Og så då? Litteraturen ut i klasserommet

Og så då? Litteraturen ut i
klasserommet
Bente Stausland Skartveit og Anne Håland
14.04.15
lesesenteret.no
Kva skjer når me les skjønnlitteratur?
§  Tolkar
§  Les med fordobling- kva teksten dreier seg om
§  Lagar førestellingar
§  Stiller spørsmål- dannar hypotesar
§  Fyller tomrom i teksten
§  Er aktiv medskapar av tekst
§ 
Umberto Eco 1994, Vibeke Hetmar 2001, Bo Steffensen, 2005, Louise Rosenblatt, 1994, Langer, 2005
Fugl av Lisa Aisato
Multimodal lyrikkmontasje
§  Ein samansett tekst med utgangspunkt i eit eksisterande dikt
§  Rekontekstualisering av andre sine tekstar – skape ein
samansett tekst som er eleven sin eigen
§  Kombinasjon av bilete/fotografi og gjerne lyd, med dikt
§  Ved å kombinere fleire modalitetar, vert nye tekstar skapt
§  Ein tolkande aktivitet: val av og samspel mellom modalitetar
uttrykkjer oppleving og tolking av diktet
§  Utviding og udjuping
§  PowerPoint, Photostory, MovieMaker, iMovie e.l.
§ 
11
Otnes, 2009
Kva seier elevane?
Jeg syntes det var en grei
måte å jobbe med diktet
på, siden når vi jobber slik
som dette lærer vi
hvordan metaforer kan
fungere.
Å lage en lyrikkmontasje i seg selv
er kanskje ikke en dårlig måte å
jobbe med dikt, men å måtte spille
inn egen lesing ble litt i det meste
laget. Tror jeg hadde lært mer av å
tolke diktet og legge inn bilder som
passer, og deretter gjøre noe Ble nødt til å tenke mer over de rette
skriftlig med det, men er enig i bildene.
at
Tolke hva som egentlig menes
jeg lærte en del.
med hver verselinje. Ikke bare lime inn
et bilde av det konkrete innholdet.
Etter å ha jobbet med dette har det
blitt lettere for meg å forstå hva diktet
egentlig handler om. Bildene kan også
symbolisere mye mer enn ord noen
ganger.
12
Kva seier læraren?
Som lærer syntes jeg dette var
spennende, elevene ble langt mer aktive
i analysen, men de syntes nok at det var
krevende når de måtte tolke og ikke bare
finne bilder til de konkrete språklige
bildene. Jeg fikk inntrykk av at flere
elever gikk dypere inn i diktet enn de
ellers ville ha gjort, og motivasjonen var
sterkere.
13
Estetisk lesing med støtte
§  Erfaringsbaserte og analytiske tilnærmingar til litterære tekstar
§  (Rødnes, 2011, 2014)
§  Vel strategiar og typar av støtte som er tilpassa faget og målet
med lesinga: «disciplinary literacy»
§  (Shanahan, 2008, 2012, Hoel, Håland, Skartveit, 2015)
§  Å lesa i norskfaget, lesa som ein litteraturvitar
§  Tolka
§  Kopla tett til teksten
§  Estetisk lesing: Lesaren er konsentrert om kva sjølve teksten
fortel, og det er lesaren sine kjensler, innleving, oppleving og
engasjement som står i sentrum:
§  ”The attention is consciously focused on what the words are stirring up”
§  (Rosenblatt ,1994)
§  Tre eksempel:
14
§  Veslebror og Karlson av Erna Osland
§  Krigen av Gro Dahle og Kaia Dahle Nyhus
§  Kruttrøyk av Torborg Nedreaas
«Veslebror og Karlson» av Erna Osland
§  «Kven er ansvarlege for at ulukka skjer?»
§  Fokus på: mora-Veslebror- Karl
§  Bevis i teksten
Karl
mora
Veslebror
Kolonneskjema som støtte for tanken
Mor
16
Veslebror
Karl
Krigen av Gro Dahle og Kaja Dahle Nyhus
§  Elevene fikk utdelt ett ark
med bilder av de første
seks oppslagene. De skulle
se på bildene, og finne ut
hva fargene kunne bety.
§  Elevane var samstemte om at:
§  Rød var sinne
§  Gult var når det var betre
§  Lilla var ueinig
Tilgang til fargelære
§  Skittengul:
§  Oransje:
§  Sammen med litt grønt eller
blått, blir den gule fargen
"ødelagt", og betyr ofte svik,
hat og fare. Judas; han som
sviktet Jesus, blir ofte malt
med en skittengul kappe.
Kanskje har du også hørt noen
si "gul av misunnelse"?
§  Advarsel. Utrykker følelser.
Fargen for kraft, healing,
entusiasme, vitalitet,
tankefullhet, oppriktighet,
forandring, solvarme og
nysgjerrighet.
Elevane gjer nye oppdagingar
"Se på øynene til faren, først er
det som skulle vært hvitt blitt
lilla og så blir det oransje på
neste bilde, øynene er liksom
advarselen"
(gutt 6 trinn)
"Det er jo litt skittengult på de gule
bildene, det er jo svik, men alle har
skittengult, burde bare vært far."
(gutt 6. trinn)
«Kruttrøyk» av Torborg Nedreaas
§  Utgangspunktet
§  Avhengig av erfaringsbaserte tilnærmingar for å engasjera seg i samtalar om litteratur
(jf. Rødnes)
§  Litterære samtalar om «gamle tekstar»
§  Treng støtte
§  Strategiar:
§  Fokus på erfaringbasert og analytisk
21
Å finna samenhengar…
§  Teksten kan knyttes til eget liv, andre kjente
tekster og til kunnskap om den virkelige verden
(Harvey & Goudvis, 2000).
§ Tekst- til - meg selv
§ Tekst – til- tekst
§ Tekst – til – verden
22
Kort
referat av
novella
Koplingar til
eige liv
24
Litterære samtalar- definisjonar
En litterær samtale er «klassesamtalar som uttrykkjer leseerfaringar,
og som har som føremål å undersøkje litterære tekstar med
utgangspunkt i desse erfaringane» (Aase 2005, s. 106.)
Sentralt i Kunnskapsløftet:
§  7. trinn
§  presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av
barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk
§  10. trinn
§  samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre
tolkende opplesing og dramatisering
§  Vg1, stud.spes. og vg2, yrkesfag
§  Bruke norskfaglige kunnskaper og begreper i samtaler om tekst og språk
Korleis få til litteratursamtalar?
§  «Elevene trenger både undervisning, modellering og trening for
å forstå hva en litterær samtale faktisk går ut på og hvordan
de skal gjennomføre den». (Hennig, 2012, s. 121)
§  Skardhamar (2002):
§  Identifikasjonsspørsmål
§  Refleksjonsspørsmål
§  Overføringsspørsmål
§  Skaftun (2009):
§  Hvem sier hva og hvordan?
26
Sokratisk seminar
§  ”Et sokratisk seminar er en fokusert diskusjon rundt en kort
litterær tekst. Den samarbeidende (”noncompetetive”)
diskusjonen beveger seg mot en kollektiv og dypere forståelse
av lesing heller enn mot ett riktig svar.” (Margaret Metzger, 1998)
§  «Fishbowl»
§ 
§ 
§ 
§ 
27
Indre og ytre sirkel
Lesebestilling: ope spørsmål frå læraren
Elevane i den indre sirkelen diskuterer og dei i den ytre observerer
(Matt Copeland, 2005)
”Fishbowl”: Korleis?
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
28
Elevane får tilgang til teksten
Lesebestilling
Eigen refleksjon
Indre og ytre sirkel
Litteratursamtale i indre sirkel
Metasamtale i ytre sirkel
Rollebytte
Felles oppsummering
”Byen” av Sigbjørn Obstfelder
•  Utdrag frå teksten:
• 
Jeg løber videre og videre. Jeg blir mere og mere angst. Ingen taler til hinanden, ingen smiler til
hinanden. De farer afsted, som var de piskede, og ud fra de små huse hører jeg gråt og hulken, bag mig
gråter det, gråter, gråter...Og omsider går det op før mig, omsider ser jeg det: De er vanvittige, de
piskes af sin egen skygge. Og jeg ser mig om, jeg ser på deres øine, deres miner, deres ilen og løben: Ja,
de er vanvittige, de er vanvittige.»
•  Lesebestilling:
•  Kva er denne teksten eit uttrykk for, og korleis kjem det til syne i teksten?
•  Kontekstorientert lesemåte
•  Fagspråk og kunnskap om forfattar og tid
29
Ja, heilt einig! Og det at
det står ’Jeg blir mer og
mer angst’ i staden for at
Det er mange
’Jeg får angst’, får fram
gjentakingar her. kor mykje dette har tatt
over for diktar-eget.
”Angst”er jo
gjentatt fire
gongar!
Når det står at ’de piskes av sin
egen skygge’, så set Obstfelder
litt fingeren på kva som er
problemet: det forsvinn ikkje,
det er bak deg på ein måte…
Det er Styggen på Ryggen!
Og ser ein dette i lys av
Obstfelder si tid, så kan det
sjåast på som mennesket
sitt møte med den moderne
verda. Toget blir då eit
bilete på det moderne.
Kva skjer når me les skjønnlitteratur?
§  Tolkar
§  Eksempelvis: «digital lyrikkmontasje» og «Krigen»
§  Les med fordobling- kva teksten dreier seg om
§  Eksempelvis:«Fugl» og «sokratisk seminar»
§  Lagar førestellingar
§  Eksempelvis:«Kruttrøyk» og «Veslebror og Karlson»
§  Stiller spørsmål- dannar hypotesar
§  Eksempelvis:«sokratisk seminar» og «Krigen»
§  Fyller tomrom i teksten
§  Eksempelvis:«Fugl» og «Veslebror og Karlson»
§  Er aktiv medskapar av tekst
§  Eksempelvis:«digital lyrikkmontasje» og «Sokratisk seminar»
Andre ressursar
§  Ulike Bok i bruk- ressursar på Lesesenteret si heimeside
§  Et grådig liv av Kristin Tosterud Holte, vgo
§  Jungelgutta forteller – fra gris til krokodillefis av Sondre Bjørgum og Asbjørn Kessel
Brandnes, 8. trinn
§  Albin Prek av Ingeborg Kringeland Hald, 7. trinn
§  Bokliste, barnetrinnet
§  Fagartiklar
§  Lesing i norsk av Ingrid Nielsen, Aslaug Fodstad Gourvennec og Atle Skaftun i:
Leseboka, 2014. Oslo: Cappelen Damm
§  Tangenåsen ungdomsskole: Lesesirkel og rollekort
§  http://www.skoleipraksis.no/nynorsk/filmar/
§  Ungdomstrinn i utvikling
§  http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Lesing/Ressurser/Lesing-i-norsk1/
32
Litteraturliste
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
§ 
33
Aase, L. (2005) Litterære samtalar. I B.K. Nicolaysen &L. Aase (red.), Kulturmøte i tekstar. Litteraturdidaktiske perspektiv.
Oslo: Det Norske Samlaget
Aisato, L. (2013). Fugl. Oslo: Gyldendal Forlag
Copeland, M. (2005). Socratic Circles. Fostering Critical and Creative Thinking in Middle and High School. Portland, ME:
Steenhouse Publishers.
Dahle, G. og Nyhus, K.D.(2013). Krigen. Cappelen Damm
Eco, Umberto (1994). Seks turer i fortellingens skoger. Oslo: Tiden Norsk Forlag.
Harvey, S.og Goudvis, A. (2000). Strategies that work. Teaching Comprehension for Understanding and Engagement. Portland,
ME: Steenhouse Publishers.
Hennig, Å.(2012). Effektive lesere snakker sammen. Innføring i litterære samtaler Oslo: Gyldendal
Hetmar, V. (2001) . «Jeg vidste ikke at stjernerne kunne le»: om litterturundervisning på mellomtrinnet. Årboka Littertur for
barn og unge, 9-19. Oslo: Samlaget.
Hoem, Håland, Skartveit (2015). ”Kva vil det seia å vera leselærar på faget sine eigne premissar?” Norsklæraren 2015
Langer, J. A. (2005). Litterära föreställningsvärldar: litteraturundervisning och litterär förståelse. Göteborg: Daidalos.
Metzger, M. (1998). ”Teaching Reading: Beyond the plot” Phi Delta Kappan , Vol. 80, No. 3 ,
Nedreaas, T. (1945). ”Kruttrøyk” Bak skapet står øksen. Oslo: Aschehoug
Otnes, H. 2009: Å være digital i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget
Osland, E. (2004). Nær nok. Oslo: Samlaget.
Obstfelder, S. (1903). Efterladte Arbejder. København: Gyldendal
Rosenblatt, L. (1994). The reader, the text, the poem. The transactional theory of the literary work. 2. utg. Illinois, Southern
Illinois University Press.
Rødnes, K.A. (2011). Elevers meningsskaping av norskfaglige tekster i videregående skole. PhD- thesis, Univeritetet i Oslo.
Shanahan, T. & Shanahan, C. (2008). Teaching disciplinary literacy to adolescents: Rethinking content-area literacy. Harvard
Educational Review, 78(1), s. 40-61.
Skardhamar, A.K. (2001). Litteraturundervisning. Teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget
Skaftun, A. (2009). Litteraturens nytteverdi. Bergen: Fagbokforlaget
Steffensen, B. (1994). Når børn læser fiktion: grundlaget for en ny litteraturpædagogik. [København]: Akademisk forlag.