1021901 Gamle Hovsetervei 3 bygning D, Byggeprogram

Transcription

Byggeprogram
1021901 (12523) Gamle Hovseterv. 3 - Bygning D
10.03.2015
Prosjekt
1021901 (12523) Gamle Hovseterv. 3 - Bygning D
Byggherre
Statsbygg
Utskriftsdato
12.03.2015
Sist endret
10.03.2015
Henvendelser kan rettes til
Statsbygg
Postboks 8106 dep, 0032 Oslo
Telefon: 22 95 40 00. Telefaks 22 95 40 01
Epost: postmottak@statsbygg.no
Internett: http://www.statsbygg.no
INNHOLDSFORTEGNELSE
Om byggeprogrammet ................................................................................................................................... 5
Rigg og drift ..................................................................................................................................................... 7
Innledning ......................................................................................................................................................... 9
Generelt .................................................................................................................................................. 9
Om prosjektet ....................................................................................................................................... 9
Oppdraget .............................................................................................................................................. 9
Prosjektmål .......................................................................................................................................... 10
Virksomhetsbeskrivelse ...................................................................................................................... 11
Om bygg D og eiendommen ........................................................................................................... 12
Regulering ............................................................................................................................................ 13
Romprogram .................................................................................................................................................. 14
1 Tverrfaglige føringer ................................................................................................................................. 17
1.0 Generelt ......................................................................................................................................... 17
1.1 Regulering ...................................................................................................................................... 19
1.2 Arkitektur ...................................................................................................................................... 19
1.3 Universell utforming ("UU"1.) .................................................................................................. 19
1.4 Sikkerhet - beskyttelse mot utilsiktede og tilsiktede uønskede handlinger .......................... 20
1.5 Miljømål/miljøkrav ...................................................................................................................... 21
1.6 Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) .................................................................................. 21
1.7 Bygg og brukerutstyr .................................................................................................................. 23
2 Bygning ........................................................................................................................................................ 24
2.0 Generelt ......................................................................................................................................... 24
2.1 Grunn og fundamenter ............................................................................................................... 25
2.2 Bæresystem .................................................................................................................................... 25
2.3 Yttervegg ....................................................................................................................................... 25
2.4 Innervegger ................................................................................................................................... 26
2.5 Dekker ........................................................................................................................................... 27
2.6 Yttertak .......................................................................................................................................... 28
2.9 Spesielt ........................................................................................................................................... 28
3 VVS-installasjoner ...................................................................................................................................... 29
3.0 Generelt ......................................................................................................................................... 29
3.1 Sanitær ........................................................................................................................................... 31
3.2 Varme ............................................................................................................................................. 32
3.3 Brannslokking ............................................................................................................................... 33
3.6 Luftbehandling ............................................................................................................................. 34
3.7 Komfortkjøling ............................................................................................................................. 37
3.9 Andre VVS-installasjoner ........................................................................................................... 37
4 Elkraft .......................................................................................................................................................... 39
4.0 Generelt ......................................................................................................................................... 39
4.1 Basisinstallasjoner for elkraft ..................................................................................................... 39
4.2 Høyspent forsyning ..................................................................................................................... 40
4.3 Lavspent forsyning ...................................................................................................................... 40
4.4 Lys .................................................................................................................................................. 43
4.5 Elvarme ......................................................................................................................................... 45
4.6 Reservekraft .................................................................................................................................. 46
5 Tele og automatisering ..............................................................................................................................
5.0 Generelt .........................................................................................................................................
5.1 Basisinstallasjoner for tele og automatisering ..........................................................................
5.2 Integrert kommunikasjon ...........................................................................................................
5.3 Telefoni og personsøkning .........................................................................................................
5.4 Alarm- og signalsystemer ...........................................................................................................
5.5 Lyd- og bildesystemer .................................................................................................................
5.6 Automatisering .............................................................................................................................
6 Andre installasjoner ...................................................................................................................................
6.2 Person- og varetransport ............................................................................................................
7 Utendørs ......................................................................................................................................................
7.0 Utendørs, generelt ........................................................................................................................
7.4 Utendørs elkraft ...........................................................................................................................
8 Akustikk .......................................................................................................................................................
8.0 Generelt .........................................................................................................................................
8.1 Utendørs støy ...............................................................................................................................
8.2 Lydisolasjon, trinnlyd, støy fra felles teknisk anlegg ..............................................................
8.3 Tekniske installasjoner. Elektro og VVS. Støy/vibrasjoner ...................................................
8.4 Diverse ...........................................................................................................................................
47
47
47
48
49
49
51
52
54
54
55
55
55
56
56
56
56
59
59
Byggeprogram: 1021901 (12523) Gamle Hovseterv. 3 - Bygning D
OM BYGGEPROGRAMMET
Dette byggeprogrammet gjelder prosjektgjennomføring med totalentreprise.
Kravspesifikasjonene til byggeprosjektet består av følgende:
Byggeprogrammet (BP) med vedlegg : redegjør sammen med prosjekteringsanvisninger for
byggherrens krav til det ferdige byggverk og uteområde. BP stiller krav til funksjoner, mens det er
opp til entreprenøren for totalentreprisen å finne løsninger. BP er i hovedsak prosjektspesifikt, men
inneholder også noe generelt stoff for å danne et mer utfyllende bilde.
Byggeprogram og vedlagte arkitekttegninger er ment å utfylle hverandre. Ved direkte motstrid gjelder
byggeprogram foran tegninger.
Prosjekteringsanvisninger (PA): Se PA-oversikten for hvilke PA-er som er gjeldende.
Ytelsesbeskrivelse (YT-TE): beskriver krav til ytelser fra totalentreprenør.
Byggeprogrammet består av informasjon og krav i dRofus-databasen (Rommodulen og
Funksjonsprogrammodulen). Papirversjonen er en utskrift (rapport) fra dRofus-databasen.
Rommodulen:
Romprogram Her finnes listen over prosjektets krav til rom- og arealer. I utskriftsversjonen av
byggeprogrammet gjengis romprogrammet forenklet, før kapittel 1.
Hvert rom er tilknyttet et Romfunksjonsprogram (RFP) som omfatter krav på enkeltromnivå for
ulike fagområder. RFP må tas ut i en separat rapport.
Funksjonsprogrammodulen:
Rigg og drift-kapittelet redegjør for krav i forbindelse med rigg og drift av byggeplass
Innledningen er informasjon om bakgrunnen og forutsetningene for prosjektet, dagens situasjon,
brukers virksomhet med mer. Den omfatter ikke krav til byggeprosjektet.
Kapittel 1 inneholder tverrfaglige krav og føringer over enkeltromnivå på en rekke områder.
Kapitlene 2-8 inneholder funksjonskrav rettet mot de respektive fagområder. Kapittel 2-7 er
strukturert iht NS 3451:2009 Bygningsdelstabellen.
Vedlegg til byggeprogrammet inkl. RFP
• Miljøoppfølgingsplan
• Skjema 03-40 Bygg- og brukerutstyr
• Opsjonsliste
• Tegninger
Statsbygg: 12.03.2015
Side: 5 av
Eventuelle løsninger som ikke tilfredsstiller de krav som er stilt i byggeprogrammet skal godkjennes av
Statsbyggs prosjektleder ved hans/hennes signatur.
Dersom det er motstrid mellom byggeprogrammet og prosjekteringsanvisningene, gjelder
byggeprogrammet foran prosjekteringsanvisningene.
Ytelser beskrives både innledningsvis i byggeprogram samt i RFP (romfunksjonsprogram-skjema)
for de enkelte rom. Der det ikke er angitt spesifikke verdier i RFP gjelder de generelle kravene i
programmet.
Side: 6 av
RIGG OG DRIFT
Rigg og Drift av byggeplass
TE skal inkludere alle nødvendige rigg- og driftskostnader iht. NS 3420 i sitt tilbud. Dette gjelder
for eget behov, og det samme som for underentreprenører og leverandører. I byggeperioden skal det
medtas en egen kontorplass i brakkeriggen som avsettes til byggherreombud.Totalentreprenøren må
selv ha gjort seg kjent med forholdende på byggeplassen og for øvrig andre forhold som kan tenkes å
ha betydning for utførelsen av byggearbeider eller medføre ansvar. Det gjøres spesielt oppmersom på
at arbeidene må utføres på en slik måte at tilstøtende bygninger ikke påføres skader. Eventuell skade
som måtte oppstå i forbindelse med arbeidene, må entreprenøren utbedre for egen regning. Det skal til
enhver tid være enkel tilkomst for utrykningskjøretøyer.
Brakkerigg
TE skal holde brakkerigg for kontor, spis, skift og vask. Brakke skal være komplett og tilkoblet vann,
strøm og telelinjer. Alternativer til plassering skal vurderes. Brakkerigg skal plasseres etter avtale med
Statsbygg og bruker. Inkludert i brakkerigg skal det være eget møterom for byggemøter. Når behovet
for egen brakkerigg ikke foreligger, skal TE fjerne alle midlertidige installasjoner og etablere landskapet
rundt bygningene tilbake til opprinnelig standard.
Avfallshåndtering
Alt byggavfall og emballasje skal kildesorteres. Det skal etableres miljøstasjon på riggområdet.
Beskyttelse av eksisterende vegetasjon
TE skal påse at eksisterende vegetasjon og miljø skades i minst mulig grad under byggearbeidene.
Virksomheten i Statpeds bygninger i Gamle Hovseter vei skal være i full gang i byggeprioden, så
byggeprioden skal planlegges slik at det medfører minst mulig forstyrrelser for denne. TE skal
kartlegge naboforhold og innhente opplysninger om tomteforhold, som kan påvirke eller setter
begrensninger for byggearbeidene. Evt nabobygg og konstruksjoner som ligger i prosjektets
influensområde (enten er i direkte kontakt med prosjektets tiltak eller blir eksponert av skaderisiko),
skal dokumenteres med film/foto og beskrivelse.
Provisorium
TE medtar rigg og drift av nødvendige provisoriske anlegg for VA og EL i byggefasen. TE har
ansvar for bygg og tilhørende arealer i hele kontraktsperioden, og skal sørge for nødvendige vakthold,
avstengning mm.
Byggeplasskilt
TE skal så snart byggearbeidene er igangsatt i samarbeid med Statsbygg's prosjektleder, påse at det
blir satt opp byggeplasskilt i henhold til Statsbyggs retningslinjer. Statsbygg har egen leverandør på
byggeplasskilt som fakturerer Statsbygg direkte for leie og montasje av byggeplasskilt.
Inn- og uttransport
Løsning for inn-og uttransport av materiale må tilrettelegges på en måte som forhindrer evt. støvplage
for virksomheten på kompetansesenteret.
Side: 7 av
Elkraft
For provisorisk strømforsyning i byggeperioden se kap 4.2.
Riggplan
Riggplan skal utarbeides i samarbeide med byggherre før arbeidene igangsettes. Riggen skal plasseres i
samråd med Statsbygg og bruker. Det skal tilrettelegges for adkomst for utrykningskjøretøy. Containere
må kunne avlåses når de ikke er i bruk.
Sikkerhet mot helse-/personskade
TE skal sikre riggområde og eksisterende bygg, og byggeplassen i sin helhet. Byggeplasen skal
inngjerdes, og holdes avlåst utenom normal arbeidstid. Spesielt viktig er sikring mot eksisterende bygg,
dette gjelder også i arbeidstiden.
Rent og tørt bygg
Det forutsettes løpende rengjøring på byggeplassen, samt komplett byggrengjøring ved overtagelse.
Det skal medtas tiltak for å hindre støvspredning både inne og ute. Byggrenhold skal minimum være i
henhold til ukentlige renholdsfrekvenser foreslått i kapittel 3 i håndboken "rent tørt bygg" utarbeidet av
RIF.
Prinsippet RENT OG TØRT BYGG skal gjøres gjeldende. Provisoriske tak eller innkledninger for
å beskytte eksisterende bygningsdeler som er åpnet og nye uferdige bygningsdeler mot nedfukting,
skal medtas der det ikke velges fremgangsmåter som gør slike tiltak overflødige. TE skal sørge for at
prisippet om rent og tørt bygg overholdes.
Side: 8 av
INNLEDNING
Generelt
Kapitlet redegjør generelt for prosjektet og tjenestene Statped skal utføre i Gamle Hovseter vei 3, bygning D.
Virksomhetsbeskrivelsen er sentral informasjon for forståelsen av utfordringene i prosjektet. Den må leses av alle
deltakere i prosjektet.
Om prosjektet
Om Statped
Statped er en nasjonal etat som gir spesialpedagogiske tjenester til kommuner og fylkeskommuner.
Statpeds samfunnsmandat er å bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov gis
muligheten til å være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv. Statped skal bidra til en
tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov.
Statped har spisskompetanse innen seks definerte fagområder, og jobber flerfaglig ut mot den enkelte
bruker og samarbeidspartner. Statpeds tjenester:
Statped gir tjenester til kommuner og fylkeskommuner som skal medvirke til at barn, unge og voksne
med særskilte opplæringsbehov får god og tilrettelagt opplæring og tilfredsstillende læringsutbytte som
fører til mestring.
Til samarbeidspartnere og fagmiljø utvikler Statped kompetanse og formidler kunnskap om
spesialundervisning og likeverdig, tilpasset og inkluderende opplæring.
Om prosjektet
Prosjektet omfatter ombygging og tilpasning av Gamle Hovsetervei 3, bygning D til kursvirksomhet
og deltidsopplæring for brukere innen det hørselsfaglige området. Etter ombyggingen skal bygningen
inneholde i hovedsak kontorarbeidsplasser, undervisningsrom og diverse aktivitets-/spesialrom. På
grunn av brukernes behov, stilles det spesielle krav til akustikk, lys og elektroteknisk tilrettelegging.
Statpeds og Statsbyggs krav til den ferdige bygningen er gjengitt i byggeprogrammets kapittel 1-8 med
vedlegg.
Oppdraget
Statsbygg mottok oppdragsbrev fra Statped datert 08.11.2013. Oppdragsgiver har som målsetting å
samle sitt faglige tilbud i Oslo i Gamle Hovsetervei.
Side: 9 av
Prosjektmål
Samfunnsmål
I forbindelse med avvikling av 3 av 4 statlige grunnskoler for døve og sterkt tunghørte elever
ved utgangen av juli 2014 har Stortinget gitt føringer for en videreføring og styrking av Statpeds
deltidsopplæring for elever som har behov for tegnspråklig opplæring. Dette framkommer av Meld. St.
18 (2010-2011) «Læring og fellesskap» og i Innstilling 405 S (2010-2011).
I Meld. St. 18 (2010-2011) er dette blant annet omtalt slik:
«Det er viktig at Statped fortsatt bidrar med deltidsopplæring og at denne opplæringen blir styrket og videreutviklet
slik at den kan tilpasses ulike behov i målgruppen. En elev som skal ha opplæring i og på tegnspråk kan få opplæring
et annet sted enn på hjemskolen, jf. opplæringsloven § 2-6. Deltidsopplæring i Statped vil i tråd med dette anses som
en alternativ opplæringsarena. Elevene har fortsatt alle rettigheter og kommunen fortsatt alle plikter når en elev får
tilbud om deltidsopplæring ved et kompetansesenter. Opplæringstilbudet må dermed være i samsvar med kravene til
offentlig grunnskoleopplæring i opplæringsloven med forskrifter, herunder det pedagogiske innholdet og den organisatoriske
tilretteleggingen.»
· «Det er også sentralt at Statpeds utadrettede virksomhet med støtte og veiledning overfor kommunene og fylkeskommunene
styrkes og videreutvikles, slik at kommuner og fylkeskommuner blir bedre i stand til å gi et kvalitativt godt tilbud til
disse elevene. Samlinger og kurstilbud for elever og foreldre vil også bli videreført. Det er videre behov for å foreta en
vurdering av deltidsopplæringen og kurs i Statped i lys av nye behov»
På bakgrunn av Stortingets overordnede mål om kvalitetsforbedringer av hørselshemmede elevers
opplæringstilbud og oppfølgingen av deres foreldre har Utdanningsdirektoratet gitt Statped i oppdrag
å iverksette en styrket deltidsopplæring fra senest 01.08.2014. Statped har i rapport «Ny modell for
deltidsopplæring 13.02.2014» skissert hva en styrket deltidsopplæring innebærer og hvordan den bør
utvikles og virkeliggjøres i hver av Statpeds 4 regioner.
Statsbyggs arbeid med utvikling av nye og hensiktsmessige lokaler for deltidsopplæringen i Statped
sør-øst vil være av stor betydning for å nå de samfunnsmålene Stortinget har satt for den statlige
deltidsopplæringen av døve og sterkt tunghørte elever.
Effektmål
Lokalene for deltidsopplæringen i Statped sør-øst må tilrettelegges som stimulerende læringsarenaer
for elever med sansetap (hørsel og syn) og slik at de fysiske rammene skaper motivasjon for læring.
Utformingen av undervisningslokalene for elever, foreldre og lærere vil være en viktig faktor i arbeidet
med å nå følgende effektmål i Statpeds deltidsopplæring: • Hørselshemmede elever skal oppnå økt læringsutbytte
• Hørselshemmede elever skal oppleve tettere faglig oppfølging både fra stat og kommune
• Deltidsopplæringen skal i større grad være tilpasset elevenes ulike behov
• Hørselshemmede elever skal oppleve å bli inkludert i et sosialt og faglig nettverk av andre
elever med tilsvarende hørselsvansker
• Det skal tilbys kvalitativt forbedrede samlinger og kurs for elever, foreldre, lærere, søsken,
KODA (Kids of Deaf Adults) og barn under opplæringspliktig alder.
Resultatmål
Kvalitet
Side: 10 av
I forhold til utvikling av formålstjenlige undervisningslokaler må en utover universell utforming ta
spesielle hensyn til at det er barn og unge i ulike aldersgrupper og med ulike typer sansetap (syn og
hørsel) som skal oppholde seg i lokalene og ha gode læringsbetingelser og mestringsopplevelser der.
Det vil derfor bli stilt ekstra strenge krav til kvalitet både i forhold til utforming, materialvalg, lys, lyd,
akustikk og hørselstekniske løsninger.
Tid
Lokalene skal være ferdigstilt og innflytningsklare til 01.04.2016. Overtakelse etter prøvedrift:
01.10.2016.
Kost
Lokalene skal utvikles og ferdigstilles innenfor den økonomiske rammen som er oppgitt i avtalen
mellom Statsbygg og Statped.
Virksomhetsbeskrivelse
Nedenfor gjengis Statpeds beskrivelse av deltidsopplæringen og hovedtrekk i de pedagogiske føringene:
Elever i deltidsopplæring
Statpeds deltidsopplæring skal omfatte alle typer hørselshemmete elever i grunnskolen som har behov
for opplæring i og på tegnspråk eller tegnspråklig kommunikasjon. Opplæringstilbudet skal være
fleksibelt tilpasset elevenes behov i ulike kombinasjonsløsninger mellom opplæring ved hjemmeskolen
og ved Statpeds alternative opplæringsarenaer. Opplæringstilbudet baserer seg på sakkyndig vurdering
fra PPT, enkeltvedtak om opplæring i regi av Statped og individuelle avtale mellom Statped og elevens
hjemmeskole.
Elevene kan i hovedsak deles inn i to grupper:
Elever med deltidsopplæring: Dette er elever som har hoveddelen av sitt opplæringstilbud i kommunale
skoler, men kommer til Statpeds alternative opplæringsarena på ulike delte opplæringstilbud. Elevene
kan være inntil 12 uker i året i Statpeds deltidsopplæring.
Deltidselevene har i hovedsak opplæring i og på tegnspråk (§2.6 i opplæringsloven), noen bruker tegn
til tale eller tegnspråklig kommunikasjon (§5 i opplæringsloven). Elevene i begge disse elevgruppene er
døve eller sterkt tunghørte.
Deltidselevene kommer til Statpeds deltidsopplæring av to hovedgrunner:
1. Få opplæring i og på tegnspråk i et tegnspråklig miljø
2. Utvikle identitet og tilhørighet med jevnaldrende i samme situasjon.
I tillegg ytes det ofte et betydelig veilednings- og rådgivingsarbeid overfor elever, foreldre og ikke minst
elevenes lærere og assistenter i hjemmeskolen.
Kurselever: Dette er elever som kommer til Statped opplæringsarena på ulike kursopphold en eller flere
ganger i året.
Kurselevene er i hovedsak lettere tunghørte, bl.a. hørselshemmede, som har behov for å få mer
informasjon om ulike sider ved det å være hørselshemmet og finne identitet og tilhørighet med andre
elever med samme eller ulik grad/type hørselshemming. Foreldrene til disse elevene tilbys foreldrekurs
i samme tidsrom som elevkursene gjennomføres. Det er Statped som arrangerer foreldrekursene. Det
er ønskelig at foreldrekursene arrangeres nær deltidsopplæringen, slik at foreldrene får nærhet til barnas
Side: 11 av
opplæringsarena og kan se sine barn i interaksjon i et pedagogisk miljø sammen med andre barn med
hørselsvansker.
Kunnskapssyn
Den enkelte hørselshemmete elev skal møte samme forventninger og krav til måloppnåelse i
forhold til Kunnskapsløftets kompetansemål som alle andre elever i norsk grunnskole. Deltakelse
i deltidsopplæringen skal føre til økt læringsutbytte for elevene. Elevene skal dyktiggjøres til aktiv
deltakelse i utdanning og arbeidsliv på lik linje med hørende elever.
Elevsyn
Den enkelte hørselshemmete elev skal gis muligheter til å utvikle sine evner og anlegg gjennom et
likeverdig, individuelt tilpasset og inkluderende opplæringstilbud i et tospråklig læringsmiljø (norsk
tegnspråk og norsk) som gir dem identitet og tilhørighet.
Læringssyn
Elevene skal møte faglig kompetente og engasjerte ansatte som ser den enkelte elevs behov både i
forhold til læring, mestring, sosial inkludering og sosial kompetanse. Elevmedvirkning står sentralt i
lærings- og vurderingsarbeid og skal bidra til utvikling av reflekterte og kompetente elever. Basis for
læringsarbeidet er godt fungerende samarbeidsrelasjoner mellom elever, foreldre, ansatte og eksterne
kompetansemiljøer.
Om bygg D og eiendommen
Gamle Hovsetervei 3, bygning D er bygget i 1971. BTA er 2560 m2. inkl ca 100 m2 overdekket uteareal
i 1. og 2. etasje.
Bygningen består av kjeller (BTA 769 m2), 1. etasje (BTA 1052 m2) og 2. etasje (BTA 739 m2).
Bygningen er bygget i betong, isolert med mineralull/porebetong og forblendet med tegl i 1. og 2.
etasje.
Alle vinduer er skiftet i 2007, og det er installert utvendig solavskjerming (duk) mot sør i 2008/2009.
Etter asbestsanering i 2014 fremstår bygningen i dag som et tomt skall der bare dekkene og noen
støpte/murte innervegger står igjen.
Opplysninger om eiendommen (fra PropMan):
Kompleksnummer 644
Kompleksnavn HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO
Bygningsnummer 1734
Adresse GAMLE HOVSETERVEI 3
Postnr. 768
Poststed OSLO
Kommunenr. 301
Gnr. 32
Bnr. 488
GAB nr 80759010
Side: 12 av
Regulering
Eiendommen er i dag uregulert. Eiendommen har potensial for utvikling, som vil være i tråd med Oslo
kommunes arealstrategi for stasjonsnære områder, men må avklares gjennom en reguleringsprosess. I
forslag til ny kommuneplan for Oslo foreslås reguleringsformålet bebyggelse og anlegg – eksisterende
for eiendommen.
Eventuelle «Utvendige» tiltak på eiendommen vil sannsynligvis utløse krav om regulering.
Side: 13 av
ROMPROGRAM
Navn:
Sum
01 - Deltidsopplæringen
Praktisk-estetiske fag / undervisn. sos.ped.arbeid
Grupperom
Språklab
Undervisning/kursrom
Fjernundervisning
Sanserom
Møterom/kursrom foreldre
Møterom/kursrom foreldre
Drama/rytmikk
Møterom/personalrom Deltidsopplæringen
Samtalerom
Utredning, lytte/tale
Undervisning
Undervisning deltidselever
Undervisning deltidselever
Grupperom lærere
Undervisning kurselever
Møteplass/allrom kursdeltagere
Møteplass/allrom m. tekjøkken kursdeltagere
Undervisning søsken
Undervisning Coda
02 - Deltidsopplæringen
støttefunksjoner
Dusj
Personalgarderobe (arealet inkl. i Dusj)
Personaltoalett (arealet inkl. i Dusj)
Toalett for alle
Lager for praktisk/estetiske fag
UU-toalett
Kopirom/rekvisita
Kopirom/rekvisita
Renholdsrom
Toalett for alle
Forrom til toalett
UU-toalett/stellerom
Toalett for alle
Antall rom:
101 22
1
2
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
16
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
Prog. areal:
59
14
44
81
61
51
37
37
104
21
14
14
66
36
51
14
21
21
51
37
29
Sum:
1 608
877
59
29
44
81
61
51
37
37
104
21
14
14
66
36
51
14
21
21
51
37
29
76
14
14
3
5
5
13
7
4
3
4
7
12
3
5
5
13
7
4
3
4
7
12
Side: 14 av
Toalett for alle (arealet for alle "Toalett for alle" er
slått sammen)
Forrom til toaletter (arealet er slått sammen med
Toalett for alle)
2
1
03 - Administrasjon/produksjon
20
04 - Administrasjon/produksjon
støttefunksjoner
14
05 - Tilleggsfunksjoner
7
06 - Tekniske rom
3
19
Kontor 2 personer
Kontor 2 personer
Kontor 2 personer
Kontor 3 personer
Kontor 4 personer
Kontor 2 personer
Kontor 5 personer
Kontor 9 personer
Kontor 9 personer
Stillerom
Pauserom/Møterom Administrasjonen
Renholdsrom
Toalett for alle
UU-toalett
Forrom Toalett Damer
Toalett Damer
Toalett Damer
Forrom toalett Herrer
Toalett Herrer
Toalett bak scenen
Forrom toalett bak scenen
Arkiv
Arkiv
Lager
Lager
Scenelager
Lager
Lager
Tavlerom
Telerom
Teknisk rom
07 - kommunikasjonsareal
Hovedtrapperom u.etasje
Hovedtrapperom 1.etasje, øvre del
4
1
4
2
2
1
1
1
1
2
1
2
1
1
1
2
1
1
3
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
1
425
56
12
58
44
58
16
27
50
51
8
46
14
12
14
22
29
16
27
50
51
4
46
57
4
2
22
8
3
2
6
5
1
3
2
2
22
8
2
2
6
2
1
3
103
22
29
1
4
16
12
19
22
29
1
4
16
12
19
70
7
6
57
7
6
57
Side: 15 av
Hovedtrapperom 1.etasje, nedre del m. trapp og
rampe
Hovedtrapperom 2. etasje
Vindfang hovedtrapp, hovedinngang
Vindfang hovedtrapp, bakinngang
Bitrapperom u.etasje
Bitrapperom 1. etasje
Bitrapperom 2. etasje
Vindfang bitrapp 1.etasje
Korridor u.etasje
Korridor 1. etasje
Korridor 2. etasje
Korridor 2. etasje (del av møteplasser)
Heis, eksisterende
Heis, ny, i hovedtrapperom
Løfteplatform innenfor hovedinngang
1
1
1
1
1
1
1
1
2
2
1
1
1
1
1
Side: 16 av
1 TVERRFAGLIGE FØRINGER
1.0 Generelt
1.0.1 Overordnede funksjonskrav
Kapitlet redegjør for generelle, tverrfaglige krav til prosjektet og gjelder sammen med etterfølgende kapitler. Det må leses av
alle deltakere i prosjektet.
For beskrivelser og krav til de enkelte rommene, se romfunksjonsprogrammene (RFP). NB! Krav til akustikk for de
enkelte rommene står i kapittel 8.
Tilrettelegging av undervisningsarealer for døve og sterkt tunghørte elever
Undervisningsarealene skal utvikles og tilrettelegges for døve og sterkt tunghørte elever med behov for
opplæring i og på tegnspråk. Noen av elevene vil også ha synsvansker, og det skal tas hensyn til elever
med slike sansetap ved tilretteleggingen av arealene. Regler for universell utforming må følges og med
spesiell tilrettelegging for hørsels- og synshemmede elever.
Tegnspråk er et gestuelt og visuelt språk der en er avhengig av synet for å kunne oppfatte budskapet.
Tegnspråklig kommunikasjon må foregå i omgivelser med rolige bakgrunn og gode lysforhold, slik
at avlesningsforholdene blir optimale. Eksempelvis vanskeliggjør motlys oppfattelsen av tegnspråklig
kommunikasjon. Dette må en særskilt være oppmerksom på ved utforming av undervisningsrommene.
Funksjonelle lokaler for hørsels- og synshemmede barn og unge krever god hørselsteknisk
tilrettelegging. Det skal foretas akustiske målinger, slik at undervisningsrommene utformes
optimalt med gode lytteforhold samstemt med egnede hørselstekniske løsninger eventuelt med
lydutjevningsanlegg. En må i størst mulig grad unngå visuell og auditiv støy. Se eget kapitel om
hørselsteknisk tilrettelegging, vedlagt byggeprogrammet.
Undervisningsarealene skal utformes på en slik måte at en sikrer mulighetene for fleksible pedagogiske
løsninger tilpasset den enkelte elev / elevgruppes behov. Arealene må ha en utforming som gjør det
enkelt å omorganisere elevgruppen og skifte arbeidsmetoder. Prinsippet om fådelt organisering vil
ofte bli praktisert, og det skal være mulig å gjennomføre undervisning for ulike gruppestørrelser og
individuelt arbeid samtidig. En må kunne samle alle elevene til felles undervisning. Det skal også være
mulig med enkle overganger mellom praktisk og teoretisk undervisning.
Undervisningsarealene skal være tilrettelagt og tilpasset for følgende ulike gruppestørrelser:
• elevgruppe på 30-40 elever
• elevgruppe på 15-20 elever
• elevgruppe 4-8 elever
• arealer for 1-2 elev(er)
Undervisningsrommene skal også være utformet/innredet slik at det gis gode muligheter for skjermet
undervisning for en til to elever med spesielle behov.
Side: 17 av
I fellesundervisning er det vanlig at elevene sitter i en halvsirkel foran pedagog og eventuelt tolk, slik at
de lett kan se og kommunisere med pedagog og medelever. Dette vil være førende for hvor i rommet
en for eksempel tilrettelegger for smartboard, lyssetting og andre faste tekniske installasjoner.
Elevene skal kunne ha faste individuelle arbeidsplasser, samtidig som innredningen er slik tilrettelagt at
en lett kan flytte arbeidsplassene etter behov.
Undervisningslokalene skal være godt tilrettelagt for digitale læremidler. Det skal være smartboard i alle
undervisningsrom. Rommene skal være teknisk tilrettelagt slik at elevene kan arbeide med egne pc-er.
Overordnet om teknisk tilrettelegging av undervisningsrom (se avsnittet "Teknisk tilrettelegging..." nedenfor):
Alle rommene skal ha hørselsteknisk tilrettelegging. Det må avklares hvilket teknisk system som skal
brukes: teleslynge, FM, IR, lydutjamningsanlegg mm.
Viktig at det ikke er lydgjennomgang mellom rommene. Ved valg av system for teleslynge og FManlegg må lydoverhøring unngås og systemene må ikke virke forstyrrende inn på hverandre.
I alle rommene skal det være standard opplegg med teknisk tilrettelegging for bruk av elev pc-er.
Det skal være tilstrekkelig antall stikkontakter til pc-er, lading av mikrofoner, teleslynge, smartboard,
høyttaler/lydanlegg og lysspotter i taket hvis dette ikke er fast installasjon .
Fargevalg: Veggene bør være i lyse gråtoner, men ikke lik farge i alle rom. Ikke hvit farge på veggene.
Det forutsettes standardfarger med RAL-koder. Farger avtales med Statped. Teknisk tilrettelegging for hørselshemmede elever
De generelle føringene og kravene nedenfor er spesifisert i kapittel 2-8 i dette byggeprogrammet og i
notatet «Detaljert teknisk tilrettelegging for hørselshemmede» utarbeidet av Statped i forbindelse med
utvikling av nytt skoleanlegg for Nattland skole i Bergen kommune (vedlegg til byggeprogrammet).
Det vil være behov for ekstra teknisk tilrettelegging av alle arealene som skal brukes av
deltidsopplæringen. Annet teknisk utstyr i bygget kan hindre det hørselstekniske utstyret fra å fungere.
For å få vellykkede og godt fungerende undervisningsarealer er det avgjørende at det tas hensyn til
dette tidlig i planleggingsfasen. Funksjonelle lokaler for hørsels- og synshemmete barn krever god
hørselsteknisk tilrettelegging. En må særlig ha fokus på lyd- og lysforhold. For å gi barnet optimalt
utbytte av sitt høretekniske utstyr er det nødvendig med gode akustiske forhold. Motlys vanskeliggjør
oppfattelsen av tegnspråklig kommunikasjon, derfor må lysforholdene på avdelingene være tilpasset
denne kommunikasjonsformen
Elevene i tegnspråksbasene og barnehagen er døve og tunghørte og har betydelige utfordringer
primært i forhold til kommunikasjon og informasjon. Tegnspråkarealene må ha teknisk utstyr for
hørselshemmete og musikkrommet må gi elevene muligheter for lyd- og rytmikkopplevelser bl.a.
gjennom spesialgulv. En del av elevene har også synsvansker, det er derfor svært viktig at arealene
er spesielt tilrettelagt for elever med slike sansetap. Tegnspråk er et gestuelt og visuelt språk der en
er avhengig av synet for å kunne oppfatte budskapet. Døve- og tunghørte elever er avhengig av at
tegnspråklig kommunikasjon foregår i rolige bakgrunnsomgivelser med gode lysforhold.
Det må legges vekt på god og tydelig skilting i arealene, slik at det blir lett å orientere seg for elever med
sansetap.
Side: 18 av
1.1 Regulering
Se punktet Regulering i Innledning.
1.2 Arkitektur
1.2.0 Generelt
Prosjektet omfatter innvendig ombygging og nødvendige tiltak i bygningens skall for å oppfylle kravene
i TEK 10.
Eksteriør
Det er medtatt en opsjon på å tilleggsisolere bygningen utvendig dersom det viser seg nødvendig for å
oppfylle energikravene i TEK 10 (se pkt. 2.3.5). Dette vil trolig medføre at dagens fasade rives. Den nye
fasaden skal ha samme materialbruk og uttrykk som dagens.
Interiør
Brukerne av bygg D vil, i tillegg til voksne som har sitt daglige arbeid her, hovedsakelig være barn
i ulike aldre med ulike hørsels- og evt synshemninger. Dette er krevende brukere når det kommer
til utformingen av interiøret. De er svært avhengige av selektive sanseinntrykk i sine aktiviteter og
kommunikasjon, og de er svært ulike mht. hva som forstyrrer og stimulerer dem. Dette skal det tas
spesielt hensyn til ved utformingen av interiøret.
Bygningen har en svært enkel, repetitiv, nøktern arkitektur. Uten å komme i konflikt med denne, skal
det nye interiøret bidra til å bygge opp om og stimulere brukerne i deres daglige lek, kommunikasjon og
læring.
Romhøyde under ferdig himling skal være høyest mulig, samtidig som det skal tas hensyn til de tekniske
framføringene og akustiske tiltak mm. Minimum fri høyde under himling i bruksrom skal være 250 cm,
i korridorer 230 cm.
Det vises til Statpeds egne føringer og krav for tilrettelegging av undervisningsarealene, se pkt 1.0.
Det vises også spesielt til kap. 2, kravene til universell utforming i pkt 1.4 og til krav til akustikk i kap. 8.
1.3 Universell utforming ("UU"1.)
Bygningen skal ha universell utforming.
Prosjektspesifikke UU-ambisjoner:
Brukerne av bygningen er barn og unge i ulike aldre og med ulike funksjonshemninger og deres
pårørende og lærere (se kap 1.0). På grunn av brukernes funksjonshemninger stilles det spesielle krav til
universell utforming i prosjektet. Det er avgjørende at bygningen støtter opp om brukernes aktiviteter
og kommunikasjon.
Spesielt for hørselshemmede, som kompenserer med andre sanser, er følgende viktig :
• Utforme rom og overflater med tanke på å oppnå kort etterklangstid og unngå større
reflekterende flater (merk krav om maksimal etterklangstid)
• Redusere støy fra ventilasjonsanlegg , distribusjonsnett og ventilasjonskomponenter.
Side: 19 av
• Tilrettelegge gode orienteringsmuligheter, for eksempel ved bruk av glassåpninger i vegger.
Rom bør møbleres slik at man har sikt til inngangsdør.
• Etablere godt lesbare skilt og informasjonstavler
• Etablere gode lysforhold hvor man unngår høy kontrast og blending. I korridorer bør
en unngå motlys. For å gi riktig vertikalbelysning bør det i stor grad benyttes opplys med
refleksjon fra vegg og himling.
• Varsling skal gjøres akustisk og visuell eller taktil.
• Teleslynge anlegges i rom hvor man har kommunikasjon mellom flere personer, for
eksempel klasserom, gymsal, kantine og fellesrom. Selv om det pga interferens kan by på
problemer å ha teleslynge samtidig i to rom som ligger ved siden av hverandre, bør det
likevel etableres teleslynge i alle aktuelle rom slik at en oppnår maksimal fleksibilitet i bruken
av rommene. Maskiner og ledninger som produserer eller leder magnetiske felt, må plasseres
atskilt fra teleslynge.
Følgende generelle krav til uu skal oppfylles:
• Alle brukere skal kunne benytte hovedløsningene, og spesialløsninger for enkelte grupper
skal unngås.
• Planløsning skal være enkel og logisk slik at det er lagt til rette for enkel orientering og
veifinning.
• Materialvalg, fargepalett og forhold knyttet til akustikk og belysning utformes og
kvalitetssikres opp mot kravene til universell utforming.
I tillegg til forskriftskrav, legger Statsbygg NS 11001 Universell utforming av byggverk til grunn. NS
11001 er utfyllende for forskriftskravene. Eventuelle avvik fra denne skal forelegges Statsbygg for
godkjennelse.
1.4 Sikkerhet - beskyttelse mot utilsiktede og tilsiktede uønskede
handlinger
1.4.0 Generelt
Virksomheten skal utformes slik at sikkerheten oppleves som reell. Det valgte sikkerhetsregime for en
virksomhet skal være besluttet av kunden. Kunden gir premissene i sikringsstrategien og kravene.
1.4.1 Beskyttelse mot utilsiktede uønskede handlinger ("safety")
Det forutsettes at prosjekteringsgruppen i fellesskap arbeider for en rasjonell og hensiktsmessig løsning
av sikkerheten, herunder brannsikkerheten i bygningene og uteområdene.
Seksjonering, rømning, branntetting, slukkeanlegg, brannventilasjon og alarmering behandles under
respektive fagkapitler. I eiendomsmasse med sikkerhetskrav skal soneinndelingen samkjøres med
sikkerhetssonene.
Ifølge lov om brannvern herunder forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, skal sikkerhetsnivået
i eldre bygninger oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres
innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske
tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike.
Side: 20 av
Avhengig av hvordan ombyggingsarbeidene vurderes i henhold til plan- og bygningslovens § 31-2,
Tiltak på eksisterende byggverk, vil dagens teknisk forskrift legges til grunn for de deler av bygningen som i
det vesentlige blir fornyet, eller for hele bygningen. Dette må avklares med bygningsmyndighetene ved
forslag til løsning.
1.4.2 Beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger ("security")
Sikringsstrategi og løsninger/tiltak utvikles fra prosjektstart til driftsfasen, gjennom flere
arbeidsprosesser.
Eksempler på slik er:
• Virksomhetsanalysen, som omfatter kartlegging og beskrivelse av virksomheten, verdier (det
som skal beskyttes), arbeidsflyt og håndtering av verdier, hvilke ressurser har de, med mer.
• Trusselvurdering.
• Vurdering av virksomhetsanalysen og trusselvurderingen opp mot scenarier og muligheter.
• Valg av beskyttelse.
• Utvikling av løsninger for sikkerhet (balansert sikkerhet med barrieresystem).
• Bygging og implementering.
• Opplæring og trening, samt kompetansebygging.
• Evaluering.
1.5 Miljømål/miljøkrav
Bygningen skal minimum tilfredsstille kravene i TEK 10.
Statsbygg har iht. sin miljøstrategi standard miljøkrav til energi, materialer, lokalisering, klimagassutslipp
og avfall.
Det er utarbeidet en miljøoppfølgingsplan (MOP) for prosjektet som skal brukes for å dokumentere
miljøoppfølgingen og oppnåelsen av kravene i byggeprosjektet (vedlegg). Kravene skal etterkommes.
Krav til inneklima
Det skal kun brukes lavemitterende materialer som definert i Statsbyggs PA 2001 punkt 20.2 (per
18.12.14).
1.6 Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)
1.6.0 Generelt
Bygningen skal tilrettelegges for optimal drift, et effektivt vedlikehold og enkelt renhold. Hensyn til
FDVU og miljø skal ivaretas i alle prosjektets faser. Planer og dokumentasjon for oppfølging skal
fremlegges.
Ansvar for FDV-planlegging og prosjektering er beskrevet i Statsbyggs Ytelsesbeskrivelser,
Avtaledokument og Anbuds- og kontrakts-bestemmelser. TE skal gjennom sine egenkontrollsystemer
Side: 21 av
dokumentere at myndighetskrav og Statsbyggs krav og forutsetninger for bygget og for drift- og
vedlikehold er tilfredsstilt.
1.6.1 Krav og forutsetninger
For å sikre optimal drift og vedlikehold må følgende forhold ivaretas av TE ved prosjekteringen og i
byggeprosessen:
• Det skal velges konstruksjoner, tekniske systemer, materialer og utstyr som er drifts-, vedlikeholds, og
renholdsvennlige (standard, levetider, fleksibilitet, miljø) og hvor det foreligger produktdokumentasjon
evt. produktgodkjenning for tiltenkt bruk.
• Det må etableres god og sikker tilgjengelighet til tekniske rom og til installasjoner plassert i tekniske
rom og godkjent adkomst til installasjoner på tak.
• Volum og areal som avsettes til tekniske rom og annet teknisk utstyr, rør og kanaler i sjakter, over
himlinger mv. skal være stort nok til at vedlikehold, reparasjoner, utskiftninger, målinger og renhold
skal kunne utføres på en enkel måte.
• Det skal benyttes Tverrfaglig merkesystem TFM. For nærmere beskrivelse se PA-0802. Det skal
brukes 3 siffer løpenr. på systemnivå og 3 siffer på komponentnivå. Struktur på koding og løpenummer
skal avklares med ED/ Eiendomsavdelingen Statsbygg.
• FDV-dokumentasjonssystemet TIDA skal benyttes for FDV- dokumentasjon. TE skal skrive inn
systemer og komponenter. FDV-dokumentasjonen skal være ferdig, unntatt måleprotokoller o.l.
og brukes til opplæring av driftsorganisasjonen og brukere. Opplæringsplaner skal godkjennes av
Statsbygg og brukere.For tegninger vises det til PA 0603. Det presiseres at kun relevant informasjon
overleveres og legges inn i TIDA.
• Det skal legges tilrette for systematisk forebyggende vedlikehold (FDV-system). FDV-systemet
som skal benyttes er Statsbyggs FDV-systemet (i dag benyttes IK-DV), eller nytt system for planlagt
forebyggende vedlikehold (SESAM)som er under etablering i Statsbygg. Nærmere orientering om dette
vil komme senere. Dette skal utarbeides i nært samarbeid med driftspersonalet og Statsbyggs, EDseksjon. Prosjekteringsgruppen skal i detaljfasen gjøre seg kjent med hvilket FDV-system som skal
benyttes, hvilke informasjoner som skal innhentes og hvordan informasjonene konverteres til FDVsystemet. All informasjon skal leveres på digitalt format. Informasjonene til IK/DV-systemet er å regne
som del av øvrig FDV-dokumentasjon.
Dette bygget blir en integrert del av bygningsmassen ved Huseby kompetansesenter. Forvaltning drift
og vedlikehold av byggene må ses sammen. Det er derfor viktig mht. valg av følgende systemer at
byggene ses i sammenheng:
• Oppvarmingssystem
• Brannalarmanlegg
• Sentralt driftskontrollanlegg.
• Adgangskontrollsystem
• FDV-dokumentasjon og merkesystem
• m.m.
Valgene må avklares sammen med Statsbygg Øst og ED.
Statsbyggs IK/DV-system, og i ettertid SESAM:
Systemet er bygd opp med fire moduler;
Side: 22 av
• IK-krav, rutiner, info, adm.rutiner og oppgaver (F)
• Internkontroll El.anlegg
• Internkontroll Brann
• Internkontroll DV
1.7 Bygg og brukerutstyr
Byggutstyr belastes byggebevilgningen, og Statsbygg har ansvaret for planlegging og anskaffelse.
Brukerutstyr er utstyr som brukeren anskaffer selv. Brukeren er selv ansvarlig for investering og
anskaffelse. Prosjektering av deler av brukerutstyret kan i noen tilfeller av praktiske grunner inngå i
Statsbyggs prosjektering (byggpåvirkende brukerutstyr).
En liste som viser fordeling mellom byggutstyr og brukerutstyr er utarbeidet i samarbeid med bruker.
Denne er vedlagt byggeprogrammet.
Side: 23 av
2 BYGNING
2.0 Generelt
2.0.1 Generelt
Postnummereringen er ikke løpende, men følger PAens tilsvarende poster.
En del overordnede forhold som berører bygningsteknikk er omtalt i Innledning, i Romprogram, og i
kap. 1 Tverrfaglige føringer.
I tillegg til byggeprogram gjelder også detaljerte krav som er gitt i følgende prosjekteringsanvisning :
• PA 2001 Bygning
Ved motstridende tekst gjelder byggeprogrammet foran PAen.
Radon
Radonforebyggende tiltak skal iverksettes i alle bygninger hvor det er varig opphold for mennesker.
Det er foreløpig bare gjort forenklede målinger av radon i bygget.
Disse tyder på at verdien i oppvarmet og ventilert bygg (normalt inneklima) kommer under 100.
OPSJON:
Det legges til grunn at radonforebyggende tiltak ikke er nødvendig, men TE skal tilby en opsjonspris på nødvendige
radonforebyggende tiltak, i tilfelle langsiktige og mer nøyaktige målinger, som pågår nå viser at tiltak er nødvendig. Se
Byggforskserien nr 701706 Tiltak mot radon i eksisterende bygninger.
Akustikk
På grunn av den aktuelle bruken av dette bygget (for hørselshemmede og svaksynte) understrekes det
at kapittel 8 om Akustikk er ekstra viktig.
2.0.2 Utforming og materialvalg
For krav til rom vises det til romprogram og RFP-skjema.
Bygningen skal prosjekteres/utføres med en nøktern og samtidig solid og robust standard, og med
løsninger hvor både investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader inngår i vurderingen
(årskostnader). TE vil stå fritt til å vurdere andre likeverdige løsninger for å oppnå prosjektets
funksjonelle og arkitektoniske målsettinger. Løsninger som avviker fra det som er beskrevet i dette
byggeprogrammet eller gjeldende PAer skal godkjennes av Statsbygg før de utføres eller prosjekteres
videre med. NS 3420 siste utgave legges til grunn for TEs prosjektering og utførelse. Byggforskseriens
byggdetaljer skal benyttes der hvor disse er relevante.
2.0.4 Toleranser
Side: 24 av
Generelt legges normalkrav i NS siste utgave til grunn med mindre strengere krav er spesielt beskrevet.
For overflater og planhet av datagulv og underlag for banebelegg, skal toleranseklasse PA velges. For
parkett kreves toleranseklasse B (2) iht. tabell 18 i NS 3420-Q. Der ulike konstruksjonsdeler møtes, skal
TE påse at det ikke er misforhold mellom toleransekravene som er stilt til de ulike konstruksjonsdelene.
2.1 Grunn og fundamenter
2.1.0 Generelt
Vi har opplysninger om at det er forholdsvis liten dybde til fjell der bygget skal ligge (fra ca 0 til ca
3 meter). Dette tyder etter vår vurdering på på at bygget er fundamentert på pilarer til fjell, evt. på
steinfylling der det er stor dybde til fjell. Det antas derfor at fundamentene har tilstrekkelig bæreevne
slik at det ikke skal være nødvendig å forsterke eksisterende fundamenteringsløsning.
TE må vurdere behovet for nærmere undersøkelser og beregninger, og medta disse i de tilbudte ytelser.
2.2 Bæresystem
2.2.0 Generelt
Bygningens hovedbæresystem antas å bli uendret, men dette forutsetter at bygningen ikke får økte
lastkrav som følge av at det eventuelt blir definert som hovedombygging.
Det kan bli aktuelt med noen utsparinger i dekker for VVS-sjakter. Det blir antagelig også nødvendig
å utvide åpningen i hovedtrappesjakten for en UU-heis. For å kunne lage en større utsparing må trolig
deler av en betongbjelke fjernes og utveksles. TE må finne en løsning.
Bygningen må kontrollberegnes av TE for de belasningene og svekkelser som f.eks. nye utsparinger
medfører,
Man har ikke målsatte tegninger av konstruksjonsdetaljer, og har derfor åpnet ytterveggen noen få
steder. Det ser ut til at kjelleren har en bærende konstruksjon av ca. 20 cm betong og i tillegg 10-12 cm
tykk siporex /gassbetong til innvendig isolasjon. 1. og 2. etg. ser ut til å ha en bærende konstruksjon av
16 cm betong +10 cm isolasjon + utvendig teglforblending. Korridorveggene er av betong.
Akseptable deformasjoner i ferdig gulv med påstøp/sparkel vurderes ut fra både tekniske
og funksjonelle krav. Det skal særskilt tenkes på om deformasjoner medfører skade på andre
bygningsdeler, svekker lydforhold eller fører til endring av fallforhold. TE detaljprosjekterer og velger
løsninger innenfor rammer i lover og forskrifter, samt Statsbyggs føringer.
Bygningen skal i full drift også tilfredsstille vanlige krav som stilles til permanente konstruksjoner i
forbindelse med bygningsfysikk, varighet, motstand mot hærverk m.m.
Fukt skal ikke kunne trenge inn i rom eller i konstruksjonsdeler. Evt. fukt fra innsiden eller utsiden må
kunne diffundere ut uten risiko for å bli magasinert inne i selve konstruksjonen.
2.2.6 Kledning og overflate
Alle synlige bærekonstruksjoner som er brannbeskyttet med mineralull skal forsegles/kasses inn med
ubrennbart materiale.
2.3 Yttervegg
2.3.0 Generelt
Side: 25 av
Yttervegg skal være slik at den uten skadelige deformasjoner kan oppta de belastninger den vil bli
utsatt for. Videre skal den være tett mot regnvann, slik at varmeisolasjonen ikke svekkes over tid.
Diffusjonstettheten i de forskjellige deler av veggen skal være slik at det ikke oppstår skadelig kondens
eller rimdannelser inne i veggen.
Vedr. opsjon for eventuelle utskifting av yttervegg: se pkt 2.3.5.
2.3.1 Fasader
Fasadene er av tegl. Det er usikkert om de vil bli revet i forbindelse med eventuell utvendig
tilleggsisolering (ref. opsjon i pkt 2.3.5). Eventuell ny fasade forutsettes å ha samme materialer og
uttrykk som dagens. (se pkt 1.2.0).
Generelt ønsker Statsbygg at fasadene skal bestå av bestandige materialer og at de enkelt skal kunne
repareres / skiftes til en lavest mulig kostnad.
2.3.4 Vinduer, dører, porter
Det ble skiftet vinduer i 2007. Dersom vinduene skal skiftes ut, gjelder følgende: Vinduer skal ha Uverdi ≤ 0,8 W/(m2K).
Vinduene har nå utvendig duk som solavskjerming, montert i 2008/2009. Dersom solavskjermingen
skal skiftes ut gjelder krav i pkt 2.3.7.
Ytterdører skal ha minimum bredde 10M. Innvendig vindfang og sluse skal leveres med
nedfellbare matter. Dørene skal være dimensjons- og formstabile både for fuktpåkjenning og ved
temperaturpåvirkning.
2.3.5 Utvendig kledning og overflate
Pga. kravet om å følge TEK10 kan det bli nødvendig å tilleggsisolere fasaden. TE skal vurdere om
utsiden av teglfasaden kan beholdes slik den er eller om den må tilleggsisoleres.
TE skal gi pristilbud på løsningen med å beholde teglfasaden og den isolasjonen som er i ytterveggene,
samt vinduene og solavskjermingen.
OPSJON
Det skal leveres en opsjonspris på å rive teglfasaden med vinduer og solavskjerming, og bygge den opp igjen med nødvendig
ny utvendig isolasjon, vindsperre, lufting , utvendig kledning samt nye vinduer.
De nye vinduene skal ha samme utseende som nåværende vinduer, og med U-verdi for hele vinduet lik 0,8 W/(m2K)
eller bedre.
Solavskjermingen skal oppfylle kravene i kap. 2.3.7.
2.3.6 Innvendig overflate
Det er stort sett samme krev til veggoverflater på innvendig side av ytterveggen som det er krav til
veggoverflater på innervegger.
2.3.7 Solavskjerming
Dersom ny solavskjeming blir aktuelt gjelder følgende krav:
Solavskjerming skal monteres utvendig. Solavskjermingen skal være motorstyrt med sol- og
vindautomatikk og mulighet for manuell overstyring. Solbeskyttelsesglass skal være så fargenøytralt som
mulig. Videre vises det til PA 2001 Bygning.
2.4 Innervegger
Side: 26 av
2.4.4 Vinduer, dører, foldevegger
Innvendige dører skal være funksjonelt utført. Karmer med fuging/belistning, terskler, dørblad, evt.
glass, fast beslag (dvs. hengsler, sparkeplater, låskasser etc.) og løst beslag (pumper, låser, håndtak,
vridere, åpningsanordninger etc.) skal planlegges slik at offentlige krav og brukerkrav blir tilfredsstilt.
Innvendige dører skal være 10 M.
2.4.6 Kledning og overflate
Alle innvendige overflater skal være glatte og renholdsvennlige.
I toaletter og dusjrom kles veggene med keramiske fliser. Innvendige betongflater sparkles og males,
eller bare males i underordnede rom. Utvendige hjørner skal forsterkes med metallprofiler som sparkles
og males (ikke synlig forsterkning).
2.5 Dekker
2.5.0 Generelt
I rom med sluk skal overkant sluk være laveste punktet i rommet (ingen oppkant/forhøyning i
forbindelse med sluk tillates). Våtrom skal ha jevnt fall til sluk.
Rom 01.034 Drama/rytmikk skal ha en spesiell gulvkonstruksjon, se kap 8.2 og RFP.
2.5.5 Gulvoverflate
Det skal vurderes nøye hvilken beleggtype som er mest tjenlig og funksjonelt i hvert enkelt
rom. I toaletter og dusj/våtrom legges keramiske fliser. Det stilles krav til overflatebestandighet,
fuktbestandighet og sklisikring. Underordnede rom utføres som stålglattet påstøp/betong malt med
støvbindende maling. Alternative belegg kan vurderes, men slike forslag skal legges frem for Statsbygg
og medtas i forprosjektet/prosjekteringen.
I forbindelse med valg av overflater vises det til prosjektets krav til akustikk for å ivareta hensynene til
de hørsels- og synshemmede brukerne av bygningen.
Gulvbelegget skal ikke gi gjenskinn.
For lydkrav, se kap. 8.
2.5.6 og 2.5.7 Himlinger
Himlinger skal bl.a. imøtekomme de lydkrav som gjelder. Det vises til kap. 8.
For krav til fri romhøyde under himlinger, se kap 1.2.0.
Overflatene skal kunne rengjøres uten at det blir skader på himling. Overmaling av himlinger med
lydkrav skal unngås, siden overmaling kan redusere de akustiske egenskapene.
Listverk/avslutninger skal utføres på en helhetlig og gjennomført måte som er tilpasset himlingen.
Farge på listverk avklares med Statsbygg.
Systemhimlinger produsert i mineralull skal forsegles på alle kanter. Det vil si at kutt for tilpasninger o.l.
skal forsegles slik at mineralullfibre ikke fritt kan utløses til omgivelsene.
Himlingene skal være dimensjonert for tilleggslaster fra f.eks. armaturer og ventilasjonskanaler o.l.
I rom med hygienekrav, skal himlingene være hygienehimling.
Alle betongflater over himling, skal støvbindes/males.
Side: 27 av
2.6 Yttertak
2.6.0 Generelt
Eksisterende taktekking og isolasjon er gammel og skal skiftes.
Taket skal planlegges ut fra anerkjente løsninger hvor konstruksjon og takbelegg er tilpasset takfall,
klima og konstruksjonsprinsipp. Takvann skal ikke dryppe ut på fasaden, men føres ned til renner og
nedløp.
2.6.5 Gesimser, takrenner og nedløp
Detaljer fra Byggforskserien skal velges der disse er relevante. 2.9 Spesielt
2.9.0 Generelt
TEK10 skal legges til grunn for prosjektet.
I forbindelse med valg av overflater vises det til prosjektets krav til akustikk for å ivareta hensynene til
de hørsels- og synshemmede brukerne av bygningen.
2.9.2 Branntekniske forhold
I bygget oppholder det seg barn med nedsatt hørsel og syn, i tillegg til ansatte og besøkende. Det skal
ikke være soverom i bygget.
TE skal levere et komplett brannkonsept. Utføres og dokumenteres iht. gjeldende forskrifter.
Bygningen skal utformes med branncelleskille i etasjeskiller og løsning med brannceller med åpen
forbindelse over flere plan skal unngås. Videre skal vertikal avstand mellom vinduer i fasaden fortsatt
utføres minst like høy som underliggende vindu. Dette for å unngå direkte krav om automatisk
brannslokkeanlegg etter TEK10/VTEK10. Ved andre forhold som evt. kan medføre krav om
automatisk slokkeanlegg (f.eks. som kompenserende tiltak) skal dette vurderes i dialog med Statsbygg.
Det skal monteres et helautomatisk adresserbart brannalarmanlegg med talevarsling. Fravik fra dette
skal underbygges med en nærmere utredning om kost-nytte effekt. Også sireneanlegg og blinkende
lys skal vurderes. Nødvendig branntetting rundt åpninger og gjennomføringer forutsettes ivaretatt
kontinuerlig under hele byggeperioden, og tilstrekkelig dokumentert ved overtakelsen av byggearbeidet.
Det skal til enhver tid være tilstrekkelig plass for brannbiler / ambulanser ved en eventuell utrykning.
2.9.3.2 Avfallsrom
Avfallsrom skal utføres iht. PA 2001.
Side: 28 av
3 VVS-INSTALLASJONER
3.0 Generelt
3.0.1 Generelt
Det skal prosjekteres og leveres komplett VVS-tekniske anlegg som er i samsvar med denne
funksjonsbeskrivelsen, gjeldende offentlige lover og forskrifter, stedlige myndigheters krav og
særbestemmelser samt relevante tekniske standarder.
Dokumentasjon forelagt byggherre i forbindelse med tilbud, prosjektering eller utførelse fritar ikke TE
for nevnte ansvar.
De klimatiske installasjonene skal oppfylle kravene i arbeidsmiljøloven og byggeforskriftene.
Det vises spesielt til Arbeidstilsynets nr. 444 "Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen" og vedlagt
romfunksjonsprogram, RFP.
VVS-tekniske installasjoner skal dersom ikke annet er avtalt, utføres i henhold til
prosjekteringsanvisningen PA 3001: VVS-teknisk prosjektering (september 2013) og "Ytelsesbeskrivelse
for Totalentreprenør". Romprogram, funksjonsbeskrivelse og evt. tegninger angir omfang. Ved
motstrid gjelder funksjonsbeskrivelse foran prosjekteringsanvisninger.
RFP angir oppdragsgivers og brukers krav bl.a. med hensyn til luftmengder samt lyd- og temperaturer.
Følgende er lagt til grunn for kravene i RFP:
• Angitte luftmengder er veiledende. Friskluftmengder skal minimum være i henhold til
forskriftene.
• Kravet til maksimumstemperatur kan overskrides opp til 50 timer i et normalår (NB: i
datarom er krav til maks. temperatur absolutt og kan ikke overskrides).
• Det skal regnes med en varmebelastning på 100 W pr. person og 100 % samtidighet.
Videre en varmebelastning på 300 W pr. PC og 75 % samtidighet. Eventuelle andre
varmebelastninger skal avklares i samråd med bruker.
• Støytall (NR) som er oppgitt, gjelder summen av støy fra alle tekniske installasjoner.
• Lufthastighet i oppholdssonen skal for rom med stillesittende virksomhet ikke overstige
0,15 m/s ved romluftstemperatur 20 °C og 0,20 m/s ved temperatur 25 °C. For øvrige
oppholdsrom settes maks lufthastighet til 0,20 m/s.
Krav til rom som ikke har eget RFP kompletteres i samråd med oppdragsgiver.
TE er ansvarlig for at funksjonskrav blir oppfylt gjennom en samordnet prosjektering og utførelse av
de ulike VVS-tekniske anlegg.
TE er ansvarlig for at det inneklima som er spesifisert oppnås under de belastninger som er gitt under
dimensjonerende forhold.
Det forutsettes at tilbyder innhenter tilstrekkelige opplysninger om belastningstall, fysiske
forutsetninger samt bygningstekniske og arkitektoniske forutsetninger.
Side: 29 av
Før bestilling skal spesifikasjoner for sanitærutstyr, armatur, romregulatorer og type automatikk legges
frem for godkjennelse av tiltakshaver.
TE skal løse layout innenfor den angitte plassen med tilstrekkelig serviceplass. Plassering av ventiler,
lysarmaturer etc. og teknisk utstyr skal koordineres mellom alle tekniske fag.
Reservekapasiteter
• Vann og avløp etter byggets belastninger.
• Kanaler for luft med ekstra kapasitet på 20 %
• Røropplegg for varme med ekstra kapasitet på 20 %.
Rør- og kanalnett
Rørledninger og ventilasjonskanaler skal ikke være innmurt/innstøpt. Eventuelle sjakter skal ha
tilkomst for inspeksjon av ledninger og kanaler. Installasjonene skal utformes slik at det oppnås god
adkomst for service og vedlikehold av alle komponenter i anlegget. I montasjefasen skal TE spesielt
påse at anlegget ikke blir utilsiktet tilsmusset. Alle åpne kanalender, ventiler etc. skal blindes/tildekkes
på en slik måte at ikke støv trenger inn. Ventilasjonsanleggene skal ikke settes i drift før det er foretatt
rengjøring etter byggeperioden.
Ved montasje av VVS-installasjoner benyttes ensartet system av anerkjent fabrikat for oppheng og
klamring. Alle oppheng skal ha regulerbar pendel og bøyle, være tilpasset den funksjonen de har og
slutte jevnt rundt objektet som klamres (rør, kanaler etc.). Alle klammer isoleres innvendig med egnet
materiale.
Krav til merking
Alt ledningsnett, varmekurser, vannfordeling, hovedkanaler, all armatur og alt utstyr ol. i anlegget skal
merkes med system, medium, destinasjon, bruksområde m.m. Rørmerkesystem med fargekoder baseres
på NS 3451. All armatur plassert over himlinger/skjult i innkassinger skal merkes med gravert skilt på
himlingenes bæresystemer. Utstyr skal merkes med følgende informasjon:
• Systemnummer iht. TFM
• Utstyrets funksjon
• Beskrivelse av betjeningsområde i klartekst
3.0.2 Spesielt
Alt av VVS-installasjoner skal utføres med hensyn til bruker. For hørselshemmede er det viktig med et
lavt støynivå i bassen, dette skal tas hensyn til ved prosjekteringen av VVS-installasjoner. Det henvises
videre til kap. 8 samt RFP.
Det er flere rom som skal ha mye teknisk utstyr eller høyt aktivitetsnivå, det er viktig at samtlige
internlaster blir tatt hensyn til ved dimensjonering av luftmengder.
For krav til fri romhøyde under himlinger, se kap 1.2.0.
3.0.3 Ferdigmelding og overlevering
Etter montasje skal alle komponenter rengjøres og funksjonsprøves. Ingen prøvekjøring skal foretas
før bygget og alle installasjoner er rengjort. All innregulering, prøving, måling, protokollføring og
avlevering skal utføres i henhold til gjeldende NBI-anvisninger. I tillegg skal det fremlegges protokoll
fra støvtest for kanaler foretatt på minimum 8 steder.
Side: 30 av
Innreguleringer - målinger
De måleinstrumenter som benyttes må tilfredsstille Byggforsk sine krav til målenøyaktighet samt
kontroll og justering. For igangkjøring og innjustering av ventilasjonsanlegg skal det benyttes
Fellesnordiske retningslinjer, NBI-anvisninger 16-1 til 16-10.
Luftmengder skal innreguleres etter proporsjonalmetoden til +10/-5 % for ventiler og +10/-5 % for
hovedluftmengder. Vannmengder for væskebårne systemer skal innreguleres etter proporsjonalmetoden
til +10/-5 %. Toleransene er gitt inklusive målefeil. Måleinstrumentene skal være kalibrert i henhold til
retningslinjer fra NBI. Maksimalt avvik mellom tilluft og avtrekk i hvert rom skal ikke være større enn
10 %.
For alle luftbehandlingsanlegg skal protokollen for innjustering være på ventilnivå/romnivå hvor dette
er relevant. Det vil bli foretatt kontroll av innreguleringen ved stikkprøvekontroll av inntil ca. 10 %
av målepunktene. Innstillingsposisjon til innreguleringsorganet skal låses og posisjon avmerkes på
komponent, i protokoll og på tegning.
De rørtekniske anleggene, spesielt det vannbårne anlegget, skal innjusteres slik at riktig energiflyt
oppnås. Som grunnlag benyttes arbeidstegningene og systemskjema med de opplysninger som er
påkrevet. Alle radiatorventiler skal forhåndsinnstilles og denne ytelsen skal dokumenteres i protokoll.
Samtlige målemetoder skal enkelt kunne rekonstrueres for kontrollmåling.
TE skal i god tid før start prøveperiode oversende rapporter og protokoller i henhold til avtale.
Sammen med innreguleringsrapporten skal det vedlegges dokumentasjon på målemetode og
kalibreringsbevis på benyttet måleutstyr.
3.1 Sanitær
3.1.1 Generelt
Generelt skal det leveres og monteres et sanitæranlegg i samsvar med denne funksjonsbeskrivelsen
basert på en nøktern og god standard. Utstyr skal være av nordisk standard.
Det skal monteres sirkulasjonsrør på ledning for varmt forbruksvann slik at ventetid på varmtvannet
ved tappested ikke skal overskride 10 sekunder.
Utover det som fremkommer av RFP, skal TE i tillegg beskrive og prise utstyr han anser som
nødvendig.
Våtrom skal ha sluk eller lekkasjevarsler med automatisk avstengning, jf. TEK 10 § 13-20.
Sanitærutstyr
Alt eksisterende sanitærutstyr demonteres, fjernes og saneres av TE. Nytt sanitærutstyr monteres i de
rommene som i følge RFP skal ha sanitærutstyr etter rehabiliteringen.
Det skal være avløp i teknisk rom. Avløp fra kjeller er forutsatt utført med pumpeledning.
Det skal monteres avstengningsventiler for hver sanitærarmatur. Disse skal monteres rett i forkant av
armaturen.
Det skal medregnes tilknytninger til utstyr i kjøkken og utstyr som leveres av leietaker etc. Det skal
monteres automatisk stengeventiler for brukerutstyr som er direkte tilknyttet vann.
Eksisterende varmtvannsbereder skal demonteres og fjernes. Det skal installeres ny varmtvannsbereder
i teknisk rom i kjelleren.
Side: 31 av
Rørføringer
Avløpsrørene er fra 1971. Det er kun gjort utvendige undersøkelser av avløpsrørene og TE skal
gjennomføre kamerainspeksjon for å finne rørenes tilstand.
OPSJON:
Hvis undersøkelsene avdekker et behov for vedlikehold (f.eks. sanering med epoxy-«strømper) eller utskifting av rørene
skal dette tas med som opsjon.
Rørføringer for varmt og kaldt forbruksvann skal byttes. Nye rørføringer legges skjult utført som "rør
i rør"-system i henhold til offentlige bestemmelser, håndbok 42 og Våtromsnormen. Lekkasjepunkt for
"rør i rør"-føringer skal legges til områder der lekkasjevann blir ført til sluk eller kan detekteres, uten at
det fører til vannskader. Gamle rør skal demonteres og fjernes av TE.
Brannslokkingsutstyr
Bygget skal utstyres med brannslanger i skap for innfelling i vegg. Skapene skal bygge i dybden for
å minimalisere behov for veggplass. Det forutsettes at alle arealer dekkes av 25 mm slanger med
maksimal lengde 25m.
Brannskap merkes med godkjente plogskilt på vegg i tillegg til merking på selve skapet.
Sikring mot legionella
Sanitæranlegget skal utformes med hensyn til legionella. Det skal installeres hetvannspyling for
dusjanlegg. Det vises videre til § 15-15 i TEK10.
Isolasjon
Varme og kalde vannledninger skal isoleres i sin helhet. Alle kalde vannledninger skal hellimes, dvs. at
isolasjon limes til hele overflaten til røret, ned til DN 25.
3.2 Varme
3.2.1 Generelt
Eksisterende varmesystem er rent elektrisk og skal byttes ut i sin helhet til et vannbårent system.
Prosjektet skal tilknyttes nytt nærvarmeanlegg. Grensesnitt er i bygningskropp, prosjektet skal medta
egen varmevesksler for bygget.
Det skal leveres og monteres et komplett varmeanlegg for dekning av oppvarmings- og
ventilasjonsvarmebehovet. Romoppvarming og ventilasjonsvarme skal dekkes av et vannbårent
lavtemperatursystem (50/35 °C). Krav til temperaturer i de ulike rom finnes i RFPene. Det skal
installeres elektrisk gulvvarme i barfotsone.
Det skal leveres og installeres et vannbehandlingsanlegg tilpasset varmeanlegget. Det skal installeres
filter og mikrobobleutskiller på hovedstrømmen i tillegg til vannbehandlingsanlegg.
Generell oppvarming er forutsatt dekket av brennlakkerte radiatorer i standard hvit farge styrt av
termostatisk radiatorventiler. Reguleringsventil og stengeventiler, stengeventil på tur og retur skal
plasseres i sjakt med tilgang fra korridor. Romtemperaturfølere må ikke plasseres slik at de påvirkes av
luftespalter i vinduer.
Alt utstyr skal ha avstengingsventiler.
Regulering og målere
Side: 32 av
Varmeanlegget skal være kursdelt med hensyn til fasadeorientering og brukstid. Styring av
turtemperaturen i forskjellige varmekurser.
Radiatorene skal reguleres med aktuator.
Det skal være nattsenking av romtemperaturen.
Det skal installeres målere for registrering av energiforbruk til ventilasjonsanlegg og radiatoranlegg. Se
kap. 3.9.
Det skal leveres og monteres analoge termometre på hovedkursen, radiatorkursen og
ventilasjonskursen. Disse monteres i tur- og returledningene.
Ledningsnett, armaturer og ventiler
Ledningsnett med deler over grunn skal være utført av stålrør. Ledninger skal ikke støpes inn, men
i stor grad legges synlig/tilgjengelig. Det er derfor et krav at all utførelse er pent utført om enn
installasjonen er over himlinger.
Synlig, uisolert ledningsnett for radiatorer skal være av hvit farge, samme farge som radiatorene.
Forgreninger fra oppleggene i etasjene forsynes med innregulerings- og stengeventiler og hvor det er
påkrevet etableres ekspansjonsbøyer eller annen type kompensatorer. Rørføringer gjennom skillevegger
dekkes med dekkskiver i samme farge som skilleveggen.
All armatur i varmeanlegg skal tilfredsstille min. trykklasse NT6. Hovedkurser, hovedopplegg,
utstyr, radiatorvarmekurs i bygget skal være forsynt med avstengningsventiler, nødvendige
innreguleringsventiler og automatiske luftepotter.
Alle rørstrekk (lavpunkter) skal være utstyrt med avtappingsarmatur slik at røranlegget kan tømmes om
påkrevet.
Som avstengningsventiler skal det kun benyttes kuleventiler. Avstengningsventiler plasseres på tur og
retur ved alle komponenter og på hver avgrening ute i bygget. Innreguleringsventiler med måleuttak
skal installeres der innjustering av energiflyt er påkrevet.
Isolasjon
Alle ledninger som fører varm væske skal isoleres med mineralullskåler med armert alufolie.
Isolasjonstykkelser skal tilpasses den aktuelle rørdimensjonen. Koblingsledninger isoleres normalt
ikke. Ventiler og armaturer i varmesentralen isoleres med fasongtilpasset, prefabrikkert isolasjon eller
avtakbare isolasjonsputer. Alle varmerør som er plassert utvendig eller i tekniske rom skal mantles med
alumantel. Alle horisontale og vertikale rørføringer skal isoleres, eventuell synlig montasje er unntatt.
3.3 Brannslokking
3.3.1 Generelt
TE skal undersøke om sprinkling vil bli pålagt grunnet byggets risikoklasse som følge av
funksjonsnedsetting hos bruker.
OPSJON:
Dersom dette er tilfelle skal det gis opsjonspris på sprinkling av bygget etter understående krav. Hvis sprinkling ikke
kreves kan man se bort fra resten av dette kapitlet.
Lokalene fullsprinkles med over- og undersprinkling. Sprinklersentralen plasseres i teknisk rom i kjeller. Vann hentes i
nærmeste tilgjengelige kum.
Side: 33 av
Alle arealer utstyres med automatisk sprinkleranlegg av våt type i henhold til NS-EN 12845. Sprinkleranlegget skal
godkjennes av autorisert FG-godkjent sprinklerinstallatør og entreprenøren skal sørge for at nødvendig dokumentasjon
for dette foreligger etter montering er utført. Sprinkleranlegget forutsettes etablert i klasse OH-3.
Ledningsnett for sprinkleranlegg skal etableres på basis av godkjente stålrørsløsninger. Alt rørnett skal avleveres i
korrosjonsbeskyttet utførelse iht. NS-EN 12845. Det skal ikke benyttes rør med pressfitting.
Anlegget skal beregnes hydraulisk for å fastslå nødvendige dimensjoner. Nedføringer til sprinklerhoder i områder med
himlinger kan utføres med FM eller VDS godkjente, fleksible, armerte slanger. Disse skal ha et ekvivalent trykktap på
mindre enn 5 meter.
Reolsprinkling er forutsatt i lager, arkiv etc.
Sprinklerhoder
Krav til utstyr skal følge NS-EN 12845. Alt utstyr som leveres skal ha FM eller VDS godkjenning. Alle
sprinklerhoder skal leveres inkludert dekkrosetter hvor sprinklerhoder skal integreres i himlinger. Sprinklerventiler og
annet relevant utstyr skal merkes iht. NS-EN 12845.
3.6 Luftbehandling
3.6.1 Generelt
Nåværende ventilasjonssystem skal byttes ut i sin helhet. Aggregater og kanaler skal demonteres og
fjernes av TE.
Det skal leveres og monteres et komplett luftbehandlingsanlegg med filtrert, forvarmet og
kjølt tilluft. Anlegget skal være balansert mht. tilluft og avtrekk og være utstyrt med roterende
varmegjenvinner. Det skal leveres og monteres to aggregater som sammen skal forsyne hele blokk D
med ventilasjonsluft; det ene skal plasserer i teknisk rom i kjeller og kanalføringene herfra skal gå slik
at de ikke tar av oppvarmet bruksareal i første eller andre etasje. Det andre aggregatet skal plasseres
utvendig (utomhusaggregat) på tak over første etasje i østre del av bygget, det må også etableres sjakter
for rørføringer. Aggregatene skal ha varme- og kjølebatterier. Det skal også leveres opsjonspris på
kjøling med DX-anlegg, se kap. 3.7.
RFPene angir tillatte temperaturgrenser ved dimensjonerende uteforhold.
SFP ved dimensjonerende luftmengde: Maksimum 1,5 kW/m3s. Se eget avsnitt om SFP.
Sekundære rom som toaletter, dusj ol. skal ha undertrykk med tilførsel av luft ved overstrømning
fra tilliggende lokaler, f.eks. fra forrom. Anlegget skal deles opp i systemer avhengig av ulike
inneklimasoner, virksomhet og brukstider.
Kanalnett
Kanaler i alle systemer skal tilfredsstille kravene i NS 3420, tetthetsklasse C. Det skal benyttes
sirkulære spirokanaler med tilhørende delassortement. Fleksible kanaler skal ikke benyttes uten
aksept fra tiltakshaver. Bruk av rektangulære kanaler skal unngås. Sirkulære kanaler skal skjøtes med
pakningssystem. Rektangulære kanaler skal oppfylle tetthetsklasse B. Kanalføringer utformes i detalj
under prosjekteringen i samråd med tiltakshaver og arkitekt.
Prefabrikkerte T-stykker/T-rør i hovedkanaler med hoveddimensjon til og med ø500 skal leveres med
betydelig avgreningsradie som gir lav egenstøy og små trykktap.
Alle kanaler skal kunne rengjøres innvendig i hele sin lengde og det skal påsettes renseluker for dette.
Det skal treffes tiltak for å unngå nedsmussing av kanaler i byggetiden. Åpne kanaler påsettes endelokk.
Side: 34 av
Brannisolasjon av kanalnett og branntetting skal utføres der hvor det er påkrevet.
Luftfordelingsutstyr
Det skal være VAV i alle rom med varig opphold (kontorer, undervisningsrom osv.) og CAV i
sekundærrom som bl.a. korridorer og våtrom. For styring av systemet, se kap. 5.6.2.
Plassering og montasje skal koordineres med andre fag (arkitekt, bygg, elektro etc.). Ventilene plasseres
iht. arkitektens himlingsplaner hvor dette er forutsatt og utarbeidet. Ventiler for fraluft og tilluft skal
leveres i samme farge og glansgrad som himlingen. Dersom himlingen ikke er hvit, må ventilene
originallakkeres hos leverandør og kan ikke overmales i ettertid.
Tillufts- og avtrekksventiler skal kunne kontrollmåles, låses etter innjustering samt kunne demonteres
for rengjøring. Der det blir himlinger, leveres virveldiffusorer med plenumskammer og spjeld som
tilluftsventiler. Nødvendige lydfeller og spjeld i fordelingsnettet medtas iht. de støyberegninger som
entreprenøren pålegges å utføre forut for montasjestart.
Avtrekk over komfyr skal ha kullfilter for fjerning av lukt.
Luftbehandlingsutstyr
Alle aggregater skal monteres på rammer av profiler av galvanisert stål, uten ben for jevn vektfordeling.
Frittstående sentrifugalvifter må vurderes montert på vibrasjonsavdempet stativ/ fundament.
Aggregatet skal være tilpasset å bli plassert utendørs. Rammene skal ha tilstrekkelig høyde for vannlåser.
Motorene skal være dimensjonert slik at de tåler start og omkobling uten brudd på motorvern. Store
motorer må normalt ikke overdimensjoneres med mer enn 15-20 %. (NB! Motorvirkningsgrad inngår i
beregning av SFP-tallet i og med at effekten som benyttes i beregningene er nødvendig motoreffekt).
Aggregatet skal trykkprøves etter at det er ferdig montert. Trykkprøving skal skje ved undertrykk.
Prøveresultatene skal protokolleres og inkluderes i sluttdokumentasjonen.
Alle aggregater er forutsatt utstyrt med aggregatlydfeller (4 stk.).
Det presiseres at alle aggregater skal være av anerkjent merke og kvalitet og utstyrt med hengslede
inspeksjonsluker som gir god tilkomst til alle komponenter for inspeksjon, service og renhold. Videre
skal de utstyres med lys og inspeksjonsluker for roterende utstyr.
Aggregatene skal tilfredsstille de spesifiserte krav til mekaniske ytelser iht. NS-EN 1886.
Det skal monteres termometre før og etter tillufts- og avtrekksaggregater, vifter, batterier, gjenvinnere
etc.
Visuell trykktapsindikering, type Magnehelic eller tilsvarende, skal medtas ved filter, i tillegg til
automatiske filtervakter.
Frekvensomformere for vifter
Alle viftemotorer for systemene skal være kapasitetsregulerte av frekvensomformere.
Frekvensomformerne skal være designet for optimal drift av viftemotorene. Anlegget skal enkelt kunne
kjøres på «1/2 hastighet» (NB! Alle krav forutsettes oppfylt ved drift på «1/1 hastighet»).
Viftene skal sikres optimale virkningsgrader. Med mindre leverandørene har innsigelser, skal vifter,
motorer og frekvensomformerne dimensjoneres med 50-70 Hz ved 100 % luftmengde og beste
virkningsgrad. Oppnådde viftevirkningsgrader skal dokumenteres.
SFP
Ved målinger på ferdig igangkjørt og innregulert ventilasjonsanlegg skal TE dokumentere faktisk SFP
med anlegget i normal drift; total elektrisk effekt for alle tillufts- og avtrekksvifter ved dimensjonerende
Side: 35 av
luftmengde dividert med dimensjonerende luftmengde levert til rommet. Effekten er inkludert
tap i vifter, motorer og frekvensomformere. Ved evt. ubalanse mellom tilluft og avtrekk skal det
regnes med største luftmengde av tilluft og avtrekk rett etter aggregatet (ikke uteluftmengde eller
avkastluftmengde). Ved roterende gjenvinner (med renblåsningsfilter og lekkasje) beregnes 3 % feil
(lekkasje til tilluft).
Anleggstilstand ved målinger:
• Alle bypass-spjeld skal være stengt.
• 80 % eller prosjektert, beregnet samtidighet ved VAV.
• Ved blanding av CAV og VAV gjelder det systemet med størst luftmengder.
• 100 % i denne sammenhengen er innreguleringsprotokollenes maksimale romluftmengde.
Målemetoder:
• Måling av hovedluftmengder utføres i henhold til Metoder för mätning av luftflöden i
ventilationsinstallationer (1997).
• Hvis det er installert fast måleutstyr, for eksempel mulighet for avlesning av luftmengde/
vifteeffekt på et display, må data for nøyaktighet framskaffes.
Utregning av SFP med usikkerhet og toleranse:
• Aktiv effekt og luftmengder måles.
• Effektforbruk korrigeres for avvik i temperatur og barometerstand.
• Hvis ikke lufttrykk måles, adderes en relativ måleusikkerhet på 4 %.
• Den totale måleusikkerheten ms beregnes (inkludert instrumentfeil, metodefeil og
avlesningsfeil for både luftmengde- og effektmålinger).
Før bestilling av ventilasjonsaggregater skal TE oversende leverandørens dokumenterte SFP-faktor i
forbindelse med en «datakjøring» for leverte anlegg. Det skal inngå hvilke interne og eksterne trykkfall
som ligger til grunn for datakjøringene.
Momentanverdien til SFP-faktoren skal vises i det respektive SD-systembildet for aggregatene.
Lydnivå i tekniske rom
Det skal velges støysvakt utstyr som skal oppfylle følgende retningslinjer: Støy (lydtrykknivå) fra ett
aggregat maks. 65 dBA (målt ved normal driftstilstand og i en avstand av 1 meter fra aggregatet).
Ved tekniske rom med flere aggregater skal støynivået (lydtrykknivået) ikke overskride 70 dBA ved
betingelser som nevnt over.
Varmegjenvinner
Varmegjenvinner skal leveres med motor og frekvensomformer, komplett kablet og programmert.
Varmegjenvinneren skal kunne reguleres helt ned til 0 % (ingen rotasjon). I perioder med stillstand
(sommer) skal rotor likevel rotere en gang ukentlig i en 2-minutters syklus.
Varmegjenvinner skal også leveres med rotasjonsvakt, inspeksjonsvindu og innvendig lys. Felles
lysbryter med øvrige komponenter med innvendig belysning.
Temperaturvirkningsgrad: 85 %
Isolering mot kondens
Side: 36 av
Luftinntakskanal/kammer til aggregater skal kondensisoleres utvendig med neoprencellegummi
kondensisolasjon fra ytterveggsrist og frem til inntakskammer v/aggregat. NB! Isolasjonen skal
hellimes til kanaloverflaten.
Isolering mot energitap
Alle tilluftskanaler fra teknisk rom og fram til grenkanaler for tilluftsventiler skal isoleres termisk.
Mantling av utvendig montert isolasjon
Mantling av utvendig monterte og isolerte kanaler skal utføres vanntett for å hindre oppfukting av
isolasjonsmaterialet.
All isolasjon som benyttes skal forsegles og avleveres uten fare for fibereksponering til omgivelsene.
Inntakskanaler kan isoleres innvendig med neoprencellegummi. Det skal kun benyttes godkjent
festemidler for slik isolering.
Instrumentering
Termometre for tilluft, fraluft, luftinntak og avkast medtas. I system for arkiver skal det leveres
termometre for tilluft, fraluft, omluft. Det skal leveres differansetrykkmanometre for alle filtre av type
Magnehelic eller tilsvarende.
3.6.2 Spesielt
De skjerpede akustiske kravene kan gi større plassbehov for ventilasjonssystemet. Se kap. 8.5.
3.7 Komfortkjøling
3.7.1 Generelt
All kjøling forutsettes dekket via ventilasjonskjøling. Kjølebatteriet skal være tilkoblet nytt
nærkjøleanlegg. Grensesnitt er i bygningskroppen, prosjektet skal levere egen veksler for kjøleanlegget.
OPSJON
Det skal også leveres opsjonspris for kjøling via DX-anlegg innebygd i ventilasjonsaggregatene. Det skal i utgangspunktet
brukes et naturlig kuldemedie, men R134A kan også godtas.
For roterende varmegjenvinnere skal det være funksjon for automatisk kjølegjenvinning dersom
inntakslufttemperaturen er høyere enn avkasttemperaturen. Ventilasjonsanlegget skal utformes for
maksimal utnyttelse av uteluftens kjøleeffekt.
TE skal dimensjonere luftmengder for alle rom slik at tilluftskjøling vil sørge for å holde
lufttemperaturen i oppholdssonen for alle rom i byggeprogrammet innen sine temperaturgrenser
oppgitt i RFP for hvert rom. Systemet skal dimensjoneres slik at kaldt trekk unngås.
3.9 Andre VVS-installasjoner
3.9.1 Generelt
Kontroll og regulering
Alle VVS-anlegg skal være tilknyttet SD-anlegg med styre- og reguleringsutstyr for helautomatisk drift.
Styrings- og reguleringsutrustningen for luftbehandlingssystemene skal gi mulighet for automatisk
stans av anlegget utenom brukstiden, nedsatt viftekapasitet ved lav utetemperatur, samt mulighet for
nattkjøring om sommeren uten pådrag av varmegjenvinnere/varmebatterier.
Side: 37 av
Energioppfølging og energistyring i bygget
Det skal leveres og monteres tilstrekkelig antall energimålere for blokkdelt energimåling etter tabell 5 i
NS 3031. I tillegg skal følgende registreres og overvåkes:
• Temperatur i luftinntak
• Temperatur i avkastkanal
• Temperatur i tillufts- og avtrekkskanal
• Tur- og returtemperatur for varmekursene
• Romtemperatur i fire utpekte rom
• Pådrag i % for varmegjenvinner og shuntventiler
Se forøvrig kap. 5.6 "Automatisering".
Side: 38 av
4 ELKRAFT
4.0 Generelt
Samtlige sterk- og svakstrømsinstallasjoner i Bygg D er foreldet og skal rives. Det eneste som skal
beholdes er inntakskabler elkraft og tele/data inntak. Det skal dermed leveres og installeres et komplett
nytt sterk- og svakstrømsanlegg i bygget.
Kap. 4 pkt. 4.0 gjelder generelt for alle elektroanlegg (kap. 4, 5, 6, 7 pkt. 7.4 og 7.5). Generelle krav
til de ferdige elektrotekniske installasjonene og prosjekteringen av disse i kap. 4 og kap. 7 pkt. 7.4 er
beskrevet i Statsbyggs PAer (se www.statsbygg.no).
Samtlige installasjoner omtalt i postene skal leveres komplette og funksjonsdyktige iht. gjeldende
lover og forskrifter. De skal være ferdig kvalitetssikret, innbefattet prosjektering, levering, montering,
tilkobling, rengjøring, funksjonsprøving, uttesting, tverrfaglig testing, innregulering, ferdig
merket og dokumentert inklusive FDV-instruks. FDV leveres i TIDA, merkesystem er TFM (se
www.statsbygg.no). Opplæring i alle etterfølgende anleggsdeler må også medtas i denne post.
Alle systemer medtas komplett, inklusive nødvendige lisenser, programvare etc. Som del av
prosjekteringen skal alle elektrosystemer funksjonsbeskrives med angivelse av akseptkrav og
testprosedyrer. Dette gjelder spesielt anlegg i forbindelse med brannsikring og anlegg som skal
reguleres, overvåkes og/eller styres av automateringsanlegg.
4.0.1 Forholdet til lover, forskrifter, standarder
Alle gjeldende lover, forskrifter og standarder som er gjeldende i øyeblikket for kontraktsinngåelse er
gjeldende. Installasjonen utføres i hht FEL, NEK 400 og andre relevante standarder.
4.0.2 Forholdet til offentlige myndigheter
TE skal selv innhente opplysninger og stå ansvarlig for all kommunikasjon i forhold til offentlige
myndigheter.
4.1 Basisinstallasjoner for elkraft
4.1.1 Systemer for kabelføring
Det medtas tilstrekkelig dimensjonerte og fleksible vertikale og horisontale føringsveier for nødvendig
kabelføring i bygningskomplekset. Det skal være minimum 20% reservekapasitet ved overtakelse.
Sterkstrøms- og svakstrømskabler skilles minimum med skilleplate på kabelbro og i installasjonskanal.
Funksjon, fleksibilitet og økonomi er avgjørende for valg av løsninger for føringsveier.
Installasjonskanaler langs yttervegg, grenstaver i landskap og kabelbroer i trafikkarealer er prinsippet
som skal følges.
Alle gjennomføringer i brannvegg og lydskiller skal tettes iht. godkjente og klassifiserte løsninger.
Reserve ved overtakelse: 5 stk. kniperør gjennom hver branntetting medtas.
Side: 39 av
Det medtas føringsveier for kap. 4, 5, 6, 7 pkt. 7.4 og 7.5.
4.1.2 Systemer for jording
Et komplett jordingsanlegg medtas iht. gjeldende normer og forskrifter (NEK 400 og FEL).
For de områder der det eventuelt skal være avledende gulvbelegg (f.eks. verksted), skal det sikres god
stabil og varig jordingsforbindelse.
4.1.3 Systemer for lynvern
Det skal monteres overspenningsvern etter gjeldende normkrav i hovedfordeling og alle
underfordelinger. Finvern på utstyr skal ikke medtas, da dette er brukerutstyr.
Behov for lynavlederanlegg vurderes av TE, bl.a. for sikring av følsomt elektronisk utstyr. Løsning
fremlegges Statsbygg for godkjenning før eventuell bestilling og utførelse.
4.1.4 Systemer for elkraftuttak
Installasjonskanaler med integrerte 230V- og datauttak medtas i tilstrekkelig grad. Det legges opp
til uttak for kontorarbeidsplasser i installasjonskanal langs fasade. Det skal benyttes hvitlakkert
aluminiumskanal for utenpåliggende montasje.
Det medtas grenstaver for dekning av arbeidsplasser i landskap. I møterom og prosjektrom inkluderes
gulvbrønner for 230V- og datauttak.
Nødvendige føringsveier for alle installasjoner tilhørende kap. 4, 5, 6, pkt. 7.4 og 7.5 medtas i denne
post.
4.2 Høyspent forsyning
4.2.0 Generelt
All koordinering med nettselskapet medtas.
Grøfter og nødvendige bygningsmessige arbeider medtas også komplett i denne post.
4.3 Lavspent forsyning
4.3.0 Generelt
Det skal utarbeides et kraftbudsjett som viser nødvendig effektbehov for de forskjellige anleggsdeler,
inkludert samtidighet.
Eksisterende inntakskabler benyttes videre, mens stigeledninger samt vern for disse skal dimensjoneres
med en reservekapasitet på 25%.
Kortslutnings-, belastnings-, selektivitets- og spenningsfallsberegninger skal dokumenteres ved hjelp av
f.eks. FEDBOK og legges i TIDA.
Termografering av alle hoved- og underfordelinger skal utføres. Termograferingen skal foretas ved
tilnærmet full belastning og skal utføres av autorisert firma. Resultatene skal legges inn i TIDA.
4.3.1 System for elkraftinntak
Byggets systemspenning er 230V IT
Side: 40 av
Eksisterende inntak beholdes. Hovedfordeling i kjeller er forsynt med 4 stk 240mm2 kabler. Disse
tilkobles ny fordeling. Det er 800A hovedsikringer i eksisterende hovedfordeling.
4.3.2 System for hovedfordeling
Det skal leveres og installeres en komplett ny hovedfordeling i eget hovedtavlerom i kjeller. Fordelingen
tilkobles eksisterende inntak.
Hovedfordelingen skal utføres og fremstå iht. EN 60439-1 med form 2b for sakkyndig betjening.
Fordelingen skal være typegodkjent, fabrikkbygget og dimensjonert for aktuell last og kortslutning,
dokumentert med FEBDOK beregninger e.l.
Forsiden av fordelingen merkes med fastskrudd, gravert skilt, med merking av fordelingsnr. samt
spenningssystem. På innsiden merkes kurser, rekkeklemmer og komponenter med limte, graverte skilt
eller likeverdig.
Plastinnstøpt enlinjeskjema og kursfortegnelse skrus fast på vegg eller i dør.
Det skal kun benyttes pluggbare effektbrytere, og jordfeilautomater med C-karakteristikk som vern.
Det skal generelt settes av min. 30% reserveplass i fordelingen.
Fordelingen skal ha minimum 5 stk 1-fase 16A C-kar og 1 stk 3-fase 32A C-kar vern i reserve ved
overtakelse.
Hovedfordelingen skal utstyres med bus-basert nettanalysator i tavlefront for registrering/måling til
SD-anlegg. Energi, spenning, fasestrømmer og effekt skal registreres.
Alle stigekabler skal ha jordfeilovervåking. Stigekabler skal ha reservekapasitet på minimum 25%.
Nødvendige avganger til VVS-anlegg medtas, se kap. 3 for omfang.
Se kap. 4.1.3 for overspenningsvern.
Signal fra jordfeilovervåking og utløst overspenningsvern tilknyttes SD-anlegget.
Merking skal utføres iht. TFM.
Vedr. energioppfølging EOS
Det er ikke tatt stilling til valg av nytt EOS-system tilknyttet eiendomsringen. Forbruket skal måles etter
NS 3031.
Det skal klargjøres for tilknytning til Eiendomsringen, og verdiene skal foreløpig inn på SD-anlegget.
Alle forbruksmålere skal utstyres med elektronisk overførbar protokoll (målerstander, timesverdier
etc.). Målerne skal om mulig kunne bestykkes med alternative kommunikasjonsgrensesnitt for
overføring av verdier til lokalt SD-anlegg samt, via separat knutepunkt/nettverkskontroller, for
tilknytning til Statsbyggs sentrale eiendomsnett (datastruktur med XML-filformat).
Ved valg av egnet, åpen bus-standard (f.eks. Mbus-protokoll/grensesnitt) må leverandør oppgi hvilke
applikasjoner målerprotokollen har kompatibilitet til. Protokollkode/-struktur må være frigitt.
Energioppfølging skal i utgangspunktet foregå uavhengig av SD-anlegget. Konfigurering/idriftssettelse
av målerpunkter/nettverkskontrollenhet mot felles EOS-database skal koordineres og iverksettes,
med mindre annet er bestemt, etter avtale med IKT-OIE og ED. Se forøvrig vedlegg "Sonetyper for
bygning med formålsdelt forbruksmåling".
4.3.3 Elkraftfordeling for alminnelig forbruk
Side: 41 av
Det skal leveres og installeres nye underfordelinger plassert der det i dag er underfordelinger. Det
legges nye stigekabler. Underfordelingene utføres etter EN 60439-3 med form 2b for usakkyndig
betjening. Hovedsikring maks 250A og utgående avganger maks 125A. Det skal være pluggbare
effektbrytere på alle utgående stigekabler.
Kjeller: 2 stk underfordelinger, 1 etasje: 3 stk underfordelinger, 2 etasje: 2 stk underfordelinger. Alle de
nye fordelingene plasseres i eksisterende bygningsmessige kott med låst dør.
Fordelingene skal være typegodkjent, fabrikkbygget og dimensjonert for aktuell last og kortslutning,
samt dokumentert med FEBDOK beregninger eller tilsvarende.
Forsiden av fordelingen merkes med fastskrudde graverte skilt med merking av fordelingsnummer samt
systemspenning. På innsiden merkes kurser, rekkeklemmer og komponenter med limte graverte skilt
eller likeverdig.
Plaststøpt enlinjeskjema og kursfortegnelse festes på vegg eller innsiden av dør.
Det skal kun benyttes pluggbare effektbrytere og jordfeilautomater med C-karakteristikk. For avganger
større eller lik 63A benyttes innstillbare effektbrytere.
Utgående kurser deles i grupper for lys, virksomhet, teknisk, etc. med god reserveplass innenfor hver
gruppe.
Generelt skal det settes av min. 30% reserveplass i fordelingene. Bestykning med minimum 6 stk. 1-fase
16A C-kar, 1 stk. 3-fase 16A C-kar og 1 stk. 3-fase 32A C-kar vern i reserve ved overtakelse.
Underfordelingene skal ha overspenningsvern med signal til SD-anlegget.
Det skal være lys og stikk på egen kurs i hver fordeling.
Kursopplegg
Kursopplegg for lys, stikkontakter, utstyr for fast tilkobling og normalt teleteknisk utstyr medtas her.
Det medtas generelt stikkontakter plassert hver 10m i korridorer og for hver 7m store fellesarealer.
Hver abeidsplass skal bestykkes med 2 stk. triple stikk (og 1 stk. dobbel RJ45 datauttak). Annenhver
arbeidsplass skal ha 2 stk ekstra 230V uttak, dvs én ekstra dobbel stikk.
Maksimal belastning skal være 4 kontorarbeidsplasser per kurs.
Kopi-/printerrom skal bestykkes med uttak tilsvarende to arbeidsplasser.
Det medtas stikk for trådløst nett i alle arealer, med ekstra tetthet i møterom, grupperom,
undervisningsrom og kursrom.
Alle undervisningsrom, kursrom og møterom skal utstyres med smartboard, prosjektor, storskjermer,
AV-anlegg, lydanlegg, etc. Selve utstyret er brukerutstyr, mens tele/data- og strømpunkter medtas.Det
skal legges opp tilstrekkelig med 230V uttak og nettverksuttak for dette.
Det skal legges opp 230V uttak for TV-skjermer og ladeenheter rundt om i bygget.
Videre skal alle møterom, grupperom og kursrom ha strøm- og datauttak, 6 strømuttak og 2 doble
RJ45 i hvert møtebord.
I rom 00.022 Fjernundervisning skal det også legges opp 230V uttak for undervisningsbord med
bordbrønn og hev/senk funksjon, flatskjermer, kamera anlegg, styringssystem, mikrofonsystem, mm.
Tilstrekkelig ventilasjon og nødvendig kjøling av alle fordelingsrom skal ivaretas. Dette gjelder spesielt
fordelinger hvor det er plassert transformatorer, lokale UPSer eller annet varmeavgivende utstyr som
swithcer, servere etc. Nødvendig kursopplegg medtas i denne posten.
Side: 42 av
Kursopplegg for nødlys utføres etter nødlysanleggets systemkrav og relevante forskrifter.
Merking skal utføres iht. TFM.
Provisorier og omlegginger i byggetiden medtas komplett i denne posten.
4.3.4 Elkraftfordeling til driftstekniske installasjoner
Nødvendig strømtilførsel (stigekabler og kurskabler) til driftstekniske systemer medtas. Tilsvarende
inkluderes kursopplegg til feltutstyr (VVS, bygningsteknisk og elektroteknisk). Se kap. 3 for omfang.
Automatikkfordeling for VVS-anlegg skal monteres og forsynes. Det vises til PA 5601 Automatisering,
for krav til utførelse av underfordelinger for VVS-anlegg.
Følgende VVS-utstyr skal forsynes og kables/tilkobles ifm styringer, etc:
• 2 stk aggregater med instrumentering
• 1 stk VVB
• Innvendig del av varmesystemet med veksler, ekspansjon, osv (rør fra VP-anlegg vil avsluttes
på innsiden av veggen, der gjeldende prosjekt tar over)
Kursopplegg til driftstekniske systemer som automatiske døråpnere, varmluftsgardiner, sentraler for
tele- og automatisering etc. medtas.
Automatikkanleggene beskrives i kap. 5.6 og 3.9. Omfang avklares med totalentreprenørens VVSgruppe (hele kap. 3).
Alle tilkoblinger, termineringer, sikkerhetsbrytere, overganger, nødvendige føringsveier, samt merking,
egenkontroll, tverrfaglig testing og dokumentasjon skal inkluderes. Alle komponenter tilhørende levert
automatikkfordeling skal tilkobles iht. systemskjemaer.
Samme krav til EOS som for hovedtavle.
Dører i rømningsvei skal stå på magnet forriglet med brannalarmanlegget.
Eventuelle frostfrie utekraner (se kap. 3) skal ha en låsbar stikkontakt innenfor 2 meters avstand.
Det medtas et komplett nytt helautomatisert styringssystem for persienner på sydfasaden med
værstasjon og individuelle persiennebrytere. Én bryter pr rom. Alt utstyr, kabling og tilkoblinger
inkludert.
Opsjon:
Det er manuelt åpningsbare kupler for lufting ifm trapperom i dag. Funksjonen på disse vil kunne omgjøres til
automatiske røykluker ifm ny brannstrategi. Det skal medtas opsjonspris på en røyklukesentral med tilhørende
automatikk komplett, samt panel for overstyring plassert ved brannvesenets angrepspunkt, med integrasjon mot SDanlegg og brannalarmanlegg.
4.4 Lys
4.4.2 Belysningsutstyr
Lyskulturs anvisninger skal følges.
Anlegget skal dimensjoneres etter siste utgave av Lyskulturs aktuelle publikasjoner. Husk at Lyskulturs
veiledning bl.a. også setter krav til luxnivå i tak og på vegger.
Side: 43 av
Generell belysning skal leveres med LED lyskileder. For spesielle rom som sanserom, drama/
rytmikk kan andre lyskilder vurderes for å oppnå ønsket effekt. Det vektlegges et lysanlegg av høy
kvalitet tilpasset de ulike romtyper. Bygget skal benyttes av elever og lærere med både hørsels- og
synshemninger. Av den grunn poengteres viktigheten av godt lys, med direkte og indirekte belysning,
og lokal dimmerfunksjon i alle rom (bortsett fra sekundære rom som teknisk rom, arkiv, lager, WC).
I undervisningsom skal det oppnås verdier for belysningsstyrke på min. 500 lux på elevpulter, min. 300
lux på tavle og min. 200 lux på ansikter. Belysningsstyrke bør måles og risiko for blending bør utredes i
rom hvor hørselhemmede mottar undervisning.
En justerbar motorisert lysspot kan være en god løsning for å lyse opp lærer eller foredragsholder i
undervisningsrom, slik at en får god "tolkning" for de som munnavleser.
Kursoppdeling og betjening av lysanleggene tilpasses romfunksjon og energiøkonomisering.
Dagslysstyring i kontorer, møterom, kursrom, grupperom og undervisningsrom.
I fellesarealer skal det generelt være sonestyring av belysningsanleggene. Sonene skal styres av
tideplaner via SD-anlegget, og lokalt skal sonene ha bevegelsesdeteksjon for nivåregulering
(eksempelvis 80% eller 100/% ved bevegelse, 100% ved brannalarm, 20% ved ingen bevegelse i inntil
1 time i "kjernetiden", 50% utenfor kjernetiden i 15 minutter ved bevegelse, osv). Underordnede rom i
fellesarealer som toaletter/kott/lager etc. skal ha direktevirkende bevegelsesdetektor i hvert rom (ikke
bus-basert). Justering og programmering etter overtakelse i samarbeid med bruker medtas.
I rom for personale skal den lokale lysstyringen utføres etter prinsippet manuell på/av og
automatisk av (tilstedeværelsessensor). Nedhengte armaturer med snor i kontorer skal også styres av
tilstedeværelsessensor for manuelt på/av og automatisk av.
Møterom , kursrom, grupperom og undervisningsrom skal lysanlegget deles inn i flere tenningsgupper,
tilpasset AV-anleggene og styrt av tilstedeværelse.
Et bus-anlegg for lysanlegget bør være av typen Dali, da dette skal kommunisere med SD-anlegget for
energioptimalisering. Man må dele opp i mindre soner, som ved bevegelse gir melding til SD-anlegget
for styring av luft/varme.
Det skal under prosjekteringen tas hensyn til antall ulike komponenter som kan legges inn på en
routerene og ved overlevering skal ingen routere være mer enn 85% belastet. Alle routere skal henge
sammen i nettverk og systemet skal kobles opp mot SD-anlegg. All programmering av Dalistyring/integrasjon med SD-anlegget skal være inkludert. Dette omfatter også nødvendig senariostyring styrt
fra AV.
I arbeidsrom for personale skal det være plassorientert allmennbelysning, supplert med plassbelysning
for spesielle behov.
Innfelte lavtbyggende armaturer i korridorer må påregnes grunnet lav høyde over himling.
Det medtas LED lysarmaturer på fasade og ifm. innganger, styrt av fotocelle, med overstyring fra SDanlegget.
4.4.3 Nødlysutstyr
Visuelt ledesystem for rømning skal ivaretas iht. risiko- og brannklasse, samt nødvendige
tilleggssystemer for arbeidsplasser iht. arbeidstilsynets krav.
Det skal installeres et nytt desentralisert nødlysanlegg med LED-armaturer iht. gjeldende forskrifter
og normer. Anlegget skal ha automatisk overvåking og selvtestfunksjon og gi feil på adressenivå med
integrasjon mot SDanlegg. LL og ML armaturer skal leveres med samme fabrikat som montert i
tilhørende bygninger:
Side: 44 av
- Indica LED 30m markeringslys tak/flagg modell med autotest
- Indica LED 30m markeringslys veggmodell med autotest
- Logica FM sentralenhet for desentralisert overvåkning
- Logica GSM Modem
- Logica RS485/USB converter
- Lungaluce LED Downlights 24W ledelys med autotest utenpåliggende/innfelt
- Logica visual beta - programvare for PC
Det legges brett på et tydelig nødlysanlegg hvor det ikke spares på armaturer. Bygget skal brukes av
personer med hørselshemninger, det er derfor ekstra viktig med visuell informasjon. Etterlysende
ledesystem i kombinasjon med nødlysanlegget bør derfor vurderes.
4.5 Elvarme
4.5.0 Generelt
Det skal være vannbåren oppvarming i bygget med radiatorer.
Elvarmeanlegg benyttes hovedsakelig til å dekke oppvarming av sekundære arealer, barfotområder og i
områder der det ikke er ønskelig med vannbåren varme.
Aktuelle anlegg for elvarme:
• Varmeovner kan være aktuelt i lagerrom, etc.
• Varmekabler for innstøping i gulv i barfotområder.
• Varmekabler i forbindelse i taksluk.
4.5.2 Varmeovner
Varmeovner plassert i sekundære arealer leveres som gjennomstrømningsovner med elektronisk
termostat og ukeprogram/nattsenking.
4.5.3 Varmeelementer for innebygging
Som alternativ til vannbåren varme medtas varmekabler i forbindelse med barfotarealer. Innstøpt
varmekabel styres over termostat med gulvføler, med signal til SD-anlegg. Lokale termostater skal
plasseres på +1700 og bestykkes med deksel.
Varmekabler i gulv skal leveres som 2-leder elemeneter med skjult skjøt og 2m kaldender.
Det inkluderes varmekabel ifm taksluk, styrt over egen temperatur/fukt/snø-føler, med signal til SDanlegg. 4.5.4 Vannvarmere og elektrokjeler
For vannvarmere og elkjeler, se kap. 3.
Side: 45 av
4.6 Reservekraft
4.6.2 Avbruddsfri kraftforsyning
Det skal leveres komplett UPS for forsyning til dørautomatikk, info-skjermer/tavler, evt røykluker, etc.
Side: 46 av
5 TELE OG AUTOMATISERING
5.0 Generelt
Generelle krav til de ferdige elektrotekniske installasjonene og prosjekteringen av dem i kap. 5 og kap. 7
pkt. 7.5 er beskrevet i Statsbyggs PAer.
Alle installasjoner omtalt i postene skal leveres komplette og funksjonsdyktige - ferdig kvalitetssikret
- inkludert prosjektering, levering, montering, tilkobling, rengjøring, og funksjonsprøving, uttesting,
innregulering, ferdig merket og dokumentert, inklusive FDV-dokumentasjon og brukerveiledninger.
Behovet for kursopplegg (kabling, terminering, patching) beskrives sammen med det aktuelle anlegget,
f.eks. beskrives kursopplegg for brannalarm under pkt. 5.4.2 Brannalarm (ABA).
Merking skal utføres i hht TFM. FDV leveres i TIDA. Opplæring i alle etterfølgende anleggsdeler må
også medtas i denne post.
5.1 Basisinstallasjoner for tele og automatisering
5.1.0 Generelt
NEK 700 skal følges.
Patcherack samt diverse sentraler for brannalarmanlegg, innbruddsalarm, adgangskontroll, etc.
plasseres i IKT rom.
Det legges opp til 10 Gbit nettverk for tele/data, ut fra dette må det legges tilstrekkelig med fiberlinjer.
Det skal forsynes med minimum en 12-fiber og 100-pars Ethernet.
Tele-, data-, AV- og automatiseringsutstyr søkes unngått plassert i nærheten av kraftfordelinger,
kraftføringer, motorer o.l. for å ivareta et så godt elmiljø som mulig.
Det legges opp til 2 separate IKT-nett. Ett teknisk spredenett for bygningsdrift og ett spredenett for
virksomheten. For teknisk spredenett vises det til eiendomsavdelingens PA 5202 "Teknisk spredenett".
Lokalene skal legges til rette for mobil bruk av IT-utstyr. Dette gjelder spesielt for arbeidsplasser og
kurs-/møterom.
5.1.1 Systemer for kabelføring
Det forutsettes generelt egne føringsveier/systemer for tele- og automatiseringsanleggene, dvs. adskilt
fra føringsveier for elkraft. I områder det likevel kan være aktuelt med forlegging på felles kabelstige,
skal det opprettes mekanisk skille mellom sterk- og svakstrømskabler. Se forøvrig kap. 4, pkt. 4.1.2.
5.1.2 Jording
Tele- og automatiseringsutstyr skal ikke tilknyttes eget jordingspunkt.
Sikkerhetsjord ivaretas iht. kap. 4.1.2.
5.1.4 Inntak
Side: 47 av
All koordinering med nettselskapet medtas, samt grøfter og nødvendige bygningsmessige arbeider
komplett. Eget inntaksskap etableres, BxDxH: 80x80x200 cm.
Det er behov fiberoptisk datatrafikk inn til bygget, ett for lukket nett og ett for skolenett. Nettverket
skal ha gigabits nettverk (1000 Mb/s), og mellom de store nettverksswitchene på data-sprede rommene
(tekniske rom for spredenett) skal det være fiberkabler (10 Gb/s).
5.1.5 Telefordelinger
IKT rommet er plassert foran rom for hovedfordeling elkraft i kjeller. Sentralutstyr ifm tele- og
svakstrømsanlegg, samt rack for spredenett plasseres her. Det er også egne svakstrømsfelt (med egen
låsbar dør) ved siden av underfordelingene for elkraft. Disse kan benyttes til avgreninger, koblinger og
mindre utstyr for etasjevis fordeling.
Det medtas et nødvendig antall 42U 19" frittstående gulvrack for patchepanel (BxDxH: 80x80x200cm)
med låsbar dør foran og bak. Det skal også settes av plass for aktivt data nettutstyr i racket.
Nødvendige patchepaneler og patchesnorer for alle uttak medtas.
For teknisk spredenett vises det til PA 5202 Teknisk spredenett.
Sterkstrømsforsyning for brukerutstyr og behov for klimaregulering og sikkerhet i drift skal ivaretas.
For rom med videokonferanse eller store AV-installasjoner medtas rack for AV-utstyr.
5.2 Integrert kommunikasjon
5.2.1 Kabling for IKT
Det skal medtas et felles kablingssystem dekkende for telefoni og data iht. EN 50173. Kablingen
skal tilfredsstille kravene til klasse Ea (Cat 6a 10GBit). Planlegging og utførelse av strukturert
kablingssystem skal være iht. NEK EN 50174 hvis annet ikke avtales. SM fiberkabel benyttes som
stam/stigeledninger mellom switcher. Valg av konnektortype skal avklares med bruker.
Det medtas 1 stk. dobbel RJ45 tele/data uttak (samt 2 stk. triple 230V stikk) for hver arbeidsplass.
(Annenhver arbeidsplass skal ha 2 stk ekstra 230V uttak, dvs én ekstra dobbel stikk).
Det skal være trådløs dekning (wi-fi) i hele bygget, med ekstra tetthet i møterom, kursrom og
grupperom. Dvs kabling frem til aktuelle aksesspunkter, slik at det sikres tilstrekkelig kapasitet
for trådløst nettverk. Dimensjoneres med minimum 1 acsess punkt (= 1 dobbel RJ45) pr 50 m2 i
fellesarealer.
Bygget har betongvegger, slik at det må utføres målinger for for å sikre tilstrekkelig antall punkter.
Alle undervisningsrom, kursrom og møterom skal utstyres med smartboard, prosjektor, storskjermer,
AV-anlegg, lydanlegg, etc. Selve utstyret er brukerutstyr, men tele/data og strømpunkter medtas. Det
skal legges opp tilstrekkelig med nettverksuttak for dette.
For TV skjermer med eksterne signaler skal det legges opp coax antenneuttak og for TV skjermer
brukt til intern info legges det opp nettverksuttak.
I rom 00.022 Fjernundervisning skal det også legges opp nettverksuttak for undervisningsbord med
bordbrønn, flatskjermer, kamera anlegg, styringssystem, mikrofonsystem, mm.
Side: 48 av
Alle møtebord skal ha 6 strømuttak og 2 doble RJ45 i hvert møtebord. Mellom alle møtebord og
projektorer/skjermer/videokonferanseutstyr medtas et telepunkt i hver ende.
For å oppnå en optimal løsning for eiendomsdrift i forhold til sikkerhet og fleksibilitet, skal det
etableres et eget teknisk nettverk (Ethernet), heretter kalt "Teknisk LAN". Teknisk LAN skal serve
tekniske systemer som eies/driftes av Statsbygg. Se PA 5202, Statsbygg.no. Eksisterende systemer som
Statsbygg drifter skal også over på Teknisk LAN.
5.2.2 Nettutstyr
For nettverksutstyr medtas kun fiberswitcher og nødvendige patchekabler for spredenett. Annet aktivt
utstyr er brukerutstyr.
5.3 Telefoni og personsøkning
5.3.2 Systemer for telefoni
Løsning for telefoni må avklares med bruker. Kursopplegg for IP-telefoni inkluderes i kap. 5.2.1.
5.3.4 Systemer for porttelefoner
Det medtas et komplett porttelefon anlegg med tale og fargevideo. Ringetablå med kamera monteres
ved hver inngang (2 stk) og svarapparat med video-/TV monitor plasseres i respsjon. Alt utstyr og all
kabling inkludert.
Det skal installeres blinkende eller roterende lys (i annen farge enn hvitt eller rødt) alle steder ifm
dørklokke og tekstelefon.
5.4 Alarm- og signalsystemer
5.4.2 Brannalarm
Generelt benyttet detektortype: Optisk
Det skal installeres et automatisk, adresserbart heldekkende brannalarmanlegg (ABA) med talevarsling.
Høyttalere for talevarling skal monteres innfelt i himlingen.
Det skal primært benyttes optiske detektorer, men der det er spesielle forhold installeres
multikriteriedetektorer. Detektorer i oppholdsrom (rømningsveier vurderes også) leveres med flash-lys.
Talevarslingsanlegget skal bestykkes med et tilstrekkelig antall høyttalere i alle rom og arealer, slik at
elever og lærere med nedsatt hørsel skal kunne høre best mulig.
ABA-anlegget skal utføres i henhold til gjeldende brann- og byggeforskrifter og i samråd med
det lokale brannvesen. ABA skal uføres i samråd med krav i TEK 10, "Temaveiledning om
brannalarmanlegg", melding HO-2/98 fra Statens bygningstekniske etat (BE) og Direktoratet for
brann- og eksplosjonsvern (DBE).
Byggets brukere har nedsatt hørsel eller 100% hørselshemning. Brannalarmanlegget må derfor
prosjekteres iht. regler, veiledninger og retningslinjer ift. dette. Visuell varsling i aktuelle arealer er
derfor en forutsetning. Dette i tillegg til gjeldende krav om flash-lys i aktuelle detektorer.
Det skal, i tillegg til ordinær brannvarsling, monteres rødt blinkende eller roterende lys i alle arealer og
rom det oppholder seg og/eller vil kunne ferdes elever, samt arealer og rom det oppholder seg ansatte
med hørselshemninger. Det vil i praksis si alle arealer og rom bortsett fra mindre sekundære rom.
Side: 49 av
Det er viktig å differensiere varslingssystemet for brann på toaletter, kontorer og fellesarealer.
Ved brannalarm skal det også være sms-varsling til ansatte hørselshemmede samt mulighet for direkte
popup-meldinger til påloggede PCer.
Det skal ved utløst brannalarm være automatisk skjermvarsling på alle infotavler.
Påslåtte interaktive tavler og projektorer skal også automatisk vise brannvarsling ved utløst brannalarm.
Ved brannalarm skal det være en enkel rutine avmelding til alarmsenderen.
Nødvendige tablå i Brannvesenets angrepsvei, nøkkelboks, integrasjon med SD-anlegg etc. medtas.
Visualisering på egen skjerm må vurderes ut i fra byggets størrelse og kompleksitet.
Brannalarmanlegget skal kommunisere med brannalarmanlegg i rundtliggende bygningsmasse.
5.4.3 Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm
Det skal leveres et komplett kombinert adgangskontroll- og innbruddsalarmanlegg (AAK/AIA) fra
anerkjent leverandør. Statsbygg er selvassurandør, dermed skal nivå og omfang avklares med bruker.
Kursopplegg til alle alarmbelagte dører og dører med automatiske døråpnere medtas komplett,
inklusive nødvendige føringsveier, kabler, brytere, koblinger, undersentraler, tablåer, 200 ekstra kort,
kortproduksjonsmaskin med egen PC for visualisering av systemet, tverrfaglig testing, opplæring og
idriftssettelse.
Som prisgrunnlag medtas 10 stk kortlesere som regulerer adgangen inn til og innvendig i bygget.
Hovedentreprenør er ansvarlig for funksjon av hele dørmiljøet, og må medta koordinering, test og
idriftssettelse samt opplæring i denne post.
Alarmer for dører som står åpne lenger enn en viss tidsperiode (avklares i detaljprosjektfasen) skal gi
lyd, signal til SD-anlegget samt sms og e-postvarsling til driftspersoner.
Skallsikring skal videreføres og det skal benyttes RF-ID sensorer.
Åpningsbare vinduer skal ha magnetkontakter med signal til alarmanlegg og SD-anlegg samt sms til
driftspersoner i gitte tidsrom. Arealene i 1 etasje prosjekteres og bestykkes komplett med strategisk
plasserte IR-detektorer ifm innbruddsalarm.
Dører i skallet med adgangskontroll samt aktuelle invendige dører skal utløse alarm dersom de holdes
åpne lenger enn en bestemt tidsperiode som programmeres i samarbeid med bruker.
For utgangsdører, branndører og andre dører som av UU-krav i TEK 10 skal ha døråpnemekanisme,
medtas døråpneautomatikk i denne post, inklusive kursopplegg, tverrfaglig testing etc.
Det skal ved utløst innbruddsalarm være automatisk skjermvarsling på alle infotavler.
5.4.5 Uranlegg og tidsregistrering
Det skal levers et komplett ur-anlegg med synkroniserte bi-ur i alle elev- og undervisningsrom, samt i
kontorarealer, kurs-, gruppe- og møterom over 20 m2. Hoved-ur plasseres i telerom i kjeller.
Det skal også installleres et komplett ringeklokke/skoleklokke anlegg for inn/ut signal ifm
undervisnings timer. Det monteres et tilstrekkelig (flere enn ved en ordinær skole) antall ringeklokker
innvendig samt 2 klokker utvendig. Det skal også monteres blinkende eller roterende hvitt lys for inn/
ut signal i alle rom det oppholder seg eller ferdes elever, i alle fellesarealer og 2 stk ute med IP65.
Side: 50 av
5.5 Lyd- og bildesystemer
5.5.2 Fellesantenner
Det skal medtas et fellesantenneanlegg med coax antenneuttak for alle TVer som skal ha eksterne
signaler.
Det skal installeres komplette teleslyngeanlegg i enkelte rom. Teleslyngeanleggene skal utføres enten
som tradisjonelle teleslyngeanlegg eller som SLS-slyngeanlegg (Super Loop System).
For begge systemer skal det legges røranlegg i gulv med inntrukne ledninger avluttet i uttak på vegg
ved forsterker. Entreprenør skal levere og tilkoble slynge-forsterekere og annet nødvendig utstyr for
begge systemer komplett. SLS-systemet bygger på to separate slynger som mates av hver sin forsterker med et innebygd filter,
bygd sammen i én enhet. SLS-teleslyngeanlegg skal installeres:
- Rom 00.007 Praktisk estetisk fag/ undervisning sos.ped.arb (59,3m2)
- Rom 00.013 Undervisning/ kursrom (96,5m2)
- Rom 01.034 Drama/ rytmikk (103,8m2)
- Rom 02.006 Undervisning (51,0m2)
Tradisjonelt teleslyngeanlegg skal installeres:
- Rom 02.010 Møteplass/ kurs deltakere (51,2m2)
- Rom 02.009 Møteplass/ kurs deltakere (21,0m2)
Alle store rom må ha indikatorer som viser at teleslyngen er påsatt og virker som den skal. Det er
spesielt viktig at det i resepsjonen finnes en indikator som viser at resepsjonens skrankeslynge fungerer.
Skrankeslynge med forsterker i resepsjon og bibliotek leveres av bruker, mens entreprenør monterer
utstyret og legger opp strømuttak.
Før overrekkelse skal alle slyngeanleggene testes og sertifiseres i henhold til IEC 60118-4:2006.
I undervisningsrom der det ikke skal leveres komplette teleslyngeanlegg med forsterkere (som
beskrevet) skal det forberedes for fremdige anlegg ved at det legges trekkerør i gulv med ferdig trekt
kabel avsluttet i uttak på vegg. Hvor vidt det skal legges SLS-slynge eller tradisjonel slynge i disse
undervisningsrommene vurderes og hensyntas nevnte spesifike slyngeanlegg. Slyngene må trolig
legges som delslynger (i motfase - slik at feltet blir nullet ut mot naborom). Entreprenør bes levere et
komplett ferdig konsept for bygget utarbeidet av spesiallist.
Enkelte rom skal også utstyres med WP-anlegg (WallPilot). Utstyret i disse rommene leveres av bruker.
Dette er utstyr som WallPilot (montert ved inngangsdøren), frekvens-synkronisator, halsslynger
(mottakere), elev mikrofoner, lærer mikrofoner, høytalere og Audio Hub. Entreprenør må imidlertid
legge opp nødvendige strømuttak for dette utstyret.
WP-anlegg skal installeres:
- Rom 01.032 Foreldrekurs (36,6m2)
Side: 51 av
- Rom 01.033 Foreldrekurs (36,8m2)
- Rom 02.001 Møterom (20,6m2)
5.5.4 Lyddistribusjonsanlegg
Det skal i alle undervisningsrom installeres et komplett lydutjevnings (lydfordelings) anlegg med
innfelte høyttalere i himlingen , slik at man ikke får redusert taleforståelighet på "bakre benk". Dette
anlegget vurderes samkjørt med talevarslingsanlegget for brannalarm.
5.6 Automatisering
5.6.0 Generelt
SD-anlegg skal være WEB-basert.
5.6.2 Sentral drftskontroll og automatisering
Det skal leveres et nytt komplett bygningsautomatiseringsanlegg med sentral driftskontrollanlegg
(SD-anlegg) og automatikkomponenter/feltutstyr for overvåking, styring og regulering av varme,
ventilasjon, kjøling, belysning og andre tekniske anlegg iht. PA 5601. De deler av anlegget som i nevnte
PA skal inn på SD-anlegget, må medtas i dette kapitlet komplett. Bus for SD skal være BACnet.
Lokal kommunikasjonsløsning skal være basert på TCP/IP-teknologi. Automasjonsentreprenøren er
ansvarlig for å vurdere tilstand og muligheter i eventuelle eksisterende nettverk og foreslå adekvate og
dokumenterte løsningsforslag.
• På systemets lokale spredenett foretrekkes BACnet protokoll.
• All integrasjon skal også ivaretas via BACnet, for eksempel mot KNX/Dali/LON/Modbusbaserte komponenter og maskiner.
• BACnet Device Profile B-OWS/AWS (Operator / Advanced Workstation) skal brukes på
toppsystemet.
• Minimum B-BC standard brukes på undersentralnivå og BTL-listed (BACnet Testing Lab).
• BACnet objekter, uansett type, skal visualiseres og betjenes via standard funksjoner i
toppsystemet.
• Det kreves at leverandøren har sertifisering på BACnet/IP B-BC.
• BACnet PICS (Protocol Implementation Statement) skal vedlegges tilbudet for godkjenning.
Ved avvik fra ovenstående må det opplyses klart i tilbudet hvilket spredenett som ønskes benyttet,
og på hvilken måte dette muliggjør kommunikasjon og presentasjon (både lese og skriveverdier) av
parametere fra/til 3. parts utstyr.
Øvrige krav utover PA 5601:
EOS
Energioppfølgingssystemet skal baseres på energipostene i NS3031, se kap. 4.3.2. Energi- og
vannmålere skal overføre data til SD-anlegget via M-bus og være på XML format, se kap. 3. Det skal
være dynamisk visning av kwh/m2/år i SD-anlegget.
Side: 52 av
Kommunikasjon
BACnet skal knytte for kommunikasjon mellom automasjonsnivå (undersentraler) og betjeningsnivå
(SD-anlegg).
Kampaktaggregater skal kommunisere med SD-anlegget. Alle setpunkter, måleverdier og andre
signaler.
Anlegget skal kunne overstyres fra SD-anlegget.
Styring
Generelt skal det være behovsstyrt VAV med individuell styring/regulering i alle rom med varig
opphold iht. TEK 10, samt CAV i korridorer og våtrom (sekundærrom). Anlegget skal ha dynamisk
trykkoptimering (optimizer-funksjon) for tillufts- og avtrekksviftene, og alle parametere skal kunne
stilles og reguleres fra SD-anlegget. Alle rom skal ha mulighet for individuell justering av temperatur,
f.eks. pluss/minus 2 grader. Settpunkttemperatur for romtermostater skal også kunne innstilles via SD.
Kontorsoner styres etter tilstedeværelse og temperatur for luft (VAV). Møterom (mer enn 4 personer)
styres etter tilstedeværelse, temperatur og CO2. Varme og kjøling (VAV) skal virke i sekvens, med
dødsone for å forhindre samtidighet mellom kjøle- og varmepådrag. Dette gjelder også for anlegg
som ikke har lokal kjøling. Så lenge det kjøles i tilluften, skal lokal romoppvarming ikke tillates av
automatikkanleggene. Maksimal størrelse på en VAV-sone i store rom er 50 m2. Felles termostat for to
ulike rom tillates ikke.
5.6.3 Lokal automatisering
Det skal monteres solavskjerming med duk/lameller/etc. på fasaden, se kap. 2.3.7.
Det skal leveres et komplett styringsanlegg med værstasjon, sentralutstyr, nødvendig automatikk,
kabling og programmering. Overstyring fra hvert enkelt rom. Se også kap. 5.6.4. Det skal leveres 1
vind/solføler per fasade med gruppevis styring. Lamellene skal styres for å slippe inn optimalt med
dagslys. For service og vedlikehold skal det være pluggbare kontakter på utsiden av fasaden.
5.6.4 Buss-system
Et busanlegg for lysanlegget bør være av typden Dali/KNX, da dette skal kommunisere med SDanlegget for energioptimalisering. Bus-anlegget kan da også styre persienneanlegget. Bus for ventilasjon
skal være BACnet, og man programmerer anlegget til å virke med lavest mulig energiforbruk gjennom
året. SD-anlegget må få beskjed om tilstedeværelse i soner og stilling av persienner for å oppfylle dette
funksjonskravet.
Side: 53 av
6 ANDRE INSTALLASJONER
6.2 Person- og varetransport
6.2.1 Heiser
Heistype: Annet Heismaskinromtype:
Det er en liten gammel heis i bygget som skal beholdes.
I tillegg skal det leveres en ny 3-stops heis som skal plasseres i hovedtrapperom. Heisen skal utformes
og bestykkes iht. TEK 10 og andre relevante forskrifter/normer. For dimensjoner, se RFP 07.018.
Heisen skal ha sentralåpnede, automatiske dører, subsidiært velges teleskopdører. Heisen skal være
hensiktsmessig designet og utformet til bruk av personer med hørsels- og synshemninger, mht.
innredning, utforming av tablåer osv.
Dører, omramninger, vegger etc. utføres i børstet rustfritt stål og det medtas buffere for beskyttelse
mot tralletransport inne i heisstolen.
Heisen skal ved behov kunne overstyres med nøkkel. Kobling mot brannalarmanlegget for automatisk
kjøring og stopp i 1. etg. medtas.
Det skal være installert teleslynge og to-veis visuell kommunikasjon.
Feilmeldinger skal til SD-anlegget. Et eget skap settes opp for tilkobling av alarm, se vedlegg
"Alarmsenderskap 1-3.pdf" og TK-549.
Merking skal utføres iht. TFM. FDV leveres i TIDA. Opplæring må også medtas i denne post. Service i
3 år medtas.
6.2.4 Løftebord
Rampen innendørs i hovedinngangen er trang og problematisk for rullestolbrukere. Denne skal fjernes
og erstattes med et løftebord for frakt av rullestol mellom to nivåer. Komplett leveranse og montasje av
et løftebord for rullestol. For dimensjoner, se RFP 07.019.
Side: 54 av
7 UTENDØRS
7.0 Utendørs, generelt
Prosjektet omfatter ikke tiltak utendørs, bortsett fra det som er beskrevet i pkt 7.4.3.
7.4 Utendørs elkraft
7.4.3 Utendørs lavspent forsyning
Tre stk uttak på fasade for lading av el-biler beholdes og tilkobles ny el-fordeling.
Side: 55 av
8 AKUSTIKK
8.0 Generelt
Prosjektet er akustisk komplekst, og Entreprenør må angi hvilken rådgiver i akustikk (RiAKU) som
benyttes i prosjekteringen og ettermålingene.
Bygget skal generelt oppfylle klasse C i NS 8175:2012 “Lydforhold i bygninger, Lydklassifisering av
ulike bygningstyper”, der dette byggeprogram ikke angir strengere krav. For romtyper som ikke er
direkte definert i NS 8175 er det i dette byggeprogram enten angitt konkrete krav eller hvilke krav
fra NS 8175 som skal benyttes. Hørselshemmede har ofte en rest av hørsel i bassen, som kan være
problematisk når man forsterker med høreapparat eller Cochlea Implant, og kravene til lydisolasjon og
støynivå må derfor presiseres i bassen (særlig 125 Hz oktaven, men også med vurderinger ned til 50
Hz).
8.1 Utendørs støy
De nåværende forhold anses akseptable mhp støy fra trafikk etc.
Ved evt. utskifting/endring av vinduer/fasade må lydisolasjon vurderes.
8.2 Lydisolasjon, trinnlyd, støy fra felles teknisk anlegg
Generelt henvises til NS 8175:2012 kl. C.
Lydisolasjonskravene medfører generelt at skillevegger ikke kan avsluttes under nedforet
lydabsorberende himling, men må føres opp til etasjeskiller eller evt. lydisolerende gips-«lokk».
Øvre sjikt av etasjeskillerne er trolig plasstøpt betong. Nedre sjikt er trolig i porebetong Siporex/
Ytong). Dette kan medføre noe usikkerhet mhp etasjeskillernes lydegenskaper, også vedr.
flanketransmisjon mellom rom der skillevegger føres opp mot Siporex.
Dører med lydisolasjonskrav skal generelt ha faste, 22 mm skrå handicap-terskel. (Der det eventuelt
monteres terskelfrie dører må bruker være oppmerksom på at lydisolasjonskravene ikke kan oppfylles.
Ved valg av terskelfrie dører, samt evt. skyvedører, skal reduserte krav til feltmålt lydreduksjonstall
stilles i samråd med bruker og Statsbygg).
Også når det gjelder skyvevegger må bruker være oppmerksom på at lydisolasjonskravene ikke kan
oppfylles. For skyvevegger skal reduserte krav til feltmålt lydreduksjonstall stilles i samråd med bruker
og Statsbygg.
82.1 Følgende rom skal ha helt spesielle lydisolasjonskrav:
1.4 00013 DRAMA /RYTMIKK Lydisolasjon mot andre bruksrom: R´w≥64 dB
Lydisolasjon mot felles korridor: R´w≥55 dB
Side: 56 av
(2 dører, innad/utadslående, med karmabsorbent)
Trinnlydnivå fra andre bruksrom: Lń,w≤53 dB
Trinnlydnivå til andre bruksrom: Lń,w≤ 48 dB
Trinnlydnivå til felles korridor Lń,w≤50 dB
Støynivå fra felles tekniske installasjoner: ≤25 dB og NR-20
Etterklangstid: T≤0,5 s
For å få tilstrekkelig reduksjon av etterklangstid i 125 Hz oktaven (og helst ned til
50 Hz), må det være spesielle bass-/hjørne-/Helmholtz-absorbenter, samt skråstilte
absorbenter i «hjørne» mellom sidevegg og himling (såkalte «diagonalabsorbenter»), i
tillegg til de konvensjonelle nedforede himlingsabsorbentene.
Parallelle, reflekterende flater som kan gi flutter-ekko/romresonanser må unngås.
NB! Kravene for trinnlyd/strukturlyd, etterklangstid og støynivå i bassen (125 Hz
oktaven) presiseres, og forholdene skal beregnes ned til 50 Hz, med lineær forlengelse
av Rw og Ln,w-kurvene etc.
Gulvet i Drama/Rytmikk skal være sviktgulv mhp dans, som rytmikk-gulv, ved at
bass/strukturlydkilde (transduser) monteres direkte under tregulvet, slik at gulvet gir
rytmiske impulser til de dansende. Gulvet skal ha krysslagte bjelkelag, og heltre parkett
som dekke (til nød parkett med kryssfinerkjerne). Sponplatekjerne eller sponplategulv
med vinyl/linoleumsdekke er ikke brukbart.
Slike rytmikkgulv er meget utfordrende, særlig mhp å hindre at strukturlyd fra dette
gulvet forplanter seg til andre arealer i bygget. Plassering i «lavfløyen» er positivt i
så henseende. Etasjeskiller/konstruksjon under rytmikk-gulvet må senkes, slik at
rytmikkgulvet er i flukt med gulvet i korridoren. Rytmikk gulvet må være fullstendig
frigjort fra skillevegger etc.
Det må være nedforet, lydisolerende gipshimling, samt under denne: nedforet
lydabsorberende himling. Det må være hjørneabsorbenter/diagonalabsorbenter og
(felter med) veggabsorbenter for å sikre lav etterklangstid i bassen.
82.3 Følgende rom skal ha strenge lydisolasjonskrav:
1.3 00012 SPRÅKLAB 1.5 00022 FJERNUNDERVISNING 1.6 00023 SANSEROM 1.12 02004 LYTTE / TALE De skjerpede akustiske krav i disse rom settes som klasse B i NS 8175:2012
(som for f.eks. lydisolasjon er 4 dB strengere enn for generelle undervisningsrom
med klasse C nevnt i neste punkt). Det må særlig legges vekt på gode akustiske
forhold i bassen (125 Hz oktaven, med vurderinger ned til 50 Hz).
82.4 Følgende rom skal ha krav som for undervisningsrom (med vekt på lydisolasjon i
bassen):
1.1 00007 PRAKTISK ESTETISK FAG 1.2 00008-009 GRUPPEROM 1.7 01032-033 MØTE-/ KURSROM - Foreldre 1.8 01034 KURSROM ALLBRUK Statsbygg: 12.03.2015
Side: 57 av
1.9 02001 MØTEROM - Personalrom 1.10 02002 SAMTALEROM 1.11 02003 UTREDNING - Lærere 1.13 02005 UNDERVISNING - Deltidselever 1.14 02006 UNDERVISNING - Deltidselever 1.15 02007 GRUPPEROM - Lærere 1.16 02008 UNDERVISNING - Kurselever 1.17 02009 MØTEPLASS / PAUSE 1.18 02010 MØTEPL./PAUSE/TEKJØKKEN 1.19 02017 UNDERVISNING - Søsken 1.20 02019 UNDERVISNING – Coda
STILLE ROM Konkrete akustiske krav jmf. Undervisningsrom i NS 8175:2012 kl. C.
Etterklangstid max 0,4 s (evt. 0,5), med vektlegging på etterklangsdempning i
bassen (125 Hz oktaven, med vurderinger ned til 50 Hz).
82.4 Følgende rom skal ha krav jmf. kontorer:
3.1 01001-010 KONTORER 3.2 01004 KONTORER 3.3 01011-014 KONTORER 3.4 01012-013 KONTORER 3.7 01021 KONTORER 3.8 01022 KONTORER 3.9 02018 KONTORER - 10 pl. – Deltids. Konkrete akustiske krav jmf. kontorer i NS 8175:2012 kl. C,
med noe vektlegging på etterklangsdempning i bassen (særlig 125 Hz oktaven).
Økt dekningsareal lydabsorbenter og skjermelementer i kontorer med flere
arbeidsplasser («kontorlandskap») og evt. kontorer som er åpne mot korridorer.
Felles korridorer:
Etterklangskrav jmf. NS 8175:2012 kl. C, med særlig vekt på 125 Hz oktaven
og med vurderinger ned til 50 Hz. For korridorer der hørselshemmede ofte
oppholder seg, skal det være heldekkende lydabsorberende himling (klasse A), og
veggabsorbenter/skrå absorbenter i «hjørne» mellom skillevegg og himling.
Andre rom:
4.2 01003 PAUSEROM 2.5 00020 PRINTERROM 2.6 02011 KOPIROM / REKVISITA Statsbygg: 12.03.2015
Side: 58 av
Plassering av Kopirom og Printerrom må vurderes spesielt med hensyn til støy.
Rommene må dessuten ha lydabsorberende himling samt veggabsorbenter.
8.3 Tekniske installasjoner. Elektro og VVS. Støy/vibrasjoner
Oktavbåndsanalyse, jfr. tillegg A i NS 8175 skal legges til grunn ved prosjektering/ vurdering av støy
fra tekniske installasjoner. Hørselshemmede har ofte en bass-rest, slik at det må sikres at støynivåene
for de laveste frekvenser (særlig 125 Hz oktaven, men også vurdering ned til 50 Hz) i NR-kurver etc.
overholdes. Der det påvises forstyrrende lydkomponenter (rentoner etc.) skal grenseverdiene skjerpes
med minimum 5 dB.
Støyende/vibrerende utstyr som kjøleaggregater etc. må kartlegges i detalj før konkrete tiltak
prosjekteres og konkrete krav stilles. Støykravene gjelder "summen" av alle tekniske installasjoner.
Heismaskin, ventilasjonsaggregater, kjøleaggregater og lignende må vibrasjonsisoleres og ikke
plasseres nær støyømfintlige rom. Det skal fremlegges beregning som viser 95 % isoleringsgrad ved
rotasjonsfrekvens.
VVS- og el.-gjennomføringer må prosjekteres og utføres slik at de ikke umuliggjør lydisolasjonskravene
angitt over. El-kanaler må dyttes/tettes og bør ikke benyttes gjennom vegger med lydisolasjonskrav
R'w≥ 48 dB. Evt. bruk av eksisterende el-kanaler må vurderes ut fra dette.
Generelt vil det være behov for lydfeller for rom med krav R'w=48 dB, for å unngå overhøring mellom
rommene. Pga. de skjerpede krav til maks støynivå i bassen, må man sikre at lydfeller er lange nok, at
lufthastigheten er tilstrekkelig lav og at det ikke er krappe bend rett etter aggregatet.
For støy fra bygningen (VVS-etc.) til utearealer, nabo etc. vises til byggeforskriftene/ NS 8175:2012.
Særlig må støy fra nytt ventilasjonsrom på tak til nabo og Husebys uteområder beregnes.
Bygge- og anleggsstøy skal følge kravene i støyretningslinjen T-1442, siste utgave.
8.4 Diverse
Statsbygg/FB/Akustikk skal konsulteres i tvilsspørsmål og holdes underrettet om prosjekteringen med
direkte kopi av akustikkrapporter etc.
Side: 59 av
BILDER
Side: 60 av
VEDLEGG
Side: 61 av

1021901 Gamle Hovsetervei 3 bygning D, Byggeprogram

Transcription

Similar documents

Hvilke krav stiller byggherren til tavleanlegg

1.000 personer søkte på jobb i DNB, 40 fikk jobb

NAVN: Finn Aslaksen PROFIL: PRAKSIS:

MINNESTED 22. JULI - SØRBRÅTEN

Prosjekt: EDWIN RUUD BARNEHAGE 31.1 OPSTAD OG

Behöriga ledare för Steget-före kurser

Ladda ner här - Karlstadmodellen

Sommerjobb - BM