Hitler ville ha foretrukket et nøytralt Norge Vår

Transcription

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Skogn st.
I
Nr. 20
Lørdag3.jt,_ln_i_l_95_0____________________________________~f__4_._å_rg
_e_ __ _
Hitler ville ha foretrukket et nøytralt Norge Vår innenrikspolitikk
------------------------ I
FØRST HØSTEN 1953 skal det norske folk på ny gå ti] valg
på nytt storting. Det er således over tre ål' til neste korsvei. Man
I kan si det er lang tid, Dlen man kan også si at det er temmelig kort
tid. til folkets direkte innsats i vår innenrikspolitikk. Det er lang
tid for så vidt som det nå værende arbeiderpartiilertall i Stortinget
i løpet av disse tre årene kan få vedtatt mange nye lover og beslut-.
ninger. Men det er kort tid når en tenker på alt det som må utretteQ
av dem som forstår at det ikke lenger kan fortsette i samme innen·
rikspolitiske spor som hittil.
DET ER UTHOLIG KOUT TID når en tenker på at vårt land i
tiden fra.mover vil bli stillet overfor hel t 11 Y €l problemer, som
ikke tidligere har forekommet i vår innenrikspolitikk. Disse nye
problemer skyldes den bevegelse som nå er under fuU utvikling
henimot et forenet Vest-Europa, økonomisk og politisk. Vår innenrikspolitikk m å nødvendigvis bli bestemt av den europeiske utvikling. Det norske folk kan selvfølgelig si at det ikke interesserer
seg for vest-europeiske fellesproblemer. Vi vil stelle med våre egne
saker i fred. Vårt land ligger så pass i utkanten av Europa at vi
foreløpig kan sitte og se på hva de andre foretar seg. Det har det
norske folk full rett til å si. Men det er ikke sikkert at et slikt
standpunkt er forenlig med folkets interesser. Vi kan lett bli akterutseilt av de andre. Og det passer ikke en sjøfaltsnasjon som i handling har vist at den kan seile like godt, ja bedre enn andre.
PROBLEMENE MA I ALL FALL tas opp til drøftelse. Dette er
hittil ikke skjedd i den norske presse.
SN
O
Hemmeligheter om angrepet pa"
Norge avsløres av Liddel Hart
I
I
A~tmark-affæren
var gnisten i krutttønnen sorn lenge hadde stått åpen
Den en~elsk" storjournaJist U. li, Liddei. lIart, som. ()gså e.l/'
kaptein, har vist en apenhjextcthet, narr det gjelder storpolitikk,
som hlu medført at han til en viss grad el!' blitt blackHsted av
ervervspolitikerne, men han fortsetter ufortrøden sin virksomhet.
Det nyeste fra hans hånd er en artikkel j det engelske tidsskrift
«John Bull" om angrepet på Norge. Da artikkelen ikke e,l' omtalt
i Norge skal vi gjoogi hovedinnholdet LIV dell:
DEN Mi~ST OVEURASKENJJE . - - - - . - - - - - - - - - : ,
av alle oppdagelser etter krigen, omkring foretagendet i
Skandinavia, som endte den
såkalte l y dkr i gen (<<phoney I
war») var den kjensgjerning at I
Hitler trass i all sin skruppel.
OG FOJA(ET FIOLDER,
løshet ville ha foretrukket å
KJEE"1' 00. '1'ROR AT SLIK
holde Norge nøytralt, og at han
SKAL DET VÆRE
ikke hadde planlagt noen inn«1 Norge I'Ikød man QuiÆling.
vasjon der, helt til han ble
provosert til å gjøre det p. g. a.
l Danmal'l, gaul' Erik .scavr:;nius
de håndgripelige tegn på at de I jn;mdeZes jrit omkl'ing og ingen
allierte holdt på il planlegge et i tænker paa at drage ham til cmHendig foretakende i dette av-I ~var. Svenningsen, der f'ed ture
For de «store»
er alt tillatt
'I
snitt.
Morgenavisene
døn
9. april
HI40 bragte nyheten om at bntiske og frallske RJr}stridskreHEI i
hadde kommet .inn i norsko fHl'~
varm dagen i forveien, og la ut
mitlf'l' der, for å bluken;, hek!
skipstrafikken til Tyskland.Ly kkønskende kommentarer til
dette initiativ var blandet med
rettferdiggjØrende
argumenter
for bruddet på Norges nøytralitet I
Men kringkaRUllgen stiUdl
*\-i""110 l e..K,)'ggeu
denne morgen, for den brakte
,
(lI'orta. 6. 'lide)
'1'1
I
li Dyrehaven med sil. ven 'It' erner
Best, er amb{~9Sadør $ Stockholm. Gøl'tz, der t 1942 dvilog
i OH «a/slceusappell» jOl' dtim
del' paa ref/ei r!IIU ell"Y op/orliring
vur gaaet i lys/;; ic!l!)8i)f)JWStfl
Of) INm var wod ta Itt wibdnfjo
ot ·,Sieg-Ilvil;, lar Hitter, Htod
den 9. apr'" roar og holdt mindetale 101' dem, der var blev et
dræbt af tyskerne. Og det til'
hllj,yt 1J41·d,8ynUgt, at et stort
Iler tal al dut dllm!ko IlIlk idag
/iMt 1,.16 i l'ellerillgenlJ ,ido 0fl al
i.jet't,.·, ;li/l,ider a6'f.liI holliWI1Jj)'
demtf! aaU,l> akriver <i.Øjøblikkeb
åtln 1. maL
•
SIG N E LUND.
l
In menrloriam.
Av Olaf Klausen.
Et urolig. (,t Blllel'tefylL liv ElI' endtl stormer. FIJI' en ut.mforstAenc1e kunVar det lykl",Ug 'l ,Ja, kallsi_..je slund· I ne elet flYJWH !-Wn! unl den hal'de, flt.eiom. Da jeg satt ved heIUws dmlbiele, le damø hun underUd(lll kunm: være
8purte jeg henne: -- Synel> du ikke - - kanskje luere kunne virke som en
Gud har gitt deg et rikt liv gjennom pr'ivatperson enn som en kunstner. di.u kunst og det du har "opplevef? E;nhver som møtte herme måtte imidJeg følte i det samme en slag:;; be- JO'Ud bli 1'..1a1' over at lmn var beslijemmelse over dette IlpørsmAl. Al satl a.v en hensynsløs ærlighet. OV{l.rdet skulle ha. falt lncg Illn som in, fur det hun hndde sntt seg i .....;~r>t
lurvjuv. Hun avarta etler en atund\':"l' rott og rU.tig. HUll fol'l.l!e. tro
betenli.;liug-: - Jo; Jeg
tak.itl~;!n,: ;:',Qr[rJl' siu uVAr!levlsnlng til det liulte.
lig.
,
b;n av de I:IlørsLe opplevelser jeg'
har hatt, var å. silte ved helUles sykeJeg tenker pA dette liv. Si\. fylt av
Leie. Jeg hadd€' gruet meg for å kom-
er
I
nll~
onn den sisle e-an!! ieg' s/l. henne.
Vi vet i dag ikke nøyaktig hvordan av det politiske samfunnssystem har
det nye Vest-Europa vil se ut.
Men et samba.ndsparlament og en samdet kastes fra tid til annen hurtige bandsregjering akkura.t som i USA.
streiflys inn i framticJen, akkurat som
Det er innenfor etslikt Vest-Euroda den franske utenriksminister for- pa vi nordmenn nødvendigvis vil måtleden foreslo et vidtgf1ende vest-euro- te finne vår plass. Vi kan selvsagt,
peisk samarbeide lImen nøkkelindustri som nevnt, innta det standpunkt at
ene. Vi har også. hørt om Europarå- vi ikke interesserer oss for denne utdet og Europaforsamlingen. Alt dette vikling i det hele tatt. Da vil vi l
er i sin spede begynnelse. Vi vet ikke tlllrste omgang antakelig kunne holhva det til !jlutt viI føre tJl, men vi dø oss utenfor. Men det viI ikke gl..
kan tenlco oss at det bærer l l'etning l lengden a.v rene økonomiske grunner
aven onlnlng som i ?'ealitetmt vil ba- VI kan ikke steng-Il dør"nø for dan
ty a.t Vest.-Europa blit en ny storstat, verden som er omkl'!ng oss. Sluttrøomtrent pA samme måte /lom USA, lIultatet blir l så fall at vI til syvende
Når ma.n nevner USA betyr ::>~tte selv og sist allikevel blir trukket inn I utsagt ikke at vest-europeerr:,;,. skal et· Viklingen, men da "nd6T Ja;ngt WuilJ..
terape de amerikanske in}~~. itusjoner. d-igere forhold. 10f' 0.8. Søker vi derDet betyr bare at vI får",t; storom- imot fra tørste stund av l. finne vAr
r1ide hvor varer og perSOr,Jr og pen-I pIMS og spille vAr rolle, kan vi fl.
ger kan bevege fi~g li.ke :.;itt som in-I
(Forts. side 2)
Det gjærer
•
I
Tyskland
Ull
V<1Jlll uagell J lurvelen, og JH
In il1!~r der, for
blokenl hd,~
SkiPstrafikke.l1 til TYSkl. and. ~.I
a
om. Da jeg' eaU ved hElJlneS (10dllll))(;,:
"pm'te jeg henne: -- Synes du ikJ.;u
Gud har gitt deg et rikt liv gjennOll~
din kunst og det du har 'opplevet!l
Jeg følte i det samme en ;jlag~
skjemmelse over dette s~øn;mål, iL
det skulle ha. falt tneg lUll ;:lom Hl
tervjue.,t'. Hun avarta etler en
og :lom var med til al, udbl'ill!)c
et q,1:!i(J{)-lleil.. lur l1We]') I>lod
dell
Stiftelsen kommentarer
norsk Okkupasjonshistorie,
20149. Ul"riL 'iaar og holdt mindeLykkØnskende
til
talfl 101' dem der var blevet
dette initiativ var blandet med
;r(~ttferdiggjØrende
argumenter l <iræbt aJ tyskerne. Og det er
højst 8(;t.ndallnHgt, at et ISt01't
for bl'uddtlL på Norgas nØytl'alitet
kringkasHng~ll
Men
iI4" lt;t;ll.Q
,
,-.
I
stillet I
1 It"')' ggull
flertal aj det danBi(;o foZk, idag
,~tår '}:}~ reyc7'ingcmlll ;sldo og aj
;I-Je"."L i;'Ia....J.er elel'" huldl,inSl ,
denne ,aV/il> akTiver «OjllbW.keb
!
"
bUl"
"t~n('\(
I
'batenktlini'! - Jo, Jei' er tuldu,u,Hc
lig.
,
Jeg tenker pA. dette 11v. Sil. fylt av
--------------..:.!-----_________ I
denne morgen, for
den brakte
46'n 1. mai.
(For til. 6, BIUe)
•
..!J'-______________
le dume hun ulldertiden kunno være'
_. kanskje mere lmlme vil'ke som en
privatperson enn som en kWlIltner. _
Enhver som motte 1l,HUle måtte imidfertid bH klar over at ~lUn var be~att aven hens:nSløs ærlig. hO,t .()v~rfor dot hun haad() sn.!.L sejSl ".;;,J .. t.
.'1':', rett og riktig, Hun fOl'ble tro
omtrent pA samme mlito som USA. liIultatet blir l aå fall at vi til syvende
Når m.o.n nevner USA belyr",·,!tte selv og sist allikevel blir trukket inn l utsagt ikke at vest-europeerr, •. skal et· viklingen, men da u.nder langt NhøJ..
terape de amerikanske in;,utusjoner. digere forhold for alta. Søker vi derDet betyr bare at vl får ~·t st.orom- imot tra. første stund av
vAr
råde hvor varer og pergOl'.~r og pen-I piMS og spille vAr roU., kan vi fl.
!(ef kan bevege l'1~g 1I1.CG r::itt 110m in- I
(Forts. side 2)
'tinn.
_ _ _ _ _ _ _ _ _....._ -_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
•
I
Slll 0Vt>l'llllvlsnil'lg tit det siste.
En av de største opplevelser jeg'
ul/nt'1m
Det gjærer Tyskland
JUl.!' hat.t, var fl. sitt.e ved hennes sykele.,e, Jeg hadde gruet meg for å komHl" opp den sisLe gang jeg så. herme,
Tyskland vil ikke
være kor.,onføde for
1. .1en det var ;,om il. kommo til en
andaJlt. Hennes ansikt strålte av lyk-
Statspolitiet i 1rondheim søkte å (or~~~:~:~ de
h,·ndre aksJ"onen mot J-ødene ,- J94/ ~~:(~e~~~1~::' r~å:e:~:;~tt:\~l~::~;l~~
:~u:::~:o~l:::~ For
Hl,
Hun lmdde kurt forinnen muttatt
':,akranlenlel.
hun,
.
'
,.
.... . .
.,
.
.
•
'
Sl4kk
I erhfl t'SPD lOt·
I let t·rue t·sJe Ien 'og hans menn med
arl'8staSJOn
å redde Tysklands
'lære, kre y e r general
Remer legal motstand
både mot øst og vest
over mUSIkken.
Hun talte ikke lenger om sitt eget.
i uet var ydmyk takk, en vidunderlig
Oslo! gl~de for hva. musikken ha.dde be-)
SN
O
Det V8I' tjeuestemeun "ed Trondheim politikammer lom arresterte og transporterte jødene til
F Ol' OD 8 l Ol' del hu disse elter okupa&Jonen
k'
_
yndet å kalle seg «gode nordmenn»
allierte
::
Xlden kuJ:uw Jm,nskje PA være i.o.u.et til å se titt på. de tra,..
giske b,egiveuhe~ omkriJ:lg. depOl1asJOlleD av Jø~r fra. Norga Wlder unntaksti.l.standen gg
i de måneder iOm gikk fOl'Ut.
Vi skal da b.egylUlC med TrondJ;l:~ hVQf uet bodde mange
J
•.. ' ",
-~ H'
* . ' ,. ,
.
Allerede utp ~sten 1941
fikk man d~t første v~ om at
det tyske SIkkerhetspoliti hadde
cærl;O'e
oppmerk"'ornhet
'''etSl.... .,
MC
., .....
..
tet mot Jødene i byen.· Det kom
nemlig underretning om at et
pa.r større jøde1irmaer i senu'um
var bUtt beillaglagt
og stillet Det
under Iorvaltnm,,.
av tvskerne.
...
"
llorske statspoliti hadde intet å
gjøre med dlsse beslagleggelser,
men fikk underhandsnenvendelM
.ser tI'a noen jurister, som varetok jødenes interesser. Etter
oveI'enskomst med diase prøvde
statspolltlets vedkommende å. få,
~u tJJ. a. oppheve beslaget, men
det nyttet lUe, og man Ilkk det
inuu'ykk, at beslagleggelsen var
loreLatt nærme:.>t lO.r:W til) ville
ha nCl'l:ectømmet over de ettertrakteUe varer som tantes i rosse
IO,t'I'cuunger.
:r
' y>
U'nntakstilstandcn l
'l'rOIlUlltlWl
var så. fylt av sørgelige begivenheter, at lolk Uest Clengaug ikke
UlerKet, at tiD .lot arres'!.ere samtl1ge byens mallnllge Jøder over
lo ar. ArrestasJonene tue toretatt
av tJenest.emenn Ira. ',1'fondnellU
poiiURa.mmel',! som liuunal'OelQet
m~ ~'Q§D
gi
i9~ V~ ~ b.~WlAs
II cJ~,d
for henne.
Og i denne l'Orende
I
taldmcmlighets - - - - - - - - - - - ,", .
.'
."
P'RA VAR KORRESPONDENT
virksomhet så. lenge som unn- Statspolitiets vedkommende søk- I:c.111(l, var SIgne Llmd l>tor l sm helltakstllstanden varte. De arres- te a vmne tid ved a fremholde a.t synsløse ærlighet.
terte ble lørt ill Faistad. Det nor- d.e ferreste jød.er bodae i sine .Hun var aven seig og særpreget Frankfurt: Deres korreapondent,
Ske statspoliti var helt passivt gamle ielllghewr og at det ville wdLVitlualitet, sterk 131ektspl'eget, run- som er uavhengig av den autoriserte
under unntakstilstanden.
La tid a samle dem. SD svarte, Lkll som hun var av gamle slekter, mening, kan fortelle at 1:13 av den
at dette var man 10r lengst pa H'rst på. farsiden fra det gamle pat- vesttyske forbwldsdags ~02 medlemEn Jllll,1100 senere
det rene med og had.de latt l'J;'!wrhus Lund pil. Husan og sil. opp- mer har vært tilhengere av NSDAP.
kom det beskjed fra SD om at 'l'~ond~elm l)o!it~kal:uner ,,~tal',bei- over på morsiden fl'a slektene Foug- Det er et ugjendrivelig minimum, og
samtUo'c J'øder, ogsa kvinner og d,.e nøyak, ug kal, totek,ove,l. ~~ens_ ll,,[' og Bjørnson.
tallet kan for den saks skyld være
:!
meget større. I alle fall viser dett'3,
oarn caen patølgende dag skulle I samtllge Jø"er med uJourføH ad
I un vokste opp i et utpreget mu:.>end~s Ul Uslo. Aksjonen skulle jl'esse. .b..urtot.eket, sa ~u oS repre- sjj(alsl;; hjem, Moren som selv var at den såkalte utrensking forlengst fil'
gjennomføres av nOl':.>k politi.
(I<'orts. slde 2)
klJmponist, haude vært elev av Half- forbi og at Tyskland er i ferd med å
dan Kierulf, Signe Lund fikk sin før- finne aeg selv igjen i indre onighet.
si", oppmuntring; som selvstendig sk,a- At det gjærer i massene overfor okp"nde kunstner av ingen ringere enn kupasjonsmaktene er ikke noe nytt.
Ecivard Grieg', Han skrev om henne:
1t1! ,Ul besitter utvilsomt et kompost«Og nå var det atter musikken 110m
sJunstalent som fal'tjener a.ll 0PP- kom meg til hjelp, - den beste, nei
,
W' tO;;
11l i llltl'ing.:i>
den eneste trøst 1 alle situasjoner. Og
.
Hun ;fikk sin videre muaika.lske ut- så kastet jeg meg ut i arbeidet, tvang
d"c;melse i TysldanJ, Eng'land og Dan- meg selv til il. glem,me mest mulig,
11,dJ:k. I lW!Jcluluvn skrev hun liin fordi jeg m å. t t e, ellers vw:' jeg gått
«berceuse» for fiolin og som inntil grunne.»
Stol,tingbwalln Bunkholdt ble sjikanert da han tok bragte henr.e Johan Svendsens aner- Og nå er hun gitt inn i den hvite
kjennelse. Etter et studieopphold i stillhet. Denne dame med en hensynsspol,tjwåiet opp i Stortinget
~
F',u'is, reiste hun til Amerika, hvor løs OppofI'else, hvor det gjaldt kunsthun var en årreltke. I lengden ltunnc
I Stortingets møte 19. a.pril
holdt. BUDkholdt lot seg'1mid- hun dog ikke yære borte fra. Norge, en, hvor hun endog ofret barn og
rettet stortingsmann Bunk-l lert1d ikke avspise med uten- HtUl. eI'vervet seg en gammel Lund- lykke. Noe av det verste jeg har lest
holdt (b) en rekke spørsmål I owna,kk, meu kom med n,ye el\mdom i nærheten av Farsund. Det i opprivende l'etning og hennes skildtil justisministeren gg adminispørsmål. Hau kom også inn var et hundreårganunelt skipperhus i ring i sine erindringer, hvor hun står
8u'3SJonSkomitoou vedrørende
pa. de verserende rykter om 3 !;tasjer og aom hun innredet med sin overfor en av de mange forferdelige
l'lrstaWillgsdirektorateta virk- l!Jrstatningsdire.ktoratets funk- egena.rtede og fine smak. Dypt slekts- avgjørelser 1 sitt liv og hun tilslutt
vet hverken ut eller inn og Simpelt8Omllet.
sjonærero lmidle.rtid a.vsto han
kjær følte hun se g først rikt1&' hjelu- hen lar ein lille gutt ta bestemmelsen.
~pørsmålelle kom i vrangetter fleres anmodning å legge me her.
«Wer Wahl hat - hat Qual,» .ier
strupen bade på justisminister
fram ryktene. De opplysninger
Uunuersen og komiteforman- I h&n sitter inne med vil han der- For noen år siden utga Signe Lund Schiller.
for gi direkte til justisminister l. del av sine erindringer «Sol gjen. Den betydelige komponistinne, det
nen ~tøvig (n) gi saken ble
nom skyer». Det er sikkert et av de rike menneske - la grande dame derfor utsatt.
Gundersen.
l Sltt vldere innlegg uttalte mest interessa.nte verker 1 vår memo- kvinnen hvis vennskap holdt /I,'jennom
Under ~tortingeUi møte den
25. mai hall de ~UJvig fatt sa Bunkholdt at han trou.ue det var rieUtteratur. Her har hun festnet de livet er borte fra smerten og kvalen.
pass tid pa. seg at han kW1ll6 mUlIg med en I'askere avvikling. av liijørende begivenheter t sitt liv. l Vi - hennes venner - lyser fred
avllre et svar, 10m nærmest
ha.n lSyntelii imidlet'tlå i.kke derUIe et kapitel SOUl bæl'er overskriften: - over hennes minne.
cM'WIikken som tre.ten, skrina' kua;
,,~$ Ul 5~flI mot B\I.J!JE..
JrorWft ......, tW@ 2.
I
II
\,oL
,
•
E-"'rstatnl-ngsdl-rektoratets
vl-rksoJnhel l- søkelyset
Det venertu rykter som ikk.e er bra for
direktoratet!) funksjonærer
Denslags selvhevdelse var prisverdls
under krigen og etter den ble alle de
som hadde vist selvhevdelse løftet tU
skyene som helter, Men nAl' det gjelder tyskerne, betraktes det som utslag av fanatisk nasjonalisme og bekjempes av seierherrene med alle
midler.
Derlor 8eT Ga ogsd med lien 6tørlfte
skepm pd den tidligere general
RemeT fra t:Wt lJosialiatf#k8 rikspart'
på, et møte «Husu,", i BydslMV'g
beskyZdte han de allierte lor 4 ?tG
myrdet tusener au tvakeTe .,ed
bombardemeNtet (W Dre:rden 1'4 et
tid:rpunkt da krige" allerede"ar
avgjort. Man kunne helleT ikke, "e
haK, cmerk/enn" Ntirtlbergeiommøe
heller ikke dødsdommene lWeT de
hengt6, act lenga ålJ 'kl/lillge /rfS
"eiermaktene ikke heng61" "ed siden
øv. DeC .,at' øtter MM meni"g liMe
en ve' tU " ,edle Tys1daKtZIt tr5re,
nemUg legal motlfanEl b4tle mot 111ft
og moe
og til» m4tte msn Cl\!·
vf#e TY81dcnds tR6avirken • l1urop.
rl1def. TY8kem6 vme U~1ce vmre
hanon/øde lor de ømerte. Ved ,cmme anledning BQ dr. Ktdggenberg
!ra det 8osiaUsfi81ce ""laplJrti, st
"e8'.
~~"klcm.
v..ef mHt 1m"",.
Ikw okkupasjonstidens bIskoper Fra Trondheim Ron på provisjonsbosis.
'l I l '
skrives til «8. Mal}):
I
1"}'"1 fl 'I' O' S' 1'1 A[Cl n "ll Cl fl
o
l'
"
r') ,
.
1
!l
f ', ' tJ (I ~1' '" , , : •
h dl"
R(~sllhal d av mold -- grunn Iaget .or ror an IUger me
I
t
l «'l. Mal:. nr. HI, A rellM mel' tytdtflrtlM mflltvh'knln.,
bur vi IJt',flgIU Ud hull) f(ll'ho/l1 IW 1",,,,.1111: dd" \I!ld
1I1n IlV d, fitiltil' ItOrdmlltul. !!lom
fikk føtt! dll"ftttllI'lIilU. I dl! hlilt I.l IiIII fl
filRhtagl1.1' lllHI, Vill' Iivfllhel.JlHll mll/dw
''fli I
kt'lmillltl,,\'\1tllllltleu
Vl'tl '.rrond-!
IH'itli
Mlohh<1 vnrffldt
l Melhus Hrm Hg eller li. ha U'JeunomKilt t Ullllel'otflllOl'illwlnl1 blo lUlJlVed
I
d k·ar ken, storlIn,
· og reaJer1ll8
•.
.
:fra, blndet dItav.
Inll'J'a.lIhll'l.u 9,\'tl\ll'\', <.Id" Y'ld Il!) flIlI\4Jl.
Jnml. tJi<\HO hm)!',
ddo1!4
øpplIHdN1l11'IlllI.tJllllu",n'! bt'l't.~, 11.Y t ,'(IIII~j! /ill"!,.
v(lldtendQ Ql'l1k, Ihdllllilil!1it UI.IlLYI' Id; "\,,nln iJlu mi ) Pg'
UUHtlnJl:i:io
1111111l1U"HuH~'r,
1m'
I
i et godt og tillitsfullt forhold til
henne igjen.
Jeg vil derfor foreslå at okkupasjonstidens biskoper
kalles
sammen til et rådslagningsmøte.
Resultatet herav blir å forelegge
for de suspenderte prester og de
rammede fra det hele land.
Det endelige resultat blir da
avgjørende for de forhandlinger
som så vil bli ført med kirken og
kirkedepartementet, storting og
regjering.
Jeg vil håpe og be Gud om at
ikke den ukristelige isfront skal
få fryse også dette fredsforsøk til
dØde. Da tror jeg å kunne forutsi at en almindelig Exodus vil
komme. Men fØr vi har forsøkt
alle muligheter, ber jeg alle rammede ikke å melde seg ut. Såvidt jeg vet, har alle landets
kirkesamfunn og organisasjoner
vist det samme sinnelag om enn
på forskjellig vis, som statakir-
Ln
n.v o.r.øal, r, 1'\I'Iultli4f eiendom
i \1" uJl!m'to )1<.11'.1.
lGmll\l.lll.tllilllM flIJtnl fOl<kku 1lil!lltlm (lo
Sla vangor.
'·1.111<:1'(,0 ultut IJliul';lIItu jiHJlhmll!latsor,
Artiklene had- for Norgos \,euitQlluncrHl(l hellholdavis
de den meget- 1,3 }lllt. Oil 1.U pøl., alt etlcr llrstatO.r.sakfører
sigende over.
nillgens art.
gå inn i et eller annet samfunn, fremmet til overbetjent ved kriminalavdelingen.
Han
skulle
gå
av
l. juli. Erling Ueland skrift cRan på
Imidlertid er det meget av den
som har vist interesse for oss i
1945 etter oppnådd aldersgrense og I
provisjonsbasis», fiendtlige eiendom 1 Norge som Ikke
den senere tid, men som ikke vil
over 40 A.rs tjeneste i politiet. Den 9, i og var rettet mot den offentlige representerer noen virkelig erstatning.
erkjenne og gjøre opp for sin
mai ble han imidlertid Jaget fra sin institusjon som bærer det kam u·· Som eJ{sempel kan nevnes brakker
hets mot OIiS fra begynnelsen av.
gamle arbeidsplass, angivelig fordi flerende navn «Direktoratet for oppført av norske matorialer, med
Jeg vil derfor advare mot en
han haddu opptrådt cunasJonalb un-· fiendtlig eiendom».
norsk arbeidskraft, betalt ved penger
uoverveiet og planlØs utmelding.
der okkupasjonen. Han var ikke med-I Mange av våre lesere har nok hovet i Norgcfl Bank.
Vi må stå samlet og såvidt mulig lem av NS og nærte heller ikke øym- selv stiftet bel{jentskap med
Healillasjonen av slik fiendtlig elenhandle samlet i denne vår aller pat! !. den retnin(,. Han var førøt og dette uhyre som maler i seg dom gir .penger til ltatskassen, men
største og viktigste sak, fordi de.n tremst politimann ol' l tillegg hertil andres midler på. statens vegne, representerer lnren nye verdier lor
DiS' rdelder våre barn.
.n stor patriot. Han val' for fin or. eter og eter og blir aldri mett,
den norske økonomi. I det interl',llIerte
Altså,: Ingen Exodus, ingen u.t .. jovial til A. ville terrorl/lere kolleger,! Til skam for all sivilisasjon erstatningsoppgjør bUr det kun regnet
melding før vi har prøvet all, .om valgte A. gA. inn 1 NS, noe 110m har dette direktorat kastet eeg med verdier .!lom med rette kan kallø.!l
midler som kan føre til legedom ikke var tilfelle med enkelte av hans· ?ver alle tyske statsborgere her erstatning. Av de ca. atlo millioner
for den truende .J osefs skade ... nærmeste underordnede. Stokke var l landet ?g plukket dem så ønau kroner som Direktoratet for fiendtlig
som mulIg
Eiendom tar inn, vil B.I1takelig høyst
heller ikke av dem, lom foretraklt å
.
.
h
60 mlllioner kunne ansees lom virke- - - - - - - - - - - - - - . pl'ovosere en cpoliU.k avskjed:., Han
Dlrektoratet ar forsøkt øel
tenkte og vurderte nøkternt og fant m,ed ~t mer enn tynt forsvar. Vi li&, erøtatning.
•
ut at han gjorde .itt fedreland stør- g~engl~ svaret som ble offentligOglå dette beløp går 1 lin helhet
r:1'Jort
1 C Stavangel'en » 3• april inn 1 Itat.llkaøøen og intet betalei ut
..
41> re tjeneste
ved A. bU 1 sin .tillin~ liA. ed
J4..
Ilo
av landet til vA.ril ",lliel't(l og andre, og
lenge det pA noen mulig mAte gikk • • •
det lei\' om beløpet overstiger 1.8 Plt.
Fo!'ts. frQ l, sjde.
an. For hver en a v de gamle, lom FRA. DmEKTOBA.TET
av verdien av den f1eudtlii o eiendom
- - - - - - - - - - - - - - . . mAtte gA fra lin .Ulling, mAtt. jo
FOB FIENDTLIG EIENDOM
1 alle allierte land.
burde overlates den iZlltltuøjon lom korpset ta inn en ny, og med all reO.r .•akfører Erling Ueland har 1 et
De reiler som er fastsatt 1 Norge
.elv skal aVVikles, men et l1kvidad
'kke alle
j
.pekt
for
181e
nye,
var
1
innleD'O'
i
«Stavangeren»
for
21.
mar"
for
behandl1nD'
ø onsstyre, gjerne under FinaIlBde. . . . . . .
. av tiendtliu.. eiendom
partementet. For øvrig hadde han mors beste barn. Det fantes slike 110m 19150 polemisert mot de bestemmel.er svarer Ul de bestemmelser som er gitt
få.tt en del opplysninger om torhol- aldri burde ha innehatt en stilling 1 som lov av 22. mars 1946 om fiendtlig i de andre alliorte land, TllllvlI.rcllde
dene i Erstatntnssdirektoratet. Ryk- politiet.
eiendom har gitt for behandling regler ble ogsA. praktisert etter forrige
ter som
han ikke trodde fullt o,
Det var kolleger av Stokke, .om av tysk eiendom; Da o.r.sak- verdens kl'ig, id et t ys k e 1I.1Va
kt·
i de
fast
på, men som dog burde under.økes. I den forbindelIe .purte han toranlediget en avskjed og som lIe- fører Uelands innlegg på. alle allierte land dengang som nå ble innom funksjonærer .om ble medlem- nere val,te A. gA. direkte inn 1 tje· punkter gir et misvisende b1llede av dratt og anvendt som luigsskademer
bostyrer
elle ifor
det. hadde noen godtgjør- neste hos ty.keme, bl. a. ved A over- situasjonen, nevner vi nedenfor noen erstatning.
Etter Bunkholdts innlegg ut- ta vakthold ved tyske tankanleg'g i hovedpunkter for de regier som gjelO.r.sakfører Ueland kunne, hviø han
talte justisministeren, at han vil. distriktet. Om vedkommende også var der for erstatningsoppgjøret med hadde ønsket. funnet en fullstendig
le gi en melding til Storting~ bevepnet under dette vaktholdet, er TyøklB.l1d.
orientering om reglene for erstatningsnår han hadde fått undersøkt dt ennå ikke bragt på det rene, men unTyskerne på.førte under krigen oppgjøret med Tyskland og behandforhold Bunkholdt ville leg,. dersøkeiser pågår for å bringe klar- Norge og de øvrige allierte land lingen av fiendtlig eiendom i Norge,
fram.
. het i dette. Det var andre, som fant enorme materielle skader. For Norges i en offentlig stortingsmelding nr. 51
•
I det bedre A. starte byggefirma og rei- vedkommende er skadene beregnet til for 1948.
Det spørsmål øom stortinga:. se brakker for tyskerne her og der. 21 milliarder kroner. Det hersker mel·
Oslo, i Direktoratet for fiendtlig
mann Bunkholdt her har reiS Brukka på Ha.rmonitomten er et fint lom de allierte fullstendig enighet om Eiendom, 31. mars 19150.
minrlesmerk"v 1 så måte, I allefall var at Tyskland er ansvarlig for denne
Erik T. POullllWP.
h ar krav p å oppmerksomh et
store kretser og ikke minst fnt det mer lønnsomt enn å forbl1 1 po- skade.
nen dem som alt har fått føHn, l1tiet. Eller som en av dem sa: «Æ
Etter erfaringene fra forrige
Til slutt gjengir vi det svar
med Erstatningsdirektoratet o, kain ailler foilltakk hain Lindheim verdenskrig om Tysklands manglende som o.r.sakfører Ueland har gitt
dets metoder.
for at'n ga mæ avskjed, for no tjene evne og vilje til å betale erstatninger, direktoratet. Svaret setter def1l11Selv om vi føler oss overbevist æ me1r på. ein måna einn pA. heile ble de allierte land enige om denne tivt direktoratet og «rettsopp~
om at herr Bunkholdt allerede Aret, ... :. Men i dag er disse karene gang selv å. ta hva de kunne fA. uten gjøreb i den rette ramme.
har det materiale som han treru patrioter, og fra 9. mai 1945 og utger for sin bebudede henvendelse over herjet de og arresterte sine gamtil Justisdepartementet, vil vi set- le kolleger, så en kaD. vemmes ved
te pris på at lesere med kjerm..:' A tenke pA. det.
Av overrettssSakfører Erling Uelund
skap til forhold som antas å gi Stokke tok sin død av den behandgrunn til kritikk overfor direkto- Ungen han fikk. Fortvilelsen og grem
I et par innlegg i "Stavange- har trampet under føttene retratet og dets bostyrere, gir oss meisen ble for stor og tilslutt greide ren» har jeg karakterisert den tigheter som alle r ett s s a men kort, skriftlig fremstilling av han det ikke mere. For ham ble det behandling
Direktoratet
for f unn anerkjenner.
saken.
ikke noen l{omre1lll fOrtjenstmedalje I fi",n,HliO' ",i",nr1l'\TY\ h",. ""ti- +"<,1,.,,
>;:t.,,,,,nO',, .. rI"n?? .. "",il 1_
SN
O
etter 1U45, Men det ser ut for at
utmeldjngen er tilfeldig og plan11'S. Dc:t er uheldig. Vi må stå
sammen, skulder ved skulder.
I'laldylshet og tilfeldighet må
H;ke få d j en så viktig sak. Da
blir vi bal'€1 et offer for hatet og
hevnlysten, sl1leries Bom vi har
sett det hos v{m~ motstandere. ~
La oss ikke falle etter deres
eksempel! La oss huske på at det
(~r viir egen kirke vi på den vis
rammer. Og kirken som sådan
hul' jo intet ondt gjort, men kun
dens tjenere. Den er med likeså
stor rett vill" kirke som deres. Der er vI d}'ipt, der er vi opplært
i kristen tro og moral. Der er vi
konfirmert. Der har vi gått til
Herrens bord, og der har vi fått
våre heimer vigslet og signet.
Der hadde vi også tenkt å bØye
våre kne til den siste kvile.
I kirkens gudstjenester og i
samlingene i kirkens bedehuser
fikk vi våre herligste åndelige
opplevelser og våre dyrebareste
minner.
Den var og er i sannhet også
vår kirl{(~. Men det er likeså sant
at dens tjenere ikke viste oss
kirkens modersinl1 i vår store
nød. De sa om oss at «det begynte med en forførelse, fortsatte
m.ed besettelse og endte med forherding». Pti middelalderlig vis
lill'i"
l'~rllng U Et l Il Jl d
1'01' d hnJl"fol"f\lOk m' IU'O vd, Cl' det Il klokt A HA til InUlttmutmddcllC Ja v ØllllMkh·k.·ll
t\.l'hundrøl!ldflel alllllltt ved 'rrowj·
It'rra 1.11 h),mt nttl·rtn 111M" EU(ItIt- ble vi silledes utstøtt av kirken ken gjorde. Det er derfor likeheim
pol1U. Hari pu.øllurte alle grader
hifi. (;11 lIilru4 mot/aU !øl!J(md'J:
og overgitt til Satan. Modersinnet fl'eIn urett bare av denne grunn
og
ble
en tid før okkupaajollcn formøtte vi ikke. Men likevel er den å melde seg ut av kirken og å
Det tales meget om utmelding norske kirke også vår mor. Og vi
av Statskirken, og det er ikke så vil ikke forlate henne uten å ha
nn't etter alt det som er hendt gjort vårt ytterste for å komme
to
Til våre utenlandsabonnenter!
Vi ber med dette de av våre
utenlandsabonnenter
som
er
skyldig bladpenger om å ordne
abonnementet sitt snarest.
«8. mal».
Vår innenrilispolitikk
lrol'ts. 1m sldo l.
wp.
-
nanf"r USA, og hvor man på toppen pleiet sine lærinteresser, høyre sin
kapitalisme, bondepartiet sin jordNår vi el' klar over dett~ forhold, brukøpolitikk, venstre sin thagaardmå vi også. bli klar over enting til: isme og sin målsak og kristelig folDet nye Vest-Europa vil ikke bli kepart1 sine religiøse problemer. Skal
skapt av sosialistiske planøkonomer. det fortsette på denne måten, vil den
De har hittil etter beste evne søkt A. anti-planøkonomiske front etterhvert
sabotere den vest-europeiske utvik- bli splittet opp i flere og flere unHng, og de vil antakelig fortsette med dergrupper. Man vil få ett parti tor
det. Det engelske arbeiderparti har riksmål, ett parti for skipsfart, ett
lenge satt bukkeben mot Churchills parti for industri, ett parti for viteneuropeislte idealer. De franske sosiali- skap.
en plass «i solen».
Erstatnings
dl re kCoraCe.
1,
Etterkrigsoppgjøret og folkeretten.
store krets~r og" ikke minst in det mer lønnsomt enn A. forbli 1 ponen dem som alt har fått føling; litiet. Eller som en av dem sa: «Æ
med Erstatningsdirektoratet o~\ kaln ailler foilltakk hain Lindheim
dets metoder.
for at'n ga mæ avskjed, for no tjene
Selv om vi føler oss overbevis æ melr pA. eln måna einn pA. heile
om at herr Bunkholdt allered året .... » Men l dag er disse karene
har det materiale som han tren- patrioter, og fra 9. mai 1945 og utger for sin bebudede henvendelse over herjet de og arres:erte sine gamtil Justisdepartementet, vil vi set- le kolleger, sA. en kan vemmes ved
te pris på at lesere med kjenn-'! fL tenke pA. det.
skap til forhold som antas å gi stokke tok sin død av den behandgrunn til kritikk overfor direkto- lingen han fikk. Fortvilelsen og grem
ratet og dets bostyrere, gir oss meIsen ble for stor og tilslutt greide
en kort, skriftlig fremstilling av han det ikke mere. For ham ble det
saken.
ikke noen Kongens fortjenstmedalje
Det er formentlig unødvendig eller noen rosende omtale for langt og
å peke på at vi bare er interes- samvittighetsfullt virke i politiet, sert i opplysninger som er 100 men andre fikk det!
prosent faktisk underbygget. To andre av de eldste politimenn,
Rykter eller »hørensagen» har som i likhet med Stokke måtte gå fra
ingen interesse.
sine stilling'er i disse maidagene, greiø ;
nenfor USA, og hvor man på toppen pleiet sine særinteresser, høyre sin
solen~.
kapitalisme, bondepartlet sin jordNår vi er klar over dettE! forhold, brukspolitikk, venstre sin thagaardmå vi også bli klar over enting til: isme og sin rnAIsak og kristelig folDet nye Vest-Europa vil ikke bli keparti sine religiøse problemer. Skal
skapt av sosialistiske planøkonomer. det fortsette på. denne måten, vil den
De har hittil etter beste evna søkt å anti-planøkonomiske front etterhvert
sabutere den vest-europeiske utvik- bli splittet opp 1 flere og flere unHng, og de vil antakelig fortsette med dergrupper. Man vil få ett parti for
del. Det engelske arbeiderparti har riksmål, ett parti for skipsfart, ett
knge flatt bukkeben mot Churchills parti for industri, ett parti for viteneuropei"ke idealer. De franske sosiali- skap.
,
f~ler hul' ikke villet, og kanskje helMen slik kan det ikke fortsette, aller ikke evnet, å vise veien til en for- ler minst hvis Norge skal bli med
sLåelse mellom Frankrilce og Tyskland i det nye Vest-Europa. Da vil alle disDet måtte en Bidault og en Schumann st! problemene med ett slag komme
til il. gjøre det, og de står temmelig i et nytt lys. Man kan beklage at
langt til høyre for sosialistene i !arnsk idyllen forsvinner, men den vil gjøre
pchL.l.l<k. Ve;;t··TyslzifJ,nd preges i dag det allikevel. I et ves .-europeisk sø-mildet) nv Bclwmachers pla.nøkonomier bandsparlamellt. Det bUr tale om en
men av Adenauers liberale, En kon- samlet ve.at-epropeisk kraftanstrengelservativ soir i England er bare et tids se for å heve levestandarden i hele
spørsntil.l. I Italia har de liberale mak Vest-Europa. Vi vil alle sitte i samme
ten, 1 Belgia de kristelig-sosiale kon- båt, både kullgruvearbeideren i Wakonservative. Det nye Vest-Europa les, stålverksarbeideren i Nord-Frankblir U,ke sosialistisk.
rike og fiskeren 1 Lofoten.
Det vest-europeiske sambandsparlaVi vil måtte venne oss til den forment ville antakelig allerede i dag, mastelige tanke at vi får et helt nytt
Dm det var valgt, ha et anti-planøko- økonomisk fedreland, som heter VestIloIrn:,l.{ flertall.. Og når man ser hvilEuropa. Det betyr ikke at vi kommer
ken vei aen politiske vind blåser i
til å glemme hjembygden Norge. I
h:uropa, vil lil:1n f'Jrstij, at planøko- den amerikanske kongress sitter senomenes innflytelse etter, l, I.:.:'t vil bli natorer og representanter for enkeltredusert. Skal Vest-Europa kunn" kla- statene, og de forsvarer slne hjemre seg i det lange løp må også anci.'e "bygders interesser, men de gjør det
idealer enn planøkonomenes settes
i 1,;;'der hensyn tak en Ul hele USA's behøysetet. Man har lenge nok skjøvet ste. En senator fra Nebraska reprevlnnskipelighet, sparsommelighet, ini- sentel'er ikke bare Nebra.ska, _ han
tiativ og vågemot tilbake, førsøkt å
er ogllå amerikaner. En senator fra
trekke et glemselens slør over dem. Sverige i en europeisk kongress vil
Men alt dette må komme igjen. Ingen ikke bare representere Sverige, _ han
kan leve over evne i det lange løp, il
å
hverken enkeltpersoner, enkelt nasjon v ogs være europeer.
Vår innenrikspolitikk vil måtte uteller verdensdeler, aller minst etter et
vikle seg i lys av denne helt nye sislikt sløseri som to verdenskriger.
Nar vi ser på vår innenrikspolitikk tuasjon. Vi vil måtte lære A. tenke på
fra en vest-europeisk synsvinkel, vil et nytt plan. Det betyr ikke at vi
hele tragedien med den splittede anti- skal reise oss og rope: Sldtt 1 Norge,
ptanøkonomiske front straks gå opp leve Europa! Men det betyr at vi nå
for enhver. Det er jo flertall i det snart må holde opp A. reise oss å rope:
norske folk mot pla.nøkonomien. Ar- Skitt i Norge, leve Toten l Det er
beiderpartiet er i minoritet i det nor- denne Toten-mentalitet som vil bli
slw folk. Men det har flertall 1 Stor- nødt til å fonvinne. av hensyn til
t.mget fordi de anti-planøkonomiske Norge og av hensyn til vårt gamle,
pll.rllenc ikke har evnet å gjøre felles hjemsøkte, men Ikjønne kontinent,
frunL mot planøkonomene. De ha.r arnestedet for den kultur som etterhvert har spredt ser over store deler
av verden. Nordmenn har vist at de er
foll.. i Europa. Internerinusleirene,
illtand til A tenke etort. Det rjelder
hV(Jr tys/come ble innesperret ettor
vAre økiperedere og vAre Ijøfolk, det
1~(tpU/l.lal'ij()lIen, var
miZ(I.,tener !or
gjelder vAre oppdagelseøretlend. or
f'll nirolill l'.!lu/.,mlfJlI vel. Tidø,. ør
vAre dikter. or kun.tuere. D.t betyr
1l,1tllll!J (1(4 tJO millioHfl,. mil prateat vi mA finn. fram til en .ynt.e.
tl/I'rv mot ltHa/flcf:t
om TlIlI/dand..
mellom allo gode krettu lom ikke
IfrltJ·~nl<J)lil.
Hil/lor/en vil lJilcl~tJ7·t
har latt .... lokke inn pA plan.konofoll v 011 ltllilnl dom. /1'orøvr'U kUllne milIns brode vel, o. det betyr at di..e
Statspolitiet
-
de heller ikke ulykken. Etter tildels
lang fengsling og ennA. leng'ere venting pA. «oppgjøret» er de nA. begge
døde. Den ene av dem, 60 år gammel,
forsøkte seg t1lslutt som gruvearbeider på Svalbard en vinter, men dette
ble for hårdt for ham og han kom
hjem for A. dø. -
Forts. fra ølde 1.
sentant, var å få ved politiets
fremmedkontor, som stod under
ledelse av daværende politimajor .
Frøseth.
Man ble så enig om at
politikamret skulle ta seg
av transportmidlene,
mens Statspolitiet skulle ha jødenes forpleining som hovedoppgave. Røde Kors ble vaNllet av
statspolitiet og ga løfte om, at
mat og klær skulle skaffes til
veie i størst mulig utstrekning.
En britisk røst
N A MA DET V ÆRE SLUTT
PA FORFØLGELSENE
Lord Haukey, som var medlem av
det britiske krigskabinett i 1941, har
utgitt en bok «Polities Trials and Errors», som har vakt stor oppsikt, men
som er lite omtalt i Norge. Vi ga et
resyme av boken i nr. 10 og skal
her bare gjengi et aktuelt sitat:
«Det er nA. gått 4 år siden krigen
sluttet, og det er nå på tide A. holde
opp med rettssaker om politiske forbrytelser og avstraffelse av krigsforbrytere. Det rnA bli et alminnelig amnesti. Hevnen hører meg til, sier Herren. La det være nok. Det er ikke
gjennom frykt og trusler vi kan komme frem til en harmonisk verden, men gjennom nestekjærlighet.»
Vi adresserer denne uttalelse til justisministeren og hans nidkjære rettstjenere.
SN
en plass «i
Opprinnellg var det
meningen
at transporten skulle ta til neste
kveld, men utpå forml'ddagen
kom det plutselig beskjed om at
den skulle foregå med det såkalte Urla,ubtog kl. 13 samme
dag. Det ble et helt spetakkel
av dette. SD holdt på sitt, mens
statspolitiets vedkommende protesterte og sa, at det hadde ansvaret for forpleining og ikke
kunne forsvare å sende de stakkars mennesker avgårde uten
mat og de nødvendige klær. Stem
ningen begynte å bli amper, men
ingen argumenter hjalp. Jødene
skulle sendes. Etter det kunngjorde sjefen for statspolitiet for
I sine underordnede, at
JA/, ti '/'il"I,IWill IHInVænl ataUl'Hl'Jtll(Ill jHl'/'1'I"118IpJ!(l/.
HOIil~.U.!'llllefmll.!{t.ne fllll,e ..
1"11
WfJil
utviklh\-
,p'tnt opPl'Iluk.omh,t.
ltatMpoUtlet ikke hadde
noen befatning med.
JødeakaJonen.
Alt.,A. ble det Trondheim politikammer aom hadde den jobben,
IOIle kretter l .andet tlokk ml. tøre bortøett fra at Itat.politiet lend.
vArt land Inn t det ny. v•• t·mti1'opa te et par utva1lte malm pi Mtapti .4
"uWr .om mvU, tor ,jonen for l. a ••lltlrlr Rød.
V""
Uti"'''''
,tUa.
N.........
skade.
Etter erfaringene fra forrige
verdenskrig om Tysklands manglende
evne og vilje til å betale erstatninger,
ble de allierte land enige om denne
gang selv A. ta hva de kunne få uten
1(01'1.
Til slutt gjengir vi det svar
som o.r.sakfører Ueland har gitt
direktoratet. Svaret setter definitivt direktoratet og «rettsoppgjøret» i· den rette ramme.
Etterkrigsoppgjøret og folkeretten.
Av ovt!lrrettsssakfører Erling Ueland
I et par innlegg i «Stavangeren» har jeg karakterisert den
behandling Direktoratet for
fiendtlig eiendom har gitt tyske
statsborgere her i landet som
ran.
J eg henviste til Menneskerettighetserldæringene, som forbyr
å gjøre slik som Direktoratet har
gjort.
Direktoratet, som syntes ha
noen mindre vesentlige innvendinger mot det først? innlegget mitt, har tross mm oppfordring ikke forsøkt å avsvekke
nevnte karakteristikk. Jeg går
derfor ut fra at vi er e n i g e
på dette punkt.
Den forakt for folkerett og
folkerettsavtaler som her blir
synt, er ikke noe som Direkto~atet er alene om. Våre 10VglVningsmyndigheter og domstoler
har under rettsoppgjøret inntatt
det samme standpunkt. Her har
riktignok regelen vært at tyskere
og NS-folkene pliktet å overhol-
O
ll'ol'ls. fm sltlo l.
Instruks
har trampet under føttene ret·
tigheter som alle re t t s s a mf unn anerkjenner.
Stavanger den 22. april 1950.
de folkeretten, men denne var
derimot ikke bindende for Norge
selv. Derfor ble Røde Kors··søstre
straffet med lange fengselsstraffeI' trass i at Genferkonvensjonen ~astslår at <1:eres haIl:dling
var f~llt rettmesslg o,~ fortJen.stfull. Og derfor straf;tes passlve
NS-~edlmmer, t~ass l Menneskerettlghet,:mes pabud om tenkeog talefr~het.
Med Vlsse mellomrom dukker
rettsoppgjørets spisser frem i
forsamlinger eller i pressen og
forsikrer at oppgjøret stort sett
har vært vellykket og rettferdig.
- De kan gjøre det både fordi
de selv og storparten av pressen
systematisk fortier de alvorlige
innvendinger som er blitt rettet
mot oppgJøret.
Disse mnvendinger er mange:
Men den nordmann som også l
ettertiden ønsker å opprettholde
et demokratisk rettssamfunn, vil
kanskje føle mest nedverdigende
dette at myndighetene med vilje
I
Fra myndighetene, med henblikk
pA. en mulig fremtidig okkupasjon
Vis din forakt !or okkupanten,
men ikke irriter den fanten.
Pro-britisk pro-norsk
BZiv pd dm post sd sant du kan det,
I «Folkehæren» finner vi følgendfl
men skynn deg li forlate landet.
fra 25. august 194.8 :
Hjelp til, hoZd næringslivet oppe,
men husk, all virksomhet mel stoppe
FøZg hver parole, det er viktill,
men avgjør seZv om den er riktig.
godt trekk, da enkelte av politiDu !4r nok vite det med tUten,
kamrets folk var så nervøse at
om ikke !ør, s(.\ sikkert sUten.
de vilde nekte hjelpemannskapet
adgang til vognene etter at jød- Følg «itn instruks til punkt 011 prt1cke
ene var ført inn.
Det ble spetakel mellom SD og .eS blir du !rikJent - ellers Ikke.
Buben.
statspolitiet etter dette, og stats(I Farmand, 20. mai.)
politiets sjef og «visse andre upål1tel1ge menn- ved avdelingen ble
truet med arrest samtidig som feS arrestasjon, de lom samlet
SD framhevet de loyale tjeneste- dem inn og ledsaget dem pA fØrmenn ved Trondheim pol1tikam~ ste etappe _ altså til Oslo __ har
mer.
for en stor del yndot , kalde seg
PA fA unntakel.er n.r reilte I «gode nordmenn,. etter okkupa.Trondh.im."jød.nl mot ti1intet~ ,jonen. 0' da tAr enhver tenk,
D._ vilte ... .. y.... 1\ .JJII".llln,:C, lom forlt....cU......iU. _
«Med ikke liten stolthet skriver
«Verdens Gang»: «Vår utenriksredaktørs kronikk i «Verdens Gang>
for en tid siden om «Nordisk uenighet» har vakt stor oppmerksomhet
ikke bare 1 skandinavislte land, men
også utenfor Nordens grenser. Flere presseorganer 1 Storbritannia,
bl. a. «Manchester Guardian» har
kommentert den. «Economløb kommer ogsA. i en artikkel om Norge.
forsvar Inn pA denne kronikken og
de skriver .. . . .• den probrHiskø
O.tZo-avt.ten «VerdenlJ Gang).
Det var en annen avlll MOln lenvar pro-ty.k. Den hette «Tlden~
Tegn). Ett.nom allo iade Unr flI'
tro mA. cm rEline med on tredje run·
di!. - Vi hApel' don blir l'ro-1IOr.',.)
"e
Husk kontinyuntoll
.,
,"ø
.lt
""r~e
.,r
1
Il
• •
"mW
r...
!ledakt.r
Vorntntn.r.t"rt'
"vend lI.,
Arl1id B. "'rtltil"tt
Kouturl .Irløyvelen 30, Krbltll!.nøund N. 'l'lIløfon 1880
.A.bunnumølltllpl'l!j .lU·, Ul,~, pr. A.l'
av lnl'm'c!II/,lllutll11ml'øt 6. Mal
- - - - - - - - -_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _J
l,)(_.'~,n
f-ørFlI',cll
f:J
.
Finn
Ut~1Lt
,
ela Ill)C
var muliggjort ved at NS-folkene hadde varetatt landetø admini..
ItrasJon innad på en ljå utraerket måte. De ble ikke bare Ikuttet,
de ble utstøtt Ol er det fremdeleø i
Riktisnok vedto. ode.
ti.n.get 22. Jull i tjor visse fora.ndringer i loven om rettøreglene l
IAndøøvlkloven og di&øe fikk virkning fra. 8, mal t år. Etter denne
fikk de, som var dømt til frihetsstraff 11 år eller mindre og de som
da,.
var idømt bøter, tilbake stemmeretten og retten til å gjøre tjeneste
i rikets forsvar, men det var også alt. Deet er ennå i dag umulig a si
hvor mange menneskeøkjebner det her dreier øeg om, da Donwarkivet nettopp er begynt med gjennomgå.ellloCll på gruon av teJmllJke
fon1nkelser, 10m det hetel. li~or øvrig huter det Jo heller Ikke, da
&let er langt fram til den dagen da IltemmereUen kan benyttes _
ved kommunevalget hø.ten 1951. Oi hva miUtærtJe.u.eøten a.JJ.iAr, er
det i1i..k.e flå. nuw.ge lJOm hører tll den kategori i denne omga.ng. l alt
er det tale om aO-40 tuaen politisk dømte, 110m får øtemmeretten
tllbake, øiell det på kompetent hold.
Men det som her er skjedd, er bare et første nølende skritt frem
mot det nuU, lom vi har satt ou: Hel og full oppreisning for alle
poUtisk dømte etter «Jaktloven»,. 10m øtortingsmann M o li eid
betegnende nok har kalt den. Når vl nevner denne fryktløse kjemper
for ren8sta.ten vil vi også gjengi noen ord av det som luw. la i ode.
tlugets møte 22. juli 1U4U:
«.Iler vil jeg advare mot den fonnelle, Jeg vil si, den anstrengte
Juridiske formal prosedyre, som føres ustanøelig fra JustWninisto, professor
,
_
ren og fra
Andenæs for å rettferdiggJøre
det som er
skjedd gjennom dette rettsoppgjør. Det vil adl'i lyKkes å overbevise
det norSKe folk om at dette er rettferdig, men det kan forkludre
og ødelegge gjenreLsningen i betydelig grad. Vet vil adri lykkes å
fa det nol'8.lW tolk til a. erkjenne at dette rettsoppgjør er rettferdig.
Perøonlig har Jeg fremhOldt det og ser det 81lK, at det er bade et
rettsoppgjør og et politisk Oppgj91', og det er det som har skapt
va.Ds.Kcugnetene og som har mOOlørt sa. ma.nge ulykker i vårt
10m buråe ha. vært UWlgått.»
.. 1 denne hatefylte tid og i den blinde kamp som føres mot NSfo.Lliene pa tross av folkets tre1ithet og øD.8Ji.e om at det nå rna være
slutt, er det velgjørende, at det var ~ ma.nn i Norges storting som
vaget a ga mot aen aurori.8erte merung, 10m er beSKyttet av tellesprogranunets spøKelse. Idag er de t tiere og det vJl ogsa lar bli en
.
'
øwrungsuebalili om, delite, stadig tllbakevende,nde problem~ som på
) u n O ' .
~Ii nær er løst. .En 8.I.lK debatt vil rense lutlien,. selv om den i.kKe
fører tll øyebJ.J.KK.e!lge resultater. RegJenngens kUppe-1Wppepotit.l.kk
.
i dette oppgJør, skal etter de faldne utweJser a. åømme 10rtsette
to tIle blLWl' end, Koste n.va det koste Vil, og regJerwgspartiet vU
bU 1i~ Ul il løll~e ua.rQ1eD. ,Riktignok er det sa, at llere og tlere
fo~
La ndssvI" ka pp_
gJ"øret I"ntet rettsspørsmål. men et
poll"tl"sk
Ol
pe
v~;e
!
;!
Uretten skal OJ øres
go d""
IOJen
lA. 'V AB D.r L1Tf OM
I
, gå kalt gjennom hver og en AV
06&. Selv om formen var et møn- Oil hele .ubøldhlpoUtikken kom 1 •••
nosjUlIi, var det ikle" øpor av hoe kll>lYfllet, l'lkk man 1111 hvor A-poUUkttumnll.'lskeUø igjen 1 dotte VOBeml ken tllr~r hen. Det VIsle 111111 Inart.
holdning oø inuatUlin" til om- ilL lill' man liA 10"10 hadde hirt A.
vttdenen.
IiIA rUdt man (lg!llA t111M 1.1r 1 IQl'Dette mareritt av et minne lrydcll4llJl Illod il. "t D. Skal man lA.
steg plutselig Irum for meg igjen bedømme reillultatet, mA man øelvdu jeg mandag den 8. mai leste tlagt erkjenne, at .A-partietl folk
h.r.advokat Paul Franks artik- gjorde det så godt de kunne, men
keI i Morgenbladet, under titelen herregud så slett de gjorde det! cEn farlig feilvurdering av for- Hvorfor skulle vi så beholde den? bryteisen landssvik •. Da jeg had- Forbitrelsen 1 arbeidernes reltker bede lest den eleverte artikkel var gynner å. bli høylydt. De fOrlltår nå
for mitt indre øye den ulyks~lige etterhvert, men fonent i denne omsinnssyke fra 1914 og høyeste- gangen, at de ble lumpet foran storrettsadvokaten fra 1950 smeltet tingsvalget. De ble tutet ørene fulle
sammen til en og samme skikke l- om velferdsstaten og den velsignede
ISe. Så påtrengende var paralleli- reg-jeringen med. det billige sukkeret,
teten i måten å uttrykke seg pl kaffen 0i margarinen. Ni. ebber detoverfor omverdenen og måten A te ut, her lom 1 andre vtlferdaetat.r,
«pynte ••eg pA,.1 ensartet var lom lever av MarehaU·n6.de. Man ka"
den uhygge og den motbydelig- fri.t .. til &. .l. med, dAn d,anlke forhet som. de begge nØdvendigvis fatter Johannes Hohlenberg: <Det 110m
måtte vekke til live.
Europa i ø1eblikket trænger er at
Advokat Franks artikkel i slippe at blVet regeret.:.
Morgenbladet er et redselsfullt
I
produkt. Ethvert apor av sann
/IIJBNTIIJPPIIJT II..4.B G.lTT
mcnneøkelighet er borte. - E~ ned pA Norpa øtgr.xuae mot atonsynes en kan so hvordan økr1~ bror Ruallan4. Uølae den nye zwrlllbcntenø ansikt tegl;le: Bei mel- l·UI.lake a1·IIll.IIQVerenako:m.lt mi itl.I.tedenfor , klarle". hvem lom de hatefulle linJer - for- aen nordmann fotogr-.fere I'WllUlk
lom har skyld i okkupalljon. dreid og Kains-merket, og med territorium eUer ha med III kame.
en er det blitt drevet klapp- kal~e, blaløe fiB~eøyne.
'ra eUe r vipen n_rmere enn 100 ro
jakt på lyndebukker
~ilttil har bIskop Berggrav fra aren.en. De rnA heUer ikke føn
split rollen som den lavestliggen- samtaler over arensen. Overtredel.e
Hos oss har det vært drevet de av dem som har gitt sitt besyv straffe. med bøtet· eller fengsel mnsystematisk historiefodalskmed
. i det "åkalte «re tt Sopp gJ'ø flO. til 3 måneder og grensemyndighetene
ning, sier Scharffenberg
Advokat Frank har friviHlg tun- har rett til A. beslaglegs-e kameraer
Den 25. mai ble det holdt et n,et å burde stille seg si~e om film, vipen og alnmunisjon som ~
møte i Norsk forening for sam- s~de med bispen. I betraktnmg av strid med bestemmelsene bæres 1
fwmsforskning.
tldspu~tet er d,et vel forresten grenseområdet. Slik ueskytter de svaMagister Herman Tønn~sen temmelig på det rene at det nå ke og uskyldige rusIlere a.g 0i am
framla en oversikt over det rna. er advokat F~a~k som har Over- fribårne befolkning mot de fæle og
teriale som er tilveiebragt gJ'en- tatAtdbwm
-PFOSlSJkonen.
krigerske nordmenn, som etter sigenvo k at
s måte å uttryk- de vant ver dens kr ig-en f or dal'
nom en undersøkelse aven del k
å ran
lukk
e herte,
juristers'
t'lin til
tt
e seg p ute
er enhver mu- deriblant vennene i Moskva Bare nå
'ø t
mns l g
re sopp- lighet for et motlegg på rent sak- ikke «de gode nordmenn» sp~ekker av
gJ ~~t de som d It k' d kif~ lig basis. ,Renslige mennesker stolthet over sUke åtgjerder _ for iktet var også o:e~le;e orJ~han dIskuterer lkk~ synsmåter som ke å sl piggtrådgjerder.
Scharffenberg.
dem det her gJelder, de kan bare
, Han uttalte b~ a. at, han i sin ~Og~~=~ ~~~g' ~g de: k~n
tId fr~rådet ~ørlllgen "av advokat Frank. V~r :Or;~J~:;
w
landsIsviklanordnilm
gen, da
dem og vi forakter dem. At vi
l
gam e over vevære fu"",'t t 'l
.
tllstrekkelige.
Landssviklov- l samme tId s~nes synd på
givningen har den store man- vesener som b~e l, formen har
ø
gel at den, er bestemt av af~ bev~~t t~v~en tIl
Illudere som I anledning o-årødagen for «rettst~kt~r,. mens en lovgivning skal ~;, ~~t er :~e~~~
~:~eSke- oppgjøret skriver «Opland Arbeidergl~ l lid~nskapsløshet av klar,e Finn Dem en snor, :dvokat blad» bl a.:
ro tgelkhjernekr- Lohver skal glS Frank! Ja. misforstå meg ikke.
av o som an eve seg Otlp J
'kk
t ikkAt oppryddingen og he ikt
på et olympisk. plan. Dessut-en eg mene~ l -e eI?- s r e, men
ns en og
en snor til å dra l og som h
viljen var god er det ingen grunn
er det prinsipielt uriktig at de de
•
ar
saII'...me menn som lager love. lOknaletgenskapd at den utløser len til å tvile på, at det ble gjort feil
bak t
'
rensen e oversvØmme se, kan ikke benektes, noe annet kunne,
eter sltter og dØmmer Selv om avføringen er av åndelig ne vel heller ikke ventes i den tild e;:er :m. GJennom.tø~else~ aVart, er avispapir ikke å anbefale. stand som da rådet. Ingen er mer
ølr <> S;~l h:!..,~:~ ~: ~~l\t.. :~l~::- . ~:a i snor~n, advo~at Frank. Det ~~::~:,,~~ ..~ ~~:~~rH~e:~~~=~e
SN
O
Fema\nda.gen for avalutnlngma av den tyllke okkupasjon av vArt
land 8. ma.i forløp nesten umerkelig og øUlle. Den ble minnet av
dagspressen 1 noe av den samme tone som før, men det var Ikke
.Ida.n b
g und for den lengere, ganske enkelt fordi folk flest er trett
og oppgitt og ser fremover i frykt og mistro.
I!"'or de tidligere NS-folk var dagen først og frelll8t en smerteblandet minnedag. De hadde jo sett frem tll verdenskrigens og okkupasjonenø avslutning med tro på en varlgere fred enn s1st og
med hApet om at nordmennene skulle øamles om de nye tllta.k, som
D.4. BOIlL';lI IIBAB1
Det lom i mitt relativt lange
liv har gjort det uhyggel1gøta
inntrykk på meM, var noe jeg ble
vAtne til ua jcu i 1914&0111 Iiltudent
dnHol, 1 ,ue l'ettspøykiutriøko
ltuner pA Gaustad silllllmykeaøyl.
P/1 avd. D kom vl un dur vår
rU~l(lg11ng inu til on putlent som
måtto holdes isolert 1 et helt in~
ventarlØst rum. Ganske naken
l~p han o~kring i den uhyggelIge og stmkende selle, mens
han uten opphold utstøtte voldS'omme, uartIkulerte hyl. Atpåtil
had~e han gr,iset til både seg selv
og sme omglVelser på den mest
redso~me måte med sin egen
avfØrmg.
Det var et syn lom fikk det til
..1I1BBB';NS NY. KL"'B
det lovprist. demokratiet. D.n UdlldaulIke 1l11a.usmilli.ter.. 'rhodl.il
li rille n 8 e n, tillot .eg forleden l
lI'olk.ti~Qt , komme med VlilI. pl'llJIlpl.lIe betrAkt.nlnger, lom ikke talt
l god jord hOI a.ll. dom, .om til dallig taler for høylydt om demokratiet"
som det fullkomne styresett. Han ..
bl. a.: Man har oppstillet et ideal
Bom ikke svarer til virkelig demokrø.ti - en blokk som går etter en enor
sA. man alltid vet hva de alle mener,
når man har hørt en av dem.
Hvis
det bllr slik, a.t partier blir til ensrettede blokker,
det være noe galt med demokra.tiet.
Slik kan det være i Danmark, men
hvorledee er det i vArt demokra.tilke
Norr'? Vi tom har opplevet (jtlAlret~
t.theten i reUoprjøret, h&r m.,;tn U~
l\l'joner , den heftletnd•. 1'0"0'1'%'0grammet, .om .....-partiet rur.rrtt forfengelige og uerfarne borger~i,e pøl1tiker"l opp 1, var enørettetethetellll
triumf. Det var som om det ene enarettede IIYlltem akulle avlø.e det aniøre
m'
;:. -
bare navJUlt allUlw• .A.lle ...,.
øyne, ml. kJ.mlIM lO
C1eu.. -
f
fID OM .A.NNIIN
duker det opp va.e oppl,yalUni..., . . .
kan foranlecllae· reflekajon.er. «DIU1
Expro.... viten.kapeUa' medarbeider
be.kjeftiier .eg med den mullge rUtgu.krigen 0i forteller at USA for
tiden legger ator vekt pA. giftgu.ttorøk
nini'en. De er kommet til det resultat,
at de nye nerve-galSarter - ekalra
kraftige kemika11er, aom ble opptunnet av tyskerne før og under krlg'en,
men som aldr1 ble brukt - .tu tilbaka for atombomben bare n&r det gJelder om å skremme fra angrep. Det
er h r tale
S
S 1
e
om « uper- ar n>, 110m
skal være tusen ganger så sterk ."m
sennepsgassen.
Altså, den brutale
boche hadde dette farlige våpen, men
brukte det ikke. Han foretrakk de
blanke våpen. Kanskje han ikke VM
så allerverst heller, når krigspropagandamalingen etterhvert elites a.v. DEN RØDE DOMPROST.
.'
I
dr. Hewlett Johnson fra Canterbury•
er på verdensomseiling. I et telegram
fra Singapore fortelles det. at han
har hatt viderverdighet.er på øin re!se. Amerikarene vWe ikke la ham
passere gjennom <gullteppeb, forteller han, og han måtte ta en stor omvei.
Ja, han kan nok beklage øeg, men
hvorfor reiste han ikke over Moskva,
vil man kanskje spørre. På det har
han ikke gitt noe svar, men enhver
kan jo tenke sitt. Forøvrig har hve,:,.
keI1 jernteppe- eller gullteppemennena
DUIII
uu..a ....~ ....... • MolA W
a ..
.,~-
~~J.~~J.:eA.A.e.u.iSe.
.u,UlU;:';:,VloAloVV- vesener som bare i formen har
.. 1 denne batetylte tid og i den blinde· kamp som føres mot NSglvnmgen har den store man- bevart evnen til å illudere som
foJ.liene pa. tross av folkets tretthet og øns.ke om at det nå ma. være
~el at den, er best~mt. av ai- verdig til benevnelsen menneskeStiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
&.lutt, er det velgjørende, at det var en ma.nn i :Norges stortiDg som f~kt~r,. mens en lovgivrung skal lig, det er en ting for seg.
gIS. l lid~nskapsløshet av klar.e
Finn Dem en snor, advokat
vaget U. gå. m01i aen auroriserte meni1lg, som er be&liY.ttet av tellesskal
gIS Frank! Ja, misforstå meg ikke.
rolige
hjerner.
Lover
progranunets spøkelse. ld.ag er de t tiere og det vll ogsa iar bli en
av folk som .kan heve seg opp, Jeg mener ikke en strikke. men
81iOrøngsdebatt om dette stadig tilbakevendende problem,. som på
på et OIY~~lS~ plan: I?essuten en snor til å dra i, og som har
langli nær er løst. l!dl SJik debaU vil rense lUfreDt selv om den ikKe er det prmslplelt Urlktig at de den egenskap at den utløser en
fører w øyebwmeJlge resUlUlolier. RegJenngens Jwppe-kbppepoUtI.kk
SaIl'.me menn .som lager love-- lokalt rensende oversvØmmelse.
ne, baketter ,Sltter og dØmmer Selv om avføringen er av åndelig
i dette oppgJør, ska.l ener de taldne uttalelSer å dømme 10nsette
etter dem. GJennom1ø~els~ aVart, er avispapir ikke å anbefale.
to tale bu..ær end, koste bva det koste Vil, og regJermgsparUet vil
dødsst~affen ~ar et ~kritt tll~a- Dra i snoren, advokat Frank. Det
bli tWUiet Ul å Iølge parolen. Kiktignok er det sal at l1ere og Ilere ke til barbarIet, og Jeg tror ik- vil være det rensligste og det
av de POllQSk dømw WS1ares etrer beIUJ.dning, men det er sa. altlor
ke P~ at den kan fØre til noe mest hensynsfulle overfor Deres
mange IgJen bak lengS.lCne& murer, hemw.ns.aøst og torDlliJ.s1øst, men
POSltlVt, sa Scharfienberg.
omgivelser
LandssvikopgjØret har ikke
.
Ubal'lWlJel'ug. Verlor lJ1ll vart arbeide Iortsette med det mal å ta.
Hel&e Orønstad.
bare
vært
et
rettsspørsmål,
det
aUe ele pOllusk elpmte Ul og lor den æresopprelSlng 11uut mon som
har også vært et polltisk spørser uomgJcngeJig nødvendig, hvis det skal bU fred her 1 landet. Formål Ug det er ikke umulIg at
bun<&e(j 101' ~tt1aJ. upproowmg er det organ, som arbeider for disse noe av den aggressivitet som
maJ, og vi ber alle, - ikH.e bare dem, BOm pu. en eller annen mate har gjort seg gjeldende i 0PPgj øret med landssvikerne buner bJUi\i rammet av skredet, men ogSå de mange som ser at det bærer
ner
i en bevisst eller ubevisst
galt i vei - om a Slutte seg Ul var sak. \I i vU et enig folk, vi vil
trang til å finne syndebukker,
et tolk som har evne bl a bygge og trygge landet. \Il er hundrede
Norges Forsvarsforening
isted.enfor ved en vederheftig
tusener i dag som står uvirkSOmme og lever bare for dagens uthenvender seg ta regjeringe"
forskning å klarlegge hvem
komme. lIa.r J.aD.det råd W a. se pa. dette, og vil folket i lengden :tinDe
som har den egentlige skyld Behovet for bestemmelser for aifor okkupasjonen. Men hos oss vile under okkupasjon føles øikkert
seg i dette for at en hevn Skal kunne. bli fullbyrdet av dem.,. som
har det JO vært drevet en sy- sterkt hos alle som i disse dager
bærer den største skyld for ulykken 'l .. .. ..
stematisk historieforfalskning, tenker -pA. situasjonen for ti år siden
sluttet overlege Scharffenberg. og på hvor uforberedt man var den
.........
Siviles forhold
Slutt med «rettsoppgjøret»
gi gidslene tri!
«Opland Arbeiderblad» skrev bl a. sker at rettaoppgjøret skal slutte. Den
eneste innvending mot dette måtte
Det er neppe feil å tro at de fleste være at dermed vil et forholdsvis
nA, fem år etter, helst så. at hele stort antall virkelige forbrytere som
rettsoppgjøret kunne vært skværet inntil i dag har vært godt skjult inopp og at de som framleis soner nen hjemmefront og isfront, gå fri
straff ble sluppet ut. D.v.s. med wm- straff. Der skjuler seg antakelig ca..
tak av de verste bøddelknektene og 1000 Abwehragenter, noen hundre
angiverne. Men også denne gode hen- forbryterske sabotører, tyver og morsikten og viljen til en tilbakevending dere. Men dette skal jo f. eks. fortitil swmere og mer normale tilstander es og er en del av humbugen i «rettsl vår rettspleie er forpurret og øde- oppgjøreb. Derfor har makthaverne
lagt av kverulanter og sjølmedliden- ulovlig brudt det eldgamle rettsprmde retthavere. Intet skal læres og m- aipp om like straffer for like gjertet skal glemmes. l stedet for å hol- ninger, uten persons anseelse.
de kjeft og være glad til er det en
På tross av det rettsvik hjemmeklikk av tidligere NS-folk som stadig fronten har satt I. avmi, vil de iode
holder gryta l. kok med sine evindel1- gamle rettsregler atter komme tl1
ge klager om dArl1g behandl1ni 0i heder 0i verdighet l. landet etter hvert
miskjente edle motiver. Denne typen som den oppvoksende uni<1om komav tidligere nazister har minst krav mer til A rjøl'e seg rJeldendo.
pA. sympati. Det de l. virkellrheten
Vi. tror pA \Ulidommen 0i tramtidriver or agituJon for en nynazlsme cl.n.
oi det aom oppnu er A. vanllkel1a··
Kl'i.eju. or krløeadvokater har lett
ijøre et1111nien tor de av .1ne t.idl1ge- 81n beate Ud hel' 1 landet. Og histora meninisfeUor aom en«1& ikke Ill' riena tOl'dømmende dom hønier over
aluppet tri.
dlu·e. ur;ydd1ie boder. Dø har fAtt nok
•
av dø tI''' Blbel-boken bekjente ."lv·
Vi el' helt eull' 1 at det norske tolk pen,er.
... praktiak talt '&mIt.mml, ønNu «Op1t.nd Arbelårbl&4.. er klar
10. mai følgende:
over at folkets mening er snudd,
burde de overveie hva som kan være årsak til dette. Det kan ikke være
en trukt av arbeiderpressens ti-årige
arbeide. De har forsvart alt som
folket i dag mener er galskap Off bør
ta slutt.
Bladet er nok klar over dette, og
at det er vi som har vært i opposisjon som nå seirer. Men istedet for å.
innrømme et nederlag velger bladet
frekt A slynge ut at vi burde «hokte
kjeft og være gZad tib. Dette er alt·
så gode råd og god tone! Av hensyn
til de som sitter inne og alle som 11·
der urett, kan vi ikke følge dette råd.
Vi forlanger først og fremst at alle
politiske fanger skal sl1ppos fri. Men
på dette punkt kommer «Opland Arbeiderblad:. ufrivillig W 6. røpe sann·
heten.
Makthaverne er mistornøyd med
opposiajonen mot rettaoppgjøret, moner bladet, 0i dette skulle gå ut over
de .om enda aitter 1 tanienskap. Lo·
iikken er k;ynlak ol' 1.in brutale
6.penhet forskrekkende.
Etter bladetø tramøUll1nl' er altaA
de politi.ke tanier lntet annet enn
makthavernea politi/lke ,ldøler.
Og
ved hJelp av dl.ao I'idaler vil man &Itø' .øke 6. dempe kritikken mot «retta·
oPPl'jøreb.
VI takker «Opland Arbeldtrbwb
for "llAe W!.)'lIfll,e oppl)'.nlJ'lf.
gang. På dette område må det vel
sles at vi også. i dag er uforberedt.
Forsvarskommisjonen har da også.
1 sin innstilling toreslått at det utarbeides planer Off bestemmelser for
disse forhold. Men etter hva kommisjonen anfører må man reine med
at arbeidet vil kreve lang tid. Norges
Forsvarsforening har derfor nylig
'krevet til regjermgen 0i har framholdt at arbeidet med å fA i stand slike bestemmelser m.v. kan og må settel i gang snarest mulig idet man balerer seg på gjeldende folkerettslige
bestemmelser og alment kjente erfaringer fra okkupasjonstiden. Foreningen framholder også. at bestemmelser
10m nevnt mA. anses for helt nødvendige, uavhengig av hvilket resultat
forsvarskommisjonens innstilling forøvrig mAtte brmge. Norges forsvaratoreninr har derfor henstilt inntreniende til regjerlnffen at arbeidet med
dSøse apøramål tas opp snareat uten
A. avvente behandlmgen av forøvarakon1miajon.na lnnlltill1n. ol' at aet 1
arbeidet aett.a inn tlllltreltkelii med
k)'ndire folk til at ot l',aultat kan torfllne .ne.reat muli,.
SN
~ og
er på verdensomseiling. I et tel••ram
fra Singapore fortelles det, at han
I anledning 5-A.radagen for «retta·
har
hatt viderverdigheter pA lill rei~
oppgjøret skriver «Opland Arbeiderse. Amer1karene vWe ikke la b&m
blad.. bl a.:
passere gjennom «gullteppeb, fortelAt oppryddingen og hensikten og ler hall, og hall måtte ta en stor omviljen var god er det ingen grunn vei.
til å tvlle på, at det ble gjort feU
Ja, han kan nok beklage aeg, men
kan ikke benektes, noe annet kun- hvorfor reiste han ikke over Moskva,
ne vel heller ikke ventes 1 den til. vil man kanskje spørre. PA det har
stand som da rådet. Ingen er mer han ikke gitt noe svar, men enhver
bereot til å innrømme det enn de kan jo tenke sitt. Forøvrig har hve-:-aom vWe ha et rettferdig oppgjør. ken jernteppe- eller gullteppemenneu
noe A skulle ha sagt. Hele der.. 1.10: , lasjonspolitikk strioer mot menneskeDe som 1 1945 vWe ha et lovlig og
rettferdig oppgjør aa ifra allerede den rettene og mot den så. altfor flotte
parole om at verden er en. Tross de
ganl', men de ble ikke h ørt• De som
ledet oppgjøret utover landet opererte fantastiske oppfinnelser pA se.mfera..
eUer en på forhånd tilrette.lalft plan. aelsmidlenes område, som burde bety
Det hadde karakteren av en storstilt en hel omstilling 1 livssynet, er verden blitt mer og mer grensebetonet,
sammensvergelse hvis fornemste mål
og den som har øyne A se med, ml.
var A. erobre all makt pA. de sambli klar over at vi nærmer oss en kamensvornes hender. Det lyktes ikke
tastrofe. Den behøver ikke A. bety
helt. Men embeter og atUlinger i atat,
fylker og kommuner ble stort sett krig 1 gammel forstand, men kanskje
erobret Off fordelt mellom «vennene:.. noe verre. Isolasjonismen er veien tilbake til urstadiet, hvor &lles hind Øl'
Det var mAlet for de hemmelige· hvia- vendt mot alle, slik som vi her i lankeklubber vi lærte A. kjenne 1 okku- det føler det under den politiske torpasjonstidens siste uker. Opplyste og følgelse som ble igangsatt av utengodt skolerte tolk benyttet alle mid- forliggende og ukontrollbare krefter,
ler for i. erobre de stillinger de øn- men aom er ført videre av den rel'jesket seg - og lot seg utnevne og ring som tok arven opp og som driansette uten blygsel. At slikt har noe ver spillet videre etter de beate antimed 4:god vilje» 0i 4:god hensikb å nasjonale krefter. gjøre er å misbruke sprAket. Døt var
...., '
o~ er renvasket egoisme, og j, mange
G.4114L1JJ J. P. 1I40BGANS
tilfeller ble lagt for dagen et ondsinnet og forbrytersk sinnelag. Men praktfulle slott pA Long Island utendet er selvsagt godt at det nA blir for New York er blitt l1et av den
russiske FN-delegasjons sekretær, ..\..
innrømmet at det ble «gjort feil ...
Det står imidlertid igjen A. gjøre Morosov, som skal benytte det til
uretten god. Og her er storting og sommerbol1l'. Slottet bar stA.tt tomt
regjering de ansvarlige og de som 1 mange Ar, fordi ingen bar hatt rAd
plikter å sørge tor at det blir øvet til A betale den hø;ye leie, 10m forrettterdighet mot alle landets bor- lan&'es. - Kom sA A. øl, &t proletar...
ne ikke forstår 6. innrette seff. De hu'
gere.
jo hele det arbeidende folk A. ta av,
Vi venter.
og mot det blir selv Morff&n bare en
smågutt. Slik gAr det nAl' den dk&1te aosiale utjevniq har fA.tt virke til.
gllUli' henholdt sei til Haageroverensstrekkelig lenge. Sporene Ikremmerl
komsten og søkte sakk.yndi, biatand
I
til dens fortolkn1ng, er blitt hårdel1,
DBN DANSII.1JI BTATBMINlstraffet - nAl' de vel A merke ikke
STBB HANS BBDTOll'T
var medlemmer av LO eller satt høyt
på strå.. Men dette lar vi OU ikke byer en mann med humør. Han har opp
en ganff til av rømte reffjerl.llier or rettet et apeaielt utmerkell..tern, rø·
deres halehenl'. NA mA. det bU klare de bukse.eler, som han tileieler cle
linjer or «1& mA. vi tørst ol' tremøt alllilrlil' tortjente. HitW har utønriklfA. pA det rene om aa",erkonvensJonen miniater Gu.tav Rumuøen 0l kon.
frømdelea ekltaterer o, om det .kal torøjet l ut.nrikldepart.ment.ta pr...
bU likhet for loven.
..kontor, Slrv&ld Krilt.UtA, att
Vl ,lutter Ol. derfor W Norre. dem lom prlvile,ium.
toravaratoren!.na" henvendelle W re· Vi anbefaler .tataminl.lt.r Gerhu'døa
I'jerlngen, a.l vom vl har liten Wtro 6. I'jøre aet .amme 0i be'YIlM med A
Ul dens evne o, vilje til A handle tildele jlaUam1n1.t.ren dem, lA baD
rukt nAr åt I'Jel4er .ivUbetolkD1n- kan ha en «1&l'li, pAmtnnelle om de
poUUlke otre 'or bau MYa.
O
under okkupaijonen
YUU IUJ"II,
Ovenllthnde har vi fra dra.prei.en. Det er et aval' pl. vAre ,Jentatt.
uurwdnin,er om at det o,aA mil. tal
henHyn til aivllbefolknlnren , nAr det
,kal talea om vlrt kri,aberedllkap.
Vi ant. o. klU'e linJer. t>e lom torr1le
'IQ. -
Lørdag 3. juni 1950
Hitler ville ha foretrukket
BESTILLINGER PA:
(Forts. fra eide l),
de~
mye mer oppskakende nyhet at tyske øtridskl'cHer holdt
på AgA i land på en rekke steder
langs den norske kyst, og hadde
I:--------------~
I
Forbundet for Sosial Oppreisning
~~~:.")n;;~~t.7enk;:::••~ Retts opRY!e~~e~!ll ~'~b~!~t~~~~~j~~~P~~j~~~.ra mIi H~~~~~.~~;:ORET
Churchills mektige tale holdt
de sei tilbake lra en godkjcuneise aven øyeblikkelig gjennomføring av huns iH'ojekt. Men de bemyudigct general~
staben til å "planlegge en luudseUillg aven styrke i Narvik"
_ endepunktet av jernbauen
som føl'cr til jernmalmleiene
ved Gællivrure i Sv(~ri~e - og
derfra til .Finnland. Mens hjelp
til I,'iaulud val' det synli~e
formål 16J: en sådan ekspediSjOll, ville det egentlige formål
sonl lå under, bli berredømmet over de lSvenske jernmalmleier.
Den 15. januar sendte genel'fll
Gamelin,
den franske
øV8rstko.illlmanclerende, en note
til statillJllini't.... Ihladier om
nødvendigb:eten av å skape en
ny krigssku.eplass i Skandinavia,
og i den var det alt for mange
åpne antydninger om en alliert aksjon.
Den 27. januar ble Hitler foranledcliget til å gi ordrer til sine
militære rådgivere om å forberede omfattende planer til en invasjon i Norge, hvis det var nØdvandig. Spesialstaben som ble
dannet for dette formålet, trådte sammen første gang 5. febru-
(rsekretariatet) :
Forbundet,
Kierschowsgt. (5 I,
O fl l o.
Telefon:
Oslo 37.76.96
Adkomst:
Buss eller trikk til Sagene kirke.
Kassedager :
Alle yrkedager, unntatt mandag
og lørdag.
.
Konferansedager :
Mandag, onsdag og fredag.
(Andre dager bare etter forhåndsavtale). Ekspedisjonstid
10--15.
Formannen treffes på kontoret hver fredag.
RETTSKON1'ORET:
POHtadrassc:
Rettskon toret,
Skippergata 44, 3. etasje
O slo.
Telefon:
Oslo 41.63.03
Ekspedisjonstid:
10--15. Lørdag 10-14.
FORMANNEN:
Kaptein Hroar Hovden,
Postadre~;se :
K a p p, Toten.
Telefon:
Kapp 470.
Pris kr. 3,50. Inntekten tilfaller :t<"orbundet.
HROAR HOVlJE:N skriver til forfatteren:
.Et pionerarbeid, en klar, konsis og positiv bok, som
hører hjemme i bokhylla hos enhver som er rammet
av ~,rettsoppgjøret» pg er interes~ert i den litteratur
som har vært skrevet og skrives om dette».
••
til lyd for at «Altm~rk»-afLeren sentrert i havnene som lå nærskulle brukes som påskudd for mest Norge.
den cØyeblikkelige bemektigeIse" av de norske havner «ved å
Sl'ARTEN AV DEN
slå plutselig tih. Daladier arguNORSKE OPERASJON
menterte: «Det vil bli desto letble utsatt i 3 dager, til den 8.
tere å rettferdiggjØre det overfor
Denne ytterligere forsinkelse
verdensoppinionen, jo hurttgere
viste seg å være skjebnesvanoperasjonen gjennomføres, og jo I ger for dets utsikter til sukbedre vår propaganda er i stand
sess. Den satte tyskerne istand
til å utnytte erindringen om Nortil å komme inn i Norge n.kkuges forviklinger i tilfellet «Altrat foran de allierte.
mark" nylig. (Dalaclier's m1.ite å I de mØrke morgentimer den
snakke pa var bemerkelsesverdig 9, april ankom fortroppene av de
hk Hitlers på dell andre siden.) tyske styrker, for det meste i
PA MØTET AV
krigsskip, til hovedhavnene i
KRIGSKABINETTET
Norge, fra Oslo helt opp til Nar.
vik, og tok dem med liten vanden 8. mars gav Churchill en skelighet. Deres kommandanter
U:istig utredning om landset-\ meddelte de lokale myndigheter
tmg av styrker ved Nurvik at de var kommet for å ta I\[orge a~ bladet «Skolenytt» i bokform, under tittelen «Det frie ord i en
og ~ kaste en. avd~ling !rop-I under tysk beskyttelse mot en f.~ presse», leveres nå omgående portofritt for kr. 3.-, gjerne i
pe~ l~and øyebh~keh~ - etter: alliert invasjon som var forestå- frnnerker.
prulSlppet ~a, VIse sm styrke! ende - en påstcmd som den alli«Skolenytt» var forløperen for «8. Mai» og ble redigert i
for a unnga a matte bruke I erte talsmann prompte benektet dette blads ånd, av redaktør Vik dal.
d~n».~a et følge~d~ møte, de~ i og .fortsa,tte med tå bene~te.
.
. ~oken inne~lOlder den sveit.siske rettslærde, professor V. Wald12., L~es~uttet kabll~ettet a fa' Etter a ha gJcnnomgatt begI- klrch s. IwnklusJon på ~tenkmngen om anvendelsen av landssviknytt Itv 1 planene» tIl en land. venhetene til lands og til sJøs, anordnmgen, det sensasJonelle kapitulasjonsdokument og m. m.
gang ved Trondheim-Stavan- skriver Liddel Hart videre:
«8. MAl» - Kristiansund N.
ger og Berge';l' og likesa vel
Det viste seg fremdeles å væ-' - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - som ved NarVIk.
re en sjanse til å bevare den
Det er .vanskelig å forstå midterste del av Norge, hvis de
..
l~orda~ ~l'ltiske , . d~n fra~ I 2 ~ange tjellveger som går fra får fra juni mnd. eller senere plass i liten Oslo-familie (3 voks, e . regJcrmg var nstlg ~O! u;:; o ~ordover ble holdt fast, og sne). Helt ~lOderne leilighet, enkelt og greit stell. Bill. med nærhl a ta, plullieggclsl'lll og gjen-I den lIlle tyske styrke i Trond- mere oppI. tll bladets eksp. mrk. «Oslo nr. 230».
nomføcUlg911. av angrellct på Lcilll ble hurtig overmannet. - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - .r-:0rge med iblant anklagene i Britiske anstregeIser ble så gjort
NyrnlJe.r~.pros.esscn - fordi i tll dette formål. En uke etter det
dette ttlt~He. l hvert faH, var tyske kup, ble det foretatt briti\Ti s~ker fo~ ~)Omm~rsesongen 15. juni til 15. sept. lmkke spisedtl langt fra a ha et rent rulla- t;ke landganger nord og sør for
salJomlru, kJøldwnllJelp, stuepike, oppvask pike og en i vaslwriet.
blad.
'lnmdhclIn, i Namsos og Andalsl';u;sel' best fUL· folk som setter prIS vå ljellet og en vakker
Pla!lene ble veltet over enue nes, som en innledning tl1 det di- natur
•
ved l' 111111ands mJlltære SammEJll- rekte hOl'edungl'epet på TrondTUDDAL HØIFJELLSHOT}~J..Lt
brudd og kapitulasjon ovedor heim.
Telomark
HusilJand de. fo1. lJ. mars; Som
MEN EN MERKELIG
!'fovet de alllerte dereil primære
KJEDE AV UHELL
Gårdsbruk kjøpes
~askud.d for å gå inn i Norge.
fulgte etter vedtaket. General
.som førilte reaksjon på denne
.
Større
eller mindre gård kjø,'
Hotblack, en dyktig soldat med!
kalde dusj ble to divisjoner SOla
Henv.
peSt
moderne ideer, ble utpekt til
hadde vært bestemt for styrke;l
Eiendomsmegler
BåtsfjOl'tl
kommandant, men ettcr at han
til Norge, sendt til Frnnlcrike.
Ernst O. Asmann
hadde futt ordren om sin opp-Il Skipsmegler - fiskeprodukter I
det som svarte tll en (llvisJon'
Postboks 4007, Oslo.
gave, ~(lrlot han Admiralitetet·
forble disponibelt.
'
Telefon
nr.
69
ved mIdnatt, for a ga tilbake
k:n annen konsekvens var at
Gård til leie.
til
sin klubb, og noen timer
Daladier matte gå av ug ble ernere ble hUll funnet bevisstløs
Kongsberg ..gjengen
staHet med Heynal'd :;om kom til
~n ~~;"sø~,~~~~e~,~~ ~~ ~ten g~rd
Inaktt>n ~{)m flhter" "" rl"t nlllt<;!Q~
na trauDen hos hcrtul.!cn av ,
I
I
SN
O
også marsjert inn i Danmark. Før
dagen var slutt ble det klart at
tyskerne hadde hærtatt Norges
hovedstad, Oslo, og alle større
havnebyer, Narvik innbefattet.
Hver eneste av deres samtidige
aUaker til sjøs hadde vært utført
med hell.
Det er besnærende å skissere
begivenhetenes rekkefØlge bak
scenene på begge sider - skjønt
det er tragisk og forferdende å
se hvordan voldsomt angrepslystne statsmenn innvirker på
hverandre og fremkaller uunn~
gåelige utbrudd som bringer ødeleggelse over masser av frede-lige og sindige folk.
Overrettssakfører O. Llndheims bok:
-
ABO~NER .
Nr. 20 - 4. årg.
DET FØRSTE KLABE
SKRITT
var på alliert side, da Winston
Churchill (som det står i hans
Memoirer ) påtvang regJermgen
planen om å legge ut miner» i
«norske territorialfarvann», og
således «stoppe den norske transport av svensk jernmalm fra
Narvik» til Tyskland. Han be·
viste at et sådant skritt ville
være av «største viktighet for il
ar.
skade fiendeXls krigsindustri».
Den dag møttes det allierte
CHURCHILLS ENSOMME øverste krigsråd i Paris og Cham
STEMME
berlrun tok Churchill med. På
Det britiske utenriksdeparte .. dette
ble det vedtatt pIamentet forsøkte imidlertid li neI' om å holde to britiske divigjøre en tiIbakelwldende innflyt" sjoller og en litt mindre fransk
else gjeldende, og klarla for re- kontingent beredt som .. en hjelp
gjeringen
innvemlingerw mot til .«'innland... Men den britil:ike
krenkelsen av Norges nøytrali- statsminister understreket vantet. Churchill som dengang va\:' skelighetene med en landgang
First Lord a.f Adrniralty, fa::;tt;;lul' ved lJetsamo, og fordelene ved
bedrøvet:
«Argumentene
om en landgang ved Narvik -_. spenøytraliteten var sterke, og jeg sielt «for ti tå kontroll over Galkwme ikke gjøre meg gjeldende livån~ malmfelt». De britiske a1'(eli. få overhånd). J eg fortsatte gumentel' seiret, og det ble Ol'd. ••. å forfekte mitt standpunkt net slik at styrken bkulle seile
med alle midler og ved alle an* tldlig i mars.
ledninger». Det ble et disku~
sjonsobJekt i stadig større kret~
E~ SK~EB~ESVANGER
BEGIVENUI<;T
ser, og argumenter til dets fOt'del ble endog d(øftet i pressen.
lNNTRAJlF
Dette var nettopp veien til a
den 16. februar. Et tysk skip
vekke angst i 'l'yskland, og til
.. Alt mark», SOUl førte med stIg
motforholdsregler.
britiske krigsfanger tilbake fra
På tysk side hendte det fØrste
Spratlanteren, ble jaget av vaav betydning slik som det fremre destroyere og s1,kte tilflukt
gikk i de erobrede opptegnelser,
i en norsk fjord. Churc11111
tidlig i oktober måned, da storsendte en direkte ordre til kap-
rn~te
-..
••
<.
Restopplaget
o
Enepike
Hotellbetjening.
be-I
H. Wilsgård
II
I
sc-I------------- I
.n.UU~U"H'y, "''''H,UU~
,-- - --------, . v
bedrøvet:
o:Argumentenl;!
om en landgang ved Narvik --- spe-I ue lungt. I.rU li Uil ,,~ '''IH .. u~.,,·· ' ...n..... '''HU5"''b~' .. v~ Vb u,,~ ~v~
nØytraliteten var I>tcrke, og jeg sielt ..tor å få kontl'oU over Galblad.
1'rondhelm, i ~amsos og Andals- saljoU)j'ru, kjøkkenhjelp, stuepii{(~, oppvaskpike og en i vaskeriet.
l'al:lser best for folk som setter pl'lS på fjellet og en vakker
kunne ikke gjøre meg gjeldende Hva!'!: malmfelt ... De britiske arPla!1Cne ble veltet over ende nes, som en mnledlling til det dinorsk Okkupasjonshistorie,
2014
(eU. få Stiftelsen
overhand).
Jeg fOl'tsatte gumentel'
seiret, og det ble ul'd- ved Fmnlands mllJtæ~e samUll;n- re~te hO'fedangl'epet på Trond- natur.
TUDDAL HØU'JELLSHOTELL,
•.•. å forfekte mitt standpunkt net slik at iityrken skuUe seile brudd og ka~ltulasJon overfor heIm.
Telomark
med alle midler og ved alle an- tIdlig i mars.
Husl>land de~ 13. mars, so~ beMEN EN MERKELIG
ledninger». Det ble et disku~
, .
rø,vet de allle~'te "d~res pnmære
sjqnsobJekt i stadig større kretE~ SKJEB~ESVANGER ~askudd for a ga ,mn l" Norge,
KJEDE AV UHELL
Gårdsbruk kl·øpes
ser, og argumenter til dets forBEGIVENH~T
:Som førs,te reaks~o~ pa denne
fulgte etter vedtaket. General
o
del ble endog drøftet i pI'essen.
INNTRAFF
kalde dUSJ ble to dlvl~joner 80$
Hotblack, en dyk.tig soldat med
•
Større eller mindre gård kjøDette var nettopp veien til a den 16. februar. Et tysk skip hadde vært best~mt, for styrken
moderne ideer, ble utpekt til
pest Henv.
ve.k.ke angst i 'J.'yskland, og til
..Altmark», SOUl fprte med se", tIl Norge, senut ,tll l<'ran~nk(),
kommandant, men etter at hall
Båtsfjord
~iendoll1SDlegler
mottorholdsregler.
britiske krigsfanger tilbake tra ~et som sv.arte tll en dW IJjOll,
hadde intt ordren om sin OPp-Il Ski
Ernst O. Aørua.nn
På tysk side hendte det første
Spl'utlanteren, ble jaget av va- ior'~le dispombelt. .
gave, ~(Jrlot han Admiralitetet
psmegler - fiskeprodu.kter
Postboks 4007, Oslo.
av betydning slik som det fremre destroyere og spkte tilflukt .En. anne? konsekvens var at
ved mIdnatt, for å ga tilbake
Telefon nr. 69
gikk i de erobrede opptegnelser,
i en norf>k fJord. Churchill DaladlCl' rnatte ga av ug ble e~til sin klubb, og noen timer se-I
Gård til leie.
tidlig i oktober måned, da storsendte en direkte ordre til kap- stattet med Reynul'd som kum hl
n!r e ble han tunuet bevisstlølS
Kongsberg-gjengen
admll'al Raeder
uttrykte sin
tein Vian pa H. M. S ...Cos- makten som fjUlge av ~~t plutsepa trappen hos hertugen av
,
"
På Sørlandet er en liten gård
frykt for at nordmennene vill,.!
snek» til a støte fram i llorske lige krav om en mer offenSiV po..
York, idet han tilsynelatende har sm ,århge ,festhge .sammen- til leie. Før 3 kyr og hest, lllnl.
åpne sine havner for britene og
farvann, entre .. Altmark.. og l~tlkk og hurtlgere handllng: -har fatt et plutselig anfall. I!:n ~0n:tst pa vanlig sted lørdag 17. elektro lys, redsR. og en liten· buframla for Hltler hva for strategbefri fangene. To nor~ke ka- heynard reIste tIL Lon?on for l
etterfølger ble utpekt, og hau J~l ,kl. 6 (U~). Mat, kafle ~g skap kan følge med. En l:Iom er
iske ulemper en britisk okkupanonbåter var pa sliucplassell, møte det ~verste ~ngsrad .den 28.
reiste ,neste dag med dy tll skaffetøy medtas. Adgang for vant med skogsarbeide kan reksjon k!"nne merl:fø re. Han pekte
men de ble skremt, og dell der ~lUrs, bestcm,t ,pa u gå mfl ~or
Scapa, men flyet styrtet plut- KongSberg-gJengen og andre ka- ne med greie vl!kår. Bill. mrk.
også pa at det ville være fordelpa følgende proteISt fl'a den en øyebllkkchg gJennomlØrmg
selig ned da det Høy rundt fly- merater med damer.
«V. Agder nr. 229».
aktig for den tyske u-båtkrig å
norske regjering, i anledning av det norsoke proJekt.
plaISsen der.
N
H hj l
då stØttepunkter på den norske
av at man hadde trengt ilUl i den 4, for a gjøre nye ans trenImidlertid skjedde der en plutS..
US
p
kyst, f, eKs. i Trondheim, ved
deres fal'vann, ble avvIst.
CHAMBERLAIN BLE
~elig forandring med generalsta- 49 år, med middelskoleeksamen, helst yngre, med godt humør får
hjelp av press fra Russland. M(,~
Hitler på den andre siden
VANSKELIG
lJens og admu'alltetets synsmate, 2-årig handelsgymnasium
og plass pa Toten gard straks eller
Blt1er skJøv forslaget til side. _
betraktet protesten bare som
, l J e n 1'1. hadde de godkjent Trond lang, allsidig kontorpraksis samt l*.Ulere. Henv.
Hans tanker var konsentrert om
en gestus for å narre ham, og Men ?er behøvdes ikke. noe helmplanen, men den neste dag 2. kl. kystskipper sertifikat, ha.Paul Sukkestad,
planer til et angrep i vest for å
var overbevisst om at den nor- J?ress na, fordl som ~hurchl1l ~~r: svmgte den over tIl ,det motsatte, per herigjennom a fa noe å gjøre Lena, ø. Toten, telefon nr. 29 a.
tvinge Frankrae til å sluUe
like uillitril1g va.r Englands vil- fortalt, ,~hamberlam var butt I De anbefalte nå. IStedet at de - gjerne som skipper eller styrfred, og han ønsket ikke å bh
liio .edskyldige. l fØlge de ~meget tllbøyehg til en aggressiv I landsatte tropper i Namsos og mann i kyst- og/euer nordsjølart
Bekjentskap.
trukket inn i noen uvedkomtyske admiraler ble uAltlllark» akSjon aven eller annen art på, Andaisnes ~kuHe forsterkes og (tysk og engels,l{), Bill. mrk. «OrUng bondegutt, tidl. N.S. ønmende operasjoner eller iipl'edalDeren avgjørende for a stem- d~nne ~~uep:ass». Idet han ap~et ~,tvlkles ,. til .en knIpetang mot densmann nr. 228».
sker
a bli kJent med ei kjekk og
Iling av resursene.
me Hitler for en invasjon i radsmøLet algu~enterte han ik~ Irondhelln. På papIret sa utSlkNorge. Det var gnisten i krutt- ke bare sterkt fc: r en akSjon l tene bra ut, for der var mindre kombinerte styrker i dette av- grei jente, ~5-30 år. Bill. mrk.
En ny og meget !;terkere
tønna.
Nor~e, men anbefalte ~gså sterkt enn" 2000 ma~ tyskere i dette snitt. Endog da landsl'idskrefte- «!nlUlerad nr. 215».
tilskynnelse
Den l. mars gav Hitler sine di- vedt~ket a~ ChurC~llls annet oml'ade, hvonmot de allierte ne var blitt øket til 20000 mann
Plass ledig.
rektwer for invasjonen. Men en- Y~dlmg~~r,osJekt, å ~bppe, ~ll uav ~ands~tte 13000. Men avstanden var, deres framrykning langsom:
for: begge parter oppstod som da var det ikke UCfiVitivt belllut- blutt st~pm, av mmer fru 1\1f~ sum skulle dekkes, var stor, snØPa den adre siden greide 2000
fØlge av den russiske invasjon i tet å slå til. Opptegnelsene av ~e? ned l Rhmen og andre elver en. gjorde operasjonene vanske- mann Østerrikske alpeJegere forGjenta og gut fål" plau pA
Finnland i slutten av novembel' Hacders samtaler med .Hitler vi- l TY::1kland.
.,
l:~e, og det vIste seg at ~e alli: I sterket med likeså mange m'atro- fruktgard fra late juni. Søknad
(1939). Det
russiske angrep sel', at huu fremdeles plagedes Det ble bestex,nt at mmeleggin- eLte tropper var meget mmdre l ser fra de tyske destl'oyere, å ut- med vltnemaJ. og lønskrav se.o,.
~amkalt,e ste~k rØrelse av avsky av sin oVl.!l'bevi:ming om at «oPP- ge~l av n?r~ke ~arv,alln sk~l1e bli st~nd ti!, ~ overvm~le vanskelig_I nytte best mulig landets defen- des inn.
HIUUI Fosshagen,.
1 StorbrltanlU~ og et br,ennendc l'ctthuldelsen av Norges n~1ytl'al1- gJer:nom~øl ~ 5,. ~pr~l, og huu kom hetel:e. ha~støtet fra, A?dal~lles SiVe fordeler. ~'ørst den 27. mai
Ønske om å hJeJp~ Finnland ,mud tet, Cl' det beste» ful' 'l'YS,l{land, tll~ake t11 landsettm.g,en av~ropIstedenfor å grele a sVlllge ble de drevet ut av byen NarLeikanger, Sogn'
å ~te ~ots.tand. Pa samme tld,sa og på den annen side av sin pel. ved ~arvlk.--l.rond!wim~ nordover mot Trondheim, ble vik.
------------Churchill l dette en
muhg-I frykt for en truende britiske Bergen og ,Stavanger. Den 1ørst~ , snart tIl en defensiv aksjon mot På denne tid hadde den tyske
Kapital- Stilling.
het for et støt mot 'lyskiands land.:ang der.
tro~pekontlIlgent skulle l'C1Se tIl i tyske tropper som støtte fra Os~ offensiv i vest gjol't et dypt i11nTidl. NS-mann som har sonet
fl~1 under pås~udd av å hJel:. "
NarVik den Cl, Men da ~ppstod I lo opp gjennom Gudbrandsdalen hu.gg i Frallkrllie som val' å
pe Flnnland. I SlU egen bel:etOl ~~,ANG~T K~I~Gen, ny. ~tsette~se: ,Den franske log telet de norske til side.
mppet til :>ammenbruddet.
~å straffen og mistet stilling, hjem,
ning sier han: «Jeg Ønsket denne
KASllNGSHUDSKAP
kl'lgskomlte VIlle Ikke ga med
EN GEN '
ble dealliel'te styrker evakuert ~e~st~ØPkael'rtenakatiY inunbo og, maartskibrl's V Ik
på å slippe
d '
, l· 'l· '
ERALS YTTER- ,
, '"
ve. pasSIv p nye og gunstige
,
,
e om~neJ.l
Den fØrste uke ble angsten på· ' . '
. ne mmer l '\ Hnen,
STE IWl(,SIKTlGl"ET
. l Narvik 7. juni.
ner med kapital 6--8000 - til
som et ~ctdel, bl å oppna en tysk side mer febrilsk. Den 13. fO~~l" d~t VIlle me~føre ty::;k~ re·
1
De allierte hadde lagt en, kjøp av maskiner for su;.rt av
større strateglsk forde! ,ved å i ble det meldt at britiske u-båter pl(.ss~her "so~ vllle falle, t:lba-! De de aillerte tropper ble ille
~ate~ig angrepsånd for dagen en Uten skofabrikk. Sikkerhet i
s~tte e~ stopper, f~r ~e ll~tiVl~-1 ble trukket sammen ved sydkys- ~e p,a .Fr:nl~Ilke». Chambedal~ medtatt som fØlge av luftang~e.
1 fO,rbmdclse med det skandi- maskiner.
Har skom.verksted,
tlge Jernma!mfolsynmgel
tll ten av Norge, den 14. oppfanget flkk~ lmldl~rtld ?rdnet det ,saled~s pe~e,o og selv ma~glet hjelp fra
navlske spørsmul, parret llled lang praksis, skinn- og lærkvoto
Tyskland_.
tyskerne en radiomelding hvol:- at Chu~chllol r~ls,te oVer hl ,Pans luftva~(:met, anbefal~e de, lokale
manglende tids~ans, lll~d d~t og .kvalifikasjoner, medl. Norges
I en note av 16. desember stilte ved allierte transportt!l' ble be- den, 4. for a gJfh e n,ye ank:stren- ~omx,nandere~de evakuenng, resultat at folk 1 Skandlllavul ::;Komakerm. .I!'oI'bund. Event. øn·
han opp alle sine arHulllellte.r ordret til å holde I>eg klar til av- gels~r - som ikke førte fram -:-' GJemnnsklpmngen av de 2 st yrunødig ble ført ut i elendIghet akes forb. med noen som kall
for ved dette skritt som han. reisen, den 15, kom tallrike fran- ~or a. overtale franskmennene tl.~ keI' val' ferdIg l. og 2, mai - og
Hitler derimot hadde, for en overdra et gårdsbruk Bergen beskrev SOUl "en stprre often.' ske offiserer til Bergen. 'rysker- a godta hans plan med Rhlllen, man overlot saledes konel'ollen
gangs skyld, i det lenglStevist ~ørlandet - øst!. Må få overta
livoperasjonIt. lJan forstod ut· n\,,! hadde f~lelse av at man sikDet ~e~ydd() en kort utsettelse både ovel' Søl'-Norge og den
sin uvilje mot å slå td, men uten kontanter, kun VA. banklån.
en sannsynligvis drev tysker-: kel't kom dem i forkjØpet, da de- ~: «WIltr~d», .. den. norsltc. PI.an,. mtdtel'ste del av .Nor~e til tYSk-, da han endelig bestemte seg HVIS jeg lkke tal' kapItal ell. gård,
fQf il komme de vestlige styrk- ullskel:l plasl:I pa skolabrikk, økqne til eu invasjon i SkalllH- re!! egne ekspedisjonstl'opper en- '''',et er mel keltg at Churc,hJ~l mll erne.
uavia, men han bevdet: .. Vi nå ikke var ferdige.
vllgct i dette tur dagen l, foryc- i D~ al~ierte konsentrerte seg nå
er i forkj~pet, kastet han ikke verksteo. eller som priva.t-, tlfqM
har ,mer å vinne enn il tupe ved I
g~n. val' d,cr undel' m .øtet 1 krlgH~ i om .a Vllllle NarVik, men general
bort mer tid - og hallS ut- s.)e-, busB- eu.er lastebilsjåfør.
et tysk angrep pa Nor",e 0"
HVORDAN GIKK DET
r~dct, bhtt lagt fram rapporter i l\t~acesy's yttel'l:lte forsiktighet
valg'te styrker opererte med en bll1. mrk, «Levebrød nr. 2~ ••
Sveriie-.
m.H~Nl'L1G I"OR SEG
~~ a knglSdepartementet og uten~ ~llldl'et et h~ert raskt angrep hurtighet og dristi"het som
lIA ALLIER'l' SIDE"
llks,de~artement~t, hvor det st(~d t,ll tross f~r ll1ntr~ngende henlangt OPIJveiet dorc~ autall unLØssalgprls 25 ~re
I)e fleste i regjeringen hadde
lmirllereicl fremdeles 5Juoulll~r
Pen 21, februar slu Daladier at stOle mengder av tyske sklp stIllmgel' fra u.umlral Lord COl'k,
der den Vllllskeliie e k s p e d i - I - - - - - - - - - - - . .
med tI'opper ombol'd var k(Jn~ :som var stille~ i spissen for de, ,Jon,
Nordmørspostens Trykkeri
.l:'lrSt .L.tUl'U U.1.
-
H W·lI sgard II
I
SN
O
I
nr
I
I
I
I
l
•
mann,
e

Hitler ville ha foretrukket et nøytralt Norge Vår

Transcription

Similar documents

oppe i en ny godt å pålegge OSs. avslutning å stå fast sammen om

Engelskmennene· Kina-kommunistenes

Alle «landssviksaker» sedelighetsforbryteren Halting

Athen, Det attisk-deliske sjøforbund og deres allierte Sparta

NASJONAL SAMLING

Bergomsrunda i Lom - Visit Jotunheimen

Nytt til næringslivet des 2014 og jan 2015.pdf

Sykkelkart NORSK

Voss 18/11 1957.

Opplysning`:, opplysning -, Opplysning!

oLie QT2riblkt.mi.*2141g2~~=YeL¥1124.4.2stmk

Klikk her for å lese testen

Hitlers raseteori avgjørende for angrepet på Norge?

Hitler: Jeg dør gladJmitt hierte

BeRGomsRUNda walk

DIKT AV ENOK EIKIN VI HAR IKKE PLASS!

Politidirektoratet

Hektisk illegalt arbeide før frigjøringen l 1945 lOt

Barn av psykisk syke – opplevelser i hverdagen

norges verste nazister

View/Open