Barn og ungdom med spiseforstyrrelser

Transcription

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser
Barn og ungdom med spiseforstyrrelser
Hvem gjør /bør gjøre
hva
når
og
hvorfor
Hanne Nordheim Reitan
overlege BUP avd / ÅBUK
Disposisjon
-Hva er spiseforstyrrelse
-Hvor mye grunn til bekymring
-Hvem fanger den opp
-Helsesøster og fastlegens rolle
-Når skal BUP overta
-Når aktuelt med innleggelse i psykiatri
-Når aktuelt med innleggelse i somatikk
-Anbefalte terapeutiske intervensjoner.
-Psykoedukasjon
-Når evt. er faren over
Det mistenkes en alvorlig spiseforstyrrelse…
Slanking? Ungdomskultur?
Idealer?
Mote?
Slengbemerkning?
Bekymrede foreldre?
Overspising?
Symptomutvikling ?
Alvorlig psykisk lidelse?
Spiseforstyrrelse Psykisk lidelse
*Spiseforstyrrelse er en psykisk lidelse.
Den som har en spiseforstyrrelse har ikke bare
vansker med å forholde seg til mat, men også
til egne tanker og følelser.
*Å være spiseforstyrret er å være overopptatt av
kropp, vekt og utseende.
Hun eller han kjenner seg styrt av slike tanker og
følelser.
*Den kan komme til å påvirke det meste av livet, hemme
daglig fungering. Atferden som følger spiseforstyrrelsen er
belastende på kroppen, og kan i seg føre til alvorlig
somatisk sykdom
Aktuelle diagnoser i ICD-10 (F50)
F50.0 Anorexia nervosa
F50.1 Atypisk anorexia nervosa
F50.2 Bulimia nervosa
F50.3 Atypisk bulimia nervosa
F50.4 Overspising forbundet med andre psykiske lidelser.
F50.5 Oppkast forbundet med andre psykiske lidelser
F50.8 Andre spesifiserte spiseforstyrrelser
F50.9 Uspesifisert spiseforstyrrelse
F98.2 Spiseforstyrrelse i barndommen
F98.3 Pica i spedbarns- og barnealder
Hvem fanger opp at spiseforstyrrelse ?
-Det tar som regel lang tid før noen oppdager det.
-Foreldre
-Venner
-Lærere/trenere
-Helsesøster evt. skolelege
-Fastlege
Symtpomatiske «hint»initialt
-Gir inntrykk av aktiv og sunt barn/ ungdom
-Oppsøker likevel allmennleger hyppigere enn jevnaldrende
-Presenterer symptomer, uten å snakke om spiseforstyrrelsen
-Spør ungdommen om matlyst, spisevaner og fritidsaktiviteter
inkl. uorganisert trim
-Unnvikende svar vedr vekt
-Ungdommens vektutvikling
-Ungdommens inntrykk av seg selv/selvbilde
og egen helse
Prognostiske faktorer ved anoreksi
• Jo kortere sykdomsvarighet desto bedre
prognose. Uten effektiv
behandling innen tre år er prognosen dårlig
(Treasure & Russell 2011)
• Best prognose hos ungdom (med < 3 års
varighet)
• Normal vekt ved utskrivning er viktigste
prediktor for et videre
godt forløp (unge: 95 % av forventet vekt for alder og
høyde, voksne BMI >19) (Lock et al 2013)
Klinisk undersøkelse ved spiseforstyrrelse
ANAMNESE
-Ordinær anamnese supplert med kostanamnese og
måltidsregistrering
-Vekttap, %, tid osv
-Overspisningsperioder, hyppighet og hvor mye
-Oppkast, hyppighet, intensitet
-Avføringsmidler, vanndrivende eller andre renselsestabletter
-Trening, endring, type
-Opplysninger om somatiske komplikasjoner, vekstreduksjon, tap av
menstruasjon, håravfall, sprø negler
-Kognitiv svikt/ konsentrasjonsvansker
-Motivasjon
Klinisk undersøkelse spiseforstyrrelse,. forts
KLINISK UNDERSØKELSE
Høyde og vekt
Puls, BT, Cor
Temperatur
Hud, farge, tørrhet, striae
Hydrering / ødemer
BMI (vekt i kilo/høyde x høyde)
Tannstatus
Mimikk og sinnsstemning
Klinisk undersøkelse spiseforstyrrelse forts
Supplerende undersøkelser:
EKG
Ionisert kalsium, fosfat,
Albumin, ASAT, ALAT, Kreatinin
HBA1C
TSH FT4
Leucocytter med difftelling.
HB, Trbc.
Elektrolytter ( Na, K, cl)
Syre-base-status
Ferritin, B12, magnesium,
Prolaktin
Evt misbruksanalyser
Anorexi generelle anbefalinger
1) Når det er mistanke om anoreksi hos barn og unge, skal
de henvises til spesialisthelsetjenesten for omfattende
utredning og behandling.
2) Ved anoreksi hos barn og unge vil forholdet mellom vekt og
høyde (vektpersentil/BMI-persentil) på et gitt tidspunkt ikke alene
være et tilstrekkelig mål på helserisiko. Barnets avvik fra tidligere
utviklingslinje er det sentrale.
3) Man bør en ha en helhetlig oppmerksomhet på vektutvikling
over tid, spiseatferd, kroppslige og psykologiske symptomer, og
avvikende funn fra medisinsk undersøkelse
Vurdering med tanke på henvisning
*generelle
opplysninger om psykisk helse
*vektutvikling (rask vektnedgang)
*grundig matanamnese
*spiseatferd
*kompensatorisk atferd (trening, avføring, oppkast)
*aktivitetsnivå (økning, redusert)
*sosial fungering (tilbaketrekning?)
*faglig fungering (skole)
*kroppsoppfatning
*tankemønster
*tvangssymptomer
*motivasjon for behandling
*familieanamnese i forhold til spiseforstyrrelser
Hovedelementer i behandlingen
PSYKOTERAPI som legger vekt på symptomreduksjon
SOMATISK oppfølging og behandling
PSYKOEDUKASJON
Psykoterapi:
MOTIVASJON - kontinuerlig motivasjonsarbeid
ALLIANSE-bygging med behandler
Samarbeid pasient og behandler som innebærer
• Åpenhet
• Nysgjerrighet
• Tålmodighet
• Fokusert og systematisk oppfølging
og individuell tilnærming
Når er innleggelse aktuelt?
-manglende respons på behandling poliklinisk
-for lav vekt /BMI i utgangspunktet
-familien mestrer ikke måltidssituasjonen
-somatiske tilstand tilsier det.
16
Overordnede anbefalinger
1) Barn og ungdom som utvikler anoreksi bør behandles poliklinisk i
spesialisthelsetjenesten.
2) Ved behov for innleggelse på medisinsk grunnlag bør barn/unge
henvises til enhet
med tilfredsstillende kompetanse innen monitorert medisinsk reernæring,
i kombinasjon med kompetanse på psykososiale intervensjoner overfor
barn, unge og deres familier.
(For Østfold: barneavdelingen, fra nov 0-18 år.)
Overordnede anbefalinger forts
3) Når barn og unge har utviklet anoreksi, bør det tilbys
familieintervensjoner som har et direkte fokus på
spiseforstyrrelsen.
4) Ungdom som har utviklet bulimi kan behandles med
kognitiv atferdsterapi for bulimi (KAT), når denne er tilpasset
alder, situasjon og utviklingsnivå, samt
inkluderer et familieperspektiv
Overordnede føringer forts
5) I mangel av evidens knyttet til behandling av
uspesifisert/atypisk spiseforstyrrelse hos barn og
unge bør behandleren vurdere å
følge anbefalinger knyttet til den type
spiseforstyrrelse pasientens
spiseforstyrrelse ligner mest på.
6) Foreldre og søsken bør normalt tas med i
behandlingen av barn og unge med alvorlige
spiseforstyrrelser.
Dette kan innebære det å gi informasjon om
lidelsen, råd knyttet til håndtering av pasientens
atferd, og hvordan kommunisere på en
hensiktsmessig og god måte. Psykoedukasjon
Samhandling ved alvorlige spisefortstyrrelser
1) Det bør utarbeides tydelige rutiner for samhandling
mellom primær- og spesialisthelsetjenesten med mål
om sammenhengende og sømløsebehandlingsløp for
pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser.
2) Når barn og unge er henvist og tatt imot i
spesialisthelsetjenesten/BUP, har denne tjenesten det
overordnede ansvaret for behandlingen. Dette
innebærer at
BUP må sørge for at det gis forsvarlig
undersøkelse og behandling både av
de psykiske og somatiske aspektene av
sykdommen. EVT i samarbeid med fastlege
Samhandling ved alvorlige spiseforstyrrelser forts
3) Det bør være en overordnet målsetting at flest mulig barn og
unge med alvorlige spiseforstyrrelser behandles poliklinisk. For at
rammene rundt den polikliniske behandlingen skal være trygge og
forsvarlige, forutsetter dette imidlertid tilgang til kompetent
døgnbehandling hvor det er mulighet for innleggelse både av
barn/ungdom og deres familier.
4) Innleggelsesmulighet må være innen rimelig geografisk og
praktisk rekkevidde ,dette for i størst mulig grad å kunne få til et
funksjonelt samarbeid med pårørende, lokal poliklinikk, og
kommunale aktører.
Mål i behandlingen under innleggelse i
institusjon:
Kortsiktige mål i behandlingen:
Bryte sult.
Normalisere spiseatferd.
Reduksjon av kroppslige skadevirkninger.
Brudd med sosiale og psykologiske mønstre.
Langsiktige mål i behandlingen:
Vektoppgang.
Etablere et regelmessig spisemønster med et sammensatt
kosthold.
Innlæring av problemløsende strategier.
Forståelse for hva som handler om mat og hva som handler om
andre livsproblemer. Normalisering.
Viktig under innleggese:
Måltidsstøtte:
Familien spise sammen med barnet,
Lære familien å ta tilbake kontrollen
Individualterapeut deltakende i familiesamtaler.
Obs Alder på barnet / ungdommen tilsier skjønn.
Samhandling:
Generelt en utfordring!
Stort behov! Revisjon av PFL
Individ- foreldre- fastlege/
primærhelsetjeneste-BUPP
BUPA osv
MIND THE GAP!