Adressa: Galskapens fengsel

Kultur 27
Onsdag 27. mai 2015
«Tomorrowland» åpnet svakt
George Clooney-filmen «Disney Tomorrowland – A World
Beyond» topper den amerikanske kinolisten – men har
likevel et stykke igjen for å nå opp til forventningene. Filmen har gjort sitt inntog på kinoene i USA, men klarte bare å
sope 40,7 millioner dollar til billettlukene. Den fjerde helgen i mai pleier å være en topphelg for kinoene over dammen. Men i år var det mer slunkent i salene. Bransjetall
viser at billettsalget i USA og Canada bare genererte190
millioner dollar til billettlukene, melder Rentrak. Og selv
om «Tomorrowland» solgte nok billetter til å toppe kinolisten i USA, kan den få problemer med å tjene inn budsjettet sitt, pålydende180 millioner dollar. Heller ikke utenfor landegrensene har den Brad Bird-regisserte filmen
fått den helt store oppslutningen. NTB
George Clooney og Britt
Robertson i
Brad Birds
«Tomorrowland». FRENCH
NTB Tema
Utstillingen «Galskapens fengsel» sitt hovedtema er de farlige
sinnssyke som samfunnsproblem gjennom tidene.Det har skjedd
både gode og dårlige ting innen norsk kriminalomsorg, mener professor Øyvind Thomassen, som har ledet arbeidet med utstillingen.
Foto: NILS H. TOLDNES
Bli med inn i
galskapens fengsel
Med sin nye utstilling
ønsker Norsk
rettsmuseums å gi
publikum et bredt og
nyansert innblikk i norsk
rettspsykiatrisk historie.
Overrakte blomster: Selma Sande fra Aune barneskole i Oppdal ønsket kronprinsesse Mette-Marit
velkommen til bygda med blomster. Foto: HÅVARD HAUGSETH JENSEN
enberg-romaner
går morges. Kronprinsesse
Mette-Marit ble ønsket velkommen til byen av ordfører Rita Ottervik og politimester Nils Kristian Moe, før hun ble geleidet til
folkebiblioteket hvor hun ble
tatt imot av biblioteksjef Berit S.
Nygård. Her holdt kronprinsessen dagens første bokbad hvor
forfatterne Roy Jacobsen og Helga Flatland var gjester.
Kronprinsessen innledet det
litterære møtet med å snakke om
identitet i litteraturen, og hun
trakk fram både Karl Ove
Knausgård og Helene Uri – forfattere som skriver selvbiografisk – som eksempler der eget liv
og identitet brukes i romanene.
– Lyse og mørke sider
– De skriver seg selv inn i litteraturen. Men de fleste forfattere
berører temaet identitet selv om
de ikke er selvbiografiske. Eksempelvis skriver Carl Frode
Tiller om hvordan du oppfatter
deg selv og om blikket andre har
på deg i «Innsirkling»-trilogien.
Hun leser bøker i et forsøk på
å komme nærmere sitt eget liv.
– Litteraturen får deg til å reflektere mer over hva det vil si å
være menneske. Både William
Shakespeare og Astrid Lindgren
får meg til å anerkjenne både
mine lyse og mørke sider, sier
kronprinsesse Mette-Marit som
hadde tatt med moren Marit
Tjessem på turen.
Kontroversiell
Kronprinsessen trakk også fram
den kontroversielle franske forfatteren Michel Houellebecq
som en av sine favoritter. Han er
blitt anklaget for å skrive vul-
gært og pornografisk, såvel som
å fremme islamofobiske og
kjønnsdiskriminerende holdninger.
Det var nettopp moren Marit
som tok henne med til biblioteket da hun var jentunge, og
kronprinsessen omtaler folkebibliotekene som «livsviktige».
Delte boktips
– Og jeg er veldig fornøyd
med hva Litteraturtoget fikk
utrettet i fjor da det gikk fra Bodø til Stjørdal. Folk begynte å
dele boktips på sosiale medier,
og jeg fikk vist hvor viktig jeg
synes bøker og lesing er.
KARI HOVDE 48 27 65 49
kari.hovde@adresseavisen.no
– I dag har vi en generell oppfatning av at denne typen
psykiatri alltid har vært så
forferdelig, men ser du det i et
større perspektiv vil du oppdage at det har vært mye humanitet, omsorg og medmenneskelighet i disse institusjonene, sier professor
Øyvind Thomassen ved institutt for historiske studier
ved NTNU.
Utstillingen «Galskapens
fengsel» er Norsk rettsmuseum sitt bidrag til diskusjonene om retts- og sikkerhetspsykiatri og utilregnelighet.
– Vi ønsker å være et museum som kommer med innspill til samfunnsdebatten, sa
direktør og konservator Johan
Sigfred Helberg ved Norsk
rettsmuseum under åpningen
av utstillingen på tirsdag.
Pasientenes historier
Utstillingen er et samarbeidsprosjekt med Museene i SørTrøndelag, NTNU og Brøset
kompetansesenter gjennom
forskningsprosjektet «The
Mental Mashine», ledet av
Thomassen. I sitt arbeid har
Thomassen dykket dypt i arkivmateriale fra blant annet
Kriminalasylet, som var en
oppbevaringsanstalt for angivelig farlige sinnslidende fra
hele landet og som eksisterte
mellom 1895 til 1961, og Reitgjerdet, et psykiatrisk sykehus
i Trondheim som ble åpnet i
1923 og lagt ned i 1987. I dag
befinner Norsk rettsmuseum
seg i Kriminalasylets gamle
lokaler på Kalvskinnet.
– Med utstillingen ønsker vi
å gi et balansert bilde av hvordan disse institusjonene fungerte. Vi får glimt inn i ulike
sider ved sikkerhetspsykiatrien, gjennom samfunnets
perspektiv, psykiatrien og
medisinen sitt perspektiv og
gjennom pasientenes perspektiv. Vi får blant annet høre
hvordan pasientene opplevde
å være på institusjonene og
hvordan deres foresatte opplevde det, sier Thomassen.
Unike arkiver
– Dette er ikke historien om
Kriminalasylet og Reitgjerdet,
men om omsorg i psykiatrien,
legger professoren til. Han
mener det er relativt lite folkeopplysning om psykiatri i
rettsvesenet. Han håper utstillingen vil bidra til å nyansere forståelsen, refleksjon og
debatt. Det historiske materialet som er samlet og som nå
presenteres i utstillingen skal
også skape grunnlag for feltet i
framtida.
– Norge er det eneste landet
hvor alle arkiver er tatt vare på
etter at institusjoner innen
kriminalomsorgen har blitt
lagt ned, vi har komplette
arkiver, sier Thomassen. Han
håper utstillingen kan vekke
internasjonal oppsikt.
På vegne av Justisdepartementet var avdelingsdirektør
Andreas Skulberg til stede
under utstillingsåpningen for
å gratulere museet med en
særdeles viktig utstilling.
Skulberg la vekt på at Norges
rettspsykiatriske historie ikke
måtte gå i glemmeboka.
– Jeg håper kriminalomsorgen vil bruke dette som en
mulighet for refleksjon og
nytenkning, sa Skulberg da
han åpnet utstillingen.
KJERSTI HAVDAL 473 00 553
kjersti.havdal@adresseavisen.no