Kjernejournalen Profesjonsvedtak omgjort på Blindern Psykisk

Nyhetsnotiser
357
FOTO: ARNE OLAV HAGEBERG
Profesjonsvedtak
omgjort på Blindern
På Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo har det
i lengre tid vært strid om hvilke kvalifikasjoner som er
nødvendig for å bli instituttleder. I en stillingsutlysning fra
februar i år er et av kriteriene for å søke jobben at man
har tatt profesjonsutdanningen i psykologi. Dette falt masterstudentene tungt for brystet: – Jeg vil gjerne høre noen
argumenter for hvorfor en profesjonsutdannet psykolog
er bedre skikket som instituttleder enn en psykolog med
mastergradsutdanning, sa masterstudent Niklas Poulsen
Viki til Universitas i februar.
Nylig gjorde instituttledelsen om på vedtaket etter et
ekstraordinært styremøte i mars. Dekan Fanny Duckert
ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet er fornøyd
med be­slutningen.
– Jeg mener dette er et klokt vedtak. Jeg har tidligere
sagt at det i utgangspunktet ikke er et godt kriterium å
sortere hvem som kan søke på stillingen på denne måten,
sa Duckert til Universitas i mars. Instituttledelsen har som
mål å lyse ut stillingen på nytt før sommeren.
Kjernejournalen
I midten av mars fekk alle innbyggarar i helseregion
Vest-Norge og delar av helseregion Midt-Norge sin
eigen kjernejournal.
Kjernejournal er ei ny elektronisk teneste som inneheld viktige opplysingar om enkeltpersonar si helse, som både innbyggarar og helsepersonell har tilgang til. Blir ein akutt sjuk,
har helsepersonell rask og sikker tilgang til opplysingane i
kjernejournalen, skriv Helsedirektoratet på helsenorge.no.
Kjernejournal erstattar ikkje journalen hos fastlegen,
psykologen eller på sjukehuset, men utgjer eit viktig
supplement, især i akuttsituasjonar der det hastar med å
finna informasjon om helsetilstanden.
700 000 innbyggarar har per i dag fått kjernejournalen sin, skriv Helsedirektoratet. Planen er å utvida tilbodet
til å gjelda for alle helseregionane i landet.
Innbyggarar som er registrert, kan sjølv gå inn på helsenorge.no/kjernejournal og registrera kontaktpersonar,
sjukdomar og om dei har svekka syn, hørsel eller behov
for tolk.
Ifølgje Helsedirektoratet vil journalen bli automatisk
oppretta for alle innbyggarar i Noreg etter kvart som
løysinga blir teken i bruk i kommunane. Det vil òg vera
mogleg å reservera seg for tenesta.
00 105259 GRTID Psykologi 1504.indb 357
DEBATT: Psykolog Janne Horgen Friberg (t.v.) i debatt med
Birgit Valla, Andreas Høstmælingen, Jan Fredrik Andresen og
Tor-Johan Ekeland på Litteraturhuset i Oslo. Debatten ligger på
Youtube. Søkeord: «Tellekrise!».
Psykisk helsevern i gjørma?
– Psykisk helsevern begynner å likne en firehjulsdrevet
SUV som spinner i gjørma. Den sluker bensin, men
kommer ingen vei.
Det skrev psykolog Janne Horgen Friberg i Klassekampen
19. mars, samme dag som hun deltok i debatt på Litteraturhuset i Oslo om styring av psykologers praksis. Debattleder var psykolog Yasmin Sofia Iqbal, og debatten var et
samarbeid mellom Psykologtidsskriftet og Psykologforeningens Oslo-avdeling.
Professor Tor-Johan Ekeland, fagsjef Andreas Høstmælingen, psykolog og leder Birgit Valla og Helsetilsynets
direktør Jan Fredrik Andresen utgjorde resten av panelet.
Målt etter applausen hadde Horgen Friberg og Ekeland
sterk støtte i den fullsatte salen.
– Et helsesystem basert på mistillit er veldig kostbart,
framholdt Ekeland.
Mindre styringskritisk var fagsjef Andreas Høstmælingen i Psykologforeningen.
– Når vi snakker om styringsmekanismene, mener jeg
det er viktig også å snakke om hvorfor det er behov for å
styre, sa Høstmælingen. Han fremholdt at for best mulig
å forvalte samfunnets ressurser har det vært viktig for
politikere å få ned ventetider, få tjenestene likt geografisk
fordelt, og gi pasientene lik kvalitet i behandlingen.
Blant publikummere Psykologtidsskriftet snakket med
etter debatten, vakte dette utsagnet til debattant Horgen
Friberg noe oppsikt:
– Sterke krefter ønsker å strømlinjeforme behandlingen
i psykisk helsevern ytterligere ved å innføre standardiserte behandlingsforløp basert på diagnoser. Dette vil øke
graden av oversikt og kontroll, men ingenting tyder på at
det har behandlingseffekt, sa hun.
At det ikke har behandlingseffekt, var det få som ville
skrive under på som et faktum.
25.03.15 11.25