Espen Rutle Johannesen,Reidar Thyholdt

Levd liv – Lånt styrke
En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær
Reidar Thyholdt
Espen Rutle Johansson
RVTS Vest
Ressurssenter om vold,
(RVTS) – Region Vest
Tlf:
Faks:
Epost:
Hjemmeside:
traumatisk stress og selvmordsforebygging
55 97 66 95
55 97 66 90
rvts@helse-bergen.no
www.rvtsvest.no
Læringsmål
•
•
•
Hva vi har opplevd, og hvordan vi fungerer
Omsorgsbetingelser og resiliens
Regulering – Over og under vinduet!
Involverte hjernestrukturer
Amygdala: Kontrollrommet
Hippocampus: Hukommelse av viktige hendelser
Prefrontal cortex: Tenke, vurdere, planlegge
Hjernen i normaltilstand
Ytre stimuli kommer til Amygdala
Sjekker i Hippocampus om det kan innebære fare
Får informasjonen vurdert i prefrontal Cortex
Handlingsbeskjed / avblås alarm til Amygdala
Hjernen ved potensielt
traumatiserende hendelser
Ytre truende stimuli kommer til Amygdala
Finner i Hippocampus at dette innebærer fare
Ikke tid til vurdering i prefrontal cortex
Full alarm i Amygdala: Løp-eller-slåss beskjed ut
Komplekse traumer og hjernens utvikling
•
Læringshjernen
• Trygg
• Utforskende
• Resonnerende
•
Overlevelseshjerne
• På vakt
• Tolker «alt» som fare
• Mobilisering for å overleve
•
2 sentrale prinsipp
• «Use it or lose it»
• «What fires together, wires together»
Komplekse traumer
Også kalt type 2 traumer
Toleransevinduet (Siegel, 1999)
Vi klarer vanligvis å regulere vårt
eget nivå av aktivering slik at det er
innenfor det optimale
Aktivering
høy
Optimal aktiveringssone
lav
Daglig liv - sosialt engasjement
Tid
drdansiegel.com
Toleransevinduet forts.
Ved sterke hendelser
• Automatiske reaksjoner – nervesystem, hormoner, muskler
• Slåss eller løp / høy puls
• Kroppen er varm
• Frykt, raseri, sinne
• Tankene raser
høy
Optimal aktiveringssone
lav
Toleransevinduet forts.
Hvis kamp / flukt eller annen mestring ikke er mulig;
• Først overaktivering
• Så underaktivering
høy
Optimal aktiveringssone
lav
Aktiveringen går utenfor det optimale vinduet
Underaktivering (Shut-down)
Kroppen er nummen, paralysert, kald, tung, som død (Kan også gi besvimelse)
Følelser: Flat, hjelpesløs, deprimert, desperat – Tom for tanker / tenker langsomt Ut av kroppen/verden – ”Ikke se meg!” NB: Adaptivt der og da => OVERLEVE
Toleransevinduet
Den traumatiserte personens aktivering
Optimal aktiveringssone
• smalt optimalt vindu
• er for det mest utenfor vinduet
Komplekse traumer
etablert i ulike livsfaser
• Barn
• De som skal beskytte er overgriper
• Mestringsredskaper mangler
• Evnen til å bygge opp egne
mestringsstrategier svekkes
• Tilliten til andre svekkes
• => Utviklingstraumer
• Unge / voksne
• Grunnleggende tilknytning etablert til trygg(e) omsorgsperson(er)
• Utsatt for overgrep / vold over tid
• De som skal beskytte er ikke tilgjengelige
• => Tilknytningstraumer
 Jo tidligere type II traumer påføres, jo mer
arbeid (terapi) kreves for å reparere traumene
Resiliens
= tåleevne
(stor individuell variasjon)
•
•
•
•
•
•
Tidlig regulering
Gode voksne rundt seg
Familiær mestringshistorie
Gode modeller (voksne / barn)
Kyndig støtte/hjelpeapparat
Fravær av rus / psykiatri
Konsekvenser av traumatisering
• Kognitive (lite nysgjerrig, husker dårlig)
• Emosjonelle (redd, på vakt, sint, mistenksomt)
• Sosiale (trekker seg tilbake, stoler ikke på, aggressiv)
I skolesituasjonen:
• Forventer alltid trusler, provokasjoner, at
noen vil dem vondt, tolker alt i verste mening
• «Tenkehjernen» er frapåkoblet, lærer dårlig,
kan ikke bruke eksisterende kunnskap
Hva trenger disse barna?
Regulering
Egen-regulering
Andre-regulering
SKILL not WILL
Prinsipper for omsorg – Mengdetrening i gode
relasjoner
•
Indre konsistens
•
•
Regler og rutiner er sentrert rundt barnets utvikling
og velferd, ikke avhengig av barnets ressurser og
prestasjon
Konsistent miljø
•
Forutsetter samkjørte voksne, forståelige rutiner og
tydelig kommunikasjon mellom de voksne og mellom
voksne og barn
Behov for kontinuitet i livet og
bekreftelse av identitet
•
•
•
Bygge broer mellom
fortid, nåtid og fremtid
Synliggjøre ressurser og
hvordan de kan brukes i
en ny kontekst
Oppmuntre til å se de
positive minnene, selv
om mye sorg og tap
Normaliserer og gi psykoedukasjon
• Snakk om ‘vanlige reaksjoner til meget uvanlige opplevelser’
f.eks.:
Å være i beredskap; spenthet; endret tidsperspektiv; redsel/angst;
tristhet; depresjon; sinne; skyld; tankekjør;
konsentrasjonsvansker; hukommelsesvansker; søvnvansker; spise
problemer;
• Å erkjenne ‘triggere’ til reaksjoner
• Å lære om hvordan å regulere reaksjoner
• ‘ Å være i nåtid er det samme som å være innenfor
toleransevinduet’ Judith van der Weele
Kommunikasjon som kobler
•Nåtid - Ytre adferd: «Du ser så sint ut»
• Til fortid: «Når noen ser så sint ut har det ofte hendt
noe….»
• Til det indre: «Kan du tenke deg hva du er sint for?»
• Til kroppen: «Når du kjenner deg så sint, hvordan
merker du det i kroppen din…., på pusten….., i
muskulaturen…., holdning…..»
• Til relasjon: «Hva tror du jeg mener med…..? Hva tror
du skjer med meg når du….?»