Finansnytt, 1 - 2014

FINANSNYTT
FINANSNYTT
Nyhetsmagasin fra KPMG | # 1 | April 2014
STRATEGI:
lønnsomhetsstyring,
risikostyring
og kapitalstyring
Forslag til forskrift for CRD
IV-gjennomføringen i Norge
Risikokultur – og kulturrisiko
Forberedelser til Solvency II
1
2
FINANSNYTT
”En problemfri dag,
det er ikke for mye å ønske seg det”
Det finnes teoretiske innfallsvinkler til og beskrivelser av hvorfor vi har finansinstitusjoner. Bankene sies å fylle rollen i
samfunnet med å stå for løpetidstransformasjonen. En annen mye brukt forklaring er at finansinstitusjonene omfordeler
risikoen fra de som bærer en risiko de ikke ønsker å være eksponert for til de som både evner og ønsker å påta seg de
samme risikoene. Begge beskrivelser er korrekte, men neppe dekkende for hvordan kundene i det daglige tenker om
banken eller forsikringsselskapet sitt. Disse innfallsvinklene er heller neppe særlig fruktbare for en ledelse som ønsker å
skape lønnsomhet og vekst gjennom godt omdømme og god kundetilfredshet.
Sannheten er at vi har finansinstitusjoner for at kundene skal kunne realisere sine livsdrømmer og sikre den nødvendige økonomiske trygghet rundt sin livssituasjon og sitt livsløp. Forsikringsselskapene bidrar til trygghet – dels i form
av reduserte konsekvenser av uønskede hendelser som brann, naturkatastrofer, ran, ulykker og dødsfall og dels ved å
sikre inntekt og livsgrunnlag etter pensjonsalder. Å kjøpe seg slik trygghet gir dessuten rom for økt løpende forbruk
fordi man ikke trenger å sette til side like mye i det daglige for å ha reserver om uhellet skulle være ute. Fondsforvaltere og verdipapirselskaper er også viktige elementer i forvaltningen av kort- og langsiktig sparekapital med
tanke på å finansiere fremtidige disposisjoner. Bankene muliggjør realiseringen av drømmer jeg i dag ikke har nok
oppsparte egne midler til: eget hus, hytte ved sjøen, ny BMW eller å etablere og drive min egen bedrift.
Samtidig er det viktig å huske på at bank og forsikring i det daglige ikke er ”top of the mind”-bransjer.
Vi har alle dagdrømmer. Derfor tenker vi kanskje gjerne og ofte på bilbutikken og den nye Volvoen, på
sportsbutikken og de nye skøyteskiene eller bakeren og det gode brødet (eller kakene !). Banken og forsikringsselskapet tenker vi helst på bare når vi trenger tjenesten – det er Teslaen vi drømmer om, ikke lånet
vi trenger for å kjøpe den. Eller enda verre: vi tenker på banken eller forsikringsselskapet når de skaper
problemer for oss! I en travel hverdag ønsker vi oss at banken eller forsikringsselskapet bidrar til, som
Bjørn Eidsvåg synger, ”… en solskinnsdag, Skyfri himmel, en problemfri time,”. Klarer man dessuten å
ta dette litt videre, nemlig å skape den gode kundeopplevelsen, så klarer man kanskje også å bringe
egen bank eller eget forsikringsselskap litt høyere opp i ”behovshierarkiet” – fra å være en hygienefaktor som ikke får premie for å fungere, men bare ”straff” når ting ikke fungerer – til å bli en positiv
opplevelse som kunden kanskje ikke bare setter pris på, men også forteller andre om. Vi moderne
mennesker har stort fokus på å kjøpe oss opplevelser. Gode opplevelser påvirker vår betalingsvilje.
Å posisjonere seg slik krever flere ting. For det første krever det medarbeidere med engasjement,
humør, kompetanse og kundeomsorg – og som byr på seg selv! For det andre krever det at de
ulike kanalene samspiller. Mange snakker om en multikanalstrategi, men da gjerne utfra en forutsetning om at ulike segmenter skal betjenes og ønsker å betjenes via ulike, men nokså separate
distribusjonskanaler. Sannheten er nok heller at man må tenke på en OMNIKANAL-strategi.
Som kunder benytter vi i praksis mange kanaler – mer eller mindre parallelt. Og jeg som kunde
forventer faktisk at medarbeideren i filialen vet hva jeg gjorde eller skrev på nettbanken i går
kveld, hva jeg utførte på mobilbanken i morgenrushet på t-banen og hva jeg snakket med
kundeservice om i går kveld. Det krever at man har orden på teknologien og kan tilby gode,
kunderettede teknologiløsninger – for eksempel muligheten for å ”skype” med banken fra
nettbanken … Fremtidens bank og forsikring – menneske og teknologi hånd i hånd!
Med vennlig hilsen
Det einaste ho ønska seg de va ein solskinnsdag
Skyfri himmel
En problemfri time i go’e venners lag
Nykter, men svimmel
Are Jansrud
Partner, Head of Financial Services
Svimmel av glede, så glad for litt fred
Det e’kje for møkje å ønska seg det
Men du vett, det ska noke te
Det e for ti’ar ikkje sånn livet e
Bjørn Eidsvåg: “Skyfri himmel”
4
9
28
45
INNHOLD
4
Strategi: lønnsomhetsstyring, risikostyring og kapitalstyring
9
Forslag til forskrift for CRD IV-gjennomføringen i Norge
16
19
24
27
28
32
34
36
38
40
42
45
50
CRD IV-kravene til styring og kontroll i banker og verdipapirforetak
Fremtidens risikostyringsfunksjon i bankene
Risikopiloten – intervju med Ola Neråsen, konserndirektør i Sparebank1 SMN
Vurdering av helhetlig risikoprofil
Risikokultur – og kulturrisiko
Leverage Ratio: oppdatert beregningsmetodikk
Rammevilkår for infrastruktur-investeringer for liv og pensjonsforetak
Tradisjonsrik finansieringspartner for lokal velferd
– intervju med Kristine Falkegård, adm. direktør i Kommunalbanken
Forberedelser til Solvency II
Alderdommens paradoks – Solvency II-seminar hos KPMG
IFRS 13 og måling av virkelig verdi for derivatkontrakter
Forventet tapsmodell
Beregning av ansvarlig kapital under CRD IV
4
FINANSNYTT
STRATEGI:
lønnsomhetsstyring, risikostyring og kapitalstyring
Nye regulatoriske bestemmelser endrer kapitalkravene for alle deler av finansbransjen. CRD IV
innebærer et nytt regime for banker og verdipapirforetak. Dette vil gjelde allerede fra 2014. Tilsvarende må forsikringsbransjen forberede seg på et nytt solvenskrav-regime fra 2016. Parallelt med
dette vokser det frem både regulatoriske forventninger og en standard for god praksis hva gjelder
finansinstitusjonenes risikotoleranse og rammeverket for dette. Innenfor slike rammebetingelser
er det fortsatt viktig at banker, forsikringsselskaper og verdipapirforetak både oppfyller sin rolle i
samfunnet og leverer verdiskapning og lønnsomhet til sine eiere.
Risikotoleranse
– et helhetlig rammeverk
Risikotoleransen uttrykker en ramme
for selskapets maksimale risikoeksponering. Risikotoleransen må bygge på
både selskapets ønske om å ta risiko
(”risikoappetitt”) og selskapets evne
eller kapasitet til å bære risiko i form av
kapital og kompetanse (”risikoevnen”).
For å skape god lønnsomhet må man
ta risiko. Som overordnet styringssignal
må risikotoleransen derfor ikke bare
være en maksimalramme for risikotakingen, men også uttrykke selskapets ønske om å påta seg risiko gitt at
forventet avkastning oppnås.
Risikoappetitt
Risikoevne
Figur 1: Risikotoleransens to komponenter
Risikoappetitten uttrykker selskapets
ønske om å påta seg risiko for å skape
de målsatte økonomiske resultater og
kan i teorien uttrykkes som: ”Aksepter
alle investeringer som gir en forventet,
risikojustert avkastning over X %”. I
praksis kan denne risikoappetitten for
eksempel signaliseres gjennom strategiplanens krav til egenkapitalavkastning
og vekst.
På den annen side er ikke selskapets
evne til å bære risiko ubegrenset. Selv
om forventet avkastning tilfredsstiller
målsatt nivå kan ikke selskapet akseptere flere forretningsmuligheter enn
det har evne til å håndtere og bære.
Den evne selskapet har til å bære
risiko i form av tilgjengelig kapasitet
rent kapitalmessig, organisatorisk og
kompetansemessig danner denne
grensen. Risikoevnen kan uttrykkes
på ulike vis, enten rent kvalitativt som
for eksempel at ”Selskapet skal ha en
moderat risikoprofil” eller rent kvantitativt i form av for eksempel VaR-rammer
eller minimumskrav til regulatorisk
kapitaldekning.
Et slikt uttrykk for risikotoleransen kan
da for eksempel være at banken skal
som minimum ha en kapitaldekning
på X % eller at forsikringsselskapets
solvensmargin minst skal være Y%.
FINANSNYTT
Med hvilken
sannsynlighet
er vi villige til
å tape hvor
mye av dette?
MCR
SCR
Pilar 1
ORSA
Med hvilken
sannsynlighet
er vi villige til
å tape hvor
mye av dette?
Faktisk
kapital
ICAAP
Pilar 2
Pilar 1
Figur 2: Risikotoleransen uttrykt i i Solvency II-terminologi
Med et slikt utgangspunkt kan det også
bygges beredskapsplaner basert på
hvordan man faktisk ligger an i forhold
til målsatte nivåer og absolutte grenser.
Sone
Solvensmargin
Rød sone:
Tiltak skal iverksettes
Under X %
Gul sone:
Tiltak skal vurderes
X-Y %
Grønn sone:
Ingen tiltak
Over Y %
Figur 4: Beredeskapsplan i sammenheng
med risikotoleranse
Et slikt enkelt, kvantitativt mål fanger
ikke nødvendigvis opp alle former
for risikoer på en god måte. For de
typisk kvantifiserbare risikoklassene
(forsikringsrisiko, markedsrisiko,
kredittrisiko) kan risikotoleransen
”enkelt” uttrykkes kvantitativt på
denne måten. For de ”mykere”
risikoklassene (for eksempel compliancerisiko, omdømmerisiko, etc.) er
dette klart mye vanskeligere. Enkelte
andre risikoklasser – som for eksempel
likviditetsrisiko, operasjonell risiko og
juridisk risiko – ligger i et grenseland
mellom disse to gruppene. En kvantitativt formulert risikotoleranse må og bør
derfor ofte suppleres med kvalitative
formuleringer, for eksempel toleranse
Faktisk
kapital
Pilar 2
Figur 3: Risikotoleransen uttrykt i Basel-terminologi
for omdømmerisiko, compliancebrudd,
driftskontinuitet, etc.
Videre må den overordnede risikotoleransen speiles inn i både de mål og
måltall som settes for virksomheten og
i de rammer og fullmakter som administrasjonen arbeider med. Selskapet
må samtidig påse at det er etablert en
organisering og arbeidsdeling der noen
utøver fullmaktene (1. linjeforsvaret) og
andre påser at rammer og fullmakter,
samt overordnet risikovilje, etterleves
(2. linjeforsvaret). Selskapets system
for rapportering og beslutningstaking
må sette de ulike funksjonene i stand
til å ivareta dette ansvaret og gjennomføre sine arbeidsoppgaver på en
hensiktsmessig måte. Basert på de
prinsippene som her er beskrevet får
selskapet et totalt og integrert rammeverk for styring og kontroll som bygger
på selskapets strategi og overordnede
risikovilje (figur 7).
Det som er helt sentralt at selskapets
uttrykte risikovilje henger sammen med
selskapets strategi. Dersom selskapet
har en strategi som innebærer høy
vekst og et høyt avkastningskrav så har
selskapet samtidig en høy risikoappetitt
og en høy risikotoleranse.
STRATEGI
Risikopostulat
("Risk statements")
Måltall
Rapportering og
beslutningstaking
Rammer og
fullmakter
Governance:
Roller og ansvar
Figur 5: Totalt rammeverk
Strategi: lønnsomhetsstyring,
risikostyring og kapitalstyring – et
helhetlig rammeverk
Ovenfor har vi påpekt hvor viktig det er
at forretningsstrategien og strategiske
mål og rammer henger sammen med
risikotoleransen og kapitalkravene. De
interne prosessene for risiko- og kapitalbehovsvurderinger danner, når de
koordineres med strategiprosessene,
et godt utgangspunkt for dette. I figur
6 på neste side har vi illustrert dette.
Mens den interne kapitalbehovsprosessen (ICAAP / ORSA) primært
er risikodrevet, så skal den selvsagt
bygge på vedtatt strategi og vedtatt
risikotoleranse. Samtidig er det viktig at
den endelige konklusjonen på kapitalbehovet (det interne kapitalmålet eller
5
6
FINANSNYTT
Hvilke
risikoer finnes?
Regulatorisk
minimumskrav?
ORSA/
ICAAP-behovet?
”Markedskrav”?
250
Hva er det
“riktige”
kapitalkravet?
Hva er risikoen?
200
Ratingmål?
Eierforventninger?
150
ICAAP/
ORSA
Andre hensyn?
100
Hvordan styres
risikoen?
Hvilken kapital
krever risikoen?
50
0
Pilar 1
(regulatorisk
kapitalkrav)
Hva påvirker
risikoen?
Figur 6: ICAAP-/ORSA-prosessen
Figur 7: Hva bestemmer kapitalbehovet?
kapitalkravet) også gjenspeiler både
regulatoriske krav, markedets krav
og eiernes forventninger, i tillegg til
risikoeksponeringen. Eller sagt på en
annen måte: det interne kapitalkravet er
det høyeste av det regulatoriske kravet,
risikodrevne behovet og markedets
krav – se søylene i figur 7.
risikodrevet behov, eiernes krav og
”markedets krav”
4. Beregn hvilken kapital som budsjettert normalinntjening forrenter, gitt
det strategiske avkastningskravet
5. Dersom nødvendig kapital (”internt
kapitalmål – pkt 2) ikke kan forrentes:
Samtidig er koblingen mot virksomhets- og lønnsomhetsstyring sentral.
Det er viktig å avstemme at avkastningskravene som strategiplanen
bygger på harmonerer med vedtatt
risikotoleranse. Det er også viktig å
anvende denne innsikten og disse
analyseverktøyene for å prioritere ulike
satsningsområder og virksomhetsområder. Man kan tenke seg denne
tilnærmingen på to nivåer – totalt for
foretaket eller pr. virksomhetsområde:
- Må evt. strategisk avkastningskrav
og/eller risikotoleransen revurderes?
6. Kan evt. ledig kapital utover kapitalmålet forrentes, eller bør den
tilbakebetales?
På foretaksnivå:
1. Utgangspunktet er foretakets strategi
og at foretaket har en fullverdig styrevedtatt risikotoleranse som omfatter
kapitalkrav/-buffere, kapitalallokering,
risikorammer og kvalitative utsagn
2. Basert på strategiens krav til vekst
og avkastning, med videre beregnes
regulatorisk minstekrav til kapital og
risikobasert kapitalbehov (ORSA/ICAAP)
3. Internt kapitalmål fastsettes hensyntatt (tatt hensyn til regulatoriske krav,
Pilar 3
Pilar 2
(“markedets
(internt
krav”)
vurdert
kapitalbehov
- ICAAP/
ORSA)
- Kan resultatet forbedres?
Mer avansert – drillet ned til
produkt-/virksomhetsområder
omfatter dette:
• en ORSA/ICAAP-prosess som fordeler kapitalbehovet (regulatorisk og
risikobasert) på de ulike produkt- og
forretningsområdene
• en budsjettprosess som tildeler kapital og beregner forventet resultat på
de samme produkt- og forretningsområdene
• et økonomisystem som fordeler
inntekter (herunder allokert investeringsavkastning), kostnader og kapital
på de samme produkt- og forretningsområdene
• et styringssystem som fokuserer på
lønnsomhetsforbedringer gjennom å
lete etter vekstmuligheter på lønn-
somme områder og forbedringstiltak
på områder som ikke viser tilstrekkelig avkastning på bundet kapital
Disse poengene er illustrert i case 1
og 2.
Et slik integrert styringsopplegg vil
nemlig kunne gi:
• integrasjon mellom strategi, virksomhetsstyring og risikostyring
• bedre grunnlag for prioriteringer i
daglig drift
• bedre grunnlag for prosess- og virksomhetsforbedringer
• bedre grunnlag for dialog med eier
• optimal kapitalutnyttelse
Lønnsomhetsstyring
STRATEGI
Risikostyring
Figur 8: Integrert styring
are.jansrud@kpmg.no
Kapitalstyring
FINANSNYTT
Case 1: AS Offensiv Forsikring
Forsikringsselskapet har et regulatorisk minimumskrav etter Solvency II på 1.000. Faktisk tilgjengelig kapital er 2.500, slik at selskapets
solvensgrad (SCR) er 250 %. Gjennom den interne prosessen for solvensbehov-vurderinger (ORSA-prosessen) er det identifisert et
samlet, risikobasert solvensbehov på 1.500.
Selskapet har en styrevedtatt og dokumentert risikotoleranse. Denne risikotoleransen dekker:
- en overordnet retningslinje om lav risiko,
- et internt fastsatt krav til solvensgrad,
- et avkastningskrav på 15 %
- moderat vekst i forretningsvolumet
- retningslinjer for solvenskapitalbindingen på ulike risikoområder og forretningsområder,
- kvantitative overordnede rammer for forsikringsmessig konsentrasjonsrisiko, markedsrisiko og motpartseksponeringer, samt
- kvalitative og kvantitative utsagn relatert til compliancerisiko, driftskontinuitet, kvalitet, medarbeider- og kundetilfredshet
Når det gjelder risikotoleransen krav til solvensgrad har selskapet tatt utgangspunkt i at det ikke er ratet, men ønsker å fremstå som
et AAA-ratet selskap. Basert på motpartsrisiko-metodikken under Solvency II har man da identifisert at solvensgraden bør være minst
196 %. Det tilsier at man pr dato må holde en kapital på minst 1.960.
Selskapets ledelse er dog usikre på om man reelt sett får betalt for å holde en slik solvensgrad. Selskapets langtidsbudsjetter viser at
man med et avkastningskrav på 15 % kan forrente en kapital på 1.500. Selskapet står dermed overfor to problemstillinger:
1. Avkastningskravet harmonerer ikke med selskapets valgte risikoprofil. Kravet til lav risiko medfører både forsiktige investeringsstrategi
og omfattende bruk av reassuranse i kombinasjon med et høyt krav til SCR-margin.
2. Selskapet klarer ikke å forrente den kapitalen som ligger i selskapet i dag og med en moderat vekstramme forventes det heller ikke
å kunne skje i nær fremtid. Selskapet må enten øke risikoeksponeringen og/eller veksten, alternativt tilbakebetale kapital, for å sikre
aksjonærene en tilfredsstillende avkastning.
Selskapet analyserer alternative strategier:
- økt aksjeandel i porteføljen
- redusert kjøp av reassuranse
- økt vekst i forretningsvolumet
Tiltakene vurderes å ha følgende effekter på hhv resultat, ORSA- behov og SCR-kravet:
Resultat
SCR
Kapitalbehov (ORSA)
225
1 000
1 500
Økt aksjeandel
50
200
250
Redusert reassuranse
90
160
200
Økt vekst
10
200
250
375
1 560
2 200
Budsjettert resultat
Akkumulert
I tillegg vurderer man å senke ambisjonsnivået for soliditet fra AAA til AA, noe som vurderes å medføre en reduksjon i internt krav til
SCR fra 196% til 175%. De ulike alternativene gir følgende effekt på internt kapitalkrav og forventet avkastning:
196 %
175 %
Avkastning AAA
Avkastning AA
Budsjettert resultat
1 960
1 750
11,5 %
12,9 %
Økt aksjeandel
2 352
2 100
11,7 %
13,1 %
Redusert reassuranse
2 666
2 380
13,7 %
15,3 %
Økt vekst
3 058
2 730
12,3 %
13,7 %
Å øke veksten ser ikke ut til å være et forretningsmessig fornuftig tiltak. Imidlertid vil en kombinasjon av økt aksjeandel og redusert
kjøp av reassuranse i kombinasjon med en økt risikovilje og en lavere rating-ambisjon å gi et fornuftig avkastningsmessig resultat.
Samtidig sysselsettes om lag hele den tilgjengelige kapitalen på 2.500 da denne strategien vil binde 2.380.
Selskapet velger derfor å omformulere sin risikotoleranse til å ha en ”skyggerating” på AA som mål og en kvalitativ risikoprofil
tilsvarende moderat. Samtidig økes også de kvantitative risikorammene for markedsrisiko noe, og man tilfører økte rammer for bruk
av økonomisk kapital til både forsikringsvirksomheten og kapitalforvaltningen. Samtidig kan de langsiktige, strategiske målene for
avkastning og vekst opprettholdes.
Gjennom denne koordinerte revideringen av strategi og risikotoleranse har selskapet oppnådd å harmonisere sine mål og rammer på
strategi- og risikoområdene.
7
8
FINANSNYTT
Case 2: Lønnsom Bank AS
Lønnsom Bank AS har en ansvarlig kapital på 4.200. Det regulatoriske kapitalkravet inkludert bufferkrav er 4.000. Banken har
et internt beregnet økonomisk kapitalbehov på 3.800. Bankens målsatte kapitalavkastningskrav er på 10 %.
Denne internasjonalt orienterte forretnings- og investeringsbanken har organisert sin virksomhet i følgende divisjoner:
- Retail
- Bedriftsmarked
- Kapitalmarked
Divisjonsregnskapene viser følgende resultater:
Retail:
100
Bedriftsmarked: 200
Kapitalmarked:
150
Ufordelt / stab:
-50
Resultat:
400
Sterke krefter argumenterer for en økt satsning på bedriftsmarkedsdivisjonen da den fremstår som bankens mest innbringende virksomhet. Da banken har begrenset ledig kapital i forhold til regulatorisk krav vil dette kunne innebære et behov for å
nedskalere annen virksomhet. Ledelsen bestemmer seg derfor for å måle kapitalavkastningen i de ulike divisjonene basert på
regulatorisk kapitalkrav da dette er bestemmende pr dato for hvor mye kapital banken må holde:
Resultat
Kapital
Avkastning
Retail
100
700
14,3 %
Bedriftsmarkedet
200
2 000
10,0 %
Kapitalmarkedet
150
1 000
15,0 %
Ufordelt/stab
-20
300
-16,7 %
Totalt
400
4 000
10,0 %
Disse analysene indikerer imidlertid en annen prioritering av kapitalsysselsettingen enn den rene regnskapsmessige analysen.
Det hevdes imidlertid av andre at banken bør legge til grunn risikojusterte resultater og sammenligne dette med den økonomiske kapitalen som virksomheten binder. Banken erstatter da blant annet regnskapsførte utlånstap med utviklingen i forventet
tap i de ulike porteføljene. Lønnsomheten i de ulike divisjonene ser da slik ut:
Retail
Resultat
Kapital
Avkastning
80
400
20,0 %
Bedriftsmarkedet
175
2 100
8,3 %
Kapitalmarkedet
140
1 200
11,7 %
Ufordelt/stab
-50
100
-50,0 %
Totalt
345
3 800
9,1 %
Analysen indikerer at Retail er det mest lønnsomme segmentet å satse på. Samtidig ser man at det vil være nødvendig med
lønnsomhetsforbedrende tiltak i Bedriftsmarked dersom denne divisjonen skal oppfylle bankens generelle avkastningskrav på 10
%. Det er heller ikke gitt at avkastningskravet skal være det samme for alle divisjoner.
FINANSNYTT
FORSLAG TIL
FORSKRIFT FOR
CRD IV-GJENNOMFØRINGEN
I NORGE
CRD IV er pr. dato ikke inntatt i EØS-avtalen
enda. Finanstilsynet har derfor laget et utkast
til forskrift for nødvendige endringer inntil CRD
IV blir en del av EØS-avtalen. Forhold som
ikke skal tre i kraft før CRD IV er innlemmet
i denne avtalen er det ikke tatt hensyn til
ved utformingen av forskriftsforslaget. Det
innebærer at ytterligere regelverksendringer
vil komme på et senere tidspunkt. Nedenfor
redegjøres det for de antatt viktigste foreslåtte endringene sammenlignet med dagens
regelverk. For en fullstendig oversikt henvises
det til selve høringsnotatet.
Regelverksteknisk løsning
I fjor sommer ble Finansieringsvirksomhetsloven oppdatert med en del
helt sentrale bestemmelser om selve
kapitalkravet og bufferkravene, med
videre. I tillegg har vi fått forskrifter og
forskriftsforslag om de ulike bufferkravene og om nasjonalt systemviktige
institusjoner. Finanstilsynet har nå i
februar fremlagt forslag til nødvendige
forskriftsendringer for CRD IV-gjennomføringen for øvrig. I praksis innebærer
disse forslag om en helt ny forskrift for
beregning av ansvarlig kapital, samt
forslag om forskriftsendringer i Beregningsforskriften, Kapitalkravsforskriften,
Konsolideringsforskriften, OMF-forskriften, Godtgjørelsesforskriften, Forskrift
om store engasjementer, Verdipapirforskriften og regnskapsforskriftene.
9
10
FINANSNYTT
Innfasingen av de nye kapitalkravene i Norge
Dato
Minimumskrav ren
kjernekapital
Kapitalbevaringsbuffer
Systemrisikobuffer
01.07.2013
4,5 %
2,5 %
2,0 %
01.07.2014
4,5 %
2,5 %
3,0 %
01.07.2015
4,5 %
2,5 %
3,0 %
01.07.2016
4,5 %
2,5 %
3,0 %
Bufferkrav
systemkritiske
Motsyklisk
kapitalbuffer
Samlet ren
kjernekapital
Hybrid
kapital
Tilleggskapital
Samlet
kapitalkrav
9,0 %
1,5 %
2,0 %
12,5 %
0,0 %
10,0 %
1,5 %
2,0 %
13,5 %
1,0 %
1,0 %
11,0 %
12,0 %
1,5 %
2,0 %
14,5 %*
15,5 %**
2,0 %
0-2,5 %
10,0-12,5 %*
12,0-14,5 % **
1,5 %
2,0 %
13,5-16,0 %*
15,5-18,0 %**
*) Ikke systemkritiske institusjoner
**) Systemkritiske institusjoner
Nasjonale valg
CRD IV-regelverket åpner for ulike
nasjonale valg. I denne sammenheng
kan det særlig pekes på følgende valg
som er gjort i forskriftsforslaget:
• det foreslås ikke åpnet opp for å ta
hensyn til sikkerhet ved fastsettelse
av risikovekt for lån med pant i fast
eiendom under standardmetoden
• det er innført en nedre grense for
gjennomsnittlig tapsgrad (LGD)
under IRB-metoder for boliglånsengasjementer sikret med pant i norsk
boligeiendom på 20 %
• den midlertidige lettelsen for utlån til
småbedrifter forelås ikke gjennomført
i Norge
• på enkelte områder innføres ikke
overgangsregler, selv om CRD IV
åpner opp for dette. Dette gjelder
endringer i fradragsposter i ansvarlig
kapital, samt endringer i grensene for
store engasjementer
Endringer i ansvarlig kapital
Ren kjernekapital
Det er noen mindre endringer i bestemmelsene om hva som kan inngå som
ren kjernekapital. En av endringene
går ut på at aksjer og egenkapitalbevis
med utbyttepreferanser kan inngå etter
nærmere regler. Det samme gjelder
for fond for vurderingsforskjeller. Den
kanskje viktigste endringen går ut på
at fradragspostene nå i all hovedsak
skal skje i ren kjernekapital. For øvrig
legger Finanstilsynet nå til grunn at
egenkapitalbevisene i sparebankene
kan inngå som ren kjernekapital. Det
er dog slik at institusjonen må være en
”spareinstitusjon” for at dette skal være
tilfellet. Derfor kan som sagt sparebankenes egenkapitalbevis ansees som
ren kjernekapital, men ikke tilsvarende
instrumenter i kredittforeninger med
medlemsinnskudd.
Øvrig kjernekapital og tilleggskapital
For typiske instrumenter som kan inngå
som enten øvrig kjernekapital (fondsobligasjoner) og tilleggskapital (ansvarlig
lån) er det viktige endringer i kravene til
instrumentenes egenskaper og vilkår.
Ett sentralt vilkår for begge grupper er
at instrumentene ikke kan inneholde
insentiver til førtidig innfrielse som for
eksempel step-up på rentekupongen
ved call-datoer. Det vil også komme nye
og strengere krav til instrumentenes
tapsbærende evne og de tilknyttede
nedskrivningsmekanismene.
Under tilleggskapital vil IRB-institusjoner kunne inkludere en positiv
differanse mellom faktiske tapsavsetninger og beregnet forventet
tap (”expected loss” – EL), dvs. der
faktiske tapsavsetninger er høyere
enn beregnet forventet tap, dog
oppad begrenset til 0,6 % av beregningsgrunnlaget. En standardbank vil
under CRD IV kunne inkludere som
tilleggskapital avsetninger for generell
kredittrisiko, oppad begrenset til 1,25 %
av beregningsgrunnlaget. Etter Finanstilsynets vurdering er det dog under
dagens regnskapsregelverk ingen
tapsavsetninger som oppfyller kravene
til slike generelle kredittrisiko-avsetninger. Denne siste regelen er derfor ikke
foreslått innført i Norge nå.
Det er videre innført følgende overgangsordning for fondsobligasjoner og
ansvarlig lån utstedt før 31.12.2011 og
som ikke oppfyller fremtidens krav til
kjernekapital / tilleggskapital:
• slike lån kan inngå med følgende
andeler av beholdningen per
31.12.2012:
• Frem til 31.12.2014:
80 %
• 01.01.2015-31.12.2015: 70 %
• 01.01.2016-31.12.2016: 60 %
• 01.01.2017-31.12.2017: 50 %
• 01.01.2018-31.12.2018: 40 %
• 01.01.2019-31.12.2019: 30 %
• 01.01.2020-31.12.2020: 20 %
• 01.01.2021-31.12.2021: 10 %
• overskytende fondsobligasjoner kan
telle med som tilleggskapital dersom
det er ledig kvote i tilleggskapitalen
• imidlertid kan slike lån med insitamenter til innfrielse, og som ikke innfris
på tidspunktet for renteøkning, ikke
medregnes etter renteøkningsdatoen
FINANSNYTT
Hvordan vil dette virke?
Overgangsregler for fondsobligasjoner og ansvarlige lån
Vårt eksempel tar utgangspunkt i en bank som pr 31.12.2011 hadde utestående hhv 100 i fondsobligasjoner og 100 i ansvarlig
lån som ikke oppfyller fremtidige krav. De samme beløpene er også utestående pr 31.12.2012, 31.12.2013 og 31.12.2014. I
løpet av 2015 innfris 50 av det ansvarlige lånet. Tellende andel kapital kan da beregnes som følger:
31.12.2011
31.12.2012
31.12.2013
31.12.2014
31.12.2015
31.12.2016
Fondsobligasjoner
100
100
100
100
100
100
Ansvarlige lån
100
100
100
100
100
100
80
70
60
Utestående
Kvote
Fondsobligasjoner
Ansvarlig lån
80
70
60
160
140
120
0
20
10
Øvrig kjernekapital
80
70
60
Ansvarlig lån
80
50
50
Sum
Ledig innenfor kvote
Ansvarlig lån
Kapital som kan innregnes
Overskudd fondobl
Sum tilleggskapital
Sum
Fradragsposter
Som nevnt ovenfor er en av de viktigste endringene at fradragspostene i all
hovedsak skal gå i ren kjernekapital. For
øvrig er det følgende sentrale endringer:
• fradragspostene for eierandeler i
andre finansinstitusjoner endres
vesentlig:
• det innføres to ulike fradrag: a)
fradrag for eierandeler over 10
% (vesentlige eierandeler) og b)
fradrag for øvrige eierandeler
• fradragene omfatter ikke bare
direkte eierandeler, men også indirekte og syntetiske eierandeler
• fradragene er dog begrenset av
”thresholds” tilsvarende 10 % av
egen ren kjernekapital
• fradragene skal gå i den kapitalklassen som man eier instrumenter
i tilhører. Dvs. eier man aksjer /
egenkapitalbevis så skal fradraget
gå i egen ren kjernekapital. Eier
man derimot fondsobligasjoner
eller ansvarlig lånekapital så skal
fradraget gå i hhv øvrig kjernekapital og tilleggskapital.
• utsatt skattefordel relatert til midlertidige forskjeller innenfor 10 % av
egen ren kjernekapital, evt. innenfor
17,65 % av egen ren kjernekapital for
summen av utsatt skattefordel og
vesentlige eierandeler, skal ikke gå
til fradrag. I stedet skal dette beløpet
risikovektes med 250 %.
• justeringene av ansvarlig kapital
for verdiendringer på egen gjeld
som skyldes endring i egen kredittverdighet skal også omfatte slike
verdiendringer relatert til derivatposisjoner (”DVA-fradraget”)
• det skal foretas fradrag i ansvarlig
kapital for å sikre forsiktig verdset-
20
10
80
70
60
160
140
120
telse av finansielle instrumenter
balanseført til virkelig verdi.
• det skal ikke gjøres tillegg/fradrag
for urealiserte gevinster og tap, med
mindre disse er relatert til enten
cash flow-sikring eller verdiendring
på egen gjeld som skyldes endring
i egen kredittverdighet. En foreslått
overgangsregel gjør dog at dagens
fradrag for slike poster videreføres
ut 2014, dog slik at 36 % (mot 45 %
i dag) av fradragene kan inkluderes
som tilleggskapital.
• for øvrig er det ikke foreslått overgangsregler relatert til endringer i
fradragsposter.
For øvrig kan ansvarlig kapital i datterselskaper som eies av tredjeparter
(”minoritetsposter”) inngå i konsolidert ansvarlig kapital med et beløp
tilsvarende minoritetens andel av
kapitalkravene.
11
12
FINANSNYTT
Endringer i beregningsgrunnlaget
Utover forhold som allerede er omtalt
ovenfor vil det bli følgende sentrale
endringer i beregningsgrunnlaget:
• Forskriften endres slik at det tydeliggjøres at for IRB-banker som er
gulvregelen en gulvregel for beregningsgrunnlaget
• Basel I-gulvet skal reduseres med
12,5 ganger fradraget i ansvarlig
kapital for forventet tap. Eventuell
positiv differanse i forventet tap
som inngår som tilleggskapital skal
multipliseres med 12,5 og legges til i
Basel I-gulvet.
• Beregningsgrunnlaget skal, i tillegg til dagens beregningsgrunnlag
for kredittrisiko, markedsrisiko og
operasjonell risiko, også omfatte et
beregningsgrunnlag for ”Credit Value
Adjustment risk” (”CVA-tillegget”).
• Bestemmelsene om kapitalkrav for
engasjementer med oppgjørssentraler er endret slik at det omfatter både
handelsengasjementet og bidraget til
oppgjørssentralens misligholdsfond.
• Eksponeringer på andre finansinstitusjoner risikovektes i dag basert på
hjemstatens rating. I fremtiden skal
ratede finansinstitusjoner risikovektes
basert på institusjonens egen rating.
• Også for obligasjoner med fortrinnsrett skal ratingen legges til grunn for
risikovektingen.
• Engasjementer sikret med pant i
boligeiendom i Norge innenfor 80 %
av verdi eller fritidseiendom i Norge
innenfor 60 % skal fortsatt risikovektes med 35 % i standardmetoden.
Er eiendommen det er tatt sikkerhet i beliggende i andre land, skal
engasjementet risikovektes etter
bestemmelsene i det aktuelle land.
• Tilsvarende skal det også for
næringseiendom i utlandet anvendes den risikovekt som respektive
nasjonale myndigheter tillater. For
engasjementer sikret med pant i
norsk næringseiendom tillates pantet
ikke hensyntatt å ta hensyn til ved
fastsettelsen av risikovekten.
• For IRB-banker skal gjennomsnittlig
LGD for engasjementer sikret med
pant i norsk boligeiendom være minst
20 %. For tilsvarende engasjementer
sikret med pant i utenlandsk boli-
geiendom skal gjennomsnittlig LGD
være minst 10 % eller høyere dersom
nasjonal tilsynsmyndighet har fastsatt
en høyere minimumssats.
• For massemarkedsengasjementer
sikret med pant i næringseiendom
skal gjennomsnittlig LGD være minst
15 % eller høyere dersom nasjonal tilsynsmyndighet har fastsatt en høyere
minimumssats.
Relatert til CVA-tillegget som er omtalt
ovenfor kan det nevnes at engasjementer med visse motparter er unntatt for
dette kapitalkravet. Det omfatter blant
annet anerkjente oppgjørssentraler,
foretak i samme konsern, offentlige
foretak og lokale og regionale myndigheter med 0 % risikovekt. I tillegg er
det unntak for engasjementer innenfor
nærmere beløpsgrenser med selskaper
som er omfattet av kapitalkravsforskriften § 5-7. Beløpsgrensene er de
samme som de som gir unntak for cle-
aring under EMIR. Det er dog en liten
pussighet at man peker på selskaper
omfattet av § 5-7, ettersom det strengt
tatt kan leses både som at unntaket
kun gjelder under standardmetoden og
dessuten ikke for foretak som inngår i
massemarkedsporteføljen. Det er vel
dog neppe tilsiktet.
Pilar 2: styring og kontroll, godtgjørelser, med videre
Under kravene til styring og kontroll er
det flere viktige ting å merke seg:
• Kravet som ble etablert i Finansieringsvirksomhetsloven til å ha
risikoutvalg er foreslått presisert i
forskriften. Institusjoner med en forvaltningskapital over 20 mrd kroner
må ha et separat risikoutvalg. Øvrige
institusjoner kan enten la det samlede styret være risikoutvalg eller ha
et felles revisjons- og risikoutvalg.
• Det må etableres en uavhengig
FINANSNYTT
for både ledende ansatte, ansatte med
arbeidsoppgaver av vesentlig betydning
for foretakets risikoeksponering, ansatte
med kontrolloppgaver og for tillitsvalgte.
Pilar 3: offentliggjøring av
informasjon
Det innføres krav om offentliggjøring av
uvektet egenkapitalandel (”Leverage
ratio”) og beregningen av denne. I
tillegg skal det offentliggjøres informasjon om det kombinerte bufferkravet
fordelt på hhv bevaringsbuffer, motsyklisk kapitalbuffer, systemrisikobuffer og
bufferkrav for systemviktige institusjoner. Det skal også gis informasjon om
ren kjernekapital som er tilgjengelig for
å dekke bufferkravet.
For verdipapirforetakene gjøres det
endringer i årsoppgjørsforskriften som
krever at opplysning om nøkkeltallet for
resultat etter skatt i prosent av forvaltningskapitalen. For bankene er det gjort
endringer som både krever opplysning
om nøkkeltallet for resultat etter skatt i
prosent av forvaltningskapitalen, samt
som presiserer at ansvarlig kapital skal
spesifiseres på ren kjernekapital, øvrig
kjernekapital, ansvarlig lånekapital, øvrig
tilleggskapital, samt tillegg og fradrag.
risikostyringsfunksjon med tilstrekkelig kompetanse og ressurser.
Funksjonens leder skal ikke kunne
avsettes uten etter samtykke fra
styret og skifte av leder skal meddels Finanstilsynet. Funksjonen skal
kunne rapportere direkte til styret.
Funksjonens ansvar er å sikre at
alle vesentlige risikoer er identifisert, målt og rapportert til relevante
organisatoriske enheter. Risikostyringsfunksjonen skal ledes av en som
er uavhengig av de operative funksjoner og som rapporterer direkte til
daglig leder.
• Som ledd i risikostyringen skal institusjonene også ha fokus på risikoen
for uforsvarlig høy gjeldsoppbygging.
Beregning og oppfølging av leverage?
ratio vil være én sentral parameter i
så henseende.
For øvrig er det i forhold til ICAAP-prosessen interessant å merke seg følgende
formuleringer i høringsnotatet: ”De
nye bufferkravene vil imidlertid delvis
dekke noen av de områdene som skal
vurderes under pilar 2. Myndighetenes
vurderinger av kapitalbehov ut over minstekravene må tilpasses disse forhold.
Kapitalbehov for institusjonsspesifikke
risikoforhold vil i større grad kunne vurderes uavhengig av bufferkravene.”
Når det gjelder rammene for store
engasjementer så er disse foreslått
endret fra 25 % av samlet ansvarlig
kapital til 25 % av såkalt ”eligible capital”. Dette tilsvarer samlet kjernekapital
pluss tilleggskapital inntil 1/3 av samlet
kjernekapital.
På godtgjørelsesområdet foreslås det
innført en generell grense for variabel
godtgjørelse på 100 % av fast godtgjørelse, som dog kan økes til inntil
200 % etter generalforsamlingens
godkjennelse. Denne grensen vil gjelde
Øvrige forhold
Finanstilsynet legger til grunn at CRD
IV vil være innlemmet i EØS-avtalen
før kravene til Leverage ratio, LCR og
NSFR innføres. Disse områdene er
derfor ikke dekket av det nå fremlagte
forskriftsforslaget.
Som ledd i CRD IV-innføringen i EU
har og vil EU-kommisjonen fremlegge
ca 100 bindende tekniske standarder.
I Norge vil disse bli fulgt opp gjennom
tilsynsmessig oppfølging inntil de er
en del av EØS-avtalen. Det innebærer
at de i praksis er å betrakte som
gjeldende i Norge også, innenfor de
rammer som for øvrig følger av norsk
lov. Dette representerer noe nytt i forhold til eksisterende praksis. Mens man
i dag er vant til å finne anvisningen på
de fleste forhold direkte i forskriften, så
må man nå forholde seg til disse underliggende tekniske standardene. Det nye
fradraget for forsiktig verdsettelse av
finansielle instrumenter balanseført til
virkelig verdi er ett eksempel på dette.
Forskriftsforslaget gir ingen direkte
anvisning på hvordan dette fradraget
13
14
FINANSNYTT
Verdipapirforetakene
I all hovedsak kan man også si at CRD IV gjelder for verdipapirforetakene. På
dette feltet blir dog landskapet fort noe ”uoversiktelig”. Et forsøk på å avklare
viktige skillelinjer kan se slik ut:
skal beregnes, men sier bare at det
skal gjennomføres. Underliggende tekniske standarder fra EU beskriver den
konkrete metodikken her.
Det er også viktig å skjele hen til annet
relevant, tilstøtende regelverk. For det
første er det visse koblinger til EMIR og
kravene om risikoreduksjon, rapportering og sentralisert clearing av derivater.
Per dato er det usikkert når dette regelverket kan bli innført i Norge. Videre
står EU sitt krisehåndteringsdirektiv
sentralt. Dette direktivet legger opp til
ikrafttreden 01.01.2015 (herunder krav
om recovery-planer), og med Bail In fra
01.01.2016. Banklovkommisjonen har
fått i oppdrag å utrede innføringen av
Krisehåndteringsdirektivet i norsk rett.
For øvrig skal en også merke seg at
høringsnotatet varsler en ny forskrift
– Virksomhetsstyringsforskriften – til
erstatning for dagens Risikostyringsforskrift. Denne vil komme etter at
Banklovkommisjonens forslag til ny
rammelovgivning for finansinstitusjonene er ferdigbehandlet. Det foreslåtte
navnet på forskriften kan kanskje antyde
at flere forhold enn bare risikostyring og
internkontroll vil bli omhandlet.
- verdipapirforetak som kun har tillatelse til mottak og formidling og/eller investeringsrådgivning, og som ikke besitter eller forvalter kundemidler, foreslås
ikke omfattet av de kvantitative begrensningene på variabel godtgjørelse
- verdipapirforetak som verken har tillatelse til egenhandel eller plassering og
garantistillelse foreslås omfattet av adgangen til et startkapitalkrav på 125.000
Euro. Kravet på 50.000 Euro videreføres for de som bare har tillatelse til
mottak og formidling og/eller investeringsrådgivning, men som ikke håndterer
kundemidler
- Finanstilsynet legger videre opp til at verdipapirforetak som verken har
tillatelser til egenhandel eller plassering og garantistillelse blir omfattet av særregelen om et kapitalkrav tilsvarende det høyeste av 25% av faste kostnader
eller 8 % av beregningsgrunnlaget for kreditt- og markedsrisiko
- Finanstilsynet legger til grunn at verdipapirforetak med tillatelser til egenhandel eller plassering og garantistillelse blir underlagt krav om bevaringsbuffer og
motsyklisk buffer fra 2016
- Finanstilsynet legger ikke opp til å pålegge noen verdipapirforetak krav om
systemrisikobuffer eller bufferkrav som systemviktig institusjon
- Finanstilsynet legger til grunn at verdipapirforetak med tillatelser til egenhandel eller plassering og garantistillelse blir underlagt Leverage ratio-kravet fra
2018
- dagens virkeområde for regler om store engasjementer videreføres
- Finanstilsynet vil avvente EU-kommisjonens rapport om likviditetskrav for verdipapirforetak før de kvantitative likviditetskravene vurderes innført for norske
verdipapirforetak
Dette kan illustreres som i tabellen nedenfor, basert på lovens inndeling i følgende
konsesjonsklasser:
1. mottak og formidling
2. utførelse av ordre
3. egenhandel
4. aktiv forvaltning
5. investeringsrådgivning
are.jansrud@kpmg.no
6. plassering og garantistillelse
7. drift av multilateral handelsfasilitet
Konsesjonsklasse
1
2
3
4
5
6
7
Kvantitative godtgjørelsesbegrensninger
NEI*)
JA
JA
JA
NEI*)
JA
JA
Startkapitalkravet (i 1 000 EUR)
125**)
125
730
125
125**)
730
125
Minimumskrav til ren kjernekapital
4,5 %
4,5 %
4,5 %
4,5 %
4,5 %
4,5 %
4,5 %
Minimumskrav til samlet kjernekapital
6,0 %
6,0 %
6,0 %
6,0 %
6,0 %
6,0 %
6,0 %
Minimumskrav til ansvarlig kjernekapital
8,0 %
8,0 %
8,0 %
8,0 %
8,0 %
8,0 %
8,0 %
Kapitalbevaringsbuffer
***
Motsyklisk kapitalbuffer
NEI
NEI
FRA 2016
NEI
NEI
FRA 2016
NEI
NEI
NEI
FRA 2016
NEI
NEI
FRA 2016
NEI
NEI
Systemrisikobuffer
NEI
NEI
NEI
NEI
NEI
NEI
Buffer for systemkritisk institusjon
NEI
NEI
NEI
NEI
NEI
NEI
Unntaksregel for kapitalkrave (høyeste av 25 %
av faste kostnader og 8 % av beregningsgrunnlaget for kreditt- og markedsrisiko
JA
JA
NEI
JA
JA
NEI
JA
Leverage Ratio
NEI
NEI
FRA 2018
NEI
NEI
FRA 2018
NEI
?
?
?
?
?
?
?
NEI
JA
JA
NEI
NEI
JA
JA
Kvantitative likviditetskrav
Store engasjementer
**
*) Forutsatt at de kun har disse konsesjonene, og ikke kan besitte/forvalte kundemidler
**) Startkapitalkravet er kun EUR 50.000 for disse dersom de ikke håndterer kundemidler
***) Finanstilsynet vil avvente rapport fra EU-kommisjonen
FINANSNYTT
Få KPMGs ekspertise
på din iPad
Med KPMGs app for iPad
kan du lese våre publikasjoner
og få eksperthjelp – når som helst
og hvor som helst
Last ned app på kpmg.no
15
16
FINANSNYTT
CRD IV-kravene
til styring og kontroll
i banker og
verdipapirforetak
Det er kanskje ingen nyhet for det er jo en god
stund siden CRD IV ble vedtatt. Men mens vi
har hatt betydelig fokus på kapital- og likviditetskravene i CRD IV, så har vi skrevet relativt
lite om kravene til styring og kontroll. Selv om
kravene som følger av CRD IV i mangt og meget
ligner på det som gjelder i dag, så er det også
mange interessante endringer og detaljer å
merke seg.
En kort oversikt
Kravene til styring og kontroll fremgår av CRD IV-direktivets kapittel 2.
Dette kapitlet består av til sammen
fem ulike seksjoner, hvorav seksjon
nr tre og fire primært er rettet inn mot
tilsynsmyndighetenes roller og oppgaver, ansvarsområder og myndighet.
Artikkel 104 lister opp den adgangen
tilsynsmyndighetene har til å pålegge
institusjonsspesifikke krav ved behov.
Dette omfatter en lang rekke tiltak,
herunder muligheten til å pålegge
individuelle kapitalkrav, sette begrensinger på belønning, kreve planer for
oppkapitalisering, sette begrensninger
på likviditetsområdet og gi pålegg om
risikoreduserende tiltak.
De øvrige tre seksjonene dekker
følgende temaer:
Seksjon I: ICAAP
Seksjon II: tiltak og mekanismer i den
enkelte institusjon
Seksjon V: kravenes gyldighet på hhv
konsolidert nivå og selskapsnivå
Når det gjelder det sistnevnte, så skal
ICAAP fortsatt være på konsolidert nivå.
Andre krav til styring og kontroll gjelder
på selskapsnivå, men med en særskilt
påpekning av at både morselskapet
og datterselskapene må påse at dette
skjer på en helhetlig og hensiktsmessig
måte i konsernet.
Seksjon II inneholder følgende underseksjoner:
1. Generelle prinsipper
2. Håndtering av risikoer
3. Styring
FINANSNYTT
På en rekke av områdene er EBA gitt i
oppdrag eller gitt anledning til å komme
med retningslinjer og tekniske standarder for å detaljere ut direktivets krav.
ICAAP
Prinsippene bak ICAAP forblir uendret
ved overgangen til CRD IV.
Generelle prinsipper
Det kreves at institusjonene har
robuste styringsstrukturer, hvilket blant
annet innebærer krav om:
• klar organisasjonsstruktur,
• veldefinerte, transparente og klare
ansvarsforhold,
• effektive prosesser for å identifisere,
styre, overvåke og rapportere risiko,
• tilstrekkelig internkontroll- (inkludert
gode administrative og regnskapsmessige prosedyrer), samt
• belønningspolicy som er konsistent
med og som bidrar til å sikre sunn og
effektiv risikostyring
Forholdsmessighetsprinsippet gjelder
selvsagt. For øvrig kan vel ikke det
ovenstående sies å representere noen
reelt sett nye krav. Derimot er det viktig å
merke seg at CRD IV ”forskutterer” det
kommende kravet om gjenopprettings- og
avviklingsplaner (recovery & resolution).
Organer og funksjoner for risikostyring
CRD IV-teksten påpeker kravet om at
styret må avsette tilstrekkelig med
tid til risikostyringstematikk og være
aktivt involvert. Styret må også avsette
tilstrekkelig tid til temaer som verdsettelse av aktiva, bruken av eksterne
kredittvurderinger og eventuelle interne
modeller.
Et helt nytt krav er det regelverksbestemte kravet til et risikoutvalg i
styret. Dette er allerede implementert
gjennom endring i Finansieringsvirksomhetsloven. Den norske lovteksten
sier dog lite om utvalgets oppgaver. På
samme måte som den norske paragrafen så definerer CRD IV utvalgets
ansvar som rådgivende / forberedende.
CRD IV presiserer at ansvarsområdet er
institusjonens eksisterende og fremtidige risikoappetitt og risikostrategi,
samt oppfølging av implementeringen av denne strategien. Ytterligere
presiserer CRD IV at utvalget skal
overvåke i hvilken grad institusjonens
prising produkter ut mot kundene fullt
ut reflekterer den risikoen som institusjonen bærer, og i motsatt fall skal
utvalget gi anvisninger på forbedringer.
CRD IV åpner dessuten direkte opp for
at mindre vesentlige institusjoner kan
kombinere risikoutvalget og revisjonsutvalget, forutsatt godkjennelse fra
tilsynsmyndighetene. I Norge foreslår
det nå foreliggende utkastet til forskrift
at institusjoner med en forvaltningskapital over 20 mrd kroner må ha et
separat risikoutvalg.
Et annet nytt regelverksfestet krav er
kravet om at alle institusjoner skal ha
en risikostyringsfunksjon. Oppgavene
til denne risikostyringsfunksjonen er
å sikre at alle vesentlige risikoer er
identifisert, målt og hensiktsmessig
rapportert. Funksjonen skal være aktivt
involvert i utviklingen av institusjonens
risikostrategi og skal ha et helhetlig syn
på institusjonens risikoeksponering.
Funksjonen skal:
• være en uavhengig leder på høyt
nivå,
• være uavhengig fra både toppledelsen og de områder funksjonen skal
overvåke,
• kunne rapportere direkte til styret og
• bare kunne sies opp etter godkjennelse av styret
Risikostyring
Styret skal vedta og regelmessig
revurdere policyer og strategier for
risikostyringen.
Det følger videre av CRD IV at tilsynsmyndighetene skal oppfordre store og
komplekse institusjoner til å utvikle og
anvende interne modeller for kredittrisiko
og markedsrisiko. Tilsynsmyndighetene
skal overvåke og sammenligne institusjonenes bruk av interne modeller. Dersom
en banks modellbaserte kapitalkrav avviker vesentlig fra flertallet av bankenes, og
det ikke kan identifiseres gode forklaringer
på at dette ikke medfører en underestimering av kapitalbehovet, så skal det
iverksettes kompenserende tiltak.
Denne delen av CRD IV inneholder for
øvrig en rekke detaljerte krav til policyer,
strategier, rutiner og risikostyringsteknikker relatert til følgende risikoklasser:
•
•
•
•
•
•
•
•
•
kreditt- og motpartsrisiko
restrisiko
konsentrasjonsrisiko
risiko ved verdipapiriseringsaktiviteter
markedsrisiko
renterisiko i bankporteføljen
operasjonell risiko
likviditetsrisiko
risiko for uforsvarlig gearing
(”excessive leverage”)
I all hovedsak representerer disse
kravene pr risikoklasse lite nytt i forhold
til dagens situasjon. Imidlertid er det
særlig to ting å merke seg:
• forbud mot å mekanisk basere seg på
eksterne kredittratinger
• kravet om å overvåke og styre risikoen for uforsvarlig gearing gjennom
blant annet ulike indikatorer, herunder
Leverage Ratio, og styre dette på en
forsiktig og fremoverskuende måte
gjennom ulike stress-scenarioer
Styring
Styret er ansvarlig for at det etableres
en styringsstruktur som sikrer en effektiv og forsiktig styring, herunder at det
sikres både nødvendig arbeidsdeling og
at interessekonflikter forhindres. Styret
skal overvåke og regelmessig vurdere om
styringstiltakene er hensiktsmessige og
tilfredsstillende. Styret har det overordnede
ansvaret og det omfatter alt fra å føre oversyn med implementeringen av strategiske
mål, risikostrategien og den interne styringen til å sikre gode regnskapssystemer og
systemer for finansiell rapportering, inkludert finansielle og operasjonelle kontroller,
samt etterlevelse av lover og regler.
Nominasjonskomitè og egnethetskrav
CRD IV innfører et krav om å oppnevne
en nominasjonskomitè (valgkomitè)
som skal foreslå kandidater til styret.
Regelverket presiserer komitèens
ansvar for å vurdere at styret har
den nødvendige balanse hva gjelder
kunnskap, evner, variasjon og erfaring. Komitèen skal også utarbeide
en beskrivelse av roller og rollekrav.
Det er videre å merke seg at valgkomitèen skal påse den kjønnsmessige
balansen i styret. Valgkomitèen skal
dessuten regelmessig, og da minst
17
18
FINANSNYTT
årlig, vurdere strukturen og størrelsen
på, sammensetningen av og prestasjonene til styret, samt vurdere det
samlede styrets og de individuelle
styremedlemmenes kunnskap, evner,
variasjon og erfaring. Det tilligger også
denne komitèens ansvarsområde
regelmessig å vurdere styrets policy
for ansettelse av toppledelsen. I tillegg
skal valgkomitèen bidra til å sikre at
det ikke er en enkeltperson eller en
liten gruppe personer som dominerer
beslutningsprosessene i styret på en
slik måte at det skader institusjonens
helhetlige interesser. CRD IV inneholder imidlertid en bestemmelse om
at dersom nasjonal lovgivning ikke gir
styret myndighet i prosessen med å
velge og oppnevne valgkomitèen, så
skal ikke disse kravene gjelde. Etter
norsk lovgivning fastsetter for eksempel Forretningsbanklovens § 9 at det
er representantskapet som velger
valgkomitèen.
CRD IV stiller dessuten direkte kompetansekrav til styrets medlemmer.
De må ha godt omdømme og besitte
tilstrekkelige kunnskaper, evner og
erfaringer i forhold til den virksomheten
de skal lede. Det kreves dessuten at de
avsetter tilstrekkelig tid til å ivareta sitt
ansvar. Regelverket setter i så måte også
konkrete begrensninger i antall ulike verv
det enkelte styremedlem kan inneha.
Styret skal også samlet sett ha tilstrekkelig kollektiv kunnskap, evne og erfaring. I
tillegg kreves det at institusjonen legger
til rette for og investerer tilstrekkelig
menneskelige og finansielle ressurser i
opplæring og trening av styret.
Belønning
Grunnprinsippene for belønningsordninger er ikke endret fra dagens
bestemmelser. Vi merker oss dog taket
på variabel belønning tilsvarende 100 %
av fast belønning, noe som dog kan
økes til 200 % forutsatt at definerte,
kvalifiserte flertall av aksjonærene (66 %
hvis minst 50 % deltar i avstemmingen,
ellers 75 %) godkjenner dette.
Videre er det fortsatt slik at en vesentlig
del, og minst 50 %, av variabel godtgjørelse skal deles ut i form av aksjer eller
andre tilsvarende instrumenter, samt at
en vesentlig del – og da minst 40 % - av
variabel godtgjørelse må holdes tilbake
over en periode på minimum tre til fem
år. Denne delen kan bare utbetales
lineært, og er belønningen spesielt høy
må minst 60 % holdes tilbake. Det er
også særlige krav rundt håndteringen
av individuelle pensjonsavtaler.
CRD IV slår for øvrig fast at dersom
det er lovpålagt krav om ansatte-repre-
sentasjon representasjon av ansatte
i styret, så skal godtgjørelsesutvalget
også bestå av minst ett ansatte-valgt
medlem valgt ansatt medlem.
Rapportering / Offentliggjøring
Til sist merker vi oss følgende nye
rapporteringskrav:
• institusjoner med virksomhet i flere
land skal offentliggjøre nærmere
spesifisert informasjon pr land de
har virksomhet i. Dette skal primært
skje som et tillegg til årsrapporten.
Informasjonen skal dekke forhold
som navn, type aktivitet og geografisk lokalisering, samt data om
omsetning, antall ansatte, resultat før
skatt, skatt og mottatte subsidier fra
det offentlige.
• i årsrapporten skal også avkastning
på eiendeler oppgis
• institusjonen skal ha og vedlikeholde
en webside der de forklarer i hvilken
grad de oppfyller CRD IV-kravene til
styring, kontroll og belønning
• offentliggjøre policyen for kjønnsmessig balanse i styret og hvordan den er
implementert
Det er revisjonsplikt for den ovennevnte
landbaserte informasjonen.
are.jansrud@kpmg.no
FINANSNYTT
Fremtidens risikostyringsfunksjon i bankene
- mye mer enn en rapportering og kontroll!
Finanskrisen i 2008 har økt fokuset på finansinstitusjonenes
risikostyring og risikostyringsfunksjonen i institusjonene.
Dette er vel kjent. Et nytt regelverksfestet krav som følger
av CRD IV (Basel III) er kravet om at alle institusjoner skal
ha en risikostyringsfunksjon. Det interessante spørsmålet
er hva det reelle innholdet og oppgavene i en slik funksjon
bør være, og hvordan rollen skal utøves, for at det skal
tilføre bankene verdi og medføre en reell forbedring av
risikostyringen i finansinstitusjonene.
Risikostyringsfunksjonen under
CRD IV
Ansvarsområdet som CRD IV tillegger
risikostyringsfunksjonen er å sikre at
alle vesentlige risikoer er identifisert,
målt og hensiktsmessig rapportert.
Funksjonen skal være aktivt involvert
i utviklingen av institusjonens risikostrategi og skal ha et helhetlig syn
på institusjonens risikoeksponering.
Funksjonen skal:
kostyring. I henhold til forskriften skal
risikostyringen omfatte følgende:
• være en uavhengig leder på høyt
nivå,
• være uavhengig fra både toppledelsen og de områder funksjonen skal
overvåke,
• kunne rapportere direkte til styret og
• bare kunne sies opp etter godkjennelse av styret
Med utgangspunkt i definerte
mål og strategier for virksomheten skal det minst én gang
årlig foretas en gjennomgang av
vesentlige risikoer for alle virksomhetsområder. Det skal for
alle virksomhetsområder foretas
en systematisk vurdering av
om foretakets risikostyring og
internkontroll er tilstrekkelig for å
håndtere foretakets identifiserte
risikoer på en forsvarlig måte.”
Eksisterende regulatoriske forventinger og retningslinjer på området
Risikostyringsforskriften stiller ingen
konkrete krav om etablering av en
risikostyringsfunksjon. Imidlertid krever
forskriften at bankene driver risi-
”Foretaket skal løpende vurdere
hvilke vesentlige risikoer som
er knyttet til virksomheten. Ved
endringer eller etablering av
produkter og rutiner av vesentlig
betydning skal en slik risikovurdering foreligge før virksomheten
igangsettes.
Finanstilsynets modul for overordnet
styring og kontroll inneholder derimot
forventninger om at store og kom-
plekse institusjoner har etablert en
risikokontrollfunksjon. Modulen beskriver disse forventingene slik:
Prinsipp 15 (Risikokontrollfunksjonen)
Risikokontrollfunksjonen bør
sikre etterlevelse av strategi og
retningslinjer for risikotagning i
institusjonen.
Risikokontroll krever en hensiktsmessig kontrollstruktur. I store og
komplekse institusjoner/konsern
bør det etableres en risikokontrollfunksjon for å overvåke hver
av de viktigste risikokategoriene.
Kontrollaktivitetene bør defineres
på hensiktsmessig nivå.
Den europeiske banktilsynsorganisasjonen EBA kom høsten 2011 med en
oppdatert versjon av sine retningslinjer
for intern styring og kontroll (GL 44: EBA
Guidelines on Internal Governance).
Disse retningslinjene går ganske langt i
å stille konkrete krav og forventninger til
19
20
FINANSNYTT
risikostyringsfunksjonen:
• institusjonen må etablere en
omfattende og uavhengig risikokontroll-funksjon
• risikokontroll-funksjonen skal involveres på et tidlig stadium i utviklingen
av institusjonens risikostrategi og i
risikostyringsbeslutninger
• risikokontroll-funksjonen har derfor en
rolle å spille i forhold til:
• strategi og beslutninger, særlig risikostrategi og risikotoleranse, samt i
å sikre at risikomessige betraktninger og hensyntas til beslutninger
• transaksjoner med nærstående
parter
• komplekse juridiske strukturer
• vesentlige endringer
• måling og vurdering av risiko
• risikoovervåking
• rammebrudd og ikke godkjente
posisjoner
• risikokontroll-fuksjonen skal spille en
nøkkelrolle i å sikre at institusjonen
har på plass en effektiv risikostyringsprosess
Hva kan vi lese ut av regler og retningslinjer?
Bruken av begrepet risikokontroll-funksjon kan lett lede oppmerksomheten
hen til en funksjon eller posisjon som
noe ”bakoverskuende”, eller i beste
fall i form av et ”dette øyeblikk”-fokus,
skal kontrollere at foretakets risiko
er innenfor de vedtatte rammer og
toleransegrenser. Det er imidlertid
ingen tvil om at både CRD IV og GL44
stiller klare krav om en mer proaktiv,
fremoverskuende og verdiskapende
risikokontrollfunksjon. Risikostyringen
skal helt klart omfatte noe mer enn
bare det å overvåke etterlevelsen av
vedtatte risikorammer, samt å produsere og oversende rapporter til styret
og ledelsen som viser risikoeksponeringen og posisjoner i forhold til vedtatte
rammer. Risikostyringsfunksjon er
derfor en klart mer presis betegnelse
på rollen.
Risikostyringsfunksjonen forventes å
skulle:
• være aktivt involvert i utviklingen av
institusjonens risikostrategi
• ha et helhetlig syn på institusjonens
risikoeksponering for å bidra til at
faktisk risikoprofil til enhver tid er
innenfor rammene av vedtatt og
ønsket risikotoleranse, herunder
gjennom
• aktivt å involveres / involvere seg
ved beslutninger og endringer av
vesentlig betydning for bankens risikoeksponering og risikoprofil
Skal risikostyringsfunksjonen lykkes
med å fylle en slik rolle, må den også
gis rammebetingelser som gjør dette
mulig. Dette innebærer at risikosty-
ringsfunksjonen må:
• være plassert høyt oppe i organisasjonshierarkiet
• delta som fast medlem i viktige
besluttende og rådgivende forum og
organer
• besettes med medarbeidere med
høy fagkompetanse, god innsikt i
virksomheten og høy intern anseelse
og respekt
• ha en løpende og tett dialog med
revisjonsutvalget og risikoutvalget
• kunne basere sitt arbeid på en styrevedtatt, konkret og kommuniserbar
risikotoleranse for banken
Et fremoverskuende og verdiskapende rammeverk for risikostyring
En proaktiv og fremoverskuende
risikostyring fungerer primært verdiskapende ikke ved alene å konstatere
hvorvidt faktiske posisjoner er eller har
vært i henhold til vedtatte rammer og
toleransegrenser. For å være verdiskapende må risikostyringen også bidra til
å sikre at fremtidig risikoeksponering
forblir innenfor de vedtatte rammer og
toleransegrensene. For å kunne fylle
rollen som en slik proaktiv og fremoverskuende risikostyringsfunksjon er det
viktig at styret og toppledelsen har gitt
klare signaler om hva som skal være
bankens risikotoleranse.
En slik vedtatt og konkret uttrykt
FINANSNYTT
risikotoleranse kan ikke leve sitt eget
liv uavhengig av øvrige styrende
dokumenter som forretningsmessige
strategier og mål. Det må være en nær
og logisk sammenheng og avstemming
mellom bankens forretningsstrategi
og risikostrategi, herunder risikotoleransen. Dersom bankens strategiplan
tilsier høy vekst og et høyt avkastningskrav kan ikke risikotoleransen være
lav. Da kommer ulike mål og rammer i
konflikt med hverandre. Videre må en
slik overordnet risikotoleranse konkretiseres i måltall som kan kvantifiseres
og følges opp. Gjennom fullmakter,
rammer, organisering og ansvarsforhold
operasjonaliseres og iverksettes risikotoleransen. Dette er forsøkt illustrert i
figuren under.
STRATEGI
Statements
Måltall
Rapportering og
beslutningstaking
Rammer og
fullmakter
Governance:
Roller og ansvar
Figur 1: Risikotoleranse satt i sammenheng
Å utforme uttrykket for risikotoleranse
er ingen enkel oppgave. Det sentrale er
å uttrykke en helhetlig risikotoleranse
på en mest mulig komprimert måte,
dvs. i form av færrest mulige utsagn og
rammer. Samtidig må uttrykket være
både tilstrekkelig bredt og dekkende og
gi faktisk operativ veiledning for organisasjonen for styringsformål og i ulike
beslutningssituasjoner. En risikotoleranse som sentreres rundt kvantitative
parametre og utsagn fremstår som
presist og hensiktsmessig for å gi
styringssignaler, men vil på den annen
side i praksis ikke dekke alle relevante
former for risikoeksponering.
Regulatoriske rammer, samt hensynet til både å sikre tilstrekkelig
kapitalisering i forhold til samlet
risikoeksponering og tilfredsstillende
avkastning på kapitalen, gjør at det
å relatere den overordnede risikotoleransen til rammene for maksimal
kapitalutnyttelse eller krav til buffere i
forhold til regulatoriske kapitalkrav kan
være et naturlig utgangspunkt. Et slikt
rammeverk kan også gjøres dynamisk
avhengig av hvor aggressivt ulike andre
rammer for risikoeksponeringen utnyttes. Ved høy rammeutnyttelse stilles
det da større krav til kapitalbuffer utover
minstekravet enn ved en lav grad av
rammeutnyttelse.
Styret kan konkretisere den ønskede
risikoprofilen ytterligere ved å sette
rammer for kapitalens fordeling på ulike
forretningsområder eller risikoklasser.
Det gir tydelige styringssignaler for
ønsket risikoprofil. Det gir samtidig
også styringssignaler for ledelsens
prioriteringer av ressursinnsatsen mot
ulike forretningsaktiviteter og veiledning
for viktige beslutninger.
En slik overordnet, kvantitativ risikotoleranse både kan og bør suppleres med
andre retningslinjer av både kvantitativ
og kvalitativ art. Dette kan omfatte for
eksempel:
• krav til eller rammer for vekst og
avkastning, noe som gir signaler om
hvor aggressiv (risikovillig) banken
skal og kan være
• rammer for risikokonsentrasjoner, store engasjementer,
markedsrisikoeksponeringer eller
resultatsvingninger gir ytterligere mulig relevante signaler og
beskrankninger for risikotakingen i
banken
• verbale, kvalitative utsagn relatert
til kvalitet, driftsstabilitet, kunde- og
medarbeidertilfredshet, regelverksetterlevelse, med videre innebærer
signaler om eksponeringsønske og
ressursinnsats på de mer ”myke”
risikoområdene som operasjonell
risiko, compliancerisiko, omdømmerisiko, med videre
Det er også essensielt ikke bare hvilke
områder som risikotoleransen omtaler,
men også hvordan den omtales. Et
utsagn om ”0-toleranse for regelverksbrudd” er nesten like selvsagt som det
er mangelfullt i forhold til å gi operative
styringssignaler. Man kan nemlig ikke
alltid være helt sikker på hva som er
korrekt regelverksforståelse. Spesielt
kan dette gjelde for nye regelverkskrav
med liten eller ingen praksis å bygge
på. Derfor er for eksempel følgende
type utsagn et langt mer presist
uttrykk for toleransen for compliance-risiko: ”Det er 0-toleranse for
regelverksbrudd. Dersom vi er i tvil om
forståelsen av en bestemmelse, skal vi
aldri velge en aggressiv fortolkning av
mulighetsrommet.” Et samlet konsept
for risikotoleranse kan for eksempel se
ut som illustrert i figur 2 på neste side.
En tydelig risikotoleranse vil dog
bare fungere som et reelt og praktisk
styringsverktøy dersom det imple-
21
22
FINANSNYTT
menteres gjennom et systematisk
rammeverk for risikostyring. I tillegg til
risikotoleransen (eller appetitten) må et
slikt rammeverk omfatte:
• en klar styringsstruktur (organisasjonsstruktur, ansvarsforhold,
fullmakter, rammer og policyer,
hensiktsmessig belønnings- og insentivordninger, med videre)
• tilstrekkelig risikokompetanse (tilgjengelige ressurser, kompetanse,
hensiktsmessige systemløsninger og
verktøy, med videre)
• hensiktsmessig og tidsriktig
risikorapportering
Mandat og instruks for den moderne
risikostyringsfunksjonen
Basert på bankens strategi og risikotoleranse bør risikostyringsfunksjonen
utstyres med et klart mandat og en klar
instruks. Gjennom dette må organisasjonen gis nødvendig status og
myndighet i organisasjonen og samtidig
pålegges både å bidra til
• at banken implementerer og gjennomfører et velfungerende opplegg for
risikostyring i alle deler av virksomheten,
• at risikoeksponering og posisjoner i
forhold til vedtatte rammer og toleransegrenser måles, overvåkes og
rapporteres,
• at banken fremover kontinuerlig
overholder vedtatte rammer og
toleransegrenser gjennom aktivt
å identifisere potensielle risikoer
og sikre at risikomessige aspekter
ivaretas i tilstrekkelig grad ved viktige
endringer, beslutninger og forretningsmessige disposisjoner og
• bidra til at den nødvendige risikobærende kapitalen både bygges
og forrentes gjennom å påse at de
ulike produktene og forretningsmessige aktivitetene gir tilstrekkelig
avkastning i forhold til underliggende
risikoeksponering og kapitalbinding
En slik proaktiv risikostyringsfunksjon
kan bare løse sine samlede oppgaver på
en verdiskapende måte gjennom et tett
og aktivt samspill med blant annet ledere
av de ulike forretningsområdene og med
økonomi/finans-området i banken.
are.jansrud@kpmg.no
Overordnet, dynamisk kvantitativt uttrykk for risikotoleransen:
Sone
Lav utnyttelse av
risikorammer
Normal utnyttelse
av risikorammer
Høy utnyttelse av
risikorammer
Rød sone
Under X %
Under X %
Under X %
Gul sone
X-Y %
X-Y %
X-Y %
Over Y %
Over Y %
Over Y %
Grønn sone
Presist uttrykk for man primært ønsker at selskaper skal ta risiko:
Grønn sone
Over Y %
Gul sone
X-Y %
Rød sone
Under X %
Kredittrisiko
Under/Over X %
X-Y %
Over/Under Y %
Markedsrisiko
Under/Over X %
X-Y %
Over/Under Y %
Motpartsrisiko
Under/Over X %
X-Y %
Over/Under Y %
Operasjonell risiko
Under/Over X %
X-Y %
Over/Under Y %
Konsentrasjonsrisiko
Under/Over X %
X-Y %
Over/Under Y %
Likviditetsrisko
Under/Over X %
X-Y %
Over/Under Y %
Øvrige risikoer
Under/Over X %
X-Y %
Over/Under Y %
Kapitaldekning
Kapitalbehovett fordeling
på risikoklasse **
Supplerende kvantitative og
kvalitative uttrykk:
- avkastningsmål
- vekstmål
- toleranse for volatilitet i resultater/utbytte
- toleranse for omdømmerisiko
- toleranse for compliancebrudd
- kvalitetskrav
- kontinuitetskrav
Figur 2: Konsept for risikotoleranse
Risikoappetitt
- Uttrykt risikostatement
- Risikostatement ”kaskadert” nedover med tilhørende
måleparametre
- Kjernevirksomhet knyttet til strategi og produkter
Risikostyringsstruktur
-
Mandater, fullmakter og ansvarsforhold
Utvalg og komitèer
Overordnet organisasjonsstruktur
Status og autoritet (uavhengighet)
Policyer, rammer, prosesser og kontroller
Risikoovervåking pr. relevant risikoklasse
Prestasjonsstyring, insentiver/belønning og HR
Risikokompetanse
-
Mennesker
Opplæring og ekspertise
Antall personer i riktige roller
Evner og erfaringer
System
Infrastruktur
Verktøy
Analyser
Modeller
Scenarioer
Stresstesting
Risikorapportering
- Aggregering
- Dash board - fasilitere beslutningstaking
- Transparens
Figur 3: Helhetlig rammeverk for risikostyring
Alt om
årsoppgjøret
– samlet på én side
«Verdt å vite» er KPMGs oppslagsverk for
årsoppgjøret og regnskapsåret. Det
inneholder de viktigste og mest aktuelle
emnene innen skatt, avgift, regnskap, revisjon
og andre formelle forhold. Alt samlet på
én webside.
«Verdt å vite» vil alltid være tilgjengelig
og oppdatert, og du får den kunnskapen
du trenger – når du trenger den.
Se mer på verdtavite.kpmg.no
24
FINANSNYTT
risikopiloten
- God bankdrift krever en
balansert miks av ”stå
på”-mennesker og ”pass
på”-mennesker, mener Ola
Neråsen i SpareBank 1 SMN.
Han medgir at det er en
krevende jobb å holde hele
organisasjonen på høyden
med nytt regelverk.
Siviløkonom og statsautorisert revisor
Ola Neråsen er konserndirektør for risikostyring i SpareBank 1 SMN, hvor han
har jobbet siden 1997. Neråsen leder en
avdeling med seks medarbeidere som
dekker kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko, og de
rapporterer om konsernets risikobilde til
konsernsjef og styret.
Neråsen har også ansvaret for å
administrere konsernets revisjonsutvalg, styrets eget råd for mer detaljert
gjennomgang av regnskaps- og
risikoforhold, samtidig som han har
oppgaven med å koordinere konsernets
internrevisjonsaktiviteter.
Risikostyringsfunksjonen har blitt stadig
mer sentral de senere årene og fått
økt fokus. Hva ser du på som de mest
sentrale utviklingstrekkene for risikostyringsfunksjonen i norske banker fra
finanskrisen og frem til i dag?
- Etter min mening er det særlig utviklingen på det regulatoriske området
som har preget risikostyringsfunksjonene siden krisen. Denne tiden har
vært preget av et betydelig antall nye
reguleringer og krav til implementering
av dem. Mange sier at norske banker
ikke merket all verdens til finanskrisen,
og det stemmer kanskje sånn stort
sett, men like riktig er det at vi i aller
høyeste grad har merket myndighetens
respons på finanskrisen i tiden etterpå.
Neråsen forteller at selv om mye av
reguleringen er initiert av Basel og på
EU-nivå, så eksisterer det nasjonale
forskjeller i implementeringen. Norske
banker behøver så like rammebetingelser
som mulig i forhold til utenlandske
konkurrenter, og Neråsen understreker
at norske bankers forretningsdrift reelt vil
påvirkes dersom myndighetene i Norge
implementerer for strenge regler. Dette
blir ett av forholdene som banker må ta
med i sine vurderinger.
FINANSNYTT
- Regulatoriske forhold har blitt svært
viktig, og det gjelder også behovet
for å etterleve stadig høyere krav til
regulatorisk kapital. Dette har gjort at
risikostyringsfunksjonen er kommet
stadig tettere på forretningssiden i
banken. Dermed fokuserer den ikke
bare på nedsiderisiko, men spiller også
en rolle gjennom å kommunisere det
strategiske mulighetsrommet. I den
sammenheng er kommunikasjonsevne
viktig. I den grad regulatoriske forhold
utgjør reelle beskrankninger for forretningsdriften så må dette kommuniseres
til organisasjonen.
- Vi har imidlertid fått stadig bedre verktøy for risikostyring, og som IRB-bank
har vi tilgang til modellverktøy som
gjør det mulig med god oppfølging på
kredittområdet. Norske banker har også
lært mye når det gjelder likviditetsrisiko
og profilen er konservativ. I stor grad
holdes risiko på egen balanse og dette
gir sterke insentiver til god risikostyring,
sier han.
Oppfatter du at fokuset på det regulatoriske har tatt oppmerksomheten bort
fra risikostyring på kjerneområder som
kreditt-, likviditets- og markedsrisiko?
- Dette er momenter som gjør at deler
av reguleringen fra Basel eller EU
treffer litt dårlig på norske sparebanker,
sier han.
- Det er mulig. Regelverksendringer
krever også implementering, og prosjekter som FINREP og COREP krever
mye, og ofte vil risikostyringsfunksjonen være et bindeledd mellom ulike
grupper i banken. Den regulatoriske
verden sammenfaller ikke nødvendigvis
alltid med den virkelige verden så problemstillingen er reell, sier Neråsen.
Hvordan ser du på samspillet
mellom risikostyring, compliance og
internkontroll?
Han minner også på at avlønningen
i norske banker gjennomgående er
moderat, med en relativt sett lav andel
variabel avlønning.
- For oss er compliance en hygienefaktor
som må være på plass. Samtidig blir det
lett til et slags ”fyndord”; det sentrale er
at man evner å skape en bred kultur for
etterlevelse og ivaretakelse av kundens
interesser, det er viktig at compliance
ikke blir noe som ”noen andre” holder
på med. Internkontroll, herunder compliance, gjennomføres av alle i banken
og den kulturmessige dimensjonen skal
ikke undervurderes, sier Neråsen.
- Risikostyring favner bredt og en av våre
kjerneoppgaver er å skape grunnlag for
god styring av banken. Sammen med
økonomi/regnskap og compliance så er
vårt mål å legge til rette for god virksomhetsstyring, og god virksomhetsstyring
fordrer at kapitalbruk, lønnsomhet og
risiko måles på en god måte.
Har du noen tanker om samspillet
mellom risikostyring (og øvrige
andrelinjefunksjoner) og internrevisjonen? Hvordan sørger dere for
å få mest mulig ut av de samlede
kontrollressursene?
- Som uavhengig part har internrevisor
en viktig funksjon, og det stilles strenge
krav til kompetanse og integritet. For
banken er dette et viktig argument for
å knytte til seg en ekstern samarbeidspartner på området, sier han.
25
26
FINANSNYTT
Han forteller videre at internrevisors
primæroppgave i SpareBank1 SMN,
er å hjelpe styret i å ivareta sitt tilsynsansvar. Dette inkluderer en robust
gjennomgang av kritiske forretningsprosesser, herunder ledelsesrapportering.
Da må internrevisor være tilstrekkelig til
stede, og teamet må ha god, bransjerelevant kompetanse. Banken er likevel
tydelig på at styringsansvaret ligger hos
ledelsen og at internrevisors uavhengighet må ivaretas.
- Kostnadsstyringen krever god
koordinering. I tillegg er det klart at
revisjonsplanen bør bygge på en god
risikovurdering slik at ressursene
utnyttes best mulig. Dette gjelder for
internrevisjonen, men også for andrelinjefunksjoner i banken.
Hva er de største utfordringene risikostyringsfunksjonen i norske banker
står overfor, nå og fremover?
- Utviklingen på regelverk går stadig fortere og det er åpenbart krevende, både
organisatorisk og i noen tilfeller ganger
teknisk. Siden mye av regelverket
importeres fra EU, må konsekvensene
analyseres slik at vi forstår konsekvensene i god tid før de implementeres
i norsk rett. Samlet sett er det altså
omfanget og tempoet i regelverksutviklingen som representerer de største
utfordringene, svarer Neråsen.
- Dette vil i stor grad også ha fokus de
neste årene. Vi må designe prosesser
som sikrer effektiv etterlevelse av regelverket, og ettersom regelverk i stadig
større grad også påvirker forretningsbeslutninger i banken, blir det stadig
viktig at de kommuniseres ordentlig
også internt. Andre beslutningstakere
i banken må kjenne konsekvensene av
endringer i regelverket, og her spiller
risikostyringsfunksjonen en viktig rolle.
Hvilke krav til kompetanse stilles det
fremover?
- Det er viktig å ha folk som er nysgjerrige og evner å se sammenhenger
– det er helt avgjørende for å oppnå
god risikostyring. Samtidig må de evne
å analysere konsekvenser. Arbeidet
med risikostyring er utfordrende
analytisk, og man må like å ta initiativ.
Vi har ansatte med betydelig erfaring
fra forretningsdriften og dette er nyttig
kompetanse i risikostyringsfunksjonen,
sier han.
Han understreker at man i SpareBank1
SMN vokter seg for å bli for komplekse
i utviklingen av modellverktøy. Det er
ikke diversifiseringseffekten som skal gi
god risikostyring i banken – det å sørge
for at det gjøres gode førstelinjebeslutninger er en prioritert oppgave.
Ola Neråsen
Stilling:
Chief Risk Officer –
SpareBank 1 SMN
Bakgrunn:
Internrevisjonssjef
SpareBank 1 SMN
Rådgiver og revisor i
Deloitte AS (1997)
Hvordan skal risikostyringsfunksjonen
tilføre bankene verdi?
Utdannelse:
Statsautorisert revisor,
siviløkonom
- God bankdrift krever en balansert
miks av ”stå på”-mennesker og ”pass
på”-mennesker. Noe av det viktigste vi
gjør er å tilføre verdi til de som sitter i
førstelinje. Da blir ikke risikostyring noe
mystisk som gjøres av fem stykker på
et bakrom, men en forståelig ryggmargsrefleks for 500 risikostyrere ute i
linja, sier Neråsen,
Ordliste:
I tillegg mener han at risikostyringsfunksjonen tilfører verdi gjennom å dra
det litt lange bildet og skissere opp
mulighetsrommet.
- Gjennom å kommunisere tydelig hva
som er rammebetingelsene kan banken
sørge for en rasjonell forretningsmessig
tilpasning på sikt. I dette bildet er samspillet med CFO svært viktig, sier han.
- Til sist skal vi ikke glemme at tap er
en naturlig del av bankdrift. Det som
imidlertid er av kritisk betydning, er at
banken lærer når det skjer tap. Her kan
risikostyringsfunksjonen tilføre verdi
gjennom en strukturert tilnærming til
hvordan organisasjonen skal lære av
tapshendelser, sier Neråsen.
yngve.olsen@kpmg.no
FINREP (eller
Financial Reporting)
er Finanstilsynets nye
krav til rapportering av
finansiell informasjon
under CRD IV.
COREP er Finanstilsynets nye krav til
kvartalsvis rapportering av kapitaldekning
under CRD IV.
FINANSNYTT
VURDERING AV HELHETLIG RISIKOPROFIL
– middle-up vurderinger øker samsvar mellom strategi og risikostyring
Vi ser det ofte, selskaper som har gode
ideer, ambisjoner og en faglig gjennomtenkt tilnærming til identifisering
og vurdering av risikoer på tvers av
virksomheten – men som sliter med at
vurderingene gir liten reell verdi i beslutningsprosesser. I tråd med god praksis,
og i henhold til ISO31000 og COSO
ERM, så tar risk manager utgangspunkt
i målene til virksomheten og ber organisasjonen vurdere usikkerhet i forhold
til disse. Dessverre blir resultatet ofte et
sammensurium av eksisterende problemer, årsaker til eksisterende problemer,
konsekvenser av eksisterende problemer, og (innimellom) risikoer.
Det er naturligvis mange årsaker til at
slike risikovurderinger blir krevende.
Ofte skyldes det at overordnet strategi
ikke er tilstrekkelig operasjonalisert
nedover i virksomheten til at man evner
å gjenkjenne denne i operative mål – og
da får man fort problemer med å gjøre
bottom-up risikovurderinger mot de
”riktige” målene. Men, ofte skyldes
dette også en overvurdering av verdien
av bottom-up risikovurderinger.
En nyopprettet risikostyringsfunksjon
møter ofte et elementært dilemma, skal
man være toppledelsens instrument for
å gjøre overordnede vurderinger av risikoer som følge av strategien selskapet
har valgt, eller skal man være et medium
for å synliggjøre de risikoer som organisasjonen føler på til daglig? Førstnevnte
kan resultere i at man skraper i overflaten på virksomhetens risikoer, og at man
aldri kommer i nærheten av å forstå de
underliggende driverne som ligger bak
risikoen – og dermed ikke evner å identifisere nødvendige tiltak for å håndtere
risikoen. Sistnevnte resulterer i endeløse
lister over eksisterende prosessuelle
og organisatoriske problemer som
organisasjonen ønsker belyst overfor
toppledelsen.
Ønsket om å synliggjøre risiko bottom-up er nobelt – man legger til rette
for at de som kjenner de operasjonelle
prosessene best får belyse risikoer som
skjules bak indikatorene i toppledelsens
rapporter. Problemet er imidlertid at
risikovurderinger i fri dressur sjeldent
gir gode resultater. Ber man personer
eller avdelinger om å vurdere risikoer
for at de ikke når sine mål ender man
ofte opp med de samme resultatene;
”risiko” for at vi ikke får tilstrekkelig
med ressurser, ”risiko” for at krav er
for strenge, ”risiko” for at ingen tar tak
i utfordringene som finnes, ”risiko” for
at ingen tar våre ”risikoer” på alvor, osv.
Har man i tillegg løst definerte kriterier
for konsekvensvurderinger, av typen
”lav”, ”moderat” og ”høy”, blir resultatet
som oftest lite anvendelig.
Risikostyring handler ikke om å belyse
operative problemer – det handler om å
identifisere hendelser som kan ha konsekvenser på selskapets måloppnåelse.
Disse hendelsene kan ikke identifiseres
gjennom rene top-down analyser av
eksisterende strategi – ei heller gjennom
å opprette en åpen kanal for å lufte alle
utfordringer bottom-up (Ref: Expectations of Risk Management Outpacing
Capabilities - It’s Time for Action, KPMG
Global, 2013). I 2013 gjennomførte
KPMG en analyse som viste at majoriteten av respondentene gjennomførte
bottom-up risikovurderinger, men at
hele 64% av virksomhetene hadde
problemer med å aggregere dette til en
risikoprofil på tvers av virksomheten.
For å vurdere selskapets risikoeksponering bør man starte med en top-down
vurdering av selskapets viktigste strategiske risikoer mot overordnet strategi.
Basert på denne bør selskapet gjennomføre middle-up vurderinger- fokusert på
forretningsenheter eller virksomhetsområder – og ikke bottom-up vurderinger
med fokus på prosesser. Middle-up vurderinger krever imidlertid ansvarliggjøring
av førstelinjen i risikostyringssystemer
- linjeledelsen. Det er linjeledelsens
ansvar å identifisere og håndtere risikoer,
andre-linjens (risikostyrings- og internkontrollfunksjonens) ansvar er å sikre
at førstelinjen har verktøy og enhetlige
prosesser til gjennomføring av sine
vurderinger. Risikostyringsfunksjonens
mål bør altså ikke være å identifisere og
vurdere alle mulige og umulige risikoer i
virksomhetens operative prosesser, men
å fasilitere prosesser der forretningsområdenes ledelse vurderer relevante
risikoer mot virksomhetens overordnede
måloppnåelse fra sitt ståsted, for så å
konsolidere dette til en helhetlig profil.
Andre-linjens målsetting bør være å sikre
at selskapets toppledelse har tilstrekkelig
beslutningsgrunnlag til å vurdere hendelser som kan ha innvirkning på selskapets
måloppnåelse, og å sikre at slike risikoer
hensyntas i strategiske beslutninger.
Bottom-up vurderinger av risiko resulterer altså i informasjon av variabel
kvalitet, med mindre risikovurderingsprosessen styres strengt mot en
top-down vurdering av overordnede
risikoer toppledelsen ser mot selskapets strategi. Første-linjen er selv
ansvarlig for å håndtere løpende risikoer
i operasjonelle prosesser. Fokus fra
risikostyringsfunksjonens ståsted bør
være å gjøre middle-up vurderinger
gjennom å fasilitere prosesser for
vurdering av risiko mot virksomhetens mål, fra forretningsområdenivå.
Middle-up vurderinger løser imidlertid
ikke automatisk utfordringer med å
få reell knytning mellom strategi og
risiko. En av risikostyringsfunksjonens
viktigste oppgaver er å sikre at vurderinger gjøres ut fra et rammeverk med
enhetlige prosesser, et standardisert
begrepsapparat og entydige vurderingskriterier på tvers av virksomheten. Et
av hovedmålene til risikostyringsfunksjonen bør være at toppledelsen forstår
usikkerhet knyttet til strategi på tvers av
virksomhetsområder – ikke å håndtere
prosessuelle og operasjonelle utfordringer som burde håndteres av dem som
kjenner dem best – linjelederene.
eirik.osebak@kpmg.no
27
28
FINANSNYTT
Risikokultur
– og kulturrisiko
Finansinstitusjoner legger stor
vekt på strukturelle løsninger
for å sikre gjennomføringen
av strategier og mål, samt for
å sikre regelverksetterlevelse.
Dette er både naturlig og
nødvendig i lys av omfattende
formelle regelverkskrav og det
faktum at vi snakker om store
organisasjoner med mange
ansatte.
Den strukturelle innfallsvinkelen leder
til fokus på spørsmål som: ”Har vi de
riktige dokumentene på plass? Har vi
etablert tydelige roller? Har vi implementert gode IT-systemer? Og hva
med prosesser og rutiner, er de ihht
regelverk?” Alle disse spørsmålene er
relevante og viktige å stille. Men det er
ikke nok. Fordi uten å sikre at kulturen
støtter opp om den strategi og struktur som er etablert, vil det lett kunne
oppstå komplikasjoner som ikke videre
lar seg løse med etablerte metoder.
En bransje i fundamental endring –
hva nå?
Finansbransjens rammebetingelser og
omverden har forandret seg betraktelig
siden finanskrisen. Selv om det har
vært mest fokus på nye regulatoriske
”Culture eats
strategy
for breakfast”
1
krav er nok den viktigste endringen at
forventningene og tilliten til finanssektoren har endret seg fundamentalt,
både hos politisk ledelse og regulatoriske myndigheter, men spesielt hos
kundene og samfunnet i sin helhet.
Det er økt fokus på forbrukerbeskyttelse, krav til transparens, kundekrav
til tilgjengelighet og teknologi, sosiale
medier og sosialt ansvar. Dette er nok
i større grad et fenomen internasjonalt
enn i Norge, men også det norske
mediebildet har til tider vært preget av
en debatt både om bankenes rammebetingelser og om rentemarginer og
rådgivningspraksis.
måte for å skape sterk og bærekraftig forretning og konkurransekraft i
fremtiden. Etablering av en risikokultur
som er i samsvar med risikoappetitten
i finansinstitusjoner er et essensielt
element i en god virksomhetsstyring.
Spørsmålet finansinstitusjoner må stille
seg er hvordan de kan reorientere seg
og posisjonere seg på en best mulig
Et godt rammeverk for risikostyrings
er nødvendig, men ikke tilstrekkelig.
Rammeverket for risikostyring skal,
Risikokultur – hva er det?
La oss først ta for oss risikostruktur,
som har vært hovedfokus de siste
årene. Regulatoriske krav i hopetall har
kommet etter finanskrisen. Disse regulerer alt fra kapital og likviditet, policyer,
stillingsfunksjoner, organisasjonsstruktur, bonusmodeller til prosesser og
rutiner for finansiell rådgivning.
Dette uttrykket stammer fra rådgiver, lærer og forfatter Peter Ferdinand Drucker, som på 1900-tallet var med på å danne det filosofiskiske og praktiske
grunnlaget for moderne virksomhetsstyring og målstyring. Uttrykket ble tatt opp igjen av Mark Fields, leder av Ford Motor Company, i 2006.
1)
FINANSNYTT
UTFALL
Ind
ivi
Evner
nt
OPPFØRSEL
Rollemodeller
du
el
t
Tydelige roller
Engasjement
Eskalering
Konsekvenser
Holdninger
Kjerneverdier og
holdninger som
er drivere for
prioriteringer
sp
Re
Utfordring
Samarbeid
g
Forbedring
or
be
dr
ing
f
Informasjonsdeling
lle
Fe
s
so
on
OPPFØRSEL
Reaksjon
OPPFØRSEL
ei
er
sk
ap
OPPFØRSEL
e
jem
Sty
rin
g
d
le
Risikoappetitt
s
ga
en
og
e
els
UTFALL
som kulturen, være i tråd med etablert
strategi. Et hensiktsmessig og effektivt
rammeverk for risikostyring bygger på
følgende fire sentrale elementer:
• risikoappetitt – hvor stor evne og vilje
til å ta risiko har institusjonen
• risikostyring/governance – mandater,
roller og ansvar, organisasjonsstruktur, uavhengighet, policyer, prosesser
og kontroller, overvåking, prestasjonsmåling, insentiver og HR
• risikokompetanse – opplæring og
ekspertise på retningslinjer, regulatoriske krav og risikorammeverk, samt
kapasitet, systemer, infrastruktur,
verktøy, modeller, scenarioanalyser
og stresstester for å gjennomføre
risikostyringen
• risikorapportering – som fasiliterer
beslutningstaking og transparens i
virksomheten
La oss nå se på risikokultur. For det er
ikke nok å få det ovennevnte rammeverket på plass, uten å ha med
menneskene. Kulturen i virksomheten er ”slik gjør vi det hos oss” og er
avgjørende for at risikostrukturen skal
settes ut i livet. Vi har valgt å dele en
god risikokultur inn slik:
• styring og ledelse – ”Tone at the
top” – styret og toppledelsen er
utgangspunktet for fastsettelse av
kjerneverdier og risikokultur
• individuelt engasjement – ansatte
må være i stand til å utføre sine
beskrevne roller, og være klar over
at de blir holdt ansvarlige for sine
handlinger
• respons og forbedring – hendelser
og avvik må bli kommunisert og
håndtert, man må lære av feil og
eskaleringsprosessen må være
tydelig
• felles eierskap – beslutningsprosesser fremmer flere synspunkter og
det er rom for å utfordre gjeldende
praksis og si fra ved avvik
I kjernen ligger holdningene til virksomheten, og utfallene er det som faktisk
kommer ut i resultater. (se figur over).
I mindre virksomheter er ofte kulturen
det mest sentrale elementet i det
samlede opplegget for risikostyring og
29
30
FINANSNYTT
• Opplæring
• Ansettelsesbetingelser
• Belønningssystemer
• Ledelsesfilosofi
• Involvering
OVERFLATESTRUKTURER
struktur
HR
• Maktfordeling
• Påvirkning og
innflytelse
• Hestehandel
• Forhandlinger,
taktikk og
kommunikasjon
• Prosjektorganisasjoner
• Uformelle nettverk
internkontroll. Fordi ledelsen er tettere
på daglig drift kan det legges mindre
vekt på den formelle strukturen. I større
virksomheter er det nødvendig med
et større fokus på den strukturelle
dimensjonen og rammeverket for risikostyringen. Det er imidlertid like viktig
for store institusjoner at dette behovet
får et mer omfattende og formelt rammeverk ikke overskygger fokuset på
den mer uformelle risikokulturen. Store
virksomheter kan derfor ha en utfordring med å balansere stram struktur
med evnen til å kunne håndtere dilemmaer i hverdagen som ikke beskrives
i detalj i retningslinjer og rutiner. Man
risikerer paradokset ”alt som ikke står i
rutinen er greit”.
Videre kan det i mindre selskaper være
en sterk kultur, som raskt blir adoptert
av nyansatte, men den kan avvike fra
den som skal til for å oppnå strategier
og mål. Dette kan være krevende tilfeller, og det er spesielt viktig å sette en
standard heller før enn senere.
2)
politikk
symboler
• Strategi
• Organisering
• Prosesser,
systemer og
rutiner
• Roller og ansvar
• Systemer
• Resultatkrav
• Autoritet
• Rollemodeller
• Sympatier/
antipatier
• Kultur
• Tradisjoner
• Lokalisering
DYBDESTRUKTURER
Kulturrisiko – hva er det?
Kulturrisiko er risiko for at kulturen
er årsak til at strategier og mål ikke
oppnås, manglende effektivitet, at det
forekommer brudd på regelverk som
fører til bøter, erstatninger og juridiske
utgifter samt omdømmetap og kundetap ved uønskede hendelser eller
mangelfullt kundefokus.
Denne type risiko er ofte neglisjert eller
undervurdert i de tradisjonelle risikostyringssystemene. Siden det er vanskelig
å måle sannsynlighet og konsekvens,
fokuseres det heller på de mer strukturelle risikoene. Se figuren over2. De store
driverne bak suksess er de mindre synlige
elementene, som politikk og struktur
(kultur). Likevel er hovedfokuset på
overflatestrukturene, som lettere lar seg
kartlegge og måle, og dermed også oftere
er gjenstand for vurdering og forbedring.
Selv om kulturrisiko er vanskelig å måle,
er den mest sannsynlig en av de viktigste risikoene å måle. Hvorvidt risikoen
er stor eller liten må først evalueres,
men dersom den viser seg å være stor,
vil dette får betydelige konsekvenser.
Dersom strukturelle risikoer er verdt å
prioritere, kan det vel trygt sies også
om det mindre synlige, men større
området under overflaten.
Hvordan kan kultur evalueres?
Risikokultur kan være omfattende å
måle, ettersom det er mange subjektive faktorer som spiller inn. Likevel
mener vi at ved hjelp av gode verktøy,
er kultur noe som kan både måles og
forbedres på en systematisk måte.
Kulturevaluering bør ses i sammenheng med fastsettelse av strategi, som
ofte gjøres hvert 3-5 år. Strategi og
risikoappetitt vil gi føringer for hvilken
risikokultur som kreves, og en evaluering vil kunne gi nyttige innspill til hvilke
tiltak som må igangsettes for at kulturen og strategien går i samme retning.
For å evaluere om kulturen er i sam-
Isfjellet er bygget på organisasjonsteorier fra Bolman og Deal i boken ”Reframing Organizations”, skissert av Revang og Hennestad på Handelshøyskolen BI.
FINANSNYTT
svar med strategien bør flere verktøy
benyttes. Strategien, risikoappetitten
og overordnede policyer, prosesser og
rutiner må kartlegges for å danne et
bilde av hvor virksomheten vil og skal,
og om strukturen støtter opp om dette.
Slike kartlegginger gjøres kontinuerlig
i virksomhetens kjernevirksomhet,
risiko- og compliancefunksjoner samt
internrevisjon.
I tillegg til å kartlegge disse strukturelle elementene må det gjøres noen
undersøkelser av hvordan organisasjonen i praksis vurderer gjennomføringen
av strategien. Dette kan gjøres gjennom en kombinasjon av workshops,
fokusgrupper, spørreundersøkelser og
intervjuer som omfatter alle ledd i organisasjonen. Påstander og hypoteser vil
måtte sammenstilles og kvalitetssikres
for å kunne bli bekreftet.
Gjennom å definere opp kritiske
suksessfaktorer knyttet til de fire
forksjellige risikokulturområdene nevnt
over, og måle observerte/undersøkte
handlinger/besvarelser opp mot disse
suksessfaktorene vil det danne seg et
godt grunnlag for analyse og diskusjon
rundt hva kulturen i selskapet er og bør
være. En slik analyse vil også kunne
danne et bedre grunnlag for prioritering
av tiltak knyttet til ledelse og kultur enn
en subjektiv og sporadisk evaluering.
I tillegg må en ha fokus på faktiske
utfall – ”the proof of the pudding is in
the eating”: en systematisk kartlegging
og vurdering av uønskede hendelser
(”insidenter”) må foretas for å avdekke
hvilke resultater eksisterende risikokultur i praksis medfører.
Oppsummert bygger vår innfallsvinkel
til kartlegging og vurdering av risikokulturen på tre linser:
• kartlegging og vurdering av eksisterende styringsmekanismer
• kartlegging og vurdering av uønskede
hendelser (omfang, karakter og årsak)
• intervjuer, spørreundersøkelser,
workshops og fokusgrupper
Hva oppnås?
Ved å gjøre en kulturevaluering vil
styret og ledelsen i selskapet kunne
oppnå flere ting. For det første får man
en indikasjon på om kulturen understøtter strategien og risikoappetitten i
virksomheten, som i seg selv er en kvalitetssikring og kan bekrefte eller avkrefte
hypoteser om kulturelle risikoer.
For det andre vil en slik vurdering kunne
angi hvilke områder som er viktigst å
forbedre, noe som er en viktig faktor
for å kunne justere på mål, struktur
eller kultur, alt ettersom hva som bør
prioriteres.
For det tredje vil en slik øvelse gi
merverdi i form av at ledere og medarbeidere får økt fokus på strategi og
risikoappetitt, og hvordan disse henger
sammen med kulturen. I tillegg vil ledere
kunne få feedback på områder som trenger forbedring hva angår lederstil samt
ønsker/behov fra medarbeidere.
Eksempler på tiltak som kan komme
ut av en slik evaluering favner vidt,
men kan handle om å tydeliggjøre
strategisk retning og mål, strukturelle
”hull” som roller og ansvar, insentivmodeller og organisasjonsendringer, men
også kulturelle og ledermessige tiltak
som lederutvikling, tillitsfremmende
gruppemøter, coaching, tydelig og
gjennomtenkt kommunikasjon på ledernivåer, bedret samsvar mellom formelle
retningslinjer og faktisk adferd, etc.
Et forenklet bilde av hvorfor kulturen
spiller en viktig rolle i å oppnå målsetninger vises i figuren under. Når
kulturen er samstemt med strategien
og strukturen er det mulig å oppnå
synergier og større suksess enn delene
vil kunne oppnå hver for seg.
stemmelse med strategien reduseres
behovet for struktur for å oppnå samme
suksessnivå. Eller som Albert Camus3
sa det: “Integrity has no need of rules”.
Til slutt; kommer det forventninger til
evaluering av kultur i finansbransjen?
• Chartered Institute of Internal
Auditors har i forbindelse med sin
finanssatsning satt fokus på internrevisors mandat til å også evaluere
kultur som en del av internrevisjonen4.
• det er tegn til at kulturevaluering
ikke bare er lurt og nyttig, men det
kan også bli et nytt regulatorisk
krav. I november 2013 kom Financial Stability Board i UK ut med
et høringsutkast til “Guidance on
Supervisory Interaction with Financial
Institutions on Risk Culture” som gir
føringer for hvordan finansinstitusjoner selv skal evaluere konvergens
mellom risikoappetitt og risikokultur
• international Association of Insurance
Supervisors kom i juli 2013 ut med
retningslinjer for overvåkingsorganer
som oppfordret til å finne metoder
som formelt vurderer risikokultur
Martin Weatley, CEO i FCA (Financial
Conduct Authority5) sa det på denne
måten i hans tale på ABI6 Biennial
Conference i London 100 dager etter
etableringen av organet (juli 2013):
“In other words, we’re not
just asking: Is this product
compliant? Does it tick every
legal box? But actually: is the
outcome good? Is the market
competitive? And is fair treatment of consumers designed
into products and culture?”
beate.brovig.auke@kpmg.no
+
Struktur og
=
Kultur
Suksess
OgGovernance
dersom kulturen er i overens-
Albert Camus var en fransk forfatter og filosof på 1900-tallet. Han vant Nobels litteraturpris i 1957. Sitatet ”Integrity has no need of rules” kommer fra
en av hans bøker ”The myth of Sisyphus” (1942).
4)
Se Consultation Document ” Effective Internal Audit in the Financial Services Sector, Draft recommendations to the Chartered Institute of Internal
Auditors” Fra 11 februar 2013.
5)
Regulatoriske tilsynsmyndigheter i UK, som lager regler, utfører tilsyn og iverksetter tiltak i finansinstitusjoner
6)
Association of British Insurers.
3)
31
32
FINANSNYTT
LEVERAGE RATIO:
oppdatert beregningsmetodikk
Basel-komitèen har nylig publisert
en oppdatert versjon av beregningsmetodikken for Leverage ratio.
Temaet er aktuelt ettersom forskriftsforslaget om CRD IV-innføring
i Norge både pålegger institusjonene å offentliggjøre sin leverage
ratio og samtidig innfører risikoen
for uforsvarlig høy gjeldsoppbygging
som en av risikoene man skal forholde seg til. I forhold til sistnevnte
vil Leverage ratio være ett sentralt
parameter å overvåke.
Foreløpig er det lagt til grunn et minimumskrav på 3% Leverage Ratio fra
2018, men dette kravet er fortsatt gjenstand for vurderinger og kalibrering.
Konsolideringen
Ved beregning av Leverage Ratio skal
institusjonene ta utgangspunkt i den
samme konsolideringen som anvendes
for kapitaldekningsformål. Som kjent
kan det regulatoriske konsernet avvike
fra det regnskapsmessige konsernet.
Man vil derfor måtte sette opp en fullstendig regulatorisk konsolidert balanse
basert på regnskapsmessige verdier
for de aktuelle selskapene for å kunne
beregne Leverage ratio.
For eierandeler som ikke skal inngå i den
regulatoriske konsolideringen skal balanseført verdi av investeringen inngå i det
konsoliderte eksponeringsmålet. I den
grad slike investeringer er gått til fradrag
i kapitalstørrelsen som anvendes så skal
de også komme til fradrag i beregningen
av eksponeringsbeløpet.
Kapitalen
Kapitalen er i den nå foreliggende
beregningsmetodikken foreslått å skulle
tilsvare samlet kjernekapital slik den
fremkommer for kapitaldekningsformål.
Som et ledd i det videre kalibreringsarbeidet vurderes dog kapitalstørrelsen
alternativt beregnet som enten ren
kjernekapital eller total ansvarlig kapital.
Eksponeringen
Eksponeringen beregnes som summen av:
• balanseførte verdier
• derivateksponeringer
• verdipapirfinansieringstransaksjoner
• utenom balanse-poster
For å beregne seg frem til eksponeringen under Leverage ratio med basis i
regnskapsmessig konsolidert balanse
bør norske banker særlig merke seg
følgende (listen er ikke fullstendig):
• regnskapsmessig konsolidert balanse
må justeres som beskrevet ovenfor slik
at man kommer frem til regulatorisk
konsolidert balanse basert på uvektede, regnskapsmessige størrelser
• eiendelsverdier som er kommet til
fradrag ved beregning av kjernekapitalen skal også gå til fradrag
i eksponeringsbeløpet. Dette vil
typisk omfatte blant annet fradrag for
immaterielle eiendeler, eierandeler i
andre finansinstitusjoner og forventet
tap-justeringen i IRB-banker.
• derivateksponeringen skal måles som
summen av reinvesteringskostnaden
og potensiell fremtidig eksponering.
For øvrig bør man være oppmerksom
på følgende spesielle justeringer:
• bilaterale nettingavtaler hensyntas
ved beregningen av reinvesteringskostnaden
• mottatt sikkerhet (”collateral”) skal
ikke redusere derivateksponeringen
• avgitt sikkerhet skal legges til
eksponeringen dersom disse i
utgangspunktet er ført ut av den
regnskapsmessige balansen
• eventuell mottatt variasjonsmargin i
form av kontanter kan, gitt at spesifikke forutsetninger er oppfylt, gå til
fradrag i reinvesteringskostnaden
• eksponeringen for verdipapirfinansieringstransaksjoner skal måles
som summen av brutto balanseført
verdi av verdipapirfinansieringsaktiva
og beregnet motpartsrisikoeksponering uten påslag for potensiell
fremtidig eksponering. Under visse
forutsetninger kan netting relatert
FINANSNYTT
mottatte sikkerheter og kontantmarginer hensyntas. Videre: dersom
regnskapsregelverket anerkjenner
transaksjonen som et salg må
banken ved beregning av eksponering for leverage ratio-formål
tilbakeføre slike salgstransaksjoner.
Utenom balanse-poster skal innregnes
med de samme kredittkonverteringsfaktorene som under standardisert metode
for kapitaldekning, dog slik at ingen
utenom balanse-eksponeringer skal ha
en lavere konverteringsfaktor enn 10%.
Offentliggjøring
Kravet til offentliggjøring av Leverage
Ratio bygger på følgende prinsipper og
krav:
• offentliggjøring skal finne sted fra
01.01.2015
• offentliggjøring skal finne sted
minst kvartalsvis, men for øvrig
med samme frekvens som bankene
benytter for publisering av finansiell
informasjon
• offentliggjøringen skal omfatte:
• et oppsummerende sammenligning
av sum regnskapsførte aktiva og
eksponering ihht Leverage Ratio
• en standardisert mal som viser
detaljene i Leverage Ratio
• en avstemming som spesifiserer
og forklarer forskjellen mellom sum
balanseførte aktiva ihht regnskapet
og eksponeringen i Leverage Ratio
• diverse annen påkrevet informasjon,
herunder a) å forklare vesentlige
endringer i Leverage Ratio og b)
å påse at bankens pilar 3-rapport
omfatter som minimum informasjon
om teller og nevner i beregningen
av Leverage Ratio, samt Leverage
Ratio
• leverage Ratio må publiseres i bankenes finansielle rapporter (kvartals- og
årsrapporter), eller, som minimum,
i form av angivelse av en klar henvisning til publisering på bankens
nettside
• bankene må dessuten, enten på sin
nettside eller gjennom offentlig tilgjengelige rapporter, holde tilgjengelige
historisk rapportert Leverage Ratio
are.jansrud@kpmg.no
Brilliant Banking-forum
Finansbransjen står foran en massiv endring av de regulatoriske
rammebetingelsene. Det kommer stadig oppdateringer om regler,
forskrifter og retningslinjer på området. KPMGs Brilliant Banking
Forum en møteplass for faglig påfyll, erfaringsutveksling og nettverksbygging.
Kommende forum: 11. juni, 2014
KPMG-Huset, Sørkedalsveien 6, Oslo
Påmelding: kpmg.no/kurs
Solvency II-forum
Forsikringsbransjen står ovenfor en rekke utfordringer – både regulatoriske og markedsmessige. Derfor arrangerer KPMG kvartalsvise
seminarer for å gi faglig påfyll og skape en arena for diskusjon og
meningsutveksling.
Kommende forum: 5. juni, 2014
KPMG-Huset, Sørkedalsveien 6, Oslo
Påmelding: kpmg.no/kurs
Følg oss på LinkedIn
Få med deg nyheter, innsikt, kurs og seminarer
ved å føl ge KPMG Norway på LinkedIn.
PERSPEKTIV
Nyhetsmagasin
KPMGs kundemagasin Perspektiver er nå
tilgjengelig i ny utgave, hvor vi denne gang vier
mye plass til spørsmål relatert til teknologi –
enten det handler om hvordan statssekretær
Paul Chaffey ser for seg at Norge kan effektiviseres, hvordan KPMG bruker teknologi for å
modernisere revisjonsfaget, eller hvordan et
hurtigvoksende, norsk programvareselskap
har brukt KPMGs tjenester for å ekspandere
internasjonalt.
fra KPMG | Utgave
1 | Mars 2014
Statssekretæ
effektiviserer r Paul Chafffey
Norge:
Jeg har én stor
kjep
Teknologiforstphest:
åelse
Snart kjører bilen
Hva skjer i sam e seg selv.
funnet da?
KPMG kiter Grø
nland
– på langs
+
Kjetil Kristoffe
rsen ny
revisjonssjef:
Digi
ligger KPMG held talt
veldig langt frem igvis
me
INNBLIKK
Nyhetsbrev fra Financial Services
| nr. 4 - 2014
INNBLIKK
Financial
Nyhetsbrev fra
3 - 2014
Services | nr.
INNBLIKK
Nyheter for bank og forsikring
ask-direktiv
fjerde anti hvitv
FATCA og EU’s
Nyhetsbrev fra Financial Services | nr. 5 - 2014
«Innblikk» er en serie
publikasjoner som KPMGs
eksperter på bank- og
finansnæringen utarbeider
for kunder og interesserte.
Her dykkes det tidvis dypt
i detaljene på nasjonale
og internasjonale regelendringer, og tydelige eller
potensielle konsekvenser utredes der det er hensiktsmessig
å gjøre det på generelt grunnlag. Du kan selv følge disse
på: kpmg.no/innblikk, hvor du også finner informasjon om
hvordan du kan abonnere på kommende utgaver.
Forslag til forskrift for CRD IV-gjennomføringen
i Norge
med hensyn til de mer detaljerte
vi for EIOPA sin planlagte fremdriftsplan
I denne utgaven av Innblikk redegjør
for bankenes offentliggjøring av
under Solvency II, samt nye retningslinjer
implementeringsbestemmelsene
av Basel-komitèens observasjoner
Videre tar vi med en kort oppsummering
det
informasjon om ansvarlig kapital.
er utgave av Innblikk kan vi love en fyldig redegjørelse for
i praksis
I neste
som
i bankene.
for kapitalplanlegging
om praksis
til disse
k skatteregelverk
forholde
må
IV! seg
er et amerikans
CRD
aktivttil
relatert
ce Act (FATCA)norske forskriftsforslaget
rt i forholdCRD IV er pr. dato ikke inntatt i EØS-avtalen enda. Finanstilsynet har derfor laget et utkast til forskrift for nødvendige
finansinstitusjoner
Tax Complian
riktig posisjone
r at også norske
Foreign Account
sikre at man er
e. Det innebære
av hvilke endringerendringer inntil CRD IV blir en del av
er det viktig å
EØS-avtalen. Forhold som ikke skal tre i kraft før CRD IV er innlemmet i denne
også en omtale
verdensomspennend viktige frister nærmer seg,
til følgende fremdriftsplan fra EIOPA:
er lagt opp
Detavtalen
sk-området.
tidslinje
Siden
utgaven av Innblikk
publiserer
er ikke hensyntatt i forskriftsforslaget. Det innebærer at ytterligere regelverksendringer vil komme på et
EIOPApå
anti-hvitva
denne
direktiv
Solvency II-implementeringen:
omfatter
bestemmelsene.
fjerde
på ITS nr 1 det for de antatt viktigste foreslåtte endringene sammenlignet med dagens
sitt
FATCA,
til
høring redegjøres
EU
2014: Offentlig
– junitidspunkt.
I tillegg til
senere
Nedenfor
• April
som følge avstandarder og retningslinjer relatert
til dette regimet.
forvente seg for tekniske
1 til selve høringsnotatet.
guideline nr
høring påhenvises
itusjoner kan
regelverk.
For en
fullstendig
det
Offentligoversikt
2014:
Solvency II.
– september
• Juni
norske finansinst
å publisere følgende tekniske standarder
EIOPA planlegger
kildeskatte formidlere av
31.10.2014: ITS nr 1 sendes til EU
•denne
(ITS) og retningslinjer (Guideline):
en del amerikansk
agents) vil ignorere
Vi forventer at
på ITS nr 2 og
forholde
Regelverksteknisk
(US Witholding
2014 – mars 2015: Offentlig høring
sjon,• også
Desember
seg – hvordan• ITS 1: Godkjennelsesprosessen
pliktige betalinger GIIN fra enhver finansinstitu
I fjor sommer
tidsfrister nærmer
nr 2 ble Finansieringsvirksomhetsloven oppdatert
2014. Dette
kreve et
guideline
FATCA: Viktige
nyansen ogpilar
USA etter 1. juli
3
med en del helt sentrale bestemmelser
om selve kapitalkravet
ITS 2: Pilar 1, pilar 2 og
•den
betalinger ut av
er ansvarlige
registrering av
nr 1 offentliggjøres
seg til dette?
norske, for alle
rmidlerne selv
2015: Guideline
• Februar
risten gjelder
har
og bufferkravene,
med videre. I tillegg har vi fått forskrifter og
På den annen
av disse betalingsfo og interne
1, godkjennelsesprosessen
Den første FATCA-tidsf emet. Den norske regjeringen
på bakgrunn
• Guideline 1: Pilar
ikke inndriver.
til EU
på
forskriftsforslag
om2 de
ulike bufferkravene
og om nasjonalt
oversendes
FATCA-syst
feilaktig grunnlag
ITS nr
av FATCA og
å kreve skatt
• 30.06.2015:
enkelte bank i
modeller
for beløp de på
implementering
sanksjoner for
men
menmed USA om
systemviktige institusjoner. Finanstilsynet har nå i februar
det ikke noen
stort volumet
såkalt Intergovern
en
signert en avtale
,
nr 2 offentliggjøres
side foreligger3
kildeskatt. Med
Guideline
2015:forslag
• Juli
sutveksling
er at
imple2: Pilar 2 og pilar
fremlagt
til nødvendige forskriftsendringer for CRD
ikke er underlagt
• Guideline
med dette
som høy, og flere
gjensidig informasjon
betalinger som
En klar fordel
for
risikoen også
RegisIV-gjennomføringen
for øvrig. I praksis innebærer disse forslag
(IGA) modell 1.
tar høyde
FATCA Regis
legge frem et
tal agreement
av betalinger oppleves policy-regimer som ikke
ikke behøver å
om en helt ny forskrift for beregning av ansvarlig kapital, samt
robuste
1. januar 2015.
sjoner
før
derfor
foretatt
finansinstitu
menterer
(GIIN) for betalinger
forslag om forskriftsendringer i Beregningsforskriften, Kapitalforholde seg til
før 1. januar 2015.
treringsnummer
IGA-avtale må
mellomfasen
i land uten en
snummer.
kravsforskriften, Konsolideringsforskriften, OMF-forskriften,
Finansinstitusjoner registrering for å få et registrering
for
Godtgjørelsesforskriften, Forskrift om store engasjementer,
25. april som frist
Verdipapirforskriften og regnskapsforskriftene.
Nasjonale valg
CRD IV-regelverket åpner for ulike nasjonale valg. I denne sammenheng kan det særlig pekes på følgende valg som er gjort i
forskriftsforslaget:
• Det åpnes ikke opp for å hensynta sikkerhet ved fastsettelse
av risikovekt for lån med pant i fast eiendom under standardmetoden
• Nedre grense for gjennomsnittlig tapsgrad (LGD) for boliglånsengasjementer i IRB-metoden på 20%
• Den midlertidige lettelsen for utlån til småbedrifter gjennomføres ikke i Norge
ER
33
34
FINANSNYTT
Rammevilkår for infrastruktur-investeringer
for liv- og pensjonsforetak
- nå og i fremtiden
Behovet for infrastruktur-investeringer og særlig liv- og pensjonsforetakenes rammevilkår for å bidra til å finansiere slike investeringer, er
igjen satt på dagsorden. For liv- og pensjonsforetakene kan langsiktige infrastrukturinvesteringer være en interessant aktivaklasse av
balansestyringshensyn. Vi ser kort på de nåværende og forventede
fremtidige regulatoriske rammebetingelsene for dette.
Når man snakker om rammebetingelser
for liv- og pensjonsforetakenes investeringsmuligheter så er det særlig tre
aspekter som er sentrale:
• den generelle adgangen til å investere i ulike aktivaklasser
• kravene til risikostyring og
internkontroll relatert til kapitalforvaltningsvirksomheten
• kapitalkravene knyttet til de ulike
aktivaklassene
Rammevilkår under dagens
regelverk
Dagens forskrift om kapitalforvaltning
i liv- og pensjonsforetak definerer
infrastrukturinvesteringer slik i kapitalforvaltningsforskriftens §1-2:
Direkte investeringer i fysiske installasjoner og anlegg som ivaretar
viktige samfunnsmessige behov.
Investeringen må gi langsiktig,
stabil og forutsigbar avkastning.
De generelle plasseringsbegrensningene i forskriften gir adgang til å
følgende infrastruktur-investeringer:
fordringer sikret med pant i
realregistrerte formuesgoder som
inngår i infrastrukturinvesteringer
nevnt i § 1-2 og som er godkjent
av Finanstilsynet, aksjer i foretak
uten gjeld utover normal driftskreditt, hvis virksomhet er begrenset
til infrastrukturinvesteringer nevnt
i § 1-2 siste ledd. Erverv av aksjer
skal godkjennes av Finanstilsynet.
I utgangspunktet har med andre
ord – innenfor de kvantitative plasseringsbegrensningene – liv- og
pensjonsforetakene adgang til å foreta
infrastrukturinvesteringer. De kvantitative plasseringsbegrensningene setter
følgende ramme for investeringer i
infrastruktur:
• aksjeinvesteringer kan ikke utgjøre
mer enn 5 % av forsikringsmessige
avsetninger til dekning av forpliktelser
i kollektivporteføljen
• det er ingen særskilte enkeltrisikogrenser for plasseringer knyttet til
ett enkelt infrastrukturobjekt eller
flere infrastrukturobjekter som ligger
tilstrekkelig tett sammen, men
dersom infrastrukturen ligger tett
sammen med fast eiendom som
FINANSNYTT
•
•
•
•
selskapet ellers er eksponert mot,
vil infrastrukturen imidlertid omfattes
av plasseringsbegrensningen på 7
prosent
de generelle reglene begrenser
dessuten eksponeringen på en og
samme debitor / utsteder til 4 % av
de forsikringsmessige avsetningene
eventuelle infrastrukturinvesteringer
vil dessuten omfattes av rammen på
maksimalt 15 % eierandel i forsikringsfremmed virksomhet
i tillegg kommer de mer generelle
bestemmelsene som skal forhindre
uforsvarlige risikokonsentrasjoner.
eventuelle investeringer skal søkes
godkjent av Finanstilsynet.
Det er særlig rammebetingelsene
for eventuelle aksjeinvesteringer
som gjør den aktivaklassen av infrastrukturinvesteringer lite praktisk.
Infrastruktur-prosjekter er normalt
meget kapitalkrevende. Å finansiere
slike i sin helhet med egenkapital er
derfor normalt lite realistisk. Kravet om
at infrastruktur-selskapet må være gjeldfritt, sammen med eierbegrensningen
på 15 %, gjør derfor denne aktivaklassen lite praktisk.
Kapitalforvaltningsforskriften oppstiller
en rekke generelle krav til selskapenes
kapitalforvaltning. Disse innebærer
krav om styrevedtatt kapitalforvaltningspolicy, uavhengig overvåking av
kapitalforvaltningen, bruk av risikoanalyser og stresstester, samt rapportering.
For enkelte aktivaklasser er det et krav
om en særskilt aktsom oppfølging.
Infrastrukturinvesteringer inngår i
denne kategorien.
Under dagens soliditetsregime vil eventuelle aksjeinvesteringer være underlagt
et krav om 8 % soliditet regnet av
balanseført verdi. Med mindre eventuelt utstedt gjeld har offentlig garanti
vil også pantesikrede fordringer som
beskrevet ovenfor være underlagt det
samme kravet til kapital, nemlig 8 %
av balanseført verdi. Kapitalkravet for
gjeldsinvesteringer sammenholdt med
avkastningsforskjeller mellom gjeldsog egenkapitalinvesteringer, kan bidra
til å redusere interessen for også den
aktivaklassen.
Rammevilkår under det kommende
regelverket: Solvency II
Under det kommende Solvency
II-regimet, som antas og tre i kraft pr.
01.01.2016, forventes dagens kapitalforvaltningsforskrift opphevet. De
kvantitative investeringsbegrensningene erstattes av det såkalte ”prudent
person”-prinsippet:
• investering kan bare foretas i aktiva
der selskapet på en tilstrekkelig måte
kan identifisere, måle, overvåke,
styre, kontrollere og rapportere risikoen, samt ta hensyn til risikoen ved
vurderinger av solvensbehovet
• investeringene må skje på en slik
måte at man kan forsikre seg om
sikkerheten, kvaliteten, likviditeten og
lønnsomheten i hele porteføljen
• eiendeler som man har investert i for å
dekke forsikringstekniske avsetninger
skal være tilpasset naturen og varigheten til de tekniske avsetningene
• investeringene skal skje i eiendeler
som er til beste for alle forsikringstagere
• investeringer skal være gjort til beste
for forsikringstagerne
• derivater kan kun benyttes for å
redusere risiko eller effektivisere
forvaltningen
• det skal være et begrenset omfang
av investeringer utenfor regulerte
markeder
• selskapene må unngå risikokonsentrasjoner
Med unntak fra kravet om å begrense
omfanget av unoterte investeringer
så gir dette regelverket større frihet i
forhold til potensielle infrastruktur-investeringer enn hva dagens regelverk gjør.
Kravene til risikostyring og internkontroll
vil ha stor grad av likhet med realitetene i dagens krav på det området.
Når det gjelder kapitalkravene som
følger av infrastrukturinvesteringer så
vil de imidlertid kunne bli langt høyere
enn i dag. Diversifiseringseffekter og
effektene av matching av renterisiko
på balansen gjør imidlertid at netto-effektene er vanskelige å tallfeste uten
å foreta beregninger på helt konkrete
eksempler med gitte forutsetninger.
Isolert sett vil det dog være slik at for:
• aksjeinvesteringer vil kreve en kapital
på i området 29 % -59 % av investert
beløp
• gjeldsinvesteringer vil kreve en kapital som reflekterer både renterisikoen
(og der kapitalkravet er avhengig av
både faktisk rentenivå og durasjonen)
og kredittspreadrisikoen (som er
avhengig av både gjenstående løpetid
og investeringens rating). For langsiktige plasseringer vil det være snakk
om renteendringsscenarioer i området 20-40 % av aktuelt rentenivå,
multiplisert med durasjonen. For en
AAA-ratet plassering vil kredittspreadelementet kunne utgjøre 0,9 %
-poeng multiplisert med løpetiden for
de første fem årene og ca 0,5%poeng pr. etterfølgende år.
Samlet sett kan dette bety at rammene
for mulige infrastrukturinvesteringer
i utgangspunktet øker betydelig ved
overgangen til Solvency II, men attraktiviteten til infrastruktur-investeringer
kan likevel bli redusert som følge av
et betydelig økt kapitalkrav knyttet til
denne type investeringer.
are.jansrud@kpmg.no
35
36
FINANSNYTT
Tradisjonsrik finansieringspartner
-for lokal velferd
At både Norge og norske kommuner i 1927 hadde et stort behov for en statlig låneinstitusjon er kanskje lettere
å forstå enn hva som er Kommunalbankens viktigste rolle og oppgaver i et oljerikt Norge anno 2014. Samtidig
endres både kommunenes rammebetingelser over tid, med stadig nye oppgaver, og ikke minst bankens egne
rammebetingelser. Selv om den har en statlig eier, så er den likevel regulert etter de samme rammebetingelsene som andre finansinstitusjoner. Bankens administrerende direktør gir oss klarhet i problemstillingen.
Hva er Kommunalbankens
viktigste rolle i dag og i årene
fremover?
- Vår viktigste rolle er å legge
til rette for lave lånekostnader og stabil finansiering for
kommunesektoren. Det er et
mandat vi har hatt i 87 år.
Hva er Kommunalbankens
viktigste bidrag til norske
kommuner og norsk kommuneøkonomi?
- Vårt viktigste bidrag er å
tilby kommunesektoren lånebetingelser som gjenspeiler
sektorens lave risiko, slik at
finansieringskostnadene ikke
belaster de offentlige budsjetter mer enn nødvendig. I
tillegg skal Kommunalbanken
sikre et stabilt tilbud av langsiktig finansiering gjennom
de økonomiske syklene.
Navnet på banken (Kommunalbanken) kan vel gi
assosiasjoner til noe traust
og trygt, og det stemmer
vel for bankens utlånsvirksomhet. Samtidig er vel
sannheten at dere også
driver en av landets mest
avanserte operasjoner på
funding, likviditetsstyring og
finansiell risikoavlastning?
- Vi er i dag en av de største norske innlånerne i det
internasjonale kapitalmarkedet. For 2013 hadde vi frem
til tredje kvartal lånt inn 138
milliarder kroner i 13 valu-
taer. En finansieringsstrategi
med innlån i valuta fordrer
robuste risikorutiner. Vi tar
ikke valuta- eller renterisiko,
og benytter ulike sikringsderivater for å minimere risiko
knyttet til både innlån, utlån
og likviditetsplasseringer.
Banken holder en likviditetsreserve som tilsvarer ett års
innlånsbehov som sikkerhet
mot eventuell svikt i globale
kapitalmarkeder. Denne er
plassert etter et svært forsiktig risikomandat. Porteføljen
er i stor grad selvlikviderende
grunnet kort gjennomsnittlig
løpetid, da det jo gjerne er
når man trenger likviditet
at den er vanskeligst å
finne. Risikostyringen er
en viktig og integrert del av
Kommunalbankens virksomhetsstyring, og vies betydelig
oppmerksomhet fra både
styret og ledelsen. Her er jo
også KPMG som internrevisor en god støttespiller.
Hvordan ser dere på rammebetingelsene for norske
kommuner og fylkeskommuner fremover?
- Den nye regjeringen har
varslet en kommunereform, der målet er å få mer
robuste kommuner. Med
robust mener de kommuner
som har økonomi og faglige
ressurser til å levere gode
tjenester til innbyggerne.
Kommunene skal også få
flere ansvarsområder enn i
dag. At regjeringen har fokus
på at kommunene skal være
robuste og få flere ansvarsområder synes vi er positivt.
Hva er de viktigste utfordringene
fremover for norske kommuner
og fylkeskommuner?
- Befolkningsvekst og statlig
initierte reformer krever
økte investeringer i velferdstjenester. Samtidig er det
et vedlikeholdsetterslep på
bygninger og infrastruktur.
I lys av dette forventer vi
at det fortsatt vil være høy
etterspørsel etter lån også
fremover. Gjeldsveksten i
sektoren har de siste årene
ligget over inntektsveksten.
På sikt må det forventes at
disse størrelsene vokser mer
i takt.
Hva er Kommunalbankens
viktigste suksesskriterier?
- Vårt mandat er å legge til
rette for lave lånekostnader
FINANSNYTT
for offentlig sektor. Skal vi
oppnå det må vi ha en kredittverdighet som reflekterer
kredittverdigheten til våre
kunder. Kombinasjonen av
stabilt statlig eierskap og kun
offentlig sektor som låntagerne, har gitt oss den høyest
oppnåelige kredittratingen
AAA/Aaa, som igjen gir oss
svært gunstige innlånskostnader. Et langsiktig arbeid med
å gjøre Kommunalbanken
kjent hos investorer over hele
verden sikrer oss bred og
stabil låneadgang, som har
vist seg robust gjennom ulike
økonomiske sykler. Kommunalbanken har også en svært
kostnadseffektiv drift. Med 59
ansatte har vi driftskostnader
på 0,03 prosent av vår totale
balanse på i overkant av 360
milliarder kroner.
Hvordan ligger rammebetingelsene til rette for at
Kommunalbanken skal kunne
oppfylle sine mål i årene som
kommer?
- Slik det ser ut i dag, ligger
det godt til rette for at vi skal
kunne oppfylle vårt mandat
også fremover. Vi mener at
noen av de regulatoriske
endringer som er varslet,
i utgangspunktet er ment
å adressere svakheter hos
institusjoner med en helt
annen risikoprofil enn Kommunalbanken. Våre utlån er et
markedssegment med svært
lav risiko. Det må ikke bli slik
at det innføres reguleringer,
uavhengig av institusjonens
kompleksitet og risiko. Vår
styrke og robusthet ligger i en
enkel og oversiktlig forretningsmodell, med et tydelig
mandat og styringsmål. Vi skal
bidra til lave finansieringskostnader for kommunal sektor
og gi eier tilfredsstillende
avkastning på innskutt kapital.
Norske kommuner har ikke
blitt mindre kredittverdige som
følge av finanskrisen. Kommunalbanken har ikke hatt tap på
utlån i vår 87 årige historie, det
forventer vi vil vedvare.
Hva er Kommunalbankens
viktigste utfordringer fremover?
- Fremover vil kapitalkravene
for finansinstitusjoner økes
ytterligere gjennom økte
minimumskrav, innføring av
motsyklisk kapitalbuffer og
krav til uvektet gjeldsgrad. Vi
er i dag godt kapitalisert, og
følger utviklingen i regulatoriske krav og tilpasser vår
kapitalstruktur i tråd med
myndighetskravene. Vi jobber
hardt for å opprettholde en
liten administrasjon med høyt
kompetente medarbeidere.
Det sikrer god oversikt, lave
driftskostnader og samtidig
forsvarlig drift. Det er tankevekkende hvor mye ressurser
som må allokeres kontroll- og
rapporteringsfunksjoner i
forhold til resultatgenererende operativ virksomhet.
Det er uansett viktig å ha en
bevisst risikokultur hos alle
ansatte. Risiko blir ikke nødvendigvis borte selv om man
kan krysse av for å ha fulgt
prosedyrer og regler.
Finansiering av infrastruktur
er satt på dagsorden i Norge.
Hvilken rolle har og kan Kommunalbanken spille her?
- Vi registrerer at finansiering
av infrastruktur er blitt et
tema, men vi er uenige i premisset om at dagens løsning
er for dyr. Vi har finansiert
rundt 70 prosent av alle bompengeprosjektene i landet
med en gjennomsnittlig
utlånsrente på 2,1 prosent.
I tillegg har vi finansiert
en rekke havneanlegg og
kollektivløsninger, blant annet
bybanen i Bergen. Forvaltningsreformen i 2010, der en
stor del av veinettet ble overført til kommuner og fylker,
har også medført at stadig
mer av det norske veinettet
finansieres gjennom oss.
De nye rammebetingelsene
for bankene kan revitalisere
det norske obligasjonsmarkedet for norske kommuner
da bankene kan bruke de til å
oppfylle kommende likviditetskrav. Hvilke tanker har dere om
denne potensielt nye konkurransesituasjonen?
- Vår markedsandel i sektoren
er i dag rundt 50 prosent,
og vår største konkurrent er
allerede sertifikat og obligasjonsmarkedet. Vi er opptatt
av at langsiktige investeringer,
som kommunale investeringer jo er, også bør ha en
lang finansiering og det tilbyr
Kommunalbanken. Sertifikatog obligasjonsmarkedet har en
langt kortere horisont.
Til slutt, et litt mer personlig
spørsmål til bankens nye adm
direktør: Opp gjennom årene
har Kommunalbanken hatt
flere legendariske ledere. Og
det synes alltid å ha vært noe
med hunder og adm. direktører i banken. Hva er eller skal
bli ditt kjennemerke?
- Det jeg håper står igjen
etter meg er at de verdiene
Kommunalbanken forvalter
blir godt synlige og at den
kompetansen banken besitter
blir brukt, av våre kunder og
vår eier. Kommunalbanken skal
ikke hvile på laurbærene, men
fortsette å utvikle seg som en
profesjonell aktør i et marked
i rask ending. Med dyktige
medarbeidere og en solid eier
i ryggen, er jeg trygg på at vi
også fremover vil være sentral
i finansieringen av norsk
velferd – helt i tråd med vår
visjon – langsiktig partner for
lokal velferd.
Selv har jeg ingen hund på
kontoret. Med fire barn og to
skogskatter hjemme setter
jeg stor pris på en mer ryddig
jobbtilværelse. Og jeg har ikke
lagt merke til at noen savner
bikkja nevneverdig.
are.jansrud@kpmg.no
Kristine Falkegård
Stilling:
Administrerende
direktør
Karriere i Kommunalbanken:
Leder av Kommunalbankens innlånsvirksomhet
fra 1999-2009
Tidligere yrkeserfaring:
Leder av avdeling for
Markedsoperasjoner- og
analyse i Norges Bank
Arbeidet i ulike finansinstitusjoner i Norge
foruten opphold ved EU
kommisjonen i Brussel
Kommunalbanken:
Kommunalbanken er
nå inne i sitt 87. forretningsår. Helt siden
1927 har banken bistått
norske kommuner og
fylkeskommuner med
nødvendig finansiering av kommunale og
fylkeskommunale oppgaver. Med en samlet
forvaltningskapital på
om lag 365 milliarder
kroner er institusjonen
kommune-Norges
desidert viktigste finansieringskilde.
37
38
FINANSNYTT
Forberedelser
til
Solvency II
Med kun to år
igjen til forventet
ikrafttredelse så er
det på tide å legge
en god plan for å
sikre at man oppfyller kravene innen 01.01.2016.
Finanstilsynet har gjennom et
eget brev til bransjen klargjort
sine forventninger til norske
forsikringsselskaper gjennom
forberedelsesfasen.
Ominbus II og EIOPA’s retningslinjer
Gjennom Omnibus II-direktivet forventes og kan Solvency II sies å være på
sporet igjen. Hovedtrekkene i Omnibus
II kan oppsummeres slik:
• ikrafttredelsesdatoen for Solvency II
blir 01.01.2016
• omnibus II gjennomfører i hovedtrekk forslagene fra EIOPA sin Long
Term Guarantee-rapport, med noen
modifikasjoner. Dette omfatter
matching-justeringer, volatilitetsjusteringer, ekstrapolering av risikofri
rente, overgangsordninger og utvidelse av gjenopprettingsperioden.
• klargjøring av EIOPA sin rolle i å sikre
harmoniserte teknisk tilnærming for
beregning av solvenskrav og forsikringstekniske avsetninger.
• tiltak for å lette rapporteringsbyrden
for mindre forsikringsselskaper.
EIOPA har offentliggjort anbefalinger om forberedelser til Solvency II.
Disse retningslinjene dekker følgende
områder:
• systemet for risikostyring og internkontroll
• egenvurdering av risiko og solvens
(ORSA)
• rapportering til tilsynsmyndighetene
• forhåndsdialog for interne modeller
Retningslinjene påpeker at forsikringsselskapene må ha en progresjon i
forberedelsene til Solvency II gjennom
2014 og 2015, slik at de er forberedt
på å etterleve kravene fra 01.01.2016.
Det legges ikke opp til at kravene må
være oppfylt fullt ut allerede fra 2014.
Retningslinjene påpeker videre at forholdsmessighetsprinsippet gjelder.
Finanstilsynets brev
Finanstilsynet sendte den 17.12.2013
et brev til forsikringsselskapene som
orienterer om forventningene til selskapenes forberedelser frem mot 2016.
Brevet påpeker flere viktige aspekter:
• finanstilsynet forventer at selskapene
innretter sin virksomhet i tråd med
EIOPAs anbefalinger.
• for tilpasninger som ikke allerede
er gjennomført, forventes det at
selskapene i løpet av første halvår
2014 har utarbeidet en konkret plan
for gjennomføringen.
• finanstilsynet ber om at selskapene
i forbindelse med innsendelsen av
ORSA i 2014 sender en egenvurdering
av i hvilken grad de oppfyller kravene
i EIOPAs anbefalinger spesielt, og de
samlede kravene under Solvens II mer
generelt, samt en redegjørelse for
videre planer for å oppfylle regelverket
innen 1. januar 2016.
FINANSNYTT
• finanstilsynet har en forventning om
at selskapene gjennomfører en prosess for egenvurdering av risiko og
solvens (ORSA) i 2013 og rapporterer
til Finanstilsynet fra og med 2014.
Innen 14 dager etter at styret har
godkjent egenvurderingen skal det
oversendes en rapport til tilsynsmyndigheten.
• finanstilsynet ber selskapene innen
utgangen av januar 2014 informere
Finanstilsynet om planlagt tidspunkt for
styrebehandling av egenvurderingen.
• eventuelle søknader om felles grupperapportering av ORSA skal også
sendes Finanstilsynet ber selskapene innen utgangen av januar 2014
informere Finanstilsynet om planlagt
tidspunkt for styrebehandling av egenvurderingen. Tilsvarende gjelder for
søknader om felles grupperapportering.
• finanstilsynet vil følge EIOPAs anbefalinger og innføre fortidig rapportering
for et utvalg norske selskaper. Det
innebærer at ni skadeforsikringsselskaper, tre livsforsikringsselskaper og
fem grupper er omfattet av rapporteringsplikten i forberedelsesperioden.
De aktuelle selskapene skal ha
mottatt særskilt informasjon om
rapporteringsplikten.
• for øvrige selskaper/grupper åpnes
det for frivillig rapportering.
Finanstilsynet på KPMG’s Captives
Roundtable
På KPMG sitt arrangement for norske
captives kom Finanstilsynet for øvrig,
slik vi oppfatter det, med følgende
signaler, i tillegg til de som er omtalt i
brevet av 17.12.2013:
• det vil ikke gis noen unntak for Pilar
3-kravene og det forventes at alle
selskapene begynner arbeidet med å
tilrettelegge for full rapportering i 2016.
• finanstilsynet forventer at alle selskapene begynner å forberede seg til å
møte Pilar 2-kravene i 2014 og 2015,
men forventer ikke at alle funksjonene er på plass før 2016
• kravet om internrevisor vil bli ufravikelig
• finanstilsynet diskuterer om det skal
bli et krav om eksternrevisjon av
Solvency II-balansen
• finanstilsynet vil to ganger i løpet av
overgangsfasen be om en statusrap-
EIOPA publiserer tidslinje for Solvency II tekniske standarder og
retningslinjer
EIOPA planlegger å publisere følgende tekniske standarder (ITS)
og retningslinjer (Guideline):
ITS 1: Godkjennelsesprosessen
ITS 2: Pilar 1, pilar 2 og pilar 3
Guideline 1: Pilar 1, godkjennelsesprosessen og interne modeller
Guideline 2: Pilar 2 og pilar 3
Det er lagt opp til følgende fremdriftsplan:
April – juni 2014: Offentlig høring på ITS nr 1
Juni – september 2014: Offentlig høring på guideline nr 1
31.10.2014: ITS nr 1 sendes til EU
Desember 2014 – mars 2015: Offentlig høring på ITS nr. 2 og
guideline nr. 2
Februar 2015: Guideline nr. 1 offentliggjøres
30.06.2015: ITS nr. 2 oversendes til EU
Juli 2015: Guideline nr. 2 offentliggjøres
port fra hvert selskap på hvor langt
de har kommet i prosessen med å
tilpasse seg Solvency II
Oppfyllelse av kapitalkravet under
Solvency II
Forsikringsselskapene må nå utarbeide
en konkret plan for kapitalisering i forhold til Solvency II-kravet. Selskapene
kan ikke uten videre legge til grunn at
Finanstilsynet vil godkjenne overgangsordninger eller de permanente tiltakene
som er fastsatt i Omnibus II-direktivet.
De kapitalplaner som selskapene utarbeider kan derfor ikke baseres på tiltak
eller overgangsordninger som krever
godkjenning. Dersom selskapet ikke
forventer å kunne oppfylle det kommende kapitalkravet uten bruk av slik
tiltak eller overgangsordninger, må det
utarbeides planer for gjenoppfyllelse
av solvenskapitalkravet uten bruk disse
tiltakene.
ORSA i 2014 og 2015
Solvency II krever at forsikringsselskapene, som en integrert del av sitt
system for risikostyring, minst årlig
å vurdere sitt kapitalbehov på basis
av fremoverskuende risikovurderinger og vedtatt risikotoleranse. Videre
skal selskapene vurdere sin evne til
oppfylle kapitalkravet, samt vurdere
om selskapets risikoprofil i tilstrekkelig grad fanges opp i beregningen av
kapitalkravet. EIOPA sine retningslinjer
tillater at de to sistnevnte vurderingene
ikke gjennomføres før i 2015. Små og
mellomstore selskaper kan også i 2015
unntas fra å gjøre disse vurderingene.
Finanstilsynet skriver i ovennevnte brev
av 17.12.2013 at rapporten som sendes
Finanstilsynet skal være identisk med
den rapporten som vedtas av styret.
Konsern som ønsker å utarbeide en
felles rapport, må søke Finanstilsynet
om dette. Uansett så er styret i et
datterselskap i konsernet pålagt å sikre
at EIOPA sine retningslinjer relatert til
ORSA etterleves på selskapsnivå.
Selv om EIOPA sine retningslinjer gir
unntak i 2014 fra kravet om at selskapet skal vurdere evnen til å etterleve
kapitalkravet i fremtiden og om selskapets risikoprofil i tilstrekkelig grad
fanges opp i beregningen av kapitalkravet i Solvens II så anbefaler likevel
Finanstilsynet at alle selskaper også i
2014 gjør en slik vurdering.
are.jansrud@kpmg.no
39
40
FINANSNYTT
Alderdommens
paradokser
Når EU-parlamentet vedtar Omnibus II-direktivet,
er Solvency II ett steg nærmere å bli implementert i 2016. Under et seminar på KPMG-Huset ble
det konkludert at Norges utfordringer i hvert fall
ikke er mindre enn EU-landene.
KPMG har gjennom flere år invitert
til faglig oppdatering og diskusjon
rundt Solvency II-regelverket, fra det
nærmest var en tankerekke uten en
definert innføringsdato, til i dag hvor
brikkene begynner å falle på plass og
datoen er satt.
– Takk for at dere i KPMG lager arenaer
som setter fokus på regelverket. For
nå vet vi at vi skal være i gang fra 1.
januar 2016, vi står overfor betydelige
endringer, blant annet vesentlig økt
kapitalkrav i privat sektor, innledet
administrerende direktør Idar Kreutzer i
Finans Norge.
Så mange skjønt så lite
Han mente det norske regelverket er et
av de som er minst tilpasset Solvency
II, men at tilpasningene er i gang –
blant annet gjennom nye produktregler
fra 2014.
– En av de virkelige store utfordringene
er forvaltning av foretakspensjonsordninger og særlig fripoliser, sa han og
var klar på at det norske regelverket har
langt igjen å gå.
– Sjelden har så mange skjønt så lite
av noe som er så viktig, sa Kreutzer før
han definerte regelverkets rolle:
forståelige pensjonsordninger som folk
har tillit til, sa han.
– Det et avgjørende å holde blikket
på målet; å skape robuste, trygge og
Kapitalbufferkravene økes
Finans Norge har ikke endret sin vur-
FINANSNYTT
dering av hvorfor Solvens II er viktig.
Forsikringsselskapenes robusthet i
forhold til endringer i markedet, befolkningens levetid og liten kunnskap og
forståelse for hva de kan forvente av
utbetalinger når de skal ta ut pensjonen
i fremtiden.
Levealderen er en av de mer usikre
variablene, bortsatt fra at den øker. Tariffen fra 2005 ga ingen avviklingsgevinst.
– Birken-generasjonen dro mye mer i
statistikken enn forutsatt, sa Kreutzer
og ønsket den nye tariffen velkommen.
– Men den nye tariffen er belte, bukseseler og hjelm på toppen, og har gitt
bransjen et oppreserveringsbehov på
45 milliarder kroner, sa han.
Nordmenn vil leve lenger
Mens Kreutzer la en del av skylden
på Birken-generasjonen, kompletterte
forsker Hege Brunborg fra Statistisk
sentralbyrå bildet av en befolkning som
stadig lever lenger.
– Med noen få unntak har levealderen
steget jevnt i 200 år. I 2100 vil det ikke
være unormalt å bli 100 år, sa han og
innrømmet at anslagene til økning i
levealder hadde vært for forsiktige.
– Nå har vi gått over til Lee-Carter-modellering for aldersfremskrivning, og
treffer dermed bedre. Vi ser at våre
prognoser for menn har vært høyere
enn vårt høye alternativ, for kvinner
ligger kurven på en mellombane. Det
betyr at menn nærmer seg kvinner i
alder, sa han.
Folk med kollektiv pensjon lever
lenger
Dagens 62-åringer vil ha en gjennomsnittlig levealder på 84 år for menn og
88 år for kvinner. Det betyr at menn er
pensjonister i 22 år, hvis de går av med
pensjon når de blir 62 år.
I 1973, da pensjonsalderen ble senket
til 67 år, var gjennomsnittlig antall år
som pensjonist 14,1 år, sa Brunborg.
Han avslørte også at både menn og
kvinner med kollektiv pensjonsforsikring lever lenger enn gjennomsnittet for
hele befolkningen.
Innvandringen vil bli redusert
Sammen med økt levetid, har innvandring ført til at folketallet i Norge fortsatt
kryper oppover.
– Vi har hatt en eksplosjon i innvandring
siden 1984, da EU fikk ti nye med-
lemsland. Nå er det særlig arbeids- og
familieinnvandring som har økt, men på
sikt vil vi få lavere innvandring til Norge.
Etter våre prognoser vil veksten i 2030
være på under 20 000, avsluttet Brunborg, og viste til at nettoinnvandringen i
2012 til sammenligning lå nær 50 000.
Lover flere samlinger
– Når vi ser på problemstillingene til
Kreutzer og Brunborgs prognoser,
kan vi konkludere med at det blir mye
arbeid for den delen av forsikringsbransjen som arbeider på liv og pensjon,
uttalte Are Jansrud, KPMG-partneren
med ansvaret for selskapets bransjesatsing på bank og finans.
– Kravlisten for hva som må gjøres er
lang. Skal jeg gi sektoren tre råd, er
det å få testet nødvendige systemer
og prosesser, oppdatere nødvendig
kunnskap i hele organisasjonen og gi
nødvendig informasjon til kunder og
samarbeidspartene, sa han, og lovet
flere seminarer både i år og neste år,
fortsatte han.
– Skal bransjen komme i mål med
dette, må vi dele kunnskap og beste
praksis, sa Jansrud.
41
42
FINANSNYTT
IFRS
13
og måling av virkelig
verdi for
derivatkontrakter
ESMA publiserte 11. november 2013 sine prioriterte områder i
forbindelse med tilsyn på regnskapsområdet. Norske finansinstitusjoner bør merke seg at måling og opplysninger om virkelig
verdi, samt måling knyttet til finansielle instrumenter og opplysninger om relaterte risikoer er prioriterte områder. I denne artikkelen
ser vi nærmere på utvalgte problemstillinger knyttet til måling av
virkelig verdi for derivatkontrakter.
Om virkelig verdi
Før ikrafttredelsen av IFRS 13 var veiledningen knyttet til måling av finansielle
instrumenter til virkelig verdi inkludert
i IAS 39 punkt 9 og 48 samt i vedlegg.
IAS 39 definerte virkelig verdi som
”det beløp en eiendel kan omsettes for
eller en forpliktelse gjøres opp med i
en transaksjon på armlengdes avstand
mellom velinformerte og frivillige parter”.
IFRS 13 endrer denne definisjonen
og definerer virkelig verdi som ”den
pris som ville blitt oppnådd ved salg av
en eiendel eller betalt for å overføre
en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere på
måletidspunktet”, jf. IFRS 13 punkt
9. Definisjonen i IFRS 13 er eksplisitt
beskrevet som en ”exit-pris” og inkluderer for forpliktelser ingen referanse
til oppgjør, men heller til prisen for å
overføre en forpliktelse. Som vi skal
se under er skillet relevant for verdsettelsen av finansielle instrumenter
som ikke handles i aktive markeder.
Videre er virkelig verdi etter IFRS 13 en
markedsbasert målestørrelse, ikke en
enhetsspesifikk målestørrelse.
For regnskapsprodusenter med betydelig innslag av virkelig verdi-måling
har IFRS 13 vist seg krevende. Dette
skyldes i stor grad at IFRS 13 definerer
virkelig verdi som en markedsbasert
FINANSNYTT
”exit-verdi”. For finansielle instrumenterer som ikke handles i et aktivt marked
må verdsettelsesteknikken dermed
være i stand til å fingere en markedsbasert ”exit-verdi”. Dette er en krevende
øvelse ettersom blant annet OTC-derivater sjelden omsettes etter inngåelse
av derivatkontrakten og graden av
skreddersøm i avtaleutformingen kan
være betydelig. Fokus i denne artikkelen er i første rekke å gjøre rede for to
spesifikke forhold som bør hensyntas i
verdsettelsen av OTC-derivatkontrakter,
og der eksisterende verdsettelsesmetoder ofte ikke er tilstrekkelig nyanserte.
Dette gjelder:
- Motpartsrisiko i OTC-derivatkontrakter som er eiendeler (”CVA”)
- Egen kredittrisiko i OTC-derivatkontrakter som er forpliktelser (”DVA”)
Måling av virkelig verdi
• måling der det eksisterer aktive
markeder for identiske eiendeler eller
forpliktelser
IFRS 13 etablerer ikke et krav til
anvendelse av en spesifikk verdsettelsesteknikk med et viktig unntak. For
finansielle instrumenter som måles
til virkelig verdi, og der det eksisterer
aktive markeder for identiske eiendeler
eller forpliktelser, så skal eiendelen
eller forpliktelsen som et utgangspunkt
måles til prisen i det aktive markedet. Vurderingen av om et marked er
aktivt er ikke nødvendigvis enkel, og
må bygge på en konkret vurdering
av om transaksjoner finner sted med
tilstrekklig hyppighet og i tilstrekkelig
volum. Ofte vil vurderingen kunne
være uproblematisk, men noen ganger
vil vurderingen være vanskeligere.
OTC-derivater er individuelle kontrakter mellom spesifiserte motparter.
OTC-derivater vil derfor sjelden kunne
betraktes som ”identiske eiendeler
eller forpliktelser”.
• måling der det ikke eksisterer aktive
markeder for identiske eiendeler eller
forpliktelser
Når derivater eller andre finansielle
instrumenter ikke handles i aktive markeder så må virkelig verdi bestemmes
ved bruk av en verdsettelsesmetode.
For store deler av derivatporteføljene i
norske banker og verdipapirforetak så vil
det være nødvendig å benytte en eller
flere verdsettelsesmetoder for å komme
frem til virkelig verdi. IFRS 13 etablerer
her noen overordnede prinsipper:
1. Verdsettelsesmetoden bør være
passende for omstendighetene, og
tilstrekkelig data til å måle virkelig
verdi bør være tilgjengelig
2. Verdsettelsesmetoden man anvender
bør maksimere bruken av observerbar input og minimere bruken av
ikke-observerbar input
IFRS 13 foreskriver som nevnt ikke bruk
av en spesifikk verdsettelsesmetode, og
ofte vil det kunne være aktuelt å benytte
flere verdsettelsesmetoder, men prinsippene ovenfor gjelder generelt.
Utgangspunktet:
En verdsettelsesmodell
For OTC-derivater vil en regnskapsprodusent tilnærmet alltid måtte anvende
en teoretisk verdsettelsesmetode i
prisingen av det aktuelle finansielle
instrumentet. Typisk input i verdsettelsesmodellen vil kunne være:
• diskonteringsrente – enten en antatt
”risikofri rente” eller en annen basisrente
• kredittspreader
• valutakurser
• råvarepriser
• aksjekurser eller indekser
• volatilitet
• etc.
Verdsettelsesmodellen, med bruk
av input som ovenfor, vil kunne gi et
utgangspunkt for beregning av virkelig verdi. Verdsettelsen må imidlertid
justeres for faktorer som eventuelt ikke
hensyntas i verdsettelsesmodellen for
å komme frem til en derivatkontrakts
eller annet finansielt instruments
virkelige verdi. Slike justeringer vil erfaringsmessig kunne være knyttet til:
• kredittrisiko
• for å reflektere spread mellom ”risikofri rente” eller en annen basisrate
(i.e. NIBOR eller swap), og renten
som reflekterer motpartens kredittrisiko eller egen kredittrisiko
• likviditet
• for å reflektere bid/ask spread
• modellusikkerhet
• for å korrigere en kjent svakhet
ved verdsettelsesmodellen som
anvendes
• andre justeringer
Nordea gir følgende beskrivelse av
verdsettelsesprosessen i sin årsrapport
for 2013:
Fair value of financial assets and
liabilities are generally calculated as
the theoretical net present value of
the individual instruments, based
on independently sourced market
parameters as described above, and
assuming no risks and uncertainties.
This calculation is supplemented
by a portfolio adjustment. The
portfolio adjustment covers uncertainties associated with the valuation
techniques, model assumptions and
unobservable parameters as well as
the portfolio’s counterparty credit
risk and liquidity risk.
Under gjør vi rede for justeringer
knyttet til kredittrisiko. ESMA har, som
redegjørelsen under viser, spesifikt
adressert viktigheten av at kredittrisiko
reflekteres tilfredsstillende i målingen
av virkelig verdi.
Verdsettelse - Særlig om motpartsrisiko
ved derivathandel (”CVA”)
Modeller for prising av OTC-derivater har historisk ofte ikke reflektert
motpartsrisiko på en tilfredsstillende
måte. Verdsettelsesmetodene har ofte
benyttet diskonteringsrenter som ikke
er risikojusterte, og det er fortsatt vanlig
praksis i mange norske finansinstitusjoner å prise alle renteswapper mot
identiske kurver. OTC-derivater med
positiv markedsverdi er videre eiendeler
og representerer et krav på motparten.
Det er i derivatmarkedene etablert
en rekke mekanismer for å redusere
motpartsrisiko, som avtaler om netting
og sikkerhetsstillelse. Like fullt vil ofte
derivatkontrakter kunne være en kilde
til kredittrisiko.
IFRS 13 krever at denne kredittrisikoen
blir reflektert i virkelig verdi. Variasjoner
43
44
FINANSNYTT
i motpartsrisiko mellom ulike motparter
må med andre ord hensyntas i beregningen av virkelig verdi av derivater.
ESMA skriver i den sammenheng:
ESMA emphasizes the need for
proper recognition of counterparty
credit risk (Credit Valuation Adjustment
- CVA) when determining the fair value
of financial instruments and providing
relevant disclosure as appropriate.
When using a valuation technique,
ESMA notes that paragraph 67 of
IFRS 13 require all valuation techniques to maximize the use of relevant
observable inputs and paragraph B13
of IFRS 13 identifies elements such
technique captures from a perspective
of market participants.
ESMA expects issuers to provide an
appropriate level of transparency on
the methodologies used, and when
the amounts are significant, on the
effects of counterparty credit risk
on measurement of the fair value
of assets and the non-performance
risk on the measurement of the fair
value of liabilities.
Norske børsnotert banker og verdipapirforetak har så langt i liten grad
gjort presist rede for prinsippene for
justering for kredittrisiko i verdsettelsen av OTC-derivater. Internasjonalt er
imidlertid CVA et innarbeidet begrep
og effektene kan hos enkeltbanker
være betydelige. Deutsche Bank skriver
følgende i årsrapporten for 2012:
Derivatives – Credit Valuation
Adjustment
We establish a counterparty Credit
Valuation Adjustment (”CVA”) for
OTC derivative transactions to
cover expected credit losses. The
adjustment amount is determined
by assessing the potential credit
exposure to a given counterparty
and taking into account any collateral held, the effect of any relevant
netting agreements, expected loss
given default and the credit risk,
based on available market information, including CDS spreads.
Deutsche Bank gir videre relativt detaljert noteinformasjon om størrelsen på
CVA-justeringene på områder der disse
er vesentlige.
Nordea skriver videre is sin årsrapport
for 2013:
The portfolio adjustment for counterparty risk in OTC-derivatives is based
on the current exposure towards
each counterpart, the estimated
potential future exposure as well as
an estimate of the cost of hedging
the counterparty risk. This cost of
hedging is either based directly on
market prices (where available) or
on a theoretical calculation based
on the internal credit rating of the
counterpart.
Kravet om å hensynta variasjoner i
motpartsrisiko i prisingen av derivater
kan være utfordrende for noen norske
banker. Dette skyldes dels at relativt få
motparter har ekstern rating og i tillegg
eksisterer det i liten grad markedsinformasjon som CDS-spreader. Norske
finansinstitusjoner med derivatporteføljer av noe størrelse bør imidlertid sikre at
verdsettelsesmetoder og informasjon i
regnskapet ivaretar kravene i IFRS 13.
Egen kredittrisiko ved verdsettelse av
derivater som er forpliktelser (”DVA”)
Tydeliggjøringen av virkelig verdi som
en markedsbasert exit-verdi medfører at verdsettelse av derivater som
er forpliktelser eksplisitt skal legge til
grunn institusjonens egen kredittrisiko i
verdsettelsen. Denne plikten til eksplisitt å legge egen kredittrisiko til grunn
ved verdsettelse av derivater som er
forpliktelser betegnes gjerne ”debt
valuation adjustment” (DVA).
ESMA skriver følgende i redegjørelsen
for sine prioriterte tilsynsområder:
Non-performance risk
The fair value of a liability should
reflect the effect of non-performance
risk which includes, but is not limited
to, an entity’s own credit risk as
required by paragraph 42 of IFRS 13.
ESMA notes that this clarification is
especially relevant to entities that
entered into derivatives transactions.
When measuring the fair value of a
liability related to a derivative financial
instrument, issuers have to incorporate changes in non-performance risk
in value of the derivative (Debit Value
Adjustment – DVA) in order to take
into account their own-credit risk.
Deutsche Bank skriver videre følgende
om DVA i sin årsrapport for 2012:
In the fourth quarter 2012, the Group’s
valuation methodology for incorporating
the impact of own credit risk in the
fair value of derivative contracts was
refined (commonly referred to as Debt
Valuation Adjustment). Previously, the
Group had calculated the effect of own
credit risk on derivative liabilities using
historic default levels. The refinement
in methodology has moved DVA to a
market based approach.
Nordea inkluderer også fra 2013 egen
kredittrisiko i prisingen av derivater som
er forpliktelser.
As from 2013 Nordea also takes into
account Nordea’s credit spread in
the valuation of derivatives (DVA).
The change in valuation did not have
any significant impact on the financial statements.
Basert på en overordnet gjennomgang av årsrapporter fra 2012 og
kvartalsrapporter i 2013 så er få norske
finansinstitusjoner eksplisitte på at
man legger egen kredittrisiko til grunn
i verdsettelsen av derivater som er
forpliktelser.
Avsluttende kommentarer
KPMG forventer et ikke ubetydelig
fokus fremover fra tilsynsmyndigheter
på virkelig verdi måling. Vi vil, etter
at årsrapportene for 2013 foreligger,
gjennomføre en studie av praksis i
de største norske og nordiske bankene. Norske finansinstitusjoner med
betydelige porteføljer av derivater
og andre finansielle instrumenter
bør i den sammenheng evaluere om
dagens prinsipper for verdsettelse av
derivater i tilstrekkelig grad ivaretar
kravene i IFRS 13, og om eksisterende
verdsettelsesmetoder inkorporerer
alle risikoelementer på en tilfredsstillende måte. En slik evaluering bør
inneholde en grundig gjennomgang av
eksisterende verdsettelsesmetoder,
internkontroll over verdsettingen av
finansielle instrumenter og tilhørende
regnskapsmessige konsekvenser.
yngve.olsen@kpmg.no
FINANSNYTT
Forventet
TAPSMODELL
IASB har i en lengre periode arbeidet
med å erstatte gjeldende regnskapsregler for finansielle instrumenter. Arbeidet
startet i 2008 med utgivelsen av diskusjonsnotatet ”Reducing Complexity in
Reporting Financial Instruments” og ble
ytterligere påvirket av den kritikken som
fremkom under finanskrisen. Den nye
standarden, IFRS 9, begynner gradvis
å ta form men det er fremdeles flere
sentrale deler som er i støpeskjeen eller
som ikke har fått sin endelige form.
Arbeidet med den nye standarden har
vært delt inn i tre delprosjekter hvorav
nedskrivning eller tapsregler har vært et
eget prosjekt. De to øvrige er sikring og
klassifisering og måling.
For klassifisering og måling av finansielle
eiendeler og forpliktelser er standarden
på det meste ferdigstilt selv om det er
foreslått mindre endringer i de reglene
som ble vedtatt i 2009 (finansielle eiendeler) og 2010 (finansielle forpliktelser).
Det er ennå uklart når det nye regelverket blir pliktig å benytte for norske
børsnoterte foretak og norske finansinstitusjoner. Tidligere har IASB hatt en
planlagt ikrafttredelsesdato som var
satt til 1. januar 2015. I sommer ble det
imidlertid klarlagt at denne datoen ville
bli skjøvet ut i tid. IASB vil vente med å
fastsette ny dato inntil standarden har
blitt mer ferdigstilt.
I flere land utenom Europa som følger
IFRS er IFRS 9 (de delene som er
ferdigstilt) tatt i bruk. EU har bestemt at
IFRS 9 ikke vil bli innført før standarden
som helhet er ferdigstilt
Innledning
I november 2009 offentliggjorde IASB
sitt første høringsutkast vedrørende nye
tapsregler (ED 2009/12 Financial Instruments: Amortised Cost and Impairment).
I dette utkastet var det foreslått en
modell hvor det initielt estimerte forventede tapet ville bli innregnet som en del
av effektiv rente over forventet løpetid
på lånet. Det ville innebære at ”avsetningen” for forventet tap ville bygge seg opp
over levetiden frem til tapet var estimert
til å inntreffe. Alle senere vurderinger
som medførte endringer i forventet tap
ville bli resultatført umiddelbart.
Denne tilnærmingen kan illustreres ved
hjelp av følgende eksempel:
45
46
FINANSNYTT
Vilkår
Vurderinger på tidspunktet lånet ble innvilget
Faktisk utfall
NOK 1 000
Kontraktsmessig
Forventet
Faktisk = forventet
Faktisk # forventet
3 år
100
100
100
100
10 % kontraktsmessig rente
100
80
80
40
1 100
1 050
1 050
1 020
Ingen nedskrivning
Resultatføre nedskrivning
På tidspunktet lånet ble utstedt ville
forventede estimerte kontantstrømmer
legges til grunn for beregning av lånets
effektive rente. Dermed ville forventede
tap innkalkuleres i den effektive renten
og ikke bli regnskapsført eller innregnet på tidspunktet lånet ble utstedt.
Hvis faktisk kontantstrøm skulle avvike
fra forventet kontantstrøm ville det få
umiddelbar resultateffekt på tidspunktet
endringene endret seg. Dette høringsutkastet fikk betydelig motbør da mange
av respondentene mente at dette var
operasjonelt vanskelig å håndtere.
På denne tiden var dette prosjektet et
samarbeidsprosjekt med FASB, men i
løpet av 2012 ble det klart at IASB og
FASB ville arbeide videre med ulike tilnærminger til en forventet tapsmodell.
Hovedtrekk i forslaget
I mars i år ble så det etterlengtede reviderte forslaget offentliggjort. Modellen
som beskrives i dette høringsutkastet
baserer seg på at nedskrivning eller
tapsføring på finansielle eiendeler
skal vurderes ut fra en av to følgende
tilnærminger;
• forventet kredittap neste 12 måneder (forventet kredittap som knytter
seg til mulig mislighold de neste 12
månedene etter rapporteringsdato),
eller
• forventede kredittap over instrumentets løpetid (forventet tap som
knytter seg til mulig mislighold over
instrumentets resterende løpetid)
Sistnevnte tilnærming er påkrevd i de
situasjoner hvor kredittrisikoen har økt
betydelig (”significant”) siden første
gangs innregning eller hvor det foreligger kjøpte eller utstedte finansielle
instrumenter som var tapsutsatt ved
første gangs innregning. Som en forenkling foreslås det også at sistnevnte
modell kan benyttes for fordringer knyttet til leieavtaler, og kundefordringer
som representerer finanstransaksjoner
iht. IAS 18.
Størrelsen på tapsavsetningene vil
dermed øke med svekkelsen i kredittkvalitet på de finansielle eiendelene
som er innenfor virkeområdet til
høringsutkastet. Hva som representerer en betydelig økning i kredittrisiko
i standarden er ikke kvantifisert eller
eksplisitt regulert men i forbindelse
med offentliggjøringen av høringsutkastet har IASB uttalt at en finansiell
eiendel som ikke lenger har en kvalitet
tilsvarende ”investment grade” vil
være et eksempel på en eiendel hvor
forventede kredittap over instrumentets
løpetid må estimeres og innregnes.
Nærmere om høringsforslaget
Hvilke finansielle instrumenter er
innenfor virkeområdet til den foreslåtte
standarden?
Høringsutkastet foreslår at følgende
finansielle instrumenter skal omfattes;
• finansielle eiendeler som måles til
amortisert kost etter IFRS 9
• finansielle eiendeler måles til virkelig verdi over utvidet resultat iht.
ED/2012/4 Classification and Measurement: Limited Amendments to
IFRS 9
• lånetilsagn (med unntak for de lånetilsagn som måles til virkelig verdi over
resultatet)
• finansielle garantier (med unntak for
de finansielle garantier som måles til
virkelig verdi over resultatet)
• fordringer som er innenfor virkeområdet til IAS 17 Leieavtaler.
Foreslått modell for beregning av
forventede tap
Forslaget eller modellen som fremkommer i høringsutkastet vil erstatte
gjeldende ”incurred loss modell” som
følger av IAS 39. Gjeldende tapsregler
som baserer seg på at tap kun kan
innregnes når det foreligger en tapsutløsende hendelse er blitt kritisert for
at tapene innregnes for sent i forhold
til de forventninger om tap som måtte
foreligge. Den nye modellen som
foreslås krever at tap skal innregnes og
måles enten som
• forventet kredittap neste 12 måneder
(forventet tap som knytter seg til
mulig mislighold de neste 12 månedene etter rapporteringsdato), eller
• forventede tap over instrumentets
løpetid (forventet tap som knytter seg
til mulig mislighold over instrumentets resterende løpetid)
IASB erkjenner at det ikke foreligger
en konseptuell eller prinsippiell grunn
for å velge en 12 måneders periode
sammenlignet med andre tidsperioder.
Høringsutkastet definerer ikke hva som
menes med 12 måneders forventede
tap bortsett fra å klargjøre at det er de
forventede tapene som oppstår som
følge av mislighold (default) eller tilsvarende hendelser som er mulige innenfor
en periode på 12 måneder etter utløpet
av rapporteringsperioden. Hva som skal
anses å være mislighold er ikke nærmere definert, men det fremkommer
at enheten må benytte en konsistent
tilnærming til dette begrepet samt at det
må opplyses om hvilken definisjon av
mislighold som er blitt benyttet.
Når skal totale forventede tap over hele
instrumentets løpetid beregnes ? Det
fremkommer at hvis det foreligger en
FINANSNYTT
12-month expected credit
losses
Lifetime expected credit
losses
Transfer
if the credit risk on the financial asset has increased
significantly since initial recognition
Move back
if transfer condition above is no longer met
betydelig eller vesentlig (significant)
økning i kredittrisiko siden første gangs
innregning så skal totale forventede tap
over hele instrumentets løpetid beregnes. For å gjøre denne vurderingen vil
enheten benytte økning i tapssannsynlighet for utlån som vil bli misligholdt
(PD). For å bestemme om PD har økt
vesentlig siden første gangs innregning
vil PD ved utløpet av rapporteringsperioden sammenlignes med PD som forelå
ved første gangs innregning. For å være
vesentlig vil endringen i PD (i absolutte
termer) måtte være større for en eiendel
med høyere PD ved første gangs innregning enn for en eiendel som har lavere
PD ved første gangs innregning. For
eksempel vil en absolutt endring i PD på
4 % være mer vesentlig for en eiendel
som hadde en PD på 6 % enn for en
eiendel som hadde en PD på 20 % ved
første gangs innregning.
Denne vurderingen vil gjøres ved
utløpet av hver enkelt rapporteringsperiode. Finansielle eiendeler kan overføres
på en symmetrisk måte inn og ut av
denne kategorien slik som illustrert i
figuren over.
Måling
Det fremgår av høringsutkastet at forventede tap er et estimat på nåverdien
av kontantstrømssvikt (cash shortfall)
over gjenværende løpetid til den finansielle eiendelen. Kontantstrømssvikt er
forskjellen mellom de kontantstrømmer
som enheten kontraktsmessig har rett
til å motta og de kontantstrømmer
som enheten forventer å motta. Siden
forventede tap inkluderer vurdering
av beløp og på hvilket tidspunkt det
forventede tapet vil inntreffe vil kontantstrømssvikt foreligge selv om enheten
forventer å få hele beløpet innbetalt
men på et senere tidspunkt enn hva de
kontraktsmessige betingelsene tilsier.
Når det gjelder estimering av kontantstrømmer så fremgår det klart
av høringsutkastet at forventede tap
baserer seg på sannsynlighetsvektet
gjennomsnitt basert på mulige utfall. I
gjeldende standard er det ikke regulert
i detalj hvordan kontantstrømmene skal
utledes og dermed er det også anledning til å benytte det mest sannsynlige
utfallet istedet for en sannsynlighetsvektet tilnærming. I høringsutkastet er
det ikke åpnet opp for at det skal være
mulig å benytte det mest sannsynlige
utfallet. Beregningen av forventede tap
vil alltid som et minimum minst inneholde to scenarioer, sannsynligheten
for at et tap vil inntreffe og sannsynligheten for at et tap ikke vil inntreffe. Det
innebærer at alle finansielle eiendeler
som for eksempel utlån og kjøpte
obligasjoner vil ha en tapsavsetning
eller tapsberegnet beløp knyttet til
seg nærmest uansett hvor sikre disse
eiendelene anses å være eller hvor lite
sannsynlig et eventuelt tap anslås til.
For å estimere kontantstrømmene skal
enheten bruke den beste informasjonen som er tilgjengelig uten at det vil
være urimelig kostbart å måtte innhente den. Det inkluderer informasjon
om tidligere hendelser og nåværende
forhold samt rimelige og dokumenterbare forutsetninger som representerer
beste estimat på forhold som forventes
å foreligge i eiendelens løpetid. Det
erkjennes i høringsutkastet at nivået
eller omfanget av skjønnsmessige
vurderinger påkrevd for å estimere
kontantstrømssvikt påvirkes av tilgjengeligheten av detaljert informasjon.
Dess lengre estimeringsperioden blir
dess mindre relevant informasjon vil
trolig foreligge. Høringsutkastet gir
eksempler på følgende potensielle
informasjonskilder;
•
•
•
•
interne data over tapshistorikk
interne og eksterne ratinger
tapshistorikk fra andre enheter
eksterne rapporter og statistikk
Historiske data som benyttes vil måtte
justeres på basis av observerbare data
som reflekterer gjeldende forhold og
forventede fremtidige forhold i løpet av
eiendelens løpetid.
Det er mye som dermed tyder på at
de skjønnsmessige vurderinger som
vil bli påkrevd vil ha større omfang
og være mer komplekse enn de som
følger av gjeldende regelverk under IAS
39. Under gjeldende regelverk må den
forventede kontantstrømmen fra en
finansiell eiendel først estimeres når
det foreligger indikasjon på tap.
Diskonteringsrente
De estimerte kontantstrømmene må
neddiskonteres for å komme frem til
beregnet forventet tap. Det fremgår av
høringsutkastet at følgende renter kan
benyttes;
• for de fleste finansielle eiendeler vil
diskonteringsrenten bestemmes
ved første gangs regnskapsføring
og kan settes til å være en rimelig
(reasonable) rente mellom den risikofrie renten og eiendelens effektive
rente. Høringsutkastet gir ingen
nærmere retningslinjer for hva som
skal anses å være en rimelig rente i
denne forbindelse og det er derfor
ikke klargjort om enheten kan velge
en hvilken som helst rente innenfor
dette intervallet eller om den renten
som benyttes må rettferdiggjøres
• for kjøpte tapsutsatte eller utstedte
47
48
FINANSNYTT
Eksempel 1:
Enhet X utsteder et 5-årig lån på 1.000.000. Renten betales årlig. Ved første gangs regnskapsføring bestemmer X seg for å bruke
lånets effektive rente på 5 % i forbindelse med beregningen av forventede tap.
Scenario 1: Vi antar at innregning av 12 måneders forventet tap er riktig kategorisering
Basert på relevant tilgjengelig informasjon estimerer X følgende:
- lånet har en 12 måneders PD på 0,5 % og
- LGD (loss given default) – som er et estimat på tapsprosent gitt at lånet misligholdes – anses å være 25 % og ville inntreffe i de
neste 12 måneder gitt at lånet misligholdes
Tapsavsetningen eller det beregnede forventede tapet ville i dette tilfellet være 1.250 som beregnes ved å multiplisere kontraktsmessig kontantstrøm på 1.050.000 (hovedstol + renter) med PD (0,5 %) og LGD (25 %) som diskonteres ved å bruke den effektive
renten på 5 %.
Scenario 2: Vi antar at innregning av totale forventede tap over hele instrumentets løpetid er riktig kategorisering
Basert på relevant tilgjengelig informasjon estimerer X følgende:
- lånet har en total PD på 20 % og
- LGD er 25 % ville inntreffe i løpet av 24 måneder hvis lånet misligholdes
Totale forventede tap vil utgjøre 47.619 (20 % x 25 % x 1.050.000 / 1.052).
tapsutsatte finansielle eiendeler (f.eks
lån) så må den kredittjusterte effektive renten benyttes – se nedenfor
• for ubenyttede lånetilsagn og finansielle garantier må diskonteringsrenten
reflektere nåværende markedsforhold
vedrørende tidsverdien av penger.
Denne renten vil kun inkludere
risikoforhold som knytter seg til kontantstrømmene.
Porteføljevurdering eller individuell
vurdering?
Forventede tap kan estimeres på porteføljebasis eller individuelt for det enkelte
finansielle instrument. For å benytte en
porteføljevurdering må de finansielle
eiendelene som skal være gjenstand for
dette grupperes ut fra felles risikokarakteristika som er indikative på låntakers
mulighet til å betale utestående beløp
i samsvar med de kontraktsmessige
forholdene. I høringsutkastet er det gitt
eksempler på hvilke risikokarakteristika
som de finansielloe eiendelene eventuelt kan grupperes inn etter med henblikk
på en porteføljevurdering;
• type finansiell eiendel
• kredittratinger
• sikkerhetsstillelse
•
•
•
•
utstedelsestidspunkt
gjenværende tid til forfall
industri/bransje
geografisk lokalisering av låntaker
Utgangspunktet for estimering av
forventede tap kan endre seg i løpet av
levetiden til den finansielle eiendelen:
For eksempel så kan det tenkes at på
det tidspunktet en finansiell eiendel går
fra en beregning basert på forventet
tap neste 12 måneder til en beregning
basert på totale forventede tap over
hele instrumentets løpetid, som følge
av en vesentlig økning i kredittrisiko,
at eiendelen tas ut av en portefølje og
enten flyttes til en annen portefølje
med tilsvarende eiendeler eller at de
forventede tapene beregnes individuelt
fra tidspunktet dette inntreffer.
Høringsutkastet henviser til en individuell versus porteføljevurdering i to
forskjellige sammenhenger; (i) når det
skal vurderes om det foreligger en
vesentlig økning i kredittrisiko og (ii) når
det forventede tapet skal beregnes.
Høringsutkastet krever ikke at vurderingen og beregningen skal gjøres på
samme basis. Derfor kan det se ut som
om en finansiell eiendel kan evalue-
res individuelt i forbindelse med om
det har skjedd en vesentlig økning av
kredittrisiko mens beregningen av det
forventede tapet kan skje på porteføljebasis.
Høringsutkastet inneholder en rekke
konkrete eksempler på tapsberegninger for å illustrere de underliggende
prinsippene. Noen av disse er gjengitt i
eksempel over.
Forenklet tilnærming for kunde- og
leasingfordringer
Høringsutkastet klargjør ikke hva som
menes med ”vesentlig finansieringskomponent”. Det følger imidlertid av
høringsutkastet på inntektsføring
(ED/2011/6 Revenue from Contracts
with Customers) at følgende faktorer skal hensyntas når man vurderer
hvorvidt finansieringskomponenten er
vesentlig eller ikke;
• Hvor lang tid det går mellom overføring av og betaling for varen eller
tjenesten
• Hvorvidt det totale vederlaget vil
avvike vesentlig hvis betaling ble gjort
umiddelbart i overensstemmelse
med kredittbetingelser i gjeldende
bransje eller jurisdiksjon
FINANSNYTT
Eksempel 2:
Vi ser for oss selskap M som har en portefølje av kundefordringer på 30.000 ved utløpet av rapporteringsperioden.
Kundefordringene har ingen vesentlig finansieringskomponent. M opererer kun i en geografisk region og har et stort
antall mindre kunder. M bruker en avsetningsmatrise for å bestemme totale forventede tap over løpetiden for porteføljen.
Avsetningsmatrisen er basert på M sine historiske observerbare misligholdsrater på sine kunder justert for fremtidsrettet estimat som inkluderer sannsynlighet for forverret økonomisk situasjon innen et år. På denne basis kan M sette opp
følgende:
Forventet tap
Kundefordringer
Tapsavsetning
Ikke forfalte
0,3 %
15 000
45
1-30 dg over forfall
1,6 %
7 500
120
31-60 dg over forfall
3,6 %
4 000
144
61-90 dg over forfall
6,6 %
2 500
165
10,6 %
1 000
106
30 000
580
Over 90 dg forfall
Totalt
• Rente i kontrakten sammenlignet
med markedsrente
Som en praktisk tilnærming legger
høringsutkastet på inntektsføring opp
til at enheten ikke trenger å gjøre slike
vurderinger hvis perioden fra overføring
Leasingfordringer
av kontroll til forventet betaling skal
finne sted er under ett år. Hvis disse
tilnærmingene legges til grunn vil alle
fordringer som forfaller innen et år være
å anse som fordringer uten vesentlig
finansieringskomponent.
Kundefordringer
med vesentlig
finansieringskomponent
Kundefordringer
uten vesentlig
finansieringskomponent
Velge prinsipp
Den generelle tilnærming
12-month expected
credit losses
Transfer
if the credit risk on the financial asset has
increased significantly since initial recognition
Lifetime expected credit
losses
Forenklet tilnærming
Resultatføring av forventede
kredittap over løpetiden
Move back
if transfer condition above is no longer met
Praktisk forenkling for å beregne forventede kredittap – avsetningsmatrise
Høringsutkastet gir enheten mulighet
til å benytte en avsetningsmatrise for
kundefordringer. Ved å benytte seg
av denne praktiske tilnærmingen må
enheten vurdere om det er nødvendig å
dele inn fordringsmassen som følge av
at tapshistorikk viser betydelig forskjellig
tapsmønster for ulike typer kunder. I
tillegg må enheten justere tapshistorikk
for relevant informasjon om nåværende
forhold og rimelige og dokumenterbare
fremskrivninger om forventede tap.
Deretter kan enheten anvende den
justerte tapshistorikken på porteføljen av
kundefordringer. I høringsutkastet er det
inntatt et eksempel for å illustrere dette,
se ”Eksempel 2” over.
Presentasjon og beregning av renteinntekt
Definisjonene og kriteriene relatert
til amortisert kost og effektiv rente
fremstår stort sett uforandret fra gjeldende regler i IAS 39. Det vil i de fleste
tilfeller innebære at effektiv rente skal
beregnes eksklusive forventede kredittap. Selv om høringsutkastet baserer
seg på en forventet tapsmodell så vil
terskelen ”objektive bevis på verdifall”
(tilsvarende som gjeldende regler)
påvirke beregning av effektiv rente. I de
tilfeller enheten utsteder et instrument
49
50
FINANSNYTT
Vesentlig forverring av kredittrisiko siden førstegangsinnregning
Steg 1
Steg 2
Steg 3
Regnskapsføring av forventede kredittap
12 måneders forventede
kredittap
Forventede kredittap over
løpetiden
Forventede kredittap over
løpetiden
Forventede kredittap over
løpetiden
Forventede kredittap over
løpetiden
Renteinntekter
12 måneders forventede
kredittap
eller anskaffer et instrument hvor det
foreligger objektive bevis på verdifall
skal effektiv rente inkludere forventede
tap. Det vil også gjelde i de situasjoner
hvor det oppstår ”objektive bevis på
verdifall” etter første gangs innregning. Denne tilnærmingen er skissert i
figuren over.
Når det gjelder presentasjon så vil renteinntekt og forventede kredittap (inklusive
eventuelle reverseringer) presenteres på
egne linjer i resultatregnskapet.
Avsluttende kommentarer
Høringsutkastet har fått blandet
mottakelse. Selv om de fleste er
enige i at gjeldende regler må endres
er det fremdeles mange ulike syn på
hvordan dette bør gjøres. Det er også
interessant å observere utfallet av det
testarbeidet (fieldwork) som IASB har
pågående med hensyn til å vurdere
hvilke implikasjoner høringsutkastet
eventuelt vil kunne få. I slutten av
juli offentliggjorde IASB Staff foreløpige resultater fra dette arbeidet. De
estimerte effektene av å innføre den
forventede tapsmodell som fremgår
av høringsutkastet sammenlignet med
gjeldende regler etter IAS 39 er skissert
i nedenstående tabeller.
Som vi ser av tabellene er det vesentlige
og betydelige endringer som her skisseres sammenlignet med dagens regler.
Det er viktig å være klar over at det
utvalget som inngår i dette testarbeidet
ikke nødvendigvis er representativt for
norske banker. Det er også viktig å være
klar over at det kan knytte seg usikkerhet til fpoorståelsen av nye regler som
foreslås. På tross av de usikkerheter
som foreligger er det imidlertid verdt å
merke seg at disse testene klart indikerer at høringsutkastet kan få betydelige
regnskapsmessige konsekvenser.
lars.inge.pettersen@kpmg.no
Boliglånsporteføljer
Økning ved å bruke modellen i høringsutkastet sammenlignet med IAS 39
Ved første gangs innregning
Totale beregnede tap etter modellen i
høringsutkastet
Tap hvis forventdede kredittap over løpetiden skulle vært benyttet for alle instrumenter
Verste økonomiske fremskrivningsscenario
30 %-250 %
80 %-400 %
130 %-730 %
450 %-540 %
Andre porteføljer
Økning ved å bruke modellen i høringsutkastet sammenlignet med IAS 39
Ved første gangs innregning
Totale beregnede tap etter modellen i
høringsutkastet
Tap hvis forventdede kredittap over løpetiden skulle vært benyttet for alle instrumenter
Verste økonomiske fremskrivningsscenario
25 %-60 %
50 %-150 %
50 %-140 %
110 %-210 %
FINANSNYTT
TRYKKFEIL
I FINANSNYTT
NR. 3/2013
Beregning av ansvarlig kapital
under CRD IV
Vi er usikre på om det var Korrekturtrollet eller Trykkfeildjevelen som spilte oss et
puss. En våken leser har imidlertid uansett gjort oss oppmerksomme på feil i tabellen
på side 13 i forårets siste utgave, dvs. utgave 3 av Finansnytt fra desember 2013.
Nedenfor følger for ordens skyld korrekte tabeller.
Eksempel 1:
Bank
Ren kjernekapital før fradrag
Eksempel 2:
A
B
C
D
18 000 14 500 18 000 14 500
Bank
Ren kjernekapital før fradrag
A
B
C
D
18 000 14 500 18 000 14 500
Fondsobligasjoner
-
1 000
-
1 000
Fondsobligasjoner
-
1 000
-
1 000
Ansvarlig lån
-
2 500
-
2 500
Ansvarlig lån
-
2 500
-
2 500
Sum ansv. kapital før fradrag
18 000 18 000 18 000 18 000
Sum ansv. kapital før fradrag
18 000 18 000 18 000 18 000
10% herav
1 800
1 800
1 800
1 800
10% herav
1 800
1 800
1 800
1 800
Sum småposter
2 000
2 000
1 500
1 500
Sum småposter
2 000
2 000
1 000
1 000
Småposter fondsobligasjoner
0,500
0,500
Eierandel 2-10%
1 000
1 000
1 200
1 200
Kapitaldekningsfradrag (eier > 10%)
3 000
3 000
-
-
Småposter ansv lån
0,500
0,500
1 000
1 000
1 000
1 000
3 000
3 000
2 000
2 000
Store: fondsobl
0,500
0,500
Store: ansv lån
0,500
0,500
Sum
6 000
6 000
2 700
2 700
Eierandel 2-10%
2% av ansvarlig kapital tilsvarer
0,250
0,250
0,250
0,250
Kapitaldekningsreserve (eier > 10%)
Dagens kapital:
Ren kjerne før fradrag
18 000 14 500 18 000 14 500
Fradrag ren kjerne
-4 200
Ren kjerne
13 800 12 400
Øvrig kjerne
Sum kjerne
-
-2 100
1 000
13 800 13 400
-0,950
-0,475
17 050 14 025
-
1 000
17 050 15 025
Tilleggskapital
-
2 500
-
2 500
Fradrag i tilleggskapital
-
-2 100
-
-0,475
Sum ansvarlig kapital
13 800 13 800 17 050 17 050
Sum
6 000
6 000
6 000
6 000
2% av ansvarlig kapital tilsvarer
0,250
0,250
0,250
0,250
Dagens kapital:
Ren kjerne før fradrag
18 000 14 500 18 000 14 500
Fradrag ren kjerne
-4 200
Ren kjerne
13 800 12 400 13 800 12 400
Øvrig kjerne
Sum kjerne
-
-2 100
1 000
-4 200
-
-2 100
1 000
13 800 13 400 13 800 13 400
Nytt regime:
Tilleggskapital
-
2 500
-
2500
Ren kjernekapital før fradrag
18 000 14 500 18 000 14 500
Fradrag i tilleggsskap
-
-2 100
-
-2 100
Fradrag i ren kjernekapital
-2 520
-3 255
-0,900
Sum ansvarlig kapital
Ren kjernekapital
15 480
11 245
17 100 13 250
-
1 000
Øvrig kjernekapital
Sum kjernekapital
Tilleggskapital
15 480 12 245
-
2 500
Fradrag i tilleggskapital
-
-
Sum ansvarlig kapital
15 480
14 745
-
-1 250
1 000
17 100 14 250
-
2 500
-
17 100 16 750
Nytt regime:
Ren kjernekapital før fradrag
18 000 14 500 18 000 14 500
Fradrag i ren kjernekapital
-2 520
-3 255
-1 080
-1 687
Ren kjernekapital
15 480
11 245
16 920
12 813
-
1 000
-
1 000
Øvrig kjernekapital
Fradrag øvrig kjernekapital
Sum kjernekapital
Endringer:
13 800 13 800 13 800 13 800
-
-
-0,700
- 0,758
15 480
12 245
16 220
13 055
Tilleggskapital
-
2 500
-
2 500
0,775
Fradrag i tilleggskapital
-
-
0,700
-0,758
0,050
0,775
Sum ansvarlig kapital
15 480
0,050
0,300
Ren kjernekapital
1 680
-1 155
0,050
Samlet kjernekapital
1 680
-1 155
Samlet kapital
1 680
0,945
14 745 15 520 14 797
Endringer:
Ren kjernekapital
1 680
- 1 155
3 120
Samlet kjernekapital
1 680
- 1 155
2 420 - 0,345
Samlet ansvarlig kapital
1 680
0,945
1 720
0,413
-0,997
51
52
FINANSNYTT
FINANSNYTT
REDAKSJONEN
Are Jansrud
Partner, Leder Financial Risk Management
tlf: 4063 9512 | e-post: are.jansrud@kpmg.no
Beate Auke
Manager, KPMG Advisory
tlf: 4063 9033 | e-post: beate.brovig.auke@kpmg.no
Eirik Øsebak
Director, KPMG Advisory
tlf: 4063 9846 | e-post: eirik.osebak@kpmg.no
Lars Inge Pettersen
Partner, KPMG Audit
tlf: 4063 9466 | e-post:lars.inge.pettersen@kpmg.no
Yngve Olsen
Director, KPMG Audit
tlf: 4063 9845 | yngve.olsen@kpmg.no
FINANSNYTT
utgis av KPMG AS
24
1
¯ ME RKE
ILJ
T
78
5
M
Trykksak
KPMG AS
Sørkedalsveien 6
Postboks 7000 Majorstuen
0306 Oslo
Telefon: 04063
kpmg.no
Redaktør: are.jansrud@kpmg.no
Kontakt abonnement:
contact@kpmg.no
Opplag: 1500
Layout og produksjon:
KPMG Markedsavdeling
Foto: “Risikopiloten”
NTB scanpix / Ned Alley.
“Alderdommens paradokser”
CF-Wesenberg.
Artikkelforfatterene er ansatt i KPMG,
med mindre annet er opplyst.
Signerte artikler representerer
forfatteren(e)s egne synspunkter, og
samsvarer ikke nødvendigvis med
KPMGs offisielle standpunkt. Stoffet
må ikke oppfattes som uttømmende,
og dekker ikke enhver konkret situasjon.
Det anbefales å innhente råd tilpasset
den aktuelle situasjon.
53
kpmg.no
The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any
particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate and timely information, there can be no
guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the
future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough examination
of the particular situation.
© 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the
KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative (“KPMG
International”), a Swiss entity. All rights reserved.
Printed in Norway.