docFondsAktuelt - Handelsbanken
download 
Report Transcription
FondsAktuelt - Handelsbanken
Markedsføringsmateriell FondsAktuelt NYHETSBREV FOR JANUAR 2016 Kan man be om 5 år med oppgang på rad? Side 2 Porteføljekommentar Side 4 Nye skatteregler for verdipapirfond - Noen spørsmål og svar Side 6 Kan man be om 5 år med oppgang på rad? Markedsforventning Tekst: Bjørn Beisland-Thorell, 5.1.2016 S elv om desember ble en svak måned for verdens aksjemarkeder ble det for 2015 oppgang samlet sett, dog med store variasjoner. MSCIs verdensindeks steg med 1,87 % i 2015, målt i lokal valuta. Oslo Børs Fondsindeks steg med 6,7 % til tross for fallende oljepris og stadig svakere utsikter for norsk økonomi. Europeiske aksjer holdt seg også godt oppe med en stigning på 6,4 % målt i euro, på bakgrunn av fortsatte stimulanser fra ECB og gradvis bedring i økonomien. Amerikanske aksjer endte med en svak stigning på 1,4 % målt i dollar. Store valutabevegelser har preget 2015. Aktiviteten hos verdens sentralbanker har vært stor, og for de fleste har det vært snakk om rentekutt og kvantitative lettelser for å stimulere til innenlandsk aktivitet og forsøk på å svekke egen valuta for å øke konkurransekraften. Sistnevnte er blitt kalt en valutakrig og Sverges Riksbank var senest i nyttårshelgen ute og tydeliggjorde sin villighet til å intervenere i valutamarkedet for å unngå at kronen styrker seg for mye. USA har stått klar til å heve renten for å forsøke å være i forkant av en overoppheting av økonomien, og i desember kom omsider rentehevingen. Dollaren har følgelig styrket seg kraftig. Den norske kronen svekket seg for tredje år på rad og i år med 18 % mot den amerikanske dollaren, 6 % mot euroen og nesten 10 % mot den svenske kronen. For norske investorer i markeder utenfor landets grenser har kronesvekkelsen blitt til meravkastning utover børsenes utvikling. I norske kroner steg verdensindeksen i 2015 med hele 15,27 %. Våre fondskunder har i 2015 fått gleden av ytterligere en annen kilde til meravkastning, nemlig aktiv forvaltning. Vi er stolte av at forvalter av vårt norske aksjefond Handelsbanken Norge, Christian Dahl, i romjulen ble kåret til årets beste forvalter av både Dagens Næringsliv og Finansavisen, etter en avkastning på 22,7 %, hele 16 prosentpoeng over Oslo Børs fondsindeks. Negativt Positivt Børsene i desember i NOK Norge -2,52 % Europa -2,21 % USA 0,34 % Japan 2,30 % Vekstmarkeder Valuta Kurs 1,95 % 18,06 EUR 9,62 4,86 % 5,98 SEK 1,05 5,46 % 9,62 JPY 0,07 4,48 % 17,66 GBP 13,05 -0,18 % 11,59 Men ”over dammen” var tiden inne for den første rentehevingen fra den amerikanske sentralbanken siden før finanskrisen. 16. desember hevet de styringsrenten til et spenn mellom 0,25 og 0,5 %. For mange var det en Valuta lettelse omsider å få unnagjort den første rentehevingen, selv om det er USD vesentlig uenighet i markedet om amerikansk økonomi virkelig er EUR kommet så langt at man trenger å sette bremsene på. For delvis å imøtekomme SEK bekymringen var sentralbanksjef Janet Yellen meget tydelig på at JPYvidere rentehevinger ville skje sakte og forsiktig, og under forutsetning av videre GBP fremdrift i arbeidsmarkedet spesielt og økonomien generelt. For 2016 blir ett av de store spenningsmomentene i hvilken grad Yellen har vært for tidlig ute og stopper spirene i økonomien fra å gro videre. Vekstmarkeder 2 Endring % 8,85 Børsene i 2015 FondsAktuelt | Januar 2016 Endring % i des USD Desember ble som ventet preget av møter i flere av de viktigste sentralbankene i verden. Den europeiske sentralbanken var mindre dueaktig enn markedene hadde håpet, selv om de annonserte en forlengelse og utvidelse av sitt program for å støttekjøpe obligasjoner for å holde rentene lave. Dermed var også europeiske børser av de svakeste i desember. Sveriges Riksbank og Bank of England holdt styringsrenten uendret. Markedene forventer nå ingen renteheving i England før mot slutten av sommeren. Her hjemme valgte også vår sentralbanksjef Øystein Olsen å holde styringsrenten uendret. I den kvartalsvise pengepolitiske rapporten -0,26 % i NOK Norge 6,70 % Europa 12,78 % USA 19,69 % Japan 29,35 % ValutaEndring Kurs 0,82 % %Kurs i des Endring Endring % i%2015 i des Endring % USD 8,85 EUR 9,62 SEK 1,05 JPY 0,07 8,85 1,95 % 9,62 4,86 % 1,05 5,46 % 0,07 4,48 % 1,95%% 18,06 4,86%% 5,98 5,46%% 9,62 4,48%% 17,66 18 5 9 17 GBP 13,05 13,05 -0,18 % -0,18%% 11,59 11 presiserer Norges Bank likevel at utsiktene for norsk økonomi er svekket siden forrige rapport i september. Kronesvekkelsen bidrar til å gjøre importerte varer dyrere og løfter dermed prisveksten. En forventet økning i offentlige investeringer og forbruk vil også bidra til å løfte prisveksten, men i motsatt ende trekker en svakere privat etterspørsel ned forventningene til prisvekst. Samlet sett forventer Norges Bank at styringsrenten avtar til noe under 0,5 % i 2016, fra dagens 0,75 %, og vi blir ikke overrasket om renten havner ned på null før året er omme. Den avtagende veksten i kinesisk økonomi har fått stor oppmerksomhet de senere år, og oppmerksomheten vil nok ikke bli mindre i 2016. Kinesisk etterspørsel etter industrielle råvarer har bremset opp i takt med avkjølingen av boligmarkedene og investeringer i infrastruktur. Dette sammen med et økende tilbud av olje i verden generelt og fra amerikansk skiferolje spesielt, bidro til det dramatiske fallet i råvarer fra sommeren 2014. I 2015 falt oljeprisen med ytterligere 35 %. Mange vekstmarkeder er råvareeksportører og har dermed fått sterk motvind gjennom fallende inntekter. Det er verdt å merke seg at kinesisk etterspørsel etter importvarer generelt har avtatt de siste årene. Selv om flere vekstmarkeder, spesielt i Sørøst Asia, er nettoimportører av råvarer og således har tjent på fallet i råvareprisene, har den sviktende kinesiske etterspørselen etter deres handelsvarer gitt større negativ effekt enn den positive effekten av råvareprisfallet. Dermed har 2015 vært et vanskelig år for de fleste vekstmarkeder, noe som også reflekteres i utviklingen på MSCIs indeks over børser i vekstmarkeder, som i lokal valuta falt med 7 % i 2015. Vekstmarkedene utgjør en økende andel av verdensøkonomien og avhengigheten til Kina blant disse har også vært stigende. Enda et stort spørsmål for 2016 er om Kina mestrer overgangen fra en investerings- og kredittdrevet vekst til fokus på innlandsk konsum, og samtidig klarer å opprettholde sysselsettingen, kontrollere valutakurs og temme markedskreftene på landets aksjebørser. OPECs rolle i oljeprissettingen, og spesielt Saudi Arabias rolle, ble igjen tydelig i starten av desember. Saudi Arabia står fast ved sin strategi om å skvise ut høykostprodusenter i eksempelvis USA og i Nordsjøen, gjennom å opprettholde sin produksjon. Nyheten bidro til at oljeprisen i desember alene falt med 16 % og var nede på sitt laveste nivå siden 2004. Strategien har sin pris, gjennom at Saudi Arabia nå kutter kraftig i sine budsjetter. Landet trenger en oljepris på 85 dollar fatet for å finansiere offentlige utgifter, og ved nyttår lå oljeprisen på 37 dollar fatet. Amerikanske oljeprodusenter har for lengst begynt å merke presset og aktiviteten er betydelig redusert, men holder seg overraskende godt oppe gjennom økt effektivitet. For 2016 blir denne drakampen meget spennende å følge, ikke bare med norske øyne, men med henblikk på hele verdensøkonomien. Avslutningsvis er det verdt å minne om at det ventes vekst i verdensøkonomien på 2,8 % i 2016, opp fra 2,6 % i 2015, ikke veldig imponerende, men fremgang og et historisk akseptabelt nivå. Bak tallene skjuler det seg dog store forskjeller. Januar har startet med fall på verdens børser, initiert av et kraftig fall på Shanghaibørsen på bakgrunn av skuffende signaler fra kinesisk industri gjennom en innkjøpssjefsindeks. Tiltagende geopolitisk uro i Midt-Østen demper ikke uroen. Det er verdt å ha i bakhodet at første uken av året ofte er preget av tynne volumer på børsene, noe som kan bidra til å øke svingningene i markedene. Verdens børser fremstår fremdeles ikke som dyre målt mot inntjening eller bokførte verdier om man ser opp mot historikken. Korreksjoner kan dog komme, nærmest uavhengig av nivået på slike multipler. Et viktig uromoment i dagens markeder, tidspunktet for den første rentehevingen i USA, ble ryddet av veien i desember. Det er likevel ikke vanskelig å finne kandidater til hva som kan være triggeren til en korreksjon på verdens børser. Raskere avmating av kinesisk vekst enn ventet, nye økonomiske tilbakefall og interne stridigheter i EU eller tegn til at USA hevet renten for tidlig, kan alle destabilisere markedene. Den dagen det ikke er noe å bekymre seg for er imidlertid kanskje heller dagen man bør gå ut av aksjemarkedet. Gjennom de siste årene har vi sett at mindre korreksjoner relativt raskt er blitt innhentet ved hjelp av enorm mengde kapital som har vært og fremdeles er allokert til kontanter, i påvente av gode kjøpsmuligheter. Dette, sammen med stadig ventede stimulanser fra verdens sentralbanker, samt at alternativavkastningen er fraværende, gjør at vi opprettholder vår anbefaling om en svak overvekt i aksjer mot renter. 3 FondsAktuelt | Januar 2016 Verdensindeks vs. Oslo Børs Fondsindeks i 2015 Porteføljeforslag – våre taktiske allokeringsporteføljer basert på våre forventninger til aksjemarkedet de nærmeste tre månedene Basert på våre markedsforventninger setter Handelsbanken opp fire såkalte taktiske allokeringsporteføljer. Porteføljene er tilgjengelige gjennom alle Handelsbanken Livs fondsforsikringsprodukter. Avkastningstallene i denne rapporten er før Handelsbanken Livs årlige driftskostnad (p.t. 0,75 % p.a.). Tanken er å spille på ulikheter i den makroøkonomiske situasjonen (konjunkturer), mikroforhold (selskapsinntjening), valuta og ulike trender i ulike deler av verden og enkeltland. Vårt mål er derigjennom å generere en meravkastning i forhold til aksjemarkedet generelt (målt gjennom verdensindeksen MSCI World). I tillegg til hovedporteføljen (100) oppstilles også tre alternative porteføljer (75, 50 og 25) med gradert risiko der eneste forskjell fra 100 er et fast renteelement. Aksjeandelen er dermed fast på 100, 75, 50 eller 25 prosentpoeng. Tekst: Vidar Andersen, 5.1.2016 esember måned ble en heller traurig slutt på børsåret 2015, men for en norsk investor ble året D allikevel svært bra, bl.a. på grunn av kronesvekkelsen som ga et løft for utenlandske investeringer. På tross av oljeprisfall og svakere utsikter for norsk økonomi steg Oslo Børs med 6,7 % gjennom året. Europeiske aksjer kom tett bak med 6,4 % stigning målt i euro og verdensindeksen (MSCI) steg med 1,87 % i 2015, i lokal valuta. Kanskje litt overraskende endte amerikanske aksjer med en stigning på kun 1,4 %, målt i dollar. På side 2 ser du de hyggelige indeksutviklingene, målt i norske kroner, både for desember og for hele 2015. Handelsbanken Norden Selektiv ble igjen det fondet som ga det største positive bidraget til porteføljen med en avkastning på 2,43 % i et ellers krevende marked. USA Index ga 1,01 % mens Global Selektiv og Europafond Indeks ga marginale bidrag med henholdsvis 0,22 % og 0,09 %. Vi holdt for øvrig de samme vektene i de respektive fondene i desember som i november måned. Verdensindeksen steg i desember med beskjedne 0,11 %, målt i norske kroner. Totalt sett slo Taktisk Allokeringsportefølje 100 dermed verdensindeksen med 0,72 prosentpoeng etter en oppgang på 0,83 %. Det er også tid for å reflektere litt rundt avkastningen for hele 2015. Der ga TA 100 porteføljen hele 18,82 % i avkastning, noe vi vil anta våre kunder er svært fornøyd med. Ser vi bak tallene så ser vi at verdensindeksen steg med 15,27 % i norske kroner. Våre taktiske valg og fondsforvaltere gav til sammen en meravkastning på 3,55 prosentpoeng. Dette må vi si oss godt fornøyd med. Som tidligere nevnt så er kronesvekkelsen med på å tegne et bedre bilde av virkeligheten enn den underliggende avkastningen i de lokale markedene. Dermed kan også en eventuell kronesvekkelse gi motsatt effekt. På kort sikt virker det imidlertid som om kronen vil fortsette å være forholdsvis svak. Handelsbanken Høyrente er som kjent vår renteeksponering i TA 75, 50 og 25. Året som har gått ble ikke et veldig godt år for høyrenteobligasjoner. Handelsbanken Høyrente klarte seg likevel meget godt i et vanskelig marked, og leverte en samlet avkastning på 1,49 %. Spreadutgangen i spesielt oljeog oljeserviceselskaper preget markedet og smittet også over på det brede obligasjonsmarkedet som senior bankobligasjoner og industriobligasjoner med investment grade rating (AAA til BBB). Den dårlige avslutning på verdens børser preget også høyrentesegmentet, noe som medførte at Handelsbanken Høyrente falt med 0,06 %. Vi gjør heller ikke denne måneden noen endringer i vårt porteføljevalg. FondsAktuelt | Januar 2016 4 25 % ,75 % Avkastningen nedenfor er for perioden 30. november til 31. desember 2015 Porteføljeforslaget – TA 100kursendring Global Selektiv 35 %, USA Index 25 %, Europafond Index 20 %, Norden Selektiv 20 % + 0,83 % Verdensindeksen (MSCI World) målt i NOK + 0,11 % Porteføljeforslaget – TA 75kursendring 75 % i TA 100 og 25 % i Høyrente + 0,61 % Porteføljeforslaget – TA 50kursendring 50 % i TA 100 og 50 % i Høyrente + 0,39 % Porteføljeforslaget – TA 25kursendring 25 % i TA 100 og 75 % i Høyrente + 0,16 % Handelsbankens Taktiske Allokeringsporteføljer (pr. jan. 2016) TA 75 TA 100 TA 25 TA 50 Global Selektiv USA Index 20 % 25,00 % 26,25 % Norden Selektiv 35 % 5,00 % Høyrente 15,00 % 25 % 10,00 % 18,75 % 5,00 % 12,50 % 50,00 % 20 % 8,75 % 6,25 % Europafond Index 17,50 % 75,00 % 10,00 % 15,00 % Global Selektiv Vi vil påpeke at vår TA 100 plukkes ut på absoluttnivå etter en vurdering av forventet avkastning sett mot underliggende risiko (strategisk og USA Index som ønsker å eksponere seg mot verdens aksjemarkeder som sådan så vil man altså se at våre forslag tidvis ikke bare innebærer mindre taktisk allokering). Verdensindeksen vekter USA til nærmere 46 %, Europa til 30 %, Japan til ca. 9 % og vekstmarkedene til 15 %. For den Europafond Index over- og undervekter, men tvert i mot ofte svært betydelige avvik. Porteføljeforslagene representerer følgelig betydelig regional risiko, med Norden Selektiv noen dager mellom modellporteføljens reallokering og Unit Link-porteføljen og at avkastningen dermed kan bli annerledes enn den vi her Høyrente dertilhørende mulighet for avkastning, men også tap. For de som investerer i denne porteføljen gjennom Unit Link, merk at det kan gå rapporterer. Avkastningstallene i denne rapporten er før Handelsbanken Livs årlige driftskostnad (p.t. 0,75 % p.a.). Annualisert siden Siden oppstart (30.10.2005) (30.10.2005) Siden 30.11.2015 Siste 3 mnd Siste 1 år TA 100 Indeks Meravk. TA 100 Indeks Meravk. TA 100 Indeks Meravk. TA 100 Indeks Meravk. TA 100 Indeks Meravk. 0,83% 0,11% 0,72% 9,62% 8,99% 0,63% 18,82% 15,27% 3,55% 13,67% 8,54% 5,13% 268,13% 130,09% 138,04% 5 FondsAktuelt | Januar 2016 Nye skatteregler for verdipapirfond - Noen spørsmål og svar R ett før nyttår fattet Stortinget det formelle vedtaket som innebærer flere endringer av skattereglene for verdipapirfond. Dette har naturlig nok, medført en del spørsmål fra våre kunder. I denne artikkelen har vi samlet noen av disse og forsøkt å gi korte og forståelige svar. Vi presiserer at dette ikke er noen komplett redegjørelse, og ved spesielle spørsmål anbefaler vi våre kunder å konsultere sin egen skatterådgiver. Tekst: Stein Ivar Rudfoss, 5.1.2016 Hva er de mest åpenbare endringene? kombinasjonsfond. I tråd med denne regelen er det kun aksjeavkastning utover skjermingsrenten som skal beskattes. En del av avkastningen skjermes altså for beskatning, derav navnet. Husk at fordelen med skjermingsfradrag kun kan benyttes til å redusere en gevinst, ikke til å øke et tap. a) Endrede skattesatser Renteavkastning Aksjeavkasnting 2015 27,00 % 27,00 % 2016 25,00 % 28,75 % Varslet sats fra 2018 22,00 % 31,68 % Skattesatsen på renteavkastning reduseres, fra 27 proent i fjor til 25 prosent i år. Regjeringen har i tillegg varslet en videre reduksjon til 22 prosent i 2018. Beskatningen for aksjeinntekter, og dermed avkastningen fra aksjefond, øker i år fra 27 til 28,75 prosent. Regjeringen har varslet en videre oppgang til 31,68 prosent i 2018. b) Endret regelverk for kombinasjonsfond Heretter vil skattesatsen sjablongmessig avgjøres av hva fondet er investert i. Forenklet sagt vil avkastning fra rentedelen beskattes med 25 prosent (trolig 22 prosent fra 2018) og avkastning fra aksjedelen med 28,75 prosent (trolig 31,68 prosent fra 2018). Som vi skal se nedenfor medfører sjablongberegningen dog at det likevel ikke alltid vil bli slik. Hva innebærer sjablongmessig beskatning for kombinasjonsfond? Aksjeandel Mindre enn 20 % Mellom 20 % og 80 % Mer enn 80 % Avkastning skattlegges som Renteavkastning Splittes Aksjeavkastning Skattesats i 2016 25 % 25 % eller 28,75 % 28,75 % Hovedprinsippet er som nevnt at skattesatsen skal avgjøres av hvor avkastningen kommer fra. Forvaltningsselskapet skal fastsette fondets aksjeandel pr. 1. januar hvert år. Når man selger/realiserer fondsandeler vektlegges aksjeandelen for kjøpsåret og salgsåret. Gjennomsnittet av disse legges til grunn for skatteberegningen. Hva er hovedregelen for beskatning i rentefond? Dersom den gjennomsnittlige aksjeandelen er mindre enn 20 prosent skattlegges alt som renteavkastning. Dersom aksjeandelen er høyere enn 80 prosent skattlegges alt som aksjeavkastning. Det er fortsatt slik at investor (både privatpersoner og aksjeselskaper) årlig beskattes for avkastning/rente, på samme måte som for bankinnskudd. Er andelen mellom dette, splittes skatteberegningen. Dersom aksjeandelen eksempelvis var 56 prosent i kjøpsåret og 48 prosent i salgsåret blir gjennomsnittet 52. Da skal 52 prosent av samlet avkastning beskattes med aksjeskattesats (i dag 28,75 prosent) og 48 prosent av samlet avkastning beskattes med renteskattesats (i dag 25 prosent). Hva er hovedregelen for beskatning i aksjefond? De fleste aksjefond deler ikke ut utbytter, det gjelder også våre. Det er da fortsatt slik at privatpersoner først beskattes når aksjefondet (eller deler av dette) selges. Gjelder fortsatt fritaksmetoden for aksje- De nye reglene medfører noen svakheter i forhold til helt nøyaktig skatteberegning. En av disse er at selskaper? Ja, aksjeselskaper er fortsatt omfattet av fritaksmetoden. Den innebærer at selskapet er fritatt fra å betale skatt av gevinster fra aksjer/aksjefond og aksjedelen i kombinasjonsfond. Det er fortsatt slik at fritaksmetoden ikke gjelder for renteinntekter. den sjablongmessige beregningen ikke tar høyde for endringer i aksjeandelen underveis i året. En annen svakhet er at dette over tid trolig vil føre til at deler av fondets aksjeinntekter beskattes som renteinntekt hos kundene. Får private investorer fortsatt skjermingsfradrag? Isolert sett er dette gunstig for personkunder (de får lavere skattesats på deler av aksjeinntekten). Der er imidlertid ugunstig for aksjeselskaper (som har skattefritak på aksjeinntekter og må betale skatt av renteinntekter). For aksjeselskaper taler dette isolert Ja, denne skattefordelen har du fortsatt. Skjermingsregelen (også kalt aksjonærmodellen) gir personlige skatteytere en skattefordel i aksje- og FondsAktuelt | Januar 2016 6 sett ikke til fordel for å benytte kombinasjonsfond, men heller velge ”rene” aksje- og rentefond, slik Handelsbanken tilbyr i Diskresjonær forvaltning. og kostnadsforskjeller og andre elementer, før man tar en beslutning. Eksempelvis får man ikke skjermingsfradrag ved investering i en fondskonto og de årlige kostnadene er normalt noe høyere enn ved å investere direkte i fond. Hvordan beskattes gevinster i fondskonto/ Unit Link? Avkastning fra rentefond Avkastning fra aksjefond Verdipapirfond 2016 25 % 28,75 % Fondskonto/Unit Link 2016 25 % 25 % Avkastning fra rentefond Avkastning fra aksjefond Verdipapirfond Varslet sats fra 2018 22 % 31,68 % Fondskonto/Unit Link Varslet sats fra 2018 22 % 22 % Det bør også nevnes at mye tyder på at denne mangelen på skattesymetri har vært utilsiktet. Flere aktører, inkludert Verdipapirfondenes Forening, har påpekt dette overfor myndighetene. Man bør således ikke bli overrasket om regjeringen relativt snart foreslår å endre dette. Hvordan rapporteres riktig skatt ved fondssparing I henhold til regelverket beskattes fortsatt avkastning fra fondskonto/Unit Link som renteavkastning, nå med en skattesats på 25 prosent. Det er fortsatt slik at skatt først realiseres når man henter penger ut fra fondskontoen. Fondsbytter innenfor fondskontoen medfører som tidligere ikke skatterealisasjon. I en fondskonto kan man velge plasseringer i både ”rene” aksje- og rentefond eller i kombinasjonsfond (Handelsbanken lanserer dette 1. halvår i år). Som fondskunde i Handelsbanken slipper du fortsatt å streve med skatterapporteringen da riktig skatt automatisk beregnes og rapporteres av VPS. Du ser de ferdige tallene i årsoppgaver og realisasjonsoppgaver fra VPS. Her er eksempelvis også effekten av skjermingsfradraget tatt med i beregningene. Husk likevel å kontrollere selvangivelsen mot VPSoppgavene. For aksjeselskaper innebærer dette at det ikke er skattegunstig å benytte fondskonto/Unit Link til plasseringer i aksjefond eller kombinasjonsfond. Som følge av fritaksmetoden er de som nevnt fritatt for skatt fra aksjer og aksjefond. Handelsbanken tilbyr et bredt sortiment for deg som vil spare i fond. Du kan eksempelvis benytte ”rene” aksje- eller rentefond, enten ved å investere direkte i fondene eller via Fondskonto/Unit Link. Vi har mulighetene! I løpet av 1. halvår 2016 lanserer vi i tillegg fire nye kombinasjonsfond med gradert risiko, Handelsbanken Aktiv 30, 50, 70 og 100. Disse fondene har et utgangspunkt med henholdsvis 30, 50, 70 og 100 prosent i aksjemarkedet. Den aktive forvaltningen i fondene vil i tillegg til å innebære valg av underliggende enkeltfond også innebære en taktisk allokering mellom renter og aksjer. På denne måten vil forvalter øke eller redusere aksjeandelen, i tråd med gjeldende markedssyn. For privatpersoner åpner imidlertid dette for en interessant effekt. Slik regelverket er i dag kan man plassere sine midler i aksjefond i en fondskonto, og likevel kun betale skatt som om det var en renteinvestering. Skattesatsene er i dag 25 prosent for renteavkastning og 28,75 prosent for aksjeavkastning. Som nevnt har regjeringen varslet at fra 2018 skal satsene for renteavkasnting reduseres ytterligere, til 22 prosent, og for aksjeavkastning økes til 31,68 prosent. Dette vil medføre enda større forskjeller mellom vanlige aksjefond og fondskonto/ Unit Link. De nye kombinasjonsfondene får flere likhetstrekk med den aktive forvaltningen vi i dag har i produktet Diskresjonær forvaltning. Den største forskjellen er at Handelsbanken Aktiv-fondene er kombinasjonsfond, mens Diskresjonær forvaltning innebærer plasseringer i ”rene” aksje- og rentefond. En slik investering kan ved første øyekast se meget besnærende ut. Vi anbefaler imidlertid å gjøre en helhetlig sammenligning av både skatte- Denne skattebeskrivelsen er kun ment som en generell orientering om aktuelle skattespørsmål i Norge vedrørende investering i fond, og omhandler ikke alle aspekter som kan ha betydning for potensielle investorer. Skattereglene kan bli endret uten varsel. Hver enkelt investor må selv vurdere sin situasjon og konsultere egen skatterådgiver ved behov. Investorer som er skattepliktige til andre land enn Norge, bør undersøke gjeldende skatteregler i de respektive land. 7 FondsAktuelt | Januar 2016 Avkastning 1 måned Avkastning 1 år Avkastning 3 år* Handelsbanken Høyrente -0,06 % 1,48 % 3,25 % Handelsbanken Likviditet 0,11 % 1,04 % 1,65 % 2,14 % 30.des Handelsbanken Obligasjon -0,42 % -0,21 % 3,88 % 5,10 % 30.des Handelsbanken Emerging Markets Bond -0,76 % 2,45 % Handelsbanken America Small Cap -1,70 % 19,64 % 32,47 % 19,46 % 30.des Handelsbanken Amerika 0,34 % 23,21 % 32,11 % 19,87 % 30.des Handelsbanken Asia 1,34 % 10,43 % 17,02 % 9,70 % 30.des Handelsbanken Bærekraftig Energi 4,88 % 22,50 % 28,04 % 11,89 % 30.des Handelsbanken Brazil -4,02 % -29,25 % -13,40 % -8,71 % 30.des Handelsbanken Europa 0,96 % 18,59 % 22,01 % 11,79 % 30.des Handelsbanken Europa Selektiv 0,56 % 17,94 % 20,55 % 13,63 % 30.des Handelsbanken Fond i Fond 100 0,99 % 19,64 % 25,43 % 13,68 % 30.des Handelsbanken Global Selektiv 0,22 % 16,96 % 26,38 % Handelsbanken Global Tema 1,84 % 21,60 % 25,67 % 14,05 % 30.des Handelsbanken India 1,66 % 9,51 % 20,22 % 3,70 % 30.des Handelsbanken Japan 1,69 % 27,18 % Handelsbanken Kina 0,77 % 15,79 % 21,51 % 10,97 % 30.des Handelsbanken Latin-Amerika -3,21 % -13,95 % -4,48 % -4,50 % 30.des Handelsbanken Norden 1,86 % 21,55 % 25,78 % 13,49 % 30.des Handelsbanken Norden Selektiv 2,43 % 39,39 % 30,41 % 17,52 % 30.des Handelsbanken Nordiske SMB 3,31 % 35,49 % 34,06 % 16,34 % 30.des Handelsbanken Norge 1,58 % 22,73 % 26,04 % 12,06 % 30.des Handelsbanken Russland -8,43 % 19,72 % -3,74 % -8,26 % 30.des Handelsbanken Vekstmarked -1,03 % 1,16 % 11,43 % 4,32 % 30.des Handelsbanken Øst-Europa -5,24 % 3,25 % -2,99 % -3,67 % 30.des XACT Derivat BEAR 7,19 % -12,95 % -19,71 % -16,76 % 30.des XACT Derivat BULL -8,15 % -0,18 % 13,55 % 4,90 % 30.des XACT OBX -4,17 % 2,60 % 9,23 % 5,73 % 30.des Handelsbanken Europafond Index 0,09 % 16,09 % 21,84 % 12,60 % 30.des Handelsbanken Global Criteria 0,59 % 15,60 % 27,32 % 15,75 % 30.des Handelsbanken MSCI Emerging Markets Index -1,52 % 0,41 % Handelsbanken MSCI USA Index 1,01 % 20,16 % 33,92 % Handelsbanken Råvarefond -5,09 % -21,95 % -10,69 % Fondsnavn Avkastning 5 år* Kursdato Rentefond 30.des 30.des Aksjefond 30.des 30.des ETF'er Indeksfond 30.des 30.des -8,23 % 30.des Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Prospekt og nøkkelinformasjon foreligger for fondene. Disse kan hentes på handelsbanken.no/fond. *Årlig gjennomsnittlig avkastning (geometrisk)
