Profeter i vår tid - Norsk Bibelinstitutt

PROFETER I VÅR TID?
Hva? Du mener det vel ikke alvorlig? er en alminnelig reaksjon. En sindig person tror ikke
på moderne profeter; det er et tema for tullinger og kultmedlemmer. Er det sant?
For noen dager siden leste jeg, i en populær bok, at "en 'kult' er en religiøs gruppe som har
en 'profet' som grunnlegger, en person som er kalt av Gud til å gi et spesielt budskap som vi
ikke finner i Bibelen selv, ofte apokalyptisk av natur og ofte framført i 'inspirerte' skrifter.1
Forfatteren hevder også at "det er viktig å granske livsførselen til grunnleggerne av et
hvilket som helst trossamfunn, men i enda større grad når det gjelder 'kulter' eller
avvikende religiøse bevegelser. Til forskjell fra Luther, Calvin eller Wesley, har
grunnleggerne av slike grupper alltid gjort krav på spesielle åpenbaringer fra Gud.2
Slik er det altså: Per definisjon er enhver gruppe som hevder å ha en moderne profet altså
en kult.
Profeti med to oppfyllelser
Er det sant? Er en slik tankegang gyldig eller villedende? Hvordan kan vi avgjøre dette?
Som andre spørsmål som gjelder kristentroen, er svaret avhengig av hva Bibelen sier. Hva
sier den om moderne profeter?
En av de viktigste tekstene finner vi hos Joel: "Engang skal det skje at jeg utøser min Ånd
over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal tale profetord; de gamle hos dere skal ha
drømmer, og de unge skal se syner" (Joel 3,1). Ble ikke denne teksten oppfylt på
pinsefesten. Peter siterte jo profetien for å forklare utgytelsen av Den Hellige Ånd ved den
anledningen.
Samtidig som det er sant at pinsefesten var en oppfyllelse av Joel 3, gir profeten selv flere
opplysninger som innebærer at denne begivenheten bare var en delvis oppfyllelse av
profetien: "Jeg vil la jærtegn vise seg på himmelen og på jorden: blod ild og røyksøyler.
Solen forvandles, den formørkes, og månen blir som blod, før Herrens dag kommer, den
store og skremmende" (Joel 3, 3.4).
Det nye testamente nevner flere ganger bildet hos Joel som en henvisning til perioden like
før Kristus kommer igjen i himmelens skyer. For eksempel fortalte Jesus disiplene:
"Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys.
Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal
Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop,
www.norskbibelinstitutt.no
post@norskbibelinstitutt.no
og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet"
(Matt 24, 29.30).
En enda mer tydelig tekst er Åp 6,12, som sier at solen vil bli svart som en sørgedrakt, og
hele månen som blod. I Det nye testamente er Jesu gjenkomst den store og skremmende
dag som Joel forutsier. Så han peker først og fremst fram mot en stor utgytelse av Ånden i
endens tid, og profetiens gave vil være framtredende. På samme måte som pinsefestens
oppfyllelse av profetien innledet den kristne tidsalder, så vil også utgytelsen av Ånden i
endetiden være med å avslutte denne tidsalderen.
"Forakt ikke profetord"
I sin store framtidstale advarer Jesus to ganger om å være på vakt overfor falske profeter
(Matt 24, 11.24). Vi legger merke til at han ikke sa: "Vær på vakt overfor alle som gjør krav
på å være profet, for det vil ikke oppstå noen ekte profeter etter apostolisk tid." Tvert imot,
han advarte bare mot falske profeter. En slik advarsel ville ha vært meningsløs og villedende
hvis det ikke skulle være ekte profeter til slutten av den kristne æra.
Ja, den kjensgjerning at Jesus advarte mot de falske profetene forutsetter at det er noen
som er ekte. Ingen ville vel advare meg mot falske 300 kroners sedler, så lenge det ikke
eksisterer en ekte 300 kroners seddel. Men det ville være på sin plass å advare mot falske
100 kroners sedler; det er et sannsynlig fenomen.
Apostelen Paulus er enig med Jesus og Joel når det gjelder profetrollen. Han skrev til
efeserne om de gaver Kristus gav til menigheten etter sin himmelfart. Blant disse gavene er
apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere. Han forklarte også hvorfor gavene ble gitt
og hvor lenge de skulle være i virkning. Hensikten med dem var "å utruste de hellige så de
kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i
troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin
fulle vekst og har fått hele Kristi fylde" (Ef 4,11-13). Kort sagt, gavene - også profetgaven ble gitt til menigheten inntil det ikke er behov for dem mer. Så lenge vi behøver den
innbyrdes tjenesten og opplæringen, behøver vi også den profetiske gaven.
Derfor advarer heller ikke Paulus mot profeter i sin alminnelighet. Tvert imot, i en av sine
største uttalelser om Jesu gjenkomst, oppfordret han sine lesere: "Slokk ikke Ånden, forakt
ikke profetord, men prøv alt og hold fast på det gode" (1 Tess 5,19-22).
Hvem er en sann profet?
Nøkkeltanken hos Paulus er at vi skal holde fast ved den profetiske uttalelsen som er "god".
En av de uheldige trekk ved kristen historie er at mange som har hevdet å være profeter,
har vært bedragere som har prøvd å forføre Guds folk. Det var sant i bibelsk tid, og det har
vært sant i hele kirkehistorien.
Derfor må vi holde øynene åpne. Gud forventer at vi skal bruke den forstanden han har gitt
oss. En kristen vil ikke 1) slokke Den Hellige Ånds ild, eller 2) ringeakte profetien, men han vil
3) prøve alt og holde fast på det gode.
www.norskbibelinstitutt.no
post@norskbibelinstitutt.no
I bibelsk ordbruk er det gode ensbetydende med det som samstemmer med sannhetene i
Guds ord. Ingen som hevder å være en profet og lærer noe som er i strid med det Gud har
sagt i Bibelen, kvalifiserer som en ekte profet (se Jes 8,20). En profet i dag som er kalt av
Gud, vil lære i overensstemmelse med tidligere trofaste profeter. Han vil aldri føre sine
lesere bort fra Bibelen, men alltid vende deres oppmerksomhet mot den og den Herre som
gav den.
1
Ruth A. Tbcker: Another Gospel: Alternative Religions and the New Age Movement (Grand
Rapids: Zondervan, 1989), 16.
2 Samme, 12.
TO SLAGS PROFETER
Apostelen Paulus la stor vekt på den profetiske gaven. Han oppfordret de troende i Korint til
å strebe etter åndsgavene, og "mest etter å tale profetisk" (1 Kor 14,1). Og han sier videre,
om manifestasjonen i menigheten, at alle kan tale profetisk, men "en om gangen, slik at alle
kan lære og motta formaning" (1 Kor 14,31).
Paulus var altså av den oppfatning at den profetiske gaven var tilgjengelig for mange, ikke
bare noen få mennesker. I denne vide betydningen er enhver som forkynner evangeliet en
profet, enten det skjer fra talerstolen eller over hagegjerdet.
Men hva med den andre rollen som vi assosierer ordet profet med - nemlig mennesker som
talte med fullmakt fra Gud til alle de troende. Det er bare noen få individer som i historiens
løp har mottatt et slikt oppdrag. Bibelen inneholder skriftene til noen av disse profetene Moses, Daniel og Paulus, for å nevne noen. Vi hører om andre som talte med guddommelig
autoritet til hele Guds folk, men som ikke
skrev noe som er tatt med i kanon. Vi kan nevne Elia, Elisja og Natan.
George Knight i Tidens Tale nr. 3, 2003
www.norskbibelinstitutt.no
post@norskbibelinstitutt.no