sots_aftenbladet_170615_print 2

Transcription

sots_aftenbladet_170615_print 2
30
ONSDAG 17. JUNI 2015 · STAVANGER AFTENBLAD
JOBB&UTDANNING
Skole H
øyere utdanning
Helge Abrahamsen, Pedro
Alexander Rosseland, Bjarte
Huse Olsen og Steinar Haaland har kommet seg på nettet, strømnettet. Her snakker
vi om solcelleteknologi på et
langt høyere nivå enn det du
har hatt på hytta.
BEGGE FOTO: JON INGEMUNDSEN
Knytter spenning til videreu
hHelge
h Abrahamsen, Pedro Alexander Rosseland, Bjarte Huse Olsen og Steinar Haaland
er akkurat ferdig med prosjektoppgaven innen sol- og vindenergi. De har satset på teoretisk
kunnskap på toppen av fagbrevene.
KALHAMMAREN
Men foreløpig har ikke det slakkere arbeidsmarkedet gitt flere søkere til fagskolen på Stavanger offshore tekniske skole.– Enten vet ikke de som har
mistet jobbene sine at vi eksisterer, eller så ser de seg om etter en helt ny karriere, sier Geir
Tuftedal, avdelingsleder for
bygg/anlegg og elektro på den
tekniske fagskolen ved Kalhammaren på Tasta.
– Eller kanskje er det slik at vi
ikke har fått flere søkere ennå
fordi folk rett og slett tviholder
på jobbene de har og ikke våger
å søke permisjon for å videreutdanne seg, legger lektor Svend
Øvrebekk til. Han spør seg også
om søknadsfristen var noe tidlig for mange av dem som i løpet av våren har fått tommelen
ned av arbeidsgiveren. I så fall
kan både han og Tuftedal trøste med at det fortsatt er ledige
plasser på flere linjer og at det
tas inn studenter inntil det er
fullt.
Fagskolens år
De har selvsagt fått med seg at
det snakkes om omstilling og
videreutdanning i kjølvannet av
krisen i oljebransjen, seinest på
krisemøtet Stavanger-ordfører
Christine Sagen Helgø tok initiativ til nylig. De ser også at krisen sprer seg som ringer i vann,
vel å merke ikke som dønninger, til andre bransjer, så som
byggebransjen.
– Men når det snakkes om
omstilling, snakkes det bare
om universiteter og høyskoler, lite om fagskoler, til tross
for at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har kalt 2015
for Fagskolens år. Vi er en skole
som tilbyr høyere utdanning på
linje med universiteter og høyskolen, men til folk med fag-
brev eller minst fem års relevant arbeidspraksis. Vi gir våre
studenter teorien på det de kan
– og litt til, sier Tuftedal og nevner ledelse, økonomi og markedsføring.
Koblet til nettet
Fagskolen er en del av Stavanger offshore tekniske skole. Her
tar 150 elever videregående
skole. Langt flere, opptil 600,
er studenter ved den tekniske
fagskolen, som er en av landets
største. Enten som fulltidsstudent over to år, eller som deltidsstudent over tre.
Det siste halve året på fulltidsstudiet står en prosjektoppgave sentralt, og for Steinar
Haaland, Helge Abrahamsen,
Pedro Alexander Rosseland og
Bjarte Huse Olsen ble fornybar
energi tema.
– Vi har fått gode tilbakemeldinger på gruppearbeidet så
langt. Bare eksamen gjenstår,
sier Haaland som er utdannet
elektriker, men som nå har sørget for påfyll.
Utenfor laboratoriet henger
det to store solcellepanel og en
vindmølle. Disse gir spenning
nok til at anlegget kan kobles til
Lyses nett.
– Det finnes solcelleutstyr
som ligger langt over kompetansen til en gjennomsnittlig
norsk installatør, men det blir
nok ikke vanlig på norske hustak før strømprisene blir høyere, sier Helge Abrahamsen.
Han har permisjon fra jobben
som serviceelektriker offshore.
Haaland tror heller ikke at
solceller er det han kommer til
å jobbe mest med når han skal
søke seg ny jobb.
– Nei, det er nok ikke lønnsomt nok ennå. Vi får vente til
gründertypene har gjort sitt,
men etter som utstyret blir mer
og mer effektivt, tror jeg solceller kommer til å spille en stadig
større energirolle i framtiden,
sier Haaland.
Både Tuftedal og Øvrebekk
er imponert over prosjektarbeidet og trygge på at den nye
kompetansen uansett vil gjøre
studentene attraktive.
– Kombinasjonen fagbrev og
teori er noe som blir etterspurt,
ikke minst av ledere som har
samme bakgrunn selv, sier Tuftedal.
Majestetisk bygning
Stavanger offshore tekniske
skole kneiser majestetisk på
neset ved innløpet til Stavanger
havn. Bygget ble oppført i 1956
som Stavanger maritime videregående skole og byr antakelig på fylkets aller beste skoleutsikt. Men ikke bare utsikten
er spesiell.
Fagskolen har et utstrakt
31
STAVANGER AFTENBLAD · ONSDAG 17. JUNI 2015
JOBB&UTDANNING
StatoilArbeidsrettssak
Fagskolen Rogaland
hh
Teknisk fagskole er en videreføring av utdanning for den som
har et fagbrev og kan gi 60 studiepoeng i en bachelorgrad.
hh
Fagskolen Rogaland har tre
avdelinger.
hh
Stavanger offshore tekniske
skole:
hh
Bygg og anlegg: Bygg, Anlegg
og KEM (bygg- og anleggsområdet).
hh
Elektro: Automatisering og
elkraft.
hh
Petroleumsteknologi: Boring,
Brønnservice, Petroleumsproduksjon og Havbunnsinstallasjoner.
hh
Teknisk industriell produsjon:
Maskinteknikk.
hh
Bergeland videregående
skole:
hh
Helse- og sosial: Psykisk
helsearbeid, Eldreomsorg og
Kreftsomsorg og lindrenede
pleie.
hh
Karmsund videregående
skole:
hh
Helse- og sosialfag: Psykisk
helsearbeid, eldreomsorg og
kreftomsorg og lindrende pleie.
hh
Maritime fag: Nautikk og
skipsteknisk drift.
Statoil
avviser
alle krav
hAdvokat
h
Nils Kristian Bjørke Sveaas forklarte detaljert hvorfor
oljeselskapet avviser alle krav fra den brystkreftrammede kvinnen som
har saksøkt dem, men sms-en som startet konflikten ble ikke nevnt
med ett ord.
STAVANGER
I går var det Statoils tur til å
holde sitt innledningsforedrag etter at kvinnens advokat hadde brukt hele mandagen til å legge frem den ene siden av saken. Aftenbladet har
tidligere beskrevet hvordan
kvinnen mottok beskjeden
om at stillingen og arbeidsforholdet hennes var blitt overført fra Statoil til Zalaris i en
sms etter arbeidstid, mens
hun lå i narkoserus etter en
operasjon på sykehuset. I retten mener Statoil at overgangen til Zalaris er det beste for
alle parter.
Mer uro i Statoil?
utdannelsen
Avdelingsleder Geir Tuftedal og lektor Svend Øvrebekk mener Fagskolen
Rogaland har mye å by på i et arbeidsmarked som preges av omstilling.
samarbeid med næringslivet,
nettopp for å tilfredsstille næringslivets ønsker og behov, og
har spesialisert seg på nettbasert undervisning i sanntid for
deltidsstudentene.
– Jeg mener vi er alene om at
ha tatt det så langt som vi gjør.
Her kjører vi videokonferanseundersvisning hvor alle kan se
og høre hverandre. Det blir omtrent som å sitte i samme klasserom. Studentene kan stille
spørsmål og få svar på direkten. I motsetning til andre nettbaserte undervisningsformer,
har vi nesten ikke frafall, forteller Tuftedal.
FRODE S. LINDBOE
frode.lindboe@aftenbladet.no
Her er en oppsummering av
hva Statoils advokat sa i retten:
Kvinnens advokater mener
overføringen til Zalaris ikke
oppfyller krav til virksomhetsoverdragelse.
– Statoil mener at dette er
en skoleeksempel på virksomhetsoverdragelse. Kvinnen vil ha samme arbeidsoppgaver, samme lønn, flere av de
samme kollegene og samme
leder.
Kvinnen har valgrett fordi
en overføring til Zalaris i hennes helsemessige tilstand vil
få utilbørlige negative konsekvenser.
– Ut i fra det Statoil vet, vil
ikke overgangen få disse konsekvensene. For eksempel
står det i legeerklæringene til
kvinnen at hun trenger trygge
og faste rammer. Hva er tryggest, å jobbe med sine tidligere kolleger i sikre rammer
hos Zalaris, eller være i Statoil midt i en omstillingsfase
med mye uro og stress, spurte
advokat Sveaas.
Statoil ikke ville se legejournalen til kvinnen i et omstillingsmøte i juni i fjor. Legejournalen som skulle brukes som argument for at kvinnen var syk
nok til å påberope seg valgrett.
– Det er ikke snakk om at
Statoil nektet å se legejournalene, men man ville bare ikke
se de i akkurat dette møtet.
Statoil fikk legejournalene i
oktober, vurderte om disse
hadde betydning for valgretten, og konkluderte med at de
ikke hadde det.
Kvinnen vil miste flere ordninger, blant annet velferdspakke, forsikring og pensjon.
Zalaris har heller ingen bedriftshelsetjeneste.
Aktivitet mot kreft
– Zalaris er med i et tilbud
som heter «Aktiv mot kreft».
Det går ut på at alle i bedrifter kan være med på loggføre
sin aktivitet. Alle fordelsordningene kvinnen sikter til her
er underlagt Statoils ensidige
styringsrett. Forsikrings- og
pensjonsordninger kan endres nærmest på dagen i Statoil også.
Statoil har ikke involvert
kvinnen eller hennes tillitsvalgte i forkant. Heller ikke
råd fra leger og fagpersoner
er vektlagt.
– De tillitsvalgte har vært involvert og fått innsyn i langt
mer enn det loven krever.
Kvinnen har også fått nok informasjon. I etterkant av offentliggjøringen av outsourcingen har det vært masse artikler og til og med nettmøte om saken. Når det gjelder
dette med leger og fagpersoner blir det feil å legge for stor
vekt på det fastlegen og overlegen skriver, fordi de kun har
tilgang til ensidig informasjon
fra kvinnen. Hva vet de om
det som skjer i Statoil? Hvordan kan de vurdere at arbeidssituasjonen hennes vil være
tryggere der, spurte Sveaas.
Han avviste også kvinnens
krav om oppreisning og erstatning. Slik reagerte en av
kvinnens advokater, Karianne Rettedal, på det som kom
frem.
– At Statoil sammenligner
jobbtrygghet hos dem og Zalaris, og deres velferdsordning med «Aktiv mot Kreft»
er en hån.
Kvinnen selv var til tider
sterkt preget under Statoils
innledning.
SYED ALI SHAHBAZ AKHTAR
syed.ali.shahbaz.akhtar@aftenbladet.no
For frisk
– Etter det Statoil kjenner til
er kvinnen ikke syk i dag. Hun
mottar hormonbehandling,
som går ut på at hun tar noen
piller til dagen. Dette vil hun
fortsette med i fem år. Hun er
helt fri for kreft nå.
Kvinnens advokater har
lagt frem eposter som viser at
Advokat Karianne Rettedal er advokat for 30-åringen som har saksøkt
Statoil. FOTO: KRISTIAN JACOBSEN