LANDSRÅD-NYTT

LANDSRÅD-NYTT
UTGIVELSE NR. 2 2015 WWW.LAFY.NO
PROGRAM FOR
HØSTKONFERASEN
- SE SIDE 10
Vi intervjuer
Brenneriet
“Venner for
livet”
Intervju med Jarle Eknes
i SOR
VTA-kampen
fortsetter
s. 16
s. 20
s. 24
s. 27
STYRELEDER
Kjære medlemmer
Når dette leses har dere forhåpentligvis allerede meldt dere på
Høstkonferansen. Det er mange spennende temaer som er en
videreføring av det vi tidligere har hatt på konferansene våre.
Konferansen holdes på Farris Bad Larvik og vi har satt av tid slik
at du kan benytte de fasiliteter med et fantastisk badeanlegg og
Spa-avdeling hotellet inneholder.
Audun Auby, styreleder
Ellers er jeg i disse dager opptatt av de endringer som både Vekstog attføringsbedriftene opplever og som noen er godt forberedt
på og andre ikke. Dette kan gi mye diskusjon om sammenslåing og hvordan de store samfunnsmessige oppgaver skal løses. Vi ser også at de ulike bedriftene nå i større grad enn før
ekspanderer utenfor «egen» kommunegrense. Jeg håper denne utviklingen går i riktig retning
i forhold til å få flere inn i ordinært arbeid og at det lykkes oss å sørge for at flere yngre kommer inn på vår største sosiale arena, nemlig arbeidsplassen.
Ellers har det kommet meg for øret at noen kommunale aktivitetssentre ekskluderer enkelte
i å få arbeidsrettet aktivitetstilbud. Dette gjelder da særlig personer med adferdsutfordringer
eller personer med større helsemessige utfordringer. Jeg ser ikke at dette er noe bedre enn
den diskrimineringen funksjonshemmede har vært, og delvis også nå er, utsatt for i forhold
til delta i det ordinære arbeidsliv. Samtidig er det slik at dersom det gis vedtak om disse tjenestene så åpner ikke lovverket for å unnta og gi tilbud til personer med disse utfordringene.
Her har det enkelte aktivitetssenter(også kalt dagsenter) en vei å gå.
Lafy er nå blitt fullverdig medlem av Referansegruppa for offentlig utvalg om grunnleggende
rettigheter til mennesker med utviklingshemming. I midten av september er det første møtet
vi skal være representert på. Vi er selvfølgelig opptatt av arbeid - enten det gjelder i ordinær
bedrift, tilrettelagt arbeid eller arbeidsrettet aktivitetstilbud. Jeg mener at alle, uansett funksjonshemming, skal få anledning til å bidra på arbeidsarenaen, og høste av de goder som ligger i det sosiale felleskap dette representerer.
Audun Auby
Leder
Landsrådet for arbeid
til yrkeshemmede
LAFY v/ Audun Auby
c/o Arbeid og Kvalifisering
Feyers gate 7
3256 Larvik
Mob: 33 17 10 00
E-post: lafy@online.no
Hjemmeside: www.lafy.no
Ansvarlig redaktør og grafisk
design
David Johansen Auby
Tlf: 93 86 54 95
E-post: daubyj@gmail.com
Redaksjon
Audun Auby
Jan Peter Hegg
Leder
Audun Auby
Arbeid og kvalifisering, Larvik
Tlf. 33 17 10 00
E-post: lafy@online.no
Nestleder
Nils Stråtveit
Tlf: 93 21 66 32
Tysvær Vepro
E-post: nils.stratveit@tysver.
kommune.no
Styremedlemmer:
Mona Fredriksen
OK-Service as
924 32 833
post@ok-service.no
Jane Midtbø
ASVO Kongsberg
Tlf: 32 29 98 00
E-post: jane.m@asvo-kongsberg.
no
Kontroll- og revisjonskomiteen:
Svein Garden
Rycon as
Ryensvingen 11 B
0612 Oslo
Tlf: 23244520 Fax: 23244530 Inger Skøien
Bydelenes Produksjonstjeneste as
Oslo
Tlf: 23168080 Fax: 23168081
Trykk: Arbeid og Kvalifisering
i Larvik.
Bilde på forsiden: Britt-Evy
Westergård og Torill Heia.
Foto: Jørn Grønlund
4
Oppsummering Vårkonferansen 2015
10 Program for Høstkonferansen 2015
16 Intervju med Brenneriet
20 “Venner for Livet”
24 Intervju med Jarle Eknes i SOR
27 VTA-kampen Fortsetter
Tonje Solstad (personal- og tilltaksleder ved Asker Produkt) og Gino Rocco fra Asker Produkt.
Vårkonferansen 2015
”Ny hverdag - nytt kompetansebehov
Den 6.mai ble vårkonferansen åpnet av ordfører Rune Høiseth på Farris bad i
Larvik Kommune. Konferansen ble avholdt i flotte og vakre omgivelser med
herlige fasiliteter på Farris bad. Det var en flott ramme på hele arrangementet.
Tekst: Hanne Islund, Bilder: Jan Peter Hegg
Programmet første dag besto av ulike foredrag med stor variasjon. Dette ga konferansedeltakerne et vidt spend som
gjorde det svært informativt, kunnskapshevende og interessant.
Først ut var daglig leder Jon Storaas ved Rio (Rusmisbrukernes interesseorganisasjon). Foredraget var personlig og
engasjerende. Han fortalte sin historie som rusmisbruker, og viste overføringsverdien av den til arbeid med rusmisbrukere i dag. Han fokuserte på hvor viktig det var at vi som arbeider med rusmisbrukere ser hele mennesket og
ikke bare rusproblematikken. Samtidig var han svært opptatt av hvordan man må tilrettelegge for aktivitet og arbeid
for rusmisbrukere.
Neste på programmet var Tonje Solstad fra Asker produkter som har vært prosjektansvarlig med arbeidstakere for å
utvikle et informasjonssystem for deres bedrift. Det var svært lærerikt å høre hvordan man kan oppnå god informasjonsflyt ved å sette dette i system. Og ikke minst engasjerende da arbeidstakere ved bedriften var deltakere i prosjektet med egne ansvarsområder.
Deretter ble vi begeistret og bergtatt av en fantastisk fortelling av Helge Gudmundsen om historien om et annerledes fotballag. Først og fremst ble vi berørt av å høre historier om mennesker som får ut sitt potensiale ut i fra sine
forutsetninger. I tillegg ble vi entusiastiske over at det finnes personer som Helge. Han har arbeidet med gode verdi4
Ordfører i Larvik Rune Høiseth og LAFYs styeleder Audun Auby.
Leder for Rusmisbrukernes interesseorganisasjon Jon Storaas
To fornøyde kursdeltagere: Eva Kristin Trætli og Tore Andre Svardal fra
Leva-Fro i Levanger.
Sander Gran Ølberg sto for ett av underholdningsinnslagene på konferansen.
er og visjoner for dette fotballaget i mange år med høyt fokus på menneskeverd. Helge etterlever det han forfekter,
og jobber kontinuerlig med å se muligheter og beslutte ut i fra verdier.
Til slutt var vi så heldig å få informasjon av Osmund Kaldheim, som er leder for rettighetsutvalget for mennesker
med utviklingshemming. Han engasjerte deltakerne til å dele informasjon og kunnskap med han, som han igjen
ville ta med videre i sitt arbeid. Dette var en mulighet flere av konferansedeltakerne ikke lot gå fra seg. Det ble en
god arena til å dele praktisk kunnskap sammen.
Konferansen andre dag var i sin helhet satt av til Jarle Eknes. Psykisk helse for mennesker med utviklingshemming
sto på programmet. Jarle Eknes er en dreven foreleser med mye ekspertise på området. Han foreleste i depresjon,
mani, angst og psykoser hos utviklingshemmede. Dette er et fagfelt med høy relevans for konferansedeltakerne som
ga oss mye nyttig og god kunnskap.
Overskriften «ny hverdag – nytt kompetanse behov» gir relativt store forventninger, da konferansedeltakerne alltid
er på søken etter ny kunnskap. Det er ingen tvil om at forventningene ble innfridd. Alle foredragene ga på sine ulike
måter nye perspektiver, ny innsikt, ny kunnskap og nye refleksjoner innenfor Lafy sitt fagområde. En konferanse det
var verdt å være på.
5
admin
prima@prima-as.no
Industri Lambertseter AS
Cecilie Thoresensvei 9 - 11, 1154 Oslo
Tlf: 23 16 76 50
Utvikling av tidsriktige og relevante tilbud innen yrkesrettet attføring
Marine - Grafisk - Service - Sykkelverksted - Kontor - IKT
www.ilas.no
Unik rabatt gjennom Prego-avtalen!!
Din annonse
her! Kun 500,per blad. Ta kontakt med annonseansvarlig
på tlf: 93865495
Annonseinformasjon
LANDSRÅD-NYTT
Utgiver
Redaktør
Adresse
Telefon
E-post
Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede
David Johansen Auby
c/o Arbeid og Kvalifisering
Feyers gate 7, 3256 Larvik
Tlf.: 33 17 10 00
E-post: audun.auby@larvik.kommune.no
Tidskriftets mål og funksjon
Landsråd-Nytt er et medlemsblad som bringer aktuelt stoff
om yrkeshemmedes arbeidssituasjon. Bladet skal være et
informativt og engasjerende tidsskrift for Landsrådet for
arbeid til yrkeshemmedes medlemmer, og andre som er
engasjert i de yrkeshemmedes hverdag.
Landsråd-Nytt distribueres til alle virksomheter som tilbyr
arbeid for yrkeshemmede, alle NAV-kontor og politikere
som jobber med relaterte oppgaver.
Alle annonsører får også tilsendt et eksemplar av tidskriftet.
Annonsepriser for medlemsbedrifter
Stilling ledig
Småannonser
1/2 side 4 farger
1/1 side 4 farger
Kr. 1.500,Kr. 500,- Kun medlemmer
Kr. 2.400,- 20 % rabatt
Kr. 4.000,- 20 % rabatt
Annonsemaler
Stilling ledig: 100 x 142mm
Småannonse, liten:
h37 x 61 mm
Småannonse, stor:
h67 x 61 mm
1/2 side: 215 x 142 mm
+ 3 mm utfallende kanter
1/1 side: 215 x 285 mm
+ 3 mm utfallende kanter
Annonsepriser
1/2 side 4 farger:
1/1 side 4 farger:
2 helsider:
Baksiden :
kr. 3.000,kr. 5.000,kr. 9.000,kr. 7.000,-
Annonsene leveres i pdf eller
eps-format, CMYK fargeprofil. Oppløsning: minst 300 dpi i
100% størrelse.
For utgivelsesplan fremover ta
kontakt med oss på telefon eller
e-mail.
Organisasjonen
Grunnleggende prinsipper
•
Er en landsomfattende interesseorganisasjon for alle som gir, eller er
aktivt engasjert i arbeidstilbud til yrkeshemmede. Medlemsmassen
spenner fra kommunale arbeidssentra og dagtilbud til tiltak for yrkeshemmede i arbeidsmarkedsetatens regi.
•
Ivaretar medlemmenes interesser og behov for å skape et utviklende
fag- og arbeidsmiljø.
•
Er et verktøy for å heve de yrkeshemmedes status.
•
Er en pådriver overfor premissleverandørene og engasjerer seg i den
aktuelle samfunnsdebatt.
1. Yrkeshemmede har rett til arbeid.
2. Alle mennesker har rett til vekst
og utvikling på det nivå de
befinner seg.
3. Arbeid er en grunnleggende verdi •
som alle skal ha muligheten til å
•
velge.
4. Verdiskapning skal også være
rettet mot et ordninært arbeid.
5. Begrepet arbeid skal være i
utvikling, og gjenstand for diskusjon.
6. Samarbeid, deltakelse og kordinering er forutsetninger for vekst
og kompetanseheving.
Avholder årsmøter hver vår.
Er delt inn i fylkeslag.
•
Gir ut bladet Landsråd-Nytt, som er et kontaktorgan for medlemmsvirksomhetene.
•
Arrangerer regionale og landsdekkende kurs og konferanser.
•
Holder levende den filosofiske debatt rundt sentrale begrep som arbeid, menneskeverd, miljø, medvirkning, utvikling, helse osv.
•
Samarbeider med organisasjoner nasjonalt og internasjonalt.
•
Har kontakter i fagmiljøer, som medlemsvirksomhetene kan dra nytte
av.
•
Arbeider for et nettverkssamarbeid, og utgjør en gjensidig læringskultur
for virksomheter som gir arbeid til yrkeshemmede
Medlemsskap i Landsrådet for arbeid til yrkeshemmede?
Medlemsskapet kan tegnes av alle som gir eller er aktivt engasjert i arbeid til yrkeshemmede,
uansett om de er tilknyttet fylkeskommunen, kommunen, arbeidskraftsmyndighetene,
private bedfrifter eller andre typer organisering.
Kontingenten
1. Virksomheter med bare kommunale tilskudd
kr. 3000,- pr. år
2. Virksomheter med maksimum 10 plasser
kr. 3000,- pr. år
3. Øvrige virksomheter
kr. 7500,- pr. år
4. Enkeltmedlemmer
kr. 3000,- pr. år
Jeg ønsker medlemskap
Type virksomhet...........................................................
Antall yrkeshemmede arbeidstakere............................
Navn ........................................................................
Adresse .....................................................................
Fyll ut kupongen og send eller faks den til:
LAFY/Fredrik Langfeldt, c/o Prima AS,
Idrettsveien 2, 7072 Heimdal.
Postnr./sted ......................................................
Tlf ................................ Faks ............................... Kontaktperson ................................................
Program Høstkonferansen
30 sept-1 okt 2015
Arbeidsliv og valg
18
Program Høstkonferansen
Onsdag 30. september
09.00 - 10.00
Registrering
10.00 - 10.15
Audun ønsker velkommen
10.15 - 10.30
Ordfører Rune Høiseth åpner konferansen.
10.30 - 12.30
Torill Heia forteller fra boken “Venner” sammen med Britt Evy Westergård.
Gruppearbeid i 30 min.: presentasjon av arbeidet
12.30 - 13.30
Lunsj
13.30 - 14.30
Asker Produkter, Tonje Solstad «Dette har jeg ikke hørt»
14.30 - 16.00
Heidi Kolstø: Data sikkerhet i skyen - videreføring fra forrige konferanse.
Gruppearbeid:Vi prøver ut sosiale evaluering, tekniske valg og
konsekvenser
16.00 - 16.15
Informasjon om Spa avdelingen og sikkerhet på hotellet
16.15 - 19.00
SPA - egenpleie
19.00 - 19.30
Treff før middag - aperitiff.,
19.30 - 20.00
Middag
20.00 – 22.30
Dans, Med supermannen «Elling»
Torsdag 1. oktober
09.00 - 09.15
God morgen! Kulturelt innslag v/ musikkskolen i Larvik
09.15 - 12.00
Bjørn Z. Ekelund/Monica V. Sivertsen: ”Diversity Icebreaker” er en øvelse
som fokuserer på hvordan vi samhandler med andre på en positiv måte.
Vi gjennomfører øvelsen og trener deretter på kommunikasjon og
tilbakemeldinger med respekt for andre.
12.00 - 13.00
Lunsj
13.00 - 13.45
Etikk i Praksis- Hvor går grensene v/Ingvild Svendsen og Mette Lise Laland
13.45
Avslutning og Evaluering
11
Heidi Kolstø
Heidi Kolstø er utdannet ingeniør og har tidligere erfaring fra kommune,
stat og private bedrifter. I dag er hun daglig leder i Adell Group AS (et IT
VHOVNDSPHGVSHVLHOOIRNXVSnSHUVRQYHUQRJVLNNHUKHWRJVLWWHULÀHUH
styrer. På konferansen skal hun snakke om “Sikkerhet i Skyen”.
Nye arbeidsformer og utstrakt bruk av sosiale medier krever at både
bedrifter og ansatte har ett mer bevisst forhold til data sikkerhet og personvern i hverdagen. Gjennom konkrete eksempler og enkle forklaringer
håper hun å inspirere til at vi alle setter digital sikkerhet på dagsorden.
når vi kommer hjem.
“Venner” av Torill Heia
Toril Heia har Downs syndrom og jobber deltid på
ASVO Kongsberg. Hun forteller fra boken hvor
hun deler hun egne erfaringer. I boken skriver
hun og Britt-Evy Westergård om:
Venn eller kjæreste
Personalet som venner
Venner i idrett og politikk
Venner som blir syke og dør
Hvordan holde på vennskap
Opplevelsen av egen funksjonshemning
Vår måte å skrive sammen på
.
Bjørn Z. Eklund og Monica V. Sivertsen
Bjørn Z. Ekelund er adm. dir. i Human Factors og en av de mest
erfarne organisasjons-konsulenter i Norge. Han har siden 1985 ledet ulike
konsulentmiljø innen sitt fagområde og har levert over 600 oppdrag for ca
150 kunder i inn- og utland.
Monica V. Sivertsen er prosjektleder Eier-prosjektet til 2015 og
fagansvarlig Mestringsveier. Hun er utdannet Cand Polit i psykologi med
spesialisering i arbeids- og organisasjonspsykologi og har yrkeserfaring
som karriereveileder ORIGO og arbeidslivsforsker ved NTNU
]Ee
Personal- og tiltaksleder ved Asker Produkt AS.
Solstad har blant annet utdannelse fra Handelshøyskolen
%,RJKDUODQJHUIDULQJIUDÀHUHYHNVWRJDWWI¡ULQJEHGULIWHU
Hun har sammen med en gruppe jobbet med internkommunikasjon i bedriften.
Ingvild Svendsen og Mette Lise Laland
Medlemmer i Etisk råd i larvik kommune.
Mette Lise Laland er utdannet vernepleier og har mange års
HUIDULQJVRPYHUQHSOHLHUYHGDUEHLGRJNYDOL¿VHULQJ
Ing
må altså
Hvis
nd ramene strukforholdet
og det felles
d.
Tonje Solstad
vild
Sv
nd
se
n
e
12
iedekan
UiO, stilte
STARTER VEILEDERUTDANNING
Ingvild Svendsen er utdannet sykepleier og etikkontakt i larvik
kommune. Hun jobber i Helse og omsorg med forskning og utvikling
med hovedvekt på etikkarbeid.
NYHETSBREV FRA PREGO
Prego fortsetter å jobbe jevnt og trutt videre med innkjøpsavtaler som deres bedrifter kan
benytte seg av. Prego Norge AS har i 18 år hatt som eneste aktivitet å fremforhandle
innkjøpsavtaler for arbeidsmarkedsbedriftene i Norge. Fri bruk, ingen medlemskap,
avgifter eller andre forpliktelser.
Premien for å handle sammen er bedre priser og betingelser.
Alle avtaler er lukket for andre bedrifter/organisasjoner.
Så her kommer en oppdatering på hva som er gjort siden sist.
Nye avtaler:
Metsä Tissue er et europeisk selskap med 3 300 ansatte. De utvikler, produserer og
markedsfører mykpapir for både konsumenter og storforbrukere.
Produktene omfatter dispensere, papirhåndtørk, toalettpapir, såpe, servietter og industri- og
kjøkkenkluter. Varemerker er Katrin, Lambi og Serla. For storforbrukermarkedet finnes
varemerket Katrin som er utviklet for kontor, offentlig, industri og helse.
Less is More er Katrins konsept for å spare ressurser som følge av redusert forbruk og mindre
hygienerisikoer. Konseptet bygger på papir, dispensere og tilbehør som utfører jobben på
riktig måte – og dermed yter maksimalt. Produktene bestilles fra din nærmeste Norengros
grossist.
Dekkmann tilbyr topp produkter fra ledende dekkfabrikanter til meget gode priser gjennom
Prego avtalen. Med sine 41 forhandlere i Norge, dekker de det meste av landet. De fører
kjente merker som Continental, Michelin, Pirelli og Semperit. Utenom dekk, så har de også
felger, kjetting, service, dekkhotell og skadegaranti
Denne avtalen har som målsetting å oppnå lavest mulig dekk kostnad per kilometer, time
eller tonn for bedrifter tilknyttet Prego avtalen.
13
Det er mulighet for de ansatte å handle på denne avtalen, ved at den ansatte oppgir hvilken
bedrift man jobber for og opplyser om at man skal ha Prego Norge priser. Den ansatte
betaler da selv enten kontant eller med kort.
TOTAL er i dag Norges ledende leverandører av utstyr for kildesortering og
avfallshåndtering. Deres totale spekter består i dag av ca. 2100 artikler til dette formålet.
Sortiment består av produkter utviklet i samarbeid med de mest betydelige aktører i
markedet. De har sammen med våre samarbeidspartnere 13 stk. lisensierte fabrikker for
produksjon av våre artikler. Disse er høyt klassifiserte og vi gir i dag et av markedets beste
garantiansvar på våre produkter.
Deres hovedkontor og lager er sentralt lokalisert i Fredrikstad.
TOTAL har i disse dager et sommertilbud, som dere finner under rammeavtalen.
Kreditorforeningen er ikke helt som andre inkassoselskaper. De er eid av sine medlemmer,
noe som gir dem et langsiktig fokus både på kundeforhold og det å løse saker.
Kreditorforeningen Øst SA har som ambisjon om å være best på inkassotjenester. Deres
ansatte i Kongsvinger betjener selskaper i mange bransjer.
De har rundt 650medlemmer, og i fjor de over 65 000 oppdrag.
Kreditorforeningen Øst SA er en del av Kreditorforeningen. Med 70 ansatte og kontorer fra
Steinkjer i nord til Kristiansand i sør er de blant de største inkassovirksomhetene i Norge. De
driver felles utvikling og drift, bl.a. innen marked, IT og opplæring. Omsetningen var i 2014
på 60millioner kroner. Kreditorforeningen Øst SA vil levere inkassotjenester til Prego over
hele landet.
De tilbyr følgende tjenester: innkasso, kredittvurdering, fakturaoppfølging, juridisk bistand
ved innkasso samt kurs og seminarer.
14
HUSK Å BRUKE PRODUKTKATALOGEN!
Prego lanserte en FELLES produktkatalog for noen få år siden. Vi var ikke helt fornøyd med bl.a.
søkemotoren (treg), og vi har nå laget en ny og bedre versjon.
Dermed har vi nå mulighet til å fylle en helt unik katalog med alle de flotte produktene som
arbeidsmarkedstiltaksbedriftene produserer. Bruk av katalogen er GRATIS.
Se under Varekataloger i www.Prego.no. Der kommer Produktkatalogen opp øverst.
Som dere ser er det nå oversikt til venstre over registrerte produkter "Vi leverer" og nedenfor en
oversikt over hvilke firma som har registrert varer.
Det er mange søkevalg bl.a.:
- Direkte søk på varekategori under "Vi leverer" (registrerte varer i parentes).
- Komplett vareliste pr. bedrift.
Veiledning for bruk, sees på forsiden av Pregoportalen: www.prego.no
Har dere spørsmål, kontakt oss.
VIKTIG: All kundekontakt og salg foregår direkte med Dere.
For å finne ut mer om de nye avtalene eller se hvilke innkjøpsavtaler som dere kan benytte
kostnadsfritt, logg inn på: www.prego.no
For innlogging, bruk deres mailadresse som brukernavn, samt ved første gangs innlogging,
be om nytt passord ved innlogging.
Er det noe dere lurer på vedrørende innlogging og bruk av avtalene, kontakt oss.
Husk Prego Norge jobber for dere.
Frank Lehmann. Mail: fl@prego.no eller mobil: 90583803
Thor Lasse Løland. Mail: tl@prego.no eller mobil: 92221157
15
Det er mange oppgaver som må gjøres på en kafé. Her skyller Daniel Elahi og Oscar Olandersson oppvasken.
Vil du jobbe på kafé?
På kaféen Brenneriet i Oslo er det lagt opp til at utviklingshemmede og andre
med spesielle oppfølgingsbehov skal kunne gjøre store deler av jobben. Men
først og fremst er de opptatt av at kaffen skal smake bra og at prisene skal
være hyggelige. Og på det feltet innfrir de så det holder!
Tekst og bilder av David Johansen Auby
”Brenneriet er et prosjekt drevet
av Jobb34. Jobb 34 er et variert,
arbeidsrettet dagtilbud for utviklingshemmede og andre med spesielle oppfølgingsbehov. Målet for
prosjektet er å utvikle en modell for
arbeid tilpasset denne gruppen. En
engasjerende arbeidsdag og opplevelsen av mestring bidrar til økt livskvalitet.” Denne teksten står trykket
på take away-koppene til Brenneriet.
Utover det er det lite som tyder på
at dette er en kafé noe utenom det
vanlige.
Først og fremst en vanlig kafé
- Våre mål er at vi skal servere kvalitetskaffe og god mat til en rimelig
16
penge, sier Kaj Gornitzka som fungerer som daglig leder/teamleder på
kaféen.
- Vi har ikke gjort noe stort nummer av at dette er en kafé som har
jobbtilbud for utviklingshemmede
eller andre med forskjellige adferdsproblematikk. Brenneriet skal først
og fremst fremstå som en vanlig
kafé og vi er veldig opptatt av at
både kaffen og maten skal holde et
bra nivå. En fordel for oss er at vi
kan holde prisene lave siden vi ikke
er avhengig av et høyt overskudd.
Kunder skal komme hit fordi de
liker stedet og ikke nødvendigvis
fordi de ønsker å støtte et annerledes
prosjekt. Vi er også opptatt av at
råvarene skal være så gode som mulig og har blant annet en avtale med
Stangeriet som holder til nede på
mathallen.
Bak disken i dag står Harald Stenbæk, Daniel Elahi og Oscar Olandersson. Av dem er det bare Harald
som er beboer i Ullevållsveien 34.
Olandersson jobber som miljøarbeider i den tilrettelagte boligen, mens
Elahi er ansatt som barista. Mens
kundene jevnlig strømmer går det i
høyt tempo bak disken. Harald både
henter nye varer, tørker disken og er
med på å lage kaffe. Det er tydelig at
de tre er et godt team.
Det er full fart bak disken når kundene strømmer til Brenneriet. Her er Harald Stenbæk i gang med å lage en latte.
Brenneriet ligger, som navnet også
tilsier, i Brenneriveien. På veien opp
til krysset mellom Hausmannsgate
og Maridalsveien ligger den lille kaféen som har tatt navnet sitt både etter gaten den ligger i, men også etter
det gamle glassbrenneriet som lå her
da området i større grad var brukt
til industridrift. Bare noen steinkast
unna ligger Grunerløkka med alle
sine kaféer. Undertegnede har for
anledningen servert en dobbel cappuchino og er mer enn fornøyd med
den. Dette er helt på høyde med
navnbeslektede Kaffebrenneriet!
Faste kunder
- Det er mange studenter innom og
vi har mange faste kunder, forteller
Kai. Elvebakken skole ligger rett bak
her og Strykejernet kunstskole ligger
også i området, så derfra er det mange som kommer. Brenneriveien er på
mange måter en gjennomfartsåre så
sånn sett så er det et ypperlig sted for
å drive kafé. Det er også planer om
å bygge ut i området her med den
store tomta foran hausmania som
sannsynligvis kommer til å bli et
nytt kultur/kinosenter.
Behov for flere
- Ullevållsveien er en ganske stor
omsorgsbolig. Det er 7 brukere og
litt over 100 ansatte. Brukerne har
en til en bemanning og enkelte har
også to til en bemanning. Det gjør
også at summen av alle de som er
innom her på Brenneriet blir ganske høy, og det byr på endel utfordringer. Det kan være vanskelig når
enkelte av brukerne ikke har vært
innom på flere uker, det tar tid å
sette alle inn i arbeidsoppgavene på
nytt.
- Når sant skal sies så har vi behov
for flere som kan jobbe her. Så om
du som leser dette har noen kandidater som kan passe så er det bare å
ta kontakt. Vi har hatt regelmessig
kontakt med NAV og har blant annet én ansatt nå som kommer gjennom NAV. Det er kjempeflott, men
vi trenger flere. NAV-systemet er
også veldig tregt så det er en utfordring. Det er nok mange som kunne
hatt godt av å få et slikt tilbud.
- Når det gjelder arbeidstider så er
det flere typer skift. Åpningsskift
10-14 og kveldsskift 14-17. I tillegg
er det gjerne noen som kommer og
stenger kaféen på slutten av dagen.
Betaling skjer ved at brukerne har
bonusordninger og de bestemmer
selv om de vil få betalt en gang i
uken eller en gang i måneden.
Lystbetont jobb
- Det er meningen at jobben her
skal være lystbetont og derfor er jobbene her skreddersydd de enkelte
brukerne. Noen liker seg veldig godt
i kaféen der de lager kaffe og serverer, andre er mer glad i å hente ting
på lageret eller forberede maten om
morgenen. Prosjekter er dermed tilpasset brukerne. Det kan også være
dager da enkelte beboere av forskjellige grunner ikke ønsker å gå på jobb
og da må vi ta høyde for det. Det er
også viktig - at selv om vi driver en
kafé og at vi har mange utfordringer
og til tider høyt arbeidstempo - at vi
som assistenter er med på å legge til
rette for arbeidstakerne i så stor grad
som mulig. Det skal være lystbetont
å komme på jobb og arbeidsoppgavene skal passe den enkelte bruker.
17
Harald Stenbæk trives i jobben og kommer gladelig innom Brenneriet 5 dager i uken.
Harald Stenbæk (27) er en av de syv
beboerne som har hybel på Ullevållsveien 34 på St.hanshaugen. Han er
fast innom Brenneriet og er der opptil 5 dager i uken, oftest fra kl 10-14.
Som han sier selv har han 8 og en
halv uke med ferie per år. Men det
virker ikke som om ferien er det viktigste for Harald. Når undertegnede
kommer på besøk til Brenneriet er
han i full sving med oppgavene.
masse forskjellige oppgaver og masse
kunder.
Hvordan gikk det til at du ble ansatt
her?
Det begynte med at jeg og mange
andre dro på baristakurs. Vi har en
leverandør som heter Crema i Sandefjord. Det er et brenneri, men de
holder også kurs. Den 7.januar 2014
var vi der og det var veldig lærerikt.
Vi lærte om kaffens historie, fikk
Vi tok en prat med Harald for å høre høre om forskjellige teknikker for å
lage kaffe og fikk høre om hvordan
hva han har å si om arbeidsplassen
sin.
importørene tar vare på kaffebøndene som dyrker kaffen.
Hvordan starter arbeidsdagen din?
Hva er det vanskeligste med å jobbe
Når jeg kommer kl 10, tar jeg meg
her? Hva er de vanskeligste oppgavene?
først en kaffe og når jeg er ferdig
Det vanskeligste er å vaske av
med det betjener jeg kunder, kaster
kjøleskuffene. Da må man være velsøppel, lager traktekaffe, skyller
dig grundig og opptatt av hygienen.
skitten oppvask og setter i oppvaskDet er mye regler rundt renhold
maskinen. Det er full fart fra tidlig
av, men jeg er veldig glad i jobog drift på kafeen. Så det er viktig
at vi tar på oss hansker når vi lager
ben. Jeg trives veldig godt og det er
18
mat for eksempel. Vi lager mye mat
her, toaster og sandwicher. Nede i
kjelleren har vi lager og kjøleskap, så
vi kan oppbevare mye av maten der.
Så til slutt: Hva er favorittkaffen din?
Om morningen starter jeg med en
svart kaffe. Men utover dagen så
drikker jeg gjerne en dobbel mokka,
det er favoritten min. Den er veldig
god!
allegutta-no Foto: Rune Kongsro
Stange Energi gleder seg
over overskuddet sitt.
Særlig fordi det deles med så mange.
Elise Eriksen, leder kundesenter
– Siden vi er et energiselskap, er vi selvsagt opptatte av at
det skal være kraft og overskudd hos de ansatte. Derfor får
vi to Jobbfruktkurver hver mandag og to hver onsdag. Er
det rart vi har en «oppetid» i strømnettet vårt på over 99 %?
spør markedsansvarlig i Stange Energi, litt utenfor Hamar.
Selskapet leverer nett og kraft til 11 500 husstander i
kommunen, og overskuddet er veldig viktig.
– Ja, det går dels til kommunen så de kan bygge og drifte
sykehjemsplasser, og dels til frivillige aktører i kommunen
som skaper aktivitet til barn og unge. Frukt, grønt og nøtter
i Jobbfruktkurvene skaper overskudd hos oss sjøl, så vi kan
spre det til andre, forteller de, og blir så begeistret at det
straks tenkes høyt om å få jobbfrukt levert hver dag.
Vil du også øke overskuddet på arbeidsplassen?
Sjekk jobbfrukt.no.
Britt Evy Westergård og Toril Heia har blitt venner for livet. Foto: Jørn Grønlund
Venner for livet
Boken ”Venner. En bok for mennesker med utviklingshemning og deres hjelpere” er en bok om vennskap skrevet av to gode venner: Britt-Evy Westergård
og Torill Heia. Vi i Landsråd-nytt tok kontakt med dem for å få et nærmere innblikk i hva boken handler om.
Intervju med Britt-Evy Westergård og Toril Heia
Etter å ha lest boken deres, ”Venner. En
bok for mennesker med utviklingshemning og deres hjelpere”, sitter jeg igjen
med et inntrykk av at dette er en bok som
rommer mange følelser. Ofte er den morsom, til tider trist og tankefull. Det var
en emosjonell berg-og-dalbanetur å være
med på tur gjennom livet til Torill. Dere
skriver om mange temaer som alle knytter
seg til vennskap.
Hvor viktig er det å ha gode venner i
livet?
Torill: det hadde vært veldig trist og
ikke ha venner. Det viktigste for meg er
å ha venner for livet. noen jeg har kjent
over lang tid og kan reise på turer, gå
på fotball og håndballkamper sammen
med. Det er viktig å kose seg og finne
20
på ting sammen. Det er viktig at vennene er trofaste, at vi har det hyggelig
sammen og finner på noe annet enn det
jeg vanligvis gjør. De som jeg ikke har
som venner på jobb eller i boligen, gjør
jeg andre ting sammen med. Jeg har
venner på jobben også, men de er jeg
ikke så mye sammen med utenom. Jeg
har god kontakt med dem på jobben
asså da, jeg har gode samtaler med dem,
både personalet og de andre.
opptatt av dette. Gode venner hjelper
hverandre og de vil faktisk kunne gjøre
ting sammen som personalet ikke har
tid eller lyst til. Min klare oppfatning er
at personale i folks hjem og på jobben
har et ansvar for å legge til rette at alle
har et godt liv og i den sammenheng er
det å ha venner viktig.
Britt-Evy: Jeg har snakket med flere
eldre som ikke har venner i det hele
tatt og det gjør meg trist. Det er oftest
folk som bor sammen med kanskje 5
til 7 andre. Når du ikke føler at noen er
venn med deg, tror jeg ensomheten blir
ekstra sterk i et sånt bofellesskap. Det
undrer meg at personalet ikke er mer
Torill: det er vanskelig å svare på, men
jeg er mye sammen med Tommy og det
er lurt å finne en god venn der en bor.
Så har jeg venner fra Skrim idrettslag
å gå på fotball og håndball-kamper
sammen med.
Hvilke tips har dere for å beholde og
dyrke vennskap?
Britt-Evy: Jeg tror noe av det viktigste
Torill Heia sier hun ble svimeslått da hun møtte kongefamilien i Slottsparken. Foto: Britt-Evy Westergård
er å ta inn over seg hvor viktig venner
er, ikke bare når en er barn og liker å
leike men at det er like viktig hele livet.
Ikke minst når en blir eldre. Noen kan
trenge hjelp til å finne ‘sine’ venner. Det
er ingen andre enn personen selv som
vet om det er en god venn eller ikke.
Foreldre eller personalet kan velge en
vennen, det er det best å finne ut av
selv. Men andre kan gi støtte til å kunne
møtes, og å arrangere hjemmefester og
vennemøter.
Noen av oss er veldig aktive og sosiale.
Ofte finner vi venner i forbindelse med
interesser vi liker å bruke tiden vår på.
Andre er mindre utadvendte og liker en
til en kontakt bedre enn store grupper
av folk.
Det kan være fint å få litt hjelp til å
finne ut av hva en liker og samtidig vite
at ting endrer seg hele tiden. Det kan
være de som er sjenerte og som trenger
en venn til å bli kjent med andre. Når
de kjenner seg tryggere vil de like bedre
å være sammen med flere. Jeg er ellers
enig med Torill om at ‘limet’ i et vennskap er å være god med hverandre og ha
det hyggelig sammen. Også at de beste
vennene oftest er de vi har kjent lenge
og er trygge på. Det er også fint å ha
flere typer venner, slik som Torill. Hun
har venner som ikke er interesserte i fotball i det hele tatt og venner som nesten
ikke snakker om annet. Venner som er
ulike bare viser oss at vi har et rikt liv.
Hvordan kom dere på å skrive bok
sammen?
Torill: det er det da...
Britt-Evy: vi planla det da vi satt på
torget i Drammen med en is i hendene
og Torill svare på spørsmålene jeg skulle
bruke i doktorgraden min. Hun testet
om spørsmålene var gode nok. I den
sammenheng syntes jeg hun hadde så
mange flotte svar at det bare datt ut av
meg; ‘du, skal ikke skrive bok sammen
da?’ – og Torill svarte...jo, det kan vi!
Hvorfor ble temaet ”Venner” så viktig for
dere?
Britt-Evy: Å skrive om vennskap, var
kanskje min ide; men vi snakket lenge
sammen om hva vi skulle skrive om. Vi
har kjent hverandre fra vi var tenåringer
og i flere sammenhenger har jeg sett
hvor gode venner Torill har hatt rundt
seg. Hennes venner er både personer
hun har bodd og jobbet sammen med,
folk i familien hennes, blant fotballgutta
og personalet. Hun kjenner jo omtrent
hele Kongsberg. Når vi er ute og går er
det alltid noen som sier ’hei, Torill’. Jeg
synes også at viktigheten av vennskap
er lite vektlagt i tjenestene til personer
med utviklingshemning. Jeg har sett
hvor viktig dette er for Torill og andre
jeg har snakket med. Så var det naturlig
for oss å snakke om vennskap, fordi vi
har kjent hverandre i mange år og vært
gode venner i flere av dem. Særlig de
siste årene har vi reist på turer sammen
og hatt mye gøy.
Torill: jeg husker jeg traff Britt-Evy i
1973 da hun spilte håndball på Skrimsletta. Jeg var 14 år og det er 42 år
siden! Det burde vi ha feiret, vi har jo
jubileum! (Torill ser forventningsfullt på
Britt-Evy)
Britt-Evy: men ikke rundt tall, det får vi
jammen feire skikkelig når vi er 45!
Torill: jeg vil livet skal være en fest... jeg
synes vi skulle tatt det litt før, det mener
nå jeg da!
21
Det var inspirerende å lese om hvordan
dere skrev boken. At det først og fremst
skulle være gøy og at dere dro på fine turer
sammen mens dere skrev. Hvilken tur
husker dere best og hvorfor var den så bra?
stevennen min som er død. Han var
veldig glad i de kongelige. Han skulle
vært der også. Jeg tenker at han hadde
vært i fyr og flamme og diskutert med
de kongelige.
Torill: Da tenker jeg på Sverige-turen,
med SPA og den til Skottland. I Skottland var vi ute på vift om kveldene og
var på Rocke-pub og sånn. Så var vi på
busstur med en to-etasjes buss. Den
fineste turen var nok i Sverige for da var
det skikkelig røre...(Torill humrer)
Politikk er du også opptatt av. Hvis du
hadde møtt en kjent og viktig politiker på gaten, hvilke råd ville du gitt til
han eller henne slik at mennesker med
funksjonshemning kan få en bedre
hverdag?
Britt-Evy: Ja, vi har det veldig gøy når
vi er sammen. Torill er alltid i godt
humør og er superpositiv. Jeg er vel
kanskje også den som ser få grenser i
forhold til hva vi kan finne på. Vi er
litt gærne begge to og da blir det liv!
Best husker jeg kanskje turen vi hadde
i to-dekkeren i Edinburgh. Det var
kjempekaldt, men vi skulle sitte øverst,
som to Norske dronninger. Vi tullet oss
inn i nyinnkjøpte hettegensere som vi
trakk godt ned i panna, et skaut tullet
vi rundt hodet og kåpen min ble felles
jakke… Torill er jo så varmblodig av
seg at hun som regel ikke fryser, men da
ble vi røde på nesetippen gitt… Vi har
noen skikkelige rare filmklipp og bilder
fra den turen.
I boken skriver dere mye om vennskap.
Men dere er også innom politikk, fotball,
kjendiser og mye annet. Torill, du har
møtt mange kjente folk, både musikere og
kongelige. Hva var det flotteste møtet og
hvorfor?
Torill: Jeg var i fyr og flamme første
gangen jeg traff Bjøro Håland og hans
kone Liv, men møtet med de kongelige
er nok det jeg ble mest svimeslått av.
Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle treffe
på dem. Det var moro og det fine med
det møtet var at jeg ble så overrasket
over å møte dem i Slottsparken. Jeg
ble så nervøs og måtte roe meg ned så
jeg ikke skulle bli for ivrig. Jeg har lett
for å bli for høy i hatten og begynne å
stamme. Jeg får ikke ut ordene. Jeg kosa
meg med å snakke med dem, det var en
opplevelse. Det hadde jeg aldri drømt
om. Jeg tenker på Jan Helge også, be-
22
Torill: Da tenker jeg på Jens Stoltenberg
eller Erna Solberg. Jeg ville sagt rett
ut til dem at de måtte skjerpe seg og
skaffe ferier til oss funksjonshemmede
og ikke snakke stygt om oss. Også at
de må hjelpe alle folk med bedre helse,
folk skulle få mer hjelp. De gamle og vi
trenger mye hjelp.
Jeg har snakket med flere
eldre som ikke har venner i
det hele tatt og det gjør meg
trist. Det undrer meg at personalet ikke er mer opptatt
av dette.
Dette ville jeg sagt til dem og Siv Jensen. De lover og lover og det blir ingen
ting utav det, det er det som skjer. De
har lett for å kutte ned på alt så det går
utover de gamle og oss med funksjonshemning. Så synes jeg de skulle bygget
flere idrettshaller, bedre veier og parkeringsplasser.
I boken sier du at du har flyttet ganske
mye og bodd endel forskjellige steder. Du
var blant annet innom Fossnes sentralinstitusjon, et sted du ikke likte så godt å bo.
Hvor er det beste stedet du har bodd og
hvorfor?
Torill: Det beste stedet er Kongsberg
det, hjemme hos mine foreldre og boligen min, P4. Hos foreldrene mine er
det mer stille enn i P4. Der får jeg være
mer i fred. Her i boligen min er det så
mange folk. Når folk gauler og skriker
til hverandre blir jeg så sliten i hue. Det
er vanskelig å bli med på kamper og
ting utenfor huset når folk spør og graver hele tiden og om jeg er sein klager
de på det også. Da er det bedre hjemme
hos min fader, der har jeg fred og ro.
Men jeg trives i P4 når det er fred og
ro. Jeg har forsøkt å snakke med personalet om det slik at de kan ta mer tak i
det. Men det vanskelig å bruke personalet for mye. Jeg synes det er vanskelig
og vi som bor sammen reagerer veldig
forskjellig på ting som skjer.
Hva synes du er den beste måten å bo på
hvis man har en funksjonshemning synes
du?
Torill: Jeg ville bodd i en bolig sammen
med venner, - de jeg liker aller best,
sånn som Tommy. Vi trenger nok personale til å hjelpe oss. Jeg ville bodd i
byen, men jeg vet ikke hva andre ville
gjort. Det har jeg ikke spurt dem om.
Vi har alle forskjellige ønsker. Jeg er byjente selv om jeg bodde på landet da jeg
var mindre. Det er for lite kjentfolk på
landet, jeg er mer åpen til å snakke med
andre mennesker og på landet er det for
lite folk å prate med for meg.
Noe av det mest spennende med boken
var å lese om livet sett fra ditt eget ståsted
og hva du selv tenker om det å ha en
funksjonshemning. Et sted nevner du at
du trodde Down syndrom var en sykdom
før Britt-Evy snakket med deg om det på
en tur. Hvilke tips har du til foreldre og
personale som kan gjøre det enklere å være
åpen om det å ha en funksjonshemning?
Torill: Jeg synes mine foreldre var
flinke. Jeg har hatt mye og god kontakt
med dem. Vi ringer sammen hver dag
og er åpne for hverandre. Men Downs
syndrom snakket vi ikke mye om, jeg
synes det var vanskelig å snakke med
dem om det. Jeg visste ikke hva jeg
skulle spørre om. Foreldrene mine har
hjulpet meg mye, de har gjort en god
jobb for meg. Jeg tenker på begge søstrene mine også da, vi har heller ikke
snakket om funksjonshemningen min.
Jeg vet ikke, kanskje de er redde for at
jeg skal bli lei meg. Jeg vet egentlig ikke
hva de sier om meg, det er jeg usikker
på. Jeg synes det er viktig og snakke om
det. Jeg synes det var viktig når Britt-
Karin Pedersen, Karin Wessel og Torill Heia møtes på cafè hver måned. Foto: Jørn Grønlund
Evy og jeg snakket om det. Det er der
feilen ligger, at vi aldri har snakket om
det tidligere.
Men jeg er litt tøffer en enn andre jeg
kjenner på den måten. En venn av meg
tålte ikke en gang å høre ordet utviklingshemning, - han hatet det. Da er
det heller ikke lett å snakke om det. Jeg
hadde aldri hørt om det, så for meg var
det nytt når Britt-Evy og jeg snakket
sammen. Det er viktig å huske på at alle
er forskjellige og at vi må snakke om
det på forskjellige måter. Det var lettere
for meg å snakke med Britt-Evy om det
enn mine foreldre. Hun kunne forklare
meg årsaken.
Boken deres er utgitt på Universitetsforlaget og den er utgitt med støtte fra noe som
heter «Leser søker bok»? Kan dere fortelle
litt om dette konseptet og noe om prosessen
med å utgi denne boken?
Britt-Evy: Leser Søker Bok er en forening som jobber for at alle skal ha tilgang
til gode bøker. På hjemmesiden deres,
http://lesersokerbok.no/ kan alle finne
bøker som er lette å lese. De arrangerer
også lesegrupper rundt om i landet, slik
at de som selv ikke leser kan komme og
bli lest for. De ga penger til oss for at vi
skulle ha mulighet til å treffes og å skrive boken sammen. Det var de pengene
vi brukte på SPA hotell..hahaha.. vel, så
jobbet vi hardt også da og telefonregningene har vært store.
Når vi skrev boken, måtte vi først
bestemme hva vi skulle skrive om og
hvem vi skulle skrive til. Så laget vi
en foreløpig innholdsliste og skrev et
kapittel. Dette tok vi med til universitetsforlaget og snakket godt om boken.
Det fine med det forlaget er at forlagsredaktøren er vernepleier og derfor lettere forsto hva vi snakket om. Vi var så
heldige at forlaget sa ja til forslaget vårt.
Under veis når vi var ferdig med et kapittel, sende vi det til leser Søker Bok,
som veiledet oss i å skrive enkel tekst.
forlaget mener at boken bør være.
Når vi mener at manus er ferdig og vi
har bestemt hvilke bilder som skal hvor,
sendes det hele til forlaget. De språkvasker manus, som vil si at de retter opp
skrivefeil vi har. Så får vi det tilbake
og sier om vi er enige eller ikke. Til
sist bestemmer forlaget at boken skal
trykkes. Vi var så heldige at vi hadde
første møte med boken og våre lesere
på litteraturfestivalen i Vestfold, hvor
vi hold foredrag. Boken er kjøpt inn av
alle bibliotekene i Norge, dette har leser
søker bok sørget for.
Til slutt: Hvilke råd har dere til andre
som også har et ønske om å skrive bok?
Begge: les boken vår og kom på foredraget vi skal ha i Larvik!
Når alle kapitlene var skrevet og vi
mente at boken nesten var ferdig, sendte vi all teksten til forlaget. De sendte
det videre til to konsulenter som vi ikke
vet hvem er. De leste teksten og sa hva
de mente om boken. Torill og jeg synes
denne tilbakemeldingen var spennende
og nyttig. Så må teksten leses enda en
gang og rettes opp i forhold til hvordan
23
Jarle Eknes på LAFYs vårkonferanse på Farris bad i Larvik.
I stadig utvikling
ILandsråd-nytt gjorde avtale med SOR sin daglig Jarle Eknes om et intervju.
Jarle Eknes er psykolog og holdt et inspirerende og tankevekkende heldagsforedrag på Vårkonferansen i Larvik over tema: Depresjon, mani, angst og
psykose hos utviklingshemmede.
Intervju og bilder: Jan Peter Hegg
J
arle Eknes har vært en sentral fagperson innen habiliteringstjenestene både i Buskerud og i Oslo. Her
har han nedlagt et betydelig arbeid for å
styrke spesialisttjenestetilbudet overfor
gruppen utviklingshemmede. I tillegg
har han skrevet en rekke fagbøker. Eknes har psykisk helse og utviklingshemning som spesialområde.
De siste årene har han vært ansatt som
daglig leder i stiftelsen SOR - Samordningsrådet for arbeid for mennesker
med utviklingshemming.
SORs visjon
Utgangspunktet for Landsråd-nytt sitt
ønske om et intervju med Eknes er følgende, og satt litt på spissen: alle som
arbeider med utviklingshemmede har
24
sikkert en eller annen gang hørt om
stiftelsen SOR, men kjenner vi godt
nok til hva denne stiftelsen arbeider
med og hva de står for?
SORs visjon er å arbeide for at alle
mennesker med utviklingshemming
skal sikres mulighet til utvikling på
egne premisser og ha et aktivt liv i fellesskap med andre, i følge SORs egen
strategiplan.
SOR ble opprettet i 1951. Det var først
foreldre og andre familiemedlemmer til
utviklingshemmede som krevde at de
utviklingshemmede også skulle inkluderes i visjonen om velferdsetaten. Dette
kravet fanget de store veldedige organisasjonene opp. De la igjen press på staten. Sosialdepartementet og Helsedirek-
toratet så behovet for å stifte et organ
som kunne samordne innsatsen for hele
det frivillige arbeid, og mellom frivillige
og offentlig sektor. (kilde: Wikipedia og
SORs hjemmeside) Helt siden 50- tallet
og fram til i dag har stiftelsen SOR vært
en aktiv aktør ved å legge premisser for
å styrke levevilkårene for de utviklingshemmede.
En premissleverandør
Først gjennom å legge grunnlaget for
åndsvakeomsorgen på femtitallet, for
deretter å være en viktig pådriver for at
det ble et fylkeskommunalt ansvar for
omsorgen - HVPU (helsevernet for psykisk utviklingshemmede) på 70 tallet.
Etter mye kritikk av HVPU avvikles
HVPU på begynnelsen av 90 tallet ved
å gi ansvaret til kommunen for å bedre
og normalisere levekårene for utviklingshemmede. Det er selvsagt i dag
ulike oppfatninger hvorvidt PU-reformen er blitt den suksessen alle håpet på.
Samtidig tror jeg det ikke hersker tvil
om at SOR har vært en helt nødvendig
aktør og premissleverandør for å sikre
den livskvalitet gruppa utviklingshemmede i dag har oppnådd. At SOR fortsatt er på banen vil Jarle Eknes gjennom
intervjuet utdype nærmere.
Grunnmuren i SORs virksomhet er det
frivillige engasjement, selv om de hvert
år mottar støtte fra Barne-, ungdomsog familiedirektoratet (Bufdir). Organisasjoner og enkeltpersoner går sammen
om å skape sosialpolitiske og faglige
aktiviteter som kommer utviklingshemmede til gode. Se videre her hjemmesiden til SOR www.samordningsradet.no.
Jeg anbefaler alle lesere å gå inn for å få
mer utfyllende informasjon og innsikt i
hvordan stiftelsen arbeider.
SOR holder til i lokaler ved Diakonhjemmet Høgskole i Oslo. Det er kun
en heltidsansatt i SOR; Jarle Eknes.
Sølvi Linde har 20 % stilling som redaktør for SOR Rapport, og Miriam
Strømsholm har 50 % stilling som
sekretær.
Noen fokusområder
Hei Jarle, takk for sist og for ditt spennende foredrag. Som jeg nevnte for deg sist,
tror jeg flere enn meg ønsker å vite mer
om dere. Hva er det du i første omgang
vil trekke fram som viktige saker som dere
i dag arbeider med? Hvilke utfordringer
står dere i dag overfor?
- Det vil alltid være mange utfordringer
knyttet til gode levekår for mennesker
med utviklingshemning. Og de vil
variere. Derfor jobber vi også med et
bredt sett av problemstillinger. Når vi er
mange som jobber jevnt og trutt bidrar
vi likefullt sammen til at mange av de
potensielle problemene ikke vokser seg
så store.
Til enhver tid har vi noen tema eller områder vi har spesielt fokus på.
De siste årene har vi jobbet mye for å
begrense bruk av makt og tvang, og at
man skal unngå helt å legge personer
med utviklingshemning i bakken i
forbindelse med utagering. Vi har reist
land og strand rundt for å holde kurs
om hvordan alternative tilnærminger
kan brukes i praksis. Videre har vi vært
sentral i arbeidet med Bufdirs utvikling av retningslinjer for håndtering av
mistanke om seksuelle overgrep mot
personer med utviklingshemning. I
tilknytning til dette har vi utviklet elæringskurs om seksuelle overgrep.
Vi mener at alle som jobber for personer med utviklingshemning bør ha
gjennomgått dette. Det tar kun to
timer, og bidrar til en større trygghet
til å håndtere slike situasjoner når man
kommer i befatning med dette. Nå
holder vi på med et toårig prosjekt om
vold som personer med utviklingshemning blir utsatt for i nære relasjoner,
eller selv utøver mot personer de bor
sammen med eller som jobber for dem.
Altså vold mot personalet.
De siste årene har vi jobbet
mye for å begrense bruk av
makt og tvang, og at man
skal unngå helt å legge personer med utviklingshemning
i bakken i forbindelse med
utagering.
Samtidig har vi et toårig prosjekt for
utvikling av e-læringskurs om autisme,
som fagpersoner, pårørende og personer
som selv har autisme er med på å utvikle. Vi synes det er viktig å øke kompetansen om denne gruppen, som det
i alt for lang tid har vært for lite fokus
på. Særlig de som har både autisme og
utviklingshemning.
Ellers er spørsmålet om hvilke utfordringer man står overfor særdeles viktig,
og dette spørsmålet stiller vi ofte oss
selv og dem vi arbeider tett med. Dette
danner grunnlag for hvilke tema vi
belyser på de to konferansene vi arrangerer hvert år. I år blir temaet inklude-
ring og deltagelse, med særlig fokus på
arbeid for personer med utviklingshemning.
Skiftende tider
Det frivillige engasjement har vært helt
sentralt for SOR sitt mandat, og dere har
opprinnelig hatt mange medlemsorganisasjoner, samtidig som dere har samarbeidet
med offentlige instanser. Er det noe i denne sammenheng som har endret seg siden
50 åra og fram til i dag?
- Absolutt. Interessant nok ble vi opprettet med målsetting om å bli nedlagt
ikke mange årene etter. Dette fordi
mandatet var begrenset til å samle og
koordinere innsatsen fra frivillige organisasjoner, i en tid hvor mye av ansvaret
skulle overføres til staten. Men det har
alltid stått nye utfordringer i kø, og
SOR har vært flinke til å påta seg nye
roller og oppgaver i skiftende tider. De
første tiårene hadde vi medlemsorganisasjoner med representanter som jobbet
meget aktivt i SOR. Etter hvert som de
opprinnelige utfordringene ble håndtert
godt og dermed ble litt mindre aktuelle,
opphørte interessen for aktiv deltagelse
fra organisasjonene. Derfor opphørte
SOR som medlemsorganisasjon, og ble
i stedet en stiftelse. Stiftet av 11 organisasjoner.
I stor grad utviklet SOR seg deretter
til å bli en organisasjon hvor enkeltpersoner med store hjerter og stort
engasjement har engasjert seg. Det har
fungert særdeles godt, og har naturligvis
vært helt avgjørende for alt vi har klart
å utrette. I den tiden jeg har arbeidet
i SOR har det på det meste vært over
100 frivillige bidragsytere i sving omtrent samtidig, som har arbeidet med
å forfatte syv fagbøker, skrevet artikler
i tidsskriftet vårt, laget omfattende elæringskurs, arrangert konferanser og
deltatt i viktige utvalg og prosjekter.
Dere deler ut ca. 50.000,- kroner hvert
år fra fag-og forskningsfondet. Hvem kan
søke og er det noen spesielle områder dere i
dag ønsker å prioritere?
- I år ble det innvilget penger til fagutvikling om autisme. Neste år er det nok
25
gode muligheter for at arbeid knyttet
til inkludering og deltagelse blir prioritert.
Empo får noe av æren
Dere samarbeider med en av våre medlemsbedrifter Empo. Fortell litt om dette
samarbeidet, hvilke betydning denne TV
kanalen har for utviklingshemmede og
for holdninger og kunnskap overfor gruppen.
- Empo tv er vi særdeles begeistret for,
og vi benytter mange av innslagene
de har laget i e-læringskursene våre.
De blir sett av ganske mange. Rundt
8.000 personer har opprettet gratis
brukerkonto, og hver dag utstedes det
mange kursbevis for gjennomførte
kurs (se www.sorkompetanse.no).
Dette er –når man tar innbyggertallet i betraktning- verdens mest brukte
e-læringskurs om utviklingshemning.
Innslagene Empo tv har latt oss bruke
skal ha mye av æren for populariteten.
Folk vil ikke bare lese en god tekst
med godt faglig innhold, de vil også
berøres gjennom filminnslag. Og det
blir de ved å se Empo tv sine produksjoner.
Du har nevnt litt om arbeidet dere utfører med konferanser og dere skal holde en
viktig konferanse den 22.-23. oktober:
Oslo, Oslo kongressenter / Folkets hus,
Kongressalen: Helt med! Inkludering og
deltagelse for personer med utviklingshemning. (se: www.sorkurs.no. Er det
noe du i denne forbindelse vil framheve
overfor leseren?
- Ja, denne konferansen har hovedvekt
på arbeid, så konferansen burde være
aktuell for leserne. Vi legger veldig
mye arbeid i å sette sammen et godt
program, og synes vi har lykkes med
det også denne gangen. Vi har med
gode, inspirerende foredragsholdere fra
Dan
mark, Sverige og Norge, og setter hele
tiden brukerne i sentrum.
Kan dra nytte av hverandre
Til slutt: Ser du for deg at Lafy og SOR
kan samarbeide på noen områder? For
26
eksempel arrangerer Lafy hvert år en
brukerkonferanse. På disse konferansene
har brukerne/arbeidstakerne vært i flertall av dem som er tilstede på konferansen. Kan SOR og Lafy her ha noen felles
interesse av et samarbeid?
- Vi brenner veldig for at personer
med utviklingshemning skal oppleve
livsgleden, samholdet og det meningsfulle i tilværelsen ved å ha en jobb.
Og vi er helt sikre på at dette både er
økonomisk og menneskelig lønnsomt.
Med det siste tenker jeg på vi får et
varmere og bedre samfunn når vi lever
med hverandre, og er mer opptatt av
hva hver enkelt kan bidra med enn
hva man ikke får til. Vi har søkt prosjektmidler knyttet til inkludering i
arbeidsmarkedet gjennom virkemidler
som blant annet har vist seg svært vellykket i Danmark. I november vet vi
om det blir noe prosjekt. Blir det det,
blir det svært viktiog for oss å dra nytte
av Lafys erfaring, kompetanse og vyer.
Landsråd-nytt takker deg for flotte og
informative svar. Lafy heier på SOR og
ønsker dere lykke til videre med det betydningsfulle arbeid dere gjør!
OM SOR
SOR ble opprettet i
1951.
Stiftelsen SOR arbeider med informasjons- og kompetanseformidling, fagutvikling og sosialpolitiske innspill,
med særlig fokus på
holdningsarbeid og
bevisstgjøring om
utfordringer og utviklingsmuligheter
Stiftelsen SOR arbeider for å fremme
utviklingshemmedes
rettigheter gjennom
samvirke med enkeltpersoner, frivillige organisasjoner,
offentlige etater,
fagmiljø og utdanningsinstitusjoner
Visjonen til Sor er
at alle mennesker
med utviklingshemning skal sikres
mulighet til utvikling på egne premisser og ha et aktivt liv i fellesskap med andre
: : Interesseforum for
vedprodusenter og andre
vedinteresserte i Norge
årga ng
2014 – 24.
Nr 1 – mars
vedb rans jen
Fagb lad for
Medlemsfordeler:
•
Medlemspriser på
vedproduksjonsutstyr
•
Informasjon om vedmarkedet
•
Vedsalg på INTERNETT
•
Fagbladet Norsk Ved tilsendt
4 ganger i året – 150 sider fagstoff
•
Deltagelse på vedsamlinger etc.
Pregobed
rifter
har 5 %
RABATT
på medle
mspris
til Norsk V
ed
.R
en hyggeli ing oss for
g vedprat!
ola»
dig etter Wirk
«Hopper stø
ttfasen
til kWh» i slu
n
fav
a
«Fr
EK T:
sning
V EDP RO SJ
tiv stablingslø
ER : Effek
:
V ED BÅ LET
N I NG
LU R E LØS
Medlemmer som selger norskprodusert ved kan annonsere på vedportalen www.norskved.no
For mer informasjon: www.norskved.no eller tlf 32 08 63 55
VTA-kampen fortsetter
Regjeringen ønsker å utrede om ansvaret for Varig tilrettelagt arbeid (VTA) bør
overføres fra stat til kommune. Stortinget justerte mandatet for utredningen da
de behandlet saken. Det øker sjansene for å vinne kampen.
S
tortingsmeldingen om kommunereformen (Meld. St. 14)
ble behandlet i juni, og stortingsflertallet går inn for en utredning. I stortingsmeldingen var formuleringen at VTA bør utredes med
sikte på overføring til kommunene.
Men Stortingets flertall går inn for
en utredning der oppgaven er å finne
en naturlig balanse mellom statlig
og kommunalt ansvar. Hensynet til
brukerne skal stå i fokus for den løsningen som blir valgt.
Dette er formuleringer som gjør at
utfallet på utredningen ikke er gitt –
og markerer en delvis seier i kampen
Tekst av Flemming Trondsen, kommunikasjonsrådgiver i ASVL
for å hindre at VTA-tiltaket faller på
kommunale hender.
ASVL, Norsk Forbund for Utviklingshemmede og mange andre i
feltet har markert kraftig motstand
mot forslaget.
Styreleder i ASVL, Victor D. Norman frykter at en gjennomføring av
forslaget vil føre til at det dannes et
A-lag og et B-lag i arbeidsmarkedspolitikken. En kommunalisering av
VTA vil nemlig innebære at VTAtiltaket blir det eneste arbeidsmarkedstiltaket som staten ikke har
ansvar for.
ASVL med samarbeidspartnere arbeider for at utredningen blir gjennomført på en skikkelig måte – ved
å sikre at uhildede aktører utreder
saken. Samtidig fortsetter kampen
for å sikre at utfallet av utredningen
blir et «nei» til kommunalisering av
VTA. Da Landsråd-Nytt gikk i trykken, var tidsrammen for utredningen
ikke klar.
Mange, både blant NFU-tillitsvalgte
og pårørende har allerede engasjert
seg. ASVL er svært takknemlige
for dette! Alle som vil VTA-tiltaket
vel, må stå på også i månedene som
kommer!
27
Arbeid og Kvalifisering er en enhet i Larvik kommune.
Gjennom aktivitet og tilrettelagt arbeid skal den enkelte
oppleve sosialt felleskap, læring,
utvikling og glede.
Vårt fundament bygger på å styrke og
aktivere menneskets egenkraft.
Den enkeltes ressurser og medvirkning står sentralt
i utvikling av våre produkter og tjenester.
Vi arbeider for å sikre tidsriktige produkter og
tjenester av høy kvalitet.
ger og
la
m
o
s
r
e
g
lin
de
av
av
V i h ar e t m an g f o ld j e ne s t e r o g pr o du k t e r
t
ut f ó re r e n re k k e
Keramikk Miljø Vedlikehold
Pakk og
montasje
Snekker
Rødbøl
Grafisk Søm Rødbøl
Kantine Hjemkjøring Ved
Trening og opplæring Grønn
Bilverksted omsorg
Lærlingordningen
Huset
aok-larvik.no
Tlf: 33 17 10 00 - Borgejordet 23, 3269 Larvik
]
r oss p
D u f in n e a o k .l a r v ik
k/
faceboo