Helsesekretæren nr. 5-2015
Transcription
Helsesekretæren nr. 5-2015
// INFO FRA NHSF // FRA LABEN Hva er PT- INR, fra nettet blir fulgt opp med nødvendige oppdateringer av software. Ønsker du informasjon om hvilke instrumenter som oppnår disse kravene, ta kontakt med laboratoriekonsulenten i ditt fylke. og hva er forskjellen på metodene som finnes? Deltakere i Noklus får tilgang til skriftlige prosedyrer via www.noklus.no og tilbud om ekstern kvalitetsprogram til de mest brukte instrumentene i primærhelsetjenesten. Riktig bruk av instrumentene er viktig for å få korrekt svar på pasientprøver. Deltakelse på ekstern kvalitetsprogram og jevnlig analysering av interne kontroller er viktige faktorer for å dokumentere legekontorets analysekvalitet. Måling av PT-INR er en av de mest brukte og viktigste analysene som utføres i primærhelsetjenesten. Det utføres flere PT-INR målinger på legekontor og sykehjem enn i de store laboratoriene. Av laboratoriekonsulentene Karina Hill Bjerkestrand og Guri Andersen Gulstad Foto: NOKLUS OPPSUMMERING • • GJØR MAREVAN BLODET TYNNERE? På folkemunne sies det at Marevan gjør blodet tynnere, men det korrekte er at Marevan hemmer koagulasjonsfaktorene slik at det tar lengre tid før blodet koagulerer. INR-analysen måler effekten Marevan har på blodets koaguleringsevne. Koagulasjonssystemet er en kaskade av reaksjoner, mange reaksjoner som skjer etter hverandre, og som er avhengig av hverandre. Måling av INR er ikke måling av ett enkelt stoff, men av en reaksjonstid. INR står for Internasjonal Normalisert Ratio og er egentlig en benevnelse. Analysen heter ProTrombintid (PT) som blir målt i INR. En INR-verdi på ca 1,0 tilsvarer koagulasjonstiden hos friske, ubehandlede personer. INR = 2 betyr at det tar dobbelt så lang tid for pasientens blod å koagulere i forhold til en person som ikke går på Marevan INR = 3 betyr tre ganger så lang tid Personer med økt risiko for hjerneslag, dyp venetrombose, lungeembolier og andre embolier får ofte Marevan for å hindre dette. Det kan være store individuelle forskjeller på dosering av Marevan. Virkestoffet i Marevan er warfarin. Warfarin hemmer produksjon av K-vitaminavhengige koagulasjonsfaktorer, slik at koagulasjonstiden forlenges. METODER TIL MÅLING AV PT-INR Det er to analyseprinsipp for måling av PTINR, basert på Owrens eller Quicks metoder. Per i dag er det to instrument i bruk på legekontor som er basert på Owrens metode. Prøven fortynnes i reagens tilsatt 20 // tromboplastin, kalsium, fibrinogen og koagulasjonsfaktor V. Ettersom reagenset er tilsatt kalsium kan blod og plasma tatt på Na-citratrør benyttes i tillegg til kapillærblod. Reagenser til det ene av disse to instrumentene er i ferd med å gå ut av produksjon. Instrumenter registrert i bruk på legekontor per mai 2015 basert på Quicks metode, benytter reagens i tørket form. Dette er da i strimmel, chip eller lignende. Reagenset er tilsatt tromboplastin men ikke kalsium eller koagulasjonsfaktorer. Her benyttes kapillærblod tatt rett fra finger. PRØVETAKING TIL INR Korrekt prøvetaking og behandling av prøvene er viktig for å få riktig svar både ved kapillær og venøs prøve. Noen momenter ved venøs prøvetaking til INR: • Na-Citrat røret skal tas først og fylles helt opp til merket. Dette for at det skal bli riktig fortynningsforhold mellom blod og citrat. • Riktig stasebruk. Stasebåndet skal stå på i maks 1 minutt og slakkes opp med en gang blodet fylles i røret. • Prøvetakingen skal være uten komplikasjoner slik at røret fylles raskt. • Røret vendes med en gang etter fylling. • Ikke bruk rør etter utløpsdato, da vakuumet i røret reduseres slik at det trekker for lite blod. Noen momenter ved kapillær prøvetaking til INR: • Pasientens fingre må være varme • Til noen instrumenter skal den første bloddråpen benyttes, til andre • • • • FINGERSTIKK PT-INR analysen er styrende for dosering av Marevan Riktig prøvetaking og analysering er viktig for riktig svar. Vær oppmerksom på at de ulike metodene kan gi litt forskjellige svar. Den nasjonale INR komiteen har definert kvalitetskrav til instrumenter i Norge. Vurder bruksområde og kvalitet før dere går til innkjøp av nytt instrument. Noklus anbefaler analysering av interne og eksterne kontroller for å dokumentere legekontorets analysekvalitet. .VENØS BLODPRØVETAKING. LAPPING AV RØR. instrumenter skal det benyttes 2. eller 3.bloddråpe. • Vær oppmerksom på at personer med Lupus antikoagulans, antiphosfolipidantistoffer, kan få falsk for høye INR-verdier på enkelte Quickbaserte instrumenter. Uventet høy INR verdi bør kontrolleres med å sende venøs prøve til samarbeidende laboratorium. For å lese mer om prøvetakning og behandling av blodprøver til INR, se prosedyrer for de ulike instrumentene. HVORFOR FINNES DET IKKE FLERE INSTRUMENTER PÅ DET NORSKE MARKEDET? Per i dag finnes det få INR-instrumenter på markedet i Norge. Noklus får jevnlig spørsmål fra legekontor om det er greit å kjøpe instrumenter på nettet fra utenlandske firmaer. Det er viktig å være klar over at de fleste INR-instrumentene på det norske markedet har vært gjennom en leverandøruavhengig utprøving. Hvilke instrumenter det er finner dere informasjon om på www.skup.nu. I 2004 ble det opprettet en nasjonal INR komite. De ble enige om kvalitetskrav til INRanalysen. Komiteen anbefaler: • Instrumenter som benyttes på sykehus og større laboratorier bør standardiseres på samme måte. Dette for at pasientene skal få tilsvarende like svar uansett hvor prøvene sendes for analysering. • Pasienten bør følges opp med en og samme metode fordi de ulike metodene kan gi litt forskjellige svar. • Alle PT-INR-metoder i primærhelsetjenesten bør utprøves av leverandøruavhengig instans (SKUP), oppfylle mål for analysekvalitet med CV < 5 % og totalfeil <±20 %, være brukervennlige og kunne kvalitetskontrolleres. Vær oppmerksom på at instrumenter som kjøpes via nettet ikke nødvendigvis tilfredsstiller de norske kvalitetskravene. Det er også usikkert om instrumenter bestilt REFERANSER: Stavelin, Anne Vegard: Analytical quality control of INR measurements in primary care. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Bergen, 2013. http://hdl.handle.net/1956/7607. Stavelin, Anne Vegard: Protrombintid i primærhelsetjenesten. Bioingeniøren 2006; 1:6-8. Noklus (2015): Protrombin-tid rapport, PT115 mai 2015, produsert av Noklus. Noklus: Laboratorieprosedyrer på «min side», www.noklus.no. // 21