Brun pelsbille (Attagenus smirnovi)

Brun pelsbille (Attagenus smirnovi)
Brun pelsbille kalles av mange "Majorstu-billen", da den i mange år kun fantes på Majorstuen i Oslo
og tilstøtende områder. Denne støv- og skinnspiseren er ytterst vanlig i Oslo og på spredning til
tettbygde strøk over resten av landet.
Liten og brun
Brun pelsbille er 2,5–4 mm lang, rundaktig i
formen med brun bakkropp og svart forkropp.
Antennene er korte med en treleddet kølle (Fig. 1).
Hos hannen er endeleddet i køllen like lang som
resten av antennen. Hannen er dessuten mindre og
smalere enn hunnen. I pannen har brun pelsbille et
punktøye. Larven er fullt utviklet ca. 8 mm lang,
brun med gullaktig behåring, litt gulrotformet med
en lang haledusk (Fig. 2a). Den likner larven til
pelsbille (A. pellio), men skjellene på buksiden er
ved sterk forstørrelse barnålformete, ikke
bladformete (Fig. 2 b og c). Ofte finner man
tomme larvehuder av ulike størrelser. Der det er
mange slike, som lett virvles opp i luften, finnes
oftest en god næringskilde for billelarvene.
Raskt ekspanderende afrikaner
Brun pelsbille stammer fra Afrika, der den bl.a. er
funnet i svalereder, flaggermushuler og varelagre i
Etiopia og Kenya. I 1961 dukket den opp i
Moskva, senere spredte den seg raskt til en rekke
byer i Nordvest-Europa. I Sverige dukket den opp
1962 i Göteborg, i Danmark 1963 og London
1978. I dag er brun pelsbille vanlig over hele NordEuropa, for eksempel i Tyskland, Sveits, Polen og
Latvia, selv på Island har den dukket opp. Trolig
vil billen erobre hele verden der mennesker bor.
I Norge ble brun pelsbille første gang funnet i
november 1983 på et studenthjem på Majorstuen i
Oslo. I de følgende år ble den meget vanlig på
Majorstuen og spredte seg raskt til Bislett og andre
bystrøk på Oslo vest. Navnet "Majorstu-billen"
etablerte seg i de årene. Fra 1997 har den spredt
seg over hele Oslo, først mot Sagene, Torshov,
Grünerløkka, Tøyen og Kampen, fra ca. år 2000
fantes den over hele Oslo, også i de sørøstlige
bydeler. I tillegg er det gjort spredte funn andre
steder i Norge, som på Lillehammer, i Skien,
Sandefjord og Harstad, men om billene har etablert
seg der er usikkert. Dette kan imidlertid raskt endre
seg. Billen er det insekt i Oslo som
Folkehelseinstituttet får desidert flest henvendelser
om. Fortsatt er billen vanligst på Oslo vest i beltet
Frogner – Majorstuen – Bislett – St. Hanshaugen.
Preben Ottesen
Avdeling for skadedyrkontroll
Nasjonalt folkehelseinstitutt
Illustrasjon: Preben Ottesen
© Folkehelseinstituttet
Figur 1. Brun pelsbille, hunn. Hannens antenne har langt
endeledd og er tegnet øverst til høyre.
Støvspiser
Det er larvene, og ikke de voksne billene som tar til
seg næring. I Afrika lever de tørt og varmt av hår,
fjær, som begge består av keratin, og matrester som
finnes i fugleredene og flaggermushulene.
Forholdene innendørs i Nord-Europa likner deres
opprinnelige levested. Innendørsklimaet er varmt
og tørt, og næring finner larvene i støv, som i stor
grad består av hår, hudavfall og matsmuler. De kan
også spise ulike plantefrø, tørre insekter, tørre
kjøttbiter med mer. Favorittsteder synes å være
under kjøleskap og komfyr, under og langsmed
lister på soverom og i sprekker mellom gulplanker
på alle rom. Larvene er lyssky og kryper raskt mot
skjul hvis de avsløres. De voksne billene er gode
flygere som ofte sees i langsom flukt i stue og
Tlf. 21 07 70 00
Faks 21 07 65 31
E-post: skadedyr@fhi.no
Brun pelsbille
Side 1 av 2
Sist oppdatert: april 2015
Bekjempelse
andre rom. På varme sommerdager flyr de lett fra
leilighet til leilighet gjennom åpne vinduer. Dette
forklarer trolig deres raske spredning i tettbygde
bystrøk, og fravær der boligbebyggelsen er spredt.
Ofte finner man dem døde i vinduskarmer, der de
har flydd mot lyset uten å komme videre.
De samme metoder som nevnt
under forebygging brukes til
bekjempelse. Mange tyr til bruk av
insektmidler for å utrydde billene,
men de finner ofte at dette ikke
løser
problemet.
Bruk
av
insektmidler
i
boliger
bør
minimaliseres, og billene
kan lett finne steder som ikke er
behandlet, for eksempel bak
bokhyller og skap. Godt renhold er
den beste bekjempelse.
Skadedyr på skinn og tekstiler
På museer kan brun pelsbille gjøre stor skade på
gamle klesdrakter, særlig klær laget av sel- eller
reinsdyrskinn. Også i private hjem er visse
skinnklær og -gjenstander utsatt, spesielt de av
ugarvet skinn. I mindre grad kan brun pelsbille
angripe tekstiler av ull, slik at det blir små hull i
tøyet. Mange har imidlertid brun pelsbille i huset
uten at ulltøy angripes. Hullene vil ha oppflisete og
uregelmessige kanter, dette i motsetning til
mekanisk skader der flere tråder i hullet er kuttet
som med kniv, dvs. at trådene er avkuttet parallelt.
Det er helst på svette, skitne ullklær som har ligget
lenge i ro at skade kan oppstå.
Utvikling
Hunnen, som altså ikke tar næring til seg, legger i
gjennomsnitt 34 egg, men kan legge opptil 93.
Etter ca. 20 dager dør hun. Utviklingstiden for egg
og larver går raskest ved 24 °C og en relativ
fuktighet på 70–80 %. Eggene klekker da etter 10
dager, larvene utvikler seg i tre måneder og
puppestadiet varer i 8–13 dager før de klekker som
voksen bille. Ved lavere temperaturer tar
utviklingen lengre tid. Flygende voksne biller kan
påtreffes innendørs hele året, så livssyklus er
uavhengig av årstidene.
Hvordan forebygge angrep av brun pelsbille?
Dette kan være lettere sagt enn gjort. Billene kan
komme flygende inn fra naboer, eller man kan få
den med seg i bagasjen. Sikkert er det at godt
renhold vil forhindre at de blir tallrike. Dette
inkluderer støvsuging eller feiing på vanskelig
tilgjengelige steder under komfyr og kjøleskap, i
bunn av klesskap og skuffer, langsmed lister, under
senger, bokhyller, gulvtepper, bak skap og skuffer
med mer. Matspising på soverom kombinert med
dårlig renhold øker risikoen. Brede gulvsprekker
kan tettes med fugemasse. Ulltøy bør vaskes før
lang tids oppbevaring, og gjerne sjekkes med jevne
mellomrom. Verdifulle stoffer og risikoutsatte
pelsklær bør pakkes inn i oppbevaringsposer av
plast. I museer er det ikke nok å bare sikre
gjenstandene. For å minske bestanden i museet må
også de ansattes kontorer gjennomgås med tanke
på matrester, støv o.a.
Preben Ottesen
Avdeling for skadedyrkontroll
Nasjonalt folkehelseinstitutt
a)
b)
c)
Figur 2. a) Larven av brun pelsbille, ca. 8 mm lang. Skjell
på buksiden hos b) brun pelsbille, Attagenus smirnovi og c)
pelsbille, A. pellio.
Støvsuging er bedre en vask, særlig om vinteren da
leiligheter i Norge har ekstra lav luftfuktighet.
Vasking vil gi larvene tiltrengt vann. Man må huske
på at støvsugerposen i seg selv kan bli et godt
oppholdssted for larvene, så den må tømmes eller
fryses hyppig.
Infiserte skinngjenstander, klær eller andre tekstiler
kan med fordel bankes og/eller fryses. Alle stadier
dør ved frysebokstemperatur etter et døgn eller ved
å ligge ute om vinteren over tid.
En ny metode for å behandle museumsgjenstander
og annet som ikke kan fryses, er bruk at lavt
oksygeninnhold etter innpakking i spesialplast.
Brun pelsbille er blant museumsskadedyr som tåler
lavt oksygeninnhold best, men ikke ubegrenset.
Ved 0,3 % oksygen (resten nitrogen) døde 99 % av
billene innen 88 timer. Videre er det påvist at brun
pelsbille har feromoner som kan brukes til
framtidig bekjempelse med fellefangst, men
feromonet er ennå ikke kjemisk karakterisert.
Tlf. 21 07 70 00
Faks 21 07 65 31
E-post: skadedyr@fhi.no
Brun pelsbille
Side 2 av 2
Sist oppdatert: april 2015