No, og i framtida, ser
vi at vi må erstatte lettare arbeid
også, som er egna for repetering
og lettare arbeid. Det kan vere
pic & play-robotar som tek tak i
eit produkt og plasserer det i ei
kasse ved hjelp av maskinsyn,
og anslår type fisk og vekta av
fisken ved hjelp av mekaniske
automatiserte løysingar. Dette
trur vi er naudsamt om norsk
fiskerinæring skal utvikle seg
vidare.
– Vi skal ikkje ha færre folk
ombord, men prøve å få ei større verdiskaping i nærmiljøet
vårt, der fisken blir fanga.
Samanslåing med Stette
– Vi ser fruktene av at vi har
samla veldig mykje folk. Dèt
skaper verdier for oss. Vårt mål
er å få ein betre base med større
kunnskap samla istaden for at
vi jobber kvar for oss. Det er
meir kompliserte løysingar som
står for tur no, der vi er avhen-
Teknisk avdeling teiknar og konstruerer alt som skal lagast. So blir det sendt inn til avdelinga, der
maskinene tek seg av vidare bearbeiding, med digitalisering og utskjering av deler. Små og større
deler gjerast om til profiler som utgjer deler til vidare bearbeiding. Alle delane har eit nummer
som vert lasta fram. Delane utgjer det som tilslutt vert ei maskin. Fryserammer blir tilslutt ei
frysemaskin, som her står på rekke og rad langs vindauga. Det som er gjort er handarbeid, kalt for
skreddersaum, seier Nils Solevåg, «for to båter er ikkje like, men må tilpassast. Båten kan vere litt
smalare, eller litt lengre. Her er det millimeterpresisjon som rår. Hvis alle har ein millimeter feil so
blir det ein meter til slutt, og det går ikkje.»
14
Torsdag 27. august 2015
d Optimar
på. Både reinhald, bakterieflora
og den biten. Elles jobber vi
veldig godt ilag med forskningsinstitusjoner i Noreg,
og inn mot fiskerinæringane
sine organisasjoner, som FHF
(Fiskeri og Havbruknæringenes
Forbund). Her har vi ein god
del utviklingsprosjekt som er
litt større enn kvar einskild
kunde kan ta. Vi prøver alltid
å utvikle løysingar og maskiner
som kjem ifrå bransjen. Det
kan vere kunder som kjem til
oss med ein idè eller eit behov.
Då set vi oss ned ilag, og prøver
å finne metodeløysinger for
å utvikle eit prosjekt. For å få
til det er vi heilt avhengig av
å få med oss til dømes Innovasjon Noreg, og denne typen
statlege verkemiddelapparat.
SINTEF, forskningsråd og bransjeforeiningane, som til dømes
Pelagisk Forum (gir støtte til
utviklinga) er då aktuelle samarbeidspartnerar.
F.v.: Arne Grebstad, tekniker;
Roger Flaaen, ingeniør;
Kjell Tore Haalen, ingeniør og
Rune Blindheim, ingeniør. Dette er siste dagen
i kontoret på fyrste etasje. Tirsdag 18. august
var innflyttingsdagen oppi dei
nye lokala i andre etasje.
Klyngementaliteten
gig av å ha tilgang på dyktige
medarbeiderar. Vi har danna
eit større teknisk miljø som er
betre i stand til å utvikle løysingar for våre kunder, og dermed
også for vår bedrift. Det som er
veldig spesielt for oss og norsk
næringsliv generelt, er evna
til å sette saman grupper som
består av alt ifrå forskerar og
professorer – til operatøren som
står i verkstaden og produserer
– og til den operatøren som er
ombord og bruker utstyret. I
det klasselause samfunnet som
vi har i Noreg, so kan disse stille seg rundt ei problemstilling,
og alle blir høyrt.
Elektrosjokk av fisken
– Vi ser eit stort potensiale i
den humane elektrobedøvinga som vi nyttar, også innan
kommersielt fiske. Ikkje minst
ved det at fisken blir vesentleg
rolegare. I dag er fisken so fersk
at han røyver seg når du køyrer
han inn i prosesseringa. Dermed får du ein del feilskjering.
Med human elektrobedøving
blir fisken rolegare, og du får
mindre svinn og feilskjering.
Bedøvinga skjer idet vi køyrer
fisken gjennom ei maskin, og
vert utført ved hjelp av elektrosjokk, utan tilsetting av
medikament.
– Oppdrettsindustrien i Noreg har utvikla seg til å bli ei
stor næring. Alle nyttar ei form
for bedøving under slakting og
pakking, og det er i dag mange
slike bedrifter her på Sunnmøre.
Oppstart i USA
Optimar US Inc., Seattle hadde
oppstart i fjor, og er den amerikanskbaserte delen av OptimarStette. Bedrifta flytta inn i
ein verkstad i juni 2014, med
mål om å bruke denne som eit
bruhovud inn mot amerikansk
fiskerinæring:
– Vi har i dag tre båtar under
bygging i Seattle, som vi skal
levere fabrikker til. Optimar
Seattle vil stå for montering,
oppfylgjing og service til disse
installasjonane. Optimar US
Inc. er naudsam for oss, med
tanke på at vi kan jobbe oss
meir inn på den store marknaden der borte. Åtte mann er i
sving i Seattle, men Optimar
US Inc.,Seattle er førebels meir
retta mot service enn mot produksjon.
SINTEF, Fiskeriog havbruk, og
fiskeforedlingsindustri
med Mattryggleik
– Mattryggleik er veldig viktig!
Dette har vi veldig stor fokus
– Dette er litt av den sokalla
klyngementaliteten – der vi
åleine ikkje har moglegheit til
å utvikle oss – men må utvikle
oss ilag med resten av klynga.
Vi har staten med oss under
den framtidige prosessen med
å utvikla arbeidsbesparande,
ressursbesparande og etterkvart lavprisarbeidane automasjoner.
Budsjettet til bedrifta er på
rundt 400 millioner kroner. I
fjor var omsetninga 340 millioner kroner, og driftsresultat
på 17 millioner kroner:
– Vi var ikkje heilt nøgde
med inntjeninga i fjor grunna
ei stor sak vi tapte mykje på.
So det prega resultatet vårt den
gang.
– Vår visjon er å bli ein hovedaktør i norsk fiskerinæring
på utstyrssida, basert på den
maritime og marine klynga.
Vi ynskjer å vere denne klynga
sin partner på å utvikle norsk
fiskerinæring. Målet er enormt
stort, men vi trur at vi ilag med
aktørane innan norsk fiskerinæring, der vi er avhengig
av at vi blir brukt til å utvikle
oss ilag, at vi kan utvikle oss
til å vere den rette partneren.
Vi har eit stort teknisk miljø.
Saman med brukerane har vi
alle moglegheiter til å utvikle
norsk fiskerinæring. Næringa
vil vere bakgrunn i det vi også
gjer utanfor Noregs grenser. I
dag har vi 60 – 70% eksport,
men veldig mykje er utvikla
saman med den norske fiskerinæringa.
Å ta fisken frå havet
og vegen fram til
kjøleskapet
– Norsk f isker inær ing ha r
tradisjonelt vore ein råvareleverandør ved å ta opp fisken
og sende han ut for vidare
bearbeiding i Europa og elles
til lavkostland. Vi trur og vonar på at vi skal få vere med
på ei utvikling der vi klarer å
automatisere denne prosessen
tilbake til Noreg, og der vi får
ein større del av verdiskapinga
til å skje i Noreg.
Å fremme alle prosessar innan vårt eige land – frå fisken blir
teke frå sjø og hav, heilt fram
til matbordet mitt og ditt – er
èin av visjonane til å vår lokale
fiskerinæring. I dag blir mykje
av fisken sendt til lavkostlanda
for å bli bearbeida. Dette kan
sjåast på som litt sløsing frå vår
eiga regjering og statsapparat.
– OptimarStette gjer eit formidabelt arbeid for å skape og
behalde alle prosesser innanfor
vårt eige land. Til det trengs
godvilje og finanskrefter som
berre kan komme frå statleg
hald. Å synliggjere dei enorme,
berekraftige kreftene som fins
her på Sunnmøre, i fylket elles
og langs kysten skulle vere
langt på veg til å gjere fiskeriindustrien til ein rein nasjonalrikdom og nasjonalskatt.
HMS-ansvaraleg Nils Solevåg t.v. inne i
produksjonslokala, saman med sveiser Geir
Bergset, ansatt i delproduksjonen.
Eit heilt tipp topp moderne administrasjonsbygg har reist seg som eit Soria Moria. Her er ein del av
kontorplassane med vindauge omtrent frå golv til tak. For liten plass, trangheit og dårleg inneklima
blir no historie for dei ansatte. HMS-ansvarleg Nils Solevåg fortel at kontorlokala i fyrste etasje skal
pussast opp, skifte nytt ventilasjonsanlegg og tilretteleggast etter dagens standard.
Torsdag 27. august 2015
15
OptimarStette på Skodje:
Leiande i verdsmålestokk
Den fusjonerte bedrifta,
som tidlegare vart kalla
Peter Stette AS, ligg
på industriområdet
på Stette. Her jobbar
rundt 30 tilsette med
sal, design og utvikling.
Produksjonen har for det
meste foregått i Polen.
Nytt, flott produksjonsog kontorlokale er under
bearbeiding. Totalt
220 ansatte jobber på
Valderøya, Stette, i Vigo
i Spania, SeaSide på
Stranda og i Seattle, USA.
tekst/foto: nora r. hesseberg
nora@oyblikk.no
Under eitt tak
– Vi gjer dette for å få alt under
eitt tak, seier driftssjef I OptimarStette, Peder Stette:
– No er vi i to ulike bygninger. Dei gamle kontorlokala har
vorte utvida fleire ganger, og
her har vi også vannskjeringa
nedunder oss.
Stette forklarer at vannskjering er prosessen der stål
skjerast ut med vatn. – Vi skjer ut plater frå 170
millimeter ned til dei heilt
tynne, også i plast og treverk.
Frå smie og landbruk til
fiskeindustrien
Peter Stette, bestefar til Peder
Stette, starta opp bedrifta i
1929 med smie. Peder har eit
gardstun i nærleiken, og har
flytta smia tilbake til tunet for
å restaurere denne til opprinneleg stand.
– Alle fòr på sjøen og skulle
fiske den gang. Bestefar starta i
dei harde 30-åra og drog også
til sjøs for å fiske, men kom att
nokså fort fordi han vart so
sjøsjuk! Det han såg då var at
dei kunne trenge masse ulike
utstyr som han kunne lage,
og byrja å produsere klippa og
hytta, med kortere og lengre
skaft, brukt til å ta fisken ut av
garn. Skipshandlarane uti byen
var kundane. Produksjonen
utvida seg vidare til sildehåver
og andre aktuelle gjenstander,
også til bruk innanfor landbru-
ket. Etterkvart blei tyngre anleggsmaskiner vektlagt, med ei
auke gjennom 70- og 80-talet.
Mot slutten av denne perioden
kom det inn andre eigarar.
Fiskeindustriproduksjonen tok over
I byrjinga av 90-talet vart Peder Stette spurt om å komme
tilbake, med avtale om å kjøpe
bedrifta. Den gang var det trefire mann som jobba der. Med
fiskeindustriprodukt som mål.
Denne produksjonen tok heilt
over på midten av 90-talet. Frå
2004 fekk bedrifta ein vesentleg vekst. 100 million kroner
var målet i 2015, men det vart
passert allereide i 2013
– Eg har ikkje gjort anna enn
dette her. Eg starta når eg var
23 år og har holdt på med dette
i vel 20 år.»
– Her lager vi båtfabrikker.
Peder Stette viser inn mot
produksjonslokalet, der fire
menn er i gang med å plukke
ned ei palleteringsmaskin som
skal til utlandet.
– Ein god del av maskinutstyret vert produsert inn mot
oppdrett. Vi har daudfisksystem til å handtere den daude
fisken ute på mærene, der vi
kværner dette til å bli ei stabil
masse, slik at det ikkje kan
medføre smitte. Vi har òg utvikla eit transportsystem som no
blir seld i heile OptimarStettegruppa. Vi produserer også
palliteringsutstyr, og spesiell
impregnering av fiskenoter,
samt fabrikkløysinga til ombordproduksjon og landproduksjon, samt ei rekke andre
produkt, seier Peder Stette.
90 tonn i døgnet
– No kan vi levere fabrikk på
ein båt som til dømes tek opp
torsk. Då leverer vi heile fabrikken. Båtdekket kan vere til dømes 16 meter bred og 50 meter
langt, og heilt fullt med utstyr
frå oss. Her kan ein produsere
90 tonn i døgnet. Det er veldig
automatisert, og produksjonen
går av seg sjøl, med berre seks
personer totalt i arbeid.
For oppdrett av laks
På Stette jobber det også svært
mange ingeniører. Dei teikner
og konstruerer maskiner som
Peter Stette
framføre dei splitter
nye produksjonslokala
med kontordel på toppen.
Hit blir også vannskjer flytta,
med platebearbeiding,
samt noverande
produksjon.
skip, fiskebåter, oppdretsselskap og lakseslakteri kjøper. På
Valderøya jobber dei mykje med
sveising og produksjon, medan
dei på Stette jobber for oppdrett
av laks i tillegg til automatiserte
løysinger for fiskeforedlingsutstyr for skip og landanlegg.
Fiskeriministeren på
besøk
Elisabeth Aspaker fekk omvisning på OtimarStette då ho
besøkte bedrifta på Valderøya
for to veker sidan. Peter Stette
har treft ho ved fleire tidlegare
høve, og omtaler ho som svært
interessert i næringa og utstyrsleverandørane, «fordi dette er
noko av det vi skal leve av i
framtida. Vi skal eksportere den
teknologien som vi utviklar her
i landet, på lik linje med oljenæringa. Det er ein stor skog av
leverandørindustri som då kan
vekse opp og kan levere teknologi uti verda ut ifrå det vi har lært
her. Vår eksport er på 60 – 70%.
Det meste som blir eksportert
blir produsert her. Eksporten og
produksjonen skjer på grunnlag
av alt vi har lært av det å vere i
denne klynga. Vårt konsept er
å bevare denne klynga som vi
har her på Sunnmøre; både av
reierar, av foredlingsverksemder
som produserer fisk, og utstyrleverandører.
– Vi kan slå hovuda ilag, og
finne på dei gode, nye tinga for
å utføre prosessane meir effektivt og heve kvaliteten. Dette er
fiskeriministeren også oppteken
av. Ho ynskjer tilrettelegging
for at klyngene kan utvikle seg
vidare, især med kommunikasjon og infrastruktur, samt
handelsbarriera mot utlandet
som vi må prøve å bygge ned,
og i tillegg tilrettelegging ihøve
til skatt og avgifter.
– Kva betydde det for Peter
Stette AS å bli fusjonert med Optimar?
– Eigarane av dei to bedriftene bestemte seg for å slå seg
saman for å bli meir konkurransedyktige enn det vi var tidlegare kvar for oss. Det er litt av
poenget med å utvide bedrifta,
samt å tene penger. Vi blir også
mykje sterkare uti markedet,
vi blir større og kan nå mykje
lengre. Produktspekteret passer veldig godt inni kvarandre,
og vi får større kapasitet. Vårt
ynskje å drive meir utvikling
av nye produkt.
1000 anlegg over heile
verda
– Innan teknologi på ombord-
produksjon trur eg nok at vi
er leiande pr i dag i verdsmålestokk; også på pellagisk
industri (sild og makrell). Her
har vi veldig mykje anlegg. På
ombordproduksjon har vi 350
fabrikker. Totalt har vi rundt
tusen anlegg over heile verda.
Det å kunne fortsette dette
arbeidet uti markedet er det
viktigste for oss. Men det er
ein stor jobb som skal gjerast
for å sy isaman dette. Enorme
datamengder skal tilpassast til
èin struktur, og vi blir nok ikkje
ferdige i år, seier Peder Stette.
Tre har blitt til éin
Tirsdag i forrige veke drog han
på fiskerimessa Aqua Nord
i Trondheim. Her var han å
finne på ein 60 kvadratmeter
stor stand saman med Asbjørn Solevågseide, fram til
fredagen.
– Vi prøver her å få fram
at tre no har blitt til èin;
Optimar, SeaSide og Stette.
Og å få fram dei produkta og
tenestane som vi kan levere
til oppdrett. Vi skal vekse innanfor oppdrettsmarknaden.
Med SeaSide har vi cirka 100
millioner i omsetnad innan
oppdrett, men vi skal jo bli
vesentleg større.
Administerande
direktør Peter
Stette i noverande
kontorlokale på
Stette i Skodje
kommune.
16
Torsdag 27. august 2015
Anders Valldal, industrimekaniker; Tor Anders Østrem, mekaniker; Svein Barlindhaug,
formann; og lærling Eirik Matheo Strømmen (18), med to år på tip, ved vidaregående
skule. Noko av arbeidet var å plukke ned ei paleteringsautomat som var satt opp og
blitt testa. Ho skulle til Skottland, og blei sendt sist helg. Maskina skal paleterer opp
til 50 – 60 tonn i timen, og handterer bokser og kartonger som skal ut på marknaden.
Anna utstyr som befant seg i lokalet skal oppi båter. «Mykje av produksjonen
skjer i Polen, og kjem hit opp i deler som blir satt saman til maskiner. So det er lite
produksjonstimer hjå oss. Her går det i service, montasjer og samansetting av utstyr
som går nokså fort.»
Administerande direktør Peter Stette i noverande
kontorlokale på Stette i Skodje kommune.
F.v. Katrine Krüger Monsen, prosjektleiar og
designer. Sandra Gudleiksdottir, innkjøp.
Svein Johnsen, ”utearbeidende,” og har
jobba ved bedrifta i 10 år. Alle trivst
”sjølsagt” i jobben. «Ei kjekk, men
hektisk bedrift.»
Reidar Langset, Sjøholt, er CNC operatør (datastyrte maskiner); og altmogleg mann. Han skjer ut og sveiser
deler utifrå teikningane til designere og ingeniører oppe frå kontora. Alt må vere heilt korrekt. To mann set og
programmerer maskinene, starter dei, handterer platene, legger på og/eller plukker av deler, og sender deler. Det er
kun skjering i dette lokalet, medan produksjonen førebels held til på andre sida i andre lokaler 100 meter bortanfor.
Torsdag 27. august 2015
17
I dag forbind vi oppdrettsnæringa med laks, aure og torsk. Men i framtida kan det også dreie seg om både
medisiner, kosttilskott og kosmetikk. Foto: arkiv.
Vil premiere kommuner som
stiller med areal til oppdrett
– Kommuner som
stiller areal til rådvelde
for oppdrett bør oppleve
større positive ringvirkninger. Regjeringa
vil premiere næringsvennlige kommuner,
seier fiskeriminister
Elisabeth Aspaker. Men
vil ikkje innføre arealavgift.
Odd Egil Valderhaug
Då oppdrettseventyret starta
på 1970 og 1980 talet, var dei
fleste oppdrettsselskapa eigd
lokalt. Men i dag er oppdrett
i stor grad dominert av store
internasjonale selskap, slik som
her i Giske kommune. Marine
Harvest as driv alle oppdrettskonsesjonane i vår kommune,
og all skatt frå denne bedrifta
går til statskassa. Regjeringa
meiner no at noko av det som
blir skapt lokalt bør gå tilbake
til lokalsamfunnet. Regjeringa
vil derfor lansere ein ny modell
for kommunal selskapsskatt,
for å gjere det attraktivt å skape
arbeidsplasser innan oppdrett
lokalt. Kommuner som legg til
rette for nye marine arbeidsplassar og vekst, vil få ei ekstra
påskjønning frå 2017. Regjerin-
18
ga foreslår å tilbakeføre om lag
tre milliardar kroner til disse
kommunane. Det er fiskeriminister Elisabeth Aspaker som
seier dette.
– Regjeringa vil også la store
delar av vederlaget for tildeling
av nye laksekonsesjonar og
auka kapasitet på eksisterande
konsesjonar gå tilbake til desse
kommunane. I stortingsmelding om vekst i lakseoppdrett
foreslår regjeringa å legge betre
til rette for forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst. Dette
vil bidra til mer forutsigbare
inntekter til kommunene, sier
Aspaker.
– Regjeringa ønsker ikkje
å auke avgiftstrykket på ein
av våre viktigaste konkurranseutsatte næringar og vil ikkje
fremme forslag om å innføre ei
arealavgift for oppdrettsnæringa, avslutter fiskeriministeren.
Oppdrett kan dubles
Oppdrettspolitikken har over
tid vore for tilfeldig og utan ein
overordna plan. Næringa trenger større forutsigbarheit når det
gjeld kor mykje som kan produserast. Oppdrettsnæringa har i
tillegg store miljøforureiningar
knytt til lakselus og røming.
Skal næringa vekse vidare, må
den vere berekraftig. Dette er
bakgrunnen for at regjeringen
la frem Stortingsmeldinga om
berekraftig og forutsigbar vekst
i lakse- og ørretoppdrett, sa
fiskeriministeren.
No er det omsynet til miljøet, og ikkje marknaden, som
først og fremst skal sette rammene. All matproduksjon set
fotavtrykk i naturen – og vi må
akseptere at også oppdrettsnæringa påverkar miljøet rundt
oss. Næringa har truleg eit potensial for ei femdubling fram
mot 2050. Vi står derfor ved
eit vegskille, og introduserer
ein heilt ny måte å tenke vekst
på. Vi foreslår å tillate vekst i
norsk lakse- og ørretoppdrett
berre der naturen tåler det, sa
Elisabeth Aspaker. Fiskeriminister Elisabeth
Aspaker meiner at
oppdrettsnæringa kan
dubles innan 2050.
Her frå eit bilde då ho
besøkte vår kommune i
forrige veke.
Foto: Rolf Hansen
Nye marine næringar er
framtida
På 70-og 80-talet starta havbrukseventyret i Norge. I dag
ser vi at framtidas kyst-Norge
handlar om meir enn berre
fiskeri og oppdrett. Det handlar også om å utvikle marine
ressursar til legemidlar, kosttilskot, kosmetikk og fôr. Ei av
mine hjartesaker er at vi må bli
enda flinkare til å bruke ressursane frå havet på nye måtar. Ikkje alt som blir hausta frå havet
vil ende opp på middagstallerkenen i framtida. Forskerane
reknar med at det er mogeleg å
seksdoble omsetningsverdien
frå marin produksjon innan
2050. Dette forutsett ein produksjon av laks og ørret på 5
millionar tonn – nesten en
femdobling fra dagens nivå.
Men skal vi få til dette, må vi
gjere de rette prioriteringane.
Og da må forskning og utvikling være på toppen av vår
dagsorden. Då gir det grunn til
optimisme at marin sektor no
er den sektoren som forsyner
seg mest av Innovasjon Norges
sine etablerarordningar.
Og då må forskning og utvikling ha topp prioritet. Derfor har regjeringa sett i gong ei
historisk satsing på forskning,
innovasjon og kunnskap, som
skal gi oss eit best mogeleg
kunnskapsgrunnlag slik at vi
kan omstille oss frå oljeøkonomien. Vårt mål er at innan
2030 skal vi bruke tre prosent
av BNP på forskning og utvikling, sa fiskeriminister Elisabeth Aspaker.
Torsdag 27. august 2015
Vil ha mer miljøvennlig havbruk
Venstre vil hegne om villaksen og annen villfisk
samtidig som Venstre
vil gi havbruksnæringen
mulighet for vekst,
skriver blant annet
stortingsrepresentant for
Venstre, Pål Farstad.
Pål Farstad
stortingsrepresentant Venstre
Gjennom stortingsbehandlingen av havbruksmeldingen er
det tatt viktige skritt på veien til
en langt mer miljøvennlig havbruksnæring. Det var det aller
viktigste for Venstre da Stortinget nylig behandlet stortingsmeldingen om forutsigbar og
miljømessig bærekraftig vekst
i norsk lakse- og ørretoppdrett.
I tillegg er Venstre fornøyd
med at en vesentlig større del
av inntektene fra havbruksaktiviteten skal tilfalle kommunene
som har oppdrettsanlegg. Mange kommuner som har anlegg
innenfor sine kommunegrenser
har lite igjen for å legge til rette
for oppdrett. Mange av de samme kommunene har sagt at de
har liten interesse av oppdrett
hvis de ikke får mer tilbake i
form av avgifter fra næringen.
Venstre har forståelse for dette,
og ønsket primært en modell
basert på en kombinasjon av arealavgift og inntekt fra vederlag
for nye konsesjoner og vekst på
eksisterende. Med en langt høyere prosentvis andel til kommunene fra vederlagene enn i dag,
mener Venstre at Stortinget har
kommet fram til en god løsning.
I en havbruksmelding er det
naturligvis havbruk som er i
fokus. Likevel må også andre
aktører som konkurrerer med
havbruk i kystsonen påaktes.
Fiskernes interesser må ivaretas.
Det gjelder ikke bare i forhold
til areal, men også hvilke miljøbelastninger villfisk og andre
marine organismer utsettes for
fra oppdrettsvirksomhet. At
regjeringa må komme tilbake til
Stortinget med en utslippsmodell der hver enkelt aktørs tillatte
miljøbelastning er definert, er en
klar bestilling i så måte.
Havbruksnæringen er en av
landets viktigste næringer. Først
og fremst gjennom aktivitet og
arbeidsplasser på kysten, men
også for norsk økonomi og velferd. I tillegg til primæraktørene
i næringen, er den særdeles
viktig for utstyrsleverandører
og andre i verdikjeden. Mange
er avhengig av hvordan norsk
havbruksnæring utvikler seg.
Det sendes nå en tydelig
melding til havbruksnæringen
om at det er bred politisk vilje
til å finne gode løsninger for at
næringen kan øke verdiskapingen basert på bærekraft.
Samtidig slås det ettertrykkelig fast at vekst i havbruksnæringen ikke kan skje uten
at næringens aktører er i stand
til å håndtere lusutfordringene. Dette står helt sentralt for
Venstre, slik det står helt sentralt for oss at problemet med
rømming av fisk fra merdene
må løses. Venstre vil ha en
null-visjon mot rømming. Venstre er derfor glad for at det er
bred enighet på Stortinget om
å be regjeringen legge fram en
strategi mot rømming som tar
utgangspunkt i en null-visjon.
Hensynet til villaksen er avgjørende for at vi har stresset – og
stresser – behovet for at oppdretterne må hindre at fisk rømmer
fra anleggene. I tillegg til de
biologiske sidene, er vi opptatt
av at de som har skapt næring
av villaksen, om det er elvefiske
eller sjøfiske, gis mulighet til å
videreutvikle dette. Villaks i reiselivs- og rekreasjonsperspektiv
står sentralt for Venstre.
For Venstre er det viktig at
det blir lagt til rette for at det
skal bli lettere å etablere landbaserte oppdrettsanlegg i Nor-
Stortingsrepresentant for
Venstre, På Farstad har stor
forståelse for at kommunene
vil ha mer igjen for å legge ut
sjøareal til oppdrett.
Foto: Ann Karene Rasmussen
ge, og vi er glad for at det ble
et samlet budskap om nettopp
det i Stortingets behandling av
havbruksmeldingen.
Venstre bidrar til at det tas
grep for en mer miljøvennlig
kurs i havbruksnæringen. En
grønnere kurs. Vi legger inn klare forutsetninger til havbruksnæringens aktører om at langt
strengere miljøkrav må ivaretas
hvis næringen skal vokse.
Arealavgift for oppdrett en kortsiktig løsning?
De fleste ønsker at
kommunene skal få mer
igjen fra oppdrettsbransjen som båndlegger
store sjøareal langs
kysten vår. Men
diskusjonen går høyt i
bransjen om hvordan
dette i praksis skal gjøres.
Arealavgift, deler av
konsesjonsavgiften eller
deler av selskapsskatten.
Fiskekjøper Jac Jensen
gir uttrykk for sitt syn i
dette innlegget.
Jack Jensen
En honnør til dem som vil sette
arealavgiftspørsmålet opp på
tribunen, og heller innføre et
skattesystem der deler av bedrift/selskapsskatten går til de
kommuner, der selskapet har
sitt virke. Vi trenger kommuner
med økt fokus på det meste av
ny næringsetablering, og da er
del av selskapsskatt et bedre
verktøy, enn arealavgift.
a) Arealavgift vil gjøre at
kommunene får økt fokus på
oppdrett i forhold til annen
næringsvirksomhet, og andre
sjøarealbrukere. Arealavgift på
oppdrett, der hele eller deler
av avgifta tilfaller kommunen,
vil naturlig føre til økt ønske
om oppdrettsetableringer i
kommunen, da dette vil gi
direkte tilskudd til en slunken
kommunekasse.
Og andre ønsker om bruk av
sjøareal, vil høgst sannsynlig,
få lav prioritet.
Med generell lav kapasitet
i kommuneadministrasjonene, vil også tilrettelegging for
annen næringsvirksomhet bli
skadelidende.
b) Arealavgift vil gi urimelige forskjellsbetingelser mellom
kommunene. Kommunenes
inntekter er i dag hovedsakelig rammeoverføringer fra
staten. Skal de tjene penger
på egen hånd er mulighetene
få, utenom eiendomsskatt,
pa rkometeravg if t, ka nskje
hundeskatt og kanskje lokal
drivstoffavgift. Så er det noen
få kommuner som har store
inntekter fra kraftproduksjon.
Hvis arealavgift innføres, som
mange håper, vil dette gi en
kjærkommen pengestrøm inn
til et nytt utvalg kommuner.
De som da verken har krafteller oppdrettsinntekter vil
både føle forskjellsbehandlingen, og arbeide for kompensasjonsordninger gitt av
staten. Det finnes andre og
mer hensiktsmessige måter å
gi kommunene anledning til
å øke inntektene.
Arealavgift vil gi urimelige forskjellsbehandling mellom kommunene, mener artikkelforfatteren.
Fiskekjøper Jack Jensen vil gi honnør til dem som vil sette spørsmålet om arelavgift til sjøs på tribunen,
og heller innføre et skattesystem der deler av selskapsskatten
går til de kommuner, der selskapet har sitt virke.
Foto: arkiv
Torsdag 27. august 2015
c) Arealavgift på oppdrett
vil på sikt gi arealavgift på
mye. Begrunnelse, arealavgift
på oppdrettsanlegg, mer eller
mindre permanent plassert,
vil gi kreativt tenkende og
økonomisk pressede kommunepolitikere insitament for å
påvirke regjering og Storting
til å innføre arealavgift også
for andre brukere av sjøareal,
så som vindmøller, straum- og
bølgekraftverk, andre installasjoner på havbunnen, og også
fjorddeponi fra for eksempel
gruvevirksomhet. Etter hvert
vil arealavgift for midlertidig
bruk av kommunens sjøareal
også komme, så som ”fiskekort”
for den del av kystflåten som
driver i fjordene og kystnært,
og også for turistanleggene som
bruker sjøen til å fiske, padle,
ro, seile eller til motorferdsel.
Og så står lystbåteierne for
hugg, arealavgift for bruk av
kommunens sjøareal til hobby
og rekreasjon.
d) Kommunene bør få del
av bedriftsbeskatninga, heller
enn arealavgift. Begrunnelse:
I dag er skatt på overskudd i
bedrifter 27%, og denne skatten går til statskassen. Dermed
har kommunene lite direkte
igjen, for å bruke av trange
ressurser, til tilrettelegging
for nye bedriftsetableringer.
Uansett hvor bra det går for
bedriften må de som jobber
der, bo i samme kommune som
bedriften har sitt virke, for at
det skal gi direkteavkastning
til kommunen. Riktignok skaper aktivitet ny aktivitet, og
selv om både kommunebyrå-
krater og kommunepolitikere
er klar over dét, vil penger til
næringsetableringer sitte langt
inne så lenge en evt. direkteavkastning er vanskelig å få øye
på.
I stedet for at noen kommuner skal motta arealavgift fra
oppdrettsnæringa, og noen
fra k raftproduksjon, mens
flertallet ikke har denne muligheten, bør alle kommuner
få anledning til å høste direkte
av overskuddsbedrifters skatteinnbetalinger.
Dette vil gi en mer rettferdig
plattform for de kommuner
som ønsker å være skapende og
legge til rette for både ny, og eksisterende virksomhet. Dersom
kommunene får beholde en del
av bedriftsbeskatningene, vil vi
få det fokus som er nødvendig
for at vi i framtida skal få den
verdiskapninga vi trenger.
For å opprettholde, og kanskje forbedre, de velferdsordninger vi i dag har.
Vi må rett og slett «bake ei
større kake».
Byråkratisk kan det bli en
utfordring når kommunene
skal fordele denne skatten.
Kommunaldelen av bedriftsskatt skal ikke gå utelukkende
dit hovedkontoret ligger, men
fordeles utifra en nøkkel hvor
bedriftenes virke er.
I dag med ca. 430 kommuner
kan dette gi noen utfordringer,
som ikke er uløselige. Og når
antallet kommuner reduseres
til det som kanskje er det mest
hensiktsmessige, knapt 100, vil
fordelingsnøkkelen bli adskillig
enklere å enes om.
19
20
Torsdag 27. august 2015
Utvidar kraftig og satsar meir på klippfisk
Firma Johan Giskeødegård as på Sætra bygger
nytt klippfiskanlegg og
satsar meir på produksjon av klippfisk. Etter
at nybygget står ferdig
i november vil produksjonsanlegget vere på
totalt 5500 kvadratmeter.
Odd Egil Valderhaug
Firmaet Johan Giskeødegård
as vart etablert så tidleg som
i 1938, og sidan den gong har
dei viktigaste produkta vore
klippfisk og saltfisk. Men dei
siste åra er det blitt produsert
mest saltfisk ved bedrifta, og
dei største marknadane har
vore Hellas og Italia. Men
sidan finanskrisa i Europa i
2009, har marknaden for saltfisk blitt stadig vanskelegare.
Dei hardt pressa importørane i
Hellas og Italia har ikkje klart
å finansiere importen av saltfisk frå Norge. Giskeødegård
vil derfor vri produksjonen
frå saltfisk og over til meir
klippfisk. I dag produserer dei
700 til 800 tonn med klippfisk
i året, men når det nye bygget
blir tatt i bruk vil produksjonen kome opp i om lag 4000
tonn i året. Marknaden for
klippfisken er først og fremst
Brasil, men også andre delar
av Sør-Amerika er store mark-
nader for klippfisk, fortel dagleg leiar Johan Giskeødegård.
Nyskapande tørkeri
Det nye klippfiskanlegget er
på 2000 kvadratmeter og vil
innehalde tørkeri, kjølelager
og pakkeavdeling. Sjølve produksjonslina vil som før bli
i det gamle bygget. Det nye
tørkeriet er det første i sitt slag
som bli installert her i landet.
Eit anlegg som vil vere meir
effektiv t og br uke mindre
straum. Det nye klippfiskanlegget er så nyskapande at
Innovasjon Norge har støtta
opp om prosjektet økonomisk.
Totalt vil anlegget på Sætra,
etter utbygginga, vere på 5500
kvadratmeter. Dagleg leiar,
Johan Giskeødegård reknar
med at arbeidsstokken vil bli
utvida frå omlag 15 i dag, til
vel 20 når det nye anlegget
står ferdig. Totalt har bedrifta
invester om lag 30 millionar i
det nye bygget.
Klippfiskanlegget på Sætra
vart ført opp i 1970 og var
klar til bruk i 1971. Så vart det
bygd på i 1987 og det kom ny
kontorfløy i 1992.
Dagleg leiar Johan Giskeødegård vil satse meir på klippfiskproduksjon for marknaden i Brazil,
når det nye klippfiskanlegget står ferdig i november. Foto: Odd Egil Valderhaug
Når det nye
klippfiskanlegget
til Johan Giskeødegård
as står ferdig i
november, så vil
bedrifta på Sætre
disponere 5500
kvadratmeter
produksjonslokaler.
Foto: Odd Egil Valderhaug
VASKESYSTEMER for MARITIM NÆRING
Tankvask
P rofessional Cleaning Systems
HL.Skjong AS
www.hlskjong.no
Tlf: +47 70 30 11 00
E-post: post@hlskjong.no
Tilpassede varianter
Servicevennlig
Driftsikker
Postboks 8074, 6022 Ålesund
Breivika Industriv. 47, 6018 Ålesund
Annonsere
her?
Ring
7018
6380
Øy-Blikk
finn oss på
1660+
Likes!
Takk!
Torsdag 27. august 2015
21
              
DATO
STAD
3.9
4.9
Rota Gras
Terminalen/Byscene
6.9
Giske komm. idrettshall
ARRANGEMENT
ARRANGØR
23.9
23.9
25.9
25.9
25.9
27.9
Arbeideren Kulturhus
Teaterfabrikken
Valdervoll KGB
Terminalen/Byscene
Høstscena
Parken Kulturhus
Vigra – Vartdal
Lokalisert:
Skaarv, Ahead Of The Curve & Sons of Absolution
Kulturlivets Dag i Giske, v/ frivilligsentralen,
folkehelsekoordinator, flyktningekontor & kulturkontoret
Giske – HaNo
Jonas Alaska
Hans Morten Hansen: 50 Shades Of Hansen
Valder – Godøy
Piker, Vin og Sang, Taretausene
PUST m/Frisk Bris
Godøy – Rollon
Backstreet Girls
Giske – Emblem 2
Vigra – Langevåg
Musikk fra Universet
Foredrag med Geir Lippestad
Hvem definerer ett verdig liv?
Haugtussa, Ane Dahl Torp, Sjur Miljeteig
Harr og Hartberg
Valder – FK Sykkylven
Amund Maarud
Else Koss Furuseth / Kondolerer
The Magic of the Musicals
1.10
2.10
2.10
3.10
9.10
10.10
15.10
15.10
15.10
16.10
16.10
21.10
22.10
22.10
24.10
28.10
29.10
30.10
31.10
1.11
5.11
9.11
11.11
13.11
15.11
20.11
26. - 28.11
9.12
Godøy KGB
Parken Kulturhus
Valdervoll KGB
Terminalen/Byscene
Terminalen/Byscene
Rota Gras
Godøy KGB
Valdervoll KGB
Terminalen/Byscene
Terminalen/Byscene
Parken Kulturhus
Terminalen/Byscene
Parken Kulturhus
TerminalenByscene
Godøy KGB
Terminalen/Byscene
Terminalen/Byscene
Terminalen/Byscene
Parken Kulturhus
Valderøy Barneskule
Terminalen/Byscene
Terminalen/Byscene
Parken Kulturhus
Terminalen/Byscene
Terminalen/Byscene
Terminalen/Byscene
Terminalen/Byscene
Terminalen/Byscene
Godøy – Norborg
Gammel dame - vond å vende
Valder – Rollon
CC Cowboys
Morten Abel
Vigra – Ørsta
Godøy – Hareid
Valder – Norborg
Thomas Dybdahl
Aurora
The Show Must Be Go On II: Åge Sten Nilsen
Enslaved
An Evening with Nordic Tenors
Odd Nordstoga
Godøy – Vigra
Daniel Kvammen
Jan Eggum & Hovedøen Social Club
ASTRIDS
Nils Ingar Ådne: Ego
Hjertefred
Lars Vaular
Silje Nergaard
VAMP
OnkelP & De Fjerne Slektningene
Kari Bremnes m/band
Gabrielle
Return & Stage Dolls
Dumdum Boys
7.9
10.9
10. - 11.9
11.9
12.9
16.9
17.9
18.9
19.9
20.9
20.9
22.9
Giskebana Gras
Terminalen/Byscene
Teaterfabrikken
Valdervoll KGB
Parken Kulturhus
Parken Kulturhus
Godøy KGB
Terminalen/Byscene
Giskebana Gras
Rota Gras
Parken Kulturhus
Parken Kulturhus
Vigra IL
Momentium
Giske kommune
Giske IL
Momentium
Valder IL
Godøy IL
Momentium
Giske IL
Vigra IL
Ålesund Symfoniorkester
Human-Etisk Forbund
Avd. Ålesund & Omegn
Valder IL
Momentium
Sykkylven Blandakor/Brattvågkoret/Ålesund Operakor
Godøy IL
Riksteateret
Valder IL
Momentium
Momentium
Vigra IL
Godøy IL
Valder IL
Momentium
Momentium
Momentium
Momentium
Godøy IL
Momentium
Momentium
Momentium
Hjertefred
Momentium
Momentium
Momentium
Momentium
Momentium
Momentium
Momentium
Oppføring i Kulturkalenderen er gratis kulturlivet. Send di oppføring til: kultur@oyblikk.no | Kulturkalenderen viser kulturarrangement inntil 6 månader fram i tid.
Kalenderen skal fortelje kort om arrangementet og skal vise tid og stad, men ikkje klokkeslett. Arrangementa blir teke ut av kalenderen 7 dagar før arrangementet.
GISKE KOMMUNE
HISTORISK OG FRAMTIDSRETTA
22
LYD OG LYS PARTNER
Torsdag 27. august 2015
2
NB!:
Køyrerute kvar
onsdag til Ålesund, Sula,
Giske, Skodje, Haram,
Ørskog. Sykkylven (tirsdag)
og Hareid (torsdag)
FRAKTFRITT
FURENE, 6100 VOLDA
LAVPRIS
Vi leverer komplette
prosesslinjer til fiskeindustrien
- PRISAR INKL. MVA
NB! Alle bestillingar for KØYRERUTA må vere innkomne innan onsdag
22x95 Terrassebord impr. 1-sort . . . . . . . pr m kr
28x120 Terrassebord impr. 1-sort . . . . . . . pr m kr
36x73 just impr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . pr m kr
36x98 just C-24 impr. . . . . . . . . . . . . . . . . . pr m kr
36x148 just C-24 impr. . . . . . . . . . . . . . . . . . pr m kr
48x98 just C-24 impr. . . . . . . . . . . . . . . . . . pr m kr
34x145 Impr. handrekke . . . . . . . . . . . . . . . pr m kr
19x148 dobbel/enkelfals 1-sort impr. . . . pr m2 kr
Shingel Type S, -sort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . pr m2 kr
D-polyester underlagspapp . . . . . . . . . . . . . pr m2 kr
19x148 Dobbelfals 2. sort. . . . . . . . . . . . . . pr m2 kr
13mm Gips 120x240 std. . . . . . . . . . . . . . . . pr pl. kr
9,35
14,85
12,60
17,10
25,55
20,90
36,15
132,45
82,00
23,60
77,00
91,85
ProfessionalProfessional
Cleaning Professional
Systems
CleaningProfessional
Systems
Vi har Knauf, Glava, Evertile, Decra, ståltak, takstein, H-vindu, dører
Be oss om tilbod! Telefon 70 04 59 90 Fax 70 06 87 70.
OPE MANDAG – FREDAG 8 – 17. LAURDAG 9 – 14
www.koppenind.no – post@koppenind.no
HYTTER – SJØLVBYGGARGARASJER – ALT I TRELAST
Cleaning Systems
70 18 63 80 Tips oss på telefon, eller Annonsere 70 18 63 80
Cleaning Systems
Professional
SANGKVELD
Cleaning Systems
SVELETREFFET
LOPPEMARKED
i Emanuelgården
lørdag 5. september
kl. 1100- 1500
vi tek i mot lopper kvar dag Ring:
frå måndag kl. 1800- 2000 99 00 49 66
Trenger du Elektriker?
Trenger du Elektriker?
Trenger du Elektriker?
Ring
7095
11 67
14 05
Mob 46
99
eller 70 11 14 05
Ring
Ring 70 11 14 05
et-høy.indd 1
5/13/2014 9:24:52 AM
Trekkspill undervisning
sykkylvsbladet-høy.indd 1
Arr: Valderøy sokneråd
Vi står alltid til tjeneste
ved dødsfall og begravelse.
Personlig oppfølging fra
våre konsulenter.
DØGNVAKT: 70 18 34 44 / 70 16 92 20
(Avd. Ytterland og Gåseid)
Besøk vår hjemmeside:www.aabb.no
Vi utfører alle elektro oppdrag for bolig og næring.
Vi utfører alle elektro oppfor bolig
og næring.
Vi utfører drag
elektro
opp•alleSkift
til LED:
spar penger
drag for bolig
og
næring.
• Styr varmen: spar strøm
• Skift til LED: spar penger
• El. kontroll: lavere forStyr
varmen:
spar strøm
• Skift til•LED:
spar
penger
sikring
• El. kontroll:
lavere for• Styr varmen:
spar strøm
sikring
• El. kontroll:
lavere
forKjetil
Løvold
sikring
5/13/2014 9:24:52 AM
5/13/2014 9:24:52 AM
Ønskes av Oscar, 8år.
Har spilt 1år på Pigini (Peter Pan)
knappe-trekkspill.
Ring: Øystein Hasfjord, 7018 0614
HL.Skjong AS
Breivika Industriv. 47, 6018
ÅlesundHL.Skjong AS
HL.Skjong AS
HL.Skjong AS
Tlf: +47
70 30Industriv.
11Breivika
00 47,Industriv.
47, 6018
Ålesund
Breivika
Industriv.
47, 6018
Ålesund
Breivika
6018
Ålesund
Tlf: 30
+4711
70 30
www.hlskjong.no
Tlf:11+47
0011 00
Tlf: +47 70 30
00 70
www.hlskjong.no
E-post: post@hlskjong.no
www.hlskjong.no
www.hlskjong.no
E-post: post@hlskjong.no
E-post:
post@hlskjong.no
E-post: post@hlskjong.no
Oppstart 31. august, kl. 11.00
Kvar måndag framover
ALFA
BEGRAVELSESBYRÅ AS
Lokal kunnskap, med
landsdekkende erfaring.
Lokal kunnskap, med
landsdekkende
erfaring.
Lokal kunnskap,
med
landsdekkende erfaring.
sykkylvsbladet-høy.indd 1
Valderøy kyrkje
& KVELDSER
HL.Skjong AS
Sangkveld Breivika Industriv.
47, 6018 Ålesund
+47 70 30 11 00
& Kveldser Tlf:www.hlskjong.no
E-post: post@hlskjong.no
God kveldsbuffé
Valderøy Bedehus
etter konserten
Søndag 30. August,
BEDEHUS
Gratis Inngang
Kl. VALDERØY
18.00
Kollekt
Velkomen!
Arr.
Lokal
Komité/Sunnmøre
SØNDAG 30. AUGUST Im.
KL. 18.00 FYSIO-PILATES
Valderøy
starter oppatt!
Konsert kl. 18.00 v/Reggie og bedehus
Ladye L. Smith
 ei roleg treningsform for trente og utrente 
 grunnprogram og vidaregåandeog

Torsdag 27.
aug - kl
20.30 Bibellesing
god kveldsbuffè
etter
konserten
Tema: Joh.1. Vi
les og samtaler
om tema og ber.
fysioterapeut Eli Grøtta Giske
4542 5493
Då vår noverande marknadssjef skal ta vidareutdanning søker vi ein ny
Salsmedarbeidar
Vedkomande får ansvar for
annonsesal for papiravis og
nettavis. I tillegg vil arbeid med
årsavtalar for næringslivet,
abonnementsystem og intern
marknadsføring vere ein viktig
del av arbeidet.
Gode datakunnskapar er viktig.
Vedkomande vil bli ein del av
redaksjonsstaben. Tiltreding og
lønn etter avtale. Stillinga kan på
sikt bli gjort om til marknadssjef.
Laurdag 29. aug - kl 20.30 ALIVE!
Eit fellesarr ved ungdomsforeningene i kommunen vår.
GratisSøndag
inngang
- 18.00
kollekt
30. aug - kl
“Sangkveld & Kveldser”
m/Reggie & Ladyie L Smith. Konsert m/gratis inngang
VELKOMEN!
og kollekt. Stor kveldsbuffé etter konserten.
NB! kl 11.00 Søndagsskule
Onsdag 2. sept - 6. sept Møter med Johan Halsne.
Møter kl 19.30. Tema:IM.
“Comeback”
Arr. lokal komité/Sunnmøre
Møter med m/samtale & kaffi
Lokale sangere deltek.
Velkomne til samlingane! God helg!
www.valderoybedehus.no Arr. Valderøy IM/IUF/S.skule
Øy-Blikk
Skriftleg søknad innan 30. august til redaktøren
på e-post: odd.valderhaug@mimer.no eller Øy-Blikk as, Pettervegen 2, 6050 Valderøya.
Spørsmål om stillinga kan rettast til redaktøren på e-post, eller på telefon: 924 23 398
Øy-Blikk er lokalavis for Giske kommune. Avisa vart etablert i 1985 og har år 30-årsjubileum. Redaksjonen ligg i lyse og trivelege lokalar i Øy-senteret på Valderøya.
Tidlegare
Tidlegare SISenteret begravelsesbyrå
SISenteret
AS
begr
Tidl
Døgnvakt:
Døgnvakt: 70 17 86 60
70 17 86 60Døg
VI
VI ER DER
ER
NÅR
DER
DU TRENGNÅR
OSS
DU TREN
VI E
Vi
Vi kankan
avtale møte
avtale
i heimen, avdeling
møte
Øysenteret
i heimen,
eller
Vi ka
av
kontoret
kontoret i Spjelkavik i Spjelkavik
kont
E-post:
E-post: sunnmore@imf.no
sunnmore@imf.no
www.bbsunnmore.no
www
www.sisenteret.no
.sisenteret.no
Torsdag 27. august 2015
23
E-po
www
Siste sida
tips oss på telefon 70 18 63 80
Giske-sliter på pallen i Norges tøffeste løp
Robert Sørlie løp i
nesten 90-kilometer med
knesmerter og sto for en
formidabel prestasjon
da han ble nummer to i
Xreid Hardangervidda i
sommer.
trives veldig godt i kupert og
krevende terreng. Det gjør at
mine sterkeste sider i løpssammenheng kommer til sin rett.
Best er jeg kanskje når det går
nedover, sa Robert Sørlie som
under studietiden var en habil
mellomdistanseløper. Han har
blant annet løpt 3000-meter på
pene 8,35. Den forholdsvis ferske ultra-løperen har både fartsressurser og er utholdende. Det
er en bra miks for en som også
er en av landets beste innenfor
randone eller ski-alpinisme.
Han har tatt store steg der de
siste årene.
– Hva er det som får deg til å
gi deg i kast med 17-18-timers
løping, Robert?
– Jeg er glad i å løpe langt
og liker å utfordre meg selv.
Du får brutt noen barrierer i
løp som dette. Det nytter ikke
å detaljplanlegge kraftanstrengelser som Xreid Hardangervidda ettersom det er mye
uforutsett som kan dukke opp.
Dagsformen og evnen til å ta til
seg næring er det viktigste. De
som sliter med å få i seg mat og
næring har et svært så dårlig
utgangspunkt for å prestere. For
mitt vedkommende gikk det
utmerket frem til kneet streiket,
sa Robert.
TEKST/FOTO:
SVEIN HALVOR MOE
– Jeg er kjempefornøyd med
at jeg klarte å kapre en pallplassering ettersom jeg fikk
trøbbel med det ene kneet. Det
hadde vært mulig å hente hjem
seieren i dette prestisjetunge
løpet om jeg hadde unngått
smertene. For jeg følte meg
utrolig pigg, sa Sørlie etter 17
timer og nesten 140-kilometers
løping i svært så krevende terreng på Hardangervidda. Giskeutøveren hadde tilbakelagt
bortimot 6000 høydemeter da
han var ferdig med det som er
det hardeste av alle tøffe utfordringer på beina i Norge.
Robert stilte også til start i
2013. Den gangen måtte han
kaste inn håndkleet. Det var
smerter i det smme kneet som
førte til at han måtte ta av seg
startnummeret den gangen.
I ettertid har han i perioder
slitt. Spesielt de gangene han
har kjørt tøft på trening. I
vinter og vår har det gått greit
på treningsturene som ofte har
vart i seks-sju timer. 40-åringen
tok derfor sjansen på å stille til
start i klassikeren som hadde
130 startende fra ti forskjellige
nasjoner. Flere fikk på grunn av
strenge sikkerhetsbestemmelser ikke plass. Bare en hamlet
opp med landmåleren i Giske
kommune som har lagt grunnlaget i Sunnmørs-alpene.
Måtte mobilisere
Den lokale veteranen dokumenterte at smerteterskelen er
høy da han fortsatte i stedet for
å bryte. Det til tross for hvert
et steg var smertefullt. Sørlie
prøvde etter beste evne å bearbeide smerten og det som kom
av negative tanker. Verst var
det etter at nattemørket hadde
senket seg over Buskerud, Telemark og Hardangervidda. I
den perioden måtte han jobb
hardt med seg selv. Motivasjonen kom tilbake da sola kom
og varslet om at en ny dag var
på gang.
Er en fjellgeit
– Jeg har løpt mye i fjellene og
Robert Sørlie drar på smilebåndet når han får spørsmål om
hva det er som holder hodet
og kroppen i gang etter mer
enn ti timers løping på kronglete underlag. Han syntes det
var tyngst at deltakerne måtte
krysse så mange f lomstore
elver. Det førte til at han kon-
Svar på
førre Sudoku
SuDoku
5
6
2
7
1
4
8
9
3
9
1
7
8
3
5
6
4
2
4
3
8
6
2
9
5
7
1
8
9
4
1
7
2
3
5
6
7
2
3
4
5
6
9
1
8
1
5
6
9
8
3
7
2
4
6
4
1
3
9
7
2
8
5
3
7
5
2
4
8
1
6
9
2
8
9
5
6
1
4
3
7
Fyll ut dei tomme
rutene med tal frå
1 til 9, både vannrett, loddrett og
i kvadrata.
Levert av Media Berge
stant var våt på beina. Det var
heller ikke gunstig at kroppen
ble nedkjølt flere ganger.
Robert var påpasselig med å
få i seg nok drikke og salt for å
unngå næringssmell. Cola, sjokolade og andre godsaker som
de fikk servert på de forskjellige
turisthyttene var oppmuntrin-
������ ����� ������
��������� ����� ���
�����������������
�������� ���������
����������� ��� ���
��������� ��������
���� ���� ����� ����
���������� ���� ���
����������� ������
ger han ikke ville ha vært foruten. Nå frykter han at operasjon
er eneste mulighet til å bli kvitt
kneproblemene. Sørlie fortalte
avslutningsvis at han har fått
smaken på lange utfordringer
og at han kan tenke seg å teste
ut noen av de store klassikerne
i Mellom-Europa.
@rogerstrand - 6.8.15
#oyblikk | @øyblikk