PRIS KR. 100,- hvorav Kr. 50,- til selger dag otto lauritzen + MANGE

Transcription

SOMMER/2014
PRIS KR. 100,- hvorav Kr. 50,- til selger
TEMA: MOT
dag ot to l aurit zen + MANGE FLERE
Innhold GM KLAR SOM M E R /2014: Mot
6-7
2
8-9 14-15
NRK JOURNALIST YNGVE
HAR MISTET SYNET
HAN SER UT SOM
EN VANLIG MANN
NÅR DET BRENNER
I HUSET DITT
- men ikke grepet på livet
- men det er bare utenpå.
- hvem kommer da?
KLAR Magasinet Sommer/2014 | Mot
40-41 46-47
HJEMME
HOS JUNE
- vi har besøkt Klar-selger June.
VIKINGER
OG ANDRE TØFFINGER
- mellom to permer.
SIDE INNHOLD
6 Ikke blind for livets
muligheter
8 Dag Otto Lauritzen
10 The Rolling Stones
12 Emanuelsen og
Bergstøl
14 Brannsjef Aasen
16 Om mobbing
18 Det er fest ved gjerdet
24 Filovoffen
26 5 på gata
30 Fra det andre til det
ene - Arild Bergstøl
32 Selvmord på
programmet
34 Klars muntre sider
36 Takk, mamma!
38 Matbloggeren
- BBQ
40 Hjemme hos June
44 Det finnes engler
46 Tøffinger i litteraturen
3
LEDER
Hva er mot, hvem er modig? Mot
er temaet i dette nummeret,
og mange er uenige om hva
definisjonen på hva som er modig.
Noen sier at mot og sannhet er
samme sak. At det å stå for det en
tror på, uavhengig av hva andre
mener, er ensbetydende med mot.
Men hva hvis denne sannheten
rammer uskyldige, krenker
mennesker og samfunn som er på
siden av din sannhet? Er det da
modig, eller er det hensynsløst?
Fryktløs, må være den rette
definisjonen, sa en jeg spurte. Men:
Hvis en ikke eier frykt, kan en
da eie mot? Er man fryktløs
våger man ikke noe. Jeg tror
heller på definisjonen: Mot er
å overvinne sine egen frykt.
Men også det som kan virke
hensynsløst. Stå for det en tror
på, selv om motstanden er stor
og omfattende. Mot i mine ører,
betyr også å ta hensyn til andre
mennesker. Våge å sette seg selv
til siden for å ikke ramme andre.
Begrepet mot skaper ambivalens
når vi begynner å definere. Vi ser
for oss James Bond som rydder
opp blant terrorister, omgitt av
beundrende blondiner. Han raserer
byer og gater. Det ligger uskyldige
lik strødd etter ham. Dette kan
ikke være annet enn hensynsløst
psykopati. Og jeg forkaster det
fra mot-begrepet for alltid!
4
Hverdagsmot for meg er å utfordre
seg selv. Våge å komme minst en
millimeter videre i dag, for så å ha
en millimeters bedre utgangspunkt
i morgen. Mot er å innrømme
feil, mangler og maktesløshet.
Men også se sin styrke og å bruke
denne styrken, selv om en risikerer
å ikke være sterk nok. Mot er å
g jøre de endringer i en selv som
er nødvendig for menneskelig
og åndelig vekst. Mot er for meg
selvinnsikt, ærlighet og villighet..
Min modigste handling i livet,
var ikke da jeg frontet en som
stakk meg med kniv i min
ungdom. Selv om mine reaksjoner
kom som en rekkefølge av min
frykt for å miste livet. Nei, min
modigste handling var den gang
i slutten på januar 1990, da jeg
full av skam, maktesløshet og
håpløshet ringte A-klinikken i
Kristiansand og ba om hjelp til å
leve videre, uten den medisinen
jeg hadde vært avhengig av for
å kunne fungere normalt siden
jeg var 16 år. Modig var jeg også
da jeg midt under behandlingen
ville stikke av, men snudde,
gikk tilbake og ba om å få bli.
Mot er lik ydmykhet. Å trekke seg
unna vold når det er mulig er ikke
feighet. Det er mot. Å trekke seg
fra en debatt der alt blir snudd på
hodet, er sunn fornuft, og mot er
ofte knyttet opp mot sunn fornuft.
Modige er også hver og en av
gatemagasinselgerne verden
over. De våger å synliggjøre
sin maktesløshet overfor livet
og overfor rusmidlene. De har
kastet den hemmende fasaden,
og f lere har dermed fått innsikt
og mot til å komme ut av
rushelvete gjennom dette.
Blå Kors har nylig startet aksjonen
”Se meg”. De vil at vi alle skal
være våkne nok til å se hverandre.
Ta oss til å lytte, til å se. Og ikke
minst ha mot nok til å reagere
der vi ser at barn ikke har det bra
i hjemmet, fordi en eller begge
foreldre ruser seg. Det krevet mot
til å g jøre noe i slike situasjoner.
Og kanskje er nettopp dette èn av
mange gode definisjoner på mot:
Foreta seg noe, selv om det kan
medføre ubehageligheter for deg
selv, for å oppnå en fordel eller
forhindre skade for en som sliter.
Hvem er modig og hva er modig? Å
gå i møte sin største frykt, er i alle
fall modig i mine øyne. Det samme
er den evige optimisten. H*n ser
løsninger på det meste. Går på
med full hals og tar nederlag
på nederlag som en selvfølge.
”Man må jo prøve. Jeg ser lyst
på livet, sier optimisten.
Pessimisten derimot, prøver ikke.
De litt mørksindige av oss trives
i skyggene, fordi der er det trygt.
”Nå er vi likevel så langt nede
at vi kan ikke falle dypere”.
Dette er en trygg, men likevel
feig realisme, mener jeg.
En av de tapre jeg vil hylle ekstra
i denne spalten, er Klar-selger nr.
01. Kolbjørn, den enbeinte selgeren
som i mange år sto midt i Markens
som en enbeint soldat og tilbød
forbispaserende Gatemagasinet
Klar. Han har siden oktober
gått g jennom et helsemareritt.
Han har hatt tre hjerteinfarkt,
streptokopper på hjerteklaffen
og en rekke lungebetennelser.
Den tidligere, mangeganger
norgesmesteren i handikap alpint,
deltaker i handikap-OL og i VM,
er nå halve vekta av det han var
før sykdommen. Mange har lagt
merke til ham sykle rundt på
vanlig tråsykkel som en annen
sirkusartist. Tross misbruket har
han vært i bedre fysisk form
enn de f leste av oss. Mange ville
gitt opp, men ikke Kolbjørn.
- Bare jeg blir kvitt denne
infeksjonen i lungene, så skal
jeg trene meg opp ig jen, sier
han så bestemt at jeg tror han.
Han er fastlåst i bofellesskapet,
kommer seg ikke ut. Fordi Nav
har inndratt den elektriske
sykkelen han har brukt de siste
tre-fire årene. Jeg kjenner ikke
grunnen til inndragelsen. Men
jeg kan vanskelig se at noen som
helst grunn kan rettferdigg jøre
et slikt feigt overgrep mot
en syk modig mann.
Mitt mot
Falskt mot
Mine modigste øyeblikk
er de gangene jeg ber
om hjelp,
tross risikoen for
å bli avvist.
Han måtte ta seg ein dram
for å våge slå den han elska.
Han måtte ta seg ein dram
for å våge be henne om orsak.
La vær å ta den fyste.
er når jeg våger å elske,
tross risikoen for
ikke å bli
elsket igjen
er når jeg tar sjansen på
å involvere meg,
selv om jeg risikerer
å bli oversett.
er når jeg våger forsøke,
tross frykten for
å misslykkes.
er når jeg griper tak
i håpet,
tross muligheten for
å blir skuffet.
Av Oddmund Harsvik
Kveldstanker
Tårene er tørket,
latteren ledd.
Dagen er omme,
den har jeg levd.
Nå går jeg til ro,
lar søvnen gi fred.
Så våkner jeg opp
til en dag full av tro
på at livet skal føre
meg videre avsted.
Takk for i dag.
Av Oddmund Harsvik
er når jeg åpner meg
og forteller
om mine lengsler og drømmer,
til tross for at jeg da risikerer
å miste dem.
er når jeg i frihet
bare er meg.
Oddmund Harsvik
Oddmund Harsvik
Ansvarlig redaktør
5
Foto: Thomas Sommerset Tekst: Leif Strøm
- Jeg oppfatter meg selv som svært privilegert.
BLIND – MEN IKKE BLIND FOR LIVETS MULIGHETER
Å bli NRK-journalist og reporter var ingen selvfølgelighet for en
synshemmet – mange praktiske og følelsesmessige hindringer
måtte overvinnes. Det krevde mye mot.
Helt til han var 22 år var synet til Yngve
Stiansen stabilt. Han har en medfødt netthinneskade som utviklet seg langsomt. Det
vil si han greide seg med enkle hjelpemidler som lesebriller og leselys i ungdommen.
Yngve vokste opp i Risør. Skoletiden og oppveksten husker han som god. Han kom
greit gjennom Sønderled barneskole, ungdoms- og videregående skole i Risør.
Etter hvert ble han skoletrøtt og tok en
jobb i Falck som drev med hjelpemidler for synshemmede og funksjonshemmede. Samtidig begynte han å
studere markedsføring på fjernundervisning. Han flyttet til Arendal og jobbet et par år i Arendal kommune på
en attføringskontrakt. Det var en grei
salderingspost for kommunen når de
måtte stramme inn. Kort sagt – han ble
oppsagt.
NEI TIL UFØRETRYGD
- Heldigvis fikk jeg muligheten til å jobbe frivillig for en radiokanal mens jeg
søkte på jobb i Grimstad kommune. De
ville imidlertid ikke tilrettelegge for
svaksynte. I 2005 fikk jeg delta på et radiokurs arrangert av Blindeforbundet i
Arendal. Jeg fikk mot til å søke på Mediehøyskolen på Gimle. Det var egentlig i mot Navs vilje. NAV mente det var
fåfengt å satse på en slik utdannelse –
de ville ha meg over på uføretrygd. To
ganger forsøkte de å overtale meg, ja
de kom faktisk løpende etter meg med
uføresøknaden, men jeg nektet og var
bestemt på å forsøke å leve normalt.
6
MANGE TVILTE PÅ MEG
- Jeg tenkte på de mange synshemmede
som ikke får uføretrygd – og her kom
de løpende for å overtale meg. De argumenterte med at få eller ingen synshemmede hadde greid å gjennomføre
slike skoler og få en karriere. Jeg må innrømme at det var litt vågalt – og jeg er
ganske stolt av at jeg viste såpass mot
den gangen. Det var en alene vei – jeg
valgte å hoppe ut i det. Jeg hadde fått
flere meldinger fra lærere som tvilte på
mine muligheter for å lykkes, men de til
rette la så godt de kunne.
- Jeg hadde en drøm om å bli dataprogrammerer, og drev en masse egen research. Det fantes imidlertid ikke mye
tilrettelagt stoff innen faget. På Mediehøyskolen gikk det mye på teori og det
passet meg bra. Jeg fikk min eksamen
og jobb like etterpå. Jeg var heldig fordi
jeg i min praksisperiode hadde vært utplassert i NRK Sørlandet en sommer. Da
fikk jeg vist at jeg kunne brukes – ellers
hadde jeg nok fått problemer. Synshemmede har vanskelig for å få jobb. Det
skyldes manglende kunnskaper hos arbeidsgiver – og redsel for at det blir dyrt
og spesialbehandle en synshemmet.
Noen har også fordommer mot synshemmede.
JOBB – HURRA!
- Bare uker etter at jeg hadde tatt eksamen ble jeg tilbudt et sommervikariat
av NRK Sørlandet, og slo til. Jeg visste at
mange av mine seende medelever slet
med å skaffe seg jobb, så jeg regnet meg
som en vinner i lotteriet. Sommervikariatet ble forlenget, og for to og et halvt
år siden ble jeg fast ansatt. Det første
møtet med NRK opplevde jeg som svært
skremmende – det å entre NRK-bygget
kan være tøft nok en seende, og for meg
var det inntreden i en helt ny verden.
Jeg visste knapt hva jeg gikk til. Men jeg
skjøv motet opp i brystkassen og kastet
meg ut i det. Først som trainee og etter
hvert som utegående reporter. Jeg redigerer programmene mine selv, og har
gjennom Blindeforbundet skaffet meg
et nytt Sony redigeringsutstyr samt taleprogrammer (som leser opp skrevet
tekst) og andre hjelpemidler som gjør
jobben enklere.
NOEN BLIR UBEKVEMME
- Jeg har ikke mye syn – godt under
10%. Jeg kan se farger om dagen, men
om kvelden og natten er det helt svart.
Det går helt greit i de områdene hvor jeg
er kjent, men på ukjent mark og steder
hvor det er mange mennesker må jeg ha
litt hjelp. Mennesker jeg kjenner tar jeg
på stemmen. Folk reagerer forskjellig.
De fleste tar det helt OK at jeg er blind,
men noen blir usikre og ubekvemme. De
vet ikke riktig hvordan de skal takle det
og blir i overkant hjelpsomme. De dytter og flytter på meg, mens bare en lett
berøring på armen er nødvendig. Da må
jeg gi dem et lynkurs i ledsaging. Vel, vel
det er ikke så mange og jeg kan jo i og
for seg forstå dem.
LYD OG DRØMMER
- Mange tror det er enkelt å produsere
lyd. Jeg synes også det – i dag. Men for
en stund siden fikk jeg en forespørsel
fra en filmprodusent som slet med å
lage skikkelig lyd – han sa det var mer
komplisert enn det han hadde regnet
med. Så da vet jeg det.
- Jeg jobber på lik linje med de andre
i radioen. Vi er poteter hele gjengen
og dekker alt fra sport til politikk – fra
underholdning til ulykker. Det gjøres
liten forskjell på oss. Det jeg håper på
er å kunne lage feature programmer –
litt større ting hvor jeg kan grave litt
dypere. Drømmen er å få produsere en
radio dokumentar i NRK2. Jeg håper jeg
får sjansen en dag.
EN VANLIG DAG
- Til daglig jobber jeg mest som nyhetsreporter og litt underholdning. Dagen
starter vanligvis kl 8.30 med morgenmøte hvor vi deler ideer og oppgaver.
Så er det litt research rundt eventuelle
hendelser eller intervjuobjekter. Så er
jeg klar for å reise. Normalt bruker jeg
buss ut til åstedet. I går for eksempel
tok jeg buss til Grimstad for å intervjue
Sørlandets største rabarbra-entusiast.
Jeg intervjuet han midt i rabarbraåkeren
og vi hadde en fin stund. Programmet
ble også helt OK. Etter intervjuet er det
tilbake til kontoret for redigering. Vi må
alltid lage programmene i tre formater
slik at de kan plasseres i de forskjellige
sendingene.
EN MODIG DAME
Yngve ble gift for ni og et halvt år siden,
og kona er fra USA. Sønnen de har sammen er fem og et halvt. Det finnes noen
få andre ektepar hvor begge er blinde i
Norge, men det er ikke mange. De trives
sammen og det praktiske går helt greit.
De har flytte i nytt hus på Grim for ikke
lenge siden. Historien om hvordan de
traff hverandre er ganske spesiell: Hun
var en nysgjerrig student som bodde i
USA. Hun ville lære seg hebraisk og arabisk – fra før behersket hun engelsk og
spansk. Hun reiste til Midt-østen for å
studere språk – det er jo ganske modig
når du er 100% blind. Hun er et modig
menneske og hun lærte seg språkene.
- Jeg ble tipset gjennom en kontakt på
internett om denne kvinnen i Tel Aviv,
og begynte å skrive med henne. Vi fikk
så god kontakt at jeg etter en tid dro
til Tel Aviv for møte henne. Det ble søt
musikk og vi ble et par. At hun ville bli
med til Norge var et lengre kapittel –
spesielt temperaturen var et problem til
å begynne med. Men alt er bra i dag.
BRUKES OGSÅ SENTRALT I NRK
- Jeg oppfatter meg selv som svært privilegert. Jeg er en av de få synshemmede
som har gjennomført min utdannelse
og fått jobb i selveste NRK. Jeg har ingen
planer om å bli sjef, men jobber for å bli
en bedre journalist. En jobb i dokumentar avdelingen står på ønskelisten. Jeg
er en lokal journalist i dag, men brukes
også sentralt. Jeg er bevisst på lyd og har
fått mange positive tilbakemeldinger på
det. Mange sier de liker å bruke mine
reportasjer på grunn av lydkvaliteten.
TO HERLIGE SEIERE
-Min første seier fikk jeg i 2009. Helt ut
av det blå fikk jeg gratulasjoner fra Her
og Nå. Mitt program var valgt ut som
månedens reportasje i NRK. Det var
dekningen av en vennegruppe i Lyngdal
som restaurerte veteranbiler. Blant annet hadde de restauret en bil som ikke
hadde gått på 70 år. Jeg dekket både
restaureringen og den første bilturen –
på direkten. Det var en svært livlig reportasje.
- En annen liten seier var et møte med
logopeden i NRK. Dette med stemmen
og stemmebruk er viktig i radio. Man
bør bruke stemme og språket på en
god måte. Logopeden besøker oss et
par ganger i året med råd og vink. Det
gjelder både tydelighet, språkbruk,
hvordan vi prater, puster og bruker
tonefall. For et par uker siden hadde det
vært ett og et halvt år siden hun hadde
besøkt oss. Da sa hun til meg: ”Jeg har
ikke noe å utsette på stemmen og hvordan du snakker på radioen” Det var en
hyggelig melding som jeg kan leve lenge
på.
7
Han har gjort det meste – hoppet
i fallskjerm, vunnet store sykkelløp, gjort suksess på TV og i
forretningslivet, holdt hundrevis av foredrag, skrevet bøker…
finnes det ikke grenser for denne
mannen?
Dag Otto Lauritzen, ser ut som en helt vanlig mann, men det er utenpå. For mange er
han en legende i levende live – for folk flest
en utrolig morsom programleder og sportsentusiast. Hans og Kristian Ødegård`s festlige programmer ”På hjul med Dag Otto”
og På Tur med Dag Otto– spenner fra tøffe
utfordringer med og uten sykkel blandet
med en masse humor.
- Kristian Ødegård og jeg har det utrolig
gøy sammen på tur, sier han. Vi er veldig
forskjellige som typer. Kristian er 35 år,
men oppfører seg av og til som han er 65
år. Mens jeg er 57 år og oppfører meg til
tider som jeg er 25 år - slikt kan det jo bli
morsomt TV av!
STAND-UP KOMIKEREN
- Mye av hensikten er å bryte grenser –
gjøre ting jeg har lyst til å gjøre ”før jeg dør,
eller blir for gammel”. Mange av stuntene
har vært utrolig morsomme å være med
på, og noen svært skremmende. Jeg har til
tider vært milelangt utenfor min komfortable sone. Som da vi hadde seilt fra Norge
til Danmark og skulle returnere med Danskebåten. Jeg kom intetanende om bord.
Plutselig så jeg meg selv på store plakater
over alt: ”Opplev den store stand-up stjernen Dag Otto på scenen i kveld kl 20!”
Jeg hadde aldri gjort noen stand-up forestilling og følte meg helt bortkommen hele
kvelden – og ikke minst på scenen. Men jeg
kom meg da gjennom det.
DAG OTTO LAURITZEN
SER UT SOM EN HELT
VANLIG MANN, MEN
DET ER UTENPÅ.
8
SKREKK OG HJERTEFLIMMER
- En annen ”skrekkopplevelse” var da jeg
ble med i ”Skal vi danse” på TV2. Jeg var
livredd for å dumme meg ut. Jeg tror jeg aldri har følt meg mer ukomfortabel. Jeg ville
heller ha syklet brosteinsrittet Paris-Roubaix på 250 kilometer i regn og vind (også
kalt Helevete i Nord) – enn å danse foxtrot
på TV. Utfordringen med å presse mine
egne grenser trigget meg, men her sto jeg
foran en utfordring jeg ikke så ut til å takle.
Redselen ga meg svettetokter og jeg kjente
meg helt lammet i kroppen. Partneren min
Gyda, trøstet meg og sa at dette ville gå
bra, men det hjalp ikke. Det er ikke enkelt
å danse cha-cha-cha. Det blir ikke enklere
når du er lammet av skrekk. Til slutt innså
jeg at jeg trengte hjelp og fikk kontakt med
Frank Beck – en fantastisk mental trener.
Han fikk meg til å senke forventningene
til meg selv, dro frem tidligere opplevelser
Å BRYTE GRENSER
ER EN LIVSSTIL
som jeg hadde taklet, og fjernet redselen
for å bli slått ut og dumme meg ut. Dermed
gikk det bedre. Jeg ble nr. 3, men det var
neppe fordi jeg var en utmerket danser.
Likevel var det en stor seier for meg.
- Det aller skumleste jeg har opplevd var
nok da jeg kjørte skeleton i bob banen på
Lillehammer. Å kjøre i over 100 km i timen
med hodet først var utrolig nifst. Jeg kunne
like godt hoppet i Holmenkollen. Etter en
stund tok jeg mot til meg og satte utfor
med hjertet i halsen. Det gikk utrolig fort,
og jeg opplevde et vanvittig kick da jeg endelig var nede – det var en stor seier.
MOT
- Temaet MOT har jeg vært opptatt av i
mange år. Det omfatter så mye, men i prinsippet er det å våge å gjøre ting du er redd
for – gå utenfor din komfortable sone. Det
kan også være å si nei når andre forventer
at du skal si ja. Å bryte ut av en gruppe kan
også kreve mot. Spesielt i ungdommen
hvor gruppetilhørigheten er viktig. Da kan
det være vanskelig å gå sin egen vei.
- I boken min ”Viljestyrke” har jeg satt opp
noen punkter som kreves for å bryte ut av
en gruppe der de gjør ting du helst ikke vil
være med på. Mange ungdommer havner i
rusproblemer og andre problemer fordi de
vil bli akseptert av gjengen.
Tekst: Leif Strøm/Dag Otto Lauritzen Foto: Tor Erik Schrøder
- Mange mennesker viser mye mot i det
daglige. Bare det å reise seg å ta ordet i en
forsamling krever mot. Andre kan ha store
psykiske problemer og må samle alt sitt
mot bare for å gå i butikken eller å gjøre
helt hverdagslige ting.
EN STERK BEVEGELSE
- Jeg var med på å starte bevegelsen (Stiftelsen) MOT i 1997, og er stolt av det. De
fleste trodde det var en bevegelse mot narkotika. Ja, det var det også, men det var og
er mye mer enn det. MOTs filosofi består
av verdiene ”mot til å leve”, ”mot til å bry
seg” og ”mot til å si nei”. Vi har en filosofi
som bygger på at mot er menneskets viktigste egenskap, at mennesket er skjørt og
sårbart og et produkt av sin oppvekst og
sine omgivelser. Men vi er også robuste og
motstandsdyktige. Vi har evnen til å velge
vår egen fremtid uavhengig av vår fortid –
og andes meninger.
-
I dag har vi over 6000 lokale medarbeidere i 140 forskjellige lokalmiljøer
og 270 skoler som inspirerer ungdommer
mange ganger i året. Vi har ganske ambisiøse mål om å spre og forankre verdier
og holdninger blant ungdom slik at samfunnet skal bli tryggere og at den enkeltes
livsmestring og mot skal styrkes.
OVER GRENSEN
- Det er forskjell på mot og overmot. Jeg har
flere ganger overvurdert meg selv og gjort
ting jeg ikke burde gjort. Som å presse meg gjennom store påkjenninger
T:
MO
ER
DE T KR EV
og trosse legens anbefalinger. Jeg har
for de n,
flere ganger vært inne til behandling
stå
og
,
ng
ni
me
• Å tø rre å si din
øm me n
for hjerteflimmer – med elektrosjokk
str
t
mo
lt
he
er
r
se lv nå r de t du sie
og det hele. Anbefalingen var å ta det
r.
ne
me
e
dr
an
i for ho ld til de t de
med ro, men det hadde jeg ikke tid
til. Ut på tur med godt humør – men
ir
bl
m
so
om no en
• Å tø rre å br y se g
hjertet visste råd. Jeg kunne ligge på
på
flo kk en el le r
sofaen med 190 i puls og føle sterkt
m ob be t i ka m erat
ubehag. Etter at jeg la opp i 1994 fortj ob be n.
satte jeg å trene – av og til hardt. Da
s
de go de sid en e ho
kunne hjerteflimmeret komme til• Å tø rre å se et te r
kj e i ut ga ng sns
ka
bake. Det samme skjedde om jeg sto
du
er
sk
ne
en
m
brått opp eller drakk iskaldt vann. En
.
er
ik
isl
m
t
te
pu nk
stressende arbeidsdag hjalp heller
r gj en ge n
nå
i
ikke på sykdommen. Jeg holdt foreve
e
al
sm
n
de
• Å tø rre å gå
drag og kjørte spinningtimer – jeg
g.
in
tn
re
n
vi l gå i en an ne
bet tennene sammen og fullførte
med hjerteflimmer. Det er klart at
t
he
ig
rd
tfe
et
m ot ur
• Å tø rre å st å op p
alt dette var mer overmot enn mot.
al en e.
se lv om du st år
At det gikk bra er et under.
r al le sie r ja .
• Å tø rre å si ne i nå
FRA OVERMOT TIL YDMYKHET
- Etter mye om og men – mange nifse opplevelser fikk jeg til slutt ordnet en operasjon på Haukeland sykehus i Bergen.
Samme dag som jeg kom hjem trosset jeg
advarsler fra lege og familien og klatret
opp i en høy stige på et leilighetskompleks
vi holdt på å bygge i Grimstad. Jeg trodde
jeg kunne fortsette som før. Det oppsto
blødning og jeg måtte i hui og hast legges
inn på sykehuset i Arendal. I ambulansen
og på sykehuset fikk jeg flere hjertestans.
Det var skremmende, men det forhindret
meg ikke i å ta opp treningen igjen.
- Etter en ny operasjon ble jeg litt mer ydmyk og forsto at jeg måtte slå av på tempoet. For mange utenforstående kan min
oppførsel virke ganske ekstrem. Idiotisk
er min egen konklusjon. Jeg har endelig
forstått at man må ta helseutfordringer på
alvor. I dag er jeg heldigvis frisk, og kjører i
et litt mer normalt tempo.
- Dette, og mye mer, kan du lese om i boken
”Viljestyrke” – den handler om mål, motivasjon og mot – og er absolutt verd å lese.
OM UNGDOMMEN
I dag er Dag Otte svært engasjert i arbeidet
for å få ungdom og voksne til å bevege seg
mer. ” Hverdagstrimmen er veldig viktig”
Han hadde selv en familie som tok han
med på turer fra han var bitte liten, og er
glad for det i dag.
- Jeg vokste opp Fjære ved Grimstad og
hadde de 17 første årene utedo. Jeg syklet
eller gikk til skolen selv om pappa var lærer
og kjørte bil. Vi var tre aktive søsken og ble
pusjet til turgåing og friluftsliv. Det er helt
annerledes i dag – det er mye stillesitting
for de unge. En femtenåring beveger seg i
gjennomsnitt mindre enn en pensjonist.
Passivitet er årsaken til mange livsstil sykdommer – så litt trim er den beste forebygging og grunnlag for en god helse. Det er
viktig å få dette inn mens man er ung.
OM FORANDRING
- Mange blir deprimerte når det regner.
Det er etter min mening bortkastet tid. Det
betyr bare at man ødelegger for seg selv
med ting man ikke kan gjøre noe med. Det
eneste man kan gjøre er å forandre måten
å tenke på – forandre seg selv. Jeg har vært
gift i 30 år – jeg har ennå ikke klart å forandre den jeg er gift med, og ikke hun meg
heller.! Ved å forandre meg selv – forandrer
også den andre seg.
9
,
e
t
n
e
j
i
e
m
o
s
r
e
p
ø
l
r
e
g
g
a
J
k
c
“Mi
”
e
t
n
e
j
i
e
m
o
s
e
t
l
y
h
g
je
Rusa på musikk på opplevelse og felleskap. Verdens beste
rusmiddel.
Oldefar holdt tempoet i nesten tre timer
RUSA PÅ FIRE RULLENDE STENER
Vi har mange former for rus. Som oftest er rus vinklet opp mot rusmidler og dermed negativt betont. Den rusen
Rolling Sones ga meg under sin konsert på Telenor Arena, er udiskutabelt positivt Musikkrus til terningkast seks.
Tekst: Oddmund Harsvik Foto: Natalia B. Harsvik
Alt klaffet til denne konserten. For det
første var vi tre minutter forsinka da
de åpna billettsalget via internett, noe
som førte til at det kun var de dyreste
billettene igjen å oppdrive. Dermed ble
det til at jeg kjøpte tre billetter à 2 500
kroner. Plassen vi fikk, veide imidlertid opp for den filosofiske sydenturen
jeg droppa istedenfor (jeg drar aldri til
syden). Vi sto helt fremme med scenen.
Det samme gjaldt for hotellrommet. Det
var kun et dobbeltrom til 3000 kroner og
et enkelt rom til 1500 på Bristol å oppdrive. Men da vi kom frem hadde de
uten å plusse ekstra kostnader på, oppgradert dobbeltrommet til en suite.
Et døgn i luksus, i nærkontakt med Rolling Stones, undertegnede med kone og
datter. Jeg frika ut på Mick Jagger for
48 år siden, da han i et intervju med et
dameblad fortalte at han røyka 60 sigaretter om dagen. Så bra. Da er det ikke
bare jeg, tenkte jeg den gang.
PÅ MINUTTET
Undeveis i livet har jeg vært litt til og
10
fra Stones. Yndlingslåta har vel vært
Sympahy for the Devil, men da spilt av
Blood, Sweat and Tears. Satisfaction har
for meg vært en klassiker. Det samme
har åpningslåta på denne konserten,
Jumping Jack Flash, vært.
På grunn av konas handikap etter et
hjerneslag, fikk vi kjøre helt til inngangen. Det var rom nok rundt oss. God plass
til å hente leskende alkoholfri drinker,
og til å prate med en oldefar med sønn,
sønnedatter og oldesønn som sto like
ved siden av oss. Det samme gjorde et
trøndepar, hvor han kjente til min far
og hele farsslekta på Stokkøya.
Klokka nærmet seg 20.30 og jeg sa til
mine følgesvenner og nye bekjenskaper
at vi nok måtte regne med at klokka ble
minst 2100 før rockerne entret scenen.
Men klokken 20.29 ble lyset i salen dempet, lysshowet på scenen endret. Og på
slaget, pippip, ankom gjengen til ellevill
applaus. Vi gynget og sang med, 23 000
mennesker, jublet, gråt, lo og sang med.
DE YNGSTE DÅNTE
Oldefar, Mick Jagger, satte standard fra
første tone. Hans energi er bare utrolig,
han jogga fra den ene enden av scenen
til den andre, så noen turer ut på catwalken og tilbake. Slik holdt han det
gåénde i to timer. Det ble etter hvert
ulidelig varm i salen, og folk svimte som
fluer. Vaktene fikk lempet den ene ungdommen etter den andre over sikkerhetsgjerde og bar dem som melsekker
over skuldrene ut til Røde Kors-teltet.
Hvorfor var det bare de helt unge som
ikke taklet det, tro? Det har jeg lurt på
siden.
Gamlingene under den hete spotlighten, konstant i full firsprang over scenen,
skiftet skjorter i ett. Vaktene kom springene i ett med fem seks halvlitere vann
i hver hånd og delte ut til publikum. Ingen av oss klarte å drikke de da vi oppdaga at skitne fingre stakk dypt ned i
hvert vannglass under transporten.
HYLTE SOM EI TENÅRINGSJENTE
Nesten 50 år etter at jeg kjøpte min
Stones-plate, fikk jeg altså oppleve geniene. Riktignok er noen av medlemmene byttet ut. Brian Jones er død. Bill
Wyman har sluttet. Men Mick Jagger,
Keith Richards og Charley Watts er der.
Ron Wood har etter hvert vært med så
lenge at jeg regner ham til de originale.
At taket i Telenor Arena ikke revne da
gitarrekka, Ronnie Wood, Tayler og Keat
ved siden av hverandre, bak superenergiske Mick Jagger er et under. Der og da
var de ikke bare et 50 år livslangt superrockere. De ble verdens band. Så unike
at det ikke finnes noen å sammenligne
med.
Jeg tror jeg hvinte som ei tenåringsjente eller en fjortis i stemmeskifte.
Jeg hadde til og med gåsehud på tærne.
Jeg sto halvannen meter fra legendene,
verdens beste band gjennom alle tider.
Mick Jagger løper som ei jente, jeg hylte
som ei jente.
SNAKKET NORSK
Det jeg prøver å få frem, men mangler
ord, er hvor stort dette var, og hvor mye
slike opplevelser betyr for oss mennesker. For meg var det denne opplevelsen, for deg er det noe helt annet som
trigger euforien.
Gitarduoen, og Watts bak trommene, ledet an av Jagger førte oss videre gjennom lekre Miss You, kraftfulle Gimme
Shelter, og luftige Start Med Up, før
Symphoni for the Devil fullførte det
fullkomne.
Underveis mimret Mick Jagger om tidligere Norgesbesøk. Ispedd lærte setninger på norsk, fortalte han om den
gang i 1965 de var i Oslo for første gang.
”Vi var i Messehallen, og vi spile ni låter,
fortalte han på sitt nylærte norsk. På
engelsk hevdet han at de allerede har
spilt flere råde hittil på kvelden. Så dere
får mye for pengene, mente han.
Og det er vanskelig å si imot ham. På
denne konserten spilte de 19 låter.
Dette spilte de, ved siden av de allerede
nevnte:
Its Oly Rock´n Roll
All Down the Line
Tumbing Dice
Wooried Aboat You
Doom and Gloom
Lets Spend the Night Together
Emotional Rescue
Honky Tonk Woman
You Gott he Silver
Can´t Be Seen
Midnigth Rambler
Brown Sugar You Cant Allways Get What
You Want
Satisfaction.
PERFEKT KONSERT
Jeg hørte kritikere som mente at ikke alt
satt som det skulle. For meg satt alt perfekt, og det tror jeg det gjorde for alle
andre som var i salen også. Da Satisfaction gikk mot slutten, tenkte jeg: ”Blir
dette siste gangen Rolling Stones spiller
i Norge”?
Jeg tror ikke det. Denne gjengen har
musikken, helsa og gleden i seg. Dette
er langt fra den siste turneen denne
gjengen drar ut på. Til det strålte det
for mye kraft, spilleglede og publikumsavhengighet ut av det til.
Men så dyrt, sier folk. Vel. Disse to
timene kostet meg, inkludert hotell og
reise, 16000 kroner. Inkludert er gleden
også min kone og datter fikk. Jeg har
ikke vært på en sydentur på 14 år. Jeg
har ikke brukt penger på alkohol på
snart 25 år og tobakk 22 år. Jeg brukte
pengene jeg har spart til denne vel verdige opplevelsen.
11
Talerør for rusmiljøet
Vanskeligstilte – og spesielt mennesker som sliter
med rus og/eller psykiatri har få eller ingen pressgrupper som kan ta opp deres saker. Når det gjelder
bolig og behandling, er Klar en sterk pådriver for
dette.
I et stort intervju med avtroppende sosial-og helsedirektør, Lars Dahlen i Kristiansand i juninummeret av
gatemagasinet, understreker Dahlen behovet for pressgrupper og Klars rolle.
- Dere har vært, og er, svært hørbare når det gjelder
boliger og rusmiljøets behov. Dette er bra. Andre grupper i samfunnet, eksempelvis skole, fyller bystyresalen
når skolesaker skal tas opp. I sosialsaker er det få som
presser politikerne. Dere gjør det, og det er jeg svært
glad for.
- Klar har vært en verdig motstander og samarbeidspartner for oss, mener han.
Stiftelsen Klar har mange baller i lufta. Vi drifter
Gatemagasinet Klar, vi drifter politisk lobbyvirksomhet.
Vi synliggjør problematikkene i regions- og riksmedia.
Vi samarbeider med næringslivet om sosiale tiltak:
Gratis synssjekk og gratis briller fra Specsavers. Til folk
fra rusmiljøet Gratis veterinærsjekk av miljøets hunder
og katter, Sørlands dyreklinikk. Pluss at Stormberg deler
ut vesker og bærenett og er hovedsponsor i 2014. Vi vil
også nevne det gode samarbeidet med Gevir, som har
ansvaret for trykkingen av Klar, og gjør dette til en for
oss svært god pris.
I regi av Gatemagasinet Klar får vi også anledning til å
realitetsorientere selgerne på en god måte. Dette konseptet gir oss anledning til å ta opp saker vi ellers ikke
hadde fått anledning til. Vi tilbyr NADA-akupunktur
(avgiftende og beroligende øreakupunktur), Sokaretes
samtaler og hjelp og veiledning i praktiske saker. Vi
deltar i brukerforumet i ARA, i Kristiansand kommunes
Nettverk rus, og vi samarbeider med de som vil samarbeide.
Jeg håper mange forstår at Stiftelsen og Gatemagasinet
Klar utgjør en forskjell for svært mange mennesker i
Agder-fylkene. Og det er nesten gratis for samfunnet.
Mesteparten av hva det koster, tjener vi selv inn på salg
av bladet. Resterende dekkes av gode private sponsorer
(dere kan se hvem i gatemagasinet) og bidrag fra Kristiansand kommune og enkeltpersoner.
Skal vi kunne fortsette, trenger vi imidlertid ditt bidrag:
Kjøp gatemagasinet, les det. La deg berøre av den som
selger det og av innholdet. Dess flere som kjøper bladet,
dess større mulighet er det for at vi blir værende.
Ta vare på oss!
God å snakke med
Tekst Per Emanuelsen - Illustrasjon Arvid Bergstøl
Der finnes mange livssituasjoner der det å treffe et menneske som er god å snakke med, kan være temmelig avgjørende. Så er
ikke alltid det viktigste om vedkommende har høy utdannelse og faglig kompetanse. Det går an å lese seg til inkompetanse.
Samtidig er det svært mange som tilegner seg mye livskompetanse gjennom levd liv. Det hender ikke så sjelden at vi får
livserfaring som vi gjerne skulle vært foruten. Samtidig kan noen ganger slik erfaring gi oss en innsikt og kunnskap, som vi i
neste omgang kan bruke til hjelp og støtte for andre som opplever at livet blir så helt annerledes.
Livserfaring skal vi alltid lytte til. Samtidig skal vi også lytte til hva barn og unge har å si. Der er det mye klokskap og mange
gode refleksjoner å hente. De ser og hører livet fra andre vinkler enn voksne.
De har et annet ståsted og derfor et annet perspektiv.
En god samtale utfordrer oss alltid til å lytte. Til å høre ordentlig etter hva den andre sier. Det viktigste i en samtale er ikke
alltid det du får sagt, men det den andre resonerer eller reflekterer seg fram til. De fleste mennesker sitter selv med nøkkelen
til veien videre, men mange kan trenge noen som tåler å være i den smerte som leteaksjonen noen ganger innebærer.
Noen ganger kan nøkkelen være godt gjemt.
Det å bli god å snakke med er en utfordring for alle. Kommunikasjon er ikke enkelt. Noen ganger hører vi noe annet enn det
som blir sagt. Og andre ganger kan vi si ting utydelig.
Det er alltid lov å si: «Nå hørte jeg … var det det du sa?»
Hver dag kan vi gjennom ærlighet, lydhørhet, tydelighet og ydmykhet bli stadig bedre å snakke med.
Historien er hentet fra boken «Omtanker for 12 måneder og 52 uker». Boken selges i bokhandelen.
12
13
gjelder brann, trafikkulykker, drukningsulykker eller andre hendelser. Vi er her
for kommunens innbyggere når de trenger
oss som mest. Jeg har inntrykk av at folk
er bevisste når de ringer til oss – de ringer
sjelden i unøden. Men det er mange spesielle situasjoner – som en katt i et tre, og
for ikke lenge siden – en ku som hadde falt
gjennom fjøsgulvet og ned i kjelleren. Det
var en omfattende og vanskelig operasjon
– men vi greide det også.
-
-Ved trafikkulykker har vi spesialutstyr
for å skjære folk løs fra bilvrak – det kan
være både vanskelig og følelsesmessig
tøft. Mange er hardt skadet og har store
smerter. Vi kommer tett innpå ofrene og
føler med dem. Imidlertid er folkene våre
godt opplært til å takle slike situasjoner så
det går som regel bra. Og jeg har aldri hørt
noen si at de angrer på at de var til stede.
DET BRENNER!
Innen få minutter er brannvesenet på plass – uansett hvor uhellet oppstår. Svært ofte er
de først – før politi og legevakt. De starter livreddende arbeid ved bilulykker inntil lege kan
overta. Alle vet at tiden er et kritisk punkt – minutter og sekunder kan skille mellom liv og
død. Derfor er alle brannfolk allsidig skolert – de kan trå til i de fleste situasjoner.
14
RØYKDYKKERE MED MOT
- Jeg har selv vært røykdykker i vanskelige
situasjoner, sier brannsjef Jon Inge Aasen i
Mandal, og jeg kan skrive under på at det
til tider krever ekstra mot og handlekraft
når ilden raser som verst. Imidlertid tar vi
sjelden eller aldri sjanser. Brannsjefen eller
hans stedfortreder sitter alltid i egen bil og
vurderer risikoen. Det er jo ikke meningen
at vi skal ofre liv i forsøket på å redde. Men
vi strekker oss langt – så alle skal være
trygge på at ingen ”feiger” ut hvis det er
mulig å redde en som er i nød.
Jon Inge Aasen er sjef for 15 brannstasjoner i ni kommuner – Audnedal, Hægebostad, Farsund, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal,
Mandal, Marnadal og Åseral. Til sammen
4000 km2 og 50.000 innbyggere stoler på
hans dømmekraft.
TØFFE OPPDRAG
- Vi har alle slags oppdrag. Beredskapsavdelingen er den som rykker ut enten det
Vi har 27 brannmenn på heltid og 165 på
deltid. Ved enhver utrykning skal det være
en leder tilstede. Han vurderer risiko og
tar avgjørelser. Ingen diskuterer hans avgjørelser på stedet – ordrene følges slavisk
– diskusjoner tar vi i tilfelle i ettertid. Vi er
heldige med rekrutteringen – det er svært
få som slutter i brannvesenet. Derfor har vi
hele tiden folk med erfaring med oss. Det
kan komme godt med ved store ulykker.
Vi har spesielle klær til forskjellige anledinger: Daglig brannmannsutstyr, froskemannsdrakter og kjemikaliedrakter. Det
siste er nødvendig når f.eks en tankbil med
kjemikalier velter på E 39– da er det helt
nødvendig å beskytte seg med kjemikaliedrakt.
10 AVGJØRENDE MINUTTER
Vi har greie rutiner ved utrykning. Når
alarmen går møtes vi i garderoben etter ca
et halvt minutt, tar på oss riktig bekledning
og hopper i bilene – brannbil og/eller red-
Etter militæret fikk han jobb som aspirant i brannvesenet – i 1975. Senere ble
han brannkonstabel. I 1993 ble brannvesenet interkommunalt og da ble Aasen
beredskapssjef. Jobben var å bygge opp
felles brannvesen i fire kommuner. I 1998
ble han brannsjef. Vi har nå ansvaret for ni
kommuner og planene til de sentrale myndigheter er at vi skal rasjonalisere enda
mer. Hvor det ender vet jeg ikke i dag.
FORDELER VED Å VÆRE ”SMÅ”
Vår styrke per i dag er at jeg som brannsjef
kjenner mannskapene. Med større enhet
kan det bli stor avstand mellom de som
bestemmer og de som er i marken. Det
er viktig med et tett samarbeid og at alle
kjenner sine oppgaver uten spørsmål. Vi
får se. Foreløpig har jeg ingen ting å klage
på. Vi har stramme budsjetter, men vi greier å holde dem. Alltid har vi fått det vi har
søkt om. Du vet det er ordførerne i de ni
kommunene som er våre eiere. Med dem
har vi to møter i året. Da går vi gjennom
budsjetter og regnskap. Hittil har det gått
smertefritt.
Til slutt vil jeg legge til at dersom du er
opphengt i rutiner og fast arbeidstid er
brannmann et feil yrke for deg. Vi vet aldri
hva dagen eller natten bringer. Alt kan se
Når huset ditt er overtent eller kua di har falt i gjennom gulvet
– når noen sitter fast i et bilvrak eller er i ferd med å drukne
– hvem kommer da først som reddende engler?
Vi har egne seter i bilene våre med utstyr
som de knepper på seg mens vi kjører – det
tar ikke mange minuttene fra vi varsles til
vi er i elva eller sjøen.
Tekst og foto: Leif Strøm
Brannmenn er ikke som vanlige mennesker – de har så å si aldri 100% fri. Personsøkeren er alltid på enten de er på vakt
eller ikke. De kan aldri bo mer enn minutter
fra sin brannstasjon. Skjer det noe alvorlig
er tiden helt avgjørende. En brann utvikler
seg fort og målet er å kvele ilden før den får
skikkelig tak. Det aller viktigste er å redde
personer som er i huset. Her kommer røykdykkerne inn i bildet. Med spesialdrakter
og ekstra mot setter de alt inn på å redde
menneskeliv.
LIVREDNING OG FOREBYGGING
- De fleste av brannmannskapene i Mandal har også froskemannsutdannelse så vi
skifter på den tjenesten. Det var på 80-tallet vi bestemte oss for at vi trengte egne
froskemenn. Det kom etter flere drukningsulykker hvor vi måtte ringe rundt på byen
for å skaffe froskemenn. Det tok tid, og folk
druknet før vi fikk sjanse til å redde dem.
løs fra et bilvrak gir en utrolig god følelse.
Det samme gjelder når vi får et ”fortapt”
menneske ut fra en brann. Brannfolk er en
flott samling mennesker som legger sjelen
sin i å gjøre en god jobb. Jeg må innrømme
at jeg er ganske stolt over de menneskene
jeg leder.
- Like viktig som å redde folk er det å forebygge skader. Her har vi seks stillinger som
gjennomfører tilsyn og informerer på skoler, bedrifter, sykehus, forsamlingslokaler
og så videre. De reiser rundt og arrangerer
brannøvelser. Akkurat nå har vi en brannøvelse for betjeningen på et sykehjem.
Det er viktig at alle vet hva de skal gjøre
når uthellet først er ute. Feieravdelingen
vår feier pipeanlegg og sjekker fyringsanlegg. Dette foregår i alle kommuner.
BRANNVESEN FØR OG NÅ
Brannvesenet har utviklet seg mye i de 40
årene jeg har vært her. Før var det stort sett
branner vi konsentrerte oss om – nå har
vi like mange trafikkulykker som branner.
Det å lykkes i å redde mennesker – få dem
ningsbil. Senest innen 10 minutter skal vi
være på plass ved sykehjemmet hvis det er
der brannen har oppstått.
Ved skogbrann kreves store ressurser. Hvis
vi ikke klarer det på egenhånd tilkaller vi
mannskaper fra de andre stasjonene. Men
hvis vi trenger enda flere ressurser, har vi
en gjensidig avtale med alle brannvesen på
Agder. Disse trår til på like linje som oss.
Det er et flott samarbeid.
DEN FØDTE BRANNMANN
- Jon Inge Aasen har vokst opp rett ved
brannstasjonen i Mandal og har fulgt med
siden barneårene. Imidlertid utdannet
han seg til bilmekaniker i Kristiansand og
tjente som det i militæret. Han minnes
barneårene som aktive og spennende. Vi
lekte i gatene siden det ikke var så mange
biler den gangen. Her bedrev vi både fotball
og langball. Alle fikk lov å være med om de
var fire eller fjorten år.
rolig ut, men plutselig er det full innsats.
Uansett om du sover i sengen eller på tur
med familien – når personsøkeren durer er
det full fart til stasjonen. Ikke alle partnere
synes det er særlig festlig.
Men hvis du er opptatt av å stå til tjeneste
for mennesker i nød – da er du velkommen.
A PERFECT DAY
Brannvesen Sør IKS ble tildelt Trafikksikkerhetsprisen 2014 fra foreningen ”Ta vare
på Livet”. Prisen og diplomet fikk de for
deres arbeid for trafikksikkerhet gjennom
mange år. På selve dagen ”A Perfect Day”
arrangerte de en realistisk bilkollisjon i 50
kmt med dukker. Det ble en dramatisk forestilling som fikk noen og enhver til å vurdere sin fartsbruk i trafikken.
Klar gratulerer med prisen.
15
er et
Maxi på Lund i går, og satt igjen med et inntryk k av at dette
Kjøpte siste utgave av Klar fra en av deres selgere utenfor ICA
kronikk
en
skrevet
selv
har
men
sted i bladet om at dere tar imot bidrag,
magasi n med artikler som står til etterta nke. Fant ikke noe
teren.
leforfat
til å trykke hvis dere ønsker dette, skriver artikke
om mobbin g i skolen og hva det kan føre til som dere står fritt
innleg g, kronik ker og annet de gjerne vil dele.
Vi vil med dette oppfordre lesern e til å sende oss debatt
OM MOBBI NG
Etter å ha lest saken om den rekords tore
mobbe boten som gikk til Høyang er kommune nylig etter at to elever ble jevnlig
trakas sert, fikk det meg til å reflekte re
litt over min egen skoleti d. Jeg er selv en
ung mann som tross alt har klart meg
ganske godt til tross for alt jeg har gjennomgå tt. Dessve rre tror jeg ikke dette
gjelder alle som har gått gjenno m en slik
skoleti d som min.
Skolen skal være et sted for utfold else
og læring , et sted man danne r et godt
grunnl ag for resten av livet. For mange
barn oppleves dessve rre ikke skolen
sånn. Det blir dessve rre et sted der
de konsta nt opplever mobbi ng og lever i frykt. Det sitter fortsat t dypt inne
i meg: Den jevnlig e trakas sering en,
frykten for friminuttene, følelse n av
16
å bli behan dlet som et mindreverdi g
menne ske. På skolen finner man et
kastes ystem man ikke finner maken til ellers i det sosiald emokratiske
Norge. Skoleg ården tilhøre r de populære. Et sted der ingen vil prate til
deg om du tilhøre r feil «klass e». Hva
som danne r disse kasten e er forskje llig: noen komm er øverst pga utseen de,
andre pga merke klær av riktig type,
sports lige presta sjoner påvirk er også
positiv t eller kanskj e ens foreldres
jobb eller status . Det er selvføl gelig
også svært sjelden t man komm er dit
pga faglige presta sjoner (De skal helst
være helt midde ls ok).
Årsake ne til at man havne r i «underkla ssen» er like forskje llige som
om at man komm er på toppen , men
en gjenga nger er at man skiller seg
ut ifra flertal let: klær, utseen de, bakgrunn, mange l på sports lige presta sjoner, eller kanskj e man er innflyt ter
og ny, og derfor annerl edes. Hvis du er
neders t på rangst igen er du nærme st
fredløs , og blir samtid ig fritt vilt. Din
medel ever kan behan dle deg akkura t
som de føler for. Og du må finne deg
i det, du kan ikke reagere, bli hissig,
eller enda verre; gråte. Da blir det enda
morso mmere for den som trakas serer
deg, og alt blir bare enda verre. Alternative ne for deg er få: Hvis du varsler
ifra om trakas sering en kan oppgjø ret
fort bli ti ganger så tøft på kamm erset
når ingen lærer er tilsted e lengre. Og
hvis du skulle være så heldig at du oppnår en «våpen hvile» etter møter med
lærere og foreldre; Da skal du glemm e
alt og tilgi, samtid ig som du
fortsat t må møte og omgås dine
tidlige re overgr ipere hver dag.
Dessve rre er våpen hviler inngåt t
under tvang fra foreldre og lærere svært lite binden de avtale r.
Du er fortsat t avhen gig av dine
tidlige re mobbe res velvilj e, mens
du håper at du får være i fred
denne gangen , eller det som ofte
dessve rre skjer: At de finner seg
noen andre de kan hakke løs på.
Mange overgrep blir begått
daglig i norsk skole. Det finnes
dessve rre alt for mange barn og
unge, i sin mest sårbare tid, som
gruer seg hver dag til å stå opp
for å dra til et sted de hater. Hvor
mange voksne hadde funnet seg
i å måtte gå til et sted der du hver
eneste dag må konsta nt leve i
frykt for ubehagelige episod er og
nedverdigend e behan dling sånn
som mange barn opplever?
SNARV EI TIL RUS OG PSYKI ATRI
Mobbi ng er dessve rre et av våre
mest alvorli ge samfu nnspro blem. I verste fall går ikke de som
blir utsatt for mobbi ng gjenno m
bare en tøff tid, men de kan i
verste fall oppleve å få ødelag t
hele livsutv iklinge n sin. Hvor
mange av de som droppe r ut av
skolen gjør ikke det på grunn av
tidlige re mobbe episod er? Hvor
mange veier til psykia trien, rus,
sosials tønad og selvmo rd har
ikke startet i skoleg ården? Hvis
det er noen som leser dette som
noens inne har mobbe t noen skal
du vite at det er en fryktel ig handling, du ødeleg ger folk innven dig. Mange ganger har jeg tenkt
den tanken at når psykis k vold
blir straffe s på samm e måte som
fysisk vold, da har vi komm et
langt! Arrene fra slag og spark
er vanske ligere å skjule enn de
indre arrene en slik behan dling
medfø rer.
STATU S ER IKKE EN FRIBIL LETT
TIL Å ØDELE GGE ANDR E
Ungdo mstide n kan være tøff for
mange, du kan være usikke r på
deg selv og lav selvtil lit. Mange
bøter på denne lave selvføl elsen
med å herje og herse med andre.
Men tenk på det du som har anlednin g til dette, din handli ng
kan være starten på et elendi g
liv for den du utsette r for det. Du
har ikke bare gjort noe galt med
han, du har i verste fall ødelag t
livet hans eller henne s. En dag
håper jeg denne sannh eten blir
klar for alle: du kan være god i
idrett, du kan være pen og populær, du kan ha så høy status
du bare vil, men det gir deg fortsatt ikke rett til å bryte ned og
ødeleg ge andre menne sker.
Hva skylde s mobbi ng, bortse tt
fra ønsket om å skade hveran dre? Alt starter selvføl gelig i
oppdragelsen , de koden e man
lærer og hvorda n folk rundt seg
oppfører har mye å si. Man kan
skylde på tv og media , men mennesken e rundt oss betyr mest.
Det er ikke Bård Tufte Johans en,
Harald Eia, Otto Jesper sen og andre «ondsk apsful le» komik ere
som lærer barn hvorda n de skal
oppføre seg mot andre. Foreld re,
familie og det samfu nnet man
lever i er der du lærer det meste,
også hvilke n opptre den mot andre menne sker som er ok. Barn
oppfører seg ikke som drittse kker helt uten videre, denne oppførse len komm er fra et sted.
Det er viktig at voksne tar ansvar
og samtid ig er gode rollem odeller, så kanskj e vi en dag kan få
en mobbe fri skole.
Av Bjørna r Dahl
17
Dette er en betraktning som jeg skrev for noen år siden. Jeg satt inne på kontoret og kikket ut på gata og ble helt betatt av dette
lille opptrinnet. Denne epistelen har vel ikke noe budskap eller tema som sådan, bare en vakker episode i noen menneskers litt
trøblete liv, skriver tekstforfatteren.
Det er fest i dag – ved gjerdet – i Lervigsveien
Det er den 20. i måneden.
Den gamle mannen har stanset sin sorte slitte sykkel, og
opp av den gule sykkelvesken trekker han en full, blank
flaske som han hilser sin unge venn med. Hans venn har
også sykkel, men ingen flaske.
Syklene hviler mot gjerdet, og flasken blir hilst av tørste
munner og halser som drikke i lange gurglende slurker.
Den gamle deler så gjerne, smiler og dytter vennskapelig
til sin venn. Hva har man venner for om man ikke skal
dele.
Diskusjonen går livlig, det smiles og nikkes, skåles og
drikkes, og samfunnsproblemene løses.
Det kommer flere på fest. En, to, det er blitt et helt selskap, den gamle har nok til flere. Han har en flaske nummer to. Også den er blank og uåpnet. Slurkene blir færre
med lengre mellomrom. De to unge menn, kraftige unge
gutter må få utløp for sin energi og oppfører den reneste
karateoppvisning. De eldre smiler, ryster på hodet og
gjenopptar sin høyttravende diskusjon med argumenter
så vektige at det må spyttes – over gjerdet, ned i Lerviksveien 32 – øvre inngang.
Det er godt å være 4, godt å være sammen, godt å ha en
flaske til å løse samfunnsproblemene med.
Det er ikke kald vinter lenger, det er ikke kaldt å være
ute, sola varmer og tid spiller ingen rolle. Det er godt å
kunne være ute, slippe å sitte inne på kontor som dem
som skimtes innenfor vinduene – i Lerviksveien 32 -. Det
vinkes og vinkingen besvares.
Den gamle må tre av på naturens vegne – i bakgården –
bak et grått søppelspann. Det må også gjøres. Trappen
var for bratt, beina bar ikke, det er noe galt med balansen
og det gjorde vondt da rumpa traff det nederste trinnet.
På`n igjen, det er mer på flaska, og temaet er ikke utdebattert.
ggeboksing. Det to vandrer avgårde med dansetrinn og
høyt hevete armer. Sola fanger opp glansen i de sorte
skinnryggene.
Festen er ikke helt slutt gamle venn, skjønt det tryggeste
er å forlate syklene ved gjerdet, skrå over gata og sette
seg ned på steintrappen i skyggen av det gule huset.
Det sitter to på trappa.
Den unge vennen rister på hodet, orker ikke mer, stryker
seg over håret og støtter pannen i hendene. Det tar på å
løse samfunnsproblemer, verden er ikke så morsom som
den var for et par timer siden, og dessuten er det vel for
faen ikke hans helvetes problemer.
Gamlingen får klare seg sjøl.
En gammel sykkel og en ung venn sjangler avgårde.
Det sitter en gammel mann på en steintrapp i skyggen
av et gult hus.
Albuene i den slitte grå jakken hviler på de dongerikledde knærne, hodet er sunket over hendene som er kraftløse, livløse.
Det grå håret som så vidt dekker skallen beveger seg
forsiktig i vinden som for ikke å forstyrre den gamle
mannens søvn. På trinnet mellom beina står en blank
flaske – halvtom.
Opp mot gjerdet i Lerviksveien står en sort slitt sykkel
med en åpen gul sykkelveske.
Flasken triller fra sin plass mellom beina til den sovende,
triller ned to trappetrinn, ut på fortauet og legger seg til
ro i rennesteinen. Blank, blinkende, halvtom.
Den to timer lange festen er slutt – i Lerviksveien.
Av Eva Espedalen
To av selskapet har visst likevel noe å foreta seg, det
tas farvel med omfavnelser, dunking på rygger og sky-
18
19
En håndfull tid
En håndfull tid var alt vi fikk,
og sakte, sakte tiden gikk.
Den dagen kom,
at tiden rant,
når ikke lenger verden vant.
Men vet du hva det verste var?
Det var å velge bort de mange svar,
som kom og gikk,
men aldri fikk
sin levelengde som de var.
--Livets blad
Artikkelforfatteren, Liv Drangsholt, er ansatt ved Kompetansesenteret. Hun er teamleder for de som arbeider med senterets
spisskompetanseområde, gravide rusmisbrukere og familier med små barn. Liv er klinisk sosionom og har arbeidserfaring fra
barneverntjeneste, psykiatri og fra Borgestadklinikkens skjermede enhet for gravide.
NY I VERDEN – HELT ALENE MED MAMMA
Mia ble født i mars i år, og bor sammen med mamma, Therese, på et
familiesenter et sted i landet. Det
skal undersøkes om Therese kan bli
en god nok mor. Det er ingen «nære»
for den lille familien. De har bare
de ansatte på familiesenteret. Men
vi vet ikke om dette senteret består
til neste år. Mer og mer ansvar skal
over til kommunene. Jeg er redd
kommunene ikke klarer å lage så
faglig solide tilbud som denne lille
familien har behov for.
Mias foreldre har begge rusproblemer. Det er ukjent hvor far oppholder seg. På fødestuen var det personalet fra Skjermet enhet for gravide
på Borgestadklinikken som trøstet
og oppmuntret. Det var de som var
med og delte gleden. Det var ingen
andre «nære».
Begge Mias foreldre er vokst opp i
familier med alvorlig rusproblem.
Rusen styrer deres liv nå. Det er ingen bestemor som ringer og lurer på
hvordan det går- som strikker forventninger inn i små plagg – ingen å
sende skrytebilder til.
20
En bestemor er kanskje ikke så viktig i denne sammenhengen. Jeg tenker nok på slekten fordi jeg skal bli
farmor selv. Vi er mange som deler
forventninger om den lille jenta som
kommer i oktober. Hun har en mor
og en far, et par forventningsfulle
onkler, en mormor og en morfar
som nesten ikke kan vente til oktober med å bli besteforeldre. Hun har
tanter som er forventningsfulle, og
gladelig deler utstyr.
Mia har Therese. Sammen har de de
offentlige hjelperne.
Det handler om rus i familieperspektiv – i slekts perspektiv.
Therese har et veldig ansvar. Hun
må skape en ny familiekultur. Hun
må skape et hjem som er trygt og
forutsigbart. Hun må bytte venner.
Hun må flytte fra det miljøet hun
vanket i. Blir hun vurdert som
god nok mor skal hun videre i
behandling sammen med Mia.
Men Therese og Mia trenger de offentlige hjelperne over lang, lang
tid. Det er ingen «kvikk fiks».
Små bunter med løv kommer flytende
Følger hver sving og forserer hver hindring.
Brusende vann svøper seg omkring de tynne bladene.
Kjærtegner hver eneste lille nerve
Vakkert er det,
å se løvet
som farer vektløst forbi
på vei mot stupet.
Begge dikt av Hanne Einang
Hva vil jeg med denne bloggen med
denne triste historien? Flere familiesentre med spesialkompetanse
står nå i fare for å bli lagt ned. Ansvar skal over på kommunene. Samtidig ser vi at penger som var tiltenkt
nye helsesøsterstillinger forsvinner
i slunkne kommunekasser. Det er
urealistisk at små kommuner skal
klare å lage solide nok tilbud til familier som Mia og Therese. Det koster
penger å opprettholde gode og spesialiserte tiltak – men det er verd
å bruke penger på å bygge en trygg
barndom for de mest sårbare.
Fakta i denne saken er endret for at
familien ikke skal kjennes igjen.
21
Slik vil jeg leve
Den motløse?
Jeg skal se det beste i meg selv
Men skal ikke strebe etter å være best
Jeg skal mene det jeg mener er rett
Men jeg har ikke rett i alt jeg mener
Jeg skal dyrke mine idealer
Men ikke la idealene styre mitt liv
Den motløse finner ikke rosene blant tornene.
Den motløse ser ikke lyset i tunellene.
Den motløse lar seg ikke inspirere av tålmodigheten.
Den motløse innser ikke fellesskapets betydning.
Den motløse engasjerer seg ikke.
Den motløse berøres mer av sorgen enn av gleden.
Den motløse drukner seg i urealiserbare drømmer.
Jeg skal stå opp for de svakeste
Men ikke hjelpe for å føle meg sterk
Jeg skal slåss for det jeg tror på
Men ikke tro at løsningen er å slåss
Jeg skal leve mitt liv så godt jeg kan
Men også vite at godt er godt nok
Når jeg sier jeg mener noe
Så vit at jeg inderlig gjør det
Når jeg forfekter min tro
Så vit at den ikke nødvendigvis er din
Når jeg sier at jeg har et godt liv
Så mener jeg ikke at ditt er ringere
Jeg skal være tro mot meg selv
Uten at det går på bekostning av deg
Jeg skal være tro mot mine mål og drømmer
Men ikke mot de drømmer jeg selv ikke har drømt
Jeg skal være tro mot mine lengsler
Men ikke mot dagdrømmenes uvirkelighet
Når jeg dør skal jeg vite
At jeg fullførte mitt liv
OddmundHarsvik
E
N
R
E
S
E
L
L
I
T
G
N
UTF O R D R I
Kr isen fes t på To rge t i
år og vil fei re me d
8
rig
øv
for
om
vi
ne
rer
ill fra les er
em be r. Da fei
mo tta r gje rn e inn sp
nu mm ere t før sept
Vi
te
.
ap
sis
t
sk
de
nn
r
ve
bli
er
tte
De
s? Er de t for
ag snum me ret
ve nn sk ap no e av os
/9. Te ma for bu rsd
er
13
ev
n
Kr
de
e?
g
nt
da
kje
lør
be
d
de
tia ns an
på ve nn sk ap og go
Hva er for sk jel len
hva ve nn sk ap er ?
kreven de ?
ide ell er tw itt er
ine t Kl ar fac eb oo ks
as
ag
tem
Ga
på
ng
ell er so m me ldi
ak sjo ne n@ kla r.a s
Se nd inn sp ill til red
22
Vi?
Vi er ikke uvenner av folk med en annen hudfarge,
dersom de snakker godt norsk og holder seg litt i bakgrunnen.
Vi respekterer alle mennesker, selv om de har annerledes vaner
og kulturbakgrunner. Men det minste vi kan forlange,
er at de går i kirken og har spist norske kjøttkaker siden fødselen.
Vi har ikke noe imot at flyktninger fra u-landene benytter
våre fritidsplasser, dersom de lar være å gjøre
sitt fornødne der og legge seg til å sove om natten der.
Vi mener det er ok å ansette utenlandske kvinner og menn
til å rengjøre offentlige toaletter eller selge pølser
på tunellbanen i hovedstaden. Men da må de ikke forlange
de samme ansettelsesrettigheter som oss etnisk norske.
7 frø
Den ensomme oppsøker gjerne
stillheter å gråte i.
--Den største ulempen for eneboere
er manglende kritikk.
--Vi kan tenke oss at alt rundt oss og i oss
er forgjengelig. Ville ikke likegyldigheten da
kunne score stort?
--Å være samvittighetsløs
vil jeg karakterisere som et helvete.
Eller med andre ord: som å miste livet.
--Han var husmannsplassens yngste, far.
Av den grunn ble vi dessverre bygutter, vi sønnene.
--Ikke utopisk å tro at troen kan løfte fjell.
Man vet om fjell som løftes av langt mindre.
--Jeg trøster meg til hver ny soloppgang.
Det betrakter jeg som en god begynnelse.
Alle tekster:
Åsmund Olaf Unhjem
23
MINI: «Pappa fabler om
meningers mot. Om det å
stå opp for noe, lære sæ
te å ta støyden. Ikke bare
vige onna, men vise at han
e` en mann. I grunnen tror
æ`kke han heilt ut vett å
han vil. Men han sier at
den derre regjeringa vi har
nå ikke har meningers
mot. De bare viger onna våre felles verdier for det de vil
tilpasse kjeften etter Kinas «verdier», sier pappa. Men æ
lurer på om han hadde hatt ryggrad te å stå på barrikadane
for noe han tror på. Så æ voffa sånn oppfordranes, å satt
mæ ved bokhølla å logra. Det betyr les noe pappa.
Så pappa leste:
«I et kloster i et av verdens mest utilgjengelige fjellområder
satt fire gamle munker og så tankefullt på et vakkert lite
skrin. Den ene munken het Ild, den andre Jord, den tredje
Vann og den fjerde Luft. De hadde fått en oppgave som
måtte løses til beste for alle mennesker. Det var å gjemme
et verdifullt skrin så ingen med onde hensikter ville finne
det. De visste ikke helt hva skrinet inneholdt, men på lokket
stod det kalligrafert tre hemmelighetsfulle ord: «Meningen
med livet.» De visste at skrinet inneholdt et viktig personlig
budskap til hvert eneste menneske på jorda, derfor gjaldt det
å finne et helt sikkert sted.
«Vi kan gjemme skrinet i midten av Sahara», sa Ild «for
der er det så helvetes varmt at ikke noe levende vesen kan
oppholde seg».
«Nei,» sa Jord, «der kommer det til å bli funnet, men på
verdens aller høyeste fjelltopp vil ingen få tak i det».
Ingen av de andre syns noe om det heller og de ble sittende
ettertenksomme inntil Vann tok ordet:
«På verdens største havdyp vil skrinet ligge trygt. Det
er minst 10 000 meter dypt, så der vil ingen mennesker
komme» sa han. Heller ikke det vant gehør
hos de andre. Så sa Luft: «Dere vet jo at jeg har en fetter,
Eteren, også kalt Åndeligheten. Han gav meg dette rådet:
Gjem skrinet inne i selve mennesket. Der vil det ligge trygt
gjemt. Det er det siste stedet menneskene vil lete etter
meningen med livet.»
Sånn ble det og der ligger det inne i oss alle.
Men det er ikke der vi leter først. Vi tror meningen med
livet er penger eller flotte ting, båter, biler, fine hus eller
hytter på fjellet og leilighet i syden osv. Og så er det andre
som tror de finner meningen med livet i rus, i overfladiskhet
og billig underholdning.
Men skrinet med utfordringer og svar ligger gjemt inne i
hver eneste en av oss.
På innsiden av lokket står en tekst à la dette:
«I hele verden finnes det ingen andre som er helt lik deg.
Det finnes mennesker som har noe likt med deg, men ingen
er satt sammen akkurat sånn som du.
Du eier alt ved deg selv. Kroppen din, og alt den gjør.
Forstanden, med alle sine tanker og ideer.
Følelsene, uansett om det er sinne, glede skuffelse,
24
kjærlighet, misunnelse, sjalusi eller noe annet.
Ordene du sier, om de er høflige eller grove, sanne eller
usanne, fordømmende eller kjærlige.
Og du eier dine handlinger enten de er rettet mot andre eller
mot deg selv. Og din fantasi, dine drømmer og håp, men
også din frykt og unnfallenhet.
Du eier dine seire og din fremgang, men også dine nederlag,
fiaskoer eller feiltrinn.
For vi er alle en usalig blanding av godt og ondt. Av
kontraster, av motsetninger, av vilje og motvilje, av mørke
og lys og vi bærer på en sekk fullpakket av forvirring,
undring, usikkerhet og mindreverd.
Ingen av oss er fullkomne.
Men dette er sikkert:
Stiller du fornuftige krav til deg selv, og arbeider for å
oppnå de, så vil du få mye igjen for det.
Lykke til i det livet du velger å leve.»
Jaja, æ har jo skjønt lenge at menneskane e` satt sammen
på mange rare måder. Det som æ rett e` vrangt, å det som e`
vrangt æ rett.
Av å te bler æ nesten hauegal a` å forstå noe. Det kravler å
kryber meninger ut a både den ene å den andre.
Så her gjelder det å ha mine meningers mod.
JAVISST, VA’ DET VEL
Første gang var nok da kongen,
smellfeite Christian Kvart,
pesende stod på sin sokkel
og pekte på medbrakte kart
at her skulle by og befestning
plasseres på flater og fjell.
Da smilte hver kristiansander
og tenkte fornøyd med seg selv:
- Javisst, ska’ det vel.
Krag skrev sin kjente artikkel
16. mars 1902.
Sørlandet fremstod som landsdel
med selvstendig vilje og tro
på lysere dager for Agder,
på fremtidig lykke og hell.
- Javisst, ska’ det vel.
Skjebnen til fiskeren Markus,
skrønene til Pider Ro,
stemmen til Julius Hougen,
de rørte vemodig ved no’
usigelig vennlig og vakkert,
og sa vi va’ svært spesiell’.
- Javisst, e’ vi vel.
Dikter og visevenn Smestad
ga med sin fjærlette penn,
sjel til Gorine på kvisten
og hennes forelskede venn.
Og hjertene dunka i takt med
«Æ ser dæ på Markens i kveld.»
- Javisst, gjør du vel.
Sørlandets hovedstad lever
midt i et eventyrland.
Peder og Pål er statister,
men Espen er Kristiansand.
Hvem var det som fikk kronprinsessa?
Du vet det, så bare fortell.
Nå smiler hver kristiansander
og tenker fornøyd med seg selv:
- Javisst, va’ det vel.
Av Olaf Agnar Gausvik
25
r
e
n
e
m
e
d
a
v
h
m
o
i
b
r
o
tf
d
n
u
r
m
e
f
r
ø
p
s
r
Gatemagasinet Kla
?
e
r
jø
g
n
a
k
e
d
te
s
er det modig
26
JAN ERIK
IVAR
LISA
ANTON
TOR ERIK
Det er jo så mye. Det er så masse jeg ikke tør.
Så svaret må vel bli at jeg ønsker å bli modig
nok til å gjøre alt jeg ikke tør. Nå regner ikke
jeg meg for å være en sånn veldig James Bondmodig mann. Jeg lever et stille og rolig familieliv.
Blant mine største utfordringer er å slå mine
gamle løperekorder. Ellers møter jeg livet med
det motet jeg har, sier frisøren som i årevis
har stilt opp for gatemagasinet og selgerne.
Jeg er etter hvert blitt en gammel mann, og det
krever vel kanskje litt mot å møte hverdagene. I
så fall, med alle de hverdagene jeg har møtt, må
jeg kanskje anse meg som ganske modig, ler han,
før han setter seg i frisøstolen hos Herreklippen.
Jeg vil bli modigere til å forsøke å følge
drømmene min. Til ikke bare å sette meg mål,
men også å forsøke oppnå de. Det er alt for lett
å hengi seg til alt vi skulle oppnådd, alt vi en
gang skal gjøre. Å flykte inn i dagdrømmer,
fremfor å forsøke oppnå, er noe jeg vil endre
på. Ellers beundrer jeg aleneforeldre som har
aleneansvaret for å gi sitt barn/sine barn et
trygt og godt hjem, og samtidig for selv å ha
trygghet nok i seg til å være barnets forbilder.
Aleneforeldre burde hylles mer av samfunnet.
Jeg skulle ønske å få mer mot til å stå for
det jeg tror på. Til å fronte det ubehagelige.
Men jeg tror kanskje det også ligger en
del latskap, i tillegg til frykten, for å møte
motstand. Jeg beundrer de som våger stå frem
med sine konkrete meninger, uavhengig av
hvordan de blir møtt av folk rundt dem.
Jeg tenker at det må være å oftere stå opp for
meg selv og andre. Vi må bli modige nok til
å stå inne for alt vi sier og skriver i dagens
nettsamfunn. Jeg tenker da i sammenheng
med nettrollene i den digitale verden. Vi
må våge å se hverandre i hverdagen, våge å
bry oss om og å stille opp for hverandre.
27
KLAR-SELGERNE BLIR SKJELT UT
I Lister-området er der for
tiden to personer som selger
Gatemagasinet Klar i Lyngdal,
Kvinesdal og Flekkefjord. De har
også forsøkt seg i Farsund, men
sier de ikke vil dit mer, for de blir
bare skjelt ut.
Bjørnar er sår i stemmen når
han forteller meg om hvordan
han blir herset med: ”Kom deg
ut i arbeidslivet og ikke gå her og
snylt på samfunnet”. ”Få deg en
skikkelig jobb”. ”Slutt med den
tiggingen din” og lignende.
KONA REDDET MEG FRA DOP OG ALKOHOL
Rockestjernen Ozzy Osbourne er
blitt avholds fra det meste. I følge
ham selv er det grunnen til at han
lever, og han takker kona, Sharon,
for at hun fikk ham på rett kjøl.
- Jeg skulle ikke vært her. Jeg ville
ha vært død for lengst. Men det
ville ikke Sharon ha noe av, svarte
rockeren til magasinet Q.
Ozzy forteller at han fant det minst
like vanskelig å slutte med nikotinen som alkohol og alt det andre
han puttet i seg.
- Hvis tobakk hadde blitt oppdaget
i dag, hadde det blitt puttet i bås
med heroin. Jeg har ikke røka på
en stund, men nikotin er blant de
mest avhengighetsskapende stoffene jeg har vært borti. Det er et
mirakel at jeg klarte å slutte, fortelle Ozzy.
I tillegg til å slutte med alkohol,
dop og nikotin, melder rockeren at
han er blitt helsefrik. Nå går han på
dietter med bakte grønnsaker.
- Jeg har imidlertid bare holdt på
med denne dietten et par uker,
smiler han.
Historien om Alle, Noen og Enhver og Ingen
Dette er en historie om fire mennesker:
Alle, Noen, Enhver og Ingen.
Det var et viktig arbeid som skulle gjøres,
og Alle var sikker på at Noen gjorde det.
Enhver kunne ha gjort det,
men Ingen gjorde det.
Noen ble sinte på grunn av dette,
for det var Alles jobb.
Alle trodde Enhver kunne utføre det,
men ingen forsto at Alle ikke kunne gjøre det.
Det endte med at Alle bebreidet Noen
da Ingen gjorde hva Enhver kunne ha gjort.
28
Bjørnar føler seg tråkket på. Han
sier at han gjerne skulle ha vært
i ordinært arbeid, men så lenge
han ikke kan det på grunn av
psykisk og fysisk helse, så anser
han salg av Gatemagasinet Klar
for en jobb god som noen.
”Det er jo andre som selger ting
på gata også, og jeg tigger jo ikke.
Jeg tilbyr en vare som folk kjøper
hvis de vil. Så jeg forstår ikke
hva folk her har i mot oss som
selger denne varen”, undrer han.
Og han fastslår at det stort sett
er i Farsund han opplever slikt
Jeg er sikker på at det er et mindretall av Farsunds befolkning
som krenker Klar-selgerne på
denne måten. Men svært mange
av denne gruppen sliter med sosial angst, dermed treffer slike
bemerkninger ekstra hardt.
Min bønn går derfor direkte til
dere som har mobbet Bjørnar og
andre Klar-selgere:
Vær så snill å gå forbi hvis dere
ikke har toleranse til å se på dem.
De er ikke ute etter å presse noe
på dere. Dere trenger ikke frykte dem. Lev og la leve. Og ikke
minst; slutt å tråkke på noen
dere ser er sårbare.
Med hilsen
Oddmund Harsvik
Redaktør Gatemagasinet Klar,
leder Stiftelsen Klar
TAKK!
Et ord vi bruker flere ganger om dagen, men som likevel
kanskje burde brukes oftere. Er vi flinke nok til å takke?
For at noen er tilstede, for at noen strekker ut ei hånd,
eller for at noen TAR den.
1% av Stormbergs omsetning brukes
til samfunnsnyttige og humanitære
formål. Les mer om denne ordningen
på stormberg.no
Stormberg tror på det å ta vare på hverandre, og å
gi hverandre nye sjanser og muligheter. Vi tror på
ansvar og plikter.
Til deg som har kjøpt dette magasinet; TAKK! Takk for
at du tror på gatemagasinene og den muligheten de
gir andre mennesker.
Til deg som har handlet hos Stormberg; TAKK! Takk
for at du valgte oss og bidro til å gjøre verden til et
litt bedre sted.
29
FRA DET ANDRE TIL DET ENE
«Vær ulydig!» skreik Jens til meg slik han har skreket det til så mange andre. «Du lærer ingen ting av å være lydig», fortsatte
han, og jeg gjorde så godt jeg kunne, og gjør det forhåpentligvis fortsatt, mange år etter at Jens Bjørneboe sluttet å skrive.
(Arne O. Holm, journalist)
Tekst og illustrasjon Arvid Bergstøl
Alkoholikere er gavmilde, ikke sant?
Og jeg har alltid et levende håp om at den som er fanget i rusen
usikkerhet, frykt, grådighet, begjær, og de gjør det av
mot og overgi seg til tro og håp om ny vekst som menneske, -
De gir av sitt overskudd; smerte, sorg, bitterhet, uro,
egenkjærlighet og en sinnsforvirret tro på at det meste her
i verden kan kreves som deres private rett. Noen er også
en dag vil møte bunnen, ane en annen mening med livet, finne
tørrlagt og edru.
skrytende, overmodige og ofte karismatiske og sjarmerende.
I Baneheia har jeg i mange år delt tanker og følelser med ei
raseri jeg ofte ikke har klart å bruke til noe mer konstruktivt
«God morgen tre», sier jeg til furua. «Fint å se deg i dag
Joda, jeg kjenner deres gavmildhet og takker for den med et
enn å frese ubehersket: «Få tak i et par sterke, rå karer som er
villig til å denge den jækelen skikkelig opp og ned i h….! Dra
øremusklane ner rundt halsen på an!»
For jeg har kjent på en god del raseri overfor den som ruser
seg, kvinne eller mann, ung eller gammel, men har allikevel
ikke konfrontert vedkommende med mine frustrasjoner.
Kanskje jeg ikke våget å vise hvor maktesløs jeg følte meg,
eller for å si det mer generelt, hvor maktesløse vi alle er
overfor et menneske som ikke lytter til noen, og som heller
ikke ser noe annet enn sine egne behov i sine medmennesker
uansett om det er datter, sønn, kone eller foreldre, eller for den
slags skyld – venner.
Men hva kan jeg bruke raseriet til? Når jeg allikevel ikke tror
det kan være til hjelp på noen som helst måte. Det er bare til
selvplage og unødvendig bruk av mental energi.
Det er tynne greier, ikke sant? Helt håpløst – jeg innrømmer
det. Ynkelig kanskje, men jeg ønsker i alle fall å bidra,
hvis noen gidder lytte, med de erfaringene jeg har om den
vanskeligste siden ved meg selv – alkoholismen. Så dumt det
enn høres ut, - i dag er det med takknemlighet jeg påstår at
uten alkoholismen hadde jeg neppe opplevd å finne dypere
sider i meg selv.
Høres jeg religiøs ut eller bare barnslig stolt? Litt av begge
deler antagelig, for det er jo underlig at jeg for mange år siden
ikke kunne forestille meg at livet kunne være verd å leve
uten alkohol, mens jeg nå på ingen måte kan forestille meg
frivillig å ta en drink. Og mellom de ytterpunktene, som aktiv
alkoholiker og nå som edru i flere år ligger det en hel verden
stor furu. Den er minst like gammel som meg.
også. Du har så mye stillhet i deg, - del roen din med meg.
Gi meg et lite sus i trekronen din, bøy en gren svakt mot
solen og velsigne dagen min. Ikke gjør så mye ut av det –
bare en liten forsiktig reaksjon så jeg skjønner at du lytter til
menneskespråket mitt. Du vet det treet mitt, - at jeg er blitt
veldig glad i deg etter hvert. Du er på en måte kirken min. Du
er som en tvillingkatedral med spir og krone; taus, mystisk
og tung som en Buddha ved roten. Hele tiden suser du nesten
lydløst slik jeg selv kjenner erindringer suse i meg.»
Jeg står der en liten stund og «vet» at treet lytter til meg med
samme glede og gjenkjennelse som jeg selv føler.
Og det kjennes godt. For roen jeg ber om kommer sigende inn
og jeg ser rundt på alt i naturen der jeg står. Lytter litt tunghørt.
Myser litt svaksynt, nikker til alt. «Ja tre – du har rett. Vi er
gamle vi to. Men en dag må jeg dø og da skulle jeg ønske jeg
kunne ligge ved roten din og la sjelen følge sevjen gjennom
kroppen din helt opp i kronen. Der vil jeg legge åndearmene
mine bak sjelens nakke og duve sammen med deg og titte på
himmelen og lytte til nestemann som en dag sier God dag tre.
Da kan vi svare ham eller henne og suse litt ro og glede inn i
mennesket der nede.»
Det føles godt og riktig at der i skogen, tidlig hver eneste
morgen er det ikke skremmende å dø. I naturen er det som
selve livet bretter seg ut og sier gjennom alt som gror, som
beveger seg gjennom dyrene og menneskene, som synger
gjennom fuglene: «Sammen – ja sammen har vi evig liv.»
Og det føles vakkert og varmt inne i meg.
av erkjennelse og opplevelse. Det er ikke skryt.
30
31
PLUTSELIG STO SELVMORD
PÅ PROGRAMMET Hurra; på en måte. Men leit at det
måtte hoppe ett menneske fra ett
tak i sentrum av byen for å få sagt
ordet høyt og få snakket skriftlig om
temaet.
Hvorfor det er tabu?
Fordi ett selvmord skaper så
mye ekstra sorg og smerte for de
nærmeste. Derfor setter en status
FEIGHET på valget.
Det er i alle fall feil. En er ikke meget
feig når man velger å avslutte livet. Smak på den selv. Ville du følt
deg feig når du fant styrken til å
velge å dø ?
Vi kaller det feighet for å sette en
tittel på selvmord ingen vil ha om
seg for å forhindre at fler gjør det.
Hvem vil bli sett på som feig?
Hvilke forskjeller er der mellom en
naturlig død og ett dødsfall fordi
noen ikke klarte leve lenger ? Påkjenningen for de pårørende.
Forventningene til at man skal
kunne gjenkjenne ett menneske
med selvmordstanker , hanke det
inn , løse problematikken og gjøre
det om til en livsglad optimist er
stort. Spesielt etterpå. For de som
skal mene noe om det. Og for dem
med en uutholdelig sorg som kan
hende dømmer seg selv som utilstrekkelige, uten å ha vært det.
Så ett selvmord føles beskrevet
utad som ett nederlag for familie
og venner som sitt igjen og var så
selvopptatte?? at de ikke så ett menneske nær seg som trengte dem,
Man kan tenke seg litt om, over livet
sitt å kjenne litt etter. Jeg har hørt
det flere ganger, og også selv sagt
det.. La meg dø. Jeg orker ikke mer
Tanker om en selv, følelser, sorg og
smerte kan drive mange i nærheten
av selvmord. Kan hende du selv har
vært der.
Det beste en kan gjøre er å gå sammen med, finne løsninger, delta i
livet til, inkludere, og våge involvere
seg i mer enn skikarusell, rundetider,
været og siste nytt i kreftformer som
faktisk har blitt ett trygt tema etterhvert.
Ikke rart tema er tabu.
Trenger jeg fortelle at suicidale mennesker ikke så veldig ofte sier fra på
forhånd , og at som tema er selvmord
så vanskelig, at å spørre noen om de
har tanker om det ,er såpass vanskelig at man ikke kan laste noen, ikke
mamma og pappa , søsken eller venner for noe som helst ?
Årsakene til selvmord er forskjellige.
Akkurat!
Psykisk sykdom / Akutt problematikk / Depresjon over lenger tid /
Livstrøtthet / En uoverkommelig
uløselig problematikk i forhold til
noe eller noe.
Ikke vær redd for å spørre noen om
de tenker på å ta sitt eget liv dersom
du kjenner på tanken om at de er så
langt nede. Det kan være forløsende.
Så undersøker du om de har planlagt ett selvmord. Har vedkommede
det de trenger. Har de bestemt seg
for når og hvordan osv. Er alt klart
og tilrettelagt , har de pillan , kjøpt
tauet , eller andre remedier vet du
plutselig at å la dette mennesket
være alene uten å ha i det minste
en avtale om ett møte neste dag er
uaktuelt.
Det finnes som regel en løsning på
alt. Selv vår tids ensomhet
Noen ganger trenger en bare være
TO om å finne løsningen.
Våg å være den ene!
Hilsen
en
førstehjelper
selvmordsfare.
Hege Anita Aarvold
32
ved
MER SELVMORDSTANKER BLANT
UNGDOM MED FULLE FORELDRE
Selvmordstanker og selvmordsforsøk er mer vanlig blant tenåringer som ser sine foreldre ofte beruset. Dette viser en ny studie som
SIRUS-forskerne Ingeborg Rossow
og Inger Synnøve Moan står bak.
Sakset fra SIRUS.no
– Våre funn antyder at når foreldre
ofte er beruset, vil dette kunne øke
risikoen for suicidal atferd hos deres
tenåringsbarn. Og jo yngre tenåringene er, desto større er risikoen, sier
Ingeborg Rossow.
OM STUDIEN To spørreundersøkelser som i alt ble
besvart av mer enn 30 000 tenåringer
fra hele landet ble gjennomført i 2002
og 2004. Tenåringene ble blant annet
spurt om de hadde hatt selvmordstanker, og om de hadde forsøkt å ta
sitt eget liv. Svarene deres ble gruppert etter hvor ofte de hadde sett en
eller begge foreldre beruset.
Resultatene viste at andelen som
svarte at de hadde hatt selvmordstanker, eller som hadde forsøkt å
ta livet sitt, økte med økende eksponering for foreldrenes beruselse, også når det var tatt hensyn
til ungdommenes egen alkoholbruk.
Denne sammenhengen var betydelig
sterkere blant yngre enn blant eldre
tenåringer. LITE FORSKNING PÅ
TREDJEPARTSSKADER Tidligere forskning på alkoholbruk
og selvmordsatferd har stort sett
dreid seg om mulige skadeeffekter for den som drikker, mens suicidal atferd som mulig konsekvens
av andres alkoholbruk i liten grad
er belyst. Forskning på skader som
skyldes andres alkoholbruk - tredjepartskader - er viktig, blant annet fordi kunnskap om slike skader
vil ha betydning i den alkoholpolitiske debatten og være relevant ved
vurdering av forebyggende tiltak.
– I lys av våre funn synes det hensiktsmessig at kartlegging av mulig
suicidal atferd inngår som en del av
helsetjenester til ungdommer i familier med alkoholmisbruk. Derved
vil man få et bedre grunnlag for å
kunne tilby adekvat hjelp og behandling til særlig sårbare ungdommer,
sier Rossow.
– I tillegg til tiltak i familier med
alkoholproblemer, vil alkoholpolitiske virkemidler kunne være relevante forebyggende strategier. Det er
godt dokumentert at begrenset tilgjengelighet og høye priser på alkohol
kan redusere alkoholkonsumet, også
blant dem som drikker mye. Det kan
derfor tenkes at bruk av disse virkemidlene vil bidra til å
33
KLARS MUNTRE SIDER
HÅRETE
To kara satt i en bar og drakk øl. Den
eine var skallet og den andre var
rødhåret. Så spurte det rødhårete:
- Kor blei det av deg da Gud delte ut
hår? Då svara den skallete:
- Det va bærre rødt igjen, og dæ vill ikke
e ha.
KOMMUNIKASJON
Herr og fru Smith hadde kranglet og
gikk i seng uten å snakke til hverandre.
Hun skrev bare en lapp til han hvor det
sto: Vekk meg klokken seks.
Neste morgen våknet hun klokken ti og
fant en annen lapp på nattbordet hvor
det sto: Klokken er seks, du må stå opp!
FRA HONNINGSVÅG
Åsså var det han Karl fra Honningsvåg
som var kommet til rikshovedstaden!!
han Karl var stort sett litt kraftigare
bygd enn gjennomsnittsnormannen!!
Nåkka av det første han gjor var å dra
på nærmaste diskotek før å sjekke
34
stemninga.
det hadde ikkej gått lange tida før at det
ar et kvinnfolk som hadde slått følge
med han!
dem dro etter ei lita stund opp på
hotellrommet!
Han Karl tar av sæ skjorta og jenta bryt
ut av sæ ÅÅÅHHH GUUUUD så kraftige
arma du har!!
Svaret kom kjapt telbake Alt e STORT i
Honningsvåg!
Det gikk sæ heiller ikkje bedre tel når
han fikk av sæ skjorta og ho fikk se
brøstkassen. ÅÅÅÅH GUD så kraftig
brystkasse du har!!
Ja alt e STORT I Honningsvåg var svaret!
han fikk av sæ boksa å ho sei ÅÅÅHHH
GUD så kraftige og store lårmuskla du
har!!
Ja alte stort i Honningsvåg var svaret!
Han fikk av sæ trusa og då hoildt ho på
å svime av!!
Og ja svaret var ailt e stort i
Honningsvåg.
Når dem hadde hoildt på ei stuind så
stoppa han opp og ser på ho og spør.
Sei mæ du e ikkje fra Honningsvåg du
åsså!!
SANGSTEMME
“Koffer går du ut på verandaen kvær
gang æ syng?” sporte kjærringa irritert.
“Liker du ikke stæmmen min?”
“D e ikke d,” svarte mainnen, “Æ vil bare
at naboan ska se at æ ikke mishainndle
dæ.”
FLUESMEKKEREN
Æ var på besøk hos nån vænna i går,
da æ spurte om æ kunne få låne en
avis “Hahaha, du e bynt å bli gammel !
Vi kaste ikke bort peng på papiraviser
lenger! Velkommen til nåtiden, og her;
lån iPad’en min istedet..!”
- Den jævla flua som hadde plaga
mæ de siste 5 minuttan hadde ikke
nubbesjans da den satte sæ på
bordkanten...
JOGGEREN
En kvinne hadde en elsker på si mens
gubben var på jobb. En dag da hun var
i seng med elskeren, hørte hun til sin
store skrekk at gubben parkerte foran
innkjørselen. - Gode Gud, det er min mann! hvinte
hun. - Få på deg klærne og hopp ut
vinduet!
- Han kommer tidlig hjem i dag! Men
jeg kan ikke hoppe ut vinduet, sier
elskeren i panikk. - Det regner der ute!
- Hvis min mann finner oss sammen
her inne, vil han drepe oss begge! Han
har temperament som en lemen og en
diger revolver! Regnet er det minste av
problemene våre, roper kvinnen redd.
- Elskeren smetter ut av sengen,
griper klærne sine og hopper ut av
vinduet. Mens han begynner å løpe
nedover gaten i silende regn, oppdager
han kjapt at han har havnet midt i det
årlige maratonløpet. Han er omgitt av
minst 300 andre løpere. Fyren gjør sitt
beste for å gå i ett med de andre, men
det er ikke helt enkelt, tatt i betraktning
at han løper splitter naken, med klærne
sine under armen. En liten gruppe
joggere betrakter ham nysgjerrig. før de
våger seg opp på siden av ham.
- Løper du alltid naken? spør en av dem.
- Ja visst, svarer fyren og hiver etter
pusten. - Det gir en vidunderlig
frihetsfølelse å føle vinden mot hele
kroppen. - En annen jogger spør: - Løper du alltid
med klærne under armen?
- Ja visst, svarer fyren andpustent. - På
den måten kan jeg kle på meg så snart
løpet er over, sette meg inn i bilen og
pelle meg hjem! - En tredje jogger våger seg bort og
spør: - Har du alltid kondom på deg når
du løper? - Bare når det regner!
MAGEPROBLEM
Han e ikje go nordlænningen når
han våkna, resta på haue og full av
fullsjuknærva mens han lura på kor han
e hæn. Etter ei stund finn han då ut at
han e på et hotell, men fullsjuknærvan
e så kraftig at han tør ikje reng t
resepsjon å spør ka ti han sjækka inn,
og å sjå folk i auan tør han nu slættes
ikje.
D går ikje længe før han kjenn at d
begynn å rommel i gorrsækken å at d e
likefør han skit sæ ut. Dassen e plassert
i gangen å han begynn å få panikk mens
han lura på ka han ska gjær. Han grip
ætte en såkk som ligg på bordet, vie den
ut og gjer sitt i den. Nu e problemet ka
han ska gjær med såkken som d lokta
skrækkele ut av. Einaste han kjæm på
e å hiv den ut vinduet. Men han ser jo
fort at han må slænge den langt før å
ikje bli avslørt.
Opp med vinduet på vidt gap, såkken
nån svenginga over haue før å få fart
på driten og akkurat då han ska slæpp
så revna heile såkken så driten fer rund
i heile rommet. Han sætt sæ på sænga
å må innrøm at slaget e tapt mens han
grip telefon å reng ned t resepsjon å ber
om at han som sett der kjæm opp en
tur.
Jauda d går ikje mange minuttan så
banka d på døra. Han åpna å sei t fyrn
så står dær,du må ikje sei nåkka t nån.
Du får 5000 kr om du vaska rommet før
mæ.
Mannen ser sæ rundt ei stund så sei
han.....å du ska få 6000 hos mæ vest du
førtæll mæ korsen du satt når du skjeit!
GODE RÅD
En nordlending møtte opp på
lensmannskontoret og spurte om å få
snakke med innbruddstyven som hadde
brutt seg inn hos ham natten før. Da
politimannen spurte om hvorfor, svarte
han;
“Æ vil vite korsen han kom sæ inn uten
å vekke kjerringa mi; Det har æ nemlig
prøvd på i 15 år, men ennu får æ det
ikkje te!”
BLONDINEN
Den blonde flyvertinnen var på sin
første utenlands flight og måtte
overnatte på crewhotellet. Da hun
ikke dukket opp på jobb neste
morgen, ringte kapteinen henne og
spurte hvorfor.
-Jeg kommer meg ikke ut av
rommet! Gråt flyvertinnen i
telefonen. -Du kommer deg ikke
ut? Hvorfor i all verden gjør du ikke
det? -Det er tre dører her.En er til
badet,en er inn til skapet og på den
tredje står det “ikke forstyrr”!
LAKSERETT
Det var en søring som var på laksefiske
i Finnmark. Etter å ha fiska ei stund,
fikk han en kjempestor laks på kroken,
som han etter ei lang stund klarte å
dra i land. Da dukka det opp en liten
same som sa at det var hannes laks, for
søringen hadde fiska på hannes plass.
Søringen nekta, så da sa samen at da
må vi “ balle” om laksen. Å “balle” om
laksen vil si at vi sparke hverandre i
ballan. Den første som gir seg taper
laksen. Æ starte sa samen. Han sparka
søringen så hardt i ballan at han himla
med auan, gikk ned i knestående og
nesten kasta opp av smerte. Søringen
beit tennern sammen, røyste seg opp
og tenkte at nå er det min tur. Du skal
virkelig få igjen. Akkurat i det søringen
tok springfart for å sparke samen, så
sier samen: “Du, æ har ombestemt mæ,
du kan bare beholde den laksen”.
ENDA EN BLONDINE
To kvinner er ute på byen for å shoppe,
da de plutselig ser en kjenning komme
ut fra en blomsterbutikk. Søren, nå er
kjæresten min ute og kjøper blomster
til meg, sier brunetten Liker du ikke
blomster? spør blondinen Jo da, men
når han gir meg blomster har han
forventninger etterpå, og jeg har ikke
lyst til å tilbringe hele helgen på ryggen
med bena i været. Blondinen blir taus
og tenker seg om før hun spør forsiktig:
Har du ikke vase?
FRA VIRKELIGHETEN
Den nye sognepresten til Fræna
prestegjeld, Øystein Honningdal, skulle
ut i sognebud til et menneske nede i
Kråkneset. Det snødde mye den dagen
og brøytestandarden kunne vel variere
også den tida. Det gikk ikke likere til
enn at prestebilen havna utenfor veien.
Men det var hjelpsomme naboer som
kom til, sikkert også noen med traktor,
for å få bilen oppå veien igjen. Mens
dette pågikk så dukket Kasper opp, en
lokal kjendis, og avleverte følgende
erklæring:
“Ja, slik går d når dæm kjøre bil i
fylljånj!”
Da var det at en distingvert herre i hatt
og frakk, og med hvit rundkrave, snudde
seg og så noe overrasket på ham mens
han rakk frem hånden og sa:
“Hmm, vi har visst ikke hilst på
hverandre, vi, ...dette er sogneprest
Øystein Honningdal!”
Da smalt det fra Kasper: “Å fa’n... drekk
dæm dæm å?
BENYTT ANLEDNINGEN
Samtale mellom to fylliker: “Jeg ser
dobbelt”. “Jeg også”. “Skal vi ta et parti
bridge nå som vi likevel er fire”?
35
Takk,mamma!
Først og fremst vil jeg si at jeg vokste
opp i et godt arbeiderhjem. Min far var
det flotteste arbeidsmenneske jeg noen
sinne har kjent. Han jobbet akkord på
natta og fullførte sin timelønnede faste
jobb på dagen. Han hadde uttallige turer på linefiske på Grønland, med rette
omtalt som verdens tøffeste jobb.
Min fars problem var todelt, men sammensatt: Hans innesluttethet uten alkohol, og hans trang til å ”fortelle”, ”si
min mening”, når han drakk. Og min far
tok ikke bare en fest på lørdag. Når han
drakk, drakk han så lenge helsa holdt.
Han hangla seg gjennom arbeidsdagen
og drakk til han sovna. Underveis plaget
han familien med å ”fortelle” oss.
Min far slo oss aldri i fylla. Men i edru
tilstand ga han oss ris på blanke baken
hvis vi gikk over fastsatte streker. Min
far og jeg hadde mange konflikter, kanskje fordi vi var så like. Men de siste 15
årene av hans liv var vi veldig gode venner.
Det samme var også min mor og far. De
ble venner etter at de skilte seg, og hun
tok med de minste av mine søsken til
Sørlandet, og jeg flyttet etter. Min eldste
bror var gift og hadde familie på fødestedet, og der ble han inntil han ble skilt
på grunn av alkoholproblemer. Da flytta
også han etter.
Alle vi tre eldste, en på 17 år da han
flyttet, jeg 22 år og han som ble igjen, 24
år, hadde store alkoholproblemer. Selv
giftet jeg meg og fikk barn. Ekteskapet
varte i seks år, deretter flyttet jeg hjem
til mors lille leilighet. Der hun tok vare
på meg inntil jeg fikk etablert meg på
nytt. Etter hvert flyttet eldstemann ned,
han trengte sted å bo og mamma sto
klar til å ta han inn. Samtidig slet jeg
med å beholde jobber og økonomi. Men
mamma var der.
I alle årene hun levde hadde hun en
sønn å ta vare på, eller bekymre seg for.
De 10 siste årene av sitt liv, fikk hun op-
36
Jeg vil her fortelle om en kjempe av et menneske, min mor: Gift med en alkoholiker, og ble senere
mor til tre alkoholikere. Hun tok vare på oss alle, og da hun døde takket hun for et kyss på pannen. Av Oddmund Harsvik
pleve at jeg og min fem år yngre bror ble
rusfrie. Men hun opplevde også å miste
sin nestyngste sønn, Svein, av kreft.
Fem måneder før hun selv døde, mistet
hun sin eldste sønn, Håkon. Vi var fem
brødre og en søster. Nå var vi fire igjen.
Sorgen over å følge sine barn til graven, slet på helsen hennes. Hun hadde
hele sitt voksne liv, fra hun ble mor som
19-åring, hatt noen å ta vare på. Nå så
hun at vi som var igjen var selvhjulpne.
Dette, sammen med sorgen over de som
gikk bort, bidro nok til at piffen gikk ut
av henne.
hun viste oss. For alle våre bekymringer
hun tok på sine skuldre. For barndommens julekvelder, der hun gjorde alt for
at min far ikke skulle begynne å drikke for tidlig på kvelden. For at hun i all
motgangen hadde en ståpåvilje, en optimisme og et humør som smittet over
på oss.
Du var en kjempe av en kvinne. Vakker
og sart. Men du levde ditt liv ved å la de
små gledene drukne strevet.
Du var min mor, og i tillegg var du min
beste venn. Du lærte meg å bry meg om,
du lærte meg å se.
For ca fem-seks år siden skrev jeg brev
til daværende helseminister og justisminister og foreslo julaften som offisiell
alkoholfri dag. Dette ble avslått med generelle begrunnelser. Når dette skrives
har det nettopp vært offisiell røykfri
dag. Jeg gjentar derfor min utfordring til
den sittende regjeringen. I stedet for å
åpne polet for salg av sprit på julaften,
steng heller all alkoholservering og salg
denne dagen. De som har en kontrollert
forhold til alkohol, klarer å planlegge
innkjøpene i god tid før den store dagen
for alle barna.
Min far døde året etter at Svein døde.
Selv om de var skilt, hadde ingen av
dem gått inn i nye forhold, og min mor
savnet sin aller første store kjærlighet.
Da jeg låste meg inn i det tomme rekkhuset, godt over midnatt, ringte mobiltelefonen. ”Nå er mamma død”, var
beskjeden fra min bror.
Ære min mor og hennes
likesinnede med en slik gest!
Vi fikk heldigvis anledning til å ta farvel
med moren vår. Hun lå på sykehuset etter å ha gjennomgått en utblokking av
en halspulsåre, da hun fikk flere kraftige hjerteinfarkt. Legene på sykehuset
gav oss gjenlevende barna beskjed om
at vi måtte komme for å ta farvel med
henne. Hun ville ikke taklet oss alle der
inne på rommet samtidig. Derfor gikk
vi inn èn og èn. Som eldstemann gikk
jeg inn først. Vi pratet litt om sykdommen, hun var nysgjerrig på hvordan det
sto til med meg som var midt inne i et
samlivsbrudd. Jeg løy og sa at alt var
bra med meg. Deretter takket jeg henne
for at hun brydde seg, og for at hun var
moren min. Jeg bøyde meg over henne,
kysset henne på den svette pannen og
sa at jeg var glad i henne.
Takk, mamma! Takk for alt du var for
meg.
Hun grep hånden min og kikket på meg
med glede i øynene og sa: ”Takk, Oddmund”.
Klokken var nesten midnatt. Jeg orket
ikke være på sykehuset, men sendte
nestemann inn og gikk ut i natten for
å spasere de tre-fire kilometerne hjem.
Jeg gråt sårt der jeg gikk, og jeg husker
jeg tenkte.
Hvorfor takket hun? Det var da jeg som
skulle takke. Takke for all den omsorg
Epilog: Jeg skriver ikke denne fortellingen fra mitt liv kun for å lette
mitt hjerte. Motivet mitt er å få frem
at det finnes mange mammaer, pappaer, søsken og barn av rusavhengige. De vier sine liv for å hjelpe de
som de elsker ut av rushelvete. De
vier hele sin tid på å gi slipp på seg
selv for å være lyset som fikk den
kjære tilbake til livet. Politikerne og
samfunn generelt snakker mye om
den lidelsen de rusavhengige går
igjennom.
Mens jeg skrev denne hyllesten til
mamma, fikk jeg telefon fra en far til en
av selgerne. Han var selv tørr alkoholiker. Hadde vært rusfri i 25 år. Han fortalte om sine bekymringer og selgerens
søskens bekymringer.
”Det er mitt valg”, sier de som aktivt
ruser seg gjennom hverdagene.
Det er ikke det! Det var ditt valg å begynne, men nå styrer rusmiddelet din valgfrihet. Hadde det vært ditt valg, og du
kunne sett hvilken ringvirkninger dette
valget påfører nær familie, ville du kuttet ut øyeblikkelig.
mange
Skrevet i 1973, I en av periodene hun
hjalp meg. Min mor bar det med seg i
håndveska til hun døde i år 2000.
Til mor
Jeg mottok brevet
fra min kjære bror.
Der han skrev,
vi har mistet mor.
Hun døde hurtig
og uten smerte.
Hun døde lykkelig
og ren av hjertet.
Vi skal fare varsomt
og ei gjør skam,
ei på hennes rykte,
ei på hennes navn.
Vi er alene nå
kjære bror,
men mor er med oss
hvis vi bare tror.
Oddmund Harsvik
37
BARBEQUE-SAUS
En god barbeque (heretter BBQ)-saus er en allsidig saus som du
kan bruke gjennom hele sommeren til de fleste tingene du har på
grillen. Hamburger, pulled pork, koteletter og hva du enn måtte
finne på - det pleier å bli bedre med en god BBQ-saus.
De siste 5 årene har jeg hatt et årlig rituale med å komme frem til det beste BBQ-sausen, og selv om jeg alltid blir fornøyd hvert år, så er
det gøy å tenke på at dette er noe jeg skal drive på med i mange år fremover og få det til å smake enda bedre.
God BBQ-saus skal være en fin balanse mellom søt og syrlig, samtidig som den skal være litt sterk og ha mye dybde i smaken. Her
kommer jeg med tre av mine favoritt så langt:
2011
2 hvitløksfedd, finhakket
1 rødløk, finhakket
1 rødt eple med skall og kjerne fjernet
400 g tomater, kuttet i grove biter
100 g brunt sukker
1 ss røkt paprika
2 ss Worcestershire saus
100 g eplecidereddik
2 ss mørk sirup
1 laurbærblad
ÅRETS SAUS SER ALTSÅ SLIK UT:
2 dl Coca Cola
2 dl Heinz ketchup, økologisk
2 stk mellomstore løk, skrelt og finhakket
2 stk hvitløksfedd, skrelt og finhakket
1/2 ts røykt paprika
2 ss worchestershiresaus
3 stk laurbærblad
1/2 ts chili
1 ts malt tørket (dehydrert) sopp
1/2 dl eplecidereddik
Fremgangsmåte:
Funksjon
Ha oppi alle ingrediensene og gi det et oppkok. Skru så
ned varmen slik at sausen akkurat småputrer litt slik at
væsken reduseres og sausen blir tykkere. La det koke i ca.
45 min. og rør rundt med jevne mellomrom slik at det ikke
brenner seg. Når det har tyknet til ønsket konsistens tar du
ut laurbærbladet og purere blandingen med stavmikser eller
blender til den er helt jevn og glatt. Det tar ca. 1 minutt.
Det er viktig at alle ingrediensene har en funksjon og du vet
hvorfor du har den i sausen. Hvis du ikke kan komme med
en forholdsvis gjennomtenkt begrunnelse for hvorfor du har
med en ingrediens, så er som regel det beste å utelate den.
2012
3 hvitløksfedd, finhakket
1 rødløk, finhakket
2 cm ferske ingefær, finrevet
1 rødt eple med skall og kjerne fjernet
400 g tomater, kuttet i grove biter
100 g brunt sukker
1 ss røkt paprika
2 ss Worcestershire saus
100 g eplecidereddik
4 ss mørk sirup
1 laurbærblad
0,5 dl cognac
1 ts cayennne
2 dl Heinz ketchup
0,5 dl espresso eller sterk kaffe
Fremgangsmåte:
Ha oppi alle ingrediensene og gi det et oppkok. Skru så ned
varmen slik at sausen akkurat småputrer litt slik at væsken
reduseres og sausen blir tykkere. La det koke i ca. 45 min.
og rør rundt med jevne mellomrom slik at det ikke brenner
seg. Når det har tyknet til ønsket konsistens tar du ut
laurbærbladet og purerer blandingen med stavmikser eller
blender til den er helt jevn og glatt. Det tar ca. 1 minutt.
Sausen helles over på sterile glass og kan oppbevares en
ukes tid i kjøleskap eller ca. 3 måneder i fryseren.
38
Coca Cola
Jeg har med Cola fordi den gir
en sødme som jeg setter pris på,
samtidig som det er en drikk med
mange forskjellige smaker og som
passer veldig bra til svinekjøtt.
Ketchup
Jeg har valgt ketchup fordi det har
en bra konsistens for BBQ-saus,
har mye syre og visse elementer av
umami. Det finnes mange ketchuper
som jeg liker bedre en Heinz, men de
er ikke så lette å få tak i så derfor har
jeg valgt den som jeg synes er best av
dem som er lett tilgjengelige.
Løk og hvitløk
Løk og hvitløk har en meget
karakteristisk smak som jeg liker
godt og som er en veldig naturlig
ingrediens i de fleste BBQ-sauser.
Både løk og hvitløk har veldig godt
av varmebehandling og tåler mye
«juling» i form av varmebehandling.
Nesten uansett hva slags andre
ingredienser du setter dem sammen
med, så er dette smaker som stort
sett alltid kommer frem og ikke
lar seg viske ut av andre sterke
ingredienser.
Røykt paprika
Fremgangsmåte:
Røykt paparika har blitt en fast
følgesvenn de siste årene og ingen
BBQ-saus uten den. Det er ikke det
at selve paprikaen smaker så mye,
men røykmaken er med på å sette et
diskret røykpreg på sausen.
Ha alle ingrediensene i en gryte og kok opp. La småkoke i ca.
30 minutter. Pureér med en stavmikser og sikt evt. gjennom
en finmasket sil.
Worchestershiresaus
Worchestershiresaus er forholdsvis
salt og er fullpakket med umami, som
gir en fin dybde til sausen.
Laurbærblad
Aromas fra laurbærblad gir en deilig
fylde til de fleste kjøttretter og er
derfor et naturlig valg her.
Tørket chili
Chili gir en fin varme i sausen, så om
det beskjedne mengden ikke gir de
voldsomt sterke opplevelsene.
Dehydrert sopp
Dehydrert sopp bruker jeg mye for
tiden til sauser og supper og det er
med på å gi en kjempefin umamismak
uten kunstige tilsetninger.
MATBLOGG: Olav Birkeland, bosatt i Mandal, men opprinnelig
fra Kristiansand, er en av landets absolutt mest leste
matbloggere, hobbykokken.no. Han skriver eksklusivt for Klar.
39
Vi presenterte June og
hennes kjøp av egen
leilighet i juninummeret av
gatemagasinet. Nå har hun
kommet mer i orden, og
synliggjør gjerne sitt nye hjem.
Det er godt å kunne sette seg ute i sola på en romslig veranda og vite at dette er mitt hjem, sier June.
HJEMME HOS JUNE
Tekst og foto: Oddmund Harsvik
han var trist og nedfor. ”Men da jeg kom til
Ica Maxi på Lund, ble jeg oppmerksom på
en blid dame som kikket på meg. Det virket
som hun så at jeg ikke hadde det bra. Jeg
stoppet og snakket med henne, kjøpte et
magasin og fortalte litt om hva som plaget
meg. Hun lyttet så deltakende at jeg følte
meg mye bedre da vi skiltes. Kan du takke
denne damen fra meg”?
Hun har også en høne eller to å plukke
med redaktøren av Gatemagasinet Klar. I
forrige nummer fortalte vi at June er 53 år
gammel.
- Du skal ikke gjøre meg eldre enn jeg er.
Jeg er 50 år, ler hun, mens hun samtidig
forsøker å se morsk ut.
- Ok, men hvis jeg trekker fra de tre årene jeg la
til sist og skriver at du er 47 år. Blir du blid da?
- Det trenger du da ikke, skratter June.
Jeg skammer meg ikke over å være 50 år,
men det skal da være rett det som står i
Gatemagasinet Klar. Jeg står jo inne for
seriøsiteten av gatemagasinet, i og med at
jeg anbefaler det og selger det til kundene
mine, irettesetter hun redaktøren.
STOLT AV JUNE
June er en fantastisk dame. Hele styret, redaksjonen og de andre selgerne er veldig
stolte av henne. Og kundene elsker henne.
Noe som for øvrig er gjensidig.
- Kan du få med at jeg er veldig takknemmelig overfor kundene mine, for den vennligheten og respekten de viser meg? De
små samtalene og kontakten med kun-
40
June og samboer, Max, i sofakroken.
dene betyr veldig mye for meg.
Vi formidler selvfølgelig beskjeden. Men vil
også få frem at June betyr mye for mange
av kundene. For en tid tilbake la en kunde
igjen en melding på Gatemagasinet Klars
facebookside, der han fortalte om en dag
DETTE ER HJEMMET MITT
Det har jeg allerede gjort. Vi i redaksjonen
har også mottatt mange gratulasjoner fra
leserne. Og når vi nå i siste liten før deadline for å trykke dette nummeret, tropper
opp tidlig på morgenen for å slå av en prat
og få tatt noen bilder, så møter hun oss i
morgenkåpe. Hun tar en rask dusj og skifter mens vi venter.
-Jeg kan jo ikke fotograferes i morgenkåpen, smiler hun.
Nå må det sies at helt i orden har ikke June
kommet. Men hun har fått ryddet stuen,
slik at den virkelig er hjemmekoselig. Vi
prater litt om løst og fast, før vi flytter ut i
solsteiken på den store verandaen.
- Har du begynt å venne deg til å bo her, eller
har du abstinenser etter å komme tilbake til
den leiligheten du flyttet fra?
- Er du gal? Det er dette som er hjemme
mitt. Det er klart at det har vært slitsom
å flytte. Vil du forresten takke frivillighetssentralen på Blå Kors for at de hjalp meg å
flytte. Tre lass kjørte de for meg.
Takken er hermed formidlet!
ER BLITT ET EKSEMPEL
Mange fra miljøet har lest artikkelen om
June som huseier. Vi har fått spørsmål om
hvordan hun gikk frem for å klare det. I
siste nummer fortalte hun at hun tok en
bestemmelse. En bestemmelse om at hun
ville forsøke å ordne opp i økonomien og
bli kreditverdig. I to år har hun holdt fokus
på dette, samt satt av små summer i banken, slik at de skal se at hun kan spare.
Det er ikke sikkert dere trenger gjøre akkurat det. Men dere må ha en plan for hvordan dere skal betale renter og avdrag. De
fleste av de som går i miljøet fyller kriteriene for å få Start-lån. Hvis de ser at dere
kan få mulighet til både å nedbetale tidligere gjeld, samt dekke renter og avdrag, så
kan dere får lån.
Sakset fra husbanken.no
HVEM KAN FÅ STARTLÅN?
Kommunen kan gi startlån til personer som ikke får lån i ordinære kredittinstitusjoner, eller ikke får tilstrekkelig lån til å finansiere kjøp av bolig.
Startlån tildeles etter behovsprøving. Kommunen behandler søknadene og
skal vurdere om søkeren forventes å ha langvarige problemer med å finansiere eid bolig har benyttet muligheten til sparing innenfor de økonomiske
mulighetene som aktuelle inntekter og nødvendige utgifter til livsopphold
gir.
Startlån kan innvilges til ulike boligformål.
I hovedsak benyttes startlån til kjøp av bolig. Da er det vanlig at en privat bank finansierer deler av boligen og at kommunen toppfinansierer med
startlån. Kommunen kan også fullfinansiere.
DU KAN OGSÅ FÅ STARTLÅN TIL:
• hjelp til å bli boende i boligen du har
• refinansiering av et dyrt lån
• utbedring av bolig
• tilpasning av bolig
• å bygge bolig
• Toppfinansiering’
HVORDAN KAN JEG SØKE?
Det er kommunen din som tar imot og behandler søknader om startlån.
Om du har spørsmål om startlån må du henvende deg til din kommune.
Vi håper retningslinjene fra Husbanken er
til hjelp.
41
Stiftelsen Retretten, med base
i Oslo, kommer ut med en
håndbok i behov, mangler og
gode tiltak innenfor rusomsorgen. Kapitlene i boken
er skrevet av folk med egne
erfaringer og av fagfolk innenfor rusfeltet.
Retretten er mest kjent for sitt arbeide innenfor kriminalomsorgen
og som ekspertise på NADA-akupunktur. Daglig leder, Rita Nilsen,
er selv rehabilitert rusavhengig.
Hennes historie som barneprostituert og avhengig av rus fra tidlig
i barneårene, ble landskjent da Nrks
Viggo Johansen, i programmet Viggo
på Lørdag intervjuet henne for et par
år tilbake.
Rita startet Retretten i 2002. Siden
den gang har stiftelsen blitt en viktig bit av de private tiltakene innenfor rusfeltet. Hun har bygd opp en
stab av akupunktører og medarbeidere, nesten alle tidligere brukere
av Retretten. Brukererfaringen er de
42
viktigste kunnskapene i Retrettens
virke. Men Rita har også skaffet seg
en solid helseutdannelse siden hun
ble nykter.
Når de nå kommer med en bok som
viser ståa, som synliggjør behov, er
det med bakgrunn i de erfaringene
de har gjort seg. I tillegg har de hentet inn mer fagorienterte medforfattere:
Egil Nordlie, direktør ved Bergensklinikkene tar for seg et kapittel om
de helsemessige følgene for pårørende til rusavhengige. Per Føyn, gruppeanalytiker og spesialist i psykiatri,
er et par av medforfatterne. Og ikke
minst har brukere selv bidratt med
viktige erfaringer.
Undertegnede har ikke rukket å
lese hele boken. Men i den gode,
røde tråden, er det lett å anbefale
boken både som oppslagsbok, men
også som viktig litteratur innenfor
viderutdanningen av rusfeltet.
Bokens styrke ligger i helheten. Her
fremmes ikke lettvinte løsninger,
RUS
OMS
ORG
I PR
AKS
IS
men konkrete tiltak der hele mennesket skal sees. Behovet for flukt i
rusen, er som regel et symptom på
det bakenforliggende. Da nytter det
ikke med en kvikkfix, der noen piller skal dempe det fysiske suget. Her
må hele mennesket behandles. Mennesker må lære å se seg selv, lære
å akseptere seg selv, og ikke minst
godta virkeligheten.
Uten at rusavhengige får gjort noe
med sine reaksjoner på livet, vil ingen pille kunne redde dem fra rushelvete. Fordi selve roten til helvete er
befestet i hver enkelt lenge før rusen
kom. Dette har redaksjonen bak boken sett.
Vi i Stiftelsen Klar gratulerer Retretten med utgivelse, og helse-Norge
med et godt verktøy i kampen mot
de store problemene tuftet på rus.
Måtte dere klare å lese innholdet slik det står og bruke den slik
den er verdt!
Misvisende tall om alkoholmisbruk
De siste 20 årene har SIRUS (Statens institutt for rusforskning) beregnet
antall storkonsumenter fra 70 000 til ca 150 000, avhengig av størrelsen på
totalforbruket alkohol i Norge. Verdens Helseorganisasjon (WHO) og Anonyme Alkoholikere (AA) beregner 10 prosent av den voksne befolkningen,
ca 450 000. Jeg mener at begge har rett, ut fra et ulik utgangspunkt.
Av Oddmund Harsvik
Først må jeg poengtere at verken
SIRUS eller WHO bruker begrepet
alkoholisme. Sirus forholder seg
til storkonsumenter, de som drikker mer enn anbefalt mengde. WHO
snakker om akutt avhengighet. De
mener at 10 prosent av befolkningen
i den industrialiserte (rike delen)
verden har et akutt alkoholproblem.
En svært god venn, som døde alt for
tidlig på grunn av drikkingen, drakk
de siste årene mindre enn en som
kaller seg måteholds. To til tre gang-
Og min venn gikk og kjempet med
alkoholsuget fra han var frisk fra
den siste kula til han til slutt sprakk
og tok en ny. Til slutt døde han, fyllesyk, elendíg og uverdig i senga.
Ifølge SIRUS drikker storkonsumentene halvparten av landets totalbruk av alkohol. Derfor øker antall
storkonsumenter betraktelig i takt
med økt bruk (misbruket = kvadratet
av totalforbruk). Min påstand, ut fra
mange års erfaring fra miljøet, er at
en svært stor del av landets alkoholikere drikker mindre enn storkonsumentene. Derfor er tallet til WHO
mer realistisk enn SIRUS sine tall.
En annen venn drikker i to dager, så
slår bukspyttkjertelbetennelsen til.
Han har i tillegg dårlige nyrer og en
elendig lever. Omtrent fem ganger i
året får jeg, eller andre venner, han
innlagt på medisinsk avdeling, der
han blir medisinert for de somatiske
lidelsene. Etter to dager skrives han
ut, og for pårørende og venner begynner ventetiden:
Hva er en alkoholiker? Hvordan drikker h*n?
Ifølge AA og professor Jellinek, er alkoholisme en mental besettelse og
en fysisk, kjemisk allergi. Den mentale besettelse får alkoholikeren til
å ta det første glasset, selv om h*n
vet konsekvensene, og den fysiske allergi gjør at h*n ikke klarer å
stoppe. Svært få av de alkoholikerne
jeg kjenner drikker hver dag, året igjennom. De drikker til de er utkjørte
- eller blir stoppet av andre hindre,
eksempelvis ikke har mer penger å
drikke for. Så holder de seg edrue en
tid, individuelt hvor lenge, før de igjen tar neste kule.
I alle månedene mellom hver kule,
gikk vi på tå hev i vent på at han
skulle sprekke. Vi fulgte med på
humørsvingingene og kikket etter
signaler på om sprekken vær nær.
Hele vårt forhold til denne mannen
var preget av hans alkoholisme, og
vår medavhengighet.
Når kommer neste sprekk?
er i året tok han seg en fyllekule på
tre til seks dager. Så var han sengeliggende i en uke, før han ble fungerende i samfunnet igjen.
Dette må da være uproblematisk,
har en del folk sagt når jeg fortelle
om min venn. Og ja! Det var sikkert
uproblematisk for alle andre enn
min venns nærmeste familie, hans
arbeidsgiver og nære venner.
Bare i min nære omgangskrets her i
Kristiansand har jeg syv slike alkoholikere. De har alle jobb, familie og
sosialt nettverk. De drikker mindre
per år enn en måteholds. Likevel
pådrar de seg somatiske sykdommer
som fører til for tidlig aldersplager
og for tidlig død, og deres avhengighet drar hele familien med i fallet.
Oddmund Harsvik
43
Forfatteren bak dette storslåtte, vakre diktet om veien tilbake til livet, Lisa Celina Møller, har tidligere skrevet under
pseudonym i Gatemagasinet Klar. Hun treffer svært mange med sin selvinnsikt, sitt mot og sin ærlighet.
Elendighet fra helvete. Elendighet og tragiske ringer svingt rundt din hals,
bare for å gjøre det så vanskelig å puste at du er tvunget til å holde fast.
DET FINNES ENGLER
Holde fast i den blinde troen.
Troen på at lyset vil komme.
Det finnes Engler på jord. Engler som har tro på deg når du knapt får puste.
De som putter et glimt av liv inni ditt kalde, døde hjerte.
Hvem er jeg? Hvor er jeg?
Når dine hjerteslag føles ut som en ironisk påminnelse om at du fortsatt lever.
Når det gjør vondt å våkne. Når Dagen er lang. Og natten er etterlengtet og fryktet på samme tid.
Inni her bor et spøkelse av en jeg engang trodde at jeg var
før jeg atter igjen mistet meg selv og fant ut jeg var en annen.
Som jeg ikke var fordi jeg var hun dype triste.
Før jeg atter igjen ble hun med den brusende innsiden.
Før den gikk tapt igjen. Før jeg atter igjen mistet meg selv,
til tåkekaos og trillende grus nedover mitt svelg.
Etterlengtet fordi enda en dag snart er i mål. Fryktet fordi du ikke aner om du blir liggende søvnløs, eller om søvnen
er med deg i dag.
Tyngden i magen hun føler,
når hun går ut døra og skal møte nok en dag.
Når sommerens varme brenner seg inn i kroppen
gjør deg enda mer utmattet. Alle smiler. Så burde ikke jeg også smile?
Klumpen i halsen, når hun hører
Vennlige ord som forteller at det finnes tro på henne.
At det finnes håp.
De som forteller deg at du kan,
Når du selv har mistet troen på alt.
Jeg akter ikke å smile. For mitt hjerte smiler ei.
Når mørket kommer og brenner seg fast i sjelen
trekker til seg alt hva du er. Den begynner med en liten gnist.
Lager seg en målrettet brennende linje rundt alle dine kvaliteter.
Du ser deg selv forsvinne ut av hendene dine gang på gang på gang.
Inni der bodde du en gang, men hvor er du så nå?
Hvor er så håpet? Hvor har det tatt veien hen - for det finnes ikke her ?
Når dagene er tyngde til besvær,
Når ingen verdens klær kan kle inne den sorgen du bærer på.
Når mørket er alt du ser akkurat nå.
Hun klamrer seg fast i ordene, i den vakre sjelen
som fortalte henne om at det finnes håp.
Det finnes veier.
Det finnes muligheter,
til å mestre, til å komme gjennom.
Til å ta seg ut herifra.
Tror du? spurte jeg.
Ja, svarte hun, så sikkert i det hun sa.
Jeg lever i gnisten hun hadde i stemmen da hun fortalte
at det kommer til å gå bra.
Det kom en engel til meg.
Hun hvisket til meg om håpet som finnes inni der et sted.
Jeg finner det ikke. Men hun passer på det slik at jeg skal få fred.
Jeg vet ikke hvordan dette skal gå, Hvordan reisen skal ende.
Mister troen, plukker den opp igjen som en annen
Det regner midt på solfylte dag.
I grotten av sinnets mest tunge mørke dyp
blir jeg slukt som haimat
av mitt eget sinn. Det tvinner meg rundt fingeren,
Myrder seg sakte mens det tygger på meg
med sine forvirrede huggtenner av tortur.
Jeg brenner og velter meg i livets dysterhet.
Ingen sommer kan slukke min sorg. Ingen sol kan skinne gjennom mitt døde hjerte.
Ingen blomst kan fargelegge det sorte hullet jeg ligger inni.
Her er det sort, fra latterens lille gnist av håp
går det fort til tårens trillende angst.
Jeg vet ikke mye mere hvem jeg er,
alt jeg vet er at jeg er livets fangst.
Det finnes tider i livet. Tider hvor alt rutler imot.
Hvor sporet av den du er, er sotede veggen med bokstaver til nok en påminnelse av elendighet.
44
45
ÅI
HEIANE,
SÅ TØFF
DU ER!
Gods of Asgard av Erik Evensen
Vilhelm II av Tyskland fikk reist denne 22 meter høye statuen av Fridtjof den frøkne, utformet av billedhugger Max Unger fra 1910 til 1912,
på Vangsnes i Sogn og Fjordane.
Mot og tapperhet. Jeg har samlet et knippe bøker som omtaler det å våge seg ut på
noe man strengt tatt ikke har helt kontroll på. En handler blant annet om en nebbete
jubilant. En annen har fjernkontroll på steder hun ikke har besøkt. God fornøyelse!
46
SOGA OM FRIDTJOV DEN FRØKNE
Gjendiktet fra gammelnorsk til nynorsk
ved Jon Fosse
Skald, 2013
ATLAS OVER FJERNE ØYER
Judith Schalansky
Oversatt fra tysk av Per Qvale
Forlaget Press, 2012
Fridtjof saga ble i 1858 gjendiktet av Ivar
Aasen. Midt i blant det danske språket
kunne man for første gang lese noe skjønnlitterært på landsmålet. Basert på
den lengste håndskrevne versjonen fra
1300-tallet, har Jon Fosse gjendiktet sagaen til et mer moderne nynorsk. Fridtjov er den djerve høvdingssønnen. Når
det gjelder kløkt og kraft, finnes det ingen som ham. Han går bokstavelig talt
gjennom ild og vann for sin kjære Ingebjørg. Fosses tekst er lettlest og underholdende. Man får et fint innblikk i
tro, håp og kjærlighet i den ellers barske
vikingtiden. Midt i stormen kvad Fridjov
en vise:
Atlas over fjerne øyer - Femti øyer jeg aldri har vært på og aldri kommer til (2012)
har en lang og kledelig tittel. Slik skal
en tittel på en god reiseskildring være.
Nå er nettopp dette ikke en reiseskildring. Boken handler om femti øyer
som er oppdaget, erobret, navngitt og
senere annektert. Men forfatteren har
ikke besøkt øyene. Hun har heller ingen intensjon om å besøke dem. Innledningsvis skriver hun at hun har reist
mer med pekefingeren i atlas enn det
hun har gjort i virkeligheten. Hun har
skrevet femti kortprosatekster om femti fjerne øyer. Boken omhandler fjerne
og små øyer i det store verdenshavet.
Ikkje skal menn
ottast dauden,
ver no muntre
mennene mine.
Det vil skje,
som draumar veit,
at endå eg kan med
Ingebjørg giftast.
Reisene til øyene har uredde våghalser gjort for oss. Norske vikinger dro i
vesterled. De gjorde landkjenning, erobret og tok land. Ingen av de øyene vi
erobret er i norsk eie i dag. Likevel har
vi annektert eksotiske øyer. Gjennom
skoleatlaset lærte jeg at Peter I Øy var
norsk. Her får du historien rundt øya
som ligger i det Antarktiske havet. Blant
de andre øyene finner du den norske
Bouvetøya. Bouvetøya ble annektert
av Norge i 1930. Den er oppkalt etter
franskmannen Jean-Baptiste Charles
Bouvet de Lozier som oppdaget øya i
1739. Hva fjellet Mosbytoppen er oppkalt etter vites ikke. Boken forteller at
det er flere som har vært på Månen enn
de som har gjestet øya. Også Bjørnøya
som ble annektert av Norge i 1920, er
blant de eksotiske øyene. Jeg vil våge å
tro at det er masse laks i Laksvatnet og
røye i Røyevatnet.
«Robinson Crusoe» utenfor Chile og «Ensomheten» i nærheten av Novaja Semlja er litterære og poetiske navn på øyer.
Boken er praktfull. Den norske utgaven
har bevart det estetiske fra originalen.
Per Qvale har gjort en god oversettelse.
DONALD DUCK I VIKINGENES FOTSPOR
Knut Paasche og Carl Barks
Egmont Serieforlaget, 2010
«Jeg er en våghals! Jeg liker spenning –
sånn barsk moro som vikingene må ha
hatt». Tankene tilhører Donald Duck.
Han er vaktmann ved Andeby Museum.
Han står og dagdrømmer om bravader
om bord på en tro kopi av Osebergskipet. I fortellingen «Gullhjelmen», leter
han og nevøene etter en gullhjelm som
er gjemt av norske vikinger som kom til
Amerika. Fortellingen om da de finner
et vikingskip på Alaska ble i norsk oversettelse: «Donald Duck på Grønland».
Begge historiene er klassiske historier av Carl Barks. Etter å ha lest norske
moderne Donald Duck-historier, er jeg
ikke i tvil om at de eldste historiene om
ham er best.
Brage og Frøya. Boken er en fin introduksjon til norrøn mytologi. Den anbefales unge lesere som ønsker å lære seg
historie på en alternativ måte.
Song til ein orm Ver ikkje redd meg, orm. Du som er
hata av alle, er heilag for meg. Røm
ikkje unna meg, orm, for eg er ikkje
eit menneske – eg vil ikkje knuse
ditt hovud. Sola er di, orm. Ringe
deg saman i fred. Skuggen min
skal ikkje skræme deg, for no er eg
komen til grenselandet, der minste
ormen er meir enn eg. Stuper eg
her ein stad, kryp då inn i min
lekam, så åndene attanfor alt kan
høyre at endeleg bankar eit levande
hjarte innanfor brynja eg ber –
Arkeologen Knut Paasche formidler godt
det faglige stoffet omkring vikingene og
skipene deres. Boken har blitt til i et samarbeid med Kulturhistorisk musuem.
Her får vi unike bilder fra funnene de
gjorde av skipene som står utstilt på Vikingskipshuset på Bygdøy, Oslo. Har du
ennå ikke vært der, så har du noe å se
fram til i sommer!
GODS OF ASGARD
Erik Evensen
Jetpack Press og Evensen Creative, 2007
Tegneserieromanen Gods of Asgard av
Erik Evensen er blant de bedre grafiske
historiene som omhandler norrøn mytologi. Erik Evensen står for utformingen. Illustrasjonene er i svart/hvitt. Tekstene er engelske oversettelser av blant
annet Den yngre Edda og Heimskringla.
Her kommer du tett på Tor, Odin, Loke,
Ellers er han mest kjent for å ha tegnet seriene som Kristopher Schau skrev
manus til: Margarin. Med Soga om Olav
Sleggja har Herr Runde igjen skrevet noe
som man ikke har sett tidligere i norsk
tegneserieverden. Runde har begitt
seg inn i sagaverdenen, og Olav Sleggja er en av de tøffeste typene jeg har
møtt. Han er en trell som blir fredløs og
krever blodhevn. Er det noen som skal
lage tegneserieversjoner av den reelle sagalitteraturen, så må det vel være
Øystein Runde. Egil Skallagrimsson og
Gunnlaug Ormstunge ville ha fått en
ny fanskare dersom han hadde tegnet
versjon av disse sagene også. Det er
mye av nettopp Egil Skallagrimsson og
de andre sagaheltene i Øystein Runde
sin figur Olav Sleggja. Øystein Runde
har klart på et mesterlig vis å skildre en
eventyrlig historie lagt til vikingtiden.
Man skjønner etter å ha lest boka hvor
godt omslaget på boka er. Midt i den
råeste kamphandlinga serverer Runde
elegant en illustrasjon av Tor Jonssons
dikt “Song til en ein orm”. Den norske
forfatteren og journalisten Tor Jonsson
(1916-1951) skrev dette diktet kort tid
før han tok sitt eget liv.
Soga om Olav Sleggja er en rå, actionfylt historie som fortjener mange lesere,
både de som er interessert i god litteratur eller de som vil lese en knakende
god tegneserie i steden for å se en actionfylt film. Denne boka dekker begge
behov.
SOGA OM OLAV SLEGGJA
Øystein Runde
Det norske Samlaget, 2009
Av Fred Uno Ljosland Huvenes
Øystein Runde har tidligere gitt ut helte/monster-albumet De fire store: Når de
døde våkner. Her møter vi Axel Kielland,
Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnsson og
Henrik Ibsen i en helt annen strek enn vi
er vant med. Han ble nominert til Sproingprisen for denne tegneserien også.
47
Har vi din oppmerksomhet?
Så bra! Innen markedsføring er
oppmerksomhet en god start.
Målet kan være alt fra salg av
dine produkter til å endre folks
holdninger til noe viktig.
Slike ting jobber vi med.
Kan vi hjelpe deg med noe?
48
Gevir Kommunikasjon
Industrigata 13,
4632 Kristiansand,
Tlf 38 12 39 00
gevir.no
JANNE KARLSON
Det er med stolthet Klar melder at
vi har fått knyttet til oss tegneserietegneren og illustratøren Janne Karlson
fra Linkøping i Sverige. Han tegner for
aviser og spesielte såkalte streetpapers
over hele verden. Gatemagasinet
Klar blir det første mediet hvor han
publiseres i Norge.
49
KLAR TAKKER
Kristiansand Kommune som har bidratt siden
oppstart.
Stormberg. Gatemagasinets Klars hovedsponsor
for 2014
Takk til Siem Offshore mangement for kr.50 000,. Til Civitan
Club Teresa for kr. 20 000 kroner. Dagfinn Skaar AS kr.10 000,
og 7 500 fra SMS Advokater. Takk også til alle dere som har
bidratt med alt fra kr. 100 til Kr.1000
Vi takker også T5 i Arendal for å ha tatt på seg distribusjonen
av Gatemagasinet Klar i distriktet. Det gir målgruppene
mulighet til å benytte seg av gatemagasinkonseptet
også der. På samme måte takker vi Nav i Lyngdal og
Frivillighetssentralen i Vennesla.
Sørlandets begravelsesbyrå siden 1933
Døgntelefon: 38 17 74 50 • www.andas.no
Elvegt. 15 • 4614 Kristiansand
Takk til alle som har kjøpt støtteannonser.
Takk til befolkningen som har synliggjort sin støtte til dette
prosjektet.
Foreninger og lag som støtter oss gjennom frivillig hjelp og
pengegaver.
Vi takker de som hittil har støttet oss gjennom
”givertjenesten”
2014
IvanHOVEDSPONSOR
Evensen
El-FAgArbEiDErE’s
ForEning 240
E-post: post@elfag240.no
www.elfag240.no
LEDIG
ANNONSEPLASS
Det er også mulig å støtte oss gjennom å kjøpe Klar-effekter,
kunst og bøker, enten gjennom nettbutikken www.klar.as eller
direkte fra våre lokaler.
leder
Adresse:
Dronningens gt. 60
4608 Kristiansand
Klar
Dronningensgt 1075nd
Kontonr. 3126 24 12604
07 Sør - Trykk
Merk giroen med ”Givertjeneste”
Andre bidragsytere:
Janne Karlson
Åsmund Olaf Unhjem
Olav Birkeland
Fred Uno Ljosland Huvenes
Hanne Einang
Anne Anita Aarvold
Olaf Agnar Gausvik
Bjørnar Dahl
Gatemagasinet Klar er medlem av International Network of
Street Papers (INSP)
Faks 38 02 40 30
Mobil 92 03 87 49
LEDIG
ANNONSEPLASS
Forsidebilde: Tor Erik Schrøder
Baksidebilde: Tor Erik Schrøder
Neste nummer har temaet ”Vennskap”.
Disse har bidratt til dette nummeret av Gatemagasinet Klar:
Oddmund Harsvik: Leder av Stiftelsen Klar. Administrativ
leder, ansvarlig redaktør og journalist. Tlf: 380 28 433,
mobnr. 411 27 153, oddmund@klar.as www.klar.as
LEDIG
ANNONSEPLASS
Tor Erik Schrøder
Frilansfotograf, medlem redaksjonsstyret, mobilnr: 918 55 710,
tor_erik@kengurufoto.com
Alle som føler for å støtte oss økonomisk, kan sende et beløp
til bankgiro:
LEDIG
ANNONSEPLASS
Gevir kommunikasjon - Layout- og deskansvarlige
Leif Strøm: Styremedlem stiftelsen Klar. Journalist, og medlem
av redaksjonsstyret i KLAR Kristiansand.. Mobiltlf. 926 50 468,
leif@klar.as
Natalia B. Harsvik
Distribusjonansvarlig, skribent, styremedlem i Stiftelsen Klar
og medlem redaksjonsstyret; Mobiltelf:483 10 322.
natalia@klar.as
Arvid Bergstøl
Illustratør, skribent og spaltist, medlem av redaksjonsstyre.
Mobilnr: 928 69 479, tlf: 380 14 849 arviddesign@hotmail.com
De som vil kjøpe støtteannonser kan kontakte oss via mobil 483 10 322, redaksjonen@klar.as
50
51
Gevir kommunikasjon 35481
Klar-medarbeider Natalie Harsvik
Foto: Tor Erik Schrøder
Gatemagasinet KLAR koster 100,-.
Selger beholder halvparten.
Prisen er økt for å sikre fortsatt drift og for å gi lønnsøkning til selgerne.
Neste nummer har temaet ”Vennskap”

PRIS KR. 100,- hvorav Kr. 50,- til selger dag otto lauritzen + MANGE

Transcription

Similar documents

Næringsliv - Nordic Choice Hotels

Her er lista

Jukse Bearnaise

Program - LO Stat

Sjøhesten nr 3

Ser en lekkersulten tradisjonalist av en rogalending sursteik på

Svinekjøttkrydder - Rieber & Søn food service

Hvordan bygge og lede en prestasjonskultur” Bjørge Stensbøl