Lærerveiledning

Marte
Aas
Lærerveiledning
LÆRERVEILEDNING TIL UTSTILLINGEN
Nasjonalmuseet ønsker velkommen til utstillingen ”Mellomrom,
pusterom, spillerom” med arbeider av kunstneren Marte Aas. Utstillingen
er ment å presenteres i et klasserom. Den består av seks fotografier og
ett videoverk. Bildene er montert to og to. Kassene som verkene kommer
i utgjør både reisekasse og ramme for bildene.
– Landskapene består av utallige overlappende lag og minner
etter menneskelig aktivitet.
Marte Aas
Utstillingens mål
Å skape bevissthet hos elevene om de forskjellige rommene
de til daglig beveger seg i. Hva er privat rom, og hva er
offentlig rom? Hvilke begrensninger oppstår når noe ikke eies
av fellesskapet? Utstillingen er også ment å gi forståelse for
fotografiet som kunstnerisk uttrykksmiddel.
Målgruppe
Fra 4. klasse og oppover.
OM UTSTILLINGEN
Verker
Screens and Hedges, 2008, 6 fotografier.
Torshovtoppen, 2008. Film overført til DVD,
varighet: 6:14 minutter.
Om Marte Aas’ verker
Aas’ kunstverk er stille, nære og nøkterne. I de tilsynelatende
tomme bildene søker betrakteren å fylle verkene med mening.
Ser man lenge på bildene vil man etter hvert oppleve at det
åpner seg tolkningsmuligheter og erfaringer. De fanger en
stemning, de dveler ved øyeblikket, og de viser refleksjoner om
tid og rom.
I serien ”Screens and Hedges” (2008) presenterer kunstneren
sin interesse for det private og det offentlige byrommet.
Hvordan befolker vi rommene? Her har Aas laget en serie som
viser hvordan mennesker ”gjerder” inn husene sine ved hjelp av
høye hekker. ”Hekken bidrar til å ramme inn det private liv og
skjerme for innsyn”, sier Aas. Den er tenkt som en beskyttelse.
Hvordan er det å bo i byen, men samtidig ivareta behovet for å
holde det private rommet intakt?
I en tid med stor informasjonsflyt og med reality-serier, Internett
og mobiltelefoni er grensen for hva som regnes som privat blitt
mindre og mindre. Det private rommet blir desto viktigere å
skjerme.
Hekken, som i utgangspunktet representerer det kultiverte
landskapet og dermed er underlagt menneskelig kontroll, er i
ferd med å vokse seg ut av sin tenkte form. Toppene er i ferd
med å strekke seg over hustakene og kan for noen oppleves
som fortettet og klaustrofobisk. Men til tross for dette er
beplantningen et estetisk valg. I stedet for å bygge en vegg
av stein, betong eller tre har man valgt noe som lever og som
kontinuerlig er i forandring.
Selv om bildene viser noe man ser hver dag, er det
likevel plasser man ennå ikke har gjort seg bevisst. De er
identitetsløse. Disse anonyme stedene gir ingen indikasjon
på hvilken tid det er på dagen. Lyset er flatt, og tiden har
opphørt. Bildene er på ingen måte spektakulære, men seriens
gjentagende motiv har et insisterende aspekt og fokuserer
på det trivielle, det ”gjemte” og glemte. De tilsynelatende
tilfeldige utsnittene understreker den anonyme siden ved de
avbildede områdene. Bildene er likevel nøye planlagte og
gjennomførte.
Marte Aas har gjennom flere år dokumentert den gamle
skolehagen på Torshovtoppen. I videoverket Torshovtoppen
(2008) ser vi hvordan årstidene skifter og hvordan aktivitetene
forandrer seg i takt med disse. I 2005 ble området, til tross for
store protester, solgt til et privat næringsselskap som ønsker
å bebygge området. De har foreløpig ikke lykkes i planene,
og området har nærmest blitt tatt tilbake av beboerne. Verket
reiser spørsmål om hvilke områder i byen som er tilgjengelig
for de som lever der.
Flere av Marte Aas’ prosjekter handler om hvordan
bylandskapet forandres. Både fra et kulturperspektiv, der
menneskene gjør bevisste inngrep, men også hvordan
naturen er med på å forandre landskapet. Hun reflekterer over
grenseoppgangen mellom kulturlandskap og natur. I hennes
kunstnerskap er landskapet et nøkkelbegrep.
FORMIDLINGENS FORLØP
En kunstformidler følger utstillingen og formidler utstillingen
til elevene. Utstillingen monteres i et klasserom eller et annet
låsbart rom når formidler eller lærer ikke er tilstede. Det kreves
en pult til projektor. Andre pulter og stoler må være ryddet bort.
Beregnet tid:
45 minutter til dialogbasert formidling
45 minutter til etterarbeid med praktisk oppgave
Forberedelser før utstillingsbesøket:
• Klassen må ha samlet en del magasiner til den praktiske
fordypningsoppgaven i etterkant av den dialogbaserte
formidlingen. Hver klasse bør ha minst ett magasin til hver
elev. Be elevene ta med ett eller flere magasiner hjemmefra.
• Elevene bør få informasjon om at det kommer en
fotoutstilling som skal vises i klasserommet.
• Be elevene legge merke til omgivelsene på skoleveien.
Hva er private og offentlige rom? Hvordan vet man det?
Hva er det som gjør at man forstår at de private
rommene er private og at de offentlige er offentlige?
• Snakk om hvilket forhold man har til fotografiet i dag.
Når og ved hvilke anledninger bruker man det? Hvorfor
tar man bilder? Hvem tar bilder?
• Elevene bør også være familiære med uttrykkene;
landskap, det gylne snitt, horisontalt, vertikalt,
collage, identitet, begrepsparene natur – kultur
(de menneskeskapte omgivelsene), privat – offentlig.
Her kan elevene søke på Internett eller bruke skolens
bibliotek.
TEMAER MAN KAN FOKUSERE PÅ UNDER DEN
DIALOGBASERTE UNDERVISNINGEN
1. Marte Aas’ bilder
• Beskriv konkret det dere ser i bildet.
Har bildene hennes noen karakteristisk stil? Hvordan
er fargebruken?
• I flere av motivene tar Aas bilder av det hun kaller
mellomrommene i byen. Hva tror dere hun mener med det?
Hva er det som karakteriserer et slikt sted?
• Aas snakker også om å ha egne steder. Har du et slikt sted?
Hvorfor har man ”egne steder”? Hvordan skal et slikt være? Hva skal de inneholde?
2. Landskap og stedsidentitet:
• Et steds identitet bygges opp av omgivelsene rundt.
Den avhenger av fasilitetene og hvordan stedet blir brukt av
mennesker og dyr. Hvordan dannes sosiale identiteter?
Hvordan dannes subjektive identiteter?
Finnes det steder som ikke har identitet?
Hvorfor har de ikke det?
Hva er karakteristisk for slike steder?
Hvor befinner slike steder seg?
Hva tror du skjer med områder som tidligere var
offentlige og som senere blir privat?
Tenk på filmen Torshovtoppen og områdetsom ble solgt til
et privat næringsutbyggingsselskap. Selskapet har foreløpig
ikke lykkes i å bygge ut området til bolig- og forretnings-
formål. Det hele har endt med at naboene har ”tatt tilbake”
stedet. Dette er et eksempel på hvordan nærmiljøet kan ha
en stemme i området man bor i.
3.Hva er fotografi?
Viser fotografier virkeligheten?
• Foto er svært lett tilgjengelig gjennom nettsteder,
reklamer, tv, film osv. I tillegg har ”alle” tilgang på
kamera gjennom mobiltelefon.
Hva er faren ved at fotografiet er så tilgjengelig?
Hvordan forholder man seg til fotografi i dag?
• Fotografiet kom til Norge i siste halvdel av 1800-tallet.
Hvem brukte fotografiet da?
Hvem bruker det i dag?
Hvem/hva tok man bilder av?
Ved hvilke anledninger tok man bilder?
Hvordan brukes foto i dag?
Er det skille mellom amatør og proff?
Ved siden av kunst- og håndverksfaget
favner utstillingen om flere fag
• Samfunnsfag: ”Screens and Hedges” viser hvordan mennesker
lukker seg inne med høye hekker, – hvorfor? Verket reflekterer
rundt hvordan enkeltindivider med sine inngrep påvirker
‘omgivelsene rundt seg. Se på begrepsparet natur – kultur. I
filmen Torshovtoppen ser man hvordan naboene bruker
stedet på samme måte som før, til tross for at det er solgt til
et privat eiendomsselskap som ønsker å bygge boliger der.
• Naturfag: Thuja Occidentalis, eller tujahekker.
Hvilke egenskaper har disse hekkene? Hva er grunnen til at
denne planten er så populær? Er det en plante som opprin nelig kommer fra naturen eller har den blitt dyrket kunstig
frem for å ha de beste egenskapene en hekk kan ha? Hvor
kommer den fra? I Norge må vi plante disse hekkene, men er
det noen steder de vokser fritt? I så fall hvor?
• Historie: Se på landskapsbilder fra kunsthistorien. Bildene
kan fortelle noe om tiden motivet ble avbildet i. Se for
eksempel på Marte Aas’ landskapsavbildninger. Hva sier de
om tiden vi lever i? Martes avbildninger av de høye
tujahekkene viser blant annet noe om menneskets behov for
å skjerme seg.
Nasjonalmuseets hovedsponsor:
• Geografi: Utstillingen skaper bevissthet om natur og kultur.
Den viser blant annet grunnene til at strukturer i by og land er
slik de er i dag.
Forslag til etterarbeid/praktisk
fordypningsoppgave
Collage: Kunstnerne Picasso og Braque begynte å arbeide
med collageteknikken på 1920-tallet. Collage kommer av det
franske ordet coller som betyr å klistre. Collage er et bilde
som er satt sammen av ulike materialer, for eksempel stoff,
avisutklipp, blader, gjenstander. Disse arbeidene har gjerne
elementer av tegning og maling.
I denne oppgaven skal elevene klippe og lime et landskap.
Hent materialer fra blader, aviser og magasiner. Tenk på
hvordan byrommet er organisert langs skoleveien. Finnes
det noen ”ikke-rom”? Har du et hemmelig sted? Hvordan er
omgivelsene bygd opp? Er det private og offentlige rom? I så
fall, hva er forskjellene og likhetene?
Landskapene kan være ditt hemmelige sted, et drømmested,
et fantasisted, et sted du går forbi hver dag. Du kan gjerne
plassere deg selv på stedet. Dette er opp til den enkelte.
Produksjon
Kunstner: Marte Aas
Formidlingsansvarlig: Ahnikee Østreng
Prosjektleder og kurator: Vibeke Waallann Hansen
Grafisk design: Kristoffer Busch
Mer om Marte Aas kan dere finne på hennes nettsted:
www.marteaas.com