Inntrykk - Tidsskrift for Norsk Psykologforening

532
Inntrykk
Sara Stridsberg
skriver vakkert om
det sårbare, ifølge
anmelder Arne
Repål.
ANMELDT: ANIMASJONSFILM
Side 537
Spalten «Couch»
i The New York
Times tilbyr et
forfriskende
innsyn i
terapirommet
mener Marius
Prytz.
Side 534
Skyggen på ryggen
Sympatisk og prisverdig tilgjengeliggjøring av
psykologisk kunnskap om følelser.
ANNE HILDE VASSBØ
HAGEN, Alfred og
skyggen – En liten film
om følelser, Institutt for
Psykologisk Rådgivning, N
orsk Institutt
for Emosjonsfokusert
Terapi
OCD-behandling
for fagfolk og
foreldre.
PÅ YOUTUBE
Side 535
Har du lyst til å anmelde i
Psykologtidsskriftet?
Send forespørsel på e-post til
perolav@psykologtidsskriftet.no
eller nina@psykologtidsskriftet.no.
Vi ønsker også bokessay/
kulturessay som har en psykologisk
tematikk og forankring.
00 105423 GRTID Psykologi 1506.indb 532
SILVAN TOMKINS, en «grand old man» innenfor
affektteori, skrev i sitt hovedverk Affect Imagery
Consciousness at tanker uten følelser er svake, mens
følelser uten tanker er blinde. Det gjelder altså, for å
si det med en annen sentral skikkelse i feltet, Leigh
McCullough, å eie følelser, uten at følelsene eier oss.
Alfred og skyggen, en 7 minutters animasjonsfilm om
følelser, befinner seg i dette følsomme terrenget, hvor
hovedbudskapet er: vi har til enhver tid en rekke ulike
følelser vi bør forholde oss til. Både for oss selv og
sammen med andre.
ANMELDT AV
Eivind Normann–Eide,
psyko­log­spesia­list
En akademiker som sitter på et budskap, har grovt
sagt tre hovedvalg: Hun kan velge å gå vitenskapelig og smalt ut, og slik skrive eller henvende seg til en
avgrenset gruppe av fagfeller. Hun kan på den andre
siden gå bredt ut, og slik henvende seg til folket utenfor sitt eget akademiske miljø. Eller hun kan selvsagt
velge å holde budskapet for seg selv, og dermed risikere
å brenne inne med gullet. Kombinasjonen av de to første alternativene fungerer sjelden bra. Det blir for lett
for akademikeren og for smalt for folket. Vi har imidlertid mange eksempler på psykologer som mestrer første
alternativ, min egen liste over spesialisert lesestoff er i
stadig bevegelse, men like fullt like lang. Det er derimot
22.05.15 09.02
533
ikke like mange som våger seg uti, eller håndterer, alternativ to.
Alfred og skyggen er nettopp en slik animasjonsfilm, tilgjengelig for alle de som har
begynt, eller bør begynne, samtalen om seg
selv og sitt indre liv. Den er produsert av
psykolog Anne Hilde Vassbø Hagen, under
inspirasjon av den sørafrikanske, men canadisk stasjonerte psykologen Leslie Greenberg – opphavsmannen til emosjonsfokusert terapi. Filmen er lansert på YouTube, og
dermed også tilgjengelig over sosiale medier
for deling, anbefalinger og «liking», og bare i
løpet av den første uken nådde den et femsifret antall visninger i engelsk og norsk versjon.
Ikke overraskende, for den viser seg frem som
en sympatisk og kreativ tilgjengeliggjøring av
psykologisk kunnskap om følelser.
Alfred er en animert ugle, som minner om
en litt enkel mann, med et fattig forhold til egne
følelser. Stereotypt nok får han støtte og hjelp
av en kvinnelig ugle, og hun hjelper ham med
å oppnå bedre kontakt med sitt indre liv. Det
hele er fint og tydelig illustrert, med karakteristiske følelsesuttrykk. Innledningsvis stilles helt
enkle, men også sentrale spørsmål: Hva er følel-
00 105423 GRTID Psykologi 1506.indb 533
ser? Hvordan virker de egentlig? Hvorfor skal
vi fokusere på følelser når de ofte gjør vondt?
Kan vårt forhold til våre følelser endres? Enkle
spørsmål har ikke nødvendigvis enkle svar, og
det er godt gjort å forenkle noe så komplisert til
et meningsfullt budskap innenfor rammen av
en naivistisk animasjonsfilm på noen få korte
minutter. Vassbø Hagen lykkes bra med dette.
Vi får eksempler på følelsenes ulike funksjoner, som at de gir motivasjon og retning for
hva vi gjør, kommunikasjon til andre og signal om hvem vi er, hvordan vi har det. Altså
følelsenes motivasjons-, kommunikasjons- og
signalfunksjon.
Filmen viser til at forholdet til våre følelser
er utviklet i tidlige samspill, at vonde opplevelser kan ese ut, som en overveldende og lammende skygge, og at følelser kobles sammen,
der redsel og skam kan erstatte det gode og
forsterke det vonde. Teksten i filmen formidles ved en varm mannsstemme, som uten å bli
verken vanskelig eller belærende, sier kloke,
fine ting om følelsenes funksjon og besvær,
hvordan de kan endres, og betydningen av en
annen, empatisk støttende person dersom vi
skal komme noen vei ut av uføret.
I llustrasjonen er hentet
fra filmen Alfred og
skyggen. I skrivende
stund har den norske
og engelske versjonen
av filmen hatt til
sammen over 40 000
visninger på YouTube.
Alfred og
skyggen er
et ypperlig
bidrag til
psyko­logens
verktøy­
kasse
22.05.15 09.02
534
ANMELDT: Animasjonsfilm
GRUNNLEGGENDE FØLELSER
Jeg har stor sans for formidling av psykologisk
kunnskap som beveger seg utenfor tradisjonelle
kanaler, med potensial til å nå ut til nye leserog seergrupper. Alfred og skyggen er et så godt
eksempel på nettopp dette at det er vanskelig
å være kritisk. Noen punkter må like fullt med.
Ifølge filmen har vi syv grunnleggende følelser: skam, redsel, sinne, avsky, tristhet, glede og
interesse. Hvor mange primære grunnfølelser
vi mennesker besitter, er imidlertid ikke helt
åpenbart. Her er det ingen enighet i feltet, og
det diskuteres hvilke følelser som inngår blant
våre primære grunnfølelser, og hvilke som er
mer sosialiserte utlegninger av våre grunnfølelser. Dette er imidlertid først og fremst av akademisk betydning, og neppe interessant for filmens målgruppe. Filmen hadde derfor stått seg
på å inkludere også andre følelser, som misunnelse/sjalusi, dårlig samvittighet/skyld, og ikke
minst nærhet/omsorg. Følelser de aller fleste
seere vil kunne gjenkjenne som betydningsfulle når det kommer til vår psykiske helse og
mellommenneskelige funksjon.
Alfred og skyggen avsluttes med en poengtert oppsummering av hva en kan gjøre med
de besværlige følelsene. Som betydningen av
å være oppmerksom, tålmodig og nysgjerrig på
egne følelser, å snakke om og akseptere egne
følelser og til slutt bruke følelser til å endre
følelser. Sistnevnte poeng er nok hentet fra
Greenberg, som selv har skrevet om temaet,
blant annet under tittelen The transforming
power of affect, men filmen evner ikke fullt ut
å illustrere hva som egentlig menes med dette.
Slike innvendinger til tross, Alfred og skyggen er et strålende eksempel på kreativ kunnskapsformidling, og et ypperlig bidrag til
psykologens verktøykasse. Enten det gjelder
kommunepsykologen på besøk i barne- og
ungdomsskolen, i flerfamiliegrupper, familievernkontoret, psykoedukative tiltak inne på
psykologens kontor, eller rett og slett i sofaen
hjemme sammen med barna.
×
ANBEFALT
I llustrasjonen er en
skjermdump hentet fra
spalten «Couch», The
New York Times
Humorfylt om alvoret
På finurlig vis kom jeg over The New York Times’ spalte om erfaringer fra terapirommet. Spalten, ved navn Couch, lar psykologer, psykiatere og pasienter lufte refleksjoner som vanligvis
blir værende bak den låste terapidøren. Med lettfattelig språk
og uformelle vinklinger på ellers alvorlige problemstillinger får
leseren rollen som flue på veggen.
I innlegget «I Was Raised by Psychotherapists» ser forfatteren tilbake på en oppvekst der kjærlighet var kjent som tilknytningsteori. Hun husker at foreldrenes oppførsel i middagsselskaper gjorde henne bekymret for pasientene deres. Og at hun
først som voksen torde å gå i terapi – og da med forståelsen av
å betale psykologen for å være hennes egen emosjonelt fraværende psykologmor.
Med humor tar tekstene tak i temaer som, dersom man selv
satt i psykologstolen, ikke ville vært videre underholdende. For
eksempel teksten om den gravide psykologen som behandler
pasienter med frykt for å bli mødre. I teksten «Do You Google
Your Shrink?» skildres pasienten som printet ut søkeresultatene
fra Google, blant annet byggeplanene for psykologens hjem. Her
åpner den enkle teksten for fagetiske problemstillinger, som
hvordan den terapeutiske relasjonen påvirkes av at psykologens privatliv blir samtaleemne.
Under de tilsynelatende overfladiske fortellingene er det også
et annet nivå, hvor de mer prinsipielle diskusjonene lusker. Spalten tilbyr dermed et forfriskende innsyn i terapirommet, der
alvoret er til stede, mens optimismen kommer seirende ut.
Anbefalt av Marius Prytz, ansvarlig redaktør i
Katarsis – psykologisk tidsskrift ved Universitetet i Bergen.
00 105423 GRTID Psykologi 1506.indb 534
22.05.15 09.02